nou 2016: 7 - regjeringen.no · 2016-04-21 · nou norges offentlige utredninger 2016: 7...

NOUNorge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 4/2016

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Norges offentlige utredninger 2016: 7

NO

U 2

01

6: 7

N

orge i omstilling – karriereveiledning for individ og sam

funn

Norges offentlige utredninger 2016

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Informasjonsforvaltning

1. Arbeidstidsutvalget Arbeids- og sosialdepartementet

2. Endringer i verdipapirhandelloven – flagging og periodisk rapportering Finansdepartementet

3. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Finansdepartementet

4. Ny kommunelov Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5. Omgåelsesregel i skatteretten Finansdepartementet

6. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016 Arbeids- og sosialdepartementet

7. Norge i omstilling – Karriereveiledning for individ og samfunn Kunnskapsdepartementet

Norges offentlige utredninger2015 og 2016

Statsministeren:

Arbeids- og sosialdepartementet:NOU 2015: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget NOU 2016: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet:NOU 2015: 4 Tap av norsk statsborgerskap

Finansdepartementet:NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og

velferdNOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IVNOU 2015: 9 Finanspolitikk i en oljeøkonomiNOU 2015: 10 Lov om regnskapspliktNOU 2015: 12 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking

og terrorfinansieringNOU 2015: 14 Bedre beslutningsgrunnlag,

bedre styringNOU 2015: 15 Sett pris på miljøetNOU 2016: 2 Endringer i verdipapirhandelloven

– flagging og periodisk rapporteringNOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi

til kunnskapsøkonomiNOU 2016: 5 Omgåelsesregel i skatteretten

Forsvarsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet:NOU 2015: 11 Med åpne kortNOU 2015: 17 Først og fremst

Justis- og beredskapsdepartementet:NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnetNOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn

Klima- og miljødepartementet:NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:NOU 2015: 7 Assimilering og motstandNOU 2016: 4 Ny kommunelov

Kulturdepartementet:

Kunnskapsdepartementet:NOU 2015: 2 Å høre tilNOU 2015: 8 Fremtidens skoleNOU 2016: 7 Norge i omstilling – Karriereveiledning

for individ og samfunn

Landbruks- og matdepartementet:

Nærings- og fiskeridepartementet:

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:

Omslagsillustrasjon: Remi Thoresen, 07 Media AS

NOU Norges offentlige utredninger 2016: 7

Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunnUtredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 27. mars 2015.Avgitt til Kunnskapsdepartementet 25. april 2016.

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInformasjonsforvaltning

Oslo 2016

ISSN 0333-2306ISBN 978-82-583-1271-7

07 Aurskog AS

Til Kunnskapsdepartementet

Ved kongelig resolusjon 27. mars 2015 oppnevnte regjeringen Solberg etutvalg som skulle utrede et helhetlig system for karriereveiledning. Utvalgetavgir med dette sin innstilling.

Oslo, 25. april 2016

Roger Kjærgård (leder)

Inga H. Andreassen Ingjerd Espolin Gaarder Ingunn Hagen

Erik Hagaseth Haug Kjersti Isachsen Mona Mathisen

Peter Plant Geir Syvertsen

Ida Annette Grobakken(sekretariatsleder)

Tonje Foosnæs Gravås

Ann Kristin Nilsen

Halvor Gillund Knudsen

Erik Sandvik

Guro Johansen

Hilde Engerbakk

4 NOU 2016: 7 2016Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

Innhold

1 Innledning og sammendrag ..... 91.1 Utvalgets hovedanbefalinger ........ 101.2 Utredningens struktur og

oppbygning ..................................... 12

2 Utvalgets mandat, sammen-setning og arbeidsform ............. 13

2.1 Utvalgets oppnevning og mandat .. 132.2 Utvalgets sammensetning ............. 142.3 Utvalgets arbeid ............................. 15

3 Utvalgets forståelse av mandatet ....................................... 17

3.1 Definisjoner av øvrige sentrale begreper som benyttes .................. 18

3.2 Vurderinger knyttet til rettigheter 19

4 Karriereveiledning: Bakgrunn, mål og begrepsbruk ................... 21

4.1 Framvekst og utvikling av karriereveiledning ......................... 21

4.2 Politiske mål for karriere-veiledning ....................................... 22

4.3 Ulike typer veiledningsinnsatser .. 234.4 Metastudier av karriere-

veiledningens potensielle effekter 234.4.1 Begrensninger ved effektstudier .. 254.5 Karriere og karriereveiledning ..... 25

5 Et helhetlig system for livslang karriereveiledning ...................... 27

5.1 Ulike elementer i et helhetlig system ............................................. 27

5.1.1 Et helhetlig system i et europeisk perspektiv ....................................... 29

5.2 Kvalitet og profesjonalitet i karriereveiledningstjenestene .... 29

5.2.1 Offentlig satsing på kvalitet og profesjonalitet fram til i dag .......... 29

5.2.2 Hva innebærer høy kvalitet innen karriereveiledning? ........................ 30

5.2.3 Profesjonalitet og profesjonalisering .......................... 32

5.2.4 Etiske retningslinjer ...................... 335.2.5 Kompetansestandarder og

utdanningstilbud ............................ 355.2.6 NICE – veilederkompetanse og

utdanningstilbud ............................ 365.3 Et komplekst aktørbilde ................ 405.4 Sammenbindende grep for

kvalitet og profesjonalitet .............. 415.4.1 Sammenbindende grep per i dag .. 41

5.4.2 Internasjonale eksempler .............. 445.5 Vurderinger og anbefalinger for

styring og samordning ................... 465.6 Vurderinger og anbefalinger for

kvalitet og profesjonalitet – Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning .......................... 49

5.6.1 Karrierekompetanser og ramme-plan for karrierekompetanser ....... 50

5.6.2 Kompetansestandarder for karriereveiledere i tråd med rollebeskrivelsene fra NICE .......... 51

5.6.3 Kvalitetssikring – indikatorer, evalueringsregime og nasjonal statistikk .......................................... 53

5.6.4 Etiske retningslinjer ....................... 535.7 Vurderinger og anbefalinger for

kvalitet og profesjonalitet – forskning og ny kunnskap i norsk kontekst ........................................... 54

5.8 Innspill til utvalget .......................... 555.9 Anbefalinger oppsummert ............. 555.10 Økonomiske og administrative

konsekvenser .................................. 56

6 Karrieresentre og partnerskap 576.1 Overganger i den voksnes

karriereutvikling ............................. 576.2 Kunnskapsgrunnlaget .................... 586.2.1 Innspill til utvalget knyttet til

partnerskap og karrieresenter ...... 586.3 Fylkesvise partnerskap for

karriereveiledning og karriere-sentre – dagens tilbud .................... 59

6.3.1 Formål med fylkesvise partner-skap for karriereveiledning ........... 60

6.3.2 Tilskuddsordningen ....................... 606.3.3 Nasjonal oppfølging av partner-

skapene og etableringen av Nasjonal enhet for karriere-veiledning ........................................ 61

6.3.4 Fylkesvise partnerskap – status og funksjon ...................................... 61

6.3.5 Fylkesvise karrieresentre – status og funksjon ...................................... 62

6.4 Partnerskap for karriereveiledning – vurdering og anbefalinger ......... 65

6.4.1 Utvalgets anbefaling for fylkesvise partnerskap ..................................... 66

6.5 Karrieresentrene i fylkene – vurdering og anbefalinger ............. 68

6.5.1 Bakgrunn og vurderinger .............. 68

6.5.2 Karriereveiledning til befolkningen – karrieresentrenes kjerneoppgave 76

6.5.3 Økt kapasitet gjennom utvidet tilbudsportefølje ............................. 77

6.5.4 Samfunnsmessige nyttevirkninger 796.5.5 Kompetansestandarder for ansatte

ved karrieresentre ......................... 806.6 Anbefalinger for forvaltning og

finansiering av karrieresentre ...... 806.6.1 Alternativer for forvaltning av

karrieresentrene ............................ 816.6.2 Karriereveiledning for alle over

19 år som fylkeskommunal oppgave – begrunnelser ................ 84

6.6.3 Finansiering av karrieresentrene .. 856.6.4 Alternativ løsning ........................... 876.7 Karrieresentrene og de fylkesvise

partnerskapene .............................. 876.8 Samarbeid mellom karriere

sentrene og det nettbaserte karriereveiledningstilbudet .......... 89

6.9 Utvalgets anbefalinger oppsummert ................................... 89

6.10 Økonomiske og administrative konsekvenser ................................. 90

7 Karriereveiledningstilbud på nett .................................................. 92

7.1 Innledning ...................................... 927.2 Karriereveiledningstilbud på nett

i Norge i dag ................................... 967.2.1 Det ikke-offentlige nettbaserte

tilbudet ............................................ 977.2.2 Det offentlige nettbaserte tilbudet 997.3 Bakgrunn og analyser ................... 1067.3.1 Kunnskapsgrunnlag og

internasjonale erfaringer ............... 1067.3.2 Analyser og piloter – Norge .......... 1147.4 Utvalgets anbefalinger .................. 1207.4.1 Premisser for et nettbasert

karriereveiledningstilbud i Norge 1227.4.2 Modell for et nettbasert karriere-

veiledningstilbud i Norge .............. 1237.4.3 Nettbasert karriereveiledning –

del av en helhet .............................. 1277.4.4 Anbefalinger for forvalting av et

nettbasert karriereveilednings-tilbud ............................................... 128

7.5 Økonomiske og administrative konsekvenser ................................. 131

8 Karriereveiledning i grunn-opplæringen ................................. 133

8.1 Overganger i grunnopplæringen .. 1338.2 Tilbudet i dag ................................. 135

8.2.1 Organisering og rettigheter .......... 1368.2.2 Tilgang og kvalitet .......................... 1378.2.3 Rådgiverrollen ................................ 1388.2.4 Utdannings- og yrkesrådgivning

er hele skolens oppgave ................ 1398.2.5 Voksnes tilgang til rådgivning

i grunnopplæringen ....................... 1408.2.6 Samarbeid: Andre aktører

i grunnopplæringen ....................... 1418.2.7 Innspill til utvalgets arbeid ............ 1428.3 Utvalgets vurderinger og

anbefalinger .................................... 1438.3.1 Hele skolens oppgave .................... 1438.3.2 Karriereveiledning i fremtidens

skole ................................................. 1438.3.3 Sentrale elementer for god

karriereveiledning .......................... 1438.3.4 Styringsstruktur og tilbuds-

utvikling ........................................... 1448.3.5 Fra utdanningog yrkesrådgivning

til karriereveiledning ...................... 1458.3.6 Delt rådgivningsfunksjon .............. 1458.3.7 Fra funksjon til egen stillings-

kategori: Karriereveileder ............. 1468.3.8 Ut av skolen, eller ikke? ................. 1478.3.9 Kompetansekrav uavhengig av

om man oppretter en ny stillingskategori .............................. 148

8.3.10 Undervisningskompetanse i faget utdanningsvalg ............................... 149

8.3.11 Et karriereveiledningsfag for elever på studieforberedende program ........................................... 150

8.3.12 Karriereveiledning inn i lærerutdanningene ....................... 150

8.3.13 Rettigheter ...................................... 1508.3.14 Kjønnsperspektiver

i grunnopplæringens karriere-veiledning ........................................ 151

8.3.15 Flerkulturelle perspektiver i karriereveiledning ........................ 153

8.3.16 Ressurs for karriereveileder dersom denne ikke blir en egen stillingskategori .............................. 153

8.3.17 Grunnopplæringen og den nettbaserte karriereveilednings-tjenesten .......................................... 154

8.4 Utvalgets anbefalinger oppsummert .................................... 154

8.5 Økonomiske og administrative konsekvenser .................................. 155

9 Karriereveiledning i fagskolene og folkehøyskolene ..................... 158

9.1 Karriereveiledning i fagskolene .... 158

9.1.1 Vurdering og anbefaling ............... 1599.2 Karriereveiledning i folke-

høyskolene ..................................... 1599.2.1 Vurdering og anbefaling ............... 1599.3 Økonomiske og administrative

konsekvenser ................................. 160

10 Karriereveiledning i universiteter og høyskoler ..... 161

10.1 Innledning ...................................... 16110.2 Overganger i høyere utdanning ... 16110.3 Dagens tilbudsstruktur ................. 16310.3.1 Formålet med karrieretjenester

i universitets- og høyskolesektoren 16310.3.2 Tilgang og innhold ......................... 16310.3.3 Organisering .................................. 16410.3.4 Aktiviteter og tilbud ....................... 16510.3.5 Samarbeid med andre aktører ...... 16510.4 Vurdering av dagens tilbuds-

struktur ........................................... 16610.4.1 Styring og organisering av

karriereveiledningen i høyere utdanning ........................................ 167

10.4.2 Innhold og kompetanse i karrieretjenestene ........................ 169

10.4.3 Samarbeidsflater ............................ 17010.4.4 Noen internasjonale eksempler .... 17210.4.5 Innspill til utvalget ......................... 17210.5 Utvalgets anbefalinger .................. 17210.5.1 Tilgang ............................................ 17310.5.2 Innhold og kvalitet ......................... 17410.5.3 Nasjonale føringer ......................... 17410.5.4 Nettbasert karriereveiledning ...... 17510.6 Utvalgets anbefalinger

oppsummert ................................... 17510.7 Økonomiske og administrative

konsekvenser ................................. 176

11 Karriereorientert veiledning i NAV .............................................. 177

11.1 Innledning ...................................... 17711.1.1 Overganger – ut og inn i arbeid ... 17711.1.2 Arbeidsrettet oppfølging, karriere-

veiledning og karriereorientert veiledning – begrepsbruk ............. 178

11.2 Veiledning og brukeroppfølging i NAV ............................................... 178

11.2.1 Formål med veiledningen i NAV .. 17811.2.2 NAVs ansvarsområder og tilgang

til veiledning ................................... 17911.2.3 Kvalitet i veiledningen –

Veiledningsplattformen ................. 17911.2.4 Bruk av tiltaksleverandører

i veiledning og oppfølging av brukere ........................................... 180

11.2.5 NAVs digitale brukertjenester ...... 18011.2.6 Utviklingsplaner for NAVs

nettilbud .......................................... 18111.2.7 Samarbeidsflaten mellom NAV og

fylkeskommunen om partnerskap for karriereveiledning og karriere-senter ............................................... 182

11.3 Vurderinger av veilednings-tilbudet i NAV ................................. 184

11.3.1 Utfordringer – veiledning hos NAV ................................................. 184

11.3.2 Utfordringer – samhandlingsflaten mellom NAV og karrieresentrene 185

11.3.3 Innspill til utvalget .......................... 18811.4 Utvalgets anbefalinger ................... 18811.5 Utvalgets anbefalinger

oppsummert .................................... 19011.6 Administrative og økonomiske

konsekvenser .................................. 190

12 Karriereveiledning for integrering ..................................... 191

12.1 Innledning ....................................... 19112.1.1 Overganger – fra Storskog til jobb 19112.2 Karriereveiledning for arbeid,

livslang læring og inkludering ...... 19212.2.1 Karriereveiledning spesielt nyttig

for nyankomne innvandrere .......... 19212.2.2 Innvandrere og arbeidsmarkeds-

status ................................................ 19312.2.3 Innvandring – noen tall .................. 19412.3 Dagens tilbudsstruktur .................. 19412.3.1 Tilgang til karriereveiledning

forankret i introduksjonsloven ...... 19412.3.2 Voksne innvandreres tilgang til

rådgivning i grunnopplæringen .... 19512.3.3 Vurderinger av dagens tilbud ....... 19612.4 Kunnskapsgrunnlag ....................... 19812.4.1 Eksempler og prosjekter fra

praksisfeltet i Norge ....................... 19812.4.2 Forskning og kunnskapsgrunnlag 20112.4.3 Kunnskapsgrunnlaget – samlet og

oppsummert .................................... 20312.4.4 Innspill til utvalget .......................... 20312.5 Utvalgets anbefalinger ................... 20412.6 Utvalgets anbefalinger

oppsummert .................................... 20612.7 Administrative og økonomiske

konsekvenser .................................. 206

13 Karriereveiledning i Forsvaret 20713.1 Utfordringer når det gjelder

personalforvaltning i Forsvaret ..... 20713.2 Dagens tilbud om karriere-

veiledning i Forsvaret .................... 207

13.2.1 Vurdering ........................................ 20813.2.2 Økonomiske og administrative

konsekvenser ................................. 208

14 Karriereveiledning i kriminal-omsorgen ...................................... 209

14.1 Dagens tilbud om karriere-veiledning i kriminalomsorgen .... 209

14.1.1 Vurdering og anbefaling ............... 21014.1.2 Økonomiske og administrative

konsekvenser ................................. 210

15 Utvalgets anbefalinger for et helhetlig system for livslang karriereveiledning – oppsummert ................................. 211

15.1 Utvalgets liste over anbefalinger .. 21215.1.1 Anbefalinger for et helhetlig

system ............................................. 21215.1.2 Anbefalinger for karrieresentre

og partnerskap ............................... 212

15.1.3 Anbefalinger for karriere-veiledningstilbud på nett ............... 213

15.1.4 Anbefalinger for grunn-opplæringen .................................... 214

15.1.5 Anbefalinger for fagskolene og folkehøyskolene ............................. 215

15.1.6 Anbefalinger for universiteter og høyskoler ......................................... 215

15.1.7 Anbefalinger for NAV .................... 21615.1.8 Anbefalinger for integrering ......... 21615.1.9 Anbefalinger for Forsvaret ............ 21615.1.10 Anbefalinger for kriminalomsorgen 216

16 Økonomiske og administrative konsekvenser – oppsummert presentasjon av utvalgte anbefalinger .................................. 217

16.1 Øvrige kost/nytte-betraktninger og antatte besparelser .................... 220

Litteraturliste ................................................. 222

NOU 2016: 7 9Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn Kapittel 1

Kapittel 1

Innledning og sammendrag

Det norske samfunnet står overfor flere storeutfordringer i årene som kommer. Tilgang til kar-riereveiledningstjenester av høy kvalitet er avgjø-rende i en tid der endring er nødvendig og deroverganger vil skje kontinuerlig. De fleste måregne med at utdannings- og karrierevalg må tasflere ganger og gjennom hele livsløpet. Et sær-trekk ved karriereveiledning er at den både kanha betydning for den enkelte i valgsituasjoner, oger et virkemiddel for samfunnets utnyttelse av til-gjengelig arbeidskraft.

Norsk økonomi er inne i en omstillingsfasehvor blant annet arbeidsledigheten øker. Karriere-veiledning er et effektivt virkemiddel for omstil-ling. Mange vil, i ulik grad, ha behov for informa-sjon og veiledning for å håndtere omstilling. Detkan være vanskelig å finne ut hva man skal gjørehvis man ikke lenger skal gjøre det man gjordefør. Mange spørsmål trenger svar: Hvilke mulig-heter har jeg? Hva kreves for å få jobb i den bran-sjen? Kan jeg bruke den kompetansen jeg alleredehar, eller må jeg ta ny utdanning? Hva slags utdan-ningstilbud finnes og hvordan kan en ny utdan-ning finansieres?

Karriereveiledningens potensielle rolle i inte-greringsprosesser er svært aktuelt, særlig på bak-grunn av den økte andelen flyktninger i dagensEuropa. Mange innvandrere bringer med segkompetanse, både formal- og realkompetanse.Karriereveiledning kan være et viktig virkemiddelfor at den enkelte skal få brukt sin kompetanse,og for at samfunnet skal få nyttiggjort seg den res-sursen innvandrerne representerer. Deltakelse iarbeidslivet virker integrerende.

Tradisjonelt har karriereveiledning vært settsom en del av et samfunnsmessig mål om å skapevekst gjennom bedre utnyttelse av arbeidskraften.Rett mann på rett plass, var parolen. Dette vekst-begrepet er imidlertid blitt utfordret, blant annetav EU som i sine 2020-mål har formulert intelli-gent, grønn og sosialt inkluderende vekst somsine mål. Dette peker på behovet for å utvikle enmer helhetsorientert karriereveiledning, somogså ser karrierer i et bærekraftperspektiv.1

Norske forskere anslår at innen 20 år er en avfire jobber erstattet av teknologi.2 Men samtidigsom jobber forsvinner, vil teknologiutviklingenføre til at nye type jobber oppstår. I løpet av deneste ti til tretti årene vil mange hundre tusenarbeidstakere derfor måtte tilegne seg ny kompe-tanse og skifte jobb eller endre arbeidsoppgaverog arbeidsform i den jobben de har. Unge vilmåtte ta utdanningsvalg i en mye mer usikkersituasjon og kan ikke nødvendigvis regne med atden utdanningen de velger, fører frem til en jobbsom vil finnes senere i karrieren.

Karriereveiledning har tradisjonelt, og natur-lig, hatt fokus på unge mennesker som tar sineførste utdanningsvalg. Gode valg og bedre gjen-nomføring av utdanningsløp har vært sett på somviktige mål med karriereveiledning for ungeunder utdanning. Mye av ressursene som brukespå karriereveiledning, går da også til dette, foreksempel i skolens utdannings- og yrkesrådgiv-ning.

Samtidig utgjør nyutdannede til enhver tidbare 2,7 prosent av arbeidsstyrken. For mange avdem som er i arbeid, er det lenge siden de tok sinutdanning. For å ha relevant og oppdatert kompe-tanse som sikrer tilknytning til et arbeidsliv i end-ring, må mange voksne regne med å ta mer ellerny utdanning i løpet av karrieren. For noen skjerslik kompetanseheving i sammenheng med atarbeidsgiver tilbyr kurs, etterutdanning elleromskolering. For andre er dette noe de må taansvar for selv, enten for å unngå å bli oppsagt,eller som følge av at de har mistet jobben og måprøve å finne en ny karrierevei. For voksne inn-vandrere kan det handle om å få kartlagt med-

1 Plant, P. (2014). Green Guidance. I Arulmani, G. & Watts,A.G. (red.), Handbook of Career Development: InternationalPerspectives. London: Spring og Plant, Peter (2015): Guiaverde: Una guia para el futuro, REOP. Vol. 26, nº1, 1º Cuatri-mestre, 2015

2 Ådne Cappelen til E24 16.09.2014. På bakgrunn av Cappe-len, Å., H. Gjefsen, M. Gjelsvik, I. Holm og N. Stølen(2013): Forecasting demand and supply of labour by educa-tion. SSB Rapport 48/2013

10 NOU 2016: 7Kapittel 1 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

bragt kompetanse og klare å kommunisere denne,få den godkjent, og eventuelt ta ny eller komplet-terende utdanning.

Mer presset økonomi, omstilling og endredekompetansebehov, ny teknologi, grønt skifte ogdemografiske endringer, vil til sammen tvingefram endringer i arbeidslivet som samfunnet oginnbyggerne må respondere på. Produktivitets-kommisjonen har pekt på en rekke endringer inorsk økonomi og demografi som krever omstil-ling og tilpasningsevne både fra samfunnet ogenkeltmennesket.3 Her er tilgang til informasjonog karriereveiledningstjenester av høy kvalitethelt avgjørende. Utvalget har fått utført en sam-funnsøkonomisk analyse som illustrerer denpotensielle gevinsten for samfunnet dersom mangjennom karriereveiledning kan gjøre ledighets-periodene kortere og derigjennom redusere bådetap i verdiskapning og offentlige ytelser.

For noen vil endringer i arbeidslivet kommeetter eget ønske, for andre vil behovet for endringvære påtvunget. Folk kan ha behov for veiledningi kort eller litt lengre tid. Noen kan ha behov forflere typer tjenester samtidig, både informasjon,egenaktivitet og kontakt med veileder. Noen fore-trekker personlig møte, andre er mest komforta-ble med en mer anonym kontakt.

Et helhetlig system for livslang karriereveiled-ning der ulike tjenester utfyller hverandre, og sombåde gir tilgang til individuell karriereveiledningansikt-til-ansikt, kollektive tilbud, og til ulike typernettbaserte tjenester, er en måte å møte dissebehovene på. En gjennomgang av kunnskap ogforskning om effekter av karriereveiledning kon-kluderer da også med at et system for livslang kar-riereveiledning vil være best når det består avflere elementer som kan virke sammen i kombina-sjon: «Lifelong guidance is not one intervention, butmany, and works most ef fectively when a range ofinterventions are combined.»4

God karriereveiledning kan bidra til mindrefrafall og færre omvalg i både grunnopplæring oghøyere utdanning, og til at voksne i overgangsfa-ser i mye større grad er omstillingsdyktige. Forenkeltmennesker er dette selvsagt viktig på detpersonlige plan, men det er også god samfunns-økonomi å utnytte de ressursene som ligger iarbeidsstokken. Når OECD peker på at Norge i altfor liten grad utnytter og utvikler den kompetan-

sen som ligger i befolkningen, og norsk arbeidslivetterlyser kompetente medarbeidere, kan karrier-eveiledning i mange tilfeller være nøkkelen.5

Dette reflekteres også i at arbeidslivets parter harkommet med tydelige innspill til utvalgets arbeid,og gitt klart uttrykk for hvor viktig både arbeidsta-ker- og arbeidsgiverorganisasjonene mener det erat man får på plass et mer helhetlig system – ogøker tilgangen til karriereveiledning. Et helhetligtilbud består både av tilbud innenfor sektorer, sek-toruavhengige tilbud, og kvaliteten på karrierevei-ledningstjenestene som tilbys. Det er essensielt atalle som har behov for karriereveiledning får til-strekkelig tilgang til dette, og det er like viktig atdet skapes en felles forståelse og et rammeverkfor kvalitet og kompetanse i et helhetlig tilbud.

1.1 Utvalgets hovedanbefalinger

Utvalget presenterer sine anbefalinger underhvert kapittel og en fullstendig oppsummering avutvalgets anbefalinger finnes i kapittel 15. Utval-get ønsker likevel å fremheve noen anbefalingersom er sentrale for utviklingen av et bedre og merhelhetlig system for livslang karriereveiledning:

For å sikre helhet og sammenheng i tjenes-tene når det gjelder kvalitet, bør det etableres etkvalitetsrammeverk basert på en forståelse av atalle har ulike roller i et helhetlig system for karrie-reveiledning. Dette bør inkludere nasjonale kom-petansestandarder – både felles standarder ogaktørspesifikke standarder. Det må etableres etutdanningstilbud for karriereveiledere i tråd medkompetansestandardene, i form av et fleksibeltutdanningstilbud med både grunn- og videreut-danning. Det bør også utarbeides en rammeplanfor karrierekompetanser, som del av et kvalitets-rammeverk.

For å styrke karriereveiledningen i skolen,mener utvalget at det må gjennomføres en reelldeling av rådgivningsfunksjonen i grunnopplærin-gen. For å tydeliggjøre dette, bør det som i dagkalles utdannings- og yrkesrådgivning endre navntil karriereveiledning. Karriereveiledere i skolenbør defineres som egen stillingskategori, uavhen-gig av undervisningsstillingenes avtaleverk. Utval-get mener stillingene i prinsippet bør være helestillinger, men med rom for lokal fleksibilitet. Forå heve kvaliteten både på karriereveiledningen iskolen og på undervisningen i karriereveiled-

3 NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi tilkunnskapsøkonomi

4 ELGPN (2014a): The Evidence Base on Lifelong Guidance.A Guide to Key Findings for Effective Policy and Practice.ELGPN Tools No 3. Jyväskylä: ELGPN. Side 8

5 OECD (2014a): Skills Strategy Diagnostic Report Norway.Paris: OECD, OECD (2014b): Skills Strategy Action ReportNorway. Paris: OECD


ningsfagene, foreslår utvalget at det innføres kom-petansekrav for karriereveiledere i grunnopplæ-ringen. Det må også satses spesielt på videreut-danning for lærere som skal undervise i fagetutdanningsvalg. Det bør derfor innføres kompe-tansekrav for å undervise i dette faget, på linjemed andre fag. Det bør også utvikles et karriere-veiledningsfag for elever på studieforberedendeprogram i videregående opplæring. Utvalgetmener videre at lærlinger bør få rett til karriere-veiledning på linje med ordinære elever.

For å styrke den voksne befolkningens tilgangtil profesjonell karriereveiledning, mener utvalgetdet bør etableres karrieresentre med tilstrekkeligkapasitet i alle fylker. Utvalget mener en lovfestinger nødvendig og foreslår at fylkeskommunen fåren lovpålagt plikt til å sørge for et tilstrekkelig til-bud om karriereveiledning til alle over 19 år. Denstatlige finansieringen rettes inn mot det utvalgetmener er karrieresentrenes kjerneoppgave – vei-ledning av befolkningen. En forutsetning for etlikeverdig tilbud, er en betydelig økt finansiering.

Utvalget mener samarbeid og koordinering påkarriereveiledningsfeltet er avgjørende for å fåbest mulig nytte av ressursene i karrieresentrene.Partnerskap for karriereveiledning bør derforvidereføres i ny drakt og finansieres gjennom enstatlig tilskuddsordning. Samarbeid mellom karri-eresentrene og andre aktører, som NAV og kom-munen, bør skje innenfor rammen av partnerska-pet. Dersom aktører ønsker å benytte karrieresen-trenes ressurser, må dette finansieres spesielt oggjennom lokale avtaler. Ved behov, for eksempel iforbindelse med spesielle satsinger, kan statligeaktører gå inn med finansiering av sentrene, da idialog med fylkeskommunen.

For å styrke befolkningens tilgang til nøytralog kvalitetssikret informasjon og øke tilgangen tilprofesjonell karriereveiledning, mener utvalget atdet bør etableres et karriereveiledningstilbud pånett bestående av et nettsted med informasjon ogselvhjelpsressurser og en e-veiledningstjeneste.Tilbudet vil totalt sett bety en betydelig økning itilgjengeligheten av karriereveiledning for helebefolkningen.

En del av befolkningen mottar i dag, og vil ifremtiden motta, noe karriereveiledning gjennomNAV. Utvalget mener det er viktig å beskrive hvaslags rammer som er lagt for denne mer begren-sede typen karriereveiledning innenfor et system,og at det etableres kompetansestandarder ogsåfor den. Videre mener utvalget det er viktig atogså NAVs brukere gjøres oppmerksomme på

karriereveiledningstilbudet til hele befolkningen,som skal gis gjennom karrieresentrene.

Integreringsfeltet er et felt hvor karrierevei-ledning bør være et viktig verktøy. Nyankomneinnvandrere vil gjennom karriereveiledning ras-kere kunne få utnyttet medbragt kompetanse ogomstille seg til arbeid eller utdanning i Norge. Ilikhet med karriereveiledningen gjennom NAV,bør det tydeliggjøres hva slags rammer som leg-ges for veiledningen i introduksjonsprogrammet,og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, oghva slags kompetansestandard som bør gjelde forden. Dette innebærer at det bør defineres hvaslags kompetanse programrådgivere bør ha. Del-tagere i introduksjonsprogrammet bør også gjø-res oppmerksomme på karriereveiledningstilbu-det befolkningen vil ha gjennom karrieresentrene.

Bevissthet rundt viktigheten av karriereveiled-ning i høyere utdanning må økes, og Kunnskaps-departementet bør ta et større ansvar for det.Utvalget anbefaler at alle læresteder må ha karrie-retjenester.

Utdanning og arbeid er sentrale temaer i karri-ereveiledningen. Overgangen fra å være underutdanning til å være i arbeid vil ofte handle om åsøke jobb for å bli arbeidstaker, men kan ogsåvære å starte egen virksomhet. Dette kan væreaktuelt for mange, uavhengig av utdanningsnivå.For å etablere og drifte egen virksomhet krevesdet ulike kompetanser som sammenfattes i begre-pet entreprenørskap. I utdanningssystemet jobberUngt Entreprenørskap med opplæring i entrepre-nørskap, og det finnes også egne utdanningerinnen dette området. Utvalget mener at alle karri-ereveiledere bør ha kjennskap til og bevissthetom egen etablering som karrierevei, og også ombetydningen av dette i et samfunnsperspektiv.Utvalget mener imidlertid at veiledning og opplæ-ring i entreprenørskap ligger utenfor det som vilvære karriereveilederes kjernekompetanse, og atdette best ivaretas av andre med særskilt kompe-tanse. Utvalget behandler derfor ikke entrepre-nørskap som et eget tema i rapporten.

Utvalget betrakter karriereveiledning som etsentralt kompetansepolitisk virkemiddel. Tiltak pålokalt nivå bør ses i sammenheng med nasjonaleprioriteringer og strategier. Det bør derfor etable-res sterkere former for dialogmekanismer pånasjonalt nivå for kompetansepolitikken generelt,og karriereveiledningen spesielt. Utvalget anbefa-ler derfor at det etableres et kompetansepolitiskpartnerskap på nasjonalt nivå, som en oppfølgingav arbeidet med nasjonal strategi for kompetanse-politikk.


1.2 Utredningens struktur og oppbygning

I utredningens to første kapitler beskriver utval-gets sammensetning, mandat og arbeid. Deretter,i kapittel 3, gir utvalget sin tolkning av mandat ogdefinisjoner av noen sentrale begreper, før karrie-reveiledningens bakgrunn og utvikling beskrives ikapittel 4.

I kapittel 5 presenteres utvalgets vurderingerog anbefalinger knyttet til kvalitet og profesjonali-sering av karriereveiledning i Norge og hvordandisse elementene utgjør en vesentlig del av et hel-

hetlig system. Her presenteres også noen over-ordnede vurderinger knyttet til systemet for karri-ereveiledning i Norge.

I kapittel 6 og 7 beskrives de åpne tilbudene,henholdsvis for voksne over 19 år (karrieresentrei fylkene) og for alle (et nasjonalt karriereveiled-ningstilbud på nett). I kapittel 8 til 14 beskrives desektorvise tilbudene.

I utredningens kapittel 15 og 16 presenteresutvalgets oppsummerte anbefalinger og oppsum-merte økonomiske og administrative konsekven-ser.


Kapittel 2

Utvalgets mandat, sammensetning og arbeidsform

I dette kapitlet blir utvalgets mandat, oppnevningog sammensetning presentert. Deretter gis enredegjørelse for hvordan utvalget har arbeidet.

2.1 Utvalgets oppnevning og mandat

Ved kongelig resolusjon 27. mars 2015 oppnevnteregjeringen et utvalg som skulle utrede et helhet-lig system for karriereveiledning. Utvalget ble gittfølgende mandat:

BakgrunnRapporten OECD Skills Strategy – Actionreport – Norway ble lagt frem høsten 2014. Enav OECDs hovedanbefalinger i rapporten er åutvikle «et helhetlig system for livslang karrie-reveiledning» for å sikre bedre tilgang til ogkvalitet på karriereveiledningen i Norge. Etvelfungerende system for karriereveiledning,herunder rådgivningstjenesten i skolen, kanbidra til at den enkeltes forutsetninger ogarbeidslivets etterspørsel etter kompetanse iva-retas på en effektiv måte. Karriereveiledning,dvs. tjenester som styrker grunnlaget for bevis-ste utdannings-, yrkes- eller karrierevalg gis avskoler som har ansvar for elevers rettigheter tilrådgivning knyttet til utdannings- og yrkesvalg,av fylkeskommunale tjenester som PPT ogOppfølgingstjenesten, av fylkeskommunalekarrieresentre, universiteter og høyskoler, avNAV og av mange aktører i privat og frivilligsektor. Det er gjennomgående få nasjonaleføringer, både mht. innhold og kvalitet i tilbu-det og for samhandlingen og oppgavefordelin-gen mellom de offentlige aktørene. Det offent-lige norske karriereveiledningstilbudet er ver-ken tilstrekkelig tilpasset dagens IKT-samfunneller et moderne arbeidsliv, der jobbskifting,etter- og videreutdanning og overganger mel-lom utdanning og arbeidsliv vil være stadig vik-tigere elementer for et livslangt yrkesliv.

Oppgaver/avgrensningFormålet med ekspertutvalget er å utredehvordan den «livslange karriereveiledningen»kan styrkes. Et viktig element vil være å leggetil rette for at alle (uavhengig av alder og livssi-tuasjon) kan ha tilgang til offentlige karriere-veiledningstjenester. Et annet element vil væreå se på grenseflatene for samhandling mellomde ulike offentlige aktørene, slik at det offent-lige tilbudet samlet sett fremstår mer helhetlig.

Utvalget skal også gi en anbefaling for hvor-dan et helhetlig karriereveiledningstilbud pånett, herunder e-veiledning (eksempelvis vei-ledning via chat) kan være en integrert del avdet offentlige karriereveiledningstilbudet.

Utvalget skal levere en delinnstilling innen15. oktober 2015 som presenterer et kunn-skapsgrunnlag knyttet til spørsmålene:– Hvor og på hvilken måte tilbys karrierevei-

ledning i dag, både fysisk og på nett?– Hva finnes av kunnskap om effekten av

nettbasert karriereveiledning?– Delinnstillingen skal i tillegg foreslå:– Hvordan et nasjonalt karriereveiledningstil-

bud på nett kan bli en integrert del av et hel-hetlig system for livslang karriereveiled-ning?

– Utvalget skal levere sin hovedinnstillinginnen utgangen av april 2016.

– Rapporten skal presentere et kunnskaps-grunnlag som blant annet belyser følgendespørsmål:

– Har karriereveiledere og skoleog utdan-ningsrådgivere tilstrekkelig og relevantkompetanse?

– I hvor stor grad eksisterer det en felles for-ståelse av hensikten/målsetningen medveiledning blant sentrale aktører på feltet?

– Hva slags samarbeid finnes i dag mellomkarriereveiledningssentrene og rådgiv-ningstjenesten i utdanningssektoren, oghvordan kan karriereveiledningssentrenebidra til å styrke rådgivningstjenesten forelever og lærlinger? Her skal utvalget vur-


dere ulike alternativer, der minst én base-res på dagens modell.

– Hvilke grupper har ikke tilstrekkelig til-gang til karriereveiledning og hva er detsom hindrer dem?

– Hvordan samarbeider ulike karriere- ogrådgivningstjenester med myndigheter ogøvrige aktører i arbeidsmarkedet regionalt?

– Hva finnes av kunnskap om ressursbruk ogomfang av karriereveiledning og rådgiv-ningstjenesten nasjonalt og regionalt?

– Hva finnes av kunnskap om effekter/utbytte, for den enkelte og for samfunnet,av karriereveiledning?

– Hva er eventuelle utfordringer og svakhe-ter ved hvordan karriereveiledningstje-nestene er koordinert og samordnet i dag?

– I hvilken grad er kjønn og kjønnsrollersbetydning for utdannings- og yrkesvalg iva-retatt i karriereveiledningstjenestene?

– Eksempler på god praksis fra andre land,herunder Sveits.

I hovedinnstillingen skal det gis en vurderingog anbefaling knyttet til:– Hvordan et helhetlig system for livslang

karriereveiledning, fysisk og på nett, børorganiseres og utvikles for å gi bedre til-gang til karriereveiledning for elever, lær-linger, studenter og voksne, økt kvalitet ogprofesjonalitet i tjenestene og bedre og mereffektiv utnyttelse av ressursene. Et tilbudfor karriereveiledning må gi tilstrekkeligregional fleksibilitet og handlingsrom slikat regionale variasjoner møtes mest mulighensiktsmessig.

– Grense- og samhandlingsflater mellom deulike aktørene som tilbyr karriereveiled-ning. Fremme forslag til hvordan samar-beid og grenseflater bør avklares, utdypesog videreutvikles, slik at de ulike sektortil-budene supplerer hverandre på en godmåte.

– Vurdere omfanget og prioriterte målgrup-per ut fra en kost/nytte-betraktning.

Føringer for utvalgets arbeidDagens ansvarsfordeling mellom utdannings-og arbeids- og velferdsmyndighetene skal leg-ges til grunn.

Utvalget skal selv vurdere behovet for åengasjere ytterligere ekspertise i arbeidet(både nasjonalt og internasjonalt), og legge tilrette for at representanter fra relevante aktørerog fagmiljøer kan legge fram sine synspunkter

og problemstillinger. Utvalget skal ta oppspørsmål om tolking eller avgrensing av man-datet med Kunnskapsdepartementet. Departe-mentet sørger for sekretariat for utvalget.

Det er opp til utvalget om det vil belyseytterligere og mer detaljerte problemstillingerenn de som er konkretisert i mandatet. Økono-miske, administrative og andre vesentlige kon-sekvenser av forslagene må utredes, jf. Utred-ningsinstruksen. Minst ett av utvalgets forslagskal holdes innenfor dagens økonomiske ram-mer til karriereveiledningsfeltet.

KunnskapsgrunnlagSom bakgrunn for sine samlede vurderinger,må utvalget skaffe seg god oversikt over karri-ereveiledningsfeltet og hvordan dette ivaretas iet utvalg land det er naturlig å sammenligne segmed. Det forutsettes at utvalget gjør bruk av til-gjengelig statistikk, utredninger, evalueringer,forskning og annet eksisterende kunnskaps-grunnlag som er relevant for arbeidet. Utvalgetskal også skaffe seg oversikt over internasjo-nale studier, i den grad det er relevant.

Tidsramme og arbeidsformUtvalget skal gi endelig rapport til Kunnskaps-ministeren innen utgangen av april 2016. Utval-get skal levere en delinnstilling innen 15. okto-ber 2015.

Utvalget skal ha en åpen arbeidsmåte sominviterer til dialog og diskusjon med sektorenog andre relevante aktører. Departementetskal informeres om arbeidet på egnet måte.

2.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget bestod ved sin oppnevning av 10 med-lemmer. Utvalgets leder fratrådte i januar 2016, ogny leder ble oppnevnt fra utvalgets beståendemedlemmer. Det ble ikke oppnevnt nye medlem-mer. Utvalget har bestått av:Roger Kjærgård, førsteamanuensis, Oppegård

(leder)Inga H. Andreassen, førstelektor, BergenIngjerd Espolin Gaarder, seniorrådgiver, OsloIngunn Hagen, seniorrådgiver, AskerErik Hagaseth Haug, høgskolelektor, Søndre

LandKjersti Isachsen, leder av karrieresenter,

PorsgrunnMona Mathisen, avdelingsdirektør, TromsøPeter Plant, professor, KøbenhavnGeir Syvertsen, rådgiver, Sarpsborg


Christl Kvam, daværende fylkesmann, Gjøvik,ledet utvalget frem til hun tiltrådte som statssekre-tær 8. januar 2016.

Utvalget har hatt et fast sekretariat utgått avKunnskapsdepartementet, Vox, Utdanningsdirek-toratet og Karrieresenteret ved Høgskolen i Sør-øst-Norge, som har bestått av:Ida Annette Grobakken, seniorrådgiver

(sekretariatsleder)Tonje Foosnæs Gravås, seniorrådgiverAnn Kristin Nilsen, seniorrådgiverHalvor Gillund Knudsen, seniorrådgiverErik Sandvik, seniorrådgiverGuro Johansen, rådgiverHilde Engerbakk, førstekonsulent

2.3 Utvalgets arbeid

Utvalget har i perioden hatt 13 utvalgsmøter, 7 avdisse var to-dagers møter. Møtene har blittavholdt i Oslo. Utvalget har invitert en rekke aktø-rer til sine møter for å holde innlegg for utvalgetog for å diskutere sine ideer med disse. Utvalgethar i tillegg gjennomført et studiebesøk til Narvik5. til 6. november 2015, hvor utvalget møtte aktø-rer fra alle sektorer som jobber med karrierevei-ledning i Nordland. Utvalget har også hatt et dia-logmøte med partene i arbeidslivet.

Kunnskapsdepartementet ved ekspedisjonssjefEivind Heder holdt et innlegg for utvalget på detsførste møte 30. april 2015. Avdelingsdirektør ToneHorne Sollien holdt et innlegg på utvalgets møte 20.januar i forbindelse med at utvalget fikk ny leder.

Utvalget har invitert sentrale aktører nasjonaltog internasjonalt til sine møter. Utvalget har møttrepresentanter for det skotske nettbaserte tilbudet«My World of Work» og den danske eVejlednings-tjenesten 4. juni 2015. Den skotske presentasjoneninkluderte hvordan det nettbaserte tilbudet inngårsom en del av et helhetlig tilbud for hele befolknin-gen. Utvalget har videre fått presentasjoner avarbeidet til Senter for IKT i utdanningen medutviklingen av utdanning.no, og arbeidet med åutvikle europeiske retningslinjer for digital karrie-reveiledning fra medlemmene Mona Mathisen ogPeter Plant. Utvalget har også den 4. juni 2015 fåttpresentert to samfunnsøkonomiske analyser knyt-tet til nettbasert karriereveiledning som ble gjen-nomført av Analyse og Strategi i 2013 og 2014.1

Utvalget har fått utarbeidet kunnskapsgjen-nomgang knyttet til effekter av nettbasert karrier-eveiledning fra International Centre for GuidanceStudies, ved University of Derby, og fått de forelø-pige resultatene presentert 20.august 2015.2

Utvalget har fått utarbeidet en samfunnsøko-nomisk analyse av styrking av de fylkesvise karri-eresentrene fra Implement Consulting Group.3

Utvalget har også møtt representanter forArbeids- og velferdsdirektoratet/nav.no, Vigo IKSog vilbli.no, som alle er ansvarlige for andre ogviktige nettbaserte tjenester som har store gren-seflater opp mot modellen som utvalget foreslår.

Den 15. oktober 2015 leverte utvalget sin del-rapport Karriereveiledning i en digital verden.4

Utvalget arrangerte 28. oktober 2015 et egetinnspillseminar for sitt videre arbeid, hvor rele-vante aktører var invitert. På dette seminaret del-tok: Kjersti Furhovden, Utdanningssjefene i Øst-landssamarbeidet, Kristin Landrø, NTNU, IVR(Institutt for voksnes læring og rådgivningsviten-skap), Randi Kristin Svarva, Sør-Trøndelag fylkes-kommune, Bente Søgaard, YS, Knut Erik Beyer-Arnesen, Abelia, Aengus O Maolain, Norsk stu-dentorganisasjon, Susann Strømsvåg, Norsk Stu-dentorganisasjon, Frode Midtgård, Utdanningsdi-rektoratet, Bjørg Eva Aaslid, Utdanningsforbun-det, Mirjam Harr Gunnufsen, ung.no, Ann-KatrineJohnsen, Karriereforum for høyere utdanning(KFH), Lisbeth Pedersen, Nord-Trøndelag fylkes-kommune, Kari Sørgaard, Senter for seniorpoli-tikk, Åse Elise Mejdell-Edvardsen, Karrieresente-ret ved Universitetet i Oslo, Sabine Berg, St. Hall-vard videregående skole, Øistein Evensen, NAVAust-Agder (representerer NAV-fylkene), TrulsRogstad, AS Rehabil, Benedikte Sterner, LO,Anne K. Eggen Lervik, Virke, Linda Hauge,Virke, Trond Bergene, Spekter, Tor Erik Groeng,NHO, Unni Høsøien, Papirbredden Karrieresen-ter, Arne Svendsrud, NHO Attføringsbedriftene,Carl E. Rønneberg, NHO, Torill Braaten, Forel-dreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Cat-hinca F. Hatlem, Vox, Nasjonalt fagorgan for kom-petansepolitikk, Gina Lund, Vox, Nasjonalt fagor-gan for kompetansepolitikk, Åshild Olaussen,Unio, Elisabeth Dreier Sørvik, IMDi, Øyvind Ber-

1 Analyse og Strategi (2013): Samfunnsøkonomisk analyse avkarriereveiledning på nett, Analyse og Strategi (2014): Sam-funnsøkonomisk analyse av et helhetlig karriereveiledningstil-bud på nett.

2 Hooley, T, C. Shepherd og V. Dodd (2015): Get yourself con-nected. Conceptualising the role of digital technologies inNorwegian career guidance. Derby: International Centre forGuidance Studies, University of Derby. Rapporten ble pre-sentert av Tristram Hooley.

3 Implement Consulting Group (2016): Samfunnsøkonomiskanalyse – Styrking av de fylkesvise karrieresentrene

4 Karriereveiledningsutvalget (2015): Karriereveiledning i endigital verden.


dal, Akademikerne, Kirsten Ramberg, Voksenopp-læringsforbundet, Fredrik Hanssen, Forsvaretshøgskole/Forsvarets kompetanseog utdannings-senter, Harald Rutle, Forsvarets høgskole/ For-svarets kompetanseog utdanningssenter, GeirLauvdal, Rådgiverforum-Norge, Erling Knutzen,Rådgiverforum Norge, Jørgen Skarstein, Elevor-ganisasjonen, Sophia Aronsen, Elevorganisasjo-nen, Anastasia Øverland, masterstudent fra Insti-tutt for Pedagogikk UiO, Ole Jakob Skjønhaug,masterstudent fra Institutt for Pedagogikk UiO.

Den 1. til 2. november 2015 deltok utvalgsmed-lem Ingjerd Espolin Gaarder på en studietur tilSveits i regi av Vox for å innhente informasjon omdet sveitsiske systemet for karriereveiledning.Gaarder ga utvalget en presentasjon av det svei-tiske systemet på utvalgsmøtet 19. november2015.

På utvalgets møte 19. til 20. november holdtPetter Skarheim, direktør for Utdanningsdirekto-ratet, Sigrund Vaageng, direktør for NAV og GinaLund, direktør for Vox, innlegg om sine respektiveansvarsområder og deltok i utvalgets diskusjoner.

På utvalgets møte 20. januar 2016 fikk utvalgeten orientering om systemet for karriereveiledningpå Island, ved Fjola Maria Larusdottir fra denkoordinerende nasjonale enheten for karrieresen-tre på Island (The Education and Training ServiceCentre).

På utvalgets møte 21. januar 2016 holdt GeirLauvdal fra Rådgiverforum og Trond Buland fraNTNU innlegg for utvalget om rådgivningen igrunnopplæringen, og deltok i utvalgets diskusjo-ner.

På utvalgets møte 11. februar 2016 holdt direk-tør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,Geir Barvik et innlegg for utvalget og deltok iutvalgets diskusjoner rundt integreringsfeltet ogkarriereveiledning. Prosjektleder Lene Guthu fraKunnskapsdepartementet orienterte om arbeidetmed nasjonal kompetansepolitisk strategi.

Dialogmøtet mellom utvalget og partene iarbeidslivet fant sted under utvalgets møte 11.februar 2016. På dette møtet deltok Spekter, KS,Akademikerne, NHO, Unio, LO, samt Tekna ogFagforbundet.

Utvalget har mottatt betydelige analysebidragfra Vox og Senter for IKT i utdanningen.

Innspillsside

Utvalget har også hatt en egen nettside der utval-get har bedt om innspill, som har blitt fortløpendepublisert. Via denne siden har utvalget mottatt fel-les innspill fra NHO, LO, Spekter, YS, Tekna, Elev-organisasjonen, Virke, Akademikerne og NITO,felles innspill fra ledere ved en del av karrieresen-trene i Norge, og felles innspill fra partnerskaps-koordinatorene i fylkene. Videre har utvalget mot-tatt innspill fra Karriere Finnmark, AkademikerneNAV, NAV Telemark, NAV Sør-Trøndelag, NAVHedmark, Skuespiller- og danseralliansen, Senterfor seniorpolitikk, Karriere Nordland, Teknisk-naturvitenskapelig forening, Kurt Robert Eriksen,UoY-rådgiver ved Ulsrud videregående skole,Norsk studentorganisasjon, Partnerskap for karri-ereveiledning i Nord-Trøndelag, Forsvarets Høg-skole – FOKUS, Karriere Kristiansand, Utdan-ningsforbundet, Styringsgruppa i partnerskap forkarriereveiledning i Telemark, ledergruppa i delokale veilederutvalgene (LVU) i Telemark, Helse-direktoratet, Karriere Troms, Faglig råd fordesign og håndverk, Faglig råd for Naturbruk,Nettverksrådgiverne i Buskerud fylkeskom-mune, Norges Husflidslag, Karriereforum forhøyere utdanning, Faglig råd for restaurant- ogmatfag, Rådgiverforum Rogaland, Studieforbun-det kultur og tradisjon, Werner Olsen, Elin Arnt-sen, YoU-rådgiver ved Riska ungdomsskole,Utvalg for voksenopplæring i Utdanningsforbun-det, Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, Rådgi-verforum-Norge, Liv Undis Mannsverk, rådgiverved Holt ungdomsskole, Vigdis Trøen, karriere-veileder ved Ås videregående skole, Mette UlsetAamodt, Grethe Forstrønen , Lise Rørholt Sørn-skog, rådgiver ved Hønefoss videregående skole,Monika Furberg, rådgiver ved Frøya videregå-ende, Marit Helness, seniorrådgiver ved Fylkes-mannen i Nordland, Eva Aurland, rådgiver vedGrue barne- og ungdomsskole.


Kapittel 3

Utvalgets forståelse av mandatet

OECD Skills Strategy er et utgangspunkt forutvalgets arbeid. OECD lister i Skills StrategyDiagnostic Report Norway opp 12 utfordringer,hvor av én er direkte relevant for utvalgets arbeid:

«3. Informing educational choices: Across theOECD there are shrinking numbers of jobs inelementary occupations and production, atrend which is also seen in Norway. Betterpublic data on current and projected labourmarket needs and professional careerguidance services for young people in educa-tion and for adults seeking to reskill can helppeople make better choices. Yet to date, only 14out of 19 counties have opened career centres.Meeting Norway’s projected skills shortagesin areas such as nursing, care-giving, technicaland scientific fields will require renewedefforts to better inform students’ educationalchoices and provide appropriate incentives.»1

I rapporten anbefaler OECD at Norge utviklerkvalitetsstandarder for tjenestene og sikrer at kar-riereveilederne har den nødvendige kompetan-sen.

I Norge har vi per i dag ingen felles, tverrsek-toriell definisjon av hva karriereveiledning er, ogbegrepsbruken i de ulike sektorene er ikke enhet-lig. Også internasjonalt vil definisjonene variere,avhengig av hvem som definerer innholdet og hvabegrepet skal benyttes til. Karriereveiledning kanfor eksempel være noe ulikt definert av karriere-teoretikere og av politisk-økonomiske organisa-sjoner som EU, OECD og av European LifelongGuidance Policy Network (ELGPN). En myebrukt definisjon av karriereveiledning er OECDsdefinisjon fra 2004. Utvalget legger denne defini-sjonen til grunn:

Karriereveiledning viser til tjenester og aktivi-teter som skal hjelpe personer, uavhengig avalder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det

gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til åhåndtere egen karriere.

Tjenestene kan finnes i skoler, på universi-teter og høgskoler, i opplæringsinstitusjonerog i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplas-sen, i frivillig eller i privat sektor.

Aktivitetene kan foregå på individuell basiseller i grupper, og i samme rom eller overavstand (inkludert telefon og nettbaserte tje-nester). Disse kan inkludere informasjon (itrykket form, på nett eller annet), tester, veiled-ningssamtaler, karriereutviklingskurs og -pro-grammer (for å hjelpe personer til å utvikleselvbevissthet, bevissthet om muligheter ogkarrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs(for å sammenligne alternativer før valg), jobb-søkerkurs og hjelp i overgangsfaser.2

Utvalget legger vekt på at karriereveiledninghandler om å sette individer i stand til å gjøre valgog til å håndtere egen karriere. ELGPN har vide-reutviklet dette perspektivet i sin oppdaterte defi-nisjon av begrepet:

Livslang karriereveiledning omfatter en rekkeaktiviteter som setter mennesker i alle aldre ogstadier i livet i stand til å bli kjent med sine styr-ker, kompetanser og interesser, gjøre menings-fulle valg knyttet til utdanning, opplæring ogarbeid, og gjennom hele livsløpet håndterelæring, arbeid og andre situasjoner der styrkerog kompetanser utvikles og brukes.3

Karriereveiledningsbegrepet er altså et relativtnytt begrep i norsk sammenheng.4 Innholdsmes-sig er karriereveiledning en oversettelse av ele-

1 OECD (2014a), side 12

2 OECD (2004b): Career Guidance: A Handbook for PolicyMakers. Paris: OECD, side 10, Vox sin oversettelse

3 ELGPN – European Lifelong Guidance Policy Network(2012): Lifelong Guidance Policy Development: A EuropeanResource Kit. ELGPN Tools No. 1. Jyväskylä: ELGPN. Side17 (Utvalgets oversettelse.)

4 Gaarder, I. E. og T. F. Gravås (2011): Karriereveiledning.Oslo: Universitetsforlaget


menter fra begrepet «career guidance» og «careercounseling». I tillegg brukes også begrepet«career education», som kan oversettes med kar-riereundervisning.5 I definisjoner skilles det oftemellom en bred eller smal forståelse av begrepetkarriereveiledning.6 Den smale forståelsen erbegrenset til det som skjer i møtet mellom veiled-ningssøker og veileder, mens den brede omhand-ler karriereveiledning som et helhetlig tjenestetil-bud, inkludert veiledningsmøtet. I denne utred-ningen legger utvalget den brede forståelsen avkarriereveiledning til grunn. Dette utdypes i kapit-tel 4.

Når det gjelder rådgivning i skolen, vil utvalgetførst og fremst fokusere på utdannings- og yrkes-rådgivningen, selv om utvalget anerkjenner atsosialpedagogisk rådgivning samvirker med denne.Anbefalingene som gis er primært knyttet tilutdannings- og yrkesrådgivningen.

Med livslang karriereveiledning forstår utval-get i denne utredningen en rekke aktiviteter somstøtter hele befolkningen gjennom hele livet i åidentifisere sine kapasiteter, kompetanser oginteresser relatert til utdanning og arbeid. Det vilsi at karriereveiledningen gjelder fra ungdomsal-der til ut over pensjonsalder.

Utvalget legger til grunn at delrapporten lesessom en del av utvalgets arbeid, og viderefører sintolkning av begrepet ‘helhetlig’. Med helhetlig for-står utvalget både at tilbudet om karriereveiled-ning skal være omfattet av et felles innholdsmes-sig rammeverk, være av høy kvalitet, at det forden enkelte skal oppleves å gjelde gjennom helelivet, og ikke avgrenses til bestemte grupper, og aten slik helhet best finnes gjennom at de ulike til-budene til sammen dekker hele befolkningen.Utvalget legger vekt på at et helhetlig tilbud ogsåinnebærer en helhetlig forvaltning av systemet,fra topp til bunn. Derfor vil utvalget beskrive grepsom vi mener er nødvendige for at systemet skaloppleves helhetlig både for brukerne og de somdriver veiledning.

Utvalget er også bedt om å «vurdere omfangetog prioriterte målgrupper ut fra en kost/nyttebetraktning». Utvalgets vurderinger av prioritertemålgrupper synliggjøres gjennom hvilke hoved-grep utvalget anbefaler. Etter utvalgets meningreflekterer anbefalingene også hvilke grupper

man anser det for å være mest effektivt å priori-tere også ut fra en kost/nytte vurdering. Tidliginnsats gjennom rådgivningen i skolen og et til-bud om karriereveiledning på nett vil treffemange unge som gjennom god veiledning kanunngå å gjøre valg som leder til frafall, omvalg ogutenforskap, som igjen sparer både den enkelteog samfunnet for store kostnader. Et bredere, merlikeverdig og kvalitativt bedre tilbud til allevoksne over 19 år, vil bidra til at negative effek-tene av økonomisk omstilling blir mindre, tilbedre integrering og til flere veier ut av utenfor-skap. Utvalget legger derfor spesielt vekt på tiltakog anbefalinger på disse to områdene. Innenformålgruppen ungdom i opplæring gjøres også enprioritering i at utvalget foreslår konkrete grepknyttet til karriereveiledningsfagene i skolen.Dette er basert på utvalgets vurdering av at det ålære å håndtere valg og omstilling i ung alder erspesielt samfunnsøkonomisk lønnsomt, i tillegg tilå være verdifullt for individet.

Felles forståelse av, og rammeverk for, kvaliteter avgjørende for et helhetlig system.

Summen av utvalgets anbefalinger represente-rer et helhetlig system for livslang karriereveiled-ning, som vil gi større deler av befolkningen til-gang til karriereveiledning i tråd med egne behov.Utvalgets mandat legger til grunn at dagensansvarfordeling mellom utdannings- og arbeids-og velferdsmyndighetene skal legges til grunn.Utvalget har ikke foreslått radikale endringer i til-budsstrukturen og ansvarfordelingen på karriere-veiledningsfeltet. Men utvalget blir bedt om å sepå grenseflater for samhandling. Et helhetlig sys-tem innebærer etter utvalgets mening en tilbuds-struktur som er uten «huller» og gir tilgang tilhele befolkningen, uavhengig av alder, livssitua-sjon og geografisk tilhørighet, og hvor ansvarsfor-hold og grenseflater så langt mulig er avklart.Samtidig er det nødvendig å sikre at tjenestene erkoordinert, av tilfredsstillende kvalitet og profe-sjonalitet.

Utvalget vil gi utdypende betraktninger ominnhold og definisjoner av kvalitet og profesjonali-tet i kapittel 5.

3.1 Definisjoner av øvrige sentrale begreper som benyttes

Under følger definisjoner knyttet direkte til karrie-reveiledning. Dette er ikke en uttømmende listeover begreper som er brukt i utredningen.

5 Guichard, J. (2001): A Century of Career Education: Reviewand Perspectives. International Journal for Educational andVocational Guidance 1, side 155–176.

6 Lindh, G. (1990): Indføring i vejledning. København: Forla-get studie og erverv


Karrierekompetanse7 refererer til en rekkekompetanser som setter mennesker i stand til åkunne planlegge, utvikle og styre sin egen karri-ere på en strukturert måte. Dette inkludererferdigheter i å kunne samle, analysere og anvendeinformasjon både om utdanning, arbeid og segselv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser ilivet og ferdigheter i å ta valg.8

Karrierelæring9 er den læringen som knytterseg til utvikling av karrierekompetanse, altsåselve læringsprosessen.

Karriereundervisning er undervisning i karrie-rekompetanse.

Karriereveilederutdanning er utdanningstil-bud for karriereveiledere. Omfatter både formellutdanning på universitets- og høyskolenivå ogannen opplæring.

Studieveiledning er primært veiledning om stu-dietilbudet ved en institusjon og har dermed etsnevrere formål enn karriereveiledning.

Karriereorientert veiledning er et begreputviklet av NAV i forbindelse med Veilednings-plattformen.10 Begrepet karakteriserer en veiled-ning som har elementer av karriereveiledning,men som er orientert mot å legge til rette for ras-keste vei til passende arbeid, i tråd med arbeids-linja. En NAV-veileder vil måtte ha delt lojalitet,både til brukeren og til NAVs samfunnsoppdrag.Veiledningen vil ha et mindre omfang enn karrier-eveiledning for eksempel på et karrieresenter. Senærmere utdyping i 5.2 6 og 11.1.2.

Nettsted med portalfunksjon og e-veiledningstje-neste brukes for å beskrive løsningen utvalgetanbefaler for et helhetlig karriereveiledningstil-bud på nett. Dette fordrer noen begrepsavklarin-ger: En nettside er et enkelt dokument på et nett-sted som kan vises i en nettleser. Det kan bestå avtekst, bildefiler, lydfiler, videoer med mer. Et nett-sted er en betegnelse for alle nettsidene under etdomene på internett. Ordet portal kan brukes forå beskrive nettsteder som syndikerer innhold fraandre organisasjoner og har som mål å være enmellomstasjon for å hjelpe brukerne å finne framtil det de leter etter på andre nettsteder. Begrepetnettsted med portalfunksjon er et nettsted sombåde har (store mengder) eget innhold og samti-dig lenker brukeren videre til andre nettsteder.Samtidig kan dette fremstå som et litt kunstigskille. Utvalget vil i denne rapporten bruke begre-

pet nettsted i betydningen nettsted med portalfunk-sjon.

E-veiledning er et begrep som benyttes for åbeskrive veiledning som foregår via telefon, chat,e-post, sms eller andre plattformer, men ikkeansikt-til-ansikt. Veiledningen foregår i tilknytningtil et nettsted. Dette er i tråd med hvordan begre-pet brukes for eksempel i Danmark.

For ytterligere avklaringer av begreper ogdefinisjoner se kapitlene 4 og 5.

3.2 Vurderinger knyttet til rettigheter

Hvem som i dag har individuelle rettigheter tilkarriereveiledning er beskrevet i utvalgets delrap-port og i kapitlene 6 til 14.11 Utvalget vil ikke gåinn på en gjennomgang av alle grupper somkunne ha hatt individuelle rettigheter til karriere-veiledning, på tross av at en del innspill trekkerfrem dette. Det kan være mange andre faktorersom avgjør om den enkelte får et godt tilbud. Deter ikke nødvendigvis slik at individuelle rettighe-ter utløser et kvalitativt godt tilbud. Voksnes retttil tilpasset grunnskoleopplæring er et eksempelpå en rettighet som ikke nødvendigvis har utløstet tilbud der alle voksne med behov for grunnsko-leopplæring får det tilbudet de har behov for.12

I kapittel 8 fremgår det at voksne ikke har reelltilgang til karriereveiledning selv om de har retttil grunnopplæring og rådgivning knyttet til valgav opplæring. Dette kunne vært et argument for atvoksne elever burde ha samme rettigheter sombarn og unge. Individuelle rettigheter er kost-nadskrevende å få gjennomslag for, uten at manvet at man får tilsvarende igjen for midlene sombenyttes. Men det kanskje viktigste argumentetnår det gjelder gruppen som benytter seg avgrunnskole og videregående opplæring forvoksne, er at de med utvalgets forslag til styrkingav karrieresentrene, kan få tilgang til karrierevei-ledning gjennom karrieresenteret som også vilvære mer egnet for karriereveiledning til voksne.Utvalget foreslår derfor heller at det etableres etsolid karrieresentertilbud i alle fylker, enn atvoksne i grunnopplæringen får en individuell rettunder opplæringsloven.

Det finnes tilbud til befolkningen som detoffentlige plikter å tilby, uten at det eksisterer indi-viduelle rettigheter knyttet til tilbudet. De offent-

7 På engelsk: Career Management Skills (CMS) 8 ELGPN (2012) Vox sin oversettelse9 Thomsen, R. (2014): Karrierekompetanser og vejledning i et

nordisk perspektiv. Vox-rapport10 Arbeids- og velferdsdirektoratet: Veiledningsplattformen

11 Karriereveiledningsutvalget (2015)12 Dæhlen, M, K. Danielsen, Å. Strandbu og Ø. Seipel (2013):

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Rapport 7/13. NOVA


lige bibliotekene er ett eksempel på dette. Dettegir lokalt større handlingsrom for prioritering ogkan etter utvalgets mening være et mer effektivtgrep for økt tilgang til karriereveiledning i Norgefor befolkningen som helhet. Det er spesielt rele-vant fordi, som det fremgår av kapittel 6, er detstore lokale forskjeller i behov, og også store indi-viduelle forskjeller. Dermed vil det være vanskeligå lovfeste en rettighet som favner akkurat dissebehovene. Det fremstår derfor som mer hensikts-messig å innføre en rettighet om at fylkeskommu-nen skal sørge for et tilstrekkelig tilbud om karrier-

eveiledning til alle voksne over 19 år. Hva detteinnebærer i ulike regioner og for ulike individervil altså være forskjellig, selv om lovfestingeninnebærer noen minimumskrav.

Utvalget ønsker likevel å foreslå at det gis ret-tigheter til lærlinger. Det er en gruppe utvalgetmener det er riktig å gi en individuell rett til råd-givning, på linje med andre elever i grunnopplæ-ringen. Mange av innspillene utvalget har fåttpeker også på denne gruppen. Dette beskrivesnærmere i kapittel 8.


Kapittel 4

Karriereveiledning: Bakgrunn, mål og begrepsbruk

4.1 Framvekst og utvikling av karriereveiledning

I et historisk perspektiv, fra det som betegnes somoppstarten av moderne karriereveiledning rundtår 1900, er det befolkningens forhold til utdanningog arbeid karriereveiledning søker å ha et bidraginn i. Dette innebærer, som Hooley og Barhamunderstreker, at det er tre «mottakere» av karrier-eveiledning, henholdsvis samfunnet, utdannings-institusjoner/arbeidsmarkedet og individet.1

Moderne karriereveilednings grunnlegger,Frank Parsons, utviklet en modell for den indivi-duelle karriereveiledning, bestående av en «klarforståelse av seg selv, kunnskap om arbeidslivet ogen tydelig refleksjon over disse to faktorers betydningfor yrkesvalget».2

I tillegg var Frank Parsons tydelig på at indivi-duell karriereveiledning ville ha stor betydningfor samfunnets utvikling, ved at den enkelte fantsin plass i den voksende industrialisering og spe-sialisering som fant sted i starten av 1900-tallet.Helt fra starten av har målet og hensikten medkarriereveiledning vært at den skal ha betydningfor samfunnets utvikling og for enkeltindividetsplass i samfunnet.

I løpet av de vel 100 år som har gått siden star-ten på moderne karriereveiledning, har virkeom-rådet utdanning og arbeid stått fast, mens mål,innhold og metoder innenfor karriereveiledninghar endret seg. Likeledes har utviklingen av dekontekster der karriereveiledning finner stedendret seg.

Samfunnsutvikling og politiske satsinger rela-tert til utdanning og arbeid har hatt stor innfly-telse på utvikling av karriereveiledning som fag-felt. Den faglige utvikling innenfor karriereveiled-ning har i en 100 års periode endret seg betrakte-

lig. En forenklet fremstilling kan illustrere utvik-lingen av karriereveiledning ved å si at underindustrialiseringen var det stor tro på å anvendenaturvitenskapelige metoder og psykologiske tes-ter for å finne «rett mann til rett plass». Her ble detlagt stor vekt på eksterne ekspertuttalelser, ogperioden var preget av «matching» og tilpasningtil arbeidsoppgaver og yrker. Også de første nor-ske kommunale arbeidskontorene som ble oppret-tet i Bergen, Kristiania, Trondhjem og Stavangerrundt år 1900 med fokus på arbeidsformidling,utviklet seg etter hvert til også å forestå «yrkes-rettleiing».3 Under velferdsutbyggingen etterandre verdenskrig kan man se en vektlegging avutviklingsorienterte perspektiver innenfor karrier-eveiledning. I denne perioden ble karriereveiled-ning innført i grunnopplæringen under betegnel-sen yrkesorientering, og utdanning ble nå i størregrad betraktet som en forberedelse til yrkeslivet. Istarten var det arbeidskontorene som utførteyrkesorienteringen i grunnskolen. Senere over-tok skolens egne rådgivere denne oppgaven.4

I det fremvoksende kunnskapssamfunnet vekt-legges i økende grad læring i et livslangt perspek-tiv. Nå blir karriereveiledning i større grad knyttettil livslang læring. EU vedtar i 2008 en resolusjonom å bedre integrere livslang karriereveiledning istrategier for livslang læring.5 Konstruktivistiskeog læringsorienterte teorier setter sitt preg påkarriereveiledningsfeltet. Nå skal karriereveiled-ning bidra til at den enkelte utvikler karrierekom-petanse og selv bli «ekspert» på å håndtere karrie-rerelaterte oppgaver.

Det har også vært en utvikling av definisjonerpå karriereveiledning, som enten gjenspeiler etfaglig eller politisk ståsted, og det finnes mangeflere definisjoner enn OECDs og ELGPNs defini-

1 Hooley, T. og L. Barham (2015): Career development policyand practice: the Tony Watts reader. Highflyers. Staffords-hire

2 Parsons, F. (1909): Choosing a vocation. Houghton MifflinCompany. Boston New York

3 Luihn, H. J. (1986): Arbeid og samfunn: Arbeidsmarkedspoli-tikk i Norge gjennom 100 år. NKS forlaget

4 Kjærgård, R. (2012): Karriereveiledningens genealogi. Ph.D-avhandling, Danmarks Pedagogiske Universitet

5 EU (2008): Council Resolution on better integrating lifelongguidance into lifelong learning strategies


sjoner som utvalget tar utgangspunkt i. (Se ogsåkapittel 4.5)

Rundt år 1900 var det frivillige organisasjonersom startet opp med karriereveiledning. I USAhadde utviklingen av karriereveiledning sittutspring i den progressive bevegelsen somkjempet for sosial og økonomisk utjevning, kvin-ners rett til stemmerett, utdanning for alle og inte-grering. I dagens samfunn knytter politiske aktø-rer som OECD, EU og Verdensbanken karriere-veiledning til økonomisk vekst og økt konkurran-seevne. Samtidig knyttes karriereveiledning istørre og større grad også til sosial rettferdighetog sosial integrering. Dette henger blant annetsammen med økende utenforskap fra utdanningog arbeid og den flyktningsituasjonen som pregerdagens Europa.

I kortform kan karriereveiledningens mål ogvirkeområde beskrives slik: Karriereveiledningskal bidra til befolkningens deltakelse i utdanningog arbeid.

Denne overordnede forståelsen av hvordankarriereveiledning er avgrenset og hva karriere-veiledning skal bidra til kommer i dag tydelig tiluttrykk i to politiske mål.

4.2 Politiske mål for karriereveiledning

Karriereveiledning er både et samfunnsmessig oget personlig anliggende.6 Samfunnsmessig fordistaten har en interesse i veiledningens funksjonernår det gjelder utdanning og arbeid – en velopp-lyst befolkning tar bedre og mer informerte valg.Personlig fordi veiledning retter seg mot denenkelte og den enkeltes vei gjennom livet.

Overordnet har veiledning to politiske mål,slik det er formulert i EUs Resolusjon om livslangkarriereveiledning.7

1. Å styrke samfunnets konkurranseevne ogskape et effektivt og dynamisk samfunn.

2. Å motvirke eksklusjon og marginalisering/utenforskap.

Disse to målene kan framstå som motsetninger,men er i denne sammenheng tenkt som supple-rende, i det det effektive og dynamiske samfunnblant annet skaper marginalisering, frafall fra

utdanning og strukturell arbeidsløshet, som vei-ledning skal motvirke og kompensere for. Dette erstore krav å stille til veiledning, som må oppfattessom et mykt styringsinstrument sett ut fra et‘governmentality’ synspunkt. Veiledning kan infor-mere, utfordre og kvalifisere valg, men ikketvinge noen i en bestemt retning. Noen forskere,for eksempel Roberts peker på at veiledning er etsvakt redskap, og at det også bør være det i en sty-ringsmessig sammenheng, sett i forhold til størrekrefter som klasse, kjønn, alder, arbeidsmarkeds-muligheter og samfunnsøkonomi.8 Med bak-grunn i dette har karriereveiledning i det livs-lange perspektivet tre spesifikke mål:9

Utdanningsmål med tanke på å forbedreutdanningseffektivitet, minske frafall, og skapebedre sammenheng mellom utdanning ogarbeidsmarked. Dette knyttes til utvikling av kar-rierekompetanser hos den enkelte for å mestreegen karriereutvikling. Eksempler på veiledings-aktiviteter som støtter dette målet er for eksempelutvikling av læreplaner i karriereplanlegging, foreksempel faget utdanningsvalg, styrking av sko-lens rolle og lærernes/rådgivernes kompetanse idette fagfeltet, og større vekt på praksisperioder ien vekselvirkning med teoretisk basert kunnskap.

Arbeidsmarkedsmål med tanke på å skapebedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, ogminske friksjonen på arbeidsmarkedet. Utviklingav ferdigheter for å håndtere overganger skalbidra til større fleksibilitet og mobilitet på arbeids-markedet. Eksempler på veiledingsaktiviteter somstøtter dette målet er oppsøkende veiledning påarbeidsplasser, veiledning som en del av omstil-lings- og nedbemanningsprosesser, som en del avkompetanseutvikling, veiledning i forbindelsemed entreprenørskap, eller bruk av utdannings-ambassadører som for eksempel kompetansetil-litsvalgte i LO.10

Sosiale inkluderingsmål med tanke på å skapelike muligheter for alle til utdanning og arbeid, ogmed tanke på å motvirke marginalisering. Utvik-ling av sosial inkludering og sosial rettferdighetnår det gjelder etnisitet, kjønn, alder, sosiale vilkårmed mer, er relevant her. Eksempler på veiled-

6 Watts, A. G. (2008): Career Guidance and Public Policy. InAthanasou, J. A og R.V. Esbroeck. International handbookof career guidance. London: Springer

7 EU (2004): Resolution of the Council and of the representati-ves of the Member States meeting within the Council onStrengthening Policies, Systems and Practices in the field ofGuidance throughout life in Europe

8 Roberts, K. (2005): Social classes, opportunity structuresand career guidance. I: Irving, B.A. og B. Malik (2005): Cri-tical Reflections on Career Education and Guidance: Promo-ting Social Justice within a Global Ecomony. London: Rout-ledge

9 OECD (2004a). Career Guidance and Public Policy. Brid-ging the Gap. Paris: OECD Publishing

10 En spesialtillitsvalgt med oppgave å fremme yrkesrettetutdanning og kompetanseutvikling på arbeidsplassen isamarbeid med ansatte og ledelse.


ingsaktiviteter som støtter dette målet er kompen-serende veiledning i lokale miljøer, oppsøkendeveiledning opp mot utsatte grupper i befolknin-gen, bruk av likemannsveiledning eller gruppeba-sert handlingsorientert veiledning.

4.3 Ulike typer veiledningsinnsatser

Det kan skilles mellom tre typer veiledningsinn-satser, preventiv, intervenerende og kompense-rende.11 En ELGPN-rapport tar utgangspunkt iarbeidet med bedre gjennomføring i videregåendeskole.12 Denne utfordringen blir derfor brukt someksempel nedenfor.1. Preventiv innsats – før problemet oppstår. Et

eksempel på en slik innsats er faget utdan-ningsvalg på ungdomsskolen. Her er fokus påå sette den enkelte i stand til å ta bevisste valgav videre utdanning, sett i sammenheng medvidere yrkesplaner. For å sikre gode overgan-ger pekes det videre på viktigheten av å leggetil rette for smidige overganger mellom skole-slag og mellom skole og arbeidsliv gjennomgod organisering og tett samarbeid.

2. Intervenerende innsats – avdekke og ta tak iutfordringer underveis. Her pekes det særligpå viktigheten av gode systemer for å identifi-sere og kartlegge utfordringer og behovunderveis i opplæringsløpet. I dette framhevesviktigheten av samarbeid mellom ulike aktører,eksempelvis mellom ulike rådgivere og lærerei skolen.

3. Kompenserende tiltak – tilby tilrettelagte opp-legg for fullføring. Dette kommer enten i for-lengelsen av den nevnte kartleggingen, ellersom et tiltak når eleven av ulike grunner harvalgt eller er i ferd med å avbryte utdanningen.Hovedpoenget er å følge opp behov med hen-siktsmessige tiltak hos enkeltpersoner. Også idenne oppfølgingen framheves viktigheten aven tett dialog mellom aktører internt på skolen,men også med aktører utenfor skolen, eksem-pelvis offentlige og private virksomheter, NAVog ikke minst foreldre. I norsk sammenhenghar oppfølgingstjenesten i videregående opp-læring det tydeligste mandatet til denne typenoppfølging.

Basert på en sammenfatning av de forskjelligeinnsatsene i de europeiske landene, ser man atmange ressurser brukes på kompenserende inn-satser, færre på intervenerende innsatser, og fær-rest på preventive innsatser.13 Haug og Plantpeker på at en nasjonal strategi kan medvirke tilen forskyvning i forholdet mellom de tre innsat-sene, slik at fokus legges på preventive og interve-nerende innsatser.14 De argumenterer for dettesynspunktet ut fra evidensbasert forskning påeffekter av veiledningsinnsats og hvor man børlegge ressursene. Ut fra et demokratiseringssyns-punkt kan man også argumentere for aktivt åinvolvere borgere i vektingen av veiledningsinn-satsen.15

4.4 Metastudier av karriereveiledningens potensielle effekter

Et springende punkt i etableringen av nye tjenes-ter er en vurdering av tjenestenes potensielleeffekt på ulike utfordringer, både for samfunnetog for det enkelte individ. I kapittel 4.4.1 tydelig-gjøres en del forbehold knyttet til muligheten for åisolere kausale sammenhenger mellom ulike for-mer for karriereveiledningstiltak og utbytter.Utvalget avklarer videre at begrepet evidensba-sert blir forstått som synonymt med kunnskapsba-sert, og at forskningsbasert kunnskap av effekterinngår i en helhet sammen med brukerkunnskapog erfaringsbasert kunnskap. Effekter av nettba-sert karriereveiledning belyses i utvalgets delrap-port og er gjengitt i kapittel 7. I effektstudier erdet særlig såkalte metastudier som trekkes framsom aktuelt kunnskapsgrunnlag. Metastudienesamler og sammenligner ulike effektstudier for åse sammenfallende resultater.

I ELGPNs The Evidence Base on LifelongGuidance. A Guide to Key Findings for EffectivePolicy and Practice gjøres det en metaanalyse avrelevante forskningsresultater om sentrale spørs-mål knyttet til effekten av karriereveiledning i et

11 Oomen, A. og P. Plant (2014): Early School Leaving andLifelong Guidance. ELGPN Concept Note No. 6. Jyväskylä:ELGPN

12 Oomen, A. og P. Plant (2014)

13 Oomen, A. og P. Plant (2014)14 Haug, E. H. og P. Plant (2015a): The potential role of career

guidance and career education in combating early school lea-ving. Neveléstudomány 2015/3, 5–15

15 Vilhjalmsdottir, G., A. G. Dofradóttir og G. B. Kjartansdóttir(2011): Voice of Users – Promoting quality of guidance foradults in the Nordic countries. Reykjavik: NVL og Haug,E.H. og P. Plant. (2015b): Research-based knowledge –Researchers’ contribution to evidence-based practice andpolicy making in career guidance. International Journal ofEducational and Vocational Guidance


livslangt perspektiv.16 Analysen konkluderer med10 overordnede prinsipper presentert i figur 4.1.

Spørsmålet det foreslås svar på, basert på ana-lyser av forskjellige effektstudier, er altså hva somvil være viktige fokusområder for at karrierevei-ledning skal kunne ha effekt i et livslangt perspek-tiv. Prinsippene man har funnet evidens for plasse-res i tre kategorier:– Fokus på individet– Støtte læring og utvikling– Kvalitetssikring

I den første kategorien pekes det på at karrierevei-ledning vil være mest effektiv hvis aktivitetenesom tilbys fokuserer på den enkeltes utdannings-og yrkesvalg i relasjon til andre livsområder og atden enkeltes valg sees på som en gjensidig pro-sess i samvirke med samfunnet rundt. Det påpe-kes også at effekten vil øke hvis tiltakene tilpassesden enkeltes forutsetninger og behov.

I den andre kategorien pekes det på at effek-ten av karriereveiledning ikke kan relateres til for-skjellige tiltak, men hvordan ulike tiltak er sattsammen til et helhetlig tjenestetilbud. Dette sam-svarer med konseptet «blended guidance», som blepresentert i utvalgets delinnstilling. I forlengelsenav dette pekes det også på at effekten øker nårkarriereveiledning sees i sammenheng med andretjenester. Den siste anbefalingen i denne katego-rien relateres til viktigheten av at tiltakene tilbys isamarbeid med arbeidsgivere og andre i «workinglife», for å legge til rette for utprøving og erfa-ringsbasert utvikling av egen yrkesidentitet.

Den siste kategorien av evidensbaserte indika-torer er knyttet til viktigheten av kvalitetssikring.Her pekes det på tre sentrale områder:i. Utøvernes kompetanse er en kritisk faktor for

kvaliteten.ii. Tilgang til karriereinformasjon av høy kvalitet

er avgjørende.iii. Karriereveiledningen må være kvalitetssikret

og evaluert for å sikre effekten.

Metaanalysen fra ELGPN støtter videre opp underen påstand om at karriereveiledning kan være etverktøy for å nå større samfunnsmessige og poli-tiske mål, både når det gjelder utdanning, arbeids-liv og utenforskap. Analysen av forskningsfunneneviser til at karriereveiledning kan ha betydning formål knyttet til livslang læring, særlig gjennom åøke menneskers deltakelse i og gjennomføring avutdanning og opplæring. Karriereveiledning kanpå dette området ha betydning på flere måter:– Karriereveiledning i skolen kan gi økt engasje-

ment og gjennomføring ved å tydeliggjøre fage-nes relevans for framtidig karriere, støtte elev-ene i overganger underveis i skoleløpet ogbidra til at elevene utvikler den karrierekompe-tansen de vil trenge videre.

– Karriereveiledning i høyere utdanning støtterstudentene i deres avgjørelser om studieløp,motiverer dem underveis i studieløpet, her-under i forbindelse med omvalg, og bidrar tileffektive overganger mellom utdanning ogarbeid.

– Karriereveiledning kan støtte voksne som vur-derer å ta ny eller videre utdanning som kanøke deres kompetanse og ‘employability’.16 ELGPN (2014a)

Figur 4.1 ELGPNs 10 prinsipper for hva som bør underbygge systemer for livslang karriereveiledning

Kilde: ELGPN (2014a)

Focus on the individual Support learning and progression Ensure quality

1) Lifelong guidance is most effective where it is genuinely lifelong and progressive.2) Lifelong guidance is most effective where it connects meaningfully to the wider experience and lives of the indivisuals who participate in it.3) Lifelong guidance is most effective where it recognises the diversity og individuals and relates services to individual needs.

4) Lifelong guidance is not one intervention, but many, an works most effectively when a range of interventions are combined.5) A key aim of lifelong guidance programmes should be the acquisition of cereer management skills.6) Lifelong guidance needs to be holistic an well-integrated into other support services.7) Lifelonge guidance should involve employers and working people, and provide active experiences of workplaces.

8) The skills, training and dispositions of the professionals who deliver lifelong guidance are critical to its success.9) Lifelong guidance is dependent on access to good-quality career information.10) Lifelong guidance should be quality- assured and evaluated to ensure its effectiveness and to support continuous improvement.


Videre viser rapporten at karriereveiledning kanha betydning for et mer effektivt arbeidsmarked.Dette skjer særlig gjennom støtte til mennesker iulike overganger innenfor og utenfor arbeidslivet,gjennom å bidra til at de får utnyttet sin kompe-tanse, og gjennom å bidra til at de evner å værefleksible i perioder der endring skjer. Karrierevei-ledning kan på dette området ha betydning påflere måter:– Karriereveiledning kan bidra til at arbeidsle-

dige finner tilbake til jobb.– Karriereveiledning kan være til nytte for perso-

ner som skal vende tilbake til arbeidslivet etterperioder med sykdom, omsorgsoppgaver ellerandre avbrudd i arbeidslivet.

– Karriereveiledning kan bidra til at unge men-nesker som har falt ut av arbeidslivet motiverestil og lykkes i å vende tilbake.

– Karriereveiledning kan bidra til mobilitet iarbeidslivet ved å informere om muligheter oggi støtte i overganger.

– Karriereveiledning for de som er i arbeid kanvære relevant for å støtte dem i videre karrier-evalg.

4.4.1 Begrensninger ved effektstudier

Kvalitet i karriereveiledningen er nært knyttetsammen med spørsmålet om effekten av tjenes-tene. Hva slags nytte og betydning karriereveiled-ningen har, hvilke resultater som kommer ut avden, hvilke tilnærminger som fungerer best oghva brukerne får ut av tilbudet, er spørsmål vi kanundersøke når det gjelder effekt. Gjennom for-skjellige former for undersøkelser kan en også fåinnsikt i rammebetingelsene og innholdet i karrie-reveiledningen. I kapittel 5 vil dette bli beskrevetsom henholdsvis resultat -, prosess-, og struktur-kvalitet.

I ELPGN17 sine anbefalinger argumenteresdet for at kunnskapen vil kunne bidra til mangeaspekter ved politikkutviklingen, eksempelvisutforming av strategiske mål, planlegging av tje-nester, utvikling av programmer, identifisering avmangler i tjenestetilbudet eller i kompetansebeho-vet hos praktikere, samt en optimal anvendelse avressurser. Videre argumenterer de for at det med-virker til å sikre et godt sammenligningsgrunnlagav forskjellige veiledningsmetodiske tilnærmin-ger. De konkluderer med at et pålitelig kunn-

skapsgrunnlag er en forutsetning for utvikling avgod politikk.

Det er imidlertid avgjørende at denne kunn-skapen blir behandlet på en hensiktsmessig måte.I sin gjennomgang av ulike studier av potensielleeffekter av karriereveiledning, kommer ELGPNmed en «note of caution». De skriver:

It is important to remember that any attempt tomeasure impact is inevitably reductive. Anyeducational activity such as lifelong guidanceleads to a range of impacts, many of which aredifficult to predict or measure. For example arelationship built during work-experience maynot result in a job for the individual involved,but that individual may pass on an opportunityto a friend or family member. Such happen-stance connections are difficult to identify, butthis does not make them any less real. This isone reason why it is it important that monitor-ing and evaluation processes do not skew thedelivery of programmes in ways that reducetheir potential to have wider impacts. Forexample an excessive focus on immediateemployment outcomes may have negativeimpacts in the long-term if it reduces the oppor-tunity for individuals to rethink their careersand consider more strategically where theirtalents might be best directed. […] no rese-arch can ever describe all of the impacts thatresult from an intervention.18

4.5 Karriere og karriereveiledning

Tradisjonelt har begrepet karriere vært knyttet tilen persons løpebane i arbeidslivet. Å gjøre karri-ere har vært ensbetydende med å avansere raskt,ha suksess i yrkeslivet – som igjen kunne gi øktsosial status. Ulønnet arbeid som omsorgsoppga-ver, frivillighetsarbeid og deltakelse i utdanningble da ikke regnet som en del av en persons karri-ere.

I hverdagsspråket assosierer mange karriere-begrepet kun til slik fremgang i yrkeslivet, men isenere tid har fagpersoner og forskere innenforkarriereveiledning i økende grad brukt begrepetkarriere i videre forstand, i tråd med bruken avdet engelske ordet career i engelskspråklige vei-ledningsmiljøer. Karriere forklares da som indivi-ders arbeidsroller og andre livsroller i et livs-løpsperspektiv, balansen mellom betalt og ikke17 ELGPN (2015): Guidelines for Policies and Systems Develop-

ment for Lifelong Guidance – A reference framework for theEU and for the Commission. ELGPN Tools No 6. Jyväskylä:ELGPN 18 ELGPN (2014a), side 14


betalt arbeid, samt deltakelse i læring, utdanningog arbeidstrening.19

Ut fra denne forståelsen har karriere ingenaldersgrense, alle har en karriere, og livslang kar-riereveiledning innebærer at veiledningen tilbys iulike livsfaser og aldre. Bruken av det utvidedekarrierebegrepet er blitt mer vanlig i Norge desiste årene og begrepet er blant annet brukt ilæreplanen for utdanningsvalg på ungdomstrin-net.20 Begrepet er ytterligere aktualisert gjennomstørre bevisstgjøring av behov for karrierekompe-tanse21 og karrierelæring, hvor avgrensninger tilutdanning og yrke ikke er tilstrekkelig.

God karriereveiledning bygger på et prinsippom at personer som oppsøker veiledning, uavhen-gig av alder og tidspunkt i livet, utvikler kompe-tanse gjennom deltakelse i ulike veiledningsaktivi-teter for å bli mest mulig selvhjulpne med sin kar-riereplanlegging og -utvikling, og for å kunnehåndtere ulike valg og overganger i livet på bestmulig måte.

I en slik sammenheng kan man si at:

Livslang karriereveiledning omfatter en rekkeaktiviteter som setter mennesker i alle aldre ogstadier i livet i stand til å bli kjent med sine styr-ker, kompetanser og interesser, gjøre menings-fulle valg knyttet til utdanning, opplæring ogarbeid, og gjennom hele livsløpet håndterelæring, arbeid og andre situasjoner der styrkerog kompetanser utvikles og brukes.22

Denne definisjonen tar utgangspunkt i personersbehov i situasjoner som handler om bevisstgjø-ring og kartlegging av egen kompetanse, interes-ser og muligheter, valg av utdanning og arbeid, ogå konstruere og håndtere sin karriere ved å til-egne seg og bruke relevant kompetanse.

Karriereveiledning kan gis både som individu-ell veiledning og gruppeveiledning, avhengig avmålet med veiledningen og individets behov. Indi-viduell karriereveiledning er kanskje den bestkjente veiledningsformen, der veileder bistår per-soner med å finne løsninger på utfordringer han/hun står overfor. Gruppeveiledning kan foregåsom karriereundervisning med på forhånd defi-nerte læringsmål. Eksempler på dette er under-visning i faget utdanningsvalg og ulike kurs somde fylkesvise karrieresentrene tilbyr. Andreeksempler finnes i flere av NAVs arbeidsrettedetiltak.23

I tillegg kan karriereveiledning ta form avinformasjon, selvhjelpsressurser og annen veiled-ning på nett. Se også utvalgets anbefaling om etnettbasert tilbud om karriereveiledning i kapittel7 og i utvalgets delrapport.24

19 ELGPN (2014a)20 Kunnskapsdepartementet: Læreplan i utdanningsvalg21 På engelsk Career Management Skills, ofte referert til som

CMS, også på norsk.

22 ELGPN (2012), side 17 (utvalgets oversettelse)23 Tiltaket «avklaring» har som formål blant annet økt innsikt

i muligheter på arbeidsmarkedet og i egne ressurser ogferdigheter i jobbsammenheng. Tiltaket inneholder foreksempel motivasjons- og mestringsaktiviteter, kartleg-ging, utprøving av arbeidsevne og veiledning for valg avyrkesmål og arbeidsoppgaver som lar seg realisere. Tilta-ket Oppfølging inneholder blant annet bistand med karrier-eveiledning og opplæring i arbeidsrelaterte og sosialeferdigheter. Rundskriv Hovednr. 76 § 12 – Utfyllende reglertil Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift omarbeidsmarkedstiltak 31.12.2016

24 Karriereveiledningsutvalget (2015)


Kapittel 5

Et helhetlig system for livslang karriereveiledning

Dette kapitlet beskriver hva et helhetlig systemkan og bør inneholde, samt hvilke elementer somtil sammen utgjør kvalitet og profesjonalitet i tje-nestene. Internasjonale eksempler på ulike grepsom er tatt for å bidra til helhet, kvalitet og profe-sjonalitet i karriereveiledningstjenestene og enoversikt over det norske aktørbildet gis også.

Til slutt gir utvalget sine vurderinger og anbe-falinger for helhet, kvalitet og profesjonalitet,inklusive elementene i et kvalitetsrammeverk.Sentrale elementer er etiske retningslinjer, kom-petansestandarder og utdanningstilbud, og anbe-falinger for veilederkompetanse avhengig av veile-derens rolle i et helhetlig tjenestetilbud.

5.1 Ulike elementer i et helhetlig system

Et helhetlig system for livslang karriereveiledningkan forstås på flere måter. Det kan for det førstedreie seg om tilgang til karriereveiledning. Et hel-hetlig system for livslang karriereveiledning blir idenne sammenheng tolket som et system der«huller» i tilbudsstrukturen er tettet, slik at alledeler av befolkningen har tilgang til profesjonellkarriereveiledning.

ELGPN (European Lifelong Guidance PolicyNetwork) har på oppdrag fra Europakommisjonenfremmet forslag for god politikk og praksis forlivslang karriereveiledning. Nettverket har nyliglansert retningslinjer for medlemslandenes utvik-ling av gode systemer for livslang karriereveiled-ning.1 Retningslinjen Access to Lifelong GuidanceServices fremhever at befolkningen trenger til-gang til tjenester som er fleksibelt tilgjengelige ogtilpasset befolkningens behov. Tjenestene:– Are citizen friendly: delivered by means and at

times pertinent to citizen availability, in a man-ner that facilitates both distance access such asthe use of ICT (telephone and web basedsupport tools) and physical access, and in a

manner that differentiates between personswho require some or a lot of assistance andthose who can use self-help.

– Offer a clear range of easily accessible servicesbased on an evaluation of people’s aspirationsand needs, and taking account of their livingand working environments, and of their cultu-ral preparedness for the use of services (espe-cially users with migrant background), at keydecision points and transitions over the life-span.2

For det andre krever et helhetlig system for karri-ereveiledning også at det er et helhetlig innhold itjenestene. En internasjonal forskningsgjennom-gang av systemer for karriereveiledning konklu-derer med at et helhetlig system for livslang karri-ereveiledning vil virke best når det består av fleretjenester som kan virke sammen i kombinasjon:«Lifelong guidance is not one intervention, butmany, and works most ef fectively when a range ofinterventions are combined.»3

I utvalgets delrapport ble begrepet ‘blendedguidance’ introdusert.4 Hooley m.fl. advarte motat myndigheter velger en enten-eller-tilnærmingnår systemer for helhetlig karriereveiledningutformes.5 Forfatterne pekte på at mennesker idag ikke opererer i én kommunikasjonskanal ellermed én kommunikasjonsform, men veksler mel-lom ulike former etter behov og tilgang. Begrepet‘blended guidance’ er utviklet fra begrepet om‘blended learning’, som beskriver hvordan læringbest finner sted gjennom et samspill for eksempelmellom fysisk undervisning, selvstudier og varian-ter av e-læring. Overført til karriereveiledningsfel-tet handler dette om å legge til rette for at brukerepå ulike tidspunkt har tilgang til flere former forkarriereveiledning – og at disse bidrar til gjensi-dig å styrke hverandre i et helhetlig system. På

1 ELGPN (2015)

2 ELGPN (2015), side 153 ELGPN (2014a), side 84 Hooley m.fl. (2015)5 Hooley m.fl. (2015)


bakgrunn av dette anbefaler forfatterne at deulike delene i et helhetlig karriereveiledningssys-tem bør inngå i en integrert modell, hvor bru-kerne til enhver tid kan benytte seg av den veiled-ningsressursen de trenger. Utvalget legger tilgrunn at karriereveiledning også dreier seg omlæring og utvikling, og at det derfor er viktig atbrukerne har tilgang til ulike tjenester og kanalersom stimulerer lærings- og utviklingsprosessen.

ELGPN har også pekt på karriereveilednin-gens plass i relasjon til strategier for livslanglæring, det vi i Norge gjerne omtaler som kompe-tansepolitikk:

Lifelong guidance is a key component tolifelong learning strategies – nationally, regio-nally, and locally, as well as at EU level. In aknowledge-based society […], a coherent all-age guidance system for all citizens with built-in progression throughout the life-span, ispivotal to the success of these strategies.6

Et helhetlig system krever for det tredje at alledelene i systemet er sett i sammenheng. Dette hand-ler om at tjenestene ikke skal eksistere hver for

seg, helt adskilt fra hverandre, men at de skalhenge sammen og bygge på hverandre, og at sty-ring og organisering av karriereveiledningsfeltetmå ses i sammenheng med den større kompetan-sepolitikken. De ulike tilbyderne av karrierevei-ledning skal heller ikke gjøre dobbeltarbeid, ikkedra i hver sin retning og ikke styres i den enkeltesektor/etat uten mekanismer for koordinering ogsamarbeid på tvers. De skal sammen fremstå somett helhetlig, men differensiert tilbud for befolk-ningen. Det er dette OECD i sine anbefalinger tilNorge kaller a comprehensive system med en wholeof government approach.7

I utvalgets delrapport ble figur 5.1 benyttet forå illustrere hvordan ulike deler av et tilbud tilsammen kan møte befolkningens behov.

Kvalitet og profesjonalitet er det fjerde elemen-tet som må på plass for at et system skal være hel-hetlig. Dersom for eksempel utdanningstilbudetfor karriereveiledere ikke er sett i sammenhengmed hvilke karriereveiledningstjenester befolk-ningen skal motta, eller dersom staten utviklerkompetansekrav til veilederne uten en politikk for

6 ELGPN (2012)

7 ELGPN- European Lifelong Guidance Policy Network(2014a): The Evidence Base on Lifelong Guidance. A Guideto Key Findings for Effective Policy and Practice. ELGPNTools No. 3. Jyväskylä: ELGPN, side 17

Figur 5.1 Et helhetlig karriereveiledningstilbud

En del av befolkningen vil sannsynligvis aldri ta i bruk eller oppsøke karriereveiledning, verken fysisk eller på nett (lyst felt). Av desom har behov for karriereveiledning, vil det variere hvilken tjeneste de først oppsøker (de grønne pilene). Noen trenger først ogfremst informasjon og vil finne det de trenger på nettstedet. Der ligger det også ulike selvhjelpsressurser og en del vil få tilfredsstiltsine behov ved å bruke disse. Andre vil ha behov for kontakt med en karriereveileder. For noen vil det være tilstrekkelig og kanskjeogså ønskelig å møte veilederen på nett via e-veiledning. Andre vil ha behov for å møte en veileder ansikt-til-ansikt. Det å ta et valger en prosess. Noen vil derfor ha behov for å benytte seg av flere tjenester, enten samtidig eller på ulike tidspunkt (slik de sortepilene illustrerer), alt etter hvilken fase i valgprosessen man er i. Det er brukeren selv som vurderer hva han eller hun har behovfor og oppsøker tjenestene deretter.

Personer som ikkebenytter karriere-veiledningstjenester

Hele befolkningen

Informasjon og selvhjelpsressurser på nettsted

E-veiledning

Fysiskveiledning*

Personervurderer selvhvilken tjenestede foretrekkerog oppsøkerden/de vedbehov


hvordan veilederne skal oppnå den påkrevdekompetansen, er systemet verken helhetlig ellereffektivt. Heller ikke blir det et helhetlig systemdersom ulike sektormyndigheter mangler en fel-les forståelse av hensikten/målsetningen med vei-ledning.

5.1.1 Et helhetlig system i et europeisk perspektiv

Bedre systemer for livslang karriereveiledninghar siden 2004 også vært på dagsordenen innen-for EU. To EU-resolusjoner i 20048 og 20089 pekerpå betydningen av karriereveiledning og knyttersåkalt «lifelong guidance» både til livslang læring,innbyggernes deltakelse i og kontinuerlig tilpas-ning til et arbeidsmarked i rask endring, og tilsosial inkludering. Prioriteringene i resolusjonenfra 2008 er gitt med det formål å sikre effekten avtjenestene, både for individer og på samfunnsnivå,og de prioriterte områdene handler altså både omå definere formål og innhold i tjenestene, å sikretilgang, kvalitetssikring, og om å sikre koordine-ring og samarbeid på tvers av sektorer.

Med bakgrunn i disse prioriteringene harELGPN arbeidet med å sammenstille erfaring,konkretisere innhold og tiltak og lage ressursersom medlemslandene kan dra nytte av i utviklin-gen av karriereveiledningstjenestene.10 Den sisteutgivelsen kom i 2015 med Guidelines for Policiesand Systems Development for Lifelong Guidance.11

Retningslinjene, eller «reference framework» somde kalles i undertittelen, er delt inn i retningslinjerfor karriereveiledningen som foregår i denenkelte sektor/for spesifikke målgrupper (utdan-ning og opplæring, arbeidsliv og senior arbeidsta-kere, utsatte grupper), og retningslinjer som ertverrgående eller sektorovergripende. De sistefokuserer blant annet på kvalitet, strategiskledelse, koordinering og samarbeid og veileder-nes kvalifikasjoner og utdanningstilbud. Doku-mentet viser en tenkning som stemmer godt over-ens med utvalgets syn på utviklingen av et helhet-lig system for livslang karriereveiledning i norsksammenheng. For at systemet skal fungere,dekke alle målgrupper og ha effekt, må både for-

mål, tilgang, kvalitet og koordinering være påplass.

5.2 Kvalitet og profesjonalitet i karriereveiledningstjenestene

Utvalget er bedt om å utrede økt kvalitet og profe-sjonalitet i tjenestene. Utvalget mener at kvalitetog profesjonalitet er sentrale sider ved et helhetligsystem for livslang karriereveiledning. I det føl-gende vil vi gå dypere inn i utfordringer og anbe-falinger knyttet til dette.

5.2.1 Offentlig satsing på kvalitet og profesjonalitet fram til i dag

I sin kartlegging og vurdering av karriereveiled-ningstjenestene i Norge i 2002, pekte OECD på enrekke mangler og utfordringer når det gjaldt kvali-tet og profesjonalitet i det norske systemet.12 Kar-riereveiledningen hadde en svak profesjonalise-ring sammenlignet med de andre nordiske lan-dene.– Ingen systematisk og tverrsektoriell utdanning

av veilederne.– Utdanningstilbud eksisterte i liten grad.– Ingen krav til formell utdanning, utover at råd-

giverne i skolen måtte være lærere.– Ingen krav til kompetanse innen karrierevei-

ledning.– Ingen ordentlig tverrsektoriell profesjonsorga-

nisasjon.– Mer fokus på informasjon enn veiledning.

Tjenestene var dessuten fragmentert, mangletkoordinering og strategisk utvikling. OECDunderstreket nødvendigheten av at landene eta-blerte systemer for livslang karriereveiledning,som del av sine strategier for livslang læring og enaktiv arbeidsmarkedspolitikk.13

Disse og andre påpekninger og anbefalingerfra samme kartlegging satte ganske raskt fart iarbeidet med å utvikle karriereveiledingstje-nestene i Norge. Flere stortingsmeldinger tok iårene som fulgte opp karriereveiledning somtema.14 Fylkesvise partnerskap for karriereveiled-ning og karrieresentre for voksne ble etablert8 EU (2004).

9 EU (2008)10 European Lifelong Guidance Policy Network (ELGPN) ble

opprettet i 2007 og avsluttet sitt arbeid ved utgangen av2015. ELGPN har i denne perioden støttet EUs medlems-land og Europa-kommisjonen i utviklingen av europeisksamarbeid på karriereveiledningsfeltet både innen utdan-nings- og arbeidsmarkedssektoren.

11 ELGPN (2015)

12 OECD (2002): Review of Career Guidance Polices. CountryNote: Norway. Paris: OECD

13 OECD (2003): OECD Education Policy Analysis. Paris:OECD

14 St.meld. nr. 30 (2003–2004): Kultur for læring, St.meld. nr.16 (2006–2007): … og ingen stod igjen, St.meld. nr. 44(2008–2009): Utdanningslinja


som et resultat av dette. Partnerskap for karriere-veiledning skulle blant annet bidra til bedre ogmer helhetlig karriereveiledning for alle grupper.Det skulle også gjøre det enklere å finne fram i til-budet om veiledning, styrke den regionale koordi-neringen av karriereveiledning, samarbeidet omkarriereveiledning som virkemiddel inn motarbeidslivet og arbeidsmarkedspolitikken.15

I 2009 kom forskrift til opplæringsloven sompresiserte to former for rådgivning samt innhol-det i rådgivningen. Samme år utarbeidet Utdan-ningsdirektoratet «Anbefalt formell kompetanseog veiledende kompetansekriterier for rådgi-vere».16 Utviklingen av utdanningstilbudet for råd-givere ble midlertidig styrket ved en satsing påvidereutdanning i rådgivning gjennom ordningen«Kompetanse for kvalitet». I 2014 ble det etablerten mastergrad i karriereveiledning ved Høgsko-len i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Lille-hammer.17

Også i NAV har det de siste årene foregått enøkt satsing på kompetanseutvikling innenfor vei-ledning. Gjennom samarbeidsavtaler mellom NAVfylke og universiteter og høyskoler i de aller flestefylker, har NAV inngått samarbeid om videreut-danningstilbud innen relevante områder.

St.meld. nr. 16 (2006–2007) ...og ingen sto igjenlanserte flere tiltak for å styrke karriereveiled-ningstjenestene.18 En slik styrking ble også vist tili St.meld. nr. 9 (2006–2007) Arbeid, velferd oginkludering.19 Som en oppfølging fikk Vox, nasjo-nalt fagorgan for kompetansepolitikk i 2010 i opp-drag å etablere en nasjonal koordinerende enhetfor karriereveiledning som en del av sin organisa-sjon. Enheten fikk blant annet i oppdrag å bidra tiløkt kvalitet og profesjonalitet på karriereveiled-ningsfeltet. Se omtale i kapittel 5.4.1.

Utviklingen har kommet et stykke på vei, menflere evalueringer og involverte aktører peker påat det fortsatt er en god del som gjenstår før karri-ereveiledningen i alle sektorer er tilstrekkelig pro-fesjonell og av høy kvalitet. Utvalget vil senere ikapitlet komme med anbefalinger for å styrke kva-litet og profesjonalitet i systemet.

5.2.2 Hva innebærer høy kvalitet innen karriereveiledning?

Blant annet basert på Cedefop (European Centrefor the Development of Vocational Training) sinekvalitetsdefinisjoner, har ELGPN følgende defini-sjon av kvalitetssikring i karriereveiledningssam-menheng:20

Activities involving planning, implementation,evaluation, reporting, and quality impro-vement, implemented to ensure that guidanceactivities (content of programmes, design,assessment and validation of outcomes etc.)meet the quality requirements expected by sta-keholders.21

Kvalitet handler altså om hva som skal til for åsikre at karriereveiledningen møter de behoveneog bidrar til de målene som den er ment å bidratil. ELGPNs definisjon av kvalitetssikring peker påat dette handler både om innhold i tilbudene,utforming av tjenestene og om vurdering ogverdsetting av utbytte. I rapporten LifelongGuidance Policy Development: A EuropeanResource Kit blir fem kvalitetselementer fremhe-vet som sentrale i et nasjonalt system for livslangkarriereveiledning: 1) kompetansen til karriere-veilederne, 2) innbygger/brukermedvirkning, 3)systematisk tjenesteutvikling, 4) kost-nytte forsamfunnet og 5) kost-nytte for individer.22 Ele-mentene blir presentert i en matrise som skal visehvordan situasjonen er når et elementet ikke harden nødvendige kvaliteten, og hva som kjenneteg-ner en situasjon der kvaliteten er tilfredsstillende(se figur 5.2):

Kvalitetselement 1 er knyttet til kompetansentil de som utøver karriereveiledning. ELGPNanbefaler at man her etablerer en regulering iform av lisens for eller sertifisering av veilederne.

Kvalitetselement 2 er relatert til brukerinvolve-ring. I beskrivelsen av den ønskede tilstandenanbefaler ELGPN velorganisert kvalitetssikringog et evidensbasert system som involverer bru-kerne i utformingen og utviklingen av tjenestene.

Kvalitetselement 3 er knyttet til behovet for enkontinuerlig og systematisk kvalitetsutvikling.ELGPN anbefaler at dette knyttes til befolkningensmuligheter for å tilegne seg karrierekompetanser.

15 Oppfølgingen av partnerskap for karriereveiledning var deførste årene lagt til Utdanningsdirektoratet. Da Nasjonalenhet for karriereveiledning ble opprettet i 2011 og lagt tilVox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, ble ansva-ret for utviklingen og oppfølgingen av partnerskap og karri-eresentre lagt til Vox.

16 Utdanningsdirektoratet: Anbefalt formell kompetanse ogveiledende kompetansekriterier for rådgivere

17 Høgskolen i Buskerud og Vestfold er fra 1. januar 2016 endel av Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)

18 St.meld. nr. 16 (2006–2007): … og ingen stod igjen19 St.meld. nr. 9 (2006-2007): Arbeid, velferd og inkludering

20 Cedefop, European Centre for the Development of Vocatio-nal Training (2011): Glossary: Quality in education and trai-ning

21 ELGPN (2014b)22 ELGPN (2012), side 52


Kvalitetselement 4 er knyttet til samfunnsøko-nomisk nytte, eller effekt av karriereveiledning.ELGPN anbefaler her at det undersøkes effekterbåde på kort og lengre sikt av forskjellige tiltakinnen karriereveiledning for ulike deler av befolk-ningen.

Kvalitetselement 5 er også knyttet til effekt,men i denne sammenhengen effekten karrierevei-ledning kan ha for individet. For de to siste kvali-tetselementene er det viktig at disse sees i sam-menheng med hvilke målsetninger man har forkarriereveiledningen.

Oppsummert kan man si at ELGPN sine anbe-falinger når det gjelder kvalitet, fremhever betyd-ningen av en helhetlig strategi for karriereveiled-ning som tydeliggjør sammenhengen mellomhvilke utfordringer tjenestene skal bidra til å løse,hvordan dette kommer til uttrykk som målsetnin-ger og faktiske tjenester, og hvordan både sam-funnet og den enkelte borger kan dra nytte av tje-nestene. I alle leddene, fra strategisk planleggingtil evaluering, vektlegges involvering av brukerneav tjenestene.

NICE (Network for Innovation in CareerGuidance and Counselling in Europe) har siden2009 arbeidet med spørsmål knyttet til profesjona-lisering og karriereveilederes kompetanse, med

spesielt fokus på utvikling av utdanningstilbud.NICE beskriver tre ulike nivåer som influerer kva-liteten i karriereveiledningstjenestene på uliktvis:23

– Det sosiopolitiske nivået, som omhandler utfor-ming av lovverk og systemer som påvirker kva-liteten. Eksempler er definisjon og bruk avnasjonale eller lokale standarder, for eksempelfor veiledernes kompetanse, bruk av kvalitets-systemer og sammenheng mellom de ulikesektorene for eksempel når det gjelder hvor-dan tjenestene er designet, koordinert og hvor-dan de samarbeider.

– Det organisatoriske nivået, som blant annetomhandler etablering av kvalitetssystemer,involvering av brukere i utforming og evalue-ring, tilgjengelige ressurser (for eksempel digi-tale verktøy og oppdatert informasjon), effek-tive organisasjonsstrukturer og prosedyrer ogorganisasjonskultur.

– Praksisnivået, som dreier seg om praktikernes(veiledernes) kompetanse og profesjonalitet,

Figur 5.2 ELGPNs kvalitetselementer

Kilde: ELGPN (2014b)

Quality element 1: Practitioner competence

Ad hoc arrangements not framed by policy ▶ ▶ ▶ ▶ ▶ Highly regulated ‘register‘ or ‘licence to practice’ arrangements

Quality element 2: Citizen/user involvement

Fragmented and/or ‘one-of’ user satification surveys ▶ ▶ ▶ ▶ ▶Highly organised quality assurance and evidence-based systems that involve users actively in the design and development of services

Quality element 3: Service provision and improvement

Absence of a career management skills framework, linked to access to services by key priority groups ▶ ▶ ▶ ▶ ▶

Total quality management system in place that also captures data on career management skills, levels of investments and

Quality element 4: Cost-benefits to governments

No information held on cost-benefits to gorvernments ▶ ▶ ▶ ▶ ▶Immediate, medium and long-term calculat-ed savings to the public purse in the form of economic and/or social returns on investments (SROI)

Quality element 5: Cost-benefits to individuals

Limited information on added-value returns as a result of individuals participating in careers services ▶ ▶ ▶ ▶ ▶

Evidence of ongoing longitudinal tracking and studies that measure the impact og differing careers interventions in differing settings

23 NICE – Network for Innovation in Career Guidance andCounselling in Europe (2012): Handbook for the academictraining of career guidance and counselling professionals.Heidelberg: Heidelberg University


inkludert både profesjonell adferd og verdier,bruk av adekvat metodikk og oppdatert kunn-skap. I følge NICE er dette den enkeltfaktorensom har størst innflytelse på kvaliteten

NICE understreker at alle tre nivåer må få opp-merksomhet for å sikre karriereveiledningstje-nester av høy kvalitet:

All of these levels need to be taken into consi-deration to ensure high-quality CGC [CareerGuidance and Counselling] services. Underadverse circumstances (e.g. lack of resources),even the most professional CGC practitionerscannot provide high-quality services. Likewise,even with the best quality assurance measures,unqualified and under-qualified practitionerswon’t be able to deliver high-quality services.24

Buland m.fl. beskriver en tredelt forståelse av kva-litetsbegrepet. Tredelingen er i tråd med denerkjennelsen som ELGPN legger til grunn i sindefinisjon av kvalitetssikring, nemlig at kvalitethar både med ytre forutsetninger, indre aktiviteterog utbytte å gjøre. Den inkluderer også alle ele-mentene som NICE peker på. Denne tredelingenav kvalitetsbegrepet gjør det også tydelig at kvali-tet dreier seg om alle elementer i et helhetlig sys-tem. Samtidig får den frem at det er et komplekstforhold mellom de ulike elementene i god kvalitet:– Strukturkvalitet: karriereveiledningens ytre

forutsetninger som organisasjon og ressurser,forstått i bred forstand. Her retter man fokus påde ytre rammefaktorene for karriereveiled-ning, herunder gjeldende lovverk, nasjonale oglokale retningslinjer og rammeverk, og andrestyringsdokumenter.

– Prosesskvalitet: karriereveiledningens indreaktiviteter, selve arbeidet med veiledning, ogkvaliteten i relasjoner og prosesser.

– Resultatkvalitet: det man ønsker å oppnå medkarriereveiledningen.25

Struktur- og prosesskvalitet er her forutsetningerfor oppnåelse av resultatkvalitet. En forutsetningfor å kunne vurdere om resultatkvalitet er opp-nådd, er tydelig artikulerte mål. Som vi har sett ikapittel 4, legger utvalget tre spesifikke mål tilgrunn i et livslangt perspektiv: utdanningsmål,

arbeidsmarkedsmål og sosial inkluderingsmål.Utvalget mener det i norsk sammenheng er behovfor både strukturelle og prosessuelle tiltak for ånå disse målsetningene og oppnå høy resultatkva-litet. Utvalget kommer med anbefalinger knyttettil kvalitet i kapitlene 5.6 og 5.7.

5.2.3 Profesjonalitet og profesjonalisering

En profesjonell karriereveileder blir i NICE-nett-verkets håndbok fra 2012 beskrevet som en karri-ereveileder som kan agere ut fra profesjonelle ver-dier og etiske retningslinjer i sin praksis, utviklehensiktsmessige og gode relasjoner, er engasjert ifaglig utvikling og kritisk tenkning, og er talsper-son for sin profesjon.26 En karriereveileder måagere både som underviser, ekspert, veileder,leder og endringsagent på det karrierefagligeområdet. Veilederen må være profesjonell, ogsåfor å kunne regulere sitt arbeid og samarbeidemed andre.

Profesjonalitet i karriereveiledning forutsetterat tjenestene ivaretas av personer som har tilstrek-kelig fagkompetanse. Karrierefaglig utdanningstyrker veilederens faglige profil og hever nivåetpå veiledningen, slik at han eller hun bedre kanmøte den veiledningssøkendes behov og forvent-ninger fra beslutningstakere. Kompetansehevinggjennom formell utdanning og kvalifisering somkarriereveileder, er grunnlaget for profesjonaliteti veiledningen.

Karriereveileder er ikke en beskyttet tittel iNorge, og vi kan per i dag ikke snakke om enegen karriereveilederprofesjon. Profesjoner kanvære kjennetegnet ved spesialiserte utdanningerog en egen kunnskapsbase. Ofte har lignende pro-fesjoner også egne etiske retningslinjer. De sistetiårene har stadig flere fagområder utviklet profe-sjonslignende trekk som ledd i sin etablering, såogså karriereveiledningsfeltet.27 Nyere definisjo-ner av profesjon tar utgangspunkt i «kunnskaps-baserte grupper» der profesjonen utgjør yrkersom gir adgang til den høyeste vitenskapsbasertekunnskapen innen et visst område.28 Det gir legi-timitet og autoritet. Innenfor en profesjon måkompetanse- og utdanningskrav være oppfylt for åkunne arbeide i yrket og bruke yrkestittelen.

24 NICE (2012), side 2125 Buland, T., I. H. Mathiesen og S. Mordal (2014): Æ skjønne

itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ». Skolens rådgiv-ning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.Trondheim, NTNU. Program for livslang læring, side 29

26 NICE (2012) 27 Nerland, M. (2011): Karriereveiledning – et felt under pro-

fesjonalisering, I Gaarder, I. E. og T. F. Gravås (red.)(2011): Karriereveiledning. Oslo. Universitetsforlaget

28 Brante, T. (2011): Professions as science-based occupations. IProfessions and Professionalism, Vol.1, No.1 (2011), side 4-20


Veien til profesjonsorganisering går gjennomprofesjonalisering av karriereveiledernes yrkesut-øvelse og av tjenestene som er tilgjengelige. Karri-ereveiledning er et interdisiplinært fagfelt med enkunnskapsbase fra blant annet psykologi, pedago-gikk og sosiologi. Kunnskapsbasen som dannergrunnlaget for den profesjonelle karriereveiledersyrkesutøvelse må defineres ut fra de oppgaveneveilederen skal utføre. Kunnskapsbasen vil dannegrunnlaget for beskrivelse av veilederkompe-tanse. Det vil være ett av flere skritt mot profe-sjonsorganisering av karriereveiledere.

Enkelte har ment at karriereveiledningen iNorge ikke er profesjonell nok, at karriereveile-derne har ingen eller liten formell kompetansegjennom spesifikk karriereveilederutdanning. Deter nok mer riktig å si at graden av profesjonalitetog profesjonalisering varierer, både mellom sekto-rer, mellom fylker og mellom de enkelte karriere-veilederne. Når det ikke stilles krav eller det stil-les vage krav til formell kompetanse, svekker detgrunnlaget for utvikling av profesjonalitet i veiled-ningen og profesjonsidentitet hos veilederne.

5.2.4 Etiske retningslinjer

Profesjonalisering av et felt karakteriseres ifølgeprofesjonsforskeren Monica Nerland blant annetav «en felles etisk overbygning og et kollektivt settav verdier som klargjør profesjonens samfunns-mandat og gir retningslinjer for arbeidet».29 Ifølge Nerland beskrives profesjoner ofte somkunnskapsbaserte yrker der profesjonen selv defi-nerer og sikrer kvaliteten av tjenestene. Ett avkjennetegnene ved profesjoner, er at de «kontrol-lerer og sikrer kvaliteten på yrkesutøvelsen gjen-nom egne standarder og retningslinjer for prak-sis».30 Vi kan altså si at profesjonalitet forutsetteren etisk kodeks. I noen profesjoner er det slik atførst ved å slutte seg til de etiske reglene, får manadgang til profesjonsutøvelsen, for eksempel gjen-nom autorisasjon.31 I norsk sammenheng, derkarriereveiledning ikke kan defineres som enegen profesjon, er det ofte mer snakk om at denetiske kodeksen er selvpålagt, dersom den i dethele tatt er formulert.

Der det finnes profesjoner eller profesjonslig-nende grupper, synes den vanligste praksisen åvære at etiske retningslinjer utvikles og forvaltesav en profesjonsorganisasjon eller fagforeninger. Iboken Vejledning ansigt til ansigt, blir betydningen

av at fagmiljøet selv er involvert i utviklingen avetiske retningslinjer fremhevet.

[…] et af kendetegnene på høj professionalise-ringsgrad, er at der er utarbejdet etiske reglerfor profesionsutøvelsen, og at disse regler erutarbejdet af og opretholdes af profesionensegne organer. De fungerer som ideal for, hvadvejledere skal bestræbe sig på i deres dagligearbejde og de tjener til regulering af vejleder-fellesskabet.32

Etiske retningslinjer for karriereveiledning skalblant annet ivareta alle som oppsøker karrierevei-ledning og gi støtte til karriereveiledere i etiskutfordrende situasjoner. De skal også bidra til sys-tematisk etisk refleksjon i fagmiljøene, som kanvedlikeholde og styrke den etiske kompetansenhos veilederne. Mathisen og Kristiansen skriverat «Etiske retningslinjer kan bidra til å bringe veile-deren bort fra en praksis preget av intuisjon og ure-flekterte praksiserfaringer, til mer bevisste, etiskeoverveielser».33 Å oppsøke og motta veiledninghos en fra før ukjent karriereveileder, er en modighandling for mange. I slike situasjoner kan man siat det eksisterer en slags uformell kontrakt mel-lom den veiledningssøkende og veilederen. Å vei-lede har etiske implikasjoner for veilederen, fordiveiledningen vil kunne ha konsekvenser for denveiledningssøkende. En etisk plattform, foreksempel etiske retningslinjer, kan bidra til åstyrke tilliten mellom karriereveilederen og denveiledningssøkende, og tydeliggjøre innholdet iden uformelle kontrakten dem imellom. Etiskkompetanse har nær sammenheng med rolle-forståelse, som som regel er et hovedtema i etiskeretningslinjer og regler.34

Det finnes per i dag tre sett av etiske retnings-linjer for karriereveiledning i norsk sammenheng,alle tre er knyttet til veiledningen i en begrensetdel av feltet. Disse er utviklet av RådgiverforumNorge, Karriereforum for høyere utdanning ogVox, og gjelder for medlemmene av Rådgiver-forum, karriereveiledere i henholdsvis høyereutdanning og de fylkesvise karrieresentrene.35

Det finnes også generelle etiske retningslinjer

29 Nerland (2011), side 18230 Nerland (2011), side 18331 Nerland (2011), side 71

32 Løve, T. (2005): Vejledning ansigt til ansigt: teorier og meto-der i den individuelle vejledning. Fredensborg. Studie ogerhverv, side 209

33 Mathisen, P. og A. Kristiansen. (2005): Etiske retningslinjeri profesjonelle veiledningsforhold. Norsk pedagogisk Tids-skrift nr. 3, 2005, side 226

34 Gravås, T. (2011): Karriereveiledning og etikk. I Gaarder I.E. og T. F. Gravås (2011): Karriereveiledning. Oslo. Univer-sitetsforlaget


som noen av dem som jobber med karriereveiled-ning er underlagt, for eksempel Utdanningsfor-bundets etiske plattform for lærerprofesjonen, ogetiske retningslinjer for statstjenesten som gjelderfor NAV-ansatte.36 Verken i NAV eller attførings-

bransjen finnes det etiske retningslinjer for karrie-reveiledningen. I boks 5.1 blir de tre norske set-tene med retningslinjer for karriereveiledning,samt et par internasjonale eksempler, omtalt.

