påske 2007

Nr. 1 – Mars 2007 – 67. årgang

enighetsblad for Søndre LandMM

«Deg være ære, Herre over dødens makt. Evig skal døden være Kristus underlagt»

God Påske!God Påske!Av innholdet:

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon Nye sogneprester i prostiet Gamleskolen i Ringelia

2 Menighetsbladet for Søndre Land

Hvetekornsliv GGår det an å kjenne seg båret? I et berømt dikt «Fot-

sporene» blir et menneske båret av Herren uten at en egentlig skjønte at det var Herren som bar – inntil Herren gav det til kjenne. Jeg må si jeg noen ganger har kjent meg båret av Herren – kanskje når livet har vært mest tuklete. Det har minnet meg om det som aldri jeg har hatt på mine 2 gamle Ladaer: «Cruise control». Da bare stiller du bilen inn på en bestemt hastighet, og så holder bilen den farten av seg selv. Bilen overtar, ak-kurat som Herren overtar somme tider, og du blir båret. Men det er Han som har knappen og styringen, ikke du og jeg. Plutselig er du midt i livets prøvelser og utfordrin-ger igjen.

Begynnelsen på å bli båret, er å la Guds hvetekornsliv få gro i deg. Gud har valgt sin vei. Jesus skulle legges i jorden som et hvetekorn for at det skulle bli rik frukt, skriver Johannes.

Disiplene skjønte ikke dette til å begynne med, men når den oppstandne Jesus Kristus stod foran dem og sa: «Fred være med dere!», da begynte troens og kjærlighe-tens liv å gro for alvor.

Dette troens og kjærlighetens liv blir plantet i oss i dåpen. Da får vi den korsfestede og oppstandne tegnet inn i oss. Og når vi sitter i kirken, så heter det at vi sitter i skipet. Vi er på en seilas gjennom livet mot oppstan-delsen. Jesu grokrefter, hvetekorns- og oppstandelsesliv kan gro inn i oss. Og det dypeste er at Han bærer oss: «Og jeg er trygg på at Gud som begynte sin gode gjer-ning i dere, han skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» Filipperbrevet 1,6.

Ole Kirsebom

Tistelstien – i Guds blomstereng

Steinmuren måtte bekjempesTistelstien ventet –langs den solfylte enga bak muren.Nært følge blant torner gir smertevakre tistler vokser i sårene.Sykdommens mur i det indre kanskje den sterkeste -knebler eksistensen.

Murer reist av menneskehenderfra århundrers morgeni China, Roma, Berlin, Israelsom et skilleen grenseet vern ?

______________________________________

Det var med inderlig kjærlighet du komdu kom med freddu kom med nærhet

du kom som mellommanndu kom som stedfortrederdu Frelser som er nåde – som er veien -sann Gud, sant menneskevår bror

ASW

Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» Så tok han med seg Peter, Jakob og Johan-nes. Han ble grepet av angst og gru, og han sa til dem: «Min sjel er tyn-gettil døden av sorg. Bli her og våk!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg.

Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klar-te du ikke å våke en eneste time? Våk og be om at dere ikke må kom-me i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen gikk han bort og ba med samme ord. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremde-les? Nå er det avgjort. Timen er kom-met. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»

Markusevangeliet 14, 32-42

Menighetsbladet for Søndre Land 3

Jesus i Getsemane

Ta godt imot bøssebærerne 27. mars Støtt Kirkens Nødhjelps aksjon i fastetiden.

Mange mennesker lever i kriser som verden overser.

De har rett til å bli sett.

Er du med?Du kan også gi kr 175,- ved å ringe 820 44 088,

eller benytte giro 1594 22 87493

www.kirkensnodhjelp.no/fasteaksjonen

(lokale variasjoner)

Akvarell av Per Einbu


AA dkomsten til bedehuset i tredve- årene var stort sett Gammelve-

gen. Den var gressgrodd og fi n, og gikk fra Tatermyrbakken der hvor den gamle og den nye veien møtes igjen i dag, utgjorde gårdsplassen til bede-huset, fortsatte over gårdsplassen til Tingvold for like etter å komme inn igjen på det som dengang, og til skrivende stund, var hovedveien, (vi sa at veien gikk nord-syd, men ifølge kompasset går den øst-vest)

Kom man fra Odnes sentrum som bl.a. omfattet hotellet, jernbanesta-sjonen, postkontoret og butikken og skulle til bedehuset, tok man av fra hovedveien og inn på Gammelvegen gjennom «den kvite grinda». Den var der fordi Gammelvegen var en del av beitemarka til Lilleodnes. Et gjerde over veien like før bedehuset var skil-let mellom Lilleodnes og Tingvolds beitemarker, og der var det plassert en trapp på begge sider av hensyn til folk som ikke hadde så lett for å klyve skigard.

Gammelvegen, og særlig et stykke ved bedehuset, var en yndet leke-plass for ungene. Der satt vi under en stor osp og lekte «Ta den ring» og andre sangleker, eller bare satt og skravlet og løy på oss historier om at vi hadde sett spøkelser o.l. Litt spen-ning måtte vi ha.

Pensjonert menighetssøster, Ka-rine Paulsberg, var bedehusets øko-nom, og bodde på ett rom i første etasje. Det var to saler - storsalen og veslesalen, og søster Karine dispo-nerte også veslesalen til eget bruk, og til gjesterom når en emissær var på besøk. I andre etasje bodde Beate Sveen og hennes datter Anne - også på bare ett rom. Da Beate døde, fortsatte Anne å bo der til hun døde noen få år etter krigen. Hun arbeidet i mange år på Odnes Hotell.

Bedehuset kunne også sies å være et kulturhus. Det var konser-ter der av Fluberg Mannskor, og jeg kan huske at Bjarne Enger en gang leste gode noveller han hadde pluk-ket fra ukeblader. Dette siste smi-ler man kanskje litt nedlatende av i dag, men man skal huske på at i «de harde tredveåra» var det ikke mange

som hadde råd til hverken ukeblader eller lødigre litteratur. Jeg kan også huske at Ruth Herberg, som var ak-tiv i bondkvinnelaget, kåserte over et tema jeg som tiåring ikke festet meg ved. Det var årlige basarer hvor inntekten gikk til veldedige formål. Faste gevinster var en kringle bakt av min mor, Johanne Myhrvold, og en femkroneseddel i glass og ramme.

Jeg vant en gang hovedgevinsten som var en margarinkasse pent de-korert med kreppapir og full av her-metikk.

Bedehuset hadde også en sosial betydning, en møteplass for folk som sjelden så hverandre. Dit kom de fra alle samfundslag, og praten gikk i kaffepausen. Man kunne benytte anledningen til både å kondolere og gratulere post festum. Det var jo el-lers dårlig med kommunikasjon siden svært få hadde telefon på den tiden.

Hvis bedehuset var i noenlunde god forfatning, burde det ikke vært revet. Det kunne vært brukt til møte-virksomhet, utstillinger, øvingslokale for musikere o.s.v. Men behovet var kanskje ikke der.

