norsk tollblad nr 02-2015

02/2015 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorsk Tollblad

side 2

Norsk Tollblad nr. 2-2015

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:19. april 2015

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:12 juni 2015

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2015

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 2-2015

Steinar MK

Tollerne får pepperspray side 6Det har vært en lang prosess, men nå er den her

Stortinget vedtok ny AML side 7Til tross for stor motstand er loven nå vedtatt

Steinhogger Jensen side 13En fabel om ETO

Skatt bommer på målet side 16Endelig rapport om etterkontrollen

Kartleggingssamtalene utsatt side 17Vi venter på klarere svar fra departementet

Ny direktør i YS side 20YS har fått ny administrativ sjef

YS inntektspolitiske konferanse side 22-23Grunnlaget for årets oppgjør blir lagt

Sanner og gullrenta side 21Statsråden vil ikke gjøre noe med Statens Pensjonskasse

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Skivebom Finansminister side 8Debattinnlegg fra Jostein PedersenETO-sekken part II side 9Debattinnlegg fra Merete NicolaysenFiskerikriminalitet side 10-11Debattinnlegg fra Jostein PedersenKjøre Finansminster side 15Leserbrev fra Kongsvinger og ØstbyMitt valg side 15Leserbrev fra Sjur-Olav Weum

Under lupen side 4-5Ny IA-avtaleMin Forening side 12Fra Øst-Norge tollerforeningMin Forening side 14-15Fra Oslo og Akershus tollerforeningSmådrops fra Drammen side 18-19Innlegg fra Børre Berg

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

66

88

Som Fugl Føniks”Nye Toll” skal reise seg fra asken etter ETO som en Fugl Føniks. Eventyr eller virkelighet?Sagnet om den fl otte fuglen fi nner vi mange steder. Fra sin opp-rinnelse i den egyptiske har den fått sine avarter i persisk, gresk, romersk, kinesisk og kristen kultur. Kanskje det er på tide å få en egen versjon inn i tollkulturen også. Eller blir det bare aske igjen.

Det hele startet altså i Egypt. Det vil si det gjorde det jo ikke, for fuglen med navn Føniks kom fra et sted i Arabia el-ler endog Syria, der den hadde levd i 500-1000 år. Omtrent like lenge som vårt eget tollvesen altså. Harald Hårfagre, vår første konge, innførte den første tollen for drøyt 1000 år si-den, og i 1632 ble dagens tolletat opprettet.

Navnet sitt har fuglen fått av grekerne. Føniks er det samme som navnet på handelsfolket Fønikerne. De handlet med den populære fargen purpur som på gresk heter - nettopp - føniks.

Handel og vekst gir en solid økning i velstand blant folk, og som historien viser blir mennesker dekadente og selvsentrerte - bare opptatt av egen nytelse og vinning, uten at jeg skal beskylde dagens politikere og maktelite for det samme. Den beskyldningen står du fritt til å gjøre selv.

Men fuglen som bærer verdens samvittighet på sine skuldre kan ikke lenger tåle denne utviklingen og velger da å begå det ultimate off er. Han (eller hun - det sier myten ingenting om) reiser til datidens Heliopolis i Egypt, byen tilegnet solguden RA. Solen og ilden er også et symbol på ren samvittighet. Og som seg hør og bør bygger fuglen et reir av skatter og avgifter (eller gull og myrra som det var på den tiden) og lot solens strå-ler sette fyr på både reiret og seg selv. Poff , og alt ble til ren og uskyldig aske. Renselsen er komplett, og alt dET Onde er borte.

Men det er jo nå det skjer. 1500 år i forkant av mannen fra Nasaret som gjorde mye av det samme, og på samme sted som Horus mettet hele befolkningen med bare syv brød - et artig triks også gjentatt av den jødiske snekkeren, stiger det en orm opp fra asken. Ormen symboliserer intellektet og fornuften, et vesen som ikke lar seg styre av instinkter. Ut fra ormen vokser det ut to vin-ger, og opp fra asken stiger en ny fugl - forvekslende lik Fugl Fø-nix, bare enda mer storslagen, større, sterkere, vakrere.

Kan en slik gjenfødelse skje hos oss? Vel historien har en ten-dens til å gå i sirkel, slik Fugl Føniks også gjenfødte seg selv hvert 500-1000 år. Og er du ikke helt overbevist ennå, så ta en titt på vårt forrige etatssymbol, handelsstaven - merkurstaven. Den er et insignia som nå kanskje bør innføres igjen. Her fi nner du både ormen og føniks´ vinger! Tilfeldig?

PS. Vi må takke fønikerne for mer enn denne historien. Den hadde heller ikke kunne blitt gjengitt her uten deres andre store arv til menneskeheten - alfabetet.

...og forøvrig... lønna skal opp!

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

10-1110-11

gj

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

ETO, Nye Toll og lønnsoppgjøret

Fredrik Støtvig

I tillegg til ovennevnte har etaten selv startet en organisasjonsutviklingspro-sess (OU) kalt Nye Toll. Her vil jeg repre-

sentere NT i styringsgruppen. Dette blir et spennende arbeid som skal gå over to faser. I første fase skal man sikre at tollvesenet er oppe og går på en riktig og eff ektiv måte pr 1/1 2016. Fase to starter først i 2016 og vil være en prosess som skal ivareta tollvese-nets langsiktige og strategiske utviklings-behov. Dette blir et meget viktig arbeid og her vil forankring være avgjørende. Sammen skal vi bygge et robust og eff ektivt tollvesen med spennende og utfordrende oppgaver til det beste for samfunnet.

Avslutningsvis litt om lønn. I skrivende stund har vi enda ikke levert YS Stats krav. Oppgjøret starter den 20. april

og skal være avsluttet 1. mai. Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, og det vil kun være økonomiske elementer som det skal forhandles om. Som leserne sikkert har fått med seg vil det i årets oppgjør ikke være rom for store økonomiske tillegg i statlig sektor. Vi mener likevel at det er rom for en reallønnsvekst for samtlige. Jeg håper at vi ved årets oppgjør evner å komme frem til en løsning gjennom forhandlinger og at vi denne gangen unngår meklingsin-stituttet.

...og forøvrig... lønna skal opp!

ETO pågår i en rasende fart, men sam-tidig er det mye som er uavklart. HR løpet utsettes i påvente av ytterligere

avklaringer fra Finansdepartementet knyttet til hvor enkelte grensesnitt skal gå. Årsverks-beregningen er også på vent med samme begrunnelse. Her er det også en viss uenig-het mellom etatene på hvordan årsverkene skal fordeles. Utsatt avregning på innførsels MVA vil måtte vente på en avklaring da saken skal ut på en off entlig høring, og endring/omlegging av årsavgiften er ute på høring i disse dager. Lov- og forskriftsendringer vil også ta tid, da dette skal vedtas av Storting/departement. I tillegg er ETO en del av en større reform (kommunekassererne, Statens Innkrevingssentral, dokumentavgiften m.m.)

Jeg håper nå at regjeringen ikke beslut-ter stykkevis og delt, men avventer til de ser helheten og at de faktiske konsekvensene for brukere og Staten blir belyst. Om regjerin-gen foretar «quick fi x» løsninger i en så stor reform, er min klare påstand at det vil koste landet dyrt! Vi har nevnt en rekke ganger at feil valg av grensesnitt vil føre til dublering av kompetanse og følgelig økt byråkrati. Jeg håper derfor embetsverket i Finansdeparte-mentet bruker tiden fornuftig og gir gode råd til politisk ledelse, slik at man faktisk kan nå noen av de politiske mål som er beskrevet i oppdragsbrevet.

Vi venter også spent på politiske signa-ler og avklaringer når det gjelder styr-king av grensekontrollen. Jeg skrev om

dette i forrige nummer av Norsk Tollblad og jeg vil gjenta min oppfordring om en satsing allerede nå i revidert nasjonalbudsjett. En del av forslagene som er beskrevet i rapporten krever videre utredninger, noe vi vet vil bli tidkrevende. Det er derfor viktig at departe-mentet signaliserer hva de vil med tolletaten i fremtiden, slik at dette arbeidet kan starte snarest mulig.

side 4


Norsk Tollerforbund


Under lupen

Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2015 6. februarNorsk Tollblad 02-2015 10. aprilNorsk Tollblad 03-2015 12. juniNorsk Tollblad 04-2015 21. augustNorsk Tollblad 05-2015 9. oktoberNorsk Tollblad 06-2015 20. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015

Til venstre er de gjeldende fristene for å sende inn ar-tikler, leserbrev, bilder og annet materiale til bruk i

Norsk Tollblad i 2015.

Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] for å avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet

kan også bli benyttet på NT Nett og NTs Facebooksider om ikke annet er avtalt på forhånd.

Ny IA-avtale Ny IA-avtale

Partene har inngått en ny avtale om Inkluderen-de Arbeidsliv (IA) som gjelder fra 1. juli 2014 og fram til 2018.

fra forbundskontoret v/Stein Borvik

Utgangspunktet for den nye avtalen er at arbeidslivet skal ha plass for alle som øn-sker å delta. Den kan derfor bidra til at fl ere skal få bidra med sine kunnskaper og evner til å skape verdier og bli satt pris på for sin deltakelse i arbeidslivet.

Fortsatt tre delmålDen nye avtalen er inngått mellom re-

gjeringen v/ arbeidsministeren, arbeidsgi-verorganisasjonene ved NHO, Virke, KS, Spekter og staten, samt arbeidstakerorga-nisasjonene ved YS, LO, Unio og Akade-mikerne. Avtalen har tre ulike delmål:1. Redusere sykefraværet2. Tilsette fl ere med redusert funksjonsevne3. Øke den reelle pensjonsalderen

Avtale med NAVVirksomheter som inngår en avtale om

samarbeid med Nav arbeidslivssenter blir IA- virksomhet. Tillitsvalgte og arbeidsgiver må forplikte seg til samarbeid for å nå må-lene i avtalen. Det må etableres egne hand-lingsplaner hvor også vernetjenesten deltar.

Til gjengjeld får virksomheten pri-vilegier med bruk av bl a. 24 egenmel-dingsdager, tilskuddsordninger for å legge til rette for å forebygge fravær og øke jobbnærværet. IA- virksomheter får egne

kontaktpersoner i NAV arbeidslivssenter, som har spesiell kompetanse på området.

Hva er nytt?Den nye avtalen satser på forebygging

og HMS med nye tilskuddsordninger for forebygging og tilrettelegging. Det er vik-tig at virksomhetene nå blir bevist sitt an-svar som hovedansvarlig for å følge opp, ta ansvar og bruke de virkemidlene som den nye avtalen gir. De tidligere sanksjonsord-ningene mot arbeidsgivere er fj ernet i den nye avtalen. Sanksjonene mot sykemelder er på samme måte fj ernet. Rutinene for oppfølging av sykemeldte er forenklet.

Målsetningene i den nye avtalen står fast. Sykefraværet skal ned 20 % sammen-liknet med 2. kvartal 2001. Nasjonal mål-setning innen 2018 er 5,6 %. Avtalen skal bidra til å hindre frafall og øke sysselset-ning for personer med redusert funksjons-evne. Yrkesaktiviteten for personer eldre enn 50 år skal øke.

Den nye avtalen forplikter for alle in-volverte i virksomheten med deltakelse fra både ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten. Det må gjennomføres felles opplæring for å skape felles forståelse for IA- arbeidet. Det åpnes også for å utprøve nye ordnin-ger for å få folk tilbake i arbeid- eksempel-vis forsøksordningen «sykemeldte på jobb»

Flere verktøyDet er utviklet interaktive verktøy som

alle kan bruke på www.inkluderende.noHer fi nner du tre fi lmer som tar opp

ulike IA-temaer. Enkeltpersoner eller grupper kan bruke disse og foreta sine egne valg ut ifra hva man selv mener er riktig.

Det er opprettet en idebank- www.idebanken.org som er en informasjons-tjeneste. Her har IA -virksomheter delt sine ideer og kunnskaper om sykefravær,

arbeidsmiljø, seniorpolitikk og inklude-ring. Tollregion Oslo og Akershus har her fått plass for sitt prisbelønte arbeid (AKAN-prisen) for forebyggende arbeid mot rus og avhengighet.

