Årsberetning 1999

– og litt til...

Statens Pensjonskasse er landets største offentligetjenestepensjonsordning, og ble opprettet i 1917.

Vi administrerer pensjonsordningen for statsansatte ogstore deler av undervisnings- og forskningssektoren. For de statsansatte er medlemskapet i StatensPensjonskasse obligatorisk. I tillegg er virksomhetersom statsforetak, statsaksjeselskaper og andrevirksomheter med offentlig tilknytning medlemmer hososs på frivillig basis. For medlemskapet betales det toprosent pensjonsinnskudd av lønnen til hvert enkeltmedlem. Arbeidsgiverne betaler i tillegg en arbeids-giverandel.

For dette får medlemmene våre nyte godt av en helrekke ytelser. Mange forbinder kanskje StatensPensjonskasse først og fremst med alderspensjoner,men ved behov gir medlemskapet også rett til to andreviktige pensjonsytelser: uførepensjon og etterlatte-pensjon. I tillegg har medlemmene våre rett til vente-lønn eller vartpenger dersom de skulle miste arbeidetsitt på grunn av overtallighet. Vi administrerer også toforsikringsordninger som ikke er knyttet direkte tilmedlemskapet, men som likevel angår svært mange avmedlemmene våre: yrkesskadeforsikring og gruppelivs-forsikring. Alle medlemmer kan dessuten søke boliglånhos oss.

Mer om de forskjellige ordningene kan du lese lengerbak i denne årsberetningen.

Utenom vår egen pensjonsordning administrererStatens Pensjonskasse også: Pensjonsordningen forapoteketaten, Pensjonsordningen for statsråder,Pensjonsordningen for den norske opera og Pensjons-ordningen for ledsagere i utenrikstjenesten. Dessutenadministrerer vi delvis Pensjonsordningen forstortingsrepresentanter.

Dette er Statens Pensjonskasse

Dette er Statens Pensjonskasse

LAND I SIKTE

BLANKE ARK OG FARGESTIFTER?

ORGANISASJON

.Litt om oss og medlemmene våre

NITTENNITTINI

.Pensjoner

.Yrkesskadeforsikring

.Gruppelivsforsikring

.Låneordningen

.Ventelønn og vartpenger

.Annet i 1999

REGNSKAP

BESTANDSSTATISTIKK

PENSJONSORDNINGEN FOR STATSRÅDER

Innhold

Side 2

4

7

9

9

11

11

14

14

15

16

17

24

26

30

33

Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt stårog med blanke ark og farjestifter tel.......

4

Statens Pensjonskassehar vært gjennom enmeget krevende omstil-lingsprosess de sisteårene, og til tider har vifølt at det har stormet velmye. Nå gir imidlertidomstillingsprosessenuttelling i en betydeligresultatforbedring på enrekke kritiske områder.Fortsatt er det et stykkeigjen før kunder, eier ogmedarbeidere er helt til-fredse. Men vi er godt påvei - særlig fordi beslut-ning om bedre rammebe-tingelser nå er i sikte!

I 1999 har Statens Pensjons-kasse passert tre viktige mile-pæler:• Vårt teknologiomstillings-

prosjekt (TOPP) som harpågått i flere år, ble avslut-tet i samsvar med vedtattemål, planer og ikke minstøkonomiske rammer.Gjennom TOPP har viinnført nye systemer i så ogsi hele organisasjonen, eta-blert nye arbeidsprosesserog endret vår organisasjonfra å være funksjonsorien-tert til å være kundeorien-tert. TOPP har gitt oss etgodt grunnlag å tufte fram-tidig utviklingsarbeid på.

• Vi har realisert en rekkekritiske mål og oppnåddbetydelige resultatforbed-ringer på prioriterte områ-der. Statens Pensjonskassestildelte ressursramme erbegrenset. Derfor er detoppgaver som vi dessverreikke har kunnet prioritereså høyt som vi gjerneskulle. Men vi har i storgrad gjennomført det vilovet!

• Vi har i 1998 og 1999påpekt at det er nødvendigå endre Statens Pensjons-kasses rammebetingelserfor å kunne møte de utfor-dringene som følger aveldrebølgen, omstilling istaten, endret konkurran-semønster, o.a. Dette erfulgt opp av Arbeids- ogadministrasjonsdeparte-mentet. Statskonsult avgaen egen rapport om orga-niseringen av Statens Pen-sjonskasse til departemen-tet høsten 1999. Og ikkeminst har Grøholtutvalgetsom statsråd Dåvøy sattened høsten 1999, på megetkort tid gått gjennom ulikesider ved Statens Pensjons-kasses rammebetingelser oggitt sin anbefaling i enegen rapport.

Bedre rammebetingelseri sikteGrøholtutvalgets rapport ernå ute på høring medhøringsfrist 20. mars 2000.Utvalget har i sine anbefa-linger konsentrert seg om til-

tak som kan gjennomføresinnenfor en ramme på ett år.Utvalget peker på at det erviktig at nødvendig politiskavklaring skjer så raskt sommulig og fortrinnsvis avStortinget allerede våren2000. I utvalgets rapportstår blant annet følgendeproblemstillinger sentralt:

• Statens Pensjonskasse måsettes i stand til å foretanødvendige investeringerde neste par årene for åmøte volum- og informa-sjonsutfordringen. Spesieltpeker utvalget på at infor-masjon til den enkelte omopptjente rettigheter rasktmå bringes opp på et nivåsom samsvarer med praksisi andre pensjonsordningerog livselskaper. Vi priorite-rer nå dette arbeidet innen-for de økonomiske rammersom er stilt til rådighet. Itillegg har vi foreslått atressursrammen må økes forå oppnå raskere forbe-dringer.

Land i sikte!

Alf J. Raaumadministrerende direktør

• Statens Pensjonskassetrenger en organisasjons-form som kan møte nyeoppgaver og kundebehov iframtiden på en mer flek-sibel og effektiv måte enn idag. Flertallet mener atforvaltningsbedriftsmodel-len er velegnet i så måte.Det betyr blant annet atvirksomheten blir netto-budsjettert og at regn-skapsprinsippet skal leggestil grunn. I tillegg anbefa-les det at Statens Pensjons-kasse ut fra kompleksite-ten i både oppgaver ogutfordringer framover børledes av et reelt styre.

• Alle medlemsvirksomheterbør betale premie fastsattetter aktuarielle prinsipper.I dag er det slik for vel 50prosent av medlemsmas-sen. Det betyr at pensjons-kostnadene i framtidenskal synliggjøres også forden sentrale statlige for-valtning, politi, forsvar ogandre.

• Et samlet utvalg anbefalerat Statens Pensjonskassefortsatt skal være et tilbudtil de fristilte virksomhe-tene gjennom de basispro-dukter som i dag tilbys.Utvalget er imidlertid delti spørsmålet om StatensPensjonskasse skal kunnetilby nye pensjonsproduk-ter f.eks. i samsvar med lovom foretakspensjon. Der-som et slikt produkt skaltilbys, anbefaler imidlertidflertallet at dette må skjegjennom et eget selskapmed konsesjon som livs-forsikringsselskap.

• Det bør foretas engjennomgang av de pen-sjonsordninger som forval-tes av Statens Pensjons-kasse med siktemål åforenkle et komplisert ogtil dels uoversiktlig regel-verk.

Lov om foretakspensjonUtvalget la i sine anbefa-linger til grunn at lov omforetakspensjon (Ot.prp. nr.47 1998-99) ble vedtatt slikloven ble fremmet av Stor-tinget. Utvalget påpekerderfor at dersom Stortingetsendelige behandling medfø-rer endring i Regjeringensforslag eller premissene forforslaget, så vil det kunnemedføre at noen av utval-gets anbefalinger vil måttevurderes på ny.

I Stortingets behandling avden nye loven har nettoppdet skjedd: det er blitt enrekke vesentlige endringer iforhold til Regjeringens for-slag. I denne sammenhengvil jeg peke på følgende:• I Regjeringens forslag ville

alle virksomheter medmedlemskap i Statens Pen-sjonskasse som var skatte-subjekter etter en over-gangsperiode måttetilpasse seg lov om fore-

5

6

takspensjon for å kunne fåfortsatt inntektsfradrag forpensjonspremien. Virk-somhetene ville med andreord, hvis de fortsatte i Sta-tens Pensjonskasses brut-topensjonsordning, måttebetale en «merskatt» på 28prosent av pensjonspre-mien i forhold til om degikk over til en nettopen-sjonsordning i samsvarmed lov om foretakspen-sjon.

• Gjennom Stortingetsbehandling er det gjortendringer både i skattelo-ven og premissene for lovom foretakspensjon sominnebærer at virksomhetermed offentlig pensjons-ordning fortsatt skal gisinntektsfradrag for pen-sjonspremien. Det betyr atde virksomheter som erskattesubjekter kan fort-sette i Statens Pensjons-kasse på samme måte somi dag. Hvorvidt noenønsker å tilpasse seg etnettopensjonsproduktetter lov om foretakspen-sjon vil i framtiden væreen frivillig sak, på sammemåte som overgang til etnettoprodukt etter dagensregler i privat sektor(TPES-reglene).

Statens Pensjonskasse har dedesidert laveste administra-sjons- og driftskostnader iforhold til alle sammenlign-bare pensjonsordninger oglivsforsikringsselskaper i lan-

det. Selv om vi fremover måbruke noe mer ressurser forå bedre tilbudet, blant annetpå rettighetsinformasjonssi-den, er vårt mål å fortsattvære særdeles konkurranse-dyktige på kostnadssiden. Etslikt kostnadsbilde er muligfordi Statens Pensjonskassetilbyr ett pensjonsproduktsom standard.

For de konkurranseutsattevirksomhetene er det sværtviktig å få til en løsning sominnebærer at pensjonskapi-talen kan reelt fonderes - ogdet haster. Dersom en slikfondering ble gjort fordagens brutto pensjonspro-dukt ville det være en løs-ning som raskt kunne imø-tekomme en rekke avvirksomhetenes behov. Ogikke minst - det ville væreen videreføring av dagensproduktlinje som både villesikre fortsatt lave adminis-trasjonskostnader og godkontinuitet i medlemmenesrettigheter.Ved Stortingetsbehandling av lov om fore-takspensjon er det somnevnt slått fast at medlem-skap i brutto pensjonsord-ninger fortsatt skal gi inn-tektsfradrag. Dermed villeogså et slikt fondert brutto-produkt gi fradrag.

