FISK

EN O

G H

AVET

nr. 9/2011

Risikovurdering av marine arter som benyttes i forskning, økotoksikologiske analyser, undervisning og akvakultur, og som omsettes til akvarister og som levende sjømat i Norge

Av Anders Jelmert

Risikovurdering av marine arter som benyttes i forskning, økotoksikologiske

analyser, undervisning og akvakultur, og som omsettes til akvarister og som levende sjømat i Norge

Av Anders Jelmert

5

PROSJEKTRAPPORT Distribusjon:

Åpen

Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf. 55 23 85 00, Faks 55 23 85 31, www.imr.no

Tromsø Flødevigen Austevoll Matre 9294 TROMSØ 4817 HIS 5392 STOREBØ 5984 MATREDAL

Prosjektnr.:

Oppdragsgiver(e): Direktoratet for Naturforvaltning

Oppdragsgivers referanse:

Rapport: Fisken og Havet

Nr. - År

Dato: 18.11.2011

Tittel (norsk/engelsk): Risikovurdering av marine arter som benyttes i forskning, økotoksikologiske analyser, undervisning og akvakultur, og som omsettes til akvarister og som levende sjømat i Norge.

Program: Rådgivingsprogram Kyst

Faggruppe: Økosystemprosesser 439

Forfatter(e): Anders Jelmert

Antall sider totalt: 19

Sammendrag (norsk): Artene som benyttes i forskning og akvakultur er vurdert til å innbære lav risiko for overføring av sykdommer eller etablering av frittlevende populasjoner med sterk negativ betydning. Kommersiell omsetning av akvarieorganismer er fullstendig dominert av tropiske arter. Akvarier med ”norske” miljøforhold er basert på lokal flora og fauna. Det anbefales forbud mot import av levende hummer (Annex1) til konsum, og krabben Percnon gibbesi til akvarier. Det anbefales også forbud mot import av grønnalgene Caulerpa taxifolia og C. racemosa, rødalgen Rhodymenia pseudopalmata, og tunikaten Botrylloides violaceus. Det anbefales at risiko for overføring av fremmede arter innarbeides i nasjonale og internasjonale prosedyrer og standarder for økotoksikologiske analyser.

Summary (English): The species employed in research and for aquaculture purposes is regarded to pose small risks for transfer of diseases and establishment of feral populations with a substantial biological impact (sub-optimal environmental match and poor competitive abilities with local species). The commercial trade with aquarium species is predominated by tropical species with little environmental overlap. The few temperate aquariums are stocked with local biota. An import ban is proposed for the import of live American lobster (H.americanus) for consumption, and the crab: Percnon gibbesi for aquaria. It is also recommended to ban importation of the green algae Caulerpa taxifolia og C. racemosa, the red algae Rhodymenia pseudopalmata, and the tunicate Botrylloides violaceus. A risk evaluation (for the transfer of non-indigenous species) of the current practice, procedures and standards (National and international) for ecotoxicological studies is also recommended.

Emneord (norsk): 1. Fremmede arter 2. Akvarier 3. Levende sjømat

Subject heading (English): 1. Alien species 2. Aquariums 3. Live seafood

6

Innhold

Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse ............................................................................................ 7

Akvariehandel ............................................................................................................................ 7

Havbruk ...................................................................................................................................... 8

Alger ............................................................................................................................... 8

Zooplankton .................................................................................................................... 9

Import av levende sjømat ......................................................................................................... 10

Amerikansk hummer .................................................................................................... 10

Økotoksikologiske tester .............................................................................................. 10

Konklusjoner ............................................................................................................................ 11

Referanser ................................................................................................................................. 13

ANNEX I. Notat om problemer knyttet til import av levende amerikansk hummer ............... 15

Referanser ..................................................................................................................... 16

Annex II. Marine arter som omsettes i akvariebransjen. .......................................................... 17

Annex III. Arter det foreslås importforbud mot. ...................................................................... 23

Annex IV. Arter som brukes i forskning, økotoksikologisk testing og i akvakultur. .............. 24

7

Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse Fremmede arter har lenge vært ansett som en trussel mot biologisk mangfold og et problem for en bærekraftig utnytting av naturlige ressurser. Det er gjort en rekke forsknings- og forvaltningsmessige tiltak, slik som kartlegging av hvilke arter som finnes langs norskekysten (Brattegard og Holte 1997), introduserte marine arter (Hopkins 2001), og utbredelse og risikovurdering for fremmede arter (Artsdatabanken, ”Norsk Svarteliste” 2007). Videre har Fiskeri og Kystdepartementet finansiert et program for kartlegging og overvåking av kongekrabbe, og det er utarbeidet en Stortingsmelding (40, 2006-2007) om Forvaltning av Kongekrabbe. Det norske Storting har gitt sin tilslutning til den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av Ballastvann av 2004. I 2007 ble det også avgitt en tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede arter (Anon. 2007). Heggøy m. fl. (2008) har pekt på områder, bl.a. import av levende sjømat, akvariehandel og bruk av forsøksdyr (inkl. startforingsorganismer) hvor kunnskap om hva slags organismer som benyttes, og omfanget av aktiviteten er svak. En undersøkelse for å gi en mer samlet oversikt og grov risikovurdering av situasjonen er gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Det ble i 2010 gjennomført et møte med DN ved Ingrid Bysveen fra Direktoratet for naturforvaltning, Svein A Fosså som representant for norsk og internasjonal akvaristnæring og Anders Jelmert fra Havforskningsinstituttet. På møtet ble det avklart at akvariehandel med marine organismer var fullstendig dominert av handel med tropiske organismer. Miljøforvaltningen tilstreber generelt en bruk av ”speilvendingsprinsippet” : Det betyr at det innføres et generelt forbud mot innførsel av fremmede arter, mens kun identifiserte og risikovurderte objekter skal være tillatt. Gitt de faktiske forhold var det likevel enighet om at en utarbeidelse av en såkalt ”negativliste”, det vil si en liste over organismer som en kan vurdere importforbud mot, vil være mer hensiktsmessig enn å lage en særdeles arbeids-krevende ”positivliste”.

Akvariehandel Ferskvannsakvarier opereres under en rekke forskjellige temperaturområder og det omsettes følgelig organismer som er tilpasset disse temperaturområdene (S.A Fosså, pers. komm.). Dette betyr at et ikke ubetydelig antall organismer har miljøkrav som ikke er vesensforskjellige fra det som kan finnes i Norge (boreale/tempererte). I arbeidet med å risikovurdere organismer som omsette til bruk i ferskvannsakvarier har det derfor vært hensikstmessig å anvende speilvendingsprinsippet, det vil si å foreslå et generelt importforbud, men å risikovurdere et antall aktuelle arter som en fortsatt kan tillate import av. Dette har ledet til utviklingen av en såkalt positiv-liste for ferskvannsorganismer. Marine akvarier er i overveiende grad rent tropiske, men med et lite mindretall som spesialiserer seg på tempererte miljøforhold. Så langt en kjenner til er disse utelukkende basert på å gjenskape hjemlige arter og miljøforhold, og organismene hentes fra nærmiljøet.

8

Dermed er kommersiell omseting av marine tempererte arter svært begrenset (S.A. Fosså, pers. komm.). Det har derfor vært naturlig å foreslå generell tillatelse til import av tropiske marine arter, men å risikovurdere de artene som omsettes som har miljøkrav som ligger nær nok norske forhold til at det kan være hypotestisk mulighet for at de kan overleve, adaptere og etablere seg i norsk natur. En nyttig gjennomgang av det internasjonale markedet for marine akvarieorganismer finnes i (Nilsen and Fosså 2002). For marin akvariehandel har det derfor vært hensiktsmessig å utarbeide en såkalt negativ-liste. I tillegg til arter som omsettes som voksne (eller unge individer) benytter også akvarister seg av en del fôrorgansimer. Dette kan dels kjøpes hos norske leverandører, men er også tilgjengelig på internasjonal nettbutikker. Det er uklart om f.eks mattilsynet og tollvesenet er i stand til å kontrollere forsendelser av slike organsimer. Eksempler på slike finnes f.eks her: http://www.reefphyto.co.uk/phyto-culturing.html Unge/voksne organismer som omsettes til akvarister er som nevnt først og fremst tropiske. En gjennomgang av aktuelle arter er basert på (Nilsen og Fosså 2002) og er gjengitt i ANNEX II.

