nr. 5 mai/juni 2010 46. årgang de omvendte seg ikke · kenes ører og vekke dem av synde-søvnen,...

Nr. 5 MAI/JUNI 2010 46. årgang

De omvendte seg ikkeAv Per Bergene Holm

Oppbyggelig blad på evangelisk luthersk grunn

Verdens ledere var samlet i Køben-havn for å bli enige om tiltak mot øde-leggende klimakatastrofer. Håpet er aten ved å begrense og rense utslipp m.v.kan redde verden, ikke noe mindre enndet!

For den som leser i Skriften skulleikke de veldige ødeleggelsene av miljøet overraske. De har vært forut-sagt i snart to tusen år, og vi kan leseom dem i Åpenbaringsboken. Det eringen tvil om hva som er den baken-forliggende årsaken. Det er Guds domover frafallet. Når menneskene reiserseg mot Gud, reiser Gud naturen motmenneskene. Det har han gjort sidensyndefallets dag. Vi ser det så klart vedlandeplagene i Egypt. Det er ingentvil om at menneskene er ansvarlige,

men det er ikke den ytre forurensningsom er problemet, det er synden og opprøret mot Gud og hans bud. At Gud kan bruke vår forurensningsom utløsende årsak for sine doms-handlinger, forandrer ikke på dette.

Men midt i dommen har Gud ennådig hensikt. Han vil vekke mennes-kene til erkjennelse og omvendelse,

mens det ennå er tid. Plagene er sombasuner som skal klinge for mennes-kenes ører og vekke dem av synde-søvnen, til besinnelse og tilflukt tilKristus før den virkelige katastrofenkommer, Guds endelige dom.

«Og som Noas dager var, slik skalMenneskesønnens komme være.»

Mat 24:37

Ý

2

Bladet Lov og Evangeliumutgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon og blirsendt gratis til alle som sender ekspedisjonennavn og adresse. Bladet kommer med 10 nr. iåret. Gaver til bladet kan sendes kasserer i NLL.

Ansvarlig for bladet:Red.nemnda ved form. Ingar Gangås

Abonnement, oppsigelse og adresseforandringsendes ekspedisjonen v/Magne Ekanger,

Rolfsnes, 5420 RubbestadnesetTlf. 53 42 92 14 – Mobil 412 45 598

E-post: [email protected]

NORSK LUTHERSK LEKMANNSMISJONble grunnlagt i 1963 av venner av den luthersk-rosenianske forkynnelse, og ønsker å forkynneGuds ord i skrift og tale både i Norge og ute påmisjonsmarken. NLL har ytremisjonsarbeid i Moldova.

Formann: Dag Rune Lid, Furuflaten 305600 Norheimsund. Tlf. 56 55 26 72

E-post: [email protected]

Sekretær: Ingar Gangås,Furustua, 7690 Mosvik

Tlf. 74 06 46 50 – Mobil 901 51 234E-post: [email protected]

Kasserer: Sara Heian, Fossnes-veien 13A, 3160 Stokke.

Mobil 938 49 087 – E-post: [email protected]: 3000 22 26193

Svensk postgiro: 178 84 80-0

BIBELSKOLEN PÅ FOSSNESble grunnlagt i 1992, og eies og drives av NLL.Skolen har både halvårig og ettårig kurs, og det er også adgang til å følge undervisningen ikortere perioder.Skolen ønsker å formidle tillit til Guds ord ogspørre etter de gamle stier (Jer 6:16), samt fremme den arv vi har fra lekmannsbevegelsenog våre lutherske lærefedre.

Adr.: Fossnesvn. 13B, 3160 StokkeTlf. 33 33 89 00 – Fax 33 36 56 65

Bankgiro: 3000 16 68516E-post: [email protected]: Per Bergene Holm

3282 Kvelde. Tlf. 33 11 26 96

INTERNETT: www.nll.no

Våkn opp du som sover, stå opp fra de døde, Krist lyser for deg! (…) Nå sov ikke lenger, snart over deg henger en mørkere natt, om straks du ei favner din skatt!

Magnus Brostrup Landstad,1861

Når menneskene ikke vil høre påOrdets forkynnere, eller når dissesvikter og deres basunrøst ikke lengerlyder klart, sender Gud sin basunrøstover jorden med sitt rystende budskap.Men det er få som akter på røsten ogforstår Guds vekkende kall i det somskjer. Noen bagatelliserer katastrofeneog sier at det alltid har vært slik, det ernaturlige årsaker. Det er intet å frykte.Andre søker å hindre katastrofenemed ulike miljøtiltak. Ja, det kan væregodt og bra så langt det rekker. Syk-dom og død er også følger av synden,og vi er glade for alt det legevitenska-pen har gjort for å lindre og hjelpe,men det kan likevel ikke ta bort syk-dom og død. Tvert imot vil det væreslik at jo mer menneskene reiser segmot Gud, jo mer vil legevitenskapenstå maktesløs mot de sykdommer somkommer. Slik vil det også være medkampen for miljøet. Det er som å stanse syndfloden med sandsekker.

Denne verden går, som Titanic,mot sin undergang. Gud rister i oss forå fortelle oss at det er på høy tid å gå ilivbåten, før det er for sent. L&E

Lov og Evangelium nr. 5-10 side 3

Innholdsfortegnelse – Lov og Evangelium, mai/juni 2010De omvendte seg ikke. Av Per Bergene Holm ................................................. side 1Johannes Brandtzæg – Misjonskallet. Av P. S. Eikrem ......................... side 4Hva da med ham? Av Gunnar Nilsson ....................................................................... side 11Misunnelse blant brødre. Barnestykke av Mia Hallesby ........................ side 13Den tause vranglære. Av Per Bergene Holm ..................................................... side 14Sakkeus. Av Ragnar Opstad ................................................................................................. side 15Den onde lyst. Av Ingar Gangås ...................................................................................... side 16Himmelen er opna! Av Dag Rune Lid ........................................................................ side 17

Da Jesus satt på Oljeberget og svarte disiplene på deres spørsmål omframtiden, tegnet på hans komme ogtidsalderens ende, sa han bl.a. til dem:

«Men den som holder ut til enden,han skal bli frelst. Og dette evangelietom riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folke-slag, og så skal enden komme» (Mat24:13-14).

