side 6–9

Internasjonalti Kautokeino

Nr 4 - mai 2015

Rektor og elever drapstruet side 4 Mindfulness i klasserommet side 14–15

leder

Samarbeider internasjonaltSide 6

Mobilfritt klasserom 4

Forbundslederen mener 5

Samisk kontakt 8

Mindfulness i skolen 14

Spør SL 19

side 6–9

Internasjonalti Kautokeino

Nr 4 - mai 2015

Rektor og elever drapstruet side 4 Mindfulness i klasserommet side 14–15

Skolenes landsforbund (SL) har som navnet tilsier medlemmer blant lærere og andre skoleansatte i hele landet. Den som noen gang har vært tilhører på et av forbundets landsstyremøter, eller et landsmøte, har kunnet følge debatter der replik-ker og argumentasjoner flyr gjennom lufta på dia-lekter fra alle kanter av landet.

I dette bladet kan du møte tillitsvalgte og skole-folk fra vårt nordligste fylke, Finnmark. Om lan-det vårt er stort og mangfoldig, kan det samme sies om et fylke som Finnmark. Mens den samiske reindriftsbefolkningen i indre Finnmark midt i april er opptatt av reinflytting mot kysten, heiser kommuneansatte i Hammerfest det norske flagget foran rådhuset for å feire at oljeplattformen Goliat slepes inn og innleder et nytt kapittel for oljebyen i nord.

Kontrastene speiles også i skolehverdagen. I dette bladet kan du lese om Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Der har duodji (samisk håndverk), samisk språk og rein-drift en viktig plass. I neste nummer kan du lese om Hammerfest videre-gående skole, som har nært samarbeid med bedriftene som driver gass- og oljeutvinning.

Når tillitsvalgte i Finnmark møtes, som på representantskapsmøtet i midten av april, er Kara-sjok et praktisk møtepunkt. Det krever mye for tillitsvalgte å skape samhørighet og fellesskap i et fylke hvor man må tilbakelegge store avstander for å møtes.

SL Finnmark har grunn til å være stolt over utviklingen i fylkeslaget. Det er ikke det største fylkeslaget i Skolens landsforbund, men medlems-utviklingen er god, ikke minst i de indre delene av Finnmark. Best i klassen er lokalforeningen SL Karasjok. Det ble feiret behørig, og joiken fylte lokalene da fylkeslaget hadde sin festmiddag i for-bindelse med representantskapsmøtet i Jergul ved Karasjok!

SIdSel VAlUM

FOTO: sidsel valum

FOTO: sidsel valum

FOrSIdA: lærer og samisk kontakt i Sl Finnmark Inger-Biret Wasara Hammara Sara ved Kautokeino skole får spontant klem av en elev i skolegården. I Kautokeino samarbei-der skoler på tvers av landegrensene.

Medlemsøkning i Finnmark

Ny leder i SL TromsHenning Hansen fra Lyngen Hansen ble enstemmig valg til ny leder i SL Troms på representantskapsmøtet i Harstad 6. mai. Den nye lederen lover et aktivt fylkes-styre som raskt vil gå i gang med saker som det tidligere ikke har vært tatt godt nok tak i. Rundt 30 delegater fra Troms, inkludert fem tidligere fylkesledere, var samlet i Harstad 5. og 6. mai.

Fane i SL StavangerSL Stavanger har vedtatt å få sin egen SL-fane. Et godt besøkt årsmøte i SL Stavanger valgte 7. mai nytt styre for 2015–2016: Leder Per Rasmus Oftedal (til 1.11.15), kasserer Paul Tellef Hødnebø, sekretær Anne Brit Madland, styremedlemmer Heidi Straum og Kari Tvedt Håland, varamedlemme Edel Tykhelle, Veronica Lauvaas og Morten Løland.

Årsmøtet besluttet å arbeide for at foreningen skal få egen fane. Det ble nedsatt en egen komite som skal arbei-de med dette og det ble bevilget 30.000 kroner til pro-sjektet.

PrisutdelingArthur Svensson-prisen 2015 til lederne av lærerforbun-det i Bahrain overrekkes i Oslo 17. juni. Nestleder Jalila al-Salman kommer til Oslo for å ta imot prisen. Leder Mahdi Abu Dheeb er fortsatt fengslet.

Har du flyttet? Byttet jobb?Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, www.skolenes.no. Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran med-lemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksem-pel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang.

I SKOlen 4 • 2015

Ny i SLSide 20

FOTO: sidsel valum

TillitsvalgtSide 10

FOTO: sidsel valum

FOTO: RuNaR NØRsTad, sl

2 I skolen 4 • 2015 I skolen 4 • 2015 3

MILJØMERKET

241 Trykksak 683

Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 OsloPostadresse: Postboks 7003 st. Olavs plass, 0130 OslosentralBord: 23 06 40 00telefaks: 23 06 44 07

ansvarlig redaktør:Kirsti Knudsenkirsti.knudsen@fagforbundet.noTlf.: 23 06 44 49

redaktør: sidsel valumsidsel.valum@fagforbundet.noTlf.: 23 06 44 38

Utgiver: skolenes landsforbund (sl)utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i sl.

ISSN: 0800-5435

layoUt: lO media Tlf. 98 65 40 63Trykk: BK Grafisk

annonser:lars Kristian Bergtlf. 9300 3338lakris@lakrismedia.no

annonsePriser (4-farger):1/1 side kr. 10.0001/2 side kr. 6.5001/4 side kr. 4.000Baksiden kr. 12.000Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva.

formålsParagraf i skolen: 1. Formålet med skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.

redaksjonen avslUttet: 11. maineste nUmmer: 3. juni 2015

i skolen redigeres etter Redaktør-plakaten og vær varsomplakatens regler for god presseskikk. den som likevel føler seg urettmessig

rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pres-sens Faglige utvalg, PFu, behandler klager mot pressen. PFus adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.

Over hele landet vaia faner og flagg i en brei mobilisering mot politikk som angriper opparbeidede rettigheter og lager splid og uro på arbeidsplassen. Folk vil ha trygge jobber, bli verdsatt på jobben og bidra til gode offentlige velferdsordninger – og vi ønsker ikke mer enn seks hverdager i uka!

den blåblå regjeringa har spissa sine angrep på det organiserte arbeidslivet, og den norske modellen forvitrer i bånn.

Styrken i det norske samfunnet har nettopp vært det forpliktende samarbeidet mel-lom politikere, arbeidgivere og arbeidstakerne. Det har gitt grunnlag for at Stortinget og lokale politikere kan gjøre vedtak som bedre treffer både folkets og samfunnets behov. Jeg fristes til å sitere regjeringserklæringa: «Regjeringa vil jobbe for et velfun-gerende trepartssamarbeid, høy produktivitet og høy trivsel blant arbeidstakerne.»

regjeringa svikter seg sjøl ved at statsrådene nærmest praktiserer en «jeg tør mest-lek» i å parkere fag-bevegelsen på sidelinja i viktige saker.

Nå skulle en tro at vår egen stats-råd, Torbjørn Røe Isaksen, ville inn-rette seg annerledes. Han må sies å være god i debatter, en god selger for regjeringas ideologi og oppfattes nok som en likandes kar som vil utdanningssystemet vel. Men i Skolenes landsforbund opplever vi ham nærmest som en versting for tida.

Siste stunt fra statsråden er å gi 208 lærere tittelen lærerspesialist og 48.000 kroner i lønnstillegg – uten å ha forhandlet om det. På denne måten fratar han oss retten til å forhandle om lønn.

