Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 1

Nummer 2 – 2011

N O R S K S Y K E P L E I E R F O R B U N D S F A G G R U P P E F O R

I K T O G D O K U M E N T A S J O N

Nyhetsbrev jun i 2011

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 2

Innovasjon i omsorg (Bent e Chr istens en , l ed er NSF I D)

Denne overskriften er hentet fra Hagenutvalgets NOU 2011:11 som ble overlevert helseministeren

den 16. juni. I tråd med innholdet ble den faktisk overlevert på en iPad! Innovasjon er ikke et

begrep som uten videre knyttes til omsorg. Meldingen presenterer et perspektiv hvor utviklingen

av den offentlige omsorgssektoren kan sees på som en tjenesteinnovasjon:

”Historisk sett kan den offentlige omsorgssektoren, slik den er utviklet i de nordiske land, betraktes

som en eneste stor innovasjon i seg selv. Vi har bare ikke brukt ordet innovasjon på den sterke

framveksten av kommunale hjemmetjenestetilbud og institusjonsomsorg for om lag 40 år siden.

Utbyggingen av slike tjenester, var et svar på noen av de viktigste utfordringene samfunnet da sto

overfor:

Bente Christensen, leder av Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for IKT og Dokumentasjon (NSFID)

den sterke veksten i tallet på eldre

mangelen på arbeidskraft

behovet for likestilling i familie og arbeidsliv

Den innovative løsningen ble å flytte en del av omsorgsarenaen ut av familien

og den private sfære, ved å bygge ut de offentlige velferdsordningene. Denne

formen for overføring («outsourcing») av omsorgsoppgaver bidro til større

likestilling og frigjorde kvinnelig arbeidskraft. Yrkesaktiviteten blant kvinner i

Norge er nå av de høyeste i verden. Samtidig skapte den grunnlag for en ny

fordeling av omsorgsoppgavene i samspillet mellom familie og offentlig sektor

som var mulig å kombinere med arbeid og utdanning. Den nye omsorgssektoren ble dermed et helt sentralt

element i den sosiale verdiskapningen i samfunnet og en infrastruktur for arbeidslivet.” (NOU 2011:11)

I stortingsmelding nr 7 (2008-2009) defineres Innovasjon som ”en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier” Når vi tenker på den utviklingen som forgår innenfor sykepleietjenesten både i kommunal sektor, utdanningssektoren og i spesialisthelsetjenesten, så står det plutselig klart for meg at sykepleiere driver med innovasjon… Merverdien er ofte bedre kvalitet, eller flere tjenester for pengene. Men vi er nok mer vant til å tenke på det som innsparings og omstillingstiltak! Hagenutvalget peker på tre viktige utfordringer som vil kreve nye arbeidsmetoder og tilnærminger (les tjenesteinnovasjon): Fall, ensomhet og kognitiv svikt. Så langt er kanskje institusjonsplass svaret som har dukket først opp i forhold til dette, men vi utfordres til å tenke i andre baner. Alternativet kan være teknologi som viktige redskap i utformingen av tiltak, og jeg tenker sporingsteknologi, fall- og andre sensorer, samt sosiale medier. I debatter rundt dette har sykepleiere gjerne fremstått som skeptiske fordi teknologi representerer en trussel og motsetning til varme hender og sosial kontakt. Jeg tror det er nødvendig å prøve å få til begge deler i de løsningene vi velger.

I dette nummer: eHelsekonferansen Innovasjon i omsorg Pasienttjenester på nett NSFIDs vervekampanje Telenursing network Chain of trust Digital omsorg

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 3

Jeg hadde sommerjobb på et sykehjem forrige sommer hvor en av beboerne på sin 80 årsdag fikk barnebarnet i USA på besøk via Skype. Det var stas, det! Må innrømme at det ga meg litt å tenke på, og svaret var nok dessverre at i min fordomsfullhet var dette en helt uventet setting for Skype for meg. I et tidligere nyhetsbrev tok vi opp implementering av teknologi som tema, og pekte i den forbindelse på behovet for samtidig å bruke ressurser på organisasjonsutvikling for å lykkes. Derfor ble jeg glad da jeg leste dette avsnittet i Hagenutvalgets utredning: En prosent av budsjettet til forskning, utvikling og innovasjon (FUI)

