oversikt over presentasjon - uit materiale.pdf · 2008-08-19 · bakteriofag syntetiske biologi g...
TRANSCRIPT
1
Genetisk modifiserte organismerGenetisk modifiserte organismer(GMO)(GMO)
[email protected]@genok.org
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Oversikt over presentasjonOversikt over presentasjon GMO
Hva det er Hva det brukes til Hvordan de lages
Biosikkerhets aspekter GMO regulering
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Noen milepælerNoen milepæler
Klassisk genetikk (1866) Første mutasjoner (1927) DNA identifisert (1944) DNA struktur (1953) Geneteknologi (1970) GM plante (1982) Genterapi (1990)
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Genteknologi:Teknikker som innebærer at arvestoff
• isoleres• karakteriseres• modifiseres• innsettes i levende celler eller virus
Arvestoffet kan være fra samme organisme ellerkomme fra en annen art
2
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Genetisk modifiserte organismerGenetisk modifiserte organismer
GMO er mikroorganismer, planter ogdyr hvor den genetiske sammensetningener endret ved gen- eller celleteknologi
Gjelder også transformering av bakterier for åopparbeide plasmid-DNA, eller DNA-overføringtil planter vha bakterier
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Genetisk modifiserte organismerGenetisk modifiserte organismerGMOs som transgene dyr og fisk, GM planter,GM trær, GM insekter har blitt utviklet.
GMOs har blitt utviklet for innesluttet bruk;GMOs er produsert, lagret og bruk i innesluttedesystemer, for eksempel i et laboriatorie, i en fermentorosv.
GMOs blir og utviklet for utsetting ; felt forsøk, ilandbruket, i akvakultur, i miljøet for eksport osv.
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Genetisk modifiserte organismerGenetisk modifiserte organismerFormålet med genmodifiseringen kan være ønske om å:
Forandre aktivitet til et gen• Studier av genregulering, kreftforskning osv.• Vaksiner (med avskrudd aktivitet av patogene
egenskaper) Få uttrykk av et ”nytt” gen
• Produksjon av medisiner, enzymer(industrirelaterte) i mikroorganismer
• Nye egenskaper onco-mus, Bt-planter, rekombinante vaksiner,
baterier som fjerner forurensning, transgenlaks, glofish osv.
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Genetisk modifiserte organismerGenetisk modifiserte organismer GM bakterier GM virus GM planter Transgene dyr GM vaksiner Genterapi Gen doping ?
Transgene
3
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Vektorer brukt i genteknologiVektorer brukt i genteknologi
Plasmider Virus Bakteriofag Syntetiske biologi
GenteknologiGenteknologi
Syntese av nye proteiner iSyntese av nye proteiner istor skalastor skala
KloningKloning
GenterapiGenterapiForskningForskning
MedisinerMedisiner
GM mikroorg.GM mikroorg.dyr og planterdyr og planter
GM matGM mat
Xenotrans-Xenotrans-plantasjonplantasjon
VaksinerVaksiner
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Vektorer bruk i genmodifiseringVektorer bruk i genmodifisering
Viktige egenskaper Replikere Transformert Seleksjon
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
BIO. "Biology in Perspective." Washington,D.C.: Biotechnology Industry Organization,1990. /www.accessexcellence.org/AB/GG/ Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr
20082008
BiosikkerhetBiosikkerhet
Asilomar Conference Center i 1975 Biohazards Moratorium P 3 laboratorie
National Institutes of Health ”Guidelines for reseachinvolving recombinant DNA molecules” (1976)
4
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Biosikkerhets aspekter vedBiosikkerhets aspekter vedGMOsGMOs
GMO -skille mellom inneslutta og utsetting OBS! Uhell kan skje og en bør ha god avfallshåndtering Generelle regler for DNA/RNA arbeid gjelder for GMO
Uønskede vektor egenskaper: Bredt vertsregister Bryte artsbarierer Antibiotika resistens Gener som koder for virulens / patogene egenskaper Stor grad av homologi med bakterie genom
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Persistens av DNAPersistens av DNA
Overlevelse i miljøet
Jord > 4 uker (England et al., 1997)
Sedimenter > 13 uker (Deere et al., 1996)
Springvann > 5 dager ((Alvarez et al., 1996)
Fersk vann > 24 h (Alvarez et al., 1996)
Sjøvann > 2 dager (Dupray et al., 1997)
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Persistens av DNAPersistens av DNA
DNA bundet til partikler er beskyttet motdegardering
Rekombinant DNA kan overleve 2 år i jord PCR amplifisering og Southern blotting
Plasmid kan ha 6-24 % overlevelse etter 60 mini humant spytt
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
DNA kan taes opp av bakterierDNA kan taes opp av bakterier
Kjente mekanismer for DNA opptak Transduksjon
• DNA overføres når en celle blir virusinfisert Naturlig transformasjon
• DNA bli tatt opp av en mottager celle Konjugasjon
• DNA overføring skjer ved opptak ved direktekontakt mellom celler, feks ved pili.
