pasientrettede it-systemer - nasjonal ikt prosjekter/tiltak 38...prosjekt: forprosjekt –...

Forprosjekt – Pasientrettede IT-systemer

Nasjonal IKT, tiltak 38 Versjon: 1.1 Dato: 6. juni 2011

Distribusjonsliste

Tittel: Navn Institusjon

Prosjektansvarlig Prosjekteierforum Nasjonal IKT

Programkontor Anne Line Grepne Dagfinn Hallseth

Nasjonal IKT

Kontraktsansvarlig Erik Hansen Helse Vest IKT på vegne av Nasjonal IKT

Prosjekt: Forprosjekt – Pasientrettede IT-tjenester Versjon: 1 0 Nasjonal IKT – Tiltak 38 Side 2

1 Sammendrag

Forprosjektets hensikt har vært å etablere en oversikt over eksisterende pasientrettede IKT-tjenester i

spesialisthelsetjenesten og status for disse våren 2011. Forprosjektet har pekt på mulige gevinster og

muligheter, men også utfordringer og forutsetninger knyttet til telemedisin og pasientrettet IKT.

Grunnlaget for forprosjektet ligger i et økende behov for en samordning av spesialisthelsetjenestenes

pasientrettede IKT-tjenester. Situasjonen i dag er at det er vanskelig for pasienten å finne fram til og

forstå informasjon og tjenester på internett. Informasjonen er i stor grad overlappende, og det er

etablert få selvbetjeningsløsninger eller pasientrettede tjenester.

Det ligger derfor en stor utfordring i å utvikle og samordne pasientrettede IKT-tjenester på en slik

måte at pasienten settes i stand til å forstå og delta aktivt i sin egen sykdomssituasjon.

Sentralt i dette perspektivet står begrepet pasientautonomi – det vil si forestillingen om at pasienten er

myndiggjort, har relevant kunnskap om sin sykdomssituasjon og dermed kan delta aktivt i

behandlingsforløpet.

Det har til nå vært begrenset med koordinering mellom helseregionene på dette området. Samtidig

stiller etableringen av den nasjonale helseportalen www.helsenorge.no og andre nasjonale

fellestjenester krav om standardisering av informasjon og tjenester.

Forprosjektets mål har vært å etablere et grunnlag for veivalg og prioritering av videre satsing innenfor

dette området.

1.1 Samhandling med pasienten gir gevinster

Stortingsmelding nr. 47 om Samhandlingsreformen tegner et framtidsbilde av en helsetjeneste med

helhetlige pasientforløp, tettere samhandling og en mer aktiv pasientrolle. Samhandling internt i

helsetjeneste og samhandlingen med pasienten kan understøttes og forbedres ved hjelp av IKT.

Framtidsbildet legger til grunn en myndiggjort og aktiv pasient, som har kunnskap om egen helse, sine

rettigheter og som er involvert i sin egen behandling. Dette vil kreve løsninger som blant annet gir

pasienten elektronisk innsyn i egen pasientinformasjon, mulighet for sikker kommunikasjon med

behandlingspersonellet, og andre pasientrettede tjenester som forenkler og forbedrer behandlingen.

For spesialisthelsetjenesten gir pasientrettede IKT-tjenester også muligheter for forbedring av

behandlingskvalitet og klinisk praksis. Ved å involvere pasienten i behandlingsforløpet, bidrar man til

økt pasientsikkerhet.

1.2 Mye informasjon – få tjenester

Forprosjektet har kartlagt hva som finnes av telemedisin-baserte løsninger og pasientrettede IKT-

tjenester per i dag. I alt 90 ulike nettsteder er besøkt og kartlagt. I tillegg er det gjort forespørsler til

http://www.helsenorge.no/


systemeiere og administrative og kliniske fagmiljøer i spesialisthelsetjenesten. 70 registrerte tjenester

utgjør det totale grunnlaget for forprosjektets arbeid.

Kartleggingen viser at:

Selv om spesialisthelsetjenesten har satset mye på nettbaserte løsninger de siste årene, finnes

det i dag forholdsvis få tjenester. Det aller meste er informasjonsbasert, mens interaktivitet,

selvbetjening og integrerte tjenester nærmest er fraværende.

Pasientrettet informasjon er overlappende og dubletterende. Vi ser imidlertid en viss

harmonisering av navigasjonsstruktur, visuelt design og delvis innhold på

spesialisthelsetjenestens nettsteder.

De tjenestene som tilbyr mer enn informasjon, har forholdsvis enkel funksjonalitet. Eksempler

på dette er databasesøk eller skjemaer for utfylling og nedlasting.

Relativt få tjenester er integrert mot pasientjournalsystemer, kvalitetsregistre og datavarehus.

Data lagres hovedsakelig i systemspesifikke og avrensede databaser som det i utgangspunktet

ikke er mulig å flytte eller gjenbruke informasjon fra.

Ingen av de kartlagte tjenestene er innrettet med tanke på samhandling eller

informasjonsutveksling med virksomheter eller andre deler av helsetjenesten. Forprosjektet

antar at dagens lovverk er et hinder for utveksling av pasientinformasjon.

Det er etablert et betydelig antall telemedisinbaserte løsninger. Disse er hovedsakelig på

prosjektstadium eller forskningsorienterte. Forholdsvis få telemedisinløsinger er tatt i bruk i

spesialisthelsetjenesten på bred basis.

Det er i dag begrenset bruk av e-læringsløsninger rettet mot pasienter og pårørende.

Det eksisterer en del forskningsbaserte ikt-prosjekter som utgår fra sykehus/

universitetsmiljøer rettet mot pasienter med tanke på informasjonsutveksling. Det har vært

vanskelig å få oversikt over disse og få med i registreringen.

1.3 Gevinster og forutsetninger

Forprosjektet har også kartlagt gevinster, muligheter, forutsetninger og begrensninger for videre

utvikling av pasientrettet IKT.

Det ligger et stort gevinstpotensiale i å etablere IKT-tjenester som styrker samhandlingen med

pasienten og med andre deler av helsetjenesten. Dette er gevinster av både kvalitativ og kvantitativ

karakter for så vel pasienten selv som for helseforetakene. Forutsigbarhet, økt medvirkning og

forenkling av rutineoppgaver er noen av de positive effektene pasienten vil kunne oppleve. For

helseforetakene kan man peke på gevinster knyttet til bedre datakvalitet, mindre ressursbruk og


redusert belastning av førstelinjetjenestene. Innenfor telemedisin-området er det dokumentert

gevinster knyttet til bl.a. bedre livskvalitet, sykdomsmestring, bedre tilgjengelighet og bedre utnyttelse

av spesialistressurser.

Forprosjektet beskriver også sentrale ufordringer og forutsetninger av både organisatorisk,

teknologisk, arkitekturmessig og juridisk karakter. Strategisk forankring, ledelsesinvolvering og

organisasjonsutvikling er sentrale stikkord knyttet til organisatoriske forhold. I tillegg ser vi

utfordringer knyttet til praktisk bruk av IKT i den kliniske hverdag, ikke minst ved at

journalinformasjon og annet datagrunnlag ikke uten videre er tilrettelagt for innsyn fra pasienten

På teknologisk nivå ligger det begrensninger i blant annet systemheterogenitet og manglende

integrasjon mellom systemer. Dette er ofte begrunnet i strenge sikkerhetskrav hjemlet i lov og

forskrift. Blant annet derfor foreligger det også en del kunnskap i noen kliniske miljøer i forhold til

utviklet programvare, planlagte prosjekter og pågående prosjekter i forskningsøyemed som burde være

verdifull men som man ikke har oversikt over.

Forprosjektet peker også på at dagens finansieringsordninger ikke er et tilstrekkelig godt incitament til

å ta nye samhandlingsløsninger, i form av telemedisin og pasientrettede IKT-tjenester, i bruk i stor

skala i spesialisthelsetjenesten.

1.4 Typologi for pasientrettet IKT

Som et hjelpemiddel for videre analyse og prioritering, ar forprosjektet etablert en typologi for

pasientrettede IKT-tjenester. Typologien tar utgangspunkt i to hoveddimensjoner: A) Bidrar til

helhetlige informasjonsforløp, og B) Funksjonsrikhet.

Langs disse aksene er det identifisert fire hovedkategorier av tjenester:

Informasjonsorienterte, tjenester som i

hovedsak tilbyr generisk informasjon uten

individuell tilpasning

Dialogorienterte tjenester er individuelt

tilpasset (krever profil) og har en viss grad

av interaktivitet

Transaksjonsorienterte tjenester tilbyr

støtte for selvbetjening og støtte for

rutineoppgaver og transaksjoner

Samhandlingsorienterte, dvs. tjenester som

støtter samhandling mellom pasient og behandlingspersonell, og som er integrert med

pasientsystemer og andre fagsystemer.


1.5 Anbefalt oppfølging

Forprosjektet anbefaler videre oppfølging gjennom følgende tiltak:

A. Løsninger for administrative tjenester for pasienter : Bidra til realisering av Mine

Pasientreiser

Det nasjonale kontoret for pasientreiser planlegger en selvbetjeningstjeneste for å forenkle

innsending av refusjonskrav for gjennomførte pasientreiser (reisegodtgjørelse) og for

bestilling av reiser hvor det er gitt rekvisisjon. Forprosjektet mener ”Mine Pasientreiser” vil

være en relevant og realiserbar tjeneste å tilby gjennom helseportalen i løpet av 2012.

Nasjonal IKT bør bidra til realisering av en slik tjeneste gjennom forankring og finansiering,

samt å delta i et forprosjekt for å avklare forutsetningene for en slik tjeneste.

B. Utrede løsninger for innsyn i egen journal

Det er behov for å avklare en rekke teknologiske og arkitekturmessige forutsetninger for

innsyn egen journal. Nasjonal IKT bør etablere et pilotprosjekt for å utrede muligheter,

forutsetninger og løsningsplattform for en felles, nasjonal pasientportalløsning, med

utgangspunkt i MinJournal. En slik portalløsning bør på sikt integreres mot den nasjonale

helseportalen.

C. Standardisere visualisering av behandlingslinjer og pasientforløp

Kartleggingen har avdekket at det i dag er en stor variasjon i beskrivelser og framstillinger av

behandlingslinjer. Slik informasjon er viktig for pasienten i et ”empowerment”-perspektiv.

Forprosjektet anbefaler en standardisering i utforming, språkbruk og fremstilling. På sikt bør

det også kunne etableres indvidualiserte, pasientrettede tjenester rundt disse

informasjonsressursene.

D. Styrke forutsetningene for økt satsing på telemedisin og pasientrettet IKT

Forprosjektet registrerer at satsingen på dette området i dag er fragmentert og delvis

ukoordinert. En rekke vesentlige forutsetninger, blant annet økonomiske og juridiske forhold,

er fraværende eller er ikke tilpasset dagens situasjon.

Nasjonal IKT bør videreføre og forsterke satsingen om nettsentriske pasientrettede tjenester

gjennom å avklare premisser og forutsetninger i spesialisthelsetjenesten.

Det anbefales etablert en arbeidsgruppe for å utrede økonomiske, juridiske og

sikkerhetsmessige problemstillinger knyttet til telemedisin og pasientrettede IKT-tjenester.


Innholdsfortegnelse

1 Sammendrag .................................................................................................................................... 2

1.1 Samhandling med pasienten gir gevinster ............................................................................... 2

1.2 Mye informasjon – få tjenester ................................................................................................ 2

1.3 Gevinster og forutsetninger ..................................................................................................... 3

1.4 Typologi for pasientrettet IKT ................................................................................................. 4

1.5 Anbefalt oppfølging ................................................................................................................ 5

2 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 7

2.1 Beskrivelse av forprosjektets grunnlag ................................................................................... 7

2.2 Dagens situasjon ...................................................................................................................... 7

2.3 Forprosjektets innhold ............................................................................................................. 9

2.4 Prosjektgjennomføring .......................................................................................................... 12

3 Deloppgave 1: Kartlegging av pasientrettede IKT-tjenester ......................................................... 14

3.1 Tilnærming til oppgaven ....................................................................................................... 14

3.2 Resultater og funn fra kartleggingen ..................................................................................... 15

3.3 Svakhet i metode og utvalg ................................................................................................... 17

3.4 Beskrivelse av utvalgte pasientrettede IKT-tjenester ............................................................ 18

3.5 Utfordringer og muligheter.................................................................................................... 22

3.6 Typologi – pasientrettede tjenester ........................................................................................ 28

4 Deloppgave 2: Beskrive utviklingsretninger og mulige gevinstområder ...................................... 31


4.2 Spesialisthelsetjenestens lovpålagte oppgaver ...................................................................... 31

4.3 Helsepolitiske mål – pasienten i sentrum .............................................................................. 32

4.4 Strategiske veivalg for å understøtte utvikling i ønsket retning ............................................ 34

4.5 Gevinstområder ..................................................................................................................... 39

5 Deloppgave 3: Utarbeide plan for videreføring ............................................................................. 44


5.2 Generelt ................................................................................................................................. 44

5.3 Løsninger for administrative tjenester for pasienter .............................................................. 45

5.4 Løsninger for innsyn i egen journal ....................................................................................... 46

5.5 Standardisere visualisering av behandlingslinjer og pasientforløp ....................................... 48

5.6 Etablere forutsetningene for økt satsing på telemedisin og pasientrettede IKT-tjenester ..... 50

6 Litteraturliste ................................................................................................................................. 53


2 Bakgrunn

2.1 Beskrivelse av forprosjektets grunnlag

Grunnlaget for forprosjektet ligger i et økende behov for å samordne pasientrettede elektroniske

tjenester. Bakgrunnen for dette er blant annet at pasienter og brukere av spesialisthelsetjenesten

forventer i større grad å få være mer involvert og delaktig i behandlingen. Samtidig kan kvaliteten på

pasientbehandlingen også økes gjennom samhandling, bedre kommunikasjon og økt involvering.

Dette er i samsvar med overordnede helsepolitiske mål om større grad av samhandling i

helsetjenesten, der pasientens behov skal stå i sentrum for organisering og tilrettelegging av

behandlings- og rehabiliteringstjenester. Helhetlige og samordnede IKT-tjenester, med støtte for

utveksling av pasientinformasjon, kan være et virkemiddel for dette.

Dette forprosjektets intensjon er å kartlegge eksisterende pasientrettede IKT-tjenester i

spesialisthelsetjenesten, beskrive krav, muligheter og aktuelle utviklingsretninger og gjennom dette

danne grunnlag for strategiske veivalg for videre utvikling av pasientrettede IKT-tjenester i

spesialisthelsetjenesten.

Etableringen av portalen www.helsenorge.no (første versjon lanseres medio juni 2011) er et sentralt

tiltak for å oppnå bedre pasientkommunikasjon. Portalen skal være en samlet inngangsport til

helsetjenester på nett. I tillegg vil det nasjonale kjernejournalprosjektet og e-reseptprosjektet utgjøre

viktige premisser for informasjonsutvekslingen mellom spesialisthelsetjenesten og pasientene.

2.2 Dagens situasjon

Dagens organisering av helsetjenesten besvarer ikke pasientens behov for koordinerte tjenester. Et

typisk pasientforløp omfatter ofte aktører på flere nivåer: Pasientens fastlege, ulike deler av

spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenesteytere og private spesialister med driftsavtale. Tjenestene

oppleves som fragmenterte og uoversiktlige, og ofte må pasientene selv ivareta den praktiske

koordineringen mellom de ulike instansene gjennom behandlingsforløpet. Resultatet er både

mangelfull informasjonsutveksling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, unødig ressursbruk til

informasjonsinnhenting – og reell fare for at viktig informasjon går tapt. Dette kan ha konsekvenser

for pasientsikkerhet og kvalitet.

Norge som teknologisamfunn - som ligger helt i têt internasjonalt med for eksempel elektroniske

selvangivelser, bruk av nettbank og andre elektroniske selvbetjeningsløsninger – har skapt

forventninger som helsesektoren i liten grad har klart å svare opp til. Mens sykehusene i Norge har tatt

i bruk svært avansert teknologi innen klinisk dokumentasjon, diagnostikk og pasientbehandling, er det,

sammenliknet med andre samfunnssektorer, i mindre grad investert i moderne informasjonssystemer

for å understøtte driften av virksomheten eller samhandlingen rundt denne. Det antas at

sykehussektoren ligger 5 - 10 år etter sammenliknbare sektorer når det gjelder å ta i bruk effektiv og

sikker informasjonsteknologi på bred basis.



En rapport fra Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren (KITH, 2010) viser at elektronisk

samhandling med pasient/tjenestemottaker i dag er mangelfull på flere viktige områder. De

pasientrettede tjenestene som i dag er tatt i bruk i helsevesenet i Norge, er stort sett at enkelte

legekontor har etablert elektroniske løsninger for enkle oppgaver som timebestilling, reseptfornyelse

og spørsmål/svar, konkluderer KITH.

Samtidig viser en rekke undersøkelser nasjonalt og internasjonalt foretatt blant pasienter og brukere et

stort behov for elektronisk kommunikasjon og dynamiske samhandlingsløsninger (Christensen T,

Faxvaag A, 2009). En undersøkelse utført av NST i 2002 viser at 45 % av den norske befolkning

ønsker e-postkontakt med sin lege (Andreassen, 2002), men vanlig e-post kan ikke benyttes til

utveksling av sensitive personopplysninger. I undersøkelser fra 2005 og 2007 viser at det er en økning

i befolkningen som bruker internett til å hente helseinformasjon (Wangberg, 2009), og at denne

trenden ser ut til å fortsette å øke i årene framover.

Når det gjelder pasientrettede IKT- tjenester og informasjon er bildet uoversiktlig. Selv om det

foreligger store mengder pasientrettet innhold på nettet, framstår denne som fragmentert og

uoversiktlig (HOD, 2008). Det er vanskelig å orientere seg og å vurdere kvaliteten på informasjonen.

Helseforetakene har de siste årene gjennomført et betydelig utviklingsarbeid ved å samordne og

standardisere pasientrettet informasjon.

Nettstedet www.sykehusvalg.no er et eksempel på en pasientrettet tjeneste som ikke fungerer i forhold

til intensjonen. Nettstedets målsetting er å hjelpe pasienter til valg av behandlingssted. For pasienter

og pårørende er det svært vanskelig å benytte tjenesten. Innholdet er ikke strukturert i forhold til

diagnoser. Det er lagt vekt på ”logistiske” resultater, som for eksempel ventetider og antall

behandlede, framfor kliniske resultater og kvalitetsindikatorer. Flere av indikatorene er ikke oppdatert

eller dokumentert. Dette kan medføre at pasientene ikke får mulighet til å realisere sine rettigheter om

fritt sykehusvalg (Teknologirådet, 2011).

I spesialisthelsetjenesten er det gjort enkeltstående forsøk på å etablere løsninger for innsyn i egen

journal, medvirkning og økt pasientautonomi. Det har så langt ikke foreligget noen nasjonal strategi

for å samordne slike tjenester.

På telemedisinområdet har miljøer over hele landet, med Nasjonalt senter for samhandling og

telemedisin (NST) i spissen, gjennom flere år testet ut og tatt i bruk elektroniske løsninger for

fjerndiagnostikk, konsultasjoner og etteroppfølging av pasient. Det foreligger flere studier som påviser

klare kvalitets- og ressursgevinster gjennom bruk av telemedisinløsninger (Dette er beskrevet i eget

kapittel).

Flere land har hatt løsninger for elektronisk tilgang til egen journalinformasjon,

selvbetjeningsmuligheter og sikker kommunikasjon mellom helsevesen og pasienter i drift i lengre tid.

Det er en lang rekke studier som peker på gevinster for helsevesenets tidsbruk (Serrato, 2007),

(Kummervold, 2006), (Liederman, 2005), bedre resultat (Zhou, 2010) og livskvalitet (Lorig, 2000),

http://www.sykehusvalg.no/


(Hassol, 2004) for pasientene. Enkelte evalueringer internasjonalt viser at antall fastlegebesøk kan

reduseres med inntil 20 % ved at pasienten får mulighet for elektronisk kommunikasjon og

samhandling med behandlingspersonellet.