Sl mener han slår en kile i lønnssystemet og frykter ugreie i relasjonene innad i kollegiet. Dette er enda et eksempel på at funksjoner i «styringssystemet» verdsettes langt mer enn arbeidet som er knyttet til undervisningen, som for eksempel kontakt-lærere og rådgivere. Det er oppsiktsvekkende at en statsråd gjør slike inngrep uten forhandlinger. Statsrådens forutsetning for at du skal kunne være verdig tittelen lærerspesialist er at du underviser i matematikk eller i norsk, og at du har mastergrad. Skolenes landsforbund mener at alle som har utdannet seg til lærer, om det så er i barnehagen, grunnskolen eller videregående skole, er lærerspesialister.

nå er det jo slik at kunnskapsministeren ikke har forhandlingsrett for lærerne. En offensiv nå vil være om Torbjørn Røe Isaksen har politisk mot til å flytte forhand-lingsansvaret tilbake til staten. Gjør det! Som motpart ville du ikke kunne sno deg unna partene og det vil gi deg rett til å forhandle om lønn.

I Skolenes landsforbund kommer vi til å si ja takk til et lønnsløft på 48.000 kroner til alle landets lærerspesialister og i alle fag.

Vel blåst 1. mai

«Regjeringa svikter seg sjøl ved at statsrådene nærmest prakti-serer en «jeg tør mest-lek» i å par-kere fagbevegel-sen på sidelinja i viktige saker.»

Anne FInBOrUd

FOrBUndSlederen Mener

Hammerfest videregående skole prøver ut mobilfrie klasserom, etter at rektor og fire elever ble draps-truet via Snapchat.

Tekst og foto: SIdSel VAlUM

I midten av april, en uke etter at elev-er og rektor på Hammerfest videre-gående skole fikk drapstrusler rettet mot seg via mobil-appen Snapchat, er en person tiltalt.

– Det har vært en helt uvant og krevende uke, sier rektor Marianne Sivertsen Næss, dagen etter at hun har fått vite av politiet at det forelig-ger en tilståelse.

Hendelsen skapte frykt og uro blant elever og ansatte.

Når dette bladet går i trykken er det ikke kjent om den tiltalte selv er elev på skolen.

– Vi valgte å ta det på høyeste alvor, og ikke bare tenke at dette er noe uskyldig som har kommet ut av kontroll. Vi har jo sett hva som har skjedd ved skoler i andre land, poeng-terer Marianne Sivertsen Næss.

Fikk oppfølgingSkolen har i etterkant gjennomgått sine rutiner og retningslinjer og ønsker å evaluere beredskapen.

Rektor roser samarbeidet med poli-tiet, som har vært til stede i skolegår-den når hun har bedt om det. Lærere og elever har fått ekstra oppfølging av helsesøster og politi, som har besøkt klassene og svart på spørsmål.

– Vi opplevde at de eksterne samar-beidspartene stilte opp, sier hun.

– Det begynte med at en homofil elev ble sjikanert og drapstruet. Hvordan følger skolen opp det?

– Jeg tenker at samfunnet og skolen må jobbe sammen for å skape tole-ranse og at ingen skal oppleve kren-kelser eller sjikane på grunn av sin

seksuelle legning. Det er helt uaksep-tabelt.

Mobilfrie timerHammerfest videregående skole har en egen gruppe blant lærerne som jobber for å skape en god og trygg skolestart.

– Det handler om å sikre elevenes psykosiosiale miljø. Etter det som har skjedd bør vi kanskje gjøre en ekstra innsats gjennom denne gruppa. Det er en vurdering vi vil gjøre sammen med lærerne, sier Marianne Sivertsen Næss.

Som følge av drapstruslene, som kom via mobiltelefon, skal skolen prøve ut mobilfrie klasserom.

– To av våre lærere har lyst til å prøve det ut, og ta med erfaringene i gruppa som jobber med skolestart. Man kan se for seg et «mobilhotell» i hvert klasserom og låsbare kasser med hyller til mobiltelefoner, sier rektor Marianne Sivertsen Næss.

Ble drAPSTrUeT: rektor Marianne Sivert-sen næss ved Hammer-fest videregående skole roser støtten fra politiet og støtteapparat etter at hun og fire av hennes elever ble drapstruet.

Mobilen ut av klasserommet

4 I skolen 4 • 2015 I skolen 4 • 2015 5

AKTUelT

I skolen 4 • 2015 5

Miljøterapeutenes kampMiljøterapeutenes kamp om bedre arbeidsforhold ved tilpassa avdelinger i randaberg og Stavanger kommune har vært kronet med hell, ifølge en uttalelse fra Sl Stavanger.

Først i Randaberg der de hadde en lokal sær-avtale og kommunen sa den opp. Via lokal nemnd og arbeidsrettsdom ble særavtalen gjeninnført.

Deretter i Stavanger der en helt ny tilpassa avdeling på Tasta, startet opp med dårlige arbeidsforhold for miljøterapeutene.

lokal særavtaleSkolenes landsforbund (SL) krevde lokal sær-avtale, men fikk blankt avslag av kommunen. Saken gikk til lokal nemnd der SL vant fram med sine krav.

Stavanger kommune avviste hele avtalen da de sa at miljøterapeutene ikke var pedagoger og dermed ikke underviste elevene. Hva de gjorde hadde SL redegjort for under nemnd-behandlingen og vunnet fram med, uten at Stavanger kommune protesterte.

Saken ble løftet til et høyere nivå. SL så for seg arbeidsretten. Men før vi kommer så langt, måtte partene gjennom en ny forhand-lingsrunde i Oslo mellom sentrale parter.

Leder i SL, leder i forening Stavanger og LO advokat møtte KS. Der gikk KS inn for SL Stavangers presisering av nemndavgjørel-sen, og Stavanger kommune ble overkjørt i saken.

Stavanger kommune var med en gang ute og truet med at denne organiseringen blir vurdert forandret ved neste korsvei.

elevenes behovSL Stavanger håper at kommunen tenker på å ansette spesialpedagoger i disse stillingene – det vil bety et betydelig høyere ressursbruk, men hadde så absolutt vært til fordel for eleve-ne, heter det i uttalelsen, som ble vedtatt på årsmøtet til SL Stavanger den 7. mai

UTTAlelSe VedTATT AV rePreSenTAnTSKAPS-

MøTeT TIl Sl STAVAnger, 7. MAI 2015

eleVUTVeKSlIng

I byggfagavdelingen på Samisk videregående skole og reindriftsskole jobber betongfagelev Niclas Rickardsson (22) fra den svenske yrkesfagskolen i Övertorneå med taket til et røkeri. Det er bygget med samisk lafteteknikk og skal tas i bruk av skolens kokk.

Samarbeid i nordSvensken er i Kautokeino sammen med byggfaglærer og snekker Alan Parviainen fra skolen i Övertorneå, som har rundt 20 linjer og 330 elever fra Finland, Sverige og Norge.

– Her jobber jeg med norske elever. Det er morsomt å se hvilke forutset-ninger de har, sier Parviainen.

Svenskene er her gjennom EU-prosjektet Kolarctic Connect, et samarbeidsprosjekt i nord mellom Sverige, Finland, Russland og Norge, som skolen i Kautokeino har vært med på de siste tre årene. Målet har vært å utveksle erfaringer og besøke bedrifter og skoler i de øvrige land.

Samisk videregående skole og rein-driftsskole har hatt ansvar for samisk byggeskikk, og på Kautokeino bygdetun er snart taket til et gam-

melt elevinternat ferdig restaurert gjennom prosjektet (bildet over).

– Det hadde neppe kommunen hatt råd til å gjøre ellers, sier faglærer Kauko Pahajoki ved skolen.

