parallellsesjon 1: hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner?

Parallellsesjon 1: Hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner?

Vibeke Opheim

Årskonferansen 2013Litteraturhuset 31. mai 2013

Årskonferansen 31. mai 2013. Parallellsesjon 1

Plan for i dag

Kort om prosjektet ”Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen” (Ressurser og resultater)– Hovedprosjekt og to delprosjekter– Datakilder og analysemetoder– Problemstillinger – hva spør vi om?

Resultater– Hovedfunn fra seks delrapporter– Hvordan forklarer vi funnene?– Kvantitative og kvalitative analyser

Oppsummering– Bidrag til kunnskapsutvikling – hva finner vi?


Kort om prosjektet ”Ressurser og resultater”

Hovedformål: Å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag og bidra til utvikling av gode kvalitetsindikatorer knyttet til vurdering av ressursinnsats og læringsresultater i grunnopplæringen– Hva vet vi om sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes læringsutbytte?– Hvordan kan vi utvikle bedre kunnskap om dette?

Prosjekt for UtdanningsdirektoratetSamarbeid med SØF (Senter for økonomisk forskning, NTNU)Varighet: januar 2010 - desember 2012Hovedprosjekt: Analyse av registerdataDelprosjekt 1: Spørreundersøkelser blant elever og lærereDelprosjekt 2: Case-studier ved enkelte skoler



Hva er en kvalitetsindikator?– En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om

kvaliteten på det området som måles (Helsedirektoratet)

Helsesektoren: ulike typer kvalitetsindikatorer:– Strukturindikatorer: rammer og ressurser, herunder de ansattes (helsepersonellets)

kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter– Prosessindikatorer: konkrete aktiviteter og innholdet i det som gjøres i behandling av

pasienter– Resultatindikatorer: pasientens gevinst – altså resultatene av behandling

(Helsedirektoratet 2010:4)



Input-prosess-resultat-modell:Input

• Elevkjennetegn Skoleressurser

• Datakilder:• SSB

registre• GSI• Spørreun

dersøkelsen (delprosjekt 1)

Prosess

• Læringsprosessen Læringsmiljø

• Datakilder:• Elevunders

økelsen• Spørreund

ersøkelsen (delprosjekt 1)

• Casestudien (delprosjekt 2)

Kilde: Forenklet modell basert på Scheerens (1990).



Teoretisk tilnærming: Bredt perspektiv på skolen, kombinasjon av flere tilnærminger til forsking på sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes læringsutbytte. I hovedsak tre felt:– Skoleeffektivitetsforskning (primært økonomisk felt): Økonomisk input resultat – Klasseromsforskning (primært pedagogisk felt) : Prosess– Ulikhetsforskning (primært sosiologisk felt) : Sosiologisk input resultat

Alle feltene omhandler studier av elevenes læringsutbytte, men kjennetegnes av ulike problemstillinger, perspektiver, datakilder og metoder

Input

• Elevkjennetegn Skoleressurser

• Datakilder:• SSB

registre• GSI• Spørreunde

rsøkelsen (delprosjekt 1)

Prosess

• Læringsprosessen Læringsmiljø

• Datakilder:• Elevundersø

kelsen• Spørreunder

søkelsen (delprosjekt 1)

• Casestudien (delprosjekt 2)

Resultat

• Læringsutbytte Elevenes prestasjoner

• Datakilder:• Nasjonale

prøver• Karakterdat

a• Spørreunde

rsøkelsen (delprosjekt 1)


Hovedprosjektet - datakilderIndividnivå• Nasjonale prøver• Karakterdata for grunnskolen• Kjennetegn ved elever og

foreldre (SSBs registre)

Skolenivå• GSI• Elevundersøkelsen• Individdata på skolenivå• VIGO• Spørringer• TALIS

SØF: Kommune/Fylkeskommunenivå• Kostra• Statistiske indikatorer på

kommune/fylkesnivå (SSB)• Befolkningsdata (SSB)


2007Trinn 5

Trinn 8

Trinn 10

Trinn 11

Trinn 12

Trinn 13

Hvordan sammenliknes prestasjoner på ulike tidspunkter?

