P vei ELISABETH ELLINGSEN KIRSTI MAC DONALD

Norsk og

samfunnskunnskap

for voksne

innvandrere

Innhold Side

10 Uttale

Alfabetet

Vokalene

Konsonantene

Spesielle kombinasjoner

NIV 1

Side

12

13

14

15

16

20

20

22

23

24

27

27

29

31

Tekst

1 Hva heter du?

Hei, jeg heter...

Velkommen!

Hvor bor du?

Hva gjr de?

2 Snakker du norsk?

I klassen

Haifa snakker med

Ola.

Hvordan gr det?

Hva er de? Hva

gjr de?

3 Familien Dahl

Et brev

I kiosken

God morgen!

Domene

Personlig:

Om egen person

Personlig:

Om egen person.

Norskkurs. Yrker

Personlig:

Familie. Mat og

mltider. Tall

Funksjoner

Hilse. Fortelle hva du

heter, hvor du kommer

fra, hva du gjr

Sprre og snakke om

land og sprk. Hilse.

Si at man ikke forstr.

Be noen om gjenta

noe

Sprre om alder, adresse.

Skrive p konvolutt.

Uttrykke seg i kiosken.

Sprre hvor ting er.

Sprre med hvorfor og

svare med fordi

Grammatikk

Personlig

pronomen.

Verb i presens.

Sprreord.

Ordstilling

Sprsml uten

sprreord.

Plassering av ikke

Substantiv: Entall

og flertall. Den,

det og de. Tallord:

grunntall

Godt vite

Mltider. Hva

man spiser til

frokost

Side

36

37

38

38

43

43

44

46

49

52

52

53

54

55

58

60

60

62

62

63

64

64

65

Tekst

4 En vanlig dag

Etter frokost

Jobb, skole og

barnehage

Etter middag

5 Hva er klokka?

Klokka er ...

Fra morgen til kveld

P kaf

Litteratur:

Et eventyr

6 P kjpesenteret

P parkerings-

plassen

Hos bakeren

Et godt tilbud?

Tilbake i bilen

Litteratur: en regle

7 Vr og rstider

Hvordan er vret?

En dag i mars

En dag i juli

Litteratur: Tor med

hammeren.

Sanger om vr

Hvilken rstid liker

du best?

En kald morgen

Domene

Personlig:

Daglige rutiner,

hjemme og ute.

Mer om mat

Personlig:

Tid. Jobb og fritid

Personlig:

Kjpe mat og klr.

Tallberegning

Personlig/Offentlig:

Vr og rstider.

Klr

Funksjoner

Fortelle om daglige

aktiviteter. Fortelle

hvor ting er i rommet

Si hva klokka er. Fortelle

hva man gjr og nr.

Tid p dagen og dagene i

uka. G p kaf. Bestille.

Be om unnskyldning

Uttrykke seg i butikk.

Sprre om pris, farge

og strrelse. Uttrykke

desimaltall og

hvordan man regner

Snakke om vr, tempera-

turer, mneder og rstider.

Hva man liker gjre.

Snakke om klr og

hva man har p seg.

Svare med ja og jo

Grammatikk

Personlig prono-

men, objektsform.

Tekstbinding med

tidsadverbial:

frst - s.

Preposisjoner: sted

Modalverb +

infinitiv.

Stedsadverbial

Adjektiv i ubestemt

form. Pronomen:

Denne, dette og disse.

Hvilken, hvilket og

hvilke

Refleksivt

pronomen.

Imperativ.

Indirekte tale.

Derfor og fordi

Godt vite

Matvaner. Hva

man spiser til

middag

Klokketid og tid

p dagen. Om

vre presis

Desimaltall og

regnefunksjoner

Temperaturer

og nedbr

Side

71

72

72

73

74

75

8

8

82

83

84

88

89

89

9

Tekst

8 Hva gjorde du i

?

P jobb etter ferien

Nira var i Trndelag.

Kristian var i

Telemark.

Hilde var hjemme.

bestille billett

9 Et

t liv

Omar kom til

Norge.

Et travelt liv

Dugnad

Hva gjr du i

fritida?

0 Hjemme og p

arbeid

Hva har hun gjort?

Sitter du her?

John jobber p et

bilverksted.

Teresa jobber p et

sykehjem.

Domene

Offentlig:

Reiser og

transport. Ulike

steder i Norge.

Kart. Bibliotek

og aviser

Personlig/

Utdanning:

Om bolig og

fritidsaktiviteter.

Norskkurs og

skolehverdag

Personlig/arbeidsliv:

Om helse. Om

arbeidserfaringer,

ulike yrker og

nsker om arbeid

i Norge.

Funksjoner

Snakke om hva man gjorde

i ferien. Skrive postkort.

Sprre om buss- og tog-

tider. Kjpe billett. Betale

med kort. G p bibliotek.

Uttrykke vekt og lengde

Fortelle om egen bak-

grunn og erfaringer.

Uttrykke lengsel og glede.

Uttrykke at man kjeder

seg og har det travelt. For-

telle om fritidsaktiviteter

Fortelle om daglige

rutiner og hva man har

gjort. Si hvor man har

vondt. Sprre og

fortelle om arbeid og

hvordan man

liker seg

Grammatikk

Verb: preteritum.

Tidsuttrykk som

viser fortid, ntid

og frramtid.

Gjre som proverb

Eiendoms-

pronomen.

Ordenstall.

Fordi -for .

Da som adverb

Verb: Perfektum.

Tidsuttrykk:

forsiden, i, om.

Genitiv.

Godt vite

Aviser og

bibliotek

Om nettstedet

Bazar

Om husarbeid

og arbeid med

lnn. Om

betale regninger

i bank.

NIV 2

Side

98

99

101

102

106

107

107

108

110

115

115

116

120

121

125

125

127

129

131

132

Tekst

11 t om Norge

Norge er langt og

smalt.

Hva liker du best

der du bor?

Unnskyld! Hvor

ligger ... ?

12 n

Marek skal p skolen.

Marek forteller.

Konferansetime

Foreldremte og

klassekontakt

13 e og v

Familiebilder

Et langt liv

Litteratur: Hodja

og dattera hans

Vise: Synes du om

meg?

14 k bor vi

Jeg har ftt leilighet!

En telefon til Olga

Fordeler og ulemper

Fakta om boliger

Litteratur: Hunden

og ulven

Domene

Om Norge.

Geografi, tall og

klima

!

"##

$

#%&

Samarbeid hjem -

skole. Skolefag

og arbeidsmter.

Muligheter for

videre utdanning

Personlig:

Om familie og

familiemnster.

Om tradisjoner,

religion, skikk

og bruk.

Personlig:

Boformer og

personlig konomi

Funksjoner

Fortelle om klima og

natur. Fortelle om stedet

man bor p. Uttrykke tall

og strrelser. Sprre om

veien, forklare hvor

steder ligger og hvordan

man kommer dit.

Fortelle om fag, hva

man liker og ikke liker.

Uttrykke nsker.

Snakke i telefon. Lese

meldinger og skrive

meldinger til skolen

Sprre og fortelle om

familien og det leve

sammen. Uttrykke

positive og negative

flelser

Snakke om bolig og hva

man har i en bolig. Lese

og svare p annonser.

Snakke om personlig

konomi og lese diagram.

Sammenlikne bosteder

og uttrykke fordeler og

ulemper

Grammatikk

Adjektiv i bestemt

form. '()

*+ og ,-+

Setningsstruktur i

helsetninger og

leddsetninger

Eiendoms-

pronomen sin. ./

,-setninger

der som er subjekt

Adjektiv i kom-

parativ og

superlativ.

Sowz-setninger der

som er objekt

Godt vite

Antall innbyggere

i de strste byene.

Viktige nrings-

veier

Skolen i Norge.

Skolefritids-

ordning.

Voksenopplring

Dp, konfirma-

sjon, bryllup og

begravelse

Om personlig

konomi

012e

136

136

137

139

140

144

144

145

147

153

153

154

155

156

160

160

161

162

162

165

167

170

171

172

176

184

3456

t

15 789:8r ;g :128r

Hva betyr jula for

deg?

Velkommen til

bords!

Teresas eplekake

Ut i kveld?

16 ?8@9e

Ut p tur

Hvordan gr det?

Terje bestiller time

hos legen.

17 I ABC8129@1D8t

Jobben min

Borte fra jobben

Diskriminering i

arbeidslivet

Jobb og CV

Minigrammatikk

Setninger

Konjunksjoner og su

Sprreord

Substantiv

Pronomen

Adjektiv

Preposisjoner

Adverb

Verb

E

B2@19:e

F@@G9:BA9

H

;I8r

J

;K8Ie

L

MM N

OPQRST

Hytider og

feiring.

Kulturtilbud

Personlig:

Kropp, helse,

kosthold og fritid

Yrke/arbeidsliv:

Tidligere yrker

og yrkesnsker i

Norge.

Om arbeids-

markedet, jobb-

sking og CV

bjunksjoner

7GIU9

H

;I8r

Snakke om hytider og

uttrykke seg nr man

sitter til bords. Lese mat-

oppskrift. Se p under-

holdningsannonser og

samtale om hva man vil

gjre

Fortelle hva man gjr

for holde seg i form.

Snakke om helsa. Ut-

trykke at man er syk.

Bestille time hos legen

Samtale om hva du har

gjort og hva du gjr n.

Fortelle at man ikke kan

komme p jobb. Gi og ta

imot beskjeder. Uttrykke

engasjement og hva man

er opptatt av

Grammatikk

Synes og tror

Preposisjoner.

Sted: hos og til.

Tid: om, i og p

Leddsetninger om

tid: Da og nr.

Da som subjunk-

sjon og adverb.

Modalverb i

preteritum

V;2t vite

Om jul, pske,

17. mai og

sankthans

Om helse-

stasjoner,

fastlege og

ndnumre

Om sykdom og

jobb. Arbeidstid

og lnn. Om

Aetat, nett-

adresser og CV

Forord P vei er et begynnerverk i norsk. Verket er en

grundig revisjon av P vei fra . Denne nye

utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor

2 og Spor 3 etter den nye Lreplan i norsk og

samfunnskunnskap for voksne innvandrere, niv 1

og 2.

Endringene i den nye utgaven er gjort p

grunnlag av nsker og kommentarer fra lrere

over hele landet, som resultat av en stor sprre-

underskelse innenfor fagfeltet. Lreverket P

vei gir fremdeles en systematisk og trinnvis inn-

fring i norsk vokabular og sprkstruktur, men

progresjonen er mindre bratt enn i den frste

utgaven. Antall oppgaver er kt, og lreverket

inneholder mange nye tekster og illustrasjoner.

Kapitlene i tekstboka har n en egen del med

nyttig samfunnsinformasjon. Det er lagt vekt p

at lreverket skal vre lett bruke bde for

kursdeltakere og lrere.

