MEDLEMSBLAD FORNORSK FORENING FOR INFEKSJONSMEDISIN

Nr. 2, 2005 - 11. årgang

-pest-POSTENSide 3

INNHOLD :

Redaksjonelt s. 4

Frykt-Post eller hets-Post? s. 5

Kurs i trope- og reisemedisin s. 5

Bibelanmeldelse - Mandel den 6. s. 6

Fotogåten s. 9

Diktspalten s. 10

NFIM/NFMM vårmøte s. 11

Fotospalten s. 18

pest-navn, NAVN-POSTEN s. 19

Luftveisinfeksjoner hosintensivpasienter s. 20

Litt foreningsstoff m.m. s. 32

Doktorgrad-resyme Ormaasen s. 35

Kan du SuDoku? s. 36

Tropekurs ved foten av Mt. Kili s. 36

Et forsommerminne s. 41

Veiledning for forfattere og annonsører s. 43

- Ansvarlig redaktør :

Arild MælandInfeksjonsmedisinsk avdeling,Ullevål universitetssykehus

- Medredaktør :

Jan Erik BerdalMedisinsk avdeling,Akershus universitetssykehus

- Redaksjonssekretær :

Jon Birger HaugMedisinsk avdeling,Aker universitetssykehus

- Annonsesjef :

Eivind RagnhildstveitMikrobiologisk avdeling,Sykehuset Østfold Fredrikstad

- Øvrige medarbeidere :

Faglig medarbeider -Alexander LeivaInfeksjonsmedisinsk avdeling,Haukeland universitetssykehus

Ansvarlig diktspalten -Bjørn MyrvangInfeksjonsmedisinsk avdeling,Ullevål universitetssykehus

REDAKSJONEN :

Forsiden: Claude Serre 1978 (6)«Humour Noir et Hommes en Blanc»

“pest-POSTEN” utgis fire ganger i året, ogdistribueres til alle som er medlemmer av

NFIM.

Adresse: Arild Mæland,Infeksjonsmedisinsk avd.,Ullevål universitetssykehus0407 Oslo

Telefon: 22 11 92 86Telefax: 22 11 91 81E-mail: jon.haug@chello.no

ISSN: 080 - 2510

Side 4-pest-POSTEN

Det har den siste tiden vært mye oppmerksomhetomkring vårt forhold til legemiddelindustrien. Foross har det vært instruktivt å lese et høringsnotatsom Helse- og omsorgsdepartementet har sendtut nå i mars: Forslag til forskrift om helseperso-nells adgang til å motta gave, provisjon, tjenesteeller annen ytelse i tjenesten.

Det er sponsing av deltagelse på konferanser somer det sentrale både i dette forslaget og i den inter-esse media viser våre relasjoner til legemiddelin-dustrien. Det slås fast at konferanse-sponsing erå betrakte som en gave og skal vurderes som så-dan; dvs. om den er egnet til å påvirke helseperso-nells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte.

Det er to lover som ligger i bunn for de avtaler ogreguleringer vi nå får; helsepersonelloven og lovom spesialisthelsetjeneste, begge fra 1999. Helse-personnelloven pålegger oss å drive forsvarlig virk-somhet, herunder holde oss faglig oppdatert. Det-te er en plikt, men gir oss også rettigheter, fordihelsepersonnellets lovpålagte plikt til å drive for-svarlig yrkesutøvelse vil være overordnet en even-tuell arbeidsgivers eller andres styrings- og instruk-sjonsrett.

Lov om spesialisthelsetjeneste sier at virksomhe-ter (les: helseforetakene) som yter spesialist-hel-setjeneste skal sørge for at ansatt helsepersonellgis slik opplæring, etterutdanning og videreutdan-ning som er påkrevet for at den enkelte skal kunneutføre sitt arbeid forsvarlig.

Siste hendelse i den pågående interesse for sakener ifølge Aftenposten 18.6 at Helse Øst (på vegneav alle helseforetak) har vedtatt en samarbeidsav-tale med Legemiddelindustrien. Det nye her er atinvitasjoner ikke skal gå til den enkelte lege men til

helseforetaket og at all vår «samhandling» medindustrien skal være kjent og godtatt av arbeidsgi-ver.

Viktige momenter ved vurdering om sponsing avkonferansedeltagelse er utilbørlig vil være det fag-lige nivå, mengden av faglig virksomhet i forholdtil total tid som går med til reise etc, og aller vik-tigst: relevansen for den jobben du har.

Det flaue ved all den debatt og avtaler og høringersom nå er gjort på dette felt er at ingen, og slettesikke våre arbeidsgivere, med ett ord diskutererhvem som bør betale den videreutdanning vi hersnakker om. Faktum er jo at legemiddelindustrienbetaler store deler av norske sykehuslegers lov-pålagte oppdatering. Ingen tør nevne at helsefore-takene som så gjerne vil kontrollere det hele, iutangspunktet er den naturlige betaler for den ek-spertise som er helseforetakenes raison d’etre.Hvorfor er det ingen som snakker om denne of-fentlige fattigdom?

Så konklusjonen vår er klar: våre samhandlingermed industrien slik de i vårt infeksjonsmiljø harvært bedrevet til nå er fortsatt fullt lovlige og vilfortsette som før, eneste forskjellen er egentlig baremer byråkrati i norske sykehus. Dette siste børneppe overraske noen.

Og hvis du får problemer med din arbeidsgiver nårdu vil reise på en konferanse betalt eller arrangertav et legemiddelfirma, hvis møtet er relevant ogdet faglige nivå bra, så er det ikke deg, men dinarbeidsgiver som er i ferd med å bryte loven. Laoss hjelpe våre helseforetak til å unngå kriminellvirksomhet!

Arild Mæland

pest-SPONSING, sponse-POSTEN

REDAKSJONELT

Side 5 -pest-POSTEN

Frykt-post ellerhets-post?

Gratulerer med 10-årsjubileum og takk til avgåttredaktør Oddbjørn Brubakk for verdifull innsats i10 blomstrende år!

Overgang til ny redaktør, Aril Mæland, ser ut til åføre med seg en «frykt-post» eller «hetspost»?I alle fall slår Mæland til på stortrommen og hen-ger helsepersonell, inkludert kolleger ved Ullevåluniversitetssykehus ut med at «helsepersonelltotalt synes å ha mistet sansen for proporsjoner».

Bruk av «romdrakter» og mottak av flodbølgeof-fer som han har observert på TV var et resultat avinfeksjonmedisinernes innsats ved Ullevål univer-sitetssykehus, der smittevernansvarlig lege/syke-hushygieniker ved sykehuset dessverre ikke varkontaktet på forhånd.

Denne saken må Mæland derfor ta opp med kolle-ger på egen avdeling.

Han henviser også til «å finne seg en annen jobb»for de av oss som arbeider 100% med smittevern(«for å unngå smitte») og «0% for å ta deg avpasienten». Dette var jo ei grusom salve fra ennybakt redaktør for selveste pest-POSTEN!

Jeg foreslår at redaktøren går litt i seg selv medhensyn til saklighetsnivå, er mer gjennomtenkt isine uttalelser og vurderer sin egen jobb.

Med vennlig hilsen

Bjørg Marit Andersen MD, PhDAvdelingsoverlegeSykehushygienikerAvdeling for hygiene og smittevernUllevål universitetssykehus

***___***

Kurs i reise-og tropemedisin

Kompetansesenter for import- og tropesykdommer,Ullevål universitetssykehus arrangerer i samarbeidmed Infektionsmedicinsk Afdeling Q, SkejbySygehus, Århus i tidsrommet 25.11. – 5.12.05

Kurs i reise- og tropemedisin i Amazonas og i Riode Janeiro

Kurslederne, lokale leger og utvalgte kursdeltakerevil stå for undervisningen, som dels vil foregå iManaus, om bord på båt på Amazonas og i Rio deJaneiro. Interessante sykehusbesøk og utflukterinngår i kursprogrammet.

Kursavgift: norske kr. 4.200.-

Reise - oppholdsutgifter: norske kr. 20 – 25.000.-

Kursledere: Bjørn Myrvang og Mads Buhl

Kurset vil bli søkt godkjent som tellende i videre-og etterutdanningen i allmennmedisin,infeksjonssykdommer og andre aktuellespesialiteter. Godkjenning vil innebære atspesialister har muligheter for økonomisk støttefra legeforeningens fond II og fond III.

Søknad om å delta på kurset sendes BjørnMyrvang, Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevåluniversitetssykehus, 0407 Oslo innen 10. juli. Sendpåmeldingen pr. e-post til bjmy@uus.no

Søkere bes oppgi autorisasjonsår, spesialitet,arbeidssted og postadresse, og gjerne om det erspesielle grunner til at man vil delta på kurset. Desom får plass på kurset, får beskjed i løpet av julimåned, og vil seinere motta kursprogram,kursmateriell, opplysninger om reiserute etc.

Side 6-pest-POSTEN

ikke få, og de er bedre enn tidligere. For alt dettemå du ut med over tre tusen kroner. Du får ikkeinternettutgaven uten å kjøpe bøkene.

Mandell er fortsatt den ruvende ener blant vårelærebøker i infeksjonsmedisin og slik den fornyerseg vil den neppe la noen andre komme opp påsiden. Mandell må du ha adgang til. Men som duser, gir den raust plass til lesing også av mer lokaleutgivelser.

AM

Mandell den 6.Olympiader kommer hvert fjerde år, en ny utgaveav Mandell, Douglas & Bennett’s Principles &Practice of Infectious Diseases er en størrebegivenhet og kommer derfor hvert femte år. De tobindene, til høyre avbildet med en annen sentraltrykksak i vårt fag, er like tunge som den forrigeutgaven, men bruk av farver i figurer og tabellergjør den friskere og lettere å ferdes i enn 5. utgavensom nå virker noe grå av seg.

Nye kapitler dukker opp i hver utgave. Ernæring,vitaminer og spormetallers forhold tilinfeksjonsforsvaret er nå tatt med. SARS-utbruddethar avstedkommet et kapitel om sykehusberedskapoverfor nye og uvanlig smittsomme infeksjoner.Seksjonen om intraabdominelle infeksjoner erutvidet fra ett til seks kapitler og i takt med tidensfrykt kan du lese mer om bioterrorisme her enntidligere. Et kapitel om shunt-infeksjoner i CNS-delen er også nytt. En del forfattere er byttet ut.

Det virkelige nye er dog at det nå foreligger eninternettutgave. Du kan nå slå opp i din Mandellhvor du enn måtte være, bare du har internett-tilgang. Ved kjøp av boken får du adgang tilwww.ppid.online og der kan du lese og laste neddet du vil av tekst og illustrasjoner. Dertil kommerdet på nettet hver eneste uke en oppdatering, slikat f.eks viktige nye studier integreres i teksten.Som Mandell-eier får du tilgang her de fire-femårene til neste utgave. Men da må du kjøpe nesteutgave for å være med videre. Du får også med enCD-plate med alle bokens illustrasjoner, og de er

Bibelanmeldelse

LesverdigLektyre

Følger du med ? pest-POSTENanbefaler deg å lese intervjuet medArne Høiseth i OVERLEGEN’smars-nummer om evidensbasertmedisin og Nasjonalt Kunnskaps-senter for Helsetjenesten.

Side 9 -pest-POSTEN

Fotogåten

Foto-gåten beveger seg denne gang ut fra de medisinske sirkler,men vi holder oss innenfor den naturvitenskapelige verden. Hva oghvor er dette? Hva skal her demonstreres? Og hvor ville du klarestkunne vise dette? Og hvor ville du ikke kunne vise det? Svar til våre-post adresse som du finner foran i bladet

Side 10-pest-POSTEN

DIKTSPALTENJeppe Aakjær ( 1866 -1939)

Som Horats skrev, så kan dikt glede på ulike vis, og innholdsmessig kandiktet ha nesten uendelige variasjoner. Kanskje ikke så vanlig i dag, mennoen dikt kan fortelle en historie, som like gjerne kunne vært fortalt iform av en roman eller en novelle. Velger forfatteren diktet somuttrykksform, må hun/han konsentrere sin fortelling i langt større gradenn om han/hun holder seg til prosa. Diktet om «Jens Vejmand» avJeppe Aakjær er historien om en sliter fortalt i seks vers. Aakjær var bådeopplysningsskribent, gjendikter, romanforfatter og lyriker. Han skrev omJyllands folk og natur, han gjendiktet Robert Burns til dansk, og hanskrev romaner, hvor han spesielt var opptatt av kårene til devanskeligstilte i samfunnet. Men først og fremst var han lyriker. Diktetom «Jens Vejmand» er en hverdagshistorie som avspeiler sosiale forholdslik de var i det danske, og også det norske, samfunn for hundre årsiden, i 1906, da diktet stod i «Rugens dikte», et av hovedverkene idansk lyrikk.

Redaksjonen berinnstendig om at denpest-POST-leser som bleså betatt av våreovenstående forsider athan bare måtte haoriginalene, henvenderseg til nærmerestepolitimyndighet.....

Side 11 -pest-POSTEN

Jens Vejmand

Hvem sidder der bag skærmenmed klude om sin hånd,med læderlap for øjetog om sin sko et bånd?Det er såmænd Jens Vejmand,der af sin sure nødmed ham’ren må forvandlede hårde sten til brød.

Og vågner du en morgeni allerførste gryog hører ham’ren klingepå ny, på ny, på ny,så er det såmænd Jens Vejmandpå sine gamle ben,som hugger vilde gnisteraf morgenvåde sten.

Og ager du til stadenbag bondens fede spand,og møder du en olding,hvis øje står i vand-så er det såmænd Jens Vejmandmed halm om ben og knæ.der neppe ved at findemod frosten mer et læ.

Og vender du tilbagei byger og i blæst,mems aftensstjernes skjælver

af kulde i sydvest,og klinger hammerslagetbag vognen ganske nær-det er såmænd Jens Vejmand,som ennu sidder der.

Så jævned han for andreden vanskelige vej,men da det led mod julen,da sagde ham’ren nej;det er såmænd Jens Vejmand,han tabte ham’ren brat,de bar ham over hedenen kold december nat.

Der står på kirkegårdenet gammelt frønnet bræt;det hælder slemt til siden,og malingen er slet.Det er såmænd Jens Vejmands.Han liv var fuldt av sten,men på hans grav – i døden,man gav ham aldri én.

BM

Referat fra

NFIM/NFMM vårmøte - med feiring av Norsk forening for

infeksjonsmedisins 30-års jubileum

Fredrikstad, 1. - 3. juni 2005

Av Trond Bruun

At vårmøtet fant sted i Fredrikstad kort tid etter at legionella-epide-mien var ved sitt høydepunkt gav en ekstra aktualitet til møtet ogfagområdet. I tillegg til et variert og godt faglig program sto feiringenav infeksjonsforeningens 30-års-jubileum sentralt. Vårmøtet samlet iår noe over 70 deltagere.

Side 12-pest-POSTEN

Møtet åpnet i Fredrikstad handelstands foreningmed en sosial og kulturell kveld viet minnet etterjassgitaristen Robert Normann fra Østfold.Fremføringen «Robert og eg, i bilete, ord ogtonar» ved Oddbjørn Brubakk var en flott åpningpå jubileumsmøtet. Det andre sosialehøydepunktet var jubileumsfesten om kveldenneste dag. Den foregikk i Tøyhuset i Gamlebyenetter at det først hadde vært omvisning i«Nordens best bevarte festningsby». JetmundRingstad var lokalt vertskap og hadde godgrunn til å være stolt av rammene rundt møtet.Bjørn Myrvang var både leder forarrangementskomiteen og festens«toastmaster». Han ledet festen med humor ogtrakk trådene bakover til fremveksten avinfeksjonsmedisin som egen spesialitet.Etableringen av pest-POSTEN ble spesielt nevntda den gjennom de siste 10 år har vært et viktigorgan for foreningen og fagområdet. Myrvang

kom også i sentrum da han som tredjemann iNFIMs historie ble utnevnt til æresmedlem, noehan ble for sin innsats for faget og ikke minst forforeningen. Heder ble også tildelt Jon BirgerHaug og Alfred Halstensen som begge fikkScheringprisen, som nå deles ut til henholdvis

«Vert og legionær-helt» JetmundRingstad med hustru Arnhild

Side 13 -pest-POSTEN

yngre og noe mer «tilårskomne» viktigebidragsytere innen fagområdet. Bristol-MyersSquibb sitt forskningsstipend ble også utdelt, ogdette ble fordelt mellom Jetmund Ringstad ogDag Kvale/Vidar Ormaasen. Den faglige delen avmøtet fant sted ved Høyskolen i Østfold og var

inndelt i ni bolker:

1) Glimt fra forskningen ved våreuniversitetssykehus I.

Infeksjonsmedisinsk forskning vedRikshospitalet – en fot ved sengekan-ten og en i laboratoriet.Stig Frøland, Rikshospitalet.

Frøland startet med å understreke betydnin-gen av pasient-orientert forskning og ikke minstforskning som bygger bro mellom molekylærbio-logi, cellebiologi og klinisk medisin. For å oppnådette har en ved Frølands seksjon bevisst satsetpå å ha en bredt sammensatt forskergruppe somogså inkluderer ikke-medisinere, men som ledesav klinikere. En har hatt hovedfokus på egne pasi-entgrupper og har satset på å arbeide sammeninnen seksjonen, med en langsiktig strategi ogbruk av mange ulike laboratoriemetoder. De harogså bevisst vært kresne i valg av samarbeids-partnere. Blant satsningsområdene er kartleggingav viktige patogenetiske mekanismer ved HIV/AIDS, bl.a. ubalanse i cytokin-nettverket, økningi oksidativt stress og dysregulering av cAMP/protein kinase A type 1-systemet (bremsemeka-nisme hos T-celler). Tilsvarende mekanismer haren også funnet ved andre infeksiøse og noninfek-siøse sykdommer, blant annet hypogammaglobu-linemi, Wegeners granulomatose og atheroskle-rotisk hjertesykdom. En ønsker å arbeide etter entre-trinns-modell bestående av : 1) Kartlegging avsykdomsmekanismer. 2) Identifikasjon av nye an-grepspunkter for behandling. 3) Egne originaleterapiforsøk. Arbeidet har resultert i en rekke pu-blikasjoner og innsikt i flere ulike sykdomsmek-anismer og angrepspunkter for behandling. Frø-land understreket avslutningsvis betydningen avsamarbeid og brobygging.

Ti år med infeksjonsmedisin på Aker.Kan man forske på et«hverdagssykehus»?Dag Berild, Aker universitetssykehus.

Berild startet med å gi innblikk i hvordan Akeruniversitetssykehus de siste årene har bygget oppen infeksjonsmedisinsk seksjon som nå innbefat-ter fem leger, 16 senger og en økende forsknings-virksomhet. Blant forskningsfeltene har vært in-feksiøse hepatitter, ikke minst gjennom studier avhepatitt C i Oslo ved Olav Dalgard og under ledel-se av nå avdøde Helge Bell. En ny Skandinaviskmultisenterstudie er underveis som nettopp er le-det av dette forskningsmiljøet. Mogens Jensensi-us har stått for et annet satsingsområd gjennomsine studier og avhandling om afrikansk flått-ty-fus. Berild har selv stått i spissen for studier om

«Robert og eg». Eks-redaktør for pesta,OB kåserte engasjert om sin venn RobertNormann, og trakterte trekkspill ogpiano assistert også av Gunnar Hasle.

Side 14-pest-POSTEN

rasjonell antibiotikabruk. En har utført interven-sjon både ved Aker og ved andre sykehus (i Trom-sø og St Petersburg) og har påvist en tydelig ned-gang både i antibiotikabruk generelt og bredspekt-rede antibiotika spesielt samt en betydelig reduk-sjon i kostnader til antibiotika. Intervensjonen harblant annet bestått i ulike informasjonstiltak. Over-raskende fant en tegn til økning i C. difficile-infek-sjoner etter intervensjonen. Berild benyttet ogsåanledningen til å understreke at den store øknin-gen både i bruken av antibiotika generelt og breds-pektrede midler spesielt er den viktigste utfordrin-gen for infeksjonsmiljøet i Norge. Kjennetegneneved infeksjonsforskningen på Aker har vært sat-sing på hyppige kliniske problemstillinger, use-lekterte pasientmaterialer, epidemiologiske og kli-niske studier og vektlegging av samarbeid.

Seksuelt overførbare infeksjoner (SOS)i Russland – et norsk-russisk samar-beidsprosjekt.

Vegard Skogen, Universitetssykehuset iNord-Norge.

Skogen gav et levende innblikk i kontrastene mel-lom Norge og Russland, både når det gjelder sam-funnsforhold, helsevesen og ikke minst forekomstav seksuelt overførbare sykdommer. Han påpektesamtidig hvordan deler av russiske samfunnet hartatt steget inn i en moderne vestlig kultur og atRussland således er et samfunn med store kon-traster. Forekomsten av gonoré, syfilis og HIV erhøy i Russland og representerer store utfordrin-ger for helsevesenet. Norsk satsing i Nordvest-Russland innbefatter bl.a. samarbeid om kliniskdiagnostikk i regi av bl.a Olafiaklinikken. Enklemetoder som «bedside» mikroskopi står her sen-tralt. Skogen har selv vært involvert i samarbeidom laboratoriediagnostikken ved SOS, et arbeidsom har avdekket svakheter i deler av diagnostik-ken som brukes i Russland, for eksempel serolo-giske teknikker ved Syfilis og nukleinsyrebaserteteknikker ved Chlamydia trachomatis. Kartleg-ging av resistens hos gonokokker har også værtutført. Det norsk-russiske samarbeidet har såle-des bidratt til både kartlegging av utfordringer ogiverksetting av tiltak i møte med SOS i Russland.

2) Varia.

Rickettsioser blant turister/reisende.Mogens Jensenius, Akeruniversitetssykehus.

Rickettsioser er et økende problem blant reisen-de, ikke minst pga økende reisevirksomhet og tu-risme under primitive forhold slik som ved såkaltøkoturisme. Rickettsioser er Gram-negative intra-cellulære stavbakterier som gir vaskulitt og over-føres med ulike vektorer, deriblant flått. Mange fåret mildt sykdomsbilde, men noen får alvorlig syk-dom. Rickettsiosene deles ofte inn i tre hoved-grupper: 1) Tyfusgruppen (R. prowazekii og R.

HVA MED ET BIDRAG TILHØSTNUMMERET? Deadline er 30.

september., og sommeren er lang!Redaksjonen

Side 16-pest-POSTENtyphi), 2)Flekkfeber (bl.a. R. conorii og R. Afri-cae) og 3)»Scrub typhus» (R. tsutsugamushi).Flåttbåren flekkfeber er den vanligste Rickettio-sen, og Jensenius har i en studie blant reisendefra Oslo til landsbygda i det sørlige Afrika påvistafrikansk flått-tyfus hos 4%. Mange av de infi-serte hadde vært på safari el.l., men den høyesteforekomsten var blant jegere. Det mest typisketegnet på flekkfeber er eschar (bittmerke). Istudien hadde ca 30% et vesikulært utslett, noenhadde artritt, og det var også andre mer sjeldnesymptomer. Rickettsioser kan påvises serologisk.Standardbehandlingen er med doxycyklin.Jensenius understreket avslutningsvis atrickettsioser ikke er uvanlig hos reisende, og atdet er en tilstand en må være oppmerksom på,ikke minst siden alvorlige former forekommer.

Malariadødsfall i Norge.Åse Berg, Stavangeruniversitetssykehus.

Berg har nylig gjort en uformell henvendelse tilinfeksjonsmedisinere i Norge for å få et overblikkover malariadødsfall i Norge siden 1990. Totalthar en hatt minst tre malariadødsfall i perioden.Berg refererte det siste tilfellet, en kvinne på 51 år.Hun hadde vært i Togo og Ghana, men hadde ikkebrukt malariaprofylakse pga frykt for bivirkninger.Hun ble så innlagt i Stavanger pga svingende fe-ber, hodepine og tørrhoste. Ved innkomst fant enikke tegn til plasmodier i malariautstryket, og hunble ikke behandlet for malaria. Pasienten ble rasktdårligere. Ved ny vurdering av malariautstryketfra innkomst konkluderte en med plasmodium ova-le-infeksjon med lav parasittemi. Nytt utstryk tattetter at pasienten var blitt dårligere viste plasmo-dium falciparum-infeksjon med ca. 50% parasitte-mi. Pasienten ble behandlet med kinin intravenøstog overført til Haukeland for utskiftningstransfu-sjon. Hun var ved overflytting komatøs med dila-terte, lysstive pupiller og behandlingen ble av-sluttet etter kort tid. Aktuelle momenter i forholdtil dette og andre liknende tilfeller ble diskutert:Artemeter kan ha bedre/raskere effekt enn kinin

Åse Berg (t.h.) også innvalgt i styreti NFIM. Nytt styremedlem EvenReinertsen (t.v.) og i midten ny lederBente M. Bergersen. GRATULERER!

To kjente og kjære æresmedlemmer avNFIM: CO Solberg og Bjørn Myrvang -sistnevnte mottok æresbevisningen underdette årsmøtet. pest-POSTEN gratulerer!

Side 17 -pest-POSTENog kan kanskje med fordel gis i kombinasjon medkinin. Flere rapporter tyder på at rask utskiftnings-transfusjon kan være livreddende. Det kan værevanskelig å avgjøre når en pasient med cerebralmalaria er død, da selv pasienter med lengre peri-oder med dilaterte, lysstive pupiller har blitt fris-ke. Speciesdiagnostikk er vanskelig ved lav para-sittemi, og dobbeltinfeksjoner kan vanskeliggjørediagnostikken. Kanskje bør en imidlertid være rasktil å dekke mot falciparum-malaria hos pasientersom kommer fra høyendemiske områder som Vest-Afrika selv om utstryket primært ikke gir mistankeom falciparum-malaria. Antigen-test ble også nevntsom et viktig tilskudd i diagnostikken. Betydnin-gen av profylakse ble understreket.

Genteknologisk diagnostikk av luft-veisinfeksjoner i akuttfasen.Nina Evjen/Tom Øystein Jonassen,Akershus universitetssykehus.

Evjen gikk først igjennom fordeler og ulemper vedde ulike typer diagnostikk for luftveisvirus og aty-piske agens. Dyrkning har en begrenset betyd-ning. Antigenpåvisning er nyttig både for virus,legionella og pneumocystis. Serologi har litennytteverdi i akuttfasen, men har en plass i diag-nostikken av bl.a mycoplasma, chlamydophila,legionella og kikhoste. Jonassen tok for seg ver-dien av nukleinsyrebaserte teknikker ved luftveis-infeksjoner. Vanligste tekikker er PCR (DNA) ogRT-PCR (for RNA-virus), og en kan enten benyttekommersielle «kits» eller «hjemmebryggede» opp-sett. Det er vanlig å benytte oppsett som kan på-vise flere virus (multiplex-PCR). Blant de agens enhar metoder for ved Akershus universitetssyke-hus er parainfluensavirus, influensavirus, RSV,humant metapneumovirus, B. pertussis, C. pneu-moniae, M. pneumoniae og L. pneumophila. Ak-tuelle prøvematerialer er nasofarynx-pensel, na-sofarynx-aspirat (rikere materiale enn pensel), hals-pensel, halsskyllevæske, sputum og BAL. Blantfordelene ved nukleinsyrebaserte teknikker ermulighetene for diagnose tidlig i forløpet, rask di-agnostikk, høy sensitivitet og høy analytisk spe-sifisitet. Ulemper er kostnader, kontaminasjonsfa-re og vansker med å avgjøre om en har påvistetiologisk agens eller kun bærerskap. Nukleinsy-

rebaserte teknikker er totalt sett blitt et nyttig til-skudd ved diagnostikk av luftveisinfeksjoner.

Legionellaepidemien i Fredrikstad/Sarpsborg: Utfordringer for en infek-sjonsmedisiner.Jetmund Ringstad, Sykehuset Østfold.

Ringstad gav en fersk rapport fra arbeidet underlegionella-epidemien. En begynte å ane uråd vedsykehuset i Fredrikstad da det fra midten av maihadde kommet svært mange pasienter med pneu-moni til sykehuset, noe som også førte til kapasi-tetsproblemer. Flere av pasientene respondertedessuten dårlig på penicillin. Fredag 20. mai komden første positive testen for legionella-antigen iurin. Dagen etter var det flere nye positive tilfel-ler, og en katastrofeledelse ble da etablert. Blantutfordringene de første dagene var å skaffe segkunnskap om legionella og å nå ut med dette tilpersonalet. Intranettet ble brukt aktivt. Det vardessuten helg og ansatte måtte beordres på jobb.Etter hvert fikk en startet internundervisning avpersonalet og kommet med anbefalinger om diag-nostikk, behandling og smittevern. Smitteoppspo-ringen var kommuneoverlegene ansvarlige for.Innhenting av erfaringer fra epidemien i Stavan-ger var nyttig. Pga kapasitetsproblemer ble bl.a.operasjonsprogrammet redusert, og en benyttetseg også av andre sykehus i regionen til å ta segav noen av pasientene. Informasjon både interntog eksternt krevde mye ressurser. Det ble holdtdaglig pressekonferanser. En så seg nødt til å sten-ge andre innganger enn hovedinngangen for å hakontroll med pressens kontakt med pasienter ogpårørende. Blant de diagnostiserte hadde allepneumoni, og mange hadde hyponatremi. Mangeflere enn de som testet positivt for legionella fikkfor sikkerhets skyld legionella-behandling. Andreutfordringer har vært bl.a. de kostnadsmessige. Åutnytte materialet til forskning blir viktig fremover,og dette arbeidet er allerede startet opp.

Legionellaepidemien i Fredrikstad/Sarpsborg: Utfordringer formikrobiologisk avdeling.Eivind Ragnhildstveit, Sykehuset Østfold.

Fortsetter på side 23

Side 18-pest-POSTEN

FOTOSPALTENFOTOSPALTENFOTOSPALTENFOTOSPALTENFOTOSPALTEN

Huggorm har vi sett, men en orm i øyet hadde vi ikke sett før denne kvinnen på godt bergenskfortalte hun hadde en makk i auet og at hun nå etter flere år var godt lei av den. Nei, hunhadde ikke fått den i Bergen, men i Kamerun hvor hun vokste opp. Og ved middagstider(etter landsens tidsmåling) tok vi en bloddråpe fra henne og la under mikroskopet og der varder tydelig små slanger som svømte omkring. Hvor mange makrofilariae hun har vet vi ikkemen på godværsdager tar de seg en tur over hennes høyre øye. Og hvis vi prøver å beregneantallet mikrofilariae i forhold til antall hvite blodlegemer i en tykk dråpe slik som på bildet tilhøyre mener vi at hun har mellom 10 000 og 100 000 pr ml blod. Så selv et par år medregnvær i Bergen vasker ikke disse ut, for Loa Loa ormene lever så lenge og føder så mangemikrofilariae at de er der allerede i første synsfelt. Og hvis du setter ditt lille digitalkameramot okularet kan du få en flott videosnutt. Disse utallige små barneormene gjør påfallendelite av seg og er ikke terapikrevende. Men vår pasient mente hun hadde mange voksenormersom kravlet og bet henne under huden både her og der. Og etter at vi lot henne se de småsvømme omkring i hennes eget blod ville hun i hvert fall ha behandling!

AM

Side 19 -pest-POSTEN

pest-navn, NAVN-POSTEN

Nye spesialister 2004

InfeksjonssykdommerKristine MørchVibeke Hedager NissenTrond Egil RanheimLars Willumsen (overført fra Danmark)

Medisinsk mikrobiologiRegine BarlinnKirsten M. GravningenGorm Atle HansenStåle Tofteland

Nye spesialister 2005

Medisinsk mikrobiologiHaima MylvaganamTrond JacobsenBente JørgenAnne Torunn Mengshoel

Nye ansettelser

Jon Birger Haug er ansatt som overlege vedinfeksjonsmedisinsk seksjon, Aker Sykehus

Mogens Jensenius og Vidar Ormaasen er ansattsom overleger ved infeksjonsmedisinsk avdeling,Ullevaal Sykehus

pest-POSTEN gratulerer !

Side 20-pest-POSTEN

Og for de som liker taxonomi så er det nå fra 1999foreslått at Chlamydia pneumoniae og C. psittaciskal hete Chlamydophila, mens C. trachomatisbeholder sitt gamle genus-navn. Dette på grunnav sekvensering av ribosomalt RNA som girgrunnlag for inndeling i to forskjellige genus(genera?). Steinbakk liker ikke neseprøver selv omhan medgir at pneumokokker i nesa hos voksnemed pneumoni er et signifikant funn. Da liker hanbedre pneumokokk-antigen testene, men hansynes de er dyre.

Martin Steinbakk fra AHUS, med sexy røst ogsåuten mikrofon, startet med en oversikt overepidemiologi og resistensutvikling. Han er med iNORM – overvåkingspolitiet – og forteller oss atvåre mikrober er fortsatt sensible - dvs sensitive –uten foruroligende resistensøkning. Bedømt etterblodkulturisolater har vi bl.a. ikke hatt økning iMRSA-infeksjoner de siste årene, det kan barevirke slik. Faktisk rører den gamle kikhosten merpå seg, i 2004 hadde vi her i landet dobbelt så myesom i årene tilbake til i hvertfall 1996.