Vi måler endringer i relativ plassering på en gitt prestasjonsfordeling– Ikke absolutte endringer i elevenes prestasjons- eller kunnskapsnivå

Prestasjonsutviklingen tolkes dermed som hvordan en elev forbedrer eller forverrer sine prestasjoner relativt til de andre elevens prestasjoner

Målene på prestasjonsutviklingen må relativiseres for at en sammenlikning skal være meningsfull– Standardisert poengskår benyttes – Dette innebærer at eventuelle ulikheter i poenggivningen i prøvene i engelsk, lesing og

regning ikke vil ha betydning for målet på elevenes prestasjoner. Eventuelle variasjoner i prøvenes vanskelighetsgrad de ulike tre årene, vil heller ikke ha betydning.



Delprosjekt 1: Spørreundersøkelse blant elever og lærere

Elever på 9. trinn og i VG1Faglærere i norsk og matematikkHensikt: Mer kontekstnær informasjon om det som foregår i klasserommet enn det vi får gjennom Elevundersøkelsen

Tre nivåer i datastrukturen: Skole

Klasse

Elev

Faglærer i norsk

Faglærer i matematikk



Enkel analysemodell – knyttet til bestemte fag

Undervisning• l

ærerstyrt

• elevaktiv

• omfang av vurdering

Læringsmiljø• t

rivsel

• uro

• motivasjon

Prestasjoner• Karakter

er• Egenvur

dering av faglige ferdigheter



Oversikt over utvalget etter skole, klasse, lærere og elever

Antal l skolerN=33

VG1 N=13 skoler

skoleklasserN=130

eleverN=2045

klasser uten lærer N=37

el ever uten lærerN= 490

lærere N=135

lærer uten klasse* N=8

9. t rinnN=20 skoler

skoleklasserN=62

eleverN=1151

klasser uten lærerN=26

el ever uten lærer N= 483

lærere N= 53

lærer uten klasse* N=6


Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i Oslo

Hensikt: Undersøke nærmere læringsprosesser i klasserommet og sammenheng mellom skolens ledelse og det som foregår i klasserommet. Bidra til å forklare resultater fra de kvantitative analysene

Enkel analysemodell:– Relasjoner mellom skolens pedagogiske plattform og

arbeidsmåter, observasjoner av hva som skjer i klasserommene Skoleledels

e

Elev

Lærer

Klasse/ gruppe



Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling


Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i OsloSkoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutviklingKlasseromsobservasjoner: 40 timer– Innhold og undervisningskvalitet. Sammenligning av klasser/grupper, lærere og fag– Samme klasse, ulik lærer – og samme lærer, ulike klasser– Elever på 9. og 10. trinn

Intervju med skolens rektor– Om skolens visjon, mål, pedagogiske plattform og arbeidsmåter

A

Lavt prestasjonsnivåNegativ utvikling

Intervju med skolens rektor

Klasseroms-observasjoner

B

Høyt prestasjonsnivå Negativ utvikling



C

Lavt prestasjonsnivå Positiv utvikling



D

Høyt prestasjonsnivå Positiv utvikling




Problemstillinger: Hva spør vi om?


Problemstillinger

Overordnete problemstillinger (hovedprosjekt):– Hva betyr skolemiljø og skolens materielle og menneskelige ressurser for

elevenes prestasjons utvikling når vi tar hensyn til elevsammensetningen ved skolen?

– Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi tar hensyn til at elevene går på ulike skoler?

– Finner vi skolekjennetegn med kompensatorisk kraft i den forstand at de ser ut til å løfte de elevene som har det svakeste utgangspunktet rent prestasjonsmessig, mer enn de løfter elever med et bedre utgangspunkt?


Resultater

Betydning av input-faktorer: Skoleressurser (GSI) Elevkjennetegn

Betydning av prosess-faktorer: LæringsmiljøOmfang av vurdering UndervisningsformerSkole- og klasseledelse


Publikasjoner fra prosjektet ”Ressurser og resultater”

Til sammen 6 delrapporter:– Delrapport 1: De gamle er eldst? (Opheim, Grøgaard og Næss 2010)– Delrapport 2: Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien?

