1

Oppgave 5 - Filmanalyse - “9 meter”

Av Aud, Liv og Ann Charlotte

2

En begrunnelse for analyseobjekt

Vi har valgt å analysere kortfilmen “9 meter”, en novellefilm, skrevet og regissert av danske

Anders Walter, produsert av Tivi Magnusson og M&M Productions. I 2013 ble filmen

nominert til Oscar for “Best live action short” (Imbd, 2015).

Vi valgte å analysere denne filmen fordi vi opplever at den har en sterk historie. Etter å ha sett

filmen skal det godt gjøres om ikke øyekroken er fylt til randen. Her er det mye voldsomme

følelser på kort tid, for mye er antydningen i en av omtalene (Shortoftheweek, 2015). Det er

mye som står på spill og det er flere essensielle konflikter å se nærmere på.

En annen, mer subjektiv begrunnelse for at vi valgte denne filmen som analyseobjekt, er en

forkjærlighet for dramagenren og europeisk, gjerne nordisk film.

I denne oppgaven analyserer vi film for å lære mer om det å lage film. En nærliggende

problemstilling for dette arbeidet kan være: Hva kan vi lære om film av “9 meter”?

Synopsis

I filmen møter vi Daniel som har et stort talent i lengdehopp og stadig setter nye rekorder. Vi

møter også Daniels mor, som ligger i koma i en sykeseng, og vi skjønner at det går mot

slutten. Daniel har imidlertid et håp om at hun skal bli frisk igjen, noe som forsterkes ved at

moren har beveget på en finger når han har fortalt henne om sine nye rekorder. Morens

situasjon forverrer seg, samtidig som nye rekorder uteblir for Daniel. Han har tydelig

skyldfølelse for at han ikke klarer å sette nye rekorder og dermed, i egne øyne, ikke klarer å

holde liv i mor. Legene og faren ønsker å la den dødssyke moren dø, mens Daniel ikke gir

opp håpet. I desperasjon for å sette nye rekorder fatter han et håp da Bubka, kompisen,

forteller om sin erfaring med at frykt øker hans fysiske prestasjonsevne, og Daniel leser seg

opp på at adrenalin faktisk kan øke kroppens yteevne med inntil 20 %. Dette får han til å

begynne å hoppe over avgrunner. Han starter med å hoppe over en dyp sjakt på 6 meters

bredde og setter ny pers, men moren reagerer ikke lenger da han forteller henne det. Han må

fortsette å hoppe og hoppe lengre, denne gangen mellom to boligblokker. Mor dør imidlertid

uansett og Daniels skyldfølelse og fortvilelse er til å ta og føle på.

3

Dette er en scene fra filmen som går igjen i to sekvenser, og som forøvrig sier mye om handlingen.

Analysemodell

Vi har brukt Arne Engelstads metode for filmanalyse, den han beskriver i “Den forføreriske

filmen”. Kanskje var det vår films særpreg, det er en “langsom”, poetisk novellefilm, som

gjorde at vi fant denne analysemodellen mest hensiktsmessig. Denne metoden for analyse

inneholder mye av det samme som en litterær analyse, men omfatter i tillegg også filmens

virkemidler.

Tema

Filmen har et tydelig anslag der Daniel har gjort det første risikable hoppet og er hos sin mor.

Han forteller om rekorden og hun responderer med å bevege fingeren. Tema for filmen er

nettopp dette; Livet og døden, primært hvordan den unge gutten holder fast på håpet og

forestillingen om å kunne få moren til å våkne og vende tilbake til livet gjennom at han setter

nye rekorder i lengdehopp.

Personer, miljø og fortellerteknikk

Hovedpersonen, Daniel, lengdehopperen, har en bærende, godt synlig, sympatisk og aktiv

rolle i filmen. Daniel spilles meget troverdig av Benjamin Gabrielsen, som vi har funnet ut

faktisk er Dansk senior og junior mester i lengdehopp, med personlig rekord på 7.69 m.