Emnene i tekstboka er hentet fra dagligliv,

skole og arbeid. Et utvalg nye ord, fraser og

strukturer innfres i hvert kapittel. Muntlig

bruk av sprket str sentralt, og det er mange

dialoger og forslag til samtaler. Som tilleggsstoff

inneholder boka ogs praktisk samfunnsinforma-

sjon og korte litterre tekster som kan brukes

etter nske og behov. Kursdeltakerne skal ogs

f forstelse for de reglene som gjelder for

formulere seg noenlunde riktig. Derfor inne-

holder hvert kapittel aktuell grammatikk, og det

er lagt vekt p en oversiktlig struktur og en

jevn progresjon. Til slutt i kapitlene er det en

ramme med nyttige uttrykk. Bakerst i tekstboka

er det en minigrammatikk og en ordliste der

kursdeltakerne kan finne byning og uttale av

viktige ord i tekstene.

Arbeidsboka inneholder mange oppgaver

som ver inn strukturer og vokabular fra tekstene.

Deltakerne skal ogs lre skrive enkle tekster,

og det er forslag til skriftlige oppgaver etter

hvert kapittel. I tillegg er det aktivitetsoppgaver

til bruk i klasserommet. Til hvert kapittel er det

uttalevelser og flere oppgaver som trener lytte-

forstelse.

Lrerens bok har forslag til undervisnings-

opplegg, illustrasjoner til bruk i klasserommet,

tekster til lytteprvene og fasit til arbeidsboka.

For gi differensieringsmuligheter er det ogs

ekstra oppgaver. Her finner man ogs prver til

stoffet som er gjennomgtt.

P elev-cd-en er tekster i tekstboka lest inn.

Lrer-cd-ene inneholder uttale-, struktur- og

lyttevelser av ulike slag. Til lreverket hrer

det ordlister p mange sprk.

Til lreverket hrer det ogs et P vei-nettsted

med varierte og selvinstruerende interaktive

velser. Her finner man ulike oppgavetyper til

hvert kapittel som ver inn ny grammatikk,

setningsoppbygning og nytt vokabular. Her er

det ogs forslag til ekstra tekster og nyttige lenker.

Det er gratis tilgang til nettstedet, og det lanseres

hsten 2004.

Takk til fagkonsulentene som har lest gjennom

hele manuskriptet og bidratt med gode ideer og

verdifulle kommentarer til revisjonen.

Elisabeth Ellingsen Kirsti Mac Donald

Uttale

Uttale

.

Anne: Hei g heter Anne. Hva heter du

Pablo g heter Pablo.

Anne Hvor kommer du fra

Pablo g kommer fra La Pa i Bolivia. o

Anne g kommer fra .

Sammendrag Hun heter Anne og kommer fra .

Han heter Pablo og er fra Bolivia.

Anne kommer fra lesund.

Hva heter han

Hva heter hun

Hvor kommer Pablo fra

Hvor kommer Anne fra

Hvor kommer du fra

!

Anne: Hei og velkommen. Jeg heter Anne.

Jolanta: Jeg heter Jolanta.

Jan: Og jeg heter Jan.

Anne: Hvor kommer dere fra?

Jolanta og Jan: Vi kommer fra Polen.

Spor 7

Hvor kommer a og

n fra

Hvor kommer dere fra

De heter a

og .

De kommer fra

Polen.

Pablo: Hei g heter Pablo. Hva heter du Spor

. g kommer fra Polen. Hvor kommer

du fra

Pablo g kommer fra Bolivia. Men n bor jeg i Oslo, i

Markveien.

Jolanta: Jeg bor p Sinsen. Hvor bor du, Anne?

Anne: Jeg bor p Tsen.

Sammendrag Pablo kommer fra Bolivia. N bor han i Markveien i

Oslo.

Jolanta kommer fra Polen. Hun bor p Sinsen.

Anne bor p Tsen.

Spor 9

N bor Pablo i Markveien.

Hvor bor Pablo n?

Hvor bor Jolanta?

Hvor bor Anne?

Hvor bor du?

r de

Jolanta og Pablo snakker sammen. Robert skriver.

Irina og Robert drikker kaffe. Gloria leser.

Hva gjr de

Hva gjr du

Hva gjr dere

a og n gr p norskkurs. Tomas sover.

n Ver

Jeg DHan

n

i

Dere

De

heter

gr kommer bor gr snakker kommer

Anne. p norskkurs fra Bolivia. i Bergen. p norskkurs sammen. fra Polen.

Verbet slutter p -r i presens.

d

Hva heter du? Hva gjr du?

r bor du? r er du fra?

g

Verbet kommer p plass 2:

1

Han De Hun N Hva Hvor

2

r

gr

spiser

bor

gjr

kommer

pizza. han dere? du

fra Bolivia. p norskkurs.

i Oslo.

fra? We side 160

Og og men knytter sammen setninger:

Anne kommer fra lesund, men n bor hun i Oslo. N bor Pablo i Oslo, og han gr p norskkurs.

i r

XY

Z

hvor kommer norsk

i sier

va vor

kmmer

nrsk

[ \ ]

^

a _`a

`r bcd

Vi sier ikke h foran v.

Vi sier ofte nr o str foran to konsonanter.

- H e i !

- Velkommen!

- Hva heter du?

- Hvor kommer du fra?

- Hvor bor du?

- Hva gjr du?

- H e i !

-Takk!

- J eg heter Jan.

- Jeg kommer fra Polen.

-I Oslo.

- J eg gr p norskkurs.

Kapittel

Spor 10

n

Anne: :

Anne: :

Anne: Pablo:

:

Anne:

Hvor kommer du fra, ? g kommer fra Kenya.

Snakker du engelsk?

Ja, jeg snakker engelsk og .

Snakker du ogs engelsk, Pablo?

Nei, jeg snakker ikke engelsk.

Jeg snakker bare spansk.

Jeg forstr ogs litt spansk. Jeg

kommer fra Filippinene og snakker

filipino og engelsk.

Og du, Haifa?

Haifa:

Anne:

Haifa:

Anne:

Irina:

Anne:

Jolanta:

Anne:

Irina :

Jeg snakker arabik... . Unnskyld, hva

heter det p norsk?

Arabisk. Ja vel, jeg snakker arabisk.

Og du, Irina?

Jeg kommer fra Latvia og snakker

latvisk og tysk. Jeg forstr litt russisk ogs

Forstr du ogs russisk, Jolanta?

Nei. Jeg snakker polsk og litt tysk.

Og s snakker dere norsk!

Ja, men ikke s mye.

d g

e

f ghijjkr dl hmnojp

Her er noen sprk fra forskjellige land. Mange land har flere sprk. Skriv gjerne inn flere sprk.

d

Afghanistan

Argentina

Australia

Bosnia-Hercegovina

Brasil

England

Eritrea

Estland

Etiopia

Filippinene

Ghana

Gambia

India

Irak

Iran

Kenya

Latvia

Litauen

Mosambik

Nigeria

Norge

Pakistan

Polen

Russland

Senegal

Somalia

Spania

Sri Lanka

Sudan

Syria

Thailand

Tyrkia

Tyskland

USA

Vietnam

Offisielt sprk pashto, dari

spansk

engelsk

bosnisk-kroatisk-serbisk

portugisisk

engelsk

tigrinja, arabisk

estisk

amharisk

filipino, engelsk

engelsk

engelsk

hindi, engelsk

arabisk

persisk

swahili, engelsk

latvisk

litauisk

portugisisk

engelsk

norsk, samisk

urdu

polsk

russisk

fransk

somali, arabisk

spansk

singalesisk

arabisk

arabisk

thai

tyrkisk

tysk

engelsk

vietnamesisk

Noen andre sprk baluchi

russisk

arabisk, tigrinja, tigr

spansk

akan, fanti

mandinka, wolof, fula

panjabi, urdu, bengali

kurdisk, assyrisk, armensk

kurdisk

russisk

russisk, polsk

hausa, fulfulde, joruba, edo

panjabi, sindhi, pashto

wolof

katalansk, galisisk, baskisk

tamil

nilotisk

kurdisk, armensk

kurdisk, arabisk

spansk

fransk, kinesisk

Hvilke sprk snakker Martin,

Pablo, Gloria, Haifa, Irina

og Jolanta?

Hvilke sprk snakker dere?

a r med a

Ola: Hei, Haifa Hyggelig se deg. Haifa: I like mte.

Ola: Hva gjr du?

Haifa: Jeg drikker kaffe og leser.

Ola: Leser du norsk?

Haifa: Nei, n leser jeg engelsk. Jeg

forstr ikke s mye norsk.

Men jeg forstr engelsk ganske bra.

Ola: Du er fra Iran, ikke sant?

Haifa: Nei, fra Irak. Jeg snakker arabisk.

Ola: Du er ganske flink i norsk ogs.

Haifa: Unnskyld, kan du gjenta?

Ola: Du er flink i norsk.

Haifa: Jeg forstr ikke. Hva betyr q rstuv

wxn drikker kaffe og leser.

n r

Unni: Hallo, Haifa!

Haifa: Hei Unni! S hyggelig se deg.

Dette er Ola. Han kommer fra Bergen. Han er baker.

Ola: Hei! Hyggelig hilse p deg.

Unni: I like mte. Hvordan gr det, Haifa?

Haifa: Takk, bare bra. Og hvordan har du det?

Unni: Ikke s verst! Men jeg jobber mye.

Haifa: Hva gjr du n?

Unni: Jeg jobber i butikk. Og du?

Haifa: Jeg gr p norskkurs.

Unni: Hvordan gr yz{|

Haifa: Ganske bra! Jeg lrer mye.

Spor }~

Sammendrag Haifa drikker kaffe og leser. Hun er fra Irak og snakker arabisk.

Hun forstr ogs engelsk, men Ola og Haifa snakker norsk

sammen. Unni kommer, og hun hilser p Ola. Unni har det

ganske bra, men hun jobber mye. Hun jobber i butikk. Ola er

baker. Haifa gr p norskkurs. Der lrer hun mye. De snakker

norsk sammen, og det gr fint.

a er baker.

Spor }

Hva gjr dere?

Jobber du?

Hvor jobber dere?

r d

GRAMMATIKK

Verbet er nummer 1 i sprsml uten sprreord:

Sprsml

dere norsk?

Forstr du arabisk?

Kommer du fra Iran?

Snakker dere engelsk?

Forstr du norsk?

Svar

Ja, litt.

Ja, jeg forstr arabisk og fransk.

Nei, jeg kommer ikke fra Iran. Jeg kommer fra Irak.

Nei, vi snakker ikke engelsk.

Nei, ikke s mye.

Ikke kommer etter verbet.

Kapittel Dahl

Finn og Grete Dahl er gift og har to barn. Finn er

32 r og Grete er 27 r. De er glad i hverandre, men

noen ganger krangler de. De er en vanlig familie.

E bre

Finn: Hva gjr du? Spor 1

Grete: Jeg skriver et brev til Vidar.

Finn: Hvem er det?

Grete: En gammel venn.

Finn: Hvor bor han?

Grete: I Kristiansand.

Finn: Hva gjr han?

Grete: Han er lrer. Har du et frimerke?

Finn: Nei. Hvor gammel er han?

Grete: Vidar? Han er 34 r. Hvorfor spr du s mye?

Finn: Fordi jeg er nysgjerrig.

Grete: Er du sjalu?

Finn: Nei, men n gr jeg en tur i kiosken.

Grete: Kjper du en sjokolade?

Finn: Nei.

