norsk vann 30 år¥r...2016 norsk vann feirer 30-års jubileum i trondheim. aktivitetsnivået er...

Norsk Vann 30 år Rent vann - vår f ramtid

32 JUBILEUMSBERETNINGNORSK VANN

Det har vært en spennende utvikling i vannbransjen siden 1986. Veldig forenklet kan vi oppsummere med at det de første 10 årene var et særlig fokus på avløpsrensing, slam-håndtering og miljøgifter. De neste 10 årene kom drikkevann og mikrobiologi tyngre inn i bildet, med utbygging av mer omfattende vannbehandling og kunnskapsutvikling fra kilde til tappekran. De siste 10 årene har særlig ledningsnettet fått mer oppmerksomhet, og også sikkerhet og beredskap parallelt med klimaendringer og endringer i trusselbildet. De siste 10-15 årene har dessuten bransjen blitt stadig mer opptatt av å påvirke utviklingen av sentrale rammebetingelser som regelverk, omdømme og rekruttering.

Norsk Vanns rolle disse 30 årene har endret seg i takt med vannbransjens utvikling. Fra å være en rendyrket kompetanse-organisasjon de første 15 årene, har Norsk Vann vokst som interesseorganisasjon de siste 15 årene. I dag er det en god balanse mellom de to funksjonene, som hører uløselig sammen. Fagkompetanse gir tyngde i det interessepolitiske arbeidet. Og gjennom interessearbeid oppnås funksjonelle rammebetingelser for den vann- og avløpsfaglige jobben.

Fundamentet for Norsk Vanns aktivitet og utvikling disse 30 årene, har vært de mange engasjerte ressurspersonene i bransjen. Rundt om i hele landet ser vi en positiv holdning

til å delta i utviklingsarbeid og kunnskapsdeling på nasjonalt nivå. Et viktig suksesskriterium for Norsk Vann også fremover vil være å lytte til medlemmenes behov og tilrettelegge for en kollektiv innsats. En forutsetning for at Norsk Vann har lykkes – og fortsatt skal lykkes fremover - er et aktivt og kompetent sekretariat med et stort kontaktnett nasjonalt og internasjonalt.

I 2016 står vannbransjen overfor både store utfordringer og muligheter i arbeidet med å levere de viktige vann- og avløps-tjenestene til befolkning og næringsliv. Det er nødvendig med enorme investeringer fremover for å møte befolknings-veksten, innfri strengere kvalitets- og sikkerhetskrav, takle klimautfordringene og håndtere vedlikeholdsetterslepet. En satsing gir samtidig store muligheter for innovasjon og utvikling av bærekraftige løsninger og kan gi økt vekst og sysselsetting i hele landet. Norsk vannteknologi og vann-kompetanse vil dessuten ha et stort globalt marked. Hvis vi ikke lykkes med en nødvendig satsing, vil det bli dårligere kvalitet på vann- og avløpstjenestene fremover, og vi overlater en formidabel regning til barn og barnebarn. Ergo er det helt nødvendig at vi satser nå.

Rom ble som kjent ikke bygget på én dag, og noen av akveduktene som ble bygget for over 2000 år siden, har fortsatt en viss funksjon i Romas vannforsyning. Utbyggingen av vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge startet rundt 1850, og nye vann- og avløpsledninger prosjekteres og legges i dag for å holde i minst 100 år fremover. I et slikt perspektiv kan Norsk Vanns 30-årige historie virke som en kort periode. I vannbransjen er imidlertid både det lange og det korte tidsperspektivet sentralt. Vann- og avløpstjenestene skal fungere hvert minutt hele døgnet. Norsk Vann skal fortsatt stå på hver dag for å bistå medlemmene i det viktige arbeidet de gjør med å produsere gode og sikre vann- og avløpstjenester. Norsk Vann har nådd voksen alder, men er fortsatt i utvikling!

Hva var de tre viktigste grunnene for å etablere NORVAR i 1986?De viktigste grunnene var at man opplevde store utfordringer innen vann- og avløpssektoren, bl.a. anlegg av svært varierende standard og vekslende kompetanse både på ledernivå og operatørnivå. I tillegg var det mangel på systemer for å formidle kunnskap fra de som hadde den til dem som hadde bruk for den. Dessuten var det liten oppmerksomhet rundt vann- og avløpssektorens utfordringer.

Hvem var de ivrigste pådriverne for etableringen? Det var initiativgruppen, som bestod av lederne for de seks interkommunale selskapene Hias, VEAS, IVAR, RA-2/NRV, TAU og FOA.

Var det noen motstand mot etableringen, og i tilfelle hvorfor?I miljøer som selv hadde ønsket å etablere en norsk vann- og avløpsverksforening, men som ennå ikke hadde fått det til, var det skepsis. Videre var det skepsis i organisasjoner som holdt samlinger innen sektoren og som fryktet konkurranse.

Hva var de største utfordringene for den unge organisasjonen NORVAR? For å komme i gang, arbeidet undertegnede det første året som arbeidende styreformann, mens jeg fortsatt var direktør i Hias. Men vi fant fort ut at dette ble for krevende, dersom man skulle få fart på virksomheten. Utfordringen for de seks selskapene var så å fi nansiere et eget sekretariat før man kom skikkelig i gang. Dette ble løst ved at man fi kk et samarbeid med Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Forskningsråd (NTNF). De første to årene ble halvparten av min arbeidstid leid bort til NTNF, der jeg fungerte som sekretær i NTNFs program for drikkevannsforskning.

Hva var den viktigste suksesshistorien i NORVARs fem første leveår?De første fem årene arbeidet vi for å etablere systemer og vise nytten av samarbeidet. Allerede etter disse fem årene var aktivitets nivået høyt, noe som illustreres i årsrapporten fra 1991. Der ble årets resultater beskrevet slik:

• Involvert i 34 prosjekter (derav 2 prosjekter på oppdrag for SFT)

• Utgitt 13 rapporter

• 16 konferanser/kurs med ca. 800 deltagere

• Utgitt 7 nummer av bladet «NORVAR orienterer»

Resultatene førte etter hvert til at også kommunene ville bli medlemmer. Dette ble det åpnet for fra 1992.

Når du ser tilbake på Norsk Vanns 30-årige historie - på hvilke områder har utviklingen avveket mest fra de tanker og ideer dere hadde ved starten?Følgende oppgaver ble skissert for NORVAR i fremtiden (hentet fra presentasjon i fellesmøte før stiftelsen i 1986):

• Felles kontakt med andre organisasjoner (uttalelser, henvendelser m.m.)

• Erfaringsinnhenting og – formidling

• Spleiselagsutredninger om felles problemstillinger

• Påvirke forskning og utvikling

• Standardisering

• Informasjon

• Kontakt med lignende organisasjoner i utlandet

Som kjent arbeider Norsk Vann nå innen alle disse områdene. Det eneste avviket er at vi fi kk etablert et prosjektsystem i stedet for spleiselagsutredninger. Dette har gitt svært gode resultater.

En voksen organisasjon i fortsatt utviklingNorsk Vann runder 30 år i 2016. Vi markerer det ved å utgi dette jubileumsheftet, der vi ser litt på fortid, nåtid og fremtid for Norsk Vann som bransjeorganisasjon for den viktige vannbransjen.

Oppstarten

Toril Hofshagendirektør i Norsk VannToril Hofshagen

Svein Erik MoenDirektør 1987 – 2003

Utdannet sivilingeniør og arbeidet med avløp i ANØ før han ble ansatt som direktør på Hias i 1975. I perioden 1976-1983 var han også leder for Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Forskningsråds utvalg for drift av renseanlegg.


Glimt fra Norsk Vanns historie1985 De seks interkommunale VA-selskapene møtes på Hias-anlegget i Stange. Det velges interimsstyre for

dannelsen av NORVAR bestående av Sverre Mollatt (TAU), Paul Sagberg (VEAS) og Svein Erik Moen (Hias).

1986 NORVAR stiftes formelt 29. april av de seks interkommunale selskapene FOA, Hias, IVAR, RA-2/NRV, TAU og VEAS. Svein Erik Moen velges som styreformann og sekretær.

1987 Ekstraordinært årsmøte vedtar å opprette fast sekretariat i NORVAR. Svein Erik Moen ansettes i halv stilling som daglig leder.