Daniel har samme røde antrekk gjennom hele filmen. Den røde fargen symboliserer

kjærlighet, men man kan også forbinde fargen med “den røde fare”. Et flertall av scenene med

Daniel er situasjoner der livet står på spill, enten morens eller hans eget. De fleste ville nok

4

gjort det de kunne for å hjelpe denne gutten, men som filmseere blir vi dessverre bare

hjelpeløse vitner til dette dramaet.

Far og Bubka er grå/nøytrale, noe som signaliserer mindre sentrale roller i fortellingen. Vi

mener far, i kraft av sin autoritetsrolle, burde hatt en mer framtredende rolle i en

familiesituasjon som dette. Han framstår her som en veik og lite følsom person som har

resignert. Vi ser faren sammen med moren i kun en scene og dette mener vi gir en følelse av

avstand til både mor og situasjonen. Dette i tillegg til farens utydelige forhold til Daniel kan

tyde på at at han ikke har vært en veldig tilstedeværende person i Daniels liv.

Mora er i helhvitt, kanskje naturlig siden ho ligger på sykehuset, døende. I andre land enn

Norge kan hvitt også være en sorgens farge.

Om det er tilfeldig at den realitetsorienterte, noe yngre kompisen er oppkalt etter en kjent

ukrainsk friidrettsutøver er vi ikke sikre på. Serhij Nazarovytsj Bubka var den første i verden

som hoppet over 6 meter i stavsprang. For innvidde i friidrettskretser kan dermed navnet

Bubka være med på å gi et forvarsel på at man skal høyt opp i lufta i denne filmen.

3-4 andre rollefigurer i filmen ser vi bare uklart på avstand. Dette er sykehuspersonell/ lege,

politi og nabo.

Miljøet i filmen er urbant, fra en dansk forstad. Filmen foregår på sykehus, friidrettsbanen, i et

vann- eller kloakkanlegg og i høyblokker. Mye av handlingen foregår også på taket av blokka

der Daniel bor og på naboblokka.

Dramaturgi

Fra første scene rives man med i denne filmen. Det er noe illevarslende med en ung, kjekk

mann som sitter høyt oppe på et tak og ser ned. Fordypningen skjer når Daniel sitter sammen

med Bubka og forteller om moren som er i koma, men beveger på seg når han forteller henne

om hans rekorder. Videre forteller Daniel at han planlegger tre prøvehopp for nå målet om

verdensrekord på 9 meter og at det skal få mora til å våkne.

Konfliktopptrappingen kommer når han sitter sammen med sin far og ikke blir trodd på det

faktum at moren gav respons på hans tilstedeværelse. Det kan her virke som det er en konflikt

mellom far og sønn fra før, samt at man i tillegg får en konflikt på grunn av sønnens

ungdommelige (over)mot og farens resignasjon over morens håpløse situasjon. Det at moren

ikke lenger reagerer på rekordene hans blir også en intern konflikt for Daniel.

Det virker som det som er av konfliktløsningen bare er tilsynelatende. Far og sønn tar en prat

5

om at Daniel må ta ordentlig farvel med moren. Far, i sin verden, forvisser seg om at dette

skal gå bra og de klemmer hverandre. Faren er i ferd med å forlate stedet, uvitende om at

sønnen gjør seg klar for å gjøre et livsfarlig hopp.

Det er ingen avtoning, siden det er en åpen og uavklart slutt: Men, Daniel har ikke bygd ny

sand grop, og Bubka er faretruende fraværende. Verdensrekorden i lengde for menn utendørs

er 8,95 m. Allikevel hopper Daniel mellom bygningene som er ni meter fra hverandre og

filmen avsluttes mens han er i svevet. Slik sett er dette en uvanlig film med åpen slutt. Her

kan man velge selv; enten gå ut fra at dette ikke gikk bra, eventuelt håpe for alt i verden på at

Daniel satte ny verdensrekord.

Bildet

Det er mange lange tagninger tett på skuespillerne i denne filmen, ofte med håndholdt

kamera, noe som også kalles “the European style”(Shortoftheweek, 2015). Man kan ikke

unngå å legge merke til at komposisjonen av de ulike bildene er særdeles godt gjennomtenkt.