Se: http://www.idebanken.org/inspi-rasjon/full-alkokontroll-hos-tollerne

Partene har i tillegg utarbeidet en rekke nye brosjyrer og håndbøker om den nye av-talen, samt en egen sjekkliste for oppfølging av sykemeldte. Det er laget et eget hefte om tillitvalgtes rolle i et inkluderende arbeidsliv.

Løsningene for å skape et mer inklu-derende arbeidsliv må foretas på arbeids-plassen. Lederen har hovedansvaret, mens de tillitsvalgte og vernetjenesten skal være med. Arbeidstakere har plikt til å medvirke.

Oppfølgingen av sykemeldte med fris-ter og rapportering mv, har blitt liberali-sert. Krav om deltakelse fra bedriftshelse-tjenesten i dialogmøter er opphevet.

Myndighetene vil ikke endre dagens sykelønnsordning. Fram til 2018 vil sta-ten også aktivt følge opp og motivere fl ere virksomheter til å bli med på den nye avta-len, nøye følge sykefraværs-statistikken og følge opp arbeidslivssenterenes arbeid.

Omfanget av arbeidsrettet bistand skal øke og økte midler vil bli stilt til rådighet for IA- virksomheter. Legenes praksis for sykemelding vil bli fulgt opp og arbeids-deltakelse for seniorer vil følges nøye.

Hvorfor satse på IA?Å ha en meningsfylt jobb i et godt og

sikkert arbeidsmiljø er bra for helsa. Dette gir oss livskvalitet. I ulike faser av voksenli-vet har vi ulike behov. Det skal derfor være åpenhet for variasjoner og rom for deltakel-se i arbeidslivet for fl ere. Alle har sin egen verdi i fellesskapet og kan fylle en rolle.

Samfunnet har behov for alle som kan

side 5

[email protected]/norsktollerforbund

bidra, fordi arbeid reduserer off entlige ut-gifter og skaper et inkluderende samfunn.

Flere og nye grupper arbeidslivet kan en-dre holdninger overfor grupper som ofte er utenfor arbeidslivet. Å tilby arbeid som kan passe for fl ere er et fellesansvar. Større mang-fold på arbeidsplassen vil bedre arbeidsmil-jøet. Arbeidsgiver må skape arbeidsplasser i et livsløpsperspektiv. Det må være rom også for de som ikke kan yte 100 % hele tiden.

Det må synliggjøres at innsats skal verdset-tes. Partene i arbeidslivet må være tolerante og framsnakke ulikheter på arbeidsplassen.

Tillitsvalgtes rolleFagforeningen i en IA- virksomhet skal

følge opp intensjonsavtalen om IA. Ved inn-gåelse av lokale IA- avtaler skal de tillitsvalgte undertegne avtalen med arbeidsgiver. Hjemler om rollen er nå nedtegnet i både Arbeidsmil-jøloven, hovedavtalen og hovedtariff avtalen.

De tillitsvalgte skal skape positivitet til

avtalen og følge opp denne både overfor ledelsen og sine medlemmer. Inkluderende holdninger må skapes sammen med arbeids-giver, andre tillitsvalgte og vernetjenesten.

Tillitsvalgte skal kunne fremme forslag om tiltak som kan forebygge eller løse ar-beidsmiljøproblemer. De har også et an-svar for å skape gode arbeidsplasser for alle. På alle arenaer oppfordres de tillitsvalgte å fremme forslag.

Gjennom sitt arbeid skal fagforeningen bidra til å hindre utfrysing, mobbing og tra-kassering av ansatte. Den skal bidra til å løse konfl ikter, bevisstgjøre ledelsen dens ho-vedansvar for å fi nne løsninger. Tillitsvalgte skal si ifra når arbeidsmiljøet blir skadeli-dende som følge av for stort arbeidspress, farlige arbeidsforhold eller åpenbar urimelig merbelastning for noen for å skjerme andre. De skal si ifra dersom arbeidsgiver prøver å blande seg inn i private forhold hos den en-kelte arbeidstaker, som ikke er relevant for

- EN GOD AVTALE FOR ALLE PARTER - EN GOD AVTALE FOR ALLE PARTER

vedkommende arbeidsforhold.Tillitsvalgte skal kunne ta opp forhold

om bemanningsbehov/ ressurser, ramme-betingelser for grupper og enkeltmedlem-mer og fremme krav om endrede fysiske forhold, tekniske hjelpemidler mv som har betydning for arbeidsplassen.

Medlemmer skal forvente å få støtte fra fagforeningen når de har behov for det. Dette kan være støtte i samtaler med le-delsen eller i oppfølging av sykefravær eller spesielle behov for tilrettelegging.

Vi i Norsk Tollerforbund har tro på den nye avtalen og at den kan bidra til å styrke jobbnærværet, få fl ere i arbeid og øke yr-kesdeltakelsen hos seniorene.

Stein

Kampanje: På nettsiden www.inkluderende.no kan du blant annet se en rekke kjente skuespillere ta for seg temaet inkluderende arbeidsliv.

side 6


Norsk Tollerforbund


Tollerne får peppersprayTollerne får pepperspray

– Dette er et lenge et-terlengtet sikkerhets-verktøy som vil gi tje-nestemenn og -kvinner en tryggere arbeidsdag, mener Fredrik Støtvig i Norsk Tollerforbund.

tekst: Steinar Myhre Knutsen

Det er arbeidsgiver som etter påske in-formerte om at det skal startes et prøve-prosjekt hvor tre regioner (TØN, TMN og TNN) skal delta. Prosjektet starter 1.1.2016 og har en varighet på to år.

Instruksen er sendt ut på høring blant re-gionene og organisasjonene.

SelvforsvarI situasjoner hvor liv og helse står på

spill trenger tolltjenestemenn et middel for å forsvare sine kolleger eller uskyldig tredjepart. Da er pepperspray et naturlig verktøy å utstyre seg med.

– Etter å ha arbeidet for at våre tjeneste-menn skal bli utstyrt med et helt nødvendig verktøy for selvforsvar - og vi har endog deltatt i arbeidsgrupper og utvalg sammen med ar-beidsgiver, er det litt merkelig at arbeidsgiver iverksetter et prøveprosjekt uten å involvere organisasjonen i forkant. Men i denne saken er utfallet viktigere enn prosess, så vi er bare glad for at det nå er besluttet å innføre pep-perspray. Forslaget til instruks er ute på intern

høring, og vi skal benytte oss av muligheten til å påvirke i utformingen av denne, sier Støtvig.

Altfor lang behandling– Denne saken har tatt uforholdsmessig

lang tid å lande. Det er snart ti år siden vi begynte å adressere dette behovet i konkret form, men som med blålyssaken viser det seg at det gjelder å ikke gi opp i viktige saker! Nå forventer vi at regionene arbeider godt med forskriften slik at den først og fremst ivaretar behovet for direkte OG indirekte sikkerhet for tjenestemennene, og ikke ender opp med så mange begrensninger at verktøyet blir umulig håndtere, påpeker forbundslederen.

– Vi håper også at når man etter kort tid ser at dette var det riktige valget - for det vil bli den eneste konklusjonen - kan iverksette utrulling av vernespray til resten av regionene også, avslutter Støtvig.

Tøffere arbeidsforhold: Det er i situasjoner hvor tjenestemenn er truet på livet, at pepperspray vil være et verktøy for selvforsvar.arkivfoto: Steinar Myhre Knutsen

side 7

[email protected]



Når den trer i kraft, blir det lettere å ansette i midlertidige stillinger. Det blir også opp til lo-kale tillitsvalgte å god-kjenne turnus med vak-ter inntil 12,5 timer.


I januar gikk titusener ut i gatene for å forsvare arbeidsmiljøloven og protestere mot regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Til tross for høylytte protester fra arbeidstakere, vedtar Stor-tinget 24. mars ny arbeidsmiljølov.

Med støtte fra Venstre og KrF, har ar-beidsminister Robert Eriksson fått gjen-nomslag for de fl este av sine opprinnelige forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Stortinget skal tirsdag behandle forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven, men med en avtale mellom regje-ringspartiene og KrF og Venstre blir det en ren formalitet.

Slik blir endringeneSamarbeidspartiene Venstre og KrF er enige med regjeringen

om følgende:

• Midlertidige stillingerFast arbeid er hovedregelen i arbeidslivet, men det det blir

mulig å ansette i midlertidig stilling uten at det er noen spesiell grunn til at stillingen er midlertidig. Samtidig vil folk i midler-tidige stillinger få rett til fast jobb etter tre år, mot fi re år i dag. Antall midlertidige ansatte skal ikke overstiger 15 prosent av ar-beidstakerne i virksomheten. Ordningen med midlertidige anset-telser skal i samarbeid med partene i arbeidslivet evalueres.

• SøndagsjobbingAvtalen åpner for mer søndagsjobbing enn hva tilfellet er i

dag. Regjeringens forslag om å tillate jobbing fem søndager på rad er likevel redusert til tre søndager på rad etter forhandlinger med Venstre og KrF.

• Aldersgrenser.Ingen bedrifter kan ha lavere bedriftsintern øvre aldersgrense

enn 70 år, dersom det ikke er begrunnet i helse eller sikkerhetsri-siko på arbeidsplassen. 70-årsgrensen for oppsigelse etter arbeids-miljøloven heves til 72 år

• ArbeidstidGrensene for overtid og muligheten for å avtale gjennomsnittsbe-

regning av arbeidstiden utvides, slik at det kan avtales lengre vakter i skift/turnus. Ved lokal avtale med de tillitsvalgte skal man kunne avtale arbeidsdager på inntil 12,5 timer, mot 10 timer i dag. Arbeidstilsynet skal kunne godkjenne vakter inntil 13 timer. Den enkelte arbeidstaker kan selv avtale vakter på inntil 10 timer, mot 9 timer i dag.

• OvertidUkentlig og månedlig overtid ved lokal avtale med tillitsvalgt

og med tillatelse fra Arbeidstilsynet økes fra 15 til 20 ukentlig og fra 40 til 50 månedlig.

Økt straff for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjø-ringsloven.

• AktivitetspliktDet innføres lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Stortinget vedtok ny arbeidsmiljølov

Trosset alle: Statsråd Robert Eriksson hørte ikke på noen, men fi kk trumfet gjennom end-ringene i arbeidsmiljøloven. Men opposisjonen på Stortinget har varslet reversering om dekommer i posisjon ved neste valg. foto: Erik Norrud

www.norsktollerforbund.wix.com/mittarbeidsliv

side 8


Norsk Tollerforbund


Det er med stor skuffelse jeg leser Finansministe-rens leserinnlegg i Norsk Tollblad nr. 1/2015.

Innlegget gjelder selvfølgelig Endring i Tollvesenets oppgaver (ETO), og er et svar på forbundsleder Fredrik Støtvigs artikkel «Uansvarlig, Uklokt og Useriøst» i Norsk Tollblad nr. 6/2014.

Ser ikke helhetenFinansministerens innlegg svarer ikke på

forbundslederens artikkel i det hele tatt. Norsk Tollerforbunds artikkel påpeker både hast-verk hos Finansdepartementet og manglende kunnskap hva gjelder Tolletatens arbeidsopp-gaver. Finansdepartementet forenkler en stor og sammenhengende verdikjede. De vil bare «fl ytte noen bokser», i utgangspunktet særav-gifter og MVA ved innførsel. Men når kartet skal avstemmes mot terrenget, så blir det van-skelig og omfattende likevel.

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret.

Finansministeren ser altså fortsatt ikke helheten. I sitt leserinnlegg nevner Siv Jensen så vidt oppgaveoverføringen fra Toll til Skatt innledningsvis (i ingressen og i andre avsnitt i teksten), og fremstiller det hele som om at prosessen har bred forankring og støtte! Det er unyansert, uansvarlig, uklokt og useriøst, det!

Under andre avsnitt kan man sette en rød strek. Finansministeren skifter full-stendig tema. «God dag, mann, -ØKSE-SKAFT», heter det i eventyret.

