Årsberetning2013

2

SAMFUNNSUTVIKLINGKommunikasjon og omdømme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 - 5Rammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 - 9

EFFEKTIVITET, KVALITET OG SIKKERHETErfaringsoverføring, møteplasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 - 11Morgendagens utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Sikkerhet og beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

KOMPETANSEUtdanning og rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 - 15Kunnskapsformidling, kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 - 17Kunnskapsutvikling, prosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 - 19

ORGANISASJONMedlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 - 22Medlemsutvikling, økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 - 25Årsberetning og revisjonsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 - 27

VEDLEGGArrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 - 29Medlemmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 - 31

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen i Norge. Organisasjonen skal bidra til en bærekraftig utvikling for å oppfylle visjonen om rent vann ved målrettet og strategisk arbeid med:•   Vannbransjens omdømme og kundekontakt•   Påvirkning av rammebetingelser•   Utdanning og rekruttering•   Kompetanseutvikling og formidling

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vann- og avløpssel-skaper, kommunenes driftsassistanser for vann og avløp samt noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingen-ter fra medlemmene og brukerbetaling for kurs og andre bestilte tjenester. Leverandører og rådgivere kan også bli medlemmer.

Norsk Vann er organisert som et selskap med begrenset ansvar og styres av eierne gjennom årsmøte og et styre sammensatt av representanter for eierne.

Rent vann – vår framtidVisjoN

3

Direktørens tilbakeblikk på 2013Det er heldigvis noen år siden VA-sektoren med rette ble kalt «de hemmelige tjenester». Vi som har vært med noen år husker godt den tiden da all omtale ble sett på som negativt. Et vanlig utsagn var at «avisene skriver bare om det som er galt». Det beste var å få jobbe i fred med de faglige oppgavene vi skulle gjøre uten forstyrrende avbrytelser.

For å sitere Odd Børresen: «– jeg vet ikke akkurat når det begynte …». Men en gang etter tusenårsskiftet kom det snikende en erkjennelse av at økt synlighet kunne ha noen positive sider. Jeg tror nok det hadde sammenheng med noen andre endringer som inntraff på denne tiden. Medlemmene vedtok at Norsk Vann også skulle jobbe med «interessesaker», dvs aktivt påvirke sektorens rammebetingelser. Rekrutterings-utfordringene ble synlige, det var ikke lenger like lett å rekruttere ingeniører med VA-kompetanse. Det kom også en økende erkjennelse av at sektoren burde kommunisere bedre med sine abonnenter, senere kalt kunder.

Nå er det en stor bevissthet i VA-sektoren (heretter kalt vannbransjen) om å synliggjøre vann og avløp som kritisk infrastruktur. Vann- og avløpsverkene kan imidlertid ikke gjøre denne jobben alene. Leverandører, rådgivere og andre aktører med interesser innenfor vannbransjen må trekke lasset sammen med oss. Grunnen er så enkel som at alle disse aktørene trenger gode rammebetingelser og god tilgang på vann- og avløpskompetanse. For å trekke noen historiske linjer igjen: – det er slutt på den tiden da en nyutdannet VA-ingeniør begynte i kommunen og ble der til pensjonsalderen.

Omdømmeprosjektet har vært en viktig aktivitet for Norsk Vann i 2013. Styrken i dette prosjektet er at aktørene nevnt ovenfor trekker lasset sammen, med god støtte fra Innova-sjon Norge. Viktige tiltak er å bygge intern stolthet og ta i bruk nytt og mer fengende språk. Norsk Vann vil fortsatt være pådriver i arbeidet med omdømme, synlighet, rammebetingel-ser og rekruttering. Vi forventer at de andre aktørene også deltar aktivt i dette spleiselaget til felles beste. Et eksempel er den landsdekkende trainee-ordningen som Norsk Vann har vedtatt å starte. Den krever bred oppslutning for å bli vellykket.

Det er gledelig at regjeringens klimatilpasningsmelding og statsbudsjettet varsler økt statlig oppmerksomhet om vann- og avløpsområdet generelt og klimatilpasning inkludert overvann spesielt. Staten har oppnevnt Miljødirektoratet som koordinerende direktorat på klimatilpasningsområdet og nedsatt et eget lovutvalg på overvannsområdet. Dette er et stort framskritt. Et lovarbeid om vanntjenestene har vært en kampsak for Norsk Vann i 10 år.

I 2013 ble VAnnforsk skilt ut fra Norsk Vann og etablert som egen forening. Dette vil styrke VAnnforsk som en arena for FoU arbeid på vann- og avløpsområdet hvor alle aktører samarbeider om teknologiutvikling. Dette arbeidet har også stor betydning for vann bransjen som framtidig arbeidsplass for ungdom som søker spennende utfordringer.

En stor takk til alle dere som har hatt ulike «tillitsverv» i det store nettverket Norsk Vann representerer. Uten deres engasjement og innsats for fellesskapet stopper VA-Norge.

Hamar 11. april 2014

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Einar Melheim

4

Sam

fun

nSu

tv

ikli

ng

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren kommuniserer godt med kundene og er anerkjent som en viktig samfunnsaktør

Oppslag og debatt i mediaNorsk Vann har i 2013 lagt vekt på å få debatt i media om noen av bransjens hovedsaker. Den tyngste pres-sesaken gjaldt investeringsbehovet i vann- og avløps-sektoren, som i Norsk Vann rapport B17 ble estimert til hele 490 mrd. kr frem til 2030. Gjenanskaffelsesverdien på dagens anlegg ble beregnet til 1053 mrd. kr. Presseut-spillet ble lagt rett i forkant av regjeringens budsjettkon-feranse i mars og resulterte i oppslag i bl.a. Dagsrevyen, NRK Hedmark/Oppland, NTB, radiokanaler, nettaviser og en rekke aviser og fagtidsskrifter.

Andre presseutspill fra Norsk Vann har vært på områder som ledningsnett, klimatilpasning, vannforvaltning og utdanning/rekruttering. I flere av sakene er det oppfor-dret til større statlig engasjement på vannområdet. Det gikk også ut pressemelding om bedreVA når de årlige resultatene forelå i september, der mye av hensikten er å få lokale oppslag. Norsk Vann har samarbeidet også med andre interesseorganisasjoner, som KS, Sabima m.fl., om felles presseutspill og kronikker.

Samarbeid med Kirkens NødhjelpHøsten 2013 ble det avgjort at Kirkens Nødhjelp ble tildelt TV-aksjonen på NRK for 2014, med formålet «Vann til 1 million». Norsk Vann tok raskt kontakt, og det ble allerede i september enighet om et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann om en rekke tiltak før, under og etter TV-aksjonen 2014. Sam arbeidet vil bidra til å synliggjøre viktigheten av rent vann og vannbransjens viktighet og gode karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt.

KOMMUNIKASJON OG OMDøMME

5

Vann-musikk Musiker Lars Martin Myhre utga mot slutten av året sitt verk «Livets vann – et vannverk» på CD. Norsk Vann støt-tet utgivelsen, da dette verket vil bidra til økt oppmerk-somhet om vann og være en ny måte for profilering av viktige budskap på vannområdet. Det ble også utformet pakketilbud for Norsk Vanns medlemmer som ønsket å bestille CD til eget bruk, eksempelvis som julegave til ansatte.

Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighetStyret oppnevnte i 2013 en egen arbeidsgruppe for kom mu ni ka sjon og synlighet. Gruppen hadde et opp startsmøte i juni, men ble deretter lagt på is ut resten av året som følge av vakanse i sekretariatet. Arbeidet startes derfor opp igjen med full tyngde primo 2014.

OmdømmeprosjektI samarbeid med Vannklyngen, Smart Water Cluster og nasjonalkomiteen i IWA, med støtte fra Innovasjon Norge, har Norsk Vann gjennomført et forprosjekt for vannbransjens omdømme og synlighet. Hovedelemen-tene i prosjektet er bl.a. nytt språk, intern stolthet og rekruttering. Norsk Vann har også vært deltaker i Innova-sjon Norges FRAM-prosjektet hvor hensikten har være å rendyrke en profil som gir økt synlighet og gjennomslag.

Nasjonalt brukerforumNasjonalt brukerforum for VA-sektoren gjennomførte to heldagsmøter i 2013; 26. april og 31. oktober. Det er stort engasjement i forumet i saker som gjelder abonnenter av vann- og avløpstjenester. Viktige temaer i 2013 har vært selvkostregelverket, utbyggingsavtaler, investerings-behov, standardbrev og brosjyrer til abonnentene

w w w. n o r s k v a n n . n o

w w w.v a n n k l y n g e n . n o

w w w. s m a r t w a t e r c l u s t e r. n o

w w w. i w a h q . o r g

V E R D E N S V I K T I GST E R E S S U R S

VA N N B RA N S J E N – L I VSV I K T I G T E K N O LO G I

VA N N

1

«Blåboka» er viktig dokumentasjon fra omdømmeprosjektet.

6

Sam

fun

nSu

tv

ikli

ng

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til å sikre gode rammebetingelser for VA-sektoren

KlimatilpasningStortingsmelding om klimatilpasning ble lagt frem 7. mai, og Norsk Vann kunne si seg godt fornøyd med meldin-gen etter langsiktig påvirkningsarbeid på området. Viktige interessesaker for vannbransjen var også viktige temaer i meldingen. Norsk Vann ga innspill til Stortingets behandling av meldingen og til Statsbudsjettet 2014 på klimatilpasningsområdet. I budsjettet ble det bl.a. bevil-get midler til lovutvalget og til senter for klimatjenester, samt gitt avklaringer om myndighetsansvar for overvann og havnivåstigning. Gode samarbeidspartnere for Norsk Vann på klimatilpasningsområdet er KS, Huseierens Landsforbund og Finans Norge.

Samordning av ledningsarbeiderI begynnelsen av 2013 ble «Samarbeidsforum for lednin-ger i grunnen» (SLG) etablert, som en videreutvikling av tidligere samarbeid i «strategigruppe for ledninger i grunnen». SLG er et forum for bransjeforeninger og myndigheter med visjonen: «Orden på ledninger – et felles ansvar». SLG består av 4 departementer, 6 direk-torater/tilsyn og ca. 10 interesseorganisasjoner. Norsk Vann deltar sammen med Kommunal- og modernise-

ringsdepartementet, Geomatikkbedriftene og Statens Vegvesen i arbeidsutvalget for SLG. Det har i 2013 vært jobbet med regelverksutvikling, standardisering, FoU og møteplasser for å oppnå bedre samordning av lednings-arbeider og bedre utveksling av ledningsdata.

Helhetlig vannforvaltningHelhetlig vannforvaltning er et langsiktig og krevende arbeid for alle involverte myndigheter og bransjer, for å få tilstrekkelig kunnskap og hensiktsmessig regel-verk og forvaltning. I 2013 har Norsk Vann fortsatt sitt påvirkningsarbeid gjennom aktiv deltakelse i nasjonal referansegruppe for vannforskriften, gjennom høringer og gjennom en rekke foredrag og innlegg. Særlig har Norsk Vann, sammen med andre interesseorganisasjo-ner, jobbet for å få økt oppmerksomhet på behovet for mer statlige midler til vannforvaltningsarbeidet. Som eksempler på påvirkningsarbeid kan nevnes kronikk i Bergens Tidende 14. august, intervju i Aftenposten 31. august og brev til ny klima- og miljøminister 5. novem-ber. Budsjettbehandlingen resulterte i 15 mill. kr ekstra til vannforvaltningsarbeidet for 2014.