Et eksempel på dette er den 5. sekvensen, i scene 3 (05.19), der Daniel, plassert i det gylne

snitt, kommer inn i et mørkt, grafittidekorert rom, der det kan virke som at det bare er

åpningene i betongveggen som slipper inn lys. Hele denne sekvensen kan man si gir seeren en

komplett estetisk opplevelse av farger, lys, form, bevegelse og følelser.

Bruk av mange ulike kameravinkler understreker for eksempel nærhet, avstand og høyde: I

flere av bildene oppleves det som at det er seeren som står ved siden av Daniel med kameraet.

I sekvens 6, scene 5 (08.13) oppleves dette spesielt sterkt, ikke minst om man har litt

høydeskrekk. Gjennom bruk av froskeperspektiv, som i sekvens 3, scene 1 (02.38), blir seeren

oppmerksom på hvor høye blokkene er. Et eksempel på bruk av fugleperspektiv er ved det

siste hoppet (14.37); Daniel blir filmet rett ovenfra og det kommer tydelig fram at det er en

avgrunn under han.

Nærbilde som bildeutsnitt av Daniel ved sjukesenga gjør situasjonen mer nær og følelsesladd.

Store totaler på for eksempel idrettsbanen kan understreke opplevelsen av den unge gutten

som streber etter noe han ikke klarer.

Lyset i bildene er svært ofte brukt slik at dybdeskarpheten er liten. Dette skaper en intens

nærhet og konsentrasjon om handlingen. Særlig påfallende er dette i den scenen der Daniel,

på hengende håret, blir reddet fra å falle ned fra taket (09.49). Vi skjønner hvem

redningsmannen må være, men ser bare skikkelsen helt antydningsvis. Ved flere av

6

situasjonene der han skulle gjøre de farlige hoppene var det mørkt, noe som understreker

spenningen i disse scenene.

Kamerabevegelse

Det fins flere typer kamerabevegelser ut over det refererende og observerende. Typisk for

denne filmen er at fotografen er veldig tett på, lenge. Det zoomes ikke, det er kameramannen

som beveger seg for å få nære bilder. Slik forsterkes flere ganger følelsen av å være med,

framfor bare å observere utenfra. I mange av scenene med faren settes vi derimot mer utenfor

og blir mer betraktere av dramaet.

Kameraet tiltes flere ganger slik at vi for eksempel får følelsen av å falle ut over kanten av

taket på blokka, første gang skjer på (00.18.) Rett etter denne scenen kommer en lang

panorering rundt friidrettsbanen, med Daniel som akse. På (02.56) er det også en panorering,

fra føttene til Daniel og opp, til bilde av høy bygning. Effektfullt.

Kjøring av kamera gjøres for eksempel i tilløpet til det første hoppet over en avgrunn (05.19),

og da Daniel, sint, løper hjem fra sykehusbesøk sammen med far (12.12).

Eksempel på tidsforlenging og/eller sakte film finner vi ved alle hoppene.

Klipping

Da Daniel løper hjem fra sykehusbesøk sammen med far (12.12) klippes løpebildene slik vi

får et konsentrat av en tydelig nokså lang løpetur. Det motsatte blir gjort for å forlenge

opplevelsen av svevfasen i alle hoppene.

Klippingen i denne filmen er nokså diskret. Det er såkalte myke klipp (Bergström, s.144,

2011) som vi ikke merker så godt, noe som også forsterkes av gode lydoverganger som virker

forberedende og bringer oss umerkelig fra scene til scene.; et eksempel er en scene der Daniel

er tilbake på sykehuset hos moren etter å ha hoppet over den første avgrunnen (00.50): Mens

Daniel enda er i lengdegropa kommer lyden fra morens rom på sykehuset, pip-pip. Vi får så et

NÆ bilde av mors ansikt, TOT av Daniel som setter seg ved morens seng, HNÆ av Daniel

som forteller mor om sin rekord, et NÆ bilde av morens hånd som rører på en finger, slik

Daniel forventer. Videre et HNÆ bilde av en smilende Daniel ved sykesengen, med mor uklar

i forgrunnen. Det rolige tempoet og den myke måten klippinga er gjort på her skaper en

poetisk fortelling.

