nski hØyskole studieplan bachelor i manus scenetekst og tv … · 2019-08-20 · 4 studieplan for...
TRANSCRIPT
NSKI HØYSKOLE
STUDIEPLAN
Bachelor i manus
- scenetekst og tv-drama
Revidert 03/03/17
2 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Innhold 1.0 OM STUDIET ................................................................................................................ 3
1.1 Innledning og hovedmål for studiet ........................................................................ 3
1.2 Forventet læringsutbytte .......................................................................................... 4
1.3 Opptak ........................................................................................................................ 6
1.4 Fag, emnegrupper og progresjon ........................................................................... 7
1.5 Undervisnings- og læringsmetoder ...................................................................... 21
1.6 Vurderingsformer .................................................................................................... 22
1.7 Eksamen ................................................................................................................... 23
1.8 Yrkesmuligheter og etterutdanningsmuligheter ................................................. 24
1.9 Studiepoeng og arbeidsomfang ............................................................................ 25
2.0 MANUSFAG ................................................................................................................ 29
2.1 Fra idé til manus ...................................................................................................... 29
2.2 Historiefortelling ....................................................................................................... 30
2.3 Karakterutvikling ...................................................................................................... 31
2.4 Sjangerlære, analyse og dramaturgi .................................................................... 33
3.0 SKUESPILLERFAG .................................................................................................... 35
3.1 Introduksjon til skuespillerfaget............................................................................. 35
3.2 Sansearbeid ............................................................................................................. 36
3.3 Improvisasjon ........................................................................................................... 38
3.4 Karakterarbeid ......................................................................................................... 39
3.5 Komedie ................................................................................................................... 41
4.0 TEKNISKE FAG .......................................................................................................... 42
4.1 Klippeteknikk ............................................................................................................ 42
4.2 Fra manus til skjerm ............................................................................................... 43
5.0 TEORETISKE FAG .................................................................................................... 45
5.1 Film-, TV-, web- og teaterhistorie ......................................................................... 45
5.2 Bransjekunnskap ..................................................................................................... 47
6.0 PRAKTISK MANUS- OG SKUESPILLERARBEID ................................................ 48
7.0 INTERNASJONALISERING ..................................................................................... 51
8.0 LITTERATURLISTE, BA I MANUS .......................................................................... 52
3 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
1.0 OM STUDIET
1.1 Innledning og hovedmål for studiet
Ved NSKI Høyskoles Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama er
hovedmålsettingen primært å utvikle gode forfattere. Studiet tilbyr spesialisering inn
mot scenetekst eller tv-drama. Studentene gis en grunnleggende kompetanse for å
skrive dramatikk for ulike medier og med ulike uttrykksformer, samtidig som de får
muligheten til å spesialisere seg i en av utdanningens hovedretninger.
Sekundært får bachelorstudenten i manus rikelig med kompetanse til å kunne jobbe
som redaktør, dramaturg, manusprodusent og annet manusrelatert arbeid. Studenten
kan videreutdanne seg til å bli regissør, produsent og produksjonsleder med fordelen
av å ha solid kunnskap om manus, og kompetansen kan også gi studenten en solid
grunnplattform til å med tiden utvikle seg til å bli en ”showrunner” gjennom
videreutdanning eller tilstrekkelig erfaring. I tillegg regnes gode skriveferdigheter som
en attraktiv kunnskap innen mange områder av næringslivet, noe som styrker
studentenes muligheter ytterligere.
NSKI Høyskole tror den beste veien til skjermen for en forfatter går via scenen, fordi
man der får en direkte tilbakemelding på hvordan eget materiale fungerer. Det første
året vil studenten derfor primært skrive for scene, og her vil ikke minst prøvesalen
være et ekstremt viktig læringsmedium. Her vil studentene få iscenesette og vise
fram egne tekster, og høste nyttige og nødvendige erfaringer av dette.
I år to settes fokus på å overføre denne ervervede kunnskapen til billedmediet med
dets muligheter og utfordringer, for å utforske og bli kjent med mediet. Dette gjelder
alle studentene uavhengig av spesialisering. På slutten av andre studieår bereder vi
grunnen for at studentene i år tre skal konsentrere seg om egne, større konsepter for
skjerm, web eller scene og utvikle disse. I femte semester har studentene praksis
rettet inn mot deres spesialisering inn mot scenetekst eller tv-drama.
Det unike ved NSKI Høyskole er at instituttet har Method Acting som hovedvisjon –
altså arbeidet til den russiske regissøren og skuespilleren Konstantin Stanislavskij,
videreført blant annet gjennom arbeidet til The Group Theatre og The Actors Studio i
New York. Denne læren, metoden, ligger til grunn for alle studielinjene ved NSKI
Høyskole; skuespill, regi, musikkteater og manus, og gir en felles grunnleggende
plattform. Denne kan de utnytte i studietiden til å kunne arbeide sammen, delta i
hverandres prosjekter, teste og diskutere ideer, sparre hverandre på tvers av linjer
med videre. De vil implisitt i dette få en dypere forståelse av hverandres arbeid,
uttrykk, utfordringer og muligheter. De høster erfaring og kunnskap sammen, de
nettverker og bygger team for å løfte seg selv og hverandre opp på et enda høyere
nivå. NSKI Høyskole vektlegger arbeid i team. TV og teater er teamarbeid, og
institusjonen ønsker å utvikle mange høyt kvalifiserte kandidater til bransjen.
4 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Studentene i manus skal derfor sammen med studentene innen skuespill, regi og
musikkteater få en grundig innføring og erfaring med Method Acting som verktøy. De
skal selv delta i skuespillerarbeidet gjennom improvisasjon, monologer, dialoger og
noen scener, både i filmatisk og scenisk format. Hensikten er at studenten selv skal
få kjenne ulike situasjoner på kroppen - hva står på spill, hvordan ville man reagert i
denne situasjonen, uttrykt seg, opptrådt – for så å bruke denne erfaringen, verktøyet,
til lettere å kunne levendegjøre det man selv skriver.
Parallelt vil studenten gis solid opplæring innen dramaturgi, karakterutvikling, analyse
og alle klassiske faktorer innen arbeidet med dramatikk, og fokuset for studiet vil
ligge i manusarbeid. Studenten vil hele veien gis kvalifisert sparring fra erfarne
mentorer og veiledere på instituttet, for å utvikle nødvendig faglig kvalitet men også
med et øye på å få utviklet et eget uttrykk. Det er et mål å utvikle gode håndverkere,
innovatører og manusforfattere med en egen stemme og som også vil kunne kalles
kunstnere.
Ansvar for egen læring er et sentralt prinsipp i studiet, og det forventes stor arbeids-
og egeninnsats av hver enkelt student, både individuelt og i gruppe.
1.2 Forventet læringsutbytte
Fullført studie gir graden Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama.
Etter endt studie skal kandidaten kunne beherske å skrive manus for TV og ”web
medier” innen de klassiske ”fiction-genrene” drama, humor, krim for voksne / barn,
scenetekst, og/eller kunne ta andre manusrelaterte roller i bransjen. Kandidaten skal
kunne arbeide selvstendig, i team, i samarbeid med andre faggrupper, og beherske
mediet på et høyt nasjonalt nivå med utgangspunkt i Method Acting. Kandidatene
skal ha tilstrekkelig med kunnskap til å kunne gå inn og skrive fiksjonshistorier for TV,
scene, nett- og andre medier.
Kandidaten skal ha en kompetanse som gjør dem i stand til å fortsette med videre-
eller etterutdanning om det er ønskelig, og det arbeides tverrfaglig for at studenten
skal få en forståelse for sammenhengen mellom fagene, både teoretisk og praktisk.
Etter nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal kandidatenes totale læringsutbytte
defineres gjennom følgende:
- kunnskap
- ferdigheter, og
- generell kompetanse
5 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Kunnskap
Kandidaten:
- har bred kunnskap om alle stegene man tar fra idé og fram til ferdig manus
innen tv-, scene- og webmedier
- har kunnskap om historiefortelling og kan arbeidsteknikkene i Method Acting
slik som tekstanalyse, improvisasjon og sansearbeid basert på arbeidene til
Stanislavskij, Strasberg, Adler, Meisner og Chubbuck
- kan benytte disse teknikkene sammen med regissører og skuespillere
ettersom studenten selv har deltatt i skuespillerfagene, men kan også benytte
teknikkene i eget, selvstendig arbeid, som et middel for blant annet å
levendegjøre eget materiale
- har bred kunnskap om de ulike genrene, drama, humor, krim for TV, og de
mest anvendte fortellerformene for scene, og kan fortelle for ulike
aldersgrupper
- har solid kunnskap og gode verktøy for karakterutvikling og dramaturgi
- kjenner til verktøy for teamorientert skrivearbeid, mindfulness- innovasjons- og
brainstormingsteknikker sett fra et forfattermessig ståsted
- kjenner til kunstnerisk utviklingsarbeide innenfor forfatterskap, nyutvikling og
forskning innen området og kan oppdatere sin kunnskap
- har kunnskap om de tekniske sidene ved TV-, web-, scene- og filmproduksjon
og kjenner til helheten i TV-, web-, film- og teaterarbeid
- har kunnskap om teater-, film-, TV- og webhistorie, tradisjoner, egenart og
rollen disse spiller og har spilt i samfunnet
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan anvende faglig kunnskap og resultater fra kunstnerisk utviklingsarbeide i
praktiske og teoretiske problemstillinger og begrunne valg man tar i forhold til
dette som forfatter
- kan anvende egen formidlings- og skaperkraft i en kunstnerisk sammenheng,
reflektere over faglig utøvelse, og kunne justere denne i en skriveprosess i
samhandling med andre forfattere, regissør, skuespillere og produsenter
- skal kunne forfatte innenfor det mediet de skriver for
- skal kunne drøfte og benytte egen kunstnerisk signatur – også kalt
forfatterstemme - i praktisk arbeid alene, og i samarbeid med andre
- kan anvende kunnskaper og ferdigheter i filmatiske og sceniske prosjekter
- har en solid grunnkunnskap som gjør det lettere å kunne følge med i skiftene i
bransjen og nye medier uten å miste sitt uttrykk, men tvert imot kunne være
med på å innovere nytt
- kan reflektere over eget faglig arbeid og / eller andres faglige praksis i
produksjon, og kunne justere og videreutvikle dette – også med veiledning og
sparring fra andre
- kan reflektere
6 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan planlegge og gjennomføre varierte oppgaver i film-, TV-, web- og
teaterproduksjoner av kortere og lengre varighet
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger som skapende
forfatter og har gode etiske holdninger til arbeid innen kultursektoren
- kan både skriftlig og muntlig formidle sentralt fagstoff og problemstillinger,
samt dele erfaring fra produksjon, undervisning og generell kunnskap fra
fagområdet med andre aktører i faget
- kan etablere seg selv som selvstendig utøvende forfatter
- har generelt solid kunnskap om fagfeltet, og kan benytte denne til nytenkning
og innovativt arbeid.
1.3 Opptak
Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama tar opp 10 studenter hvert studieår.
NSKI Høyskole tar opp studenter i samsvar med regelverket fastsatt i Universitets-
og høgskoleloven § 3-6.
NSKI Høyskole ønsker å skape gode forfattere ved å skape stor interesse for
skrivefaget samtidig som nåløyet skal være trangt. NSKI Høyskole er først og fremst
på jakt etter kreativt talent og formidlingsevne, men det er en kjent sak at skal man
leve av å skrive så kreves det virkelig hardt arbeid. Det er derfor et kriterium for
utvelgelsesprosessen at man finner studenter som er villige til å satse det som
kreves.
For søkere til studieretningen Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama gjelder
følgende:
Opptaksprøvene gjennomføres i to omganger; en førsteprøve, en andreprøve med
personlig intervju. Søkere som oppfyller kravene til opptak gjennom generell
studiekompetanse, eller gjennom spesielle faglige kvalifikasjoner, kan sende inn en
første prøve i henhold til spesifikasjoner bekjentgjort overfor alle søkere.
I denne første prøven kan søkeren velge mellom
- å dramatisere en novelle man får tilsendt fra instituttet, eller
- å sende inn eget selvvalgt materiale dramatisert for scene eller skjerm.
Opptakskomiteen avgjør hvem som går videre til del 2 av søkeprosessen.
I del 2 får kandidaten tilsendt et konkret tema eller problemstilling som skal
dramatiseres og leveres NSKI Høyskole innen en gitt og relativt kort frist. Kandidaten
7 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
skal selv velge vinkling, premiss og kreativt uttrykk innenfor et gitt omfang/lengde.
Det legges her vekt på kandidatens evne til å kreativt løse og gjennomføre en
oppgave innenfor en ramme.
Kandidaten vil etter innlevering av del to av opptaksprøven bli innkalt til personlig
intervju som skal omhandle refleksjon over innsendt materiale, samt avdekke
kandidatens personlige egnethet og egenrefleksjonsnivå for faget, og om
vedkommende har den innstillingen som kreves for et slikt studium.
Opptakskomiteen gjør sine samlede vurderinger på grunnlag av den første og andre
opptaksprøven, samt personlig intervju. I juryeringen legges det vekt på egenskaper,
forutsetninger, kunstnerisk uttrykk og evnen til å løse en oppgave under et gitt
tidspress, sammen med egenskaper fremkommet under personlig intervju.
Opptakskomiteen opprettes hvert år av rektor, og skal bestå av minst tre medlemmer.
De søkere som etter opptaksprøve kvalifiserer til opptak, men ikke får tilbud om
studieplass, vil bli satt på rangert venteliste.
Kravet om førstegangsvitnemålskvote, jf. forskrift nr. 173 om opptak til høyere
utdanning, § 7-2 (3), oppfylles gjennom at 50% av studieplassene tilbys søkere i
kvote for førstegangsvitnemål.
1.4 Fag, emnegrupper og progresjon
Undervisningen ved Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama ved NSKI Høyskole
er strukturert i fem emnegrupper som sammen gir studenten et fullstendig håndverk.