2.3 Forprosjektets innhold

Forprosjektets hovedmål har vært å etablere en oversikt over status, beskrive forventninger, krav og

muligheter, samt utfordringer knyttet til ulike pasientrettede IKT-tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Kartleggingen og beskrivelsen av de aktuelle utviklingsretningene skal danne grunnlag for

prioriteringer og valg av strategier for videre utvikling på dette området.

2.2.1. Oppgave 1: Kartlegge eksisterende aktiviteter

Forprosjektets første deloppgave har hatt som hovedmålsetting å kartlegge eksisterende tjenester og

miljøer innenfor områdene telemedisin og pasientrettede IKT-tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Tjenestene er kategorisert som grunnlag for videre prioritering. I tillegg til å beskrive status per i dag,

har forprosjektet beskrevet forventninger, krav og muligheter, samt utfordringer knyttet til denne typen

tjenester.

2.2.2. Oppgave 2: Beskrive utviklingsretninger og mulige gevinstområder

Forprosjektet har beskrevet aktuelle strategivalg og indikert en ønsket utviklingsretning for

pasientrettede IKT-tjenester. Målsettingen er å bidra til å realisere nasjonale, fellesregionale og

regionale mål innen områdene e-helse, pasientkommunikasjon og samordning.

Forprosjektet har beskrevet mulige gevinstområder som på dette tidspunktet kan identifiseres gjennom

kartleggingen.

2.2.3. Oppgave 3: Utarbeide plan for videreføring

Forprosjektet har pekt på mulige prosjekter for videreføring

2.2.4. Avgrensninger

Prosjektdirektiv og mandat avgrenser oppgaven til kun å omfatte spesialisthelsetjenesten.

Kartleggingen omfatter dermed kun IKT-tjenester med utgangspunkt i helseforetakene eller miljøer og

kompetansesentre knyttet til disse.

Avgrensning av søkeområde

I forbindelse med utredningen ”Deling av pasientrettet informasjon – status, muligheter og plan for

arbeidet videre” (HOD, 2010), ble følgende referansemodell for pasientinformasjon etablert, basert på

en gjennomgang av innholdet på ca 100 nettsteder.


Figur I: Avgrensning av søkeområde for pasientrettet innhold og tjenester

Modellen definerer fire kategorier av pasientinformasjon:

Plikt- og rettighetsinformasjon: Dette er generell informasjon om rettigheter, plikter, muligheter og

ordninger knyttet til pasientrollen. I denne kategorien inngår innhold knyttet til pasientveiledning, Fritt

sykehusvalg og pasientombudsordningen. Også informasjon om økonomiske rettigheter, trygd og

stønad hører til denne kategorien.

Helsefaglig pasientinformasjon: Dette er helsefaglig informasjon rettet mot og utformet for pasienter.

Til denne kategorien hører ulike type informasjon om medisinske tilstander, diagnoser, behandlinger

og mestringsstrategier.

Klinisk pasientinformasjon: Dette omfatter pasientinformasjon som er lagret og administrert i kliniske

systemer, f.eks. individualiserte kliniske data, indviduell korrespondanse.

Virksomhetsspesifikk informasjon: Lokal informasjon knyttet til den enkelte virksomhet, f.eks.

adresseinformasjon, åpningstider, praktisk informasjon

(Merk at modellen kun angir eksempler på ulike innholdstyper. Oversikten er ikke uttømmende.)


Den samme modellen er lagt til grunn for gruppering av IKT-tjenester. I konteksten av dette

forprosjektet vil det således være tjenester innenfor kategorien ”klinisk pasientinformasjon” som skal

omfattes av forprosjektet (ref. definisjon). Det vil likevel kunne være tjenester som ligger utenfor

denne sektoren, og det vises til kapittel 3.1.1 for en nærmere beskrivelse av inklusjons- og

eksklusjonskriterier.

Avgrensing mot andre prosesser

Prosjektet har grenseflate mot flere relaterte prosesser og initiativ, bl.a. helseportalen

www.helsenorge.no, Helsedirektoratets kjernejournalprosjekt og eResept/mineresepter.no. Disse

tjenestene vil framover representere viktige premisser for hvordan tjenester rettet mot pasient skal

tilrettelegges og integreres, og forprosjektets anbefalinger har tatt høyde for de prioriteringer og

arkitekturvalg som følger av disse.

I tillegg har forprosjektet grenseflater mot flere tjenester i andre deler av forvaltningen, blant annet

AltInn, MinSide og Difis (Direktoratet for forvaltning og IKT) meldingsutvekslings-prosjekt.

Forprosjektet har orientert seg i forhold til disse prosessene for å hensynta status og framdrift, men har

ikke utredet implikasjonene av disse i detalj.

Når det gjelder status for MinID/ID-porten er dette beskrevet i et eget kapittel.

2.2.5. Definisjoner

Arbeidsgruppen har lagt følgende definisjoner til grunn for sitt arbeid:

Pasientrettet: I denne sammenheng oppfatter vi pasienten som den primære brukeren av tjenesten, det

vil si at tjenesten hovedsakelig er innrettet med tanke å gi pasienter, brukere og pårørende støtte i sin

samhandling med helsepersonellet.

Arbeidsgruppen legger til grunn at tjenesten skal være pasientrettet, men forutsetter ikke nødvendigvis

at det er etablert et webgrensesnitt (som portal eller webside) på tjenesten.

Tjenester som er etablert for å understøtte informasjonsutveksling og samhandling mellom

helsepersonell eller virksomheter, er i utgangspunktet ikke omfattet av kartleggingen. Det vil likevel

være tjenester i denne gruppen som har funksjonalitet eller grenseflater mot pasienten, og som dermed

har relevans.

IKT-tjenester kan understøtte samhandlingen både før, under og etter at selve behandlingen i

spesialisthelsetjenesten har funnet sted. Kartleggingen omfatter alle disse fasene.

Brukere: Med brukere menes her de sluttbrukere som benytter ulike teknologitjenestene som

beskrives, og eksempler på brukergrupper er pasienter, pårørende, forskere, medisinsk personell og

administrativt ansatte i helseforetakene.



IKT-tjenester: Med begrepet ”IKT-tjenester” forstår gruppen tjenester som innhenter, lagrer, utveksler

eller presenterer informasjon. Begrepet kan både omfatte systemer som utveksler informasjon

gjennom et integrasjonsgrensesnitt, selvstendige applikasjoner og tjenester som presenterer slik

informasjon gjennom et semantisk lag og visuelt grensesnitt (eksempelvis portaler og websider).

Arbeidsgruppen har også definert begrepet ”tjenester” dit hen at den skal tilby brukeren nytteverdi i

form av støtte for transaksjoner eller interaktivitet. Rene informasjonssider med generell informasjon

(”hjemmesider”) omfattes i utgangspunktet ikke av dette begrepet. Informasjonsbaserte nettløsninger

er i enkelte tilfeller tatt med (se kap. 3.1.1 om inklusjons- og eksklusjonskriterier).

2.4 Prosjektgjennomføring

2.3.1. Forankring

Grunnlaget for etableringen av forprosjektet ligger i Nasjonal IKTs strategidokument for 2010 og

2011, som peker på behovet for tiltak for å styrke pasientens medvirkning. Innenfor satsingsområde 3

”Samhandling” beskrives det et behov for å kartlegge løsninger knyttet til styrking av pasientrollen

(”empowerment”), blant annet hvordan kan man effektivt kan sikre pasienten tilgang til egne data og

tjenester, samt hvilke metoder og systemer for pasientkommunikasjon som er aktuelle.

Under målsettingen ”Utrede behov for og løsninger knyttet til styrking av pasientrollen

(”empowerment”)”, besluttet styringsgruppen for Nasjonal IKT å gjennomføre et utredningsprosjekt.

På grunnlag av et idénotat fra Arild Faxvaag og Arild Pedersen, ble det høsten 2010 etablert et

prosjektdirektiv for et forprosjekt. Direktivet ble godkjent av Nasjonal IKTs styringsgruppe oktober

2010. Et revidert prosjektdirektiv ble godkjent av prosjektets styringsgruppe februar 2011.

Prosjektorganisasjonen ble etablert i november 2010 gjennom rekruttering av prosjektleder og

utnevning av representanter til styringsgruppe og prosjektgruppe.

Forprosjektets sluttrapport ble oversendt Nasjonal IKTs styringsgruppe primo mai 2011.

2.3.2. Deltakere styringsgruppen

Prosjektets styringsgruppe har bestått av:

Johnny Heggestad, Helse Vest RHF (leder)

Kristin W. Wieland, Helse Sør-Øst RHF

Arild Faxvaag, NTNU, NSEP

Helse Nord RHF takket nei til å sitte i styringsgruppen.

2.3.3. Deltakere prosjektgruppen

Prosjektet er satt sammen etter nominasjon fra helseregionene.


Ved sammensetting av prosjektgruppen er det lagt vekt å omfatte relevante forsknings- og

innovasjonsmiljøer, samt klinisk og administrativ kompetanse. Det er også lagt vekt på å sikre

koordinering mot andre nasjonale prosesser, bl.a. helseportalen www.helsenorge.no.

Prosjektets arbeidsgruppe har bestått av:

Gro S. Helljesen Helse Sør-Øst RHF Klinisk bakg., kunnskapsutvikling, beh.linjer

Alfhild Stokke Helse Sør-Øst RHF Virksomhetsarkitekt, TOGAF

Sissel Jor Oslo universitetssykehus HF MinJournal

Steffen Bærø Helse Nord RHF Systemutvikler, teknologi, IKT

Ronny Thomassen Helse Nord RHF NIKT fagforum arkitektur

Einar Tveit St.Olavs hospital HF Webmaster St.Olav

Helen Aareskjold Rep. brukerutvalg i Helse Vest

Elisabeth Huse Helse Vest RHF Komm.avdelingen i Helse Vest

Heidi Jacobsen NST Meldingsutveksling, pers.helsesystemer,

telemedisin

Ellen Jaatun NTNU Klinisk bakg., stipendiat NTNU, el.smertekart

for kreftpas.

Glenn Melby Nasjonal IKT Prosjektleder

2.3.4. Arbeidsform

Styringsgruppen har hatt 3 møter i prosjektperioden.

Prosjektgruppen har hatt 4 arbeidsmøter i prosjektperioden, der gruppen har diskutert konkrete

problemstillinger og forslag til anbefalinger. Det er redegjort for valgt metodikk i beskrivelsen av

tilnærmingen til de tre deloppgavene.

Det er også gjennomført møter med relevante interessenter underveis. Dette delvis for å utdype og

bekrefte prosjektets foreløpige konklusjoner og delvis for å forankre prosessen. Dette er lagt opp i

samsvar med kommunikasjonsplanen.

Prosjektgruppen valgte å sende en foreløpig rapport til en hørings- og innspillsrunde mot slutten av

prosjektperioden. Dette har gitt verdifulle innspill og forslag til korrigeringer, som er innarbeidet og

hensyntatt i den endelige versjonen av sluttrapporten.



3 Deloppgave 1: Kartlegging av pasientrettede IKT-tjenester

3.1 Tilnærming til oppgaven

Forprosjektet har gjennomført en kartlegging av eksisterende pasientrettede IKT-tjenester i

spesialisthelsetjenesten, og det er videre etablert en typologisering av de registrerte tjenestene.

3.1.1. Kartlegging

Datainnhentingen gjennomført ved hjelp av et standardisert, nettbasert registreringsskjema (som

dokumentert i vedlegg D). Web-adressen til skjemaet er distribuert via e-post til en lang rekke

systemeiermiljøer, kliniske miljøer, administrative fagmiljøer og enkeltpersoner i

spesialisthelsetjenesten. Det er lagt vekt på en bredest mulig spredning av skjemaet, og det antas at

forespørselen har nådd fram til 120 - 150 mottakeradresser.

I tillegg har prosjektleder og øvrige medlemmer i arbeidsgruppen foretatt nettsøk og besøkt nettsteder

eid av eller knyttet til spesialisthelsetjenesten. Selv om gruppen forstår ”pasientrettede IKT-tjenester”

som noe mer enn websider/portaler, er det antatt at slike tjenester vil kunne være tilgjengelig (linket

til) fra virksomhetenes nettsted. Pasientrettede tjenester som er funnet på denne måten, er registrert på

samme måte som nevnt over.

Dette er gjort etter følgende strategi:

Websøk: Helseforetak > Pasient

Websøk: Gjennomgang av kjente kilder og webadresser

Kilder:

o liste fra HODs kartlegging i 2010 (HOD, 2010)

o Helsebiblioteket > Pasientinformasjon

o HOD > Pasientinformasjon (+ øvrige nettsider)

o http://www.startsiden.no/helse/

Websøk: Google

Registreringen ble gjennomført i uke 10, 11 og 12-2011. Det er i denne perioden besøkt ca. 90

nettsteder, og foretatt i alt 70 registreringer (etter at dubletterende registreringer er samordnet).

Nettstedene omfatter både somatikk, psykiatri, rehabilitering og annen pasientrettet virksomhet. Vi

viser til vedlegg B for en komplett oversikt over alle registreringer.

Inklusjons- og eksklusjonskriterier

Arbeidsgruppen har tatt referansemodellen i kap. 2.2.4 som utgangspunkt.

Arbeidsgruppens definisjon av ”IKT-tjenester” omfatter i utgangspunktet ikke nettsider som kun

inneholder generell informasjon. Dette delvis fordi vi oppfatter at slike informasjonssider ligger

http://www.startsiden.no/helse/


utenfor begrepet ”tjenester”, og delvis fordi disse ble kartlagt av Helse- og omsorgsdepartementet i

2010.

Noen slike nettløsninger er likevel registrert og inkludert i oversikten i vedlegg A. Der innholdet er

knyttet til en gitt helsetilstand, en klart avgrenset målgruppe eller en avgrenset fase i et

behandlingsforløp, oppfatter prosjektet at dette ligger i en gråsone, og har derfor valgt å inkludere

dette i grunnlaget. Et sykehus’ generelle hjemmeside på web faller derimot utenfor prosjektets scope.

Kartleggingen omfatter heller ikke tjenester som er eid/driftet av virksomheter utenfor

spesialisthelsetjenesten eller tjenester som primært er tilrettelagt for kommunikasjon med aktører

utenfor spesialisthelsetjenesten, for eksempel kontakt med fastlege.

Kommersielle programvareløsninger og kommersialiserte tjenester er tatt med i de tilfellene de

benyttes i spesialisthelsetjenesten.

Det er i grunnlaget eksempler på tjenester som hovedsakelig rettes mot helsepersonell, men som også

er tilgjengelig for pasient – og tjenester tilrettelagt for at for eksempel primærlege skal benytte dem i

samråd med pasienten. Slike tjenester er tatt med i kartleggingen for å illustrere bredden.

Noen av tjenestene – spesielt på telemedisinområdet – kan oppfattes å være indirekte pasientrettet. For

eksempel krever enkelte typer fjernkonsultasjoner at pasienten oppsøker et legekontor for å delta i en

lukket videokonferanse, eller at helsepersonell er tilstede og veileder pasienten (for eksempel når det

gjelder kliniske kartleggingsverktøy). Slike tjenester er inkludert i det omfanget de er registrert.

3.1.2. Intervjuer

Det er også gjennomført oppfølgende intervjuer for å innhente utfyllende informasjon om muligheter,

utfordringer og videre utviklingsplaner. Intervjuene er gjennomført gjennom møter, mailutveksling og

telefonsamtaler med systemeier og/eller aktuelle ressurspersoner.

3.2 Resultater og funn fra kartleggingen

Gjennom den generelle kartleggingen og registreringen er det etablert et oversiktsbilde over

pasientrettede IKT-tjenester – og planer om slike – pr. april 2011.

I forhold til fag-/virksomhetsområdene de støtter, er tjenestene fordelt slik:

Forebyggende helsearbeid 10

Pasientbehandling 33

Rehabilitering/habilitering, læring og mestring 19

Forskning 12

Opplæring av pasient/pårørende 23

Administrative prosesser, pasientlogistikk 12

Andre områder 0


Typemessig er tjenestene fordelt slik1:

Informasjonsside på web 16

Portalside/veiviser til andre tjenester på nett 10

Nettjeneste med interaktiv funksjonalitet,

selvbetjeningsløsninger, registreringsskjemaer,

diskusjonsforum eller annet

20

Tjeneste som tilbyr pasient tilgang til egen

pasientinformasjon (journal, epikrise, prøvesvar eller

lignende)

3

Applikasjon, webpart, portlet (generisk applikasjon,

sambrukskomponent, integrasjonsløsning eller annet) 8

Telemedisin/fjerndiagnostisering 15

Hjemme-monitorering og egenrapportering 11

Andre typer tjenester 1

Forprosjektets har gjort seg følgende betraktninger rundt funnene i kartleggingen

Antall tjenester i forhold til besøkte nettsteder

En observasjon er at antall pasientrettede tjenester er relativt sett lavt i forhold til søkeområdet og det

antall nettsteder som er besøkt. Innholdet på spesialisthelsetjenestens nettsteder er i overveiende grad

informasjon, mens funksjonalitet, interaktive tjenester og selvbetjeningsløsninger i det store og hele er

fraværende.

Begrenset kompleksitet

Av de tjenestene som tilbyr mer enn generisk informasjon, er kompleksiteten begrenset. Noen tilbyr

databasesøk og skjemaer for utfylling og/eller nedlastning, men vi har ikke funnet eksempler på

selvbetjening, transaksjonsstøtte- eller samhandlingstjenester mot pasienter utover dette.

Integrasjon mot pasientjournalsystemer

Det er relativt få av tjenestene som er integrert mot sykehusets pasientjournalsystem. Data lagres i

systemspesifikke informasjonssiloer, hvor det i utgangspunktet ikke er mulig å flytte eller gjenbruke

informasjon fra.

Innrettet for samhandling

To av de kartlagte tjenestene er direkte innrettet mot samhandling og informasjonsutveksling med

andre deler av helsetjenesten. Arbeidsgruppen oppfatter at det er begrensninger i gjeldende lovverk i

forhold til pasientinformasjon som vanskeliggjør etablering slike tjenester i større skala. Anonymiserte

1 Omfatter kun tjenester som er innrapportert via registreringsskjemaet


uttrekk av data til kvalitetsregistre og NPR er imidlertid unntak fra dette, men arbeidsgruppen har ikke

definert dette som ”pasientrettede” tjenester.

Parallelle tjenester – dubletterende informasjon

Bildet av pasientrettet IKT i spesialisthelsetjenesten er i stor grad preget av et stort antall frittstående

hjemmesider. Informasjonen er i stor grad overlappende og dubletterende. Det er imidlertid de siste

årene gjort et betydelig arbeid med standardisering og samordning av eksterne nettløsninger, noe som

også kommer til syne ved besøk på helseforetakenes hjemmesider.

Omfanget av telemedisin-løsninger

Et stort antall registrerte tjenester er knyttet til telemedisin-området. Som det framgår av eget kapittel,

er det de siste årene gjennomført et stort antall prosjekter i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten

og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Slike tjenester har ofte en blandet målgruppe – de

er rettet både mot pasienter direkte eller mot pleiepersonell. Mange av disse løsningene er fortsatt på

prosjektstadium eller forskningsorientert, og er i begrenset grad breddet ut i helsetjenesten.

e-læringstjenester mot pasient

Forprosjektet registrer at det i dag er begrenset bruk av e-læringssystemer rettet mot pasienter og

pårørende. Det finnes noen instruksjonsfilmer og enkeltstående e-læringskurs, men det er i svært liten

grad etablert løsninger for systematisk og koordinert opplæring av pasienter og pårørende.