Lyd

Lydovergangene, det at lyden starter før bildene kommer, er som nevnt brukt veldig bevisst til

7

å føre oss videre inn i neste scene allerede før bildet kommer. Videre blir det brukt musikk

ved dramatiske høydepunkt, særlig ved hoppene, alltid i tillegg til reallyd/kontentum. Dette

understreker handlingene. Ved hoppet over den første avgrunnen er musikken ganske

drivende, ved det siste, ekstreme hoppet er musikken nærmest litt suggererende og

pulserende. Musikken virker komponert slik at den passer til pulsen man kanskje kan ha i

flere av situasjonene her. Og det er avgjort ikke den type musikk man husker for musikkens

del, her er musikken underordnet, men allikevel tilpasset og nødvendig.

Bruken av stillhet i filmen er vel så effektfull og merkbar som bruken av lyd. Et eksempel er

da far og sønn sitter ved matbordet (07.21) og far forteller at legene ikke kan holde mor i live

lenger. Da høres bare kontentum og særlig Daniels åndedrett i 5 sekunder. Fraværet av lyd

sier her mer enn... tusen ord.

Konklusjon

Hovedinntrykket vårt fra filmen er at den er ekstremt intenst, tett på og rørende i en håpløs

situasjon. Den har en veldig god og sår beskrivelse av ungdommens, kontra den voksnes

sorgprosess. Den forteller troverdig om ungdommens overmot og håp kontra den voksnes

realisme og resignasjon i denne håpløse situasjonen. Fantastiske bilder gjør filmen til en stor

estetisk opplevelse.

Hva kan vi lære om film av “9 meter”?

8

Mange av de virkemidlene man kan bruke for å lage en god film, som vi lærte om på

forelesningen med Jarle Leirpoll, er brukt i filmen. Å sette seg ned og se en film sekund for

sekund, spole tilbake og finne ut “hva var det egentlig jeg så nå”, er lærerikt.

Kilder:

http://www.shortoftheweek.com/search/?q=9+meter

Bergström, B.(2011). Bild & Budskap, et triangeldrama om bildkommunikasjon. Stockholm:

Carlssons

Engelstad, A.(1995). Den forføreriske filmen. Oslo: Cappelen akademisk forlag AS

Imbd, (2015). 9 meters. Hentet fra [http://www.imdb.com/title/tt2489700/?ref_=ttpl_pl_tt]

Short of the week,(2015). 9 meter. Hentet fra

[http://www.shortoftheweek.com/search/?q=9+meter]

Vedlegg:

“9 meter”, sekund for sekund, vårt verktøy i analysen.

Sekvens 1

Scene 1

Ser profilen av en alvorlig ung mann i røde treningsklær som sitter høyt og vi ser ned på

trafikken

Sitter på taket og lener seg ut for å se ned, sett ovenfra. Svak musikk som øker.

Scene 2

Panorering med den unge mannen i rød friidrettsdrakt viser at vi er på friidrettsbanen.

Konsentrert.

I tre klipp; bakfra, forfra og fra siden ser vi at han hopper lengde med tilløp. Idet han lander

hører vi at det piper to ganger. Kontentum

Scene 3

9

Neste scene er en dame som ligger i en sykeseng, tilkoblet diverse. Pipelyd, kontentum

Scene 4

Gutten i røde treningsklær setter seg ved damens sykeseng og forteller mor at han har satt ny

rekord i lengdehopp, 6,38 meter. kontentum

Scene 5

Hånden til mor, med guttens hånd på armen, løfter en finger.

Scene 6

Gutten smiler

Sekvens 2

Scene 1

Vi hører «Hun rørte en finger i dag» før vi ser neste scene. Gutten ser glad ut og forteller far?

om morens reaksjon på hans rekorder, mens faren er mere nøktern og forteller at legene har

sagt at hun ikke kan bevege seg. Vi får vite at moren har hjerneblødning og ligger i dyp koma.