Havbruk I havbruk benyttes det en rekke fremmede arter, og disse brukes først og fremst som startfor til marine larver. Mange marine fiskelarver er visuelle predatorer, og det er viktig å finne byttedyr med høvelig størrelse og bevegelsesmønster. I tillegg vil praktiske forhold som tilgjengelighet og pris være avgjørende faktorer. (Moksnes et al, 2004; http://www.imr.no/filarkiv/2005/01/Kveitehaandbok_kap11.dok.pdf/nb-no) Men selv om de praktiske hensyn er viktige, har en erkjent at den ernæringsmessige sammensetningen av f.eks rotatorier og saltkreps (Artemia spp) ikke er optimal. (op cit). Det er derfor utviklet forskjellige former for modifisering av fororganismene ved såkalt anriking (hvor det vanligvis tilføres flerumettede fettsyrer) og modifisering av fysisk og kjemisk miljø (hvor det tilføres alger). Alger i startforing kan ha både ernæringsmessige og kjemisk/sysisk modifiserende effekter (påvirker bl.a. vannets transparens, og kan påvirke larvens prestasjoner som visuell predator). Det er dermed to hovedgrupper organismer som benyttes i marin startforingsvirksomhet: alger og zooplankton. Alger Isochrysis galbana, Tetraselmis suecica, Nannochloropsis spp.(vanligvis N.oculata) og Phaeodactylum tricornutum. Bortsett fra N. oculata regnes disse artene som naturlig forekommende i europeiske farvann (Parke, M. & Dixon P.S. 1976, Toepel et al. 2005). På tross av omfattende bruk, både i havbruk og økotoksikologiske studier, er det ikke rapporert funn som tyder på at de førstnevnte artene har etablert seg i norske (eller nordiske)

9

farvann. Selv om en må regne med at arter har en viss evne til å adaptere til temperaturområder som ligger utenfor deres naturlige foretrukne, vil vekstbetingelsene i algekulturer ikke nødvendigvis favorisere slik tilpasning. (Helm and Laing 1981). Zooplankton De vanligst forekommende og foreløpig fullstendig dominerende i Norge er rotatorien Brachionus plicatilis og saltreken Artemia salina. Begge artenefinnes i subtropiske sjøer med ekstreme fluktuasjoner i saltholdighet. Andre, mindre hyppig benyttede arter er den calanoide copepoden Acartia tonsa, og i de senere år har også den harpacticoide copepoden Tigriopus japonicus blitt forsøkt anvendt. Brachionus plicatilis: Rotifera (Monogononta, Brachionidae). Arten er egentlig et kompleks av mer enn 10 genetisk distinkte klader. (Suatoni et al. 2006). Slekten er er euryhalin og finnes vanligvis i sub-tropiske saltsjøer i innlandet og dammer langs kysten på de fleste kontinentene. Tørkede stadier kan i noen grad spres med vind. Det ser ut som arten i liten grad klarer å etablere seg utenfor svært spesielle miljøer (med stor salinitets- og temperaturvarasjon), og høy dødelighet ved temperaturer under 3-5 °C (Olsen et al. 1993) tyder ikke på at risiko for at den skal etablere seg i norske biotoper er særlig stor. Artemia fransicana (salina): Er en halophil (men også euryhalin) Arthropode (Branchiopoda: Anostraca) som finnes i enkelte saltsjøer, først og fremst i nord-, mellom- og Søramerika. Den produserer store mengder hvileegg som er ekstremt tolerante for sollys og uttørking, og er dermed særdeles enkel å høste, lagre og distribuere som fôrorganisme. Den arten som vanligvis omsettes kommersielt er A. fransiscana som høstes i Great Salt Lake i USA. Dens fremste middel til å unnlippe predatorer er dens ekstreme evne til å tolerere høye saltkonsentrasjoner. Den vokser i store mengder i habitater som er så salte at predatorer ikke klarer å overleve. Med en gang arten overføres til områder med lavere saltholdighet vil predasjon hindre den i å etablere seg, selv om den rent fysiologisk ikke har problemer med å regulere saltbalansen. Artemia har potensiale som invaderende art i områder med høye temperaturer og hypersaline sjøer.(Ruebhart et al. 2007) Acartia tonsa: (Copepoda, Calanoidea) har sitt naturlige utbredelsesområde i Stillehavet og Vestkysten av USA (http://www.frammandearter.se/). Den ble registrert i Europa på 30-tallet (Op cit) og forekommer i i estuarier i Storbrittania, på kontinentet og i Østersjøen. Den er en lav-salinitetsart som foretrekker salinitet fra 15-22 psu. Tigriopus japonicus: (Copepoda, Harpacticoidea) T. japonicus har sin naturlige utbredelsesoråde i Asia (Korea, Kina og Japan) og finnes fortrinnsvis innen den forholdsvis varme Koryoshi-strømmen. Tigriopus californicus: (Copepoda, Harpacticoidea) Det er imidlertid interessant at også arten Tigriopus californicus ser ut til å omsettes som levende kultur. http://www.reefphyto.co.uk/live-copepods/live-copepods.html

10

T. californicus tolererer stor variasjon i temperatur og salinitet men er likevel tilpasset lokalt temperaturregime i likhet med mange harpacticoide copepoder fra fjærepytt-miljø. En undersøkelse av T. californicus viste at de sørligste stammene hadde videst temperaturtoleranse, men også minst evne til å tilpasse seg ytterligere temperaturøking. http://nrs.ucop.edu/grants/mathias_symposium/abstracts2_10.htm (Morgan W. Kelly). Selv om disse artene i slekten Tigriopus har forholdsvis stor temperaturtoleranse, virker det lite sannsynlig at de skal kunne etablere seg i Norge og fortrenge den lokale (rundt nordlige Atlanterhavet) T. Brevicornis. (Handschumacher et al, 2010). Det bør likevel vurderes om en på generelt grunnlag skal anbefale brukere av importerte fororganismer å implementere karantenebetingelser i henhold til ICES ”Code of Practice” Calanus finnmarchicus: Enkelte forskninsmiljøer har de senere årene etablert kulturer av vanlig raudåte, Calanus finnmarchicus, bl. annet ved SINTEF (http://www.sintef.no/ Projectweb/Calanus---home/) og Havforskningsinstituttet, (Forskningsstasjonen Austevoll). Disse er basert på innfangede individer fra lokale bestander som deretter er kultivert, og regnes foreløpig som uproblematisk

Import av levende sjømat

Amerikansk hummer Basert på funn av 25 eksemplarer i løpet av de siste ca 10 år og funn i 2010 av individer med tegn på skallsykdom, foreslås det et generelt importforbud mot levende Amerikansk hummer. Et notat med nærmere redegjørelse er gitt i ANNEX I. Økotoksikologiske tester I bl.a. SFT-rapport 1750/2000 er det gitt en grei oversikt over metodene som benyttes ved økotoksikologiske undersøkelser av f.eks industriavløp. I rapporten fremgår det at Acartia tonsa benyttes ved slike tester(tabell s.19), og det er rimelig å anta at arten benyttes ved en rekke laboaratorier i Norge. Acartia tonsa: har sitt naturlige utbredelsesområde i Stillehavet og Vestkysten av USA (http://www.frammandearter.se/). Den ble registrert i Europa på 30-tallet (Op cit) og forekommer i i estuarier i Storbrittania, på kontinentet og i Østersjøen. Den er en lav-salinitetsart som foretrekker salinitet fra 15-22 psu. Tigriopus japonicus: Arten er også foreslått som marin testorgansime, selv om det ikke er avklart om det er laboratorier som benytter denne arten i Norge. Det anses ikke som hensiktsmessig å forby import eller bruk av disse organismene. Risikoen for at denne aktiviteten skal føre til overførsel til og etablering i norsk natur er forholdsvis liten, men bør ikke regnes som neglisjerbar.