RAMMEBETINGELSER

Under Arendalsuka fikk Norsk Vann god kontakt med sentrale politikere fra alle partier.

7

ArendalsukaArendalsuka skal være en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Arendalsuka ble arrangert for andre gang 8.-13. august 2013, og Norsk Vann hadde stand i politisk gate sammen med Arendal kommune. På stan-den var det fokus på 4 prioriterte temaer for vannbran-sjen, se faksimile av budskapsarkene.

Det ble i løpet av uken delt ut 4000 vannflasker med godt Arendalsvann og gjennomført en rekke samtaler med politikere, innbyggere, presse og andre interesseor-ganisasjoner om viktige vanntemaer. Norsk Vann hadde også et eget innslag fra scenen foran kulturhuset, ved at 3. generasjons vanningeniør Christen Ræstad fremførte monologen «Ibsen er død, men vannutfordringene lever» i forkant av Nasjonalteaterets oppsetning av «En folke-fiende» i kulturhuset. Basert på de gode erfaringene, vil Norsk Vann delta på Arendalsuka også i 2014.

Innspill til myndigheteneNorsk Vann har jevnlig dialog med de mest sentrale departementene, direktoratene og tilsynene på vannom-rådet. Dialogen skjer gjennom møter, telefon, brevveks-ling og mail. Det er eksempelvis faste kontaktmøter med Miljødirektoratet to ganger i året. Det vises til ramme-tekst om høringssaker og andre påvirkningsarbeider for nærmere oversikt over myndighetsdialogen.

Den fragmenterte statlige styringen på vannområdet medfører at Norsk Vann har erfaringer med mange sider av statlig forvaltning. På Forvaltningskonferansen 2013 fikk Norsk Vann ved Toril Hofshagen anledning til å komme med forslag til forbedringer av statlig forvaltning, i debatt med departementsrådene Bjørn-Inge Larsen og Ingelin Killengreen.

Samarbeid om bedre rammebetingelserNorsk Vann har jevnlige samarbeidsmøter med KS og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjennom-slag i felles interessesaker. Eksempelvis arrangerte Norsk Vann og Avfall Norge 19. april en felles høringsworkshop for medlemmene for å drøfte forslag til nye retningslinjer for selvkost. Et annet eksempel er felles pressemelding 11. desember fra KS og Norsk Vann, der kunnskapsminis-ter Torbjørn Røe Isaksen ble utfordret til å øke innsatsen for å utdanne flere ingeniører med nødvendig kompe-tanse innen bl.a. vann og avløp.

Mot slutten av 2013 ble det inngått en ny samarbeids-avtale mellom KS og Norsk Vann for 2014-15, som har som mål å skape økt bevissthet og styrket fokus på vann-bransjen som kommunalt ansvarsområde, samt bidra til god ressursutnyttelse og arbeidsfordeling mellom organisasjonene.

I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre norske organisasjoner fra sak til sak.

Fornyelsesbehov | 2013

Behov for satsing på vann- og

avløpsinfrastrukturen

Norsk Vann mener

Tenk deg en rørledning som rekker 7 ganger rundt jorden ved ekvator.

Det tilsvarer lengden på de norske vann- og avløpsledningene.

De ligger nedgravd i bakken, men må ha god kvalitet selv om de ikke synes.

Det er behov for en storstilt satsing på vedlikehold og fornyelse av

samfunnets viktige «rotsystem»!

Vann- og avløpsledningene

I Norge drikker vi vann fra krana,

tar oss en dusj og spyler ned i toa-

lettet med den største selvfølge. Det

kan vi gjøre fordi vi har et velsignet

vannrikt utgangspunkt fra naturens

side. Men helt avgjørende for dette

godet er vann- og avløpsinfrastruk-

turen som er bygget opp gjennom

de siste 150 årene.

Infrastrukturen består av ledninger,

pumpestasjoner, høydebassenger,

kummer med mere, og sørger for at

rent vann blir fraktet fra vannbe-

handlingsanleggene frem til alle

bygninger og frakter forurenset vann

bort fra bygningene til avløpsrense-

anleggene. Infrastrukturen har

noenlunde samme funksjon for vårt

moderne samfunn, som røttene har

for et tre; de er nødvendige for at

samfunnet skal kunne fungere og

vokse. Ledningene er den domine-

rende delen av dette viktige «rot-

systemet».

Det ligger nedgravd nesten 100.000

km kommunalt eide hovedledninger

for vann og avløp i Norge. I tillegg

er det omlag 180.000 km stikk-

Klimatilpasning | 2013

Vann- og avløpsbransjen må tilpasse seg et endret klima:

Det må også regelverk og myndigheter !

Norsk Vann mener

Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere. Kommuner og

vann- og avløpsselskaper arbeider med å tilpasse seg et endret klima, men

har fortsatt en lang veg å gå. Det er viktig at de statlige rammebetingelsene

legger til rette for at vann- og avløpsbransjen kan velge de beste og mest

kostnadseffektive klimatilpasningstiltakene.

Store utfordringerKonsekvensene av de globale klima-

endringene er allerede merkbare i

Norge. Klimaendringene fører til

endringer i vannkretsløpet, og vann-

og avløpsbransjen har derfor særlig

store utfordringer med å tilpasse seg

et endret klima.

Det er særlig krevende å håndtere

de ekstreme nedbørmengdene vi har

sett eksempler på de senere årene.

Nedbør som renner av på overflaten

kalles overvann. I tettbygd strøk har

overvannet i stor grad blitt ført bort

i avløpsledninger og egne over-

vannsledninger, men ledningsnettet

er ikke dimensjonert for å ta unna

slike mengder som vi nå ser eksem-

pler på. Det er derfor behov for å

infiltrere mer av overvannet i grun-

nen, sørge for anlegg som forsinker

vannmengdene, øke kapasiteten på

ledningsnettet og etablere flomveger

der vannet kan gå i ekstremsituasjo-

ner uten å gjøre for stor skade.

Klimaendringene fører også til for-

verret vannkvalitet i mange drikke-

vannskilder, og det må investeres i

økt vannbehandling på endel vann-

verk. Videre ligger mange vann- og

avløpsanlegg i og nær vassdrag, og

må derfor sikres mot flom og ras.

Det er altså behov for tiltak på

mange fronter for å kunne tilby gode

vann- og avløpstjenester fremover.

Klimatilpasning må inn som et viktig

hensyn i kommunale planer og byg-

gesaker, ved bygging av nye vann-

og avløpsanlegg og ved forbedring

av eksisterende anlegg.

Mange kommuner og vann- og

avløpsselskaper er i gang med dette

arbeidet, og Norsk Vann og andre

har utgitt veiledninger og verktøy for

hvordan tilpasningsarbeidet bør

gjennomføres. Det er imidlertid en

stor utfordring at myndighetsans-

varet ikke er avklart og regelverket

ikke er «klimatilpasset».

190 2012

RapportNorsk Vann

Klimatilpasningstiltak innen vann

og avløp i kommunale planer

Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering

162 2008

RapportNorsk Vann

Vannkilder | 2013

Drikkevannskilder må beskyttes

mot forurensning

Norsk Vann mener

Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Norske vannverk bruker i stor grad

overflatevannkilder til produksjon av drikkevann. Drikkevannskildene er

under stadig press og må beskyttes best mulig mot forurensende utbygging

og aktivitet. Både vannbransjen, politikere og myndigheter må ta sin del av

ansvaret for å sikre vårt felles drikkevann.

DrikkevannskilderNorge er et velsignet vannrikt land,

som fra naturens side har årlige

ferskvannsressurser på hele 377

milliarder kubikkmeter vann. Det

betyr at vi i teorien har nok vann til

å kunne forsyne alle verdens inn-

byggere med 150 liter vann daglig.

Men det er ikke aktuelt å gjøre det i

praksis, da det vil være billigere og

bedre for vannfattige land å igang-

sette avsalting av sjøvann eller

boring av dypere brønner.

Grovt sett skiller vi mellom to typer

vannkilder til drikkevannsformål:

Overflatevannkilder og grunnvanns-

kilder. Overflatevannkilder er innsjø-

er og elver, og ca 90 % av innbyg-

gerne får vann fra vannverk som

bruker overflatevann. Grunnvann fra

løsavsetninger, fjell og oppkommer

er også av vesentlig betydning for

vannforsyningen globalt, men bare

Rorevann, Arendal.

Vannforvaltning | 2013

Helhetlig vannforvaltning er viktig,

men krevende

Norsk Vann mener

I Norge vil vi helst ta rent vann i naturen som en selvfølge.

Faktum er at mange vannforekomster har for dårlig kvalitet, og Norge

må gjøre omfattende tiltak for å nå felleseuropeiske vannkvalitetsmål.

Dette vil kreve økt kunnskap, mer ressurser til arbeidet og incentiver

som sikrer at nødvendige tiltak gjennomføres.

Vannsamarbeid i praksis

2013 er FNs internasjonale år for

vannsamarbeid. I Europa er det EUs

vanndirektiv som gir føringene for

europeisk vannsamarbeid og vann­

kvalitet. EUs vanndirektiv er tatt inn i

norsk regelverk som vannforskriften,

som skal sikre god miljøtilstand i vass­

drag, grunnvann og kystvann i Norge.

På nasjonalt nivå ledes arbeidet

etter vannforskriften av en departe­

mentsgruppe og en direktorats­

gruppe, der Miljøverndepartementet

og Miljødirektoratet har sentrale

roller. Administrativt er Norge delt inn

i 11 vannregioner, drøyt 100 vann­

områder og ca. 24.500 vannfore­

komster. I tillegg samarbeider vi med

nabolandene om grensevassdragene.

Det jobbes nå i vannregioner og

vannområder med å utarbeide for­

valtningsplaner og tiltaksprogram­

mer for hele landet. Planene skal

være vedtatt i 2015 og gjennom­

føres fra 2016 til 2021. Norge har

mye rent vann, men foreløpige

vurderinger viser at det må settes

inn tiltak for å sikre vannkvaliteten

i en rekke vannforekomster.

Ved Hyllsjøen i Engerdal.

KS og Norsk Vann undertegnet en ny og mer omfattende samarbeids-avtale i 2013. F.v. Lasse Jalling (KS), Einar Melheim, Kjetil Bjørklund (KS) og Toril Hofshagen.

