Oslofjorden – en blå juvel

Hvordan ta vare på den i et fremtidig mega-Oslo med endret klima?

27. juni 2013John Arthur Berge 1

Oslofjorden akkurat nå

3

Oslofjorden –store kontraster

27. juni 2013John Arthur Berge 4

Ferrybox

Flommen nåKan vi se det i Ytre Oslofjord?

FerryboxTypisk installasjon av sensorer og systemer

Vann-sensorerTemperaturSaltholdighetOksygenKlorofyll-a fluoresPhycocyan. fluoresPartikkelmengdeGulstoff/humusOlje-fluores./PAHNæringssalterpH og pCO2

Dekk-sensorerOverflate temperaturVind og luft trykkTotal strålingLys innstrålingHavfarge

Vann-prøvetagningKlorofyll-a, turbiditet, Næringssalter, Part. CNPAlge-taksonomi e.g.

Passiv prøvetagerMiljøgifter

Organisk materiale – flommen 2013

012345678910111213141516

02468

101214161820222426283032

58,6 58,8 59 59,2 59,4 59,6 59,8

29. Mai

SalinityOrganisk Materiale

012345678910111213141516

02468

101214161820222426283032

58,6 58,8 59 59,2 59,4 59,6 59,8

18. Mars

Salinity

01234567891011121314151617181920

02468

101214161820222426283032

58,6 58,8 59 59,2 59,4 59,6 59,8

Salinity

2. juni

Tilførsler av nitrogen og fosfor

7

Fosfor

Nitrogen

8

Skjematisk bilde av Indre Oslofjord fjord

Overgjødsling:Næringssalter (N og P)Organsk stoff

Dyp-profil av temp, salt,oksygen og hydrokjemi

Dyp-profil av temp, saltog oksygen + overflatekjemi

Dyp-profil av temp og salt(CTD) + overflatekjemi

Dyp-profil av temp og salt (CTD)

Oslo

Utslipp fra Nordre Follo ra

Utslipp fra VEAS

Drøbak

Utslipp fra Bekkelaget ra

Gp1

Aq3

Fl1

Ep1

Bn1

Cq1

Bl4

Cp2

Gk1

Dk1

Im2

Hm6

Hm4

Ap2

9

Oksygen en livsnødvendighet og en superparameter for miljøtilstand

Bløtbunnsfauna (dyr i sediment)

10

Effekten av oksygen på forekomst av

0

50

100

150

200

250

300

350

0 1 2 3 4 5 6

Ant

all i

ndiv

ider

/100

m3

Oksygen (ml/L)

Reker forsvinnernår oksygen blir lavereenn 1 ml/l

Vannutskiftning vinteren 2013Desember 2012 Mai 2013

Oksygenkonsentrasjon i oktober ved Steilene (70 - 90m dyp)

Oksygenkonsentrasjonen på 125 meters dyp i Bunnefjorden i oktober (1936-2012)

13

Utslipp til dypt vann fra Bekkelaget renseanlegget fra 2001

14

60

50

40

30

20

10

0

Dyb

de (m

)

Bekkelagsbassenget (Cq 1). Oksygen (ml/l) fra april 1988 til desember 2012

Nyttdyputslipp

1-2 ml/l

=Dårligere enn høyt mål (< 1 ml/l)

=Dårligere enn middels mål (<0.5 ml/l)

=Dårligere enn lavt mål (< 0 ml/l) 2-3 ml/l >3 ml/l

Bedre enn høyt mål

Vinterobservasjoner av Tot-P i Vestfjorden og i BunnefjordenForbedring i både Vestfjorden og Bunnefjorden på lang sikt. Ingen tydelige trender de siste 20 år.

Miljøtilstanden var i 2012 meget god/godVestf jorden (Dk1) 0-8 meters dy p. Vinterstid (desember-f ebruar)

Tot-P

(µg/

l)

1973

1974

1975

1976

1977

1978

1979

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

År

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90 Middelv erdi Middelv erdi ± standardf eil

Meget dårlig

Dårlig

Mindre god

God

Meget god

Totalnitrogen vinterstid i overflatelaget Ingen helt klar endring i vannkvaliteten over tid, men indikasjon på forbedring.

Mange av årene fram til år 2001 ligger i området mindre god/dårlig, mens dette bare forekommer for ett år etter 2001.

Miljøtilstanden var i 2012 godVestf jorden (Dk1) 0-8 meters dy p. Vinterstid (desember-f ebruar)

Tot-N

(µg/

l)

1973

1974

1975

1976

1977

1978

1979

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

År

0

100

200

300

400

500

600

700

800 Middelv erdi Middelv erdi ± standardf eil

Mindre god

God

Meget god

Dårlig

Klorofyll-a0-2 meters dyp, juni-august

Klorofyll-a er et indirekte mål på planteplankton-biomassen.