5
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
GMOs
Alimentary tract
Bacteria in the intestine
Naked DNA
Bacteria in the soil, water etc.
Feces
Bacteria in the intestine
Potential routesfor transfer ofgenetic material
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Opptak av DNA i dyre cellerOpptak av DNA i dyre celler
Rekombinant DNA kan opptas via luft• Støv/ pollen (Duggan, 2000)
Rekombinant DNA kan taes opp av dyre celler• Store fragmenter funnet i hvite blodceller, milt og lever• DNA passert placenta til foster og nyfødte mus (Doerfler
group, 1994, 1996, 1999, 2001)• Romøren et al 2006 har funnet uttrykk av GFP 62 dager
etter injeksjon i fisk• Tonheim et al 2007 funnet DNA 535 dager etter injeksjon i
fisk• Neterwood et al 2004 fant opptak i tarm bakterier hos
pasienter med utlagt tarm
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Skjebnen til DNA i cytoplasmaSkjebnen til DNA i cytoplasma
Etter opptak DNA kan bli degradert DNA kan resirkulere til et plasmid DNA kan integrere ved rekombinasjon i
vertsgenom
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Lov 1993-04-02 nr 38:Genteknologiloven
Lov om framstilling og bruk av GMO
• Gjelder dyr, planter og mikroorganismer
• Nakent DNA er ikke regulert
• Humane cellekulturer er mikroorganismer
• Loven gjelder ikke for mennesker
6
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Loven omfatter:
Bruk: Fremstilling:-Dyrking -Alle trinn i en prosess-Lagring som spesifikt fører-Studie til en GMO-Undervisning-Destruksjon-Prosessering-Transport Direktoratet for-Utsetting, Salg Naturforvaltning
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Loven omfatter IKKE:
•Naturlige prosesser (formering)•Tradisjonelle foredlingsmetoder•Mutagener eller stråling (unntatt site dir. mut)•Tradisjonelle celleteknologi metoder•Cellefusjon innen samme art (unntatt bakterier)•In vitro fertilisering (kunstig befruktning)•Alt DNA-arbeid forutsatt ikke rekomb.DNA•Polyploidi v/kjemisk behandling•Nae
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
•Innesluttet bruk omfatter virksomhet med GMO i et lukket system hvor det anvendes fysiske inneslutningstiltak for å begrense organismens kontakt med mennesker og miljø
•All innesluttet bruk av GMO skal foregå i lokaler godkjent av Sosial- og helsedirektoratet
•All innesluttet bruk av GMO skal meldes til eller søkes godkjent hos Sosial- og helsedirektoratet
•All bruk av GMO som ikke er innesluttet regnes som ut- setting og skal søkes godkjent av Miljøverndepartementet
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Retningslinje for arbeid med biologisk materialehttp://uit.no/getfile.php?PageId=5886&FileId=103
På bakgrunn av risikovurderingar av den enkelte verksemd (type biologiskfaktor og bioteknologiske metodar) skal instituttleiar (eventuelt avdelings-/seksjonsleiar) klassifisere verksemda i fire klasser, med tilhørandeinnesluttingsnivå
Klasse 1:Verksemd som ikkje medførar risiko eller bare ubetydeleg risiko, dvsverksemd der innesluttingstiltak ved innesluttingsnivå 1 er hensiktsmessig for åverne menneskjers og dyrs helse og miljøet.Klasse 2: Verksemd som medførar liten risiko, dvs verksemd derinnesluttingstiltak ved innesluttingsnivå 2 er egna for å verne menneskjers ogdyrs helse og miljøet.Klasse 3:Verksemd som medførar moderat risiko, dvs verksemd derinnesluttingstiltak ved innesluttingsnivå 3 er egna for å verne menneskjers ogdyrs helse og miljøet.Klasse 4: Verksemd som medførar stor risiko, dvs verksemd derinnesluttingstiltak ved innesluttingsnivå 4 er egna for å verne menneskjers ogdyrs helse og miljøet
7
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
FOR 2001-12-21 nr 1600: Forskrift ominnesluttet bruk av genmodifisertemikroorganismer. (4.2, 4.3, 4.4http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20011221-1600.html
Laboriatorie for inneslutta bruk av GMO, skal godkjennastav Sosial og helsedirektoratet før verksemda startar(særskilt søknadsskjema skal brukast) Unntak;undervisning som inkluderer bruk av genmodifisertemikroorganismar i risikoklasse 1