8

Sam

fun

nSu

tv

ikli

ng

Andre initiativer og påvirkninger i 2013:– de fleste saker er mer utførlig omtalt på www.norskvann.no og www.va-jus.no❱ Innspill til Miljøverndepartementet vedr. behov for tolkninger av lov

om kommunale vass- og avløpsanlegg❱ Innspill til Klif vedr. biogasstrategi❱ Dialog med Mattilsynet vedr. tilsynsresultater for vannverk❱ Innspill til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vedr.

revisjon av regelverket for offentlige anskaffelser❱ Innspill til Direktoratet for naturforvaltning sitt arbeid med veilednin-

ger mv. på vannforvaltningsområdet❱ Dialog med Klif, Bondelaget m.fl. vedr. regelverksutvikling på gjødsel-

vareområdet❱ Innspill til politiet vedr. bransjestandard og behov for en forutsigbar

straffepraksis i utslippssaker❱ Innspill til Difis arbeid med rapport om direktoratenes rolle❱ Innspill til Klif vedr. rapport om miljøgifter i avløpsvann❱ Innspill til Statens Strålevern om behov for risikovurderinger ved

søknad om påslipp til avløpsnett❱ Innspill til NVE om behovet for forbedringer av retningslinjer om flom

og skredfare i arealplaner❱ Innspill til Mattilsynets arbeid med revisjon av drikkevannsforskriften

og påvirkning av drikkevannsdirektivet❱ Innspill til Stiftelsen Miljømerking sine merkeordninger❱ Informasjon til Riksrevisjonen på vannområdet❱ Innspill til Riksantikvarens arbeid med veiledning til kulturminneloven❱ Innspill til Skattedirektoratet vedr. skattefritak for samvirkevannverk❱ Innspill til Miljøverndepartementet vedr. gebyrregelverket❱ Påvirkning av produsenter av «nedspylbare» våtservietter❱ Innspill til Olje- og energidepartementet vedr. regelverk for uttak av

vann❱ Dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og Nasjonal sikker-

hetsmyndighet vedr. praktisering av sikkerhetsloven for vannverk❱ Innspill til Forbrukerrådets sak vedr. markedsføring av vannfiltre ❱ Partshjelp for Nordre Land kommune vedr. legalpant❱ Dialog med Klif m.fl. vedr. uttesting av minirenseanlegg❱ Innspill til politisk ledelse i en rekke departementer vedr. investe-

ringsbehov❱ Innspill til flere forskningsprogrammer❱ Innspill til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt

arbeid med «KIKS»❱ Dialog med flere myndigheter vedr. behov for krisestøtteenhet for

vannverk

Høringsuttalelser i 2013:– alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no❱ Uttalelse til endring i småbåtloven om

vannscootere (Miljøverndepartementet, 24.01.2013)

❱ Uttalelse til rapport om overdekning av ledninger i veg (SINTEF/Samferdselsdepartementet, 31.01.2013)

❱ Uttalelse til forslag til miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vann m.v. (Klif, 15.03.2013)

❱ Uttalelse til forskrift om bruk av vannscooter (Miljøverndepartementet, 17.04.2013)

❱ Uttalelse til nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (Kommunal- og regionaldepartementet, 15.05.2013)

❱ Uttalelse til Stortingsmelding om klimatilpasning (Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 23.05.2013)

❱ Uttalelse til nasjonale mål under protokoll om vann og helse (Mattilsynet, 31.05.2013)

❱ Uttalelse til endringer i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven (Kommunal- og regionaldepartementet, 25.10.2013)

❱ Uttalelse til implementering av byggevareforordningen i norsk rett (Kommunal- og regionaldepartementet, 28.10.2013)

❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2014 vedr. vannforvaltning og klimatilpasning (Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, 07.11.2013)

❱ Uttalelse til Statsbudsjettet 2014 vedr. protokoll vann og helse og drikkevannssatsing (Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, 14.11.2013)

❱ Uttalelse til veileder for fastsettelse av innblandingssoner (Miljødirektoratet, 19.11.2013)

❱ Uttalelse til krav til geodata for ledninger m.v. (Klima- og miljødepartementet, 05.12.2013)

❱ Uttalelse til endringer i forurensningsloven om avfallsgebyr (Miljødirektoratet, 12.12.2013)

9

Internasjonalt samarbeidNordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorgani-sasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det utveksles erfaringer både på direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser.

I 2013 er bl.a. følgende tema drøftet i nordiske direktør-møter:❱ Nordisk samarbeid i europeisk vannpolitikk❱ Konsept for nordiske konferanser❱ Klimatilpasning❱ Europeisk benchmarking❱ Felles nordiske prosjekter innen f.eks No-Dig og

lekkasjer

Europeisk:Norsk Vann er medlem i EUREAU; den europeiske para-plyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EUREAU har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU.

Norsk Vann er representert i EUREAUs generalforsam-ling, styre og de tre fagkommisjonene. I 2013 er det vide-reført et felles nordisk system for økt påvirkning gjennom EUREAU, som fungerer godt.

Noen aktuelle saker for Norge som er behandlet i EUREAU i 2013:❱ Drikkevannskvalitet❱ Risiko og sikkerhet i vannforsyning❱ Kjemikalier og legemidler i avløp❱ Framføring av bredbånd i avløpsledninger❱ Organisering av vann- og avløpstjenester❱ Kostnader og statistikk

Globalt:Norsk Vann er «governing member» og nasjonalt sekre-tariat for International Water Association (IWA) og deltar i den nordiske undergruppen NORDIWA.

Sentrale personer i ledelsen av EUREAU. F.v. Bruno Tisserand (leder kommisjon avløp), Carl-Emil Larsen (president), Claudia Castell-Exner (leder kommisjon vann) og Roberto Zocchi (leder kommisjon økonomi og lovgivning).

10

EFFE

KT

IVIT

ET, K

VA

LIT

ET O

G S

IKK

ERH

ET ERFARINGSOVERFøRING / MøTEPLASSER

Jus-veiledningDen viktigste veiledningen i juridiske spørsmål skjer gjennom Norsk Vanns nettside va-jus.no, hvor infor-masjon om gjeldende rett og konkrete hjelpemidler for kommunene ligger åpent tilgjengelig. Nettsiden hadde i løpet av året hatt 5 661 besøkende. Av disse så 4 326 nærmere på «tidligere stilte spørsmål». Denne generelle informasjonen om svar på spørsmål er med andre ord et svært populært tilbud som bidrar til å avlaste den indi-viduelle svartjenesten.

Medlemmer har mulighet til å stille direkte spørsmål til Norsk Vanns jurist, som i prinsipielle spørsmål involverer va-jus nettverket som nå består av 42 personer. I løpet av 2013 ble det besvart 128 henvendelser per e-post, i tillegg til en del spørsmål per telefon.

Nettverk for de interkommunale selskapeneStyreledere og direktører for de interkommunale selska-pene samles hvert år for å utveksle erfaringer og drøfte saker av felles interesse. I 2013 var IVAR IKS vertskap for samlingen, som fant sted i Stavanger 7.-8. mai. Temaer som var oppe til debatt var bl.a. hva som er tilstrekkelig sikkerhetsnivå, strategier for selskapene og ny modul i bedreVA for selskapene, i tillegg til faste programposter som nyheter fra selskapene og nytt fra Norsk Vann.

VASK-nettverkDe 10 største kommunene hadde sin årlige samling 23. og 24. april i Oslo med ca. 30 deltakere. De viktigste temaene på møtet var FoU og innovasjon, omdømme og rekruttering, bruk av rammeavtaler samt BIM og 3D. Arbeidsutvalget i VASK har hatt to møter i 2013.

Driftsassistansesamling25 personer fra styrer og administrasjon i driftsassistan-sene deltok på det tradisjonelle møtet på Hamar i januar. En rekke aktuelle temaer ble drøftet, bl.a. akkreditering, beredskap, spredt avløp og VA-norm.

FagtreffukerNorsk Vanns fagtreff ble holdt 5. – 6. februar og 22. – 24. oktober. I alt 305 personer deltok på de 5 dagene. Viktige temaer på arrangementene var ressurseffek-tive VA-tjenester, kvalitetssikring på nyanlegg og i drift, sikkerhet i vannforsyningen samt investeringsbehov i vann- og avløpssektoren. Norsk Vanns fagtreff er en viktig møteplass for alle som ønsker å holde seg faglig oppdatert innen VA-sektoren.

Resultatmål:

Norsk vann skal bidra til at VA-sektoren leverer effektive tjenester med høy kvalitet

VASK-samlingen ble holdt i Oslo.Interkommunale selskaper samlet i Stavanger.

11

Norsk Vanns årskonferanse220 personer deltok på årskonferansen som ble holdt i Bergen 2. og 3. september. Gode foredrag, Matz Sandman som dreven debattleder og stort engasje-ment fra deltakerne gjorde dette til en verdifull arena for erfaringsutveksling og debatt. Myndigheter innen vannforsyning og miljø var godt representert. En rekke aktuelle tema som politisk ambisjonsnivå innen klima-tilpasning, sikkerhet og risiko, avløpsutslipp, selvkost, samt hvordan ny teknologi kan tas i bruk ble debattert.

Tilstandsvurdering av vanntjenestene med bedreVAResultatene fra Norsk Vanns tilstandsvurdering av vann-tjenestene i 69 deltakerkommuner med 2012-data viste en klar bedring. I løpet av de siste fire år har andelen kommuner med «god standard» blitt omtrent fordoblet.

For både vann- og avløp hadde ca. 40 % av deltaker-kommunene god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene i 2012 mot ca. 30 % i 2011. Standarden på vannforsyningen var fortsatt bedre enn på avløpstjenesten, men standarden på avløp utviklet seg svært positivt fra 2011 til 2012.

Årsgebyrene for både vann og avløp har de siste fire årene i gjennomsnitt økt med totalt 15 % utover pris-stigningen. Dette kan være et resultat av den positive utviklingen av standarden på tjenestene.

Forprosjekt om videreutvikling av bedreVA, herunder modul for interkommunale selskap igangsatt høsten 2012, ble fullført i 2013. Forberedelser til gjennomføring av hovedprosjektet startet høsten 2013.

Kvalitet på vanntjenestene – data for 2012 (2011 i parentes)

Alle 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner

Minst 4 av 5 kriterier oppfylt og mangelfullt på ett, % av

antall kommuner

Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år, % av lengde

ledningsnett

Vannforsyning 8,7 (7,2) 42 (29) 0,88 (0,84)

Avløpshåndtering 19,1 (14,7) 35 (31) 0,72 (0,70)

Antall kommuner: 69 (69)

52 200961 201069 201169 201277 2013

0  

10  

20  

30  

40  

50  

60  

70  

80  

90  

2009 2010 2011 2012 2013

Antall deltakerkommuner i bedreVA

Paneldebatt under årskonferansen.

12

EFFE

KT

IVIT

ET, K

VA

LIT

ET O

G S

IKK

ERH

ET MORGENDAGENS UTFORDRINGER

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren utvikles til å kunne møte morgendagens utfordringer

LedningsnettfornyelseArbeidsgruppe for ledningsnettfornyelse la fram sin slutt-rapport i desember (se www.norskvann.no). Arbeids -gruppen har vurdert fornyelsesbehovet på nasjo nalt nivå og gitt anbefalinger om hvordan det kan beregnes i den enkelte kommune.

AnskaffelserInnkjøpsregelverket er komplisert og blir ofte feilaktig oppfattet som en hindring for å inkludere FoU og innova-sjon i større anskaffelser. Leverandørutviklings-prosjek-tet i regi av Innovasjon Norge, NHO, DIFI med flere, har utarbeidet gode rutiner for å inkludere FoU ved innkjøp. Det er flere piloter/prosjekter innen vannbransjen som nå er knyttet til dette programmet. Norsk Vann har i 2013 samarbeidet med Leverandørutviklingsprosjektet i disse prosjektene for å synliggjøre for vannbransjen mulighetene og metodene.

BærekraftNorsk Vann har startet et forprosjekt for å beskrive «Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene». Prosjektet vil bli rapportert sommeren 2014.

KlimatilpasningArbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann la fram sin sluttrapport i desember. (se www.norskvann.no) Arbeidsgruppen har også bidratt til utarbeidelse av brosjyre til hus eiere for å unngå kjelleroversvømmelser. Notat om bedre regress-prosesser bør følges opp med sjekklister for kommuner og forsikringsselskaper.

Fremtidens vannforvaltningVA-sektoren risikerer å bli pålagt et urimelig stort ansvar etter vannforskriften; blant annet for å finansiere over-våking og gjennomføre tiltak for å nå miljømålene for vannforekomstene. En egen «Norsk Vanns arbeids-gruppe for gjennomføring av vannforskriften» har i 2 år arbeidet med viktige spørsmål innen helhetlig vann-forvaltning og avsluttet sitt arbeid iht. mandatet i 2013. Sluttrapport finnes på www.norskvann.no.

Arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften. Fra venstre Trond Møllersen, Hemnes kommune, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Gjertrud Eid, Norsk Vann, Anita Borge, PURA, Monica Nesse, Sandnes kommune, Dag Erik Håvimb, Melhus kommune.

Arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann. F.v. Elin Riise, Norsk Vann, Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune, Jan Stenersen, Tromsø kommune, Anton Bø, Askøy kommune, Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune og Eva Britt Isager, Bergen kommune.

13

MORGENDAGENS UTFORDRINGER

SikkerhetSikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften setter krav til kartlegging av skjermingsverdige objekter innen vannforsyningen. Norsk Vann har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført dialog med de største vannverkene for å finne en felles forstå-else for hvordan er slik vurdering skal foretas.

Hvilket nivå og omfang på vanntjenestene er tilstrekke-lig for å ivareta ulike krav til sikkerhet og tjenestekvali-tet? Dette har vært mye debattert og ledet til prosjektet «Sikkerhetsstrategi for norsk vannbransje» vedtatt i 2013. Målet med dette prosjektet er å evaluere eksiste-rende sikkerhetskultur og –systemer i VA-sektoren og på basis av det utvikle en sikkerhetsstrategi for VA-sekto-ren, grunnleggende prinsipper for god sikkerhetskultur, gode ledelsesverktøy og forslag til evt. forbedringer og suppleringer i rammebetingelser og veiledningsmateriell.

Sikkerhetskultur har vært tema på fagtreff 22.10.2013.

BeredskapArbeidsgruppe for beredskap i vannforsyningen har gjen-nom 2013 arbeidet med mange ulike tema innen bered-skap. Forslag til organisering av en norsk krisestøtte-enhet ble fremlagt etter dialog med svenskt VAKA. Det arbeides videre med etablering av en slik enhet opp mot norske myndigheter. Ulike mangler ved beredskapen innen vannforsyningen er identifisert. Disse er samlet i prosjektforslaget «ROS og beredskap innen vannfor-syningen» som skal gjennomføres i 2014.

Beredskap har vært tema på fagtreff i 2013.

SIKKERHET OG BEREDSKAP

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren har egnede systemer og god kultur innen sikkerhet, risikostyring og beredskap

RisikovurderingerTilstrekkelig sikker drift av anleggene var tema på både IKS-samlingen og på Jus-konferansen (Vann, avløp og nye rettsregler). Foranledningen var økt fokus fra Miljø-direktoratet og politiet på hva som er straffbar uaktsom-het knyttet til «uhells-utslipp» fra avløpsanlegg. Norsk Vann ferdigstilte i løpet av året en rapport om Vurdering av risiko for ytre miljø ved avløpsanlegg. Sammen med veiledningen om økt sikkerhet og beredskap i vann-forsyningen som Norsk Vann utga i samarbeid med Mat tilsynet i 2006, har bransjen nå fått verktøy som kan bidra til å sikre at praksis i bransjen oppfyller myndig-hetenes krav til tilstrekkelig sikker drift av anleggene.

14

Ko

mpe

tan

se UTDANNING OG REKRUTTERING

Resultatmål:

Norsk Vann skal bidra til at VA-sektoren rekrutterer og beholder personell med aktuell kompetanse

Vann og driftsassistansene i Hedmark og Oppland. Det forventes at denne piloten vil ha overføringsverdi til andre høgskoler.

RekrutteringsdagerNorsk Vann har i løpet av 2013 deltatt på stand ved utdanning- og rekrutteringsdager ved høgskoler og universitetene som tilbyr utdanning i vann- og miljøtek-nikk, der kan nevnes Vassfiks (NTNU) i mars, Karriere-dagen (NMBU, tidl. UMB) i oktober, BM-dagen (NTNU) i november og Vanndammen i Narvik i november. I tillegg har lokalkontakter og arbeidsutvalget i VA-yngre vært på besøk hos flere høgskoler gjennom året.

Norsk Vann deltok på østlandske lærerstevne sammen med Tekna. Vi presenterte vannkunnskap.no og vårt nye rekrutteringsprosjekt som er under utarbeidelse. Prosjektet er et samarbeid med Tekna, hvor vi utvikler en vannsekk/vannboks. Dette er et pedagogisk opplegg til bruk i barnehagene, hvor formålet er lek og lær med vann og realfag.

VA-yngreVA-yngre er et nettverk for yngre personer i VA- bransjen med ca. 300 medlemmer. VA-yngre tar ansvar for rekruttering av nye studenter og ansatte til VA-bransjen. Medlemmene har stilt på stand på ulike rekrutteringsar-rangementer.

Arbeidsutvalget i VA-yngre arrangerte det årlige VA- yngre seminaret i september, denne gang i Narvik. Skolebyen og Nordlands «teknologihovedstad». 44 del takere fra kommuner, leverandører, rådgivende sel skaper og Universitet/høgskoler deltok på årets arrangement. Tradisjonen tro ble det tatt opp interes-sante og aktuelle temaer for den yngre generasjonen i vannbransjen. På programmet stod blant annet nasjo-nale utfordringer, internasjonale muligheter, nødhjelp og et kurs i motivasjon og arbeidsglede. Og sist, men ikke minst, en sosial happening på Fagernesfjellet og besøk på Narvik Mountain Lounge.

Samarbeid med høyskoler og universiteterNettverkssamlingen for høyskoler og universiteter ble arrangert i juni av Norsk Vann, RIF og VA-yngre. Ved høyskolen i Gjøvik er det igangsatt en pilot for ingeniør-utdanning innen vann og avløp i samarbeid med Norsk

148 2005193 2006223 2007240 2008235 2009257 2010270 2011296 2012293 2013

0  

50  

100  

150  

200  

250  

300  

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Medlemsutviklingen i VA-Yngre. Kvinneandelen er ca. 35%VA-yngre seminar i Narvik.

15

Lokal rekruttering og et eksempel til bruk for Norsk Vanns medlemmerNorsk Vann tok initiativ til et lokalt engasjement i forbin-delse med årets Forskningsdager, hvor hav og vann var tema. Sammen med samarbeidspartnere som Hamar kommune, Hedmarken brannvesen, Hias m.fl arrangerte vi to våte vanndager for ca. 1700 gjester. Målsettingen var å slå et slag for den lokale rekrutteringen, samtidig som vi lager et eksempel på hvordan våre medlemmer kan bruke hele eller deler av konseptet til å finne på vannaktiviteter i egen kommune.

UTDANNING OG REKRUTTERING

SommerjobberFor fremtidig rekruttering til vannbransjen er det svært viktig at flest mulig unge får kunnskap om vår bransje på et tidlig stadium før de velger videre utdanning. Norsk Vann ønsker å øke interessen for sommerjobb og sikre bredere markedsføring inn mot de jobbsøkende studentene med en felles annonseringsplattform på www.norskvann.no for rekruttering til bransjen. I løpet av våren 2013 var ca. 10 sommerjobbannonser utlyst gjennom denne plattformen. Norsk Vann tilbød alene to studenter 6 – 8 ukers engasjement sommeren 2013.

Trainee VannDet er gjennomført en forstudie i 2013 der Norsk Vann kartla mulighetene for en landsdekkende traineeord-ning, rendyrket for vannbransjen. Kartleggingen fore-gikk i form av en spørreundersøkelse tilpasset ønsket mottakergruppe, henholdsvis studenter og Norsk Vanns medlemmer. Det var betydelig interesse blant mange kommuner i bransjen for å ta del i traineeordningen, primært 3 arbeidsperioder hos ulike arbeidsgivere à 6 måneder var ønskelig for flertallet. Mange mellomstore og små kommuner (< 20 000 innb.) var også interes-serte. Det samme gjelder mange aktører i leverandørin-dustrien, samt i offentlige og private selskaper for øvrig. Studentenes tilbakemeldinger sammenfaller godt med medlemmenes faglige ønsker og profil. Et stort flertall er mest opptatt av den faglige innsikten og de mange spennende erfaringene ved en slik ordning – og mindre opptatt av lønn. Studentene vektlegger i tillegg et felles kompetanseprogram med de andre traineene i ordningen.

Trainee hos Norsk Vann (Trainee innlandet) Christopher Gehrken Strauman begynte i stillingen som trainee i Norsk Vann 1. september 2013. Norsk Vann er en av 12 bedrifter lokalisert i Hedmark og Oppland som er medlemmer i Trainee Innlandet. Traineeprogrammet består av tre arbeidsperioder, á 8 måneder, i løpet av to år. Christopher kommer fra Vann- og miljøteknikk-studiet på Ås og skal videre i traineeløpet innom Hamar kommune og Hias IKS.

16

Ko

mpe

tan

se

Norsk Vanns nettsiderHovedkanalen for informasjon ut til Norsk Vanns medlemmer er nettsiden norskvann.no. Her publiseres interne nyheter fortløpende i tillegg til enkelte eksterne nyheter. På norskvann.no blir også våre egne og andres VA-arrangementer lagt inn i VA-kalenderen, og nye Norsk Vann-rapporter publiseres og legges ut for salg og nedlasting i VA-bokhandelen. En annen medlemstje-neste på norskvann.no er stillingsannonser, der medlem-mer legger ut VA-relaterte jobber og sommerjobber.

I dag er det nesten 2000 registrerte brukere på norsk-vann.no, det vil si en solid økning på ca. 500 brukere i løpet av 2013.

Totalt besøkende på norskvvann.no i 2013 var 77 500, en betydelig økning på ca. 40 % fra 2012.

Norsk Vanns nyhetsbrevI løpet av 2013 har Norsk Vann sendt ut 15 elektroniske nyhetsbrev. Disse nyhets brevene går per desember 2013 til ca. 4200 e-postadresser. Dette er en økning på nesten

700 adresser i løpet av 2013. Det er i gjennomsnitt ca. 1200 som åpner nyhetsbrevene og ca. 450 som klikker seg videre på «les mer»-lenkene.

I tillegg har Norsk Vann sendt ut to elektroniske nyhets-brev skreddersydd for tilknyttede organisasjoner.

Norsk Vann bulletinNorsk Vann bulletin kom i fire utgivelser i 2013. Opplaget var på 3600 eksemplarer og hvert nummer var på 52 sider. Bulletinen publiseres også elektronisk på norsk-vann.no i en bla- og søkbar versjon. Selv om Bulle tinen fortsatt er et annonsefritt medlemsblad, innførte vi i 2013 en leverandørguide der tilknyttede organisasjoner har an ledning til en kort bedriftspresentasjon og kontakt-informasjon. Leverandørguiden går igjen i hvert nummer. En annen nyvinning i Bulletinen i løpet av 2013, var innfø-ring av den faste spalten Det praktiske ledningsnetthjør-net, der artikkel for fatteren utfordrer neste skribent til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan få til bedre utførelse og drift av ledningsnettet.

KUNNSKAPSFORMIDLING / KURS

Resultatmål:

Norsk Vann skal drive kunnskapsformidling og utvikle kurstilbudet for å sikre oppdatert kompetanse hos ansatte i VA-sektoren

Norsk Vannbulletin nr 1 Mars 2013

Vi trenger en nasjonal

satsing på vann NÅ

se side 14

Vi trenger en nasjonal

satsing på vann NÅ

se side idet

rykk

.no

NorskVannerenikke-kommersiellinteresseorganisasjonforvann-ogavløpssektoren(VA-sektoren).OrganisasjonenskalbidratilåoppfyllevisjonenomrentvannvedåsikreVA-sektorenfunksjonellerammevilkårogleggetilretteforkunnskapsutviklingogkunnskapsdeling.