1988 VIV blir NORVARs medlem nummer sju. Driftsassistansene og rådgivere inviteres som assosierte medlemmer.

1989 De første NORVAR-dagene arrangeres i Fredrikstad.

1990 Ekstraordinært årsmøte diskuterer NORVARs fremtidige virksomhet.

1991 NORVARs vedtekter endres slik at kommuner kan bli medlemmer. Slamgruppen etableres som den første faggruppen i NORVAR.

1992 Sarpsborg, Bamble og Kongsberg blir de første medlemskommunene i NORVAR. Faggruppe for vannforsyning startes.

1993 SFT og NORVAR underskriver intensjonsavtale. Faggruppe for nitrogenrensing etableres, senere blir dette NORVARs fagruppe for avløpsrensing.

1994 NORVARs faggruppe for IT etableres. NORVAR blir medlem i den europeiske organisasjonen EurEau.

1995 NORVARs faggruppe for vann- og avløpsledningsnett (ledningsnettgruppa) etableres.

1996 Miljøverndepartementet gir NORVAR tilsagn om økonomisk støtte i perioden 1997-1999. Dette gis for å utvikle NORVAR videre som nasjonalt kompetansesenter for avløpssektoren.

1997 Det internettbaserte infosystemet “VA-torget” kommer på lufta.

1998 Kommunenes Sentralforbund (KS) og NORVAR undertegner samarbeidsavtale. VA-Bulletin utgis for første gang med fi re sider.

1999 System for kollektivt medlemsskap for driftsassistansekommuner vedtas. Det inngås avtaler med fem driftsassistanser som dekker 66 kommuner.

2000 Det strategiske forprosjektetet VA 2010 med en beskrivelse av aktuelle scenarier for VA-sektoren gjennomføres.

2001 Ny strategiplan vedtas med mål, strategier og virkemidler for å snu den uheldige rekrutterings- og kompetanseutviklingen innen VA. Kontingentøkning øremerkes for interessearbeid.

2002 Nettverksgruppen VA-yngre startes. NORVAR overtar sekretariatet for VASK.

2003 Nytt system for prosjektvirksomheten innføres. Spleiselagene avløses av en frivillig innbetaling på èn krone per innbygger for å fi nansiere prosjektene.

2004 NORVAR omdannes til et selskap med begrenset ansvar (BA). De første “to-siders” med informasjon om prosjekter trykkes.

2005 Faggruppe for samfunnskontakt og organisering opprettes. Nasjonalt brukerforum for VA etableres.

2006 NORVAR feirer 20-års jubileum i Sandnes. Ny grafi sk profi l tas i bruk. VA-bulletin kommer ut i farger med ny layout og øker fra 20 til 40 sider.

2007 NORVAR skifter navn til Norsk Vann. Rekrutteringsarbeidet systematiseres og intensiveres.

2008 Det gjennomføres en omfattende medlemsundersøkelse. Arbeidet med benchmarking styrkes og videreføres gjennom «bedre VA».

2009 Første år i ny programperiode i prosjektsystemet. Systemet har god og stigende oppslutning.

2010 Ny strategiplan for Norsk Vann med konkrete resultatmål for aktiviteten. Det innføres et nordisk samarbeidssystem for påvirkning av europeisk vannpolitikk.

2011 Norsk Vann feirer 25-års jubileum på Svalbard. Ny organisasjonsplan med fagkomiteer og arbeidsgrupper vedtas.

2012 Norsk Vann gir ut lærebok i vann- og avløpsteknikk.

2013 Norsk Vann deltar på Arendalsuka for første gang. De første to-siders i serien «Norsk Vann mener» utgis. Landsdekkende trainee-ordning for vannbransjen startes.

2014 Sekretariatet omorganiseres i 3 avdelinger. Ny strategiplan skiller mellom hva Norsk Vann skal gjøre og hva Norsk Vann skal legge til rette for at medlemmene skal kunne gjøre.

2015 Norsk Vann bruker store ressurser på NOU «Overvann i byer og tettsteder». Den vil få stor betydning for regelverk og rammebetingelser på overvannsområdet.

2016 Norsk Vann feirer 30-års jubileum i Trondheim. Aktivitetsnivået er høyere enn noen gang.

Utgivelsen av lærebok i vann- og avløpsteknikk var et stort spleiselag på over 4 mill. kr. Dette er den første samlede lærebok i faget noensinne og forventes å få stor betydning for rekruttering til vannbransjen.


Svein Erik MoenStyreleder 1986 – 1987.

Arbeidet med avløp på NIVA og ANØ før han ble ansatt som direktør i det interkommunale VAR-selskapet Hias. Fra april 1987 ble Moen den første ansatte i NORVAR. De første to årene ble halvparten av Moens arbeidstid leid bort til Norsk Teknisk Naturvitenskapelig Forskningsråd (NTNF), der han fungerte som sekretær i programmet for drikkevannsforskning.

Arne JohansenStyreleder 2002 – 2008.

Rådmann i Harstad kommune. Han var utdannet sivilingeniør og første ikke-politiker som styreleder etter 1987. Johansen satt i rådmannsutvalget i KS og var opptatt av å styrke samarbeidet mellom KS og Norsk Vann. Han var også pådriver for å etablere nytt prosjektsystem i 2003.

Jens Wislø� Styreleder 1987 – 1992.

Utdannet sivilingeniør og jobbet som direktør i Veidekke. Wisløff var politiker i Bærum kommune og styreleder i det interkommunale avløpsselskapet VEAS. Han ivret for å etablere et godt nordisk samarbeid på vann- og avløpsområdet.

Paul Erik KrogsvoldStyreleder 2008 – 2009.

Ordfører i Moss kommune og styreleder i det interkommunale VAR-selskapet MOVAR. Hans sivile yrke var rektor. Krogsvold var nestleder i styret i mange år. For å sikre kontinuiteten ble han valgt til styreleder ett år før han nådde maksimal funksjonstid.

Odd AspeliStyreleder 1992 – 1995.

Ordfører i Hamar kommune og styreleder i det interkommunale VAR-selskapet Hias. Av yrke var Aspeli grafi ker og sportsjournalist. Han var opptatt av å skape et godt faglig og sosialt nettverk i bransjen, og var selv en aktiv bidragsyter i sosiale sammenhenger.

Eli GrimsbyStyreleder 2009 – 2012.

Direktør i VAV, vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Hun arbeidet for å utvikle strategiplan og styringssystemene i Norsk Vann. Grimsby trakk seg som styreleder etter jobbskifte i Oslo kommune.

Jostein AanestadStyreleder 2012 – d.d.

Rådmann i Sogndal kommune. Han har bakgrunn fra Miljøverndepartementet og deltok i NOU-utvalget om et klima i endring. Han har arbeidet for å utvikle styringssystemet i Norsk Vann, det interessepolitiske arbeidet og samarbeidet med KS.

Ragnar PettersenStyreleder 1995 – 1999.

Ordfører i Fredrikstad kommune og styreleder i det interkommunale VAR-selskapet FREVAR. Hans yrke var kontorsjef i Stabburet. Pettersen ivret for å styrke interessearbeidet i VA-sektoren, spesielt å etablere bedre kontakt med myndighetene.

Svein Harding HansenStyreleder 1999 – 2002.

Ordfører i Nøtterøy kommune og styreleder i det interkommunale avløpsselskapet TAU. Av yrke var Hansen rektor i barneskolen. Han var aktiv som ordfører og styreleder.

Styreledere


I din direktørperiode utviklet Norsk Vann seg fra å være en kompetanseorganisasjon til å bli en interesse- og kompetanseorganisasjon. Hva var de viktigste drivkreftene bak denne endringen?I 1990-årene trappet staten ned sin faglige aktivitet på vann- og avløpsområdet. Kommunene fryktet at denne nedprioriteringen ville gjøre vann- og avløpssektoren usynlig. En strategiprosess i NORVAR i 2001 konkluderte med at vann- og avløpsverkene måtte opptre samlet og «arbeide for en optimal ansvarsfordeling, funksjonelle rammebetingelser og et tydelig regelverk». Det innebar at vann og avløp ikke skulle være bare fag, men også politikk på områdene helse, næring, miljø, osv. Årsmøtet fulgte opp ved å vedta en betydelig økning i kontingenten fra 2002 øremerket «interessearbeid».

Utover på 2000-tallet var det en økende forståelse blant Norsk Vanns medlemmer om betydningen av gode ramme-betingelser. Det var full oppslutning på årsmøtene om økt satsing på interessearbeid, og stor forståelse for at dette er et langsiktig og systematisk arbeid hvor resultatene kommer noe tid etter innsatsen.