Utvalget mener det er uforsvarlig å drive en offentlig omsorgssektor videre med et årlig

driftsbudsjett på nærmere 80 milliarder kroner, med under 2 promille til kunnskapsutvikling og

forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid. De omfattende utfordringene samfunnet står overfor

på omsorgsfeltet vil kreve:

økt forskningsbasert kunnskap for å kunne planlegge framtidas tjenestetilbud både på

lokalt og nasjonalt nivå

risikovilje og innovasjonsevne for å prøve ut nye faglige tilnærmingsmåter og finne nye

måter å løse omsorgsoppgavene på

langsiktig utviklingsarbeid for å forberede og gjennomføre nødvendige endringer og

omstillinger

Jeg håper at når samme budskap fremføres i ulik språkdrakt, blir det til slutt oppfattet! Kom på ehelsekonferansen og hør Kåre Hagen i foredraget ”Det skulle være rart om pleietjenesten var den eneste sektoren som ikke kunne benytte seg av teknologi for å bedre sine ytelser…” …. og mange andre spennende foredrag! Vi sees!

NSFID’s Generalforsamling

NSFID’s generalforsamling for 2011 avholdes umiddelbart etter eHelsekonferansen mandag 29. august. Saker til generalforsamlingen må være styret i hende senest 18. juli 2011. Eventuelle saker sendes til styret i NSFID via epost på nsfid@sykepleierforbundet.no.

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 4

Erfaringer med pasienttjenester på nett (Sissel Jor , L ed er av seksjo n fo r forsk ni ngs - og pasi en ttj en est er , Oslo U niv ersit etssyk eh us )

Stadig flere pasienter ønsker elektroniske tjenester knyttet til forebygging, behandling og oppfølging. Erfaring viser at det er gevinster å hente, både for pasientene og for helsepersonell. Teknologirådet lanserte 3 forskjellige rapporter om pasienters behov for kommunikasjon og informasjon i 2010-2011 (Pasienten på nett, Pasientjournal på nett, Pasientens behov for kvalitetsinformasjon på

nett), og Helse- og omsorgsdepartementet lanserer første versjon av en nasjonal pasientportal 15. juni basert på disse anbefalingene. Helse Sør-Øst har flere nettjenester for pasienter i drift, MinTRSside på Sunnaas sykehus, en elektronisk journal der helsepersonell og pasienter kan samarbeide, Fjernbasert behandling av spilleavhengige ved Sykehuset Innlandet samt MinJournal som er i bruk ved Oslo universitets-sykehus, Sykehuset Telemark, Sykehuset Østfold samt noen piloter ved andre sykehus. Bakgrunn Denne typen tjenester er utbredt i USA der de fleste sykehus tilbyr nettbaserte tjenester for sine pasienter. Danskene har også klart det. Sundhed.dk er en nasjonal pasientportal som tilbyr danske pasienter tilgang til journalinformasjon og kommunikasjon med helsepersonell, og de har gjort det siden 2003. Pasienter av et offentlig helsevesen bør ha en inngang for sin kommunikasjon med helsevesenet, enten det er fastlegen, spesialisten eller sykehuset. MinJournal ble bygget for å kunne ivareta et slikt mangfold, tilby tjenester i en sikker omgivelse og være svært tilpasningsdyktig da både pasienter og behandlere er forskjellige. I 2006 var den første versjonen klar med bakgrunn i et samarbeid mellom 5 forskjellige sykehus. Så skulle løsningen tas i bruk. I en presset hverdag er det utfordrende å påta seg nye oppgaver (uten betaling) uten å tenke at dette kan medføre et stort press og forventninger fra pasienter som man ikke klarer å oppfylle. Derfor startet vi utrullingen i de avdelingene der helsepersonellet hadde en tett oppfølging av pasienten allerede. MinJournal er laget av helsepersonell og pasienter for helsepersonell og pasienter – det hjelper. Endringer og erfaringer tar likevel tid og vi har startet opp avdeling for avdeling. I dag har vi ca. 25 000 pasienter registrert og ca. 4000 som bruker systemet. Tjenester ”Det enkle er ofte det beste” heter det. Den enkleste tjenesten vi har, er endre/avbestille time. Den er utviklet sammen med sekretærer og det fører til at andre sekretærer finner den enkel å bruke. Tjenesten er populær blant pasienter og helsepersonell. Pasientene kan gi beskjed uten å sitte og vente i telefonen, mens pasientkoordinatorene kan gjøre endringene når de har tid. I tillegg har vi sett at sykehusene får tidligere beskjed når pasienten/pårørende kan gå inn på nett umiddelbart når de får brevet om timeavtale. Samme type tjeneste benyttes for å bestille hjemmetestsett for Chlamydia fra Olafiaklinikken og her får klinikken inn 400-500 skjemaer per måned, og slipper besøk av de som ikke er smittet. Sikker meldingstjeneste kan erstatte usikker og ulovlig epost mellom pasienter og behandlere samt mellom behandlere. Her har vi lagt inn tilleggsfunksjonalitet etter ønske fra klinikere for å håndtere felles postbokser, saksgang, oversikt og videresending.