(Wiborg, Arnesen, Grøgaard, Støren og Opheim 2011)– Delrapport 3: Prestasjonsutvikling fra ungdomsskolen til første året i videregående

opplæring (Arnesen 2012)– Delrapport 4: Resultater fra en spørreundersøkelse blant elever og lærere på 9. trinn og

i videregående trinn 1 (Opheim og Wiborg 2012)– Delrapport 5: Hva kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver?

(Grøgaard 2012)– Delrapport 6: Den gode timen (Markussen og Seland 2013)

Sluttrapport – i dag:– Jakten på kvalitetsindikatorene (Opheim, Gjerustad og Sjaastad 2013)


Betydning av skoleressurser


Skolens prestasjonsnivå og andre kjennetegn ved skolenVi undersøker skoleressurser, elevsammensetning og læringsmiljø ved skoler med ulikt prestasjonsnivå (10 grupper) (delrapport 1).

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10


Flernivåanalyser av 5. trinn: Sammenligning av skolekjennetegn ved skoler med høyt og lavt prestasjonsnivå. Høyeste og laveste 10-prosentsgruppe (delrapport 1).

Laveste 10%-gruppe Høyeste 10%-gruppe

Foreldres utdanningsnivå – elevnivå 4,25 5,62

Foreldres utdanningsnivå – skolenivå 4,25 5,62

Oslo/Akershus 0,10 0,71

Storby 0,02 0,64

Rene barneskoler 0,09 0,53

Timetall 683 719

Materiell utrustning -0,31 0,13

Lærerstyrt undervisning -0,15 0,06

Positivt læringsmiljø -0,35 0,15


Flernivåanalyser av 5. trinn: Sammenligning av skolekjennetegn ved skoler med høyt og lavt prestasjonsnivå. Høyeste og laveste 10-prosentsgruppe (delrapport 1).

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

Engelsk Regning Lesing Samleskår

Stan

dard

iser

te p

oeng

skår Positivt arbeidsmilljø

Lærerstyrt undervisning

Materiell utrustning

Timetall

Rene barneskoler

Storby

Oslo/Akershus

Foreldres utdanningsnivå - skolenivå

Foreldres utdanningsnivå - elevnivå


Små forskjeller mellom skoler

…men alt er relativt


Lesing Regning Engelsk Gjennomsnitt0.0

2.0

4.0

6.0

8.0

10.0

12.0

14.0

16.0

18.0

20.0

7.88.7 8.2

9.010.1

16.4

13.6

17.2

Prestasjonsnivå 8 trinn Prestasjonsutvikling

Andel av variansen i prestasjonsnivå på 8. trinn og prestasjonsutviklingen mellom 5. og 8. trinn som er varians mellom skoler. Lesing, regning, engelsk og gjennomsnitt på tre prøver. Elever som ikke skiftet skole mellom 5. trinn (2007) og 8. trinn (2010). Intra-klasse-korrelasjoner estimert ved hjelp av flernivåanalyse (delrapport 2).


Andel varians i tre indikatorer på læringsmiljø hentet fra Elevundersøkelsen som kan tilbakeføres til skole-, klasse og individnivå på 10. trinn og Vg1 (fra sluttrapporten).

Trivsel

Lærerstyrt

undervisningLæringsmiljø

N = 182 383 N = 141 091 N = 184 48910. trinn Skolenivå 2,0 % 1,4 % 4,7 %

Klassenivå 6,1 % 3,9 % 11,3 %

Individnivå 91,9 % 94,7 % 84,0 % Totalt 100,0 % 100,0 % 100,0 %

N = 81 025 N = 69 661 N = 81 926Vg1: Studieforberedende Skolenivå 2,4 % 2,5 % 7,0 %

Klassenivå 5,3 % 4,1 % 12,1 %


N = 120 566 N = 102 068 N = 121 964Vg1: Skolenivå 1,7 % 1,4 % 2,4 %

Yrkesfag Klassenivå 8,8 % 6,5 % 19,5 %



Dekomponering i andel av variasjon i karakter etter tre nivåer: skole, klasse og individ. Elever på 9.trinn og i Vg1 (fra delrapport 4).