I 2007 skiftet organisasjonen navn fra NORVAR til Norsk Vann, men ikke uten diskusjoner og motforestillinger. Hva er dine tanker om navneskiftet nå i ettertid?Navneskiftet, sammen med ny grafi sk profi l, var nødvendig for å kunne kommunisere godt med grupper utenfor bransjen selv. Disse endringene var en naturlig oppfølging av det som skjedde fem år tidligere med starten på interesse arbeidet. Det bidro til å bringe vann- og avløpssektoren fra å være en «hemmelig tjeneste» til å ha en synlig, samfunnskritisk infrastruktur.

Hva mener du er de tre viktigste resultatene for Norsk Vann gjennom dine elleve år som direktør?Norsk Vann er etablert som en kompetent og anerkjent interesseorganisasjon både hos myndigheter og samarbeids-organisasjoner. Gjennom et konstruktivt nordisk samarbeids-system har vi dessuten oppnådd en betydelig påvirkning på europeisk vannpolitikk.

Prosjektsystemet er godt innarbeidet. Det er utgitt ca. 100 rapporter med høy faglig kvalitet. Mange ulike kompetanse- og rekrutteringstiltak er gjennomført, med lærebok i vann- og avløpsteknikk som det aller viktigste.

Ny organisasjonsplan med fagkomiteer og arbeidsgrupper har gitt økt medlemsengasjement og dermed styrket organisa sjonen. Driftsassistansene har utviklet seg til kompetente nettverks-organisasjoner og gode bindeledd mellom småkommunene og Norsk Vann. Fagbladet vårt som i dag heter «Vannspeilet» er blitt et faglig godt magasin med tiltalende layout.

Som pensjonist er du fortsatt engasjert i vannbransjens utvikling, bl.a. gjennom rådgiveroppdrag for Norsk Vann og andre. Hvilke faglige temaer brenner du mest for på vannområdet nå?Jeg er privilegert som får lov å jobbe som ingeniør et par dager i uka ved siden av pensjonisttilværelsen. Norges beste drikkevann, samordning av ledninger i grunnen og vann til brannslokking har vært «mine» fagområder. Alle med fantastisk interessante faglige problemstillinger. Nå er jeg engasjert som rådgiver i utredningen av kompetansesenter for ledningsteknologi ved NMBU. Det blir også en meget spennende oppgave.

Utviklingen

Einar MelheimDirektør 2003 – 2014

Utdannet sivilingeniør med grunnfag i ledelse. Arbeidet som anleggsleder i entreprenørfi rmaet Selmer, planlegger i Statens vegvesen og teknisk sjef i Ringsaker kommune før jobben i Norsk Vann.

Medlemstall i stadig vekst

0

50

100

150

200

250

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007*

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

* Reduksjon i antall tilknyttede organisasjoner fra 2007 skyldes at avd.kontorer fra da av ikke lenger ble medregnet.

Andelseiere (kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunale foretak og samvirkevannverk)

Tilknyttede (rådgivere, leverandører, forsknings- og undervisningsinstitusjoner, non-profi t organisasjoner og myndigheter)

Driftsassistansekommuner

Fra en liten og eksklusiv organisasjon med seks medlemmer og sekretariat med en halv stilling har Norsk Vann vokst både i oppgavemengde, medlemstall og antall ansatte. Fra 1988 ble det åpnet for at rådgivere, leverandører og driftsassistanser kunne bli assosierte medlemmer. Mulighet for kommuner til å bli medlemmer fra 1992, og kollektivt medlemskap for driftsassistansene fra 1999, la grunnlag for en kraftig medlemsvekst.

I 2016 har Norsk Vann ca. 370 kommuner som direkte eller indirekte medlemmer. Disse representerer ca. 95 % av Norges befolkning.

11JUBILEUMSBERETNING10 NORSK VANN

Første gong eg høyrde om Norsk Vann var tidleg på 90-talet, då under namnet NORVAR. Eg jobba i Vassmiljøavdelinga i Miljøverndepartementet. Eg forbant NORVAR med ein organisasjon for dei som dreiv med tekniske løysingar for kloakken og for drikkevatnet. Mesteparten skjedde under bakken.

Neste gong eg møtte Norsk Vann var under namnet Norsk Vann. Eg var med i klimatilpassingsutvalet. Utvalet var sjølvsagt mykje oppteken av overvatn, og utvalet vurderte vassforsyning og handtering av avlaup som klimasårbare område. No møtte eg eit Norsk Vann som var oppteken av vilkåra for vassbransjen. Det var politikk, og behovet for og val av verkemiddel for klimatilpassing. Det var krav om ei eiga sektorlov for vassbransjen. Utvalet møtte ein profesjonell interesseorganisasjon, med kompetanse og kapasitet, og med klare meiningar.

Mitt tredje møte med Norsk Vann var som føredragshaldar på eit seminar til Norsk Vann. Eg var invitert som rådmann for å snakke om interkommunalt samarbeid. Eg gjorde greie for organisasjonsfridomen til kommunane, omfanget av interkommunalt samarbeid og styring av kommunale og interkommunale verksemder. Etter føredraget var det fl eire i salen som meinte at kommunen og kommunestyra berre var noko heft, som vassbransjen godt kunne klare seg utan. Det beste ville vera å gjere heile vassbransjen statleg, gjerne eit statleg føretak med solid fagleg kompetanse.

Etter dette har eg fått gleda av å følgje Norsk Vann som styre-medlem og styreleiar i fem år. Eg har sett ein organisasjon

i ei rivande utvikling. Ein organisasjon som har teke vare på fagkompetansen, og formidlar den beste praksisen mellom verksemder. Ein organisasjon som arbeider systematisk og omfattande med å sikre bransjen naudsynt kompetanse, for å utføre samfunnsoppdraget. Og ikkje minst, ein organisasjon som har oversikt over dei nasjonale prosessane som påverkar bransjen, og som veit når, kor og korleis desse prosessane kan påverkast, for å få betre rammer for vassbransjen. Eg opplever ein organisasjon som har teke med seg det beste frå NORVAR, og som har utvikla seg vidare til det bransjen treng i dag. Endringane i oppgåvene til Norsk Vann er godt forankra hjå medlemmane. Eg opplever og ein organisasjon som klarer å fornye seg i måten den jobbar på. Vi har dei seinare åra m.a. fått komitear og arbeidsgruppe, ein tydelegare strategiplan og eit meir heilskapleg og konsistent styringssystem.

Likevel er det eit tema som dukkar opp ved fl eire høve, og som kan tyde på at Norsk Vann ikkje enno veit heilt kor den høyrer heime: Treng vassbransjen kommunane, eller er kommunane berre til plunder og heft? Ønskjer vassbransjen primært sterkare statlege verkemiddel som overstyrer det lokale sjølv-styret? Er sektorlova ein del av dette bilete? Og vidare: Når vasskjeldene skal vernast mot ulike typar forureining, ønskjer vi at staten ved fylkesmannen eller Mattilsynet skal passe på det, eller ønskjer vi at kommunane skal få tilgang til alle naudsynte verkemiddel, slik at kommunane sjølv kan beskytte vasskjeldene sine? I desse spørsmåla opplever eg ein tvetydig organisasjon. Kanskje er 30-åringen Norsk Vann no så vaksen og trygg at den kan fi nne ut kor den høyrer heime?

Hvor står vannbransjen og Norsk Vann i 2016?

Identiteten til Norsk VannAv Jostein Aanestad, styreleder Norsk Vann

Fra venstre: Arne Haarr (ansatterepresentant Norsk Vann), Sigurd Grande (Oslo kommune VAV), Terje Lilletvedt (Kristiansand kommune), Iselin Nybø (Stavanger kommune), Jostein Aanestad (styreleder, Sogndal kommune), Trude Rostrup Bertnes (Narvik Vann KF og Driftsass. i Nordre Nordland), Arild Eek (nestleder, Glitrevannverket) og Knut Bjarne Sætre (vara, Bærum kommune).

Hva mener du er de tre viktigste utfordringene for vannbransjen i 2016?

1. Bli en mer innovativ bransje, der vi i fellesskap evner å fi nne gode løsninger på dagens og fremtidens utfordringer med å sikre rent vann i springen og i naturen. Vi skal som bransje investere enorme beløp fremover og har behov for mer forskning og teknologi-utvikling for å sikre at investeringene gjøres på en kostnadseff ektiv og bærekraftig måte.