Boks 5.1 Eksempler på etiske retningslinjer

Rådgiverforum Norge etablerte sitt første settmed etiske retningslinjer allerede i 1997. Ret-ningslinjene har vært oppdatert flere ganger, ogsist i 2010. Rådgiverforums retningslinjer er istor grad sammenfallende med IAEVGs Ethicalstandards.1 IAEVG er en internasjonal paraplyor-ganisasjon for karriereveiledere og karrierevei-ledningstilbydere. Rådgiverforums retningslin-jer framstår langt på vei som en profesjonsetikksom omfatter alt arbeidet en rådgiver/karriere-veileder utfører. De etiske retningslinjene harsom målsetting å gi:– støtte og trygghet for elever og foresatte– støtte for rådgiver i veiledningsarbeidet– støtte i samarbeidet mellom rådgiver og

andre yrkesgrupper/etater

Karriereforum i høyere utdannings Etiske ret-ningslinjer for karriereveiledning ble vedtatt i2009. Retningslinjene ble utarbeidet medutgangspunkt i karriereveiledningssamtalen, oghar fokus på ivaretakelse av den veiledningssø-kende. Retningslinjene har imidlertid et meravgrenset fokusområde enn Rådgiverforumsretningslinjer har, og framstår ikke på sammemåte som en profesjonsetikk som berører altarbeid de ansatte i karrieretjenestene i universi-tets- og høyskolesektoren utfører. Det er karrie-retjenesten ved den enkelte institusjonen som ermedlem av organisasjonen, og medlemskapinnebærer å tilslutte seg de felles etiske ret-ningslinjene. Karriereveiledere ansatt hos en avKarriereforums medlemmer er forpliktet av deetiske retningslinjene.

I 2016 ble felles etiske retningslinjer for kar-riereveiledningssamtalene ved de fylkesvise kar-

rieresentrene etablert. Utviklingen av retnings-linjene ble gjennomført av en arbeidsgruppebestående av representanter for karrieresentreog partnerskap på fylkesnivå og fageksperter påetikk, utviklingen ble ledet av Vox. I likhet medKarriereforums retningslinjer, omfatter disseretningslinjene et begrenset område av arbeidet,og tar ikke mål av seg til å utgjøre en helhetligprofesjonsetikk. Hensikten med retningslinjeneer at de skal ivareta alle som oppsøker karriere-veiledning, gi støtte til karriereveiledere i etiskutfordrende situasjoner, og bidra til systematisketisk refleksjon ved karrieresentrene. Tilslut-ning til retningslinjene er frivillig, men Vox haroppfordret alle de fylkesvise karrieresentrene tilå ta retningslinjene i bruk og tilslutte seg dem.

Internasjonalt finnes det en rekke sett avetiske retningslinjer for karriereveiledning. Demest overgripende retningslinjene er utviklet avden internasjonale profesjonsorganisasjonenIAEVG. IAEVGs retningslinjer er forankret iorganisasjonens «mission statement», og er enrelativt omfattende profesjonsetikk. De er mentå kunne tilpasses til ulike kulturelle og profesjo-nelle kontekster. Et annet, mindre omfangsrikt,men tverrsektorielt sett etiske retningslinjer, erCareer Development Institutes Code of Ethics.2

Career Development Institute er en tverrssekto-riell profesjonsorganisasjon for karriereveile-dere i Storbritannia. Retningslinjene uttrykkerhva slags profesjonalitet og atferd som forventesav organisasjonens medlemmer, og skal ogsåfungere som informasjon til publikum.

1 IAEVG Ethical Standards2 Career Development Institute: Code of Ethics


5.2.5 Kompetansestandarder og utdanningstilbud

Med ny kunnskap om karriereveiledning, sterkeføringer om livslang læring og betydningen avkarrierelæring, samt et arbeidsmarked i stadigendring, trenger karriereveiledere etter utvalgetsmening høyere faglig kompetanse enn før for å gikarriereveiledning av høy kvalitet.

Per dags dato stilles det i Norge ingen for-melle krav om kompetanse eller utdanning forkarriereveiledere. Utdanningsdirektoratet ga i2009 ut Anbefalt formell kompetanse og veiledendekompetansekriterier for rådgivere.37 Anbefalin-gene er kun knyttet til den rådgiving som rådgive-ren utfører, og gjelder ikke lærere. Anbefalingenenår det gjelder formell kompetanse er som følger:

Alle som tilsettes som rådgiver i skolen, bør haen utdanning på minst bachelornivå.

Utdanningen bør inneholde en rådgiverre-levant utdanning på minst 60 studiepoeng. 30studiepoeng eller mer av den rådgiverrele-vante utdanningen bør dekke hovedoppgaveneinnen sosialpedagogisk rådgivning og/ellerutdannings- og yrkesrådgivning som rådgive-ren skal ha særlig ansvar for. Dette innebærerat det kan være ulikt innhold i rådgiverrelevant

utdanning for en sosialpedagogisk rådgiver ogen utdannings- og yrkesrådgiver.

I tillegg bør den som ansettes som rådgiverha yrkeserfaring og kjennskap til skolen.

I 2009 vurderte utdanningsdirektoratet rådgiver-nes behov for spesifikk karrierefaglig kompetansetil å være minimum 30 studiepoeng, og at de i til-legg bør ha 30 studiepoeng i «rådgiverrelevantutdanning». Utdanningsdirektoratet vektla også atrådgiverne bør ha en (ikke spesifisert) bachelor-utdanning, samt kjennskap til skolen og yrkes-livet. De veiledende kriteriene inneholder formu-leringer om hva rådgiverne skal kunne utføre ogha av kunnskap, for eksempel om arbeidsmarke-det, men er etter utvalgets mening til for vage.Utvalget kjenner til at anbefalingene om formellkompetanse i en del fylker i dag benyttes somkrav ved ansettelse av rådgivere. Det diskutereslikevel hvilken betydning retningslinjene har hattfor rådgiverne i skolen.

I kjølvannet av OECDs rapport om karrierevei-ledning i Norge38 og delingen av funksjonene irådgivningstjenesten, kom en rekke videreutdan-ningstilbud i rådgivning. De fleste var oppdrags-studier bestilt av skoleeier, og med fokus påutdannings- og yrkesrådgivning/karriereveiled-ning. Det ble gitt tilbud om rådgivningsstudier påinntil 60 studiepoeng under ordningen Kompe-tanse for kvalitet. Denne satsingen på rådgivnings-studier for rådgivere og lærere er imidlertid trap-pet betraktelig ned fra høsten 2016. Det er fortsattopp til utdanningsinstitusjonene og oppdragsgi-vere å definere innhold i utdanningene.

35 Rådgiverforum Norge: Etiske retningslinjer for veilederar-beidet, Forum for karriereservice i høyere utdanning:Etiske retningslinjer for karriereveiledning og Vox: Etiskeretningslinjer for fylkesvise karrieresentre

36 Utdanningsforbundet: Lærerprofesjonens etiske plattformog Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Etiskeretningslinjer for statstjenesten


Boks 5.2 Tidligere rådgiverutdanning

De første rådgiverne i den norske skolen bleansatt i 1957. Tolv år senere fremmet Forsøks-rådet for skoleverket forslag om et ettårig stu-dium for rådgivere, men det ble ikke igangsatt.De største lærerorganisasjonene uttalte i 1975 atdet ved tilsetting av rådgivere måtte «leggesavgjørende vekt på personlige egenskaper» oggis tilbud om «kompletterende utdanning» fordem som ble tilsatt.1 Kurs av kortere og lengrevarighet ble arrangert for skolerådgivere i 1970-og 80-årene. Mest kjent er 100 timers-kursene. I1994 utga Lærerutdanningsrådet Rammeplanfor rådgiving/sosialpedagogisk arbeid i grunnsko-

len og videregående opplæring.2 Planen var god-kjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepar-tementet. I 2009 kom Utdanningsdirektoratetmed Anbefalt formell kompetanse og veiledendekompetansekriterier for rådgivere.3

1 Bergsholm, S.E., J. Brynhildsvoll, S. Eriksen og P. Petter-sen, (1988): Håndbok for skolerådgivere. Oslo: Universi-tetsforlaget, side 20

2 Lærerutdanningsrådet (1994): Rammeplan for rådgiving/sosialpedagogisk arbeid i grunnskolen og videregående opp-læring. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte-mentetet


38 OECD (2002)


I 2012 ble utdanningstilbudet i karriereveiled-ning i Norge kartlagt.39 Utdanningstilbudet ble irapporten vurdert å være fragmentert, med 51 til-bud ved 16 institusjoner. Mangel på en felles defi-nisjon av faget gjør at utdanningene har ulikt inn-hold og organisering. Samtidig er det uklart hvil-ken kompetanse utdanningene skal gi og hva mankan forvente at en karriereveileder bør kunne.For å styrke utdanningstilbudet innen karrierevei-ledning ble det anbefalt å:– definere en standard for høyere utdanning i

karriereveiledning– innføre obligatoriske kompetansekrav for kar-

riereveiledere– etablere en utdanning i karriereveiledning på

bachelor- og mastergradsnivå– vurdere innføring av insentiver for å få utdan-

ningsinstitusjonene til å styrke utdanningstil-budet i karriereveiledning

– samle utdanningstilbudet på færre institusjo-ner

Siden videreutdanningstilbudene i stor grad harvært basert på oppdrag fra skoleeiere, var det fåutdanningstilbud direkte rettet mot veiledereutenfor skolen, som veiledere i NAV og/eller attfø-ringsbedriftene. De har likevel hatt mulighet til ådelta på flere av videreutdanningene, som harvært åpne for flere enn de som oppdragsgivermelder på. NAV har også de siste årene ogsåbestilt egne videreutdanningstilbud.

NTNU har i lengre tid hatt et fulltids master-gradsprogam i rådgivningsvitenskap. Masterpro-grammet i rådgivning er et toårig studieprogrampå 120 studiepoeng. 60 studiepoeng består avemner innenfor rådgivningsteorier og -metoder.Undervisningen er både teoretisk og praktiskmed grupperådgivning, systemorientert rådgiv-ning og rådgivning i et praktisk perspektiv somviktige elementer.

Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Lil-lehammer fikk i statsbudsjettet for 2014 i oppdragå utvikle et mastergradsprogram i karriereveiled-ning. Masterprogrammet er en erfaringsbasertmastergrad på 120 studiepoeng som tilbys somdeltidsstudium.

Finland, Island og Sverige har nasjonalebestemmelser om hvilken kompetanse karriere-veiledere i ulike sektorer skal ha og hva karriere-veilederutdanningene skal inneholde. Felles idisse landene er at utdanningene er profesjonsut-danninger på bachelor- eller mastergradsnivå. Fin-land har differensiert utdanning etter i hvilkensektor veilederne skal arbeide.

5.2.6 NICE – veilederkompetanse og utdanningstilbud

Det europeiske akademiske nettverket NICE40,bestående av omlag 40 høyere utdanningsinstitu-sjoner i 28 europeiske land, har sett på ulike roller,funksjoner og oppgaver som karriereveiledere

39 Damvad (2012): Et ønske om noe helt – ikke stykkevis og delt.En kartlegging av utdanningstilbudet i karriereveiledning iNorge

40 NICE – Network for Innovation in Career Guidance &Counselling in Europe

Boks 5.3 VALA

Det nordiske nettverket VALA består av repre-sentanter fra flere nordiske og baltiske veileder-utdanninger ved universitet og høgskoler i åtteland. Nettverket ble opprettet i 2012 og finansi-ert av Nordplus. Målet med nettverket er åstyrke profesjonalitet og samarbeid mellom uni-versiteter og høgskoler som tilbyr karriereveile-derutdanninger. Den første oppgaven i nettver-ket var å beskrive veilederutdanningene i lan-dene for å sammenligne dem, finne felles refe-ransepunkter og muligheter for videre utvikling,basert på forskning, praksis og politiske sty-ringssignaler. Utdanningstilbudene i hvert landble beskrevet og deretter analysert medutgangspunkt i anbefalinger om og begrunnel-

ser for nødvendig karriereveilederkompetansefra NICE.1 Gjennomgangen viser at det var storvariasjon mellom de nordiske landene når detgjelder utdanningenes innhold, nivå og varighet,og til krav om kompetanse hos karriereveile-dere. De fleste utdanningstilbudene var på nivå7 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, detvil si på diplom- eller mastergradsnivå.2 Dettebegrunnes med at det må kunne stilles høyekrav om profesjonell yrkesutøvelse til karriere-veiledere.

1 NICE (2012)2 Kunnskapsdepartementet: Nasjonalt kvalifikasjonsram-

meverk for livslang læring


har eller bør ha i dagens Europa. Nettverket erdelvis finansiert av EUs program for livslanglæring.

NICE beskriver i sine håndbøker41 standarderfor– ulike arbeidsområder og oppgaver profesjo-

nelle karriereveiledere har– nødvendige kjernekompetanser basert på opp-

gavene– en rammeplan for utdanning av karriereveile-

dere, basert på kjernekompetansene

I følge NICE sine anbefalinger skal veilederne haformell utdanning og deres yrkesidentitet væreknyttet til karriereveileder-profesjonen der karrie-reveiledning gis som en spesialisttjeneste. Menmange steder gis karriereveiledning av såkaltesubspesialister, som har en annen hovedrolle ogyrkesidentitet enn karriereveileder. De har oftefått oppgaven med utgangspunkt i sin generellekompetanse eller erfaringsgrunnlag som regnessom relevant for veilederfunksjonen.42 Eksemplerpå dette i Norge er veiledere i NAV, som primærter saksbehandlere, og skolerådgivere, som pri-mært er lærere. Utfordringen med det er ofte ned-prioritering av karriereveiledningsoppgaver i enpresset arbeidssituasjon, og at synligheten av ogtilgangen til veiledningstjenestene kan bli begren-set for brukerne. I tillegg kan det være vanskeligfor beslutningsmyndigheter og politikkutformereå få oversikt over omfang og betydningen av karri-ereveiledningstjenestene.

NICE-håndbøkene beskriver en tre-nivåtilnær-ming for å belyse karriereveilederes ulike opp-gaver og profesjonstilknytninger, og hvilke kom-petanser veilederne trenger på de ulike nivåene.

‘Career Advisor’ bidrar med grunnleggendeinformasjon og hjelp i karriereorientering. De kanvære lærere, saksbehandlere, sosialarbeidere,personalledere eller andre. Deres profesjonstilhø-righet er en annen enn som veileder, og de arbei-der oftest i førstelinjetjenester for karriereveiled-ning. De trenger grunnleggende kompetanse omkarriereveiledning og må kunne gi informasjon oghjelp i karriereorientering, og kunne vurdere nåren person har behov for profesjonell karrierevei-ledning. Deres oppgaver er først og fremst knyttettil et individs personlige kontekst (skole, arbeids-

plass og så videre) og generelle karriererelaterteutfordringer.

‘Career Professional’ har veiledning av perso-ner individuelt og i grupper som sin hovedopp-gave, i tillegg til å tilby noen av tjenestene som‘Career Advisor’ gjør. De har spesialkompetanse ikarriereveiledning og veileder personer som ståroverfor komplekse valg, usikre situasjoner, kri-tiske overganger og så videre. De bruker veiled-ningsaktiviteter til å lære personer å bli mestmulig selvhjulpne i karriereorientering og valg-prosesser. Deres profesjonstilknytning er veile-derprofesjonen, og deres oppgaver handler ommer komplekse karriererelaterte utfordringer. Dekan være karriereveiledere i skole, på arbeids-plass, ulike karrieresentre og så videre. Opp-gavene deres kan være knyttet til karriereunder-visning, veiledning, kartlegging og informasjon,organisering, evaluering og utvikling av tjenes-tene.

‘Career Specialist’ har ansvar i forhold til veile-derprofesjonalitet, og arbeider for å fremme ram-mene for karriereveiledning og karrierelæring påulike måter. Noen av ‘Career Specialist’ arbeiderpraktisk eller administrativt, med administreringav karriereveiledningstjenester, utarbeidelse avplaner, politikkutvikling med mer, og veiledning(supervision) av ‘Career Professional’. Andrearbeider primært med den teoretiske delen,forskning, utviklingsarbeid og undervisning påveilederutdanninger på høyskoler og universite-ter. Eksempler på den førstnevnte gruppen finnervi for eksempel i Vox og som koordinatorer forpartnerskap i karriereveiledning, og i den andregruppen finner vi forskere og undervisere på kar-riereveileder-utdanninger i høyere utdanning.

I følge NICE sine beskrivelser er brukernesførste kontakt gjerne med ‘Career Advisor’. En delvil også ha behov for veiledning hos ‘Career Pro-fessional’ og det vil være mulig å henvende segdirekte til dem uten å gå til ‘Career Advisor’ først.‘Career Specialist’ har sjelden direkte kontaktmed brukerne.

‘Career Advisor’ har bedre kunnskaper ombrukerens kontekst (skole, arbeidsplass, og såvidere) enn ‘Career Professional’, som igjen harbedre kunnskaper om mer spesifikke karriereut-fordringer og veiledningsmetoder rettet mot ulikegrupper. Den profesjonelle karriereveileder(‘Career Professional’) kan dessuten organisereog ha ansvar for ulike veiledningsformer og -tje-nester, bygge opp nettverk for å styrke tjenestene,og følger etiske retningslinjer for veiledningsar-beidet.

41 NICE (2012), NICE (2016) [NICE Handbook II]. Manus-kript under publisering.

42 Cedefop (2009): Professionalising career guidance. Practitio-ner competences and qualification routes in Europe. Cedefoppanorama series: 164. Luxemburg: Office for Official Publi-cations of the European Communities


Livslang karriereveiledning er et omfattendekonsept, den skal ivareta både individets og sam-funnets behov. For å kunne gi profesjonell karrier-eveiledning og utvikle systemene for veilednin-gen, trenger ‘Career Professional’ ikke bare å opp-fylle krav om nødvendig utdanning, men også fåtilbud om etter- og videreutdanning, praksisvei-ledning, med mer. Her kommer ‘Career Specialist’inn i bildet. De kan i noen tilfeller ha myndighet tilå ta beslutninger om eller påvirke utvikling avsystemene som veiledningstjenesten inngår i.

I NICE-håndboken fra 2012 trekkes fem kjer-nekompetanser frem som selvstendige kompetan-semoduler i karriereveilederutdanning, mens densjette, profesjonalitet, blir en overbyggende

modul. Det anbefales at karriereveilederutdannin-ger tar utgangspunkt i de seks kjernekompetan-sene, og at de har tre kunnskapsmoduler: Indivi-der og karriere, Organisasjoner, grupper og kom-munikasjon, Samfunn, politikk og marked. Opp-byggingen vises i figur 5.3.

I oversikten under beskrives ulike fagområdersom karriereveiledere i følge NICE sin strukture-ring arbeider med.43 Veilederen kan arbeide medde ulike områdene hver for seg, kombinert, ellereventuelt ikke arbeide med enkelte av dem, jf. detre profesjonsrollene som er beskrevet over. Pro-

43 NICE (2012), side 42-43

Figur 5.3 NICE kompetansemoduler

Kilde: NICE 2012

Profesjonalitet

Individer og karriere

Kar

riere

lærin

g

Info

rmas

jon

og v

urde

ring

Kar

riere

veile

dnin

g

Pla

nleg

ging

, koo

rdin

erin

g og

mar

keds

førin

g

Inte

rven

sjon

i og

utv

iklin

g av

sosi

ale

syst

emer

Organisasjoner, grupper og kommunikasjon

Samfunn, politikk og marked


fesjonalitet utgjør en basis for hvert av de femøvrige områdene.1. Karrierelæring – veileder utvikler personers

karrierekompetanse (CMS).2. Informasjon og vurdering – veileder har fokus

på informasjon og vurdering, hjelper folk å vur-dere sine personlige forutsetninger og behov,og å relatere disse til utdanning og arbeid.

3. Karriereveiledning – veileder personer slik atde forstår sin situasjon bedre og kan kommefram til løsninger.

4. Planlegging, koordinering og markedsføring –veilederen arbeider på et organisatorisk nivåfor å sikre og utvikle kvaliteten på veilednings-tjenestene.

5. Intervensjon i og utvikling av sosiale systemer –veileder hjelper personer i kritiske situasjonerog arbeider for å endre systemer i hensikts-messig retning (forebygging).

Til hvert av områdene er det beskrevet kjerne-kompetanser som er nødvendige for å kunneutføre oppgaver innenfor hvert enkelt område ogtilby veiledningstjenester av høy kvalitet.1. Karrierelæring – å kunne lære bort kunnskaper

og ferdigheter knyttet til karriere, og utviklefolks karrierekompetanse og kompetanse i åhåndtere overganger i utdanning, arbeid ogarbeidstrening.

2. Informasjon og vurdering – å kunne sette folk istand til å vurdere sine personlige egenskaper,forutsetninger og behov, og sette dette i sam-menheng med informasjon om muligheter ogkrav i utdanningssystemet og på arbeidsmar-kedet.

3. Karriereveiledning – å kunne sette folk i standtil å forstå sin situasjon og arbeide fram mot løs-ninger og ta beslutninger gjennom refleksjonerbasert på sine erfaringer og behov.

4. Planlegging, koordinering og markedsføring – åkunne sikre og utvikle kvaliteten på veiled-ningstilbudet, kunne lede og utvikle veiled-ningsaktiviteter, samt kvaliteten av organisasjo-nens veiledningstjenester generelt.

5. Intervensjon i og utvikling av sosiale systemer –å kunne bistå folk ved å gjøre en forskjell iutdannings- og arbeidsmiljøer (både forebyg-gende arbeid og i kritiske situasjoner) gjennomnettverksarbeid, konsultasjonsarbeid og somtalsperson for personer med behov for veiled-ning.

Grunnleggende for kvalitativt god karriereveiled-ning er at karriereveileder er kompetent, profesjo-nell og handler ut fra profesjonelle verdier og

etiske retningslinjer i sin praksis, utvikler hen-siktsmessige og gode relasjoner, er engasjert ifaglig utvikling og kritisk tenkning, og er en tals-person for sin profesjon.

Ulike roller – ulikt kompetansebehov

Tar man utgangspunkt i de tre typer av yrkesutø-vere i karriereveiledning som omtalt ovenfor, blirdet tydelig at de ulike typene har ulike kompetan-sebehov for å kunne utføre arbeidet. NICE44

beskriver dette slik i sine anbefalinger og henvi-ser til nivåer i EQF/NKF45:

Career Advisor må blant annet kunne forståbehovene til den som oppsøker veiledning, kunnehjelpe med informasjonsinnhenting og søknader,og vite når det er behov for å henvise til andre kar-riereveiledningstjenester. For å kunne utføre opp-gavene på en profesjonell måte er det nødvendigat veilederen har utdanning i karriereveiledningsom en del av sin profesjons- eller fagutdanning pånivå 6 i høyere utdanning (bachelor).

Career Professional må blant annet kunnehjelpe den som oppsøker veiledning med kom-plekse situasjoner knyttet til valg og overganger,tilpasse veiledningen til ulike grupper, etablere ogdelta i nettverk, utvikle veiledningstilbudet, følgeetiske retningslinjer og være talsperson for karrie-reveiledning. Kompetansen som ‘Career Professi-onal’ har behov for tilsier at det er nødvendig medutdanning på nivå 7 i høyere utdanning (master-grad). For eksempel mastergrad eller diplomut-danning i karriereveiledning.

Career Specialist som arbeider administrativtmå blant annet kunne sette i gang evaluering avkarriereveiledning og bruke resultater fra evalue-ringene til å kvalitetssikre og videreutvikle tjenes-tene. ‘Career Specialist’ som arbeider medforskning og utdanning av karriereveiledere måblant annet ha en god oversikt over fagfeltet, bådepraksis og teori, kunne utvikle studietilbud i trådmed samfunnets behov og generere ny kunnskapom fagfeltet gjennom egen forskning. ‘Career Spe-cialist’ bør ha minimum utdanning på nivå 7 i høy-ere utdanning (mastergradsnivå), med minst 30studiepoeng i karriereveiledning, men for ‘CareerSpecialist’ som arbeider med forskning og utvik-ling av studietilbud i karriereveiledning, er detnødvendig med utdanning på nivå 8 i høyereutdanning (PhD).

44 NICE (2016)45 Kunnskapsdepartementet: Nasjonalt kvalifikasjonsramme-

verk for livslang læring, Europakommisjonen: EuropeanQualifications Framework


Utvalget vil i 5.6 komme med anbefalinger tilkompetansestandarder som baserer seg på NICEsitt arbeid. Dette inkluderer en anbefaling om atdet utvikles en nasjonal rammeplan for karriere-veilederutdanning. Dette vil kunne bidra til etbedre veiledningstilbud, utvikling og profesjonali-sering av veiledningstjenestene, og er også anbe-falt av ELGPN som ett av flere grep for kvalitetsut-vikling i karriereveiledning.46

5.3 Et komplekst aktørbilde

Karriereveiledning er et politikkområde det ikkeer enkelt å avgrense, det er gjerne innvevd i flereandre politikkområder, på samme måte som kom-

petansepolitikken. Karriereveiledningspolitikkenhar berøring både med arbeidsmarkedspolitik-ken, utdanningspolitikken og integreringspolitik-ken. Styring og eierskap til virkemidlene innenforkarriereveiledningsfeltet er delt mellom flereministre. Politikken på området utvikles i ulikedepartementer og underliggende etater. Krys-sende interesser og sektorbehov og ulike poli-tiske agendaer påvirker valg og prioriteringerinnenfor hver ministers politikkområde. Det er tildels mangelfull statlig samordning og ingen fellesstrategi. Resultatet er et fravær av en helhetligpolitikk for karriereveiledning.

Behovet for bedre statlig samordning på dettefeltet, ikke bare i Norge, har vært påpekt avmange. International Centre for Career Develop-ment and Public Policy (ICCDPP) sier for eksem-pel at samordning på statlig nivå er et nøkkel-46 ELGPN (2012)

Figur 5.4 Aktørbilde på karriereveiledningsfeltet i dag

Figuren viser aktørbildet på karriereveiledningsfeltet i Norge i dag. Stiplet linje = ikke styringslinje når det kommer til oppdraginnenfor karriereveiledning.

KD ASD JD

UDIR IMDI AVDIR VOX

NAV Fylke

Universitet/Høgskoler/ Fagskoler

Fylkes-kommune

Karriere-senter

Partene/bedrifter/

virksomheter

Opplærings-tilbydere

Kommuner Grunnskoler

VO/norskoppl. spesialuv.

VGO NAV- kontor

IKT-senteret

Fylkesvise partnerskap


spørsmål for å kunne ta ut det fulle potensialet ikarriereveiledning som virkemiddel:

A key question […] is then, how well do diffe-rent ministries, parts of government and otheragencies cooperate with each other to developindividual’s capacities to manage their owncareers. An assumption […] is that high levelsof intra-governmental co-operation lead to thedevelopment of the workforce and the realiza-tion of individual’s potential.47

På statlig nivå er tre departementer og fem direk-torater/underliggende etater involvert. Kunn-skapsdepartementet er ledende departement påfeltet, men også Arbeids- og sosialdepartementetog Justisdepartementet har ansvar på området. Pådirektoratsnivå har Utdanningsdirektoratet ansvarfor skolerådgivningen. Arbeids- og velferdsdirekto-ratet har ansvar for NAV og Integrerings- og mang-foldsdirektoratet for integreringsfeltet. Senter forIKT i utdanningen har ansvar for utdanning.no.Vox er departementets fagorgan for kompetanse-politikk og har i oppdrag å drifte Nasjonal enhetfor karriereveiledning, som skal bidra til økt kvali-tet, profesjonalitet og et mer likeverdig tilbud omkarriereveiledning på tvers av sektorene. Vox harogså ansvar for å utvikle og støtte karrieresen-trene og partnerskapene i fylkene.

Også på lokalt nivå er det mange aktører somtilbyr en form for karriereveiledning, og det er tildels manglende rolleavklaringer mellom aktører.Graden av tverrsektorielt samarbeid i fylkene vari-erer i ulike deler av landet. I noen fylker er det ettett samarbeid mellom karrieresentre, skoler,NAV-kontor og integreringsansvarlige i kommu-nen, mens det er lite av dette i andre fylker. Hvasom er formålet med karriereveiledning og hen-sikten med tjenestene kan være ulikt definert.Begrepsbruken er ulik i sektorene, det kallesbåde karriereveiledning, utdannings- og yrkesråd-givning (skolen) og veiledning (NAV).

At karriereveiledningstilbudet i Norge er frag-mentert, kan ha sammenheng med at statligeaktører og lokale forvaltere og tilbydere av karrie-reveiledning opererer på basis av ulike samfunns-oppdrag. De ulike tjenestene er primært utformetmed tanke på å svare på eget samfunnsoppdrag. Enannen årsak er at det ikke eksisterer noe fellesrammeverk eller noen felles strategi, som blantannet kunne bidratt til en mer felles forståelse avhva som er formålet med karriereveiledning.

5.4 Sammenbindende grep for kvalitet og profesjonalitet

5.4.1 Sammenbindende grep per i dag

For å binde hele systemet sammen og sikre kvali-tet og profesjonalitet, kan man fra myndighetenesside ta både det vi kan kalle organisatoriske ogpedagogiske grep. Med organisatoriske grepmener vi her for eksempel samarbeidsavtaler, eta-blering av dialogforum eller etablering av enhetereller samarbeidskonstellasjoner som får tildeltspesielle oppgaver som koordinering og kvalitets-utvikling. Med pedagogiske grep mener vi her foreksempel rammeverk, kvalitets- og kompetanse-standarder, samt arenaer for faglig utveksling ogdeling av god praksis. Pedagogiske grep kan værenedfelt i lov og forskrift, eller de kan være utfor-met som retningslinjer av statlige eller fylkeskom-munale/kommunale myndigheter.

I norsk sammenheng er det per i dag særligtre organisatoriske grep som er tatt for å bidra tilhelhet og sammenheng i karriereveiledningstje-nestene og til kvalitetsutvikling på tvers av sekto-rer. Nasjonal enhet for karriereveiledning og part-nerskap for karriereveiledning på fylkesnivå. I til-legg kommer den nasjonale portalen utdan-ning.no som har som formål å gi utdannings- ogyrkesveiledning i et livslangt perspektiv. Bådepartnerskapene og den nasjonale koordinerendeenheten var i sin tid et svar på OECDs anbefalin-ger om etablering av et system for livslang karrie-reveiledning. Rapporten anbefalte blant annet atdet skulle opprettes et fast nasjonalt organ forstrategisk koordinering og ledelse, med støtte frakoordineringsorganer på regionalt plan.48

Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox

Nasjonal enhet for karriereveiledning ble etablerti 2011 som en del av Vox, nasjonalt fagorgan forkompetansepolitikk. I oppdragsbrevet til Vox blemålene for enheten formulert:

Målet med den nasjonale enheten er å styrkekvalitet og profesjonalitet i karriereveilednin-gen, øke kunnskapsgrunnlaget, stimulereutvikling av likeverdige tilbud og fremme til-gang til karriereveiledning for unge og voksnei ulike livsfaser, samt supplere de regionalepartnerskapene med et nasjonalt og et interna-sjonalt perspektiv. Enheten skal bidra til styr-ket samarbeid og samordning om karrierevei-

47 McCarthy, J. og T. Hooley (2015): Integrated policies: Crea-ting systems that work. Adel, IA: Kuder, side 2 48 OECD (2002)


ledning mellom de ulike aktørene i skole, fag-skole, universitets- og høyskolesektor og NAV,men samtidig slik at arbeidslivets parter ogarbeidsliv involveres.49

Ut fra oppdragsbrevet kan man lese tre roller somden nasjonale enheten skal ha:– Koordinerende organ: Enheten skal koordinere

politikkutviklingen på karriereveiledningsfel-tet, drive med nettverksbygging, kontakt ogdialog, legge til rette for samarbeid, organiseremøteplasser og formidle et helhetlig perspektivpå tjenestene.

– Kunnskapssenter: Enheten skal bidra tilbegrepsavklaring på feltet, dokumentasjon ogkunnskapsutvikling, kvalitetsheving, profesjo-nalisering og kompetanseheving, faglig/meto-disk utvikling, formidling av kunnskap og inter-nasjonal erfaring, og gi departementet råd ompolitikkutvikling på karriereveiledningsfeltet.

– Pådriver og utvikler: Enheten skal utvikle karri-ereveiledningstilbudet, inkludert være pådri-ver for utvikling av partnerskap og karrieresen-tre, forvalte tilskuddet til partnerskapene,utvikle retningslinjer og kvalitetsrammeverk,utvikle systemer og samarbeidsformer.

Den nasjonale enheten er i dag en integrert del avVox og har siden opprettelsen arbeidet med å økekvaliteten og profesjonaliteten i karriereveiled-ningsfeltet gjennom å utvikle kunnskapsgrunnlag,gi innspill til politikkutvikling, og utstrakt arbeidmot praksisfeltet.

Gjennom Nasjonalt forum for karriereveiled-ning, som enheten fikk i oppdrag å etablere, hardet blitt etablert regelmessig dialog med partene iarbeidslivet og andre aktører og interessenter påkarriereveiledningsfeltet, også på direktoratsnivåog i kommunesektoren. Enheten fikk også i opp-drag å etablere en nasjonal koordineringsgruppefor karriereveiledning, som skulle bestå av lederepå høyt nivå i de berørte direktorater og offentligeråd: Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferds-direktoratet, IMDi, Nasjonalt fagskoleråd, Univer-sitets- og høgskolerådet, Senter for IKT i utdan-ningen og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetan-sepolitikk. Koordineringsgruppen skal ifølge opp-dragsbrevet «bidra til at sentrale aktører drøfterproblemstillinger og utfordringer på feltet, utveks-ler faglige råd, diskuterer aktuelle innsatsområder

og strategier, og fremmer forslag til løsninger somkan implementeres i bestående styringslinjer».50

Fra Vox får utvalget opplyst at Nasjonalt forumfor karriereveiledning har hatt høy deltakelse ogvært en verdifull leverandør av kunnskap, innspillog perspektiver til enhetens arbeid. Arbeidet i dennasjonale koordineringsgruppen har lidd under tildels sviktende oppmøte fra sentrale aktører elleroppmøte på for lavt nivå, og et mandat som ikkehar vært godt nok forankret hos de aktørene somer tiltenkt en plass i koordineringsgruppen.

Utdanning.no

Utdanning.no ble etablert i 2003 som svar påOECDs gjennomgang av karriereveiledningen iNorge.51 OECD pekte på at det ikke eksisterte ethelhetlig informasjonstilbud på nett for valg avutdanning og yrke som en betydelig svakhet veddet norske systemet.

Utdanning.no ble opprettet som nasjonal por-tal og nettsted for utdanningstilbud og yrker iNorge, og fikk som oppdrag å gi helhetlig infor-masjon og interaktive tjenester som bidrar tilrefleksjon og informerte utdannings- ogyrkesvalg.

Dette innebærer følgende:– Ha kontakt med og utvikle et samlet informa-

sjonstilbud for videregående opplæring, uni-versiteter, høyskoler, fagskoler og andre utdan-ningsinstitusjoner slik at brukere kan få helhet-lig informasjon om ulike utdanningsvalg.

– Etablere og videreutvikle informasjon omyrker og arbeidsmarked i samarbeid med rele-vante fag og bransjeorganisasjoner.

– Brukerkontakt med ulike grupper fra unge tilvoksne, samt veiledere, for å utvikle informa-sjon selvbetjeningsløsninger og refleksjons-verktøy.

– Pådriver for å få offentlige etater til å samordneog dele data for å utvikle nye integrerte tjenes-ter og nettressurser.

Partnerskap for karriereveiledning på fylkesnivå

De fylkesvise partnerskapene for karriereveiled-ning har eksistert siden de første forsøkene i noenfå fylker startet i 2004. Per i dag har 18 av 19 fyl-ker et partnerskap for karriereveiledning mellomminimum NAV fylkesledd og fylkeskommunen,

49 Tildelingsbrev 2010 til Vox, tillegg 2: Etablering av enhetfor nasjonal koordinering av karriereveiledning.(25.06.2010)

50 Tildelingsbrev 2010 til Vox, tillegg 2: Etablering av enhetfor nasjonal koordinering av karriereveiledning

51 OECD (2002)


som er formalisert gjennom en signert part-nerskapsavtale.

I utviklingen av partnerskap for karriereveiled-ning hadde partene i fylkene drahjelp fra en sam-arbeidsavtale inngått i 2007, mellom daværendeArbeids- og inkluderingsdepartementet og KS.52

Målet var å få flere i arbeid eller utdanning gjen-nom effektiv samordning av partenes samlede vir-kemidler. Bakgrunnen var et behov for intensivertsamarbeid mellom arbeids- og utdanningsmyndig-heter i fylkeskommuner og kommuner om løsnin-ger for overlappende målgrupper, herunderarbeidssøkere uten videregående opplæring. I2011 ble den sentrale avtalen avviklet da samtligefylker hadde etablert fylkesvise avtaler.53 I 2012ble det inngått en utviklingsavtale mellomArbeidsdepartementet og KS som også knytterutdanningssektoren til samarbeidet, og som skalbidra til mer koordinert innsats fra helsemyndig-heter-, utdanningsmyndigheter og NAV.

Gjennom forskningsrapporter og kunnskapom tolv års erfaring med fylkesvise partnerskap,er utvalget kjent med at partnerskap ikke brukessom et entydig begrep, men kan ha ulike betyd-ninger i ulike sammenhenger. I en evalueringsrap-port fra et forsøk i Nordland fylke om karrierevei-ledning, er det beskrevet slik:

Partnerskapsbegrepet brukes om et samar-beid mellom flere aktører, offentlige og privatesom samordner sin innsats på et felt. Videreom aktører som har felles mål, som deltar i etforpliktende samarbeid hvor de fungerer sommyndiggjorte styringsenheter samtidig som debidrar med en form for ressursinnsats til virk-somheten.54

I den samme rapporten vises det til ulike tradisjo-ner fra Europa, hvor begrepet brukes om samar-beid mellom regionale aktører på samme nivå(horisontalt) og mellom ulike nivåer (vertikalt).Det vises også til at det i Norge finnes tradisjon forforpliktende samarbeid som kooperativer og sam-virkelag. Videre omtales andre forståelser av part-

nerskapsbegrepet som omfatter samarbeid mel-lom offentlige og private aktører, og som politiskstrategi for å fremme slike samarbeidsformer.Utfordringer med partnerskap som samarbeids-form kan være mangel på felles grenser eller fel-les ansvar, ulike administrative systemer og plan-leggingshorisonter. Det kan også være utfordrin-ger knyttet til status og legitimitet, som for eksem-pel representasjon.

For at partnerskap skal fungere bør det fore-ligge avhengighet av hverandres kompetanse,autoritet og ressurser. Utvalget av parter som del-tar i partnerskapet, bør være formålstjenlig. Rik-tige parter på rett arena gir mulighet for mer har-moniske og mindre konfliktfylte partnerskap.55 Etprinsipp er at et partnerskap skal bidra til en mer-verdi og synergieffekt, og utvalget mener at part-nerskap ikke skal frata noen av aktørene detansvar for karriereveiledning som lover, forskrif-ter og styringssignaler har tillagt dem.

Med utgangspunkt i forskning på europeiskkarriereveiledning er det utviklet en taksonomisom som belyser grader av samarbeid.56 Taksono-mien er illustrert i figur 5.5 og har fire grader avsamarbeid.– Informere: Informere hverandre om veiled-

ningsinnsatsen.– Samarbeide: Arbeide sammen om spesifikke

og tidsavgrensede prosjekter. Aktørene endrerikke på egne rutiner.

– Samordne: Koordinere veiledningsinnsatsenefor å utvikle synergieffekter, og arbeide i for-lengelse av hverandre ut fra en felles forståelsefor å unngå overlapp og tap av ressurser. Gjen-sidig organisatorisk læring.

– Integrere: Det er ikke lenger mulig å skjelne deenkelte veiledningsaktørenes spesifikkebidrag. Veiledning er et sammenhengendehele med et felles mål.

Partnerskap er ikke et entydig begrep, men vilallikevel alltid handle om forpliktende samarbeidmellom aktører. Et viktig suksesskriterium ernettopp at partnerskap må være gjensidig forplik-tende og formaliserte avtaler, som inkluderer flestmulig av de aktørene som er involvert i karriere-52 Avtale mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og

Kommunes Sentralforbund om stryket samarbeid mellomArbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene ogfylkeskommuner og kommuner, Oslo 02.mai 2007, og sam-arbeidsavtaler NAV - fylkeskommuner på utdanningsområ-det. Se www.nav.no.

53 Becken, L. E. og Ø. B. Solheim (2015): Samarbeid mellomfylkeskommunen og NAV om videregående opplæring forvoksne arbeidssøkere. Proba Samfunnsanalyse Rapport2015-04

54 Feiring, M. og M. Helgesen, (2007): Karriereveiledning iNordland, Oslo, NIBR-rapport 2007/17, side 11-12

55 Feiring, M. og M. Helgesen, (2007), Mathisen, T og M.Stokke (2011): Karriere Sogn og Fjordane. En evaluering avpartnerskap for karriereveiledning. ØF-rapport nr. 07/2011og Nyhus, L, K. G. Solbu, M. Stokke (2011): Partnerskapeller løse forbindelser, vurderinger av fylkesvise partnerskapfor karriereveiledning, Lillehammer, ØF-rapport nr. 08/2011

56 Plant, P. (1998). Linkages in careers guidance. Journal ofCareer Development 08/1998: 20(1), side73-84 og ELGPN(2012)


veiledning lokalt. For å lykkes er det videre viktigat arbeidet er forankret i organisasjonenes ledelseog at det er en felles forståelse av målsettinger.Avtalene bør beskrive formålet og hvilke opp-gaver som skal løses. Samarbeidet i partnerskapbygger på likeverdighet og tillit. Videre bør part-nerskapsavtaler beskrive deltakernes roller oghva de ulike partenes bidrag skal være med hen-syn til ressursinnsats. Ressursene som de ulikebidrar med kan være både arbeidsinnsats, kompe-tanse, økonomiske og materielle ressurser. Etutgangspunkt for å velge partnerskap somarbeidsform er når ikke én aktør eller part kanløse oppgaven på egenhånd, men det kreves enfelles innsats fra flere. Partnerskap er også veleg-net for gjensidig læring og erfaringsdeling og forinformasjonsspredning.

5.4.2 Internasjonale eksempler

Erkjennelsen av at kvalitet i karriereveiledninghandler både om strukturer, prosesser og resulta-ter, gjør det tydelig at alle faktorer i et helhetligsystem har betydning for kvaliteten.

Weak services may cause more harm than theybenefit people and societies. In particular theycan lead clients to making decisions which theyregret later on, causing failed investments thatharm individuals, organisations and communi-ties. The potential benefits of career guidanceand counselling are highly dependent on well-organised CGC57 systems.58

For å oppnå et helhetlig system med høy kvalitet,har en del land tatt grep som legger til rette fordette. Under presenteres erfaringer fra Sveits,Australia og Skottland.

Sveits

Sveits er en forbundsrepublikk som består av 26kantoner med høy grad av selvstendighet.59 Karri-ereveiledningstjenestene er organisert med et rådav alle de kantonale utdanningsministrene somøverste nivå og regionale karriereveiledningssen-tre kalt BIZ (tysk) eller Centre OP (fransk) somdet laveste nivået. Disse sentrene er eid av kanto-nene selv, og tilbyr karriereveiledning til skole-elever og voksne, bortsett fra studenter i universi-tet og høyskoler, som har egne tjenester på lære-stedene. Et nasjonalt servicesenter bidrar medkvalitetssikret informasjon til alle karrieretje-nestene og drifter et nasjonalt nettsted.

For å binde systemet sammen, har Sveits fordet første lovgivning, som definerer hva tjenes-tene skal inneholde og hva slags utdanning veile-derne må ha. Karriereveilederne skal etter lovenha en utdanning som er anerkjent på nasjonaltnivå og føderasjonen skal definere minimumskravtil karriereveiledningsstudiene.

For å binde systemet sammen, har Sveits fordet første lovgivning, som definerer hva tjenes-tene skal inneholde og hva slags utdanning veile-derne må ha. For det andre er det etablert koordi-nerende mekanismer på nasjonalt nivå, i form avet råd for å sikre koordinering på tvers av kanto-nene60og et partnerskap som skal sikre koordine-ring på tvers av et stort antall sektoraktører.61 Fordet tredje har man etablert en form for nasjonaleretningslinjer, en «Code of Ethics», som inkludererstandarder for både veiledernes kompetanse ogutførelsen av karriereveiledningen, innholdet i tje-nestene, og informasjonen som skal være tilgjen-gelig. Et kvalitetssystem er også en del av denasjonale retningslinjene.

57 Career Guidance and Counselling (CGC)58 NICE (2012)

Figur 5.5 Taksonomi for samarbeid

Informasjon

Samarbeid

Samordning

Integrering

Orientering,meldinger

Team,grupper

Fusjon

Koordinering,partnerskap

Partnerskap =Forpliktende samarbeid

59 Beskrivelsen er basert på et studiebesøk til Sveits som etav utvalgsmedlemmene gjennomførte i november 2015,samt materiale fra ELGPN, OECD rapporten Learning forJobs. OECD Reviews of Vocational Education and Training.Switzerland (OECD 2009), sveitsiske nettsider og Samar-beidsrådet for yrkesopplæring (SRY).

60 Swiss Conference of Cantonal Ministers of Education61 Aktørene er rådet for utdanningsministre, arbeidsmyndig-

hetene, det nasjonale sentret for karriereveiledning(SDBB/CSFO - Swiss Service Centre for Vocational Educa-tion and Training/Vocational, Educational and CareerGuidance) og skoler og universiteter.


Australia

En mulig måte å bidra til at alle delene i systemethenger sammen, er å utvikle en nasjonal tverrsek-toriell strategi. Etter utvalgets mening er Austra-lias National Career Development Strategy et godteksempel på hvordan denne kan utformes.62 Dennasjonale strategien for karriereutvikling tarutgangspunkt i den livslange karriereutviklings-prosessen som individer går gjennom.

The National Career Development Strategy isdeliberately a high-level document which pro-vides an overarching vision for career develop-ment in Australia. In the same way that a careeradviser does not tell a client what decisions tomake, the Strategy does not seek to definewhat individual governments, sectors or stake-holders should do. Rather, it sets out key prio-rities and guiding principles which will help toalign and focus effort. The Strategy alsoencourages stakeholders to collaborate acrosssectors whenever possible.63

Strategien er et resultat at et mangeårig arbeidder karriereveiledningsaktører, fagmiljø ogmyndigheter har samarbeidet om å utvikle poli-tikk og systemer som kan legge til rette for atbefolkningen kan tilegne seg relevant karriere-kompetanse. Et solid kunnskapsgrunnlag bleutviklet for å gi arbeidet retning, dette inkluderteomfattende undersøkelser hvor både foreldre,ungdommer, arbeidsgivere, karriereveiledere,arbeidsledige, lærere og industrien ble spurt omderes syn på karriereutviklingsressursene someksisterte. En offentlig utredning var også en delav forarbeidet.

Strategidokumentet understreker en tverrsek-toriell og «whole of government» tilnærming oggir prioriteringer for det nasjonale arbeidet. IAustralia er arbeidslivet inkludert i strategien,både i policyutvikling, i utviklingen av karrierein-formasjon og på lokalt nivå ved partnerskap medskoler, kommunesektoren og opplærings- ogutdanningstilbydere. Strategien følges av en ram-meplanen «Blueprint for career development», somdefinerer karrierekompetanser som læringsmålfor karriereveiledningen. Ressurser som utdyperrammeplanen og gir ressurser til bruk i karriere-veiledningsarbeidet, følger også med. Den austral-ske nasjonale strategien og rammeplanen binderdet hele sammen, både tilgang, innhold og formål,

kvalitet og profesjonalitet, koordinering og sty-ring, og blir basisen for et helhetlig system.

Dette utgjør en helhetlig tilnærming til organi-sering og kvalitetssikring av karriereveilednin-gen. Strategien er holdt på et overordnet nivå.Denne felles tverrsektorielle plattformen er videreutviklet gjennom en grundig prosess som harinvolvert relevante aktører og interessenter.

Det kan tyde på at forankringen er god bådehos myndigheter i ulike sektorer på nasjonalt ogregionalt nivå, blant dem som skal levere karriere-veiledningen og hos arbeidslivet som skal mottaarbeidstakere i andre enden av karriereveilednin-gen.

Det er også interessant å merke seg vektleg-gingen av læringsutbytte fra tjenestene i ramme-planen som definerer karrierekompetanser sombefolkningen ifølge strategien trenger for å hånd-tere karriereutvikling, opplæring og arbeid i etomskiftelig arbeidsliv.

Skottland

I Skottland er karriereveiledningstjenestene knyt-tet tett opp til det nasjonale organet SkillsDevelopment Scotland (SDS). SDS beskriver segselv som «the national skills body supporting peopleand businesses of Scotland to develop and applytheir skills».64 SDS ble etablert i 2008 som et tverr-sektorielt organ som skal samle og finansiereoffentlige tjenester knyttet til karriere, ferdigheter(«skills») og opplæring («training»). SkillsDevelopment Scotland har blant annet ansvar for:– Karriereveiledning: karriereveiledningssen-

tre, nettstedet My World of Work og part-nerskapssamarbeid med blant annet skoler,universiteter, høyskoler og arbeidsformidlings-kontorer.

– Læring på arbeidsplassen: tjenester knyttet tilblant annet fleksibel opplæring, lærlingeord-ninger og støtteordninger for individer som vilgjennomføre opplæring

– Grunnleggende ferdigheter: kampanjer knyt-tet til lokale opplæringstilbud for å få voksnemed lave grunnleggende ferdigheter til å søkeopplæring.

– Satsing på unge mellom 16 og 19 år, for å sikreat de er i utdanning, opplæring eller arbeid.

– Utvikling av kunnskap og analyser: statistikk,publikasjoner, utredninger.

– Partnerskapsarbeid mellom SDS og lokalepartnere for å møte situasjoner med høyere

62 Australia: National Career Development Strategy 63 Australia: National Career Development Strategy, side 2 64 www.skillsdevelopmentscotland.co.uk


arbeidsledighet lokalt eller nasjonalt gjennomstøtte både til arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Partnerskap rundt karriereveiledning medskoler, universiteter, arbeidsgivere, arbeidsfor-midlingskontorer (Jobcentre Plus) og frivilligsektor.

Skills Development Scotland har forgreininger utpå lokalt nivå over hele Skottland og jobbersammen med lokale partnerskap for å møtearbeidslivets behov og dyktiggjøre innbyggernetil å manøvrere gjennom utdanning og arbeid ogtakle endringer i arbeidsmarkedet.

Karriereveiledningstjenestene som SkillsDevelopment Scotland har ansvar for, er en sen-tral del av de skotske myndighetenes Skills Stra-tegy, det vil si kompetansepolitisk strategi, somigjen er nært knyttet til regjeringens strategi forden økonomiske politikken. Den kompetansepoli-tiske strategien har i følge nettsiden til den skot-ske regjeringen fire fokusområder:65

The refreshed skills strategy makes clear thegovernment’s commitment to skills and trai-ning to help address Scotland’s skills needsand improve economic performance. The stra-tegy has four priority themes: empoweringScotland’s people, supporting Scotland’semployers, simplifying the skills system, andstrengthening partnerships.

Skills Development Scotland har utviklet en SkillsPlanning Model, hvor et viktig element er å samleinformasjon om arbeidsgiveres behov, om indivi-ders behov og bidra til bedre utvikling av og utnyt-telse av befolkningens ferdigheter.

Utvalget noterer seg at karriereveiledningstje-nestene blir sett i sammenheng både med behov iarbeidsmarkedet, læring i arbeidslivet, utviklingav befolkningens grunnleggende ferdigheter oginnbyggernes behov for karrierekompetanse.Utvikling av innbyggernes karrierekompetanseblir sett på som viktig for at de skal lykkes i enøkonomi som er i endring. Utvalget merker segvidere at Skills Development Scotland samarbei-der i partnerskap med de andre offentlige tilby-derne av karriereveiledingstjenester, for å sikre attjenestene har en felles målsetning om utviklingav karrierekompetanser og innhold som støtteropp om en slik karrierelæring på tvers av sekto-rer.

Oppsummeringsvis

Oppsummert kan man si at organisatoriske grepfor å bidra til helhet og kvalitet er gjennomførtbåde i Sveits og Skottland på ulike måter. I Sveitshar man karriereveiledningssentre (BIZ/CentreOP), som dekker veiledningen både til skole-elever og voksne, men har egne tjenester på lære-stedene for studenter ved høgskoler og universite-ter (og andre utdanningsinstitusjoner). Et føde-ralt/nasjonalt servicesenter bidrar med kvalitets-sikret informasjon og et nasjonalt nettsted. I Skott-land er den offentlige karriereveiledningenorganisert gjennom en kombinasjon av statligeierskap gjennom et tverrsektorielt nasjonaltorgan for kompetansepolitikk (nettsted og karrie-reveiledningssentre eid av Skills DevelopmentScotland), og partnerskap mellom SDS og skoler,høgskoler og universiteter, arbeidsgivere, arbeids-formidlingskontor og frivillig sektor. Det utvalgethar kalt pedagogiske grep for å sikre sammenhengog kvalitet, kan ta form av en nasjonal strategi(Australia), rammeplaner for karrierelæring(Australia og Skottland) og i form av en «Code ofethics», som kanskje kan kalles et nasjonalt kvali-tetsrammeverk (Sveits).

I de neste delkapitlene presenteres utvalgetsvurderinger og anbefalinger for helhet, kvalitet ogprofesjonalitet i en norsk sammenheng. Først pre-senteres anbefalinger for styring og samordning,deretter anbefalinger for kvalitet og profesjonali-tet i tjenestene.

5.5 Vurderinger og anbefalinger for styring og samordning

I dagens norske sammenheng er det tatt få grepfor å utvikle et helhetlig og kvalitativt likeverdigtilbud, med unntak av de tre grepene utvalget harbeskrevet over (Nasjonal enhet for karriereveiled-ning, et karriereveiledningstilbud på nett, og part-nerskap for karriereveiledning på fylkesnivå). Gittbetydningen av gode karriereveiledningstjenesteri en omstillingsfase i norsk økonomi og arbeidsliv,og dagens tilbudsstruktur er dette etter utvalgtesmening ikke tilstrekkelig.

Ansvaret for tilbudet til befolkningen er fordeltpå mange offentlige aktører. Som for andre felt erpolitikken i stor grad preget av silotenkning. Hversektor konsentrerer seg om å oppfylle sitt egetsamfunnsoppdrag. Karriereveiledningen fallerofte mellom flere stoler.

Norge har videre etter utvalgets mening kom-met kort når det gjelder profesjonalisering av tje-65 www.gov.scot/Topics/Education/skills-strategy


nestene, inkludert utvikling av et kunnskaps-grunnlag i norsk kontekst og utvikling av fellesetiske retningslinjer. Det har ikke vært jobbet sys-tematisk med kvalitet og profesjonalitet på et over-ordnet, tverrsektorielt nivå, utover det den nasjo-nale enheten har rukket å igangsette eller har hattvirkemidler og myndighet til å gjennomføre.Tenkningen rundt karrierelæring og en fellesplattform for alle tjenestene har vært lite fremtre-dende i utviklingen av tjenestene, også i karriere-undervisningen i skolen. Kommuner og fylkes-kommuner har dessuten etter norsk forvaltninghøy grad av autonomi, noe som kan være utfor-drende for utviklingen av et helhetlig system medlikeverdig tilbud.

Det eksisterer flere samarbeidsavtaler på feltsom berører karriereveiledningsområdet. Viktigstav disse er avtalene om partnerskap for karriere-veiledning. Noen av partnerskapsavtalene er påfylkesnivå forankret i bredere samarbeid og avta-ler på det kompetansepolitiske området. Dettemener utvalget kan være fornuftig, siden karriere-veiledning er et sentralt virkemiddel i kompetan-sepolitikken. Utvalget mener også at de erfarin-gene som er gjort gjennom disse samarbeids-strukturene kan gi verdifull kunnskap som det erviktig å ta med i utviklingen av et helhetlig systemfor karriereveiledning over hele landet. Utvalgetvil også understreke betydningen av samarbeidmellom forvaltningsnivåene, og særlig mellomdepartementene og KS.

Et sentralt prinsipp i norsk forvaltning er at tje-nester rettet mot befolkningen skal være likever-dige, uavhengig av hvor i landet man bor.66 Like-verd handler ikke om at tjenestene er identiskorganisert over hele landet, men at innholdet ogkvaliteten er slik at den oppfyller ulike brukeresbehov på en likeverdig måte uavhengig av hvor ilandet de bor. Utvalget mener at de strukturene viper i dag har i norsk sammenheng, ikke er sterkenok til å sikre et likeverdig tilbud.

Problemstillinger knyttet til organiseringen aven tilbudsstruktur som er helhetlig og livslang, ervelkjent i de landene som har utviklet karrierevei-ledningstjenester i årene etter OECDs gjennom-gang og i ELGPN. Spørsmålene dreier seg blantannet om hvordan man skal løse sektorbehov ver-sus behov for et helhetlig system og tilbudsstruk-tur, hva som bør samorganiseres og hva som kanløses gjennom samarbeid og koordinering, hvor-

dan man sikrer progresjon i tilbudet og en godovergang for brukerne fra ett sektortilbud til etannet, og hvordan man sikrer et likeverdig inn-hold og felles mål. Den britiske forskerenAnthony Watts har forsket mye på karriereveiled-ningssystemer i flere land. Han tar opp noen avdisse problemstillingene og oppsummerer egenog andres forskning på dette i en artikkel fra2010.67 Her belyser han hvordan en tilbudsstruk-tur som fremstår som én tjeneste for brukeren, ensåkalt «all-age service», kan være et viktig grepfor at brukerne skal oppleve systemet som helhet-lig. «All-age services» er en egen organisasjons-struktur av karriereveiledningstilbud som erdesignet for å ha et tilbud til alle aldersgrupper.Denne strukturen har en felles nasjonal merke-vare, felles mål og felles kvalitetskriterier. Det lig-ger også til grunn et prinsipp om en progresjon ogsammenheng mellom de ulike tjenestene. Dettebetyr likevel ikke at de er det eneste karrierevei-ledningstilbudet i det offentlige systemet, det ermer snakk om en slags ryggrad:

In effect, an all-age service of this kind provi-des a strong professional spine for a lifelongcareer guidance system. So long as it recogni-ses that it cannot provide all the careerguidance that is needed, and devotes a signifi-cant attention to supporting embedded careerguidance support in educational institutions, inworkplaces and in community, the evidenceindicates that it provides a particularly robustbase for such a system.68

Watts trekker blant annet frem Skottland som etvellykket eksempel på en slik organisering. Artik-kelen tar for seg både fordeler og ulemper med et«all-age service»-system, men konkluderer med atdet er klare fordeler ved en slik tilbudsstruktur,ikke minst ut fra brukernes perspektiv. Wattsdrøfter også hvordan en «all-age strategy», derfokuset i større grad ligger på å legge til rette forsamarbeid og koordinering, uten å knytte tjenes-tene sammen kan bidra til helhet. Han mener detikke er nok med en slik strategi, og påpeker atsamarbeid kan være på veldig ulikt nivå når detgjelder forpliktelse og graden av integrering.

Utvalget mener at det bør etableres faste, for-maliserte strukturer for samarbeid og sammen-heng, ikke bare sektorbaserte tjenester. Det er

66 Kommunal- og regionaldepartementet (2012): Veileder forstatlig styring av kommuner og fylkeskommuner, med ret-ningslinjer for utforming av lover og forskrifter rettet motkommunesektoren

67 Watts A.G. (2010): National all age career guidance services:evidence and issues. British Journal of Guidance & Counsel-ling, Vol 38, No. 1

68 Watts (2010), side 36-37


viktig at tjenestene fremstår mest mulig helhetligfor brukerne. Det blir dermed nødvendig at detfinnes noen tilbud som «tetter hullene» mellom desektorbaserte tilbudene, som brukerne bare hartilgang til dersom de tilhører en definert mål-gruppe. Tenkningen rundt «all-age services» vekt-legger brukernes behov og perspektiv – hvordandet er for brukeren å bevege seg gjennomsystemet i løpet av sin livslange karriere-utviklingsprosess.

Utvalget mener det må etableres mekanismersom sikrer tilstrekkelig integrering av de ulikekarriereveiledningstilbudene på tvers av sekto-rene. Utvalget mener at det er viktig å byggevidere på de strukturer som allerede er etablert,men at disse bør styrkes og gis klarere og mer for-pliktende mandater og mer myndighet. Nasjonalenhet for karriereveiledning i Vox har vist seg åha en viktig funksjon som faglig enhet for koordi-nering, kvalitetsutvikling og politikkutvikling, ogbør gis virkemidler som gir bedre gjennomslag idette arbeidet. Partnerskapene for karriereveiled-ning i fylkene har på samme måte vist seg som enviktig mekanisme i arbeidet med sammenheng ogkvalitet på fylkesnivå. Partnerskapene må sikresvidere eksistens og utvikling gjennom en fortsatttilskuddsordning med tydelige krav til forplik-tende samarbeid på karriereveiledningsfeltet. I til-legg er det nødvendig med forpliktende samar-beid om feltet på nasjonalt nivå.

Aktørbildet innenfor karriereveiledning iNorge er, som vist over, mangfoldig. Det er derforbehov for strukturer for dialog og samarbeid påflere nivåer. På departementsnivået er det Kunn-skapsdepartementet som har ansvaret for utdan-ningspolitikken og koordinering av kompetanse-politikken, og departementet har dermed også ethovedansvar for karriereveiledningsfeltet. Det erimidlertid svært viktig at det eksisterer tett dialogog samarbeid om karriereveiledningsfeltet mel-lom Kunnskapsdepartementet og de andre depar-tementene med ansvar for karriereveiledningstje-nester, for å sikre en koordinert, strategisk sty-ring. Denne dialogen bør inn i en fast form. Påunderliggende etats nivå bør et hovedansvar forhelheten fortsatt ligge til Vox, som den etaten somhar ansvaret for kompetansepolitikken. Man børvurdere om denne etaten bør gis større myndig-het til å utvikle feltet gjennom for eksempel etansvar for nasjonale kompetansestandarder foralle sektorer. En styrking av Vox som overordnetog helhetlig aktør betinger imidlertid ett tett sam-arbeid og avstemte mandat og roller med bådeUtdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdi-rektoratet (NAV) og IMDi for å få effekt. For at et

helhetlig system skal fungere, er det svært viktigat disse tre direktoratene som favner utdanning,arbeid og integrering også tar sin rolle som aktørog myndighetsutøver innenfor feltet. Dette gjelderspesielt Utdanningsdirektoratet og NAV. Utdan-ningsdirektoratet har ansvar for rådgivning igrunnopplæringen som del av utdanningspolitik-ken. Hvert årskull innenfor ungdomstrinnet ogvideregående er på omlag 60 000, og rådgivningeni skolen foregår ikke bare på ett årstrinn. Det vil siat det er flere hundre tusen ungdommer som årligskal ha tilgang til karriereveiledning. I NAV arbei-der en stor andel av de 18 000 ansatte med karrie-reorientert veiledning i møte med titusener avbrukere. Disse to sektoraktørene har dermedansvar for den største delen av karriereveiled-ningsfeltet. I hvor stor grad disse to aktørene sat-ser på kompetanse, kvalitet og ressurser innenforsine sektorer vil til syvende og sist være avgjø-rende for om en satsing på feltet lykkes. Det erogså behov for en arena som sikrer jevnlig sam-ordning mellom aktørene på underliggende etatsnivå. I punkt 5.4.1 beskriver utvalget utfordrin-gene med å få Nasjonal koordineringsgruppe forkarriereveiledning, som ledes av Vox, til å fungereetter hensikten. Det er derfor viktig at et sliktforum for dette nivået sikres en bedre lederfor-ankring i respektive etater og et mandat som allede relevante departementene kjenner til og støt-ter. Utvalget har fått presentert det pågående,tverrdepartementale arbeidet med en nasjonalkompetansepolitisk strategi. Den statlige koordi-neringen av karriereveiledningsfeltet bør inngåsom en del av oppfølgingen av denne. Utvalget serfor seg at et nasjonalt kompetansepolitisk partner-skap kunne være en egnet struktur for å unngåfragmentering og bidra til koordinert utviklingbåde på det bredere kompetansepolitiske områdetog på karriereveiledningsfeltet. De ulike virke-midlene bør ses i sammenheng og relevantedepartementer og partene i arbeidslivet bør delta.Et slikt nasjonalt kompetansepolitisk partnerskapvil være et strategisk forum hvor kompetansepoli-tikken som helhet diskuteres, og hvor karrierevei-ledning og utviklingen av et helhetlig system vilvære ett av flere temaer. Slik utvalget ser det vildette være en naturlig oppfølging av arbeidet meden nasjonal kompetansepolitisk strategi, hvor kar-riereveiledning er et viktig element.

Utvalget anbefaler

– Partnerskap videreføres i fylkene for å sikresamarbeid mellom ulike aktører som yter kar-riereveiledning.


– Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox måfå tydeliggjort og utvidet sitt mandat til åutvikle kvalitet, profesjonalitet og helhet innen-for karriereveiledning i Norge. Samtidig mårolle og arbeidsdeling samstemmes med sen-trale aktører som NAV og Utdanningsdirekto-ratet.

– Det bør i større grad enn i dag foregå jevnligdialog om utviklingen av karriereveilednings-feltet på departementsnivå.

– Det bør eksistere et forum for jevnlig dialog omutviklingen av karriereveiledningsfeltet påunderliggende etats nivå som er forankret påtoppledernivå.

– Det opprettes et forpliktende nasjonalt kompe-tansepolitisk partnerskap, som inkluderer kar-riereveiledning. Det nasjonale partnerskapetkan bestå av de berørte departementene ogpartene i arbeidslivet.

5.6 Vurderinger og anbefalinger for kvalitet og profesjonalitet – Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning

For at alle aktører med ulike formål og rammebe-tingelser skal ha en felles forståelse av karriere-veiledningens formål, oppdrag og kvalitative inn-hold bør det utvikles et nasjonalt kvalitetsramme-verk. Utarbeidelsen av et slikt kvalitetsrammeverkbør involvere karriereveiledningsaktører, fagmi-ljø og myndigheter på ulike nivå. Utvalget menerogså at det bør være én instans som har et over-ordnet ansvar for utvikling og bruk av det nasjo-nale kvalitetsrammeverket. I det videre presente-res elementer ved kvalitet og profesjonalitet ogutvalgets anbefalinger knyttet til dette.

Et nasjonalt rammeverk kan binde målsetnin-ger, tjenester og tiltak for kvalitet og profesjonali-tet sammen til et helhetlig system, og bør synlig-gjøre sammenhengen mellom tilgang, styring,samarbeidsstrukturer og kvalitet. Et kvalitetsram-meverk bør videre ikke utvikles for sin egen del,men ledsages av et systematisk arbeid for imple-mentere rammeverkets ulike elementer. Et nasjo-nalt kvalitetsrammeverk bør bestå både av en tver-rdepartemental strategi og av tiltak som blantannet en rammeplan for karrierekompetanser,kompetansestandarder for karriereveilederne oget kvalitetssikringssystem. Under beskriver vidisse og andre tiltak nærmere. Under gir vi ogsåutvalgets anbefalinger for kompetansestandarderfor karriereveilederne i de ulike rollene isystemet.

Flere land har tatt i bruk det vi her har kaltpedagogiske virkemidler for å sikre sammen-heng, kvalitet og profesjonalitet i tjenestene. Uliketyper rammeverk, retningslinjer og overordnedestrategier skal, i tillegg til en sammenhengendetilbudsstruktur, bidra til at man har et helhetligsystem. Argumenter for å utvikle et nasjonalt kva-litetsrammeverk er blant annet at det vil kunnebidra til en felles forståelse av hensikten med ogmålene for karriereveiledningen. Med en bredinvolvering i utviklingen av et slikt rammeverk, viltenkningen kunne få gjennomslag på alle nivåer.Det vil også kunne gi forutsigbarhet for befolknin-gen – de får vite hva de kan forvente. Kvalitets-rammeverk for tjenestene anbefales også avELGPN.69

I spørsmålet om et kvalitetsrammeverk er detviktig å være oppmerksom på balansen mellomsamordning og styring på den ene siden, ogmangfold og handlingsrom på den andre. Etomfattende rammeverk som gir sterke og detal-jerte føringer kan føre til en ensretting som hem-mer kvalitetsutviklingen i stedet for å styrkeden.70 Et mer overordnet rammeverk, som define-rer noen minstestandarder for tjenestene, vilkunne føre til mer mangfold og innovasjon, som istørre grad vil bidra til å øke kvaliteten. Et fordetaljert rammeverk kan dessuten bli for omfat-tende og vanskelig å følge opp, noe utvalget kjen-ner til har vært en problemstilling i flere land,blant annet Australia.

Oppsummert mener utvalget at det, i tillegg tilde organisatoriske grepene som er beskrevet ogvurdert ovenfor, er behov for et overordnet kvali-tetsrammeverk for alle tjenestene.

Elementer i kvalitetsrammeverket vil foreksempel være rammeplan for karrierekompetan-ser, kompetansestandarder og rammeplan for kar-riereveilederutdanning, felles etiske retningslinjerfor karriereveiledning, kvalitetssystem med evalu-eringsregime og nasjonal statistikk. Dette utdypesvidere under.

Utvalget anbefaler

– Det utarbeides et nasjonalt kvalitetsramme-verk for karriereveiledning. Kvalitetsramme-verket bør utvikles av et tverrsektorielt ogbredt sammensatt utvalg av aktører innenforkarriereveiledningsfeltet og det kompetanse-politiske feltet.

69 ELGPN (2012) 70 Kommunal- regionaldepartementet (2012)


5.6.1 Karrierekompetanser og rammeplan for karrierekompetanser

I kapittel 4 peker utvalget på at samfunnsutviklin-gen og politiske satsinger relatert til utdanning ogarbeid har hatt stor innflytelse på utvikling av kar-riereveiledning som fagfelt. En beskrivelse somofte brukes på dagens samfunnsstruktur, er kom-petanse- eller kunnskapssamfunnet. Ludvigsen-utvalget skriver:

I kunnskapssamfunnet er menneskene selvden viktigste innsatsfaktoren i arbeidslivet.Investering i menneskers kunnskap og kompe-tanse er grunnlaget for fremtidig velferd ogverdiskaping, og av stor betydning for enkelt-menneskers mulighet til å realisere seg selv.Det er ikke nytt, men det stiller økte krav tilendring av kompetanser, både for enkeltindivi-det, for skolen, for samfunnet og for arbeidsli-vet.71

I deres analyser av et framtidig arbeidsliv er end-ring og utvikling av nye kompetanser sentralt. I enslik forståelse av samfunns- og arbeidsliv blir kar-riereveiledning i stor grad knyttet til livslanglæring, noe som er fulgt opp i flere EU-resolusjo-ner (se kap 5.1.1). Dette etablerer et bredere per-spektiv på hva som er karriereveiledningens hen-sikt.

Karriereveiledning skal både bistå den enkeltei konkrete valgsituasjoner, og bidra til at denenkelte utvikler karrierekompetanse slik at han/hun kan håndtere karriererelaterte utfordringergjennom livsløpet.

I kapittel 3 blir følgende definisjon av karriere-kompetanse og karrierelæring brukt:

Karrierekompetanse refererer til en rekkekompetanser som setter mennesker i stand til åkunne planlegge, utvikle og styre sin egen karri-ere på en strukturert måte. Dette inkludererferdigheter i å kunne samle, analysere og anvendeinformasjon både om utdanning, arbeid og segselv, ferdigheter i å håndtere overgangsfaser ilivet og ferdigheter i å ta valg.

Karrierelæring er den læringen som knytterseg til utvikling av karrierekompetanse, altsåselve læringsprosessen.

For å arbeide målrettet med å utvikle befolk-ningens karrierekompetanse, har flere landutviklet rammeplaner (ofte kalt «blueprint») som

konkretiserer hvilke kompetanser man ønsker atbefolkningen skal utvikle for å kunne håndtere sinegen livslange karriereutvikling. Rammeplanenekonkretiserer også hvordan en veiledning meddette som siktemål skal organiseres.

Opprinnelsen til de nasjonale rammeplanenekan spores tilbake til 1989 i USA, hvor NationalOccupational Information Coordinating Commit-tee lanserte «National Career DevelopmentGuidelines».72 I 1996, sterkt inspirert av det somvar blitt utviklet i USA, lanserte Canada sin «Blue-print for work/life designs».73 I 2005 lanserteAustralia «Australian Blueprint for CareerDevelopment».74 Samme type rammeplaner erogså utviklet i flere europeiske land, eksempelvisSkottland75 og Nederland76. I alle landene harutviklingen av denne typen rammeplaner blittorganisert gjennom en bred involvering av ulikeinteressenter, fra praktikere, arbeidslivsorganisa-sjoner, forskningsmiljøer og nasjonale sektorre-presentanter.

Selv om det er noen forskjeller i begrepsbrukog oppbygning i de nasjonale rammeplanene, erdet stor likhet i forståelsen av overordnede kom-petanseområder. Gjennomgående deles kompe-tanseområdene i 1) personlig ledelse og utvikling2) lærings- og arbeidsutforsking og 3) karriere-utviklingskompetanser.77

Både i norsk og nordisk sammenheng er detarbeidet med hvordan karriereferdigheter og kar-rierekompetanse kan forstås. Vox inviterte høsten2013 en ekspertgruppe til å drøfte karrierekompe-tanseperspektivets relevans i norsk kontekst, ogden nordiske gruppen i European LifelongGuidance Policy Network (ELGPN) fikk i 2014utarbeidet en rapport om karrierekompetanse ogveiledning i et nordisk perspektiv.78 Utvalgetmener at dette arbeidet er et viktig arbeid og kandanne grunnlag for utvikling av en rammeplan forkarrierekompetanser i norsk sammenheng.

71 NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunn-skapsgrunnlag.

72 www.ncda.org/aws/NCDA/pt/sp/guidelines 73 www.lifework.ca/lifework/blueprint.html 74 www.education.gov.au/australian-blueprint-career-

development75 www.skillsdevelopmentscotland.co.uk/what-we-do/

our-products/career-management-skills/ 76 euroguidance.eu/wp-content/uploads/2015/03/

Career-Compass-Toolkit.pdf. 77 Hooley, T, A. G. Watts, R.G. Sultana og S. Neary (2013): The

’blueprint’ framework for career management skills: a criticalexploration. British Journal of Guidance & Counselling,41(2).

78 Haug, E. H. (2014): CMS – et felles perspektiv på karrierevei-ledning. Vox-rapport. Thomsen, R. (2014)


Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler at det utvikles en ramme-plan for karrierekompetanse.

5.6.2 Kompetansestandarder for karriere-veiledere i tråd med rollebeskrivelsene fra NICE

Kompetanse – karriereveiledere i grunnopplæringen

Sammenliknet med lærere i utdanningsvalg tarkarriereveiledere i skolen seg av mer komplekseutfordringer som elever har og flere oppgaver påsystemnivå. Det stilles større krav til dem om kar-rierefaglig kompetanse enn til lærere i utdan-ningsvalg. Karriereveilederne hører til gruppen‘Career Professionals’ slik den er beskrevet iNICE. De må ha spesialkompetanse i karrierevei-ledning for ulike grupper, både individuell veiled-ning og gruppeveiledning. De trenger også kom-petanse i å organisere, evaluere og utvikle karrier-eveiledningstjenestene ved skolen, samarbeidemed lærere i utdanningsvalg og skolens ledelseom helhetlig karriereveiledning på skolen. De måogså kunne etablere og delta i relevante nettverkog samarbeide med eksterne partnere i skolensarbeid med karriereveiledning. De trenger innsikti e-veiledning, for mange av dem vil det være nød-vendig med mer inngående kunnskaper om e-vei-ledning.

Veilederne i skolen trenger karrierefagligkompetanse for å kunne utføre de fem oppgavenesom er beskrevet for karriereveiledere i NICE79,(se nærmere beskrivelser av kjernekompetanserinnenfor hver av oppgavene i 5.2.6).– Karrierelæring– Informasjon og vurdering– Karriereveiledning– Planlegging, koordinering og markedsføring– Intervensjon i og utvikling av sosiale systemer

Vektlegging av de fem oppgavene kan ta utgangs-punkt i karriereveilederens stillingsinstruks. Detre første oppgavene ses som sentrale. De to sisteoppgavene vurderes også som viktige, men vilofte bli utført i samarbeid med andre, for eksem-pel koordinator i kommunen eller fylket, og de fyl-kesvise karrieresentrene.

Med utgangspunkt i europeiske kompetanse-standarder for karriereveiledere, utviklet avNICE, anbefaler utvalget at karriereveilederne i

skolen skal ha karrierefaglig utdanning på master-gradsnivå.

Kompetanse – lærere i utdanningsvalg, andre karriereveiledningsfag og norskopplæringen

Læreplanen for utdanningsvalg på ungdomstrin-net viser at faget skal handle om mer enn å velgeutdanningsprogram på videregående skole. Detskal bygge opp elevenes karrierekompetanse slikat de kan utnytte sitt læringspotensial og realiseresine ønsker om framtiden.

Med utgangspunkt i oppgavene som lærere iutdanningsvalg har, er det naturlig å plassere demi gruppen ‘Career Advisors’, slik den er beskrevetav NICE.80 De arbeider med begynnende karrie-reorientering og karriererelaterte oppgaver hoselevene, men har en karriereveileder på skolensom tar seg av mer komplekse karriereveiled-ningsoppgaver. Lærernes oppgaver er eleveneskarrierelæring (utvikle karrierekompetanse),informasjon (lære elevene å finne og bruke infor-masjon) og vurdering (lære elevene å vurderesine personlige forutsetninger og relatere dem tilutdanning og arbeid).

For å ivareta oppgavene må lærerne ha kom-petanse i karriereundervisning, kunnskap om kar-rierekompetanse og karriereutvikling, og kjennetil sentrale læringsressurser til bruk i karriereori-entering og karrierelæring. Læreren må kunne sefaget i sammenheng med annen karriereveiled-ning på skolen og samarbeide internt med andresom arbeider med karriereveiledning. I tillegg målæreren også ha god oversikt over utdanningssys-temet, og grunnleggende kunnskaper om arbeids-markedet.

For å kunne utføre sin rolle, trenger lærerneformell kompetanse i karriereveiledningsfaget.Utvalget anbefaler at den skal være på 30 studie-poeng. Utdanningen skal være en del av lærer-utdanning eller som videreutdanning for lærere.

Med utgangspunkt i europeiske kompetanse-standarder for karriereveiledere, utviklet avNICE, anbefaler utvalget at lærere som undervi-ser i karriereveiledningsfag skal ha karrierefagligutdanning på minimum 30 studiepoeng. Denneanbefalingen gjelder også for lærere i norsk- ogsamfunnskunnskap i introduksjonsordningene.

Kompetanse – karriereveiledere på karrieresentre

Karriereveiledere på karrieresentrene hører tilgruppen ‘Career Professionals’ slik den er beskre-

79 NICE (2012) 80 NICE (2016), side 39


vet i NICE.81 De har som hovedoppgave å tilbyveiledningstjenester for alle som har fylt 19 år. Demå ha spesialkompetanse i karriereveiledning ret-tet mot ulike grupper og personer i ulike livsfaser.I dette inngår både individuell veiledning og grup-peveiledning, samt kursledelse. De trenger ogsåkompetanse i å organisere, evaluere og utviklekarriereveiledningstjenestene, og etablere ogdelta i relevante nettverk. De må kunne bidra medkompetansestøtte til andre instanser som arbeidermed karriereveiledning (eksempelvis skoler ogNAV) og ta initiativ til og delta i utvikling av karri-ereveiledningstilbud. De må ha kompetanse i e-veiledning, ha god oversikt over e-veiledningsres-surser og kunne vurdere kvaliteten på disse.

Veilederne trenger karrierefaglig kompetansefor å kunne utføre de fem oppgavene som erbeskrevet for karriereveiledere i NICE82 (se nær-mere beskrivelser av kjernekompetanser innenforhver av oppgavene i 5.2.6).– Karrierelæring– Informasjon og vurdering– Karriereveiledning– Planlegging, koordinering og markedsføring– Intervensjon i og utvikling av sosiale systemer

Karriereveiledere må ha solid kompetanse for deto siste oppgavene fordi de jobber i skjæringsfeltetmellom flere sektorer.

Med utgangspunkt i europeiske kompetanse-standarder for karriereveiledere, utviklet avNICE, anbefaler utvalget at karriereveilederne påkarrieresentrene skal ha karrierefaglig utdanningpå mastergradsnivå.

Kompetanse – karriereveiledere i høyere utdanning

Karriereveiledere på universiteter og høyskolerhører til gruppen ‘Career Professionals’, slik dener beskrevet av NICE.83 De må ha spesialkompe-tanse i karriereveiledning for ulike grupper ogpersoner i ulike livsfaser, både individuell veiled-ning og gruppeveiledning, samt kursledelse. Detrenger også kompetanse i å organisere, evaluereog utvikle karriereveiledningstjenestene ved insti-tusjonen, og å etablere og delta i relevante nett-verk for å styrke veiledningstilbudet. De trengerkunnskap om e-veiledning og hvordan nettressur-ser i karriereorientering kan brukes i arbeidetmed karriereveiledning.

Veilederne trenger karrierefaglig kompetansefor å kunne utføre de fem oppgavene som erbeskrevet for karriereveiledere i NICE84 (se nær-mere beskrivelser av kjernekompetanser innenforhver av oppgavene i 5.2.6).– Karrierelæring– Informasjon og vurdering– Karriereveiledning– Planlegging, koordinering og markedsføring– Intervensjon i og utvikling av sosiale systemer

Vektlegging av de fem oppgavene kan ta utgangs-punkt i karriereveilederens stillingsinstruks. Detre første oppgavene ses som sentrale. De to sisteoppgavene vurderes også som viktige, men vilofte bli utført i samarbeid med for eksempel defylkeskommunale karrieresentrene.

Med utgangspunkt i europeiske kompetanse-standarder for karriereveiledere, utviklet avNICE, anbefaler utvalget at karriereveilederne påkarrieresentrene ved høyere utdanningsinstitusjo-ner skal ha karrierefaglig utdanning på master-gradsnivå.

Kompetanse – veiledere i NAV med brukerkontakt

I NAV er veiledningsfaglig kompetanse et funda-ment i alle brukermøter, der arbeid er tema ogmål. En nasjonal standard for kompetanse og ram-meplan for utdanning i karriereveiledning, vilstyrke kvaliteten i veiledning av brukere i NAV,samt også styrke kvaliteten i arbeidsrettet oppføl-ging.

NICE nivåinndeling i ‘Career Advisor’, ‘CareerProfessional’ og ‘Career Specialist’ kan bidra til åutvikle karrierefaglig veiledningskompetanse hosveiledere i NAV. Det kan være relevant å anvendeto av nivåene på veilederstillinger i NAV. Mangeveiledere i NAV vil kunne ha nytte av kompetansetilsvarende ‘Career Advisor’, slik dette er beskre-vet i 5.2.6. Ettersom veiledere i NAV møter bru-kere i alle aldre og i ulike livssituasjoner, mangemed en komplisert situasjon, vil kompetanse til-svarende ‘Career Professional’ kunne være rele-vant for noen veiledere. Rolle og oppgaver i NAVvil være utgangspunkt for hvordan kompetanseog oppgaver i anbefalingene fra NICE kan værerelevant, samt hvilket kompetansenivå og typevektlegging som bør gjelde relatert til de fem opp-gavene:– Karrierelæring– Informasjon og vurdering– Karriereveiledning81 NICE (2016), side 40

82 NICE (2012)83 NICE (2016), side 41 84 NICE (2012)


– Planlegging, koordinering og markedsføring– Intervensjon i og utvikling av sosiale systemer

Med utgangspunkt i utvalgets anbefalinger om åanvende europeiske kompetansestandarder forkarriereveiledere, utviklet av NICE, anbefalerutvalget at veiledere i NAV med arbeidsrettet bru-keroppfølging skal ha karrierefaglig utdanning påminimum 30 studiepoeng (nivå som ‘Career Advi-sor’). Anbefalingen gjelder også programrådgi-vere i introduksjonsprogrammet. Utvalget anbefa-ler at det også i NAV bør være noen veiledere medkarrierefaglig utdanning på mastergradsnivå(‘Career Professionals’).

Utvalget anbefaler

Det utvikles kompetansestandarder for ulike rol-ler i karriereveiledningstjenestene i tråd medNICE sine anbefalinger.85

5.6.3 Kvalitetssikring – indikatorer, evalueringsregime og nasjonal statistikk

En viktig del av et kvalitetssikringssystem vilifølge ELGPN være at det utvikles systematiskeevalueringsrutiner.86 Ut fra vår tredelte forståelseav kvalitetsbegrepet (5.3.2) vil det være avgjø-rende med evalueringsformer som sikrer kunn-skap om både prosess- struktur- og resultatkvali-tet, og sammenhengen mellom disse. For å sikreet best mulig datagrunnlag er det også viktig atdet utvikles evalueringsrutiner som tar høyde forbakgrunnsvariabler hos brukerne av karrierevei-ledningstjenestene, herunder deres uttalte for-ventninger og behov til tjenesten. I utvikling av ethelhetlig nasjonalt system for karriereveiledningvil det både være viktig med utvikling av et nasjo-nalt statistikkgrunnlag, men også formålstjenligeevalueringsformer som sikrer mer detaljert kunn-skap om lokale og regionale forhold.

For å sikre et helhetlig evalueringsregimeanbefaler derfor ELGPN flere typer evaluerings-former, herunder87

– Kvalitetsindikatorer (benchmarking) er eteksempel på en evalueringsform hvor gjen-nomføring av ulike tiltak blir målt opp mot denuttalte målsetningen med tiltaket. Selv om indi-katorer primært retter seg mot en vurdering av

resultatkvalitet, vil det i denne typen data væregrunnlag for vurdering av tjenestens prosess-kvalitet.

– Tilstandsvurdering basert på surveyer, inter-vjuer eller observasjon som kan bidra til en inn-sikt i prosess- og strukturkvalitet (eksempelvissammenheng mellom gjennomføringsgrad ogressursrammer)

– «Før- og etter» evalueringer som kan gi kunn-skap om sammenhenger mellom nevnte bak-grunnsvariabler, resultatkvalitet og prosess-kvalitet

– Longitudinelle evalueringsformer som vil åpneopp for en mer langsiktig vurdering av resultat-kvalitet.

Det finnes få evalueringsrapporter som sammen-stiller resultater fra ulike evalueringer av karriere-veiledning i Norge slik ELGPN anbefaler.88 Etunntak er rapporten Karriereveiledning: Behov,utbytte og betydning89 som beskriver og sammen-stiller funn fra fire undersøkelser knyttet til karrie-reveiledning i fylkesvise karrieresentre. Flersidig-heten i datagrunnlaget gjør at forfatterne av rap-porten eksempelvis kan peke på at ulike veiled-ningssøkere har ulike behov, og hvordan det fak-tum at det er slik, krever ulik rolleutførelse avveilederen. De peker videre på karriereveilednin-gens betydning for mennesker som har svak elleringen tilknytning til arbeidslivet, og trekker frambetydningen av at det er tilstrekkelig kapasitet tilå møte etterspørselen etter karriereveiledning.

Utvalget anbefaler

– Det etableres et kvalitetssystem med evalue-ringsregime og utvikling av nasjonal statistikkfor karriereveiledningsfeltet.

5.6.4 Etiske retningslinjer

Vi har slått fast at etablering av felles etiske ret-ningslinjer er en del av profesjonalisering av karri-ereveiledningen.

Det er ikke uvanlig at offentlige enheter haretiske retningslinjer for sine ansatte, som foreksempel etiske retningslinjer for statstjenesten,eller etiske retningslinjer for en kommune. Ret-ningslinjer av denne typen vil ofte ha begrensetrelevans for de mer spesifikke etiske utfordrin-

85 E-veilederne vil komme fra alle sektorene og være omfattetav kompetansekrav for disse.

86 ELGPN (2012)87 ELGPN (2014a)

88 Damvad (2012)89 Berge, T, F.M. Larsen, T.F. Gravås, S. Holm, K. Lønvik, K.

Midttun (2015): Karriereveiledning: Behov, utbytte og betyd-ning. Rapport fra fire undersøkelser. Vox-rapport 2015


gene knyttet til en gitt type arbeid, som for eksem-pel veiledningssamtaler.

Utvalget mener det bør utarbeides felles etiskeretningslinjer som er spesifikke for karriereveiled-ningstjenester.

Utvikling av etiske retningslinjer for karriere-veiledning reiser spørsmålet om hvem som skalutvikle og forvalte retningslinjene. Problemstillin-gen er nært knyttet til spørsmålet om hvorvidt, ogi så fall når, karriereveiledning utvikler seg til enegen profesjon i Norge, fordi det ofte er profe-sjonsorganisasjonene som utvikler slike retnings-linjer. Per i dag har vi ingen tverrsektoriell profe-sjonsorganisasjon for karriereveiledere i Norge,slik de har i en rekke andre land. Rådgiverforumhar åpnet for medlemmer fra andre deler av feltetenn grunnopplæringen, men profilen og med-lemsmassen hos organisasjonen er foreløpig sko-lebasert, og Rådgiverforum organiserer bådesosialpedagogiske rådgivere og karriereveiledere.Fra de norske eksemplene (se Boks 5.1 ), ser vibåde at utvikling av retningslinjer har skjeddinnenfor fagmiljøet i én av sektorene, og vi sereksempel på en prosess der en offentlig instans(Vox) har bidratt til utvikling av etiske retningslin-jer (for karriereveiledningssamtaler ved de fylkes-vise karrieresentrene).

Utvalget mener det er viktig at fagmiljøene ipraksisfeltet og ved universitets- og høgskolesek-toren er hovedaktører i utviklingen og implemen-teringen av etiske retningslinjer for karrierevei-ledning. Det er imidlertid ingenting i veien for atoffentlige myndigheter tilrettelegger prosessenog stimulerer implementeringen. Det er etterutvalgets syn behov for en felles etisk plattformfor karriereveiledningstjenestene i Norge, som enviktig brikke for å sikre profesjonaliteten i tjenes-tene. Hvorvidt de bør bestå både av sektorovergri-pende og sektorspesifikke retningslinjer, harutvalget ikke gått nærmere inn i.

Utvalget anbefaler

– Det utarbeides felles etiske retningslinjer forkarriereveiledningsfeltet.

5.7 Vurderinger og anbefalinger for kvalitet og profesjonalitet – forskning og ny kunnskap i norsk kontekst

Internasjonalt er det god tilgang på forskningsba-sert kunnskap om karrierefaglige temaer og delerav denne kunnskapen er brukt som et kunnskaps-

grunnlag for karriereveiledning i Norge. Menkunnskap om karriereveiledning må også utviklesspesifikt i den konteksten den gis i. I hvilken gradgjelder amerikansk eller australsk forskning ogmetoder for norske veiledere og veiledningssø-kere? En del er felles og uavhengig av kultur ogsubkulturer, men mye vil være spesifikt for hvertenkelt land. Det er derfor behov for å utvikle enegen, norsk, og nordisk, kunnskapsbase knyttettil karrierefaglige temaer. Profesjonalisering avkarriereveiledningstjenestene i Norge, med øktkompetanse og en større karrierefaglig kunn-skapsbase, både forutsetter og gir grunnlag forutvikling av ny kunnskap. Med profesjonelle karri-ereveiledere kan en systematisere innhenting avkunnskap på praksisfeltet og bygge videre på det iforskning om praksisfeltet, i tillegg til annen karri-erefaglig forskning. Det kan igjen bidra til å skapeen god dialog mellom praksisfeltet (Career Pro-fessionals) og forskere, utdannere og politikkut-formere (Career Specialists) og bidra til utviklingav kunnskapssirkler med gjensidig utveksling oggenerering av kunnskap.

I Norge skjer majoriteten av forskning om kar-riereveiledning som oppdragsforskning, der opp-dragsgiver bestiller en kartlegging eller evalue-ring ut fra en forhåndsbestemt ramme. Det erminimale ressurser i universitets- og høyskolesek-toren til den frie grunnforskningen om fagfeltet.Når karriereveiledningsstudier er organisert somoppdrags- og betalingsstudier, slik den vanligsteorganiseringsformen er i Norge, er forsknings- ogutviklingsmidler ikke lagt inn som en del av kost-nadene. Fagpersoner med ansvar for karrierevei-ledningsstudiene må derfor konkurrere om mid-ler med fagmiljøer i grunnutdanningene, som oftedefinerer egne satsingsområder som karrierefag-lige temaer ikke kan knyttes til. Høyere utdan-ningsinstitusjoner som har et fagmiljø og tilbyrutdanninger i karriereveiledning, må sikres til-gang til forsknings- og utviklingsarbeid, slik atkunnskapsgrunnlaget kan utvikles og undervis-ningen på karriereveilederutdanninger i størregrad kan bli basert på norsk forskning. Kvalitets-sikring av karriereveiledning innebærer blantannet at kvalitet evalueres på ulike måter, foreksempel gjennom forsknings- og utviklingsar-beid. Det er viktig å ha noen faste studietilbud vedinstitusjoner som har arbeidet med fagfeltet overlengre tid. Det kan redusere uheldige bivirknin-ger av den ordningen som er den mest vanlige nåmed kortvarige oppdragsstudier som ikke mulig-gjør langsiktig satsing på faget ved institusjonene.Det satses for lite på oppbygging av fagmiljøer, og


midler til forskning og utviklingsarbeid er mini-male.

De siste årene har det vært etablert noen småfagmiljøer i karriereveiledning på enkelte høgsko-ler og universiteter. Men fagfeltet er nytt, og deter få fagpersoner som jobber på heltid medforskning- og undervisning i karriereveiledning iUH-sektoren. Det er uheldig for den faglige utvik-lingen. Det er nødvendig å styrke forskningen påfeltet og bygge sterkere fagmiljøer også gjennomet større antall rekrutteringsstillinger.

Utvalget anbefaler

– Forskningen på karriereveiledningsfeltet styr-kes og det må bygges sterke fagmiljøer.

5.8 Innspill til utvalget

NHO, LO, Spekter, YS, Tekna, Elevorganisasjo-nen, Virke, Akademikerne og NITO har i et fellesinnspill blant annet fremmet ønske om at karriere-veiledning i Norge må innordnes i et nasjonaltrammeverk. Også andre har påpekt dette.

I tillegg ønsker disse organisasjonene at karri-ereveiledning bør samordnes i et offentlig og hel-hetlig system. De sier det er viktig med et godtsamarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, NAVog arbeidslivet for bedre å identifisere relevantekompetanse- og veiledningsbehov.

5.9 Anbefalinger oppsummert

For at karriereveiledning skal bli et effektivt kom-petansepolitisk virkemiddel er det viktig å hafokus på kvalitet, profesjonalitet og utvikling av ethelhetlig system for livslang karriereveiledning.

Et helhetlig system for livslang karriereveiled-ning bør bestå av både et fysisk og et nettbaserttilbud, jf. utvalgets delinnstilling. Tjenestene børvære integrerte og utfylle hverandre slik at det tilsammen møter brukeres ulike behov og livssitua-sjoner. Et helhetlig system bør bestå av både til-bud i sektorene og av en sektoruavhengig tilbuds-struktur/åpne tilbud som nettsted og karrieresen-tre. Viktigst for å skape en helhet, er at det etable-res en ramme som binder denne sammen, gjen-nom standarder for kvalitet og profesjonalitet,uttrykt i et kvalitetsrammeverk. Sammenbin-dende organisatoriske grep er også svært viktige.

Tverrgående elementer som sikrer sammen-heng og kvalitet, som kvalitetsrammeverk og

kompetansestandarder, må etter utvalgets meningetableres for at systemet skal bli helhetlig.

Utvalget mener det både er behov for en styr-king av sektortilbudene (i grunnopplæringen,NAV, universitets- og høgskolesektoren), og eta-blering av et tilbud som gir tilgang til karrierevei-ledning uavhengig av sektortilhørighet (karriere-sentre i fylkene og et karriereveiledningstilbud pånett). Utvalgets anbefalinger for styrking av dissetilbudene presenteres i kapitlene 7 til 14.

Utvalget anbefaler






– Det utarbeides et nasjonalt kvalitetsramme-verk for karriereveiledning. Kvalitetsramme-verket bør utvikles av et tverrsektorielt ogbredt sammensatt utvalg av aktører innenforkarriereveiledningsfeltet og det kompetanse-politiske felt.

– Det utvikles en rammeplan for karrierekompe-tanse.

– Det utvikles kompetansestandarder for ulikeroller i karriereveiledningstjenestene i trådmed NICE sine anbefalinger.





5.10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Flere av utvalgets anbefalinger knyttet til bedresamordning nasjonalt og lokalt kan ha noen min-dre administrative konsekvenser, men etter utval-gets vurdering ingen større økonomiske konse-kvenser.

Utviklingen av et nasjonalt kvalitetsramme-verk i tråd med anbefalingene over vil være etrelativt omfattende arbeid. Likevel mener utvalgetat selve utviklingsarbeidet ikke vil måtte medførestore kostnader dersom man benytter eksis-

terende ressurser og strukturer som finnes iNasjonal enhet for karriereveiledning (Vox), somallerede har et oppdrag knyttet til kvalitetsutvik-ling og koordinering på feltet.

Men konsekvensene av en eventuell etable-ring av et kvalitetsrammeverk, som for eksempelkostnadene ved å innføre kompetansestandarderfor ulike veilederroller, eller innføring av et kvali-tetssikringssystem vil måtte utredes nærmere.

Utvalget har gitt tidsbegrensningene for opp-draget ikke ytterligere utredet konsekvensene avdisse overordnede grepene.


Kapittel 6

Karrieresentre og partnerskap

Tilgang til karriereveiledning for alle er viktig forå møte store samfunnsmessige utfordringer iårene som kommer, det er også et politisk mål. Åetablere et åpent tilbud som gir tilstrekkelig til-gang til karriereveiledning for alle voksne over 19år, er en måte å nå dette målet på. Utvalget vil i detvidere gi en beskrivelse av dagens ordning medfylkesvise partnerskap og karrieresentre. Videregjør utvalget en vurdering og gir anbefalingerknyttet til partnerskap for karriereveiledning, forså å vurdere karrieresentrene og gi anbefalingerfor fremtidig innretning, forvaltning og finansier-ing av disse. Aller først peker vi på en del av deovergangsfasene som voksne over 19 år kan opp-leve i løpet av sin karriereutvikling.

6.1 Overganger i den voksnes karriereutvikling

Overganger knyttet til utdanning og arbeid er noede fleste må regne med å oppleve å måtte hånd-tere mange ganger i løpet av livet. Behovet forkarriereveiledning kan være stort i slike over-gangsfaser. Et åpent tilbud om karriereveiledningved karrieresentre i fylkene vil kunne imøte-komme et slikt behov og ha betydning for befolk-ningens forutsetninger for å håndtere overgangerknyttet til utdanning og arbeid. Karriereveiled-ning ved et karrieresenter kan være aktuelt i for-bindelse med flere ulike overganger.

Overgangen fra skolegang til videre utdanningeller jobb er en av de mest markante overgangenesett i et karriereperspektiv. Ikke alle vet hva de vilnår de avslutter videregående opplæring. Noenbruker tid på å bestemme seg for videre utdan-ning, noen jobber en periode for så å studere litt,andre går rett videre til utdanning, men strevernår de så skal ut i sin første jobb. Planer legges ogvalg tas, men mange opplever at planene måendres etter som mer erfaring og forståelse formuligheter og begrensninger kommer. I en over-gangsfase som dette, som for noen kan vare overflere år, kan det å ha tilgang til karriereveiledning

få avgjørende betydning for hvordan den ungehåndterer utfordringer knyttet til valg og omvalg.

Hvert år skifter omtrent en halv million men-nesker jobb i Norge. For noen er denne overgan-gen helt uproblematisk, enten den er selvvalgteller ikke. For andre kan en slik overgang by påutfordringer. Det kan komme av endringer påarbeidsplassen, av personlige problemer knyttettil jobbsituasjon, eller i forbindelse med pensjone-ring. Den mest markante, og kanskje dramatiskeovergangen, oppstår ved oppsigelse. Antallarbeidsledige i Norge øker, noe som betyr at sta-dig flere vil oppleve overgangsfaser i form avarbeidsledighet. Det er et mål at denne overgan-gen blir kortest mulig for de som opplever den ogher kan karriereveiledning spille en rolle.

I en tid med større krav til omstilling vil stadigflere voksne regne med å ta mer eller ny utdan-ning i løpet av arbeidslivet. For en del skjer slikkompetanseheving i regi av arbeidsgiver og påarbeidsplassen. For andre er dette noe man må tainitiativ til og ansvar for selv. Enten for å unngå åbli oppsagt, eller som følge av at man har mistetjobben og ser at det er små sjanser for å få jobbmed den kompetansen man har. Å gjennomføre etkarriereskift som innebærer mer opplæring elleromskolering representerer for en del voksne enkrevende overgang, både når det gjelder å ta valgom hvilken ny vei man skal gå, og å gjennomførekompetansehevingen eller omskoleringen. Til-gang til karriereveiledning før og underveis kanøke sjansene for et vellykket karriereskifte.

En kjent og svært krevende overgang er denmennesker som innvandrer til landet opplever. Åetablere seg i det norske arbeidsmarkedet der-som man ikke har gjennomført norsk grunnskole-opplæring, har studert i Norge eller kan språket,kan for mange være utfordrende. Overgangen kanvare i mange år, fra man i starten kanskje er til-knyttet et introduksjonsprogram eller deltar inorskopplæring, til man etter hvert skal skaffeseg relevant kompetanse og etablere seg påarbeidsmarkedet. Behovet for karriereveiledning


kan variere, men vil være der gjennom hele over-gangsfasen.

Personer som er sykmeldte, i kortere eller len-gre perioder, kan sies å være i en overgang.1

Noen blir etter perioden som syk, friskmeldt ogstarter greit opp i jobb igjen. For andre kan detvære utfordrende å komme seg tilbake til jobb,særlig dersom sykmeldingsperioden har værtlang. Sykmelding gir ikke nødvendigvis tilgang tilkarriereveiledning hos NAV. For noen kan et hel-serelatert fravær aktualisere spørsmål knyttet tilendring i jobb. Det kan bli aktuelt å vurdere etjobbskifte, mer utdanning eller omskolering. Der-som sykdommen har sammenheng med jobb-situasjonen, kan det å få veiledning og eventueltselv initiere et jobbskifte, hindre at personen blirværende i en jobb som gir dårlig helse og videresykmelding, eller på lengre sikt uføretrygd.

6.2 Kunnskapsgrunnlaget

Utvalgets vurderinger og anbefalinger i kapittel 6er blant annet utviklet på bakgrunn av det for-holdsvis omfattende kunnskapsgrunnlaget når detgjelder partnerskap og karrieresentre som etterhvert er utviklet. Det ble blant annet gjennomførtflere evalueringer underveis i forsøksfasen forpartnerskap og karrieresentre.2 Etter hvert erogså noen av de etablerte karrieresenterløsnin-gene i fylkene blitt evaluert.3 I 2010 og 2011 gjen-nomførte Østlandsforskning en større kartleg-ging og evaluering av partnerskap for karrierevei-ledning.4 I 2014 leverte Proba samfunnsanalyseen evaluering av de fylkesvise karrieresentrenemed søkelys på samhandlingen med NAV.5 I til-legg til dette, har Vox flere ganger gjennomført

befolkningsundersøkelser som belyser etterspør-selen etter karriereveiledning.6 Vox har videregjort en kartlegging av karrieresentrene i fyl-kene.7 Vox har i tillegg etablert en brukerunder-søkelse som etter hvert benyttes av alle karriere-sentrene. Tall fra denne, samt funn fra en utbytte-undersøkelse som ser på brukernes nytte av kar-riereveiledningen ved karrieresentrene og en nybefolkningsundersøkelse, presenteres i rapportenKarriereveiledning: behov, utbytte og betydning.8 Itillegg til dette innhenter Vox årlig rapporteringpå bruken av tilskuddet til partnerskap for karrier-eveiledning. Karrieresentrene rapporterer fra ogmed 2015 også på sine aktiviteter til Vox. Utvalgethar i tillegg til dette, mottatt to notater fra Vox somer benyttet i arbeidet. Et som gir en vurdering avpartnerskap og karrieresentre, og et annet somser på samhandlingen mellom karrieresentrene/partnerskapene og henholdsvis skolen og arbeids-livet.9 I 2016 publiserte Vox en rapport om samar-beid mellom karrieresentrene og integreringsak-tører i noen kommuner.10 Utvalget har også fåttutført en samfunnsøkonomisk analyse av et styr-ket karriereveiledningstilbud i fylkene.11

6.2.1 Innspill til utvalget knyttet til partnerskap og karrieresenter

Utvalget har mottatt en rekke innspill på sin inn-spillside, samt avholdt en innspillkonferanse medrepresentasjon fra et bredt spekter av aktører somhar berøring med karriereveiledningsfeltet. Opp-summert uttrykker innspillene at det er behov forå bedre tilgangen til karriereveiledning, og mangemener partnerskap for karriereveiledning og kar-rieresentrene må utvikles for å møte behovet omet åpent tilbud om karriereveiledning til helebefolkningen.

En god del innspill går på karrieresentrene ogpå måten de er organisert og innrettet. Noenmener det er nødvendig å ha flere felles kriterier

1 I følge SSB var andelen arbeidstakere med legemeldt syke-fravær 5,4 prosent i 3. kvartal 2015. Justert for at ikke alleer 100 prosent sykemeldt var fraværet 4,6 prosent.

2 Feiring, M. og M. Helgesen (2007, Borgen, J. S., R. Røsteog N. Vibe (2008): Karriere Akershus. Evaluering av Part-nerskap for karriereveiledning i Akershus. NIFU STEP. Rap-port 11/2008 og Buland, T. og H. Haugsbakken (2009):Papirbredden karrieresenter – materialisert partnerskap?Rapport fra evalueringen av Papirbredden karrieresenter.SINTEF Teknologi og samfunn

3 Mathisen, T og M. Stokke (2011) og Bergem, R.,Grimsrud, G. M. og Halvorsen, L. J. (2015): Evaluering avKarriere Sogn og Fjordane. Møreforskning, rapport nr. 63

4 Stokke, M, Nyhus, L. (2010): Partnerskap for karriereveiled-ning – en kartlegging og evaluering. Del 1 Kartlegging. Øst-landsforskning – ØF- notat nr. 12/2010 og Nyhus. L, G.K.Solbu og M. Stokke (2011)

5 Becken, L.E, S. Klingenberg, S. Berg og H. Jordell (2014):Evaluering av de fylkesvise karrieresentrene – med søkelys påsamhandlingen med Nav. Proba samfunnsanalyse – rapport2014-09.

6 Larsen, M. F. (2009): Behov og interesse for karriereveiled-ning. Vox rapport 2009 og Larsen, M. F. (2011): Karrierevei-ledning i Norge. Vox rapport 2011

7 Vox (2012): Karriereveiledning i fylkene. En undersøkelse avomfang, organisering, tilbud og kompetanse. Notat 9/2012.

8 Berge m.fl. (2015)9 De fylkesvise partnerskapene og karrieresentrene – vurderin-

ger og anbefalinger for videre utvikling. Notat utarbeidet avVox for utvalget og Samarbeid mellom partnerskapene/kar-rieresentrene og rådgivningstjenesten i skolen og regionaltarbeidsliv – Vox sine vurderinger av samarbeidet. Notat utar-beidet av Vox for utvalget

10 Thomsen, M. og C. Fritzvold Hatlem (2016): Karriereveiled-ning for nyankomne innvandre. Vox

11 Implement Consulting Group (2016)


for hva som skal være minimum av tilbud ved sen-trene, men mener det likevel må være mulig å til-passe dette til lokale behov. Det pekes på at det erbehov for en rolleavklaring mellom karrieresen-trene og de andre aktørene, både når det gjelderoppgaveutførelse og eierskap/finansiering. Noenønsker seg tydeligere statlig styring av karriere-sentrene. Mange er opptatt av at karrieresentrenebør kunne fungere som ressurs for andre sekto-raktører og ønsker at karrieresentrenes rolle somandrelinjetjeneste styrkes. En del peker på karrie-resentrenes rolle som nettverksnode og koordina-tor mellom skoleslagene og mener den bør styr-kes. Karrieresentrene som ressurs for arbeids-livet pekes også på.

Ikke så mange innspill går direkte på partner-skapene, men det pekes på av noen at partnerska-pene bør gis en bredere rolle i karriereveiledningog regional kompetanseutvikling. Deltakelse ipartnerskap fra både LO, NHO, Kommunenessentralforbund og fylkesmannen foreslås. Noenmener karrieresentrene må fortsette å være part-nerskapenes operative tjeneste utad.

6.3 Fylkesvise partnerskap for karriereveiledning og karrieresentre – dagens tilbud

Karriereveiledning koples til politiske målsettin-ger som arbeidslinja, livslang læring og gode over-ganger i utdanningssystemet, og mellom utdan-ning og arbeidsliv.

I 2004 sluttet Norge seg til EUs resolusjon om«lifelong guidance», hvor landene anbefales åtreffe tiltak for å modernisere og styrke egen poli-tikkutvikling og egne systemer for livslang karrie-reveiledning.

Siden første halvdel av 2000-tallet er det, blantannet gjennom forsøksmidler og statlig tilskudd,stimulert til etablering av fylkesvise partnerskapfor karriereveiledning mellom karriereveiled-ningsaktørene i fylket. Partnerskapene bestårminimum av fylkeskommunen og NAV, men kanogså ha med kommuner, partene i arbeidslivet,universitet og høyskoler.

Statlig stimulering til etablering av partner-skap for karriereveiledning har utgangspunkt iantakelsen om at mange vil kunne ha behov forkarrierehjelp i dagens omskiftelige og komplekseutdannings- og arbeidsmarked med mange valg-muligheter og der yrkes- og karrierevalg ikke len-ger er et valg for livet.

Samarbeid, samhandling og kompetansede-ling mellom de ulike sektorveiledningsaktørene

og partene i arbeidslivet er ment å bidra til sam-menheng i veiledningstilbudene og møte de utfor-dringer og svakheter i utdannings- og yrkesveiled-ningen som hadde blitt påpekt i diverse undersø-kelser og politiske utredninger. I flere internasjo-nale sammenligninger ble Norge lavt rangert påkarriereveiledningsområdet. For eksempel pekteOECD allerede i 2002 på betydelige utfordringerved tilbudet i Norge: 1) svak tilgang til karriere-veiledning for voksne, 2) lav kvalitet og profesjo-nalitet, og 3) manglende koordinering av tilbudetbåde lokalt og nasjonalt. Karriereveiledningstilbu-det ble vurdert som for fragmentert, sektororien-tert og informasjonsrettet.12

I NOU 2003: 16 I første rekke, ble behovet forpartnerskap beskrevet slik: «De største utfordrin-gene i Norge på dette området i dag er at det ikkefinnes noen felles strategi og samordning, at veiled-ningstilbudet er mangelfullt, og at kvaliteten på vei-ledningen er varierende på grunn av manglenderetningslinjer og kvalitetskrav».13 I St.meld. nr. 30(2003–2004) Kultur for læring, initierte det davæ-rende Utdannings- og forskningsdepartementet«etablering av regionale partnerskap for utdan-nings- og yrkesrådgivning på fylkesnivå». Partner-skap ble vurdert som en «god måte å ivareta sam-arbeidsoppgavene og involvere partene på». Det bleogså gjort klart at fylkeskommunene skulle fåansvaret for å etablere slike partnerskap, og at detvar opp til den enkelte fylkeskommune å avgjørehvordan dette skulle organiseres. Det ble presi-sert at «departementet vil bidra økonomisk til å eta-blere noen utvalgte forsøksprosjekter av denne typenfor å vinne erfaring med ulike modeller».14

Utdanningsdirektoratet og det daværendeArbeidsdirektoratet finansierte forsøk med Part-nerskap for karriereveiledning i henholdsvisNordland, Akershus og Telemark i perioden2004–2009. Forsøksfylkene skulle prøve ut ulikemodeller for samarbeid, finne gode samordnings-løsninger på problemene OECD hadde pekt på ogspre erfaring og gode eksempler til andre fylkerfor å stimulere til etablering av partnerskap ogkarrieresentre i flere fylker. Implementering avfylkesvise partnerskap for karriereveiledning overhele landet var lansert som et viktig tiltak iSt.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen stod igjen.Tidlig innsats for livslang læring. I brev fra Utdan-ningsdirektoratet 2006 fikk samtlige fylker ansvarfor å initiere partnerskap med tilbud om veiled-ning og støtte.

12 OECD (2002)13 NOU 2003: 16 I første rekke, kap.17.3, side 21414 St.meld. nr. 30 (2003–2004), side 57–58


6.3.1 Formål med fylkesvise partnerskap for karriereveiledning

Målet for partnerskap for karriereveiledning erbedre tilgang til og kvalitet i det offentlige karrier-eveiledningstilbudet gjennom samordning ogsamarbeid mellom karriereveiledningsaktørene ifylket. Partnerskap ble opprettet for å bidra tilbedre tjenestetilbud ved:– å fremme samordning og samarbeid mellom

etater for bedre å ivareta brukergruppenesbehov for karriereveiledning

– å bedre tilgangen til innbyggerne– å styrke kvalitet i utdannings- og yrkesrådgiv-

ning i grunnopplæringen og NAV– å styrke samarbeidet om karriereveiledning

som virkemiddel inn mot arbeidsliv og arbeids-markedspolitikken

Å etablere fylkesvise karrieresentre har vært et sen-tralt tiltak for å nå målene for partnerskapene. ISt.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja,beskrives formålet med fylkesvise partnerskap forkarriereveiledning slik:

Partnerskapene er opprettet for å styrke regio-nal koordinering, sørge for samordning ogstøtte lokale behov i karriereveiledningsarbei-det. Videre skal de være en støtte for rådgivnin-gen i skolen og styrke veiledningen i overgan-gen mellom grunnskolen og videregående opp-læring. Karrieresentre er ett av flerevirkemidler som Partnerskap for karrierevei-ledning tar i bruk.15

6.3.2 Tilskuddsordningen

Kunnskapsdepartementet har fra forsøksperiodenmed fylkesvise partnerskap for karriereveiledningbidratt med tilskudd til de fylkesvise partnerska-pene. I 2007 ble det over revidert nasjonalbudsjettbevilget midler til de fylkeskommunene som ikkevar med i forsøksprosjektet. I 2008 og 2009 blebevilgningen til partnerskapene økt med en øre-merket sum som skulle styrke karrieresentrenesarbeid inn mot rådgivningen i ungdomsskolen.

Siden 2011 forvaltes tilskuddet av Vox, Nasjo-nalt fagorgan for kompetansepolitikk, ved Nasjo-nal enhet for karriereveiledning. Frem til og med2013 fikk alle fylkene tilskudd, og lik sum ble til-delt alle fylkene. I 2015 mottok 17 fylker tilskuddpå til sammen 31 millioner kroner.

De statlige midlene blir brukt til å dekkelønns- og driftskostnader, etablering av karriere-sentre og diverse kompetanseutviklingstiltak.16 Ien del fylker brukes deler av midlene også til part-nerskapsaktiviteter, og ikke alene til karrierevei-ledning til befolkningen.

I 2014 fastsatte Kunnskapsdepartementet ret-ningslinjer for tilskuddet.17 Retningslinjene stillerblant annet krav til at fylkeskommunene må haminst ett karrieresenter med et åpent tilbud til allevoksne over 19 år, og en kompetansestøttendefunksjon overfor karriereveiledningen i NAV ogutdannings- og yrkesrådgivningen i grunnopplæ-ringen.

Formålet med tilskuddet er at det skal bidra tilat befolkningen får tilgang til et helhetlig og like-verdig karriereveiledningstilbud av god kvalitet.Videre skal tilskuddsordningen bidra til:– å utvikle arbeidet med karriereveiledning i de

ulike sektorene i fylket– å øke samarbeid om og koordinering av karrie-

reveiledning mellom de ulike aktørene i fylket– å heve kvaliteten og profesjonaliteten i karrier-

eveiledningen– likeverdig tilbud om karriereveiledning mel-

lom fylkene

Tilskuddet består av to deler: et grunntilskudd oget stimuleringstilskudd.

Grunntilskuddet tildeles fylkeskommuner medfylkesvise partnerskap for karriereveiledning somhar:– en signert partnerskapsavtale mellom mini-

mum fylkeskommunen og NAV-fylke.– en koordinerende funksjon som styrker samar-

beid og samordning mellom veiledningsaktø-rene i fylket

– minimum ett fylkesvis karrieresenter som til-byr gratis karriereveiledning til alle voksneover 19 år, bidrar til kompetanseutvikling forkarriereveiledere i grunnskolen, videregåendeopplæring og NAV og kvalitetssikrer arbeidetgjennom bruk av brukerundersøkelse ogårsrapportering til Vox

Stimuleringstilskuddet skal stimulere til etableringav karrieresenter i fylker som ennå ikke har opp-rettet dette og/eller til utviklingstiltak innenforrammene av karrieresentrenes virksomhet. Sti-muleringstilskuddet består av to deler: del 1: Eta-

15 St.meld. nr. 44 (2008–2009)

16 Nyhus m.fl. (2011)17 Kunnskapsdepartementet: Retningslinjer for tilskudd til fyl-

kesvise partnerskap for karriereveiledning av 5. mars 2014,kap 258, post 60.


blering av karrieresenter og del 2: Utviklingstil-tak.

6.3.3 Nasjonal oppfølging av partnerskapene og etableringen av Nasjonal enhet for karriereveiledning

Kunnskapsdepartementet har ingen direkte sty-ringslinjer til fylkesvise partnerskap for karriere-veiledning. Innflytelsen går via kriterier og krav itilskuddsordningen, samt via Vox’ kunnskapspro-duksjon, kunnskapsspredning og faglige støtte.

Som oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 44(2008–2009) Utdanningslinja, der behov for enkoordinerende enhet og en mer koordinert inn-sats fra utdannings- og arbeidsmarkedsmyndighe-tene på karriereveiledningsfeltet ble påpekt, fikkVox i 2010 i oppdrag å opprette en permanentnasjonal koordineringsfunksjon for karrierevei-ledning.18 Den nasjonale enheten for karrierevei-ledning ble etablert i januar 2011. I Kunnskapsde-partementets tildelingsbrev ble det slått fast atenheten skal:– være en pådriver for samarbeid om og utvik-

ling av karrieresentre og partnerskap for karri-ereveiledning, herunder utarbeide forslag tilveiledende retningslinjer for regionale partner-skap

– bidra til utvikling av likeverdige tilbud i fylkene– bidra til utvikling av kvalitet i karriereveiled-

ning gjennom å ha en serviceog støttefunk-sjon først og fremst overfor de regionale part-nerskapene som 1) nasjonal koordinator, 2)kunnskapssenter/kunnskapsspreder og 3)pådriver for videre faglig og metodisk utvikling

– bidra til at de regionale partnerskapene supple-res med et nasjonalt og internasjonalt perspek-tiv

– bidra til profesjonelle veiledere, stimulere oginitiere opplæring/kompetanseutvikling ogkvalitetsstandarder for karriereveilednings-sentra/partnerskap

– fra og med 2011, forvalte tilskuddet som finan-sierer partnerskapene for karriereveiledningog utarbeide forslag til nye retningslinjer forforvaltningen av tilskuddet. Retningslinjenefastsettes av departementet.

Siden oppstarten 2011 har Nasjonal enhet for kar-riereveiledning bidratt til utvikling av partnerska-pene og karrieresentrene og et mer likeverdig til-bud. Dette gjennom kunnskapsproduksjon ogkunnskapsspredning av forskningsresultater oggode eksempler fra inn og utland, kurs og fagsam-linger for veiledere i alle sektorer, drifting avtverrfaglige fora, møteplasser og etablering avnettstedet veilederforum.no. Enheten har viderekartlagt status og brukertilfredshet på fagfeltet,og ikke minst initiert utviklingsprosjekter ogutviklingstiltak, herunder forslag til nye retnings-linjer for tilskuddsordningen og felles etiske ret-ningslinjer for karriereveiledningssamtalene.

6.3.4 Fylkesvise partnerskap – status og funksjon

Per 1.1.2016 har alle fylker, med unntak av Oslo,rapportert til Vox at de har partnerskap for karrie-reveiledning, i henhold til retningslinjene fraKunnskapsdepartementet.19

Måten partnerskapene ivaretar den koordine-rende funksjonen varierer, men i partnerskapenesårsrapportering til Vox kommer det fram atmange av fylkene har møter mellom aktørene påfylkesnivå og på lavere, kommunalt nivå. Antallmøter og samlinger, samt hvilke aktører som del-tar varierer fra fylke til fylke.

I årsrapporteringen til Vox blir blant annet føl-gende oppgaver nevnt som eksempler på hvordanpartnerskapene bidrar for å ivareta sin koordine-rende funksjon:– avklaring av roller, rammer og forutsetninger

for de ulike partene– koordinering av konferanser, kurs og fagdager– utviklingsarbeid– organisering av hospitering i arbeidslivet for

rådgivere og NAV-veiledere– koordinering av en rekke prosjekter rettet mot

skole og arbeidsliv– organisering av videreutdanning for rådgi-

vere/karriereveiledere– kartlegging og evaluering av tilbudene

I rapporteringene fra partnerskapene går det framat det noen steder er karrieresentrene som utfø-rer disse oppgavene på vegne av partnerskapet.Andre steder ivaretas den koordinerende funksjo-nen av fylkeskommunens koordinator for partner-skap for karriereveiledning. Rapporteringeneviser at retningslinjene for tilskuddsordningen harført til økt samarbeid og koordinering på karriere-

18 Også i St.meld. nr. 16 (2006–2007) … og ingen stod igjen.Tidlig innsats for livslang læring ble behovet for styrket ogmer likeverdig tilbud påpekt. Implementering av regionalepartnerskap for karriereveiledning over hele landet ogutredning av opprettelse av et nasjonalt koordinerendeorgan ble foreslått. En tverrdepartemental arbeidsgruppefikk utredningsoppdraget og foreslo et nasjonalt organ lagttil Vox. 19 Informasjon innhentet fra Vox.


veiledningsfeltet i det enkelte fylke, og bidratt tilet mer likeverdig tilbud om karriereveiledningmellom fylkene.20

Samarbeidsflater mellom NAV og fylkeskom-munen om partnerskap for karriereveiledning ogkarrieresentre er nærmere beskrevet i kapittel 6.5.

6.3.5 Fylkesvise karrieresentre – status og funksjon

Karrieresentrene er de fylkesvise partnerskape-nes utadrettede tjeneste. De er initiert for blantannet å imøtekomme behov for karriereveiled-ning hos grupper som ikke har tilgang til karriere-veiledning gjennom skole, NAV, attføringsbedrif-ter eller universitet/høyskole, eller som ønskerannen veiledning enn de kan få hos de nevnte til-byderne. Karrieresentrene samarbeider i hoved-sak med NAV, voksenopplæringen, oppfølgingstje-nesten og skoler, men også med bedrifter og kom-petansetillitsvalgte blant annet i forbindelse medomstillinger og nedbemanninger.

Det er per 1.1.2015 etablert karrieresentre i 15fylker.21 Mange fylker har valgt å etablere flere

sentre og/eller tilbyr karriereveiledning ute påNAV-kontor, for å øke tilgjengeligheten. Det erkonkrete planer om å etablere karrieresentre iytterligere to fylker (Sør-Trøndelag og Finnmark).De to siste fylkene (Oslo og Hedmark) har ikkekarrieresenter som svarer til Kunnskapsdeparte-mentets retningslinjer for tilskudd til slike sentre,eller planer om å opprette dette. Det er tilsammen38 karrieresentre i de 15 fylkene. Tilbudene varie-rer fra fylke til fylke, men inkluderer minimumindividuell karriereveiledning til voksne over 19 årog kompetansehevingstilbud til rådgivere i grunn-opplæringen og veiledere i NAV. Ressursinnsat-sen er beskjeden, og det er lang vei å gå før ambi-sjonene om å sikre tilgang og kvalitet i tjenestetil-budet for alle unge og voksne er nådd.

Lokalisering og finansiering av karrieresentrene

De fleste karrieresentre er samlokalisert medandre aktører, som NAV, videregående skoler og/eller OPUS-sentre.22 Enkelte sentre har egne,frittstående lokaler.

Hvordan sentrene er lokalisert, er påvirket aveierstruktur, som igjen påvirker karrieresentretsinnretning. Rundt to tredjedeler av karrieresen-trene eies av fylkeskommunen alene, viser Proba-undersøkelsen fra 2014.23 Åtte sentre har flereeiere, i hovedsak NAV-fylke i tillegg til fylkeskom-munen. I fylker med flere sentre, som for eksem-pel Nordland, er også kommunene inne på eiersi-den. Om lag halvparten av karrieresentrene har eteget styre. Det vanligste er at fylkeskommunen,kommuner, næringsforeninger, NAV-fylke og/eller NAV-lokal sitter i styret. For enkelte sentreinngår også arbeidsgiver- og arbeidstakerorgani-sasjoner og høgskoler/universitet i styret. I Nord-land derimot, har de ni karrieresentrene hvert sittregionale partnerskap som har ansvar for styringog utvikling av sentrene, istedenfor et formeltstyre.

De fylkesvise karrieresentrene blir finansiertved bidrag fra ulike aktører. Som tidligere nevntforvalter Nasjonal enhet for karriereveiledning iVox, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, etstatlig tilskudd til partnerskap for karriereveiled-ning. En god del av disse midlene brukes til åfinansiere karrieresentre. I tillegg bidrar fylkes-kommunene selv, NAV og kommuner i en del fyl-ker med penger eller andre ressurser. Enkeltesentre har fått prosjektmidler til særskilte prosjek-20 Rapport fra Vox til Kunnskapsdepartementet om tilskudds-

ordningen til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning2015.

21 Vox: Rapport til Kunnskapsdepartementet om tilskudds-ordningen til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning2015.

Boks 6.1 Nord-Trøndelag og Østfold: Eksempler på at partnerskapene

koordinerer for samarbeid og kompetansehevingstiltak

I Nord-Trøndelag legger partnerskapet tilrette for samarbeid mellom aktører innenutdanning og arbeidsliv på regionalt nivå.Dette skjer for eksempel gjennom felles sat-singer som «Skolering av kompetansetillits-valgte» og «Fagbrev på jobb».

Partnerskapet i Østfold rapporterer om enrekke aktiviteter som er gjennomført for å økekvaliteten på karriereveiledningen i fylket.Blant annet er det blitt arrangert studieturer,bedriftsbesøk og kurs i karriereveilednings-verktøy for en nettverksgruppe av skolerådgi-vere og karriereveiledere. I tillegg har karrier-eveilederne i fengslene i Østfold fått kurs ikarriereverktøyet Jobpics og støtte til etterut-danning.

22 Et OPUS-senter står for Opplærings- og utviklingssenter,og er fylkeskommunale ressurs-/kurssentre for voksne.

23 Becken m.fl (2014)


ter via Vox eller andre aktører som regionråd,næringshage, fylkesmannen eller NHO. På lands-basis er om lag 112 årsverk knyttet til fylkesvisekarrieresentre.24

Karrieresentrenes oppgaver, aktiviteter og tilbud

De fylkesvise karrieresentrene har samlet etbredt spekter av tjenester, og innretningen varie-rer mellom fylkene. Siden opprettelsen av Nasjo-nal enhet for karriereveiledning i 2011 har utvik-ling av en likere tilbudsstruktur mellom fylkenevært en prioritert oppgave. Blant annet er det inn-ført nye retningslinjer for partnerskapsmidlene,og for å få tildelt tilskudd skal fylket ha minst ettkarrieresenter som tilbyr karriereveiledning tilalle voksne over 19 år og som bidrar til tverrsekto-

rielt samarbeid og kompetansetiltak for minimumrådgivere i skolen og veiledere i NAV.

De fylkesvise karrieresentrene tilbyr samletsett tjenester til veiledningssøkere, veiledere,bedrifter og andre. Sentrene er tilbydere av karri-ereveiledning for individer (førstelinje-tjeneste)og tjenester til sektorveiledningsaktører ogbedrifter, for eksempel kompetanseutviklingstil-tak for rådgivningen i grunnopplæringen og vei-ledningen i NAV, omstillingsbistand til bedrifter(andrelinje-tjeneste). Førstelinje-tjenesten bestårhovedsakelig av veiledning ansikt-til-ansikt ellergruppeveiledning/kurs. I tillegg tilbyr sentreneveiledning over telefon og via epost, et fåtall tilbyrogså veiledning via skype eller annet videokonfe-ranseutstyr. De fleste sentrene bruker sosialemedier (primært facebook) til informasjon. Sen-trene har egne nettsider, hovedsakelig med infor-masjon om senterets tjenester og lenker til karrie-24 Becken m.fl. (2014)

Figur 6.1 Oversikt over antall karrieresentre per fylke per 1.1.2016.

Troms 1

Nordland 9

Nord-Trøndelag 1

Akershus 3

Oppland 6

Aust-Agder 1

Hordaland 1

Rogaland 3

Vest-Agder 3

Møre og Romsdal 1

Sogn og Fjordane 2

Buskerud 3

Telemark 1Vestfold 1

Østfold 1

Sør-Trøndelag 1


rerelaterte portaler og nettsider. Alle sentrene til-byr prosessorientert veiledning med hjelp av nett-baserte kartleggingsverktøy. Disse verktøyene eri all hovedsak innkjøpt fra ekstern leverandør, ogkrever sertifisering før bruk. Et av kartleggings-verktøyene har chat integrert i løsningen. Tilgangtil verktøyene er begrenset gjennom pålogging.

Sentrene bidrar også til samarbeid mellomskoler og lokalt arbeidsliv i forbindelse med fagetutdanningsvalg. Noen steder er oppgaver knyttettil realkompetansevurdering og voksenopplæringlagt til sentrene.

Årsrapporteringen til Vox og Proba-undersø-kelsen fra 2014 viser at karrieresentrene tilbyr enrekke aktiviteter for å styrke kompetanse og kvali-tet i de øvrige karriereveiledningstjenestene.Enkelte av sentrene bidrar med studiepoenggi-vende opplæring innen karriereveiledning, etter-utdanning for lærere i faget utdanningsvalg ogandre opplæringsoppdrag for samarbeidspart-nerne. Flere av fylkene rapporterer om gjennom-førte rådgiversamlinger, konferanser om karriere-

veiledning, kurs i karriereveiledningsverktøy oglignende. Det har videre vært lagt til rette for hos-pitering og tverretatlige møter med vekt på profe-sjonalisering i karriereveiledning.

Kompetansen til de ansatte på karrieresentrene

En undersøkelse Vox gjennomførte i 2012, viste atbåde senterlederne og veilederne ved karriere-sentrene gjennomgående har bred erfaring oghøy utdanning.25 95 prosent av de ansatte ved sen-trene har minst fire år med høyere utdanning.Majoriteten har spesialkompetanse innen karrier-eveiledning, og over halvparten har relevant erfa-ring fra skolesektoren, NAV eller en attføringsbe-drift. 81 prosent hadde gjennomført videreutdan-ning innen karriereveiledning/rådgivning, og 64prosent av karriereveilederne hadde gjennomførtetterutdanningskurs som hadde gitt dem annenrelevant veiledningskompetanse, blant annetinnen veiledningsmetodikk og ulike sertifiserin-ger i veiledningsverktøy. Samtidig rapporterer 83prosent at de har behov for kompetanseheving.

Brukertilfredshet og utbytte av karrieresentrenes veiledningstilbud

Av Vox-rapporten Karriereveiledning: Behov,utbytte og betydning fra 2015,26 kommer det fram at95 prosent av de som har benyttet seg av karriere-sentrenes tilbud om individuell karriereveiled-ning, er fornøyde. Over 80 prosent mener at veile-deren har gode kunnskaper om utdanningsmulig-heter og arbeidsmarkedet. 93 prosent ville ha opp-søkt et karrieresenter igjen og like mange villeanbefalt karriereveiledning til andre.

Rapporten analyserer også utbyttet av karrier-eveiledningen, og viser at andelen som er i jobbetter karriereveiledning økte med hele 19 prosent-poeng. Andelen arbeidsledige gikk ned med 16prosentpoeng, og andelen som er på arbeidsavkla-ringspenger, sank med fem prosentpoeng. 58 pro-sent av de som ønsket veiledning om utdannings-muligheter har endret sin utdanningssituasjon iettertid, og flertallet av disse rapporterer at veiled-ningen hadde betydning for at de har endret situa-sjonen sin.

Av de spørsmålene som handler om bevissthetrundt karriererelaterte spørsmål, selvtillit og mot-ivasjon, er det en større andel som oppgir at dehar opplevd endringer som følge av veiledningen.63 prosent sier at karriereveiledningen fikk dem

Boks 6.2 Eksempler på aktiviteter og tilbud innrapportert til Vox (2014)

Siden 2011 har Karrieresenter Telemarksammen med sine eiere, NAV Telemark ogTelemark fylkeskommune, samarbeidet medHøgskolen i Telemark om et studium i veiled-ning for NAV-ansatte og rådgivere på ungdom-strinnet og i videregående skole. Slik fårdenne målgruppen hevet sin veilederkompe-tanse i karriereorientert veiledning.

I Aust-Agder har karrieresenteret utvikleten kompetansepakke for rådgivere i skoleneog NAV, med vekt på å styrke kunnskap omyrkesfagene.

Papirbredden karrieresenter i Buskeruder et knutepunkt for utdannings- og arbeidslivog har i tillegg til NAV og fylkeskommunen,kontakt med bedrifter og arbeidslivsorganisa-sjoner, opplæringskontor, introduksjonssen-ter og andre aktører.

I flere fylker er det utviklet et tett samar-beid mellom karrieresentrene og sentre somtilbyr norskopplæring til voksne innvandrere.Blant annet har et av karrieresentrene i Opp-land gjennomført prosjektet Springbrett – sys-tem for målrettet karriereveiledning for innvan-drere i Valdres. Senere har prosjektet blitt utvi-det til å involvere alle som arbeider med inn-vandrere og karriereveiledning i hele fylket. 25 Vox (2012)

26 Berge m.fl. (2015)


til å se hva som er viktig for dem når det gjelderjobb og utdanning. 62 prosent av respondenteneer enig i at karriereveiledning klargjorde hvilkeutdanningsmuligheter de hadde, og 61 prosent erenig i at den klargjorde hvilke jobbmuligheter dehadde. 57 prosent sier at de ble motivert til å for-bedre jobbeller utdanningssituasjonen sin.

6.4 Partnerskap for karriereveiledning – vurdering og anbefalinger

Utvalget ser det som en stor styrke at det i løpetav de siste 15 årene er etablert partnerskap forkarriereveiledning i så godt som alle fylker. Part-nerskapene har bidratt til at det i dag eksistererkarrieresentre i 17 av 19 fylker. I tillegg har part-nerskapene vært et sammenbindende elementsom har hatt stor betydning når det gjelder koor-dinering og samarbeid på karriereveiledningsfel-tet i fylkene.

Partnerskap for karriereveiledning var et svarpå kritikken i landrapporten om karriereveiled-ning fra OECD i 2002 om et alt for fragmentertkarriereveiledningsfelt. Utvalget mener man langtpå vei kan si at opprettelsen av partnerskap forkarriereveiledning har gitt gode resultater på detteområdet. Det varierer riktignok en del fra fylke tilfylke hvor stor effekt dette har hatt, men uten enmekanisme som partnerskap, ville man ha kom-met mye kortere på dette området. Det er allikevelnoen utfordringer med partnerskapsordningen.

Fylkene har valgt til dels ulik måte å organi-sere partnerskap på. Det kan variere hvem som ermed i partnerskapet, og det kan være stor for-skjell på hva de ulike partene i partnerskapetbidrar med. I en del fylker er det etablert bredepartnerskap med flere parter. Men i mange tilfel-ler er det i realiteten kun fylkeskommunen ogeventuelt NAV som er engasjert i partnerskapsar-beidet og driften av karrieresentre. Det er ogsåslik at det kan være varierende grad av deltakelsefra fylkeskommunen og NAV. Som Becken m.fl.(2014) er inne på, kommer ikke NAV godt nok påbanen i mange fylker, verken med ressurser ellerengasjement.27 Fylkeskommunen skal ta enledende rolle, men i enkelte fylker bidrar også denmed svært lite ressurser i partnerskapene.

Utvalget ser den ulike deltakelsen og innsat-sen som en konsekvens av at opprettelse av part-nerskap har vært frivillig. Det har dermed værtoverlatt til hvert enkelt fylkes aktører å vurdereom behovet for å etablere karrieresentertilbud er

viktig nok til å prioritere i et partnerskapssamar-beid. Statlig tilskudd utløses kun i de fylkene somhar karrieresenter, og fortsatt har ikke alle fylkervalgt å etablere et tilbud. Dette mener utvalget erproblematisk, og noe som reflekteres i utvalgetsanbefalinger for en ordning som i større grad kansikre at karrieresentre etableres i alle fylker ogsom utdypes i kapittel 6.5.

De nåværende retningslinjene for tilskuddet tilpartnerskapene krever som nevnt at det må eksis-tere en signert partnerskapsavtale mellom mini-mum NAV og Fylkeskommunen. En gjennom-gang viser at de fleste partnerskapsavtalene slårfast at det skal samarbeides om å drive karriere-senter i fylket.28 Samtidig synes mange av avta-lene å være uforpliktende eller mangelfulle, og detser ikke ut til at potensialet i slike avtaler er fullt ututnyttet. Eksempler på dette er at det er laget fåkonkrete og målbare mål for arbeidet som skalgjøres. Målene er enten svært overordnede, ellerkonkrete og kortsiktige. Et fåtall av avtalene skil-ler mellom mål for partnerskapene og for karrie-resentrene, og det er få konkrete anvisninger omhva partnerskapene skal utrette utover å etablerekarrieresentre. Dette etterlater et inntrykk av atfokuset er på løpende forvaltning framfor langsik-tig strategisk utvikling. Ut fra avtaletekstene kandet også se ut til at partene i mange tilfeller jobberved siden av hverandre mer enn sammen, og iliten grad er avhengige av hverandre.

Utvalget er av den oppfatning at det er heltsentralt at samarbeidet om karriereveiledning eravtalefestet og tror forpliktelsen i å signere en fel-les avtale er avgjørende. At partene blir enige omat de vil samarbeide på feltet og definerer hva hen-sikten med dette samarbeidet skal være, er enstadfesting av at karriereveiledning er et viktigsamarbeidsområde og et utgangspunkt for å få tilkonkrete resultater når det gjelder samordning.Som belyst i kapittel 5 er partnerskap helt avgjø-rende på et område som karriereveiledning, fordidet er tverrsektorielt og berører flere politikkom-råder. Et forpliktende samarbeid i partnerskapgjør at man kan få utnyttet ressursene i hverenkelt sektor bedre.

Den nåværende tilskuddsordningen gir part-nerskapet i oppdrag å sørge for at det etablereskarrieresentre, at det blir mer og bedre samar-beid og koordinering mellom aktørene og at kvali-tet og profesjonalitet heves. Dette kan beskrivessom partnerskapenes operative oppgaver. Det

27 Becken m.fl. (2014)

28 De fylkesvise partnerskapene og karrieresentrene – vurderin-ger og anbefalinger for videre utvikling. Notat utarbeidet avVox for utvalget.


varierer mellom fylkene hvordan de har valgt åorganisere oppgaveutførelsen. I mange fylker erdet karrieresentrene som fasiliterer og gjennom-fører det meste av det operative partnerskapsar-beidet. I enkelte fylker utfører imidlertid part-nerskapskoordinatoren (eller andre aktører i part-nerskapet) også ulike former for operativt arbeid,særlig knyttet til koordinering og kompetanse-støtte. Det er for eksempel vanlig at partnerskaps-koordinatorer også innehar rollen som fylkeskom-munens rådgiverkoordinator,29 og at denne foreksempel tilrettelegger rådgivernettverk og fag-møter på tvers av skoleslagene. Det er dessutenenkelte steder slik at partnerskapskoordinatorogså er leder for karrieresentret.

I en moderne forvaltning, og på et felt somkarriereveiledning, vil det ikke være mulig å eta-blere helt klare skillelinjer mellom hvem som haransvar for og gjør hva. Det kan også være hen-siktsmessig med lokal tilpasning av oppgaveløs-ningen og rom for ulike løsninger, avhengig av detlokale utfordringsbildet. Utvalget mener likevel atet oppdrag som både inkluderer å drifte karriere-senter, å bidra til økt samarbeid og koordineringog kompetansestøtte av de andre sektoraktørene,kan bli for bredt. Særlig når dette oppdraget gis tilet partnerskap som i realiteten ikke er en fastorganisatorisk struktur. Når det ikke alltid er klarthvem som har hovedansvar for hvilken oppgave,kan dette føre til målforskyvning. Utvalget ser atdet i dagens ordning kan være en fare for at arbei-det med kompetansestøtte og koordinering går utover kapasiteten til og fokus på det operative vei-ledningsarbeidet og tilbudet til den voksne befolk-ningen. Dette reflekteres også i utvalgets anbefa-linger i kapittel 6.5.2 hvor man løfter frem karrie-resentrerenes kjerneoppgave til å være karriere-veiledning til befolkningen. Likevel mener utval-get at partnerskap som samarbeidsform harbidratt til et mer helhetlig tilbud om karrierevei-ledning i fylkene. Derfor kommer utvalget undermed anbefalinger knyttet til en ordning for fylkes-vise partnerskap.

6.4.1 Utvalgets anbefaling for fylkesvise partnerskap

I det følgende vil utvalget presentere sin anbefa-ling for en ordning for fylkesvise partnerskap.Utvalgets vurdering og anbefalinger når det gjel-

der karrieresentrene kommer i kapittel 6.5. Detteomtales separat fordi utvalgets forslag i størregrad enn før etablerer et skille mellom karriere-sentre og partnerskap. For omtale av partnerskapsom fenomen og om teorien bak dette som samar-beidsform, se kapittel 5.

Partnerskap er i utgangspunktet en frivilligform for samarbeid, noe som er sårbart, da ikkealle aktører vil finne det hensiktsmessig å enga-sjere seg i slikt arbeid. Utvalget mener dennesamarbeidsformen er nødvendig for et felt somkarriereveiledning, som berører flere politikkom-råder. Et slikt felt står alltid i fare for å falle mel-lom flere stoler og bli nedprioritert. Et forplik-tende og formelt samarbeid mellom de mest rele-vante aktørene om å delta i et partnerskap, kanmotvirke dette og legge grunnlaget for en merhelhetlig politikk og oppgaveutførelse på feltetlokalt. Det er også i statens interesse at man påfylkesnivå har et godt samarbeid knyttet til dettekompetansepolitiske virkemiddelet. Derfor menerutvalget at partnerskap for karriereveiledning måvidereføres, men i en ny form.

For å stimulere til opprettelse og drift av part-nerskap, og sikre at aktører lokalt finner det hen-siktsmessig å delta, mener utvalget statligemyndigheter bør ha en målrettet tilskuddsordningfor partnerskap for karriereveiledning. Deltagerei fylkesvise partnerskap bør samarbeide om åutvikle et godt og helhetlig tjenestetilbud om kar-riereveiledning til befolkningen. Utvalget menerfylkeskommunen bør ta en ledende rolle i å eta-blere og drifte partnerskapet. Det kan bygge oppunder fylkeskommunens rolle som samfunnsut-vikler på regionalt nivå, som av mange ses på somsentralt når fylkeskommunen skal utforme sinfremtidige rolle.30 Utvalget mener videre at vedsiden av fylkeskommunen, bør minimum NAV ogkommunene være representert i partnerskap forkarriereveiledning. Disse aktørene har på hvertsitt vis ansvar for tiltak og tjenester knyttet tilutdanning, opplæring, integrering og arbeidsmar-kedstilknytning. Felles for disse tjenestene og til-takene er at karriereveiledning kan spille en rollefor måloppnåelsen. Det er viktig å understreke atformålet med det fylkesvise partnerskapet vilvære økt samarbeid og samordning mellom tilbu-

29 Rådgiverkoordinator er som regel ansatt i fylkeskommu-nens utdanningsavdeling og har oppgaver knyttet til å for-valte og koordinere fylkeskommunens ansvar når det gjel-der skolens rådgivning.

30 NIBR peker på at det regionale folkevalgte nivået har fåtten tydeligere rolle som «nettverksnode – initiator, tilrette-legger, fasilitator og driver av nettverkssamarbeid og part-nerskap, ikke bare gjennom sin regionale planlegging, menogså generelt». Hansen, G. S. og H. Hofstad (2015): Sam-funnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Videreutvik-ling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utviklingog planlegging. NIBR-rapport 2015:17, side 9.


dene for å skape et helhetlig tilbud, ikke å drivekarrieresentrene. For eksempel vil samarbeidmellom grunnopplæringen og NAV også være vik-tig her.

I tillegg mener utvalget at partene i arbeidsli-vet i så stor grad som mulig bør inviteres med oginvolveres i partnerskapsarbeidet. Dette er i trådmed regjeringens vektlegging av betydningen avsamarbeid mellom stat, kommune og partene iarbeidslivet på det kompetansepolitiske området.Aktører som lokale næringsråd, universiteter,høyskoler og andre aktører kan også inviteresmed dersom det er hensiktsmessig.

Fylkene har som tidligere omtalt valgt å orga-nisere partnerskapsarbeidet noe ulikt. Men noesom er felles for alle fylkene (bortsett fra Oslo) erat de har oppnevnt en såkalt partnerskapskoordi-nator. De har fungert som nøkkelpersoner forkoordinering av karriereveiledningsfeltet lokalt,og har også vært viktige for den nasjonale koordi-neringen. Utvalget mener det er viktig at det fort-satt i hver fylkeskommune er en person/funksjonsom er gitt oppgaven å være koordinator.

Utvalget vil senere foreslå at fylkeskommunenfår ansvar for å sikre tilgang til karriereveiledninggjennom en lovfestet plikt (se kapittel 6.6.1). Hvor-dan fylkeskommunen velger å innrette seg for åoppfylle en slik lovpålagt plikt, vil være opp til fyl-keskommunen. Det åpner opp for at drift av karri-eresenter kan gjøres i samarbeid med andre, slikdet til en viss grad er i dag. Utvalget mener at sliktsamarbeid i mange tilfeller kan være hensiktsmes-sig. I noen fylker er andre aktører (særlig NAV)aktivt med i drift og finansiering av karrieresen-trene, det kan da videreføres. Avtaler om sliktsamarbeid må da forankres i partnerskap for kar-riereveiledning. Se mer om dette i kapittel 6.6.

Utvalget mener at aktørene som inngår i part-nerskapet i større grad skal fokusere på strategiskutvikling av karriereveiledning som et sentraltkompetansepolitisk virkemiddel.

For å sikre engasjement og deltakelse i part-nerskap for karriereveiledning fra lokale offent-lige aktører, anbefaler utvalget at staten gjennomsine tildelingsbrev og dialog med fylkeskommu-nene legger vekt på betydningen av å videreførepartnerskapsarbeidet mellom aktørene som utfø-rer karriereveiledning i fylket. Dette vil blantannet være viktig for at sektoraktører deltar i part-nerskap og benytter seg av karrieresentrene.

Det er spesielt viktig at Arbeids- og sosialde-partementet sender tydelige signaler til Arbeids-og velferdsdirektoratet om at de skal benytte segav den ressursen karrieresentrene representerer.Slike signaler må også gis til NAV fylkesledd. Det

har variert i hvilken grad dette er gjort tidligere.31

Gitt en ny organisering av karrieresentre med fyl-keskommunen som eier, bør direktoratet utredehvilke typer avtaler NAV lokalt kan eller bør inngåmed karrieresentrene og sende styringssignalerom dette. Det er også viktig at Kunnskapsdeparte-mentet og Justisdepartementet gir styringssigna-ler til henholdsvis Utdanningsdirektoratet og Inte-grerings- og mangfoldsdirektoratet om at det skallegges til rette for samarbeid med karrieresen-trene på deres ansvarsområder og at deltagelse ipartnerskap for karriereveiledning er ønskelig.

For at karrieresentertjenestene lokalt skalutvikle seg mest mulig helhetlig og bli et virke-middel som kan benyttes for å nå mål på aktuellekompetansepolitiske områder, mener utvalget deter nødvendig å videreføre og forsterke dagenssamarbeid om karriereveiledning på direktorats-nivå. I dag samhandler direktorater og noen andrestatlige aktører i Nasjonal koordineringsgruppefor karriereveiledning, som ledes av Vox.32 Dennegruppen bør videreføres, og gis et tydeligere man-dat om å bidra til en ønsket utvikling av de åpnekarrieretjenestene i fylkeskommunene.

Utvalget anbefaler

Utvalgets anbefaling om videreføring og videreut-vikling av de fylkesvise karrieresentrene, inne-bærer oppsummert at:– Partnerskapene bør bestå av kommunene i til-

legg til NAV og fylkeskommunen – partnerska-pene skal ikke lenger være eiere av karriere-sentrene.

– Partnerskapene bør fokusere på strategiskutvikling av karriereveiledningen i fylket ogplassering av dette virkemiddelet i en brederekompetansepolitisk kontekst.

– Partnerskapene i fylkene bør ha forankring ogstøtte i sine respektive styringslinjer gjennomtydelige styringssignaler fra Kunnskapsdepar-tementet, Arbeids- og sosialdepartementet ogJustisdepartementet.

31 I Arbeids- og sosialdepartementets tildelingsbrev tilArbeids- og velferdsetaten for 2015 ble det sagt at «Arbeids-og velferdsetaten oppfordres til å samarbeide med fylkes-kommunen og Vox om karriereveiledning». Denne formu-leringen ble ikke videreført i tildelingsbrevet for 2016. Dethar i de seneste Mål og disponeringsbrev fra direktoratet tilNAV-fylkene blitt oppfordret til samarbeid om karrierevei-ledning lokalt.

32 Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledningbestår i dag av ledere på høyt nivå i Utdanningsdirektora-tet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet, Universitets- og høgskolerådet,Nasjonalt fagskoleråd, Senter for IKT i utdanningen. Grup-pen ledes av direktøren i Vox.


– Partnerskapene bør få et økonomisk tilskuddsom skal brukes til å sikre at partnerskapsar-beidet ledes og prioriteres.

Finansering

Deltagere i fylkesvise partnerskap bør samar-beide om å utvikle et godt og helhetlig tjenestetil-bud om karriereveiledning til befolkningen. Sam-arbeid og avtaler mellom aktørene om kompetan-seutveksling, kompetansestøtte og veiledningstje-nester forankres i partnerskapene. Der hvor enaktør skal levere tjenester til andre må dette finan-sieres særskilt og etter avtaler i fylkene. I praksisvil dette dreie seg om hvordan andre aktører skalkunne benytte karrieresentrene som ressurs inn isitt sektoransvar.

For en utdypende beskrivelse av sammenhen-gen mellom finansiering av oppgaver gjennompartnerskap og finansiering av karrieresentreneskjerneoppgaver, se kapittel 6.7.

Utvalget anbefaler

– Samarbeid og avtaler mellom aktører i fylkeneom kompetanseutveksling, kompetansestøtteog veiledningstjenester forankres i partnerska-pene.

Samarbeid om kompetansepolitikken i fylkene

Karriereveiledning og karrieresentre er virkemid-ler som bør benyttes for å nå både lokale og nasjo-nale kompetansepolitiske mål. Men da er det nød-vendig at disse virkemidlene settes inn i en størresammenheng. Utvalget vil anbefale at det i størregrad bør samarbeides om kompetansepolitikken ifylkene og at karriereveiledning ses på som ensentral del av et slikt samarbeid.

I årene som kommer vil Norge stå overforstore utfordringer, særlig når det gjelder omstil-ling, integrering og sosial inkludering. Dette villegge press både på enkeltmennesker og påarbeidsliv lokalt. Utdanning, arbeidsinkluderingog integrering vil være satsingsområder bådenasjonalt og lokalt.

Lokalt vil det være behov for en samordnet ogmer fokusert innsats for omstilling, arbeidsinklu-dering og integrering, og de kompetansepolitiskevirkemidlene lokalt vil bli viktigere for å nå nasjo-nale mål. Utvalget mener derfor det er nødvendigå koble de berørte områdene mer sammen og atdet er behov for å etablere et godt samarbeidlokalt som bidrar til samarbeid mellom de ulikekompetansepolitiske aktørene og bidra til bedre

koordinering av helheten av de kompetansepoli-tiske virkemidlene.

Utvalget anbefaler

– For å styrke sammenheng, samarbeid og koor-dinering mellom de ulike aktørene og virke-midlene på det kompetansepolitiske området,bør partnerskap for karriereveiledning væreen sentral del av regionalt kompetansepolitiskarbeid.

6.5 Karrieresentrene i fylkene – vurdering og anbefalinger

Det er en styrke at det drøye ti år etter at partner-skapene ble etablert, er aktivitet ved 38 karriere-sentre i 17 fylker. Dette har bidratt til at mangesom ikke ellers ville hatt tilgang til karriereveiled-ning, nå har det. Det er stor bredde i den totaleaktiviteten til karrieresentrene, men omfanget ermindre tilfredsstillende. Noen fylker har fortsattikke sentre og de som finnes er langt fra dimen-sjonert til å møte behovet som en av fire voksnerapporterer om i befolkningsundersøkelser.33

Utvalget vil i det videre gjøre en vurdering av kar-rieresentrenes organisering, finansiering, kompe-tanse og kvalitet og samarbeid med andre. I kapit-lets siste del, presenterer utvalget sine anbefalin-ger for karrieresentrene i fremtiden.

6.5.1 Bakgrunn og vurderinger

Organisering

Karrieresentrene fremstår ikke som en enhetligstørrelse. Vox har foretatt en gjennomgang av kar-rieresentrene og sorterer dem etter noen felleskjennetegn. Vox peker på tre ulike typer karriere-sentre, sortert etter deres oppgaveporteføljer (sefigur 6.2).34

Den første typen karrieresenter rendyrker opp-gaver som er i tråd med minimumskravene i ret-ningslinjene for tilskudd til Partnerskap for karrie-reveiledning (se kapittel 6.3.2). Disse sentrene til-byr i hovedsak individuell karriereveiledning forvoksne og gir kompetansestøtte og støtte til skoleog NAV. I følge sorteringen kan to av fylkene plas-seres her.

33 Berge m.fl. (2015)34 De fylkesvise partnerskapene og karrieresentrene – vurderin-

ger og anbefalinger for videre utvikling. Notat utarbeidet avVox for utvalget.


Den andre typen karrieresenter utfører desamme oppgavene som den første typen, men hari tillegg et visst omfang av andre oppgaver. Disseoppgavene er i tråd med målene for partnerska-pene og innebærer at karrieresentrene har en bre-dere rolle enn type-en sentrene. Sentrene kan foreksempel gi kompetansestøtte til flere aktører ennNAV og skole. De kan ha et systematisk samar-beid med regionalt arbeidsliv og ha klart definerteoppgaver knyttet til å koble arbeidsliv og skole.Noen tilbyr flere former for veiledning utover indi-viduell veiledning, som for eksempel gruppevei-ledning og kurs i samarbeid med andre aktører.Fem fylker kan plasseres innunder denne typen.

Den tredje typen karrieresenter tilbyr individu-ell karriereveiledning og kompetansehevning forskole og NAV, men utfører i tillegg lovpålagte opp-gaver for fylkeskommunens voksenopplæring.Det kan for eksempel være rettighetsvurdering,opptak til videregående opplæring for voksne, vur-dering og godkjenning av realkompetanse, infor-masjon om rettigheter og rådgivning om tilbudet ivoksenopplæringen. Noen sentre er også tettknyttet til selve opplæringstilbudet i voksenopplæ-ringen, for eksempel ved at de er samlokalisertog/eller ved at medarbeidere har oppgaver beggesteder. Disse sentrene har i varierende gradekstra oppgaver slik dette er beskrevet i senter-type to. Det er flest sentre av denne typen, åtte avfylkene kan plasseres her.

Figur 6.2 illustrerer de tre typene karrieresen-ter etter oppgaveportefølje.

Det har i flere år og fra mange aktører værtuttrykt misnøye med at karrieresentrene harutviklet seg så ulikt i fylkene. Det er et problem,

men samtidig er det slik at det lokale handlings-rommet antagelig har bidratt til å gjøre det muligå etablere karrieresentre i det hele tatt. Uten til-strekkelig statlig finansiering av tiltaket, haransvaret for etablering og drift av karrieresentre irealiteten vært overlatt til lokalt nivå. Fylkene harulike utfordringer. Det at karrieresentertilbudethar kunnet tilpasses lokale behov, har i mange til-feller vært en forutsetning for lokalt engasjementtil å satse på dette. Det er samtidig et problem attilbudet er så ulikt i fylkene, dersom likeverdighetskal holdes frem som prinsipp. Den største svak-heten i så måte, er at det fortsatt finnes fylker somikke har karrieresentre i det hele tatt. Det er ogsået problem at kapasiteten i så stor grad varierermellom fylkene som har karrieresenter. Det erogså et problem at sentrene har ulike tilbudspor-teføljer, tjenesten kan fremstå som nokså ulik i fyl-kene. Målet om et likeverdig tilbud på tvers av fyl-kene er på bakgrunn av dette langt fra nådd.

Flertallet av fylkene (åtte til sammen) har somvist over, valgt å koble karrieresenteraktivitetsammen med andre fylkeskommunale lovpålagteoppgaver.35 Det er en observasjon at det ofte er

Figur 6.2 Tre typer karrieresenter

Kilde: Vox

Type 1- Individuell veiledning- Kompetanseheving for NAV og skole

Type 2

- Individuell veiledning hos senteret- Kompetanseheving for NAV og skole- Andre oppgaver i tråd med målene for partnerskapene: • Gruppeveiledning • Veiledning/kurs sammen med andre aktører • Kompetanseheving for flere aktører • Systematisk samarbeid med arbeidsliv • Koordineringsoppgaver, koblingsboks for andre aktører

Type 3

- Individuell veiledning- Kompetanseheving for NAV og skole- Lovpålagte oppgaver - Har i varierende grad andre oppgaver i tråd med målene for partnerskapene

12 fylker

25 fylker

38 fylker

35 En gjennomgang av karrieresentrene i Becken m.fl. (2014)viser at rundt to tredjedeler av karrieresentrene eies av fyl-keskommunen alene. Åtte sentre har flere eiere, i hoved-sak NAV fylke i tillegg til fylkeskommunene. Om lag halv-parten av sentrene har et eget styre. Det vanligste er at fyl-keskommunen, NAV fylke/lokalt, kommuner ognæringsforeninger sitter i styret. Eierskap kan ha betyd-ning for andre aktørers samarbeid med karrieresentrene.Rapporten peker på at der fylkeskommunen eier alene, harkarrieresentrene samhandling med færre andre aktører,noe som kan føre til at karriereveiledningsoppgavene kanbli nedprioritert til fordel for andre oppgaver, som avkla-ring av voksenrett og realkompetansevurdering.


disse fylkene som har utviklet de største og mestsolide karrieresentermiljøene. Utvalget mener deter mye å hente på å organisere seg slik at de ulikevirkemidlene fylkeskommunen råder over kan sesi sammenheng. Ofte er det slik at en person somkan ha nytte av karriereveiledning, også er en per-son som vil ha rett til og/eller behov for å benyttenoen av de andre tilbudene fylkeskommunen har.Ved tett samarbeid mellom karrieresenter ogdenne delen av fylkeskommunen, vil dette kunneoppleves som mer helhetlig og tilgjengelig forbrukeren.

Samtidig er utvalget kjent med at det i en delfylker er utfordrende å sikre at det er nok tid ogkapasitet til ren veiledningsvirksomhet rettet motbefolkningen, når den aktiviteten må konkurreremed tid til en rekke andre oppgaver.36 Ved tettintegrering mellom karriereveiledning og andrefylkeskommunale oppgaver, kan det også oppstådilemmaer knyttet til rolle. Den som karriereveile-der bør ikke samtidig forvalte personens rettighe-ter.

Partnerskapene har etter dagens tilskuddsord-ning i oppdrag å tilby kompetansestøtte til mini-mum skolen og NAV. I de fleste fylker er karriere-sentrene involvert i dette arbeidet, da det er karri-eresentrene som har den kompetanse de andreaktørene kan ha nytte av. Utvalget ser det somsvært positivt at andre aktører kan dra nytte av detekspertmiljøet karrieresentrene representerer,men er samtidig opptatt av at dette ikke må bidratil en uthuling av sektorenes eget ansvar og redu-sere i hvor stor grad sektorene selv tar ansvar forkompetanseheving og kvalitet. Fordi den statligefinansieringen har vært liten og oppgaveporteføl-jen stor, er det i tillegg en fare for at karrieresen-trenes kapasitet til veiledning til befolkningen blirfor lav, dersom de har mange andre oppgaver.

Den store variasjonen i sentrenes innretning,skaper et kommunikasjonsproblem knyttet til pro-filering og gjenkjennbarhet på tvers av fylkene.Det gjør at det er vanskelig å synliggjøre forbefolkningen, samarbeidspartnere og beslut-ningstakere hva karrieresentrene gjør og kanbidra med. En forutsetning for at et tilbud skaloppleves som likeverdig, er at det utad kommuni-seres som å være en del av en større (nasjonal)helhet, og ikke er et tilbud utviklet spesielt for detenkelte fylke.

Utvalget mener at karrieresentrenes oppgavemed å gi karriereveiledning til befolkningen, kanbli skadelidende dersom sentrene får en for stor

portefølje av oppgaver, uten at dette er tilstrekke-lig finansiert. Utvalget vil i kapittel 6.5.2 anbefaleat sentrenes kjerneoppgave skal være karrierevei-ledning direkte til befolkningen over 19 år. Førdette gir utvalget sin vurdering av finansieringenav karrieresentrene.

Finansiering

Finansieringsformer for karrieresenterdrift varie-rer mellom fylkene. Karrieresentrene finansieres idag samlet sett i en kombinasjon av tilskudd frastaten, driftsbidrag fra eierne eller andre aktørerlokalt, prosjektmidler og i noen tilfeller gjennomNAVs anbudskonkurranser.

Størrelsen på tilskuddet fra staten til de fyl-kene som oppfyller retningslinjene, er lik for allefylkene. Det differensieres ikke etter hvor mangekarrieresentre som er etablert eller hvor storkapasitet tilbudet har. Tilskuddet var i 2015 på omlag 31 millioner kroner. Delt på antall tilskuddsbe-rettigede fylker (17) blir det om lag 1,8 millionerkroner per fylke. Tilskudd gir et viktig insentiv tilkarrieresenterdrift, men størrelsen på tilskuddeter lite. Siden midlene ikke kan garanteres fra år tilår, er flere fylker tilbakeholdne med å bruke demtil å opprette og finansiere faste stillinger på karri-eresentrene. De velger heller å finansiere stillin-ger på annet vis, og bruker det statlige tilskuddettil annen partnerskapsaktivitet. Det betyr at til-skuddsordningen slik den er innrettet i dag, ikkeblir målrettet mot et karriereveiledningstilbud tilbefolkningen.

Ved siden av det statlige tilskuddet, finansiereskarrieresentrene på flere andre måter, sefigur 6.3. Hvor store de andre finansieringskil-dene er, varierer mye. I noen fylker går fylkes-kommunen inn med ekstra ressurser til drift, iandre fylker må sentrene klare seg med tilskud-det fra staten. NAV bidrar i en del fylker med ulikevarianter av finansiering (frie midler, stillinger/andeler av stillinger, gratis lokaler). I andre fylkerer NAVs bidrag helt minimalt.

Det er også eksempler på finansiering basertpå oppdrag vunnet gjennom offentlige anskaffel-sesprosesser, da særlig for NAV. Becken m.fl.viser at 11 av de undersøkte karrieresentrenehadde vunnet anbudskonkurranser utlyst av NAV,ytterligere fire sentre har erfaring fra anbudskon-kurranser, men ikke vunnet noen av disse.37 Detteer en finansieringsform som kan være problema-tisk. Dersom NAV er eier av karrieresenter gjen-nom et partnerskap, kan det være i strid med

36 Nyhus m.fl. (2011), Becken m.fl. (2014) og Berge m.fl.(2015) 37 Becken m.fl. (2015), side 43.


anbudsreglementet at karrieresentrene deltar ianbudskonkurranser. Å bidra til NAVs oppga-veløsning gjennom anbud, kan være en potensiellinntektskilde for karrieresentrene. Utvalgets for-slag til eierskap for karrieresentrene senere, kangjøre dette mer ryddig.

På grunn av den konstante underfinansierin-gen, kombinert med et høyt aktivitetsnivå, brukermange sentre uforholdsmessig mye tid på å finnealternativ finansiering. Det kan for eksempel væreå utvikle og tilby tjenester til aktører som er villigetil å betale for det. Eller det kan være å søke pro-sjektmidler eller delta i anbudskonkurranser.Dette vil som regel være tjenester og aktivitetersom faller innenfor det som med en bred defini-sjon er karriereveiledning, og således kan det for-svares som relevant. Men når sentrene må brukemye av sine ressurser på dette, er det samtidig enreell fare for at det kan gå ut over tiden sentrenekan bruke på karriereveiledningstjenester tilbefolkningen.

Det varierer mye fra fylke til fylke hvor aktivede er til å innhente finansiering fra andre kilder

enn fylkeskommunen og NAV. De større og mersolide miljøene, har som regel mer kapasitet til åinngå avtaler og utvikle tjenester som gir inntek-ter. Små miljøer har ofte mer enn nok med ålevere på de minimumskravene de skal. Dette kanmedføre en ytterligere forsterking av forskjellenemellom fylkene.

Svak finansiering har medført at den samledekapasiteten ved landets karrieresentre er lav. De38 sentrene har rundt regnet 110 årsverk. De 110årsverkene gjennomførte 24 500 veiledningssam-taler i 2015 ifølge rapportering til Vox.38 På årsba-sis utgjør dette omlag 222 veiledninger perårsverk, i tillegg har sentrene til sammen holdt546 gruppeveiledninger og kurs. Dette kan illus-trere at aktivitetene ved en del av karrieresen-trene er forskjøvet i retning av partnerskapsaktivi-teter, eller arbeid med for eksempel finansiering.Samtidig medfører denne kapasitetsmangelen attilbudet ikke er i nærheten av å kunne svare påbehovet. For å illustrere hvor lav kapasiteten er i

Figur 6.3 Karrieresentrenes inntekteskilder 2013

Becken m.fl. har kartlagt karrieresentrenes vanligste inntektskilder i 2013. Becken m.fl. (2015), side 44–46.

Driftsmidler fra FYLKESKOMMUNEN

Driftsmidler fra KOMMUNER

Øremerkede midler til konkreteprosjekter/oppgaver fra FYLKESKOMMUNEN

Øremerkede midler til konkreteprosjekter/oppgaver fra NAV FYLKE

(ikke gjennom offentlig anbud)

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Midler fra NAV FYLKE gjennom offentligeanbudskonkurranser

Driftsmidler fra NAV FYLKE

Driftsmidler fra NAV LOKAL

Total Kobling til NAV Ikke NAV

38 Årsrapportering fra karrieresentrene til Vox


forhold til behovet, kan man dele antallet stillingerpå antall personer som sier de er interessert i kar-riereveiledning. Vox sin befolkningsundersøkelsefra 2014 viser at 23 prosent oppgir at de har behovfor karriereveiledning.39 Omlag en femtedel avNorges befolkning er altså interessert i å benytteseg av karriereveiledning. Delt på antall stillings-hjemler blir det om lag 5800 personer per karrier-eveileder.40 Det er urealistisk å tilby individuellveiledning til alle med et slikt forholdstall og antallårsverk til karriereveiledning bør derfor økes sub-stansielt.

En konsekvens av den lave kapasiteten er atmange sentre ikke tør å markedsføre sitt tilbudlokalt, fordi de ikke kan møte en økt etterspørseluten at det ville sprenge kapasiteten og føre tillange ventelister. Karrieresentrene er i noen fyl-ker derfor en godt bevart hemmelighet. Detteillustreres av Vox sin befolkningsundersøkelse,som viser at bare 23 prosent av respondentenekjenner til et karrieresenter i eget fylke.41 Detmedfører at mange som potensielt kunne ha stornytte av karriereveiledning, ikke kjenner til tilbu-det, ikke oppsøker det og dermed ikke får denhjelpen de kunne trengt i en overgangsfase.

Det er utvalgets mening at finansieringen eren av de største svakhetene ved dagens system.Finansieringen er utilstrekkelig sett i forhold tilmålene sentrene er satt til å nå, og den statligefinansieringen er innrettet slik at den blir uforut-sigbar for sentrene. Det er et problem at ingen avpartene i partnerskapene er forpliktet til å bidramed midler. En konsekvens av for svak og uforut-sigbar finansiering, er for det første at tilbudet blirsvært ulikt fra fylke til fylke og dermed brytermed prinsippet om likeverdighet. Mange av sen-trene er for små og sårbare til å kunne ivareta sinetiltenkte funksjoner. For det andre må mange sen-tre bruke uforholdsmessig mye tid på å sikre enminimumsfinansiering og får dermed ikke kon-sentrert sin virksomhet til å tilby karriereveiled-ning til befolkningen. For det tredje blir kapasite-ten for lav til å dekke den reelle etterspørselen.

Summen av alle karrieresentrenes aktivitetviser potensialet for hva sentrene kan bidra med.Omfanget og bredden i arbeidet i hvert enkeltfylke er som oftest for liten med tanke på målenesom er satt, og dette har først og fremst sammen-heng med at karrieresentrene har for dårlige øko-nomiske rammevilkår. Å bedre de økonomiske

rammebetingelsene må derfor etter utvalgetsmening være et hovedmål i en fremtidig satsningpå karrieresentre i fylkene.

Det har vist seg utfordrende å mobilisere til-strekkelig finansiering av et åpent karriereveiled-ningstilbud til befolkningen lokalt. Oppgaven erikke lovpålagt og fylkeskommunens mange andreoppgaver kan derfor komme høyere opp i priorite-ringen. Utvalget vil derfor peke på betydningen avsolid og stabil statlig finansiering. Etter utvalgetsoppfatning bør de tre departementene som har ethovedansvar for karriereveiledning (se figur 6.6 )bidra med finansiering.

Kunnskapsdepartementet har blant annetansvar for utdanningspolitikken og for koordine-ring av kompetansepolitikken. Karriereveiled-ning til alle voksne over 19 år gjennom en godtutbygd karrieresenterstruktur, vil gi menneskersom skal ta valg knyttet til utdanning, opplæringog kompetanseheving tilgang til relevant hjelp ogeffektiv støtte. Det er et mål at flere voksne velgerå øke og/eller formalisere sin kompetanse. Detkan skje gjennom å ta ny utdanning, fullføre påbe-gynt utdanning, gjennomføre voksenopplæringsom kvalifiserer til fagbrev, gjennomføre realkom-petansevurdering, styrke grunnleggende ferdig-heter, komplettere ufullstendig utdanning frautlandet og så videre. Karrieresentrene har vistseg å være relevante for mennesker som søkerveiledning knyttet til utdanningsvalg, og mange avde som benytter sentrenes tjenester, fortsettermed videre utdanning.42

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) haransvar for NAV og derigjennom ansvar forarbeidsrettet oppfølging av egne brukere. Utval-get vil allikevel peke på at ASD har et brederesamfunnsansvar som også inkluderer den delenav den arbeidsføre befolkning som ikke er bru-kere av NAVs tjenester, og som man ikke ønskerat skal få behov for å motta ytelser fra NAV. Karri-ereveiledning har som beskrevet i kapittel 4 enklar preventiv virkning. Karriereveiledning vilkunne forebygge at mennesker faller ut avarbeidslivet og støtte de som er på vei tilbake tilarbeidslivet, samt bidra til bedre tilknytning tilarbeidslivet for de som er der. Karriereveiledningkan også bidra til at befolkningen i Norge er merfleksibel og omstillingsparat, noe som er spesieltviktig i dagens arbeidsmarked. Dette er argumen-ter som tilsier at ASD engasjerer seg i og taransvar for karriereveiledningstilbudet til befolk-ningen.39 Berge m.fl. (2015), side 15

40 Beregnet som 20 prosent av befolkningen mellom 20 og 66(som er 3,2 millioner personer)

41 Berge m.fl. (2015) 42 Berge m. fl. (2015)


Justisdepartementet (JD) har nå ansvar forintegreringsfeltet. Særlig nyankomne innvandrerehar ofte stort behov for karriereveiledning, spesi-elt når det gjelder hvordan de kan benytte med-bragt kompetanse og hvordan de kan bli kvalifi-sert for deltakelse i arbeidslivet. Også innvan-drere som har lengre botid vil kunne ha nytte avet åpent karriereveiledningstilbud, da fasen etterat man er ferdig med introduksjonsprogrammetkan være kritisk når det gjelder videre utdanningog arbeidsinkludering. JD bør derfor også bidratil å sikre et tilstrekkelig tilbud om karriereveiled-ning til alle voksne over 19 år ved karrieresen-trene.

Samfunnsøkonomiske gevinster av et styrket karriereveiledningstilbud

Dersom det skal investeres mer i å gi befolknin-gen tilgang til karriereveiledning gjennom karrie-resentre i fylkene, bør de samfunnsøkonomiskegevinstene av tiltaket være positive. Utvalget harderfor fått utført en samfunnsøkonomisk analysesom gir en vurdering av tiltaket opp mot muligesamfunnsmessige besparelser.43

Som beskrevet i kapittel 4 kan det være van-skelig å isolere den direkte effekten av karriere-veiledning helt presist, blant annet fordi mangevariabler påvirker en persons valg og livssituasjon.

I den samfunnsøkonomiske analysen som Imple-ment Consulting Group har gjort for utvalget, harman tatt utgangspunkt i en beregning av gevin-sten som følge av antatt reduksjon i arbeidsledig-hetsperioden ved økt tilgang til karriereveiled-ning. Mer presist analyserer Implement lønnsom-heten i at karriereveiledning bidrar til at periodender verdiskapning reduseres som følge av ledig-het, reduseres. Reduserte ledighetsperioder førertil at omfanget på arbeidsledighetstrygd og øvrigestønader reduseres.

Figur 6.4 illustrerer mulige samfunnsgevin-stene knyttet til reduksjon i arbeidsledighetsperio-den for en person, muliggjort av et godt utvikletkarriereveiledningstilbud. Utregningen tarutgangspunkt i at en prosentvis andel av dagensarbeidsledige44 vil få relevant bistand ved et karri-eresenter, og at antall måneder arbeidsledighetreduseres som følge av det. Dette sammenlignetmed en situasjon der dette tilbudet ikke eksiste-rer. I figuren er det tatt utgangspunkt i en reduk-sjon i arbeidsledighetsperioden på henholdsvis 3,6, 9 og 12 måneder. Figuren illustrerer at

[…] dersom 8 % av dagens arbeidsledige benyt-ter seg av karriereveiledningstjenesten, og atdette i gjennomsnitt gir en redusert lediggangpå 6 måneder i forhold til om tilbudet om karri-ereveileding ikke eksisterte, så vil dette kunne

43 Implement Consulting Group (2016) 44 127 000 arbeidsledige, kilde SSB 24.2.2016

Figur 6.4 Illustrasjon, reduserte samfunnskostnader som følge av forutsetninger om redusert ledig-gang muliggjort gjennom tilbud om karriereveiledning

Kilde: Implement Consulting Group (2016), side 7

3 mnd

6 mnd

9 mnd

12 mnd

16 000

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Prosent av arbeidsledige med bistand fra karrieresentrene

Mill

kr


gi samfunnsgevinster i størrelsesorden 6 milli-arder kroner.45

Implement konkluderer derfor med at de redu-serte kostnadene for samfunnet gjennom økt ver-diskapning og reduserte stønader vil være betyde-lige.

Kompetanse og kvalitet på karrieresentrenes tjenester

Det er utvalgets oppfatning at de fleste karriere-sentrene representerer et profesjonelt og kompe-tent fagmiljø. De ansatte har gjennomgående høykompetanse, både i form av formell utdanning,men også i form av erfaring og annen kompe-tanse.46 Et kjennetegn ved karrieresentrene er atde må ha kompetanse til å veilede både når detgjelder utdanning og arbeid. Det stiller spesielthøye krav til karriereveiledernes kompetanse.Som omtalt i 6.3.5 er brukerne godt fornøyd medveilederne.47

Det har i flere år nå vært jobbet systematiskmed kvalitetsutvikling av karrieresentrene. Herhar Nasjonal enhet for karriereveiledning i Voxspilt en viktig rolle. Enheten har et spesielt ansvarfor karrieresentrene og er av Kunnskapsdeparte-mentet gitt i oppdrag å bidra til kvalitet og profe-sjonalisering av tjenestene. Enheten har lagt tilrette for et mer systematisk kvalitetsarbeid.Eksempler på tiltak i så måte er at det nå er kravom å benytte felles brukerundersøkelse, som rap-porteres inn til Vox. Det er også gjennomførtundersøkelser som viser utbytte av veiledning vedkarrieresentrene. Sentrene rapporterer også årligpå sin aktivitet til Vox. Sentrene samles på årligefagsamlinger i regi av Vox og det er etablert nett-verk for karrieresenterlederne. Sentrene kansøke om midler til utvikling av tjenestene gjen-nom tilskuddsordningen. Det er utviklet fellesetiske retningslinjer, det er tatt grep for merenhetlig informasjon og nettstedet veileder-forum.no er en arena for faglig utveksling for deansatte. Vox rapporterer at det er stort ønske omog engasjement for å jobbe systematisk med kvali-tetsutvikling ved sentrene.

Partnerskapene og karrieresentrene har tilsammen bidratt til økt kvalitet og profesjonalise-ring av karriereveiledning i fylkene. Karrieresen-trene som det operative leddet, har vært helt sen-trale i dette arbeidet. De har vist seg kompetente

til å utvikle og levere en hel rekke aktiviteter somtil sammen har kommet de andre sektoraktørenetil gode. For at sentrene skal kunne inneha en slikrolle, er det avgjørende at de selv er i front når detgjelder kvalitet. Det er etter utvalgets meningavgjørende at kvaliteten og profesjonaliteten påkarrieresentrenes tjenester er god.

Det er etter hvert blitt et sterkt fagmiljø ved defleste sentrene. Utvalget mener det er mulig åbygge videre på mye av det gode arbeidet som ergjort når det gjelder systematisk kvalitetsutviklingav sentrene. Utvalget vil peke på betydningen av åha en sentral statlig aktør som har en spesiell rollei dette, slik Nasjonal enhet for karriereveiledningved Vox har det i dag. Det er viktig uansett hvor-dan sentrene styres og finansieres. Et likeverdigtilbud kommer ikke bare gjennom økt tilgang,men i aller høyeste grad også gjennom mer lik (oghøy) kvalitet.

Karrieresentrenes aktiviteter ut over veiledning til befolkningen

Helt siden etablering av partnerskap og karriere-sentre begynte på begynnelsen av 2000-tallet, hardet å bidra til å heve kvalitet og profesjonalitet ikarriereveiledningstjenester, samt mer og bedresamarbeid mellom veiledningsaktører i fylkene,stått sentralt. I dag er dette nedfelt i retningslin-jene for tilskuddet til partnerskapene (se 6.3.2),og er således et signal fra statlig myndighet om atdette er sentrale mål. Retningslinjene krever atdet eksisterer minst ett karrieresenter i fylketsom bidrar med kompetansestøtte for skolen ogNAV, men lar det være opp til partnerskapet omkarrieresenteret også skal utføre koordinerings-oppgaver.

I rapporteringer til Vox for 2014 kommer detfrem at karrieresentrene bidrar til kompetanseut-vikling av skolens rådgivning i stor grad.48 Sen-trene har gjennomført en rekke aktiviteter bådefor rådgivere og lærere. For rådgivere kan det foreksempel være samlinger, kurs, fagdager, og opp-læring i metoder og verktøy. For lærere kan detvære informasjonsmøter, kurs, kompetansehevingi faget utdanningsvalg og opplæring i verktøy tilbruk i undervisningen.

I tillegg til å fungere som kompetanseutviklerinn mot skolen, tilbyr mange karrieresentre elev-rettede karriereveiledningsaktiviteter som for

45 Implement Consulting Group (2016), side 746 Vox (2012)47 Berge m.fl. (2015)

48 Samarbeid mellom partnerskapene/karrieresentrene og råd-givningstjenesten i skolen og regionalt arbeidsliv – Vox sinevurderinger av samarbeidet. Notat utarbeidet av Vox forutvalget


eksempel informasjonsforedrag og veiledning påutdanningsmesser. I noen fylker bidrar karriere-sentrene når det gjelder ungdomsskoleeleversbesøk/hospitering på videregående skoler.Enkelte karrieresentre tilbyr også karriereveiled-ning til utvalgte elever på forespørsel fra skolen.Slike samtaler er mest aktuelle i saker der skolen/rådgiveren opplever at de ikke har nok kompe-tanse, som for eksempel i veiledning av minori-tetsspråklige elever. Noen karrieresentre bidrartil å styrke foreldrenes kompetanse til å være sam-talepartnere for sine barn gjennom foreldrekurs.Gruppeveiledning og læreplasskurs er andreeksempler på elevrettede karriereveiledningsakti-viteter som noen av karrieresentre gjennomfører.Enkelte karrieresentre tar seg også av karriere-veiledning for lærlinger og lærekandidater, somper i dag ikke har noen rett til karriereveiledning.Mordal m.fl. trekker fram karrieresenteret somen viktig samtalepartner for skolens rådgiver, dervissheten om at det finnes et karrieresenter girtrygghet når rådgivere selv opplever å komme tilkort.49

Hvordan karrieresentrene samhandler medNAV varierer. Karrieresentrene bidrar, avhengigav ressurser og lokale prioriteringer, med kompe-tansestøtte. Dette kan være alt fra felles seminarerog konferanser, trekantsamtaler mellom bruker,NAV-veileder og karriereveileder, bisitting av ogtilbakemelding på veiledning i NAV, og skredder-sydde etterutdanningskurs for NAV-veiledere.

Karrieresentrene kan tilby karriereveiledninginnenfor en annen ramme enn det NAV selv kangjøre. Mens veiledningen hos NAV skjer innenforrammen av NAVs oppdrag og virkemidler, tar kar-riereveilederne ofte et bredere utgangspunkt for åbidra til å utforske en persons motivasjon og karri-eremuligheter på sikt. Karriereveiledningen påkarrieresenteret kan på den måten supplere vei-ledningen brukerne får hos NAV. Dette skillet kanogså omtales som forskjellen på karriereveiled-ning og karriereorientert veiledning (se begreps-forklaring i kapittel 11.3.2 om NAV). Karrieresen-trene sitter på høy kompetanse på karriereveiled-ningsfeltet og har i mange tilfeller digitale verktøysom NAV-ansatte ikke har tilgang til. I tillegg visererfaringene i fylkene at sentrene er nyttige forNAV-ansatte når de opplever å stå fast i veilednin-gen av brukere.

I noen fylker, for eksempel Nordland og Nord-Trøndelag, samarbeider karrieresentrene tett

med NAV om karriereveiledning i arbeidslivet.Her går karrieresentrene inn i bedrifter med kursog karriereveiledning i forbindelse med nedbe-manning, omstilling og oppsigelser, men har ogsået forebyggende fokus med kurs i karrierelæringog omstillingskompetanse. Karrieresentrene iNord-Trøndelag opplever en økende etterspørseletter slike karrierekurs fra bedrifter. Her støtteraltså karrieresentrene opp om den delen av NAVssamfunnsoppdrag som er å sikre at folk blirværende i inntektsgivende arbeid og ikke faller ut.Samtidig støtter de bedrifter i omstilling, og der-med vedlikehold av det regionale arbeidsmarke-det.

Utvalget ser det som svært viktig at denekspertkompetanse og ressurs karrieresentrenerepresenterer kan komme de andre sektoraktø-rene som jobber med karriereveiledning til gode,men ser at det er noen utfordringer knyttet tilmåten dette så langt er organisert på.

Alle sentrene, uavhengig av størrelse, er for-ventet å bidra til et ganske bredt og krevende opp-drag. Å jobbe med å utvikle samarbeidsrelasjoner,forbedre koordineringen og drive kompetanse-støtte er arbeids- og ressurskrevende. Det er enviss oppgave- og rollefordeling mellom karriere-senteret, partnerskapet og partnerskapskoordina-toren når det gjelder dette. Samtidig viser aktivi-tetsrapporteringene fra karrieresentrene, atmange sentre bidrar mye til de konkrete aktivite-tene som skal gi bedre samarbeid, koordineringog kompetanseutvikling.50

Det kan være en til dels uklar rollefordelingmellom partnerskap/partnerskapskoordinator ogkarrieresenter. Hvor mye tid og ressurser deenkelte karrieresentrene bruker på henholdsvisveiledning til befolkningen og støtte til andre aktø-rer, kan avhenge av sentrenes størrelse. Men detavhenger også av hvilke prioriteringer som gjøresi det enkelte fylket, det være seg av partnerskapet,et styre eller karrieresentrenes ledere. Når det erså ulikt hvordan dette løses, kan resultatet bli ulikkvalitet og innsats både når det gjelder veiledningog de andre oppgavene. Dette er med på å for-sterke forskjellene mellom fylkene ytterligere.

Selv om koordinering og kompetansestøtte erviktig, stiller utvalget spørsmålstegn ved til-skuddsordningens krav til en forholdsvis omfat-tende aktivitet på dette området, all den tid kapasi-teten ved sentrene er relativt lav og samtidig ulik ifylkene. En konsekvens er at veiledningstilbudettil befolkningen blir for lite. Både ressurstilgan-gen for karrieresentrene og innretning på forvalt-49 Mordal, S., T. Buland og I. H. Mathiesen (2015): Rådgiver-

rollen – mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet. Trond-heim og Stavanger: SINTEF, NTNU, IRIS 50 Årsapportering fra karrieresentrene til Vox


ningen av dem spiller en rolle her. Utvalget vilsenere foreslå endringer i som i større grad kansikre at aktiviteter knyttet til samarbeid og kompe-tansestøtte ikke går ut over karrieresentreneskapasitet til å levere karriereveiledningstjenestertil befolkningen.

Utvalget vil i det videre presentere sine kon-krete anbefalinger knyttet til karrieresentrene ifylkene. Anbefalingene er presentert samlet ikapittel 6.9.

6.5.2 Karriereveiledning til befolkningen – karrieresentrenes kjerneoppgave

Vi har tidligere omtalt hvordan Norge er i omstil-ling, møter en større integreringsutfordring oghar behov for en befolkning med høy kompetanseog endringsberedskap. Dette er alt sammen fakto-rer som medfører økt behov for karriereveiled-ning. Det er allerede i dag forholdsvis stor etter-spørsel etter karriereveiledning. Tre befolk-ningsundersøkelser viser en stabil etterspørseletter karriereveiledning i den norske befolknin-gen.51 I undersøkelsen fra 2014 svarer en av fem(23 prosent) at de opplever at de har behov for kar-riereveiledning.52 Videre sier en av tre (34 pro-sent) at de er interessert i å motta karriereveiled-ning. Undersøkelsen støtter opp om at karriere-veiledning er særlig relevant for personer i over-gangsfaser.53 Av de som ønsker å begynne på nyutdanning, er 59 prosent interessert i karrierevei-leding, og 45 prosent sier de har behov for slik vei-ledning. For dem som ønsker å bytte jobb, er tal-lene henholdsvis 55 og 40 prosent.

I tillegg til et dokumentert behov for karriere-veiledning i befolkningen, viser brukerundersø-kelser at de som benytter seg av dagens tilbud ersvært fornøyd, hele 95 prosent oppgir at de er for-nøyd med veiledningen.54 Det kommer også fremat veiledningen har betydning for brukernesvidere utdannings- og karriereløp. 44 prosent avdem som har vært til veiledning har hatt en fak-tisk utdanningsendring i etterkant, og 28 prosenthar hatt en jobbendring.

Ut over konkrete endringer i jobbeller utdan-ningssituasjon, kan karriereveiledning ha betyd-ning for flere faktorer som påvirker evnen til åhåndtere valg og endringer knyttet til utdanning

og arbeid. I Vox sin utbytteundersøkelse fra 2015rapporterer respondentene blant annet at karrier-eveiledningen55

– fikk meg til å se hva som er viktig for meg nårdet gjelder jobb og utdanning – 63 prosent

– klargjorde hvilke utdanningsmuligheter jeghadde – 62 prosent

– klargjorde hvilke jobbmuligheter jeg hadde –61 prosent

– gjorde meg bedre i stand til å ta valg – 60 pro-sent

– ga meg mer selvtillit når det gjelder jobb ogutdanning – 60 prosent

– motiverte meg til å forbedre min jobb ellerutdanningssituasjon – 57 prosent

Tilgang til karriereveiledning for alle er viktig forå møte store samfunnsmessige utfordringer iårene som kommer og det er, slik utvalget tolkerdet, også et politisk mål. Likeverdige tjenester forinnbyggere og utjevning mellom geografiskeområder har stått sentralt gjennom hele oppbyg-gingen av den norsk velferdsstaten. Det ligger iprinsippet om likeverd at alle skal få det innholdet itjenestene de som et minimum har krav på, uav-hengig av hvor de bor i landet.56 Så langt, og tiltross for både statlig og lokal innsats i over ti år,har det ikke blitt etablert et tilstrekkelig karriere-sentertilbud til at det kan sies å være et likeverdigtilbud. At det i så stor grad varierer om innbyg-gerne i et fylke har tilgang til karriereveiledningved et karrieresenter, kan derfor betraktes som etbrudd på prinsippet om likeverd. Utvalget menerat dersom karriereveiledning skal være et effek-tivt virkemiddel for å nå mål knyttet til utdanning,arbeid og inkludering, må flest mulig ha tilgang tilslike tjenester.

Vi har tidligere pekt på problemer i dagensordning som medfører for lav kapasitet til karrier-eveiledning til befolkningen i de eksisterende kar-rieresentrene. Utvalget anbefaler derfor at det tasgrep som sikrer at alle voksne over 19 år får til-strekkelig tilgang til karriereveiledning. Utvalgetmener derfor at det må etableres karrieresentre ialle fylker og at karriereveiledning til befolknin-gen defineres som å være sentrenes kjerneopp-gave. I dag har karrieresentrene (som vist gjen-nom Figur 6.2 ) en omfattende oppgaveporteføljesett i forhold til ressursene de har til rådighet.Noen karrieresentre bruker mye tid på andre akti-viteter enn karriereveiledningstjenester forbefolkningen. Utvalget mener derfor det er nød-

51 Larsen (2009), Larsen (2011) og Berge m.fl. (2015) 52 Berge m.fl. (2015)53 Overgangsfaser betyr her å ha byttet jobb eller startet på

ny utdanning i løpet av de siste to årene, eller å ha et ønskeom å gjøre dette i løpet av de to neste årene

54 Berge m.fl. (2015), side 36

55 Berge m.fl. (2015), side 4256 Kommunal og regionaldepartementet (2012)


vendig å tydeliggjøre at karrieresentrene skal haveiledningstjenester til befolkningen som sin kjer-neoppgave og innrette organisering og finansier-ing mot det. At veiledning blir en kjerneoppgave,trenger ikke å stå i veien for at karrieresentrenefortsetter å være en ressurs for andre aktørerlokalt (se 6.7). Men utvalget vil foreslå at den stat-lige finansieringen rettes mot kjerneoppgaven.Tanken med dette er å sikre at karrieresentrenehar tilstrekkelig kapasitet til å møte etterspørselenetter karriereveiledning lokalt. For en utdypningav utvalgets forslag til finansiering av kjerneopp-gaven, se kapittel 6.6.3.

Utvalget anbefaler

– Det skal etableres karrieresentre med tilstrek-kelig kapasitet i alle fylker.

– Karrieresentrenes kjerneoppgave skal være åtilby karriereveiledning til alle over 19 år. Stat-lig finansiering knyttes til denne kjerneopp-gaven.

6.5.3 Økt kapasitet gjennom utvidet tilbudsportefølje

Et «karriereveiledningstilbud» har gjerne værtforstått som at det eksisterer et tilbud om indivi-duell veiledning ved karrieresentrene. Når karrie-resentre i fylkene har blitt etablert, har det gjernevært fokus på å gi tilgang til individuelle samtalermed en profesjonell veileder. Vox sine brukerun-dersøkelser viser også at mange foretrekker, oger fornøyd med, å møte en veileder ansikt tilansikt.57

Det er allikevel vanskelig å se for seg at det ermulig å gi alle voksne gratis tilgang til individuellkarriereveiledning. Det vil være for kostbart der-som dette, som er den mest ressurskrevende tje-nesten, til enhver tid skal være åpent tilgjengeligfor alle. Utvalgets begrunnelse for å ikke foreslåen individuell rett til karriereveiledning, bunnerogså i en antagelse om at hva som til enhver tid er«tilstrekkelig» karriereveiledning vil variere fraindivid til individ, over tid og med ulike lokale for-hold (se også omtale i kapittel 3.2).

I OECDs definisjon, som utvalget legger tilgrunn, blir det pekt på at karriereveiledning ikkeer én type aktivitet, men kan foregå på ulike are-naer og i flere forskjellige former, både ansikt-til-ansikt og på nett, individuelt og i gruppe: «Aktivi-tetene kan foregå på individuell basis eller i grup-

per, og i samme rom eller over avstand (inkluderttelefon og nettbaserte tjenester)».58

Utvalget mener karrieresentrene har et uut-nyttet potensiale til å øke kapasiteten på bruker-møter ved at sentrenes tilbudsportefølje i størregrad inkluderer kollektive tilbud. Utvalget anbefa-ler derfor at karrieresentrene utvider sin tilbuds-portefølje til å inkludere flere typer brukerrettedetjenester:– Individuell veiledning– Kollektiv veiledning: Gruppeveiledning og

kurs

Kollektiv veiledning kan være ulike typer gruppe-veiledninger og kurs med forskjellig grad av dia-log, individuell oppfølging og samhandling delta-kerne imellom. Formålet med det kollektive tilbu-det avgjør arbeidsformen.

Å utvide tilbudsporteføljen til i større grad åinkludere kollektiv veiledning, vil øke kapasitetenpå brukermøter betraktelig og flere vil få tilgangtil karriereveiledning. Implement støtter dette i ensamfunnsøkonomisk analyse de har gjennomførtfor utvalget: «Omdisponering av ressursene pådenne måten vil trolig ha en betydelig samfunnsøko-nomisk ef fekt gjennom at kapasiteten til å betjenebrukere øker».59

I tillegg til at dette grepet vil utvide kapasitetenved sentrene, vil det gi befolkningen tilgang tilflere typer tjenester. Dette er i tråd med prinsippetsom utvalget la til grunn i delrapporten: Mennes-ker er forskjellige og kan ha ulike behov på uliketidspunkt, avhengig av sin livssituasjon, brukerenkan selv vurdere og velge hva han eller hun harbehov for og oppsøker tjenestene deretter.

For at dette faktisk skal gi økt kapasitet, børdet etableres en praksis der brukerne først blir til-budt å benytte de kollektive tilbudene, før de fårtilbud om individuell veiledning, se figur 6.5. Bru-keren kan få individuell veiledning med en gang,men vil som hovedregel bli oppfordret til åbenytte de kollektive tilbudene først. Karrieresen-trene kan også oppfordre brukerne til å benyttede nettbaserte tjenestene (som det bør legges tilrette for at kan benyttes i deres lokaler).

Utvalget ser ikke for seg at dette er noe somskal reguleres av bevilgende myndighet ut over atdet oppfordres til å følge en slik praksis. Hvilketjenester brukeren får tilbud om når, må baserespå hva som er brukerens ønske, samt en fagligvurdering som karrieresenteret selv gjør.

57 Berge m.fl. (2015)

58 OECD (2004b), side 1059 Implement Consulting Group (2016)


Forslaget er basert på en positiv forventningom at mange vil få tilfredsstilt sine behov gjennomde kollektive tjenestene. Når brukere av karriere-sentrene så langt først og fremst har etterspurtindividuell veiledning, kan det ha sammenhengmed at det har vært sentrenes primære, og i noentilfeller eneste, tilbud. I den grad det har vært ettilbud om kollektiv veiledning, har dette ikke blitttilbudt på en systematisk måte i alle fylker.60

Å utvikle en tilbudsportefølje med mer bruk avkollektive tilbud, åpner også for mer målretting avkarrieresentrenes tjenester. Dette kan blant annetgjøres gjennom å tilby gruppeveiledning og kurssom er målrettet mot spesifikke grupper. Dersomsenteret ligger i et område med høy arbeidsledig-het og stort press på omstilling, kan sentrene tilbykurs tilpasset relevante bransjer og faggrupper. Ikommuner vil det fremover være flere flyktningersom skal integreres i det lokale arbeidslivet, herkan karrieresentrene tilby tilpassede kurs og vei-

ledningsopplegg. Er det behov for økt satsing påkompetanseutvikling blant voksne, kan senteretsette fokus på å tilby veiledning som fører frem tilrealkompetansevurdering og videre utdanning. Erdet mange unge med svak tilknytning til arbeidsli-vet i området, kan karrieresentret lage tilpassedeopplegg for denne gruppen.

Mange av de eksisterende karrieresentrenehar erfaring med å utvikle skreddersydde kurs ogveiledningsprogrammer, men dette har ikke i storgrad vært samordnet og effektivisert. For å jobbekostnadseffektivt, ser utvalget for seg at Nasjonalenhet for karriereveiledning i Vox kan få en rolle iå samordne både utvikling og deling/spredningav ulike kurs. På den måte kan flere karrieresen-tre ha en bred kursportefølje uten at alle sentrenemå bruke ressurser på utvikling. Nasjonal enhetkan også få en rolle når det gjelder å sikre at allekarrieresentrene har god kompetanse på gruppe-veiledning og at det utvikles et samarbeid omdette på tvers av fylkene.

60 Årsrapportering fra karrieresentrene til Vox

Figur 6.5 Karrieresentre med utvidet tilbudsportefølje

Når man henvender seg til et karrieresenter, enten ved oppmøte, på telefon eller mail, møter man først en informasjonsmedarbei-der. Denne gjør en kort avklaring av personens behov og anbefaler hvilket tilbud som kan være mest hensiktsmessig. (Dette børvære en person med bred informasjonskompetanse, som også har solid kunnskap om andre tjenester og tilbud brukeren kan hanytte av og benytte. Han eller hun kan derfor gi anbefaling om hva som kan være et nyttig neste skritt. I noen tilfeller vil det være åbe brukeren oppsøke andre tjenester, enten i stedet for karrieresenteret eller før han eller hun kommer tilbake.) I karrieresente-rets tilbudsportefølje vil det finnes flere ulike typer kurs, utviklet på bakgrunn av hva det er etterspørsel etter eller behov for lokalt.I tillegg tilbyr karrieresenteret gruppeveiledning, som også kan være tilpasset ulike brukergruppers behov. Brukeren kan få tilbudom individuell veiledning med en gang, men vil bli anbefalt å benytte seg av de kollektive tilbudene først. For noen vil dette være til-strekkelig, og de vil ikke etterspørre individuell veiledning. Andre vil benytte både kurs/gruppeveiledning og individuell veiled-ning. I karrieresenterets lokaler er det tilgjengelig nettverktøy, slik at de besøkende kan benytte det nettbaserte tilbudet og få enkelveiledning i bruk av nettstedet og selvhjelpsressursene, dersom det er nødvendig. Det kan også være mulig å få kort dropp-inn vei-ledning for å avklare rene informasjonsspørsmål, eller få en kjapp tilbakemelding på cv og jobbsøknad.


At karrieresentrenes tilbudsportefølje i størregrad inkluderer kollektive tilbud i tillegg til indivi-duell veiledning, vil innebære en utvidelse av kar-rieresentrenes tilbud og kapasitet. Dersom detblir etablert et nettsted med informasjon, selv-hjelpsressurser og en e-veiledningstjeneste, ogsentrene har et godt tilbud om gruppeveiledningog flere relevante kurs, vil flere kunne få det detrenger når de trenger det og på en måte som pas-ser deres preferanser og behov.

Utvalget anbefaler

– For å gi befolkningen tilgang til et mer variertog bedre tilbud, samt øke kapasiteten ved kar-rieresentrene, skal det tilbys både kollektiv ogindividuell veiledning ved karrieresentrene.

6.5.4 Samfunnsmessige nyttevirkninger

Utvalget har fått gjennomført en samfunnsøkono-misk analyse av de mulige samfunnsmessige nyt-tevirkningene av å utvikle karrieresentrenes til-budsprofil i tråd med beskrivelsen over. Analysener utført av Implement Consulting Group.61 Nytte-virkningene er ikke kvantifisert i monetære stør-relser, men behandlet kvalitativt.62

Analysen vurderer nyttevirkninger knyttet til:– Mer enhetlig profil og større kjennskap til sen-

trene. En tydeligere tilbudsportefølje vil gjøretreffsikkerheten av tiltaket langt høyere. Detblir enklere å tydeliggjøre og markedsføre til-budet og flere vil benytte det.

– Mer robuste sentre med høy kompetanse. Karrie-reveilederne ved sentrene vil i større gradjobbe heltid med veiledning. De vil ha høy, spis-set og oppdatert kompetanse. Sterke ekspert-miljøer vil gjøre det attraktive for samarbeids-partnere å benytte sentrenes ressurser ogkompetanse. Mer robuste sentre kan bety enoperativ kapasitet som kan benyttes av andreved behov.

– Mer effektiv utnyttelse av ressurser. Utvidelse avtilbudsporteføljen til i større grad å inkluderekollektiv veiledning muliggjør et mer tilpassettilbud. At flere benytter kollektiv veiledning vilkunne øke kapasiteten på brukermøter betrak-telig og vil ha en betydelig samfunnsøkono-misk effekt.

– Mulighet til å kunne nå flere målgrupper. Sen-trene kan tilpasse seg nye behov etter som deoppstår, og utvikle tilbud og tjenester som erskreddersydd ulike typer målgrupper. Karrie-resentrenes kompetanse og ressurser kanmobiliseres i forbindelse med spesielle satsin-ger.

– Styrbarhet og ansvarsforhold. Et mer enhetligtilbud vil gi et bedre grunnlag for statistikk ogkunnskapsoversikt. Da kan området blienklere å følge opp og styre i en mer enhetlig

61 Implement Consulting Group (2016)62 Analysen er en såkalt pluss-minus metode for verdsetting

av kvalitative virkninger av tiltak og gjort i tråd med DFØsveileder for samfunnsøkonomiske analyser og Finansde-partementets rundskriv R-109/2014, se beskrivelse avmetoden i Implement (2016), side 20.

Boks 6.3 Kollektiv veiledning

Det vil være ulikt utbytte av kollektiv veiledning,men tjenestene vil være til nytte for brukeren påhvert sitt vis. Kollektiv veiledning kan i mangetilfeller ha vel så god effekt som individuell vei-ledning. Veiledning i grupper kan være bådehensiktsmessig, og for noen, også ønskelig. Nat-han og Hill fremhever flere positive aspekterved gruppeveiledning:1

– They are economical to run.– A group provides a wider range of resources,

ideas and information.– Participants realise that they are not alone, as

others are facing similar issues.– Mutual support is readily available both

during and after the groups existence.

– There is less dependency on the career coun-sellor as «expert».

Det har vært en utvikling mot mer bruk av grup-pebasert veiledning også i Norge. Blant annet iskolesammenheng har dette blitt mer og mertatt i bruk, gjerne i kombinasjon med informa-sjon og undervisning med hele klasser og tilbudom individuelle samtaler.2 I slike sammenhen-ger utfyller og forsterker de ulike formatenehverandre.

1 Hill, Linda og R. Nathan (2006): Career counselling. Lon-don. Sage publication, side 6.

2 Seville, C. (2013): Gruppeveiledning – karriereveiledning iskolen. Oslo. Pedlex Norsk skoleinformasjon.


retning i fremtiden. Lettere å gjennomføre poli-tiske (om)prioriteringer og tilpasse tjenesteneet endret behovsbilde.

Tabell 6.1. viser en sammenstilling av nyttevirk-ningene etter hvor stor betydning Implement vur-derer de ulike tiltakene til å ha.

Kostnadene ved tiltaket relaterer seg til gjen-nomføring av endringene som ligger i forslagenetil endinger i karrieresentrenes tilbudsprofil.Basert på analysen av de mulige nyttevirkningeneslik illustrert i figuren over, vurderer Implementsamlet sett at tiltaket for styrking av de fylkesvisekarrieresentrene vil være samfunnsøkonomisklønnsomt.

Implement peker også på betydningen av atdet foreslåtte nettbaserte karriereveiledningstil-budet (som inkluderer en e-veiledningstjeneste),vil kunne bety en styrking av dagens kapasitet vedkarrieresentrene. Det fordi flere av brukerne ifremtiden vil kunne få dekket sitt behov gjennomde nettbaserte tjenestene, og ikke har behov for åoppsøke et karrieresenter fysisk. Implement frem-hever her betydningen av å knytte de to tjenes-tene tett sammen, slik at brukerne opplever at dekan utfylle hverandre.

6.5.5 Kompetansestandarder for ansatte ved karrieresentre

Et kjennetegn ved karrieresentrene, er at de veile-der både når det gjelder utdanning og arbeid og atde vil jobbe med karriereveiledning for hele denvoksne befolkningen. Dette innebærer at demøter mennesker med alle typer livssituasjoner,bakgrunner og problemstillinger. Karriereveile-dere ved karrieresentrene må også kunne jobbe iulike veiledningsformater (for eksempel bådeindividuell veiledning og kollektive tilbud) og de

må kunne utvikle og tilpasse sine tjenester tilulike brukergrupper og i samarbeid med andreaktører. Dette er en kompleks veilederrolle og stil-ler spesielt høye krav til karriereveiledernes kom-petanse.

Kompetansestandardene utvalget legger tilgrunn for ulike veilederroller bygger på NICE-nettverkets anbefalinger for kompetansestandar-der for veiledere.63 Utvalget plasserer i kapittel 5karriereveiledere på karrieresentre i kategorien‘Career Professional’. Dette innebærer at karriere-veiledere på karrieresentre skal ha karrierefagligutdanning på mastergradsnivå.

Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler at karriereveiledere på kar-rieresentre skal ha karrierefaglig utdanning påmastergradsnivå.

6.6 Anbefalinger for forvaltning og finansiering av karrieresentre

Basert på utvalgets anbefaling for fremtidig inn-retning av karrieresentrene, som det er redegjortfor over, har utvalget følgende anbefalinger for for-valtning og finansiering. Vi vil først redegjøre kortfor noen alternative forvaltningsmodeller somutvalget har vurdert, men ikke anbefaler, før vimer inngående beskriver den løsningen som erutvalgets anbefaling.


Tabell 6.1 Samlet oppstilling av nyttevirkninger

Nyttevirkning Betydning Omfang Konsekvens

Mer enhetlig profil og styrket kjennskap til sentrene Middels Middels positivt ++

Mer robuste sentre med styrket kompetanse Middels positivt Stort positivt ++/+++

Mer effektiv utnyttelse av karriere-senterets ressurser Middels Middels positivt ++

Muligheter for å kunne nå ut til flere målgrupper Middels Stort positivt ++

Styrbarhet og ansvarsforhold Lite positivt Middels positivt 0/+

63 NICE (2012), NICE (2016)


6.6.1 Alternativer for forvaltning av karrieresentrene

Samme økonomiske ramme som tidligere

Utvalget er bedt om å presentere en løsning somkan gjennomføres innenfor gjeldende økono-miske rammer. Man kan se for seg å benytte deeksisterende midlene (31 millioner kroner) somårlig bevilges til tilskuddsordningen til partner-skap for karriereveiledning, til kun å finansierekjerneaktiviteter ved ett karrieresenter i hvertfylke. Det innebærer at staten slutter å finansierepartnerskapene, men legger til grunn at partner-skap er noe som oppstår der flere aktører hargjensidig interesse av å løse en oppgave. Gjennomå kanalisere midlene til ett karrieresenter i hvertfylke og tydeligere spesifisere hva som er kjerne-oppgavene til dette senteret (jfr. utvalgets beskri-velse i kapittel 6.5.2) vil det kunne være et bidragtil et mer likeverdig tilbud over hele landet. Dettevil være utvalgets null-modell, og en mulighet der-som det ikke er rom for økte midler til arbeidet.

En slik løsning bidrar ikke til en mer langsik-tig og stabil finansering av karrieresentrene i fyl-kene. Man kan dermed også se for seg at kvalite-ten blir skadelidende. En slik løsning vil hellerikke gi befolkningen likeverdig tilgang til karrier-eveiledning, og man vil måtte oppgi dette som enmålsetning.

Utvalget anbefaler ikke denne løsningen.

Som før, med økte midler eller sterkere insentiver

I dette alternativet kan man fortsette å finansierebåde karrieresentre og partnerskap gjennom entilskuddsordning som forvaltes av Vox, eller manfinansierer bare karrieresentrenes aktiviteter,men øker de økonomiske rammene slik at alle fyl-ker får et tilbud som møter befolkningens behov.

Dette kan enten gjøres ved å betraktelig økeden statlige finansieringen, eller gjennom enøkning som er betinget av medfinansiering fra deregionale aktørene. Med dette menes en ordningder statlige midler utløses dersom fylkeskommu-nen og/eller NAV legger tilsvarende beløp inn isentrenes budsjetter. I denne modellen bør detvurderes å unngå å finansiere selve partnerska-pet, men kanalisere midlene til karrieresenterneog stille krav til hvem som skal være partnere iarbeidet med dette.

Denne løsningen kan på sikt utfordre tankenom et likeverdig tilbud i hele landet, fordi fylkes-kommunene har ulikt inntektsnivå, og NAV-fyl-kene har ulike utfordringer og ulik økonomisksituasjon. I noen fylker er NAV medfinansiør ilokale partnerskap, i andre fylker tolker NAVregelverket slik at NAV ikke har anledning til åbruke sine midler på denne måten. I noen fylkerdeltar karrieresentrene i NAVs anbudskonkurran-ser, mens i andre tolkes regelverket slik at detteikke er en mulighet.

Utvalgets vurdering er at løsningen for det før-ste er sårbar og for lite forutsigbar økonomiskfordi den finansieres gjennom utviklingsmidler.Dette vil gjelde selv om midlene øker i størrelse.

Videre vurderer utvalget at en ordning meddelvis finansiering av et tilbud som er frivillig åopprette, ikke ivaretar prinsippet om et likeverdigtilbud til hele befolkningen. Dersom man franasjonalt hold er opptatt av befolkningens tilgangtil karriereveiledning, bør man opprette tilbudsom i større grad sikrer et likeverdig mini-mumstilbud til hele befolkningen.


Boks 6.4 Virkemidler

Det er ifølge DIFI vanlig å skille mellom firetyper statlige styringsvirkemidler: juridiske,økonomiske, pedagogiske og organisato-riske.1 Staten bruker vanligvis en kombina-sjon av disse i sin styring av kommunene. Juri-diske og økonomiske virkemidler som lover,forskrifter og overføringer på statsbudsjettetfølges ofte av pedagogiske virkemidler somretningslinjer, rundskriv, veiledere som skalbidra til at kommunene utfører oppgavene itråd med intensjonene. Organisatoriske virke-midler brukes i mindre grad, fordi kommu-nene i tråd med norske forvaltningsprinsipperhar frihet til å organisere og utføre oppgaveneslik de mener er mest hensiktsmessig. Likevelbenyttes dette virkemidlet på områder som ersamarbeid mellom kommune og stat, som eta-bleringen av NAV-kontorer i forbindelse medreformen. I tillegg til de fire formene for sty-ring, kommer bruken av bilaterale avtaler ogkonsultasjoner mellom Kommunenes Sentral-forbund og staten, som også benyttes som etsupplement til styring.2

1 DIFI (2015)2 DIFI (2015)


Annen form for tverretatlig styring, som i 0–24 programmet

En mulighet som har vært løftet frem i utvalgetsdiskusjoner er såkalte pedagogiske virkemidler ikombinasjon med andre virkemidler. Det finnesflere måter å løse dette på. DIFI trekker i sin rap-port frem bilaterale avtaler mellom Kommunenessentralforbund (KS) og et departement.64 For aten slik avtale skal fungere må det være tydeligeoppgaver som skal utføres og mulig å konkreti-sere hva som skal gjøres. Et eksempel på etområde der dette har fungert er barnehage.

Karriereveiledning ligger under flere departe-menters ansvarsområder, noe som tilsier at det erbehov for mer tverrgående samarbeid, i tillegg tilsamarbeid mellom forvaltningsnivåer. Flere harpekt på en annen måte å gjøre dette på, som ermer omfattende og uvanlig, nemlig det såkalte 0–24 programmet knyttet til sårbare barn og unge ialderen 0–24. Her har fire departementer gåttsammen om felles oppdragsbrev til sine femunderliggende etater som alle har ansvar for sår-bare barn og unge. Dette arbeidet er forankret påtoppledernivå i både departementer og direktora-ter, og direktoratslederne er prosjekteiere. I detteprosjektet er grunntanken at statlig nivå må sam-ordne seg før man kan koble på det kommunalenivået og forvente bedre koordinerte tjenester frakommunen.

0–24 programmet er et omfattende prosjektsom er organisert som et tidsbegrenset femårigprogram med topplederforankring. Det sier segselv at ikke alle tverrgående områder kan organi-seres på denne måten, og enda mindre et felt somhar en så stor målgruppe som karriereveiledningfor alle over 19 år. I tillegg er denne formen fordialogpreget samordning etter utvalgets forstå-else best egnet som et supplement til systemerder det allerede foregår klar og tydelig styring,men hvor sektorprinsippet byr på utfordringer.Det kan ikke sies å være beskrivende for den stat-lige styringen av karriereveiledningen i Norge.Programmet er dessuten et tidsbegrenset pro-sjekt, mens det på karriereveiledningsfeltet erbehov for en langsiktig løsning.


Karriereveiledning for alle over 19 år som lovpålagt oppgave

Utvalget har valgt å ikke foreslå lovfesting av enallmenn individuell rett til karriereveiledning forvoksne (begrunnelse for dette gis i kapittel 3.2).Men utvalget mener det er nødvendig med etsterkt virkemiddel for å sørge for et tilstrekkeligog stabilt karriereveiledningstilbud til befolknin-gen. Utvalget vil derfor foreslå at det lovfestes enplikt om å gi et tilstrekkelig tilbud om karrierevei-ledning til alle voksne over 19 år. Utvalget menerdenne bør ligge til fylkeskommunen, men det erogså mulig å tenke seg at den legges til NAV.Under ser vi på alternativene og kommer med våranbefaling og begrunnelser for den.

A: Til NAV som lovpålagt oppgave

Arbeids- og velferdsetaten – NAV sitt samfunns-oppdrag er å bidra til økt deltakelse i arbeids- ogsamfunnsliv. NAV ivaretar i dag aktiviteter knyttettil veiledning som til dels kan sies å være karriere-veiledning, men da innenfor NAVs mandat (seomtale av karriereorientert veiledning i kapittel11). Det vil teoretisk sett være mulig å gi en lovpå-lagt plikt om å tilby karriereveiledning til alle over19 år til NAV. Det vil forutsette økte rammer og enlovendring i Lov om arbeids- og velferdsforvalt-ningen («NAV-loven»). Lovendringen ville måttegi NAV plikt til å sørge for at alle voksne over 19 årfår tilgang til karriereveiledning.

Utvalget mener dette ikke er en løsning åanbefale, av flere årsaker.

NAV/Arbeids- og velferdsetaten er allerede etmeget stort og komplekst system. Vågeng-utval-get peker på at NAV har blitt svekket når det gjel-der sitt hovedoppdrag, som er å få folk som stårutenfor raskt ut i arbeid.65 Det pekes i rapportenpå at de mange oppgavene som har tilflytt NAV,har gjort at etaten har mistet fokus på A-en, det vilsi på den arbeidsrettede innsatsen. Det anbefalesat etaten må ta et større ansvar for det som ansessom å være kjerneoppgaver. Utvalget ser at åinkludere et ansvar for å gi alle voksne over 19 årtilgang til karriereveiledning, kan medføre enytterligere utvanning av etatens kjerneoppgaver.

NAV har en stor brukermasse og enormpågang fra personer som trenger bistand, bådenår det gjelder ytelser og til oppfølging. I dag får64 Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) (2015) Statlig

styring av kommunene. En kartlegging av virkemiddelbrukog utviklingstrekk på tre sektorer i perioden 1999-2015.Difi-Rapport 2015:19, Direktoratet for forvaltning og IKT(DIFI) (2014) Mot alle odds? Veier til samordning i norskforvaltning. Difi-rapport 2014:07

65 Ekspertgruppe oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartemen-tet (2015): Et nav med muligheter. Bedre brukermøter, størrehandlingsrom og tettere på arbeidsmarkedet. Gjennomgangav NAV.


ikke alle NAVs brukere tilgang til individuellesamtaler med etatens veiledere. Nettopp for åhåndtere den enorme pågangen, dreier NAV sinvirksomhet mot at flere skal benytte deres digitaletjenester. Det fremstår derfor som lite hensikts-messig å foreslå at NAV skal pålegges enda enoppgave som innebærer brukermøter, som ikkeer direkte knyttet til personer som mottar ytelserfra NAV.

I tillegg vil det å legge ansvaret for karrierevei-ledning til alle voksne over 19 år til NAV, kunnemedføre at mange med ønske og behov for eneller annen form for veiledning i forbindelse medvalg av utdanning og arbeid, sluses mot NAV. Deter ikke ønskelig, slik utvalget ser det. Samfunns-økonomisk sett er en del av lønnsomheten medkarriereveiledning, nettopp å unngå at personeroppsøker NAV.

I tillegg er det ikke NAVs primæroppgave åveilede til utdanning, men til arbeid. Karrierevei-ledning for den voksne befolkningen må inklu-dere en stor grad av veiledning også til utdanning.

Dersom NAV fikk denne oppgaven, trengte tje-nesten selvsagt ikke ligge «inne i» NAV og opple-ves som en del av et NAV-kontor. Men dersomNAV skulle eie tjenesten, er det fare for at karrie-resentrene etter en tid ville integreres med restenav NAVs tjenester og bli preget av hva NAV selvmåles på og er mest opptatt av.

En del av NAVs samfunnsoppdrag er å forvaltevelferdsordninger. Det er problematisk dersomden den som skal gi karriereveiledning samtidigskal forvalte rettigheter. En kjerne i karrieresen-trenes virksomhet, er å tilby nøytral karrierevei-ledning. Disse to hensynene kan stå i direkte mot-setning til hverandre. Dersom sentrene var en delav NAVs virkemiddelapparat, ville deres tjenesterikke lenger alltid oppleves som nøytrale. Det villevære vanskelig for brukere å forstå skillet.


B: Til fylkeskommunen som lovpålagt oppgave

Utvalget mener at en lovfesting av plikten til åtilby karriereveiledning til alle over 19 år66, er etnødvendig grep for å sikre et likeverdig og til-strekkelig tilbud. Å gi fylkeskommunene en plikttil å gi et tilstrekkelig tilbud om karriereveiled-ning til alle voksne over 19 år, er derfor utvalgetsanbefaling for fremtidig forvaltning av karriere-sentrene. Under redegjøres det for hvordan dettekan organiseres, samt fordeler og ulemper med ågjøre det på denne måten.

Det finnes flere muligheter for lovfesting av enplikt for fylkeskommunene til å gi et tilbud om

karriereveiledning til voksne over 19 år. Opplæ-ringsloven lovfester i dag elevens rett til rådgiv-ning, og den lovfester voksnes rettigheter tilgrunnopplæring. Utvalget mener likevel ikke atdenne loven bør benyttes for å lovfeste en slik fyl-keskommunal plikt, blant annet fordi loven har etformål som er nært knyttet til grunnopplæringen.

Utvalget mener det er mer hensiktsmessig å tautgangspunkt i «Lov om voksenopplæring» (vok-senopplæringsloven), som har et formål nærmeredet som er hensikten med karriereveiledning,nemlig

[…] å fremme livslang læring ved å legge tilrette for organiserte læringsaktiviteter vedsiden av det formelle utdanningssystemet.Loven skal bidra til motivasjon og tilgang tilkunnskap og kompetanse for alle, og slikfremme den enkeltes utvikling og møte beho-vene i samfunns- og arbeidslivet.67

Lovens formål vil måtte utvides til tydeligere åomfatte karriereveiledning. Det kan også vurde-res om andre rettigheter for voksne knyttet tilkompetansepolitikken legges til en slik lov. Lov-teksten må formuleres slik at det er plikten til å giet tilstrekkelig tilbud som lovfestes, ikke den indi-viduelle rettigheten for den voksne.68

Den lovfestede plikten til å tilby karriereveiled-ning må innebære at fylkeskommunen får ansvarfor at det etableres et tilstrekkelig tilbud om karri-ereveiledning for alle over 19 år. Det bør fremgå atlovens intensjon er at befolkningen skal ha et til-bud om karriereveiledning som er i tråd medutvalgets anbefalinger for karrieresentrene, slikbeskrevet i kapittel 6.5. Ut over det må fylkeskom-munen stå fritt til å organisere tilbudet slik de fin-ner det hensiktsmessig, gitt prinsippet om fylkes-kommunens handlefrihet ved gjennomføring avlovpålagte oppgaver.69 Utvalget mener allikevel at

66 Da utviklingen av karrieresentre startet på begynnelsen av2000-tallet, ble det bestemt at sentrene skulle være for per-soner over 19 år. Dette for å signalisere at det ikke skullevære et tilbud til erstatning for og i konkurranse medutdannings- og yrkesrådgivningen i ungdomskolen og vide-regående opplæring. Utvalget mener det er riktig å videre-føre en slik grense. Selv om noen elever i videregåendeopplæring vil være over 19 år, mener utvalget denne alders-grensen er tilstrekkelig til å hindre omfattende bruk av kar-rieresentrene fra elever i ungdomsskole og videregåendeopplæring. Utvalget foreslår også at lærlinger skal fåsamme rett til rådgivning som andre elever har, disse vil daheller ikke lide under å ikke få tilgang ved karrieresen-trene før fylte 19 år.

67 Kunnskapsdepartementet: Lov om voksenopplæring 68 Se omtale av rettigheter i kapittel 3.2.69 Kommunal og regionaldepartementet (2012)


karriereveiledningstilbudet skal utformes innen-for rammene av det kvalitetsrammeverket og dekompetansestandardene som utvalget foreslår ikapittel 5. Det kan vurderes om dette skal fastset-tes i lov eller forskrift.

Utvalget mener at Kunnskapsdepartementetsom ansvarlig for loven, bør delegere tolknings-myndighet til den underliggende etaten som haransvar for kompetansepolitikken. Det er nå Vox.Utvalget mener at Vox samtidig bør gis et forster-ket oppdrag om å sikre helhet, sammenheng ogkvalitet på karriereveiledningstjenestene i fylket.Fylkesmannen vil føre tilsyn med fylkeskommu-nen.

Utvalget mener at både Kunnskapsdeparte-mentet, Arbeids- og sosialdepartementet og Jus-tisdepartementet bør bidra til fylkeskommunensrammetilskudd for å finansiere denne oppgaven.Begrunnelsen for dette gis i kapittel 6.5. Finansi-eringsordningen beskrives nærmere i kapittel6.6.3.

Utvalget mener regionalt samarbeid og part-nerskap er helt avgjørende for å utvikle karriere-veiledningsfeltet i fylkene. Det bør derfor fortsattlegges til rette for lokale partnerskap, der fylkes-kommunen deltar sammen med andre relevanteaktører, slik beskrevet i kapittel 6.4.

Utvalget anbefaler denne løsningen. I detvidere blir anbefalingen ytterligere vurdert ogbegrunnet.

6.6.2 Karriereveiledning for alle over 19 år som fylkeskommunal oppgave – begrunnelser

Utvalget peker på fylkeskommunen som denledende aktør i utviklingen av fremtidens karriere-sentre av flere grunner.

Fylkeskommunen vil kunne være en stabil ogprofesjonell eier av karrieresentrene. Fylkeskom-munene har lang erfaring med å ta ansvar for vik-tige samfunnsoppgaver og har et bredt ansvar forregional utvikling. I NIBR rapporten «Samfunnsut-viklerrollen til regionalt fylkeskommunalt nivå» blirdet beskrevet hvordan fylkeskommunen i fremti-den er tenkt å få en viktigere rolle som pådriverfor regional utvikling og samarbeid.70 Kommune-reformen har større og mer robuste kommunermed mer makt og myndighet som mål. Detteinkluderer også fylkeskommunene. I arbeidetmed en nasjonal kompetansepolitisk strategi blirogså fylkeskommunens rolle som tilrettelegger

for styrket regional strategisk kompetanseplanleg-ging fremhevet:

Det regionale nivået, og særlig fylkeskommu-nen, har en sentral rolle i utviklingen av denkonkrete kompetansepolitikken i landet. Fyl-keskommunene er ansvarlige for videregåendeopplæring, fagskolene og næringsutviklingen.Fylkeskommunene er også gitt en bred sam-funnsutvikler- og planleggerrolle som inne-bærer ansvar for koordinering og utvikling iegen region. I de nasjonale forventningene tilregional og kommunal planlegging er kompe-tanse fremhevet som et plantema […].71

Fylkeskommunene har siden 2000-tallet værtinvolvert i utviklingen av et mer helhetlig karrier-eveiledningstilbud i fylkene, særlig gjennomarbeidet med partnerskap for karriereveiledning.I mange fylker har fylkeskommunen tatt enledende rolle når det gjelder etablering og drift avkarrieresentre. En del fylker bruker allerede mermidler enn de statlige overføringene på dette tilta-ket, og har valgt å se karrieresenterdrift som enviktig del av fylkeskommunens virkemiddelappa-rat når det gjelder kompetanseutvikling. Samtidighar ikke alle fylkeskommuner satset på dettearbeidet i like stor grad, og tilbudet til befolknin-gen er dermed svært forskjellig.

Utvalget er opptatt av å foreslå en modell foreierskap og drift av karrieresentrene som kan gibest mulig kobling mellom de ulike lokale kompe-tansepolitiske virkemidlene. Dersom karrieresen-trene eies av fylkeskommunen, vil det åpne oppfor en kobling mellom karrieresentrene og fylkes-kommunens øvrige ansvarsområder. På denmåten kan de ulike tilbudene forsterke hverandregjensidig.

Fylkeskommunen har for eksempel ansvar forvideregående opplæring og gjennom det ansvarfor elevenes rett til rådgivning. Karrieresentrenevil være et kompetansemiljø som på ulikt vis kanbidra til å styrke rådgivningsarbeidet i videregå-ende opplæring. Partnerskap for karriereveiled-ning, partnerskapskoordinator og karrieresentrehar allerede i oppgave å bidra til kvalitetshevingav rådgivningen grunnopplæringen. Ved at karrie-resentrene blir fylkeskommunens ansvar, kandenne oppgaven tydeliggjøres og forsterkes.

70 Hansen, G. S. og H. Hofstad (2015)

71 Kunnskapsdepartementet (2016): Mot en nasjonal kompe-tansepolitisk strategi. Dokument utarbeidet i forbindelsemed oppfølgingsmøte om nasjonal kompetansestrategi 19.januar 2016.


Fylkeskommunene har ansvar for videregå-ende opplæring for voksne og for deler av fagsko-letilbudet. I tillegg har fylkeskommunen ansvarfor realkompetansevurdering. For mange er real-kompetansevurdering med på å forkorte veien tilformell kompetanse. Ved at fylkeskommunen eierog drifter karrieresentrene, kan flere lettere fåinformasjon om og få veiledning i løpet av et real-kompetanseløp. Utdanningsdirektoratets ret-ningslinjer for realkompetansevurdering fremhe-ver betydningen av veiledning i forkant av real-kompetansevurdering, slik at personen er sikkerpå å bli vurdert opp mot riktig læreplan.72 Det fin-nes eksempler på fylker som har gode erfaringermed å se disse tilbudene i sammenheng.

En god del av de som oppsøker karrieresen-trene er personer som har behov for informasjonom rettigheter og om utdanning og som vurdererå benytte seg av fylkeskommunale tjenester somrealkompetanse og voksenopplæring.73 En tetterekobling mellom karrieresenter og disse tjenestenkan ha en positiv effekt og øke bruken av real-kompetanse og øke deltakelsen i voksenopplæ-ring.

Det er selvsagt noen potensielle ulemper ved ågi fylkeskommunen plikt til å tilby karriereveiled-ning til alle over 19 år. Karrieresenterdriften kanbli for «skolsk», i betydningen innrettes og oppfat-tes som et tilbud rettet primært mot personer somhar spørsmål knyttet til valg av utdanning ellersom skal benytte de fylkeskommunale opp-læringstilbudene. For å unngå det, må karriere-sentrene ha en profil utad som åpen og tilgjenge-lig for alle. Det bør også være oppmerksomhetrundt lokalisering. Man har en viss erfaring medat lokalisering ved for eksempel videregåendeskoler kan medføre at brukere opplever sentrenesom kun å være relevante for de som søker hjelpknyttet til utdanningsvalg. Når målet er et tilbudsom retter seg mot hele befolkningen, bør eierenvære oppmerksom på hvordan slike grep kanpåvirke tilbudets profil.

Utvalget anerkjenner at det må være opp til fyl-keskommunen å bestemme hvordan de vilutforme tilbudet i detalj. Det bør allikevel gjøresgrep for å sikre tilstrekkelig bredde i tilbud ogprofil, slik at lovens intensjon om et tilbud til allevoksne, i tråd med utvalgets anbefalinger, oppfyl-les.

Utvalget foreslår i kapittel 6.4.1 å videreføre ogvidereutvikle ordningen med partnerskap for kar-

riereveiledning. Selv om partnerskapene medutvalgets forslag ikke lengre vil være «eier» avkarrieresentrene, er partnerskapene viktige nett-opp for å sikre at karrieresentrene utvikler segslik at de er nyttige og relevante ikke bare i enutdannings- og skolesammenheng. Partnerskaps-ordningen og muligheten for lokal samfinansier-ing kan også bidra til at karrieresenteret fortsattoppleves som relevant for alle aktører lokalt.

Utvalgets forslag er basert på en positiv for-ventning om at solide og profesjonelle karriere-sentre vil bli relevante for NAV og andre aktørerog dermed være attraktive samarbeidspartnere.

Når hver enkelt fylkeskommune skal haansvar for karriereveiledningstilbudet til befolk-ningen og for karrieresentrene, må det sørges forat strukturer som bidrar til helhet og et likeverdigtilbud i hele landet er på plass.

Et likeverdig tilbud handler både om tilgangog om kvaliteten på tilbudet. Utvalget mener atdet er av stor betydning at det er en sentral statligaktør som får i oppgave å sikre kvalitet og helhet ikarrieresentertilbudet i hele landet. Nasjonalenhet for karriereveiledning i Vox har frem til nåhatt en slik rolle, og utvalget foreslår at dette vide-reføres gjennom et tydelig oppdrag fra Kunn-skapsdepartementet om å bidra til kvalitet, helhetog profesjonalisering av karriereveiledningstje-nestene i fylkene, og da spesielt ved karrieresen-trene.

Utvalget anbefaler

– Det lovfestes at fylkeskommunen plikter å gi ettilstrekkelig tilbud om karriereveiledning tilalle over 19 år.

– En sentral statlig aktør må ha i oppgave å sikrekvalitet, helhet og profesjonalisering av karrie-resentrene. Utvalget mener et slikt oppdragbør gis Nasjonal enhet for karriereveiledning iVox.

6.6.3 Finansiering av karrieresentrene

Et likeverdig tilbud om karriereveiledning tilbefolkningen, forutsetter statlig finansiering. Denstatlige finansieringen skal sikre et tilstrekkeligkarriereveiledningstilbud til befolkningen, detutvalget har pekt på som karrieresentrenes kjerne-oppgave (som beskrevet i kapittel 6.5.2). Ved å gifylkeskommunen lovpålagt plikt til å tilby karrier-eveiledning, må den statlig finansieringen gisgjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene.Utvalget mener det bør overføres midler fra bådeKunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialde-

72 Utdanningsdirektoratet: Nasjonale retningslinjer for real-kompetansevurdering av voksne i grunnskoleopplæringen

73 Berge m.fl. (2015)


partementet og Justisdepartementets budsjetter.Dette fordi karrieresentrene vil løse oppgaver påalle de tre departementenes områder, sombeskrevet i kapittel 6.5.

Utvalget mener det er utilfredsstillende ogikke bærekraftig at den statlige finansieringen avkarrieresentrene så langt har vært gitt som til-skudd gjennom utviklingsmidler. Å legge den stat-lige finansieringen inn i rammetilskuddet er også ioverenstemmelse med anbefalinger i Kommunal-og moderniseringsdepartementets veileder forstatlig styring av fylkeskommuner, for en oppgavesom har karakter av å være varig.74

Ved siden av statlig rammetilskudd, pekerutvalget på ytterligere to mulige finansieringskil-der for karrieresentrene. De tre finansieringskil-dene er illustrert i figuren over.1. Fra departementer til fylkeskommunenes ram-

metilskuddNår det gjelder det statlige rammetilskud-

det, mener utvalget at midler bør komme frabåde Kunnskapsdepartementets, Arbeids- ogsosialdepartementets og Justisdepartementetsbudsjetter. Hovedbegrunnelsen for dette er attiltaket vil gi tilgang til veiledning for personersom står overfor valg knyttet til både arbeid ogutdanning og for personer som skal integreres.Tiltaket vil derfor ha betydning for måloppnå-else på alle de tre departementenes områder.

2. Spesielle nasjonale satsingerNår det er etablert en struktur av karriere-

sentre i alle fylker, kan ulike statlige aktører(departement, direktorat eller andre) benyttekarrieresentrene i forbindelse med ulike stat-lige satsinger eller prosjekter der man harbehov for et miljø med kompetanse og kapasi-tet til å levere karriereveiledningstjenester. Detkan for eksempel være aktuelt når det gjelderspesielle satsinger for integrering, omstillingog arbeidsledighet eller inkludering av unge iarbeidslivet. Ordningen bør innrettes slik atstatlig aktører, i dialog med fylkeskommunenog gjennom ekstra finansiering, kan dekkenasjonale behov for at grupper med spesifikkebehov kan prioriteres. I dagens situasjon vildette for eksempel kunne være unge under 30år eller flyktninger.

3. Lokale aktører, gjennom partnerskap for karri-ereveiledning

Lokale aktører (på fylkesnivå eller kommu-nalt nivå) som ser at de kan ha nytte av karrie-resentrenes ressurser og kompetanse, kaninngå avtaler om å få tilgang til dette. Slike avta-ler forankres i partnerskap for karriereveiled-ning. Det kan tenkes flere måter en aktørbidrar med finansiering av karrieresentrene.Aktøren kan inngå avtale om enkelttjenestersom kompetansestøtte, kollektiv eller individu-ell veiledning. Finansiering kan skje gjennomstøtte til ulike tidsbegrensede prosjekter. Det74 Kommunal og regionaldepartementet (2012)

Figur 6.6 Finansieringskilder for karrieresentre

Karrieresentre

Fin

ansi

erin

g (r

amm

etils

kudd

)

Staten v/ ulike departementer,

direktorater

Lokale aktører,gjennom partnerskap

Permanent medfinansiering enkeltoppdrag

,

JD KD ASD

Fylkeskommunen

1

2

3

Spesie

lle

satsi

nger


kan også være mulig å inngå mer langsiktigeavtaler knyttet til innsatser over tid. Ulikemodeller av mer permanent medfinansieringav driften av karrieresenteret er mulig. I dagbidrar en del aktører gjennom støtte til foreksempel husleie.

Utvalget anbefaler

– Det bør overføres midler til kjerneoppgaven tilfylkeskommunens rammetilskudd fra Kunn-skapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepar-tementet og Justisdepartementets budsjetter.Dette fordi karrieresentrene vil løse oppgaverinnenfor alle de tre departementenes sam-funnsoppdrag.

– I dialog med fylkeskommunen og gjennomekstra finansiering, skal statlig myndighetkunne benytte karrieresentrene for spesiellesatsinger rettet mot grupper med særskiltebehov. I dagens situasjon vil dette for eksempelkunne være unge under 30 år eller flyktninger.

6.6.4 Alternativ løsning

Dersom utvalgets forslag om å gi fylkeskommu-nen i lovpålagt oppgave å sørge for et karrierevei-ledningstilbud til alle voksne ikke blir fulgt opp,mener utvalget at anbefalingen om innhold og inn-retning av karrieresentertilbudet likevel kan ogbør gjennomføres. Både forslaget om å gjøre kar-riereveiledning til kjerneoppgave og utvidelse avtilbudsporteføljen til å inkludere kollektive tilbudkan gjennomføres i alle fall i noen grad også meden annen forvaltningsform. Dersom lovfestingikke skjer, peker utvalget på alternativet «Som før,med økte midler eller sterkere insentiver» sombeskrevet i kapittel 6.6.1 som grunnlag for videreutvikling.

6.7 Karrieresentrene og de fylkesvise partnerskapene

I kapittel 6.4 kom utvalget med sine anbefalingerfor partnerskap for karriereveiledning. Utvalgetanbefaler at partnerskap for karriereveiledningvidereføres gjennom en målrettet tilskuddsord-ning slik at partnerskap kan fortsette å være enarena for samarbeid og koordinering på karriere-veiledningsfeltet lokalt.

I dagens ordning, er karrieresentrene tettknyttet til partnerskap for karriereveiledning,blant annet gjennom den statlige tilskuddsordnin-gen som tildeles partnerskapene for å etablere og

drifte karrieresentre. Det er utvalgets vurderingat den nåværende partnerskapsorganiseringenikke har vist seg som den mest egnede meka-nisme for å etablere en stabil struktur av karriere-sentre med tilstrekkelig kapasitet. Det, sammenmed for svak finansiering, er bakgrunnen forutvalgets forslag om å lovfeste en fylkeskommu-nal plikt om å tilby karriereveiledning. Gjennomen lovfesting av aktiviteten som en fylkeskommu-nal plikt, bortfaller behovet for partnerskap somfungerer som «eier» av karrieresentrene og sommottaker av det nåværende statlige tilskuddet.

Partnerskap har imidlertid vist seg å være enorganiseringsform som har lagt grunnlaget for ågjøre karrieresentrenes kompetanse og ressursertilgjengelig for andre veiledningsaktører lokalt.Gjennom partnerskapene har man et godt systemfor å dele og utvikle kompetanse mellom aktø-rene. Dette har delvis vært stimulert gjennom til-skuddsordningen, som fra og med 2014 har dettesom et krav.75 Men slik utveksling har forekom-met i de fleste fylker, både før og etter retningslin-jene for tilskuddet. Det er en indikasjon på atlokale aktører har sett nytten i å benytte karriere-sentrenes kompetanse og ressurser.

Utvalget er av den oppfatning at karrieresen-trene fortsatt må benyttes som ressurs for andreaktører, og at dette bør forankres i partnerskap forkarriereveiledning. Gjennom utbygging av enstruktur av karrieresentre som skal ha som kjer-neoppgave å gi karriereveiledning til befolknin-gen, etableres solide og profesjonelle kompetan-semiljøer på karriereveiledning i alle fylker. Atslike miljøer eksisterer, vil gi sektoraktører i fyl-ker tilgang til ekspertise og ressurser på karriere-veiledning som kan understøtte og til dels avlastedem. Sentrene skal kunne fortsette å være en res-surs for aktører i fylkene og på den måten sikre atkarrieresentrenes kompetanse og kapasitet kom-mer flere til gode (se Boks 6.5 ).

Utvalget mener som beskrevet i kapittel 6.4 atordningen med partnerskap for karriereveiled-ning i fylkene må videreføres og videreutvikles.Deltagere i partnerskapene bør samarbeide om åutvikle et helhetlig tjenestetilbud om karrierevei-ledning til befolkningen. Samarbeid og avtalermellom aktørene om kompetanseutveksling, kom-petansestøtte og veiledningstjenester fra foreksempel karrieresentrene må forankres i part-nerskapene. Dersom aktører i fylket ønsker å gåinn aktivt som medeier av karrieresentre, børdette også forankres i partnerskapet.

75 Retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap, omtalti kapittel 6.3.2


Som beskrevet i 6.6.3 om finansiering av karri-eresentrene, vil den statlige finansieringen gis forå sikre befolkningen tilgang til karriereveiledning.Andre aktører som ønsker å benytte karrieresen-trenes kompetanse og ressurser, må inngå avtalerom dette, forankret i partnerskapet, og finansieredette over egne budsjetter.

Utvalget anbefaler

– Karrieresentrene bør tilby tjenester til andreaktører, for eksempel kompetansestøtte til vei-ledere og veiledning, kurs og lignende til bru-kere. Samarbeid og avtaler mellom aktører ogkarrieresentrene om dette forankres i partner-skapene. Dette er oppgaver som må finansieressærskilt.

Boks 6.5 Hva karrieresentrene kan bidra med for andre lokalt

Karrieresentrene kan i samarbeid med aktørerutvikle skreddersydde tilbud tilpasset aktuellemålgrupper. Dette kan inkludere både kurs,gruppebasert veiledning og individuell veiled-ning. Eksempler på tjenester karrieresenteretkan levere (i sin helhet eller bidra til) er kartleg-ging av innvandreres kompetanse, karrierevei-ledning til flyktninger, kurs og veiledning vednedbemanning/omstilling, veiledning i forbin-delse med realkompetansevurdering, eller karri-erestartkurs for unge arbeidsledige. Det kanenten være individuell veiledning til enkeltbru-kere bestilt av en annen aktør, eller det kan være«pakker» som for eksempel inkluderer bådegruppebasert veiledning/kurs og individuell vei-ledning. Hvilke løsninger som her kan velges,

vil bestemmes av karrieresenteret og aktøren ifellesskap, alt etter hva behovet er.

Karrieresentrene vil ha relevant kompetansesom andre aktører kan få tilgang til. Et karriere-senter vil til sammen ha kompetanse både påutdanning (utdanningssystemet, studietilbud,rettigheter, opptakskrav og så videre) og når detgjelder arbeid (arbeidsmarkedet, jobbmulighe-ter, karriereveier, bransjer, karriereutvikling,jobbsøking og så videre). De ansatte ved karrie-resentrene vil også ha solid veiledningsfagligkompetanse og vil representere et lokalt fagmi-ljø når det gjelder veiledning. Andre aktører somhar ansatte som helt eller delvis jobber med vei-ledning og rådgivning vil kunne trekke på dennekompetansen.

Boks 6.6 Spesielle innsatser på oppdrag fra statlige myndigheter

Solide karrieresentre kan bli nyttig på fleremåter enn beskrevet over. Man kan se for seg atkarriereveiledere ved karrieresentrene kan fun-gere som en fleksibel kompetanseressurs i fyl-ket. Dersom det oppstår akutte behov lokalt, foreksempel knyttet til spesifikke grupper ellerproblemområder, kan karriereveilederne vedkarrieresentrene raskt gis kompetanseheving ien «train the trainers»-tankegang, slik at de ineste omgang kan gi opplæring til veiledere ogandre med behov lokalt. Et eksempel her kanvære kompetanse når det gjelder karriereveiled-ning av innvandrere eller av personer i omstil-ling.

Det er også mulig å tenke seg at karrierevei-ledere ved karrieresentrene kan brukes som en«innsatsstyrke» ved akutte fremtidige behov. Eteksempel på dette, er fra Island. Da den økono-miske krisen tok tak og sendte mange islendin-

ger ut i arbeidsledighet og omstilling, henvendtede islandske arbeidsmarkedsmyndighetene segtil de islandske karrieresentrene og ba omekspertbistand fra deres veiledere i en periode,for å kunne gi karriereveiledning til de somhadde behov for det.1

Et annet eksempel kan være den situasjonenman i Norge nå står overfor, med en sterk ogøkning i asylankomstene. Utvalget er kjent medat det er besluttet at det skal gjennomføres kom-petansekartlegging i mottak gjennom en digitalløsning som Vox har fått i oppdrag å utvikle, ogat det skal utføres veiledning i tilknytning tildenne. Dette er et typisk eksempel på et opp-drag som kan gis til karrieresentrene fra statligmyndighet.

1 Presentasjon fra Fjola Maria Larusdottir på utvalgets møte den 20. januar 2016.


6.8 Samarbeid mellom karrieresentrene og det nettbaserte karriereveiledningstilbudet

I det videre vil utvalget berøre hvordan nettilbu-det kan fungere i sammenheng med den delen avdet fysiske tilbudet som vil ligge til karrieresen-trene, på en slik måte at det for brukerne vil opple-ves som et integrert tilbud. Anbefalingene forut-setter at det blir etablert et nettbasert karrierevei-ledningstilbud og at det blir etablert en strukturav fysiske karrieresentre med tilstrekkelig kapasi-tet i fylkene.

En forventning utvalget har, er at en god delbrukere får sitt behov dekket gjennom nettbasertaktivitet og dermed ikke har behov for å oppsøkeet fysisk karrieresenter. Andre vil ha behov fornoe mer, eller noe annet, enn de nettbaserte tje-nestene. De kan da oppsøke et fysisk karrieresen-ter i sitt fylke. Ved karrieresenteret kan brukerenfå tilbud om individuell veiledning og/eller kollek-tive tilbud, slik beskrevet over.

For å signalisere til brukerne at det er sam-menheng mellom tilbudene og sikre at de opple-ves som helhetlig, må det nettbaserte karrierevei-ledningstilbudet ha en tydelig kobling til et fysiskkarriereveiledningstilbud i regi av karrieresentre ifylkene. Dette kan gjøres på flere måter:– Karriereveiledningstilbudet på nett og ved kar-

rieresentrene ses i sammenheng og bør fram-stå helhetlig.

– Når en bruker benytter nettstedet eller e-vei-ledningstjenesten, er det lett tilgjengelig infor-masjon om karrieresentertilbudet i fylkene pånettstedet.

– Karriereveiledere ved karrieresentrene skalkjenne og bruke nettstedet aktivt. De kanbenytte ressursene på nettstedet inn i veiled-ning og kurs, for eksempel be brukernebenytte selvhjelpsressursene som egenaktivi-tet som del av et veiledningsforløp. Informasjo-nen på nettstedet kan også benyttes direkte inni samtalene. Noen av dem vil også jobbe som e-veiledere. Dette gjelder også karriereveilederei skolen og i NAV.76

Et valg er en prosess, og i løpet av en slik prosessvil det kunne oppstå spørsmål og problemstillin-ger som krever innsats av ulik art. Noen ganger eret informasjonssøk tilstrekkelig, andre ganger erbehovet større, og personen vil trenge hjelp fra en

veileder. Et helhetlig tilbud om karriereveiledningkan i denne betydning bety at en person etterbehov kan veksle mellom tilbudene og på denmåten får en mest mulig effektiv valgprosess.

Utvalget anbefaler

– Karriereveiledningstilbudet på nett og ved kar-rieresentrene ses i sammenheng og bør fram-stå helhetlig.

6.9 Utvalgets anbefalinger oppsummert

Utvalget anbefaler:

Partnerskap

– Partnerskapene bør bestå av kommunene i til-legg til NAV og fylkeskommunen – partnerska-pene skal ikke lenger være eiere av karriere-sentrene.

– Partnerskapene bør fokusere på strategiskutvikling av karriereveiledningen i fylket ogplassering av dette virkemiddelet i et brederekompetansepolitisk kontekst.





Karrieresentre



– En sentral statlig aktør må ha i oppgave å sikrekvalitet, helhet og profesjonalisering av karrie-resentrene. Utvalget mener et slikt oppdrag

76 Jfr. forslag i utvalgets delrapport og i kapittel 7 om en distri-buert modell med veiledere fra alle fylker og alle sektorer


bør gis Nasjonal enhet for karriereveiledning iVox.



– Karriereveiledere på karrieresentre skal hakarrierefaglig utdanning på mastergradsnivå.


– I dialog med fylkeskommunen og gjennomekstra finansiering, skal statlig myndighetkunne benytte karrieresentrene for spesiellesatsinger rettet mot grupper med særskiltebehov. I dagens situasjon vil dette for eksempelkunne være unge under 30 år eller flyktninger.

Karrieresentre og andre aktører


– Karriereveiledningstilbudet på nett og ved kar-rieresentrene ses i sammenheng og bør fram-stå helhetlig.


Utvalgets anbefalinger for karrieresentrene i fyl-kene innebærer et behov for økning i rammetil-skuddet til fylkeskommunene. Utvalget mener aten del av disse midlene må kunne hentes viaomprioriteringer innenfor gjeldende budsjettram-mer for de tre berørte departementene Kunn-skapsdepartementet, Arbeids- og sosialdeparte-mentet og Justisdepartementet. Dette innebærerat beregningene under ikke nødvendigvis kreverfriske midler. Utvalget vil ikke komme med vurde-ringer knyttet til fordelingen mellom friske midlerog midler som kommer som følge av omdispone-ring.