Aktiviteter det må meldes om;Inneslutta bruk av GMM og bruk av GM dyr til forskningsom er godkjent etter dyrevernloven § 21
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
FOR 2001-12-21 nr 1600, nr 1602, nr 1603:http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20011221-1600.html
•Aktiviteter det må søkes om;•GMM i klasse 3 og 4,
•Alle GM planter,•GM dyr - hvis ikke godkjent etter dyrevernloven § 21
•Overføring av humant genmateriale tilmikroorganismer
•hvis ikke forsknings hensikten er å karakterisere
dette (oppbyggning, egenskaper, funksjoner)
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Melding / søknad innesluttet bruk skalinneholde risikovurdering basert på
•Biologisk inneslutning•Inneslutningstiltak er beskrevet i forskriftene
•Risikoklasse•Risiko for uhell X konsekvens av uhell
•Risiko er relevant selv om sannsynlighetet for uheller lav (konsekvensen kan være alvorlig)
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Vertsorganismen:• Risikoklasse• Medfølgende skadelige faktorerVektoren:• Øverførelsesevne• Vertsområde• Hjelpevirus i vertscellen• AntibiotikaresistensGenmaterialet:• Velkarakterisert uten skadelige sekvenser• (Genbibliotek: avh. av DNA-kilden)• Toksindannelse• Biologisk aktive stoffer
8
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
AvfallshåndteringAvfallshåndteringRetningslinje for arbeid med biologisk materialehttp://uit.no/getfile.php?PageId=5886&FileId=103og Retningslinjer for farlig avfall
6.4 Genmodifiserte organismar Genmodifiserte mikroorganismar skal alltid autoklaverast
før avhending Genmodifiserte dyr avlivast før avhending Genmodifiserte planter: For avfallshandtering sjå Forskrift om
inneslutta bruk av genmodifiserte planter Alle GMO og fritt DNA/RNA frå desse, skal handterast som biologiske
faktorar, og merkast som ”Smitteavfall” (gul etikett, avfallsklasse 7)
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Endring:
I kraft fra 1 Juli 2004:
•Absolutt forbud mot kloning av primater
•Generelt forbud: Vertebrater and krepsdyr
*Unntak: Biomedisinsk forskning
-søke tillatelse
-visse forutsetninger
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Alle som driver innesluttet bruk av GMO skalføre
INTERNKONTROLLINTERNKONTROLL
i henhold til FOR 1996-12-06 nr 1127
Forskrift om systematisk helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeid i virksomheter
(Internkontrollforskriften)Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
BiosikkerhetBiosikkerhet All bruk av GMO som ikke er innesluttet regnes
som utsetting Genterapi GM vaksiner til mennesker, dyr (landbruk,
akvakultur, ville dyr) GM planter GM dyr Utslipp fra lukkete virksomheter, deponering
av avfall med levende GMO Transport og eksport av GMO
9
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
GenterapiGenterapi Behandling av arvelige sykdommer
Bytte ut mutert gen Behandling av kreft
Gener innvolvert iimmunoregulering
Tumorsuppressor gener
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
GM virus er ofte brukt somGM virus er ofte brukt somvektorer i gen terapivektorer i gen terapi
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Uventede effekterUventede effekter
1999: 17 åring med metabolsksykdom døde, etter massivimmunreaksjon. Adenovirus-vektor
2002: leukemi hos 2 av 11 barn medgenterapi for x-bundet SCID.Retrovirus-vektor (RNA)
Rearrangement, delesjon ogkromosom alterasjon Adeno-associated virus vectors
(Miller et al., 2002)
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
GM vaksiner basert på poxvirusGM vaksiner basert på poxvirus
10
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Poxvirus som vektorPoxvirus som vektor Virus replikerer i cytoplasma som reduserer risiko
for integrering Miljø stabile virions
Temperatur -lagring osv. Virus replikerer i vert ? Rekombinerer med pox slektninger ?
i Norge funnet i mus uten å gi symptomer Ikke-mål organisme effekter?
