Nr. 1 Mars 2007 67. rgang

enighetsblad for Sndre LandMM

Deg vre re, Herre over ddens makt. Evig skal dden vre Kristus underlagt

God Pske!God Pske!Av innholdet:

Kirkens Ndhjelps fasteaksjon Nye sogneprester i prostiet Gamleskolen i Ringelia

2 Menighetsbladet for Sndre Land

Hvetekornsliv GGr det an kjenne seg bret? I et bermt dikt Fot- sporene blir et menneske bret av Herren uten at en egentlig skjnte at det var Herren som bar inntil Herren gav det til kjenne. Jeg m si jeg noen ganger har kjent meg bret av Herren kanskje nr livet har vrt mest tuklete. Det har minnet meg om det som aldri jeg har hatt p mine 2 gamle Ladaer: Cruise control. Da bare stiller du bilen inn p en bestemt hastighet, og s holder bilen den farten av seg selv. Bilen overtar, ak-kurat som Herren overtar somme tider, og du blir bret. Men det er Han som har knappen og styringen, ikke du og jeg. Plutselig er du midt i livets prvelser og utfordrin-ger igjen.

Begynnelsen p bli bret, er la Guds hvetekornsliv f gro i deg. Gud har valgt sin vei. Jesus skulle legges i jorden som et hvetekorn for at det skulle bli rik frukt, skriver Johannes.

Disiplene skjnte ikke dette til begynne med, men nr den oppstandne Jesus Kristus stod foran dem og sa: Fred vre med dere!, da begynte troens og kjrlighe-tens liv gro for alvor.

Dette troens og kjrlighetens liv blir plantet i oss i dpen. Da fr vi den korsfestede og oppstandne tegnet inn i oss. Og nr vi sitter i kirken, s heter det at vi sitter i skipet. Vi er p en seilas gjennom livet mot oppstan-delsen. Jesu grokrefter, hvetekorns- og oppstandelsesliv kan gro inn i oss. Og det dypeste er at Han brer oss: Og jeg er trygg p at Gud som begynte sin gode gjer-ning i dere, han skal fullfre den helt til Jesu Kristi dag. Filipperbrevet 1,6.

Ole Kirsebom

Tistelstien i Guds blomstereng

Steinmuren mtte bekjempesTistelstien ventet langs den solfylte enga bak muren.Nrt flge blant torner gir smertevakre tistler vokser i srene.Sykdommens mur i det indre kanskje den sterkeste -knebler eksistensen.

Murer reist av menneskehenderfra rhundrers morgeni China, Roma, Berlin, Israelsom et skilleen grenseet vern ?

______________________________________

Det var med inderlig kjrlighet du komdu kom med freddu kom med nrhet

du kom som mellommanndu kom som stedfortrederdu Frelser som er nde som er veien -sann Gud, sant menneskevr bror

ASW

Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: Sett dere her mens jeg ber! S tok han med seg Peter, Jakob og Johan-nes. Han ble grepet av angst og gru, og han sa til dem: Min sjel er tyn-gettil dden av sorg. Bli her og vk! Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba at timen mtte g ham forbi, om det var mulig. Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg.

Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: Simon, sover du? Klar-te du ikke vke en eneste time? Vk og be om at dere ikke m kom-me i fristelse! nden er villig, men kroppen er svak. Igjen gikk han bort og ba med samme ord. Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for ynene deres var tunge av svn.

Og de visste ikke hva de skulle svare ham. Han kom til dem for tredje gang og sa: Dere sover og hviler fremde-les? N er det avgjort. Timen er kom-met. Menneskesnnen skal overgis i synderes hender. St opp, la oss g! Han som forrder meg, er nr.

Markusevangeliet 14, 32-42

Menighetsbladet for Sndre Land 3

Jesus i Getsemane

Ta godt imot bssebrerne 27. mars Sttt Kirkens Ndhjelps aksjon i fastetiden. Mange mennesker lever i kriser som verden overser. De har rett til bli sett.

Er du med?Du kan ogs gi kr 175,- ved ringe 820 44 088,eller benytte giro 1594 22 87493

www.kirkensnodhjelp.no/fasteaksjonen

(lokale variasjoner)

Akvarell av Per Einbu

4 Menighetsbladet for Sndre Land

AA dkomsten til bedehuset i tredve- rene var stort sett Gammelve-gen. Den var gressgrodd og fi n, og gikk fra Tatermyrbakken der hvor den gamle og den nye veien mtes igjen i dag, utgjorde grdsplassen til bede-huset, fortsatte over grdsplassen til Tingvold for like etter komme inn igjen p det som dengang, og til skrivende stund, var hovedveien, (vi sa at veien gikk nord-syd, men iflge kompasset gr den st-vest)

Kom man fra Odnes sentrum som bl.a. omfattet hotellet, jernbanesta-sjonen, postkontoret og butikken og skulle til bedehuset, tok man av fra hovedveien og inn p Gammelvegen gjennom den kvite grinda. Den var der fordi Gammelvegen var en del av beitemarka til Lilleodnes. Et gjerde over veien like fr bedehuset var skil-let mellom Lilleodnes og Tingvolds beitemarker, og der var det plassert en trapp p begge sider av hensyn til folk som ikke hadde s lett for klyve skigard.