Vår tid er vitne til mange natur-katastrofer, slik Jesus nevnte i sammesamtale. Forvirring og frafall kjenne-tegner mange kirker og organisasjoner,spesielt i Vesten. Splittelser og kaldehjerter er et kjent problem – evangelietforkynnes til stadig nye.

I bladet finner du denne gangen artikler som berører noen av farene vistår midt oppe i. Vi nevner to artiklerav Per Bergene Holm, den første påside 1: «De omvendte seg ikke», ogden andre, «Den tause vranglære», påside 14. Gunnar Nilsson har skrevetartikkelen «Hva da med ham?» på side11. Den setter fokus på misunnelse,sjalusi og havesyke, og faren for å

komme vekk fra nåden. På side 4 kandu lese om Johannes Brandtzæg, oghvordan Gud formet og dannet en tjener til å være med i misjonens inn-høstningsarbeid. Gud arbeider for åberge oss for himmelen, og han vet omall den nød vi befinner oss i. Det må viikke glemme. Han tar seg av enkelt-mennesker og setter dem i frihet. Se stykke av Ragnar Opstad om «Sakkeus» på side 15! Midt i stridengjelder det å se framover. «Himmelener opna», skriver Dag Rune Lid påside 17.

Du finner også programmene forsommerskolene og leirene i dette num-meret. Meld deg på i god tid! Det erviktig å komme sammen for å høreGuds ord og få ny kveik gjennom dehelliges samfunn, både for barn, unge,voksne og eldre.

La ikke sommeren bli en åndeligtørketid!

God sommer! I.G.

Neste nummer av «Lov og Evange-lium» kommer ca. 30. juli.

Redaksjonelt

Misjonstanken bredte segKallet til å drive ytremisjon ble

brakt inn i den norske studentverdennettopp på den tid da Johannes Brandtzæg var student i Oslo. På énmåte hadde tanken på hedningene værtkjent fra før. Hans Paludan SmithSchreuder hadde vært på misjons-marken siden 1844 og stod nå ved avslutningen av sitt misjonsliv. Menallikevel var misjonstanken helst frem-med for den akademiske verden. Støtettil 80-årenes misjonsbevegelse i dissekretser kom fra Amerika, hvor de hadde stiftet den frivillige studenter-bevegelse for hedningemisjonen. Her iNorge ble Studentenes Misjonsfor-ening stiftet. Santalmisjonen haddeden gang allerede vakt stor oppmerk-somhet. Den var dagens samtaleemne,til og med i forretningskretser.

I oktober 1882 holdt Lars Skrefsrud tre foredrag på universitetet

og et friluftsmøte på vollen ved Akers-hus festning om den kristne misjon,særlig arbeidet i Santalistan. Univer-sitetets største sal var fylt til trengsel.Slike foredrag var ikke hørt før i Oslo.Tilhørerne glemte tid og sted, så grepne var de. Foredragene begynte kl.20, og en av dem som kom sist, ble stående i døren, han kom ikke lenger.Han trodde han hadde stått der en times tid da foredraget sluttet. Han såpå klokken. Det var midnatt.

En annen som også lyttet seg bort,var Johannes Brandtzæg. Han hørte oghørte, og talte også privat med Skrefsrud. Det var slett ikke vanskeligfor ham å vie sitt liv til tjeneste forKristus. Skrefsrud forsto å forme sintale slik at tilhørerne måtte svare påspørsmålet: «Hvor skal jeg tjene Gud –hjemme eller ute?» Slik kom kallet tilBrandtzæg, og svaret ble: «ute».

Det var plass for ham i Santalistan,og det var nesten avgjort at han skullebli med Skrefsrud når han reiste utigjen. Han forsøkte å rådføre seg medGud også. Han gikk og ventet på en indre forvissning om at han haddevalgt rett. Da kom svaret brått og uventet. Han ble syk og måtte avbrytesine studier inntil videre. Fire langesykdomsår lå foran ham.

ForberedelsesårJohannes Brandtzæg reiste hjem til

Abelvær. Der gikk han og sturte. Inne-

4

I forrige nummer kunne dulese om da Johannes Brandtzægmøtte kallet til frelse som ung teologistudent i Oslo. Denne artikkelen, om misjonstanken sombredte seg, og hvordan Gud for-beredte Brandtzæg på en frem-tidig tjeneste i Guds rike, kan leses uavhengig av den første.

Red.

Johannes Brandtzæg – Misjonskallet Av P. S. Eikrem


sluttet var han fra før, og bedre ble detikke nå. Han kjempet med sykdom-men og kjempet med Gud. Hva skulledette være godt for? Han forsto ikkenoe av det hele.

En vinterdag var det storfiske påSørgjeslingane. Hver eneste brukbarbåt på Abelvær var ute, enten for å fiske eller å kjøpe fisk. Det lå bare engammel, tjæreslitt båt igjen. Det varikke rare båten, men Johannes fant segen seilfille og rigget til. Han fikk medseg en gammel fisker.

Ut på kvelden dagen etter kom detilbake fra Gjeslingane søkklastet medfisk. Det vanket nok en del skjenn frahans eldre bror, og hans mor gjentokbarneårenes ord: «Du er så dristig, Johannes!» – Forresten var det ikkestor fare for at han skulle finne på formye, sykdommen hindret ham.

Den nye omgangskretsenEn dag kom en av naboene fra

Ramstad og skulle inn på butikken.Han var en kristen og en varmhjertetmann. Johannes stod ute på tunet. Dehilste på hverandre. Henrik Ramstadvar noe forlegen. Han hadde hørt etrykte om at Johannes var blitt om-vendt. Skulle han spørre ham? Haninnledet med å spørre om sykdommen,og de talte litt om det tunge ved den.Det kunne vel være en hensikt medden? Å ja. Samtalen holdt på å gå i stå.Da samlet han alt sitt mot og spurte:

«Er det så at du er blitt omvendt nå,Brandtzæg?» Det kom så varmt ogstille.