Grete: A! Du er s dum!

n l

e

n

adresse

r

r

1 t 2 to

3 tre

4 fire

5 fem

seks

sju

tte

11 elleve

1 tolv

13 tretten 14 fjortet

15 femten

16 seksten

50 femti

60 seksti

70 sytti

(en avis) Hvor mange aviser har du? g

r

(ei plse) Hvor mange plser spiser

g spiser ei.

(et frimerke) Hvor mange frimerker har du? g

r ett.

17 sytten

18 atten 90 nitti

19 nitten 100 (ett) hundre

0 tjue (tyve) 101 hundre og en

21 tjueen 0 to hundre

tjueto 5 tre hundre og frtifar

0 tretti 1000 (ett) tusen

31 trettien fem tusen seks hundre og tjuetre

8

I n

Dame: r s god! Finn: VG og Aftenposten, takk.

Dame: Noe annet?

Finn: Hvor mye koster ei plse med brd?

Dame: 18 kroner.

Finn: Jeg vil ha ei plse med brd og to epler.

Dame: Det blir 52 kroner.

Finn: Et yeblikk ...

Dame: Ja?

Finn: Har du frimerker?

Dame: Ja. Hvor mange vil du ha?

Finn: Ett. Og en sjokolade. En stor sjokolade.

Sammendrag Finn og Grete er hjemme. Grete skriver et brev til

en gammel venn. Finn er litt sjalu og gr ut. Han gr

i kiosken, og der kjper han to aviser, to epler og ei

plse med brd. Han tenker p Grete. Hun har lyst

p sjokolade. Finn kjper et frimerke og en stor

sjokolade. Han er ikke dum og sjalu, nei!

n l

en

s

et

e <

ei

e

d

d

et eple

en

e

e

en bolle

en

en n

ei e

en t

et d

8 ei flaske

et

en stol

ei dame

e d

en k

en n

en komfyr

16 ei stekepanne

17 en kasserolle

18 en vask

19 en oppvaskbrste

20 en oppvaskmaskin

21 et glass

d !

Hanne: Hei, mamma! Grete: God morgen!

Hanne: Er frokosten ferdig?

Grete: Ja, den er snart ferdig. a steker tgg og koker kakao.

Har du lyst p kakao?

Hanne: Ja takk.

Grete: Hvor mange brdskiver spiser du?

Hanne: To skiver. Ei skive med syltety og ei skive med salami.

Grete: Greit. Dekker du bordet?

Hanne: Ja. Hvor mange kopper trenger vi?

Grete: Tre.

Hanne: Og hvor mange glass?

Grete: Tre glass. Du og pappa drikker melk, og jeg drikker juice.

Jonas drikker av flaske. Den str p bordet.

Hanne: Hvor er glassene? De er ikke i skapet.

Grete: Nei, de er i oppvaskmaskinen.

S, n er frokosten klar. Takk for hjelpen.

Sammendrag Hanne er dattera til Grete og Finn. Hun spiser to skiver til frokost.

Grete skjrer brd, og Hanne dekker bordet. Hun henter tre

kopper og tre glass. Glassene er ikke i skapet. De er i oppvask-

maskinen. Broren Jonas sitter ved bordet. Han er bare ett r og

drikker melk av flaske. Finn steker egg og lager kakao. Snart er

frokosten ferdig.

d Grete er til Finn og mora til Hanne og Jonas

Finn er mannen til Grete og faren til Hanne og Jonas

Hanne er sstera til Jonas og dattera til Grete og Finn

Jonas er broren til Hanne og snnen til Grete og Finn

GODT A E

Mltider

Lunsj Middag Kveldsmat (aftens)

mellom og mellom 11 og 1 mellom 1 og 1 mellom 1 og 22

Grete, Finn, Hanne og Jonas er en vanlig familie. De spiser frokost,

lunsj, middag og kveldsmat. l frokost spiser de brdskiver med ost,

syltety, plse, leverpostei eller sjokoladeplegg. Hanne drikker melk.

Finn drikker kaffe, og Grete drikke juice og to kopper te. Hun liker

ikke kaffe.

Hva ser du p bildet?

Hva spiser du til frokost?

Hva har du ikke lyst p til

frokost?

GRAMMATIKK

n liten s

n liten s

kryper t av sitt

n ser etter mat

i kopp og p fat

n liten bit r

og en liten bit r

er nok for meg

som liten er

Norsk barnerim

Substantiv

Ubestemt form, entall og flertall

v fr vanligvis r i flertall, ubestemt form.

entall flertall

Hankjnn en avis mange aviser

en kopp mange kopper

Hunkjnn ei skive mange skiver

ei flaske mange flasker

Intetkjnn et eple mange epler

et frimerke mange frimerker

Intetkjnnsord med n stavelse fr ikke endelse i flertall:

et brev mange brev

et glass mange glass

et barn mange barn

Bestemt form, entall og flertall

Ord i entall, bestemt form, fr endelsen -en (hankjnn),

-a (hunkjnn) og -et (intetkjnn).

Ord i flertall, bestemt form, fr vanligvis endelsen -(e)ne:

entall flertall

bestemt bestemt

en avis avisen aviser avisene

en kopp koppen kopper koppene

ei skive skiva skiver skivene

ei flaske flaska flasker flaskene

et eple eplet epler eplene

et frimerke frimerket frimerker frimerkene

et brev brevet brev brevene

et glass glasset glass glassene

t form: n

Grete skriver et brev.

Grete og Finn har ei datter.

De trenger tre

t form:

n

er til Vidar.

Dattera heter Hanne.

Koppene str i skapet.

den, det og de

Hankjnn:

Hunkjnn:

Intetkjnn:

Flertall:

Hvor er koppen?

Hvor er flaska?

Hvor er glasset?

Hvor er glassene?

n str p bordet.

n str p bordet.

str p bordet.

e str p bordet.

e side 164

UTTRYKK

De er glad i hverandre, men de krangler

Jeg drikker mye kaffe, men noen ganger drikker jeg te.

- vil du ha?

- koster det?

- m er det?

- m skriver du til?

- r bor han?

- r gammel er han?

- r mange frimerker vil du ha?

- r e koster det?

- n gr det?

r i - r spr du s mye?

- r kjper han sjokolade?

me

Et eple.

Det koster 7 kroner.

Det er en gammel venn.

En venn.

I Kristiansand.

32 r.

Ett.

6 kroner.

Takk, bare bra.

i jeg er nysgjerrig.

i Grete har lyst p sjokolade.

Finn er mannen til Grete. Han er faren til Hanne og Jonas.

De er glad i hverandre. Grete liker sjokolade. Hun er glad i sjokolade.

Hanne liker kakao. Hun har

p kakao.

Hun pusser tennene. Hun rydder bordet. Grete dusjer.

Finn lager matpakke til Hanne.

Hun er sju r og gr p skolen. Hanne brster hret.

Kapittel En vanlig dag

' " "

Grete hjelper henne. Han gir henne skolesekken.

r t

Etter frokost har Grete det travelt. Frst dusjer hun og pusser

tennene, og s rydder hun bordet.

Finn har det ogs travelt. Frst vasker han Jonas, og s lager han

matpakke. Den legger han i skolesekken til Hanne sammen med

et eple.

Hanne brster hret. Grete hjelper henne, og Hanne sier at det

gjr vondt. Etterp fr hun sekken av Finn. Hun gr p skolen,

og Finn gr p jobb.

Hanne gr p skolen, og

Finn gr p jobb.

r, e og e

Finn er r og arbeider p en skole. Grete arbeider i kantina

p en fabrikk. Der lager hun lunsj til cirka 50 mennesker. Etter

jobben drar Grete i butikken og handler. S henter hun Jonas. Han

er bare ett r og gr i barnehagen. Grete har bil, og de kjrer hjem.

r

Hanne og Finn kommer ogs hjem. Hanne er sulten og litt trtt.

Finn lager middag, og Grete dekker bordet. Etterp spiser de

middag og snakker sammen.

Etter middag

Etter middag er alle i stua. Finn og Hanne sitter i sofaen og ser

p tv. Finn drikker kaffe. Kaffekoppen str p bordet foran sofaen.

Under bordet er det et teppe. Jonas ligger p teppet og leker.

Grete sitter i lenestolen og leser. Hanne henter sekken. Hun har

lekser, og Grete hjelper henne litt. Finn henter ei bok i bokhylla,

og han og Jonas leser og ser p bilder.

en lenestol

en sofa

ei e

en bokhylle

5 et bilde

6 et bord

7 et teppe

8 en tv

g - Er du ferdig? Er middagen ferdig? gjr Au! Det gjr vondt!

lager de mat. spiser de.

spiser de.

Fr frokost dekker Hanne bordet. Etter frokost rydder Grete bordet.

UTTRYKK

GODT A E

Fra 1 til 5 r: Barna kan g i barnehage.

Fra 6 r: Barna begynner p skole.

r

Det er vanlig ta med matpakke p skolen og p jobben. Den

spiser man til

I matpakka er det 2-5 skiver brd med

plegg, for eksempel ost, skinke, salami, egg eller leverpostei.

Mange har ogs med frukt, for eksempel et eple, en banan

eller en appelsin.

P mange arbeidsplasser er det kantine, og man kan kjpe

smrbrd, varm mat eller salat til lunsj.

I kantina kan man ogs f kaffe, te, vann eller melk.

spiser man etter jobben og skolen. Noen spiser klokka

16 eller 17, men mange spiser middag om kvelden, for eksempel

klokka 19 eller 20. Til middag er det vanlig med kjtt eller fisk

med kokte poteter og grnnsaker. Mange spiser ogs mat fra

andre land, som ris, spagetti, pizza og taco.

Hva spiser dere til lunsj og

middag?

Hva drikker dere til maten?

Har dere matpakke? Hva har

dere i den?

K

n

Hun

Han

liker

liker e

m

jeg du han hun den det

dere de

m

meg deg ham henne den det oss dere dem

liker Peter. Peter liker meg. Du er snill. Jeg liker deg.

n er i barnehagen. Grete henter

Hun gr p skolen. Finn lager mat til henne.

Hvor er koppen? Den er p bordet. Jeg henter den.

Hvor er glasset? Det er i skapet. Jeg henter det.

Vi bor i Fauske. Kommer du til oss?

Hrer dere ikke? Jeg snakker til dere!

De gjr lekser. Vi hjelper dem.

r

Musa er p hylla.

Musa er bak hvila.

Musa er mellom hyllene. Musa er under hylla.

Musa er ved siden av hylla.

Musa er i skla

Musa er foran hylla

Klokka er tre. Den er tre. Klokka er fem over tre. Den er ti over tre.

Den er kvart over tre. Den er ti p halv fire. Den er fem p halv fire.

Klokka er...

er ? r e er ?

Den er halv fire. Den er fem over halv fire. Den er ti over halv fire.

Den er kvart p fire. Den er ti p fire. Den er fem p fire.

Kapittel er klokka

n til kveld

Det er morgen, og klokka er halv sju. o str opp.

Klokka sju spiser han frokost og leser avisen.

Han gr p jobb ti p tte. Fra halv ni til ni leser han e-posten. Klokka tolv spiser han lunsj.

Etterp skriver han svar og snakker

med kunder i telefonen.

a er klokka

m tre og fire snakker han med sjefen. Han drar hjem klokka halv fem.

vei hjem gr han i butikken og kjper middag

Klokka halv ni ringer han til

Sara. Etterp ser han p tv.

