NORSK TIDSSKRlFTFOR MISJON 312lXXl 207

Bokmeldinger)0RN HENRIK OLSEN (red.),Kttltttrkristendom 08 kirke. NyMission nr. 1. Dansk Missionsnidi samarbejde med Unitas ForIag,Valby 1999. 110 sider.

Det var ikke i forrige arhundret,men i arhundret f0r det at Nor­disk Missionslidsskrijl sa dagensIys i .Kj0benhavn., som det den­gang het. F0rste argang av tids­skriftet var 1890, og utgiveren varden danske prosten J. Vahl - ·un­der medvirkAing af pra:st Knud­sen i Drammen og kyrko-herdenStr0mberg i M0nsteras, Sverige•.AlIerede titteIbIadets sprak mar­kerte altsa at det var et nordiskforetagende. Tidsskriftets historieble lang og rererik. Det nordiskeelementet bIe riktignok etterhvertmer tydelig i navnet enn i gavnet.Sverige og Norge fikk hver sineavleggere, og det nordiske lids­skriftet ble Dansk Missionsradspublikasjon. Nesten hundre argikk det f0r utgiveren foretok enliten navnejustering. Tidsskriftetfremsto pa 1980-tallet som Mis­sion. Nordisk Missionslidsskrifl. Naer imidlertid ogsa den a:raen slutt.Som lidsskrift er den tradisjonsrikepublikasjonen d0d og begravetved dette arhundreskiftet.

Hadde dette vrert tegn pa atmisjonsinteressen og interessen formisjonskunnskap i vart nabolandvar ved a lide samme skjebne, villedet heIe vrert a beklage. Det erikke tilfellet. FIere ling tyder pa at

vi snarere kan si tvert om. En avindikasjonene i sa henseende erden lille boka vi her har Foran oss.Tidsskriftet far nemlig sin etterf0I­ger, ikke som et regulrert lidsskrift,men i form av en ny skriftserie:Ny Mission, utgin av Dansk Mis­sionsrad og Unitas ForIag i felles­skap. Redakt0r er den nye misjons­teologen ved K0benhavn Univer­sitet, dr. thea!. ]0rn Henrik Olsen,sam annonserer at skriftserien skalformidle oppsummeringer avmisjonsteologiske studier -som erverd at kommunikere til en bre­dere kreds end de traditionellelresere af missionsstoff.. NOTMhilser serien hjertelig velkommen.

Seriens f0rste utgiveIse brereraItsa litteIen Kulturkristendom ogkirke og inneholder i aIt atte arlik­ler. De bringer til torgs tanker om­kring kristendommens faktiske stil­ling i Danmark som i noen tid harvrert gjenstand for en spennendemissioIogisk debatt i vart nabo­land. AIle forskjeller til tross er varnorske situasjon sa parallell at detsam her formidles, har stor inter­esse ogsa for oss. Hovedbidrageter en Iengre artikkeI av Hans RaunIversen ved universitetet i K0ben­havn: .Kulturkristendom, kirke­kristendom og karismatisk kristen­dom. Kristendomsformernes bag­grund og samspiI i foIkekirken•.Raun Iversen, en velrennomertkjenner av dansk og nordisk kirke­mark, tar utgangspunkt i hvasosioIogiske unders0kelser haravdekket omkring danskenesforhold til kristendom generelt ogfolkekirken spesielt, og opererer isin analyse med tre kategarier.

208 NQRSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 312000

·Kulturkristne· er det store flertallsam tilh0rer folkekirken simpelt­hen sam del av det a v"'re dansk,men som for 0vrig er minimaltinvolvert i dens Bv. -Kirkekristne­er de som mer bevisst tar ansvarfor folkekirkens liv og struktur,mens de han kaller .karismatiskekristne· drives til aktiv deltagelseav personlig overbevisning ogengasjement. Iversen er klar overat den trefoldige kategoriseringenkan problematiseres og vrere kon­troversiell, ikke minst om en sp0rhva den skal tjene til. Det interes­sante i var sammenheng er imid­lertid at han gj0r kategoriseringentil en ves~ntlig forutsetning forfOfstaelsen av hva det innebrererfor kirken avrere en misjonerendekirke i Danmark. I sa henseendeer bidraget utfordrende ogsa fornorske forhold, hvor det kan sy­nes langt lettere a sla til Iyd forfolkekirken sam apen og inkiuder­ende, enn sam bekjennende ogmisjonerende.