Hvor er vareførselen?I resten av innlegget snakker Siv Jensen

kun om begrepet «grensekontrollen». Hun lukker øynene, setter propper i ørene, og hop-per altså elegant og direkte over fra det ene (og svært viktige) oppdragsbrevet (oppgaveover-føringen) til det andre (grensekontroll). Fi-nansministeren gjentar begrepet «grensekon-troll» ikke mindre enn 12 ganger. Hun hevder at grensekontrollen skal styrkes, -det er vel og bra-, og vi imøteser denne styrkingen i form av fl ere tollere, mer utstyr og nye virkemidler med glede og entusiasme. Likevel er det van-skelig å ha oversikt over hele bildet.

Det sist nevnte oppdragsbrevet inne-holder som kjent to satsingsområder, nemlig «grensekontroll» og «vareførselsad-ministrasjon». Finansministeren nevner imidlertid ikke det siste begrepet i det hele tatt, ikke bak et komma en gang!

Og det på tross av at begrepet «varefør-selsadministrasjon» står sentralt i Tolleta-tens oppgaveportefølje. Det er vareførselen som er grunnpilaren i Tolletatens arbeids-område, og dette omfatter både den legale

og den illegale vareførselen.Nettopp dette synes Finansministeren

ikke å være opptatt av, og når man leser formuleringen «rendyrkes som grenseetat» i oppdragsbrevet kan man undre seg over om Finansdepartementet har forstått bredden og helheten i forvaltning av vareførselen. Derfor skyter Finansministeren skivebom.

Forvalte legal handelDet er min subjektive påstand når jeg

leser ordet «grensekontroll» 12 ganger, at Finansministeren tror og mener (det er hun fl ink til…) at grensekontroll i Tolle-taten betyr at tollerne kun er til stede på landegrensen mot utlandet hvor de stanser og undersøker motorvogner og trafi kanter for å lete etter illegale varer.

Én ting er at Siv Jensen da tar veldig feil, en annen ting er oss tillitvalgtes uttalte be-kymring for hvordan den legale vareførselen helhetlig skal forvaltes og administreres, der vi opplever at Finansministeren splitter opp og sprer oppgavene på en måte som ikke gagner næringslivet, øker faren for provenytap og sist, men ikke minst, truer samfunnsbeskyttelsen.

Ny sjanseFinansminister Siv Jensen, du har en

sjanse til: Revidert nasjonalbudsjett. Da kan du vise oss med både ord og HANDLING hvordan du mener at din fornying av varefør-selsadministrasjonen kan bli forenklet og for-bedret. Og gjerne også hvordan du vil forvalte vareførselen i en rendyrket grensekontrolletat. Bruk gjerne begrepet «vareførsel» 12 ganger, slik at oppgavene er tydelige og helhetlige.

Skivebom, Finansminister!

side 9

[email protected]



forts. fra forrige side

Det er nødvendig for at jeg og fl ere skal kunne forstå sammenhengen, fordi jeg har jo i løpet av 35+ år i Tollvesenet, trodd at forvaltning av grensekryssende vareførsel alltid har vært suverent og fullstendig iva-retatt av Tolletaten, på verdens beste måte.

Etterpå kan vi gå en ny runde og telle opp treff punkter i skyteskiva, og summere sammen poengscore.

Jostein

Det var en gang tre ut-valgte, lojale og kunn-skapsrike medarbeidere som forsøkte å fi nne en farbar vei inni en mørk, mørk sekk kalt ETO – Endring i Tollvesenets Oppgaver.Disse tre var den høye, mørke Arbeidsgi-ver, talspersonen Tillitsvalgt og den kunn-skapsrike Tollinspektør.

TrepartsnøkkelenI følge en historie var målet til disse ta-

pre utvalgte medarbeiderne å fi nne veien i mørket til et rundt bord og legge den gyldne nøkkelen som ble kalt for treparts-samarbeid på bordet. Nøkkelen ville låse opp åpningen for veien ut av den mørke sekken. Det var den skjønne feen Toller-skjønn som hadde fortalt om nøkkelen og hvordan den fungerte. Hun hadde også fortalt at nøkkelen hadde den evnen at de som fulgte veien som nøkkelen åpnet opp, ville føle seg trygg og ivaretatt og den ville forhindre at det ble drevet renkespill og at ingen ville føle trang til å utnytte andre for å få fordeler på veien.

Arbeidsgiver som var sjef for medarbei-derne, hadde fått i oppdrag å lede ekspedi-sjonen gjennom den mørke sekken.

Tillitsvalgt skulle være talsperson for medarbeiderne og bindeleddet mellom Arbeidsgiver og medarbeiderne. Tillits-valgt skulle også passe på at Arbeidsgiver ikke glemte å ivareta medarbeiderne mens Arbeidsgiver konsentrerte seg om å lede og lette etter den riktige veien.

Så var det Tollinspektør. Den kunn-skapsrike, syvende generasjonstolleren som hadde jobbet i tolv avdelinger. De fl este kalte han Toller. Noen ganger bar han uniform, noen ganger ikke.

Løpende etterEtter at de tre tapre hadde lagt ut på

sin uvisse ferd, ventet medarbeiderne på nytt fra de tre utvalgte. Arbeidsgiver send-te i begynnelsen ut jevnlig informasjon. Si-den Arbeidsgiver var så høy og hadde lange bein, måtte Tillitsvalg og Toller stadig løpe etter Arbeidsgiver. I tåken var det spesielt vanskelig å holde følge. Heldigvis var Til-litsvalgt utholden og løp fra tue til tue og hentet inn Toller hvis han ble hengende et-ter med tunge bekymringer om fremtiden på sine skuldrer.

Da de trodde de var kommet halvveis, var det som om Arbeidsgiver forsvant. Til-litsvalgt og Toller lette høyt og lavt og bak enhver busk. Arbeidsgiver dukket plutse-lig opp og sa at han hadde vært hos med-arbeiderne og gitt dem en oppgave mens de ventet. Medarbeiderne skulle kartlegge hva de kunne og forberede seg på to valg som de ville få.

Smått om sett tok Toller til å bli mørk til sinns. Han begynte å føle seg usikker på seg selv. Han tenkte på alle de som han jobbet sammen med og hadde jobbet sammen med. De var nesten som familien hans. Han trivdes så god sammen med kollegaene og med arbeidsoppgavene de hadde sammen. Han så ikke for seg at han ville ha like varierende arbeidsoppgaver i fremtiden og han syntes det var trist at han kanskje ikke skulle jobbe sammen med fl ere av dem han var blitt så glad i.

Skryt fra tollerfeenPlutselig dukket feen Tollerskjønn opp.

«Ikke gi opp kjære Toller» sa hun. «Husk på at du er blant de beste i din klasse. Til tross for at du har lagt ut på den mørke veien har du bidratt til at narkotikabeslag har økt fra 2013 til 2014. Du har mens du har vært ute på veien bidratt til det stør-ste valutabeslaget gjennom tidene på 5,2 millioner kroner. Du har underveis deltatt i at resultatet av regnskapskontroller har økt med 83 % fra 2013 til 2014. Sammen med innkrevings- og regnskapsavdelingen har du sørget for at statskassen har fått inn 219 milliarder i 2014. Dette var 7 milli-arder mer enn i 2013. Bare særavgiftene

utgjør 56,7 milliarder kroner og har økt med 1,6 milliarder kroner i forhold til året før. Alt dette har du klart til tross for at du vandrer i det uvisse.

Har en drømToller lyste opp og fi kk nytt mot. Men

både Toller, Tillitsvalgt og Arbeidsgiver var så trett. Tollerskjønn ga de alle tre en søvndyssende drikk og de falt inn i en dyp, etterlengtet søvn. Toller tok til å drømme. Han drømte om et rike hadde en fantas-tisk grenseetat med nye og moderne hjel-pemidler og like gode fasiliteter fra nord til sør. Det var en moderne grenseetat som hadde kontroll av både personer og gods som passerte grensen og beskyttet landet på best tenkelige måte. Toller sa til seg selv at han måtte huske de nye ideene han fi kk i drømmen. Men Toller var i dyp søvn og drømte videre mens de to andre snorket høyt. Og har de ikke våknet enda, så ligger de vel alle tre i sekken og drømmer enda.

MereteArtikkelforfatte-ren arbeider som tollrevisor ved Tromsø regiontoll-sted og er inne i sin tredje periode som styremedlem i Sentralstyret.

Merete Nicolaysen,

Sekken med ETO - part II

side 10


Norsk Tollerforbund


Fiskeriministeren og fi -nansministeren, snakker de med hverandre, mon tro? Jeg antar vel at de gjør det, men noen gan-ger blir jeg faktisk litt i tvil. Et annet spørsmål er om de forstår hverandre? Da er jeg i hvert fall i tvil…

Jeg hadde gleden av å få lov til å delta for Tolletaten på den nasjonale konferansen «En bred front mot fi skerikriminalitet» i Tromsø den 2. desember 2014. Konferan-sen ble arrangert av Nærings- og fi skeride-partementet (NFD) og Justis- og bered-skapsdepartementet (JBD).

Nulltoleranse mot kriminalitetFiskeriminister Elisabeth Aspaker innle-

det konferansen med å uttrykke at Norge

skal ha nulltoleranse for fi skerikriminalitet. Hennes høye prioritet bygger på etterret-ningsinfo som viser at ca. hver fj erde fi sk internasjonalt omsettes eller fanges illegalt.

Tatt i betraktning at fi skerinæring er Norges største eksportnæring etter olje og gass, så forstår man at dette er svært viktig. Produksjonen i havbruksnæringen er fordoblet siden 2004. Tall fra Fiskeri-direktoratet viser at norske båter leverte 2,3 millioner tonn sjømat i 2014. Norsk sjømatindustri er internasjonalt konkur-ranseutsatt og eksporterer mer enn 95 % av produksjonen til ca. 150 land over hele verden (NOU 2014:16 - Sjømatindustri-en). Eksportverdi i 2014 utgjorde 69 mil-liarder NOK. Stadig tøff ere konkurranse om markedene skaper grobunn for omfat-tende fi skerikriminalitet.

AnalysenettverkRegjeringen etablerte i 2010 prosjek-

tet Fiskeriforvaltningens analysenettverk (FFA), som skal sikre tett samarbeid mel-lom ulike etater (til sammen 7 etater, herunder Toll) og bidra med oppdaterte, tverrsektorielle analyser innenfor saksom-rådet ulovlig/urapportert / uregulert fi ske (UUU-fi ske). I desember 2014 etablerte fi skeriministeren FFA på permanent basis. Under denne «paraplyen» har Tolletaten, Skatteetaten og Fiskeridirektoratet etablert Nasjonal analysegruppe (T/F/S-NAG) som skal drive med tverretatlig systematisk etterretnings- og analysearbeid.

FIN’s oppdragsbrevNår jeg leser oppdragsbrevet, savner

jeg en helhetstenkning i forhold til Tolle-tatens rolle knyttet til varestrømmen inn og ut av Norge. I utgangspunktet innebæ-rer oppgave-overføringen å «fl ytte bokser» på import- og innenlandssiden (særavgif-ter og MVA ved innførsel). Imidlertid er en slik forenkling ikke tilpasset det totale virkelighetsbildet i praksis, fordi alt hen-ger sammen med alt i en bred verdikjede. I denne sammenhengen er kontroll med eksport av varer, ikke minst fi sk, et viktig aspekt for norsk økonomi. Det er Tolleta-ten som sitter med fagkompetansen hva gjelder opprinnelse, tollkvoter, tollsatser, restriksjoner, bistand overfor utenlandske tollmyndigheter, forsendelse og transit-tering av varer. Dette må Finansdeparte-mentet (FIN) ta tilstrekkelig inn over seg i denne prosessen, og kanskje lytte aktivt til NFD’s bekymring på fi skeriområdet.

Ett av de 4 hovedmålene i FIN’s opp-dragsbrev av 28.03.2014 er styrket be-kjempelse av svart økonomi. Jeg hevder at oppgaveoverføringen fører til en fragmen-tering av verdikjeden med det resultat at det oppstår økte muligheter for svart øko-nomi, herunder også fi skerikriminalitet.

HovedrapportJeg har med interesse lest sammendrag

i hovedrapporten levert FIN 05.01.2015, der jeg merker meg at de to etatene på fl ere områder er uenige (midlertidigforskriften/valutaregisteret). Det merkverdige er at Skatt fortløpende trekker det lengste strået hos FIN, uten at det synes å foreligge en godt faglig fundamentert begrunnelse bak avgjørelsene.