Han legger seg klokka kvart over elleve.

Det er lrdag, og o har fri. Han skal mte a klokka elleve, men han kommer for sent. N er klokka

kvart over elleve, og Sara str og venter.

Mario: Beklager at jeg kommer for sent!

Sara: Det er i orden, men det er s varmt, og jeg er trst.

Jeg m ha noe drikke.

Mario: Her er en kaf. Skal vi g inn her?

Sara: Ja, gjerne.

P kafeen:

a er klokka!

: {Gjesper.) Vil dere bestille n?

Sara: Ja, takk. En kopp te med sitron og et glass vann.

Mario: Jeg tar en cola.

Servitren: Vil dere ha noe spise?

Sara: Hva koster et smrbrd med egg?

Servitr: Det koster 36 kroner.

Sara: Jeg tar et smrbrd.

Servitren: Og du?

Mario: Ingenting, takk.

Sara: Er du ikke sulten?

Mario: Nei, det er for tidlig. Dessuten har jeg vondt i ei tann.

Sara: Har du? Da m du g til tannlegen.

Mario: Ja, jeg skal det.

Servitren: Vr s god. En kopp te med sitron. Og et glass vann.

Sara: Mange takk.

Servitren: Og et glass pils.

Mario: Et glass pils? Jeg vil ha en cola. o

Servitren: A, beklager.

Sara: Unnskyld, men hvor er smrbrdet?

Servitren: Smrbrdet? Et yeblikk.

e i

g g g g

g g

Servitren: Her er smrbrdet med egg.

Sara: Takk.

Servitren: Og her er et glass pils.

Mario: Pils? Nei, jeg vil ha ... Ok. Takk.

Sara: Drikker du pils s tidlig?

Mario: Ha, ha. Veldig morsomt. Skl!

Sara og Mario er p kaf. Sara er bde sulten og trst, og hun

bestiller te, vann og et smrbrd med egg. Mario er ikke sulten.

Han har vondt i ei tann. Han bestiller et glass cola. Servitren

er trtt. Han kommer med te og pils, men ikke med cola.

Tid p n

Et dgn:

morgen formiddag midt p dagen ettermiddag kveld natt

a . 2 . . 8 . . 5

en time er det minutter. et minutt er det sekunder.

er

I vanlig samtale: Formelt:

morgen

kveld

fem over seks seks null fem

ti p sju seks femti

fem over seks atten null fem

ti p sju atten femti

e

Mario skal mte Sara klokka 11. Han kommer for sent.

Han er presis: Han skal mte Sara klokka 11.

Han kommer klokka 11.

Han kommer for sent: Han skal mte Sara klokka 11.

Han kommer 11.15.

Du skal

p norskkurs

p et mte p jobben

mte en venn i byen

g p kino

spise middag hos venner

g til legen

kjre barn til et bursdags-

selskap

I hvilke situasjoner m du

vre presis?

Nr kan du komme litt for

sent eller litt for tidlig?

T E

m skal bake og m vil smake?

n katt ei s og ei e bor sammen n g sier

Vi r ikke mat i N m vi bake

t m vi sier katten

t m vi sier

m skal g etter mel?

spr

e sier katten

e sier

Da m g sier

a kommer tilbake me mel

m skal bake kaka?

spr

e sier katten

e sier

Da m g e sier og s lager n ei kake og steker

a er g og ligger p

m vil spise kaka? spr

Det vil sier katten

Det vil sier

Nei t vil sier og s spiser n opp e kaka

"t folkeeventyr

GRAMMATIKK

b o b

v

g

kjpe

komme

s

gr

kjper

kommer

Infinitiv er lik presens uten r: Vil dere ha noe drikke} Han har lyst p noe spise.

Etter modalverb (kan, skal, vil, m) bruker vi infinitiv uten : Jeg m g i butikken. Hun vil kjpe mat.

Kan, skal, vil o m

n kan n skal reise

b g, dra, reise

Hun vil ha is. Hun m p toalettet.

i n si

Han skal g i kiosken. Han skal i kiosken.

Jeg m dra til tannlegen. Jeg m til tannlegen.

Hun vil reise til USA. Hun vil til USA.

r l ? r er ?

Han skal #$%Han gr inn. Han skal &'' %

Han vil ned.

Han gr hjem.

Han gr dit.

Han kommer hit.

Han er #$(%

Han er inne.

Han er &'' (%

Han er nede.

Han er hjemme.

Han er der.

Han er her. Han skal ut. Han er ute.

UTTRYKK

)(*

+

,

$

-

*.

/ Vr s god. Vil dere bestille?

- Hva vil dere ha?

0

1 2

345

/ Hvor mye koster smrbrdet?

Unnskyld

Du gjr en feil. Du kommer for sent:

Du vil ha hjelp: Du vil vite noe:

?

- Nr str du opp? - Nr kommer du? - Nr har du fri? - Nr er du p jobb?

6

7 8

9:;

- Ja takk. En kopp te. Jeg vil gjerne ha en kopp te.

Jeg er trst. Jeg vil gjerne ha noe drikke.

- Jeg er sulten. Jeg vil gjerne ha noe spise.

)(*

+

,

$

-

*.

- Det koster kroner.

?

r 2@

s n

Ekspeditren:

:

Ekspeditren:

:

Ekspeditren:

:

Ekspeditren:

:

Ekspeditren:

:

r s god. Hva skal det vre? Jeg vil gjerne ha et grovbrd. Ja vel. Noe annet? Hm. Rundstykkene ser gode ut. Ja, de er helt ferske og veldig gode. Jeg tar fem stykker, takk. Og s ei kake. Hvilken? Denne er med sjokolade og denne med ntter. Den med ntter, takk. Hvor mye blir det? Da blir det 89 kroner til sammen. Vil du ha en pose? Ja takk.

T A E

k sier vi priser

Kaka koster 3 5 kroner. Denne koster 25,50. (Tjuefem femti, eller: tjuefem kroner

og femti re.) Det blir 10,50. (Det blir ti femti, eller: ti kroner og

femti re.)

2 10 5 8

+ 4 = - 7 = . 2 = : 4 =

6 3

10 2

To pluss fire er seks. Ti minus sju er tre. Fem ganger to er ti. tte delt p fire er to

Denne er f in A

: n jeg hjelpe deg? r 2

: Ja takk, jeg vil gjerne se p en genser. Selgeren: I dag har vi fine gensere p salg. Liv: Hva koster de? Selgeren: Vanlig pris er 400 kroner. N koster de bare 200! Liv: Ja, de er fine. Og de er billige. Jeg vil gjerne prve en. Selgeren: Hvilken farge? Liv: Bl eller gr, takk. Selgeren: Hvilken strrelse bruker du? Liv: Strrelse 42. Selgeren: Da passer denne. Vr s god. Prverommet er der

borte. Liv: Takk!

t senere Liv: Den passer akkurat. Jeg tar den. Selgeren: Bra! Hva med et skjerf? Her er et bltt skjerf. Det

passer veldig godt til genseren. Liv: Ja, det er fint. Er det ogs p tilbud? Selgeren: Nei, dessverre. Men det er ikke s dyrt. Det koster

180 kroner. Liv: Det er veldig pent. Jeg tar det ogs. Selgeren: Hva med hansker? Disse passer sammen med

genseren og skjerfet. Liv: ja, de er pene. Jeg tar dem. Hvor mye blir det? Selgeren: Da blir det 525 kroner til sammen. Liv: A, s mye? Da m jeg betale med kort. Du er en flink

selger!

Tilbake i bilen

:

:

:

:

Endelig. Der er du! r 2

, . Denne genseren koster bare

kroner. r du den?

Ja, den er fin. n n m vi kjre.

Jeg har lyst til dra hjem og drikke kaffe og lese

avisen.

Avisen! Hm. , du m nok vente litt til.

Sammendrag v og r er p kjpesenteret. v skal kjpe et brd og en

avis. Hun skal e rask, og r venter i bilen. n v liker

handle, og hun er ikke s rask. Hos bakeren har de ferske

rundstykker og gode kaker. v kjper fem rundstykker

og ei kake med ntter.

kjpesenteret har de gensere p salg. n viser v en

fin, varm genser, og hun liker den. Den er ganske billig. butikken

har de ogs pene skjerf og hansker. v kjper bde en genser, et

skjerf og hansker, men hun glemmer kjpe avisen.

m banker?

m banker? sa r

Det er min kone sa r

a vil ? sa r

e lk sa r

r mange? sa r

to tre fire sa r

e fler? sa r

Det er nok sa r kokk

B

CDDE

l regle

GRAMMATIKK

Den - denne

Denne koster kroner.

Den koster .

Hvilken/hvilket/hvilke?

Hankjnn Hvilken farge vil du ha?

Hunkjnn Hvilken jakke er p salg?

n Hvilket skjerf passer til jakka?

Flertall Hvilke kaker vil du ha?

v

Hankjnn Genseren er

Hunkjnn Jakka er

n t er

Flertall Vottene er

Adjektiv fr vanligvis -t i intetkjnn og -e i flertall.

Noen adjektiv byer vi p en annen mte, se side

pen

pen

pent

pene

fin

fin

fint

fine

dyr

dyr

dyrt

dyre

gul

gul

gult

gule

varm

varm

varmt

varme

en FGHIGJ GK L MNNG GO

I

NL GJ

P Q

R

OO

GJ

Nr: denne denne dette disse

Borte: den den det de

6 S TU

V

WX

YZ[Z\

]

Z^Z

t _`

ab cd

e

f

gh

i

jkl

dci

m Hva skal det vre? - Ei kake, takk!

- Kan jeg hjelpe deg? - Jeg vil gjerne se p ei jakke. - Nei takk, jeg bare ser.

- Hva kan jeg hjelpe med? - Jeg vil gjerne se litt frst.

- J eg vil gjerne prve denne.

- Vil du ha en pose? - J a takk. / Nei takk.

jkl

dci

_`

ab cd

e

f

gh

i

m Unnskyld, kan du hjelpe meg? -Ja , hva kan jeg hjelpe med?

- Hvor mye koster denne genseren? - Den koster 200 kroner.

- Hva koster denne genseren?

- Hvor mye blir det? - Det blir 89 kroner til sammen.

Genseren er p salg.

Det er et godt tilbud.

Denne strrelsen passer bra.

Fargen passer til genseren.

Se -ut

Kaka ser god ut. Brdet ser godt ut. Kakene ser gode ut.

Lyst til / lyst p

Han har lyst til dra hjem. (lyst + verb)

Han har lyst til lese avisen.

Hun har lyst p en genser. (lyst p + substantiv)

Han har lyst p kaffe.

Han har lyst p noe spise.

UTTRYKK

Kapittel 7 Vr og rstider n er ?

no

p

r 29

En dag i mars

Nils: Huff, for et vr! Jeg fryser. Pedro: Ja, i dag er det surt - det regner og blser.

N m det snart bli vr.

Nils: Blir du med p kaf? Jeg er kald p fttene, og jeg m

ha noe varmt drikke!

Sammendrag Det er mars, og det regner. Vinden er sur. Pedro hper at det

blir vr. Nils fryser. Derfor vil han p kaf. Han trenger noe

varmt drikke. Han spr om Pedro vil bli med.