Forprosjektet erkjenner at oversikten over pasientrettede tjenester og prosjekter ikke er komplett. Det

finnes for eksempel kliniske forskningsprosjekter innen innovasjons- og OFU-området som benytter

ulike IKT-tjenester i samhandlingen med pasienten, og det finnes applikasjoner som er integrert med

andre, større programvareløsninger. Dette gjelder for eksempel SMS-løsninger for utsending av

timebekreftelser og – påminnelser til pasient. Slike systemer er tatt i bruk i en lang rekke

virksomheter. Forprosjektet har innenfor rammene av prosjektet ikke gått inn i og beskrevet alle disse.

Det vises til vedlegg A for en oversikt over de registrerte tjenestene og til vedlegg B for komplette

registreringer (som Excel-ark). Merk at det i tabellen i vedlegg A også er indikert hvilke(n)

lovpålagt(e) oppgaver tjenesten understøtter.

3.3 Svakhet i metode og utvalg

Forprosjektet ser at det kan være beheftet svakheter ved valgt metode for kartleggingen.

Det foreligger i utgangspunktet ingen klar definisjon av begrepet ”pasientrettede” og ”tjenester”. Det

har vært vanskelig å finne nøyaktige avgrensninger, med det resultat at der registrert flere

tjenester/nettsteder som ligger i en gråsone. Inklusjons- og eksklusjonskriterier er beskrevet i eget

avsnitt. Det kan derfor stilles spørsmål om valg av søkeområde (ref. kapittel 2.2.4), relevans på

registrerte tjenester og omfanget av tjenester som ikke er registrert.


Det er benyttet et elektronisk skjema som hjelpemiddel for registrering. Som for alle skjemaer vil det i

dette ligge metodiske utfordringer og begrensninger i forhold til spørsmålsstilling, kategorisering og

svaralternativer. At skjemaet ligger på internett, kan ha medført at det ikke har vært tilgjengelig for

respondenter som sitter i interne/sikre soner.

Arbeidsgruppen valgte å sende ut link til registreringsskjemaet til en lang rekke mottakere pr epost –

med anmodning om videresending til aktuelle systemeiermiljøer og aktører i spesialisthelsetjenesten.

Dette har resultert i et svært bredt utvalg av tjenester, med ulik innretning og funksjon. Dette gir en

fragmentert bilde, og det kan være vanskelig å generalisere ut fra utvalget. Valgt metodikk for

registrering har også gjort det vanskelig å følge opp respondentene enkeltvis.

Utvalg av tjenester for videre oppfølging og intervjuer har vært basert på prosjektleders skjønn, ut fra

den informasjonen som er gitt i kartleggingen. Det kan derfor være andre tjenester enn de som er

valgt, som burde vært fulgt opp.

3.4 Beskrivelse av utvalgte pasientrettede IKT-tjenester

De aller fleste av de registrerte tjenestene er informasjonsbaserte, for eksempel informasjon og

veiledning knyttet til en gitt diagnose, sykdomstilstand eller om rehabilitering. Selv om dette i

vesentlig grad dreier seg om generell, helsefaglig pasientinformasjon, er de ofte tilrettelagt på en

pedagogisk og lettfattelig måte spesielt med tanke på formidling til pasienter og pårørende.

www.helsefilm.no, www.hjerne.no og www.oncolex.no er eksempler på slike tjenester. Slik

informasjon vil være særlig viktig i et ”empowerment”/mestringsperspektiv. På www.ioncolex.com er

det også mulighet for å laste ned en ”app” for smarttelefon, med informasjon og videosnutter om kreft

og kreftbehandling.

Tjenesten Sisom (www.sisom.org) er et interaktivt kommunikasjonsverktøy for barn med alvorlig eller

kronisk sykdom som hjelper barna å formidle sine plager, problemer og bekymringer via bilder og

animasjoner. I dag finnes SiSom moduler for barn med kreft og medfødt hjertefeil, og en modul for

barn med diabetes er under utvikling. Som nettversjon tilbys Sisom i kombinasjon med støtte for

foreldre. En portal for ungdom (SiSom Ung) er snart ferdig. Nettsidene til barne- og ungdomsklinikken

ved Akershus universitetssykehus HF

(http://www.ahus.no/buk/flash/introanimasjoner/flash.asp?file=intro&Status=0) er et annet eksempel

på en interaktiv tjeneste som retter seg spesifikt mot barn og ungdom.

Nettstedet www.forebygging.no, som tilbyr foresatte og lærere veiledning om rusmiddelproblematikk

blant unge, er et eksempel på en tjeneste som er tilrettelagt rundt én fase i et behandlingsforløp.

Nettstedet tilbyr dog ingen pasientrettede tjenester utover informasjon og video.

Noen nettsteder tilbyr funksjonalitet for vedlikehold av egen brukerprofil (for timebestillinger,

abonnementer, o.a.), se for eksempel www.minhelse.no (privat eid). Dette er løsninger som

hovedsakelig er i bruk blant fastleger og private spesialister, mens utberedelsen er mer begrenset i


http://www.helsefilm.no/

http://www.hjerne.no/

http://www.oncolex.no/

http://www.ioncolex.com/

http://www.sisom.org/

http://www.ahus.no/buk/flash/introanimasjoner/flash.asp?file=intro&Status=0

http://www.forebygging.no/

http://www.minhelse.no/


Noen nettsteder tilbyr enkel nedlasting og utfylling av skjemaer, og evt. veiledning rundt dette. Et

eksempel på dette er www.pasientreiser.no, som i dag tilbyr skjema for nedlasting og innsending av

refusjonskrav og enkel informasjon rundt dette

En hovedgruppe av pasientrettede tjenester er løsninger som gir mulighet for toveis, asynkron og

sikret kommunikasjon mellom pasient og behandler. Dette kan være et lukket diskusjonsforum, som

for eksempel www.spillbehandling.no, der hovedfokus er behandling og mestring av spilleavhengighet

gjennom nettbasert kommunikasjon og samhandling.

I mer avanserte tjenester, tilbys pasienten kartlegging av egen helse- og sykdomsstatus, registrering av

kliniske parametre, e-konsultasjon med mulighet for opplasting av bilder, m.v. Disse tjenestene kan

støtte pasienten før og under behandlingen, og etter at pasienten har kommet hjem. UNNs

sårjournaltjeneste (www.pleie.net) er et godt eksempel på en slik løsning. En utvidelse av denne type

funksjonalitet, og som styrker pasienters egenkompetanse og mestring av sykdom, er WebChoice

(http://www.communicaretools.org/webchoice.aspx). I tillegg til selvmonitoringsmuligheter får

pasienten individuelt skreddersydd, kvalitetssikret informasjon og veiledning om hva som kan hjelpe

dem. De kan dele erfaringer med andre pasienter i samme situasjon, og kan kommunisere med

helsepersonell uavhengig av hvor (spesialist-, primærhelsetjenesten) de trenger hjelp. WebChoice er

underbygget med solid forskning over mange år og brukes i dag ved OUS, sykehusene i Tønsberg,

Kristiansand, Tromsø (UNN) og Balsfjord kommune.

Et annet eksempel er tjenesten Diabetesdagbok (http://www.telemed.no/gjennombrudd-for-diabetes-

selvhjelp.4670310.html), der pasienten registrerer og monitorerer blodsukkerverdier ved hjelp av en

applikasjon for smarttelefon. Brukeren kan også legge inn informasjon om kosthold og aktiviteter og

på denne måten fortløpende overvåke egen helsetilstand.

Programvaren CheckWare (kommersialisert programvareløsning med utspring i St.Olavs hospital) er

en nettbasert webskjemaløsning for innsamling, analyse og rapportering av data som grunnlag for

behandling og forskning. Dette kan være for eksempel pasientopplevelser og brukerundersøkelser

gjennom spørreskjema eller innsamling av kliniske data via standardiserte kartleggingsinstrumenter.

Både behandlere og pasienter logger seg inn med brukernavn og passord og en engangskode som

sendes til personlig mobiltelefon via SMS. Besvarelsene kan tas ut i form av en rapport som viser

grafiske fremstillinger og/eller generert tekst, avhengig av hvilke skjema som benyttes. I tillegg er det

mulig å eksportere gruppedata til andre systemer for videre analyse.

Noen av de registrerte tjenestene har også tilrettelagt for at pasienten skal få innsyn i egen journal og

klinisk informasjon gjennom en integrasjon med pasientjournalsysteme og andre fagsystemer.

Tjenestene www.minjournal.no og mintrsside.sunnaas.no er eksempler på dette. Tjenestene tilbyr

pasienten en sikker plattform for samhandling med helsepersonellet som er knyttet til

behandlingsforløpet gjennom blant annet en intern meldingstjeneste, mulighet for timebestilling,

innsyn i egen journal, epikrise og annen klinisk informasjon.

http://www.pasientreiser.no/

http://www.spillbehandling.no/

http://www.pleie.net/

http://www.communicaretools.org/webchoice.aspx

http://www.telemed.no/gjennombrudd-for-diabetes-selvhjelp.4670310.html

http://www.telemed.no/gjennombrudd-for-diabetes-selvhjelp.4670310.html

http://www.minjournal.no/

https://mintrsside.sunnaas.no/


Web-basert sårjournal er også et system/tjeneste som gir samhandling med helsepersonell som er

knyttet til behandlingsforløpet. I dette systemet lagres klinisk informasjon, selv om det ikke er i like

stor grad integrert med pasientjournalen på sykehuset slik som for eksempel Min Journal.

Av disse tjenestene, er det www.minjournal.no som i dag har kommet lengst. Løsningen er tatt i bruk

av flere helseforetak i Helse Sør-Øst og vurderes breddet ut til flere helseforetak i regionen. Det

foreligger planer om en videreutvikling av nye tjenester, bl.a. uthenting av laboratorie- og prøvesvar,

pasienttilfredshetsundersøkelser og håndtering av levende samtykke. Tjenesten mintrsside.sunnaas.no

planlegges også videreutviklet, med bl.a. kartleggings- og diagnostiseringsverktøy og spørreskjemaer.

Forprosjektet vil spesielt nevne nettstedet www.sykehusvalg.no, som har som hovedmål å veilede

pasienter i forhold til valg av behandlingssted. Nettstedet er eid og driftet av Helsedirektoratet, og

inneholder informasjon om ventetider til inngrep og utredninger ved landets sykehus. Tjenesten

omfatter også oppdatert status for enkelte kvalitetsindikatorer for det enkelte behandlingssted. Til

tjenesten er det også knyttet en telefontjeneste, hvor pasientrådgivere kan veilede pasienten i valg av

behandlingssted. Telefontjenesten har også regionale informasjonsoppgaver knyttet til ”Raskere

tilbake” og private avtalespesialister i Helse Sør-Øst.

Idepoliklinikken,no, som er knyttet til Oslo universitetssykehus HF, er et eksempel på en løsning der

pasienten bringes inn i konkret utviklings- og forbedringsarbeidet i foretaket. Pasienter og brukere får

spille inn ideer og forbedringsforslag, og kan følge prosessen rundt behandlingen av innspillet.

Andre typer av pasientrettet innhold

Noe helseforetak har gjort enkelte forsøk knyttet til e-læringsløsninger rettet mot brukere, pasienter og

pårørende. Eksempler på dette er e-læringskursene ”Individuell plan” og ”Trygg helseinformasjon på

nett”, som veileder pasienter i bruk av internett for helseformål. Sunnaas sykehus HF tilbyr

pasientrettede e-læringskurs som et ledd i rehabilitering og behandling.

Det foreligger også planer om en nasjonal kursdatabase, forankret i lærings-og mestringssenteret ved

Helse Bergen HF. En felles oversikt over pasientrettede kurstilbud vil gi økt tilgjengelighet for

pasienter/brukere og pårørende, fastleger og annet helsepersonell, brukerorganisasjoner. Det vil også

forenkle oppgavedelingen mellom ulike helseforetak/LMSer når det gjelder f.eks. kurs for vanlige

versus sjeldne diagnoser.

En slik felles database vil også være et verktøy for økt kvalitet på kurstilbudet. Gjennom definerte

kvalitetskriterier kan man å standardisere og systematisere utformingen av kurstilbud rettet mot

pasient og pårørende. Det kan også fungere som en sjekkliste ved lokal kursplanlegging (f.eks.

brukermedvirkning, medisinsk ansvarlig lege, forskningsbaserte læringsmetoder, ISF kode,

evalueringsdato og resultat).

Flere av helseforetakene har også lagt ut beskrivelser av behandlingslinjer og fagprosedyrer knyttet til

utvalgte diagnoser på internett (Se for eksempel

http://www.minjournal.no/

https://mintrsside.sunnaas.no/

http://www.sykehusvalg.no/

http://www.helsekompetanse.no/kompetanseprogram/kurs/e-l-ring-individuell-plan

http://www.helsedialog.no/Laring_og_mestring_LMS/Trygg+helseinformasjon+p%C3%A5+nett.9UFRzY2R.ips

http://www.helsedialog.no/Laring_og_mestring_LMS/Trygg+helseinformasjon+p%C3%A5+nett.9UFRzY2R.ips


http://www.siv.no/kysthospitalet/docs/doc_3048/index.html og http://www.sykehuset-

ostfold.no/behandlingslinjer/index.asp?PageID=609&Linjetype=1). Her er innholdet strukturert rundt

standardiserte behandlingsprosesser, slik at man får opp informasjon og tjenester som er relevant i de

forskjellige fasene av forløpet. Selv om slik informasjon primært er rettet mot behandlingspersonell, er

de også viktige for pasient- og brukergrupper i et empowerment- og involveringsperspektiv. Slik

informasjon bidrar til transparens og økt forutsigbarhet for både pasient/pårørende og helsepersonellet.

Å gi pasienter tilgang til slik dokumentasjon er også et viktig strategisk grep i helseforetakenes arbeid

med kunnskapsutvikling og god klinisk praksis.

Andre offentlige IKT-tjenester

Siden scopet for denne kartleggingen har vært spesialisthelsetjenesten, er de registrerte tjenestene kun

knyttet til virksomheter i denne delen av helsevesenet. Det finnes imidlertid flere IKT-tjenester i andre

deler av helsetjenesten og forvaltningen som også er relevant, bl.a.

MinID/ID-porten er den offentlige fellesløsningen for autentisering av enkeltpersoner og

pålogging mot elektroniske tjenester på mellomhøyt nivå (nivå 3). MinID benyttes i dag av 2,5

millioner nordmenn for pålogging til tjenester fra blant annet Skatteetaten, Lånekassen og

NAV. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har også inngått kontrakt med selskapene

Buypass AS og Commfides om påloggingsløsninger for høyeste sikkerhetsnivå (nivå 4), noe

som vil muliggjøre tilgang til bl.a. sensitiv informasjon. Brukeren skal da selv kunne velge

hvilken løsning som skal benyttes for identifisering og pålogging.

Det foreligger også planer om et nasjonalt ID-kort med støtte for høyeste sikkerhetsnivå. Dette

vil gjøre tilgangen til elektroniske tjenester enklere, ikke minst til tjenester som involverer

sensitiv informasjon.

Difis ”meldingsutvekslingsprosjekt” har som ambisjon å etablere én, helhetlig sikker

kommunikasjonsløsning mellom det offentlige og borgeren. Det finnes i dag flere ulike

løsninger for slik kommunikasjon, og for borgeren kan det være uhensiktsmessig med ulike

tjenester med ulike sikkerhetsnivåer for ulike aktører (i tillegg til ordinær epost-adresse,

nettbankenes meldingsløsninger og Postens nylig lanserte DigiPost-tjeneste (www.digipost.no)

Forprosjektet har i dialogen med Difi lagt vekt på betydningen av det etableres én, felles

tjeneste for meldingsutveksling og kommunikasjon, men at denne bør kunne tilpasses og

”filtreres” i forhold til ulike bruksområder og de tjenestene borgeren oppsøker.

Ulike parallelle meldingssystemer skaper dog utfordringer i forhold til forventninger fra

brukerne om kommunikasjon mellom systemene. En pasient vil for eksempel ha ønske om å

få tilsendt journalinformasjon til sin DigiPost-adresse. Med dagens sikkerhetsløsning i

DigiPost-tjenesten, vil dette ikke være mulig. Forprosjektet ser det som vesentlig at Nasjonal

IKT fortsetter dialogen med Difi om en sikker løsning for meldingsutveksling med pasienten.

Kjernejournalprosjektet

(http://www.helsedirektoratet.no/samspill/kjernejournal/forslag_til_nasjonal_kjernejournal_78

http://www.siv.no/kysthospitalet/docs/doc_3048/index.html

http://www.sykehuset-ostfold.no/behandlingslinjer/index.asp?PageID=609&Linjetype=1

http://www.sykehuset-ostfold.no/behandlingslinjer/index.asp?PageID=609&Linjetype=1

http://www.digipost.no/

http://www.helsedirektoratet.no/samspill/kjernejournal/forslag_til_nasjonal_kjernejournal_787594


7594) vil ha en direkte innflytelse for spesialisthelsetjenestene bl.a. gjennom integrasjon mot

pasientjournalsystemene.

Mineresepter.no er en nasjonal tjeneste som gir pasienten oversikt over egne elektroniske

resepter. Elektroniske resepter har vært pilotert fra mai 2010, og nasjonal utbredelse starter

juni 2011. Elektroniske resepter tas i bruk hos fastleger i hele landet, og vil senere også bli

utvidet til spesialisthelsetjenesten (http://www.mineresepter.no/ )

Elektronisk helsekort for gravide venter fortsatt på realisering. Det foreligger et forprosjekt

med kravspesifikasjon og forslag til implementering av en slik tjeneste

(http://www.innomed.no/nb/prosjektoversikt/informasjon-og-kunnskap/elektronisk-helsekort-

gravide/)

Legemiddelverkets nettbaserte tjeneste for innrapportering av bivirkninger av medisiner

(https://pasientskjema.legemiddelverket.no/) med innlogging via MinID

3.5 Utfordringer og muligheter

Både gjennom registreringsskjemaet og gjennom oppfølgende intervjuer har forprosjektet identifisert

opplevde utfordringer, begrensninger, muligheter og videre planer framover. Disse beskrives kort i

det følgende:

3.5.1. Muligheter

På mulighetssiden ser flere etableringen av portalen www.helsenorge.no som en viktig premiss for

utvikling av spesialisthelsetjenestens pasientrettede IKT-tjenester framover. Også nasjonale

fellesprosjekter som kjernejounalprosjektet og e-resept oppfattes å gi viktige føringer for

samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og pasient og for samhandlingen internt i

helsetjenestene.

Disse prosessene vil gi mulighet til realisering av nye brukerrettede tjenester, og moment og

skyvekraft for videre samordning og standardisering av tjenester.

Flere oppgir også mulige kvalitative og kvantitative gevinster – både isolerte gevinster og

synergieffekter gjennom samordning og felles drift av fellestjenester. Disse gevinstene er beskrevet i

eget kapittel.

De planlagte (men ennå ikke realiserte) tjenestene fra Pasientreiser er gode eksempler på hvordan man

kan etablere IKT-løsninger som støtter, forenkler og forbedrer administrative rutineoppgaver – i dette

tilfellet innsending av refusjonskrav for pasientreiser. Med disse løsningene etablert, kan

pasienten/brukeren følge sine skjemaer i saksbehandlingsforløpet og få melding om vedtak om

godkjente refusjonskrav.

Flere IKT-tjenester er rettet inn mot forbedringsarbeid og virksomhetsutvikling. Løsninger som gjør

det mulig å innhente for eksempel pasienterfaringer gir muligheter for løpende målinger mot gitte

http://www.mineresepter.no/

http://www.innomed.no/nb/prosjektoversikt/informasjon-og-kunnskap/elektronisk-helsekort-gravide/

http://www.innomed.no/nb/prosjektoversikt/informasjon-og-kunnskap/elektronisk-helsekort-gravide/

https://pasientskjema.legemiddelverket.no/



pasienttilfredshetsmål. Tjenester som involverer pasienter og brukere i utviklings- og

innovasjonsarbeid legger til rette for læring og prosessforbedring.

