i

Oppsummering og evaluering av

Ungboprosjektet i Steinkjer 2012–

2016

Morten Stene Gunnar Nossum

TFoU-notat 2016:104

ii

Tittel : Oppsummering og evaluering av Ungboprosjektet i Steinkjer

2012–2016

Forfattere : Morten Stene og Gunnar Nossum

TFoU-arbeidsnotat : 2016:104

ISSN : 1890-6818

Prosjektnummer : 2431

Prosjektnavn : Evaluering av Ungboprosjektet i Steinkjer 2012–2016

Oppdragsgiver : Steinkjer kommune

Prosjektleder : Gunnar Nossum

Medarbeidere : Morten Stene

Layout/redigering : Morten Stene

Sammendrag : Ungboprosjektet i Steinkjer 2012–2016 hadde som mål at alle

unge (inntil 35 år) i etableringsfasen skal kunne skaffe seg

tjenlig bolig i Steinkjer.

Teknisk sett nådde prosjektet målene med antall deltagere, og

mange ungdommer har fått informasjon og kunnskap om det å

kjøpe og leie bolig. Ingen deltagere bygget ny bolig.

Endringer av målgruppen for startlån gjorde at man gikk glipp

av kunnskap rundt et framtidig tjenestetilbud for

boligassistanse til kommunes ungdom.

Emneord : Ungbo, boligpolitikk, Steinkjer kommune, ungdom

Dato : Desember 2016

Antall sider : 23

Status : Offentlig

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Postboks 2501, 7729 STEINKJER

Telefon 74 13 46 60

iii

FORORD

Denne rapporten er en dokumentasjon av aktivitetene i Ungboprosjektet i Steinkjer 2012–

2016.

Gunnar Nossum har vært prosjektleder. Morten Stene har vært prosjektmedarbeider. Nossum

har hatt permisjon fra Trøndelag Forskning og Utvikling det siste året i prosjketet, så arbeidet

og rapporten ferdigstilt av Morten Stene.

Kontaktpersoner i Steinkjer kommune har vært Grete Waaseth, Evy Bruheim og Solveig

Kleven.

Steinkjer, desember 2016

Gunnar Nossum

prosjektleder

1

INNHOLD

side

FORORD iii

SAMMENDRAG 2

1. Om Ungboprosjektet 4

1.1 Organisering 4

1.2 Målsettinger 5

1.3 Innhold 6

1.3.1 Informasjon, rekruttering og veiledning 6

1.3.2 Planlegging av ungboliger 7

1.4 Endrede premisser i prosjektet 9

1.4.1 Nye retningslinjer for startlån 9

1.4.2 Bemanning 9

1.4.3 Ungbohuset aldri realisert 10

1.5 Resultater 10

2. Evaluering 11

2.1 Tilbakemelding fra deltagerne 11

2.2 Tilbakemelding fra banker og eiendomsmeglere 12

2.3 Refleksjon fra medlemmer i styringsgruppen 12

2.4 Kartlegging og workshop – bygging av ungboliger 13

2.5 Vurdering av informasjonsmateriellet 13

3. Sammenfattende betraktinger 15

3.1 Premissene sviktet 15

3.2 Effekter av prosjektet 15

3.3 Krever tilrettelegging 16

3.4 Vanskelig å engasjere 16

3.5 Avslutning 16

Vedlegg 1: Prosjektets hovedbrosjyre 17

Vedlegg 2: Resultater fra spørreundersøkelse Karrieredagen HiNT 2015 18

Vedlegg 3: Spørreskjema 20

2

SAMMENDRAG

Ungboprosjektet i Steinkjer 2012–2016 hadde som mål at alle unge (inntil 35 år) i

etableringsfasen skal kunne skaffe seg tjenlig bolig i Steinkjer. Dette skulle skje gjennom

nybygging, kjøp og eventuelt restaurering av eksisterende bolig, eller tildeling av kommunal

bolig.

Målet var å gi bistand til alle aktuelle unge, fortrinnsvis med råd og bistand i forhold til

individuelle behov. I tillegg til behov for boligløsninger skulle også kommunen lære om

framtidige behov for tjenester på området. Det var et mål å realisere boligløsning for

minimum 15 husstander årlig i prosjektperioden, og prøve ut tilrettelegging for egeninnsats i

forbindelse med nybygging. Erfaring i prosjektet skulle væregrunnlaget for et «konsept» for

nybygg for ungdommer.

Gjennomføring

Prosjekt gikk offensivt ut og rekrutterte deltagere, innledet samarbeid med eksterne

boligaktører og gjennomførte intensiv veiledning og oppfølging. Prosjekt lyktes godt med det.

Prosjektet har hatt god nytte av ungdomsrepresentasjon. Representantene har vært oppnevnt

av ungdomsrådet selv. Dessverre har oppmøtet til tider vært dårlig. Det skyldes trolig at

vervet i styringsgruppen har vært for dårlig tilpasset ungdomsrepresentantens mulighet til å

delta. Møtene har vært avholdt i skoletida og sakene går ut over det man kan forvente at

ungdommene har kunnskaper om.