Gammelvegen, og srlig et stykke ved bedehuset, var en yndet leke-plass for ungene. Der satt vi under en stor osp og lekte Ta den ring og andre sangleker, eller bare satt og skravlet og ly p oss historier om at vi hadde sett spkelser o.l. Litt spen-ning mtte vi ha.

Pensjonert menighetssster, Ka-rine Paulsberg, var bedehusets ko-nom, og bodde p ett rom i frste etasje. Det var to saler - storsalen og veslesalen, og sster Karine dispo-nerte ogs veslesalen til eget bruk, og til gjesterom nr en emissr var p besk. I andre etasje bodde Beate Sveen og hennes datter Anne - ogs p bare ett rom. Da Beate dde, fortsatte Anne bo der til hun dde noen f r etter krigen. Hun arbeidet i mange r p Odnes Hotell.

Bedehuset kunne ogs sies vre et kulturhus. Det var konser-ter der av Fluberg Mannskor, og jeg kan huske at Bjarne Enger en gang leste gode noveller han hadde pluk-ket fra ukeblader. Dette siste smi-ler man kanskje litt nedlatende av i dag, men man skal huske p at i de harde tredvera var det ikke mange

som hadde rd til hverken ukeblader eller ldigre litteratur. Jeg kan ogs huske at Ruth Herberg, som var ak-tiv i bondkvinnelaget, kserte over et tema jeg som tiring ikke festet meg ved. Det var rlige basarer hvor inntekten gikk til veldedige forml. Faste gevinster var en kringle bakt av min mor, Johanne Myhrvold, og en femkroneseddel i glass og ramme.

Jeg vant en gang hovedgevinsten som var en margarinkasse pent de-korert med kreppapir og full av her-metikk.

Bedehuset hadde ogs en sosial betydning, en mteplass for folk som sjelden s hverandre. Dit kom de fra alle samfundslag, og praten gikk i kaffepausen. Man kunne benytte anledningen til bde kondolere og gratulere post festum. Det var jo el-lers drlig med kommunikasjon siden svrt f hadde telefon p den tiden.

Hvis bedehuset var i noenlunde god forfatning, burde det ikke vrt revet. Det kunne vrt brukt til mte-virksomhet, utstillinger, vingslokale for musikere o.s.v. Men behovet var kanskje ikke der.

Asmund Myhrvold

O Odnes bedehus ble mye brukt nr jeg kom til Odnes for 50 60 r siden. Det var en Yngresforening som var veldig aktiv. Ragnar Enger og Idun Vtsveen var noen av ild-sjelene her. Det var yngresmter og juletrefester for sm og store. Barna var hver sommer p yngresleir p Skogstad p Eina.

Frelsesarmeen hadde sndagskole og fl ere juletrefester med mye folk. Jeg fulgte barna vre dit mange sn-dagsmorgener. Det var Olaf Skog-stad som delte ut stjerner i boka og Else og Hans Hermandrud var le-dere. Else spilte p gitar.

P bedehuset var det vanlig messe to ganger i ret. Det var siste sndag fr jul og en sndag om vren. Dette var fast tradisjon. P disse messene deltok soknepresten, og presten fra Hov. Presten brukte svart preste-kjole med hvit pipekrave. I gamle dager var det Anders Sjeppstad som spilte p et gammelt lite orgel med rund krakk p tre bein til sitte p. Noen ganger spilte svigermor. Hun var alltid lett be om litt hjelp til slikt. Organist Kre Korshavn spilte i mange r. Etter gudstjenesten var det kaffe og kaker. Nesten alle da-mer som mtte opp hadde med seg noe til kaffemat. P 60 70 tallet, nr Frida og jeg var i menighetsr-det, var det vi som hadde ansvaret for dette. Om vren gikk dette svrt lett og greit, for da tok det ikke s lang tid fyre storsalen varm. Det var en stor vedovn der, men hyt un-der taket. Verre var det fr jul, for da kunne det vre iskaldt inne. Flere kuldegrader. I Storsalen var det kan-skje ikke fyrt hele hsten. Frst var det sette opp full gjennomtrekk, for f inn ny luft, og s kunne vi begynne fyre. Vi begynte alltid om lrdagsmorgenen. Ved hadde Petter Sand kjrt dit og hatt inn i sklen,

Bedehuset p Odnes

Ragna Enger ved talerstolen

Menighetsbladet for Sndre Land 5

men den skulle bres inn og det var ikke alltid mket veg. Ikke var det trygt stappe fullovnen og forlate huset, s det ble til at vi fant p noe gjre i de iskalde rommene. Det var koselig se ryken fra pipa p bedehuset.