11

Problemstillingen med introduserte arter i økotoksikologisk analyser har også vært påpekt i ICES WGITMO, og det er registrert at retningslinjene for slike tester ( f.eks ISO-standarder, of OECD guidelines) ikke har problematisert en slik risiko. Det er derfor foreslått at ICES WGITMO skal henvende seg til ISO (International . Standardisation Organization) i 2011 og påpeke problemstillingen, og å foreslå at testorganismene håndteres på en sikker måte før, under, og etter forsøkene. Karantenebestemmelsene skissert i ICES, ”Code of Practice” (2005) kan være en hensiktsmessig prosedyre for å minimere risiko for ”biologisk forurensing” (ISO-standardene har allerede adressert tiltak mot kjemisk forurensing ved forsøksprotokollene). Det forutsettes da at internasjonale regler også vil få anvendelse i Norge.

Konklusjoner Det gis anbefaling om at det innføres importforbud for et fåtall arter som i dag innføres levende til Norge. (ANNEX III) Enkelte arter anses som problematiske, men er ikke vurdert å representere tilstrekkelig risiko til å rettferdiggjøre forbud. Flerbørstemark i gruppen sabellider har vist seg invasive en rekke steder i verden, og det kan derfor være grunn til å be om nærmere dokumentasjon for invasjonsrisiko ved import av arter av denne gruppen, f.eks. arter av familien Megalomma spp. Det anbefales at arbeid med å inkorporere risiko for overføring av fremmede arter i prosedyrer, nasjonale og internasjonale standarder for økotoksikologiske analyser. Artene det foreslås importforbud for er : Grønnalgene Caulerpa taxifolia og C. racemosa, rødalgen Rhodymenia pseudopalmata, krepsdyrene Percnon gibbesi og Homarus americanus og tunikaten Botrylloides violaceus. Begrunnelse for forslaget til importforbud er som følger: Rødalgen Rhodymenia pseudopalmata finnes bl.a. på østkysten av USA. http://www.algaebase.org/search/species/detail/?species_id=14208. Det er ikke funnet studier som tydelig viser invasive egenskaper, men siden arten ikke regnes som hjemmehørende i Skandinavia bør den ikke omsettes. Grønnalgene Caulerpa taxifolia og C. racemosa har hatt en betydelig spredning i Middelhavet, og vokser fra like under litoralen til >40 m dyp. Det er demonstrert betydelig reduksjon av biodiversitet i områder hvor Caulerpa taxifolia og C. racemosa har etablert seg. (Verlaque et al, 2000; Piazzi and Balata, 2009). Arten(e) vokser svært aggressivt, og har stort potensiale for videre spredning, bl.a. kan den regenerere vekst fra løsrevne bruddstykker. Utenfor deres naturlige vokseområder finnes det få om noen arter som beiter på Caulerpa spp. fordi algene produserer beitehemmende forbindelser. http://swr.nmfs.noaa.gov/hcd/caulerpa/ factsheet203.htm

12

Mottakende økosystemer ser dermed ut til å ha begrenset evne til å motså, og eventuell redusere ekspansjon av algene. Percnon gibbesi er en krabbeart knyttet til hardbunn som opprinnelig finnes langs vestkysten av Amerika (California-Chile), østkysten av Amerika (Florida –Brasil) og ØstAtlanten (Madeira – Guineabukten). Daisie fact-sheet : http://www.europe-aliens.org/ speciesFactsheet.do?speciesId=100708# Denne arten har i løpet av svært kort tid spredd seg over betydelige deler av Middelhavet og har raskt etablert selvrekruttereende bestander der hvor den har spredd seg. Den konkurrerer med lokale krabbearter om skjul og delvis om føde. (Canicci et al. 2004; Canicci et al, 2008). Migrasjonen nordover i Middelhavet tyder på en viss evne til å aklimatiseres til lavere temperatur Canicci et al., (op. cit.). Selv om den i utgangspunktet er beskrevet som herbivor, er det beskrevet en overgang til mer omnivor/carnivor atferd ved vekst (muligens ved kjønssmodning). (Ronald L. Shimek PhD. Marine invertebrates, A Pocket Expert guide): http://aquatis.ru/sea/literature/shimek/index.php?p=263). Det er ikke funnet arbeider son har identifisert risiko for spredning av parasitter med P. gibbesi. Botrylloides violaceus er en kolonidannende tunikat som opprinnelig kommer fra Japan er nå etablert i sørlige England. Den har liknende voksemønster som Didemnum vexillum, og opptrer i Europa sammen med en annen fremmed tunikat: Styela clava. http://www.marlin.ac.uk/speciesinformation.php?speciesID=2791. Dette er påvekstorganismer som lett dominerer flora og fauna (utkonkurrerer lokale arter om plass). Selv om det vanligvis er B. leachi , som omsettes i akvariehandel, kan det være på sin plass å spesifisere at det ikke bør tillates import av B. violaceus. Det bør også bemerkes at DAISIE regner både B. schlosseri, B. violaceus og B. leachi som fremmede, mens MARLin og f.eks Alder and Hancock (1912) regner B. leachi som naturlig forekommende i England. Det er gitt en egen begrunnelse for forslag til importforbud av amerikansk hummer i Annex I.

13

Referanser Alder, J., Hancock, A. 1912. The British Tunicata, Vol. 3. London: Ray Society.

Anon. 2007. Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter. http://www.regjeringen.no/ Upload/MD/Vedlegg/Planer/T-1460.pdf

Hopkins, C.C.E. 2001. A review of introductions and transfers of alien marine species in the North Sea area., In Report to Directorate for Nature Management, DN, Oslo, Norway, 96 pp. http://www.dirnat.no/archive/ attachments/01/04/CHMDA071.pdf

Brattegard, T., Holte, T. (eds.). 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Research Report for DN 1997-1. Directorate for Nature management, Norway.

Cannicci, S., Badalamenti, F., Milazzo, M., Gomei, M., Baccarella, A. & Vannini, M., 2004. Unveiling the secrets of a successful invader: preliminary data on the biology and the ecology of the crab Percnon gibbesi (H. Milne Edwards, 1853). Rapports et Proces-verbaux des Reunions. Commission Internationale pour l’Exploration de la Mer Méditerranée, 37, 326.

Cannicci S., Garcia L. and Galil B.S.. 2008. Racing across the Mediterranean—first record of Percnon gibbesi (Crustacea: Decapoda: Grapsidae) in Greece. Marine Biodiversity Records (2008), 1: e32.

Converti, A., Casazza,A.A., Ortiz Patrizia Perego, E.Y. and Del Borghi, M. 2009. Effect of temperature and nitrogen concentration on the growth and lipid content of Nannochloropsis oculata and Chlorella vulgaris for biodiesel production. Chemical Engineering and Processing: Process Intensification 48 (6):1146-1151.

Gravili,C. Belmonte,G., Cecere, E., Denitto, F., Giangrande, A., Guidetti, P., Longo, C., Mastrototaro, F., Moscatello, S., Petrocelli, A., Piraino, S., Terlizzi, A., Boero, F., 2010. Nonindigenous species along the Apulian coast, Italy. Chemistry and Ecology, 26, Supplement 1, 2010: 121-142.

Handschumacher, L., Steinarsdóttir,M.B., Edmands, S. and Ingólfsson, A., 2010. Phylogeography of the rock-pool copepod Tigriopus brevicornis (Harpacticoida) in the northern North Atlantic, and its relationship to other species of the genus Marine Biology 157(6): 1357-1366.

Helm, M.M. and Laing,I., 1981. Cost effective culture of marine unicellular algae. In: F. Vogt, Editor, Energy Conservation and Use of ... linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0044848685900195

Heggøy, E., Husa, V., Jelmert, A., Johansen, P.-O., Botnen, H.og Olenin,S. 2008. Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter. Fisken og havet 12/2008. Havforskningsinstituttet, Bergen.

Jang-Seu Ki, J-S., Lee, K.-W:, Park, H.G., Chullasorn, S., Dahms, H-U. and Lee, J-S. 2008. Phylogeography of the copepod Tigriopus japonicus along the Northwest Pacific rim. Journal of plankton Research 31(2): 209-221.

