ordfører stine akselsen i lebesby fiskerihavn i …...den har likevel ingen fasit og er langt på...

Juni 2013 Uke 26 Nr. 25, 3. årgang www.kystogfjord.no

side 2 og 3

Våre lesere lever et hverdagsdrama som

folk flest ikke kjenner til, men som vi i Kyst og Fjord tror vi har klart å fange opp.

Øystein Ingilæ

Fisk viktigere enn oljeOrdfører Stine Akselsen i Lebesby kommune vil bruke millioner på å tilrettelegge for nye fiskeriaktører i Kjøllefjord. - Fiskerinæringen er det vi skal bygge framtiden på, sier hun.

side 14 - 23

Martin Farstad Ellingsenhar meldt seg på samfiske-ordningen. Mer nytt om fiskere og båter på

side 34 og 35

Ola Olaisenviser gjerne fram den ube-bodde øya, der hans foreldre ble født.

side 24 og 25

Side 8 og 9

Fiskerihavn i særklasse

Bort med kvote-salgDersom Kystpartiet får innflytelse etter stortingsvalget, vil det bli slutt på kjøp og salg av kvoter. – Vi er mot oljevirk-somhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, sier partileder Bengt S. Johansen.

side 12 og 13

Det blir statens største enkeltsatsing på ei fiskerihavn. Det skal nemlig brukes mer enn en halv milliard for at havna på Andenes skal bli op-pgradert. – Vi er brennsikre på at dette er riktig investert, sier Ole Osland i Kystverket.

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • juni 2013, uke 26 kystogfjord.no • juni 2013, uke 26

Majestetisk og flott. Eller rått og forblåst. Vi nordlendinger er ikke alltid så pinlig nøyaktig med superlativene, og har ofte store problemer med å kalle en spade for en spade. Den kan likegodt være ei sølvskje som en gravemaskin - alt etter vårt daglige humør.

Akkurat i kveld er det Finn-kjerka som jeg har i ryggen, både majestetisk og storslått. Etter at flere dager med stiv ku-ling har fått lagt seg i påvente av ny vindretning, er sjøen såpass rolig at man kan gjøre strandhugg på verdens mest elegante havklippe uten å ri-sikere båt eller lemmer. Men bare så vidt. Så det er nok tryggest å fortøye båten litt utpå før brenningene får male båtripa mot den forevne berg-kanten som utgjør den natur-lige kaia her ute.

Når jeg først ligger her, ved foten av de to gudegitte klip-pene, fikk jeg ånden over meg til å skrive en kommentar. En

meninger

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god pres-seskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

- Natur og ungdom søker 4 ungdommer som vil prøve seg som fiskere for ei uke. Arbeidsuka finner sted på Andøya i Vesterålen 12.-18. august. Dere får bli med lokale fiskere ut på havet for å fiske, og på land skal dere jobbe på fiskemottak. Dette er en unik mulighet til å lære hvordan fiskeriindustrien fungerer og få et innblikk i Norges nest største eksportnæring.

Natur og Ungdom

- Det har skapt store forventninger i mange kystsamfunn som har en usikkerhet om framtidig drift av fiskebruk og sysselsetningssituasjonen. Både ordførere, arbeidere og fiskere har ventet på en klarere håndhevelse av leveringsforpliktelsene. -Men denne saken er ikke tapt, den er kun lagt på is. SV kommer til å kjempe for å få innskjerpet leveringsforpliktelsene.

Jonny Ingebrigtsen til Radio Nordkapp

– I vinterhalvåret er hele dette området dekket av is, og deler av det har is hele året. Vi er veldig skeptiske til at Statoil skal være så aggressive etter å starte oljeleting så langt nord. Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det haster sånn å sette i gang med dette før de har teknologi til å stanse et utslipp under isen.

Greenpeace-leder Truls Gulowsen til Teknisk Ukeblad.

- en fri og uavhengig fiskeriavis -

Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected]

Et steg på veien

Regjeringen la for få dager siden fram veilederen «Gjennomføring av seisnmikke undersøkelser på norsk kontinentalsokkel». Her tar man for seg ulike sider ved samarbeidet eller mangel på sådant mellom Norges to største eksportnæringer.

Det er mer enn 40 år siden de første olje- og gass-funnene ble gjort på norsk kontinentalsokkel. I så måte er en slik veiledning ute i samfunnet på høy tid. Såpass mye står på spill for begge næringene at det er flott at det kommer noen spilleregler fra det offentlige.

Den har likevel ingen fasit og er langt på vei utilstrek-kelig for å kunne unngå konflikter næringene mellom. For fiskerne er det ett punkt som må avklares aller først, hvor langt unna skal seismikkfartøyet være båter i fiske? Det fins ingen enkle og riktige svar på det. Enkelte fisk-eslag er mer vare for de kraftige drønnene seismikksky-tingen gir. Ulike typer bunnforhold kan også gi andre minimale krav med hensyn til avstand.

Dersom forholdet mellom fiskere og oljenæringen skal bli bedre bør det skje en holdningsendring fra oljehold. Vi kjenner til at de fiskerikyndige som seismik-kbåtene er pliktige til å ha med, har blitt betraktet som maskoter om bord. Slik kan det ikke være.

Fiskerne har vært tapere i møtet med seismikkfar-tøyene omtrent uten unntak etter at den seismiske virk-somheten startet i farvannene utenfor Norge for et halvt århundre siden. Hva har små fiskebåter å stille opp mot svære fartøy?

Seismikkbåtene som undersøker havbunnen i norsk sone, har vært på lignende oppdrag i andre deler av verden. Mange steder kan de gjøre som de vil, dette er trolig noe av grunnen til problemene på de norske fiske-bankene.

Det er en god ide å kurse disse før de slipper til i nor-ske farvann, slik lederen i Fiskarlaget foreslår i dagens avis og laget bidrar gjerne. Fiskerorganisasjonene har kunnskap om de forskjellige farvannene og vet selvsagt hva som er god takt og tone på havet. Der har oljenærin-gen noe å lære.

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Dag [email protected] 00 270

Trond [email protected] 27 911

Tommy Sø[email protected] 16 380

Elin I. [email protected] 66 873

Hilde AkselsenSekretæ[email protected] 99 900

denne e-posten hun sendte tid-ligere denne måneden. Jeg må innrømme at jeg blir rørt når hun skriver:

kommentar om det å lage en avis på det ytterste nes, ja helt på kanten av stupet på ravine-ryggen som presser nasjonen Norge ut i Atlanterhavet.Avisdrift ut fra Kjøllefjord er ingen enkel oppgave. Vi har de aller fleste elementene i mot oss. Men kanskje også med oss. Vi hadde neppe vært der vi er uten nettopp de samme elementene.

Fellesnevneren for våre lesere er nemlig at de lever og bor på den ytterste nøgene ø. På Røst og Skrova. På Grunnfar-nes, Arnøy og Ingøy. Helt på kanten av yttersida av Norge. Langt utenfor den allmenne oppfatning av sivilisasjonen. Her klorer Kyst og Fjords le-sere seg fast i bergnabbene, med storhavet brytende inn fra nordvest. For folk som bor i dette landskapet, kan det virke som om vi har klart å lage ei avis som leserne kjenner seg igjen i. Ei avis som bringer store og små nyheter som opp-tar beboerne - ispedd en god porsjon kulturstoff på kystens egne premisser. Her er ingen kjøpesentre, ingen kaffebarer eller kulturhus. Vi er først og fremst opptatt av om fisket er godt eller dårlig. Vi er opptatt av om vi beholder hurtigbåten, bensinstasjonen eller om vi i det hele tatt vil få bedre mobil-dekning.

Jeg drister meg til å la Ellen Gregersen fra Havøysund som titulerer seg som feskarkjær-ring, bedømme oss gjennom

På kanten av stupet

«Tusen takk for et kjempeflott blad - det blir bare bedre og bedre. Bladet inneholder stoff fra hele Nord-Norge, verdens navle. Det handler om å bo å leve her - gubben og æ kran-gle om kæm som skal lese det først. Ikke minst finner man å lese om kvinnene langs kys-ten, noe som er undervurdert i de fleste sammenhenger. For selv i disse likestillingstider er det fortsatt kvinnene som er limet i feskarens heim. Så fort-sett å skrive om oss. Artig er det også at dokker har leven-degjort hvem som har fått nye båter osv. med bilder. Er også

av dem som hadde mista troen på papiravisa . Men det viser seg at bare avisa er god nok.... Hold fram som nå - lykke til.»

Ja, det handler nettopp om å bo og leve her. Våre lesere lever et hverdagsdrama som folk flest ikke kjenner til, men som vi i Kyst og Fjord tror vi har klart å fange opp. Fordi vi lager avisa ut fra Kjøllefjord som er en del av dette dramaet. I Kjøllefjord bor det knapt 1000 mennesker og vi må kjøre i kolonne nes-ten hver dag vinteren gjennom om vi skal til nærmeste større befolkningssenter, Lakselv,

som ligger 240 kilometer unna. Vi har startet en avis uten en krone i markedsmidler, men har med trofaste lesere som anbefaler oss til naboen, klart å vokse jevnlig siden oppstarten for snart to år siden. Vår abon-nementsliste er nærmest et stu-die i et liv på tross. Vi kan ta Skjånes/Nervei som eksempel, et sjøsamisk samfunn i Tana-fjorden. Her er knapt 20-30 husstander. Men du finner Kyst og Fjord nærmest i annet hver hus. Med andre ord lager vi også en avis som ikke bare leses på hol-mer og skjær ute havgapet. Vi

har blitt en viktig nyhetskanal i små sjøsamiske fjordsamfunn; i Altafjorden, i Tanafjorden og indre Varangerfjord. Vi er kort og godt blitt lokalavisa for de mest folkefattige distriktene i hele Nord-Norge.

Til sjuende og sist er det havet og fisken som binder oss sammen i samme båt. Det er de samme elementene som har betydning for vår hverdag. Av og til kan de være så tøffe at vi har mest lyst å rømme. Andre ganger er de så milde at vi får lyst til å rope høyt i pur glede! Ja, er det egentlig så rart at

vi har etablert en egen nord-norsk kystavis godt plantet på det som værmeldingen kaller utsatte steder. For hele dette drama trenger mer enn bare flyktige spørsmål om «har vi det bra i dag?» Kyst og Fjord er derfor like mye en livsstilsavis som fiske-riavis. Og stort sett er det like artig å lage avis som da vi startet opp i august 2011. Så var det spaden og superlati-vene. For det har selvsagt vært dager både sølvskjeen og gra-vemaskinen er tatt i bruk for å beskrive vår hverdag.

KOMMENTARØystein IngilæRedaktør i Kyst og Fjord

Langt utenfor den allmenne oppfatning av sivilisasjonen klorer Kyst og Fjords lesere seg fast i bergnabbene, med storhavet brytende inn fra nordvest. - Og vi er en del av det samme drama, skriver Kyst og Fjords redaktør Øystein Ingilæ.


nyheter

Prioriterer utlendingerFiskeindustrien i Vesterålen prioriterer utenlandsk arbeidsk-raft framfor lokale ungdommer. Det mener Just Hjalmar Johansen, NAV-leder i Øksnes, i følge Øksnesavisa. – Re-sultatet av denne utviklingen er uheldig. Antallet er ikke stort, men det er viktig for dem det gjelder, sier Johansen, som er bekymret for arbeidssøkere som har brukt opp rettighetene.

Etterlyser turistregisterTo år etter at forslagene om regelendringer for turistfisket ble lansert, har det ennå ikke skjedd noe. – Vi mangler gode nok verktøy for å kunne utføre ordentlig kontroll, sier regiondi-rektør Gunnar Trulssen i Fiskeridirektoratet til Øksnesavisa. – Direktoratet har flere ganger etterlyst iverksetting, blant annet krav til registrering av fangstene.

Lager nettverk for levendetorskenFiskeriparken AS på Myre skal etablere et bedriftsnettverk for offentlige og private aktører innen fangstbasert akvakultur; levendefanget torsk. Poenget for det pågående forprosjektet og senere hovedprosjekt er å realisere regjeringas ferskfisk-strategi. – Sentralt i arbeidet er fokus på kvalitet og marked, sier prosjektleder Viggo Johnsen til Øksnesavisa.

På grunn i havnaEn seilbåt ble stående på kjølen i helga, i Svolvær havn. Eieren gir overfor Lofotposten uttrykk for frustrasjon over at slikt skjer når man betaler for kaiplass, men havnesjef Kjell H. Hansen forstår bare delvis kritikken. – Vi har planer om å sette opp dybdemerking ved disse kaiene, på den annen side er det eiers ansvar å sjekke dybden, sier han.

Havfiskefestival trenger fiskebåterAndenesfestivalen til helga trenger fiskere som stiller opp med båter, melder Andøyposten. – Det er blitt vanskeligere og van-skeligere å få lokale fiskere til å stille opp, så vi må bare rette en appell til fiskerne der ute – vi trenger dere, sier Hanne Adolfsen i havfiskeklubben. Det er fullt; 40 sportsfiskere er påmeldt og flere har allerede fått nei.

Makrellen er blitt nordlending

Makrell gir mersmak

Vi leverer også til kysten i Nord-Norge!

I stasvær og midnattssol har snurrevadsjarken «Lovundværing» ligget utenfor Landegode og fisket makrell. – Et fiskeri som gir mersmak. Jeg ser ikke bort fra at jeg kjøper mer kvote, sier skipper Rune Johansen.

Nybåten fra i fjor, som bare er på 10,32 meter, egner seg ypper-lig til makrellen, forteller Johan-sen, som også har tatt silda på samme måte. Aluminiumsbåten fra Tomma er i tillegg rigget for snurrevad, og Kyst og Fjord om-talte den i fjor som landets min-ste snurrevadbåt. Erfaringa hittil er at nota de første prøvde seg med, var for stor. Nå har de re-dusert notstørrelsen, og dermed fungerer alt som det skal.

Lærer knepeneFor 55-åringen fra Lovund er makrellfisket en helt ny erfaring, og fra å starte nærmest på bar bakke, har han lært mange vest-norske knep de siste ukene, blant annet når på døgnet det er best å fiske. Nå er kvota på 50 tonn tatt, en såkalt dorgekvote som er mindre enn de fleste andre kvo-tene i dette fisket. Johansen inn-rømmer at han er sulten på mer.- Får du til noe, gir det mersmak.

Jeg skulle gjerne fortsatt, sier han.For dette fisket foregår i stasvær og midnattssol. Det er den aller fineste tida av året, med få andre alternativer til lønnsomme dager på havet. Nå byr makrellen seg fram for nordnorsk fiskerinæ-ring.- Mange små kystbåter fra nord har kjøpt seg kvote, og fortsetter dette, er det sannsynlig at kvote-prisen går opp. For meg finnes

det en grense for hvor mye jeg er villig til å betale.

FøringsbåterDet er i første rekke små fartøy som deltar i dette fisket. Makrel-len låssettes der den fanges, og hentes med føringsbåt. Fang-stene for låssetterne har ligget på fra ett til 60 tonn. En fore-løpig sammenlagttopp fant sted onsdag i forrige uke, med 793 tonn på en dag. De siste dagene

Makrellen er blitt nord-norsk. Et fiske som tra-disjonelt har foregått på Sør- og Vestlandet, har nå forflyttet seg langt nordover.

Et 50-talls båter gjør gode fangster mellom Gildeskål og Sørfolda. Enkelte finner også

makrell utenfor Tromsø.- Så langt er vi kommet opp i 7000 tonn, mot 8000 tonn i hele fjor. Det ser bra ut i nord, sier salgsleder Kenneth Garvik i Norges Sildelag.

Startet med finværetDet gode fisket startet med fin-været i begynnelsen av juni, litt lenger sør enn i fjor, da det meste foregikk i Lofoten. Noen få større kystbåter har deltatt,

men i første rekke har dette vært et sjarkfiske. Både vestnorske og nordnorske fartøy har deltatt, og der førstnevnte gruppe ser gagn i å gå nordover for å ta kvota framfor å gå på de tradisjonelle feltene på Vestlandet. Rundt halvparten av kvantumet har vært låssatt, resten direktehåvet. Det ligger ikke an til at større ringnotbåter vil delta i dette fis-ket, framfor å fiske makrellen på høsten, i Nordsjøen. For de små,

derimot, er det en stor fordel å sikre seg den nå, under gode forhold, selv om prisen blir litt lavere. På høsten risikerer de å måtte gå helt til Shetland, med usikre værforhold.- For kvalitetens del er det en stor fordel at denne makrellen blir låssatt. Det er tidlig i seson-gen, makrellen har nettopp star-tet på sommerbeitet og er full av åte, mens fettet ennå ikke har gått inn i kjøttet. Konsistensen

er ikke ideell, og dermed er det bra at den magre fisken får gått av seg noe av åta før den produ-seres, sier Garvik. Enorme områderMakrellen dekker nå enorme områder, spredt rundt over hele Nord-Atlanteren. Spredningen er høy, men konsentrasjonen lav, noe som også gjør dette fisket mindre attraktivt for de havgå-ende storbåtene.

– Makrellen har gitt mersmak, sier skipper Rune Johansen.

Ett år gamle «Lovundværing» har vist seg fram i makrellfisket. Her på vei inn Henningsvær i fjor.

har fangstene gått markert ned, mye på grunn av at folk har tatt kvota.- Jeg vil si det har gått veldig greit, det har ikke vært nevne-verdig venting på føringsbåten. «Ringaskjær» har hentet for Lø-dingen, «Øyaskjær» for Værøy. Stort sett leverer vi samme dagen som fangsten er gjort, for-teller Johansen, som har med seg Kim Arntsen fra Jessheim som mannskap.

Størrelsen på makrellen er noe mindre enn i fjor og i hvert fall forfjor, få eksemplarer når opp i over idealvekta på 600 gram. Det er i første rekke Norway Pelagic i Lødingen og Lofoten Viking på Værøy som har kjøpt makrell. De siste dagene har også Torsken havprodukter på Senja og Egersund Nor i Tromsø blitt med i kampen om råstoffet, sistnevnte kun med direktehåvne fangster, mens Torsken har leid føringsbåt og lagt inn bud på den låssatte makrellen.

Dag [email protected]



kyst

ogfjo

rd.n

o kystogfjord.no

- Skader ikke fiskenTarehøsting påvirker i svært liten grad fisk og skalldyr, mener forskere. Det er Havforskningsinstituttet som har gjort undersøkelser i Nord-Trøndelag. Foreløpige resultater av under-søkelsene tyder på at tarehøstingens effekt på forekomster av fisk og skalldyr er små melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Igjen svakere enn 2012Råfisklagets omsetning i uke 24 kom på 94,3 mill kroner totalt, av det var 67,7 mill kroner etter leveranser fra norske båter. Landinger fra uten-landske båter ga ei førstehåndsom-setning på 26,6 mill kroner, herav to ferskfisktrålere, en engelsk og en irsk, og fire russiske frysetrålere med stor andel filet.

Skal beregne utkast av torsk og hyseFiskeridirektøren har utarbeidet forslag om hvilke arter og fiskeri som bør prioriteres i 2014. Hvilke bestander og fiskeri som bør pri-oriteres er utarbeidet med bakgrunn i bestandstabeller. En av dem er estimere omfanget av utkast i torske- og hysefisket nord for 62. breddegrad. Videre evaluering av forvaltningen av kongekrabbe.

- Verdens mest moderne«Verdens mest moderne tråler». «An-denesfisk I» ble sjøsatt forleden. Det skjedde i utkanten av Istanbul, der verftet Tersan Shipyard har stått for det imponerende båtbygget, melder Vesterålen Online. Rederiets styreleder, Arnljot Haugen, og administrerende direktør Andreas Haugen bivånet sjøset-tingen, sammen med rundt 1200 andre.

Fisket uten tillatelseEn fisker fra Helgeland leverte fangster for 80.000 kroner uten å ha papirene i orden. Dette skjedde i løpet av en og en halv måned i vår. Nå har fiskeren fått 15.000 kroner i bot, skriver Avisa Nordland. Fiskeridirektoratet hadde lagt ned for-bud mot å ha fiskefartøyet i drift i det aktuelle tidsrommet.

Støtter sikkerhetsopplæringRegjeringen støtter den nye op-plæringsmodellen med penger. Direk-testøtte til fiskerne er ett tiltak i den nye modellen for sikkerhetsopplæring for fiskere (SOFF). Den nye fagplanen iverk-settes fra 1. juli, sa fiskeri- og kystmin-ister Lisbeth Berg-Hansen da forleden kom med nyheten på årsmøtet til Fis-karlaget Midt-Norge.