27. juni 2013 17

Oslo

Sandvika

Drøbak

*** 3.802.925.279.6018.00

3.002.573.016.008.40

2.901.823.616.609.70

3.602.084.417.0011.90

2.601.932.614.405.60

2.101.623.255.008.50

0.000.000.000.000.00

18.0018.0018.0018.0018.00

2.57

Ap2Aq3

Bl4Bn1

Cq1

Dk1

Ep1

Null Max

1973-1982

1983-1990

2012

1991-2001

Klorofyll (µg/l)middelverdier juni-august

Hver delstrek på søyleneer lik 1 µg/l

(kartgrunnlag www.gislink.no)

2002-2010

Gradvis klarere vann

27. juni 2013 18

Oslo

Sandvika

Drøbak

*** 3.802.925.279.6018.00

3.002.573.016.008.40

2.901.823.616.609.70

3.602.084.417.0011.90

2.601.932.614.405.60

2.101.623.255.008.50

0.000.000.000.000.00

18.0018.0018.0018.0018.00

2.57

Ap2Aq3

Bl4Bn1

Cq1

Dk1

Ep1

Null Max

1973-1982

1983-1990

2012

1991-2001

Klorofyll (µg/l)middelverdier juni-august

Hver delstrek på søyleneer lik 1 µg/l

(kartgrunnlag www.gislink.no)

2002-2010

19

Rekeforekomster på dypt vann

20

Trålfelter i Indre Oslofjord rundt 1906 (kilde: Wollebæk, 1906).

Rekeforekomster på dypt vannIngen reker i Bunnefjorden i 2012, Bra i Lysakefjorden, Lave forekomster lenger ut

21

Horisontal-utbredelse av tang

22

Horisontal utbredelse av tangStore endringer de siste år

Positiv utvikling i Vestfjorden og Bunnefjorden

Negativ utvikling i sørlige deler av Vestfjorden og Drøbak-området

23

24

• Forholdene i Indre Oslofjord har blitt bedre pga. rensetiltak

• Ennå er ikke alle mål nådd

• Økt rensekapasitet må på plass for å opprettholde dagens situasjon

27.06.2013John Arthur Berge og Jan Magnusson 25

Skulpturen «She lies» er laget av Monica Bonvicini

Er dette den blå juvel?

Vannfaglig medley • Drivere og tilførsler

– John Arthur Berge– Sissel Brit Ranneklev

• Fjorden, tilstand og utvikling– Ingun Tryland– Eli Rinde – Hartvig Christie

• Mål og tiltak – Christian Vogelsang

Indre Oslofjord –trusler i fremtiden?

• Klimaendringer• Økende befolkning

• Høyere lufttemperatur• Økt nedbørintensitet • Endret vindmønster

Klimaendringer

Prognoser for lufttemperatur

Modellering av overflatetemperatur

Temperaturøkning i dypvannet?

Dypvannsutskiftningen begunstiges av vedvarende vind fra nord

Hva har vind med vannkvaliteten i Indre Oslofjord å gjøre?

Økende tilførsler siden 2003

Menneskeskapte tilførsler av N og P

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Nitr

ogen

(ton

n)

Fosf

or (t

onn)

P-Menneskeskapt

N-Menneskeskapt

10

… ikke alt er idyll

Foto: Bjørn Faafeng

Sundet mellom Malmøya og Ormøya 8. august 2009

Høye nivåer av PCB i torskelever

0

1000

2000

3000

4000

1989 1994 1999 2004 2009

µg/kg(v.v.)

PCB‐7 Torsk liver 30B Indre Oslofjord Trend: /

27. juni 2013John Arthur Berge 12

Vannkvaliteten har blitt gradvis bedre pga. gjennomførte rensetiltak

…men ennå lider fjorden av ”gamle synder” når det gjelder miljøgifter

og tilførslene har ikke stoppet opp

Indre Oslofjord -klima og øket befolkning truer

Elvene –viktige kilder for miljøgifter til Indre Oslofjord?

Sissel Ranneklev & Ian Allan

16 større elver• Viktigste transportvei for nedbør• Vannkvalitet representerer nedbørsfeltet• Industri • Landbruk• Vei• Boligområder

Mange forskjellige miljøgifter

• Organiske stoffer og metaller• Menneskeskapte og naturlige• Mange er persistente, bioakkumulerende

og toksiske• Ofte lave konsentrasjoner

16

DGT for metaller

SPMD for organiske miljøgifter

Prøvetakning – passive prøvetakere

Prøvetakning - høyvolums prøvetaking

Kontinuerlig vannstrøms-sentrifuge

SedimentfelleFordeler alternativ prøvetakning• Større volum prøvetas• Lengre tidsrom• Lave konsentrasjoner

Tilførsler av metaller (kg/år)Metall Hg Cr Cu Ni Zn Cd PbTilførsler 1,6 268 1609 452 3572 10 281

Ranneklev m. fl. 2013

Tilførsler av organiske miljøgifter (kg/år)

Organisk miljøgift PAH 16 PCB7Sandviksvassdraget (2009-2010) 5,9 0,01

Kilder PAH16 PCB 7Elvene 35,5 0,1Atmosfærisk 11 0,000015Tette flater 20,1 2,1Renseanlegg 5,8 0,8Overløp 2,5 0,3Totale tilførsler 74,9 3,2

Bekymringer–videre arbeid?