m1 M2 m3

Individ 81.1 % 78.5 % 72.0 %

Skole 18.9 % 14.9 %

Klasse/gruppe 21.5 % 13.1 %

Totalt 100% 100% 100%

9.trinn

m1 m2 m3

Individ 73.4 % 62.2 % 54.0 %

Skole 26.6 % 22.4 %

Klasse/gruppe 37.8 % 23.6 %

Totalt 100% 100% 100%

Videregående skole (vg1)


Sterk sammenheng mellom elevkjennetegn og læringsutbytte


Standardisert gjennomsnittsskåre for elever som har deltatt i minst av to av de tre prøvene på 5. og 8. trinn.

Sammenheng mellom prestasjoner og elevkjennetegn på 5. og 8. trinn (delrapport 1)

5. trinn 2007 8.trinn 2010

Kjønn Gutter 49,8 49,7

Jenter 50,2 50,3

Foreldres utdanningsnivå

Ukjent 45,0 45,4

Grunnskole 44,4 43,7

Vg 1 + vg2 46,3 45,8

Vg 3 47,8 47,4

Påbygging 49,2 49,1

Lavere grad 51,9 52,2

Høyere grad 55,5 56,3

Forskerutdanning 57,8 58,8

Innvandrerstatus

Majoritet 50,3 50,3 Innvandrere fra vestlige land 50,9 51,0 Innvandrere fra ikke-vestlige land 43,0 43,9 Etterkommere fra vestlige land 53,1 52,3 Etterkommere fra ikke-vestlige land 47,3 46,9


Sammenheng mellom prestasjoner og foreldrenes utdanningsnivå på 5. og 8. trinn (delrapport 1).

40

42

44

46

48

50

52

54

56

58

Ungdomsskole eller lavere

Videregående nivå 1-2

Videregående nivå 3

Påbygging til vgo

Høyere utd. lavere nivå

Høyere utd. høyere nivå

Forskernivå

Stan

dard

iser

te p

oeng

skår

5. trinn

8. trinn


Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling (delrapport 2).

ukjent

grunnsko

le

vg1+vg

2 vg3

påbyg

ning

lavere

grad

høyere

grad

forsker/

doktor...

0.00

0.05

0.10

0.15

0.20

0.25

0.30

0.35

0.40

0.45Samleindikatorer: nasjonale prøver --> karakterer

standpunkt (no, eng, mat)

skriftlig eksamen (no, eng, mat)

grunnskolepoeng

stan

dard

isert

utfa

ll (z

-skå

rdiff

eran

se)


Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling: Elever på studieforberedende utd.program (delrapport 3)


Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling: Elever på yrkesfag (delrapport 3)


Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjonsutvikling

Lik sammenheng for elever med majoritets- og minoritetsspråklig bakgrunn?


0

5

10

15

20

25

30

0

11

22

12

Majoritet,lav foreldreutdanning

Majoritet, høy foreldreutdanning

Majoritet, middels foreldreutdanning

Ikke-vestlig et-terkommer/ in-nvandrer

Gjennomsnittlig foreldreutdanning på skolen, verdier 0, 1, 2

Prosent av standardavvik på prestasjonsskalen

Illustrasjon av samspill mellom gjennomsnittlig foreldreutdanning på skolen og om eleven har majoritets– eller minoritetsbakgrunn. 8. trinn i grunnskolen. Estimert netto prestasjonsutbytte i prosent av standardavvik på prestasjonsskalaen. Flernivåanalyse (delrapport 5).


Ingen 10% 20% 30% Ingen 10% 20% 30 %-40

-30

-20

-10

0

10

20

0

7.1

14.2

0 0

6.9

13.8

00

-2.2-4.4

-27.9

0

2.65.2

-12.9

Majoritet

Ikke-vestlig innvandrer

Ikke-vestlig et-terkommer

Andel ikke-vestlige minoritetselever på 5. trinn i barneskolen

Skoler eksklusive Oslo Skoler fra hele landet

Illustrasjon av samspill mellom andel minoritetselever på skolen og om eleven har majoritets– eller minoritetsbakgrunn. Hele landet og fylker eksklusive Oslo. Estimert netto prestasjonsutbytte i prosent

av standardavvik på prestasjonsskalen. Elever på 5. trinn (delrapport 5).