Stø kurs - og god fart?Som jeg har understreketved svært mange anled-ninger de siste årene erframtidens utfordringer så

betydelige at de ikke kanløses innenfor de rammebe-tingelser og med de virke-midler som Statens Pen-sjonskasse i dag har tilrådighet. Grøholtutvalgetsflertallsinnstilling er, slikStatens Pensjonskasse serdet, et godt grunnlag åarbeide videre på.

Dersom de politiske spørs-mål i utvalgets forslag kanavklares i første halvår 2000slik utvalget har anbefalt oglikeså spørsmålet om fonde-ring av de fristilte virksom-heters pensjonskapital, ja dahar vi tatt et langt og viktigsteg framover. Og dersomde nødvendige politiskebeslutninger blir truffetvåren 2000 skal Statens Pen-sjonskasse på sin side sørgefor nok fart i seilene til at vikan være operative i nystruktur fra 1. januar 2001.

TOPP-prosjektet har værtden største omstillings-prosessen i Statens Pensjons-kasses drøyt åtti-årigehistorie, og er nå avsluttet.Prosjektperioden varte fra1995 til 1999 og endret ogløftet Statens Pensjonskassebetydelig innenfor mangeområder:• Strategi og ledelse

(Nye prosesser, endretlederstruktur, endret leder-fokus, resultatstyring,identifisering og forank-ring av verdier, ny platt-form for videre strategi-bygging m.m.)

• Organisasjon(Kjernevirksomhet organi-sert i forhold til kundenessærpreg, flatere hierarkimed teamorganisering,tynnere staber og egenmarkedsseksjon.)

• Arbeidsprosesser (Fra samlebånd til fullførtsaksbehandling innenforhvert team: alle kunder(medlemmer og arbeidsgi-vere) forholder seg til sitt

team. Betydelig økt gradav elektronisk saksbehand-ling.)

• Systemer og teknologi(Fra ND- og X-terminalertil PC, fra Notus tilMicrosoft Office, frastormaskin til lokalklient/tjener, fra Cobol tilC++ og KBS-teknologi.Erstatning av alle egen-utviklede systemløsningermed nye integrerteløsninger.)

Med blanke arkAllerede i 1999 er nytte-verdien av TOPP beregnettil over 14 millioner kroner.Kost-nytte-vurderinger erblitt gjort fortløpende, ogsiste oppgradering viser etgevinstpotensiale på nær250 millioner kroner framtil 2005, med fortsattgevinst etter dette. Total-kostnaden på prosjektet erberegnet til 88 millionerkroner, hvorav 70 millionerer investeringer i maskin-park, ny programvare og

Blanke ark og fargestifter?

I 1999 begynte effektenav det store omorganise-rings- og IT-utviklings-prosjektet TOPP for alvorå bli synlig. Prosjektetbidro i fjor blant annet tilat 99 prosent av alle nyepensjoner for første gangpå lenge ble utbetalt itide, og til en produk-sjonsgevinst på 24prosent innenfor kjerne-virksomheten, sammen-lignet med året før. Menhva skjer på utviklings-området nå som TOPP eravsluttet?

7

L i t t om oss

8

konsulenttimer. Prosjektetble gjennomført i femetapper, hvorav alle unntattén ble levert til rett tid.

TOPP-prosjektet inkludertenærmest all utvikling iStatens Pensjonskasseinnenfor både strategi,ledelse, organisasjon,arbeidsprosesser, systemerog teknologi i den femårs-perioden det pågikk. Iperioden 1980-1994 ble detpraktisk talt ikke investertverken i ny teknologi eller iutvikling av organisasjonenStatens Pensjonskasse. Dainvesteringene i TOPPstartet var de derfor nødven-dige ikke bare for å møteframtidens behov, men ogsåfor å rette opp feilene og«unnlatelsessyndene» fra igår, ved at de dekket konse-kvensene av manglendeinvesteringer over mange år.

Det kanskje viktigste resul-tatet av prosjektet somnettopp er avsluttet er der-for at vi omsider er braktopp på et nivå der det er etrimelig samsvar mellom dedaglige utfordringer og det

teknologiske og organisa-sjonsmessige nivå vibefinner oss på.

MorgendagenDe nye tekniske løsningeneer betydelig mer moderne,integrerte og strømlinjefor-mede enn de frittståendesystemene vi hadde før, mendekker likevel kun en«minimumsfunksjonalitet».TOPP-prosjektet blegjennomført og planlagt ihenhold til et grunn-leggende ambisjonsnivå, ogdet ligger et betydeligutviklingspotensiale ogventer i den nyetablerte IT-plattformen.

Nye fargestifter:utviklingsavdelingenI valget av nye løsninger harTOPP-prosjektet selvsagttatt hensyn også til de ut-fordringer vi vil møte i tidensom kommer. For å kunneholde tritt med, og møte,utfordringene blant annet iforbindelse med eldrebølgener vi likevel avhengige avfortløpende videreutviklingbåde av systemløsninger ogvirksomhet også etter at

prosjektet nå er avsluttet. Vihar derfor valgt å oppretteen egen prosjekt- og utvik-lingsenhet, som har fåttnavnet utviklingsavdelingen.

Utviklingsavdelingen skalvære en liten avdeling,bestående av tre-fempersoner som hovedsakelighar prosjektlederbakgrunn.Alle prosjekter av et visstomfang og av en viss kritiskviktighet, skal i utgangs-punktet inn under utvik-lingsavdelingen. På dennemåten får vi utnyttet denverdifulle prosjektkompe-tansen som er opparbeidetgjennom TOPP-prosjektet.

Det foreligger planer om enfortsatt betydelig videreut-vikling i bakkant av TOPP,og vi har allerede overlevertArbeids- og administra-sjonsdepartementet forslagtil omfattende satsingsfors-lag, blant annet når det gjel-der individuell rettighetsin-formasjon og utvikling avavanserte internett-løs-ninger.

Hvem er vi?Vi er i dag 266 ansatte iStatens Pensjonskasse, enøkning på 22 fra året før.I gjennomsnitt er vi enung arbeidsplass: Halvpar-ten av oss er mellom 25og 34 år. Gjennomsnitts-alderen er 38,6 år.

Kjønnsfordelingen blantde ansatte viser at vi er 66prosent kvinner og 34prosent menn - menandelen mannlige ansatteøker.

Blant interne tiltak i fjorkan vi nevne at vi i løpetav året gjennomførte enomfattende medarbeider-undersøkelse blant våremedarbeidere. Målet medundersøkelsen var å kart-legge forbedringsområderpå ulike nivåer i StatensPensjonskasse. Ut fra deforbedringsområdene somble avdekket ble det defi-nert konkrete og målbaretiltak, som blant annetskal følges opp avArbeidsmiljøutvalget.

Undersøkelsen viste blantannet at de fleste ansatteopplever arbeidet sitt somengasjerende og interes-sant og er fornøyde medarbeidsmiljøet. Mangesynes imidlertid den fag-lige opplæringen kunnevært mer systematisert.

Blant annet som et resul-tat av medarbeiderunder-søkelsen økte vi 1999 sat-

ORG A N I S A S J O N

og medlemmene våre

Antall Virksomhet medlemmer

Sentral statsforvaltning 104 000 Forvaltningsbedrifter 4 000Fristilt forretningsdrift 42 000Forskningsinstitusjoner 6 000 Universiteter og høyskoler 24 000 Skoleverket 96 000Øvrige ikke-statlige virksomheter 4 000 Totalt 280 000

Forskjellige grupper medlemmer i Statens Pensjonskasse

99

0

50

100

150

200

250

300

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 1999

Antall i tusen

Utviklingen i antall medlemmer i SPK

singen vår på intern opplæ-ring, ved at vi iverksatte etnytt, internt opplæringspro-gram. Programmet er deltinn i fire hovedtyper kurs,som omfatter alt fra generell«velkommen-informasjon»for nyansatte til spesialisertekurs for saksbehandlere somtrenger fordypning innenforforskjellige fagområder. Vedhjelp av dette programmethar vi nå fått systematisertall formell, intern opplæringi Statens Pensjonskasse.

En tilsvarende, men noemindre omfattende undersø-kelse vil bli gjennomførtårlig som en del av vårthelse-, miljø- og sikkerhets-system.

Hvem er medlemmenevåre?Ved utgangen av 1999 vardet ca. 706 000 personermed rettigheter i StatensPensjonskasse. Deres tilknyt-

ning til oss er av tre typer:• Vi har ca. 280 000 med-

lemmer som er ansatt imedlemsberettiget stilling idag.

• Vi har ca. 250 000 med-lemmer med rett til opp-satt pensjon, det vil simedlemmer som har værtansatt minst tre år i med-lemsberettiget stilling, mensom ikke er det lengre.

• Vi har ca. 176 000 pen-sjonister som får pensjonfra oss hver måned.

De medlemmene som eransatt i medlemsberettigetstilling i dag er hovedsakeligansatt i statsforvaltningen,statsaksjeselskaper, statsfore-tak, statlig forretningsdrift,forskningsinstitusjoner ogskoleverket. I tillegg haransatte i en del humanitære,religiøse og kulturelle insti-tusjoner medlemskap hososs.

Hvordan arbeider vi?Statens Pensjonskasse admi-nistrerer flere ulike ord-ninger og ytelser som angårmange mennesker.

I tillegg til medlemmer ogpensjonister er arbeidsgi-verne viktige samarbeidspart-nere for oss. Arbeidsgiverneer vårt viktigste bindeledd tilde yrkesaktive medlemmene,fordi de er ansvarlige for åmelde opplysninger om sineansattes lønn, stillingsstør-relse osv. til oss.

Dette har betydning forhvordan vi organiserer vårtdaglige arbeid. Organisa-sjonskartet på neste sideviser at pensjonsvirksomhe-ten vår er delt inn i tre avde-linger, som hver tar seg av enhovedgruppe virksomheterog deres ansatte: avdelingstat, avdeling skole og avde-ling foretak og særskilteordninger.

Hver avdeling er delt inn ifra to til fire team som haransvar for hver sin gruppe avavdelingens medlemmer,hovedsakelig fordelt etterfødselsnummer.