Moksness, E., Kjørsvik E., Olsen, Y. 2004. Culture of cold-water marine fish. Fishing News Books, Oxford; Iowa.

Nilsen, A.J., Fosså, S.A. 2002. Reef Secrets. T.F.H. Publications, Inc. ISBN 1-890087-67-x. Charlotte,, VT 05445, USA

Olsen, Y., Reitan, K.I., Vadstein. O. 1993, Dependence of temperature on loss rates of rotifers, lipids, and ω3 fatty acids in starved Brachionus plicatilis cultures. Hydrobiologia 255-256(1);13-20.

Parke, M. & Dixon, P.S. (1976). Check-list of British marine algae - third revision. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 56: 527-594

Piazzi, L. and Balata,D. 2009 Invasion of alien macroalgae in different Mediterranean habitats. Biological Invasions 11:193–204.

Ruebhart, D.R, Cock, I.E. and Shaw, G.R., 2007. Invasive character of the brine shrimp Artemia franciscana Kellogg 1906 (Branchiopoda: Anostraca) and its potential impact on Australian inland hypersaline waters. Marine and Freshwater Research 59(7): 587–595.

Suatoni, E., Vicario S., Rice S., Snell T., & Caccone A. 2006. An analysis of species boundaries and biogeographic patterns in a cryptic species complex: the rotifer Brachionus plicatilis. Molecular Phylogenetics and Evolution. 41:86–98.

14

Toepel, J., Langner, U., and Wilhelm, C. 2005. Combination of flow cytometry and single cell absorption spectroscopy to study the phytoplankton structure and to calculate the chi a specific absorption coefficients at the taxon level. Journal of Phycology 41: 1099-1109.

15

ANNEX I. Notat om problemer knyttet til import av levende amerikansk hummer Utarbeidet av A. Jelmert, med bidrag fra A.L. Agnalt, E. Karlsbakk og G.v.d. Meeren Det importeres årlig betydelige mengder amerikansk hummer til Europa. I en rekke land er det funnet levende individer i sjøen, noen også med strikk med nasjonsmerking på klørne som indikerer opphavslandet. Sikker identifisering av amerikansk hummer kan kun gjøres vha DNA analyser. Hittil er det funnet 25 amerikanske hummere i norske farvann, 5 i Sverige, 1 i Danmark (Agnalt pers medl., januar 2011) og 5 i Storbritannia. Noen av individene har vært hunner med utrogn. En del av de amerikanske hummerne funnet i Storbritannia, har vært sporet til identifiserte fiskehandlere som har oppbevart hummere i dårlig vedlikeholdte sanketeiner i sjø, med påfølgende rømming. (Sarah Clark, Marine Environmental Fisheries Officer, Devon Sea Fisheries Committee, pers. medd. 2011) Etablering av amerikansk hummer i Europa kan være problematisk på en rekke områder (Jørstad et al. 2011), f.eks overføring av sykdommer/ parasitter, konkurranse med/fortrenging av stedegen europeisk hummer, og mulig hybridisering med europeisk hummer. Et utvalg som har sett på tiltak for å forhindre etablering av amerikansk hummer i Skandinavia, konkluderte i 2004 at et importforbud av levende hummer var nødvendig. (van der Meeren et al. 2004) . Gaffkemi er en alvorlig sykdom som ikke ser ut til å finnes naturlig i Europa (Jørstad et al, 1999). Det er tidligere demonstert at den kan gi 100% dødelighet hos europeisk hummer (Wiik et al, 1986; Jørstad et al. 2001). Bakterien som gis sykdommen gaffkemi: Aerococcus viridans var homari , som ble funnet i sedimenter 4 måneder etter utbrudd var fortsatt infektiv (Wiik et al, 1987). Amerikansk hummer har i slike tilfeller vært bærer av bakterien, og kan ved oppbevaring i hummerparker smitte europeiske hummer. Det ser imidlertid ut til at sykdomsutbrudd først og fremst skjer i situasjoner hvor hummeren håndteres fysisk, slik at skallet får skader som slipper inn bakterier(Stewart, Arie and Marks, 2004). Det er også funnet individer av am. hummer med åpenbare lesjoner i skall, karakteristiske for skallsyke (Epizootic shell disease) (se f. eks. Cobb & Castro 2006, Hauge, 2010). På ett undersøkt individ av am. hummer er det påvist bakteriestammer i lesjonene som er karakteristiske ved Epizootic shell disease (Sunnset 2009). Det er imidlertid ikke funnet midler til å undersøke om også individer av europeisk hummer med suspekte skallskader kan være bærere av samme bakteriestammer, eller om ”Shell Disease” overføres mellom flere arter tifotkreps. Selv om det er en rekke problemer knyttet til en etablering av am. hummer i Norge er det dokumenterte kunnskapsgrunnlaget svakt.

16

En føre-var tilnærming tilsier et forslag om forbud mot import av levende amerikansk hummer.

Referanser Cobb JS, Castro KM. 2006. Shell Disease in lobsters. A synthesis. New England Lobster Research Initiative, 18

s. (http://seagrant.gso.uri.edu/lobster_initiative/documents/SD_SynthesisFinal.pdf)

Hauge M. 2010. http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2010/mai/sensasjonell_hybrid_i_hummarverda/nb-no Hauge M. 2010. http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2010/september/ny_syk_hummer_funnet_i_larvik-sandefjord-

omradet/nb-no Jørstad K.E, Bergh Ø, Andersen K. 2001. Health aspects in Norwegian lobster stock enhancement, pp. 92-100 in

Proceeding of Symposium on Lobster Health Management. Muresk Institute of Agriculture, Curtin University of Technology, Australia.

Jørstad KE, Agnalt, A-L, Farestveit E. 2011. The introduced American lobster (Homarus americanus) in Scandinavian waters. pp. 625-640 in: Galil, BS, Clark, PF, Carlton JT. Eds.: In the Wrong Place – Alien Marine Crustaceans: Distribution, Biology and Impacts. Invading Nature – Springer Series in Invasion Biology, Vol. 6. Springer Dordrecht Heidelberg London New York, ISBN 978-94-007-0590-6.

Meeren G. V.d., Støttrup J., Ulmestrand M. og Knutsen J.A. 2004. Forebyggelse av ny hummerart i nordiske farvande. Et nordisk samarbeid. Sluttrapport av 15. septemper 2004 for Arbeidsgruppen for nordiskmiljø- og fiskerisamarbeid, Nordisk Ministerråd. J.nr. i DFU: 2003-431-0003. https://www.fiskeriverket.se/download/18.4521678611d66b6795f800019/amerikanskhummer_sluttrapport_NMI.pdf

Stewart JE, Arie B, Marks LJ. 2004. Induced resistance to infection of lobsters Homarus americanus by erococcus viridans (var.) homari, the bacterium causing gaffkemia. Diseases of Aquatic Organisms 62: 197–204.

Sunnset BH. 2009. Mulig ny hummersykdom. (http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2009/november/ mulig_ny_hummersykdom/nb-no)

Wiik R., Torsvik V., Egidius E. (1986). Phenotypic and genotypic comparisons among strains of the lobster pathogen Aerococcus viridans and other marine Aerococcus viridans-like cocci. International Journal of Systematic Bacteriology 36: 431-434.

Wiik R., Egidius E., Goksøyr J. 1987. Screening of Norwegian lobsters Homarus gammarus for the lobster pathogen Aerococcus viridians. Diseases of aquatic Organisms 3: 97-100.

Öresland V., Ulmestrand M. 2009. Amerikansk hummer vid svanska västkusten under 2008. Rapport från Fiskeriverkets havsfiskelaboratorium, 2009-02-03. https://www.fiskeriverket.se/download/ 18.62b75d3e11fc749c8c7800010/ Rapport+2008+om+amerikansk+hummer.pdf

17

Ann

ex II

. Mar

ine

arte

r so

m o

mse

ttes

i ak

vari

ebra

nsje

n.