Hvilke sammenhenger finner vi?

Fordel for majoritetselever å gå på skole der mange av elevenes foreldre har høyere utdanning (= høyprestasjonsmiljø)Minoritetselevene får ikke del i dette kollektive løftet

=> Uttrykk for svak integrasjon?

Fordel for majoritetselever at det er noen minoritetselever på skolenMinoritetselevene får i liten grad utbytte av dette

=> De får i liten grad utbytte av sin egen «positive» tilstedeværelse…

Er det noen kompensatoriske «mekanismer» knyttet til kjennetegn ved skolen og elevenes læringsmiljø?


Læringsmiljøet viktig for elevenes prestasjoner


Samspill: Minoritetsbakgrunn og læringsmiljø

Prestasjonseffekt av en stegvis forbedring i læringsmiljø blant Oslo-elever (majoritet, minoritet) og elever i landet forøvrig. Elever på 5. trinn.Ett poeng betyr 10 prosent av standardavviket på prestasjonsskalaen (delrapport 5).

Ingen +1 Standavvik +2 Standavvik +3 Standavvik0

1

2

3

4

5

6

Majoritet, Oslo

Alle elever, resten av landet

Minoritet, Oslo


Sammenheng mellom trivsel og karakterer i norsk og matematikk. Elever i 9.trinn og Vg1 (delrapport 4).

0

0,05

0,1

0,15

0,2

0,25

0,3

0,35

0,4

Matematikk Norsk0

0,05

0,1

0,15

0,2

0,25

0,3

0,35

0,4

Matematikk Norsk

BruttoBakgrunnLæringsmiljøFE-effekter

9.trinn Vg1


Differansen mellom elevers og deres læreres svar på spørsmålene «Hvor godt trives du i norsktimene» (elever) og «Hvor godt trives du som lærer i denne klassen» (lærere), besvart på en skala fra «Ikke i det hele tatt» (1) til «Svært godt» (5). Prosentandeler. (fra sluttrapporten).

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

-4 -3 -2 -1 0 1 2 3 4

Trivsel i norsktimen: Elev-lærer

Lærer trives best Elever trives best


Høyt omfang av vurdering negativt for elevenes prestasjonsnivå

Hvor mye brukes ulike vurderingsformer?

Elevenes svar i Elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen (to fag: norsk og matematikk) (fra sluttrapporten).


1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

Elevundersøkelsen

Norsk

Matematikk

Sammenheng mellom vurderingshyppighet og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4).


9.trinn Vg1 -0,3

-0,25

-0,2

-0,15

-0,1

-0,05

0Matematikk Norsk

-0,3

-0,25

-0,2

-0,15

-0,1

-0,05

0Matematikk Norsk

Brutto

Bakgrunn

Læringsmiljø

FE-effekter


Sammenheng mellom undervisningsform og elevprestasjoner

Hvor mye brukes ulike undervisningsformer?

Elevenes svar i Elevundersøkelsen og spørreundersøkelsen (to fag: norsk og matematikk) (fra sluttrapporten).


Sammenheng mellom lærerstyrt undervisning og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4).


0

0,05

0,1

0,15

0,2

0,25

Matematikk Norsk0

0,05

0,1

0,15

0,2

0,25

Matematikk Norsk

Brutto

Bakgrunn

Læringsmiljø

FE-effekter

9.trinn Vg1

Sammenheng mellom elevaktiv undervisning og karakterer i norsk og matematikk. Elever på 9.trinn og i Vg1 (delrapport 4).


9.trinn Vg1 -0,3

-0,25

-0,2

-0,15

-0,1

-0,05

0Matematikk Norsk

-0,3

-0,25

-0,2

-0,15

-0,1

-0,05

0Matematikk Norsk

Brutto

Bakgrunn

Læringsmiljø

FE-effekter

Gjennomsnitt av elevenes karakterer i norsk- og matematikk etter om oppfatningen av lærerstyrt undervisning sammenfaller mellom elever og lærer. Tre kategorier. 95%-konfidensintervaller (delrapport 4).