I 2014 skjedd det to hendelser som endret prosjekt: Prosjektleder sluttet og premissene for

startlån gjennom Husbanken ble endret (målgruppen ble endret til vanskeligstilte

ungdommer). Dette kollapset opplegget med veiledning i dobbelt forstand.

Startlån for vanskeligstilte har vært i varetatt som et ledd i den ordinære tjenesteyting for den

gruppen.

Målet om nybygging ble aldri realisert. Det ble gjort innledende øvelser for å kartlegge

ungdommers tenking rundt boligbehov og boligbygging. Steinkjerbygg utarbeidet

nbyggkonsept (en 3-roms og en 4-roms løsning), men selve byggeprosjektene ble aldri

realisert.

Læring

Teknisk sett nådde prosjektet målene med antall deltagere, og mange ungdommer har fått

informasjon og kunnskap om det å kjøpe og leie bolig. Ingen deltagere bygget ny bolig.

Endringer av målgruppen for startlån gjorde at man gikk glipp av kunnskap rundt et framtidig

tjenestetilbud for boligassistanse til kommunes ungdom.

Gjennom de aktivitetene som er gjennomført har man lært noe om ungdoms boligpreferanser

og informasjonsvaner, som kan være nyttig i framtidig dialog med ungdom. Prosjektet hadde

referanser til tidligere ungboprosjekt i kommunen, og en viktig lærdom er at boligkonsum og

boligtenking endrer seg.

På grunn av at det aldri ble igangsatt noe nybygging, fikk man lite erfaring fra den slags

prosesser.

3

Avslutningsvis har man erfart hvor sårbar man er i forhold til personressurser og forankring

av prosjekter. Spesialt for langvarige prosjekter er det viktig å ha en beredskap i forhold til

endringer av status til kritisk personale.

Gjennomgående er det også erfart at deltageren har vært vanskelig å involvere i aktiviteter ut

over det som går primært på egne ønsker og behov.

4

1. OM UNGBOPROSJEKTET

Den 19. mai 2010 reiste representanten Aina Kjønstad et spørsmål i kommunestyret om

muligheter for nytt Ungboprosjekt i Steinkjer. Ordføreren besvarte spørsmålet positivt og den

24. mai 2010 sendte han et brev til Husnemnda med anmodning om å ta opp saken til

vurdering.

Det viste seg at viktige forutsetninger hadde endret seg kraftig siden forrige Ungboprosjekt i

Steinkjer på 1980- og 1990- tallet og det var krevende å finne en god modell for et nytt

Ungboprosjekt.

Svein Åge Trøbakk utarbeidet et oppsummerende notat med retningslinjer og avtaleverk for

videre prosjektarbeid og Husnemnda vedtok oppstart av boligprosjekt for ungdom i Steinkjer

3. oktober 2011.

1.1 Organisering

Prosjekteier var Steinkjer kommune ved Husnemnda.

Det ble oppnevnt en styringsgruppe sammensatt av representanter fra Husnemnda, kommune-

administrasjonen, Steinkjer Ungdomsråd, styret i Steinkjer Tomteselskap. Daglig leder i

Steinkjer Tomteselskap ble sekretær. Styringsgruppa utgjorde prosjektets ledelse og tok

beslutninger for prosjektet innenfor dets økonomiske rammer og vedtatte retningslinjer.

Organisatoriske endringer i sammensetning av styringsgruppen i prosjektperioden:

Tomteselskapet er innlemmet i Steinkjerbygg og det er nylig valgt nytt styre for

selskapet. Styringsgruppen vedtok derfor 1. januar 2015 å gi daglig leder i

Steinkjerbygg fast representasjon i styringsgruppen, med alle fullmakter.

Det har vært tre suksessive representanter fra Steinkjer Ungdomsråd; Kristian Sjøli,

Marvin Letnes og Oliver Saugestad.

Bolig- og tildelingskontoret har vært ansvarlig for prosjektledelse.

Rådgiver i Plan og Utredningstjenesten har vært Sekretær for styringsgruppa og koordinator

for prosjektaktiviteten.

5

Prosjektets status var av rådgivende, veiledende og tilretteleggende/koordinerende art, hvor de

enkelte deltakende boligsøkende hadde fullt og helt ansvar for sitt boligvalg. For utleieboliger

var forutsetningene at boligene eies av Steinkjerbygg.

1.2 Målsettinger

Alle unge (inntil 35 år) i etableringsfasen skal kunne skaffe seg tjenlig bolig i Steinkjer. Dette

skal skje gjennom nybygging, kjøp og eventuelt restaurering av eksisterende bolig, eller

tildeling av kommunal bolig. Det skal satses på rimelige løsninger samla sett og

boligkostnadene må stå i rimelig forhold til den enkeltes økonomi.

Det skal gis bistand til alle aktuelle unge i de deler av kommunen de selv ønsker det.

Eksempler på bistand kan være tilgang til tomt, byggetekniske spørsmål, informasjon om

nærmiljø/nabolag, juridiske spørsmål eller tilsagn om lån og tilskudd.