ANNE

X II: M

arine

arte

r som

omse

ttes i

akva

riebr

ansje

nKo

der

Prob

lemati

sk, e

vt im

portf

orbu

dM

ulige

ns pr

oblem

atisk

, Utre

det n

ærme

reRik

e Plan

tae

Upro

blema

tisk

Fylum

Klasse

Fami

lieAr

tNa

tiv le

veom

råde

Temp

eratu

romr

åde

Sal-o

mråd

eInv

asjon

shist

orie

Kjent

e para

sitte

rFek

undie

tetM

erkn

ader

Upro

blema

tisk/

nøytr

al

Chlo

roph

yta

Chlo

roph

ycea

eCa

ulerp

a tax

ifolia

Carib

eean

, Pac

ific,

Indo

pacif

ic7 -

32.5

>22.5

Mid

delh

avet

, m.m

.-

Høy +

asek

suht

tp://

www.

issg.o

rg/d

atab

ase/

spec

ies/

ecol

ogy.a

sp?f

r=1&

si=11

5Ch

loro

phyt

aCh

loro

phyc

eae

Caule

rpa r

acem

osa

10.5<

t<28

-30 *

>15 C

>25

Mid

delh

avet

, men

få st

eder

med

vint

er* h

ttps:/

/www

.com

.uni

v-m

rs.fr/

~bou

dour

esqu

e/Pu

blica

tions

_pdf

/Ver

laque

_et_

al_20

00_C

aule

rpa_

race

mos

a.pdf

Chlo

roph

yta

Chlo

roph

ycea

eVa

lonia

macro

phys

a20

-24 C

Voks

er ag

ress

ivt i e

nkel

te ak

varie

r, m

en de

t er v

ansk

elig

å ten

ke se

g akli

mer

ing t

il nor

ske t

empe

ratu

rforh

old

Rhod

ophy

taFlo

rideo

phyc

eae

Rhod

ymen

ia ps

eudo

palm

ataU

sikke

rt0 -

25us

ikker

Usikk

erRe

giste

rt bl

ant S

kand

inav

iske r

ød og

brun

alger

som

R.pa

lmat

ta. A

tana

siadi

s, 19

96

Rike A

nimali

aFy

lumKla

sseFa

milie

Art

Nativ

Leve

områd

eTe

mper

aturo

mråd

eSa

l-omr

åde

Invas

jonsh

istor

ieKje

nte p

arasit

terF

ekun

diete

tMer

knad

er22

-28 C

32 - 3

6 psu

Porif

era

Dicty

ocer

atid

aCo

llosp

ongia

auru

sIn

dopa

cific

(Sva

mpe

r)Ha

plos

clerid

aHa

liclon

a sp.

Indo

pacif

icHa

plos

clerid

aXe

stosp

ongia

sp.

Indo

pacif

icHa

licho

ndria

Styliss

a car

teri

Indo

pacif

icSp

iroph

orid

aPs

eudo

sube

rites

andr

ewsi

Indo

pacif

icHa

licho

ndria

Pseu

daxin

ella s

p.Ca

ribee

anHa

licho

ndria

Higgin

sia sp

.Ci

rcum

tropi

cal

Halic

hond

riaAu

letta

spp.

Indo

pacif

ic

18

Cnid

aria

H

ydro

zoa

Mille

pora

alci

corn

isCa

ribe

ean

(Nes

ledy

r)Sc

ypho

zoa

Cass

iope

a sp

p.In

dopa

cifi

c, C

arib

eean

Ant

hozo

aCe

riant

hus s

p.Ci

rcum

trop

ical

Ant

hozo

aTu

bipo

ra m

usica

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aCl

avul

aria

sp.

Cent

ralp

acif

icA

ntho

zoa

Sans

ibia

sp.

Cent

ralp

acif

icA

ntho

zoa

Anth

elia

spp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aCe

spitu

laria

spp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aXe

nia

spp

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aN

epht

hea

spp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aN

eosp

ongo

des s

p.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Capn

ella

imbr

icata

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aLe

mna

lia sp

.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Para

lem

nalia

sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aDe

ndro

nept

hya

spp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aSc

lero

neph

tya

sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aCh

irone

phty

a sp

.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Nep

htyi

gorg

ia sp

.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Rhyt

isma

sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aSa

rcop

hyto

n sp

.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Sarc

ophy

ton

ehre

nber

giIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Sarc

ophy

ton

tenu

ispicu

latu

mInd

opac

ific

Ant

hozo

aSi

nula

ria d

ura

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aSi

nula

ria fl

exib

lisIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Sinu

laria

sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aLo

boph

ytum

spp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aCl

adie

lla sp

. In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Klyx

um sp

.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Stud

erio

tes s

p.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Bria

reum

sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aBr

iare

um sp

p.Ci

rcum

-tro

pica

lA

ntho

zoa

Diod

ogor

gia

nodu

lifer

aCa

ribe

ean

Ant

hozo

aEr

ythr

opod

ium

carib

aeor

umCa

ribe

ean

Ant

hozo

aPl

exau

ra sp

p.Ca

ribe

ean

Ant

hozo

aPs

eudo

plex

aura

spp.

Cari

beea

nA

ntho

zoa

Euni

cea

spp.

Cari

beea

nA

ntho

zoa

Mur

icea

spp.

Cari

beea

nA

ntho

zoa

Swift

ia e

xser

taCa

ribe

ean

Ant

hozo

aGo

rgon

ia sp

p.Ca

ribe

ean

Ant

hozo

aPs

eudo

pter

ogor

gia

amer

icaCa

ribe

ean

Ant

hozo

aPs

eudo

pter

ogor

gia

bipi

nnat

Cari

beea

nA

ntho

zoa

Pter

ogor

gia

spp.

Cari

beea

nA

ntho

zoa

Rum

phel

la sp

.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Ellis

ellid

ae (s

pp(?

))Ci

rcum

trop

ical

Ant

hozo

aHe

liopo

ra co

erul

eaCe

ntra

l pac

ific

Ant

hozo

aCa

vern

ular

ia sp

?In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Pter

oeid

es sp

.In

do-w

est-

paci

fic,

Eas

tern

Atl

anti

c, M

edit

erra

nean

Art

er fi

nnes

i m

idde

lhav

et, b

ør u

tred

es n

ærm

ere

19

Ant

hozo

aEn

tacm

aea

quad

ricol

orIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Cond

ylac

tis g

igan

tea

Cari

beea

nA

ntho

zoa

Mac

roda

ctyl

a do

reen

sisCe

ntra

l pac

ific

Ant

hozo

aHe

tera

ctis

mag

nific

aIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Hete

racis

crisp

aIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Hete

ract

is au

rora

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aSt

ichod

acty

la h

elia

nthu

sCa

ribe

ean

Ant

hozo

aSt

ichod

acty

la h

addo

niIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Stich

odac

tyla

gig

ante

aIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Phym

antu

s sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aCr

ypto

dend

rum

adh

aesiv

umIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Bart

holo

mea

ann

ulat

aCa

ribe

ean

Ant

hozo

aAi

ptas

ia sp

.Tr

opic

al a

nd s

utro

pica

l sea

s22

-28

CN

eppe

pro

blem

atis

kA

ntho

zoa

Anem

ona

cf. m

ajan

oIn

dopa

cifi

c23

-28

CN

eppe

pro

blem

atis

kA

ntho

zoa

Prot

opal

ytho

a sp

p.Tr

opic

al s

eas

Ant

hozo

aZo

anth

us sp

p.Tr

opic

al s

eas

Ant

hozo

aYe

llow

zoan

thid

(not

des

crib

Trop

ical

sea

sA

ntho

zoa

Acro

zoan

thus

sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aPa

lyth

oa sp

p.Tr

opic

al s

eas

Ant

hozo

aIs

auru

s sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aRi

cord

ea fl

orid

aCa

ribe

ean

Ant

hozo

aAm

plex

idisc

us fe

nest

rafe

rIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Disc

osom

a sp

. AIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Disc

osom

a sp

. BIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Rhod

actis

indo

sinen

sisIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Pocil

lopo

ra d

amico

rnis

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aPo

cillo

pora

ver

ruco

saIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Seria

topo

ra h

ystix

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aSt

ylop

ora

pist

illata

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aM

ontip

ora

sp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aAc

ropo

ra g

emm

ifera

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aAc

ropo

ra fo

rmos

aIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Acro

pora

spp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aAc

ropo

ra e

lseyi

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aPo

rites

spp.

