odalen nr. 3 – 2011

Odalen nr 3 - 2011 1

Informasjonsmagasin fra Sør-Odal kommuneNr 3 - 2011 - Fulldistribusjon

Budsjettfamilien

ordførerduoen:

Historiske damer

nÆrInG:

Maarud: en sprø

hjørnesteinsbedrift

Slik merker du innsparingene

Foto

: Mar

tine

Aasv

ange

n

2 Odalen nr 3 - 2011

Informasjonsmagasin for og fra Sør-Odal kommune. Utgiver: Sør-Odal kommune, tlf 62 96 80 00. www.sor-odal.kommune.noRedaktør: Mette Nordvik, [email protected]. Ansvarlig redaktør: Eyvind Alnæs, [email protected] Tekst og design: Gandalf Kommunikasjon www.gandalf.no. Foto: Martine Aasvangen. Trykk: Flisa Trykkeri. Distribusjon: Bring. Odalen distribueres til alle husholdninger i Sør-Odal. Uttalelser fra intervjuobjekter står for personens regning og er ikke nødvendigvis kommunens offisielle syn. Forbehold om trykkfeil.

Eyvind Alnæsrådmann, Sør-Odal

Sør-Odal kommune har i flere år brukt mer penger enn det har vært inntekter til. Alle skjønner at det ikke kan fortsette. Budsjettet vårt for 2012 inneholder derfor flere helt nødvendige tiltak for å redusere kostnadene. Disse tiltakene utgjør ca. 4% av hele budsjettet.

Vi skal produsere tjenester for 446 millioner kroner til beste for Sør-Odals innbyggere i 2012. Så la ikke kutt-tiltakene på ca 4% overskygge at vi fortsatt har ca 500 ansatte som skal stå på hver dag for kundene våre – innbyggerne!

Men: man må være forberedt på noe dårligere service enn det man er vant med på noen områder:

At Servicetorget nedlegges i rådhuset, vil medføre at det vil bli vanskeligere å møte saksbehandlere og at det vil ta noe lenger tid å få behandlet en del type saker. Det vil derfor være viktig at publikum benytter nettsiden vår for å finne råd og veiledning, og at man benytter seg av selvbetjeningsløsningene der. Kultur kalenderen må alle oppdatere selv. Vi vil måtte nedprioritere informasjon – slik at hjemmesiden vår vil i liten grad bli holdt oppdatert.

Og denne utgaven av magasinet Odalen er den siste som kommer ut.

Det er ingen som helst tvil om at vi blir en kommune på sparebluss på en del områder noen år framover med et tjenestenivå som er lavere enn ønskelig. Men dette er nødvendig for at vi skal få økonomien på rett kjøl igjen.

Og når vi har fått nesa over vannet igjen økonomisk, kan vi begynne å tenke på å utvikle kommunen igjen. Så livet går videre!

Vel overstått jul og godt nytt år ønskes dere alle.

nødvendige tiltak


Kommunen er nødt til å redusere driftsutgiftene og øke inntektene tilsvarende underskuddet slik at året går i balanse. I tillegg til det må vi dekke opp underskuddene fra 2010 og 2011 i løpet av de neste fire årene.

2012 og de neste årene må bli bratte, men ikke uoverstigelige. Hvor bratt det blir for deg, kan du lese på de neste sidene.

dette betyr budsjettet for deG

I 2010 gikk Sør-Odal kommune

i underskudd med 11,4 millioner

kroner. I år blir underskuddet

12–15 millioner kroner. Utgiftene

er større enn inntektene, og

slik kan det ikke fortsette.


Sør-Odal må spare på alt og overalt. Hvordan merker en vanlig familie tiltakene?

Budsjettfamilien vår med mor, far og to barn i skole og barnehage og enebolig møter kommunebudsjettet flere ganger hver måned, men møtet er kanskje ikke så hardt og vondt som en kunne frykte.

Eiendomsskatten økerDet mest merkbare regnet i kroner er økningen i eiendomsskatten, der satsen øker fra 4 promille til 6 promille. For en gjennomsnittlig bolig i Sør-Odal betyr det 5.250 kroner i 2012 mot 3.500 kroner i 2011. Hvis vi fordeler det på hele året, er økningen 145 kroner måneden. Regning på eiendomsskatten kommer to ganger i året, i mai og oktober.