Boligtypene kan være forskjellig, men de skal tas spesielle hensyn til miljø, klima og

tilgjengelighet.

Det var et mål å realisere en boligløsning for minimum 15 husstander årlig i en

femårsperiode. Det var også et mål å tilrettelegge for egeninnsats i forbindelse med

nybygging eller istandsetting av brukt bolig, når det var ønskelig.

Ungboprosjektet i Steinkjer 2012–2016, skulle styres i nært samarbeid mellom Steinkjer

kommune, Husbanken i Trondheim og de fire private bankene i Steinkjer.

6

Prosjektet tilbød tre ulike boligløsninger, som ungdommene kan velge blant ut fra sin

økonomiske situasjon og ønske:

• bygge ny bolig

• kjøpe (og eventuelt bygge om) brukt bolig

• leie kommunal bolig av Steinkjerbygg

I tråd med myndighetens ønsker, skal det stimuleres til å eie egen bolig framfor leie.

De finansielle virkemidler var de låntypene kommune disponerer for Husbanken (i

førsterekke startlån, boligtilskudd og bostøtte), samt lån i privatbank.

Figur 1: Boligløsninger i Ungboprosjektet i Steinkjer 2012-16

1.3 Innhold

Prosjektets aktiviteter har vært informasjon om tilbudet for å rekruttere deltagere og

rådgivning/veiledning av interesserte og planlegging av boligkonseptet ungboliger.

1.3.1 Informasjon, rekruttering og veiledning

Det har vært utarbeidet informasjonsmateriell og gjennomført flere informasjonskampanjer.

Boligkontoret i kommunen har hatt all publikumskontakt. Prosjektets hovedbrosjyre er lagt

ved (vedlegg 1).

Informasjonsarbeidet har bestått av:

Bruk av kommunens hjemme - og facebookside

Aktiv tilstedeværelse i sosiale medier og fysiske arenaer der ungdom ferdes

Samarbeid om for informasjonsspredning:

o EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS

o Boli Eiendomsmegling AS

o Manpower

o NAV Steinkjer

o Steinkjer Næringsforum

o Jobb i Nord-Trøndelag, rekrutteringsprosjekt ved Kunnskapsparken i Nord-

Trøndelag

o Trainee-programmet Intro Innherred

7

o Steinkjer Næringsselskap

o Steinkjerbygg

o LO Nord-Trøndelag

Deltagelse på boligmesser

Kommunens boligkontor har tatt imot henvendelser, svare på spørsmål og foretatt en

innledende kartlegging av behov hos interessentene. Boligkontoret har fram til første halvdel

av 2014 invitert de interessentene som ønsker å gå videre i prosessen til gruppevis

dialogmøter med kommunens rådgivningsapparat, før en eventuell deltageravtale med

prosjektet er inngått. Prosjektdeltagerne fikk individuell oppfølging helt fram til de var

etablert i egen bolig eller tildelt kommunal bolig. Boligkontoret hadde hovedkontakten og

sørger for å trekke inn annen nødvendig kompetanse etter behov.

1.3.2 Planlegging av ungboliger

Det har også vært arbeidet med et konsept for bygging av nye bolig sammen med

Steinkjerbygg og Steinkjer tomteselskap.

I forbindelse med planlegging og gjennomføring av bygging av ungboliger ble det

gjennomført en kartlegging av unges ønsker når det gjaldt framtidig bolig. Kartleggingen ble

gjennomført av Steinkjer Næringsselskap, Kunnskapsparken og Ofag høsten 2015. Den 23.

september 2015 ble det gjennomført en workshop med 12 deltagere (22 deltagere påmeldt).

Resultatene fra workshopen er vist i tabellen under.

Slik er framtidens boliger for ungdom

Faktorer Stikkord Utdypende merknader Smart planløsning Lite areal

Plass til venner Ny planløsning Minimalistisk men estetisk Oppbevaringsrom Oppbevaring Smart romslig Romslig, bra løsning Praktisk utnyttelse, god rominndeling Smart romløsning Funksjonelle rom

Trengs plass til mine dine våre barn, sykler skiutstyr osv. osv. Et hus som er lite, men oppleves som stort innvendig. Opptatt av å få ned byggekostnaden uten at det går ut over bokvalitet, ved å bruke enkle, funksjonelle løsninger som gir høy bruksverdi.

Smart energi Varmt fleksibelt Offgrid Billig oppvarming Vind, sol, solvarmere

Slippe å betale for strøm, kanskje tjene på å levere energi. Varmt så ingen fryser

Tilgjengelighet Sentralt Sentralt Sentral tomt Vakker utsikt God beliggenhet Turmuligheter

Beliggenhet, sentralt og attraktiv tomt. Sentralt handler ikke om geografi, men om tilgjengelighet til skole, barnehage, fritidstilbud (idrett), kollektivtransport, butikk/ handel, turmuligheter m.m.