Asmund Myhrvold

O Odnes bedehus ble mye brukt når jeg kom til Odnes for 50 – 60

år siden. Det var en Yngresforening som var veldig aktiv. Ragnar Enger og Idun Våtsveen var noen av ild-sjelene her. Det var yngresmøter og juletrefester for små og store. Barna var hver sommer på yngresleir på Skogstad på Eina.

Frelsesarmeen hadde søndagskole og fl ere juletrefester med mye folk. Jeg fulgte barna våre dit mange søn-dagsmorgener. Det var Olaf Skog-stad som delte ut ”stjerner” i boka og Else og Hans Hermandrud var le-dere. Else spilte på gitar.

På bedehuset var det vanlig messe to ganger i året. Det var siste søndag før jul og en søndag om våren. Dette var fast tradisjon. På disse messene deltok soknepresten, og presten fra Hov. Presten brukte svart preste-kjole med hvit pipekrave. I gamle dager var det Anders Sjeppstad som spilte på et gammelt lite orgel med rund krakk på tre bein til å sitte på. Noen ganger spilte svigermor. Hun var alltid lett å be om litt hjelp til slikt. Organist Kåre Korshavn spilte i mange år. Etter gudstjenesten var det kaffe og kaker. Nesten alle da-mer som møtte opp hadde med seg noe til kaffemat. På 60 – 70 tallet, når Frida og jeg var i menighetsrå-det, var det vi som hadde ansvaret for dette. Om våren gikk dette svært lett og greit, for da tok det ikke så lang tid å fyre storsalen varm. Det var en stor vedovn der, men høyt un-der taket. Verre var det før jul, for da kunne det være iskaldt inne. Flere kuldegrader. I Storsalen var det kan-skje ikke fyrt hele høsten. Først var det å sette opp full gjennomtrekk, for å få inn ny luft, og så kunne vi begynne å fyre. Vi begynte alltid om lørdagsmorgenen. Ved hadde Petter Sand kjørt dit og hatt inn i skålen,

Bedehuset på Odnes

Ragna Enger ved talerstolen


men den skulle bæres inn og det var ikke alltid måket veg. Ikke var det trygt å stappe fullovnen og forlate huset, så det ble til at vi fant på noe å gjøre i de iskalde rommene. Det var koselig å se røyken fra pipa på bedehuset.

Det var først etter at Odnes vann-verk kom i gang at det ble innlagt vann. Vannet måtte jo kobles fra, så rørene ikke frøs på kjøkkenet. Odd-var Slåttsveen var trofast til å passe på dette. Utedo var en selvfølge.

Jeg synes å huske at Frida og jeg var i menighetsrådet i to perioder (2 x 4 år). Det ble veldig koselig i storsalen når duker, blomster og lys kom på bordene, og huset luktet av grønnsåpe.

Om våren pyntet vi med løv, hvit-veis og barkvister med nye skudd og bitte små røde blomster. Pent ble det. Utenfor inngangsdøra la vi bar, som var den gamle skikken å ønske velkommen på. Det var vanlig med 30 – 40 mennesker på en søndag, også mange karer møtte opp.

Husker vi hadde dugnad der med raking og vedkapping. Flaggstang var det også der, så fl agget måtte heises. Det var en fi n måte å ønske folk velkommen på. Kan ikke huske at det var noen andre enn presten og organisten som kom dit i bil. I allefall ikke her fra Odnes.

Frida og jeg hadde vesker og pap-pevesker overalt på syklene våre. Vi var unge og sterke, og gjorde jobben med glede.

Jeg husker en gang som det hadde vært lite folk på messa. Vi var litt skuffet og slitne. En gammel kone vi gikk sammen med hjemover, sa da noe jeg ikke har glemt siden: ”Folk har det for godt i dag. De trenger ikke Gud lenger. Velstanden er for stor”. Jeg tror det var kloke ord fra en gammel sliter som har stelt for sine i nøysomme kår. Målet i dag er att alt mitt skal være så stort og fl ott. Er vi mer lykkelige med det? Nei, da man-gler vi den gode roen i hjertet.

Liv B

De fl este prester i landet har den siste tiden skrevet under ny avtale om tjenesteordning for menighets-prester. Dette innebærer at prestene nå ansettes i hele prostiet, men med de enkelte sogn som tjenes-tested. Prestene i vårt prosti- Hade-land og Land- inngikk nye avtaler i desember. Den største endringen er at alle prestestillinger i prostiet (med unntak av Jevnaker ) nå er blitt sognepreststillinger. Prosten er blitt mellomleder, med fl ere delegerte oppgaver fra biskopen. Dette gjør at han ikke lenger samtidig er sogne-prest, men hans ansvar er nå ster-kere knyttet mot hele prostiet. De største endringene i vårt prosti er i Brandbu og Gran prestegjeld, der det er kommet nye menighetsgrenser i kjølvannet av omorganiseringen.

I praksis mener mange at endrin-gene hos oss ikke vil bli dramatiske. Men i prinsippet er det tenkt at pre-stene nå kan disponeres friere i et større område, i hele prostiet, mens de likevel skal arbeide ca. 70 % av arbeidstiden i det sognet de er til-knyttet.

Reformen har som hovedmotive-ring: en bedre ledelse av prestetje-nesten, i det den løses fra regelsty-ring og mer går over til målstyring

- målet om å fremstå som en tjenen-de og bekjennende folkekirke.

I dette skal ikke menighetsper-spektivet bli svekket. Presten skal ikke organiseres bort fra menighete-ne, men skal ha sin klare forankring i sognet (TjM § 9). Alt i alt vil nok tjenesteoppgavene for de aller fl este prester etter omleggingen bli svært lik dagens ordninger, men forhåpent-lig med bedre tilrettelegging for ut-tak av ferie og fridager. De fl este steder vil prestene beholde dagens prestegjeld som tjenestested, men muligens med større prioritet til det sogn hvor man er sogneprest.

Reformen trekker opp en tydelige-re arbeidslinje: biskop – prost – me-nighetsprest. Prosten får en nøk-kelfunksjon som arbeidsleder med delegert fullmakt fra biskopen. Det er opp til biskopen å fastsette ram-mene for tjenesten til den enkelte prost. Prosten skal bl.a. lede preste-tjenesten i prostiet, bistå biskopen i dennes embetsutøvelse og ivareta arbeidsgivers styringsrett.

Skeptikerne til den nye tjeneste-ordningen mener den kan være med å svekke den lokale tilknytningen mellom menigheten og den presten de kjenner. Andre vil vektlegge det positive ved større fl eksibilitet og et tettere kollegialt samarbeid mellom

Nyorganisering av prestetjenesten- mange nye sogneprester i Hadeland og Land

Prost Ragnar Granåsen med noen av de nye sogneprestene i prostiet.