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Poxvirus, ikke mål organisme effektPoxvirus, ikke mål organisme effekt
Vaksinasjon av ville dyr Infeksjon av mennesker av
rekombinant vaccinia-rabiesglycoprotein virus etter kontakt medåte (Rupprecht et al., 2001)
Ikke intenderte effekter GM prosess kan føre til forandret
uttrykk av transgenet eler andregener i genomet
Uttrykk av mose IL-4 i rekombinantEctromelia virus (Jackson et al., 2001)
Økt virulens
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Genetisk modifiserte planterGenetisk modifiserte planter Kommersielt tilgjengelig GM planter
Redusere bruk av kjemikalier ilandbruket: HT soya osv.
Hindre tap av avlinger pga.skadeinsekter: Bt mais osv.
GM planter med forandretnæringssammensetning Golden rice, økt A vitamin Stresstoleranse Gunstigere fettsyre- og
proteinsammensetning GM planter som produsere medisiner,
vaksiner osv.
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
GMOs utsetting =GMplanterGMOs utsetting =GMplanter
11
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
GM avlinger idagGM avlinger idag
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Transgene dyrTransgene dyr Mus, rotter innen forskning Ku, geit for produksjon av medisiner Gris for xenotransplantasjon til mennesker Husdyr og fisk for å øke effektivitet
Transgen fisk• Laks• Zebrafisk• Karper, tilapia og medaka
Mere protein, mindre fett Bedre fôrutnyttelse
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Transgen laksTransgen laks
GM-fish (GH)
Non-GM-fish
12
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Transgen zebrafiskTransgen zebrafisk Brukes i studier av
genregulering,genoverføring og studie avsykdommer, testemedisiner
Sensorer for forurensing
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Transgen zebrafiskTransgen zebrafisk Glow fish for akvariebruk Lyser i mørke
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Er GMOer trygge ?Er GMOer trygge ?
Risiko relater til menneskers og dyrs helse: Giftighet, allergi, forandret næringssammensetning Antibiotika resistens
Risko for miljøet GMO kan ”rømme” og bli etablert i miljøet
• GM planter finner nisjer i miljøet Overføring av gener til andre organismer
• Transgen fisk som formerer seg med villfisk• Opptak i jordbakterier
Føre til skade på ”ikke-mål” organismer• Insekter / sommerfugler etc.
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Er GMOer trygge?Er GMOer trygge?
Risko for landbruk: Sameksistens Utvikling av resistente mål organismer Utvikling av sprøytemiddel resistente organismer Redusere biodiversitet (GM mais i Mexico..) Redusere genetisk diversitet blant planter og dyr
• Øke sårbarhet for forandrede miljøforhold,overfor sykdommer osv.
Økonomisk og samfunnsrelaterte risiko
13
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
RisikoaspektRisikoaspekt Forandring i GMO
Ny egenskap Genmodifiseringsprosessen
• Epigenetiske forandringer Genoverføring
• Krysspollinering• Horisontal genoverføring
Forandret bruk Nye sprøytemidler Uforutsette effekter, kumulative effekter, effekter pga.
klima eller forurensing
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Ingen kontroll på hvor transgenetIngen kontroll på hvor transgenetsettes inn i mottager genometsettes inn i mottager genomet
Gene of interest
Bacillus thuringiensis
CaMv
Promotor
Califlower Mosaic virus
Plasmid with selection marker
Vector
Vector construct
Transfer intoplant cells
Random incorporation ofconstructs into the genome
Gene expression, selectionof transgenic cells and finally,
plant regeneration
AbR
Cry IAa
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Mulige økologiske effekterMulige økologiske effekter
GMO
GMOen selv Genspredning
Forandretbruk
Redusertgenetiskdiversitet
IkkeIntenderteeffekter
Kryss-pollinering
Horisontalgenoverføring
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Transgen laksTransgen laks
Atlanterhavslakslaks som er genmodifisert til åvokse raskere. Veksthormongen ifra sølvlaks Øker effektivitet i oppdrettsnæringa Hva skjer ved rømning? Lider fisken? Hva med markedet?
14
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Genteknologiloven (1993)Genteknologiloven (1993)
§ 1. Lovens formål”Denne lov har til formål å sikre at framstilling ogbruk av genmodifiserte organismer skjer på en etiskog samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar medprinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- ogmiljømessige skadevirkninger.”
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Genteknologiloven (1993)Genteknologiloven (1993)
§ 10 (annet ledd)”Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennesnår det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessigeskadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten leggesvesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessignytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling”
NB!Loven legger altså opp til mer enn bare naturvitenskapeligeproblemstillinger og risikovurderinger!!
(Næringsmiddelloven; all mat med mer enn 2% GM skal merkes!!)Næringsmiddelloven; all mat med mer enn 2% GM skal merkes!!)