Jeg kan ikke her presentere ailebokas 0vrige artikler, selv am dekunne fortjent del. La to kommen­tarer v"'re nok. Henrik H0jlund,sam siden 1993 har gjort tjenestesam sokneprest i Nord-Norge, bru­ker et hjertesukk am presten fra-et rererikt menneske i sognetoo somoverskrift over sine refleksjoner:.Resten skal han bare gi faen i·.H0jlund stiller sp0rsmaI ved be­grepet .kulturkristne·: .Af teolo­giske og kirkelige grunde er detproblematisk at anvende begrepersom kulturkristne ... og lignendeord, for de giver skin af, at detkommer ud pa det samme alt sam-

men, at vi aile er kristne for Vor­herre. Det er vi ikke.· H0jlund haret poeng. Vi kjenner den debat­ten fra var hjemlige konteksl.

Endelig gir tidligere leder avDansk Missionsrad, presten ogmisjonsviteren Mogens Jensen, etmeget nyttig innspill med tankepa et fomyet spraklig uttrykk forkirkens apostolisitel. I den anglo­saksiske verden hac de senerearene uttrykket missional kommettil anvendelse. Det tales og skri­yes om "the missional church" somunderstrekning av kirkens essen­sielle natur som Guds kalte ogsendte folk. Jensen plederer for ata ordet i bruk i dansk konteksl.Spraklig sett kan det importeresuten problemer, og i teologisk/kir­kelig sammenheng har det tyde­Iige paraileiler i ord som diakonal,pastoral o.a. Dermed vil denneviktige siden ved kirkens vesen ut­trykkes pa dansk pa en mate samdet hittil har v",rt vanskelig a for­mulere liketil og greitt, og samdessuten har medf0rt adskilligemisforstaelser. Dansk er ikke fjer­nere fra noesk enn at Jensens re­fleksjoner lar seg overf0re 100%!

Alt i aft er Ny Mission nr.1 etvesentlig bidrag til fomyet besin­nelse pa hva kirkens missionalekarakter inneba::rer for dagens si­tuasjon i Danmark - og i de oor­diske land for 0vrig.

Jan-Martin Berentsen

NQRSK TIDSSKRIFTFOR MISlON 312000 209

jOSTEIN VORMELAND, 0110 Tank.Pioneren fra RDd berregard. Ge­nesis forlag, Oslo 1999.

Hvem var (Niels) ana Tank? lkkemange ville kunne svare pa dettesp0rsmal, men i sa mate delerTank skjebne med en rekke bety­delige nordmenn. Det er josteinVormelands fortjeneste at detteinteressante og betydelige livsl0Pigjen blir trukket frem fra allmennglemse!. ana Tank tilh0rte denabsolune overklasse i Norge, badepolitisk og 0konomisk. Han blef0dt pa R0d herregard i Halden iar 1800, S0nnjv den styrtrike stats­rad Carsten Tank og den frommeCathrine von Cappelen. CarstenTank. sam var Carsten Ankerss0sters0nn, og hadde mer forbin­delse med Christian Fredrik, haddeutvilsomt store politiske ambisjo­ner for sin S0nn. Men Otto Tankfulgte sin mars familietradisjon, ogknyttet kontakter med herrn­hutismen. En rekke brevvekslingerfra 1820-arene, blant annet medjan Th. Kielland og med Tanksfener, j0rgen Wright Cappelen samgikk pa misjonsskolen i Basel, do­kumenterer Otto Tanks religi0seutvikling. I 1830 ble Tank opptani br0dremenigheten i Christiania,og han oppgav for godt den 'Iysttil makt', og den politiske 10pe­bane hans far hadde initiert. Hanf1yttet sa til Christiansfeld, og blesenere gift med pastordatterenMariane Friiauf fra Herrnhut. I1842 ble de sendt av menighelentil den hollandske kolonien Suri­name (Nederlansk Guyana). Otto