Fiskerikriminalitet i Fiskerikriminalitet i

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret.

side 11

[email protected]



På området «Etterretning og analyse» (pkt. 1.9/pkt. 3.9) er det kartlagt fl ere ri-sikoområder som inngår i tett operativt samarbeid. Men rapporten omtaler ikke fi skerikriminalitet i det hele tatt. Det må følgelig være grunnlag for å stille spørsmål ved om prosjektgruppen Toll/Skatt heller ikke anser fi skerikriminalitet som et ve-sentlig risikoområde, noe som i så fall er stikk i strid med NFD’s prioriteringer.

SAFIR med et smil…Jeg har også deltatt lokalt på info-mø-

ter med både Toll og Skatt om oppgave-overføringen, og får et bestemt inntrykk av at Skatt ser løsninger på alle mulige og umulige oppgaver. Skatt fokuserer sterkt på sine anvendelige IKT-løsninger, som visstnok takler de fl este utfordringer. Blant annet har Skatt etablert et prosjekt for sys-temstøtte til særavgiftsforvaltningen (Sam-ordnet Avgiftsforvaltning, Fastsetting, Innkreving og Etterlevelse – SAFIR), der Regjeringen i Skatteetatens tildelingsbrev 2015 har satt av 105 millioner kroner til prosjektet. Da blir det nok fart i sakene!

Sett med et humoristisk skråblikk, så får jeg inntrykk av at SAFIR er fullstap-pet med «Lurium 2015». SAFIR er trolig et dataverktøy som kurerer alt, til og med fotsopp, tæring og dårlig ånde. SAFIR ku-rerer i alle fall «gruff », og Skatt markedsfø-rer sin egen fortreff elighet med SAFIR på en usjenert måte, og til min store undring.

Mens jeg skriver, får jeg en assosiasjon relatert til fi sk: Jeg tenker på TV-reklamen «Hold i torsken». I tillegg til «Lurium 2015» er det muligens tilført mye torskeprodukter

et ETO-perspektivet ETO-perspektiv

i SAFIR, og det gjør vel at prosjektet virker lindrende på fi skerikriminalitet?

For øvrig er jeg ikke kjent med at Skatt har IT-verktøy med integrert etterretnings-funksjon tilsvarende Tollvesenets Person-underretningssystem (PUS/UN-dok.) og Virksomhetskontrollsystem (VIRK/Tips).

Grensekontroll og vareførselOverskriften på FIN’s oppdragsbrev er

«Styrking av Toll- og avgiftsetatens grense-kontroll». Imidlertid sier teksten i innled-ningen bl.a. at den nye tolletaten skal styr-kes og rendyrkes til å drive grensekontroll og vareførselsadministrasjon. En konkret defi nisjon av begrepet vareførselsadminis-trasjon forefi nnes imidlertid ikke, og det virker som at FIN egentlig ikke har hoved-fokus på vareførsel, selv om realiteten er at hele Tolletatens grunnleggende plattform er inn- og utførsel av varer, både de legale og de illegale varene.

Jeg får et bestemt inntrykk av at FIN ikke ser helhet i vareførselen, men avgrenser forståelsen av begrepet «grensekontroll» til kontroll av kjøretøyer og trafi kanter ved til-stedeværelse på landegrensen mot utlandet. En slik tolkning er selvfølgelig fullstendig misforstått, og jeg håper at jeg tar feil i mitt inntrykk av FIN’s begrepsforståelse.

Grensekryssende vareførsel foregår i stort omfang også på jernbane, med fl y- og båtfrakt, i postsendinger og i økende grad gjennom netthandel. Norge har faktisk verdens nest lengste kystlinje på 101.000 km, og råder over 2 millioner km2 med hav, der fi skeindustrien er lokalisert. Mye av eksporten skjer med fartøystrafi kk, på

steder der Tolletaten har lav eller ingen tilstedeværelse. Til sammenligning har Norge 2.562 km. landegrense mot utlan-det, der antall hovedinnfartsårer er rimelig oversiktlig. Dette bør være en tankevekker i forhold til mulighetene for fi skerikrimi-nalitet og annen illegal vareførsel med sjø-verts trafi kk.

Omfattende andelEksport av fi sk er en del av Norges le-

gale vareførsel med utlandet, og utgjør en omfattende og viktig andel av utenriks-handelen, jf. innledningen. Som innled-ningen også viser til, foregår det dessverre en vesentlig andel ulovlig omsetning av fi sk, også relatert til eksport (UUU-fi ske). Jeg kan dessverre ikke fi nne at FIN omtaler problemstillinger rundt fi skerikriminalitet i oppdragsbrevet «styrket grensekontroll», og jeg frykter derfor at Tolletatens bidrag til bekjempelse av illegal fi skeomsetning i fremtiden blir vesentlig redusert.

Jostein

side 12


Norsk Tollerforbund


Det er 10 år siden Øst-fold tollerforening og Hedmark og Oppland tollerforening slo seg sammen, og Øst-Norge tollerforening ble dan-net. Dette måtte selvføl-gelig markeres skikke-lig!

Arrangementet den 6. mars startet med et allmøte for alle ansatte i Tollregion Øst-Nor-ge, i regi av arbeidsgiver. Temaet var de pågå-ende omstillingsprosessene i etaten. Tolldi-rektør Bjørn Røse og regiondirektør Øystein Haraldsen informerte og svarte på spørsmål. Dette var et tema som tydeligvis engasjerer, over 140 personer møtte opp til møtet.

Årsmøte og 10 års jubileum i Øst

Forslag om hyttekjøpEtter allmøtet ble det avholdt årsmøte

i ØNT. Møtet ble åpnet med et musikalsk innslag fra elver ved musikklinja på Greå-ker videregående skole. Så ble det infor-masjon fra Norsk tollerforbund ved Erik Bredo Schelbred.

Den formelle delen av årsmøtet ble gjen-nomført eff ektivt av «klubbefører» Hans Helge Fredriksen. Det ble litt debatt om hvor-dan foreningens midler skal benyttes, det var fremmet forslag om at foreningen skal gå til innkjøp av en hytte eller leilighet som med-lemmene kan bruke. Det ble vedtatt at det skal nedsettes et utvalg som jobber med denne saken i løpet av kommende årsmøteperiode.

Øst-og

and seg

Høydepunktet for dagenEtter at de formelle delene var gjennom-

ført, var det klart for dagens høydepunkt: Årsmøtefest og jubileum. Det ble under-holdning ved komiker Atle Jensen, et show som så ut til å falle i smak hos publikum. Dette ble etterfulgt av en treretters middag med godt drikke i glasset. De som har slut-tet i vervene sine, ble takket av i løpet av middagen. Kvelden ble som seg hør og bør, rundet av med dans ut i de små timer.

I disse omstillingstider er det godt å se at vi holder hodet over vannet. En hyggelig kveld med gode kollegaer gir påfyll av strøm på bat-teriet! Vi er glade for at nesten 120 personer tok seg tid til å være til stede under middagen og årsmøtefesten. Takk til hver og en av dere!

Følgende styre ble valgt på årsmøtet:Leder: John SøbergNestleder: Raymond HøidenSekretær: Ketil KarlsenKasserer: Jan StenbergStyremedlem Karl Martin HusebækStyremedlem Vigdis LundeStyremedlem Therese Borgersen

1.vara Hilde Henriksen2.vara Roger Moen3.vara David Mathiesen4.vara Ann Kristin Myreng5.vara Sten Isnes

Foredragsholderne:Foredragsholderne: Erik Bredo Schelbred (fra øverst til venstre), Tolldirektør Bjørn Røse,Erik-Bredo Schelbred (fra øverst til venstre), Tolldirektør Bjørn Røse,Erik Normann Olsen fra HR i TØN og regiondirektør Øystein Haraldsen.

GjeGjeGjeGjeGjeGjejejj nvavvanvavaanv lgtlgtlgtlgtlg :::::sseseksekseksekretretre ær og forennnienenne ngslededder.er.er.r.

side 13

[email protected]



tekst: John Søberg, Hamarillustrasjon: Jostein Pedersen, Narvik

Men dette var et annet eventyr.

Det eventyret du skal høre nå derimot, fore-gikk ikke for lenge siden og ikke langt, langt borte. Dette eventyret foregår i dag,

det. Dette eventyret handler også om en helt an-nen steinhogger, nemlig Steinhogger Jensen. Det var heller ingen steinblokk Jensen skulle hogge i, hun overtok en fi ks ferdig elefant. Riktignok ikke spesielt stor, men en veldig god elefant. Den var fl ere ganger kåret til den beste ele-fanten av dem alle. De sa om elefanten at den var den mest b r u k e r v e n n -lige elefanten i hele verden. Men steinhogger Jensen lot seg ikke imponere og ville straks gå i gang med hammer og mei-sel.

Steinhogger Jensen tok seg ikke tid til å lage arbeidstegninger.

Hun ville heller ikke ha råd fra folk som hadde lagd elefanter før, og ville i hvert fall ikke lytte til elefanten. «Dette skal bli en kjem-pefi n elefant» sa Jensen høyt, så alle skulle høre det. «Jeg begynner med å rendyrke den!» Og dermed hogg hun av begge støttennene – og ha-len. «De gir jeg til den store hvalen» sa Jensen, «for den har bedre bruk for dem».

Den gamle elefanten hadde gjort en god jobb i mange år. Til tross for magert fôr hadde den båret på stadig større lass. Heller ikke

dette imponerte Steinhogger Jensen, så hun satte opp en enda strammere diett for elefanten: «Den snabelen din spiser alt for mye, så den hogger jeg av og gir til Onkel Lue», sa Jensen. «Onkel

Lue trenger den når han skal på hotellet sitt for å spise seg enda feitere».

Både elefanten og elefantforeningen ble veldig bekymret. Men Steinhogger Jensen forsikret dem om at hun skulle bygge den fi neste ele-

fanten de hadde sett. «Dette skal bli veldig bra til slutt» sa hun. Men elefanten og foreningen var ikke overbevist: «Men du hogger jo av alt som ligner på en elefant», sa de. Da ble Steinhogger Jensen litt streng og sa at beslutningen var hogd i sten, de forsto bare ikke sitt eget beste. «Kanskje gir

jeg dere noe nytt også», sa hun. «Jeg vurderer

å gi dere en hare-labb i bytte for

halen, støtten-nene og sna-belen».

E lefanten gråt sine mo-dige tårer og sa at den nok ikke kom til å leve lykkelig alle

sine dager, fra nå. Men Steinhogger Jensen sa at det ville være bruk for elefanten i fremtiden også, stort sett innenfor pendlerav-stand.

Og snipp, snapp, snabel – Slik ender vår fa-bel.

En gang for lenge, lenge siden – i et land langt, langt borte – levde det en stein-hogger. Han skulle lage en elefant av en svær steinblokk. Mange lurte på hvor-dan han skulle klare det. Steinhoggeren var ikke helt sikker selv heller, men han ville i hvert fall begynne med å hogge bort alt som ikke lignet på en elefant.

Steinhogger Jensen

side 14


Norsk Tollerforbund


For de fl este handler nok omstilling til sy-vende og sist om hvor vi skal møte for å gjøre jobben vår. Vi har skjønt at de som nå styrer og steller i kongeriket har en klar mening om det.

Men til nå har det likevel vist seg vanskelig å fortelle oss hvem som får seg ny arbeids-giver fra nyttår. Selv som byråkrat hadde jeg nok forventet en raskere og mer smidig avklaring på det spørsmålet…

Greit å viteFor vi venter fortsatt. Ikke på regjeringens

ambisjoner, som er blitt tydelig formidlet. Vi venter på at de faktiske brikkene skal falle på plass. Noe som har vist seg lettere å få til i teori enn i praksis. For hvilke oppgaver skal egent-lig tilhøre hvilken etat fra neste år? Rammene politikerne ønsket seg så vi nok tidlig. Men i skrivende stund venter vi fortsatt på et gren-sesnitt. Uten et klarlagt grensesnitt blir det ingen kartleggingssamtaler for oss ansatte. Og uten grensesnitt og avklaringer blir det ingen innplassering for de berørte. Så hvem har hvil-ken arbeidsgiver og møter opp hvor fra januar neste år? Omstillingsavtalen gir nok sine ge-nerelle lovnader. Men det er nå engang slik, vi synes det er greit å vite hva vi skal forholde oss til - helt konkret.