NorskVanneiesavnorskekommuner,kommunalteideVA-selskaper,kommunenesdriftsassistanserforVAognoenprivateandelsvannverk.NorskVannrepresentererca360kommunermedover95%avlandetsinnbyggere.Virksomhetenfinansieresihovedsakgjennomkontingenterframedlemmene.

NorskVannstyresaveiernegjennomårsmøtetogavetstyresammensattavrepresentanterfraeierne.

INorskVannsprosjektsystemgjennomføreshvertårprosjekterforca.6mill.kroner

Deterpraktiskeogaktuellespørsmålinnenforvann-ogavløpsomutredes

Deltakerneforeslårprosjekter,styrergjennomføringenogfårfulltilgangtilalleresultater

idet

rykk

.no

NorskVannBA,Vangsvegen143,2321HamarTlf:62553030E-post:post@norskvann.nowww.norskvann.no

B17 2013

RapportNorskVann

Investeringsbehovivann-ogavløpssektoren

Norsk Vannbulletin nr 2 Juni 2013

TEMA: Ledningsnett, driftskontroll og vannbehandling

Parallell B (- «fri vandring» mellom parallellene)

Tidspunkt Program

Møteleder: Kjetil Furuberg

08.00Kaffe, «vannspeil» og utstillingsvandring

08.30Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet.

Går det an å bli god på fornyelse av VA-ledningssnett når man ikke vet hvilke ledninger

man har, ei heller har oversikt over tilstanden?

Forsker Jon Røstum, SINTEF 09.00

Dimensjonering og utforming av VA-transportsystemer

Hva er viktig å ta hensyn til når vi skal planlegge VA-systemer for 100 års levetid?

Seniorrådgiver Bjørn Tønder Smith, Norconsult

09.30Kaffe, «vannspeil» og utstillingsvandring

10.00Sikkerhet i driftskontrollsystemer.

10.30Klimaendringer og dårligere råvannskvalitet kan kreve oppgradert vannbehandling.

Nyttige verktøy fra Norsk Vann og pågående prosjekter innen området.

Sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

11.00 Lunsj, «vannspeil» og utstillingsvandring

12.30Orientering om vannforsyningsanlegg i Bergens-området

13.00Befaring til vannforsyningsanlegg

15.30Ankomst hotellet og avgang til Bergen stasjon og Flesland fl yplass

Årskonferansen

Norsk Vann

Norsk Vanns årskonferanse 2013

holdes i Bergen 2. og 3. september.

Benytt anledningen til å treffe gode

kollegaer og bli oppdatert på det som

skjer i vann- og avløpssektoren.

idet

rykk

.no

Norsk Vann BAVangsvegen 1432321 Hamarnorskvann.no

FormålNorsk Vanns årskonferanse presenterer og diskuterer dagsaktuelle problemstillinger i vann- og

avløpssektoren. Dette er årets viktigste møteplass for alle som er opptatt av VA-faget og våre

rammebetingelser. Her blir du oppdatert på det siste i faget og kan utveksle erfaringer med

nye og gamle kollegaer.Målgrupper Ansatte i kommuner og VA-selskaper

Folkevalgte med ansvar for tekniske saker

Styremedlemmer i VA-selskaper

Rådgivende ingeniører og leverandører

Ansatte i fylkeskommuner og statlige etater med ansvar innen VA

Praktiske forholdÅrskonferansen holdes på Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen i Bergen 2. og 3. september

2013. Det går fl ybuss fra Bergen lufthavn til hotellet. Deltakeravgiften for ulike elementer i

konfe ransen framgår av påmeldingsskjema. Faktura for deltakelse vil bli sendt fra Norsk Vann.

Overnatting gjøres opp direkte med hotellet.

PåmeldingPåmelding skjer enklest via Norsk Vanns hjemmesider www.norskvann.no

Alternativt kan påmeldingsskjema sendes til sissel.lovas@norskvann.no

Påmeldingsfristen er 5. juli. Alle som oppgir e-postadresse vil få tilsendt bekreftelse når påmeldingsfristen er gått ut.

ÅrsmøteNorsk Vann holder sitt årsmøte 2. september kl 17.00 i tilknytning til årskonferansen.

Årsmøtet skal bl.a. vedta strategiplan for Norsk Vann for 2014.

BefaringerEtter lunsj 3. september vil det bli to alternative befaringer til aktuelle avløpsrenseanlegg og

vannforsyningsanlegg i Bergens-området.

Har du spørsmål om konferansen, ta kontakt med

Sissel Løvås-Hauge på telefon 62 55 30 30 eller

e-post sissel.lovas@norskvann.no

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

TIRSDAG 3. SEPTEMBER

«Er det greit å sitte hjemme i sofaen

og styre vannbehandlingsanlegget via nett-

brettet hvor en også leser aviser og

ungene leker med spill?».Forsker Jon Røstum, SINTEF

Påmeldingsfrist 5. juli

2. – 3. september 2013

Velkommen til Årskonferansen i Bergen

Vågen i Solnedgang

Fotograf Bergen Reiselivslag/Willy Haraldsen Velkommen til Årskonferansen i Bergen se side 49-50

Norsk Vann

bulletin nr 3 September 2013

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse organisasjon.

Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann

eies av kommuner, VA-selskaper og drifts assista

nser. Våre andelseiere representerer

360 kommuner og 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

FAg

tr

eFFu

Ke

i N

or

SK

VA

NN

Velkommen til Fagtreffuke

Fagtreffene er viktige møteplasser for de som

vil holde seg faglig oppdatert innen VA-sektoren.

For mer info se side 35

STED:

radisson Blu Airport Hotel, gardermoen

Kort adkomst fra fly og tog

Vannkomitéen fagtreff tirsdag 22. oktober

Når er sikkerheten god nok?

Samfunnsutviklingskomitéens fagtreff onsdag 23. oktober

Hvordan bør vannbransjen satse fremover?

Avløpskomitéens fagtreff torsdag 24. oktober

Har DU kontroll?

Program for de enkelte fagtreffene vil foreligge rundt 1. oktober

Velkommen til

fagtreffuke 22.-24. oktober

se side 35

Foto

: Fa

cebo

ok/e

vent

yrlig

aar

- Chr

istin

Old

ebrå

ten

Norsk Vannbulletin nr 4 Desember 2013

Lokal overvanns-håndtering

4-6

Frostskader på ledninger

14-15

Målstyrt VA-ledelse

16-17

Samarbeid med Kirkens Nødhjelp27

17

Kurs Etterspørselen etter tre ukers grunnkurs for drifts-operatører har vært større enn noen gang. Det ble i 2013 holdt 10 slike kurs, derav tre kurs for drift og vedlikehold av VA-transportsystemene. Dette er et nytt kurs, som det har tatt litt tid å markedsføre. Behovet er stort, for i følge kartlegging er det hele 3000 personer som arbei-der med drift og vedlikehold av transportsystemene. Etter spørselen etter grunnkurset «Innføring i vann og avløp» har også vært stor. Det er i 2013 arbeidet for å øke lærerkapasiteten i samarbeid med utvalgte medlemmer.

I tillegg til grunnkurs for driftsoperatører og innførings-kurs for nye i VA-sektoren er det i 2013 holdt en rekke fordypningskurs over 1 – 3 dager.

Internkurs hos medlemmene Norsk Vann har utviklet et tilbud til med lemmene om interne kurs/diskusjoner om konkrete driftsrelaterte spørsmål med seniorer som kursledere. I 2013 er det holdt 8 slike kurs med i alt ca. 110 deltakere. Tema har vært •   Pumping av vann og avløpsvann•   VA-økonomi•   VA-hydraulikk

Mange av kursene er holdt i samarbeid med driftsas-sistanser.

Nytt kurs i 2013Norsk Vann utga «Veiledning for valg av riktige senso-rer og måleutstyr i VA-teknikken» i 2012 (Norsk Vann rapport 192). Rapporten gir en god innføring i de senso-rer og instrumenter som finnes på markedet og er et nødvendig hjelpemiddel for alle som jobber med vann-forsyning og avløpshåndtering.

Fagbrev for driftsoperatørerNorsk Vann har i 2013 fortsatt arbeidet med å utvikle et kurs for driftsoperatører som ønsker å ta fagbrev i kjemi-prosess («Forkurs for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemiprosess»). Kurset vil være et tilbud både til voksne, som bl.a. har gått Norsk Vanns grunnkurs og ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess, og til lærlinger som kommer fra andre yrkesfaglige studieprogrammer enn kjemiprosess.

Knyttet til utviklingsprosjektet ble det i 2013 startet opp et prøvekurs med 14 deltakere. Den første av 8 samlinger ble holdt ultimo 2013.

Interesserte og fornøyde deltaker på Norsk Vanns driftsoperatørkurs.

2010 2011 2012 2013Driftsoperatørkurs  vann 32 45 54 68Driftsoperatørkurs  avløp 66 65 54 53Driftsoperatørkurs  VA-­‐  transportsystemer 0 15 18 73VA  for  ikke-­‐VA-­‐personer   0 0 16 34

0  

10  

20  

30  

40  

50  

60  

70  

80  

2010   2011   2012   2013  

Dri�soperatørkurs  vann   Dri�soperatørkurs  avløp  

Dri�soperatørkurs  VA-­‐  transportsystemer   VA  for  ikke-­‐VA-­‐personer    

Antall deltagere på Norsk Vanns grunnkurs 2010-2013

18

KO

MPE

TAN

SE KunnsKapsutviKling / prosjeKter

Norsk Vann prosjektDeltakelse i Norsk Vanns prosjektsystem er forbeholdt andelseierne. 90 % av andelseiernes innbyggere er representert i prosjektsystemet. Prosjektgjennom-føringen styres av representanter for andelseierne. I 2013 var ca. 70 personer engasjert i slike styringsgrupper. De aller fleste prosjekter munner ut i en prosjektrapport. Disse er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsys-temet og for organisasjoner/firmaer som abonnerer. For øvrig formidles resultatene gjennom «2-siders» infoblad, artikler, foredrag, osv.

SatsningsområderEtter en omfattende og engasjert prosess blant medlem-mene i 2012, vedtok årsmøtet følgende satsningsområ-der for prosjekter i perioden 2013 – 2015:A: Sikkerhet og beredskapB: RekrutteringC: Bærekraftig VAD: «Åpen klasse»

VAnnforsk VAnnforsk har i 2013 arbeidet videre med å synliggjøre muligheter for FoU innen vann og avløp. Både inn mot bevilgende myndigheter og mot bransjen. Å skape møte-plasser på tvers av bransjen er viktig. Innovasjonskon-feransen ble første gang arrangert i mars 2013. Dette ble en suksess. Følgelig har VAnnforsk deltatt i arbeidet med planleggingen av en tilsvarende konferanse i 2014. Kvalitetssikring av søknader er et tilbud til medlemmene som nå er etablert. Årsmøtet i VAnnforsk vedtok i 2013 å etablere VAnnforsk som egen forening.