En dag i i

Pedro: For et deilig vr! S varmt og godt!

Nils: Puh! Det er nesten for varmt. Sola skinner og skinner.

Og det er ikke noe vind.

Jeg blir s varm. Vil du bli med p kaf? N m jeg ha

noe kaldt drikke!

Det er juli. Sola skinner, og det er veldig varmt. Det er ikke noe

vind. Nils svetter, og han har lyst p noe kaldt drikke. Han

spr om Pedro vil bli med p kaf.

r

r me n

r er en gammel germansk n er for

r er stor og sterk og n n blir ofte sint

Da kaster n en r p n treffer

allti og n kommer allti tilbake til r

r r over n i ei vogn me to r

foran n lager mye og a blir t

qr

s

r t1

l

n til

at man vil

ta april

me et smil

er at mai

er p vei

u

vw

x

t yx

w

n z {|}~

k

{

w

x

fornorsket tekst

qr

s

r t2

Dette er en regn g n vei

Derfor m n e lang sol kom til meg

n at vi kan sitte r

til t blir litt e

Inne er t varmt og

e er t t og

Kanskje regnet drar forbi

hvis vi alle stemmer i:

Se, her sitter jeg

og synger mens det regner.

Lillebjrn Nilsen

Det snr, det snr, tiddeli bom.

Det er det det gjr, tiddeli bom.

N snr det mye mer enn fr,

Tiddeli bom og huttemegtu!

S kaldt det er, tiddeli bom.

Jeg kjenner det her, tiddeli bom.

Jeg kjenner det p mine knr, ''

Tiddeli bom og huttemegtu!

Fra A.A. Milne: Ole Brumm

n d liker d best?

Vi har fire rstider her i landet. Om hsten er trrne rde og

gule, og det er pent. Men det kan ogs vre drlig vr med mye

vind og regn om hsten, og dagene blir mrke.

Om vinteren er det ofte pent, med sol p hvit sn. Mange liker

vinteren. De liker g p ski og skyter eller ake. Men vinteren

kan vre veldig lang og mrk. P veier og fortauer er det ofte

glatt og vanskelig g. Derfor venter nesten alle p at vren og

sommeren skal komme. Om vren blir det lyst igjen. Sola varmer,

og det er godt leve. I mai og juni blir det grnt. Sommeren

kan vre fin, med sol og varmt vr og lange, lyse netter. Da kan

man bade og sole seg. Men sommeren er dessverre alltid s kort.

Noen sier: Vi har bare to rstider i Norge - en hvit vinter og en

grnn vinter!

En kald morgen

Ida er 12 r og skal p skolen. Nils, faren til Ida, ser at det er

kuldegrader ute. Han sier at Ida m ta p seg varme klr.

Nils: Det er kuldegrader ute, Ida. Du m ta p deg varme klr.

Ida: Ja da. Jeg har skjerf p meg. Og ullsokker.

Nils: Har du tykk genser ogs?

Ida: Ja da.

Nils: Og varm strmpebukse?

Ida: Det trenger jeg ikke.

Nils: Jo, og ta p deg lue!

Ida: Ingen p skolen gr med lue.

Nils: Du kan ikke g med sommersko n! Det er for kaldt. Du

m ha p deg stvler!

Ida: Alle gr med snne sko. Ha det!

Nils: Husk votter!

Sammendrag Det er kaldt ute. Nils sier at Ida m ta p seg varme klr. Han

spr henne om hun har tykk genser p seg. Ida har genser p

seg, men ikke strmpebukse. Og hun vil ikke ha lue p seg. Hun

sier at ingen p skolen gr med lue. Nils vil at hun skal ta p seg

stvler og ikke g med tynne sko. Men Ida sier at alle gr med

sanne sko. Ingen gr med stvler, sier hun.

Hvilken rstid liker dere

best?

Hvordan er klimaet der dere

bor n?

Fortell om klimaet i andre

land.

Hva liker dere gjre om

sommeren? Om vinteren?

Hva liker dere ikke gjre?

ei e

en e

en e

en s

5 r

6 ullsokker

7 en r

8 en bobledress

ei lue

et

votter

r

Barn kan leke ute om vinteren ogs, men det er viktig med varme klr

7 r og rstider

Det fins ikke drlig vr - nr man har gode klr!

GRAMMATIKK

Refleksivt n

Jeg m ta p meg varme klr.

Du m ta p g varme klr.

Hun m ta p seg varme klr.

Han m ta p seg varme klr.

Vi m ta p oss varme klr.

Dere m ta p e varme klr.

De m ta p seg varme klr.

Hun tar p e varme klr. Hun tar p seg varme klr. side

e n sier t n r o

Indirekte tale har vi nr vi forteller hva noen sier eller spr om:

Hun sier:

Han sier:

Han spr:

Hun spr:

Direkte tale

- Alle har slike sko!

- Det er kaldt.

- Er genseren varm?

- Er det kaldt?

I indirekte tale m vi ofte forandre pronomen:

Nils sier til Ida:

Nils spr Ida:

Direkte tale

- Du m ta p deg varme klr.

- Har du lue p deg?

e tale

Hun sier at alle har slike

Han sier at det er

Han spr om genseren er

Hun spr om det er

e tale

Nils sier at hun m ta seg varme

Nils spr om hun har lue p

165

7 r og rstider

r og

vil g p kaf.

Hvorfor vil han g p kaf?

Han vil g p kaf

Han fryser.

Han er trst. Han vil ha noe drikke.

i han fryser.

i han fryser.

r vil han g p kaf.

Hvorfor vil han ha noe drikke? i han er trst.

Han vil ha noe drikke i han er trst.

Han er trst. r vil han ha noe drikke.

Etter r kommer verbet + person.

Etter i kommer person + verb.

Ver

Infinitiv

Du m huske votter!

Du m ikke skrive her!

Imperativ

Husk votter!

Ikke skriv her!

v = infinitiv minus -e. Vi kan bruke imperativ nr vi vil at noen skal gjre noe.

7 r og rstider

UTTRYKK

ta p seg: ha p seg:

A bli med:

Hvilken rstid liker du best?

- Du m ta p deg varme klr! - Jeg har tykk genser p meg.

- Vil du bli med p kaf? - Blir du med p kaf?

- Jeg liker vren best. Jeg liker best vren.

Det er kaldt. Jeg fryser. Jeg er kald p fttene. Det er varmt. Jeg svetter. Jeg er varm.

o

Nr vi har ikke i sprsmlet, bruker vi jo i stedet for ja i svaret:

- Er det kaldt der? - Skal du ut? - Er det ikke kaldt der? - Skal du ikke ut?

- , det er veldig kaldt. - , jeg skal til byen. - , det er veldig kaldt. - , jeg skal til byen.

Vi kan ogs bruke jo nr vi protesterer p det noen sier:

- J eg vil ikke ha strmpebukse p meg. - , det m du. - Du kan ikke g med tynne sko. - , alle bruker slike sko.

n

m sommeren er det fint her. De gr p ski om

m + bestemt form: generelt, vanligvis

-Ja, gjerne. -Jeg har dessverre ikke tid.

Kapittel 8 Hva gjorde du i ferien?

Hva ser dere p bildene?

Hvor er bildene fra, tror dere?

Hva liker dere gjre i ferien?

r ferien

r

e

.

Nira: , jeg er s trtt. Jeg liker ikke st opp s

tidlig.

Kristian: Ikke jeg heller. Det er synd at ferien er slutt.

Hilde: Hvor var dere i ferien?

Nira: Jeg dro til Trndelag. Frst beskte jeg noen venner i

Trondheim, og etterp fisket jeg laks i elva Namsen.

Kristian: Jeg reiste rundt i Telemark. I begynnelsen av august

var jeg p bluesfestival p Notodden. Hva gjorde du i

sommer, Hilde?

Hilde: Jeg var hjemme.

Kristian: Hjemme?

Hilde: Ja. Jeg hadde ikke rd til reise bort, men jeg hadde

en flott ferie. Om morgenen spiste jeg frokost og leste

avisen i mange timer. Senere gikk jeg en tur i byen

eller p biblioteket. Om kvelden s jeg p tv og hrte

p musikk. Ingen vekkerklokke, ingen faste planer.

Nira: A, s deilig!

a var i

I sommerferien var Nira i Trndelag.

Hun dro til Trondheim, og der mtte

hun gamle venner. Hun var ogs i

Nidarosdomen. Nidarosdomen er en

stor, gammel kirke. Den er 102 m lang,

50 m bred og 21 m hy.

Nira er glad i fiske laks. Derfor reiste

hun med buss til Namsos. Turen tok

nesten fire timer, og billetten kostet

320 kroner. Hun fisket i Namsen og fikk

en fin laks. Den veide over seks kilo.

Kristian var i Telemark

n reiste p bilferie. Frst kjrte han til Krager, en koselig,

liten by ved kysten. Vret var nydelig, og han badet og solte seg

hver dag. Han spilte ogs mye golf, for i Krager har de en stor

golfbane. I begynnelsen av august var han p bluesfestival p

Notodden. Kristian elsker blues, og han hrte p musikk fra

morgen til kveld.

e r e

biblioteket

e

e

.

Hilde var hjemme i ferien. Om morgenen tok hun det med ro.

Hun dusjet, vasket hret, laget te og hentet avisen i postkassen.

Noen ganger inviterte hun naboen p en kopp te. Om etter-

middagen gikk hun en tur i byen eller p biblioteket. Der lnte

hun mange bker. Av og til tok hun bussen til et museum eller

et lite galleri. Hilde hadde en fin ferie, uten vekkerklokke og

uten faste planer.

Hva gjorde Hilde i ferien?

bestille billett

Nira: Jeg skal til Namsos i morgen. n jeg ta tog dit?

: Du kan ta tog til , men der m du bytte til buss.

Nira: Gr det buss direkte til Namsos? Ekspeditr: Ja, det gjr det. Nira: Nr gr bussen? Ekspeditr: Klokka 08.00 12.00 og 14.30.

: Hvor gr den fra? Ekspeditr: Fra sentralstasjonen. Nira: Hvor lang tid tar det til Namsos? Ekspeditr: Det tar tre timer og tre kvarter. Nira: Jeg vil gjerne ha en billett til bussen klokka 12 i

morgen.

: n vei eller ?

Nira: n vei, takk. Hva koster billetten?

: 320 kroner. Skal du betale kontant eller med kort?

Nira: Med kort.

: t yeblikk. N kan du sl koden. Nira: Er det et hotell i Namsos? Ekspeditr: Ja, det er det. Det ligger et hotell like ved buss-

holdeplassen. Skal jeg bestille et rom? Nira: Ja, tusen takk. Det er snilt av deg.

Nira var i Trondheim. Hun ville reise til Namsos og gikk til et reisebyr:

r 7

8

a

e d i

a r i

g i sommerferien

Trndelag

Sr-Trndelag

n var i

k p

bilferie

Telemark

6

Aviser

Det kommer ut omtrent 200 aviser her i landet. Mange aviser

er sm og kommer ut bare to eller tre dager i uka. Andre har

mange lesere og kommer ut hver dag.

