oscar bodøgaard - minnebilag

OSCAR BODØGAARD 1923 - 2011Malingen har størknet, mesteren er borte.Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere.Oscar Bodøgaard døde 22. november i år.Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst.

OSCAR BODØGAARD 1923 - 2011

Oscar er betrakteren, den fødte iakttager med en trofast

hengivenhet for å samle i sitt sinn hele denne verden. Slik har han

arbeidet i mange år. Han elsker, har en beundringsverdig evne til å

fange inn alle gradene av lys og mørke, jeg må få bruke det gamle ordet,

mulmet. I dette dukker havflatene, landet og fjellene frem, med streif

av lys gjennom vandrende skylag, og alt kommer hans bilder til gode!

Jeg må få lov til å gå tilbake i tid: I tyveårene bodde jeg i Bodø,

naturen gjorde et svært inntrykk på guttesinnet, de har fulgt meg i alle

årene siden den gang. Da jeg møtte Oscars billedverden stormet glad

gjenkjennelse mot meg, det grepet er bare blitt sterkere gjennom årene.

Takk for alt Oscar.

KAARE ESPOLIN JOHNSONFRA KATALOG FOR JUBILEUMSUTSTILLING,BODØ KUNSTFORENING, 1993.

MINNEBILAG OM OSCAR BODØGAARD DISTRIBUERES MED BODØ NU – 8. DESEMBER 2011 TEKST OG FOTO. GEIR ARE JENSEN


Pappa jobbet ikke bare pent og pyntelig med en pensel. Han brukte rulle, skrape, alle mulige verktøy han hadde for hånden,kniv og gaffel! Og den størknede malingen som hadde lagt seg i store klumper på paletten, de kunne han kjøre rett inn imaleriene, for å gi de ekstra struktur, tekstur og kraft.

HARALD BODØGAARD


Familien betød alt for Oscar. Her kona Ragna, Oscar selv, og nederst barna Ingrid og Harald. – Pappa var først og fremstgrenseløst snill og generøs. Men vi kunne også ha store diskusjoner. En av de verste var da han solgte en av sine flottestebilder til en dame i Bergen. Da var jeg ganske forbanna. Men generelt har vi vært flinke til å beholde verk. I dag sitter viigjen med flere hundre enkeltstående arbeider. Sier Harald Bodøgaard.

Høyst improviserte paletter ligger overalt i atelieret. Kunstverk i seg selv.

Oscar Bodøgaard var en samler. Fiskebolleboksene florerer i hans atelier. I kjelleren finnes den imponerende etnografiskesamlingen, med stort sett ethvert menneskelig hverdagsobjekt fra svunne tider. Kona Ragna kunne klage over alt som bledratt i hus. – Du forstår ikke! sa Oscar da.

Et klassisk verk av Oscar Bodøgaard. – Pappa brukte lang tid på å forberede en komposisjon, og forholdt seg nesten all‐tid til det gyldne snitt. Han skisset bestandig opp på forhånd, enten med blyant eller kullstift.

1

2

3

4

1 2

43


Oscar Bodøgaard jobbet stort sett alltid med oljemaling, en langsom prosess, ikke den mer kjappe acrylvarianten. Det innebar mye venting for å kunne begynne på nye lag av maleriet – og at han som oftest jobbet med flere bilder samtidig.

De vakreste små og store verk er stuet bort alle mulige steder i Oscars atelier.

Kunstprofessor Gunnar Danbolt: Og egentlig har vel Bodøgaard aldri sluttet å male dette landskapet. Det har erobretham – tanken, blikket og hendene. Som en Odyssevs er han fanget av havet og horisonten – det er blitt, som det var for dik‐teren Paul Valéry (1871‐1945) – en ”alltid gjenfødt lengsel” etter det ugripbare, det ubeskrivelige, det uendelige. (FraHimmellys – en bok om Oscar Bodøgaard, av Bjørn Tore Pedersen).

Oscar hadde alltid døren på vidt gap for barn og ungdom som ville besøke ham. – Ikke bare skoleklasser. Kom det ei litajente på døra, med ei tegning, tok han henne inn, og så på det hun hadde laget, satte seg ned og gav mild kritikk og godetips, forteller sønnen Harald.

1 2

43

1

2

3

4


RagnaFørste gangen Oscar så henne var på ferja mellom Vågan og Skjerstad. Han og Knut‐Henrik Andersen var på vei tilGjømmervatnet på hyttetur. De skulle i land i Åkervik, ta buss til Kosmo og gå resten til fots. Det var påsken 1947, dengangen de bestemte seg for å sykle til London og Paris for å se verdenskunsten. Hun vil jeg gifte meg med, bestemte Oscarseg for, men han fikk ikke til å gjøre seg kjent med henne. (…).

‐ Her må jeg gå forsiktig fram. Dette må jeg bruke tid på, tenkte Oscar. Det fikk bli en femårsplan.

FRA ”HIMMELLYS – EN BOK OM OSCAR BODØGAARD” AV BJØRN TORE PEDERSE


Oscars siste handling I 1943, mens krigen herjet, malte Oscar Bodøgaard dette bildet på et blendegardin. Han gav det tittelen ”Måneskinn på fjel‐let”, og det ble solgt kort tid etter. I år dukket det opp igjen, hos en bodøfamilie. Etter noen runder med forhandlinger, bleprisen fastsatt, og Harald presenterte kjøpsmuligheten for sin far.

‐ Det skal vi ha! Og jeg skal betale!

Slik lød Oscars klare ordre fra sykesengen på Stadiontunet. Og slik ble det. Det var lørdag 12. november i år. 10 dager senere døde Oscar Bodøgaard.

oscar bodøgaard - minnebilag

Documents