Hva skjer?Politiske beslutninger, hva vi nå enn måtte

mene om de, må vi som ansatte forholde oss til. Det er til og med presisert i statens egen Hovedavtale. Så har tillitsvalgte måttet velge sine strategier deretter. Men verken som ansatt eller lokal tillitsvalgt har det vært lett å få grep om alle prosesser som farer forbi over hodene våre. Informasjon og kunnskap får vi likevel gjennom NT og regionen. Intranettet gir også den informasjonen etatene har blitt enige om at kan formidles til de ansatte.

En etatsleder er forpliktet til å bidra til

gjennomføring av politiske beslutninger. Det er noe vi forstår. Samtidig har vi som ansatte innsett at endringer kommer. Kan-skje hadde vi likevel ønsket å se enda mer av toll- og avgiftsdirektøren i omstillingen. Flere er vel nysgjerrig på hvordan våre og etatens interesser ivaretas av en etatsleder i slike tider. På hvilke arenaer fi nner vi vår øverste sjef i det som påvirker oss så sterkt? Det kan være en trygghet i å vite nettopp dette. Mens man fortsatt går der og venter på en avklaring om egen jobbfremtid.

Det absurde teaterKanskje er det noen likhetstrekk mellom

to landstrykeres evige venting på Godot og ansatte i omstilling. Nå fi nner nok vi, i mot-setning til landstrykerne, mening i hverda-gen vår. Men vi ser kanskje mindre mening i forslagene om oppgavedeling vi så langt har fått skissert. Så inntil avgjørelsene foreligger, fortsetter også vi å vente. Så får motsatsen i vår historie bli at vi forhåpentligvis til slutt får klarlagt hva vi har ventet på. For mens de to tviler på om det i det hele tatt er noen mening i å fortsette å vente - på Godot, så skjønner vi at vi at vårt alternativ er nettopp å vente. På det som for oss sannsynligvis kommer.

For de to berørte etater har nok hatt sine diskusjoner og mulig kjekling om hvem som gjør og bør gjøre hva. Kanskje er vår verden nå litt lik slik den er under landstrykernes lille tre – absurd og uten mening. I det min-ste for de som forsøker å fi nne løsninger som aldri kan bli optimale. Slik blir man uansett kjent med sine likheter og ulikheter. Det vi trodde var det samme, er kanskje nettopp ikke er det. Eller? Og foreløpig har de derfor

Oslo & Akershus Oslo & Akershus TollerforeningTollerforeningAlexander Fauchald, Alexander Fauchald, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Mens vi venter

side 15

[email protected]



ikke kunnet gitt oss noen endelige svar. Det er neimen ikke lett for to etater og sammen skulle fi nne løsninger i andres ambisjoner. Enkle svar hadde vel gitt oss grensesnittet for lengst? Så får ettertiden vise om Toll-Skatt også vil bli oppfattet som det absurde teater ventingen på Godot er.

Venting er en dydHvor god kan vi egentlig bli på å vente?

Jeg tror man kan bli veldig god. For de som husker humoristene i KLM er det til og med blitt gjennomført EM i venting. Ingen lett øvelse i seg selv å bli god på! Jeg synes like-vel de som venter gjør en fantastisk innsats i disse dager. For tålmodighet er jo kjent for å være en dyd. Nå av ren nødvendighet. Selv om vi befi nner oss i en omstilling med et ekstremt hastverk. Hvor den overordnede tidsfristen stadig står ved lag.

Nå er vi blitt varslet om at kartleg-gingssamtalene er blitt utsatt. Alle detaljer må på plass før samtalene tar til. Det er nok de fl este skjønt enige om at er både riktig og fornuftig. Det viktige med en slik

…så kan du få oppleve hverdagen vår og kjenne ordentlig godt på hvor skoen trykker.

I Norsk Tollblad 1/2015 leste vi at du lovte fl ere tollere, mer utstyr og nye virkemid-ler. Gledelig var det å se at du hadde lest innlegget vårt. Ja, vi er engasjerte og vil ha en sterkere og bedre grensekontroll! Toll-vesenet har størst tilstedeværelse og er best på grensen.

Vi mener at Det Nye Tollvesenet skal• ha ansvar for alt som går inn og ut av

Norge. Med alt mener vi både legal og illegal vareførsel.

• samt ha ansvar for egne saker helt frem til retten.

Godt samarbeid mellom Toll og Po-liti bør være et felles mål for begge etater. Enkelte grenserelaterte oppgaver som poli-tiet utfører i dag kan kanskje overføres til Tollvesenet, eller at enkelte oppgaver kan utføres av begge etater. Kongsvinger toll-kontor er samlokalisert med Kongsvinger

politistasjon, et godt samarbeid som vi hå-per kan fortsette å utvikles til å bli enda bedre i fremtiden. Kongsvinger er eneste stedet i landet som har en slik samlokalise-ring av Toll og Politi.

Hedmarks lange grense har mer enn 37 innfartsveier. Med Østby i nord og Kongsvinger i sør byr dette på store geo-grafi ske utfordringer for begge kontorer. Felles for begge tollkontorer er at vi tren-ger fl ere tjenestemenn for å kunne dekke opp alle innfartsveiene.

Viser til vårt innlegg i Norsk Tollblad 04/2014 og ønsker med dette å vise at vårt engasjement for det Nye Tollvesenet fortsatt er sterkt og at vi med glede ønsker Finansministeren velkommen til å besøke oss og oppleve vår hverdag.

Vennlig hilsen

Grensekontrollen ved Østby og Kongs-vinger tollkontorer

– Finansminister Siv Jensen- VELKOMMEN TIL ØSTBY OG KONGSVINGER TOLLKONTORER

MITT VALGJeg var 22 år og tok et av mine viktigste valg i livet;• Jeg valgte jobb i staten fordi jeg

trodde arbeidsplassen var trygg• Jeg valgte jobb i staten fordi jeg

trodde det var ordentlige arbeids-forhold regulert av avtaler

• Jeg valgte jobb i staten fordi jeg trodde arbeidsgiver ville gi meg medbestemmelse

• Jeg valgte jobb i staten fordi jeg trodde pensjonsordningen var god

• Jeg valgte jobb i staten fordi jeg trodde at min innsats og lojalitet ville bety noe

Men hva visste jeg;

Mange illusjoner har blitt borte på veien;

Aldri har jeg følt meg mer usikker på mitt valg; Aldri har jeg følt meg selv mindre verdsatt;

Takk kjære arbeidsgiver, du som foran-drer spillereglene underveis i spillet, og fratar meg enhver vinnersjanse!

Sjur-Olavfra Drammen

samtale er jo å få klarlagt både det vi lurer på og trenger å få vite. Noe annet hadde i praksis vært bortkastet tid Men akkurat nå må det bli slik. For det er viktig å ivareta den enkelte på en best mulig måte. Selv om det igjen betyr å vente, på et grense-snitt og dermed egen fremtid.

Mye å vente på, men...Det er like greit å venne seg til å vente.

Mang en norsk soldat i førstegangstjeneste har nok tenkt på akkurat det. Så får vi tro at vi i tollvesenet slipper å tenke de tankene nå når styrkingen av grensekontrollen snart tar til. For mange har nok sett seg lei av å vente på blålys, kontrollfasiliteter og annet det er blitt snakket om i årevis. Og nå er vi lovet mer.

En ting er sikkert - vi er nok blitt vant med å vente. Men om vi liker det, det er en annen sak. For selv byråkrater, med og uten uniform, forventer seg en god og ef-fektiv behandling.

Alexander

side 16


Norsk Tollerforbund


Tollvesenet har offentlig-gjort den endelige rap-porten om etterkontrol-len som nå er oversendt Finansdepartementet for videre behandling.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Fordelingen av oppgaver mellom etatene knyttet til etterkontroll bygger på de type-ne kontroller som Tollvesenet gjennomfø-rer i dag og som man kan lese i rapporten er det vurdert to alternativer, og forskjellen dreier seg i hovedsak om hvem som skal ha hovedansvaret for etterkontroll av impor-tører av særavgiftspliktige varer som ikke er registrerte for særavgift (uregistrerte sær-avgiftspliktige).

Bryter med politiske føringer– NT mener alternativ 3 bryter med

politisk oppdrag, og vil medføre uklare ansvarsforhold og betydelig dobbeltarbeid. Således bommer Skatt fullstendig med i det hele tatt å stå for dette alternativet. Tollve-senet er forutsatt å ha et helhetlig ansvar for grensekontroll og varefølseladministrasjon

- det er det som er føringene i oppdragsbre-vet, sier en oppgitt Fredrik Støtvig.

– Vi opplever atter en gang at Skatt ikke tar inn over seg utvetydige faglige ar-gumenter, og ei heller legger vekt på hva som er de politiske føringene. Vi tør minne om at etatene ikke er ment å slås sammen i denne prosessen - da vi forutsetter at det tollvesenet som står igjen også skal være robust og levedyktig, sier forbundslederen.

– Vareførseladministrasjon er kom-plisert og sammensatt på mange måter. Således vil det ikke være mulig, eller for-målstjenlig, å fl ytte oppgaver i vareførsel-administrasjonen eller tilhørende klage- og saksbehandling og etterkontroll til skatt, legger Støtvig til.

Bryter hovedavtalen igjen– Vi opplever også i denne prosessen at

reglene for medbestemmelse i Hovedavta-len brytes da rapporten er sendt til Finans-departementet FØR Norsk Tollerforbund fi kk anledning til å gi sine endelige inn-spill. Dette har vi varslet direkte til Finans-departementet nok en gang, og vi skal også i et nytt møte med dem, forteller Støtvig.

Departementet har gitt en foreløpig til-bakemelding at de ser for seg en justert utga-ve av modell 3 som sannsynligvis ligger mel-lom modell 2 og 3. Finansdepartementet vil ha en videre dialog med etatene om dette, og som nevnt også møte Norsk Tollerforbund.

Et alternativ som vil fungereNT mener at det vil være en bedre løs-

ning å fl ytte grensesnittet til det tidspunk-tet hvor varen er fristilt for innenlands omsetting. Skatteetaten kan likevel overta regelverkseierskapet, innkrevingen og inn-fordringen av vareavgiftene. Dette vil min-ske de negative eff ektene beskrevet i ho-vedrapporten og langt på vei eliminert det uklare grensesnittet innenfor etterkontroll.

Skatteetaten vil fremdeles opptre som en helhetlig avgiftsforvalter. Vi mener det-te klart er i tråd med oppdragsbrevet, de politiske føringer og hensikten med opp-gaveoverføringen! Dette tilfredsstiller kra-vet om at oppgavefl yttingen skal gi redu-sert ressursbruk, forenkling for innbyggere og næringsliv, styrket bekjempelse av svart økonomi og bedre grensekontroll.

NT påpeker også at prosjektet må ta inn over seg at det er gitt et oppdrag om å styrke grensekontrollen. Vareførselad-ministrasjon er en del av dette. Som det fremkom under gjennomgangen av utsatt avregning på IDF møtet den 5. februar vil dette i seg selv kreve en styrket grensekon-troll. Således må prosjektet ta hensyn til at tollvesenet også etter 1.1.2016 er avhengig av den kompetansen etterkontrollen besit-ter gjennom faglig kompetanse og kon-trollmetodikk.

Skatt bommer på måletSkatt bommer på målet- TOLL OG SKATT ER UENIGE OM ALTERNATIV OM ETTERKONTROLLEN

Sier klart i fra: Alternativet Skatt ønsker skal gjelde vil virke i mot sin hensikt og skape mer byråkrati og merarbeid for begge etater.Dette må stanses, sier Fredrik Støtvig.

side 17

[email protected]



Arbeidsgiver informerte tidlig i april at at HR-lø-pet er utsatt.


Hvor lenge er foreløpig ikke avklart. Som alt annet i ETO skal også overføring av personell være ferdig 1.1.2016. Den fris-ten gjelder fortsatt, sier arbeidsgiver.