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 5

Skjemaløsninger der pasienter kan fylle ut skjema hjemme som kliniker mottar i forkant av konsultasjon, eller for å følge opp under eller etter behandling er populære både blant pasienter og klinikere. Nettbutikker (for eksempel for behandlingshjelpemidler), egne applikasjoner som mineMedisiner og mittHelseregnskap, SjeldenPedia (sikkert nettsamfunn) der pasienter, pårørende og helsepersonell kan dele erfaringer og kunnskap om for eksempel sjeldne sykdommer er også eksisterende funksjonalitet. Veien videre InnoMed har gjennomført et forprosjekt for å se om MinJournal kunne egne seg som plattform for nasjonal elektronisk tilgang til journal for pasienter. Forprosjektrapporten anbefaler en pilot basert på MinJournal koblet sammen med den nasjonale helseportalen, Helsenorge.no. Oslo universitetssykehus jobber også med en løsning for ”levende samtykke” for å ta i bruk brede samtykker på sykehuset der pasienten får oversikt over sine samtykker og elektronisk informasjon om forskningsprosjektene som ønsker å bruke samtykket til sitt prosjekt. I samarbeid med Diabetesforeningen jobber vi med å etablere en løsning for diabetikere og første versjon av laboratorieresultater på nett tilgjengeliggjøres i løpet av året for PKU (Føllings) pasientene. I tillegg skal vi finne ut hvordan denne tjenesten kan styrke samhandling med kommunetjenesten og fastleger. Vi satser på et tett og godt samarbeid med Helsedirektoratet fremover for å gi pasienter og klinikere de beste muligheter.

NSFID’s vervekampanje 2011 Verv et nytt medlem og bli med i trekningen av å få dekket deltakeravgiften til årets eHelsekonferanse 29. august! NSFIDs vervebrosjyre kan du få ved å henvende deg til ett av styrets medlemmer eller du kan laste den ned direkte fra NSFIDs websider.

Prosjekter i praksis – har du noe å informere om?

Styret i NSFID ønsker tilbakespill fra medlemmene i forbindelser med prosjekter rundt omkring.

Det er vår erfaring at det skjer mye spennende utviklingsarbeid rundt omkring i de ulike sykepleie-miljøene i helse-Norge. Prosjekter og utviklingsarbeid som flere enn de involverte bør få kjennskap til.

Ikke nøl med å ta kontakt med NSFID på nsfid@sykepleierforbundet.no dersom du eller noen av dine kollegaer er involvert i et slikt prosjekt. Både små og store prosjekter. Ofte er det de små "interne" prosjektene som er med på å drive sykepleiefaget fremover og de er like interessante for andre som de store prosjektene som involverer mange parter og enda fler penger.

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 6

ICN har et nettverk for sykepleiere som jobber med telemedisin International Council of Nurses (ICN) er en sammenslutning av 135 nasjonale sykepleierforbund som representerer millioner av sykepleiere over hele verden. Styrt av sykepleiere og en av de ledende internasjonale sykepleierorganisasjonene, jobber ICN for å garantere sykepleie av høy kvalitet til alle og for å være et talerør for global helsepolitikk. På ICN’s konferanse på Malta ble det annonsert at ICN telenursing network blir en del av det nye ICN-programmet “eHealth”. Dette vil blant annet medføre at ICNP i fremtiden vil være en del av ICN telenursing network. ICN telenursing Network ønsker å stimulere til deling av kunnskap og ekspertise innen feltet, diskusjoner rundt hvilke konsekvenser den pågående utviklingen kan få for utøvelsen av sykepleiefaget samt fungere som et globalt ressurssenter for sykepleiere og andre interessenter. Mer informasjon finner du på http://www.icn.ch/networks/telenursing-network/. For å melde deg inn i ICN Telenursing network, se http://www.icn.ch/form/5/default.html.