Tank ble saIedes en av yare f0rstemlsjon",rer. Hans felter j.W.Cap­pelen har jo fan langt mer 01'1'­merksomhet, pa tross av at hanfaktisk aldri reiste ut. Vorme1andforteller levende og godt am anaTanks arbeid i Suriname, menkunne kanskje fors0kt a skildre linmer av hans personlighet. altoTank synes a ha opprenholdt denstrenge. 'tarvelige' livsstil sam pre­get hans embetsbr0dre hjemme iNorge i 1840-arene, pavirket somde var av det latinske. Han levdesom det folk han var satt til a tjene,og med sin ualminnelig sterke fy­sikk klarte han del bra. Marianeog en av deres to d0tre d0de enerkart tid av malaria. Kampen for deundertrykte, og for frigivelse avslavene ble en hovedsak for ham,og I 1847 dro han til Holland for asamle midler til misjonen og for abe den hollandske regjering be­dre forholdene for slavene iSuriname. Det sirkulrere am sla­veriet han utgav i 1848, tilstiletguvern0ren, kongen av Holland,koloniministeren og plantasje­eierne, er et betydelig aktstykke,sam bar frukt i sin tid. Tanks ar­beid i Suriname ble na umulig.Men hans minne er hedret ved aten skole i hovedstaden Paramari­bo er oppkalt etter ham, samt atdet i 1968 ble reist en statue I by­ens sentrum, med innskriften 'OttoTank, pleter voor Vrijdom' (frihet­ens forsvarer). I Amsterdam giftetTank seg med den styrtrike, ade­Iige og fromme Caroline van derMeulen, og overtok en formue panrermere 70 millioner i dagens

210 NORSK TlDSSKRIFT FOR MISJON 312000

pengeverdi. Etter et lengre opp­hold hjemme pa R0d herregarddro de til Amerika. Her starter etnytt kapittel for Otto Tank, ogblant norsk-amerikanerne er hansminne bedre bevart enn has oss,Historien er bade spennende oggodt fortalt, og handler om Tanksfors0k pa a grunnlegge et nyttHerrnhut i Amerika, en kristen­kommunistisk stat. Han kj0pte tilsammen mer enn 8000 mal landved Fox River i Wisconsin. I dennekolonien var Otto Tank den selv­skrevne leder. Men br0dre­vennene hadde allerede sin pas­tOf, nemlig..,A. M. Iversen fra Kris­tiansand, en av de f0fste elevenefra Misjonsskolen i Stavanger. Jegsayner en litt grundigere innf0ringi de norske br0drevennenes his­torie i Amerika. John Olsen fraFarsund kom jo til Milwaukee al­lerede i 1846, og stod bak kallel­sen av Iversen i 1849. Vormelandkunne gjerne gan inn pa de sosial­historiske arsaker til at Tanks pros­jekt mislyktes. 1848 er revolusjo­nens ar i Europa. Alternativet tildet europeiske klassesamfunnet,var det amerikanske demokrati,hvor iogen lenger trengte a stamed lua i handa for prest ellerpropriet",r. Tank forstod ikke denorske br0drevennenes frykt forigjen a bli som husmenn underaristokraten og propriet",ren OttoTank. Forholdet mellom Tank ogimmigrantene skar seg, Iversen tokmed seg menigheten til et nyttomrlide, og Tanks dr0m fait i grus.Otto Tank ble boende i Tank Cot­tage, som velstaende forretnings-

mann og filantrop. Han startet sko­ler og satset pa vei og jernbane­bygging. Han d0de i 1864. Caro­line Tank levde til 1891. Dereshjem og en st0rre arkivsamling erna bevart i Heritage Hill State Park.