Emnegruppene er som følger:
- Manusfag (42 studiepoeng av totalt 180)
- Skuespillerfag (20 studiepoeng av totalt 180)
- Tekniske fag ( 6 studiepoeng av totalt 180)
- Teoretiske fag (12 studiepoeng av totalt 180)
- Praktisk manus- og skuespillerarbeid (100 studiepoeng av totalt 180)
Manusfag inkluderer fagene ”Fra idé til manus,” ”Historiefortelling”,
”Karakterutvikling” og ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi”. ”Fra idé til manus” er
hovedfaget i emnegruppen. Det er her studenten utvikler helthetsbildet og
kunnskapen for å kunne utvikle et manus fra a – å. De øvrige fagene er fordypninger
i spesielt essensielle kunnskapsområder, som det arbeides med og som vurderes for
seg, men som så har sin nødvendige plass i helheten. Faglærer i ”Fra idé til manus”
er da også hovedlærer og den som bidrar til å trekke trådene sammen med tanke på
studentens helhetlige utvikling.
8 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
De ulike fagene i emnegruppen avstemmes også med fag i de andre emnegruppene
ved at eksempelvis stoff som presenteres i ”Manusfag,” ofte vil bli praktisert og øvd
på i ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid”. Likeledes vil skuespillerfagene være
viktige verktøy for forfatterstudenten innen eksempelvis karakterutvikling og
karakterforståelse, idéutvikling, situasjonsforståelse med videre.
Progresjonen er lagt opp slik at man gir mest mulig basiskunnskap tidlig, for at denne
så skal spisses og foredles i år to og tre i samsvar med kompetanseutviklingen og
fram mot bacheloroppgaven.
Emnegruppen omhandler drama, komedie og fortellinger for barn og alle ulike
sjangerforgreininger av disse.
Skuespillerfag inkluderer fagene ”Introduksjon til skuespillerfaget”, ”Sansearbeid”,
”Improvisasjon”, ”Karakterarbeid” og ”Komedie”. Studentene får en grundig erfaring
med skuespillerfaget gjennom selv å delta i improvisasjoner, monolog- og
scenearbeid i både filmatisk og scenisk format. Skuespillerfagene er basert på
Method Acting og er selve kjernen ved NSKI Høyskole, og det som gjør instituttet
unikt i Norge.
Hensikten med at manusstudentene deltar i skuespillerfagene er tredelt;
- den ene er at de får et direkte innblikk i hvordan skuespillere og regissører
arbeider, deres muligheter og utfordringer, og de kan benytte denne
kunnskapen i eget arbeid i møtene med nettopp skuespillere og regissører
- de får en direkte tilnærming til tverrfaglig teamarbeid
- men viktigst er allikevel overføringsverdien skuespillerfagene kan gi til
manusstudentens eget skrivearbeid. Ved å selv gå ulike scener, kjenne på
kroppen hva som står på spill, hvordan det føles, hvordan man reagerer,
hvordan man tar med seg opplevelser og reaksjoner fra en hendelse inn i en
annen med videre, vil manusstudenten få et verktøy som kan bidra til å gjøre
egne situasjoner og karakterer mer organiske og derav skape mer levende
dramatikk.
Skuespillerfagenes overordnede oppgave blir derfor å utdype og belyse forfatterens
forståelse for situasjonen og historien sine muligheter. De er også et middel for å
benytte erfaringene fra ”levd liv” og omsette og benytte disse i et kunstnerisk uttrykk.
Tekniske fag inkluderer primært fagene ”Klippeteknikk” og ”Fra manus til
skjerm/scene.” Det hevdes ofte at manus skrives om i klipperommet. Det er derfor
viktig for en forfatter å ha kunnskap og erfaring med klipping.
”Fra manus til skjerm/scene” skal gi studenten en innføring i alt som skjer med
manus etter at vedkommende har levert det, som de ulike faggruppenes forarbeid,
9 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
produksjon og etterarbeid. Dette omhandler design, location, scenografi, produksjon,
kamerateknikk og foto m.m. Hensikten er at studenten skal få kjennskap til helheten i
produksjonsarbeidet, samt være bevisst samspillet mellom de ulike fagruppene som
regissør, produsent, fotograf, designer og klipper, for å kunne ta hensyn til dette og
dra nytte av dette i eget manus. Økonomi er også en viktig faktor ved alle TV-serier,
og selv om dette ikke er forfatterens hovedanliggende, er det vesentlig at forfatteren
også jobber innenfor gjennomførbare rammer.
Målet med dette er at avstanden mellom ferdig manus og det som forlater
klipperommet blir så liten som hensiktsmessig mulig. NSKI Høyskoles mål er å gi
manusstudenten kunnskapen til å kunne innfri dette. Da er også kunnskapen og
teambyggingen opp mot de andre faggruppene avgjørende. Det vil over tid heve
kvaliteten og kunnskapen hos alle.
For studenter med spesialisering innen scenetekst vil faget omhandle
produksjonsapparatet og de tekniske sider ved en teateroppsetning, herunder bl.a.
produsent, forfatter/dramaturg, regissør, scenograf, kostymedesign og tekniske
faggrupper (lys/lyd/scene). Det vil bli lagt vekt på hvilke fortellermuligheter det
tekniske gir og hvordan man kan utnytte dette, men studenten skal også få
forståelsen for helheten i en produksjon – også for å bli bevisst på å skrive innenfor
økonomisk realiserbare rammer.
Teoretiske fag inneholder faget ”Film-, TV-, web- og teaterhistorie” og
”Bransjekunnskap.”
Gjennom kjennskap til mediets utvikling lærer studentene å se de store linjene i
historien og bedre forstå sitt eget fag og utviklingen av det.
Via undervisningen i teaterhistorie skal studentene få en innføring i teaterets
opprinnelse fra antikken og frem til i dag, og hvor de samtidig skal ha en forståelse
og opplevelse av hva historien gjenspeiler i dagens teater, film og TV. Det skal være
kort vei fra teori til praksis, og faget skal fremdyrke studentenes evne til intellektuell
tenking og praktisk utøvelse.
I den filmhistoriske delen av faget skal studentene få en innføring i filmhistorien fra
begynnelsen av 1900-tallet frem til i dag. TV-historien er av kortere varighet, men her
vil man også ta for seg det mangfoldet man allerede har hatt, både hjemme og ute,
med henblikk på serier som har lykkes, satt spor, men også forsøke å lære litt av det
som ikke har gått like bra. Webhistorien er enda kortere, men her vil man også sette
fokus på den enorme revolusjonen vi står oppe i med streaminger, nett-TV og en
rekke nye plattformer og fortellermuligheter og derav forsøke å si noe framtidens
mulige webserier.
”Bransjekunnskap” har som et veldig enkelt mål at studenten skal bli så godt kjent
med bransjen som overhodet mulig. En del av denne kunnskapen vil overføres
10 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
gjennom forelesninger, men det vil legges vekt på og tilrettelegges for at studenten
treffer personer, miljøer, produsenter og kanaler i bransjen, slik at studenten står best
mulig rustet til å gå ut og stå på egne ben etter studietiden. Fire ukers utplassering i
praksis i femte semester vil være et viktig virkemiddel for dette.
Praktisk manus- og skuespillerarbeid er fellesbetegnelsen for praksisprosjektene
studentene deltar i gjennom tre år. Disse utgjør studiets fordypning. I emnegruppen
benytter studentene sin kunnskap og sine erfaringer fra alle emnegruppene, samt sin
erfaring fra gjennomførte prosjektarbeid inn mot filmopptak og sceniske visninger,
primært som manusforfattere.
Det første studieåret skal studenten lære grunnleggende skrivetekniske verktøy og
sjangerforståelse, også fundert på innfallsvinkelen fra Method Acting. Studenten skal
ha en rekke innleveringer, noen korte, andre mer omfattende. Arbeidsmengden er
med hensikt stor, dels for å trene forfatterstudenten i å tenke som en forfatter ved å
fange essensen i situasjoner og valg av fortellervinkel med videre, men også for å
utnytte læringen som ligger i å rett og slett skrive mye. Å skrive er hardt arbeid, og
studiene skal gjenspeile dette. Samtidig skal de også delta i skuespillerøvelser,
oppgaver og noen oppsetninger, både for å få en erfaring med hvordan man jobber
med tekst og situasjoner ut fra et skuespillerperspektiv og selv få på kjenne på hva
som fungerer og ikke fungerer – eller lever, men også for å kunne overføre denne
erfaringen til eget skrivearbeid.
NSKI Høyskole tror som sagt den beste veien til skjermen for en forfatter går via
scenen. Det er der man får en direkte tilbakemelding på hvordan eget materiale
fungerer. Det første året vil studentens fokus derfor være rettet mot å skrive for
scene. Enkle iscenesettelser vil være et ekstremt viktig læringsmedium, for at
studenten selv skal få se hvordan egne visjoner, ideer og arbeid fungerer.
Det andre studieåret skal kunnskapen og erfaringen fra å skrive for scene overføres
til å skrive for skjerm , med billedmediets muligheter og utfordringer. Studenten skal
utforske og bli kjent med mediet.
Tredje semester vil primært handle om kortere dramatiseringer, sjangerøvelser,
karakterstudier, adapsjoner, testing av egne ideer osv. Studentene kan også benytte
seg av tilbudet om utveksling i tredje semester.
I fjerde semester øker prosjektene i omfang og dramaturgi i takt med progresjonen i
andre fag, slik at manusstudenten mot slutten av fjerde semester har kunnskap og
erfaring nok til å kunne utvikle sin egen bacheloroppgave.
Oppgaven vil være å utvikle en egen tv/webserie eller en selvvalgt oppgave i
tilsvarende omfang. Siden TV er teamarbeid, oppfordres studentene sterkt til å jobbe
i team, selv om dette ikke er et absolutt krav. De skal kjøre en brainstormingprosess,
og denne skal resultere i en pitch som skal være klar innen semesterets slutt.
Studentene som velger scenetekst som spesialisering, vil følge det samme løpet
med øvelser og oppgaver tilpasset et scenisk format.
11 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
I det tredje studieåret vil hovedfokus være på bacheloroppgaven. Pitchen skal være
klar, og de går nå suksessivt videre med å fortelle historien på en side, beskrive og
utdype karakterenes indre og ytre trekk, historiens lange linjer, før de tar fatt på å
skrive manus til en episode/teaterstykke, med ditto omskrivingsrunder. Målet er at
denne skal pitches og presenteres for ønskede
produsenter/kanaler/sceneprodusenter mot slutten av sjette semester.
Fordypning i studiet
Bachelorgradsstudiet i manus har fordypning i manusarbeid gjennom emnegruppen
Praktisk manus- og skuespillerarbeid (100 studiepoeng) gjennom tre år. Praktisk
manus- og skuespillerarbeid er fellesbetegnelsen for praksisprosjektene studentene
deltar i gjennom tre år, og hvor de får nyttegjort kunnskapen de erverver i fagene i de
andre emnegruppene for å gjøre denne til sin egen. Gjennom spesialiseringen i
scenetekst eller tv-drama vil studentene i emnegruppen Praktisk manus- og
skuespillerarbeid få arbeide inn mot sitt fagfelt rent forfattermessig.
Studentene får en overveiende mengde- og skriveteknisk trening, men ved selv også
i noen grad skulle virke som skuespillere vil de få en direkte erfaring med både
hvordan eget materiale virker, så vel som hva som kreves for å levendegjøre en tekst
på film, TV, web eller scenen, slik at de kan ta dette med seg inn i eget skrivearbeid.
Det skuespillermessige arbeidet skal kun være med på å støtte opp under
manusstudentenes arbeid som forfattere, og de skal ikke selv bli utøvende
skuespillere.
Progresjon i studiet
I tabellen under er det gitt en fremstilling av utdanningens innhold fordelt på de ulike
emnegruppene. Fremstillingen viser også progresjonen i studiet fordelt på semester.
Vi ønsker imidlertid å understreke hvor dynamisk det er å jobbe innen kunstfagene,
og modenhet og forståelsen hos den enkelte gruppe eller student kan variere sterkt.
Vi ber derfor om at følgende beskrivelse sees på som veiledende. Progresjonen i
utvikling vil kunne variere fra student til student, men studentene skal totalt sett etter
tre års studie ha oppnådd det totale læringsutbyttet som beskrevet tidligere.
FØRSTE SEMESTER
Manusfag
”Fra idé til manus” er basisfaget hvor kunnskapen om alle
trinnene i en manusutvikling samles til en helhet – også den
som man har fordypning i fra andre fag. Semesteret starter
med å danne et overblikksbilde, før man tar fatt på idéfasen,
ulike brainstorming- og idéutviklingsteknikker og hva som
kjennetegner en god idé, dens visjon og grunnsetning. Dette
skal sammenfattes i arbeidet med enkle pitcher.
”Historiefortelling” er en grunnleggende innføring i de mest
klassiske måtene å fortelle en historie på og strekker seg over
12 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
to semestre.
I ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” går man inn i
strukturen som ligger bak en fortelling, og hvordan denne
fungerer i ulike sjangere og analyserer elementene som er
brukt for å styrke historien og dens karakterer, mens man i
”Karakterutvikling” starter opp med generelle metoder å utvikle
karakterer på og gir en oversikt over arketyper med videre.
Skuespillerfag I ”Introduksjon til skuespillerfaget” får studentene en innføring i
Method Acting og hvordan man kan bruke / hente erfaringer
fra hverdagslige situasjoner inn i et kunstnerisk arbeid.
Studentene skal arbeide med enkle improvisasjoner og scener
og selv få kjenne karakterene og situasjonene på kroppen og
levendegjøre disse. I sansearbeid skal studentene arbeide
med fysiske sanseøvelser og begynne å bygge opp et større
register å hente skaperkraft fra.
Tekniske fag Tekniske fag starter man med i andre studieår.
Teoretiske fag Teaterets historie fra antikken og frem til realismens inntog på
1890-tallet.