DDet har kommet mange positive tilbakemeldinger på det nye menighetsbladet som fra og med høstnum-

meret i 2006 kom i fi refarge-trykk. Tanken var å gi folk større nysgjerrighet og lyst til å lese det nye Menighets-bladet for Søndre Land. Og vi tror vi har lykkes. Likevel trenger vi tilgang på stoff for de 4 utgavene som kom-mer i året for at innholdet skal bli bra. Både kirkestoff og annet kulturstoff er ønskelig, gjerne med bilder. Har du en historie eller opplevelse fra bygdelivet «før i tida» - eller fra et sted i kommunen som det knytter seg noe spesielt til, ja – la oss få historia! Om du ikke har en pc, så tar vi gjerne i mot et brev eller et notat. Kanskje kan vi også komme på besøk til deg for å skrive ned det du har på hjertet. Mottoet bør være – «bedre med en histo-rie i menighetsbladet – enn ti i glemmeboka!» Og husk – det må ikke bare være kirkestoff, selv om det også er viktig.

Bedre kvalitet og sparte kostnaderSamtidig med utgivelsen av det nye menighetsbladet i høst, ble det sendt en oppfordring til menighetsrådene om å få til en ombæring av bladet. Dette ble gjort blant annet fordi vi hadde signaler om at bladet ikke alltid ble levert i alle postkassene ute i grendene til forventet tid, og for det andre var portokostnadene våre blitt for store. Nå har to av menighetsrådene tatt utfordringen og for-delt postrodene mellom seg – med god hjelp av fl ere oppsittere. Ikke nok med det; vi sparer mange kroner på

dette. For Menighetsbladet er i utgangspunk-tet selvfi nansierende, dvs vi bør ha balanse mellom inntekter og utgifter, og vi er nå på rett vei. Tidligere hadde vi et blad på 12 sider som ble trykket i sort/hvitt. Nå får vi et fi re-farge-blad på 16 sider for samme trykkekost-naden, og i tillegg sparer vi mange tusen i portopenger ved å fordele bladet selv. Og så har vi heldigvis dere, kjære menighets-blad-lesere, som trufast betaler den årlige bladkontingenten, og som bidrar til at vi nå har kommet nærmere et hyggeligere øko-nomisk resultat for bladet. I tillegg mottar vi også en del kjærkomne pengegaver.

Selv om vi fortsatt er på minussida økonomisk, så har vi også opplevd stor velvilje fra bedrifter i både Søn-

dre Land og Nordre Land som har kjøpt annon-seplass i bladet. Dette betyr at både privatpersoner og bedrifter støtter opp om utgivelsen av bladet vårt.

Og for dere som leser bladet: Håper dere liker bladet. Og skulle det være noe som dere mener bør forbedres, ja så gi oss beskjed. Vi trives best når dere også gjør det!

Hva skal bladet hete?Ja, skal det ikke hete Menighetsbladet for Søndre Land da? Jo - det skal være et menighetsblad for Søndre Land,

men Menighetsbladet er i grunn et litt tamt «navn», vil kanskje noen mene. Så kanskje nettopp du har det gode forslaget til navn på bladet vårt? Vær ikke redd for å komme med et friskt forslag. Red.

Ønsker å bedre brann-sikkerheten i kirkene.Søndre Land Menighetsråd hadde 31.januar invitert brannsjef Helge Giil og kirketjener og ansvarlig brann-vernleder Steinar Hagen til en befaring i Hov kirke for å få en orientering og vurdering av brannsikkerhetstilta-kene i kirken. Befaringen viser at mye er bra, men noen tiltak kan være aktuelle å iverksette. Kirken den er som oftest «et gammelt hus», og dermed ikke alltid tilpasset dagens krav til brannsikkerhet. Selv om mange sikkerhetstiltak allerede er på plass i kirke-byggene, så er kirkene så forskjellig bygget og innredet at hvert bygg trenger en egen vurdering.

Brannsjef Helge Giil tok for seg brannforskriftene som gjelder for kirkebygg, og hvem som har ansvaret. Sam-tidig viste han og kirketjener Steinar Hagen oss hvor brannslokningsutstyret er plassert – og litt om hvordan brannvarslingsrutinene fungerer.

I Hov kirke er det automatisk brannvarsling til 110-sentralen i Gjøvik, som varsler videre til det lokale brannvesenet i Søndre Land. I tillegg har kirken både pulver-brannslokningsapparater og vannslange både inne og ute. Brannslangen ute er ”frostsikret” og er til-koblet både sommer som vinter. Dette gjør at et eventu-elt branntilløp også kan begrenses eller slokkes av folk som raskt kan komme til stedet, fortale Giil.

Ellers var det bekymringer rundt en eventuell evaku-ering av kirken som opptok fl ere av representantene i menighetsrådet. Særlig gjaldt dette bruken av galleriet, og da med tanke på en bratt, smal trapp der mange mennesker skal raskt ut av kirken. Giil viste til bestem-melser om dette, men mente at anskaffelse av red-ningsstiger ville kunne tilfredsstille litt av kravene til sikkerhet rundt dette. Det er ellers ikke påbudt med ek-stra nødutgang fra galleriet. Det fi nnes 3 nødutganger i Hov kirke, hovedinngangen mot vest og mot nord – samt gjennom sakristiet (bak altertavlen).

Giil påpekte at den kanskje viktigste delen av brann-forbyggende tiltak er å bruke godt skjønn og fornuft. Særlig gjelder dette bruken av levende lys i kirken, hvor-dan vi passer på at rømningsveier ikke blir sperret – og hvor folk plasserer seg i kirken i forhold til sin evne til å komme raskt ut. Og igjen – dette gjelder særlig gal-leriet – der helst bare ”unge og spreke” bør oppholde seg. Heldigvis er det bare ved fullsatt kirke at dette problemet er aktuelt. Men også ved utleie av kirken til konserter må vi sikre oss at brannsikkerheten blir godt nok ivaretatt.

Kirkelig Fellesråd er bedt om å gjennomgå rutiner og vurdere eventuelle nye brannsikringstiltak for kirkene i samarbeid med brannsjefen. ØS

Trimmer med menighetsbladet


HovliVi vet at det foregår ulike aktiviteter nede på Hovli, og for å få mer rede på hva, ruslet vi en dag ned på eldre-senteret for å slå av en prat med Aase Raa . Hun er leder for m.a. det som går under navnet av «Åpent eldresenter» som hver torsdag mellom klokka 10.00 og 13.00 holder åpent for alle pensjonister. Dette er basert på frivillig drift, og i inneværende år er det ca. 20 frivillige som job-ber 2 og 2. De serverer kaffe og kaker til alle som kom-mer innom. Og praten går friskt og muntert. Og prisen er ikke avskrekkende. 25 kroner pr gang.

I tillegg til disse ukentlige samlingene, arrangeres det tilstelninger to ganger i halvåret. 22.mars går den første av stabelen, og så avsluttes vårhalvåret med en ny fest 14.juni.

12. og 26. april, 10. og 24.mai , og 7.og 14 juni er det tanker om tur, men hvor?, og den 14. feires sommerav-slutningen sammen med åpent eldresenter fra kl. 12.

Møtestedet til gutteklubben er aktivitetsavdelingen på Hovli, og møtene starter kl. 11.00

Korene våre Korsangen står sterkt hos oss, og vi har kontaktet de ulike kor for å høre om planene de har for vårhalvåret.