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Nytt GMO-regelverk i EU: Direktiv 2001/18/EF omNytt GMO-regelverk i EU: Direktiv 2001/18/EF omutsetting og omsetning av GMO:utsetting og omsetning av GMO:
Mer omfattende risikovurderinger Oppfølging etter utsetting kreves
Case-specific overvåkning Observasjon
Tidsbegrenset godkjenning (10 år) Søknadene mangler ofte informasjon som er relevant for
norske myndigheters vurdering av Innvirkning på bærekraft Samfunnsnytte
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Rådgivende organer til MDRådgivende organer til MD VKM -Vitenskapskomiteen for mattrygghet
faggruppe 3 (www.vkm.no) om risiko for helse og miljø
Bioteknologinemda (www.bion.no) Bærekraftig utvikling Samfunnsmessig nytte Etiske aspekter
…Genialt
15
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
FOR 2005-12-16 nr 1495: Forskrift omFOR 2005-12-16 nr 1495: Forskrift omkonsekvensutredning etter genteknologiloven.konsekvensutredning etter genteknologiloven.
Generell informasjon; Søkerens navn og adresse osv. Donor-, mottaker- eller (hvis relevant)
foreldreorganismen(e)s egenskaper: Navn, Taksonomi. Fenotypiske og genetiske markører. Grad av
slektskap mellom donor- og mottakerorganismene eller mellomforeldreorganismene. Beskrivelse av identifiserings- ogpåvisningsteknikker. Beskrivelse av organismens geografiskeutbredelse og naturlige habitat. Organismer som man vet kanoverføre genmateriale under naturlige betingelser. Patologiske,økologiske og fysiologiske egenskaper.
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
KonsekvensutredningKonsekvensutredning Vektorens egenskaper;
Vektorens art og opprinnelse, sekvens av transposoner, vektorer ogandre ikke-kodende genetiske segmenter som brukes til å byggeopp den genmodifiserte organismen og til å få de innførte vektorerog geninsertet til å fungere i dem, mobiliseringshyppighet
Den modifiserte organismens egenskaper; Opplysninger om genmodifiseringen: Metoder som anvendes ved
modifikasjonen, metoder som anvendes ved oppbygging avgeninsertene og innføring av dem i mottakeren eller til å fjerne ensekvens, utvelgelsesmetoder og -kriterier, sekvens, funksjonellidentitet og plassering av det eller de aktuelleendrede/innførte/fjernede nukleinsyresegmenter, særligopplysninger om enhver kjent skadelig sekvens. de uttrykteproteinenes aktivitet, beskrivelse av identifiserings- ogpåvisningsteknikker, herunder identifiserings- ogpåvisningsteknikker for den innsatte sekvensen og vektoren
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
KonsekvensutredningKonsekvensutredning Opplysninger om utsettingsforhold og mottakermiljø
Opplysninger om utsettingen, formål osv. Opplysninger om miljøet (både om selve stedet og om
miljøet omkring) Opplysninger om vekselvirkninger mellom de
genmodifiserte organismene og miljøet Egenskaper som påvirker overlevelse, formering og
spredning ekselvirkninger med miljøet Opplysninger om planer for overvåking, kontroll og
avfallsbehandling, samt om beredskapsplan
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
Bærekraftig utvikling i den norskeBærekraftig utvikling i den norskegenteknologilovengenteknologiloven
Bærekraftig utvikling Føre-var-prinsippet Rettferdig fordeling av goder og byrder Den første godkjente søknaden i Norge
• GM Begonia• Senere også blå nellik
Den første avslåtte søknaden• GM sprøytemiddel resistent raps
16
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
The Aim and Intention of the Norwegian Gene Technology Act
Impact Assessment forfuture Sustainable
Development
EnvironmentalRiskAssessment
Health RiskAssessment
Socially JustificationAssessment
EthicalAssessment
Sustainable DevelopmentAssessment
Anne Ingeborg MyhrAnne Ingeborg Myhr20082008
BeslutningsstrukturVurdering av hver søknad:1. Risiko:
a) Hva er de mulige skadelige effekter på helse og miljø?b) Hva er sannsynligheten for at disse skal ske?
2. Føre-var prinsippet:a) er usikkerhet identifisert eller forbundet med risikovurderingen?b) er det sannsynlig at store og / eller irreversible effekter kan skje?
3. Er bruk og produksjon:a) I samsvar med bærekraftig utvikling?b) Av samfunssmessig nytte?c) Etisk og samfunnsmessig forsvarlig?