Nysgjerrigper 2014

Nysgjerrigper 2014 Prosjekt av 3. og 4. klasse

Vi syng songen.1Kvar kjem sprk fr?

Vi seier litt om korleis vi kom fram til rets problemstilling. Bakgrunn Sondre og May-Lena. Alle kom med mange sprsml og dei vaksne skreiv alle ned p ark. Det var dei vaksne som valte ut eit sprsml i r, som dei meinte passa for begge klassene. Det vart Sondre i 3.klasse sitt sprsml; Kvar kom sprka fr?Sondre har norske foreldre, men har budd i USA heile oppveksten. Hausten 2013 flytta han til Dalen. Han kan to sprk, og har erfart at sprk er viktig. May -Lena fr Tyskland byrja i 4.klasse hausten 2013, og ho m no lre seg norsk. Begge klassene har har gjort seg erfaringar med temaet sprk i skulekvardagen denne hausten sidan dei har ftt nye klassekameratar, og difor passa dette sprsmlet veldig bra nett no.Dette var elevane samde i, og dei hadde mange tankar rundt sprsmlet som Sondre kom med. Elevane var samde i at sprk er viktig for at vi menneske skal kunne snakke saman og samarbeide. Aina i 3.kl. kalla dette kommunisere. Det er eit viktig ord kunne nr ein skal forske p sprk. Vi menneske kommuniserar mykje med kvarandre, men p jorda er det veldig mange ulike sprk. Det kan gjere det vanskeleg forst kvarandre. Korleis starta det heile? Har menneska alltid hatt sprk? Det kom fram mange sprsml. Nokre av elevane i 3. og 4.kl. har smsysken, som snart eller nett no byrjar lre seg og snakke. Dei fortel at systra eller broren hermar etter det dei seier, i tillegg pratar dei babysprk som er meir som babling. Elevane tenkjer at babyen kanskje lrer det sprket dei har hyrt fr dei lg inne i magen.

2Hypotese 1Menneske var aper med apelydar, s utvikla dei seg til menneske og d utvikla apelydane seg til sprk.

Elevane hadde mange tankar om kva som kunne vere svar p dette sprsmlet. Sigrid i 4.kl.meinte at menneska hadde utvikla seg fr aper for lenge, lenge sidan.Ho trudde at sprka kom med steinaldaren.Det var Olav og fleire av dei andre samd i. Nr apene utvikla seg til menneske samla dei seg og laga leirplasser, og d mtte dei snakke sammen. Andre foreslo at det var slik at sprket kom alt d vi var aper, fr vi vart menneske. Apena laga enkle apelydar, som utvikla seg til ord,foreslo elevane. Det rare er at ikkje alle dyr har utvikla seg slik. Papegyer kan sei masse og prate,sa Lars og Olav i 4.kl.Kvifor kan ikkje andre fuglar og dyr snakke, slik som papegyene, lura elevane p.Papegyer hermar etter det vi seier, svara Celina i 4.kl.Ein vill papagye vil ikkje herme, den m bli tam og trenast, sa Sondre i 3.kl. Det var dei andre samde i.Eg har to bikkjer og dei forstr orda mat og tur, kunne Magnus Andre i 4.kl. fortelje. Men dei kan ikkje sei ord. Hundar kan berre snakke med dyrelyden voff voff, konkluderte Karolina i 3.kl.Difor vart hypotese 1 slik:3Hypotese 2Menneska laga sprka, fordi dei treng ord nr dei skal samarbeide og dele tankar.

I timen der elevane og vi snakka om kroppsprk ,kom vi fram til at vi ikkje kan vite kva andre tenkjer nr dei ikkje seier noko. Kanskje vi ser p kroppsprket at noko er i vegen, men utan ord m vi berre gjette, og det er ikkje nok nr vi skal finne gode lysingar saman. Aina i 3.klasse fortalde at ho hadde snakka med mor heime om dette. Dei kom fram til at det er lett starte ein krangel berre med kroppsprk, men veldig vanskeleg finne ut av krangelen utan ord som forklarar. Kanskje menneska vart lei av alle misforstingane nr dei berre bruka kroppsprk og dyrelydar? Hypotese 2 vart difor:4Hypotese 3Dei som trur p Gud meiner at sprka kom fr Gud d menneska bygde Babels trn.