Troo

pica

l sea

sA

ntho

zoa

Goni

opor

a sp

.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Pavo

na ca

ctus

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aHe

liofu

ngia

act

inof

orm

isCe

ntra

l pac

ific

Ant

hozo

aFu

ngia

spp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aPo

lyph

yllia

talp

ina

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aHe

rpol

ita lim

axIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Gala

xea

fasc

icula

risIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Pect

inia

pae

onia

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aCy

narin

a la

crim

alis

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aBl

asto

mus

sa w

ellsi

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aLo

boph

yllu

m h

empr

ichii

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aHy

dnop

hora

exe

saIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Caul

astr

ea fu

rcat

aIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Favi

a sp

p.In

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Favi

tes s

pp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aGo

nias

trea

spp.

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aM

onas

trea

spp.

Circ

umtr

opic

alA

ntho

zoa

Trac

hyph

yllia

geo

ffro

yiIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Euph

yllia

anc

ora

Indo

paci

fic

Ant

hozo

aEu

phyl

lia g

labr

esce

nsIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Catp

hylla

jard

inei

Indo

paci

fic

20

Ant

hozo

aPl

erog

yra

sinuo

saIn

dopa

cifi

cA

ntho

zoa

Nem

ezop

hylla

tubr

ida

Cent

ral p

acif

icA

ntho

zoa

Tuba

stre

a sp

p.Tr

opic

al s

eas

Ant

hozo

aTu

bina

ria re

nifo

rmis

Indo

paci

fic

Plat

yhel

min

thes

Aco

elat

aCo

nvol

uts s

pp.

Circ

umtr

opic

alA

coel

ata

Conv

olut

s spp

.Ci

rcum

trop

ical

(Fla

torm

er)

Anne

lida

Poly

chae

taEu

ryth

oe sp

.In

dopa

cifi

c(R

undo

rmer

)Po

lych

aeta

Herm

odice

caru

ncul

ata

Cari

bbea

nPo

lych

aeta

Saba

llast

arte

spec

tabi

lisIn

dopa

cifi

cPo

lych

aeta

Meg

alom

ma

sp.

Indo

paci

fic,

Med

iter

rane

anSa

belli

der e

r of

te in

vasi

veBø

r und

ersø

kes

nærm

ere.

Evt

på

nega

tivl

iste

som

føre

var

tiln

ærm

ing.

Poly

chae

taBi

spira

bru

nnea

Cari

bbea

nPo

lych

aeta

Bisp

ira tr

icycli

aIn

dopa

cifi

cPo

lych

aeta

Spiro

bran

chus

corn

icula

tus

Indo

paci

fic

Poly

chae

taPr

otur

a bi

spira

lisW

. Ind

opac

ific

Poly

chae

taFi

logr

anel

la e

late

nsis

Indo

paci

fic,

Red

Sea

Echi

node

rmat

aCo

mat

ulid

aHi

mer

omet

ra sp

.In

dopa

cifi

c(p

iggh

uder

)V

alvv

atid

aPr

otor

east

er n

odos

usW

& C

Pac

ific

Val

vvat

ida

Chor

iast

er g

ranu

latu

sIn

dopa

cifi

c, R

ed S

eaV

alvv

atid

aCu

lcita

nov

aegu

inea

eIn

dopa

cifi

cV

alvv

atid

aPe

ntac

eras

ter

mam

milla

tusI

ndia

n O

cean

, Red

Sea

Val

vvat

ida

Ore

aste

r ret

icula

tus

Cari

bbea

n, T

ropi

cal A

tlan

tic

Val

vvat

ida

Prot

orea

ster

linck

iIn

dian

Oce

an, R

ed S

eaV

alvv

atid

aFr

omia

indi

caIn

dopa

cifi

cV

alvv

atid

aFr

omia

milli

pore

llaIn

dopa

cifi

c, R

ed S

eaV

alvv

atid

aFr

omia

nod

osa

Wes

tern

Indi

an O

cean

Val

vvat

ida

Tam

aria

stria

East

ern

Paci

fic

Val

vvat

ida

Linck

ia la

evig

ata

Indo

paci

fic

Val

vvat

ida

Linck

ia m

ultif

ora

Indo

paci

fic,

Red

Sea

Val

vvat

ida

Echi

nast

er e

chin

opho

rus

Cari

bbea

n S

to B

razi

lO

phiu

rida

Oph

iole

pis s

uper

baIn

dopa

cifi

c, R

ed S

eaO

phiu

rida

Oph

ioth

rix sp

p.In

dopa

cifi

cO

phiu

rida

Oph

iom

astix

var

iabi

lisIn

dopa

cifi

cO

phiu

rida

Oph

iara

chna

incr

assa

taIn

dopa

cifi

cO

phiu

rida

Oph

iode

rma

squa

mos

issim

uCar

ibbe

anD

iade

mat

oida

Diad

ema

spp.

Circ

umtr

opic

alTe

mno

pleu

roid

aM

espi

lla g

lobu

lus

Cent

ral P

acif

icTe

mno

pleu

roid

aSa

lmac

is bi

colo

rIn

dopa

cifi

c, R

ed S

eaTe

mno

pleu

roid

aTr

ipne

uste

s gra

tilla

Indo

paci

fic,

Red

Sea

Echi

noid

aEc

hino

met

ra m

atha

eiIn

dopa

cifi

cD

endr

ochi

roti

daPs

eudo

colo

chiru

s axi

olog

usIn

dopa

cifi

cD

endr

ochi

roti

daPe

ntac

ha a

ntep

sIn

dopa

cifi

cD

endr

ochi

roti

daCo

loch

irus r

obus

tus

Indo

-Aus

tral

ian

Arc

hipe

lago

Asp

iroc

hiro

tida

Holth

uria

atr

aIn

dopa

cifi

c, R

ed S

eaA

spir

ochi

roti

daHo

loth

uria

edu

lisIn

dopa

cifi

c, R

ed S

eaA

spir

ochi

roti

daHo

loth

uria

impa

tiens

Circ

umtr

opic

alA

podi

daSy

napt

a m

acul

ata

Indo

paci

fic,

Red

Sea

21

Mol

lusc

aPo

lypl

acho

phor

aAc

anth

ople

ura

spp.

Trop

ical

sea

s(B

løtd

yr)

Gas

trop

oda

Ner

ita a

lbice

llaIn

dopa

cifi

cG

astr

opod

aSc

utus

ung

uis

Indo

paci

fic

Gas

trop

oda

Turb

o br

unne

usIn

dopa

cifi

cG

astr

opod

aAs

trae

a te

cta

Cari

bbea

nG

astr

opod

aSt

rom

bus g

igas

Cari

bbea

nG

astr

opod

aLa

mbr

is sp

p.In

dopa

cifi

cG

astr

opod

aPe

talo

chon

drus

spp.

Indo

paci

fic

Gas

trop

oda

Serp

ulob

is sp

p.Tr

opic

al s

eas

Gas

trop

oda

Cypr

aea

tigris

Indo

paci

fic

Gas

trop

oda

Cypr

aea

mon

eta

Indo

paci

fic

Gas

trop

oda

Cyph

oma

gibb

osum

Cari

bbea

nG

astr

opod

aCo

nus s

pp.

Indo

paci

fic

Gas

trop

oda

Chel

idon

ura

varia

nsIn

dopa

cifi

cG

astr

opod

aEl

ysia

orn

ata

Pant

ropi

cG

astr

opod

aEl

ysia

crisp

ata

Cari

bbea

nG

astr

opod

aJo

runn

a fu

nebr

isIn

dopa

cifi

cG

astr

opod

aPh

yllid

a va

ricos

aIn

dopa

cifi

cG

astr

opod

aCh

rom

odor

is sp

p.?