Her er de ti strste avisene:

Avis

V

Aftenposten, morgen

Dagbladet

Aftenposten, kveld

Bergens Tidende

Adresseavisen

Dagens Nringsliv

Stavanger Aftenblad

Drammens Tidende

Fdrelandsvennen

By

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Bergen

Trondheim

Oslo

Stavanger

Drammen

Kristiansand

l lesere

7 8

1

Statistisk sentralbyr 2003

Bibliotek

P biblioteket kan du lne bker, bde norske og utenlandske.

Du kan ogs lne cd-er, videoer og lydbker. Ei lydbok er ei

bok som er lest inn p cd. Bibliotekene har ogs mange aviser.

Dem kan du lese p biblioteket. Det er gratis lne bker,

men du trenger et lnekort. Det fr du p biblioteket, men

frst m du fylle ut et lneskjema. Du kan ogs bruke pc p

biblioteket. Mange gr p biblioteket for skrive p pc eller

lete etter nyheter fra andre land.

GODT VITE

Med tog, buss og ferje gjennom landet.

GRAMMATIKK

- m

e

e 2

e 3

e

e verb

koste

vaske

lage

spise

reise

invitere

veie

gjre

bo

ha

vre

dra

g

se

presens

koster

vasket

lager

spiser

reiser

inviterer

veier

gjr

bor

har

er

drar

gr

ser

m

koste

vaske

lage

spis e

reis e

inviter e

vei e

gjor e

bo e

ha e

r

o

gikk

s Se side 175

Da N e

i gr

i forrige uke

for to r siden

i fjor

i morges (= tidlig i dag)

i dag

(i) denne uka

i kveld

i r

i morgen

(i) neste uke

om tre dager

om to r

i morgen tidlig

Vi bruker preteritum sammen med uttrykkene under DA:

Han dro til Trondheim i forrige uke.

Hun spiste frokost i morges.

Hun bodde i Oslo for to r siden.

Hun reiste til Bergen i fjor.

8

a

e d i

?

de er de r

r det et hotell der? Ja, det er et hotell der.

r du billett?

Ska du p ferie?

Ja, det er det.

Ja, jeg r billett.

Ja, det r jeg.

Ja, jeg ska p ferie.

Ja, det ska jeg.

Gr det buss dit?

Liker du blues?

Ja, det gr buss dit.

Ja, det gjr det.

Ja, jeg liker blues.

Ja, det gjr jeg.

UTTRYKK

Hun er s trtt. Hun vil sove.

Hun har ikke

til reise p ferie. Hun har ikke penger.

Hun

Hun har god tid.

A reise

u kan si:

Hun reiser med tog.

e reiser med buss.

i reiser med fly.

Han r bil.

Eller:

Hun tar tog.

e tar buss.

i tar fly.

Han .

Eller:

Hun tar toget.

e tar bussen.

Hvor langt er det til Namsos?

Hvor lang tid tar det med buss?

Hva koster billetten?

jeg bytte buss?

n jeg bestille billett?

t er mil.

t tar fire timer.

n koster kroner.

Nei, den gr direkte.

. En vei eller ?

Fisken veier nesten seks kilo.

Fisken veier litt over seks kilo.

g lengde

Hvor mye veier fisken?

Hvor er fisken?

Hvor er huset?

Hvor

er huset?

Hvor

er huset?

n veier

seks kilo.

n er over seks kilo.

meter

meter

4 meter

Kapittel

r kom til

e

Jeg heter Omar. Jeg er

flyktning og kom til

Norge for nesten tre r

siden. 4. januar landet jeg

p . r var

det mrkt og kaldt og jeg

frs. t bodde jeg i et

asylmottak langt ute p landet. n var pen og jeg var

glad for vre i trygghet men det var noks trist og ensomt.

Jeg prvde holde meg i form. Jeg trente mye og prvde

lese. n dagene ble lange og jeg kjedet meg ofte. Jeg spilte

kort og pratet med de andre asylskerne men jeg lengtet hele

tida etter familien og etter ha en jobb. Og jeg gledet meg til

f et sted bo.

r ett og et halvt r siden kom endelig kona mi og barna

mine ogs hit til landet og da var jeg lykkelig. t bodde vi

p asylmottaket men i fjor flyttet vi til Arendal kommune.

15. mai var en festdag n dagen flyttet vi inn i leiligheten

vr. a var vi glade alle fire. n ligger i tredje etasje i

en liten blokk. n har kjkken bad og tre rom. a er lys

og hyggelig og s har vi et stort og et lite soverom.

r noen uker siden hadde vi dugnad her. a jobbet alle fami-

liene i blokka sammen for gjre det pent utenfor. n stelte

plantene noen malte - og noen kokte kaffe og stekte vafler.

t var hyggelig og n kjenner vi noen av de andre familiene

her.

38

Leiligheten vr ligger i

tredje etasje.

n

Vi har det ganske bra n. a mi og jeg gr p norskkurs, og

barna vre gr p skolen. De er veldig flinke i norsk. a mi er

ogs ganske flink. Vi m lre mye norsk fordi vi vil jobbe eller

ta utdannelse her i landet. a mi har ikke noen utdannelse fra

hjemlandet. Hun vil gjerne g p skolen her i landet etter norsk-

kurset. Jeg er ingenir, men jeg vet ikke om jeg kan bruke

utdannelsen her. Jeg hper det.

Et travelt liv

I gr lrte jeg et nytt ord p norskkurset: tidsklemme. n vr,

Frode, snakker mye. Han forteller mye om Norge og nordmenn.

Han sier at det er viktig for oss lre om landet, og han har selv-

flgelig rett. Han har fortalt oss at vi m ha ullongs om vinteren -

og at vi m drikke tran! I gr snakket han om at moderne mennesker

har s mye gjre. De har det travelt med jobb og mange aktiviteter.

Barna deres spiller fotball eller driver med annen sport. De spiller

instrumenter eller synger, og foreldrene m ofte flge dem og

hente dem. P den mten fr alle drlig tid og blir stresset.

travel e

Det er kanskje sant. I vr familie har vi det

ogs travelt. Kona mi og jeg gr p norsk-

kurs hver dag. Der fr vi ganske mye hjemme-

arbeid. Kona mi jobber ogs p et hotell to

kvelder i uka, og jeg hjelper fetteren min i

kiosken hans i helgene. To ganger i uka

prver jeg trene for holde meg i form.

Barna vre er ogs aktive. Dattera vr synger

i skolekoret og spiller innebandy. Snnen vr

spiller fotball og trener mange ganger i uka.

Noen ganger drar vi p fotballkamp for se

p at han spiller. Om ettermiddagen gjr

barna hjemmelekser, og da m vi ofte hjelpe

dem litt.

- Hva liker dere gjre i fritida? spurte

lreren i dag. Det var ikke lett svare. Jeg

vil gjerne ha litt fritid, og da vil jeg ikke

gjre noe!

DugnaDugnad har gamle tradisjoner her i landet. Det kan vre dugnad der man bor, i barnehagen eller idrettslaget. Da kommer mange folk sammen for arbeide. Noen reparerer, noen syr, noen maler. Og noen lager mat og kaffe til alle.

Jeg syr.

Jeg svmmer.

a r u i

Jeg spiller trommer.

Jeg spiller innebandy.

Hva gjr dere i fritida?

Hva har dere lyst til gjre?

Trener dere?

Har dere barn? Driver de

med mange aktiviteter?

M foreldrene hjelpe til?

Har dere dugnad der dere

bor eller i sportsklubben? Jeg lfter vekter. Jeg spiller basketball.

Jeg danser. Jeg lager mat.

t

t liv

N R1 av 4 nordmenn trener

aldri. 2 av 3 er aktive

minst n gang i uka,

mens 3 av 1 trener

minst tre ganger i uka.

n viser hvor

mange i ulike alders-

grupper som trener

minst tre timer i uka.

1. frste 11. ellevte 21 . tjuefrste

2. andre 12. tolvte 22. tjueandre

3. tredje 13. trettende 23. tjuetredje

4. fjerde 14. fjortende 24. tjuefjerde

5. femte 15. femtende 25. tjuefemte

. sjette . sekstende . trettiende

. sjuende . syttende 31. trettifrste

8. ttende 18. attende 40. rtiende

9. niende 19. nittende 100. hundrede

10. tiende 20. tjuende 1000. tusende

sier i r

9. mai: frste mai / frste i femte

11. september: ellevte september /

ellevte i niende

24. desember: tjuefjerde desember /

tjuefjerde i tolvte

r i r

01.05.64 (= 1. mai 1964)

11.09.75 (= 11. september 1975)

24.12.03 (= 24. desember 2003)

t

t liv

GODT A VITE

Informasjon om Norge p 14 sprk

Det nye nettstedet r informerer om Norge p 14 sprk.

r er frst og fremst rettet mot innvandrere, flyktninger og

minoriteter. nettstedet er det informasjon om vre ny i

Norge, om arbeidsmarked og om integrering. Dessuten kan

man finne aviser og annen informasjon fra over 5 land blant

mye annet. I tillegg til norsk er informasjonen p arabisk,

, kurdisk, persisk, russisk, urdu, engelsk,

albansk, somali, spansk, tyrkisk og vietnamesisk. r finner

du p .

GRAMMATIKK

Eiendomspronomen

! "#$

# %# & !$'

(

$%

!

%%

! "#$ )* # & !$ )*$

'

Hunkjnn:

Hankjnn:

Intetkjnn:

:

mora

broren

huset

vennene

i

n

e

di

din

ditt

dine

han

han

han

han

henne

henne

henne

henne

vr

vr

vrt

vre

deres

deres

deres

deres

(de) deres

deres

deres

deres

e kan st foran substantivet. Da str substantivet i ubestemt form:

hans bror, mine venner, vrt hus, mitt liv.

e forandrer seg ikke med plasseringen i setningen:

Her er bilen min.

Her er huset mitt.

Dette er min bil.

Det er mitt hus.

n er min.

Huset er mitt. Se side 5

holde seg i form: Jeg m holde meg i form.

kjede seg: Vi kjeder oss p kurset.

lengte etter: Jeg lengter etter vennene mine.

ha det travelt: e mennesker har det travelt.

Jeg liker trene. (generelt - n)

Jeg vil gjerne trene.

Jeg har lyst til trene. (framtid)

Jeg gr p norskkurs i jeg vil lre norsk. +,-

./

0

1

leddsetning

Jeg gr p norskkurs r lre norsk. +,-

.

2 1 infinitiv

Da

De kom hit i fjor. Da var det kaldt.

Jeg s ham i gr. Da var han i godt humr.

Kapittela r

Hun rydder. lun stvsuger. Hun vasker gulvene.

Hun pusser

vinduene.

a r n

Hun har ryddet og pusset vinduene. Hun har ogs

stvsuget og vasket gulvene. N er leiligheten ren.

r u

Teresa er sliten, og hun sitter i

stua og slapper av. I dag har hun

vrt flink. Hun har ryddet i hele

leiligheten, og hun har pusset

vinduene. Hun har ogs stvsuget

og vasket gulvene. I kveld vil hun

bare se p tv og kanskje lese ei

bok. John, Teresas mann, kommer

inn. Han har vrt p jobb.

John: Sitter du her og

slapper av?