Det var frst etter at Odnes vann-verk kom i gang at det ble innlagt vann. Vannet mtte jo kobles fra, s rrene ikke frs p kjkkenet. Odd-var Slttsveen var trofast til passe p dette. Utedo var en selvflge.

Jeg synes huske at Frida og jeg var i menighetsrdet i to perioder (2 x 4 r). Det ble veldig koselig i storsalen nr duker, blomster og lys kom p bordene, og huset luktet av grnnspe.

Om vren pyntet vi med lv, hvit-veis og barkvister med nye skudd og bitte sm rde blomster. Pent ble det. Utenfor inngangsdra la vi bar, som var den gamle skikken nske velkommen p. Det var vanlig med 30 40 mennesker p en sndag, ogs mange karer mtte opp.

Husker vi hadde dugnad der med raking og vedkapping. Flaggstang var det ogs der, s fl agget mtte heises. Det var en fi n mte nske folk velkommen p. Kan ikke huske at det var noen andre enn presten og organisten som kom dit i bil. I allefall ikke her fra Odnes.

Frida og jeg hadde vesker og pap-pevesker overalt p syklene vre. Vi var unge og sterke, og gjorde jobben med glede.

Jeg husker en gang som det hadde vrt lite folk p messa. Vi var litt skuffet og slitne. En gammel kone vi gikk sammen med hjemover, sa da noe jeg ikke har glemt siden: Folk har det for godt i dag. De trenger ikke Gud lenger. Velstanden er for stor. Jeg tror det var kloke ord fra en gammel sliter som har stelt for sine i nysomme kr. Mlet i dag er att alt mitt skal vre s stort og fl ott. Er vi mer lykkelige med det? Nei, da man-gler vi den gode roen i hjertet.

Liv B

De fl este prester i landet har den siste tiden skrevet under ny avtale om tjenesteordning for menighets-prester. Dette innebrer at prestene n ansettes i hele prostiet, men med de enkelte sogn som tjenes-tested. Prestene i vrt prosti- Hade-land og Land- inngikk nye avtaler i desember. Den strste endringen er at alle prestestillinger i prostiet (med unntak av Jevnaker ) n er blitt sognepreststillinger. Prosten er blitt mellomleder, med fl ere delegerte oppgaver fra biskopen. Dette gjr at han ikke lenger samtidig er sogne-prest, men hans ansvar er n ster-kere knyttet mot hele prostiet. De strste endringene i vrt prosti er i Brandbu og Gran prestegjeld, der det er kommet nye menighetsgrenser i kjlvannet av omorganiseringen.

I praksis mener mange at endrin-gene hos oss ikke vil bli dramatiske. Men i prinsippet er det tenkt at pre-stene n kan disponeres friere i et strre omrde, i hele prostiet, mens de likevel skal arbeide ca. 70 % av arbeidstiden i det sognet de er til-knyttet.

Reformen har som hovedmotive-ring: en bedre ledelse av prestetje-nesten, i det den lses fra regelsty-ring og mer gr over til mlstyring

- mlet om fremst som en tjenen-de og bekjennende folkekirke.

I dette skal ikke menighetsper-spektivet bli svekket. Presten skal ikke organiseres bort fra menighete-ne, men skal ha sin klare forankring i sognet (TjM 9). Alt i alt vil nok tjenesteoppgavene for de aller fl este prester etter omleggingen bli svrt lik dagens ordninger, men forhpent-lig med bedre tilrettelegging for ut-tak av ferie og fridager. De fl este steder vil prestene beholde dagens prestegjeld som tjenestested, men muligens med strre prioritet til det sogn hvor man er sogneprest.

Reformen trekker opp en tydelige-re arbeidslinje: biskop prost me-nighetsprest. Prosten fr en nk-kelfunksjon som arbeidsleder med delegert fullmakt fra biskopen. Det er opp til biskopen fastsette ram-mene for tjenesten til den enkelte prost. Prosten skal bl.a. lede preste-tjenesten i prostiet, bist biskopen i dennes embetsutvelse og ivareta arbeidsgivers styringsrett.