8

Faktorer Stikkord Utdypende merknader Sentrumsnært

Utemiljø Bomiljø hagebruk Smart vann Stort uteområde Terrasse Uteplass Uteplass Hage + parkering Liten hage Parkeringsplass Garasje

Dyrke egne planter i, på og ved huset Uteplass med sitteplasser. Ekstra rom ute for seg selv, familien og venner. Kan være fellesområde. Lettstelt, lite plenklipping og luking. Mulighet til å dyrke egen mat. Insekter og liv. Bil er viktig i Steinkjer, det er lite kollektivtilbud og vi er vant til å kjøre dit vi skal. Det trengs parkering for egne biler og besøkende. Mindre behov for bil om man bor i sentrum. Da kan bilpool være en løsning, men man kan ikke dele på bil hvis alle må bruke bil daglig.

Kjøkken- og soveplass

God plass på kjøkken God skapplass på kjøkken Min. to soverom Nok Soveplass

Må romme både en familie og gjester. Mat og det sosiale ved måltider er viktig. Dette henger sammen med smart planløsning, sånn at huset kan tilpasses skiftende behov (morgen og kveld, hverdag og fest o.l.)

Nærmiljø Flere generasjoner i nærmiljøet Åpent mot naboene

Flere generasjoner i nabolaget gir mer å spille på sosialt Viktig å legge til rette for ulike livssituasjoner

Opplevelse/ bofølelse

Frihet Trygghet Levende Betaler noe som er mitt En drøm

God følelse at man eier noe selv Økonomisk uavhengig Kan få det slikk man vil ha det, og bestemme over hva man gjør, inne og ute

Barnevennlig Barnevennlig Godt miljø for barn! Trygghet for meg og min datter Barnesikring

Må være barnevennlig både inne og ute Lekeområde, lekeplass tett ved, unna trafikkert vei, mulighet for å sykle, andre barn i nærheten, fysiske utfordringer (klatre i trær o.l.), gode naboer.

Alternative finansieringsmåter

Gratis – kun serviceavgift Reklamefinansiert No cost

Abonnement på hus, dvs. ungdommen får eie huset gratis mot å tegne bindende avtale med firma som tar seg av alle leveranser (utstyr, vedlikehold, forsikring m.m.)

Diverse Rent/ friskt Ny teknologi Lyden av vann Toetasjes enebolig Lyst og koselig Gjennomlys

Overflater er selvrensende og lette å rengjøre. Tilrettelagt for ulike typer vaskeroboter. Klapp så går lyset på og lignende smarte tekniske løsninger. Vannspring kan gi gode lydbilder Ønske om to etasjer bunner i behov for plass til at voksne barn kan være for seg selv og bli selvstendige

På bakgrunn av resultatene laget Steinkjer Næringsselskap/Kunnskapsparken utdypende

spørsmål som HiNT-studenter ble bedt om å besvare da Bolystprosjektet deltok på HiNTs

karrieredagen 1. oktober 2015. 43 personer svarte.

Spørsmålene og en sammenstilt opplisting av svarene finnes i vedlegg 2. En kort oppsummert

versjon av svarene er vist i figuren under.

9

1.4 Endrede premisser i prosjektet

1.4.1 Nye retningslinjer for startlån

I løpet av prosjektperioden endret Husbanken retningslinjene for tildeling av startlån. I ny

forskrift som trådde i kraft 1.4.2014 ga regjeringen føringer som innebar at startlånsordningen

skulle øremerkes personer som var langvarig vanskeligstilt på boligmarkedet.

Flere av de som var målgruppen i Ungboprosjektet, som unge nyetablere og som manglet

egenkapital, var ikke lengre i målgruppen for å få startlån.

1.4.2 Bemanning

Prosjektleder sluttet våren 2014 og hennes stilling ble ikke videreført. Det var ikke avsatt

penger til prosjektet i kommunen og det var heller ikke eksterne midler til prosjektledelse.

Saksbehandler for startlån og tilskudd fikk oppgaven med konsultasjoner og oppfølging av

søkerne som kvalifiserte for å få startlån etter 2014. Situasjonen tilsa at ekstra oppfølging av

søkerne, som å være med søkere på visning etc. ikke ble mulig.

Våren 2015 sluttet saksbehandler for startlån/tilskudd, dette medførte et opphold i

saksbehandlingen på tre måneder noe som igjen førte til mindre fokus på prosjektet.

10

1.4.3 Ungbohuset aldri realisert

Steinkjerbygg utviklet et «Ungbohus», og inngikk avtale med styringsgruppen for

Ungboprosjektet å bygge et visningshus i Nordre Kvam. Huset skulle ha en kostnadsramme

på ca. 2 millioner kroner, og være alternativ for unge i etableringsfasen i stedet for å kjøpe et

eldre hus. På grunn av flyktningetilstrømmingen i 2015, valgte Steinkjerbygg å holde igjen

tomtearealet til mulig bygging av flyktningeboliger. Nå som Ungboprosjektet avsluttes er det

lite trolig at denne Ungboligen vil bli realisert.

1.5 Resultater

Steinkjer kommune rapporterte ultimo 2016 at det har vært 110 deltagere i prosjektet, 72 av

disse har kjøpt egen bolig som er helt/delvis finansiert av startlån. Ingen har bygd eget hus.