: Slapper av? Jeg har nettopp vasket og ryddet i leiligheten

Ser du ikke det?

John: Jo. . . Det ser bra ut.

: Jeg har ogs vrt i banken og betalt telefonregningen.

John: A? Har jeg glemt betale den?

Teresa: Ja. Og s har jeg vrt p postkontoret. Din mor har

fdselsdag snart, og jeg har sendt en pakke.

John: Tusen takk. Det har jeg ogs glemt.

Teresa: Det har du. Alen du ser s blek ut. r du syk?

John: Jeg vet ikke. Jeg har vondt i magen.

: Har du hatt vondt lenge?

John: e dager. Det er mye stress p jobben.

Teresa: Dessuten drikker du for mye kaffe og ryker for mye.

John: Ja, jeg vet det. Har du noe smertestillende?

Teresa: Jeg skal se. G og legg deg en liten stund, s kommer

jeg med en tablett og litt gulrotsaft.

John: Gulrotsaft?

Teresa: Akkurat. N skal du begynne et nytt og sunt liv.

Se p skiltene. Hva r de

Hva kan dere gjre der

: er et postkontor.

Der kan vi sende pakker og

vi kan kjpe frimerker.

n r e bilverksted

John har alltid vrt interessert i motorer

og mekanikk. Han kjpte en gammel,

billig bil da han var 1 r gammel, og

den mtte han ofte reparere. Han

utdannet seg til bilmekaniker, og n har

han jobbet p det samme verkstedet i

over ti r. John trives og tjener bra,

men noen ganger fler han seg stresset.

Derfor har han tenkt begynne for seg

selv. Han vil gjerne ha et lite verksted

med to eller tre ansatte. Teresa liker

ikke ideen hans. Hun er redd for ko-

nomien og for papirarbeidet. Jeg m

passe p alle regningene her i huset,

sier hun.

Teresa r e

m

Teresa er sykepleier og jobber p et

alders- og sykehjem. Hun liker bde

kollegaene og arbeidet, men hun vil

gjerne ha mer tid til beboerne. Tid og

respekt er viktig, synes hun. Beboerne

er gamle og trenger mye hjelp, men hun vil

behandle dem som voksne mennesker, ikke som

barn. Klokka to er det middag p sykehjemmet.

Da deler Teresa ut medisiner og snakker med s

mange som mulig. Noen vil gjerne ha litt trst.

Andre er i godt humr og forteller mange mor-

somme historier om livet fr i tida. Teresa har

arbeidet p sykehjemmet i fire r, og hun vil

ikke bytte jobb med noen.

Hva gjr de?

Hvor arbeider de?

Har de en morsom, kjedelig,

tung eller lett jobb?

r de bra eller drlig,

tror dere?

GODT VITE

i Norge

e r r og 5 r r dag

lage mat, rydde og vaske hus og klr. I dag bruker de 2 timer.

I 1970 brukte menn 1/2 time hver dag p husarbeid. I dag

bruker de 50 minutter.

me n

Teresa og John er 345678

9:

3

;

6

4

6< De fr lnn (betaling for arbei-

det) en gang i mneden.

John har fast 345678

9:7

8

< Han jobber fra 8.00 til 16.00 hver dag,

unntatt lrdag og sndag.

Teresa har 9;

7

=

:

3

45

67

8

< Noen dager jobber hun om morgenen

og om formiddagen, andre ganger jobber hun om ettermidda-

gen eller om natta.

e regninger i

Teresa gr i banken og betaler telefonregningen. Det er gan-

ske dyrt betale regninger p denne mten. Hvis hun har

konto i banken, kan hun betale regningene over Internett eller

telefon. Det er billig, og hun kan gjre det nr som helst i

lpet av dgnet. Opplysninger om denne betalingsmten vil

hun f i banken.

d

Hva slags husarbeid gjr

kvinner i ditt land?

Hva slags husarbeid gjr menn?

Hvor lang tid bruker kvinner

og menn p husarbeidet?

d ute

Hvor lang er en vanlig arbeids-

dag i ditt land?

Nr begynner man om

morgenen?

Nr slutter man om kvelden?

Nr har man pause?

r

r

betale

mottaker

forfallsdato

GRAMMATIKK

Ver m

e 1 )

e 2 )

e )

e 4 )

e

infinitiv

rydde

vaske

betale

glemme

fortelle

sprre

leve

prve

gjre

bo

sn

ha

vre

g

si

s

rydder

vasker

betaler

glemmer

forteller

spr

lever

prver

gjr

bor

snr

har

er

gr

sier

m

ryddet

vasket

betalte

glemte

fortalte

spurte

levde

prvde

gjorde

bodde

sndde

hadde

var

gikk

sa

m

har ryddet

har vasket

har betalt

har glemt

har fortalt

har spurt

har levd

har prvd

har gj t

har bodd

har sndd

har hatt

har vrt

har gtt

har sagt

m forteller at noe skjedde i fortida, men ikke nr det skjedde.

Ofte er vi interessert i resultatet:

Hun har vasket leiligheten. er )

e r t . e betale den n.)

Perfektum kan ogs fortelle om noe som begynte i fortida, og som fremdeles holder p:

Hun har arbeidet p sykehjemmet i fire r. (Hun arbeider der n ogs.)

Han har alltid vrt interessert i mekanikk. (Han er interessert i det n ogs.)

Hvis vi vil fortelle >?

@ noe skjedde, bruker vi m (se side 79)

har t . Nr gjorde hun det? Hun vasket det i gr.

De har bodd her i mange r. Nr kom de hit? De kom hit r ti r siden.

Tid r i om

A

e side 173

Han var p ferie for

to uker siden. Han skal ut og spise

om tre timer.

- Nr kom du hit?

- Nr var de p ferie?

- Hvor lenge har du jobbet i dag?

- Hvor lenge har han bodd her?

- Nr skal du reise?

- Nr skal vi spise middag?

Han har arbeidet i sju timer.

- Jeg kom hit for to r siden.

- De var p ferie for tre uker siden.

- Jeg har jobbet i tre timer.

- Han har bodd her i to r.

- Jeg skal reise om en mned.

- Vi spiser om en halv time.

John er gift.

Teresa har en leilighet.

Genitiv

Johns kone heter Teresa.

Teresas leilighet er ren.

Uttrykk med preposisjon

Kona til John heter Teresa.

Leiligheten til Teresa er ren.

B

C

>

D

E

D

FG Nr vi forteller at substantivet HI@ eller eier noe, fyer vi til -s.

Husk: Substantivet etter genitiv str i ubestemt form.

UTTRYKK

a r s

Hva gjr du? Hva arbeider du med?

s du her i ... ?

Trives du p jobben?

- Hva gjr du nr du har fri?

- Jeg jobber som ...

- Jeg studerer.

- Jeg er hjemmevrende. Jeg passer barn og

steller huset.

- Ja, jeg liker meg godt her.

- Det er bra p mange mter, men ...

- Ja, veldig bra.

- Ja, ganske bra.

- Nei, ikke noe srlig.

- Jeg koser meg. Jeg slapper av.

JK

Norge er t og t

Norge er langt og smalt. a d til r er det a

. a t til t er det e r .

t , litt r r , er det e r .

t og r e . er det

e reg og . e i t er det t o og e

. det e t og t i .

Det er e , r og l her i , og det er

store skoger. Men vi har lite dyrket mark. Faktisk er cirka 2 5 %

av Norge skog. Bare cirka 3 % er dyrket mark.

Naturen kan vre flott, srlig p Vestlandet og i Nord-Norge,

og det kommer mange turister hit for oppleve naturen. P

Vestlandet er det mange lange fjorder og hye, bratte fjell. I

Nord-Norge kan man se midnattssola. Om sommeren er det

lyst bde natt og dag, og i pent vr kan man se sola midt p

natta.

Langs srlandskysten er det ikke s hye fjell, men massevis av

sm yer og sm fjorder. Langs kysten ligger det hvite trehus.

Det er veldig populrt ha hytte p Srlandet og vre der i

sommerferien. Mange nordmenn har ogs hytte p fjellet. Der

kan de vre i feriene bde om sommeren og om vinteren.

LL

Hvor bor dere n?

Hvor har dere vrt?

Hvordan er naturen der dere

bor?

RED OG MNO PM

Q

RR

r

dele t i

, , , t og .

r

e er delt i .

, , d

, g

Vestlandet: e og , n og Fjordane,

Hordaland, d

, r

: Telemark, Vestfold, , ,

, Hedmark, , o

Fylkene er delt inn i kommuner. Det er over kommuner her

i landet.

a liker u t r u

, Troms:

Jeg liker de lange dagene og de lyse nettene i juni og

juli. Da blir det aldri helt mrkt, og den nordnorske

naturen er fantastisk. Jeg liker ikke s godt den mrke

vinteren. Det kan vre flott her om vinteren ogs, men vinteren

er for lang, og de mrke dagene gjr meg noen ganger trist.

Ingvild, Bergen:

Bergen er en hyggelig by! De gamle husene er sjarmerende,

og det er mange koselige utesteder her. Jeg liker ogs den

flotte naturen p Vestlandet, de hye fjellene og de lange

fjordene. Det er ikke s mye sn her, men litt utenfor byen kan

jeg ofte g p ski om vinteren.

a l folk se r i

r

i

e

n

n

n i

u

i

s m

Lysgrdbakki

Telemark Sor

Nasjonalgalk

Nordkapphallen

Antall beskende i 2003

60 6

1

000

36 616

0 000

0

7 0

1 0

7 30

7 0

7 176

3 7

Holmenkollen

Kristiansand dyrepark

Hadeland Glassverk

Flibanen

Flmsbanen

Gamlebyen i Fredrikstad

Vikingskiphuset

Hunderfossen Familiepark

Nidaros domkirke

Lysgrdbakkene Hoppanlegg

Telemark Sommarland, B

Nasjonalgalleriet

60 6

1

000

36 616

0 000

0

7 0

1 0

7 30

7 0

7 176

Har dere vrt noen av disse stedene?

Har dere hrt om dem? Hvor ligger de?

S

T

S

GODT

Noen tall

Norge har litt over 4,5 millioner innbyggere og er nesten U

. Det r . r r

. er o d . .

Berge har t 5 og .

Deretter r r d t

gere og d d litt r r

det t 5 r i . Litt r a

r i . r

stlandet.

Hva lever vi av her i landet

Vi har bare ca. 3 % dyrket mark her i landet og ikke s mye

jordbruk. Vi m importere korn til mat, og vi importerer

ogs mye frukt og grnnsaker.

Fisk og tmmer har vi eksportert i mange hundre r. Fra

omtrent 1970 har olje og gass vrt veldig viktig for norsk

konomi. Vi eksporterer ogs metallprodukter.

, hvor

Salim jobber i en kiosk midt p torget i Strandby. Mange

mennesker kjper aviser og sjokolade hos ham, men mange

kommer til kiosken bare for sprre ham om veien. Noen

synes at de m kjpe en avis eller en sjokolade fr de spr.

Turist: Unnskyld, men vet du hvor museet ligger?

Salim: Det ligger cirka en kilometer utenfor byen. Du kjrer

rett fram og tar til venstre i lyskrysset. S tar du frste

vei til hyre. Der er det et skilt. Det er lett finne.