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Studentene skal først introduseres i ulike øvelser for å tenke
som en forfatter. Eksempelvis å beskrive en situasjon, gjengi
en dialog men også som et element innen
mindfulnessteknikken skal de bare skrive ned ulike
tankestrømmer. Det vil også bli trent på ulike former for
brainstorming og idéutvelgelse. De skal også følge opp
øvelsene gitt i Manusfag.
I skuespillerøvelsene introduseres ulike teknikker og
studentene utfordres til å tro på enkle hverdagslige
situasjoner, for å så fange dette inn i praktiske skrivetekniske
øvelser. De gjør improvisasjoner alene og i par og benytter
sensoriske øvelser inn i enkle situasjoner og improvisasjoner.
Som et ledd for å skape levende, troverdig dramatikk, skal de
også i noen grad delta aktivt som skuespillere i egne eller
andres arbeid for å høste erfaringene av å selv kjenne
situasjonene på kroppen.
Studenten skal skrive for scene det første året og i første
semester vil dette omhandle monologer og enkle
situasjoner/dialoger.
Fokus i første og andre semester ligger på karakterer som
ligger nært opptil deres egen personlighet og karaktergalleriet
er naturlig begrenset.
13 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
ANDRE SEMESTER
Manusfag ”Fra idé til manus” tar for seg videreutvikling av en ide. Når
man har en god idé, hvordan skal man fortelle den, eie den og
skaffe seg kunnskap og innsikt nok til å eie den? Vi ser på
ulike valg, sjangre, men også ikke minst fakta-,miljø- og
karakterbasert research som kreves for å levendegjøre ideen,
og hvordan disse kan danne grunnlaget for kreativ utforming.
Vi ser også på hvordan vi kan la oss inspirere av andres
kreative arbeider. Siden dette er et basisfag hentes også
kunnskapen inn fra de andre fagene, slik at studenten hele
tiden ser helheten i egen utvikling.
”Historiefortelling” går over to semestre og i andre semester
fortsetter innføringen i de mest klassiske måtene å fortelle en
historie på.
”I sjangerlære, analyse og dramaturgi” går vi dypere til verks,
og med utgangspunkt i kjente filmer/serier brytes disse ned i
akter, sekvenser, biter og scener, slik at studenten skal få en
grundig innsikt i struktur og virkemidler. Vi velger serier fra
ulike sjangre, slik at styrkingen av sjangerkunnskapen da
ligger implisitt i dette.
I ”Karakterutviklingen” komplimenterer vi innføringen i
karakterutviklingen ved å gå dypere inn på de klassiske
karaktertypene (arketypene), slik at studenten skal beherske
disse.
Skuespillerfag Studentene fortsetter sitt arbeid med sanseøvelser, og
fokuserer nå mer på emosjonelle øvelser (emotional memory),
og ser hvordan sensoriske erfaringer påvirker tekstarbeidet,
tale og fysisk adferd. De benytter improvisasjon som et
utforskningsverktøy, og erfaringen med både karakterer og
situasjoner hentes inn for å styrke kunnskapen i manusfag
Tekniske fag Tekniske fag starter man med i andre studieår.
Teoretiske fag Innføring i moderne teaterhistorie fra realismen og frem til i
dag.
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
De skrivetekniske øvelsene øker i omfang ved at studenten
gradvis skal skrive for flere karakterer og også skrive mindre
helheter. De vil bli gitt oppgaver om å dramatisere konkrete
situasjoner som ligger nært opp til deres liv. Hensikten er at de
stegvis tar i bruk det de lærer for at arbeidene skal få god
idéhøyde og utforming. Mot slutten av semesteret skal
14 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
studenten skrive en kort enakter etter samme prinsipp, men ut
fra egen idé. Denne skal framføres for publikum. NSKI
Høyskole tror på samarbeid, og det ses positivt på om
oppgavene løses i team.
Studentene skal også arbeide med oppgaver gitt i ”Manusfag”
som pitch, one-sentence og one-page.
Dette harmonerer også med øvelsene de gjør i praktisk
skuespillerarbeid, hvor studentene skal jobbe med scener og
dialoger, og hvor de da kan dra denne erfaringen over i
skrivearbeidet for flere karakterer. Studentene oppfordres
også til å samarbeide på tvers av linjene i sitt egenarbeid ved
institusjonen.
TREDJE SEMESTER
Manusfag I ”Fra idé til manus” setter vi nå fokus på å utvikle en historie
til storylinepresentasjon. Vi henter inn kunnskapen fra
”Sjangerlære, analyse og dramaturgi”, og benytter den aktivt
her for å nå sette fokus på utviklingen av historien, fra en one-
page til en storyline, med aktinndelinger, vendepunkter,
sekvenser og scener.
”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” ser nå primært på
dialogen som virkemiddel, både med henblikk på sjanger,
karakter, men også hvordan den benyttes dramatisk i ulike
deler av eksempelvis en film.
”Karakterutvikling” vil nå sees i sammenheng med dramaturgi,
og man setter fokus på hvilken dramatikk og handling man
kan hente med god innsikt i troverdige, gode karakterer.
Studenten skal nå ha kommet lenger i karakterforståelsen.
Dette er også et felt man jobber parallelt med i
”Skuespillerfag” (jfr pkt under), slik at kunnskapen og
erfaringen fra skuespillerfaget også skal hentes inn her.
Skuespillerfag Studenten fortsetter sitt sansearbeid og bruker nå flere
sanseøvelser samtidig i nye kombinasjoner, som igjen åpner
for nye muligheter i situasjons- og, ikke minst,
karakterarbeidet. De har økende fokus på tekst- og
situasjonsanalyse og også partnerarbeid, ved å kunne lytte,
men samtidig ha en bevissthet om egen energi og kunne
kanalisere denne. Det handler med andre ord om å ta inn over
seg karakterene rundt seg og samtidig være bevisst sin egen.
15 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Dette har direkte overføringsverdi til skrivearbeidet, både med
henblikk på å lage gode karakterer, men også for å kunne
skrive flere karakterer samtidig.
Tekniske fag I ”Klippeteknikk” gis en innføring i grunnleggende prinsipper
for klipp og studenten får også en introduksjon i klipperommet.
Teoretiske fag Studenten får en innføring i filmhistorien, fra dens begynnelse
og fram til i dag.
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Studenten skal nå begynne å skrive for skjerm. I første fase
skal studenten ta for seg et av arbeidene sine fra det første
studieåret og transformere dette til et manus for innspilling.
Som et ledd i ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid” skal de
så gjøre mindre prøver på svært enkle innspillinger av dette,
men kun som en øvelse for å få høste erfaring på hvordan de
ulike mediene fungerer i forhold til hverandre. En ting er at en
tekst fungerer i en scenisk fremføring - men fungerer den like
godt på en skjerm eller et lerret? Hvilke grep må i tilfelle tas
for at teksten også skal fungere etter hensikten i disse
mediene.
Studenten skal også gjennom ulike øvelser som eksempelvis
å ”gjenskape” en episode/utvalg scener fra en av seriene de
bryter ned i ”Manusfag” ved å tilføre det noe fra seg selv.
Studentene som har scenetekst som spesialisering benytter
disse øvelsene som bevisstgjøring på bruken av ulike grep og
hvilken effekt de har, og der TV-dramaforfatterne gjør øvelser
med å filme, gjør de tilsvarende øvelser for scene.
De vil også delta i ett skuespillprosjekt utover dette for å ta
vare på og videreutvikle ervervede kunnskaper.
16 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
FJERDE SEMESTER
Manusfag I ”Fra idé til manus” sammenfattes nå bitene vi har jobbet
med, også i de andre fagene, og vi setter dette sammen til en
helhet med tilhørende verktøy. Vi ser kritiske på muligheter og
”trusler” de ulike stadiene i manusprosessen gir, men vi ser
også ikke minst på omskrivingsprosessen og går dypere inn i
denne. Når skal man brenne for sine ideer, når er det riktig å
la dem fare eller hvile? Hvor tok ideen feil kurs? Hvordan
bevare visjonen hele veien? Forsvinner
forfatterstemmen/spontaniteten i omskrivningene og flater
teksten ut, eller gjør omskrivingen den bedre? Vi ser på alle
de vanligste utfordringene og spørsmålene.
Vi setter også fokus på større prosjekter, som en TV-serie
eller et helaftens teaterstykke. Hvordan bruke det de nå har
lært i et konsept over flere episoder? Dette sees i
sammenheng med at de i slutten av semesteret skal begynne
å jobbe med bacheloroppgaven sin.
I ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” tar vi for oss de ulike
typene av komedie,
I ”Karakterutvikling” ser vi nærmere på handlingsmønstre og
reaksjoner, og hvordan vi med samme basis i karakter kan
spille disse ut og fargelekke i ulike univers og sjangere.
Skuespillerfag Studentene gis større utfordringer og jobber med flere
sanseøvelser samtidig, som private moment og song and
dance. De gjør også karakterøvelser som dyreøvelser og
adapsjon. De jobber også med komedie. Det viktigste for
forfatterstudentene er kanskje allikevel at man i dette
semesteret er at man ser på hvordan sansearbeidet og
improvisasjoner kan gi ”uforutsigbare” handlinger, og dermed
også uforutsigbare karakterer og hvordan en karakter fullt
troverdig kan overraske deg. Dette vil de ha stort utbytte av
når de i femte semester skal arbeide med bacheloroppgaven.
Tekniske fag Studenten fordyper seg ytterligere i klipperommet, men får
også en innføring i de ulike rollene på settet i en produksjon.
Teoretiske fag Studenten får en innføring i den norske og internasjonale TV-
historien fra dens begynnelse og fram til i dag. Vi tar for oss
de viktigste trendene internasjonalt, med konkrete eksempler,
men vi ser ikke minst på utviklingen i Norge, inspirasjoner og
egenart.
17 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Parallelt skal studenten få styrket sin bransjekunnskap og
dens ulike aktører. Vi ser også på økonomi som en viktig
rammebetingelse, også for en forfatter, med eksempler på
hvordan disse rammene er brukt offensivt og kreativt av
andre.
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Skrivetreningen i dette semesteret er storyline, samtidig som
vi trimmer one-liner, one-page osv. Studenten skal i tillegg til
flere mindre innleveringer også ha et større selvvalgt prosjekt
denne våren. Dette skal være en sekvens inn mot et
avgjørende turningpoint.
Mot slutten av semesteret starter arbeidet med
bacheloroppgaven. De skal kjøre en idéprosess/brainstorm,
og ha ideen klar innen utgangen av semesteret.
I ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid” gjenspeiles dette ved
at man skal jobbe med større helheter for å overføre
erfaringene i dette til eget arbeid.
FEMTE SEMESTER
Manusfag Fokus nå er på bacheloroppgaven. Faglærer i ”Fra idé til
manus” er veileder for prosessen, sparringspartner og mentor,
for å bistå studentene i alle utfordringene de nå står overfor
med henblikk på bruk av verktøy, inspirasjonskilder,
klargjøring av valg, utfordre dem dramaturgisk og
karaktermessig med videre, slik at de hele tiden har kvalitet å
matche seg mot.
I ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” tar man nå helt konkret
for seg ulike dramaturgier for serier og henter fram kjente
serier som er relevante for studentenes arbeid og analyserer
dem med henblikk på struktur og virkemidler de kan benytte i
oppgaven.
I ”Karakterutvikling” analyserer man karakterer fra kjente
serier, men ser ikke minst på hvordan karakterens egenskaper
skrittvis presenteres i en fortelling. Studenten vil også få
anledning til å få ytterligere veiledning om karakterer
vedkommende skal bruke i sitt arbeid, for å bli enda bedre
kjent med dem, og for å få mer innblikk i hvordan karakteren
kan brukes i handling.
18 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Skuespillerfag Studenten jobber med improvisasjoner og sanseøvelser, dels
med tanke på læringen i seg selv, men også med henblikk på
bacheloroppgaven og den frigjørende effekten improvisasjon
har, og for å berike og belyse karakterer og situasjoner til
oppgaven. Studenten vil kunne benytte improvisasjon der
han/hun står fast, eller for å utforske alternative handlinger til
karakteren. Skuespillerfaget benyttes her altså for å berike
manusforfatterens arbeid med oppgaven. En vanlig utfordring
for forfattere – i hvert fall i en tidlig karrierefase - er at når man
skisserer en handling ved skrivebordet kan den bli skjematisk
og at man lett kan velge tenkte løsninger. Et kjennetegn ved å
skrive virkelig godt og levende drama er at man selv som
forfatter kan bli overrasket over valgene karakterene tar noen
ganger, og at man er nødt til å løse situasjonene ut fra deres
premisser. Skuespillerfaget vil kunne hjelpe dem med å skape
nettopp disse uventede, overraskende situasjonene og bidra
til at de skriver levende dramatikk.
Tekniske fag Hvordan kan kunnskap om klipp hjelpe deg med
historieutviklingen? Hva vil de teknisk trenge for å fortelle
denne historien? Er det realistisk at man kan filme den slik de
har tenkt, eller vil man kunne fortelle det samme og få et like
godt resultat? Vi ser på hvordan tekniske rammer og
kompetanse kan brukes positivt i utviklingen av en historie, og
selv om økonomi ikke er forfatterens hovedansvar, ser vi på
hva som er realiserbare rammer for historien. En ting er å
tenke seg et amerikansk budsjett. Noe helt annet er Norge.
Teoretiske fag I femte og sjette semester settes fokus på å lære bransjen å
kjenne med dens rolle og funksjoner. De skal også møte den.
Studentene vi oppfordres til å fortelle om hva de holder på
med i møtene med erfarne folk og være åpne for verdien
denne feedbacken kan gi.
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Hovedfokus nå er bacheloroppgaven. Studenten skal utvikle
en egen TV/webserie, teaterstykke eller en selvvalgt oppgave
i tilsvarende omfang. Den skal inneholde en pitch, historien
fortalt på en side, karakterbeskrivelser, historiens lange linjer
og manus til en episode, slik at denne ved årets slutt skal
kunne presenteres for en kanal. Studentene oppfordres til å
jobbe i team, og de vil følges opp tett med klare
tilbakemeldinger på hvert steg i prosessen. Ved semesterets
slutt skal studentene ha brutt ned historien og være klare for
dialogarbeidet.