Myre-anbudet er uteFørste steg mot utbyg-ging av Myre havn er i gang. Forrige mandag gikk anbudet ut, på utbygginga med en sti-pulert kostnad på 205 millioner kroner.

- Planen er at utbyggingen skal være i gang i oktober 2013, skri-ver Kystverket i en pressemel-ding. Etter utlysninga mandag 17.

juni blir det tilbudsbefaring 26. juni, med tilbudsfrist to måneder senere. - Vi ser fram til en god oppstart av utbyggingen i ok-tober, sier prosjektleder Eivind Edvardsen ved Senter for utbyg-ging i Kystverket.

Skjermer havnaUtbyggingen vil gjøre innsei-lingen sikrere, bedre liggefor-holdene, gi nytt næringsareal og skjerme Myre havn med to nye moloanlegg. Utbyggingen består av utdyping av innseilingen, som gir seilingsbredde på 80 meter og en dybde på 8 meter. Videre

skal to moloanlegg skjerme inn-seilingen og ved Kartneset. Den ene moloen vil strekke seg 200 meter fra Vorneset like nord-vest for innseilingen. Det andre anlegget er en ca. 1460 meter lang molo som vil ligge mellom holmen Gjæva og Myreskjæran lengre nordvest for innseilingen. Masser fra utdypingen i inn-seilingen vil bli brukt til å fylle igjen bukta mellom Kartneset og Holmen, og på den måten legge til rette for nye næringsarealer. Hvem som skal gjøre denne job-ben for Kystverket, vil være klart i september.

– Vi håper på god konkurranse om et spennende, maritimt ut-byggingsprosjekt, sier prosjekt-leder Eivind Edvardsen.

TredoblingMyre havn er en viktig havn for fiskeriene i Nord-Norge og har stor aktivitet hele året. Fiskefô-rprodusenten BioMar har også et stort anlegg der. Havna har hatt en tredobling av produksjon og utskiping siden 2000. I dag har Myre en dybde på 7 meter og innseilingen er trang i forhold til aktiviteten og størrelsen på far-tøyene. Industrikaia på Kartne-

set utenfor selve havnebassenget er værutsatt og drag fører til at kaianlegget ofte ikke blir brukt av fartøyene på grunn av man-glende sikkerhet. Vekst og økt aktivitet har gitt nye havnebe-hov. Bunnberøringer i innseilin-gen gjør det nødvendig å bedre sjøsikkerheten og miljøet. Der-for skal innseilingen bli bredere og dypere, og skjermes fra nord-vest. En analyse av utbyggingen viser at å investere antatte 250 millioner kroner i maritim in-frastruktur gir en betydelig sam-funnsøkonomisk nytte, heter det i meldinga.

200-millionersprosjektet er i gang. Forrige mandag gikk anbudspapirene ut. (Foto: Dag Erlandsen)


Oljeminister Ola Borten Moe og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har store forhåp-ninger til veilederen for seis-mikkskyting. – Den viktigste problemstillingen er ikke med, mener fiskarlagsleder Reidar Nilsen.

Han etterlyser et minste avstands-mål på havet mellom fiskefartøy og seismikkbåtene som jakter olje- og gassforekomster under havbunnen.- Når det er sagt, så er det likevel fint at vi har fått veiledende re-gler om hvordan vi skal forholde oss til hverandre, selv om dette er stort sett dagens praksis. Nå kan det bli lettere å gi verstingene en advarsel, poengterer Nilsen til Kyst og Fjord.

UtgangspunktFiskarlagslederen antyder at 8-10 nautiske mil kan være et utgangs-punkt i en slik diskusjon.- Dette tallet var oppe for 3-4 år siden da vi hadde utvalgsarbeid for å komme videre. Seismikk-selskapene trakk seg senere fra arbeidet.Reidar Nilsen mener at kaptei-nene på seismikkfartøyene bør kurses før de slipper ut på kysten av Norge.- Vi vil også kunne bidra i et opp-legg, sier han og understreker at det har vært en lang vei å gå for å komme dit man er i dag. Han har opplevd kontakten med da-gens olje- og energiminister som nokså god i perioder.

Hvilke fartøy?- Det var en bra dialog i 2011, men vi opplevde at oljedeparte-mentet ikke hadde kontroll på hvilke båter som drev med seis-mikk. Våre medlemmer måtte noen ganger måtte melde fra hva de problematiske båtene het, sier Reidar Nilsen til Kyst og Fjord.Det er ett år siden olje- og ener-giminister Ola Borten Moe sa at det ville bli laget en slik veileder. Det 26-siders heftet inneholder ikke mye nytt, men kjent mate-riale er satt sammen mellom de to permene.

- Store aktører- Formålet med denne veilederen er å rydde unna konflikter som kan dukke opp. De to næringene

Veileder mot næringskollisjon

Mye av dagens praksis i forbindelse med seismikkskyting er samlet i denne veilederen, som olje- og energiminister Ola Borten Moe og fiskarlagsleder Reidar Nilsen holder fram. (Begge foto: Trond Antonsen)

Reidar Nilsen og Jan Skjervø har ikke vært med i arbeidet med veilederen, hvordan fiskere og oljenæringen skal løse utfordrin-ger i forhold til seismikkskyting.

har måttet forholde seg til hver-andre i 40 år. Med veilederen vil vi håndtere skjæringspunktet mellom de to næringene. Det ser ikke ut til at noen av de to næ-ringene skal bli en mindre aktør i framtiden, sa Ola Borten Moe forleden.Før nyheten om at denne vei-lederen for «Gjennomføring av seismiske undersøkelser på norsk kontinentalsokkel» skulle komme, hadde Olje- og Energi-departementet og Fiskeridepar-tementet kommet med et forslag om hvordan arealkonflikten i Nordsjøen kunne løses. Det ble lansert men falt ikke i god jord.

- Riktig nivåFiskerne og deres organisasjoner ristet på hodet. En måned senere hadde Fiskarlaget og Statoil kom-met til enighet om hvordan dette kunne løses.Kyst og Fjord tillot seg i dette lanseringsmøtet å spørre hvorfor politikernes forslag strandet og hvorfor Fiskarlaget lyktes like før makrellfisket i Nordsjøen skulle starte for et knapt år siden.- Jeg liker ikke uttrykket «stran-det», svarte fiskeriministeren.

- Det er jo fantastisk at det løste seg mellom dem, og det er de som dette gjelder, sa hun. Hen-nes regjeringskollega mente at problemene ble løst på riktig nivå og at han foretrekker at sa-kene løses mellom Fiskarlaget og oljenæringen.

ErstatningsordningerI heftet berømmes også erstat-ningsordningen som blant annet gjelder ved beslagsleggelse av fiskefelt. Fra og med 2011 fram til siste behandling i nemnden i januar 2013, ble det sendt inn søknader om totalt 24,4 millioner kroner fra fiskere som har ment seg skadelidende i arealkonflikter med oljenæringen. Kyst og Fjord har tatt opp denne problemstil-lingen flere ganger. Fiskerne har opplevd ordningen som byråkra-tisk og at det har vært vanskelig å nå fram med sine innvendinger.I denne perioden har det blitt ut-betalt erstatninger for 5,2 millio-ner kroner. Det vil si at drøye 21 prosent av det som har blitt søkt om, har blitt innvilget. Olje- og Energiministeren reagerte slik på disse opplysningene: - Målet er at det ikke skal bli nødvendig å

utbetale slike erstatninger i fort-settelsen.

«Alle relevante miljøer»Kyst og Fjord tillot seg å spørre om hvilke fagmiljøer som har vært trukket inn i arbeidet med veilederen.- Alle relevante norske miljøer, svarte Borten Moe i møtet.Til dette kunne Fiskarlagets ge-neralsekretær Jan Skjervø si at Fiskarlaget ikke har vært med

på det i det hele tatt. Fiskarlagets saksansvarlige utdyper det slik:-Vi hadde håpet at dette året ble brukt til å samordne, samarbeide og utvikle et felles produkt som tok opp i seg både våre og petro-leumsnæringens utfordringer og erfaringer på dette området. I ste-det er vi fortsatt dere at det er fra sak til sak våre medlemmer må løse uoverenstemmelser på havet, sier Elling Lorentsen i Norges Fiskarlag til lagets nettsider.

Trond [email protected]


Norgeshistoriens største fiskerihavnFor drøyt to måneder siden ble Andenes tildelt en halv milliard kroner til havneut-bygging. Det er Norges største enkeltsatsing på et fiskerihav-neprosjekt noensinne.

Beløpet på 510 millioner kro-ner er nesten det dobbelte av et årsbudsjett i Andøy kommune. Kommunens kapasitet på hav-neplanlegging er ikke i nærheten av det som kreves, og de folke-valgte har da også bedt rådman-nen om en utredning på hvordan de kan oppnå bedre kommunalt trøkk på det som skal skje.- Kommunen får selvsagt en sentral rolle framover, men vi er langt fra dimensjonert til å takle dette. Så vi må begynne tenke nytt, sier enhetsleder for teknisk drift i Andøy, Stein Andreassen. Følger kommunen den kjente løypa som flere andre havne-kommuner allerede har valgt, blir havna organisert i et kom-munalt foretak, men Andreas-sen vil ikke forskuttere noe. – Ei lokal arbeidsgruppe bør i tillegg opprettes og settes inn snarest, slik at de kan være med helt fra begynnelsen, sier han.I dag er det bare én 100 prosent stilling knyttet til havnene, hav-neleder Odd Bernt Mevold. I til-legg kommer Andreassen, som dessuten har ansvar for kommu-nens vann og avløp, parker og anlegg og mye annet.

Havneplan fra 2003Det er i disse dager 10 år siden Andøy kommunestyre vedtok sin ambisiøse havneplan, en plan som egentlig gikk ut på dato i 2011. Stein Andreassen berøm-mer tidligere kommunalsjef for plan- og utvikling i kommunen, Einar Botnmark, for fremsynt og langsiktig arbeid den gangen. For uten dette, ville ikke staten gjort det den nå gjør.I planen gjøres det i detalj rede for behovene i kommunen, etter at den mistet sin solide posisjon som sentral forsvarskommune. Omstillingskommunen pekte i

- Vi har aldri gjort noe større enn dette på fis-keri. Og må være brenn-sikker på at pengene blir rett investert.

Det sier Ole Osland, leder for Havne- og farvannsavdelingen for Kystverket i Nordland. Et helt puslespill av planer, målin-ger, vedtak og beregninger skal gjøres de neste månedene og årene, for å oppnå brennsikker-heten Osland etterspør. Det blir mye snakk om Andenes havn framover.Kystverket har hatt mye store prosjekter, og norgesmestertit-telen over kan trekkes i tvil, for eksempel når man stiller det ved siden av Svartnes-utbygginga i Vardø, som var et kombinert fis-keri- og trafikkhavnprosjekt. Og sammenligner du med ubåten utenfor Fedje eller skipstunne-len gjennom Stadlandet, blek-ner Andenes. Men som et rent fiskerihavneprosjekt rager det meget høyt.

Modelltank?Staten bruker runde formulerin-ger når prosjektet beskrives. – Flere alternative løsninger skal utredes, heter det i Nasjonal Transportplan, som antyder ut-dyping av innløp og havneområ-der, samt forlengelse av moloer. Osland peker på at vi fortsatt bare skriver 2013, og at selve havnearbeidet ikke skal starte før i 2018. – Fram til da skal vi skaffe langt flere svar enn vi har i dag. Kommunen har gjort en utmerket jobb med å legge fram et skisseforslag for hva man ten-

I over 100 år har staten bygget moloer på Andenes. Her er den eldste av dem, mot vest.

Enhetsleder Stein Andreassen har mange planer og tegninger over havna liggende. Nå må kommunen tenke i større baner.

Her, på Sennholmen midt i vestre havn blir det etter alt å dømme kai, med en sjeté mot venstre på bildet, inn til oppstillingsplas-sen foran fergekaia.

- Har aldri gjort noe større

- Vi har aldri hatt noe større enn dette, sier leder for Havne- og farvannsavdelingen for Kystverket i Nordland, Ole Osland.

stedet på sin sentrale plassering i forhold til fiskeressursene, og hvor viktig det vil være for både kommunen og fiskerinæringa at Andenes har ei solid havn med trygg innseiling og dyptgående nok for framtidas fiskeflåte og handelsflåte. - Ikke mange havner i Norge kan vise til en statistikk med så mange grunnstøtinger i innsei-lingen, kan hende har vi landets verste, skrev Botnmark, da pla-nen skulle oppsummeres. – Vi

kjenner til ti grunnstøtinger i løpet av de siste to år bare på Østre og Vestre steingrunn som ligger midt i innseilinga. Vi håper derfor at utbedring av inn-seilinga til Andenes snarest blir prioritert i Nasjonal Transport-plan, skrev han.Ti år senere er han blitt bønn-hørt.

Alt virker inn på altMen gigantprosjektet virker også inn på småprosjekteter som

er planlagt, og den nye sjeteen ut til Sennholmen er foreløpig utsatt, i påvente av nye bølgea-nalyser for havna. Utpå høsten skal analysene være klare. Da kan man også fastslå hvor sje-teen skal ligge.For om vi andre dødelige bare ser at Kystverket holder på med et eller annet ute i havna, så driver etaten selv på flere ulike nivåer, med ulike finansierings-kilder og ulike proiriteringer. Og på Andenes akkurat nå dreier det

ger også spørsmålet om den eld-ste moloen fra fyret og nordover må tettes med en ekstra molo på yttersida, for å fjerne gjennom-strømminga tvers gjennom mo-loen og inn mot Framneskaia.På toppen av disse to prosjektene

kommer altså gigantprosjektet, og der planlegging av Sennhol-men-prosjektet er skjøvet ut i tid, inntil Planconsult har ana-lysert vind- og bølgebevegelser for hele havna og de ulike inn-seilingene.

seg om tre nivåer:For det første skal to moloer re-pareres etter at stormen «Berit» i november 2011 ga dem en skik-kelig kilevink. Det er snakk om å frakte gigantiske steinblokker fra Laukvik i Lofoten, blok-ker som fortsatt står igjen etter havneutbygginga der. I løpet av 100 år med havneutbygging har Andenes støvsugd nærområdet for egnet stein, og enhver havne-utbygging nå betyr lange trans-portavstander.For det andre skal man i gang med utdyping av vestre havn til rundt 30 millioner, slik at større fartøy kan komme seg inn til Andenes Båtservice, Framnes Fiskeindustri og Hvalsafari, et prosjekt der de tre bedriftene er med og betale deler av kostna-dene. Massene som tas opp fra denne utdypinga er tenk lagt ut i en sjeté fra Sennholmen og østover til oppstillingsplassen ved fergeleiet. Sennholmen ville dermed kunne utnyttes som av-lastings- og liggekai for flåten, og området kan bli ytterligere fylt ut og danne nye industritom-ter i havna. Ved siden av dette prosjektet, bokstavelig talt, lig-



ker seg, vi skal finne fram til de konkrete svarene. Vi kommer til å trykke på for å fullføre de mange prosjektene som er lagt til første periode, og at alt er klart når vi fra 2018 tar fatt på de øvrige, sier han.Det aller første som skal skje, er at Norconsult skal legge fram en bølgeanalyse over sommeren. Den vil blant annet avgjøre om Andenes bør mo-delleres i en tank i Trondheim, der ulike moloalternativer kan testes ut, eller om slik model-lering ikke har noe for seg.- Formelt skal kommunen gjennom en prosess, med end-ring av reguleringsplanen, der blant annet alle kravene i plan- og bygningsloven må oppfyl-les før man kan stikke spaden i jorda, sier Osland, og berøm-mer både ordfører Jonni Sols-vik (H) og leder i havnestyret, fisker Thor Wold, for offensivt og grundig arbeid. – Vi hadde

en god prat med dem under Lofotfishing, like etter at ved-taket om utbygging var kjent, i ettertid har vi dessuten hatt Solsvik i møte her i Kabelvåg hvor vi har sett på prosessen framover, og hva vi kan for-vente av hverandre.

Utfordring i steinDet som er helt sikkert, er at Andenes byr på en del helt spesielle utfordringer når det gjelder stein. Steinen herfra er dårlig byggemateriale for molo, og øyene i Andfjorden, hvor man hentet stein til Ande-nes-moloene for 100 år siden, er både tømt og fredet. Kom-munens skisse forteller at det må bygges 2-300 meter molo for at havna skal bli bra, og det krever en god del kubikkmeter godt fjell.- Vi kan hente noe i Laukvik til rene moloreparasjoner, men det er alt for lite til å bygge

Friarfjord, 9740 LEBESBYTelefon 78 49 93 60

10% av all laks som spises

som sushi i Japan har sin opprinnelse fra annlegget

vårt i Friarfjord.

Tenk det!!!

MED VERDEN SOM LEKEGRIND!


Mener fiskemottak er slakteriEr et fiskemottak å anse som et slakteri i lovens forstand? Ja, sier Trygve Helle, seniorrådgiver ved Mattilsynets hoved-kontor.

Det kom fram på et seminar på Sortland torsdag, om håndte-ring av avfall og biprodukter. Arrangør var Mattilsynets dis-triktskontor i Vesterålen, med bakgrunn fra vinterens «slog-bråk» på Myre.

- Foreløpig betrakter vi alle mot-taksanlegg som slakterier når EU-regelverket skal håndheves, sier Helle, som er biprodukt-områdeansvarlig i Mattilsynets seksjon for Fisk og sjømat. Men han forsikrer om at etaten på alle måter vil bruke skjønn.- Det er mye sunn fornuft i dette regelverket. Det er denne fornuf-ten vi må holde fast på.

Slog og leverresterFiskemottakenes nye betegnelse kom fram på et møte mellom næ-ringa og Mattilsynet på Sortland torsdag. Tema var håndtering av biprodukter, der bakgrunnen var flere avvik som ble avdekket under vinterfisket, spesielt på Myre. Leverrester og annet slog fløt i fjæra, fiskekjøperne skyldte på fiskernes spyling av båtene, kommunen skyldte på fiskemot-takene, mens Mattilsynet avdek-ket enkelte avvik ved anleggene.- Vi følte et behov for å gjen-nomgå regelverket sammen med næringa. Og ser ut fra responsen at dette var det virkelig behov for, sier Leif Henriksen, senior-inspektør ved Mattilsynets regi-onkontor i Vesterålen. Et fåtall representanter fra næ-ringa i Lofoten hadde også møtt fram, de var kritiske til at ikke tilsvarende møte var planlagt i deres region. Etter alt å dømme vil dette kravet bli oppfylt om ikke alt for lenge.

Det er penger å hente fra avfallet i hvitfisk-anleggene. Aquarius AS på Lovund, som tar hånd om dette råstof-fet, omsatte for 200 millioner i fjor.

Men både Mattilsynet, og Aquarius selv, mener at også hvitfiskbedriftene kan hente inn fortjeneste, i alle fall nok til å dekke kostnadene med avfalls-behandlinga.- Dette er ikke skummelt, lak-senæringa driver med dette hele tida, sier produksjonsleder Rasmus Juhl i Aquarius AS. Bedriften tilbyr seg å investere i prosesseringsanlegg ute på anleggene, som konserverer bi-produktene, mot at mottaksan-

legget forplikter seg til å levere biproduktene til dem. Selskapet henter råvarer fra Honnings-våg i nord til Danmark i sør, og ferdigvarene selges videre til laksefôrprodusentene Ewos, Skretting og Biomar. Bipro-duktene fra laksenæringa selv går for øvrig til produksjon av fôr til svin.Produksjonskapasiteten til Aqu-arius er på langt over 100.000 tonn årlig, og bedriften har ledig kapasitet i massevis. For tida jobbes det med å montere avfallsanlegg i store fiskefartøy. – Det er stort sug i markedet etter ensilasje fra hvitfisknæ-ringa. Det er ikke vanskelig å få avsetning, sier han.

KildesorteringGrunnleggende i Mattilsynets regelverk er at biproduktene sorteres i tre kategorier, kall det gjerne Mattilsynets svar på hus-

holdningenes kildesortering, og der det er ulike regler for hver kategori. Høyeste kategori kan brukes til næringsmidler, la-veste kategori skal destrueres. Før biproduktene havner i en av de tre kategoriene, skal bedrif-ten foreta en risikovurdering. For eksempel er en fisk som ligger på et reint gulv noe helt annet enn en fisk som ligger på et gulv med glasskår, oljerester eler vaskemidler.