La meg gjenta at Vormeland hargjort et solid arbeid, og skal hastor takk for a ha f0rt Otto Tankfrem fra den offentlige glemsel.Tank har en selvf01gelig plass inorsk misjonshistorie, men her harhan da heller ikke v",rt ukjent. Idette tidsskrifts f0rste argang(NOTM 1947) finner vi en megetinstruktiv artikkel om Tank, skre­vet av Erling Danbolt. Danbolt erogsa hyppig innom Tank i sindoktoravhandling om Misjons­tankens gjennombrudd i Norge.Men popul",re fremstillinger harvi ikke hatt f0r na. Jeg har likevelikke noe godt svar pa hvorfor OttoTank aldri ble 'folkeeie', slik samange andre norske misjonrererble. Kanskje skyldes ogsa dettehans aristokratiske bakgrunn, noesom jo skiller ham sterkt fraSkrefsrud.

Her rna jeg tilf0ye min alvorlig­ste anke mot Vormelands prosjekt.Han har ikke helt funnet sinsjanger. Heist burde han tatt hen­syn til sin fortellerglede, og lattdette bli en popul",r bok, en 'His­torien om Otto Tank'. I stedet harhan fors0kt a skrive en historiskavhandling, med en rekke sitater,henvisninger i fotnoter og en fyl­dig litteraturliste til slutt. Her harhan dessverre ikke lyktes. Fleresteder s0ker Vormeland un0dven­dig mye st0tte fra faglige autorite-

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/2(0) 211

ter (sam Sverre Steen) ved a si­tere dem i hovedteksten. Bokener forsynt med 194 fotnoter. Nor­malt vil fotnotenes funksjon i enslik fremstilling vrere a gi leserenn0yaktige kildehenvisninger. MenVormelands henvisninger mangleroftest sidetall, arstall, eller beggedeler. Samtldlg finnes det en rekkesitater i teksten, srerlig fra brev,hvor kilde burde v",rt oppgitt.Notene gir oftest tilfeldlge oppiys­ninger sam er uten interesse forsaken. Et sitat fra et brev Otto Tankskrev til Jan Theodor Klelland,f01ges f.eks. av en note om titte­len pa Henri~ Steffens doktorav­handling. For 0vrig er beretningenam Tanks utenlandsreise sammenmed Nils Henrik Abel, B.M.Keilhau,N.B.M0I1er og Chr. Boeck spen­nende. Et annet interessant sparville vel v",re a knytte Steffens viasin fetter Grundtvig til Otto Tanksakademi-planer i Amerika. Forikke a snakke om Steffens egendramatiske omvendelse, og over­gang til a bli gammel-Iutherskprest.

Men tilbake til Otto Tanks brevtil Jan Th. Kielland. Mitt sp0rsmalvar hvorfor ikke Vormeland opp­gir kilden, sam enten kunne vrereDanbolts avhandling fra 1947, el­lerThraps etterlatte papirer, pakke4, Riksarkivet i Oslo, eller mersannsynlig: avskriften av brevene,som ble utgitt I Asker i 1968, ogsom feilaktig, men i likhet medVormeland omtaler Jan Th. Kiel­land som Theodor Kjelland. Jegsayner dessuten en mer intensbruk av J.W. Cappelens brev til