Faren forsikrer gutten om at moren hører hva han sier, men at han ikke må ha for høye

forventninger. Det filmes etter hvem som snakker. Praten stilner, gutten ser sint ut, bare lyder

fra spising høres. kontentum

Scene 2

Gutten er på friidrettsbanen. Hopper. Sett forfra, løper over kamera, som idet han satser flyttes

til lengdegropa. Vi ser han lande, i froskeperspektiv, så grusen spruter på kamera, rett forfra,

snur seg og reiser seg i normalperspektiv. Guttens stemme forteller om stagnasjon i

hoppingen slik at det virker som det er noe han tenker. kontentum

Scene 3

Her skjønner vi at han prater med noen mens han sitter på tribunen og vi får se HNÆ portrett

av den noe yngre og rundere kompisen i grå treningsklær. Det filmes på den som prater.

Kompisen forteller om sin erfaring med at han yter bedre når han er redd. Han løper fortere

hvis han vet han kan få bank. Gutten fatter tydelig et håp i kompisens påstand, reiser seg,

kysser han på panna og sier «du er genial, Bubka». Her lurer jeg på om det er ironi eller et

forvarsel da det får meg til å tenke på stavhopperen Bubka… kontentum

10

Scene 4

Oversiktsbilde av tribunen der Bubka sitter igjen alene, mens gutten løper opp og ut av bildet.

Nærbilde av en litt overrasket, lettere bekymret Bubka. Musikk starter.

Scene 5

Gutten heime ved pc. Filmet over skuldra, googler adrenalinets virkning på menneskelige

prestasjoner. Skriver ut dokumentet og leser, froskeperspektiv. Musikk

Sekvens 3

Scene 1

VI ser mellom to blokker i et overdrevet froskeperspektiv, nedenfra og opp. Gutten kommer

med sekken sin, skritter opp avstanden mellom blokkene. 9 meter. Ser opp. Blokkene rammer

inn synsfeltet. musikk øker + kontentum

Scene 2

På avstand fra blokkene, sitter i et tre, måler avstanden mellom dem ved å sikte med

tommelen, mens Bubka leser utskriften. På bakgrunn av forskningsrapporten har gutten regnet

ut at han kan hoppe 8.53. Verdensrekorden er 8.95. Filmes på den som prater. Han forteller

Bubka at det er 9 meter mellom blokken han bor i og naboblokken, og at han skal hoppe der

etter tre testhopp, på 6, 7 og 8 meter. Bubka ser bekymret ut og sier dette er dumt. Gutten sier

at han har bruk for Bubka, han skal hjelpe til å måle. At det er viktig, men Bubka mener det er

for langt for adrenalinteorien. kontentum

Scene 3

Froskeperspektiv fra bakken oppi treet der guttene sitter. Gutten går ned fra treet. musikk

Sekvens4

Scene 1 3.55

Oversiktsbilde: De to guttene går mot og inn en inngang, langs en grafittiprydet lav vegg.

musikk starter

Scene2

11

Nærbilde av gutten idet han kommer inn i bygget. Fugleperspektiv idet vi får en anelse om

hva han har tenkt å hoppe over først; en sjakt. Vi hører Bubkas engstelige stemme i

bakgrunnen, og får vite at lengdehopperen heter Daniel. skummel musikk

Scene 3 4.02

Oversiktsbilde av rommet og sjakten, med guttene på kanten. Vakre farger, men det er et trist

lokale. svak musikk, lydeffekt

Scene 4 4.17

Daniel slipper en tom, bulkete sprayboks ned i sjakten. Vi ser Bubka, redd, følge den med

blikket. Ser ned i avgrunnen og skjønner hvor avskrekkende dypt det er når vi hører boksen

treffe bunnen.

Daniel, uten frykt i stemmen, vil bygge en sand grop på andre siden. kontentum

Scene 5 4.30

Guttene på utsiden av veggen, kjører sand og materialer. musikk

Scene 6

Nærbilder av Bubka, bygger, nærbilde av håd og hamring. Oversiktsbilde av rommet når