- Det er helt grunnleggende å få orden på dette. Ellers kan vi risikerer sanksjoner mot hele næringa, sier fiskehelsebiolog i Mattilsynet, Erna Sommerhaug. - For dere i næringa er det pen-ger å hente på å samle avfallet før det havner på gulvet, og å være nøye på å ikke blande biprodukter fra to kategorier, noe som automatisk fører til at begge havner i laveste kategori.

Penger å hente i avfall

Næringen frykter for konsekvensene hvis regelverket strammes inn. «Full brakke» da Mattilsynet inviterte næringa til å snakke om forskriftene om hvordan behandle biprodukter.

- Det er mye sunn fornuft i re-gelverket, sier seniorrådgiver Trygve Helle i Mattilsynet.

- Viktig å ha orden på fiske-brukene, sier fiskehelsebiolog Erna Sommerhaug i Mattilsy-net.

- Det virker å være behov for å gå gjennom regelverket med næringa, mener seniorinspek-tør Leif Henriksen i Mattilsynet.

- Hvitfisknæringa kan hente inn fortjeneste som dekker avfalls-utgiftene, mener produksjons-leder Rasmus Juhl i Aquarius.

Skjerper håndhevelsenFiskekjøper Jon Edvard Johnsen fra Bø frykter konsekvensene dersom Mattilsynet strammer inn. Han tolker møtet som et sig-nal om at tilsynet nå vil skjerpe inn håndhevelsen av det 5-6 år gamle regelverket, men tror ikke tilsynet ser alle de praktiske si-dene av påleggene. – Slakter du laks, sild eller sei, er det nokså greit hva som skal bli til hva. Men i en torsk finner

du alt mulig som skal nyttiggjø-res; hode, kjaker, tunge, mage, isselje, lever og rygg, og der alt krever ulike behandlinger og prosesser. Det går ikke an å gjøre alle investeringer som må til for å holde seg innenfor regelverket i denne sektoren. Å drive med torsk er langt mer komplisert enn både å drive en fruktdisk, kafe-teria eller et alminnelig slakteri, mener Johnsen.- Mattilsynet lover å bruke

skjønn. Er du optimist?- Ja, det er jeg bestandig. De er bare nødt til å bruke skjønn i denne bransjen, ellers stopper alt. Jeg antar at det vil gå seg til - til slutt.

NedturAage Eriksen i lofotbedriften Hopen Fisk AS er ikke like op-timistisk.- Møtet ble en nedtur, det be-kreftet bare inntrykket av at

Mattilsynet og Klima- og foru-rensningsdirektoratet (Klif) er to etater der høyrehånda ikke vet hva den venstre gjør. Klif kommer med påleggene, og Mattilsynet aner hvordan de skal håndheve dem. Jeg frykter at byråkratiet tar livet av hele næringa, med merkelige pålegg som ikke har annen hensikt enn å oppfylle rigide paragrafer, sier han.- For 5-6 år siden hadde vi 130 fiskemottak i Lofoten, i vinter var det 29 igjen, og skal Klif og Mattilsynet få vilja si og forfølge alle disse paragrafene, vil det om fem år bare være ti igjen i regio-nen. Spesielt eldre anlegg som har blitt bygget ut suksessivt, vil få store problemer når de nå får pålegg om å samle opp alt av-løpsvann i et felles rør og kjøre det igjennom et renseanlegg. Hva skal de gjøre, bryte opp be-tonggulvet i hele bedriften? - Skal dette regelverket håndhe-ves etter bokstaven, er det ingen som skal være i tvil om at fiske-industrien står overfor kjempeut-fordringer.



Nordland Fylkes Fiskar-lag viker ikke en tomme i kampen mot petrole-umsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Nå ber nordlandsfis-kerne Norges Fiskarlag legge fram en helhetlig plan om hvordan kam-pen skal føres.

- Styret i Nordland Fylkes Fis-karlag ber Norges Fiskarlag om snarest å få etablert en plan for hvordan organisasjonen skal arbeide i tiden fremover for å nå målene om at Nordland VI, Nordland VII og Troms II ikke skal konsekvensutredes i kommende stortingsperiode, skriver organisasjonen i en pressemelding.For selv om styret beklager at landsmøtet i Arbeiderpartiet gikk inn for konsekvensutred-ning, og forundres over at stats-råd Lisbeth Berg-Hansen rett før landsmøtet gikk ut og for-langte at alle representantene fra Nordland skulle stemme for forslaget, samt at flere andre partier har gjort tilsvarende vedtak, mener nordlandsfis-kerne at dette ikke er en tapt sak for fiskerne. - Nordland Fylkes Fiskarlag vil fortsatt arbeide imot en konse-

kvensutredning og dermed åp-ning av de nevnte havområdene for petroleumsvirksomhet. Sty-ret vil også oppfordre så mange som mulig av medlemmene, lo-kallagene og andre personer og organisasjoner til å argumen-tere mot petroleumsvirksom-het i områdene. Det er i denne sammenhengen svært viktig å vise til at de to rapportene om fiskeriaktiviteten som ble utar-beidet som følge av kunnskaps-innhentingen utarbeidet av henholdsvis Fiskeridirektoratet og bedriften SALT klart viser hvilke arealkonflikter petrole-umsvirksomheten vil forårsake, skriver laget, og kaller det et paradoks at både Arbeiderpar-tiet og mange andre velger å se bort fra synspunkter og uttalel-ser fra f. eks. Direktoratet for Naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet.- Enda mer betenkelig mener styret det er at de samme di-rektoratene har den holdning at Olje- og energidepartementet underkommuniserer og baga-telliserer de store miljømessige utfordringene i disse områdene. Når det blir gitt uttrykk for slikt, mener styret at da er det noen som bruker alle midler for å få sitt syn gjennom, og det er ikke bra.- At ikke politikerne fra en-kelte politiske partier vektleg-ger slike uttalelser fremmet av statlige faginstanser, er svært betenkelig.

Ingen oljekom-promiss fra


Nordland fylkes fiskarlag ønsker en helhetlig plan i kampen mot petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.


Råfiskloven slik den er i dag, bør den etter din mening en-dres? I så fall hvordan?- Vi mener at den i utgangs-punktet er bra. Hvis det skulle bli endringer, må det for en hver pris ikke gå på fiskernes bekostning.Hvilket syn har ditt parti på strukturering i fiskeriene? - Dette er en sammensatt pro-blemstilling. Den politikken som har vært ført, har gitt en større sentralisering og ar-beidsplasser har blitt struktu-rert bort. Større deler av flåten har kommet på færre hender. Det er viktig å ha livskraftige samfunn langs kysten. Med denne utviklingen svekkes de. Det er en uheldig utvikling.Bør også flåten under 11 meter struktureres?- Der er vi helt klare, nei!Hvis du blir valgt inn på Stortinget, hvilke samar-beidspartnere ser du for deg blant de etablerte partiene?- Kystpartiet er et verdikon-servativt sentrumsparti. I min hjemkommune styrer vi sammen med Venstre, Høyre og Frp. I nabokommunen Kvænangen i Nord-Troms sty-rer vi sammen med Arbeider-partiet. Vi er i utgangspunktet et borgerlig parti. I vår næ-ringspolitikk er vi nærmere de borgerlige partiene. Vi mener samtidig at det er et offentlig ansvar å drive skoler, helse og eldreomsorg. Der er vi nær-mere de sosialistiske partiene. Det er misnøye i Kystpartiet over den sittende regjeringen.

Får vi en blå-blå regjering med Høyre og Frp, vil det kunne få alvorlige konsekvenser for viktige saker for oss, som del-takerloven og hjemfallsretten. Det er også fare for at syke-lønnsordningen kan svekkes. Det er viktig å bli representert for å holde igjen Høyre og Fremskrittspartiet.Hvilke satsninger ser du for deg innen samferdselpolitik-ken?- Når det gjelder samferdsel, er vi uenige med den sittende regjeringen i måten å finansi-ere veiprosjekter. Det lånes opptil 90 prosent for å få vei-prosjekt i gang. Norge er i en slik finansiell situasjon at vi kan tillate oss å bygge for egne penger. Det settes penger inn i fond for å glede kommende generasjoner. Det de arver er nedsarvede veier og ei bøtte med penger. Vi vil avvikle systemet med bompenger. Vi vil ruste opp kaier og havner. Et problem i mange småsam-funn er at Statoil ikke lenger har særlig samfunnsansvar og dermed ikke har noen forplik-telse til å levere bunkers. Dette er et stort problem på små plas-ser. Staten er majoritetsaksjo-nær og kan styre selskapet til å inneha slike forpliktelser. En-kelte samferdselsprosjekter er så store at de med hell kan tas ut av Nasjonal Transportplan. Vi har gått inn for Stadt-tun-nellen, men vekslende regje-ringer har sendt den inn og ut som en jojo i planene. Dette er et samfunnsmessig viktig pro-sjekt som må prioriteres.Hva mener du om seismikk-undersøkelser i kystnære farvann?

Trond [email protected]

- Kystpartiet konstaterer at seis-mikk er noe vi må forholde oss til. Seismikkselskapene må li-kevel ta til hensyn til fiskeriene i særdeleshet i perioder med gyting. Tidspunkt og sted for seismikkskyting må gjøres i samarbeid med fiskerinæringen for å unngå konflikter.Hvordan stiller du deg til olje-boring utenfor Lofoten, Vest-erålen og Senja?- Her har vi et meget klart nei. Dette området i tillegg til Møre-blokkene er barselsenga til mange fiskeslag. Vi må holde rent i senga. Dette er ikke siste plassen med olje, det kan under-søkes andre steder. Vi er like-vel selvsagt for oljeboring som sådan.Hvordan mener du arealkon-flikter mellom oljenæringen og fiskeriene bør bli løst?- Ved å knytte til seg ekspertise fra fiskerinæringen i større grad,

det kan være i samarbeid med Fiskarlaget eller andre fra fiske-rinæringen, slik at ting skjer fra oljenæringen så skånsomt som mulig.Bør fiskeriene sikres gjennom en miljøavgift fra oljesektoren i tilfelle utslipp?- Dette er en problemstilling vi ikke har tatt stilling til i Kyst-partiet. Vi er opptatt av at det blir bevilget penger til forskning blant annet når det gjelder ol-jevernutstyr. Selv de beste len-sene i dag er ikke gode nok. En ulykke vil ikke skje i finvær. Vi vil også ha deponier av oljevern-utstyr tettere enn i dag. Vi må ikke komme i den situasjonen at vi fra Finnmark må hente utstyr fra Harstad. Det bør være loka-lisert minst to steder i Finnmark – i vest- og i østfylket. Det er viktig at det bevilges penger til mer oljevern over statsbudsjettet.Er rekruttering til fiskeriene

en sak du vil ta opp på Stor-tinget?- Det er veldig krevende å komme seg inn i fiskeriene i dag som følge av den nevnte struktu-reringen. Vi er imot kjøp og salg av fiskekvoter. Den som satser, må ikke betale bare for båt og bruk, det er en usynlig pris for kvoten i tillegg. De som fikk kvotene vederlagsfritt i 1989, bør levere rettighetene tilbake til staten når de går ut av fisket, hvis ikke arvinger står klare til å overta. For de som har betalt seg inn, kan det løses med en av-skrivningsordning. Jeg skjønner at en god del fiskere sympatise-rer med dagens ordning. Ut fra et samfunnsmessig perspektiv bør ordningen likevel avvikles.Har du ideer om hva som kan gi flere fiskere?- Som sagt avvikling av kjøp og salg av kvoter. Island er i ferd med å snu på dette punktet, poli-

tikken som ble ført tidligere og som hadde en viktig i krakket er ikke farbar. Det må bli billigere å etablere seg som fisker. Kvotene må også fordeles slik at fjord- og kystfiskerne får en større andel av fisken. Med lønnsomhet, blir det flere fiskere.Bør oppdrettsnæringen betale arealavgift til vertskommu-nene?- Vi er for en slik avgift som kan gi noe tilbake til kommunen som har utgifter forbundet til in-frastruktur, miljøhensyn og are-alplanlegging. Statsskatten bør settes tilsvarende ned, slik at sel-skapene ikke kommer dårligere ut enn i dag. En slik arealavgift bør være prosentvis slik at den vil kunne være til å leve med i tider med dårlige priser. Skottene har en pris på 17 øre per kilo. En slik ordning vil ramme i dårlige tider.Er det noen statlige virksom-

heter som med hell kan flyt-tes fra Oslo nordover, i så fall hvilke?- Det har vært flere slike etable-ringer utenfor det sentrale Øst-landet som har vært vellykket. Med bredbånd kan man sitte om så kor. Vi er positive til slike prosesser uten at jeg vil nevne noen nye prosjekter i så måte.Mener du Norge bør stå uten-for eller bli medlem av EU?- Kystpartiet er helt motstander av EU-medlemskap. Vi bruker 4,6 milliarder på EU-systemet hvert år. Vi bør si opp EØS-av-talen og benytte oss av handels-avtalen fra 1973. Den er ikke sagt opp. Vi er ikke så avhengig av EU som EU er av oss. Vi må ikke stå der med hua i handa.Hvilke fordeler/ulemper er det med EØS-avtalen?- Etter at Norge ble en del av EØS har vi endret 8000 lover og regler som EU har tredd nedover

hauan på oss. Vi har ikke den minste styring. Det er enkelte fordeler i forhold til handel, men de kan også oppnås gjennom en bilateral handelsavtale. De tren-ger gassen vår og hva ville for eksempel dansk fiskeindustri vært uten norsk laks?Bør skattenivået i Norge sen-kes eller heves?- Vi er på det skattenivået som vi bør være, men eiendomsbeskat-ningen er feil. Det bør ikke skat-tes etter hva man eier, men etter hva som er inntjeningen. Slik at byggebransjen eksempelvis ikke knekkes av skatt under lavkon-junktur.Hvilket forhold har du til inn-vandring?- Vi er for en restriktiv innvand-ring, selv om Norge i tiden som kommer vil få store utfordrin-ger med hensyn til bemanning i helse- og sosiale tjenester. Vi skal være solidariske med folk i

nød, men heller hjelpe dem der de er.Kan innvandringen sees på som en styrking av bosettingen i distriktene?- Her skiller vi mellom gjestear-beidere og de som kommer for å bosette seg. Den sistnevnte er noe små samfunn kan nyte godt av. Gjestearbeidere er ikke øn-sket i samme grad.Er det viktig å beholde et spredt bosettingsmønster?- Hele Norge må tas i bruk og folk må kunne leve der de øn-sker å bo. Visse forutsetninger må ligge til grunn. Det må være infrastruktur på plass og finan-sieringsordninger slik at ikke utkantene rammes med høyere renter fra banken enn virksom-heter i sentrale strøk.Hvilke distriktspolitiske virke-midler har fungert best?- Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark er ett av svært få

tiltak som har fungert, ellers har det vært feilgrep på feilgrep. Her bør det tas en gjennomgang.Hvis du kommer på Stortinget, hva er den første saken du vil gripe tak i?- I tillegg til nevnte saker som EØS/EU, deltakerloven og hjemfallsretten, har vi saker som rimelige tannhelsetjenes-ter – at hele kroppen betraktes under ett. Hvorfor skal høreap-parat og tannpleie koste mer enn andre helsetjenester? I løpet av de åtte årene vi var representert på Stortinget fikk vi gjennom flere saker. Blant annet ble det bevilget 30 millioner kroner til søk etter savnede på havet. Nå er dette beløpet tilbake på fem millioner. Tenk for en lidelse fa-milien på Bolga må gjennomgå fordi det ikke var penger igjen til å søke etter den savnede fiskeren som forsvant på havet på slutten av fjoråret.

Leder Bengt Stabrun Johansen i Kystpartiet vil melde Norge ut av EØS og partiet ønsker å endre politikken med hensyn til fiskekvoter.(Foto: Øystein Ingilæ)

Møre og Romsdal1 Erik Kristoffer Jenset, 1976 Molde2 Marit Eilertsen, 1971 Vatne3 Lars Helge Selnes Meidell, 1989 Molde4 Jarle Johansen, 1960 Valderøy5 Kim Nyland Storbukt, 1972 Frei6 Thomas Hammerø, 1985 Molde7 Petter Aune, 1965 Molde8 Stein Arve Solheim, 1972 Bud9 Marion Synnøve Skarshaug, 1951 Molde10 Anton Kåre Iversen, 1949 Molde11 Yngve Steen, 1954 Molde

Sør-Trøndelag1 Stein Petter Haugen, 1985 Midtre Gauldal2 Hans Erik Brodshaug, 1973 Frøya3 Maria Bernadette Munkvold, 1977 Trondheim4 Arnfinn Meyer Olafsen, 1944 Trondheim5 Svein Tennes, 1955 Vågan6 Bjørn Christan Borch, 1945 Oslo7 Bengt Stabrun Johannsen, 1967 Alta8 Erik Strand, 1973 Tjøme9 Hege Kolstad, 1962 Tønsberg10 Kjell Leif Bergtun, 1951 Sand11 Kristin Brennhaug, 1968 Fjell12 Per-Jørgen Hansen, 1947 Larvik13 Wenche Kristiansen, 1967 Rødøy

Nord-Trøndelag1 Wenche Kristiansen, 1967 Rødøy2 Svein Tennes, 1955 Vågan3 Bjørn Christian Borch, 1945 Oslo4 Bengt S. Johansen, 1967 Alta5 Erik Strand, 1973 Tjøme6 Hege Kolstad, 1962 Tønsberg7 Kjell Leif Bergtun, 1951 Sand8 Kristin Brennhaug, 1968 Fjell9 Per-Jørgen Hansen, 1947 Larvik

Nordland1 Svein H. Tennes, 1955 Vågan2 Wenche M. Kristiansen, 1967 Rødøy3 Yngve Larsen, 1967 Andøy4 Mette Lise Andersen, 1972 Dønna5 Kjell Olav Johansen, 1944 Alstahaug6 Kjartan Sørøy, 1977 Vega7 Wendy Johansen, 1964 Værøy8 Dag Hagen Berg, 1968 Kolbotn9 Rudolf Johannessen, 1947 Lurøy10 Trude Hagen, 1962 Dønna11 Ole Alexandersen, 1942 Bodø12 Reidulf Hansen, 1944 Moskenes13 Anita Josdal, 1964 Røst14 Laila Mortensen, 1968 Vega15 Anita Tustervatn, 1959 Rødøy

Troms1 Geir Finne, 1948 Tromsø2 Nina Franzten, 1976 Torsken3 Jan Helge Jensen, 1956 Kvænangen4 Harald Holte, 1949 Harstad5 Bodil Fredheim, 1952 Balsfjord6 Ørjan Albrigtsen, 1975 Skjervøy7 Gunn Hansen, 1964 Karlsøy8 Rainer Knutsen, 1962 Kåfjord9 Lillann Ljunggren-Kristiansen, 1982 Karlsøy10 Hans Haugli, 1941 Skånland11 Britt Elin Berntsen, 1946 Lenvik12 John Andersen, 1973 Lyngen

Finnmark1 Bengt Stabrun Johansen, 1967 Alta2 Jørn Haga, 1957 Sør-Varanger3 Rut Antona Olsen, 1970 Alta4 Anne-Mette Bæivi, 1972 Hammerfest5 Kjetil Simonsen Sund, 1990 Vardø6 Ingvild Eriksen, 1969 Loppa7 Birger Knudsen, 1957 Vardø8 Ann-Birgith Bårdsen Wærnes, 1965 Alta9 Stig-Harold Falch Pedersen, 1953 Vadsø10 Ulf Arne Pedersen, 1967 Porsanger11 Grete Lill Olsen, 1972 Loppa

Valglister for stortingsvalget Kystpartiet(Navn, fødselsår, bostedskommune)

Bengt Stabrun Johansen (født 1967)Stilling: Bygg- og anleggsarbeiderBosted: AltaLeder i Kystpartiet

VALG 2013

De helsemessige konsekvensene av å genmanipulere mat og fôr er ikke tilstrekkelig klarlagt. Kystpartiet mener på denne bak-grunn at Norge bør følge føre-var-prinsippet og forby slike varer. Vi beklager at regjeringen etter fire års behandlingstid ennå ikke har klart å si nei til søknadene om å innføre genmanipulert mais og potet. Vi mener også det er uakseptabelt at GMO-produsenten ikke er villig til å svare på spørsmål fra norske myndigheter om miljøkonsekvenser ved bruk av GMO-varene. Når det gjelder GMO-forskning så mener vi at tester over to år må være et absolutt minimum. Det er ofte nødvendig med livsløpsundersøkelser. Vi skal huske at genmanipulering er en ny vitenskap og at de langsiktige virkningene av inngrepene i naturlige og kompliserte prosesser i genene fremdeles er ukjente. Det er svært viktig at testene og risikovurderingene blir foretatt av uavhengige instanser, og ikke bare av dem som har økonomisk egen-interesse av å få produktet godkjent.Politireformen 2000 er delvis gjennomført. Politidistrikt er al-lerede redusert fra 54 til 27, og nå foreslås det altså ytterligere redu-sering fra 27 til 18. Polititjenesten kan ikke sies å ha gitt et bedre tilbud til brukerne enn før reformen, kanskje tvert i mot. Det er blitt færre polititjenes-temenn og responstiden er blitt betydelig lengre. Dette merkes særlig i distriktene rundt om i landet hvor politi ikke er tilgjengelig utenom ordinær kontortid, og i enkelte tilfeller knapt nok innenfor denne. Vi har i utgangspunktet for få polititjenestemenn sett opp i mot befolkningens krav og forventninger til trygghet og den servicen det forventes at politiet skal yte.