Kommunale avgifter: 100-lapper Mesteparten av de kommunale gebyrene, slik som for renovasjon, vann og avløp og søkna-der, blir beregnet etter kostnadene for tjenes-ten og lever slik sett sitt eget liv uavhengig av budsjett og sparetiltak. Kommunen kan ikke legge på dem for å få ekstrakroner i kassa, så derfor er det ingen ekstra ordinære påslag her for 2011. Avgiftsnivået i Sør-Odal er på

samme nivå som i tilsvarende kommuner.

Vann- og avløpsgebyr øker med henholdsvis 2,13 og 1,31 kroner til 15,38 og 23 kroner. For eksempelfamilien vår betyr det en samlet økning på rundt 300 kroner. Renovasjon går opp med 12 kroner. Skulle familien bygge på huset, øker gebyret for byggetillatelse med 475 kroner.

Du må også regne med at det tar lengre tid å få svar på søknader og henvendelser. Kommunen må redusere antall stillinger på Rådhuset. Færre personer betyr mer å gjøre per hode og det må nødvendigvis føre til at du må vente lenger enn før.

Barnehagen: uforandrede satserBarnehagesatsen for 2012 blir den samme som for 2011. Ingen barnehager blir nedlagt, men

det blir noen færre plasser i hver barnehage, til sammen 30 enheter mindre. Det betyr fortsatt full dekning, slik loven definerer det, men det kan bety lenger ventetid på spebarnsplass for de som er født etter 31. august, og at noen må bytte barnehage fra august 2012. Kommunen kommer også til å stenge noen barnehager i ferier og høytider og samle barna på færre steder.

Fortsetter på samme skoleAlle skoler fortsetter som før, så junior i familien slipper å bytte. Der det ikke alt har skjedd, flytter SFO inn på skolen, slik at de slipper utgifter til egne lokaler. Månedsprisene er uforandret. Kulturskolen øker egen betalingene med fra 40 til 160 kroner i året og reduserer bemanningen med én stilling fra neste skoleår.

2012 for en familie i Sør-Odal


Olaug Jeksrud Ansvarlig for oppvekst og kultur

Steinar AmundsenAnsvarlig for helse og omsorg

Gunnar Aanerud Ansvarlig for teknikk og næring

I 2011 ble Sør-Odal ROBEK-kommuneNår en kommune må fordele underskudd over flere år, blir den registrert i Register om betinget

godkjenning og kontroll (ROBEK). ROBEK-kommuner må ha godkjenning fra Kommunal- og

regionaldepartementet for å ta opp lån og inngå langsiktige leieavtaler, og de må ha tett dialog med

Fylkesmannen om en forpliktende nedbetalingsplan. Når underskuddet er nedbetalt og driften går

i balanse, blir kommunen meldt ut av registeret. Høsten 2011 var 51 av 430 kommuner i ROBEK. I

Hedmark er Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog og Åsnes ROBEK-kommuner.

KveldstilbudeneMange tilbud til barn og unge er uberørt av budsjettkuttene for 2012. Ungdommens hus fortsetter som før, og åpningstidene blir de samme, både for biblioteket svømme-hallen. Men det blir dyrere å leie lokaler til aktiviteter, også for barn under 16 år. Før var det gratis for de yngste. Korpsene må betale mer til kulturskolen for dirigenter og instruk-tører, og den økningen på til sammen 100.000 kroner per år kan fort gå videre til foreldrene.

HelsetilbudeneFor vår eksempelfamilie med mor og far og små barn er helsestasjonen det helse- og omsorgstilbudet de bruker mest, og her er det ingen forandringer. Men har de gamle og pleietrengende slektninger, vil de oppleve nedskjæringer, men som redusert nivå. Kommunen må legge ned åtte plasser på SOAS. Det vil gjøre det vanskeligere å få langtidsplass der. Det blir også 3,5 årsverk mindre i hjemmebaserte tjenester, slik at terskelen for å få hjelp kan bli høyere enn før.