Norsk Tollerforbund har lenge påpekt at man ikke må forhaste seg i en så viktig avgjørelse som hvem som skal overføres til Skatt på grunn av ETO-prosessen. Som kjent har NT jobbet hardt for at grense-snittet må settes ut i fra praktiske omsten-digheter og ikke ut i fra organisatoriske blokker.

Finansdepartementet har ennå ikke satt ett endelig grensesnitt, noe som un-derstreker hvor vanskelig det er å fordele oppgaver mellom etatene samtidig som de politiske målene skal nås.

– Å sette grensesnittet riktig er helt av-gjørende for at vi skal kunne komme ut av denne prosessen med mulighet for å skape to helhetlige etater uten å forverre situa-sjonen for næringsliv og andre brukere av våre tjenester, sier forbundsleder i NT Fredrik Støtvig.

– Vi tolker dette som at Finansdepar-tementet også tar dette svært alvorlig når det vil bruke mer tid på å avgjøre saken. Derfor er det også helt riktig å utsette HR-løpet frem til dette er avklart, legger han til.

NT vil også rette en advarsel om at utsettelsen ikke må føre til mindre kvali-tet på personalbehandlingen i forbindelse med HR-løpet.

– Tiden for å kartlegge, avholde samta-ler, beslutte hvem som skal overføres, legge til rette for en god overgang med mer er allerede svært knapp. Når man nå utset-ter kartleggingsamtalene vil det bli mindre tid til å se og ivareta den enkelte til høsten når overføring blir en realitet for mange. Arbeidsgiver og Finansdepartementet bør virkelig vurdere om ikke fristen 1.1.2016 også bør utsettes, sier Fredrik Støtvig.

Kartleggingssamtaler utsattKartleggingssamtaler utsatt

BLI MEDLEM!EGEN NETTSIDE FOR VERVING AV MEDLEMMER

h t t p : / / n o r s k t o l l e r f o r b u n d . w i x . c o m / b l i m e d l e m

Årsmøtet i Midt-Norge tollerforening valgte inn ett identisk styre fra i fj or, med noen plassbytter. Trygve Gjemstad ble gjenvalgt som leder. Fra venstre: Anna Maria Berglund, Ann-Kristin Dahle, Kristin Nordtømme, Bent Ove Fløde, Torhild Myrvold, Erlend Størseth, Frode Viggen og Anne Grethe S. Karlsen.

Årsmøte avholdt i Midt-Norge tollerforening

side 18


Norsk Tollerforbund


Egoismen

Få ting i livet kan irritere menneskene mer enn det temaet som jeg tar opp i dag. Egoisme eller det å bare tenke på seg selv, er et tema som følger oss fra vugge til grav og i alle situasjoner i livet.I barnehaven, på skolen i arbeidslivet og i pen-sjonisttilværelsen opplever vi egoisme i fri fl yt.

Grunnleggende egenskaperTemaet er godt beskrevet i selveste bi-

belen og i ymse ordtak og uttrykk; ”Du skal elske din neste som deg selv!” ”Først den andre og så meg selv”. Men mangel på nestekjærlighet og full egoisme omsatt i praksis, har skapt følgende uttrykk; ”Du skal tro på Gud og ærlig vandre! Elsk deg selv og drit i andre!” Stundom i livet har jeg trodd at sistnevnte uttrykk er det som menneskene lever etter. La meg utdype mine meninger om temaet ut fra egne er-faringer overfor et intelligent publikum. La meg begynne med barndommen. Det virker som om alle grunnleggende egen-skaper har sitt rotfeste der.

Etter min mening er det å kontrollere menneskets egoistiske tilbøyeligheter det samme som å kontrollere vår grad av empati overfor andre mennesker. Og empati må læ-res tidlig, allerede på barnehagetrinnet, ifølge min gode svigerinne, som er førskolelærer.

Dersom et lite barn på to-tre år først tar brødskiven fra naboen under lunsjen i barnehaven, og dernest slår naboen i hodet med den tomme matboksen av blikk, så må de foresatte fortelle krapylet at dette må han ikke gjøre! Først og fremt gjør det vondt for naboen å få matboksen i hodet. Dernest er det lidderlig sårt å bli frastjålet det daglige brød i en tilværelse der den aktive hverdag krever alle kalorier som kan oppdrives! Empati må læres i tidlig alder og er ikke nødvendigvis medfødt.

Holder med ”morn”Som sagt og skrevet i tidligere kåserier,

så er denne kropp enebarn, men ikke bort-skjemt! Hva angår dagens tema så var det et strikt regime som i 3-5 årsalderen lærte meg alt om empati. Jeg skal ikke si at ”prøyser-disiplin” ble utøvet overfor meg, men det var pokker ikke langt unna! Jeg husker en gang jeg fi kk en eske grønn ”Dent” i lanken før jeg gikk ut for å leke i gata. Fatteren sa til meg; ”Dersom de andre er rundt deg da du tar opp pastillesken, så spør du de andre først om de vil ha før du forsyner deg selv!” Blikket til min far var ubøyelig.

En annen dag sa han; ”Du skal alltid hilse på de voksne med å si ”morn!” Men det holder! Du behøver ikke å innlede noen lang samtale med dem!”

Simpel folkeskikkDa jeg begynte på skolen fi kk jeg klar

beskjed om hvordan jeg skulle oppføre meg;” Du må tåle litt lettere erting fra de andre! Det er ikke vondt ment! Ikke slå el-ler spark tilbake hvis de andre tuller med deg! Ser du andre blir plaget, så støtt den det går utover! Ikke stå rundt mobberen. Da blir du også en støttespiller for han”!

Moderhjemmets visdom i simpel folke-skikk, eller empati om man vil, fulgte meg da barndommen gikk over i tidlig ungdom. Og jeg reagerte kraftig inni meg da folket rundt meg brøt ubendelige kjøreregler i familien Berg; Hvis sjokoladeplater ble tatt opp av lommen, og man selv tok en stor jafs uten at andre i umiddelbar nærhet ble tilbudt en smak. Da man først lovet å gå på kino med meg, for så å velge å spille fotball isteden på løkka rett før avreise til kino i byen. Eller man kjøpte to epler og gransket eplene inn-stendig før man gav bort det minste til meg!

Ender opp som offerJeg ser nå i etterhånd de litt skumle sider

av å bli stadig minnet om å opptre uegois-tisk overfor andre - Det viste seg dessverre at verden der ute ikke fulgte de reglene!

Den gode naboen på hytta gav mine foreldre en kraftig påminner en dag han var på besøk; ”Jeg hører den måte Børre blir oppdratt på. Dette er meget farlig! Menneskene der ute følger ikke de reglene som han blir oppdratt i. Gutten ender opp som et off er overfor de andre!”

De ordene har jeg aldri glemt, og de har vært viktige for meg i livet; ”Se an menneskene du omgås før du utøver din

nedarvede uegoistiske holdning! Hvis ikke går det til helvete med deg!” Årene i ung-domsskolen og på gymnaset omgikk jeg stort sett ”ordentlige mennesker fra mø-blerte hjem” som hadde lært det essensielle av oppførsel. Hvis det var episoder som innebar ”Hjelp deg sjøl og drit i andre”; så ble det skværet opp i med en gang;” Pok-ker heller! Har du tenkt å spise opp hele pastillesken uten å dele litt med oss!?”

Mye rart dukket oppMen da jeg kom i militæret, var det

mye rart folk fra Norges innerste avkroker som man frekventert i det daglige. Mange av de satte helst seg selv i høysetet uten å blunke. Jeg husker for øvrig lærer Eriksen på ungdomsskolen advarte oss om militær-tjenesten da vi begynte å få dun på haka; ”I militære var det mye rare folk! Jeg husker da vi spiste ertesuppe! Mannen som satt ved siden av meg slurpet og smattet så kraftig da han spiste, at jeg var fristet til å benytte paraply under måltidet!” På spørsmål fra oss elever om hvilke tjeneste han utførte i forsvaret svarte han; ”Jeg var i transporten og kjørte søppel og offi serer!” Det var tyde-lig at hærens offi serer ikke hadde gjort noe nevneverdig inntrykk på adjukt Eriksen!

Men tilbake til temaet og rett på sak. En skjellsettende opplevelse avsløres nu for et intelligent publikum; MP-troppen ved Bri-gaden i Nord-Norge hadde jubileum og vi var blitt gitt to store, runde bløtkaker med marsipanlokk til kaff en på jubileumsdagen. Jeg hadde vakt i Heggelia og Andselv-områ-det denne jubileumskvelden, men guttene lovet meg å holde av et bløtkakestykke til meg da jeg kom av vakt klokka 2200.

Jeg satt som sjåfør i MP-bilen hele kvelden og gledet meg til bløtkakestykket, som ventet på meg i peisestua i Heggelia. Bare tanken på kakestykket medførte dannelser av vann i min munn! Stort var da sjokket og skuff elsen da jeg skred inn i peisestua og spottet det tynne, tandre bløtkakestykket som ventet på korpo-ral Berg. Jeg ble skikkelig forbannet og sa høyt til guttene som hadde forsynt seg grådig; ”Når det ikke er mer igjen enn dette til meg, så kan det for pokker være det samme! Ta dere og del dere det stykket som er igjen til meg!” Vantro, nærmest sjokkerte folk så på meg i det jeg for-lot peisestua og slo døra igjen etter meg.

På tross av nevnte enkeltepisode så var tiden i forsvaret en fi n tid sammen med fi ne gutter i sin beste alder med nesten hele livet foran seg.

side 19

[email protected]



Tekkes de riktige folkTiden i militæret gikk plutselig over til ar-

beid i det sivile. Første opphold i yrkeslivet var Norsk Kabelfabrik i Drammen. Her måtte man så til de grader spille på de rette stren-ger og tekkes riktige folk for å klare seg godt i hverdagen. Og man måtte svelge noen kame-ler underveis! Ovennevnte kunststykker var det enkelte utspekulerte personer som beher-sket til fi ngerspissene. Disse menneskene gikk det bra med på NK. De ble formenn eller funksjonærer av lavere kaste etter at maskin-skriverkurs og handelsskole ble tatt på fritida.

Norsk Kabelfabrik var en utpreget familiebedrift hvor alle var i familie med alle. Diskresjon kunne ikke påregnes hvis man fortalte en hemmelighet til andre. En gang sa direktøren til en gruppe fagfore-ningsmennesker i et møte. Direktøren var tydeligvis gått trett av tysteriet fra medar-beidere for å oppnå høyere status selv;

”Vær klar over en ting. Hvis det skjer ting der ute i bedriften som er uheldig, så vil jeg få vite det! Jeg vet alt til enhver tid!”.

En annen gang hadde en øyentjener av en funksjonær holdt en arbeidsmann un-der oppsyn over tid og rapporterte til le-delsen at herr NN ikke var videre eff ektiv. Den reale direktøren fi kk høre om hendel-sen av andre ledere. Han gav brysk beskjed tilbake til spionen; ”Hva utførte egentlig funksjonæren av arbeid mens han holdt øye med arbeideren…?” Egoismen stod sterkt på Norsk Kabelfabrik i Drammen.

Neste og siste stoppMin neste arbeidsplass i livet ble tollve-

senet og er fremdeles tollvesenet. Hva angår dagens tema, så skal jeg gå særdeles stille i dørene når jeg tar for meg egoisme i praksis i vår ærverdige etat. Men tollerne er jo men-nesker av kjøtt og blod som andre mennes-ker! Og de har de samme sanser, følelser, behov og egenskaper som andre mennesker. Det ville vært særdeles underlig om vår etat var blottet for egoisme, sjalusi eller smiger! Det fi nnes selvfølgelig egoisme i tollvesenet også, dog forklett i et mer diskre kostyme enn det var på min forrige arbeidsplass.

I vår tid er det satt fl ere søkelys på ka-meraderi, det å gi arbeidskollegaer i egen fa-milie fordeler eller å åpenlyst mele sin egen kake. Det søkelys som ble satt på sistnevnte ulumskheter i tollvesenet for 20 - 30 år siden var svakere enn måneskinn. Selvfremheven-de egenskaper kunne løpe fritt i våre rekker uten at noen torde å heve sin røst. Den gang var far sjef for sin sønn og gammelt kamera-deri var i full blomst og gav den enkelte for-deler. Målet helliget i en viss grad midlet for å oppnå en lederjobb og spillet bak var fasaden

var stundom patetisk. Enkelte ganger gav en tillitsmannsfunksjon en gigantisk boost for å få tre ekeløv på skulderen fortere enn man el-lers kunne ha fått de. Men nok om det. Det har rent meget vann i havet siden de såkalt gode gamle dager rådet grunn i tollvesenet. Eva Jolys ånd har i de siste tiårene svevet over kongeriket Norge, og luften er blitt renere.

