nye vitaminrevolusjonen blaibok

vitaminrevolusjonen

nye

Vitaminer_materie_4. korr.indd 1 02.07.12 14.04

Dr. Knut Flytlie

vitaminrevolusjonen

nye


© CAPPELEN DAMM AS 2012

ISBN 978-82-02-38278-0

1. utgave, 1. opplag 2012

Tekst: Edda Espeland i samarbeid med Knut T. FlytlieOmslagsdesign: Bente Cecilie Bergan Omslagsfoto: iStockphoto Sats og layout: Bente Cecilie Bergan Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2012Satt i 11/14 pkt. Adobe Garamond og trykt på 115 g Munken Print Cream 1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig-gjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no


5forord

Forord

Gjennom mine 40 år som lege har jeg sett mange skjebner og møtt mange pasienter. Jeg har lært helsevesenet å kjenne på godt og vondt. Universite-tene utdanner oss til å behandle alvorlig skadde mennesker, til å operere blindtarmbetennelse og gallesten og redde døende. Problemet er bare at disse pasientene utgjør en forsvinnende liten del av en praktiserende le-ges hverdag. I venteværelset sitter det ofte relativt friske mennesker, men de har magesmerter, hodepine, konsentrasjonsproblemer, de er slappe og kraftløse – eller de er redde for sykdom. Hos mange leger er det antibiotika du får, ikke råd om mat som styrker immunsystemet. Du får hjertemedisin for å bremse et hjerte som løper løpsk, men ikke eventuelt magnesium for å behandle årsaken. Som nyutdannet og uerfaren lege følte jeg meg mange ganger som en rørlegger som kom for å hjelpe et menneske som egentlig trengte en snekker. Mange skandinaviske – også norske – leger sier at vi ikke trenger kosttilskudd i form av vitaminer og mineraler. Hvis vi spiser variert mat, vil vi få i oss det vi trenger, mener de. En slik holdning tar utgangspunkt i at vi alle er like, at vi alle trenger samme kosthold, og at vi dermed også trenger samme type medisin når vi blir syke. Jeg mener det er svært viktig å ha klart for seg at vi tvert imot er forskjellige, og at det som er godt for den ene, ikke nødvendigvis er godt for den andre. Ikke alle har den samme konserveringsevnen i kroppen (se s. 14), noen trenger mer tilskudd enn andre av livsviktige råstoffer som vitaminer og mineraler. Belastningene er forskjellige, og det er også vår evne til å takle dem. Min helhetlige tilnærming til sykdom, kombinasjonen av ernærings-medisin og farmakologisk medisin, kalles ofte komplementærmedisin her


6 nye vitaminrevolusjonen

i Skandinavia. Det signaliserer at den ikke skal erstatte skolemedisinen, men være et supplement til pasienter som verken har fått hjelp i det van-lige helsevesenet eller med alternativ medisin. Dessuten fokuseres det mye på hvordan man kan holde seg sunn og frisk lengst mulig. Jeg tok min legeutdannelse i Tyskland, der jeg for første gang lærte om ortomolekylær medisin. Legeutdannelsen supplerte jeg siden med kurs og eksamener i USA, Sveits og Tyskland. Den teoretiske bakgrunn for denne spesielle medisinske arbeidsmetoden er enkel og logisk: Syk-dom oppstår ofte som resultat av et uheldig samspill mellom mangel på de råstoffer som organismen trenger for å holde seg frisk, og det at krop-pen samtidig er overbelastet og svekket av skadelige stoffer. Dette er i realiteten lærdom fra medisinstudiets første del. Kunnskapen om komplementærmedisin kombinerer jeg med det beste fra skolemedisinen.Jeg behandler pasientene mine ved å tilpasse kostholdet deres med utgangspunkt i blodtypekosten (se s. 35). Ut fra blodanalyser får de spesielt utvalgte kosttilskudd med vitaminer, minera-ler, sporstoffer, fettsyrer, aminosyrer, enzymer og ulike næringskonsentra-ter. Hensikten er å gjenopprette balansen i pasientenes kropp, oppnå en god syre-base-balanse og dermed god fysisk og mental helse. For øvrig er jeg opptatt av tennenes tilstand. Rotfylte og betente ten-ner kan ofte være forklaringen på sykdommer andre steder i kroppen, men i dag faller denne kunnskapen mellom to stoler – verken tannleger eller leger har spesielt fokus på hva skjulte betennelser i kjeven kan ha å si for det generelle sykdomsbildet. En siste søyle i min helhetsmedisinske tilnærming er kelat-terapi, en behandling som tar sikte på å fjerne gift og forkalkning fra kroppen. I mange europeiske land får medisinstudenter undervisning i det vi her i landet oppfatter som alternativ medisin – for eksempel akupunktur, homøopati, naturmedisin eller komplementærmedisin. Slik er det ikke i Skandinavia. Jeg håper denne boken kan bidra til at så mange som mulig får kunnskap om hvordan de med enkle metoder kan forbedre sin egen helse og forebygge skavanker senere i livet.