R0nne, eller Tanks brev til Cap­pelen. Men her er arkivene troligikke benyttet, og kildene ikkeoppgltt. Jeg vet enna Ikke om Vor­meland har benynet avskriften avCappelens brev, som er I farnili­ens eie, eller om han ikke har lestdem selv. Arsaken kan jo va:re atde fleste av disse sitatene finnes ide mange norsk-amerikanske his­toriske fremstillinger sam omtalerOtto Tank. Vormeland oppgirnoen av disse i Iitteraturlisten, menogsa her er det flere mangler. Ilitteraturlisten finner vi Th. Blegensutgivelse av Peter Testmans beskri­velse av sitt opphold i Amerika i1838/39. Men denne boken inne­holder knapt noe Interessant forVormeland, og er heller ikke si­tert i teksten eller fotnotene. Deri­mot er historien am Otto Tankgodt og grundig beskrevet iBlegens best kjente bok Nonoe­gian Migration to America I(NAHA, Northfield, Minnesota193]), men denne er ikke oppgltti litteraturlisten, om den da ikkeskjuler seg bak en obskur henvis­ning til en bok Blegen ikke harskrevet (Nonoegians in America).Vormeland har unders0kt matena­let i Tank Cottage, men det finnesogsa en biografi skrevet avN.C.Lerdahl, samt diverse arkivma­teriale om Tank i NAHA's arkiverved St. Olaf College, som ikke erbenyttet. Hjalmar Rued Holandskrev allerede i 1908 om De nor­ske Settlementers historie (note26), men hvorfor ikke oppgi side­henvisning? Holand er jo benyttetog siteet gjennomgaende I avsnlt-

212 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 31'2(xx)

tet om Tank i Amerika. Nar dethenvises til Danbolt s. 87, hva erdet som siteres? Er del hans av­handling eller hans artikkel? Ellernote 82, hvoe det kun star 'Ettersitat av Danbolt'. Erling Danboltsartikkel i NOrM fra 1947 er jo badegod og instruktiv, og kunne gjerneva:rt brukt mer av Vormeland, ikkeminst for a korrigere litteraturbrukog kildehenvisninger. Mine anf0rs­ler er dessverre Ikke enkeltstaendeeksempler, men en gjennomga­code tendens.

jeg er klar over at slste del avdenne anmeldelsen kan virkeun0dvendig pedantisk. Bakgrun­nen for mitl pirkeri er bokens far­ord, hvor Vormeland skriver at hanhar benyttet prima:rkilder i USA,ved arkivene i Herrnhut og i K0­benhavn. Han har drevet kilde­studier i Norge og fatt hjelp av enrekke fagfolk i innland og utland.Det undrer meg at han da ikkehar fatt hjelp, verken av disse el­ler av Genesis forlag, til enten afjerne det vitenskapelige apparat,eller til a skrive et forsvarlighenvisningsapparat og gi en an­vendelig Iitteraturliste. Dersomman leser boken med 0nske om afinne ut mer, og eventuelt forf01getanker og trader videre, faf manlite hjelp. Men dersom man leserboken og helt glemmer note­apparatet, er det en god lese­opplevelse som gir innblikk i enspennende person. For nettoppdet skal Vormeland ha stor takk.

Vidar L. Haanes

LINDE BORGEN: Levende ritua­ler ved lioots og natu1'ens overgan­ger. Med fotografier av Rune Er­aker. Gr0ndahl Dreyer. 224 sider.

Mange kristne lever et rituelt kris­tenliv med andakt og gudstjeneste­bes0k. Dette er gamle kristne ritu­alec som hac halt sin bestemte formi lang tid, med fa rituelle endrin­ger. De er plassert innenfor enkristen kulturhistorie og har hen­tet inspirasjon fra teologiske refor­mer og kristne vekkelsesbevegel­ser. Er dette rituelle kristne livet Istand til a engasjere og inspireremennesker i var tid til et andeligliv? Mange vii svare nei pa dettesp0rsmalet. Linde Borgen, forfat­teren 3V Levende n'tualer, er en avdemo Hun hac sammen medmange andre noeclmenn s0kt ifiere religioner og kulturer (inklu­siv den kristne kulturarv) for afinne rituelle former som kan ut­trykke viktige begivenheter ogoverganger. Ritualene og erfann­gene med dem presenterer hunover 200 sider med en del foto­illustrasjoner.

