NOU 2015: 8 Fremtidens skole

Fornyelse av fag og kompetanser

• Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

• Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene?

• Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

Hovedspørsmålene i utredningen

Fremtidens læring– Koble kunnskap mellom ulike

kilder/ressurser – Tolkning av data (visuelle,

auditive, tekster)– Kritisk tenkning og etiske

overveielser – Vitenskapelige metoder og

tenkemåter – Faglig problemløsning i digitale

omgivelser– Kunnskapsintegrasjon som

vilkår for allmenndanning –øker i betydning

KunnskapsgrunnlagetUtvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra:

• Ulike typer av studier• Evalueringen av Kunnskapsløftet

• Synteserapporter

• Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle kompetanser

• Annen relevant forskning, for eksempel om kompetansebehov i arbeidslivet

• Møter og innspill fra organisasjoner

• Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

• Utviklingstrekk i samfunnet

• Forskningsgrunnlaget

• Formålsparagrafen

Hvorfor fornye skolens innhold?

Utdypning av kompetanseområdene

Fagspesifikk kompetanse i– matematikk, naturfag og teknologi– språk– samfunnsfag og etikkfag– praktiske og estetiske fag

Å kunne lære– metakognisjon og selvregulert læring

Å kunne kommunisere, samhandle og delta– lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse– samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse

Å kunne utforske og skape– kreativitet og innovasjon– kritisk tenkning og problemløsning

Fagfornyelse

• Fire kompetanseområder

• Dybdelæring og progresjon

• Byggesteiner i fagene

• Kompetanseområdene må integreres sammen med det faglige innholdet i læreplanmålene

• Behov for økt systematikk

Fagfornyelse

• Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse

• Forståelse av sammenhenger

• Refleksjon over egen læring

• Utvikling over tid

Økt vekt på dybdelæring og progresjon

Dybdelæring• Elever utvikler gradvis sin forståelse av begreper og

sammenhenger innenfor et fagområde

• Elever relaterer ny kunnskap til tidligere læring og erfaringer og reflekterer over egen forståelse

• En motsetning er overflatelæring der kunnskap i liten grad settes i en sammenheng

• Hva etterspørres faglig og kulturelt/kognisjon og kultur?

Simulering

• Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel

• Økt vekt på byggesteiner i fagene– Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og

sammenhenger

Byggesteiner i fagene

• Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene:– matematikk, naturfag og teknologi– språkfag– samfunnsfag og etikkfag– praktiske og estetiske fag

• Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag

• Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene i hvert fagområde

Læreplaner for fag

Eksempel - Elementer som skaper faglig utvikling

Hvilke områder innen matematikk kan predikere senere prestasjoner innen matematikk og interesse for matematikk, naturfag og ingeniørfag?

– Representative utvalg fra USA og England

– Brøk – deling er de områder innen matematikk som er nødvendige kompetanseområder som må utvikles

Early Predictors of High School Mathematics Achievement: Robert S. Siegler et al. Psychological Science, 23, 691-697, 2012; 2013

Elevers prestasjoner i ulike områder innen matematikkTrinn 8 i TIMSS 2011, Norge, Sverige og Finland

Læreres rapportering av matematiske områder Presentert i prosent av totalt antall emner innen hver område på trinn 8.

• Hva betyr tid per tema?

– Problem: Spreding på emner og relasjon mellom emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom..)

– Naturfag

– USA 65 emner i 8 trinn

– Japan 5 emner i 8 trinn

– Norge – ofte nærmere USA enn Japan

Bredde og dybde• Design (M. Linn et al)

• 13 uker • 10 uker• 8 uker• 6 uker • Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker

• 3000 elever – flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

• Emne: thermodynamikk

• Varme transport mellom materier

• Isolering og overføring av varme

• Varme, energi og temperatur

• Likevekt mellom ulike materier/objekter

Bredde og dybde

Dybde versus breddevarme og temperatur

Dybde versus breddevarme transport

Bredde og dybde • Oppsummering

– Studie av en enkelt elevsutvikling– 12 ukers arbeid – ’Thermodynamics’ – 70-90% av elevene utvikler normative ideer om

de fire områdene– Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av

studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60%

• For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker…..helst mer

• Elevens mønstre kan fortsette videre …

Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser

Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

• Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner

– Læreplaner med kompetansemål

– Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn

• Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser

– Foreligge samtidig

– Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

Læreplaner for fag

Skolen - skolesystem som løst koblet og

med ulike kulturer

Kommuner

LærereElever og foreldre

Utvikling av skoler Kompetansemål

og læringsutbytte

Nasjonale resultater

Lærer-kompetanse

Utdannings-direktoratet

Implementering

Implementering av politikk

Endringsaktører Endring i systemet

Kunnskapsdep.

Utforming av politikk

Skoler – skolesystem som løst koblet –

subsystemer og ulike kulturer

Lærere

Grupper -lærere

Fag/tema/domer

Utviklings-

grupper Lærere

Elever Grupper

av elever

Klassen

Utviklingsleder

Ledergruppe Utviklingsgrupper

– lærere

Rektor

• Langsiktig satsing på lærernes kompetanse

• Samarbeid og profesjonsutvikling i kollegiene

• Forskningsbasert praksis

• Vurdering som fremmer læring

Undervisnings- og vurderingspraksis

• Helhetlig implementeringsstrategi

• Økt vekt på arbeidet med læreplaner og utviklingsarbeid på skoleeier- og skolenivå

• Kompetanseutvikling og kapasitetsbygging

• Kunnskap som grunnlag for videreutvikling

Hvordan skape endring?

Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, OsloSkolesjef Eli Gundersen, StavangerJournalist Sigve Indregard, OsloLege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, OsloStyreleder Kjersti Kleven, UlsteinvikRektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, DanmarkProfessor Mari Rege, StavangerDoktorgradsstipendiat Sunniva Rose, OsloProfessor Daniel Sundberg, Växjö, SverigeProsjektleder Helge Øye, Gjøvik

Utvalgets sammensetning

blogg.regjeringen.no/fremtidensskole