Luftveisinfeksjonerhos intensivpasienter

Av Arild Mæland

Under denne titel, som kan forkortes VAP - inviterte Wyeth til møte en solrik maidagi hovedstadens midte. Wyeth er på banen med piperacillin/tazobactam (PIPTAZblant venner) og håper også å komme med tigecyclin, et tredje-generasjons tetracyclintil neste år. Og jeg vet ikke engang hva som er andre-generasjonstetracycliner, duvisste vel at tigecyclin er et glycocyclin, et minocyclinderivat. Hvis ikke så vet dudet nå, pest-POSTEN gir deg mer å snakke om.

Moderator Brubakk med et knippe glimrende foredragsholdere:Berdal, Steinbakk og Flaatten.

Side 21 -pest-POSTEN

Jane-Erik Berdal, stadig AHUS, holdt så et elegant,elokvent og empatisk innlegg om VAP – ventilatorassosierte pneumonier. Han mener blind BAL ernesten like bra som bronchoscopi og bør brukesmer, han er en ekte infeksjonsmedisiner som menerdu kan gramfarve det du får opp og finner du ikkebakterier har pasienten oftest ikke VAP. Hanforeslår bred initial antibiotikaterapi, det betyrvirkelig noe at førstevalget har effekt på de isolertemikrobene, du kan heller deeskalere til mersmalspektret terapi når du får dyrkningssvar. Hvisdu har et adekvat middel er det ikke vist effekt avkombinasjonsterapi. Antibiotikaeeffekt kanavventes 2-3 dager. Han bryr seg ikke om alleCandida-isolatene, sopp-pnumoni er ekstremtsjeldent og det er også VAP forårsaket av anaerobebakterier. Det kan være en god ide å rotereantibiotika hos pasienten når tiden går, og terapienskal også være kortere enn mange gir, kanskje enuke er nok for de fleste. Berdal har lenge interessertseg for VAP og har bl.a sett på mikrobene de finnerpå AHUS. Til tross for at det er vanlig å skillemellom tidlig og sen VAP – før og etter 5 dager isykehus – finner han de samme bakteriene før ogetter dette tidspunkt.

Hans Kristian Flaatten fra intensivavdelingen påHUS – hvorfor ikke Bergenhus? – sørget for den

geografiske balanse. Når det gjelder VAP synesikke langfjellene å markere noe skille. Vanligstestart for VAP er etter 5-6 dager, hemophilus ogstafylokokker opptrer tidligere enn E.coli. Det harmerkelig nok vært vanskelig å påvise økt mortalitetpga. VAP og også vanskelig å påvise nedsattmortalitet ved de forskjellige tiltak som foreslås,men i hvert fall gir VAP lengre sykehusopphold.SSD – selektiv digestive decontamination - erkommet på moten igjen, og pasienten har godt avå ha hevet hodeende, i hvert fall hvis han fårernæring, og det bør han få med en sonde gjennommunnen, ikke via nesen, og denne bør helst gåforbi pylorus.

Vi lever i en tid hvor man skal ha guidelines, helstevidence-based. På dette feltet er det nå rykendeferske retningslinjer på markedet. De kom nylig iAmerican Journal of Respiratory and Critical CareMedicine (2005;171:388-416) og er «the officialstatement» fra American Thoracic Society ogInfectious Diseases Society of America. Disse skaldu kjenne til hvis du følger med på dette feltet,hovedlinjene er stort sett som antydet ovenfor.Det er dog litt skuffende at de bare rangererevidensen for, og ikke viktigheten av eller styrkeni sine anbefalinger. For man kan gi viktige ogavgjørende anbefalinger uten at evidensen fordisse kommer fra høyvitenskapelige studier. Skaldu hoppe fra et fly, anbefaler jeg sterkt å brukefallskjerm, selv om vi mangler randomiserte studier.

Side 23 -pest-POSTEN

det «Vårdprogram»(retningslinjer) for endokarditt,bakterielle CNS-infeksjoner, ledd- og skjelett-in-feksjoner, urinveisinfeksjoner og pneumoni erver-vet utenfor sykehus. Retningslinjene er å finne påforeningens nettsted, www.infektion.net.

«Vårdprogram for samhällsförvärvadpneumoni.»Göran Günther.

Günther tok for seg hovedpunktene i de nye sven-ske retningslinjene for pneumoni ervervet uten-for sykehus. En har tatt utgangspunkt i BritishThoracic Society sine retningslinjer fra 2001. Insi-densen i Sverige er på ca 1%. Omtrent 20% avpasientene innlegges. Mortaliteten blant de somer innlagt ved infeksjonsavdelinger i Sverige erpå 3,5-6%. En har valgt å gå vekk fra begrepetatypisk pneumoni. For gradering av alvorlighets-grad har en valgt graderingssystemet CURB-65.Ulike poengsummer beregnet hos pasientene girulike anbefalinger om tiltak. Som mikrobiologiskeprøver er både ekspektorat og nasofarynx-prøveanbefalt i tillegg til bl.a. antigentester og blodkul-tur. Legionella-antigen-test bør taes ved alvorligpneumoni og ved mistanke om legionella. Nuklein-syrebaserte metoder har en naturlig plass i diag-nostikken, bl.a. for Mycoplasma pneumoniae.Penicillin angis fremdeles å være hjørnestenen ibehandlingen. Økt dose er aktuelt ved pneumo-kokker med intermediær følsomhet for penicillin.Ved peroral behandling er amoxicillin aktuelt vedmistanke om pneumokokker med intermediær føl-somhet for penicillin og ved mistanke om H. in-fluenzae. Kombinasjonsbehandling med fluoroki-nolon eller makrolid i tillegg til et betalaktam erindisert hos kritisk syke og ved mistanke om aty-pisk agens. Behandlingstiden angis til 7 dager vedikke alvorlig pneumoni, 10 dager ved alvorlig pneu-moni med ukjent etiologi og 14-21 dager ved legi-onella, stafylokokker eller gram negative tarmbak-terier. Vurderinger ved behandlingssvikt ble ogsågjennomgått, bl.a. med hensyn til alternative di-agnoser/komplikasjoner, aktuell utredning og end-ring av antibiotikabehandling.

De første utfordringene for mikrobiologisk avde-ling var å få tak i nok legionella-antigen-»kits», ålage nok medier til legionella-dyrkning og å skaffenok folk til å utføre diagnostikken. En valgte rasktå organisere en separat avlesning for legionella-diagnostikk. En var også nødt til å holde kveld-åpent for å få utført arbeidet. En fant raskt ut at enmåtte sette grenser for hvem en hadde kapasitettil å undersøke prøver fra. Det viste seg vanskeligå få dype luftveisprøver til dyrkning. Typestam-me av legionella måtte dessuten skaffes til veie.De fleste positive dyrkningsprøver kom fra døde.Kapasiteten til å undersøke på andre agens ennlegionella hos pasientene var liten de første dage-ne. En tok kontakt med andre laboratorier for åkartlegge hvor mye de evt kunne avlaste. Per 2.juni hadde en 46 pasienter med positiv antigen-test i urin, to pasienter som kun var dyrkningspo-sitive og to pasienter som kun var positive påPCR, dvs 50 pasienter totalt. Det var totalt 7 pasi-enter som var dyrkningspositive.

3) Hilsen fra Broderfolket

Orientering om Svenska Infektions-läkarforeningen.Göran Günther, Centrallassarettet,Västerås.

Representanten fra NFIM’s søsterforening i Sve-rige var invitert i anledning jubileet for foreningenog hundreårsmarkeringen for unionsoppløsnin-gen. Han orienterte først om infeksjonslegeforen-ingen som opprinnelig hadde navnet «Svenskaepidemiologföreningen» og ble stiftet i 1948. ISverige er infeksjonmedisin egen hovedspesiali-tet til forskjell fra Norge. De har mange flere spesi-alister enn i Norge, og i 2004 var medlemstallet 679hvorav 120 var leger under utdanning i infeksjons-medisin. Günther orienterte om organiseringen avforeningen. Blant arbeidet de er involvert i er vi-dere- og etterutdanningen. Foreningen deltar i ulikereferansegrupper, bl.a. STRAMA, et program motantibiotikaresistens som nå er blitt en modell ogsåfor andre land i Europa. Foreningen har eget tids-skrift, «Infektionsläkaren». De har også utarbei-

Vårmøtet- fortsetter fra side 17

Side 24-pest-POSTENenter fikk en følbar klump i huden. De fleste pasi-entene hadde effekt ved evaluering etter seks uker,men etter 6 måneder var effekten tydelig redusert.Behandlingen må derfor gjentaes. Årlige utgiftertil vedlikeholdsbehandling med Restylane-SubQ®er på ca. 2000-3000 kroner.

Forskning og epidemier – meningsfullforskning akkurat når det skjer.Utfordringer og gevinster.Nina Langeland, Haukelanduniversitetssykehus.

Langeland tok utgangspunkt i egne erfaringer medutbrudd og mulighetene dette gir for forskning.Utbrudd av ampicillin-resistente enterokokker(ARE) ved Haukeland har ført til både case-con-trol-undersøkelser og intervensjonsstudier. Enkuttet bl.a. ut cefalosporiner ved en affisert sen-gepost og sammenlignet forekomsten av ARE meden tilsvarende sengepost. Det viste seg imidlertidat intensive sykehushygieniske tiltak var nok. Detlot seg derfor ikke gjøre å vise effekt av reduksjoni cefalosporinbruken selv om forekomsten av AREer assosiert med bruk av cefalosporiner. Utbrud-det har også ført til molekylærbiologiske studierav resistensmekanismer og markører for resistens.Real-time-PCR for rask påvisning av ARE er ogsåblitt utviklet. Ved Haukeland har en også hatt ensvært høy forekomst av nekrotiserende fasciitt.Vinteren 2003 hadde en 16 pasienter i Hordalandmed invasiv infeksjon med gruppe A og G strep-tokokker i løpet av 11 uker. Det ble utført emm-gen-analyse på isolatene, noe som imidlertid av-kreftet klonalitet. Langeland har også vært invol-vert i studier av ESBL i blodkulturisolater fra barnmed sepsis i Tanzania. Studiene har vist spesielthøy dødelighet blant barna med ESBL og at detdreier som om nosokomial smitte. Langeland kon-kluderte avslutningsvis med at utbrudd gir godemuligheter for forskning, men at en har kort tid pådesign av studier og at det kan være vanskelig åfå ekstra ressurser til tross for utbrudd. En erdessuten tradisjonelt gode på deskriptive studier,men randomiserte studier og intevensjonsstudierbør også tilstrebes. Biobank bør en dessuten hagodkjent på forhånd.

4) Glimt fra forskningen ved våre univer-sitetssykehus II.

Rifampicin og ciprofloxacin ibehandlingen av tidligeproteseinfeksjoner – en prospektivobservasjonell studie.Jan Erik Berdal, Akershusuniversitetssykehus.

Med utgangspunkt i bl.a. studien til W. Zimmerliet al (JAMA 1998), hvor kombinasjonen av cipro-floxacin og rifampicin viste god effekt ved ortope-diske fremmedlegemeinfeksjoner, har en vedAkershus universitetssykehus utført en studieved tidlige proteseinfeksjoner. Tjueni pasientermed tidlig (mindre enn tre måneder etter innset-ting) proteseinfeksjon ble inkludert. Det ble gjortomfattende kirurgisk revisjon, men protesen blebeholdt. Dikloxacillin ble benyttet (i 4-7 dager) fremtil inklusjonstidspunktet, deretter rifampicin450mg x 2 og ciprofloxacin 500mg x 2. S. aureusvar vanligste agens, dernest S. epidermidis. Kri-terier for behandlingssvikt var lokale infeksjons-tegn, CRP>7 og radiologiske tegn på infeksjon.Behandlingssvikt tilkom hos kun fem av pasien-tene. En konkluderte med godt tolerert behand-ling, lav sviktrate også ved infiserte kneproteserog at ciprofloxacin 500mg x 2 er høy nok dose. Detble understreket at studien kun er gjort på tidligeinfeksjoner og at det ble uført omfattende kirur-gisk revisjon.

Behandling av terapi-indusertansiktsatrofi hos HIV-pasienter – etpilotprosjekt.Bente Magny Bergersen, Ullevåluniversitetssykehus.

Ansiktsatrofi hos HIV-pasienter under antiviralbehandling er et kjent problem. Ved Ullevål har enutført en studie med 20 pasienter hvor en i samar-beid med plastikk-kirurg har installert Restylane-SubQ®, et absorberbart produkt basert på hyalu-ronsyre. Effekten er blitt evaluert med ultralyd-messig bedømmelse av kutan tykkelse og med uli-ke skalaer for estetisk resultat og pasienttilfreds-het. Pasientene hadde lite bivirkninger. Tre pasi-

Side 25 -pest-POSTEN

senere penicillin og ble bedre. I mellomtiden had-de han vekst i blodkultur tatt under første opp-hold. Den viste Gram-negative staver som visteseg vanskelig å identifisere inntil sekvenseringviste Bordetella pertussis. Dette ble bekreftet vedpositiv dyrkning og PCR ca. 2 uker etter at hanførst ble innlagt. Serologi var også positiv. Pasi-enten fikk klaritromycin uten effekt, men ble grad-vis bra av seg selv. Kun to tilfeller med B. pertus-sis i blodkultur er publisert tidligere.

Mann på 24 år fra Vietnam.Mogens Jensenius, Akeruniversitetssykehus.

Pasienten ble innlagt pga magesmerter og kløe.Det ble påvist eosinofili. Ultralyd og CT viste enuregelmessig struktur i lever. Biopsi av dette visteeosinofil abscess. Avføringsprøve var negativmed tanke på cyster og egg. Serologi var imidler-tid positiv for Fasciola hepatica som er en lever-ikte. Dette er det tredje tilfellet som er påvist iNorge. På verdensbasis er flere millioner affisert.Behandlingen er med triclabendazole.

Mann på 48 år fra Eritrea.Even Reinertsen, Sykehuset Innlandet.

Pasienten hadde bodd tre år i Norge da han tilfel-dig fikk påvist Hemoglobin på 10,9, leukocytterpå 1,4 og trombocytter på 5. Ultralyd viste lettforstørret milt. På mistanke om autoimmunt betin-get trombocytopeni fikk han steroider. Anti-HIVviste seg å være positiv. CD4-tallet var 0,08 ogantall HIV-RNA-kopier var >1mill/ml. Han ble akuttdårlig og innlagt med kvalme og magesmerter. Dahadde han lavt blodtrykk, høy puls, høy senk-ning og høy D-dimer. Rtg thorax viste fortetningbasalt i høyre lunge. CT viste ikke tegn til lunge-emboli. CT abdomen viste kun litt stor milt. Gas-troskopi viste soppøsofagitt. Det ble startet be-handling med penicillin, gentamicin og flukona-zol. Han ble etter hvert høyfebril. Benmargsbiopsivar negativ. Han ble liggende med svingende fe-ber. Malaria-utstryk var negativt. Det ble så tatten sternalmarg hvor det var tegn til noe som kun-ne se ut som amastigoter. Pasienten fikk derforamphotericin B på mistanke om visceral leisma-niasis, noe som hadde effekt. Serologi var sterkt

5) Diagnostiske utfordringer i klinikk oglaboratorium («kasuistikker»)

Kvinne på 63 år med revmatoid artritt.Kåre Bø, Sykehuset Buskerud.

Pasienten sto på immunsupprimerende behand-ling med metotreksat og auranofin (gull-preparat).Hun hadde de siste årene vært årlig i Spania oghadde også vært i Egypt. Etter en langtrukkensykehistorie med nattesvette, svingende feber ogvekttap ble det påvist pancytopeni og stor milt.Hun gjennomgikk omfattende hematologisk utred-ning og fikk flere antibiotikakurer og blodtransfu-sjoner uten at diagnose ble funnet. Ved en senerebenmargsbiopsi ble det så funnet amastigoter for-enlig med visceral leishmaniasis. Dyrkning påNNN-medium var negativ, men serologi var posi-tiv. Pasienten ble frisk på behandling med ampho-tericin B. Bø minnet om at en bør tenke på Visceralleishmaniasis hos pasienter med pancytopeni ogstor milt.

Mann på 22 år fra Georgia.Eivind Ragnhildstveit, Sykehuset Østfold.

Pasienten ble innlagt med feber og brystsmerter.Pneumoni ble avkreftet, men CT og MR viste funnforenlig med spondylitt med paravertebral abscessi nedre thorakal-columna.

Prøve fra abscessen viste ved direkte mikroskopismå Gram-negative staver. Etter 3-4 døgn kom detvekst på blodskål av små, korte Gram-negativestaver som viste seg å være Brucella. Blodkultu-rer var for øvrig negative. Serologi for Brucellavar positiv. Brucella er en ikke uvanlig årsak tilspondylitt i andre deler av verden.

Mann på 63 år med myelomatose.Martin Steinbakk, Akershus universitets-sykehus.

Pasienten hadde fått høydose kjemoterapi medautolog stamcellestøtte. Han ble innlagt på mis-tanke om pneumoni, hadde høy CRP og fikk be-handling med penicillin og senere et cefalosporin.Han ble bedre og derfor utskrevet, men etter åttedager ble han igjen innlagt pga forverring medmye hoste. Han fikk behandling med cefotaxim og

Side 26-pest-POSTENmalaria på 1700-tallet. Man mente da at sykdom-men var brakt med fra sydligere strøk av militære.I 1850-årene var det et større utbrudd av malariapå Hvaler hvor over 200 ble syke. Utbruddet erdetaljert beskrevet av T.D. Reymert som da vardistriktstlege. Det finnes ulike teorier for hvorformalaria forsvant fra Norge. Det skjedde bl.a. storeendringer i jordbruket med en utstrakt dreneringog utdiking av våtmarksområder. Standarden påhusene ble bedre, og en fikk også kinin tilgjenge-lig som behandling. Klimaendringer har troligbetydd mindre da middeltemperaturen steg medca en grad fra 1880- til 1920-årene. Malaria for-svant til tross for det, og analogt med tilbakegan-gen for tuberkulose har nok sosioøkonomiskeforhold vært viktigst.

Mitt liv med bakteriene…Alfred Halstensen, Haukelanduniversitetssykehus.

Seniorprisvinneren delte interessante erfaringerfra så vel forskning som klinisk virksomhet. Somfor mange andre infeksjonsmedisinere var utdan-ningen ved det sterke fagmiljøet på Medisin Bved Haukeland sykehus viktig både klinisk ogforskningmessig. Halstensen trakk fram mangedyktige samarbeidspartnere. Halstensen har mestarbeidet med meningokokksykdommen, og bl.a.

positiv, og PCR av sternalmarg var positiv for leish-maniasis.

6) Scheringprisforedrag.

Malaria i Norge og på «Hvaløerne».Jon Birger Haug, Akeruniversitetssykehus.

Årets juniorprisvinner tok et interessant historisktilbakeblikk som også hadde lokalhistorisk inter-esse. Det finnes mange kilder som bekrefter fore-komsten av malaria i Norden. På 1700- og 1800-tallet forekom malaria trolig så langt nord sompolarsirkelen. Malaria forekom også på begynnel-sen av 1900-tallet i Europa, i hver fall så langt nordsom England. Sikre rapporter om malaria underførste verdenskrig har en fra tyske tropper somvar stasjonert ulike steder i Europa. Hva gjelderNorden gir dikteren Carl Michael Bellmann et po-etisk bilde av malaria fra 1700-tallets Stockholm,nemlig i Fredmans sång nr 18 der han levendebeskriver egne erfaringer med symptomene. I Nor-ge er «Koldfeber» godt beskrevet på 1850-talletav Vogt og Lund som har gitt en god beskrivelseav malarias klinikk og behandling (kinin). Fra Hva-ler finnes det kilder som indikerer årlige plager med

Stolt vinner av Scheringprisen junior2005, Jon Birger Haug (t.v.), gratuleresav Oddbjørn Brubakk og ScheringsPlough`s Finn Grasmo.

Ditto vinner av Schering`s seniorpris2005, Alfred Halstensen (t.v.),gratuleres av Finn Grasmo.

Side 27 -pest-POSTEN

Bergen ble ikke funnet. Den 5. november ble Giar-dia-cyster påvist i flere prøver av rentvann fraSvartediket. Mattilsynet bekreftet da kokepåbu-det som var antydet uoffisielt noe tidligere. Detble tatt mange nye prøver fra tilførselområdene tilSvartediket, og det ble nedlagt et stort arbeid for åfinne og utbedre kloakklekkasjer i området. Underepidemien ble det pr uke påvist fra 20-30 (uke 44)og opptil 295 (uke 47) nye tilfeller. Totalt ble detpåvist noe over 1300 tilfeller under epidemien.Blant et utvalg smittede var 57% yrkesaktive, 25%var studenter og 58% drakk over 5 liter vann perdag. Kvinner var overrepresentert, men det var fåbarn og eldre. Hvert enkelt av symptomene diare,illeluktende avføring, kvalme, magesmerter og luft-plager forekom med en frekvens på over 90% hoset utvalg. Så mange som 83% hadde vekttap. Gjen-nomsnittlig varighet av symptomer var 30 dager.Data om innsykningstidpunkt viste at ubruddetnok hadde startet allerede ni uker før utbruddetble konstatert. Data fra målinger av vannkvalite-ten i Svartediket har dessuten vist at det ved star-ten av utbruddet var en økning i mengden colifor-me bakterier i drikkevannet forenlig med kloakk-forurensning. Starten av utbruddet var dessutenassosiert i tid med store mengder nedbør. Mestsannsynlige kilde for tilsig av forurensning tilSvartediket er kloakklekkasjer fra et boligområdeti nærheten. UV-strålings-anlegg er nå installert somforebyggende tiltak. Evaluering i etterkant av ut-bruddet har også satt søkelyset på mangel på sys-temer for varsling som kan fange opp et utbruddtidligere en det for eksempel MSIS gjør. I tilleggavdekket utbruddet en uklar rollefordeling mel-lom legevakten og fastlegene i Bergen. Kostna-dene etter utbruddet har vært store. Mye har imid-lertid fungert bra.

Salmonellaepidemien i Kristiansand.Anders Sundøy, Sykehuset Sørlandet.

Den 21. oktober 2004 ble det påvist Salmonellainfantis i i feces hos tre inneliggende pasienterved sykehuset i Kristiansand. Det ble raskt star-tet med sykehushygieniske tiltak som isolasjon,rådgivning og kostanamnese av de smittede. Detble utført inspeksjon av kjøkken, og det ble tattmat- og vannprøver fra hovedkjøkkenet. En fikkrelativt tidlig mistanke om at kaldmaten fra hoved-

sett på opsoninenes betydning. Et epidemiolo-gisk funn de også gjorde var at dødeligheten varhøyere hos de som ble innlagt om formiddagen,noe som trolig skyldes manglende observasjonom natten. Blant de kliniske erfaringene arbeidethar brakt med seg er også betydningen av tidligog lett tilgjengelig respirator- og annen intensiv-behandling. Kartlegging av meningokokk-epide-mien på Vestlandet har fortsatt i det senere medIngrid Smith. Som sentral aktør under meningo-kokk-utbruddene på Vestlandet har Halstensenogså lagt vekt på gode strategier i forhold til be-folkningen, spesielt når det gjelder informasjonom faresignaler (utslett). Han har også, i samar-beid med bl.a. Julia Chelsom, vært med på å kart-legge klinikk og forekomst av nekrotiserende fas-ciitt og andre invasive streptokokkinfeksjoner påVestlandet. Også her har informasjon vært en vik-tig del av arbeidet, ikke minst i forhold til kirurgeri innledningsfasen av epidemien som startet på80-tallet. Halstensen orienterte også om arbeidetved Institutt for indremedisin som er blitt et stortinstitutt med stor faglig bredde. Avslutningsvisunderstreket han spesielt viktigheten av rekrutte-ring til infeksjonsmedisinen, rekruttering til kliniskforskning på dette området og betydningen avsamarbeid med basalfagene og da spesielt mole-kylærbiologien. Satsing på opprettelse av bioban-ker og registre for kliniske og andre data ble ogsåfremhevet som viktig for fremtiden.

7) Epidemier og smittefrykt.

Giardiaepidemien i Bergen – en opp-summering. Øystein Søbstad, Bergenkommune.

Mistanken om utbrudd kom for alvor den 29. ok-tober 2004. Da hadde en ved Haukeland universi-tetssykehus på kort tid påvist Giardia lamblia i27 feces-prøver. Mange av de smittede haddeSvartediket som drikkevannskilde. Det var imid-lertid tatt prøver fra Svartediket 28. september somviste at mengden Giardia-cyster var innenfor van-lig bakgrunnsnivå. Smittede ble intervjuet vedhjelp av et modifisert skjema for matbåren syk-dom. Andre felles faktorer enn bosted sentralt i

Side 29 -pest-POSTEN

Pac®). Immunkromatografi er kvalitativ, men EIAkan evt. være kvantitativ. Antigentestene har høyspesifisitet, oftest høy sensitivitet og er raske ogenkle å utføre. De kan evt. skille mellom patogeneog apatogene arter og er mer sensitive enn mi-kroskopi ved intermitterende ekskresjon. For Gi-ardia lamblia er sensitiviteten angitt til 76-100%og spesifisiteten 98-100% i ulike kommersielle anti-gentester. For Cryptosporidium parvum er sensi-tiviteten 92-99% og spesifisiteten 93-98%, og forEntamoeba histolytica henholdsvis 87-95% og79-99%. Robertson konkluderte med at antigen-tester og mikroskopi supplerer hverandre, men atdet er viktig å kjenne begrensningene ved de uli-ke teknikkene.

Epidemifrykt og fryktepidemiologi.Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet.

Med oppstandelse rundt MRSA i Oslo, angiveligsmittsomme lik etter tsunamien i Thailand ogWHO’s overvurdering av epidemifaren etter tsu-namien som aktuelle eksempler satte Aavitslandsøkelyset på hvordan smittefrykt kan stå i veienfor de rette smitteverntiltakene. Det kan eksem-pelvis føre til overisolering eller det kan lede tiloverdreven frykt og uheldige tiltak i forhold tilomgang med smittede. En trend i tiden er at visøker mot en mikrobefri verden, noe som bl.a. re-flekteres i et økende antall antibakterielle produk-ter i dagligvarehandelen. Det er også lett å få me-dieoppslag om utbrudd og smittsomme sykdom-mer. Det er derfor svært viktig at fagfolk er nøkter-ne og forsiktige i sine uttalelser slik at en ikkebygger opp under irrasjonell epidemifrykt. Et po-eng er å skille mellom smittsomhet og alvorlighet.Ofte er det slik at det som er mest alvorlig ikke erså smittsomt og omvendt. Et høyst aktuelt eksem-pel er legionella hvor mange ulike faktorer er nød-vendig for at legionella i nærmiljøet skal forårsakesmitte og sykdom hos en person.

Aavitsland orienterte også om metodene i jaktenpå smittekilden for legionella-epidemien i Fred-rikstad/Sarpsborg. I arbeidet har en fulgt tre ho-vedlinjer. For det første er det gjort epidemiolo-giske undersøkelser basert på pasientenes bosted

kjøkkenet kunne være smittekilde. Kaldmatpro-duksjonen ble stanset. Kjøkkenansatte som ny-lig hadde vært i utlandet ble testet. Det ble avdek-ket store mangler i opplæring og praktisering avhåndhygiene på hovedkjøkkenet. Det ble derforigangsatt hygienekurs og praktisk tilretteleggingfor å bedre håndhygienen. På dag 8 ble det påvistsalmonella hos tre av de kjøkkenansatte. En antarat kaldmat-produksjonen/kjøkkenansatte har værtsmittekilde for utbruddet. Screening-test ble til-budt alle ansatte som ønsket dette. I tillegg valgteen å utføre testing systematisk bl.a. ved to affiser-te sengeposter samt av personale som arbeidetmed immunsupprimerte pasienter. Totalt underutbruddet ble det påvist S. infantis hos 79 perso-ner, omtrent likelig fordelt mellom pasienter ogansatte. De fleste affiserte hadde moderate symp-tomer. I evalueringen etter utbruddet kom det framkritiske merknader knyttet til bl.a. savn av over-ordnet ledelse, for dårlig informasjonsflyt, grovsvikt i hygieneopplæringen av kjøkkenansatte ogfor sen screening av hele kjøkken-personalet. Noeav det som fungerte bra var at en kom raskt i gangmed hygieniske tiltak og at hyppige pressemel-dinger i stor grad fylte informasjonsbehovet ogderfor minsket pågangen fra pressen.

Diagnostikk av intestinale protozo-infeksjoner: Mikroskopi eller antigen-påvisning?Lucy Robertson, Norges veterinærhøy-skole.

Mikroskopi og antigenpåvisning er aktuelt bådeved Giardia-, Cryptosporidium- og Entamoeba-in-feksjoner. Mikroskopi kan gjøres av ufarget pre-parat, av farget preparat og ved fluorescensmi-kroskopi (for så se etter autofluorescens). Forde-ler ved mikroskopi er høy spesifisitet, rask under-søkelse, lave kostnader og at en til en viss gradkan kvantitere parasittmengden. Ulemper ved mi-kroskopi er at det krever erfaring, at sensitivitetenkan være lav (spesielt hos pasienter med intermit-terende ekskresjon av parasitter) og at en ikke kanskille mellom patogene og apatogene parasitter.Antigenpåvisning foregår i hovedsak ved EIA el-ler immunkromatografi (bl.a. STAT® og Color-

Side 30-pest-POSTEN

Erfaringer med linezolid somtuberkulostatikum.Bent von der Lippe, Ullevåluniversitetssykehus.

Femten pasienter med multiresistens tuberkuloseer ved Ullevål blitt behandlet med linezolid. To avpasientene hadde HIV. Begrunnelsen for bruk avlinezolid var behandlingssvikt hos fire av pasien-tene og ekstrem resistens hos fem av pasientene.De siste seks pasientene har fått linezolid som endel av det primære regimet da en så en svært rasktsterilisering av kulturene hos de andre pasiente-ne som hadde fått linezolid. Det var negative kul-turer 10-37 dager etter instituering av linezolid. Enav pasientene som ble inkludert døde raskt av dis-seminert sykdom og ønsket ikke videre behand-ling. De andre 14 pasientene ble behandlet i 6-40uker med linezolid. Fem av pasientene fullførtebehandlingen med linezolid uten bivirkninger avbetydning. Ni av pasientene seponerte behand-lingen (etter 6-37 uker) pga bivirkninger. Fem avdisse pasientene hadde hematologiske bivirknin-ger, men benmargsfunksjonen var normalisert 1-2uker etter seponering. Nevropati oppsto hos åttepasienter, og det har kun vært delvis bedring etterseponering. En kan ikke utelukke at samtidig be-handling med etambutol har hatt betydning forutviklingen av nevropati. Von der Lippe konklu-derte med at linezolid er nyttig ved multiresistenttuberkulose, men at slik behandling må vurderesopp mot faren for alvorlige bivirkninger.

Vil en blodprøve være mer nyttig enntuberkulintesten i det diagnostiske ogforebyggende arbeid?Einar Heldal, Folkehelseinstituttet.

Resensibilisering med antigener fra tuberkelbasil-ler fører til produksjon av interferon-γ hos pasien-ter som tidligere er sensibilisert. Dette har ledet tilet nytt analyse-prinsipp som alternativ til tuber-kulin-testing. En kan enten måle mengden interfe-ron-γ (Quantiferon-TB-Gold®)eller mengden in-terferon-γ−produserende celler (ELISPOT®) i blodsom etter prøvetaking stimuleres med antigener.De nye testene er ikke mer sensitive enn tuberku-lin-tester. De har gitt noe motstridende resultater

og bevelser. Her har en også brukt sprednings-modeller for utslipp fra mulige kilder. For det an-dre har en utført miljøundersøkelser fra muligesmittekilder. For det tredje er det gjort mikrobiolo-giske undersøkelser med sammenligning av legi-onella fra pasienter og mulige kilder ved hjelp avnukleinsyrebaserte teknikker.

8) Aktuelt om tuberkulose.

Tuberkulose og andre infeksjonspro-blemer i kjølvannet av anti-TNF-be-handling.Jan Kristian Damås, Rikshospitalet.

Damås understreket først TNF-α sin viktige rolle iimmunforsvaret og da spesielt mot intracellulæremikrober. TNF-α er også vist å ha betydning iimmunpatogenesen ved AIDS og tuberkulose. Deviktigste anti-TNF-medikamentene brukt mot in-flammatoriske sykdommer er monoklonale anti-stoffer (bl.a. infliximab) og et rekombinant TNF-reseptor fusjonsprotein (etanercept). I de kontrol-lerte behandlingsstudiene er det ikke registrert øktinfeksjonfrekvens, men studiene er gjort på selek-terte grupper hvor risikoen for infeksjoner er lave-re enn i den vanlige pasientpopulasjonen. Studie-ne er dessuten gjort med relativt få pasienter. Funnsom indikerer økt infeksjonsrisiko ved anti-TNF-behandling er økt forekomst av infeksjoner hosbehandlede sammenlignet med bakgrunnspopu-lasjonen. Det er spesielt tuberkulose, listeriose oghistoplasmose som det er registrert økt forekomstav. I tillegg er det hos anti-TNF-behandlede på-vist høyere frekvens av former for tuberkulosesom er typiske for immunsupprimerte. En har dess-uten vist at anti-TNF-behandling kan gi disinte-grering av granulomer ved latent tuberkulose.Dette er en viktig mekanisme ved disseminert syk-dom. I forsøksdyr har en også påvist reaktiveringav latent tuberkulose ved anti-TNF-behandling.Pasienter behandlet med infliximab synes å væremer utsatt enn pasienter behandlet med etaner-cept. Tuberkulin-testing og evt. videre utredningog behandling med tanke på latent tuberkulose ernå anbefalt før oppstart med anti-TNF-behand-ling.

Side 31 -pest-POSTEN

9) «Ultrakorte ferske nyheter»

Leukocidin-produserende MRSAerhvervet utenfor sykehus.Fredrik Müller, Rikshospitalet.

De siste årene har det vært økende antall rappor-ter om MRSA-stammer som produserer eksotok-sinet leukocidin og gir alvorlig former for hudin-feksjoner, bløtdelsinfeksjoner og pneumoni.. Leu-kocidin-produksjon er assosiert med vevsnekro-se og leukocytt-inhibering. Dette er bl.a. funnethos MLST-type 80 som er en kjent MRSA-stam-me utenfor sykehus.

Rifaximin til forebygging og behandlingav reisediare.Arild Mæland, Ullevåluniversitetssykehus.

Rifaximin er et ikke-absorberbart rifamycin som harvist god effekt både i profylakse og behandlingav reisediare. Det har lite bivirkninger og liten ef-fekt på tarmfloraen. Det har ikke vært problemermed resistensutvikling, og det kan også gis til barnog gravide. (Ref.: Al-Abri S.S. et al. Lancet InfectDis, juni 2005).

Oral erytromycin og plutselig hjertedødJetmund Ringstad, Sykehuset Østfold.

Erytromycin forlenger repolariseringen i hjertet.Erytromycin metaboliseres via cytochrom P450-3A isozymer (CYP3A) i likhet med flere andremedikamenter. Ved kombinasjon med slike medi-kamenter kan en få økning i erytromycin-konsen-trasjonen, og en ny studie (Ray, WA et al, NEJMsept. 2004) viser en oddsratio for plutselig død på2,01 ved erytromycin alene og en oddsratio på5,35 ved kombinasjon med andre medikamentersom brytes ned av CYP3A. En skal derfor væreforsiktig med å kombinere erytromycin med slikemedikamenter.

ved HIV og de har en lav sensitivitet ved tidligerebehandlet tuberkulose. Fordelene er blant annetat de er mer spesifikke enn tuberkulin-test, en slip-per å møte mer enn en gang, det er lettere å lese avresultatet og det er ingen boostereffekt. Testeneer uegnet ved HIV, hos immunsupprimerte, hosbarn og ved ekstrapulmonal tuberkulose. De nyetestene er spesielt løfterike når det gjelder smitte-oppsporing. Flere studier er underveis, også iNorge. Målet er en mer målrettet og effektiv fore-byggende tuberkuloseomsorg.

Får vi snart en ny og bedre vaksinemot tuberkulose?Harald Wiker, Haukeland universitetes-sykehus.

En har i mange år arbeidet med å utvikle en bedrevaksine enn BCG mot tuberkulose. BCG har bl.a.vist liten effekt i India, trolig pga at befolkningender ofte er naturlig immunisert med atypiske my-kobakterier og at BCG gir liten tilleggseffekt ut-over dette. Mye tyder på at kombinasjonen avpre- og posteksposisjonell vaksine vil være til-strekkelig for å ha kontroll med tuberkulose selvom vaksinene har relativ lav effektivitet. I landmed lav prevalens av tuberkulose og godt behand-lingstilbud er preeksposisjonell vaksine ansett åvære tilstrekkelig. Det vil være vanskelig å få god-kjent studier med og uten BCG, så det mest aktuel-le i fremtiden er nok en «prime-boost»-strategi hvorBCG eller en forbedret BCG er det som gis pri-mært. Som «boost»-vaksine er det flere kandida-ter, bl.a. en levende rekombinant vaccinia-virus-vaksine. Flere levende vaksine-kandidater har vistbedre effekt enn BCG i dyremodeller. DNA-vaksi-ner og subenhetsvaksiner er også utviklet, mende har vist dårligere effekt enn BCG i dyremodel-ler. Et viktig poeng er at en ikke bør bruke sammeantigener i vaksiner som de som brukes i diagnos-tikken.

TAKK FOR I ÅR, OG VELKOMMEN TIL NESTE ÅRSMØTE.

Glem heller ikke årets Høstmøte, på SAS-hotellet 3. - 4. oktober.... Prioriter!

Side 32-pest-POSTEN

OBS!Fra «Tidsskriftet» DNLF nr. 10 - 2005 sakser vifølgende:

«Lånekassen ga for en tid tilbake beskjed om atdet ikke lenger skulle ytes støtte til kurs vedutenlandske universiteter som ikke fører tilakademisk grad som Master, Bachelor eller PhD.Dette gjaldt for en stor del av det medisinskefagområdet. Bl.a. ville diplom-kursene i trope-medisin ikke kvalifisere til støtte. Yngre legersforening og Legeforeningen sentralt har tatt detteopp med Lånekassen, og etter på nytt å ha gåttgjennom saken har Lånekassen funnet at man ogsåi år vil gi støtte til tilleggskurs i utlandet. Støttengis i tråd med tidligere praksis.»

Les mer: www.legeforeningen.no/ index.gan?id=2640

Styret i

Norsk foreningfor infeksjonsmedisin

Perioden 3/6-05 til 3/6-07

Leder

Bente Bergersen, leder(b.m.bergersen@medisin.uio.no)

SekretærMogens Jensenius(mogens.jensenius@ioks.uio.no)

StyremedlemmerEven ReinertsenSteinar SkredeÅse Berg

VaramedlemmerKristine MørkJan B Christensen

UTVALG OG KOMITEER

StipendkomitèOlav ØktedalenEven ReinertsenPer Espen Akselsen

Schering komitèAre NæssJan-Erik BerdalØystein Strand

ValgkomitèArild MælandHarald SteinumAlfred Halstensen

Det var vanskelig å komme gjennomdoktorskolen uten å få med seg dennefranske kirurg, han med kontrakturen ogfornavnet Guillaume . Monsieur Dupuytrenvar ikke mindre enn baron da han virketunder brødrene Ludvig den 18. og Karl den10, og ble en av grunnleggerne av denpatologiske anatomi. Nei, norske kirurger erikke baroner, det bare virker slik av og til.AM

Side 35 -pest-POSTEN

DOKTOR-GRAD

undersøkt. Studien er utført mellom 2000 og2004 ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevåluniversitetssykehus, og omfatter 1200pasienter. På denne avdelingen behandlesomlag 50 % av alle HIV smittede i Norge.

Vi fant 80 % reduksjon av dødelighet hos HIVsmittede etter at HAART ble innført. Dettetil tross, det er fortsatt fire ganger høyeredødelighet hos HIV smittede som får moderneHAART sammenlignet mednormalbefolkningen.

Vi fant at nivået av CD4 + celler var dendesidert viktigste prediktor for utvikling av HIVrelatert sykdom. Risikoen for HIV relatertsykdom var økt hos personer med CD4 +celler < 0.2 x 109/l før oppstart av behandling.Etter oppstartet behandling hadde pasientermed CD4 + celler < 0.1 x 109/l høyere risikofor HIV relatert sykdom. Studien gir derforstøtte til nåværende praksis med oppstart avantiviral behandling ved CD4 + celler < 0.2 x109/l ved kronisk HIV infeksjon.

Pasienter med lavere økning av CD4 + cellerenn 0.052 x 109/l etter 6 månederskombinasjons-behandling hadde økt risiko forHIV relatert sykdom. Nivå av HIV RNA iplasma var i hovedsak ikke assosiert medrisiko for HIV relatert sykdom i noen av våreanalyser.

Vi utviklet en algoritme for tolkning avgenotypisk resistensbestemmelse, og regnetut en resistens-score, basert på påvistresistens mot det behandlingsregime pasientenfikk. Høy resistens-score ble funnet å gihøyere risiko for sykdom, etter justering forCD4 tall. Høygradig resistens mot pågåendebehandling ser derfor ut til å gi økt risiko forHIV relatert sykdom, som ikke kan forklaresut fra CD4-nivået.

Vidar Ormaasen

Studies on mortality, morbidityand predictors of clinicaloutcome in HIV infected

individuals in OsloA cohort study 1983-2004

Store fremskritt er oppnådd i behandlingen avHIV infeksjon i de senere år, sammenlignetmed behandlingsmulighetene man hadde vedHIV epidemiens begynnelse for 20 år siden.Forbedringen av antiviral behandling er særligbetydelig etter 1996, når prinsippet omkombinasjonsbehandling (HAART) bleintrodusert.

Formålet ved studien var å undersøkeendringen i dødelighet hos HIV smittedesammenlignet med normalbefolkningen før ogetter introduksjon av HAART. Dette hartidligere aldri vært undersøkt i Norge. Videreville vi forsøke å finne det beste tidspunkt foroppstart av behandling ved kronisk HIVinfeksjon. Vi så også på sammenheng mellomendring i CD4 + celler og virusmengde etteroppstart av behandling og risiko for seneresykdom. Hvilken betydning resistensutviklingi HIV har for utvikling av sykdom ble også

Side 36-pest-POSTEN

Serum konsentrasjonen av protasehemmer bleikke funnet å være sikkert assosiert med risikofor utvikling av HIV relatert sykdom.

Generelt gjaldt det at behandlingsresultatenevar like gode uansett kjønn, alder,transmisjonsvei for HIV eller etnisk tilhørighet.

Utgår fra

Infeksjonsmedisinsk avdeling, UllevålUniversitetssykehus og FakultetsdivisjonUllevål Universitetssykehus

Disputas 10.06.2005 – Universitetet i

Oslo.

Hvis ikke kan du liksågodt lære deg det nå som senere. For dette er mer smittsomt enn legionella ogMRSA og SARS til sammen. Og farsotten er på vei hit. SuDoku er et gammelt japansk tallkryssord,bestående av 9 x 9 dvs. 81 celler, delt opp i 9 bokser á 3 x 3 ruter. Oppgaven er å fylle i tall slik at alle nirader og alle ni kolonner og alle ni bokser alle inneholder hvert av tallene fra 1 til 9 én gang. En del ruterer allerede fylt inn, vanskelighetsgraden avgjøres av hvilke tall i hvilke posisjoner som allerede er der. Duskal fylle ut resten. Det fins bare én løsning. De tøffe bruker kulepenn. Vi anbefaler blyant og viskelær,eller penn og papir ved siden av. Løsningen vises ikke, du sjekker selv til slutt om du virkelig har fått dettil eller ei. Lykke til ! AM

Kan du SuDoku ?

Kurs i klinisk tropemedisin vedfoten av Mt. Kili

Av Mogens Jensenius

I mars 2005 deltok jeg i et 2-ukers kurs i klinisk tropemedisin ved Kilimanjaro ChristianMedical Centre (KCMC) i Moshi, Tanzania. Kurset kan sterkt anbefales til kollegaersom ønsker en praktisk orientert oppdatering i trope- og u-landsmedisin.

KCMC er et av fire regionsykehus i Tanzania (befolkning: 32 millioner) og har et opptaksområde på omlag 6 millioner mennesker. Sykehuset ligger i utkanten av byen Moshi, omgitt av banan- og kaffeplantasjerog ved foten av Mt. Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell (nesten 6.000 m.o.h.) (Figur 1). KCMC har 500senger, mange poliklinikker, samt laboratorier for endoskopi, røntgen, klinisk kjemi, mikrobiologi ogpatologi. De fleste kliniske spesialiteter er representert. Årlig innlegges 18.000 pasienter hvorav 90%utskrives i live.