Studenten skal også ut i en praksisperiode på fire uker i dette
semesteret. NSKI Høyskole har inngått avtale med flere TV-
19 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
produsenter og teatre om praksisplasser. Studentene vil med
dette få anledning til å nyttigjøre kunnskapen i profesjonelle
miljøer, blir kjent med bransjen og profesjonelle prosesser, og
med dette også trekke erfaringer som er viktige for eget
bachelorarbeid.
Studenten vil også ha noen praktiske øvelser i dette
semesteret men først og fremst brukes ”Praktisk manus- og
skuespillerarbeid” til improvisasjoner m.v. til utviklingen av
studentens egen oppgave, for eksempelvis kjenne dilemmaer
og problemstillinger bedre på kroppen, eller til å utvikle
situasjoner og dramaturgi.
SJETTE SEMESTER
Manusfag Vi fortsetter som i forrige semester, med faglærer i ”Fra idé til
manus” som veileder. Bacheloroppgaven skal nå settes i live
ved at første episode skal skrives og hver enkelt scene skal
skapes. Faget tar innledningsvis for seg hvordan man
”oversetter” en storyline til et manus, men er så selve
fagsenteret for studenten i arbeidet med bacheloroppgaven.
Faglærer vil hente fram verktøy, kunnskap, bistå med å holde
oversikt og sette ting i sammenheng. Faget vil ikke minst også
ha fokus på omskrivningsprosesser, og hvordan man øker
kvaliteten i versjon for versjon. Studentene skal skrive tre
utkast. Studentene med scenetekst som spesialisering vil ha
et tilsvarende løp tilpasset scene. Det er nå
storylinen/disposisjonen skal oversettes til et
scenemanusskript, akt for akt, scene for scene. Faglærer vil
bistå med verktøy, kunnskap, inspirasjonskilder og referanser
m.v, og være mentor og coach for at studenten skal skape så
god dramatikk som mulig og ikke minst også veilede i
omskrivingfsprosessene. Manuskriptet skal skrives i flere
utkast. For begge spesialiseringer, vil dette bli et
arbeidskrevende semester.
”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” setter derfor fokus på
premissene for at en scene skal fungere. Hva er konflikten i
scenen, hvem eier den, hvilke spørsmål skal den besvare,
hvilke nye skal den stille, hvordan driver scenen handlingen
og seeren videre? Analyseverket benyttes altså på studentens
eget arbeid med henblikk på å styrke dem i neste.
20 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
”Karakterutvikling” går videre med å se på karakterens uttrykk;
dialog, kroppsspråk, indre og ytre reaksjoner,
handlingsmønstre og adferd, bevisste og ubevisste
handlinger, for at studenten skal ha et enda bedre grep om
karakterene vedkommende skriver for og om.
Skuespillerfag Som i femte semester jobber studenten med improvisasjoner
og sanseøvelser, dels med tanke på læringen i seg selv, men
ikke minst med henblikk på bacheloroppgaven. Faget har
frigjørende effekt kreativt, men brukes nå ikke minst for at
studenten skal komme inn i og levendegjøre situasjonene
overført i eget skrivearbeid. Studentene vil nå stå overfor mye
omskrivingsarbeid. Mye av det de har skrevet vil fungere fint,
men det vil være usannsynlig – også for drevne forfattere –
om ikke de står med situasjoner og sekvenser som ikke
holder. Improvisasjonsteknikkene kan her være et veldig
egnet hjelpemiddel, både for å la seg fortsatt overraske og for
å åpne perspektivet på hvordan situasjonene kan løses på
karakterenes premisser så handlingen blir både mer levende
og spennende.
Tekniske fag Det er viktig at bacheloroppgaven har et format som det er
realistisk å spille inn i Norge. Derfor gjør man et grovt
nedbrekk av oppgaven her, og ser på hvordan man kan skrive
om eller endre ideer eller scener man ser at vanskelig vil la
seg gjennomføre, men man ser også på mulighetene man fra
et teknisk perspektiv kan hente enda mer ut av historien.
Teoretiske fag Fokus er bransjekunnskap. Hvordan skal de få solgt ideen
sin? Hvem skal de pitche den til, og hvordan?
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Studentene skal nå skrive ut selve manuset, og det skal
omskrives etter de sparringene og tilbakemeldingene de får.
De skal levere tre utkast, hvor siste utkastet er studentens
eksamen. Dette er i seg selv meget hardt arbeid, slik at
Skuespillerarbeidet vil i dette semesteret hovedsakelig dreie
seg om dialogimprovisasjoner og leseprøver knyttet til eget
arbeid, siden det er selve manuset til oppgaven som nå skal
skrives. I dette ligger det implisitt øvelser i hvordan karakteren
ivaretas gjennom flere scener.
Bacheloroppgaven skal så mot slutten av semesteret pitches
mot egnede kanal(er) eller produsent(er).
21 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
1.5 Undervisnings- og læringsmetoder
NSKI Høyskole har lagt opp undervisningen med fokus på samspillet mellom de
livserfaringer studenten har med seg, de erfaringer vedkommende gjør underveis i
studiet, og relevant teori. Dette gir studenten rom for refleksjon og bevisstgjøring
rundt eget arbeid, både med henblikk på å erverve en høy faglig kompetanse, men
også for å utvikle en egen kunstnerisk plattform og stemme.
Arbeids- og undervisningsformer legges opp slik at studenten:
Oppøver evne til kritisk refleksjon over egen tenkning, forståelse og læring
Arbeider med fagets kunstneriske dimensjon og blir utfordret til faglig- og
kunstnerisk utviklingsarbeid,
Blir utfordret til å være faglig nysgjerrig og kreativ, stimulert til å hente
kunnskap fra ulike kilder og vurdere disse kritisk og selvstendig
Får erfaring med faglig- og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor fagene
Får kunnskap og erfaring med tverrfaglig arbeid
Undervisningsformene som benyttes:
Individuell opplæring
Ivaretar oppfølgingen av den enkelte student, og gir rom for utvikling av
studenten ut fra vedkommendes evner og muligheter, og bidrar til å hjelpe
studenten med å finne fram til egne metoder og uttrykk
Praktisk undervisning
Den praktiske delen av undervisningen foregår individuelt, i par og i gruppe
med oppfølging av lærer
Praksis (femte semester)
Praksis mot slutten av studiet skal gjøre studenten kjent med eget verktøy og
praktisere sine kunnskaper i profesjonell sammenheng. Her vil studenten
kunne oppøve samarbeidskunnskap, tettere bånd til bransjerelaterte emner,
samt arbeidsformer i praksis. Den enkelte student blir fulgt opp gjennom egen
praksisveileder, og erfaringen oppsummeres i egen praksisrapport
Selvstendig arbeid
Gir studenten stor grad av ansvar for sin egen arbeidsprosess. Studentene vil
lære å strukturere eget arbeid og bli mer selvstendige og ikke minst få erfaring
med innsatsen som kreves. Studentene vil også oppfordres til å arbeide i
grupper for å styrke samarbeidsevnene i forhold til andre studenter og lære
seg å håndtere tilbakemeldinger på eget arbeid/egne ideer, men også få en
erfaring med hvordan man best kommuniserer disse for å gjøre seg forstått
som man ønsker.
Teoriundervisning
Gir kunnskap om historisk forståelse og perspektiv, og danner grunnlaget for
de ulike fagene og prosjektarbeidene
Felles gjennomganger og oppsummeringer
Felles gjennomganger og oppsummeringer fra lærer eller veileder gjør
22 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
studenten i stand til å gi konstruktive synspunkt innen fagfeltet, og under
veiledning justere egne kunstneriske valg
Undervisningen er basert på lærerstyrt arbeid individuelt og i gruppe, med fokus på
prosjekter og oppgaver studenten skal utøve med individuell tilpasning og veiledning.
Faget ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid” skaper grunnlaget for den praktiske
omsetningen av teori til praksis. Faget innbefatter individuelle øvelser, prosjektarbeid
og gruppearbeid, og det skal skrives mye. Men studenten skal også høste erfaringer
fra skuespillerøvelser og -arbeid, for å kunne overføre dette til egen skriving.
Total arbeidsmengde er omlag 1600 timer per studieår. Her inngår også selvstudium
og eksamensforberedende arbeid. Det forventes i tillegg at den enkelte student
arbeider selvstendig utenom dette, da studiet krever stor grad av individuelt arbeid.
Skolen vil ved semesterstart gå gjennom forventet undervisningstid og disposisjon for
studentene, slik at de på best mulig måte er forberedt på arbeidsomfanget, og
forventninger og krav til den enkelte.
1.6 Vurderingsformer
Ved NSKI Høyskole vektlegges det at vurderingsformene skal gjøre det enklere for
den enkelte student å komme videre i sine studier, samt å måle dens kunnskap.
Studentene vil få kontinuerlig tilbakemelding på sitt arbeid muntlig og / eller skriftlig
gjennom studieforløpet, og karakterer blir gitt enten med en bokstavskala fra A-F,
eller bestått/ikke bestått.
Skolen benytter seg av følgende vurderingsformer:
Innleveringer Manusstudenten skal ha en rekke innleveringer i løpet av
studietiden, primært innenfor de ulike manusfagene.
Disse vil ha ulike formål, med det faglige innholdet som et
selvsagt hovedmål, men studenten skal også arbeide med
henblikk på områder som mengdetrening og disiplinering i
forhold til frister m.v. Faglærer vurderer arbeidene og
bruker disse som grunnlag for å veilede studenten videre i
faget. Innleveringene er en obligatorisk del av
undervisningen.
Prosjektarbeid og
praksis (i femte
semester)
I arbeidet med prosjekter vurderes studenten gjennom
hele prosessen fra begynnelse til ferdig resultat.
Praksis sammen med praksisrapport, og samtaler med
praksisveileder, og tilbakemeldinger fra arbeidsplass fra
utplassering vil i femte semester gi en målbar
tilbakemelding av studenten.
Visning Visninger foregår i slutten av en prosess av kortere eller
lengre karakter, hvor studentene i gruppe, i par eller
individuelt viser frem et arbeid for klassen, andre
23 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
studenter eller et invitert publikum. Lærer eller veileder
vurderer studentens arbeid i visningen.
Vurderingsklasse En vurderingsklasse gjennomføres ved at studentene har
en vanlig klasse, hvor lærer eller veileder og eventuelt
ekstern sensor vurderer studentenes deltagelse og
ferdigheter.
Teoretisk prøve Teoretiske prøver måler studentenes teoretiske
kunnskaper.
Eksamen Med eksamen menes bacheloroppgaven i sjette
semester. Studenten ferdigheter, kunnskap og generelle
kompetanse vil ut fra denne vurderes på et individuelt
grunnlag.
Oversikt over vurderingsform og vurderingsuttrykk i det enkelte fag:
Fag Vurderingsform Vurderingsuttrykk
Fra idé til manus Innleveringer, prosjekt og
teoretisk prøve
A-F
Historiefortelling Teoretisk prøve A-F
Karakterutvikling Innleveringer og teoretisk prøve A-F
Sjangerlære, analyse og dramaturgi Innleveringer og teoretisk prøve A-F
Introduksjon til skuespillerfaget Vurderingsklasse Bestått/ikke
bestått
Sansearbeid Vurderingsklasse A-F
Improvisasjon Vurderingsklasse A-F
Karakterarbeid Prosjekt og visning A-F
Komedie Prosjekt og visning A-F
Klippeteknikk Prosjekt og visning A-F
Fra manus til skjerm/scene Teoretisk prøve og prosjekt A-F
Film-, TV-, web- og teaterhistorie Teoretisk prøve A-F
Bransjekunnskap Teoretisk prøve / praksisrapport/
individuell vurdering
A-F
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Innleveringer, prosjekt, visning og
eksamen
A-F
1.7 Eksamen
Med eksamen menes bacheloroppgaven i tredje studieår og selve hovedprosjektet i
studiet. Oppgaven vil være å utvikle en egen tv/webserie, teaterstykke eller en
selvvalgt oppgave i tilsvarende omfang. Den skal inneholde en pitch, historien fortalt
på en side, karakterbeskrivelser, historiens lange linjer og manus til en episode, slik
at denne skal kunne ha som ambisjon å presenteres for en kanal. Studentene med
scenetekst som spesialisering skal skrive et teaterstykke som skal kunne ha som
24 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
ambisjon å presenteres for et teater eller en teaterprodusent.
Oppstarten av dette prosjektet begynner med idé- og pitchfasen og workshops i
andre studieår, og er et selvstendig kunstnerisk arbeid under veiledning som strekker
seg over tid. Ideen skal være klar i slutten av fjerde semester, og hele prosjektet skal
være ferdig i slutten av tredje studieår. Studentenes totale læringsutbytte definert i
ferdigheter, kunnskap og generelle kompetanse vurderes på individuelt grunnlag i
samsvar med faglige normer.
Eksamen vurderes i henhold til lov om Universiteter og høgskoler §3-9 (2). Det skal
være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, med profesjonell, relevant
utdanning og faglig bakgrunn. Valg av sensorer skal sikre at studentene blir prøvd på
en upartisk og faglig betryggende måte. Eksamensprosjektet leveres i god tid, slik at
sensorene har et godt vurderingsgrunnlag.
Ekstern sensor skal minimum ha følgende kvalifikasjoner:
Ha dokumentert faglig kompetanse på høyskole-/universitetsnivå, eller på en
annen måte kunne dokumentere tilsvarende faglig kompetanse
Være ansatt som høgskolelektor eller høyere nivå ved universitet/høyskole
innen faget det eksamineres innen
Ha erfaring som sensor i faget ved universitet/høyskole
Begrunnelse for karaktersetting behandles etter §5-3 i UH-loven.
All undervisning ved NSKI Høyskole er obligatorisk, og studenten må ha deltatt i
minst 80% av den obligatoriske undervisningstiden for å ha rett til å gå opp til
eksamen.