• Alna: PCB +Ibuprofen og perfluorerte

• Øverlandselva: Klorerte pesticider

• Akerselva, Alna og Hovinbekken: Ftalat-, BPA- og alkylfenoler

• Akerselva: SCCP

Finansiert av Regionale ForskningsfondHovedstaden

«WaterQualityTools»Hygienisk vannkvalitet og effekt av kraftige regnskyll

Foto: K.R. Gjertsen, Wikimedia Commons

Ingun Tryland

Utmerket God Tilstrekkelig DårligParadisbukta, Huk, Solstranda,Hovedøya, Gressholmen, Rambergøya, Langøyene, Skinnerbukta, Solvik, Ulvøya, Nordstrand, Hvervenbukta, Ormsund

FiskevollbuktaKatten

Bygdøy sjøbad SollerudstrandaHydrostranda,

*Tjuvholmen

*Bjørvika, *Sørenga, *Aker Brygge,

Data fra Oslo kommune, Bymiljøetaten, 2009-2012og *Vann og avløpsetaten, 2011-2012

Hygienisk badevannskvalitet Betydelig forbedret de siste tiårene, men fortsatt variabel ved noen lokaliteter

«Endret værmønster?»

Normalnedbør1961-1990: 235 mm

Verst i 2011: 453 mm

*Data fra eklima.met.no

Foto: Bidgee, Wikimedia Commons

- «Nye lokaliteter», f. eks. Bjørvika

- EUs badevannsdirektiv- Blått-flagg sertifisering- Nasjonale mål om vann og helse

Nye ambisjoner og kravfor badevannskvalitet

Foto: Wikimedia Commons

• Påvirkning fra ulike forurensningskilder

• Analyse av effekten av «fremtidige tilførsler»

• Hvor lang tid etter kraftig nedbør er det trygt å bade?

• Gode inputdata viktig!

Strøm og spredningsmodell:fekale mikroorganismer

Kvantifisere tilførsler

Fra ulike kilder under ulike værforhold

Automatiserte prøvetakere plasseres i Oslo VAVs målestasjoner nederst i elver

Foto: Wikimedia

Bedre kunnskap om forekomst av sykdomsfremkallende bakterier, parasitter og virus på utvalgte badestrender og i blåskjell.

Data for vurdering av helserisiko

Foto: A. Wenneberg

Bedre badevannsovervåkning ved «sanntidsinfo»?

Utmerket

Dårlig

God

Eks. Tjuvholmen: Kategori dårlig (2011-2012), men antall tarmbakterier varierte fra 2 til >15 000/100 ml (35 mm nedbør siste døgn)

Foto: L. Sloth, Bærum kommune

Biologisk mangfold og trusler knyttet til klimaendringer og utbyggingspress

Eli Rinde

29

Foto: Sondre Ski

Rikt marint biologisk mangfold i Oslofjorden

Ålegrasenger:• Oppvekstområder • Matfat

30

Ålegrasenger og gyteområder for torsk

27.06.2013Forfatternavn 31

32

Klimaendringer –økt utbredelse av Stillehavsøsters?

Foto: Senckenberg Research Institute

Modeller - forventet spredning og trusselbilde for stillehavsøsters

33

Og mulig overlapp med og derfor en trussel for viktige naturtyper som ålegrasenger og blåskjellbanker

Stort utbyggingspress -press på de marine naturtypene

34

Oslo havn:Mulig å få tilbake et rikere dyreliv?

Hartvig Christie

Tjuvholmen

Blåskjelltau tiltrekker seg mange små og store dyr

Hummer og fisk er funnet i alle typer kunstige rev

Noen dyr forekommer i store tettheter

Mange arter etablerer seg på betongrevene

Videre planer ?

42

Tiltak for å sikre miljømålene for Indre Oslofjord

Illustrasjon: 3RW Arkitekter for Oslo kommune

Christian Vogelsang

Pga. nytt vann med mer oksygen

Oksygen som superparameter for miljøtilstanden i dypvannet

43

Dypvannsutskifting

Økende oksygennivå

Redusertoksygennivå

Dypvannsutskifting 2030? Pga. klimaendringer

Oksygenforbruk Pga. biologisk forbruk;Algenedbr., bakterier, fisk, dyr

Økte utslipp Pga. befolkningsvekst;næringssalter, organisk stoff

Pga. økt dypvanns-utskifting

Red. rensegrad Ved sprengt kapasitet (BRA),mye fremmedvann (VEAS, BRA)

44

Den store utfordringen: dypvannet i Bunnefjorden

3 aktuelle tiltak:

1. Dobling av kapasiteten på Bekkelaget RA innen 2019

45[www.bevas.no]

2. Trinnvis økning av kapasiteten på VEAS

46

Trinn 2: 2050 Trinn 1: 2025

[Asplan Viak, 2012]

Vil gi økt vannutskifting i Bunnefjorden

47

3. Pumpe ferskvann ned på stort dyp i Bunnefjorden

Foto: Politikaner, Wikimedia Commons

3.6.2013Christian Vogelsang 48