HverdagsegoismenLa meg heller sette litt søkelys på hver-

dagsegoismen på arbeidsplassen som kan slite i det lange løp. Som for eksempel det å ta siste kaff ekoppen og ikke sette på mer kaff e til mannen/dama som kommer etter. Jeg husker en episode for mange år siden på tollbua i Drammen. På min arbeidsplass ekspedisjonsskranken hadde ”Gamle Erik” rådet grunnen fra jeg stakk hodet inn klokka 0800. Problembiler til fortolling, vriene trafi kanter og et evig telefonkjas gjorde at bare ett lyspunkt holdt meg oppe; Matpausen klokka 1130 og de tre brødskivene med bacono-melett med gressløk som ventet på meg i kjøleskapet der oppe.

Klokken tikket mot 1130, og da tiden var der tok jeg trappen opp til spisesalen i 5 byks. I det jeg gikk inn på kjøkkenet så stakk en av tollstedets ledere ut fra kjøkkenet med den siste kaff ekoppen fra kolben UTEN at det var satt på mer kaf-fe! Jeg kjente et raseri bygget seg opp i meg. Raseriet kuliminerte med at jeg stakk hodet ut i spisesalen og sa høyt; ”Jasså! Er det noen her som ikke tenker på de som kommer etter seg….?” Jeg er stygt redd for at hvis synde-ren hadde svart meg tilbake på en sarkastisk måte, så hadde det kunnet fått et tragisk ut-fall. Vedkommende ville fått blått øye og jeg ville vært uten jobb i tollvesenet!

Trafi kkegoismeDer ute i samfunnet lar egoismen seg

spille ut for oss alle hver dag. For ikke len-ge siden skulle jeg og min hustru parkere limousinen i Drammen sentrum. Det var mange om parkeringsplassene. Etter en lang tid gjorde en bil seg klar til å kjøre bort og dette ville frigjøre en parkerings-plass til mitt motorkjøretøy. Min kone startet Toyotaen vår og kjørte mot par-keringsplassen. Og så, plutselig, kom en fremmed bil som skutt ut i fra en kanon og snappet parkeringsplassen rett foran nesa vår! Min kones milde oppsyn forandret seg på et nanosekund fra det milde til det ondskapsfulle! Hun sa; ”Se på den frekka-sen der!” Jeg selv er sjeleglad for hun ikke hadde skytevåpen i bilen! Da hadde hun brukt hele magasinet på frekkasen!

Ellers er alle former for sniking i kø egoisme i tredje potens. Vi har sniking i polkø, bensin-kø eller kinokø. Sniking i drosjekø er i hvert fall i

Drammen forbundet med så stor fare at det ikke går under egoisme, men selvsadisme!

La oss avslutte epistelen med triviell ego-isme på hjemmebasis. Noen har meeeget lange opphold på toalettet mens fader eller moder står utenfor dodøra og venter. Noen bruker opp alt varmtvannet når de dusjer. Noen klarer å lage såååå store mengder smu-ler da de skjærer brød, at det er helt utrolig! Og de gir blaff en i å ta opp smulene etterpå. Og noen pusser tennene på innpust og ut-pust slik at speilet bak vasken er full av tann-pastafl ekker. Og så videre. Og så videre.

Hva angår dagens tema så har artikkel-skriveren i skrivende stund blitt angrepet av en sterk form for anger; Han har skrevet om egoisme som om han selv er helt feil-fri! Og som om han selv aldri har gjort seg skyldig i å utøve egoisme..! Det kommer en klar stemme fra oven ned til meg; «Du er ikke bedre enn noen andre, Børre!»

Og med følgende bibelsitat avslutter jeg min epistel;

”Børre B! Hvorfor ser du splinten i din broders øye og ikke bjelken i ditt eget?”

Take care!

Børre B

side 20


Norsk Tollerforbund


EYVIND ALNÆS

Ny administrasjonsdirektør i YS

I begynnelsen av april tok Eyvind Alnæs (60) fatt på jobben som admi-nistrasjonsdirektør i YS.tekst: Liv Hilde Hansen, YSfoto: Erik Norrud

Det beste tidspunktet å få alenetid med YS’ nye administrasjonsdirektør på er rundt klokken syv om morgenen – per mail. Da sitter Eyvind på pendlertoget mellom Kongsvinger og Oslo.

Bedre med tog– Jeg har pendlet før også, da jeg var

HR-ansvarlig på Jordans hovedkontor i Oslo. Den gang kjørte jeg bil. Tog er bed-re. Da får jeg tid til å gå gjennom mail.

Pendlerlivet skyldes at Eyvind og kona Gunn bor landlig til utenfor Kongsvinger. De tre voksne barna har fl yttet ut.

– Vi bor på et gårdsbruk uten dyr, men med skog, som han sier. YS nye adminis-trasjonsdirektør kan skilte med at han jak-ter i egen skog, i alle fall i deler av den.

– Og så ligger Finnskogen ikke langt unna og inviterer til friluftsliv. Jeg er ellers veldig

glad i å sykle. Dessuten går mye av fritiden med til å vedlikeholde gården. Der er det all-tids noe å henge fi ngene i, forteller han.

– Egentlig kommer jeg fra Østfold. Sarping, men det er 25 år siden.

En nysgjerrig personDe fem siste årene har Eyvind arbeidet

som rådmann i Sør-Odal, en kommune med tett på åtte tusen innbyggere og landbruk som viktig levevei. Sin akademiske ballast har han med statsvitenskap og off entlig fra Universitet i Oslo, samt en mastergrad fra BI.

– Jeg er nysgjerrig og hadde lyst til å prøve noe annet. Jeg hadde arbeidet i det off entlige som rådmann. Og med HR i industrien, både ved Jordans hovedkontor og i Scandpower, et konsulentfi rma som gjør sikkerhetsanalyser blant annet i olje- og energisektoren. Organisasjonslivet var nytt og spennende landskap, mener han.

Eyvind ser fl ere likhetstrekk mellom virket som rådmann og den nye jobben som administrasjonsdirektør i YS:

– Jeg er vant til å jobbe i en politisk styrt organisasjon. Slik er det også i YS, så prinsipielt er det noen klare likheter her.

– Og så er jeg opptatt av å skape gode pro-sesser. Alle synspunkter skal frem, på en trygg måte. Deretter skal det fattes en beslutning.

Synkende organisasjonsgrad– Som leder har jeg bestandig hatt som

fi losofi at det lønner seg å lytte til signalene fra fagforeningene. Jeg har alltid hatt sterk tro på trepartssamarbeidet. Og slik sett er samfunnsoppdraget til YS viktig og inter-essant, mener Eyvind.

– Dessuten ser jeg frem til å materialise-re slagordet vårt om «Styrke gjennom sam-spill». Hvilket innhold skal vi fylle det med?

– Jeg er opptatt av at vi utvikler oss, både teamet og den kollektive kompetan-sen vår. Slik sett passer «styrke gjennom samspill» godt til hvilket fokus jeg liker å ha i utviklingsarbeidet.

Den nye administrasjonsdirektøren i YS er opptatt av å trekke forbundene med i denne jobben:

– Slagordet «Styrke gjennom samspill» må forankres i hele organisasjonen. Alle skal ha et eieforhold til dette. Jeg har allerede møtt representanter for forbundene, og opp-fattet at dette er noe de vil, slik at vi kan ut-nytte kompetansen i hele YS-familien bedre.

– Og så skal vi bli enda bedre på å pro-fi lere YS og YS-forbundene. Hvordan kan vi være til nytte for medlemmene våre? Vi skal ta opp kampen mot den synkende or-ganisasjonsgraden i arbeidslivet, lover han.

YS’YS’ adadadminminminististististstrasrasrasrasra jonjonjonjon ddisdidsdirekrekrekrektørtørtøø : EyyEyvinvind Ad AAlnlnænææs bs rukrukukker e gjgjernrne fritidenn titil ål å jajaktekte påpåpåp ssskksss ogeogeeegeennnsns nns n konge. Pååååååååå jojojj bb bb b i Oi Oi sloslooo måmå hahan nn nøyeøye ses g mmmededed å så se ehjohjohjohjoortertertert dyret på sokkel.

side 21

[email protected]



STATENS PENSJONSKASSE

Lar seg ikke påvirke av samlet fagbevegelse


Norsk Tollerforbund var tidlig på banen når Regjeringen besluttet å nok en gang heve normrenten for boliglån i Statens Pensjonskasse, og oppfordret YS-Stat til å ta bringe saken inn for Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD). I dag er det sendt avgårde et felles krav til Statsråden i KMD, Jan Tore Sanner, om at renten må settes ned igjen.

Utdrag fra kravbrevet:"Mange banker tilbyr nå lånevilkår

som er bedre enn tilbudet i Statens pen-sjonskasse. Regjeringen som arbeidsgiver fører på denne måten en dårlig personal-politikk som ikke er i samsvar med inten-sjonen for ordningen. Vi viser for øvrig til at ordningen er forankret i tariff avtale, sier lederne i de fi re hovedsammenslutningene.

Vi er nå i den paradoksale situasjon at normrenta fra 1. mars ligger på 2,9 pst som er betydelig høyere enn fl ere av de or-dinære boligrentene i bankene. Det betyr at mange arbeidsgivere som gir lån til sine ansatte må inntektsrapportere renteforde-len, står det videre i brevet.

Her har regjeringen gått for langt. Vi viser til at da den forrige regjeringen økte påslaget i normrenta i sitt forslag til 2014-budsjett sa at en med «denne øknin-gen i påslaget vil normrenten fortsatt være noe lavere enn de beste markedsrentene for boliglån. En viss margin opp til markeds-renten kan være hensiktsmessig for å unngå at normrenten i perioder med betydelige rentesvingninger kommer vesentlig over markedsrenten». (Prop 1 LS (2013-2014)).

Det er en slik situasjon vi har nå, påsla-get er satt så høyt at de beste markedsren-tene er godt under normrenta, og staten tjener grovt på å tilby boliglån til sine an-satte bl.a. gjennom Statens pensjonskasse som følger normrenta.

De siste to årene har påslaget på normrenta blitt økte med til sammen 1,15 prosentpoeng. Hvis en ansatt bru-ker den tariff estede låneordningen i Staten fullt ut (1,7 mill. kroner), vil ren-teøkningen siden 2013 årlig utgjøre 20 000 kroner.

Vi mener at regjeringens kraftige øk-ning i påslaget på normrenta er et brudd på intensjonen med ordningen. Dessu-ten må et påslag på 1,65 pst være langt over det som trengs for å dekke kostna-dene ved utlånsvirksomheten i Statens pensjonskasse.

LO-Stat, Unio, YS-Stat og Akademi-kerne forventer at regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett i mai reduserer påsla-get i normrenta til et forsvarlig nivå. En reduksjon bør annonseres i god tid før tariff oppgjøret i off entlig sektor. Norm-renta må ligge under de beste boliglåns-tilbudene til bankene."

Om normrenten i SPKBoliglånsrenta i SPK følger i dag 0-3

måneders statskasseveksler og fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig rente for to måneder. Det politisk bestemte påslaget økte fra 1. mars 2015 til 1,65 pst, mens renta på de aktuelle statskasse-vekslene er 1,3 pst. Summen av renta på de aktuelle statskassevekslene og påslaget kalles normrenta.

Formålet med normrenta er å hindre at for lave renter på lån i arbeidsforhold skal brukes som et alternativ til lønn hvor arbeidsgiver kan unndra seg arbeidsgi-veravgift og arbeidstaker kan unndra seg skatt på ordinær lønn. Normrenta skal sikre at lån som er gitt i arbeidsforhold og til renter som ligger lavere enn norm-renta skal fordelsbeskattes.