1.8 Yrkesmuligheter og etterutdanningsmuligheter
Hovedfokus i studiet er å skrive manus for tv- og webkanaler og teater, og studenten
skal ha opparbeidet kompetanse på høyt kunstnerisk nivå. Ambisjonen er at de etter
endt utdanning skal kunne gå rett ut og begynne å arbeide i bransjen, selv om de fra
NSKI Høyskole sin side vil bli anbefalt å ha en noe ydmyk holding i forhold til at det
tar litt tid å bygge tillitt til relasjoner i forhold til både evne og nødvendig erfaring og
gjennomføringskraft. Studentene skal ha kunnskap og ferdigheter som gjør at det
skal kunne arbeide med selvstendige kunstneriske prosjekter som også inkluderer
scene, film, reklame eller annet manusrelatert arbeid. Studiet gir også studenten
grunnlag for videre- og etterutdanning.
Våre uteksaminerte studenter skal således kunne arbeide innen følgende yrker og
funksjonsgrupper:
25 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Film-, TV-, web- og teaterproduksjoner slik som langfilm, kortfilm, tv-serier,
webserier og -filmer, levende film for sosiale medier, reklamefilm, infofilm,
institusjons- og privatteatre, frigrupper, barneteater og radioteater
Selvstendig kunstnerisk praksis, som frilans eller selvstendig næringsdrivende
Kulturlivet der manusfaglig kompetanse er en forutsetning, herunder film, TV,
web-tv, radio, reklame, lokale spel og underholdning, men også som
dramaturger/manusredaktører for produsenter med videre, og utdanningen er
også meget velegnet som grunnlag for eksempelvis videreutvikling/-danning til
fremtidige showrunnere.
I tillegg et det er å kunne skrive godt en ferdighet som er verdsatt i ulike deler
av næringslivet.
Studenten skal etter fullført studium også kunne finne en rekke muligheter for videre
studier og etterutdanning. Følgende utdanningsinstitusjoner er aktuelle:
Filmskolen på Lillehammer - masternivå
New York University, etterutdanning på master- og doktorgradnivå
Pace University of New York, etterutdanning på mastergradsnivå
The New School for Drama i New York, etterutdanning på mastergradsnivå
East 15 Acting School at the University of Essex, etterutdanning på
mastergradsnivå
Videre studier innen prosjektledelse, kulturledelse og/eller
økonomiske/administrative fag
Praktisk-pedagogisk utdanning
1.9 Studiepoeng og arbeidsomfang
Studiepoeng fordelt på fag og studieår:
FAG STUDIEPOENG
FØRSTEÅRET
STUDIEPOENG
ANDREÅRET
STUDIEPOENG
TREDJEÅRET
STUDIEPOENG
TOTALT
Manusfag
Fra idé til manus 8 8 6 22
Historiefortelling 2 0 0 2
Karakterutvikling 4 2 2 8
Sjangerlære,
analyse og
dramaturgi
4 4 2 10
18 14 10 42
26 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Skuespillerfag
Introduksjon til
skuespillerfaget
4 0 0 4
Sansearbeid 2 2 2 6
Improvisasjon 2 2 2 6
Karakterarbeid 0 2 0 2
Komedie 0 2 0 2
8 8 4 20
Tekniske fag
Klippeteknikk 0 2 2 4
Fra manus til
skjerm/scene
0 0 2 2
0 2 4 6
Teoretiske fag
Film-, TV-, web-
og teaterhistorie
4 4 0 8
Bransjekunnskap 0 2 2 4
4 6 2 12
Praktisk manus- og skuespillerarbeid
30 30 40 100
Totalt 60 60 60 180
Arbeidsomfang i timer fordelt i emnegrupper og semester:
Tabellen viser arbeidsomfang i timer til undervisning og veiledning, og
selvstudium/egenarbeid og eksamensforberedelser fordelt på de fem ulike
emnegruppene i studiet og de ulike semestrene i utdanningen i manusarbeid.
Arbeidsomfang første semester (i antall timer):
Tilrettelagt
undervisning
og veiledning
Selvstudium og
eksamens-
forberedelser
Forventet
arbeidsomfang
Manusfag 126 42 168
Skuespillerfag 108 36 144
Tekniske fag 0 0 0
Teoretiske fag 36 12 48
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
270 90 360
Totalt antall timer 540 180 720
27 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Arbeidsomfang andre semester (i antall timer)
Tilrettelagt
undervisning
og veiledning
Selvstudium og
eksamens-
forberedelser
Forventet
arbeidsomfang
Manusfag 154 51 205
Skuespillerfag 132 44 176
Tekniske fag 0 0 0
Teoretiske fag 44 15 59
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
330 110 440
Totalt antall timer 660 220 880
Forventet arbeidsomfang første studieår i antall timer 1600
Arbeidsomfang tredje semester (i antall timer):
Tilrettelagt
undervisning
og veiledning
Selvstudium og
eksamens-
forberedelser
Forventet
arbeidsomfang
Manusfag 108 36 144
Skuespillerfag 90 30 120
Tekniske fag 18 6 24
Teoretiske fag 54 18 72
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
270 90 360
Totalt antall timer 540 180 720
Arbeidsomfang fjerde semester (i antall timer):
Tilrettelagt
undervisning
og veiledning
Selvstudium og
eksamens-
forberedelser
Forventet
arbeidsomfang
Manusfag 132 44 176
Skuespillerfag 110 37 147
Tekniske fag 22 7 29
Teoretiske fag 66 22 88
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
330 110 440
Totalt antall timer 660 220 880
Forventet arbeidsomfang andre studieår i antall timer 1600
28 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Arbeidsomfang femte semester (i antall timer):
Tilrettelagt
undervisning
og veiledning
Selvstudium og
eksamens-
forberedelser
Forventet
arbeidsomfang
Manusfag 90 30 120
Skuespillerfag 36 12 48
Tekniske fag 36 12 48
Teoretiske fag 18 6 24
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
360 120 480
Totalt antall timer 540 180 720
Arbeidsomfang sjette semester (i antall timer):
Tilrettelagt
undervisning
og veiledning
Selvstudium og
eksamens-
forberedelser
Forventet
arbeidsomfang
Manusfag 110 37 147
Skuespillerfag 44 15 59
Tekniske fag 44 15 59
Teoretiske fag 22 7 29
Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
440 146 586
Totalt antall timer 660 220 880
Forventet arbeidsomfang tredje studieår i antall timer 1600
29 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
2.0 MANUSFAG
42 studiepoeng
2.1 Fra idé til manus
22 studiepoeng
Innledning
”Fra idé til manus” er selve hovedfaget i emnegruppen. Det er her studenten utvikler
helthetsbildet og kunnskapen for å kunne utvikle et manus fra A – Å, idéfase,
grunnsetning og hovedvisjon, pitch, onepage, historie- og karakterutvikling, storyline,
dialog- og manusteknikk, og ikke minst omskrivingsfasene. Faget setter også søkelys
på valg og dilemmaer underveis og konsekvensene av dem.
De øvrige fagene i emnegruppen fordyper seg i sentrale, spesifikke
kunnskapsområder, som det arbeides med og vurderes for seg, men som så også
har sin nødvendige plass i helhetsbildet og trekkes inn i
kunnskapsbanken/verktøykassen i ”Fra idé til manus”. Faglærer er hovedlærer for
studentene og den som trekker trådene sammen med tanke på studentens helhetlige
progresjonsutvikling, og er også den som skal veilede dem gjennom
bacheloroppgaven. ”Fra idé til manus” er både et teoretisk og praktisk fag og danner
sammen med ”Praktisk manus- og skuespillerarbeid” hovedfordypningen i studiet.
Sammen med undervisningen i historiefortelling, analyse, karakterutvikling,
sjangerlære og skuespillerfagene, sikrer faget ”Fra idé til manus” at de valgene
studentene gjør gir et helhetlig uttrykk for visjonen, både i form og innhold.
Studentene vil også trene på å redegjøre for prosjektene sine og lære å «pitche»
dem både muntlig og skriftlig. I første omgang i forhold til hverandre, men senere i
studiene skal de trene mer på å presentere det overfor regissører, produsenter m.v.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har bred teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan fortelle en historie til ulike
målgrupper, visningsformer og kanaler
- har bred teoretisk og praktisk kunnskap om de ulike stegene i
manusutviklingen, og vet hva som manusmessig kreves på de ulike stadiene
for å utvikle et godt manus
- har en god forståelse for hvordan jobbe fram en visjon og få et helhetlig uttrykk
og også hvordan man ivaretar denne i samarbeid med andre
Ferdigheter
Studenten:
- skal kunne utvikle et manus med en tydelig kunstnerisk identitet
30 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
- skal kunne bidra til en fullstendig manusanalyse som ivaretar de viktigste
øyeblikk i historien på det overordnede plan, slik at regi, skuespillere og andre
på settet kan bruke dette i sitt arbeid
- kan utvikle og skape fortellinger med et helhetlig uttrykk
Generell kompetanse
Studenten:
kan reflektere over hvordan summen av teknikk og «det menneskelige verktøy»
kan fortelle historier
kan planlegge og pitche prosjekter
kan utvikle prosjektene og ferdigstille dem
kan reflektere kritisk rundt eget arbeid
har innsikt i hvordan deres arbeid kommuniserer til et publikum
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Teoriundervisning
Innleveringer
Individuelle tilbakemeldinger og felles gjennomganger og oppsummeringer
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Manusfag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Første studieår Fra idé til manus Innleveringer og
prosjekt
A-F 8
Andre studieår Fra idé til manus Innleveringer og
prosjekt
A-F 8
Tredje studieår Fra idé til manus Innleveringer, prosjekt
og teoretisk prøve
A-F 6
Totalt 22
2.2 Historiefortelling
2 studiepoeng
Innledning
Faget gir en grunnleggende innføring i historieforetelling som gir studentene en
forståelse av de universelle prinsipper i en fortelling, og hvordan en historie forandrer
seg med forskjellig fortellerståsted og virkemidler. Klassiske historier og
samtidshistorier blir analysert fra et fortellerperspektiv.
Historiefortelling gir også en grunnleggende innføring i å uttrykke seg i forskjellige
medier. Faget starter med ulike former for uttrykk på teaterscenen, før kunnskapen
31 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
videreføres til lerret, skjerm og visuelle medier.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
har kunnskap om grunnleggende universelle prinsipper i historiefortelling
har kunnskap om de grunnleggende dramaturgiske elementer
kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Studenten:
kan gjøre bruk av de grunnleggende prinsippene i eget arbeid
kan benytte kunnskapen til bedre å kunne velge uttrykk og format for egne idéer
kan benytte kunnskapen til å analysere eget og andres arbeid
Generell kompetanse
Studenten:
har forståelse for de grunnleggende bestanddelene i ulike fortellermedier, samt
dens muligheter og begrensninger
har forståelse og innsikt i oppbygning og strukturering av en historie
forstår viktigheten av historiefortelling i et kunstnerisk arbeid, og hvordan våre
historier speiler den kulturen vi lever i
Undervisnings- og læringsmetoder
Teoriundervisning
Praktisk undervisning
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Manusfag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Første studieår Historiefortelling Teoretisk prøve A-F 2
Totalt 2
2.3 Karakterutvikling
8 studiepoeng
Innledning
Faget tar for seg alle de klassiske arketypene innen klassisk drama og avarter og
sammensetninger av dem. Det gis eksempler på bruk av disse typene i klassiske og
moderne dramaer, og faget setter fokus på ulike verktøy for hvordan utvikle disse
32 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
karakterene. Man vil være innom flere kjente teknikker som har gjort seg gjeldende
på feltet. Progresjonen i faget sees i sammenheng med skuespillerfagene, hvor
studenten får styrket sin kunnskap og innsikt ved karakterrelaterte problemstillinger,
ved å levendegjøre dem og selv få kjenne dem på kroppen.
Studiet vil utvikle seg gradvis, fra at studenten gis en generell oversikt til at man
gradvis fordyper seg mer og mer i enkeltkarakteren og hvordan dens indre kommer til
uttrykk i det ytre. Studenten skal benytte de ulike teknikkene i ”Praktisk manus- og
skuespillerarbeid,” for å utvikle forståelse og innsikt ytterligere.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har solid teoretisk og praktisk kunnskap om de klassiske karaktertypene, og
avartene av dem. ulike sammensetninger, og verktøyene som er til hjelp for
dette
- har kunnskap om hvordan karakterer påvirker og reagerer på hverandre, og
hvordan dette kan utnyttes dramatisk
- har god innsikt i hvordan ulike karaktertyper uttrykker seg
- har solid forståelse av forskjellen mellom indre og ytre liv i en karakter
- kan finne egnet litteratur og referanser som belyser arbeidet
Ferdigheter
Studenten:
- kan utvikle en karakter og gjøre det til en troverdig skikkelse
- kan analysere en karakter og skille mellom indre og ytre karaktertrekk
- kan skape troverdige karakterer for ulike sjangere, alt etter hva sjangeren
krever
- kan skape liv i en karakter på flere plan uten at det går utover hovedtrekkene
ved karakteren
- kan skape liv for flere karakterer og utnytte de naturlige reaksjonene og den
naturlige dramatikken dette skaper
- kan bruke skuespillernes kompetanse til å utdype rollenes kompleksitet og
utvikling i manusarbeidet
Generell kompetanse
Studenten:
- kan se sitt eget arbeid i lys av den kultur vi lever i, og i den sammenheng også
evne å reflektere over karaktertrekk hos mennesker før og nå.