Fra og med år 2000 har visom en forsøksordning opp-rettet et nytt team som kunskal ta seg av medlemmeransatt i Posten. Dette er enny måte å organisere team-arbeidet på, siden detteteamet tar seg av alle Postensansatte. Dersom dette viserseg å være vellykket vil vivurdere denne måten åorganisere arbeidet på ogsåfor andre arbeidsgivere medmange medlemmer.

I tillegg til de tre pensjons-avdelingene er arbeidet medventelønn/vartpenger, yrkes-skade- og gruppelivsforsik-ring og boliglån organisert iegne enheter.

10

Kjernevirksomhetene

Postteam

Avd. stat

Team 1

Team 2

Team 3

Kundesenter

Team 1

Team 2

Team 1

Team 2

Apotek

Markeds- seksjonen

Prosjekt datakvalitet

Ventelønn- seksjonen

Yrkesskade- forsikring

Gruppelivs- forsikring

Teknisk drift

Arkiv, post, sentralbord

Låneseksjonen

Økonomi- styring

Lønn og regnskap

SPK kapital- forvaltning

Brukerstøtte

Avd. skoleAvd. foretak og særskilte

ordninger

Avd. forsikrings- ytelser

Økonomi- avdeling

IT-avdeling

Informasjons- seksjonen

Intern- revisjon

Utviklings- avdeling

Personal- seksjonen

Utredning og aktuar

Adm. dir.

Produksjons- drift

Applikasjons- gruppen

Departementer, statsetater og annen statlig virksomhet

Grunnskoler, videregående skoler, folke- høyskoler o.l

Universiteter og høyskoler, forskningsetater, fristilte virksomheter som Posten, NSB o.l

Alle statstjeneste- menn, og øvrige etter avtale med den enkelte arbeidsgiver

Kundegrupper

Organisasjonskart

11

Pensjoner

AlderspensjonAlderspensjon fra StatensPensjonskasse er en tjeneste-pensjon. Retten til pensjoner en del av arbeidsavtalenfor hver enkelt arbeidstaker.I tillegg er pensjonsord-ningen lovfestet.

For alderspensjon har vi enhovedregel om garantertpensjonsnivå (også kaltbruttogarantien) som sikrermedlemmer med fullpensjonsgivende tjenestetid(30 år for medlemmer i stil-ling) en samlet brutto pen-sjon fra oss og folketrygdenpå minst 66 prosent av pen-sjonsgrunnlaget. Pensjons-grunnlaget tilsvarer vanligvisden lønnen arbeidstakerenhar i det han eller hun blirpensjonist. Dersom arbeids-takeren har arbeidet deltid,vil pensjonsgrunnlaget, ogdermed pensjonen, normaltbli redusert i forhold til dengjennomsnittlige stillings-prosenten arbeidstakeren harhatt.

De 66 prosentene er enminstegaranti - for de flestevil pensjonsutbetalingen blinoe høyere. Alle pensjons-typene reguleres i takt medfolketrygdens grunnbeløp(G). Hver gang grunn-beløpet stiger, stiger pensjo-nene fra oss med sammeprosent.

Antall alderspensjoner økte ifjor med ca. 600 i forhold tili 1998.

Antall alderspensjonister harde siste årene vist en jevn,kraftig økning. Dette harsammenheng med den storeutbyggingen som særlig på60-tallet foregikk i stats-sektoren og skoleverket.Selv om antall medlemmer istilling har stagnert de sisteårene vil antall pensjonisterfortsette å stige i årene fram-over. Røft sett regner vi meden fordobling i løpet av deneste 20 årene (se tabell side 12).

Avtalefestet pensjon (AFP)Avtalefestet pensjon er entariff-festet førtidspensjons-ordning som gir eldre

arbeidstakere mulighet til ågå av med pensjon før van-lig pensjonsalder. AFP-ordningen omfatter arbeids-takere innenfor det statligehovedtariffområdet, ihovedsak statsansatte oglærere. For andre medlem-mer i Statens Pensjonskassemå det være inngått egentariffavtale om AFP.

Størrelsen på den avtale-festede pensjonen avhengerav når arbeidstakeren velgerå gå av. Mellom 62 og 65 årvil AFP som regel tilsvareden alderspensjonenarbeidstakeren ville fått frafolketrygden ved å fortsetteå arbeide fram til fylte 67 år,pluss et AFP-tillegg på 1 700 kroner pr. måned.

Etter fylte 65 år beregnesAFP som en ordinær alders-pensjon fra oss, eventueltetter folketrygdens reglerdersom dette lønner seg forarbeidstakeren.

Økningen i antall avtale-festede pensjoner har fort-satt i 1999, men økningener svakere enn i 1998 (20prosent mot 69 prosent i1998). Det meste avengangseffekten i forbin-delse med utvidelsen avordningen i 1997 og 1998er dermed tatt ut. AntallAFP-pensjoner kan likevelkomme til å øke de nær-meste årene fordi størrealderskull nå nærmer segpensjonsalder.

Alder 62 63 64 65 66 67 Total

Pensjonsgrad 10 1 1

i prosent 20 97 41 29 33 11 1 212

30 2 5 4 3 1 1 16

40 380 119 63 130 36 2 730

50 12 18 21 8 6 65

60 3 1 8 1 1 1 15

70 1 1 1 3

90 1 1

100 526 1 066 999 1 057 1 197 115 4 960

Total 1 020 1 252 1 124 1 234 1 253 120 6 003

Antall AFP-pensjonister fordelt på alder og pensjonsgrad

«NITTENNITTINI»

Mange av de yngste AFP-pensjonistene velger å gå avmed delvis AFP (se egentabell). Dette er en nyutvikling etter 1997.Reglene for delvis AFPstrammes sannsynligvis innhøsten 2000, og det er usik-kert hvordan dette vil virkeinn på nytilgangen.

Spesiell førtidspensjon Spesiell førtidspensjon er entype pensjonering som

brukes i en tidsbegrensetperiode av virksomhetersom er i en ekstraordinærnedbemanningssituasjon.Disse pensjonsordningenefastsettes ved stortingsved-tak, og gir ansatte anledningtil å gå av fra fylte 60 år.Antall pensjonister meddenne typen pensjon hargått ned de siste årene.Ordningen ser ut til å væreunder avvikling idet ingenstørre virksomheter er inn-vilget spesiell førtids-pensjonsordning de sisteårene.

UførepensjonUførepensjon er en ytelsesom tilbys dem som pågrunn av sykdom eller skadefår redusert sin lønnsinntektfordi de må gå ned i stil-lingsstørrelse eller slutte heltå arbeide. Statens Pensjons-kasse stiller, i motsetning tilfolketrygden, ingen krav tilminstegrad av uførhet.

Uførepensjonen kan innvil-ges uavhengig av om ufør-heten er av varig eller mid-lertidig karakter.

Regelen om garantert pen-sjonsnivå gjelder også foruførepensjon. Uførepensjo-nister får i tillegg medregnetekstra pensjonsgivendetjenestetid, ved at vi regnermed den tjenestetiden ved-kommende kunne fått ved åfortsette å arbeide fram tilaldersgrensen. Ved bereg-ning av uførepensjon benyt-ter vi den stillingsstørrelsensom gjaldt på uføretids-punktet, og ikke dengjennomsnittlige stillings-prosenten slik det gjøres foralderspensjon.

Vi utbetalte i 1999 ca. 2 400 flere uførepensjonerenn året før.

Antall uførepensjoner økerfortsatt kraftig, også relativt

sett. Utviklingen de siste treårene kan tyde på at denreduserte veksten vi så iantall uføre på begynnelsenav nittitallet var midlertidig.Over tid øker antall uføre-pensjoner relativt sett, menssærlig antall etterlattepen-sjoner reduseres. Økningeni antall uførepensjoner i1999 er imidlertid noemindre kraftig enn i 1998.

EtterlattepensjonEtterlattepensjon er enpensjon som kommer med-lemmers etterlatte til godedersom medlemmet dør.Ektefelle eller registrertpartner og barn vil dermedkunne sikres en viss inntekt,som sees i sammenhengmed en eventuell etterlatte-pensjon fra folketrygden.Etterlattepensjon fra osssamordnes med tilsvarendeytelse fra folketrygden.

For etterlattepensjon er

160 000

180 000

200 000

220 000

240 000

260 000

280 000

300 000

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Antatt utvikling i antall pensjonister 1999-2015

Eldrebølgen vil ramme tungt:• Vi vil gå fra 180 000 til

300 000 pensjonister de neste 15 årene.

• Effekten for Statens Pensjonskassevil bli «dobbel» på grunn avdemografisk utvikling og utbyg-gingen i offentlig sektor.

• Økningen de neste 15 årene vilbli dobbelt så stor som økningende foregående årene.

12

reglene for beregning noeannerledes enn for de andrepensjonstypene. Brutto etter-lattepensjon for ektefelle/registrert partner (ektefelle-pensjon), utgjør 60 prosentav den alderspensjonen av-døde medlem ville hatt retttil hos oss dersom han/hunhadde fortsatt i stillingenfram til aldersgrensen, ellermottok fram til pensjonerings-tidpunktet dersom avdødeallerede var pensjonist. Netto-pensjonen vil imidlertid oftebli redusert på grunn avbehovsprøving i forhold tilden etterlattes egen inntekteller egenopptjente pensjon.

Antall ektefellepensjonerøkte med ca. 300 i 1999.Den langsiktige trenden erat antall ektefellepensjonerøker mye mindre enn andrepensjonstyper. Dette hardelvis sammenheng med atandelen kvinner i offentligsektor har økt de siste årene.

Kvinner lever i gjennomsnittlengre enn menn, og utløserdermed færre etterlatte-pensjoner. Vi kan for øvrigregistrere at antall ikke-inntektsprøvde ektefellepen-sjoner for første gang reduse-res. Denne pensjonstypen gisbare til etterlatte etter mennansatt før 1. oktober 1976.

Barnepensjoner regnes somen viss prosentsats av denalderspensjonen den avdødeforelderen ville hatt rett tilfra oss. Hvor stor prosent-satsen er avhenger blantannet av antall barn, om dengjenlevende forelderen mot-tar ektefellepensjon og ombegge eller den ene av for-eldrene er døde.