«Ja», svarte Brandtzæg, «nå får jegtro meg frelst». Det kom sterkt ogåpent. Det ble en lang samtale. Og nåvar det ikke vanskelig å finne inn tilhverandre. Den unge spurte og den eldre svarte.

– Om han ville være med på etmøte?

– Ja.Og slik ble det til at det ikke ble

bare ett møte, men mange. Disse to be-gynte å holde oppbyggelser sammen.Ramstad hadde gjort dette før etter fattig evne. Johannes Brandtzæg lærteseg å spille gitar. Det ble ikke nettoppså glødende taler med ham, men hanavla sine vitnesbyrd, sang og spilte. Dekristne på hjemtraktene ble oppbyggetog fattet mot. Den unge studenten hadde funnet et nytt åndelig hjem ogfått en ny omgangskrets, eller som hanseinere sa: han hadde møtt «den levende Guds menighet».

Det ene nødvendigeDet var en tid ut på våren, det

meste av fisket var slutt, og mange avfiskerne var reist hjem. En troendejekteskipper ved navn Sellegg varkommet til Abelvær for å kjøpe fisk.

Det hadde som vanlig vært møte påbedehuset søndag ettermiddag. Damøtet var slutt, gikk det en liten flokkbortover. «Jeg tenker vi går om bord ijekta hans Sellegg, så får vi en godstund», sa en. Sellegg var enig, og littetter var jektekahytten fylt til trengselav en flokk troende venner. De var alleeldre folk så nær som Johannes og entil. Ý

6

De eldre begynte å tale om sine er-faringer. «Og da skal jeg si at studen-ten fikk noe å tenke på. Jeg troddenemlig at når en var blitt en kristen,var det ikke så farlig om en ikke leste iBibelen og ba så mye. Jeg kunne tameg fri fra det en periode. Men da jeghadde hørt på samtalen en stund, forstojeg at det måtte bli slutt på å tenke slik.Hadde jeg ikke kommet sammen meddisse troende venner den kvelden, vetjeg ikke hvordan det hadde gått meg,og det behøver jeg ikke å spekulere pånå. Men jeg tror det hadde gått galt».

I denne tiden kom han til å lese A.Chr. Bangs bok: «Hans Nielsen Haugeog hans samtid». Han leste om dissesmå venneflokkene rundt om i landet,nettopp slik han selv hadde funnet det.Var det mellom disse han skulle arbei-de? Tankene kom og gikk. Den nyeomgangskrets var noe han virkelig varblitt glad i. Det var hans folk, det føltehan. Om han kunne få være med ogvinne flere, vinne dem for Gud og set-te dem i arbeid! Det ble nesten til etbrennende begjær. Misjonstanken lå joder og ulmet, skjønt det var nok håp-løst for ham, slik helsen var nå. Menboken fikk stor betydning for ham.

Hos en bonde i DanmarkSykdommen ville ikke slippe taket,

den bare økte. Han måtte foreta segnoe, om det bare kunne nytte. Leger ogmedisin hjalp ingen ting. Det var jo såmange slags råd han fikk: bad, kuropp-hold og alle slags medisiner. Hanprøvde alt. Så fikk han også det råd athan burde ta ut på reise, komme i an-

dre omgivelser og i mildere luft, kan-skje regelmessig kroppsarbeid villehjelpe.

Han reiste til Danmark og hyrte seghos en gårdbruker. Men om morgenenda han sto i arbeidsklær og med arbeidsredskaper i hånden, syntes hanat dette tok seg noe rart ut. Motet hansfalt til under frysepunktet. Det var såvidt han orket å holde seg oppe. Dakvelden kom, satte han arbeidsred-skapene fra seg, pakket sine saker ogsa farvel. Det var med en viss humorhan senere tenkte på hva slags inn-trykk den danske bonde satt igjen medetter den unge norske student somhadde søkt arbeid hos ham. Noe særsimponerende kunne det ikke ha vært.

På kuranstalt i SveitsSiden reiste Brandtzæg til Sveits.

Han hadde hørt om en kvinne der somi 1880-årene hadde åpnet en kuranstaltfor syke, der hun salvet dem med oljeog ba for dem etter Jak 5:14. Ikke så fåskulle ha blitt friske ved hennes hånds-

JohannesBrandtzægsomstudent


påleggelse og bønn. Brandtzæg opp-holdt seg der en tid. Men forandringenkom ikke. Det var vel et og annet somhan skulle lære i Guds skole ennå.

Oppholdet fikk betydning for ham.Han hadde møtt mange troende men-nesker han aldri kom til å glemme. Vedsamværet med dem hadde hans egetkristenliv vokst. Han hadde fått se dypere inn i sin Bibel og dypere inn iseg selv. Hans ånd hadde fått en var-mere tone, og det var noen skjultestrenger som var blitt satt i bevegelse.

Landluft i AmerikaMen den nye tonen kom ikke til å

klinge så lenge. Sykdommen økte påigjen, og noen gav ham det råd at hanburde reise til Amerika. Landluften derville muligens gjøre ham godt. Han elsket å reise, og når håpet om helbre-delse også lokket ham, ble han ikkeskremt av en Amerika-reise. Han hav-net i Duluth, og forsøkte å være be-hjelpelig i en menighet der. Men opp-holdet ble kort.

Hos Boltzius i SverigePå denne tiden var det en ned-

gangsperiode for store deler av detsvenske folk. Drikk og umoral tokoverhånd, slik også i Värmland i 1850-60-årene. Det gikk store vekkelserover området, men Fredrik AugustBoltzius ble ikke løst i første omgang.Så en dag han var ute i skogen, kastethan seg ned på marken og ropte i sinnød: «Skal jeg arme synder bli arveløsbåde i himmelen og på jorden?» Plutselig var den tunge byrden som

blåst bort, og fred og glede fylte hanssinn. Han begynte straks å vitne omsin frelser. Han gikk fra dør til dør, oghan hadde et eget lag til å tale medfolk. Han trodde Bibelen bokstaveligog tok Gud på ordet. Litt etter litt opp-daget han at han eide helbredelsensnådegave. Han brukte den med var-somhet, og det var ikke hans skyld atdet ble reklamert for ham.