2. Øke investeringstakten, for å kunne ta igjen vedlikeholds-etterslepet. Samtidig skal vi innfri stadig strengere kvalitets- og sikkerhetskrav til tjenestene, levere vann- og avløpstjenester til en voksende befolkning, samt bidra i klimatilpasningsarbeidet og omstillingen til et lav utslippssamfunn.

3. Bli en bedre organisert bransje, med færre og større kompetansemiljøer som har ressurser til å bidra til en nasjonal satsing på de viktige vann- og avløpstjenestene. Med norsk geografi og kommunestruktur vil det i uoverskuelig fremtid fortsatt være mange mindre virksomheter i vannbransjen, noe som vil kreve gode samarbeidsformer og at de største går foran som spydspisser.

Hva kan Norsk Vann bidra med for å hjelpe tjenesteyterne til å fi nne gode løsninger på disse utfordringene?Norsk Vann er både interesse- og kompetanseorganisasjon for vannbransjen. Som interesseorganisasjon må vi fronte bransjens synspunkter og behov overfor politikere og myndigheter både nasjonalt og europeisk. Som kompetanse-organisasjon må vi tilrettelegge for kompetanseutvikling og kompetanse deling i bransjen. Det er alltid større behov enn det er ressurser i Norsk Vanns sekretariat. Vi må derfor lytte nøye til medlemmene våre og prioritere de viktigste aktivitetene til enhver tid.

Norsk Vanns administrasjon er inne i et stort generasjonsskifte. Hvilke utfordringer gir dette for arbeidet i sekretariatet?Et generasjonsskifte gir både utfordringer og muligheter. Vi savner de erfarne personene som har pensjonert seg de siste årene, men samtidig har vi fått inn nye medarbeidere som har brakt med seg komplementær kompetanse og nye ideer. Vi har også vært så heldige at pensjonistene har bidratt med informasjon om historikken når vi har hatt behov for det. Vi har dessuten vært opptatt av å gjøre sekretariatet mer robust, gjennom gode systemer for erfaringsoverføring og rutiner for intern samhandling. Da blir vi også mindre sårbare ved et generasjonsskifte og ved evt. sykdomsfravær.

Ved Norsk Vanns 40-års jubileum i 2026 skal lista over milepæler suppleres med ti nye punkter. Se i glasskula og nevn de tre viktigste.Jeg tillater meg noen søte drømmer ved en titt i glasskula:2019: Stortinget vedtar ny lov om vann- og avløpstjenester, der svakhetene i regelverket er ryddet opp i og der ett departement får et koordinerende ansvar i statsforvaltningen. Statsministeren gratulerer den nye vannministeren med at «vann er den nye oljen for Norge».2022: Vannbransjen har utviklet en rekke nye teknologier og troner øverst på pallen når norsk næringsliv kårer sine eksport-suksesser. Vann er ikke lenger bare «den nye oljen» som gir vekst og sysselsetting, men også «den moderne alkymi» som gjør avløpsvann om til verdier (gull) i hele landet.2025: Vannbransjen har nådd målet om å være energinøytral og er på god veg til å bli klimanøytral. Samtidig har kommunene gjort tiltak og lagt planer som gjør dem robuste til å takle frem-tidens havnivåstigning og nedbørmønster.

Utfordringene

Toril HofshagenDirektør 2014 – d.d.

Utdannet sivilingeniør. Arbeidet med vann og avløp i Oslo kommune, SFT, Folkehelseinstituttet og VBB Samfunnsteknikk før hun begynte som ass. direktør i Norsk Vann i 2001.


Avdeling for kurs og administrasjon

AvdelingenKurs- og administrasjonsavdelingen (KAD) ble etablert i 2014 for å samle alle sekretariatets støttefunksjoner, samt å tydeliggjøre ansvaret for kursadministrasjon. Kurs- og konferansevirksomheten er en vesentlig del av tilbudet til medlemmene. Dette krever god koordinering av utvikling og drift. Sekretariatet er nå en relativt stor arbeidsplass, og det er viktig å videreutvikle og ivareta gode rutiner for driften. Avdelingen har ansvar for økonomistyring, personal -forvaltning samt administrasjon av prosjektsystemet i Norsk Vann. Medarbeiderne i KAD har forskjellig og mangesidig bakgrunn med god kompetanse innen kontoradministrasjon, pedagogikk, IKT, realfag, virksomhetsstyring og ledelse, samt erfaring fra forskning og utvikling, undervisning, administrasjon og ledelse fra off entlig og privat virksomhet.

KonferanserNorsk Vanns konferansevirksomhet er vel kjent i bransjen gjennom mange år. De årlige fagtreff ukene, Årskonferansen og juskonferansen er arrangementer som samler hundrevis av deltakere fra hele bransjen. I tillegg kommer arrangementer for ulike medlemsgrupper, som årlige samlinger for de interkommunale selskapene og stor-kommunene samt samlinger for driftsassistanser og medlemmer av VA-yngre. KAD står for den tekniske gjennomføringen, i form av konferansesekretariat, tilrettelegging av de ulike konferansearenaene og programproduksjon, samt etterarbeid.

KursNorsk Vann har et bredt kurstilbud som spenner fra tekniske innføringskurs via fordypningskurs for driftsoperatører til en rekke ulike spesialkurs i bransjespesifi kke emner. Norsk Vann har ansvaret for kurstilbud for driftsoperatører etter at utdanningstilbud for denne kategorien falt ut av off entlig skoleverk på 1990-tallet. Videre eier Norsk Vann ADK-ordningen (Anlegg Drift Kontroll), som er kvalifi sering av graveentreprenører som bygger vann- og avløpsanlegg. Alle kurs vedlikeholdes og utvikles fortløpende for å være i tråd med fag- og læreplaner, og for å holde oppdatert standard på pedagogikk og hjelpemidler. KAD har også ansvaret for vedlikehold og forvaltning av lærebok i vann- og avløps-teknikk som er bransjens viktigste læreverk på mange nivåer av undervisning.

I 2016 vedtok styret i Norsk Vann en kursstrategi som legger ambisiøse planer for kursvirksomheten og tilbudet i perioden 2017 til 2022. KAD har ansvaret for å implementere denne strategien, noe som skal skje i samarbeid både med fag-ressurser internt, og ikke minst i samarbeid med lærerkrefter og organisasjoner blant medlemmer og andre bransjeaktører.

IKT i Norsk VannNorsk Vann har en omfattende informasjonsvirksomhet, på fl ere ulike medier og informasjonsfl ater. Dette gjør også organisasjonen til en IKT-intensiv virksomhet, når det gjelder bruk av informasjonsteknologi til intern og ekstern kommunikasjon. Først og fremst kommer dette til syne gjennom bruk av web som er tilpasset ulike målgrupper og ulik bruk. I 2016 har sekretariatet ansvaret for 14 ulike web-sider, som fortløpende skal holdes aktive med innhold,

og vedlikeholdes rent teknisk. Antallet treff på Norsk Vanns hovedsider er sterkt økende år for år, i takt med at de grupper vi samhandler med også tar i bruk web som informasjons- og nyhetskanal. Dette skjer i stort tempo, og avdelingen bruker derfor mye kapasitet på nettopp webutvikling og forvaltning av innhold. Internt i sekretariatet, og i samhandling med styre, komiteer og arbeidsgrupper, brukes nå de mest oppdaterte systemer for å utveksle og dele informasjon på mest mulig eff ektiv måte.

KontoradministrasjonSelv om samfunnet tar i bruk digitale medier i raskt økende tempo, skal Norsk Vann også forvalte informasjon i trykte former. I prosjektvirksomheten i Norsk Vann, som har vært en suksess gjennom mange år og med svært mange deltakere og interessenter, framstilles mye av resultatene gjennom trykte rapporter. KAD holder rede på publikasjoner og rapporter fra hele virketiden, og mange brukere søker råd i sekretariatet for å fi nne fram til informasjon og utrednings-resultater som kan ha betydning i nye prosjekter.

Målt i omsetning kan Norsk Vann i 2016 sammenlignes med en mellomstor bedrift. Store pengesummer fra medlemmene og andre kilder skal omsettes i praktiske resultater som medlemmene bestiller gjennom strategi- og handlingsplaner. Økonomistyring og forvaltning av pengemessige og menneskelige ressurser må skje etter gode systemer, og KAD er avdelingen som har den daglige kontroll med dette, fortløpende i tråd med styrets og ledelsens føringer. Kurs- og administrasjonsavdelingen kan derfor betegnes som navet i den daglige virksomheten i sekretariatet.