AdmInIStRASJOnEn

• Eiendomsskatten opp fra 4 promille til 6 promille

• Kutter 6 årsverk, legger ned Servicetorget

• Slutter å gi ut Odalen

• Selger Solbakken

HElSE OG OmSORG

• Legger ned 8 langtidsplasser på SOAS

• Kutter 3,5 årsverk i hjemmebaserte tjenester

• Sier opp 3 plasser på NIPRO

• Kutter 0,4 årsverk på Dragseth (rusomsorg)

• Reduserer hvilende nattevakt i miljøarbeidertjenesten

og kutter avlastning på helligdager

OppvEKSt OG KultuR

Barnehage og skole

• Felles styrer for minst to av barnehagene

• Reduserer antall barnehageplasser med 30 enheter

• Færre barnehager åpne i ferier/høytider

• Samlokaliserer SFO med skolen

• Kutter miljøterapeut på ungdomsskolen

• Legger ned ressurssenter ved Korsmo barneskole

• Kutter skyssordning til norskkurs for flyktninger

Kultur og fritid

• Kutter 1 årsverk i kulturskolen og øker brukerbetalingen

• Slutt på gratis lokalleie for aktiviteter for barn

• Fjerner bemanning på Galleri Lyshuset

tEKnIKK OG næRInG

• Kutter 3,4 årsverk i renhold og 3,0 årsverk for vaktmester

• Kutter 1 årsverk på teknisk enhet

• Reduserer vedlikeholdsbudsjettet med 305.000 kroner

• Reduserer vaktmestertjenester til skoler og barnehager med 100.000 kroner

• Reduserer strømutgifter med 300.000 kroner

• Øker gebyrer med ca 6%

• Redusert snøbrøyting og strøing på kommunale veger

• Privatiserer enkelte kommunale veger

InvEStERInGER

Investeringer blir redusert til et absolutt minimum.

Det som blir gjort:

• Offentlige påbud som krever investeringer

• Investeringer som fører til billigere drift og nedbetaler seg selv over 4 år eller mindre

• Investeringer til interkommunalt samarbeid som nedbetaler seg selv over 4 år eller mindre

2012 for en familie i Sør-Odal

Tiltakene som får økonomien på rett kjøl

2012nøkkeltalleneBudsjettet for 2012: 446 millioner kroner

Budsjettet for 2011: 412 millioner kroner

Underskudd 2010: 11,4 millioner kroner

Underskudd 2011: 12–15 millioner kroner

Gjeld: 560 millioner kroner

Avdrag/år: 43 millioner kroner

Redaksjonen avsluttet 7. desember. Forbehold om eventuelle endringer i kommune styret 13. desember.Opplysningene i artikkelen knytter seg ikke til personene på bildet. Takk til Jane og Hans Otto Veflen og barna Hermann og Albert for at de stiller opp som fotomodeller.

Ja, d

et er

kjedelig å spare – men fyt ti grisen så sm

art

GAND

ALF

Start sparing for barnet ditt nå, så ler hun hele veien til banken ved sitt første boligkjøp.

Informasjon om smart sparing får du på vår avdeling på Skarnes. Ring oss på 04800– hele døgnet, alle dager.

Ja, d

et er

kjedelig å spare – men fyt ti grisen så sm

art


Historiske høvdinger

De første odølingene brøt sine garder noen århundrer før Kristus. Fram til nå har de bare vært styrt av menn. Ordfører Anne-Mette Øvrum og hennes høyre varaordførerhånd Heidi Hitland er historiske i et 2000-års-perspektiv. – Klart jeg er stolt av det, sier Anne-Mette. – Kanskje kvinner er mer lydhøre og har mer følsomme antenner, undrer Heidi. Men uansett. Begge understreker at de har funnet en god tone. Og om det ikke blir noe jern-lady Maggie og Maggie-styre, lover de uredd og handle-kraftig ledelse.

Som alle i Sør-Odal vet: Det kommer godt med. – Vi er tvunget inn i en kraftig ryddeaksjon med vonde valg. Nå koster drift og investeringer mer enn inntektene. Slik kan det ikke fortsette. I tillegg må vi betale ned gammel gjeld. Vi må være forberedt på en storvask som vil strekke seg over flere år, sier ordføreren. – Odølinger er fornuftige folk. Mitt inntrykk er at alle skjønner hvor uunngåelig dette er og at ingen kan gå fri, heller ikke skolestrukturen, sier varaordføreren, enda hun er både lærer og grendetro senterpartist. Her er det full enighet mellom de to damene: Før-ste oppgave er å få kontroll med økonomien. Så skal vi videre. Men det skal skje sakte og sikkert.