Fleire av elevane i 3. og 4.klasse hadde hyrt om Babels trn.Det er ei forteljing i Bibelen om korleis alle verdas sprk kom til.Elevane meinte at det berre var dei som trudde p Gud som kunne ha dette svaret p sprsmlet, men dei tenkte det kunne vere lurt sjekke ut. Difor vart 3. hypotese denne:5Vr forskarplanForske p sprkKontakte ein zoologKontakte sprkforskarKontakte ein prestKroppssprkVi seier mykje utan ord ogs.

Ein dag 3.og 4.klasse hadde stasjonsundervisning snakka vi om korleis vi kan kommunisere med kvarandre utan sprk p ein av stasjonane. Elevane kjente til omgrepet kroppsprk, og dei kunne vise korleis vi uttrykkjer til dmes kjensler ved hjelp av kroppsprk. Ein annan viktig ting elevane kom fram til var at vi kan vise at vi ikkje vil eller sei stopp ved bruke kroppsprk. P vr skule har vi Stopp-regel, og p plakaten er det ei hand som blir holdt opp. Det vil sei at dersom ein elev seier stopp i ein leik, s skal alle respektere det og stoppe. Elevane har ansvar for sei stopp dersom det skjer noko dei ikkje likar, og alle skal respektere det og halde opp med ein gong. Vi snakka om at dersom ein ser p kroppsprket til den andre at han eller ho ikkje likar det som skjer, s kan ein halde opp fr den andre seier stopp. D kan ein unng at nokon vert lei seg eller sinte p kvarandre7Kroppssprk

Det er mykje vi kan finne ut berre vi ser p kvarandre og prvar forst kroppssprket. Alle elevane fekk gjette lrarens kjensler p denne stasjonen. Lraren bruka berre kroppssprk, og det gjekk fint gjette rett s lenge det var litt sterke kjensler.D lraren ba dei gjette kva ho tenkte, vart det straks vanskelegare. Utan tydeleg kroppsprk vart det heilt umogleg gjette tankane. Vi kan ikkje vite kva andre tenkjer nr dei ikkje seier noko. Kanskje vi ser p kroppsprket at noko er i vegen, men utan ord m vi berre gjette, og det er ikkje nok nr vi skal finne gode lysingar saman8Frebuing av reisa til Langtvekkistan

Hypotese 2:Menneska laga sprka, fordi dei treng ord nr dei skal samarbeide og dele tankar.For sjekk ut denne hypotesa ville vi fyrst utforske korleis det er oppleve vanskar i mte med eit heilt ukjent sprk i ein leikereise til eit oppdikta land.Vi gav dette landet namnet Langtvekkistan. Nokre dagar fr vi skulle ha denne leikereisa fekk elevane sette opp ynskje for kva rolle dei ville ha i leiken. Dei kunne velje mellom vere reisande eller flyplass personell. Dei elevane som vart reisande fekk i lekse ta med ei lita reiseveske til "reisa". D dagen kom bruka elevane ein skuletime til gjere istand til leiken.Dei som skulle reise rigga til "flyet" i 4.klasse sitt klasserom, fann ut kven dei skulle vere, laga pass og reisedokument . Nokre ville vere sm barn som reise med ein onkel p tur, medan andre var vaksne p ferietur.Mange av dei reisande hadde p eige initiativ tatt med litt fleire ting til reisa, slik som norsk/engelsk parlr, solbriller, caps og litt lesestoff til turen. Det var tydeleg at denne leiken var noko dei gleda seg til. Dei som skulle jobbe p flyplassen mtte gjere om SFO til ein flyplass med bagasjedrop, innsjekking, sikkerheitskontroll og gate. Dei skreiv plakatar til dette og laga namneskilt som viste kva jobb dei hadde,slik som sikkerheitsvakter, billettkontrollrar, flyvertinner og flykaptein. Det vart ein travelt time, men elevane samarbeida veldig bra.

9P flyplassen i Noreg.

Etter frebuingane tok vi ei matpause og friminutt. Vi avtala at nr det ringde inn skulle dei reisande gjere seg klare i gangen, medan dei som jobba p flyplassen kom p plass inn p SFO.S opna sikkerheitsvaktene drene og dei reisande kunne kome inn p flyplassen. Alle elevaen hadde erfaringar med flyplass, s dei var raske til stille seg i k for sjekke inn.

10Flyreisa

D dei reisande hadde venta litt p gate 1, fekk dei g til flyet. Dei mtte g etter en sikkerheitsvakt som viste veg og passa p. Medan dei reisande var "oppe" i flyet og kosa seg med film, kjeks og saft, var det hektisk aktivitet p flyplassen. No mtte alle skilt ned og skrivast om til langtvekkistanskt. Nokre av elevane laga eit alfabet, som dei bruka for lage nye skilt. Dei oppdaga raskt at det ikkje var lurt lage for vanskelege bokstavar. Innsjekkinga vart gjort om til bank der dei reisande skulle veksle inn pengane nr dei kom, og elevane mtte forte seg lage langttvekkistanske pengar. I tillegg mtte vi no ve oss p snakke p langtvekkistaskt. Vi prva oss fram og alle var ivrig med sjlv om det var litt komisk i starten.Det vart mykje latter og det var ikkje mykje vi fekk ve. Likevel fekk vi kjensla av at vi no var i Langtvekkistan sjlv.Vi vart samde om at vi ikkje mtte le nr dei reisande kom, fordi d ville dei ikkje oppleve at dei hadde kome til eit anna land.Vi skulle heller ikkje snakke norsk eller engelsk for hjelpe dei nr dei ikkje forsto. Det var ganske spanade d dei reisande endeleg kom. No var det alvor.

11P flyplassen i Langtvekkistan

D dei reisande kom til flyplassen oppdage dei straks at det hadde skjedd endringar der. Dei forsto ikkje skilta med langtvekkistanske bokstavar, og dei forsto ikkje kva dei som jobba der sa. Dei snakka berre langtvekkistanskt. Alle var heilt i rolla si, bde dei reisande og dei som jobba p flyplassen. Det vart hgare og hgare lydniv etterkvart som frustrasjonen auka d dei ikkje forsto kvarandre. Det var nett som dei trudde at den andre ville forst betre dersom ein ropa. Dei reisande prva snakke engelsk, og alle bruka hendane og kroppsprket for gjere seg forsttt. Dette kjem tydeleg fram p bileta. Nokre vart ganske irrriterte og det toppa seg d ein av dei reisande byrja slengje kofferten rundt seg i rein frustrasjon d han trudde dei stal pengane hans i banken. Han forsto ikkje at dei rare lappane han fekk var pengar. Tilslutt mtte sikkerheitsvaktene leggje han i golvet. D dei reisande kom seg til kafeen p flyplassen, var dei ganske slitne av alt strevet med forst. Det vart ogs mykje latter, for det heile vart ganske komisk nr alle levde seg s inn i rollene.Dei som jobba p kafeen var vennlege og prva ta imot bestilling p mat, og dei reisande prva med engelsk til inga nytte. Vi som jobba p flyplassen hadde avtalt at dersom nokre av dei reisande prva snakke langtvekkistanskt til dei p kafeen, s skulle dei herme etter det dei sa med ei overraska mine. S skulle dei servere dei raraste ting. Heldigvis var det fleire av dei reisande som vge seg til snakke litt langtvekkistansk etter ha prvd med engelsk og kroppsprk til inga nytte. Dei fekk servert alt fr sko til sakser og det vart ein artig avslutning p leiken med mykje latter.

12Tankar etter leikenVar det gy?JA! Vi har forsttt kor viktig det er kunne sprk. Vi snakka ikkje jo ikkje same sprk, og d vart det bde vanskeleg forst kvarandre og samarbeide. M me lre alle sprka i verden d? var det ein elev som lura p til slutt.

Korleis var det vere reisande?

Ein skal ikkje snakke framande sprk som du ikkje kan p ein flyplass, for d kan det skje fryktelege ting, fortalde Magnus Andre i 4.kl. ivrig. Eg prva snakke engelsk i banken, men det hjalp ikkje. D eg vart litt vel sinna blei eg holdt nede av 4 vakter! Olav kunne fortelje at dersom ein snakker eit sprk ein ikkje kan, kan han ende opp med eit slips eller pinne om ein bestiller mat. Dette hadde han opplevd p kafeen.Tone Elise i 3.kl. hadde med ein palr, men den var p engelsk-norsk. Den hjalp ikkje s mykje, for dei som jobba der forsto tydelevis ikkje engelsk i det heile tatt. Parlren mtte ha vore p langtvekksistansk og norsk, og det har eg jo ikkje , sa ho.Prver man snakke fremmed sprk kan ein kome til kalle folk ting dei ikkje veit kva er ogs, sa Olav. Vi kjende oss ikkje s velkomne d dei byrja snakke hgare og hgare p langtvekkistanskt. Alle verka s strenge. Dersom dei p flyplassen kunne eit anna sprk, som engelsk, norsk eller eit anna sprk s hadde det vore lettare, sa Aina. Det hadde ogs vore bar med ein med ein tolk.

Korleis var det jobbe p flyplassen?

Det var vanskeleg. Dei som kom kunne ikkje sprket og vi kunne ikkje snakke norsk eller engelsk, s ingen forstod nokon ting. Alle snakka hgare og hgare og dei reisande vart irriterte, kunne Sigrid fortelje.Det var ganske stressande i sikkerhetskontrollen ogs, alle puffa og pressa p, sa Oda. Dei reisande mtte vise passet for f bagasjen, men det forsto dei jo ikkje, sa Birk som ogs jobba der.Dei forstod jo ikkje at dei mtte gje oss penger i banken for veksle til langtvekkistanske pengar. Eg peika p pengane, og bruka kroppssprket nr dei ikkje forstod,kunne Celina fortelje.

Var det gy?JA! Vi har forsttt kor viktig det er kunne sprk. Vi snakka ikkje jo ikkje samme sprk, og d vart det vanskelg samarbeide og forst kvarandre. M me lre alle sprka i verden d? , var det ein elev som lura p til slutt

13Professor Rolf Theil fr PorsgrunnProfessor i sprkKan omtrent 100 ulike sprk!

Vi skreiv e-post til han:Hei Rolf.Vi held p med eit nyskjerrigperprosjekt, om sprk. Vi lurer p kvar sprka kom fr? Vi las om deg i avisa. Du kan mange sprk. Kva sprk det er lurest og lre,som mange forstr? Du kan sendje dei 3 beste sprka.Helsing 3 og 4 klassev/Aina og Sondre.

Kan vi sprje han om kva sprk det er lurt lre seg?14Svar fr Rolf:Hei, alle tredje- og fjerde-klassingar ved Tokke skule!(Eg tek sjansen p at de gr p Tokke skule, ikkje p skulen i Hydalsmo, Lrdal, Byrte eller mdals-Verk.)Det var veldig koseleg hyre fr dykk, og eg skal svare s godt eg kan p sprsmla dykkar!For 100 000 r sidan budde alle menneske i Afrika. D dei tok til utvandre fr Afrika for mellom 60 000 og 70 000 r sidan, tok dei sprka med seg, slik at vi kan seie at sprka stammar fr Afrika, akkurat som menneska. Men kor lenge dei hadde hatt sprk fr dei byrja utvandre fr Afrika, det veit vi ikkje.Det var gildt hyre at de har lese om meg i avisa! Eg er sprkforskar, og har interessert meg for sprk sidan eg var gutunge. Eg voks opp i Eidanger utanfor Porsgrunn, og hausten 1958 begynte eg i 6. klasse, og d fekk vi engelsk som fag. Den gongen var Eidanger landsbygda, og i skulane p landsbygda var det valfritt med engelsk. Eg er glad for at eg begynte med engelsk, for eg fekk det fint til, og d blei eg sprkinteressert! Eg voks opp i ein bokmlskommunen Eidanger, men d eg byrja p ungdomsskulen i 1960, fekk eg lre nynorsk ogs, og eg blei forelska i nynorsk, og gjekk over til nynorsk for snart 50 r sidan.Dei tre sprka som det er lurast lre, det er kinesisk, spansk og engelsk. Det er ingen andre sprk som fleire menneske snakkar og forstr enn desse tre. Eg har studert kinesisk p Universitetet i Oslo, og spansk har eg lrt meg sjlv, slik at eg iallfall kan lese det og snakke det litt au.Dersom det er meir de lurar p, der det berre skrive!Beste helsingar fr Rolf

Vi skriv brev til Petter Bckman

Hypotese1: Menneska var aper med apelydar, s utvikla dei seg til menneske og d utvikla apelydane seg til sprk.

D vi kom fram til denne hypotesa hadde elevane mange tankar om dyresprk. Lraren og elevane i 4.kl hadde sett Petter Bckman p TV, og meinte at han kanskje kunne mykje om dyr og korleis dei utvikla seg. Petter er zoolog og jobbar ved det naturhistoriske museum i Oslo. 4.kl tok p seg oppgva og skreiv ein epost til Petter:

Hei Petter Bckman

Vi gr i 4. klasse p Tokke skule, Dalen, og er med i rets nysgjerrigperkonkurranse. I 2012 vant vi rets Nysgjerrigper, da forsket vi p: Kvifor nokre er hrsre og andre ikkje? Gjett om vi vart glade da me vant, premien var ein tur til Troms. Det var veldig morosamt!

I r forskar vi p noko anna. Vi lurer p: Korleis vart sprk til? Vi jobbar med tre ulike hypotesar, og ei av dei er: Apane laga apesprk, som utvikla seg til menneskesprk. Tror du at sprket kan ha utvikla seg p denne mten, eller ei anna mte?

Helsing 3. og 4.klasse ved Tokke skule

16Svar fr Peter BckmanHei!

Beklager at jeg ikke har svart fr, e-posten deres hadde vist forsvunnet i all den andre e-posten jeg fr.

Svar:Det er ikke noen urimelig tolkning. Det er ikke ndvendig med sprk hvis man bare er en eller noen f stykker. Det for eksempel sitte sammen og spise skjedde frst da menneskenes forfedre begynte spise kjtt og brenne bl. Fr det var menneskens forfedre stort sett planteetere. Lver og ulver spiser sammen, planteetere som aniloper og gorillaer spiser hver for seg.Frst kom kanskje utrykk for flelser (sint, lei seg, glad, redd), s ord for ting og til slutt ord for gjre ting. Det er omntrent den rekkeflgen sm barn lrer fortelle ting. Apemennesker kunne sikkert si det sjimpanser kan og kanskje litt til (flelser), huleboere (Homo erectus) kunne kanskje lage enkle utrykk for ting de s rundt seg som "stor stein" og "dyr der", men et virkelig sprk der man kan si noe om det som skjedde i gr, det som kan skje i morgen og planlegge hvordan man skal gjre ting kom trolig ikke fr mennesker begynte lage smykker (prlekjeder av snegleskall), fiskekroker, ansiktsmaling og slikt. Kanskje er menneskesprk ikke mer enn et par hundre tusen r gammelt.Svar:Papegyer kan snakke fordi de har et spesilet omrde i hjernen som lar dem lage lyder. Fugler som lager kompliserte sanger (svarttrost, nattergal, ravner) har spesielle omrder i hjernen omtrent der vi mennesker har den delen av hjernen som holder rede p hva ord betyr. ha et slikt omrde krever at man har en fordel av ha det. Andre dyr lever liv der de ikke har noe nytte av et slikt omrde i hjernen, derfor har de aldri utviklet det. Ingen dyr har mer hjene enn det de har nytte av, for hjernen krever enormt med mat for fungere.

Svar:Hunder er _veldig_ flinke til forst hva vi vil, men det er ikke sikkert de bruker sprket. Hvis jeg sier "mat" til hunden til Magnus Andre, er det ikke sikkert den ville skjnt hva det betyr, selv om den forstr det nr Magnus Andre sier det. Hunder reagerer mest p mten man sier ting, ikke p hva man faktisk sier. Hundesprket er frst og fremst et kroppsprk og et tonefallsprk. Forskerne som jobber med slikt vet egentlig ikke s mye mer enn det dere har foresltt. Sprk blir ikke til fossiler, s vi m i stor grad gjette oss fram, og har gjettet p omntrent de samme tingene dere har foresltt.

17Vi kontaktar prest og sprkforskar

Hei Helene

Vi held p med eit nysgjerrigperprosjekt om sprk. Ei hypotese er at menneska laga sprka , fordi dei treng ord nr dei skal samarbeide og dele tankar. I boka di str det at det kanskje starta det med svisj, bang og au. Kva trur du? Kan du hjelpe oss? Vi har snaka med presten om Babels trn og Gud , og Petter Bckman om dyr. N treng vi hjelp av deg som er s flink p sprk.

Fr 3 og 4 kl

For finne meir ut om hypotese 3, skreiv nokre av elevane i 3.klasse eit brev til presten som bur like ved skulen vr. (sj vedlegg 2)Martin i 4.kl funne ein bok om sprk p biblioteket. Denne fekk fleire av elevane lese i etterkvart p omgang. Kanskje vi kan kontakte forfattaren eller ein annan sprkforskar, som kan hjelpe oss med finne ut om hypotese 2 stemmer.Matin og Birk fann ut at forfattaren heiter Helene Uri.Ho er bde sprkforsker og forfatter. Lraren fann ei nettstad der epost adressa til Helene sto, og dei to skreiv ein e-post.

18Sprkundersking ved Tokke skule

Medan vi venta p svar fr presten ville vi sjekke ut kor mange sprk det er p skulen vr.

3.klasse tok p seg oppgva med lage eit sprjeskjema. Vi bruka smartboarden og lraren var skrivar medan elevane drfta og kom fram til kva som skulle st p arket. Dei kom fram til ei grei overskrift og ei innleiing, der dei sa litt om kva dei forskar p og kvifor dei skal ha denne sprjeunderskinga.Denne ville dei lese opp i klassene nr vi skulle dele ut skjemaene. I tillegg ville elevane at det skulle vere ruter der dei som svara skulle krysse av om dei er elev eller vaksen. Fyrst tenkte dei p at det skulle st gut og jente ogs, men s kom dei fram til at det ikkje var ndvendig i denne underskinga. (sj vedlegg 1)

Dei kom fram til tre sprsm:

1:Kva land kjem du fr?

Dette sprsmlet tenkte dei var viktig for f fram om familien er fr Noreg eller fr eit anna land.

2. Kor mange sprk kan du?

Her ville dei at elevane skulle skrive opp alle sprk som dei kan snakke og forst litt eller mykje. Dei syns det var viktig sei at det ikkje var nok kunne sei eit eller to ord.

3. Kva sprk snakkar du heime?

Her hpa elevane at dei ville f fram om nokon snakkar andre sprk enn norsk heime.

19Svar p underskinga

Etterp laga elevane i 3.klasse sylediagram. Dei fann flagga til dei ulike landa i atlas, og teikna dei nye. Vi mtte lime saman fire ark for f plass til alle som hadde svara norsk. Vi oppdaga at ein elev hadde svara at han kan teikn til tale. Han vil vi intervjue, fordi det er jo ogs eit sprk.20

Sprjeundersking om sprk ved Tokke NorskPolskspanskDanskNederladanskEngelskAlbanskSvensk15742311311Denne tabellen syner kor mange sprk det er p Tokke skule. Vi tok utgangspunkt i sprsmlet: Kva sprk snakkar du heime? Elevane mtte sortere ut svara og telje kor mange det var i kvar sprkgruppe. 21Intervju med Markus om teikn til tale

To av gutane i 4.klasse, Vegard og Olav tok p seg oppdraget intervjue Markus om teikn til tale. Her har dei skrivd inn sjlv fr intervjuet:Vi mte Markus p eit gruperom.

Vi hadde med kamera og sprsmla som vi lagde.

1.Kvifor hyrer du dleg?

svar.For eg blei fd med virus som jr folk dve.

22Presten p besk.

BibelenSkapingaAdam og EvaKunnskapens treBabels trnBabels trn

Svar fr sprkforskar Helene Uri

Hei

Dette er ikke noe jeg har forsket p, s jeg vet ikke annet enn det jeg har lest meg til her og der. Jeg sender dere noen avsnitt om temaet som skal inn i en ny bok, Sprkmagi, som kommer til hsten. Lykke til med prosjektet deres!

Helene

Hva tror du var det aller, aller frste ordet som noen gang ble sagt p jorden? Kanskje var det hh, fordi noe smakte godt, eller fordi den som sa det, ble klappet p kinnet og syntes det var innmari deilig. Kanskje var det au? Sagt eller hylt av en som fikk en stein p foten.

Kanskje var de frste ordene ord som etterlignet dyrelyder, som grrr eller pippip? Kanskje var det ord som kunne hjelpe menneskene til organisere for eksempel jakt:Du der. Jeg her. Eller rytmiske ta-i-rop nr de skulle lfte noe tungt, for eksempel: Kom igjen! Kom igjen! kom igjen!

Det er selvflgelig ingen som vet sikkert hva de frste ordene var. Vi kan bare gjette. Og sprkforskere kan tenke ut forskjellige muligheter ut fra den kunnskapen de har om sprk og ord. Men det kan like gjerne hende at det du tipper, er riktig.

Noen sprkforskere mener at de frste forskene p sprk, har vrt hndtegn. Som en slags primitiv form for tegnsprk, slik som dve bruker (bare at det er fullt utviklede sprk, der alt man kan si i et talt sprk, kan uttrykkes gjennom tegn). Vi kan tenke oss at hndtegnene etterlignet dyr, med hndbevegelser som viste for eksempel horn og store rer. Etter hvert brukte man tegnene sammen med lyder, n lyd for hvert tegn, og til slutt sluttet man helt bruke tegnene og brukte bare lydene. snakke med hendene er praktisk i situasjoner der man m vre stille, for eksempel under jakt, men hndtegn er ikke alltid s lurt. Forfedrene og formdrene vre brukte mer og mer verkty, og da var det upraktisk snakke med hendene og mye smartere snakke med munnen. Det er ogs vanskelig snakke med hendene i mrket.

Kanskje var de frste ordene koseord og kjlenavn som ble sagt av en mor til et barn. Apebarn klynger seg til mdrene sine og er med dem overalt. Menneskemammaer har ikke s mye kroppshr, og menneskebabyer er ikke laget for henge seg p mammaens kropp. Mdrene har alts mttet legge fra seg babyene sine, og da var det viktig at mor og barn likevel visste at den andre var i nrheten, og slik kom kanskje behovet for de frste ordene.

25Kva veit vi no?Kvar kjem sprk fr?Hypotese 1: Menneske var aper med apelydar, s utvikla dei seg til menneske og d utvikla apelydane seg til sprk.Dette stemmer kanskje, for i fylgje Petter Bckman har vi utvikla oss fr aper. Petter seier at vi i 3. og 4. klasse gjetter like bra som forskere.

Hypotese 2:Menneska laga sprka, fordi dei treng ord nr dei skal samarbeide og dele tankar. Vi trur at denne hypotesa stemmer, for har vi ikkje sprk er det vanskelegare samarbeide. Dette har vi sjlv erfart i leikereisa vr og nr vi snakka om kroppsprk.D menneska samla seg rundt blet, s mtte dei kanskje snakke meir saman og samarbeide om fleire ting enn d dei berre t planter.Dei mtte nok samarbeide om jakt, matlaging og dei mtte finne opp nye ting saman.

Hypotese 3:Sprka kom fr Gud d menneska bygde Babels trn.( Dei som trur p Gud)Denne hypotesa stemmer ikkje, fordi presten fortalde at menneska hadde eit felles sprk fr dei laga Babels trn.

Alle forsto kvarandre og forteljinga i Bibelen syner at dei samarbeida veldig bra d dei laga Babels trn.Men dei ville ikkje det gode, s Gud satte grenser for dei, og ga dei mange ulike sprk.D vart det bare babbel.

Kva svar har vi no?I denne forskinga har vi funne mange kanskje - svar. Ingen veit heilt sikkert.Vi har p ein mte laga fleire sprsml medan vi har forska. Kanskje var det slik at menneska starta med teiknsprk og lydar eller kanskje var det slik at menneska starta med dyrelydar som utvikla seg til ord. Forskarar veit heller ikkje meir. Det er s lenge sidan, og det er ingen spor etter sprka i denne tida. Vi har berre funne spor etter folk. Det vi no veit er at dei levde i Afrika og vandra ut i heile verda. Rolf seier det heile starta der.FOR FINNE SVAR TRENG VI EITIDSMASKIN!

Alt vi finn med tidsmaskina kan vi ha i museum.

32