Skeptikerne til den nye tjeneste-ordningen mener den kan vre med svekke den lokale tilknytningen mellom menigheten og den presten de kjenner. Andre vil vektlegge det positive ved strre fl eksibilitet og et tettere kollegialt samarbeid mellom

Nyorganisering av prestetjenesten- mange nye sogneprester i Hadeland og Land

Prost Ragnar Gransen med noen av de nye sogneprestene i prostiet.

6 Menighetsbladet for Sndre Land

DDet har kommet mange positive tilbakemeldinger p det nye menighetsbladet som fra og med hstnum-meret i 2006 kom i fi refarge-trykk. Tanken var gi folk strre nysgjerrighet og lyst til lese det nye Menighets-bladet for Sndre Land. Og vi tror vi har lykkes. Likevel trenger vi tilgang p stoff for de 4 utgavene som kom-mer i ret for at innholdet skal bli bra. Bde kirkestoff og annet kulturstoff er nskelig, gjerne med bilder. Har du en historie eller opplevelse fra bygdelivet fr i tida - eller fra et sted i kommunen som det knytter seg noe spesielt til, ja la oss f historia! Om du ikke har en pc, s tar vi gjerne i mot et brev eller et notat. Kanskje kan vi ogs komme p besk til deg for skrive ned det du har p hjertet. Mottoet br vre bedre med en histo-rie i menighetsbladet enn ti i glemmeboka! Og husk det m ikke bare vre kirkestoff, selv om det ogs er viktig.

Bedre kvalitet og sparte kostnaderSamtidig med utgivelsen av det nye menighetsbladet i hst, ble det sendt en oppfordring til menighetsrdene om f til en ombring av bladet. Dette ble gjort blant annet fordi vi hadde signaler om at bladet ikke alltid ble levert i alle postkassene ute i grendene til forventet tid, og for det andre var portokostnadene vre blitt for store. N har to av menighetsrdene tatt utfordringen og for-delt postrodene mellom seg med god hjelp av fl ere oppsittere. Ikke nok med det; vi sparer mange kroner p

dette. For Menighetsbladet er i utgangspunk-tet selvfi nansierende, dvs vi br ha balanse mellom inntekter og utgifter, og vi er n p rett vei. Tidligere hadde vi et blad p 12 sider som ble trykket i sort/hvitt. N fr vi et fi re-farge-blad p 16 sider for samme trykkekost-naden, og i tillegg sparer vi mange tusen i portopenger ved fordele bladet selv. Og s har vi heldigvis dere, kjre menighets-blad-lesere, som trufast betaler den rlige bladkontingenten, og som bidrar til at vi n har kommet nrmere et hyggeligere ko-nomisk resultat for bladet. I tillegg mottar vi ogs en del kjrkomne pengegaver.

Selv om vi fortsatt er p minussida konomisk, s har vi ogs opplevd stor velvilje fra bedrifter i bde Sn-

dre Land og Nordre Land som har kjpt annon-seplass i bladet. Dette betyr at bde privatpersoner og bedrifter sttter opp om utgivelsen av bladet vrt.

Og for dere som leser bladet: Hper dere liker bladet. Og skulle det vre noe som dere mener br forbedres, ja s gi oss beskjed. Vi trives best nr dere ogs gjr det!

Hva skal bladet hete?Ja, skal det ikke hete Menighetsbladet for Sndre Land da? Jo - det skal vre et menighetsblad for Sndre Land,

men Menighetsbladet er i grunn et litt tamt navn, vil kanskje noen mene. S kanskje nettopp du har det gode forslaget til navn p bladet vrt? Vr ikke redd for komme med et friskt forslag. Red.

nsker bedre brann-sikkerheten i kirkene.Sndre Land Menighetsrd hadde 31.januar invitert brannsjef Helge Giil og kirketjener og ansvarlig brann-vernleder Steinar Hagen til en befaring i Hov kirke for f en orientering og vurdering av brannsikkerhetstilta-kene i kirken. Befaringen viser at mye er bra, men noen tiltak kan vre aktuelle iverksette. Kirken den er som oftest et gammelt hus, og dermed ikke alltid tilpasset dagens krav til brannsikkerhet. Selv om mange sikkerhetstiltak allerede er p plass i kirke-byggene, s er kirkene s forskjellig bygget og innredet at hvert bygg trenger en egen vurdering.

Brannsjef Helge Giil tok for seg brannforskriftene som gjelder for kirkebygg, og hvem som har ansvaret. Sam-tidig viste han og kirketjener Steinar Hagen oss hvor brannslokningsutstyret er plassert og litt om hvordan brannvarslingsrutinene fungerer.