Utb

rede

lse

man

gler

Gas

trop

oda

Hexa

bran

chus

sang

uine

usIn

dopa

cifi

cG

astr

opod

aBe

rgia

ver

rucic

orni

sCa

ribb

ean

Biva

lvia

Myt

ilus s

mar

agdi

nus

W. P

acif

icBi

valv

iaLy

rope

cten

nod

osus

Cari

bbea

n, N

. Sou

th A

mer

.Bi

valv

iaSp

ondy

lus v

ariu

sIn

dopa

cifi

cBi

valv

iaLim

a sc

abra

Cari

bbea

nBi

valv

iaLim

aria

orie

ntal

isIn

dopa

cifi

cBi

valv

iaTr

idac

na d

eras

aCe

ntra

l Ind

opac

ific

Biva

lvia

Trid

acna

max

ima

Indo

paci

fic,

Red

Sea

Biva

lvia

Trid

acna

squa

mos

aIn

dopa

cifi

c, R

ed S

eaBi

valv

iaTr

idac

na g

igas

Cent

ral I

ndop

acif

icBi

valv

iaTr

idac

na cr

ocea

Cent

ral I

ndop

acif

icCe

phal

opod

aO

ctop

us sp

pA

ll se

asO

pp ti

l Eng

elsk

e ka

nal o

g N

eder

land

/Bel

gia

Ceph

alop

oda

Hapa

loch

aena

lunu

lata

Indo

paci

fic

Arth

ropo

daCh

elic

erat

aLim

ulus

pol

yphe

mus

Cari

bbea

n(L

eddy

r)St

omat

opod

aLy

siosq

uillin

a sp

p.Cr

icum

trop

ical

Stom

atop

oda

Odo

ntod

acty

lus s

cylla

rus

kD

ecap

oda

Alph

eus s

pp.

Trop

ical

sea

sD

ecap

oda

Alph

eus a

rmat

usCa

ribb

ean

Dec

apod

aLy

smat

a am

boin

ensis

Indo

paci

fic

Dec

apod

aLy

smat

a de

beliu

sIn

dopa

cifi

cD

ecap

oda

Lysm

ata

wur

dem

anni

Cari

bbea

n, E

. Atl

anti

cD

ecap

oda

Lysm

ata

calif

orni

caG

ulf o

f Cal

ifor

nia

to G

alap

agos

Dec

apod

aSa

ron

mar

mor

atus

Indo

paci

fic

Dec

apod

aSa

ron

iner

mis

Indo

paci

fic

Dec

apod

aSa

ron

sp.

Indo

paci

fic

Dec

apod

aTh

or a

mbo

inen

sisCr

icum

trop

ical

Dec

apod

aRh

ynch

ocin

etes

dur

bani

ensis

Indo

paci

fic

Dec

apod

aHy

men

ocer

a pi

cta

Indo

paci

fic,

Red

Sea

Dec

apod

aPe

riclim

enes

bre

vica

rpal

esIn

dopa

cifi

cD

ecap

oda

Peric

limen

es im

pera

tor

Indo

paci

fic,

Red

Sea

Dec

apod

aPe

riclim

enes

ped

erso

niCa

rebb

ean,

Tro

p. W

. Atl

anti

cD

ecap

oda

Steo

pus h

ispid

usCi

rcum

trop

ical

and

par

tly

subt

r27

CN

eppe

pro

blem

atis

k

22

Dec

apod

aSt

eopu

s scu

tella

tus

Cari

bbea

nD

ecap

oda

Enop

lom

etop

us d

ebel

ius

Cent

ral I

ndo-

Paci

fic

Dec

apod

aEn

oplo

met

opus

occ

iden

talis

Indo

paci

fic,

Red

Sea

Dec

apod

aPa

linur

ellu

s wie

ncki

iCe

ntra

l IN

dopa

cifi

cD

ecap

oda

Panu

lirus

ver

sicol

orIn

dopa

cifi

cD

ecap

oda

Calci

nus t

ibice

nCa

ribb

ean

Dec

apod

aCa

lcinu

s ele

gans

Aut

ralia

Dec

apod

aCa

lcinu

s lae

vim

anus

Indo

paci

fic

Dec

apod

aCl

iban

ariu

s tric

olor

Cari

bbea

nD

ecap

oda

Clib

anar

ius s

p.In

dopa

cifi

cD

ecap

oda

Dard

anus

meg

istos

Indo

paci

fic

Dec

apod

aDa

rdan

us p

edun

cula

tus

Indo

paci

fic

Dec

apod

aPa

ruist

es ca

dena

tiCa

ribb

ean

Dec

apod

aPe

troc

hiru

s dio

gene

sCa

rebb

ean,

W. A

tlan

tic

Dec

apod

aPh

imoc

hiru

s ope

rcul

atus

Cari

bbea

nD

ecap

oda

Neo

petr

olist

hes o

hshi

mai

Indo

paci

fic

Dec

apod

aN

eope

trol

isthe

s mac

ulat

usIn

dopa

cifi

cD

ecap

oda

Cryp

todr

omia

spp.

Indo

paci

fic,

Car

ibbe

an24

-28

CD

ecap

oda

Cam

posc

ia re

tusa

Indo

paci

fic

Dec

apod

aSt

enor

hync

us se

ticor

nis

Cari

bbea

nD

ecap

oda

Lybi

a te

ssel

ata

Indo

paci

fic,

Red

Sea

Dec

apod

aTr

apez

ia fe

rrug

inea

Indo

paci

fic

Dec

apod

aTr

apez

ia w

ardi

Indo

paci

fic

Dec

apod

aPe

rcno

n gi

bbes

iCa

ribb

ean,

Atl

anti

c, E

. Pac

ific

10 -

25 C

His

sig

ivad

eren

de a

rt b

l.a. I

mid

delh

avet

Neg

ativ

-lis

teht

tp:/

/eln

ais.

ath.

hcm

r.gr

/PD

F/Ra

cing

%20

acro

ss%

20th

e%20

Med

iter

rane

an.%

20Fi

rst%

20re

cord

%20

of%

20Pe

rcno

n%20

gibb

esi%

20(C

rust

acea

%20

Dec

apod

a%20

Dec

apod

aHo

mar

us a

mer

icanu

sW

Atl

anti

c, C

anad

a-1

,0 -

30,5

C

Fang

st a

v fo

rvill

ede

inFu

nn a

v ki

tino

lytt

iske

bak

teri

eH

ybri

dise

ring

, blir

bek

reft

et v

iten

skap

elig

.La

wto

n P,

Lav

alli

KL 1

995.

Pos

tlar

val,

juve

nile

, ado

leIn

: Bio

logy

of t

he L

obst

er H

omar

us a

mer

ican

us, e

d F

Chor

data

Entr

eogo

naCl

avel

ina

robu

sta

Indo

paci

fic

(Ryg

gstr

engd

yr)

Entr

eogo

naDi

dem

num

mol

leIn

dopa

cifi

cPl

euro

gona

Poly

carp

a au

rata

Indo

paci

fic

Pleu

rogo

naBo

tryl

loid

es le

achi

All

seas

10 -2

5 C

Feilp

lass

ert s

om in

trod

user

t art

.Pl

euro

gona

Botr

yllo

ides

villo

sus

Asi

a, In

dopa

cifi

c?-

25 C

Intr

odus

ert a

rt i

Euro

paBø

r und

ersø

kes

om d

en fo

rvek

sles

med

B. l

each

iPl

euro

gona

Herd

man

ia m

omus

Cric

umtr

opic

al

Vert

ebra

taCh

ondr

icht

yes

Brus

kfis

kCh

ilosc

ylliu

m p

lagi

osum

Indo

-Wes

t Pac

ific

22-2

7 C

(Hvi

rvel

dyr)

Chon

dric

htye

sTa

eniu

ra ly

mm

aIn

dopa

cifi

c, R

ed S

ea23

-28

CO

stei

chty

esBe

infi

skO

stei

chty

es19

9 ar

ter

Har

typi

sk tr

opis

k ut

bred

else

23-2

8 C

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

Ost

eich

tyes

Cent

ropy

ge b

ispin

osus

Indo

paci

fic

22-2

5 C

Nep

pe p

robl

emat

isk

Ost

eich

tyes

Cent

ropy

ge la

ricul

usIn

dopa

cifi

c22

-27

CN

eppe

pro

blem

atis

k

Kode

r: Pr

oble

mat

isk,

evt

impo

rtfo

rbud

Mul

igen

s pro

blem

atis

k, U

tred

et n

ærm

ere

Upr

oble

mat

isk

Upr

oble

mat

isk/

nøyt

ral

23

Ann

ex II

I. A

rter

det

fore

slås

impo

rtfo

rbud

mot

. Fy

lum

K

lass

e Fa

m.