Bergegarda mannskorDenne våren starter de opp konsertsesongen med å inn-by til bygdekvelder på Lidarheim fredag 16.mars og på Solgløtt søndag 18.mars. Som tidligere blir det lagt opp med sang og sketsjer.

Men Bergegarda er et aktivt kor, og allerede 24.mars blir de med på vinterstevne på Skreia kulturhus.

Søndre Land kirkekor framfører «Mariamusikk» av Anders ØhrwallSøndag 22. april kl 18.00 i Hov kirke.Dette er et verk skrevet for kor, resitasjon, solist og in-strumenter. Denne gangen har Søndre Land kirkekor fått med seg et knippe musikere som blir med på framførel-sen.Musikerene er: Randi Slåttsveen Glaser og Harald Mor-ten Sørensen, fl øyte. Ernst Simon Glaser, cello. Ellen An-drea Wang, kontrabass. Jun Christian Villanueva og Jun Villanueva, slagverk. Vidar Fredheim, orgel. Ingrid Strand Tandberg, resitasjon. Gerd Myklebust Wang, dirigent.På konserten vil det også bli solistinnslag ved sangerne Lisbeth Snuggerud og Bjørg Varpstuen og av musikerpa-ret Randi S. og Ernst Simon Glaser.Verket «Mariamusikk» ble skrevet i 1974 der tekstene er hentet fra eldre Maria-tekster og viser fra Sverige, England,Tyskland og Frankrike.

Landslaget Har sin vårkonsert i Rådhusets festsal, lørdag 28.april kl 1930 med tittelen: «De håtte åttiåra». Opplev et spen-nende og variert musikkprogram, ledet avKristin Brynjulvsrud med band. Inngang kr 75,-

I tillegg til denne, har de planer om en konsert san-synligvis i samband med Hov-dagene. Som tidligere år regner de også med å synge på 17.mai.

Fluberg mannskorDe har ikke planlagt noen vårkonsert ennå, men de reg-ner med at det blir.

Felles for alle disse konsertkveldene er at klokkeslet-tene ikke er fastlagt, derfor må vi som leser dette, se etter i avisa og/eller oppslag om når på ettermiddagen vi bør være på plass i konsertlokalet.

Redaksjonen ønsker alle korene lykke til med konser-tene, og håper på fulle hus. De fortjener det!

Senioruniversitetet.Torsdag 22.mars holder Halfdan Hegtun foredrag i kom-munestyresalen i Hov, med tittelen: «Folk jeg kom borti».Tid: kl. 11.00 – 13.00

Torsdag 12 april holder Sigbjørn Johnsen foredrag sam-me sted. Tittelen på dette foredraget er: «Innlendingen – fi nnes han/hun?» Tid: kl. 11.00 – 13.00

50 kr. I inngang for ikke medlemmer, gratis for med-lemmer. Kaffe og biteti kan kjøpes på alle møtene.

ORGELMUSIKK VED «ÅPEN KIRKE»I forbindelse med «Åpen kirke» som er ca. annen hver uke i Hov, vil jeg i tiden fremover legge opp til å spille musikk av litt forskjellig karakter på orgelet mens folk går rundt i kirka. Jeg har valgt ut noen av disse manda-gene som er:mandag 26. mars, mandag 23. april, mandag 21. mai og mandag 18. juni.«Åpen kirke» er fra kl.12.30 til 16.30. Det blir orgelmu-sikk på dagene nevnt over fra kl. 13.00, ca. 15 – 20 min.Velkommen innom!

Hilsen organisten.

Hva skjer denne våren?

«Sommernatt ved fjorden»

Konsert i Enger kirketorsdag 14. juni kl 19

Medvirkede:

Ketil BjørnstadSøndre Landkirkekor m. fl .


Når i livet begynner du å tenke tilbake?

I barndom og ungdom ser du hele tiden framover – mot nye ter-skler og nye mål. En nødvendig drivkraft for framdrift, utvikling og livsoppholdelse.

Men en dag – ei tid – begyn-ner du å vende blikket bakover – i baksporene – som gaupa. Ser etter avtrykk av dine barndoms føtter – dine røtter. Kanskje den dagen din ferd har brakt deg til det første høydedrag der du kan se begge veier.

Og for første gang forstår du at intet varer evig – slik barndom-mens somre virket ,at livet skal endre seg, at livsbildet skal for-andres og skifte – med mennes-kene rundt deg.

Jeg gjenfant i fjor høst noen tanker jeg en gang har skrevet ned. Fra mine siste tenår. Det var sannsynligvis den første periode i livet jeg begynte å se meg tilbake – som en ballast mot framtiden. (den hvorom ingen kan spå. )

Hvor fi nner jeg livsgleden, den glade lette tonesom fylte mine barneårog var livsledeni min hverdag.

Hver morgen når du våknetav kjære stemmer,var den en bølgesom skyllet det onde over bord,som favnet deg og hele verden som du eiet.

I det små, var den størst.I forventningen,i det som skulle komme.Du fryktet intet.

Du fant den i morgensolens strå-ler,i en kvitring, et fugleøye,en katts stryken mot ditt ben,i dine kameraters støy,i din tro på meningen med livet,i din tro på menneskene.Troen på at de var gode,at de så det slik som duog at alt skulle forbli som nu.

I mor og far sitt arbeid,en hammer, en hjulvisp,

ei lauvrive.Livsgleden ligger i det enkle,det nære, i nuet.I menneskene som viser deg vei-enpå de steder som ennå bærer din barndoms stillhet.

Jeg fant den en dagi en ren snøkrystall.I et skispor, fant jeg den.Et skispor som var fortsettelsenav det jeg preget i min barndom.

La det på ny vise meg vei,gjennom de voksnes verden,gjennom alvoret,for å unngå stenansikteneog oppsøke det gode - i smilets land.

Bjørn Erik Edvardsen

Gjennfunnet dikt

Velkommen til TT på Gjøvik!TT (TenåringsTreff) er Norges KFUK-KFUMs ungdomsfestival. 26. juni - 1. juli ar-rangeres TT på Gjøvik, under mottoet «Mer enn du ser». Flere tusen ungdommer fra hele landet er ventet til festivalen. Dette er en festival hvor ungdom mellom 13 og 19 år får oppleve det beste KFUK-KFUM har å by på av kristent fellesskap, seminarer og aktiviteter.

Arenaer for TT vil være Gjøvik Olympiske Fjellhall, Gjøvik gård og Fastland. I fjellhallen vil det være hallsamlinger morgen og kveld – med gigantiske sceneshow hver dag. På Fastland vil det være en vannaktivitetsdag på torsdag, dette blir TTs mest fartsfylte dag hvor temaet er «Mer enn du tør...» Denne dagen vil det også være en solidaritetsaksjon – og årets aksjon blir «Oliventrekampanjen», der målet er å plante 50.000 oliventrær i de Palestinske områdene. Torsdag kveld er det Nattåpent i byen, og TT vil bidra med konserter og aktiviteter rundt omkring i Gjøvik sentrum. Denne kvelden vil det også være gudstjeneste i Fjellhallen. På Gjøvik gård vil det hver dag være et svært variert utvalg av drop in-aktiviteter – alt fra camping og speiding til tivoli og sumobryting! Det vil også bli mange spennende småseminarer der man kan lære alt fra å spille gitar til å synge eller danse.