Daniel kommer inn med mer sand. Bubka jevner ut sanda. musikk

Sekvens5

Scene 1 4.43

HNÆ, håndholdt, av Daniel, konsentrert, går rundt i bygget, som før en konkurranse, i sin

egen verden. musikk

Scene 2 4.48

Froskeperspektiv av Bubka som jevner ut lengdegropa, Daniel går i bakgrunnen. Bubka sier

dette er dumt, men Daniel hører ikke. Håndholdt, forfølgende nærbilde av at han holder seg

for ørene. Bubka vil utsette det. Daniel, Håndholdt, NÆ, følger etter når Daniel går ut og kler

av seg overtrekksjakken. Har konkurransedrakten under. Ser ryggen. Skoa når han sparker

dem reine mot veggen. NÆ håndholdte bilder etterhvert som han snur seg mot oss, hisser opp

seg sjøl som til konkurranse, holder seg til hodet, for øynene. musikk

12

Scene 3 5.19

Oversiktsbilde, Gylne snitt, mørkt rom med lyse åpninger. Kommer inn fra høyre åpning, tar

løpefart… Rask kjøring av kamera, først forfra, deretter siden. Bubka er klipt inn et øyeblikk,

som tilskuer, før vi ser Daniel fra siden og forfra, tar sats og hopper, sett forfra, fra siden og

forfra. Løper i lufta, lander på rygg med god margin. sterkere musikk

Scene 4 5.32

Oversiktsbilde utenfor, guttene kommer løpende ut av døren i grafittiveggen. Bubka er

hylende glad. Vi hører Daniel si 6.98, ny rekord. musikk

Scene 4 5.36

Og er tilbake på sykehuset, UNÆ av morens hånd som ikke rører på en finger. HNÆ av

Daniel ved sykesengen, fortvilet sier han det om igjen. NÆ av hans og morens hender. HNÆ

av at han setter seg ned på stilen igjen, litt oppgitt. Ser stadig på morens hånd. Rister armen

hennes. Sett over skuldra, rister armen mer. NÆ profil av Daniel med hans livløse mor uklart

bak. NÆ av at han hviler hodet sitt på armen hennes og leker med fingrene hennes.

Froskeperspektiv av de to, med Daniel som lukker øynene, er uklart i forgrunn, mor klar i

bakgrunn. lydovergang fra musikk til kontentum

Scene 5 6.15

HNÆ normalperspektiv men med ekstrem dybde pga. korridoren. Bubka sitter i korridoren og

venter. Trommer på armlenet. Mørke farger. Døren går opp. Daniel kommer ut fra morens

rom. HNÆ av ryggen hans, virker oppgitt. Bubka nyskjerrig, vil vite hva som skjedde. Daniel

lyver om at moren rakte opp hele armen. Bubka er overrasket. Daniel sier «bare vent til jeg

hopper 9 meter, da våkner hun helt opp», og går mens Bubka står. Pipelyd fra sykehusgreier,

kontentum

Sekvens 6

Scene 1 6.45

Kveld ute, utsikt fra et vindu høyt oppe i et hus. HNÆ. Daniel er i heisen, 6. etg. Ser ut. Det

tordner og lyner. Han har med madrass. musikk

Scene 2 7.04

13

Oversiktsbilde. Går på taket med madrass, legger den ned. Froskeperspektiv av at han fyller

på sand i ny lengde grop, oppå madrassen. Hører farens stemme si at han var på sykehuset

samme morgen. musikk, sterkere, pulserende

Scene 3 7.21

HNÆ ved kjøkkenbordet. Daniel lener hodet mot hånda, biter seg i leppa. Faren forteller at

moren har fått lungebetennelse, han ser på faren.

Normalperspektiv over skuldra på Daniel mot far som forteller at legene ikke kan holde mor i

live lenger. Kun kontentum, NÆ og Daniels åndedrag i 5 sekunder. Han virker knapt til å ha

hørt faren, og vil bare trene mer og prøve igjen om noen dager. Faren sier de må ta farvel.. ny

stillhet. Oversiktbilde av situasjonen, der far prøver å komme nær og ta Daniels hånd, men

han reiser seg fort og går. Far sitter stille igjen.

Scene 4 8.04

Samme scene som i innledningen, på taket, det filmes over Daniels skulder. VI opplever

høyden og ser trafikken. TOT, Daniel sitter på taket og dingler med beina. kontentum

Scene 5 8.13

STOT fra ene taket til andre der Bubka og Daniel står. Daniel sier han bygde lengdegropa i

morges da han ikke fikk sove. NÆ, fugleperspektiv sett med øynene våre, som om vi sto ved

siden av Daniel. Lener seg ut og ser over kanten…

TOT av begge guttene på kanten av taket. Bubka er bekymret og vil trene mer på banen først.