Art

N

ativ

leve

områ

de

Tem

pe-

ratu

r-om

råde

Salin

itet

områ

de

Inva

sjon

shis

tori

e K

jent

e pa

rasi

tter

Fe

kund

iete

t M

erkn

ader

Chl

orop

hyta

C

hlor

ophy

ceae

C

aule

rpa

taxi

folia

C

arib

eean

, Pac

ific,

In

dopa

cific

7

- 32.

5 >

22.5

M

idde

lhav

et, m

.m.

- H

øy +

as

eksu

ell

form

erin

g

Neg

ativ

liste

ht

tp://

ww

w.is

sg.o

rg/d

atab

ase/

spec

ies/

ec

olog

y.as

p?fr

=1&

si=1

15

Chl

orop

hyta

C

hlor

ophy

ceae

C

aule

rpa

ra

cem

osa

Car

ibee

an, P

acifi

c,

Indo

paci

fic

10.5

<t<

28-3

0

*>15

o C

>25

M

idde

lhav

et, m

en få

st

eder

med

vin

terte

mp

<15

C

-

Neg

ativ

liste

, ht

tps:

//ww

w.c

om.u

niv-

mrs

.fr/~

boud

oure

sque

/Pub

licat

ion

s_pd

f/ V

erla

que_

et_a

l_20

00_C

aule

rpa

_rac

emos

a.pd

f R

hodo

phyt

a Fl

orid

eoph

ycea

e R

hody

men

ia

pseu

dopa

lmat

a U

SA, M

exic

o,

Bra

sil,

Fran

krik

e ,E

nlan

d, H

olla

nd

0 - 2

5 u

sikk

er

Usi

kker

t, m

en h

ar st

ort

utbr

esel

som

råde

-

N

egat

ivlis

te M

ulig

kon

kurr

ent

til S

øl, (

Palm

aria

pal

mat

a)

Arth

ropo

da

Dec

apod

a Pe

rcno

n

gibb

esi

Car

ibbe

an, A

tlant

ic,

E. P

acifi

c 10

– 2

5o C >

28

-

N

egat

iv-li

ste

Arth

ropo

da

Dec

apod

a H

omar

us

am

eric

anus

W

Atla

ntic

, Can

ada

-1,0

–30,

5o C

R

acin

g ac

ross

the

Med

iterr

anea

n—fir

st

reco

rd o

f Per

cnon

gi

bbes

i (C

rust

acea

: D

ecap

oda:

Gra

psid

ae)

in G

reec

e

Funn

av

kitin

olyt

tiske

ba

k-te

rier p

å in

divi

der

i Nor

ge. U

avkl

art o

m

smitt

e/in

ter-

aksj

on

med

nor

ske

deca

-po

der.

Mis

tank

e om

G

affk

emi h

os in

divi

d fu

nnet

i En

glan

d.

N

egat

ivlis

te so

m fø

re v

ar.

Situ

asjo

nen

bør f

ølge

s nøy

e, o

g ev

t inn

sats

for å

avk

lare

si

tuas

jone

n a

ng. S

mitt

e (E

pizo

oic

shel

l dis

ease

, G

affk

emi)

Hyb

ridis

erin

g, b

lir

vite

nska

pelig

dok

umen

tert.

Se

egen

bet

enki

ng

Cho

rdat

a Pl

euro

gona

B

otry

lloid

es

viol

aceu

s N

W P

acifi

c /J

apan

8

– 25

o C >

28

Inva

siv

på U

SA's

østk

yst

og fi

nens

i N

orge

som

frem

med

art

http

://w

ww

.mas

s.gov

/cz

m/in

vasi

ves/

docs

/inva

ders

/b_v

iola

ceus

.pdf

24

Ann

ex IV

. Art

er so

m b

ruke

s i fo

rskn

ing,

øko

toks

ikol

ogis

k te

stin

g og

i ak

vaku

ltur.

Fylu

mKl

asse

Art

Triv

ialn

avn

Geo

gr. O

mrå

deTe

mp.

områ

dePa

rasi

tter

Sykd

omm

erM

erkn

ader

Plan

tae

Tetr

asel

mis

suec

icaEu

ropa

, Asi

a 5

- 28

CIk

ke k

jent

Ikke

kje

ntFi

nnes

i Eu

ropa

Phae

odac

tylu

m tr

icorn

utum

Euro

pa, A

sia

5- 2

5 C

Ikke

kje

ntIk

ke k

jent

Finn

es i

Euro

paIs

ochr

ysis

galb

ana

Euro

pa, A

sia

5 -

28 C

Ikke

kje

ntIk

ke k

jent

Finn

es i

Euro

paN

anno

chlo

rops

is sp

pA

sia,

Mel

lom

øste

n10

-30

CIk

ke k

jent

Ikke

kje

ntLi

ten

risi

ko fo

r akk

limer

ing

til n

orsk

e m

iljøb

etin

gels

er

Anim

alia

Rota

tori

aBr

achi

onus

plic

atilis

.H

juld

yrG

loba

l, Su

b-tr

opis

k15-

>30

Ikke

kje

nte

Dår

lig k

onku

rren

t i n

orm

ale

habi

tate

rA

rthr

opod

aA

cart

ia to

nsa

Still

ehav

et, N

Am

e> 1

0 C

for r

epro

Ikke

kje

nte

Førs

t og

frem

st k

nytt

et ti

l bra

kkva

nnA

rthr

opod

aCa

lanu

s fin

nmar

chicu

sN

. Atl

ante

rhav

et-1

til 1

7 C

Opp

dyrk

ing

av lo

kale

sta

mm

erA

rthr

opod

aAr

tem

ia sa

lina

Salt

krep

sU

SAIk

ke k

jent

eH

vile

egg

blir

van

slig

vis

desi

nfis

ert i

forb

inde

lse

med

kle

kkin

g. D

årlig

kon

kurr

ent i

nor

mal

e ha

bita

ter

Art

hrop

oda

Tigr

iopu

s jap

onicu

sSØ

Asi

a, K

orea

, Kin

15-2

8 C

Ikke

kje

nte

Ikke

kje

nte

Mer

var

mek

jær e

nn n

orsk

e fo

rhol

dA

rthr

opod

aTi

grio

pus c

alifo

rnicu

sM

ello

mam

erik

a -W

10->

30 C

Ikke

kje

nte

Ikke

kje

nte

Mer

var

mek

jær e

nn n

orsk

e fo

rhol

dIc

htyo

form

esD

ani r

erir

oZe

braf

ish

Paki

stan

-Bur

ma

20-3

0 C

Ikke

kje

nte

Ikke

kje

nte

Vil

nepp

e ku

nne

akkl

imat

iser

es

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETInstitute of Marine Research

Nordnesgaten 50 – Postboks 1870 NordnesNO-5817 Bergen Tlf.: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 31E-post: post@imr.no

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING TROMSØSykehusveien 23, Postboks 6404NO-9294 TromsøTlf.: +47 77 60 97 00 – Faks: +47 77 60 97 01

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGENNye Flødevigveien 20NO-4817 His Tlf.: +47 37 05 90 00 – Faks: +47 37 05 90 01

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN AUSTEVOLLNO-5392 StorebøTlf.: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 18 22 22

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN MATRENO-5984 Matredal Tlf.: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 56 36 75 85

AVDELING FOR SAMFUNNSKONTAKT OG KOMMUNIKASJONPublic Relations and CommunicationTlf.: +47 55 23 85 00 – Faks: +47 55 23 85 55E-post: informasjonen@imr.no

www.imr.no

Retur: Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen