8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

1/19

aNR.~ BS 23.ARG.OBSERVATOR

KAMPMOTEEC

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

2/19

RJ5DAKs.JONELTArsaken kjenner vi ikke, vi kan bare konstatere :Stuntpoetene har ikke 0pPskt oss !Derimot har mange andre fAtt poetenes oppmerksomhet, vi nevner i flengde store avisene, SAS, og sist men ikke minst, Ars Roar Angst.Denne i og for seg graverende forbigAelsen av Observator viI vi ikkekritisere: Stuntpoetene trenger nemlig ikke oppske oss. Observator ersom vanlig tidlig ute, og bringer i dag nA lederplass litt lyrikksom kommentar til vAr ellers akk sA tekniske verden.

JEG SEP.

Jeg ser pA den hvide himmel,jeg ser pA de grAblA skyer,jeg ser pA den blodige sol.Dette er altsA verden.Dette er altsA klodernes hjem.En regndrAbe !Jeg ser pA de hie huse,jeg ser pA de tusende vinduer,jeg ser pA det fjerne kirketArn.Dette er altpA jorden.Oette er altsA menneskenes hjem.De grAblA skyer samler sig. Solen blev borte.Jeg ser pA de velkl~dte herrer,jeg ser pA de smilende darner,jeg ser pA de ludende heste.Hvor de grAblA skyer blir tunse.Jeg ser, jeg serJeg er visst kommet pA feil klode !Her er sA underligt (Obstfelder)

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

3/19

SOKT SAKNar sant skal sies, hvilket det visstnok stundom skal, sa rnaviinnrrnrneat vi i redaksjonen i Observator til tider lurer pa om vi idet he Ie tatt lurer pa om vi blir lest. Nar vi tror vi har v~rtmorsornrne: Stillhet Nar vi tror vi har kastet en brannfakkel inni den politisk-konomiske debatt (1) Stillhet Prver man a tieoss ihjel, eller prver man a overse oss ?Gleden var derfor enorm da posthyllen var en dag inneholdt et brev.Ettersom ros, (om enn ikke selvros) er en sjelden foreteelse iObservator, videreformidler vi til vare eventuelle andre Ieserebrevets frste avsnitt: "Hr.Redaktr! Vi har ved gjennomlesningav Deres ellers utmerkede tidsskrift (var uthevelse) "Observator",som vi mottok i gar, til var store overraskelse oppdaget at en avvare tegninger er gjengitt i Deres tidsskrift nr.3/8S. Gjengivelsener fra "Stud.Jur"s forside pa vart nr.2 dette ar. Denne forsidetegningen er gjengitt pa side 27 i "Observator" nr.3/85" (2)

undertegning av Forliks~rkl~ringen

Etter at jubelen hadde lagt seg, og redaksjonen hadde nikketannerkjennende til det frste glasset med champagne , som vi konsum-erte i gleden over a oppdage at: 1) Vi ble lest, og 2) Noen haddekornrnethelt til s.27 uten a sovne , som sagt, etter det seg vissheteninnpa oss : brudd pa Coyrightloven! Her la det rettssak i luften!en ikke bare det: Hat, misunnelse, faglig forakt, stolthet og nasjonal-itetsflelse ble bratt blandet med arroganse, til en grumset mikstur,hvilket resulterte i et unisont redaksjonelt fnys: Prvde de a driteut oss , norsk vitenskaps stolthet, landets frende kraft, denanalytiske og intelektuelle elite? De: bermen der nede, bokormene,pedantene, de ratne,stvete juristene? Vanvidd!(1) P.S. Det har vi aldri trodd.(2) Stud.Jur. er jus-studentenes blekke.

~rkl~ring i fire eksemplarer, uten blapapir, det er juristers vis ...

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

4/19

Det var bare en ting a gjre : Overse dem. Hvorpa brevet ble lagt iObservators arkivskuff for "saker det rnajobbes videre med" -en skuffdet ikke har v~rt sirkulasjon i pa fire ar. Men: Mot dumhet kjemperselv gudene forgjeves. Schiller sa det, og vi kan bekrefte det,- forde ga seg ikke. De anfrte i hytt og pine: paragrafer, artikler ogymse ledd, bter, fengsel, pisk og tukt. Og rett skal v~re rett:De anfrte pa en djevelsk dyktig, snedig og tidevis morsom mate.Faktisk sa morsom at vi fant a matte ta dem n~rmere i yensyn. Og -samtidig : Overrekke den gjenstand som kunne forhindre ytterligerekonflikt: Stu.Jurs krav til forlik. Ikke glassperler denne gang, menildvann. (Foredlet utgave) (Imtegaelse av krav til forlik ble dogvedtatt etter dissens i redaksjonen - 3 av 4 Observatormedlemmernsket a la saken ga til retten, for om mulig a se redaktren baklas og sla. Dette forslaget faIt pa reaktrens ubegrensede veto)

Dette var altsa den tragiske saken som ledsager de glimrende bildene.Etter diskusjon er redaksjonen kommet til at Moralen i dette er : .(Bortsett fra det derre med a stjele, jfr. Lov om opphavsrett ...osv.)at det er en uting at de enkelte fagdisipliner skal vise at de kannoe. Tenk pa konsekvensene: Filologer oppdager en trykkfeil iObservator (3) , og truer med a melde oss til Finn Erik Vinje. Eller:Vi oppdager at Stud.Jurs pris er (samfunnskonomisk sett) for hy,og anmelder dem til Egil Bakke. Slikt er jo dilletanteri, og kanfre til uoptimal tilpasning. Folk rnada fa tilpasse seg som de viI...

(3 ) Lite sannsynlig, men et artig tankeeksprimennt)

Pedrob

DET ANDRE TVSKLANDHva forbinder de fleste med DDR? Suverene idrettsut0vere, disi~plin og Berlinmur ? Sv~rt fA nordmenn har bes0kt dette landet, somligger bare litt over 10 mil fra K0benhavn. Noen av grunnene kanvrereen av verdens strengeste grensekontroller, og at DDR blirsett p~ som enda gr~ere og tristere enn storebror i vest, som og-sA de fleste passerer uten stopp pA veien S0rover. Det f0lgenae erdelvis basert pA ee"i5likk:i form av et 3 ukers kurs i Hostock som;;'meren 1985.

DDR er et ekte barn av den kalde krigen. Tyskland skulle ikke ennAen gang true freden i Europa. SA langt var stormakteae enige l1945. Det var stort sett ogsA det eneste man kunne enes om. I Tysk-land m0ttes anglosaksisk kapitalisme med sovjetisk kommunisme. Kun-ne de begge forenes i en stat? Begge parter ville gjennomf0re sittsystem i hele Tyskland. Ingen ville gi slipp pA "sin" del. Derforvar en deling uungAelig sett i ettertid.0konomien ble en ut10sende faktor i opprettelsen av to tyske stater.Sovjet betraktet Marshallhjelpen som et amerikansk fors0k pA ~ knyt-te til seg Europa, 0konomisk og politisk. De avslo derfor hjelpensammen med de andre 0st-europeiske landene. I vest tok man i motden med Apne armer.

Sovjetiske krigserstatningskrav ble rea10konomisk hentet fra 0St-son&n ved at det ble tatt beslag i produksjonsutstyr og ferdigvarer.I tillegg ble det via det felles pengesystem hentet ut verdier fravestsonene. Skulle Marshallhjelpen ha den 0nskede effekt 1 vest,mAtte det innf0res et eget pengesystem i disse sonene. Med dettehadde man imidlertid i praksis brutt bAndene med 0stsonen som i1949 erklerte seg som egen stat. Hvem som egentlig forArsaket Tysk-lands deling er det fortsatt strid om. Standpunktene avhengerav politisk farge. Om den var ,.ungAelig er tvilsomt.

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

5/19

Muren er et begrep u10selig knyttet til DDR. Fra ~ vrere et pri-mitivt byggve~k av betongblokker og ~iggtr~d, er den blitt-ut-bygd til et helt system av innretninger som gj0r fluktfors0ktil et lite fristende foretagende. Ogs~ "kosmetisk" sett hal'de. blitt modernisert. F0rst av DDR, som hal' m alt den hvit. S~av de utallige grafittikunsterne som hal' dekorert vestsiden avdenne verdens st0rste tegneblokk i alle regnbuens fargeI'. Stre~ _'ngt tatt g~r grensen 2 m vest for muren, men bare en sjeldengang beveger vaktene seg over for ~ stanse de ukjente kunstnerne.

Som opprettelsen av to tyske stater, hal' ogs~ muren sin ~rsaki 0konomiske forhold. Mens grensen mellom BRD og DDR gradvisble tettet, fantes det fortsatt et pustehull i Berlin. En trik-kebilett til 20 pfennig, og vips s~ val' man i vest. Alle krisermellom 0St og vest kunne avleses p~ flyktningestr0mmen. Fors0kp~ ~ hindre folk fra andre deler av DDR i A reise til 0st-b er li n m is ly kt es .Etterhvert antok flyktningetrafikken slike dimensjoner at detble et vrere e~ler ikke vrere for den unge staten. I juli 1961flyktet 2000 pI' dag. I dagene f0r muren ble bygd, nesten 5000jr dag. At man p~ denne m~ten lettvint ble kvitt alle opposi-sjonelle val' til liten tr0st. 50% av flyktningene val' u nder25 ~r. Hele kull fra medisinske og tekniske h0yskoler stakkti l v es t. F ly kt nin ge ne v al ' i nt et . gj en no ms nit t a y b efo lk ni ng -en, og innebar derfor i realiteten en subsidiering av vestved at man uten kostnader fikk tilf0rt en mengde kvalifisertarbeidskraft i sin mest produktive alder.

Enhver realistisk utviklingsplan i 0St forutsatte at flykt-ningestr0MMen ble stanset. I s~ m~te val' m uren en suksess.I hele 1962 lyktes det bare et par tusen ~ flykte. DrapenepA de som pr0vde ~ ta seg over muren ut10ste en storm avforbitrelaa i Vesten. Belastningen val' likevel ikke uuthol-delig for DDR. Ingen vestlige land hadde anerkjent staten,og handels og kulturforbindelsene l~ uansett p~ et minimum.

DET 2. UNDER=============

I mellomtiden val' stor-ebr-oe i ve.st godt i gang med det "tyskee ko no md s ke u nd er ". 'Fr-a "AI' 0 " i 1945, da befolkningen sultet.og landet lA i ruiner, val' n il.Vest-tyskland i ferd med A bliden sterkeste m.onomiske makten i Europa.

ftt noe lignende skjedde i 0St, er mindre kjent. Utgangspunkt-et val' h eller d~rlig. Det ble i realiteten 0stsonen (det sen-ere DDR), som mAtte betale krigserstatningene til Sovjetuni-onen. Mye val' allerede 0delagt av krigshandlinger, og storedeler av det som sto igjen ble beslaglagt. Hele fabrikker bledemontert og sendt 0stover. En regner med at de samlede er-statninger kom opp i 15-30 milliarder $. I tillegg hadde manmistet st0rsteparten av det vesteuropeiske, og det tyske in-n en lan ds ke m ark ed et . So vj et un io ne n b le v ikt ig st e h an de ls pa r-tner og rAvareleverand0r. Stadig gikk det en str0m av kvali-f is er t a rb ei ds kr af t v es to ve r.

Etter byggingen av muren gikk det imidlertid raskt framover.SA raskt at Sovjet ville revidere handelsavtalen med DDR.Den nye avtalen innebar at DDR's handel ble enda nrermeretil Sovjets, og den 0st-tyske planleggingsministeren ErichApel skj0t seg samme dag som den ble undertegnet.

Firemaktsavtalene i 1971, og Willy Brandts nye "ostpolitik"~pnet d0rene for handel og kreditt fra vesten. DDR ble, (et-tel' Sovjet), sterkeste 0konomiske makt i 0st- ~ropa. BNPPI' innby~ger VRr til og med h0yere enn i Storbritania.~uren- so~ p~ mange m~ter val' forutsetningen for veksten-,ble n~ en hemsko for et DDR som kom mer og mer i koataktmed det internasjonale samfunn. Forholdet til Sovjetunionenval' og er n0kkelen. P~ den ene siden avskar bindingen 0St-over en politisk og 0konomisk tilnrerming til lokkende vest-lige markeder. P~ den annen side val' det Sovjetunionen DDRhadde ~ takke for sin eksistens.

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

6/19

Den 0konomiske veksten hadde ikke bare lyse sider. Pga. dAr-ligere teknologi forurenset industrien i 0St mye mer enn til-svarende vestlig industri. I s0r, rundt byene Halle og Leip-zig var luften vrerre enn noe annet sted i Ruropa - Ruhr om-rAde~ innbefattet. At forholdene ble tiet ihjel gjorde ikkesaken bedre. Konflikt mellom milj0 og produksjon eksistertei f01ge myndighetene ikke tnder sosialismen. Forurensningvar et botanisk / biologisk, og ikke et 0konomisk / polit-i sk s p0 rs mA l.

DJI,GLIGLIV===========

Hvilket inntrykk fAr sA en beS0kende fra Vesten av DDR i dag ?Det f0rste som slAr en er grAheten og tristheten. Designmes-s ig r ei ser m an 2 0: Ar ti lba ke i t ide n. E tte rkr igs beb ygg els enbestAr delvis av stalintidas tunge monumentalistiske byg-gestil, delvis av 60 og 70- Aras h0yblokker. Groruddalensdrabantbyer blir bare smAgutter i forhold.

Likevel b0r man ikke sammenlikne for mye med Norge. Bolig-manglen i DDR var katastrofal etter krigen, og folk flest erforn0yd med A fA egne leiligheter, noe som ikke var en selv-f01ge for 10-15 Ar siden. Husleiene er ogsA rimlige etter nor-ske forhold- Ca 150- 200 kr mAneden for en tre roms leilighet.Selv om en gjennomsnittlig industriarbeider10nn ligger pAlitt over 3000 pr mAned, sA er dette ogsA relativt sett svrertrimlig.Et raskt bl~kk viI ofte gi et feil bilde av levestandarden.De statlig fastsatte prisene ar 10srevet fra produksjons-ko stn ade ne ve d a t " n0d ven dig het sgo de! ," e r st erk t u nd er pri s-et, mens "luksusgoder" er sterkt overpriset. Offentlig kom-munikasjon i Rostock koster r . eks. 30 0re pr reise. Mat ert il sv ar en de r im li g. 90 % av barna gAr i gratis barnehager, aIlehelsetjenester og all utdanning er gratis. StudielAn er etukjent begrep. ---

1 0

I.

Deri~ot m~ man betale 15000 for fargefjernsyn, 20000 for enukes Cuba ferie o~ 30000 for en ny bil. Den mest solgte hjem-meproduserte bilen - Trabant - er et eget kapittel verdt. DenV9r midt pA 60-tallet Norges billigste bilkj0p. 20 Ar senere~Ar produksjonen av denne to-takteren uforandret videre i DDR.

Egen bil er ved siden BV ve stl ige k lre r d et v ikt igs te s tat us-s ym bol et. 8 0_l ba v b ef olk ni ng en s er y es ti- t;' bskf jer nsy n, o g f Arderfor sin solide dose av vestlig ~onsummentalitet. Omsetnin-gen i de s~kalte "intershops" nAr stadig nye h0yder. Her skjerall betaling i "hard" valuta. Etter intense. diskusjoner j.q?ilr-tiledelsen ble butikkene for noen lir s iden og s a Apnet for van-lige 0st-tyskere. Her gAr det_ nye klasseskillet. Mellom denhalvpart som - f0rst og fremst via slekt i vest - kan kj0pesine Lewis og sin ooca-cola, og den andre halvparten som erh en vis t t il v anl ige b ut ikk er.

En da~ av kurset var satt av til bes0k ved VEB Dieselmotoren-werk Rostock. Tungindustrien har i DDR, som ellers i 0st- Eu-ropa, h0yeste prioritet. Det er ogsA den myndighetene heIstviI vise frame Bedriften har ca. 2000 ansatte, og produserersom navnet sier diselmotorer, f0rst og fremst til den 0St-tyske fiskerfl~ten.

Det f0rste som slo oss fra vesten, var manglen pA vernetil-take Ingen brukte hjelmer til tross forat kraner svingtefram og tilbake under t8ket. Vern~sko, h0rselvrern og bril-ler sA vi knapt. P~ sp0rsmAl svarte ledelsen at slike tingfantes, men at det var en frivillig sak A bruke demo

Bedriften hadde som sA ofte ellers i 0st- Europa problemermed overbemanning. Dette gjaldt ikke fagarbeidere som detvar stor mangel pi, men ufaglrert arbeidskraft. De ufaglrertehadrie f~ incentiver til ~ f01ge bedriftens fors0k p~ internopplrerin~. B~de fordi 10nnsforskjellen var liten, fordi ar-beidspresset da ville bli h0yere, og fordi de likeve~ vars ik re t 8 rb ei d.

II

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

7/19

Teknologi var et annet problem. En tydlig stolt bedrifts-leder fortalte hvordan bedriften hadde klart A omgA USA'sdata-embar~o overfor 0st- Europa. Avanserte datastyrte ita-lienske slipemaskiner var via flere mellommenn kommet tilDDR.Spesielt interessant var systemet for rekrutering og opp-lering av bedriftsledere. Rekruteringen skjer pA basis avspesielt dyktige arbeidere som blir gitt en '-4 Ars til-leggsutdannelse i ledelse og 0konomi. Ingen kan dermed blibedriftsleder uten selv A ha jobbet p~ gulvet noen Ar. "VAr"bedriftsleder hadde jobbet som mekaniker.

Det var ds ogsA tydelig at kommunikasjonen mellom ledelseog arbeidere, bAde formelt og uformelt, var svert god. Re-spekten for ledelsen hvilte mer p~ faglig respekt enn re-spekt for tittel og stilling.

~vslutningsvis viI jeg p~ det varmeste anbefale et sliktkurs for de som er interessert i 0st- Europa. 0konomi erriktignok bare et undertema pA kurset, men likevel,_Bl"Un-di~ nok behandlet til A gi et brukbart f0rsteinntrykk.Det holdes tilsvarende kurs over hele DDR, og for ytter-ligere informAsjon /pAmelding kan man henvende seg tilDDR~B ambassade her i Oslo.

Geir

TIL DE VERDIGE OGTRENGENDE

- en bokanmeldelse -Ingem skal fA oss til A tro at du har god rAd. Derimot tror vigjerne at du er verdig, trengende og begavet. Derfor viI vi her ognA ile til med en anbefaling : Stipend og LegathAndboken 1986.Her viI du finne en oversikt over de ca. to tusenlegater som du muligens er kvalifisert for A fA.

stipender ogLa ikke BI-student-

er og medisiner stikke av med aIle pengene: S0K SJ~L! I de flestetilfellene krever en sknad minimal arbeidsinnsats, pluss evt. 2.50i porto. Og hvis du viI ske, er nevnte hAndbok gribbenes Hvem HvaHvor (myel. Med nevnte rettleding i hAnden har en allerede et stortforsprang pA de andre skerne. Hvis du lurer pA hvor du kan fAtak i denne boken, kan du sprre i bokhandelen. Du kunne selvflgeligspurt en av oss i redaksjonen , men du finner oss neppe. Vi harakkurat bestilt en tur til Tahiti....

Stipend og LegathAndboken 1986Market Information Services AS.Kr. 69. EVP

Denne typen problemer unngAr man med overnevnte bok .r

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

8/19

Allerede tidlig i januar kunne en observere ivrige sos.k.-studenter iferd med A ta ned instrumenter fra veggen i 12.etasje:Resultatet var en tuba som blei helt fin etter en omgang med tape,og et horn som visstnok skal ha blitt grnt etter vasko I et rom ikjelleren fant vi et notearkiv i ei legeveske, en pappfane ogfire snippkjoler. "Frederik" hadde til og med en orkesterkonto.

u z

1 4

Alt lA altsA til rette for gjenopptakelse av "SosialkonomiskSelskansorkester" som blei stifta i 1966, men som nA har ligqinede noen Ar. Med hornet, tubaen og rundt 10 andre som stiltemed egne instrumenter, starta velsene opp. Reportoaret er forelpiget tilfeldig utvalg av innholdet i legeveska, med muligheter forutvidelse. NAr dette bladet nAr ut til abonnentene, har vi alleredehatt 5 - 6 velser og en opotreden nA skytefesten. Vi harimidletid ikke noe imot A bli flere, derfor snr vi:

* H A R D U E T I N S T P . U M E ~ ! T I S K A P E T H J E M M E ? ( K A N S K J E T I L o r - M E D E NT R O M B O N E . . . . ? )* ~ N S K E R D U A G L E D E ( ? ) D I ~ E M E D S T U D E N T E R M E D M U S I K K ?* S I T T E R D U o r - K JE D E R D E G I - l V E R T I R S D A G ?* I - l A RD U E T 0 N S K E O M A O V E R D 0 V E " B J f ; 1 R ~ ' E B U ' : s " ?* j - I U S K E RD U G R E P E T P A E ~ I S T R I / I K E ~ I ?* H A P D U E M N A T I L O V E R S A F I ~ ~ I E E T K n ~ I S T R U K T I V T M I U 0 I - l E RP AS T U D I E T ?* L U R E R D U P A I - l V O PM A M r - E T A K T E R D E T E P I " Y E S T E P D A Y " ?

'.

D u F A R 1 P O E N G F O R H V E R T " J A " , O G 0 F O R H V E R T " N E I " . I - l V I SD UH A R F A T T 3 P O E N G E L L E R M E R , E R D E T H E L T K L A R T A T D U S K A L B L IM E D I O R K E S T E R E T . D u K A N H E N V E N D E D E G T I L S N O R R E ( , L I L L EL E S E S A L ) E L L E R R U N A ( 6 9 6 , L I L L E L E S E S A L . ) F O R E L 0 P I G H A R V I S O M0 VE LS ER p A T IR SD A G EN E, K L. 1 9 .0 0.I - l V I SD U H A R U N D E R 3 P O E N G , K A N D U H E N V E N D E D E G T I L S N O R R E E L L E R

S A G T

R U N A p A L I L L E L E S E S A L F O R N l R M E R E O P P L Y S N I N G E R .

IS

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

9/19

EKSAIVIENSOPPGAVE2.AVD. Levert av: Arent Skj~velandKarakter: 2.20

A NV E N D T 0 K O N O M I - H 0 S T E N 1 9 8 5

GjG l r kart. rede far mll.settinger iDDnIt diatriktapoUtikk og far virJraDidler.. anYendes far , nl di.ase mllene. Dl'IIft effektiviteten IN to e11er flere INviDaDidlene.

E n vi kti g m al set ti ng i n or sk d is tri kts po li tik k e r a op pre tt ho lde b os et tin gs-m~nsteret. Det synes a vrere politisk bred enighet om dette malet, og det varbl.a. utgangepunktet for Bygdeutvalgets arbeid. I resten av oppgaven skal jeg tadenne malsettingen som gitt, men det ma bemerkes at dette malet ikke er sa opplagtsom den brede enighet kan tyde pa. Oppgaven inviterer ikke til en dr~fting avmalsettingene i distriktspolitikken. Likevel ma det nevnes at det bosettings-m~nsteret vi idag har er et resultat av en historisk utvikling, og i stor grad bledet formet under andre produksjonsforhold og med en annen produksjonsteknikk ennvi har i dag. En malsetting om a "fryse fast" bosettingsm~nsteret slik det eridag nrermest "koste hva det koste viI", er da noe vanskelig a forsta. En kanbegrunne at det er negative indirekte virkninger knyttet til at folk flytter frautkantstr~k til sentrale str~k, og dette viI vrere et moment som trekker i retningav at markedet uten offentlig inngrep leder til at for mange flytter og at flyttingenskjer for raskt. Men det erlangt fra et slikt synspunkt, til det a la bosettings-m~nsteret "fryse fast" for all fremtid.

Nar dette er sagt, skal jeg som nevdt ta utgangspunkt i den gitte bosettings-malsettingen. For a na en slik malsetting om bosettingen, skal jeg videre antaat sysselsettingen ma vrere gitt pa et visst niva i hvert distrikt. For~vrig kandet nevnes at opprettholdelse av sysselsettingen i distriktene ofte nevnes som ets el vs te nd ig m al .

Den neste malsettingen i distriktspolitikken - som ogsa synes a ha bred opp-slutning - er at inntektene skal vrere forholdsvis like for aIle i samfunnet uansettbosted. Senere i oppgaven skal jeg konkretisere dette med et krav om 1ik l~nn fora Il e u an se tt b os te d.

Ib

Ogsa en tredje malsetting ma nevnes. Den er forsavidt ikke av distriktspolitisknatur, men er srerlig i Norge nrert knyttet til distriktspolitikk. Det er malsettingenom en gitt produksjon av jordbruksvarer. Jeg skal fors~ke a se denne malsettingen is am me nh en g m ed d is tr ik ts po li ti kk en f or ~v ri g.

Nar det ~eldervirkemidler i distriktspolitikken, skal jeg forel~pig bare nevnedisse svrert kort. Kommer senere i oppgaven tilbake til de fleste av virkemidlene.S om e n f ~r st e h ov ed inn del in g ha r vi h enh ol ds vis d ist rik ts - o g s ekt or- sub si di er.Sektor-subsidier er sterngt tatt ikke distrikspolitikk, men siden srerlig st~tten tiljordbruket i stor grad er begrunnet ut fra distriktshensyn synes jeg likevelinndelingen er relevant. Dernest kan vi skille mellom faktor- og produksjons-s ub si die r. Av fa kto rs ub sid ier ha r vi f .e ks. d iff ere nsi er t a rb eid sgi ve ra vgi ft, k ap ita l-st~tte ved etablering av nye bedrifter og ved utvidelser gjennom DistriktenesU tb yg gi ng sf on d o g L an db ru ks ba nk en s am t t ra ns po rt st ~t te s re rl ig t il N or d- No rg e.P ro duk sjo nss ub si die r er i st ~rr e gr ad n re rin gss pe si fik ke, f in ne r de m sr erl ig ijordbruket.

Skal i det f~lgende vurdere disse virkemidlene. Srerlig skal jeg konsentrere mego m p ro bl ems til li ng ene di st ri kts st~ tte k ont ra n rer ing sst ~t te o g st ~tt e a v a rbe ids kr af tkontra st~tte av andre innsatsfaktorer som kapital og transport. Rvis det blir tid,skal jeg avslutningsvis komme inn pa hvorledes usikkerhet knyttet til brukerprisenpa kapital i distriktene; faktisk kan modifisere en del av konklusjonene medu tg an gsp unk t i mo de ll en u ten u si kke rh et .

S am fu nn s~ ko no mi sk l ~n ns om r es su rs al lo ke ri ng

Jeg skal i analysen ta utgangspunkt i en enkel modell med to distrikter og top ro du ksj ons se kt ore r. An al ys ene s g en era li te t p av ir kes ik ke a v d enn e f or enk li ng en.

Som nevnt innledningsvis skal jeg ta sysselsettingen i hvert distrikt some ks og en t g it t:

(1) L N i 1.Ji nrering

distriktN.J

'J Alternativt kunne vi ha spesifisert de indirekte virkningene knyttet til at arbeids-kraften flytterfra det ene distriktet til det andre, og vi kunne da endogeniserts ys se ls ett ing en i di st ri kte ne. R add e d a b ar e ha tt r ess urs skr an ke n:

(1') L Li j N1JVi skal dessuten anta at vi har en annen innsatsfaktor som er bade nreringsmessig

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

10/19

o g d is tr ik ts me ss ig m ob il .

n:i j K .~JI de fleste sammenhenger i oppgaven skal denne innsatsfaktoren v~re kapital. Jegtenker meg da at kapital er mobil ved at en sektor ikke kj~per nytt utstyr narkapitalen slites ned, mens den andre sektoren ~ker sin kapitalbeholdning. Mobilitetenfor kapital gjelder altsa pa forholdsvis lang sikt. I e nk el te s am me nhe ng er i o pp ga ve ns ka l K -e n s ta f or a nd re i nn sa ts fa kt or er , f .e ks . t ra ns po rt tj en es te r.

Jeg antar sa at vi i hver sektor har produktfunksjonene:

X..~J F ij (N . . , K . . )~J ~JJeg skal anta at vi har substitusjon mellom faktorene, og at produktfunksjonen erkvasikonkav. Substitusjon er rimelig fordi vi ser pa tilpasningen pa forholdsvisl an g s ik t.

I tillegg til malet om gitt sysselsetting i distriktene, skal vi ogsa somnevnt i innledningen ta med malsettingen om en gitt produksjon av jordbruksvarer.Vi lar da sektor 1 v~re jordbruk, og far:

Den andre sektoren i analysen er andre n~ringer i distriktene, f.eks. industri.Prisen pa industrivarer skal vi anta er gitt. En begrunnelse for dette er at

vi kan kj~pe de samme produktene pa verdensmarkedet til gitte priser.E n s am fu nn s~ ko no mi sk r ik ti g r es su rs al lo ke ri ng i nn eb ~r er n a a t v i m ak si me re r

inntektene fra industriproduksjonen gitt skrankene (1)-(4). I maksimanden har jegogsa tatt med inntekten fra salg av jordbruksvarer der Pl_er den pris ettersp~rrerneer villig til a betale for det gitt produksjonskvantumet Xl' Dette er kun gjortfor a fa et origo for skyggeprisen pa skranken (4).

V i d an ne r L ag ra ng e- fu nk sj on en

+

2 2 2 1 .- "3 (I I K.. - K ) + 1.4 ( L F J (N 1J' ,K1 J') - X )i=lj=l ~J j=l 1

F ~r st eo rd en sb et in ge ls en e b li r:

(5)

P2

a aL 'aK11 = (Pl + A4)F~ - "3 = a

~ = ( A )F12_ AaK12 P1 + 4 K 3 a

a a

a a

A-ene er generelt skyggepriser pa de respektive skrankene. Skyggeprisene angirhvor mye inntektene i samfunnet viI ~ke nar skranken ~ker med en enhet. For A4'sv ed ko mm en de : h vo r m ye i nn te kt en e r ed us er es .

(5) gir da at verdien av den marginale avkastning av arbeidskraft skal v~re densamme i begge sektorene innen en region/distrikt, men den kan v~re forskjellig fradistrikt til distrikt. Verdien av den marginale avkastning av kapital skal derimotv~re den samme i aIle sektorer og regioner.

E li mi ne re r v i L ag ra ng e- mu lt ipl ik at or en e i (5) f ar v i:

(6) og

og

(1)-(4), (6) og (7) gir samlet 12 uavhengige likninger som bestemmer Xij, Nij og Kij(i,= 1,2 og j = 1,2). Likning (7) gir bare 2 uavhengige likninger.

(6) uttrykker at innenfor et distrikt skal den marginale substitusjonsbr~k v~reden samme i aIle sektorer. Det skal altsa ikke v~e noen gevinster a hente ved aomallokere arbeidskraft og kapital i distriktet. (7) uttrykker at de distrikts-r el at er te m ar gi na le t ra ns fo rm as jo ns br ~k en e ( MT Bj, j=l,2), skal v~re like. Det skalsaledes ikke v~re no en gevinst a hente ved a omallokere produksjonen av f.eks.jordbruksvarer mellom distriktene. I begge distrikter skal det koste det samme,

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

11/19

r eg ne t i i nd us tr iv ar er , a p ro du se re d en s is te e nh et m ed j or db ru ks va re r.El ler m erk er v i o ss ve d a ga t il bak e ti l (5 ), at de rs om A1 o g A 2 er fo rsk je lli ge ,

v il v i k un ne f a o ve rf ly tt in gs ge vi ns te r v ed a f ly tt e a rb ei ds kr af t f ra d et e ned is tr ik te t t il d et a nd re . M al se tt in ge n o m g it t s ys se ls et ti ng k os te r a lt sa n oe if or m a v t ap t i nn te kt f or s am fu nn et . O g s om n ev nt i nn le dn in gs vi s b ~r d et te t ap etv ei es o pp m ot f or de le ne v ed a o pp re tt ho ld e d ag en s f or de li ng a v s ys se ls et ti ng en p ad is tr ik te ne . A t A 1 o g A 2 e r f or sk je ll ig e b et yr a t s ky gg ep ri se n p a a rb ei ds kr af t e rf or sk je ll ig , a rb ei ds kr af te n e r d a e n m er k na pp r es su rs i d et e ne d is tr ik te t e nn idet andre.

Dr~ftingen over om samfunns~konomisk l~nnsom eller riktig ressursallokering,s ka l v i n a b ru ke s om v ur de ri ng sg ru nn la g i d r~ ft in ge n a v e ff ek ti vi te te n a v e nk el tevirkemidler i norsk distriktspolitikk.

a) v i s ka l s ub si di er e a rb ei ds kr af te n i d e d is tr ik te r d er a rb ei ds kr af te n t il =d en g it te l ~n ne n e ll er s i kk e v il le b li f ul lt u tn yt te t.H vi s d en p ri se n v i k an f a h os f or br uk er ne f or j or db ru ks pr od uk te r ( ev t. d enp ri se n e n ~ ns ke r a h a p a j or db ru ks va re r) i kk e g ir s to r n ok p ro du ks jo n,skal det gis produksjonssubsidier til jordbrukssektoren.

b)

c) I ng en a nd re t il ta k s ka l b ru ke s.

c

Arbeidskraft-subsidieringen skal v~re distriksspesifikk og ikke n~ingsspesifikk.P ro du ks jo ns su bs id ie ne i j or db ru ke t s ka l d er im ot v ~r e n ~r in gs sp es if ik ke o g i kk e e tt erdistrikt.

L a m eg i t il le gg u nd er st re ke a t k on kl us jo ne ne o ve r e r m ed u tg an gs pu nk t im od el le n v i h ar s ti lt o pp . J eg s ka l s en er e k om me t il ba ke t il e nk el te m od if ik as jo ne rs om g j~ r k on kl us jo ne ne n oe m er u si kr e.

La oss sa ga litt ~rmere inn pa konklusjonene over. Generelt har vi fatte t r es ul ta t a v t yp en : " Se tt i nn v ir ke mi dl en e n ~r me st m ul ig d et e n h ar m al se tt in ge ro m" . M .a .o . i kk e s ub si di er k ap it al e ll er t ra ns po rt n ar d et f ak ti sk e r s ys se ls et ti ng ene n h ar m al se tt in ge r o m.

S er e n p a v ir ke mi dl en e i d ag en s d is tr ik ts po li ti kk n ar d et g je ld er f ak to r-s ub si di er , h ar v i e n b la nd in g a v b l. a. a rb ei ds -, k ap it al - o g t ra ns po rt su bs id ie r. N ak an e n i kk e t ol ke k on kl us jo ne ne o ve r d it he n a t k ap it al - o g t ra ns po rt su bs id ie r i d eth el e t at t i kk e e r e ff ek ti ve i r et ni ng a v a b id ra t il a o pp re tt ho ld e s ys se ls et ti ng eni d is tr ik te ne . F ra p ro du ks jo ns te or ie n v et v i a t h vi s t o f ak to re r e r k om pl em en t~ rev il et ter sp ~rs el en e tte r be gg e ~ ke na r pr ise n p a de n e ne g ar n ed . B ill ig eret ra ns po rt tj en es te r e ll er k ap it al v il a lt sa v ~r e m ed p a a o pp re tt ho ld e s ys se ls et ti ng eni d is tr ik te ne , m en d ir ek te a rb ei ds kr af ts ub si di er in g e r m er e ff ek ti vt . V ed k ap it al -e ll er t ra ns po rt su bs id ie r f ar v i e t e ff ek ti vi te ts ta p v ed a t v er di en a v g re ns e-produktiviteten av henholdsvis kapital og transporttjenester blir forskjelligmellom distriktene.O ft e s er d et u t t il a t t an ke ga ng en b ak f .e ks . i nn f~ ri ng a v t ra ns po rt -s ub si di er e r a t d is tr ik te ne s ka l f a l ik e v il ka r i p ro du ks jo ne n s om s en tr al e s tr ~k .D et te e r i kk e r ik ti g r en t s am fu nn s~ ko no mi sk , p oe ng et e r s el vs ag t a t d is tr ik te nesk al p ro du ser e d et d e h ar fo rtr in n f or . L igg er e t d is tri kt l ang t f ra m ark ed et, e rd et s am fu nn s~ ko no mi sk s l~ se ri a t n et to pp d et te d is tr ik te t s ka l p ro du se re v ar er s ome r d yr e a t ra ns po rt er e.

N ar d et g je ld er p ro du ks jo ns st ~t te n i j or db ru ke t, e r d en ne s tr en gt t at t i kk e e td is tr ik ts po li ti sk v ir ke mi dd el . D en e r d er u tf ra m al se tt in ge n o m e n g it t s t~ rr el sep a j or db ru ks pr od uk sj on en . B li r p ro du ks jo ne n s t~ rr e e nn m al se tt in ge n s ka l d en nes t~ tt en r ed us er es . E n h ~r er e nk el te g an ge r u ts ag n i r et ni ng a v a t j or db ru ks su bs id ie ne

I I. M ar ke ds ti lp as ni ng o g e ff ek ti vi te te n a v e nk el te v ir ke mi dl erv i s ka l n a s e p a hv or led es vi k an t enk e os s a t m ark ed sti lp asn in gen vi l f inn e

s te d i nn en fo r v ar m od el l.J eg v iI a nt a a t v i b ad e i j or db ru ks - o g i nd us tr is ek to re n h ar p ri sf as t k va nt um s-

t il pa sn in g o g p ro fi tt ma ks im er in g s om t il pa sn in gs fo rm al . D es su te n s ka l j eg a nt a m edu tg an gs pu nk t i i nn te kt sm al se tt in ge n, a t l ~n ns sa ts en e r d en s am me i a ll e d is tr ik te r.V i f ar d a f Ig . f ~r st eo rd en sb et in ge ls er f or s ek to re ne :

Jordbruk:Utkantstr~k (P1 + )F11 =w - s2l N

(P1 12Sentrale str~k + sl)FN = w(8)

Industri:Utkantstr~k: 21P2 FN =w - s2Sentrale str~k 22P2 FN cw

= c

21P2 FK = C22P2 FK = C

produksjonssubsidier i jordbruketarbeidskraftsubsidier i utkantstr~k

C brukerprisen pa kapital

S am me nho ld er vi (8 ) m ed ( 5) el ler e vt. ( 6) o g ( 7) , k an vi tr ekk e f ~l gen dekonklusjoner: En effektiv virkemiddelbruk i distriktspolitikken inneb~rer at:

ui 1 ./

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

12/19

ik ke b~r r edus eres f ordi de b etyr sa m ye for s ysse lset tin gen p a byg dene . Nar de tgje lder pr oduk sjon sst ~tte n, viI jeg dr ist e m eg ti l a s i at et sl ikt u tsa gn e r fei l a vt o g ru nn er . F or d et f ~r st e s er v i i d ag k la re o ve rp ro du ks jo ns pr ob le me r i j or db ru ke t.D et e r d a s l~ si ng m ed r es su rs er a i kk e n ed tr ap pe p ro du ks jo ns st ~t te n. D et k an s ag arte nke s at sl et terh vert blir nega tiv , o g vi ma da e nten le gge en a vgif t pa j ordb ruk s-p ro du ks jo n e ll er r ed us er e j or db ru ks va re pr is en P l. D en a nd re g ru nn en t il a tu ts ag ne t e r f ei l, e r a t p ro du ks jo ns st ~t te i j or db ru ke t g en er el t e r e t l it e e ff ek ti vtvirkemiddel for a na malsettingene i distriktspolitikken om gitt bosetting/syssel-s et ti ng i d is tr ik te ne . G en er el le a rb ei ds kr af ts ub si di er e r d a m er e e ff ek ti ve o gmer direkte rettet mot det malet vi viI na. Ser en pa norsk landbruk i dag, menerj eg a t s t~ rs te de le n a v s ub si di em id le ne t il fa ll er b ~n de r i s en tr al e s tr ~k s omf la tb yg de ne p a 0 st la nd et , J ~r en o g T r~ nd el ag , m en s f or ho ld sv is l it e g ar t il b ~n de ri d is tr ik te ne . U t f ra p ro du ks jo ns ma ls et ti ng en i j or db ru ke t e r d et te h el t n at ur li g,d et e r j o n et to pp h er d e m es t p ro du kt iv e j or db ru ks ar ea le ne l ig ge r. M en u t f rad is tr ik ts po li ti sk e m al se tt in ge r e r d et te s el vs ag t u he ld ig . S al ed es e r j or db ru ks -s ub si di er i f or m a v p ro du ks jo ns st ~t te e t l it e e gn et v ir ke mi dd el i d is tr ik ts po li ti kk en .

T il s lu tt i d et te a vs ni tt et s ka l v i g a l it t n ~r me re i nn p a h vo rl ed es a rb ei ds -k ra ft su bs id ie r k an t en ke s u tf or me t. E n f or m f or s ub si di er in g a v a rb ei ds kr af t e rd if fe re ns ie ri ng a v a rb ei ds gi ve ra vg if te n e tt er d is tr ik t, - e n a nn en m ul ig he t e r a ts ka tt ey te re i b es te mt e d is tr ik te r f or f ra dr ag v ed d en p er so nl ig e s ka tt el ik ni ng en .Dis se t o virk emi dlen e e r i bru k i dag, og det sku lle ve l ikk e v~r e s~r lig van skel iga u tv id e b ru ke n a v d em . A nd re m ul ig he te r e r a g i d ir ek te t im el ~n ns st ~t te e tt erd is tr ik t p a s am me m at e s om d et i d ag e r g jo rt f or T EK O- n~ ri ng en .

B ru ke rp ri se n u tt ry kk er g en er el t v er di en p a e n e nh et k ap it al i d ag m in us n ed -dis kont ert ver di av de t so m er igje n av kap ital en i morg en.

J eg t en ke r m eg a t u si kk er he te n m .h .t . b ru ke rp ri se n s ky ld es a t k ap it al ve rd ie ni f re mt id en e r e n u si kk er s t~ rr el se i d is tr ik te ne . E t i nd us tr ib yg g e r f .e ks . l it ev er dt h vi s d et i kk e f in ne s i nt er es se rt e k j~ pe re . H er s ki ll er u tk an ts tr ~k s eg f rasent ral e st r~k ved at det er la ngt m er usi kker t om det v ed evt . sal g fi nnes kj~p ere .

Den ne usik ker hete n s kal vi tr ekk e in n i mo dell en ved a an ta a t c for indu str ieni utk ant str~ k er stok asti sk med fo rve ntni ng Ec og va rian s var c. Jeg skal vi derea nt a a t a vv ei in ge n m el lo m a vk as tn in g o g u si kk er he t f or i nd us tr ie n i u tk an ts tr ~k k anr ep re se nt er es m ed e n k va dr at is k n yt te fu nk sj on a v t yp en :

(10) U

der 1T star for profitt. Vi skal videre anta U' > 0~ al + 2a21T > 0 og U" < 0~ a2 < o .M ed d is se f or ut se tn in ge ne e rv i s ik re t a t s ek to re n h ar r is ik oa ve rs jo n. P ro fi tt en e rgitt ved:

(11) 1T~ pF(N,K) - wN - cK

J eg h ar h er d ro pp et f ot sk ri ft er s id en v i k un s er p a i nd us tr i i u tk an ts tr ~k .( Si den ce r s to ka st is k h ar v i:

E1T = pF(N,K) - wN - Ec Kvar 1T= Ec)2 + var c)K

I II . K ap it al su bs id ie r o g u si kk er he tI modellen vi har sett pa til na har vi antatt at prisene og evt. subsidie-

s ats ene e r kj ente f or d en e nke lte a kt~r og ik ke b ehef tet med us ikk erhe t. I de nnedel en s kal vi se ~ ere pa kon sekv ense ne a v at b ruke rpr isen pa ka pita l for ind ustr ieni u tk an ts tr ~k e r b eh ef te t m ed u si kk er he t. ,

B ru ke rp ri se n p A k ap it al e r g en er el t g it t v ed :

I t ra d m ed n yt te fo rv en tn in gs te or em et a nt ar v i a t s ek to re n m ak si me re r f or ve nt etn yt te . F ~r st eo rd en sb et in ge ls en e f or m ak si mu m b li r e tt er n oe o mf or mi ng :

aEU (al 1 - w)a K " " = + 2alE1T )(pF N 0(12) aEU (al + 1 - Ec) + 2a2 K var c 0a K " " = 2a2E1T )(pF N

(9) qt+l(l-o)ct = qt - l+rqt: pris pa kapitalo d ep re si er in gs ra te n p a k ap it al en

D et te g ir :

(13) wEc + RA(E1T) K v ar cr diskonteringsrente U"(E1T)Her er RA(E1T)(=- U'(E1T)

2a2- - ~ ~ - - ~ > 0) e t m al f or a bs ol ut t r is ik oa ve rs jo n,al + 2a2E1T7 1 .

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

13/19

t(.OMMt::NTAF.:EPIL E~,SAMENSOF'PGAVE AV A.SKJIEVELAND I ANVENDT0KONOMI 2.AVDELING H0STEN 1985.

s e f .e ks . A rr ow " Th eo ry o f R is k B ea ri ng ".v i k an d a k on kl ud er e m ed f ~l ge nd e:

(14) K var c

Vi har her for oss et eksempel p:l.en stc.rt sett sVi!!rtgc.dtog elegant gjennomf~rt eksamensbesvarelse etter et noksa standardoplegg og Llten si!!rlig or-iginale ,innslag. Den f:l.rmed seg mangeviktige poenger og kommenter-er dem pa en fornuftig mate. Etter aha lest den sitter leser-en med inntrykk av a ha li!!rtnoe omemnet. SkJi!!veland fg.r':)gsamed seg pc.enger som krever en delanalyse i fremstillingen. Stort sett forklares problemstillingenegodt. De fleste tolkningene er c.gsa gode og knyttes godt tiloppgaveteksten.

Jeg viI na komme med noen stort sett kritiske kommentarertil deler av besvarelsen.

Det er et ~dart plLlss at besvarelsen tar opp Llsikkerhet.Den begrunnelsen som gis for at det kan forekomme mer av en visstype Llsikkerhet i Lltkantstr~k enn i mer- sentrale str0k,virkerplausibel.Og det er sVi!!rtbra at typen av usikkerhet eksemplifi-seres pa denne maten. Videre er resonnementet om ti lpasningfor en bedrift som star over for Llsikre priser pa kapitalen greitgjennomf0rt. Men nar Skji!!veland kommer til sammenlikningen mel 10mden bedriftsc.ptimale og -samfunnsoptimale tilpasningen, svikterdet. Dette skyldes kanskje delvis uheldig valg av eksempel pahvorfor kapitalprisene blir si!!rligusikre i utkantstr0k. Men detssom star viser- klar-t nok at disse sp0rsmalene ikke er skikkeligfe.rstatt.

Skji!!velands grLlnn for a anta at kapitalprisene er mestusikre i utkantstr0k er at det for en utkantbedrift kan v~revanskelig a f:l.solgt realkapital til en bra pris der-som dennefar f.eks. salgsvansker slik at den ma legges ned. For bedrifteri sentrale str-0k kan det Vi!!relettere a finne alter-native nyttigeanvendelser fc.rrealkapitalen,og det er derfor st0rre grunn forbedriften til a regne med god pris pa realkapitalen ved eventuellnedleggelse. sa langt er alt vel 09, bra. Problemet er at dettapet utkantbedriften lider fordi bygningen el.l. ikke har annenfornuftig anvendelse og derfor lay pris,det er et samfunns-",konomisk tap 1ikesa meget som et bedr-ifts0ke'nomisk tap. Detkunne vel sies mye mer om dette. Men den pastand se.m fremsettes ibesvarelsen om at man ved en samfunns0konomisk betraktning skalse b~rt fra den st0rre usikkerhet som knytter seg til mulighetenfor bruk av r-ealkapital som innstalleres i utkantstr~k,tror jeger-vanskelig :l.forsvare. I det eksempelet det er snakk om, er detfor0vrig heller ikke opplagt at det mest interessante er ulikvarians for fremtidig verdi av kapitalen. Det fenomen Skj~velandbeskriver vll vel ogsa f0re til lavere forventet verdi avkapitalgjenstander i utkanstr~k?

La meg nevne en feil til som er meget hyppig forekommendeblant 0k.:)nomistudenter for- tiden: forutsetningen om at produkt-funksjonen skal Vi!!re kvasikonkav. Det burde forutsettes at+unks f onen er konkav , Ut fra en forutsetning om kvasikonkavitetffZllger noe om krumn inq av nivalinjer,men intet om tiltakendeeller avtakende utbytte,c'g derfor lite om hvorvidt produktfunk-sjonen er forenlig med at produsentene er vanlige frikonkurranse-akt0rer. (I oppgaver som denne spiller slike feil relativt litenrolle for karakteren.1

Det er oqsa andre punkter i besvarelsen som en kunne pirkeved eller ha lyst til a dlskutere. Men i en besvarelse saminneholder sa mange utsagn som denne,er det ikke mere enn rimelig

a ) E ks is te ns en a v u si kk er he t k ny tt et t il b ru ke rp ri se n p a k ap it al f or i nd us tr ie ni u tk an ts tr ~k l ed er t il a t k ap it al av ka st ni ng sk ra ve t h er b li r h ~y er e. v if ar d er me d m in dr e k ap it al br uk e nn v i v il le f at t u te n u si kk er he t.

b ) D es s s te rk er e r is ik oa ve rs jo ne n e r, j o s t~ rr e b li r k ap it al av ka st ni ng sk ra ve t.c ) D es s s t~ rr e u si kk er he t, j o s t~ rr e k ap it al av ka st ni ng sk ra v.D et vi h ar se tt pa ti l na e r den in divi duel t op plev de usik kerh eten . Fo r

s amfu nnet se tt unde r ett v iI usik kerh eten v~e lan gt min dre. Tenk er vi oss ati nd us tr ie n i u tk an ts tr ~k i v ir ke li gh et en b es ta r a v m an ge s ma b ed ri ft er h vo rb ru ke rp ri se n f or h ve r e nk el t b ed ri ft h ar f or ve nt ni ng E c o g v ar ia ns v ar c , v iIvari anse n f or samf unne t se tt unde r et t gar m ot nu ll nar ant all be drif ter ~k er. Laa ss s al ed es a nt a a t v i f or s am fu nn et s o pt im al e r es su rs br uk k an s e b or t f ra u si kk er he t.D a v iI ( 5) e ll er e vt . ( 6) o g ( 7) f or ts at t g je ld e f or s am fu nn et . I m ar ke ds ti lp as ni ng enma vi derimot i (8) bytte ut P z Fi1 = c med

An tar v i at Ec er li k den git te c f or d e and re s ekto rene (l itt uh eldi g s ymbo lbru k he r),s er vi at k apit al i indu stri i u tkan str~ k m a s ubsi dier es ders om vi sk al fa ensamfunns~konomisk riktig ressursallokering.

S ub si di er in ge n a v k ap it al en k an f or eg a p a u li ke m at er . I nv es te ri ng st il sk ud d o gb il li ge I an v ia U is tr ik te ne s U tb yg gi ng sf on d e r e n m ul lg he t. R ei sn in g a v e gn e i nd us tr i-b yg g i d is tr ik te ne ( f. ek s. S IV A- an le gg ) e r e n a nn en .

IV. Konklusjone~A v t id sh en sy n m a j eg i h ov ed sa k v is e t il d e k on kl us jo ne r s om e r g jo rt u nd er ve is .

H ov ed ko nk lu sj on en e r i mi dl er ti d a t d et m ~s t e ff ek ti ve t il ta ke t e r g en er el l a rb ei ds -k ra ft su bs id ie ri ng i d is tr ik te ne d er so m m al et e r a o pp re tt ho ld e e n b es te mt b os et ti ng /s ys se ls et ti ng i d is tr ik te ne . I t il le gg k an k ap it al st ~t te v zr e a kt ue lt i d e t il fe ll erh vo r u si kk er he te n k ny tt et t il f re mt id ig v er di a v k ap it al ut st yr et e r s zr li g s to r p ga .m an gl en de m ar ke d f or b ru kt k ap it al . T ra ns po rt st ~t te e r d er im ot v an sk el ig a f or sv ar e,l ik el ed es e r p ro du ks jo ns st ~t te i j or db ru ke t e t l it e e gn et d is tr ik ts po li ti sk v ir ke -middel.

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

14/19

N0TTERat en ogsl!. finner- for-mLilerinQer- som en gjer-ne skLtlle settanner-ledes. A det finnes slikt ogsogar- "feil" av de typer- s,:,mer- pollpekt oYenfe,r-,er- lkf(e ti 1 hinder- fe,r- at en besyar-else kan gisbr-a kar-akter-.

Jan Ser-ck-Hanssen

Aanund Hylland har v~rt sA vennlig og servert oss noen oppgaver tilglede og fortvilelse for aIle Observators ntte-entusiaster. VihAper pA svar ogsA fra andre enn Tore Eriksen i Finansdepartementetdenne gangen. Svarfrist: 5.mars.

T R E K A N T - D U E L L E ~

FETT FOR I likhet med de nttene jeg presenterte i Observator for ca. et Arsiden, er denne ikke original. Den rnAn~rmest kalles en "vandre-historie".FERSKINGER Tre unge menn, som vi av diskresjonsgrunner kaller A,B og C, harfunnet at verden er for liten til A romme mer enn en av dem, og de

bestemmer seg for A avholde en generalisert duell. De stiller segi hvert sitt hjrne av en likesidet trekant, med hver sin pistol ogubegrenset med ammunisjon. Det trekkes lodd om skyterekkeflgen.Nr. 1 avfyrer ett skudd. Deretter avfvrer nr.2, hvis han fortsatter i live, ett skudd. SA gAr retten til A skyte over til nr.3, sAigjen til nr.1, osv. inntil to av de tre er drept.

publikasjonen "Ny pA sos.k." har i vAr kommet med sin 5. utgave,forfattet av 1. avdelingskandidatene Annegrete Bruvoll og IngridRasmussen.Hvorvidt de ferske sosialkonomene skjnte noe av brosjyren skalv~re usagt, men for en som ikke fikk slik inforamsjon da han begntepA faget, ser den unektelig ganske informativ ut. Det aller mesteer pent og greit satt opp, uten bruk av fagets mange fine fremmed-ord. Et absolutt pluss. Illustrasjonene er ogsA morsomme, men deer laget av en utenfor instituttet. Er det et tegn pA manglendekunstnerisk ferdighet pA faget? Man burde fA god trening etter Aha tegnet grafer i noen Ar.

A treffer alltid det han sikter pA. B har en treffsannsynlighetpA 80% og C pA 50%. (Treff med B's og C's ulike skudd er uavheng-ige begivenheter.) Et skudd er enten ddelig eller born,og ingentreffer noe han ikke sikter pA.

"Ny pA sos.k." er absolutt anbefalt lesning for nye studenter, denkan bidra til at man unngAr mange flauser.

AIle opplysninger som gis her i oppgaveteksten er Apent kjent blantdeltakerne.

At ! SA lenge begge de andre elver, rnAden som skal skyte gjre et stra-tegisk valg: Hvem skal jeg (prve A) drepe? Hver deltakers mAIset-ting er A bli den eneste overlevende (eller egentlig maksimere sann-synligheten for A bli den enste overlevende). MAlet er altsA ikkei og for seg A overleve, da ville man aldri deltatt i duellen.Hva er optimal strategi forhver av de tre? Fr loddtrekningen,hvilke sannsynligheter har A, B og C for A vinne?

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

15/19

INFORAIVIASKRIKETmuliggjr sapass rimelige nriser? Utover kvelden ble ihvertfallsosialkonomiske teorier pa et hyt plan inngaende diskutert, hvoroverraskende ytringer og konklusioner fra de merkeligste hold komopp i dagen.Sos.k.ernes studentutvalg prvde seg 23.januar for andre gang med

et innfringsseminar for ferskingene pa instituttet. Hvorvidt det-te forsket var mer vellykka enn det:forrige skal vi ikke uttale ossom, men relativt interessant og etterhvert noksa festlig ble det i-hvertfall.

I og med at aIle hadde den paflgende dags forelesning og dype stu-dier i tankene, lste forsamlingen seg etterhvert opp, bortsett franoen svake sjeler som absolutt matte arranger diverse lugubre nach-soiel. Rykter forteller at dette var relativt vellykka.

40-50 nye sos.k.-studenter hadde forvillet seg inn pa seminaret,hvor de som forrett fikk servert er foredrag av Kalle Moene om sos-ialkonomi generelt - i et historisk perspektiv. Her ble betydnings-fulle konomer som Marx, Ricardo og Keynes trukkat fram - men KareWilloch ble ikke nevnt ... ?

Alt i alt var tiltaket fra studentforeninga bra. Et genialt trekkvar det at den faglige delen var lagt opp fr den mer sosiale. Deter bare a hape for de neste kull av ferske og usikre sos.k.ere atdette blir et fast arrangement.

Videre pa menyen fulgte Ragna Brekke, som fabulerte omkring erfar-inger fra grunnfaget. Arbeidsmarkedsdelen tok Thorleif Owren seqav pa en utmerket mate. Framtidsutsiktene virket meget lovende, ogdet fungerte nok som en ekstra inspirasjon for mange.

Konklusjonen ble at viderekomne studenter ikke er sa farliqe som deser ut til, men utrolig nok kan ha noe fornuftig a si. Husk det,hvis du har et problem, du fersking, og snubler over et eksemplarviderekommen student makelig henslengt i kantina.

Etter en kort pesentasjon av ymse forelesere og annet suspekt perso-nale ved instituttet, var det duket for kjeks, utroliq nok pa insti-tuttets regning!

hilsen ferskinger, ved treav demo

Etter en liten pause ble vi delt opp i grupper pa 5-6 studenter, somfikk seg utdelt hver sine faddere. Dette var en fin mate a komme ikontakt med medstudenter pa, og til a fa stilt sprsmal og hste er-faringer fra andre.

FREDERIKForuten innfringsseminarfest og skjytefest som allerede har v~rten suksess, har vi flgende planer for semesteret:

Neste stopp pa programmet var "Liket", kroa ved Ullevaal Stadion,godt timet med "Happy Hour". B--lige halvlitere og stemninga stegytterligere rroen hakk. Dette var dessert som smakte!,

Februar/MarsMarsApril/Mai

Rock for FrederikSkikarnevalBilrehus

Tasenkjelleren skulle markere avslutningen pa kvelden. S~rdeles gun-stige lpriser (15 kr.) og enda gunstigere rlsepriser (gratis) varselvf~lgelig popul~re innslag. Det slo oss imidlertid, etter enukes intense studier, at fortjenesten av denne virksomheten neppekan v~re s~rlig stor. Eller er det utbytting av barkeeperen som

Flg med pa n~rmere oppslag!Forvrig har vi kontortid hver tirsdag og torsdag mellom kl. 14.00-15.00.Da kan du blant annet fa kjpt Sosialkonomens samlepermer for kunkr. 20,-

Frederik

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

16/19

KRVssORD BALALAIKA1 1 : : 2 . 1 3 1 4 '5 b l- Ig ~ 1 910

~ ~ ,11 ~2- 1 1 3 3 Y I1 "1 ~ ~ ~ , I S " ~H. ~ I~ IS ~ i 'I~ O ~ 21 ~ .1~ ~W ~ 2 . . 3 ~ 12"1 ~

2 . 5 " I ' l o b ~ ~ I" , ~ ~ lig2 . , ?o Z1 32 - W S ~~ ~ ~

Vannrett:1 Ledende ~konomisk magasin10 LF'orbindelse11 Kjerring12 B~r v~re nesten, men ikke heltfull14 Ekspender15 Merkonderlig16 f17 Imperativ av A dukke19 Uhederlig alternativ til 27vannrett20 Mesterskap21 Kan deriveres m.h.p. (fork.)22 Vi tester Deres latinkunnskaper23 Er vi her for (men lykkes

sjelden)24 Engelsk legemsdel25 Synes vi om sosiologi/ Menermange at nyklassisk teori er27 E)T28 Pensum29 Er halvparten av Frederik-festene33 Plattform34 Gud for sek- [ular)-isertesuat.I

NA har du sjansen til ~ oppleve ~usikken i sitt rette milj0yArets studietur ~~r til Sovjetunionen. Komiteen har arbeidetsiden i novemger, og har utarbeidet program for en 10 dagerstur (30/5 - 8/6) til Moskva og Leningrad. Ca. pris (fore10p-i~) er 2550 kr. pro person~ Dette inkluderer fly tur-retur,hotell med fullpensjon, kulturelt og faglig program mm. Detarbeides med ~ f~ m0te sovjetiske 0konomistudenter og viten-skaplig personale,med m0te i det sentrale planleggingsorganetGosplan, med bedriftsbes0k,og med A fA treffe norske repre-sentanter i Moskva. PA informasjonsm0tet 30/6 var det ca. 50interesserte til stede. Deltagerantallet er begrenset til 30,men det er fortsatt full anledning til A melde seg p~ framtil fristen gAr ut 14 februar. Fristen er satt s~ tidlig avhensyn til bestilling av flybiletter og av hensyn til visum-s0knader. Bes0k Sovjet f0r de bes0ker deg~

Loddrett:1 I statistikken2 Er en student som har __innvendinger mot forutsetningenei en ~konomisk modell3 N~dsignal4 Ressursutnyttelse5 Overproduksjon skaperproblemer for landbrukspolitikk6 MAleenhet (flertall)7 Vann i Nord-Amerika8 Engelsk (?) ord9 B~r sjekkes13 OK type18 B~r ikke nytes pA Frederikke22 Forn~rme23 ~26 0k27 Selskapsform28 Elv30 Tone31 Mesterskap32 Lever33 Stillhet34 BestAtt eksamen

l Med ansvar for mulige feil. Observator)L~sningen rnA v~re oss ihende innen 5. mars 1986. PREMIERING!!