S Som den vandrer jeg var - i både sjel og legeme - kunne

«hjem» stundom defi neres som et sted der jeg slapp å ta med meg tannbørsten. Det har vært noen av de gjennom årene. Jeg husker misunnelsen jeg følte, på nye ste-der, over den hjemmehørigheten mine nye venners dialekter så ty-delig bekreftet. I mitt faglige liv får jeg anledning til å følge men-nesker på vei inn i livskveldens

skumring. Jeg har betraktet og beundret den trygghet som pre-ger de som vet de skal hjem.

Langt inne på Greenskogen, i Sigdal, er en plass der min familie har feriert og bodd i 6 generasjo-ner. For meg er dette selve navet i livsløpets hjul. Der står også Vatnås kapell, en liten korskirke bygget i 1665, men på en kirke-tomt av adskillig eldre dato. Den ble reist for å hedre atter en kilde som den vidfarne Olav den hellige skal ha drukket fra, og dermed gitt legende egenskaper. Kilden

har nok imidlertid hatt besøk av lidende mennesker fra lenge før Kvitekrist. En olle som aldri gikk tørr, måtte ha krefter hentet fra dypet av mystikkens kilde. Slikt blir det kirke av.

Kapellet i skogen eies av gar-dene i grenda – med felles ansvar for drift og vedlikehold. Stearin-lys og en svær svart etasjeovn gir lys og varme til kirkelyden ( - og søvnløse netter til riksantikva-ren). Eldste sønn på gården står i midtgangen og kimer til messe – slik sin far gjorde, og fedrene før det igjen,

Sannelig, en folkekirke, lenge før begrepet kom i bruk i sin mo-derne form. Folket - bøndene, skogsarbeiderne, kårfolk på Greenskogen la ned ljå, øks og kjevle på hviledagen og samlet seg om salme, bot og preken. Og for å se om presten husket å bøye hodet tilstrekkelig i det han entret prekestolen. Bjelken som himlingen er festet i, har nemlig forårsaket mer enn én stille bønn fra overivrige kapellaner. Mye symbolkraft i dette også.

Greenskogen hadde sin andel av emigranter. Mang en etter-kommer har vært «på skauen» og

funnet en gård og en grav - og, med det, en viktig forankring i den store tryggheten: å høre hjemme et sted. «Jeg er bare en pilegrim på denne veien, gutter» synger Henning Kvitnes. Å være underveis er vel egentlig ikke an-net enn en – stundom kronglete – hjemreise.

Vatnås kapell har også vært kulisse ved mange av mitt livs milepeler – i glede og i sorg. Min livsanskuelse er nok stadig mest forankret i dette jorde-liv. Men i det dunkle, lune kirkerom, langt inne på Greenskogen, er jeg hjemme.

Jens A. Mørch

Om å høre hjemme…

Prekestolen i Vatnås kirke (merk bjelken ved inngangen)

Foto: Otto and Mechtild Reuber

Redaksjonskomité:Thor Johannes Wang (layout)Synnøve HaugstadsveenØyvind SporildPer LomsdalenOddmund RønningBirgit SingstadØystein Wang

Stoff til neste nummer må være levert innen 25. mai


DDet fi nnes det nok av eksempler på det både i nærmiljø og i ver-

den rundt oss. Enten kan en da sette seg i godstolen og sukke og klage, eller en kan være aktiv deltaker i li-vet.Klart vi kan forandre verden...Mandag 05.03 var alle konfi rman-tene i hele Søndre Land til stede for å høre om hva årets innsamlingsak-sjon, dør til dør aksjonen TIRSDAG 27.mars i regi av Kirkens Nødhjelp, skal gå til.

I år er fokus retta mot de mange glemte i verden, derfor heter også

årets aksjon «FORGLEM-MEG-EI». Noen sitater fra Changemakers

små hefter:- fattige land får ikke gitt befolk-

ningen helsetilbud og skolegang for-di de må betale ned på illegitim gjeld etter tidligere diktatorer.

- hvert år dør nesten 3 millioner mennesker av aids, en sykdom vi har medisiner mot.

-hvert år bruker verden over tusen milliarder dollar på militære utgifter. For å gi alle i verden grunnleggende menneskerettigheter som rent vann, nok mat, skole, helse tilbud, trenger vi bare 40 milliarder dollar ekstra i året.

- klimaendringer rammer de sva-

keste. Det er allerede fl ere som fl yk-ter fra naturkatastrofer enn fra krig og konfl ikt.

- verdens handelssystemer under-trykker dem som lager maten og klærne dine. I Verdens Handelsorga-nisasjon får de rike landene viljen sin, mens de fattige land holdes nede.

«Changemaker» er ungdommer mellom 13-30 år som ønsker en rettferdig verden. Den urettferdige fordelingen mellom rike i nord og fattige i sør er skapt av mennesker. Derfor er det mennesker som må for-andre verden!

Hva kan du og jeg gjøre?Du kan spørre etter rettferdig sjoko-lade eller kaffe i butikkene, delta på en kampanje og skrive brev til en po-litiker. Du kan gå ærend for din syke nabo. Du kan bære ved til den som ikke har helse til det lengre. Du kan få media til å lage viktige saker og melde deg inn i en organisasjon. Du kan gi penger og engasjere folk på skolen eller jobben og blant venner. Du kan gå med bøsse på aksjonsda-gen den 27. mars, eller du kan ta godt imot den som banker på din dør og gi rikelig i bøssa!

Det viktigste er uansett at du blir med og forandrer årsakene til at fat-

tigdom oppstår. Vi kan lære av indianerne og ikke

forbruke mer enn vi trenger, men tenke oss om en gang til hvordan vi bruker tida vår, pengene våre, res-sursene våre, feriene våre...

Du kan gå inn på DOMINO, en nett-side som skal være en generator for menneskerettighets aktivisme. Se da vel!

Du kan melde deg inn i AMNESTY, og bruke mobilen din til noe meget fornuftig. Visste du for eksempel at en fi rebarns mor ikke ble steina i au-gust 2006 fordi Amnesty sms aksjon for hindra det? Selv den travleste rekker å sende meldinger. Hva og hvordan. Du melder deg inn ved å taste AMNESTY og send til 1960 kr. 3 pr. melding. Da blir du registrert og vil motta ferdig skrevne meldin-ger som du kan sende videre. Hvis du leser «se og hør» eller lignende skjer ikke annet enn at Håvik og co tjener penger og du selv kanskje blir mismodig, bruker du tida på Amnes-ty i stedet kan et menneske overleve og du er med å forandre verden bitte litt, for hver dråpe blir til sammen et hav…

Dagens melding fra Amnesty i dag på kvinnedagen er som følger: «Om-fanget av voldtekt blir ikke kartlagt i Norge. Vi krever fakta på bordet. Send appell til Karita Bekkemel-lem.»