Over nyttår 1887 banket JohannesBrandtzæg på hos denne mannen. Døren ble åpnet.

«Hva vil De?» spurte en stor, mørkskikkelse barskt. Han sto og sperretdøren så ingen kom inn.

«Kunne jeg få tale med Boltzius?»spurte den unge, skjelvende studenten.

«Boltzius, det er meg det!»Slik var hans måte å ta imot folk

på, før han hadde gjort seg opp en me-ning om hvem den besøkende var. Nårhan hadde kalkulert vedkommende tilet ærlig menneske, ble døren åpnet, ogden fremmede fikk et hjertelig vel-kommen. Slik også med Brandtzæg.

Brandtzæg ble der utover vinteren.Han ble til og med Boltzius’ sekretærunder oppholdet, og måtte besvarebrev både på tysk og engelsk.Brandzæg fikk være med på mye somikke var foreskrevet verken i Bibeleneller i bekjennelsesskriftene. Andak-tene, og samtalene i forbindelse meddem, var rene gullgruver for den somville studere sjelelære og lære mennes-ker å kjenne. Blant alt det merkeligehos Boltzius var også det at de ikkeholdt noen diett. Det var en ubryteliglov. De spiste god og nærende kost og

8

drakk kruttsterk kaffe. Det var kaffe-koppen som satte Brandtzæg på prøve.Han visste av smertelig erfaring at kaf-fe var gift for ham. Brandtzæg drakksin kaffe. Virkningen var svær. Hanville rent forgå etterpå. Men han holdtved i tro, og bedringen kom litt etterhvert.

Brandtzæg følte seg hjemme. Hanssyn for den levende Guds menighetvar blitt utvidet og styrket, og han had-de fått øye på åndsmakten hos Boltziusog Guds villighet til å oppfylle sitt ord.Så levende og nær hadde Gud aldrivært ham før.

Fullførte studieneDa det led utpå vinteren, kjente han

seg så frisk at han reiste hjem til Norgeog begynte å reise rundt mellom vennene i østlandsbygdene. Han vitnet, sang og spilte gitar.

Om høsten tok han fatt på studieneigjen. Han leste og leste, men han visste ikke riktig hvor mye det skulletil for å få eksamen. Høsten etter traffhan en av professorene på gaten, ogspurte ham hvor lenge han måtte holdepå for å få eksamen. «Hvis De går opptil jul», svarte professoren, «så får Dehaud, venter De til våren, får De laud».Han ventet til våren og fikk laud. – Han hadde prestert noe over det vanlige.

Selv om misjonstanken for Brandtzægs vedkommende var kom-met noe i bakgrunnen, var den ikkeglemt. Den lå der, men var ikke likesterk lenger. Heller ikke var han grepetav tanken om et presteembete, det var

enda fjernere for ham. Det som lå hamnærmest, var arbeidet mellom det jevne folk. Men hvordan skulle hankomme inn i et slikt arbeid? Det haddehan ingen anelse om.

Vennskap med Thina SchouUnder studiene bodde han denne

gangen på Studenterhjemmet. Mellomdem som vanket der en gang i blant,var en velstående enkefrue, ThinaSchou. Hun var rik og ville gjerne hjelpe fattige, evnerike studenter somled nød. Og det var mange som hen-vendte seg til henne.

Thina ble kjent med Brandtzægssøster, Hilda, som da var i Oslo, oggjennom henne ble Thina og Johanneskjent. De to søsknene ble ofte innbudttil hennes hjem, sammen med andreunge. De samtalte om åndelige ting,sang sammen og ba sammen. MellomJohannes og Thina utviklet det seg etvarmt vennskap. Det var så mange felles interesser som dro dem til hver-andre.

Kall til bibelskolestyrerMen hva skulle han bli? Spørsmålet

opptok ham i ferien, og han talte medGud om det. Da fikk han kall fra Bergens Indremisjon. Han svarte jamed en gang.

Bergen Indremisjon var en av deeldste indremisjonsforeninger i landet,stiftet i 1863. Ole Kallem var den første lekmann som ble kalt til «indre-misjonær» og forkynner i Bergen. Hanhadde nådegave til å tale Guds ord, ogfolk våknet ved hans forkynnelse. Menstørst betydning for lekmannssynet, og


dermed også for nådegavenes friebruk, fikk likevel Jakob Traasdahl, dahan kom til Bergen i 1870. Han ikkebare talte Guds ord, han skrev også bøker og traktater og ga ut flere blad.Da han sluttet som fast forkynner, blehan indremisjonens formann i en år-rekke. Foreningen bestemte seg for ååpne en bibelskole for menn i 1888.Den første styrer for skolen ble cand.teol. Johan Lavik, og det første kursetvarte i tre måneder og hadde 29 elever.

Til denne bibelskolen ble så Johan-nes Brandtzæg kalt som styrer. Ved siden av skolen skulle han ta seg av deoppbyggelige møtene. Dette kursetvarte i seks måneder og hadde 31 elever. Det tredje, og foreløpig sistekurset, hadde 26 elever. Mange av disse ble forkynnere, og noen av demfikk et navn mellom de kristne i landetsom sent vil glemmes. En av dem varLudvig Hope.