I utgangspunktet skulle EØS-avtalen ikke omfatte landbruk. Likevel blir norsk landbruk i økende grad berørt av bestemmelser i EØS. Det dreier seg om liberalisering av handelen med landbruksva-rer, regelverk for mattrygghet og veterinære saker, tekniske standarder, arbeidsinnvandring og eiendomsforhold.

Godt valg!

Valgkampen er i gang. Kyst og Fjord har stilt kandidater fra kyst-Norge spørsmål som har betydning for livet ved havet. Først ut er Kystpartiet.


Ungdomsfisket har blitt en ubetinget suksess. 14-15 åringer står i kø for å delta. Nylig var årets fiskarkull i Kjøllefjord gjennom en profesjonell sikkerhetsopplæring.

I år som i fjor legger Lebesby kommune til rette for at ungdom skal få prøve seg ut som fiskere i sommerferien. Og forhåpentlig-vis gjøre seg litt feriepenger.

Kommunen har leid innfiskebå-ten «Mårøysund» med skipper Martin Ellingsen som opplæ-ringssjef og høvedsmann. Der-med er ingen ting overlatt til tilfeldighetene.

Fokus på sikkerhetHeller ikke sikkerheten blir det tatt lett på. Derfor måtte samt-lige 18 påmeldte gjennom et skikkelig redningskurs i slutten av forrige uke, der opplæringen skjedde på redningsskøyta «Rei-dar Von Koss» . Her fikk de for-uten teoretisk opplæring, testet ut overlevingsdraker, rednings-flåte og ikke minst hvordan de

Endelig klar for en sommer på fiskefeltet. Fra venstre: Steffen Karlsen, Rolf- Daniel Jenssen, Sebastian Paulsen, Luckas Zuniga , Kristian Vevang Pirtimæki, Jani Koret, Sondre Tiset, Levi Jenssen, Fredrik Gustavsen, Mathias Pettersen, Carita Bech, Sander Gart-land, Emma Krogh og Collin Bech. (Foto: Elin I. Holand)

Luckas Zuniga er opprinnelig fra Argentina. Etter en grundig sikkerhetsopplæring er han klar til å mønstr på fiskebåten «Mårøysund».

skal opptre dersom det skulle oppstå havari på sjøen. Dermed er de unge fiskerne godt utrustet til å ta fatt på somme-rens fiskeeventyr.

RekrutteringsprosjektDen kommunalt tilrettelagte ungdomsfiskeordning gjelder i perioden fra mandag 24. juni til og med lørdag 3. august. Kravet for å være med er at deltakeren

må fylle 14 år senest i 2013, og ikke være fylt 25 år ved oppstart. - Siden dette er et rekrutterings-prosjekt, vil ungdommer som ønsker å satse innen fiskeri bli prioritert, sier næringssjef Toril Svendsen som har det kommu-nale ansvaret for ordningen.Hun forteller at det i utgangs-punktet var 19 påmeldte, men ei brakk armen slik at de står igjen med 18.

Endelig sjøklar

Øystein Ingilæ[email protected]

Alle får imidlertid ikke plass på samme sjøvær, derfor kjøres det turnusordning der deltakerne skifter på å være om bord.

Mens oljefeberen for-planter seg langs Finn-markskysten, satser Lebesby kommune på å bli en komplett sjømat-kommune for framtiden.

Med helt konkrete planer om ny fiskerihavn i Kjøllefjord og ei havbruksnæring i kraftig vekst i Laksefjorden, tror ordfører Stine Akselsen målet er innenfor rek-kevidde.

Vil rette skjevhet- Vi har en del skjevheter å rette opp. I dag er vi et av de få fis-kerisamfunnene som sitter igjen med kun ett fiskebruk. Derfor skal vi bruke betydelige ressur-ser på ny fiskerihavn i Kjølle-fjord, sier Akselsen.Kommuneledelsen er i kontakt

med potensielle aktører som har vist interesse for å etablere seg i kommunen. Hun sier at de vil gjøre alt som står i kommunens makt for tilrettelegge for dem.- Mange hevder at tidspunktet er galt på grunn av den vanskelige markedssituasjonen fiskerinæ-ringen opplever for tiden. Men vi mener at det er nå det er riktig å satse. Og vi har som sagt ak-tører vi allerede er i god dialog med, sier Akselsen.

Fokus på havnI tidsrommet 2003 til 2006 brukte Lebesby kommune store ressurser på å legge forholdene til rette for fiskeflåten. Det ble på kommunalt initiativ bygd to nye moloer i Kjøllefjord samti-dig som det ble lagt ut flere fly-tebryggeanlegg.- Men så lenge det har stagnert på mottakssiden, har vi ikke opp-levd den virkningen vi håpet på. Derfor er det nå viktig å jobbe

Her skal Lebesby kommune lage ny fiskerihavn. Ordfører Stine Akselsen sier kommunen vil gjøre det som står i deres makt for å tilrettelegge for nyetableringer.

Lebesby kommune er i utstrekning en av landets største kommuner med et areal på 3458 kvadratki-lometer. Befolkningen er på cirka 1340. Administra-sjonsstedet er Kjøllefjord med cirka 1100 innbyg-gere. Kommunen består i tillegg av Dyfjord, Bek-karfjord, Veidnesklubben, Lebesby, Kunes, Friarfjord og Ifjord.Lebesby grenser i nord-vest mot Nordkapp, i nordøst mot Gamvik, i øst og sør mot Tana og i vest mot Porsanger.

F A K T A O M L E B E S B Y K O M M U N E

med infrastrukturen for nyetable-ringer på foredlingssiden.Stine Akselsen mener dette for-sterket seg ytterligere da Bacalao Nord i Dyfjord tidligere i år be-gjærte oppbud.Etter konkursen er det kun Nor-way Seafood igjen.- Det er ikke tilstrekkelig for å kunne være en levedyktig fiske-rikommune, sier hun.

GenerasjonsskifteStine Akselsen mener kommu-nal tilrettelegging har båret gode frukter i forhold til fiskeflåten.Satsing på gode liggeforhold i havna har gjort at mange frem-medfiskere har blitt trofaste gjengangere i Kjøllefjord. Sam-tidig har flere yngre etablert seg i fiskaryrket med egne fartøy. Selv om kommunen i likhet med andre fiskerisamfunn står overfor generasjonsskifte blant fiskere, har det vokst opp en liten under-skog som har vist seg som dyk-tige arvtakere til næringen.- Vi forsøker etter beste evne å stimulere til nyrekruttering. Og klarer vi om ikke annet å få to nye unge fiskere i året, mener jeg at vi har lyktes.

LaksefjordI indre del er det først og fremst

havbruksnæringen som domine-rer. Lebesby kommune er i dag den største smoltkommunen i Finnmark med to store smolt-anlegg som eies av henholdsvis Grieg Seafood og Lerøy Aurora.I tillegg er oppdrett av laks etter hvert blitt en betydelig næring i Laksefjorden, med Salmar i fø-rersete. Salmar kjøpte seg sist vinter inn i Villa Arctic som

har drevet oppdrett siden 2009 i området, og har signalisert at Laksefjord vil være et av kon-sernets viktige satsingsområder i framtiden.

- Vi har derfor alle muligheter til å bli en viktig sjømatkom-mune som kan stå på solide bein i framtiden, sier ordfører Stine Akselsen.

Bygger framti-den på sjømat-

næringen


SalMar Nord er et datterselskap av SalMar ASA med produksjon av smolt og matfi sk av laks i Troms og Finnmark. I 2013 skal SalMar Nord produsere omkring 35 000 tonn laks, samtidig som det forberedes en utbygging av selskapets settefi skproduksjon i Gjøvika på Senja for inntil 15 millioner smolt. Selskapet har i dag 90 ansatte. Hovedkontoret ligger på Finnsnes, mens produksjonen foregår i kommunene Harstad, Dyrøy, Tranøy, Berg, Lenvik, Tromsø, Nordreisa og Lebesby.

SalMar ASA er Norges tredje største oppdrettsselskap med fullt integrert produk-sjon fra stamfi sk og rogn til markedsklare produkter, som selges over hele verden. Konsernet har 880 ansatte, som fordeler seg på settefi skproduksjon, matfi skopp-drett i sjøen, slakteri og foredlingsvirksomhet. Settefi skog oppdrettsvirksom-heten foregår i 27 kommuner i Midt- Nord-Norge, men slakteri- og foredlingsvirk-somheten skjer ved Vikenco på Aukra i Romsdalen og ved Innovamar på Frøya. Konsernets hovedkontor ligger også på Frøya. SalMar hadde i fjor et totalt slakte-volum på 116 100 tonn sløyd vekt og omsatte 4, 2 milliarder kroner, og det forventes fortsatt vekst i konsernets virksomhetsområder.

Vår visjonVår visjon er å være bi l l igst på laks

www.salmar.no

VEVANGverksted - butikk - grossist

SA

Tlf. 901 88 589, 9790 Kjøllefjord

• Båter og motorer• Juksamaskiner

• Batteri/starter/dynamo • Tillhengere

• Olje/ filter/ reimer • Hydraulikk

Kjøllefjord Autosenter AS Tlf. 784 98 677

Alt av utstyr til fiskeflåten

Side 24 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 25 kystogfjord.no • desember 2012, uke 51 kystogfjord.no • desember 2012, uke 51

En riktig god jul og et godt nytt år til alle våre venner i nærmiljøetog langs kysten

ØKONOR NORDKYN

Wiiks Regnskapskontor ASStrandveien 179,9790 Kjøllefjord

KYSTogFJORDStrandveien 155

Pb 45, 9790 Kjøllefjord

[email protected]@kystogfjord.no


[email protected]

Lebesby kommune er en kyst- og fjordkommune i Midt-Finnmark, med 1350 innbyggere. Ca 1000 bor i kommunesenteret Kjøllefjord. Næringsveiene i kommunen er fiskeri, havbruk, jordbruk, offentlig tjeneste-yting, privat handel og service samt vindkraft. Lebesby er kjent for sin optimisme og stå-på-vilje der næringsutvikling og omdømmearbeid står i fokus.

Strandveien 179Postboks 445, 9790 Kjøllefjord

Telefon 78 49 80 80 Telefax78 49 80 81

E-post: [email protected]

REVISJON NORDKYN ASRegistrert revisor: Bjørn Pedersen


SA

Din butikk, verkstedog grossist til fritid,industri og fiskeflåte

Strandveien 2329790 KjøllefjordTlf. 90 18 85 89

[email protected]

Arktiske havfisketurer

www.striptind.no

Bespisning - aktiviteter

www.hotelnordkyn.no

ENTR

EPRE

NØR

AS

Elektro • Tele • DataTlf.: 78 49 86 16Fax: 78 49 81 39

Din lokalekraftleverandør

Tlf. 78 49 97 00www.nordkyn-kraftlag.no

ASBJØRN ØDEGÅRD & SØNN ASMASKINENTREPRENØR9790 KJØLLEFJORD

Strandveien 148/1509790 Kjøllefjord

Telefon: 78 49 82 41Telefaks: 78 49 82 42

Tlf. 78 49 86 65

9790 Kjøllefjord

Strandveien 143

HELT I NÆRHETEN

Breivikveien 2Telefon: 784 98 225

Alltid fersk frukt & grøntMan-fre 09:00-19:00

Lør 10:00-16:00Post i butikk

Telefon: 784 47 169

Mossakiosken AS

Strandveien 141, 9790 Kjøllefjord

Stein KåreRøvik AS

Kirkevegen 409790 Kjøllefjord

Telefon 412 88 285

Entreprenør

NORDKYN APOTEK

- kystens apotekStrandveien 153, 9790 Kjøllefjord

Telefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

- vi gir deg bedre helse

Nordkyn Vekst AS

Trykkeri - kafésnekring - vaskeri


www.nordkynvekst.no

Elektro • Tele • DataTlf.: 78 49 86 16 • Fax: 78 49 81 39


På feltet med line og turisterLinedrift og turisme i samme hanske. Fiske-båtrederiet Striptind AS har satset nærmere to millioner kroner på fiske-turister. Nå bookes alle-rede 2015 sesongen.

For fiskartrioen Johnny Peder-sen, Thor-Petter Krogh og Frode Lyngedal i Kjøllefjord, betyr det at de har sikret landanlegget Kjøllefjord Brygge et godt inn-tektsgrunnlag.Dermed er det ikke lengre line-driften som må bære de tyngste kostnadene for bryggeanlegget hvor de for fire år siden etablert en egnesentral.- Vi er allerede nå i gang bookin-

gen av turister for 2015 seson-gen. Og så langt ser det veldig bra ut for de kommende årene, sier Johnny Pedersen.

Kostet en hel sesongTuristsatsingen har imidlertid kostet ham nesten en fiskese-song. For som byggeansvarlig har det meste av vinteren og våren gått til ombygging av anlegget. Men det tror han vil

Johnny Pedersen (t.h.), Frode Lyngedal og Thor-Petter Krogh har satset nesten to millioner kroner på fisketurisme. Dermed står landanlegget deres nå på egne bein og er uavhengig av at fiskebåtene må subsidiere driften.

I vinter har Johnny Pedersen bygd fem nye leiligheter. Hver av dem har en egen båt og fored-lingsstasjon som en del av pakken.

Her kan fisketuristene håndtere fangsten. Her er alt som trenges for å ta vare på fangsten.

Thor-Petter Krogh sier at avtale med utenlandske turistselskap sørger for all booking. Neste år er fullbooket, og de holder nå på med 2015-sesongen.

Droppet hurtigrutenI 2009 og 2010 gjorde Striptind AS et forsøk med å ta hurtigrutetu-rister med på sjøen. Men ujevn tilførsel av turister gjorde at de valgte å droppe prosjektet.

- Det ble veldig avhengig av hvem som var reiseledere om bord i hurtigrutene. Den ene dagen kunne vi ha full tur, men så fikk vi dager der det ikke var booket en eneste turist, sier Thor-Petter Krogh.

Det hele ble så uforutsigbart at de valgte å legge ned hele pro-sjektet etter en prøvesesong. Meningen var at turistene skulle få seg et sjøvær mens hurtigruten gikk fra Kjøllefjord til Mehamn. For de som valgte å delta, var dette en ubetinget suksess. Fak-tisk oppnådde Striptind-turene å bli omtalt av hurtigruten selv, om en av de beste utfluktene langs hele hurtigruteleia.- Men siden vi ikke klarte å få god nok forutsigbarhet, valgte vi like godt å droppe hurtigruten, sier Krogh.

Nordkyn Kraftlag SA Selskapet har 16 ansatte. Administrasjonen ligger i Kjøllefjord.

I uvær og blest er Nordkyn Kraftlag best.Nordkyn Kraftlag SA - Et selskap som driver med oppgaver innen for:• Produksjon • Overføringavelektriskenergi• Bredbånd • Varmepumper

Nordkyn Kraftlag er også medeier i Finnmark Kraft AS og Ishavskraft AS

Nordkyn Kraftlag SA • Strandveien 114 • 9790 KJØLLEFJORDwww.nordkyn-kraftlag.no

MANGE GODE TILBUD UNDER CHRIS FESTIVALEN PÅ PETO

Vero Moda • Only • Jack&Jones • B-Young

Adidas • Asics • Bergans • Alfa

Tlf. 78 49 86 65Strandveien 143 • 9790 Kjøllefjord

Tlf. 78 49 81 20Tlf. 95 43 08 33

9790 Kjøllefjord• Fyll opp sommerapoteket hos oss• Vi hjelper deg med skipsmedisin

• Stort utvalg av solbriller

Strandveien 153, 9790 Kjøllefjord • Telefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

Mossakiosken AS


Post i butikkTelefon: 78 44 71 69

På Hjørnet

betale seg etter hvert. For om-byggingen som er utført har gjort det gamle Fiksekai-anlegget til en turistperle.Fem leiligheter er allerede bygd, og er svært innbydende. Man snakker kort og godt om et luk-suriøst anlegg der fisketurister har all grunn til å trives.- Jo, det virker som om turistene er fornøyde. Det er det viktigste. Så dette har vi stor tru på i årene som kommer.

Fem månederFørst og fremst er det tyske hav-fisketurister som lokkes til Kjøl-

lefjord. De første kom allerede i slutten av april, og siste gruppe er ventende i siste halvdel av april.- Fisketuristsesongen vil dermed vare i cirka fem måneder. Og når de siste har forlatt Kjøllefjord står leilighetene klare til frem-medfiskere. Vi tror derfor at vi vil kunne ha folk i leilighetene det meste av året, sier Johnny Pedersen.

Omfattende utstyrspakkeMed til hver leilighet følger det en åpen fiskebåt som er kom-plett utstyrt med GPS, plotter,

ekkolodd, sikkerhetsutstyr og fiskeredskaper. Hver enkelt båt har kostet rundt 185.000 kroner å utstyre.

- Det er viktig at vi kan gi et skikkelig tilbud og at alle fasili-teter er ordentlig. For vi håper jo at vi kan bli et anlegg der turis-tene trives og ikke minst har lyst å komme tilbake til. Derfor har vi lagt ned ekstra mye arbeid i at alt skal fungere, forteller Pe-dersen.De har også innredet en egen avdeling for behandling av fisk. Her har hver leilighet sin egen stasjon som består av fileterings-bord, vakuumpakkemaskin og fryseboks.

Bi-geskjeftTurisme er likevel bare en bi-geskjeft for fiskebåtrederiet.Det er linedrift som utgjør ho-vedstolen og holder redere og mannskap med inntekt. Rederiet har to Cleopatra-båter som er rigget for effektiv line-fangst, og som går i turnusdrift hele vinteren.I utgangspunktet hadde de tre fartøy. Men for å få til en jev-nest mulig drift gikk de ned til to båter, der målet er at det byttes på skippere slik at de kan ha kon-tinuerlig aktivitet.- Siden vi har brukt mye ressur-ser på ombygging av anlegget i vinter, har vi ikke kunne optima-lisere driften helt ennå.

Men så snart anlegget er ferdig, regner fiskerne med at de kan fin-slipe driftsmønsteret ytterligere.

Viktig bedriftFor Kjøllefjord som fiskevær har kystfiskerederiet blitt en viktig bedrift. Forruten sitt effektive driftsmønster som gir Norway Seafoods viktig råstoff, er de gjennom lineegnesentralen også en viktig arbeidsgiver. I seson-gene kan de ha opp i over 20 i jobb. For et lite fiskevær med drøye 1000 innbyggere, har det stor betydning.At de nå i tillegg har fått på plass et skikkelig turistanlegg, vil være med å øke Striptinds betydning ytterligere.




ØKONOR NORDKYN






[email protected]



Telefon 78 49 80 80 Telefax78 49 80 81




SA

Din butikk, verkstedog grossist til fritid,

industri og fiskeflåte


[email protected]


www.striptind.no


www.hotelnordkyn.no

ENTR

EPRE

NØR

AS







Tlf. 78 49 86 65

9790 Kjøllefjord

Strandveien 143

HELT I NÆRHETEN




Telefon: 784 47 169

Mossakiosken AS




Telefon 412 88 285

Entreprenør

NORDKYN APOTEK


Telefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10


Nordkyn Vekst AS



www.nordkynvekst.no

ASBJØRN ØDEGÅRD & SØNN ASMASKINENTREPRENØR

9790 KJØLLEFJORD - TLF. 911 59 678

SOMMERÅPENT GATEKJØKKENSalg av softis, hamburger

og kebab med tilbehør.

Velkommen!Du finner oss ved siden av apoteket i Kjøllefjord.