Det er utviklet kampanjemateriell og designelementer som kan benyttes i videre informasjons-

og kommunikasjonsaktivitet.

Det er fremskaffet kunnskap om ungdomsgruppens boligbehov, som kan benyttes i de

tilbudene kommunen og Steinkjerbygg har til målgruppen.

Ansatte i Steinkjer kommune har opparbeidet nyttige erfaringer fra kommunikasjon til og

kontakt med målgruppen.

11

2. EVALUERING

Trøndelag Forskning og Utvikling ble sommeren 2013 engasjert til å følgeevaluere Steinkjer

kommunes Ungboprosjekt i Steinkjer 2012–2016 med hensyn til virkemiddelbruk og effekter.

Det var også intensjonen å gjennomføre en kartlegging av boligsituasjon for ungdom i

Steinkjer. Det ble ikke gjennomført, delvis på grunn av utfordringer med å skaffe kontakt-

informasjon til den aktuelle målgruppen.

På grunn av bemanningsmessige justering og vakanser i Steinkjer kommune har det vært

utfordinger med å gjennomføre det opprinnelig designet. Delvis har det også vært liten

respons fra deltagerne i prosjektet. Det har vært dialog med prosjekteier om utfordringene i

hele perioden.

2.1 Tilbakemelding fra deltagerne

Høsten 2014 sendte Trøndelag Forskningog Utvikling ut en e-postbasert spørreundersøkelse

til alle de 103 registrerte deltageren i prosjektet for å kartlegge boligsituasjonen.

Spørreskjemaet er lagt ved i vedlegg 2.

95 av deltageren hadde gyldig kontaktinformasjon. Tross kommunalt introduksjonsbrev og

gjentatte purringer fikk vi kun 20 svar. Dette er et såpass liten svarprosent at det ikke er mulig

å danne seg noe representativt bilde av deltagerne, ei heller å gjøre statiske analyser.

Under gjengir vil i stikkordsform hovedfunnene fra undersøkelsen. Frekvenstabellene er

gjengitt i sin helhet i vedlegg 3.

De mest markerte trekkene fra spørreundersøkelsen er at

En tredjedel var svært misfornøyd med responsen fra kommune på sin henvendelse.

Svært mange1 av de som har svart eier egen bolig.

Mange er fornøyd med dagens bosituasjon.

Mange ønsker også å bygge eller kjøpe ny bolig.

Stedsvalget er ikke entydig, men halvparten ønsker bynær bolig.

Mange kjenne til finansieringsordningene grunnlån, startlån og bostøtte.

Få kjenner til boligtilskuddsordningene.

Svært mange har hørt om eller kjenner Ungboprosjektet.

Svært mange oppgir infomøter, Facebook, aviser og boligmesse (med fallende

hyppighet) som informasjonskilder. Mange har sett brosjyren, men få har sett/brukt

kommunens nettsider.

Det er dobbelt så mange menn som kvinner som har svart på undersøkelsen

Respondenten er jevnt fordelt på fødselsårene fra 1978 til 1993 (altså er majoriteten i

20-årene).

Halvt om halvt av respondentene er par/enslig, og halvparten har barn.

Mange har bodd i Steinkjer i majoriteten av sitt liv, mens én av tre respondenter har

bodd i Steinkjer kort tid (under fem år).

1 På grunn av den lave svarprosenten kan det gi inntrykk av større nøyaktighet/presisjon enn det er grunnlag for hvis vi bruker prosenttall. Derfor bruker vi betegnelsen «svært mange» når fra 80 til 99 prosent av respondentene er i kategorien, «mange» for intervallet 60 til 80 prosent, «halvparten» for intervallet 40 til 60 prosent, «få» for intervallet 40 til 20 prosent og «svært få» for intervallet 20 til 1 prosent.

12

I tillegg forsøkte Trøndelag Forskning og Utvikling å gjennomføre et fokusgruppeintervju for

å utdype innholdet fra spørreundersøkelsen høsten 2014. Deltageren var håndplukket av

prosjektleder og sammensatt slik at de skulle gi et mangfold i bakgrunn og boligbehov. Tross

skriftlig invitasjon, telefonisk påminning og SMS-påminning samme dag som intervjuene

skulle foregå møtte ingen av deltagerne. Det var også mening at vi skulle følge disse

informantene og snakke med dem flere ganger i prosjektperioden.

Fokusgruppeintervjuene var ment å skulle utdype spørreundersøkelsen, og gi mer

dybdeinformasjon for å forstå de underliggende mekanismene når det gjelder boligbehov,

opplevelser av boligkjøpsprosessen og i hvor stor grad prosjektets aktiviteter hadde stimulert

til de aktuelle beslutningene.

På grunn av erfaring med at det var vanskelig å få kontakt med deltagere planla vi å treffe

dem som en del av den kommunale oppfølgingen. Men da prosjektleder sluttet våren 2014,

gikk lufta litt ut av den delen av prosjektet som det gjaldt tett oppfølging. Vi vurdert i samråd

med prosjekteier at det ikke var verdt å prøve å kalle inn til nye gruppeintervju.