7innhold

Innhold

Komplementærmedisin – en kort introduksjon 9Hvorfor blir vi syke? 9 • Vi er alle forskjellige! 11 • Skolemedisinens reaksjoner på komplementærmedisin 12

Kroppens konserveringsevne 14Årsaker til god og dårlig konserveringsevne 15 • Vitamintesten 16 Fullblodsanalyse og Jørgensens metode 20 • Hva tar jeg selv? 21 • Fra min hverdag 22

Når kroppen blir sur 25Årsaker til opphopning av syre i kroppen 25 • Slik merker du forsuring 27 • Slik måler du surhet 30 • Behandling av for mye syre 31 • Fra min hverdag 34

Blodtypedietten 35Derfor anbefaler jeg blodtypedietten 35 • De fire blodtypene 37 • Fra min hverdag 40, 42, 45

Betente tenner 48Forholdet mellom tennene og resten av kroppen 48 • Ulik risiko 52 • Bakterier sprer seg med blodet 53 • Rotfylte tenner 53 • Nye tenner 54 • Samarbeid mellom legen og tannlegen 55 • Fra min hverdag 57

Vitaminer 59Hvor mye vitaminer bør jeg ta? 60 • Vitamin A 61 • Vitamin B-komplekset 63 • Vitamin C 70 • Vitamin D 74 • Vitamin E 76 • Vitamin K 78



Vitaminlignende stoffer 81 Bioflavonoider 81 • Karotenoider 82 • Q-10 83 • Folinsyre 85 • Biotin 87 • Kolin 87 • Inositol 87 • PABA 87 • Pangaminsyre 88 • Amygdalin 88

Mineraler, sporstoffer og fettsyrer 89Magnesium 90 • Kalsium 93 • Kalium 97 • Selen 99 • Sink 100 • Jern 103 • Bor 106 • Kobber 107 • Krom 109 • Jod 111 • Mangan 112 • Kobolt 113 • Klor 113 • Fosfor 113 • Molybden 114 • Natrium 114 • Litium 115 • Gull 115 • Nikkel 116 • Silisum 116 • Svovel 117 • Tinn 117 • Titan 117 • Livsviktige fettsyrer 117 • Fra min hverdag 93, 96, 98, 103, 105, 108, 110

Giftige mineraler og tungmetaller 120 Fluor 120 • Aluminium 120 • Bly 121 • Kadmium 122 • Kvikksølv 123

Kelat-terapi 124Hva er kelat-terapi? 124 • Slik foregår behandlingen 125 • Pasienter med forgiftninger 125 • Pasienter med forkalkninger 126 • Effektiv behandling 127 • Fra min hverdag 128

Noen vanlige plager og sykdommer – hva kan jeg gjøre selv? 131Allergi 131 • Benskjørhet 133 • Candida 134 • Depresjon eller ned-stemthet 135 • Diabetes 136 • Eksem 138 • Fordøyelsessykdommer 139 • Forhøyet kolesterolnivå 140 • Forkjølelse 143 • Herpes 143 • Hodepine 144 • Høyt blodtrykk 144 • Kreft 147 • Migrene 149 • Nyre- og gallesten 149 • Overgangsalder 150 • Revmatiske sykdommer 151 • Stress 152 • Tarmbetennelse 152 • Tinnitus 153

Knut Terje Flytlie – en liten biografi 154Komplementærmedisin i Norge 158Litteratur 159Stikkordregister 165


9komplementærmedisin

Komplementærmedisin – en kort introduksjon

Begrepet ortomolekylær medisin ble første gang brukt i moderne me-disinsk litteratur i 1968 av Linus Carl Pauling, vinner av to nobelpriser (kjemiprisen i 1954 og fredsprisen i 1962). Men uttrykket er av eldre dato. Vi kjenner vel alle det berømte utsagnet «La maten være din medi-sin og din medisin være din mat». Det blir tillagt Hippokrates, mannen som blir kalt legekunstens far. Det var også han som var den egentlige grunnleggeren av ortomolekylær medisin, som har sitt navn fra det greske orthos, som betyr riktig eller korrekt. I dag, flere tusen år senere, begyn-ner stadig flere å se meningen med budskapet i utsagnet. Noen kaller denne medisinske retningen ernæringsterapi eller biologisk medisin. I Skandinavia har de fleste leger blitt enige om å kalle den for komple-mentærmedisin, fordi vi ønsker å understreke at den ikke skal være en konkurrent til skolemedisinen, men en samarbeidspartner. Brukes den slik, vil også den farmakologiske medisinen virke bedre, og vi får friskere og lykkeligere pasienter. Det er også dette begrepet jeg har valgt å bruke.