I Hov kirke er det automatisk brannvarsling til 110-sentralen i Gjvik, som varsler videre til det lokale brannvesenet i Sndre Land. I tillegg har kirken bde pulver-brannslokningsapparater og vannslange bde inne og ute. Brannslangen ute er frostsikret og er til-koblet bde sommer som vinter. Dette gjr at et eventu-elt branntillp ogs kan begrenses eller slokkes av folk som raskt kan komme til stedet, fortale Giil.

Ellers var det bekymringer rundt en eventuell evaku-ering av kirken som opptok fl ere av representantene i menighetsrdet. Srlig gjaldt dette bruken av galleriet, og da med tanke p en bratt, smal trapp der mange mennesker skal raskt ut av kirken. Giil viste til bestem-melser om dette, men mente at anskaffelse av red-ningsstiger ville kunne tilfredsstille litt av kravene til sikkerhet rundt dette. Det er ellers ikke pbudt med ek-stra ndutgang fra galleriet. Det fi nnes 3 ndutganger i Hov kirke, hovedinngangen mot vest og mot nord samt gjennom sakristiet (bak altertavlen).

Giil ppekte at den kanskje viktigste delen av brann-forbyggende tiltak er bruke godt skjnn og fornuft. Srlig gjelder dette bruken av levende lys i kirken, hvor-dan vi passer p at rmningsveier ikke blir sperret og hvor folk plasserer seg i kirken i forhold til sin evne til komme raskt ut. Og igjen dette gjelder srlig gal-leriet der helst bare unge og spreke br oppholde seg. Heldigvis er det bare ved fullsatt kirke at dette problemet er aktuelt. Men ogs ved utleie av kirken til konserter m vi sikre oss at brannsikkerheten blir godt nok ivaretatt.

Kirkelig Fellesrd er bedt om gjennomg rutiner og vurdere eventuelle nye brannsikringstiltak for kirkene i samarbeid med brannsjefen. S

Trimmer med menighetsbladet

Menighetsbladet for Sndre Land 7

HovliVi vet at det foregr ulike aktiviteter nede p Hovli, og for f mer rede p hva, ruslet vi en dag ned p eldre-senteret for sl av en prat med Aase Raa . Hun er leder for m.a. det som gr under navnet av pent eldresenter som hver torsdag mellom klokka 10.00 og 13.00 holder pent for alle pensjonister. Dette er basert p frivillig drift, og i innevrende r er det ca. 20 frivillige som job-ber 2 og 2. De serverer kaffe og kaker til alle som kom-mer innom. Og praten gr friskt og muntert. Og prisen er ikke avskrekkende. 25 kroner pr gang.

I tillegg til disse ukentlige samlingene, arrangeres det tilstelninger to ganger i halvret. 22.mars gr den frste av stabelen, og s avsluttes vrhalvret med en ny fest 14.juni.

12. og 26. april, 10. og 24.mai , og 7.og 14 juni er det tanker om tur, men hvor?, og den 14. feires sommerav-slutningen sammen med pent eldresenter fra kl. 12.

Mtestedet til gutteklubben er aktivitetsavdelingen p Hovli, og mtene starter kl. 11.00

Korene vre Korsangen str sterkt hos oss, og vi har kontaktet de ulike kor for hre om planene de har for vrhalvret.

Bergegarda mannskorDenne vren starter de opp konsertsesongen med inn-by til bygdekvelder p Lidarheim fredag 16.mars og p Solgltt sndag 18.mars. Som tidligere blir det lagt opp med sang og sketsjer.

Men Bergegarda er et aktivt kor, og allerede 24.mars blir de med p vinterstevne p Skreia kulturhus.

Sndre Land kirkekor framfrer Mariamusikk av Anders hrwallSndag 22. april kl 18.00 i Hov kirke.Dette er et verk skrevet for kor, resitasjon, solist og in-strumenter. Denne gangen har Sndre Land kirkekor ftt med seg et knippe musikere som blir med p framfrel-sen.Musikerene er: Randi Slttsveen Glaser og Harald Mor-ten Srensen, fl yte. Ernst Simon Glaser, cello. Ellen An-drea Wang, kontrabass. Jun Christian Villanueva og Jun Villanueva, slagverk. Vidar Fredheim, orgel. Ingrid Strand Tandberg, resitasjon. Gerd Myklebust Wang, dirigent.P konserten vil det ogs bli solistinnslag ved sangerne Lisbeth Snuggerud og Bjrg Varpstuen og av musikerpa-ret Randi S. og Ernst Simon Glaser.Verket Mariamusikk ble skrevet i 1974 der tekstene er hentet fra eldre Maria-tekster og viser fra Sverige, England,Tyskland og Frankrike.