Kjøllefjord GrillTlf. 450 72 079


HELT I NÆRHETEN

Breivikveien 2, Telefon: 78 49 82 25


Lør 10:00-16:00


Strandveien 179, Postboks 445, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 80 80, Telefax 78 49 80 81


Når en japaner nyter sin elskede sushi, startet deler av måltidet sann-synligvis i i Laksefjord i Finnmark.

Ikke i den villeste fantasi kan man forestille seg at anlegget i skråningen man haster forbi på veien mellom Lakselv og Ifjord, faktisk spiller en hovedrolle for verdens sushikokker. Enten de er i Japan, Singapore eller London.

Størst på rå laksMen det er helt sant! Ukent-lig sender nemlig Lerøy Au-rora flere last flybåren laks av

beste kvalitet fra Nord-Norge til Japan. Hver eneste fisk har hatt sitt første leveår hos Laksefjord AS som forsyner sjømatkon-sernets nordnorske virksomhet med all smolt. Og med Lerøy Seafoods som verdens største leverandør av laks til sushi-mar-kedet, har Friarfjord helt klart sin del av æren for at den japanske spesialiteten har blitt en vinner på det gastronomiske verdens-kartet. Laksen har gjort retten til folkemat også utenfor Japan. Fiskeelskere med mindre utvi-klede ganer enn japanerne, styrer unna råe sjøpølser og tangsprell. Men rå laks, ja det takler de aller fleste.

Ekstraordinær kvalitetFor sushi-kokkene er kvalite-

ten på råvaren helt avgjørende. Særlig siden fisken serveres rå. Da kreves det en ekstraordinær kvalitet hele veien. Og starten av livet er alfa og omega for hvor-dan det endelige resultatet blir. Det er nettopp her smoltanlegget i Friarfjord kommer inn. Tross sine økonomiske opp- og nedtu-rer siden starten for 25 år siden, har de hele tiden klart å få fram en kvalitet som holder helt fram til de mest kresne sjømatkonsu-menter - uansett målestokk.I dag har de konsesjon til å le-vere 7,5 millioner smolt årlig. Det vil si 7,5 millioner små lak-sebabyer som skal vokse seg store i Lerøy Auroras oppdretts-anlegg rundt om i landsdelen.- Vi forsyner konsernet med alt de trenger av smolt i nord, sier

daglig leder Bjørn Hovrud.

Hver eneste krokI årenes løp, er det blitt født en del en del laks i Friarfjord. Hovrud gjør et raskt overslag, og kommer fram til at de siden 1988 har sørget for mellom 6- og 700 millioner laksemåltid.Kanskje ikke så rart at de an-satte er stolte av arbeidsplassen sin, noe som preger hele virk-somheten. Her står folkene ikke med lua i hånden, men er helt klar over at de har opparbeidet seg en kompetanse som er unik - og som er med på å påvirke matvanene over hele verden.- Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at smolten fra Fri-arfjord har funnet veien til så og si hver eneste krok i hele

verden, sier Hovrud.

Lang veiEtter at Lerøy Seafood group gjennom sitt datterselskap Lerøy Aurora overtok smoltselskapet i 2005, har de opparbeidet seg en stor stjerne i sjømatkonsernet. Folk blir sendt fra hovedkonto-ret i Bergen til Friarfjord for å få opplæring. I høst har Jonas Lan-geteig blitt sendt nordover som såkalt trainee - og kan returnere sørover igjen med tung kompe-tanse om smoltproduksjon.Veien hit har til gjengjeld vært både bakket og tung for anlegget og består to konkurser og fem eierskifter.Det hele startet i 1987 med Rolf Hesjevik og Per Somby som gründere. Men siden en pionérs

Her utklekkes sushienDenne smolten vil om fire år bli råstoff for sushi-kokker rundt om i hele verden. Kari Løvøy har vært med å utvikle en smolt som sørger for en laksekvalitet helt på den øverste hyllen. (Alle foto: Øystein Ingilæ)

- Siden oppstarten i 1987 er det levert smolt som har blitt til mellom 6- og 700 millioner laksemål-tider, sier daglig leder Bjørn Hovrud.

- Klart vi er stolte over hva vi har fått til. Kari Løvøy og Gaute Sørflaten er begge veteraner ved Laksefjord AS - som er en svært trygg arbeidsplass i indre del av laksefjorden.

Hver eneste smolt vaksineres for å motstå tøffe tak når de skal ut i saltvannet. Jevnlig kommer det et team med vaksinører til Friarfjord.

lodd i livet er å gå til grunne, måte de overlate anlegget til nye krefter. Med den gryende lakse-næringens turbulens helt til sent ut på 1990-tallet, skulle det yt-terligere fire eierskifter til før alt gikk på skinner.

Eget smoltmiljøTil daglig er det ti ansatte som sørger for laksen første leveår. Staben er meget stabil, slik at utskifting av ansatte bare skjer unntaksvis. Og når det skjer er overgangen ikke større enn at de flytter over til konkurrenten i Landersfjord, Grieg Seafood. Men da får de gjerne en tilbake. Med to smoltanlegg i samme område, har de Finnmarks eneste smoltmiljø i området.Det styrker begge selskapene og har gitt en lokalisering av kom-petanse som man må langt sør for å finne maken til.

- Solid driftSiden Laksefjord AS i dag er en del av Lerøy Seafood AS og inngår i konsernregnskapet, er

selskapet regnskapsmessig et ballanseforetak.Bjørn Hovrud er likevel ikke i tvil om at de i dag ville hatt en stor lønnsomhet dersom regn-skapet hadde vært helt frittstå-ende.- Vi har ei meget solid drift, men det vil aldri framgå av regnska-pene siden gevinstene hentes ut andre steder i konsernet. Men det er ikke for ingen ting at det satses tungt her inne, sier Hov-rud.

Utvider stadigTil sammen er det investert cirka 200 millioner kroner i anlegget, og hele tiden blir Laksefjord AS utbygginger på plass.I dag har de en konsesjon på 7,5 millioner smolt. Med ny tekno-logi i resirkulering av vann, er imidlertid kapasiteten adskillig større.- Vi tilpasser oss hele tiden Lerøy Auroras smoltbehov, og skulle de trengte mer ja da øker vi produksjonen, sier Bjørn Hovrud.


Nord-Norges største tverrfaglige rådgiver

innen samfunnsplanlegging og prosjektering

b=146 x107

Norconsult er Norges og en av Nordens største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering, og bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning. Våre tjenester omfatter utvikling, prosjektering og oppfølging av alle faser i et prosjekt, fra idé til ferdig anlegg. Vår brede lokale tilstedeværelse gjør den samlede kompetansen tilgjengelig uavhengig av geografisk tilhørighet.

Norconsult AS, Halvor Heyerdahlsv. 4, 8626 Mo i Rana, tlf. 75129380

Vi planlegger

Vi planlegger Finnmarks fremtid

Norconsults rådgivere har lang erfaring fra alle faser av et prosjekt - fra idéutvikling og overordnede planer til prosjek-tering, driftsstøtte og rehabilitering. Flere av disse er store og langvarige prosjekter der fl erfaglig laginnsats dominerer, mens andre kan være små, kortvarige studier og forprosjek-ter der spisskompetanse og rådgivererfaring er dominerende innsatsfaktorer.

Samtlige av selskapets tjenester er organisert innen følgende ni markedsområder: Bygg og eiendom, Energi, Industri, Miljø, Olje og gass, Plan, Samferdsel, Sikkerhet og Vann og avløp.

www.norconsult.no



ØKONOR NORDKYN






[email protected]



Telefon 78 49 80 80 Telefax78 49 80 81




SA

Din butikk, verkstedog grossist til fritid,

industri og fiskeflåte


[email protected]


www.striptind.no


www.hotelnordkyn.no

ENTR

EPRE

NØR

AS







Tlf. 78 49 86 65

9790 Kjøllefjord

Strandveien 143

HELT I NÆRHETEN




Telefon: 784 47 169

Mossakiosken AS




Telefon 412 88 285

Entreprenør

NORDKYN APOTEK


Telefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10


Nordkyn Vekst AS



www.nordkynvekst.no

- Bespisning

- Overnatting

- Aktiviteter

Tlf. 78 49 81 51www.hotelnordkyn.no


20 år med finpussI år er det 20 år siden Kjøllefjord kystlag sikret Foldalbruket fra ruin. Resultatet har blitt et av kystens mest autentiske etterkrigsanlegg.

Da Edmund Akselsen, Didrik

Pedersen, Andre Paulsen, Rolf Krogh, Marius Wiik og Jostein Pettersen gikk sammen om å danne Kjøllefjord Kystlag for å bevare tørrfiskanlegget, hadde de neppe forespeilet seg det enorme arbeidet som krevdes for å sette de til sammen 3.600 kvadratmeter store trebyggene i stand. Heldigvis. Tusenvis av timerFor det er et møysommelig ar-

beid som måtte til. Tusenvis av timer med frivillig innsats. Folk har kommet og gått bort. Ytter-lig nye har kommet til. Dermed har man fått til en kontinuerlig restaurering som har gjort Fol-dalbruket til Kjøllefjords både stolthet og storstue som brukes til at fra konferanser til bryllup. Og akkurat nå skal til eksempel den etter hvert tradisjonsrike Chrisfestivalen - gjennomføres

■ Foldalbruket er et nedlagt fis-kebruk med tradisjoner tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.

■ Anlegget var et fiskemottak med tørrfisk- og saltfiskpro-duksjon, trandamperi og utlei-erorbuer for tilreisende fiskere. Fram til 1959 hadde Foldalbru-ket også ekspedisjonskai med hurtigruteanløp.

■ ’Etter å ha stått til forfall siden 1986 overtok Kjøllefjord Kyst-lag anlegget i 1993 og restau-rering ble igangsatt. I 1994 ble Foldalbruket fredet av Riks-antikvaren. Med fredningen fulgte ikke bare muligheten for økonomisk støtte til verne-tiltak, men også ansvaret for å påse at anlegget blir bevart etter antikvariske prinsipper.

F A K T A

Hurtigrutens utfluktsleverandør

på Nordkyn

Velkommen til BØGEBERG LANDHANDEL AS 9740 Lebesby • Tlf. 78 49 91 09

Godt vi har hverandre!

Kjøllefjord, tlf. 78 49 82 41

WIIKs REGNSKAPSKONTOR ASAutorisert Regnskapsførerselskap

Postboks 79, Strandveien 179, 9790 KjøllefjordTelefon: 78 49 97 90 Telefax: 78 49 97 91

[email protected]

Stein Kåre Røvik AS

Entreprenør

Kirkevegen 40, 9790 KjøllefjordTelefon 412 88 285

Leverandør av Windsor garasjeporter.

Utleie av kaiplass, egnerplass og fullt utstyrte leiligheter i perioden 1.september - 15. april.

Telefon 913 15 503 / 916 50 909

ØNSKER DU DRIVE EGEN BUTIKK I KJØLLEFJORD?

Lystfisker´n søker nye eiere av butikk med sports/fritidsprodukter.

Ta kontakt med Tommy Vevang, tlf. 918 76 297

Liv Jorunn L. Nygård er ansatt som daglig leder i stiftelsen Foldal. Men det har blitt mer enn livs-stil enn bare jobb.

I løpet av 20 år har Foldal blitt utviklet til et levende museum over etterkrigstidens fiskeri-Norge.

Liv Jorunn L Nygård, Marte Rasmussen, Liv Thorild Johansen og Toril Svendsen legger ned uttallige timer hvert år for å vedlikeholde Foldalbruket som har blitt Kjøl-lefjords stolthet.

her for ellevte gang.- Uten kystlagets medlemmer hadde det aldri vært mulig med slik aktivitet, sier daglig leder Liv Jorunn L. Nygård.

Fra kystlag til stiftelseEtter de ti første årene med veks-lende innsats, ble Foldalbruket omgjort til en stiftelse. Etter det fikk de skikkelig struktur på arbeidsoppgavene, og som har resultert i både museumsdrift, konferansefasiliteter og rorbu-anlegg for tilreisene.Men uten en fast stamme på 12-15 kystlagsentusiaster ville Foldalbruket sannsynligvis stått og forfalt. For stiftelsen i seg selv har bare begrensede midler tilgjengelig og som i hovedsak hentes inn gjennom rorbuanleg-get.- Det er så store bygningsarea-ler at det ville vært helt umulig med det jevnlige vedlikeholds-arbeidet som kreves, dersom man skulle basere det på innleid hjelp. Derfor er dugnadsinnsat-sen helt avgjørende, sier Ny-gård.Selv om Foldalbruket er Liv Jorunns arbeidsgiver, er dag-lig leder-jobben på ingen måter noen ni til fire jobb. Hun har selv lagt ned uttallige timer i frivillig innsats, noe som har bidratt til at anlegget i dag har en muesums-

avdeling som hele fiskeværet er stolt av.- I dag har vi imidlertid ikke noen fast resepsjonstid, men jeg er her stort sett hele tiden så folk som vil besøke museet kan nær sagt gjøre det når tid som helst, sier hun.Tidligere hadde de avtale med hurtigruten, men det måtte de gå bort fra fordi det kolliderte med andre arrangementer.- Så i dag er det tilfeldige gjester som utgjør de fleste museumsbe-søkende.Hovedinntekten hentes fra rorbudriften.- De nærmeste dagene er det helt fullt på grunn av Crisfestivalen. Men også utover det har vi bra belegg, forteller hun.

Til sammen har de 32 sengeplas-ser fordelt på åtte rorbuer.Når Kyst og Fjord besøker Fol-dalbruket er de nylig ferdig med oppredning av rommene til stor-innrykket.

Samtidig har Liv Jorunn fått med seg Toril Svendsen, Liv Torhild Johansen og Marte Ras-mussen til klargjøring av selve konsertsalen på det gamle tørr-fiskloftet.Det gjør de helt på frivillig basis, og av ren kjærlighet til en levende kystkultur.



Fra bilvask til båtmotorer

Det hele startet med bilvask og vindusskift. I sommer åpner Kent Magne Vevang helt nye lokaler i Kjøllefjord - der det først og fremst er det maritime som står i fokus.

I løpet av knappe to år har Ve-vangs selskap som fram til i fjor sommer het Nordkyn bilpleie, endret både navn og fasade. Nå heter selskapet Vevang AS, og den maritime biten tar stadig mer av tiden. For tiden har han både motorskift på en fiskebåt og eksosskifte på ei gammel skøyte

i ordreboka.- Akkurat nå har jeg så mye å gjøre at jeg knapt vet hvor jeg skal sette føttene, sier Vevang.

TidsnødParallelt med arbeid over hodet holder han nemlig på å flytte inn i egne lokaler som er utvidet med et eget verkstedbygg. Det vil si at han allerede er på plass, men tidsnød har gjort at både verksted og butikk fortsatt bare er midlertidig.Han måtte flytte ut fra sitt gamle lokale som han leide på slippen, fordi den ble solgt.Og når nybygget ikke sto ferdig, har det blitt både klabb og babb.- Derfor har vi ennå ikke fått tatt noen offisiell åpning. Men vi

skal gjøre det, så snart som vi får hodet over vann, lover Vevang.

Fra vask til fiskI utgangspunktet er han billakke-rer. Men da lakkeringsverkstedet i Kjøllefjord ble lagt ned i 2008, startet han en forsiktig virksom-het med vindusskift og bilrens. Deretter har det tullet på seg. Han skaffet seg agentur for juksamaskiner, små spill og litt teknisk utstyr til båter. Dermed ble det stadig flere oppdrag fis-keflåten som har omfattet alt fra reparasjon av skadede skrog til produksjon av fisketanker og hydraulikkslanger.

Mangler henderOppdragsmengdene har økt så-

Kent Magne Vevang har brukt vinteren på å bygge nytt verksted. - Men ting tar tid når man samtidig skal drive bedriften.

Jim Ottar Pedersen, Kent Magne Vevang og Anna Voloshina har ennå ikke fått flyttet skikkelig inn, så kundene må pent finne seg i litt kaos. - Men det lever vi godt med, sier Ørjan Osland. Han mener det viktigste er at de kan levere et viktig tilbud til nærområdet.

pass at han i dag har to medar-beidere, forruten kona som tar seg av regnskapsbiten.- Men vi blir fort for få, for det er helt klart en stor etterspørsel av denne type oppdrag.Vevang håper imidlertid at inn-flyttingen snart er over, slik at

han får roet ned og kan få litt mer struktur i hverdagen.- I vert fall er det alt for hektisk nå. Det går ut over både bedrif-ten og kundene, men jeg opple-vel heldigvis forståelse ettersom folk ser at vi ikke er helt på plass ennå, sier Kent Magne Vevang.

Fra bilvask til båtmotorer


• Agent for Nor Lines• Salg av hurtigrutebilletter• Salg av diverse oljeprodukter (Bunker Oil)• Tar transportoppdrag med lastebil og buss

KjøllefjordSkipsekspedisjon AS

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01 Fiskernes Velferd i Kjøllefjord, tlf. 78 49 93 90

Nordkyn Vekst AS


«Kjartan» på gamle trakterHer ser du museumsbå-ten «Kjartan» på besøk hjemme i Kjøllefjord. Fra 1946-1956 var dette hjemmehavna for båten, som opprinnelig var tiltenkt en karriere som redningsskøyte.

- Artig å være innom slik. Flere av de eldre tilskuerne dro kjen-sel på båten fra 60 år tilbake, forteller styreleder i Stiftelsen Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum, Benn Sund Mi-kalsen, for anledninga skipper på 56-fotingen. Med seg om bord hadde han maskinist Mar-tin Olsen, og målet for turen var stiftelsens slip i Gratangen, der «Kjartan» skal opp så snart en av de tre slippvognene blir ledig. Siden båten ble ferdig restaurert i 2006, har den vært et stykke oppegående kystkultur, eiet og drevet av Varanger Museum og foreningen «Kjartans venner».For de fiskerikyndige er det dessuten spesielt at den fortsatt har et helt lovlig registrerings-merke på skroget, til tross for at 67-åringen for lengst er slettet fra merkeregisteret. Kommu-nebokstavene NV, som står for Nord-Varanger, er for lengst his-torie, etter at kommunen ble slått sammen med Vadsø i 1964, og dermed har Fiskeridirektoratet gitt dispensasjon.

Seig oppussingByggeåret 1946 indikerer at båten var en del av byggeboo-men etter krigen. Båten ble bygget i Risør på Sørlandet, opprinnelig som redningsskøyte. Men under byggeperioden kom man fram til at det var større behov for fiskefartøy, og det fer-dige styrhuset ble plassert lenger bak. – Det solide skroget er nok den viktigste årsaken til at den ikke havnet på havets bunn, sier Mikalsen til Kyst og Fjord.Etter ti år i Kjøllefjord overtok Fiskarbanken, som solgte videre til Bietilæ-familien i Vadsø, som

…og slik så den ut i 1988, klar for senking. (Foto: Finnmarken)

- Artig å komme innom på gamle trakter, sier Benn Sund Mikalsen, for anledninga skipper på 67 år gamle «Kjartan» (foto: Tommy Sørensen).

Slik så «Kjartan» ut mens den fortsatt gikk som fiskebåt, og som den framstår i dag.

drev den i mange år, med lodde- og reketrål samt konvensjonelt torskefiske. Sist på 70-tallet var den i realiteten utslitt og ble lagt i bøyene, i påvente av å bli senket. I mange år lå skroget, i

stadig dårligere forfatning, på Ekerøya og i Vadsø, før Riksan-tikvaren forbarmet seg i 1988. Men det fantes ikke midler til oppussing, og i flere år lå den nærmest som et vrak i Gratan-

gen, uten stort annen pleie enn at skroget ble lenset, for å holde det flytende. Først i 2006 var det seige arbeidet ferdig, etter at sta-ten til slutt bevilget de nødven-dige summene.

- Nå skal den opp og pusses og bunnsmøres. Så snart det er av-sluttet, gjenopptas pliktene som museumsbåt, uten at jeg kjenner detaljene for programmet, fortel-ler Mikalsen.


Klar for krabbeinnrykk

Kjøllefjord, et trivelig fiskevær nært fiskefeltene

Her finner du• Flytebrygger, Fiskernes velferd

og nytt bunkringsanlegg

• Variert næringsliv som tilbyr god service

• Kultur- og idrettsaktiviteter

Lebesby kommune - Strandveien 151, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 95 55, www.lebesby.kommune.no

Kjøllefjord Skipsekspedisjon (flytebryggeplasser og bunkers) Telefon 78 49 81 01

I løpet av en uke eller to er krabbesesongen al-lerede i gang for Arnkjell Bøgeberg i Trollbukt.