Hvorfor blir vi syke? Komplementærmedisin bygger på en enkel og logisk teori om at sykdom skyldes ubalanse i kroppen, noe som kan forårsake både fysiske og psy-kiske lidelser. Kroppen mangler de råstoffene den trenger for å motstå sykdom. Sykdom kan også være tegn på at organismen er svekket av ska-delige stoffer. Prinsippene i komplementærmedisin er altså at man kan holde seg frisk gjennom å passe på at kroppen har nok av de råstoffene den trenger



for å lege seg selv. På samme måte kan man også helbrede sykdom ved å tilføre kroppen de råstoffene den av en eller annen grunn ikke lenger har nok av selv. En sykdom som for eksempel viser seg som eksem på huden, er slutt-stadiet i en kjede av ulike reaksjoner. Eksemet er toppen av isfjellet, den lille synlige delen som stikker opp «over vannet». Under «vannet» finner vi den egentlige årsaken til at en sykdom har utviklet seg. Den skaden vi ser for eksempel på et røntgenbilde, er sluttstadiet i en lang prosess som begynte som en feilinformasjon til cellen. Den medførte igjen en feilfunksjon som skapte ubalanse i cellen. Når sykdommen har bitt seg fast, oppstår det skade på vev og struktur, og først på dette stadiet er sko-lemedisinen i stand til å oppdage feilen. Komplementærmedisin bygger på at det er et sett hovedårsaker til at vi blir syke. Disse danner grunnlaget for hvordan jeg utreder en pasient som kommer til meg, ofte med udefinerbare plager. Hovedårsakene ser du i oversikten nedenfor. De tre første har sammenheng med en ubalanse i kroppen og mangel på viktige vitaminer og mineraler – og dermed de viktige antioksidantene som vi trenger for å takle de belastningene vi utsettes for gjennom livet.

Hovedårsakene til sykdom} En svak konserveringsevne i kroppen – vi kan kalle det en utilstrekke-

lig beskyttelse mot den «rust» eller harskhet som er et biprodukt av alle de kjemiske reaksjonene som foregår i kroppen vår hele tiden, og mot giftpåvirkning utenfra, for eksempel fra tungmetaller og miljøgifter.

} En overbelastning i organismen som følge av mat som er uegnet for den blodtypen vi har, altså en matintoleranse.

} En forskyvning i kroppens syre-base-balanse slik at syren hoper seg opp i kroppen. En slik forskyvning skyldes ofte dårlig ernæring, dår-lig tarmfunksjon, passivitet eller fysisk og psykisk stress (les mer om syre-base-balansen på s. 25).


11komplementærmedisin

} Feilinformasjon fra «støysendere» i kroppen, for eksempel betente tenner. Det er nødvendig med en nøyaktig analyse av røntgenbilder av tennene. Som vi skal komme tilbake til senere, er det ofte slik at verken leger eller tannleger oppdager at tennene kan være årsak til en sykdom.

I denne boken kan du lese om hvordan du kan leve slik at du holder deg frisk lengst mulig, enten du tilhører «Lada-typen» eller «Rolls-Royce-typen».

Det er mye du kan gjøre selv. Du kan lære å lytte til kroppen din – hva slags plager som kan komme hvis du spiser feil i forhold til blodtypen din, om du har forkalkede blodårer eller betente tenner. I boken presenterer jeg min egen vitamintest, slik at du selv kan sjek-ke hva du trenger av tilskudd (se s. 16). Videre har jeg valgt å ta med et kapittel om kelat-terapi (se s. 124), en rensing av blodårene som fjerner forkalkninger og forgiftning fra organismen vår.