Brandtzæg var kommet på sin retteplass. Han eide lærergnisten og forstoå fengsle elevene. Selv om mange avdem var på hans egen alder, hadde livets harde skole gitt ham en moden-het som langt oversteg alderen. Verrevar det med ham som taler. Det gikkutmerket godt så lenge han holdt segtil vitnesbyrdet, med andre ord, sålenge han var bror blant brødre. Mennår han skulle på talerstolen, ble hannoe tung og litt for grundig. – Det varførste gangen han skulle tale i Misjonshuset i Bergen, og huset fyltessnart opp av folk som ville høre dennye teologen. Blant disse var en kjentlekmann og hans hustru. Da talen var

slutt og folk strømmet ut, sa mannen:«Ham går jeg ikke og hører mer». –«Si ikke det», svarte hun, «han kankomme seg, han». Og slik ble det. Deble hans trofaste tilhørere siden, jareiste ofte lang vei for å høre ham. Ogde var ikke de eneste.

Johannes Brandtzæg ble i Bergen ito år. Da reiste han til Kina.

Fra boken «Johannes Brandtzæg,hans liv og virke», Norsk LutherskKinamisjonsforbund, Oslo, 1934.

Utvalg og bearbeidelse: I.G.Forts. i neste nr.

MisjonærinnvielseBibelskolen på Fossnes

Bibelskolens åpningsfest blirlørdag 21. august kl.18.00.

Søndag 22. august kl. 11.00 inn-vies Ida og Marcus Söderberg, medsønnen Carl, til misjonærtjeneste iMoldova.

Landsstyret i NLL deltar sammen med inviterte gjester fraEvangelisk Luthersk Samling fraNord-Sverige og Sydöstra Små-lands Lutherska Församling i Ny-bro, samt representant fra NordiskÖstmission.

Vi håper at så mange som muligsetter av disse datoene, og at bådeunge og eldre vil fylle bibelskolenslokaler denne helgen. Ta kontaktmed skolen i god tid for bestillingav rom. Sekr.


«Da nå Peter ser ham, sier han tilJesus: Herre, hva da med ham? Jesussier til ham: Om jeg vil at han skalleve til jeg kommer, hva angår detdeg? Følg du meg!» Joh 21:21-22

Her finnes roten til alt vondt i sam-funnet og i det enkelte menneskes liv.

Situasjonen er den at Jesus har for-talt Peter hvordan det skal gå medham. Han vil bli bundet og ført dit hanikke ønsker. Han skal ende sitt liv vedå bli korsfestet. Men da får Peter øyepå Johannes, og undres på hvordan detskal gå med ham, om det vil gå bedrefor ham?

Den farlige sammenligningenVi har så lett for å sammenligne oss

med andre. Det er en farlig sykdom. Vikjenner til det fra lønnsforhandlingenefor eksempel. Bare man ikke får min-dre enn de andre, er man tilfreds. Menhar de andre fått noe mer, kan manikke være fornøyd selv om det skullevære stor grunn til det, om man bareikke hadde sammenlignet seg med andre. Så blir menneskene så ulykke-lige. De kan aldri bli fornøyd med sindel. Så vokser det opp en bitter rot. Detskulle vært mye lettere dersom vi kun-ne slå oss til ro med at det var Gudsom bestemte alt. Men hva med detsom kommer fra mennesker? – Ja,hvem tror du det er som bestemmer, erdet ikke Gud som råder over ditt liv ogalt det du møter? Hvem er det ellers?

Husker du tjeneren som fikk én talent å forvalte? Han gravde den ned,for han syntes det var så lite sammen-lignet med det de andre fikk, som fikkflere talenter hver. Om de andre barehadde fått en halv talent hver, kanskjehan hadde forvaltet sin med større om-sorg, ettersom han hadde fått flest.Men de andre – hva angår det deg, hvade får? «Følg du meg!», sa Jesus til Peter. Johannes skulle få leve til hannådde en høy alder, og så vidt vi vet,ble han den eneste av apostlene somdøde en naturlig død. Men det haddeikke Peter noe med.

Misunnelse er som giftVi ser hvordan misunnelsen for-

gifter forholdet mellom mennesker,når en synes at de andre blir tatt merhensyn til når det gjelder plassering,de blir lettere sett og lagt merke til, ogreknet mer med enn det en selv blir.Mange skulle være så fornøyd om debare ikke hadde sammenlignet segmed andre. «Følg du meg!» – Hvavedkommer det deg hva Gud gjør medde andre?

Guds velsignelse gjør rikGuds barn har fått så store løfter:

«Bare godhet og miskunnhet skaletterjage meg alle mitt livs dager, ogjeg skal bo i Herrens hus gjennomlange tider» (Sal 23:6). – Godhet ogmiskunnhet, er du ikke fornøyd? Bo i

Hva da med ham?Av Gunnar Nilsson

12

Herrens hus – til evig tid? Hva mer vildu ha for å være fornøyd?

«Gudsfrykt med nøysomhet er enstor vinning!» (1Tim 6:6). Det er ikkedet samme som å være uvirksom, menå ta vare på det man har fått og forvaltedet rett. Og ikke misunne de andre eller sammenligne seg med dem ogspørre: – hva da med ham?

Sjalusi og havesykeHvilken synd er det egentlig som

ligger bak? Er det ikke sjalusien, somfølger æren akkurat som skyggen følger lyset? Det er ikke den ting viikke kan misunne andre. Vi kjenner detså vel i vårt eget hjerte, hvordan mis-unnelsen og havesyken vil opp og hamer luft. – Hva da med ham? Har handet ikke for enkelt eller for lett i for-hold til meg? Har han ikke fått merenn meg?

Fornærmelse er mordVi kan nevne en ting til, som har

forbindelse med dette. Det er å bli for-nærmet. Det aktes ikke som noen storog plagsom synd, for jeg har jo rett til åbli fornærmet dersom noen har gjortnoe mot meg, eller kanskje unnlatt ågjøre noe for meg, som for eksempelikke gitt meg nok oppmerksomhet iforhold til de andre. – Nei, hva angårdet deg?

Fornærmelse er ikke noe mindreenn mord i Guds øyne. Dessuten er deten sak til som følger med dersom vi lardenne onde roten vokse opp, og det erblindhet. Synden forblinder, og da servi ikke lenger klart, alt blir skjevt, viser både oss selv og de andre i et feil-

aktig lys, og da blir vi bedratt. Syndensmakt til å bedra er stor.