-Vi er én menneskehet og har én klode det er ikke likegyldig hvordan vi forholder oss til hverandre og klo-den vår, og til skaperverket vi er en del av.

Lykke til, og klart vi kan!Hilsen Liv Anne –Diakon.

Verden er urettferdig

CHANGEMAKERE: Cecilie Stubberud Næss. Ruthella Gutierrez og Helene Molteberg Glomnes sammen med diakonen.

De tre ettåringene fra Changemaker hadde en engasjerende og utfordrende undervisning for konfi rmantene på Hovland

Hov og EngerDøpte:Julian Veslehaug TjeransenTobias Fremstad DulsrudKristoffer Andreas EngevoldAnine EmilsenGuro Fosslien WalbyeHelle PerstuenChristine Sveum Aasbekken

Døde:Ellen Karoline GrimeErling RøsteAstrid NygårdJohan GjerdetAnna Kristine KlevenBorghild NygårdIda HansenMagnhild BrendengenAlfhild NordbergLars Nordengen

FlubergDøpte:Henrik Solhaug NybakkeVinga Hammersnes Myhr-vold

Døde:Arne SveenNils SlekarudErik Erling TandbergPaula HalvorsenHans Petter LerbækMargrete HagenborgOdvar HaugArvid HaldsrudAsbjørn Sagstuen

SkuteDøde:Borghild HagenborgMargit Kristine BergsengOlaug Lilleengen.


HOV KIRKE, 27. MAIAndersen, Line ChristineBekkelien, IdaBergum, AnetteBjørgo, Line RolandBorgan, Lisa MyhreBredesen, KatrineEidstuen, KjerstiGranheim, Silje HaugerHagen, Lina ElisabethHagen, MartinHaugen, Kine MarieHuse, Henning SørengIngvaldsen, Tord EmilKristiansen, Carina Vifl atLigodt, MalinLihagen, MarenLillesolberg, MartheMagnussen, Andrea BergumNordsjø, Silje ThereseOlsen, AlexanderOlsen, Marius AndrèRostad, Synne Marie JohannessenSagbakken, Sina BekkelundSagstuen, JeanetteSandberg, Maren NessetSkaug, Markus MidtengSørensen, Simen WiikSteffensen, AxelStorsveen, AndersTrillerud, Stig AndrèVaslien, Dag HenrikVillanueva, Jun Chrisian

Volden, MariVollen, TorbjørnWiik, ChristofferWolla, Andreas

SKUTE KIRKE, 27. MAIAskvig, ØysteinSkogen, LisaSørum, Susann Stenslette

FLUBERG KIRKE, 3. JUNIBerg, Thomas LøkkenBredesen, AndreasEvensen, Jens VarpstuenHagen, ØrjanHaugerud, ToreHøgberget, MagnusLindalen, IneLomundal, Kenneth TomteLomundal, Erik Andrè JoplassenMenkerud, KjetilNoreng, AndersNybakke, Stine SørmoenRingstad, CatoSlåttsveen, JoakimSveum, Marianne KollevollSæthre, SolveigØdegård, Andreas Fallingen

LANDÅSBYGDA KAPELL, 10. JUNILund, Rune

Slekters gangSlekters gang

BETALINGSSATSER FOR BRUK AV KIRKENE OG KIRKELIGE HANDLINGER I SØNDRE LAND PRESTEGJELD Avgiftene er vedtatt med hjemmel i Kirkelovens § 20. 2.ledd ogGravferdslovens §§ 6.2.ledd og 21.2.ledd.

FESTEAVGIFT pr. grav gjeldende f.o.m. 2007 Kr. 130,- pr. år. Betales for 6 år om gangen. Friperiode for enkeltgrav er 20 år. Dersom en ønsker dobbeltgrav, betaler en for den reserverte graven fra året den reserveres. (Innbyggere i Skute sokn har fritak for avgift også etter friperiodens utløp.)

AVGIFTER FOR UTENBYGDSBOENDEAVGIFT FOR VIGSEL - kr. 2000,- inkl. organist og kirketjener. (Dersom en eller begge er døpt eller konfi rmert i prestegjeldet og bor utenbygds, gjøres fritak).AVGIFT FOR BEGRAVELSER : kr. 2.000,- inkl. organist og kirketjener.I tillegg betales for: Kistegrav: kr. 1.000,- Urnegrav : kr. 500,-

Leie av kirka: til ikke-medlemmer av DNK: kr. 1.500,- pr. seremoni + bruk av personell kr. 180,- pr. time + overtid og reiseutg.

Til konserter: 10% av bill.innt./kollekt + bruk av personell etter min kr. 1.500,- samme sats som ovenfor.

Bruk av kirka til andre seremonier: kr. 600 + bruk av personell etter samme sats som ovenfor. Til korøvelser m.m. (ikke egne kor) kr. 600,- + bruk av personell etter samme sats som ovenfor. Kirkevergen

Årets konfi rmanter

Arvid Islandsmoen ble oppfordret av menighetsbladet til å skrive om Gam-leskolen, noe han velvillig gjorde. Og skulle det være noen som kjenner historien til Gamleskolen i Ringelia godt, ja så må det vel nettopp være ekteparet Islandsmoen. De har vært ildsjeler i arbeidet med å redde og ta vare på den gamle, opprinnelige skolebygningen i Ringelia, samt om-sorgsfullt tatt vare på den, sammen med alle gode krefter i Gamleskolens venner.

Red.

I 1889 startet byggingen av Søndre Lands andre, faste skolehus i Ringe-lia på Vestsida. Skolen fi kk navnet «Fredheim». Før den tid hadde bygda hatt omgangsskole. Nå ble skolen etter hvert også et sentrum for kul-turell aktivitet og foreningsliv.

Alt var nesten ved det gamle da jeg kom i hit i 1964. Det var ingen bru i Fluberg, men det gikk ferge Brager – Holmen sommerhalvåret. Hver vår og høst var forbindelsen med Østsida brutt av dårlig og farlig is. Skulle en til Hov, da måtte en kjøre om Dokka med buss, biler var det ikke så man-ge som hadde. Hver vinter ble det la-get isveg over fjorden, her i Ringelia var den ved Brager. Det er fortalt at

dersom de måtte hente doktor eller jordmor når isen var utrygg, satte de båten på en slede og dro den med seg. Slik hadde de noe å redde seg oppi dersom isen brast under dem. –

Det ble store omveltninger i 1966! Flubergbrua og Vestsida skole ble bygget. Skolesentraliseringa var gjennomført. De gamle, ærverdige skolene ble lagt ned og solgt, men Gamleskolen i Ringelia skulle rives. Heldigvis ble den reddet i tolvte time! Nå står den slik den gjorde ved innvielsen i 1880, 127 år gammel. Den har hatt mye å si for bygdefolket i Ringelia. Her begynte skoledagen alltid med salmesang og ”Fader vår”. Grunnloven hang på veggen. Den slo fast at religionen vår skulle være den Lutherske evangeliske lære, og skolen hadde en kristen formålspa-ragraf.