7meter. NÆ av at Daniel ser på klokken og sier at de vil slå av de maskinene som holder

moren i live. Froskeperspektiv av guttene på kanten av taket. HNÆ av Bubka med Daniel i

venstre kant. Bubka lurer på hvorfor han må gjøre dette nå som moren akkurat har løftet hele

armen. Daniel går ut av bildet, vil ha et kortere tilløp for ikke å miste fart. Daniel går for å ta

fart, Bubka går ut til siden, fortvilet, oppgitt. kontentum

Scene 6 8.47

HNÆ av Daniel som gjør seg klar og kler av seg overtrekksjakka. HNÆ av tilskueren Bubka.

NÆ av Daniel som fokuserer. NÆ av beina hans. TOT forfra idet han tar begynner å løpe.

Løper ut av bildet til høyre. NÆ av Bubka. STOT forfra, fra naboblokka idet Daniel satser og

hopper. Fugleperspektiv ovenfra og fra siden i svevet. Normalperspektiv bakfra ider han

14

lander med god margin i lengdegropa. TOT av Bubka som er skrekkslagen og overrasket over

hva kompisen akkurat har gjort. Kommer nærmere og mot oss og roper. NÆ av Daniel som

reise seg fra lengdegropa. HNÆ av Bubka som lurer på om Daniel er OK. HNÆ av Daniel

desperat som roper ut i lufta om 7 meter er nok for moren. HNÆ av Bubka som er stille,

undrende. Daniel sparker noe som ligger på taket ut over kanten, en sekk. glidelåslyd. Veldig

stillhet i konsentrasjon. Kontentum. Musikk da han er over.

Scene 7 09.38

Froskeperspektiv fra plenen utenfor blokka. To karer i bakgrunnen, en ser ut som politi eller

vakt, ser at sekken faller i bakken. NÆ over skuldra til politi/vaktmann som ser opp på taket

av blokka. Musikk.

Scene 8 09.49

Sett i normalperspektiv, STOT, Bubka roper over til Daniel om han er OK. Håndholdt, vi

følger Daniel som går bort til kanten av taket, ser ned, kaster seg rundt og tar tilfart på nytt.

NÆ av Bubka som blir redd. STOT , silhuett, av Daniel som løper på taket. HNÆ idet han

satser. STOT nedenfra i svevet. HNÆ idet han ikke klarer det, lander klask i veggen og

klamrer seg fast. NÆ i fugleperspektiv over kanten mens han henger på armene. STOT fra

bakken der vi ser hans kamp for å komme seg opp på taket igjen. NÆ over skuldra der Bubka

kommer løpende til unnsetning. HNÆ av de tø, Bubka desperat prøver å berge kompisen.

UNÆ mens han holder fast i kropp og klær. TOT fra siden mens de kjemper. UNÆ over

skuldra til Daniel idet vi ser personen fra bakken kommer til unnsetning og får tak i Daniel.

TOT idet han dras opp, mens vi ser beina forsvinne trygt i overkant av bildet. Musikk som

stopper idet han ikke klarer hoppet.

Scene 9 10.28

Tilbake på sykehuset ved morens seng. NÆ med mor uklart i bakgrunn. NÆ av hendene

deres. NÆ av Daniel, fortvilet. Foreslår at mor bare kan blinke med øynene istedenfor å røre

en finger. NÆ av livløse mor over Daniels skulder. TOT der Daniel legger hodet ned på senga

til moren. NÆ, froskeperspektiv, der han beklager at han brukte så lang tid på å sette

rekorden. STOT. Kontentum. musikk økende

Sekvens 7

Scene 1 10.58

15

NÆ av faren, ser ut av vinduet og prater (med legen?) i telefon. Sier takk. NÆ av Daniel som

ligger på sofaen. NÆ av farens rygg idet han kommer inn i rommet og setter seg tungt på

senga ved siden av Daniel. De må gå og si farvel til moren. musikk

Scene2 11.23

NÆ av Daniel og faren sittende i sykehuskorridoren. Daniel stiv i blikket. Bare illevarslende

bakgrunnsmusikk. Lege kommer inn fra venstre. Prater med faren. Daniel ser på. Mutt.