Et eksempel på dette er kartleggingsløsningen CheckWare, som i dag benyttes i flere virksomheter

innen rusomsorg og psykisk helsevern i Helse Midt-Norge. Ved Nidaros DPS er det satt følgende mål

for bruken av dette verktøyet:

Bruk av verktøy i en oppstart av behandling sikrer at en får tilstrekkelig oversikt over

pasientens symptomtrykk og gir et bedre grunnlag for en samlet vurdering.

Bruk av verktøy underveis i behandling bidrar til å monitorere framgang, stagnasjon eller

forverring/endring i pasientens symptomer

Bruk av et knippe standard verktøy til alle pasienter ved behandlingsstart- og slutt kan bidra til

å kvalitetssikre utredning og behandling, samt være en resultatindikator.

Bruk av en elektronisk plattform vil være tidsbesparende

Dette kan gi grunnlagsdata for forskning. Dette gir uante muligheter til enkelt og tidseffektivt

evaluering og forskning på egen virksomhet og effekten av vårt arbeid.

Videre satsing på pasientrettet IKT i spesialisthelsetjenesten vil også være et viktig incitament for å få

breddet telemedisin-løsninger i langt større omfang enn i dag. Innføringen av telemedisinske- og

pasientrettede IKT tjenester utfordrer etablerte strukturer og tradisjonelle samarbeidsmønstre ved at

det påvirker profesjoner, arbeidsoppgaver og ansvar, samt rammebetingelser i form av finansiering og

regelverk i helsetjenesten (Pettersen, 2010), (Øvernes, 2010), (Norman et al, 2011), (Norman, 2010).

Forprosjektrapporten kan oppfattes teknologipositiv. Arbeidsgruppen har lagt til grunn et perspektiv

basert på at pasienten har behov for mer kunnskap om egen sykdom og helsetilstand. IKT-tjenester

kan gjøre pasienten i stand til å innta en aktiv rolle og til å tilegne seg relevant kunnskap. I dette ligger

det også en maktutjevning gjennom at pasienten myndiggjøres i større grad – mot tidligere, da

pasienten var en passiv mottaker av klinikerens informasjon.

Samtidig er det viktig ikke å glemme viktigheten av et godt pasientmøte. Gjensidig tillit og en god

pasient-kliniker-relasjon er blant de viktigste forutsetningene for en etisk og god behandling. Et

ensidig fokus på teknologiske muligheter kan bidra til at klinikerens viktige veiledningsfunksjon

glemmes, men det kliniske blikket og kan aldri erstattes av teknologi. Klinikerens kunnskap om

helheten i pasientens situasjon, evnen til å støtte og forklare vil alltid være overordnet teknologi.

Målsettingen med pasientrettet IKT må derfor være å understøtte, og ikke nødvendigvis erstatte,

kliniske prosesser.

3.5.2. Utfordringer og forutsetninger

Arbeidsgruppen har identifisert utfordringer av både organisatorisk, teknologisk, arkitekturmessig,

juridisk og sikkerhetsmessig karakter knyttet til videre satsing på telemedisin og pasientrettede IKT-

tjenester.


Organisatoriske forutsetninger

Pasientrettet IKT og telemedisin er for en stor del betraktet som en "ekstraservice". Det er ikke en

lovpålagt oppgave og sykehusene får ikke betalt for dette i dag. Ledelsesinvolvering er derfor en

avgjørende suksessfaktor, og må operasjonaliseres gjennom strategier og handlingsplaner på de ulike

nivåene i helsetjenesten (Norman et al, 2011).

Telemedisin og pasientrettet IKT handler om organisasjonsutvikling og skreddersøm. Selv om det

utvikles eller benyttes standard programvare eller tekniske produkter, vil dette inngå som en

komponent i et organisatorisk system. Telemedisinske tjenester må derfor tilpasses den konteksten de

skal fungere i og gis like stor oppmerksomhet som tradisjonell måte å levere helsetjenester på.

Manglende fokus på gevinstrealisering og prosessforbedring kan bidra til at det innføres nye systemer

uten samtidig å gjøre endringer i, eller sanering av, tradisjonelle arbeidsmåter og samhandlingsrutiner

(Norman et al, 2011).

I mange tilfeller klarer derfor ikke spesialisthelsetjenesten å realisere ønskede gevinster, med

suboptimal ressursbruk som resultat. Forprosjektets observasjon er at det ser ut til å mangle sterke nok

incitamenter til å ta nye samhandlingsløsninger, i form av telemedisin og pasientrettede IKT-tjenester,

i bruk i stor skala i spesialisthelsetjenesten.

Forutsetningene for bruk er ulike og selv om en telemedisinsk tjeneste er pilotert i ett helseforetak er

det ikke uten videre slik at andre helseforetak kan implementere tjenesten uten organisatoriske og

teknologiske tilpasninger i den konteksten som tjenesten skal inngå i (Norman et al, 2011).

Tilrettelagt for pasient

Pasienten har allerede i dag en lovfestet rett til innsyn i all pasientinformasjon i egen journal. I dag

foregår dette papirbasert, ved at pasienten får utskrift fra pasientsystemene. Det knyttes spesielle

utfordringer til å tilrettelegge løsninger for elektronisk innsyn i journalinformasjonen – for eksempel

over internett hjemmefra.

Tradisjonelt har pasientjournalen vært et verktøy for klinikere, med konsis informasjon, standardisert

terminologi og med faglig begrepsbruk. Denne informasjonen kan være komplisert å forstå for

pasienten. En sentral forutsetning er derfor at innholdet i journalen tilrettelegges med tanke på at

pasienten skal lese den og ha nytte av informasjonen.

Tilgang til egen journal kan skape nye utfordringer og reise nye spørsmål for pasienten. Informasjon i

for eksempel journal, prøvesvar og epikrise kan være vanskelig å forstå eller oppfattes misvisende.

Klinikerens veiledningsfunksjon vil derfor fortsatt være svært viktig, og det må foreligge rutiner som

sikrer at pasienten fortsatt får forsvarlig veiledning også ved elektronisk tilgang til journalinformasjon.

Med mer integrerte løsninger – hvor pasientinformasjon i større grad utveksles mellom virksomheter –

reises også utfordringer knyttet til taushetsplikt og personvern opp mot tilgjengelighet til

pasientopplysninger. Det er viktig at man foretar en balansert tilnærming til dette området, ved at man


finner gode løsninger innenfor gjeldende lovverk. Samtidig er det viktig å påpeke behov for evt.

justeringer i lov og forskrift, for å kunne realisere gode pasientrettede IKT-tjenester.

I diskusjonen rundt klinisk IKT og pasientrettede IKT-tjenester fokuseres det i stor grad på gevinster

knyttet til standardisering og samordning. Dette krever imidlertid betydelige investeringer i

infrastruktur, driftsløsninger og sikkerhet de nærmeste årene. Det forutsetter videre

programvareløsninger med bedre funksjonalitet, mer standardiserte løsningsdesign og bedre

informasjonsflyt enn hva dagens systemer tillater. Det krever også bedre tilgjengelig på IKT-verktøy

og at det settes av tid til opplæring av helsepersonell i bruk av løsningene (Dnlf, 2009).

Det er også spesiell utfordringer knyttet til integrasjon mot pasientjournalsystemene for automatisert

datafangst fra pasienten og løsninger som gjør det mulig for pasient å legge inn eller endre

informasjon i journal. Selv om det er teknisk mulig å integrere disse mot for eksempel en pasientportal

eller kartleggingsløsning, skal det gjøres en klinisk vurdering i hvert enkelt tilfelle. Disse

problemstillingene er belyst i bl.a. Helsedirektoratets forprosjektrapport om Nasjonal kjernejournal, og

det vises til denne.

Teknologisk

Kartleggingen viser at løsningene som er utviklet for sikker elektronisk kommunikasjon mellom

pasient og helsepersonell er i begrenset bruk i spesialisthelsetjenesten. Noen av årsakene kan være at

det er enkeltstående løsninger som ikke er integrert i den elektroniske journalen, samt at noen tjenester

har egne løsninger for autentisering av pasienten, som ikke kan benyttes i andre sammenhenger


Informasjon fra kilder utenfor den elektroniske pasientjournalen må integreres direkte i journalen, slik

at det unngås at helsepersonell får mange elektroniske systemer å forholde seg til (Norman et al,

2011). Integrerte løsninger kan gi flere muligheter: A) Den kan gi pasienten mulighet til å få tilgang til

utvalgt innhold fra bakenforliggende systemer, og B) det kan gjøre det mulig for supplere systemene

med data fra pasienten. Et eksempel på dette, er for eksempel scoringsprofil og resultater av

skjemabaserte kliniske tester/instrumenter. Manglende integrasjon kan medføre redusert datakvalitet

gjennom dobbeltregistreringer og manuelle prosesser, og er også lite ressurseffektivt.

For å oppnå storskala bruk av pasientrettede telemedisinske tjenester i fremtiden bør derfor løsningene

være integrert med bakenforliggende fagsystemer og funksjonaliteten må være tilgjengelig i en klinisk

arbeidsflate (Norman et al, 2011).

Standarder for integrasjon mellom medisinsk utstyr, som for eksempel sensorer, og elektronisk

pasientjournal er i dag mangelfulle eller ikke tatt i bruk, og markedet preges fortsatt av mange aktører

med proprietære løsninger (Normann, Breivik, 2010). Åpne standarder vil derfor gjøre det mulig å

kombinere og integrere flere teknologier og tjenester.


Det er fra flere systemeiere meldt inn teknologiske hindre i form av heterogene systemer, mangelfull

eller svak infrastruktur, dårlig utformede brukergrensesnitt, utfordringer knyttet til håndtering av

brukere og manglende oppfølging fra leverandør. Disse utfordringene er for en stor del system- og

applikasjonsspesifikke, og forprosjektet har ikke gått dypere inn i dette.

Samhandlingsreformens visjon om helhetlige tjenester kan også bety en større satsing på

hjemmebaserte løsninger for pasienten. Slike løsninger fordrer både aksept hos brukerne og at det

finnes en standardisert teknologisk plattform for ”hjemmesykehus” slik at flere kliniske fagområder

kan tilby telemedisinske tjenester til ulike grupper kronisk syke. Dersom det skal satses på

hjemmebaserte løsninger, må løsningene være konstruert slik at de kan skaleres opp til et større antall

brukere for dermed å kunne hente ut stordriftsfordeler. I tillegg må løsningene tilfredsstille krav til

personvern og sikker autentisering (Normann, Breivik, 2010).

Sikkerhetskrav for mobile løsninger

For at potensialet for elektronisk samhandling skal kunne utnyttes fullt ut, forutsettes i mange tilfeller

tilgang til tjenestene ved bruk av mobiltelefon. Slike løsninger gir pasienter og helsepersonell

anledning til å bruke tjenestene og kommunisere med helsepersonell ved behov og uavhengig av hvor

de befinner seg. Eksempelvis benyttes i dag SMS-tjenester for timebekreftelser og påminning om time


Det ble foretatt innskjerpinger i Norm for informasjonssikkerhet for helse-, omsorgs- og

sosialtjenesten (Normen)2 i 2010. Disse endringene medfører strengere regulering enn tidligere av

tilgangsstyringen til systemer med pasientopplysninger, spesielt ved tilgang til eksterne virksomheters

systemer og ved tilgang fra mobile enheter. Det bør derfor utredes grundig hvilke konsekvenser disse

endringene vil få for konkrete samhandlingsløsninger og på hvilken måte det kan etableres systemer

for tilgangsstyring som legger til rette for bedre og mer smidig samhandling i praksis. Det knytter seg

særlige juridiske og sikkerhetsmessige spørsmål til bruk av ulike mobile løsninger. Bruk av slike er

sterkt aktualisert i forbindelse med samhandlingsreformen (Norman et al, 2011).

Det finnes foreløpig ikke løsninger i markedet som tilfredsstiller sikkerhetsnivå 4 for autentisering fra

mobiltelefoner, slik normen krever ved ekstern tilgang til helseopplysninger. En felles

autentiseringsløsning for tilgang til alle nettbaserte helsetilbud fra helsesektoren vil sannsynligvis

bidra til økt bruk av slike løsninger (Norman et al, 2011).

Det er også observert som en mulig hindring for etablering av fellestjenester at lovkrav og

sikkerhetsnorm stiller krav som vanskeliggjør deling og utveksling av data mellom virksomheter. De

samme sikkerhetskravene utelukker også IKT-tjenester som innebærer lagring av data i ”skybaserte”

applikasjoner.

2 Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren. www.normen.no

http://www.normen.no/


Som en konsekvens av dette, viser forprosjektet få pasientrettede IKT-tjenester der informasjon

utveksles mellom systemer og/eller virksomheter. Man ser eksempler på systemer som er vertikalt

integrert mot egne ”back-end” fagsystemer, men ikke på horisontalt nivå mot andre virksomheter. Man

ser også svært få sambrukskomponenter i bruk.

Juridiske og sikkerhetsmessige krav

Implementering av telemedisinske og pasientrettede IKT-tjenester forutsetter grundig utredning og

vurdering av juridiske og sikkerhetsmessige aspekter. Ikke sjelden viser det seg at løsninger kan

tilpasses slik at de ligger innenfor gjeldende juridiske og sikkerhetsmessige krav. Det kan imidlertid

også vise seg i enkelte tilfeller at det reises spørsmål og problemstillinger som bør løses på nasjonalt

nivå. Disse spørsmålene knyttes til fremtidens web-baserte løsninger, eksempelvis

autentiseringsløsninger og sikker mobil tilgang til pasientinformasjon (Norman et al, 2011).

I rapporten ”Juridiske aspekter ved bruk av telemedisin i desentralisering av spesialisthelsetjenester”

(Christiansen, Nohr, 2009), er en av konklusjonene at det ikke alltid er regelverket som står i veien for

nye telemedisinske tjenester. Det vil imidlertid være behov for en rekke avklaringer og tilpasninger

når ”gamle” tjenester skal leveres på nye måter, i samarbeid med andre aktører enn tidligere, på nye

arenaer og ved utstrakt bruk av teknologi, blant annet med bakgrunn i at dagens regelverk åpenbart

ikke er skrevet med tanke på denne typen virkemidler (Norman et al, 2011).

Det er fra flere hold understreket betydningen av en tett dialog med Datatilsynet, personvernombud og

helseforetakenes sikkerhetsansvarlige i utviklingen av pasientrettede IKT-tjenester. I samsvar med

sikkerhetsnormen skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser før slike tjenester etableres. En god

prosess med involvering og forankring kan forhindre at arbeidet forsinkes eller stanses.

Finansieringsordninger

Dagens finansieringsordninger understøtter ikke elektronisk samhandling og telemedisin. Mangel på

økonomiske insentiver er i mange rapporter pekt på som en hemmende faktor (Larsen, 2002). De ulike

helseaktørene har egne budsjettmodeller, og gevinster spart i en organisasjon medfører ikke

nødvendigvis positive effekter for andre samarbeidspartnere. Det samme gjelder også internt i

helseinstitusjoner. Økonomisk kompensasjon enten i form av refusjonsordninger eller at partene finner

en egnet delingsmodell på kostnadene, kan utgjøre et insentiv, men det må tas høyde for store

investeringskostnader og at gevinster blir realisert på et senere tidspunkt.

Flere peker også på problemstillinger knyttet til refusjon av tjenester. For poliklinisk helsehjelp vil

telemedisinske tjenester refunderes når videokonferanse benyttes, mens bruk av e-post og andre

tjenester basert på IKT-verktøy ikke kompenseres (Normann et al, 2011).

Forretningsmodeller og strategisk samarbeid

Samhandlingsløsninger hvor også pasienten skal ha en sentral rolle, kan involvere en rekke aktører og

eiere. Ansvarsforholdet kan være fragmentert og med en uklar rollefordeling. I flere av prosjektene

blir det pekt på manglende avklaringer rundt finansiering av kostnader knyttet til fellestjenester. Det


reises problemstillinger knyttet til finansiering av infrastruktur, drift og vedlikehold av nasjonale

fellesløsninger, drifting av brukerstøtte og kompensasjon for økt risiko ved at tjenester eksponeres

eksternt. I noen tilfeller vil det også kunne påløpe breddings- og transaksjonskostnader, og det må

avklares hvem som skal belastes for dette. Dette representerer trolig en stor utfordring for bruk og

utbredelse (Normann et al, 2011).

Forretningsmodeller for samhandling i helsetjenesten er komplisert og det er utfordrende å beskrive

markedet og lønnsomhetspotensialet. Markedet er uoversiktlig og det er ikke gitt hvem som skal betale

for innkjøp av systemene og hvem som skal betale for bruken. Bildet kompliseres ytterligere når det er

snakk om løsninger for kommunikasjon mellom pasient og helsevesenet, som er omgitt av svært

strenge sikkerhets- og teknologikrav. Skal pasientene selv betale for slike løsninger eller skal

tjenestetilbyderne bære denne kostnaden? Dette er viktige spørsmål som bør utredes i det videre arbeid

(Johannessen, Jacobsen, 2010).

3.6 Typologi – pasientrettede tjenester

Forprosjektet har etablert en typologi som grunnlag for kategorisering av tjenester. Formålet med dette

er å fordele de ulike tjenestene i relevante grupper for å gjøre videre analyse og prioritering enklere.

3.6.1. Typologiseringsdimensjoner

Forprosjektet har utarbeidet en typologi av IKT-tjenester innenfor den avgrensningen som er beskrevet

foran. Med ”typologi” forstår arbeidsgruppen en inndeling eller kategorisering i henhold til felles

karakteristika og egenskaper.

Typologien skal bidra til å forenkle videre analyse og prioritering. Dimensjonene for typologien må

derfor fange opp sentrale egenskaper ved de ulike tjenestene. Aktuelle dimensjoner for en slik typologi

kan være:

Etter ”modenhetsnivå”, dvs. hvor klar tjenesten er for realisering

Etter omfanget av brukerrettet funksjonalitet, interaktivitet, selvbetjening og dermed opplevd

merverdi (for pasienten) som ligger i tjenesten

Etter graden av integrasjon mot kildesystemer og i hvilken grad de bidrar til et helhetlig

informasjonsutvekslingsforløp

Etter hvilke av spesialisthelsetjenestens lovpålagte oppgaver tjenestene bidrar opp mot.

Etter hvilke område(r) tjenesten understøtter

Etter hvilke(t) trinn i verdikjedene de bidrar i

Etter i hvilken grad de bidrar til å muliggjøre andre brukerrettede tjenester

Bruksområdet for kartleggingen vil avgjøre hvilke dimensjoner som vektlegges.

Arbeidsgruppen har valgt å legge følgende hoveddimensjoner til grunn for typologien:


Bidrar til helhetlige informasjonsforløp

For spesialisthelsetjenestens eget behov, der det vektlegges at de aktuelle IKT-tjenestene skal bidra til

bedre og mer helhetlig pasientforløp, er det relevant å grupperer tjenestene i forhold til i hvilken grad

de også understøtter helhetlige informasjonsforløp – det vil se at informasjonen følger pasienten.

Isolerte tjenester i proprietære systemer og data lagret i avgrensede databaser vil i begrenset grad ha

mulighet til å avgi informasjon til eller prosessere informasjon fra andre systemer. I tråd med de

nasjonale arkitekturprisnippene må tjenestene tilrettelegges slik at informasjon kan utveksles mellom

disse systemene. I dette perspektivet vil en tjenestens mulighet for samhandling og utveksling av

informasjon være vesentlig. Slike informasjonsforløp kan sees mot egne fagsystemer eller mot andre

virksomheters systemer,

Funksjonsrikhet

For pasienten vil funksjonalitet og interaktivitet være en sentral dimensjon, og tjenester vil kunne

grupperes i forhold til hvilken funksjonsrikhet, og dermed antatt nytteverdi, de tilfører pasienten.