Avdeling for kurs og administrasjon består i 2016 av:

Yngve Wold, avdelingsleder og assisterende direktørFred Ivar Aasand, rådgiverTerje Berg, rådgiver og IKT-ansvarligTrond Kaulum, hovedlærerTurid Elisabeth Nybruket, kontorlederSissel Løvås-Hauge, administrasjonskonsulentLiv Ragnhild Sandvold, administrasjonskonsulent

Arbeidsområder:

• Arkiv og kontoradministrasjon• Økonomi- og personalforvaltning• IKT-løsninger og teknisk drift av websider• Teknisk ledelse av alle arrangementer• Utvikling, gjennomføring og administrasjon av

kursvirksomheten

F.v. Sissel Løvås-Hauge, Fred Ivar Aasand, Terje Berg, Liv Ragnhild Sandvold, Turid E. Nybruket, Trond Kaulum, Yngve Wold.


Avdeling for vanntjenester

AvdelingenAvdelingen for vanntjenester (VAT) skal ivareta den tradisjonelle faglige delen av Norsk Vanns virksomhet innenfor vann- og avløpsteknikk. Dette skjer i nær dialog og nettverks samarbeid med Norsk Vanns medlemmer og andre norske organisasjoner. Klimaendringer, innovasjon, teknologiutvikling og bærekraft stiller stadig nye krav til valg av tekniske løsninger. En av avdelingens viktigste oppgaver er å bidra til økt kompetanse og gi anbefalinger om hvordan medlemmene i praksis kan møte disse utfordringene. Avdelingen er en aktiv pådriver for økt FoUI i samarbeid med bl.a. Innovasjon Norge, Leverandørutviklingsprogrammet og Vannforsk. Avdelingen er sekretariat for Norsk Vanns vannkomite og avløpskomite.

Bærekraft Norsk Vann arbeider med å etablere en bærekraftstrategi i vannbransjen. Både globalt og nasjonalt er det stor etterspørsel etter løsninger som kutter klimautslipp, og ivaretar knappe ressurser på en best mulig måte. Her har vann bransjen en viktig rolle, vi har for eksempel potensiale til å bli energinøytral. Begrepet sirkulær økonomi passer godt inn i det allerede etablerte arbeidet med å sikre en miljø- og ressursmessig utnyttelse av avløpsslam. Gode praktiske eksempler blant Norsk Vanns medlemmer er bruk av Bransjenorm slam, bedre utnyttelse av fosfor og bærekraftige løsninger ved planlegging, prosjektering, gjennomføring og vedlikehold av anlegg.

Avløp Nasjonale tilsynsaksjoner og statistikk fra KOSTRA viser at altfor mange renseanlegg ikke klarer å overholde kravene som er stilt i utslippstillatelsene. Årsakene er sammensatte og Norsk Vann har, sammen med myndighetene, blant annet bidratt til et nettverkssamarbeid med anleggseiere langs kysten for å løse denne utfordringen. Norsk Vann har også bidratt til et målrettet arbeid for å begrense tilførsel og utslipp av helse- og miljøskadelige stoff er til avløpsnett, resipient og slam. En økende andel av tilførselen kommer fra diff use kilder, noe som krever et aktivt påvirkningsarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Små avløpsanlegg i spredt bebyggelse har en stor negativ påvirkning på miljøtilstanden i landets vannforekomster. Norsk Vann kan tilby en solid verktøykasse med tilsynskurs, rapporter, standardisert informasjons- og veilednings-materiell, brevmaler og eget nyhetsbrev til saksbehandlere i kommuner som skal gjennomføre tiltak i henhold til vedtatte vannforvaltningsplaner.

LedningsnettDet er behov for store investeringer på ledningsnettet for vann og avløp de nærmeste årene. Norsk Vanns arbeids-gruppe for ledningsfornyelse har anbefalt en fornyelses-prosent på 1,2 på vannledningsnettet og 1,0 på avløpsnettet som snitt for Norge. Det er utarbeidet fl ere rapporter for tilstandskartlegging og beregning av investeringsbehovet framover. Norsk Vann har gjennom fl ere prosjekter bidratt til

kompetansebygging innenfor ledningsmaterialer. Vi har bl.a. gitt ut rapporter om utforming og dimensjonering av transportsystemer, ledningsnettfornyelse, veiledning for prosjektgjennomføring og rørmaterialer (støpejern, plast, betong).

OvervannshåndteringOppfølging av NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder vil være en viktig del av arbeidet med overvann og klima-tilpasning framover. Representanter for Norsk Vann og kommunene har deltatt i utvalget og bidratt til en NOU med mange viktige drøftinger og anbefalinger sett fra vannbransjens og kommunenes ståsted. Oppfølgingen videre blir viktig på områder som overvannsgebyr, kunnskapsgrunnlag og avklaringer av ansvar for skade fra overvannsanlegg.

VannforsyningDet er utarbeidet en omfattende rapportserie fra Norsk Vann innen vannbehandling de siste ti årene. De mest brukte vann-behandlingsmetodene har fått sine egne rapporter. I tillegg er viktige overbyggende rapporter innen dimensjonering og vurdering av hygieniske barrierer utarbeidet. Klimaendringer medfører økt fargetall som gir store utfordringer for optimal drift, prosesskontroll og automatisering. Arbeidet med sikkerhet og beredskap har høy prioritet. Fysisk sikring, informasjonssikkerhet, beredskapsøvelser, sikkerhet på ledningsnettet og hygienisk sikkerhet innen vanndistribusjon (tilbakeslag, innsug m.v.) har vært tema for fl ere rapporter og arbeidsgrupper i Norsk Vann.

Avdeling for vanntjenester består i 2016 av:

Kjetil Furuberg, avdelingslederTrond Andersen, rådgiverGjertrud Eid, rådgiverArne Haarr, rådgiverArnhild Krogh, rådgiver

Arbeidsområder:

• Prosjektgjennomføring innen vann- og avløps-tekniske fagområder

• Internasjonal kontakt og deltagelse i arbeid med rammebetingelser

• Arbeid med normer, standarder og systemer for dette

• Innovasjon og teknologiutvikling• Bærekraft og klimatilpasning• Vann og avløp i kommunal arealplanlegging• Møteplasser for bransjen gjennom fagtreff , forum

og nettverkstreff

F.v: Gjertrud Eid, Kjetil Furuberg, Arnhild H. Krogh, Arne Haarr, Trond Andersen.


Avdeling for samfunnskontakt

AvdelingenAvdeling for samfunnskontakt (SAK) har en god spredning av arbeidsoppgaver vi jobber med å løse på vegne av våre medlemmer i vannbransjen. Påvirkningsarbeid overfor politikere og myndigheter, kommunikasjon, rekruttering, jus og statistikk er noen av oppgavene vi jobber med. De ansatte i avdelingen har ulik utdanningsbakgrunn, som blant annet samfunnsvitenskap, jus, kommunikasjon og ingeniør-utdanning. Blant medarbeiderne fi nner vi også lokal-, regional- og stortingspolitikere. Flere har bakgrunn fra jobb i kommune og stat. Vi jobber ut fra en årlig handlingsplan, kommunikasjonsstrategi og årshjul for kommunikasjon og rekruttering. Avdelingens ansatte er sekretærer for Norsk Vanns samfunnskomité og ulike arbeidsgrupper.

RammebetingelserSom en nasjonal interesseorganisasjon er påvirkning av rammebetingelsene for vannbransjen en av de viktigste arbeidsoppgavene vi har. Dette arbeidet foregår i alle avdelinger og på mange tema. Vi har kontakt med nasjonale myndigheter, politiske partier og stortingsrepresentanter, samt andre interesse-/bransjeorganisasjoner og fag-foreninger. Norsk Vann avgir hvert år mange hørings-uttalelser på forslag til endringer i lover, forskrifter m.m. for vår bransje. Vi har blitt en synlig aktør som taler vannbransjens sak overfor nasjonale myndigheter og på europeisk nivå. Norsk Vann har siden 2013 deltatt på den årlige Arendals uka. Dette arrangementet har raskt vokst til det største politiske arrangementet i Norge. Norsk Vann

deltar med egen stand i samarbeid med Arendal kommune, vi har hatt appeller, Vann-Quiz for politikere, kumlokk-quiz, debatt og mye mer. Arendalsuka er en god anledning til å møte mange av politikerne og andre aktuelle personer som bør høre vårt budskap.