Vi er alle forskjellige!Utgangspunktet i komplementærmedisin er at vi mennesker er helt for-skjellige, takler belastninger ulikt og trenger individuell behandling. Vi har alle ulik konserveringsevne i kroppen, noe du kan lese mer om fra s. 14. La oss sammenligne med bilmerker. Det er selvfølgelig vesentlige for-skjeller mellom menneskekroppen og en bil. Bilen består av døde, stabile komponenter, mens kroppen vår inneholder ca. 12 billioner celler som skal fornye seg fortløpende fordi de har begrenset levetid. Hver dag pro-duserer kroppen 50 millioner hudceller, og hele tarmslimhinnen på 300 m2 skiftes ut hver uke. Hver eneste celle inneholder omkring 2000 små kraftverk som kalles mitokondrier, og som skal produsere den energien som er nødvendig for å holde den kjemiske produksjonen i gang. Man har beregnet at det hvert sekund finner sted ca. 30 billiarder biokjemiske reaksjoner i den menneskelige organismen!



Om vi altså bruker bilen som eksempel: Vi forventer vel at en dyr Rolls-Royce holder lenger enn en billig Lada. Det er genene våre som bestemmer om vi tilhører «Lada-typen» eller «Rolls-Royce-typen». Men mye tyder på at hvis vi gir den menneskelige Lada-utgaven riktig og nok pleie – om vi «voksbeskytter lakken» og sørger for å «rustbeskytte under-stellet», kan den holde seg like godt som en Rolls-Royce. De som er født med dårlig helse, trenger med andre ord mer tilskudd og hjelp for å leve like lenge som de som er født med «Rolls-Royce-helse». Dette kan du lese mer om utover i boken.

Skolemedisinens reaksjoner på komplementærmedisinHittil har skolemedisinen ikke helt villet akseptere at komplementær-medisinen kan gi viktige bidrag til helsen vår. Fortsatt tror mange leger for eksempel at vitamin C er farlig, andre mener det er totalt uten effekt. Noen anbefaler skyhøye doser av vitamin D, mens det kanskje er grunn til å være forsiktig med det. Personlig tror jeg at den farmakologiske industrien ikke har vært spe-sielt interessert i å spre riktig og viktig kunnskap om vitaminer, siden ingen kan ta patent på vitaminene og dermed tjene penger på dem. Et-ter hvert vil imidlertid skolemedisinen bli nødt til å ta opp i seg kom-plementærmedisinens prinsipper. Nå er det blitt slik at en stor del av de reseptene som blir skrevet ut, ikke blir innløst på apoteket. Hvorfor? Fordi dere som er dagens pasienter, er mye mer opplyst enn pasienter var tidligere. Dere spør, og dere leser på Internett om hva slags bivirkninger de ulike medisinene har, og dere oppdager kanskje at bivirkningene er mer alvorlige enn den skavanken dere har kommet for å få behandling for. Et eksempel er malariamidlet kinin, som er farlig både for nyrene og for øynene. Det ble i mange år brukt av personer med urolige ben. Men midlet fører til at brukeren ikke lenger tåler sol, og mange fikk eksem. Farmakologisk medisin innebærer altfor ofte at det «skytes med for store kanoner». Urolige ben kunne kanskje ha vært helbredet med magnesium-tilskudd eller med massasje i knehasen.


Det høye kunnskapsnivået hos dere som er våre pasienter, medfører at vi leger etter hvert vil stå maktesløse hvis vi ikke tar hensyn til naturens biologiske prinsipper og inkluderer dem i den medisinske utdannelsen.



Kroppens konserveringsevne

Begrepet «kroppens konserveringsevne» er ikke anerkjent i skolemedisi-nen, men jeg synes det gir en god beskrivelse av det vi snakker om: Det aller meste av oksygenet vi puster inn, benyttes av de små kraft-verkene inne i cellene våre som kalles mitokondrier, og som omformer oksygen til energi. Men en liten del av det overflødige oksygenet, de frie oksygenradikalene (oksidantene), angriper og skader vev og celler. Disse frie radikalene ødelegger langsomt organismen vår – selv om de også kan være til nytte i kroppens forsvarssystem. Frie radikaler angriper i tillegg fra utsiden, i form av tobakksrøyking, stråling og forurensning. For å holde disse angrepene under kontroll og nøytralisere uønsket oksygen, tilfører vi kroppen antioksidanter. De hindrer eller forsinker virkningen av oksidantene og finnes som enzymer i og rundt cellene. Med nok antioksidanter holder kroppen de frie oksygenradikalene i sjakk og opprettholder en balanse som er gunstig for oss. Men når antioksidan-tene ikke strekker til, oppstår det en kjemisk ubalanse. Denne ubalansen kaller vi oksidativt stress, og den kan være årsak til mange sykdommer. Som nevnt er mennesker forskjellige. Noen er født som en Rolls-Royce, for å bruke bildet fra innledningskapittelet. De har en fantastisk konserveringsevne, det vil si evne til å holde oksidantene i sjakk, og be-høver i langt mindre grad enn andre å spise ekstra vitaminer. Men det er bare 10–15 prosent av oss som tilhører den gruppen. Andre kan være født som en Lada – med langt dårligere «rustbeskyttelse». Hvis de kun følger rådet om å spise variert kost og ikke tar tilskudd av noe slag, blir de ofte ikke så gamle. De må leve mye sunnere for å få et langt liv, de må stadig fylle på med nødvendige antioksidanter for å holde seg like friske som de med god konserveringsevne eller «rustbeskyttelse».