Eksempelvis vil en statisk webside med generisk informasjon ikke oppleves som å gi samme merverdi

som et nettsamfunn eller en tjeneste som tilbyr to-veis kommunikasjon og støtte for transaksjoner.

Figur II: Typologi for pasientrettede IKT-tjenster

Innenfor disse hoveddimensjonene er det identifisert fire hovedgrupper av tjenester


Informasjonsorientert: Dette er tjenester som i hovedsak tilbyr pasienten generisk informasjon.

Innholdet kan være knyttet til spesifikke diagnoser eller sykdomssituasjoner, rettet mot avgrensede

målgrupper, eller strukturert i forhold til for eksempel faser i et behandlingsforløp. Dette kan også

omfatte søkemotorer og portaler rettet mot pasient.

Dialogorienterte tjenester har i motsetning til informasjonsorienterte tjenester tilbud om tjenester som

er individuelt tilpassede og basert på en en-til-en dialog mellom pasient og behandlingspersonellet.

Her ligger det en større grad av interaktivitet enn i de rent informasjonsorienterte tjenestene.

Løsningene forutsetter at det er etablert en brukerprofil, og at pasienten er innlogget for å kunne

benytte innholdet. Typisk vil et lukket nettsamfunn eller diskusjonsforum høre til denne kategorien.

Sikker kommunikasjon, skjemageneratorer, varslings- og bestillingsløsninger er andre eksempler på

tjenester som hører inne i denne kategorien.

Transaksjonsorienterte tjenester tilbyr pasienten mulighet for selvbetjening og støtte for utførelse av

prosedyrer, rutineoppgaver og transaksjoner. I denne typen tjenester vil pasienten kunne forenkle

samhandlingen med behandlingspersonellet ved bl.a. å kunne utføre enklere prosedyrer, kliniske

selvtester med rapportering av resultat og å bestille utstyr. Tjenester som tilbyr pasienten fornyelse av

resepter eller innsending og oppfølging av refusjonskrav er andre eksempler på slike tjenester.

Samhandlingsorienterte IKT-tjenester er de tjenestene som støtter samhandling og

informasjonsutveksling mellom pasient og behandlingspersonell. Dette er tjenester som er integrert

med pasientsystemer og andre fagsystemer, og som for eksempel lar pasienten få tilgang til egen

pasientjournal. Man kan også se løsninger for hjemmemonitorering og fjernkonsultasjoner naturlig inn

i denne kategorien, men det forutsetter at tjenestene er integrerte mot bakenforliggende pasientsystem,

kvalitetsregister, eller annet. Også pasientrettede IKT-tjenester som støtter samhandling mellom

virksomheter, eller som understøtter forskning gjennom datafangst, hører inn i denne gruppen

Tjenester i alle fire kategorier vil kunne bidra til oppfyllelse av lovkravene i

spesialisthelsetjenesteloven. En informasjonsorientert tjeneste vil kunne bidra til for eksempel

opplæring av pasienter og pårørende, mens en transaksjonsorientert tjeneste vil kunne bidra innen

pasientbehandling og forskning. Typologiseringsmodellen har derfor ikke tatt høyde for denne

dimensjonen.


4 Deloppgave 2: Beskrive utviklingsretninger og mulige

gevinstområder


Prosjektet har drøftet hvordan spesialisthelsetjenesten kan utvikle en hensiktsmessig strategi for å

bruke pasientrettede IKT-tjenester til å oppnå sine mål. Forprosjektet har beskrevet overordnede

helsepolitiske mål, nasjonale prioriteringer og felles prinsipper som et grunnlag for dette, for så å

beskrive strategiske veivalg for å nå hit.

4.2 Spesialisthelsetjenestens lovpålagte oppgaver

Etter spesialisthelsetjenesteloven3 skal sykehusene særlig ivareta følgende oppgaver:

Pasientbehandling

Utdanning av helsepersonell

Forskning

Opplæring av pasienter og pårørende

Pasientrettede IKT-tjenester kan bidra til å oppfylle disse oppgavene på ulike måter. I forhold til

pasientbehandling kan det etableres tjenester som myndiggjør og bringer pasienten inn i

behandlingsprosessene. Elektronisk tilgang til egen journal og klinisk informasjon kan bidra til at

behandlingen forenkles og oppleves bedre for pasienten.

Utdanning av helsepersonell kan realiseres av tjenester som gjør f.eks, tilgjengelig helsefaglig

informasjon, prosedyrer tilgjengelig eller e-læringsløsninger som understøtter læringsløp og

sertifiseringer for ulike faggrupper.

Pasientrettede IKT-tjenester kan sees mot forskningsområdet på flere måter. Det kan tilrettelegges

systemer som involverer pasienten direkte i forskningen, for eksempel gjennom interaktive skjemaer.

Det kan også være systemer for fangst av kliniske data (som forskningsgrunnlag) direkte fra pasient –

enten automatisk eller manuelt. Det vil også være aktuell med løsninger som gjør det mulig for

pasienten å styre adgangen til å innhente pasientdata i forskningsprosjekter og elektronisk håndtering

av samtykker.

For opplæring av pasienter og pårørende kan det etableres tjenester som gir tilgang til helsefaglig

informasjon, om rettigheter og muligheter. På denne måten kan man gjøre pasienten bedre rustet til å

møte helsevesenet. Det kan også etableres telemedisintjenester som gjør det mulig for pasienten å

gjennomføre pasientopplæring, egenmestringsprogram, prosedyrer i hjemmet eller hjelp til

rehabilitering.

3 http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-061-003.html#3-8

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-061-003.html#3-8


4.3 Helsepolitiske mål – pasienten i sentrum

Nasjonal IKT-politikk4 bygger på visjonen om en moderne IT-støttet forvaltning der alle har tilgang til

offentlig informasjon og tjenester 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Forvaltningen skal organisere

sin virksomhet slik at den framstår som helhetlig og tilgjengelig for borgere og brukerne av offentlige

tjenester. Tjenester på internett skal videreutvikles til å bli en sentral kanal for innbyggernes dialog

med det offentlige. Digitale tjenester skal være tilgjengelig for alle - tilpasset den enkeltes behov.

Brukerperspektivet er et bærende element også i nasjonale helsepolitiske mål og overordnet planverk.

I høringsutkastet for Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 – 2015 er det pekt på

potensialet som ligger innen området e-helse og elektronisk samhandling. Planutkastet peker spesielt

på en mer aktiv pasientrolle som et framtredende utviklingstrekk, og skisserer mål knyttet til tilgang til

kvalitetssikret helseinformasjon, kliniske data og brukervennlige tjenester.

4.3.1. Samhandlingsreformen

Stortingsmelding nr. 47 om Samhandlingsreformen beskriver i kapittel 3.2.1 en visjon der pasienten

opplever et helhetlig tilrettelagt helsetjenestetilbud, der samhandlingen mellom helsetjenestetilbyderne

er bedre og hvor pasienten bringes tettere inn i sin egen behandling.

Helhetlige pasientforløp

Helhetlige pasientforløp innebærer at pasientenes behov styrer organiseringen av helsetjenestene - i

motsetning til dagens situasjon, der tjenestene er organisert i forhold til organisatorisk inndeling,

spesialisering eller geografiske forutsetninger. Dette innebærer en helt ny måte å se pasientbehandling

på, og representerer nye perspektiver i forhold til organisering og tilrettelegging av

behandlingstjenester

En pasientsentrering av virksomheten stiller krav om standardiserte arbeidsprosesser og

gjennomgående løsninger. Dette innebærer også økte krav om tilgang til kunnskap og systemer som

forbedrer og dokumenter klinisk praksis. Behandlingslinjer og standardiserte behandlingsforløp kan

være ett av flere virkemidler for å oppnå dette. Samtidig gir dette helsearbeideren en mer tydelig rolle

som formidler og kommunikasjonspartner.

Tettere samhandling

For å understøtte gode og helhetlige behandlingsforløp skal det legges vekt på samhandling mellom

helseforetakene, med primær- og kommunehelsetjenesten, og med pasienten. Dette forutsetter i mange

tilfeller endret organisering, ny ansvarsdeling og andre måter å løse oppgavene på.

Samhandlingsperspektivet forutsetter at pasientinformasjon er tilgjengelig til rett person på rett sted og

til rett tid – uavhengig av hvor i samhandlingskjeden pasienten befinner seg. I motsetning til dagens

4 eNorge 2009 – Det digitale spranget (Moderniseringsdepartementet, 2005)


situasjon, der pasientinformasjonen ligger låst i etatsbundne journalsystemer, må informasjonen følge

pasienten.

Et slikt perspektiv setter også krav til kunnskapsutvikling og forbedring av klinisk praksis.

Kontinuerlig kompetanseutvikling, dokumentasjon og læring er viktige forutsetninger for god kvalitet

i pasientbehandlingen. Pasientens opplevelse av et godt helsetilbud vil være preget av ikke bare møtet

med den enkelte lege, men av helheten i pasientforløpet og alle møter og opplevelser fra hun første

gang tar kontakt med helsepersonell til rehabiliteringen er avsluttet. Dette må derfor ta utgangspunkt i

samhandlingen med andre helsetjenestetilbydere, slik at kunnskapsutviklingen støtter det totale

behandlingsforløp.

En mer aktiv pasientrolle

Et tredje premiss er at pasientrollen er i endring. Pasientene inntar rollen som aktive konsumenter av

helsetjenester, og vil i stadig sterkere grad møte helsepersonellet med økt krav om informasjon,

medvirkning og medbestemmelse når det gjelder egen behandling og sykdomsforløp. Begreper som

pasientmedvirkning, myndiggjøring og ”empowerment” er derfor sentrale i beskrivelsen av fremtidens

helsetjeneste.

Samtidig vil satsing på forebygging, og dermed pasientens ansvar for egen helse, bli sentralt. Dette

stiller krav til pasienten på en helt ny måte og innebærer at pasienten må ha bedre verktøy og tilgang

til informasjon for å kunne ta en slik rolle. I denne sammenheng har dagens og fremtidens pasienter

tilgang til stadig flere kilder til informasjon om egen sykdom og behandling. Dette utfordrer og stiller

krav til helsetjenesten på nye måter.

Det er fra Helse- og omsorgsdepartementets side et sterkt ønske om å etablere tjenester for å styrke

pasientens autonomi, og bringe pasientene nærmere inn i behandlingsprosessene, der tilgjengelighet til

og innsyn i pasientinformasjon blir et hovedgrep. Gjennom aktiv involvering kan pasientene også

bidra til økt pasientsikkerhet, da de følger opp at det som er planlagt å gjøre faktisk følges opp og

skjer.

4.3.2. Helhetlig og samordnet informasjon styrker pasientrollen

Samhandlingsreformens visjon om helhetlige helsetjenester må også omfatte pasientrettet informasjon.

God og tilrettelagt informasjon bidrar til at pasienten kan sette seg inn i egen sykdom, de ulike

helseforetakenes behandlingstilbud og sine rettigheter som pasient.

En nøkkelstrategi for å forbedre dette er at aktørene innen den offentlige helsehelsetjenesten søker å

samordne sin pasientrettede kommunikasjon, med utgangspunkt i strategiske mål om bedre

behandlingskvalitet. Informasjonen må ideelt følge pasientene gjennom hele pasientforløpet, der

innhold og tjenester fra flere aktører knyttes logisk og sømløst sammen – og presenteres helhetlig for

pasienten


En arbeidsgruppe oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartmentet har foreslått en strategi for enhetlig

presentasjon av plikt- og rettighetsinformasjon. Det bør gis en samlet og helhetlig informasjon om

helsevesenets organisering og behandlingstilbud. Informasjonsgrunnlaget må samordnes og

tilrettelegges slik at det styrker pasientrollen, støtter helhetlige behandlingsforløp og bygger opp under

målet om samhandling i helsetjenesten. (HOD, 2010)

For å sikre pasienter tilgang til samordnet og kvalitetssikret informasjon kreves en koordinert utvikling

av spesialisthelsetjenestens nettløsninger. På denne bakgrunn er det de siste årene gjort et betydelig

arbeid med å samordne spesialisthelsetjenesten nettløsninger navigasjonsstruktur og visuelle

utforming.

I dette perspektivet reises det også krav til informasjonens kvalitet og tilgjengelighet, slik at den har

nytteverdi for alle pasienter - uavhengig av deres forutsetninger eller individuelle behov for

tilrettelegging. I samsvar med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal det stilles krav til at alle

skal ha tilgang til helsetjenestens nettløsninger, og at man må ta særskilte hensyn til grupper med

spesielle behov, for eksempel blinde, døve, bevegelseshemmede og mennesker med kognitive vansker.

4.3.3. Tjenester forbedrer og forenkler samhandlingen

Pasientrettede tjenester vil kunne representere både kvalitetsmessige og ressursmessige gevinster – for

både pasienten og for virksomhetene. Velutviklede IKT-tjenester rettet mot pasienter og brukere og

helsetjenesten som tilbydere, kan bidra til å løse mange utfordringer i årene fremover. Som denne

kartleggingen viser, er det i spesialisthelsetjenesten etablert – og under planlegging - et bredt spekter

av elektroniske tjenester som skal bistå pasienten i samhandlingen og informasjonsutvekslingen med

helsevesenet. Et gjennomgående trekk er at tjenestene har som målsetting å forbedre og forenkle

samhandlingen.

Ulike telemedisin-løsninger bidrar til bedre dialog, lettere tilgjengelighet til helsetjenester og de

forenkler samarbeidet innad i helsevesenet. Det vises til eget kapittel for beskrivelse av mulige

gevinstområder.

4.4 Strategiske veivalg for å understøtte utvikling i ønsket retning

4.4.1. Prinsipper og krav til IKT-løsninger i spesialisthelsetjenesten

I helseregionenes beskrivelser av det langsiktige målbilde innen IKT-området er følgende elementer

sentrale:

Spesialisthelsetjenesten skal utnytte IT-løsninger for å understøtte bedre samhandling mellom

helseforetak, med andre helsetjenestetilbydere og med pasienter og brukere

Spesialisthelsetjenesten skal sette fokus på løsninger som gir nytteverdi for pasientene

Spesialisthelsetjenesten skal utnytte IT for å fremme effektivitet, kvalitet og tilgjengelighet på

helsetjenestene innen regionen.


I Helse Vests IKT-strategi er sammenhengen mellom de ulike elementene i IKT-utviklingen illustrert

slik:

Spesialisthelsetjenestens

teknologiplattform skal muliggjøre,

understøtte og forenkle elektronisk

samhandling mellom helseforetak, med

andre helsetjenestetilbydere og med

pasienten.

Spesialisthelsetjenesten har etablert

helhetlige og standardiserte

behandlingsforløp støttet av

prosesstøttende pasient- og

journalløsninger, der all informasjon

følger pasienten gjennom hele

behandlingsforløpet. Klinisk pasientinformasjon må foreligge i en strukturert form, med tanke

på utveksling og deling mellom aktører og mellom systemer. Utfordringer knyttet til å overføre

pasientinformasjonen til elektroniske systemer og til utveksling av pasientinformasjon mellom

systemer og virksomheter må løses.

Den teknologiske plattformen sikrer pasienter mulighet for deltakelse og medbestemmelse. Det

må tilrettelegges systemer for å gi pasienter og pårørende innsyn i egen journal og kliniske

resultater. Økt vekt på IKT- tjenester og elektronisk informasjon rettet til pasienten bidrar til

større grad av pasientautonomi.

De kliniske IKT systemene må gi støtte for relevant pasientinformasjon, evidensbasert

kunnskap, kliniske - og pasientlogistiske resultater samt ressursutnyttelse

Tjenesteorientering innebærer å designe arkitekturen med utgangspunkt i forretningsprosesser.

Et modulært design med løse koblinger og klare funksjonelle ansvarsområder skal bidra til

større fleksibilitet og dertil bedret endringsevnen samt å støtte opp om bruk av de tjenester.

IKT-arkitekturen må være tjenesteorientert, med fokus på gjenbrukskomponenter.

Standardiserte informasjonsmodeller, dokumenterte grenseflater og integrasjonsgrensesnitt

skal gjøre det mulig å utveksle og dele innhold, funksjonalitet og tjenester.

4.4.2. Nasjonal IKTs arkitekturprinsipper

Dette er også i samsvar med Nasjonal IKTs arkitekturstrategi, som beskriver fem generiske

løsningsprinsipper for utvikling av spesialisthelsetjenestens IKT-systemer:

Sammenheng i pasientforløpet – IKT-systemene må støtte samhandling og helhet i hele

behandlingskjeden


Støtte for arbeidsprosesser i endring – systemene må håndtere fleksibel arbeidflyt og

automatisert datafangst

Helhetlig arbeidsflate – med løsninger som sikrer arbeidsflytstøtte tilpasset ulike roller og

funksjoner

Felles begreper – standardisert begrepsbruk og klassifikasjoner – både klinisk og

administrativt - som støtter samhandling på tvers

Deling av informasjon og funksjonalitet – tjenesteorientering av prosessene med gjenbruk av

standardisert funksjonalitet på tvers av systemer (NIKT, 2008)

4.4.3. TOGAF som rammeverk for virksomhetsarkitektur

En hovedutfordring i utviklingen av spesialisthelsetjenestens mangfold av pasientrettede tjenester, og

samhandling mot andre deler av sektoren, vil være å bygge en enhetlig arkitektur på tvers av ulike

forvaltningsnivåer og instanser. For å oppnå dette må det bygges opp en enhetlig god

arkitekturpraksis.

Nasjonal IKT har besluttet å benytte The Open Group Architectural Framework (TOGAF) som

rammeverk for virksomhetsarkitektur. Rammeverket støtter design, utvikling og evaluering av

virksomhetsarkitektur for alle typer virksomheter.

TOGAF rammeverket inkluderer en standardisert metode for utvikling og anvendelse av

virksomhetsarkitektur som kalles Architecture Developement Method (ADM5). Gjennom en slik

metodikk vil man sørge for at det utvikles pasientrettede tjenester som understøtter en enhetlig

samhandlingsarkitektur.

ADM understøtter en strukturert og “beste praksis” tilnærming til utvikling, anvendelse og

vedlikehold av en virksomhetsarkitektur. ADM kan også sees på som en prosess for å utvikle en

virksomhetsarkitektur. Tilnærmingen kan være iterativ ved gradvis detaljering av

virksomhetsarkitekturen avhengig av modenhet og adopsjon i organisasjonen.

5 http://pubs.opengroup.org/architecture/togaf9-doc/arch/

http://pubs.opengroup.org/architecture/togaf9-doc/arch/


Figur III: Komponenter i Architecture Developenent Method – ADM

TOGAF støtter fire arkitekturdomener som er anerkjent som subsett til virksomhetsarkitektur:

Forretningsarkitekturen definerer forretningsstrategi, styring, organisering og kjerne

forretningsprosesser

Arkitektur for informasjonssystemer består av:

o Dataarkitekturen som beskriver strukturen til en organisasjons logiske og fysiske data

aktiva og datahåndteringsressurser

o Applikasjonsarkitekturen tilbyr en blåkopi for de individuelle applikasjonene/

tjenestene som skal utvikles, deres interaksjoner/samhandling, og relasjoner til

kjerneprosessene til organisasjonen

o Teknologiarkitekturen beskriver leveranseevne innenfor logisk programvare og

maskinvare som kreves for å støtte utrulling av forretnings-, data- og

applikasjonstjenester. Dette inkluderer IT infrastruktur, mellomvare, nettverk,

kommunikasjon, prosessering, standarder, etc.

For å sikre at det utvikles pasientrettede tjenester som understøtter en samhandlingsarkitektur vil det

være hensiktsmessig å benytte metoden beskrevet over.