Resultatmål:

Norsk Vann skal fremme kunnskapsutvikling og bidra til økt innovasjon i VA-sektoren

ProsjektutvalgetProsjektutvalget velges av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter.Per 31.12.2013 hadde prosjektutvalget følgende sammensetning:❱ Anne Kristine Misund, Trondheim kommune

(VASK)❱ Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i østfold

(driftsassistansene)❱ Hanne Rolsdorph, GIVAS (IKS)❱ Geir Baustad, Stjørdal kommune (vann-

komiteen)❱ Jørgen Fidjeland, Tønsberg renseanlegg

(avløpskomiteen)❱ Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp

(samfunnsutviklingskomiteen)9 20098 201010 20116 20128 2013

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

2009 2010 2011 2012 2013

Antall prosjektrapporter

19

Veiledning for drift av koaguleringsanlegg (188)Vannkvalitet og produksjonskapasitet, samt effektiviteten og stabiliteten av koaguleringsbarrierene er helt og holdent avhengig av hvor godt et koagulerings-

anlegg drives. Følgende spørsmål er derfor sentrale: Hvordan kan og bør slike koaguleringsanlegg drives for å opprettholde optimal vannkvalitet/sikkerhet, høy produksjonskapasitet, god barriereeffektivitet og barri-erestabilitet, samt maksimal bærekraft/ressurseffekti-vitet? Rapport 188 gir svarene på dette.

Sikkerhet og sårbarehet i driftskontrollsystemer for VA-anlegg (195)Driftskontrollsystemer (DKS) som brukes til å styre og overvåke VA-systemene er en viktig del av infrastrukturen. økende bruk

av IKT innen drift av VA-systemer har gitt store mulighe-ter for bedre overvåkning og styring, og derav økt effekti-visering, pålitelighet og produktivitet, men har samtidig gjort VA-sektoren mer sårbar for nye typer trusler.Veiledningen har som mål å peke på uønskede hendelser som kan oppstå i DKS og gi konkrete råd og anbefalin-ger til tiltak som kan gjøre DKS og bruken av disse enda sikrere.

Veiledning i tilstandskartlegging og fornyelse av VA-transportsystemer (196)Rapporten viser et rammeverk for hvordan kommuner og VA-selskap systematisk bør jobbe med tilstandskartlegging og forny-

else av VA-ledningsanlegg. Det er fokus på å vise gode eksempler og gi gode råd for hvordan planlegging og gjennomføring av fornyelse av VA-ledningsnett kan og bør utføres. Vedrørende fornyelsesmetoder gis en over-sikt over grøftefrie metoder eller NoDig teknikk.

Avløpsanlegg. Vurdering av risiko for ytre miljø (197)Veiledningen beskriver en arbeidsprosess for å vurdere og håndtere risiko for utslipp til ytre miljø fra avløpsanlegg, herunder risiko for utslipp til miljøet fra transport-

system og renseanlegg. Den omfatter både akutte, uønskede og planlagte hendelser. Betydning av klima-endring er også tatt med.

Organiske miljøgifter i norsk avløpsslam – Resultater fra undersøkelsen i 2012/13 (198)Innholdet av miljøgifter i slam er lavt og har blitt enda lavere. Resultatene bekrefter at det er trygt å bruke slam som gjødsel og jordforbedringsmiddel.

Det er tatt 5 månedsblandprøver fra 15 renseanlegg i perioden oktober 2012 til februar 2013. Åtte av disse anlegg har vært med i tidligere undersøkelser fra 1996/97, 2001/02 og 2006/07. De stoffene som er analysert er de samme som ved forrige undersøkelse i 2006/07.Resultatene viser et lavere innhold for flere av stoffene i forhold til tidligere undersøkelser.

Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren (B17)I denne rapporten er det beregnet gjen-anskaffelsesverdien for norske vann- og avløpsanlegg basert på statistiske data om anleggene samt erfaringstall for kost-

nader. Gjenanskaffelsesverdien er definert som det beløp som må investeres for å bygge eksisterende vann- og avløpsanlegg på nytt i dag. Gjenanskaffelsesverdien er beregnet til 1053 mrd. kr. Av dette er 62 % knyttet til offentlige anlegg og 38 % knyttet til private anlegg, som er huseierens egne stikkledninger, vann- og avløps-anlegg for hus i spredt bebyggelse og andelsvannverk/sam virkevannverk.

ABC kommunikasjon for vannbransjen (B18)Service betyr tjeneste eller hjelp for brukerne. Mange oppfatter kontakt med kommunen utilfredsstillende fordi de ikke får den hjelpen de trenger og forventer å få.

Service handler om mennesker som innenfor et ramme-verk (mennesker, bygninger, regler og utstyr), anvender sin kompetanse (kunnskaper og ferdigheter) til å utføre et sett av aktiviteter, som i sum oppleves som verdifullt for kundene/brukerne. Service kan være knyttet til et fysisk produkt, men kan også være knyttet til en idé, et konsept eller en tjeneste.

Varmepumper i drikkevannsforsyningssystem (B19)Flere vannverk har varmepumper som benytter vann fra ledningsnettet i vann-forsyningssystemet. Er dette en løsning som er sikkerhetsmessig tilfredsstillende?

Rapport B19 belyser ulike prinsipielle løsninger for varmepumper og vurderer risikoen for disse ut fra et vannhygienisk perspektiv. Det finnes en rekke forvalt-ningsmessige utfordringer knyttet til bruken av drik-kevann i varmepumper. Et sentralt spørsmål er om det skal tillates installasjoner i ledningsnettet som ikke er nødvendig for drift av vannforsyningen. Såkalte 3. parts installasjoner. Med basis i rapporten anbefaler Vannko-miteen ikke å tillate bruk av varmepumper som benytter vann fra ledningsnettet i vannforsyningssystem. Dette vil utgjøre en ekstra risiko og skape usikkerhet.

Utgitte Norsk Vann rapporter

20

OR

GA

NIS

ASJ

ON MEDLEMSKONTAKT OG SEKRETARIAT

ÅrsmøtetNorsk Vanns årsmøte ble holdt i Bergen 2. september 2013. 42 andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud fra Hias IKS.

StyretEtter årsmøtet i 2013 har styret følgende sammensetning:❱   Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) ❱   Arild Eek, Glitrevannverket IKS (nestleder) ❱   Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF❱   Iselin Nybø, Stavanger kommune ❱   Sigurd Grande, Oslo kommune❱   Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune

Vararepresentanter:1.   Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune2.   Randi Erdal, Bergen kommune3.   Hilde Sandstedt, Rana kommune

Valgkomiteen❱   Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune❱   Trude Haug, Driftsassistansen i Nordre Nordland❱   Ingar Tranum, NRV / NRA

20

Resultatmål:

Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat og gode mekanismer for å sikre samarbeid på tvers og tilrettelegge for engasjement og involvering fra medlemmene.

Nytt organisasjonskart for Norsk Vann BA 2011

Sekretariat

Kontorleder

Sekretærer

Ass.dir.

Rådgivere/prosjektledere

Direktør

FagkomitéVann

FagkomitéAvløp

FagkomitéSamfunnsutvikling

Prosjektutvalg

Arbeidsgrupper

Årsmøte

Styre

Organisasjonskart for Norsk Vann BA

Styreleder Jostein Aanestad.God oppslutning om årsmøtet.

21

FagkomiteeneÅrsmøtet valgte følgende medlemmer til fagkomiteene:

Vannkomiteen❱   Tanja Breyholtz, VIV IKS (leder)❱   Bjørn Skulstad, Ålesund kommune (nestleder)❱   Målfrid Storfjell, Hias IKS❱   Svein Ove Moen, Bodø kommune ❱   Johnny Sundby, MOVAR IKS❱   Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune ❱   Geir Baustad, Stjørdal kommune❱   Lars Enander, Sweco❱   Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune

Avløpskomiteen❱   Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder)❱   Jørgen Fidjeland, TAU IKS (nestleder)❱   Kristine Akervold, Bergen kommune❱   Eline Nilsen Furre, IVAR IKS❱   Frode Hult, Oslo kommune❱   Arne Eikefet, Lindås kommune❱   Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune❱   Hilde Henriksen, Nordreisa kommune ❱   Steinar Muri, Powel

Samfunnsutviklingskomiteen ❱   Live Johannessen, Drammen kommune (leder)❱   Geir Helø, Tromsø kommune (nestleder)❱   Morten Finborud, Hias IKS ❱   Kari Fagernæs, Oslo kommune❱   Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF❱   Signe Kvandal, Sandnes kommune❱   Sveinung Sægrov, NTNU❱    Arne Christian Vangdal, Breivoll Inspection

Technologies❱   Sigrun Jahren, Ålesund kommune

Arbeidsgrupper4 arbeidsgrupper har avgitt sluttrapport i 2013:❱   Utdanning og rekruttering❱   Klimatilpasning og overvann❱   Gjennomføring av vannforskriften❱   Ledningsnettfornyelse

Ved utgangen av 2013 hadde Norsk Vann følgende arbeidsgrupper: ❱   Beredskap i vannforsyningen❱   Kommunikasjon og synlighet❱   Kildekontroll❱   Ledninger i grunnen❱   Kommunal planlegging

Arbeidsgruppene består av til sammen 25 represen-tanter for andelseierne. Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann.no under «Om Norsk Vann».

MedlemskontaktGjennom årsmøtevalgte grupper, arbeidsgrupper, prosjektgrupper samt andre møter og arrangementer (se side 28 og 29) har sekretariatet en utstrakt og verdifull medlemskontakt. Dette sikrer god forank-ring av prioriteringer og synspunkter Norsk Vann fronter på vegne av medlemmene.

22

OR

GA

NIS

ASJ

ON MEDLEMSKONTAKT OG SEKRETARIAT

Ansatte i Norsk Vann i 2013

Einar MelheimDirektøransatt fra 2003

Toril HofshagenAss. direktøransatt fra 2001

Svein Erik MoenSpesialrådgiveransatt fra 1987engasjert fra 2008

Steinar NybruketRådgiveransatt fra 1989

Turid E. NybruketKontorlederansatt fra 1991

Sissel Løvås-HaugeSekretæransatt fra 1993

Liv Ragnhild SandvoldSekretæransatt fra 1997

Ole LienRådgiveransatt fra 1997

Kjetil FurubergRådgiveransatt fra 2006

Trond AndersenRådgiveransatt fra 2006

Fred Ivar AasandRådgiveransatt fra 2008

Ketil KjensethRådgiveransatt fra 2010Stortingspermisjon 2013-2017

Ingrid SkjærbakkenRådgiveransatt fra 2010

Elin RiiseRådgiveransatt fra 2011

Gjertrud EidRådgiveransatt fra 2012

Arne HaarrRådgiveransatt fra 2012

Trond KaulumLærerAnsatt fra 2012

Terje BergRådgiverAnsatt fra 2013

Arbeidsmiljø i sekretariatetKartlegging, medarbeidersamtaler og sykefravær viser at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selv-bestemmelse, respekt og konflikthåndtering er gode. Det er gjennomført tiltak for bedre stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver. Dette arbei-det vil bli fulgt opp i omorganiseringsprosessen som er startet i 2013. Sykefraværet var 2 % i 2013. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljøSelskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirk-somhet knyttet til selskapets formål.

LikestillingStyret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 8 kvinner og 10 menn. Av 3 ledere i administrasjonen er 2 kvinner.

Sekretariatet tok i bruk nye og bedre kontorlokaler i august 2013. Adressen er den samme.

23

ØkonomiI 2013 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 33,5 millioner kroner. Dette omfat-tet også prosjektomsetningen. Totalt er det en økning på 2 millioner (ca. 6 %) fra 2012. Driftsoverskuddet for 2013 var på 0,47 millioner kroner, som tilsvarer 1,4 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 22,6 millioner kroner og egenkapitalen 20 %. Da er ikke 12,8 millioner kroner bundne prosjektmidler/øvrig medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og beret ninger på de påfølgende sider.

MedlemmerI 2013 har Norsk Vann fått 11 nye andelseiere, mens to har meldt seg ut etter sammenslåing. Per 31.12.2013 hadde Norsk Vann 226 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassis-tanser samt noen private samvirker/andelsvannverk. De 11 driftsassistansene representerer 162 kommuner med i alt ca. 715 000 innbyggere. Disse kommunene får mange

av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere represente-rer totalt ca. 4,8 millioner innbyggere, som tilsvarer 95   av landets befolkning.