- har innsikt i det konkrete tekniske arbeidet med karakterer og deres
dramaturgiske utfordringer
- kan definere og bruke særtrekk fra ulike karakterer i ulike sjangere
- er bevisst betydningen av gode karakterer for et godt drama
33 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Innleveringer
Individuell opplæring
Felles gjennomganger og oppsummeringer
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Manusfag Vurderingsform Karakter Studiepoeng
Første studieår Karakterutvikling Innleveringer og
teoretisk prøve
A-F 4
Andre studieår Karakterutvikling Innleveringer og
teoretisk prøve
A-F 2
Tredje studieår Karakterutvikling Innleveringer og
teoretisk prøve
A-F 2
Totalt 8
2.4 Sjangerlære, analyse og dramaturgi
10 studiepoeng
Innledning
I ”Sjangerlære, analyse og dramaturgi” går man ”bak skjermen” og ser på
serienes/teaterstykkenes oppbygging med henblikk på dramaturgi og virkemidler.
Man ser på aktinndelinger og struktur innen ulike sjangere, vendepunkter,
sekvensinndelinger og scenens idé og utførelse. Man går inn og analyserer bruken
av karakterene som det drivende for dramaet versus plot. Man ser på dialog og
hvordan historier også kan fortelles kun i bilder – hele tiden med enkle spørsmål som
utgangspunkt, hvem eier situasjonen, hva forteller den, hva er dilemmaet/konflikten i
den, hva driver den, hva står på spill og hva lurer vi på når den er over? Hvordan
fortelles flere historier samtidig? Hva er A, B eller C historie med videre, og hvordan
veksler man mellom dem?
«De fem spørsmål», undertekst og «hendelse og handling» danner grunnlaget for det
totale arbeidet, herunder kunstnerisk helhet samt de enkelte rollers funksjon i
historien.
Vi ser på de ulike sjangerne innen fiksjon, hva skiller dem, hva er likheten, og man
ser også på de ulike forgreninger av sjangerne som eksempelvis innen komedie- og
sitcom, og studenten får også en innføring i serier for ulike aldersgrupper.
Faget vil også ta for seg hvordan man bygger opp et seriekonsept innen forskjellige
sjangere. Man ser på gitte og foreslåtte omstendigheter, rollenes utvikling, historiens
tidslinje, og den historiske og sosiale kontekst som er nødvendig for at studentene
34 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
skal kunne utvikle et fullstendig konsept.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har god teoretisk kunnskap om de ulike fiksjonssjangerne med henblikk på
struktur, oppbygging og elementbruk for å lage drivende og levende dramatikk
- har god teoretisk kunnskap om tekst- og manusanalysen og deres
bestanddeler
- har innsikt i hvordan analyseverktøyet i Method Acting (bl.a. personliggjøring,
"de fem spørsmål", undertekst med mer) brukes
- vet hva som kreves for å skrive for ulike aldersgrupper
Ferdigheter
Studenten:
- kan skille de ulike fiksjonssjangerne fra hverandre og vet hva som kreves av
dem
- kan analysere en rolle, en situasjon, et hendelsesforløp, og helt manus ut fra et
forfatterperspektiv og de ulike verktøyene og teknikkene studenten har lært i
forfatterfagene
- kan benytte analyseverktøyene i utviklingen av egne ideer og i sitt skrivearbeid
- kan skille mellom de gitte og de foreslåtte omstendigheter i en tekst, og kunne
foreta en egen tolkning og vilje av denne
Generell kompetanse
Studenten:
- har solid innsikt i de ulike fiksjonssjangerne og kan benytte denne kunnskapen i
eget arbeid
- har bred innsikt i analysens egenart og dens plass i Stanislavskij-tradisjonen
- kan planlegge og fullføre arbeidet med analysen av enhver idé/scene og vet
hvordan denne analysen kan brukes i videre arbeid med improvisasjoner, valg
av sansearbeid og øvrige verktøy man benytter i eget utviklingsarbeid
- evner å reflektere over analysens muligheter, samt innehar faglig forståelse og
kan utveksle synspunkter og erfaring med andre utøvere med bakgrunn i
fagområdet
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Teoriundervisning
Innleveringer
Felles gjennomganger og oppsummeringer
35 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Manusfag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Første studieår Sjangerlære, analyse
og dramaturgi
Innleveringer og
teoretisk prøve
A-F 4
Andre studieår Sjangerlære, analyse
og dramaturgi
Innleveringer og
teoretisk prøve
A-F 4
Tredje studieår Sjangerlære, analyse
og dramaturgi
Innleveringer og
teoretisk prøve
A-F 2
Totalt 10
3.0 SKUESPILLERFAG
26 studiepoeng
3.1 Introduksjon til skuespillerfaget
4 studiepoeng
Innledning
Faget er en introduksjon til Method Acting gjennom bruk av enkle improvisasjoner,
sansearbeid (affective memory) og situasjonsanalyse. Studentene blir kjent med de
grunnleggende prinsipper i sansearbeidet, slik som Strasbergs fysiske sanseøvelser;
varm drikke, rom, feber, solskinn med mer. Studentene opplever den styrken som
ligger i å tro fullt og helt på en gitt situasjon. De erfarer hvordan en konkret situasjon,
i møte med en klar fysisk handling, påvirker dem og iverksetter handling og tanker.
Studentene skal få erfaring til å benytte dette i sitt eget arbeid. En ting er å tenke seg
en situasjon og dens forløp, noe annet kan være å leve den selv. Faget skal hjelpe
forfatterstudentene til å levendegjøre egne karakterer og handlinger.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om Method Acting som teknikk
- har teoretisk og praktisk kunnskap om sansearbeid som verktøy og hvordan de
kan sette i gang en øvelse på vegne av seg selv og for et team
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
Ferdigheter
Studenten:
- kan benytte enkle hverdagslige erfaringer til å skape og tro på en situasjon og
som et generelt verktøy for å skape
36 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
- kan benytte seg av Method Acting for å bli mindre selvkritisk, ved at man for
eksempel våger å slippe seg mer løs i arbeidet med de første utkastene av et
manus, som man strukturelt kan stramme inn i etter hvert, og således benytte
metoden som et godt kreativt verktøy
- kan benytte en improvisasjon for å lage levende og ikke tenkte scener
Generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i de grunnleggende bestanddelene i sansearbeid og hvorfor de
benyttes
- kan formidle bakgrunnen for metoden og hvordan denne grenen skiller seg fra
andre Stanislavskijbaserte systemer
- kan planlegge og gjennomføre enkelt undersøkelsesarbeid av en gitt situasjon
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Individuell opplæring
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karaktér Studie-
poeng
Første studieår Introduksjon til
skuespillerfaget
Vurderingsklasse Bestått/ikke
bestått
4
Totalt 4
3.2 Sansearbeid
6 studiepoeng
Innledning
Sansearbeidet, (affective memory) er en av hjørnesteinene i Method Acting. Det
består av sansehukommelse (sense memory) og emosjonell hukommelse (emotional
memory). Sansearbeidet setter i gang en frigjørende kreativ prosess og gjør
skuespilleren og forfatteren aktiv i sitt sceniske arbeid. Målet er å benytte denne
kreativiteten på en bevisst og konstruktiv måte i improvisasjons-, rolle-, scene- og
skrivearbeidet. Metoden vil gjøre manusstudenten bedre i stand til å leve seg inn i
dramatikken mens man skriver og derav også skape organisk og god dramatikk.
Sansearbeidet gir karakteren rom for å kunne overraske i den forstand at
uforutsigbare reaksjoner og situasjoner kan oppstå, og vil være et verktøy for
manusstudenten for å kunne skrive mer spennende karakterer og situasjoner.
Faget gir også manusstudenten en innsikt og bedre forståelse for skuespillernes og
regissørenes arbeidsmetoder, noe som kan styrke vil være verdifullt for forfatteren i
møter eller samarbeid med disse faggruppene.
37 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har teoretisk og praktisk kunnskap om sansearbeidet, og kan overføre denne
metoden til eget kreativt skrivearbeid
- har innsikt i hvordan sansearbeidet konkretiserer analysen i Method Acting
- har egen erfaring med å benytte metoden på gulvet, som skuespiller, og kan
benytte denne erfaringen i møtet med skuespillere og regissører
- vet hvordan man kan oppdatere kunnskap og forståelse i fagkretsen
Ferdigheter
Studenten:
- kan benytte seg av metoden til å skape en karakter med en konkret adferd og
karakterdrevne situasjoner og evner å ha flere karakterer i spill i seg samtidig
- Kan benytte erfaringer fra eget liv og omforme disse kunstnerisk til levende
dramatikk
- Kan benytte metoden i alle fasene av en manusutvikling, men gradere bruken
etter behovet i stadiet man er i utviklingen
- kan benytte metoden for å kunne vurdere egen og andres innsats og
ferdigheter, noe som ikke minst kan være en fordel for manusstudenten om
man sitter med en scene/handling som ikke fungerer helt som tenkt og man
må finne hvor skoen trykker før omskriving
- kan benytte metoden i møtet med skuespillere og regissører ved å ”snakke
deres språk” når man legger fram et manus og forteller om hvordan det er
tenkt spilt, valgene man har tatt og hva som ligger til grunn for det og dets
visjon
Generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i fagets egenart og dets plass i Stanislavskij-tradisjonen
- kan tilpasse bruken av metoden etter hensikt, tid og sted og om det er på vegne
av seg selv eller flere.
- har stor grad av refleksjon over eget arbeid, samt bred faglig forståelse, og kan
utveksle synspunkter og erfaringer med andre utøvere med bakgrunn i
fagområdet
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Individuell opplæring
Felles gjennomganger og oppsummeringer
38 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Første studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 2
Andre studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 2
Tredje studieår Sansearbeid Vurderingsklasse A-F 2
Totalt 6
3.3 Improvisasjon
6 studiepoeng
Innledning
En banebrytende og nytenkende del av Stanislavskijs system var bruken av
improvisasjoner i prøvesituasjonen. Improvisasjoner bidrar til å frigjøre skuespillerens
kreativitet og fantasi, slik at vedkommende kan reagere spontant i en gitt situasjon
uten å være tynget av tekst eller arrangement. Improvisasjonen gir skuespilleren
mulighet til å utforske rollens omstendigheter, behov, taktikker og relasjoner. Målet er
å koble impuls, tanke, fysisk handling og tekst til en helhet. Manusstudentene skal
lære denne metoden for å benytte den i eget skrivearbeid. I en tidlig fase er den
selvskreven. Med improvisasjonsteknikken kan man komme opp med flere gode
ideer som kan ha livets rett, men man kan også komme opp med flere velegnede
ideer for hvordan man kan fortelle et prosjekt, en problemstilling eller en idé man
allerede er i gang med. Utover i manusutviklingen er den også veldig egnet. Den kan
blant annet bidra til større idéhøyde i de enkelte scener, sekvenser, tvister og
fortellervinklinger, og den kan også åpne for at karakterer og situasjonene kan få
overraske innenfor premissets rammer og gjøre historien og universet rikere.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har teoretisk og praktisk kunnskap om improvisasjon som utforskningsverktøy
- har innsikt i hvordan bruke egne erfaringer fra sansearbeidet inn i praktisk
arbeid med improvisasjoner
- kan benytte improvisasjon for å løse en konkret problemstilling innenfor gitte
rammer, men også benytte den fritt for å komme opp med nye ideer og
problemstillinger
- har kunnskap om hvordan skuespillere og regissører ofte bruker improvisasjon i
møtet med et manus og ser ikke på dette som en trussel som radbrekking av
eget manus, men en vei til å komme inn i det på
39 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Ferdigheter
Studenten:
- kan anvende spesifikke improvisasjoner som en del av undersøkelsesarbeidet i
en prøvesituasjon så vel som i skrivearbeidet
- kan forstå og benytte seg av de mulighetene improvisasjoner gir for
undersøkelse av de foreslåtte omstendigheter, og reflektere over egne
kunstneriske valg
- kan anvende improvisasjonen i arbeidet med utviklingen av ulike stadier av et
manus
- kan benytte improvisasjon for å slippe løs ideer og energi både fritt, innen gitte
rammer, eller ved å tilpasse dem til rammene i etterkant
Generell kompetanse
Studenten:
- har grunnleggende innsikt i fagets egenart og dets plass og funksjon i
Stanislavskij-tradisjonen
- kan planlegge og gjennomføre et utviklingsarbeid med en rolle og et manus,
med utgangspunkt i analyse, tolkning og sansearbeid gjennom improvisasjon
- evner å reflektere over eget og andres improvisasjonsarbeid, samt innehar stor
grad av faglig forståelse og kan utveksle synspunkter og erfaring med andre
utøvere med bakgrunn i fagområdet
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Felles gjennomganger og oppsummeringer
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Første studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 2
Andre studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 2
Tredje studieår Improvisasjon Vurderingsklasse A-F 2
Totalt 6
3.4 Karakterarbeid
2 studiepoeng
Innledning
Arbeid med karakterer er en del av emnegruppen skuespillerfag, som den også er i
manusfag. I manusfaget tar vi for oss alle arketypene, deres psykologi, indre
drivkrefter og handlingsmønstre med videre, men en ting er å lære om dem, noe helt
annet er å leve dem. I karakterarbeid får studentene selv være de ulike karakterene
40 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
de skriver og lærer om. Hvordan tenker de, reagerer de, hva er de redd for, ønsker,
hvordan takler de press, gleder, sorger med videre, og tanken er at de ved selv å få
”gå karakterene på gulvet” vil de lettere skape ”kjøtt og blod og levd liv” i karakterene
de skriver.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har grunnleggende kunnskap om karakterarbeid fra et skuespillerperspektiv og
hvordan man levendegjør dem
- har kunnskap om hvordan en karakter kan endre seg når man blir bedre kjent
med den, og utnytte dette i eget arbeid ved også å være åpen for å kunne la
seg overraske
- Har kunnskap om karakterens indre og ytre liv og at kroppsspråk og ord
nødvendigvis ikke alltid forteller det samme
- Har kunnskap om at vi alle vil innta ulike roller og handlingsmønstre ut fra ulike
situasjoner, uten at det nødvendigvis er en karakterbrist, men snarere
menneskelig natur
Ferdigheter
Studenten:
- kan benytte erfaringene fra selv å ha fått levd karakterene inn i eget
forfatterarbeid
- kan videreutvikle kunnskapen og erfaringen ved å bli kjent med flere og også
mer sammensatte personlighetstyper
- Kan kjenne igjen grunnessensen i en dramatisert karakter, eksempelvis i en TV-
serie, og analysere denne og bruke dette for å la seg inspirere til selv å utvikle
eget karaktergalleri
Generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i relevante karakterproblemstillinger i skuespillerfaget, og kan finne
løsninger på disse
- har utviklet en faglig plattform som muliggjør samarbeid og faglig dialog med
andre utøvere
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Individuell opplæring
41 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Andre studieår Karakterarbeid Prosjekt og visning A-F 2
Totalt 2
3.5 Komedie
2 studiepoeng
Innledning
Komedie vil også bli behandlet som en del av sjangerlæren under manusfagene. Det
finnes mange ulike typer komedie, og vi vil gå inn i de ulike, samtidig som vi også ser
på bruken av humor i et klassisk drama og virkemiddel for en helhet.