- De første leveransene over kaia her i Trollbukt vil nok skje en av de første dagene, sier Bøgeberg til Kyst og Fjord.Men om den havner i Bugøynes eller Kjøllefjord vet han foreløpig ikke.Bøgeberg som eier kaianlegget, kjøper ikke fangstene selv, men har stilt anlegget til disposisjon for andre kjøpere. Selv driver han kun service overfor krabbeflåten.

Bygger privatPlanen hans er imidlertid å starte et ordinært fiskebruk. Men han har ikke satt noen klar dato, fordi det er hans private lommebok som avgjør framdriften.Mye av anlegget er imidlertid på plass etter at han for et par år siden oppførte et helt nytt mot-taksbygg.- Akkurat nå holder jeg på med sluseanlegg, sanitær og gardero-ber. Men jeg er nødt å ta tiden til hjelp siden det ikke er enkelt å få det finansiert et fiskebruk her inne i Laksefjorden, sier Bøgeberg.

Base i TrollbuktFor krabbefiskerne som drifter i Laksefjord er han imidlertid blitt en kjent og kjær mann. Rike krab-befelt i indre del av fjorden, har sørget for at mange velger Troll-bukt som base når de skal ta krab-bekvoten.Det regner han med vil skje også i

år, om ikke havtemperaturene blir for høye.- Det store trykket starter ikke før ut i august når hovedsesongen er i gang. Fiskeren som jeg nå venter, skal ta ei kvote som er ufanget på grunn av havari. Derfor blir det neppe så veldig mye å gjøre fram til august.

Laks og levende torskArnkjell Bøgeberg jobber for-øvrig på oppdrettsanlegget til Salmar i Bekkarfjord. Her har de for tiden mer enn nok og henge fingrene i, ettersom de skal ha ut 2,4 millioner smolt.

- Sånn sett blir vi ikke arbeidsle-

dig her selv om det det er liote å gjøre på kaia.Bøgeberg skal også levendelagre rundt 50 tonn torsk for en snurre-vadfisker. Han tror at Trollbukt i tiden som kommer kan få mange slike oppdrag, siden levendelag-ring nå er et satsingsområde i fiskerinæringen.

Arnkjell Bøgeberg regner med at den første krabbefangste leveres over kai i Trollbukt allerede i løpet av en uke eller to.


Errol´s Taxi 9790 KJØLLEFJORD

Tlf. 78 49 84 77

Velkommen – åpen 10 – 17 • Davvi Siida, Finngammvannet, tlf. 947 99 864

Davvi Siida – gamle Platten - “Nature is our culture” • Hytteutleie, bespising i lavvu• Kunst og håndverksutsalg

• Produkter med arktisk preg • Den spesielle gaven finner du hos oss!


TEMASIDER TEMASIDER

KystfolkRydder kulturminne på ReinøyaElever fra Myre skole har foretatt årets rydding av den gamle kirkegården på Reinøya mellom Myre og Skogsøy. Skolen har i mange år samarbeidet med Øksnes kystlag om å rydde og stelle den gamle gravplassen, som kirken egentlig ville slette. – Den siste ble gravlagt her i 1971, men det er uvisst når kirkegården ble tatt i bruk første gang, sier Trond Torgvær i Øk-snes museum til Øksnesavisa. Øya har også 14 jernaldergraver og rester av et langhus, senere var det rorbuer og handel her, forteller avisen.

Hedrer jektefartenLastet med tørrfisk, og med kurs for Bergen, som i gamle dager. Slik skal nordlandsjekta «Gjertrud av Ranen» hedre jektefarten, skriver Hitra-Frøya. Starten på den historiske ferden gikk fra Hemnes torsdag i forrige uke, og ender opp i Bergen om ikke alt for lenge. Nordlandsjektene var i mange hundre år det dominerende transportmiddelet for varebytte og person-transport til og fra Bergen, til vekst og utvikling av kystsamfunn i nord. – Levende historieformidling, sier Mette Røbergeng i venneforeninga.

Kultur og natur betyr liteKulturtilbud betyr lite for flyttestrømmen i distriktene. Det mener forsker Knut Vareide ved Telemarksforskning, som har gått Vestvågøy etter i sømmene. – Vi fant lite samsvar mellom økt satsing på kulturtilbud og til-flytting. Tilretteleggingen er viktig for å øke besøket og trivselen, men ikke tilflyttinga, sa Vareide i følge Lofotpostens referat. Forskeren mener også at vakker natur har begrenset effekt. – Effekten av å bruke vakker natur i markedsføringen av ledige stillinger har begrenset effekt.

Her bodde det 130 menneskerHer bodde det 130 mennesker for 100 år sida. Velkommen til Gaukværøy utafor Bø i Vest-erålen.


- Vi er jo fortsatt grunneiere, men har ingen ting vi skulle ha sagt. Staten har full kon-troll, etter at alt ble vernet, sier fisker Ola Olaisen (43), etterkommer etter en av de 20 familiene som holdt til på øya. Med 15 meter lange «Krasen» tar han hver sommer en gjeng kortreiste turister hit ut, i regi av Vesterålen Turlag.

DronningbesøkDu skal vite at dette er et cele-bert område. I forrige uke var Dronning Sonja på båttur her ute, sammen med det sven-ske kongeparet. Kongeskipet strøk forbi Gaukværøy og ankret opp hos øyas tvilling, Litløy. Den noe mindre nabo-øya er blitt landskjent etter at tidligere frilansjournalist Ellen

Marie Hansteensen kjøpte fyr-vokterboligen, startet alter-nativ turisme og ble yndling hos Redningsselskapet, NRKs «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» og solcelleprodu-senten REC. Men denne artikkelen handler om Gaukværøy, hvor det slett ikke er noe turistanlegg. Olai-sen ville bygge hytte på tuf-tene etter foreldrenes hus for 20 år siden, fikk ja fra kom-munen, og kjøpte materialer til hytta. Men staten sa nei, og fortsatt ligger hytta nedpakket på land. Nå er Olaisen glad til, det ville blitt tungt å vedlike-holde «mannsjiten».

Lange tradisjonerKrusholmen, Krasen og Stab-ben. Mange av skjærene utafor øya har gitt navn til lokale fis-kebåter. For Olaisen hadde det seg slik at faren Olav holdt på å forlise her ute i unge dager. De kom seg i le av det ytter-ste skjæret, Krasen, og berget livet. Slik har familien Olaisen fått et uløselig forhold til den

unnselige lille fjellknausen, som er uviktig for alle andre enn dem. Båtnavnet har fulgt dem siden.Det gikk ikke like godt med alle på øya. Mange omkom på havet, og det mest fortærende var at mange av forlisene skyldtes brennevinsutsal-get på Klakken, utsalget ble til sist ble stengt etter et helt unødvendig forlis der 16 barn ble farløse. Andre av øyas innbyggere omkom i de bratte fjellskrentene, på jakt etter måsegg. Når det likevel bodde folk her, var det på grunn av de rike og helårlige fiskeressursene rett utenfor, torsk, sei, sild og andre slag, supplert med en smule gårdsdrift i de bratte skrentene. I fut Erik Hansen Schønnebøls «Lofoten og Vesterålens beskriffulse» fra 1591 er øya nevnt som et av Vesterålens tre beste fiskevær og øya fikk k a p e l l , handel, post-

hus, brygger, byborgere, tran-damperi, russiske pomorer, fremmedfiskere, lensmanns-gård, arrest, skole – og altså brennevinsutsalg.Øyas faste befolkning var for-delt på fire gårder spredt langs den forrevne yttersida, som kunne by på til dels brukbare havner. Staten investerte både i vei mellom gårdene og molo på den sørligste gården Skjer-dingstad, men etter krigen gikk det likevel bratt nedover. Da staten brukte ytterligere penger på å betale tilskudd til alle som ville rive husene sine og flytte inn på land, var skjebnen beseglet. Sistemann flyttet høsten 1953.

Spor i steinTo generasjoner senere er det bare i steinene at sporene lig-ger igjen, her finnes ikke len-ger bygninger. Støer, kaier, moloer, husmurer, veien og ei lita bru som truer med å falle ned; alt er her fortsatt. Og

veien - eller rettere gang-stien etter dagens

målestokk - er et yndet mål for fotturister.- Det er jo noe eget med å være her ute. Her ble forel-drene mine født, her vokste de opp og hit ut dro de for å feire, etter at de hadde giftet seg på land. Hver en stein inneholder historie – min historie, sier Ola.

Som en kamelrygg kneiser Gaukværøya i havet utenfor Bø. Under en av seisesongene først på 1900-tallet hadde hele 324 fiskere denne øya som base.

Langt fra alle turister kommer langveisfra. Disse kom-mer stort sett fra nabokommunene.

Fisker Ola Olaisen er guide og båtfører, og viser gjerne fram sine forfedres øy.

Først på 1900-tallet bygde Kystverket vei mellom går-dene. Den er populær blant fotturistene.

Spor i stein: Kystverket bygde kostbar molo i Skjerding-stad midt på 30-tallet. Men bare 20 år seinere var havna tom.

En gang bodde det 130 mennesker på Gaukværøya. Bare murene står igjen.

Bø kan by på mye trolsk landskap. Så kommer da også eventyrforfatteren Regine Nordmann (1867-1939) her-fra.

■ Gaukværøya utenfor Bø har et areal på ca. 1,2 km², høyeste punkt er Skjerdingstadtinden på 273 moh.

■ I middelalderen var Gaukvær-øya et av de største fiskevæ-rene i Vesterålen, men etter 2. verdenskrig ble øya fraflyttet.

F A K T A

41 år gamle «Krasen» er som et smykkeskrin, velegnet for sommerturister.

mailto:[email protected]


Foredlingsfisk blir ombord

Det kommer til å bli vanske-ligere og vanskeligere å gjen-innføre leveringsplikten for trålerne. Tiden arbeider i mot. Det har lenge vært kjent at Hav-fiske ASA, eller Aker Seafood som selskapet het tidligere, har kjøpt tre nye fabrikktrålere. Den første er allerede klar for fiske. Fartøyet har en produksjons-kapasitet på 80 tonn innfryst ferdigvare pr døgn. I tillegg er fiskebåten utstyrt med fiske-melfabrikk. Dette er en svært effektiv og stor produksjonsbe-drift. Det kommer altså tre slike inn i fiske på norske kvoter.Det er ikke blitt tildelt nye trål-konsesjoner til de nye fabrikk-skipene. Skipene skal fiske på allerede tildelte kvoter som selskapet disponerer. Det er knyttet leveringsplikt til kvo-tene, blant annet til Finnmark.

I seg selv er det ikke unormalt at man skifter ut gamle fartøy med nye. Denne gangen er det ikke bare en vanlig utskifting, det er en oppbygging av ny og mye større produksjonskapasi-tet. En kapasitet som kommer i konkurranse med morselskapet til Havfiske sine egne industri-anlegg på land. Vi har fått en situasjon der trålkvoter, som tidligere var integrert i og forbeholdt indus-trianlegg på land, er blitt grunn-laget for ombordproduksjonen til tre nye supertrålere. Kvotene er faktisk og praktisk fjernet fra landanleggene, der de egentlig hører hjemme. Denne situasjonen kan ikke ha oppstått uten tillatelse fra fis-kerimyndighetene. Når alle tre fabrikktrålerne til Havfiske er i aktivitet blir det helt umulig å flytte råstoffet fra produksjonen om bord tilbake til landanleg-gene. Vi har mistet troen på at fiske-ristatsråden vil kunne gjen-nomføre det hun hevder, at bare krisen i Europa opphører så vil leveringsplikten bli inn-ført. Helga og Ingalill må innse at argumentasjonen de bruker, for å støtte sin statsråd, langt fra er overbevisende. En trål-fanget fisk er like ønsket, eller

Roger Hansen og Arne Pedersen har ikke lenger tro på fiskeriministeren, og mener at det blir vanskelig å dirigere båter som «Gadus Poseidon» til landanlegg i Finnmark. (Foto: Havfiske ASA)

Roger HansenFylkesråd (A)

INNSPILLArne PedersenLeder, Norges Kystfiskarlag

innspillKjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

uønsket i et marked, enten den kommer fra en leveringsplik-tig konsesjon eller fra en sjark. Leveringsbetingelser i første-håndsomsetningen gjør neppe noe fra eller til. Den vanlige måten å agere på, når marke-det stritter i mot, er å stoppe opp leveransen inntil marke-det igjen vil ha fisken.

«Gadus Poseidon», det før-ste nye fabrikkskipet til Hav-fiske ASA, er døpt i Ålesund og skal registreres i Båtsfjord med fiskerimerke F-4-BD. Dersom statsråden – uansett hvem det blir etter valget – skulle finne på å tvinge fang-stene til «Gadus Poseidon» til et landanlegg i Finnmark så

vil det bli meget komplisert. Det hele blir vanskeligere og vanskeligere etter hvert som tiden går. De enorme investe-ringene, som allerede er gjen-nomført for mer fabrikkdrift om bord, tilsier at leverings-plikten neppe blir gjeninnført. Ikke rart at håpet til kystfolket svinner mer og mer.

Overskuddet i Havfisk

Senterpartiets førstekandidat i Finnmark til stortingsvalget, Geir Iversen, hevder at over-skuddet i Havfisk var på 460 mil-lioner kroner i 2012 og bruker dette tallet som argument for at det ikke er en krise i norsk hvit-fisknæring. Tallet er ikke korrekt og Iversen må nok studere regn-skapene en gang til. Det korrekte er at Havfisk i 2012 hadde et overskudd (årsresultat) på 62 millioner kroner, altså 398 millioner kroner mindre enn det Iversen hevder. Første kvartal 2013 har heller ikke vært lystig lesing der vi opplevde et fall i torskeprisene på 26 prosent sam-menlignet med samme kvartal i

2012, med tilsvarende redusert overskudd for Havfisk. Det er også forskjell på over-skudd og lønnsomhet. Lønnsom-heten må være tilstrekkelig til at det er verdt innsatsen å investere i selskapet. Slik er det i alle næ-ringer. Lønnsomheten både i landindustrien og trålflåten må være så stor at der er mulig å ut-vikle og fornye fiskerinæringen både på land og hav. Debatten om leveringsplikt en-gasjerer. Det må likevel forven-tes at kandidater til Stortinget holder seg med korrekt fakta i sin argumentasjon.

INNSPILLOlav Holst-Dyrnes Konsernsjef i Havfisk ASA

Årsresultatet i Havfisk ASA var ikke så stort som stortings-kandidat Geir Iversen påstår, skriver konsernsjef Olav Holst-Dyrnes i dette innlegget.

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Flakstad Fiskarlag vil øke fiskerfradraget fra 30 til 50 prosent av netto arbeidsinntekt, for å kompensere for den lave torskeprisen.

Nordland fylkes fiskarlag har tatt ballen videre og gjort føl-gende vedtak:«Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag viser til anmodning fra Flakstad Fiskarlag om at fiskerfradraget økes fra 30 %

til 50 % av netto arbeidsinn-tekt allerede for inneværende år for å kompensere for den svake lønnsomheten som fis-keflåten har i år bl. a som følge av svært lave fiskepriser. Flak-stad Fiskarlag mener at et slikt tiltak vil bidra positivt for de fiskerne som tjener dårligst. Laget har ikke foreslått endret andre parametere i regelverket rundt fiskerfradraget.Styret viser til at det maksi-male fradraget er satt til kr. 150.000,- og at Norges Fis-karlag ved gjentatte anled-ninger har forsøkt å få dette justert opp. Sist dette skjedde

var i forbindelse med innspill foran årets statsbudsjett der Fiskarlagets krav var at fisker-fradraget måtte oppjusteres til kr. 250.000,-.Styret i Nordland Fylkes Fis-karlag er redd for at en kurs-endring i forhold til hva en ønsker av endringer i regel-verket rundt fiskerfradraget kan gjøre det vanskeligere å få endringer i det hele tatt. Styret vil derfor anbefale at Norges Fiskarlag fremdeles arbeider med å få økt kronebeløpet på fiskerfradraget og at dette al-lerede tas inn i revidert nasjo-nalbudsjett.»

Styret i Nordland Fyl-kes Fiskarlag vil flytte forvaltninga av villak-sen fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Fiskeri- og kystde-partementet.

- Vi mener det er galt at vil-laksen skal forvaltes av DN. Årsaken er at Fiskeri- og kyst-departementet med underlig-gende fagdirektorat har god

kompetanse og bred erfaring med forvaltning av fiskebe-stander, heter det i vedtaket.Laget mener en slik flytting vil bidra til en mer enhetlig og ressursbesparende forvaltning, og at det generelt vil være det beste for villaksbestanden. En slik omlegging vil også kunne medføre en mer målrettet og bedre koordinert forskning på villaks gjennom Havfors-kningsinstituttet.- Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag oppfatter dagens forvaltning av villaksbestan-den som at det ikke legges vekt på at det i fremtiden også

bør være et sjølaksefiske, men bare et fiske i elvene. Dette er etter styrets mening en konse-kvens av at forvaltningen av villaksen er lagt til Direktora-tet for Naturforvaltning som igjen er underlagt Miljøvern-departementet. Sjølaksefisket som gjennom alle år har vært en viktig biinntekt for mange fiskere langs hele kysten er dermed stort sett helt utradert, fordi reguleringen av laksefis-ket i hovedsak har gått ut over sjølaksefisket og i mindre grad elvefisket, skriver styret, som ber moderorganisasjonen Nor-ges Fiskarlag ta saka videre.

Ordfører Jonni Solsvik (H) i Andøy presiserer overfor Kyst og Fjord at han ikke har tenkt å be Fiskeridepartemen-tet svare på om leveringsplikt er en salgsvare eller ikke, slik det kunne se ut som i forrige

utgave av avisa. – Det er riktig at det er dette som er problem-stillinga, men så lenge kommu-nestyret er i mot et slikt salg, vil vi heller ikke spørre depar-tementet ut om denne mulighe-ten, sier han.

Havforsuringen i Norske-havet går raskere enn i mange andre hav.

I verdenshavene har gjennom-snittlig pH i havoverflaten sunket med 0,1 pH-enhet siden starten av den industrielle revolusjon. I deler av Norskehavet har en tilsvarende forsuring skjedd i løpet av bare 30 år, viser en ny rapport, melder Klima- og Foru-rensningsdirektoratet på sine nettsider.

Bjerknes-senteret for klimafors-kning har sammenliknet og ana-lysert nye overvåkningsdata fra Norskehavet med data fra tidli-gere forskningstokt i området. Analysen viser at innholdet av CO2 i vannet har økt, og at pH er blitt redusert, i Norskehavet som i andre hav.

Det er kjent fra før at den gjen-nomsnittlige pH i overflaten i verdenshavene har sunket med

0,1 pH-enhet siden starten av den industrielle revolusjon. Dette tilsvarer en økning av surheten på opp mot 30 prosent. De nye dataene viser at en tilsvarende reduksjon har skjedd på bare 30 år i deler av Norskehavet. Dette tyder på at hastigheten i forsurin-gen har vært høyere i Norskeha-vet enn globalt i denne perioden.

– Dette gir grunn til bekymring, fordi havforsuring kan skade mange havlevende organismer som lager skall og skjelett av kalk. Den eneste måten å stoppe denne utviklingen på, er å redu-sere utslippene av CO2 kraftig. Selv om vi reduserer utslippene nå, vil det likevel ta lang tid før pH i havet er tilbake på naturlig nivå. Det er derfor viktig at vi også reduserer andre påvirknin-ger på havmiljøet mest mulig, for at ikke den samlede belast-ningen på økosystemene skal bli for stor, sier Klifs fungerende direktør Marit Kjeldby.

Vil flytte villaksforvaltninga

Flakstad vil kompensere for svak lønnsomhet

Presiserer om levering

Norskehavet forsures raskt



Holdes i gang av trålerneNå er det trålfisk som gjelder i Båtsfjord. I løpet av den siste uken har Norway Seafoods hatt tre trålere ved kai.

- Akkurat nå er vi sjeleglad at vi har en havfiskeflåte som kan le-vere fisk, og tilfeldighetene ville det at vi siden søndag har hatt tre oppe nærmest på samme tid her i Båtsfjord, sier råstoffsjef Ørjan Nergaard i Norway Seafoods.

PermitteringerI Kjøllefjord har de til gjen-gjeld valgt å permittere staben på grunn av saltfisksituasjonen. Hvor lenge det vil varer, vet han ikke, men sier at her vil det bli fullt trykk med kongekrabbe fra august. Norway Seafoods skal kjøre all krabbe de kjøper hit.- Mottaket blir imidlertid åpent i sommer, og vil betjene anlegget i Mehamn. Permitteringene får

derfor ingen konsekvenser for fiskerne, sier han.