Norsk Vann har ved årets slutt 85 tilknyttede organisa-sjoner. Se liste på side 31. I løpet av året har det vært åtte innmeldinger og sju utmeldinger.

ProsjektøkonomiI 2013 har prosjektkontingenten vært 2 kroner per inn bygger. Deltakelsen i prosjektsystemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og 90 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. I 2013 ble det innbetalt 8,5 millioner kroner i prosjektkon-tingent fra deltakerne. Prosjektene har hatt 2,9 millioner kroner i inntekter fra andre bidragsytere. Dette inklude-rer også salg av læreboka. Forbruk av prosjektmidler var 7,7 millioner kroner.

MEDLEMSUTVIKLING, øKONOMI, REGNSKAP

Resultatmål:

Norsk Vann skal sikre at det er balanse mellom tilførte ressurser og vedtatte strategier og prioriterte oppgaver

Medlemsutviklingen i Norsk Vann

2009 2010 2011 2012 2013Andelseiere 209 213 217 217 226DA-­‐kommune 150 165 165 165 162Tikn.org. 77 80 84 84 85

0

50

100

150

200

250

2009 2010

2011 2012

2013

Andelseiere DA-kommuner Tikn.org.

0

50

100

150

200

250

2008 2009

2010 2011

2012

Andelseiere DA-kommuner Tikn.org.

24

OR

GA

NIS

ASJ

ON REGNSKAP OG BALANSE

BALA

NSE 2

013

Kontonavn

2013

2012

Eiendeler

1)

Inve

nta

r og u

tsty

r332 4

79

02)

Konta

nte

r og b

anki

nnsk

udd

18 9

36 2

81

16 2

68 5

38

Hje

lpek

onto

VIS

A0

-707

3)

Kundef

ord

ringer

1 6

94 9

40

731 0

66

Fors

kuddsb

etal

te k

ost

nad

er171 2

26

115 4

19

Tap p

å fo

rdringer

-26 0

00

-26 0

00

Egen

kapital

innsk

udd K

LP412 2

25

353 6

30

MVA t

il gode

247 1

30

404 5

51

Ove

rføring/t

rekk

neg

ativ

lønn

00

Pålø

pt

ikke

fak

ture

rt innte

kt875 9

81

95 5

43

Sum

Eie

ndel

er22 6

44 2

62

17 9

42 0

40

Gjeld

Leve

randørg

jeld

-1 5

43 2

86

-1 8

66 4

28

Fors

kuddsf

aktu

rert

kontigen

t/pro

sjek

t-4

75 0

00

0Sky

ldig

ska

ttet

rekk

-583 8

19

-569 4

55

Sky

ldig

arb

eidsg

iver

avgift

-650 0

82

-669 6

00

Sky

ldig

pen

sjon-/

fagfo

rein

gst

rekk

00

Sky

ldig

fer

iepen

ger

og lønn

-1 1

56 1

14

-1 1

04 8

68

4)

Pålø

pte

kost

nad

er /

avs

etnin

ger

-607 5

64

-235 0

00

Stø

tte

Profe

ssora

t II

, N

TN

U-4

0 0

00

-32 0

00

For

oppst

arts

kost

n.

kom

itee

r2012

0-1

28 0

31

Prosj

ektf

inan

sier

ing

-154 1

76

-317 8

46

Bundne

mid

ler

-12 8

21 4

48

-8 9

77 3

12

Sum

kort

sikt

ig g

jeld

-18 0

31 4

89

-13 9

00 5

40

Egenkapital

Andel

skap

ital

-250 0

00

-242 0

00

5)

Likv

iditet

sfond

-3 6

58 4

52

-3 2

48 4

80

Fond U

tenla

ndsk

onta

kt-2

32 8

41

-232 8

41

Åre

ts r

egnsk

apsm

essi

ge

over

skudd

-471 4

80

-318 1

78

Sum

egen

kapital

-4 6

12 7

73

-4 0

41 5

00

Ber

egnet

Res

ultat

00

Sum

gje

ld o

g e

gen

kapital

-22 6

44 2

62

-17 9

42 0

40

Jostein  Aa

nestad

Arild  Eek

Sigurd  Grande

styrets  leder

styrets  n

estle

der

Iselin  Nybø

Terje

 Lilletvedt

Trude  Ro

strup  Bertnes

Knut  Bjarne  Sæ

tre

Einar  M

elheim

1.  vara

Direktør

Oslo

,  9.  april  2014

Isel

in N

ybø

Terje

Lill

etve

dtTr

ude

Rost

rup

Bert

nes

Eina

r M

elhe

imD

irekt

ør

Knut

Bja

rne

Sætr

e1.

var

a

Arild

Eek

styr

ets

nest

lede

r

Sigu

rd G

rand

eJo

stei

n Aa

nest

adst

yret

s le

der

25

NOTER TIL REGNSKAP 2013

RegnskapsprinsipperÅrsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten øknomisk vinning som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regn-skapsskikk for små foretak.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

PensjonerOrganisasjonen deltar i en ytelsesbaserte flerforetaksordning. Da det ikke fore-ligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning. Det betyr at årets innskudd til pensjonsordningen kost-nadsføres.

Inntekter og kostnaderMedlemsinntekter inntektsføres forløpende når de er fakturert. øvrige inntekter regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier.

ProsjekterProsjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntektsførte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under prosjektfinansiering

Note 1: Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy o l Anskaffelseskost 01.01.13 – Tilgang kjøpte driftsmidler 349 979 Anskaffelseskost 31.12.13 349 979 Akk. avskrivninger 01.01.2013 – Årets avskrivning 17 500 Akk. avskrivninger 31.12.2013 17 500 Bokført verdi pr. 31.12.13 332 479 økonomisk levetid 5 år Avskrivningsplan lineær

Note 2: BankinnskuddAv bokførte bankinnskudd er kr 620 349 bundet som sikkerhet for inntrukne skattemidler.

Note 3: Kundefordringer Størsteparten av utestående kundefordringer er ikke forfalt ved årsskiftet.

Note 4: Påløpte kostnader/avsetningerPosten omfatter bl.a. godtgjørelse til styremedlemmer 2013 som utbetales i 2014 og avsetning til ekstraord. kostnader 2014, bl.a. avsetning til organisa-sjonsutvikling/omorganisering 2014.

Note 5: LikviditetsfondFondet er tilført kr 318 178 fra overskuddet i 2012. Kr 91 793,- som er overskudd avsl prosjekt «For prosjekt bedreVA» er tilbakeført fondet. Saldo per 31.12.12 er kr  3,6 mill.

Note 6: Konferanseinntekter (post 2). Konferanseutgifter (post 16)Kurs- og konferanseaktiviteten har vært større enn for ventet og gitt et økt dekningsbidrag i forhold til budsjett. Kr 300 000 er overført til prosjekt 76014 for videre kursutvikling.

Note 7: Øvrige inntekter (poster 3 – 8) og øvrige utgifter (poster 5 – 22, unntatt post 16) Postene øvrige driftsinntekter har økt noe i forhold til budsjett. økningen skyldes i hovedsak ny avtale på bankinnskudd og refusjon sykelønn. økningen i øvrige driftutgifter skyldes i hovedsak økte info-utgifter og anskaffelse inventar.

Note 8: Pensjonskostnader, ytelser til ledende personer og honorarerOrganisasjonen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obli-gatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Organisasjonens ytelsesbaserte pensjonsordninger er en flerforetakspensjon og gir rett til definerte ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er fondert gjennom forsikringsselskapet KLP.

Etter god regnskapsskikk for små foretak balanseføres ikke organisasjonens pensjonsforpliktelser, men kostnadsfører alle innbetalinger til forsikringsselska-pet. Egenkapitalinnskuddet balanseføres som anleggsmiddel etter anbefaling fra KLP og vurderes årlig for nedskriving.

Pensjonskostnaden er bokført med kr 1.573.108,-.Totalt i ordningen er 29 personer, av disse er 16 aktive.

Posten er redusert i forhold til budsjett pga redusert kostnad KLP.

Ytelser til ledende personer Andre Lønn godtgj. Daglig leder 1 010 244 7 687 Styret – 121 000 Revisor Godtgjørelse til revisor for revisjon utgjør i 2013 kr 63 000 delvis inkl mva. Godt-gjørelse for andre tjenester utgjør kr 20 000 delvis inkl. mva.

Note 9: Arbeidsinntekter. inntekter prosjekter (post 9) og utgifter prosjekter (post 24)Arbeidsinntekter fra prosjekter er litt mindre en budsjettert.

Note 10: BundetBundne midler i løpende prosjekter per 31.12.12 er kr 12,8 mill.

Av dette er 11 mill knyttet til Norsk Vann prosjekter som normalt gjennomføres fra vår/sommer i bevilgningsåret til vår/sommer året etter. 1, mill er knyttet til øvrige interne prosjekter og 0,8 mill til «eksterne» prosjekter som ADK og VA-yngre.

Note 11: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000 kroner)

Driftsinntekter1. Kontingenter, merinntekt + 2782. Konferanser, merinntekt + 5193. øvrige driftsinntekter, merinntekt + 3694. Arbeidsinntekter, mindreinntekt ÷ 217Sum merinntekt + 949 Driftsutgifter 1. Lønn og sos.kostnader, mindreutgift ÷ 2702. Konferanser, merutgift + 3813. øvrige driftsutg., merutgift + 367Sum merutgift + 478

overskudd driftsregnskapet 471

26

or

ga

nis

asj

on STYRETS BERETNING

Styrets beretning

Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening.

Selskapets formål er beskrevet slik i vedtektenes §3: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Selskapet skal fremme og organisere samarbeid mellom norske VA-verk i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Selskapet skal ivareta verkenes felles interesser i VA-sektoren. Selskapet skal drive på non-profit basis.»

Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2013.

Forretningsadresse Selskapets forretningskontor har adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar.

Fortsatt driftStyret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

FoUSelskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen side 18 og 19.

Arbeidsmiljø i sekretariatetKartlegging, medarbeidersamtaler og sykefravær viser at forhold som kommunikasjon, personlig utvikling, selvbestemmelse, respekt og konflikthåndtering er gode. Det er gjennomført tiltak for bedre stressmestring og strengere prioritering av arbeidsoppgaver. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i om organiseringsprosessen som er startet i 2013. Sykefraværet var 2 % i 2013. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljøSelskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål.

LikestillingStyret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 8 kvinner og 10 menn. Av 3 ledere i administrasjonen er 2 kvinner.