Heidi Hitland

Og oppi alt det tunge, er begge opptatt av optimisme og pågangsmot. Odalen er et område med muligheter. Vi er en del av vekstområdet Oslo–Gardermoen, men uten pressproble-mer og boligboble. I stedet har vi en kommune med dyktige og effektive medarbeidere, og god plass og naturen på trammen. Selvfølgelig går det an å få til noe her, det er de fast overbevist om, dameduoen i ledelsen.

– Jeg kan da stå på listaAnne Mette Øvrum er

født nesbu, men har aldri bodd så lenge noe sted som på Skarnes. Hun har omfattende arbeidserfaring fra lederstillinger, både i kommune,

stat og privat.

Anne-Mette Øvrum

Mer enn 2000 år tok det før Odalen fikk sine første kvinnelige høvdinger.

og derfra til Senterpartiet og formann-skapet. – Og nå i blågrønt samarbeid? – Vi tolket valgresultatet som et ønske om forandring etter 95 år med Ap-styre.

Videre sammenValgkampen 2011 og sonderinger og forhandlinger er historie. Nå gjen-står hverdager og jobbing – for ord-fører Anne-Mette Øvrum på heltid, for varaordfører Heidi Hitland i 40% stilling mandager og tirsdager.

–

Ordfører og varaordfører arbeider for alle i Sør-Odal. Det krever at vi er lydhøre og samarbeider med både administrasjonen og opposisjonen. Anne-Mette og jeg er allerede et godt lag, og jeg føler at alle politikerne er engasjerte og løsningsorienterte, sier varaordfører Heidi Hitland. – Nå skal vi gjøre det vi sa i valg-kampen: Rydde opp. Vi må få hodet over vann og tette gapet på 12–15 millioner kroner mellom utgifter og

Historiske høvdinger

Bygger du barn og ungdom, bygger du samfunn og verdiskapning.

Anne Mette Øvrum

det nye formannskapet

Formannskapet er kommunens viktigste nemd som

behandler alle viktige saker og innstiller til vedtak i

kommune styret. Noen ganger kan formannskapet også

vedta hastesaker direkte. Det er kommuneloven som

sier at det skal være slik.

Formannskapet i Sør-Odal har 7 medlemmer. Denne

valgperioden har en koalisjon av Høyre, Senterpartiet,

Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet flertallet på

fire, mens opposisjonen, Arbeiderpartiet og SV har tre

medlemmer. Her har du lista med de 7 faste medlem-

mene og deres personlige varamedlemmene:

Utdanningen hennes er økonomi og ledelse med et nyttig ekstraår i veiledningspedagogikk. I politikken havnet hun nærmest tilfeldig. –Jeg sa ja til en listeplass og endte i kommunestyret. Der opplevde jeg at engasjementet mitt for lokalpolitikk var kjempestort. Jeg fikk virkelig lyst til å bidra, sier hun. Som mor til en snart 5-årig sønn har Anne-Mette skole og kunnskap som kjernesaker. – Bygger du barn og ungdom, bygger du samfunn og verdiskapning, sier hun, og kjemper for kvalitet på skoleinnhold og lærere. – Men jeg glemmer ikke de eldre og andre som trenger omsorg. De må også få kvalitet og dessu-ten valgfrihet. Vi trenger mangfold kombinert med trygghet og en verdig hverdag, sier hun.

Underet i granskogenFanastrilen Heidi Hitland var ferdig med lærerskolen i Volda 1979. Da var det farvel til Vestlandet, endelig farvel, skulle det vise seg. – Jeg fikk jobb på Solbakken og flyttet til Sør-Odal, og her er jeg fort-satt, noenogtredve år senere, nå som lærer på Sander, ler hun (hun har lett for å gjøre det, både ofte og mye). – Jeg knytter meg mer til folk enn til geografi, selv om både klima og

natur begeistret: lite regn og mye snø og milevis med granskog å gå på ski i. Samfunnsengasjementet og organi-sasjonsarbeid har hun i genene. Etter verv i blant annet kunstforeningen og Odalstunet (og snart 30 sammen-hengende år i Ters Pink), havnet hun i kommunepolitikken via Bygdelista

inntekter. Det sier seg selv av vi må reduserer nivået og prioritere bort noe. Det er en hestekur, men den tar ikke livet av oss. Også i 2012 blir Sør-Odal en god kommune å bo i, og vi skal stå på videre for å gjøre den enda bedre, sier Sør-Odals aller første kvinnelige ordfører.