15kroppens konserveringsevne

Når vi blir eldre, reduseres dessuten antallet mitokondrier i cellene, og deres evne til å bearbeide oksygen blir dårligere. Vi trenger dermed større og bedre konserveringsevne for ikke å ta skade av oksygenet som blir til overs, på våre eldre dager.

Årsaker til god og dårlig konserveringsevne Mange faktorer er med på å avgjøre om konserveringsevnen vår blir god, eller om vi faller i den kategorien som har dårlig «rustbeskyttelse». For det første betyr gener – familiemessig disposisjon – svært mye. Du lærer mye om deg selv ved å granske familien din bakover. Noen pasienter forteller meg at ingen i deres familie er blitt mer enn 55 år, og at på mannssiden dør de fleste før de fyller 50. Kanskje har de til og med en onkel som døde allerede da han var 35, på grunn av blodpropp. Slike historier er typiske for mennesker med dårlig konserveringsevne. De som derimot kommer fra familier der de fleste blir 90 år, blir ofte selv gamle. Jeg ønsker å få tak i de pasientene som forteller at «ingen på manns-siden i familien min fyller 50 år». De kan nemlig bli like gamle og ha et like godt liv som «Rolls-Royce-typen», hvis vi bare får tak i dem og får bevisstgjort dem om at de er nødt til å leve sunnere enn andre og supplere med tilskudd av det de mangler – de må kompensere for svakhetene de har i genene sine. Man møter ikke lignende historier hos kvinner. De er som regel genetisk mer robuste. Andre faktorer som virker inn på konserveringsevnen, er røyking, stress, manglende mosjon, overvekt, alder, sykdommer, kjønn og kost-hold. Dessuten påvirkes konserveringsevnen vår av stråling fra sol og fra ulike forurensningskilder. Jeg har utarbeidet en egen vitamintest (se neste side), der alle faktorer som har betydning for konserveringsevnen, er med. Gjennom denne testen kan du finne ut om du tilhører «Rolls-Royce-gruppen», eller om du kanskje trenger større tilskudd av vitaminer og mineraler for å ha et godt og langt liv. Når du har gjennomført testen og gitt deg selv en poengsum, vet du omtrent hvor i landskapet du ligger og kan se hvilke ekstra antioksidanter du trenger.



Vitamintesten

Risikofaktorer Gradering Vekttall Din verdi

1. Arvelige forhold gode gener 1 middels gode gener 4 dårlige gener 8

2. røyking røyker ikke 0 røykte tidligere 2 1–20 sigaretter daglig 6

over 20 sigaretter daglig 8

3. stressnivå lavt 1 middels 2 høyt 4 svært høyt 8

4. mosjon 4 timer per uke 1 fra en halv time til 4 timer per uke 2 ingen 6

5. overvekt ingen 1 moderat 2 stor 6 svært stor 8

6. Alder 14–20 år 2 21–35 år 3

36–50 år 4 51–65 år 8 over 65 år 6



7. sykdom nesten aldri 1 ofte 6 kronisk 8

8. kjønn kvinne 1 mann 2

9. Blodtypekost Ja 1 nei 4

10. Annet nei 0 Ja 4 sum

Forklaring til punktene i testenArvelige forhold som risikofaktorgode gener: enten mor, far eller besteforeldre ble over 71 år gamle uten alvorlig sykdom.middels gode gener: enten mor, far eller besteforeldre ble alvorlig syke da de var 51–70 år gamle.dårlige gener: enten mor, far eller besteforeldre ble alvorlig syke eller døde av sykdom før de ble 50 år. oBs: her kan bare en blodanalyse avgjøre hvem av disse du ligner på.

Stressnivå som risikofaktor lavt: du føler deg ikke presset og har den tiden du har bruk for.middels: du har korte perioder der du føler at byrdene tynger deg.høyt: du har lange perioder der du føler konstant press og tyngende byrder.



svært høyt: du har en konstant følelse av ikke å strekke til verken på arbei-det eller hjemme. du finner ingen løsning, byrdene holder på å kvele deg.