Antall barnepensjoner har ilengre tid vist en svak ned-gang. Denne trenden fort-satte i 1999, ved at vi utbe-talte 26 færre barne-pensjoner enn året før.

I løpet av 2000 ventes detstore endringer i reglene forberegning av etterlatte-pensjon, blant annet ved atpensjonen gjøres om til ennettopensjon, samtidig somden beregnes som en fastprosentsats av avdødespensjonsgrunnlag.

Pensjonsnivået i 1999Bruttonivået på pensjoneneblir regulert i takt medfolketrygdens grunnbeløp(G). I 1999 var økningen igrunnbeløpet 3,5 prosent.Nettonivået på pensjonen vilogså for de fleste bli regulertomtrent som G. Pensjonistermed svært lav bruttopen-sjon, kan imidlertid risikereå få samordnet bort helepensjonen (såkalte «null-pensjoner»). Dersom sær-tillegget fortsetter å øke merenn økningen av grunn-beløpet, vil dette øke antalletnullpensjoner.

13

1980 1985 1990 1995 19990

20 00040 00060 00080 000

100 000120 000140 000160 000180 000

Alle pensjonsarter

Alderspensjon

Ektefellepensjon

Uførepensjon

Barnepensjon

Historisk utvikling antall pensjonister i SPK

14

Yrkesskadefors ikr ing

Alle som utfører arbeid iarbeidsgivers tjeneste eromfattet av lov om yrkes-skadeforsikring. Denneloven sikrer arbeidstakereerstatning for skader ellersykdom som skyldes yrkes-skade. Den gir også de etter-latte rett til erstatning der-som en arbeidstaker dørsom følge av skaden/syk-dommen. Det er helt avgjø-rende for retten til å fåyrkesskadeerstatning at deter årsakssammenhengmellom skaden og ufør-heten eller dødsfallet.

Arbeidstakere som omfattesav hovedtariffavtalen istaten er i tillegg dekket avdenne avtalens bestem-melser om ytelser ved yrkes-skade.

Statens Pensjonskassebehandler saker om yrkes-skadeerstatning til stats-ansatte både etter yrkesska-deloven og etterhovedtariffavtalen.

Yrkesskadepremien beregnessærskilt for hver enkeltvirksomhet, og er avhengigav hvilke yrkesgrupper somer ansatt i virksomheten oghvor høy risikoen for skadeantas å være i dissegruppene.

I 1999 mottok vi 647skademeldinger om yrkes-skade eller yrkessykdom. Avdisse er 509 avsluttet utenutbetaling, blant annet fordidet ikke foreligger noenskade som gir rett til erstat-ning.

Det ble i 1999 utbetalterstatning i 228 saker. Densamlede utbetalingen var påca. 41 millioner kroner, dvs.ca. 182 000 kroner igjennomsnitt.

Den laveste utbetalingen varpå 330 kroner, mens denhøyeste var på over 1,2 mil-lioner kroner.

Ved utgangen av 1999hadde vi 417 saker somfortsatt var under behand-ling. I de fleste av dissesakene er skadens omfangikke klarlagt, f.eks. fordiprognosen for uførhet ersvært usikker. I en langrekke av disse sakene erdeler av erstatningsbeløpetutbetalt.

Når en statsansatt som eromfattet av hovedtariffavta-len i staten dør, utbetales etengangsbeløp til de etter-latte, uavhengig av om døds-fallet skjer i arbeid eller i fri-tid. Det spiller heller ingenrolle hva som er årsak tildødsfallet. Engangsbeløpetkommer i tillegg til en even-tuell etterlattepensjon.

Virksomheter med medlem-skap i Statens Pensjonskasse,men som ikke kommer innunder hovedtariffavtalen,

kan også inngå særskiltavtale om gruppelivsforsik-ring for sine ansatte.

Størrelsen på forsikringsbe-løpet er avhengig av avdødesalder. Hovedregelen er atbeløpet nedtrappes framaksimum 10 G (dersomavdøde var 50 år eller yngre)til minimum 5 G (dersomavdøde var 60 år eller eldre).

Premien dekkes av arbeids-giver, mens den enkeltearbeidstaker skattes for

fordelen av å være gratis for-sikret.

I 1999 ble det utbetalt for-sikringsbeløp etter 276personer. Til sammen betaltevi ut 77,7 millioner kroner.Gjennomsnittlig utbetalingble dermed 281 300 kroner.

Tabellen til venstre viserutviklingen i antall gruppe-livsutbetalinger fra 1990,som var det året ordningenble opprettet, og fram til ogmed 1999.

Utvikling i antall gruppelivs-utbetalinger

År Antall Samletpers. utbet.

(mill. kroner)

1990 410 48,51991 401 48,01992 367 60,51993 353 69,31994 365 76,81995 363 72,11996 264* 59,2*1997 312 73,01998 281 73,51999 276 77,7

* De lave tallene for 1996 skyldes at noen virk-somheter med relativt mange ansatte, valgte åmelde seg ut av ordningen dette året.

Gruppel ivsfors ikr ing

15

Låneordningen

Låneordningen i StatensPensjonskasse er et tilbud tilalle medlemmer og pensjo-nister i Statens Pensjons-kasse. Det blir gitt lån tilkjøp, bygging, ombyggingog refinansiering av bolig.Lånerammen er på 350 000kroner pr. lån. Renten pålån i Statens Pensjonskassefølger normalrenten forrimelige lån i arbeidsfor-hold, med et tillegg på 0,5prosentpoeng. I hele 1999var renten 5,5 prosent.

Statens Pensjonskasse utbe-talte 9 048 nye lån i 1999.Det tilsvarer en økning på455 prosent fra 1998, jf.figur. Alle søknader om låntil kjøp av ny bolig er blittbehandlet innen en månedetter at søknad er mottatt,og alle lån er blitt utbetaltved overtakelse av bolig.

1999 har ellers vært pregetav arbeidet med å komme àjour med søknader om refi-nansiering etter den rekord-store pågangen av søknaderhøsten 1998 og vinteren1999. Til dette arbeidet harvi kjøpt bistand fra DnB ogLindorff.

Ved utgangen av 1999 varventetiden på å få behandletsøknader om refinansieringca. seks måneder. I februar2000 er ventetiden reduserttil ca. tre måneder, og viregner med å være à jour iløpet av mars 2000.

Det samlede utlånte beløpethar økt fra ca. 1,43 milliar-der kroner til 4,08 milliar-der kroner i 1999. Det giren økning på 185 prosent.Antall lån er økt fra 18 220

til 24 058 - en økning på 32prosent. Gjennomsnittligrestgjeld er økt fra 78 461kroner til 169 364 kroner,dvs. en økning på 116 pro-sent. Økningen i utlåntbeløp og restgjeld må sees ilys av økningen i låneram-men fra 200 000 kroner til350 000 kroner og innfø-ringen av refinansierings-muligheter i 1998.

I 1999 avskrev StatensPensjonskasse 1,495 millio-ner kroner i misligholdtelån. Dette utgjør 0,37 pro-mille av det samlede utlåntebeløpet.

Renteinntekter fra låneord-ningen ble i 1999 inntekts-ført med 102,05 millionerkroner i statskassens regn-skap.

Bevegelse i utlånsmassen 1999Antall Beløp i Gjennomsnittlig

tusen kroner restgjeld

Beholdning pr. 31.12.98 18 220 1 429 567 78 401

Beholdning pr. 31.12.99 24 058 4 074 567 + 32 % 169 364 + 116 %

0

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

Janu

ar

Febr

uar

Mar

s

Apr

il

Mai

Juni

Juli

Aug

ust

Sept

embe

r

Okt

ober

Nov

embe

r

Des

embe

r

Utbetalte lån pr. måned 1999

16

Ventelønnsmottakere pr. 31. desember 1999, fordelt på alder og kjønn Totalt antall Kvinner Menn Yngre enn 40 år 40-49 50-59 60 og eldre

2 132 1 249 883 82 248 1 223 579

Vente lønn og var tpenger

Ventelønn skal gi økonomisktrygghet ved oppsigelse, vedat den gir kompensasjon foruforskyldt tap av arbeidsinn-tekt for statsansatte, og der-med reduserer de økonomiskeskadevirkningene av ufor-skyldt oppsigelse. Samtidigmedfører ventelønnen enutvidet fortrinnsrett til annetarbeid ved at ventelønnsmot-takerne har fortrinnsrett tilannen passende stilling i heledet statlige arbeidsmarkedet.Fortrinnsrett til annen stillinger, sammen med selve vente-lønnen, viktige rammevilkårfor omstilling som medførerovertallighet. Ordningen harsærlig betydning for eldreansatte med lang tjeneste ivirksomheten.

I løpet av 1999 økte antalletventelønnsmottakere fra 1 808 til 2 132 (se tabell).Omstillingene har vært sær-lig store innenfor samferd-selsvirksomhetene, og denstørste økningen kom derforfra denne sektoren. Vi for-venter at tilgangen på nyesaker i tiden fremover vilsynke noe i forhold til hva vihar opplevd de siste årene.

Målet om å utbetale vente-lønn til rett tid, det vil simåneden etter lønnsopphør,ble i 1999 oppfylt i alle tilfel-ler der nødvendige opplys-ninger var mottatt i tide.

Å komme i arbeidOmtrent halvparten av vente-lønnsmottakerne har vært iarbeid i løpet av året. Detviser seg likevel at det er van-skelig for dem å finne nytt,fast arbeid. Vi tror imidlertidikke at dette er særskilt forarbeidssøkere som mottarventelønn, men en almenutvikling på arbeidsmarkedet.

Ved årsskiftet hadde 416 (av ialt 2 132) ventelønnsmotta-kere stopp i utbetalingen avventelønn fordi de hadde fåttmidlertidig arbeid. 137 per-soner var i arbeid samtidigsom de mottok fast redusertventelønn. I tillegg var det397 personer som sendte innmelding om arbeidsinntekt ienkelte måneder: vi fikk i alt3 005 slike meldinger i 1999.I løpet av året var det 64 ven-telønnsmottakere som fikkfast arbeid, slik at retten tilventelønn falt bort for godt.