Måtte vi lære å bli fornøyde ogtakknemlige, vi som har det så uende-lig bra. Hvordan skal det gå når vi fårdet verre? Hebreerbrevets forfattersier: «La ingen bitter rot få vokse oppog volde skade, så mange blir smittetav den» (Heb 12:15). En bitter rot! Deter stor fare om det bare er noen som laren slik rot vokse opp, for da blir mangesmittet av den. Ondskapen er så smitt-som. Den er som en farsott.

Nåden holder det onde i sjakkHvor er hjelpen? Finnes det noen

«vaksinasjon»? Ja, det er at du ikketrekker deg unna Guds nåde. Vi er frelstav bare nåde. Det kan mange være enige i. Men vi må også leve av barenåde. For det er ikke noe annet som kangi oss kraft til å holde den bitre rotennede. Kommer vi bort fra nåden, får detonde makt over oss igjen. De synder vitrodde at vi var helt ferdige med, varbare bundet av nåden. Så kan mangeoppleve når de blir født på ny, at Gudsnåde blir så rik og stor at de til og medbegynner å tro at de er blitt syndfrie.Nåden er så levende, den holder detonde i sjakk. Men om nåden kommerpå avstand igjen, skyter den gamle roten opp på nytt, sterkere enn før.

Nåden kan aldri lagre kraft i enkristen. Det er som med mannaen i ørkenen, gjemte man den til neste dag,gikk det makk i den. Som dagen er ny,må nåden være ny. Derfor sier Skriftenat det renner bekker med levende vannfra de kristnes liv. Bare det rennende


vannet kan gi kraft, ikke det stille-stående. Vær oppmerksom på at hvisdet onde fester seg, og den bitre rotvokser opp, skyldes det at nåden harkommet på avstand i livet ditt. Da stårdu i en dobbel fare.

«Men av Guds nåde er jeg det jeger, og hans nåde mot meg har ikkevært forgjeves» (1Kor 15:10), sierapostelen. Men da må vi leve i nådenhver dag.

Oversettelse fra svensk: I.G.

De første brødrene på jorden hetKain og Abel. De var sønner avAdam og Eva. Kain arbeidet medjorden. Han dyrket korn og alleslags grønnsaker. Abel var mer gladi dyr. Derfor ble han gjeter og haddemange sauer.

En dag ofret de begge til Herren.Kain ofret av det han høstet på åkeren. Abel ofret den beste sauen.Abel trodde på Gud, men det gjordeikke Kain. Derfor så Gud vennlig tilAbels offer, men ikke til Kains. Dable Kain sint, og da de en gang varute på jordene, tok han livet av Abel.Ja, det er sant – så sørgelig og tristdet er å høre om det som skjeddemellom de første brødrene på jorden. Jeg tenker du sier: «Menhvordan kunne Kain være så slem åslå sin bror i hjel?»

Da skal jeg først fortelle deg omen liten plante som vokser i et landsom heter Brasil. Den er i begyn-nelsen en bitte liten plante somslynger seg nede ved roten av et tre.Den ser slett ikke farlig ut. Men etter hvert som den vokser, kryper

den oppover og slynger seg rundtstammen. Så kryper den videre ut-over grenene til hver eneste litenkvist. Overalt slynger den seg. Påden måten kveler den treet så detvisner og dør.

Morderen blir planten kalt.I Kains hjerte hadde den stygge

planten som heter misunnelse, fun-net sin plass. Han så hvordan allevar glade i Abel, fordi han var snillog god. – Da skulle du tro at Kainogså ville forsøke å bli det. Men nei,– i stedet lot han den stygge plantenvokse. Han ble mer og mer mis-unnelig. Til slutt hatet han sin bror,og orket ikke engang å se ham. Også vet du hvordan det gikk.

Så vonde kan vi mennesker bli,når vi ikke lar Gud hjelpe oss å drepe den første onde spiren inne ihjertet vårt. Gud måtte derfor gi osset bud om dette. Det er det femtebud, og det heter:

Du skal ikke slå i hjel!

Fra «Barneandakter»,Indremisjonsforlaget, 1946

Misunnelse blant brødreBarnestykke av Mia Hallesby

14

Overskriften er hentet fra en artikkel jeg leste i min ungdom. Denvar skrevet av Tor Sneltvedt, sekretær i Langesundsfjorden Indremisjon. Emnet er like aktuelt i dag.

Vi er gjerne oppmerksomme påden uttalte vranglære – alt som siessom strider mot Guds ord, om det erutviklingslære, fosterdrap, homofili,kvinnelige prester osv. Men vi har lettfor å overse den tause vranglære – altGuds ord som forties.

Våre barn vokser opp i et samfunnmed bøker, tidsskrifter, fjernsyn, inter-nett og skole hvor Gud og hans ord erskjøvet til side. De kristne hjem pregesav det samme. Guds ord fortrenges oger snart en sjelden gjest i sinnet – detord som i følge Skriften skulle bo rike-lig iblant oss, til velsignelse og frelsefor oss selv og våre barn. Verdslig-gjøring blir resultatet.

Det er over femti år siden Ole Hallesby holdt sin såkalte helvetestale.Mange ble vakt opp av syndesøvn ogble frelst, men mange tok også skarptavstand fra slik tale. Ettertiden har tatt

skrekk av verdens reaksjon. Derfor erdet knapt noen som taler som Hallesbylenger, ikke engang på bedehuset, avfrykt for kristenfolkets reaksjon. Vi er i teorien positive til Guds ord, menvi forkynner det sjelden i sin helhet og med den kraft og det alvor som profetene og apostlene og Jesus selvgjorde.

Mikkel Vigilius skriver i en artikkelpå Shafan.dk: «Ingen i Bibelen taler såmeget om helvede som Jesus. Han taler dobbelt så meget om helvede somom himmelen. (...) Han gør det, fordihan vil kalde og vække til frelse!