V

W

2

Turist:

:

Turist:

:

Turist:

:

Turist:

:

Frste vei til venstre, og s frste til hyre. Takk skal du ha.

Bare hyggelig.

Har du kart? Jeg trenger et kart over omrdet her.

Nei, dessverre, kart har jeg ikke. Du kan prve i bok-

handelen. Den ligger p den andre siden av torget, ved

siden av postkontoret.

, der r g . Takk skal du ha. Forresten, er det

en bank her?

Bare e minibank. Den ligger utenfor matbutikken, til

hyre for bokhandelen.

, r hjelpen.

Bare .

Turist: lite melkesjokolade, takk.

: Vr s god.

Turist: Forresten, kanskje du kan hjelpe meg. Stopper ikke

bussen her i nrheten?

X

Y

3

: , de stopper utenfor apoteket, p hyre side av

rdhuset.

Turist: e takk skal du ha.

Salim: n rsak, hyggelig kunne hjelpe deg. e glem

sjokoladen din. r s god.

Turist: , takk skal du ha. e takk.

GRAMMATIKK

e e

byer vind

yer regn

fjorder pen natur f Z[ y**

\

]^_

e `^ab]ccd

r

i bruker mange foran ord i flertall.

i bruker mye foran ord i entall. Ordene forteller om noe vi ikke teller.

r

i Nord-Norge p Srlandet

i Sr-Norge p t

i e p t

i Trndelag

i har en fin natur. Turister kommer for se p den fine naturen.

n n n l

Ubestemt form: en stor by ei stor elv et stort fjell store byer Bestemt form: n e byen n e elva e fjellet e e byene

Nr adjektivet str foran et substantiv i bestemt form, ender det p -e. Foran adjektivet fr vi en

artikkel: n i hankjnn og hunkjnn, i intetkjnn og e i flertall.

ef

g

e m n

, hvor ligger museet?

- , kan du si meg hvor museet ligger?

- , vet du hvor museet ligger?

e

- Takk for hjelpen Bare

Ingen rsak!

g

Bussen stopper n a apoteket.

Banken er n a matbutikken.

Bokhandelen ligger l e r postkontoret.

Postkontoret ligger l e r bokhandelen.

Banken ligger m matbutikken og bokhandelen.

g

Kjr l e i veikrysset.

Du m ta frste vei l .

Butikken ligger hyre side av gata.

Moss ligger sr for Oslo.

Trondheim ligger nord for Bergen.

105

Kapittel

Se bildene.

Hva gjr elevene p bildene?

Hvilken klasse gr de i, tror

dere?

Hvilket klasserom ser

hyggeligst ut?

Hvordan s klasserommet ut

da du gikk p skolen?

Hvor mange elever var det i

klassen?

Hvordan var lrerne? Var de

snille eller var de strenge?

h

ij

k skal p skolen

Anna: N m du skynde deg! Hvis du ikke gr n,

kommer du for sent.

Marek: N lper jeg. Jeg kommer for sent fordi du ikke

vekket meg tidlig nok.

Anna: Hva? I morges vekket jeg deg tre ganger. Har du

husket matpakke?

Marek: Ja, men har du skrevet under p lappen fra lreren?

Anna: Hvilken lapp?

Marek: Om konferansetime. Her er den.

Anna (leser): Til Mareks foreldre. Velkommen til konferanse-

time i klasserommet torsdag 21.11. klokka 18.00.

Det er allerede onsdag i dag. Hvorfor har jeg ikke

ftt beskjed fr?

Marek: Jeg har glemt det. Lappen har ligget i sekken. Du

mk

g! Det er viktig at foreldrene kommer, sier

lreren.

Anna: Ja, jeg skal g. Hvor er klasserommet ditt?

Marek: Det ligger i tredje etasje.

Spor ll

k forteller

Jeg heter Marek og gr i tiende klasse. Jeg gr p skolen hver

dag, unntatt lrdag og sndag. Da har jeg fri og kan sove s

lenge jeg vil. Jeg liker skolen, men jeg liker ikke alle fagene.

Matte er vanskelig, og jeg fr alltid drlige karakterer. Matte-

lreren sier at jeg ikke jobber hardt nok. Han er kjempestreng.

I engelsk gjr jeg det ganske bra, men favorittfaget mitt er kropps-

ving eller gym, som jeg sier. Jeg vil gjerne ha gym hver dag.

Spor lm

I friminuttene spiller vi fotball. Jeg spiller fotball om kvelden

ogs. Vi har trening to ganger i uka, fra kvart over seks til kvart

p tte om kvelden, og s har vi kamper i helgene. Mamma sier

at jeg er for mye ute, og at jeg gjr for lite skolearbeid. Men det

sier kanskje alle mdre?

nop

Timeplan for

Time Mandag

1 5 Kroppsving

2 53 k 4 l

5 5 a

5 Samfunnsfag

13.35-14.2 Matematikk

prosjek og Se Se side .

k

a

a

Samfunnsfag

Natur og milj

Matematikk

-

fag

Musikk

k

Matematikk

Samfunnsfag

Prosjekt

under Godt q rst

uv

Norsk

Noa

V

V

Nm

Prosjekt

a

Matematikk

Prosjekt

Samfunnsfag

t og hndverk

Prosjekt

Kunst og h.

Spor w6

e

Lreren: Du er mora til Marek, ikke sant? Velkommen!

Anna: Mange takk.

Lreren: Det gr bra med Marek p skolen.

Anna: Gjr det? S fint.

Lreren: Han har gode karakterer i engelsk og samfunnsfag,

men han strever litt med matematikk.

Anna: Mm. Han liker ikke matte, sier han.

Lreren: Nei, men han m prve jobbe med matte hjemme.

Kan du hjelpe ham?

Anna: Jeg skal forske.

Lreren: Marek er aktiv i timene, og jeg ser at han har mange

kamerater. Men han glemmer ofte gjre leksene og

ta med seg bkene.

xy8

Anna: Det har han ikke sagt til meg.

: gjre leksene hver dag. Ellers kan han f

nedsatt karakter i orden og oppfrsel.

Anna: Hva? Nedsatt karakter? N skal jeg snakke alvorlig

med ham.

Sammendrag Det er konferansetime, og mora til Marek snakker med lreren.

Lreren sier at Marek er flink p skolen, srlig i engelsk og

samfunnsfag, men han har ikke s gode karakterer i matematikk.

Marek er en aktiv elev, men han glemmer ofte gjre leksene.

Derfor kan han f nedsatt karakter i orden og oppfrsel. Mareks

mor lover at hun skal snakke med ham.

z

{

n |}~~

r gjre leksene.

109

1

n e og klassekontakt

I grunnskolen skal alle

elevene lre om kristendom

og andre religioner og om

livssyn.

L p

med religions- og livssyns-

orientering er et obligatorisk

fag. Alle elevene skal lre om

kristendom, men de trenger

ikke bli med p kirkebesk

hvis de eller foreldrene ikke

vil.

Foreldrene kan ske om

fritak. De skriver en melding

til skolen eller krysser av p

et skjema. Skjemaet fr de av

skolen.

Telefonen ringer.

Anna:

Lars:

Anna:

Lars:

Anna:

Lars:

Anna:

Lars:

Anna:

Lars:

SporHallo!

Kan jeg f snakke med Anna Galetto?

Ja, det er meg.

Hei! Dette er Lars B, klassekontakten i 10B. Vi skal ha

foreldremte i neste uke og trenger noen som kan bake

ei kake. Har du tid, tror du?

Det gr bra.

Tusen takk. Foreldrene til Emma tar ogs med seg kake.

En annen ting: Kan du ta opp en sak med lreren fr mtet?

Ja, hva da?

Marek sier at elevene skal i kirken fr jul, men jeg lurer

p om klassen kan gjre noe annet i stedet. Kan vi disku-

tere det p mtet?

Selvflgelig. Jeg skal gi beskjed til lreren.

Foreldrene har valgt Lars B til klassekontakt i 10B. Han skal

hjelpe lreren med foreldremter og arrangementer for elevene.

Foreldrene kan snakke med Lars nr de har et sprsml eller et

forslag. Lars diskuterer dette med lreren.

Skolen i Norge

Obligatorisk skole

n

:

Elevene gr p barneskolen i sju r. De begynner p skolen det ret de

fyller seks r. Elevene begynner med engelsk i andre klasse. Elever som

ikke har norsk som morsml, kan f opplring i norsk som andresprk

(Noa). Dette bestemmer foreldrene sammen med lreren.

:

Attende, niende og tiende klasse kaller vi ungdomsskolen. Fra ttende

klasse har elevene tilvalgsfag. De kan velge mellom sprk som fransk,

tysk og ogs spansk p mange skoler. Noen steder kan de velge mors-

mlet sitt. Tilvalgsfaget kan ogs vre et praktisk arbeid, slik som

miljarbeid p skolen. Elevene har ogs prosjektarbeid. Da skal de jobbe

med ulike fagprosjekter og temaarbeid.

Det er gratis g p skolen. Elevene betaler ingenting. Bkene er ogs

gratis. Det er foreldremter to ganger i ret. Lreren mter foreldrene,

og de snakker sammen i en stor gruppe.

Det er ogs konferansetime eller foreldresamtale to ganger i ret. Da snakker

foreldrene med lreren alene. Nr elevene har blitt 12 r, kan de ogs

vre med. Det er viktig at foreldrene kommer p mtene p skolen.

Frivillig skole

e e

Elevene gr p videregende skole i tre eller fire r. Det er gratis g

p skolen, men elevene m kjpe alle skolebkene. Nesten alle (95 )

fortsetter p videregende skole etter grunnskolen.

e g

Etter videregende skole fortsetter mange p universiteter og hyskoler.

Hvis du har gtt p skole i et annet land, m man vurdere om utdan-

nelsen din er p niv med videregende her i landet. Du kan f informasjon

p Samordna opptak. Adressen p nettet er .

T VITE

n i

Hvis du vil ha en generell vurdering av utdannelsen, kan du kontakte

t organ for kvalitet i . Det kan du lese

mer om p .

Skolefritidsordningen

P mange skoler kan barna vre p skolen fr og etter skoletid. Dette

tilbudet kaller man skolefritidsordning . Det er alltid noen voksne

som passer p dem. a e e og , gjre lekser og spise mat

der. I dag er fritidsordningen ganske dyr, men prisene varierer.

r til e d o SFO.

g

Voksne som ikke har grunnskole, har rett

til opplring. De kan f opplring i

blant annet norsk, matematikk, engelsk

og samfunnsfag. har ansvar

for at alle fr et slikt tilbud. Det

finnes ogs videregende skoler

for voksne.

e skole

. klasse

Barneskolen . klasse

11

GRAMMATIKK

r og r

Helsetning:

Lreren sier det.

Helsetning:

Lreren sier at Marek er flink.

at Marek er flink

Leddsetning

g

En helsetning er en selvstendig enhet.

plass 1 kan man ha forskjellige ledd. plass 2 kommer e del av verbet.

g

s 1

Han

I friminuttene

Hvorfor

b 1

har

spiller

har

Har

Subjekt

vi

jeg du

Adverb

alltid

ikke

b 2

likt seg

ftt

husket

b

p skolen.