I Ringelia var det tre misjonsfo-reninger, Ytre og Indremisjonen og Misjonssambandet. Barneforening og søndagsskole var det også. Alle møtene ble holdt på skolen. Der hadde sangkoret sine øvelser, ung-domslaget og Røde Kors sine møter. Juletrefest og Røde Kors-basar var årlige høgdepunkt, og slik som 17. maifeiring, alt knytta til skolen. Noe av dette var i gang til utpå 1960-tal-

let, men det dabbet av fordi de som var ildsjeler ble for gamle – og nye kom ikke til. Røde Kors var ei særs aktiv forening. De holdt stangen med sine årlige basarer til etter at nysko-len kom. Men de måtte også gi opp til slutt.

Nå står Gamleskolen der og «mim-rer om gamle dager». I blant får den besøk av skoleelever fra hele Søndre Land som vil oppleve «en skoledag i gamle dager». Da åpner vi med sal-mesang og «Fader vår»!

Foreningen «Gamleskolens ven-ner» tar vare på Gamleskolen og hol-der juletrefest og årsmøte tjugende-dag jul. Siden Gamleskolen ble bygd i unionstida med Sverige, markerer Gamleskolens venner 7. juni hver år, vi feirer unionsoppløsningen i 1905. Ellers støtter Bygdekvinnelaget Gamleskolen med å holde møtene sine der. Til og med menighetsrådet holdt noen møter der på nittitallet, og i 1994 ble konfi rmantfesten lagt til Gamleskolen. Hvert år rundt 20. juni går det turmarsj fra Gamleskolen til Amundstuen, der har vi hatt besøk av sognepresten som holdt andakt, et år deltok han til og med i skuespil-let i Amundstuen!

Jeg håper at Gamleskolen får minst like mange år heretter som den har hatt. Ta omsorgsfullt vare på den!

Arvid


Gamleskolen i Ringelien


For en stund siden ga rektor ved Nord-Odal ungdomsskole, Bjarne Haug Thesen, meg en album til gjen-nomsyn. Albumen inneholdt et utall gamle postkort, og han lurte på om jeg ville gjøre meg noen betraktnin-ger om kommunikasjon mellom men-nesker før og nå.

Tanker ved en album med gam-le brevkort

Dette skulle egentlig bli noen be-traktninger om tid, - god og dårlig tid, om venting og forventning, om det langsomme i å vente, om å skrive et postkort rundt forrige århundreskif-te, gleden ved å skrive det, sende det og vente og vite at snart kom kortet fram og skapte glede hos for eksempel en kvinne ved navn Marie Thesen, kanskje ei uke senere.

Langsom tid kan være god tid -Slik hadde jeg tenkt det, men Ma-

rie gjorde meg nysgjerrig…..

Kjære frøken Marie Thesen på Strøm!

Nå må jeg endelig få skrevet til deg. Takk for at jeg ved en tilfeldig-het ble litt kjent med deg, noen år av ditt liv nå over hundre år etter, gjen-nom ditt album med noen håndkolo-rerte postkort og mange i svart-hvitt fra årene 1904 - 1908.

Kortene du har fått har motiv fra byer som Trondhjem og Christia-nia, Bergen, Mandal Christiansand, Stavanger og Molde, men også fra Skottland, Danmark og England. Framsida av kortene er dekket med ønsker og hilsen i sirlig håndskrift, for der fem-øres porto var satt, og med god plass til å skrive, var streng beskjed: «På denne side skrives kun Adressen», og din var

Haga stasjonNæs på RomerikeKongsvingerbanen

Hva fi kk jeg vite om deg, du ukjen-te kvinne på Strøm?

Din utstrakte korrespondanse vit-ner om omsorg og skrivetrang, om å holde kontakt med familie og en stor vennekrets med muligheter og lyst til å reise. Med mor og far vokste du opp med søsknene Gubrand, Sigurd, Ingrid og Theoline nær Glomma ved Haga stasjon. Var du kan hende eldst i søskenfl okken, og hadde du kanskje fl ere søsken? Sik-kert er det at du det meste av denne ti-den bodde hjemme, hadde bursdag 3. september og noen

måneder på sommeren og høsten 1904 hadde et opphold på Lyster sa-natorium i Sogn.

Var det tuberkulosen som hadde tatt tak i deg? Hadde du fått tæring som søstera di, Theoline, som også hadde et opphold på samme plass høst og vinter 1908.

Ellers hadde du mange venninner, og den beste av dem var nok Gudrun, eller fru Nafstad, som du besøkte i Storgaden 49 i Christiania en tid før jul i 1907.

Hadde du kanskje et ønske om å bo på et større sted, komme ut, ta utdannelse som søster Ingrid som i juni 1905 tok eksamen på en skole i Christiania med karakteren t i de

fl este fag, men oppnådde m i tysk, norsk og historie.

Kortene dine forteller en historie om mange gode ønsker om «God be-dring og haaber alt er vel» og «Glæ-delig jul! Godt nyt aar!». Noen få har litt kryptiske hilsener som gjør meg ekstra nysgjerrig og pirrer fan-tasien:

«Kjære veninde! Du maa unnskylde at jeg ikke kunde snakke med dig da du ringte, men B var tilstede og ikke blid. Med kjærlig hilsen Din Gu-drun.»

Hvem var B, og hvorfor likte han ikke at dere snakket sammen? Det kunne det nok være mange grunner til.

Og din søster Ingrid skriver på et

kort da skolen er slutt: «Du skulde bare vide hvor glad jeg

er nu da den herlighet er over».Hvor godt har hun likt seg på sko-

len? Visst kunne jeg ha prøvd å fi nne

ut mer om deg og ditt liv, kanskje funnet et bilde som viste hvordan du så ut, hvor gammel du var i disse åre-ne, hvor gammel du ble, om du ble gift og om du ble boende på Strøm resten av ditt liv. Dette er spørsmål som lett kan besvares hvis en setter inn på det, men for meg blir en al-bum med gamle postkort mitt møte med deg. Gjennom det fi kk jeg et lite innblikk i livet ditt, slik som det blir med de fl este møter i livet ellers. Vi møtes og skilles, og hvor godt kjen-ner vi egentlig hverandre?

Takk for mitt møte med deg, og hva tanken og fantasien ellers fyller ut, får bli mellom oss, Marie.

Med vennlig hilsen fra Hans Ludvig Fredheim

Trautskogen

Betraktninger fra butråppaav Hans Ludvig

Fredheim


Nordlysterapi og massasje. Kurs og terapi.Lørdagsseminarer med spennende temaer å velge i:– Kreativ kommunikasjon – Massasje til hjemmebruk – Pust og selvutvikling – Finn rom til egen kreativitet o.a.Meld din interesse.Tlf. 61 12 68 55 - 950 65 838 www.snekkerhaugen.no

SNEKKERHAUGEN I LANDÅSBYGDA

Coop HovSentrumsveien 6, 2860 HovTlf: 61 12 99 50

Åpent 9 – 20 (18)Godt vi har hverandre!