De norske elevene har gjennom prosjektet vært i Finland, Sverige og Russland. De har vært med på restaureringsjobber og annet byg-ningsarbeid i nabolandene.

Internasjonal arenaInternasjonalisering har høy priori-tet. Samarbeidet over grensene i nord åpner øynene til elevene for et større

Globalt i KautokeinoreSTAUrerer: Blikkenslagelev Jason gee (28) fra yrkesfagskolen i Övertårneå i Sverige er i Kautokeino gjennom eU-prosjektet Kolarctic Connect. Til høyre fag lærer Kauko Pahajoki. Svensk betongfagelev niclas rickardsson (22) er også i Kautokeino gjennom eU-prosjektet Kolarctic Connect (bildet til høyre). de norske elevene har besøkt nabolandene i nord.

Samisk videregående skole og reindriftsskole(sámi joatkkaskuvla ja boazodo-alloskuvla)• Statlig samisk videregående

skole • Tilbud til elever fra hele

landet og fra samiske områder på Nordkalotten

• Arbeider for å videreutvikle det samiske innhold i skolens fagtilbud, som i duodji (samisk håndverk), reindrift, matfag, bygg og studiespesialisering

• Vertsfamilieordning for borteboende elever

• Sametinget gir stipend til elever som får opplæring i samisk og i duodji

• Reidrift og duodji er landslinjer ved skolen

InTernASJOnAlT: – Vi vil at samisk ungdom skal lære å operere på en inter-nasjonal arena, som i Fn, sier rektor ellen Inga O. Hætta ved Statens videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino.

arbeidsmarked.– Vi vil også at samisk ungdom

skal lære å operere på en internasjo-nal arena, som i FN, sier rektor Ellen Inga O. Hætta, som tar imot

I skolen på sitt kontor – ikledd flott og fargerik hverdagskofte fra Kauto-keino.

Hun har solid erfaring fra skole-verket og politikken, og var

statssekretær for samiske spørsmål da Erna Solberg var kommunalminister.

Ellen Inga O. Hætta har nettopp vært i møte med rektor for Samisk høgskole (Sámi allaskuvla) i Kauto-keino, Jan Henry Keskitalo, som er med i urfolksnettverket for høyere utdanning Winhec, og forteller at skolen hennes nå søker om å få bli med i nettverket. Det vil åpne mulig-heter for elevutveksling mellom utdanningsinstitusjoner for urfolk over hele kloden.

Også på andre fronter jobber sko-len for internasjonalisering. Kropps-øvingslærer Isak Ole Hætta sitter i rektors kontor og får en rask briefing fra henne om noe som kan bli et nytt samarbeidsprosjekt for Samisk videregående skole og reindriftsskole.

– Jan Henry Keskitalo foreslo at vi skal ta initiativ til å arrangere ski-konkurranse og invitere skoler fra Finland og Sverige, forteller Ellen Inga O. Hætta

KAUTOKEINO: Statens videregående skole og reindriftsskole har bare rundt hundre elever – men vyene er store: Elevene skal lære å operere på en internasjonal arena.

Tekst og foto: SIdSel VAlUM

TIllITSVAlgT: Bibliotekar Inger Marie nilut er tillitsvalgt for Sl på skolen.

6 I skolen 4 • 2015 I skolen 4 • 2015 7

Sl FInnMArKSl FInnMArK

Inger-Biret Wasara Ham-mara Sara er lærer, reineier og samisk kontakt i SL Finnmark.

Tekst og foto: SIdSel VAlUM

Til daglig jobber Inger-Biret som lærer på Kautokeino barneskole, en skole med over 250 elever i 1.–7. trinn. I skolen møter henne på skolen, dagen etter at SL Finnmark har avholdt sitt representantskaps-møte i Jergul ved Karasjok i midten av april.

Mens våren har kommet lengre sør i landet, er bakken her fortsatt dek-ket av snø og is – det er nå «vårvin-ter», som er en av de åtte samiske årstidene.

Samisk skoleVeggene i skolens korridorer er pry-det av fargeglade tegninger som elev-ene har laget av seg selv – alle iført

flotte, samiske kofter. – Nå er du i sameland, sier Inger-

Biret og ler.Hun er lærer i hundre prosent stil-

ling her, og underviser i matte, duod-jii (samisk håndverk) og samisk språk. Dette skoleåret jobber hun med spesialundervisning. Opp- rinnelig svensk, fra en reindriftsfa-milie i Sverige, fikk hun i ung alder stort ansvar på sine skuldre. Hun er eldst i en søskenflokk på fem, som mistet begge sine foreldre.

Hennes tre brødre overtok etter hvert reindrifta, mens Inger-Biret valgte læreryrket og tok desentrali-sert lærerutdanning i Alta. Hun har jobbet ved Kautokeino barneskole siden 1987, og forteller at læreryrket passer godt for en reindriftsfamilie. Hun og mannen, som er født og opp-vokst i Kautokeino, har fire barn – og en reinflokk som de i disse dager for-bereder flytting av mot kysten.

reindrift– Læreryrket passer godt for en reindriftsfamilie. Mentalt flytter tankene mine seg med flokken. Når det er kalving ser jeg for meg simla

med kalver, sier Inger-Biret, som del-tar i drifta når hun kan, som når kal-vene skal telles opp og når de skal merkes utover høsten.

– Skoleruta i Kautokeino er lagt opp etter reindrifta. Mange barn får for eksempel være med på flytting av flokken i vårferien fra uke atten, og på reinskilling i juleferien, forteller hun.

I samebygda Kautokeino med over tre tusen innbyggere, lever mange av reindrift.

Samisk kontaktInger-Biret er samisk kontakt i styret til SL Finnmark. På styremøtet til fylkeslaget i januar ble det vedtatt å utarbeide en instruks for hva samisk kontakt skal jobbe med. En viktig oppgave er å knytte kontakt med samiske lærere i Finnmark og andre deler av landet og å bidra til å spre informasjon om samiske spørsmål.

Det skal skje gjennom deltakelse på kurs og seminarer, informasjon lokalt og sentralt og besøk til lokallag og skoler. SL Finnmark ønsker å finne ut hvordan samiskundervisning i grunnskoler og videregående skoler er organisert og om den er tilfreds-stillende.

Som samisk kontakt skal Inger-Biret delta på samisk skolekonferanse i år, og samisk barnehagekonferanse neste år. Bistand ved lokale forhand-linger og oversettelse av verve- brosjyrer og annen informasjon fra SL til samisk, er andre oppgaver fyl-keslaget ønsker å prioritere.

Verving med egen stand på Høg-skolen i Alta når skoleåret begynner i høst og besøk på Samisk høgskole er også oppgaver fylkeslaget ønsker den samiske kontakten skal utføre.

– Vi holder på å fullføre instruksen for samisk kontakt i styret til SL Finnmark, sier Inger-Biret.Samisk kontakt: ib_sara@hotmail.com

Lærer og reineier

I FYlKeSSTYreT: Inger-Biret Wasara Hammara Sara er samisk kontakt .

I Finnmark har Skolenes landsforbund (SL) vervet mange nye medlemmer det siste året.

Tillitsvalgte fra hele Finnmark var samlet på kurs og representantskaps-møte i Jergul ved Karsjok 13.–14. april. Før møtet holdt forbundsleder Anne Finborud et innlegg og orien-terte blant annet om hva SL jobber med sentralt.

– Hovedutfordringen vår er at regjeringen driver en rein ideologisk politikk. Den mangler forståelse for viktigheten av at arbeidstakerne sam-men med arbeidsgiverne og politi-kerne former hverdagen, sa hun.