Det er et hovedvilkår for å fåventelønn at man er registrertsom reell arbeidssøker påarbeidskontoret. Ventelønnenfaller derfor bort dersommottakeren ikke søker ellertar tilgjengelig høvelig arbeid.I tillegg til oppfølgingen fraarbeidskontoret, skal mot-takerne få service fra vente-lønnsseksjonen i Statens Pen-sjonskasse, blant annet i formav informasjon om aktuelleledige stillinger i staten. Ven-telønnsseksjonen tok i 1999initiativ til å forbedre kontak-ten med arbeidsmarkeds-etaten for å sikre best muligsamlet service til ventelønns-mottakerne.

På grunn av ressurssitua-sjonen har arbeidet medoppfølging og formidling avstillinger de siste årene i storgrad måttet vike for det merutbetalingsmessige arbeidet.Vi arbeidet i 1999 med å for-bedre oss på dette området,og dette vil ytterligere blifulgt opp i 2000.

InformasjonI 1999 holdt vi, delvis i sam-arbeid med arbeidsmarkedse-

taten, flere informasjonsmø-ter for virksomheter og deresansatte. Arbeidet med infor-masjon i forbindelse medomstillingsprosesser vil fort-satt være en viktig oppgave.Samarbeidet med arbeids-kontorene vil fortsette. Iløpet 2000 ønsker vi blantannet å finne ut om det å hafokus på muligheten for åbenytte ventelønn somlønnstilskudd øker formid-lingen til arbeid.

Vartpengeordningen omfat-ter de fleste medlemmer iStatens Pensjonskasse som eransatt i ikke-statlige virksom-heter. Ordningen er gitt i lovom Statens Pensjonskasse.Vartpengeordningen harsamme formål som vente-lønn, og reglene er nestenidentiske. Vartpengemotta-kere har imidlertid ikke for-trinnsrett til annen stillingutenfor egen virksomhet.

Ved årsskiftet mottok 142personer vartpenger. Ved forrige årsskifte vardette tallet 36.

17

UtbetalingsgarantienStatens Pensjonskasse har de siste årenefått kritikk fordi mange av våre med-lemmer har opplevd forsinkelser i for-bindelse med igangsetting av pensjon. Imai i fjor var vi kommet så langt i vårtomstillings- og effektiviseringsarbeid atvi innførte en utbetalingsgaranti vedigangsetting av pensjoner. Garantiengår i korte trekk ut på at vi lover åutbetale alle nye pensjoner i tide, forut-satt at vi har fått inn pensjonsmeldingfra arbeidsgiver i tide - det vil si tremåneder før pensjonen skal igangsettes.Når det gjelder uførepensjon er vi i til-legg avhengige av å få inn uføresøknadfra arbeidstakeren og hans/hennes legeminst tre måneder før pensjonerings-datoen.

Garantien har fungert svært bra. I desember var rettidsprosenten oppe i99,6 prosent. Totalt var 5 614 sakeromfattet av garantien siden innføringenav garantien i mai. Av disse var det 59brudd, og den gjennomsnittlige rettids-prosenten for hele perioden var 98,9.

Nytt arkivsystemVi har i 1998/99 gjennomført etomfattende arkivprosjekt der vi harutarbeidet både nye arkivretningslinjer,

ny arkivnøkkel og nye arkivrutiner.Samtidig er det innført et nytt elektro-nisk arkivsystem. Det nye systemetinnebærer blant annet skanning ogelektronisk lagring av innkommendepost. Ved denne innføringen harStatens Pensjonskasse i løpet av 1 1/2år tatt et stort steg mot fullstendig elek-tronisk saksbehandling.

Pr. 31. desember 1999 er den nyeløsningen satt i drift for omlag 20prosent av korrespondansen. I løpet avinneværende år er planen at all inn-kommende og utgående korrespon-danse skal være omfattet av den nyeløsningen. Full utnyttelsesgrad vilinkludere en tett elektronisk integra-sjon mellom arkivsystemet og kjerne-virksomhetens produksjonssystem.

Ny utbetalingsløsning I 1999 ble det utviklet og satt i drift enny utbetalingsløsning i Statens Pen-sjonskasse. Denne løsningen gjør at vinå tilfredsstiller økonomireglementet,og at hver enkelt pensjonsutbetalingavstemmes mot pensjonistens res-kontro. Vår planlagte løsning måttebegrenses noe i forhold til Rikstrygde-verkets mottaksapparat. Det gjenstårderfor noe videreutvikling når Riks-

trygdeverket for sin del er på plass medløsninger som tilfredsstiller økonomi-reglementet.

Resultatoppfølging som viktigelektronisk styringsverktøyI regi av TOPP-prosjektet har vi utvik-let og videreforedlet et elektroniskresultatoppfølgingssystem skreddersyddtil våre systemløsninger. Dette systemethar gjort oss i stand til å kontrollereframdrift og produksjon i forhold til defleste av kjernevirksomhetens arbeids-mål. Systemløsningen benyttes som etav de viktigste styringsverktøy i pro-duksjonsprosessen, og vil i 2000 blividereutviklet til å dekke enda flereområder av Statens Pensjonskassesproduksjon. Pr. januar 2000 gir det nyeresultatoppfølgingssystemet, sammenmed øvrig elektronisk input, detaljertoversikt over drøyt 80 prosent av akti-viteten innenfor kjernevirksomheten.

InformasjonsmateriellVi oppdaterte i løpet av 1999 flere avde eksisterende brosjyrene våre.

De siste årene har vi slitt med å opp-fylle mållovens krav til nynorskandel . I fjor fikk vi derfor oversatt brosjyreneom uførepensjon og ventelønn/vart-

Annet

18

penger til nynorsk slik at vi nå oppfyl-ler mållovens krav når det gjelder bro-sjyrer. Vi laget også nynorskutgaver avalle skjema. Disse er nå tilgjengeligebåde i elektronisk form via internett ogsom papirutgaver.

I 1999 laget vi en helt ny informasjons-brosjyre om Statens Pensjonskasse påengelsk. Denne teksten er først ogfremst ment som en orientering til våreengelskspråklige og/eller ikke-norskemedlemmer, men er også en greiengelskspråklig orientering for andresom ønsker å sette seg inn i StatensPensjonskasses rolle og regelverk.

Den samlede oversikten over brosjyrerser nå slik ut (årstall for sist ajourførteutgave i parentes):Rettigheter og trygghet (1997)Alderspensjon og AFP (1999)Uførepensjon (1998)Uførepensjon, nynorsk (1999)Etterlattepensjon (1998)Gruppelivsforsikring (1999)Yrkesskadeforsikring (1998)Ventelønn og vartpenger (1997)Ventelønn og vartpenger,nynorsk (1999)Arbeidsgiverhåndboken (1999)

www.spk.noVåre hjemmesider på internett blelansert i januar 1999, og har adressenwww.spk.no. Hjemmesidene dekkerinformasjonsbehov både for arbeids-givere, yrkesaktive medlemmer og pen-sjonister. All informasjon som finnes itrykt utgave, er tilpasset det nye medietog gjort tilgjengelig på internett.

I tillegg til vanlig rettighetsinformasjontilbyr vi også to interaktive tjenester:lånekalkulator og pensjonskalkulator.

Begge disse tjenestene har vist seg åvære populære blant våre brukere. Detkjøres i snitt over 1 000 beregninger pålånekalkulatoren og ca. 500 bereg-ninger på pensjonskalkulatoren pr. uke.Andre tjenester som er mye brukt erelektronisk brosjyrebestilling, elektro-nisk påmelding til kurs og elektronisktilbakemeldingskanal.

Tjenesten ble i løpet av året mer kom-plett ved at en del ny informasjon erutarbeidet spesielt for internett. Det erblant annet lagt ut ny informasjon iforbindelse med ledige stillinger og omorganisasjonen/ledelsen. Det er ogsålagt ut egen informasjon på engelsk. Enannen viktig del som kom på plass i1999 var en elektronisk og søkbarutgave av Arbeidsgiverhåndboken.

En av de viktigste oppgavene for 1999var å legge ut elektroniske skjema påinternett. Vi har nå et komplett tilbudav skjema på nettet, med bådenynorsk- og bokmålsversjoner. Deelektroniske skjemaene kan lastes nedog fylles ut på skjerm før de skrives ut.Inntil videre må imidlertid skjemaenesendes til oss via tradisjonell post.

I løpet av det første året har vi fått endel erfaring med det nye mediet. Detviser seg (ikke uventet) at en tjenestesom dette trenger en viss «modnings-tid» før man finner fram til en funksjo-nell løsning. Vi har imidlertid valgt åbenytte et meget fleksibelt system, somgjør at vi på kort tid kan gjøre nødven-dige endringer på tjenesten.

Selv om www.spk.no fortsatt betraktessom et supplement til de tradisjonelleinformasjonskanalene, viser bådebesøkstallene og internettutviklingen

generelt at dette blir et stadig viktigeremedium for oss også i årene som kom-mer.

Forenklede melderutiner og nyArbeidsgiverhåndbokRegelverksforenklinger og effektivise-ring av rutiner og praksis er viktig for åkunne gi bedre informasjon og service,og for å effektivisere saksbehandlingen.Regelverksforenkling skjer på fleremåter. Innenfor medlems- og arbeids-giversiden har vi gått gjennom og for-bedret interne rutiner og praksis.Resultatet av denne gjennomgangen erat vi i 1999 oppnådde betydelig for-enkling i reglene på flere områder. Allenye rutiner, regler og skjemaer erdokumentert i en ny arbeidsgiverhånd-bok. Hele håndboken er også elektro-nisk tilgjengelig og søkbar på vårehjemmesider www.spk.no.

Regelverksforenklingen vil nå fortsetteved at vi tar initiativ til gjennomgangerog forenklinger på øvrige områder bådeinternt, i forhold til forskrifter og regel-verk besluttet av Arbeids- og adminis-trasjonsdepartementet og i forhold dedeler av regelverket som er fastsatt avStortinget.

Kurs og foredragKurs og foredrag er informasjonstiltakvi legger stor vekt på. Ved siden av åbygge opp kunnskap hos arbeidsgivereog medlemmer, skal kursvirksomhetenbidra til å bygge relasjoner med viktigesamarbeidspartnere. Videre er kursvirk-somheten en viktig kanal for tilbake-meldinger fra brukerne, og bidrar til ågjøre kontakten mellom StatensPensjonskasse og arbeidsgiverne så pro-blemfri som mulig.