Landslaget Har sin vrkonsert i Rdhusets festsal, lrdag 28.april kl 1930 med tittelen: De htte ttira. Opplev et spen-nende og variert musikkprogram, ledet avKristin Brynjulvsrud med band. Inngang kr 75,-

I tillegg til denne, har de planer om en konsert san-synligvis i samband med Hov-dagene. Som tidligere r regner de ogs med synge p 17.mai.

Fluberg mannskorDe har ikke planlagt noen vrkonsert enn, men de reg-ner med at det blir.

Felles for alle disse konsertkveldene er at klokkeslet-tene ikke er fastlagt, derfor m vi som leser dette, se etter i avisa og/eller oppslag om nr p ettermiddagen vi br vre p plass i konsertlokalet.

Redaksjonen nsker alle korene lykke til med konser-tene, og hper p fulle hus. De fortjener det!

Senioruniversitetet.Torsdag 22.mars holder Halfdan Hegtun foredrag i kom-munestyresalen i Hov, med tittelen: Folk jeg kom borti.Tid: kl. 11.00 13.00

Torsdag 12 april holder Sigbjrn Johnsen foredrag sam-me sted. Tittelen p dette foredraget er: Innlendingen fi nnes han/hun? Tid: kl. 11.00 13.00

50 kr. I inngang for ikke medlemmer, gratis for med-lemmer. Kaffe og biteti kan kjpes p alle mtene.

ORGELMUSIKK VED PEN KIRKEI forbindelse med pen kirke som er ca. annen hver uke i Hov, vil jeg i tiden fremover legge opp til spille musikk av litt forskjellig karakter p orgelet mens folk gr rundt i kirka. Jeg har valgt ut noen av disse manda-gene som er:mandag 26. mars, mandag 23. april, mandag 21. mai og mandag 18. juni.pen kirke er fra kl.12.30 til 16.30. Det blir orgelmu-sikk p dagene nevnt over fra kl. 13.00, ca. 15 20 min.Velkommen innom!

Hilsen organisten.

Hva skjer denne vren?

Sommernatt ved fjordenKonsert i Enger kirketorsdag 14. juni kl 19

Medvirkede:

Ketil BjrnstadSndre Landkirkekor m. fl .

8 Menighetsbladet for Sndre Land

Nr i livet begynner du tenke tilbake?

I barndom og ungdom ser du hele tiden framover mot nye ter-skler og nye ml. En ndvendig drivkraft for framdrift, utvikling og livsoppholdelse.

Men en dag ei tid begyn-ner du vende blikket bakover i baksporene som gaupa. Ser etter avtrykk av dine barndoms ftter dine rtter. Kanskje den dagen din ferd har brakt deg til det frste hydedrag der du kan se begge veier.

Og for frste gang forstr du at intet varer evig slik barndom-mens somre virket ,at livet skal endre seg, at livsbildet skal for-andres og skifte med mennes-kene rundt deg.

Jeg gjenfant i fjor hst noen tanker jeg en gang har skrevet ned. Fra mine siste tenr. Det var sannsynligvis den frste periode i livet jeg begynte se meg tilbake som en ballast mot framtiden. (den hvorom ingen kan sp. )

Hvor fi nner jeg livsgleden, den glade lette tonesom fylte mine barnerog var livsledeni min hverdag.

Hver morgen nr du vknetav kjre stemmer,var den en blgesom skyllet det onde over bord,som favnet deg og hele verden som du eiet.

I det sm, var den strst.I forventningen,i det som skulle komme.Du fryktet intet.

Du fant den i morgensolens str-ler,i en kvitring, et fugleye,en katts stryken mot ditt ben,i dine kameraters sty,i din tro p meningen med livet,i din tro p menneskene.Troen p at de var gode,at de s det slik som duog at alt skulle forbli som nu.

I mor og far sitt arbeid,en hammer, en hjulvisp,

ei lauvrive.Livsgleden ligger i det enkle,det nre, i nuet.I menneskene som viser deg vei-enp de steder som enn brer din barndoms stillhet.

Jeg fant den en dagi en ren snkrystall.I et skispor, fant jeg den.Et skispor som var fortsettelsenav det jeg preget i min barndom.

La det p ny vise meg vei,gjennom de voksnes verden,gjennom alvoret,for unng stenansikteneog oppske det gode - i smilets land.

Bjrn Erik Edvardsen

Gjennfunnet dikt

Velkommen til TT p Gjvik!TT (TenringsTreff) er Norges KFUK-KFUMs ungdomsfestival. 26. juni - 1. juli ar-rangeres TT p Gjvik, under mottoet Mer enn du ser. Flere tusen ungdommer fra hele landet er ventet til festivalen. Dette er en festival hvor ungdom mellom 13 og 19 r fr oppleve det beste KFUK-KFUM har by p av kristent fellesskap, seminarer og aktiviteter.