~I

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

17/19

LIFE AMONG THE ECON* 321 WESTERN ECONmllC JOURNALAXEL LEIJONHUFVUD

Uni ve rsi ty o f C al if orn ia, L os Ange les Almost all of the travellers' reports that we have comment on the Econas a "quarrelsome race" who "talk ill of their fellow behind his back,"and so forth. Social cohesion is apparently maintained chiefly throughshared distrust of outsiders, In societies with a transitive pecking-order,on the other hand, we find as a rule that an equilibrium develops in whichlittle actual pecking ever takes place. The uncivilized anomaly that we findamong the Econ poses a riddle the resolution of which must be given highprior ity in Econological research at this time.

What seems at first to be a further complication obstructing our under-standing of the situation in the Econ tribe may, in the last analysis, con-tain the vital clue to this theoretical problem. Pecking between castes istraditionally not supposed to take place, but this rule is not without ex-ceptions either. Members of high castes are not infrequently found to peckthose of lower castes. While such behavior is regarded as in questionabletaste, it carries no formal sanctions. A member of a low caste who at-tempts to peck someone in a higher caste runs more concrete risks-atthe extreme, he may be ostracized and lose the privilege of being heardat the tribal midwinter councils.

In order to bring out the relevance of this observation, a few morethings need to be said about caste and status in the tribe. The Econ W. rdfor caste is "field." Caste is extremely important to the self-image andsense of identity of the Econ, and the adult male meeting a stranger wil lalways introduce himself with the phrase "Such-and-such is my field."The English root of this term is interesting because of the aversion thatthe Econ normally have to the use of plain English. The English wordsthat have crept into their language are often used in senses that we wouldnot recognize. Thus, in this case, the territorial connotation of "field" isentirely misleading for the castes do not live apart. The basic social unitis the village, or "dept." The depts of the Econ always comprise membersof several "fields." In some cases, nearly every caste may be representedin a single dept.A comparison of status relationships in the different "fields" shows adefinite common pattern. The dominant feature, which makes status re-lations among the Econ of unique interest to the serious student, is theway that status is tied to the manufacture of certain types of implements,called "modIs." The status of the adult male is determined by his skill atmaking the "rnodl" of his "field." The facts (a) that the Econ are highlystatus-motivated, (b) that status is only to be achieved by making "modis,"and (c) that most of these "modis" seem to be of little or no practical use,probably accounts for the backwardness and abject cultural poverty ofthe tribe. Both the tight linkage between status in the tribe and modl-making and the trend toward making modis more for ceremonial than

33

The Econ tribe occupies a vast territory in the far North. Their landappears bleak and disinal to the outsider, and travelling through it makesfor rough sledding; but the Econ, through a long period of adaptation,have learned to wrest a living of sorts from it. They are not without somegenuine and sometimes even fierce attachment to their ancestral grounds,and their young are brought up to feel contempt for the softer living inthe warmer lands of their neighbours, such as the Polscis and the Sociogs.Despite a common genetical heritage, relations with these tribes arestrained-the distrust and contempt that the average Econ feels for theseneighbours being heartily reciprocated by the latter-and socia l in tercoursewith them is inhibited by numerous taboos. The extreme clannishness, notto say xenophobia, of the Econ makes life among them difficult and per-haps even somewhat dangerous for the outsider. This probably accountsfor the fact that the Econ have so far not been systematically studied.Information about their social structure and ways of life is fragmentaryand not well validated. More research on this interesting tribe is badlyneeded.

CASTE AND STATUS

The information that we do have indicates that, for such a primitivepeople, the social structure is quite complex. The two main dimensionsof their social structure are those of caste and status. The basic divisionof the tribe is seemingly into castes; within each caste, one finds an elab-orate network of sta tus relationships.

An extremely interesting aspect of status among the Econ, if it can beverified, is that status relationships do not seem to form a simple hier-archical "pecking-order," as one is used to expect. Thus, for example, onemay find that A pecks B, B pecks C, and then C pecks A! This non-transitivity of status may account for the continual s trife among the Econwhich makes their social life seem so singularly insufferable to the vis itor .

r-Edito,', Note: Since many of our younger r eade rs a re , w it h the i deal ism socha racte ri sti c o f con -t empora ry you th , p lann ing to launch themse lves on a career o f good deeds by going to l ive andworle among the Econ, the edit or f el t t ha t i t wou ld be des ir ab le t o. i nv ite an Econo logis t o f someexper ience to wri te an account of thi s l it tl e known tribe . Dil igent inqui ry eventually turned up theauthor of the present paper. Dr. leijonhufvud was deemed an almost perfect cand idate for thea .s si gnmen t, fo r h . was exi led nea rl y a decade ago to one o f the out ly ing Econ v il lage s (Ucl a) andS ince then has not only been continuously resident there but has even managed to get himselfnamed a nelder ( unde r what p re tens es- ot he r t han t he g rowth o f ag r ey bea rd -t he edit or has beenunable to determine).

3273 2 .

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

18/19

LEIJONHUFVUD: Lin: AMONG THE ECON 329for practical purposes appear, moreover, to be fairly recent developments,something which has led many observers to express pessimism for theviability of the Econ culture.Whatever may have been the case in ear lier times, the "f ields" of theEcon apparently do not now form a strong rank-ordering. This may

be the clue to the problem of the non-transi tivi ty of individual sta tus.First, the ordering of two castes will sometimes be indeterminate. Thus,while the Micro assert their superiority over the Macro, so do the Macrotheirs over the Micro, and thi rd par ties are found to have no very deter-mined, or at least no unanimous, opinion on the matter. Thus the per-ceived prestige of one caste relative to another isa non-reflexive relation.In other instances, however, the ranking is quite clear. The priestly caste(the Math-Econ) for example, is a higher "field'! than either Micro orMacro, while the Devlops just as definitely rank lower. Second, we knowthat these caste-rankings (where they can be made) are not permanentbut may change over time. There is evidence, for example , that both thehigh rank assigned to the Math-Econ and the low rank of the Devlopsare, historically speaking, rather recent phenomena. The rise of the Math-Econ seems to be associa ted with the previously noted trend among al lthe Econ towards more ornate, ceremonial modIs, while the low rank ofthe Devlops is due to the fact that this caste, in recent times, has notstrictly enforced the taboos against association with the Polscis, Sociogs,and other tribes. Other Econ look upon this with considerable apprehen-sion as endangering the moral fiber of the tribe and suspect the Devlopseven of relinquishing modl-making. ,If the non-transitivity of Econ status seems at first anomalous, here atleast we have a phenomenon with known parallels.' Itmay be that whatwe are observing among the Econ is simply the decay of a once order ly

social structure that possessed a strong ranking of castes and, within eachcaste, a perfectly unambiguous transitive status ordering.

Var spennende fljetong fortsetter i nestenummer av Observator. F0LG MED!!F0LG MED!!

I . Cf . e .g. the . observations concerning the Indian jajmlllij.system in Manning Nash. PrimitiveIlIId Peasant Economic Systems, Scranton. Pa. , 1966, pp. 93ff. esp,p. 94, "For example , goldsmi thsg ive pol lu ti ng s er vic es to pott er s, and t he pot te rs r ecei ve poll ut ion f rom herde rs , who i n t ur n g ivepol luting services to goldsmi ths. In thi s exchange of r itually crucial interaction the goldsmi ths seethemselv es abov e the potters and b elow the herders. but the herd ers are below the p otters, yetabove the goldsm i th cas te .' Preci sely.

8/3/2019 Observator Nr. 1 - 1986

19/19

NYTT TEMANUMMER OMS A ~ F U N N S a K O ~ O M I S K E M E T O D E P R O B L E M E R

AV INNHOLDET:Trygve Haavelrno :0konornisk rnetodikk:Problernstilling ellerproblernl~sning.Asbj~rn R~dseth :Makroteori etter kontra-revolusjonen.Karl O. Moene :Spillteori: En vei ut avbakevjen for radikalpolitisk teori.Bidrag fra Lars Herlitz, Jens Chr. Andvig,Roar Bergan, Adne Cap~elen, Morten Jensenog Gorm Winther.

Tidsskriftet kornrnerut 'rnedtre nurnrner iAret. Abonnernent koster kroner 90,-, ogkan tegnes ved henvendelse til Karl o.Moene, Rolf Golornbek eller Tone Ognedal(aIle ved sos.k.inst.). Du kan ogsAbetale over postgiro 2 06 16 04.

Kan ogsa kjpes enkeltvis