Fisk fra trålerneOgså i Stamsund har de valgt å

permittere staben en uke før fel-lesferien. Utover det vil konser-net produsere som normalt tatt6 i betraktning av at man nå går inn i feriemodus.

- Men det hadde ikke latt seg gjøre uten havfiskeflåten. Her i Båtsfjord har vi til eksempel av-taler med to ferskfisktrålere og tre kombinasjonsfartøy. I tillegg

har vi flere havgående lokale fiskebåter, som vil være svært viktig for oss framover ettersom fisket opp mot kysten har dabbet av, sier Nergaard.

I begynnelsen av uka var det trangt om plassen ved Norway seafoods anlegg i Båtsfjord. Først var Skaidi her, for så å bli avløst av Jergul og Båtsfjord. Mellom de to sistnevnte lå M. Solhaug med full last. (Foto: Inge Wahl)



innspillKjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Skolepartiet Senterpartiet

En umulig sameksistens

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •Fiskeriministerens snuoperasjon

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •- Ingen endringer av leveringsplikten

Høsten 2013 står vi overfor et viktig valg; skal den sittende rød-grønne regjeringen få fire nye år, eller skal vi få et regje-ringsskifte med Erna Solberg som statsminister. Høyre har de tidligere årene frontet seg selv som skolepartiet; svada. Høy-res skolepolitikk beveger seg vekk fra kunnskapsbasert ut-danningspolitikk og forskning. Derfor er høstene valg et valg for elevene; Høyre vil ha karak-terer fra 5. klasse, obligatorisk eksamen i tiende klasse i matte, engelsk og norsk samt nar-korazzia mot tilfeldige elever. I morgendagens kunnskaps-

samfunn må det legges til rette for livslang læring hvor det gis påfyll av kunnskap og mulighet for videreutvikling livet gjen-nom. Vi ønsker at elever skal ha et godt skoletilbud, uansett hvor i landet de befinner seg - sterke fagmiljøer kan like gjerne finnes på Strønstad som i Bergen. Også næringslivet må på banen; et godt samarbeid mellom bedrift og skole er nøkkelen for å sikre den riktige kompetansen som trengs for å føre Norge videre. Ikke alle elever har faglige for-utsetninger til å gjennomføre et ordinært yrkesfagløp; vi vil der-for ha mer fleksibilitet i opplæ-ringsløpet for yrkesfagprogram enn hva dagens 2+2 modell gir for å tilrettelegge bedre for den enkelte elev. Vi vil også gi flere elever tilbud om alternative opp-læringsløp til hovedmodellen i dagens fagopplæring- fylkes-

kommunen må bli flinkere til å gi elevene mulighet til fleksible løp der en kommer raskt ut i praksis. Frafall i videregående skole er et samfunnsproblem; forskning viser at sporene til frafallet er å finne allerede i grunnskolen. Noe av løsningen er å finne i en opplæring som oppleves mer re-levant for yrkeslivet og en skole som gir alle mulighet til å føle mestring. Det er da ikke rom for Høyres skolepolitikk som blant annet innebærer karakterer fra 5. klasse med hensikt i å for-berede elvene på virkeligheten som kommer på ungdomssko-len. -Dette er et tegn på at Høyre beveger seg vekk fra kunn-skapsbasert utdanningspolitikk. Høyre har også gått inn for nivå-deling, hvor en rangerer elevene i klasser etter kunnskapsnivå. All statistikk viser at det gir mini-

malt utslag på karakteren, at det bare er de flinkeste elevene som drar nytte av det, og at det er læ-reren som virkelig betyr noe. -Vi tror at for å sikre god lærings-utbytte hos elevene, trengs det lærere som er faglig og pedago-gisk sterke og trygge i undervis-ningssituasjoner; vil derfor sikre at alle lærere har krav på jevn-lig etter- og videreutdanning. Elever som trives på skolen og som har gode helsevaner, opp-når bedre skolefaglige presta-sjoner. God helse og et positivt selvbilde har betydning for elev-ens motivasjon, utholdenhet og læring. Opplæringsloven kapit-tel 9a presiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Vi vil derfor øke fokuset på psykisk helse blant barn og unge og mener at rådgivertjenesten og skolehel-setjenesten må styrkes både i

ungdoms- og videregåendeskole. Faktum at Høyre er positiv til væpnede politi razzier mot til-feldige skoleelever er bekym-ringsverdig. Det bryter ikke bare loven, men også personvernet til den enkelte elev og ransakel-sen vil skje foran hele klassen. Det Høyre her gjør er å presse elevene ut på utrygg grunn som kan ødelegge resten av skole-gangen. -Elvene er på skolen for å lære, ikke for å hjelpe po-litiet i kampen mot narkotika. 9. September 2013 er et valg for elevene; ønsker vi en regje-ring som vil jobbe for flere og bedre lærere, økt tilpasset opp-læring og en skole hvor alle føler mestring, eller ønsker vi en skole som skaper forskjel-ler mellom sterke- og svake elever hvor væpnede politi razzier kan skje når som helst?

INNSPILL Aina Nilsen Nordland Sp

At fiskeriminister Berg-Han-sen snur trill rundt i forhold til innstramminger angående le-veringsforpliktelser for fartøy med torsketrålkonsesjonsløyve, kommer ikke som noen bombe. Det som er overraskende, er at kunngjøringen kommer nå og ikke et stykke ut i september. Begrunnelsen hun gir er det som på godt norsk kalles for «pisspreik». Argumentasjonen som går på den økonomiske si-tuasjonen i Europa, kan ikke ses i sammenheng mellom le-veringsplikten på anlegg i deler av landet vårt og markedssitua-sjonen vi har for øyeblikket. Når Arbeiderpartiets fylkesleder i Finnmark tilsynelatende støtter

fiskeriministeren i hennes ku-vending, er dette bare beklagelig. Fiskeriministeren og Ap blir historieløse i denne sammen-heng. Intensjoner for disse trålkonsesjonene blir glatt til-sidesatt for å slikke storka-pitalen ned etter ryggen, så langt ned at ryggen er i ferd med å få en annen betegnelse. Selskapene fikk i sin tid overta store deler av samfunnets fis-keressurser ved et unntak fra fiskeriloven, som sier at bare aktive fiskere kan ha kvoter. Til gjengjeld forpliktet rederi-ene seg til å levere fangstene sine til industrien langs kysten. Dermed ville arbeidsplasser og lokalsamfunn bli opprettholdt. Om Røkke ikke klarer å drive disse trålerne etter konsesjonsbe-tingelsene, så er det bare å kaste inn håndkleet, og si i fra seg kvo-terettighetene.Dersom det er slik at det er umu-

lig med industriutvikling ved hjelp av dispensasjon i deltaker-loven, slik at man kan drive en i utgangspunktet ulovlig trålvirk-somhet i Nord-Norge, så er det bare å levere de ca 30 prosent av torskekvotene som trålerne tok fra kystfiskerne tilbake til kyst-flåten. Det er de som opprinnelig har hevd på disse rettighetene. Slik Røkke har operert siden han nærmest fikk konsesjonene gra-tis, så har det kun foregått ned-legging og strukturering. Dette til fordel for utenlandsk indus-tri, og utbytte fordelt på børs! Når regnskap viser et over-skudd på opp mot en halv milliard for Havfisk ASA i 2012 så peker ikke akkurat det på en krise for selskapet. At Akers forhenværende styre-medlem Lisbeth Berg-Hansen uten å blunke sa ja til tode-lingen av selskapet som eide disse trålerne, er kritikkverdig

i seg selv. Når fiskeriministe-ren nå trekker alle forslagene om innstramming i leverings-plikten, undergraver dette kys-ten, spesielt i Nord-Norge. Kan den egentlige grunnen til at regelverket for trålernes le-veringsplikt likevel ikke endres, være Røkkes kjøp av tre nye trålere som verken er tenkt eller bygd for å levere i Finnmark? Arbeiderpartiets fiskeriminister la ut på høring forslag om tiltak for innskjerping av leveringsfor-pliktelsene og gikk i november i fjor inn for at fangster av torsk og hyse nord for sekstiandre breddegrad skulle leveres der de opprinnelig var tenkt. Disse forslagene støttet Kystpartiet langt på vei opp om, og mente at dette var et steg i riktig retning. Hensynet til fiskeriavhengige kystsamfunn ofres for å tekke

de som ønsker en storstilt sen-tralisering. Ikke bare sentralise-ring av bosetting, men også en sentrering av fiskeriressursene. Om vi får Høyre, eller Ap i fø-rersete for kommende regjering vil gjøre liten forskjell på den fiskeripolitikken som blir ført. En stadig større del av det som er felles ressurser ender på stadig færre hender. Det bærer mot ei framtid hvor kun de ressursster-keste i næringen får anledning til å høste av havets rikdom-mer, og de minste blir fortrengt. Det betyr slutten på kyst-samfunnene om ikke leve-ringsplikten skjerpes inn, og at fiskeripolitikken endres. For de som lever og bor i fis-keriavhengige kystsamfunn, og som ønsker en endring i den sentraliseringspolitikken som føres, er kanskje tiden kommet for å stemme alter-nativt i stedet for tradisjonelt til kommende stortingsvalg.

INNSPILL Bengt Stabrun Johansen Partileder, Kystpartiet

Vi har de alle. Fordommene. De er mot fiskere og bønder. Fis-kere og fiskeriarbeidere får of-test høre hva de er for noe, bare bøndene ligger på samme nivå. Merkelig dette her, de grup-pene av norsk næringsliv som skaffer mat til veie, er oftest de som blir mest stigmatisert, lat-terligjort og hånet. Folk som har distansert seg helt fra reali-tetene og som tror at fisken lever

i kjøledisken,og burgeren lever på McDonalds skal få lov til å herje fritt? For oss som lever i den virkelige verden, blir dette noe merkelig. Men la oss se på dette da, om det flere igjen i primærnæringer.I landbruksomerådene er det ikke lengre flere aktive gårder, alle husene er blitt fritidsboliger, låvene og driftsbyggningene er blitt gjort om til festlokaler, barer, spa, bed&breakfast, ho-teller og jorda er blitt til golf-baner.Men så skjer det: Våre import-partnere, som vi har gjort oss to-talt avhengige av, opplever svikt

i avlinger, politisk uro eller et maktskifte som medfører store ekstrakosnader for oss. Plutselig sitter vi med matmangel. Vi er ikke istand til å forsørge oss selv fordi landbruk og skogbruk med apparatet rundt, er totalt bygget ned og vekk, vi har ikke bønder lengre. Kan bli en realitet.I fiskeriene er det like ens. fis-kebrukene er borte, fiskerene likeså. Husene i fiskeværene er blitt til feriehus, fiskebrukene er blitt til hoteller, fiskeindustrien er flagget ut til Kina eller andre lavkostland. Den eneste fisken som landes i norske fiskerihav-ner, er den turistfiskerene tar

med seg tilbake til sin hjemland. Det kan bli en realitet. Latterligjøringen av primær-næringsutøvere sammen med propagandaapparatet fikk siste stikk. Ingen vil vel bli assosi-ert med noe som offentlig blir fremstilt som noe negativt? Primærnæringene er ikke noe negativt. Det var de som holdt liv i oss før olja kom, som skaf-fet landet inntekter, mat til folk og ikke minst arbeid til folk. Det var primærnæringene som byg-get landet, ikke petroleumsin-dustrien. Du som driver en gård

eller en sjark. Hvis du jobber i primærnæringen, jobber du i en næring med historisk tyngde. Jobben du gjør har aner langt tilbake til tiden før den industri-elle revolusjonen. Du kan jobbe med stolthet. For det er ikke alle som takler en slik jobb. Du er både sterkere, mer hardfør og tøffere enn alle de som sitter og sprer sine sure oppstøt og for-dommer mot deg. Neste gang du går på havet,så er du en del av noe som gjør at vi andre kan kle oss, spise oss mette,og leve livene våre. Uten dere, hadde nemlig ikke kontorfolket hatt noe å gjøre.

Fordommer, propagandaens beste vennINNSPILLTommy Andersen Styremedlem Hammerfest Sp

Senterpartiets mottrekk: Betal fiskerne for kvalitet og fritt fiske for båter under 11 meterRegjeringens nei til leverings-plikten som skulle sikre rå-stofftilførselen, er et slag mot hvitfisknæringen i Finnmark. Høyrestatsråden Ludvigsens tilbudsplikt som han innførte i 2003 er fortsatt etter 8 års Ap-styre i Fiskeridepartementet i

beste velgående. Leveringsplik-ten er tilintetgjort og Ap-statsrå-den som nå rår, har bestemt seg for ikke å gjøre noen ting med forholdene. En stemme til Ap er det samme som en stemme til Høyre: Alt fortsetter som før; null leveringsplikt. Som alle vil se; verken Høyre eller Arbeider-partiet har svaret.Leveringsplikten er torpedert: Grunnen er finanskrisa sies det: Men regnskapstall viser at det ikke er noe krise hos Røkke. Han kan skilte med rekordstort over-skudd i sitt rederi i 2012, på 460 mill kr. Og ikke nok med det, det har vært en økning i kilopri-

sen for frossen torsk i blokk fra 2011 – 2012, med fra 29,83 kr/kg til 34,60 kr/kg altså en økning på 4,77 kr/kg. I forhold til ned-gangen i førstehånds råstoffpris vil dette gi en økning på ca. 6,4 kr/kg. Senterpartiet sitter ikke rolig og ser på dette, som et mottrekk mot Aps «evneløyse» på leve-ringsplikten så skal vi invitere alle torskefiskere inn i «gullal-deren», også dem som fisker på gruppe 2 (uten sikre kvoter). Har statsråden glemt hva som startet tilbakegangen i fiskeriene i nord? Jo det var stengingen av konven-sjonelt torskefiske i 1990 som

var begrunnet i svikt i torske-bestanden! Den er nå for lengst over men stengingen består. Dis-krimineringen mellom fiskere med garanterte fartøykvoter og andre er blitt uforståelig. Har en i departementet enda ikke tatt inn over seg at det er en nedgang i re-krutteringen i fiske på 75 prosent for fiskere under 30 år? Nå som råstoffsituasjonen er fantastisk, mener Senterpartiet i Finnmark at det kun er en ting å gjøre og det er å oppheve grup-pediskrimineringen, og for de minste båter under 11 meter skal det bli fritt fiske. La 2013 bli det første år siden 1989 da fiskerne

igjen kan se hverandre som brø-dre som deler likt av en fantastisk stor kake! Det ville gitt en større mengde fersk førsteklasses fisk langs kysten! Det ville skapt liv og røre og det «lyset i husan» som Ap så lenge har snakket om, men ikke gjort noe med.Dersom jeg blir valgt til Stortin-get, vil jeg fremme forslag innen de første 100 dager om likebe-handling av alle torskefiskere i gruppe 1 og 2. For båter under 11 meter vil jeg fremme forslag om fritt fiske. For større båter vil jeg foreslå doble kvoter til fiskere som kan levere line/juksafanget fisk av superior kvalitet.

INNSPILL Geir Arne Iversen Stortingskandidat, Finnmark Sp

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

«Ikke i dag»Ap vedtok for kort tid siden på landsmøtet å skrive inn i parti-programmet at leveringsforplik-telsene for trålerne skal skjerpes.

Det samme har Sp og SV nett-

opp gjort i sine partiprogram-mer. Regjeringa med Kyst- og Fiskeriministeren i spissen vil noe annet. Så mye er altså fer-ske partiprogrammer, til de par-tiene som har innsatt dem, verdt

for Regjeringa når det kommer til stykke.- Ikke i dag, sier fiskeriministe-ren. - I morgen, sier Finnmark Aps leder Ingalill Olsen.

Da kommer jeg i hu at i ei vise så heter det: I morgen, i morgen, men ikke i dag. Nei, i dag gjør jeg ikke det slag.

Når kommer partiopprørene?

INNSPILLJarl HellesvikHammerfest

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Det har nå gått noen uker siden Arbeiderpartiet avholdt sitt landsmøte som med et klart fler-tall gikk inn for at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI, Nordland VII og Troms II) skal konse-kvensutredes for petroleums-virksomhet. Dette var et svært beklagelig vedtak som viser at Ap ikke har tatt inn over seg den kunnskapen om fiskeri, miljø og samfunn som kom frem under den såkalte Kunnskapsinnhen-tingen, og som ble presentert i Svolvær den 23. nov. i fjor.Like beklagelig var det at fiske-rienes fremste talsperson, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg – Hansen rett før landsmøtet gikk ut og forlangte at alle repre-sentantene fra Nordland under landsmøtet skulle stemme for et forslag om konsekvensutredning. Selv om Ap har gått inn for kon-

sekvensutredning mener Nord-land Fylkes Fiskarlag at dette ikke en tapt sak for fiskerne eller miljøet. Fiskarlaget vil fortsatt arbeide imot en konsekvensut-redning og dermed åpning av de nevnte havområdene for petro-leumsvirksomhet. Fiskarlaget oppfordrer også medlemmene, lokallagene og andre personer og organisasjoner til aktivt å argumentere mot petroleums-virksomhet i disse områdene. Gjennom kunnskapsinnhen-tingen som i alt består av et 20 – talls rapporter utarbeidet av ulike FoU – miljø og fagin-stanser ble det også utarbeidet to ulike rapporter om fiskeri-aktiviteten av henholdsvis Fis-keridirektoratet og bedriften SALT. Rapportene viser klart hvilke arealkonflikter petrole-umsvirksomheten vil forårsake i forhold til fiskeriene. Dette til tross er det mange, herunder Ap som snakker om sameksistens. Dernest kan en også vise til de mange miljøfaglige uttalel-sene som foreligger etter kunn-skapsinnhentingen. Nordland Fylkes Fiskarlag mener det

er et paradoks at både Ap og mange andre velger å se bort fra synspunkter og uttalelser fra f. eks. tunge fagdirektorat som Direktoratet for Naturforvalt-ning (DN) og Klima- og foru-rensningsdirektoratet (Klif). Enda mer betenkelig mener Nordland Fylkes Fiskarlag det er at de samme direktoratene har det inntrykk at Olje- og energidepartementet (OED) underkommuniserer og baga-telliserer de store miljømessige utfordringene i disse områdene. Dette kommer frem i en artik-kel i NTL – magasinet 4/2013. Når statlige etater sitter igjen med et slikt inntrykk mener fiskarlaget at da er det noen som tar i bruk alle midler for å få sitt syn gjennom. Slike ar-beidsmåter liker vi svært dårlig. DN uttalte bl. a følgende til Kunnskapsinnhentingen: «DN er uenige i sammenstillings-rapporten / sammendragets framstilling av at miljørisikoen er gjennomgående lav i ana-lyseområdet. Vi mener denne framstillingen bidrar til å baga-tellisere de store miljømessige

utfordringene i analyseområ-det. Vi er også uenige i fram-stillingen av at miljørisikoen er sammenlignbar med andre området hvor det drives tilsva-rende aktivitet. Vår forståelse er at miljørisikoen som frem-kommer i de nye analysene viser betydelig høyere miljø-risiko sammenlignet med andre områder det drives tilsvarende aktivitet på norsk sokkel.» Og videre uttalte DN i samme anledning: «Kunnskapsinnhen-tingen gir tilstrekkelig informa-sjon til at vi ut i fra miljøfaglige hensyn mener at det ikke er tilrådelig med petroleums-aktivitet i disse områdene.» Også Klif uttalte seg til kunn-skapsinnhentingen og sa bl.a følgende: «Klif mener at det ikke kan utelukkes at miljø-konsekvensene ved både regu-lære og akutte utslipp kan være større enn det som det tas høyde for og beskrives i kunnskaps-innhentingen. Vi er ikke enig med OED i at alle forutsetninger som er tatt er konservative og dermed dekkende for å beskrive mulige miljøkonsekvenser.»

For Nordland Fylkes Fiskarlag er det svært betenkelig at ikke politikerne i større grad legger vekt på uttalelser fra statlige faginstanser. Dels vil en tro at dette kommer av at OED i sammenstillingsrapporten har fremstilt saken som mindre problemfylt enn det den er, og dels vil en påstå at andre of-fentlige sektoretater samt olje-selskapene i sin iver etter å få åpnet Lofoten og Vesterålen «forfiner» det som er konklu-sjonen fra undersøkelsene. Nordland Fylkes Fiskarlags årsmøte senest i 2012 gjorde vedtak der det ble krevd at det ikke skal iverksettes pe-troleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja samt at også uåpnet område av Nordland V holdes pe-troleumsfritt i fremtiden. Dette står Nordland Fylkes Fis-karlag fast på og laget er ikke innstilt på å kompromisse i for-hold til å få til en sameksistens mellom fiskeri og petroleums-virksomhet. Det er det rett og slett ikke rom for, verken areal-messig eller miljømessig.