Arenaer for TT vil vre Gjvik Olympiske Fjellhall, Gjvik grd og Fastland. I fjellhallen vil det vre hallsamlinger morgen og kveld med gigantiske sceneshow hver dag. P Fastland vil det vre en vannaktivitetsdag p torsdag, dette blir TTs mest fartsfylte dag hvor temaet er Mer enn du tr... Denne dagen vil det ogs vre en solidaritetsaksjon og rets aksjon blir Oliventrekampanjen, der mlet er plante 50.000 oliventrr i de Palestinske omrdene. Torsdag kveld er det Nattpent i byen, og TT vil bidra med konserter og aktiviteter rundt omkring i Gjvik sentrum. Denne kvelden vil det ogs vre gudstjeneste i Fjellhallen. P Gjvik grd vil det hver dag vre et svrt variert utvalg av drop in-aktiviteter alt fra camping og speiding til tivoli og sumobryting! Det vil ogs bli mange spennende smseminarer der man kan lre alt fra spille gitar til synge eller danse.

Menighetsbladet for Sndre Land 9

S Som den vandrer jeg var - i bde sjel og legeme - kunne hjem stundom defi neres som et sted der jeg slapp ta med meg tannbrsten. Det har vrt noen av de gjennom rene. Jeg husker misunnelsen jeg flte, p nye ste-der, over den hjemmehrigheten mine nye venners dialekter s ty-delig bekreftet. I mitt faglige liv fr jeg anledning til flge men-nesker p vei inn i livskveldens

skumring. Jeg har betraktet og beundret den trygghet som pre-ger de som vet de skal hjem.

Langt inne p Greenskogen, i Sigdal, er en plass der min familie har feriert og bodd i 6 generasjo-ner. For meg er dette selve navet i livslpets hjul. Der str ogs Vatns kapell, en liten korskirke bygget i 1665, men p en kirke-tomt av adskillig eldre dato. Den ble reist for hedre atter en kilde som den vidfarne Olav den hellige skal ha drukket fra, og dermed gitt legende egenskaper. Kilden

har nok imidlertid hatt besk av lidende mennesker fra lenge fr Kvitekrist. En olle som aldri gikk trr, mtte ha krefter hentet fra dypet av mystikkens kilde. Slikt blir det kirke av.

Kapellet i skogen eies av gar-dene i grenda med felles ansvar for drift og vedlikehold. Stearin-lys og en svr svart etasjeovn gir lys og varme til kirkelyden ( - og svnlse netter til riksantikva-ren). Eldste snn p grden str i midtgangen og kimer til messe slik sin far gjorde, og fedrene fr det igjen,

Sannelig, en folkekirke, lenge fr begrepet kom i bruk i sin mo-derne form. Folket - bndene, skogsarbeiderne, krfolk p Greenskogen la ned lj, ks og kjevle p hviledagen og samlet seg om salme, bot og preken. Og for se om presten husket bye hodet tilstrekkelig i det han entret prekestolen. Bjelken som himlingen er festet i, har nemlig forrsaket mer enn n stille bnn fra overivrige kapellaner. Mye symbolkraft i dette ogs.

Greenskogen hadde sin andel av emigranter. Mang en etter-kommer har vrt p skauen og

funnet en grd og en grav - og, med det, en viktig forankring i den store tryggheten: hre hjemme et sted. Jeg er bare en pilegrim p denne veien, gutter synger Henning Kvitnes. vre underveis er vel egentlig ikke an-net enn en stundom kronglete hjemreise.

Vatns kapell har ogs vrt kulisse ved mange av mitt livs milepeler i glede og i sorg. Min livsanskuelse er nok stadig mest forankret i dette jorde-liv. Men i det dunkle, lune kirkerom, langt inne p Greenskogen, er jeg hjemme.

Jens A. Mrch

Om hre hjemme

Prekestolen i Vatns kirke (merk bjelken ved inngangen)

Foto: Otto and Mechtild Reuber

Redaksjonskomit:Thor Johannes Wang (layout)Synnve Haugstadsveenyvind SporildPer LomsdalenOddmund RnningBirgit Singstadystein Wang

Stoff til neste nummer m vre levert innen 25. mai

10 Menighetsbladet for Sndre Land

DDet fi nnes det nok av eksempler p det bde i nrmilj og i ver-den rundt oss. Enten kan en da sette seg i godstolen og sukke og klage, eller en kan vre aktiv deltaker i li-vet.Klart vi kan forandre verden...Mandag 05.03 var alle konfi rman-tene i hele Sndre Land til stede for hre om hva rets innsamlingsak-sjon, dr til dr aksjonen TIRSDAG 27.mars i regi av Kirkens Ndhjelp, skal g til.