19

Følgende kurs og foredrag blegjennomført i fjor:• 70 generelle foredrag om pensjons-

spørsmål• 12 arbeidsgiverkurs (dagskurs, for det

meste avholdt i våre lokaler) medfokus på medlemskap, rapporterings-rutiner og pensjon. Antall deltakerepå hvert kurs har vært ca. 30, hoved-sakelig lønns- og personalmed-arbeidere.

• 10 foredrag/innlegg i regi avpensjonistorganisasjoner

• 2 seminarer for lønnssystem-leverandører

I år vil vi satse enda mer på arbeids-giverkurs enn tidligere, og kommer tilå holde kurs i de fleste av landetsstørste byer.

I tillegg setter vi i gang en egen «pen-sjonistskole», kalt SPK seniorkurs, somblir et tilbud om pensjonsforberedendekurs spesielt tilpasset våre medlemmer.

God dialog med arbeidstaker- ogpensjonistorganisasjonerVi har også i 1999 vært opptatt av åopprettholde og videreutvikle dengode dialogen med arbeidstaker- ogpensjonistorganisasjonene.

I forhold til arbeidstakerorganisasjo-nene arrangerte vi i 1999 to «kontakt-møter», der vi orienterte om status ivårt omstillingsarbeid og arbeidet medå få gjort endringer i våre mer grunn-leggende rammebetingelser. I tilleggorienterte vi om regjeringens forslagom nettopensjon for etterlatte, ogandre endringer i pensjonsregelverket.

Når det gjelder de landsomfattendepensjonistorganisasjonene har vi gjort

det til en hyggelig tradisjon å invitererepresentanter for disse til en årligjulemiddag, der vi i tillegg til sosialtsamvær får utvekslet informasjon omsaker av felles interesse. Et av dekonkrete resultatene fra disse møtenehar blant annet vært at vi i 1999kunne etterkomme pensjonistorgani-sasjonenes ønske om igjen å utstede«pensjonistbevis» til de av vårepensjonister som ønsker og har behovfor det.

I tillegg til disse kontaktmøtene har viholdt både arbeidstaker- og pensjonist-organisasjonene kontinuerlig oppdatertom hva som skjer innen vårt fagom-råde, ved å sende dem ulike rapporter,pressemeldinger og annet.

KundesenteretKundesenteret er et viktig servicetilbudoverfor medlemmene våre fordi detsærlig er kundebehandlerne som stårfor den direkte kontakten med med-lemmene. På kundesenteret kan med-lemmene få svar på de fleste typerspørsmål om medlemskap og de for-

skjellige pensjonsytelsene. (Kundesen-teret svarer kun på spørsmål som angårpensjonsytelsene. Spørsmål angåendeboliglån, yrkesskade- /gruppelivs-forsikring og ventelønn/vartpengerbesvares direkte av de respektivefagseksjoner.)

Kundesenteret er også en viktig kanalfor å fange opp tema og problem-stillinger som medlemmene er opptattav, og formidle dette videre inn iorganisasjonen.

De siste årene har vi hatt problemermed at ventetiden for å kommegjennom på telefon til kundesenterethar vært for lang, og i første halvdel av1999 var situasjonen svært vanskelig.Det ble derfor satt i verk en rekke til-tak for å forbedre tilgjengeligheten,blant annet fikk vi hjelp av en eksternkonsulent. I løpet av andre halvdel avåret fikk vi stor uttelling for de iverk-satte tiltakene. I desember var bådesvarprosenten og ventetiden sterkt for-bedret, og er nå på et tilfredsstillendenivå.

Uføre-pensjon 45 %

Etterlattepensjon 7 %

Avtalefestetpensjon 7 %

Alders-pensjon 16 %

Barne-pensjon 1 %

Medlemskap 19 %

Oppsatt pensjon 4 % Annet 1 %

Henvendelser til kundesenteret fordelt på ytelser

20

Da vi i september gjennomførte en undersø-kelse blant en del av brukerne av kundesen-teret, viste det seg også at de alle fleste varfornøyde. Undersøkelsen viste blant annet at95 prosent av de spurte mente at StatensPensjonskasse gir like god eller bedre servicesom sammenlignbare virksomheter i privatsektor.

Statens Pensjonskasse er svært avhengig avgod dialog og samarbeid med trygdekonto-rene, blant annet for å utveksle nødvendigeopplysninger i forbindelse med beregning ogutbetaling av pensjoner. For å bedre dennekontakten opprettet kundesenteret i fjor enegen trygdekontorlinje. Linjen ble en suk-sess, og har gjort kontakten med trygdekon-torene både enklere og bedre.

Åpningstidene på kundesenteret ble fra ogmed oktober øket med en time, og er nå fra08.30 til 14.30.

Problemfri overgang til 2000Takket være grundig planlegging og omfat-tende forhåndstesting, blant annet ved at visimulerte nyttår en helg i juni, gikk over-gangen til år 2000 helt uten problemer forvåre IT-systemer.

Nye medlemsvirksomheterStatens Pensjonskasse fikk i 1999 følgendenye medlemsvirksomheter:Medinnova SF, NORSØK (Norsk senter for økologisk landbruk), Posten Renhold AS, Stiftelsen Teknologisk Institutt, Norsk Eurytmihøgskole, Stiftelsen Midtnordisk vitensenter, Stiftelsen NORSAR, Nordisk institutt for kvinne- og kjønns-forskning, Stiftelsen Nynorsk Kultursentrum, Nordiskkunstnersentrum Dalsåsen, Mi Trans AS,

Electronic Chart Centre AS, SND Invest ASI tillegg har ca. ti folkehøyskoler innlemmetsine ikke-pedagogisk ansatte.

Utmeldte medlemsvirksomheterApotekernes fellesinnkjøp (lukket tidsbe-grenset ordning til 1.1.2002)Blå Kors Norge (landskontorer)

Posten valgte SPK!Etter å har gjennomført en omfattende vur-dering av tjenestepensjonsordningen for sinenærmere 30 000 ansatte, gikk Posten i okto-ber inn på en avtale om å fortsatt ha sin kol-lektive pensjonsordning i Statens Pensjons-kasse.

Etter å ha vurdert forhold ved pensjons-produktene, avkastning på fondsmidler, pris og service, valgte Posten et fortsatt sam-arbeid med Statens Pensjonskasse. Postenforutsetter imidlertid at vi får bedret vårerammebetingelser, blant annet når detgjelder fleksibilitet på produktsiden ogkapitalavkastningen.

Deltakelse i utvalg og arbeidsgrupperStatens Pensjonskasse deltok i 1999 i føl-gende utvalg og arbeidsgrupper:

Arbeidsgruppe: «Delpensjon i ordningen medAFP - kombinasjon av pensjon og arbeid» Denne arbeidsgruppen har sett på nye reglerfor kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt.Gruppen var ledet av Sosial- og helsedepar-tementet.

Dagens regler for kombinasjon av AFP ogarbeidsinntekt, hvor AFP reduseres med 50prosent av inntekt over 1 G, er foreslåtterstattet med en såkalt «pro-rata» delpen-sjonsmodell. Etter denne modellen graderesAFP i forhold til inntekt før uttak av AFP(tidligere inntekt) og den inntekten man har

etter uttak av AFP. Dersom den nyeinntekten for eksempel utgjør 60 pro-sent av tidligere inntekt, blir det ubetalten pensjon som svarer til 40 prosent avfull pensjon.

Arbeidsgruppen har utarbeidet et for-slag til forskrift hvor detaljerte reglerfremgår. Forskriften er planlagt sendtpå høring våren 2000, og iverksatthøsten 2000.

OverføringsavtaleutvalgetDette utvalget er nedsatt av regjeringenfor å vurdere dagens overføringsavtalemellom statlige og kommunale tjenes-tepensjonsordninger. Forhold som skalutredes er blant annet hvem som skalkunne tilsluttes avtalen (kommuner,kommunale foretak eller også virksom-heter som ligger utenfor tradisjonelloffentlig sektor), og hvilke krav som måstilles til ordningene, både av økono-misk/garantimessig og forsikringstek-nisk art. Videre skal utvalget ta stillingtil hvilke regler som skal gjelde dersomen virksomhet ønsker å flytte sin pen-sjonsordning. Utvalget vil måttekomme inn på spørsmål av både juri-disk, forsikringsmatematisk og konkur-ransemessig karakter. Spørsmålene måogså sees i relasjon til nåværende loverog vedtekter, samt til forslag om lov omforetakspensjon.

Utvalgets arbeid avsluttes til høsten.

Før det regjeringsoppnevnte utvalgetble opprettet hadde Statens Pensjons-kasse i 1998 sammen med KLP og deselvstendige kommunale pensjonskasserselv opprettet en arbeidsgruppe somskulle se på tilsvarende problemstil-linger. Denne arbeidsgruppen avsluttetsitt arbeid i mars 1999, da det ble kjent

at Regjeringen ville sette ned et utvalgtil å se på disse problemstillingene.

Utvalg: Sjømannspensjon (NOU 1999:6 ) Dette utvalget drøftet framtidig finan-siering av Pensjonstrygden for sjø-menn. Tre alternative sjømannspen-sjonsordninger ble vurdert: envidereføring av dagens regler med visseendringer, en fondsbasert ordning ogen AFP-lignende ordning.

Utvalget konkluderte med at det pålang sikt ville være mest hensiktsmessigmed en fondsbasert ordning, men Sta-tens Pensjonskasse bemerket at løs-ningsforslaget synes for kortsiktig ogville medføre at man skyver proble-mene foran seg.

HøringsuttalelserStatens Pensjonskasse avga i fjorhøringsuttalelser i følgende saker:

Fleksibel pensjonering (NOU 1998:19)«Olsen-utvalgets» omfattende utred-ning og innstilling om fleksibel pensjo-nering drøftet blant annet ulike siderved forholdet mellom folketrygden ogtjenestepensjonsordningene, som f.eks.særaldersgrenser, 85-årsregelen,inntektsprøving av tjenestepensjon,sluttlønnsprinsippet og uførepensjonpå grunn av psykisk slitasje. I tillegg tilen deluttalelse om delvis AFP, bidroStatens Pensjonskasse også med en ana-lyse av fleksible pensjonsordninger ogendringer i folketrygdens såkalte beste-årsregel.