2.2 Tilbakemelding fra banker og eiendomsmeglere

Det er stor forskjell på kunnskapen om prosjektet mellom de fire selskapene vi har snakket

med. To selskap husker at de var på et informasjonsmøte, to selskaper kjenner prosjektet.

Tilbakemeldingene for øvrig var:

Det er kun i forhold til startlån at de har hatt noen kontakt i forbindelse med

Ungboprosjektet.

Kunder i målgruppen har fått kontaktinformasjon til saksbehandler i kommunen.

Innstrammingene fra Husbanken i 1.4.2014 gjort ordningen mindre aktuell – ja

tilnærmet uaktuell

Kommunen var offensiv og informert godt i starten, men gjennomføringsevnen var

dårligere enn planleggingen.

Har fått lite tilbakemelding fra kommunene i forhold til hvordan det har gått

Noen husker Ungboprosjektet for 20 år siden som en suksesshistorie. Problemet den gangen

var at de som bygde ble boende i den boligen de bygde. Intensjonen var vel at de skulle flytte

ut og overlate boligen til andre etter en tid.

2.3 Refleksjon fra medlemmer i styringsgruppen

I gjennomføringen av prosjektet ble det lagt sterk vekt på å gi hjelp til økonomisk

vanskeligstilte, som er kommunens kjerneoppgave, og rutiner for annen type bistand ble aldri

implementert. Mangel på prosjektlederressurs er en årsak til det. Dette førte også til lite

samhandling og koordinering på tvers av sektorer og mellom kommunen og kommunale

selskaper (Tomteselskapet og Steinkjerbygg).

Det er krevende å rådgi vanskeligstilt ungdom eller ungdom med spesiell bakgrunn. Det

krever spesialkompetanse – og blir ivaretatt av godt av kommunens boligkontor. Manglende

13

kompetanse på dette området innad i kommunen for de som ikke arbeider med ungdom til

vanlig, og den profesjonelle rådgivningen i samfunnet for øvrig, kan komplisere prosessen.

Prosjektet skulle også kartlegge og følge boligsituasjon til unge i Steinkjer2. Steinkjer

kommune skulle skaffe kontaktinformasjon til alle i målgruppen. Dette viste seg vanskelig, så

den delen av prosjektet ble ikke gjennomført.

2.4 Kartlegging og workshop – bygging av ungboliger

Kartlegging og workshopen med hensyn til boligbehov gir interessante innspill på hva

ungdommer vektlegger. Mye er likt med «vanlige» krav til boliger ut fra ulike livssituasjoner,

men det er interessant å merke seg teknologipreferansen og spenstig tanker om finansiering og

delingsøkonomilogikker. Kombinert med «hytte i byen», second home tenking,

pendlerleilighet etc. gir dette interessante perspektiv på boligformer ut fra «temporære»

livsfase- og livsstilsbehov og preferanser.

I tillegg hadde det å invitere ungdommer i målgruppen for prosjektet til workshop og

spørreundersøkelse i seg selv hatt en omdømmeeffekt. Workshopinvitasjonen ble for

eksempel delt med 74 personer.

Prosjektets konkrete byggeplaner ble aldri realisert, så den praktiske videreføringen ble ikke

gjennomført.

Også aktivitetene i følgeevalueringen opplevde stor frafall av deltagere fra de som meldte seg

interessert og de som faktisk møtte.

2.5 Vurdering av informasjonsmateriellet

Dette er ikke noe komplett vurdering av kampanjemateriellet, men har inkludert

hovedbrosjyren, tekstflyer og nettside (inklusive filmene https://www.youtube.com/-

watch?v=8O1pzME1Kso og https://www.youtube.com/watch?v=Q__j2bI_epk) som alle er

bygd over samme lest og historier.

Utgangspunktet er at ungdom skal inviteres inn i veiledning for anskaffelse av bolig med

hovedfokus på å gjøre finansieringsordninger som allerede finnes bedre kjent og knuse myter

om at det å kjøpe sin egen bolig er altfor dyrt. I tillegg er bakteppet at kun tre av ti

ungdommer kjenner til Husbankens tilbud om startlån til lav boligrente3, og det er spesielt

denne finansieringsmuligheten som Steinkjer kommune gjerne vil gjøre enda mer kjent blant

potensielle etablerere.

Fra prosjektets undersøkelse vet vi at:

Svært mange har hørt om eller kjenner Ungboprosjektet.

Svært mange oppgir infomøter, facebook, aviser og boligmesse (med fallende

hyppighet) som informasjonskilder. Mange har sett brosjyren med få har sett/brukt

kommunens nettsider.

2 Ref. oppstartmøte den 27. mai 2013. 3 http://www.steinkjer.kommune.no/ungboprosjektet-2012-2016.5189019-198913.html

14

En generell vurdering av materialet er at det er krevende å få tak i hva som er budskapet. Og i

oppspillet til arbeidet er det flere budskap: bli med, boligkjøp er mulig for ungdom og

finansieringsordningene. Gitt målgruppen og forkunnskapene burde man vært tydeligere på å

fange oppmerksomheten, og i større grad tone ned prosjektet og kommunen (Artig logo, men

vanskelig å forstå.)