INNSPILL Steinar Jonassen Daglig leder Nordland Fylkes Fiskarlag


KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Kjøp og salg

Til salgs35 fots sjark m/ 10-11 m torskekvote til salgs i Finnmark.Tlf 416 69 553

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av fisk og krabbe -

Filet produksjon

Båtsord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

Båtsfjordbruket_46x34_Layout 1 10.09.12

Bistår med skatt, regnskap og rådgivingTlf. 76 05 42 00 • [email protected]

KYST OG FJORD • Side 23kystogfjord.no • august 2011

www.kystogfjord.no

Annonser i Kyst og Fjord påpapir og på internett!

Kyst og Fjord er en ny og uavhengignyhetskanal for fiskerinæringen ogrelaterte næringer langs kysten.

www.kystogfjord.no

Med annonsering i Kyst og Fjord når du fiskereog fiskeribransjen direkte, hver uke, hele året.Kombinert med annonser på nettavisenwww.kystogfjord.no leverer vi daglig og mål-rettet eksponering av dine tilbud til et relevantmarked.

Vi tilbyr jevnlige fulldistribusjoner, kom-binasjonstilbud for papir og nett, og rabatterved årsavtale eller individuelt avtalt an-nonseplan.

Få mer informasjon via:Nett: www.kystogfjord.no/annonserEpost: [email protected]: 76 95 55 22 / 77 65 12 41

KYST OG FJORD • Side 23kystogfjord.no • august 2011

www.kystogfjord.no

Annonser i Kyst og Fjord påpapir og på internett!

Kyst og Fjord er en ny og uavhengignyhetskanal for fiskerinæringen ogrelaterte næringer langs kysten.

www.kystogfjord.no

Med annonsering i Kyst og Fjord når du fiskereog fiskeribransjen direkte, hver uke, hele året.Kombinert med annonser på nettavisenwww.kystogfjord.no leverer vi daglig og mål-rettet eksponering av dine tilbud til et relevantmarked.

Vi tilbyr jevnlige fulldistribusjoner, kom-binasjonstilbud for papir og nett, og rabatterved årsavtale eller individuelt avtalt an-nonseplan.

Få mer informasjon via:Nett: www.kystogfjord.no/annonserEpost: [email protected]: 76 95 55 22 / 77 65 12 41

Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 Mob. 913 81 390

Juksa/krabbebåt til salgs90 stk nye krabbeteiner sel-ges samlet. Teinene er sammenleggbare og i varmegalvanisert stål. Vekt pr stk ca 11kg, str ca 40*80 cm. Langsgående spi-ler i bunnen.Ny pris ca 500 kr pr stk selges nå til 350,- kr pr stk. Priser er eks mva.Ring 911 38 831

www.espegard.no3570 Ål Tlf. 3208 6330

Tretjære av topp kvalitet til hytter og hus

direkte til forbruker

Kvoter ønskes kjøp.Torskekvote u/11meterTorskekvorer 11-15 meterSeinotkvote u/15 meter.Tlf 905 30 780E-post:[email protected]

Annonsér i Kyst og Fjord

Hindberggt 29, 9990 Båtsfjord,Tlf 78985700,Fax 78985720

[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected]

[email protected] - Tlf. 76 08 81 26

+

Hansvik 18 Combi med 50 hk. Honda295.000,-

BÅTPAKKE

Hansvik 18 HT Turfisker med 50 hk. Honda208.000,-

Hansvik 550 Proff med 50 hk. Honda169.000,-

Båten trenger lite vedlikehold.Svært gode selvlensende egenskaper.

• Fribord på hele 85 cm. • Kapasitet på inntil 7 personer. • Egenvekt ca. 550 kg.

Hansvik 550 Proff med 50 hk. Honda

172 500,-

+

BÅTPAKKE

www.kellox.no

skerVår pakkepris med Honda BF 50

kr 198.000,-

+

BÅ

Kvalitetspakke til gunstig pris

159 000,-

www.lyngenreker.no








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Salg av avgiftfri diesel og diverse oljeprodukter

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjordtlf. 78 49 81 01

METEK AS - Din maritim elektronikk leverandør

SIMRAD AP-70• Integrert thrusterkontroll • NMEA2000 nettverk• NMEA0183 x 4• Stort 5” Lyssterk og bondet LCD skjerm• IPx4• 6 brukerdefinerte “WORK” moder

Fra NOK 26.900,- eks. mva.

ProAIS A100• IMO godkjent klasse A Ais system

• 1w og 12,5w effekt• 3x NMEA innganger• 1x Serieport RS-232

NOK 17.900,- eks. mva.

ProNav forhandler

TOTALLEVERANDØR AV SNURREVADUTSTYR:- Snurrevadnot- Snurrvadtau 24-60 mm- Seleksjonsekker 126 mm-180 mm- Stort lager av reservenett

Mørenot Skjervøy ASTelefon 77 77 72 50


Nyhet for lineflåtenAUTOMATISK LINEHALER SYSTEM (ALH) Et effektivt og skånsomt fangstsystem.Ingen høtting og tunge løft, mer tid til fangstbehandling, bedre sikkerhet, topp fiskekvalitet. Se info og video på www.delitekmarin.no

DELIVERING THE DIFFERENCE™

Mørenot Dyrkorn ASAvd. Båtsfjord | T: 90 87 26 01

[email protected] - www.dyrkorn.no

Nyhet fra Mørenot Dyrkorn

Dyrkornkroken m/svivel - Catch™

• Hyse og småtorsk rett opp i båten uten kleppmerker

• Bedre kvalitet på fisken

• Ingen snurr rundt lina, fisk svømmer fritt helt opp

• Lettere å egne

Ta kontakt med en av våre forhandlere eller oss!

Bolga Maritimeimportør av Sole motorer

Motorer fra 16 til 270 hkleveres med alle typer gir.

telefon 75751050. [email protected]

SOLGT i Norge siden 1979.

Til salgsTverrhekk til 31 fots Viksund med rekker rimelig til salgsTlf 482 63 664

Leveringsforpliktelsene INNSPILL Ingalill Olsen Leder, Finnmark Ap

Etter at det ble kjent at Regjeringa har utsat t innskjerping av leveringsfor-pliktelsene for torsketrålerne, har reaksjonene vært sterke, ikke minst blant Finnmark Arbeiderpartis medlemmer. Finnmark Ap har vært svært opptatt av denne saken. Vi har reist saken nasjonalt, pres-set på så den ble sendt ut på høring, løftet den til lands-møtet i Arbeiderpartiet, og fått en lovnad om at reglene

skulle innskjerpes før valget. Vi er nå i en situasjon hvor fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har vurdert markedssi-tuasjonen for hvitfisk så ustabil at hun har ment at saken måtte utsettes til markedet stabili-seres. Eks.vis at det ikke er det rette tidspunkt å innføre kjøpsplikt når det er finanskrise i Europa. Liker vi situasjonen? Nei! Må vi forholde oss til at det er slik? Ja, om vi vil eller ikke! Hvordan skal så Finnmark Ar-beiderparti ta saken videre? Vi fortsetter slik vi har gjort. Finnmark Ap står på sitt stand-punkt. Leveringsforpliktelsene skal innskjerpes av den enkle grunn at situasjonen slik den

er nå, er uakseptabel. Det er både moralsk og etisk riktig å innskjerpe forpliktelsene. Er det noe årene som ordfører har lært meg, så er det at man aldri må gi opp, man må ha langsiktige mål og at alt arbeid som er gjort aldri er bortkastet. Videre er det viktig å skille mellom rett og galt hvis man er skuffet og utålmodig etter en løsning. Når Høyres Frank Bakke Jen-sen påstår at Ap ikke tør å debattere denne saken i valg-kampen og later som han er for en innskjerping skal man virkelig sperre øyne og ører opp. Høyre er i mot innskjer-ping av leveringsplikten. Senest i juni i år sa Bakke

Jensen følgende i Stortinget, at der det foreligger en for-pliktelse så skal den følges. Det høres tilforlatelig ut, men betyr i klar tekst at det er dagens leveringstilbud som foreligger og skal følges, ikke at leverings-forpliktelsene skal innskjerpes. Det var Høyres Svein Ludvik-sen som omgjorde leverings-plikt til tilbudsplikt, og åpnet for det frislippet vi ser nå. Høyre har ikke til hensikt å innskjerpe noe som helst. Eller som Frank Bakke Jen-sen sa i Stortinget under de-batten om sjømatmeldingen: «De foreslåtte endringene i høringsnotatet om leverings-forpliktelsene for eksempel, kan dessverre heller føre til en forverring enn en forbe-

dring da man overhode ikke tar hensyn til hva markedet vil ha, men legger opp til en regulering som fort kan føre til en forsterking av problemet med for mye fisk på land i de fire første månedene av året.» Videre sier Bakke Jensen at forskriften ikke passer med tiden vi lever i. Dette er ikke en stortingskan-didat som kjemper for å inn-skjerpe leveringsforpliktelsene til torsketrålerne. Dette er en kandidat som jobber for at trå-lerflåten skal få gjøre som de har gjort, etter Høyres frislipp! Finnmar Ap kommer aldri til gi opp å få innskjerpet leverings-betingelsene!


lang

s kys

ten

Jolie Båter ASmed adresse Tana Bru i Tana kom-mune i Finnmark har fått båten «Bella» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 6,60 meter lang, ble bygget i 2012. De har deltakeradgang i fiske etter kongekrabbe i åpen gruppe. Det er to aksjonærer i selskapet. Olaf Helmer Erlandsen som er oppført på blad B i fiskermanntallet,er størst av de to med minst mulig margin.

Den andre er Thor Aage Pedersen, som mer kjent i kjøtt-sammenheng enn fisk. Båten har distriktsmerke F-22-TN.

Jon Arvid Pettersenmed adresse Mæland i Åfjord kom-mune i Sør-Trøndelag har fått båten «Vikabas» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy. Alu-minimumsbåten som er 10,66 meter lang, ble bygget i 2005. Den har del-

takeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle far-tøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i et enkelt mannsfo-retak og Pettersen er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke ST-10-AA.

Sara Karin ASi Nord-Lenangen i Lyngen kom-mune i Troms har fått båten «Bølgen» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Trebåten som er 12,34 meter lang, ble bygget i 1930, ombyg-get i 1959. Den har deltakerad-gang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har en del-takeradgang i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Det er to eiere i selskapet, Oddgeir Krag og Ann-Karin Brose. Førstnevnte som er oppført på blad B i fiskermann-tallet, er majoritetseier i selska-pet med minst mulig margin. Båten har distriktsmerke T-42-L.

Mirsel ASi Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland har fått båtene «San-der Andre» og «Orkan» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. «Sander Andre» er en stålbåt på 34,75 meter som ble bygget i 1997.

Espen Storåspå Finnsnes i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Adele» innført i Fiskeridirektoratets re-gister over fiskefartøy. Plastbå-ten som er 8,92 meter, ble bygget i 2001. Eierskapet er organisert i selskapet Storås Invest AS hvor ovenfornevnte er eneste aksjo-nær. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. Distriktsmerket er T-84-LK.

Helge Jenseni Meistervik i Balsfjord kom-mune i Troms har fått båten «Snetind» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Plastbåten som er 10,62 meter lang, ble bygget i 1976. Eier-skapet er organisert i et enkelt-mannsforetak. Ovenfornevnte er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båten har distriktsmerke T-2-B.

Bang Fiskehvor Tor-Eirik Bang er inneha-ver, er et enkeltmannsforetak. Bang og foretaket har hatt tilhold i Vardø kommune i Finnmark, men har nå meldt flytting til Hen-ningsvær i Vågan i Nordland. Han er også oppført i fisker-manntallet i sin nye bostedskom-mune. Han driver fiske fra båten «Strømvær» som er en trebåt på nøyaktig 16 meter. Den ble bygget i 1980. Båten har delta-keradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har har også adgang i fangst etter kongekrabbe i lukket gruppe. Distriktsmerket var F-55-V. Etter flyttingen er det ganske likt det opprinnelige

merket, nå er det N-55-V.

Idun Katrine Pederseni Tana kommune i Finnmark har meldt seg på fiske med til-leggskvote av torsk med far-tøy i åpen gruppe registrert i virkeområde Sametingets tilskuddsordning. Hun fisker fra båten «Ørnvik». Det er en plastbåt på 4,85 meter som ble bygget i 2003. Den har også del-takeradgang i fangst etter konge-krabbe i åpen gruppe. Båten har distriktsmerke F-98-TN.

Leif Thorbjørn Jensseni Lebesby kommune i Finnmark har meldt seg på fiske med til-leggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe regis-trert i virkeområde Same-tingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Remi». Det er en plastbåt på 8,23 meter som ble bygget i 2003. Den har distriktsmerke F-40-LB.

Jostein Størkseni Vardø kommune i Finnmark har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe regis-trert i virkeområde Same-tingets tilskuddsordning. Han fisker fra båten «Flipper». Det er en plastbåt på 12,30 meter som ble bygget i 1993. Den har distriktsmerke F-75-V.

Jim Knutseni Vardø kommune i Finnmark har meldt seg på fiske med tilleggskvote av torsk med fartøy i åpen gruppe regis-trert i virkeområde Same-tingets tilskuddsordning.

Den har kvote i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle far-tøy under 28 meter. Den har fem deltakeradganger i det samme fisket gjennom strukturkvote-ordningen for kystflåten. Båten har adgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad. I dette fis-ket har båten tre adganger gjen-nom strukturkvoteordningen for kystflåten. Båten har også lodde-trålkonsesjon. Båten har distrikt-smerke N-66-MS.«Orkan» er en trebåt på 24,75 meter som ble bygget i 1967. Den har deltakeradgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kyst-fartøygruppen. Den har ytterli-gere tre adganger i dette fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. «Orkan» har vi-dere adgang i seinotfisket nord for 62. breddegrad, for notfartøy mellom 13 og 27,5 meter. Også i dette fisket har den ekstra adgang gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. Båten hjemmehø-rende i Moskenes har også kvote i seinotfisket sør for 62. bredde-grad for notfartøy mellom 13 og 27,5 meter.Mirsel AS eies av Kristian Panta-leon Benonisen og Kristian Mag-nor Benonisen. Førstnevnte som er yngstemann, er majoritetsak-sjonær. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båten har distriktsmerke N-72-MS.

Han fisker fra båten «Sirius». Det er en plastbåt på 9,45 meter som ble bygget i 1982. Den har fra før deltakerad-gang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe. Den har distrikt-smerke F-24-V.

Langt Nord Extreme ASmed adresse Tana kommune i Finnmark har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridirektora-tets elektroniske register. Det er Benedicte Pedersen

Miklavzin og Janez Miklav-zin som står bak selskapet. Han er oppført på blad B i fiskermanntallet. De fisker fra båten «Tamarindo». Det er en plastbåt på 7,20 meter lengde, som ble bygget i 1973. Dis-triktsmerke er F-36-TN.

Trygve Petterseni Sør-Varanger kommune i Finnmark som fisker fra båten «Tap» har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridirektora-

tets elektroniske register. Plastbåten som er 5,3 meter, ble bygget i 1982. Den har distriktsmerke F-13-SV.

Dan Christian Haukanesi Nesseby kommune i Finn-mark som fisker fra båten «Aina» har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridirektora-tets elektroniske register. Plastbåten som er 6,10 meter, ble bygget i 2005. Den har dis-triktsmerke F-21-N.

Mårøyfisk ASi Lebesby kommune i Finnmark har meldt seg på Samfiskeordningen for torsk, hyse og sei nord for 62°N med fartøy med hjemmelslengde under 11 meter 2013. Selskapet er eier av «Mårøysund» som har distriktsmerke F-59-LB. Trebåten som er 12,96 meter, ble bygget i 1980. Det er Martin Farstad Ellingsen som står bak dette selskapet. Samfisket er søkt sammen med «Veidnesjenta». Det er en trebåt på 13,62 meter som ble bygget i 1926, ombygget i 1950. Den har distriktsmerke F-77-LB. Ellfisk AS er eier av båten. Bak dette selskapet finner vi Magne Harry Ellingsen. Begge fiskerne er oppført på blad B i fiskermanntallet.

Stein Inge Vallei Vardø kommune i Finnmark har sendt søknad om deltakelse i fisket etter kongekrabbe 2012-2013. Han fisker fra «Båegga» som er 12,28 meter og bygget i 1966. Trebåten har kvote i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Båten har distriktsmerke F-444-V. Eieren står på blad B i fiskermanntallet og eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak.

Koifjorden ASmed adresse Mehamn i Gamvik kommune i Finnmark som eier båten «Slettnes» har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeri-direktoratets elektroniske register. Det er Freddy Guldbjørnsen som er daglig leder i dette selskapet, mens Oddvar Jenssen er styreleder. Guldbjørnsen som er oppført på blad B i fiskermanntallet, er majoritetseier i selskapet. Trebåten som er 14,05 meter, ble bygget i 1966. Den har distriktsmerke F-65-G

Hans Edvind Seipæjærvii Bugøynes i Sør-Varanger kommune i Finnmark som fisker fra båten «Havbris» har fått melding om at adgang til å delta i fangst av kongekrabbe er innført i Fiskeridirektoratets elektro-niske register. Det er en plastbåt på 10,15 meter som ble bygget i 1987. Den har distriktsmerke F-68-SV.

Side 36 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • juni 2013, uke 26

kystogfjord.no

År Mill. kroner

2011 4.0352012 4.3552013 3.671

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (25.06.2013)

Kyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

15

16

Feb. April JuniAug. Okt.Jan. Mars MaiJuli Sept. Nov.

kr/kg

Des.

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

Kilde: Rå�sklaget, 25.06.2013

kr/kg

20132011 2012

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

11

Kilde: Rå�sklaget, 25.06.2013

www.kystogfjord.no

Melbukaviar til topps

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

Den vesle produsenten tok lurven av sine store konkurrenter. - I dag startet vi dagen med å motta kommentarer fra vår face-bookside der vi ble gratulert med terningskast 6 i magasinet mat fra Norge, og testens desiderte vinner, melder Kristian Jen-sen på vegne av produsentene. - Jeg sjekket dette ut umiddel-bart, og kunne kort tid etter lese om testen som ble utført ved Nythun Høyfjellstue i Valdres. I en stor unådig kaviartest hvor hele 19 kaviarvarianter ble tes-tet i form av blindtest endte Melbukaviaren øverst. Den ble den suverene smaksvinne-ren og får skryt for mye rogn, mye smak, den fasteste av alle kaviarer og perfekt saltet. - Når vi ser hvilket selskap vi har havnet i, er vi svært fornøyd med resultatet. Like bak pustes vi i nakken av svært kjente merke-varer som er produsert av matgi-ganter, skriver Jensen til Kyst og Fjord etter triumfen. - Som kommentar til til testens utfall, ser vi at det lønner seg å produsere mer på gammelmåten, hvor det er fokus på kvalitet og håndtverk. Vi har mest rogn i produktet. Samtidig så mod-ner vi den sukkersaltede rognen betraktelig lenger enn konkur-rentene, det tar hele 12-14 må-neder å produsere Melbukaviar. Ikke minst røker vi kaviaren på gammelmåten med røkekammer og treflis. Dette utgjør smaksfor-skjeller som enkelte forbrukere setter pris på. - Vi synes dette er utrolig mor-somt. Som den lille aktøren vi er, med plassering foran de store matgigantene så er dette et stort øyeblikk. Vi har jobbet knallhardt i mer enn to år for å få dette til. - Som vi alle husket var hele historien til Melbukaviar i ferd med å gå i grus en gang for alle, og sakte men sikkert ebbe ut fra minnene som var igjen. Det er kun tilfeldigheter som avgjorde at vi fikk dette opp og gå, og sat-set på en relansering. - Det er sammenlignbart med å gjennomføre comeback i sær-deles gammel alder, der vi har oddsen i mot, men likevel når toppen, avslutter han.

Produsentene av Melbukaviar ble testvinnere mot etablerte giganter i kaviar-Norge.(Faksimile fra VG)

ordfører stine akselsen i lebesby fiskerihavn i …...den har likevel ingen fasit og er langt på...

Documents