Organismesamfunn i innsjøer

• Pelagisk– Bakterier, protister, hjuldyr, krepsdyr, fisk

• Bentisk - littoralt– Bakterier, alger, høyere planter, mollusker,

krepsdyr, insekter (larver + adulte), fisk• Bentisk - profundalt

– Bakterier, fåbørstemark, mollusker, krepsdyr, insektlarver

Blågrønnbakterier(Cyanobacteria, Chloroxobacteria)

• Prokaryote• Klorofyll a, phycobilipigmenter• Egenbevegelse vha. gassvesikler• Nitrogenfiksering• Kolonidannende eller solitære• Øker ved eutrofiering• Noen er toksiske

Kiselalger (Diatomea, Ochrophyta)

• Kiselskall (SiO2, opal)• Klorofyll a + c• Ingen egenbevegelse• Kolonidannende eller solitære• Våroppblomstring• Alle autotrofe

Kryptomonader(Cryptomonada)

• Nakne flagellater• Klorofyll a + c,

phycobiliproteiner• Auto-, mixo- eller heterotrofe• Alle solitære• Vanligste planktonalge i

Norske innsjøer?

Gullalger(Chrysophycea, Ochrophyta)

• Nakne flagellater• Klorofyll a og c• Noen med lorica eller kiselskjell• Vesentlig mixotrofe• Noen kolonidannende,

de fleste solitære• Dominerende i oligotrofe innsjøer

Grønnalger(Chlorophycea)

• Klorofyll a og b• Cellevegg (cellulose)• ± Flageller• Formrik gruppe• Autotrofe

Fureflagellater(Dinoflagellata, Alveolata)

• Nakne eller thecate flagellater• Celluloseplater (theca)• Kloroplaster av forskjellig opprinnelse• Mange mixo- eller heterotrofe

Ciliater(Ciliophora, Alveolata)

• Encellede, heterotrofe• Ciliekrans• Noen med endosymbionter• Alge- eller bakteriespisere• Hurtigvoksende

Hjuldyr(Rotifera, Metazooa)

• Flercellede• Ciliekrans, membraneller• Partenogenese• Alge- og detritussprisere,

noen carnivore• Hvileegg

Vannlopper(Cladocera, Crustacea, Metazoa)

• Krepsdyr• Partenogenese• Direkte utvikling• Filtrere, noen gripere• Hvileegg

Hoppekreps(Copepoda, Crustacea, Metazoa)

• Krepsdyr• Kjønnet formering• Indirekte utvikling (nauplius)• Filtrere eller gripere• Diapause eller hvileegg

Svevemygg(Chaoboridae, Diptera, Insecta, Metazoa)

• Planktoniske insektlarver• Flygende, ikke blodsugende adulte• Predatorer på krepsdyr og hjuldyr• Luftsekker• Vertikalvandring• Tåler lavt O2

Fisk(Telostei, Vertebrata, Metazoa)

• Virveldyr• Predaterer virvelløse dyr og

andre fisk• Ontogentisk nisjeskifte

– Trofisk nivå– Habitat

• Innvandringshistorie

Planteplanktonsamfunnene endrer seg med eutrofiering

Eutrofieringsekvens:1. Gullalger2. Kryptomonader3. Kiselalger4. Blågrønnbakterier

Cyanobacteria* = Blågrønnbakterier minus Merismopedia spp.Others = Merismopedia, Chrysochromulina, Istmochloron, Gonyostomum, µ-alger, etc

Sannsynlighetsmodell for forekomst

Merismopedia tenuissima er en oligotrof blågrønnbakterie

4 kiselalger i en eutrofieringsgradient

4 Oocystis-arter med forskjellig fordeling i forhold til en eutrofieringsgradient

Slekten Dynobryon spenner ut hele eutrofieringsgradienten

Topp 20 i norsk planteplankton

• 15 av 20 er mixo- eller heterotrofe

• 8 Gullalger• 3 Grønnalger• 3 Kryptomonader• 3 Fureflagellater• 2 Kiselalger

Ordinasjon av planteplanktonsamfunn• Kanonisk korrespondans-

analyse (CCA)• Samfunn i forhold til

miljøgradienter• Oligotrofe sjøer har mest

ensartede planteplankton-samfunn

• ”Oligotrofe” arter blir ikke borte under eutrofiering – det kommer bare nye arter til

• Eutrofe sjøer har de mest artsrike planteplankton-samfunnene

Dyreplankton er selektive beitere

• Beitbarhet avhenger av:– Størrelse– Form– Fordøybarhet

Små & store beitere

• Daphnia:– Vid fødeseleksjon– Beiter også bakterier– Begunstiger:

• Beiteresistente alger• Gresserkjede

• Bosmina:– Snever fødeseleksjon– Ikke bakterier– Begunstiger:

• Beiteresistente bakterier• Mikrobiell kjede

Klarvannsfasen om våren

• Etter våroppblomstringen• Klekking/vekst av Daphnia• Nedbeiting av algebiomasse• Kortvarig høyt siktedyp• 0+ generasjon av planktivor

fisk klekkes• Daphnia reduseres av

predasjon og/eller sult• Ikke-beitbare alger øker

Trofiske kaskader

• Endringer på høyere trofiske nivå gir effekter i hele næringsnettet

• Invertebrate predatorer:– Taktilt byttesøk– Velger de mest håndterbare

• Avhenger av størrelse, bevegelse og morfologi

• Vertebrate predatorer:– Visuelt byttesøk– Velger de mest synlige

• avhenger av størrelse, atferd og pigmentering

Biomanipulering: biologisk kontroll av algeoppblomstringer

• Setter ut piscivor fisk• Mindre planktivor fisk• Økt dyreplanktonbiomasse• Mindre planteplanktonbiomasse

• Men – kun hvis algene er beitbare