3.4

3.6

3.8

44.

24.

4ka

rakt

erer

i no

rsk

og m

atem

atik

k

elever høyere overstemmer lærer høyereOverenstemmelse mellom lærer og elev

9. trinn VG1asobserved

Lærerstyrt undervisning

Sammenheng mellom undervisningsform og karakterer i norsk for elever med lav, middel og høy sosial bakgrunn (samspill) (delrapport 4). NB: Usikre resultater…


22.

53

3.5

44.

5no

rskk

arak

tere

r

-5 -4 -3 -2 -1 0 1lærerstyrt

9.trinn

33.

54

4.5

5no

rskk

arak

tere

r

-2 -1 0 1 2 3elevsentrert

9.trinn

22.

53

3.5

44.

5no

rskk

arak

tere

r

-5 -4 -3 -2 -1 0 1lærerstyrt

vg1

3.4

3.6

3.8

44.

24.

4no

rskk

arak

tere

r

-2 -1 0 1 2 3elevsentrert

vg1

lav middelhøy


Stor variasjon mellom undervisningstimer

Hva skjer i klasserommet?Funn fra Casestudien (delrapport 6)

«Da klokka klang» - oppstart av timenElement i en skolekultur: felles rutiner for oppstart av timen– Funn: stor variasjon på tvers av klasser og skoler

Element i en skolekultur/premiss for læringsutbytte: elevene skal kjenne målet med økta– Funn: «mål» blir ofte presentert som aktiviteter

Premiss for læringsutbytte: lærer bør knytte forbindelse mellom gammel og ny kunnskap– Funn: skjer ikke



«Lese og skrive og regne er bra» – timens innholdTavleundervisningIREF (det vi si en spørsmål-svar-sekvens mellom lærer og elev(er) gjenkjent som lærers Initiative, elevers Response, lærers Evaluation av elevens svar og eventuelt med Follow-up fra lærers side)

Individuell oppgaveløsningGruppearbeidFaglig diskusjon eller øvelse under oppsyn av lærer

Utfordring: Å gi tilpasset opplæring til en elevgruppe med ulikt faglig nivå, ulike forutsetninger for læring og varierende faglig motivasjon.



«Klokka tikker, timen går» – timens avslutningPremiss for læringsutbytte: Lærer knytter forbindelse mellom ny og gammel kunnskap– Funn: skjer ikke

Premiss for læringsutbytte: Elevene får oppsummert økta i henhold til målene– Funn: skjer sjelden

Skolekultur: felles rutiner for avslutning av timen– Funn: stor variasjon på tvers av klasser og skoler


Oppsummert:

Stor variasjon mellom undervisningstimene – timens start, innhold og avslutning varierer innen samme skole, mellom lærere og av og til mellom klasser med samme lærer.Start: Tydelig oppstart viktig– ‘De gyldne minuttene’ – hvordan brukes de?

Innhold: Noen undervisningsformer synes å fungere dårlig– Individuell oppgaveløsning: Mye utbredt undervisningsform– Fare: Klassen ‘lever sitt eget liv’ bak ryggen på læreren– Resultat: Trolig lavt læringsutbytte for de fleste av elevene– Hypotese: Læreren som tydelig klasseleder er viktigere enn undervisningsform

Avslutning: Ingen felles rutiner for avslutning av timen– Få tilfeller av tydelig oppsummering av læringsmål– Lærer knytter i liten grad forbindelse mellom gammel og ny kunnskap



Sammenheng mellom skoleledelse og elevenes læringsutbytte?



Skoler: Utvalg basert på prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling


Delprosjekt 2: Casestudie av fire skoler i OsloSkoler: Fordeling av elever på majoritetsungdom, innvandrere og etterkommere. Andel foreldre med høyere utdanning. Karaktersnitt (multiplisert med 10) for niende og tiende klasse i engelsk, matte, norsk og samfunnsfag for observerte klasser.