Hovedsammenslutningene YS Stat, LO Stat, Unio Stat og Akademikerne krever at regjeringen raskt må ta initiativ til å senke boligrenta i Statens Pen-sjonskasse. Det politisk bestemte påslaget i renta er nå blitt så høyt at staten tjener penger på de statsansattes boliglån.

Jeg viser til brev av 10. mars 2015, hvor det bes om at re-gjeringen tar initiativ til å senke boliglånsrenten i Statens pen-sjonskasse. Det blir pekt på at mange banker nå tilbyr lånevil-kår som er bedre enn tilbudet i Statens pensjonskasse.

Jeg er opptatt av at staten skal være en attraktiv arbeidsgiver med gode lønns- og arbeidsvilkår. Retten til lån til boligformål for statsansatte er ett element i den-ne forbindelse. Rentesatsen bør imidlertid ikke avvike for mye fra lånerenten i det øvrige markedet.

Normrenten har i lange pe-rioder ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Avviket har vært særlig stort i 2009 og 2013. I de siste par årene er påslaget i normrenten økt noe. Redusert avstand mellom rentene i SPK og enkelte banker må imidlertid også sees i sammenheng med det generelt svært lave renteni-vået i pengemarkedet.

Jeg gjør for øvrig oppmerk-som på at normrenten settes ned med 0,1 prosentenhet til 2,8 prosent fra 1. mai 2015.

Ytterligere synspunkter på normrenten kan for øvrig rettes til Finansdepartementet.

Med hilsen

Jan Tore Sanner

Svaret fra Sanner

side 22


Norsk Tollerforbund


YS INNTEKSTPOLITISKE KONFERANSEN 2015

Varsler en tøff omstilling

Finansminister Siv Jen-sen avlyser krisen i norsk økonomi, men for-bereder seg på tøff de-batt om omstillingene i arbeidslivet.

tekst: Siv M. Bjelland/Ta delfoto: Audun Hopland/Ta del

– Jeg håper vi klarer å bygge en felles base for forståelse. Målet må være enighet om å sikre velferd og arbeidsplasser, sa Siv Jen-sen på YS' inntektspolitiske konferanse tirsdag denne uken.

ModerasjonFinansminister Siv Jensen (Frp) var gjest på YS` årlige inntektspolitiske konferanse tirsdag. Her samles hele YS og setter tonen foran årets lønnsforhandlinger.

I en tid preget av fall i oljeprisen og svekket kronekurs har arbeidstakerorgani-sasjonene allerede signalisert at de er inn-stilt på moderasjon i årets mellomoppgjør.

– Det er ingen tvil om at vi står foran et skifte i norsk økonomi. Vår evne til omstil-ling kommer til å bli satt på prøve. I slike ti-der er forholdet mellom partene særlig vik-tig, understreket fi nansminister Siv Jensen.

5 grep for bedre ressursbruk1. Reformer i off entlig sektor (oppmy-

king av arbeidsmiljøloven, kommu-nereformen, nærpolitireformen, skat-tereformen)

2. Mer konkurranse, avregulering og av-byråkratisering

3. Et bedre skattesystem (Regjeringen mener redusert skattetrykk viktig, fordi det svekker konkurranseevnen)

4. Resultatfokus5. Tydelig budsjettprioritering

Myk tone, fast budskap Finansministerens melding til YS var min-

dre preget av krisemaksimering enn man kan-skje skulle tro. Hun inviterte til debatt om det hun kaller «en ny normal i norsk økonomi».

Jensen mener regjeringens planlagte re-formerer er det som skal til for å sikre god

velferd og trygge arbeidsplasser i framtiden. De foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven er den reformen det står aller mest strid om.

Striden om oppmykingen av arbeids-miljøloven, og fl ere av de øvrige refor-mene, har allerede satt forholdet mellom partene på prøve. Under YS-møtet var det en noe mykere tone å spore.

– Reformer vil hjelpe oss inn i den nye tiden, samtidig skal tryggheten i arbeids-livet ligge fast. Folk skal ikke jobbe fl ere timer og mer overtid, sa Jensen.

–– Jeg håper vi klarer å bygge en felles base for forståelse. Målet må være enighet om å sikre velferd og arbeidsplasser, sa Jensen.

Ingen krise i norsk økonomiSiv Jensen avblåste den varslede krisen

i norsk økonomi, men iveren etter refor-mer og omstilling er like frisk.

– Vi har ingen krise, vi er godt rustet for omstillingen fra oljeøkonomi til en ny normal som skal gi trygge gode arbeids-plasser. Men omstilling er alltid krevende, sa fi nansministeren.

Eksperter forventer at veksten interna-sjonalt vil øke i 2015, men regjeringen er klar på at dette ikke er noen grunn til å hvile på laurbærene.

– En lavere produktivitetsvekst vil kun-ne trekke noe ned i Norge, men vi vil fort-satt ha glede av en stor oljesektor i mange år. Men de nye arbeidsplassene og ny utvik-ling må komme i andre sektorer. Selv om

Norge har lav ledighet og økonomisk vekst må vi ikke utsette omstillingen, sa Jensen.

– Vi vil ha vår del av inntektsutviklin-gen. Det må være rom nødvendige struktu-relle endringer, ny kompetanse, og justering av etterslep, sa YS-leder Jorunn Berland (til høyre) til fi nansminister Siv Jensen (til ven-stre) på YS` inntektspolitiske konferanse.

Svekket produktivitet– Produktiviteten her til lands har stag-

nert siden 2006. Verdien av vår arbeidsinn-sats er vår viktigste formue. Den utgjør 81 prosent av den framtidige nasjonalformuen. Hvis vi klarer å øke produktiviteten med 0,2 prosent per år vil det gi bedre avkast-ning enn en samlet oljeformue, sa Jensen.

Der den enkelte arbeidstaker kanskje ikke ser like lyst på å skulle skifte jobb oftere, pekte Siv Jensen på økt mobilitet i arbeidsmarkedet som en god medisin for et trygt norsk arbeidsliv.

– Det skarpe oljeprisfallet forsterker omstillingsbehovet. Norske arbeidstakere er vant til omstilling. Det er et godt ut-gangspunkt. Selv om vi ser tendenser til økt ledighet, er strømmen til nye stillin-ger sterk. Arbeidskraften kan lett fl ytte seg mellom næringer, sa Jensen.

Felles virkelighetsforståelseForbundsleder i Delta, Erik Kol-

lerud, som også er første nestleder i YS og leder i YS Kommune, utfordret

side 23

[email protected]



YS INNTEKSTPOLITISKE KONFERANSEN 2015

Lavere lønnsvekst - men likevel rom for økt kjøpekraft

Det er spådd magrere år fremover, og forventnin-gene til årets lønnsopp-gjør tones kraftig ned av alle parter.tekst: Steinar Myhre Knutsen

YS avholdt sin inntektspolitiske konferanse 24. februar. Finansminister Siv Jensen gjestet konferansen og delte sine tanker om hvordan utsiktene for norsk økonomi er fremover. Det endelige resultatet fra fj orårets lønnsoppgjør ble lagt frem, og umiddelbart etter konferan-sen vedtok hovedstyret i YS det inntektspoli-tiske dokumentet som skal være styrende inn mot årets lønnsoppgjør.

Ingen krise i NorgeFinansministerens melding til YS var

mindre preget av krisemaksimering enn man

kanskje skulle tro. Hun inviterte til debatt om det hun kaller «en ny normal i norsk øko-nomi». Jensen mener regjeringens planlagte reformerer er det som skal til for å sikre god velferd og trygge arbeidsplasser i framtiden.

– Reformer vil hjelpe oss inn i den nye tiden, samtidig skal tryggheten i arbeidslivet ligge fast. Folk skal ikke jobbe fl ere timer og mer overtid. Jeg håper vi klarer å bygge en fel-les base for forståelse. Målet må være enighet om å sikre velferd og arbeidsplasser, sa Jensen.

Lønnsoppgjøret i fjorTeknisk Beregningsutvalg (TBU) er

ute med sin foreløpige rapport som fortel-ler hvordan hovedoppgjøret i fj or endte når alle faktorer er tatt med. Den ende-lige rapporten skal foreligge som en NOU i mars, men tallene som Helle Stensbakk fra YS presenterte på YS Inntektspolitiske konferanse tirsdag er så godt som identiske med de endelige.

finansminister Siv Jensen om rekrutte-ring av ansatte til offentlig sektor.

– Vi har gode systemer i norsk arbeids-liv for å skape samarbeid. Det interessante er å diskutere virkemidlene, sa Kollerud.

– Hvordan skal vi rekruttere tilstrekke-lig kompetent arbeidskraft til off entlig sek-tor i framtida? En velfungerende off entlig sektor legger til rette for privat sektor. Hva med rammebetingelsene for off entlig sektor når vi står overfor den ekstreme utfordrin-gen vi har med den demografi ske utviklin-gen og kvaliteten i tjenestene, sa Kollerud.

Finansministeren sa seg enig med Kolle-rud og berømmet YS for ønsket om å være med å delta. Hun trakk atter fram omstilling som nødvendig og at arbeidstakerne beveger seg mellom jobber som en god løsning:

– Tilgangen på ingeniører har blitt bedre på grunn av fallet i oljeprisen. Disse blir nå tilgjengelige for jobber i off entlig sektor, for eksempel i jernbaneverket, hvor det har vært mangel på dyktige ingeniører.

Mer privatisering?Regjeringen vil satse på kunnskap og

Siv Jensen sa blant annet at de ønsker å styrke yrkesfagene. Hun var ikke konkret om helsefagarbeidere og andre yrkesgrup-per innenfor helse og omsorg som det blir dramatisk økt behov for gjennom demo-grafi forskyvningene som vil komme, den såkalte eldrebølgen. Da må det større bud-sjetter til enn omsorgsbudsjettet.

På spørsmål om hvordan hun ser for seg at vi skal fi nansiere de økte behovene i

eldreomsorgen i et langtidsperspektiv, om folk skal betale mer skatt eller må vi priva-tisere mer, svarte hun:

– Vi planlegger ikke for mer privati-sering, men for mer konkurranse, bedre ressursutnyttelse og større valgfrihet for brukerne av ulike velferdstjenester. Private aktører skal ikke erstatte, men være et sup-plement til det off entlige. Vi må utnytte fellesskapets ressurser på en best mulig måte, svarte Jensen.

Arbeidstidsreform, kommunereform, skattereform og politireform har allerede skapt mye bråk og splid mellom regjerin-gen og arbeidstakerorganisasjonene. Men under møtet hos YS var tonen som sagt gemyttelig.

Mindre vekst enn tidligereTBU har regnet ut at lønnsveksten for alle

hovedområdene til sammen endte på 3,1% i fj or. Til sammenligning var den på 3,9 året før. Det er også registrert en mindre forskjell mellom hovedtariff områdene enn tidligere. I fj or var det en avstand på 2,9-3,5%, mens det i 2013 var en forskjell på hele 2,9-6,7%.

Tall for 2015Videre er det regnet ut at overhenget inn i

2015 vil i gjennomsnitt ligge på 1,4%, mens det for staten vil være på hele 2,0%. Det skyl-des i stor grad at det var en historisk stor pott som ble satt av til lokalt oppgjør i staten i fj or, og at virkningen da kom sendt på året.

Konsumprisindeksen (KPI) økte med 2,0% i 2014, mens den er anslått til 2,25% i 2015. Sett i sammenheng med overhen-get skal det derfor ikke altfor mye til for å opprettholde kjøpekraften. I staten vil all lønnsvekst over 0,25% (dvs at lønnsopp-gjøret blir på 2,25%) gi en reallønnsvekst. I andre områder med mindre overheng trengs det enda mindre lønnsvekst i 2015 for å oppnå en reallønnsvekst.

Krever rettmessig andelÅrets oppgjør er et mellomoppgjør –

det vil si at det kun forhandles om økono-mi – teksten i hovedtariff avtalene er ikke oppe til forhandling.

– YS legger til grunn at det er rom for reallønnsvekst, at medlemmene skal ha sin rettmessige andel av verdiskapingen og at lavtlønte må sikres særskilte tillegg, opply-ser YS-leder Jorunn Berland.

A13

_0371/

02.1

5

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års

reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Norsk Tollerforbund en

svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss

på 03100, så hjelper vi deg.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

norsk tollblad nr 02-2015

Documents