Historiene som fortelles blir litt omstendelige og det tar lang tid før man kommer til de

egentlige poengene. Også handlingsoppfordringen «Bli med» er relativt utydelig.

Kanalvalgene (mediene) får vi indikasjoner på. Det er åpenbart at med ungdom som

målgruppe er mye som tyder på at sosiale medier er viktig. Med det er også et poeng å buke

flere medier med samme budskap og blikkfang.

Konklusjonene er: tydeligere budskap. Kombinert med mer fokus på å framheve det gjennom

gode «ungdommelige» illustrasjoner.

15

3. SAMMENFATTENDE BETRAKTINGER

Vi skal under kort gjøre noen refleksjoner rund de erfaringene som er gjort i prosjektet.

3.1 Premissene sviktet

Prosjektet hadde en entusiastisk oppstart og rekrutterte hundre deltagere de første to årene,

etter det har prosjektet på mange måter kollapset. Dette skyldes i hovedsak to hendelser: at

prosjektledere sluttet og at ordning med startlån ble endret 1. april 2014. Med det falt mye av

grunnlaget forprosjektet bort. Det kan tyde på at det ikke er rekruttert nye deltagere inn i

prosjektet etter den tid, når vi sammenligner deltagerantallet i 2014 og tilsvarende tall i 2016.

3.2 Effekter av prosjektet

Prosjektet hadde som mål å realisere en boligløsning for minimum 15 husstander årlig i en

femårsperiode ved aktiv bruk av de finansielle virkemidler er de låntypene kommune

disponerer for Husbanken (startlån, boligtilskudd og bostøtte), samt lån i privatbank. I tråd

med myndighetens ønsker, skal det stimuleres til å eie egen bolig framfor leie.

72 husstander har kjøpt egen bolig som er helt/delvis finansiert av startlån. I så måte har

prosjektet nådd sitt primærmål, tross de endrede premissene. I hvor stor grad dette skyldes

prosjektet, har vi ikke data som kan belyse slik prosjektet utviklet seg.

Ingen har bygd egen bolig. På den måte har målet om å tilrettelegge for egeninnsats i

forbindelse med nybygging eller istandsetting av brukt bolig ikke vært aktuelt.

Prosjektet hadde fokus på tre ulike boligløsninger:

• bygge ny bolig

• kjøpe (og eventuelt bygge om) brukt bolig

• leie kommunal bolig av Steinkjerbygg

Som vi ser av tallene over så har det primært vært interesse for kjøp av bolig. Det planlagte

samarbeidet med Steinkjerbygg og bygging av nye boliger ble aldri realisert. For øvrig er

mulighetene for egeninnsats når det gjelder nybygging vesentlig endret i forhold til forrige

runde med Ungboprosjekt i Steinkjer.

Ut fra spørreundersøkelsen ser det ut som mange er fornøyd med boligsituasjonen og at de

eier egen bolig. Samtidig ønsker mange ny bolig. Det kan indikere at det er de som har hatt

gode opplevelser med prosjektet som har svart på undersøkelsen. Mange kjenner

virkemidlene, i så måte virker det som prosjektet har lyktes.

Det store spørsmålet er om de boligsosiale virkemidlene har nådd ut til «alle» og de mest

trengende. Fokuset har vært på de økonomiske virkemidlene, som attpåtil ble endret i løpet av

perioden. Vi har ikke data som kan belyse dette da kontinuiteten i prosjektledelsen mangler.

Men det er indikasjoner på at egenkapitalkravet generelt har økt for å komme inn på

boligmarkedet, noe som rammer unge førstegangsetablerere hardere enn andre. Samtidig ser

det ut som grupper med særskilte behov trenger mer og tettere hjelp ut over det økonomiske.

16

Boligkarrieren formes i et samspill med familiekarrieren og yrkeskarrieren, og at den endres

over tid4.

Bolig- og tildelingskontoret i Steinkjer kommune opplyser at de har endret praksis i forhold til

tettere oppfølging av søkere som i dag er i målgruppen for de boligsosiale virkemidlene, som

økonomisk vanskeligstilte, enslige forsørgere, flyktninger og utviklingshemmede.

3.3 Krever tilrettelegging

Det er mye som tyder på at vanskeligstilt ungdom på boligmarkedet krever tilpassede

kommunikasjons og omgangsformer, som åpenbart også er tidkrevende. Det gjorde at

prosjektleder ble en kritisk ressurs i gjennomføringen.

Det er også påfallende at bortimot halvparten av de som svarte på spørreundersøkelsen var

misfornøyd og til deles svært misfornøyd med responsen de fikk på sin henvendelse. Det kan

skyldes flere forhold, alt fra urealistiske forventinger, til manglende forståelse for situasjonen

og prosjektet. Det kan indikere at det er vanskelig å formidle innholdet og budskapet når man

er ute og «selger» et slikt prosjekt på «det åpne markedet».