Finborud påpekte at statsråden vil heve terskelen for å bli lærer, samtidig som Norge vil mangle 38.000 lærere i nær framtid. Forbere-delser til forhandlinger om arbeids-tidsavtalen var et viktig tema de til-

litsvalgte drøftet med forbunds- lederen.

I møtet med fylkeslaget spurte Finborud forsamlingen om hva SL Finnmark ønsker av forbundet sen-tralt.

– Vi ønsker besøk av dere av og til i foreningene og fylkeslaget, og SL-klistremerker til å ha bak i bilen, var svarene hun fikk.

I vekstSL Finnmark har nær 300 medlem-mer, og medlemsmassen har økt med femten prosent i 2014. Blant lokalla-gene som har hatt stor økning er SL Karasjok, som har rundt 50 medlem-mer og ifølge lokallaget har like mange medlemmer som Utdan-ningsforbundet.

Den positive utviklingen var bak-grunnen for at fylkeslaget vedtok et forslag fra Ian Tonkin, leder av SL Hammerfest, om en ny nøkkel for fordeling av representanter til repre-sentantskapsmøter. For hvert tiende medlem skal den enkelte forening ha

én representant. I praksis betyr det at lokallag med inntil 20 medlemmer skal ha to representanter. Et lag med 21–30 medlemmer, skal ha tre, 31–40 fire osv.

nytt styreMerete Kurrak, lærer ved Alta vide-regående skole, ble gjenvalgt som leder. Hun ble også enstemmig gjen-valgt som hovedtillitsvalgt i Finn-mark fylkeskommune med Kjell Knudsen fra Vadsø som vara. Ny nestleder er Terje Tvetnes, som ble valgt med 18 mot to stemmer. Andre styremedlemmer er Vibeke Petter-sen, Sara Irene Eira Hætta og Bengt Ryeng. Etter benkeforslag ble Stig-Ole Pedersen valgt som ny sekretær i stedet for Kjell Magne Iversen, som ikke er med i det nye styret. Ann-Karin Hindbjørgmo ble enstemmig gjenvalgt som kasserer. Ny valgko-mite består av: Olav Sara Nikkinen, Ian Tolken og Ellen Kristoffersen.

ledere: leder Merete Kurrak og nest-leder Terje Tvetnes i Sl Finnmark.

Hele FYlKeT: Tillitsvalgte fra hele Finnmark på representantskapsmøtet i Jergul.

øKer: eli dalseng er leder for Sl Ka-rasjok, som har fått mange nye med-lemmer.

Mange nye medlemmer

reInMerKIng: Inger-Biret Wasara Hammara Sara merker rein.

FOTO: PRivaT

8 I skolen 4 • 2015 I skolen 4 • 2015 9

AKTUelTAKTUelT

Vi har alle våre små frustrasjonsmomenter. Min frustrasjon er folk som bruker feil ord eller uttrykk for å virke mer kunn-

skapsrike eller for å passe inn. Merkelig nok har jeg ingen problemer med «lizzom» og «azz», ingen problem med at engelske fraser blan-des inn i norske setninger eller med mumling. Det går helt fint for meg, inn det ene øret og rett ut det andre.

Min utløser av frustrasjon er «i forhold til». Jeg hater det uttryk-ket!

Jeg merker hvordan hårene i nakken reiser seg, blodet flommer til hodet og jeg mister midlertidig kontroll over hendene mine. Det er som om den hyggelige samtalen plutselig stopper, tidens gang bremses umerkelig ned og alt mitt fokus flyttes over på denne ynke-ligste av fraser.

det artige er at jeg først fant ut hva det betyr for svært få år siden. Den dagen endret livet mitt. Nå er jeg den litt for aggressive kolle-gaen som skuler på deg hvis du bruker det feil. Jeg har ingen proble-mer med å gjøre en ellers hyggelig utepils til min egen lille skole-stue hvis noen skulle komme til å droppe ift-bomba. Mitt absolutte lavpunkt var på et møte av det mer seriøse slaget hvor møteleder klarte å bruke «i forhold til» fire ganger i to setninger og brukte det feil hver gang. Det svartnet for meg. Jeg hadde ikke lenger kontroll. I frykt for å skrike ut og gjøre hele møtet til mitt eget lille norsk-kurs, presset jeg strikkepinnen min mot låret.

det gikk over. Innlegget til møtelederen sluttet. Gangsynet mitt kom tilbake. Skjørtet ble ødelagt, men det er ingen synlige arr. Denne opplevelsen kunne lært meg mange ting. Aksepter andre menneskers feil og mangler, hev deg over å rakke ned på andre, ingen er perfekte. Bla, bla, bla. Jeg lærte egentlig bare en ting: Ta alltid med håndarbeid på møter.

lene ness

leneness86@gmail.com

lene neSS

SIdeBlIKK

ta alltid med håndarbeid

TIllITSVAlgT I Sl

– Som tillitsvalgt er jeg opptatt av rettferdig behandling, ærlighet og at arbeidstakerne behandles med respekt og tillit av sin arbeidsgiver. Det å hjelpe andre er for meg moti-verende, sier Stig-Ole Pedersen.

Han er medlem av fylkesstyret i kraft av sitt verv som landsstyrere-presentant i SL. Og verv – de har Stig-Ole hatt mange av opp gjennom årene.

– Jeg fikk mitt første verv som til-litsvalgt i 1982. Siden da har jeg hatt ulike verv, med unntak av en pause på ett år da jeg begynte i skoleverket. Jeg tror jeg har hatt alle verv man kan ha lokalt og på fylkesnivå, men mangler noe på høyeste nivå, sier han og ler.

Han har vært styremedlem i sen-tralstyret til Norsk Folkehjelp i åtte år, og har hatt ulike styreverv i Norsk Folkehjelp Region Nord de siste 15 årene.

lO-lederDet må nevnes at Stig-Ole i hjemby-en Hammerfest sitter øverst på tro-nen som leder av LO Hammerfest, og han er dermed den andre LO-lederen i SL ved siden av Geir Allan Stava, som er leder for LO i Nord-Rogaland. Dermed har LO to lærere som lokale ledere.

Stig-Ole Pedersen har fagbrev innen telekommunikasjon og serviceelektronikk og utdanning fra teknisk fagskole, og hadde cirka tjue års fartstid i Televerket da han begynte å jobbe som faglærer i elektrofag på Hammerfest videregå-ende skole 1. august 1996. Der jobber han fortsatt i femti prosent av tida.

Han underviser i elektrofag på Vg2 industriteknologi og på Vg1 elektro innen data- og elektronikksystemer, ved siden av at han er fylkesverneom-bud i femti prosent frikjøp. Stig-Ole var tidligere hovedtillitsvalgt

i fylkeskommunen i ti år før han ble fylkesverneombud i 2011.

– Hvorfor SL?– Første gang jeg meldte meg inn i

et fagforbund var i 1977. Da ble jeg medlem av LO-forbundet Norsk

Stig-Ole Pedersen har mange viktige verv i Finnmark som tillitsvalgt. Som hovedverne-ombud i fylkeskommunen jobber han for holdningsendringer – han vil at arbeidsplas-sene skal være helsefremmende. Tekst og foto: SIdSel VAlUM

MAnge VerV: Stig-Ole Pedersen er leder i lO Hammerfest og fylkesverneombud.

vil ha helsefremmende arbeidsplasser

Stig-Ole PedersenAlder: 56Sivilstatus: gift, to voksne barnArbeidsplass: Hammerfest videregående skoleTillitsverv: Plasstillitsvalgt, fylkeshovedverneombud, leder av lo Hammerfest, landsstyrerepresentant i sl, sekretær i sl finnmark, med i styret for fylkeskonferansen i lo finnmark

Tele Tjeneste Forbund. Da jeg begynte i skolen var jeg medlem av EL & IT og det ble naturlig med overgang til SL.