A (svakt - svak) C (svakt - god) B (godt - svak)0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

0

10

20

30

40

50

60

70

41

19

84

2723

4

32

57

12

3536

4136

28

61

Majoritet Innvandrer EtterkommerForeldre høyere utdanning Karaktersnitt


Resultater: Oppsummering

Betydning av input-faktorer: Skoleressurser (GSI) Elevkjennetegn

Betydning av prosess-faktorer: LæringsmiljøOmfang av vurdering UndervisningsformerSkole- og klasseledelse

Hva finner vi?

Betydning av skoleressurser (målt i GSI): Input-faktorerGenerelt svake sammenhenger mellom skoleressurser og elevenes prestasjonsnivå (gjennomsnitt på skolenivå)Kjennetegn ved skolen som gir litt positivt utslag på elevenes prestasjoner (gjennomsnitt på skolenivå)– Timetall, antall PCer per elev, skoletype (1-10 skole/ren barne- eller ungdomsskole),

skoleform/private skoler (noen analyser), geografisk beliggenhet: Oslo-skolen, større byer (noen analyser).

Kjennetegn ved skolen som ikke gir utslag– Antall elever per lærer, andel elever med spesialundervisning (andel med diagnose, andel

utenfor ordinære grup per, andel med langtidsopplegg, omfanget av byrdefull undervisning og lignende).

Kjennetegn ved skolen med litt negativt utslag på elevenes prestasjoner (gjennomsnitt på skolenivå)– Flere PCer per lærer enn PCer per elev (differansen mellom disse)– Andel lærere med godkjent lærerutdanning (NB: krever forklaring!)


Hvorfor finner vi ikke sterkere sammenhenger?Skolens ressurser har lite betydning for elevenes prestasjoner?– Elevenes kjennetegn forklarer mye, men ikke alt.. – Trolig undervurderes betydningen av skolens ressurser i vår forskning… Noen årsaker til dette:

Ressursnivået varierer lite mellom skoler– Norge er et rikt land… ingen skoler med ekstremt lavt ressursnivå– Mye av skolens ressursbruk er lovregulert, dermed relativt lik fordeling

Vi har ikke gode nok mål på skolens ressurser– GSI og Elevundersøkelsen er ikke utviklet for denne type analyser– Elevundersøkelsen er viktig, men har svakheter (lite elevkjennetegn, for generelle mål på elevenes

læringsmiljø)– Mangler informasjon om en viktig del av skolens ressurser: lærerens kompetanse, klasseledelse, og hva som

skjer i klasserommet/timene– Betydning av lærernes erfaring, kompetanse, innsats i timen (jf Hattie mfl og annen internasjonal forskning)

fanges i liten grad opp


Hva finner vi?

Betydning av elevkjennetegn: Input-faktorerResultatene bekrefter flere funn fra tidligere studierKjønnsforskjeller – betydning av biologi?– Modning – kjønnsforskjeller endrer seg etter hvert som elevene blir eldre: Guttene bedre enn

jentene på nasjonale prøver i regning på 5. og 8.trinn, men svakere karakterer i matematikk på 10. trinn..

– Betydning av oppgavenes sammensetning (ILS)

Sosial bakgrunn: Stor betydning, men hva måler vi?– Korrelerer med elevenes prestasjonsnivå– Delvis uttrykk for elevenes evnenivå – født sånn eller blitt sånn?– Medfødte egenskaper blandet med foreldrepåvirkning.. Vanskelig å skille

Innvandrerbakgrunn: Spørsmål om integrasjon– Betydning av sosialt miljø, språklige ferdigheter og integrasjon– Språklig og kulturell avstand til Norge: Det tar tid å integreres– Betydning av bostedssegregering: Ulik sosial sammensetning i områder med høy og lav andel

innvandrere


Hva finner vi?

Betydning av læringsmiljø: ProsessfaktorerBetydning av læringsmiljø (målt i Elevundersøkelsen)– Godt læringsmiljø er viktig for læringsutbyttet: Årsakssammenheng kan gå begge veier– Sterk sammenheng mellom læringsmiljø og læringsutbytte for minoritetselever: Uttrykk for betydning

av god integrasjon?