Manglende mosjon som risikofaktor her teller sykkelturer, svømming, aerobic, gymnastikk og raske gåturer like mye.

Overvekt som risikofaktor slik regner du ut din kroppsmasseindeks:

det vil si at hvis du veier 65 kg og måler 1,70 m, ser regnestykket slik ut:Bmi = 65 kg : (1,7 x 1,7) = 22,5 normalvekt er Bmi 17–25, lett overvekt er Bmi 25–30, stor overvekt er Bmi 30–35, og svært stor overvekt er Bmi over 35.

Alder som risikofaktor perioden mellom 60 og 65 år er en vanskelig alder der mange faller fra. overlever du denne perioden, har du allerede bevist din kvalitet, og risi-koen blir lavere igjen.

Sykdom som risikofaktor en kronisk sykdom kan for eksempel være diabetes eller revmatoid artritt (leddgikt). «ofte syk» kan bety at du får infeksjoner, migrene, hodepine eller andre smerter som medfører sykmelding.

Kjønn som risikofaktor det er en risiko i seg selv å være mann.

Mat som risikofaktorfeilernæring er en risikofaktor som tidligere har vært oversett.

vekt i kgBmi = høyde x høyde i meter



Andre risikofaktorerhar du spesielle problemer som ikke er oppført i vitamintesten, men som du mener belaster helsen din, kan du anføre dem her.

Vurdering av resultatet9–21 poeng: du tilhører gruppe A. du trenger ikke kosttilskudd daglig hvis du følger blodtypekosten i grove trekk. en multivitamintablett uten jern og et tilskudd av 500 mg vitamin C daglig vil styrke helsen din. føler du at du har behov for ekstra tilskudd, kan du gå til gruppe B.

22–32 poeng: du tilhører gruppe B. ta 1 g vitamin C og to kapsler fiskeolje hver dag. om vinteren bør du i tillegg ta en multivitamintablett uten jern og 30 mg Q-10 hvis du er over 40 år.

33–53 poeng: du tilhører gruppe C.ta daglig 1 g vitamin C x 2, 350 mg vitamin e, 2 kapsler muslingolje (lyprinol) og 2 multivitamintabletter uten jern, samt 100 mg Q-10 hvis du er over 35 år. har du trang til å spise søtt, kan du ta 100 mcg (mikrogram) kromtabletter (ta også vitamin B-kompleks vår og høst i 2 måneder i tillegg, se s. 63). i tre måneder hvert år rådes du til å ta kalsium og magne-siumtabletter daglig i forholdet 1:2.

over 54 poeng: du tilhører gruppe d. er du i denne gruppen, råder jeg deg til å søke profesjonell veiledning. i mellomtiden foreslår jeg at du daglig tar 1 g vitamin C tre ganger, 700 mg vitamin e, 4 kapsler muslingolje (lyprinol), 100–200 mg Q-10 og 2 multivitamintabletter uten jern, samt 1 kalsiumtablett om morgenen i 2 måneder høst og vår, og 1 magnesiumtablett til kvelds hver dag. i vinter-perioden også vitamin d, 40 mcg (mikrogram) daglig. to måneder hver vår og høst bør du ta B-vitaminkompleks (alle B-vitaminene i én tablett), 4 tabletter daglig. Blodtypekosten er også en forutsetning for at du skal føle deg bedre.



Fullblodsanalyse og Jørgensens metodeHvis du ønsker å få vite eksakt hvilke vitaminer og mineraler du mangler, er det nødvendig med en blodprøve. Her svikter imidlertid skolemedisi-nen. De aller fleste blodprøver som tas, og som sendes til sykehuset for analyse for annet enn blodprosent og hvite blodlegemer, består bare av serumet eller plasmaet, væsken som blodcellene har svømt rundt i. Hvis prøven ikke viser noe galt, får man beskjed om at man er frisk. En slik prøve gir imidlertid ikke et riktig bilde. Hvis vi i stedet sendte bunnfallet – selve cellene – inn til analyse, altså både cellene og serumet/plasmaet, ville vi finne mange flere mangeltilstander. Men de færreste har den nød-vendige teknologi til å undersøke noe annet enn den væsken som cellene svømmer rundt i. Magnesiummangel kan for eksempel ikke fanges opp i en tradisjonell blodprøve, for mesteparten av magnesiumet finnes inne i selve cellene. Kaliummangel kan heller ikke oppdages. Hvis vi har «klemt» armen for mye under blodprøven, eller hvis det tar for lang tid før legen sentrifu-gerer prøven som sendes til analyse, kan det se ut som om pasienten er forgiftet av kalium, selv om det i virkeligheten kan være en kraftig kali-ummangel det dreier seg om. Vi som interesserer oss for dette feltet, bruker fullblodsanalyser (atom- absorpsjonsfotometri) eller en litt billigere metode, Jørgensens metode, som kan utføres under konsultasjonen. For å få en fullblodsanalyse må jeg sende prøvene til Sverige eller Tyskland, der man knuser cellene og analyserer både celler og plasma. Heller ikke da er resultatet den ende-lige sannheten, for det kan også være mangler inne i et organ i kroppen, som ikke avspeiler seg i blodet. Vi kan imidlertid ikke komme tettere på sannheten enn en fullblodsanalyse uten å ta vevsprøver. Derfor er denne analysen så verdifull, og derfor kan vi supplere skolemedisinen med vår biologiske medisin, fordi vi kan oppdage mangler skolemedisinen ikke finner. Etter min mening burde langt flere ha adgang til denne metoden. Når ikke flere laboratorier skaffer seg instrumenter for å kunne foreta