Partnerskap

Utvalget har ikke foreslått konkret hva retnings-linjene for tilskudd til fylkesvise partnerskap skalvære. Utvalget mener at kostnader knyttet til enpartnerskapsordning må utredes nærmere i for-bindelse med utvikling av retningslinjene. Til-skuddet bør opprettholdes på dagens nivå inntilretningslinjer for partnerskap er revidert.

Karrieresentre

Utvalget har fått gjennomført en samfunnsøkono-misk analyse av et styrket karrieresentertilbudsom blant annet vurderer kapasiteten i fire fylkermed karrieresentre.77 I analysen blir det blantannet gjort en vurdering av hvor mange årsverksom skal til for å dekke en etterspørsel etter karri-ereveiledning hos 10 prosent av befolkningen,

77 Implement Consulting Group (2016)

1 Tallene for «årsverk til individuell veiledning i dag» er basert på dagens effektivitetsnivå. Det er beregnet antall årsverk totaltved sentrene og hvor mange av disse som går med til individuell veiledning, noe som viser hvor stor andel av ressursene sombrukes til andre aktiviteter enn veiledning. Basert på tall for hvor mange individuelle samtaler senteret gjennomfører per år,kommer man frem til hvor mange individuelle samtaler et årsverk «klarer» per år. Gjennomsnittet for antall individuelle samtalerper årsverk på de fire sentrene er 446.


Tabell 6.2 Nødvendig antall årsverk til individuell veiledning ved økt etterspørsel, med dagens effekt-nivå1

Årsverk tilind. veil. i dag

Dersometterspørsel = 2 %



Telemark 2,5 4,8 12,0 24,0

Vestfold 3,5 6,8 17,0 34,0

Østfold 4,0 9,2 23,1 46,1

Nordland 10,8 6,6 16,4 32,8


med dagens effektivitetsnivå (se Tabell 6.2 ). Tallfra tre befolkningsundersøkelser gjennomført avVox viser en stabil etterspørsel etter karrierevei-ledning på om lag 20 prosent av befolkningen.78

Utvalgets anbefaling for fremtidig innretning påfylkesvise karrieresentre innebærer etter utval-gets vurdering en betydelig effektivisering av til-budet til befolkningen. Effektiviseringen skjergjennom at karrieresentrene utvider sin tilbuds-portefølje og tilbyr både individuell og kollektivveiledning (se 6.5.3), samt en bedre utnytting avet nytt nettbasert karriereveiledningstilbud. Der-med anslår utvalget at anslaget for antall årsverkved sentrene, sammen med nettilbudet, vil kunnedekke en etterspørsel etter karriereveiledning ibefolkningen på om lag 20 prosent.

Utvalgets kostnadsberegninger for et tilstrek-kelig karriereveiledningstilbud tar utgangspunkt iet gjennomsnitt av tallene for årsverk anslått forde fire fylkene (som er Telemark, Vestfold Østfoldog Nordland79). Tall fra kun fire fylker tar ikkefullstendig høyde for at noen fylker vil være sværtbefolkningstette eller at andre er tynt befolketmed spredt bosetting. Likevel mener utvalget attallene fra disse fire fylkene gir et tilstrekkeliggrunnlag for å anslå et gjennomsnittstall for hvasom er et nødvendig antall årsverk for å dekkebehovet knyttet til veiledning av befolkningen.

Basert på beregningene i tabell 6.2, leggerutvalget et gjennomsnittlig antall årsverk per fylkepå 34 til grunn. Dette tilsvarer 646 årsverk i helelandet. Basert på en antatt årsverkskostnad på700 000 kroner80, får man da en total kostnad påom lag 450 millioner kroner for å sikre tilstrekke-lig tilgang til karriereveiledning for den voksnebefolkningen over 19 år.

Avhengig av hvordan fylkene velger å organi-sere tilbudet, vil det kunne tilkomme kostnaderknyttet til for eksempel husleie og drift som ervanskelig for utvalget å anslå.

I noen fylker vil utvalgets anbefalinger for inn-retningen av et karrieresentertilbud tilknyttet fyl-keskommunen, innebære effektivisering og der-med administrative besparelser. Dette kan foreksempel være knyttet til bruk av diverse fellesad-ministrative systemer som allerede brukes av fyl-

keskommunen. Utvalget har ikke beregnet slikeeventuelle besparelser.

Kun omdisponering av dagens tilskuddsordning

Hvis man verken lovfester tilstrekkelig karriere-veiledningstilbud til befolkningen eller tilførerøkte midler, står man igjen med muligheten foromdisponering av 31 millioner kroner som i dagligger i tilskuddsordningen til partnerskapene.

Dersom man kun skal omdisponere de 31 mil-lioner kronene, kan man benytte disse midlene tilkun å finansiere kjerneaktivitet ved ett karriere-senter i hvert fylke. Det innebærer at staten slut-ter å finansiere partnerskapene. Gjennom å kana-lisere midlene til ett karrieresenter i hvert fylkeog tydeligere spesifisere hva som er kjerneopp-gavene til dette senteret (jfr. utvalgets beskrivelsei 6.5), vil man i noen grad komme nærmere et merlikeverdig tilbud, men man vil i liten grad værenærmere å dekke befolkningens behov. Tilskud-det er i dag utilstrekkelig for å kunne drifte et full-verdig karrieresentertilbud. En slik løsning bidrarheller ikke til en mer langsiktig og stabil finanse-ring av karrieresentrene i fylkene.

Administrative konsekvenser

Dersom utvalgets anbefaling om en lovfestet fyl-keskommunal plikt skal følges, vil det være nød-vendig å gjennomføre et lovarbeid i forkant. Dettevil ha noen administrative og delvis økonomiskekonsekvenser for de berørte departementene,men utvalget mener at slikt arbeid kan dekkesinnenfor de gjeldende budsjettrammer. Det vilvariere i hvor stor grad utvalgets anbefalinger vilha administrative konsekvenser for dagens karrie-resentre.

Dersom man innfører en lovfestet fylkeskom-munal plikt om et tilstrekkelig tilbud om karriere-veiledning til alle voksne over 19 år, vil dette ogsåha administrative konsekvenser for fylkeskommu-nen. Konkrete kostnader til dette bør utredes i for-bindelse med lovarbeidet.

Utvalgets anbefaling om etablering av en vide-reutviklet form for partnerskap vil ha ulike admi-nistrative konsekvenser i ulike fylker. Noen stederfinnes, som beskrevet tidligere, godt utvikledepartnerskap som i stor grad vil kunne tilpasse segnye kriterier. Andre steder finnes det mindreutviklet lokalt samarbeid og det vil dermed krevemer av de lokale aktørene å innrette seg mot til-skuddsordningen.

78 Larsen, M. F. (2009), Larsen, M. F. (2011) og Berge m.fl.(2015)

79 Nødvendig antall årsverk går ned fra «i dag», til «dersometterspørsel = 2 prosent» i Nordland. Det er fordi flere enn2 prosent bruker karriereveiledningstjenestene i Nordlandi dag. 2 prosent representerer derfor ikke en økning, menen tilbakegang.

80 Basert på beregnede kostnader per årsverk innhentet fraKarriere Nordland


Kapittel 7

Karriereveiledningstilbud på nett

Utvalget er bedt om å foreslå «hvordan et nasjo-nalt karriereveiledningstilbud på nett kan bli enintegrert del av et helhetlig system for livslang karri-ereveiledning.» Beskrivelser og vurderinger knyt-tet til nettbaserte tilbud er gjort i utvalgets delrap-port Karriereveiledning i en digital verden.1 Etter-som utvalget vurderer at karriereveiledning pånett er en sentral del av et helhetlig tilbud, gjengisher delrapportens kapittel 4 til 6, det vil si utval-gets beskrivelse av dagens tilbud om karrierevei-ledning på nett, bakgrunn og analyser, samt utval-gets anbefalinger knyttet til dette.

Utvalgets tolkning av de relevante delene man-datet for delrapporten var som følger:

Delrapporten skal beskrive landskapet hvaangår karriereveiledning i Norge i dag, fysiskog på nett. Dette inkluderer det som i skolenomtales som rådgivning, veiledning i NAV ogkarriereveiledning som tilbys i universitets- oghøyskolesektoren og ved fylkesvise karriere-sentre. Det inkluderer ikke rådgivning, ellerveiledning som utføres av private aktører.Utvalget vil likevel gi en kort oversikt over hvasom finnes av privat tilbud når det gjelder kar-riereveiledning på nett, fordi det er av relevansfor vurderingen av hva som bør ivaretas av detoffentlige og hvordan.

Delrapporten skal redegjøre for hva manhar av kunnskap om effekten av nettbasert kar-riereveiledning, og andre lands erfaringer meddette.

Utvalget forstår videre at man skal presen-tere forslag til hvordan nettbasert karrierevei-ledning kan se ut og utvikles i en norsk kon-tekst. Dette inkluderer overordnede betrakt-ninger rundt forvaltning, finansiering ogkompetanser, og hvordan en nettbasert løs-ning kan bli en integrert del av et helhetlig sys-tem for karriereveiledning. Med helhetlig for-står utvalget en fleksibel nettbasert løsning

som på flere måter kan passes inn som en delav en større helhet […]2

7.1 Innledning

Tilgang til karriereveiledningstjenester av høykvalitet er avgjørende i en tid der frivillige og ufri-villige overganger skjer hyppig, og utdannings- ogkarrierevalg må tas flere ganger og gjennom helelivsløpet. Personer kan ha behov for karrierevei-ledning i korte eller lengre perioder. Noen kan habehov for flere typer tjenester samtidig, bådeinformasjon, egenaktivitet eller kontakt med veile-der. Noen foretrekker at veiledningen skjer gjen-nom personlige møter, andre er mest komfortablemed en mer anonym kontakt.

Et helhetlig system for livslang karriereveiled-ning der ulike tjenester utfyller hverandre og sombåde gir tilgang til individuell karriereveiledningansikt-til-ansikt og til ulike typer nettbaserte tje-nester, er en måte å møte disse behovene på. Engjennomgang av kunnskap og forskning om effek-ter av karriereveiledning konkluderer da ogsåmed at et system for livslang karriereveiledningvil være best når det består av flere elementersom kan virke sammen i kombinasjon: «Lifelongguidance is not one intervention, but many, andworks most ef fectively when a range of interventionsare combined.»3

Vi lever i stor grad i en digital verden. Det girgode muligheter for å utvikle og tilby nye og mertilgjengelige karriereveiledningstjenester tilbefolkningen, en mulighet som kan utnyttesbedre. Digital teknologi kan inkluderes som en avflere måter befolkningen får tilgang til karrierevei-ledningstjenester på. I rapporten Get yourself con-nected,4 skrevet på oppdrag fra utvalget, fremhe-ves betydningen av at mennesker i stadig større

1 Karriereveiledningsutvalget (2015)

2 Se utvalgets delrapport for fullstendig tolkning av mandatetfor delrapporten.

3 ELGPN (2014a), side 84 Hooley m.fl.(2015)


grad lever sine liv integrert med det digitale og atdette bør ha betydning for hvordan et helhetligkarriereveiledningstilbud utformes:

Everyday life is situated in an increasinglyblended environment. Many daily activitiesinclude consulting the internet (…). Further-more the evidence relating to both e-learningand online career guidance suggests that blen-ded provision, which combines both face-to-face and online, is most effective.5

Tilgang til karriereveiledning, slik det er i dag, er istor grad knyttet til om en person har tilhørighettil en offentlig institusjon som for eksempel elev,student eller NAV-bruker. I tillegg har befolknin-gen en begrenset tilgang til karriereveiledningved de fylkesvise karrieresentrene.

OECD peker i rapporten Skills Strategy ActionReport Norway på dette som et problem.6 Tilgan-gen til karriereveiledning er for dårlig i Norge, ogOECD kommer med anbefalinger om hva myn-dighetene bør gjøre for å bedre denne situasjo-nen. En av anbefalingene er at befolkningen bør fåbedre tilgang til personlig veiledning og at tilgan-gen til nettbasert informasjon og karriereveiled-ning bør bedres.

2.2. Establish a high-quality lifelong careerguidance system to provide youth and adultswith personalised advice on labour marketopportunities and education and training opti-ons. (…) Consider establishing a central natio-nal online platform for career guidance andinformation.7

Hva kan et karriereveiledningstilbud på nett beståav? Som ellers når det gjelder nettbaserte tjenes-ter, er det mulig å se for seg en rekke ulike inn-holdstyper og tjenester. Man kan dele et nettba-sert karriereveiledningstilbud i tre hovedkatego-rier av innholdstyper.8

– Informasjon: All type informasjon som kanvære relevant for personer som skal ta valgknyttet til utdanning og arbeid.

– Digitale selhjelpsressurser: Ulike typer verk-tøy for bevisstgjøring og egenvurderinger utenhjelp av veileder.

– Online kommunikasjon: digital veiledning iform av en-til-en kommunikasjon med en veile-der (e-veiledning) eller kommunikasjon mel-lom en veileder og en gruppe veiledningssø-kende.

Bortsett fra når det gjelder informasjon om utdan-ningsmuligheter, er det nettbaserte offentlige kar-riereveiledningstilbudet i Norge begrenset, bådenår det gjelder kvalitet, omfang og type innhold.Det kan heller ikke sies å være utformet som ethelhetlig tilbud. De tilbudene som finnes er spredtut over flere nettsteder, de er i stor grad rettet motspesifikke grupper og består hovedsakelig avinformasjon. Det finnes ingen nasjonal, offentlig e-veiledningstjeneste. Det eksisterer noen åpent til-gjengelige selvhjelpsressurser, men kvaliteten pådisse kan variere. Det er utviklet en del veiled-ningsplattformer for nettbasert prosessveiled-ning, men tilgangen til disse er som regel begren-set av at de er betalingstjenester. Innholdet på deeksisterende informasjonsnettstedene er i litengrad tilrettelagt for voksne i ulike livsfaser, formennesker med spesielle behov eller med annetspråk enn norsk. Tilbudet er som helhet i litengrad samordnet og det forvaltningsmessige ogfinansielle ansvaret er delt på flere ulike offentligeaktører.9

Til tross for disse manglene, er det samtidig etgodt tilbud på noen viktige områder. Dette gjelderspesielt tilgangen til informasjon om utdannings-muligheter gjennom vilbli.no og utdanning.no.OECD Skills Strategy Action Report peker daogså på betydningen av dette: In order to ensurethat young people make appropriate educationalchoices they must be able to access adequate infor-mation upon which to base these choices.10 Vilbli.nogir en fullstendig oversikt over tilbudet av videre-gående opplæring, og deler også data med utdan-ning.no. Utdanning.no gir oversikt over utdan-ningsmuligheter på alle nivå, dels gjennom samar-beid med nettsteder som vilbli.no, og delvis gjen-nom direkte innhenting av informasjon fra under-visningsinstitusjoner og læresteder, bådefagskoler og universitet og høyskoler. I tillegg harutdanning.no ulike ressurser for personer somskal velge utdanning, så som yrkesbeskrivelser,arbeidsmarkedsinformasjon og ulike verktøy somkarakterkalkulator og jobbkompass. Utdan-ning.no har også kommet et godt stykke når detgjelder samordning av data og informasjon fra5 Hooley m.fl. (2015), side viii

6 OECD (2014b): Skills Strategy Action Report Norway. Paris:OECD

7 OECD (2014b), side 298 Hooley m.fl. (2015)

9 Karriereveiledningstilbudet på nett i Norge i dag blir pre-sentert nærmere i kapittel 7.2

10 OECD (2014b), side 60


ulike offentlige aktører. Begge disse nettstedeneer allikevel begrenset til informasjon knyttet tilutdanning og yrkesvalg med unge utdanningssø-kende som primær målgruppe. Og til tross for atdet allerede foregår en god del samarbeid omdatautveksling mellom aktørene, er dette ikke i til-strekkelig grad systematisk og strukturert.

Et mer omfattende nettbasert karriereveiled-ningstilbud vil kunne gi økt tilgang til karrierevei-ledning for alle grupper som har ønske om ogbehov for karriereveiledning, men som i dag ikkehar tilgang til de tjenestene de trenger. Gruppersom allerede har tilgang til ansikt-til-ansikt karrie-reveiledning, men som har behov for mer ellerannen form for karriereveiledning, vil også kunnefå et bedre tilbud gjennom muligheten til også åbenytte nettbaserte tjenester. Et bedre utbygdnettbasert karriereveiledningstilbud vil være medå sikre et mer likeverdig tilbud, ved at alle vil ha til-gang til de samme tjenestene, og veiledere vil hatilgang til kvalitetssikret informasjon. Et nettba-sert karriereveiledningstilbud vil representere etlavterskeltilbud som kan overskride geografiske11

og/eller psykologiske12 barrierer. I tillegg kan etbedre utviklet karriereveiledningstilbud på nett,og da spesielt en e-veiledningstjeneste, bidra til åfrigjøre ressurser for ansikt-til-ansikt veiledning.

Både i Europa og en rekke andre land har detvært en markant utvikling de senere år mot ågjøre karriereveiledning mer tilgjengelig forbefolkningen gjennom et mer omfattende nettba-sert karriereveiledningstilbud.13 Utviklingen har ihovedsak vært rettet mot å (1) sikre at menneskergjennom bruk av internett har tilgang til informa-sjon og ressurser de har bruk for i valgprosesser,(2) gjøre ulike typer digitale selvhjelpsverktøy til-gjengelig og (3) ta i bruk internett for online kom-munikasjon med veileder.14 Man observerer storgrad av innovasjon når det gjelder tjenesteproduk-sjon på dette området. Det produseres både apper,spill og MOOCs15 og det er en stadig økendebruk av mer mobile og integrerte teknologier.Sosiale medier er også blitt en viktig kanal for å fåkunnskap og informasjon om utdanning og karri-ere. Til tross for denne utviklingen, må nettbasert

karriereveiledning sies å være forholdsvis nytt, ihvert fall som et etablert og tilgjengelig tilbud.Det er i mange land foreløpig preget av å være i eninnovasjonsfase, både teknologisk og faglig.

Teknologiens inntog på karriereveilednings-området kan bidra til å endre feltet på visse områ-der. Den teknologiske utviklingen kan stimuleretil faglig nytenkning og gjennom det utvikling avnye karriereveiledningsmetoder og -tjenester. Envanlig modell for teknologispredning når det gjel-der informasjon, deler dette inn i substitusjon,ekspansjon og innovasjon.16 Substitusjon vil si atteknologi brukes til å automatisere det som alle-rede finnes av informasjon, for eksempel at infor-masjon som tidligere ble formidlet gjennom papir-kataloger og brosjyrer, nå blir lagt ut på nett somstatiske nettsider som informasjonssøkende kanfinne fram i selv. Ekspansjon er at informasjonengjennom teknologi kan spres til mange flere, foreksempel at informasjon som tidligere var prak-tisk talt utilgjengelig fordi den måtte distribuerespå papir, gjøres tilgjengelig på internett. Innova-sjon vil si at teknologien gjør det mulig å tilby heltnye typer tjenester som ikke er mulig å tilby ana-logt. Hooley m.fl. er opptatt av at nettbasertemedier i karriereveiledning utfordrer karrierevei-ledningsfeltet på den måten at det ikke bare hand-ler om å flytte eksisterende praksis til nettet, menat det representerer et skifte i måten man tenkerkarriereveiledning på, samt en vilje til innova-sjon.17

Innovasjon når det gjelder innholdstyper ogtjenester har vist seg å være stor i de landene somhar satset på karriereveiledning på nett.18 Dettyder på at dersom man legger til rette for eneffektiv digital infrastruktur, sørger for god orga-nisering og tilstrekkelig finansiering og utviklertjenester med høy kvalitet, kan digitalt basertekarriereveiledningstjenester bli en integrert delav det eksisterende karriereveiledningstilbudet,og et viktig bidrag til å øke befolkningens tilgangtil karriereveiledning.

Digitalisering

EUs digitale agenda er en helhetlig tilnærming tilbruk av IKT for innovasjon og økt verdiskaping,både i offentlig og privat sektor.19 Sittende og for-rige regjering har vært og er opptatt av å følge opp

11 Det varierer i stor grad om personer har tilgang til karriere-veiledning ved et fylkesvist karrieresenter eller ikke. Noenfylker har ingen sentre, mens andre har et godt utbygd til-bud som dekker hele fylket.

12 Noen mennesker ønsker anonymitet, noen ønsker ikke åoppsøke offentlige kontorer, noen liker ikke å møte en vei-leder ansikt-til-ansikt.

13 Dette blir presentert i kapittel 7.3.114 Hooley m.fl. (2015)15 Massive open online courses

16 Malone T.W. og J. Rockart (1991): Computers, Networks,and the Corporation. Scientific American. Side 128–136

17 Hooley m.fl. (2015)18 Hooley m.fl. (2015)19 http://ec.europa.eu/digital-agenda/en


dette arbeidet i Norge.20 Digitalisering av offent-lige tjenester er et politisk mål som det er tverrpo-litisk enighet om.

Regjeringens IKT-politikk tar sikte på å fornye,forenkle og forbedre offentlig sektor gjennombruk av informasjons- og kommunikasjonstekno-logi. I 2014 ble Forvaltningsloven endret og eFor-valtningsforskriften trådte i kraft.21 Det betyr atdigital kommunikasjon nå er hovedregelen nårforvaltningen kommuniserer med innbyggere ogarbeidsliv.

Digitalisering skal bidra til et bedre og raskeremøte med offentlig sektor for innbyggere ogarbeidsliv. Det er fokus på nødvendigheten avbedre samordning av IKT-utviklingen på tvers avsektor- og ansvarsgrenser. Andre viktige prinsip-per er at digitalisering av forvaltningen skal bidratil å frigjøre ressurser til områder hvor behovet erstort, offentlige data skal være tilgjengelig for åkunne brukes i nye sammenhenger, og forvaltnin-gen skal tilby helhetlige og brukervennlige tjenes-ter. Et offentlig helhetlig karriereveiledningstil-bud på nett må ses i sammenheng med dennepolitikken.

Digital kompetanse

Sammen med Island har Norge den befolkningensom bruker internett oftest. Nordmenn er opptattav ny teknologi og er raske til å ta den i bruk.Norge ligger også helt i topp når det gjelder hvorstor del av befolkningen som har digital kompe-tanse. Hele 93 prosent av befolkningen har bred-båndstilknytning.22

At det isolert sett er høy digital kompetanse iNorge, er ingen garanti for at befolkningen evnerå nyttiggjøre seg et utvidet karriereveiledningstil-bud på nett. Et sentralt spørsmål når det gjelderdigital kompetanse, er om folk faktisk evner åfinne fram til de relevante tilbudene. Gitt folksmåte å bruke nettet og nettsteders måte å tilpasseseg dette på i dag, trenger ikke dette være et pro-blem. Langt de fleste bruker søkemotorer somGoogle når de er på leting etter informasjon ogkunnskap på nett. De trenger derfor ikke på for-

hånd å vite hvor det de leter etter befinner seg, deskriver inn et søkeord, så finner søkemotorenfram for dem. Et profesjonelt nettsted legger der-for mye ressurser i såkalt søkemotoroptimalise-ring,23 og vil dermed bidra til at personer vil finnefram til disse tjenestene uavhengig av deres even-tuelle digitale ferdigheter.

Begrepet karrierekompetanse viser til den spe-sifikke kompetansen mennesker trenger for åhåndtere det sammensatte spekteret av utfordrin-ger knyttet til utdanningsvalg og karriereutviklingpå en god måte.24 Begrepet digital karrierekom-petanse (digital career literacy) introduseres i rap-porten Get yourself connected. Begrepet defineressom «the ability to use the online environment, tosearch, to make contacts, to get questions answeredand to build a positive professional reputation».25

Forfatterne hevder at parallelt med utvikling avnettbaserte tjenester, må det det være fokus påhvordan befolkningen kan heve sin digitale karrie-rekompetanse. Dette poenget støttes av et kom-muniké utformet av et internasjonalt karrieresym-posium i regi av ICCDPP26 i 2015. Symposiet foku-serte spesielt på teknologisk utvikling av karriere-veiledning og digital karrierekompetanse ble pektpå som å være et myndighetsansvar:

Governments need to establish and supportthe acquisition of a baseline of digital literacyfor all citizens. This should include digitalcareer literacy which provides people with theskills they need to build their careers in thedigital world.27

For en eksemplifisering av hva digital karriere-kompetanse kan være se boks 7.1.

For noen grupper vil lav digital kompetansevære en utfordring. Dette kan spesielt gjelde per-soner med dårlige norskkunnskaper og personermed lave grunnleggende ferdigheter. Det er ogsåom lag 270 000 mennesker mellom 16 og 79 årsom ikke bruker internett i det hele tatt.28 Disse

20 Digitaliseringsprogrammet På nett med innbyggeren ble lan-sert i 2012 og initierte en prosess som ble fulgt opp medstortingsmeldingen Digital agenda for Norge. Meld. St. 23(2012–2013): Digital agenda for Norge. IKT for vekst og ver-diskaping

21 Kommunal og moderniseringsdepartementet: Forskrift omelektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eFor-valtningsforskriften)

22 Meld. St. 23 (2012–2013): Digital agenda for Norge — IKTfor vekst og verdiskaping

23 Søkemotoroptimalisering: Å benytte metoder som gjør at etnettsted oppnår en bedre synlighet eller «ranking» på søke-motorenes trefflister.

24 Betegnes internasjonalt som Career Management Skills(CMS). Perspektivet har i løpet av de siste tiårene fått solidspredning internasjonalt og har blitt løftet fram i EU-resolu-sjoner om karriereveiledning som et av fire hovedmål forkarriereveiledning. Perspektivet har i de senere årene blittintrodusert i Norge.

25 Hooley m.fl. (2015), side 1826 ICCDPP: The International Centre for Career Develop-

ment and Public Policy. 27 ICCDPP (2015): Communique: 7th international symposium

on career development and public policy


gruppene vil ikke kunne nyttiggjøre seg et nettba-sert tilbud like godt, samtidig som dette ofte ergrupper som kan ha stort behov for og nytte avkarriereveiledning. For slike grupper er et ansikt-til-ansikt karriereveiledningstilbud viktig.

Nytt kompetanseområde for veiledere

Introduksjon av nettbaserte karriereveilednings-tjenester vil stille nye krav til karriereveiledere ogandre som vil jobbe i relasjon til utvikling og driftav dette tilbudet. Kompetanse i karriereveiledninger et viktig grunnlag for å jobbe med nettbasertkarriereveiledning. Men det vil være nødvendig åutvikle digital tilleggskompetanse, særlig for veile-dere som skal jobbe med e-veiledning. Tilgjenge-ligheten av karriereinformasjon og selvhjelpsverk-tøy på nett kan også utfordre andre karriereveile-dere når det gjelder å ta i bruk tjenestene på nyt-tige måter inn i veiledning. Kunnskap om hvilkenettverktøy som finnes og hvordan de kan anven-des i en pedagogisk sammenheng, blir en sentralferdighet.

Det er knyttet en del faglige og etiske utfor-dringer til det å jobbe med nettbasert karrierevei-ledning, og veiledernes profesjonalitet vil væreavgjørende for tjenestenes kvalitet. Det er naturlignok ikke mange praktikere som har erfaring med

nettbasert karriereveiledning og/eller tjenesteut-vikling i Norge. Det vil være en forutsetning for ålykkes med å utvikle et godt tjenestetilbud, at detbygges opp et sterkt og profesjonelt fag- og prak-sismiljø knyttet til nettbasert karriereveiledning.Det er i den sammenheng viktig å trekke inn kom-petanse fra flere fagområder, også fagområdersom tradisjonelt ikke har vært knyttet til tjeneste-utvikling av karriereveiledning. Et bedre nettba-sert karriereveiledningstilbud kan ha en positiveffekt på profesjonalitet og kvalitet i de ordinæretjenestene. Veiledere i sektorene får enklere til-gang til kvalitetssikret informasjon, de kan brukeselvhjelpsverktøy inn i veiledning eller undervis-ning, de kan kommunisere med andre veiledere,eller for eksempel selv spørre om eksperthjelp fraveiledere i en e-veiledningstjeneste.

7.2 Karriereveiledningstilbud på nett i Norge i dag

Basert på mandatet gitt av Regjeringen, har utval-get i utgangspunktet avgrenset sitt oppdrag til ågjelde et offentlig karriereveiledningstilbud pånett. Men når det gjelder nettbaserte tjenester pådette området, er det allikevel nødvendig å se påhelheten i tilbudet. En person som søker informa-sjon og/eller karriereveiledning på nett forholderseg ikke nødvendigvis til et skille mellom privatog offentlig. Han eller hun gjør sine nettsøk og tari bruk de nettstedene og tjenester han eller hunda blir eksponert for etter behov, og ikke nødven-

28 Tre firedeler, omtrent 200 000, av de som ikke har bruktinternett de siste tre månedene er over 65 år. De øvrige erstort sett utenfor arbeidslivet. Se Damvad (2014): Tiltaksom kan bidra til å øke befolkningens digitale deltagelse ogkompetanse.

Boks 7.1 The seven C’s of digital career literacy

Hooley har eksemplifisert hva digital karriere-kompetanse kan være gjennom det han kallerThe seven C’s of career literacy:1

Changing describes the ability to understandand adapt to changing online career contextsand to learn to use new technologies for thepurpose of career building.

Collecting describes the ability to source,manage and retrieve career information andresources.

Critiquing describes the ability to understandthe nature of online career information andresources, to analyse its provenance and toconsider its usefulness for a career.

Connecting describes the ability to build relati-onships and networks online that cansupport career development.

Communicating describes the ability to interacteffectively across a range of different plat-forms, to understand the genre and netiqu-ette of different interactions and to use themin the context of career.

Creating describes the ability to create onlinecontent that effectively represents the indivi-dual, their interests and their career history.

Curating describes the ability of an individual toreflect on and develop their digital footprintand online networks as part of their careerbuilding.

1 Hooley m.fl. (2015), side 19.


digvis etter en vurdering av nettressursens opp-hav.

Skillet mellom privat og offentlig er heller ikkehelt entydig når det gjelder nettressurser. Det fin-nes privatdrevne reklamefrie utdanningsnettste-der som er offentlig finansiert. Innhold på privatenettsteder kan være skapt av offentlige midler vedat innhold syndikeres. NHO-forbund, fagorganisa-sjoner og bransjeorganisasjoner har ikke-kom-mersielle informasjons og rekrutteringsnettste-der, noen medfinansiert av det offentlige. Kom-mersielle selskap som driver nettaviser og disku-sjonsfora på nett og sosiale media stiller sine sidertil disposisjon for kommunikasjon om utdanningog arbeid.29

For at et offentlig finansiert og drevet karriere-veiledningstilbud på nett skal være relevant og blitatt i bruk, er et suksesskriterium at det utviklesbasert på en forståelse av hvordan mennesker idag agerer i møte med digitale tjenester. I et notatSenter for IKT i utdanningen har utarbeidet forutvalget, blir spørsmålet om hvordan folk brukernettet for å finne utdannings- og karriereinforma-sjon undersøkt nærmere.30 I avsnittet under blihovedpoengene i dette notatet gjengitt, før detoffentlige nettbaserte tilbudet blir gjennomgått.

7.2.1 Det ikke-offentlige nettbaserte tilbudet

Undersøkelsen fra Senter for IKT i utdanningenkartlegger hvilke nettsteder de som søker utdan-ningsinformasjon og karriereveiledning havner pånår de gjør (google)søk på nett.31 Undersøkelsenser på hvilke av disse nettstedene som er mestsynlige, og de mest synlige blir så vurdert etternoen kvalitetskriterier. I tillegg ser man på hvilkespørsmål og svartjenester som finnes, hvilke dis-

kusjonsfora som brukes mest, hvilken rolle kam-panjenettsteder har og hvilke nettsteder rettetmot de som skal studere i utlandet som er mestsynlige. Alt dette for å danne seg et bilde av hvil-ken informasjon og karriereveiledningstjenesterpå nett som samlet er tilgjengelig for personer iNorge.

Tilbud og kvalitet

Kort oppsummert viser undersøkelsen at det er etmangfold av nettsteder og tilbydere på detteområdet. En rekke private aktører har nettstederrettet mot målgrupper som leter etter utdannings-informasjon og karriereveiledning, og mange avdisse nettstedene har høy synlighet på nett (setabell 7.1 ). Men notatet påpeker samtidig at dissesidene ikke nødvendigvis dekker de informasjons-søkendes behov:

At det er et mangfold av flere hundre nettste-der, innebærer nødvendigvis ikke et samletgodt utdannings- og karriereinformasjonstil-bud på nett. Mange av nettsidene har informa-sjon som overlapper, er utdatert eller motsierhverandre. Andre typer informasjon somutdanningssøkere er på jakt etter finnes ikke pånett, lar seg ikke finne gjennom nettsøk, ellerde er publisert i format som ikke lar segfinne.32

Vurderingene som blir gjort av de mest syn-lige kommersielle nettstedene, viser at de harflere svakheter. Det kan være vanskelig for denordinære bruker av siden å skille mellom hva somer betalt innhold og hva som er nøytral informa-sjon og det er som hovedregel ikke merking avhva som er sponset innhold. Det er heller ikke all-tid tydelig for brukeren om søkefunksjoneneinternt på nettstedene favoriserer de som harbetalt for synlighet. Flere av sidene oppgir ikkedato for når artikler er publisert, noe som gjør detvanskelig for den enkelte bruker å vurdere innhol-dets gyldighet og om informasjonen er oppdatert.

Søkeadferd

Søk i søkemotorer som Google er blitt den desi-dert vanligste måten å finne informasjon om nærsagt alle typer emner, så også utdannings- og kar-riereinformasjon. I en kartleggingsundersøkelseoppga for eksempel 97 prosent av elevene på VG2at de brukte Google til nettsøk minst ukentlig.33

29 Senter for IKT i utdanningen (2015): Hvilke nettsteder tilbyrutdanningsinformasjon og karriereveiledning i Norge?

30 Senter for IKT i utdanningen (2015)31 Om undersøkelsen: Årlig gjør brukere over 3 millioner gan-

ger et informasjonssøk i søkemotoren Google som fører tilat de besøker utdanning.no og 10 millioner ganger skrivernoen søk i den interne søkemotoren. Alle søkeordene blirlogget. Søkeordene aggregeres og analyseres og danner etdetaljert bilde av hva slags informasjon nettbrukeren er påleting etter. Undersøkelsen baserer seg på en analyse av2545 nettsteder som er mest synlige for personer somsøker utdanningsinformasjon. I analysen inngikk de tusenmest brukte søkeordene benyttet mellom mars 2013 ogmars 2014 på utdanning.no. Analysen ser på hvilke andrenettsteder enn utdanning.no brukeren fikk treff på. Avdisse ble 480 nettsteder sortert ut og rangert etter hvorsynlige disse er i utdanningsrelaterte søk. Med synlighetmenes om nettstedet med ett av søkeordene som gir treff,vil komme på topp 20 lista når Google viser trefflista forakkurat dette søkeordet. 32 Senter for IKT i utdanningen (2015), side 3


Ungdom i alderen 15–25 år oppgir i en annenundersøkelse at søk på nett er den foretrukneinformasjonskanal når det gjelder valg av utdan-ning.34

Samtidig er det slik at det kan være stor varia-sjon i nettbrukeres kompetanse i å kritisk vurderekvalitet og relevans både av trefflister på nettsøkog nettsteder. Mange tar utgangspunkt i den før-ste trefflisten de får, uten å vurdere om det er

sponset, nøytralt eller fra en troverdig kilde.Mange reflekterer heller ikke over at treffene defår er styrt av at Google tilpasser trefflista etterbrukerens IP-adresse. Tidligere søkehistorikk oggeografisk plassering vil for eksempel påvirkehvilke sider som kommer øverst i trefflista. For-skeren Danah Boyd har i en bok om ungdomsbruk av nettmedier sagt:

Teens view Google as the center of the digitalinformation universe, even though they havelittle understanding of how the search resultsare produced, let alone any awareness of howpersonalization affects what they see. They

33 Senter for IKT i utdanningen (2010): Monitor 2010: Samta-ler om IKT i skolen

34 Opinion Perduco (2013): Nasjonal kartlegging av ungesutdannings- og yrkesvalg

Tabell: Oversikt over de 25 mest synlige nettsteder med utdannings- og karriererelaterte innhold i alle kategorier. Treffene kanleses som at av de 1000 mest vanlige søkeordene på utdanning.no, vil utdanning.no gi treff på 97,3 prosent, mens studievalg.no vilfå en synlighet blant 20 topp Google-søk i 74,7 prosent av tilfellene. Læresteders nettsteder og ren jobbformidling er holdt utenom.Kilde: Senter for IKT i Utdanningen (2015).

Tabell 7.1 De 20 mest synlige nettstedene med utdannings- og karriererelatert innhold

Domenenavn Nettstedets eier / redaksjonelt ansvarlig synlighetsindeks

utdanning.no Senter for IKT i utdanningen 97 %

studievalg.no Studenttorget AS 75 %

ung.no Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 63 %

studenttorget.no Studenttorget AS 62 %

studentum.no Studentum AS 54 %

vgd.no Verdens Gang AS 45 %

no.wikipedia.org Stiftelsen Wikimedia foundation 45 %

forum.kvinneguiden.no Egmont AS, Oslo 37 %

diskusjon.no Mediehuset TEK AS 33 %

sokutdanning.no CareerOn AS, Oslo 21 %

facebook.com Facebook Inc. 21 %

kursguiden.no Kursguiden AS, Lysaker 19 %

vilbli.no PedLex på oppdrag av fylkeskommunene 12 %

studiesok.no RR Media AS 12 %

snl.no Stiftelsen norsk nettleksikon 11 %

udir.no Utdanningsdirektoratet 10 %

tautdanning.no Trondheim Messeselskap AS 9 %

nrk.no NRK 9 %

hogskoleutdanning.no Studentum AS 8 %

education.kilroy.no Kilroy Travels 7 %

vg.no Verdens Gang 6 %

fag-skole.no Studentum AS 6 %

klikk.no Egmont 6 %

tu.no Teknisk ukeblad 6 %

minutdanning.origo.no Østfold Fylkeskommune 6 %


uncritically trust Google, just as most adultsdo.35

Betydningen av sosiale medier

Sosiale medier som Facebook, LinkedIn, Twitter,ulike diskusjonsfora og bilde- og videodelingsnett-steder har fått en stadig økt betydning når det gjel-der folks informasjonstilgang også på dette områ-det. Mange som har spørsmål i forbindelse medutdanningsvalg og karriereutvikling poster foreksempel spørsmål direkte på veggen sin på face-book eller bruker ulike diskusjonsfora som VGDebatt, kvinneguiden.no eller nybaktmamma.no.Det er for eksempel hittil postet 120 000 innleggunder kategorien «jobb og utdanning» på VGDebatt, og på Kvinneguiden er det postet 374.000svar om utdanning og karriere. Sosiale medieråpner også opp for at personer kan organisere segi grupper med felles interesser for å dele erfarin-ger og informasjon. Det finnes også mange småspesialiserte nettforum, som sykepleiedisku-sjon.no og pilotforum.no, hvor utøvere av yrketsvarer direkte på spørsmål basert på erfaringerfra jobben.

Dette kan på mange måter være positivt. Atdet foregår samtaler og informasjonsutvekslingknyttet til utdanningsvalg og karriereutvikling påsosiale medier, gir folk tilgang til mange nye ogpotensielt nyttige kilder. Men det er også slik atinformasjonen man finner fram til kan være avmer varierende kvalitet enn i tradisjonelle redak-sjonelt drevne medier. Hvem som helst kan svare,og ofte er det slik at «mange brukere på generelleforum har større entusiasme enn fagkunnskap».36

Når brukere finner svar på spørsmål de har viadisse nye mediekanalene, stilles det enda størrekrav til brukernes evne til kildekritikk.

Nettet er i kontinuerlig utvikling, det er ogsåmåten mennesker bruker digitale tjenester på. Etoffentlig karriereveiledningstilbud på nett må utvi-kles i forståelse av folks nettadferd og i samspillmed hvilke tilbud som ellers finnes på nett. Somdet fremgår av undersøkelsen, er det private tilbu-det slik det fremstår i dag til dels svært mangel-fullt. Et offentlig karriereveiledningstilbud på nettvil derfor fylle noen store huller i folks tilgang tilinformasjon og karriereveiledning på nett. Mendet private tilbudet vil fortsette å utvikle seg og viltil enhver tid være nyttige ressurser for mangemennesker. Det offentlige har en rolle i å sikre at

alle har tilgang til et kvalitativt godt tilbud om nett-basert karriereveiledning, det private kan være etviktig supplement til dette.

Noen land som har et stort marked for karrier-eveiledningstjenester på nett, har valgt å løseutfordringen med å sikre befolkningen tilgang tilnettbasert utdannings- og karriereinformasjon påflere måter. Vi kommer nærmere inn på detteunder.

I de senere årene har det vært en økendeinteresse for utvikling av nettbaserte veilednings-plattformer, hvor det åpnes opp for prosessorien-tert online kommunikasjon med utgangspunkt ikarriereinformasjon, og resultater fra forskjelligetyper kartlegginger integrert i plattformen. Iengelskspråklige land refereres dette til somcomputer-assisted guidance systems.37 Utviklin-gen i norsk sammenheng har vært fokusert på å istørre grad legge opp til en arbeidsform somfremmer egenaktivitet og karrierelæring hos densom deltar i nettbasert karriereveiledning. Karrie-reveileder og mottaker av karriereveiledning kangjennom disse løsningene kommunisere i sanntidpå samme plattform, og sammen avgjøre hvilkeressurser som vil være hensiktsmessige å leggeinn i den delte plattformen. Det kan være forskjel-lig type karriereinformasjon og/eller resultaterfra forskjellige kartleggingsverktøy. Online kom-munikasjon (eksempelvis chat) blir dermed istørre grad integrert i en helhetlig veilednings-prosess. Utviklingen av denne typen løsninger hari stor grad foregått hos kommersielle aktører somselger sine produkter til tilbydere av karrierevei-ledning. Tilgjengeligheten av denne typen tjenes-ter er dermed avhengig av om tilbyderen, entenoffentlig eller privat, abonnerer på en lisens fordette produktet.

7.2.2 Det offentlige nettbaserte tilbudet

Det offentlige karriereveiledningstilbudet på nett iNorge i dag er spredt på flere nettsteder. Dissenettstedene er ulike hva gjelder omfang av stoffog typer innhold og tjenester. Tjenestenes innholder som regel utviklet for å ivareta ulike sektorin-teresser og henvender seg gjerne til spesifikkegrupper (ungdom, arbeidsledige, innvandrere).Bortsett fra utdanning.no og vilbli.no er nettste-dene utviklet med andre hovedformål enn karrier-eveiledning (for eksempel ung.no, nokut.no). Defleste offentlige nettstedene retter seg mot ung-dom (elever og studenter) og består i stor grad avulike typer informasjon som er relevant for utdan-35 Boyd, D. (2014): It's Complicated: The Social Lives of

Networked Teens. Yale University Press36 Senter for IKT i utdanningen (2015), side 22. 37 Hooley m.fl (2015)


ningsvalg. Noen nettsteder henvender seg tilsamme målgruppe og deler overlappende infor-masjon (for eksempel utdanning.no og vilbli.no).E-veiledning forekommer i svært liten grad. Deter utviklet noen selvhjelpsressurser som er gratistilgjengelig, men kvaliteten på disse varierer. Fåav nettstedene er tilrettelagt for voksne i ulike livs-faser, for mennesker med spesielle behov ellermed annet språk enn norsk.

Det forvaltningsmessige ansvaret for karriere-veiledning på nett er delt på mange aktører. Tilbu-dene er i liten grad samordnet eller sett i sammen-heng. De ulike nettstedene er finansiert over ulikebudsjetter, men det eksisterer ingen oversikt overhvor mye ressurser det offentlige bruker på dettetil sammen. De ulike og små fagmiljøene somutvikler og drifter disse nettstedene samarbeider iliten grad. Det er ukjent i hvor stor grad personermed fagkompetanse innen karriereveiledning erinvolvert i utvikling og drift av nettstedene.

I en samfunnsøkonomisk analyse av et helhet-lig karriereveiledningstilbud på nett konstatererAnalyse og Strategi at dette er et område som isvært liten grad har vært gjenstand for helhetligtenkning og samordning:

I dag foreligger ingen formelle samarbeidsav-taler mellom nettstedene med hensyn til koor-dinering av innhold og tjenesteutvikling. Detforeligger heller ingen dokumentasjon somtydeliggjør grensedragningene mellom sam-funnsoppdragene til de ulike nettstedene. Gjen-nom intervjuene fremgår det imidlertid at detforekommer prosjektbaserte samarbeid omblant annet tjenesteutvikling i noen grad, blantannet mellom utdanning.no og samordnaopp-tak.no38

Forvaltningsmessig ansvar

Det offentlige ansvaret for karriereveiledninggenerelt er i hovedsak delt mellom Kunnskapsde-partementet, Arbeids- og sosialdepartementet,Justisdepartementet og Barne-, likestillingsdepar-tementet, i tillegg til fylkeskommuner og kommu-ner. Ansvaret for det offentlige tilbudet av karrier-eveiledning på nett vil følge de samme sektorinn-delingene, se Figur 7.1.

Kunnskapsdepartementet har det overordnedeansvaret for karriereveiledning i utdanningssekto-ren. Under Kunnskapsdepartementet sortererflere aktører som har utviklet og som drifter nett-steder med elementer av karriereveiledning. Sen-ter for IKT i utdanningen har ansvar for utdan-ning.no og veilederforum.no. Samordnaopp-tak.no, nokut.no og nettstedene i universitets- oghøyskolesektoren hører også til under Kunn-skapsdepartementets område. I tillegg sortererUtdanningsdirektoratet og Nasjonal enhet for kar-riereveiledning i Vox under Kunnskapsdeparte-mentet. Ingen av disse har direkte ansvar for noennettressurser med elementer av karriereveiled-ning, ut over at de er involvert i driften av veileder-forum.no, som er et faglig nettsted for karrierevei-ledere og rådgivere, utviklet og drevet i et samar-beid mellom Vox, Senter for IKT og Utdanningsdi-rektoratet.

Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar forNAV og gjennom det for nav.no.

Justisdepartementet har ansvar for IMDi oggjennom det for nyinorge.no.

Barne- og likestillingsdepartementet har ansvarfor Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Buf-dir) og gjennom det for ung.no.

Fylkeskommunene har ansvar for vilbli.no ogvigo.no, de fylkesvise karrieresentrenes nettste-der er tilknyttet fylkeskommunene gjennom sinorganisering i Partnerskap for karriereveiledning.

38 Analyse og Strategi (2014): Samfunnsøkonomisk analyse avet helhetlig karriereveiledningstilbud på nett, side 50

Figur 7.1 Offentlige aktører

KD Fylkeskommune/

kommune

Universitet og høyskole

Senter for IKTi utdanningen

utdanning.nom/veileder-forum.no

karriere-sentres

nettsider

Samordnaopptak

Fylkesvisekarrieresentre

samordna-opptak.no

mangenettsteder

ASD

nav.nonokut.no

Nav

JD

BLD

Imdi

nyinorge.no

Buffdir

ung.no

vilbli.no

vigo.no

unginfo.no


Kommuner: Unginfo-nettsteder driftes i samar-beid mellom kommuner og lokale barne- og ung-domsorganisasjoner.

Kampanjesteder: ulike kampanjesider med ele-menter av karriereveiledning vil kunne sortereunder ulike departementer/kommunale aktører(og private), alt avhengig av fokuset for kampan-jen. Eksempler på kampanjenettsteder er velgrik-tig.no og verdensfinestestillingledig.no.

I Boks 7.2 gir vi en beskrivelse av de viktigsteoffentlige nettstedene med hele eller deler av sittinnhold knyttet til karriereveiledning.39 Som detvil fremgå kan det synes som om grenseflatenmellom nav.no, vilbli.no og utdanning.no er størst,og at det er mest å hente på økt koordinering,

avklaring og samarbeid mellom disse. Det er mel-lom disse aktørene at tangeringen i oppdragstørst. Disse aktørene har til dels overlappendeoppdrag (fra ulike oppdragsgivere) når det gjelderde nettbaserte tjenestene. Fordelen ved størresamordning mellom ulike aktører berøres i kapit-tel 7.3.2. Utvalget vil også komme tilbake til denneproblemstillingen i omtalen av utvalgets anbefalin-ger for forvaltning av et nettbasert karriereveiled-ningstilbud.

39 Beskrivelsen er i sin helhet hentet fra Analyse og Strategi(2014). Eventuelle oppdateringer/endringer som harskjedd siden 2014 er omtalt i fotnoter.

Boks 7.2 Nettbasert karriereveiledningstilbud i Norge

Beskrivelsen i boksen i sin helhet hentet fraAnalyse og Strategi (2014): Samfunnsøkono-miske analyse av et helhetlig karriereveilednings-tilbud på nett. Enkelte oppdateringer/endringersom har skjedd siden 2014 er omtalt i fotnoter.

utdanning.no

Utdanning.no er en nasjonal nettportal forutdanning, yrker og karriere. Nettstedet retterseg mot alle de som skal søke utdanning, ogandre som ønsker mer informasjon om utdan-ning og yrker. Informasjon om videre- og etter-utdanning var tidligere formidlet gjennom Nor-gesuniversitetet, men ble integrert i utdan-ning.no fra høsten 2013.

Nettstedet tilbyr personer som søker veiled-ning, veiledere og andre informasjon og verktøyfor å lære om utdanning på alle nivåer, fra vide-regående opplæring til høyere utdanning, inklu-dert fagskoler, folkehøyskoler og etter- og vide-reutdanningstilbud. I tillegg til informasjon omutdanning inneholder nettstedet informasjon omyrker.

På nettstedet kan en bruker velge å tautgangspunkt i et yrke, finne informasjon omblant annet hva yrket innebærer og hvilkenutdanning som kreves. Yrkes- og karrieresidenegir beskrivelser av omtrent 550 yrker, og inne-

holder blant annet yrkesintervjuer med perso-ner i yrket. Tjenesten inneholder også informa-sjon rettet mot spesifikke målgrupper gjennomtemasider for lærlinger og privatister.

Selvhjelpsverktøy

Utdanning.no har utviklet flere selvhjelpsverk-tøy som brukerne av nettstedet kan benytte forå reflektere rundt utdanningsvalg og for å regnepå karakterer/poeng og i forbindelse med fagetutdanningsvalg. Disse kan brukes både av per-soner som søker veiledning og av veiledere.

Jobbkompasset: Gir en visuell oversikt overulike karriereveier. Her kan den veiledningssø-kende navigere fra ulike interesser, til muligeyrker innenfor interessefeltet, og videre fram tilhvilken utdannelse som kreves.

Karakterkalkulatoren: Dette er et verktøysom kan brukes til å regne ut karaktersnitt,samt se hvilke poeng og fagkombinasjoner ulikestudier innen høyere utdanning krever.1

Undervisningsopplegg: Hjelpemidler somkan benyttes i undervisningen i faget utdan-ningsvalg i ungdomsskolen, hovedsakelig gjen-nom «støtteark» for elevene.

Utdanningssystemet: Et illustrasjonsverk-tøy, som skal gi brukeren en enkel inngang til åfå oversikt over det norske utdanningssystemet.


Boks 7.2 forts.

veilederforum.no

Veilederforum.no er en nettressurs for karriere-veiledere og utdannings- og yrkesrådgivere.Nettstedet har som formål å gjøre relevant fag-stoff, forskning, aktuell informasjon og ressur-ser lett tilgjengelig for veilederne, og dermedbidra til kompetanseheving, økt faglig fellesskapog tilrettelegge for effektiv informasjonsutveks-ling for karriereveiledere og rådgivere på tversav sektorer.

Veilederforum.no er et samarbeid mellomtre etater under Kunnskapsdepartementet.Utdanning.no står for prosjektledelse, tekniskutvikling og innholdsproduksjon for veileder-forum.no. Vox har en fagredaktørrolle for inn-holdet og Utdanningsdirektoratet sitter sammenmed Vox og Senter for IKT i utdanningen i sty-ringsgruppen og redaksjonsrådet.2

Veilederforum.no inneholder hovedsakeligfagartikler rettet mot veiledere innen utdanningog karriere og en delingsarena. Her finnes rele-vante artikler rundt utdanning, arbeid, ogartikler som dreier seg om selve veilednings-samtalen3.

vilbli.no

Nettstedet eies av fylkeskommunene gjennomVigo IKS og har som ambisjon å være hoved-kilde til informasjon om videregående opplæ-ring for rådgivere, søkere og foreldre. På nett-stedet skal brukere finne oppdatert og kvalitets-sikret informasjon om videregående opplæring.

Vilbli.no inneholder detaljert informasjonom de ulike utdanningsprogrammene innenforvideregående opplæring. Nettstedet inneholderbåde generell informasjon og informasjon fra deenkelte fylkene, og de enkelte videregåendeskolene. I januar hvert år blir skoletilbudene fordet kommende skoleåret tilgjengelige på vil-bli.no. På vilbli.no finner personer som søkerveiledning videre informasjon om regelverk,inntakskrav, inntaksregler og søknadsprosedy-rer knyttet til utdanning. I tillegg til informasjonom utdanning inneholder nettstedet informasjonom ulike yrker/kompetanser. Brukeren kansøke på ulike yrker og finne informasjon omutdanningskrav, beskrivelse av yrket og inter-vjuer med mennesker som arbeider innenfor fel-

tet. For å søke på videregående opplæring måsøkeren benytte nettstedet vigo.no, også drevetav Vigo IKS.

Den private aktøren Pedlex Norsk Skolein-formasjon er redaksjonell og teknisk leverandørav nettstedet.

Selvhjelpsverktøy

Nettstedet inneholder en interessetest rettetmot de som skal søke videregående opplæringog ønsker å finne et passende utdanningspro-gram. Testen består av 9 sider med 12 spørsmålpå hver side, og resulterer i en liste av utdan-ningsprogrammer matcher de valgte interes-sene.

nav.no4

Nettstedet nav.no dekker alle områder somomfattes av NAV som arbeid, helse, familie ogpensjon.

Aktivitetene innenfor NAV-systemet som erknyttet til arbeid har et eget område på nettste-det. NAV har et ansvar for å bistå arbeidssøkeremed tjenester og tiltak som blir vurdert somnødvendig og hensiktsmessig for å styrke mulig-hetene til å få jobb.

På nettstedet tilbys kortfattet informasjonom utdanning med fokus på grunnutdanning ogrealkompetanse. For utfyllende utdanningsinfor-masjon henvises brukeren til andre offentligenettsteder. Nettstedet tilbyr videre tips og rådknyttet til yrkesvalg og jobbsøking.5

Selvhjelpsverktøy

Nettstedet tilbyr veiledningssøkende tre ulikeverktøy som skal være til hjelp i valg av utdan-ning og yrke.

Interessetesten: Testen er beregnet på ungesom har behov for å reflektere og få systemati-sert sine interesser. Interessene er delt i 15 kate-gorier. For hver kategori kan den veiledningssø-kende gå videre og finne hvilke yrker som pas-ser til denne kategorien.

Veivalg: Testen er rettet mot de som skalvelge videregående og/eller høyere utdanning.Testen kartlegger interesser, ferdigheter og ver-digrunnlag i tre separate deler. Brukeren får enprofil med en utdypende tekst.


Boks 7.2 forts.

Akademia: Testen er et arbeidsverktøy som skalgi hjelp og støtte til å finne ut mer om stillinger,arbeidsområder og om arbeidslivet generelt,samtidig som det bidrar til å reflektere overinteresser, ferdigheter og muligheter på arbeids-markedet. Testen skal også gi støtte når det gjel-der til planlegging, praktisk jobbsøking, osv.

Lagringsløsning

Nav.no har en Min side-løsning med innlogginggjennom ID-porten (felles innlogging til offent-lige tjenester). Lagringsløsningen inngår somen del av «Ditt Nav» som er en selvbetjenings-portal som dekker alle deler av NAV-systemet.Innenfor Min side kan brukeren lagre CV, profi-ler fra Navs interessetester og oversikt overjobbsøk (jobblogg). I tillegg kan brukeren regis-trere faste jobbsøk med e-postvarsling.

ung.no

Ung.no skal fungere som det offentliges infor-masjonskanal for ungdom på nett, og er rettetmot ungdom mellom 13 og 20 år. Utgangspunk-tet for innholdet på ung.no er FNs konvensjonom barns rettigheter. Nettstedet inneholderinformasjon om et bredt spekter av temaer somunge mennesker er opptatt av, fra pubertet ogseksualitet til yrker og utdanning.

På nettstedet kan man, mellom andre temaersom ikke er relevante i denne sammenheng,velge temaene «Utdanning», «Yrkesvalg» og«Arbeid/jobb». Innenfor «Utdanning» finnes detmye informasjon om utdanning i ungdomssko-len, videregående opplæring og høyere utdan-ning. Innenfor hver av disse kategoriene finnesdet informasjon om studieretninger, krav og ret-tigheter, informasjon om hvordan man søkeropptak og så videre.

Gjennom å klikke på fanen «Yrkesvalg» kanman lese artikler som beskriver ulike yrker oghva som kreves av utdanning, i tillegg får lese-ren tips til hvordan man skal ta et valg man blirfornøyd med. Innenfor «Arbeid/jobb» finnes detinformasjon om hvordan man finner ledige job-ber, skiver CV, gjennomfører jobbintervjuer,informasjon om minstelønn, aldersgrenser og såvidere. For en grundigere gjennomgang avutdanning og yrker henvises leseren til blantannet utdanning.no

Ung.no har ingen egne selvhjelpsverktøy,men henviser leseren til nav.no, vilbli.no og«Jobbkompasset» fra det danske nettstedetuddannelsesguiden.dk.

Diskusjonsforum

Ung.no har en egen fane som heter «Diskuter».Her står brukerne fritt til å diskutere uliketemaer seg imellom. Innholdet på diskusjonstrå-dene kvalitetssikres av redaksjonen medutgangspunkt i at innholdet ikke skal stride motgjeldende norsk lov og må følge allmenne etiskeretningslinjer.

Svartjeneste

På ung.no er det også mulig å sende inn spørs-mål som blir besvart av et nettverk av ressur-spersoner fra ulike deler av offentlig sektor.Unge kan her stille spørsmål om alt de måttelure på, dersom nettverket til ung.no ikke kansvare, henvises brukeren videre til rett instans.

nokut.no

Nokut kvalitetssikrer norsk høyere utdanningog fagskoleutdanning og står samtidig for god-kjenning av utenlandsk utdanning. Nettstedetnokut.no tilbyr informasjon om hvordan Nokutjobber innenfor sine områder.Samfunnsoppdraget til Nokut handler om åsikre kvalitet i høyere utdannelse. Karrierevei-ledning til befolkningen ligger ikke innenfordette oppdraget. Likevel vil noe av informasjo-nen som finnes på nettstedet være relevant forpersoner som søker veiledning. Nettstedet hen-vender seg til arbeidssøkere og studenter medinformasjon blant annet knyttet til vurdering oggodkjenning av utenlandsk utdanning, informa-sjon om utdanningssystemet og kvalitets-sikringssystemer og tips til arbeidsgivere ved til-setting av personer med norsk eller utenlandskutdanning. Nettstedet publiserer også «Studie-barometeret», som viser studentenes oppfatnin-ger om studiekvalitet. Studiebarometeret er etverktøy for de som ønsker informasjon om stu-dentenes syn på kvaliteten på universitets- oghøyskolestudier, og kan dermed være avinteresse for veiledningssøkende.


Boks 7.2 forts.

samordnaopptak.no

På samordnaopptak.no registrerer søkere tilhøyere utdanning sin søknad om studieplass, ogdette er hovedoppgaven til nettstedet. Samord-naopptak.no inneholder imidlertid en del infor-masjon og verktøy som er relevante i forkant avregistrering av søknaden.

På nettstedet finnes det oversikt over utdan-ningsinstitusjoner og studier som tilbys på hverenkelt institusjon kommende år. For hvert stu-dium finnes det informasjon om antall studie-plasser og poenggrenser fra året før. For mereinformasjon om studiene henvises leseren imid-lertid til studieinstitusjonenes egne nettsteder.

Selvhjelpsverktøy

Karakterkalkulatoren på utdanning.no er utar-beidet gjennom et samarbeid mellom utdan-ning.no og samordna opptak. Kalkulatoren er til-gjengelig på begge nettsteder.

Nettstedene til de fylkesvise karrieresentrene

De fylkesvise karrieresentre er ulikt organisertog varierer når det gjelder tilbud, målgrupper ogstørrelse. Flere karrieresentre har egne nettste-der, andre har nettsider på fylkeskommunenesnettsted. For et karrieresenter er nettstedet etviktig verktøy for å informere om veiledningsti-mer, kurs og annet som tilbys på senteret.

Eksempler på nettsteder tilknyttet fylkesvisekarrieresentre er nettstedene karrierenord-land.no for karrieresentrene i Nordland fylke, oghdkarriere.no for Hallingdal karrieresenter i Bus-kerud. På nettstedet kan personer som søker vei-ledning få informasjon om tilbudet på karriere-sentrene, booke time til karriereveiledning ellerfå tips om hvor de skal henvende seg for spørs-mål om karriereveiledning ut fra alder og livsfase.

Universitets- og høgskolesektorens nettsteder

Alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge haret nettsted med informasjon om studietilbudetpå det enkelte universitet/høgskole. Nettste-dene er en informasjonsplattform både for stu-dentene ved universitetene og for de somønsker å søke om opptak. På nettstedene finnesdet blant annet informasjon om studietilbudetved institusjonen, og ofte litt informasjon om hvaman lærer på studiet og hvilke jobber man kanforvente å få etter gjennomføring.

nyinorge.no

IMDi har vært med å lage nettstedet og boken«Ny i Norge», som gir arbeidsinnvandrere ogderes familiemedlemmer viktig informasjon omdet norske samfunnet, med opplysninger fraoffentlige etater om rettigheter og plikter, prak-tiske råd og tips. Informasjonen er oversatt tilflere språk. Nettstedet nyinorge.no tilbyr infor-masjon til arbeidsinnvandrere om kvalifiseringfor deltakelse i arbeidslivet og/eller utdanning.Nettstedet tilbyr et bredt spekter av informasjonom rettigheter og plikter knyttet til arbeidsfor-hold, arbeidsmiljø, fagforeninger, skattepolitikk,levering av selvangivelse, pensjon og så videre.For å søke jobber henvises brukeren til nav.no.

Kampanjenettsteder

I noen deler av arbeidslivet er det for liten til-gang på personer med relevant utdanning ogkompetanse. Derfor har myndigheter og andreaktører satt i gang rekrutteringskampanjer ogtiltak for at flere skal velge utdanninger somleder fram til den etterspurte kompetansen.

Rekrutteringskampanjer foregår i dag i storgrad på nett. Kampanjesidene retter seg spesieltmot personer som søker veiledning som skal tautdanningsvalg, og inneholder informasjon omutdanning innenfor et spesifikt område og hvilketyper jobber utdanningen kan lede til. Noen avnettstedene presenterer intervjuer med studen-ter og yrkesutøvere som forteller om sin arbeids-hverdag og grunnene til at de valgte faget. Eksem-pler på kampanjenettsteder er velgriktig.no(realfag), hardudetideg.no (skole) og verdens-finestestillingledig.no (barnehagelærere), ver-densklasse.no (Olje og gass) og settsjobein.no(sjømatnæringen).

Selvhjelpsverktøy

Nettstedet velgriktig.no er etablert av Nasjonaltsenter for realfagsrekruttering som tar sikte påå øke rekrutteringen til realfaglige utdanningerog yrker. På velgriktig.no kan man lese om hvarealfag er, i tillegg til å få oversikt over realfa-gene i videregående opplæring og hva som kre-ves for å studere realfag og teknologi. På nettste-det finnes det også en yrkestest som skal inspi-rere til å velge naturvitenskapelige og teknolo-giske fag.


Boks 7.2 forts.

unginfo-nettsteder

Unginfo-kontorer finnes i flere fylker i Norge ogtilbyr unge informasjon og veiledning i mangeulike situasjoner. Kontorene er drevet gjennomsamarbeid mellom kommuner og lokale barne-og ungdomsorganisasjoner. Unginfo.oslo.no,ungivestfold.no er eksempler på nettsteder somer knyttet opp mot UngInfo-kontorer i lokalmil-jøet. I tillegg til annen informasjon rettet motunge, inneholder disse nettstedene informasjonom utdanning og karriere.

Et eksempel er UngInfo Oslo som er et åpentsenter for unge mellom 13 og 26 år. På senteretkan ungdom få hjelp til alt fra jobbsøking, bolig-søk eller attestering av rett kopi. Senteret drivesav UngOrg (Barne- og ungdomsorganisasjo-nene i Oslo), en paraplyorganisasjon for 58barne- og ungdomsorganisasjoner. Det tilhø-rende nettstedet unginfo.oslo.no inneholderogså informasjon om utdanning og yrker.

1 Gir også oversikt over hvilke studier en kan komme inn på med en gitt fagkombinasjon eller karaktersnitt og gjør det der-med mulig å simulere hvilke fagkombinasjoner man må velge for å komme inn på ønsket utdanning.

2 Veilederforum er etablert som et prosjekt, og finansieringen er usikker, men de tre ansvarlige aktørene er samstemte i sinvurdering av at nettstedet er viktig og må videreføres, og at det er behov for varig finansiering av tilbudet.

3 Det er lansert en ny tjeneste på veilederforum.no kalt Fremtidens arbeidsmarked. Det er et verktøy som gjennom interaktivvisualisering formidler SSBs framskrivninger av hvilke utdanningsgrupper det vil være behov for i Norge fram til 2030/35.Målgruppen er veiledere og rådgivere.

4 Siden omtalen har nav.no blitt endret og bruker ikke lenger adressen nav.no/arbeid. Vi har derfor tatt vekk omtalen fra denopprinnelige teksten som omhandler denne fanen.

5 Nav.no har også en omfattende stillingsdatabase.

Kilde: Analyse og Strategi (2014)

Boks 7.3 Tre eksempler på forsøk med nettbasert individuell veiledning

Gjennom Partnerskap for karriereveiledning iØstfold ble det i 2011 etablert en veiledningstje-neste på nett. Den overordnede målsetting er ågjøre karriereveiledningen mer tilgjengelig. Deter en tjeneste hvor man kan sende inn spørsmålknyttet til utdanning og yrke på e-post, og få svarav karriereveileder innen 24 timer. Tjenestenhar ikke muligheter for chat, men har blitt tilpas-set mobiltelefon. Tjenesten blir utført av to kar-riereveiledere ansatt i 20 prosent stilling hver.Målgruppen er ungdom, men også voksnebenytter seg av tilbudet.

Karriere Troms prøvde i 2014 ut å ha en chat-tjeneste som var tilgjengelig fra deres nettsted.Dette fordi det kun er ett karrieresenter i Tromsfylke, lokalisert til Tromsø, og senteret ønsketpå denne måten å nå ut til flere i fylket. Grunnetsmå ressurser hadde chaten kun åpent to timerto dager i uken, den var bemannet med sente-rets profesjonelle karriereveiledere. KarriereTroms hadde positive erfaringer med tjenesten,

det var enkelt å bruke, mye intern læring ogdeling mellom veilederne, lett å finne og delelenker som var relevante for temaet i veiled-ningssamtalen. Det var positivt at chat har umid-delbar respons og veilederne raskt kan få kon-kretiseringer fra den veiledningssøkende (fram-for spørsmål/svar på e-post). De erfarte imidler-tid at tilbudet var ressurskrevende og vanskeligå markedsføre. Forsøket er nå lagt på is.

Et pilotprosjekt i regi av Buskerud fylkeskom-mune kalt elevtjenesten.no gjør det mulig forelever ved Rosthaug videregående skole åkunne chatte med rådgivere, helsesøstre, kon-torpersonale og mobbeteamet på skolen. Tje-nesten har både en chatte- og meldingsfunksjon,og en bank med ofte stilte spørsmål innen områ-der som kropp og helse, hjemmeforhold, yrkeog utdanning, mobbing og skolemiljø. Siden erlokal ved den videregående skolen. Prosjekteter et resultat av Statens designkonkurranse.


7.3 Bakgrunn og analyser

Utvalget har som en del av sitt mandat å beskrive«hva som finnes av kunnskap om effekten av nett-basert karriereveiledning». Under ser vi først påproblemstillinger knyttet til effekter av karriere-veiledning generelt og nettbasert karriereveiled-ning spesielt. Deretter presenteres en rapportsom utvalget har fått utarbeidet for å vurderehvilke erfaringer og kunnskapsgrunnlag som fin-nes internasjonalt når det gjelder karriereveiled-ning på nett.40 Rapporten presenterer ni landsvalg av løsninger for nettbasert karriereveiled-ning og «syntetiserer det som finnes av eksis-terende forskning og praksis knyttet til nettbasertog digital teknologi i karriereveiledning41». Rap-porten kommer så med forslag til hvordan nettba-sert karriereveiledning bør innrettes for å få størstmulig effekt. Til slutt presenteres ulike nettba-serte løsninger i utvalgte land.

I dette delkapitlet presenterer vi noen analyserog piloter som er gjort i Norge knyttet til eventuelletablering av et mer omfattende karriereveiled-ningstilbud på nett i en norsk kontekst. Vi går spe-sielt inn i to samfunnsøkonomiske analyser avhenholdsvis et helhetlig karriereveiledningstilbudpå nett og av en e-veiledningstjeneste.42 Til slutt idenne delen presenteres noe kunnskap ombefolkningens behov og interesse for karrierevei-ledning på nett.

7.3.1 Kunnskapsgrunnlag og interna-sjonale erfaringer

Effekter av nettbasert karriereveiledning

I rapporten Get yourself connected blir det slått fastat forskning på spesifikke effekter av nettbasertkarriereveiledning er begrenset. Dette er et for-holdsvis nytt felt, og det er forsket lite både på for-skjeller mellom ansikt-til-ansikt veiledning og e-veiledning, og på de eventuelle spesifikke effek-tene av nettbasert karriereveiledning.43

Den eventuelle økte effekten av å etablere etkarriereveiledningstilbud på nett (i form av e-vei-ledning) kan knyttes til den økte tilgangen til kar-riereveiledning dette vil gi. Økt tilgang vil bety atflere mennesker kan benytte seg av karrierevei-ledning,44 for eksempel i krevende overgangsfa-

ser, og det kan ha effekt når det gjelder indikato-rer som mindre feilvalg og frafall, lettere overgan-ger fra utdanning til jobb eller mindre utenfor-skap.

Kunnskap om karriereveiledning i en digitalisert verden

Til tross for at det er gjort lite spesifikk forskningpå effekter av nettbasert karriereveiledning, fin-nes det noen fagmiljøer som har jobbet mye medspørsmål knyttet til karriereveiledning på nett. Ettav disse miljøene finnes ved International Centrefor Guidance Studies (iCeGS) ved University ofDerby. Forskere herfra har på oppdrag fra utval-get utarbeidet rapporten Get yourself connected.45

Get yourself connected – karriereveiledning i en digital tid

Utgangspunktet for rapporten er den massivedigitaliseringen av samfunnet og teknologiensrolle i utviklingen av karriereveiledning. I det føl-gende presenteres hovedmomentene som rappor-ten peker på når det gjelder utviklingen av karrier-eveiledning på nett og hvilken betydning for-skerne mener dette bør ha for politikkutviklingenpå feltet.

Forskernes poeng er at digitalisering bidrar tilen grunnleggende endring av hvordan mennes-ker organiserer og deltar i læring og arbeidsliv.Som eksempel peker de på fremveksten av varian-ter av e-læring og såkalte MOOCs, der mangetusen studenter får tilgang til kurs uavhengig avhvor i verden de befinner seg.

Disse endringene har implikasjoner for alle oggjør det viktig for den enkelte å tilegne seg digitalkompetanse for å delta i læring og arbeid. «Etmoderat nivå av IKT-kompetanse er avgjørende forat individer skal kunne ha et vellykket liv,»46 hev-der forskerne, og viser til at digitaliseringen avsamfunnet også legger føringer på hva slags karri-erekompetanser den enkelte trenger. Begrepet‘digital career literacy’, eller digital karrierekom-petanse, introduseres som begrep for de spesi-fikke digitale kompetanser knyttet til karriererela-terte områder av livet.

Rapporten viser også at teknologiene åpnermuligheter for utvikling av nye markeder på karri-

40 Hooley m.fl. (2015) 41 Hooley m.fl. (2015). Side vii (vår oversettelse). 42 Analyse og Strateg (2013) og Analyse og Strategi (2014)43 Hooley m.fl. (2015): side vii. Rapporten presenteres nær-

mere i kapittel 5.

44 En e-veiledningstjeneste slik utvalget senere vil foreslå, erantatt å ha kapasitet til å håndtere 100 000 henvendelser iåret.

45 Hooley m.fl. (2015)46 Hooley m.fl. (2015), side 15, vår oversettelse


ereveiledningsfeltet. Forskerne beskriver detsamlede private og offentlige tilbudet av karriere-veiledningsrelevant informasjon og tjenestetilbudsom et karriereveiledningsmarked og tar utgangs-punkt i dette når de kommer med sine anbefalin-ger for det offentliges rolle.

Rapporten slår fast at digitalisering og ny tek-nologi åpner nye muligheter for karriereveiled-ning. Tilbudet for den som søker veiledning blirstørre og mer differensiert. Den enkelte kan fåstørre valgmuligheter når det gjelder hvilkenform for læring eller karriereinformasjon haneller hun trenger for å utvikle sin karriere. Foreksempel kan det utvikles simuleringsverktøyeller spill som kan brukes i veiledning eller selvre-fleksjon, samt plattformer for kommunikasjonmed karriereveiledere og andre informanter.47

Digitalisering og ny teknologi åpner også forøkt tilgang til tjenester for flere. Informasjon ogselvhjelpsverktøy på nett er tilgjengelig for alle tilenhver tid. I tillegg utvikles måten vi kommunise-rer på gjennom nye løsninger og plattformer,mobil teknologi og spesialtilpassede applikasjo-ner.

Hovedelementer i gode løsninger for nettbasert karriereveiledning

Forskerne identifiserer tre hovedelementer sombør være tilstede i en karriereveiledningstjenestepå nett for at den skal være fullstendig og bidra tilat folk gjør gode valg for seg selv og samfunnet:– Informasjon av høy kvalitet tilpasset ulike bru-

kergrupper. Dette inkluderer blant annet tekst,bilder og multimedia-innhold.

– Selvhjelpsressurser. Dette inkluderer interak-tive løsninger som spill og simuleringer, menogså andre verktøy

– Tilgang til kommunikasjon med en veileder ellerinformanter. Dette kan være via telefon, chat, e-post eller annet, og inkluderer både individu-elle og gruppebaserte kommunikasjonsfor-mer.

Til sist legges det vekt på at man bruker oppda-tert teknologi og at løsningene fungerer på alleplattformer.

Integrert karriereveiledning – en tankegang

Rapporten peker på en rekke fordeler med nettba-sert karriereveiledning og advarer mot at myndig-

hetene velger en enten-eller-tilnærming når for-holdet mellom nettbasert karriereveiledning ogandre former for karriereveiledning diskuteres.De lanserer begrepet «blended guidance», sombest oversettes med «integrert karriereveiled-ning». Med begrepet «blended» (heretter «inte-grert»), mener Hooley m.fl. å peke på at individerikke bare opererer i én kommunikasjonskanaleller med én kommunikasjonsform. Begrepet erhentet fra ideen om «blended learning», sombeskriver hvordan læring best finner sted som etsamspill for eksempel mellom fysisk undervis-ning, selvstudier og varianter av e-læring. Over-ført til karriereveiledningsfeltet handler dettegrunnleggende sett om å legge til rette for at bru-kere på ulike tidspunkt har tilgang til flere formerfor karriereveiledning – og at disse bidrar til ågjensidig styrke hverandre i et helhetlig system.

Ansikt-til-ansikt veiledning, nettbasert karrier-eveiledning eller ren informasjonsinnhenting kanvære like relevant, avhengig av hva som er bruke-rens behov. Men alle delene bør inngå i en inte-grert tilnærming hvor brukerne til enhver tid kanbenytte seg av den veiledningsressursen de tren-ger. Noen ganger vil dette være å få god informa-sjon, andre ganger kan brukeren ønske å ta kon-takt via chat eller telefon, mens andre ganger vilbrukeren ha behov for ansikt-til-ansikt veiledning.

Basert på en taksonomi for e-læring utviklet avStaker og Horn48 beskrives måter å strukturereen integrert tilnærming på. En integrert tilnær-ming kan se ulik ut under ulike forhold, de for-skjellige elementene kan vektes forskjellig. Mankan tenke seg løsninger der primærinngangen eren ansikt-til-ansikt samtale, og hvor man deretterblir introdusert for informasjonsnettsteder ellerulike selvhjelpsressurser, før man har en ny sam-tale. Eller man kan se for seg at veiledningen pri-mært foregår på nett, med mulighet for tilgang tilansikt-til-ansikt veiledning ved behov. Det er ogsåmulig å se for seg at et informasjonsnettsted er ennaturlig inngang. Et annet potensielt skille erhvorvidt det er brukeren eller veilederen som vur-derer hva brukerens behov er. Det viktigste i enintegrert tilnærming vil være at det finnes flereinnganger til veiledning og at man kan veksle mel-lom disse.

Forskerne identifiserer fire prinsipper sombør ligge til grunn i en integrert tilnærming:49

– De ulike delene (ansikt-til-ansikt, informasjons-nettsted, e-veiledning) må virke sammen, deledata og informasjon og til sammen utgjøre et

47 Hooley m.fl. (2015), side 32

48 Staker og Horn (2012) i Hooley (2015) m.fl., side 4249 Hooley m.fl. (2015), side 46


tilbud som er større enn summen av de enkeltedelene.

– Systemet bør være koblet sammen slik at per-soner enkelt finner det de har behov for, detbør også være mulig å få assistanse til å velge.

– Kvaliteten må være like god i alle delene avsystemet.

– Det må eksistere en form for strategisk ledelsesom har ansvar for effektiv koordinering avsystemet som helhet – og som kan monitorerehvordan det fungerer i praksis.

Forskerne trekker også fram noen andre faktorersom er viktige for at en integrert tilnærming tilkarriereveiledning skal bli effektfull:– Veiledernes rolle er kritisk i en integrert tilnær-

ming. De er viktige for å informere om de uliketjenestene som finnes, og for å bistå brukere iå benytte dem. Nettressursene skal også væretil nytte for veilederne selv i deres arbeid. Menviktigst av alt er å benytte veiledernes erfarin-ger og kunnskap når man utvikler innhold ogressurser i et nettbasert tilbud. I tillegg bør detetableres en mekanisme for at brukere kan gitilbakemelding på innhold og funksjonalitet,slik at tilbudet oppnår høyest mulig kvalitet.Det er også mulig å etablere egne seksjoner idet nettbaserte tilbudet som er drevet av veile-derne selv. Dette kan øke både eierskap til ogbruk av tilbudet.

– Mulighet for at brukerne kan lagre for eksem-pel CV og resultater av selvhjelpsressurser,refleksjoner og samtaler slik at dette kan bru-kes for eksempel i kurssammenheng, eller avden enkelte senere i en prosess.

Hva slags informasjon og hvordan?

Rapporten stiller også spørsmål ved hva slagsinformasjon som bør være tilgjengelig på enoffentlig nettbasert karrieretjeneste. Det er etstort mulig informasjonstilfang i dette feltet. Detterefereres gjerne til på engelsk som «Labour Mar-ket Information», det vil si alle offentlige data omkarriere, arbeidsmarked, lærings- og utdannings-muligheter.

Et spørsmål forskerne stiller er hvorvidt myn-dighetene skal fokusere sin hovedinnsats mot åsamle inn og tilrettelegge for at aktører somønsker det kan få tilgang til denne informasjonen,slik at disse kan tilby informasjon og karrierevei-ledning på nett til befolkningen. Engelskemyndigheter har etablert et nettsted kalt LMI forAll, delvis med bakgrunn i en slik tankegang.50

Hva er det offentliges rolle?

Basert på en markedsorientert forståelse av hvor-dan et karriereveiledningstilbud kan se ut, kom-mer Hooley m.fl. med noen anbefalinger forvidere politikkutvikling. Utgangspunktet for anbe-falingene er den ovennevnte tanken om et karrier-eveiledningsmarked bestående av offentlige ogprivate aktører.

Rapporten presenterer fire områder der detoffentlige kan ha en rolle for å bidra til god karrie-reveiledning på nett:51

– Bygge digital karrierekompetanse i befolkningen.Befolkningen må ha digital kompetanse for åkunne nyttiggjøre seg et nettbasert tilbud omkarriereveiledning. Det er også nødvendig forat de skal etterspørre gode tjenester.

– Stimulere til utvikling i et nettbasert karrierevei-ledningsmarked. Et stort marked med mangeaktører som tilbyr et vidt spekter av tjenestervil etter forskernes mening være den bestemåte å sørge for et bredt tilbud av tjenester.Samtidig peker de på at det norske markedet erlite, og at det vil være nødvendig for myndighe-tene å gå aktivt inn for å stimulere dette, der-som man ønsker et velfungerende marked.

– Kvalitetssikring av et nettbasert karriereveiled-ningsmarked. Dersom man organiserer karrie-reveiledning på nett som et marked med enlang rekke aktører, også en stor andel private,vil det være nødvendig å etablere en kvalitets-sikringsmekanisme. Det vil være myndighete-nes oppgave å overvåke markedet og kvalitets-sikre aktørene slik at brukerne kan ha tillit tilinformasjonen og veiledningen som tilbys.

– Kompensere for markedssvikt. Rapporten aner-kjenner at et markedsbasert tilbud vil ha svak-heter og ikke vil kunne gi et like godt tilbud tilalle. Man kan anta at markedet vil ha flere til-bud til høyt utdannede og ressurssterke grup-per, enn for eksempel lavt utdannede, langtids-ledige, eller andre ressurssvake grupper. Detoffentlige anbefales her å gå inn og overvåkemarkedet og tilby offentlige tjenester der detprivate markedet svikter.

Oppsummering

– Rapporten slår fast at en integrert løsning, derkarriereveiledning på nett inngår i en størrehelhet, og der brukerne kan bytte mellomulike former for informasjon og veiledning

50 www.lmiforall.org.uk 51 Hooley m.fl. (2015), side 50


etter behov, er den løsningen som fungererbest i et digitalisert samfunn.

– Rapporten peker på tre hovedkomponenter ennettbasert karriereveiledningstjeneste børinneholde: informasjon, selvhjelpsressurser ogtilgang til direkte kommunikasjon med veile-dere eller andre informanter.

– Rapporten tar utgangspunkt en markedsbaserttilnærming til hvordan det offentlige bør tenkerundt utviklingen av karriereveiledning pånett. Det er et poeng at det offentliges hoved-rolle er å bidra der det private markedet svik-ter, og ellers legge til rette for at markedet fun-gerer.

Erfaringer med nettbasert karriereveiledning i utvalgte land

Dette underkapitlet beskriver ulike løsninger fornettbasert karriereveiledning i Danmark og Skott-land, som utvalget selv har hatt møter med. I til-legg blir ulike sider av løsningene i New Zealand,England, USA og Sverige beskrevet, blant annetpå bakgrunn av rapport fra Analyse og Strategi ogfra Hooley m.fl.52

Danmark

Utvalget har sett til arbeidet med å utvikle et nett-basert karriereveiledningstilbud, herunder en e-veiledningstjeneste som er gjort i Danmark og harmøtt ledelsen for den danske e-veiledningstje-nesten for å få god innsikt i hvordan de opererer.

I 2003 ble det i Danmark vedtatt en lov somomstrukturerte veiledningstilbudet.53 Det fysiskeveiledningsansvaret ble delt mellom forvalt-ningsnivåene kommune og fylke, mens det nasjo-nale tilbudet dekkes gjennom et landsdekkendeinformasjons- og veiledningsnettsted.

Kommunene har ansvar for veiledning av ung-dom i overgangen mellom ungdomsskole og vide-regående opplæring, mens fylkene skal gi veiled-ning i overgangen mellom videregående opplæ-ring og høyere utdanning. Det finnes to typer sen-tre for dette. UU-centre (Ungdommens Uddannel-sescenter) på kommunalt nivå og syv regionaleStudievalg-centre.54

Informasjonsnettstedet UddannelsesGuiden55

ble etablert 2004. Nettstedet er en fellesinngangsom dekker alle utdanningstilbud i Danmark og itillegg gir informasjon om stillinger og arbeid.

I 2011 ble eVejledning56 etablert som en del avUddannelsesGuiden. Etableringen av en slik e-vei-ledningstjeneste skjedde på bakgrunn av enstørre reform knyttet til yrkesutdanningene i Dan-mark (EDU reformen). For å allokere ressurser tilreformen, ble det flyttet midler fra ansikt-til-ansiktveiledningen i skolen.

Modellen man har valgt for veiledning av sko-leelever i Danmark legger opp til at elevgruppendeles etter hvem som skal få tilgang til ansikt-til-ansikt veiledning, og hvem som kun får e-veiled-ning. I 8. klasse gjennomgår elevene en screeningsom kartlegger om eleven er såkalt «uddannelses-parat» eller «ikke uddannelsesparat». De som vur-deres å være «ikke uddannelsesparate» får tilbudom ansikt-til-ansikt veiledning, dette er beregnettil å være omlag 20 prosent av elevene. Deresterende 80 prosent henvises til e-veiledning.Alle elevene skal delta i såkalt kollektiv veiledningpå skolen.

Formål

Utvalget mottok en orientering om e-veilednings-tjenesten fra Styrelsen for IT og læring (STIL).57

Et hovedformål sett fra styrelsens side er å skapehelhet i tilbudet og sette brukeren i fokus. Det blirgitt veiledning om hele utdanningssystemet, fraungdomsskolenivå til ut i jobb.

UddannelsesGuidens mål er å levere presis ogoppdatert informasjon til alle om jobb, utdanning,sysselsetting og arbeidsmarked. Analyse og Stra-tegi refererer følgende begrunnelse for etableringav et slikt nettsted i Danmark: «Før 2003 var kar-riereveiledningstilbudet meget fragmentert og avvarierende art. Danske myndigheter så derfor etbehov for å etablere et nettsted med nøytral og kvali-tetssikret informasjon med særlig fokus på utdan-ningsmuligheter.»58 Formålet kan derfor også sieså være å bidra til en mer helhetlig tilnærming.

Målgruppe

UddannelsesGuiden og e-veiledningstjenesten ret-ter seg mot unge som skal ta utdanningsvalg

52 Analyse og Strategi (2014) og Hooley m.fl. (2015).53 Bekendtgørelse af lov om vejledning om uddanelse og

erhverv samt plikt til utddannelse, beskæftigelse m.v.https://www.retsinformation.dk/forms/r0710.aspx?id=164530

54 Analyse og Strategi (2014)

55 https://www.ug.dk/56 https://www.ug.dk/evejledning 57 Elsebeth Nygaard, veiledningsfaglig koordinator, e-Vejled-

ning, (STIL) 58 Analyse og Strategi (2014), side 17


enten det dreier seg om videregående opplæringeller høyere utdanning, og voksne som ønskeretter- eller videreutdanning. Tjenestene er ogsårettet mot veiledere og foreldre.

Organisering og eierskap

Styrelsen for IT og læring (STIL) har ansvar fornettstedet og e-veiledningen. STIL ligger adminis-trativt under Undervisningsministeriet.

UddannelsesGuiden har seks redaktører, ogdet er 37 veiledere tilknyttet e-veiledningstje-nesten. Den er organisert som en distribuertmodell med 13 fulltidsansatte sentralt i Køben-havn. I tillegg er det 24 ansatte i stillinger som erdelt mellom e-veiledning og en primær arbeids-plass i det øvrige karriereveiledningsapparatet,altså ved et av veiledningssentrene.

UddannelsesGuiden har blitt relansert flereganger. I 2009 gikk nettstedet vidar.dk som varrettet mot voksenopplæring og etterutdanning inni UddannelsesGuiden. Dette ble gjort både av øko-nomiske årsaker og fordi det å ha to nettstedergjorde det vanskelig for brukerne å finne det desøkte etter59

En viktig erfaring fra Danmark er at veile-derne ofte får informasjon fra brukerne om hvasom fungerer og ikke fungerer på nettstedet, og atdet er viktig at veilederne og de ansvarlige fornettstedet har en god dialog.

Tjenester i tilknytning til nettstedet

UddannelsesGuiden har en målgruppeinngang.Den har yrkes- og arbeidsartikler, gir oversiktover etter- og videreutdanningstilbud, samt inspi-rasjonsverktøy og materiell for lærere og veile-dere.

E-veiledningstjenesten er tilknyttet nettstedet.Fra januar 2011 til august 2014 hadde e-veiled-ningstjenesten 307 000 henvendelser, hvorav 36prosent gjaldt informasjon, og 64 prosent gjaldtveiledning. Tjenesten opererer gjennom mangemedier: chat, sms, telefon, mail, facebook, twitter,digitale møter med videre. Mer enn halvparten avhenvendelsene skjer via chat. Sms er lite brukt.Når det gjelder tidsbruk, tar en chat i gjennom-snitt 11 minutter, mens en telefonhenvendelse igjennomsnitt tar 7 minutter. E-veiledningstje-nesten er lett tilgjengelig med en åpningstid fra 9–21 på hverdager, og den holder helgeåpent. 41prosent av henvendelsene er utenom vanlig

åpningstid.60 Alle som har bruk for veiledning omutdanning og jobb kan ta kontakt.

Skottland

Skottland har et av de mest omfattende karriere-nettstedene av de landene utvalget har sett på.Nettstedet My World of Work61 retter seg både motutdannings- og arbeidssøkende, og mot foreldre.Nettstedet skiller seg klart fra den danske i at deter like mye knyttet til arbeidsmarkedsmyndighe-tene som til utdanningsmyndighetene, og er merrettet mot arbeid enn utdanning. Nettstedet haren telefontjeneste, men ingen chat, e-post ellersms-tjeneste. Nettstedet er også nært knyttet tilansikt-til-ansikt tjenestene i lokale karrieresentreog i såkalte «job centres».

Skills Development Scotland (SDS), som eiernettstedet, orienterte utvalget om det skotskesystemet 4. juni 2015.62

Formål

Skotske myndigheter har satset stort på offentligekarriereveiledningstjenester med en helhetlig tje-neste som tilbyr både ansikt-til-ansikt veiledningved kontaktsentre og nettjenester. Dette er en delav skotske myndigheters overordnede «skills stra-tegy».63 Kostnadseffektivitet, tilgjengelighet, part-nerskap, utvikling av karrierekompetanse og bru-kerfokus er noen nøkkelfaktorer i denne strate-gien. Strukturen er bygget rundt prinsippet om atnettjenester og tilknyttet telefonservice skal tamye av etterspørselen slik at ansikt-til-ansikt tje-nester ved skoler og kontaktsentre reserveres fordem med størst behov for bistand.

Målgruppe

My World of Work er tilgjengelig for alle somønsker hjelp og informasjon om utdannings- ogopplærings-, karriere- og jobbmuligheter, og er til-passet ulike brukergrupper: elever og ungdom,foreldre, uteksaminerte, karriereskiftere, arbeids-ledige, skoler, bedrifter. Tjenesten har flere enn550 000 registrerte brukere med egen konto, ogen høy brukertilfredshet.


60 Mandag – torsdag: kl. 9–21, Fredag: kl. 9–16, Lørdag: kl.12–16, Søndag: kl. 12–21

61 http://www.myworldofwork.co.uk/ 62 Robert Doyle, Head of Partner Development & Integration,

Digital Services Skills Development Scotland (SDS)63 http://www.gov.scot/Topics/Education/skills-strategy



My World of Work er Skills Development Scot-lands (SDS) nettbaserte karrieretjeneste. SDSbeskriver seg selv som «the national skills bodysupporting the people and businesses of Scotland todevelop and apply their skills.»64 SDS ble etablert i2008 som et tverrsektorielt organ som skal samleog finansiere tjenester knyttet til karriere, ferdig-heter (skills) og opplæring (training).

Utgangspunktet for My World of Work er åtilby en integrert løsning der den digitale plattfor-men inngår i en større helhet som inkluderer vei-ledning per telefon og ansikt-til-ansikt veiledningved sentre over hele landet. Nettstedet og øvrigetjenester utvikles og testes kontinuerlig. Utviklingav karriereveiledningstjenester inngår som en delav den skotske «Skills Planning Model». Et viktigelement i denne er å samle informasjon omarbeidsgiveres behov, om individers behov ogbidra til bedre utvikling av og utnyttelse av befolk-ningens ferdigheter.

Tjenesten utvikles kontinuerlig blant annetgjennom direkte tilbakemeldinger fra bruker-grupper, og det er utviklet et system for dette slikat tjenesten skal være relevant for disse.


My World of Work har et bredt spekter av innhold-selementer og interaktive verktøy. Dette inklude-rer lagringsløsninger for CV og flere typer selv-hjelpsressurser. Det finnes også en telefontjenestei tilknytning til nettstedet, både for teknisk støtteog karriereveiledning.

My World of Work samarbeider tett med part-nere, herunder med såkalte jobbsentre (eid avarbeidsmarkedsmyndighetene) når det gjelderlangtidsledige,65 skoler og de lokale karrieresen-trene. Enkle henvendelser tas av telefonservicentil My World of Work, mens tyngre saker og kom-plekse spørsmål henvises ansikt-til-ansikt veiled-ningen. Det er mulig å bestille ansikt-til-ansikt vei-ledning via My World of Work. Nettstedet brukesogså aktivt på karrieresentrene og jobbsentrene,for eksempel slik at veiledere kan vise brukernetil nettstedet før de eventuelt får mer veiledning.

Skottland har den kanskje mest integrerte løs-ningen blant landene utvalget har sett på. Løsnin-gen utmerker seg spesielt ved å være tverrsektori-ell i sin innretning og styring, samt at den erdirekte koblet opp mot det fysiske veiledningsap-

paratet, både hos utdannings- og arbeidsmarkeds-myndighetene.

New Zealand

Utvalget har ikke hatt noen direkte dialog medNew Zealand, men baserer seg her på egne under-søkelser, informasjon fra rapporten som utvalgetbestilte fra Hooley m.fl.66 samt den samfunnsøko-nomiske analysen som ble utført av Analyse ogStrategi for Vox.67

I New Zealand er digitale løsninger stadig meraktuelle i karriereveilednings- og informasjonstje-nester. Det forventes at utdannings- og arbeids-markedsaktører er tilstede digitalt og at manutvikler mobile og oppdaterte løsninger.68

Formål

Hovedformålet med den New Zealandske løsnin-gen er «å forbedre samspillet mellom utdanning ogkarriere ved å støtte både enkeltindivider og bedrif-ter til å ta fremtidige karriererelaterte beslutningerbasert på helhetlig og god informasjon».69

Et uttalt mål ifølge nettstedet er å etablere etkarrieresystem av høy kvalitet som effektivt bin-der sammen utdanning og opplæring med arbeid.

Målgruppe

Målgruppen for nettstedet er hele befolkningen,fra unge utdanningssøkende, til voksne som søkerjobb eller utdanning. Nettstedet har også informa-sjon rettet mot foreldre.


Careers New Zealand70 er navnet både på en for-valtningsenhet og nettstedet som ligger underutdanningsmyndighetenes ansvar. På nettstedetfinner man informasjon både om utdanning ogarbeid, og det er tilgang til en rekke selvhjelps-verktøy. Nettstedet er et supplement til fysiske tje-nester.


Nettstedet Careers New Zealand med informasjonom arbeid og karriere har eksistert siden 1998.

64 www.skillsdevelopmentscotland.co.uk65 Definert som mer enn ett års arbeidsledighet

66 Hooley m.fl. (2015)67 Analyse og Strategi (2014)68 Hooley m.fl. (2015)69 Analyse og Strategi (2014), side 2770 https://www.careers.govt.nz/


Den nåværende siden er en videreutvikling avdenne.71

Det er etablert både e-post-, sms-, chat- og tele-fontjeneste i tilknytning til nettstedet. Det finnesen innloggingsløsning hvor man blant annet kanlagre CV og resultater fra selvhjelpsverktøyene.

I tillegg finnes det en «helpline», altså en tele-fonservice i tilknytning til nettstedet som er deneneste i sitt slag i New Zealand. Øvrige hjelpetele-foner er kriseorienterte. I året 2014/2015 ble 25681 karriereveiledningsaktiviteter utført over tele-fon, chat, e-post og sms.72

England – National Careers Service

Formål

Nettstedet National Careers Service73 har somformål å gi informasjon og veiledning knyttet tilbåde utdanning, arbeid og karrierevalg. Nettste-det skal gi nøytral og kvalitetssikret informasjonog veiledning.

Målgruppe

Målgruppen er hele befolkningen, fra unge utdan-ningssøkende til voksne som søker jobb ellerutdanning. Det er en egen del spesielt rettet motunge mellom 13 og 16 år.


Nettstedet National Careers Service er et tilbudfra Skills Funding Agency på vegne av Depart-ment for Business, Innovation and Skills. Dettedepartementet har økonomisk vekst som hoved-formål, og investerer i ferdigheter og utdanningfor å fremme handel, innovasjon og stimulere tiloppstart av bedrifter.


Nettstedet gir tilgang til informasjon og selv-hjelpsverktøy. Det er tilbud om telefonveiledning,chat og en innloggingsløsning for blant annet lag-ring av CV og resultater av selvhjelpsverktøy. I til-legg er det utviklet applikasjoner for smarttelefo-ner i tilknytning til nettstedet. Det er også mulig åbli vist videre til ansikt-til-ansikt veiledning. Detfinnes også egne verktøy og egen informasjon ret-tet mot unge mellom 13 og 16.

Andre løsninger for informasjons- og datadeling

Occupational Outlook Handbook og O*Net Online

De føderale myndighetene i USA har et omfat-tende tilbud som skal bidra til at innbyggerne kanta informerte utdanningsvalg og få støtte i karrie-reutvikling. Det er myndighetene for arbeidsmar-kedsstatistikk (US Bureau of Labor Statistics) ogikke utdanningsmyndighetene som har ansvaretfor å skape og oppdatere innholdet.

Informasjonstilbudet på nett er svært omfat-tende. Innholdet viderebrukes på egne nettstederi delstatene og egne nettsteder rettet mot spansk-talende og militære veteraner. Her presenteres toføderale nettsteder, det ene består hovedsakeligav tekst, det andre formidler statistiske data.

Occupational Outlook Handbook74 er en tje-neste med detaljerte yrkesbeskrivelser for nærtusen yrker. Tjenesten ble først utgitt i bokformfor å lette overgangen til arbeid for demobilisertesoldater etter andre verdenskrig, men har værtforbedret, oppdatert og utvidet og har siste tiårvært et nettsted. Innholdet på Occupational Out-look Handbook beskriver arbeidsoppgaver, utdan-ning, lønn, jobbmuligheter, arbeidsmiljø og per-sonlige egenskaper knyttet til ulike yrker.

O*Net Online75 er et nettsted som formidlerdetaljerte faktaopplysninger og statistisk informa-sjon om nær tusen yrker. Nettstedet har flereverktøy for å kunne sammenligne ulike aspekterved forskjellige yrker. I motsetning til Occupatio-nal Outlook Handbook, består O*Net Online avinformasjon basert på offentlige registre og spør-reundersøkelser blant fagfolk fra yrkets bransjeog er utviklet i henhold til anerkjente karrierevei-ledningsteorier (for eksempel Hollands RIASEC-modell76). Dataene har en redaksjonell syklus forfaste oppdateringer.

Det nettbaserte informasjonstilbudet i USAskiller seg fra de fleste lignende tjenester i Europaved at arbeidsmarkedsmyndighetene viderefor-midler forskningsdata om aspekter ved forskjel-lige yrker, og ved at de har et omfattende systemfor kompetanseframskriving for flere hundre for-skjellige yrker neste tiår. I ettertid evaluerer U.S.Department of Labor kompetanseframskrivin-gene for å måle i hvilken grad de slår til, og på denmåten stadig forbedre dataene. De legger ogsåvekt på å formidle hvilke yrker det forventes sær-

71 Analyse og Strategi (2014) 72 Hooley m.fl. (2015)73 https://nationalcareersservice.direct.gov.uk

74 http://www.bls.gov/ooh/75 http://www.onetonline.org/76 Se for eksempel Svendsrud, Arne (2015): Karriereveiled-

ning i et karrierelæringsperspektiv. Oslo: Universitetsforla-get, kapittel 4.


lig vekst i etterspørselen etter (yrker med såkalt«bright outlook»), samt «grønne yrker» som detønskes økt rekruttering til. Mens det i Norge kunpubliseres kompetanseframskrivinger for et førti-talls utdanningsgrupper,77 formidler USAtiårsprognoser for flere hundre yrker og formidlerdisse på offentlige nettsteder for å sikre infor-merte utdanningsvalg og at beslutningstakere harbest tilgjengelig informasjon om fremtidige kom-petansebehov.

Skattefinansierte data i USA er uten bruks- ogopphavsrettsbegrensninger (om vi ser bort fradata med begrensninger på grunn av sikkerheteller personvern). Private og offentlige nettstederstår derfor fritt til å viderebruke data skapt av U.S.Department of Labor. Informasjonen presenterespå offentlige nettsteder (som Occupational Out-look Handbook og O*Net Online) beregnet bådefor brukere, veiledere og offentligheten.

Labour Market Information for All

I England har myndighetene etablert det såkalteLabour Market Information for All (LMI for All).78

Dette går i hovedsak ut på at myndighetene finan-sierer innsamling og kvalitetssikring av data somprivate (eller offentlige) aktører kan benytte til åutvikle karriereveiledningstjenester på nett.

I tilknytning til dette har myndigheteneutviklet en kvalitetssikringsmekanisme gjennomen offentlig sertifiseringsordning for aktører somvil tilby nettbaserte karrieretjenester. England haren stor andel private aktører som kan benytte segav LMI for All.79 LMI for All innebærer at detoffentlige tilrettelegger for bruk av kvalitetssikretdata, men at tilbyderne av ulike tjenester selv vur-derer hvordan de vil bruke disse.

LMI for All er i essens et «åpen tilgang til data-prosjekt», og skal støtte opp om britiske myndig-heters ønske om bruk og gjenbruk av offentligedata. Gjennom dette er også ønsket at kreativeutviklere på det private markedet vil benytte segav dataene og lage gode og innovative karrierevei-ledningstjenester.

LMI for All er etablert og finansiert av UKCommission for Employment and Skills. LMI forAll er fortsatt under utvikling av et konsortiumbestående av Institute of Employment Researchved the University of Warwick, samt Pontydysgu,Raycom and Rewired State.

Nordiske løsninger

På den danske UddannelsesGuiden kan man finneprognoser for fremtidige jobbmuligheter for 800yrker, fordelt på fem regioner basert på data fraDanmarks Statistik, Undervisningsministeriets ogVidenskabsministeriets databaser, samt beregnin-ger fra Arbeiderbevegelsens Erhversråd og Epi-nion.

Sverige tilbyr gjennom arbeidsmarkedsmyn-dighetene offentlig og åpen informasjon om muligfremtidig utvikling på arbeidsmarkedet bådenasjonalt og regionalt. Svenske arbeidsmarkeds-myndigheter presenterer gjennom nettstedetyrkeskompassen.se80 prognoser og framskrivin-ger for over 200 ulike yrker på kort sikt, men ogsåpå lang sikt (10 år). Tjenesten er rettet inn motbrukere på alle nivå, og er åpent tilgjengelig foralle. Slik presenterer Arbeidsmarkedsstyrelsenselv sin tjeneste:81

Yrkeskompassen informerar dig om möjlighe-ten att hitta jobb inom olika yrken på upp till 10års sikt. Vi beskriver i vilken riktning utvecklin-gen är på väg när det gäller chanserna att hittaett jobb. Men du måste tänka på att prognoserinte är 100 procent tillförlitliga.

Ett yrkes framtid kan styras av många olikasaker som exempelvis konjunktur och politiskabeslut. Ingen kan veta exakt hur konjunkturlä-get ser ut enskilda år i framtiden och det kandärför under vissa dåliga år vara svårt attsnabbt hitta ett jobb inom i stort sett alla yrken.

I Norge er det Statistisk sentralbyrå (SSB) somhar hovedansvaret for å dekke behovet for statis-tikk om det norske samfunnet, herunder lønns- ogarbeidsmarkedsstatistikk. Statistisk sentralbyrå(SSB) påpeker at:

Både privatpersoner, næringsliv, myndigheter,medier, utdanningsinstitusjoner og forskereskal ha glede og nytte av norsk offisiell statis-tikk.82

SSB forvalter eller har tilgang til en rekke registreog datakilder som i fremtiden kan brukes forskape statistikk som kan gi veiledningssøkendebedre arbeidsmarkedsinformasjon. SSB har ogsåbegynt å legge til rette for at eksterne nettsteder

77 Som formidles til veiledere gjennom utdanning.no/arbeids-markedet

78 http://www.lmiforall.org.uk/ 79 Hooley m.fl. (2015)

80 http://www.arbetsformedlingen.se/For-arbetssokande/Yrke-och-framtid/Yrkeskompassen.html

81 www.arbetsformedlingen.se82 www.ssb.no


lettere kan viderebruke SSBs statistikkpubliserin-ger gjennom data.ssb.no

Data.norge.no er et register over åpne data iNorge, etablert av Direktoratet for IKT og forvalt-ning (Difi). Målet er at hele forvaltningen skalvære med. På data.norge.no presiseres det at

Åpne offentlige data er data fra offentlig sektorgjort tilgjengelige i et slikt format at de kanviderebrukes i nye sammenhenger. Data kanvære alt fra enkle lister og tabeller i saksdoku-menter og rapporter til avanserte databasermed informasjon fra flere av etatensdatasystemer.83

Målet er å bidra til økt verdiskaping gjennom ågjøre det lettere å formidle åpne data for videre-bruk i nye sammenhenger. Dette er også relevantfor karrieretjenester.

Oppsummering

Dette delkapitlet har sett på hva man vet om effek-ter av nettbasert karriereveiledning, hvordandenne best bør innrettes og hvilke erfaringer ogvalg som er gjort i andre land.

Tre hovedelementer ble identifisert som vik-tige i et godt nettbasert tilbud av forskerne bakrapporten Get yourself connected.84 Disse tre(informasjon, selvhjelpsressurser og tilgang tildirekte kommunikasjon) finnes også igjen i løs-ningene som er valgt i blant annet Skottland ogDanmark.

Både den skotske løsningen med et bredtinformasjonsnettsted med en lang rekke selv-hjelpsressurser, innloggingsløsning og en mulig-het for å bli vist videre til ansikt-til-ansikt veiled-ning, og den danske med en omfattende e-veiled-ningstjeneste, har hatt betydning for utvalgetsanbefalinger.

Internasjonale sammenligninger og erfarin-ger vil alltid være viktige, men er spesielt viktigeher fordi karriereveiledning på nett er et relativtnytt felt, og fordi det finnes lite forskning som kanpåvise direkte årsakssammenhenger mellom kar-riereveiledning på nett og at folk kommer i utdan-ning og arbeid, og får en varig tilknytning tilarbeidslivet. Det finnes likevel grunnlag for å si atgod karriereveiledning generelt bidrar til bedrevalg knyttet til utdanning og arbeid. Det er ingengrunn til å anta at dette ikke skulle gjelde foreksempel e-veiledning, som også vil kunne nå

flere, gjennom lengre åpningstider og tilgang uav-hengig av fysisk plassering.

En integrert tilnærming, der brukerne kanveksle mellom ulike former for informasjonstil-gang, egenaktivitet og veiledning, anser utvalgetfor å være en forutsetning for at tilbudet skalbenyttes mye og for at effektene av veiledningdermed skal bli så store som mulig.

Utvalget har i gjennomgangen av andre landsløsninger også sett på ulike måter å tilretteleggefor åpen tilgang til offentlige data, og også hvor-dan myndighetene tilrettelegger for at privateaktører kan bruke data i sine tjenester. Dette erspesielt aktuelt i land med store markeder for kar-riereveiledningstjenester på nett. De fleste lan-dene vi har sett nærmere på har i større eller min-dre grad valgt å etablere offentlig finansierte ogdrevne informasjons- og veiledningstjenester pånett. Noen har også utviklet spesielle løsninger fordatadeling, som for eksempel den engelske LMIfor All.

Som vi har sett i beskrivelsen, er det privatemarkedet i Norge relativt begrenset. Dette aner-kjenner også Hooley m.fl.. Norge har en relativtliten befolkning, slik at et etterspørselsbasert til-bud aldri vil bli veldig stort. I et slik begrensetmarked er det naturlig å se for seg at særlig rol-lene for det offentlige som dreier seg om kvalitets-sikring av markedet og å kompensere for mar-kedssvikt ved å gå inn med offentlige tilbud, vilvære svært omfattende. Videre vil rollen somomhandler å stimulere markedet innebære poten-sielt høye kostnader ettersom det norske marke-det i dag er lite.

Dette indikerer at rollen for det offentlige i ennorsk kontekst uansett vil være relativt stor. Å til-rettelegge for åpen tilgang til offentlige data kanogså være et supplement til en offentlig eid ogdrevet karriereveiledningstjeneste. Det er ogsåmulig å se for seg en kombinert løsning der etoffentlig nettsted tilrettelegger for at andre skalkunne benytte data derfra.

Neste kapittel vil komme inn på erfaringer ogkunnskapsgrunnlag knyttet til nettbasert karrier-eveiledning i Norge.

7.3.2 Analyser og piloter – Norge

Karriereveiledning på nett har vært aktualisert iNorge i flere sammenhenger de senere årene.Senter for IKT i utdanningen har siden 2010 gjen-nomført piloter og fått utarbeidet flere rapporterfor å skaffe erfaring og gjøre en vurdering avmulighetene for å utvikle et e-veiledningstilbud itilknytning til utdanning.no. Nasjonal koordine-

83 www.data.norge.no84 Hooley m.fl. (2015)


ringsgruppe for karriereveiledning85 initierte i2013 en prosess knyttet til å få utredet et helhetligkarriereveiledningstilbud på nett som resulterte ien samfunnsøkonomisk analyse. I det følgendepresenteres hovedfunn fra disse prosessene.

Et helhetlig karriereveiledningstilbud på nett – en samfunnsøkonomisk analyse

Den samfunnsøkonomiske analysen av et helhet-lig karriereveiledningstilbud på nett ble gjennom-ført av Analyse og Strategi på oppdrag fra Nasjo-nal koordineringsgruppe for karriereveiledningog Vox.86 I rapporten ble et helhetlig tilbud for-stått som både å innebære en større grad av sam-ordning mellom aktørene på området, og en utvi-delse av tilbudet. Rapporten består, i tillegg tilselve den samfunnsøkonomiske analysen, av engjennomgang av tilbudet av nettsteder med karri-ererelevant innhold, en redegjørelse for ansvars-fordeling for offentlig karriereveiledningstje-nester, samt informasjon om tilbudet i Danmark,Sverige, Finland, Scotland og New Zealand.

Modeller for samordning

Det eksisterer som vist tidligere en rekke nettste-der som er relevante for å vurdere befolkningenstilgang til karriereveiledningstjenester på nett.Men det er stor variasjon i hvor stor grad nettste-dene kan sies å ha et formål og innhold som kanknyttes direkte an til karriereveiledning. Det vari-erer også hvor stor del av befolkningen nettstedetretter seg mot.

Seks nettsteder ble av Analyse og Strategi vur-dert å være de mest sentrale innenfor dagensoffentlige tilbud av karriereveiledning på nett ogble inkludert i den samfunnsøkonomiske analy-sen. Disse var: utdanning.no, vilbli.no, nav.no,ung.no, samordaopptak.no og nokut.no. Det varogså disse nettstedene som ble foreslått inkluderti et mer helhetlig tilbud.

Det ble utarbeidet tre ulike modeller for et hel-hetlig karriereveiledningstilbud på nett, i tillegg tilet basisalternativ (se figur 7.2).87 I utformingen avde tre modellene ble det lagt til grunn at det eksis-

terer et behov for å etablere ett offentlig nettstedfor karriereveiledning, som også inkluderer e-vei-ledning. Alle modellene baserte seg på den eksis-terende strukturen i utdanning.no.88

Det er ulikt ambisjonsnivå knyttet til koordine-ring av de eksisterende nettstedene i de tremodellene. «Koordinering» innebærer i dennerapporten å trekke ut de aktivitetene som dreierseg om karriereveiledning og å overføre utvikling,drift og vedlikehold av disse aktivitetene til detnye nettstedet. Men i noen tilfeller kan koordine-ring også dreie seg om å trekke opp grenseflaterfor hvor ansvaret for produksjon av spesifikke tje-nester skal ligge. Det er med andre ord ikkesnakk om å fusjonere eller slå sammen nettjenes-ter. De andre tjenestene/nettstedene består, mende delene av innholdet som lettere og eventueltbedre kan utvikles og leveres via et nytt nettsted,overføres dit.

Rapporten peker på tre modeller som inne-bærer ulik grad av koordinering og samordningmellom offentlige nettilbud som har elementer avkarriereveiledning. Alle modellene har utdan-ning.no som utgangspunkt når man skal flytteoppgaver til ett sted. Den minste modellen inne-bærer samling og koordinering av veiledningsak-tiviteter på nett på Kunnskapsdepartementetsområde, og inkluderer elementer fra for eksempelsamordna opptak og NOKUT sine nettsteder.Neste trinn involverer også flytting av elementerfra nettsteder på arbeidsmarkeds- og integrerings-feltet, som nav.no og ung.no. Den største model-len, som også anbefales, inkluderer flytting avoppgaver fra vilbli.no som er et fylkeskommunaltansvar, og forvaltningsmessig mer komplisert.

Hovedfunn

Den samfunnsøkonomiske analysen ser på nytte-virkningene,89 samt de viktigste kostnadsvirknin-gene av de tre modellalternativene. Noen av desentrale effektene av økt samordning er, ifølgedenne analysen:90

– Enklere tilgjengelighet for veiledningstren-gende til karriereveiledning.

85 Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledningbestår av representanter på ledernivå i Vox, Utdanningsdi-rektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Senter for IKTi utdanningen, IMDi, Universitets- og høgskolerådet ogNasjonalt fagskoleråd, og skal drøfte tverrsektorielle pro-blemstillinger og bidra til felles strategier og politikkutvik-ling på karriereveiledningsfeltet. Koordineringsgruppenledes av direktøren i Vox


87 Da rapporten ble utarbeidet i konseptfasen, ble det ikkefortatt behovsvurderinger knyttet til tjenesteutforming,målgruppers spesifikke behov eller stor grad av spesifise-ring knyttet til utforming av et helhetlig karriereveiled-ningsnettsted. Analysen ble avgrenset til å omfatte de nett-stedene med mest relevant innhold.

88 Dette ble bestemt i samråd med arbeidsgruppen og årsa-ken ble oppgitt å være at utdanning.no har et bredt ogomfattende karriereveiledningstilbud i dag, med tilhørendesystemer for å håndtere data og metadata.


– Større brukervennlighet og enklere navige-ring i de nettbaserte tilbud som finnes.

– Et bredere tjenestetilbud, slik at tilbudet trefferflere målgrupper og behov.

– Høyere kvalitet på tjenestene.– Bedre innbyrdes sammenheng og konsistens i

de tilbud brukerne presenteres for.– Økt styrbarhet på området karriereveiledning

på nett.

Det vil naturligvis også være kostnader knyttet tilen etablering av et større nettsted, og disse kost-nadene må vurderes opp mot nyttevirkningene.Man kan ifølge Analyse og Strategi forvente– Endringer i lønnskostnader knyttet til datainn-

samling og redaksjonell tilrettelegging.– Utviklingskostnader/investeringer i nytt nett-

sted og tilrettelegging for bedre dataflyt.

– Etableringskostnader for etablering av nye tje-nester og nytt, utvidet innhold.

– Endrede drifts- og vedlikeholdskostnader fornettsted og tjenester.

– Gjennomføringskostnader.

Analyse og Strategi har gjennom sin analyse av til-standen når det gjelder det nasjonale offentligekarriereveiledningstilbudet på nett sett at det ernoen utfordringer knyttet til mangelen på samord-ning, og peker på at «Det overlappende tjenestetil-budet innen karriereveiledning på nett i dag, pekeri retning av at det er behov for en tettere koordine-ring for å sikre en god ressursutnyttelse».91

Basert på en vurdering av både nytte- og kost-nadsvirkninger er Analyse og Strategi sin konklu-sjon at det samfunnsøkonomisk mest lønnsommealternativet vil være å i større grad samle alledagens store karriereveiledningstjenester på netti ett, helhetlig tilbud.

Analyser og piloter knyttet til utdanning.no – spesielt om e-veiledning

Senter for IKT i utdanningen v/ utdanning.no harsiden 2010 jobbet med spørsmål knyttet til etable-ring av en «nettbasert personlig veilednings- og

89 I en samfunnsøkonomisk analyse som dette skal relevantevirkninger av de aktuelle modellene (tiltaksalternativene)vurderes og så langt som mulig verdsettes. Virkningeneskal måles som endringer i forhold til basisalternativet. Påbasis av innsamlet date og analyser er det identifisert enrekke nyttevirkninger og kostnader. Virkningene er verd-satt i kroner eller kvalitativt (basert på pluss-minus-meto-den) der virkningen ikke kan identifiseres i tall. Det er lagten rekke forutsetninger til grunn for analysen, se rappor-ten side 54.

90 Analyse og Strategi (2014), side 54-55

Figur 7.2 Analyse og Strategis tre modeller for samordning

Den mørke fargen indikerer i hvor stor grad innholdet på nettstedet kan sies å være karriereveiledningsrelevant i dag. Det er dendelen av innholdet som kan overføres til et nytt nettsted. Hentet fra Analyse og Strategi (2014): Samfunnsøkonomisk analyse av ethelhetlig karriereveiledningstilbud på nett, side 8.

«Et helhetlig karriereveilednings-

tilbud på nett»Utdanning.no

Nokut.no Ung.no

Vilbli.no

Samordna-opptak.no

Nav.no/-arbeid

Modell 1

Modell 2

Modell 3

91 Analyse og Strategi (2014), side 43


rådgivningstjeneste for utdanningsvalg og yrkes-veiledning» som skal styrke og supplere eksis-terende rådgivnings- og karriereveiledningstje-nester. Senteret har i denne perioden gjennomførtflere piloter og fått utarbeidet evalueringer og rap-porter:– Nasjonal fokusgruppeundersøkelse om beho-

vet for nettbasert utdanningsinformasjon(Rambøll 2010)

– Personlig karriereveiledning på nett? Kartleg-ging og analyse av status og muligheter for eta-blering av en felles nettbasert veiledningstje-neste (Lødding og Tømte, 2011)

– Evaluering av Brukerforum utdanning.no(Ipsos MMI 2012)

– Evaluering av prosjekt nettbasert karrierevei-ledning (Ipsos MMI 2013)

– Samfunnsøkonomisk analyse av karrierevei-ledning på nett (Analyse og Strategi 2013)

– Nasjonal kartlegging av unges utdannings- ogyrkesvalg (Opinion Perduco 2013)

I det følgende omtales funnene i noen av disse, ogspesielt den samfunnsøkonomiske analysen avkarriereveiledning på nett utført av Analyse ogStrategi.

Om behovet for nettbasert veiledning

Rambøl undersøkte behovet for nettbasert utdan-ningsinformasjon. Et av deres funn er at rådgiv-ning primært bør foregå ansikt-til-ansikt mellomelev og rådgiver. Men fordi rådgivere på skolenikke alltid er tilgjengelige for personlig veiledningansikt-til-ansikt, bør det være mulig å få personligveiledning av høy kvalitet også i andre kanaler. Åkomme i kontakt med rådgivere på et nettsted forutdanning var ønskelig, respondentene kunnetenke seg flere kanaler, både e-post, telefon ogchat.92

I følge Lødding og Tømte vil en personlig nett-basert veiledningstjeneste om utdanning og karri-ere kunne fungere som et nyttig tillegg til rådgiv-ningstjenesten slik den i dag eksisterer for ungeog voksne.93 Sentrale spørsmål for utviklingen aven slik tjeneste er hvilke tilbud en slik tjenesteskal ha og hvem brukerne skal være – og at tje-nesten må utformes etter behovene til den grup-pen man ønsker å nå.

Piloter og evalueringer av e-veiledning

En prepilot knyttet til nettveiledning kalt «Bruker-forum utdanning.no» ble gjennomført av Senterfor IKT i utdanningen i 2012. Evalueringen av pilo-ten konkluderte med at det er et marked for råd-givningstjenester på nett.94 Dette ble i 2013 fulgtopp med en mer omfattende pilot med chatbaserte-veiledning som Senter for IKT i utdanningenutførte sammen med Troms fylkeskommune.Denne ble også ble evaluert.

Evalueringen av piloten viste at både brukerneog rådgiverne var positive til e-veiledning.95 Vei-ledningstjenester på nett er blant de som ble spurtmer populært enn personlig kontakt med veileder.Nettveiledning ble opplevd som tilgjengelig, ogbrukerne fikk raskt gode svar på spørsmål omutdannings- og yrkesvalg. Flere trakk fram atchat-tjenesten bidro til en større grad av reflek-sjon rundt egne utdannings- og yrkesvalg. Ogsåveilederne som deltok opplevde dette slik. Veile-derne pekte også på at nettveiledning senket deutdanningssøkende sin terskel for å ta kontakt, ogbidro til å viske ut geografiske skiller i rådgiv-nings- og veiledningstilbudet. Veilederne gavuttrykk for at det er krevende å være nettveile-dere. God kompetanse på fag, data og kommuni-kasjon er en forutsetning. Videre er god opplæ-ring og oppfølging underveis, samt tett samarbeidmed andre veiledere kritiske faktorer for at veile-derne skal lykkes i sitt arbeid.

Samfunnsøkonomisk analyse av e-veiledning

Analyse og Strategi gjennomførte på oppdrag fraSenter for IKT i utdanningen i 2013 en samfunns-økonomisk analyse knyttet til det å etablere ogdrifte en nasjonal e-veiledningstjeneste.96

Målgruppen for tjenesten, og dermed grunnla-get for analysen, var i undersøkelsen satt til åvære elever fra tiende trinn på grunnskolen til stu-denter i høyere utdanning, frafallselever (ogsåvoksne), i tillegg til personer med fullført videre-gående opplæring som er i arbeid eller har tattpause fra utdanningsløpet. Tjenesten de under-søkte skulle omfatte e-veiledning knyttet til utdan-ningsvalg og karrierevalg som har sammenhengmed utdanningsvalg, ikke karriereskifte og annenkarriereveiledning.

92 Rambøl (2010) 93 Lødding og Tømte (2011)

94 Ipsos MMI (2012): Evaluering Brukerforum utdanning.no,95 Ipsos MMI (2013) Evaluering av prosjekt nettbasert karrier-

eveiledning. 96 Analyse og Strategi (2013)


Analysen baserte seg på et premiss om at en e-veiledningstjeneste på nett vil ha en direkte og enindirekte effekt på redusert feilvalg og frafall igrunnopplæringen og høyere utdanning. I tilleggvil tjenesten gi enklere tilgang til informasjon ogveiledning om muligheter for de som er tidligerefrafallselever og vil tilbake, og for de som har tatten pause fra utdanningsløpet.

Dersom man legger en analyseperiode på 20år til grunn, vil samfunnskostnadene for frafall idenne perioden beløpe seg til totalt 220 mrd. 2013kroner.97 Når omkostningene for samfunnet knyt-tet til frafall og feilvalg er høy, skal det ifølge analy-sen en relativt liten endring i antall frafallselevertil før en e-veiledningstjeneste kan være lønnsom

Det ble i analysen også gjort en antagelse omat e-veiledning vil gi enklere tilgang til og økt kva-litet på det samlede veiledningstilbudet. Dette vilogså kunne føre til redusert feilvalg, omvalg ogfrafall. Redusert frafall blir i analysen sett på somet hovedmål for tjenesten. To underordnede måler at etablering av en slik tjeneste støtter opp omRegjeringens digitaliseringsprogram98 og at denogså kan bidra til økt kvalitet i den øvrige rådgiv-ningen i skolen.

Rapporten beregner altså samfunnsøkono-misk lønnsomhet i forhold til reduserte kostnaderknyttet til feilvalg, omvalg og frafall i utdanning.Analyse og Strategi påpeker at dette er en til delsusikker måte å beregne lønnsomhet på, da det ermange faktorer som kan påvirke frafall. Med detforbeholdet gitt, er hovedkonklusjonen i analysenat etablering av en e-veiledningstjeneste er sam-funnsøkonomisk lønnsom – dersom det er slik atinformasjon, rådgivning og veiledning er et virk-somt virkemiddel for å redusere feilvalg og frafall.