Flere kjennetegn ved læringsmiljøet er positivt knyttet til elevenes prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling:– Trivsel, fravær av mobbing, god relasjon til lærer, ro i klasserommet, elevenes motivasjon,

punktlighet

Samvariasjon mellom ulike kjennetegn ved læringsmiljøet– Trivsel, motivasjon, uro i klasserommet

Lærerne trives i gjennomsnitt litt bedre enn elevene


Hva finner vi?

Betydning av undervisningsformer: ProsessfaktorerKjennetegn ved undervisningen synes å være knyttet til elevenes prestasjonsnivå – Lærerstyrt undervisning: gjennomgående positiv sammenheng med elevenes prestasjonsnivå – Elevaktive undervisningsformer: mer varierende sammenhenger– Elevenes oppfatning av undervisningsform har større betydning for prestasjonsnivå enn lærerens

oppfatning av undervisningsform

– Tolkning: Elevenes oppfatning av undervisningsform kan knyttes til klasseledelse

Betydning av omfang av vurdering– Et moderat omfang av vurdering har trolig positiv betydning for læringsutbyttet, men ikke for mye..– Tolkning: Kan mye vurdering gå på bekostning av tid til undervisning?– Alternativ forklaring: Bruker lærere med faglig svake elever, vurdering som en måte å få alle elever

med seg og dermed få framdrift i læringsarbeidet? – Opplever faglig svake elever at de har mer vurdering, fordi de opplever vurdering som ubehagelig og

krevende?



Hva finner vi om betydning av klasse- og skoleledelse?

Stor variasjon mellom undervisningstimer – gode timer ble observert på alle fire skoler. Det ble også svake timer – og ‘vanlige’ timer.Sammenheng mellom god skoleledelse, gode lærere og gode timer?Når rektor hadde en tydelig uttalt filosofi og tydelig uttalte forventninger til lærere sine, kunne vi finne dette igjen i klasserommene gjennom observasjon av timer der den gode læreren skaper den gode timen.

Hypoteser: – Når skoler drives etter en pedagogisk grunntanke, har en tydelig pedagogisk ledelse ved

skolen og tydelige ledere i klasserommene, har det positiv betydning for elevenes læringsarbeid og læringsutbytte.

– Slike skoler kan kompensere for forskjeller i elevenes sosiale og minoritetsspråklige bakgrunn.


Svar på problemstillingene – hvordan utvikle bedre kvalitetsindikatorer for grunnopplæringen?

Til slutt..


Overordnete problemstillinger (hovedprosjekt):– Hva betyr skolemiljø og skolens materielle og menneskelige ressurser for

elevenes prestasjons utvikling når vi tar hensyn til elevsammensetningen ved skolen?

Skolens ressurser er viktige behov for bedre indikatorer som kan fange opp betydningen av lærerens kompetanse og innsats i klasserommet.– Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi

tar hensyn til at elevene går på ulike skoler?Mye Elevundersøkelsen bør videreutvikles til å gi bedre informasjon om sammenhenger mellom input, prosess og resultater i skolen.– Finner vi skolekjennetegn med kompensatorisk kraft i den forstand at de ser ut til

å løfte de elevene som har det svakeste utgangspunktet rent prestasjonsmessig, mer enn de løfter elever med et bedre utgangspunkt?

Et godt læringsmiljø synes å ha større betydning for læringsutbyttet til minoritetselever enn til majoritetselever. Integrasjon er avgjørende.En skole med en pedagogisk grunntanke, tydelig skoleledelse og tydelige klasseledere kan ha kompensatorisk kraft.

Viktig med høy kvalitet på informasjon om elevenes prestasjonsnivå/utvikling: Karakterer og de nasjonale prøvene

Takk for oppmerksomheten!

Ta gjerne kontakt: [email protected] Besøk oss på nett: www.nifu.no

mailto:[email protected]

http://www.nifu.no/

parallellsesjon 1: hvilke ressurser har betydning for elevenes skoleprestasjoner?

Documents