Boka representerer et mangfoldav ulike riter, private riter som bareen selv utformer, alt fra en per­sonlig avslutning pa dagen, tilnavnefest og vintersolverv medmange deltakere. Her er ritualerfor den indre reise, den mere krets,for Iivets milepreler og naturenssykluser. Gravt sett kan boka de­les opp i ritualer som tar opp ars­syklusen og ritualer som behand­ler livssyklusen. En del av ritua­lene er skapt med utgangspunkt i

NORSK T1DSSKRIFTFOR MISJON mooo 213

anledninger sam vi vanligvis for­binder med familie, mere venner,h0ytid og kirke. Linde Borgensbidrag er alternatiyer til de kristneritualene eller ritualer som kankombineres med det kirken tilbyr.Her er forslag til bryllups- ogbegravelsritualer, men ogsa heltnye anledninger til a skape et ri­tual. Kvinners overgangsalder eren slik anledning, den f0rste men­struasjon er en annen. Ritualer forutskrivning fra sykehus og samlivs­brudd er andre.

Boka er kommuniserende, densnakker ikke til et liten gruppeutvalgt men~sker som er opptattav new age eller abonnerer pabladet ·Alternativt nettverk•. Bokahenvender seg til aile som er gladi ritualer og er opptan av a uttrykkeandelig s0ken i rituelle former.Boka er ment som en hjelp til askape en himmel over sin liv ogen dybde i sitt indre. Hennes for­staelse av ritene er at de appelle­rer og kommuniserer med de dy­pere lag i vart sinn. Pa tvers ayreligi0se og kulturelle skillelinjerhar menneskene en felles mare akommunisere pa. Borgen menerat et tilbakeblikk pa historien for­teller oss at trangen til a ritualiserelivet har fulgt mennesket fra ur­gammel tid. Hensikten med riteneer a oppna dypere innsikt i sinegen opplevelsesevne.

For en leser som ikke har an­dre andelige opplevelser og ritu­elle erfaringer enn det et kristentliv i Norge kan tilby, er det selv­sagt mye her som kan virke frem­medartet. Et godt botemiddel mot

at boka skal bli altfor eksotisk, erparallellene hun trekker til kristen­dommen og var hjemlige religionsrike rituelle tradisjoner. Selv omde fleste av de ritualene som pre­senteres i h0y grad er personligtilrettelagt, er de ofte inspirert avde kristne h0ytidene i kirkearet.Forfatteren er ogsa opptatt avmytene knyttet til ritualene oghvordan ulike trosretninger haromformet og omtolket dem, ellerhvordan det samme temaet harkommet til utrykk i andre religio­nero Foruten interessen for kristen­dammen, presenteres ofte ritualerved viktige overganger i natureneller menneskers liy fra norr0n,samisk og nordindiansk religi0si­tet med samme tematiske innhold.

Hvis dette er det f0rste m0temed det nyreligi0se milj0et iNorge, er det lett a bli sIan av hvorenkJe disse ritualene er. De er ogsaforbausende lite fremmedartede.De har til og med elementer somfinnes i en hvilken som heist kirkepa en vanlig gudstjeneste s0ndagformiddag eller en andaktsstund ihjemmet. Tente Iys og Friske blom­ster er mye brukte gjenstander. Isteden for lysgloben som vi ser imange norske kirker, settes gjerneIysene pa et bord eller pa gulvet.( tillegg forekommer steiner, skjellog perler. I motsetning til de f1estekirker, er deltakeren i de nye ri­tualene samlet i en ring. Ringener a regne som et n0kkelsymbolfor de rituelle samlingene. Det erviktig at aile kan se hverandre ogv:;ere i kontakt med hverandre. Isteden for a reise seg opp og sene

214 NORSK TlDSSKRIFf FOR MISJON 312000

seg ned og bevege seg rundt ikirkerommet, danser deltakerne idisse nye ritualene iring. Ritua­lene starter og begynner vanligvismed en enkel ringdans. Fellessang, oftest synging av vokallyder(chanting), er na:rmest fasle inn­slag, men enkle repeterende san­ger med norsk tekst forekommerogsa. Ritualene apner opp for per­sonlig medvirkning der hver og engir noe av seg selv til fellesskapet,eller til det rituelle subjekt som ofteer arsaken til den rituelle samling.De fire himmelretninger og deressymbolske betydning er et tilba­kevendende lema. I ritualene fin­ner vi ogs:f uttrykk som vi kjen­ner fra den kristne tradisjon somb0nn og velsignelse, selv omhvem man sender b0nnene til oghvem som velsigner, sec ut til avrere like varierende som det erantall deltakere i ritualet.