Men vi er rystende modtagelige forDjævelens forførelse: I dag skal der tales på en anden måde! Vor tids men-nesker kan slet ikke forbinde talen omhelvede med en god og kærlig Gud.(...) Så skal vi holde os til at forkyndenåde, trøst og liv – for alle!

Åh, hvor det lokker! For det er engenklang af det evangelium, som voreseget kød hænger ved og længes efter.Det evangelium, som den gamleslange har prædiket fra syndefaldetsdag: I skal ikke dø! (...) Men det erløgn!

Der er to veje, og der er to mål:evigt liv og evig død, evig frelse ogevig fortabelse. Det er Skriftens utve-tydigt klare ord. Og det må prædikes!Ellers ender vi med et evangeliumuden kors, uden forsoning og udenfrelseskraft!»

Den tause vranglæreAv Per Bergene Holm

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitthjerte! Prøv meg og kjenn minemangfoldige tanker, se om jeg erpå fortapelsens vei, og led megpå evighetens vei!»

Sal 139:23-24L&E


Eg trudde at mi sak med Gud vartordna då eg vart omvendt. Når det vartspørsmål om mitt gudsforhold, gjekktankane oftast tilbake til omvendinga.Men gjennom forkynninga av Gudsord, slik det er gitt oss som lov ogevangelium, smuldra liksom heile om-vendinga bort, og eg stod tilbake ribbafor alt. Då vart det om å gjera for meg,som det vart for Sakkeus, eg måtte fåsjå Jesus. Og som ei morgondemringfekk eg sjå, og kvila i, at mi sak medGud var ordna lenge før mi om-vending, på Golgata av Jesus. Det gavgleda og frelsevissa.

I bibelforklaringa «Gullgruben» avC. Asschenfeldt-Hansen står følgjandeå lesa om Sakkeus:

I nød for sjela si«Det er tydelig at det har skjedd

noe med ham før Jesus kommer tilbyen. Samvittigheten var blitt vekket,og hans sjel hadde begynt å se etterhjelp. (…) Nå hadde sikkert Sakkeushørt om Jesus på forhånd. Han haddesikkert også hørt at han ikke holdt segtil fariseerne, men var venn av tollereog syndere. Da han så hører at Jesuskommer, må han se ham.

(…) Alle bør ta imot Jesus meddenne barnlige glede og tillit når hanbanker på hjertedøren. Si ikke at det er for urent i ditt hjerte, slik at du måfå ryddet opp først. Nei, ta imot hammed glede, i tro, så skal nok han rense

hjertet. Dette ser vi tydelig at han gjor-de hos Sakkeus (Luk 19:8). Og sågjorde han den kritiske menneske-mengden til skamme ved å gi et klartvitnesbyrd om den forandringen somhadde skjedd med ham. Mammon hadde vært hans avgud, men nå var av-guden styrtet ned fra sin trone. (…)Ved en sann omvendelse blir syndensmakt knekket. I dette tilfellet var dethavesyken som var blitt drevet ut daJesus kom inn i Sakkeus’ hjerte».

Jesus vil inn i vår nødEg trur ikkje det var tilfeldig at mor-

bærtreet hadde vakse opp der. Nei, detstod der og liksom venta på Sakkeus.Han var liten av vekst. Var det tilfeldig?Var det ikkje Gud som hadde skapt han?Vi skulle av den grunn aldri sjå ned påeller forakta noko menneske, skapt avGud. Kan henda også vi andre er skapteslik vi er – for at Jesus betre skulle få taseg av oss?

SakkeusAv Ragnar Opstad

Vær frimodig, redde hjerte,dristig, du forsakte sinn!Skynd deg nå med all din smertelike til din Jesus inn!Ja, jeg løper like til,la dem spotte, hvem som vil!Slikt jeg ei kan se og høre,når jeg har med Gud å gjøre.

(Sb 477, v. 1)

Ý

16

«Frelseren forstod at Sakkeus varden hans himmelske Far hadde be-stemt skulle være hans vert i Jerikoden dagen. ‘Alle de som Faderen girmeg, kommer til meg’, har Jesus sagt(Joh 6:37), og her var det en gave tilSønnen fra Faderen. Her var det et taptfår som var blitt funnet igjen» (Gull-gruben).

Jesus er den same i dag. Han kjenner ditt og mitt sanne behov, samekva slag «tre» vi sit i. Vi kan trygt stiga ned og overlata oss til han. Hanvil inn til oss i vår nød. «Men då deisåg det, murra dei alle og sa: Hangjekk inn som gjest hjå ein syndigmann» (v. 7). Det gjer han framleis.Og det er di og mi berging.

Ondt hjerteSynden kommer fra hjertet og

«henger fast ved oss» (Heb 12:1).Det onde er ikke bare noe som kom-mer til oss – nærmest flygendegjennom luften – slik at vi kangjemme oss for det ved å stenge ossinne i et rom eller gå i kloster, og såer alt greit. Nei, synden gjennom-syrer oss og er sammenvevd medoss. Den er ikke som et sår eller enskramme som kan bedres ved salveeller riktig medisin. Problemet er atdet er mennesket selv som er ram-met, tvers igjennom råttent. Syndenkommer fra ditt onde hjerte. Der harden sin rot. Det er ikke noe du kangjøre for å forbedre ditt forhold tilGud. I hans øyne er du «skyldig tildøden for syndene mange». Dutrenger å bli frelst fra deg selv, og fådel i Jesu liv, skal det bli annerledesmed deg. Bare når Jesus har tatt bo-lig i deg, begynner det nye livet. Duvil fortsatt sanne det som Carl Olof

Rosenius kalte «syndens dagligeplage», men du får også erfare at Jesus ikke bare har tatt syndensstraff, men han har også brutt syndens makt.

Løst fra syndens garnGud er hellig og tåler ingen synd.

Får synden holde oss i sitt jerngrep,vil det gå fra vondt til verre. Mangehar erfart syndens garn. Alt roter segbare mer og mer til. Satan er en hardherre å tjene. Han holder aldri dethan lover. Til sist går du fortapt. Ja,den som lever som uomvendt er for-tapt, sier Guds ord. Så alvorlig erdet! Men Jesus Kristus har sonet ogbetalt for alle dine synder. Hør det,du som spør om det er frelse å få fordeg! Kom i dag, når du hører hansrøst! Han kaller på deg og vil løsedeg fra syndens garn og redde degfra undergang og sette deg i frihet.