fullblodsanalyser, er vel grunnen den at ingen helt våger å ta tak i pro-blematikken, og at maskinene er dyre. Metoden er helt fraværende i le-gestudiene og i faglitteraturen. Kanskje må vi begynne med studentene, slik at de fra første stund virkelig forstår hvilken ekstra informasjon de får gjennom en slik utvidet blodundersøkelse.

Dette kan du gjøre for å bedre kroppens konserveringsevne

} tilfør kroppen nok av de viktige antioksidantene vitamin C, vitamin e, selen og vitamin B6 (bruk vitamintesten på s. 16). du finner mer stoff om de enkelte vitaminene fra s. 59.

} vær forsiktig med stråling som påvirker og etter hvert ødelegger cellenes kraftverk, mitokondriene. har du dårlig konserveringsevne, skal du beskytte deg og være forsiktig med å ligge for mye i solen.

} ikke utsett organismen for tobakk – tobakk har samme virkning som overdreven soling.

} pass på å få nok mosjon. du behøver slett ikke å løpe maraton – 15 minutter hver dag, så du blir varm og litt svett, er nok. det gir en bra effekt i muskelstoffskiftet som fører til at skadelige stoffer forbrennes.

} hvis du har forsuring i kroppen, bør du ta de nødvendige skritt for å bli mer basisk (les om syre-base-balansen i kroppen fra s. 25).

Hva tar jeg selv?Når jeg holder foredrag, får jeg selvfølgelig svært ofte spørsmål om hva jeg selv tar av kosttilskudd. Derfor skal også dere som leser denne boken, få mulighet til å titte meg over skulderen og se hva slags kosttilskudd jeg tar når jeg har spist frokost.



Jeg har ingen sykdom jeg må ta spesielt hensyn til, eller noen med-fødte spesielle disposisjoner. Jeg har aldri tatt slike store doser som noen av mine amerikanske kolleger anbefaler. Mitt prinsipp er å ta nok, men ikke for mye. Jeg tar hele kosttilskuddet om morgenen, bortsett fra vitamin C, som jeg tar tre ganger om dagen. I perioder med hang til søtt tar jeg 1–2 kromtabletter daglig, men vanligvis følger jeg denne oppskriften:

3 kapsler fiskeolje2 kapsler vitamin E 350 mg3 tabletter vitamin C 1000 mg1 kapsel 100 mg Q-101 multivitamintablett uten jern1 tablett 200 mg magnesium

Vår og høst tar jeg i tillegg i åtte uker to mineraltabletter daglig, som inneholder kalsium, magnesium og silisium. I vinterhalvåret tar jeg to kapsler vitamin D 20 mikrogram. Jeg har alltid hatt god helse. Min arvelige ballast plasserer meg nok et sted mellom Lada og Rolls-Royce – kanskje en Ford? Jeg har aldri røykt. Jeg drikker gjerne et glass vin til middag tre–fire ganger i uken. En uke annenhver måned spiser jeg nesten vegetarisk (jeg er blodtype A) og av-holder meg fra kaffe, øl og vin. Jeg er helt avhengig av mosjon og løper syv dager i uken. Jeg er til-henger av korte turer på 15–20 minutter. De lange turene, der man kjø-rer seg selv så hardt at man er på randen av å kollapse, krever god kondi-sjon og profesjonell veiledning.

Fra min hverdagragnar (67 år) forteller: vi har alltid vært helseinteresserte hjemme hos oss. min kone tok homøopatiutdannelse som voksen, og selv har jeg alltid vært opptatt av hvordan kroppen fungerer. Jeg drev mye med idrett i ungdom-men, har alltid trent mye. men så begynte jeg å føle meg slapp og dårlig.