RekrutteringNoe av det viktigste vannbransjen må jobbe med fremover er å sikre god rekruttering til vannfaglige utdanninger og videre inn i vannbransjen. Vår bransje trenger mange dyktige fagfolk på alle nivå i årene som kommer, alt fra driftsoperatører til sivilingeniører. Men bransjen trenger også kompetanse fra andre fagfelt som jus, økonomi og kommunikasjon. Norsk Vann deltar hvert år på ulike stands og karrieredager på utdanningsinstitusjoner. Vi samarbeider godt med høgskolene og universitetene på de vannfaglige avdelingene, og gir våre innspill til utdanningen samt bistår i kontakt med regionen skolen ligger i. Norsk Vann har også utviklet en egen traineeordning – traineeVANN – hvor vi tilbyr nyutdannede en god start på en karriere i vannbransjen.

JusDet er mange lover og forskrifter som styrer vannbransjen. Norsk Vann tilbyr juridisk rådgivning og støtte til våre medlemmer, og har etablert et eget jusnettverk hvor medlemmene kan bistå hverandre. Hvert år arranger Norsk Vann, i samarbeid med Tekna, en juskonferanse med aktuelle tema og problemstillinger. Norsk Vann har utgitt en egen bok i vann- og avløpsrett i samarbeid med Guttorm

Jakobsen. Vi drifter i tillegg nettstedet va-jus.no hvor vi har samlet relevante rettskilder, tematisk utdyping av sentrale juridiske problemstillinger og svar på konkrete spørsmål.

KommunikasjonKommunikasjon er ikke et mål i seg selv – men et virkemiddel. Norsk Vann har økt satsingen på kommunikasjonsarbeidet de siste årene. Vår avdeling har hovedansvaret for å synliggjøre Norsk Vanns meninger, profi lere vannbransjen, bygge omdømme og skape gode nettverk. Vi jobber etter en kommunikasjonsstrategi og informerer aktivt på mange fl ater. Norsk Vann har fl ere webportaler, vi selger inn budskap i media, bruker sosiale medier aktivt, sender ut ukentlige nyhetsbrev, utgir vårt fagblad Vannspeilet fi re ganger i året, og deltar i ulike kampanjer. Den store kampanjen i jubileumsåret har vært ”Rydd skapet”. Det er en kampanje om å levere ubrukt medisin tilbake til apoteket, og ikke kaste den i toalettet eller søpla. Her samarbeidet vi med Statens Legemiddelverk, Apotekforeningen og Legemiddelindustrien.

Avdeling for samfunnskontakt består i 2016 av:

Thomas Langeland Jørgensen, avdelingslederTone Bakstad, kommunikasjonsrådgiverElin Riise, juridisk rådgiverIngrid Holøyen Skjærbakken, rådgiver(Permisjon 2013-17: Ketil Kjenseth, rådgiver)

Arbeidsområder:

• Kommunikasjon og synlighet• Påvirkning av rammebetingelser• Rekruttering og utdanning• Juridisk rådgivning• Organisering og økonomi• Statistikk og benchmarking• HMS og arbeidsmiljø

Thomas: ”Å få lov til å fordype seg i samfunnsfaglige tema for bransjen og være med å fronte disse er en av mange gode grunner for å jobbe i Norsk Vann.”

Tone: ”Ikke én arbeidsdag er lik, og det er stadig nye utfordringer og problemstillinger som skal løses. Det er det som gjør det så spennende.”

Ingrid: ”Det er en variert, hyggelig og hektisk

arbeidshverdag, med dedikerte kollegaer, høyt

under taket og masse arbeidsglede.”

Elin: ”Det er spennende og lærerikt å jobbe med viktige

samfunnsspørsmål i et tverrfaglig miljø.”

F.v: Thomas Langeland Jørgensen, Ingrid Holøyen Skjærbakken, Elin Riise, Tone Bakstad.


HilsningerAs President of EurEau, it is with great pleasure that I wish Norsk Vann a heart-felt happy birthday on this, the occasion of their 30th anniversary.

EurEau has always appreciated Norsk Vann as a member, ever since they joined our federation in 1994. Together with their

Scandinavian colleagues, they have provided clear and insightful guidance to EurEau and given us insightful and innovative ways to maximise our potential.

Our Norwegian colleagues have always participated fully and enthusiastically in the organisation and the meetings,

even hosting several, such as the General Assembly in May 2014 and the NordIWA meeting in November 2015. This active participation is more appreciated given that Norway is not an EU member, but are still obliged to implement most EU laws and making the most robust and comprehensive legislation possible. Water matters. And given its blindness for international boundaries, protecting water across geographical and political borders is essential.

A strong cooperation between all parts of Europe, including northern Europe is a strength for all of us.

We look forward to celebrating the next 30 years and beyond with Norsk Vann, and “Gratulerer med dagen!”

Bruno TisserandPresident of EurEau

Vannbransjen i Norge har et svært viktig samfunnsansvar som leverandør av gode vann- og avløpstjenester til befolkning og næringsliv. Vannbransjen er også sentral i det grønne skiftet og skal bidra til at Norge oppfyller sine klimaforpliktelser og evner å tilpasse seg fremtidens klima.

Stortinget skal bidra til at vannbransjen i Norge får egnede rammebetingelser for sitt viktige arbeid og at bransjen løser sine oppgaver på en bærekraftig og innovativ måte. Jeg mener det fortsatt er behov for bedre regelverk og incentiv-

ordninger på vannområdet, for å lykkes med en større satsing og et høyere omstillingstempo enn det vi ser i dag.

Som leder av Stortingets vanngruppe er jeg glad for at Norsk Vann er en tydelig interesseorganisasjon på vegne av vannbransjen, som bidrar med viktige innspill til Stortingets arbeid på vannområdet. Jeg ønsker Norsk Vann til lykke med 30-års jubileet!

Ketil Kjenseth Stortingsrepresentant (V), leder av Stortingets vanngruppe

Norge kjennetegnes av friskt og godt vann. Det er ingen selvfølge. Norsk Vann markerer med sine første 30 år en milepæl, og vi i Avfall Norge gratulerer vår gode samarbeids partner med dagen. Vi er faktisk like gamle, og kan nå feire tre tiår med faglig og interessepolitisk kompaniskap.

Vi står overfor mange av de samme utfordringene, og Avfall Norge har hatt stort utbytte av å gå sammen med

Norsk Vann om å fi nne løsninger. Overgangen til en sirkulær økonomi og befolkningsveksten krever at vi tenker helhetlig, at vi arbeider på helt andre måter enn hva vi gjorde inntil helt nylig. Energieff ektivisering, bruk av biogass og digitalisering er stikkord som kjennetegner begge våre bransjer, og vil også være drivende for det grønne skiftet. Vi ser frem til et fortsatt lærerikt partnerskap med Norsk Vann, og ønsker dere til lykke med 30-årsjubileumet.

Nancy A. StrandDirektør Avfall Norge

Grattis Norsk Vann till 30 års framgångsrikt arbete för bättre vattenkvalitet! Vi på Svenskt Vatten är glada över det samarbete som vi haft genom åren och som vi tycker gör båda organisationerna bättre och starkare rustade. Svenskt Vatten och Norsk Vann har samarbetat med kunskapsbyte inom krets-

loppsfrågor sedan två decennier tillbaka inom områden som hygienisering, organiska ämnen, uppströmsarbete, förbättringsarbete och certifi eringssystem för slam. Tack vare detta samarbete har vi snabbt kunnat öka vår kunskap samt fått bättre underlag till vårt påverkansarbete.

Svenskt Vatten och Norsk Vann har under 20 år inom miljö- och avloppsområdet, anordnat regelbundna studiebesök och träff ar hos varandra. Detta samarbete har de senaste 10 åren utvecklats till de Nordiska träff arna där vi vartannat år träff ar Miljö- och avloppskommittéerna från Norge, Danmark, Finland och Sverige. Genom studiebesöken och de nordiska träff arna har vi verkligen fått de breda och viktiga kontaktnät som vi behöver för att kunna arbeta med vardagens komplexa vatten- och miljöfrågor.

Inom dricksvattenområdet har vi haft vår kanske bästa samverkan då vi samverkat runt både UV-desinfektion och haft mycket glädje av det arbete Norsk Vann har gjort runt Mikrobiologisk Barräranalys.

Tillsammans med DANVA från Danmark och FIWA från Finland har Norsk Vann och Svenskt Vatten ett nära Nordiskt samarbete för att få ett större genomslag för gemensamma ståndpunkter inom EU-arbetet. Tack vare detta samarbete har vi kunnat påverka den europeiska samarbetsorganisationen EurEau samt EU-arbetet på ett helt annat sätt än om vi agerat var och en för sig. I EurEau är de Nordiska länderna ordförande eller tekniska sekreterare inom fl era av arbetsgrupperna och en viktig samarbetspart även för de stora länderna som ibland kallar oss för ”the Nordic conspiracy”- vilket vi tar som en komplimang.

Vi hoppas få fortsätta detta goda samarbete under mycket lång tid – ja för all framtid!

Vänliga hälsningar

Anna LinussonVD Svenskt Vatten AB

Rent vann i springen tar de fl este av oss som en selvfølge. Nok, rent vann er grunn-leggende for vårt velferds-samfunn, men det kommer ikke av seg selv. Behovet for at noen følger utviklingen innenfor vannbransjen med argusøyne, og bidrar til å sikre kvaliteten på de tjenester som er så viktige for våre

innbyggere, er stort. Norsk Vann har tatt denne rollen - og gjort det med tyngde og stor innsats. Selvfølgelig!

De seneste årene har Norsk Vann og KS utvidet sitt faglige og interessepolitiske samarbeid, med utgangspunkt i begge organisasjonenes fortrinn og særpreg. Det har vært udelt positivt, sett med KS-øyne. Samarbeidet rundt behovet for en sektorlov om vann, det tette samspillet for å ivareta kommunesektorens interesser i forbindelse med NOU om

overvann i byer og tettsteder, og drøftinger om hva som er FoU-behovet for en best mulig vann- og avløpssektor, er eksempler på temaer hvor vi har samarbeidet og utfylt hverandre.

Den fagkompetansen som Norsk Vann har, er unik. I tillegg er Norsk Vann målbevisste i hvordan de mobiliserer ressursene som sitter rundt i kommune-Norge. Involveringen av dyktige fagfolk landet rundt er en viktig grunn til at Norsk Vann i så stor grad klarer å gjøre en forskjell.

KS er ”storebror” både i størrelse og alder, men forholdet mellom Norsk Vann og KS er et eksempel på søskenkjærlighet på sitt beste.

Vi ønsker Norsk Vann til lykke med 30 år i tjeneste for landets innbyggere!

Lasse HansenAdm. direktør KS

Foto

: Han

s Kr

istia

n Th

orbj

ørns

en


Noen medlemmers forventninger til Norsk Vann DUELLEN

Tjenestetilbudet

1. Jeg mener det er å arbeide sammen med sentrale myndigheter for å sikre vannbransjen gode rammebetingelser forankret i samfunnsmessig forsvarlige prioriteringer. Det krever politisk styring og oppmerksomhet slik at byråkratiet får klare føringer og overordnede mål som grunnlag for sine prioriteringer.

2. Eierskap og ledelse - kommunalt eierskap har en tendens til å bli lite ambisiøst og uten til-strekkelige bevilgninger til at fornuftig utvikling faktisk skjer. De små kommunene har ikke tilstrekkelige ressurser, og driftsassistanser blir en sovepute som forsinker en nødvendig endring av dagens organisering.

Finansiering - dersom alle investeringer skal lånefi nansieres 100 % gjennom kommunene (eller med garanti fra kommunene) vil dette spise opp kommunenes lånekapasitet. Selv om renter og avdrag inngår i gebyrgrunnlaget og belastes abonnentene er det fare for at det blir politisk uro knyttet til de store låneopptakene som blir nødvendige når etterslep i vedlikehold og nye krav til anlegg og ledningsnett skal dekkes inn. Særlig dersom renta øker igjen – og det vil den?

1. Bidra til den nasjonale satsningen på vann, verdens viktigste ressurs, og sikre at våre fornybare naturressurser og teknologi forvaltes på en god og bærekraftig måte, gjennom å tilrettelegge for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.

2. Norsk vannbransje står overfor en del krevende utfordringer i tiden fremover. Vedlikeholds-etterslepet av Norges kanskje viktigste, mest kritiske og sårbare infrastruktur er betydelig - og prognoser for befolkningsvekst, urbanisering og klimaendringer gjør ikke situasjonen bedre. Samtidig har bransjen lenge opplevd store utfordringer med rekruttering, men gjennom et godt pågående omdømmearbeid med Norsk Vann i førersetet er arbeidet med å sikre fremtidig kompetanse på rett veg. Slutten på det norske oljeeventyret kan være redningen for oss - sammen med ledige oljeingeniører skal vann bli den nye oljen. Norges framtid er blå!

1. Det viktigaste Norsk Vann gjer for sine medlemmar er å vere ein samlande interesse-organisasjon. Norsk Vann lyttar til sine medlemmar og tar tak i felles utfordringar som medlemmane spelar inn – alt frå behov for opplæring av driftsoperatørar til lobby -verksemd knytta til politiske beslutningar på nasjonalt nivå.

2. Rekruttering trur eg vil vere ei utfordring i lang tid framover. Dette er ei utfordring det er vanskeleg for medlemmane å løyse kvar for seg. Norsk Vann kan fortsetje å bidra ved å setje fokus på mulighetene i bransjen og dei store oppgåvene vi står overfor, både i media og overfor politikarar.

Morten Finborud adm. direktør i Hias

Peter BattaGeneralsekretær i Huseiernes Landsforbund

Magnar SekseFagdirektør i vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

Christopher G. Strauman rådgiver VA i Sweco og leder for arbeidsutvalget i VA-yngre

Anne Kristine Misund teknisk sjef i Trondheim kommune

1. Hva er det viktigste Norsk Vann gjør for medlemmene i dag?

2. Hva tror du blir de største utfordringene for vannbransjen i framtida og på hvilke områder trenger dere særlig bistand fra Norsk Vann fremover?

God vannkvalitet og pålitelig forsynings-sikkerhet er helt avgjørende forutsetninger i vannforsyningen. Avløpstjenestene må sikre at avløp ikke forurenser. Det er også viktig for husholdningene at vann- og avløpsgebyrene er så rimelige som mulig. Særlig når man legger selvkostprinsippet til grunn er det påkrevet at vann og avløp drives mest mulig eff ektivt. I dag varierer VAR-gebyrene fra 6 000 kr til 20 000 kr for en vanlig husholdning. Det synes vi er urimelig store forskjeller mellom kommunene.

Fortsatt går fornyelse av vann- og avløps-nettet altfor sent. Dette fører til unødige lekkasjer både av drikkevann og avløp. Avløpssystemene har ikke blitt tilstrekkelig tilpasset det økende ekstremværet. Bolig-eieren er villig til å betale for topp kvalitet på vann og avløp og bedre sikring mot ekstrem-vær og oversvømmelser og at gebyrene av den grunn må økes. Men dette må forklares av våre politikere på en forståelig måte.

Det er til enhver tid nødvendig at selvkost-prinsippet ikke blir en sovepute for vann-verkene og kommunepolitikerne. Derfor bør lokale politikere se på mulige stordrifts-fordeler og alltid ha for øye å eff ektivisere produksjonen og vannforsyningen. Kommuner i og rundt Rogaland har vært eksemplariske forbilder.

Tjenestetilbudet innen vann og avløp er både godt og billig. Leveransen er tilgjengelig 24 timer i døgnet, året rundt. For en gjennomsnittsbolig i Norge leveres daglig 500 – 1000 liter drikkevann med god kvalitet «på døren». Tilsvarende mengde avløpsvann «hentes» og renses, til en samlet pris på ca 20 kroner pr dag. For dette beløpet, kan man abonnere på en dagsavis, et bredbånd av enkel type, eller man kan ta en busstur annenhver dag. Brukerundersøkelser viser at abonnentene er fornøyde og det er ikke mange som klager.

Gjennomgående har kvaliteten på tjenestene bedret seg markant i norske kommuner. Sikkerheten og kvaliteten i vannforsyningen har blitt bedre og våre vannforekomster har blitt renere. Ambisjonsnivået er høyt og viljen til å løse viktige oppgaver innen vann og avløp er stor. Det har i stor grad blitt satset på vannbehandlings-anlegg og avløps rensing, mens ledningsnettet har kommet i bakgrunnen. Vannbransjen har vært preget av for lav rekruttering og utdanningstilbudet innen bransjen må styrkes.

Det er nødvendig å ta et krafttak for å øke fornyingstakten og sikre bærekraftig forvaltning av vann- og avløpsnettet. Innsatsen med å rigge landet for et mer krevende klima må intensiveres og fi nansiering av nødvendige tiltak må sikres. Dette krever fokus på rekruttering, organisering og eff ektiv oppgaveløsning. Kommunikasjon med abonnentene om hvilke problemer bransjen har, hva det arbeides med, hva vi har gjort, og hvilke planer vi har framover må vektlegges.

1. Hvordan vil du karakterisere tjenestetilbudet til innbyggerne innen vann og avløp?

2. Hvordan har utviklingen i vann- og avløpstjenestene vært de siste 10 årene?

3. Hva er det viktigste vann-bransjen nå kan gjøre for å forbedre sitt tjenestetilbud? Nevn gjerne eksempler som du mener er «lavthengende frukt».

1. Hva er det viktigste Norsk Vann gjør for medlemmene i dag?

2. Hva tror du blir de største utfordringene for vannbransjen i framtida og på hvilke områder trenger dere særlig bistand fra Norsk Vann fremover?


Vann- og avløpsteknikken i et globalt og nasjonalt perspektiv Av Hallvard Ødegaard, Professor emeritus, NTNU

I et globalt perspektiv er tilgangen på rent ferskvann den faktor som først kommer til å begrense menneskehetens utvikling på jorden. Dette skyldes ikke at vann er en begrenset ressurs, slik som f.eks. olje, kull, fosfor osv., ettersom vannet jo er fornybart. Det er imidlertid ujevnt fordelt over jorden, både i mengde og kvalitet. Forbruk og forurensning har gjort vannet mange steder til den begrensende faktor for utvikling. Etter hvert som dette går opp for verdenssamfunnet, vil utviklingen av vann- og avløpsteknikken endres. Norge er i en særstilling idet vi har usedvanlig god tilgang på vann. Likevel er også våre vannressurser truet på det lokale plan. Historien har vist at den utvikling som skjer i andre, mindre heldige land, også vil skje i Norge – om enn noe senere.

Vann- og avløpsteknikken har vært basert på følgende forutsetninger:

• Vannbårne sykdommer og forurensning av naturlige vannforekomster skal forhindres

• Vann skal brukes som et transportmedium for fl ytende avfall fra husholdninger og industri

• Leveranse av vann skal være billig og styres av tilgangen på vann og ikke av behovet

Utfordringen med å hindre vannbårne sykdommer og forurensing vil stadig vokse. I det “gamle” samfunn med liten

kommunikasjon over grensene, var den epidemiologiske situasjon stabil og lett kontrollerbar. I våre dager spres sykdommer over kontinenter i løpet av dager. Vi opplever nye typer av smitteagens og vannbårne sykdommer forårsaket av mikroorganismer som vi ikke har hatt eff ektive tiltak mot. Mens vi tidligere har kunnet holde kontroll ved hjelp av analyse på indikatororganismer som f.eks. E.coli, har dette vist seg utilstrekkelig i dag.

Forurensningsområdet har endret seg radikalt i løpet av de siste 50 år. Mens fokus i 50- og 60-åra var på nedslamming og oksygensvikt (suspendert og organisk stoff ), kom eutrofi ering i fokus i 70- og 80-åra på grunn av fosfor-overgjødsling. På 90-tallet kom nitrogen i fokus pga. marin eutrofi ering samt økt innhold i grunnvann og i vassdrag. Globalt (i motsetning til i Norge) ansees i dag fjerning av nitrogen fra avløpsvann like selvfølgelig som fjerning av organisk stoff og fosfor. Etter årtusenskiftet har verden for alvor tatt innover seg de farer mennesker og natur står overfor som følge av utslipp av mikroforurensninger som vi ofte ikke kjenner naturens reaksjon på. Typiske er de tusenvis av syntetisk fremstilte, organiske forbindelser, som brukes i legemidler, plastmaterialer, løsningsmidler, pesticider, osv. I de fl este land blir utfordringene som disse stoff ene utgjør tatt meget alvorlig, og Sveits har allerede innført krav til avløpsrensing av slike stoff er. Norske forurensningsmyndigheter tar foreløpig

lett på dette, men EU og Norge vil sikkert følge etter. Dette vil føre til at behovet for eff ektive vannrensemetoder stadig vil øke, ikke minst fordi gjenbruk av vann blir en forutsetning for menneskenes videre utvikling.

Kostnaden for rensing er knyttet til vannmengden (kr/m3). Er det da fornuftig fortsatt å bruke vann (både forsynings-vann og regnvann) som transportmiddel for avfall fra husholdninger og industri? Svaret på dette må sees i sammenheng med den tredje forutsetningen, nemlig at prisen på vann er styrt av tilgangen og ikke av behovet. De fl este industribedrifter har for lengst forstått at rensing og intern resirkulering av prosessvann innen bedriften er lønnsomt, noe som også fører til mindre utslipp og gjenvinning av stoff er. Vi vil se den samme utvikling i den off entlige vannforvaltning. I de fl este land, og spesielt i Norge, er prisen på vann og avløp latterlig lav i forhold til vannets verdi for de som bruker det. Det eksisterer et basalt behov for rent vann. Når tilgangen blir behovsstyrt, vil økt pris derfor bli akseptert – slik vi nå ser det i mange land der gjenbruk av vann har blitt en nødvendighet.

I regioner der tilgangen på vann er begrenset pga. tørke, urbanisering etc. må man allerede i dag ty til gjenbruk av renset avløpsvann (som er langt billigere enn avsalting). Da vil det være økonomisk å produsere ulike vannkvaliteter til ulik bruk (drikkevann, vaskevann, toalettspyling etc.) -

kombinert med rensing og gjenbruk av de minst forurensede strømmene (se illustrasjon). Dette krever omfattende ombygginger i eksisterende, sentraliserte systemer, men kan gjennomføres i de-sentraliserte og semi-sentraliserte vann- og avløpssystemer som derfor vil tas i bruk i økende grad. Pga. klimaendringene står verden overfor store endringer i energibruken. Også vann- og avløpssektoren må bidra, f.eks. ved mindre pumping og energinøytrale avløpsrenseanlegg.

Behovsstyrt bruk av vann vil trolig føre til organisasjons-messige endringer innen vann- og avløpsteknikken, i en mer kommersiell retning. Behovsstyringen vil føre til økt pris og med det også øket interesse for privatisering av vann- og avløpssystemene. Når folk må betale mer for en tjeneste, vil de føle et større behov for å være sikker på at kvaliteten for tjenesten står i forhold til betalingen. Kravene til oppfølging av renseanlegg og ledningsanlegg og til dokumentasjon er allerede i dag påfallende mer omfattende i land der tilgangen på vann er mer begrenset enn i Norge. Den off entlige, juridiske vannforvaltning vil trolig endre seg fra en kommanderende (f.eks. pålegg om tiltak) og kontrollerende (f.eks. krav til utslippskvalitet) tilnærmingsmåte, til en mer konsensus- preget en basert på kompetanse om forvaltning av vann-ressursene og de mål vi setter for denne. Dette vil føre til at behovet for kompetanse og sysselsetting innen vann- og avløpssektoren vil øke.

Prinsipp for oppbygging av semi-sentralt vann- og avløpssystem basert på gjenbruk og gjenvinning.

Overvåkningog kontroll

DVRA

Vasking og rengjøring

Drikke, matlaging, personlig hygiene GVRA

Nødoverløp

Park med konstruert reservoar/dam for lagring, selvrensing og rekreasjon

Vann-tilførsel–< 30 % normalt forbruk

Toalettspyling

Utendørs bruk, vanning

SVRA

GBRA

Oppsamling av regnvann/overvann Infiltrasjon

Organisk kjøkken

avfall

Varme-pumpe

Energigjenvinn

Bio-jord gjødsel

H. Ødegaard, 2012SET AS

Ham

ar M

edia

avd

. N

ydal

Norsk Vann BAVangsvegen 1432321 Hamarnorskvann.no

norsk vann 30 år¥r...2016 norsk vann feirer 30-års jubileum i trondheim. aktivitetsnivået er...

Documents