Den onde lystAv Ingar Gangås

L&E

L&E


«Brør, i Jesu blod har vi altså fri-mod til å gå inn i heilagdomen. Til denhar han vigsla ein ny og levande vegfor oss gjennom forhenget, det er hanskjøt.» Heb 10:19-20

Hebrearbrevet 10 gjev oss ein om-tale av ofra i den gamle pakt der blodetfrå offerdyra var det sentrale. Ofringa iden gamle pakt måtte stadig gjerast omatt, men det som skjedde på langfredagvar noko heilt anna, seier Skrifta.

Fullkome offerVed den 6. timen vart det mørkt

over heile landet. Mørke varte til den9. timen, det vil seie mellom kl. 12-15.Då ropte Jesus ut: «Min Gud, min Gudkvifor har du forlate meg?» (Mar15:34). Han vart forleten av sin him-melske far, for deg og meg.

Men då lyset igjen rann, kunne hanrope ut: «Det er fullført!» (Joh 19:30).Då hadde han bore fram eit fullkomeoffer for alle synder, til alle tider, foralle menneske. Eit offer til Guds vel-behag! Difor er det også Hebrear-brevet sin forfattar kan rope ut: «Brør,i Jesu blod har vi altså frimod til å gåinn i heilagdomen».

Det var eit vevd teppe, ja eigentlegvar det to vevde tepper med ein tjuknpå ca. 10 cm kvar som hang med einavstand på ein halv meter (DavidHedegård). Desse teppa var ikkje mog-leg å slite sund med menneskeleg

makt. Dei hadde innvevd eit mønsterav kjerubar (2Mos 26:31), på same vissom det var sett kjerubar som stengslei Edens hage – også der var menneskautestengde. Teppa var eit skilje mellomDet heilage, der menneska var, og Dethøgheilage, der Gud var.

Øvstepresten kunne berre kome inni Det høgheilage ein gong i året på denstore forsoningsdagen, og han kunneikkje kome inn der utan blod. Kom haninn utan blod frå det lytelause offer-lam, måtte han døy.

Ny og levande vegMen på langfredag skjedde det

mektige under at dette forhenget vartflerra i to frå øvst til nedst, vegen vartopna opp, inn til Den Heilage Gud ihimmelen. I Jesu blod, det vil seie vedJesu død på krossen, har du og eg fri-

Himmelen er opna!Av Dag Rune Lid

Dugnad på Bibelskolen Tidspunkt: 14.-19. juniArbeidsoppgaver: Praktisk

arbeid ute og inne, fullføring avny møtesal, rydding og vasking.

Unge og eldre, kvinner ogmenn, er velkomne til meningsfyltearbeidsdager og sosialt samvær!

Kontakt: Martin Fjære, tlf. 33 33 81 81 / 979 89 [email protected]

18

mod til å stige fram for Den HeilageGud. Dette frimod har sin grunn i Jesublod, og ikkje i mine skiftande kjensler.

Korleis skjedde det? Jesus «vigslaein ny og levande veg for oss gjennomforhenget, det er hans kjøt». På krossen vart Jesus knust for oss. Hosprofeten Jesaia (53:10) står det skriveat «Herren hadde hugnad i å knusahan». Slik var Guds vreide over synda.Hebrearbrevet (10:31) seier: «Det erforferdeleg å falla i hendene på den levande Gud». Jesus kom inn underDen Heilage Guds vreide over synda,men med sitt offer vigsla han, elleropna han, ein ny og levande veg foross gjennom forhenget, det er hanskjøt. Slik forhenget i tempelet vartflerra opp, slik vart Kristus også knustunder domen.

Dette forhenget var eit førebiletepå Kristus, står det. – Dette er min lekam og mitt blod som er for dykk, saJesus til sine (1Kor 11:24-26). Dettevart sagt til ein feilande flokk av lære-sveinar, fordi grunnen låg i Jesu blod.Difor lyder også same bodskapen idag til deg og meg.

Abonnérpå bladet!

Bladet du nå holder i hånden,kommer med 10 nummer i året ogsendes gratis til alle som ønsker det.Hensikten med det er først ogfremst oppbyggelig, det vil si at vigjerne vil dele Guds ord med vårelesere. Det er så mange ord og myeinformasjon i vår tid, men liten plassfor og lite stillhet til det som betyraller mest: Å høre og lese Guds ordtil frelse!

Vi ser med stor sorg på denøkende verdsliggjøring og ugudelig-het i vårt kjære fedreland!

Dersom du vil ha bladet tilsendt,eller vet om andre som ønsker det,kan du fylle ut den lille slippennedenfor og sende den til oss.

Ja takk, jeg vil gjerne få Lov ogEvangelium gratis tilsendt.

Navn

Sted/gate

Postnr./Poststed

Sendes til: Lov og Evangeliumv/Magne Ekanger, Rolfsnes,5420 RubbestadnesetDu kan også sende sms på mob. 412 45 598eller e-post til:[email protected]

......................................................................................

......................................................................................

......................................................................................

AdresseendringSommeren er ofte flyttetid,

spesielt for studerende ungdom.Husk å melde adresseendring i godtid slik at du ikke mister «Lov ogEvangelium»! Postens etter-sendingsperiode er svært kort!

Red.

L&E

Sats&trykk:DesignTrykk AS, Steinkjer

74 12 13 35

Vennligst gi ekspedisjonen beskjed i god tid ved adresseforandring!

Ret

ura

dre

sse:

Lov

ogE

vang

eliu

mR

olfs

nes,

5420

Rub

best

adne

setB ØKONOMI

ECONOMIQUE

nr. 5 mai/juni 2010 46. årgang de omvendte seg ikke · kenes ører og vekke dem av synde-søvnen,...

Documents