– Hva gir det deg å være tillitsvalgt?– God innsikt i organisasjonskunnskap, lover og

avtaleverk, konfliktløsninger og forhandlingskunnskap.– Største utfordringen som tillitsvalgt? Den største jeg ser er å komme i en situasjon der man

brenner seg ut fordi en tillitsvalgt ofte står veldig aleine ovenfor arbeidsgiver. Det kan også være utfordrende å stå lenge i vanskelige saker. Vanskelige saker blir ofte med hjem i fritida, fordi det ikke alltid er tid til å gjøre alt som påhviler det å være tillitsvalgt.

– Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kom-mune/fylkeskommune?

– Det mener jeg. Selv om vi er en liten organisasjon, har vi mulighet til å påvirke både lokalt og i fylket. Det har jeg også registrert som fylkestillitsvalgt. Jeg tror det skyldes at vi har en stor organisasjon i ryggen, LO, men jeg tror også det er veldig personavhengig.

Ihuga laksefisker– Hvilke saker brenner du mest for å få g jennomført?

–I det vervet jeg nå har, har jeg ett hovedmål, nemlig å få snudd en tankegang til at man skal tenke at Finnmark fylkeskommunene skal bli en helsefremmende arbeids-plass. Og at vi ikke alltid skal drive med forebygging av skader som utvikler seg over tid. Jeg vil at HMS skal være på dagsorden i alle møter.

– Hvilken bok leste du sist?– «Fanget i isen» av Mitchell Zuckoff. – Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspira-

sjon?– Da driver jeg mye med aktiviteter innen friluftsliv.

Om vinteren går jeg på ski, og om sommeren er jeg ihuga fluefisker etter laks. Jeg fisker mye i vann, går en del i fjellet og er på hytta det meste av feriene og i helgene resten av året.

10 I skolen 4 • 2015 I skolen 4 • 2015 11

Styringssystemet i Oslo-skolen hindrer læring og øker sosiale forskjeller, mener Simon Malkenes.Tekst og foto: SIdSel VAlUM

Høyrepolitikere som Fabian Stang og Torbjørn Røe Isaksen viser til Osloskolen som et forbilde, men Simon Malkenes mener tvert imot at den er på ville veier.

– De tar nasjonale prøver til inn-tekt for styringssystemet. Men nasjo-nale prøver måler to ting, foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn og ande-len som fritas. Oslo har høyest andel elever som fritas og størst andel folk med høyt utdanningsnivå, sa Malke-nes til Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund 26. mars.

Om testkulturStyringssystemet mener han hindrer læring og øker sosiale forskjeller.

– Fritt skolevalg betyr at et min-dretall av elevkullet med de beste karakterene kan velge fritt. De med dårligst karakterer må finne seg i å bli plassert på skoler som kanskje er langt unna der de bor, og på linjer de ikke ønsker, sa han.

Malkenes, som selv er lærer med permisjon fra jobb i Oslo, tok også til orde mot test- og kartleggingskultu-ren i skolene i Oslo.

– Hva lærer elevene i en slik skole? De memorerer fakta og utfører pro-

sedyrer uten å forstå. Det skaper negative holdninger til skolen, noe som er et kjempeproblem i Oslo- skolen. Mange elever får vondt i magen, tror de ikke er flinke og vil ikke gå på skolen, sa han.

lærernes kårSimon Malkenes synes også det er urovekkende at mange lærere ikke våger snakke fritt.

– To av tre lærere i Osloskolen mener de ikke kan snakke fritt. De er

også lærerne med noen av de dårlig-ste lønningene i Norge, sa han.

I debatten etter hans innlegg, tok mange ordet og delte sine erfaringer.

– Jeg sa opp min jobb på en skole i Oslo hvor jeg har vært lærer og tillitsvalgt i mange år, og har flyttet til en nabokommune og jobber nå på en skole der. Jeg orket ikke mer. Det er underlig hvor maktesløse vi føler oss, som lærere og fagforening, sa en av lærerne i salen.

Sl OSlOSl OSlO

Mange barn har behov for tospråklig hjelp over len-gre tid enn det som har vært vanlig å tilby i Oslo-skolen, mener SL Oslo.

I en uttalelse vedtatt av SL Oslo den 26. mars tar fylkeslaget til orde for større satsing på tospråklig undervisning. Det vises til at man-ge av skolene i hovedstaden har et betydelig innslag av elever med annet morsmål enn norsk.

«Særlig barn fra familier der det snakkes lite norsk hjemme, vil ha behov for tospråklig undervisning. Vårt inntrykk er at den særskilte språkopplæringen etter paragrafene

2–8 og 3–8 i opplæringsloven begrenses til intensiv norskunder- visning på et for tidlig tidspunkt. Mange av de berørte barna har behov for tospråklig hjelp over len-gre tid enn det som har vært vanlig å tilby i Oslo-skolen. Den tospråk-lige undervisningen må være reell; det vil si at skolene må bruke det språket elevene faktisk behersker best,» skriver SL Oslo i uttalelsen.

Fylkeslaget mener også at ande-len lærere, og ikke minst skolele-dere, med minoritetsbakgrunn er alt for liten i Oslo-skolen og opp-fordrer til tettere samarbeid mel-lom Oslo kommune og høyskole-miljøene for å rekruttere flere lærere og skoleledere med minori-tetsbakgrunn.

Behov for tospråklig undervisning

HAR DU ANSVARET FORSTUDIETUREN I ÅR?GJØR STUDIETURENEN KLASSE BEDREMED KILROY!

SPAR TIDOG PENGER

STYRK DET FAGLIGEINNHOLDET

SIKKERHETOG TRYGGHET

ERFARNEREISESPESIALISTER

KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er etviktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet ernøye planlagt på forhånd.

Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderligkompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen.Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkeltog greit av hele prosessen.

Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg

Kontakt oss for gratis tilbud:• 23 10 23 40 • gka@kilroy.no• groups.kilroy.no

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

i-skolen-mars-2015.pdf 1 09.03.2015 09:12:14

Verving skal fortsatt ha høy prioritet for Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund.

Per 26. mars da SL Oslo avholdt representantskapsmøte, hadde fyl-keslaget 674 medlemmer, og verving vil fortsatt ha høy prioritet.

Ulrich Vollmerhaus ble gjenvalgt som leder for SL Oslo på møtet, der rundt 30 medlemmer var til stede. Ny nestleder er Ellen Møller, som jobber på Etterstad videregående skole.

Flere nye ble valgt inn i styret: Tom Willy Petterson (kasserer) (Hellerud videregående skole), Kon-

stantin Alther (sekretær) (Kampen skole) og Liv Thorstensen (studiele-der) (Oslo voksenopplæring Nyda-len).

Andre styremedlemmer: Emin Ovat (Tøyen skole) (gjenvalgt), Pet-ter Mortensen (Kuben videregående skole) (gjenvalgt), Eva Brodersen (Oslo voksenopplæring) (ny) og Kimmo Oskari Lehtonen (Vahl skole) (ny).

Varamedlemmer: Kjartan Berntsen (Oslo voksenopplæring) (ny), Mette Larsen (Etterstad videregående skole (ny) og Emrullah Gursel (Fryden-berg skole) (gjenvalgt).

Maja Gregersen takket for seg som studieleder, og ble valgt som ny revi-sor sammen med Dag Fjæstad.