Det er opp til hver enkelt del­taker a fylle ritualene med sin troog religi0Se orientering. Et karak­teristisk trekk ved nyreligi0sitetener at andeligheten ikke har noemed bestemte trosforestillingereller religi0se forpliktelser a gj0re,men har blitt et sp0rsmaI om f0­lelser og opplevelser. Det religi0seer med andre oed redusert til noeh0yst privat. Dette er et trekk vedVaf tid sam vi sannsynligvis vii semer av i tiden framover. Det er dereligi0se elementene som passerbest til den livssituasjonen manstar oppe i som hentes fram. Fel­les for menneskene som deltar iBorgens rituelle milj0 er at de trorpa en andelig virkelighet. Hvilken

religion, eller andelig retning manhenter inspirasjon Era, vii varierefra ritual til ritual.

Den som hadde forestillingerom at dette var noe veldig ekspres­sivt og kreativt tar feil. Jeg blir sIattav hvoe forutsigbare ritualene er,ja sa like og enkle de er i formen.Kanskje er det en fellesmenneske­Iig erfaring at hvis en rite skal kun­ne fungere, sa rna den vrere gan­ske enkel og forutsigbar? LindeBorgen har ogsa trukket fram noeneksempler pa riter som ikke harva:rt like vellykket. Kritikken hargatt pa at de ikke har va:rt lett adelta i fordi de var for tu nge ogomfattende. Ritualene har rett ogslett slitt ut deltakerne, og en harikke kunnet finne hvile i det somhar skjedd.

Generelt kan en si at kravenetil af0le noe og delta aktivt i dissealternative eller nyreligi0se ritua­lene er store. Sann sett har de endel fellestrekk med den kristnekarismatiske gudsdyrkelsen. Me­ningen er at deltakeren skal bliber0rt, fa en opplevelse og kjennepa de dypere lag i seg selv. For etstatskirkemedlem kan det lett opp­leves som et krav til prestasjon. Erdet n0dvendigvis slik at en ritefungerer best nar en har store f0­Ielsesmessige erfaringer? Dekkerikke ritualene ogsa et behov for akunne hvile i riten, i fellesskapet,i stillheten, i h0ytiden, i kontak­ten med Gud uten a matte pre­stere noe eller a vrere sa aktiv?Linde Borgen stiller strenge kravtil inderlighet og setter sann settlikhetstegn mellom rituell aktivi-

NORSK TIDSSKRIJ7f FOR MISlON 312000 215

tet og personlig engasjement. Baregjenom en individuell aktiv inn­sats kan en fa et utbytte av denrituelle handling. Riktignok kom­mer hun inn pa at det finnes an­dre kvaliteter enn det aktive per­sonlige bidraget i ritualet. [ pre­sentasjonen av et vintersolvervs­ritual, oppsummerer hun: "Skuliejeg fa noe ut av slike ritualer mattejeg forbli apen og talmodig, for aFinne den dypere f0lelse av me­ning (s. 195)". Dette er muligensen erfaring som hun deler medbenkesliterne i kirken s0ndag for­middag, eller andre som har levdlenge innefo.;, en bestemt religi0stradisjon.