Også deltagernes respons på evalueringsforsøkene kan tyde på at det kreves spesielle

kommunikasjons og samhandlingsformer. I tillegg indikerer signalene fra de private aktørene

at «vanskeligstilt ungdom» på et eller annet stadium faller utenfor det normale

kundesegmentet.

3.4 Vanskelig å engasjere

Det er også indikasjoner på at det er vanskelig å skape engasjement for å tilrettelegge for slike

formål utenfor de som faglig og profesjonelt (ev. også idealistisk) er engasjert i boligsosiale

forhold. Det indikerer både samarbeidet med kommunes eget boligselskap og bankene og

eiendomsmeglernes interesse og kunnskap om prosjektet og forholdet. Med andre ord så

kreves det stor påtrykk for å få til dette engasjementet.

3.5 Avslutning

Lærdommen er at profesjonell og faglig oppfølging både i forhold til den primære målgruppe

for slike tiltak og eventuelle eksterne aktører som skal involveres i saken er nødvendig og

krevende.

Paradoksalt så er det slik at kommunen har mindre kapasitet og kompetanse på å veilede

vanlige ressurssterke ungdommer enn de som er vanskeligstilt. Et viktig poeng med prosjektet

var det skulle etableres rutiner for dialog med alle unge, uavhengig av den økonomiske

situasjonen de er i. Men delvis på grunn av endrede premisser kom man ikke i mål med det.

Det kreves tverrfaglig samarbeid (sosialfag, boligkunnskap og økonomi mm.) for å arbeide

med de mest krevende tilfellene, hvor økonomi i mange tilfeller kun er et utfordringsområde.

4 Andersen, A.S. (2002). Yngre på boligmarkedet 1987–1997. Statistisk sentralbyrå

17

VEDLEGG 1: PROSJEKTETS HOVEDBROSJYRE

18

VEDLEGG 2: RESULTATER FRA SPØRREUNDER-SØKELSE KARRIEREDAGEN HINT 2015

Boligtype Hvilken boligtype foretrekker du? Sett kun 1 kryss Leilighet i bygård 6

Bolig i to- eller firemannsbolig 7

Enebolig 28

Rekkehus 1

Kjedet enebolig 1

Etteroms studioleilighet

Smart planløsning Hva mener du gjør romløsningen smart? – du kan kryss av flere

Et hus som er lite, men oppleves som stort innvendig 6

Oppbevaringsrom 18

At innredningen endres etter ulik bruk 7

En etasje 5

To etasjer 14

Stor plass og romslige boligrom 19

Ett soverom 3

To soverom 11

Tre soverom 21

Kjøkkenkrok 8

Eget kjøkkenrom 18

Smart energi Hvilke energibehov er viktige? – du kan kryss av flere

Ildsted 22

Lading av elbil 6

Miljøvennlig oppvarming 19

Enkel energistyring for å spare strøm 27

Gulvvarme 22

Tilgjengelighet Hva gjør beliggenheten god for deg? – du kan kryss av flere

Utsikt 31

Boligfelt 16

Bygård 2

Nært friluftsområde/ natur 28

Gangavstand til tjenester (f.eks. skole, barnehage, fritidstilbud (idrett), kollektivtransport, butikk/ handel) 23

Utemiljø Hva er viktig for et godt ute-/ nærmiljø? – du kan kryss av flere

19

Terrasse (på bakken) 19

Balkong 14

Plen, bed og nyttehage 30

Parkering 22

Garasje 21

Åpent mot naboene 5

Flere generasjoner i nærmiljøet 8

Bilpool 1

Alternative finansieringsmåter

Hva er du villig til å betale pr måned i boutgifter for egen bolig (nedbetaling av lån, faste avgifter og strøm)? Sett kun 1 kryss

Under 8 000 kr 9

8 000 kr – 10 000 kr 23

10 000 – 12 000 kr 7

Over 12 000 kr 4

20

VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA

Hvordan bor du i dag? Er dette en «tjenlig bolig» i dag? Er dette en tjenlig bolig om fem år? Hvordan opplever du mulighetene for å finne deg en tjenlig bolig i Steinkjer i dag? Hvilke ønsker om har du med hensyn til framtidige bolig?

Type bolig o Bygge o Kjøpe o Leie

Type o Enebolig o Rekkehus/terrassehus o Leilighet o Utenfor boligfelt

Lokalisering o I Steinkjer by/sentrum o Bynært (maks ?? kilometer unna Steinkjer by) o Beitstad o Sparbu o Ogndal o Kvam o Stod o Ingen spesielle preferanser

Trenger du hjelp for å oppfylle de ønskene? Hvilken hjelp trenger du

Finne tomt/bolig

Finansiering

Å finne boliger å kjøpe

Hvordan kjøpe Kjenner du kommunes ordninger for bolighjelp?

Grunnlån, startlån, boligstøtte, etableringsstøtte, bostøtte Kjenner du Ungboprosjektet i Steinkjer Har du tatt kontakt med Ungboprosjektet i Steinkjer Bakgrunnsdata

Kjønn

Fødselsår

Sivilstatus

Familiestørrelse