I sin rapport beskriver og beregner Analyse ogStrategi tre alternative såkalte tiltak for dimensjo-nering av en e-veiledningstjeneste.99 Forskjellenpå de tre alternativene er hovedsakelig knyttet tilantall veiledere som jobber i tjenesten, og om vei-lederkorpset er lokalisert i Tromsø eller ogsådesentralisert i fylkene. Alternativ liten har 10årsverk tilknyttet utdanning.no, alle lokalisert iTromsø. Alternativ middels har 25 årsverk. Detteinkluderer veiledere med tilknytning til skolen,NAV, universitets- og høyskolesektoren eller kar-rieresentre lokalisert i fire regioner. Alternativ

stor har totalt 35 årsverk, også med en hovedbase iutdanning.no, men med veiledere med tilknytningtil skolen, NAV, universitets- og høyskolesektorenog fylkesvise karrieresentre i alle 19 fylker.

Tiltak 2 og 3 forutsetter at e-veilederne er del-vis ansatt på sin arbeidsplass der de jobber medansikt-til-ansikt veiledning, og delvis ansatt i nett-veiledningstjenesten. Dette er basert på erfarin-ger fra eVejledningstjenesten i Danmark. Tjenes-tetilbudet og åpningstidene er de samme i all tremodeller.

Rapportens konklusjon er at den største tje-nesten har størst samfunnsøkonomisk effekt fordiden potensielt reduserer frafall mest, fordi den nårut til flere.

Nyttevirkninger

Det er flere nyttevirkninger som inngår i å for-klare hvorfor og hvor mye etablering av en nettvei-ledningstjeneste fører til redusert frafall og feil-valg, og dermed er samfunnsøkonomisk lønn-somt. Analyse og Strategi fremhever tre faktorer:

Økt kvalitet i veiledningen, både gjennomkompetanseheving og utvikling i nettverket avrådgivere, og fordi e-veiledning kan frigjøre tid ogressurser i det tradisjonelle rådgivnings- og vei-ledningsapparatet. Arbeidsdeling og samarbeid itilbudet vil være vesentlig.

Tilgjengeligheten øker. Tjenesten vil være til-gjengelig uavhengig av hvor folk befinner seg og istørre grad være åpent utenfor ordinær arbeids-tid.

Promotering av andre tjenester. E-veilednings-tjenesten kan vise en veiledningssøkende videretil andre tjenester dersom e-veiledning ikke er rettinstans, og vil dermed bidra til at personer letterefinner fram «i systemet».

En reduksjon av det fysiske veiledningstilbu-det som følge av etablering av en e-veiledningstje-neste er altså ikke lagt inn som nyttevirkning iAnalyse og Strategis analyse. Dette fordi manantar at e-veiledningstilbudet vil frigjøre tid forandre brukere i det eksisterende tilbudet, men atdette likevel vil fylles opp av de som har behovsom ikke kan dekkes gjennom e-veiledning. Detteer i tråd med erfaringer fra Danmark.

De økonomiske nyttevirkningene av å etablereen e-veiledningstjeneste er beregnet i forhold tilredusert feilvalg og frafall. Analyse og Strategi harberegnet besparelsene i et intervall fra 0,2 prosentreduksjon til 2,0 prosent reduksjon i feilvalg ogfrafall både for videregående opplæring og høyereutdanning. Beregningene viser for eksempel at enreduksjon i frafallet i videregående opplæring på

97 Analyse og Strategi (2013)98 Som har som mål at forvaltningen skal være på nett, at en

digital forvaltning skal gi bedre tjenester, samt at digitalise-ringen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvorbehovet er stort.



0,2 prosent per år ville gitt en besparelse på totalt321 millioner 2013-kroner for en periode på 20 år.

Et premiss for beregningene er at det er enkausal sammenheng mellom antall brukere av ene-veiledningstjeneste og frafall/feilvalg. Dersomdenne hypotesen stemmer, mener Analyse ogStrategi det vil være rimelig å anta at en større e-veiledningstjeneste vil nå flere brukere og derforvil redusere frafallet mer enn en liten tjeneste.

Behov og interesse for karriereveiledningstilbud på nett

Det er ikke gjennomført noen omfattende under-søkelser i Norge av befolkningens behov oginteresse for et bedre karriereveiledningstilbudpå nett. Det som er av kunnskap kan finnes iundersøkelser gjennomført av Vox og Senter forIKT i utdanningen. Disse undersøkelsene fokuse-rer primært på karriereveiledning gjennom indivi-duell kommunikasjon med en veileder (for eksem-pel e-veiledning), samt noe om etterspørsel etterinformasjon.

Når det gjelder behov og interesse for karrier-eveiledning generelt, finnes det kunnskap omdette fra flere befolkningsundersøkelser gjennom-ført av Vox.100 I den siste befolkningsundersøkel-sen kommer det frem at én av fire voksne (24 pro-sent) rapporterer at de har behov for karrierevei-ledning. 34 prosent sier de er interessert i åbenytte seg av karriereveiledning. Karriereveiled-ning er etterspurt blant personer som befinnerseg i en overgangsfase, 45 prosent av disse oppgirat de har behov for karriereveiledning.101

Undersøkelsen indikerer videre at tilgjengelig-het til karriereveiledningstilbudet er viktig forfolk. Både kort avstand, åpningstider utoverarbeidstid, kort ventetid og tilgjengelighet på tele-fon og e-post er viktig for den eventuelle brukenav karriereveiledningstjenester.102

Befolkningsundersøkelsen har også sett påhvordan personer foretrekker å gjennomføre eneventuell veiledning. 85 prosent av respondenteneville foretrekke å møte en karriereveileder ansikt-til-ansikt. 47 prosent ville ønsket å delta i veiled-ningen per e-post og 44 prosent over telefon. 22prosent ville ønsket veiledning via chat. I en kvali-tativ del av undersøkelsen svarte de fleste at deville foretrukket å møte fram hos en veileder, menvar åpne for å ta det på telefon eller e-post dersom

det dreide seg om en enkel og konkret henven-delse.

Når personer som har hatt en ansikt-til-ansiktveiledning ble spurt hvordan de foretrekker ågjennomføre veiledning, svarte også flest at deforetrekker å møte fram hos en veileder, men dekunne se for seg å ta enkle og konkrete spørsmålpå telefon eller e-post.

Her må vi ta med i betraktningen at de somhar svart i mange tilfeller ikke har prøvd veiled-ning på andre måter enn gjennom et fysisk møtemed en veileder. Få vil derfor kjenne til hvordanen veiledning for eksempel via chat kan foregå. Ien evaluering av pilotprosjektet «Nettbasert karri-ereveiledning» ble en gruppe personer som haddemottatt veiledning via chat spurt hvordan de opp-levde tilbudet.103 Av de rundt 100 personene somsvarte, var åtte av ti ganske eller meget fornøydmed tilbudet. Ni av ti ville anbefalt tjenesten tilandre. Av disse som nettopp hadde benyttet etkarriereveiledningstilbud på nett, sa 55 prosent atde foretrekker å få svar på spørsmål om utdan-nings- og yrkesvalg på e-post eller chat. 36 prosentville heller foretrekke et møte med en veileder.Begrunnelser for hvorfor de ville foretrekke etnettbasert tilbud, var blant annet at en slik tje-neste åpnet for en mer spontan bruk, at den var til-gjengelig når brukerne trengte den og at manopplevde at terskelen for å oppsøke veiledning varlavere.

Senter for IKT i utdanningen gjennomførerjevnlig kartlegginger om unges utdannings- ogyrkesvalg. I en undersøkelse fra 2013 oppgir deunge at internett er viktigste informasjonskanalfor valg av utdanning og for informasjon om yrkerog karriere. I undersøkelsen blir det også spurtom nettveiledning. Over halvparten sier det ersannsynlig at de ville brukt et tilbud om karriere-veiledning på nett.104

Disse undersøkelsene kan tyde på at behov oginteresse for karriereveiledningstjenester på nettøker når man har hatt muligheten til å prøve hvadet er. I tillegg kan det illustrere at et fysisk og etnettbasert tilbud kan appellere til ulike type bru-kere, og at hvilken type tjeneste de foretrekkerkan være avhengig av situasjon og type spørsmål.Det synliggjør betydningen av at et helhetlig kar-riereveiledningstilbud må være tilgjengelig bådefysisk og på nett.

100 Larsen (2009) og Larsen (2011)101 Berge m.fl. (2015)102 Berge m.fl. (2015), side 21

103 Ipsos MMI (2013). Gjennomført av Ipsos MMI på oppdragfra Senter for IKT i utdanningen.

104 Opinion Perduco (2013)


Når det gjelder informasjonstilgangen på netter det gjort noen undersøkelser som ser på hvilketyper informasjon det er behov for.

Damvad foretok i 2015 en gjennomgang av vir-kemidler som påvirker utdanningsvalg. En av trehovedobservasjoner var at «kommende og eksis-terende elever og studenter søker bedre, mer, samletog nøytral informasjon om utdanning og arbeids-marked, i et landskap som oppleves stadig meruoversiktlig. En slik trend er allerede erkjent avdanske myndigheter, som prioriterer veiledning overfagspesifikke kampanjer.»105

Damvad presiserer at det er et stort behov forbedre arbeidsmarkedsinformasjon, men også merinformasjon om utdanning.

Med et stort mangfold av utdanningstilbud erdet sannsynligvis urealistisk å forvente at allesitter på full informasjon. Det vil dermed væreen god investering å sørge for best mulig infor-masjon før valget foretas. Et betydelig frafall ienkelte utdanninger kan også tyde på at de stu-derende på forhånd ikke har tilstrekkeligkunnskap om hva utdanningen de påbegynnerinnebærer. Bedre kunnskap i forkant av valgkan dermed i teorien både øke sannsynlighe-ten for rasjonelle utdanningsvalg i tråd medpersonlige preferanser og samfunnets behovog redusere feilvalg. Dersom det med storsannsynlighet vil være en mangel på enkelteyrkesgrupper, kan myndighetene begrunnemålrettede tiltak med at samfunnets ressurserutnyttes mer effektivt dersom forsinkelser i til-pasning mellom tilbud og etterspørsel reduse-res. Og enkelte yrkesgrupper eller kompetan-seområder vil oppleve en mangel på kvalifisertarbeidskraft, selv om omfanget og innretnin-gen på disse yrkesgruppene er usikkert. Orga-nisasjonen for økonomisk samarbeid og utvik-ling (OECD) argumenterer i rapporten «SkillsStrategy Action Report Norway» for at norskestudenters utdanningsvalg i for liten grad sam-svarer med samfunnets behov.106

For unge mellom 15 og 25 år viser en undersø-kelse Opinion Perduco gjennomførte i 2013 forSenter for IKT i utdanningen at de viktigste fakto-rene for valg av utdanning og yrke er mulighet forå få jobb, arbeidsoppgaver i jobben, lønn, opp-takskrav til utdanningen, vurdering av utdannin-

gen, og informasjon om mulighet for å få lærlinge-plass.107

Tilpasset informasjon om utdanning, arbeid ogarbeidsliv er en viktig faktor når folk står foranvalg knyttet til utdanning og arbeid. Det gjelderbåde skoleelevers behov for informasjon om foreksempel første jobb eller lærlingeplass, og voks-nes behov for informasjon dersom de av ulikeårsaker må foreta et karriereskifte.

Kvalitativt gode og relevante kompetansefram-skrivninger vil kunne gi informasjon som er viktigi en slik valgsituasjon. Slike framskrivninger erogså nyttige for at veiledere skal kunne gi god vei-ledning rundt karriere, jobb og arbeid. Kunn-skapsdepartementet har initiert et prosjekt forbedre utvikling og bruk av kompetanseframskriv-ninger som involverer flere andre departementerog SSB.

Kunnskapsdepartementet har saman medArbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsde-partementet og Nærings- og handelsdeparte-mentet inngått ein avtale med SSB om utviklingav modellar for framskriving av tilbod ogetterspurnad etter arbeidskraft og kompe-tanse.108

Et offentlig nettsted for karriereveiledning kanvære en hovedkanal for formidling av kompetan-seframskrivninger til befolkningen og veiledere.

7.4 Utvalgets anbefalinger

Karriereveiledning har betydning for flere storesamfunnsmessige utfordringer så som utenfor-skap, frafall i både videregående opplæring oghøyere utdanning, integrering og inkludering,befolkningens fleksibilitet og omstillingsbered-skap, manglende match mellom etterspurt og til-budt kompetanse og behov for livslang læring. Etutvidet karriereveiledningstilbud på nett vil væreet viktig bidrag til et mer helhetlig karriereveiled-ningstilbud for befolkningen i Norge og gjennomdet være et viktig bidrag til å løse disse krevendeutfordringene. Teknologi gjør det mulig å utviklenyttige og brukervennlige digitale tilbud og tje-nester, denne muligheten er, slik det er i dag, ikketilstrekkelig utnyttet når det gjelder karrierevei-ledningsområdet.

105 Damvad (2015) Styringsvirkemidler som påvirker utdan-ningsvalg. Kunnskapsoppsummering og analyse, side 5

106 Damvad (2015), side 15

107 Opinion Perduco (2013)108 Kunnskapsdepartementet Prop 1 S (2013–2014), side 125


Både det fysiske og det nettbaserte karriere-veiledningstilbudet i Norge kan oppleves somfragmentert og for lite tilgjengelig.

Utvalget ser det som en svakhet at Norge per idag ikke har et helhetlig offentlig nettbasert karri-ereveiledningstilbud. Noen offentlige nettsteder,med utdanning.no og vilbli.no som de viktigste,dekker behovet for informasjon om utdannings-muligheter. NAV har et omfattende nettsted somretter seg mot hele befolkningen i ulike livssitua-sjoner og situasjonen på arbeidsmarkedet. Detteinkluderer informasjons- og selvbetjeningstje-nester blant annet rettet mot mulighetene forarbeid. De fleste eksisterende nettstedene harmest vekt på informasjon og da først og fremst ret-tet mot ungdom og knyttet til utdanningsvalg,eller de er innsøkingsportaler til ulike utdan-ningsnivåer.109 De eksisterende nettressursenedekker ikke alle målgruppers behov. Innholdsty-per og tjenester mangler. Tilbudet kan opplevessom fragmentert og uoversiktlig for brukerne.Det er lite samordning av eksisterende offentligenettsteder med elementer av karriereveiledning.Det offentlige bruker derfor ressurser på overlap-pende tjenester.

En gjennomgang av internasjonal forskning påeffekter av karriereveiledning på nett viser at fore-løpig er forskning og kunnskapsgrunnlag knyttettil dette begrenset.110 Det har sammenheng medat dette er et forholdsvis nytt område. Det er alli-kevel slik at flere og flere land velger å stimuleretil eller finansiere utviklingen av et mer omfat-tende nettbasert karriereveiledningstilbud, fordiman ser dette som et virkemiddel for å nå kompe-tansepolitiske mål.

Utvalget mener at et offentlig finansiert karrie-reveiledningstilbud på nett kan bidra til å:– Sikre et likeverdig tilbud. Gitt at personer har til-

gang til, og evner å bruke nettbaserte tjenester,kan alle uavhengig av alder, livssituasjon oggeografi ta i bruk tilbudene.

– Økt tilgang til karriereveiledning. Alle somønsker det kan ta i bruk tjenestene, uavhengigav geografiske hindringer som avstand til etfysisk veiledningstilbud. Personer som ellersikke vil bruke et fysisk tilbud, får tilgang til tje-nester som kan passe deres ønsker og behov.

– Mer effektiv ressursutnyttelse. Dette forutsetterat offentlige aktører som i dag bruker ressur-ser på å utvikle innhold knyttet til karrierevei-ledning, overlater dette til en nasjonal nettje-

neste. Nettbaserte tilbud kan frigjøre ressursertil ansikt-til-ansikt veiledning.

– Tilgang til kvalitetssikret informasjon: Nettba-sert karriereveiledning kan formidle kvalitets-sikret, relevant og konsistent informasjon tilbefolkningen. Tydelige koblinger (lenking) tilandre relevante informasjonsnettsteder kansikre at brukeren lett finner fram til riktig infor-masjon.

– Mer reflekterte og kunnskapsbaserte utdannings-og karrierevalg. Tilgang til karriereveilednings-tjenester på nett kan bidra til at personer tarvalg og håndterer overgangsfaser på en bedremåte. Personer som ellers ikke ville oppsøkeveiledning, kan velge å ta i bruk nettbaserte tje-nester.

– At folk blir mer selvhjulpne. Brukerne får enkelog mer tilgjengelig tilgang til kvalitetssikretinformasjon, de kan benytte selvhjelpsverktøyfor selv å orientere seg om ønsker og mulighe-ter, og de kan kommunisere med en profesjo-nell veileder.

– Økt kvalitet i det øvrige karriereveiledningstilbu-det. Karriereveiledere kan bruke de kvalitets-sikrede nettjenestene inn i veiledning og opp-læring. Veiledere og opplæringstilbydere i deulike sektorene kan også konsultere e-veile-derne som vil ha stor oversikt og mye spesifikkkompetanse.

– Økt kvalitet og relevans i grunnopplæringen, foreksempel i faget utdanningsvalg, prosjekt tilfordypning og arbeidslivsfaget.

– Utnytte mulighetene digital teknologi gir: Digitalteknologi åpner for å utvikle nye former for kar-riereveiledning som når flere til en mindrekostnad.

Et nettbasert karriereveiledningstilbud kan utfor-mes på flere måter, som beskrevet i gjennomgan-gen av internasjonale erfaringer i kapittel 7.3.1.Utvalget vil i det videre komme med sin anbefa-ling for modell for et karriereveiledningstilbud pånett i Norge (Figur 7.3 ), og beskriver også hvor-dan et nettbasert karriereveiledningstilbud kanvære en integrert del av et helhetlig tilbud (Figur7.4 ). Utvalget anbefaler å utvikle et nasjonalt kar-rierenettsted og etablere en e-veiledningstjenestetilgjengelig for alle (anbefalingene omtales i detaljunder).

Tidligere ble noen sentrale begreper for denvidere beskrivelsen av et nettbasert karrierevei-ledningstilbud definert. Vi gjentar disse her:

Nettsted med portalfunksjon og e-veiledningstje-neste brukes for å beskrive løsningen utvalgetanbefaler for et helhetlig karriereveiledningstil-

109 Som vigo.no og samordnaopptak.no110 Hooley m.fl. (2015)


bud på nett. Dette fordrer noen begrepsavklarin-ger: En nettside er et enkelt dokument på et nett-sted som kan vises i en nettleser. Det kan bestå avtekst, bildefiler, lydfiler, videoer osv. Et nettsted eren betegnelse for alle nettsidene under et domenepå internett. Ordet portal kan brukes for åbeskrive nettsteder som syndikerer innhold fraandre organisasjoner og har som mål å være enmellomstasjon for å hjelpe brukerne til å finnefram til det de leter etter på andre nettsteder.Begrepet nettsted med portalfunksjon er et nett-sted som både har (store mengder) eget innholdog samtidig lenker brukeren videre til andre nett-steder. Samtidig kan dette fremstå som et littkunstig skille. Utvalget vil i denne rapportenbruke begrepet nettsted i betydningen nettstedmed portalfunksjon.

E-veiledning er et begrep som her benyttes forå beskrive veiledning som foregår via telefon,chat, e-post, sms eller andre plattformer, men ikkeansikt-til-ansikt. Veiledningen foregår i tilknytningtil et nettsted. Dette er i tråd med hvordan begre-pet brukes for eksempel i Danmark.

Utvalget legger til grunn noen premisser foranbefalingen om et nettbasert karriereveiled-ningstilbud. Gjennom premissene formuleres endel faktorer utvalget mener er helt sentrale for ålykkes med å utvikle et nettbasert karriereveiled-ningstilbud som vil tjene sin hensikt i Norge.Under beskriver utvalget premisser for sin anbefa-ling av et helhetlig karriereveiledningstilbud pånett.

7.4.1 Premisser for et nettbasert karriere-veiledningstilbud i Norge

Overordnet

Et nettbasert karriereveiledningstilbud i form avet nettsted og en e-veiledningstjeneste er virke-midler for å nå utdannings- og kompetansepoli-tiske mål som å sikre at befolkningen kan ta infor-merte og reflekterte valg, redusere frafall, hindreog redusere utenforskap, sikre mer fleksible over-ganger, bidra til bedre samsvar mellom samfun-nets kompetansebehov og befolkningens utdan-nings- og karrierevalg. Nettstedet og e-veiled-ningstjenesten gir befolkningen enkel tilgang tilkvalitetssikret informasjon, relevant selvhjelp ogprofesjonell veiledning på nett slik at de bedre kanhåndtere utfordringer knyttet til overgangsfaser iutdanning og arbeidsliv. Tilbudet er en del av ethelhetlig karriereveiledningstilbud som skalfremme aktiv tilknytning til arbeids- og samfunns-liv. Tjenestene understøtter regjeringens IKT-poli-

tikk som tar sikte på å fornye, forenkle og for-bedre offentlig sektor gjennom bruk av informa-sjons- og kommunikasjonsteknologi.

Del av en helhet

Nettstedet og e-veiledningstjenesten er en inte-grert del av et helhetlig system for livslang karrie-reveiledning og utvikles og driftes i samspill medde andre veiledningstjenestene. E-veiledningstje-nesten skal være en integrert del av det fysiske til-budet om karriereveiledning og vil ha best effekt isamspill med dette. Brukere finner veien til e-vei-ledningstjenesten via nettstedet. Nettstedet harsom ambisjon å samle eksisterende informasjon,samt å komplettere dette med ny informasjon.Nettstedet ivaretar et «en-dør-inn» prinsipp: detskal være det naturlige nettstedet å oppsøke nårman har behov for informasjon og veiledning i for-bindelse med utdanningsvalg og karriereutvik-ling. Nettstedet tar i bruk data som gjøres tilgjen-gelig fra andre offentlige etater. For å bidra tilbedre kvalitet på annen utdannings- og karrierein-formasjon, legger nettstedet til rette for videredatautveksling.

Målgrupper

Nettstedet og e-veiledningstjenesten er for helebefolkningen. E-veilederne har derfor kompe-tanse til å veilede alle målgrupper. Innholdet pre-senteres på en brukervennlig måte som er peda-gogisk tilrettelagt for de ulike målgruppene. Nett-stedet følger prinsippene for universell utformingog gjøres tilgjengelig på relevante språk.

Innhold

Nettstedet gir enkel og effektiv tilgang til et mang-fold av relevante karriereveiledningstjenester somer tilpasset brukere som skal ta valg om utdan-ning og arbeid. Nettstedet har både egenprodu-sert innhold og er en inngangsport for å finnefrem til andre relevante nettsteder, andre informa-sjonskilder og relevante fysiske tilbud og tjenes-ter.

Nettstedet bør (minimum) ha tre innholds-komponenter:– Informasjon– Selvhjelpsressurser– E-veiledning

Nettstedets innhold er tilpasset flere kanaler ogbruker den til enhver tid relevante teknologi for åformidle sitt innhold.


Brukernes behov og brukervennlighet, er sty-rende for innholdet. For å utvikle den informasjo-nen og de tjenestene brukerne har behov for, for-utsettes det et utstrakt samarbeid med en rekkeaktører om informasjon, datautveksling, samtsamarbeid om kvalitetssikringsrutiner og oppda-teringer. Det utvikles også kompletterende ellerny informasjon og tjenester. For å bidra til bedrekvalitet på annen utdannings- og karriereinforma-sjon, legger nettstedet til rette for videre utveks-ling av søk og informasjon til andre nettsteder.

Prinsippene om universell utforming, og andreføringer for nettsider i regi av offentlig forvaltningfølges.

Kvalitet

Nettstedet og e-veiledningstjenesten er offentligog kvalitetssikret. Tjenestenes innhold og formutvikles på bakgrunn av god kjennskap til bruker-nes behov og tilbakemeldinger fra veiledere ogandre praktikere. Nettstedet og e-veiledningstje-nesten utvikles og driftes av et sammensatt kom-petansemiljø med både informasjonsfaglig og tek-nisk kompetanse og karriereveiledningskompe-tanse. Pedagogisk tilrettelagte læremidler ogrefleksjonstjenester utformes med basis i karrier-eveiledningsteori og metodikk. E-veiledningstje-nesten bemannes av personer med solid kompe-tanse i veiledning. Det lages kvalitetssikringsruti-ner som utvikler internkompetanse og som sikrerhøy faglig kvalitet. Det utvikles og videreutviklesmekanismer som sikrer at etableringen av et nett-basert karriereveiledningstilbud bidrar til fagligutvikling, innovasjon og økt profesjonalisering avkarriereveiledningsfeltet som helhet.

Karrierelæring

Nettstedet og e-veiledningstjenesten utformes slikat tjenestene kan bidra til karrierelæring hos bru-kerne. Dette kan sikres ved at tjenestene gjør detmulig for brukerne å bli bedre kjent med seg selv,sin kompetanse, sine interesser og jobbønsker.Videre må brukerne få informasjon og kunnskapsom gjør det mulig å oppdage og utforske mulig-heter og hindringer. De skal også bli motivert forulike handlingsalternativer, og lære om og få verk-tøy for å håndtere overganger og ta valg.

Veiledere, rådgivere og lærere som jobber isektorene skal kunne bruke nettstedet inn i vei-ledning, kurs og opplæring. Veiledere og andrenøkkelpersoner har som oppgave å lære veiled-ningssøkere å bruke nettstedets tjenester på enhensiktsmessig måte.

7.4.2 Modell for et nettbasert karriereveiledningstilbud i Norge

Utvalget foreslår at et bedre og mer helhetligoffentlig nettbasert karriereveiledningstilbud børbestå av et offentlig eid og driftet karrierenettstedmed informasjon og selvhjelpsressurser, og enoffentlig eid og driftet e-veiledningstjeneste. Mål-gruppe for begge tjenestene er alle som skal tavalg knyttet til utdanning og arbeid. Utvalget vilanbefale å utvikle et omfattende nettsted med dif-ferensiert innhold og en e-veiledningstjenestemed stor kapasitet, det vil si alternativ 2B i Figur7.3.

De fem alternativene i modellen over er for-skjellige på komponenter som har konsekvenserfor kostnad, primært innhold og omfang. Alterna-tiv 0 og 1A krever ikke økte bevilgninger. Alterna-tiv 0 er å beholde dagens situasjon, mens alterna-tiv 1A vil måtte finansieres ved å flytte ressurserfra andre tjenester. Alternativ 1A og 1B er uten e-veiledning. Alternativ 1B er et mer utviklet nett-sted innholdsmessig, og krever økte bevilgninger.Alternativ 2A og 2B inkluderer en e-veilednings-tjeneste. Forskjellen på alternativene er størrelsen(og dermed kostnaden) på e-veiledningstjenesten,begge har et godt utbygd nettsted med informa-sjon og selvhjelpsressurser.

Modellen er en trappetrinnsmodell som synlig-gjør at det vil være mulig å velge mindre omfat-tende og ressurskrevende løsninger enn det utval-get anbefaler. Et nettbasert karriereveiledningstil-bud kan bygges opp gradvis. Det er mulig å se forseg at man starter med å utvikle et nettsted ogavventer å etablere en e-veiledningstjeneste. En e-veiledningstjeneste kan også etableres med ulikestørrelse. Det er antall årsverk i e-veiledningstje-nesten som betyr mest for ressursbruken.111

Utvalget vil anbefale å velge å etablere den mestomfattende løsningen fra start.

Utdypende om nettstedet

Utvalget har sett på flere eksempler fra andre landnår de har vurdert hvordan et nytt nasjonal karrie-renettsted kan utformes.112 Målet med å etablereet slikt nettsted i Norge er at det vil utgjøre en vik-tig ressurs når det gjelder å gi befolkningen til-gang til kvalitetssikret informasjon og relevanteselvhjelpsressurser. Et viktig mål er at folk, når desøker etter informasjon på nett, lett skal finne

111 Kostnader for alternativet utvalget foreslår blir redegjortfor i 7.5

112 Se kapittel 7.3


fram til denne informasjonen, som vil være offent-lig og kvalitetssikret. Informasjon produsert avandre aktører på nett er selvfølgelig også nyttig ogrelevant. Men at den offentlige, kvalitetssikredeinformasjonen er lett tilgjengelig, gjør det muligfor brukerne å velge å bruke denne informasjo-nen på områder som er relevante for dem.

Plassering

Modellen utvalget foreslår legger til grunn at etnytt nasjonalt karrierenettsted utvikles medutgangspunkt i det eksisterende utdanning.nosom er en del av Senter for IKT i utdanningen.Utdanning.no er et allerede godt utviklet nettstedfor utdanningsinformasjon med høye brukertallog høy kvalitet. Nettstedet har årlig mellom fireog fem millioner besøk, og både utdanningssø-kere og veiledere bruker sidene. Utdanning.no erutviklet gjennom mange år og organisasjonen harsamlet mye kunnskap og kompetanse om å drifteen slik type nettsted. Utdanning.no kan utviklesvidere og fylles med innhold som er relevant bådefor de som skal ta utdanningsvalg og de som skalta valg knyttet til arbeidsliv og karriere. Dette vilbåde utnytte ressurser som allerede eksisterer og

hindre unødvendig bruk av ressurser ved å starteet nettsted fra bunnen av.

Utdanning.no har allerede et godt tilbud nårdet gjelder utdanningsinformasjon og yrkesbe-skrivelser og har også utviklet en god del selv-hjelpsressurser. En utvidelse av innholdet og tje-nestene vil kreve en utvidelse av staben. I tilleggtil å vedlikeholde de eksisterende tjenestene påutdanning.no, må det brukes ressurser på åutvikle nytt innhold og nye tjenester. Det vil værebehov for økt bemanning innenfor teknisk utvik-ling og dataintegrasjon, drift, redaksjonelle med-arbeidere og prosjektledere. Det vil i tillegg værebehov for innkjøp knyttet til interaksjonsdesign ogvisualisering, lisenser og hardware, redaksjoneltinnhold og statistiske data.

Navn

Nettstedet bør ha et navn som kommuniserertydelig at den er rettet mot alle og adressererbåde utdanning og karriereutvikling. Dette vilinnebære kostnader knyttet til for eksempel eta-blering av en ny merkevare som bør utredes føren slik endring gjennomføres.

Figur 7.3 Modell for et nasjonalt karriereveiledningstilbud på nett

Alternativ 0 Alternativ 1A Alternativ 1B Alternativ 2A Alternativ 2B

Som i dag

Begrenset nettsted med: UtdanningsinformasjonNoe informasjon om jobb og karriereutvikling, noen selvhjelpsressurser

Omfattende nettstedmed:Utdanningsinformasjon,informasjon om jobb ogkarriereutvikling+Selvhjelpsressurserknyttet til utdannings-valg, jobbsøking ogkarriereutvikling



E-veiledningstjeneste,liten modell

E-veiledningstjeneste,stor modell

Forutsetter ikke økte bevilgninger Forutsetter økte bevilgninger

e-veiledningstjeneste Ingen e-veiledningstjeneste

Ingen ny etablering Etablering av nytt nettsted


Målgruppe og innhold

Målgruppen for nettstedet er hele befolkningen,og derfor må innholdet på nettstedet være mang-foldig. Nettstedet må minimum inneholde infor-masjon og selvhjelpsressurser. Nettstedet kanogså være en viktig kanal for formidling av framti-dens kompetansebehov. Eksempler på annen typeinnhold kan være statistikk og data om arbeids-marked og jobbmuligheter, redaksjonelle artiklersom belyser relevante tema og problemstillinger,bransjeinformasjon, yrkesbeskrivelser, informa-sjon om utdanningsmuligheter, tips og råd omjobbsøkingsprosessen, informasjon for de somstår i fare for å bli oppsagt, informasjon om andrehjelpeinstanser, ulike selvhjelpsressurser for kart-legging av egen kompetanse og interesser og såvidere.

Den eksisterende kompetanseressursen forveiledere, rådgivere og lærere kalt veileder-forum.no vil ha en naturlig plass på nettstedet ogbør videreutvikles.113 Utvalget mener at den kon-krete utformingen av innhold og formidlingsformpå det nye nettstedet må gjøres av en kompetentredaksjon med både informasjons- og karrierefag-lig kompetanse. Utvalget ser det som en selvfølgeat nettstedet vil ta i bruk den til enhver tid rele-vante teknologi og digitale plattformer for å for-midle det innholdet som produseres til brukernepå best måte.

Design

Med et slikt mangfold av målgrupper og temaer,må det legges stor vekt på at nettstedets innholder brukervennlig og tilgjengelig. God interak-sjonsdesign blir svært viktig. Nettstedet bør utfor-mes på en slik måte at ulike grupper enkelt finnerfram til det som er relevant for seg. Det kan foreksempel være egne faner/sider for utdannings-søkende, foreldre, karriereskiftere, jobbsøkere,arbeidsledige. Det kan også lages midlertidigeeller mer permanente temasider der spesielt aktu-elle tema fremheves, for eksempel i perioder medsøknadsfrister til høyere utdanning eller hvis enspesifikk bransje opplever nedgangstider. Defleste nettbrukere anvender (google)søk for åfinne fram til den informasjonen de trenger. Søke-motoroptimalisering er derfor avgjørende for atpersoner lett finner fram til relevant informasjon

og aktuelle tjenester på nettstedet. Nettstedet fun-gerer som inngangsport til e-veiledningstjenesten,som er en egen side på nettstedet. E-veilednings-tjenesten må lett kunne nås direkte gjennom(google)søk. Det er en selvfølge at nettstedetutformes i responsiv design, det vil si at den er til-passet bruk fra alle typer skjermer, både datamas-kin, nettbrett og mobil.

Utdypende om e-veiledningstjenesten

En nasjonal e-veiledningstjeneste har som mål å gialle som har behov for det tilgang til en profesjo-nell veileder med solid veiledningsfaglig og annenkompetanse. Veiledningen vil foregå via chat, tele-fon, mail, sms og lignende. Brukere av e-veiled-ning entrer tjenesten via en nettside som er plas-sert på det nasjonale karrierenettstedet. De kannå tjenesten både direkte via nettstedets forsideog gjennom nettsøk komme direkte til e-veilednin-gens side. Brukere som ønsker å chate, starter enchat ved å poste et spørsmål i chat-feeden og fårsvar så snart en veileder er tilgjengelig. Kommuni-kasjonen foregår skriftlig og i «sanntid». Det eringen begrensning på hvor lang tid chat-sesjonenkan ta, men erfaring tilsier at de kan ta fra 15 til 60minutter.114 Brukeren kan ta ut en logg over sam-talen i ettertid.

E-veiledning kan være relevant både for desom søker svar på enklere spørsmål og er uteetter konkret informasjon og de som har behovfor en mer omfattende veiledning. eVejledning iDanmark skiller mellom det de kaller informa-sjonsveiledning og refleksiv veiledning. Erfarin-gene viser at 60 prosent av samtalene var reflek-sjonsveiledninger og 40 prosent informasjonsvei-ledninger.

Plassering

E-veiledningstjenesten etableres som en egenenhet i den avdelingen i Senter for IKT i utdannin-gen som får ansvar for nettsted og e-veilednings-tjeneste. Fysisk samlokalisering og tett samarbeidmed resten av Senter for IKT i utdanningen vil gieffektiv drift, samt at den gjensidige kvalitetsge-vinsten mellom nettstedet, e-veiledningstjenestenog senterets øvrige drift vil være høy. Selv om e-veiledningstjenesten integreres med det nye kar-rierenettstedet, vil det være nødvendig med egenfaglig ledelse og administrasjon av tjenesten.Antall ansatte, at de jobber over hele landet, og et113 Veilederforum.no ble etablert i 2013 og driftes i samarbeid

mellom Vox, Senter for IKT i utdanningen og Utdannings-direktoratet. Denne nettressursen finansieres per i dagbare med utviklingsmidler. 114 Basert på erfaringer fra Danmark


kontinuerlig behov for kvalitetssikring og tjenes-teproduksjon tilsier dette.

Organisering

E-veiledningstjenesten etableres med en organisa-sjon bestående av ledelse og en gruppe e-veile-dere. Tjenesten bemannes med 24 årsverk.

I de økonomiske beregningene nedenfor erdet tatt utgangspunkt i at 14 personer jobber hel-tid i Tromsø og 19 personer jobber deltid som e-veiledere rundt om i landet. Fordelingen mellomantall veiledere i Tromsø og i resten av landet, oghvem som jobber deltid og hvem heltid, kan selv-sagt tenkes annerledes. Dette vil i så fall føre tiljusteringer i de økonomiske anslagene.

De heltidsansatte jobber sammen i team lokali-sert ved Senter for IKT i utdanningen sitt kontor iTromsø. Det er nødvendig å ha en robust kjerne-gruppe av e-veiledere, da disse på grunn avåpningstider vil jobbe i turnus. En sentral organi-sering med et team av heltidsansatte i Tromsø vilvære med å sikre kvalitet og profesjonalitet i tje-nesten. I tillegg vil en slik organisering gi mulig-het for å bygge opp spesialistkompetanse påenkelte problemstillinger.

Resten av e-veilederne jobber deltid og distri-buert fra andre deler av landet. I modellen utval-get foreslår jobber det minimum en e-veileder ihvert fylke (19 til sammen). Dette er viktig fordiarbeidsliv, arbeidsmarked og utdanningstilbudkan variere fra landsdel til landsdel. Et nettverk avlokalt baserte veiledere vil kunne ivareta kunn-skap om regionale forhold fra alle deler av landet.De lokale veilederne bør ha erfaring fra og ha sinresterende jobbtilknytning i de andre relevantesektorene, både ungdomsskole, videregåendeopplæring, universitets- og høyskolesektoren,voksenopplæring, NAV og de fylkesvise karriere-sentrene. Nettverket må organiseres i relasjon tileksisterende strukturer for karriereveiledning ikommune, fylkeskommune og stat. Kontinuerligerfaring med ansikt-til-ansikt veiledning og dagligeksponering for lokale problemstillinger, vil væreen viktig kompetanse å bringe inn i teamet av e-veiledere.

E-veiledningstjenesten må ha utvidede åpnings-tider og være tilgjengelig hele uken, også i hel-gen. Åpningstider vil for eksempel være mandag-torsdag 08.30–22.00, fredag 08.30–18.30 lørdagog søndag 15.00–22.00. På grunn av dette må e-veilederne jobbe i turnus og størrelsen på veile-derteamet må dimensjoneres etter en slik modell.

Kapasitet

På bakgrunn av erfaringer fra den danske eVejled-ning kan et årsverk regne med å håndtere ca.4000 henvendelser. Med 24 årsverk betyr det attjenesten årlig kan håndtere opp mot 100 000 hen-vendelser.

Kompetanse og kvalitet

E-veiledning er en veiledningsform få har erfaringmed i Norge. Det vil være nødvendig med konti-nuerlig fokus på utvikling av veiledningsmeto-dikk, fagutvikling og stor grad av erfaringsutveks-ling for at et slikt faglig nybrottsarbeid skal lyk-kes. E-veiledning stiller helt egne krav til kompe-tanse. De som skal være ansatt i tjenesten må frastart få solid og relevant opplæring i rollen som e-veileder. I en slik tjeneste som har alle som mål-gruppe, vil veilederne møte alle slags personer ogproblemstillinger. Det tilsier at e-veilederne må habred veiledningskompetanse og kunne mye bådeom utdanningstilbud, karriereveier, arbeidsliv ogarbeidsmarked, rettigheter, andre velferdstjenes-ter og så videre.

Den tekniske løsningen legger til rette for atveilederne, både de som jobber i andre deler avlandet og de som jobber i teamet i Tromsø, kan hakontinuerlig kontakt i et digitalt møterom. De kankommunisere med hverandre på et «bakrom»både underveis og mellom veiledninger, og kanderfor nyttiggjøre seg av hverandres kompetanseog erfaring på tvers av sektor. Forsøket med e-vei-ledning ved Senter for IKT viste at veilederne eta-blerte et godt miljø for utveksling av kompetanseog erfaringer i det digitale møterommet, og dettebidro til den faglige kvaliteten på veiledningen.

Samspill mellom nettsted og e-veiledningstjeneste

Det vil være en rekke fordeler knyttet til at nett-stedet og e-veiledningstjenesten utvikles og drif-tes i tett samspill. Det at nettstedet og e-veilednin-gen er del av samme organisasjon vil bety at res-sursene utnyttes godt, fordi både den tekniske ogden veiledningsfaglige kompetansen kan brukesmot begge tjenestene. Nettstedet vil kunne væreet selvfølgelig verktøy for e-veilederne og repre-sentere en effektiv ressurs for dem underveis iveiledningssesjonene. Gjennom sin ekstensivekontakt med brukere, vil veilederne kunne væreen ressurs for å utvikle nettstedets innhold og kva-litet. De vil raskt erfare og fange opp manglendeinnhold på nettstedet, som meldes inn til redaksjo-


nen. E-veiledningstjenesten skal til dels bemannesmed personer som jobber i ulike fylker og i fleresektorer. Dette vil gi tilgang til personer med myeregional kunnskap, noe som også kan kommenettstedet til nytte. Det kan for eksempel væreaktuelt at e-veilederne leverer redaksjonelt inn-hold til nettstedet, basert på sin spesialistkompe-tanse. De lokalt baserte e-veilederne vil også væreviktige ambassadører for nettstedet og kan tenkeså fungere som ressurspersoner i opplæring avandre veiledere når det gjelder nytte og bruk avnettstedets ressurser.

Det påtenkte redaksjonsrådet og referanse-gruppen vil representere en viktig ressurs for kva-litetssikring av nettstedet og e-veiledningstje-nesten. Kontakt og samarbeid med representan-ter fra de ulike sektorene i disse organene vil gi til-gang til kompetanse og ressurspersoner som kanvære med å sikre at nettstedet er relevant for allemålgrupper.

Utvalgets begrunnelser for å anbefale denne modellen

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gibefolkningen bedre tilgang til relevant og kva-litetssikret informasjon, selvhjelpsressurser oge-veiledning.

– Det er per i dag ikke et stort og vitalt nok privatmarked i Norge til at det uten offentlig innsatsvil utvikles gode nok tjenester som gir befolk-ningen tilgang til kvalitetssikret karriererele-vant informasjon og e-veiledning.

– Utdanning.no er et etablert kompetansemiljøsom kan utvikle og drifte et karrierenettsted påen profesjonell måte. Å bygge videre på ogutvide den organisasjonen vil utnytte ressur-sene som allerede eksisterer, samt sikre at inn-holdet i det eksisterende utdanning.no integre-res i det nye nettstedet.

– Samarbeid og grensedragning mot andreoffentlige aktører som produserer nettbasertinformasjon vil ivaretas av et redaksjonsråd ogen referansegruppe.

– Etablering av et nettsted med informasjon/selvhjelp og en e-veiledningstjeneste vil repre-sentere en utvidelse av kapasiteten når det gjel-der karriereveiledning i Norge. Etablering avdisse tjenestene kan frigjøre kapasitet forfysiske veiledningsmøter for personer medmer komplekse spørsmål.

– Kompetanse og ressurser kan utnyttes bedrenår de samles i en organisasjon som drifterbegge tjenestene. Å etablere en e-veilednings-tjeneste i tilknytning til et nytt karrierenettsted

vil virke gjensidig forsterkende på de to tilbu-dene. Nettstedet vil bli kvalitetssikret av åeksponeres for tilbakemeldinger fra bruk i e-veiledning. E-veilederne vil bruke nettstedetsom en viktig kilde.

– En stor modell for e-veiledningstjenesten vilkunne håndtere opp mot 100 000 henvendelseri året. Tjenesten vil bety en markant utvidelseav tilgangen til profesjonell karriereveiledningfor befolkningen.

– Kunnskap om regionalt arbeidsmarked ogutdanning og sektorbasert kompetanse ivare-tas best i en distribuert modell med e-veilederei alle fylker. Summen av kompetanse i teametkan svare til et mangfold av brukerbehov. Enstor modell for e-veiledningstjenesten med 24årsverk vil sikre en robust tjeneste med solideåpningstider.

7.4.3 Nettbasert karriereveiledning – del av en helhet

Utvalget er i sitt mandat bedt om å se på «hvordanet nasjonalt karriereveiledningstilbud på nett kanbli en integrert del av et helhetlig system for livslangkarriereveiledning». Utvalget skal i sin hovedinn-stilling gå nærmere inn på hvordan et helhetligsystem for livslang karriereveiledning kan og børutformes. Det har vært en utfordring for utvalgetå konkludere med hvordan et nettbasert karriere-veiledningstilbud kan bli en integrert del av helhe-ten, før de ulike aspekter ved et helhetlig systemfor livslang karriereveiledning er utredet og dis-kutert.

Utvalget tar forbehold om eventuelle endrin-ger som kan komme i utvalgets hovedinnstilling.Det er derfor ikke hensiktsmessig å gå langt inn idetaljer for samspill mellom nettjenesten og deøvrige karriereveiledningstjenestene.

Figur 7.4 gir likevel en illustrasjon av hvordanutvalget ser for seg at de ulike tilbudene nettsted,e-veiledning og ansikt-til-ansikt/«fysisk» veiled-ning kan fungere sammen i en helhet. Folk harulike behov i ulike situasjoner. Utvalget mener atet helhetlig karriereveiledningstilbud bør legge tilrette for at folk kan ta i bruk den type tjeneste deforetrekker og som er mest relevant gitt den situa-sjonen han eller hun er i.

En del av befolkningen vil aldri ta i bruk elleroppsøke karriereveiledning, verken fysisk eller pånett (lyst felt). Av de som har behov for karriere-veiledning, vil det variere hvilken tjeneste de førstoppsøker (pilene til venstre). Noen trenger førstog fremst informasjon og vil finne det de trengerpå nettstedet. Der ligger det også ulike selvhjelps-


ressurser og en del vil få tilfredsstilt sine behovved å bruke disse. Andre vil ha behov for kontaktmed en karriereveileder. For noen vil det være til-strekkelig og kanskje også ønskelig å møte veile-deren på nett via e-veiledning. Andre vil ha behovfor å møte en veileder ansikt-til-ansikt.

Det å ta et valg er en prosess. Noen vil derforha behov for å benytte seg av flere tjenester, entensamtidig eller på ulike tidspunkt (slik de vertikalepilene illustrerer), alt etter som hvilken fase i valg-prosessen man er. Det er brukerne selv som vur-derer hva han eller hun har behov for og oppsøkertjenestene deretter. Det er ikke tenkt inn noenform for silingsmekanisme som skal styre perso-ner til et eller et annet tilbud.

Utvalget mener at en slik løsning vil sikre atfolk har tilgang til karriereveiledningstjenesteretter eget behov. Ansikt-til-ansikt veiledning erden mest ressurskrevende formen for veiledning.Det er en ambisjon at forholdsvis mange vil få til-fredsstilt sine behov ved hjelp av de «billigere» tje-nestene nettbruk og e-veiledning. På den måtenkan den mest ressurskrevende tjenesten, nemligansikt-til-ansikt veiledning, ha bedre kapasitet til åmøte de som har mer komplekse spørsmål.115

7.4.4 Anbefalinger for forvalting av et nettbasert karriereveiledningstilbud

For utviklingen og driften av nettsted for karriere-veiledning med tilknyttet e-veiledning har utvalgetfølgende vurderinger og anbefalinger knyttet tilorganisering og forvaltning:

Klare styringslinjer

Utvalget anbefaler at nettstedet og e-veilednings-tjenesten eies av Kunnskapsdepartementet. Kunn-skapsdepartementet har ansvar for å koordinerekompetansepolitikken og for majoriteten av tje-nestene som berøres. Utvalget mener at en slikklar ansvarslinje bør opprettholdes. Samarbeidetmed arbeidsmarkedsmyndighetene og integre-ringsmyndighetene bør først og fremst ivaretasgjennom det foreslåtte redaksjonsrådet. Dettesamarbeidet er viktig for å sikre at nettstedet bliret nyttig verktøy både for veiledere og de somsøker veiledning og informasjon.

Det bør videre utarbeides koordinerte sty-ringssignaler fra Kunnskapsdepartementet,Arbeids- og sosialdepartementet og Justisdeparte-mentet til berørte underliggende etater, sompålegger både Senter for IKT i utdanningen (drif-ter av nettstedet), Vox, Utdanningsdirektoratet,Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integrerings-og mangfoldsdirektoratet å samarbeide om nett-stedet og e-veiledningstjenesten. Det bør også

115 Denne logikken ligger også til grunn for kanalstrategien tilNAV

Figur 7.4 Et helhetlig karriereveiledningstilbud på nett

* Inkluderer all karriereveiledning som foregår i form av fysiske møter, først og fremst ansikt-til-ansikt veiledning, men også kurs,opplæring, undervisning osv.

Personer som ikkebenytter karriere-veiledningstjenester

Hele befolkningen

Informasjon og selvhjelpsressurser på nettsted

E-veiledning

Fysiskveiledning*

Personervurderer selvhvilken tjenestede foretrekkerog oppsøkerden/de vedbehov


utvikles mekanismer for å sikre at de andre under-liggende etatene er involvert i strategiske vurde-ringer rundt nettstedets innhold og prioriteringer.

Vox har i oppdrag å koordinere karriereveiled-ningsfeltet nasjonalt og bidra til kvalitet og profe-sjonalitet i tjenestene. Vox’ rolle og kompetansemå trekkes inn i utviklingen av de nettbaserte tje-nestene gjennom etablering av en styringsgruppei oppstartsfasen.

Utvalget anbefaler også at regjeringen påleg-ger alle relevante offentlige aktører å dele data avrelevans for nettstedet der dette er mulig. Regje-ringen bør også pålegge nettstedet å dele sinedata. Dette er i tråd med prinsipper for digital for-valtning lansert i stortingsmeldingen Digitalagenda for Norge.116 Dette gir også en bedre res-sursutnyttelse av data innsamlet av offentligeinstanser, gjennom at de gjøres tilgjengelig forflere. Et slikt pålegg vil minske behovet for at denetaten som er ansvarlig for nettstedet bruker tidpå å fremforhandle avtaler om datadeling.

Samarbeidsflater og grensedragninger

Det finnes per i dag flere offentlig finansierte nett-steder som har tjenester som enten overlappermed eller grenser tett opp til tilbudet utvalgetanbefaler at finnes på et nytt nettsted. Der hvoroverlappet er betydelig, vil det være av stor viktig-het at man på eiernivå trekker opp grensene mel-lom hva et nytt nettbasert karriereveiledningstil-bud skal bidra med, og hva de eksisterende tilbu-dene skal bidra med, og ikke minst hvordan dissekan samarbeide og vise til hverandre for informa-sjon. Etter utvalgets mening er de to viktigsteaktørene117 da nav.no og vilbli.no:– vilbli.no har detaljert og oppdatert informasjon

om videregående opplæring og ivaretar fylkes-kommunenes informasjonsplikt. Det er sværtviktig at Kunnskapsdepartementet går i dialogmed fylkeskommunene og VIGO IKS som eiervilbli.no for å avklare grensedragninger ogsamarbeid mellom et nytt nettsted og vilbli.no.Samarbeid og datadeling mellom et nytt nett-sted og vilbli.no vil gjøre det lettere for bru-kerne å finne fram, men også enklere å utviklenye tjenester for både ungdomstrinnet, videre-gående nivå og voksne som skal gjennomføregrunnopplæring. Et nytt nettsted bør kunne gigod informasjon om videregående opplæring,men vilbli.no har store mengder nødvendig

detaljinformasjon om videregående opplæringsom av ressursmessige årsaker ikke bør dupli-seres. Det vil også være potensielt store økono-miske besparelser for både stat og fylkeskom-mune i at nettstedene samarbeider godt ogunngår dobbeltarbeid. For å oppnå besparelserog gjøre tilbudet mer oversiktlig for brukerne,anbefaler utvalget at det gjøres en grensedrag-ning der vilbli.no konsentreres om kvalitets-sikret detaljert informasjon om videregåendeopplæring, mens det nye nettstedet står for deandre typene av innhold, så som selvhjelpsres-surser og online kommunikasjon, men nettste-det må også ha tilstrekkelig og kvalitetssikretinformasjon om alle utdanningsnivåer, inklu-dert videregående opplæring.

– nav.no er også en meget ekstensiv side, medarbeidsmarkedsinformasjon, noen selvhjelps-ressurser, i tillegg til informasjon om rettighe-ter, stønader og ytelser. Utvalget har fått infor-masjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet omNAVs kanalstrategi og planer for videreutvik-ling av nav.no.118 Strategien inkluderer blantannet planer om at brukerne skal benytte nett-baserte løsninger for enklere henvendelser ogå utvikle mer omfattende selvbetjeningsløsnin-ger og sikre kanaler for elektronisk kommuni-kasjon. Dette er et utviklingsarbeid som er påplanleggingsstadiet og utvalget mener det ersvært viktig at Kunnskapsdepartementet ogArbeids- og sosialdepartementet har en tettdialog om grensedragninger og samarbeidsfla-ter mellom et nytt nav.no og et nytt nettsted forkarriereveiledning. Igjen vil det være ressurs-besparende å sørge for at man ikke dupliserernoe. Det kan også tenkes at innhold og tjenes-ter på det nye nettstedet, kan støtte opp underNAVs målsetninger om å få flere i arbeid ras-kere ved at folk bruker nettstedet og e-veiled-ningstjenesten samtidig som de er brukere avNAVs tjenester.

Det er viktig at man på eiersiden (departementerog fylkeskommuner) går inn og blir enige om hvil-ken aktør som skal ta hovedansvaret for hva. Forbåde nav.no og vilbli.no gjelder at de oppfyller endel lovpålagte informasjonsoppgaver. Dette vil detetter utvalgets mening ikke være aktuelt å rokkeved. Nettstedet utvalget anbefaler å etablere viltilby mye mer enn bare informasjon, men det børogså tilby god og oppdatert informasjon. Der hvordenne best produseres på et eksisterende nett-sted, bør ikke nettstedet produsere denne infor-116 Meld. St. 23 (2012–2013)

117 Vi omtaler ikke her utdanning.no, som vil gå inn i et nyttnettsted i utvalgets anbefalte modell. 118 Se omtale i kapittel 11


masjonen. Samtidig vil nettstedet tilby et bredtspekter av selvhjelpsressurser. Dette finnes detfor eksempel noen relativt utdaterte versjoner avpå nav.no, utviklet på 90-tallet. Slike verktøy erdyre å gjøre gode, og er et eksempel på et tilbudsom bare bør utvikles ett sted, og heller brukes avalle.

Plassering av nettstedet og tilhørende organisasjonskart

Nettstedet bør utvikles og driftes av en instanssom besitter kompetanse på informasjonstekno-logi, karriereveiledning, utdanning og arbeids-marked. Men for at nettstedet skal treffe målgrup-pen og bli brukt, må det ligge informasjonsfagligog teknologisk i front. Nettstedet må også gjøreskjent og være søkemotoroptimalisert. Utdan-ning.no er en godt utviklet, eksisterende merke-vare med over fire millioner besøk i 2014. Utvalgetmener derfor at utdanning.no bør være utgangs-punktet for et nytt nettsted, med et bredere formålenn dagens løsning. Dette er også anbefalingen iden utførte samfunnsøkonomiske analysen av ethelhetlig karriereveiledningstilbud på nett.119

Driften av utdanning.no ligger hos Senter forIKT i utdanningen, og utvalget anbefaler derfor atdet redaksjonelle ansvaret legges dit. Dersomnettstedet legges til utdanning.no, anbefaler utval-get også at det etableres gode strukturer for åsamarbeide tett med Vox, Utdanningsdirektoratet,Arbeids- og velferdsdirektoratet, de fylkesvisepartnerskapene for karriereveiledning og andrerelevante aktører for å sikre en tjeneste som erkarrierefaglig godt fundert.120

For å gi faglig forankring og påvirkning til inn-holdet i nettjenesten anbefales det å etablere etredaksjonsråd med Senter for IKT i utdanningenog de mest sentrale aktørene på feltet som Vox,Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdi-rektoratet, Inkluderings- og mangfoldsdirektora-tet og eventuelt andre aktører som defineres somsentrale. Disse vil være viktige kvalitetssikrere oginnholdsleverandører til tjenesten.

En større referansegruppe, med relevanteaktører på feltet, der blant annet partene i arbeids-livet inviteres inn, vil også være hensiktsmessigetter utvalgets mening.

I en oppstartfase anbefales det også å etablereen midlertidig styringsgruppe der de berørteunderliggende etatene Vox, Utdanningsdirektora-tet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Integre-rings- og mangfoldsdirektoratet inviteres inn for åvære involvert i strategiske vurderinger rundt detnettbaserte tilbudets innhold og prioriteringer.Representasjon i den midlertidige styringsgrup-pen bør være på ledernivå.

E-veiledningen

Når det gjelder forvaltningen av en distribuertmodell for e-veiledning er denne avhengig av atdet legges føringer fra sentralt hold som åpner forat rådgivere i skolen, karriereveiledere i karriere-sentre og NAV-veiledere kan være ansatt i deltestillinger i Senter for IKT i utdanningen.

I de økonomiske beregningene nedenfor, tarutvalget utgangspunkt i at kostnader knyttet tilhusleie og kontorplass for e-veilederne som job-ber rundt om i landet dekkes av stedlig arbeidsgi-ver. E-veiledningstjenesten vil også være avhengigav å ha god kontakt med karriereveiledere og råd-givere som jobber i sektorene, og det bør etable-res strukturer som sikrer dette. I hovedinnstillin-gen vil utvalget anbefale hvordan slike strukturerbør bygge på eller henge sammen med de eksis-

119 Analyse og Strategi (2014)120 Dersom karriereveiledning for voksne over 19 år blir en

lovpålagt fylkeskommunal plikt, slik utvalget anbefaler ikapittel 6, vil fylkeskommunene være svært sentrale aktø-rer.

Figur 7.5 Forvaltning

Midlertidigstyringsgruppe

Kunnskapsdepartementet

Nettsted og e-veiledningstjenesteSenter for IKT i utdanningen

Redaksjonsrådmed Senter for IKT, Vox, Udir, Avdir og Imdi

Referansegruppemed relevante aktører på feltet


terende strukturene for koordinering og samar-beid sektorene imellom på karriereveiledningsfel-tet, lokalt og sentralt.


Utvalget estimerer følgende økonomiske og admi-nistrative kostnader dersom man følger utvalgetsanbefaleringer om å velge alternativ 2B (med denmest omfattende e-veiledningstjenesten) i model-len som er beskrevet.

De økonomiske kostnadene er knyttet til tohovedelementer: oppstart, utvikling og drift avnettstedet, og oppstart, utvikling og drift av e-vei-ledningstjenesten knyttet til nettstedet. Utvalgethar bedt Senter for IKT i utdanningen om å esti-mere kostnadene ved å videreutvikle og drifte etnettsted med utgangspunkt i utdanning.no, etter-som dette er utvalgets anbefalte løsning. Senterethar også estimert kostnadene knyttet til en e-vei-ledningstjeneste. I tillegg har utvalget sett tilberegninger fra rapporten Samfunnsøkonomiskanalyse av karriereveiledning på nett i sineanslag.121

Utvalget har gitt en detaljert redegjørelse foranslåtte økonomiske og administrative konse-kvenser for sine anbefalinger i sin delrapport.122 Idet følgende gjengis totale kostnader for anbefa-lingen.

Totale kostnader for et karriereveiledningstilbud på nett

Utvalget har presentert en modell som innebærermuligheter for opp- og nedskalering. De bereg-nede kostnadene er for den mest omfattende vari-anten.

Totale oppstartskostnader for utvalgets anbe-falte modell for nettbasert karriereveiledning,inklusive e-veiledning er på mellom 8 millionerkroner og 18 millioner kroner, avhengig av hvorrask oppstart av nettstedet skal være.

Totale årlige driftskostnader for utvalgets anbe-falte modell for nettbasert karriereveiledning,inklusive e-veiledning er på 37 millioner kroner. Itillegg kommer eksisterende budsjett for utdan-ning.no på 10 millioner kroner. Årlige utgifter tilen nettbasert karriereveiledningstjeneste etterutvalgets anbefalte modell vil ligge på om lag 47millioner kroner.

Øvrige kost/nytte-betraktninger og antatte besparelser

Etableringen av et nettsted og en e-veiledningstje-neste vil kunne innebære ressursbesparelser iandre etater og organisasjoner, fordi noen av opp-gavene de i dag utfører vil bli ivaretatt av det nyenettbaserte karriereveiledningstilbudet. For e-vei-ledningstjenestens del er det rimelig å anta at denvil kunne besvare en del henvendelser som ellersville bli rettet til den fysiske veiledningstjenesten.Ved at e-veiledningstjenesten «tar unna» en delhenvendelser, kan det bli bedre kapasitet til åmøte de som har mer komplekse spørsmål i defysiske tjenestene. Nettstedet vil inneholde kvali-tetssikret informasjon, relevant redaksjonelt inn-hold og flere typer selvhjelpsressurser. Andreoffentlige nettsteder som så langt har produsertlignende innhold og tjenester, kan spare ressurserpå å overlate fremtidig produksjon av denne typeninnhold til nettstedet og heller lenke til denne frasine egne sider.

Utvalget ønsker også å vise til tallene fra dentidligere omtalte samfunnsøkonomiske analysenav en e-veiledningstjeneste, som viser de potensi-elle positive effektene på feilvalg og frafall økt til-gang til karriereveiledning kan antas å ha. Strategiog Analyse123 estimerer at feilvalg og frafall i entyveårsperiode koster samfunnet 220 milliarderkroner.124 En investering i mer tilgjengelig karrie-reveiledning vil ifølge analysen kunne begrensedisse kostandene betraktelig. I tillegg er det rime-lig å anta at gjennom mer tilgjengelig veiledningvil gjennomstrømming i utdanningsløpet for øvrigøke. Det kan også bidra til at flere blir værende iarbeidslivet og/eller kommer i arbeid. Den sam-funnsøkonomiske nytteverdien av nettbasert kar-riereveiledning som er tilgjengelig for alle må der-for kunne sies å være stor.

Utvalget legger også til grunn at det nettba-serte tilbudet vil være et viktig element i kompe-tansespredning og kompetanseheving hos rådgi-vere og veiledere generelt, og at det vil være etnyttig verktøy til bruk i veiledning for disse. Mankan anta at dette kan bidra til økt kvalitet i karrier-eveiledningen.

Administrative konsekvenser

Modellen utvalget anbefaler for forvaltning vilinnebære behov for at aktører som skal delta i

121 Analyse og Strategi (2013)122 Karriereveiledningsutvalget (2015)

123 Analyse og Strategi (2013)124 I 2013-kroner


redaksjonsråd og eventuelle større referanse-gruppe setter av tid og ressurser til dette arbeidet.

Det vil også være nødvendig at Kunnskapsde-partementet gjør endringer i styringsparameteretil underliggende etater, slik at disse har styrings-parametere som er i tråd med deres rolle i oppføl-gingen og drift av en nettbasert tjeneste.

Likeledes vil det være nødvendig at Arbeids-og sosialdepartementet har tilsvarende styrings-parametere for Arbeids og velferdsdirektoratet,og Justisdepartementet for Integrerings- og mang-foldsdirektoratet.

En forutsetning for at det på nettstedet kanutvikles relevante og kvalitetssikrede informa-sjonstjenester, er at det får effektiv tilgang til ulikeoffentlige data. Det vil derfor være nødvendig åvurdere endringer i styringen av andre etater, forå legge til rette for datadeling mellom disse og detnye nettstedet. Dette gjelder for eksempel, NAV,Vigo IKS/vilbli.no, SSB, NOKUT, Samordna opp-tak. For Vigo IKS/vilbli.no vil det være nødvendigå gå i dialog med fylkeskommunalt nivå som eiertjenesten, om hvordan også vilbli.no kan dele datamed det nye nettstedet.


Kapittel 8

Karriereveiledning i grunnopplæringen

Utvalget legger til grunn en forståelse av karriere-veiledning som «tjenester og aktiviteter som skalhjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt ilivet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæ-ring og arbeid, og til å håndtere egen karriere».Karriereveiledning i grunnopplæringen omhand-ler dermed både oppfølging i konkrete overgangs-faser underveis i opplæringsløpet, og et kontinu-erlig arbeid med å sette elever i stand til å hånd-tere egen karriere, herunder forskjellige overgan-ger.

Fokuset på en gradvis utviklingsprosess ogprogresjon er tydeliggjort i forskrift til opplæ-ringslovens bestemmelser om utdannings- ogyrkesrådgivning hvor det står:

Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigneinteresser, dugleikar og verdiar, og få kunn-skap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne taavgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgi-vinga skal også utvikle eleven sine evner til åvurdere moglege konsekvensar av val og føre-byggje feilval. Frå 8.–13. årstrinn skal rådgi-vinga leggjast opp som ein prosess.1

Gitt forståelsen av karriereveiledning som leggestil grunn, baserer utvalget sine vurderinger på atkarriereveiledning i grunnopplæringen eksplisittomfatter den forskriftsfestede retten i rådgivning(særlig utdannings- og yrkesrådgivning), fageneutdanningsvalg og arbeidslivsfaget på ungdoms-trinnet og faget prosjekt til fordypning på yrkes-faglige studieprogram i videregående opplæring.Samtidig ser man en tydelig sammenheng mellomformålet i skolen, slik det er formulert i formålspa-ragrafen, og formålet med karriereveiledning.

Utvalget mener at utdannings- og yrkesrådgiv-ningen bør omtales som karriereveiledning og vili denne teksten gjøre dette der det er naturlig,men der hvor utvalget omtaler dagens system, vil

rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivningfortsatt benyttes.

8.1 Overganger i grunnopplæringen

Overganger i grunnskolen og til videregående opplæring

For å oppnå gode overganger gjennom utdan-ningsløpet, er det nødvendig at skolen eleven skalbegynne på får tilstrekkelig informasjon til åkunne tilrettelegge for den enkelte elev så rasktsom mulig. Et av tiltakene i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja var å etablere godesystemer for overføring av relevant informasjonom elevene mellom grunnskolen og videregåendeopplæring.

Det er mye å vinne på å gjøre overganger sågode som mulig for elevene. Mange kommunerhar egne planer for å sikre gode overganger mel-lom barnehage og skole og mellom barneskole ogungdomsskole, og mellom ungdomsskole og vide-regående skole. Kjernepunkter i planene er åsørge for solid informasjonsflyt, slik at man kanlage opplegg bygget på eksisterende kunnskap ogbakgrunn om eleven.

Overgangen fra grunnskole til videregåendeopplæring skjer ytre sett fra dag én etter sommer-ferien, men forberedes gjerne i lang tid forut fordette. Ved alle ungdomsskoler i Norge settes dettidlig i elevenes ungdomsskoleperiode i gang etarbeid for å forberede dem på å treffe det første,store valget om fremtidig utdanning og yrke.Mange opplever valget av videregående opplæ-ring som dramatisk og avgjørende, og det er der-for ekstra viktig at skolen bidrar med god informa-sjon og veiledning i forbindelse med denne over-gangen.

Videre er det slik at de faglige og sosiale utfor-dringene øker på ungdomstrinnet. Kravene til godkontakt skole-hjem, elev-lærer og elev-rådgiverøker derfor også.

Ulike tiltak som har som siktemål å bedreovergangen mellom grunnskole og videregående

1 Kunnskapsdepartementet: Forskrift til opplæringslova23.06.2006 nr. 724, § 22-3.


opplæring kan være aktuelle å iverksette for å lyk-kes med en god overgang mellom disse to sko-lenivåene. En av hensiktene med ulike tiltak kanvære å øke andelen som fullfører videregåendeopplæring med formell kompetanse. De senereårene har det vært betydelig oppmerksomhetrundt høye frafallsprosenter fra videregående opp-læring. God rådgivning er av høy prioritet. Bestmulig karriereveiledning skal gi grunnlag for atde unge treffer gode valg.

Elever på siste år i ungdomsskolen er i ferdmed å avslutte ti års obligatorisk opplæring. Deter viktig at de da har et best mulig grunnlag for åta valg for sin videre utdanning og senere over-gang til arbeid. God karriereveiledning er et sen-tralt bidrag i denne prosessen. Mangel på karrier-eveiledning kan føre til at eleven tar valg som ikkeviser seg å være hensiktsmessige. Mange eleverfinner seg ikke til rette på det programmet de harvalgt og ønsker å gjøre omvalg eller å slutte. Formange velger å slutte.

Overganger i videregående opplæring

En av de tydeligste målsetningene for skolens kar-riereveiledning i grunnopplæringen er knyttet tilarbeidet med å øke gjennomføringen av videregå-ende opplæring. Gjennom Program for bedre gjen-nomføring i videregående opplæring har Kunn-skapsdepartementet i samarbeid med fylkeskom-

munene forsøkt å identifisere kritiske overgangerder det er særlig viktig å sette inn tiltak (se Figur8.1 ).2 Definisjonen av hva som er kritiske faser, ergjort både med utgangspunkt i et erfaringsbasertkunnskapsgrunnlag basert på innspill fra fylkes-kommunene, og på et forskningsbasert kunn-skapsgrunnlag.

På bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget erdet utviklet et rammeverk for bedre gjennomfø-ring som tydeliggjør hva som anses som kritiskeoverganger. Rammeverket skal gi grunnlag for åøke systematikken i fylkeskommunens arbeidmed å finne gode tiltak for målgruppen. Modellenstarter med overgangen mellom ungdomstrinnetog videregående skole.

Noen overganger i videregående opplæring erantatt å være mer kritiske enn andre, og utvalgetanser at karriereveiledning er spesielt viktig forelevene og/eller lærlingene når det for eksempelgjelder overgangen fra videregående trinn 2 (Vg2)til lærlingeordning eller til tredje påbyggingsår (3PÅ) for å få generell studiekompetanse. Her er fra-fallet stort.

Andelen elever som ikke blir lærlinger, mengår over til tredje påbyggingsår har økt fra 2,5 pro-sent til 9,4 prosent fra innføringen med reform 94til 2007.3

2 Kunnskapsdepartementet: Program for bedre gjennomfø-ring i videregående opplæring

Figur 8.1 Overganger i grunnopplæringen

Kilde: Kunnskapsdepartementet: Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

FOREBYGGI

NG

TILBAKEFØRI

NG

Ungdom utenforordinær

videregåendeopplæring

Overgang fra grunnskolen: Identifisere og forberede i samarbeid med kommuneneFylkeskommune samarbeider systematisk med mommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring.

Oppstart Vg1: kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløpElever som er identifisert før skolestart skal møte et tilpasset opplæringstilbud, inkludert oppfølging av eventuelle psykososiale vansker. Elever som ikke er identifisert før skolestart må fanges opp i starten av Vg1.

Oppstart Vg2: kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljøGjennom læringsmiljøet og et bredt repertoar av oppfølgingstiltak, skal skolen prøve å tette elevens hull fra grunnskolen og gi dem et tilfredsstillende grunnlag for vg2

Oppfølging Vg2: skape identitet og retningVg2 skal gjøre elevene i stand til å velge retning for videre utdannings- og yrkeskarriere. Elevene skal utforske egne interesser, få oversikt over realistiske alternativer og skjønne hva som skal til for å lykkes.

Overgang Vg2–Vg3: kvalifisere for videre læringPå studieforberedende retninger skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forberedes før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevene holdes i aktivitet til de får læreplass.

Sluttvurdering: ingen overraskelserI god tid før sluttvurderingen skal eleven/lærlingen få en vurdering av sannsynligheten for å bestå, og en anbefaling på hvordan den siste tiden kan brukes strategisk for å lykkes. Elever/lærlinger som stryker, bør få en ny sjanse.


Over ti tusen elever går hvert år over fra fag-og yrkesopplæring til Vg3 påbyggingsår. To avfem elever består ikke. Karriereveiledning i denneovergangen er derfor essensielt. Dette trekkesogså frem av Utdanningsdirektoratet i publikasjo-nen Hva kjennetegner elever som lykkes:

Økt oppmerksomhet om forutsetningene for åbestå påbyggingsåret har fått noen fylkeskom-muner til å innføre strengere inntakskrav ogredusere antall påbyggingsklasser. Dette kanvirke restriktivt for noen elever som har hattpåbygging som langsiktig mål, og vil ikkekunne ta hensyn til andre individuelle forhold,som motivasjon. Men god rådgivning om hvapåbyggingsåret krever, er utvilsomt nødven-dig.4

Fra videregående opplæring til høyere utdanning

God sammenheng mellom videregående opplæ-ring og høyere utdanning er sentralt. Studieforbe-redende utdanningsprogrammer bør gjøre elev-ene kjent med hva som kreves når de blir studen-ter. I Norge fullfører om lag 60 prosent av studen-tene en grad, mens 68 prosent er gjennomsnitt iOECD landene.5

For at elevene skal være bedre forberedt, ogovergangen og gjennomstrømmingen i høyereutdanning skal bli bedre, mener utvalget en måbidra til at elevene gjennom karriereveiledning ivideregående opplæring er best mulig forberedttil å treffe gode og bevisste valg. Refleksjon ogbevisstgjøring rundt egne personlige egenskaper,interesser, talenter, verdier og holdninger børbegynne så tidlig så mulig i utdanningsløpet.

8.2 Tilbudet i dag

Formål og innhold i rådgivningen i grunnopplæ-ringen er nært knyttet til formålet med opplærin-gen. I innledningen til den generelle delen avlæreplanen formuleres grunnopplæringens for-mål slik:

Målet for opplæringa er å ruste barn, unge ogvaksne til å møte livsens oppgåver og meistre

utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvarelev kompetanse til å ta hand om seg sjølv ogsitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vereandre til hjelp.6

Skolen skal bidra til elevenes personlige, sosialeog faglige utvikling og læring, og kvalifisere demfor et godt liv, slik at de kan fungere på ulike are-naer i samfunnet og bidra til samfunnets vekst ogutvikling. Skolens samfunnsmandat er vidt ogomfatter flere sider ved eleven enn det kognitive.Blant annet skal elevene utvikle demokratiske ver-dier, utfolde skaperglede og lære å handle etisk. Isin behandling av kompetanser, viser Ludvigsen-utvalget til at et så omfattende oppdrag også stillerkrav til kompetansebegrepet. Utvalget legger i sittarbeid til grunn et bredt kompetansebegrep hvorkompetanse «handler om å kunne løse oppgaver ogmøte utfordringer i ulike sammenhenger og omfat-ter både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonellesider ved elevens læring, inkludert holdninger ogetiske vurderinger».7 Et slikt bredt kompetansebe-grep gir koblinger til grunnopplæringens formål.Rådgivningen skal bidra til grunnopplæringensarbeid med å oppfylle sitt samfunnsmandat.

Rådgivningen skal også bidra til å utjevne sosi-ale forskjeller, til integrering av etniske minorite-ter og til å sikre at elevene gjennomfører det 13-årige utdanningsløpet. Rådgivningen skal ogsåivareta et likestillingsperspektiv ved å bidra til atelever får den hjelpen de trenger for å utnytte ogutvikle egne ressurser, uten hensyn til tradisjo-nelle kjønnsroller.

To former for rådgivning

Rådgivningen i grunnopplæringen har to former,sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- ogyrkesrådgivning.

Sosialpedagogisk rådgivning skal mer spesi-fikt medvirke til at den enkelte elev finner seg tilrette i opplæringen. Den skal hjelpe elevene medpersonlige, sosiale og emosjonelle problemer somkan ha betydning for elevenes opplæring og sosi-ale forhold på skolen, og har berøringspunktermed læringsmiljøfeltet og arbeidsområder knyt-tet både til PP-tjenesten og skolehelsetjenesten.

Utdannings- og yrkesrådgivningen innebærerrett til rådgivning og veiledning om blant annetvalg av utdanning og yrker, informasjon om utdan-3 NIFU (2012): Påbygg – et gode eller en nødløsning? En studie

av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akers-hus, Buskerud, Rogaland og Nord Trøndelag skoleåret 2010– 2011. NIFU-rapport 2/2012. Oslo: NIFU

4 Utdanningsdirektoratet: Statistikknotat 3/2014: Hva kjen-netegner elever som lykkes?

5 OECD (2013): Education at a Glance. Paris: OECD

6 Kunnskapsdepartementet: Læreplanverket for Kunn-skapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring

7 NOU 2014:7: Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunn-skapsgrunnlag


ningsveier i Norge og andre land, kunnskap omarbeidsmarkedet både nasjonalt og internasjonaltog opplæring i å benytte ulike rådgivningsverktøy.Utdannings- og yrkesrådgivningen skal hjelpeelevene til å bli bevisst egne verdier, interesser ogforutsetninger, til selvinnsikt, kunnskap og evnetil å foreta egne valg om utdanning og yrke, og tilå vurdere konsekvenser av valgene og forebyggefeilvalg.

I det brede oppdraget grunnopplæringen har,er sammenhengen mellom de to rådgivningsfor-mene åpenbar. I denne rapporten legges likevelhovedvekten på utdannings- og yrkesrådgivnin-gen.

8.2.1 Organisering og rettigheter

Det er skoleeier som har ansvaret for organise-ring av rådgivningen. Opplæringsloven og for-skrift til opplæringsloven stiller ikke detaljertekrav til hvordan dette gjøres i praksis.

Det er ulik praksis mellom skoleeiere og mel-lom skoler i hvordan rådgivningen organiseres forå oppfylle elevenes rettigheter. Noen steder eransvaret for de to formene for rådgivning lagt tilulike personer i rådgiverstilling, med et mer ellermindre tydelig organisatorisk og tematisk skillemellom rådgivningsformene. Andre steder er skil-let mindre tydelig. I en evaluering av skolens råd-givning viser forfatterne til at en slik deling avoppgavene langt på vei har blitt anbefalt av myn-dighetene, men at mange rådgivere fortsatt erskeptiske til at det å skille de to rådgivningsfor-mene vil bidra til økt kvalitet på begge områder.8

Likevel viser resultatene at rådgivere ved skolersom har delt rådgivningen i overveiende gradmener at dette fungerer godt og er en god måte åorganisere rådgivningen på.9

Rett til nødvendig rådgivning

Den enkelte elev har en individuell rett til nødven-dig rådgivning.10 Denne retten innebærer at elev-ene skal kunne få «informasjon, rettleiing, oppføl-ging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og taavgjerd i tilknytning til framtidige yrkes- og utdan-ningsval.».11 Dette omfatter rådgivning om utdan-

ning, yrkestilbud og yrkesvalg og sosiale spørs-mål.12

Bestemmelsen om rett til rådgivning gjelderalle elever i grunnopplæringen.13 Retten til rådgiv-ning omfatter ikke lærlinger og lærekandidater.14

I 2009 ble det ved en forskriftsendring presi-sert at sosialpedagogisk rådgivning og utdan-nings- og yrkesrådgivning skal ses i sammenhengog rådgivningen skal ha et helhetlig perspektiv påeleven.15 Forskere peker på at det er satt ambisi-øse mål for hva rådgivningen skal bidra til: sosialutjevning, integrering og frafallsforebygging, menat det er uklart hvordan dette skal foregå ellerovervåkes.16

Eleven skal ha informasjon om rådgivningenog tilgang til rådgivning på den enkelte skole.Videre kan rådgivningen tilbys både individueltog i grupper, men det er elevens egne ønsker ogbehov som i hovedsak vil være avgjørende forhvilken form som velges.17

Oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten (OT) skal være behjelpeligmed å fremme tilbud om opplæring, arbeid ellerkompetansefremmende tiltak, eventuelt en kom-binasjon av disse.18 OTs målgruppe er ungdomsom er omfattet av den lovfestede retten til videre-gående opplæring og som det aktuelle skoleåreta) ikke har søkt eller tatt imot elev – eller lære-plass, b) avbryter slik opplæring, c) ikke er iarbeid, eller d) har tapt retten som følge av vedtakom bortvisning eller som følge av vedtak omheving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt.Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen

8 Buland, T, I. Mathiesen, B. Aaslid, H. Haugsbakken, B.Bungum og. Mordal (2011): På vei mot framtida – men iulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning.Trondheim: SINTEF, side 115

9 Buland m.fl. (2011), side 11610 Formålet med og innholdet i rådgivningen er beskrevet i

forskrift til opplæringsloven kap. 22

11 Kunnskapsdepartementet: Forskrift til Opplæringslova23.06.2006 nr. 724, § 22-1

12 Utfyllende bestemmelser er gitt i forskrift til opplæringslo-ven §22-4, samt rundskriv fra Utdanningsdirektoratet.

13 Rett til nødvendig rådgivning i skolen er hjemlet i opplæ-ringslovens § 9-2, Om voksnes rettigheter, se kapittel 3.2.5

14 Når vi i det videre omtaler lærlinger, er også lærekandida-ter omfattet. Det er språklige hensyn som ligger til grunnfor denne forenklingen.

15 Rundskriv Udir-2–2009 Informasjon om endringer i forskrifttil opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskolelovenkapittel 7 – Retten til nødvendig rådgivning

16 Lødding, B og J. S. Borgen (2008): Karriereveiledning iovergangen mellom ungdomsskole og videregående opplæ-ring: Delrapport 1. Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo:NIFU

17 Utdanningsdirektoratet har i rundskriv Udir 2-2009 infor-mert om at elevens rett til nødvendig rådgivning ikke er åanse som oppfylt dersom skolen bare tilbyr rådgivning igrupper. Dette omtales også i nevnte rundskriv for å synlig-gjøre elevens rett til individuell rådgivning.

18 Kunnskapsdepartementet: Forskrift til Opplæringslova23.06.2006 nr. 724 § 13-3


fyller 21 år.19 Ungdom som er i Oppfølgingstje-nestens (OT) målgruppe er ikke omfattet av ret-ten til nødvendig rådgivning.

8.2.2 Tilgang og kvalitet

Tilgang og kvalitet er to vesentlige aspekter vedrådgivningstilbudet. De to gangene EU har ved-tatt resolusjoner om livslang veiledning har dettevært to av de sentrale områdene man har ønsket åvurdere og utvikle, i tillegg til blant annet karrie-rekompetanse og koordinering.20 De to resolusjo-nene har gitt rammer til det tverreuropeiske sam-arbeidet innenfor politikkutvikling på områdetgjennom European Lifelong Guidance PolicyNetwork (ELGPN) siden 2007. Kunnskapsdepar-tementet har fastslått at rådgivning skal være til-gjengelig på hver skole.

Hvor stor ressurs som stilles til rådighet forrådgivning er ofte et sentralt spørsmål når rådgiv-ningen i skolen diskuteres, og har betydning fortilgang til tilbudet. Ressursbestemmelsen finnes itariffavtalenes særavtaler om leseplikt og tidsres-surs i henholdsvis grunnskolen og videregåendeopplæring. Avtalene fastsetter tid til rådgiverfunk-sjonen ved at rådgiverne har færre undervisnings-timer enn øvrige lærere. I avtaleverket er detberegnet omlag ett årsverk per 500 elever. Dennebestemmelsen ble fastsatt i 2006 og representerteda en viss økning i forhold til den forrige ressurs-bestemmelsen fra 1963. Skolen eller skoleeier kanbruke større ressurser på rådgivningen enn detnormen tilsier.21 Skoleeier har likevel plikt til åoppfylle retten til nødvendig rådgivning uavhen-gig av dette.

En rapport fra 2010 viser at 2/3 av skolene(69,3 prosent) har mindre enn ett rådgiverår-sverk. Dette har sammenheng med at det ermange små skoler i Norge22. Størrelsen på ressur-sen avsatt til rådgiverfunksjonen må ses i sam-menheng med de oppgavene rådgiverne forven-tes å utføre. Rådgiverrollen er problematisert ogdiskutert i flere rapporter.23 Man ser at oppga-vemengden for rådgivere har økt år for år, men atressurssiden ikke har økt tilsvarende.24

I 2015 kartla Utdanningsdirektoratet25 tilgan-gen på informasjon om videregående opplæringfor minoritetsspråklige med svake norsk-ferdigheter og deres foreldre/foresatte.26 Infor-masjonstilfanget for målgruppen er svært begren-set, samtidig med at denne gruppen har litenkjennskap til det norske skolesystemet. En under-søkelse gjort av NTNU i 2014, tar til orde for utvi-det utdannings- og yrkesrådgivning til dennegruppen elever, og stiller spørsmålstegn vedutbyttet for nyankomne elever av informasjonsma-teriell laget for norske ungdomsskoleelever.27 Påbakgrunn av dette anbefalte man blant annet atdet utvikles nettbasert og lett oppdaterbar infor-masjon beregnet for denne målgruppen i samar-beid med relevante aktører.

Rådgivernes kompetanse er et annet hovedele-ment i diskusjoner knyttet til rådgivningen i sko-len, også internasjonalt. I det europeiskeutviklingsarbeidet knyttet til politikkutvikling påområdet er kompetansen til praktikere ett av femkvalitetselementer i et rammeverk for nasjonalesystemer for livslang veiledning.28

I Norge er det krav om at begge former forrådgivning skal utføres av personer med relevantkompetanse for de to områdene, men det stillesikke krav til formell kompetanse til rådgivere igrunnopplæringen.29 Spørsmålet om hvilkenkompetanse som skulle kreves av rådgivere harvært diskutert siden rådgivning ble innført i norskgrunnskole i 1959.30

I Buland m.fl. sin rapport fra 2011 oppgir 67posent av rådgiverne at de har formell kompe-tanse innen rådgivning.31 De sammenlikner sinefunn med en tilsvarende kartlegging foretatt i2000,32 og andelen som oppgir å ha relevantutdanning har sunket i grunnopplæringen fra 73prosent i 2000 til 59 prosent i 2011. En mulig for-klaring, som det kan finnes noe støtte for hos

19 Jfr. Opplæringslova § 3-620 EU (2004) og EU (2008)21 NOU 2009:18 Rett til læring, side 10022 Buland, T., I. H. Mathiesen, B. E. Aaslid, H. Haugsbakken

og B. Bungum (2010): Skolens rådgivning – på veg motframtiden? Delrapport 1 fra evalueringen av rådgivningen iskolen i Norge. SINTEF-rapport A13861, Trondheim: SIN-TEF Teknologi og samfunn, side 44

23 Buland m.fl. (214)24 Buland m.fl (2011), side 242, Buland m.fl. (2014), side 274

25 Utdanningsdirektoratet nedsatte i 2015 en arbeidsgruppemed deltakelse fra Udir, IMDI, Vox og Senter for IKT iutdanningen.

26 Utdanningsdirektoratet (2015): Rapport fra arbeids-gruppe: Informasjonsmateriell om videregående til minori-tetsspråklige, saksnummer 2015/853

27 Thorshaug, K. og S. Svendsen (2014): Helhetlig oppfølging –Nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelses-landet og deres opplæringssituasjon. Trondheim: NTNUSamfunnsforskning

28 ELGPN (2012) side 5229 Kunnskapsdepartementet: Forskrift til Opplæringslova

23.06.2006 nr. 724 § 22-4 30 Meld. St. 18 (2010–2011): Læring og fellesskap 31 Buland m.fl (2011), side 100 32 Teig, A. (2000): Skolerådgivning – status og utdanningsvalg,

HiO-rapport 2000:1, Oslo: Høgskolen i Oslo


Buland m.fl. (2011), er at rådgivere over tid harfått et annet syn på hva rådgiverrelevant utdan-ning er, slik at en utdanning man tidligere opp-levde som relevant, på neste spørretidspunkt opp-fattes mer i retning av generell grunnutdanning.33

I videregående opplæring oppgir 82 prosent å harelevant utdanning. Dette er en liten økning i for-hold til undersøkelsen i 2000, hvor andelen var 80prosent. I Utdanningsdirektoratets spørring tilsektor høsten 2013 sier 66 prosent av skolele-derne og 59 prosent av skoleeierne at de taraktive grep for å heve skolenes kompetanse innenutdannings- og yrkesrådgivningen.34

I 2009 utarbeidet Utdanningsdirektoratet«Anbefalt formell kompetanse og veiledende kom-petansekriterier for rådgivere i skolen».35 En råd-giver i skolen bør ifølge disse minst ha en relevantbachelorgrad, og i denne bør minst 60 studiepo-eng være innen rådgivning, og minst halvpartenav disse bør igjen være innenfor den rådgivnings-formen rådgiveren arbeider med. De veiledendekompetansekriteriene spesifiserer hvilke kunn-skaper og ferdigheter rådgiver bør ha. Selv omkompetansekriteriene ikke er obligatoriske, opp-gir 31 prosent av ungdomsskolene og 69 prosentav de videregående skolene i Buland m.fl. sinundersøkelse fra 2011 at de stiller krav om formellkompetanse ved tilsetting. Om dette samsvarermed anbefalingene fra Utdanningsdirektoratet,gir undersøkelsen ikke sikre svar på.

Internasjonalt ser man både formelle utdan-ningskrav og andre kvalitetselementer i samspillfor å sikre kvaliteten i rådgivningen. På Island stil-les det krav om mastergrad i karriereveiledning. IUSA har man kompetansekrav i kombinasjon medlisensordninger, med obligatoriske kompetanse-utviklingstiltak som ledd i fornying av lisensen.Rådgivere i ulike land opererer i ulike nasjonale,organisatoriske og faglige kontekster, slik at sam-menlikning mellom land ikke nødvendigvis gir etgodt bilde.

8.2.3 Rådgiverrollen

Rådgiverrollen har stort innholdsmessig spenn.Buland m.fl. sin evaluering av skolens rådgivninghar vist at rådgivers jobb er stor og sammensatt,og stiller krav til bred og mangfoldig kompetanse.

Rollen påvirkes blant annet av formelle rammebe-tingelser, egen kompetanse, ledelse, lokalsamfun-net, kolleger, fagmiljø, elever, foresatte medvidere.36 Mordal m.fl. beskriver rådgiverrollen utfra hvordan rådgivere forstår sin rolle, oppgaversom ligger til den, målsettinger rådgivere define-rer for den og hvordan rollen blir formet i lokalpraksis.37 Til grunn for utviklingen av rådgiverrol-len ligger lov og forskrift som grunnleggende pre-misser, men praksis er avhengig av lokal kon-tekst.

Tradisjonelt har rådgiverrollen vært orientertmot elevrettet arbeid, med elevsamtaler ogdirekte bidrag i modningsprosesser fram motelevenes valg. Dette er fortsatt sentrale oppgaverfor rådgivere i grunnopplæringen, og kan gjen-nomføres i form av formelle eller uformelle møterunder planlagte eller ikke planlagte omstendighe-ter, med enkeltelever eller i grupper, i samtalereller som informasjonsvirksomhet. Det kan foreksempel også gjøres i forbindelse med undervis-ningsfag, som faget utdanningsvalg.

Forskning de senere årene har vist at rådgiver-rollen er i utvikling.38 De tradisjonelle oppgaveneer fortsatt viktige elementer i den nye rollen, mennye oppgaver har kommet i tillegg, blant annetsom en følge av samfunnsutviklingen.

I tillegg til de tradisjonelle elevrettede opp-gavene, har rådgivere nå en rolle som blant annetinformasjonsmegler. Økende kompleksitet, flerevalgmuligheter innen utdanning og yrkesveier,samt at utdanninger og yrker er i stadig endring,gjør det vanskelig for rådgivere å ha full oversiktover alle muligheter, kombinasjoner av valg ogderes konsekvenser for den enkelte gjennom livs-løpet. Mordal m.fl. viser til at rådgiver må være enkompetent informasjonssøker med tilgang til nød-vendige verktøy og nettverk, samt kompetanse i åvurdere ulike informasjonskilder.39 Mange infor-masjonskilder er ikke kvalitetssikrede, og under-søkelser viser at unge tenderer til å være lite kri-tiske til informasjon de finner på nett.40 Rådgive-rens oppgaver på dette området kan sies å havokst fram i takt med informasjonstilgangen påinternett.

En sentral rolle rådgiver har, er som aktør påsystemnivå. Å etablere og vedlikeholde nettverkinternt på skolen og med eksterne samarbeids-

33 Buland m.fl. (2011), side 100 34 Vibe, N. (2013): Spørsmål til Skole-Norge høsten 2013.

Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreun-dersøkelse blant skoler og skoleeiere. Oslo: NIFU

35 Utdanningsdirektoratet: Anbefalt formell kompetanse og vei-ledende kompetansekriterier for rådgivere

36 Buland m.fl. (2011), side 16337 Mordal m.fl. (2015), side 9738 Buland m.fl. (2011), Buland m.fl. (2014), Mordal m.fl.

(2015)39 Mordal m.fl. (2015)40 Senter for IKT i utdanningen (2015)


partnere er oppgaver som gjerne tilligger rådgi-ver. Utvikling av rådgivning som hele skolens opp-gave er et område hvor gode interne nettverk ogsamhandlingsrammer kan være viktig, og hvorrådgiver kan ha en sentral rolle. Andre oppgaverkan være tilrettelegging og gjennomføring avfaget utdanningsvalg. Regionalt arbeidsliv, andreskoler og skoleslag, helsevesen, NAV, BUP, PPTog OT, karrieresenter og andre fagmiljøer somkan bidra med relevant kompetanse, er også nett-verk en rådgiver bygger og vedlikeholder. I gjen-nomføring av et slikt spenn av oppgaver vil godforankring i skolens ledelse være viktig.

Mange skoler benytter seg også av nettba-serte kartleggingsverktøy og prosessverktøy somet supplement til ansikt-til-ansikt rådgivning.Dette omfatter både åpent tilgjengelige løsningerfra offentlige nettsteder (eksempelvis interesse-kartlegging på vilbli.no og nav.no), og betalings-løsninger levert av eksterne leverandører somkrever innlogging.

8.2.4 Utdannings- og yrkesrådgivning er hele skolens oppgave

Det er flere syn på betydningen av størrelsen pårådgiverressursen i forhold til skolens rådgiv-ningsoppgaver. I rapporten fra Buland m.fl. opply-ses det at flere av informantene i undersøkelsenoppfattet det som et mål å utvikle en rådgivendeskole. Det innebærer at rådgivningen er hele sko-lens oppgave.41

Hvis rådgivning skal være hele skolens opp-gave, er det nødvendig, men ikke tilstrekkelig, atrådgivere har relevant kompetanse. I tillegg erkompetansemål i mange fag relevante for rådgiv-ningen. I 1998, i heftet «Ungdom i valg», la detdaværende Kirke- og utdanningsdepartementet tilgrunn at «utdannings- og yrkesveiledningen inngårsom en integrert del av opplæringens mål, og skalknyttes nært opp til opplæringen i alle fag».

Buland m.fl. konkluderer med at det ser utsom oppfatningen av rådgivning som hele skolensoppgave har fått godt fotfeste i skolen.42 Blantannet sier 42 prosent av de spurte i denne under-søkelsen, at de i stor grad opplever at rådgivnin-gen er hele skolens oppgave, mens 44 prosent sva-rer at de i noen grad opplever dette. I Utdannings-direktoratets spørring til sektor høsten 2013 kom-mer tilsvarende tall fram. Fire prosent av despurte krysser av for «ikke i det hele tatt» eller «i

liten grad» på følgende påstand: «Rådgivningeninngår i skolens planverk, på en slik måte at råd-givningen er en integrert del av skolens virksom-het (foregår i fag, sees i sammenheng med fagetutdanningsvalg og lignede)». Samtidig viser Midt-Norge-rapporten at rådgivning i liten grad foregåri arbeidet med fag.43

Karriereveiledning som fag i skolen

I en internasjonal sammenheng organiseres karri-ereveiledning i en skolekontekst i stor grad somulike læringsprogrammer.44 I Norge har det ikkeeksistert et eget fag knyttet til rådgivningsfeltetfør 2008. Utdannings- og yrkesorientering somemne har imidlertid eksistert i varierende grad påungdomstrinnet siden 1955 med «Læreplan forforsøk med 9-årig grunnskole».

Faget utdanningsvalg

Utdanningsvalg ble etablert som obligatorisk fagpå ungdomstrinnet i 2008.45 Faget består av 110timer som kan fordeles over hele ungdomstrinnet.Faget har som siktemål at elevene, gjennom engradvis læringsprosess, oppnår kompetanse i åtreffe karrierevalg, samtidig som det også skal«bidra til å gi elevene en forståelse for betydningenav utdanning, arbeidsdeltakelse og livslanglæring».46 Behovet for å se fagets organisering isammenheng med skolens rådgivning er tydelig-gjort i læreplanen i faget hvor det står: Sammenmed veiledning gitt av skolens rådgivning skalfaget utdanningsvalg legge til rette for kunnskaps-baserte valg av utdanning og yrke.

Bakgrunnen for faget er at en kvalitativt godveiledning sammen med elevenes karrierekompe-tanse er viktig for å redusere omvalg og frafall ogå bedre effektiviteten i utdanningssystemet.47

Faget har blitt evaluert og det er foretatt en revi-dering av læreplanen i faget. Ny læreplan fore-ligger fra høsten 2015. I den nye formålsbe-skrivelsen står det at:

41 Buland m.fl. (2011)42 Buland m.fl. (2011)

43 Buland, m.fl. (2014)44 Patton, W. og M. McMahon (2014): Career Development

and systems theory. Connecting theory and practice. (3.utg.).Rotterdam: Sense Publishers

45 Utdanningsvalg avløste et midlertidig fag kalt «Programfagtil valg» som ble innført i Kunnskapsløftet i 2006 og som varfrivillig for skoler å innføre. De skolene som valgte ikke åinnføre Programfag til valg kunne i stedet videreføre ord-ningen med «Skolens og elevens valg» fra L97.

46 Utdanningsdirektoratet (2015), side 147 St.meld. nr. 30 (2003–2004)


Faget utdanningsvalg skal bidra til at eleveneoppnår kompetanse i å treffe karrierevalg somer basert på elevenes ønsker og forutsetninger.Faget skal bidra til å gi elevene en forståelse forbetydningen av utdanning, arbeidsdeltakelseog livslang læring. Faget skal gi kunnskaperom hva forskjellige utdanningsveier kan førefram til, og gi innsikt i et arbeidsmarked i end-ring … 48

Det slås også fast at det skal bidra til å styrke sam-arbeidet mellom ungdomstrinn og videregåendeopplæring, og lokalt arbeidsliv, og at fagetsammen med «veiledning gitt av skolens rådgiv-ning» skal legge til rette for kunnskapsbasertevalg av utdanning og yrke.

Arbeidslivsfaget

Arbeidslivsfag kan tilbys som alternativ til eleverpå 8.–10. årstrinn, men det er ikke krav om at sko-leeierne skal tilby faget. Formålet er å styrke elev-enes faglige motivasjon, samtidig som faget ivare-tar utvikling av grunnleggende ferdigheter på engod måte. Intensjonen med arbeidslivsfaget er å gielever som ønsker det, større mulighet til åarbeide praktisk og prøve ut sine interesser foryrkesfaglig opplæring. Arbeidslivsfaget skal knyt-tes til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ivideregående opplæring, men tilpasses ungdoms-trinnets nivå. Elevene skal vurderes med karakteri faget, og karakteren skal telle ved inntak til vide-regående opplæring.49

Prosjekt til fordypning

Formålet med dette faget er å gi elevene på yrkes-faglige utdanningsprogram på videregående trinnmulighet til å gjøre seg kjent med og prøve utaktuelle fag og yrker, og få erfaring med innhold,oppgaver og arbeidsmåter som karakterisereraktuelle yrker og opplæring. Faget er evaluert i enFafo-rapport fra 2012.50 Evalueringen konklu-derte med at Prosjekt til fordypning har tydeligeffekt på elevenes yrkesvalg, motivasjon forutdanning, mulighet for læreplass og forståelsenav sammenhengen mellom teori og praksis.

Meld. St. 20 (2012–2013): På rett vei, Kvalitetog mangfold i fellesskolen oppsummerte behovenefor endring, og en ny forskrift har vært på offent-lig høring, men er ikke ferdigbehandlet. Utdan-ningsdirektoratet foreslår i denne forskriften blantannet:– Endringer i formålet med faget for å få større

fokus på muligheten elevene har til å vekslemellom læringsarenaer, og for lokalt arbeidslivtil å være med på å definere innholdet i faget.

– At tilbudet i prosjekt til fordypning skal omfattefag med relevans for de yrkene de yrkesfagligeutdanningsprogrammene fører fram til.

8.2.5 Voksnes tilgang til rådgivning i grunnopplæringen

Voksnes tilgang til rådgivning i grunnopplæringenhenger sammen med deres rettigheter til opplæ-ring. Det er opplæringsloven som regulerer disserettighetene. Voksne har ikke samme rett til råd-givning som barn og unge. Voksnes rett kanbetegnes som en mer begrenset rett.

Tilgang til rådgivning for voksne i grunnskolen

I følge opplæringsloven § 4A-8 har voksne medrett til grunnskoleopplæring rett til rådgivning forå kartlegge hvilket opplæringstilbud den voksnehar behov for. Denne retten inntrer når det eravklart at vedkommende har rett til grunnskole-opplæring. Rådgivningen må ses i sammenhengmed hva slags opplæring den voksne trenger,hvilke tilpasninger som bør gjøres på grunnlag avden voksnes livssituasjon, særlige behov ellerrealkompetanse. Dette vil kunne ha betydning nårskoleeieren skal avgjøre hvilket opplæringstilbudden enkelte skal tilbys, herunder opplæringensinnhold, omfang, lengde og hva som vil være etforsvarlig opplæringstilbud for den enkeltevoksne.51 Dette kan likevel ikke regnes som til-gang til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiv-ning slik forskriften gir elever rett til, eller fullver-dig karriereveiledning i tråd med de faglige kravdet er naturlig å stille til profesjonalitet og innholdi veiledningen.

Tilgang til rådgivning for voksne i videregående opplæring

Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsva-rende, men som ikke har fullført videregåendeopplæring, har etter søknad rett til videregående

48 Kunnskapsdepartementet: Læreplan for utdanningsvalg påungdomstrinnet

49 Kunnskapsdepartementet har besluttet at arbeidslivsfageter et permanent fag på ungdomstrinnet fra skoleåret 2015/2016.

50 Nyen, T., og A.H. Tønder (2012): Fleksibilitet eller faglig-het? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypningi Kunnskapsløftet. Fafo-rapport 2012/47. 51 Utdanningsdirektoratet: Rundskriv Udir-3-2012.


opplæring. Retten omfatter voksne fra og med detåret de fyller 25 år. Det er et vilkår at den voksnehar lovlig opphold i landet. Voksne som oppholderseg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknadom oppholdstillatelse, har likevel ikke rett til vide-regående opplæring.52

Voksne som har rett til videregående opplæ-ring har ikke rett til rådgivning. Disse vil imidler-tid kunne ha rett til veiledning etter forvaltningslo-ven § 11 siden fylkeskommunen og skolen er for-valtningsorgan etter forvaltningsloven § 2.53

Denne veiledningsplikten vil blant annet kunne habetydning ved søknad om inntak, realkompetans-evurdering, vurdering og klagesaker. Dette kanlikevel ikke regnes som tilgang til nødvendigutdannings- og yrkesrådgivning slik forskriftengir elever rett til, eller fullverdig karriereveiled-ning i tråd med de faglige krav det er naturlig åstille til profesjonalitet og innhold i veiledningen.

Veiledning knyttet til realkompetansevurdering

Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for real-kompetansevurdering i henholdsvis grunnskolenog videregående opplæring hvor også veiledning/rådgivning er omhandlet og anbefalt, men tilgan-gen til slik rådgivning er ikke hjemlet i noen loveller forskrift.54

Fylkeskommunen har også en alminnelig vei-ledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, mendette kan altså ikke regnes som tilgang til fullver-dig karriereveileding.

8.2.6 Samarbeid: Andre aktører i grunnopplæringen

NAV-veiledere i videregående opplæring

Forsøket NAV-veiledere i videregående opplæringer et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og sosi-aldepartementet og Kunnskapsdepartementetmed hensikt å forebygge og redusere frafall i vide-regående opplæring ved å hjelpe ungdom medsammensatte problemer på et tidlig tidspunkt.Dette er en del av Program for bedre gjennomfø-ring.55

Forsøket har også som formål å skaffe kunn-skap om bruken av tiltak og tjenester fra NAV ikombinasjon med tilrettelagt opplæring fra fylkes-kommunen og å prøve ut modeller for samord-ning av tjenester og tiltak mellom NAV-kontor,andre kommunale tjenester, videregående opplæ-ring og Oppfølgingstjenesten.

Man ønsker også å øke kunnskapen om leve-kårsproblematikk og sosiale problemer i målgrup-pen, som er ungdom mellom 15 og 21 år som haravsluttet grunnskolen og som står utenfor videre-gående opplæring og arbeidsliv, og elever i videre-gående opplæring som står i fare for å falle ut. Vei-ledere fra NAV-kontor inngår her som en del avelevtjenesten i skolen.

Prosjektet evalueres av Arbeidsforskningsin-stituttet, som har fulgt pilotene fra tidlig i 2015.

Minoritetsrådgivere i videregående opplæring

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forvaltermed bakgrunn i Handlingsplan mot tvangsekte-skap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger iunges frihet (2013–2016) en ordning med minori-tetsrådgivere. Minoritetsrådgiverne tjenestegjørved et utvalg videregående skoler som har en storandel elever med minoritetsbakgrunn. Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartementet harhovedansvaret for koordineringen av tiltak i pla-nen. Forebyggende arbeid og styrking av kompe-tansen i hjelpeapparatet er blant de viktigste nyetiltakene i handlingsplanen.

Minoritetsrådgiverne skal bidra med konkretrådgivning og oppfølging av enkeltelever i sakersom gjelder tvangsekteskap og relatert problema-tikk, danne elev- og foreldrenettverk med tanke påå forebygge tvangsekteskap, heve kompetansenom og utvikle rutiner for forebygging og håndte-ring av tvangsekteskap på sine arbeidsplasser,samt bidra til tettere samarbeid mellom skolen,det offentlige hjelpeapparatet og frivillige organi-sasjoner i arbeid med konkrete saker. Per oktober2014 arbeider minoritetsrådgiverne ved 28 ung-doms- og videregående skoler i åtte fylker. Verkenutdannings- og yrkesrådgivning eller sosialpeda-gogisk rådgivning er del av minoritetsrådgivernesdefinerte oppgaver.

52 Dette følger av opplæringsloven § 4A-3. Fylkeskommunenskal også ha et tilbud til voksne søkere uten rett etter § 4A-3, jf. opplæringsloven § 13-3 andre ledd.

53 Justisdepartementet: Lov om behandlingsmåten i forvalt-ningssaker (forvaltningsloven)

54 Retningslinjer for realkompetansevurdering i grunnskole-opplæring for voksne og retningslinjer for realkompetanse-vurdering for videregående opplæring

55 Forsøk med NAV-veiledere i videregående opplæring erforankret i Arbeids- og sosialdepartementet Prop 1 S(2014–2015) Kap. 621 post 63 (Meld. St. 20 (2012–2013)På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen (Kunnskaps-departementet) og Oppfølgingsplan for arbeid og psykiskhelse (2013–2016) (daværende Arbeidsdepartementet ogHelse- og omsorgsdepartementet).


Samarbeid med de fylkesvise karrieresentrene

Utdanningsdirektoratet gjennomfører hvert år enspørreundersøkelse til skoleeiere og skoleledere iNorge om ulike forhold knyttet til skolen. Disseundersøkelsene er halvårlige og tar for seg uliketema fra gang til gang. Rådgivningen i grunnopp-læringen var blant temaene for spørringen høsten2013 og høsten 2015. I 2015 oppgir 51 prosent avskolelederne at de har tilgang til et karrieresenter.I 2013 svarte 65 prosent av skolelederne dette.Det vil si at andelen skoleledere som oppgir at dehar tilgang til karrieresenter er lavere i 2015 enn i2013. Fire av ti skoleledere med tilgang til karrie-resenter sier i 2015 at de har nytte av samarbeidetmed karrieresentrene i stor eller svært stor grad.Dette representerer også en liten nedgang fra2013. Andelen er høyere blant skoleledere på ung-domsskolene og 1–10 skolene enn blant skolele-der på videregående.56 Det er uklart hvordandisse tallene skal tolkes og hva de egentlig sierom et reelt samarbeid. De samme utfordringenmed å kvantifisere eller måle samarbeid vises til iforskningen på feltet.57 Dette berøres også i kapit-tel 7 og det varierer mellom fylkene hvor ustraktsamarbeidet er. Utvalget vurderer at et slikt sam-arbeid er viktig for gjensidig kompetanseutveks-ling og kompetansestøtte.

Samarbeid med arbeidslivet

Det er nødvendig at karriereveiledere har en vissoversikt over regionalt arbeidsmarked og kompe-tansebehov i arbeidslivet. Samarbeid med arbeids-livet er derfor viktig.

Forskrift til opplæringsloven om retten til nød-vendig rådgivning sier at

[…] skolen så langt det er mogleg og hensikts-messig trekker inn eksterne samarbeidspart-narer for å gje elevane best mogleg informa-sjon og tilbod om rådgiving om yrkes- ogutdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnararer til dømes andre utdanningsnivå, lokaltnæringsliv, partnerskap for karriererettleiingog heimen.58

Kontakt med arbeidslivet har betydning for eleve-nes karrierelæring og utbytte av skolens karriere-veiledning. Dette er også viktig i videregåendeopplæring, særlig for å styrke elevenes arbeidmed å etablere lærekontrakter og dermed få kon-takt med et arbeidsliv hvor lærlingene på etsenere tidspunkt skal søke seg arbeid. Kontaktenmed potensielle arbeidsgivere etableres formange gjennom faget prosjekt til fordypning. Deter imidlertid også viktig i ungdomstrinnet hvorfag som utdanningsvalg og arbeidslivsfag eravhengige av gode samarbeidspartnere i arbeids-livet.

Samarbeidet er også viktig for arbeidslivet,som rapporterer om lite samsvar mellom dereskompetansebehov og unges valg.59 Gode bedrifts-nettverk gir kompetanse og et bredere utvalg avvirkemidler i arbeidet med utdannings- og yrkes-rådgivning. Gjennom kontakt med arbeidslivet fårelevene kontakt med informanter, rollemodeller –og det kan bli en arena for praktisk læring. Godenettverk med samarbeidspartnere både fra offent-lig og privat sektor er en av flere forutsetningerfor godt rådgivningsarbeid. Men nettverksarbeidkan være utfordrende, og krever tid og ressurser.Samtidig som at bedrifter kan klage på at de ikkefår tilgang til skolen, klager skolene på at de ikkefår med bedrifter i arbeidet med rådgivning.60

8.2.7 Innspill til utvalgets arbeid

Utvalget har åpnet for innspill til utvalgets arbeidpå nettsiden regjeringen.no.

Flere av uttalelsene fra høringsinstansenepeker på at karriereveiledning bør være forankreti skoleverket.

Mange av instansene peker på behovet for enegen profesjonsutdanning i karriereveiledning.

De fleste peker på at det er viktig å styrkekompetansekravene til karriereveiledere og vil gåfra anbefalte kriterier til pålagte kriterier for kom-petanse.

De fleste nevner hvor viktig det er å styrketidsressursen til karriereveiledning.

Mange peker på at Kunnskapsdepartementetumiddelbart må gi lærlinger en juridisk rett tilkarriereveiledning.

NHO, LO, Spekter, YS, Tekna, Elevorganisa-sjonen, Virke, Akademikerne og NITO har i et fel-les innspill blant annet fremmet ønske om at karri-ereveiledning i Norge må innordnes i et nasjonaltrammeverk. Også andre har påpekt dette.

56 Gjerustad, C. og E. Waagene (2015): Spørsmål til skole-Nor-gehøsten 2015. Resultater og analyser av Utdanningsdirekto-ratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Rapport2015:42. Oslo: NIFU

57 Buland m.fl. (2014)58 Kunnskapsdepartementet: Forskrift til opplæringslova

23.06.2006 nr. 724

59 Trond Buland i møte med utvalget 21.01.1660 Trond Buland i møte med utvalget 21.01.16


I tillegg krever disse organisasjonene at karri-ereveiledning bør samordnes i et offentlig og hel-hetlig system. De sier det er viktig med et godtsamarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, NAVog arbeidslivet for bedre å identifisere relevantekompetanse- og veiledningsbehov.

Noen instanser legger vekt på at karrierevei-ledning skal være hele skolens oppgave.

Noen av instansene mener de voksne bør harett og tilgang til karriereveiledning.

8.3 Utvalgets vurderinger og anbefalinger

Utvalget vurderer at elevers tilgang til og utbytteav karriereveiledning, veilederes kompetanse,koordinering og samarbeid mellom aktører i sko-lens karriereveiledning, er felter som har et bety-delig utviklingspotensial. Disse områdene er sen-trale elementer for god karriereveiledning (se8.3.3).

Utvalget legger også til grunn at grunnopplæ-ringen er den største og viktigste arenaen for kar-riereveiledning i Norge, slik det også er i de flesteandre land vi kan sammenlikne oss med. Karriere-veiledning i grunnopplæringen er etter utvalgetsoppfatning avgjørende for å motvirke frafall i vide-regående opplæring og for god valgkompetanse,og henger uløselig sammen med skolens sam-funnsoppdrag slik det er formulert blant annet iformålsparagrafen og generell del av læreplanen.At elevene tilbys karriereveiledning av høy kvali-tet er essensielt, men mange opplever at dettesystemet ikke fungerer like godt som det skulle.

8.3.1 Hele skolens oppgave

Hele skolen må ha som oppgave at eleveneutvikler seg i tråd med sitt potensiale, både nårdet gjelder interesser, evner og ambisjoner. Det eren naturlig del av alle fag i skolen og viser elevenefagets relevans for deres utvikling og framtidigeliv. I dette ligger en betydelig del av karrierevei-ledningen i grunnopplæringen, selv om det ikkeer rådgiveren alene som står for arbeidet. Utvalgeterkjenner at det vil variere i hvilken grad denenkelte lærer og den enkelte skole greier å gjen-nomføre undervisningen på en slik måte at den ieffekt er del av skolens karriereveiledning. Det erimidlertid viktig å være klar over den ressurs hverenkelt lærer er som veileder for elevene.

I følge Utdanningsdirektoratets spørreunder-søkelse høsten 2013 og høsten 2015 mener fire avti skoleledere og skoleeiere at skoleeier i stor eller

nokså stor grad er en pådriver i rådgivningsarbei-det.61 Samtidig viser forskning at rådgiverne opp-lever at de blir ansett som tidstyver, at rådgivningoppleves som noe som ligger utenfor skolens pri-mæroppgave. Rådgiverne opplever også at de bliroppsamlingspunkt for diffuse oppgaver som ikkeegentlig hører hjemme hos rådgiver.62

Nesten halvparten av skolelederne mener atskoleeier er en viktig pådriver når det gjelder nett-verk og samlinger for rådgivere for å legge tilrette for gode overganger mellom skoleslagene.Fylkeskommunen er i større grad pådrivere forrådgivning ved skolene enn kommunene.

Utvalget legger vekt på utviklingen av karrier-eveiledning som hele skolens oppgave og menerat skoleeiers involvering er av stor betydning. AtUtdanningsdirektoratet etterlyser informasjon omkarriereveiledningen i skolen er også viktig for atskoleeier skal prioritere dette.

8.3.2 Karriereveiledning i fremtidens skole

Ludvigsen-utvalgets delinnstilling handler blantannet om å danne et kunnskapsgrunnlag om for-nyelse av fag i skolen og om et bredt kompetanse-begrep.63

For læring av karriereveiledningsrelevantetemaer i skolen, som karrierelæring i og utenforfaget utdanningsvalg, synes denne brede kompe-tansetenkningen relevant.

De fire kompetanseområdene Ludvigsen-utval-get presenterer er viktige og nyttige for grunn-opplæringens arbeid med utvikling av karriere-kompetanse hos elevene.64 Brede kompetansebe-grep kan styrke skolens arbeid med spesifikkekarrierekompetanser gjennom systematisk arbeidi grunnopplæringen. Dette bør reflekteres i utdan-ningsmyndighetenes videre arbeid med fremti-dens skole.

8.3.3 Sentrale elementer for god karriereveiledning

I utvalgets vurderinger av tilbudet til elevene ogutfordringer knyttet til dette, tar utvalget utgangs-punkt i fire grunnleggende elementer som et kar-

61 Gjerustad m.fl. (2015) og Vibe (2013)62 Buland m.fl. (2014) 63 NOU 2014:764 I NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompe-

tanser, anbefaler Ludvigsen-utvalget fire kompetanseområ-der som grunnlag for fornyelse av skolens innhold: Fagspe-sifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i åkommunisere, samhandle og delta, og kompetanse i åutforske og skape (side 8).


riereveiledningssystem kan bestå av. Dette erelevenes tilgang til tilbudet, læringsutbyttet, kvali-teten i tilbudet, ofte operasjonalisert til rådgiver-nes kompetanse og hvordan tilbudet leveres koor-dinert og i samarbeid med andre aktører. Utvalgetbygger her på arbeidet til European LifelongGuidance Policy Network (ELGPN), som utvalgethar vist til også tidligere.65

Tilgang til karriereveiledning

Når forskere studerer rådgivningen i grunnopplæ-ringen, er den første og viktigste tilbakemeldin-gen som mottas fra skolen at ressursen til rådgiv-ningsfunksjonen er for liten.66 Som vist ovenforhar ressursen vært stort sett uforandret overmange år, mens rådgiverne har blitt tildelt stadigflere oppgaver.

For liten ressurs kan blant annet føre til at ikkealle elever får tilgang til karriereveiledning i denutstrekning de trenger. I så fall oppfyller ikke sko-leeier elevenes rett til nødvendig rådgivning.Dette gir lite rom for faglig utvikling og kontinui-tet i virksomheten, og man kan oppleve fragmen-tering av aktiviteten.

Karrierekompetanser

Sentralt er elevenes utbytte av karriereveilednin-gen, det vil si hvilket læringsutbytte de har etteren trettenårig grunnopplæring. Skolen bygger ihovedsak elevenes karrierekompetanser gjennomordinær undervisning, gjennom organisert karrie-reveiledning og gjennom fag som faget utdan-ningsvalg og prosjekt til fordypning.

Kompetanse hos dagens rådgivere

Et annet viktig poeng som kommer frem blantannet i Utdanningsdirektoratets årlige spørringertil utdanningssektoren, er at en betydelig andel avrådgiverne i grunnopplæringen har lav formellrådgivningskompetanse.67 Det kan se ut som atdette problemet er størst i grunnskolen og harbetydning for kvaliteten på tilbudet. Selv om ande-len rådgivere med noe formell kompetanse har

økt de senere årene, er andelen godt utdannederådgivere fortsatt for lav, etter utvalgets oppfat-ning. Det kan synes som at måten rådgivningenorganiseres og gjennomføres på ikke i tilstrekke-lig grad gjør rådgiverne i stand til å dekke behoveti skolen. Det kan føre til at ikke alle elevene mot-tar det de har krav på. Den rådgivningen elevenemottar vil i så tilfelle ikke holde høy nok kvalitet:tilgang til rådgiver er for liten og kvaliteten på råd-givningen er for lav.

Koordinering og samarbeid

Koordinering og samarbeid dreier seg i stor gradom karriereveileders rolle og samarbeid medandre aktører på sitt område. Samarbeidspartenekan for eksempel være karrieresenter, lokalt ogregionalt arbeidsliv, andre skoleslag med mer.Også tilsettingsforhold er av betydning fordi detlegger rammer for karriereveileders muligheterfor å utvikle sin rolle og å utvikle karriereveiled-ningen på sin skole i tilpasning og samarbeid medøvrige aktører.

Disse fire elementene påvirker i ulik gradhverandre. Når utvalget nedenfor gir sine vurde-ringer og anbefalinger, er elementene integrert idiskusjonene.

8.3.4 Styringsstruktur og tilbudsutvikling

Kunnskapsdepartementets ansvar

Rådgivningen i grunnopplæringen er i dag, somvist ovenfor, forankret i skolen. Lov og forskriftpålegger skoleeier ansvaret for å oppfylle elevenesrett til nødvendig rådgivning. Staten styrer dennesektoren gjennom lov og forskrift og ved tilskudd,men har tydelige grenser for hva den kan påleggeav organisatoriske eller andre tiltak som griperinn i kommunesektorens styringsområde. Altså erdet opp til kommuner, fylkeskommuner og privateskoleeiere å gi et tilstrekkelig tilbud.

Likevel påhviler det Kunnskapsdepartemen-tet et overordnet ansvar for utviklingen av rådgiv-ningstilbudet i grunnopplæringen. Det som vekt-legges av departementet, vektlegges også av aktø-rene lenger ut i systemet. Med ansvar følger for-ventninger om god forvaltning og utvikling avområdet. Utvalget erfarer at aktører både i grunn-opplæringen og utenfor etterspør departementetsinitiativ på rådgivningsområdet, et initiativ somUtdanningsdirektoratet ventes å være den utø-vende eksponent for.

65 ELGPN- European Lifelong Guidance Policy Network(2011): Lifelong Guidance Policies: Work in Progress. AReport on the Work of the European Lifelong Guidance PolicyNetwork 2008-2010. Jyväskylä: ELGPN, ELGPN (2012),ELGPN (2014), ELGPN (2015)

66 Buland m.fl. (2014)67 Buland m.fl. (2011) og Utdanningsdirektoratet (2014):

Gjennomføringsbarometeret 2014


Behov for mer systematisk kunnskap og kunnskapsbasert utvikling

Men hvordan ser så rådgivningstilbudet ut medtanke på elevenes tilgang til tilbudet og kvalitetenpå tilbudet? Er det slik at alle elever mottar det dehar krav på hvis de har behov for det, og får alledet utbyttet de bør ha? Eller kan det antas at tilbu-det holder så ulik kvalitet at det i realiteten ikke ertilstrekkelig for alle?

Etter utvalgets oppfatning trenger man meromfattende og bedre kvalitetssikrede nasjonaletall for oppfølgingen av elevenes rett til nødvendigrådgivning. Man vet noe om utdanningsnivå hosrådgiverne, noe om hvordan skoleeiere og skole-ledere oppfatter at de vektlegger rådgivningsrele-vante tema og det finnes enkelte andre kilder tilkunnskap gjennom den ustrakte forskningen somer gjort på feltet.

Men nasjonale myndigheter har etter utval-gets vurdering ikke tilstrekkelig systematiskkunnskap i form av vurderinger av kvaliteten påden praksis som utøves i skolene. Utvikling og til-tak på rådgivningsområdet følges i for liten gradopp av sentrale myndigheter. Et eksempel pådette er at det bare i liten grad er gjennomført til-syn med skoleeiere på rådgivningsområdet, og atdet aldri har vært gjennomført nasjonalt tilsyn påfeltet.

Selv om forskning viser til store forskjellermellom skoler, og i noen tilfeller større forskjellmellom skoler med samme skoleeier, enn mellomskoler med forskjellige skoleeiere, kan man ikkeslå fast at rådgivningen i grunnopplæringen hol-der tilstrekkelig kvalitet.68

Utvalget anbefaler

– Utvalget mener at Kunnskapsdepartementetog Utdanningsdirektoratet i større grad målegge vekt på rådgivningen i skolen i utviklin-gen av nasjonal politikk og i oppfølgingen avskolesektoren.

– Utvalget anbefaler at Kunnskapsdepartemen-tet i større grad gjør bruk av allerede etablerteordninger for systematisk kunnskapsinnhen-ting fra sektoren på rådgivningsområdet.Departementet bør vise seg som en aktiv etter-spørrer og vise økt initiativ og aktivitet påområdet. Eksempler på ordninger for kunn-skapsinnhenting er fylkesmannens tilsyn ogforskning, begge del av kvalitetsvurderingssys-temet i grunnopplæringen.

8.3.5 Fra utdanningog yrkesrådgivning til karriereveiledning

I dagens grunnopplæring og i opplæringslovenbrukes ordet rådgiver og uttrykket utdannings- ogyrkesrådgivning. Utvalget har imidlertid som enklar anbefaling at rådgivningsfunksjonene deles(jf. kapittel 8.3.6) og at utdannings- og yrkesråd-givning omtales, også i lovverket, som karrierevei-ledning. Utvalget mener at dette vil bidra til å tyde-liggjøre hva som er formålet med veiledningen oggjøre skillet mellom det som er karriereveiledningog det som er sosialpedagogisk rådgivning kla-rere. Videre har utvalget i kapittel 5 kommet medanbefalinger til utvikling av et nasjonalt kvalitets-rammeverk. Begrepsbruken i dette helhetligesystemet bør i størst mulig grad være samsva-rende.

Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler at rådgivningsfunksjonenedeles og at utdannings- og yrkesrådgivningomtales, også i lovverket, som karriereveiled-ning og at den som utøver dette bør ha tittelenkarriereveileder.

8.3.6 Delt rådgivningsfunksjon

I dag har elever i grunnopplæringen krav på to for-mer for rådgivning, sosialpedagogisk rådgivningog utdannings- og yrkesrådgivning. Utvalget harfokus på utdannings- og yrkesrådgivningen. Vedden enkelte skole og for den enkelte elev kan detover tid være ulikt behov for den ene eller denandre rådgivningsformen, avhengig av arbeidsmar-ked, sosiale forhold i samfunnet og annet. Likevelvil det være behov for å dekke begge rådgivnings-formene til enhver tid. For at den ene formen ikkeskal ta for stor del av ressursene på bekostning avden andre, anbefaler utvalget at de to formenedeles organisatorisk i skolene. Det betyr at sosial-pedagogisk rådgiver og utdannings- og yrkesrådgi-ver ikke er samme person og at tiden som avsettestil de to formene konkretiseres.

Det er ulike tilnærminger til dette spørsmålet iskole-Norge, og oppfatningene er til dels sterke.De som ikke ønsker å skille de to rådgivningsfor-mene, viser gjerne til at forskriften påpeker ekspli-sitt at de to rådgivningsformene skal ses i sam-menheng, at metodene som benyttes skal være desamme og at deling vil svekke muligheten for hel-hetlig rådgivning.69 Noen mener også at det kanvære vanskelig å etablere et tydelig skille mellomde to formene.68 Buland m. fl. (2014)


På den andre siden kan det hevdes at problem-stillingene som tas opp i seg selv har ulik karakterog derfor nettopp bør holdes adskilt. Det at en delskoler i dag har gjennomført deling og er fornøydmed dette, tyder også på at skillet lar seg gjen-nomføre.70 Et mer pragmatisk, men viktig argu-ment, er at et skille gjør det enklere praktisk sett åsørge for at det finnes ressurs til å ivareta beggerådgivningsformer. En av bakgrunnene for pro-sjektet «Delt rådgivningstjeneste», var nettopp åstyrke den ene rådgivningsformens del av densamlede ressursen.71 En deling av de to formenestøttes av forskning på feltet. Også Produktivitets-kommisjonen som i 2016 har avgitt sin utredning,kan tas til inntekt for dette synet ved at den er opp-tatt av at studiesøkende må få bedre informasjonom arbeidsmarkedsutsiktene ved utdannings-valg.72

Hovedsiktemålet med en deling slik utvalgetforstår det, er å øke kvalitet og profesjonaliseringav karriereveiledning i grunnopplæringen.

Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler delt rådgivning i grunnopp-læringen.

8.3.7 Fra funksjon til egen stillingskategori: Karriereveileder

Det er etter utvalgets mening nødvendig å profe-sjonalisere den rollen som i dag ivaretas av rådgi-verfunksjonen i grunnopplæringen. Dette vilstyrke både tilgang og kvalitet på karriereveiled-ningen i grunnopplæringen. En profesjonaliseringinnebærer blant annet, slik utvalget ser det, behovfor å opprette en ny og egen stillingskategori somkarriereveileder med tilhørende kompetanse-krav. Det er nødvendig å øke kapasiteten til karri-ereveiledning i skolen.

Utvalget mener denne stillingen ideelt sett børvære en fulltidsstilling.

En viktig begrunnelse er tilgjengelighet forelevene. Karriereveiledere i hele stillinger vil gi

bedre tilgang til tjenesten gjennom hele året istørre grad enn i dag. Særlig sett i sammenhengmed den nye nettbaserte karriereveiledningstje-nesten.

En fulltidsansatt karriereveileder vil kunne hamye større grad av kontinuitet i sitt arbeid, min-dre fragmenterte oppgaver og potensielt økt til-gang til og kontakt med elevene. En karriereveile-der vil også kunne være en ressurs for lærerne ogfor andre samarbeidspartnere i og utenfor skolen.

Kompetansekrav til en ny karriereveilederstilling

Formålet med å opprette en ny stillingskategori erprofesjonalisering av rollen, og skjerming av kar-riereveileder fra andre oppgaver. Kompetansekra-vene til stillingen bør ikke være knyttet til kompe-tansekrav for lærere, men være utformet slik atbåde lærere med videreutdanning innen rådgiv-ning/karriereveiledningsfaget og andre medutdanning i karriereveiledning kan søke stillin-gen. Dette betyr altså ikke at lærere med tilleggs-utdanning ikke skal kunne fylle rollen som karrie-reveiledere, men de vil da ikke være ansatt i enundervisningsstilling.

Utvalget mener det også vil kunne bidra til øktkvalitet i karriereveiledningen i grunnopplærin-gen at karriereveiledere med andre utdannings-og erfaringsbakgrunner deltar i skolens arbeid.Dette vil umiddelbart aktualisere spørsmålet omkompetansekrav, fordi det må etableres rekrutte-ringskriterier ut over det skolen så langt har hattsom hovedordning. For eksempel kan man tenkeseg at karriereveileder kan ha mastergrad i karri-ereveiledning som del av sin kompetanse. Det ervanskelig å se for seg karriereveileder som egenstillingskategori uten krav til kompetanse. Øktinnslag av større karrierefaglig utdanningsbak-grunn vil bidra til profesjonalisering av karriere-veiledningen i skolen.

Man kan se for seg en løsning hvor skolenansetter karriereveiledere med karriereveileder-utdanning og med lærerbakgrunn og tilleggsut-danning, om hverandre. Utvalget kjenner til atkarriereveiledere med ulik utdanningsbakgrunnutfyller hverandres kompetanser i karrieresen-trene i Sveits. Dette kan tenkes å styrke faglighe-ten på karriereveiledningsområdet blant karriere-veilederne/rådgiverne i grunnopplæringen, økemulighetene for disse til å arbeide i andre deler avsamfunnslivet (for eksempel i karrieresenter ellere-veiledning) og gjennom dette bidra til å hevekvaliteten på grunnopplæringens karriereveiled-ning/rådgivning.

69 Buland, T. og I.H. Mathisen (2008): Gode råd? En kunn-skapsoversikt over feltet yrkes- og utdanningsrådgivning, sosi-alpedagogisk rådgivning og oppfølgingstjeneste i norsk skole.Trondheim: SINTEF

70 Buland, m.fl. (2008)71 Prosjektet ble igangsatt av Kirke- utdannings- og

forskningsdepartementet i 2000 og hadde som mål å styrkeutdannings- og yrkesrådgivningen. Evaluert i Havn, V. ogT. Buland (2003): De første skritt er tatt; veien videre venter?Sluttrapport fra evalueringen av prosjektet "Delt rådgivnings-tjeneste", Trondheim: SINTEF

72 NOU 2016:3


Kompetansekravene bør utformes slik at stil-lingen kan fylles både av lærere med videreutdan-ning i karriereveiledning og av andre med karrier-eveiledningsfaglig kompetanse.

Kompetansestandardene utvalget legger tilgrunn for ulike veilederroller bygger på NICE-nettverkets anbefalinger for kompetansestandar-der for veiledere.73 Utvalget plasserer i kapittel 5karriereveiledere i grunnopplæringen i katego-rien ‘Career Professional’. Dette innebærer at deskal ha karrierefaglig utdanning på mastergrads-nivå.

Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler opprettelsen av karrierevei-leder som egen stillingskategori.

– Utvalget anbefaler videre at karriereveiledereprimært skal være ansatt i fulltidsstillinger,men anbefaler at innretningen av ordningenlegger opp til lokal fleksibilitet og tilpasning,for eksempel der skolene er små, og/elleravstanden mellom dem er store. Noen stederkan flere skoler dele på en karriereveileder,andre steder kan det være hensiktsmessig aten person er ansatt i en delt stilling.

– Utvalget anbefaler at det utvikles kompetanse-krav til stillingen som åpner for at flere yrkes-grupper med karrierefaglig kompetanse kanfylle stillingen.

– På sikt skal karriereveiledere i grunnopplærin-gen ha karrierefaglig utdanning på master-gradsnivå.

8.3.8 Ut av skolen, eller ikke?

En innvending mot rådgivning i grunnopplærin-gen, er at rådgivere har for liten kontakt medarbeidslivet utenfor skolen. I noen land er karrier-eveiledningen flyttet ut av skolen. Tanken bakdette er at skolen trenger profesjonelle karriere-veiledere med god kjennskap til og tett kontaktmed arbeidslivet, og at karriereveilederne kanstøtte både arbeidslivets behov og ungdommensbehov ved å kjenne godt til hvilke kompetansebe-hov arbeidsmarkedet har. Kontakt med og kunn-skap om arbeidslivet er viktig.

I 2004 gjennomførte man i Danmark en storreform hvor mye av karriereveiledningen ble flyt-tet ut av skolen. Utdannings- og yrkesveilednin-gen ble organisert i tre forskjellige ordninger: UU(Ungdommens Uddannelsesvejledning), studi-evalg og e-vejledning. UU har ansvar for elever fra

6. til 10. klasse og de under 25 med særlig behovfor veiledning, organisert i egne sentre underkommunenes ansvar. Studievalgsentrene er åpnefor alle som ønsker veiledning om videregåendeskole eller arbeid. E-vejledning ble etablert somtilbud til alle som måtte ønske det.

Det samlede resultatet av denne reformen i2004 ble en sterkt politisert styring av veiled-ningsinnsatsen, spesielt med tanke på grunnsko-len, hvor situasjonen nå er den at bare 20 prosentav elevene (de ‘ikke-utdanningsparate’) på bak-grunn av en screening kan få ansikt-til-ansikt vei-ledning. Her er det altså tale om en begrensningav tilgangen til veiledning. Alle andre elever ansesfor å være problemløse, hvilket i seg selv, etterutvalgets mening, er et problem. For blant de 80prosent (de ‘utdanningsparate’) skjuler det segveiledningsbehov som ikke tilfredsstilles og some-veiledning ikke kan forventes å imøtekomme. Ipraksis har det vist seg at det er betydelige varia-sjoner i andelen av ‘ikke-utdanningsparate’. I noenkommuner er opp til 30 prosent av elevene idenne kategorien. Samtidig fungerer utpekningenav en særlig gruppe som en stigmatisering av påforhånd marginaliserte elever.74

Å flytte karriereveiledningen ut av skolen kantenkes å bidra til at karriereveilederne i størregrad kan holde kontakt med et arbeidsliv utenforskolen, blant annet gjennom statistikkressurserom arbeidslivet, nettverk, fravær av eventuelleorganisatoriske bindinger til skolene med videre.Kontakt med arbeidslivet er ofte et hovedargu-ment for denne løsningen, men erfaringer viser atdet ikke er noen automatikk i dette. I Danmarkmente mange at karriereveilederne isolerte seg iUU-sentrene og at den kontakten man ønsket ikkeble oppnådd.

Utvalget har vurdert erfaringer fra særlig Dan-mark og Sveits med tanke på dette temaet. Utval-get merker seg at deler av den danske reformenhar blitt reversert de siste par årene og at karrier-eveiledning i stor grad er flyttet tilbake til skolene.I Sveits er karriereveiledning ivaretatt av karriere-sentre, altså en ekstern tjeneste. Det eksistererikke en karriereveiledningstjeneste på skolene.Det finnes et tilbud som ligner faget utdannings-valg og lærerne er forpliktet til oppsøke karriere-sentrene med sine klasser. Sentrene tilbyr elevenegratis individuell veiledning sammen med forel-drene, og karriereveilederne drar også ut til sko-lene og gir korte informasjonssamtaler der. Sveitsbeskrives ytterligere i kapittel 5.

73 NICE (2012), NICE (2016)74 Plant, P. (2013): Alternativ? Afveje, december, 2013. Køben-

havn: Vejlederforum


Utvalget mener at løsningen på svakheter idagens tilbud ikke er å flytte karriereveiledningenut av skolen. Å flytte karriereveiledningen ut avskolen vil gjøre det utfordrende for grunnopplæ-ringen å gjennomføre relevante fag som utdan-ningsvalg og prosjekt til fordypning. Det er sværtviktig at skolen selv innehar relevant karrierefag-lig kompetanse og undervisningskompetanse ifaget utdanningsvalg. I mange skoler i Norge spil-ler dagens rådgivere en viktig rolle i forbindelsemed planlegging og gjennomføring av faget utdan-ningsvalg. Behovet for å se fagets organisering isammenheng med skolens rådgivning er ogsåtydeliggjort i læreplanen for faget hvor det står:sammen med veiledning gitt av skolens rådgiv-ning, skal faget utdanningsvalg legge til rette forkunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke.75

Et siste argument som skal nevnes her er atkarriereveiledning som hele skolens oppgaveetter utvalgets oppfatning bør være et overordnetmål eller ideal for grunnopplæringen. Utvalgetmener dette vil innebære å oppfylle hensikten ibåde formålsparagrafen og den generelle delen avlæreplanen, som jo er førende for skolens arbeid.Etter utvalgets oppfatning vil det være svært van-skelig å oppnå dette uten at karriereveiledning eren del av skolen. Den tette koblingen mellom kar-riereveiledningen og grunnopplæringens formålgjør at karriereveiledning er en oppgave for heleskolen.

Flytting av karriereveiledning ut av skolen erikke noen garanti for at man oppnår bedre kontaktmed arbeidslivet. Utvalget mener at en profesjona-lisering av karriereveiledningen i grunnopplærin-gen gjennom opprettelse av en egen stillingskate-gori som karriereveileder vil være en mer egnetmåte å ivareta dette behovet på, uten at man mis-ter tilknytningen til skolen.

At utvalget ikke anbefaler å flytte karrierevei-ledningen ut av skolen er ikke ensbetydende medat den må være organisert slik den er i dag, ellerutføres kun av de aktørene som i dag er involvert,jf. anbefalingen ovenfor om at en annen og ny stil-lingskategori som karriereveileder i skolen innfø-res, og at den der det er mulig innføres som helestillinger.

Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler å beholde rådgivningen/karriereveiledningen i skolen og rådgivnings-funksjonen som en stilling i skolen.

8.3.9 Kompetansekrav uavhengig av om man oppretter en ny stillingskategori

Nær halvparten av skolelederne og fire av ti skole-eiere vektlegger å ha ansatte med anbefalt formellrådgivningskompetanse. Flere i de rene ungdoms-skolene og i de videregående skolene svarer detteenn i 1–10 skolene.76

Utvalget mener at uansett faglig bakgrunn mådet stilles krav til formell kompetanse hos de somskal arbeide som karriereveiledere i skolen. Detteer ikke nytt. Karlsenutvalget anbefalte kompetan-sekrav allerede i 2008.77 I kapittel 5 kommer utval-get med anbefalinger om utvikling av nasjonalekompetansestandarder, disse må tas høyde forogså i utviklingen av kompetansekrav i skolenskarriereveiledning. Der hvor ulike yrkesgrupperer ansatt som karriereveiledere, må det eksistereet utdanningstilbud som gjør det mulig å kvalifi-sere seg til å nå kompetansekravene.

Dersom man opprettholder rådgivningen somfunksjon slik den er i dag, må det også stilles klarekompetansekrav. Som tidligere beskrevet eksiste-rer det anbefalinger i form av Anbefalt formellkompetanse og veiledende kompetansekriterier forrådgivere.78 Utvalget mener at det må fastsetteskompetansekrav til rådgiverne i grunnopplærin-gen, uansett utdanningsbakgrunn, og at de måvære på minimum 60 studiepoeng karrierefagligutdanning.

Dette vil være en dobling av dagens anbefaltekompetansestandard. I kapittel 5 beskriver utval-get et helhetlig system for kompetanse og kvalitethvor karriereveiledere i skolen skal være på nivå‘Career Professional’ i henhold til NICE sine kom-petansestandarder slik beskrevet i kapittel 5. I lysav dette mener utvalget at man på lengre sikt børvurdere om ikke karriereveiledere i skolen ogsåbør ha en mastergrad i karriereveiledning.

Utvalget anbefaler

– Utvalget mener at det må fastsettes kompetan-sekrav til karriereveiledere i grunnopplærin-gen, uansett utdanningsbakgrunn, og at de måvære på minimum 60 studiepoeng karrierefag-lig utdanning. På sikt skal karriereveiledere igrunnopplæringen ha mastergrad i karriere-veiledning.


76 Gjerustad m.fl (2015)77 NOU 2008:18, side 8978 Utdanningsdirektoratet: Anbefalt formell kompetanse og vei-

ledende kompetansekriterier for rådgivere


8.3.10 Undervisningskompetanse i faget utdanningsvalg

Karriereveiledning er et sentralt virkemiddel for åstyrke gjennomføringen i videregående opplæ-ring. Innføringen av faget utdanningsvalg på ung-domstrinnet innebærer en styrking av dette områ-det.

Utdanningsvalg ble innført som et obligatoriskfag på ungdomsskolen i 2008. Elevenes undervis-ning i faget utdanningsvalg utgjør 110 timer i løpetav ungdomstrinnet. Potensialet i denne innsatsener ikke utnyttet fullt ut. Det er viktig å utnyttedette faget på best mulig måte og sikre at det girgodt læringsutbytte hos elevene.

For å undervise i faget utdanningsvalg stillesdet for tiden ikke krav om særskilt kompetanse.Utvalget mener at det må utvikles kompetanse-krav for de som skal undervise i dette faget, pålinje med kompetansekrav i andre fag. Slik kom-petanse kan for eksempel tilbys som del av et vide-reutdanningstilbud for lærere. Det bør også inngåi lærerutdanningene. Flere evaluerings- ogforskningsrapporter om utdanningsvalg har pektpå at svakheter ved implementeringen er knyttettil manglende fagkompetanse hos lærerne.

Faget ble evaluert i 2012.79 Evalueringenbaserte seg på surveyundersøkelser, dokument-studier og observasjonsstudier. Oppsummert kon-kluderte evalueringen med følgende hovedpunk-ter:– Det bør kanskje utarbeides alternative lærebø-

ker som er mer konkrete og ikke stiller likehøye krav til selvrefleksjon som dagens bøkergjør. Et forbedringspotensial ligger altså i bear-beidelse av læremidler i faget.

– Økonomisk og ressursmessig bør det også leg-ges bedre til rette for at utprøvingen i faget kanrealiseres også for elever i kommuner med dår-ligere økonomi.

– For å gjøre faget mer interessant for elevene,kan det være behov for ytterligere differensier-ing av tilbudene. Elevene er en stor og sam-mensatt gruppe med ulike behov. For eksem-pel er det er ikke sikkert at de elevene som alle-rede har bestemt seg for hva de ønsker å velgei videregående opplæring, har samme behovfor utprøving som de elevene som er mer usi-kre. For dem vil faget utdanningsvalg kunneoppleves som kjedelig og lite nyttig.

– Kompetanseheving av lærere er et annetområde med et tydelig forbedringspotensial.Det synes paradoksalt at diskusjonen har gått iårevis om hvordan en skal skille funksjonensosialpedagogisk rådgivning fra yrkes- ogutdanningsveiledning for økt profesjonalise-ring på begge felt, samtidig som lærere får ioppgave å bistå elever i deres utdanningsvalg,men uten at lærerne opplever at de er forberedtpå denne oppgaven. Etter- og videreutdanningfor lærere som skal undervise i faget, er nød-vendig dersom en mener at faget har en hen-sikt for elevene. Manglende veiledning forundervisning i faget er også et problem all dentid faget oppleves som diffust og utydelig.

For å konkretisere læreplanen og gjøre gode valgi undervisningsplanleggingen i utdanningsvalgmå lærerne ha god faglig, didaktisk og metodiskinnsikt. Dette er fortsatt ikke på plass hos lærernei utdanningsvalg, der de ikke har tradisjoner ogerfaringer å støtte seg til.

Utdanningsvalg er et fag som kan gi elevenegrunnleggende kompetanse for karrierevalg, kar-riereutvikling og deltakelse i arbeidslivet. Godundervisning i faget bidrar til elevenes læring omkarriererelaterte emner som er nyttige for demher og nå og i fremtiden. Faget kan ses på som etbidrag til å utvikle karrierekompetanse hos alleelever på ungdomstrinnet. Dette kan ha en tosidigeffekt, behovet for individuell veiledning kan bliredusert, og de som trenger slik veiledning har etkunnskapsgrunnlag som veiledningen kan byggepå. Jf. preventive, intervenerende og kompense-rende veiledningsinnsatser som omtalt i kapittel4.80 Manglende fagkompetanse gjør det vanskeligå lage lokale læreplaner, differensiere undervis-ning og arbeidsmåter slik at det passer for alleelever, og å se faget i en sammenheng med sko-lens øvrige rådgivningstjenester

Det kan også vises til en internasjonal rapportom læring og karrierevalg som bekrefter at karri-erelæring i skolen legger grunnlaget for å ta godekarrierevalg senere i livet.81

I kapittel 5.6.2, med utgangspunkt i kompetan-sestandarder for karriereveiledere i ulike rollerutviklet av NICE, plasserer utvalget lærere i karri-ereveiledningsfag i kategorien ‘Career Advisor».82

79 Lødding, H. og S. Holen (2012): Utdanningsvalg som fag ogutfordring på ungdomstrinnet. NIFU-rapport 28/12. Oslo:NIFU

80 Oomen, A. og P. Plant (2014)81 Cedefop (European Centre for the Development of Vocatio-

nal Training) (2014): Navigating difficult waters: learningfor career and labour market transitions. Research paper No42. Luxembourg: Publications Office of the EuropeanUnion

82 NICE (2012), NICE (2016)


For å kunne fylle sin veilederrolle, trengerlærerne formell kompetanse i karriereveiled-ningsfaget. Utvalget anbefaler at den skal være på30 studiepoeng.

Utvalget anbefaler

– For lærere i faget utdanningsvalg anbefalerutvalget at det innføres krav om karrierefagligutdanning med 30 studiepoeng.

– Utvalget anbefaler at videreutdanning i fagetutdanningsvalg bør være en del av Kompe-tanse for kvalitet og at det også tilbys i lærer-utdanningene for ungdomstrinnet.

8.3.11 Et karriereveiledningsfag for elever på studieforberedende program

Det er behov for en tettere kontakt med arbeids-markedet for elever ved studieforberedende pro-gram i videregående opplæring. Utvalget kjennertil at elever på slike program i noen grad ønskerseg tilsvarende kontakt med og informasjonarbeidsmarkedet som det yrkesfagelevene får, ogmener dette er rett vei å gå.83

Ungdom på studieforberedende program harlike stort behov for kunnskap og erfaring omarbeidslivet og for å utvikle karrierekompetansesom ungdom som velger yrkesfaglige program-mer. Elevene vil kunne få økt kunnskap om forhol-det mellom ulike utdanninger og yrker som basisfor sine valg knyttet til videre utdanning ogarbeid. Dette kan også styrke motivasjonen for åfullføre og bestå videregående opplæring ogsenere gjennomføring i høyere utdanning. Frafallog omvalg i høyere utdanning er kostbart både forsamfunnet og den enkelte. Det er grunn til å tro atmange unge velger studieforberedende fordi deikke helt vet hva de egentlig vil, og et timetallfes-tet karriereveiledningsfag vil kunne bidra vesent-lig til å gi de unge grunnlag for gode valg.84 Detteinnebærer også en kontinuitet fra faget utdan-ningsvalg, slik man allerede har for fag- og yrkes-opplæringen gjennom prosjekt til fordypning.

Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler at det utredes om det børinnføres et karriereveiledningsfag for elever påstudieforberedende program.

8.3.12 Karriereveiledning inn i lærerutdanningene

Gitt forutsetningen om at karriereveiledning erhele skolens oppgave, er det viktig at alle lærerekjenner til grunnleggende elementer i karrierevei-ledning. Dette vil kunne hjelpe den enkelte lærer iå tydeliggjøre sammenhengen mellom fag ogyrkesliv og bidra til økt samarbeid om karrierevei-ledning til elevene.

Utvalget anbefaler

– For å bidra til økt kvalitet blant annet i under-visningen i faget utdanningsvalg og å gjøreundervisningskompetanse for dette tilgjenge-lig jf. 8.3.10, mener utvalget det er viktig at allesom utdanner seg til lærer på ungdomstrinnetgis anledning til å velge å kvalifisere seg til åundervise i faget utdanningsvalg. Det bør ogsåfinnes et tilbud om videreutdanning i faget.

– Utvalget anbefaler at det etableres tilbud omvidereutdanning for karriereveiledere/rådgi-vere og lærere gjennom Kunnskapsdeparte-mentets strategi for videreutdanning av lærereog skoleledere Kompetanse for kvalitet.

8.3.13 Rettigheter

Som nevnt i 8.2 gjelder retten til rådgivning alleelevene i grunnopplæringen, men omfatter ikkelærlinger og lærekandidater. Mange innspill tilutvalgets arbeid påpeker også at dette er et urime-lig hull i unges rettigheter.

I NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida bledet foreslått at lærlingene skulle gis rett til åbenytte skolenes rådgivningstjeneste etter tegnetlærekontrakt.85 Regjeringens hovedmål for yrkes-fagsatsingen er tettere samarbeid mellom skoleog arbeidsliv, mer fleksible løp i yrkesopplærin-gen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen.Det vil bli stadig flere typer løp som innebærer atungdom skifter mellom å være lærling og å væreelev. Derfor anbefaler utvalget at bestemmelsenom rett til rådgivning i opplæringsloven også skalgjelde lærlinger og lærekandidater.

83 Buland m.fl. (2014)84 Bergene, A. C., E. Borg og A. H. Steen (2015): Framtidsde-

batten. Retningsviser for arbeidslivet. Oslo: Arbeidsfors-kningsinstituttet/Høgskolen i Oslo og Akershus og Bulandm.fl. (2014) 85 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida, side 89


Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler at lærlinger får rett til råd-givning på linje med elever.

8.3.14 Kjønnsperspektiver i grunnopplæringens karriereveiledning

Rådgivningen i grunnopplæringen skal bidra til atelever får den hjelpen de trenger til å utvikle ogutnytte sine ressurser, uten hensyn til tradisjo-nelle kjønnsroller.86

Kjønnstradisjonelle karrierevalg blant norskungdom har lenge vært et tema til diskusjon iulike sammenhenger. I perioder har kjønnsdeltekarrierevalg fått mye oppmerksomhet, med tids-avgrensede skoleprosjekter for å øke elevenesbevissthet rundt temaet og få flere elever til åvelge på tvers av kjønnstradisjoner. Med røtter til-bake til 70-tallet har de fleste prosjektene handletom å få jenter til å velge utdanninger og yrker somer mannsdominerte, og i mindre grad vært forsøkpå å få flere gutter til å velge innenfor det kvin-nedominerte. Dessverre har mange av prosjek-tene ikke vært systematisk evaluert, de har vært

tidsavgrensede og har ytterst sjelden blitt inte-grert i skolens daglige arbeid, selv om de har værtvurdert som positive.87

Kjønnsskjevheter viser seg i valg av utdan-ningsprogram i videregående skole. På fem avutdanningsprogrammene har det lenge vært ved-varende overvekt av det ene kjønn (80 prosenteller mer) og omtrent 40 prosent av elevene gårpå utdanningsprogram med skjev kjønnsforde-ling. Jentene er overrepresenterte på helse- ogsosialfag, guttene på håndverksfag og tekniskefag. Kjønnsforskjeller i høyere utdanning er ogsåpåfallende i flere fag. Kjønnsskillene i valg av uni-versitets- og høyskolefag er imidlertid i endring.Dette skyldes særlig at jentene i økende grad harsøkt seg til fag som tradisjonelt har vært manns-dominerte.88

Forskning fra Danmark om veiledning i rela-sjon til kjønn viser at veiledere er delte i sin opp-fatning av viktigheten av dette aspektet89 og at

86 Kunnskapsdepartementet: Opplæringslova

Boks 8.1 Årsaksforklaringer

Tre årsaksforklaringer er sentrale for å belysehvorfor gutter og jenter velger forskjellig. Denførste er at kvinner velger andre utdanninger ogyrker enn menn fordi de i større grad tar hensyntil kombinasjonen av arbeidsdeltakelse ogomsorg for sine barn. Den andre er at jenter oggutter har ulike egenskaper og preferanser somgjør at de velger forskjellig. Guttene velger tek-niske fag, jentene omsorgsfag. Den tredje forkla-ringen tar utgangspunkt i sosial klassebakgrunnog dreier seg om at man vil unngå sosial mobili-tet nedover (Reisel, 2014). Tradisjonelt manns-dominerte yrker har høyere status i samfunnetenn tradisjonelt kvinnedominerte yrker, oglønnsnivået gjenspeiler som regel yrkenes sta-tus. Det vil derfor være lettere å få jenter til åsøke seg til mannsdominerte yrker enn guttenetil de kvinnedominerte da det kan gi økt statusfor jentene.

Da en gruppe ungdommer på 19 år ble bedtom å rangere 17 ulike yrker ut fra kjønn, om de

mente de passet best for kvinner, menn ellerbegge kjønn, sa en av guttene:

Dette er vanskelig, altså. Når du sier syke-pleier, ser jeg med en gang en kvinne for deter slik jeg er vant med fra film og tv, og detpåvirker meg jo. Men jeg vet innerst inne atmenn også kan gjøre jobben.1

Likestilt utdanning handler også om fleredimensjoner enn kjønn. I Politikk for likestil-ling drøftes flere utfordringer i utdanningslø-pet som er til hinder for likestilt utdanning.Utfordringene beskrives som flerdimensjo-nale, noe som innebærer at forhold knyttet tilkjønn må sees i sammenheng med forholdknyttet til klassebakgrunn og minoritetsbak-grunn.2

1 Andreassen (2016).2 NOU 2012: 15 Politikk for likestilling, side 115.

87 Andreassen, I.H. (2014). Kjønnslikestilling og utdanning. IE.K.Høihilder og L.G.Lingås (red.), Pedagogikk 8.-13.Trinn. Profesjonsutdanning av lærere (s. 122-135). Oslo:Gyldendal Akademisk

88 NOU 2015:15 Politikk for likestilling, kapittel 789 Institut for menneskerettigheder (2013): Vejledere viser

vejen. København: Institut for menneskerettigheder


mange stereotypier lever videre, også i det offent-lige informasjonsmaterialet.90

Begrepet «kjønnsmainstreaming»91 holderfokus på begge kjønn – og på dynamikken mellomdem: det handler om å integrere kjønn og likestil-ling i alle forhold, herunder karriereveiledning.Men ofte er kampanjer, budsjetter eller andre initi-ativer fokusert på et av kjønnene. Forskningpeker på behovet for å se for eksempel yrkesvalgog arbeidslivsbalanse i et dobbelt lys, hvor mennsog kvinners behov og beslutninger hengersammen og er avhengige av hverandre.92

Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeids-markedene i den vestlige verden, og kjønnsdelin-gen har vært et stabilt kjennetegn ved det norskearbeidsmarkedet de 20 siste årene.93 Lønnsstatis-tikken viser at gapet mellom menn og kvinnerslønn fortsatt er en realitet, også når en kontrolle-rer for variablene utdanning og stillingsnivå.Lønnsgapet er størst innen grupper med høyereutdanning og i ledende stillinger og det øker medalderen.94 En av flere forklaringer er at det er etsterkt skille mellom kjønn blant ansatte i privat ogoffentlig sektor. I privat sektor, som generelt haret høyere lønnsnivå enn det offentlige, er kvinne-andelen 35 prosent og i offentlig sektor er den 70prosent.95 Det har vært få spor til endringer idenne situasjonen på arbeidsmarkedet de siste 20årene.

Ungdomsårene er en livsfase hvor kjønnsiden-titeten utvikles. I lys av det kan kjønnstradisjo-nelle valg forklares som identitetsvalg fremforinteressevalg når stereotypiske forestillinger omkjønn og yrker blir dominerende. Hvis kjønnstra-disjonelle forestillinger, som at menn er elektri-kere og kvinner er sykepleiere ikke problematise-res, vil kjønnsskjevheter i utdanninger og arbeids-markedet vedvare.

Forestillinger om yrker er også en viktig for-klaring på hvorfor gutter og jenter velger som degjør. De forestillingene som ungdommer har omyrker, har mye med kjønn og status å gjøre. Ste-reotypiske kjønnsbilder fra arbeidslivet og nær-meste miljø kan være med på å forsterke deresforestillinger, og bevisstheten om disse bildenes

påvirkningskraft er nødvendig for å få redusertkjønnsskjevheter i karrierevalg. Derfor er det vik-tig å ha et normkritisk blikk på forestillingene,ikke minst i kommunikasjon og veiledning medelevene. Når elevene vet lite om yrkene, blir deresmer eller mindre ubevisste forestillinger domine-rende. Dette gjelder blant annet kjønnsstereoty-piske forestillinger.

I følge en rapport fra 2010, har kjønn nærmestvært å betrakte som et ikke-tema i skolens rådgiv-ning, og det henvises til at likestilling er del avlæringsmål i fagene.96 Selv om enkelte satsingerfra Utdanningsdirektoratet de siste årene har for-søkt å rette på dette, er det utvalgets forståelse atkjønnsperspektivet fortsatt jevnt over i liten grader tematisert i rådgivningen. Men i læreplanen forfaget utdanningsvalg gis det tydelige føringer omat det skal arbeides med kjønnsperspektivet påulike måter i undervisningen. Kjønn er nevnt ifagets formål, beskrivelsen av hovedområder og ikompetansemål. Det følges opp i veiledning tillæreplanen med eksempler på undervisningsopp-legg.97

Begrunnelser for å fremme karrierevalg somikke følger det tradisjonelle mønsteret for kjønns-fordeling handler blant annet om rettferdighet ognytte. Rettferdighet dreier seg om i hvilken gradjenter og gutter har like muligheter til å velgeutdanninger og yrker, og det dreier seg også omulikhet i lønn fordi mannsdominerte yrker og stil-linger gir høyere lønn enn kvinnedominerte. Nyt-teperspektivet tar utgangspunkt i kjønn som bådelikhet og forskjell, skjev kjønnsfordeling vurderessom en dårlig utnyttelse av samfunnsressursenefordi den begrenser bredden i rekrutterings-grunnlaget. Samtidig vil man i et kjønnsdeltarbeidsmarked gå glipp av det underrepresen-terte kjønns ressurser.98

Elevenes individuelle frihet begrenses ut fraderes forestillinger om kjønnstradisjonelle valg,og ut fra ytre strukturer som for eksempel utdan-ninger og arbeidsplasser der nesten bare det enekjønn er representert. Et kjønnsdelt arbeidsmar-ked har selvfølgelig bakgrunn i mange flere fakto-rer enn elevenes individuelle valg. Et fokus påkjønn i skolens karriereveiledning kan likevelvære et bidrag til å gjøre elevenes opplevelse av90 Lehn, S. (2010): Køn og vejledning. I: Ungdomsforskning 3

& 4, 201091 Europakommisjonen (2004): EQUAL-Guide on main-

streaming 92 Institut for menneskerettigheder (2013)93 Jensberg, H., R. Mandal, og E. Solheim (2012): Det kjønns-

delte arbeidsmarkedet 1990-2010. Kontinuitet eller endring?Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn

94 NOU 2008:6 Kjønn og lønn95 Jensberg, H., Mandal, R. og Solheim, E. (2012)

96 Mathiesen, I.H., T. Buland, og B. Bungum (2010): Kjønn iskolens rådgiving – et glemt tema? Trondheim: SINTEFTeknologi og samfunn


98 Reisel, L. (2014): Kjønnsdelte utdanningsvalg. I L. Reisel ogM. Teigen (red.), Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeids-markedet . Oslo: Gyldendal Akademisk


frihet større. Samtidig kan det ikke bli sagt forofte at kjønnsperspektivet i karriereundervisningog karriereveiledning ikke handler om å overtaleflere jenter til å velge mannsdominerte fag og gut-tene kvinnedominerte. Det handler om å gjøredem bevisst på forestillinger og barrierer basertpå kjønn, og å se forbi dem for å ha flere mulighe-ter å velge mellom. Det utvider den individuellevalgfriheten og gir dem flere muligheter.99

Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler at det legges større vekt påkjønnsperspektivet i karriereundervisning ogkarriereveiledning, og mener at dette er spesi-elt viktig i grunnopplæringen. Dette bør ogsåvære et tema i karriereveilederutdanningene.

8.3.15 Flerkulturelle perspektiver i karriereveiledning

Antall skoleelever med annen kulturell bakgrunnenn majoritetskulturen er økende. Flerkulturalitetblir fortsatt ofte forbundet med mangler og svak-het, og sjelden sett på som styrke. Relativt få sko-leledere og lærere har formell kompetanse i fler-kulturell pedagogikk, og flerkulturell forståelse eret stort fag- og forskningsfelt som skolen og rådgi-vere etterspør kompetanse om.100 Det er viktig forkarriereveiledere å ha kunnskaper om kultur oghvordan kultur kan påvirke valgpreferanser ogkarriereatferd. Samtidig må en sørge for at skolengjennom rådgivningen ikke stigmatiserer ellersegregerer ulike etniske grupper, men legger tilgrunn at de arbeider først og sist med mennesker,ikke minoriteter. Det er behov for å styrke skolensrådgivning slik at den i større grad kan ivaretaprinsippene i opplæringslovens forskrift § 22-1 omsosial utjevning inkludert kjønns- og flerkulturelleperspektiver.

Forskningsstiftelsen Fafo sin evaluering avordningen med minoritetsrådgivere viste blantannet at flerkulturell kompetanse er mangelvare inorsk skole, også i skoler med høy andel minori-tetsspråklige.101 Mange minoritetsrådgivere opp-lever å bli tillagt langt flere oppgaver knyttet tilminoritetsspråklige enn ordningens målgruppe

skulle tilsi. Det blir også beskrevet i Fafos rapportat minoritetsrådgivere bidrar med overføring avflerkulturell kompetanse til kolleger i skolen ogsynliggjør på den måten at denne kompetansen eretterspurt i skolen, blant flere yrkesgrupper.

En tilleggsutfordring for grunnopplæring er atbarn som oppholder seg i Norge og som søkeropphold har rett til opplæring og dermed også retttil nødvendig rådgivning, uavhengig av om de harfått eller vil få opphold i landet. Dette er selvsagten stor utfordring som skolen og karriereveile-derne må rustes for.

Karriereveilederne trenger blant annet kunn-skap om ulike kulturer, ferdigheter i flerkulturellkommunikasjon, og kompetanse for å forstå eksis-tensielle spørsmål knyttet til karriere og framtid,som er avhengige av ulikt kulturelt ståsted og erofte av en annen type enn hos majoritetskulturen.

Utvalget anbefaler

– Utvalget anbefaler at det legges større vekt påflerkulturelle perspektiver i karriereundervis-ning og karriereveiledning, og mener at detteer spesielt viktig i grunnopplæringen. Dettebør også være et tema i karriereveilederutdan-ningene.

8.3.16 Ressurs for karriereveileder dersom denne ikke blir en egen stillingskategori

En konsekvens av tilsetting av karriereveiledere iegne stillinger, er at rådgiverressursen som per idag går til utdannings- og yrkesrådgivning, flyttesut av forhandlingene mellom partene i arbeidsli-vet. Dersom dette ikke blir gjennomført, anbefalerutvalget som et minimum å doble ressursen tilkarriereveiledningen innenfor dagens forhand-lingssystem. Her støtter utvalget seg blant annettil Karlsenutvalget, som i 2008 anbefalte at ressur-sen bør dobles.102 Også ved en slik løsning gjel-der at utvalget mener hele stillinger er det bestefor karriereveiledningen i grunnopplæringen.

Utvalget har flere steder vist til at det er enrekke oppgaver rådgiver i grunnopplæringen haransvar for. Rapporten Rådgiverrollen viser til enrekke roller rådgiver kan ha, blant annet ansvarfor eksterne og interne nettverk, samarbeid mel-lom ulike yrkesgrupper i skolen, undervisning ifaget utdanningsvalg m.fl.103 Utvalget mener atressursen som er avsatt til rådgivning i grunnopp-

99 Andreassen, I. H. (2016): Å utfordre elevene gjennomlæring i utdanningsvalg. I L.G Lingås og U. Høsøien (red.),Utdanningsvalg - identitet og danning. Oslo: Gyldendal Aka-demisk

100 Buland m.fl. (2011)101 Bredal, A., B. Bråten, K. Jesnes og A. H. Strand (2015): Et

blikk inn i skolen. Minoritetsrådgivere sett fra brukeresståsted. Fafo-rapport 2015:40. Oslo: Fafo

102 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida:15, 87 103 Mordal m.fl. (2015)


læringen er for liten. Det er også noe som nevnesav de fleste som har gitt innspill til utvalgetsarbeid på utvalgets innspillside, og det understøt-tes av forskning på området.104

At ressursen til rådgiverfunksjonen i grunn-opplæringen er for liten, har i mange år vært pektpå som det viktigste hinderet for utvikling av råd-givningen. Ressursen har heller ikke vært øktvesentlig på lenge. Økt ressurs vil kunne bidra tilat rådgiver i større grad har anledning til økt elev-kontakt, økt skoleinternt og -eksternt samarbeidog nettverksbygging, samt faglig utvikling. Etter-som utvalget anbefaler en organisatorisk deling avfunksjonen, mener utvalget at den doblede ressur-sen først og fremst bør komme utdannings- ogyrkesrådgivningen til gode.

Utvalget anbefaler

– Dersom man ikke oppretter en egen stillingsom karriereveileder i grunnopplæringen, måsom et minimum ressursen til utdannings- ogyrkesrådgivningen i grunnopplæringen dobles.

8.3.17 Grunnopplæringen og den nettbaserte karriereveiledningstjenesten

Et nasjonalt nettsted for karriereveiledning, samte-veiledningstjenesten som utvalget foreslår i sindelrapport (gjengitt i kapittel 7), vil bidra til å hevekvalitet i karriereveiledningen i grunnopplærin-gen. Gjennom nettbasert informasjon, selvbetje-ningsløsninger og et e-veiledningstilbud vil denneløsningen bidra til et styrket tilbud for elevene ogvære et supplement til både elever, karriereveile-dere/rådgivere og lærere både på ungdomstrin-net, og videregående opplærings nivå.

Det må etableres strukturer, slik som beskre-vet i delrapport som sikrer brukerbehov, tjeneste-utvikling, innhold og informasjon rettet mot bådeelever, foreldre, lærere og karriereveiledere påungdomstrinnet og videregående nivå.

Utvalget anbefaler

– Nettilbudet om videregående opplærings nivåskal rette seg både mot studieforberedende ogovergangen til høyere utdanning og fag- ogyrkesopplæringen, overgangen til læretid og uti arbeid.

– Nettstedet tilrettelegges for bruk i faget utdan-ningsvalg og andre karriereveiledningsfag.

– Nettstedet kan særlig ta en rolle i å utviklenasjonale informasjonsmessige fellesløsningerfor minoritetsspråklige elever og spesielt for-eldre.


Utvalget anbefaler– At Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdi-

rektoratet i større grad må legge vekt på råd-givningen i skolen i utviklingen av nasjonalpolitikk og i oppfølgingen av skolesektoren.

– At Kunnskapsdepartementet i større grad gjørbruk av allerede etablerte ordninger for syste-matisk kunnskapsinnhenting fra sektoren pårådgivningsområdet. Departementet bør viseseg som en aktiv etterspørrer og vise økt initia-tiv og aktivitet på området. Eksempler på ord-ninger for kunnskapsinnhenting er fylkesman-nens tilsyn og forskning, begge del av kvalitets-vurderingssystemet i grunnopplæringen.

– At rådgivningsfunksjonene deles og at utdan-nings- og yrkesrådgivning omtales, også i lov-verket, som karriereveiledning, og at den somutøver dette bør ha tittelen karriereveileder.

– Delt rådgivning i grunnopplæringen.– Opprettelsen av karriereveileder som egen stil-

lingskategori.– At karriereveiledere primært skal være ansatt i

fulltidsstillinger, men anbefaler at innretningenav ordningen legger opp til lokal fleksibilitet ogtilpasning, for eksempel der skolene er små,og/eller avstanden mellom dem er store. Noensteder kan flere skoler dele på en karriereveile-der, andre steder kan det være hensiktsmessigat en person er ansatt i en delt stilling.

– At det utvikles kompetansekrav til stillingensom åpner for at flere yrkesgrupper med karri-erefaglig kompetanse kan fylle stillingen.

– At på sikt skal karriereveiledere i grunnopplæ-ringen ha karrierefaglig utdanning på master-gradsnivå.

– Å beholde rådgivningen/karriereveiledningeni skolen og rådgivningsfunksjonen som en stil-ling i skolen.

– At det må fastsettes kompetansekrav til karrie-reveiledere i grunnopplæringen, uansettutdanningsbakgrunn, og at de må være påminimum 60 studiepoeng karrierefaglig utdan-ning. På sikt skal karriereveiledere i grunnopp-læringen ha mastergrad i karriereveiledning.104 Buland m.fl. (2014), Buland m.fl. (2011)



– At videreutdanning i faget utdanningsvalg børvære en del av Kompetanse for kvalitet og atdet også tilbys i lærerutdanningene for ung-domstrinnet

– At det utredes om det bør innføres et karriere-veiledningsfag for elever på studieforbere-dende program.


– At det etableres tilbud om videreutdanning forkarriereveiledere/rådgivere og lærere gjen-nom Kunnskapsdepartementets strategi forvidereutdanning av lærere og skoleledereKompetanse for kvalitet.

– At lærlinger får rett til rådgivning på linje medelever.

– At det legges større vekt på kjønnsperspektiveti karriereundervisning og karriereveiledning,og mener at dette er spesielt viktig i grunnopp-læringen. Dette bør også være et tema i karrie-reveilederutdanningene.

– At det legges større vekt på flerkulturelle per-spektiver i karriereundervisning og karriere-veiledning, og mener at dette er spesielt viktigi grunnopplæringen. Dette bør også være ettema i karriereveilederutdanningene.

– Dersom man ikke oppretter en egen stillingsom karriereveileder i grunnopplæringen, måsom et minimum ressursen til utdannings- ogyrkesrådgivningen i grunnopplæringen dobles.





Utvalget har foran anbefalt en del tiltak for grunn-opplæringen. I det følgende gir utvalget en over-sikt over hvilke økonomiske og administrativekonsekvenser disse tiltakene vil ha.

Tiltak som ikke er nærmere omtalt i detteavsnittet antar utvalget vil kunne løses/iverkset-tes innenfor eksisterende rammer, enten vedomdisponering eller effektivisering.

Konsekvenser av innføring av karriereveileder som egen stillingskategori

Utvalget anbefaler opprettelse av karriereveiledersom en egen stillingskategori som ikke er enundervisningsstilling. Utvalget anbefaler videre atkarriereveiledere primært skal være ansatt i full-tidsstillinger, men anbefaler at innretningen avordningen legger opp til lokal fleksibilitet og til-pasning, for eksempel der skolene er små og/elleravstanden mellom dem er store.

Forslaget innebærer ikke nødvendigvis å økeantall stillinger. Tiltaket vil derfor ikke ha økono-miske eller administrative konsekvenser sominnebærer kostnader for staten.

Konsekvenser av kompetansekrav til en ny karriereveilederstilling

Utvalget anbefaler at det utvikles kompetansekravtil den nye stillingskategorien som åpner for atflere yrkesgrupper med karriereveiledningskom-petanse kan fylle stillingen, men som leggerhovedvekt på den karrierefaglige kompetansen.

Utvalget ser for seg at dette i første rekke gjel-der ved nytilsettinger, som følge av blant annetnaturlig avgang. Kompetansekravene innebæreren annerledes kompetanse, men ikke nødvendig-vis høyere kompetanse enn nåværende rådgivere.

Utvalget mener at lønnskostnadene til en kar-riereveileder ikke nødvendigvis vil være på høy-ere nivå enn dagens rådgivere. Utvalget leggerderfor til grunn at slike kompetansekrav ikkeinnebærer økte kostnader for skoleeier.

Konsekvenser av dobling av ressurs til karriereveiledning

Utvalget legger til grunn at det er om lag tre tusenrådgivere i grunnopplæringen nå. Utvalget leggerogså til grunn at halvparten av rådgivningsressur-sen brukes til sosialpedagogisk rådgivning. For ådoble ressursen til karriereveiledning legges halv-


parten av den samlede ressursen, altså 1500årsverk, til som nye karriereveiledere. Utregnin-gen blir da: 1500 årsverk x 1 mill. kroner = 1,5mrd. kroner per år.

Utvalget erkjenner at kostnadsberegningbasert på 1 mill. kroner per årsverk kan være littromslig. 1 mill. kroner omfatter både lønnskostna-der og alle andre kostnader knyttet til et årsverk,også administrative kostnader hos skoleeier.105

Dette kan innebære at det kan være rom for atkostnadene kan bli lavere enn antatt.

Full årskostnad til dobling av ressurs til karrie-reveiledning vil ikke inntre umiddelbart. Detteskyldes blant annet at det vil ta tid å utdanne ogrekruttere nye karriereveiledere. Utvalget serderfor for seg at ordningen innføres medstyrkning av skoleeiernes økonomi med 700 mill.kroner år èn og med 800 mill. kroner år to.

Konsekvenser av at det stilles kompetansekrav til rådgivere i grunnopplæringen

Utvalget anbefaler at det settes kompetansekravtil rådgiverne i grunnopplæringen, uansett utdan-ningsbakgrunn, og at de må være på minimum 60studiepoeng karriereveiledningsrelevant utdan-ning. (På sikt mener utvalget det må vurderes åinnføre høyere krav, for eksempel mastergrad forkarriereveiledere i grunnopplæringen.)

Denne beregningen gjelder rådgivere i grunn-opplæringen. Kompetansekrav til karriereveile-dere tilsatt i egne stillinger er omtalt ovenfor.

Utvalget legger til grunn at kompetansehevingfor rådgivere i grunnopplæringen baseres på detnåværende systemet for videreutdanning, Kompe-tanse for kvalitet.106 Ordningen inneholder bådeen vikarordning og en stipendordning.107 I vika-rordningen gir staten et tilskudd til vikarkostna-der på 60 og 75 prosent av årsverkkostnaden forvidereutdanninger som gir 60 studiepoeng. Utval-get tar utgangspunkt i 60 prosent dekning, altså450 000 kroner per 60 studiepoeng. I stipendord-ningen får hver lærer 100 000 kroner for en vide-reutdanning som gir 30 studiepoeng, altså 200 000per 60 studiepoeng. I begge ordningene finansi-erer staten studieplasser ved universitet og høg-skoler, skoleeier dekker kostnader til reise, opp-hold, læremidler med mer.

Utvalget legger til grunn for sine beregningerat de økonomiske rammene for etter- og videreut-danningstilbud i universitets- og høgskolesekto-ren også skal dekke behovet for videreutdanningav rådgivere/karriereveiledere i grunnopplærin-gen.

Som utgangspunkt for beregningen her liggerat det i Norge er 1500 rådgivere med ansvar forden nåværende utdannings- og yrkesrådgivnin-gen. Det finnes ingen nøyaktige oversikter overkompetanse hos rådgivere. Buland m.fl. beskrevimidlertid kompetansetilstanden i 2011, gjengittovenfor i kapittel 7.2.2. Det tas derfor utgangs-punkt i at om lag 75 prosent av utdannings- ogyrkesrådgiverne i grunnopplæringen har relevantkompetanse, hvilket vi antar tilsvarer minst 30 stu-diepoeng karriereveiledningsrelevant kompe-tanse. Disse vil ha behov for ytterligere 30 studie-poeng.

Videre må vi anta at en andel allerede har 60studiepoeng karriereveiledningsfaglig kompe-tanse. Dette finnes det ikke tall på. Derfor går vi utfra at denne andelen er så liten at den har litenbetydning for kostnadene til videreutdanning tilrådgiverne. Vi ser derfor bort fra denne gruppenher. 25 prosent av rådgiverne har derfor behov for60 studiepoeng videreutdanning. Dermed harutvalget følgende tall å arbeide videre med: 25prosent (375 rådgivere) har behov for 60 studiepo-eng videreutdanning. 75 prosent (1125 rådgivere)har behov for 30 studiepoeng. Dette tilsvarer(375+(1125/2) 938 60-studiepoengsenheter.

For å dekke kostnadene til vikar tar vi utgangs-punkt i en grunnsatts for vikarkostnader på600 000 kroner. Denne satsen brukes i Kompe-tanse for kvalitet.108 Kostnaden vil variere etterhvilken finansieringsordning som benyttes, fordivikarordningen er mer kostnadskrevende enn sti-pendordningen. Denne fordelingen er ikke utval-get kjent med, men vi kan anta at fordelingen villigne fordelingen mellom vikarordning og stipendblant søknadene til videreutdanningsordningenfor lærere i 2016/17. Av disse har 77,4 prosentsøkt om vikarordning som førsteprioritet og 22,6prosent har søkt stipendordning som førstepriori-tet.

Vikarordning (938*0,8=) 750 * 450 000= 337,5mill. kroner

Stipendordning (938*0,2=) 188*100 000= 18,8mill. kroner105 I motsetning til tallet som er brukt for årsverkskostnaden

brukt for karrieresentre.106 Kunnskapsdepartementet: Kompetanse for kvalitet. Stra-

tegi for videreutdanning for lærere og skoleledere fremmot 2025

107 Kunnskapsdepartementet: Prop. 82 L (2014-2015)Endringar i opplæringslova og privatskolelova

108 Kunnskapsdepartementet: Kompetanse for kvalitet. Stra-tegi for videreutdanning for lærere og skoleledere fremmot 2025


Dette utgjør til sammen 356 mill. kroner, for-delt over flere år.

Konsekvenser av kompetansekrav faget utdanningsvalg og videreutdanning for faget utdanningsvalg – inn i Kompetanse for kvalitet

Utvalget anbefaler at det innføres krav om rele-vant utdanning med 30 studiepoeng for lærere ifaget utdanningsvalg på ungdomstrinnet og at detumiddelbart utvikles et videreutdanningsoppleggfor faget utdanningsvalg og at dette også tilbys ilærerutdanningene for ungdomstrinnet.

Utvalget anbefaler at disse to tiltakene tas inn iordningen Kompetanse for kvalitet og at bådelærere og rådgivere gis anledning til å delta.Denne ordningen skal bidra til at flest muliglærere har kompetanse i tråd med kompetanse-krav til undervisningen. Ordningen omfatter alleundervisningsfag, men med særlig prioritering avengelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk ogsamisk. Tilbud om videreutdanning i andre fag/områder enn de nevnte vil også bli prioritert iløpet av perioden. Utvalget mener dette er enåpenbar mulighet til å styrke karrierelæringen forelevene i grunnopplæringen og gjøre dem bedre istand til å utnytte sitt potensial i overgangsfasergjennom livet.

Konsekvenser av at alle som utdanner seg til lærer på ungdomstrinnet gis anledning til å velge å kvalifisere seg for å undervise i faget utdanningsvalg

Dette tiltaket har potensielt vidtrekkende implika-sjoner, utover de ordinære lærerutdanningene.Det har ikke vært mulig for utvalget innenfor dentiden utvalget har hatt til rådighet å utrede dette.

Konsekvenser av rett til karriereveiledning til lærlinger og lærekandidater

Utvalget anbefaler at lærlinger gis samme rett tilrådgivning i grunnopplæringen som elever har.Utvalget begrunner dette blant annet med at det ifag- og yrkesopplæringen er stort behov for godekandidater, samtidig som at frafallet til dels erhøyt. God rådgivning kan bidra til å gjøre noe meddette.

Den mest nærliggende måten å regne kostna-der for rådgivning for lærlinger på, er å tautgangspunkt i regnestykket som brukes forelever i videregående skole. For elever er det idag en tariffestet ressursnorm for rådgiver i vide-regående opplæring:

På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38* årsrammetimer per påbegynt 25 elever pluss 5prosent av et årsverk til lærere som utfører rådgiv-ning. (*38 er 45 min.timer). Totalantall lærlingerer per i dag om lag 39 000. Dette gir en kostnad påomlag 57 mill. kroner (helårsvirkning).


Kapittel 9

Karriereveiledning i fagskolene og folkehøyskolene

9.1 Karriereveiledning i fagskolene

I følge fagskoleloven skal fagskolene gi nødvendiginformasjon og veiledning til søkere og studenterom utdanningstilbudet ved fagskolen, altså detsom kalles studieveiledning. Det finnes ikke sam-let dokumentasjon om i hvilket omfang det even-tuelt tilbys karriereveiledningstjenester om videreutdanning og arbeid i fagskolene.

Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettedeutdanninger som bygger på videregående utdan-ning. Fagskoleutdanning er attraktivt både somvidereutdanning for personer som har en yrkes-faglig bakgrunn og som grunnutdanning. I 2014ble 61 prosent tatt opp på bakgrunn av yrkesfagligkompetanse, og 24 prosent med bakgrunn i stu-diekompetanse. De resterende ble i hovedsak tattopp på bakgrunn av realkompetanse. Det er rela-tivt stor aldersspredning blant fagskolestuden-tene. Halvparten er mellom 21 og 30 år, og 22 pro-sent er mellom 36 og 50 år. Mange fagskolestu-denter har således vært flere år i arbeidslivet, ogmange tar utdanning på deltid ved siden av jobb.Fagskolestudenter som tar utdanningen somgrunnutdanning, vil oftest ha mindre yrkeserfa-ring. Mens andre igjen benytter fagskoleutdan-ning som en omskolering til et nytt yrke. Beho-vene for karriereveiledning vil derfor variereavhengig av bakgrunn. Det vil også prege fagsko-lenes innretting og prioritering når det gjelderkarriereveiledning til studentene.1

Fagskoleutvalget, som leverte en utredning i2014, går ikke inn i problemstillinger knyttet tilkarriereveiledning i fagskolen, selv om de slår fastat «God kvalitet involverer alle nivåer fra lærernesstudentveiledning til de nasjonale rammene forutdanningen».2 Derimot peker Fagskoleutvalgetpå det de mener er for svak kunnskap om fagsko-

lenes tilbud og muligheter både i rådgivningen iskolen og i karrieresentrene.3 Nasjonalt fagskole-råd legger i sitt innspill til utvalget vekt på detsamme, og fremhever at informasjon om fagskole-utdanning må spres til karriereveiledere i alle sek-torer og være synlig på utdanning.no. Det leggesogså vekt på at man i kompetansefremskrivningerog annen statistikk bør skille mellom fagutdan-ning og fagskoleutdanning. I dialog med Nasjonaltfagskoleråd har utvalget fått opplyst at fagskoleneikke har noen felles retningslinjer eller plattfor-mer for karriereveiledningstjenester i fagskolene.De forskjellige fagskolene har til dels svært ulikeutdanningstilbud og ulikt innrettede karrieretje-nester, i den grad slike eksisterer. Nasjonalt fag-skoleråd løfter videre frem tilgangen til karriere-veiledning i fylkesvise karrieresentre som viktigfor fagskolenes målgruppe.

En stor andel av de reelle og potensielle fagsko-lestudentene er etablerte voksne som har værti arbeidslivet i flere år og som ønsker utdan-ning for å få nye muligheter i arbeidslivet.Disse vil ha et annet ståsted enn unge som skalstarte sin førstegangsutdanning. Det medførerat de også kan ha andre behov for karrierevei-ledning. Et nettbasert tilbud om karriereveiled-ning vil øke tilgangen til karrieretjenestene,men for en del vil det også være behov for etfysisk møte med karriereveileder på et karrie-resenter. Nasjonalt fagskoleråd mener det erviktig at et helhetlig system for karriereveiled-ning i et livslangt perspektiv også inkludererfysiske karrieresentre, slik at de som harbehov for det, har tilgang til det. Karrieresen-trene må lokaliseres slik at alle vil ønske åkomme dit, uavhengig av alder og bakgrunn.Det er avgjørende for at det reelt sett skal fun-gere som et livslangt tilbud.4

1 Innspill til utvalget fra Nasjonalt fagskoleråd 2 NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg, side

91

3 NOU 2014: 14, side 76 4 Innspill til utvalget fra Nasjonalt fagskoleråd


9.1.1 Vurdering og anbefaling

Innenfor utvalgets mandat og tiden til disposisjonhar man ikke kunnet prioritere å kartlegge tilbu-det i fagskolene. På bakgrunn av den kunnskaputvalget har innhentet er det likevel grunn til åpeke på at fagskolene i større grad bør ha et eta-blert og mer likeverdig tilbud om karriereveiled-ning. Utvalget er kjent med at Kunnskapsdeparte-mentet våren 2016 vil legge frem en stortingsmel-ding om fagskolene. Utvalget legger til grunn atogså karriereveiledning i fagskolene vil få en plassi denne.

Fagskolenes utdanningstilbud er knyttet tilarbeidsmarkedets behov. Ser man dette i sam-menheng med at karriereveiledning skal biståpersoner som skal ta valg knyttet til utdanning,opplæring og arbeid, er fagskolene svært rele-vant. Kunnskap om fagskolenes tilbud er derforsvært relevant for karriereveiledere.

I innledningskapitlet i denne rapporten refere-res det til at OECD peker på at Norge i alt for litengrad utnytter og utvikler den kompetansen somligger i befolkningen, og at norsk arbeidsliv etter-lyser kompetente medarbeidere. Fagskoleneskobling til arbeidslivets behov gjør at de er særliginteressante som leverandør av nettopp kompe-tanse som etterspørres av arbeidslivet.

Informasjon om både private og offentlige fag-skolers tilbud må være en del av utvalgets anbe-falte karriereveiledningstilbud på nett. Inntil deter på plass, bør informasjon om fagskolene istørre grad også inn på det eksisterende utdan-ning.no, både for å nå ut til utdanningsøkene, menogså for å gjøre tilbudet kjent blant rådgivere ogkarriereveiledere på andre nivå. Det bør ikke byg-ges opp parallelle informasjonsløsninger for fag-skolene.

Utvalget anbefaler at fagskolene bør inngå i ethelhetlig system for karriereveiledning, at de somutøver karriereveiledning i fagskolene bør ha til-strekkelig utdanning og kompetanse i tråd medutvalgets anbefalinger for nasjonale kompetanse-standarder for ulike veilederroller. Utvalgetmener videre at kunnskap om fagskolene skalvære et sentralt element i alle karriereveiledereskompetanse.

Utvalget anbefaler at karriereveiledningstje-nestene i fagskolene til enhver tid er i samsvarmed behovet ved den enkelte fagskole og forhol-der seg til nasjonale kompetansestandarder forkarriereveiledning.

9.2 Karriereveiledning i folkehøyskolene

Verken folkehøgskoleloven eller forskriften tildenne sier noe om studentenes rett til veiledning.Likevel blir karriereveiledningstjenester en stadigviktigere del av folkehøyskolens tilbud, detteifølge både Informasjonskontoret for folkehøgsko-len og Informasjonskontor for kristen folkehøg-skole. Utvalget er imidlertid ikke kjent med at deteksisterer samlet dokumentasjon om den karrier-eveiledningen som tilbys i folkehøyskolene.


Innenfor utvalgets mandat og tiden til disposisjonhar man ikke kunnet prioritere å kartlegge tilbu-det i folkehøyskolene. Folkehøyskolene framtrersom en alternativ utdanningsvei for mange eleversom ikke fullfører videregående opplæring, ellersom velger denne veien etter at de har fullførtvideregående opplæring.

Det er i dag 78 folkehøyskoler, den minste harned mot 40 elever. Skolene er spredt rundt overhele landet, omlag 10 prosent av norsk ungdomgår på folkehøyskole. Dette tilsvarer omlag titusen elever. Disse får enten kjennskap til skole-slaget gjennom venner og bekjente, eller de harhatt en rådgiver på videregående eller i ungdoms-skolen som har gjort dem kjent med dette skole-slaget.

Det er ingen forskrift for folkehøyskolen områdgivning eller veiledning av eleven slik sominnenfor grunnopplæring. Folkehøyskoler er enhelårs internatskole uten pensumkrav. Skolensinnretning gir gode muligheter til å tilby enutstrakt og helhetlig veiledning av elevene.

Folkehøyskolene har gjennomført etutviklings- og veiledningsprosjekt kalt «3D-veiled-ning». Dette hadde som utgangspunkt å utviklemer kunnskap om karriereveiledning hos lærerneog utvikle veiledning som tar vare på samspilletmed de sosiale, karrieremessige og eksistensiellesidene ved livet til elevene. Prosjektet hentet innforelesere i veiledning fra blant annet høyskole-miljøet og oppmuntret skolene til å finne kreativemåter å veilede på. Rapporten «Veiledning avelever i norsk folkehøgskole» presenterer noen avverktøyene som ble brukt og noen av oppleggenesom ble utviklet.5

Mange av ungdommene som velger å tilbringeet år på folkehøyskole, er i en overgangsfase der

5 Haddal, O. og R. Sødal (2010): Veiledning av elever i norskfolkehøgskole. Hefte. Oslo: NFL og NKFL


utdanningsvalg og valg knyttet til videre karriereer aktualisert. Utvalget ser at folkehøyskoleneselv har fortolket sitt oppdrag i retning av å værerådgivende skoler.

Utvalget anerkjenner betydningen av karriere-veiledning i løpet av folkehøyskoleåret og menerarbeidet folkehøyskolene gjør på dette områdetmå videreføres og gjerne forsterkes.

Utvalget anbefaler at karriereveiledningstje-nestene i folkehøyskolene til enhver tid er i sam-svar med behovet ved den enkelte skole og forhol-

der seg til nasjonale kompetansestandarder forkarriereveiledning.


Utvalget har, blant annet gitt sine tidsbegrensnin-ger, ikke utredet økonomiske og administrativekonsekvenser ved eventuelle tiltak i fagskoleneller folkehøyskolen.


Kapittel 10

Karriereveiledning i universiteter og høyskoler

10.1 Innledning

I dette kapittelet vurderer utvalget karriereveiled-ningens organisering og innhold i høyere utdan-ningssektor, og belyser hvordan studentene kanfå bedre tilgang til karriereveiledning og hvordankvaliteten i tilbudet kan økes.

I dagens system står høyere utdanningsinstitu-sjoner i Norge fritt til å velge om de vil tilby stu-dentene karriereveiledning, og i hvilket omfang.En god del høyskoler og universiteter har i dag enform for karriereveiledningstjeneste, og ved destørre utdanningsinstitusjonene er tjenestenegodt etablert. Det finnes lite forskning på karrier-eveiledning i høyere utdanning i norsk sammen-heng. Det er imidlertid gjennomført en rekke stu-dier knyttet til årsaksforklaringer på frafall i høy-ere utdanning.1 Støtte i gjennomføring av utdan-ningsløp er et sentralt siktemål for karriereveiled-ning, og sistnevnte studier vil i stor grad væreutgangspunkt for beskrivelsen av utfordringsbil-det som tegnes opp i dette kapittelet.

Med bakgrunn i beskrivelsen av dagens situa-sjon, herunder utfordringsbildet og noen utvalgteeksempler på gjeldende praksis, gjør utvalget envurdering av dagens tilbud, og kommer medanbefalinger for hvordan tilbudet kan styrkes ogbli en del av et helhetlig system for livslang karrie-reveiledning.

10.2 Overganger i høyere utdanning

Studenter i høyere utdanning vil i løpet av studieti-den oppleve flere overganger. I løpet av noen få år

tar en student valg som får betydning for studie-hverdagen der og da, men først og fremst forutdanning og arbeid i et lengre perspektiv. Stu-dentene trenger kompetanse til å mestre overgan-ger, ta gode valg og planlegge for egen fremtidgjennom hele studieløpet, men behovet er størst inoen situasjoner og overganger. For noen studen-ter oppleves overgangene og valgene som spesieltkrevende og avgjørende. De fleste av dem somoppsøker veiledningstjenestene, gjør det i situa-sjoner der behovet for støtte eller kunnskap erstørre enn vanlig. Ofte er dette i overgangen inn ihøyere utdanning og på vei ut av utdanningen.Underveis vil det for noen være utfordringer i stu-diesituasjonen, vanskelige valg eller manglendemotivasjon som får studentene til å søke veiled-ning.

Tinto er sannsynligvis den som har hatt størstinnflytelse på utviklingen av teorier om frafall ihøyere utdanning de seneste tiårene.2 Han harutviklet en longitudinell modell for frafall som i til-legg til bakgrunnsvariabler også tar hensyn til detsom skjer etter at studenten har kommet til lære-stedet. Dermed tar modellen inn over seg samspil-let mellom individ og institusjon.3

For å forklare frafall tar Tinto i sin modell (seneste side) hensyn til både bakgrunnsfaktorer,studentens intensjoner og mål med studiet før stu-diet begynner, studentens opplevelse ved læreste-det, effekten det har på intensjoner og mål, oghvorvidt det i sin tur resulterer i en frafallsbeslut-ning. Tintos modell understreker dermed viktig-heten av karriereveiledning både på vei inn,underveis og ved avslutningen av et studieløp.

I det videre presenteres kjennetegn på demest framtredende overgangsfasene i høyereutdanning som et grunnlag for våre vurderinger.1 Aamodt, P.O og E. Hovdhaugen (2011): Frafall og gjennom-

føring i lavere grads studier før og etter Kvalitetsreformen.Rapport 38/2011. NIFU, Hovdhaugen, E. og Aamodt, P. O.(2006): Studiefrafall og studiestabilitet. Evalueringen av kva-litetsreformen, delrapport 3. Norges forskningsråd/NIFUSTEP/Rokkansenteret, Hovdhaugen, E., N. Frølich og P.O.Aamodt (2008): Finnes det en “universalmedisin” mot fra-fall? Rapport 9/2008. NIFU, Hovdhaugen, E. M. Frøseth ogP.O. Aamodt (2010): Fullføring og frafall på hovedfag og mas-tergrad. Rapport 5/2010. NIFU.

2 Tinto, V. (1993): Leaving College: Rethinking the Causes andCures of Student Attrition. 2nd ed. Chicago, IL: University ofChicago Press.

3 Tinto (1993), side 112


Ny student, veien inn i høyere studier

Det første året som student ved høyere utdanningrepresenterer for mange en overgang som samti-dig inneholder endringer i livssituasjon og tilpas-ning til studier.

I 2015 var det 102 000 nye studenter i norskhøyere utdanning.4 Basert på gjennomføringstallfor tidligere studentkull, er sjansen stor for at flereav disse faller fra den utdanningen de startet.Årsakene og begrunnelsene som ligger bak detenkelte frafall er mange. Studier viser at i hvilkengrad studentene opplever at de hører hjemme vedlærestedet og i hvilken grad de føler seg sosialt ogakademisk integrert, vil ha stor betydning for fra-fall og fullføring.5

Når førsteårsstudenten erfarer feilvalg og dår-lig studiemestring, er behovet for veiledning oftetilstede. For de fleste som slutter, skjer det likevelmed lite eller ingen veiledning eller involvering fralærestedet.6

Valg og utfordringer underveis i høyere utdanning

Studentene i høyere utdanning kommer inn medvarierende forutsetninger for å mestre og gjen-nomføre den utdanningen de har valgt.

I løpet av en bachelorutdanning vil studentenforeta flere valg av fag og kurs. Valg av fordyp-ningsfag, spesialisering og profilering kommerved noen studier allerede i første eller andre stu-dieår. Hva valgene skal føre til, kan være uklart forstudentene. Gode valg kan gi retning til fremtidigarbeidsdeltagelse og kan åpne muligheter for fag-lig fordypning. For å ta gode valg er det nødven-dig med kunnskap både om fagene som skal vel-ges og hvor retningsgivende de vil være for viderekarriere.

Spørsmålet om mastergrad kommer ofte oppmot slutten av en bachelorgrad, eller når nyutdan-nede ikke får jobb i løpet av første året etter avslut-tede studier. Det er uklart for mange hva det inne-bærer å ta en mastergrad og om det er nødvendigfor videre karriere. Det er individuelt hvor nyttigdet er å ta en mastergrad, det henger sammenmed arbeidsmarkedets krav, hvilke jobber ved-kommende ønsker seg og hvilke ambisjoner dennyutdannede har på lengre sikt. Studentenes kom-petanse til å vurdere dette kan være mangelfull.

Hvert år blir noen studenter anmodet om åslutte, selv om de formelle kravene til studiepoengog karakterer er bestått. Det kan være sykepleier-studenten eller barnehagelærerstudenten somblir oppfordret til å slutte av faglærere og prak-sisveiledere med begrunnelse i manglende egnet-het, motivasjon eller fagkunnskap. Etter å hainvestert i en utdanning over flere år, kan veienfrem til nye løsninger virke lang, og behovet forhjelp til å se nye muligheter er stort.

4 Nye studenter er opptatte studenter som er registrert vedinstitusjonen for aller første gang, og representerer der-med en delmengde av samtlige opptatte studenter. Kilde:Database for statistikk om høyere utdanning.www.dbh.nsb.uib.no

5 Tinto, V. og B. Pusser (2006): Moving From Theory toAction: Building a Model of Institutional Action for StudentSuccess. NPEC report.

6 Aamodt m.fl. (2011)

Figur 10.1 Frafallsmodell høyere utdanning

Kilde: Yorke, M. (1999). Leaving Early Undergraduate Non-completion in Higher Education, London: Falmer Press, etter Tinto1993:114.

Bakgrunns-faktorer

Intensjonerog mål

Akademiskopplevelse

Sosialopplevelse

Intensjonerog mål

Frafalls-beslutning

INTEGRASJON


Fra student til arbeid

Graden av oppmerksomhet som rettes motarbeidsliv og jobbmuligheter varierer hos studen-ter. Studieprogrammene og utdanningsinstitusjo-nene legger ulik vekt på betydningen av å rettestudentenes blikk fremover og bygge nærhet tilpraksisfeltet og til arbeidslivet generelt. Lærings-miljøer kan være mer eller mindre støttende forstudentenes orientering mot arbeidslivet. For defleste studenter skjer det en dreining i oppmerk-somheten i løpet av det siste året av utdanningen.Frykten for ikke å komme i relevant jobb gjør seggjeldende, og studentene oppdager ofte at de man-gler kompetanse på jobbsøking. I de fleste rekrut-teringsprosesser er det nødvendig å kunnebeskrive egen kompetanse og utdanning, og sedenne i sammenheng med kompetansen somarbeidsmarkedet etterspør. For en del studentervil det være aktuelt å starte egen virksomhet, ogde vil ha behov for karriereveiledning rettet motentreprenørskap.

10.3 Dagens tilbudsstruktur

Karriereveiledningen som tilbys ved høyereutdanningsinstitusjoner i Norge er ulikt organi-sert, og lokalt definert.

Helheten i dette tilbudet har ikke vært kartlagtfør Nasjonal enhet for karriereveiledning i Voxgjennomførte en kartlegging av karrieretje-nestene i høyere utdanning i Norge i 2015.7

Denne undersøkelsen er sentral for den følgendebeskrivelsen. I undersøkelsen rapporterte 27 av47 institusjoner at de har karrieretjenester. 47 avtotalt 70 institusjoner besvarte undersøkelsen. 17ledere og 51 ansatte i karrieretjenester deltok ikartleggingen.

10.3.1 Formålet med karrieretjenester i universitets- og høyskolesektoren

Karrieretjenestene i høyere utdanning er pregetav institusjonenes ulike prioriteringer og ramme-vilkår. Karrieretjenestene skal bidra til at studen-ter gjør gode valg, gjennomfører studier og finnerseg relevant arbeid etter fullført utdanning. Tje-nestene skal sette studentene i stand til å ta godevalg underveis i utdanningen, håndtere overgan-gene på vei inn og ut av utdanningen, og bidra tilat den enkelte kommer i arbeid.

Karriereveiledning og studieveiledning kan haen utydelig grenseflate. Der karriereveiledere for-ventes å ha bred kompetanse på utdanningsmulig-heter og helhetlig veiledningskompetanse, er stu-dieveiledere ansatt ved fakulteter med ansvar for åfølge opp og gi studiespesifikk informasjon til stu-denter innenfor gitte studieprogram. I tillegg tilførstehåndsinformasjon om studieprogrammene,vil studieveilederen kunne hjelpe til med valg avemner og oppbyggingen av en grad. Studieveile-derne kan også ha administrative oppgaver knyt-tet til studieprogrammene. I det følgende beskri-ves karriereveiledningen og ikke studieveilednin-gen.

10.3.2 Tilgang og innhold

Institusjonene i universitets- og høyskolesektorentilbyr karrieretjenester etter ulike mandat og res-sursfordelinger. Vox sin kartlegging viser at detlikevel er en overenstemmelse i tilbudet som gisved universiteter og høyskoler i Norge.8 Samtligekarrieretjenester tilbyr individuell veiledning, ogde fleste tilbyr kurs og informasjon relatert tilutdanning og arbeid. Kontakt med arbeidslivet erogså en sentral oppgave for karrieretjenestene ihøyere utdanning. Dette tilbys i varierende grad.

Tilgang og målgrupper

Karriereveiledningen i universitet og høyskoler erikke et rettighetsfestet tilbud. Studentene velgerselv om de ønsker å benytte seg av karrieretje-nester. Det er opp til hver enkelt institusjon oghver enkelt karrieretjeneste å bestemme en prak-sis for hvem som skal ha tilgang til tjenestene. Forå få tilgang til tjenester som kurs og veiledning måman som regel være registrert student og betalesemesteravgift. Potensielle søkere til høyereutdanning får som regel ikke veiledning ved karri-eretjenestene.9 Uteksaminerte studenter får til-gang til tjenestene i en begrenset periode. Vednoen læresteder har internasjonale studenter til-gang til tjenestene. Det er ulikt hvorvidt fjernstu-denter har tilgang til veiledning. Ingen av deundersøkte karrieretjenestene har egne veiled-ningstilbud innrettet spesielt for minoriteter. Éntjeneste har eget tilbud for studenter med funk-sjonshemminger. Figuren under viser at institu-

7 Thorbjørnsrud, M, C. Alfsen, S. Holm (2015): Kartleggingav karrieretjenester i høyere utdanning. Vox rapport

8 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)9 Potensielle studenter kan oppsøke studieveiledere og få

informasjon om konkrete tilbud på enkelte fakultet ellerinstitutt. Opptakskontorene får jevnlig henvendelser frapotensielle studenter som ønsker veiledning når de skal tavalg knyttet til å starte en høyere utdanning


sjonene definerer flere ulike målgrupper for sinekarrieretjenester.

Kompetanse hos veiledere

De aller fleste ansatte i karrieretjenestene har merenn fire års utdanning fra universitet eller høy-skole. Litt under halvparten har gjennomført ellerer i ferd med å gjennomføre utdanning i karriere-veiledning eller rådgivning. Når det gjelder tidli-gere arbeidserfaring har veilederne bakgrunn framange sektorer, men med en overvekt på univer-siteter, høyskoler og skolesektoren.10

10.3.3 Organisering

Karrieretjenestene i universitets- og høyskolesek-toren er preget av ulikt eierskap og organisering.Noen karrieretjenester drives av lokal student-samskipnad,11 mens andre eies og drives av insti-tusjonene selv. Der hvor karrieretjenestene drivesav lærestedet, er tjenestene plassert på ulike ste-der i organisasjonen, med til dels ulike mandat ogsamarbeidsflater. Også samskipnadene har valgtulike organiseringsformer for sine karrieretje-nester, og gir til dels ulike tilbud for studentene.

Lærestedenes organisering av karrieretje-nester er bestemt ut i fra institusjonenes vurderin-

ger av behov og ressursbruk. Det vanlige er atkarriereveiledningen knyttes til andre veiled-ningstjenester, eller tilbys innenfor rammen avselvstendige karrieresentre.

I Vox sin undersøkelse deltok 17 karrieretje-nester i høyere utdanning. Av disse hadde nærhalvparten egne lokaler. De fleste av disse er orga-nisert som avgrensede karrieresentre, mensandre er lagt under seksjoner som har ansvar forflere andre oppgaver, som oftest studieadministra-sjon eller veiledningstjenester. Antallet ansattevarierer fra en til 12 personer. Ved noen mindrelæresteder er det ingen definert karrieretjeneste,men i praksis gir studieveiledere og/eller rådgi-vere karriereveiledningssamtaler.

Av karrieretjenestene som eies av lærestedet,er det kun Universitetet i Tromsø som har knyttetkarriertjenestene sammen med seksjon forarbeidslivsnærhet gjennom opprettelsen av Sen-ter for karriere- og arbeidsliv (SKA). Ved BI erkarrieresenteret eid av lærestedet og organisertsom en selvstendig enhet, med ulike samarbeids-flater inn mot institusjonen og samarbeidsflatermot arbeidslivet. NTNU har organisert karrie-retjenestene som en del av Studentservice. Stu-dentservice yter administrative tjenester somsemesterregistrering og karakterutskrifter i til-legg til karrieretjenester.

Av institusjonene som i dag har karrieretje-nester som en del av studentsamskipnadens vel-ferdstilbud, har bare HiNT karrieretjenesteneknyttet til studieveiledningstjenester, mens deandre tre er organisert som selvstendige karrier-sentre som er plassert på eller i tilknytning tillærestedets hovedcampus. For store samskipna-der med mange medlemsinstitusjoner (som UiO)

10 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)11 Alle universiteter og høgskoler som mottar offentlig støtte

er tilknyttet en studentsamskipnad. Studentsamskipnadeneskal ta seg av studentenes velferdsbehov på lærestedet.Studentsamskipnadene driver servicebedrifter som stu-dentboliger, studentkafeer, studentbarnehager, studenthel-setjenester, studentidrett og opplysningsvirksomhet. Her-under karriere- og rådgivningstjenester.

Figur 10.2 Målgrupper for karrieretjenestene i høyere utdanning

Kilde: Thorbjørnsrud m.fl. (2015)

171717

444

32

1

0

Studenter midtveis i studieløpetStudenter tidlig i studieløpet

Studenter som holder på å avslutte sin gradOrdinære internasjonale studenter

DeltidsstudenterInternasjonale utvekslingsstudenter

Potensielle studenterInternasjonale kvotestudenter

Tidligere studenter i et begrenset tidsrom etter avsluttet utdanningNorske studenter som studerer (eller har studert) i utlandet

FjernstudenterDoktorgradsstipendiater

Alle tidligere studenterVoksne som ønsker karriereveiledning (uten å nødvendigvis skulle...

Studenter ved andre lærestederAnnet

2 4 6 8 10 12 14 16

1110

88

66

5


vil dette innebære at studentene som ikke er til-knyttet hovedcampus har dårligere tilgang til kar-rieretjenestene enn de studentene som har under-visning der hvor karrieretjenestene er lokalisert.

Karrieretjenestene ved en del institusjoner harorganisert seg i Karriereforum for høyere utdan-ning (KFH). Det er et faglig nettverk for enhetersom driver karriereveiledning og andre karrie-retjenester ved universiteter og høyskoler iNorge. KFH jobber for å utvikle gode og helhet-lige karrieretjenester for studentene i høyereutdanning.

10.3.4 Aktiviteter og tilbud

I høyere utdanning møter studentene karrieretje-nesten hovedsakelig gjennom individuelle veiled-ningssamtaler og gjennom kurs knyttet til utdan-ning og arbeid. Karrieretjenestene tilbyr ogsåinformasjonstjenester, og noen legger til rette forkontakt med arbeidslivet gjennom karrieremesserog ulike møtepunkter med arbeidsgivere. Studen-tene som oppsøker karrieretjenestens tilbud, erofte ved avslutningen av en grad eller de vurdererå endre utdanningsløp.12

Karrieretjenestene har ulik ressurstilgang oger ulikt organisert. Ved en del institusjoner er kar-rieretjenestene godt etablert, men de står sva-kere, eller er fraværende ved andre. Ved de størreinstitusjonene tilbys det en rekke karrieretje-nester. Noen av disse beskrives under.

Veiledningssamtalen

Karriereveiledningssamtalene kan bestå både avkunnskapsdeling og refleksjon. En student kankomme til veiledning med ønske om konkretinformasjon, men i tillegg ha behov for støtte vedvalg og planlegging av utdanning og arbeid. Utfor-sking av områder som motivasjon, mestringspro-blematikk, selvtillit og valgkompetanse, er vanligetemaer for en veiledningssamtale innenfor en høy-ere utdanningsinstitusjon. Både studieveiledereog karriereveiledere skal henvise studentervidere til rådgiver med terapeutisk kompetansedersom det er behov for det.

I tillegg til individuell veiledning tilbyr flere avinstitusjonene gruppeveiledning. Disse kan hadefinerte tema eller være rettet mot grupper derveiledningssøkerne har samme fagbakgrunn ogsamsvarende behov for veiledning om arbeids-marked og jobbønsker.

Kurs

Karrieresentrene tilbyr et bredt spekter av kurs.Det mest vanlige er jobbsøkerkurs, intervjutre-ning og karriereplanleggingskurs. I tillegg arran-geres det arbeidslivsdager og møter med repre-sentanter for bedrifter og arbeidsliv.

Nettbasert veiledning og digitale verktøy

Med unntak av én tjeneste suppleres ansikt-til-ansikt-veiledningen med veiledning over telefon.Tretten karrieretjenester tilbyr veiledning via e-post, mens fire tilbyr veiledning i sosiale medierog via skype eller videokonferanseutstyr. To tje-nester tilbyr veiledning via chat, men ingen benyt-ter spørsmål-svartjeneste på nettsted. Undersøkel-sen forteller ikke hvorvidt dette er prosessorien-terte veiledninger eller informasjonsbaserte vei-ledningssamtaler, der studentene ønsker svar påkonkrete spørsmål. Når det gjelder markedsfø-ring og tilgjengelighet, oppgir et flertall av karrie-retjenestene at de møter studentene online og atde benytter sosiale medier til informasjon. Defleste karrieresenterne har egne nettsteder, even-tuelt egne nettsider på institusjonenes nettsted.Noen av de største lærestedene har også jobbpor-tal på nett. De fleste av portalene er innkjøpt fraekstern leverandør. Samtlige veiledningstjenestertilbyr en eller annen form for kartleggingsverktøy,som oftest er dette interessekartlegginger. Disseverktøyene er hovedsakelig nettbaserte.13

10.3.5 Samarbeid med andre aktører

Karrieretjenestene rapporterer at de samarbeidermed mange relaterte aktører. Fakulteter og insti-tutter ved egen institusjon utgjør den største sam-arbeidsflaten for karrieretjenestene. Arbeidslivs-aktører og andre veiledningstjenester ved egetlærested er også viktige samarbeidspartnere.Halvparten oppgir at de samarbeider med videre-gående skoler, fylkeskommuner og bemannings-byråer. Et fåtall samarbeider med fylkesvise part-nerskap og karrieresentre eller NAV.

På spørsmål om karrieretjenestens integreringpå lærestedet, oppgir halvparten av lederne avkarrieretjenestene at de leverer skreddersyddekurs til studieprogrammene på lærestedet. Noensteder bidrar det vitenskapelige personalet i mar-kedsføring av karrieretjenestene, men det er ethovedinntrykk at det er relativt lite samarbeid

12 Thorbjørnsrud m.fl. (2015) 13 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)


mellom karrieretjenesten og det vitenskapeligepersonalet om utvikling av karrieretjenestene.

En kjerneaktivitet for samarbeid med arbeids-livet er karrieremesser eller aktivitetsdager. Etflertall av karrieretjenestene rapporterer at de haransvar for dette, men at dette er aktiviteter somogså ivaretas av studiestedet eller andre aktører.Karrieretjenestene rapporterer også at de leggertil rette for bedriftsbesøk og kurs levert av ulikearbeidsgivere.14

Noen steder har karrieretjenesten en rolle i åbidra til at studentene får tilgang til arbeidslivser-faring. UiT har for eksempel tilbudt «internships»for studenter, gjennom tett samarbeid mellomfakultet, karrieresenter og lokalt arbeidsliv. Ord-ningen ble evaluert av NIFU i 2013. De konklude-rer med at både virksomheter og studenter opple-ver å ha hatt stort utbytte av ordningen.15

Alle universiteter og høyskoler skal fra 2011ha opprettet et Råd for samarbeid med arbeidsli-vet (RSA).16 Rådet skal vedta en strategi for sam-arbeid med arbeidslivet og bidra til dialog og sam-handling som fører til en bedre match mellomarbeidslivets kompetansebehov og universitets-og høyskolesektoren studietilbud. Fire av 17 kar-rieretjenester svarer at de deltar i dette arbeidet.

10.4 Vurdering av dagens tilbudsstruktur

Utvalget vil her belyse hvordan studentenes til-gang til karriereveiledning, og kvaliteten i tjenes-tene, ivaretas med dagens tilbud og system. For-valtning, organisering, innhold og kompetanse ikarriereveiledningen vurderes. Basert på vurde-ringene følger beskrivelse av anbefalte tiltak forsektoren.

Universitets- og høyskolesektoren står i dag irelasjon til alle sektorer og fagfelt, og utdanner foralle samfunnets virksomhetsområder. Høyereutdanning og forskning er sentralt for økonomiskvekst og omstillingsevne. Utdanningene forventeså være responsive overfor sosial, økonomisk ogkulturell endring.17 Dagens situasjon med raskeomstillinger har vist at for individet er ikke høyereutdanning lengre en automatisk billett inn i varigarbeid. Den nyutdannedes overgang fra studier tilarbeid blir mer kompleks når kompetansebehov

og økonomi er i rask endring.18 Når studentenehar fagkunnskaper som imøtekommer samfun-nets behov, og er i stand til å skaffe seg relevantarbeid, bidra til verdiskapning og tilpasse segendringer, viser det at høyere utdanning oppfyllersitt samfunnsoppdrag. Begrepet employabilityviser til kompetanser hos en nyutdannet student,som gjør han eller henne i stand til å imøtekommearbeidslivets forventninger. Begrepet viser til enevne til tilpasning og til handling hos individet, oglegger til grunn følgende definisjon:19

Employability is a set of achievements – skills,understandings and personal attributes – thatmake graduates more likely to gain employ-ment and be successful in their chosen occupa-tions, which benefits themselves, the work-force, the community and the economy.

Employability er altså ikke bare å få seg jobb, menbeskriver individets kompetanser i å fungere iarbeid, mestre overganger og holde seg i arbeidgjennom livet. I USEM-modellen20 beskrivesemployability ved de fire brede og sammenkob-lede kompetanseområdene forståelse, fagkompe-tanse, mestringstro og metakognisjon.21 Employa-bility kan betraktes som et formål for høyereutdanning. For at studenter skal bli employable idet til enhver tid rådende arbeidsmarkedet, tren-ger institusjonene å definere kompetanser oglæringsmål ut over de fagspesifikke, og jobbe mål-rettet for å utvikle og styrke disse hos studentene.

Gjennom utvikling av karrierekompetansestyrkes studentenes forutsetninger for å bliemployable og å sette studieprogram og erfaringeri relasjon til arbeidslivet, se muligheter og setteseg mål.

14 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)15 Kårstein, A., og T.C. Carlsten (2013): Evaluering av Interns-

hip-ordningen ved Universitetet i Tromsø. NIFU rapport2013-26

16 Arbeids- og sosialdepartementet Prop. 1 S (2011–2012)

17 Rott, G. (2015a): Academic Knowledge and Students Relati-onship to the World: Career Management Competence andStudent Centred Teaching and Learning. Journal of theEuropean Higher Education Area, 2015, No. 2. og Rott, G.(2015b): Interdependencies in Modern Higher Education:Enhancing Career Management Competence and StudentCentred Teaching and Learning. Journal of Higher Educa-tion Area, 2015, No. 2

18 Watts, A.G og R. Van Esbroeck (1999): New skills for newfutures: a comparative review of higher education guidanceand counselling services in the Europen Union. InternationalJournal for the Advancement of Counselling 22: 173-187,2000.

19 Yorke, M. (2006): Employability in higher education: what itis – and is it not. The Higher Education Academy: Learning& Employability. Series one 2006, side 8

20 USEM står for de fire brede komponentene Understan-ding, Skills, Efficacy beliefs og Metacognition

21 York, M. og P.T. Knight (2006): Embedding Employabilityinto the Curriculum. The Higher Education Academy: Lear-ning & Employability. Series one 2006


I løpet av de siste fire tiår er antall studenterved høyere utdanning i Norge mangedoblet.Ekspansjonen fører til at studentmassen i dag eren mindre homogen gruppe enn tidligere. Studen-tene kommer inn i høyere utdanning med ulik kul-turell, sosial og økonomisk bakgrunn. Studente-nes livssituasjon, erfaringer og ambisjoner erinnenfor et bredt spekter. Studentmassen har storspredning i alder, og flere studenter har langarbeidserfaring. Det finnes et større antall inter-nasjonale studenter, hvor flere velger studier iNorge med tanke på en karriere her. Behovet forkarriereveiledning og karrierekompetanser vil formange studenter være stort, og må anses som enviktig investering for den enkelte og for samfun-net.22

10.4.1 Styring og organisering av karriereveiledningen i høyere utdanning

Norske universiteter og høyskoler har, og skal ha,stor grad av autonomi. Det er få føringer fra depar-tementet om fagportefølje og innholdet i utdannin-gene. Universitets- og høyskoleloven gir ikke stu-denter rett til karriereveiledning. I tildelingsbrevfra Kunnskapsdepartementet ligger det i dag hel-ler ingen eksplisitte føringer om at det skal tilbyskarriereveiledning ved utdanningsinstitusjonene

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslanglæring (NKR) peker på at livslang læring ogsåhandler om å «styrke sammenhengen og overgangenmellom de ulike delene av utdanningssystemet, ogmellom utdanningssystemet og samfunns- ogarbeidsliv». 23 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverkfor høyere utdanning er en del av NKR, men uni-versitet- og høyskolesektoren har ikke definertstyrking av kompetanse for å håndtere overgan-ger og livslang læring inn i sine utdanninger. Kar-riereveiledning er således ikke definert som endel av undervisningen.

Betydningen av styrket kontakt mellom utdan-ningsinstitusjoner og arbeidsliv blir beskrevet iMeld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd.Samspill i praksis.24 Her understrekes at det mågis flere muligheter for elever og studenter til å til-egne seg innsikt, læring og motivasjon gjennomkontakt med praksisfelt. Det pekes på at det girstore fordeler for arbeidslivet å integrere kunn-skap fra utdannings- og forskningssystemet i virk-

somheten, samtidig som utdanningene tjener på åtrekke inn arbeidsmåter og erfaringer fra arbeids-livet.

Karriereveiledning fremholdes som et virke-middel for å møte flere kompetansepolitiske utfor-dringer. Den er et sentralt virkemiddel både for atden enkelte skal kunne ta i bruk sin utdanning, ogfor å imøtekomme samfunnets skiftende kompe-tansebehov. Karriereveiledning er også et viktigelement i prinsippet om lik rett til utdanning ogfor å oppnå sosial utjevning. Å gi studenter veiled-ning og støtte i sin karriereplanlegging er en øko-nomisk investering. Frafall, feilvalg og manglendeutnyttelse av befolkningens kompetanse er utgifts-poster for samfunnet og for den enkelte. Karrie-retjenestene i universitets- og høyskolesektorener lite helhetlige og preget av store variasjoner,det er lite integrasjon med studieprogrammene.På bakgrunn av dette er det grunn til å se på hvor-dan Kunnskapsdepartementets styring og lære-stedenes organisering av tjenestene påvirker til-gangen og kvaliteten for studentene i høyereutdanning.

Karriereveiledning – eierskap og plassering i utdanningsinstitusjonene

Karrieretjenestene i høyere utdanning eies ogadministreres av utdanningsinstitusjonene eller avstudentsamskipnad. Det er opp til utdanningsinsti-tusjonene og lokal studentsamskipnad om de skalha karrieretjenester, hvordan tjenestene skalorganiseres, hva de skal bestå av, og hvilket man-dat karrieretjenestene skal jobbe etter. Karriere-veiledningen er således preget av institusjonenesulike prioriteringer, rammevilkår, fagportefølje oginstitusjonens størrelse.25

Eierskapet og plasseringen av tjenestene set-ter noen rammevilkår som det kan være interes-sant å se nærmere på. Studentsamskipnadeneskarrieretjenester ligger utenfor utdanningsinstitu-sjonens ansvar. Det kan tenkes at for utviklingenav et helhetlig tilbud for sektoren, vil det være enfordel at tjenestene er administrert av utdan-ningsinstitusjonen selv, og er under sammeledelse som institusjonenes øvrige virksomhets-områder, med en tettere kobling til disse.

Som fagfelt og praksisområde har karrierevei-ledning i løpet av få år styrket sin posisjon i Norge,også innen høyere utdanning. De etablerte karrie-retjenestene har bidratt til å profesjonalisere tilbu-det innenfor universitets- og høyskolesektoren.Det ser likevel ut til at det er et stykke igjen før

22 Tinto (1993)23 Kunnskapsdepartementet (2011) 24 Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i

praksis 25 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)


karrieretjenestene etablerer en tydelig aktørrolleinnenfor sektoren. Karriereveiledning foregår ihovedsak på siden av utdanningsløpene, og det erlite systematisk samarbeid mellom vitenskapeligansatte og tjenestene.26 Karrieretjenestene kanerfare at deres kompetanse er lite etterspurt, og atdet er en manglende forståelse av hva karrierevei-ledere gjør og hva som er deres kompetanse.

Det er vesentlig for karrieretjenestene å sam-arbeide med ledelse og øvrige ansatte for å kunnelevere gode, tilpassede tilbud til studentene. Derhvor tjenestene ligger under studentsamskipna-den, er det nødvendig at utdanningsinstitusjoneneetablerer samarbeidsforbindelser med student-samskipnaden om organisering, drift og fellesmålsettinger for studentenes karriereveiledning.

Likeverdig tilgang i flercampusmodellen

I dagens system er tilgjengelighet sentralt for omstudentene oppsøker og mottar karriereveiled-ning i løpet av utdanningsløpet. Flere universite-ter og høyskoler har i dag flercampusmodell.Fusjonering av flere utdanningsinstitusjoner girinstitusjoner med mange campus, og det kan væreflere mil mellom de forskjellige campus. Ut fraøkonomiske og administrative hensyn er det kre-vende å gi likeverdige tjenester til studenter vedalle campus når disse varierer i størrelse og fag-portefølje. Det anses ofte som naturlig å samle tje-nester ved de større studiestedene, men tilgjenge-ligheten for studentene ved de andre campuseneblir svak når avstanden til tjenestene er stor. Derhvor karrieretjenestene er underlagt studentsam-skipnaden, vil samskipnaden ha en forpliktelse tilå tilstrebe likeverdige tilbud til sine medlemmerbasert på at studentene betaler lik semesteravgifttil den samskipnaden de tilhører. Harmoniseringav tjenestene bør ikke føre til nedbygging der detallerede er etablerte karrieresentre. Institusjo-nene må finne løsninger som gir tilgang og kvali-tet til alle sine studenter.

Det er i dag ingen selvfølge at det er karriere-veiledere til stede på alle campus. For å tilstrebeet mer likeverdig tilbud kan man se for seg ulikeløsninger der karrieretjenesten ivaretar studen-tene gjennom en fleksibel eller ambulerende tje-neste, der man jevnlig tilbyr faste kurs eller andrestrukturerte og planlagte aktiviteter ved de min-dre campusene, men hvor tjenestene har fast baseved et større campus. En slik tjeneste bør være isamarbeid med vitenskapelig ansatte og studievei-

ledere, slik at tilbudene blir mest mulig skredder-sydd for fagretningene de skal betjene.

Et nettbasert karriereveiledningstilbud slikutvalget foreslår i kapitel 7, vil også kunne bidra tilstudentenes tilgang til karriereveiledningstje-nester og ivareta at studentene kan benytte karrie-reveiledning selv om veilederen ikke er tilstede påcampus. Se ytterligere omtale i kapittel 10.5.4.

Karriereveiledning som del av studiene

Studentens behov for kunnskap om fremtidigjobb- og profesjonsrolle og arbeidsmarked dekkesikke alltid gjennom utdanningene, men bør ha enplass der. Noen studenter kan finne det utfor-drende å sette ord på den kompetansen de tileg-ner seg, og sette denne i forbindelse med kompe-tansebehov i arbeidsmarkedet.

Karrierekompetanse kan ses som metakompe-tanse som er relevant på tvers av studier og kanbidra til at studenten lettere evner å sette sinlæring inn i en større sammenheng. Den kanvirke styrkende på den øvrige kunnskapen stu-dentene tilegner seg, og kan gi økt bevissthetrundt hva som læres i fagundervisningen.

Med dagens ordning består karriereveiled-ning i høyere utdanning i hovedsak av ulike tilbudsom studentene på egen initiativ oppsøker utenforfagundervisningen. Utvalget kjenner til at karrie-retjenestene flere steder ønsker å benytte under-visningstid for å levere kurs, foredrag eller kon-takt med arbeidslivet som ledd i studentenesutdanning, men dette er i mange tilfeller vanske-lig. Studentene eksponeres i liten grad for karrier-eveiledning, de må kjenne til tilbudet, ha tilgangog oppsøke det. Den manglende sammenhengenog integrasjonen mellom undervisning og karrier-eveiledning, gjør at bare et fåtall av alle studenter iløpet av et høyere utdanningsløp, mottar karriere-veiledning. Basert på en gjennomgang avforskning om gjennomføring i høyere utdanningkonkluderer Europakommisjonen med at «Evi-dence suggests it should be integrated into the curri-culum.»27 Utvalget mener det er viktig å styrkesamarbeidet mellom karrieretjenestene og studie-programmene, og legge til rette for at karrieretje-nestene tilbyr strukturerte og målrettede aktivite-ter i løpet av studieløpene. En slik ordning ville gialle studenter en mulighet til å komme i kontaktmed tjenesten i løpet av sitt utdanningsløp, og åmotta et basistilbud.

26 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)27 Europakommisjonen (2015): Dropout and Completion in

Higher Education in Europe


Det er en forutsetning for å få til et slikt tilbudat fakultetene ser karrieretjenestene som samar-beidspartnere, og kjenner deres kompetanse. For-målet med å legge karriereveiledning i undervis-ningstiden må være tydelig for alle og anerkjentav ledelsen.

Frafall og feilvalg

Frafall, feilvalg og forsinkelser er utgiftsposter forsamfunnet og for den enkelte. I Norge fullføreromlag 60 prosent av studentene en høyere grad,mens 68 prosent er gjennomsnitt i OECD lan-dene.28 Karriereveiledning har vært forsøkt somvirkemiddel for å få ned frafallet ved fagutdannin-ger med spesielt høy frafallsprosent. Det ser utsom om tidlig innsats med veiledningstilbud tilalle studentene ved utdanningen, kan reduserefrafallet.29

Likevel er ikke karriereveiledning ansett somen selvfølgelig del av virkemidlene for gjennomfø-ring i høyere utdanning. I dagens situasjon vil detofte være tilfeldig om studenter som står i fare forå falle fra, kommer i kontakt med en karriereveile-der.

Vox spurte i sin undersøkelse om karrieretje-nesten har aktiviteter spesielt rettet mot frafall ogfeilvalg.30 Tilbakemeldingene er delt. Noen visertil at dette er studieveiledernes ansvar, noen harsamarbeid mellom karrieretjenestene og studie-veiledningstjenestene, andre har interne frafall-sprosjekter der studenter med lav produksjon avstudiepoeng innkalles til samtaler. Vox skriver aten klarere oppgavefordeling kanskje kan gi flereog bedre aktiviteter, noe som kan bidra til at frafallog feilvalg reduseres. Tilgang til kvalifiserte karri-ereveiledere kan være avgjørende for en studentsom står i fare for å falle fra en utdanning. Karrier-eveilederen vil legge vekt på å stimulere studen-ten til å se løsninger og gjenvinne motivasjon. Deter ofte studieveiledere og vitenskapelig ansattesom først kommer i kontakt med studentene somstår i fare for falle fra. Tett kontakt mellom studie-veiledere, vitenskapelig ansatte og karriereveile-dere vil bidra til at studentene tidlig kommer ikontakt med kvalifiserte veiledere.

Karrieretjenestene bør ha en naturlig rolle derhvor frafall, feilvalg og gjennomføring diskuteres.Det er grunn til å tro at det er mye å hente ved ålage strukturerte tilbud for gjennomføring av høy-ere utdanningsløp. Som for andre sektorer, er det

også her behov for mer kunnskap og dokumen-terte resultater om sammenhengen mellom karri-ereveiledning og gjennomføring. Flere universitetog høyskoler har forsøkt ulike tilnærminger oghar opparbeidet seg kompetanse på forebyggingav frafall. Universiteter og høyskoler ser til hver-andre for best practice, men en mer helhetlig til-nærming for sektoren vil kunne gi flere tjenester,med høyere kvalitet og bedre resultater.

10.4.2 Innhold og kompetanse i karrieretjenestene

Vox sin rapport er den eneste systematiske under-søkelsen som finnes om karrieretjenestene i høy-ere utdanning i Norge i dag.31 Det er ikke gjen-nomført noen nasjonale undersøkelser som girbrukerens perspektiv på tjenestene. Karrieretje-nestene er foreløpig ikke samkjørte i sin innsam-ling av data, men det planlegges å samkjøre inn-samling av enkle data gjennom Karriereforum forhøyere utdanning (KFH). Det ville også væreinteressant å få mer kunnskap om karriereveiled-ning sett i sammenheng med studentenes gjen-nomføring og overgang til arbeidsliv, med tankepå å utvikle bedre tilbud.

Karrieretjenestene ved norske universitet oghøyskoler tilbyr til sammen et bredt spekter avaktiviteter, men innholdet i tjenestene er lokaltdefinerte og underlagt lite føringer, selv om tilbu-det til en viss grad harmoniserer på tvers av lære-stedene. I bredde og omfang er variasjonenestore. Hvilke karriereveiledningstjenester studen-tene kan forvente å få tilgang til, vil avhenge avstudiestedet de har valgt.

Kompetansen hos de ansatte

Veiledere i karrieretjenestene i universitets- oghøyskolesektoren har generelt høy utdanning, ognærmere halvparten har i tillegg utdanning innenkarriereveiledning.32 Dette er et godt utgangs-punkt for å bygge tjenester med høyt kompetanse-nivå. Sentralt i et karriereveiledningstilbud stårindividuell veiledning. Studenter bør ha tilgang tilindividuell, profesjonell veiledning, i tillegg til stu-dieveiledning ved fakultetene. Grenseflatene mel-lom veilederfunksjonene ved lærerstedet børvære avklart slik at det er tydelig for alle hvor stu-dentene skal henvende seg for å få best mulighjelp.

28 OECD (2013b): Education at a Glance. Paris: OECD29 Europakommisjonen (2015)30 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)

31 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)32 Thorbjørnsrud m.fl. (2015)


Karriereveilederens rolle kan beskrives somupartisk og prosessorientert. Studieveiledernesrolle er til sammenligning mer fagspesifikk og til-knyttet studieprogrammene. Karriereveilederensfakultetsuavhengige rolle og veiledningskompe-tanse, skal legge til rette for at studenten kan vur-dere sine muligheter og ta gode valg. Karrierevei-lederne bør besitte kompetanse til å veilede samt-lige studenter innenfor et bredt spekter av tema-tikk. Der hvor studenten trenger oppfølging avterapeutisk karakter, må det være avklart hvorstudentene skal henvises. Studieveileder koblespå når studentens problemstillinger best besvaresder. Ved de lærestedene som også har terapeu-tiske rådgivere/ psykologtjeneste, skal karriere-veilederen kunne vurdere når det bør henvises tilden tjenesten. Det bør være mulig for studenter åbenytte seg av flere av lærestedets veilederfunk-sjoner parallelt, ved behov.

10.4.3 Samarbeidsflater

Arbeidslivsnærhet og praksismuligheter

For studenter i høyere utdanning kan nærhet tilarbeidslivet være av stor betydning, og i et bredtperspektiv også ses som en del av karrierelærin-gen. Arbeidslivsnærhet og praksiserfaring frem-mer forståelsen av hva som forventes av studen-ten etter endt utdanning. Erfaringene bidrar tilmålorientering, og kan gi arenaer for å skape kon-takter med tanke på jobbmuligheter. Praktiskeerfaringer gir innsikt som ikke kan erverves gjen-nom teori, litteratur eller veiledningssamtaler. Nårdet også stilles krav til refleksjon rundt erfarin-gene, vil det kunne bidra enda sterkere til studen-tens innsikt. Praksis er et krav ved flere profe-sjonsutdanninger i Norge. Studenter som bringererfaringer fra praksis tilbake til utdanningene, blirogså endringsagenter, ved det at de bidrar til tettutveksling mellom akademia og praksisfeltet.

Ved profesjonsutdanningene er det enklere åforstå forventningen til profesjonsrollen enn forstudentene ved de utdanningene som ikke førerdirekte til en profesjonsrolle eller yrkestittel. Forstudenter ved samfunnsvitenskapelige og huma-nistiske studier eller for studenter som tar sam-mensatte grader, kan det være mer utfordrende åse hvilke jobber utdannelsen kvalifiserer for. Stu-dieprogram som ikke har praksiskrav, kan leggetil rette for ordninger som internships, hospite-rings- og traineeordninger og andre typer møtermellom studentene og fagfeltet. I dag er det fåstrukturerte ordninger for dette. Det er få hospite-rings- og traineestillinger og internships å søke på

innenfor hver fagretning. Med unntak av noen fåprogram, foregår internships i regi av bedrifteneog det er liten samarbeidsflate mellom lærerste-der og arbeidslivet når det gjelder å lage struktu-rerte praksismuligheter for studentene på grads-programmene.

Ved noen utdanningsinstitusjoner har karrie-retjenestene utviklet praksistilbud for studenter isamarbeid med fagutdanningen og lokalt arbeids-liv. Internshipordningen ved UiT Norges arktiskeuniversitet er et eksempel på dette. Ordningenviser hvordan karrieretjenester kan få til vellyk-kede praksisordninger i lokalmiljøet når de samar-beider med vitenskapelig ansatte og fakultetsle-delse. Ordningen er evaluert av NIFU og viser atdet er viktig at ordningen har en fast bemanningsom er stor nok til å bevare kontinuiteten i arbei-det og ta vare på de opparbeide relasjonene.33

Karrieretjenestene er avhengige av ledelsenved institusjonen og vitenskapelig ansatte for ålage gode praksisordninger. Avtalene mellombedrift og lærested må utvikles i tett dialog medstudieprogrammene. Karrieretjenestenes rolle ersom tilrettelegger og som oppfølger av studenteneog bedriftene som er involvert. Råd for samarbeidmed arbeidslivet (RSA) er et organ som blantannet er etablert for denne typen samarbeid ogprosjekter. Dessverre ser det ut til at rådet stårsvakt ved flere institusjoner.

Øvrige samarbeidsflater

Samarbeid mellom sektorene og mellom de ulikekarriereveiledningstjenestene er sentralt for åskape et mer helhetlig system for befolkningen.

Karriereveiledere ved høyere utdanningsinsti-tusjoner har jevn pågang av potensielle studentersom har behov for veiledning før de tar et utdan-ningsvalg. Mange vil også ha veiledning når detgjelder hvordan de kan bygge på tidligere arbeids-erfaring og utdanning. Det varierer hvorvidt tje-nestene tilbyr veiledning til personer som vurde-rer å ta høyere utdanning, men som ikke har sta-tus som student. Der hvor det ikke ligger innenforkarrieretjenestenes mandat å tilby veiledning tilpotensielle søkere, skal disse henvises til karriere-senteret i fylket. Karrieresentrene og karrierevei-lederne i universiteter og høyskoler bør ha godkunnskap om hverandres tilbud.

Overføring av kompetanse mellom grunnopp-læring og høyere utdanning kan bidra til å styrkekunnskapen hos rådgivere og elevene i grunnopp-læringen om hva universitets- og høyskoleutdan-

33 Kårstein, A. og Carlsten, T.C. (2013)


Boks 10.1 Eksempler på samarbeid med arbeidsliv

Senter for karriere- og arbeidsliv

I Senter for karriere- og arbeidsliv (SKA) harUiT Norges arktiske universitet samlet karriere-senter, samfunnskontakt, internship og arbeids-livsdager og analyse av kandidatundersøkelser.SKA er kontaktpunkt for aktører som ønsker åkomme i kontakt med UiT og fagmiljøer. Detbistår ansatte ved UiT i samarbeidsprosjektermed arbeidslivet. Senteret tilbyr studentveiled-ning, kurs, arbeidslivsdager og administrererinternshipordninger i samarbeid med fakultet.

Trainee Vest

Trainee Vest ble startet i 2008 av Karrieresente-ret ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).Trainee-programmet er et samarbeid mellomBergenregionens arbeidsliv, utdanningsinstitu-sjonene i Bergen og Karrieresenteret SiB. Hor-daland fylkeskommune og Sparebank Vest bidroøkonomisk en oppstartsperiode, men prosjekteter i dag selvfinansierende. Målet har vært å økerekrutteringen av nyutdannede til arbeidslivet iregionen og oppmuntre arbeidsgiverne til åansette flere nyutdannede med en kompetansede ikke har fra før. De nyutdannede skal også

inspireres til å orientere seg mot bransjer ogbedrifter som tidligere ikke har vært aktuelle.En av målsettingene er å skaffe traineestillingerfor studenter innen alle fagområder, fra tekniskeutdannelser til humanistiske. Prosjektet har enprosjektleder som anvender en del av sin stillingpå traineeprogrammet. I løpet av 2016 blir trai-neeprogrammet avrundet. Prosjektet har bidratttil å gjøre nyutdannedes kompetanse synlig,anerkjent og etterspurt.

Samarbeid mellom NAV og Høgskolen i Sørøst-Norge

På initiativ fra karrieretjenesten ved Høgskolen iSørøst-Norge, har høyskolen siden 2015 tilbudtstudieforberedende uker til NAV. Her får bru-kere som kan få innvilget omskolering ved enbachelorgrad, delta i treukers kurs ved høysko-len for å få bli kjent med høyskolesystemet,fagretningene og få hjelp til å ta et utdannings-valg. Kurset inneholder også individuell veiled-ning. Rådgivningstjenesten samarbeider medkarrieresenteret og fakultetene om kurset, somskal bidra til å styrke deltagernes forutsetningerfor mestring og gjennomføring av en høyereutdanning.

Boks 10.2 Eksempler på internt samarbeid

ForVei

ForVei står for forberedende veiledning og bleutviklet ved NTNU som et tilbud til studenterved fagprogram med høyt frafall. For studentenebeskrives tilbudet som: En times samtale meden dyktig veileder, mulighet til å dele dine tan-ker rundt studenttilværelse, en kartlegging aveget utviklingspotensial og tips og råd om stu-dieteknikk, tidsplanlegging, mestring og motiva-sjon.1

Faste kurs i karrierekompetanse ved Universitetet i Oslo

Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo harsiden 2011 tilbudt faste kurs til studenter vedutvalgte bachelorprogram. Karrieresenteret vedUiO ligger under Studentsamskipnaden i Oslo.Karrieresenteret har utviklet skreddersydde

kurs, som tilbys studentene som en del av stu-dieprogrammet, i samarbeid med fakultet ogstudieprogram. Kursene er tilpasset studiepro-grammene, og tilbys på et tidspunkt som passerflest mulig i målgruppen. Studentene gjøreskjent med kursene blant annet ved at de synlig-gjøres i timeplanen til studenten, i noen tilfellerlegges kurset inn i en undervisningsrekke for etemne.

Karrieresenteret har i dag kontraktfestedeavtaler med åtte fakulteter om å levere slikekurs. Kursene har som mål å utvikle studente-nes karrierekompetanse. Det leveres et Karrie-rekurs til lavere gradsstudenter, og et Jobbsøker-kurs til høyere gradsstudenter. Alle studiepro-gram får tilbud om kurs.

1 Dehli Villander, I og Sørensen, L.T. (2012): ForVei-prosjek-tet 2011/2012. UiO Det matematisk naturvitenskapeligefakultet. Rapport 2012


ningene inneholder og innebærer. Det er eksem-pler på godt samarbeid der høyere utdanningsin-stitusjoner for eksempel arrangerer rådgiversam-linger eller karrieresentere besøker videregåendeskoler for å bidra i informasjonsutveksling.

NAV godkjenner hvert år omskolering vedhøyere utdanning for flere av sine brukere. Valgetav utdanning skal føre til arbeid og inntekt, og måivareta helse og mestring. Et eksempel på samar-beid mellom universitets- og høyskolesektoren ogNAV finnes i Vestfold, der man gjennom samar-beid mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og NAV,har sørget for at brukere i forkant av valg av høy-ere utdanning, får kurs og veiledning gjennomkursopplegg i regi av Høgskolen i Sørøst-Norgeog deres karrieretjeneste.34

Felles for samarbeidsprosjektene som nevnesher, er at de jobber for å styrke gjennomføring ogstudiemestring. Universiteter og høyskoler bør hastor egeninteresse av å etablere stabile samar-beidsrelasjoner med grunnopplæringen, karriere-sentrene i fylkene, NAV og aktører i arbeidslivet.

10.4.4 Noen internasjonale eksempler

I Norge er karriereveiledningstjenester i litengrad en integrert del av institusjonenes strategierog planer. Det finnes en del eksempler på land derman ved enkelte institusjoner i større eller mindregrad har klart å knytte karriereveiledningstje-nester tettere sammen med institusjonens andreaktiviteter.

For eksempel har man ved det finske JAMKUniversity of Applied Sciences inkorporert karrie-reveiledning som fag i de ulike studieprogram-mene: «At JAMK University of Applied Aciences,guidance has a symbiotic relationship with the stra-tegic goals of the university.»35 Dette er et resultatav et lengre arbeid som også har involvert finskeutdanningsmyndigheter, og innebærer et egetdokument, Guidance 2013, som beskriver formål,utviklingsmål og system for karriereveiledningved universitetet.

Ved University of Edinburgh i Skottland harman utviklet en tjeneste med navnet Employabilityinitiative og tilhørende Employability consultancymed følgende formål:36

The Employability Consultancy has been setup by the University to develop, support andpromote existing and new activity designed toenhance student employability, includingcareer development learning.

Dette inkluderer støtte til studenter, men ogsåkompetanseheving og støtte til faglig ansatte veduniversitetet. Denne enheten samarbeider tettmed karriereveiledningstjenesten Careers Serviceog andre akademiske og ikke akademiske tilbudved universitetet. Dette kan sees som uttrykk forat man ved University of Edinburgh ønsker å sekarriereveiledning, og kanskje spesielt karriere-læring, mer som en integrert del av utdanningstil-budet.

10.4.5 Innspill til utvalget

Få av innspillene til karriereveiledningsutvalgethandler spesifikt om universitets- og høyskolesek-toren. Her refereres til hovedpoenger i to innspillsom har direkte relevans for sektoren. Et innspillkom fra Karrierforum for høyere utdanning(KFH) og pekte blant annet på behov for en fellesnettløsning, styrket dialog mellom videregåendeopplæring og høyere utdanning, integrering avkarriereveiledning i høyere utdanning og utvik-ling av nasjonalt rammeverk for karriereveiled-ning for høyere utdanning. Et felles innspill fra niorganisasjoner (NHO, LO, Spekter, YS, Tekna,Elevorganisasjonen, Virke, Akademikerne, NITO)pekte på tiltak som gjelder hele systemet og der-med også er av relevans for universitets- og høy-skolesektoren. Det gjelder blant annet nasjonaltrammeverk for livslang karriereveiledning, tjenes-ter som utvikles i tråd med arbeidslivets behov, ogbehov for et helhetlig system med godt samarbeidmellom utdanningssektorene, NAV og arbeidsli-vet.


Dagens arbeidsliv stiller krav til individet på fleremåter, krav som strekker seg utover den kunn-skap og de ferdigheter som tilegnes gjennomutdanningen. Man trenger blant annet å kunnekommunisere sine kompetanser og se muligheteri et skiftende arbeidsmarked. For studenten gjel-der det å gjøre seg ‘employable’ og imøtekommebehovene i arbeidsmarkedet. Utvalget anbefalerat høyere utdanningssektor tar større ansvar for ålegge til rette for at studentene utvikler karriere-kompetanser som en integrert del av studiepro-

34 Abrahamsen, T. (2015): Studieforberedende uker ved HBV.16. februar – 6. mars 2015. HBV Studieavdelingen. Pro-sjektrapport 2015

35 Lerkkanen, J, Ikonen, H. (red.) (2013): Guidance 2013:Guidance System in JAMK University of Applied Sciences

36 http://www.employability.ed.ac.uk


grammene. Sektoren oppfordres til å ta del i åstyrke et helhetlig system for livslang karrierevei-ledning. Studentene bør ha tilgang til et sammen-satt tilbud, der noen tjenester er obligatoriske ogandre er tilgjengelige ved behov og oppsøkes fri-villig. Tjenestene må få en tydeligere aktørrolle iorganisasjonen og være en del av strategier forgjennomføring og for kompetansestrategi.

European Lifelong Guidance Policy Network(ELGPN) har utviklet retningslinjer for et helhet-lig system for livslang karriereveiledning.37 Ret-ningslinje nummer 12 berører karriereveiledningi høyere utdanning. Her pekes det på at høyereutdanning må ha som mål å utvikle studenteneskarrierekompetanser, i tillegg til fagkompetan-sene, for å utdanne i tråd med det moderne sam-funnets behov. Høyere utdanning bør se studente-nes employability som et resultatmål. Forvaltningog organisering av gode systemer for karrierevei-ledning i universitets- og høyskolesektoren hand-ler om å skape helhetlige, sammenhengendesystemer med sterke relasjoner mellom utdan-ningsinstitusjonene og arbeidslivet og øvrige sek-torer. Helhetlige systemer trenger felles målset-tinger og felles forståelse av formål, og sektorener tjent med å utvikle en sterkere felles bevissthetrundt karriereveiledning og livslang læring, for åfå til dette.

I det følgende beskrives utvalgets anbefalingerfor karriereveiledningen i høyere utdanning.Hovedsiktemål er å styrke tilgang og kvalitet i tje-nestene. Hertil ligger det at karrieretjenesteneblir mer helhetlige og at studenter får tilgang til etmer likeverdig tilbud. Etter utvalgets mening erdet flere tiltak som er nødvendige for å sørge forat tilgang til karriereveiledning blir mer likeverdigfor studentene i høyere utdanning og for at kvali-teten i tjenestene blir bedre. Det er nødvendig å sepå forvaltningsspørsmål, hvordan departementetvektlegger tilbudet, og strukturelle spørsmål, somhvor karrieresentrene er plassert i organisasjo-nen. Hvordan tjenestene anses ved institusjonen,samt deres ressurstilgang, er også vesentlige fak-torer. Det er også nødvendig å se på om høyereutdanning er tjent med en helhetlig tilnærminglikere den i grunnopplæringen, der man jobberfor at veiledning skal være hele skolens oppgave.Utvalget mener at det bør vurderes utredet om til-strekkelig tilgang på karriereveiledning bør knyt-tes til institusjonenes akkreditering.

10.5.1 Tilgang

Økt tilgang gjennom flere og mer likeverdige karriereveiledningstilbud

Utvalget vil anbefale at det blir tilgang til karriere-veileder ved alle høyskoler- og universiteter, og atdenne tjenesten gjøres tilgjengelig for studenterved alle campus under institusjonen. De læreste-dene som har karrieretjenester bør gjøre en gjen-nomgang av disse, og vurdere tiltak for å styrkestudentenes tilgang og skape mer likeverdige til-bud. Høyere utdanningsinstitusjoner oppfordrestil å rette en større oppmerksomhet mot sine kar-riereveiledningstilbud. Utvalget anbefaler at karri-ereveiledning ses som en del av organisasjonensvirksomhetsområde og i større grad inkluderes iplanverk og strategier.

Tilgang henger sammen med karrieretjeneste-nes lokalisering. Tjenestene bør være godt mar-kedsført og ha en sentral lokasjon. Det bør værekort vei fra undervisningsstedet, og egnede loka-ler for karriereveiledning.

Det anbefales at det gjøres tydelige rolleavkla-ringer mellom karrieretjenestene og studieveiled-ningstjenestene, terapeutisk ansatte og vitenska-pelig ansatte. Dette for at tilbudet til studenteneskal bli tydelig og oppleves profesjonelt. Det skalvære enkelt for studentene å forstå hvor de kanhenvende seg for ulike tjenester, og enkelt for alleansatte å vite hvem de skal henvise til.

Det bør legges til rette for at vitenskapeligansatte, karriereveiledere, studieveiledere ogledelse samarbeider om studentenes gjennomfø-ring og læringsmiljø.

Økt tilgang gjennom studieprogrammene

Karriereveiledning som et velferdstilbud som stu-dentene selv oppsøker ved behov, når ikke ut tilalle studenter. Utvalget anbefaler en større tilret-telegging for skreddersydde kurs og målrettedeveiledningsopplegg for å integrere karriereveiled-ningen i utdanningsløpene og styrke tilgangen forsamtlige studenter. Kurs og forelesninger somutvikles i samarbeid med vitenskapelig ansatte,kan tilpasses fag- og profesjonsgrupper. For stu-denter som står i fare for å falle fra, og for å økegjennomføringen generelt, vil utvalget anbefale atutdanningsinstitusjonene tar i bruk karrieretje-nestene mer systematisk og målrettet.

Skreddersydde og målrettede tilbud forutset-ter samarbeid og felles forståelse av formålet medkarrieretjenester. En måte å strukturere tilbudetpå, vil være å timeplanfeste eller gjøre kurs obliga-37 ELGPN (2015)


toriske i løpet av utdanningen, og utvalget anbefa-ler dette.

10.5.2 Innhold og kvalitet

Utvalget anbefaler at alle universiteter og høysko-ler skal ha tilbud om karriereveiledning, og at tje-nestene som et minimum inneholder individuellveiledning, gruppeveiledning og kurs. Utdan-ningsinstitusjonene anbefales å kartlegger hvilketilbud som eksisterer ved det enkelte studiested.

Institusjonenes ledelse og ansatte må inngåsamarbeid med karrieretjenestene, med det for-mål å stimulere studentenes karrierekompetanserog livslang læring. Samlet sett finnes mangeeksempler i dag på godt utviklede kompetanse-fremmende tilbudt. Strukturerte frafallsprosjek-ter, skreddersydde kurs og forelesninger og akti-viteter som involverer arbeidslivet, er eksemplerpå gode samarbeidsprosjekter som kan benyttessom foregangseksempler innenfor sektoren.

Med store variasjoner i størrelse og student-masse ved de ulike lærestedene, har utvalget for-ståelse for at tjenestene varierer i omfang og inn-hold.

Styrking av kontakt med arbeidslivet og praksismuligheter

Utdanningene bør tilrettelegge for at alle grads-studier inneholder kontakt med arbeidslivet oghelst praksismulighet. Der hvor praksis ikke er endel av utdanningen, bør studentene presenteresfor mulige praksisordninger, som trainee- oginternshipordninger. Ordningene kan være i regiav eksterne virksomheter, eller i regi av læreste-det i samarbeid med lokale virksomheter. For stu-denter som ikke velger å søke praksisordninger,bør allikevel undervisningen inneholde aktivitetersom gir mulighet for en kontakt og nærhet til fag-feltet, og legge opp til refleksjon rundt profesjons-roller.

Styrket samarbeid med øvrige sektorer og andre profesjonelle

Utdanningsinstitusjonene anbefales å etablere sta-bile samarbeidsstrukturer med grunnopplærin-gen, karrieresentre og NAV, for å kunne bidra inni samarbeidsprosjekter der det er hensiktsmessig.Karriereveiledere ved universiteter og høyskolerhar kompetanse som er nyttig for de øvrige sekto-rene, og bør være en del av faglige nettverk innen-for karriereveiledningsfeltet.

Kompetansestandarder

Utvalget legger til grunn at karriereveilederne måbesitte nødvendige kvalifikasjoner for å kunnetilby profesjonell karriereveiledning og legge tilrette for karrierelæring. Utvalget har fremmetanbefaling om nasjonale kompetansestandarderfor veiledere i kapittel 5. Disse vil også gjelde forkarriereveiledere i høyere utdanning. Tid og til-stedeværelse er en ressurs av stor betydning forkvaliteten på veiledningssamtaler. Karriereveile-dere bør ha mulighet til å prioritere studenter somhar behov for samtale, foran eventuelle adminis-trative oppgaver som ligger til stillingen.

Kompetansestandardene utvalget legger tilgrunn for ulike veilederroller bygger på NICE-nettverkets anbefalinger for kompetansestandar-der for veiledere.38 Utvalget plasserer i kapittel 5karriereveiledere på karrieresentre i universitets-og høyskolesektoren i kategorien ‘Career Profes-sional’. Dette innebærer at utvalget anbefaler atkarriereveiledere i karrieretjenester i universitets-og høyskolesektoren skal ha karrierefaglig utdan-ning på mastegradsnivå.

Behov for mer kunnskap

Karriereveiledning i høyere utdanning er etområde som i liten grad har vært gjenstand forforskning og det er lite strukturert innsamling avdata. Utvalget anbefaler at departementet tar initi-ativ til kunnskapsinnhenting på området.

10.5.3 Nasjonale føringer

Selv om norske høyere utdanningsinstitusjonerhar en autonom stilling, vil utvalget likevel anbe-fale at Kunnskapsdepartementet i mye størregrad enn i dag etterspør karriereveiledning av høykvalitet i sin dialog med institusjonene. Departe-mentet har høye mål om økt gjennomføring og omat institusjonene skal bidra til at arbeidslivet fårkompetente medarbeidere på rett plass. Karriere-veiledning er et sentralt virkemiddel for denenkelte – og for samfunnet.

I tildelingsbrev fra departementet ligger detingen direkte føringer for karriereveiledning. Hel-ler ikke universitets- og høyskoleloven har uttaltekrav om å tilby studentene strukturerte aktiviteterog undervisning med det formål å fremme karrie-rekompetanse. Dette preger karrieretjenestenesarbeid, da karrieretjenestenes samarbeid medlærestedet på fakultets- og ledelsesnivå ofte blir

38 NICE (2012), NICE (2016)


lite strukturert og med få eller ingen felles målset-tinger. Tydeligere forventninger fra departemen-tet gjennom felles kvalitetsrammeverk, villekunne bidra til at det utvikles mer likeverdige til-bud for studentene på tvers av utdanningsinstitu-sjonene, og legge noen føringer på innholdet ogkvaliteten i tjenestene.

Utvalget mener at karriereveiledning børansees som en del av institusjonenes kjernetilbud.Derfor bør man vurdere å utrede muligheten forat et tilstrekkelig karriereveiledningstilbud til stu-dentene kreves for å få akredittering fra NOKUTsom høyskole eller universitet. For eksempel kandet være krav om at det foreligger en plan for kva-litet, utvikling og kompetanse for karriereveiled-ningsaktiviteter ved institusjonen.

10.5.4 Nettbasert karriereveiledning

Det nettbaserte karriereveiledningstilbudet somutvalget foreslår i sin delrapport og som gjengis ikapittel 7 i denne rapporten, vil være svært rele-vant for studenter i høyere utdanning. Spesielt vile-veiledningstjenesten være viktig som supple-ment til den individuelle veiledningen ved institu-sjonene. Det foreslåtte nasjonale nettstedet forkarriereveiledning vil kunne benyttes både inn iindividuell veiledning og inn i kurs og lignendesom utvalget mener bør tilbys som del av et stu-dieløp. Mange studenter kan ha behov for flereveiledninger hvor e-veiledning, informasjon ogselvhjelpsressurser, og ansikt-til-ansikt veilednin-gen på institusjonen, inngår i en prosess og tilsammen øker kvaliteten på tilbudet til den enkeltestudent.

Informasjon om hvilke muligheter for relevantjobb utdanningene gir er i dag vanskelig tilgjenge-lig. Dette fører til at utdanningssøkeres kjennskaptil arbeidslivets behov ofte er basert på medieopp-slag og det man får av informasjon gjennom sam-taler med venner og familie. I dag oppfordres foreksempel utdanningssøkende til å velge realfageller helseyrker og unngå humaniora, uten at defår vite at det finnes humaniorayrker med godtarbeidsmarked, og flere realfags- og helseyrkermed dårlig arbeidsmarked. Bedre tilgang tilobjektiv informasjon om arbeidsmarkedet vilkunne fungere som et korrektiv. Det nasjonalenettstedet vil også kunne sørge for at studentereller personer som vurderer å bli student, i størregrad kan få tilgang til nøytral informasjon omutdanningstilbud og arbeidsmarkedsmuligheteretter endt utdanning.

Nettstedet og e-veiledningstjenesten er et til-bud også rettet mot studenter og karriereveile-

dere i høyere utdanning. Nettstedet skal særligbidra med informasjon og verktøy for å gi grunn-lag for å ta et informert studievalg, og gi informa-sjon om arbeid, karriere, arbeidsmarkedsrelevansav ulike studieretninger.

Det må etableres strukturer som sikrer bru-kerbehov, forankring i sektoren og kvalitet i infor-masjon og tjenesteutvikling.

Produktivitetskommisjonen anbefalinger blantannet at «Studiesøkende bør få bedre informasjonom arbeidsmarkedsutsiktene ved ulike utdannings-valg.»39

Det nasjonale nettstedet utvalget foreslår kansærlig legge til rette for– Relevant, sammenlignbar og brukervennlig

informasjon for elever og studenter som skalvelge studier, basert på studiestedenes egeninformasjon, samt statistikk og historiske datasom gir grunnlag for å ta informerte valg.

– Informasjon om jobbegenskaper, ferdigheterog kompetanser som kreves innenfor ulikeyrker og karriereveier etter utdanning, gjen-nom brukerorientert tilrettelegging av regis-tre, statistikk, kartlegginger og kandidatunder-søkelser.

– Informasjon om arbeidsmarkedsrelevans avulike studieretninger basert på ulike registreog statistikk, men også for eksempel kandida-tundersøkelser.

Utvalget anbefaler at nasjonale informasjonsopp-legg for studievalg og arbeidsmarked, som anbe-falt av produktivitetskommisjonen, må knyttes tilnettstedet utvalget foreslår og ikke etableres somparallelle enkeltnettsteder i tilknytning til informa-sjonskampanjer.


Utvalget anbefaler:

– At Kunnskapsdepartementet definerer tydeli-gere forventning om at alle utdanningsinstitu-sjoner tilbyr gode karriereveiledingstjenestertil alle studenter – og at disse er i tråd mednasjonale standarder som beskrevet i kapittel5. Departementet bør i større grad etterlysekarriereveiledning som en del av institusjone-nes strategier, for å bidra til økt bevissthet omkarriereveiledning hos institusjonenes ledelseog administrasjon.

39 NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi tilkunnskapsøkonomi.


– At muligheten for at et tilstrekkelig karrierevei-ledningstilbud til studentene kreves for å fåakredittering fra NOKUT som høyskole elleruniversitet, vurderes utredet. For eksempelkan det være krav om at det foreligger en planfor kvalitet, utvikling og kompetanse for karri-ereveiledningsaktiviteter ved institusjonen.

– At det er tilbud om karriereveiledning ved alleutdanningsinstitusjoner og campus.

– At karriereveiledning bør inngå som del av stu-dieløp gjennom en kombinasjon av tjenestersom er tilgjengelige for frivillig å oppsøke, ogkurs som tilbys som en del av et studieløp.

– At det tilrettelegges for mer samarbeid mellomkarrieretjenestene, institusjonens ledelse ogde vitenskapelig ansatte ved institusjonene omulike karriereveiledningstilbud.

– At karriereveiledere i universitets- og høysko-lesektoren skal ha karrierefaglig utdanning påmastergradsnivå.

– At Kunnskapsdepartementet tar initiativ tilstyrking av kunnskapsgrunnlag om karriere-veiledning i sektoren.

– At utvikling av tjenestene bør basere seg på enkartlegging av studentenes behov og utbytteav veiledning og karrierelæring, særlig medtanke på gjennomføring og uønsket frafall.

– At institusjonene bør ta en gjennomgang avgrenseflatene mellom studieveiledere, karrier-eveiledere, vitenskapelig ansatte og adminis-trativt ansatte.

– At utdanningsinstitusjonene bør etablere for-pliktende og stabile samarbeidsrelasjoner medvideregående skoler, fylkeskommuner, karrie-resentre og NAV.

– Nettstedet og e-veiledningstjenesten er også ettilbud rettet mot studenter og karriereveile-dere i høyere utdanning. Nettstedet skal særligbidra med informasjon og verktøy for å gi

grunnlag for å ta et informert studievalg, og giinformasjon om arbeid, karriere, arbeidsmar-kedsrelevans av ulike studieretninger. Det måetableres strukturer som sikrer brukerbehov,forankring i sektoren og kvalitet i informasjonog tjenesteutvikling.

– At nasjonale informasjonsopplegg for studi-evalg og arbeidsmarked, som anbefalt av pro-duktivitetskommisjonen, må knyttes til nettste-det utvalget foreslår og ikke etableres somparallelle enkeltnettsteder i tilknytning til infor-masjonskampanjer.


For universitets- og høyskolesektoren er utvalgetshovedanbefalinger av en slik karakter at det ikkevil ha økonomiske konsekvenser ut over det somkan dekkes innenfor institusjonenes budsjetter.Utvalget er av den oppfatning at universiteter oghøyskoler i større grad bør se verdien av å brukekarrieretjenester ved egen institusjon til å økegjennomstrømming, minske frafall og omvalg og ienda større grad ivareta sitt samfunnsmandatgjennom samarbeid med arbeidslivet og forståelsefor dets kompetansebehov.

De administrative konsekvenser ved utvalgetsforslag for universiteter og høyskoler innebærerprimært endringer som må gjøres for at karrie-retjenestene i større grad skal være en del av alleinstitusjonenes helhetlige strategi og planer, ogeventuell utvikling av tjenestetilbudet for at ogsåstudenter i flercampus-modeller skal få tilstrekke-lig tilgang til karriereveiledning. Dette kan foreksempel innebære utvikling av ambulerende tje-nester for ansatte ved karrieresentre.


Kapittel 11

Karriereorientert veiledning i NAV

11.1 Innledning

Utvalget skal i henhold til sitt mandat utrede hvor-dan den livslange karriereveiledningen kan styr-kes. Videre skal utvalget se på samhandling mel-lom de ulike offentlige aktørene, slik at det offent-lige tilbudet samlet sett fremstår mer helhetlig.Med helhetlig og livslang, legger utvalget tilgrunn at formålet er å legge til rette for at alle(uavhengig av alder og livssituasjon) kan ha til-gang til offentlige karriereveiledningstjenestermed god kvalitet og avklarte roller og grenseflaterfor samhandling mellom de offentlige aktørene.

NAV er en viktig og sentral offentlig aktør i ethelhetlig system for karriereveiledning, og (karri-ere)veiledningen i NAV er et viktig element iarbeidsrettet brukeroppfølging forankret i NAVssamfunnsoppdrag og rammebetingelser, hvishovedmål er å få folk raskt i arbeid. Karrierevei-ledningstjenester i et livslangt og helhetlig per-spektiv er et sektorovergripende kompetansepoli-tisk ansvarsområde rettet mot utdannings-, inklu-derings- og arbeidsmarkedspolitiske mål, derArbeids- og sosialdepartementet har et viktigoverordnet sektoransvar for veiledningen iArbeids- og velferdsetaten, NAV.

Utvalget vil i dette kapitlet se på NAVs rolle idet helhetlige aktørbildet i det offentlige karriere-veiledningstilbudet. Utvalget belyser utfordringerknyttet til tilgang og kvalitet i veiledningen i NAV,NAVs rolle i partnerskap for karriereveiledningog utfordringer knyttet til samhandlingsflatenmellom NAV og karrieresentrene. Deretter frem-mer utvalget sine forslag til hvordan veiledningeni NAV kan styrkes og roller og samhandlingsflateavklares.

11.1.1 Overganger – ut og inn i arbeid

Utvalget viser til et stadig mer komplekst ogomskiftelig utdannings- og arbeidsmarked derutviklingen innen demografi, migrasjon, klima,internasjonal handel og teknologiske endringerstiller økte krav til kompetanse, effektivitet og

omstilling. Økte krav gir nye utfordringer, menogså nye muligheter. Folk vil skifte jobb oftere ogflere vil endre karrierevei i løpet av yrkeskarrie-ren, eller ha behov for påfyll av kompetanse for åkunne stå lenge i jobb og arbeidsliv. Det vil bliflere overganger mellom det å være under utdan-ning/ opplæring, i arbeid og arbeidssøker. Perso-ner med lav produktivitet og omstillingsevne vilha økt risiko for ledighet og utstøting fra arbeidsli-vet.

Hvert år skifter om lag en halv million men-nesker jobb i Norge. I løpet av 2015 meldte om lag280 000 personer seg som arbeidsledige ved etNAV-kontor. I gjennomsnitt var om lag 75 000 per-soner registrert som helt ledige i 2015. Arbeids-markedets utvikling tilsier at en stor andel avarbeidskraften i fremtiden vil oppleve skifte iarbeidsmarkedsstatus eller overganger i og mel-lom utdanning og arbeid i løpet av karrieren. Defleste overganger inn i og mellom jobb er korte oguproblematiske – raskt i jobb og nye muligheter.Noen vil vare lenge, by på utfordringer og utløsebistandsbehov for å mestre jobbeller karriere-skiftet.

Arbeidsrettet veiledning og oppfølging fraNAV vil fremover bli enda viktigere for å biståarbeidsledige og utsatte grupper inn i arbeid. Godarbeidsrettet oppfølging vil være en viktig del avgod karriereveiledning. Utvalget anser at karrier-eveiledning i tilknytning til NAV vil være et særligrelevant virkemiddel i følgende overganger:– Fra passivitet til aktivitet– I forbindelse med arbeidsledighet– I forbindelse med omstilling knyttet til permit-

teringer– I forbindelse med nedsatt arbeidsevne knyttet

til helserelaterte utfordringer.

Et inkluderende arbeidsliv for lange yrkesliv for-drer økt bruk av karriereveiledning. Karrierevei-ledning vil bidra til å nå høyt prioriterte mål iarbeids- og velferdspolitikken som å opprettholdehøy sysselsetting ved få flere i arbeid, motvirke og


redusere utstøting, sykefravær og tidlig avgang,og dekke etterspørselen etter arbeidskraft.

11.1.2 Arbeidsrettet oppfølging, karriereveiledning og karriereorientert veiledning – begrepsbruk

Veiledning i NAV er tett knyttet til NAVs sam-funnsoppdrag og har et arbeidsrettet fokus.Videre skal denne veiledningen tilpasses et mang-fold av personer i ulike livssituasjoner og genera-sjoner. Veileder skal kjenne brukerens behov, målog forutsetninger, ha kunnskap om arbeidsmarke-det og evne å koble arbeidssøker med rettarbeidsgiver, og ikke minst må veileder kjenneNAVs virkemidler, tjenester og ha oversikt oversamarbeidsparter og tilstøtende tjenester.1

Veiledning og bistand til arbeidssøkere hand-ler om at personer skal gjøre valg knyttet til det åskaffe eller beholde arbeid. Dette er også helt sen-trale elementer i karriereveiledning, slik det frem-går i definisjonene utvalget legger til grunn (sekapitlene 3 og 4) hvor arbeidsmarkedstjenester eren av områdene som løftes frem. NAVs brukerret-tede tjenester driver dermed også en form for kar-riereveiledning.

Arbeidsrettet oppfølging er et sentralt begrepnår det gjelder karriereveiledning i regi av NAV.«Arbeid først» er hovedfokus i den arbeidsrettedeoppfølgingen i NAV, både knyttet til kartlegging,behovsvurdering og arbeidsevnevurdering. Vei-ledningen har elementer av karriereveiledning,men har det at personer skal komme «raskt iarbeid» som veiledningens mål. Dette betyr at detlegges mindre vekt på å tilby hele utdanningsløpfor arbeidssøkere uten nedsatt arbeidsevne.Mange av NAVs virkemidler inneholder opplæ-ring som skal bidra til yrkesrettet kvalifisering.NAV har en viktig rolle i kompetansepolitikken.

Begrepet karriereveiledning nevnes i litengrad i lov eller forskrift i NAV. Begrepet benyttes iNAV, men bruken har vært til dels uklar. En opp-klaring har vært etterspurt. Ved utviklingen avVeiledningsplattformen, ble det gjort en begreps-avklaring som kan tydeliggjøre hvordan begrepetkarriereveiledning kan forstås i NAV-sammen-heng. I denne fordypningsmodulen blir det gjortet skille mellom karriereveiledning og det somblir kalt karriereorientert veiledning. Skillet tar

utgangspunkt i at veiledning i NAV må foregåinnenfor det som er NAVs samfunnsoppdrag, defi-nert som «arbeid først». Det betyr at veiledning iNAV vil være orientert mot å legge til rette for ras-keste vei til passende arbeid (i tråd med arbeids-linja). Det vil være et fokus i veiledningen på denkonkrete situasjonen og mot å finne løsningersom både tar hensyn til NAVs rammer og regel-verk og til den enkelte NAV-brukers behov. EnNAV-veileder vil derfor måtte ha delt lojalitet,både til brukeren og til NAVs samfunnsoppdrag.Satt opp mot det, er kravene til karriereveiledning(slik det kommer til uttrykk blant annet gjennometiske retningslinjer)2 at den er nøytral og at lojali-teten er udelt til den som veiledes. Veiledningenvil dreie seg om å utforske muligheter mer åpentog den vil ha et bredt fokus relatert til kompe-tanse, interesser, ønsker og livssituasjon. Veiled-ningen vil også ha som mål å styrke personensferdigheter og motivasjon til å håndtere viderekarriereutvikling i et langsiktig perspektiv.

Basert på dette, kan det gi mening å brukebegrepet karriereorientert veiledning i NAV-sam-menheng. Med denne begrepsbruken, har veiled-ningen i NAV elementer av karriereveiledning –den er karriereorientert, men tar hensyn til NAVssamfunnsoppdrag og rammer og regelverk.

I arbeidsmarkeds- og NAV-sammenheng er«employability» et svært relevant begrep. Detreferer til kompetanser ut over formell utdanningsom styrker arbeidstakeres mestring og omstil-lingsevne og kan sees i sammenheng med begre-pet karrierekompetanse3 (se kapittel 3.1). Arbeids-rettede tiltak og virkemidler i NAV som inne-holder elementer av veiledning og opplæring, kanvære godt egnet til å legge til rette for aktivitetersom fremmer karrierelæring og karrierekompe-tanse.

11.2 Veiledning og brukeroppfølging i NAV

11.2.1 Formål med veiledningen i NAV

Det uttalte formålet med veiledningen i NAV er åavklare en persons arbeidsmuligheter og gjennomdette sikre at han eller hun så raskt som muligkommer seg i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet.Veiledningen skal få folk til å se muligheter ogbidra til at de tar ansvar for egen framdrift og blirmotivert for nødvendige endringer, slik at de kan

1 Elementer av veiledning inngår både i tjenester under lovom sosiale tjenester i NAV (jfr. for eksempel §17 Opplys-ning, råd og veiledning) og i arbeidsrettede tiltak etterarbeidsmarkedsloven og forskrift om arbeidsrettede tiltak.

2 Se også omtale av kompetansestandarder for NAV-veile-dere i kapittel 5.6.2

3 Se definisjon i kapittel 3.1.


nyttiggjøre egen kompetanse og nå mål om arbeid(helt eller delvis).

11.2.2 NAVs ansvarsområder og tilgang til veiledning

NAV har ansvar for å bistå arbeidsledige og perso-ner som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.NAV har et bredt spekter av arbeidsrettede tiltakog -virkemidler, forvalter livsoppholdsytelser, ogskal blant annet tilby jobbsøkings- og formidlings-bistand, informasjon og veiledning, samt kompe-tansegivende tiltak.

Alle som henvender seg til NAV, og somønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid,har, i henhold til NAV-loven § 14a, rett til å få vur-dert sitt bistandsbehov. Behovsvurderingen erobligatorisk og skal forhindre at brukere medenkle eller kortvarig bistandsbehov sluses inn i etomfattende bistandsløp.4 Brukere som har behovfor en grundigere vurdering av sitt bistandsbehov,har rett til å få en arbeidsevnevurdering.5

Vurdering av brukerens yrkes-, utdannings- ogkarriere- og jobbmuligheter skal inngå i henholds-vis behovs- og arbeidsevnevurdering, og i annenoppfølging mellom NAV og bruker. Informasjonog veiledning i NAV foregår innenfor NAVs sam-funnsoppdrag og rammebetingelser med hovedfo-kus på å få folk i arbeid.

Veiledningen er knyttet til oppfølging av bru-ker, og er i hovedsak individuell og tuftet på bru-kers individuelle behov. Dette betyr at veilednin-gen tilpasses, ikke bare med tanke på innhold ogmål, men også i omfang. For brukere medbistandsbehov og som står et stykke fra det ordi-nære arbeidsmarkedet, vil veiledningen i storgrad bestå av motivering både når det gjelder åstarte og gjennomføre arbeidsrettede tiltak. Ipraksis vil veiledningen være knyttet til tre faser ioppfølgingen for brukere med bistandsbehov:

– Behovs- eller arbeidsevnevurdering– Utarbeidelse av aktivitetsplan med konkrete

avtalte aktiviteter– Løpende oppfølging underveis

NAV benytter også gruppeinnkallinger av bru-kere. Det varierer hvor mye veiledning det ligger idisse møtene som ofte handler om informasjon.Mange NAV-kontor har for eksempel gruppeinn-kallinger av ungdom med veiledning inkludert.

Dersom det er behov for veiledningsbistandfra enheter med spesialiserte oppgaver, kan bru-ker henvises videre i NAV-systemet. Aktuelle tje-nester kan for eksempel være utredning vedArbeidsrådgivningskontorene (ARK) hvor en bru-ker kan få en eller flere veiledningssamtaler medenten arbeidspsykolog, yrkesveileder eller andrefagpersoner. Tjenesten benyttes i de tilfeller hvorman etter veiledningssamtaler ved NAV- kontoretfortsatt er usikre på veien videre, og hvor det erbehov for en mer omfattende veiledningsbistandtil bruker. På tilsvarende måte kan bruker også fåveiledning ved NAV Intro, som er en andrelinjetje-neste som blant annet gir veiledning til minoritets-språklige. NAV benytter også eksterne tiltaksleve-randører i gjennomføring av arbeidsrettede tiltak,jfr. 3.4.4.

11.2.3 Kvalitet i veiledningen – Veiledningsplattformen

Utvalget har ikke innhentet informasjon om NAV-veilederes kompetanse, brukertilfredshet ellerregelverksgjennomføring, herunder hvor storplass yrkes- utdannings/karriereveiledning har ioppfølgingsløpet. En kartlegging av arbeidsevne-vurderingen utført av Proba 2012 viste omfattendepraksisavvik fra regelverk og rutineprosedyrer iStandard for arbeidsrettet brukeroppfølging ogstor variasjon både mellom NAV-ansatte og NAV-kontor.6

For å styrke kvalitet, systematikk og kompe-tanse i brukeroppfølgingen, er det siden blittutviklet en Veiledningsplattform og en plattformfor grunnleggende arbeidsmarkedskunnskap.

Veiledningsplattformen er en opplærings-pakke rettet mot ledere og veiledere som jobberdirekte med brukere i NAV, og som skal benyttes ilokale opplæringsaktiviteter og ferdighetstrening.Plattformen er bredt forankret og utarbeidet isamarbeid med NAV-kontor. Den er både et opp-

4 Arbeids- og velferdsdirektoratets «Standard for arbeidsret-tet brukeroppfølging» angir prosedyrer og sjekkpunkter forhvert steg i oppfølgingsmetodikken, jamfør NAV-lovenparagraf 14a. Kartlegging og behovsvurdering kan gi utfal-lene standard innsatsbehov (egenaktivitet, selvbetjenings-løsninger på nav.no), situasjonsbetinget innsatsbehov (foreksempel behov for arbeidsrettede tiltak, tjenester og tiltakunder lov om sosiale tjenester i NAV). Personer med meromfattende bistandsbehov kan gis en arbeidsevnevurderingmed to mulige utfall (eventuelt i tillegg til ovennevnte): spe-sielt tilpasset innsats (for eksempel tiltak i skjermet sektor)eller varig skjermet innsats (for eksempel varig tilrettelagtarbeid, VTA).

5 Arbeidsevnevurderingen skal, med utgangspunkt i bruke-rens egenvurdering og ressursprofil utgjøre en helhetligvurdering av brukerens samlede ressurser og hindringerog si noe om den enkeltes arbeidsevne, muligheter, mål ogbistandsbehov.

6 Berg, H, L.E Becken,, S. Klingenberg og D.P. Staalesen(2012): Arbeidsevnevurdering i NAV-Oppfølgingsundersø-kelse 2012. Proba samfunnsanalyse-rapport 2012-10


slagsverk og praktisk verktøy til bruk for ansatte ioppfølgingen og veiledningen av brukerne. Denbeskriver og forklarer veiledningsbegreper og -kompetansen i NAV og gir lenker til tilhørendeverktøy, metoder og utdypende fagstoff og såvidere. Målet er at Veiledningsplattformen skal:– bidra til en profesjonell måte å møte brukerne

på– bidra til å klargjøre veiledningsbegrepet og vei-

ledningens rolle og anvendelse i NAV– formidle hva grunnkompetanse og dybdekom-

petanse i veiledning i NAV innebærer, frem-heve de viktigste metoder og verktøy i samta-len og øke kompetansen på systematisk kolle-gaveiledning

Det er hittil utarbeidet syv såkalte fordypningsmo-duler,7 derav en modul om karriereorientert vei-ledning. Her er det laget materiell som gir inn-blikk i temaet karriereveiledning og hvordanutvalgte verktøy kan styrke og videreutvikle prak-sis som veileder i NAV. Det er forutsatt at 60 pro-sent av alle NAV-veiledere skal ha gjennomførtopplæring i Veiledningsplattformen innen utgan-gen av 2015. Kvalitet og mengde på praksis basertpå plattformen, og eventuelt behov for å trene mergjennom såkalte «læringssløyfer», avhenger avhvilken kompetanse veilederne har fra før. Detavhenger også av hvilke brukergrupper de ihovedsak gir bistand til. Det er igangsatt et syste-matisk opplegg fra Arbeids- og velferdsdirektora-tet for å følge opp gjennomføring, kvalitet og for-bedring av praksis. Utvalget har gitt sine tidsbe-grensninger ikke innhentet noen fullstendig over-sikt over gjennomføringen.

11.2.4 Bruk av tiltaksleverandører i veiledning og oppfølging av brukere

NAV tilbyr en rekke arbeidsrettede tiltak til desom vurderes å ha behov for dette. NAVs arbeids-rettede tiltak skal bidra til å øke muligheten for atflere kan komme i ordinært lønnet arbeid, hindreat arbeidstakere faller ut av arbeidslivet, styrkearbeidssøkeres kvalifikasjoner og evne til arbeid,skaffe til veie kvalifisert arbeidskraft og forebyggeog dempe skadevirkningene av arbeidsledighet.

Antallet tiltaksplasser NAV har til rådighetavhenger av budsjettrammer. Stortinget vedtar

ressursrammen for arbeidsrettede tiltak i stats-budsjettet årlig. Prioriterte grupper for arbeidsret-tede tiltak er personer med nedsatt arbeidsevne,innvandrere fra land utenfor EØS-området, ungeog langtidsledige. Sykmeldte arbeidstakere ogpersoner med nedsatt funksjonsevne er også vik-tige målgrupper for arbeidsrettede tiltak og virke-midler. Nærmere prioriteringer på tiltaksområdetgis i årlige mål og disponeringsbrev til fylkene.

Rammestyrte arbeidsrettede tiltak er ikke enrettighet, men tildeles etter en skjønnsmessig vur-dering av den enkeltes bistandsbehov. Vurderin-ger og utfall av en behovs- eller arbeidsevnevurde-ring skal legges til grunn ved tildeling av etarbeidsrettet tiltak.8 For de fleste tiltaksvarianteneer det NAV som fatter vedtak om tiltaksplass, ogbruker kan klage på tildelingen. For noen perso-ner er utfallet av denne vurderingen at de har ned-satt arbeidsevne. Noen av disse vil kunne få tiltak ien attførings- eller vekstbedrift.

Veiledning i regi av attføringsbedriftene

Personer som i et vedtak etter NAV lovens § 14a,har fått vurdert sitt bistandsbehov til nedsattarbeidsevne, vil kunne få tiltak i en attførings- ellervekstbedrift. NAV har gitt en kravspesifikasjon fortiltak i skjermede virksomheter, hvor det stilleskrav til at tiltaksarrangører skal dokumentere etsystem for jobbsøking og veiledning. Tjenestersom skal tilbys deltakere på tiltak i en arbeidsmar-kedsbedrift vil for eksempel kunne være råd, vei-ledning og oppfølging i forbindelse med jobbsø-king, og i tillegg bruk av veiledningshjelpemidler.Slik veiledning vil i hovedsak bli gitt som en del avtiltakene «Avklaring i skjermet virksomhet» og«Arbeidspraksis i skjermet virksomhet», og resul-tat av slik veiledning skal rapporteres til NAV somen del av de individuelle rapportene for tiltaksdel-takere.

11.2.5 NAVs digitale brukertjenester

NAV.no er Norges mest besøkte offentlige nett-sted med 1.2 millioner unike besøk hver måned.

Nettstedet er på mange måter en digital snar-vei til NAV-kontoret og er en viktig kanal til NAVstjenester for brukerne. Ved hjelp av selvbetje-ningstjenester og brukerinformasjon er det lagt tilrette for at brukerne skal kunne være selvhjulpnepå en del områder.

Innholdet på NAV.no kan inndeles i to hoved-områder: Tjenester og informasjonssider. Eksem-

7 De andre modulene er: 1) Veiledning av brukere med psy-kiske helseproblemer og rus 2) Veiledning av brukere medinnvandrerbakgrunn 3) Dialogmøte 2 i sykefraværsoppføl-ging, 4) Veiledning av brukere som står langt fra arbeids-markedet 5) Veiledning av ungdom og 6) Forebygge oghåndtere trusler og vold. 8 Vurdering etter NAV-lovens § 14a


pler på «tjenester» er digital registrering somarbeidssøker, digitale søk i stillingsbasen etterledige stillinger, kalkulatorer på bidragsområdet,foreldrepengeveilederen, Din pensjon, og diversetester.

NAV.no tilbyr i dag tre verktøy rettet mottemaene jobb og utdanning som kalles «tester».Disse verktøyene ble utviklet på 1990-tallet, ogkan ikke sies å inneha dagens standard for sliketyper tjenester.

Interessetesten: Denne testen retter seg motunge med behov for å reflektere over og systema-tisere interesser.

Veivalg: Programmet er rettet mot de som skalvelge utdanning og består av tre deler: En ferdig-hetsdel, en interessedel og en verdidel.

Akademia: Rettet mot de som skal orientereseg i arbeidsmarkedet og søke jobb etter utdan-ning og de som skal bytte jobb.

11.2.6 Utviklingsplaner for NAVs nettilbud

NAVs kanalstrategi angir hvordan NAV skal møtebrukerne i fremtiden. Strategiens mål er å tilbybrukerne et så enkelt og godt møte med NAV sommulig. Et hovedgrep er å legge til rette for at dealler fleste brukerne skal ha NAV.no som sin pri-mærkanal i møte med NAV samtidig som brukeremed sammensatte oppfølgingsbehov skal ha til-bud om fysisk møte (NAV-kontor). Det er bruke-rens behov som skal avgjøre hvordan NAV og bru-keren skal samhandle. Strategien ble vedtatt mars2014 og gjelder fram til 2020. Kanal er definertsom møtet mellom brukere og NAV.

I dag henvender brukerne seg til NAV på for-skjellige måter: fysisk møte, på telefon, skriftligeller digitalt. En nåsituasjonsanalyse fra 2013/2014 viser at det er om lag 127 millioner bruker-henvendelser til NAV i året. De fleste av disse hen-vendelsene kommer på NAV.no hvor søk i stil-lingsbasen og søk etter generell informasjon ogveiledning er de store driverne. NAV har rundt 7millioner fysiske oppmøter på NAV-kontoret ogomlag 8 millioner telefoner til første-linjen i løpetav et år. I tillegg er det et stort antall henvendelserpå e-post og brev.

Mange av henvendelsene til NAV handler omytelsesrelaterte spørsmål, som for eksempelspørsmål om rettigheter og plikter, søknadss-kjema, status i sak, utbetalingsopplysninger medvidere. Tiden det tar å besvare disse henvendel-sene går på bekostning av oppfølgingsarbeidet.NAV har kostnadsberegnet brukermøter og brukav nettjenester. Et fysisk møte på et kontor mel-lom bruker og en NAV-ansatt er i snitt beregnet til

omlag 372 kroner. Et brukermøte på nettsidene tilNAV er beregnet til om lag 1 krone. Dette viser atdet vil være kostnadseffektivt å kanalisere flerebrukere til digitale tjenester. Ved å kanalisereytelsesrelaterte spørsmål til NAV.no, frigjøres res-surser til dialog med bruker og jobbveiledning.

I kanalstrategien deles NAVs brukere inn i trebehovsgrupper:9

– Brukere som mottar økonomiske ytelser harbegrenset behov for kontakt med NAV så fremtinformasjon om rettigheter og plikter er lett åforstå og pengene blir utbetalt i tide. I dennebehovsgruppen inngår for eksempel bruker-gruppene alderspensjonister, uføre, brukeremed helseytelser eller familieytelser, syk-meldte som mottar sykepenger fra NAV, motta-kere av dagpenger eller arbeidsavklaringspen-ger. NAV.no skal væres deres primærkanal ogtelefoni (eventuelt chat) er sekundærkanal.

– Brukere med enkle oppfølgingsbehov kan hånd-tere egen situasjon når NAV tilbyr gode selv-betjeningsløsninger. I denne behovsgruppeninngår for eksempel brukergruppene voksnearbeidssøkere som har behov for standardeller situasjonsbestemt oppfølging, uføre medrestarbeidsevne og enslige forsørgere medovergangsstønad. Denne gruppen skal også haNAV.no som deres primærkanal og telefonisom sekundærkanal.

– Brukere med sammensatte oppfølgingsbehov harbehov for aktiv bistand fra NAV for å få avklartsitt forhold til arbeidslivet. I denne behovs-gruppen inngår for eksempel brukergruppeneunge arbeidssøkere, brukere med nedsattarbeidsevne og langtidssykemeldte. Fysiskmøte er primærkanalen for denne gruppen. Deandre kanalene vil fungere som sekundærka-naler.

For å nå ambisjonene i kanalstrategien, skal detsettes klare mål for kanalbruken og styringsindi-katorer skal følge utviklingen over tid.

I lys av en rekke revisjoner og utvalg som harpåpekt at NAV ikke gir tilstrekkelig informasjon,kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av bru-kerne, er det nedsatt et forprosjekt som har kart-lagt nåsituasjon og foreslått ett nytt konsept forsystemstøtte i oppfølgingsløpet med tanke på åløse utfordringene som er blitt påpekt.

9 En bruker kan ha forskjellige behov og tilhøre flere grup-per, for eksempel anvende selvbetjening når det gjelderytelsesrelaterte spørsmål og samtidig ha dialog med NAVom jobb og ha møter på et NAV-kontor.


I konsept for forenklet arbeidsrettet bruker-oppfølging vil man i første fase utvikle komponen-ter med sikte på verktøy for bedre kartleggingerav individuelle muligheter og begrensninger for åkomme tilbake i arbeid. Ambisjonen er at flestmulig brukere benytter digital arbeidsflate i dettearbeidet. Det foreligger et stort mulighetsrom forå koble ulike verktøy som bruker/arbeidssøkerkan benytte. Dette kan være verktøy som digitalkarriereveiledning, språktest, lenker til NAVssamhandlingspartnere som innen helse, utdan-ning også videre. I dette konseptet er det skissertfunksjonalitet som muliggjør elektronisk dialog(chat) mellom bruker og veileder i NAV. Gitt til-strekkelig prioritet og finansiering er nye løsnin-ger forespeilet utviklet i perioden 2016 – 2019.

11.2.7 Samarbeidsflaten mellom NAV og fylkeskommunen om partnerskap for karriereveiledning og karrieresenter

NAV har siden oppstart av forsøk med partner-skap for karriereveiledning vært en viktig aktør ide fylkesvise partnerskapene for karriereveiled-ning.

NAVs oppdrag om karriereveiledning er åvidereføre og videreutvikle samarbeid med fylkes-kommunen om kompetanseutveksling (foransatte) og karriereveiledningstjenester gjennompartnerskap for karriereveiledning. Oppdragetforankres gjennom tildelingsbrev fra Arbeids- ogsosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirek-toratet, og gjennom årlig mål- og disponerings-brev fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til NAV-fylkene.

I Arbeids- og sosialdepartementets tildelings-brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2015heter det blant annet: «Arbeids- og velferdsetatenoppfordres til å samarbeide med fylkeskommunenog Vox om karriereveiledning».

I direktoratets Mål og disponeringsbrev tilNAV-fylkene i 2015 heter det blant annet:

«… Den enkelte brukers behov for grunnleg-gende ferdigheter […], karriereveiledning, tje-nester innen psykisk helse og øvrige kommu-nale tjenester skal ivaretas gjennom koordinertvirkemiddelbruk fra NAV, fylkeskommune ogkommune […]. Karrieresentrene er et viktigsupplement til NAVs tjenester, og fylkene skalvidereføre samarbeidet om kompetanseutveks-ling (for ansatte) og karriereveiledningstje-nester gjennom partnerskap med fylkeskom-munen[…].»

Dette er det opp til fylkesdirektørene i NAV å vur-dere og prioritere, herunder om og hvor myeNAV-fylke skal bidra med ressurser til fylkesvisepartnerskap for karriereveiledning og finansier-ing av karrieresenter. NAV bidrar på finansierings-siden for om lag halvparten av karrieresentrene(enten med lokaler, utstyr, midler eller personell).

Samarbeidet om karriereveiledning og karrie-resentrene beskrives i egne partnerskapsavtalermellom NAV fylker og fylkeskommuner, og er imange tilfeller en del av en fylkesovergripendesamarbeidsavtale på utdanningsområdet. Samar-beidsavtaler beskriver områder, formål, målgrup-per, rolle- og ansvarsfordeling av oppgaver. Måleter å bistå overlappende målgrupper til arbeid ellerutdanning. Partnerskapsavtaler for karriereveiled-ning beskriver mål, målgruppe, tjenester og rolle-og oppgavefordeling mellom fylkeskommunen ogNAV i fylket.

NAVs samarbeid på feltet karriereveiledningstartet i 2003/2004 med forsøk i Nordland, og der-etter Telemark, støttet med forsøksmidler fraArbeidsdirektoratet (og Utdanningsdirektoratetfra 2005). Forutsetningen var at det skulle prøvesut modeller for et samordnet tilbud om karriere-veiledning, og supplere kompetanse og tjenester iNAV kontor og skoler. Målet var blant annet åutvikle en mer helhetlig og kvalitetssikret yrkes-og utdanningsveiledning. Forsøksfylkene blegjenstand for studiebesøk fra flere fylker,eksterne evalueringer, og bidro til å legge det fag-lige grunnlaget for etablering av karrieresentre iandre fylker. Flere nasjonale samlinger ble gjen-nomført som ledd i spredning av erfaring ogkunnskap mellom fylkene.

Gjennom St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kulturfor læring ble prosessen med å etablere partner-skap og etter hvert karrieresentre i flere fylkerpåskyndet. Partnerskapsavtalene ble en del av fyl-kenes øvrige samarbeidsavtaler etter at KS ogArbeids- og inkluderingsdepartementet inngikken sentral avtale i 2007 for å styrke innsats foroverlappende målgrupper og oppnå felles mål.Den sentrale avtalen skulle stimulere til utviklingav fylkesvise samarbeidsavtaler om bedre samord-net virkemiddelbruk for overlappende målgrup-per og ansvarsområder, herunder på karrierevei-ledningsfeltet.

Virksomhetsrapporteringen fra NAV fylkeneredegjør for erfaringer med samarbeid om karrie-reveiledning, sett fra NAVs side. Etter forsøksperi-oden (2004–2009) har NAV fylkene engasjert segi partnerskap for karriereveiledning utfra de ram-mene de til enhver tid har hatt til disposisjon. Detvarierer hvordan det konkrete samarbeidet er


organisert og hvordan NAV har bidratt med fag-lige og økonomiske ressurser. NAV fylker somhar et systematisk samarbeid om karrieresenter,forankret både i fylkets ledelse og på faglig rådgi-vernivå, har uttrykt stor nytte av samarbeidet forNAV-veiledere og for oppfølgingen av brukere(virksomhetsrapporter). Karrieresentrene er etsupplement til NAV-kontorenes veiledning i for-bindelse med arbeidsrettet oppfølging av brukere.Sentrene er ikke en henvisningsinstans, menNAV-veiledere kan tipse brukere om at karriere-senteret finnes, for eksempel når brukerdialogenkommer inn på forhold til utdanning/opplæring.

Eksempler på samarbeid mellom NAV og fyl-keskommune om karrieresenter, og mellom NAV-kontor og karrieresenter er:10

Vestfold

NAV Vestfold har samarbeidet med fylkeskommu-nen om driften av et karrieresenter i Tønsbergsiden 2009 med lik fordeling av ansvar og ressur-ser. Samarbeidet er organisert i fem nettverk derrådgivere og annet personell i grunnopplæringenog veiledere fra NAV deltar fast. Det er regelmes-sige oppfølgingsmøter på ledernivå og saksbe-handlernivå for å følge opp og koordinere utviklin-gen av samarbeidet og tjenestene ved senteret.Målet er at samarbeidet skal føre til at unge finnersin vei til utdanning og yrke. Nettverkene erutgangspunkt for jevnlig og konkret deling avkunnskap og erfaring og kompetanseheving.

Karrieresenteret når ut til hele fylket og allealdersgrupper, voksne over 19 år. En stor andel avkundene er brukere av NAV. Tilbudet er godtkjent i NAV, som vurderer tilbudet som et godtsupplement til eget arbeid.

Gjennom ekstra tilskudd fra Vox samarbeiderNAV og karrieresenteret om modell for karriere-veiledning av flyktninger/innvandrere. Dette erpositivt sett fra NAVs side, da karriereveiledninger ønsket inn i Introduksjonsordningen slik at inn-vandrerne raskere kan utarbeide en karriereplanfor videre søk mot arbeid eller utdanning. Gjen-nom flere år har senteret gjennomført karriere-plankurs for ungdom som ikke har fullført videre-gående opplæring. NAV og fylkeskommunen sam-arbeider i etterkant om opplæringstilbud, som hit-til har ført til høy fullføringsgrad.

Aust- Agder

NAV Aust-Agder og fylkeskommunen har siden2008 driftet karrieresentervirksomhet i partner-skap og har ett senter (Arendal). Samarbeidetfokuserer på livslang læring og forebygging avekskludering fra arbeidslivet for personer medsvak utdanning. Å bidra til bevisste karrierevalgog vurdering av behov for koordinert samhand-ling mellom flere etater blir beskrevet som sen-trale oppgaver for karrieresenteret.

Karriere Aust-Agder bistår NAV-kontorenemed karriereveiledningstjenester til NAVs veile-dere og brukere, som et supplement til NAV-kon-torets arbeidsrettede oppfølging. Dette inkludererblant annet utforming av aktivitetsplaner. NAVsamarbeider med karrieresenteret om strategierog målrettet bistand til særlig tre grupper av bru-kere, enslige forsørgere, innvandrere og motta-kere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Bruk avutdanningstiltaket i NAV som ledd i fagopplæring,er ett av virkemidlene som inngår i samarbeidet.Samarbeidspartene gjennomfører felles kompe-tansehevende tiltak for medarbeidere i begge eta-ter og deltar i hverandres fagseminarer og kurs.NAV gir uttrykk for at de opplever samarbeidetmellom NAV og utdanningsmyndighetene somnyttig og konstruktivt.

Buskerud

NAV Buskerud og fylkeskommunen samarbeiderom utvikling av et fullverdig karrieresentertilbud ifire regioner i Buskerud. Nytt karrieresenter påRingerike åpnet høsten 2015. Kommunene er enav flere parter i samarbeidet. Karriereplankurs forungdom (over 19 år) er ett av flere områder i sam-arbeidet. Kurskonseptet «Sjef i eget liv», et uniktkurs for opplæring i egen økonomi, gjennomføresogså i dette samarbeidet.

NAV i Buskerud har arbeidet med innføring avVeiledningsplattformen i NAV, som angir mini-mum kompetanse NAV-veiledere må ha i veiled-ning. I samarbeid med relevante fagmiljøer vil detbli gjennomført fordypningsmoduler innen tilstø-tende temaer. I samarbeid med Papirbredden kar-rieresenter, vil NAV høsten 2015 gjennomføre enkursrekke med fire samlinger i modulen Karriere-orientert veiledning i NAV. Opplæringen vil ogsåbli koblet til modulen «Veiledning av brukere medinnvandrerbakgrunn». I tillegg har PapirbreddenKarrieresenter fått innvilget midler fra Vox til ågjennomføre kompetanseutvikling av veiledereoverfor brukere med innvandrerbakgrunn. Dette

10 Arbeids- og velferdsdirektoratet (2015): NAV fylkenes terti-alrapportering 2013–2015


blir et supplement til ovennevnte modul, og utvi-kles i samarbeid med NAV Buskerud.

11.3 Vurderinger av veiledningstilbudet i NAV

Utvalget belyser her utfordringer ved veilednin-gen i NAV i dag. Utvalget berører tilgang, kvalitet,ressurser, styring og forvaltning, og ikke minstsamhandlingsflaten og rollefordelingen mellomNAV og karrieresentrene i fylkesvise partnerskapfor karriereveiledning.

Utvalget har ikke foretatt egne kartleggingerav henholdsvis veiledningskompetanse og bruker-oppfølging i NAV eller av samhandlingsflaten mel-lom NAV og karrieresentrene. Utvalget baserersine vurderinger på foreliggende kunnskaps-grunnlag fra diverse forsknings- og evaluerings-rapporter og offentlige utredninger, inkludertutredningen fra Vågeng-utvalget. 11 Videre byggervurderingene på innspill fra sektorer og aktørerutvalget har hatt kontakt med i løpet av sitt arbeid.

11.3.1 Utfordringer – veiledning hos NAV

Tilgang

I følge NAV-loven har alle som henvender seg tilet NAV-kontor rett til å få vurdert behov forbistand til å komme i arbeid.12 Dette gir en juri-disk forankring for arbeidsrettet oppfølging i NAVog med det tilgang til veiledning i NAV. Juridiskerammebetingelser for god tilgang til veiledningenhos NAV synes å være på plass. Men til tross forgode rettigheter i henhold til lovverk og politiskeintensjoner, er det en del personer som i praksisfår for lite reell oppfølging. Rapporten fra Vågeng-utvalget peker for eksempel på at mange henven-delser om ytelser tar oppmerksomhet bort fraarbeidsrettet bistand. Det fremgår at skriftliginformasjon fra NAV er vanskelig å forstå, noesom medfører mange henvendelser til NAV-konto-rene. Det fremgår også at NAV er for lite opptattav brukeroppfølging. 13

Utvalget ser begrenset kapasitet avsatt til vei-ledning og oppfølgingsarbeid i NAV som viktigeutfordringer for å nå målet om å avklare arbeids-muligheter og sikre rask overgang til arbeid ellerarbeidsrettet aktivitet.

Å sikre god brukeroppfølging og veiledning tilalle NAV-brukere er kostnadskrevende. Det lig-ger i oppdraget til NAV at noen brukergrupper erprioritert fremfor andre. En person med høyereutdanning som har vært sykmeldt, vil i liten gradbli tilbudt veiledning ut over såkalt standardinn-sats, noe som i praksis vil si at vedkommende blirhenvist til selvbetjeningstjenester. Utvalget visertil NAVs strategier for effektiv ressursbruk, blantannet kanalstrategien, som tilrettelegger for ogkanaliserer brukerstrømmen til digitale selv-hjelpsløsninger, selv om det skal være opp til bru-ker selv å velge «kanal». Dette for å kunne gi denfysiske og dyreste brukeroppfølgingsinnsatsen tildem med størst bistandsbehov.

Utvikling av gode digitale selvhjelpsløsningerkan bedre tilgangen på en kostnadseffektiv måte.Økt bruk av digitale hjelpemidler samsvarer medutvalgets forslag til utvikling av et nettbaserte kar-riereveiledningstilbudet, som beskrevet i delrap-porten «Karriereveiledning i en digital verden».Utvalget mener at det foreslåtte nettstedet og e-veiledningstjenesten også vil gi NAV-brukerebedre tilgang til karriereveiledning og kan styrkekvaliteten i NAVs arbeidsrettede brukeroppføl-ging fordi nettjenesten både kan benyttes avenkeltpersoner og som informasjonskanal for vei-ledere.

Utbygging av nettbaserte veiledningstjenestermå imidlertid ikke føre til at mulighet for person-lig kontakt og oppfølging ved fysisk oppmøte for-svinner. Utvalget viser for øvrig til at det vil kunneta tid før henholdsvis kanalstrategien og det nett-baserte karriereveiledningstilbudet vil være i fulldrift. Utvalget vurderer at behovet for karrierevei-ledningstjenester vil øke fremover, og at det måforventes at en god del brukere fortsatt vil habehov for eller foretrekke veiledning ved person-lig oppmøte, også med et godt nettilbud.

Utvalget mener at NAVs bruk av begreper,som for eksempel arbeidsrettet oppfølging ogarbeidsevnevurdering, kan gjøre det vanskelig åidentifisere når det foregår karriereveiledning ognår det ikke gjør det. En tydeliggjøring av dettekunne synliggjort karriereveiledning som viktigdel av veiledning i NAV, samtidig som skillet mel-lom denne formen for betinget karriereveiledning(veiledning foregår som valgmuligheter i et gittsystem) og annen karriereveiledning oppretthol-

11 Blant annet: Becken m.fl (2014), Becken m fl. (2015),Buland, T, B. Bungum, C. Trønseth og I.H Mathiesen,(2010): Tid for samarbeid? Sluttrapport fra Evaluering avimplementering av sentral samarbeidsavtale AID-KS. SIN-TEF, Trondheim, Ekspertgruppe oppnevnt av Arbeids- ogsosialdepartementet (2015): Et NAV med muligheter. Bedrebrukermøter, større handlingsrom og tettere på arbeidsmarke-det. Gjennomgang av NAV. Sluttrapport

12 NAV-loven §14a13 Ekspertgruppe oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartemen-

tet (2015)


des. Dette vil gi en mer oversiktlig situasjon forbåde brukere av NAV og veiledere i NAV.

Kvalitet

«Arbeid først» er, som nevnt, hovedfokus i denarbeidsrettede oppfølgingen i NAV knyttet til kart-legging, behovsvurdering og arbeidsevnevurde-ring. I lys av sitt samfunnsoppdrag vil NAV habegrenset kapasitet til å ha oversikt over mulighe-ter og krav i utdanningssystemet og til utdan-ningsveiledning. Her vil NAV være avhengig avekstern kompetanse. Utvalget ser det heller ikkesom hensiktsmessig at NAV skal ha ekspertkom-petanse på karriereveiledning lik den utvalgetforeslår for de som jobber i for eksempel karriere-senter eller skole. Se ellers utvalgets anbefalingerfor kompetansestandarder for ulike veilederrolleri kapittel 5.

Profesjonalitet i NAV-ansattes jobbutøvelse erav stor betydning, både for den enkelte og sam-funnet, gitt NAVs viktige samfunnsmandat. NAVsom arbeidsgiver har ansvar for at medarbeidernehar kompetanse og et profesjonelt nivå på veiled-ningen som sikrer en oppgaveutførelse i tråd medlovverk og definerte myndighetsmål.

Kunnskaps- og kvalitetskrav knyttet til veiled-ningen i NAV er forankret i lovverk, strategier,prosedyrer og policy for slik oppfølging, herunderi NAVs opplæringsprogram for ansatte, i Veiled-ningsplattformen, virksomhetsstrategien og kom-petansestrategien. Planer for utvikling av ansatteskompetanse er forankret i disse dokumentene. 14

Kompetanse i NAV er definert som «de sam-lede evner, holdninger, kunnskaper og ferdighetertil oppgaveutførelse i tråd med definerte mål ogkrav». Kjennskap til NAVs samfunnsoppdrag,arbeidsmarked, brukersammensetning, tjeneste-tilbud og lovverk, samarbeidsflater, nettverksbyg-ging og samarbeid er kompetansekrav for kjerne-virksomheten. For veiledere er i tillegg relasjons-og dialogkompetanse, ferdigheter i behovs- ogarbeidsevnevurdering og utøvelse av skjønn sen-trale kompetansekrav. Veiledningskompetanse iNAV er en grunnleggende kompetanse knyttet tilNAVs arbeidsrettede oppfølging.

Viktige kompetansekrav under innsatsområ-dene «Arbeid først» og «Aktive brukere» er kunn-skap om arbeidsmarkedet, ferdigheter i arbeids-rettet oppfølging og veiledning av brukere ogsamhandling med andre aktører. Samarbeid med

universitets- og høyskolesektoren er formalisertgjennom egne samarbeidsavtaler i fylkene. Kom-petanseheving har hatt stor oppmerksomhetinnad i NAV de siste årene. Siden innføring av Vei-ledningsplattformen fra 2013 har per januar 2016om lag 70 prosent av de 5500 veilederne med bru-kerkontakt, gjennomført opplæring i Veilednings-plattformen og flere fylker vil gjennomføre opp-legget. Av om lag 11400 ansatte i 2014 deltokdrøyt en tredjedel i kurs med veiledningsrelatertinnhold. I tillegg gjennomførte drøyt 10600 med-arbeider e-læringskurs i verktøyet læring@nav i2014.

I styringssignalene til NAV fylkene for 2016 erdet vektlagt at «Kompetanseutvikling skal under-støtte målet om flere i arbeid og gode brukeropp-levelser», og at NAV skal videreutvikle sin «inklu-deringskompetanse» for arbeid. Hensikten er åforsterke og kombinere veiledningskompetansemed arbeidsmarkedskompetanse.

Utvalget mener at den økte oppmerksomhetenpå kvalitet i veiledningsarbeidet i NAV er sværtviktig. Arbeids- og velferdsmyndighetene har selvpåpekt at det foreligger et gap mellom tjenesterNAV yter til brukerne og de forventninger omver-den har til service.

NAVs opplæringsstrategier baserer seg i storgrad på uformell og ikke-formell internopplæring.Utvalget anser slik opplæring som en viktig del avdet å styrke praktisk veiledningskompetanse. Etopplæringsprogram som Veiledningsplattformenvil kunne omfatte langt flere ansatte enn formellutdanning. Likevel mener utvalget at det fore-ligger behov for å styrke kvaliteten på veilednings-arbeidet i NAV. For eksempel etterspør medarbei-dere i NAV selv mer kompetanse. For å sikre pro-fesjonelle tjenester, finner utvalget det viktig atNAV også styrker den formelle kompetansen ogvektlegger samarbeid med universitet og høysko-lesektoren om formelle utdanningstilbud som erspesielt rettet mot NAV-veiledernes oppgaver, her-under etter – og videreutdanningstilbud av høykvalitet. Utvalget viser her til pågående samarbeidmellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kunn-skapsdepartementet når det gjelder styrket sam-arbeid om formell utdanning mellom NAV og uni-versitet og høyskolesektoren.

11.3.2 Utfordringer – samhandlingsflaten mellom NAV og karrieresentrene

Det finnes utfordringer i samhandlingsflaten mel-lom NAV og karrieresentrene i dag. Samarbeidetom karriereveiledning er forankret i egne fylkes-vise partnerskap for karriereveiledning der NAV-

14 Det følgende knyttet til kompetanse og kompetanseutvik-ling i NAV er basert på informasjon utvalget har fått fraArbeids- og velferdsdirektoratet.


fylke og fylkeskommune er med, og inngår defleste steder som del av fylkesovergripende sam-arbeidsavtaler mellom fylkeskommuner og NAV-fylker på utdanningsområdet. For en ytterligerebeskrivelse av karrieresentrene se kapittel 6.

Rapporten Evaluering av de fylkesvise karriere-sentrene – med søkelys på samhandlingen med NAVviser, konkluderer med at det er til dels store for-skjeller når det gjelder samhandling mellom karri-eresentrene og NAV. 15 NAV er med i finansierin-gen i halvparten av karrieresentrene. Mange kar-rieresentre samarbeider godt med NAV, men ulikprioritering og holdning i NAV betyr variasjon isamhandling og oppgavefordeling mellom karrie-resentre og NAV. Kartleggingen finner at samar-beidsforhold og roller er mer avklart i fylker derNAV er en aktiv og medvirkende eier som deltar ifinansiering og styring av karrieresenteret.

Av rapporten fremgår det videre at mangeNAV-veiledere opplever karrieresentrene som etviktig supplement til NAV, og at sentrene avlasterNAV der NAV selv ikke har kapasitet. Det er ulikeoppfatninger om grenseflaten mellom karriere-sentrene og NAV, herunder hvilken rolle karriere-sentrene kan og bør ha for kompetanseutvikling iNAV. Det er også ulik praksis når det gjelderutveksling av brukerinformasjon og karrieresen-trenes rolle i «trekantsamtaler». Karrieresen-trene tilbyr også, i varierende grad, NAVs brukerekarriereveiledning. Dette er veiledning innenforen annen ramme enn det NAV selv kan gjøre. Rap-porten setter spørsmålstegn ved om NAV kanutføre profesjonell karriereveiledning etter deetiske og faglige retningslinjene som gjelder forslike samtaler samtidig som de ivaretar sitt sam-funnsoppdrag med å forvalte stønader og rettig-hetsordninger.16 Rapporten anbefaler at det gistydeligere mandat for hvordan NAV skal forholdeseg til karrieresentrene og forpliktes på finansier-ingssiden. Rapporten hevder at en mer forutsig-bar finansiering fra NAV er en forutsetning forfruktbar samhandling og påpeker at medfinansier-ing vil gi NAV innflytelse på innholdssiden.

Arbeids- og sosialdepartementet har et ansvarnår det gjelder karriereorientert veiledning sominngår i arbeidsrettet oppfølging i NAV og somutgjør en del av karriereveiledningsfeltet. Utvalgetlegger også til grunn at departementet gjennomsitt ansvar for arbeidsmarkedspolitikken, har etbredt ansvar for karriereveiledning til befolknin-gen som helhet, ikke bare til de som er mottakere

av NAVs tjenester. Dette har utvalget belyst ikapittel 5.

NAV skal i dag være en likeverdig part i part-nerskap for karriereveiledning. I Kunnskapsde-partementets retningslinjer for tilskuddet til part-nerskap for karriereveiledning fra 2014, er detderfor også satt som krav for å motta tilskudd tilpartnerskap for karriereveiledning at NAV er part-nerskapsaktør.

NAVs involvering har vært forankret i Arbeids-og sosialdepartementets tildelingsbrev til NAV,som oppfordrer Arbeids- og velferdsdirektoratettil samarbeid med fylkeskommunen og Vox omkarriereveiledning. Videre er det i mål- og dispo-neringsbrev fra Arbeids- og velferdsdirektoratettil NAV-fylke gitt signal om at NAV med basis isamarbeidsavtaler mellom NAV fylke og fylkes-kommunen skal videreføre samarbeidet om karri-eresentrene. Tidligere har mål- og disponerings-brevene også presisert at samarbeidet om kompe-tanseutvikling mellom ansatte ved sentrene ogNAV-kontorene skal videreutvikles, slik at veiled-ningskompetansen i NAV og kunnskap omarbeidsmarkedet ved karrieresentrene skal styr-kes.

I løpet av en tiårs periode er partnerskap forkarriereveiledning og karrieresentre etablert i defleste fylker (se kapittel 6). NAV bidrar med finan-siering på ulikt vis i om lag halvparten av sen-trene. Mange steder samarbeides det godt mel-lom fylkeskommuner og NAV om karrieresen-trene og mellom karrieresentrene og NAV-lokal,Oppland, Nordland og Østfold er gode eksemplerpå det. Det er imidlertid relativ stor variasjon ihvordan samarbeidet fungerer i praksis og spesi-elt i hvordan NAV bidrar med finansiering til sam-arbeidet.

Utvalget påpeker at signaler om at samarbeider ønskelig fra statlig hold, ikke synes å være nokfor å få etablert et tilstrekkelige tilbud om karrier-eveiledning til befolkningen. Selv når alle aktø-rene lokalt har et sterkt ønske om å videreutviklekarrieresentrene, har man mange steder møtt påstore utfordringer i å skaffe nok ressurser.Knappe ressurser og mange konkurrerende lov-pålagte oppgaver og rapporteringskrav, betyr ipraksis at det er vanskelig å kunne prioriterefinansiering av karrieresentre. I tillegg er det ulikoppfatning på NAV fylkesnivå om i hvilken gradman har anledning til å bidra med finansiering avkarrieresentre og på hvilken måte.

Erfaringen med partnerskap for karrierevei-ledning har vist at den største utfordringen forutvikling av karrieresentrene er fravær av forut-sigbar finansiering, særlig gjelder dette finansier-

15 Becken m.fl. (2014) 16 Becken m.fl. (2014), side 6


ingen fra NAV-fylke. Utvalget er kjent med atenkelte steder har NAV-lokal funnet kreative løs-ninger i det som kanskje er en gråsone for åkunne dra nytte av karrieresentrene. I tilfellermed manglende mulighet for finansiering overdriftsbudsjettet, har enkelte NAV fylker utlyst kar-riereveiledningstjenester som arbeidsrettet tiltaketter regelverk for offentlige anskaffelser og til-delt oppdraget til et karrieresenter. Utlysning harikke alltid medført at et karrieresenter har fåttoppdraget. I tilfeller der NAV er medeier i karrie-resentret kan det være noe enklere.

Utvalget mener at det er uheldig at varierendeog uforutsigbar NAV-finansiering fører til betyde-lig variasjon i brukertilbudet mellom fylkene,samt stor variasjon både når det gjelder omfang avog områder for samarbeidet mellom karrieresen-trene og NAV. Dette har igjen ført til ulike tilbudog uttrykk ved de ulike karrieresentrene, noesom igjen forsterker ulike prioriteringer oginteresse for samarbeidet.

Utvalget vurderer det som svært viktig at detfinnes et åpent tilbud om karriereveiledning tilalle voksne over 19 år. Karrieresentrene, som sek-toruavhengig veiledningsaktør, kan ivareta bruke-rens interesser på en annen måte enn NAV selvkan, og de kan nå grupper som ikke finner detnaturlig eller ønskelig å oppsøke NAV. Viktigst erat karrieresentrene i utgangspunktet skal ha merkarrierefaglig kompetanse som utøvere av karrie-reveiledning som profesjon, som beskrevet i kapit-tel 5.

Erfaringer i fylkene viser at der sentrenebidrar med veiledning av NAV-brukere, opplevesde nyttige for NAV-ansatte, særlig i tilfeller derbrukerne har behov for veiledning i utdannings-spørsmål. Et eksempel er Nordland, der NAV-vei-lederen kan være med på såkalte trekantsamtale,først og fremst med tanke på overføring av veiled-ningskompetanse. Slikt samarbeid er i så fall medsamtykke fra brukeren og avklart mellom NAV ogkarrieresentret. Andre steder er det ikke sliktsamarbeid i det hele tatt, og det praktiseres stren-gere skiller mellom NAVs veiledning og veiled-ning ved et karrieresenter.

Foruten brukerrettet karriereveiledning, erkompetansestøtte en viktig samarbeidsflate mel-lom NAV og karrieresentrene. En gjennomgangVox har gjort for utvalget viser at det foregår engod del samarbeid mellom NAV på fylkesnivå ogkarrieresentrene, selv om dette varierer medlokale prioriteringer og ressurser. Det kan varierefra felles seminarer og konferanser, trekantsamta-ler mellom bruker, NAV-veileder og karriereveile-der, bisitting av og tilbakemelding på veiledning i

NAV, informasjon om videregående opplæring,digitale verktøy og skreddersydde etterutdan-ningskurs for NAV-veiledere. Karrieresentrenehar også bidratt til utviklingen av modulen «Karri-ereorientert veiledning» i NAVs Veiledningsplatt-form. Erfaring tilsier at når karrieresentrene ogNAV har et samarbeid om kompetanseheving, fårNAVs brukere i større grad vite om, og ta i bruk,karrieresentrenes veiledningstilbud.

Fylker som Nordland og Nord-Trøndelag ergode eksempler på tett samarbeid mellom karrie-resentrene og NAV om karriereveiledning iarbeidslivet. Her går karrieresentrene, i samar-beid med NAV, inn i bedrifter med kurs og karrie-reveiledning. Dette kan ofte skje i forbindelsemed nedbemanning, omstilling og oppsigelser.Kurs i karrierelæring og omstillingskompetansegis også i forebyggende øyemed. Karrieresen-trene i Nord-Trøndelag opplever en økende etter-spørsel etter slike karrierekurs fra bedrifter. Dettebetyr at karrieresentrene i praksis bidrar til atNAV kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Samtidigstøtter de bedrifter i omstilling, og derigjennomivaretas det regionale arbeidsmarkedet.

Oppsummert mener utvalget det er problema-tisk at det i så stor grad varierer hvordan NAV harinvolvert seg i karrieresenterdrift. Dette er envesentlig årsak til hvorfor tilbudet om karrierevei-ledning gjennom karrieresentre varierer så vidtmye fra fylke til fylke. Utvalget mener at kun enoppfordring fra statlig myndighet til NAV-lokal omsamarbeid og involvering gir for uklare føringerfor hvordan NAV skal bidra. Dette har ført til uav-klarte grenseflater og utydelig oppgavefordelingmellom karrieresentrene og NAV.

Samlet, oppsummerende vurdering av dagens tilbud og samarbeidsflate

Utvalget ser et stort forbedringspotensial når detgjelder veiledning og brukeroppfølging i NAV,både med tanke på tilgang og kvalitet. Det er gjen-nomgående store forskjeller i tjenestetilbudet.

Utvalget ser det som positivt at NAV har igang-satt prosesser for å forbedre sin arbeidsrettedebrukeroppfølging og veiledning. Utvalget menerat profesjonaliserings- og kvalitetsarbeidet må for-sterkes ytterligere.

Utvalget mener det vil være hensiktsmessig istørre grad å tydeliggjøre for NAVs brukere hvade kan forvente av oppfølgings- og veiledningstje-nester fra NAV, gjennom at man for eksempel ermer bevisst på forskjellen mellom karriereorien-tert veiledning og karriereveiledning.17


Utvalget viser til stor variasjon i dagens samar-beid mellom NAV og karrieresentrene. Det erbehov for å konkretisere innhold i og rammer forsamarbeidet for å sikre et helhetlig offentlig bru-kertilbud og effektiv ressursutnyttelse. De fylkes-vise partnerskapene vil være en god ramme fordette.


Gjennomgående er innspillsaktørene svært opp-tatt av at digitale tjenester må supplere, ikkekomme i stedet for ansikt til ansikt veiledningen.Dette gjelder også for veiledningen i NAV. Mangeer opptatt av tydeligere nasjonale føringer for sam-arbeid mellom sektorene, ikke minst når det gjel-der finansiering av karrieresentrene fra NAV. Deter gjengs oppfatning at karrieresentrene bør eiesog drives både av fylkeskommuner, NAV og deaktuelle kommunene. Mange påpeker behov fornasjonal standard for NAVs bidrag. Det ønskesmer forpliktende partnerskap, nasjonale kompe-tansestandarder, pålegg om partnerskapsstyrerog krav om at de ulike sektorene bidrar med per-sonellressurser og driftsmidler. Mange mener atkarrieresentrene bør fungere som ressurssenterfor alle sektoraktørene og ønsker at karriersentre-nes rolle som andrelinjetjeneste tydeliggjøres.Gjennomgående savnes mer sentral styring ogmer samarbeid i hele feltet, både vertikalt og hori-sontalt i og mellom sektorer. Flere påpeker behovfor utvikling av felles begreper.


Nedenfor fremmer utvalget sine forslag knyttet tilhvordan NAV fremover bør fungere i et helhetligsystem for livslang karriereveiledning. Se forøvrig kapittel 6 for mer utfyllende beskrivelse avutvalgets anbefalinger knyttet til utvikling av part-nerskap og karrieresentre.

Dagens ansvarsdeling mellom utdannings- ogarbeids- og velferdsmyndighetene legges tilgrunn. NAV skal med andre ord også fremover haansvar for veiledning til arbeid for NAVs brukere.NAV vil dermed fortsette å være en sentral offent-lig veiledningsaktør. NAVs karriereorienterte vei-ledning skal som nå inngå som del av NAVsarbeidsrettede oppfølging. Den arbeidsrettede

oppfølgingen skjer i lys av NAVs rammebe-tingelser og mandat. Dette er forankret i NAVsstrategier, policy og mål om høy sysselsetting ogflere i arbeid, redusert sykefravær og tidligavgang, økonomisk sikkerhet, match mellom til-bud og arbeidsgiveres behov for arbeidskraft også videre.

Utvalget påpeker viktigheten av samfunnsøko-nomisk rasjonell bruk av offentlige midler. Å hin-dre dublering og overlappende tjenester må væreet mål. Offentlige tjenester bør utfylle hverandre,slik at det offentlige tjenestetilbudet samlet frem-står helhetlig og samordnet. For å oppnå dette måbåde klare grenseflater og forpliktende samarbeidpå plass.

Kompetanse og kvalitet

Det er positivt at NAV styrker sine medarbeideresveiledningskompetanse. For å heve kvaliteten påbrukeroppfølgingen, er det viktig at NAVs pågå-ende arbeid med dette forsterkes. Utvalget anbe-faler en forsterket satsing på kompetanseutvik-ling.

Når det gjelder utvikling av NAV-veiledereskompetanse, vil økt samhandling med karriere-sentrene kunne bidra til å styrke kvaliteten i NAVskarriereorienterte veiledning.

Utvalget ser også behov for profesjonaliseringav NAV ansattes veiledningskompetanse gjennomelementer av formell karrierefaglig utdanning.Utvalget viser for øvrig til NAVs ansvar og sam-funnsoppdrag.

Med utgangspunkt i utvalgets anbefalinger ikapittel 5 om kompetansestandarder for karriere-veiledere utviklet av NICE, anbefaler utvalget atdisse standardene tas i bruk i NAV. Utvalget anbe-faler at veiledere i NAV som jobber med arbeids-rettet brukeroppfølging plasseres på nivået‘Career Advisor’ og at de bør ha karrierefagligutdanning på minimum 30 studiepoeng. Utvalgetanbefaler at det også i NAV bør være noen veile-dere med karrierefaglig utdanning på master-gradsnivå (disse plasseres da på nivået ‘CareerProfessionals’).

NAV organiserer sitt tilbud gjennom mange til-taksarrangører. Når det innføres nasjonale kom-petansestandarder (se kapittel 5), må sammekompetansestandard som for NAV gjelde forNAVs tiltaksarrangører. Dette betyr at NAVs kom-petansestandard må legges inn som krav i krav-spesifikasjonen for tilbydere av tiltak. Dette er vik-tig for å forhindre at kvaliteten forringes og dekvalitetsmessige beste tilbudene taper i konkur-ransen for kvalitativt dårligere, men billigere til-

17 Utvalget viser til at ulike lov- og regelverk kan gi ulikemuligheter og handlingsrom, som påvirker mål og innholdi veiledningen (for eksempel lov om sosiale tjenester i NAVvs. forskrift om arbeidsrettede tiltak).


bud. Det er også slik i dag at NAV stiller krav tilkvalitet og kompetanse hos tiltaksarrangører.Nasjonale kompetansestandarder vil kunne inne-bære en formalisering.

Samarbeid og grenseflater mellom NAV og karrieresentrene

For at karriereveiledning ved karrieresentrene ogi NAV skal utfylle hverandre på en god måte i ethelhetlig offentlig system, bør samarbeidet styr-kes og grenseflater avklares.

Utvalget ønsker å løfte frem lokalt samarbeidsom en styrke, og peker i kapittel 6 på en ny formfor fylkesvise partnerskap for karriereveiledningsom en nøkkel for bedre samordning mellomulike tilbud. I dette kapitlet blir også utvalgetsanbefalinger for karrieresentrene beskrevet.Under gjengis hovedtrekkene.

Karriereveiledning til alle voksne over 19 årblir etter utvalgets anbefaling en fylkeskommunallovpålagt plikt. Det er utvalgets mening at dettebør tilbys ved karrieresentre i fylkene. Karriere-sentrenes kjerneoppgave skal være å tilby karrier-eveiledning til den voksne befolkningen, og denstatlige finansieringen rettes mot dette. Utvalgetforeslår videre en ny ordning for fylkesvise part-nerskap. Utvalget mener NAV må delta i slikepartnerskap. Dersom NAV ønsker å benytte karri-eresentrenes ressurser eller kompetanse, må detinngås egne avtaler om dette, og det må finansi-eres lokalt. Dette må forankres i partnerskap forkarriereveiledning. Det vil fortsatt være mulig forNAV å gå inn som medeier av karrieresentrene.Det er opp til fylkeskommunen å avgjøre hvordankarrieresentre organiseres. Det betyr at NAV kaninviteres inn, også som medeier, dersom det påbakgrunn av lokale forhold er ønskelig.

Utvalget mener at denne ordningen for eier-skap og drift av karrieresentre, vil avklare grense-flaten mellom NAV og karrieresentre. Det vil tyde-liggjøre ansvarslinjene, samtidig som samarbeidetmellom karrieresentrene og NAV kan gjøres for-pliktende gjennom avtaler. Dersom det er behovfor og ønske om å benytte karrieresentrene inn iNAVs oppgaveløsning og kompetanseheving, kandet allikevel skje, men da gjennom egne avtaler.Utvalget mener at dette er svært ønskelig, og fore-slår derfor en tilskuddsordning for å opprettholdepartnerskapene.

NAVs rolle i partnerskap

Selv om partnerskapene inngås på fylkesnivå, erdet viktig at NAVs rolle i helheten avklares på stat-

lig nivå, det vil si hos Arbeids- og sosialdeparte-mentet og hos Arbeids- og velferdsetaten. Myn-dighetene må i hele styringskjeden understreke atman ønsker et samarbeid mellom NAV og karrie-resentrene. Det er nødvendig at Arbeids- og sosi-aldepartementet gir tydelige signaler om at det erønskelig at NAV inngår økonomisk forpliktendeavtaler om å benytte karrieresentrenes tjenester,noe som til dels har vært en utfordring i dagenssystem.

Se for øvrig kapittel 6 for omtale av Arbeids- ogsosialdepartementets bredere ansvar for karriere-veiledning for den arbeidsføre befolkningen. Etgodt karriereveiledningstilbud for voksne over 19år vil kunne bidra til at færre personer får behovfor å benytte seg av NAVs tjenester, og slik vilavlaste NAV i sine arbeidsoppgaver.

Samarbeid mellom NAV og karrieresentre om kompetanseheving og andre tjenester

Karrieresentrene har høy karrierefaglig kompe-tanse. For å bidra til at karrieresentrenes fagligekompetanse i større grad skal komme flere tilgode, henholdsvis både enkeltpersoner og veiled-ningsaktører, skal karrieresentrene kunne leveretjenester til NAV både når det gjelder kompetanse-støtte til veiledere og når det gjelder karrierevei-ledning, kurs og lignende til personer. Som privat-personer har alle tilgang til karrieresentre når demåtte ønske det. Dersom NAV ønsker å gi sinebrukere spesiell tilgang til karriereveiledning,kurs og lignende i regi av et karrieresenter, mådet inngås egne avtaler mellom NAV og karriere-senteret om det, og dette må ha særskilt finansier-ing. Ytterligere beskrivelse av organisering av ogforutsetninger for karrieresentrenes tilbud tilaktører som NAV finnes i kapittel 6. For en illus-trasjon av de ulike aktørene og finansierings-strømmene i samarbeidet, se Figur 6.5 . Her fin-nes også utvalgets analyser og forslag knyttet tilpartnerskap for karriereveiledning og karriere-sentrenes tilbud til befolkningen.

Rolleforståelse i et helhetlig system

Karrieresentrene skal i utgangspunktet ha tilbudtil alle voksne. NAV-brukere som ønsker eller harbehov for karriereveileding ut over den karriereo-rienterte veiledning han/hun får ved NAV, skal, pålinje med andre og etter eget initiativ, kunne hen-vende seg til karrieresentrene for å få karrierevei-ledningstjenester der.

Mange av karrieresentrenes brukere vil troligogså fremover være NAV-brukere. Sektorene må i


slike situasjoner være bevisst sine roller og sam-funnsoppdrag og unngå at brukerne blir kastebal-ler i det offentlige systemet. Derfor må de ulikeinstansene være bevisste både egne og andres rol-ler i systemet. Dette fungerer godt mange stederallerede i dag.

Det er viktig at karrieresenter og NAV er tyde-lige på at karriereveiledning ved karrieresenteretikke er knyttet til NAVs tjenester og tiltak. Dettefor å unngå at brukerne får urealistiske forvent-ninger. Roller må eksplisitt kommuniseres overforbruker.

Det er viktig at alle aktører i et helhetlig offent-lig karriereveiledningstilbud har en klar forståelsefor egen rolle i systemet. Når det gjelder kompe-tanse, er de ulike rollene beskrevet i kapittel 5.


Utvalget anbefaler:

– At NAV må sikre god kvalitet i sin veiledning ogbrukeroppfølging og forsterke det utviklings-og profesjonaliseringsarbeidet som nå er påbe-gynt, og dette må sees i sammenheng mednasjonale kompetansestandarder slik omtalt ikapittel 5.

– At veiledere i NAV med arbeidsrettet bruker-oppfølging plasseres på nivået ‘Career Advisor’og bør ha karrierefaglig utdanning på mini-mum 30 studiepoeng. Utvalget anbefaler at detogså i NAV bør være noen veiledere med karri-erefaglig utdanning på mastergradsnivå (disseplasseres da på nivået ‘Career Professionals’).

– At NAV bør samarbeide med Karrieresentreneom kompetansestøtte og med universiteter oghøyskoler om formell karriereveiledningsut-danning jfr. omtalen i kapittel 5.

– At NAVs rolle i partnerskap for karriereveiled-ning forsterkes og forankres i fylkesvise samar-beidsavtaler

– At grenseflater avklares og samhandling mel-lom NAV og karrieresentrene styrkes.

– At karrieresentrene fortsatt skal kunne tilbytjenester, som kompetansestøtte og kurs forNAV-kontor gjennom inngåelse av lokale avta-ler i partnerskap for karriereveiledning

– At samkjørte styringssignaler fra departemen-tene når det gjelder NAVs deltakelse i partner-skap kommer på plass

11.6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Når det gjelder utvalgets forslag knyttet til veiled-ning i NAV, har utvalget ikke beregnet merkostna-der til styrket veiledningstilbud i NAV. Utvalgetmener at styrket innsats kan tas innenfor eksis-terende budsjettrammer. Forslagene får ingenstørre administrative konsekvenser.

Når det gjelder administrative og økonomiskekonsekvenser av utvalgets forslag knyttet til avkla-ring og grenseflater, og samhandling mellom NAVog karrieresentrene, se kapittel 6 om karrieresen-tre og partnerskap.


Kapittel 12

Karriereveiledning for integrering

12.1 Innledning

Utvalget skal i henhold til sitt mandat se på gren-seflater og samhandling mellom offentlige aktørerog vurdere hvordan livslang karriereveiledningkan styrkes og det offentlige tilbudet samlet frem-stå som et helhetlig tilbud. Utvalget skal også vur-dere omfanget og prioriterte målgrupper ut fra enkost-nytte betraktning.

I dette kapitlet ser utvalget på introduksjons-ordningenes rolle i det helhetlige aktørbildet i detoffentlige karriereveiledningstilbudet og integre-ringsmyndighetenes rolle i partnerskap for karrie-reveiledning. Utvalget belyser karriereveiledningsom virkemiddel for integrering av nyankomneinnvandrere1 og vurderer utfordringer knyttet tiltilgang og kvalitet i dagens tilbudsstruktur.

12.1.1 Overganger – fra Storskog til jobb

Migrasjon er i seg selv en kritisk situasjon ellerovergang som fordrer store omveltninger i denenkeltes liv, ikke minst karrieremessig. Migrasjoneller folkevandring gir både utfordringer og nyemuligheter, både for den enkelte og for tilflyttings-stedet. Vellykket migrasjon knyttes normalt til detå være inkludert i nytt lands arbeids- og samfunn-sliv. Å beherske norsk, ha relevant utdanning ellerkompetanse, og å være i arbeid, er viktige elemen-ter for integreringen i norsk arbeids- og samfunn-sliv.

Det at den som kommer får mulighet til å bliinkludert og bruke sine ressurser på best muligmåte, er viktig både for den enkelte og samfunnet,og er kjernen i integreringsmyndighetenes sam-funnsoppdrag.

For å bidra til rask integrering, er det etablertintroduksjonsordninger for flyktninger for å

fremme rask bosetting, opplæring og oppstart avprosesser med kvalifisering for arbeid. Utvalgetser karriereveiledning som et viktig virkemiddelinn i disse ordningene. Utvalget anser at karriere-veiledning vil være særlig viktig, nyttig og effekt-fullt for nyankomne innvandrere i følgende over-ganger:– Overgang 1 – ved ankomst Norge og opphold i

mottak.– Overgang 2 – ved ankomst bosetningskom-

mune og oppstart introduksjonsprogram/norskopplæring.

– Overgang 3 – ved avslutning av introduksjons-program/norskopplæring.

Karriereveiledning kan sikre at kompetanse blirkartlagt, bidra til gode utdannings- og karriere-valg og legge til rette for utvikling og anvendelseav kompetanse. Tilgang til karriereveiledning tid-lig vil fremme rask arbeidsorientering og oppstartav arbeidsrettede aktiviteter, motvirke passivitetog forebygge utstøting. Karriereveiledning vilmed andre ord være et kostnadseffektivt virke-middel for å motvirke ekskludering og trygdefi-nansiert livsopphold.

Utdanningssystemet er komplekst og arbeids-markedet kan oppleves uoversiktlig. Nyankomneinnvandrere har i mindre grad nettverk, kollegaerog familie å støtte seg på enn befolkningen forøvrig, samtidig som mange av dem vil ha særligbehov for og nytte av informasjon, avklaring oghjelp til å finne ut av sine utdannings- og jobbmu-ligheter i Norge. Dette kan gjelde alt fra kunnskapom norsk arbeidsmarked og arbeidsliv, utdan-ningssystem og opplæringsmuligheter, godkjen-nings- og realkompetansevurderingsordninger ogandre muligheter til å ta del i samfunnet.

Det kan være en utfordring at folk blir sittendepassive i mottak over lengre tid, mens de venterpå bosetting. Når en person er bosatt i en kom-mune, er det uheldig om han/hun kommer forsent i gang med arbeidsrettede og kvalifiserendeaktiviteter og det er uheldig dersom eventuelleaktiviteter ikke er godt nok tilpasset den enkeltes

1 Nyankomne innvandrere avgrenses til nyankomne flyktnin-ger og asylsøkere og deres familiegjenforente. Målgruppener personkretsen for ordningene forankret i Introduksjons-loven, henholdsvis introduksjonsprogram og norsk- ogsamfunnskunnskap, herunder nyankomne med stor sann-synlighet for å få opphold.


behov og muligheter. Karriereveiledning er et forlite utnyttet virkemiddel for å nå viktige og høytprioriterte mål i integreringspolitikken, som godbruk av innvandreres ressurser og kompetanse,og rask integrering i arbeids- og samfunnsliv. I lysav blant annet inkluderingsforliket i Stortinget børmer vekt legges på god karriereveiledning fordenne gruppen.

12.2 Karriereveiledning for arbeid, livslang læring og inkludering

Europeisk forskning fra de siste ti årene pekerblant annet på at rask samfunnsdeltagelse, bådefor individer og på gruppe-, organisasjons- oginstitusjonsnivå, fremmer integrering og godutnyttelse av innvandreres ressurser.2 Gjennom-gangen peker videre på en tendens til at innvan-dreres medbrakte utdanning og arbeidserfaringertas for lite i bruk. Karriereveiledning, som bistården enkelte i å forstå og synliggjøre egen kompe-tanse og samtidig se denne i sammenheng medarbeidsmarkedsmuligheter, vil være et effektivttiltak for å nå integreringspolitikkens mål om atinnvandrere raskt skal få mulighet til å bidra medsine ressurser i arbeids- og samfunnsliv.

12.2.1 Karriereveiledning spesielt nyttig for nyankomne innvandrere

Integreringsforliket i Stortinget slår fast:

Integrering forutsetter tilrettelegging fra alle idet norske samfunnet og aktiv deltakelse avdem som skal etablere seg i kommunene. Dethandler om å gi dem ansvar og muligheter til åkomme i gang med opplæring, utdanning ogarbeid slik at de kan bli deltakere og bidragsy-tere i det norske samfunnet.

Skal vi lykkes, krever det innsats fra alleparter; myndigheter, lokalsamfunn, frivillighe-ten, arbeidslivet og hver enkelt av de som skali gang med livene sine i Norge.3

Hvordan norsk arbeids- og samfunnsliv lykkesmed å inkludere innvandrere vil ha stor innvirk-ning på samfunnet. Tilgang til og kvalitet i karrier-eveiledningstilbudet til nyankomne innvandrereer dermed svært viktig. Særlig legger utvalgetvekt på to ting: bedre karriereveiledning i intro-

duksjonsordningene (introduksjonsprogrammetog norskog samfunnskunnskap), og et solid kar-rieresentertilbud i fylkene, som den enkelte kanoppsøke etter at han/hun er bosatt i en kommune.Basert på utvalgets anbefaling i kapittel 6, skalogså karrieresentrene etter lokale avtaler kunnebidra inn i kommunen sitt integreringsarbeid.

Bedre inkludering av nyankomne innvandrerei arbeids- og samfunnsliv er et viktig mål og ethøyt prioritert arbeid for regjeringen. Den økono-miske utviklingen med stigende ledighet i etarbeidsmarked i omstilling og med høye (ogøkende) kompetansekrav, gjør nyankomne inn-vandreres muligheter for å komme inn i arbeids-markedet ekstra utfordrende.

For å lykkes trengs målrettede tiltak sombidrar til at innvandreres ressurser og potensialblir sett, anerkjent og brukt, både raskere og påen bedre måte enn i dag. Det er behov for tiltaksom bidrar til økt og raskere arbeidsretting ograskere overgang til arbeid. Karriereveiledning vilkunne være ett av flere tiltak for å nå integrerings-politikkens mål om at innvandrere raskt skal fåmulighet til å bidra med sine ressurser i arbeids-og samfunnsliv. Innvandrere utgjør en viktigarbeidskraftsressurs, som arbeids- og samfunnslivbør få tilgang til og dra nytte av.

Mange nyankomne innvandrere vil kunne habehov for og nytte av karriereveiledning, både iform av informasjon om arbeidsliv og utdannings-system, kartlegging av kompetanse og opplæ-ringsbehov, og bistand til å reflektere rundt egenkompetanse, interesser og jobbmuligheter. Tidli-gere tilgang til god karriereveiledning for nyan-komne innvandrere vil kunne bidra til raskereovergang til arbeid.

Uavhengig av tidligere utdannings- og yrkes-erfaring vil nyankomne innvandrere måtte for-holde seg til krav, regler og forventninger iarbeidslivet og i utdanningssystemet som i størreeller mindre grad skiller seg fra hva de er vant til.Hva den enkelte har behov for vil være avhengigav utdanningsnivå, arbeidserfaring og kompe-tanse. Uansett vil målet være det samme: Ordi-nært arbeid, enten direkte eller via utdanning ogopplæring. Barn og unge i skolealder vil ha rett ogplikt til grunnopplæring og skal fra og med ung-domsskolen ha tilgang til karriereveiledning (råd-givning) der. Mange av de voksne vil ha kompe-tanse de kan bruke eller bygge videre på, mensvært få vil kunne gå rett inn i det samme yrketeller type jobb som de tidligere har hatt. En goddel vil ha nytte av å få medbragt utdanning god-kjent enten for å komme i arbeid eller kunne tavidere utdanning. De fleste vil ha behov for

2 Europakommisjonen (2016): Research on Migration: FacingRealities and Maximising Opportunities

3 Integreringsforliket (2015)


norskopplæring. Noen vil også ha behov for andrekvalifiseringstiltak. De med lavest formell og ufor-mell kompetanse møter naturlig nok ofte størstutfordringer med å komme i arbeid.

Trender i arbeidslivet, demografisk og tekno-logisk utvikling, økte krav til omstilling og kompe-tanse, og den økonomiske utviklingen medøkende arbeidsledighet, tilsier større behov for ogetterspørsel etter karriereveiledningstjenesterfremover, både blant befolkningen generelt ognyankomne innvandrere spesielt. Utvalget menerat dagens situasjon med økt antall flyktningeraktualiserer og forsterker viktigheten av god til-gang til karriereveiledning for nyankomne innvan-drere.

Kartlegging av den enkeltes kompetanse ogkarriereveiledning i tilknytning til dette på et tid-lig tidspunkt, bidrar til at den enkelte i større grader parat til utdanning eller arbeid når dette bliraktuelt. For eksempel kan man raskt få satt i gangprosessen med å få godkjent en utdanning frahjemlandet. Fordi saksbehandlingstiden kan værelang, kan det i perioder være lang ventetid i mot-tak før bosetting og oppstart i introduksjonspro-gram, også for personer med stor sannsynlighetfor å få opphold. Utvalget støtter beslutningen omå tilby kartlegging av kompetanse og anbefalerkarriereveiledning tilbudt av karrieresentrene i til-knytning til denne allerede i mottak. I perioderder mange må vente lenge på å få sin søknadbehandlet, bør dette også tilbys personer somikke ennå har fått opphold i Norge. Hva slags opp-følging som kan gjøres, vil avhenge av at oppholdblir innvilget.

Etter bosetting og ved oppstart av introduk-sjonsprogram, for eksempel i forbindelse medavklaring av deltakeres norsknivå, kan karriere-veiledning være svært nyttig for å identifisere hvasom vil være det mest hensiktsmessige innholdeti introduksjonsprogrammet for en person. Er detgrunnskole eller kanskje et fagbrev? Eller er detprimært arbeidspraksis? Også ved avslutning avintroduksjonsprogram og norskopplæring vil kar-riereveiledning være nyttig for å identifisere hvapersonen skal eller kan gjøre videre. Forskningviser at oppfølging av deltakere etter avslutningog overgang til utdanning/tiltak eller arbeid kanvære en riktig investering for å sikre at tilknytnin-gen til utdanning/arbeid blir opprettholdt, sekapittel 12.4.

12.2.2 Innvandrere og arbeidsmarkedsstatus

Innvandreres4 kompetanse blir verken sett,anvendt eller utviklet godt nok i norsk samfunns-og arbeidsliv.5 Årsaken til at det er vanskelig å fåinnpass i norsk arbeidsliv for mange innvandrereer sammensatt. Diskriminering, helse, kulturelleforhold, høye krav til henholdsvis norskkunnska-per, utdanning og kompetanse er noen forkla-ringsfaktorer.

Høy sysselsetting er den økonomiske politik-kens viktigste mål, og en forutsetning for verdi-skaping og velferdsstatens bærekraft. Ikke minsthar arbeid stor betydning for den enkeltes livskva-litet ved å bidra til selvforsørging og selvrealise-ring, fremme helse og trivsel og styrke felleskapog inkludering.

Innvandrere er ikke en homogen gruppe. Deter store forskjeller med hensyn til både utdan-ningsnivå og arbeidsmarkedsstatus i innvandrer-befolkningen. Innvandrere er overrepresentertbåde blant grupper med lang høyere utdanning ogblant personer med svake grunnleggende ferdig-heter og kun grunnskole. Mange har problemermed å få brukt medbragt kompetanse og utdan-ning, enten fordi de mangler dokumentasjon ellerhar problemer med å få den godkjent og aner-kjent.

Det er stor variasjon i sysselsettingsgrad blantinnvandrere. Arbeidsinnvandrere ankommet sistetiår har svært høy sysselsettingsgrad. Arbeidsinn-vandrere ankommet på 70-tallet, asylsøkere ogflykninger og deres familiegjenforente har gjen-nomgående lavere arbeidsdeltakelse enn befolk-ningen forøvrig.6 Innvandreres arbeidsmarkeds-status er sterkt korrelert med blant annet innvan-dringsårsak, landbakgrunn, alder, kjønn, utdan-ningsbakgrunn, og ikke minst botid. For mangenyankomne innvandrere går det forholdsmessiglang tid før de kommer i ordinær arbeid. Denregistrerte ledigheten for innvandrere er på 7 pro-sent, og den er tre ganger så høy som for befolk-ningen for øvrig. Forholdet mellom disse er stabilover tid.7 Innvandreres sysselsetting er sværtkonjunkturfølsom. I nedgangstider har de gjen-nomgående svakere mulighet for omstilling ogstørre risiko for oppsigelse. De har gjennomgå-

4 Innvandrere er her definert som født i utlandet av to uten-landske foreldre.

5 OECD (2014a)6 Bratsberg, B, O. Raaum, K. Røed (2003): Lifecycle Employ-

ment and Earning of Labour Migrants to Norway. Frisch-senteret

7 SSB 4. kvartal 2015


ende kortere tid i yrkeslivet – sent inn og tidlig ut.Høy ledighet blant innvandrere reproduseres.8

Dette er både et uttrykk for et kompetansegapog kompetansetap. Mange av de som kommer tilNorge som flyktninger vil kunne ha behov for, ognytte av, bedre bistand for å få nyttiggjort med-bragt kompetanse på best mulig måte.

12.2.3 Innvandring – noen tall

Norge har hatt en rask og betydelig økning i inn-vandringsbefolkningen de siste tiårene, fra en inn-vandrerbefolkningen på om lag 60 000 personer i1975 til 698 000 personer ved inngangen av 2016.Dette er en økning fra omlag 1,5 prosent i 1975 til13,4 prosent av befolkningen per januar 2016.9

Etter årtusenskiftet har arbeidsinnvandring merog mer overtatt som vanligste innvandrings-grunn.10 Bare siden EU-utvidelsen 2004, er detkommet over 100 000 personer fra «nye» EU-land.Fra 2007 har det vært flere familiegjenforeningerknyttet til arbeidsinnvandrere enn flyktninger.11

Siste halvår 2015 var preget av flyktningsitua-sjonen, og Norge fikk i løpet av 2015 en tilstrøm-ning av flyktninger og asylsøkere på om lag 31 000personer. Personer fra Syria og Afghanistanutgjorde de to største gruppene. Dette er tre gan-ger høyere enn antallet som kom i 2014.12 Til-strømningen har aldri vært verken høyere ellerraskere, og prognoser for antall asylsøkere frem-over er svært usikre. Beregningsgruppen forutlendingsforvaltningen har anslått at det vilkomme om lag 33 000 i 2016.13

Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det per16. desember 2015 var om lag 30 000 asylsøkereog flyktninger i mottak.14 Blant asylsøkerne somhadde kommet per denne datoen er om lag en tre-del (9 940) barn. Det er i dag ikke tilstrekkeligsystematisk kartlegging av kompetanse vedankomst til Norge. Det er likevel rimelig å anta atrelativt mange vil ha behov for bistand for åkomme i arbeid, også dersom de har medbragtkompetanse som kan lette innpass i arbeidsmar-kedet.

12.3 Dagens tilbudsstruktur

Her beskrives nyankomne innvandreres tilgang tilkarriereveiledningstjenester i dag. Barn og unge iskolealder har rett til grunnopplæring, og vil harett til karriereveiledning i skolen.

Voksne nyankomne innvandrere kan i dag fåtilgang til noe karriereveiledning innenfor intro-duksjonsprogrammet og norskog samfunns-kunnskapsopplæringen for innvandrere, innenforden rettighetsfestede voksenopplæringen, gjen-nom karrieresentrene og NAV.

Nedenfor gis en beskrivelse av voksne nyan-komne innvandreres tilgang til karriereveiledninginnenfor introduksjonsprogrammet og norsk- ogsamfunnskunnskapsopplæringen for nyankomne,og den rettighetsfestede voksenopplæringen. Der-etter følger utvalgets vurdering av dagens tilbuds-struktur. Innvandrere vil som øvrig befolkningogså ha tilgang til karriereveiledning gjennom fyl-kesvise karrieresentre og til dels gjennom NAV.Dette beskrives i henholdsvis kapittel 6 og kapittel11.

12.3.1 Tilgang til karriereveiledning forankret i introduksjonsloven

Introduksjonsloven gir tilgang til karriereveiled-ning via to forskjellige ordninger, henholdsvisintroduksjonsprogrammet og norsk og samfunns-kunnskap. Ordningene forankret i Introduksjons-loven har forskjellige målgrupper, jf. Introduk-sjonsloven §§ 2 og 17.

Introduksjonsprogram

Et sentralt mål for integreringspolitikken er at alleinnvandrere skal få mulighet til å bidra med sineressurser i arbeidslivet og samfunnet.

Formålet med introduksjonsprogrammet er åforberede nyankomne innvandrere til å delta iarbeids- og samfunnslivet, og hjelpe dem til å bliøkonomisk selvstendige.15

Kommunene har ansvar for å gjennomføreintroduksjonsprogrammet, og står fritt til å velgehvordan tilbudet organiseres. Noen kommunerhar organisert introduksjonsprogrammet i NAV,mens andre har valgt å legge ordningen til et kom-munalt flyktningkontor eller til voksenopplærin-

8 Informasjon til utvalget fra Arbeids- og velferdsdirektora-tet.

9 SSB (2016)10 SSB (2014)11 Stambøl, L. S. (2013): Bosettings- og flyttemønster blant inn-

vandrere og deres norskfødte barn. SSB, rapport 2013/4612 Utlendingsdirektoratet 4. kvartal 201513 Rapport fra beregningsgruppen for utlendingsforvaltnin-

gen oktober 201514 Utlendingsdirektoratet 4. kvartal 2015

15 Programmet følger Lov om introduksjonsordning ognorskopplæring for nyankomne innvandrere (introduk-sjonsloven) og omfatter nyankomne innvandrere mellom18 og 55 år som enten er flyktninger og familiegjenforentemed flyktninger.


gen. Ifølge SSB hadde introduksjonsprogrammetomlag 13 700 deltakere i løpet av 2013.16

Karriereveiledning vurderes som nyttig forinnvandrere som skal sette seg inn i et nytt landsspråk, kultur, samfunns- og arbeidsliv, finne ut avarbeidsmuligheter og hvordan medbrakt kompe-tanse og utdanning kan nyttiggjøres.

I følge introduksjonsloven skal introduksjons-programmet inneholde:17

– Opplæring i norsk og samfunnskunnskap.– Tiltak som forbereder til videre utdanning eller

arbeid.– En individuell plan for deltakeren utarbeidet på

bakgrunn av kartlegging av opplæringsbehovog hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøreseg.

Loven gir ikke pålegg om at programmet skalinneholde karriereveiledning, men kommunenhar en generell veiledningsplikt etter forvaltnings-loven. I de fleste kommuner får deltakerne oppføl-ging av en veileder/programrådgiver, som skalkartlegge kompetanse og interesser, samt gjøredeltakeren bevisst sine ressurser og muligheter iNorge. Dette kan likevel ikke regnes som tilgangtil fullverdig karriereveiledning i tråd med de fag-lige krav det er naturlig å stille til profesjonalitetog innhold i veiledningen.

I følge Rambøll har programrådgiverne mangeoppgaver, blant annet:18

– Formidling til arbeid.– Kartlegging av kompetanse og utarbeidelse av

individuell plan.– Oppfølging og veiledning av deltakere.– Formidling til språk- og arbeidspraksisplasser.– Innsøking på arbeidsmarkedskurs.– Bo- og etableringsrelaterte oppgaver.

Det finnes ikke samlet dokumentasjon om i hvil-ket omfang det eventuelt tilbys karriereveiled-ningstjenester.

Tilgang til karriereveiledning i norskog samfunnskunnskap opplæring for innvandrere

Formålet med norskopplæringen er at voksne inn-vandrere skal nå et ferdighetsnivå i norsk som

kan nyttiggjøres eller bygges videre på i utdan-ning, arbeid og samfunnsliv for øvrig.19

Kommunene har ansvaret for å gi tilbud omopplæring i norsk og samfunnskunnskap etterIntroduksjonsloven, som regulerer rett og plikt tilopplæring. Alder og oppholdsgrunnlag avgjørhvilke rettigheter den enkelte har.20 I løpet av2013 var det om lag 42 700 personer som deltok inorskopplæring for voksne innvandrere.21

I henhold til læreplanen skal opplæringenorganiseres i tre spor med ulik tilrettelegging ogprogresjon med utgangspunkt i deltakernes forut-setninger og behov.22 Læreplanen er delt inn i firedomener: det personlige domenet, det offentligedomenet, opplæringsdomenet og arbeidslivsdo-menet.23 Selv om introduksjonsloven ikke girnoen spesifikk rett til rådgivning eller karrierevei-ledning i norskopplæringen, forekommer det ele-menter av karrierelæring i samtlige domener.Særlig i opplæringsdomenet og arbeidslivsdome-net er utdanning, arbeidsmuligheter og jobbsø-king vektlagt. Det er opp til lærerne hvilke dome-ner og temaer som vektlegges i norskopplærin-gen, og det vil derfor variere i hvor stor grad kar-rierelæring er en del av norskopplæringen. Detfinnes ikke samlet dokumentasjon om i hvilketomfang det eventuelt tilbys karriereveilednings-tjenester.

I en undersøkelse som Vox foretok i 2015svarte halvparten av 172 voksenopplæringssentreat de har ansatt rådgivere.24 Imidlertid vet manlite om hvilke oppgaver de utfører eller hvilkenkompetanse de har.

12.3.2 Voksne innvandreres tilgang til rådgivning i grunnopplæringen

Voksnes tilgang til rådgivning i grunnopplæringenhenger sammen med deres rettigheter til opplæ-ring. Det er opplæringsloven som regulerer disserettighetene. Voksne har ikke samme rett til råd-givning som barn og unge. Voksnes rett kanbetegnes som en mer begrenset rett.

16 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014): Faktahefteom innvandrere og integrering.

17 Justisdepartementet: Lov om introduksjonsordning ognorskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjons-loven).

18 Rambøll (2011): Analyse av resultatoppnåelse i introduk-sjonsordningen. Sluttrapport

19 Justisdepartementet: Læreplan i norsk og samfunnskunn-skap for voksne innvandrere, side 7

20 Retten innebærer at man har rett til å få opplæringen gratis,mens plikten innebærer at man må gjennomføre et visstantall obligatoriske timer med opplæring for å kunne søkepermanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap.

21 Vox (2014): Vox-speilet 2014, side 5522 Vox (2015): Organisering av opplæring i norsk og samfunns-

kunnskap. Vox-rapport23 Justisdepartementet: Læreplan i norsk og samfunnskunn-

skap for voksne innvandrere24 Vox (2015)


Tilgang til rådgivning for voksne i grunnskole

I følge opplæringsloven § 4A-8 har voksne medrett til grunnskoleopplæring rett til rådgivning forå kartlegge hvilket opplæringstilbud den voksnehar behov for. Denne retten inntrer når det eravklart at vedkommende har rett til grunnskole-opplæring. Rådgivningen må ses i sammenhengmed hva slags opplæring den voksne trenger,hvilke tilpasninger som bør gjøres på grunnlag avden voksnes livssituasjon, særlige behov ellerrealkompetanse. Dette vil kunne ha betydning nårskoleeieren skal avgjøre hvilket opplæringstilbudden enkelte skal tilbys, herunder opplæringensinnhold, omfang, lengde og hva som vil være etforsvarlig opplæringstilbud for den enkeltevoksne.25 Dette kan likevel ikke regnes som til-gang til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiv-ning slik forskriften gir elever rett til, eller fullver-dig karriereveiledning i tråd med de faglige kravdet er naturlig å stille til profesjonalitet og innholdi veiledningen.

Tilgang til rådgivning for voksne i videregående opplæring

Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsva-rende, men som ikke har fullført videregåendeopplæring, har etter søknad rett til videregåendeopplæring. Retten omfatter voksne fra og med detåret de fyller 25 år. Det er et vilkår at den voksnehar lovlig opphold i landet. Voksne som oppholderseg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknadom oppholdstillatelse, har likevel ikke rett til vide-regående opplæring.26

Voksne som har rett til videregående opplæ-ring har ikke rett til rådgivning. Disse vil imidler-tid kunne ha rett til veiledning etter forvaltningslo-ven § 11 siden fylkeskommunen og skolen er for-valtningsorgan etter forvaltningsloven § 2.27

Denne veiledningsplikten vil blant annet kunne habetydning ved søknad om inntak, realkompetans-evurdering, vurdering og klagesaker. Dette kanlikevel ikke regnes som tilgang til nødvendigutdannings- og yrkesrådgivning slik forskriftengir elever rett til, eller fullverdig karriereveiled-ning i tråd med de faglige krav det er naturlig åstille til profesjonalitet og innhold i veiledningen.

12.3.3 Vurderinger av dagens tilbud

Vurderingene er basert på foreliggende kunn-skapsgrunnlag, herunder Meld St. 16 Fra utenfor-skap til ny sjanse (2015–2016), innspill til utvalgetog dialog med blant annet Vox, nasjonalt fagorganfor kompetansepolitikk, Arbeids- og velferdsdirek-toratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Karriereveiledning gjennom introduksjonsordningene

Målet med introduksjonsordningene er at delta-kerne tar utdanning eller kommer i arbeid og blirselvforsørgende. Ordningene skal inneholde tiltaksom forbereder til videre utdanning og arbeid,med utgangspunkt i en individuell plan basert påden enkeltes forutsetninger og behov. Introduk-sjonsloven gir ikke rett til karriereveiledning.Kommunen har en generell veiledningsplikt etterforvaltningsloven, og karriereveiledning kan sieså være en viktig oppgave for programrådgiverne.Likevel gjennomføres karriereveiledning ikke sys-tematisk i disse ordningene.

Programrådgiverne har mange oppgaver og irealiteten kan det ikke sies at de fungerer somkarriereveiledere, selv om de skal gi råd og veiled-ning, utarbeide individuell plan og følge opp delta-keren i programperioden. Det vises til at integre-ringsmyndighetenes hovedinntrykk, basert påderes kjennskap til og innspill fra praksisfeltet, erat det foregår lite karriereveiledning i gjennomfø-ringen av ordningene forankret i introduksjonslo-ven. Forskning viser at det er stor variasjon blantkommuner når det gjelder hvordan de organise-rer og gjennomfører introduksjonsprogram, oglovens krav om individuelle planer blir ikke alltidfulgt opp tilfredsstillende.28

Nyankomne innvandrere i mottak har ingentilgang til karriereveiledning i dag. I henhold tilrundskriv om bosettingsforberedende arbeid,skal mottaksansatte sørge for at kvalifikasjonspa-pirer sendes til godkjenning, men det tilbys ikkekarriereveiledning. 29

Forskning fra Fafo og andre viser at det er storvariasjon i utdanningsbakgrunn og kompetanse tilden enkelte programrådgiver som har ansvaretfor oppfølging av brukeren i introduksjonspro-grammet.30 Det innebærer at det er stor grad av

25 Utdanningsdirektoratet: Rundskriv Udir-3-2012. 26 Dette følger av opplæringsloven § 4A-3. Fylkeskommunen

skal også ha et tilbud til voksne søkere uten rett etter § 4A-3, jf. opplæringsloven § 13-3 andre ledd.

27 Justisdepartementet: Lov om behandlingsmåter i forvalt-ningssaker (forvaltningsloven)

28 Djuve, A. B. og H. C. Kavli (2015): Ti års erfaring. En kunn-skapsstatus om norskopplæring for innvandrere. Fafo-rap-port 2015:26 og Rambøll (2011): Analyse av resultatoppnå-else i introduksjonsordningen, FoU-prosjekt.

29 Innspill til utvalget fra Justisdepartementet.


variasjon i den veiledningen den enkelte får av sinprogramrådgiver.31 Det synes å være gjengs opp-fatning blant aktørene i praksisfeltet at det erbehov for å heve kvaliteten på veiledningen for åholde god profesjonell standard. Praksisfeltet harstor interesse for karriereveiledning. Karrierevei-ledning er av kommunene blant annet spilt innsom viktig tema for kompetanseheving for pro-gramrådgiver i IMDIs Questback-undersøkelsehøsten 2015.32

Utvalget mener av ovennevnte grunner at deter behov for å styrke tilbudet om karriereveiled-ning i introduksjonsordningene.

Kommunal og fylkeskommunal rettighetsfestet voksenopplæring

Nyankomne barn og ungdom vil ha opplærings-rettigheter og rett til rådgivning i skolen på liklinje med andre elever. Når det gjelder beskrivelseav rådgivningen i skolen og utvalgets forslag for åstyrke tilgang og kvalitet her, vises det til kapittel8.

Nyankomne voksne med rett til grunnskole-opplæring etter opplæringsloven, har rett til råd-givning for å kartlegge sitt opplæringsbehov, jf.Opplæringslova § 4A-8. Opplæringsloven giringen slik rett til voksne i videregående opplæ-ring. Voksnes rett til veiledning forankret i opplæ-ringsloven er med andre ord knyttet til å finne uthvilke fag/opplæring som trengs, og kan ikke sieså være karriereveiledning som sådan.33 Her blirveiledningen knyttet til å få kartlagt opplæringsbe-hov og rettigheter, arbeidsretting og det å kommeraskt i arbeid kan fort få for lite fokus.

I følge Grunnskolens informasjonssystem, erdet kun 1,5 rådgiverstilling per 1000 deltakere ivoksenopplæringen på landsbasis.34 I en kartleg-gingsundersøkelse som Vox gjennomførte i 2015,fremkom det at omtrent halvparten av de 172 vok-senopplæringssentrene som svarte på undersø-kelsen hadde ansatt rådgivere.35

Nyankomne innvandrere har med andre ordliten tilgang til profesjonell karriereveiledning viavoksenopplæringen.

Utvalget mener at tilbudet til bosatte innvan-drere, på linje med andre innbyggere, bør ivaretas

av karrieresentre, som utvalget har anbefalingerfor i kapittel 6.

Tilbud om veiledning i NAV

Innvandrere er en særskilt prioritert målgruppe iNAV, både når det gjelder brukeroppfølging og til-tak for rask overgang til arbeid.36 Det er blantannet lagt opp til at kommunene skal samarbeidemed NAV om introduksjonsprogrammet.37 Det erogså etablert spesialenheter for innvandrere,NAV-Intro, i de fire største byene. Det er stor vari-asjon i om kommunene samarbeider med NAV,hva de samarbeider om og hvor tidlig eventueltNAV er involvert i den enkeltes løp.

NAVs tjenester og arbeidsrettede tiltak er åpnefor arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn på liklinje med andre arbeidssøkergrupper. Det eringen egen oppfølgingsindikator for nyankomneinnvandrere, andre innvandrere eller arbeidssø-kere med innvandrerbakgrunn som kunne gittkvantitative opplysninger om oppfølging og veiled-ning av nyankomne innvandrere i NAV. Men inn-vandrere utgjør drøye 30 prosent av tiltaksdelta-kerne på arbeidsmarkedstiltak. Fylker med høyandel innvandrere får relativt sett mer ressurserutfra ressursfordelingsmodellen i NAV.38

Formelle utdanningsløp i karriereveiledninger forholdsvis nytt i Norge. Utvalget er kjent medat NAV har bestilt noe videreutdanning innen kar-riereveiledning. Flerkulturell kompetanse inngårikke i den offisielle kompetansepolicyen i NAV.

Det vises for øvrig til at veiledningen i NAV erarbeidsrettet og at NAV ikke har utstrakt kunn-skap om utdanningssystemet. Det vises for øvrigtil at NAV de fleste steder ser karrieresentrenesom et viktig supplement til NAV.39 En del for-skere har pekt på at mange av NAVs brukere, her-under innvandrere, ikke får den oppfølgingen dekan ha behov for gjennom arbeidsevnevurderin-gen i NAV.40

Fylkesvise partnerskap for karriereveiledning og tilbud gjennom karrieresentre

I 2015 var 22 prosent av de som mottok karriere-veiledning ved et av karrieresentrene fra et annet

30 Djuve, A. B. og H. C. Kavli (2015)31 Innspill til utvalget fra Justisdepartementet.32 Innspill til utvalget fra Justisdepartementet.33 Se kapittel 8 for ytterligere beskrivelse.34 Utdanningsdirektoratet - GSI tall 201235 Vox (2015)

36 Årlige tildelingsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementetog Mål- og disponeringsbrev til NAV fylkene.

37 Rundskriv Q 27/2015.38 Informasjon mottatt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Bruken av for eksempel tolk i arbeidsrettet oppfølging erliten da dette dekkes av driftsbudsjettet til NAV.

39 Becken m.fl. (2014) 40 Berg m.fl. (2012)


land enn Norge.41 Det er ukjent om og eventuelthvor mange av disse som tilhører målgruppen forintroduksjonsprogram eller norsk og samfunns-kunnskap.

Flere karrieresentre samarbeider med intro-duksjonsordningen i kommunene og tilbyr infor-masjon og karriereveiledningsaktiviteter til delta-kere i norskopplæring og introduksjonsprogram.For eksempel samarbeider Karriere Nordland tettmed flyktningetjenesten om deltakere i introduk-sjonsprogrammet. Flyktningetjenesten i Nordlandhenviser deltakere til karrieresenteret, som tilbyrindividuell karriereveiledning, herunder kartleg-ging av kompetanse, veiledning om godkjenningav utdanning fra hjemlandet, informasjon omutdanningsrettigheter og utforming av karriere-plan. Det benyttes tolk der det er behov for det.Deltagere i norskopplæringen tilbys gruppevei-ledning fra karrieresenteret, og karrieresenteretbidrar med kompetansehevende tiltak for ansatte iflyktningetjenesten i Nordland.

Det er imidlertid stor variasjon, og tilgangentil karriereveiledning for nyankomne innvandrerevia karrieresenter varierer. Mange av karrieresen-trene samarbeider ikke systematisk med kommu-nene om karriereveiledning til nyankomne. Detforeligger heller ikke føringer for dette i retnings-linjene for det statlige tilskuddet til partnerska-pene for karriereveiledning. At graden av samar-beid mellom kommuner og karrieresentere varie-rer må også ses i lys av at karrieresentrene harsmå ressurser mange steder og tilskuddet er rela-tivt lite. Fravær av finansiering og fravær av ruti-ner for samarbeid eller operative samhandlings-rutiner mellom på den ene siden introduksjons-programmet, norskopplæringen, voksenopplærin-gen og karrieresentre på den andre, bidrar hellerikke til et likeverdig tilbud for alle.

De fleste karrieresentre har god brukertil-fredshet og de ansatte har ofte høy karrierefagligutdanning.42 Men tilbudet er ikke i dag nødven-digvis tilpasset innvandreres norskferdigheter.Det ligger heller ingen spesielle føringer på karri-eresenteret for å ha et tilpasset tilbud.

Kommunene var i utgangpunktet tiltenkt åvære en viktig aktør i fylkesvise partnerskap forkarriereveiledning. Likevel har det mange stedervært for liten oppmerksomhet på integreringspoli-tikken i det fylkesvise partnerskapet og på samar-beid mellom introduksjonsordning og karriere-sentrene, og norskopplæringen og karrieresen-trene. I retningslinjene for det statlige tilskuddet

er det heller ikke et krav om å ha partnerskapsav-tale med kommuner, i motsetning til hva som gjel-der for NAV. Se omtale i kapittel 6.

Samlet vurdering av tilbudet

Det er mange aktører som har et ansvar for karri-ereveiledning for nyankomne innvandrere. Dettekan føre til at området oppleves fragmentert og atansvarsforholdene blir uklare.

Hvilken tilgang nyankomne innvandrere hargjennom introduksjonsordningene er vanskelig åmåle og varierer fra kommune til kommune. Deter uklart i hvilken grad de ansatte har karrierefag-lig kompetanse, og i hvor stor grad det er rom forå drive karriereveiledning gjennom ordningene.

Fra deler av praksisfeltet meldes det om behovfor kompetanseheving når det gjelder karrierevei-ledning av nyankomne flyktninger. Det er utvikletnoen modeller for dette, se omtale under. Det erogså utviklet en modul i Veiledningsplattformen iNAV som heter «Veiledning av brukere med inn-vandrerbakgrunn».43

Kompleksiteten og variasjonen i selve organi-seringen og implementeringen av tilbudet i hen-holdsvis norskopplæring, introduksjonsprogram-met, voksenopplæringen, NAV og karrieresen-trene, er utfordrende i seg selv. Dette bidrar ogsåtil store forskjeller i tilbudet.

Det er gode grunner for å anta at nyankomneinnvandrere både har særlig behov for, og nytteav, karriereveiledning. Med et bedre tilbud omkarriereveiledning vil mange nyankomne innvan-drere komme raskere i arbeid eller utdanning.

12.4 Kunnskapsgrunnlag

Her oppsummeres kunnskap når det gjelder karri-ereveiledning for innvandrere fra henholdsvisnasjonal og internasjonal forskning og evaluerin-ger, samt erfaring og forsøksprosjekter fra prak-sisfeltet.

12.4.1 Eksempler og prosjekter fra praksis-feltet i Norge

Samarbeid mellom karrieresenter og voksenopplæringssenter

For å bedre nyankomne innvandreres tilgang tilkarriereveiledning, har Vox i perioden 2013–2014initiert og finansiert prosjekter i fem fylker:

41 Årsrapportering fra karrieresentrene til Vox 2015 42 Vox (2012) og Berge m.fl. (2015) 43 Arbeids- og velferdsdirektoratet: Veiledningsplattformen


Troms, Nord-Trøndelag, Oppland, Vestfold ogAust-Agder. Målet har vært å utvikle modeller forkarriereveiledning for innvandrere i norskopplæ-ringen og for kompetanseutveksling mellom kar-riereveiledere ved fylkesvise karrieresentre oglærere i norsk for voksne innvandrere. Fylkesvisekarrieresentre ledet prosjektene som ble gjen-nomført i samarbeid med voksenopplæringen ogNAV. Kommunal flyktningetjeneste, asylmottakog en attføringsbedrift har også vært involvert. Tilsammen har prosjektene hatt om lag 260 delta-kere: 11 i Troms, 132 i Nord-Trøndelag, 28 i Opp-land og Aust-Agder og 50 i Vestfold. Prosjektet erpresentert i en rapport fra Vox.44

Kompetanseutveksling mellom de offentligeaktørene har handlet om opplæring i karrierevei-ledningsmetoder og -verktøy, bruk av språk,utveksling av informasjon om rettigheter og plik-ter, rammer og tilbud, og har foregått via prosjekt-gruppemøter, fagsamlinger, veiledningsobserva-sjon og hospitering, samt erfaringsmøter medbrukere.

Karriereveiledningsaktivitetene har vært knyt-tet til kartlegging og refleksjon over egen kompe-tanse, motivasjon og muligheter/begrensninger,utforsking av informasjon om utdanning ogarbeid, og utvikling av karriereplaner.45 I AustAgder har informasjon og veiledning om realkom-petansevurdering og godkjenningsordninger ogsåinngått. I Nord-Trøndelag inkluderte prosjektetutprøving av en versjon av faget utdanningsvalg igrunnskoleopplæringen for voksne innvandrere.

Aust-Agder prøvde ut en modell med individu-ell karriereveiledning etterfulgt av tverrfagligesamarbeidsmøter. Øvrige fylker prøvde ut model-ler for gruppeveiledning med mulighet for indivi-duell veiledning eller trekantsamtaler i etter-kant.46 Vestfold hadde karrierelæring som viktigintegrert del. I Troms gjennomførte de gruppevei-ledning i 50-timer samfunnskunnskap på morsmå-let og arrangerte en såkalt dialogkafe medarbeidslivet. Veiledningen ble ledet av karrierevei-ledere med mål om at norsklærerne skulle kunnegjennomføre veiledningen senere. Karriereveiled-ningen foregikk i hovedsak på norsk. Tospråklige

lærere kurset i veiledningsmetodikk ble benyttetsom medveiledere i veiledningsaktivitetene, ogtolk i aktiviteter uten medveiledere.

Vox sin evaluering av prosjektene konkluderermed at det er hensiktsmessig at nyankomne inn-vandrere får tilgang til karrierelæring og at ulikekarriereveiledningsaktiviteter er integrert i under-visningen. Det bør benyttes flerspråklige ressur-ser siden målgruppen er tidlig i språkopplærings-løpet.47 Deltakere i voksenopplæringen bør få til-bud om individuell karriereveiledning på et tidligtidspunkt for å legge en realistisk plan, og ikkeminst for å motvirke feilvalg og unødvendig langekvalifiseringsløp. Prosjektene har bidratt til at inn-vandrere tidlig fikk tilgang til målgruppetilpassetkarriereveiledning, bedre sammenheng og kvali-tet i tilbudene for brukeren og kompetanseutveks-ling mellom ansatte. Koordinering mellom deoffentlige aktørene fremstår som viktig, og samar-beidsavtaler og rutiner i forankret i årsplaner, sliksom i Oppland eller Valdresmodellen, vurderessom hensiktsmessig og effektfullt.

Eksempler fra de fylkesvise karrieresentrene

Noen fylkesvise karrieresentre har hatt aktiviteterknyttet til informasjon og veiledning av nyan-komne innvandrere. Nedenfor løftes det frem treulike eksempler fra praksisfeltet, spilt inn avVox.48

Karriere Nordland

I Nordland har karrieresentrene jobbet systema-tisk med karriereveiledning for nyankomne inn-vandrere over lang tid. Nordland har lenge satsetpå karriereveiledning og har ni karrieresentresom dekker hele fylket geografisk. De har et eta-blert tverrsektorielt samarbeid forankret i avtalerog politiske vedtak på fylkesnivå. I de fleste av deni regionene er det også lokale avtaler eller rutine-beskrivelser som konkretiserer innholdet og orga-niseringen av tilbud til innvandrere. Dette hargjort karrieresentrene i stand til å bidra med kar-riereveiledning til nyankomne og spille en viktigrolle i integreringsarbeidet. Karriereveiledning eren del av fylkets politiske strategi for å integrere

44 Thomsen, M. og C. Fritzvold Hatlem (2016)45 Følgende standardiserte metoder/verktøy ble brukt i ett

eller flere av prosjektene: Jobpics, RIASEC-systemet, WIE,CIP, livslinje, GROW/karrierestige, og Klart jeg kan-pro-grammet. Jobpics ble benyttet både i Nord-Trøndelag, Vest-fold og Oppland. I Nord-Trøndelag ble utdanning.no, vil-bli.no og Youtube brukt aktivt. Dialogcaféen i Troms fun-gerte som et verktøy for nettverksbygging.

46 I såkalte trekantsamtaler deltar brukeren og representan-ter fra minst to av de offentlige involverte aktørene.

47 Tospråklige ressurser: For eksempel tolker, tospråkligelærere, som underviser på deltakernes morsmål eller språkdeltakerne behersker godt, eller likemenn (språkstøtte frapersoner med samme språklige bakgrunn, men som erkommet lenger i språkopplæringsløpet).

48 Beskrivelsen bygger på muntlig og skriftlig kommunika-sjon Vox har med partnerskapskoordinatorer og karriere-senterledere.


nyankomne innvandrere. Nordland fylkeskom-mune, NAV Nordland, IMDi og KS har inngått ensamarbeidsavtale om minoritetsspråklige.

Karrieresentrene i Nordland tilbyr karrierevei-ledning til en bred gruppe innvandrere, bådeflyktninger, arbeidsinnvandrere og andre. Innvan-drere som har behov for karriereveiledning henvi-ses til karrieresentrene fra flyktningetjeneste,NAV eller voksenopplæring. I tillegg henvises endel arbeidsinnvandrere fra arbeidsgivere – ofte damed behov for å få vurdert kompetanse fra hjem-landet. Karrieresenteret tilbyr individuell veiled-ning tilpasset den enkeltes behov og ståsted. I til-legg arrangerer de kurs og gruppeveiledning fordeltakere i grunnskoleopplæring, norskopplæringog introduksjonsprogrammet. For eksempel til-bys:– Kartlegging av kompetanse.– Veiledning om godkjenning av utdanning fra

hjemlandet.– Informasjon om det norske skoleog utdan-

ningssystemet, opplæringsrettigheter og tilbu-det om voksenopplæring.

– Informasjon om utdanningssystemet og detnorske arbeidsmarkedet.

– Bistand til å utarbeide Cv og jobbsøknad.– Karriereplan for videre studier eller arbeid i

Norge.– Avklaring av arbeidspraksis/språkpraksis.

Karrieresentrene sørger for at innvandrernesutdanningsdokumenter blir gjennomgått tidlig,slik at disse kan sendes videre til godkjenning.For å sikre kvaliteten på veiledningen benyttestolk. Det arrangeres felles møter med veileder iNAV i etterkant. Flyktningkonsulent kan oftevære med på veiledningen.

Karrieresenter Østfold

Karrieresenter Østfold samarbeider mednorskopplæringsentre og introduksjonsprogram-met i de store kommunene i fylket.49 Karrieresen-teret holder informasjonsmøter og workshops fordeltakere i norskopplæring og deltakere i intro-duksjonsprogram. På informasjonsmøtene pre-senterer karrieresenteret tilbudet sitt. På works-hopene informerer karrieresenteret om utdan-ningssystemet, rettigheter og muligheter og omarbeidsmarkedet i Norge. Karrieresenteret kon-taktes når det er oppstart av nye klasser/kull, ogkommer ofte tilbake og holder nye informasjons-

møter og workshops når deltakerne er ferdige ogskal ut i arbeidslivet. Rundt 20 prosent av de somkommer til individuell veiledning ved karrieresen-teret er innvandrere. De fleste av veilederne vedkarrieresenteret har kompetanse i flerkulturellkarriereveiledning. Som verktøy benytter karrie-resenteret et billedbasert verktøy som er nyttigfor personer med mangelfulle norskkunnskaper.Tolk benyttes ved behov.

I tillegg bidrar Karrieresenteret i Østfold medkompetanseheving for veiledere som jobber mednyankomne innvandrere i fylket, som for eksem-pel NAV-veiledere, rådgivere ved ungdoms- ogvideregående skoler, og ansatte ved norskopplæ-ringssentre og introduksjonsprogram. Kompetan-sehevingen skjer i form av ulike workshops og enårlig fagkonferanse. Tre av de seks årlige fagkon-feransene i Østfold har hatt veiledning av minori-tetsspråklige på programmet.

Buskerud

Papirbredden Karrieresenter i Buskerud samar-beider med Introduksjonssenteret i Drammen omprogrammet «Karriereutvikling for minoritets-språklige». Deltakerne utvikler egne karrierepla-ner og får kunnskap om utdanningssystem ogarbeidsliv, blant annet gjennom besøk på arbeids-plasser, utdanningsinstitusjoner og organisasjo-ner. Karrieresenteret samarbeider også nært medintegreringskoordinatoren i NAV. Omlag 30 pro-sent av dem som kommer til individuell veiledningved Papirbredden Karrieresenter er av uten-landsk opprinnelse.

Med stimuleringstilskudd fra Vox igangsattePapirbredden Karrieresenter i 2015 kompetanse-utviklingsprosjektet «Flerkulturell karriereveiled-ning» rettet mot ansatte i NAV, Introduksjonssen-teret i Drammen, OPUS og Papirbredden Karrie-resenter. Tre samlinger ble avholdt høsten 2015.Samlingene inneholdt erfaringsdeling og kon-krete forslag til praksisløsninger, og innspill der-fra skal inngå i en rapport med pedagogiske ognyttige grep for god karriereveiledning av flerkul-turelle.

Prosjektet «Karriereveiledning for innvandrere» ved Bærum kommunale voksenopplæring

En modell for karriereveiledning for nyankomneinnvandrere i norskopplæring ble prøvd ut vedBærum kommunale voksenopplæring våren 2012.Karriereveiledere bisto lærere med undervis-ningsopplegg. Prosjektet, støttet fra Vox og Vok-49 Norsksenteret i Sarpsborg, Moss Voks, FRIS i Fredrikstad

og Delta i Askim/Indre Østfold.


senopplæringssenteret, hadde til sammen 55 del-takere med ulikt språknivå.

Målet for prosjektet var effektiv ressursutnyt-telse ved at deltakerne på et tidlig tidspunkt etterbosetting startet prosessen mot utdanning ogarbeid. Prosjektet hadde tre faser, hvorav de toførste ble gjennomført i klassen:– Arbeid med et utvalg ord og begreper knyttet

til utdanning og arbeidsliv.– Gruppeveiledning med veiledningsverktøyet

Jobpics.– Individuelle karriereveiledningssamtaler.

Både deltakere og ansatte rapporterer om positiveerfaringer og at deltakere kom tidligere i gangmed planlegging for utdanning og arbeid. Gjen-nomgang av begreper og gruppeveiledning medJobpics i klasse, egnet seg godt til å forberede del-takerne for individuell karriereveiledning. Denindividuelle karriereveiledningssamtalen ble mereffektiv når de først hadde jobbet med karrierevei-ledning i klasse. Noen hadde fått svar på spørsmå-lene sine i timene, og hadde ikke behov for indivi-duell veiledning. Den første fasen med å gå gjen-nom begreper var særlig viktig for deltakere somkunne lite norsk. Den tredelte karriereveiled-ningsmodellen passet best for deltakere med dår-lig norsk språk og lite utdanning. Prosjektets inn-retning la til rette for å fange opp de med behovfor individuell karriereveiledning. Suksesskrite-rier for prosjektet har vært at ressursene og kom-petansen fantes på stedet med egne veiledere medutdanning innen karriereveiledning, god for-ankring i ledelsen ved voksenopplæringssenteret,godt involverte lærere og veiledere og tilleggsfi-nansiering.

12.4.2 Forskning og kunnskapsgrunnlag

Norsk forskning om karriereveiledning og integrering

Det er utført lite forskning i Norge på betydnin-gen av karriereveiledning som virkemiddel for åintegrere nyankomne innvandrere. Nedenforomtales forskningsrapporter Vox og integrerings-myndighetene vurderer som relevante.

Vox: Karriereveiledning: behov, utbytte og betydning

En befolkningsundersøkelse fra Vox slår fast atnær en av fem voksne har behov for karrierevei-ledning.50 Blant dem som har grunnskole somhøyest fullførte utdanningsnivå, svarer 46 prosent

at de har et behov. Når det gjelder utbytte, svarerover halvparten (58 prosent) av de som har opp-søkt karriereveiledning om utdanningsmuligheterat de har hatt en endring i utdanningssituasjonen ietterkant, og 62 prosent mente at endringenskyldtes veiledningen. Over halvparten av allesom hadde vært til veiledning svarte at de fikk øktbevissthet rundt jobb og utdanning, og motivasjontil å forbedre jobbeller utdanningssituasjonen. Irapporten kommer det fram at karriereveiledninger særlig viktig for personer som er i overgangsfa-ser, for eksempel ved at de ønsker å bytte jobbeller begynne på ny utdanning. Rapporten viserogså at innvandrere hadde noe større utbytte avveiledning om jobb- og utdanningsmuligheter ennde norske respondentene.

Fafo: «Ti års erfaringer, en kunnskapsstatus om introduksjonsprogram og norskopplæring for innvandrere»

Fafos kunnskapsoppsummering «Ti års erfarin-ger, en kunnskapsstatus om introduksjonspro-gram og norskopplæring for innvandrere» bekref-ter at introduksjonsloven er et godt grep for å kva-lifisere nyankomne flyktninger til arbeid og/ellerutdanning.51 Samtidig viser rapporten, i tråd medstatistikk fra SSB og øvrige forskingsrapporter, etstort potensiale for forbedring. Tett oppfølging avden enkelte og bruk av tilpassede tiltak er suk-sesskriterier. I følge rapporten må kommunene blibedre på den individuelle tilretteleggingen av kva-lifiseringsarbeidet. Målrettet kvalifiseringsarbeidbør starte tidligere enn det kvalifiseringsarbeidetgjør i dag. Programmene må bli mer arbeidsrettet,samtidig med at de med behov for utdanning, måfå tilbud om det. Kommunene bør vurdere hvor-dan de i større grad kan tilpasse kvalifiseringstil-budet til det arbeidskraftsbehovet deltakerne vilmøte etter endt program og målrettet kvalifise-ringsarbeid bør starte tidligere. Det er stor varia-sjon i om og hvordan kommunene samarbeidermed NAV, og hvor tidlig NAV er involvert i denenkeltes løp.

Forskning viser at tiden etter avslutning ogoppfølging av deltakere etter overgang til utdan-ning/tiltak eller arbeid, er en særlig kritisk over-gang. 52 Tilbud om karriereveiledning noe tidetter endt program kan være en riktig investeringfor å sikre at tilknytningen til utdanning/arbeidblir opprettholdt.

50 Berge m.fl. (2015)51 Djuve, A. B. og H.C. Kavli (2015)


Forskning fra Fafo og andre viser for øvrig tilat det er stor variasjon i utdanningsbakgrunnenog kompetansen til den enkelte programrådgiver.Det innebærer at det er stor grad av variasjon iveiledningen den enkelte får av sin programrådgi-ver.

Internasjonalt kunnskapsgrunnlag

Det foreligger internasjonale studier somomhandler karriereveiledning for innvandrere,men lite av forskningen sier noe om spesifikkeutbytter og effekter av karriereveiledning som vir-kemiddel for integrering.

Nedenfor oppsummeres: 1) en metastudie fraCedefop som tar for seg sekundære forsknings-studier, en rekke casestudier fra ulike karrierevei-ledningstjenester i Europa og intervjuer medinternasjonale eksperter, og 2) en europeisk sam-menstillingsrapport fra ELGPN som omtalerresultater av karriereveiledningstjenester for inn-vandrere og viser til aktuelle forskningsstudier og3) en fersk svensk doktoravhandling.

Cedefop: Valuing diversity: guidance for labour market integration of migrants

Rapporten finner at de fleste studiene som er gjen-nomgått antyder at karriereveiledning fører tilbedre integrering, økt motivasjon, bevissthet ogjobbmobilitet, samt bedre koordinering av tjenes-tene.53 Rapporten påpeker at konkrete, målbareeffekter av karriereveiledning som virkemiddelfor integrering mangler.

Rapporten viser at karriereveiledning blir til-budt i ulike stadier av integrasjonsprosessen i deulike landene. Innholdet og omfanget varierer.Utvikling av karrierekompetanser er et felles-trekk. Noen land har omfattende introduksjons-programmer som i Norge, der innvandrerne fårinformasjon om kultur, språk og samfunn. I følgerapporten gir disse programmene bedre resulta-ter når de kombinerer informasjon med utviklingav karrierekompetanse og karriereplanlegging.

Studien finner at svært mange av karrierevei-ledningsaktivitetene rettet mot integrering av inn-vandrere, er prosjektbaserte og kortvarige. Cede-fop påpeker at gode resultater og en bærekraftigordning fordrer tilstrekkelige ressurser og institu-sjonaliserte systemer.

Rapporten konkluderer med at det må utviklessystemer for karriereveiledning og integrering avinnvandrere. Det er viktig med en tverrpolitisksatsing. Karriereveiledningen bør være av godkvalitet, utført av veiledere med veiledningskom-petanse og være tilpasset målgruppen bedre ennden er i dag. Rapporten understreker også betyd-ningen av at arbeidsgivere, arbeidstakerorganisa-sjoner og innvandrermiljøer spiller en sentral rollei dette arbeidet. Karriereveiledningen bør værestrukturert, målbar og satt i system med egneresultatindikatorer.

Kommuniké fra International association for educational and vocational guidance

Under den årlige konferansen i den internasjonaleforeningen for utdannings- og yrkesveiledning(IAEVG) i 2015 ble det vedtatt et kommuniké medtittelen IAEVG Communiqué on Educational andCareer Guidance for Displaced Migrants.54 Kom-munikéet peker på karriereveiledningens potensi-elle positive bidrag for mennesker som har forlatthjemlandet sitt og ikke ennå er integrert i samfun-net de har flyktet til. I kommunikéet rettes detsærlig fokus på å utvikle målgruppespesifikkeprogrammer for å bistå migranter fram mot delta-kelse i arbeid og utdanning. IAEVG kommer medfølgende anbefalinger om hvordan karriereveiled-ning kan bidra:På systemnivå:– Working with the local immigrant community

and their leaders to identify needs and relevantservices.

– Working with school personnel to ease the edu-cational transitions of children and youth.

– Services to support adults to engage in newlearning systems and improving their qualifica-tions to support their re-entry to employmentsystems.

– Working with employers and educational insti-tutions to match skills and qualifications of dis-placed persons to work that is commensuratewith their qualifications.

52 Frøyland, K. og C. Neumann (2012): Ungdom i Ny sjanse.Kvalifisering av ungdom med innvandrerbakgrunn til skoleog arbeid – metoder og erfaringer fra åtte prosjekter. AFI-rap-port 6/2012 og Maximova-Mentzoni, T. og S. Widding(2015): Famler seg frem til god etteroppfølging. Resultater fraundersøkelsen om oppfølging av deltakere som har kommet iarbeid eller utdanning etter å ha fullført Jobbsjansen. AFI-rapport 12/2015

53 Cedefop (2015): Valuing diversity: guidance for labour mar-ket integration of migrants. Working paper No. 24

54 IAEVG: Communiqué on Educational and Career Guidancefor Displaced Migrants


På individuelt nivå:– Support displaced migrants to identify their

skills, increase their confidence and sense ofhope for the future.

– Identity training needs to increase employabi-lity, and the active steps that can be takentowards securing employment stability.

– Help displaced persons to identity keycommunity resources and to participate oninterdisciplinary teams that offer a comprehen-sive approach to educational and vocationalsupport.

ELGPN: The Evidence Base on Lifelong Guidance

I følge rapporten The Evidence Base on LifelongGuidance, bør livslang karriereveiledning være endel av det offentlige tilbudet for innvandrere.55

Karriereveiledning spiller en sentral rolle i å støtteinnvandrere i å orientere seg, gjøre overgangen tilutdanning og arbeid lettere, og fører til bedre inte-grering. For eksempel viser et forskningsprosjektgjennomført i flere europeiske land at innvandrer-kvinner som har fått karriereveiledning fikkstørre selvtillit og ble bedre i stand til å finne frami utdanningssystemet og arbeidsmarkedet enn iland der innvandrerkvinner ikke fikk tilbud omkarriereveiledningstjenester.

Ungdom og inkludering

En fersk svensk doktorgradsavhandling, som harsett på nyankomne ungdommers mulighet tilinkludering med støtte av profesjonelle veiled-ningssamtaler, viser at veiledning kan være vik-tig.56 Spørsmål om utdanning og arbeid er sen-trale spørsmål som elevene ofte ikke har andre åsnakke med om. Mange mangler også et nettverki Sverige. Elevene trenger praktiske, konkreteerfaringer og opplevelser knyttet til utdanning ogarbeidsliv for å kunne forestille seg de mulighe-tene som finnes, ikke bare detaljert informasjonom de forskjellige studieretninger. Veilednings-samtalen har en avgjørende betydning. Sundelinpresiserer at det ikke er tilstrekkelig med kompe-tanse i samtalemetoder og modeller. Den veile-dende samtales kompleksitet og asymmetriskerelasjon krever at veilederen i tillegg behøverkunnskap og forståelse om samfunn og karriere-spørsmål og evne å ta et kritisk perspektiv på

dette. Veilederen må blant annet oppfatte veiled-ningssøkerens følelser og eksistensielle spørsmåli relasjon til framtid og karriere, ha kunnskap ommigrasjonens vilkår og evne å se og erkjenneurettferdighet og maktens ulike uttrykk. Veile-dere trenger et forum for refleksjon. Dessuten børveiledernes forståelse for læring i veiledende sam-menheng utvikles, noe Sundelin ser som et fellesarbeid for profesjonen, studie- og yrkesveiled-ningsutdanningene og forskningen på området.

12.4.3 Kunnskapsgrunnlaget – samlet og oppsummert

Som for karriereveiledningsfeltet generelt, erbåde den nasjonale og internasjonale forskningenog evalueringer knyttet til karriereveiledning forinnvandrere svak i den forstand at den i liten gradbelyser resultater og effekter av karriereveiled-ning som virkemiddel. Utvalget mener at det er etstort behov for å styrke det forskningsbasertekunnskapsgrunnlaget.

Utvalget mener likevel at foreliggende kunn-skapsgrunnlag samlet og oppsummert både bely-ser behov for og støtter opp om økt bruk av karri-ereveiledning for nyankomne innvandrere, og atkarriereveiledning av god kvalitet fremmer:– Raskere arbeidsorientering og selvforsørging.– Samfunnsmessig nytte gjennom god bruk av

nyankomnes ressurser.


Utvalget har hatt bred kontakt med sentrale vei-ledningsaktører i løpet av sitt arbeid. Innspill fraeksterne aktører, på henholdsvis på regjerin-gen.no og utvalgets innspillkonferanse, etterlyseret bedre karriereveiledningstilbud for nyankomneinnvandrere. I mange av innspillene er det påpektat innvandrere ikke har tilstrekkelig tilgang tilkarriereveiledning og at språk kan være en barri-ere også når det gjelder å nyttiggjøre seg karriere-veiledning.

Flyktninger og nyankomne innvandrere blefremhevet som en målgruppe det er særskilt vik-tig å prioritere ut fra et kost-nytte perspektiv påutvalgets innspillkonferanse høsten 2015. Mangeav innspillene på regjeringen.no handler om åstyrke karrieresentrene som ressurssenter forflere sektorer, og mer og tydeligere samarbeidmellom integreringsmyndighetene og karriere-sentre ble trukket frem som nødvendig. Mangehar påpekt behov for nasjonale føringer og økteressurser til karrieresentrene for bedre tilgang tilkarriereveiledning for innvandrere.

55 ELGPN (2014a)56 Sundelin, Å. (2015): Att skapa framtid: En analys av interak-

tionen i studie- og yrkesvägledande samtal med unga i migra-tion. PhD avhandling. Stockholms universitet


Også integreringsmyndighetene ved hen-holdsvis Justisdepartementet, IMDI og Vox, harpåpekt at nyankomne innvandrere har liten til-gang til karriereveiledning og trukket frem karri-ereveiledning som et nytt viktig integreringstiltak.Tilsvarende har Arbeids- og velferdsdirektoratetvist til økende utfordring med mange flyktningersom skal i arbeid, og trukket frem betydningen avå kartlegge kompetanse og gi veiledning på et tid-ligere tidspunkt enn i dag, allerede mens flyktnin-gene venter på å bli bosatt i en kommune.


For at nyankomne innvandrere raskere skal fåmulighet til å bidra med sine ressurser i arbeidslivog samfunn, mener utvalget at både tilgang til ogkvalitet i karriereveiledning for innvandrere børstyrkes. Økt satsing på karriereveiledning fornyankomne innvandrere vil kunne bidra til at dekommer raskere i arbeid og utdanning.

Det skal i dag være individuell tilpasning iintroduksjonsprogrammet. Karriereveiledningbør inngå i dette. Det vil gi brukerne et bedre til-bud dersom veiledningen følges opp med en til-passet innretning på introduksjonsprogrammetfor den enkelte. Det kan bidra til at deltakernekommer raskere ut i arbeid eller utdanning.

Karriereveiledning vil også kunne bidra tilbedre sammenheng mellom opplæringen i norskog samfunnskunnskap og grunnopplæringen ogandre tiltak i introduksjonsprogrammet. Styrkettilgang til og kvalitet i karriereveiledning for nyan-komne innvandrere vil kunne målrette kvalifise-ringsarbeidet, øke prosentandelen som går over iarbeid eller utdanning etter introduksjonspro-gram, og bidra til bedre måloppnåelse i integre-ringspolitikken. God karriereveiledning og raskintegrering er viktig både for den enkelte og forsamfunnet som helhet. Det er lønnsomt om flerekommer raskt ut i arbeid.

Nedenfor fremmer og begrunner utvalget sinekonkrete forslag for å styrke tilgang og bedre kva-litet i karriereveiledning for nyankomne innvan-drere. For å bidra til bedre kunnskap om resulta-ter og effekter av karriereveiledning som virke-middel for integrering av nyankomne innvan-drere, anbefaler utvalget at tiltakene evalueresunderveis og i etterkant.

Samarbeid og grenseflater mellom introduksjonsordningene og karrieresentrene

Utvalget ønsker å løfte frem lokalt samarbeid somen styrke, og peker i kapittel 6 på fylkesvise part-nerskap for karriereveiledning som en nøkkel forbedre samordning mellom ulike tilbud. I dettekapitlet blir også utvalgets anbefalinger for karrie-resentrene beskrevet. Under gjengis hovedtrek-kene:

Utvalget foreslår i kapittel 6 at karriereveiled-ning til alle voksne over 19 år skal bli en fylkes-kommunal lovpålagt plikt. Det er utvalgetsmening at dette bør tilbys ved karrieresentre i fyl-kene. Karrieresentrenes kjerneoppgave skal væreå tilby karriereveiledning til den voksne befolknin-gen. Utvalget foreslår videre en ny ordning for fyl-kesvise partnerskap. Utvalget mener kommunene(her som ansvarlige for introduksjonsordningen)og NAV skal delta i slike partnerskap. Dersomkommunen da ønsker å benytte karrieresentrenesressurser eller kompetanse, inngås det egne avta-ler om dette med lokal finansiering. Dette foran-kres i partnerskap for karriereveiledning. Utval-get mener at slikt samarbeid er svært ønskelig, ogforeslår derfor fortsatt en tilskuddsordning for åopprettholde partnerskapene.

Samtidig foreslår utvalget at karrieresentreneskal gis mulighet til å utføre oppgaver som spesi-elle satsinger for statlige myndigheter, som daogså finansierer de spesielle satsingene (se Figur6.5 ). Utvalget mener at spesielle satsinger knyttettil integreringsfeltet, for eksempel kompetanse-kartlegging i mottak eller karriereveiledning avflyktninger, bør gjennomføres på denne måten.For ytterligere beskrivelse, se kapittel 6.

Tilbudet i introduksjonsordningene

Utvalget mener at man i introduksjonsordningenei større grad enn i dag bør tilby en form for karrie-reveiledning. Det bør gjøres klart for deltakerneat den veiledningen de får gjennom introduksjons-programmet er avgrenset til veiledning innenforordningens tilbud og at profesjonell karrierevei-ledning er tilgjengelig på de fylkesvise karriere-sentrene (se under).

Utvalget anbefaler videre at karrierelæring blirdel av opplæringstilbudet i ordningene forankret iIntroduksjonsloven, det vil si norskog samfunns-kunnskap og introduksjonsprogrammet for nyan-komne innvandrere.57 Dette for å bygge opp og

57 Karrierelæring er læring av karrierekompetanse. Se defini-sjoner i kapittel 3.1.


utvikle de nyankomne innvandrernes karriere-kompetanse.

Det er også et behov for å styrke samarbeidetmellom integreringsmyndigheter på lokalt nivå ogkarrieresentrene, med tanke på å øke tilgangenog kvaliteten i veiledningstilbudet til innvandrere.For å sikre effektiv ressursbruk og bidra til bedremåloppnåelse samlet, mener utvalget at det eravgjørende å videreføre partnerskap for karriere-veiledning. Kommunene, ved ansvarlige for intro-duksjonsordningene, bør engasjere seg i partner-skap for karriereveiledning også for å heve kvali-teten på sitt eget tilbud.

Erfaring viser at samarbeidet mellom fylkes-vise karrieresentre og kommunale integrerings-myndigheter bør systematiseres og være forplik-tende.58 Kommuner som ser at de kan ha nytte avkarrieresentrenes ressurser og kompetanse, kaninngå lokale avtaler om å få tilgang til dette. Slikeavtaler forankres i partnerskap for karriereveiled-ning. I slike tilfeller må kommunen bidra medegen finansiering til dette. Eksempler på sliktsamarbeid kan være kompetanseheving av pro-gramrådgivere, opplæring i karrierelæring forlærere i norskopplæringen, skreddersydde kursog opplegg for brukere eller individuell veiledningav deltakere i introduksjonsordningene.

Utvalget anbefaler at kommunene inngår i fyl-kesvise partnerskap for karriereveiledning.

Tilgang gjennom karrieresentre

Utvalgets forslag om å styrke karrieresentrene vilbety økt tilgang til karriereveiledning for alle somer bosatt i en norsk kommune, også innvandrere.Alle kan oppsøke og etterspørre karrieresentre-nes tjenester. Karrieresentrenes tjenester vilkunne utfylle den karriereveiledningen nyan-komne innvandrere ellers får gjennom introduk-sjonsordningene. Det vil være svært viktig atintroduksjonsordningenes målgrupper får infor-masjon om karrieresentrene og kjennskap tilderes tilbud.

I tillegg åpner utvalgets forslag til ny innret-ning av karrieresentrene (se kapittel 6) for at stat-lige myndigheter kan finansiere spesielle satsin-ger hos karrieresentrene. Utvalget anbefaler atintegreringsmyndighetene benytter karrieresen-trene til ekstra satsinger for å kunne tilby nyan-komne innvandrere spesielt tilrettelagt og målret-tet kollektiv og individuell veiledning fra karriere-sentrene.

Utvalget er kjent med at Vox er gitt et oppdragfra Kunnskapsdepartementet om å utvikle et elek-tronisk kompetansekartleggingsverktøy som skalbenyttes til selvregistrering av kompetanse i mot-tak. Utvalget merker seg at Vox også gis et opp-drag om å utvikle planer for veiledning knyttet tilkartleggingsverktøyet og oppfølging av kartleg-gingen. Utvalget anbefaler at karrieresentreneblir benyttet for slik veiledning. Dette vil være itråd med utvalgets anbefaling om hvordan karrie-resentrene skal kunne bidra til andre aktørersoppgaveløsning. Et slikt bidrag vil forutsetteekstra finansiering.

Karrieresentrene vil ha relevant kompetansefor en slik oppgave. De vil for det første ha godkarrierefaglig kompetanse. For det andre vil de hagod oversikt over både arbeidsmarkedet, utdan-nings- og opplæringstilbud, aktuelle samarbeids-aktører og deres respektive regelverk, ordningerog virkemidler. For eksempel gjelder dette infor-masjon om realkompetansevurdering og godkjen-ningsordninger, som er aktuelt for mange nyan-komne innvandrere. Karrieresentrene vil kunnebidra til at innvandrere tidlig kommer i gang medviktige prosesser knyttet til ny eller videre utdan-ning og deltagelse i arbeidslivet, noe som igjen vilkunne bety raskere integrering i samfunnet.

Karriereveiledningstilbud på nett

Også utvalgets forslag om et bedre karriereveiled-ningstilbud på nett, vil gi økt tilgang til karriere-veiledning for innvandrere. Nettstedet følger prin-sippene for universell utforming, og relevant infor-masjon gjøres tilgjengelig på relevante språk.

Kvalitet og kompetanse

Karriereveiledning for nyankomne innvandrereinnebærer særskilte kulturelle og språklige utfor-dringer, både med tanke på å tilpasse og å mål-rette karriereveiledningen. Utvalget ønsker åunderstreke viktigheten av tilpasset informasjons-materiell, at såkalte flerspråklige ressurspersoner,som tolker og tospråklige lærere og likemenn, børbenyttes i større grad i karriereveiledningstje-nestene. Som nevnt over anbefaler utvalget at etnytt karriereveiledningstilbud på nett benyttesaktivt også overfor denne gruppen.

Utvalget anbefaler at det prioriteres ressursertil å sikre kompetanseutvikling for programrådgi-vere i introduksjonsprogrammet og lærere i norskog samfunnskunnskap, tilpasning av tilbudet tilmålgruppen, samt å sikre at tjenestene treffernyankomne innvandreres forutsetninger og58 Thomsen (2016)


behov, herunder ferdighetsnivå i norsk, eventueltengelsk.

Midler til informasjonsmateriell på engelsk ogrelevante språk for store innvandrergrupper ogflerspråklige ressurser og tolketjenester må ogsåprioriteres. Karrierelæring og karriereveiled-ningsaktiviteter må integreres i opplæringen inorsk- og samfunnskunnskap

Som for veiledere i NAV, omtalt i kapittel 11, vilprogramrådgiverne ha en delt lojalitet, både tilbrukeren og til programmets samfunnsoppdrag.Satt opp mot det, er kravene til karriereveiledningat den er nøytral og at lojaliteten er udelt til densom veiledes. Veiledningen vil dreie seg om åutforske muligheter mer åpent og den vil ha etbredt utgangspunkt relatert til kompetanse,interesser, ønsker og livssituasjon. Veiledningenvil også ha som mål å styrke personens ferdig-heter og motivasjon til å håndtere videre karriere-utvikling i et langsiktig perspektiv. Basert pådette, kan det gi mening å bruke begrepet karrie-reorientert veiledning for å beskrive den formenfor veiledning som tilbys fra programrådgivere iintroduksjonsprogrammet.

Kompetansestandardene utvalget legger tilgrunn for ulike veilederroller bygger på NICE-nettverkets anbefalinger for kompetansestandar-der for veiledere.59 Programrådgiverne kan etterutvalgets vurdering inplasseres på samme nivåsom NAV-veilederne, det vil si som Career Advi-sor. Dette innebærer at de skal ha karrierefagligutdanning på minimum 30 studiepoeng.

For anbefalinger knyttet til kompetansestan-darder for karriereveiledere ved karrieresentre sekapittel 6.


Utvalget anbefaler at:

– Nyankomne innvandrere må få tilstrekkelig til-gang til karriereveiledning i introduksjonsord-ningen.

– Karrierelæring blir del av opplæringen i norsk-og samfunnskunnskap.

– Programrådgivere i introduksjonsprogram oglærere i norsk og samfunnskunnskap bør hakarrierefaglig utdanning på minimum 30 stu-diepoeng.

– Personer med stor sannsynlighet for å få opp-hold bør allerede i mottak få tilgang til karrier-eveiledning.

– Karrieresentrene skal tilby karriereveiledningtil alle voksne over 19 år, og dette tilbudet måkommuniseres tydelig til nyankomne innvan-drere når de bosettes i en kommune.

– Kommunen (som ansvarlig for introduksjons-ordningene) bør delta i fylkesvise partnerskapfor karriereveiledning og benytte karrieresen-trets ressurser.

– Kompetansestandarder for veiledere i intro-duksjonsordningen og i karrieresentre følges,slik anbefalt i kapittel 5.

– Sektorene må legge til rette for særskilt mål-gruppetilpasning ved bruk av flerspråklige res-surser, som for eksempel tolketjenester.

12.7 Administrative og økonomiske konsekvenser

Etter utvalgets vurdering innebærer ingen av for-slagene om forbedret samarbeid og kvalitetshe-ving av tilbudet i introduksjonsordningene økono-miske eller administrative konsekvenser avvesentlig art.

Utvalgets forslag til ny innretning på og finan-siering av karrieresentrene, som også betyr bety-delig økt tilgang til karriereveiledning for innvan-drere bosatt i en kommune, har økonomiske kon-sekvenser for integreringsmyndighetene sombelyses i kapittel 6.

59 NICE (2012), NICE (2016) Se kapittel 5.


Kapittel 13

Karriereveiledning i Forsvaret

Beskrivelsen av dagens tilbud er basert på innspillutvalget har fått. Utvalget har, gitt sine tidsbe-grensninger, ikke hatt mulighet til å gjøre ytterli-gere utredninger.

I Forsvaret er det i dag omlag tjue tusen til-satte. Av disse er omlag 30 prosent i sivile og 70prosent i militære stillinger. Yrkesbefal utgjør denstørste gruppen av militært tilsatte (43 prosent)etterfulgt av avdelingsbefal (14 prosent.) og ver-vede mannskaper (syv prosent). En mindregruppe befal er tilsatt på korttidskontrakter (femprosent). I tillegg til de tilsatte i Forsvaret, er dethver år inne omlag åtte tusen unge mennesker tilførstegangstjeneste. I norsk målestokk er Forsva-ret derfor å anse som en stor organisasjon medmye personell

13.1 Utfordringer når det gjelder personalforvaltning i Forsvaret

Utvalget har fått forståelsen av at en hovedutfor-dring for Forsvaret til nå har vært å få til forvalt-ning av personell og kompetanse på en effektiv ogkunnskapsbasert måte.1 Det har lenge vært enoppfatning at enkelte personellkategorier både tje-nestegjør for kort tid og/eller skifter stilling forofte. Konsekvensene av høye sluttrater og hyppigstillingsrotasjon kan være svekket operativ evneog en organisasjon som bruker for mye ressurserpå opplæring. Spesielt gjelder dette for gruppenavdelingsbefal og vervede mannskaper. De yngsteslutter hyppigst, og unge jenter slutter hyppigereenn unge menn.2 En annen utfordring gjelder før-stegangstjenesten. Denne er blant annet tenkt åvære den viktigste rekrutteringskanal for videretjeneste i Forsvaret. Slik det fungerer i dag er det

kun en av åtte, det vil si omlag 12 prosent, som sat-ser på en videre karriere i Forsvaret.

Tiden i Forsvaret er for mange unge en mod-ningsfase der de kan ha nytte av veiledning nårdet gjelder å ta valg knyttet til utdanning og karri-ere. Vervede har til nå kunnet tegne korttidskon-trakter (åremål) på to ganger tre år. Sluttratenefor denne gruppen er spesielt høy. Sannsynlighe-ten for at en vervet slutter allerede etter ett år erifølge Forsvarets forskningsinstitutt på 25 prosent.Gjennomsnittlig ansettelsestid for vervede mann-skaper er i dag 1,7 år. Avdelingsbefalsordningenble innført i 2005.3 For avdelingsbefal som kan fået midlertidig tilsettingsforhold til fylte 35 år, ersluttraten på syv prosent. Gjennomsnittlig anset-telsestid for denne gruppen er kort, et sted mel-lom to og tre år. Under 10 prosent sto så lenge iordningen at de for eksempel kunne ta ut etable-rings- og utdanningsbonus. Ni av ti sluttet lengefør. Manglende forutsigbarhet og usikkerhetrundt fremtiden er den hyppigst nevnte årsakentil at man ikke står så lenge i jobben som forsvaretvil, det gjelder både vervede mannskaper og avde-lingsbefal.4

13.2 Dagens tilbud om karriere-veiledning i Forsvaret

Forsvarets kompetanseog utdanningssenter (Fokus)

Forsvarets kompetanse og utdanningssenter(Fokus) har siden 2006 hatt i oppdrag å gi et til-bud om yrkes- og studieveiledning til midlertidigtilsatte vervede mannskaper og førstegangstje-nestegjørende.5 Fokus gjennomfører årlig omlagfem tusen karriereveiledningssamtaler med før-stegangstjenestegjørende og vervede. På bak-grunn av samtalene og utarbeidede karrierepla-

1 Innspill fra Forsvarets kompetanseog utdanningssenter(Fokus)

2 Lillekveland, T. og K. Røren Strand (2014): En analyse avsluttrater og stillingsrotasjon i Forsvaret. FFI rapport 2014/00343

3 Forsvarsdepartementet: St.prp. nr. 42 (2003–2004) Denvidere moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008

4 Gustavsen, E. (2011): Vervede i Forsvaret. Motivasjon, erfa-ringer og fremtidsplaner. Oslo Files on Defence andSecurity


ner, tilbys målgruppene relevant kompetansehe-ving i form av kurs og opplæring.

I 2005 bestemte Forsvarsdepartementet atminstetilbudet til den enkelte i førstegangstje-nesten skal være yrkes- og studieveiledning, jobb-og karrierekurs, tilbud om kurs/opplæring til ogmed høyskole/universitetsnivå tilpasset denenkeltes kompetansebehov.6

Opprettelsen av Fokus er basert på en kom-pensasjonstanke. Stortinget ønsket å gi en kom-pensasjon til de som gjennomfører førstegangstje-nesten, og dermed blir ett til to år forsinket i egetkarriereløp. Dette har blitt mer aktuelt de sisteårene, ettersom det kun er om lag åtte tusen ver-nepliktige inne hvert år og årskullene (med all-menn verneplikt) består av om 70 000 ungdom-mer.

Fokus har, gjennom virksomhetsplanen til For-svarets høgskole, seks hovedoppdrag: Karriere-veiledning og rådgivning, jobb- og karrierekurs,kompetansebygging gjennom kursog utdannings-virksomhet, forvaltning av stipendordninger forvernepliktige og konstabler/grenaderer, studiepo-

enggivende emner i førstegangstjenesten, etter-og videreutdanning.

Fokus har nylig opprettet en gruppe som skalvurdere alle sider ved karriereveiledning i organi-sasjonen. Målet er ytterliggere å profesjonaliseretilbudet til personell i Forsvaret.

13.2.1 Vurdering

Utvalget er kjent med at Forsvaret for tiden gjen-nomfører store omstillingsprosesser. Utvalget harmottatt innspill som argumenterer for at karriere-veiledning i Forsvaret har betydning for denenkelte, for Forsvaret som organisasjon og forsamfunnet. Utvalget støtter denne vurderingen.

Forsvaret har spisskompetanse innen militærefagområder. Karriereveiledning er et annet fagom-råde som krever egen type kompetanse. Det vilvære både ressurs- og tidkrevende for Forsvaretdersom alle som arbeider med personellutviklingskal inneha denne kompetansen, og det er derforfornuftig å samle det i en organisasjon som Fokus.Denne avdelingen har over tid opparbeidet segkompetanse på karriereveiledning både innenforutdanningsveier i Forsvaret og sivilt.

Utvalget anbefaler at Forsvarets karrierevei-ledningstjenester til enhver tid er i samsvar medbehovet i organisasjonen og forholder seg tilnasjonale kompetansestandarder for karrierevei-ledning.

13.2.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har, blant annet gitt sine tidsbegrensnin-ger, ikke utredet økonomiske og administrativekostnader ved eventuelle tiltak i Forsvaret.

5 Forsvarets kompetanseog utdanningssenter (Fokus) bleopprettet i 1946, da under navnet Forsvarets undervis-nings- og velferdskorps. Bakgrunnen for den nye organisa-sjonen var St.meld. nr. 32 (1945–46) «Plan for den førstereisning av Norges Forsvar». I 1955 vedtok Stortinget åskille Sivilopplæringen i Forsvaret fra velferden, og i 1957opprettet Forsvarsdepartementet Forsvarets sivilopplæ-ringsråd. Etter mange år med ulike navn og ulik tilhørig-het i Forsvaret fikk organisasjonen sitt nåværende navn i2008/09, samtidig som den ble en del av Forsvarets høg-skole.

6 Forsvarsdepartementet (2005) PET nr. 12/05 – Presiserin-ger, endringer og tillegg til IVB for FMO – organisering avVoksenopplæringen


Kapittel 14

Karriereveiledning i kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen er ikke selv en tilbyder av kar-riereveiledningstjenester, men andre aktører til-byr i noen grad slike tjenester i fengslene. Inn-satte i fengsel har i utgangspunktet samme rett tiltjenester og tilbud som befolkningen for øvrig, frade samme offentlige etatene som har ansvaret fordette ellers i samfunnet. I straffegjennomførings-lovens § 4 heter det at kriminalomsorgen skallegge til rette for at samarbeidende etater skalkunne tilby sine tjenester i fengslene. Rådgivere ifengselsundervisningen, NAV-veiledere og i noenfylker karriereveiledere ved karrieresentrene eraktører som bidrar på dette området. Frivilligeorganisasjoner, attføringsbedrifter og andre til-taksarrangører kan også være involvert.1

Dette kan beskrives som at i Norge er fengs-lene organisert under importmodellen, og deulike etatene som skal yte tjenester til innsatte(helse, skole, velferdstjenester med mer), er desamme etatene som yter tjenester i «normalsam-funnet». Kriminalomsorgsdirektoratet har et koor-dinerende ansvar for samarbeid mellom de impor-terte tjenestene. Fylkesmannen i Hordaland(FMHO) har ansvaret for fengselsopplæringen.

14.1 Dagens tilbud om karriereveiledning i kriminalomsorgen

Hovedaktiviteten for innsatte er arbeid i fengsle-nes arbeidsdrift. Omlag halvparten av de innsatteer tilknyttet skolen. Om lag en tredjedel av de inn-satte har utenlandsk opprinnelse. En økendeandel av straffegjennomføringen skjer i regi avFriomsorgen.

Innsatte har samme rettigheter til opplæringog rådgivning som andre borgere, slik det erregulert i Opplæringsloven og forskrifter fraUtdanningsdirektoratet. I et fengsel vil ofte elev/deltakergruppen være i stadig endring, noe som

setter store krav til skolenes evne til fleksibilitet.Et stort antall av de innsatte har et lavere utdan-ningsnivå og kortere arbeidserfaring, sammenlig-net med befolkningen utenfor fengselet.2 Dettestiller spesielle krav til karriereveiledningen somgis til de innsatte. De ansvarlige skolene har valgtå bruke større ressurser til rådgivning for avde-lingene i fengselet, enn i tilsvarende skole-avdelinger utenfor fengslene.3

Det foregår rådgivning/veiledning både i regiav skolen og NAV i fengslene. Også andre aktørersom sosialkonsulenter, kontaktbetjenter og tilba-keføringskoordinatorer har oppgaver på veiled-ningsfeltet. NAV har også en viktig veilederrollenår det gjelder tilbakeføring etter soning. Detforeligger ingen samlet eller systematisk oversiktover dette arbeidet.

Forskere ved Universitetet i Bergen har påoppdrag fra Fylkesmannen levert en rekke rap-porter om opplæringsbehov, utdanningsnivå ogmotivasjon for læring hos innsatte i norske fengs-ler.4 Det foreligger ingen tilsvarende forsknings-basert kunnskap på rådgivnings/veiledningsfel-tet.

I regi av Fylkesmannen er det etablert et nett-verk for rådgivere i fengselsundervisningen. Nett-verket er et viktig forum for erfarings- og kunn-skapsdeling.

Noen karrieresentre har ifølge Vox hatt hen-vendelser fra kriminalomsorgen og det foregår foreksempel samarbeid om karriereveiledning blant

1 Justisdepartementet: Lov om gjennomføring av straff mv.(straffegjennomføringsloven)

2 Manger, T., O. J. Eikeland, B. Roth, og A. Asbjørnsen(2013): Nordmenn i fengsel: Motiv for utdanning. Rapportnr. 4/13

3 Fylkesmannen i Hordaland: Tilstandsrapport 2013 for opp-læring innanfor kriminalomsorga

4 Eikeland, O. J., T. Manger, og A. Asbjørnsen (2013): Nord-menn i fengsel: Utdanning, arbeid og kompetanse. Rapportnr. 3/13. Bergen: Fylkesmannen i Hordaland, Utdannings-avdelinga, Manger, T., O. J. Eikeland, og A. Asbjørnsen(2010): Innsette i norske fengsel: Motiv for utdanning undersoning. Rapport nr. 3/10. Bergen: Fylkesmannen i Horda-land, Utdanningsavdelinga, og Manger, T., O. J. Eikeland,B. Roth, og A. Asbjørnsen (2013): Nordmenn i fengsel:Motiv for utdanning. Rapport nr. 4/13. Bergen: Fylkesman-nen i Hordaland, Utdanningsavdelinga


annet ved Gjøvik og Mosjøen fengsel. Et anneteksempel er Karrieresenter Østfold som har holdtinformasjonsmøte i Halden fengsel, gjennomførtjobbsøkerkurs for innsatte i Trøgstad fengsel oghar gjennomført karriereveiledningsworkshopsfor ansatte ved Ravneberget fengsel for å styrkede ansattes kompetanse i karriereveiledning. Per idag tilbyr Karrieresenter Østfold individuelle vei-ledninger for innsatte som har permisjon, og forinnsatte som bestiller time på karrieresenteret.5


Kartlegginger viser at det fremdeles er grupperinnsatte som ikke kjenner til opplæringsmulighe-tene tilgjengelig i fengslene, selv om de har rett tilopplæring etter opplæringsloven.6 Mye tyder på atskoleavdelingene i fengslene ikke når alle innsattemed veiledning om utdanning og yrkesvalg. Deter også et åpent spørsmål om gruppen av innsattesom ikke deltar i opplæring eller ikke velger å taopplæring, har tilgang til karriereveiledning avkriminalomsorgen eller andre parter som tilbyrtjenester i fengslene, for eksempel NAV. Hoved-inntrykket er at det er stor variasjon i organise-ring, omfang og innhold i veiledningsaktiviteterfor innsatte. Det finnes trolig mest kunnskap områdgivningsarbeidet for innsatte som deltar i feng-selsundervisningen men det mangler en systema-tisk oversikt, og det er lite forskningsbasert kunn-skap på området.

I Danmark ble det i 2013 besluttet en størresatsing på karriereveiledning for innsatte. Toforskningsrapporter med forankring henholdsvis iutdanningssektoren og i kriminalomsorgen, gir etnyttig kunnskapsgrunnlag.7

Som beskrevet over har et større antall av deinnsatte lavere utdanningsnivå og kortere arbeids-erfaring enn befolkningen utenfor fengsel. Utval-get mener at tilgang til karriereveiledning er spe-sielt viktig for denne gruppen. Både underveis isoningen og etter endt soning vil mange ha behovfor veiledning og bistand når det gjelder spørsmålom utdanning og arbeid. Det er flere tilbydere avveiledning i fengslene, og bildet er ikke over-siktlig. Dette tilsier at det er behov for samord-ning og koordinering. Imidlertid er kunnskaps-grunnlaget om den karriereveiledningen somforegår i fengslene ikke tilstrekkelig nok til atutvalget vil komme med anbefalinger om tiltak ogorganisering.

Utvalget foreslår derfor at kunnskapsgrunnla-get om karriereveiledning i kriminalomsorgenstyrkes. Mangel på samlet oversikt over tilbudeneog bruken av tjenestene, tilsier at det bør iverkset-tes kartlegging av det som foregår på dette områ-det i fengslene. Kartleggingen bør omfatte hvilketype tjenester som tilbys, hvilket grupper innsattesom nås, og om disse tjenestene samlet sett dek-ker de innsattes behov. For å hente innspill til etslikt arbeid, kan man blant annet se på erfaringenfra Danmark. Arbeidet bør forankres både i krimi-nalomsorgen og på utdanningssiden. Kunnskaps-grunnlaget bør også omfatte innsatte som ikkedeltar i fengselsopplæringen, foruten straffe-dømte i Friomsorgen og andre i tilbakeføring ettersoning.

Utvalget anbefaler at karriereveiledningstje-nestene i kriminalomsorgen til enhver tid er i sam-svar med behovet i kriminalomsorgen og forhol-der seg til nasjonale kompetansestandarder forkarriereveiledning.

14.1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvalget har, blant annet gitt sine tidsbegrensnin-ger, ikke utredet økonomiske og administrativekostnader ved eventuelle tiltak i kriminalomsor-gen.

5 Informasjon mottatt fra Vox og Østfold fylkeskommune6 Eikeland m.fl. (2013)7 Direktoratet for Kriminalforsorgen (2015): Uddannelses- og

erhvervsvejledning i udfordrende rammer, temaanalyse somdel av «Styrket vejlednings- og kompetenceavklaringstilbud tilindsatte», Thomsen, R., C. Mathiassen, B. Wahlgren (2013):Vejledning og kompetenceafklaring i danske fængsler. NCK,Institut for Uddannelse og Pædagogik, Århus Universitet


Kapittel 15

Utvalgets anbefalinger for et helhetlig system for livslang karriereveiledning – oppsummert

Under beskrives hovedmomentene i utvalgetsanbefalinger. Deretter følger en fullstendig tiltaks-liste.

For å sikre helhet og sammenheng i tjenes-tene når det gjelder kvalitet, bør det etableres etkvalitetsrammeverk basert på en forståelse av atalle har ulike roller i et helhetlig system for karrie-reveiledning. Dette bør inkludere nasjonale kom-petansestandarder – både felles standarder ogaktørspesifikke standarder. Det må etableres etutdanningstilbud for karriereveiledere i tråd medkompetansestandardene, i form av et fleksibeltutdanningstilbud med både grunn- og videreut-danning. Det bør også utarbeides en rammeplanfor karrierekompetanser, som del av et kvalitets-rammeverk.

For å styrke karriereveiledningen i skolenmener utvalget at det må gjennomføres en reelldeling av rådgivningsfunksjonen i grunnopplærin-gen. For å tydeliggjøre dette, bør det som i dagkalles utdannings- og yrkesrådgivning endre navntil karriereveiledning. Karriereveiledere i skolenbør defineres som egen stillingskategori, uavhen-gig av undervisningsstillingenes avtaleverk. Utval-get mener stillingene i prinsippet bør være helestillinger, men med rom for lokal fleksibilitet. Forå heve kvaliteten både på karriereveiledningen iskolen og på undervisningen i karriereveiled-ningsfagene, foreslår utvalget at det innføres kom-petansekrav for karriereveiledere i grunnopplæ-ringen. Det må også satses spesielt på videreut-danning for lærere som skal undervise i fagetutdanningsvalg. Det bør derfor innføres kompe-tansekrav for å undervise i dette faget, på linjemed andre fag. Det bør også utvikles et karriere-veiledningsfag for elever på studieforberedendeprogram i videregående opplæring. Utvalgetmener videre at lærlinger bør få rett til karriere-veiledning på linje med ordinære elever.

For å styrke den voksne befolkningens tilgangtil profesjonell karriereveiledning, mener utvalgetdet bør etableres karrieresentre med tilstrekkelig

kapasitet i alle fylker. Utvalget mener en lovfestinger nødvendig og foreslår at fylkeskommunen fåren lovpålagt plikt til å sørge for et tilstrekkelig til-bud om karriereveiledning til alle over 19 år. Denstatlige finansieringen rettes inn mot det utvalgetmener er karrieresentrenes kjerneoppgave – vei-ledning av befolkningen. En forutsetning for etlikeverdig tilbud, er en betydelig økt finansiering.

Utvalget mener samarbeid og koordinering påkarriereveiledningsfeltet er avgjørende for å fåbest mulig nytte av ressursene i karrieresentrene.Partnerskap for karriereveiledning bør derforvidereføres i ny drakt og finansieres gjennom enstatlig tilskuddsordning. Samarbeid mellom karri-eresentrene og andre aktører, som NAV og kom-munen, bør skje innenfor rammen av partnerska-pet. Dersom aktører ønsker å benytte karrieresen-trenes ressurser, må dette finansieres spesielt oggjennom lokale avtaler. Ved behov, for eksempel iforbindelse med spesielle satsinger, kan statligeaktører gå inn med finansiering av sentrene, da idialog med fylkeskommunen.

For å styrke befolkningens tilgang til nøytralog kvalitetssikret informasjon og øke tilgangen tilprofesjonell karriereveiledning, mener utvalget atdet bør etableres et karriereveiledningstilbud pånett bestående av et nettsted med informasjon ogselvhjelpsressurser og en e-veiledningstjeneste.

En del av befolkningen mottar i dag, og vil ifremtiden motta, noe karriereveiledning gjennomNAV. Utvalget mener det er viktig å definere hvaslags rammer som er lagt for denne mer begren-sede typen karriereveiledning innenfor et system,og at det etableres kompetansestandarder ogsåfor den. Videre mener utvalget det er viktig atogså NAVs brukere gjøres oppmerksomme påkarriereveiledningstilbudet til hele befolkningensom skal gis gjennom karrieresentrene.

Integreringsfeltet er et felt hvor karrierevei-ledning bør være et viktig verktøy. Nyankomneinnvandrere vil gjennom karriereveiledning ras-kere kunne få utnyttet medbragt kompetanse og


omstille seg til arbeid eller utdanning i Norge. Ilikhet med karriereveiledningen gjennom NAV,bør det tydeliggjøres hva slags rammer som leg-ges for veiledningen i introduksjonsprogrammet,og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, oghva slags kompetansestandard som bør gjelde forden. Dette innebærer at det bør defineres hvaslags kompetanse programrådgivere bør ha. Del-tagere i introduksjonsprogrammet bør også gjø-res oppmerksomme på karriereveiledningstilbu-det befolkningen vil ha gjennom karrieresentrene.

Bevissthet rundt viktigheten av karriereveiled-ning i høyere utdanning må økes, og Kunnskaps-departementet bør ta et større ansvar for det.

Utdanning og arbeid er sentrale temaer i karri-ereveiledningen. Overgangen fra å være underutdanning til å være i arbeid vil ofte handle om åsøke jobb for å bli arbeidstaker, men kan ogsåvære å starte egen virksomhet. Dette kan væreaktuelt for mange, uavhengig av utdanningsnivå.For å etablere og drifte egen virksomhet krevesdet ulike kompetanser som sammenfattes i begre-pet entreprenørskap. I utdanningssystemet jobberUngt Entreprenørskap med opplæring i entrepre-nørskap, og det finnes også egne utdanningerinnen dette området. Utvalget mener at alle karri-ereveiledere bør ha kjennskap til og bevissthetom egen etablering som karrierevei, og også ombetydningen av dette i et samfunnsperspektiv.Utvalget mener imidlertid at veiledning og opplæ-ring i entreprenørskap ligger utenfor det som vilvære karriereveilederes kjernekompetanse, og atdette best ivaretas av andre med særskilt kompe-tanse. Utvalget behandler derfor ikke entrepre-nørskap som et eget tema i rapporten.

Utvalget betrakter karriereveiledning som etsentralt kompetansepolitisk virkemiddel. Tiltak pålokalt nivå bør ses i sammenheng med nasjonaleprioriteringer og strategier. Det bør derfor etable-res sterkere former for dialogmekanismer pånasjonalt nivå for kompetansepolitikken generelt,og karriereveiledningen spesielt. Utvalget anbefa-ler derfor at det etableres et kompetansepolitiskpartnerskap på nasjonalt nivå, som en oppfølgingav arbeidet med nasjonal strategi for kompetanse-politikk.

15.1 Utvalgets liste over anbefalinger

Under presenteres utvalgets anbefalinger opp-summert.

15.1.1 Anbefalinger for et helhetlig system

Utvalget anbefaler:






– Det utarbeides et nasjonalt kvalitetsramme-verk for karriereveiledning. Kvalitetsramme-verket bør utvikles av et tverrsektorielt ogbredt sammensatt utvalg av aktører innenforkarriereveiledningsfeltet og det kompetanse-politiske feltet.

– Det utvikles en rammeplan for karrierekompe-tanse.

– Det utvikles kompetansestandarder for ulikeroller i karriereveiledningstjenestene i trådmed NICE sine anbefalinger.




15.1.2 Anbefalinger for karrieresentre og partnerskap

Utvalget anbefaler:

Partnerskap

– Partnerskapene bør bestå av kommunene i til-legg til NAV og fylkeskommunen – partnerska-pene skal ikke lenger være eiere av karriere-sentrene.


– Partnerskapene bør fokusere på strategiskutvikling av karriereveiledningen i fylket ogplassering av dette virkemiddelet i et brederekompetansepolitisk kontekst.





Karrieresentre



– En sentral statlig aktør må ha i oppgave å sikrekvalitet, helhet og profesjonalisering av karrie-resentrene. Utvalget mener et slikt oppdragbør gis Nasjonal enhet for karriereveiledning iVox.



– Karriereveiledere på karrieresentre skal hakarrierefaglig utdanning på mastegradsnivå.


– I dialog med fylkeskommunen og gjennomekstra finansiering, skal statlig myndighetkunne benytte karrieresentrene for spesielle

satsinger rettet mot grupper med særskiltebehov. I dagens situasjon vil dette for eksempelkunne være unge under 30 år eller flyktninger.

Karrieresentre og andre aktører


– Karriereveiledningstilbudet på nett og ved kar-rieresentrene bør så langt som mulig ses i sam-menheng og utad framstå som én tjeneste ogoppleves helhetlig for brukerne.

15.1.3 Anbefalinger for karriereveilednings-tilbud på nett

Utvalget anbefaler:

– Det etableres et nasjonalt nettsted for utdan-ning og karriere for å bedre tilgang til relevant,nøytral og kvalitetssikret informasjon, selv-hjelpsressurser og e-veiledning.

– Nettstedet skal rette seg mot både ungdoms-trinnet, elever på videregående, studenter påhøyere utdannings- og fagskolenivå, men ogsåvoksne som har behov for utdanning, arbeideller karriereskifte.

– Nettstedet etableres i tilknytning til Utdan-ning.no, for å utnytte ressursene som alleredeeksisterer, samt sikre at innholdet i eksis-terende utdanning.no integreres i det nye nett-stedet.

– E-veiledningstjenesten etableres i tilknytningtil det nasjonale nettstedet, og det legges førin-ger fra sentralt hold som åpner for at rådgiverei skolen, karriereveiledere i karrieresentre ogNAV-veiledere kan være ansatt i delte stillingeri Senter for IKT i utdanningen.

– Kunnskap om nasjonalt og regionalt arbeids-marked, utdanning og sektorbasert kompe-tanse ivaretas i en distribuert modell med e-vei-ledere i alle fylker, og som samtidig represen-ter alle sektorer på feltet.

– E-veilederne må sikres tilstrekkelig kompe-tanse til å veilede i dette formatet.

– E-veiledningstjenesten bemannes med hel- ogdeltidsstillinger. En kjerne av e-veiledere arbei-der på samme lokasjon som nettstedet.

– E-veiledningen skal bemannes dag, kveld oghelg, og nå brukere både gjennom telefon og


ulike digitale kanaler som chat og spørsmål-svar tjenester. Åpningstider skal tilpasses bru-kerbehovene.

– Det etableres referansegrupper og samar-beidsstrukturer tilknyttet hovedmålgrupper ogsektorer for å kvalitetssikre informasjon, tje-nesteutvikling og brukerorientering.

– Det bør videre utarbeides koordinerte sty-ringssignaler fra Kunnskapsdepartementet,Arbeids- og sosialdepartementet og Justisde-partementet til berørte underliggende etater,som pålegger både Senter for IKT i utdannin-gen, Vox, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- ogvelferdsdirektoratet og Integrerings- og mang-foldsdirektoratet å samarbeide om nettstedetog e-veiledningstjenesten.

– Det bør utvikles mekanismer for å sikre at deandre underliggende etatene er involvert i stra-tegiske vurderinger rundt nettstedets innholdog prioriteringer. Det bør opprettes en sty-ringsgruppe i oppstartfasen.

– Der hvor overlappet mellom offentlige nettste-der er betydelig, vil det være av stor betydningat man på eiernivå trekker opp grensene mel-lom innholdet i tjenestene.

15.1.4 Anbefalinger for grunnopplæringen

Utvalget anbefaler:

– At Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdi-rektoratet i større grad må legge vekt på råd-givningen i skolen i utviklingen av nasjonalpolitikk og i oppfølgingen av skolesektoren.

– At Kunnskapsdepartementet i større grad gjørbruk av allerede etablerte ordninger for syste-matisk kunnskapsinnhenting fra sektoren pårådgivningsområdet. Departementet bør viseseg som en aktiv etterspørrer og vise økt initia-tiv og aktivitet på området. Eksempler på ord-ninger for kunnskapsinnhenting er fylkesman-nens tilsyn og forskning, begge del av kvalitets-vurderingssystemet i grunnopplæringen.

– At rådgivningsfunksjonene deles og at utdan-nings- og yrkesrådgivning omtales, også i lov-verket, som karriereveiledning og at den somutøver dette bør ha tittelen karriereveileder.

– Delt rådgivning i grunnopplæringen.– Opprettelsen av karriereveileder som egen stil-

lingskategori.– At karriereveiledere primært skal være ansatt i

fulltidsstillinger, men anbefaler at innretningenav ordningen legger opp til lokal fleksibilitet ogtilpasning, for eksempel der skolene er små,og/eller avstanden mellom dem er store. Noen

steder kan flere skoler dele på en karriereveile-der, andre steder kan det være hensiktsmessigat en person er ansatt i en delt stilling.

– At det utvikles kompetansekrav til stillingensom åpner for at flere yrkesgrupper med karri-erefaglig kompetanse kan fylle stillingen.

– At på sikt skal karriereveiledere i grunnopplæ-ringen ha karrierefaglig utdanning på master-gradsnivå.

– Å beholde rådgivningen/karriereveiledningeni skolen og rådgivningsfunksjonen som en stil-ling i skolen.

– At det må fastsettes kompetansekrav til karrie-reveiledere i grunnopplæringen, uansettutdanningsbakgrunn, og at de må være påminimum 60 studiepoeng karrierefaglig utdan-ning. På sikt skal karriereveiledere i grunnopp-læringen ha mastergrad i karriereveiledning.


– At videreutdanning i faget utdanningsvalg børvære en del av Kompetanse for kvalitet og atdet også tilbys i lærerutdanningene for ung-domstrinnet.

– At det utredes om det bør innføres et karriere-veiledningsfag for elever på studieforbere-dende program.


– At det etableres tilbud om videreutdanning forkarriereveiledere/rådgivere og lærere gjen-nom Kunnskapsdepartementets strategi forvidereutdanning av lærere og skoleledereKompetanse for kvalitet.

– At lærlinger får rett til rådgivning på linje medelever.

– At det legges større vekt på kjønnsperspektiveti karriereundervisning og karriereveiledning,og mener at dette er spesielt viktig i grunnopp-læringen. Dette bør også være et tema i karrie-reveilederutdanningene.

– At det legges større vekt på flerkulturelle per-spektiver i karriereundervisning og karriere-veiledning, og mener at dette er spesielt viktigi grunnopplæringen. Dette bør også være ettema i karriereveilederutdanningene.

– Dersom man ikke oppretter en egen stillingsom karriereveileder i grunnopplæringen, må


som et minimum ressursen til utdannings- ogyrkesrådgivningen i grunnopplæringendobles.




15.1.5 Anbefalinger for fagskolene og folkehøyskolene

Utvalget anbefaler:

– At fagskolene bør inngå i et helhetlig systemfor karriereveiledning, at de som utøver karrie-reveiledning i fagskolene bør ha tilstrekkeligutdanning og kompetanse i tråd med utvalgetsanbefalinger for nasjonale kompetansestandar-der for ulike veilederroller. Utvalget menervidere at kunnskap om fagskolene skal være etsentralt element i alle karriereveilederes kom-petanse.

– At karriereveiledningstjenestene i fagskolenetil enhver tid er i samsvar med behovet ved denenkelte fagskole og forholder seg til nasjonalekompetansestandarder for karriereveiledning.

– At arbeidet folkehøyskolene gjør på detteområdet må videreføres og gjerne forsterkes.

– At karriereveiledningstjenestene i folkehøy-skolene til enhver tid er i samsvar med behovetved den enkelte skole og forholder seg tilnasjonale kompetansestandarder for karriere-veiledning.

15.1.6 Anbefalinger for universiteter og høyskoler

Utvalget anbefaler:

– At Kunnskapsdepartementet definerer tydeli-gere forventning om at alle utdanningsinstitu-sjoner tilbyr gode karriereveiledingstjenestertil alle studenter – og at disse er i tråd mednasjonale standarder som beskrevet i kapittel5. Departementet bør i større grad etterlysekarriereveiledning som en del av institusjone-nes strategier, for å bidra til økt bevissthet om

karriereveiledning hos institusjonenes ledelseog administrasjon.

– At muligheten for at et tilstrekkelig karrierevei-ledningstilbud til studentene kreves for å fåakredittering fra NOKUT som høyskole elleruniversitet, vurderes utredet. For eksempelkan det være krav om at det foreligger en planfor kvalitet, utvikling og kompetanse for karri-ereveiledningsaktiviteter ved institusjonen.

– At det er tilbud om karriereveiledning ved alleutdanningsinstitusjoner og campus.

– At karriereveiledning bør inngå som del av stu-dieløp gjennom en kombinasjon av tjenestersom er tilgjengelige for frivillig å oppsøke, ogkurs som tilbys som en del av et studieløp.

– At det tilrettelegges for mer samarbeid mellomkarrieretjenestene, institusjonens ledelse ogde vitenskapelig ansatte ved institusjonene omulike karriereveiledningstilbud.

– At karriereveiledere i universitets- og høysko-lesektoren skal ha karrierefaglig utdanning påmastergradsnivå.

– At Kunnskapsdepartementet tar initiativ tilstyrking av kunnskapsgrunnlag om karriere-veiledning i sektoren.

– At utvikling av tjenestene bør basere seg på enkartlegging av studentenes behov og utbytteav veiledning og karrierelæring, særlig medtanke på gjennomføring og uønsket frafall.

– At institusjonene bør ta en gjennomgang avgrenseflatene mellom studieveiledere, karrier-eveiledere, vitenskapelig ansatte og adminis-trativt ansatte.

– At utdanningsinstitusjonene bør etablere for-pliktende og stabile samarbeidsrelasjoner medvideregående skoler, fylkeskommuner, karrie-resentre og NAV.

– Nettstedet og e-veiledningstjenesten er også ettilbud rettet mot studenter og karriereveile-dere i høyere utdanning. Nettstedet skal særligbidra med informasjon og verktøy for å gigrunnlag for å ta et informert studievalg, og giinformasjon om arbeid, karriere, arbeidsmar-kedsrelevans av ulike studieretninger. Det måetableres strukturer som sikrer brukerbehov,forankring i sektoren og kvalitet i informasjonog tjenesteutvikling.

– At nasjonale informasjonsopplegg for studi-evalg og arbeidsmarked, som anbefalt av pro-duktivitetskommisjonen, må knyttes til nettste-det utvalget foreslår og ikke etableres somparallelle enkeltnettsteder i tilknytning til infor-masjonskampanjer.


15.1.7 Anbefalinger for NAV

Utvalget anbefaler:

– At NAV må sikre god kvalitet i sin veiledning ogbrukeroppfølging og forsterke det utviklings-og profesjonaliseringsarbeidet som nå er påbe-gynt, og dette må sees i sammenheng mednasjonale kompetansestandarder slik omtalt ikapittel 5.

– At veiledere i NAV med arbeidsrettet bruker-oppfølging plasseres på nivået ‘Career Advisor’og bør ha karrierefaglig utdanning på mini-mum 30 studiepoeng. Utvalget anbefaler at detogså i NAV bør være noen veiledere med karri-erefaglig utdanning på mastergradsnivå (disseplasseres da på nivået ‘Career Professionals’).

– At NAV bør samarbeide med Karrieresentreneom kompetansestøtte og med universiteter oghøyskoler om formell karriereveiledningsut-danning jfr. omtalen i kapittel 5.

– At NAVs rolle i partnerskap for karriereveiled-ning forsterkes og forankres i fylkesvise samar-beidsavtaler

– At grenseflater avklares og samhandling mel-lom NAV og karrieresentrene styrkes.

– At karrieresentrene fortsatt skal kunne tilbytjenester, som kompetansestøtte og kurs forNAV-kontor gjennom inngåelse av lokale avta-ler i partnerskap for karriereveiledning.

– At samkjørte styringssignaler fra departemen-tene når det gjelder NAVs deltakelse i partner-skap kommer på plass.

15.1.8 Anbefalinger for integrering

Utvalget anbefaler at:

– Nyankomne innvandrere må få tilstrekkelig til-gang til karriereveiledning i introduksjonsord-ningen.

– Karrierelæring blir del av opplæringen i norsk-og samfunnskunnskap.

– Programrådgivere i introduksjonsprogram oglærere i norsk og samfunnskunnskap bør hakarrierefaglig utdanning på minimum 30 stu-diepoeng.

– Personer med stor sannsynlighet for å få opp-hold bør allerede i mottak få tilgang til karrier-eveiledning.

– Karrieresentrene skal tilby karriereveiledningtil alle voksne over 19 år, og dette tilbudet måkommuniseres tydelig til nyankomne innvan-drere når de bosettes i en kommune.

– Kommunen (som ansvarlig for introduksjons-ordningene) bør delta i fylkesvise partnerskapfor karriereveiledning og benytte karrieresen-trets ressurser.

– Kompetansestandarder for veiledere i intro-duksjonsordningen og i karrieresentre følges,slik anbefalt i kapittel 5.

– Sektorene må legge til rette for særskilt mål-gruppetilpasning ved bruk av flerspråklige res-surser, som for eksempel tolketjenester.

15.1.9 Anbefalinger for Forsvaret

Utvalget anbefaler:

– At Forsvarets karriereveiledningstjenester tilenhver tid er i samsvar med behovet i organisa-sjonen og forholder seg til nasjonale kompetan-sestandarder for karriereveiledning.

15.1.10 Anbefalinger for kriminalomsorgen

Utvalget anbefaler:

– At karriereveiledningstjenestene i kriminalom-sorgen til enhver tid er i samsvar med behoveti kriminalomsorgen og forholder seg til nasjo-nale kompetansestandarder for karriereveiled-ning.

– At kunnskapsgrunnlaget om karriereveiled-ning i kriminalomsorgen styrkes.


Kapittel 16

Økonomiske og administrative konsekvenser – oppsummert presentasjon av utvalgte anbefalinger

Utvalget har kommet med en rekke anbefalingerbåde innenfor enkeltsektorer og mer, for helebefolkningen og for alle voksne over 19 år, samtfor tverrgående kvalitetsfremmende tiltak.

Utvalget har hatt begrenset tid til rådighet ogdet har derfor ikke vært mulig å utrede detaljertalle utvalgets forslag med tanke på økonomiske,administrative og eventuelt juridiske konsekven-ser. For flere tiltak har utvalget i de enkelte kapit-ler gitt mer generelle vurderinger og utvalget for-utsetter at Kunnskapsdepartementet i sitt oppføl-gingsarbeid vil gjøre nødvendige og mer detal-jerte utredninger før beslutning og implemente-ring av disse tiltakene.

Utvalget ønsker også å understreke at en stordel av tiltakene er organisatoriske og i førsterekke har mindre administrative konsekvenser.Dette gjelder for eksempel forslagene om å eta-blere en form for nasjonalt dialogforum som etkompetansepolitisk partnerskap, bedre utnyttelseav Nasjonal koordineringsgruppe for karrierevei-ledning og utvalgets anbefaling om at man franasjonalt hold i mye større grad har en helhetligog strategisk tilnærming til feltet og utredning avet nytt karriereveiledningsfag for studieforbere-dende program i videregående opplæring.

Dernest følger en del anbefalinger som inne-bærer videre utredninger. Disse har utvalget ikkekostnadsberegnet. Dette gjelder anbefalingeneom utvikling av nasjonale kompetansestandarderog kvalitetsrammeverk. Det gjelder også anbefa-lingene om å sørge for et bedre og bredere utdan-ningstilbud til karriereveiledere, som må utviklesmed bakgrunn i kompetansestandarder og krav.Her mener utvalget at det må gjennomføres etutviklingsarbeid før man kan estimere kostnadeneknyttet til dette. Utvalget mener at selve utred-nings- og utviklingsarbeidets økonomiske ogadministrative konsekvenser vil være av mindrestørrelse.

Utvalget er bedt om å presentere minst ettalternativ som ligger innenfor dagens økono-

miske rammer. Utvalget legger til grunn at storedeler av det utvalget foreslår vil være mulig å gjen-nomføre gjennom betydelig omprioritering avmidler som i dag enten benyttes til karriereveiled-ningstilbud eller hvor et bedre karriereveiled-ningstilbud fysisk og på nett vil kunne antas å haen preventiv virkning og dermed ta av for noe avpresset på tjenestene. Utvalget har i den tiden dethar hatt til rådighet ikke kunnet utrede fullstendigomfanget av midler dette gjelder.

Samtidig fremgår det av utvalgets gjennom-gang av tiltak at det vil være nødvendig med bety-delige friske midler for å skape det utvalget erbedt om å foreslå: Et helhetlig system for karriere-veiledning i et livslangt perspektiv.

Et viktig grep for å oppnå dette er å utvikle etkvalitetsrammeverk med blant annet nasjonalekompetansestandarder for karriereveiledere i for-skjellige roller. Selve utviklingen av dette anserutvalget for å ikke være svært kostnadskrevende,men den påfølgende kompetansehevingen av kar-riereveiledere vil medføre kostnader.

Innenfor hvert område utvalget beskriver erdet mulig å gjøre begrensede forbedringer uten åøke de økonomiske rammene for innsatsen, foreksempel gjennom å prioritere kompetansehevingi karriereveiledningsfag fremfor annen kompetan-seheving av lærere, eller å benytte en større andelressurser på utdannings- og yrkesrådgivning hel-ler enn på sosialpedagogisk rådgivning. Likeledeser det mulig å revidere dagens tilskuddsordningfor fylkesvise partnerskap for karriereveiledningslik at midlene rettes direkte mot karriereveiled-ning til befolkningen. Et slikt nullalternativ kaninnebære noen små forbedringer, men ingen avdisse tiltakene vil etter utvalgets mening være til-strekkelige for å skape et helhetlig tilbud om kar-riereveiledningen til befolkningen.

Der hvor det er gjort konkrete anslag på øko-nomiske og administrative kostnader er dette gjortrede for i det kapitlet hvor tiltaket presenteres.Under gjengis overordnede vurderinger og anslag


for økonomiske konsekvenser for noen utvalgtetiltak.

Utvalget har fått utført en samfunnsøkono-misk analyse som illustrerer den potensiellegevinsten for samfunnet dersom man gjennomkarriereveiledning kan gjøre ledighetsperiodenekortere – og derigjennom redusere både tap i ver-diskapning og offentlige ytelser.

Utvikling av et nasjonalt kvalitetsrammeverk

Utviklingen av et nasjonalt kvalitetsrammeverk itråd med anbefalingene over vil være et relativtomfattende arbeid. Likevel mener utvalget at selveutviklingsarbeidet ikke vil måtte medføre storekostnader dersom man benytter eksisterende res-surser og strukturer som finnes i Nasjonal enhetfor karriereveiledning (Vox), som allerede har etoppdrag knyttet til kvalitetsutvikling og koordine-ring på feltet.

Konsekvensene av en eventuell etablering avet kvalitetsrammeverk, som for eksempel kostna-dene ved å innføre kompetansestandarder forulike veilederroller, eller innføring av et kvalitets-sikringssystem vil måtte utredes nærmere.

Partnerskap

Utvalget har ikke foreslått konkret hva retnings-linjene for fylkesvise partnerskap skal være. Utval-get mener at kostnader knyttet til en partnerskap-sordning må utredes nærmere i forbindelse medutviklingene av retningslinjene. Tilskuddet børopprettholdes på dagens nivå inntil retningslinjerfor partnerskap er revidert.

Et tilstrekkelig tilbud om karriereveiledning til alle over 19 år

Basert på beregninger gjort av Implement Con-sulting, legger utvalget et gjennomsnittlig antallårsverk per fylke på 34 til grunn. Dette tilsvarer646 årsverk i hele landet. Basert på en antattårsverkskostnad på 700 000 kroner,1 får man entotal kostnad på om lag 450 millioner kroner for åsikre tilstrekkelig tilgang til karriereveiledning forden voksne befolkningen over 19 år.

Avhengig av hvordan fylkene velger å organi-sere tilbudet, vil det kunne tilkomme kostnader

knyttet til for eksempel husleie og drift som ervanskelig for utvalget å anslå.

I noen fylker vil utvalgets anbefalinger for inn-retningen av et karrieresentertilbud tilknyttet fyl-keskommunen, innebære effektivisering og der-med administrative besparelser. Dette kan foreksempel være knyttet til bruk av diverse fellesad-ministrative systemer som allerede brukes av fyl-keskommunen. Utvalget beregner ikke dette spe-sifikt.

Et tilbud om karriereveiledning på nett

De økonomiske kostnadene er knyttet til tohovedelementer: oppstart, utvikling og drift avnettstedet, og oppstart, utvikling og drift av e-vei-ledningstjenesten knyttet til nettstedet. Utvalgethar bedt Senter for IKT i utdanningen om å esti-mere kostnadene ved å videreutvikle og drifte etnettsted med utgangspunkt i utdanning.no, etter-som dette er utvalgets anbefalte løsning. Senterethar også estimert kostnadene knyttet til en e-vei-ledningstjeneste. I tillegg har utvalget sett tilberegninger fra rapporten Samfunnsøkonomiskanalyse av karriereveiledning på nett i sine anslag.2

Utvalget har presentert en modell som inne-bærer muligheter for opp- og nedskalering. Deberegnede kostnadene er for den mest omfat-tende varianten.

Totale oppstartskostnader for utvalgets anbe-falte modell for nettbasert karriereveiledning,inklusive e-veiledning er på mellom 8 millionerkroner og 18 millioner kroner, avhengig av hvorrask oppstart av nettstedet skal være.

Totale årlige driftskostnader for utvalgets anbe-falte modell for nettbasert karriereveiledning,inklusive e-veiledning, er på 37 millioner kroner. Itillegg kommer eksisterende budsjett for utdan-ning.no på 10 millioner kroner. Årlige utgifter tilen nettbasert karriereveiledningstjeneste etterutvalgets anbefalte modell vil ligge på om lag 47millioner kroner.

Modellen utvalget anbefaler for forvaltning vilinnebære behov for at aktører som skal delta iredaksjonsråd og eventuelle større referanse-gruppe setter av tid og ressurser til dette arbeidet.Utvalget legger også til grunn endringer i og sam-ordning av styringssignalene fra KD, ASD og JD,og bedre samordning av alle offentlige etater somhar data av relevans for det nye nasjonale nettste-det. For detaljer se kapittel 7.

1 Basert på beregnede kostnader per årsverk innhentet fraKarriere Nordland 2 Analyse og Strategi (2013)


Innføring av karriereveileder som egen stillingskategori

Utvalget anbefaler opprettelse av karriereveiledersom en egen stillingskategori som ikke er enundervisningsstilling. Utvalget anbefaler videre atkarriereveiledere primært skal være ansatt i full-tidsstillinger, men anbefaler at innretningen avordningen legger opp til lokal fleksibilitet og til-pasning, for eksempel der skolene er små og/elleravstanden mellom dem er store.

Forslaget innebærer ikke nødvendigvis å økeantall stillinger. Tiltaket vil derfor ikke ha økono-miske eller administrative konsekvenser sominnebærer kostnader for staten.

Kompetansekrav til en ny karriereveilederstilling

Utvalget anbefaler at det utvikles kompetansekravtil den nye stillingskategorien som åpner for atflere yrkesgrupper med karriereveiledningskom-petanse kan fylle stillingen, men som leggerhovedvekt på den karrierefaglige kompetansen.

Kompetansekravene innebærer en annerledeskompetanse, men ikke nødvendigvis høyere kom-petanse enn nåværende rådgivere.

Utvalget mener at lønnskostnadene til en kar-riereveileder ikke nødvendigvis vil være på høy-ere nivå enn dagens rådgivere. Utvalget leggerderfor til grunn at slike kompetansekrav ikkeinnebærer økte kostnader for skoleeier.

Dobling av ressurs til karriereveiledning

Utvalget legger til grunn at det er om lag 3000 råd-givere i grunnopplæringen nå. Utvalget leggerogså til grunn at halvparten av rådgivningsressur-sen brukes til sosialpedagogisk rådgivning. For ådoble ressursen til karriereveiledning legges halv-parten av den samlede ressursen, altså 1500årsverk, til som nye karriereveiledere. Utregnin-gen blir da: 1500 årsverk x 1 mill. kroner = 1,5mrd. kroner per år.

Utvalget erkjenner at kostnadsberegningbasert på 1 mill. kroner per årsverk kan være littromslig. 1 mill. kroner omfatter både lønnskostna-der og alle andre kostnader knyttet til et årsverk,også administrative kostnader hos skoleeier.Dette kan innebære at det kan være rom for atkostnadene kan bli lavere enn antatt.

Full årskostnad til dobling av ressurs tilkarriereveiledning vil ikke inntre umiddelbart.Dette skyldes blant annet at det vil ta tid åutdanne og rekruttere nye karriereveiledere.Utvalget ser derfor for seg at ordningen innføres

med styrkning av skoleeiernes økonomi med700 mill. kroner i år èn og med 800 mill. kroner iår to.

Kompetansekrav til rådgivere i grunnopplæringen

Utvalget anbefaler at det settes kompetansekravtil rådgiverne i grunnopplæringen, uansett utdan-ningsbakgrunn, og at de må være på minimum 60studiepoeng karriereveiledningsrelevant utdan-ning. (På sikt mener utvalget det må vurderes åinnføre høyere krav, for eksempel mastergrad forkarriereveiledere i grunnopplæringen.) Heleutregningen finnes i kapittel 8.5. Denne beregnin-gen gjelder rådgivere i grunnopplæringen. Kom-petansekrav til karriereveiledere tilsatt i egne stil-linger er omtalt ovenfor.

Utvalget legger til grunn at kompetansehevingfor rådgivere i grunnopplæringen baseres på detnåværende systemet for videreutdanning, Kompe-tanse for kvalitet.3

Kostnaden vil variere etter hvilken finansier-ingsordning som benyttes, fordi vikarordningener mer kostnadskrevende enn stipendordningen.Denne fordelingen er ikke utvalget kjent med,men vi kan anta at fordelingen vil likne fordelin-gen mellom vikarordning og stipend blant søkna-dene til videreutdanningsordningen for lærere i2016/17. Av disse har 77,4 prosent søkt om vika-rordning som førsteprioritet, 22,6 prosent har søktstipendordning som førsteprioritet.

Vikarordning (938*0,8=) 750 * 450 000= 337,5mill. kroner

Stipendordning (938*0,2=) 188*100 000= 18,8mill. kroner

Dette utgjør til sammen 356 mill. kroner, for-delt over flere år.

Kompetansekrav for faget utdanningsvalg og videreutdanning for faget utdanningsvalg – inn i Kompetanse for kvalitet

Utvalget anbefaler at det innføres krav om rele-vant utdanning med 30 studiepoeng for lærere ifaget utdanningsvalg på ungdomstrinnet og at detumiddelbart utvikles et videreutdanningsoppleggfor faget utdanningsvalg og at dette også tilbys ilærerutdanningene for ungdomstrinnet.

Utvalget anbefaler at disse to tiltakene tas inn iordningen Kompetanse for kvalitet og at bådelærere og rådgivere gis anledning til å delta.

3 Kunnskapsdepartementet: Kompetanse for kvalitet. Stra-tegi for videreutdanning for lærere og skoleledere fremmot 2025.


Denne ordningen skal bidra til at flest muliglærere har kompetanse i tråd med kompetanse-krav til undervisningen. Ordningen omfatter alleundervisningsfag, men med særlig prioritering avengelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk ogsamisk. Tilbud om videreutdanning i andre fag/områder enn de nevnte vil også bli prioritert iløpet av perioden. Utvalget mener dette er enåpenbar mulighet til å styrke karrierelæringen forelevene i grunnopplæringen og gjøre dem bedre istand til å utnytte sitt potensial i overgangsfasergjennom livet.

Alle som utdanner seg til lærer på ungdomstrinnet gis anledning til å velge å kvalifisere seg for å undervise i faget utdanningsvalg

Dette tiltaket har potensielt vidtrekkende implika-sjoner, utover de ordinære lærerutdanningene.Det har ikke vært mulig for utvalget innenfor dentiden utvalget har hatt til rådighet å utrede dette.

Rett til karriereveiledning til lærlinger og lærekandidater

Utvalget anbefaler at lærlinger gis samme rett tilrådgivning i grunnopplæringen som elever har.Utvalget begrunner dette blant annet med at det ifag- og yrkesopplæringen er stort behov for godekandidater, samtidig som at frafallet til dels erhøyt. God rådgivning kan bidra til å gjøre noe meddette.

Den mest nærliggende måten å regne kostna-der for rådgivning for lærlinger på, er å tautgangspunkt i regnestykket som brukes forelever i videregående skole. For elever er det idag en tariffestet ressursnorm for rådgiver i vide-regående opplæring. Dette gir en kostnad påomlag 57 mill. kroner (helårsvirkning). Et fullsten-dig regnestykke finnes i kapittel 8.5.

Høyere utdanning

For universitets- og høyskolesektoren er utvalgetshovedanbefalinger av en slik karakter at det ikkevil ha økonomiske konsekvenser utover det somkan dekkes innenfor institusjonenes budsjetter.Utvalget er av den oppfatning at universiteter oghøyskoler i større grad bør se verdien av å brukekarrieretjenester ved egen institusjon til å økegjennomstrømming, minske frafall og omvalg og ienda større grad ivareta sitt samfunnsmandatgjennom samarbeid med arbeidslivet og forståelsefor dets kompetansebehov.

De administrative konsekvenser ved utvalgetsforslag for universiteter og høyskoler innebærerprimært endringer som må gjøres for at karrie-retjenestene i større grad skal være en del av alleinstitusjonenes helhetlige strategi og planer, ogeventuell utvikling av tjenestetilbudet for at ogsåstudenter i flercampus-modeller skal få tilstrekke-lig tilgang til karriereveiledning. Dette kan foreksempel innebære utvikling av ambulerende tje-nester for ansatte ved karrieresentre

NAV

Når det gjelder utvalgets forslag knyttet til veiled-ningen i NAV, har utvalget ikke beregnet merkost-nader til styrket veiledningstilbud i NAV. Utvalgetmener at styrket innsats kan tas innenfor eksis-terende budsjettrammer. Forslagene får ingenstørre administrative konsekvenser.

Når det gjelder administrative og økonomiskekonsekvenser av utvalgets forslag knyttet til avkla-ring av grenseflater og samhandling mellom NAVog karrieresentrene, og overføring av midler fraArbeids- og sosialdepartementet til Fylkeskom-munene i denne forbindelsen, viser utvalget tilomtalen av karrieresentre og partnerskap.

16.1 Øvrige kost/nytte-betraktninger og antatte besparelser

Norsk økonomi er inne i en omstillingsfase ogarbeidsledigheten øker. En lett tilgjengelig og kva-litativt god karriereveiledningstjeneste på nett vilvære et kostnadseffektivt virkemiddel for å bidratil raskere omstilling og enklere overganger forpersoner som nylig har blitt arbeidsledige. I enmer uforutsigbar økonomi vil også unge mennes-ker som står overfor utdanningsvalg ha størrebehov for informasjon og veiledning. En nettba-sert tjeneste vil bidra til at alle får tilgang til dette.

Karriereveiledningens potensielle rolle i inte-greringsprosesser er et svært aktuelt tema idagens Europa. Mange innvandrere bringer medseg kompetanse, både formal- og realkompetanse.Karriereveiledning kan være et viktig virkemiddelfor at den enkelte skal få brukt sin kompetanse,og at samfunnet skal få nyttiggjort seg den ressur-sen flyktningene representerer.

Etableringen av et nettsted vil kunne innebæreressursbesparelser i andre etater og organisasjo-ner som har et nettilbud, fordi noen av oppgavenede i dag utfører vil bli ivaretatt av det nye nettba-serte karriereveiledningstilbudet. For e-veiled-ningstjenestens del er det rimelig å anta at den vil


kunne besvare en del henvendelser som ellersville bli rettet til den fysiske veiledningstjenesten.Ved at e-veiledningstjenesten «tar unna» en delhenvendelser, kan det bli bedre kapasitet til åmøte de som har mer komplekse spørsmål i defysiske tjenestene. Nettstedet vil inneholde kvali-tetssikret informasjon, relevant redaksjonelt inn-hold og flere typer selvhjelpsressurser. Andreoffentlige nettsteder som så langt har produsertlignende innhold og tjenester, kan spare ressurserpå å overlate fremtidig produksjon av denne typeninnhold til nettstedet og heller lenke til denne frasine egne sider.

Det ble i kapittel 4 gjort rede for karrierevei-ledningens preventive effekt. Et kvalitativt godt til-bud til alle elever i grunnopplæringen og et like-verdig og godt tilbud om karriereveiledning til

befolkningen over 19 år i alle landets fylker, vilkunne ha en betydelig preventiv effekt gjennom åbidra til å få folk i arbeid eller utdanning

Utvalget har fått utført en samfunnsøkono-misk analyse som illustrerer den potensiellegevinsten for samfunnet dersom man gjennomkarriereveiledning kan gjøre ledighetsperiodenekortere – og derigjennom redusere både tap i ver-diskapning og offentlige ytelser.

I Skottland har man gjort beregninger av densamfunnsmessige kost/nytte effekten av karriere-veiledning som indikerer store samfunnsmessigegevinster sett i relasjon til læring, sosiale og øko-nomiske aspekter.4

4 Careers Scotland (2007): Careers Scotland DemonstratingImpact

222 NOU 2016: 7Litteraturliste Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

Litteraturliste

Abrahamsen, T. (2015): Studieforberedende ukerved HBV. 16. februar – 6. mars 2015. HBV Stu-dieavdelingen. Prosjektrapport 2015

Analyse og Strategi (2013): Samfunnsøkonomiskanalyse av karriereveiledning på nett

Analyse og Strategi (2014): Samfunnsøkonomiskanalyse av et helhetlig karriereveiledningstilbudpå nett

Andreassen, I. H. (2014): Kjønnslikestilling ogutdanning. I E. K. Høihilder og L. G. Lingås(red.): Pedagogikk 8.-13. Trinn. Profesjonsut-danning av lærere. Oslo: Gyldendal Akade-misk

Andreassen, I. H. (2016): Å utfordre elevene gjen-nom læring i utdanningsvalg. I L. G. Lingås, ogU. Høsøien (red.): Utdanningsvalg – identitetog danning. Oslo: Gyldendal Akademisk

Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsde-partementet: Oppfølgingsplan for arbeid og psy-kisk helse (2013–2016): Forsøk med Nav-veile-dere i videregående opplæring

Arbeids og sosialdepartementet: Prop. 1 S (2014–2015)

Arbeids og sosialdepartementet: Prop. 1 S (2011–2012)

Arbeids og sosialdepartementet: Lov om arbeids-og velferdsforvaltningen (NAV-loven)

Arbeids- og velferdsdirektoratet: Veiledningsplatt-formen

Arbeids- og velferdsdirektoratet 2013: Standardfor arbeidsrettet brukeroppfølging

Arbeids- og velferdsdirektoratet 2015: NAV fylke-nes tertialrapportering 2013–2015

Australia: National Career Development Strategy https://docs.education.gov.au/system/files/doc/other/national_career_development_strategy.pdf

Becken, L. E., S. Klingenberg, S. Berg, H. Jordel.(2014): Evaluering av de fylkesvise karrieresen-trene – med søkelys på samhandlingen med Nav.Proba samfunnsanalyse – rapport 2014–09

Becken, L. E, og Ø. B. Solheim (2015): Samarbeidmellom fylkeskommunen og NAV om videregå-ende opplæring for voksne arbeidssøkere. Probasamfunnsanalyse Rapport 2015–04

Berg, H., L. E. Becken, S. Klingenberg og D. P.Staalesen, (2012): Arbeidsevnevurdering i NAV– Oppfølgingsundersøkelse 2012. Proba sam-funnsanalyse-rapport 2012–10

Berge, T., F. M. Larsen, T. F. Gravås, S. Holm, K.Lønvik og K. Midttun (2015): Karriereveiled-ning: Behov, utbytte og betydning. Rapport frafire undersøkelser. Vox-rapport 2015

Bergem, R., Grimsrud, G. M. og Halvorsen, L. J.,(2015): Evaluering av Karriere Sogn og Fjor-dane. Møreforskning, rapport nr. 63

Bergene, A. C., E. Borg og A. H. Steen (2015):Framtidsdebatten. Retningsviser for arbeidsli-vet. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet/Høg-skolen i Oslo og Akershus

Bergsholm, S. E., J. Brynhildsvoll, S. Eriksen og P.Pettersen, (1988): Håndbok for skolerådgivere.Oslo: Universitetsforlaget

Borgen, J. S., R. Røste og N. Vibe (2008): KarriereAkershus. Evaluering av Partnerskap for karrie-reveiledning i Akershus. NIFU STEP. Rapport11/2008

Boyd, D. (2014): It’s Complicated: The Social Livesof Networked Teens. Yale University Press

Brante, T. (2011): Professions as science-basedoccupations. I Professions and Professiona-lism, Vol.1, No.1 (2011)

Bratsberg, B., O. Raaum, og K. Røed (2003): Life-cycle Employment and Earning of LabourMigrants to Norway. Frischsenteret

Bredal, A., B. Bråten, K. Jesnes og A. H. Strand(2015): Et blikk inn i skolen. Minoritetsrådgi-vere sett fra brukeres ståsted. Fafo-rapport2015:40. Oslo: Fafo

Buland, T., B. Bungum, C. Trønseth og I. H. Mat-hiesen (2010): Tid for samarbeid? Sluttrapportfra Evaluering av implementering av sentralsamarbeidsavtale AID-KS. SINTEF, Trond-heim

Buland, T. og H. Haugsbakken (2009): Papirbred-den karrieresenter – materialisert partnerskap?Rapport fra evalueringen av Papirbredden kar-rieresenter. SINTEF Teknologi og samfunn

Buland, T. og Mathisen I. H. (2008): Gode råd? Enkunnskapsoversikt over feltet yrkes- og utdan-ningsrådgivning, sosialpedagogisk rådgivning

NOU 2016: 7 223Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn Litteraturliste

og oppfølgingstjeneste i norsk skole. Trondheim:SINTEF

Buland, T., I. H. Mathiesen, B. E. Aaslid, H.Haugsbakken og B. Bungum (2010): Skolensrådgivning – på veg mot framtiden? Delrapport1 fra evalueringen av rådgivningen i skolen iNorge. SINTEF-rapport A13861, Trondheim:SINTEF Teknologi og samfunn

Buland, T., I. H. Mathiesen, B. E. Aaslid, H.Haugsbakken, B. Bungum og S. Mordal(2011): På vei mot framtida – men i ulik fart?Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgi-ving. Trondheim: SINTEF

Buland, T., I. H. Mathiesen og S. Mordal (2014):Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nånytt æ». Skolens rådgivning i Møre og Romsdal,Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Trondheim,NTNU. Program for livslang læring

Cappelen, Å., H. Gjefsen, M. Gjelsvik, I. Holm ogN. Stølen (2013): Forecasting demand and sup-ply of labour by education. SSB Rapport 48/2013

Career Development Institute: Code of EthicsCareers Scotland (2007): Careers Scotland

Demonstrating ImpactCedefop (2009): Professionalising career guidance.

Practitioner competences and qualificationroutes in Europe. Cedefop panorama series:164. Luxemburg: Office for Official Publicati-ons of the European Communities

Cedefop, European Centre for the Development ofVocational Training (2011): Glossary: Qualityin education and training

Cedefop, European Centre for the Development ofVocational Training (2014): Navigating dif fi-cult waters: learning for career and labour mar-ket transitions. Research paper No 42. Luxem-bourg: Publications Office of the EuropeanUnion

Cedefop, European Centre for the Development ofVocational Training (2015): Valuing diversity:guidance for labour market integration ofmigrants. Working paper No. 24

Damvad (2012): Et ønske om noe helt – ikke stykke-vis og delt. En kartlegging av utdanningstilbu-det i karriereveiledning i Norge

Damvad (2014): Tiltak som kan bidra til å økebefolkningens digitale deltagelse og kompetanse

Damvad (2015): Styringsvirkemidler som påvirkerutdanningsvalg. Kunnskapsoppsummering oganalyse

Dehli Villander, I og Sørensen, L. T. (2012): ForVei-prosjektet 2011/2012. UiO Det matematisknaturvitenskapelige fakultet. Rapport 2012

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) (2014)Mot alle odds? Veier til samordning i norsk for-valtning. Difi-rapport 2014:07

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) (2015)Statlig styring av kommunene. En kartleggingav virkemiddelbruk og utviklingstrekk på tresektorer i perioden 1999–2015. Difi-Rapport2015:19

Direktoratet for Kriminalforsorgen (2015): Uddan-nelses- og erhvervsvejledning i udfordrende ram-mer, temaanalyse som del av «Styrket vejled-nings- og kompetenceavklaringstilbud til ind-satte»

Djuve, A. B. og H. C. Kavli (2015): Ti års erfarin-ger. En kunnskapsstatus om introduksjonspro-gram og norskopplæring for innvandrere. Fafo-rapport 2015:26

Dæhlen, M., K. Danielsen, Å. Strandbu og Ø. Sei-pel (2013): Voksne i grunnskole og videregåendeopplæring. Rapport 7/13. NOVA

Eikeland, O. J., T. Manger, og A. Asbjørnsen(2013): Nordmenn i fengsel: Utdanning, arbeidog kompetanse. Rapport nr. 3/13. Bergen: Fyl-kesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga

Ekspertgruppe oppnevnt av Arbeids- og sosialde-partementet (2015): Et NAV med muligheter.Bedre brukermøter, større handlingsrom og tet-tere på arbeidsmarkedet. Gjennomgang av NAV.Sluttrapport

EU (2004): Resolution of the Council and of therepresentatives of the Member States meetingwithin the Council on Strengthening Policies,Systems and Practices in the field of Guidancethroughout life in Europe. http://data.consilium.europa.eu/doc/document/ST-9286–2004-INIT/en/pdf

EU (2008): Council Resolution on better integratinglifelong guidance into lifelong learning strate-gies http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/educ/104236.pdf

Europakommisjonen: European QualificationsFramework

Europakommisjonen (2004): EQUAL-Guide onmainstreaming http://ec.europa.eu/employment_social/equal_consolidated/data/document/gendermain_da.pdf

Europakommisjonen (2015): Dropout and Comp-letion in Higher Education in Europe http://ec.europa.eu/education/library/study/2015/dropout-completion-he_en.pdf

Europakommisjonen (2016): Research on Migra-tion: Facing Realities and Maximising Opportu-nities


ELGPN – European Lifelong Guidance PolicyNetwork (2011): Lifelong Guidance Policies:Work in Progress. A Report on the Work of theEuropean Lifelong Guidance Policy Network2008–2010. Jyväskylä: ELGPN

ELGPN – European Lifelong Guidance PolicyNetwork (2012): Lifelong Guidance PolicyDevelopment: A European Resource Kit.ELGPN Tools No. 1. Jyväskylä: ELGPN

ELGPN – European Lifelong Guidance PolicyNetwork (2014a): The Evidence Base onLifelong Guidance. A Guide to Key Findings forEffective Policy and Practice. ELGPN Tools No.3. Jyväskylä: ELGPN

ELGPN – European Lifelong Guidance PolicyNetwork (2014b): Lifelong Guidance PolicyDevelopment: Glossary. ELGPN Tools No. 2.Jyväskylä: ELGPN

ELGPN – European Lifelong Guidance PolicyNetwork (2015): Guidelines for Policies andSystems Development for Lifelong Guidace. AReference Framework for the EU and for theCommission. ELGPN Tools No. 6. Jyväskylä:ELGPN

Feiring, M. og M. Helgesen (2007): Karrierevei-ledning i Nordland, Oslo, NIBR-rapport 2007/17

Forsvarsdepartementet: PET nr. 12/05 – Presise-ringer, endringer og tillegg til IVB for FMO –organisering av Voksenopplæringen

Forsvarsdepartementet: St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsva-ret i perioden 2005–2008

Forum for karriereservice i høyere utdanning:Etiske retningslinjer for karriereveiledning

Frøyland, K. og C. Neumann (2012): Ungdom i Nysjanse. Kvalifisering av ungdom med innvan-drerbakgrunn til skole og arbeid – metoder ogerfaringer fra åtte prosjekter. AFI-rapport 6/2012

Fylkesmannen i Hordaland: Tilstandsrapport2013 for opplæring innanfor kriminalomsorga

Gjerustad, C. og E. Waagene (2015): Spørsmål tilskole-Norge høsten 2015. Resultater og analyserav Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelseblant skoler og skoleeiere. Rapport 2015:42.Oslo: NIFU

Gravås, T. F. (2011): Karriereveiledning og etikk. IGaarder I. E. og T. F. Gravås (2011): Karriere-veiledning. Oslo. Universitetsforlaget

Guichard, J. (2001): A Century of Career Educa-tion: Review and Perspectives. InternationalJournal for Educational and VocationalGuidance 1

Gustavsen, E. (2011): Vervede i forsvaret. Motiva-sjon, erfaringer og fremtidsplaner. Oslo. Fileson Defence and Security

Gaarder I. E. og T. F. Gravås (2011): Karrierevei-ledning. Oslo. Universitetsforlaget

Haddal, O. og R. Sødal (2010): Veiledning av eleveri norsk folkehøgskole. Hefte. Oslo: NFL ogNKFL

Hansen, G. S. og H. Hofstad. (2015): Samfunnsut-viklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. Videre-utvikling av rollen gjennom partnerskapsbasertregional utvikling og planlegging. NIBR-rapport2015:17

Haug, E. H. (2014): CMS – et felles perspektiv påkarriereveiledning. Vox-rapport

Havn, V. og T. Buland (2003): De første skritt ertatt; veien videre venter? Sluttrapport fra evalu-eringen av prosjektet «Delt rådgivningstjeneste».Trondheim: SINTEF

Haug, E. H. og P. Plant (2015a): The potential roleof career guidance and career educationincombating early school leaving. Neveléstu-domány 2015/3, 5–15

Haug, E. H. og P. Plant. (2015b): Research-basedknowledge – Researchers’ contribution to evi-dence-based practice and policy making incareer guidance. International Journal of Edu-cational and Vocational Guidance

Hill, L. og R. Nathan. (2006): Career counselling.London: Sage publication

Hooley, T. og L. Barham (2015): Career develop-ment policy and practice: the Tony Watts reader.Highflyers. Staffordshire

Hooley, T., C. Shepherd og V. Dodd (2015): Getyourself connected. Conceptualising the role ofdigital technologies in Norwegian careerguidance. Derby: International Centre forGuidance Studies, University of Derby

Hooley, T., A. G. Watts, R. G. Sultana og S. Neary(2013): The ‘blueprint’ framework for careermanagement skills: a critical exploration. Bri-tish Journal of Guidance & Counselling, 41(2)

Hovdhaugen, E., N. Frølich og P. O Aamodt(2008): Finnes det en «universalmedisin» motfrafall? Rapport 9/2008. NIFU

Hovdhaugen, E., M. Frøseth og P. O Aamodt(2010): Fullføring og frafall på hovedfag og mas-tergrad. Rapport 5/2010. NIFU

Hovdhaugen, E. og P. O Aamodt. (2006): Studie-frafall og studiestabilitet. Evalueringen av kvali-tetsreformen, delrapport 3. Norges forsknings-råd/NIFU STEP/Rokkansenteret

IAEVG: Ethical StandardsIAEVG: Communiqué on Educational and Career

Guidance for Displaced Migrants


http://iaevg.net/wp-content/uploads/formidable/IAEVG_CommuniqueMigrants_2015_English3.pdf

ICCDPP (2015): Communique: 7th internationalsymposium on career development and publicpolicy. http://iccdpp.org/communique-7th-international-symposium-career-development-public-policy/

Implement Consulting Group (2016): Samfunns-økonomisk analyse – Styrking av de fylkesvisekarrieresentrene

Integreringsforliket (2015): https://www.regjeringen.no/contentassets/7d82bd6cce8b466dacbb01d360846f79/integreringsavtale_stortinget_2015-12-16.pdf

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (2014):Faktahefte om innvandrere og integrering

Institut for menneskerettigheder (2013): Vejledereviser vejen. KBH: Institut for menneskerettig-heder. http://menneskeret.dk/files/media/dokumenter/nyheder/vejledere20viser20vejen_imr_2013.pdf

Ipsos MMI (2012): Evaluering Brukerforumutdanning.no

Ipsos MMI (2013): Evaluering av prosjekt nettba-sert karriereveiledning. På oppdrag fra Senterfor IKT i utdanningen

Jensberg, H., R. Mandal, og E. Solheim (2012):Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet 1990–2010.Kontinuitet eller endring? Trondheim: SINTEFTeknologi og samfunn

Justis- og beredskapsdepartementet: Lov ombehandlingsmåten i forvaltningssaker (forvalt-ningsloven)

Justisdepartementet: Lov om gjennomføring avstraff mv. (straffegjennomføringsloven)

Justisdepartementet: Lov om introduksjonsord-ning og norskopplæring for nyankomne inn-vandrere (introduksjonsloven)

Justisdepartementet: Læreplan i norsk og sam-funnskunnskap for voksne innvandrere

Karriereveiledningsutvalget (2015): Karrierevei-ledning i en digital verden

Kjærgård, R. (2012): Karriereveiledningens genea-logi. Ph.D-avhandling, Danmarks PedagogiskeUniversitet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:Etiske retningslinjer for statstjenesten

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:Forskrift om elektronisk kommunikasjon medog i forvaltningen (eForvaltningsforskriften)

Kommunal- og regionaldepartementet (2012): Vei-leder for statlig styring av kommuner og fylkes-kommuner, med retningslinjer for utforming avlover og forskrifter rettet mot kommunesektoren

Kunnskapsdepartementet: Forskrift til lov om fol-kehøyskoler

Kunnskapsdepartementet: Forskrift til opplæ-ringslova 23.06.2006 nr. 724

Kunnskapsdepartementet: Kompetanse for kvali-tet. Strategi for videreutdanning for lærere ogskoleledere frem mot 2025

Kunnskapsdepartementet: Lov om folkehøyskoler(folkehøyskoleloven)

Kunnskapsdepartementet: Lov om grunnskolenog den vidaregåande opplæringa (opplærings-lova).

Kunnskapsdepartementet: Lov om universiteterog høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Kunnskapsdepartementet: Lov om voksenopplæ-ring (voksenopplæringsloven)

Kunnskapsdepartementet: Læreplan i utdannings-valg

Kunnskapsdepartementet: Læreplanverket forKunnskapsløftet i grunnskolen og i videregå-ende opplæring

Kunnskapsdepartementet (2016): Mot en nasjonalkompetansepolitisk strategi. Dokument utarbei-det i forbindelse med oppfølgingsmøte omnasjonal kompetansestrategi 19. januar 2016. http://www.vox.no/contentassets/b2ade4fce9934d6d96f174ef86316644/avgrensingsdokument_mot_en_nasjonal_kompetansepolitisk_strategi2.pdf

Kunnskapsdepartementet: Nasjonalt kvalifika-sjonsrammeverk for livslang læring

Kunnskapsdepartementet: Program for bedregjennomføring https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/grunnopplaring/innsiktsartikler/Bedre-gjennomforing-i-videregaende-/id2005356/)

Kunnskapsdepartementet: Prop. 1 S (2013–2014)Kunnskapsdepartementet: Prop. 82 L (2014–

2015) Endringar i opplæringslova og privat-skolelova (krav om relevant kompetanse iundervisningsfag m.m.)

Kunnskapsdepartementet: Retningslinjer for til-skudd til fylkesvise partnerskap for karriere-veiledning av 5. mars 2014, kap. 258, post 60

Kårstein, A., T. C. Carlsten (2013): Evaluering avInternship-ordningen ved Universitetet iTromsø. NIFU rapport 2013–26

Larsen, M. F. (2009): Behov og interesse for karrier-eveiledning. Vox rapport 2009

Larsen, M. F. (2011): Karriereveiledning i Norge.Vox rapport 2011

Lehn, S. (2003): Kønsblind vejledning? RoskildeUniversitetscenter: Center for Ligestillings-forskning


Lerkkanen, J., H. Ikonen (red.) (2013): Guidance2013: Guidance System in JAMK University ofApplied Sciences

Lehn, S. (2010): Køn og vejledning. I Ungdomsfors-kning 3 & 4, 2010

Lillekveland, T. og K. Røren Strand (2014): Enanalyse av sluttrater og stillingsrotasjon i For-svaret. FFI-rapport 2014/00343

Lindh, G. (1990): Indføring i vejledning. Køben-havn: Forlaget studie og erverv

Luihn, H. (1986): Arbeid og samfunn: Arbeidsmar-kedspolitikk i Norge gjennom 100 år. NKS forla-get

Lødding, B. og J. S. Borgen (2008): Karriereveiled-ning i overgangen mellom ungdomsskole ogvideregående opplæring: Delrapport 1. Evalue-ring av Kunnskapssløftet. Oslo: NIFU

Lødding, B. og C. Tømte (2011): Personlig karrier-eveiledning på nett? Kartlegging og analyse avstatus og muligheter for etablering av en fellesnettbasert veiledningstjeneste. NIFU Rapport21–2011

Lødding, H. og S. Holen (2012): Utdanningsvalgsom fag og utfordring på ungdomstrinnet.NIFU-rapport

Løve, T. (2005): Vejledning ansigt til ansigt: teorierog metoder i den individuelle vejledning. Fre-densborg. Studie og erhverv

Lærerutdanningsrådet (1994): Rammeplan forrådgiving/sosialpedagogisk arbeid i grunnsko-len og videregående opplæring. Oslo: Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementetet

Malone T. W. og J. Rockart (1991): Computers,Networks, and the Corporation. Scientific Ame-rican

Manger, T., O. J. Eikeland, og A. Asbjørnsen,(2010): Innsette i norske fengsel: Motiv forutdanning under soning. Rapport nr. 3/10. Ber-gen: Fylkesmannen i Hordaland, Utdannings-avdelinga

Manger, T., O. J. Eikeland, B. Roth, og A. Asbjørn-sen (2013): Nordmenn i fengsel: Motiv forutdanning. Rapport nr. 4/13. Bergen: Fylkes-mannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga

Mathisen, P. og A. Kristiansen (2005): Etiske ret-ningslinjer i profesjonelle veiledningsforhold.Norsk pedagogisk Tidsskrift nr. 3, 2005

Mathisen, T. og M. Stokke (2011): Karriere Sognog Fjordane. En evaluering av partnerskap forkarriereveiledning. ØF-rapport nr. 07/2011

Mathiesen, I. H., T. Buland, og B. Bungum (2010):Kjønn i skolens rådgiving – et glemt tema?Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn

Maximova-Mentzoni, T. og S. Widding (2015):Famler seg frem til god etteroppfølging. Resulta-

ter fra undersøkelsen om oppfølging av deltakeresom har kommet i arbeid eller utdanning etter åha fullført Jobbsjansen. AFI-rapport 12/2015

McCarthy, J. og T. Hooley (2015): Integrated poli-cies: Creating systems that work. Adel, IA:Kuder

Meld. St. 18 (2010–2011): Læring og fellesskapMeld. St. 20 (2012–2013): På rett vei, Kvalitet og

mangfold i fellesskolenMeld. St. 23 (2012–2013): Digital agenda for

Norge. IKT for vekst og verdiskapingMeld. St. 14 (2014–2015): Kommunereformen –

nye oppgaver til større kommunerMordal, S., T. Buland og I. H. Mathiesen (2015):

Rådgiverrollen – mellom tidstyv og grunnleg-gende ferdighet. Trondheim og Stavanger: SIN-TEF, NTNU, IRIS

Nerland, M. (2011): Karriereveiledning – et feltunder profesjonalisering. I Gaarder, I. E. og T.F. Gravås (red) (2011): Karriereveiledning:Oslo. Universitetsforlaget

NIFU (2012): Påbygg – et gode eller en nødløsning?En studie av påbygging til generell studiekompe-tanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogalandog Nord Trøndelag skoleåret 2010 – 2011.NIFU- Rapport 2/2012. Oslo: NIFU

NICE – Network for Innovation in CareerGuidance and Counselling in Europe (2012):Handbook for the academic training of careerguidance and counselling professionals. Heidel-berg: Heidelberg University

NICE (2016) [NICE Handbook II]. Manuskriptunder publisering

NOU 2003: 16 I første rekke.NOU 2008: 6 Kjønn og lønnNOU 2008: 18 Fagopplæring for framtidaNOU 2009: 18 Rett til læringNOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdannings-

valgNOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et

kunnskapsgrunnlagNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og

kompetanserNOU 2015: 15 Politikk for likestillingNOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøko-

nomi til kunnskapsøkonomi – Produktivitets-kommisjonens andre rapport

Nyen T. og A. H. Tønder (2012): Fleksibilitet ellerfaglighet? En studie av innføringen av faget pro-sjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Fafo-rap-port 2012/47

Nyhus L., G. K. Solbu og M. Stokke (2011): Part-nerskap – eller løse forbindelser? Vurdering av fyl-kesvise partnerskap for karriereveiledning. Del 2.Østlandsforskning – ØF-rapport nr. 08/2011


OECD (2002): Review of Career Guidance Polices.Country Note: Norway. Paris: OECD

OECD (2003): OECD Education Policy Analysis.Paris: OECD

OECD (2013b): Education at a Glance. Paris:OECD

OECD (2004a): Career Guidance and PublicPolicy. Bridging the Gap. Paris: OECD Publis-hing

OECD (2004): Career Guidance: A Handbook forPolicy Makers. Paris: OECD

OECD (2009): Learning for Jobs. OECD Reviews ofVocational Education and Training.

OECD (2013): Education at a Glance. Paris:OECD

OECD (2014a): Skills Strategy Diagnostic ReportNorway. Paris: OECD

OECD (2014b): Skills Strategy Action Report Nor-way. Paris: OECD

Oomen, A. og P. Plant (2014): Early School Lea-ving and Lifelong Guidance. ELGPN ConceptNote No. 6. Jyväskylä: ELGPN

Opinion Perduco (2013): Nasjonal kartlegging avunges utdannings- og yrkesvalg

Parsons, F. (1909): Choosing a vocation. HoughtonMifflin Company. Boston New York

Patton, W. og M. McMahon (2014): CareerDevelopment and systems theory. Connectingtheory and practice. (3.utg.). Rotterdam: SensePublishers

Plant, P. (1998): Linkages in careers guidance. Jour-nal of Career Development 08/1998: 20(1)

Plant, P. (2013): Alternativ? Afveje, december,2013. KBH: Vejlederforum http://www.vejlederforum.dk/AFVEJE-gl.1391/Alternativ-.18.aspx

Plant, P. (2014): Green Guidance. I Arulmani, G. &Watts, A. G. (red.): Handbook of CareerDevelopment: International Perspectives. Lon-don: Spring

Plant, P. (2015): Guia verde: Una guia para elfuturo, REOP. Vol. 26, nr.º1, 1º Cuatrimestre,2015

Rambøl (2010): Nasjonal fokusgruppeundersøkelseom behovet for nettbasert utdanningsinforma-sjon

Rambøl (2011): Analyse av resultatoppnåelse iintroduksjonsordningen. Sluttrapport

Rapport fra beregningsgruppen for utlendingsfor-valtningen, oktober 2015

Reisel, L. og M. Teigen (2014): Det kjønnsdeltearbeidsmarkedet. I Reisel L. og M. Teigen(red.), Kjønnsdeling og etniske skiller påarbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk

Roberts, K. (2005): Social classes, opportunitystructures and career guidance. I Irving, B. A.og B. Malik (2005): Critical Reflections onCareer Education and Guidance: PromotingSocial Justice within a Global Ecomony. Lon-don: Routledge

Rott, G. (2015a): Academic Knowledge and Stu-dents Relationship to the World: Career Mana-gement Competence and Student CentredTeaching and Learning. Journal of the Euro-pean Higher Education Area, 2015, No. 2

Rott, G. (2015b): Interdependencies in Modern Hig-her Education: Enhancing Career ManagementCompetence and Student Centred Teaching andLearning. Journal of Higher Education Area,2015, No. 2

Rådgiverforum Norge: Etiske retningslinjer forveilederarbeidet

Schulstock, T. og B. Svoen (2014): Synlig som ettema, men integrert som en tilnærming. Slutt-rapport for Kjønnslikestilling og flerkulturelleperspektiver i rådgivningsutdanningene (KLF-RU)-prosjektet Januar 2014. Høgskolen i Lille-hammer

Seville, C. (2013): Gruppeveiledning – karrierevei-ledning i skolen. Oslo. Pedlex Norsk skolein-formasjon

Senter for IKT i utdanningen (2010): Monitor2010. Samtaler om IKT i skolen

Senter for IKT i utdanningen (2015): Hvilke nett-steder tilbyr utdanningsinformasjon og karriere-veiledning i Norge

Statistisk sentralbyrå (2015): https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-norge Publisert 18.12.2015, lest 29.2.2016

Stambøl, L. S. (2013): Bosettings- og flyttemønsterblant innvandrere og deres norskfødte barn.SSB, rapport 2013/46

St.meld. nr. 30 (2003–2004): Kultur for læringSt.meld. nr. 16 (2006–2007): … og ingen stod igjenSt.meld. nr. 9 (2006–2007): Arbeid, velferd og

inkluderingSt.meld. nr. 44 (2008–2009): UtdanningslinjaSt.meld. nr. 23 (2012–2013): Digital agenda for

Norge. IKT for vekst og verdiskapingSundelin, Å. (2015): Att skapa framtid: En analys

av interaktionen i studie- og yrkesvägledandesamtal med unga i migration. Phd avhandling.Stockholms universitet

Svendsrud, A. (2015): Karriereveiledning i et karrie-relæringsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget

Stambøl, L. S. (2013): Bosettings- og flyttemønsterblant innvandrere og deres norskfødte barn. SSBrapport 2013/46


Stokke, M. og Nyhus, L. (2010): Partnerskap forkarriereveiledning – en kartlegging og evalue-ring. Del 1 Kartlegging. Østlandsforskning –ØF- notat nr. 12/2010

Teig. A. (2000): Skolerådgivning – status og utdan-ningsvalg. HIO-rapport 2000:1. Høgskolen iOslo

Thomsen, M. og C. Fritzvold Hatlem (2016): Kar-riereveiledning for nyankomne innvandre. Vox

Thomsen, R., C. Mathiassen, B. Wahlgren (2013):Vejledning og kompetenceafklaring i danskeNCK, Institut for Uddannelse og Pædagogik,Århus Universitet

Thomsen, R. (2014): Karrierekompetence og vejled-ning i et nordisk perspektiv. NVL-rapport

Thorbjørnsrud, M., C. Alfsen, S. Holm (2015):Kartlegging av karrieretjenester i høyere utdan-ning. Vox

Thorshaug, K. og S. Svendsen (2014): Helhetligoppfølging – Nyankomne elever med lite skole-bakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæ-ringssituasjon. Trondheim: NTNU Samfunns-forskning

Tinto, V. (1993): Leaving College: Rethinking theCauses and Cures of Student Attrition. 2nd ed.Chicago, IL: University of Chicago Press

Tinto, V. og B. Pusser (2006): Moving From The-ory to Action: Building a Model of InstitutionalAction for Student Success. NPEC report

Utdanningsdirektoratet: Anbefalt formell kompe-tanse og veiledende kompetansekriterier forrådgivere

Utdanningsdirektoratet: Nasjonale retningslinjerfor realkompetansevurdering av voksne igrunnskoleopplæringen

Utdanningsdirektoratet: Retningslinjer for real-kompetansevurdering videregående opplæ-ring

Utdanningsdirektoratet: Rundskriv Udir-2-2009Informasjon om endringer i forskrift til opplæ-ringsloven kapittel 22 og forskrift til privatsko-leloven kapittel 7 – Retten til nødvendig rådgiv-ning

Utdanningsdirektoratet: Rundskriv Udir-3-2012om voksnes rett til grunnskoleopplæring etteropplæringsloven kapittel 4A

Utdanningsdirektoratet: Statistikknotat 3/2014:Hva kjennetegner elever som lykkes?

Utdanningsdirektoratet (2014): Gjennomførings-barometeret 2014

Utdanningsdirektoratet (2015): Rapport fra arbeids-gruppe: Informasjonsmateriell om videregåendetil minoritetsspråklige. Saknummer 2015/853

Utdanningsforbundet: Lærerprofesjonens etiskeplattform

Vibe, N. (2013): Spørsmål til Skole-Norge høsten2013. Resultater og analyser fra Utdanningsdi-rektoratets spørreundersøkelse blant skoler ogskoleeiere, Oslo: NIFU

Vilhjalmsdottir, G., A. G. Dofradóttir, og G. B.Kjartansdóttir, (2011): Voice of Users – Promo-ting quality of guidance for adults in the Nordiccountries. Reykjavik: NVL

Virksomhetsstrategi for Arbeids- og velferdseta-ten (NAV) 2011–2020

Vox: Etiske retningslinjer for fylkesvise karriere-sentre

Vox: Rapport fra Vox til Kunnskapsdepartementetom tilskuddsordningen til fylkesvise partner-skap for karriereveiledning 2015

Vox (2012): Karriereveiledning i fylkene. En under-søkelse av omfang, organisering, tilbud og kom-petanse. Notat 9/2012

Vox (2014): Vox-speilet 2014. http://www.vox.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/vox-speilet-2014/

Vox (2015): Organisering av opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap. Vox-rapport

Watts, A. G. og R. Van Esbroeck (1999): New skillsfor new futures: a comparative review of highereducation guidance and counselling services inthe Europen Union. International Journal forthe Advancement of Counselling 22: 173–187,2000

Watts, A. G. (2008): Career Guidance and PublicPolicy. I J. A. Athanasou og R. V. Esbroeck,(2008): International handbook of careerguidance. London: Springer

Watts A. G. (2010): National all age careerguidance services: evidence and issues. BritishJournal of Guidance & Counselling, Vol 38,No. 1

Yorke, M. (1999): Leaving Early UndergraduateNon-completion in Higher Education, London:Falmer Press

Yorke, M. (2006): Employability in higher educa-tion: what it is – and is it not. The Higher Edu-cation Academy: Learning & Employability.Series one 2006

York, M. og P. T. Knight (2006): EmbeddingEmployability into the Curriculum. The HigherEducation Academy: Learning & Employabi-lity. Series one 2006

Aamodt, P. O. og E. Hovdhaugen (2011): Frafall oggjennomføring i lavere grads studier før og etterKvalitetsreformen. Rapport 38/2011. NIFU

Norges offentlige utredninger 2016

Seriens redaksjon:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Informasjonsforvaltning

1. Arbeidstidsutvalget Arbeids- og sosialdepartementet

2. Endringer i verdipapirhandelloven – flagging og periodisk rapportering Finansdepartementet

3. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Finansdepartementet

4. Ny kommunelov Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5. Omgåelsesregel i skatteretten Finansdepartementet

6. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016 Arbeids- og sosialdepartementet

7. Norge i omstilling – Karriereveiledning for individ og samfunn Kunnskapsdepartementet

Norges offentlige utredninger2015 og 2016

Statsministeren:

Arbeids- og sosialdepartementet:NOU 2015: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget NOU 2016: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet:NOU 2015: 4 Tap av norsk statsborgerskap

Finansdepartementet:NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og

velferdNOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IVNOU 2015: 9 Finanspolitikk i en oljeøkonomiNOU 2015: 10 Lov om regnskapspliktNOU 2015: 12 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking

og terrorfinansieringNOU 2015: 14 Bedre beslutningsgrunnlag,

bedre styringNOU 2015: 15 Sett pris på miljøetNOU 2016: 2 Endringer i verdipapirhandelloven

– flagging og periodisk rapporteringNOU 2016: 3 Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi

til kunnskapsøkonomiNOU 2016: 5 Omgåelsesregel i skatteretten

Forsvarsdepartementet:

Helse- og omsorgsdepartementet:NOU 2015: 11 Med åpne kortNOU 2015: 17 Først og fremst

Justis- og beredskapsdepartementet:NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnetNOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn

Klima- og miljødepartementet:NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:NOU 2015: 7 Assimilering og motstandNOU 2016: 4 Ny kommunelov

Kulturdepartementet:

Kunnskapsdepartementet:NOU 2015: 2 Å høre tilNOU 2015: 8 Fremtidens skoleNOU 2016: 7 Norge i omstilling – Karriereveiledning

for individ og samfunn

Landbruks- og matdepartementet:

Nærings- og fiskeridepartementet:

Olje- og energidepartementet:

Samferdselsdepartementet:

Utenriksdepartementet:

Omslagsillustrasjon: Remi Thoresen, 07 Media AS

NOUNorge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Aurskog AS – 4/2016

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Norges offentlige utredninger 2016: 7

NO

U 2

01

6: 7

N

orge i omstilling – karriereveiledning for individ og sam

funn

nou 2016: 7 - regjeringen.no · 2016-04-21 · nou norges offentlige utredninger 2016: 7...

Documents