Et annet rekk ved dette rituelleIivet er at ritene er utpreget indivi­dualistiske. Dette illustreres godtved de symbolske gjenstandenesom tas i bruk. Objekter som harspesiell betydning for de som del­tar, og som en 0nsker adele medandre er et vanlig innslag. Detteforutsetter et eget forhold til gjen­standene vi omgir oss med. Jeg erikke sikker pa om aile ville v3':re istand til a Finne symbolske tingsom uttrykker noe ved en selv ogsom lar seg overf0re til andre, selvikke hvis en fikk god tid pa seg.Borgens forstaelse av gode ritua­ler er at de rna vrere nrere og per­sonlige, deltakerne skal bidra medmusikk, sang, dikt eUer en histo­rie. Ikke bare er valg av bidrag tildet rituelle fellesskapet individua­listisk. Det gjelder ogsa den ande­lige dimensjonen man s0ker, oghva en matte llmske a legge i ri­tualene. Det er opp til hver enkelt

a avgj0re om en tUber Kristus, for­fedre, udefinerbare eller definer­bare andsmakter, objekter som harkrefter i seg eller om en rett ogslett 0nsker a komme i nrerkon­takt med sine egne sanser. Det erindividet som bestemmer ritualetsmotiv og adressat.

Mye av utgangspunktet til LindeBorgen for a s0ke i flere religionerskultur og historie, har V3':rt a Finneanledninger og former som tarfolks livssituasjon pa alvor. I fleresammenhenger skriver hun nega­tivt om kirkens ritualer fordi hunopplever at de ikke m0ter folk derde er. Hun kritiserer de kirkeligebegravelsesritene for a vrere alt forkorte. Hun mener at en ikke kanta farvel med et menneske bareved tre salmer og en Bten minne­tale fra presten. En knapp halv­time i ett sykehjemskapell og der­etter ordner begravelsesbyraet res­ten, synes hun ikke er et verdigfalVeI. Denne kritikken av den kir­kelige gravferd tror jeg ikke huner alene am, ogsa mange som erengasjert i kirken vil stille seg bakhennes kritikk. Like interessant erdet a lese om de ritualene hun harfunnet meningsfylte i kirken, mensom er lite kjent for kirkelig ak­tive, bl.a. Norges Kristelige Stu­dentforbunds teknomesse, Mo­dum Bads overgangsriter vedhjemreise og Den norske kirkes8. mars-liturgi.

Den svenske religionssosiolog­en G0ran Gustafsson er av denoppfatning at nyreligi0sitet oftefremstilles som en bevegelse, menat det mer er snakk om en "beve-

216 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 312<m

gelse i tiden" enn en organisertbevegelse. Levende ritualer er enmeget god innf0ring i de nyreli­gi0se str0mningene i Vaf noeskesamtid, slik de kommer til utlykki individers og gruppers praktise­ring av sin andelighet. Linde Bor­gen har gode evner til a kommu­nisere med den tiden hun lever i.Presentasjonen brerer preg av athun er en effacen journalist (re­dakt0r av tidsskriftet Folkevett).Stoffet presenteres pa en lett ogfortellende mate tillesere uten spe­sielle forkunnskaper om ritualer ognyreligi0sitet. Dene framstar ikkesom rart 08.eksotisk, men som enoppriktig lengsel etter a leve somet andelig menneske, og finne enmate a uttrykke denne lengselenpa. Dette et behov kirken ma tapa alvor for at en skal kunne m0teden tiden vi lever i. Her trengs det

fra de som jobber med formidlingav kristen tro og kunnskap i f0r­ste omgang en tenkning omkringhvilket potensiale for religi0s me­ning som ligger i overgangsritua­lene. Dernest bevisstgj0ring om­kring hva de kirkelige overgang­sritualene faktisk gir av religi0smening og berydning for de sombenytter seg av demo De som i til­legg er opptatt av innf0ring av nyekristne ritualer ved markering avviktige hendelser i livet, eller fa­sene i arets rytrne, skulie fa en deligjen for a lese denne boka, ikkeminst bokas siste kapittel som ertenkt for ritualskapere. Her kan desom 0nsker hjelp til a utvikle kir­kelige ritualer ogsa motta tad ogtips til planlegging og gjennom­f0ring.

Ida Marie H0eg