Spørsmål om endringer i etterlattepen-sjonsordningen i folketrygden I kjølvannet av Velferdsmeldingen harSosial- og helsedepartementet vurdertflere alternative begrensningsmodeller

22

for folketrygdens etterlattepensjon: reduk-sjon på grunn av forventet arbeidsinntekt på2 G for alle, aldersgradering av pensjonen,utbetaling bare i et begrenset tidsrom, ellerbortfall av etterlattepensjonen dersom detsamtidig foreligger rett til egen tjenestepen-sjon før 67 år (som ved AFP i dag).

Statens Pensjonskasse hadde ikke faglige inn-vendinger mot innføring av en fastsatt for-ventet inntekt på to ganger folketrygdensgrunnbeløp, men frarådet at det innføres enordning med tidsbegrenset etterlattepensjon.Videre uttalte Statens Pensjonskasse at manikke bør ha både en aldersgradering og etsystem for inntektsprøving.

Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeids-forhold (NOU 1999:32 )I forbindelse med lov om foretakspensjonavga Statens Pensjonskasse en kort hørings-uttalelse der vi blant annet anerkjente viktig-heten av en reform som gir skattefritak forinnskuddsbaserte pensjonsordninger, og somvil kunne bidra til å gi en tjenestepensjons-ordning for mange ansatte innen privat sek-tor som mangler dette. En slik lov vil forøvrig ha «få berøringspunkter til StatensPensjonskasse eller de virksomheter somønsker å opprettholde en ytelsesbasertpensjonsordning i Statens Pensjonskasse».

I tillegg deltok deltok vi i høringsrundene iforbindelse med disse sakene:Flatere skatt (NOU 1999:7)Strengthening government-citizen connectionsEndringer i offentlighetsloven m.m.Kartlegginger av bestemmelser i lover, forskrif-ter, instrukser som ikke legger til rette forelektronisk kommunikasjonSamboerne og samfunnet (NOU 1999:25 )

StyretStyret for Statens Pensjonskasse er omtalt ilov om Statens Pensjonskasse §§ 2 og 3.

Nærmere instruks om styret er gitt ved kon-gelig resolusjon av 2. april 1976, sist endret14. september 1984.

Styret har i 1999 bestått av:Høyesterettsdommer (pensjonert) RolvHellesylt (hele året) Leder for LO-Stat, Terje Moe Gustavsen (1. januar - 30. november)Nestleder for LO-Stat, Berit Irene Tolg (1. desember - 31. desember) (Varamedlem for Gustavsen/Tolg: LederNorsk Lærerlag, Helga Hjetland)Adm.dir. i Statens Pensjonskasse, Alf J.Raaum (hele året)(Varamedlem avd. dir. i Statens Pensjons-kasse Ole Chr. Moen)

Pensjonsloven gir uttrykk for i hvilke tilfelleravgjørelsesmyndighet i konkrete saker er lagttil styret. Styret fungerer vesentlig som enfaglig nemnd. Til funksjonen hører også detå gi retningslinjer for avgjørelser i skjønns-messige saker. I noen tilfeller er det styretselv som gir innstilling i saker som hardepartementet som det avgjørende organ.

I 1999 har styret hatt 8 møter. 68 saker harvært behandlet. Disse har dreid seg om:- Tilståelse/avslag av uføre- og etterlattepen-

sjoner- Tilståelse av vartpenger- Tilbakekreving/avskrivning av for mye

utbetalt pensjon- Tilståelse/avslag av renter- Opprettholdelse/omgjøring av tidligere

vedtak- Generelle vedtak- Referatsaker

Saker til TrygderettenI løpet av 1999 behandlet Trygderetten 17ankesaker med Statens Pensjonskasse sommotpart. Vårt vedtak ble stadfestet i samtligesaker.

23

Offent l ige t jenestepensjonsordninger somStatens Pensjonskasse har inngåttover før ingsavta le med

■ Akershus fylkeskommunale pensjonskasse, Schweigaardsgt. 4, 0185 Oslo

■ Alta kommunes pensjonsordning, v/Vår bank og forsikringPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

■ Andebu kommunale pensjonskasse, Herredshuset, 3240 Andebu

■ Arendal kommunale pensjonskasse,Postboks 10, 4801 Arendal

■ Asker kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo

■ Bergen kommunale pensjonskasse,Postboks 860, 5001 Bergen

■ Bodø kommunale pensjonskasse, Postboks 319, 8001 Bodø ■ Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse,

Hauges gt. 89, 3019 Drammen ■ Bærum kommunes pensjonsordning, v/Gjensidige Nor,

Postboks 528, 1300 Sandvika ■ Drammen kommunale pensjonskasse,

Engene 1, 3008 Drammen ■ Elverum kommunale pensjonskasse, Storgt. 18,

2400 Elverum ■ Felles Kommunal Pensjonsordning, v/KLP forsikring

Postboks 1733 Vika, 0121 Oslo ■ Flekkefjord kommunale pensjonskasse, Bykassereren,

4400 Flekkefjord ■ Halden kommunale pensjonskasse, Storgata 3, 1767 Halden■ Hamarøy kommune, v/Vital forsikring, Postboks 7500,

5020 Bergen ■ Harstad kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,

Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo ■ Harstad kirkelige fellesråds pensjonsordning, v/Storebrand

forsikring Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo ■ Haugesund kommunale pensjonskasse,

Kirkegt. 95, 5528 Haugesund ■ Hitra kommunes pensjonsordning,

v/Gjensidige NOR forsikring, 7005 Trondheim■ Karasjok kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,

Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo ■ Kommunal Landspensjonskasse, Postboks 1733 Vika,

0121 Oslo ■ Kristiansand kommunale pensjonskasse, Serviceboks 417,

4604 Kristiansand S ■ Kristiansund kommunes pensjonsordning,

v/Gjensidige Nor forsikring 7005 Trondheim ■ Kvam herads pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,

Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo ■ Kvinnherad kommune, v/Storebrand forsikring,

Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo ■ Lørenskog kommune, v/Storebrand forsikring,

Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo

■ Moss kommunale pensjonskasse, Postboks 175, 1501 Moss ■ NSB Biltrafikk AS, v/Storebrand forsikring, Postboks 1380 Vika,

0114 Oslo ■ Os kommune, v/Storebrand forsikring, Postboks 1380 Vika,

0114 Oslo ■ Oslo kommunale pensjonskasse, Schweigaardsgt. 6,

0185 Oslo ■ Oslo Sporveiers pensjonskasse, v/Oslo kommunale

pensjonskasse, Schweigaardsgt. 6, 0185 Oslo ■ Pensjonsordningen for apoteketaten, v/Statens Pensjonskasse,

postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo ■ Pensjonskasse for Skiensfjorden kommunale kraftselskap,

Storgt. 159, 3915 Porsgrunn ■ Pensjonsordningen for sykehusleger, v/KLP forsikring,

Postboks 1733 Vika, 0121 Oslo ■ Pensjonsordningen for sykepleiere, v/KLP forsikring,

Postboks 1733 Vika, 0121 Oslo ■ Røyken kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,

1380 Vika 0114 Oslo ■ Sandefjord kommunale pensjonskasse, Postboks 2025 Hasle,

3237 Sandefjord ■ Sandnes kommunale pensjonskasse,

Postboks 583, 4301 Sandnes ■ Skien kommunale pensjonskasse,

Postboks 158, 3701 Skien ■ Statens Pensjonskasse, Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo ■ Steigen kommunes pensjonsordning,

v/Gjensidige NOR forsikring, 7005 Trondheim■ Stokke kommunale pensjonskasse, Postboks 124,

3160 Stokke ■ Tana kommunes pensjonsordning, v/VÅR bank og forsikring,

Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo ■ Tromsø kommunes pensjonsordning, v/VITAL forsikring.

Postboks 7500, 5020 Bergen ■ Trondheim kommunale pensjonskasse,

Postboks 2072, 7000 Trondheim ■ Tysfjord kommunes pensjonsordning, v/VITAL forsikring, Post-

boks 7500, 5020 Bergen ■ Vest-Agder fylkes pensjonskasse, Postboks 770,

4601 Kristiansand S. ■ Vestfold fylkeskommunale pensjonskasse, Svend Foynsgt. 9,

3100 Tønsberg ■ Vestfold Krafts pensjonskasse, Postboks 2246, 3103 Tønsberg■ Vest-Telemark Kraftlags pensjonskasse, 3860 Høydalsmo■ Vikna kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,

Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo ■ Volda kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,

Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo■ Voss kommunes pensjonsordning, v/Storebrand forsikring,

Postboks 1380 Vika, 0114 Oslo

24

I tusen kroner

Resultatregnskap for 1999

Inntekter 1999 1998 Endring (%)

Pensjonspremie 3 177 862 2 435 701

Gruppelivspremie 38 056 24 559

Yrkesskadepremie 51 086 47 437

Premieinntekter 3 267 004 2 507 697 30

Tilskudd fra statskassen 5 526 652 5 445 867

Administrasjonsinntekter 137 115 136 016

Overført fra statskassen 5 663 767 5 581 883 1

Fondsinntekter -33 066 8 580

Renteinntekter 127 618 51 296

Kapitalinntekter 94 552 59 876 58

Samlede inntekter 9 025 323 8 149 456 11

Utgifter

Pensjonsutbetalinger -8 984 357 -8 516 684

Refusjonspensjoner 344 769 692 271

Gruppelivserstatninger -76 505 -72 908

Yrkesskadeerstatninger -40 977 -26 300

Refusjon yrkesskadeerstatninger 29 090 14 251

Honorarer leger/advokater -3 246 -2 985

Renteutgifter lån av statskassen -127 580 -48 363

Renter pensjoner og erstatningsutg. -17 096 -8 989

Renter ref.pensjoner til andre ordninger -2 808 -38 791

Avskrivninger pensjoner -9 498 -4 942

Erstatningsutgifter -8 888 208 -8 013 440 11

Administrasjonsutgifter -136 667 -135 247 1

Samlede utgifter -9 024 875 -8 148 687 11

Mindreforbruk 448 769

REGNSKAP

25

Balanse pr. 31.12.1999

I tusen kroner

Eiendeler

Gjeld og egenkapital

1999 1998 Endring (%)