Teknologirådet: viktig steg for pasientene

http://aitecafrica.com

15. juni lanserte helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksen helsenorge.no. ”Dette er et viktig steg for pasientene – det bringer oss inn i en ny tid med nye muligheter”, uttaler Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Det var en ekspertgruppe nedsatt av Teknologi-rådet som våren 2010 lanserte ideen om helseportal. Departementet tok ideen, og allerede et år etterpå blir portalen lansert.

”Jeg er imponert over hvor raskt departementet har gått fra idé til realisering av portalen. Dette er politikk og byråkrati på sitt beste”, sier han.

Skal potensialet for helseportalen tas helt ut, mener Tennøe den må utvikles videre, slik helseministeren selv har varslet.

http://teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=28&amid=9803

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 7

SPØRREUNDERSØKELSE: Har du meninger om, og/eller erfaring med telehelse? Bli med på Chain of Trusts spørreundersøkelse! Din mening er verdifull: både som barometer på

folks syn på telehelse

men også for å

bevisstgjøre og spre

kunnskap om telehelse

Svar på spørreundersøkelsen her: http://svy.mk/k8zzFx

Internasjonalt prosjekt: Chain of Trust

Chain of Trust ”forstå pasienters og helsepersonells syn på telehelse og bygge tillit og aksept” Hva er ditt syn på telehelse? Chain of Trust-prosjektet startet januar 2011. Prosjektets mål er å undersøke brukernes syn på telehelse. I hele Europa kartlegges pasienters, legers, sykepleieres og farmasøyters erfaringer med telehelse. Prosjektet skal undersøke hvordan holdninger til telehelse har endret seg og hva som hindrer tillit til og aksept av denne formen for. helsetjeneste.

Spørreundersøkelse Prosjektet skal undersøke holdninger, behov, gevinster og barrierer relatert til telehelse fra pasientens, legens, sykepleierens og farmasøytens perspektiv.

Gjennom et bærekraftig samarbeid mellom disse gruppenes ledende europeiske paraplyorganisa-sjoner får brukerne av telehelse mulighet til å ytre sine meninger.

Nå starter en stor spørreundersøkelse blant helsepersonell og pasienter i elleve europeiske land. Denne skal samle og sammenligne kunnskap og erfaringer på telehelse. Spørreundersøkelsen bygger på en litteraturstudie der man oppdaget flere mangler på feltet. Disse manglene skal belyses og besvares ved hjelp av denne spørre-undersøkelsen. Vi oppfordrer deg herved til å delta i undersøkelsen. Se boksen til høyre.

Workshop Prosjektet skal bruke resultatene fra spørreundersøkelsen i en workshop i seks europeiske land (Norge, Nederland, Latvia, Polen, Hellas, Portugal), og senere på runde-bordskonferanser og i europeiske fokusgrupper.

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 8

WORKSHOP: Har du lyst til å være en av 10 sykepleiere som deltar på workshopen? På dette møtestedet skal holdninger til og erfaringer fra telehelse deles. Målgruppen er både ikke-brukere og erfarne brukere av telehelse. Prosjektet dekker transportkostnader for deltakere. Vi er interessert i deg som bor i Oslo og omegn. Vi tilbyr en spennende møteplass med plenumsdebatter med alle brukergrupper (sykepleiere, leger, farmasøyter, pasienter) og gruppediskusjoner. Bli en av 10 utvalgte på workshop 17. oktober 2011 i Oslo: Undine.Knarvik@telemed.no

Tlf.: 91 74 27 05

Her skal erfaringer og syn på telehelse diskuteres. Prosjektet har som mål å styrke brukergruppenes bevissthet og tillit til telehelse. Det vil motivere alle partene i prosjektet til å spre resultatene på en effektiv måte. En ’kjede av tillit’ (chain of trust) skapes ved å knytte alle pasienter og pårørende, omsorgspersoner, helsepersonell, helseledere og helsepolitikere sammen til en kunnskapspool på internasjonalt, europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Funnene fra og anbefalingene i prosjektet vil utgjøre et unikt redskap for å informere politikere og beslutningstakere.