Joker Landåsbygda

Tlf: 61 12 68 22

Gjør handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov ASTlf: 61 12 22 90Åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Gjølberg- BØKER- PAPIR - LEKER - MUSIKK - FILM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

Bergfossenterethar over 19 butikker du kan handle i.

Møteplassen på Dokka!

Sigrun Balavoine

E l - f o r s y n i n g o g E l - i n s t a l l a s j o nTlf: 61 11 27 00 Dokkaw w w. v o k k s . n o

STATOIL SERVICE HOVTlf: 61 12 22 10

ÅPENT TIL 22.00 – BILVASK

Søndre LandTlf: 03 000

Åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 52821 Gjøvik

Tlf: 61 18 04 16Faks: 61 18 05 84

AROMATERAPEUT RITA NERAKERSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

www.treninga.no tlf:61123077

-TRENINGAGjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

AdvokatKNUT ERLING NYHEIMMedlem av den norske advokatforening

Telefon 61 12 31 48 - 2860 HOV


2829 ODNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tømmerkjøper

Vi utfører leieskur - kort ventetid

BEKA A/ S

2863 OdnesTlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

•Kafeteria•Selskapslokaler•Catering•Overnatting

Landåsvegen 7472861 LandåsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

DOKKA BILSALGJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post: [email protected] Suzuki-forhandler!Vi forhandler også BK-hengeren!

Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 HovTlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Land BegravelsesbyråInnehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- Gravmonumenter, skrifthugging,- Blomser og kranser, båredekorasjonerOgså utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

†

Landaasen Rehabiliteringssenter

REMA 1000 HOVHovsbakken 2, 2860 Hov

Tlf: 61 12 20 12bare lave priser på varer du kjenner

Begravelsesbyrået forNordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det mått e være bruk for oss ...

Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter

D o k k a B e g r a v e l s e s b y r åAsle, Gret he, Elin og Endre Rustaden Mobil: 992 25 239/ 952 36 954

DØGNVAKT – 2870 DOKKA

61 11 20 00

SKO – GLASS – PARFYMEGRETTEGUTUA 1, 2860 HOV

TLF: 61 12 25 10

DokkaNye Hus og Hjem A/SSchee MøbelsenterJevnakerveien 16, PB 64, 2882 DokkaTlf: 61 11 00 07, Fax: 61 11 01 02

SØNES A/SSØNES A/SGULL – SØLV – GAVER

BONDLIDTORGET - TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKA

Åge VikenAnleggsgartner2864 FallTlf: 61 12 81 67

Søndre Land prestegjeldMenighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf. 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71

Sogneprest Ole Kirsebom, tlf. 61 12 52 45E-post: fl [email protected]: tirsdag 17.00-18.00fredag 09.00-11.00Sokneprestens fridag: onsdag

Sogneprest Øystein Wang, tlf 61 12 66 73, E-mail: [email protected]

Diakon Liv Anne Rød LarsenTlf. 61 12 66 75, E-mail: [email protected]

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf. 61 12 66 74Kontortid: Hver dag 09.00-14.00

Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf. 61 12 66 70

Organist Gudbrand Tandberg, tlf. 61 12 66 76Mobil 980 13 117

Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda:Øistein Sveum, tlf. 61 12 54 00treffes best kl. 11.00-11.30

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf. 61 12 20 43,

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken, tlf. 61 12 70 09

Fellesrådet: Iver Øksne, leder2860 Hov, tlf. 61 12 71 55

Fluberg menighetsrådHildur Holen Westrum, leder

Søndre Land menighetsrådAnders Kleven, leder.

Skute menighetsrådTorgeir Søfferud, leder

PRISER FOR UTLEIE AV HOVLAND:1.For hele Hovland, inkl. vask kr. 500,-Uten vask kr. 400,2.For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,3.For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-

Bjørg Solum er utpekt som kontaktperson for utleie av huset. Telefon: privat. 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hosHestholms Trykkeri, 1483 Skytta.


GUDSTJENESTERSøndag 25. marsMaria budskapsdagFluberg kirke kl. 11, Kirsebom. Kon-fi rmantsamtale. Kirkekaffe.Hov kirke kl. 11, WangFamiliegudstjeneste. Barnegospel deltar. Årsmøte på Hovland etter gudstjenesten. Enkel middag

Søndag 1. aprilPalmesøndagLandåsbygda kapell kl. 11, Kirsebom

Torsdag 5. aprilSkjærtorsdagFluberg kirke kl. 11, Kirsebom.NattverdHovli kl. 17, Wang. Nattverd.Hov kirke kl. 19, WangNattverd og kveldsmat.

Fredag 6. aprilLangfredagHov kirke kl. 11, Wang

Søndag 8. aprilPåskedagFluberg kirke kl. 11, Høytidsgudstjeneste. KirsebomHov kirke kl. 11 Høytidsgudstjeneste, Wang

Mandag 9. aprilAndre påskedagSkute kirke kl. 11,Høytidsgudstjeneste KirsebomEnger kirke kl. 11, Høytidsgudstjeneste, Wang

Søndag 15. april1. s. e. påskeHov kirke kl. 11, Familiegudstjenes-te, Wang.Barnegospel deltar

Søndag 22. april2. s. e. påskeLandåsbygda kapell kl. 11, Kirse-bom

Søndag 29. april3. s. e. påskeSkute kirke kl. 11, Kirsebom

Tirsdag 1. maiFluberg kirke kl. 11, Kirsebom

Søndag 6. mai4. s. e. påskeHov kirke kl. 18, WangKonfi rmantsamtale.

Søndag 13. mai5. s. e. påskeFluberg kirke kl. 11, KirsebomTrevatn Samfunnshus kl. 11, Wang

Torsdag 17. mai/Kristi himmelfartsdag Hov kirke kl. 09, WangFluberg kirke kl. 09.30, KirsebomLandåsbygda kapell kl. 11, Kirsebom Enger kirke kl. 11, WangSkute kirke kl. 12.30, Kirsebom

Søndag 27. maiPinsedagHov kirke kl. 11, WangKonfi rmasjonsgudstjenesteHov kirke kl. 13, WangKonfi rmasjonsgudstjenesteSkute kl. 11, KirsebomKonfi rmasjonsgudstjeneste

Mandag 28. maiAndre pinsedagEnger kirke kl. 11, Høytidsgudstjeneste,Wang

Søndag 3. juniTreenighetssøndagFluberg kirke kl. 11, Kirsebom Konfi rmasjonsgudstjeneste

Søndag 10. juni2. s. e. pinseLandåsbygda kapell kl. 11, Kirse-bom. Konfi rmasjonsgudstjenesteHov kirke kl. 13, Wang

Søndag 17. juni3. s. e. pinseFriluftsgudstjeneste Hov.

Søndag 24. juni4. s. e. pinse / JonsokFriluftsgudstjeneste, Bjørnen.

Se fredagsannonser i OA for evt. endringer.

påske 2007

Documents