Varamedlemmer:

Kjellaug Langaard, Jan Arne Broen, Dina Veflen,

Sverre Aandstad, Helene Ullerlien, Ragnar Rognhaug,

Thomas Evensen, Bente Lill Hagen, Tina Halvorsen,

Morten Fossmellem, Camilla Bareksten, Atle Snapa.

Anne-mette Øvrum (H)

petter Rundén (H)

Knut Hvithammer (A)

Sigrun Kristoffersen (Sv)

Heidi Hitland (Sp)

morten Holmen (Frp)

tor Egil pålerud (A)

10 Odalen nr 3 - 2011

Min dag på JoBBEn

Vann i krana, veg i vellingaBak det lett ubegripelige «kommunalteknikk» finner du

de høyst konkrete og nødvendige tjenestene veg, vann og

avløp. Og en utfordring til det gjengse bildet av «kommune-

ingeniøren»: Avdelingsleder Ingeborg Aasvangen (31).

– Det beste med jobben min? Det må være de daglige henvendelsene fra sør-odølingene. Samtidig er dette også det mest utfordrende, sier avdelingsleder Ingeborg Aasvangen på kommunal-teknikk.

De siste fire årene har skaubygdin-gen med mastergrad i natur, helse og miljøvernfag fra Bø i Telemark arbeidet med kommunalteknikk i Sør-Odal, ispedd to fødselspermisjoner.

– Hva er det som er så utfordrende med henvendelsene?

– Som jeg sier, det beste og mest givende med jobben min er å ha kontakt med det som er mine kunder og være med å løse problemer for dem. Da føler vi oss nyttige. Utfordringen er å finne tid til alle andre oppgaver som også trengs for å gi innbyggerne gode tjenester, for eksempel en plan for å skifte ut ledningsnettet.

Det, mener Aasvangen, er nød vendig og kostbart, men slett ikke urealistisk. Vi kommer tilbake til det.

Kommunalteknikk er de innviddes ord for de tre kommunale oppgavene veg, vann og avløp, tjenester Kari og Ola Odøling trenger og bruker hver eneste dag.

Sør-Odal er god på alle tre.– Vi har bra vann og rikelig av det,

og vi investerer løpende i forbedrin-ger i kommunalteknikk. Nå har vi opp gradert kloakkrenseanlegget og pumpestasjoner slik at de oppfyller kravene til arbeidsmiljø og over-våkning. På vegsida får flinke folk i uteseksjonen mye ut av små midler. Og den offentlige statistikken; KOSTRA som den heter, viser at vi driver effektivt, forteller hun.

Men det betyr selvsagt ikke at alt er fryd og gammen, og nå kommer vi til ledningsnettet igjen.

– Som så mange andre kommuner trenger vi å oppgradere rørene våre. Mye av nettet er gammelt og utsatt for brudd og lekkasjer, og vi har en god del fellesledninger med både avløp og overflatevann.

– Men penger til investeringer?– Vann og avløp blir 100% fi nansiert

med gebyrer, også investeringer. Vi har gjort noen foreløpige bereg-ninger som viser at vi kan skifte ut ledningsnettet gradvis uten at det gir gebyrsjokk. Foreløpig er dette framtids musikk, for vi må finne tid til å planlegge det skikkelig.

Så var det de kommunale vegene, og da skal vi begynne med å fortelle at avdelingsleder Aasvangen også har fartstid i kommunestyre og formann-skap i Nes.

– Penger til kommunale veger kommer over budsjettet der de må konkurrere med andre gode formål. Som tidligere kommunepolitiker skjønner jeg jo da godt at veg må prioriteres opp mot andre oppgaver

i en helhet, sier hun.Derfor deltar kommunalteknikk i den

kommunale sparedugnaden og snur alle steiner som kan gi rimeligere drift uten umulige ulemper. Forslagene i år er billigere drifting av gatelys og privatisering av enkelte veger.