– Osloskolen hindrer læring

FOrFATTer: Simon Malkenes har skrevet boka «Bak fasaden i Osloskolen».

Ulrich Vollmerhaus gjenvalgt

gJenVAlgT: Ulrich Vollmerhaus fortsetter som leder.

12 I skolen 10 • 2014 I skolen 3 • 2015 13

FIKK nÅl: døvetolk Berit Sonja rafoss fra nydalen videregå-ende skole (til venstre) og tidligere svømmelærer ella Kamhaug (94) fikk utdelt nåler for 25 års medlemsskap i lO.

deBATT deBATT

Ungdommens oppvekstsvilkår preges av rastløshet og ensom-hetsfølelse og dette fører til

depresjoner, angst og stadig større frafall fra skolen. Vi må ta disse sig-nalene på alvor og hjelpe ungdom-mene våre til å roe ned og ha frem-tidshåp. Skolen gjør en stor innsats, men det synes som om vi trenger et nytt verktøy til å møte utfordringene med, og her kan mindfulness være et viktig redskap.

MindfulnessMindfulness er i tillegg til å være en livsfilosofi og et prak-sisfelt bestående av øvelser man kan gjøre for å bli mer nærværende, også et fors-kningsfelt, og metoden er utviklet til å bli en anerkjent behandlingsform.

Praktisering av mindfulness er vanlig i skoler i Europa og USA, og i Norge har det vokst fram et fag-miljø for forskning og utvikling av oppmerksomt nærvær i samvær med barn og unge, blant annet ved Regi-onsenter for barn og unges psykiske helse. Her har Anne Sælebakke, lærer og forsker, gjennomført et

pilotprosjekt som resulterte i heftet: «Oppmerksomt nærvær for barn og unge. Øvelseshefte og nøkler til gjennomføring for voksne som arbeider med barn og unge». (Dette heftet har mange gode forslag og kan lastes ned gratis fra nettet).

nasjonal forskergruppeProsjektet viste at barn og unge i skolen var mottakelige for trening av tilstedeværelse og at kvaliteten i skolen økte. Det er en rekke aktører som tilbyr kurs både for

foreldre og for dem som arbeider med barn og unge, og det er publi-sert mange artikler og bøker. I tillegg arrangeres seminarer og konferanser hvor kapasiteter på området, både fra inn- og utland deltar. Det er også flere prosjektgrupper i regi av universiteter og høgskoler som har som mål å etablere en nasjonal forskergruppe i oppmerksomt nær-

vær i pedagogisk praksis og profe-sjon, og Høgskolen på Gjøvik har fra 2013 tilbud om et høgskolestudium i oppmerksomt nærvær som gir 30 studiepoeng, med videre påbygging til instruktør med ytterligere 30 stu-diepoeng.

For skolenTrening i oppmerksomt nærvær reduserer angst og irritabilitet og sosiale relasjoner bedres, og ved å ta i bruk øvelsene får de unge kunnskap om hvordan stress påvirker kropp og

sinn og hvordan en kan redusere dette.

Oppmerksomt nærvær er også et godt verktøy til bruk i veiled-ningssamtalene med elever, både med hensyn til måten å samtale på, og ikke minst hvordan få elev-

ene til å utvikle sin egen bevissthet rundt seg selv, sine ønsker og sitt liv. Forskning viser også at øvelser som innebærer stillhet og fokus på tilste-deværelse gjennom pusten, blir satt stor pris på av elevene. I tillegg får de mindre aggressiv oppførsel og vold-stendenser. Elevene blir mer fokusert på skolearbeidet og faller mer til ro, og det blir bedre stemning i klasse-

verktøy mot stress

ProsjektgruppeAnne-Grethe Svarverud-Viken er med i en gruppe studenter på studiet i oppmerksomt nærvær (mindful-ness) ved Høgskolen i Gjøvik. Prosjektgruppen arbei-der med mindfulness for barn og unge med spesiell vekt på skolen. I gruppen er det en allmennlege, en høgskolelektor, en sosionom, en helsearbeider, tre lærere og rådgivere i videregående skole. Den har stor tro på at oppmerksomt nærvær vil hjelpe barn og unge til å stresse ned, bli mer empatiske, lære bedre og generelt få det bedre med seg selv.

FOTO: PRivaT

Anne-grethe Svarverud-Viken,

student, lektor

og rådgiver.

en av tre ungdommer føler seg plaget av press om å lykkes og være perfekt. Praktisering av mindfulness kan være et viktig red-skap for å skape en bedre skolehverdag og en god livsfølelse.

rommet. Innlæringen blir lettere og dette fører igjen til bedre karakterer og økt selvtillit. PraktiseringLæreren trenger ikke være redd for å innføre oppmerksom tilstede- værelsesøvelser i klasserommet. Erfaringer viser at ungdommene synes det er spennende og ønsker etter hvert øvelsene som en del av hverdagen. De liker å utfordre seg selv, og setter pris på følelsen av samhold og trygghet som oppstår i gruppen gjennom praktiseringen.

Man kan starte med enkle øvelser som en treminutters pustemeditasjon på starten av dagen, eller som bruk ved overganger mellom en aktivitet til en annen. Nærværstrening hand-ler om å hjelpe elevene til å beholde kontakten med seg selv og sine indre ressurser, og grunnholdningen er å være ikke dømmende overfor seg selv og andre.

Øvelser som er enkle og gode å bruke finnes i forskjellige øvelses-hefter som for eksempel Sælebakkes, på CD-er, nettet (YouTube) og hos bokhandlere.

«Elevene blir mer fokusert på skolearbeid og

faller mer til ro.»

nYTT TIlBUd: Praktisering av mindfulness kan hjelpe elever til å falle mer til ro, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Colourbx.com

14 I skolen 4 • 2015 I skolen 4 • 2015 15

deBATT

Regjeringa har innfridd valgløftene til sine sponsorer:• Skattelette til de velstående• Økt skatt for uføretrygdede• Seinere pensjonsalder • Lengre arbeidsdager• Utbyttet innen fiskerinæringen fra

fiskere til investorer• Utvidet adgang til midlertidige

stillinger• Flere offentlige oppgaver på anbud• Ny friskolelov• TISA

Tvangsprivatisering, hemmelig-hold og lobbymakt gjør TISA-avta-len mildt sagt kontroversiell. Men det er faktisk ikke det verste. Norge må nemlig love å fryse alle tiltak som styrker demokratisk styring av tje-nestene våre. «Frys»-klausulen for-plikter oss til å ikke opprette nye offentlige tjenester eller styrke regu-leringen av de vi allerede har. «Skralle»-klausulen forplikter oss til å kontinuerlig konkurranseutsette og

privatisere alle tjenestene vi har. Alle som har brukt en skralle, vet at

den går bare én vei. Strammer du til, er det umulig å løsne opp etterpå. Dette gir et godt bilde av hvor TISA-avtalen fører oss.

TTIP Denne hemmelige frihandelsavta-

len mellom EU og USA (TTIP) gir store selskaper kontroll over politik-

ken innenfor arbeid, mat og miljø. Men vi har stoppet lignende

avtaler før, og vi vil gjøre det igjen.Dette er en politikk vi ikke ønsker

og vår første anledning til å forår-sake endringer er i årets kommune-valg – den neste til stortingsvalget om to år.

arbeidsfolk som salderingspost

• Det er lærerne som har skylda!• Det er lærerne som kan for lite! • Lærerne må bli bedre! • Lærerne er ikke kreative nok!• Lærerne klager for mye!• Lærerne HAR god tid!• Skolebyggene ER gode!• Skolene HAR nok plass!• Skolene HAR god økonomi!