Prosjektpartnere European Patients’ Forum (EPF, project

leader) Standing Committee of European Doctors

(CPME) Pharmaceutical Group of the European

Union (PGEU) European Federation of Nurses

Associations (EFN) Thalassaemia International Federation

(TIF) Norwegian Centre for Integrated Care

and Telemedicine (NST) Latvian Umbrella Body for Disability

Organisations (SUSTENTO)

Mer informasjon om prosjektet; www.chainoftrust.eu

ICN announces new eHealth Programme Geneva, Switzerland, Valetta, Malta, 7 May 2011 – The International Council of Nurses (ICN) announced the establishment of its new eHealth Programme. The vision for ICN eHealth is to transform nursing through the application of information and communication technology. The ICN eHealth Programme encompasses the International Classification for Nursing Practice (ICNP®), which provides an international standard to facilitate the description and comparison of nursing practice locally, regionally, nationally and internationally, and the ICN Telenursing Network which aims to involve and support nurses in the development and use of telehealth technologies. For further information contact Linda Carrier-Walker, Tel : (+41 22) 908 0100 - fax : (+41 22) 908 0101, www.icn.ch

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 9

NSF trenger sykepleiere til informasjonsfilmer Anne-Kjersti Langefoss jobber som kommunikasjonsrådgiver i Kommunikasjonsavdelingen i NSF. Hun har fått i oppdrag av forbundsledelsen å planlegge og gjennomføre produksjon av sykepleie-relaterte filmer for TV og kino (av ca 30 sekunders varighet). Selv om det ikke er helt beskrivende kan man for enkelthets skyld kalle dem reklamefilmer. Filmene skal være ferdig for visning til Landsmøtet i begynnelsen av november. NSF ønsker å fortelle befolkningen, pasienter, pårørende, politikere, helsebyråkrater og andre hva sykepleie er, på en entydig og klar måte. Dette er selvfølgelig svært vanskelig å få til på 30 sekunder, men vi har tro på at vi, ved hjelp av dere, skal få det til! Som modell for de norske filmene bruker vi Johnson & Johnsons filmer ”Dare to Care” som ble laget i samarbeid med de amerikanske sykepleieforbundene. Men, der J & J bruker skuespillere og kun spesialisthelsetjenestebilder vil vi bruke ekte sykepleiere og bilder fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Og, vi ønsker bilder av sykepleiere i godt beskrivende sykepleiesituasjoner ”fra vugge til grav”. NSF TRENGER HJELP AV DEG; Vi håper du kan hjelpe oss å finne sykepleierne som skal være med i reklamefilmene. Utvalgskriterier er:

Geografisk: Vi vil ha sykepleiere fra hele Norge; storby - distrikt, øy - fastland, innland – kyst

Personlig utseende: Vi er ikke opptatt av høyde, vekt, bredde, og andre generelle personlighetstrekk. Vi er opptatt av Blikket og Utstråling. Hvordan ser vedkommende på deg gjennom kamera. Får man inntrykk av at denne personen virkelig mener det vedkommende sier og gjør. Videre er vi opptatt av at kvinner og menn skal være representert og sist men ikke minst alle aldere.

Budskap: Det er sykepleierens grunnkompetanse som skal vises, men i spesifikke sykepleiesituasjoner. Det etterlatte inntrykket skal være at:

sykepleieren er det fundamentet som pasienten står på når de ikke klarer seg på egenhånd

sykepleieren tenker helhet i omsorgen der andre bare er opptatt av fragmenter

sykepleieren ser hele mennesket i hele behandlingskjeden; fra vugge til grav/fra forebyggelse til palliativ omsorg/fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelse-tjenesten.

Sykepleiesituasjoner som skal beskrives: Hjemmebaserte tjenester, konsultasjoner, akuttsituasjoner, i institusjon, i utemiljø.