Jeg ble helt slått ut av å trene hardt, kroppen tok det ikke på samme måte som før. dette er vel 15 år siden, og først trodde jeg det hadde med alder å gjøre, og at jeg kanskje bare måtte akseptere at ting ikke var som de hadde vært. men i tillegg hadde jeg et svakt immunforsvar, jeg ble ofte forkjølet og syk. så jeg bestemte meg for å gå til lege og få tatt noen prøver. det gjorde jeg, men alle prøver viste fine verdier. Jeg snakket også med en lege som konkluderte med at jeg nok var deprimert, og som ville sette meg på antidepressiva. det ville hjelpe meg, mente han, og kom med en lang, fin forklaring på hvorfor det ville være så fantastisk for meg. det var en skrem-mende opplevelse, men fordi jeg hadde såpass mye kunnskap og tyngde i meg selv, var jeg ikke i nærheten av å gå med på forslaget hans. så begynte vi å diskutere hjemme hva jeg burde gjøre videre. Jeg hadde boken Vitaminrevolusjonen (dr. flytlies første bok på norsk), som jeg syntes var interessant. min kone og jeg ble enige om at vi ville oppsøke ham. det besøket opplevde jeg som veldig spennende og som noe helt an-net enn det jeg hadde opplevd hos andre leger. det tok litt tid, for en del av de prøvene jeg tok, måtte sendes til utlandet (en fullblodsanalyse), men da jeg fikk resultatene, var diagnosen krystallklar. det var kvikksølvforgift-ning. Jeg hadde et skyhøyt nivå av kvikksølv i kroppen. et par år tidligere døde min far av leukemi, og flytlie mente at kvikk-sølvforgiftning kunne ha vært årsaken også til det. for som han sa: gjør du ikke noe med dette, vil du få kreft i løpet av fem til ti år. forgiftningen kunne nemlig ha sammenheng med kostholdet i fami-lien, fordi vi hadde spist svært mye fisk i vår familie, fisk som far fisket selv i indre oslofjord. han elsket torsk, han spiste torskelever, han spiste alt, og mye av det var nok proppfullt av gift. Jeg spiste mye av det samme. Jeg fikk også vite at en av grunnene til at miljøgifter er så farlige her i skandinavia, er at vi har svært lavt inntak av selen i kostholdet vårt. høye doser av selen virker som en motgift – nesten som en vaksinasjon mot en del av disse miljøgiftene. i tillegg hadde jeg et par år tidligere fått byttet ut alt amalgam i ten-


nene, noe som også kunne ha innvirkning på det høye kvikksølvnivået. kroppen kan absorbere en stor mengde kvikksølv akkurat idet amalgam-fyllingene blir fjernet; det er et problem som tannlegene kjenner godt til. derfor sier også ansvarlige tannleger at hvis du vil ha amalgamfyllinger fjernet, må det gjøres over tid. Jeg fikk foreskrevet en ganske heftig kur, sammensatt av en lang rekke vitaminer og mineraler som skulle redusere forgiftningen. det ble fastslått at jeg hadde diverse ubalanser i kroppen ellers også. Jeg kom tilbake til kontroll etter ett år. da var nivået av giftstoffer i kroppen omtrent halvert, og etter to år nærmet nivået seg det akseptable. Jeg fulgte dr. flytlies kur til punkt og prikke. han hadde også bedt meg om å ta mer omega-oljer for å bygge opp immunsystemet, og det gjorde jeg. Jeg kan vel si det sånn at i de siste ti årene har jeg vært friskere enn noen gang før. det er det ingen tvil om. før kunne jeg være sengeliggende med influensa og forkjølelser flere ganger i året, men i de siste årene har jeg knapt vært så syk at jeg må holde sengen en eneste gang. Jeg har hatt noen infeksjoner, men aldri verre enn at jeg har holdt meg på bena. det er ingen tvil om at immunsystemet mitt nå er langt sterkere og bedre enn noen gang tidligere i livet. en annen ting er at neglene mine i alle år har vært fulle av hvite flekker. Jeg spurte flere leger om det, men fikk aldri noe svar. etter denne kuren ble flekkene borte og har aldri kommet tilbake. dessuten kunne jeg begynne å trene igjen, stort sett akkurat slik jeg gjorde da jeg var ung – uten proble-mer, sier ragnar.

ragnar fortsatte å ta noe mindre doser av vitaminer og mineraler etter at verdiene var normalisert, og det gjør han fortsatt.


nye vitaminrevolusjonen blaibok

Documents