Innen komedien snakker man ofte om ulike komiske perspektiver som ligger til grunn
for både univers og karakterer. Studentene vil stifte nærmere bekjentskap med disse
og også få kjenne på hva som kreves av dem i de ulike sjangerne innen komedien
for at de skal fungere etter sin hensikt.
Målet er at forfatterstudenten tar med seg den praktiske erfaringen og verktøyet det
representerer inn i sitt arbeid.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har grunnleggende kunnskap om komediearbeid
- har kunnskap om hvordan en komedie kan endre seg ved å endre premisser
for både univers og karakterer, og utnytte dette i eget arbeid
Ferdigheter
Studenten:
- kan benytte skuespillernes komedieverktøy aktivt i forfatterarbeidet
- kan finne og vurdere informasjon og fagstoff i faget og bruke dette til å
videreutvikle eget arbeid
Generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i relevante komedieproblemstillinger i skuespillerfaget, og kan finne
løsninger på disse
- har utviklet en faglig plattform som muliggjør samarbeid og faglig dialog med
andre utøvere
42 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Individuell opplæring
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Skuespillerfag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Andre studieår Komedie Prosjekt og visning A-F 2
Totalt 2
4.0 TEKNISKE FAG
6 studiepoeng
4.1 Klippeteknikk
4 studiepoeng
Innledning
Det sies at det endelige manuset for en film- eller TV-produksjon skrives i
klipperommet. I USA er det i flere store TV-produksjoner vanlig at nye forfattere også
må delta i klipperommet på egne episoder for å lære seg å klippe. Dette henger
selvfølgelig sammen med at forfatteren tar med seg denne kunnskapen inn i sitt
skrivearbeid, både med henblikk på hvilke muligheter det gir, men også ved at
innspillingsmanus blir mest mulig produksjonsmessig optimalt ved at avstanden
mellom manus og klipp blir minst mulig.
Klippeteknikk er et praktisk fag som vil gi forfatterstudenten en oversikt over de
forskjellige klippetekniske virkemidlene og prinsippene de har til disposisjon for å
fortelle sin historie.
Studenten jobber med opptak av egne og andres arbeider, både interiørt og
eksteriørt, og skal gjennom praktiske øvelser og faglige diskusjoner med en erfaren
klipper, få innsikt i hvordan små og store valg, rytmer, less is more-prinsipper osv.,
selv få erfare hvordan dette påvirker historien.
Studentene med scenetekst som spesialisering vil få samme basisinnføring i klipp
som TV-dramatikerne nettopp fordi de skal kunne nyttiggjøre seg denne kunnskapen
og erfaringen i eget arbeid, og ikke minst få styrket bevisstheten om rytmer,
essensen i en scene/historie og hvordan kunnskap om klipp også kan gi muligheter
for teaterscenen.
Der TV-dramatikerne jobber med øvelser for skjerm, vil naturlignok studentene med
scenetekst som spesialisering gjør øvelser med tanke på teaterscenen, som
eksempelvis bruken av filmklipp kombinert med levende skuespillere på en scene og
43 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
hvilke muligheter og utfordringer dette gir. Likeså øvelser med ulike fortellerytmer.
Studentene vil få anledning til å teste ut dette i eget arbeid.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har teoretisk og praktisk kunnskap om klipping og dens muligheter
- har forståelse for hvordan klippen kan benyttes som fortellerelement og hvordan
ulike valg kan påvirke en historie vesentlig
- kan oppdatere sin kunnskap innen området gjennom kurs, tidsskrifter og
internett
Ferdigheter
Studenten:
- kan teknisk grovklippe en scene
- kan skissere hvilke prinsipper/linjer klippen bør følge for en helhet og
kommunisere dette til en klipper
- kan benytte kunnskapen fra klippingen i utviklingen av sin egen fortellerstemme
Generell kompetanse
Studenten:
- har en bevisst forståelse for hvordan klippen brukes som fortellergrep
- har grunnleggende kunnskap om klippens prinsipper og funksjonalitet
- kan formidle relevant teori omkring klipp, slik at dette kan utføres i praksis
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Teoriundervisning
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Tekniske fag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Andre studieår Klippeteknikk Prosjekt og visning A-F 2
Tredje studieår Klippeteknikk Prosjekt og visning A-F 2
Totalt 4
4.2 Fra manus til skjerm/scene
2 studiepoeng
Innledning
Dette er et teoretisk og praktisk fag som omfavner hele prosessen fra idé,
manusarbeid, casting, opptak (kamera, lyd, lys) og etterarbeid eller en teatermessig
44 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
prøveprosess (for spesialisering scenetekst). Faget tar sikte på å gi studenten en
innsikt i helheten i en produksjon, med henblikk på at studenten lettere skal se sitt
eget arbeid i en helhet.
Faget vil legge mest vekt på de tekniske områdene, siden flere av stadiene er rikelig
dekket i manus- og skuespillerfagene. Studenten skal selv få være med på enkle
øvelser innenfor de ulike tekniske områdene, mest for å forstå hvilke
utfordringer/muligheter andre arbeider med, men innsikt i kameraets muligheter,
billedutsnitt, lyslegging osv. vil kunne overføres til eget arbeid, både med henblikk på
inspirasjon men også for i sitt skrivearbeid kunne skrive for, og kommunisere med, de
ulike faggruppene.
Studentene med spesialisering i scenetekst vil få en tilsvarende innsikt i hvordan en
teaterproduksjon fungerer. Studentene skal få forståelsen av hvordan alle er
avhengige av hverandre i et teater med en implisitt anerkjennelse og respekt for
hverandres roller og kunnskap. Dette kommer blant annet kommer til uttrykk ved
nødvendigheten av tidsfristene i en produksjonsplan, som er avgjørende for at alle
fagområdene som eks, kostyme, sceneografi m.v. skal få satt i gang sine prosesser i
tide for et ønsket resultat. Studentene skal få innsikt i deres prosesser og en
forståelse for hvem som er avhengig av hva når og hvorfor. Dette gjelder også øvrige
roller i teatret som markedsføring og presse.
Fokus vil likevel først og fremst være scenehusets muligheter og begrensinger i
forhold til fortellerform, bruk av lyd, lys, sceneografi, kostyme, med henblikk på at
studenten skal kunne benytte denne kunnskapen i sitt arbeid.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har kunnskap om hva som inngår i en produksjon fra idé til ferdig produkt
- kjenner til de ulike faggruppenes muligheter og arbeidsmetoder
- kan oppdatere sin fagkunnskap innen området
Ferdigheter
Studenten:
- kan anvende teoretisk og praktisk kunnskap til å ta hensyn til de ulike
faggruppene i sitt arbeid
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse av arbeidet, og delta i
diskusjoner om de beste valgene for produksjonen
- kan justere eget arbeid under veiledning, og ha en god forståelse for at i en
produksjon må alle andre også få en opplevelse av å føle arbeidet som sitt
eget
Generell kompetanse
Studenten:
- har en bevisst forståelse for om en produksjon fungerer
45 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
- kan delta i planleggingsarbeidet for en produksjon og også delta i å sette
sammen team som fungerer godt sammen
- kan formidle eget materiale til de ulike faggruppene og diskutere løsninger med
dem med henblikk å få et best mulig produksjonsmanus
- har kjennskap til relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer for en
produksjon
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Teoriundervisning
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Tekniske fag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Tredje studieår Fra manus til
skjerm
Teoretisk prøve og
prosjekt
A-F 2
Totalt 2
5.0 TEORETISKE FAG
12 studiepoeng
5.1 Film-, TV-, web- og teaterhistorie
8 studiepoeng
Innledning
Formålet med ”Film-, TV-, web- og teaterhistorie” er at studenten skal få en
grunnleggende kunnskap om fortellerhistorikken for å hente lærdom og kunnskap inn
i eget arbeid og for å få en større bevissthet for lettere å kunne velge retninger og
sjangere som passer best for vedkommendes talenter og visjoner.
Første og annet semester tar vi for oss teaterhistorien, fra dens begynnelse og fram
til i dag. Teateret er utgangspunktet både for film og TV. I teaterhistorien ser vi på
epoker, grunnleggende teknikker og formidlingsformer. Vi ser på de største og mest
kjente dramatikerne og hvordan de har vært med på å prege sin samtid og ettertid.
Tredje semester omhandler filmhistorien. Filmhistorien fra 1880-årene og frem til i
dag er både spennende og mangslungen, og studentene skal vite hvordan mediet
har utviklet seg både kunstnerisk og teknisk. De siste seksti årene ser vi også på
Method Actings påvirkning av filmmediet.
46 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
I fjerde semester går vi inn på TV-historien, med fokus på fiksjonsserier. Vi tar for oss
både den internasjonale og norske historien, og ser på de store skiftene og trendene
vi har rukket å ha i løpet av disse femti årene. Vi ser også på det som har skjedd på
nettet de siste årene med webseriene på de digitale formene. Er dette bare en ny
plattform å formidle TV-serier på, eller er det noe ved mediet som også åpner for nye
fortellermuligheter og –teknikker?
Det er noe som heter at ”for å vite hvor man skal, må man vite hvor man kommer
fra”. Ved å se historien i sammenheng, kan studenten få motivasjoner og visjoner for
videre kreativt arbeid.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har bred kunnskap om film-, tv-, web- og teaterhistorien fra dens opprinnelse og
frem til i dag med webserier fortalt på nettet, fra ulike perioder og sjangere, og
kan se linjene i historien og også ha fordypning i spesielt viktige
perioder/evenementer i denne
- har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeide i fortellerverden, og hvordan
Method Acting har påvirket filmens utvikling
- kan oppdatere sin egen film- og TV-kunnskap
Ferdigheter
Studenten:
- kan anvende fagkunnskapen til å forstå og videreutvikle eget forfatterarbeid
- kan reflektere over, og drøfte bruken av ulike virkemidler, funksjoner og trender
fra forskjellige epoker
- kan bruke historien som inspirasjonskilde som utøver
Generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger forbundet med film-,
tv- og skuespillerarbeid, og i hvilken historisk kontekst en film, tv- og web-serie
er laget
- kan formidle, vurdere og henvise til relevant faglitteratur og film- og tv- og web-
materiale
- har kunnskap om filmhistoriens toneangivende kunstnere; både dramatikere,
regissører og skuespillere
Undervisnings- og læringsmetoder
Teoriundervisning
47 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Teoretiske fag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Første studieår Film-, TV-, web- og
teaterhistorie
Teoretisk prøve A-F 4
Andre studieår Film-, TV-, web- og
teaterhistorie
Teoretisk prøve A-F 4
Totalt 8
5.2 Bransjekunnskap
4 studiepoeng
Innledning
Formålet med studiet er å skape gode forfattere til bransjen, og at de etter endt
studium skal være rustet til å kunne gå rett ut i og ta en del av den. Da må de også
kunne bransjen de skal gå inn i.
Faget er todelt. I den teoretiske delen vil vi se på hvordan bransjen er bygget opp,
hvordan den fungerer og hvem som er de viktigste aktørene. Primært vil vi se på det
norske markedet, men vi vil også gjøre et sveip internasjonalt for å hente inspirasjon.
Den andre delen av faget tar sikte på at studenten skal introduseres mer konkret for
de ulike aktørene i den norske TV- og webbransjen og bygge nettverk og relasjoner.
En rekke personer vil bli invitert til å holde gjesteforelesninger, det vil bli arrangert
bedriftsbesøk, aktører i bransjen vil involveres i juryer ved skolen og det vil tas
initiativ til ulike former for bransjetreff.
Ved slutten av studiet vil NSKI Høyskole også bidra til å invitere aktørene en pitche-
sesjon av studentenes arbeider, og studenten vil også orienteres om hvilke
søkerinstanser som finnes for å få midler til å utvikle egne ideer.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har bred kunnskap om bransjen og hvordan den fungerer
- har god kunnskap om de ulike aktørene i bransjen og hva de står for og
produserer
- kan oppdatere sin egen bransjekunnskap
48 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Ferdigheter
Studenten:
- kan anvende bransjekunnskapen til å komme i posisjon med eget arbeid
- kan benytte nettverket man har bygget opp både til å presentere egne ting, men
kan også gå inn og gjøre en jobb for andre
- kan med sin kunnskap bidra til å utvikle bransjen videre
Generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i relevante aktører i bransjen, hvilke roller de har og hvordan de
fungerer
- har innsikt i hvordan man kan få utviklet en idé til å komme i posisjon for å
realisere den
- har kunnskap til å kunne jobbe i eget team, så vel som å gå inn og bistå i andre.
Undervisnings- og læringsmetoder
Teoriundervisning
Praktisk undervisning
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Teoretiske fag Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Andre studieår Bransjekunnskap Teoretisk prøve /
individuell vurdering
A-F 2
Tredje studieår Bransjekunnskap Teoretisk prøve /
individuell vurdering
A-F 2
Totalt 4
6.0 PRAKTISK MANUS- OG SKUESPILLERARBEID
100 studiepoeng
Innledning
Praktisk manus- og skuespillerarbeid er fellesbetegnelsen for praksisprosjektene
studentene deltar i gjennom tre år, og utgjør sammen med manusfag studiets
fordypning. Undervisningen i manusfagene, skuespillerfagene, de tekniske fagene og
teorifagene skal tverrfaglig settes sammen i faget praktisk manus- og
skuespillerarbeid. Skuespillerdelen og bruken av Method Acting er unik i Norge. Ved
selv å delta som utøvende skuespillere i ulike prosjekter, skal manusstudenten selv
kjenne situasjoner, karakterer, konflikter med videre på kroppen, for så å kunne bruke
49 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
denne erfaringen i eget skrivearbeid. Praktisk manus- og skuespillerarbeid er
prosjektstyrt, og studenten skal her skrive monologer, dialoger, scener, sekvenser,
grunnsetninger, pitcher, korte historier, storylines episoder og etter hvert også serie-
og teaterkonsepter i progresjon med studiet og kunnskapsutviklingen.
I første studieår skal manusstudentene primært arbeide med scenen som medium for
å få en direkte erfaring med interaksjonen mellom scene og sal. Det andre året skal
studentene som ønsker å spesialisere seg på TV-drama overføre denne kunnskapen
til å skrive for skjerm og gradvis øke omfanget fram til å utvikle et helt seriekonsept,
mens studentene som ønsker å spesialisere seg i scenetekst har en tilsvarende
utvikling for scene. Mot slutten av det andre året, skal de da gjennom en
brainstorming/idéprosess, som skal resultere i en godkjent idé for bacheloroppgaven.
I det tredje studieåret, femte semester skal studentene ut i en praksisperiode, både
for å styrke deres kunnskap om og skape nettverk i bransjen, men også for at de skal
få erfaring med å omsette kunnskapen til profesjonelt arbeid og arbeidprosesser.
Dette koordineres og følges opp av praksisveileder.
Videre skal studentene i tredjeklasse fordype seg i arbeidet med bacheloroppgaven.
Oppgaven består av at studenten skal utvikle en egen tv-/webserie, teaterstykke eller
en selvvalgt oppgave i tilsvarende omfang. Den skal inneholde en pitch, historien
fortalt på en side, karakterbeskrivelser, historiens lange linjer, storyline og manus til
en episode, med tilhørende omskrivingsprosesser. Konseptet skal kunne presenteres
for en kanal, teater eller en produsent, og den vil bli vurdert ut fra kravene som stilles
i bransjen. Studentene vil bli oppfordret til å jobbe i team.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har bred kunnskap om arbeidsmetoder, teori, faglige problemstillinger om
manusfaget i praksis, slik at man kan utvikle et seriekonsept/teaterstykke fra
A-Å
- forstår andre fags arbeid, og hvordan dette brukes som en ressurs i en
kunstnerisk arbeidsprosess
- kan analysere et verk og gi dette et konkret uttrykk og således benytte dette til
å analysere sterke og svake sider ved sitt eget prosjekt, og deretter etappevis
videreutvikle dette
- har kunnskap om ulike kunstneriske uttrykk, samt tradisjoner, sjangere,
egenart og plass i samfunnet og kan bruke det i praksis
- kan oppdatere sin kunnskap om fagområdet og bruke dette til faglig utvikling
og utøvelse
Ferdigheter
50 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
Studenten:
- kan anvende faglig kunnskap og erfaring til å planlegge og gjennomføre
manusarbeidet
- kan analysere og reflektere over eget arbeid og de valg man har tatt, med
bakgrunn i teoretisk, metodisk og praktisk kunnskap om fagområdet
- kan arbeide med skuespillere og regissører og de andre kunstneriske og
tekniske fagfunksjonene, og fortelle sin historie ved bruk av adekvate
virkemidler
- kan henvise til informasjon og fagstoff og andre arbeider som belyser ulike
prosesser og problemstillinger i en produksjon
- kan reflektere over eget faglig arbeid og / eller andres faglige praksis i
produksjon
Generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger i manusarbeidet
- kan planlegge og gjennomføre manusarbeid som varierer i tid, format og
sjanger, for ulike grupper og arbeidsbetingelser
- kan formidle teori, praksis og egne erfaringer, samt problemstillinger og
løsninger i arbeidet og således kunne overføre intensjonene i eget arbeid til
andre faggrupper
- kan etablere seg selv som selvstendig utøvende kunstner
Undervisnings- og læringsmetoder
Praktisk undervisning
Praksisperiode
Selvstendig arbeid
Felles gjennomganger og oppsummeringer
Individuell opplæring
Teoriundervisning
Vurderingsform, karakterer og studiepoeng
Studieår Praktisk manus-
og
skuespillerarbeid
Vurderingsform Karakter Studie-
poeng
Første studieår Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Innleveringer, prosjekt
og visning
A-F 30
Andre studieår Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Innleveringer, prosjekt
og visning
A-F 30
Tredje studieår Praktisk manus- og
skuespillerarbeid
Innleveringer, prosjekt,
praksisrapport, visning
og eksamen
A-F 40
Totalt 100
51 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
7.0 INTERNASJONALISERING
NSKI Høyskole støtter og stimulerer studieopphold ved utenlandske universiteter og
høyskoler.
Utveksling skjer fortrinnsvis i tredje semester, men også med mulighet for utveksling i
fjerde, dersom skolen finner dette formålstjenlig for studenten og resten av
studiemiljøet. Tidsrommet for utveksling er satt til maksimalt ett semester.
NSKI Høyskole har samarbeidsavtaler med følgende universitet:
The New School for Drama, New York
Denne institusjonens undervisningsopplegg bygger på en lang tradisjon innen
kunstfag, og gjør seg særlig bemerket innenfor skuespillerkunst og film- og teaterfag.
NSKI Høyskole sin studieplan er inspirert av deres studieplaner og oppbygging, og
undervisningen foregår i stor grad etter samme prinsipper og metoder.
52 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
8.0 LITTERATURLISTE, BA I MANUS
ANDERSSON, N.B. (2011): Filmens Hjerte – Produksjonskontoret.
Fagbokforlaget.
ARISTOTLE Poetics
BOOKER, C.: The seven basic plots
CHUBBUCK, IVANA (2012) The power of the actor. Gotham Books
EGRI, L. (2004) The Art of Dramatic Writing. Maryland: Wildside Press
GOLDMAN, W.: Four screenplays.
HAUSER, F. & REICH, R (2003) Notes on Directing: 130 Lessons in Leadership from
the Director’s Chair. Chicago: RCR Creative Press
HODGE, F. (1982) Play Directing: Analysis, Communication and Style.
New Jersey: Prentice-Hall.
HOWARD/MABLEY: The tools of screenwriting
HOWARD/MABLEY: How to write a great screenplay
HUTZLER, L. An emotional toolbook
KING, S.: On writing
KOVENS, E. (2006) The Method Manual. USA: Lulu Press
MCKEE, R. (1998) Story. London: Methuen.
MCKEE, R.: On Dialogue.
MCKEE, R.: On subtext etc.
MORRIS, E. and HOTCHKIS, J. (1977) No Acting Please. 5thed. Los Angeles: Ermor
Enterprises Publications
RABIGER, M (2007) Directing: Film Techniques and Aesthetics (4th Ed.)
London: Focal Press / Taylor & Francis
RUSSELL, M. og YOUNG, J. (2000) Film Music Screencraft. Maine: Focal Press
SNYDER, B.: Save the cat
STRASBERG, L. (1987) A Dream of Passion. New York: Penguin Group Inc.
TRUBY, J.: The Anatomy of Story: 22 Steps to Becoming a
Master Storyteller
VOGLER, C.: The hero's journey
VOGLER, C.: The writer's journey
WESTON, J. (1996) Directing Actors: Creating Memorable Performances
for Film and Television. Michigan: McNaughton &
Gunn
ANBEFALT LITTERATUR
BALLINGER, A. (2004) New Cinematographers.
New York: Harper Collins Publishers
BROOK, P. (1968) The Empty Space, a Book About the Theatre: Deadly,
Holy, Rough, Immediate. New York: Simon & Schuster
Inc.
CLURMAN, H. (1997) On Directing. New York: Simon & Schuster Inc.
COLE, T. og CHINOY, H.K. (1976) Directors on Directing: A Source Book of the Modern
Theater. Indianapolis: The Bobbs-Merrill Company,
Inc.
COMEY, J. (2002) The Art of Film Acting: A Guide for Actors and
Directors. Maine: Focal Press
HAGEN, U. (1973) Respect for Acting. New York: Wiley Publishing, Inc.
53 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
HETHMON, R.H. (1993) Strasberg at the Actors Studio: Tape Recorded
Sessions. New York: Theatre Communications Group
HULL, L. (1985) Strasberg’s Method: As Taught by Lorrie Hull.
Connecticut: Ox Bow Press
KAZAN, E. (2009) Kazan on Directing. New York: Random House, Inc.
LOWEN, Dr. A. (1969) The Betrayal of the Body. New York: Macmillan Pub
Co.
MEISNER, S. (1987) On Acting. New York: Random House Inc.
MILLER, Dr. A. (1979) The Drama of the Gifted Child: The Search for the
True Self. New York: Harper Collins Publishers
PROFERES, N.T. (2008) Film Directing Fundamentals: See Your Film Before
Shooting. Maine: Focal Press
RICHARDS, R. (1992) A Director’s Method for Film and Television.
Maine: Focal Press
ROZEN, R- When the shooting stops
SIJLL, J. van (2005) Cinematic Storytelling: The 100 Most Powerful Film
Conventions Every Filmmaker Must Know. California:
Michael Wiese Productions
STANISLAVSKIJ, K. (1924) My Life in Art. New York: Theatre Arts Books
STANISLAVSKIJ, K. (1936) An Actor Prepares. New York: Theatre Arts, Inc.
STANISLAVSKIJ, K. (1949) Building a Character. New York: Routledge
WESTON, J. (2003) A Film Director’s Intuition: Script Analysis and
Rehearsal Techniques. Michigan: McNaughton &
Gunn Inc.
BENEDETTI, R. (2001) ACTION! Acting for Film and Television. 2nd
ed.
Boston: Pearson Inc.
BROWN, B. (2012) Cinematography: Theory and Practice – Image
Making for Cinematographers and Directors. Maine:
Focal Press.
CHUBBUCK, IVANA (2012) The power of the actor. Gotham Books
EGRI, L. (2004) The Art of Dramatic Writing. Maryland: Wildside Press
GLEBAS, F. (2009) Directing the Story: Professional Storytelling and
Storyboarding Techniques for Live Action and
Animation. Maine: Focal Press.
HAUSER, F. & REICH, R (2003) Notes on Directing: 130 Lessons in Leadership from
the Director’s Chair. Chicago: RCR Creative Press
HODGE, F. (1982) Play Directing: Analysis, Communication and Style.
New Jersey: Prentice-Hall.
KOVENS, E. (2006) The Method Manual. USA: Lulu Press
MCKEE, R. (1998) Story. London: Methuen.
MORRIS, E. and HOTCHKIS, J. (1977) No Acting Please. 5thed. Los Angeles: Ermor
Enterprises Publications
RABIGER, M (2007) Directing: Film Techniques and Aesthetics (4th Ed.).
London: Focal Press / Taylor & Francis
RUSSELL, M. og YOUNG, J. (2000) Film Music Screencraft. Maine: Focal Press
RODENBURG, P. (2000) The Actor Speaks. New York: St. Martin’s
Press.
STRASBERG, L. (1987) A Dream of Passion. New York: Penguin Group Inc.
STANISLAVSKIJ, K. (1936) An Actor Prepares. New York: Theatre Arts, Inc.
STANISLAVSKIJ, K. (1949) Building a Character. New York: Routledge
WESTON, J. (1996) Directing Actors: Creating Memorable Performances
for Film and Television. Michigan: McNaughton &
Gunn
54 Studieplan for Bachelor i manus – scenetekst og tv-drama. Rev 03/03/17
FILMMATERIALE SOM BENYTTES I UNDERVISNINGEN
Asfalt Cowboy / Midnight Cowboy (1969). Film. Regissert av John Schlesinger. USA:
Florine Productions / Jerome Hellman Productions
Dommen / The Verdict (1982). Film. Regissert av Sidney Lumet. USA: Twentieth
Century Fox Film Corporation
Frankie and Johnny (1991). Film. Regissert av Gary Marshall. USA: Paramount
Pictures.
Gjøkeredet / One Flew Over the Cockoo’s Nest (1975). Film. Regissert av Milos Forman. USA:
Fantasy Films
Gudfaren / The Godfather (1972). Film.Regissertav Francis Ford Coppola. USA:
Paramount Pictures / Alfran Productions
Inside the Actors Studio (1994). TV-serie: forskjellige episoder. Programleder: James
Lipton. USA: In the Moment Productions / Betelgeuse Productions LLC / Bravo Cable
Lee Strasberg: The Method Man (1988). Dokumentar. Regissert av Clare Beavan.
USA: BBC
Looking for Richard (1996). Dokumentar. Regissert av Al Pacino. USA: Twentieth
Century Fox Film Corporation / Jam Productions / Chal Productions.
Monster (2003). Film. Regissert av Patty Jenkins. USA: Media 8 Entertainment /
Newmarket Films / DEJ Productions
Ocean’s Eleven (2001). Film. Regissert av Steven Soderbergh. USA: Warner Bros.
Pictures / Village Roadshow Pictures / NPV Entertainment
Sporvogn til Begjær / A Streetcar Named Desire (1951). Film. Regissert av Elia Kazan. USA: Charles
K. Feldman Group / Warner Bros Pictures
Storbyhavnen / On the Waterfront (1954). Film. Regissert av Elia Kazan. USA: Columbia Pictures
Corporation
Story of Film, The: An Odyssey (2011). TV-dokumentar / serie. England: Hopscotch Films.
Taxi Driver (1976). Film. Regissert av Martin Scorsese. USA: Columbia Pictures Corp. Bill / Philips /
Italo /Judeo Productions
Øst for Eden / East of Eden (1955). Film. Regissert av Elia Kazan. USA: Warner Bros Pictures