De som blir plukket ut vil også bli å finne på reklameplakater utendørs, offentlig kommunikasjon, i annonser etc. Ingen får betalt for å gjøre jobben, men NSF vil dekke tapt inntekt og reise til og fra til audition og filmopptak. ”Premien” vil være å kunne bidra til at flere rundt oss forstår hvilken strålende innsats vi som sykepleiere gjør. Er dette noe for deg? Ta da snarest kontakt med oss på NSFID@sykepleierforbundet.no

Nyhetsbrev juni 2011 Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for IKT og Dokumentasjon 10

Velferdsteknologi for eldre; DIGITAL OMSORG Trykk og temperatur overvåkes i oljerørledninger, og sensorer sier fra når bilen vår krenger. Men hva med bestemor? Sjekkes blodtrykket hennes, og varsles vi når hun faller? Astrid Nøklebye Heiberg (75) – tidligere professor, lege, statssekretær i Sosialdepartementet og president i Røde Kors – er sikker på at mange eldre ville foretrekke å bo hjemme så lenge som mulig om de bare fikk litt hjelp og tilsyn i hverdagen. Selv erklærer hun seg som varm tilhenger av teknologi: ”Jeg vil at noen skal varsles om jeg faller på badegulvet og ikke kommer meg opp. Og jeg vil heller ha en GPS eller sensor rundt hals en enn å gå meg vill når hukommelsen forsvinner. Hun vet at for å benytte teknologi kreves det informert samtykke fra den det an går, men mener at det må Helsedirektoratet kunne få til. En enkel blankett kan ligge hos fastlegen, så han kan si til meg – akkurat som ved fornyet sertifikat: «Nå har det kommet så langt, fru Heiberg, at du bør vurdere å skrive under på samtykke til at andre kan bruke overvåkingsteknologi på deg.» Det kan da vel ikke være noen sak?” Ikke nok varme hender Men velferdsteknologi er én sak – et flokete område, til og med. For én ting er at eldre og helse-vesen sier ja til en innføring. Noe annet er organiseringen av feltet, etiske spørsmål og hvilke teknologiløsninger som skal tas i bruk. Bakteppet kjenner vi alle: Samtlige land i Europa har en demografisk utvikling med et økende antall eldre. Samtidig finnes det ingen tilsvarende vekst i arbeidsstyrken. Selv om over halvparten av all nyutdannet ungdom her til lands gikk inn i helsevesenet i dag, ville det være for lite. Piloter Teknologiske løsninger finnes i hopetall. Utfordringen er at de er for kompliserte til å brukes, de er ikke tilpasset behovene til de eldre, og det finnes lite av erfaring fra brukergruppen. I Norge satte regjeringen ned et utvalg i fjor som skal vurdere behovet. I statsbudsjettet er det ikke satt av midler til feltet. Felles standarder mangler også.

Prosjekt finansiert av regionale forskningsfond: Deling av pasientdata og evt. flytting av tjenester fra poliklinikk til fastlegekontor. SINTEF, Ahus, ProfDoc AS, WPR Medical AS, Fürst Medisinske Laboratorium AS, Universitetet i Agder.

Oppfølging av kronisk syke hjemme via kontaktsentral. SINTEF, Bærum kommune, Hjelp 24 Respons AS, Imatis AS.

Pilotteste ulike løsninger for velferdsteknologi for hjemmeboende. Bærum kommune, Abilia AS, SINTEF.

Sikker legemiddelhåndtering for eldre. Legemiddelindustrien, SINTEF, MedOnTime AS, Health Tech AS, Nycomed Pharma, Bærum og Trondheim kommune.

Sosiale medier for den aldrende befolkning. SINTEF, Drammen, Bærum og Oslo kommune v/ Geria og Livework Nordic

Uten mat og drikke… Fokus på ernæring. Universitetet i Oslo, SINTEF, Bærum kommune.

Almas hus – velferdsteknologi som del av en helhetlig omsorgstjeneste. Oslo kommune v/ Geria, SINTEF, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Oslo Universitetssykehus, UiO IFI.

Trygge spor – GPS-løsninger / støttesystemer for fysisk aktivitet hos demente. Drammen, Bærum og Trondheim kommune, SINTEF, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Universitetet i Agder.

Se video om Abilia Senior Påminnelse

Se også www.sintef.no/velferdsteknologi

Du finner hele artikkelen på http://www.ntnu.no/gemini/2011-02/12-17.htm