Side 37 -pest-POSTEN

I løpet av de to kursukene så vi et vell av infeksjonssykdommer. Her følger et lite utvalg:

Tetanus

Januar og februar, dvs. perioden like før regntiden og da det arbeides intenst på åkeren, er kjent som«tetanus season» i Tanzania. Bønder med hånd- og fotskader oppsøker ikke alltid helsevesenet, ogmange har ikke fått tetanusvaksine siden de gikk på barneskolen. Ved KCMC behandles tetanuspasienterrutinemessig med sårrevisjon, tetanus-immunglobulin, antibiotika og sedasjon. De fleste intuberes, meningen legges ikke på respirator (Figur 2a+b). Nosokomiale pneumonier og infiserte liggesår utgjør denstørste trusselen. Færre enn halvparten av pasientene overlever.

Madura-fot

Andre bønder pådrar seg mycetoma, en kronisk bløtdels- og skjelettinfeksjon vanligvis lokalisert tilunderekstremitetene (Madura-fot). I noen tropiske områder forårsakes tilstanden av bakterier (Nocardia,Actinomycetes), men i Tanzania dominerer ulike sopp-arter, bl.a. Madurella mycetomatis, som dessverreer lite påvirkelige av medikamentell behandling. Kirurgi, i praksis en leggamputasjon, er ofte den enesteutvei (Figur 3).

Schistosomiasis

Schistosoma mansoni infeksjon er endemisk i store deler av Tanzania og skaper alvorlige problemer. Defleste pasienter smittes som barn, men utvikler portal hypertensjon først i voksen alder, 15-20 år senere(Figur 4). Blødende øsofagusvaricer sekundært til schistosomiasis er den vanligste årsaken til hematemeseved KCMC, og Sengstaken-sondene er i hyppig bruk (Figur 5). Profylakse mot re-blødning er vanskeligå få til. Beta-blokkere er lite populære (impotens) og kun de færreste pasienter kan betale for endoskopisksklerosering.

HIV/AIDS

Det helt dominerende helseproblemet ved KCMC er HIV/AIDS. Riktignok er ikke mer enn 8-10% avbefolkningen i opptaksområdet seropositive, men blant innlagte pasienter er andelen nærmere 50%.Sykehuset utfører HIV-antistoff test (ELISA) og kan måle CD4 celler, men har ikke tilgang til HIV RNAkvantitering (viral load).

Takket være store donasjoner de siste årene fra Bill Gates og andre, får stadig flere pasienter tilbud omgratis HAART behandling. De fleste behandles med Triomune (stavudin + lamivudine + nevirapin), 1tablett morgen og kveld (Figur 6). Triomune er et kopimedikament produsert av et indisk firma og er blitten storselger i mange afrikanske land, men en nylig antatt lov i India vil trolig sette en stopper forvirksomheten. Zidovudin brukes lite, i hovedsak pga. den høye forekomsten av anemi (Hb < 7,0 g/L).Primærprofylakse med co-trimoxazole er utbredt, og gis bl.a. til alle barn av HIV-positive mødre fra 6måneders alder og frem til smitte ev. kan avkreftes. Takket være rause donasjoner, er også profylaktiskbruk med flukonazole vanlig.

Opportunistiske infeksjoner og kreftsykdommer, ofte i ekstreme former, er dagligdags skue ved KCMC.Ved barnepoliklinikken så vi mange tilfeller med kronisk parotitt (Figur 9), Kaposi sarkom (Figur 8),utbredte vorter (Figur 9) og mollusker (Figur 10).

Noe for deg?

Side 38-pest-POSTEN

Figur 2a og b:

Mmannlig landbruker medgeneralisert tetanus etter enkuttskade i venstre hånd.

Figur 1:

KCMC vedfoten av Mt.Kili. Verdensvakrestbeliggendesykehus?

Side 39 -pest-POSTEN

Figur 3: Mannlig landbruker i 30-åramed Madurafot. Legg merke til kronisk

bløtdelshevelse og fistelåpninger(Foto: Ben Naafs).

Figur 4: Ascitestapping ved portalhyperensjon sekundært til S. mansoni

infeksjon

Figur 6:Triomune,en populær

kombinasjonstablettved HIVinfeksjon

Figur 5: Kvinne i 30-åra medblødende øsofagusvaricer

sekundært til schistosomiasis

Figur 7:Kronisk

parotitt vedHIV

infeksjonhos 7 årgammel

jenteFigur 8: Ti år gammel jente med

ubehandlet Kaposi sarkompå høyre underarm

Side 40-pest-POSTEN

K o n g r e s s e r o g m ø t e r

2005

24. 27. juli: 3rd IAS Conference on HIV Pathogenesis and Treatment. Rio de Janeiro, Brasil.Kontakt: IAS Conference Secretariat, Ch. de l’Avanchet 33, CH - 1216 Cointrin, Geneva, SwitzerlandTlf: 41-0-22-7-100-800 Faks: 41-0-22-7-100-899 E-post: info@ias-2005.org

11. - 14. august: Annual General Meeting of Scandinavian Society for Antimicrobial Chemotherapy.Reykjavik, Island. Se www.congress.is/ssac05 for detaljer om påmelding..

21. - 24. september: 45th ICAAC. New Orleans, USA. Kontakt: American Society for Microbiology, 1752 N Street, NW Washington, DC, 20036-2804 USA.Tlf: 1-202-737-3600. E-post: ICAAC@asmusa.org

6. - 9. oktober: IDSA 43rd Annual Meeting. San Francisco, USAKontakt: Infectious Disease Society of America Tlf: 703-299-0200 Faks: 703-299-0204

10. -11. november: 1st Int Conference of the Journal of Travel Medicine & Infectious Disease.London, EnglandKontakt: Sophie Peters. Tlf: 44-0-1-865-843-643 Faks: 44-0-1-865-843-958E-post: s.peters@elsevier.com

Figur 9: Flate vorter i pannen hos12-åring med AIDS

Figur 10: Mollusker hos jente medAIDS. Utslettet responderte på

HAART

Side 41 -pest-POSTEN

EtforsommerminneI dag er det en måned siden mange av oss møttesi Fredrikstad til Oddbjørns (Brubakk) kåseri omRobert Normann – en kulturkveld vi vil huske –med program fylt med minner om en gammel venn,med unike bilder og flott musikk, og med sangetterpå til tonefølge av Oddbjørn og Gunnar(Hasle). Det var en flott opptakt til 30-årsjubileet.Fredrikstad bød på litt ruskevær og var littlegioneallapreget, men det siste gjorde møtetekstra spennende og aktuelt for de mangetrivelige menneskene som var samlet. Og ekstrahyggelig ble det på jubileusmfesten i Tøyhuset iGamlebyen hvor noen ble hedret, og rødvinen ble fotært ad libitum, og maten kunne måle seg med hvasom blir servert på oppskrytte etablissementer i større byer. Og dansen gikk over tilje til Arnhild ogJetmund inviterte de mest kondisjonssterke, og de som kom seint til festen, til nachspiel. Men nestedag stod vi like fornøyet i høgskolens moderne auditorium og tok del i det mange mente var etutmerket faglig jubileumsprogram.

Noen av oss fikk også besett Gamlebyen, Fredrikstads stolthet, i regnværet,men Gubbene (i Gamlebyen), som Roar C. Pettersen skriver om, så vi ikke noe til.

Hver vår settes nygrønnmalte benker ut

på vollen rundt Gamlebyen i Fredrikstad.

Litt etter, når løvet spretter og det blir varnere

settes gubbene ut,

fine, med ny rødfarge i kinnene, nyklipte ørehår,

arrangert gruppevis mens Glomma glir forbi.

Om natta og på sure regnværsdager blir gubbene tatt inn.

Det arbeides under press med en mer klimabestandig modell, heter det i en pressemelding fraturistsjefen.

Kanskje tapte vi ”litt av vårt hjerte” til Fredrikstad disse første junidagene. Det var i alle fall ingenglede å spore,(hos URSUS i Stabekkland), da rødbuksene i går tapte for Stabekk i 4. runde ifotballcupen.

URSUS

VEILEDNING FOR FORFATTERE

Artikler og andre bidrag til “pest-POSTEN” skal sendes til ansvarlig redaktør. Manuskripteneønskes levert i Word Perfect eller Word tekstbehandlings-format, eller skrevet i DOS (ASCII)format. Bruk så lite redigeringskoder og spesialtegn som mulig. Helst ønskes bidrag levert på3 1/2 “ eller 5 1/4 “ diskett, som vil bli returnert etter bruk. Papirbaserte bidrag må leveres medbred marg og dobbelt linjeavstand. Illustrasjoner må være i svart/hvitt, rene kopier i ca. dobbeltav endelig størrelse. Fotografier må være i sort-hvitt, og kan være ferdig rastet i endelig størrelse(i forhold til manus A4). For scanning bør de være litt større. Referanser skrives som angitt iveiledningen til “Tidsskrift for Norsk Lægeforening”. Tidskriftnavn forkortes som angitt i “IndexMedicus”.

Doktorgradsreferat kan være på 1 til 1/2 side enkel linjeavstand. Referatet skal inneholde:1) Overskrift = doktorgradens tittel, 2) doktorandens navn, aktuelle adresse og institusjonenhvor arbeidet er utført, 3) universitetet hvor disputasen er holdt og navn påopponent(er), 4)referat med hensynstagen til opponentens faglige innvendinger, 5) fulle referanser tilavhandlingens delarbeider.

Abstract skrevet av nordmenn i utenlandske tidsskrifter kan være på 1/3 - 1/2 side, lengreabstracts kun etter avtale. Abstracts skal inneholde:1) Overskrift = artikkelens tittel, 2) forfattere og tidskrift som i referansen over, 3) navn /adresse på forfatter som skal ha event. korrespondanse, 4) abstract, helst på norsk, skrevetfor infeksjonsmedisinere.

Forskergrupper kan eventuelt lage en synopsis av sitt arbeide, med nøyaktig referanseliste.

Foredrag holdt ved møter i regi av Norsk Forening for Infeksjonsmedisin samt prisforedrag kanvære på èn til flere sider etter avtale. Artiklene bør inneholde referanseliste og de besteillustrasjonene.

Meningsytringer, omtale av aktuelle problemer, eller andre korte bidrag av generell faglig interessemottas gjerne. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere / forkorte bidrag.

VEILEDNING FOR ANNONSØRER

Vi er takknemlige for bidrag i form av annonser i “pest-POSTEN”. Bladet blir trykket i et opplagpå ca. 300 og distribuert gratis til alle medlemmer av Norsk Forening for Infeksjonsmedisin.

Annonsepris (sort/hvitt): kr. 2.000.- inkl. moms pr. 1/1 side. Omslagssider (2. side, nest siste ogsiste side) kr. 2.500.- Fargeannonse kr. 3.000.- pr. 1/1 side (ikke omslagside). Alle priser er inkl.moms. Prisene gjelder ferdige annonser.

Manusformat A4, positivt trykk på papir eller film. Husk at manuskriptet skal forminskes til C5format. Vi må ta et forbehold om annonseplass i forhold til stoffmengden forøvrig.