Oslo, 9. april 2014

Iselin Nybø Terje Lilletvedt Trude Rostrup Bertnes

Einar MelheimDirektør

Knut Bjarne Sætre1. vara

Arild Eekstyrets nestleder

Sigurd GrandeJostein Aanestadstyrets leder

27

REVISORS BERETNING

28

VED

LEG

G VEDLEGG

Antall deltakere på seminarer, konferanser, fagtreff og kurs i 2013

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløp Kristiansand uke 3, 8 og 1218 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsyste-merBergen 4, 8 og 15 18 deltakere

❱ Seminar for landets driftsassistanserHamar 23.- 24. januar40 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløpHias uke 6, 11 og 1718 deltakere

❱ Fagtreffuke 2013Gardermoen, 5. – 6. februar135 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører vannMolde uke 7, 12 og 1618 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører vannHias uke 9, 15 og 2218 deltakere

❱ Miljøteknologi innen vannbransjenOslo, 21. mars 145 deltakere

❱ Avslutningskonferanse VISKOslo, 19. – 20. mars35 deltakere

❱ VASK-seminarOslo, 23. – 24. april35 deltakere

❱ IKS-SamlingStavanger, 7. – 8. mai20 deltakere

❱ VA-seminar kommunalteknikkmessaOslo, 13. – 15. mai25 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløpBergen uke 23, 34 og 3818 deltakere

❱ Vannforsyningstreff TEKNAKristiansand, 4. – 6. juni150 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører avløpHias uke 35, 39 og 4518 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører vannHias uke 36, 41 og 4718 deltakere

❱ Årskonferansen Bergen, 2. – 3. september200 deltakere

❱ VA-yngre seminar Narvik, 10. – 11. september50 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerKristiansand 37, 43 og 49 18 deltakere

❱ Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerHias 42, 48 og 3 (2014) 18 deltakere

❱ Fagtreff i Norsk Vanns vannkomitéGardermoen, 22. oktober75 deltakere

❱ Fagtreff i Norsk Vanns samfunnskomitéGardermoen, 23. oktober40 deltakere

❱ Fagtreff i Norsk Vanns avløpskomitéGardermoen, 24. oktober55 deltakere

❱ Forkurs kjemiprosessHias, 19. november16 deltakere

❱ Vann, avløp og nye rettsreglerGardermoen, 27. – 28. november200 deltakere

❱ Emnekurs i kjemisk rensing, fordypningskursHias 11. – 14. desember15 deltakere

29

❱ Møte med styre og fagkomiteerKringler, 12. – 13. november40 deltakere

❱ E-læringskurs og samlinger–  Innføring i vann- og avløp34 deltakere

❱ E-læringskurs og samling–  HMS avløpsanlegg16 deltakere

❱ 8 stk. Internkurs– konomi, VA-hydraulikk og pumping110 deltakere

❱ 3 stk. kurs Elektro for ikke-elektrikere57 deltakere

❱ 1 stk. kurs Elektrofagbevis15 deltakere

Til sammen 45 kurs/arrangementer med i alt ca. 1670 deltakere

Oppslutning om Norsk Vanns kurs og arrangementer

*) Omfatter også seminarer hvor Norsk Vann er medansvarlig i hht formell avtale

2009 2010 2011 2012 2013Antall  kurs 14 9 24 31 28Antall  arrangementer* 21 19 19 14 15

2009 2010 2011 2012 2013Antall  deltakere  kurs 250 200 350 500 428Antall  deltakere  arrangementer* 1350 1100 1200 1200 1245

0

5

10

15

20

25

30

35

2009 2010 2011 2012 2013

Antall kurs Antall arrangementer*

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

2009 2010 2011 2012 2013

Antall deltakere kurs Antall deltakere arrangementer*

2009 2010 2011 2012 2013Antall  kurs 14 9 24 31 28Antall  arrangementer* 21 19 19 14 15

2009 2010 2011 2012 2013Antall  deltakere  kurs 250 200 350 500 428Antall  deltakere  arrangementer* 1350 1100 1200 1200 1245

0

5

10

15

20

25

30

35

2009 2010 2011 2012 2013

Antall kurs Antall arrangementer*

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

2009 2010 2011 2012 2013

Antall deltakere kurs Antall deltakere arrangementer*

30

MEDLEMMER

ANDELSEIERE Alstahaug kommuneAlta kommuneArendal kommuneAsker kommuneAsker og Bærum vannverk IKSAskim kommuneAskim, Hobøl og Spydeberg AvløpssamarbeideAskvoll kommuneAskøy kommuneAurland kommuneAurskog-Høland kommuneBalestrand kommuneBamble kommuneBardu kommuneBergen kommuneBergen Vann KF Berlevåg kommuneBjerkreim kommuneBjugn kommuneBlaker Vannverk BABodø kommuneBokn kommuneBrønnøy kommuneBykle kommuneBærum kommuneBømlo Vatn og Avløpsselskap ASDrammen kommuneHelgeland driftsassistanse (13 komm.)Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (10 komm.)Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.)Driftsassistansen for VAR i Hedmark (13 komm.)Driftsassitansen i Hordaland (13 komm.)Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.)Driftsassistansen i Nordre Nordland (23 komm.)Driftsasssitansen i Buskerud (14 komm.)Driftsassistansen i Møre og Romsdal (31 komm.)Driftsassistansen i Telemark (14 komm.)Driftsassistansen i østfold (7 komm.)Eid kommune

❱ Eide Vassverk SAEidfjord kommuneEidsberg kommuneEidsvoll kommuneEigersund kommuneEnebakk kommuneEngerdal kommune

❱ Farsund kommuneFedje kommuneFet kommuneFinnøy kommuneFjellVARFlateby Vannverk BAFlekkefjord kommuneFlora kommuneForsand kommuneForsvarsbygg UtleieFredrikstad kommuneFREVAR KF (Fredrikstad)

❱ Frogn kommuneFrosta Vassverk A/LFusa kommuneFørde kommuneGimilvann BAGIVAS IKS (Glåmdalen)Gjerdrum kommuneGjesdal kommuneGjøvik kommuneGlitrevannverketGloppen kommuneGran kommuneGranvin HeradHadsel kommuneHalden kommuneHamar kommune

❱ Hammerfest kommuneHarstad kommuneHaugesund kommuneHemne kommuneHemnes kommune

❱ Herøy Vasslag SAHias IKS (Hamar-regionen)Hitra kommuneHof kommuneHolmestrand kommuneHoltålen kommuneHorten kommuneHurdal kommuneHvaler kommuneHå kommuneInderøy kommuneIVAR IKS (Stavanger-regionen)Jevnaker kommuneKarasjok kommuneKarmøy kommuneKautokeino kommuneKirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SAKlepp kommuneKlæbu kommuneKongsberg kommuneKristiansand kommuneKristiansund kommuneKroksjøen vannverk Kvalsund kommune

Kvam Herad Kvæfjord kommuneKåfjord kommuneLardal kommuneLarvik kommuneLeksvik kommuneLenvik kommuneLevanger kommuneLier kommuneLillehammer kommuneLillesand kommuneLindesnes kommuneLindås kommuneLongyearbyen lokalstyre, Bydrift KFLuster kommuneLørenskog kommuneLøten kommuneMalvik kommuneMandal kommuneMeldal kommuneMelhus kommuneMidtre Gauldal kommuneMolde Vann og Avløp KFMoss kommune MOVAR IKSMålselv kommuneNamsos kommuneNannestad kommuneNarvik VAR KFNedre Eiker kommuneNes kommuneNesodden kommuneNittedal kommune

❱ Nordkapp kommuneNordre Land kommuneNordreisa kommuneNotodden kommuneNRA IKSNRV IKS

❱ Nærøy kommune❱ Nærøy og Vikna Fellesvassverk

Nøtterøy kommuneOdda kommuneOppdal kommuneOppegård kommuneOrkdal kommuneOs kommune (Hordaland)Oslo kommune, VAVOslo Lufthavn ASPorsgrunn kommuneRakkestad kommuneRana kommuneRandaberg kommuneRe kommuneRennebu kommuneRingerike kommuneRingsaker kommuneRygge kommune

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2013❱ Nye medlemmer i 2013

VED

LEG

G

31

Rælingen kommuneRøros kommuneRøyken kommuneSandefjord kommuneSandnes kommuneSarpsborg kommuneSauda kommuneSkaun kommuneSkedsmo kommuneSki kommuneSkien kommuneSkjervøy kommuneSmøla kommuneSogndal kommuneSokndal kommuneSola kommuneStange kommuneStavanger kommuneSteinkjer kommuneStjørdal kommuneStokke kommuneStord Vatn og Avlaup KF

❱ Stranda kommuneStryn kommuneSuldal kommuneSund vatn og avlaup ASSveio kommuneSvelvik kommune

❱ Søndre Follo renseanlegg IKSSøndre Land kommuneSør-Aurdal kommuneSørum kommunalteknikk KFSør-Varanger kommuneTana kommuneTjøme kommuneTromsø kommuneTrondheim kommuneTysvær kommuneTønsberg kommuneTønsberg Renseanlegg IKSUllensaker kommuneUlvik HeradVadsø VAR KFValle kommune

❱ Vardø kommuneVEAS Vefsn kommuneVerdal kommuneVestfold Interkommunale Vannverk IKSVestre Toten kommuneVik kommuneVikna kommuneVindafjord kommuneVoss kommuneVågsøy kommuneVåler kommune (østfold)Våler Vannverk SA

ølen Vassverk A/Løstre Toten kommune øyer kommuneÅfjord kommuneÅlesund kommuneÅmot kommuneÅrdal kommuneÅrnes Vannverk A/LÅs kommune

TILKNYTTEDE ORGANISASJONERRådgivende ingeniørerAncistrus ASAprovaAquateam ASAsplan Viak AS (18 kontorer)Breivoll Inspection Techn.Cowi AS (13 kontorer)DHI Water & EnvironmentDrange Rådgivning ASHjellnes Consult asKinei ASLabForumMulticonsult AS (7 kontorer)Norconsult AS ( 16 kontorer)Norsk Rørsenter ASNorsk VekstjordPowel ASAPromitek ASProvar ASRambøll AS (7 kontorer)Reinertsen Engineering ASSiv.ing. Christen RæstadSiv.ing. Steinar Skoglund ASSiv.ing. Tobias DahleSweco Norge AS (10 kontorer)VA-support ASXepto AS

LeverandørerABB AS, Divisjon KraftAhlsell Norge ASAVK Norge ASAx FlowBasal ASBiowater Technology ASBrimer Kvamsøy ASBrødrene Dahl AS

❱ Digpro Technology AB❱ Franefoss Miløkalk AS❱ Froster VVS AS

Goodtech Environment❱ Ivar Holte AS

Kamstrup ASKemira Chemicals AS, FredrikstadKrüger Kaldnes ASLindum ASNessco AS

Norsk Wavin AS❱ Olimb Group AS

Pipelife Norge ASSaint-Gobain Vann og Avløp AS Salsnes Filter ASXylem Norge AS (tidl. ITT Flygt)øPD Solutions

UndervisningsinstitusjonerBardufoss videregående skoleBreivika Tekniske FagskoleFagskolen i GjøvikFauske videregående skoleForsvarets logistikkskoleHøgskolen i BergenHøgskolen i GjøvikHøgskolen i NarvikHøgskolen i OsloHøgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i Telemark avd. teknologi

❱ Høgskolen i Vestfold, ITEKHøgskolen i østfoldHøgskolen i ÅlesundNTNU, Inst. for vann og miljøteknikk

❱ Stavanger Offshore tekn fagskoleUMB, Inst. for matematiske realfag

❱ Universitetet i StavangerVannlaboratoriet DAøstfold Fagskole (tidl østfold Ressurs)øksnevad vgs (tidl. Time)

AndreBekkelaget VannKLP SkadeforsikringLeverandørforeningen for Godkjente Minirenseanlegg i NorgeMarine Harvest Norway ASMaskinentreprenørenes ForbundNordiske Plastrørgrupen NorgeNorges geologiske undersøkelseNorsk institutt for vannforskningRørinspeksjon NorgeSINTEF, avd. Vannrensing og VASmart Water Communities ClusterVA og VVS produsenteneÅRIM IKS

idet

rykk

.no

Norsk Vann BAVangsvegen 1432321 Hamarnorskvann.no

Foto

: Fot

ogra

f Ber

gen

Reis

eliv

slag

/Will

y H

aral

dsen