Bank og postgiro 1 327 2 029

Forskudd 398 1 015

Mellomregning Rikstrygdeverket 27 885 20 406

Uoppgjorte transaksjoner

med Apoteketaten -2 555 -2 199

Kortsiktige eiendeler 27 055 21 251 127

Boliglån 4 045 288 1 430 838

Verdipapirer (tidl NSB) 48 700 48 700

Innskudd i statskassen 120 120

Poster til senere oppgjør 83 876 4 148

Langsiktige eiendeler 4 177 984 1 483 806 182

Samlede eiendeler 4 205 039 1 505 057 179

Skattetrekk 11 215 9 736

Diverse 1 731 3 990

Mellomregning med statskassen 97 985 11 673

Kortsiktig gjeld 110 931 25 399 337

Lån av statskassen 3 849 208 1 234 758 212

Statens pensjonskasses fond 244 900 244 900 0

Sum gjeld og egenkapital 4 205 039 1 505 057 179

26

Utbetalte pensjoner 1999Beløp i millioner kroner

TABELL A

BRUTTO SAMORDNINGS- NETTO

Pensjonsart UTBETALT % FRADRAG % UTBETALT %

Alderspensjon Menn 8 231,7 41,2 % 4 677,2 42,6 % 3 554,5 39,5 %

Kvinner 3 413,3 17,1 % 2 109,1 19,2 % 1 304,2 14,5 %

Totalt 11 645,0 58,3 % 6 786,3 61,9 % 4 858,7 54,0 %

Avtalefestet pensjon Menn 488,1 2,4 % 6,5 0,1 % 481,6 5,4 %

Kvinner 314,1 1,6 % 7,7 0,1 % 306,4 3,4 %

Totalt 802,2 4,0 % 14,2 0,1 % 788,0 8,8 %

Spesiell førtidspensjon Menn 192,9 1,0 % 3,8 0,0 % 189,1 2,1 %

Kvinner 104,8 0,5 % 4,8 0,0 % 100,0 1,1 %

Totalt 297,7 1,5 % 8,6 0,1 % 289,0 3,2 %

Uførepensjon Menn 1 608,3 8,0 % 1 028,9 9,4 % 579,4 6,5 %

Kvinner 2 069,1 10,4 % 1 212,8 11,1 % 856,3 9,5 %

Totalt 3 677,4 18,4 % 2 241,7 20,4 % 1 435,7 16,0 %

Vartpenger Menn 11,7 0,1 % 0,2 0,0 % 11,5 0,2 %

Kvinner 2,7 0,0 % 0,2 0,0 % 2,5 0,0 %

Totalt 14,4 0,1 % 0,4 0,0 % 14,0 0,2 %

Ektefellepensjon Menn 110,5 0,6 % 71,4 0,7 % 39,1 0,4 %

Kvinner 3 350,0 16,7 % 1 846,2 16,8 % 1 503,8 16,7 %

Totalt 3 460,5 17,3 % 1 917,6 17,5 % 1 542,9 17,2 %

Barnepensjon Menn 31,5 0,2 % 0,2 0,0 % 31,3 0,3 %

Kvinner 34,4 0,2 % 0,2 0,0 % 34,2 0,4 %

Totalt 65,9 0,4 % 0,4 0,0 % 65,5 0,7 %

Alle pensjonsarter Menn 10 674,7 53,5 % 5 788,2 52,8 % 4 886,5 54,3 %

Kvinner 9 288,4 46,5 % 5 181,0 47,2 % 4 107,4 45,7 %

Totalt 19 963,1 100,0 % 10 969,2 100,0 % 8 993,9 100,0 %

BESTANDSSTATISTIKK

27

Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig

brutto årlig pensjon netto årlig pensjon

Pensjonsart Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt

Alderspensjon 156 964 94 612 131 577 67 020 35 635 54 241

Avtalefestet pensjon 160 030 121 319 143 283 158 535 120 300 141 994

Spesiell førtidspensjon 186 036 144 516 169 015 182 119 137 368 163 774

Uførepensjon 131 494 93 275 106 831 46 075 38 430 41 142

Vartpenger 171 325 56 444 123 593 167 225 52 344 119 493

Ektefellepensjon 31 182 86 104 81 509 10 047 37 942 35 608

Barnepensjon 37 814 39 141 38 503 31 057 33 215 32 177

Beregnet på aktuell bestand desember 1999

MENN KVINNER TOTALT

1998 1999 1998 1999 1998 1999

Pensjonsart ANTALL % ANTALL % ANTALL % ANTALL % ANTALL % ANTALL %

Ordinær alderspensjon 52 601 72,3 % 52 475 71,0 % 35 283 35,6 % 36 041 35,3 % 87 884 51,1 % 88 516 50,2 %

Avtalefestet pensjon 2 779 3,8 % 3 406 4,6 % 2 121 2,1 % 2 597 2,5 % 4 900 2,9 % 6 003 3,4 %

Spesiell førtidspensjon 1 338 1,8 % 1 199 1,6 % 936 1,0 % 833 0,8 % 2 274 1,3 % 2 032 1,2 %

Uførepensjon 11 766 16,2 % 12 359 16,7 % 20 654 20,8 % 22 484 22,0 % 32 420 18,9 % 34 843 19,8 %

Vartpenger 26 0,1 % 83 0,1 % 10 0,0 % 59 0,1 % 36 0,0 % 142 0,1 %

Ektefellepensjon *) 3 380 4,6 % 3 587 4,9 % 39 178 39,6 % 39 280 38,4 % 42 558 24,8 % 42 867 24,3 %

Barnepensjon *) 852 1,2 % 831 1,1 % 902 0,9 % 897 0,9 % 1 754 1,0 % 1 728 1,0 %

Alle pensjonsarter 72 742 100,0 % 73 940 100,0 % 99 084 100,0 % 102 191 100,0 % 171 826 100,0 % 176 131 100,0 %

*) Kjønn er for pensjonsmottaker, se også tabell G og H

Antall pensjoner Pr. 31.12.99

TABELL B

Gjennomsnittlige årlige pensjoner 1999

TABELL C

28

Bestandsbevegelse

Tilgang

Avgang

Menn Kvinner Totalt

Aldersgrenser

52 år 69 0 69

55 år 4 96 100

60 år 7 514 243 7 757

63 år 246 1 433 1 679

65 år 12 914 9 279 22 193

66 år 11 3 14

67 år 123 161 284

68 år 8 606 2 727 11 333

70 år 27 593 25 529 53 122

Totalt 57 080 39 471 96 551

TABELL E

Alderspensjon 1999 (fordelt på aldersgrenser)

TABELL D

Alders- og

tidligpensjon Uførepensjon Ektefellepensjon Barnepensjon

Bestand 31.12.98 95 058 32 420 42 558 1 754

Samlet tilgang 6 542 4 748 2 510 318

Samlet avgang 5 049 2 325 2 201 344

Bestandsøkning i 1999 1 493 2 423 309 -26

Bestand 31.12.99 96 551 34 843 42 867 1 728

29

Menn Kvinner Totalt

25 % 58 280 338

50 % 1 517 4 443 5 960

75 % 37 75 112

100 % 10 077 14 948 25 025

Andre grader 670 2 738 3 408

Totalt 12 359 22 484 34 843

Menn Kvinner Totalt

Inntektsprøvde pensjoner 3 587 1 206 4 793

Ikke-inntektsprøvde pensjoner 0 38 074 38 074

Totalt 3 587 39 280 42 867

Barnepensjon Etter menn Etter kvinner Totalt

Enkel 875 369 1 244

Forhøyet 333 151 484

Totalt 1 208 520 1 728

TABELL F

Uførepensjoner 1999 (Fordelt på uføregrad)

TABELL G

Ektefellepensjon 1999 (Fordelt på inntektsprøvde/ikke-inntektsprøvde)

TABELL H

Barnepensjoner 1999 (Fordelt på type barnepensjon)

30

Pensjonsordningen forstatsråder ble opprettetved lov av 14. desember1951. Loven er endretflere ganger, siste gang11. juni 1976. Pensjons-ordningen omfatter stats-råder, samt etterlatteetter avdøde statsråder.

PE N S J O N S O R D N I N G E NF O R S TATS R Å D E R

YtelserAlderspensjon for en statsrådsom har tre års tjenestetidutgjør 42 prosent av denårlige bruttolønn til enhvertid. For hvert tjenesteår overtre, økes prosentsatsen medfem. Toppsatsen er 57prosent etter seks tjenesteår.

For uførepensjoner og etter-lattepensjoner gjelder sammeregler som i StatensPensjonskasse. Ytelsene ersamordningspliktige. Stats-rådspensjonen blir derforredusert når det samtidig blirutbetalt annen offentligtjenestepensjon eller pensjonfra folketrygden.

FinansieringStatsråder skal betalepensjonsinnskudd med toprosent av bruttogodt-gjørelsen. Eventuelt inn-skudd som for samme tids-rom betales etter lov omStatens Pensjonskasse går tilfradrag. Pensjonsutgiftenedekkes for øvrig over stats-budsjettet.

31

Antall Brutto Samordningsfradrag Netto

Menn 43 11 463 204 7 178 136 4 285 068

Kvinner 10 2 749 980 1 671 432 1 078 548

Totalt 53 14 213 184 8 849 568 60 576

Menn 0 0 0 0

Kvinner 0 0 0 0

Totalt 0 0 0 0

Enker 22 3 635 100 2 544 696 1 090 404

Enkemenn 1 105 000 7 488 97 512

Totalt 23 3 740 100 2 552 184 1 187 916

Barn etter menn 1 178 128 117 552 60 576

Barn etter kvinner 0 0 0 0

Totalt 1 178 128 117 552 60 576

Menn og deres etterlatte 66 15 276 432 9 840 384 5 436 048

Kvinner og deres etterlatte 11 2 854 980 1 678 920 1 176 060

Alle 77 18 131 412 11 519 304 6 612 108

Pensjonsordningen for statsråder

Alderspensjon

Pr. 31.12.99

Uførepensjon

Ektefelle-pensjon

Barnepensjon

Alle

1911

3

Postboks 5364 Majorstua0304 OsloTlf.: 22 24 15 00Faks: 22 24 15 01www.spk.no