Har du hørt det før? Føler du det slik? Da er du ikke alene!Det er akkurat dette våre politikere sier høyt… kanskje ikke alltid direk-te, men vi opplever det slik og det er ille nok. Hva vil disse politikerne med oss til slutt? Vi ønsker så gjerne å tro på våre taleføre folkevalgte, og vi tror faktisk så mye på dem at mange av oss tror at de har rett her også.

Vi adlyder ethvert krav om mer dokumentasjon og later som om vi forstår bestilte forskningsresultater og smiler anstrengt når neste under-søkelse må gjennomføres. Vi i Skolenes landsforbund Nord-land nekter å godta politikernes sta-

dige underminering av skoleverkets profesjoner. Vi krever at politikere uforbeholdent og med ydmykhet og respekt fremsnakker de skoleansatte i alle sammenhenger og fora.

skolepolitikk?

Våre politikere kan gjerne være eni-ge om at vi har god nok kvalitet i landets skoler, i samme åndedrag som de vedtar at lærerutdanningen i Norge er for dårlig – at våre lærere ikke er kompetente nok. Konse-kvensen av et slik beteende blir at de folkevalgte nå går inn for obligato-risk femårig masterutdanning.

Skolenes landsforbund Nordland svarer på dette med følgende vedtak:

Alle ansatte i skolene har god kom-petanse for å utøve god kvalitet. Vis oss tillit!

Alle UTTAlelSer VedTATT

AV rePreSenTAnTSKAPSMøTeT,

Sl nOrdlAnd

skolen har god kompetanse

I BOdø: Fra representantskapsmøtet til Sl nordland i april. Som medlem i et LO forbund får du 150,- i rabatt på festivalplass og 100,- i rabatt på dagspass. Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som

Led Zeppelin- legenden Robert Plant & The Sensational Spaceshifters, George Thorogood & The Destroyers, Beth Hart, Shemekia Copeland, Amund Maarud, Vidar Busk, m.f.

For 5. gang arrangerer fagbevegelsen solidaritetskonserten

NB! tilbudet varer frem til 01.07.2015 og må bestilles via lofavør.no/ferie og opplevelser, eller via LOfavør-appen.

■ En folkefest av og for folket!

■ Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeiderklassens historie.

■ Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.

■ Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen.

■ Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.

■ Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

■ «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!

I år er det ingen ringere enn den folkekjære artisten Odd Nordstoga og de norske bluespionerene Notodden Blues Band

som entrer scenene 2. august.

BETH HART

Shemekia Copeland

30. juli - 2. august 2015

ROBERT PLANT and the Sensational Space Shifters

George thorogood & the destroyersJJ Grey & Mofro★Dana

Fuchs★Mike Zito & Samantha Fish with the Wheel★Mud Morganfield★Amund Maarud★Daniel Eriksen★Magnus Berg

med flere …www.bluesfest.no

“Somliga går med trasiga skor…”– En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid

Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play.

Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

Send inn din mening (maks 3500 tegn)

e-post: sidsel.valum@fagforbundet.

no tlf: 23 06 44 38

sentralbord: 23 06 40 00 Postadresse:

i skolen, PB 7003, st. olavs plass,

0130 oslo

I skolen 4 • 2015 17 16 I skolen 3 • 2015

18 I skolen 4 • 2015 I skolen 4 • 2015 19

SPør Sl

Inhabilitet Rektor er inhabil i en tilsettingssak. Hans nevø skal søke jobb som lærer på samme skole. Stemmer det at undervisningsinspektøren også er inhabil i denne saken, eller kan han innstille ved tilsettingen, sammen med de tillitsvalgte? Jeg tenker på det som står i forvaltningsloven § 6:

«Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltnings-organ».

Jeg tok kontakt med Help i første omgang, men de kunne ikke svare på spørsmål som hadde med arbeidsrett å gjøre. Har du en mulighet for å få dette belyst av jurister i SL. Er denne saken helt opplagt (på bakgrunn av § 6)? Jeg ønsker også å vite om det i så fall kan finnes unntak fra dette.

Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Jeg har diskutert saken med en av juristene i LO. Hun sier at når grun-nen til rektors inhabilitet er en personlig relasjon, så vil ikke automatisk hans underordnede være inhabil, med mindre vedkommende også har en personlig rela-sjon til rektors nevø. Og slik du framstil-ler det, har han ikke det.

Dette er hjemlet i neste setning i den loven du viser til: Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans

standpunkt og verken offentlige eller pri-vate interesser tilsier at han viker sete.

Juristen så derfor ingen grunn til at ikke undervisningsinspektøren kunne ta en avgjørelse her, i det hans tilknytning til saken eller partene ikke er slik at den gjør ham ute av stand til å ta en objektiv avgjørelse.

Gunnvor Sen

Hva kan drøftes på medbestemmelses-møter?Jeg står nå i en situasjon hvor jeg som tillitsvalgt må melde saker til medbe-stemmelsesmøtene, for virksomhetsle-der legger ikke fram saker til drøfting som virkelig gir medbestemmelse. Vi får saker som handler om bruk av fel-lestid, men ikke som gjelder budsjet-ter, regnskaper, bruk av vikarer, enga-sjement, kurstilbud, størrelse på klas-ser, eller arbeidsoppgaver for den enkelte lærer.

Jeg lurer på om det finnes en liste eller innføring i hva som skal tas opp i medbestemmelsesmøter? Hva er det som kvalifiserer til drøfting? Finnes det en mal eller et årshjul for medbestemmelsesmøter? Arbeidsplasstillitsvalgt

SVAR: Jeg har funnet fram et gammelt «årshjul», som jeg har brukt på kurs. Sender det i vedlegg til deg. Det er laget

for noen år siden og sånn sett ikke helt up to date.

Det er faktisk slik at undervisningsper-sonalet har rett til å ta opp til drøfting alt som har betydning for lærerne. Dette føl-ger av protokollen som ble underskrevet i april 2004 mellom KS og alle organisa-sjonene, ved overgangen fra stat til kom-mune. Der står det, enkelt sagt, at lære-rne har rett til å drøfte det samme som de hadde rett til å drøfte i staten. Og sta-ten hadde en lang liste over hva som skulle drøftes og siste punktet lød slik:

«Andre saker som ikke uttrykkelig er nevnt i nr. 1 eller i § 13 nr. 2 og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom enten arbeidsgi-ver eller organisasjonene ved de tillits-valgte krever det.»

Det punktet åpner jo opp for å drøfte omtrent alt du kan komme på. Sender deg protokollen i vedlegg, så kan du stu-dere den og henge den opp på veggen. Gunnvor Sen

gunnvor SenTelefon: 452 42 384

gro Tove AndersenTelefon: 915 74 550

Vi svarer på dine spørsmål.Spørsmål til Sl sendes på epost: medlem.iskolen@fagforbundet.no

geir granåsTelefon: 917 43 268

Brit langvikTelefon: 913 67 864

våre forbundssekretærer

KOnTAKT Sl

Innmeldingsblankett

Navn/adresseendringVed endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til:Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo

Fødselsnr. (11 siffer): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

evt. nytt navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ny adresse:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

mob.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nytt arbeidssted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra når: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem betaler ut lønn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! BRUK BLOKKBOKStaVeR

Fødselsnr. (11 siffer):

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

adresse (privat): . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

mob.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .e-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

lønnskontor:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

arbeidssted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Yrke/stilling: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fagkrets i videregående skole: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

For studentmedlemmer:

Navn på høyskole/universitet:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

studiet ventet avsluttet: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

studieretning: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundetom at du ønsker overføring til SL.

sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

egenhendig underskrift: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolenes landsforbundSkolenes landsforbundForbundet for skolepersonell i LO tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune

Besøksadresse: møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i folkets Hus, osloPostadresse: PB 8783, youngstorget, 0028 oslotelefon: 993 56 060e-post: skolenes@skolenes.no, Hjemmeside: www.skolenes.no

Forbundsstyret/landsstyret:Forbundsleder: anne finborud, forbundskontoret1. nestleder: terje moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret

Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer:magne Hovet, risør v.g. skole - aust-agder, thor Backe, arbeidsinstituttet i Buskerud – Buskerud, geir allan stava, åkra ungd.skole – rogaland, Bodil gullseth, meråker skole – nord-trøndelag, ninni jensen, Bodø v.g. skole – nordland, Ulrich vollmerhaus, Ulsrud v.g skole – oslo.

Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer:1. rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole – Hordaland2. maud Birkrem, innbygda skole – Hedmark3. stig ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole – finnmark4. Wenche nordli, auli skole – akershus5. elisabeth ljosåk, lunde v.g. skole – telemark6. astrid sebulonsen, tromsø maritime skole – troms

Øvrige landsstyremedlemmer:Britt Hjelseth, Hustad barne- og ungd.skole – møre og romsdal, jan johansen, orerønningen ungd.skole – vestfold, jan erik skaar, Borg v.g. skole – østfold, marthe nybø ones, sogndal v.g. skole – sogn og fjordane, Bjørn kåre strøm, ørland ungdomsskole – sør-trøndelag

Forbundssekretærer:gro tove andersen, geir granås, Brit langvik og gunnvor sen – forbundskontoret

Forbundskontoret for øvrig:vivian Broberg – kontor, Helene rathke – kontor, svetlana mitic – regnskap, ståle skjønhaug, systemansvarlig.

SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: eivind knudsen. t: 932 99 135 pol.eivind.knudsen@drmk.no

Kommunikasjonsansvarlig: runar nørstad. t: 918 11 497, nr@skolenes.no

Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne:akershus: Wenche fjellvang nordli, auli skole, t: 90698370, wfn@nes-ak.kommune.noaust-agder: kurt ivan rasmussen, risør v.g.s. t: 37 14 4243/986 62 803,kurt.ivan.rasmussen@risor.vgs.no Buskerud: thor Backe, arbeidsinstituttet i Buskerud, t: 32789570/90997849, thor.backe@bfk.noFinnmark: merete kurrak, alta v.g.s, merete.kurrak@ffk.no, t: 95947637Hedmark: Hege siv ekblad, stange v.g.s, hege.ekblad@hedmark.org, t: 90625476Hordaland: tomas reikvam, storebø skule, 994 56 566, reikvam@gmail.comHjemmeside: http://lokal.lo.no/sl-bergen/Møre og Romsdal: Britt Hjelseth, Hustad barne- og ungdomsskole, t: 975 184 45, britt.hjel-seth@frana.kommune.noNordland: Chris gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 mo i rana,t: 75 19 99 99/478 61 254, cgh.polarsirkelen@nfk.no, Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/Nord-trøndelag: Bodil gullseth, meråker skole, t: 976 68 399 , bodilgu@online.noOppland: sven Berggren, valdres v.g.s. t: 61 35 66 00/950 73 234,sven.berggren@ansatt.opplandvgs.no Oslo: Ulrich vollmerhaus, skolenes landsforbund. t: 46 82 69 50/995 50 523, oslo@skolenes.no, Hjemmeside: http://lokal.lo.no/sl_osloRogaland: monika kvilhaugsvik, karmøy voksenopplæringssenter, t: 908 93 272,monikakv@hotmail.no, Hjemmeside: www.minorg.no/slrogalandSogn og Fjordane: gry tokvam, sogn jord- og hagebruksskule, gry.tokvam@sfj.no, t: 90594942Sør-trøndelag: aase toril knarlag, tiller v.g. skole, t: 98636368 , ase-torill.knarlag@stfk.notelemark: geir olav tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, t: 35 91 76 53/986 58 770,geir-olav.tveit@t-fk.notroms: jan vidar kristiansen, Workinnmarka skole, jan.vidar.kristiansen@tromso.kommune.no, t: 90194923Vest-agder: erik steinar dahl, tangen v.g.s. t: 901 14 829, erda1@vaf.noVestfold: lothar schüren, sande vgs., Hans k. evensens vei 53, 3070 sande i vestfold, t: 92260519, lothars@vfk.no

Aktørnr: 3896560

Returadresse:Skolenens landsforb.Boks 8783 Youngst.0028 Oslo

Runar Nørstad er ansatt som kommunikasjonsansvarlig i Skolenes landsforbund (SL).

Tekst og foto: SIdSel VAlUM

Fra midten av april har Runar Nørstad hatt sin arbeidsplass i sekretariatet til SL i sjuende etasje i Folkets Hus. Stillingen hans som kommunikasjonsansvarlig er nyopprettet, etter vedtak i landsstyret i mars.

Tråkker ny vei– Det er spennende å begynne å bygge opp kommunikasjonen fra scratch, sier Runar Nørstad, et par uker etter at han har begynt i jobben.

Den rutinerte journalisten har ingen å gå i fotsporene til, og må i stor grad tråkke opp veien selv framover i jobben han skal gjøre for å styrke kommunikasjonen til SL med medlemmer og utenomverdenen.

Han har overtatt driften av hjemmesida til SL på internett, og har begynt å fylle den med dagsaktuelt innhold.

– I dag sto jeg opp halv fem for å sjekke om det var blitt enighet i statsoppgjøret, og la ut melding om det. Jeg vil at medlemmene skal få informasjon om viktige ting som angår dem først av oss og ikke av andre, sier Runar Nørstad.

Dagen før fulgte han høringen om frisko-ler i Stortinget, og i skrivende stund er han på representantskapsmøtet til SL Troms i Harstad.

– Jeg lærer noe nytt hver dag. Her på for-

bundskontoret er det hyggelige folk med mye kunnskap om utdanningsspørsmål, som jeg har stor respekt for, sier han.

FinnmarkingRunar Nørstad kommer fra stilling som nyhetsredaktør i ANB (Avisenes Nyhetsby-rå), hvor han har vært ansatt i over tjue år, og hvor han har gått gradene fra å være journalist og vaktsjef. Han er født og opp-vokst i Honningsvåg i Finnmark, hvor han jobbet som lærer et par år før han tok jour-nalistutdanning. Han har også studert bio-

logi ved Universitetet i Tromsø.I dag er han bosatt i Oslo med samboeren

Lin, som er lærer på Nordstrand skole, og de to barna Peter (11) og Hedda (13).

ønsker innspillRunar Nørstad har overtatt jobben med å sende ut pressemeldinger fra forbundet, og skal holde medlemmene landet rundt opp-datert om saker SL jobber med gjennom informasjonsbrev som sendes på epost.

– Det blir en viktig jobb for meg å belyse saker SL er opptatt av i media, og bidra til at SL setter dagsorden, sier han.

– Jeg er kjempeglad for innspill, og håper medlemmer og tillitsvalgte kan bruke meg. Nøl ikke med å spørre meg hvis noen for eksempel ønsker råd om pr-strategi. Det er derfor vi er her. Vi er her for medlemmene, sier Runar Nørstad.

Han kan nås på: nr@skolenes.no, eller på mobiltelefon 918 11 497

skal profilere sl

MedIeMAnn: runar nørstad (47) har solid erfa-ring fra journalistikken.

HJeMMeSIdA: runar nørstad har overtatt driften av hjemmesida til Sl på internett, og har begynt å fylle den med dagsaktuelt innhold.