Musikk

Scene3 11.32

NÆ fra siden av moren som ligger i senga. Mens Daniel og far kommer inn i rommet tilter

kamera over på dem. De står ved senga. UNÆ av Daniel som knytter neven. NÆ av ansiktet

hans, sett litt nedenfra. TOT over skuldra hans, vi ser mor som ligger der. TILT + Panorering

til NÆ av Daniel med far i bakgrunn. Det piper i morens apparater. NÆ av Daniel som lukker

øynene. UNÆ av at han knytter neven hardt. TOT av at Daniel løper ut av rommet, far følger

etter. Svart skjerm. Musikk øker og fader og kontentum

Sekvens 8

Scene1 12.12

Musikk. TOT av av Daniel løper langs en vei. Sett fra siden, rask kjøring. 3 ulike klipp (jump

cut?). Sett fra farens bil, over skuldra, kjørende i skumring og regnvær. musikk inn igjen

Scene1 12.28

NÆ av Daniel på taket. STOT fra mellom blokkene, i lufta, der Daniel står i mørket, vakkert

lys, helt på kanten og ser ned. STOT fugleperspektiv som om vi sto ved siden av Daniel og så

ned. Musikk

Scene2 12.44

Far er utenfor hos Bubka og spør etter Daniel. Bubka mener han kan være på deres eget tak.

Musikk

Scene3 12.48

NÆ av Daniel på kanten, ser ned. Musikk

16

Scene4 12.52

NÆ, far i heisen. Slår i veggen. 13.etg. Musikk øker

Scene5 13.00

TOT Far kommer ut på taket og får lettet øye på Daniel. HNÆ. NÆ. HNÆ av Daniel sittende

på tak kanten mens faren kommer gående hele veien bort til kanten. TOT fra siden av faren

mot Daniel. HNÆ, forfra, faren setter seg forsiktig ned ved Daniel. TOT bakfra idet faren

sitter og slenger beina utfor kanten. HNÆ forfra av begge, ingenting blir sagt.

Fugleperspektiv, STOT ut fra taket. Faren sier det er langt ned. Daniel sier det bare er 9 meter

over til andre taket. Faren mener han vil lykkes en dag. Stillhet. Daniel ser ikke ut som han

tror på faren. Spør om moren er død. HNÆ, forfra av begge; hun er ikke død, Daniel skal få si

farvel til henne. Stillhet. Daniel reiser seg opp. TOT bakfra idet begge reiser seg. Går ut ned

til venstre. Kontentum

Scene6 14.10

STOT fra ene blokka til den andre. HNÆ håndholdt bakfra der far holder Daniel om

skuldrene og går bort fra tak kanten. Daniel ser seg tilbake. Far slipper taket og spør om

Daniel er OK. De kommer inn i lyset. Daniel ser ut som han skal snu seg bort, med snur seg i

stedet mot faren og gir han en stiv klem. STOT, NÆ først av farens tomme, rolige blikk,

deretter andre siden og Daniels tomme, men mer konsentrerte blikk. Far forsvinner ut til

høyre. Musikk starter, pulserende. Økende

Scene1 14.37

NÆ av mor i sykesengen. HNÆ av Daniel som tar av seg overtrekksjakken. HNÆ av far som

er på tur inn i trappehuset. NÆ av Daniel, konsentrert. HNÆ forfra tar sats og begynner å

løpe. HNÆ av far som oppdager hva som skjer. TOT av Daniel som løper. HNÆ av beina

som løper, ute av fokus. HNÆ fra siden av Daniel som løper. HNÆ av beina, ute av fokus.

STOT forfra sist i tilløpet, sats sakte film og første svevfase. Fugleperspektiv i svevet midt

mellom blokkene. STOT oppe i lufta med han i svevet før bildet fryses og går i svart.

Pulserende sterk musikk.