– Det er ikke det at vi absolutt vil skjære, men vi må komme med forslag, og så er det politikerne som bestemmer. Vår oppgave er å gjøre en god jobb uansett, fastslår avdelingsleder Ingeborg Aasvangen på kommunalteknikk.

Kommunalteknikk gir deg veg, vann og avløp. Ingeborg Aasvangen er

avdelingsleder.

Odalen nr 3 - 2011 11

Kommunalteknikk gir deg veg, vann og avløp. Ingeborg Aasvangen er

avdelingsleder.

12 Odalen nr 3 - 2011

En sprø hjørnsteins-bedriftMaarud har siden 70-tallet vært synonymt med potetgull i

Norge. Etter mange år på utenlandske hender ble selskapet

i 2008 tilbakeført norske eiere. I år har de åpnet to nye

produksjonslinjer og sysselsetter totalt 140 personer i Sør-Odal.

– I 2011 har vi flyttet hjem peanøtt-produksjonen for å øke kvaliteten, og etablert produksjon av tortillachips under eget merkenavn, forteller fabrikksjef Hans-Olof Petersson ved Maarud.

I dag har de cirka 140 dyktige ansatte tilknyttet anlegget på Disenå.

– For å styrke bemanningen ytterligere har vi startet en prosess for å rekruttere nye medarbeidere til produksjonen.

De er markedsleder på potetchips og eier merkenavnet Potetgull. Til tross for lavkarbo-moten, går salget som aldri før.

– Potetgullsalget holder seg stabilt, samtidig som Bacongull øker. Det er

jo et typisk lavkarbo-produkt, humrer fabrikksjefen.

Kortreist potetDet går med store mengder poteter

på Disenå. I 2011 kjøper de cirka 20.000 tonn, hovedsakelig fra Solør.

I tillegg kommer det leveranser fra Odalen, Vestfold og Østfold.

– Vi satser på kortreist potet. Det bidrar også til at lokale potetbøn-der har en stabil omsetning, sier Petersson.

Ringvirkningene av en såpass stor bedrift er vanskelige å måle, men Maarud merkes på mange områder.

– Et av de viktigste er transport, og vi kjøper av tjenester og materiell

til service og vedlikehold. Vi har også et tett samarbeid med Maarud Gaard Opplevelser og tar i mot en del gjester hvert år, forteller han.

Lokale vinnereMaarud utvikler hele tiden nye

produkter og smaker for å imøte-komme kundenes ønsker.

– I år har vi lansert GaardsPotet-gull, som et litt dyrere produkt basert på gamle tradisjoner. Vi har også lansert Retro Potetgull fra glans-dagene på 1980-tallet.

Gjennom 7sterke jobber de for gode rammevilkår for industrien i sørfylket.

– Vi jobber med lean manufacturing for hele tiden å være effektive og fleksible. I tillegg til rammebetingelser som for eksempel Rv 2 ønsker vi et godt utdanningstilbud i regionen. Maskinene blir stadig mer avanserte, og vi trenger høyt kompetente folk her i Odalen, sier fabrikksjef Hans-Olof Petersson ved Maarud.

Fra USa til disenåEgentlig er det litt sprøtt at et av landets sterkeste merkenavn hører

hjemme på Disenå. Historien begynte på 1920- og 1930-tallet, da

familien Stang på Maarud Gaard oppdaget potetchips på reiser til USA.

Med TV-underholdningen på 1960 og 1970-tallet opplevde selskapet stor

vekst, og Maarud ble kjøpt opp av Freia Marabou på 1980-tallet.

I 2008 fikk norske investorer eierskapet tilbake til Norge, og Estrella-

Maarud var et faktum. I tillegg til anlegget på Disenå, har de fabrikker

utenfor Göteborg og i Litauen. Totalt er det 350 ansatte i konsernet.

Fabrikksjef Hans-Olof Petersson og Maarud tar peanøttposene i fast grep. Produksjonen er nylig flyttet hjem til Sør-Odal. Jorun Dahl og 139 andre arbeider nå med Sør-Odals mest kjente merkevarer.

odalen nr. 3 – 2011

Documents