4.4.4. Informasjonsharmonisering og standardisering

Det etableres en overordnet logisk informasjonsmodell som dekker utvalgte områder av

spesialisthelsetjenesten. Modellen kan for øvrig lett utvides til dekke hele spesialisthelsetjenesten og

hele helsesektoren. Modellen er brutt ned i noen utvalgte submodeller som illustrerer spesielt viktige

områder. Sentralt i modellen er definisjon av pasientbegrepet og hvordan dette henger sammen med

forløp, tjenesteproduksjon og diagnostisering. Kobling mellom pasient/tjenester og ressurser er også

modellert.

HL7 v3 etableres som standard i spesialisthelsetjenesten. Nasjonale tilpasninger, altså nasjonal

implementering, legges til framtidig organisasjon for forvaltning av arkitekturen. Videre foreslås at

alle nasjonale standarder og varianter som dekkes av HL7 gradvis skal erstattes av HL7

implementeringen.

Modellen vil være førende for implementering av nye løsinger eller krav til leverandører av løsninger.

På sikt vil implementering av modellen bidra til felles forståelse og tolkning av sentrale

informasjonselementer i spesialisthelsetjenesten. Effektiviseringsgevinster kan oppnås ved økt

automatisering (fordrer felles forståelse av informasjon som flyter i en prosess), og bedre styring

basert på gode og sammenlignbare styringsdata burde være mulig.

4.4.5. Tjenesteorientering

For å bygge en god samhandlingsarkitektur er det nødvendig å utvikle tjenestekomponenter. Dette er

avgrensede tjenester med egenskaper som gjør det mulig å knytte dem sammen med andre tjenester

eller brukes distribuert, for eksempel i en portal. En komponent kan være sammensatt av flere

komponenter, men felles for alle komponenter er at de har et definert grensesnitt mot andre

komponenter. Enkelt kan man si at tjenestekomponenter er felles ”byggeklosser” til gjenbruk og for å

bygge nye tjenester.

Tjenestekomponentene kan inneholde funksjonalitet eller informasjon.

Funksjonalitetskomponentene tilbyr en bruker mulighet for å få utført en

tjeneste. Dette kan for eksempel være påloggingstjeneste,

kommunikasjonstjeneste eller transaksjon.

Informasjonskomponentene tilbyr pasienten primært semantisk

informasjon, for eksempel i form av en standardisert beskrivelse av en

diagnose, behandling eller pasientrettighet. Dette kan også være

informasjon i form av uttrekk av data fra en datakilde, for eksempel

kvalitetsdata.

Komponentene må være relevante, oppleves nyttige og gi prosesstøtte og veiledning i den situasjonen

pasienten befinner seg i. Dette forutsetter også ens informasjonsmodeller, enhetlig begrepsapparat og

felles ontologier.


Oppdeling i komponenter skal gjøre et distribuert system lettere å forstå og lettere å forvalte. Blant

annet gir en inndeling i tjenester mulighet til å kunne konfigurere og skalere en komponent uavhengig

av andre komponenter, og dermed sikre gjenbruk. Et viktig trekk ved komponenter er at den

informasjonen som produseres ”eies” av komponenten, altså utgjør funksjoner og data som hører

sammen én komponent. Tjeneste i en slik sammenheng utgjør dermed komponentens hensikt, og

beskriver de funksjoner som komponenten kan oppfylle.

Tjenesteorientering betyr at det fokuseres på hvilken funksjonalitet IT-løsningene tilbyr framfor selve

oppbyggingen av IT-løsningene. Man fokuserer primært på hvilke oppgaver som utføres ved hjelp av

elektroniske tjenester framfor hvilke tekniske komponenter eller programmer som må benyttes i

oppgaveløsningen.

En slik tjenesteorientering av pasientrettede tjenester er også i samsvar med nasjonale arkitektur-

prinsipper for offentlig forvaltning (Difi, 2010).

Det vil derfor være hensiktsmessig å definere noen fellestjenester som kan gjenbrukes i flere IT-

tjenester i spesialisthelsetjenesten.

4.5 Gevinstområder

Forprosjektet har også identifisert aktuelle gevinstområder for spesialisthelsetjenestens pasientrettede

IKT-tjenester og for bruk av telemedisin.

4.5.1. Gevinster knyttet til IKT-tjenester

Pasientrettede IKT-tjenester innebærer å utvikle og forbedre sentrale virksomhetsprosesser for å

realisere ønskede gevinster. Dette kan sees og forstås ut fra flere perspektiver i tråd med metodikk fra

valgt rammeverk for arkitektur (TOGAF):

Fra pasientens perspektiv:

For pasienten vil en satsing på IKT-tjenester ha åpenbare kvalitative gevinster. Dette er effekter i form

av subjektive opplevelser, og er dermed vanskelig å tallfeste og ikke mulig å ta ut som direkte gevinst

for helseforetak.

Pasientrettede IKT-tjenester kan brukes til å oppnå bedre dialog med pasienten, økt

brukermedvirkning og forbedret oppfølging av den enkelte. Dette vil kunne bidra til økt

pasienttilfredshet6, økt opplevd trygghet og autonomi, noe som vil ha klart positive effekter i forhold

til pasientsikkerhet, myndiggjøring og ”empowerment”. Det vil også gi pasienten mulighet til å ta mer

ansvar for egen helse, hjelp til å huske hva som ble sagt og forstå betydningen av å følge behandlings-

6 De fleste pasientklager går ut på manglende informasjon. ”..med pasientens øyne” (NSF, Kvalitetsprosjektet ”..med

pasientens øyne” (2009) rapporterer økning i målt pasienttilfredshet fra 6,9 til 8,3 etter innføring av informasjonstiltak. I

tillegg sank telefonhenvendelsene etter inngrep fra 64 % til 13 %.


og medisineringsregimer. Tilgang til kvalitetssikret informasjon og kunnskap om rettigheter og

muligheter bidrar til opplyste pasienter, som også kan stille krav tilbake til spesialisthelsetjenesten7.

Pasienten vil kunne få tilgang til egen helseinformasjon, om kliniske resultater og medisinbruk. Slike

tjenester bidrar til å forenkle pasientens møte med helsesektoren gjennom selvbetjening, veiledning og

informasjon. Når pasienter får tilgang til egen journalinformasjon får de nyttig informasjon som gjør at

de selv kan følge opp regimer eller avtaler med behandler og de kan kvalitetssikre den informasjonen

som skrives, og som øker pasientsikkerheten.

Tilgjengelighet og fleksibilitet blir forbedret. Oversikt over medisinbruk vil kunne gi effekter i form

av mindre feilmedisinering og bedre effekt av valgt medisineringsregime. Dette vil også forenkle

kvalitetssikring ved at pasienten selv kan fange opp for eksempel mulige bivirkninger og

interaksjoner, og konsultere sin lege om dette. Fjernkonsultasjon og elektronisk oppfølging kan

erstatte en del polikliniske oppfølgingsbesøk.

Pasienten vil også oppleve konkrete gevinster ved mindre reise, færre fysiske (unødvendige) besøk hos

lege/sykehus, mindre tidsbruk (viktig for pasienter som jobber) og en mer tilgjengelig/døgnåpen

tjeneste, Dette forutsetter imidlertid av planlegging og pasientlogistikk på sykehusene blir betydelig

bedre organisert.

Pasientrettede IKT-tjenester bidrar til bedre og mer effektiv pasientopplæring. Ved å få tilgang til

fagressurser og dokumentasjon kan pasienter og brukere oppleve økt grad av mestring. Slike tjenester

kan også gjøre det mulig at en del prosedyrer kan gjennomføres av pasienten selv i hjemmet. Pasienter

med kroniske sykdommer utfører det meste av oppfølgingen selv, og gode verktøy og elektronisk

oppfølging kan gi bedre resultat og livskvalitet. Dialogmuligheter mellom flere parter i IKT-verktøy

som videokonferanse gir individtilpasset informasjon og veiledning, noe som blir viktig i framtiden

med mer komplekse og sammensatte sykdomsbilder.

Tjenestene vil kunne bidra i alle faser av behandlingsforløpet, og kan ytes uavhengig av pasientens

erfaring. Gitt tilgang til bredbåndstjenester og mobilt nettverk, vil elektroniske tjenester være

tilgjengelig uansett hvor i landet pasienten befinner seg og i hvilken del av helsetjenesten

behandlingen skjer.

Blandet perspektiv:

Et betydelig omfang av systemheterogenitet, manglende standardisering og fragmentert innholdstilbud

gir et betydelig behov for samordning og standardisering av IKT-tjenester. Det vil være svært

ressurskrevende å forbedre pasientrettet samhandling innenfor dagens rammebetingelser. Samhandling

7 I følge Statistikk for regionale helseforetak 2008 har helseforetakene i Helse Sør-Øst en utgift i forbindelse med

pasientklager på 12MNOK som er knyttet til ”Informasjonssvikt”. Dersom vi forutsetter at det å gi pasienter tilgang til

kvalitetssikret informasjon, pasientopplæring, epikrise med mer vil øke pasientens opplevelse av å få god informasjon på en

slik måte at vi kan senke antall klager basert på ”informasjonssvikt” med 10 %, vil vi komme frem til 1.2MNOK per år.


innen IKT-utviklingen skal gi en bedre informasjonsutveksling og dermed bedre kvalitet på tjenestene

for brukerne.

Det er også behov for å sikre en standardisering av informasjonsgrunnlaget – både for pasienten og for

helsepersonellet. Gjennomgående og helhetlige prosessforløp (for eksempel behandlingslinjer)

aksentuerer behovet for en konsolidering av informasjonsgrunnlaget. (personalisert helsevesen).

Innsyn i egen journal og elektronisk meldingsutveksling kan også bidra til økt kvalitet på

datagrunnlaget, noe som igjen gir et bedre beslutningsunderlag.

I dette perspektivet kan man også se mulige gevinster som redusert ventetid og bedre utnyttelse av

kapasiteten i helsesektoren, men dette krever endringer også på andre områder.

Mulighet for sikker kommunikasjon kan også innebære at pasienten føler mindre behov for å kontakte

helsevesenet. Det er for eksempel i dag en del poliklinisk virksomhet som kunne vært løst via telefon,

e-post eller enklere telemedisinløsninger. Her er tid og penger å spare. Dette frigjør kapasitet til

pasienter som trenger mer spesialisert behandling og individuell oppfølging.

Fra helsevesenets perspektiv:

IKT er ikke noe mål i seg selv, men et viktig verktøy som kan bidra til å frigjøre ressurser til mer

pasientrettet arbeid og til å realisere strategiske mål. Pasientrettede tjenester støttet av IKT eller ikke

vil kunne gi spesialisthelsetjenester gevinster av både kvalitativ og kvantitativ karakter.

IKT kan på ulike måter bidra til å oppfylle spesialisthelsetjenestens lovpålagte oppgaver:

pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende.

Vi legger til grunn et perspektiv basert på at IKT og virksomhetsutvikling er nært knyttet til hverandre.

På den ene siden setter virksomheten krav som kan understøttes gjennom IKT, for eksempel bedre

kvalitet og oppgaveløsning, større grad av samhandling og samarbeid, medvirkning og

kommunikasjon, ressursutnyttelse og effektivitet.

På den andre siden, kan IT-løsninger bidra til gevinster for virksomheten, for eksempel gjennom nye

og bedre måter å jobbe og samhandle på. Det ligger dermed et betydelig potensial for en mer effektiv

bruk av ressursene gjennom bruk av IKT-løsninger for pasientdialog og ved at flere oppgaver kan

automatiseres, standardiseres og samlokaliseres.

Selvbetjeningsløsninger gjør det mulig å la pasientene utføre oppgaver selv som sparer sykehusene for

ressursbruk, for eksempel ved å bestille utstyr, dokumenter, pasientopplæring når det passer dem og

sikker kommunikasjon. Sikker kommunikasjon og meldingsutveksling kan innebære redusert

telefontid og mindre dobbeltarbeid. Utsending av timepåminnelser via SMS og muligheter for


avbestilling og flytting innebærer færre ”ikke-møtt”8. Man vil også kunne se klare økonomiske

gevinster i form av mindre papirforbruk, færre postutsendelser osv.

Automatisering, forenkling av rutiner og bedre informasjonslagring og – deling skal sikre bedre

kommunikasjon og informasjonsflyt, og samtidig tryggere oppbevaring og formidling av

pasientinformasjon. Mer fullstendig dokumentasjon og raskere tilgang til nødvendige

pasientopplysninger kan forbedre det pasientrettede arbeidet. Samtidig skal informasjonsflyten også

inkludere data som benyttes til å forbedre ledelsens mulighet til virksomhetsstyring, planlegging,

forskning og forbedring av kvaliteten i tjenestene.

For virksomhetene kan pasientrettede IKT-tjenester brukes til å realisere lovpålagte pasientrettigheter

og til å oppnå bedre pasientlogistikk. Slike tjenester kan også understøtte og videreutvikle nasjonale

initiativer som for eksempel Minside, ID-porten, Altinn og Norsk helsenett.

Gevinster knyttet til telemedisin

Både nasjonale og internasjonale erfaringer viser at telemedisin kan gi gevinster i form av både

medisinske effekter, bedre kvalitet og økt effektivitet i helsetjenesten (Johnsen, Breivik,

2006),(Ekeland, Bowes, Flottorp, 2010)

Dokumenterte gevinster er

Mindre symptomer og plager (Tømmer, 2011)

Bedre livskvalitet (Tømmer, 2011)

Bedret kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient (Tømmer, 2011)

Økt sykdomsmestring (Tømmer, 2011), (Andreassen, 2006)

Bedre dokumentasjon

Bedre beslutningsgrunnlag (Johannessen, Jacobsen, 2010)

Bedre koordinering og utnytting av spesialistressurser (Johnsen, 2003)

Sparte pasientreiser (Johansen, 2004), (Bjørvig, 2002)

Færre innleggelser/antall liggedøgn (Pedersen, 2005), (Nyheim, Lotherington, 2010)

Spart tidsbruk (Aanesen, 2006) IKT-løsninger som videokonferanse sparer reisetid og

eventuelt lønnskostnader i reisetiden.

Resultater fra studier av telemedisin er ofte kontekstspesifikke både i geografisk og organisatorisk

forstand (Norman et al, 2011). Lønnsomhet vil avhenge av blant annet pasientgrunnlag, reiseavstand

8 I 2002 var andel ”ikke-møtt” ved Rikshospitalet 0,93 % av totalt antall polikliniske pasienter (inkl. radiologi). Dette tallet

var økt til 2 % i 2008. Kostnader beregnet i 2002 beløp seg til ca 4.5MNOK. Det samme underlaget kostnadsmessig justert

opp til 2 % i 2008 betyr en kostnad på 10 MNOK. Dersom en forventer 20 % bedring av dette ved innføring av elektroniske

tjenester blir antatt besparelse på 1 – 1,5 MNOK per helseforetak per år.


og investeringskostnader, mens kvalitative gevinster vil avhenge av blant annet behov, organisering og

sosiale sammenhenger (Ekeland, Bowes, Flottorp, 2010). Forutsetninger for vellykket implementering

av telemedisin kan endres over tid; blant annet vil infrastruktur bygges ut, ny teknologi utvikles og

priser/kostnader endres (Norman et al, 2011).

4.5.2. Gevinstrealisering

For begge områder må det legges vekt på å realisere gevinster.

Gevinstene bør kunne hentes ut der kostnadene oppstår. Når flere aktører fra ulike forvaltningsnivå

skal samarbeide om å tilby telemedisinske tjenester, vil kostnader og gevinster ofte fordeles ulikt.

Dette må kompenseres økonomisk, enten i form av refusjonsordninger eller at partene finner en egnet

delingsmodell på utgifter og besparelser. Mangel på kapital til utstyrsinvesteringer er også et hinder

for å komme i gang. Det bør etableres egnede ordninger for risikoavlastning for alle involverte aktører.

4.5.3. Mulige synergier

Forprosjektet har også vurdert mulige synergieffekter ved å se ulike prosesser i sammenheng. Med

”synergi” har arbeidsgruppen forstått effekter som ikke lar seg realisere fullt ut tjenestevis, men som

lar seg realisere gjennom et koordinert arbeid. Dette kan omfatte både kvalitetsmessige og

ressursmessige gevinster.

Tabellen lister opp noen mulige synergieffekter:

Kvalitative synergieffekter Kvantitative synergigevinster

Gjenbruk og sambruk av

tjenestekomponenter

Forutsetter standardisering, som

igjen innebærer forenkling

Variansreduksjon

Samlet sett redusert

tjenestekostnad Redusert behov for lokal

driftskapasitet

Samordning av

brukergrensesnitt

Forenklet for pasient/bruker ved

at tjenester framstår enhetlig

Mindre tidsbruk i møte med


Oppgavefordeling mellom

virksomheter

Fagmiljøer kan bygge opp

kompetanse på enkeltområder Fokusering framfor

generalisering

Fokusering av kompetanse

Standardisering av

virksomhetsprosesser og

verdikjeder

Bedre samhandling med andre

virksomheter Enhetlig forvaltning

Effektivisering gjennom

samhandling og integrasjon av

verdikjeder. Reduserte

transaksjonskostnader

Felles utvikling, drift og

vedlikehold av applikasjoner

og tjenester

Gjennomgående SLA-krav til

tjenester

Innsparing i drifts- og

vedlikeholdskostnader Færre driftsmiljøer


5 Deloppgave 3: Utarbeide plan for videreføring


Forprosjektet har lagt til grunn at portalen helsenorge.no vil bli en viktig kanal for distribusjon av

pasientrettede IKT-tjenester de nærmeste årene. Det er likevel viktig å holde fokus på hvordan

tjenester kan distribueres mot brukere også via andre kanaler. Ideelt må en IKT-tjeneste kunne tilbys

parallelt både som både frittstående løsning eller som en tjeneste integrert i en portal. Nasjonal IKTs

felles arkitekturpolicy (som er beskrevet i kapittel 4.4.2) legger nettopp et slikt prinsipp til grunn.

Forprosjektet finner det vanskelig å peke på én samlet, konkret plan, men vil anbefale en videreføring

gjennom konkrete oppfølgingsprosjekter. Dette vil delvis ta utgangspunkt i spesialisthelsetjenestens

eget behov og delvis i den målsetting å tilby konkrete tjenester til helseportalen og andre nasjonale

fellesløsninger.

5.2 Generelt

Spesialisthelsetjenesten står overfor store utfordringer i forhold til kvalitet i pasientbehandlingen og

samhandling internt, med andre deler av helsetjenesten og med pasienten.

Forprosjektet har etablert en typologi basert på en gjennomgang av eksisterende tjenester. Når man

fordeler de registrerte tjenestene i denne, ser man et flertall av rent informasjonsbaserte tjenester, dvs,

nettsider som tilbyr pasienten informasjon. Det er i liten grad satset på tjenester med selvbetjening

eller interaktivitet, og hvor datagrunnlaget er innrettet med tanke på samhandling.

Det er etter forprosjektets oppfatning viktig at spesialisthelsetjenesten fortsetter satsingen på tjenester

som hjelper pasienten i møte med helsetjenesten. Et hovedveivalg for spesialisthelsetjenesten vil være

å prioritere innsatsen mot tjenester som understøtter helhetige informasjonsforløp og som er innrettet

mot samhandling.

For spesialisthelsetjenesten vil det også ligge særskilte utfordringer i å forbedre og standardisere

journalkoding, å integrere pasientjournalsystemene mot nasjonale kvalitetsregistre for overføring av

kliniske kvalitetsdata på diagnosenivå og å etablere gode systemer for kartlegging av pasienterfaringer.

Forprosjektet vil på denne bakgrunn anbefale at spesialisthelsetjenesten jobber strategisk med felles

nasjonale oppgaver knyttet til:

Løsninger for administrative tjenester for pasienter

Løsninger for innsyn i egen journal

Standardisere visualiseringen av behandlingslinjer og fagprosedyrer

Styrke forutsetninger for økt satsing på telemedisin og pasientrettede IKT-tjenester


5.3 Løsninger for administrative tjenester for pasienter

Anbefaling:

Nasjonal IKT bør bidra til realisering av forenklede løsninger for administrative tjenester for pasienter.

Forprosjektet mener ”Mine Pasientreiser” vil være en relevant og realiserbar tjeneste å tilby gjennom

helseportalen i løpet av 2012.

Slike IKT-tjenester vil kunne forbedre kvaliteten, forenkle arbeidsoppgavene, gi bedre oversikt og

innebære en effektivisering i forhold til dagens rutiner. God informasjon og veiledning vil også kunne

gi færre telefonhenvendelser, noe som igjen vil frigjøre kapasitet til prioriterte oppgaver.

Nasjonal IKT bør sikre finansiering og forankring gjennom et forprosjekt for å belyse sentrale

forutsetninger for denne typen tjenester.

Bakgrunn

Pasientreiser ANS er eid av de fire helseregionene og har et overordnet ansvar for å administrere

pasientreiser til og fra behandling. Dette innebærer saksbehandling av krav om dekning av

reiseutgifter fra pasienter og bestilling av reiser med rekvisisjon.

Kontoret har systemeieransvar for flere nasjonale systemer.

Saksbehandlingssystemet for behandling av refusjoner for gjennomførte reiser der pasienten

selv har lagt ut for reisekostnadene (PRO) har vel 500 brukere (saksbehandlere). Det ble i

systemet gjennomført saksbehandling av 4,5 millioner reiser i 2010.

Fellessystemet for rekvirering og bestilling av pasientreiser med rekvisisjon (NISSY) har

27.000 brukere i helseforetakene, fastleger og spesialister. Det ble i 2010 bestilt 3,5 millioner

pasientreiser, av disse ble 43 % bestilt elektronisk.

Telefontjenesten 05515 er et felles nasjonalt telefonnummer for bestilling av pasientreiser.

Tjenesten hadde i 2010 i overkant av 2,5 millioner telefonhenvendelser.

På nettstedet www.pasientreiser.no finnes det i dag ingen pasientrettede tjenester utover mulighet for

nedlasting av reiseregningsskjema og generell informasjon knyttet til pasientrettigheter. Det er et

strategisk mål å utvikle pasientrettede tjenester knyttet til dette arbeidsområdet, for å forenkle og

forbedre service og tilgjengelighet for pasientene og brukerne.

Pasientreiser ANS har kartlagt hvilke pasientrettede tjenester som kan være aktuelle å tilby

elektronisk, og ønsker å etablere et realiseringsprosjekt for å tilby slike tjenester. Det er en målsetting

at tjenestene realiseres i løpet av 2012.

Håndtering av refusjonskrav (refusjon for utlegg til pasientreiser) eller bestilling av reise med

rekvisisjon er for en stor del rutineoppgaver som med fordel kan automatiseres. Man kan se for seg

IKT-tjenester som hjelper pasienten med utfylling av reiseregning/kravskjema og hvor forhåndslagret

http://www.pasientreiser.no/


informasjon om pasienten hentes fra ulike kildesystemer. Man kan se løsninger for at pasienten skal

kunne følge sitt rekvisisjonskrav gjennom saksbehandlingsprosessen, mulighet for mottak og

organisering av vedtak om godkjente refusjonskrav, bestilling av pasientreise med rekvisisjon og en

oversikt over gjennomførte pasientreiser. På sikt kan man også se en løsning der behandlingspersonell

legger inn rekvisisjoner og bestiller reiser på vegne av pasienten.

Samtidig er det ved Pasientreiser ANS og helseforetakene allerede etablert et brukestøtteapparat

gjennom telefontjenesten 05515. Dette vil være en viktig forutsetning for å kunne bredde ut slike IKT-

tjenester mot befolkningen i stor skala.

Tjenesten Mine pasientreiser vil være en relevant tjeneste å tilby i den nasjonale helseportalen. Den

har en klar nytteverdi for brukeren og en effektiviseringsverdi for virksomhetene. Samtidig vil en slik

tjeneste være relevant å tilby gjennom andre portaler, som for eksempel MinSide.no og

helseforetakenes nettsider. Utviklingen av en slik tjeneste må derfor ta utgangspunkt i

arkitekturprinsipper og tekniske løsninger som gjør dette mulig.

Et realiseringsprosjekt vil måtte være eid og fasilitert av pasientreiser ANS, men Nasjonal IKT vil

kunne bidra med for eksempel finansiering og forankring. Nasjonal IKT bør også påta seg å delta i et

forprosjekt for å avklare bl.a.:

Kost-/nytteanalyse, sett på bakgrunn av aktuelle brukergruppers forutsetninger for å kunne

benytte slike tjenester

Estimert omfang på og innhold i et realiseringsprosjekt

Finansiering av utviklingskostnader

Finansiering av drift og vedlikehold av Mine pasientreiser som en nasjonal tjeneste

Føringer i forhold til virksomhetsarkitektur, systemarkitektur og sikkerhet

Funksjonelle og tekniske krav

Organisatoriske forutsetninger, intern kapasitet, brukerstøtte

Avklaring av driftsmodell

SLA-krav mot tjenesteleverandør

HL7 v3 etableres som standard for implementeringen

Helsedirektoratets helseportalprosjekt er orientert om planene, og har bedt om at dette sees i

sammenheng med øvrige tjenester i spesialisthelsetjenesten.

5.4 Løsninger for innsyn i egen journal

Anbefaling:

En rekke sentrale spørsmål rundt deling av pasientinformasjon og innsyn i egen journal står uavklart.


Nasjonal IKT bør ta ansvar for etablering av et forprosjekt med tanke på mulig realisering av en pilot

for tilgang til journalinformasjon, med utgangspunkt i MinJournal. En slik portalløsning bør på sikt

integreres mot den nasjonale helseportalen.

Et forprosjekt i regi av Nasjonal IKT bør også innrettes for å belyse følgende forhold:

Avklaring av robusthet i teknologiplattform og løsningsvalg

Vurdere om det finnes standardløsninger for journaltilgang etablert i markedet

Innhente erfaringer fra andre sykehus internasjonalt som har etablert journaltilgang for

pasienter, med tanke på å belyse konsekvenser for klinikere av slik åpen tilgang til journal.

Krav til EPJ-leverandører om å etablere grensesnitt for helsepersonell i EPJ som kan

kommunisere med pasientportaler.

Løsninger og retningslinjer for henvisningssporing, slik at pasienter kan følge status for ”sin”

henvisning, forventet ventetid, m.v. i pasientportalen.

Avklare plattformvalg for autentisering og kryptering med tilstrekkelig grad av sikkerhet

HL7-compliant implementasjonsguide for webservices for å hente ut epikriser, brev,

laboratorieresultater, logg over innsyn i journal, røntgenbilder etc.

Bakgrunn:

Tilgang til og innsyn i egen pasientjournal og relevant informasjon vil kunne være grunnlag for en

bedre informasjonsutveksling og effektiv samhandling mellom pasient og behandlingspersonellet.

Pasienten vil enklere kunne kontrollere og kvalitetssikre informasjonen. Dette vil fordre tilrettelegging

av IKT-løsninger, for eksempel pasientportaler, som muliggjør innsyn, meldingsutveksling og dialog

på en sikker måte. Dette krever også løsninger for autentisering, tilgangsstyring, logging og

integrasjon.

Innomed har utredet forutsetninger for å gi pasienter tilgang til egen journal, og anbefaler at det

gjennomføres et pilotprosjekt for å vurdere om og hvordan Min Journal kan benyttes som en plattform

for en framtidig pasientportalløsning, integrert mot helsetjenestens fag- og pasientsystemer (Innomed,

2010). Gjennom denne kan pasienter gis adgang til tjenester som innsyn i egen journalinformasjon,

epikrise, sikker meldingstjeneste, logg og henvisningssporing. Pilotprosjektet skal også utarbeide

anbefaling til retningslinjer for samtykke/reservasjon, foreslå løsninger for differensiert tilgang til

journal og evaluere erfaringer med bredding av denne typen tjenester.

Det anbefales at dette arbeidet først startes opp med utgangspunkt i spesialisthelsetjenesten, siden

volumet på antall meldinger og pasienter er størst her. På sikt må en pasientportalløsning også omfatte

tilgang til fastlegenes og kommunehelsetjenestens journalløsninger.

Innomed anbefaler en løsningsarkitektur i tråd med Nasjonal IKT sine prinsipper og integrert med den

nye nasjonale helseportalen. På sikt ser man for seg at lokale pasientportaler kan avvikles ved at

tjenestene overføres til www.helsenorge.no og tilbys nasjonalt. Det bør gjøres en vurdering om



hvorvidt funksjonelle og teknologiske kravene til en pasientportalløsning er spesifikke for Norge eller

om det finnes standardløsninger i markedet som kan møte disse kravene.

Nasjonal IKT bør tilrettelegge for at et slikt pilotprosjekt startes opp. Dette vil belyse og avklare en

rekke sentrale forutsetninger for etablering av pasientrettede tjenester som henter inn eller er knyttet til

sensitiv pasientinformasjon – som typisk vil ligge i et pasientjournalsystem. Et slikt prosjekt vil også

klargjøre forutsetninger for lokale pasientportaler vs. nasjonale fellesløsninger. Vi ser i dag ingen

andre prosjekter i spesialisthelsetjenesten som har denne målsettingen.

Nasjonal IKT bør overta ansvaret for realisering av den anbefalte piloten for tilgang til

journalinformasjon i Min Journal og knytte dette opp mot helseportalprosjektet. Arbeidsgruppen ser

det som vesentlig at et slikt prosjekt er forankret i spesialisthelsetjenesten og de forutsetninger som

gjøres gjeldende her. Man bør forankre dette i alle helseregioner og etablere en pilot med flere

deltakere i løpet av 2011/2012.

Som et ledd i dette, bør Nasjonal IKT etablere en kompetansebank/erfaringsbank vedrørende hvordan

man bør jobbe for å involvere klinikere og pasienter og dokumentere erfaringer. Det ligger også et

betydelig potensial i å videreføre arbeid med dokumentasjon av gevinster knyttet til

pasientportalløsninger.

5.5 Standardisere visualisering av behandlingslinjer og pasientforløp

Anbefaling:

Nasjonal IKT bør støtte et pilotprosjekt i spesialisthelsetjenesten knyttet til å integrere informasjon om

fagprosedyrer og behandlingslinjer mot pasientportal. Dette vil gi muligheter for å personalisere og

tilrettelegge slik informasjon mot den aktuelle fasen av behandlingen som pasienten befinner seg i.

Det vil samtidig gi muligheter for meldingsutveksling og interaksjon mot pasienten, samt åpne for

datafangst som grunnlag for klinisk resultatoppfølging, virksomhetsstyring, forskning og kontinuerlig

forbedringsarbeid.

Nasjonal IKT bør i tillegg initiere et nasjonalt prosjekt for å standardisere visualisering av

behandlingslinjer og fagprosedyrer, gjøre disse mer forståelige for pasientene og vurdere muligheter

for personaliserte tjenester knyttet til dette. Dette også i tråd med ønskene for gjenbruk fra

helsenorge.no

Bakgrunn:

Kartleggingen har påvist at det foreligger omfattende informasjon om behandlingslinjer,

fagprosedyrer, helsefaglig dokumentasjon og beslutningsstøtte rundt om på helseforetakenes

nettsteder.

En behandlingslinje kan betraktes som en standardisert behandlingskjede eller pasientforløp for

definerte diagnosegrupper. Formålet med en standardisert behandlingslinje er å øke


behandlingskvaliteten gjennom økt forutsigbarhet, bedre behandlingsresultat, pasientsikkerhet og

pasienttilfredshet.

Bedre tilgjengelighet

Slik informasjon er viktig for pasient- og brukergrupper i et empowerment- og involveringsperspektiv.

Slik informasjon bidrar til transparens og økt forutsigbarhet for både pasient/pårørende og

helsepersonellet ved at man kjenner innhold og omfang av de planlagte fasene i behandlingsforløpet.

Pasienten får et bedre grunnlag også for å følge opp at behandlingen gjennomføres som planlagt, og

pasientdeltakelse bidrar derved til økt pasientsikkerhet.

Denne informasjonen er imidlertid vanskelig å finne, den er strukturert ulikt, visualisert på forskjellige

måter (løpende tekst, piler, flytdiagrammer) og det er benyttet ulik begrepsbruk. Forprosjektet

anbefaler at arbeidet med samordning av behandlingslinjer og standardisering av visualiseringen

(design av åpningsbilde og underliggende sider) av disse prioriteres. Det bør tilrettelegges

pasienttilpassede beskrivelser av behandlingslinjer/pasientforløp, basert på felles metodikk og

standardisert språk og modeller.

Det kan utarbeides lettfattelige beskrivelser av behandlingsmål og oversikter over viktige milepæler i

et forløp, slik at pasientene ikke nødvendigvis trenger å forholde seg til alle detaljer. Samtidig vil det

for noen pasienter være ønskelig å ha detaljert informasjon i tillegg. Dette må også tilrettelegges med

en språkform som pasienter og pårørende forstår. Pasientgruppen er heterogen og det er viktig at vi

legger til rette for ulike behov og ønsker for pasienter/pårørende.

I dag er disse ressursene i all hovedsak informasjonsbasert, men det bør være mulig å også etablere

individualiserte tjenester rundt disse. Dette kan være tjenester som for eksempel henter ut relevant

informasjon og tjenester relevant for den fasen av behandlingsforløpet pasienten befinner seg i, eller

tjenester som muliggjør datafangst fra pasienten eller logging av samhandlingen med pasienten. Dette

kan også være systemer for kartlegging av pasientopplevd kvalitet, brukerundersøkelser og innspill til

forbedring av tjenester og praksis.

Arbeidet med utvikling av behandlingslinjer er for en stor del forankret i det enkelte helseforetak og i

lokale mål og strategier. Forprosjektet har ikke vurdert forutsetningene for å standardisere

behandlingslinjer og prosedyrer i seg selv, men legger til grunn at det allerede er etablert tunge fag- og

organisasjonsutviklingsprosesser knyttet til dette i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.

Nasjonal IKT bør imidlertid initiere et nasjonalt prosjekt for å standardisere visualisering av

behandlingslinjer og fagprosedyrer.

Dette vil være i samsvar med nasjonal kvalitetsstrategi (Helsedirektoratet, 2005), som spesifikt peker

på involvering av pasienten i kvalitetsarbeidet og systematisk innhenting av pasienterfaringer som

strategiske virkemidler.


Det vil på sikt være aktuelt å etablere et nasjonalt repository for beskrivelser av

behandlingslinjer/pasientforløp. Dette vil være nyttig for både pasient/pårørende, fastlege og

kommunehelsetjenesten sett i lys av en ordning som for eksempel Fritt sykehusvalg. Nasjonal IKT bør

ta et aktivt eierskap til en slik prosess.

Involvere pasienten i kvalitetsutviklingsarbeidet

Det er viktig å realisere det potensialet som ligger i å ta pasienten aktivt med i kunnskapsutviklingen.

Økt pasienttilfredshet og bedre pasientsikkerhet forutsetter at pasienten i større grad involveres i

kunnskapsutviklingen i spesialisthelsetjenesten. Innhenting og systematisering av pasienterfaringer er

viktig i forhold til utvikling av klinisk praksis. Dette stiller krav om løsninger som muliggjør reell

brukerinvolvering både på prosessnivå og med transparens på resultater.

I dette perspektivet er også systematiske målinger, monitorering og sammenligning av kliniske

resultater, pasientlogistikk og medisinsk kvalitet vesentlig. Gjennomgående kvalitetsindikatorer og

relevante måleverktøy vil styrke foretakenes forbedringsarbeid.

Pasientenes erfaringer må inngå som del av kvalitetsindikatorsettet. Slike kartlegginger må dekke

opplevelse av riktig utredning og behandling, opplevde feil eller uforsvarlighet. De må omfatte

pasientens opplevelse av omsorg, informasjon, dialog og oppfølging i forbindelse med forventet vs.

faktisk ventetid, utredning, behandling, oppfølging og etterkontroll.

5.6 Etablere forutsetningene for økt satsing på telemedisin og

pasientrettede IKT-tjenester

Anbefaling:

Nasjonal IKT bør videreføre og forsterke satsingen om nettsentriske pasientrettede tjenester gjennom å

avklare premisser og forutsetninger i spesialisthelsetjenesten.

Det anbefales etablert en arbeidsgruppe for å utrede økonomiske, juridiske og sikkerhetsmessige

problemstillinger knyttet til telemedisin og pasientrettede IKT-tjenester. I den grad disse er spesifikke

for spesialisthelsetjenesten, må Nasjonal IKT aktivt sikre at disse blir utredet og belyst.

Bakgrunn:

Arbeidsgruppens observasjon er at det ser ut til å mangle sterke nok incitamenter til å ta nye

samhandlingsløsninger i bruk i stor skala i spesialisthelsetjenesten.

Forprosjektet vil her vise til den nasjonale tiltaksplanen for innovasjon i helsesektoren9, der det pekes

spesielt på utfordringer og aktuelle tiltak for å stimulere til økt innovasjon innen blant annet IKT og

9 Nasjonal samarbeidsavtale – Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (2007 – 2011)


tjenesteutvikling. Tiltaksplanen inviterer Nasjonal IKT til å ta initiativ til en dialog med

Helsedirektoratet, Innovasjon Norge og Forskningsrådet for å identifisere områder som kan

understøttes av virkemiddelaktørene, og for å legge en plan for videre arbeid.Gruppen anbefaler et

felles løft for å etablere forutsetninger for en økt satsing på telemedisin og pasientrettede IKT-tjenester

i spesialisthelsetjenesten. Forprosjektet har pekt på mulige gevinster og muligheter, men også

utfordringer og forutsetninger. Det er flere forhold som bør utredes og avklares, bl.a. bruk av

økonomiske insentiver for etablering av IKT-løsninger for pasientkommunikasjon, samhandling og

telemedisin. Dette arbeidet må også avklare mulige finansieringsmodeller for investeringer i og drift

av fellestjenester og sambrukskomponenter.

Nasjonal IKT bør også gå inn i de beskrevne utfordringene knyttet til at dagens regelverk ikke gir

kompensasjon for fjernkonsultasjon via e-post og andre nettbaserte kommunikasjonsformer.

Nettsentriske tjenester er tjenester som kan tilbys på tvers av juridiske enheter og til brukere/pasienter

på en sikker og forskriftsmessig måte. Det er behov for å beskrive den nasjonale arkitekturen for denne

type tjenester som ivaretar alle interessenter og deres perspektiver10

.

En større satsing på pasientrettede IKT tjenester vil også forutsette at juridiske og sikkerhetsmessige

problemstillinger må avklares. Noen av de aktuelle problemstillingene vil være

Definering av aktørenes rolle i den elektroniske samhandlingen: Endrer den seg når andre

medier benyttes? Endring i pasientrollen? Vil tjenester kunne endre karakter når man tar i bruk

elektroniske samhandlingsløsninger (eks. fra veileding til behandling, eller vise versa?)

I hvilken grad vil det kunne være aktuelt å pålegge helsepersonell å forholde seg til pasienters

egenrapportering, data i ”egenjournal”, og andre typer datafangst fra pasienter?

Pasientens nye, mer aktive rolle: Medfører det også ansvar/plikter for pasienten og hvordan

kan man benytte IKT for å legge til rette for pasientmedvirkning i alle faser av et

pasientforløp?

Pasientens rolle i elektronisk samhandling: Under hvilke forutsetninger kan ulike tilbud anses

forsvarlig i henhold til helselovgivningen?

Forholdet til helselovgivningen når det fra helsevesenets side legges til rette for pasientgrupper

på nett, diskusjonsfora og sosiale medier.

Pasientgrupper på nett, diskusjonsfora og sosiale medier. Krav til personvern. Krav og

løsninger til anonymisering, evt. identifisering og autentisering.

Juridiske aspekter knyttet til nettbasert tilgang til egen journal.

Sikkerhetskrav og -løsninger for pasienters tilgang til helseopplysninger. Dette kan dreie seg

om hele spekteret fra tilgang til generell medisinsk informasjon til det å lese egen

10 Et arbeid rundt etablering av konseptuelle skisser for nettsentriske løsninger er påbegynt i Helse Sør-Øst og vil ferdigstilles

for noen utvalgte områder medio 2011


helseinformasjon, skrive ”egenjournal” eller gi opplysninger som forberedelse til en

konsultasjon, kommunisere elektronisk med helsepersonell ved behov, og ha videokonferanse

mellom pasient (hjemme/mobil) og helsevesenet.

Det bør utredes hvilke konsekvenser endringene i Sikkerhetsnormen vil ha for konkrete

samhandlingsløsninger og på hvilken måte det kan etableres systemer for tilgangsstyring som

legger til rette for bedre og mer smidig samhandling i praksis. Det knytter seg særlige juridiske

og sikkerhetsmessige spørsmål til bruk av ulike mobile løsninger, som er sterkt aktualisert i

forbindelse med samhandlingsreformen.


6 Litteraturliste

Andreassen, Hege et al. Patients who use E-mediated communication With their doctor: New

constructions of trust in the Patient-Doctor relation. Qualitative Health Research. 16(2), 2006

Andreassen, Hege et al. Nordmenns bruk av helsetilbud på Internett. Tidsskrift for den norske

legeforening. 17, 2002:122:1640-4

Bjørvig, Siri et al. An economic analysis of screening for diabetic retinopathy. Journal of

Telemedicine and Telecare. (8), s. 32-35, 2002

Christensen T, Faxvaag A et al. A Norwegian GP's use of electronic patient record systems. Int J

Med Inform. Dec; 78 (12):808-14, 2009

Christiansen Ellen K, Nohr Leif E. Juridiske aspekter ved bruk av telemedisin i desentralisering av

spesialisthelsetjenester. Rapport fra forprosjekt. Nasjonalt senter for telemedisin, 01-2009

Den norske legeforening. Gode pasientmøter. Veien til en bedre spesialisthelsetjeneste. 2009

Direktoratet for forvaltning og IKT Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor.2010

Ekeland Anne E, Bowes Alison, Flottorp Signe. Effectiveness of telemedicine: A systematic review

of reviews. International journal of medical informatics. 79 , 736-771, 2010

Hassol A, Walker JM, Kidder D, et al. Patient experiences and attitudes about access to a patient

electronic health care record and linked web messaging. J Am Med Inform Assoc 2004 Jun

30;11(6):505-13.

Helsedirektoratet. Rapport fra forprosjekt Nasjonal kjernejournal. 2010

Helsedirektoratet. ”..og bedre skal det bli!” Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og

helsetjenesten. 2005

Helse- og omsorgsdepartementet. Deling av pasientrettet informasjon – status, muligheter og plan

for videre arbeid. Prosjektrapport. 2010

Helse- og omsorgsdepartementet. Felles rammeverk for nettbasert kommunikasjon i

spesialisthelsetjenesten. Prosjektrapport. 2008

Helse- og omsorgsdepartementet. Samordnet kommunikasjon i spesialisthelsetjenesten.

Prosjektrapport. 2006

Innomed Nasjonal journaltilgang for pasienter. Forprosjektrapport. 2010


Johannessen Liv Karen, Jacobsen Heidi et al. Medisinske bestillings- og beslutningsprosesser.

Prosjektrapport, DIPS, NST. 2010

Johansen I, Breivik E. Er teleradiologi i primærhelsetjenesten kostnadseffektivt? . Tidsskrift for den

norske lægeforening, . 124(19):s. 2490-2, 2004

Johnsen Elin, Breivik Elin et al. Gevinster av norsk telemedisin. En gjennomgang av tilgjengelig

dokumentasjon. s.l. : NST-rapport 04-2006

Johnsen, Elin et al. Distriktsmedisinsk senter med telemedisin – en utredning. NST-rapport 12, 2003

Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren - KITH Pasientkommunikasjon –

helsevesenets samhandling med og informasjon til pasienten. 2010

Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren - KITH Nye samhandlingsløsninger –

konseptbeskrivelse med utgangspunkt i helsekort for gravide. 2009

Kummervold PE. Patient-physician interaction over the Internet – a controlled trial. MedNet 2006

Larsen, Frank. Betingelser for bruk av telemedisinske tjenester, hemmende og fremmende faktorer.

Intern NST-rapport, 2002

Liederman, Eric M., MD, MPH, Jerry C. Lee MD, MS, Victor H. Baquero, MD, and Paul G.

Seites, MD. The Impact of Patient-Physician Web Messaging on Provider Productivity. 2005

Lorig K, Holman H, Sobel D. Living a Healthy Life with Chronic Conditions. 2000.

Moderniseringsdepartementet. eNorge 2009 – Det digitale spranget. 2005

Nasjonal IKT. Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten. 2008

Nasjonal IKT. De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi – Felles satsingsområder og tiltak.

2010

Normann T, Breivik E, Skipenes W, Christiansen EK og Knarvik U. Telemedisin i rutinedrift.

Forutsetninger og tiltak. NST-rapport nr. 02-2011. Under publisering

Normann T, Breivik E et al. Kartlegging av innovasjonspotensial i Helse Nord RHF. NST-rapport

10-2010

Normann, Tove. Innovasjon i helsetjenesten. . “Hvorfor oppnås ikke stort volum og utbredelse på

telemedisinske innovasjoner?”. s.l. : Prosjektoppgave Handelshøyskolen BI, 2010

Nyheim, B., A. Lotherington, et al. "Nettbasert sårveiledning. Kunnskapsutvikling og bedre mestring

av leggsårbehandling i hjemmetjenesten.". Nordisk Tidsskrift for helseforskning nr. 1. 2010, Vol. 6.


Pedersen, M et al. Teleradiologisk oppfølging av pasienter behandlet med stengraft i aorta. Tidsskrift

for den norske lægeforening. 120: s. 1362-4, 2005

Pettersen, Sture. Hvordan kan radikale innovasjoner innen e-helse organiseres i norske sykehus?

Masteroppgave, MBA i helseledelse, Høgskolen i Bodø, 2010

Serrato C, MyChart – A New Mode of Care Delivery. Personal Health Link (PHL) Research Report.

2007

St.melding nr. 47 (2008 – 2009) Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted - til rett tid

Teknologirådet Pasientenes behov for kvalitetsinformasjon på nett. (2011)

Teknologirådet Pasientjournal på nett: Tilgang, bruk og muligheter. (2010)

Teknologirådet eHelse. Pasienten på nett. (2010)

Tømmer, Per. Verktøy for pasientmedvirkning. Choice, Sisom, WebChoice, Connect. Foredrag,

Tromsø 7. Sept. 2010. http://www.innomed.no/moteplasser/seminar-om-egenjournal-i-psykiatrien/

(21.02.2011)

Wangberg S, Andreassen H, Kummervold P, Wynn R, Sørensen T. Use of the internet for health

purposes: trends in Norway 2000-2010. Scand J Caring Sci. 2009 Dec;23(4):691-6. Epub 2009 May

18. PubMed PMID: 19473317

Zhou YY. Improved Quality At Kaiser Permanente Through E-Mail between Physicians and Patients.

Health Affairs 2010;29, no. 7

Øvernes, Eirik. Styrking av lokalsykehusene i Finnmark med bruk av telemedisin. Erfaringer fra

gjennomføringen av prosjektet, samt tilbakemeldinger fra deltakerne i prosjektet. . s.l. : Nasjonalt

senter for telemedisin, NST rapport 12, 2010

Aanesen M, Olsen F, Moilanen M, Olsen F, Jacobsen H. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av

elektronisk meldingsutvikling. s.l. : Rapport, Shdir, 2006

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19473317

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19473317


Vedleggsoversikt

Vedlegg A: Liste over registrerte IKT-tjenester

Vedlegg B: Registrerte pasientrettede IKT-tjenester (Excel-ark)

Vedlegg C: Liste over nettsteder som er kartlagt, men ikke registrert

Vedlegg D: Skjermbilde av registreringsskjema

Side 57

Vedlegg A: Sammendrag - registrerte tjenester

Utdrag av registreringsark – se vedlegg B (excel-ark) for komplett oversikt

Tjenestenavn Tjenestetype(r) Støtter område(r) Dekker lovkrav Kommentar

1. Helsefilm.no Informasjonsside på web Forebyggende helsearbeid

Pasientbehandling

Rehabilitering/habilitering, læring og

mestring

Opplæring av pasient/pårørende

Pasientbehandling


2. Reiseregningsskjema

(pasientreiser.no)

Nettjeneste med interaktiv

funksjonalitet, selvbetjeningsløsninger,

registreringsskjemaer, diskusjonsforum

eller annet.

Administrative prosesser

(pasientoppfølging, logistikk,

rapportering)

Pasientbehandling

3. MinTRSside Tjeneste som tilbyr pasient tilgang til

egen pasientinformasjon (journal,

epikrise, prøvesvar eller lignende)


mestring, Opplæring av

pasient/pårørende, Administrative

prosesser (pasientoppfølging,

logistikk, rapportering)

Pasientbehandling


4. FrittSykehusvalg.no Informasjonsside på web,

Portalside/veiviser til andre tjenester på

nett

Pasientbehandling


Pasientbehandling


5. MinJournal pasientjournal Portalside/veiviser til andre tjenester på

nett




eller annet Tjeneste som tilbyr pasient

tilgang til egen pasientinformasjon

(journal, epikrise, prøvesvar eller

lignende)

Applikasjon, webpart, portlet (generisk

applikasjon, sambrukskomponent,

integrasjonsløsning eller annet)

Pasientbehandling


mestring




rapportering)

Pasientbehandling


6. Elektronisk sårjournaltjeneste Tjeneste som tilbyr pasient tilgang til

egen pasientinformasjon (journal,

epikrise, prøvesvar eller lignende)

Telemedisin/fjerndiagnostisering,

Pasientbehandling


Pasientbehandling


Side 58


Hjemme-monitoring og

egenrapportering (Tjenester for

rapportering og overvåking av

sykdomstilstand)

7. Informasjon om ReHabilitering

i Helse Nord

Informasjonsside på web


nett


mestring

Pasientbehandling

8. Pasienterfaringer

(St.Olavs Hospital)




eller annet.



rapportering)

Forskning

9. Eksemveiledning via Internet Nettjeneste med interaktiv



eller annet.





sykdomstilstand)

Forebyggende helsearbeid,

Pasientbehandling,


mestring, Forskning, Opplæring av

pasient/pårørende

Pasientbehandling


Forskning

Forskningsprosjekt

10. Interaktiv side for Barne og

Ungdomsklinikken ved AHUS




eller annet.

Opplæring av pasient/pårørende Opplæring av pasient/pårørende

11. Telemonitorering av kronisk

hjertefeil pasienter

Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling

Forskning

Forskning Forskningsprosjekt

12. Individuell Plan Informasjonsside på web,


nett, Nettjeneste med interaktiv



eller annet., Applikasjon, webpart,

portlet (generisk applikasjon,

sambrukskomponent,




mestring,

Opplæring av pasient/pårørende,



rapportering)

Pasientbehandling


13. rusbehandling.org Informasjonsside på web,


nett

Pasientbehandling Pasientbehandling


14. Medaxess Enterprise Nettjeneste med interaktiv Forebyggende helsearbeid, Pasientbehandling

Side 59




eller annet.

Pasientbehandling,


mestring, Administrative prosesser


rapportering)

15. Slutta.no

(røykesluttprogram)

Informasjonsside på web, Nettjeneste

med interaktiv funksjonalitet,

selvbetjeningsløsninger,


eller annet.



mestring

Pasientbehandling

16. Telemedisinsk ortopedisk

poliklinikk

Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling Pasientbehandling

17. Teledermatologi Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling Pasientbehandling

18. Stomiveiledning Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling Pasientbehandling

19. Nye telemedisinske tjenester til

hjemmedialysepasienter




sykdomstilstand)



Prosjektidé

20. "Mine pasientreiser på

Helseportalen"





eller annet., Tjeneste som tilbyr pasient

tilgang til egen pasientinformasjon

(journal, epikrise, prøvesvar eller

lignende), Applikasjon, webpart,


sambrukskomponent,


Opplæring av pasient/pårørende,



rapportering)

Pasientbehandling Prosjektidé

21. hjerne.no Informasjonsside på web,


nett

Pasientbehandling, Opplæring av

pasient/pårørende

Pasientbehandling, Opplæring av

pasient/pårørende

22. Eksemskolen.no Nettjeneste med interaktiv



eller annet.



pasient/pårørende


23. Eksemveiledning via internett Telemedisin/fjerndiagnostisering,



Pasientbehandling Opplæring av pasient/pårørende Under avvikling

Side 60



sykdomstilstand)

24. Felles Nasjonal kursdatabase

for LMS

Informasjonsside på web, Nettjeneste




eller annet.

Opplæring av pasient/pårørende Opplæring av pasient/pårørende Utdanning av helsepersonell

Regional løsning for

Helse Vest skal bli en

nasjonal fellestjeneste

25. Telemedisin/videokonferanse i

rehabilitering

Telemedisin/fjerndiagnostisering Rehabilitering/habilitering, læring og

mestring

Pasientbehandling


26. Telecare CBT for Morbid

Obesity

Telemedisin/fjerndiagnostisering




sykdomstilstand)



27. Elektronisk direktehenvisning Nettjeneste med interaktiv



eller annet.



28. Oncolex- et oppslagsverk for

helsepersonell innen

kreftbehandling

Informasjonsside på web Pasientbehandling

Forskning


Pasientbehandling

Forskning



29. Diabetesdagbok for Type 1

pasienter

Applikasjon, webpart, portlet (generisk


integrasjonsløsning eller annet),




sykdomstilstand)


Pasientbehandling,



pasient/pårørende

Pasientbehandling

Forskning


Forskningsprosjekt

30. Morild Informasjonsside på web, Nettjeneste




eller annet.


31. CheckWare assessment tools Hjemme-monitoring og



sykdomstilstand)

Pasientbehandling, Forskning,



rapportering)

Pasientbehandling

Forskning

Kommersialisert

programvareløsning

Side 61


32. iOncolex Applikasjon, webpart, portlet (generisk





pasient/pårørende

Opplæring av pasient/pårørende Se også pkt. 28

33. Mobesity Nettjeneste med interaktiv



eller annet.

Pasientbehandling,


mestring, Forskning

Pasientbehandling

Forskning

Forskningsprosjekt

34. ESAS Hjemme-monitoring og



sykdomstilstand)

Pasientbehandling

Forskning

Pasientbehandling

Forskning

Prosjektidé

35. Webchoice 2.0/

Connect 2.0

Informasjonsside på web,







sambrukskomponent,





sykdomstilstand)


Pasientbehandling,






Pasientbehandling

Forskning


Kommersialisert

programvareløsning

36. Sisom- kommunikasjonsverktøy

for barn med kronisk eller

alvorlig sykdom

Informasjonsside på web,







sambrukskomponent,





sykdomstilstand)


Pasientbehandling,



pasient/pårørende

Pasientbehandling

Forskning


Kommersialisert

programvareløsning

37. Choice: Kommunikasjons- og

behandlingsstøtte for pasienter



Pasientbehandling, Forskning,


Pasientbehandling

Forskning

Kommersialisert

programvareløsning

Side 62


og helsepersonell rapportering og overvåking av

sykdomstilstand)


38.

39. Hjemmebasert trening og trim Løsning basert på TV og dedikert PC Rehabilitering/habilitering, læring og

mestring

Opplæring av pasient/pårørende Tjenesten er avviklet.

Evt. videreføring er ikke

avklart.

40. Elektroniske smertekart Nettjeneste med interaktiv





sambrukskomponent,






sykdomstilstand)


Pasientbehandling,






Pasientbehandling

Forskning


41. Idepoliklinikken.no Informasjonsside på web, Nettjeneste




eller annet.

Forskning, Administrative prosesser


rapportering)

Forskning Ny versjon får et

tydeligere pasient-fokus

42. Forebygging.no/skole Informasjonsside på web,


nett


43. Spillbehandling.no Nettjeneste med interaktiv



eller annet.

Pasientbehandling


Pasientbehandling


44. Teleradiologi Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling Pasientbehandling

45. Teleultralyd Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling Pasientbehandling

46. Teledialyse Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling Pasientbehandling

47. Telepsykiatri Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling Pasientbehandling

48. SMS-varsling av pasienter Applikasjon, webpart, portlet (generisk





rapportering)

Pasientbehandling

49. Kompetanse helt hjem Telemedisin/fjerndiagnostisering Pasientbehandling,


Pasientbehandling

Side 63


mestring

50. Tidlig oppdagelse og

behandling av psykoser

Informasjonsside på web Forebyggende helsearbeid,

Pasientbehandling

Pasientbehandling


Pasientrettet e-læring Nettjeneste med interaktiv



eller annet.

Pasientbehandling


mestring


Pasientbehandling

Forskning



Diverse kurs

Beskrivelser av

behandlingslinjer

Informasjonsside på web Opplæring av pasient/pårørende Pasientbehandling

Forskning



Støtter samhandling

gjennom standardisering Større forutsigbarhet for

pasient/pårørende og

helsepersonell

Side 64

Vedlegg C: Nettsteder som er besøkt, men ikke registrert

http://www.minhelse.no http://www.mindoktor.no

http://www.mittsykehus.no

http://www.helserespons.no

http://www.fastleger.no

http://www.fastlegen.no

http://www.pasientombudet.no

http://www.ombudet.no

http://www.organdonasjon.no

http://www.lhl.no/feiringklinikken

http://www.lhl.no/glittreklinikken

http://www.frambu.no

http://www.mestring.no

http://www.helsekompetanse.no

http://www.nifab.no

http://www.settegrenser.no

http://www.rehabinfo.no

http://mighealth.net/no/index.php/Hovedside

http://www.nakmi.no

http://www.blodtrykk.info/

http://www.unn.no/blodbanken/category9402.html http://www.sshf.no/artikkelMenuSrch.aspx?m=1026

http://www.helse-midt.no/no/Aktuelt/Nett-TV/Helse-Midt-

Norge-Nett-TV/

http://nhi.no/forside/

http://www.helsenett.no/

http://www.npe.no/

http://www.helsedirektoratet.no/psykiskhelse/

http://www.vfb.no

http://helse-vest.no/pasient/Sider/pasienthjelparen.aspx

http://www.rus-ost.no

http://www.spillkontroll.no

http://www.dobbeltdiagnose.no/

http://www.kunnskapsegget.no/

http://www.kommunetorget.no

http://smil.uio.no

http://www.helsehandboka.no

http://www.legemiddelverket.no

http://www.felleskatalogen.no/pasient

http://www.interaksjoner.no http://www.norgeshelsa.no/norgeshelsa/

http://www.msis.no/

http://www.rustelefonen.no/index.php

http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo

http://www.relis.no/

http://www.sykehusapoteket.no/

http://www.sykehusapotekene.no/

http://www.sykehusapotek-nord.no/

http://www.apoteka-vest.no/

http://www.legevakten.no/

http://www.pasientsiden.no/

http://www.nettdoktor.no/

http://www.behandlinginorge.no/

http://www.suss.no

http://www.kreftlinjen.no

http://www.lommelegen.no

http://www.kunnskapssenteret.no

http://www.kvalitetsregistre.no

http://www.hjelpelinjen.no

I tillegg er samtlige helseforetaks nettsteder besøkt, samt øvrige virksomheter underlagt spesialisthelsetjenesten.

Årsak til at nettstedene ikke er registrert, er bl.a. at de kun inneholder generell informasjon, ikke er spesifikt rettet mot pasient eller at de ikke er eid av


Side 65

Vedlegg D: Skjermbilde av registreringsskjema

Side 66

Side 67

Side 68

pasientrettede it-systemer - nasjonal ikt prosjekter/tiltak 38...prosjekt: forprosjekt –...

Documents