I r er fokus retta mot de mange glemte i verden, derfor heter ogs

rets aksjon FORGLEM-MEG-EI. Noen sitater fra Changemakers

sm hefter:- fattige land fr ikke gitt befolk-

ningen helsetilbud og skolegang for-di de m betale ned p illegitim gjeld etter tidligere diktatorer.

- hvert r dr nesten 3 millioner mennesker av aids, en sykdom vi har medisiner mot.

-hvert r bruker verden over tusen milliarder dollar p militre utgifter. For gi alle i verden grunnleggende menneskerettigheter som rent vann, nok mat, skole, helse tilbud, trenger vi bare 40 milliarder dollar ekstra i ret.

- klimaendringer rammer de sva-

keste. Det er allerede fl ere som fl yk-ter fra naturkatastrofer enn fra krig og konfl ikt.

- verdens handelssystemer under-trykker dem som lager maten og klrne dine. I Verdens Handelsorga-nisasjon fr de rike landene viljen sin, mens de fattige land holdes nede.

Changemaker er ungdommer mellom 13-30 r som nsker en rettferdig verden. Den urettferdige fordelingen mellom rike i nord og fattige i sr er skapt av mennesker. Derfor er det mennesker som m for-andre verden!

Hva kan du og jeg gjre?Du kan sprre etter rettferdig sjoko-lade eller kaffe i butikkene, delta p en kampanje og skrive brev til en po-litiker. Du kan g rend for din syke nabo. Du kan bre ved til den som ikke har helse til det lengre. Du kan f media til lage viktige saker og melde deg inn i en organisasjon. Du kan gi penger og engasjere folk p skolen eller jobben og blant venner. Du kan g med bsse p aksjonsda-gen den 27. mars, eller du kan ta godt imot den som banker p din dr og gi rikelig i bssa!

Det viktigste er uansett at du blir med og forandrer rsakene til at fat-

tigdom oppstr. Vi kan lre av indianerne og ikke

forbruke mer enn vi trenger, men tenke oss om en gang til hvordan vi bruker tida vr, pengene vre, res-sursene vre, feriene vre...

Du kan g inn p DOMINO, en nett-side som skal vre en generator for menneskerettighets aktivisme. Se da vel!

Du kan melde deg inn i AMNESTY, og bruke mobilen din til noe meget fornuftig. Visste du for eksempel at en fi rebarns mor ikke ble steina i au-gust 2006 fordi Amnesty sms aksjon for hindra det? Selv den travleste rekker sende meldinger. Hva og hvordan. Du melder deg inn ved taste AMNESTY og send til 1960 kr. 3 pr. melding. Da blir du registrert og vil motta ferdig skrevne meldin-ger som du kan sende videre. Hvis du leser se og hr eller lignende skjer ikke annet enn at Hvik og co tjener penger og du selv kanskje blir mismodig, bruker du tida p Amnes-ty i stedet kan et menneske overleve og du er med forandre verden bitte litt, for hver drpe blir til sammen et hav

Dagens melding fra Amnesty i dag p kvinnedagen er som flger: Om-fanget av voldtekt blir ikke kartlagt i Norge. Vi krever fakta p bordet. Send appell til Karita Bekkemel-lem.

-Vi er n menneskehet og har n klode det er ikke likegyldig hvordan vi forholder oss til hverandre og klo-den vr, og til skaperverket vi er en del av.

Lykke til, og klart vi kan!Hilsen Liv Anne Diakon.

Verden er urettferdig

CHANGEMAKERE: Cecilie Stubberud Nss. Ruthella Gutierrez og Helene Molteberg Glomnes sammen med diakonen.

De tre ettringene fra Changemaker hadde en engasjerende og utfordrende undervisning for konfi rmantene p Hovland

Hov og EngerDpte:Julian Veslehaug TjeransenTobias Fremstad DulsrudKristoffer Andreas EngevoldAnine EmilsenGuro Fosslien WalbyeHelle PerstuenChristine Sveum Aasbekken

Dde:Ellen Karoline GrimeErling RsteAstrid NygrdJohan GjerdetAnna Kristine KlevenBorghild NygrdIda HansenMagnhild BrendengenAlfhild NordbergLars Nordengen

FlubergDpte:Henrik Solhaug NybakkeVinga Hammersnes Myhr-vold

Dde:Arne SveenNils SlekarudErik Erling TandbergPaula HalvorsenHans Petter LerbkMargrete HagenborgOdvar HaugArvid HaldsrudAsbjrn Sagstuen

SkuteDde:Borghild HagenborgMargit Kristine BergsengOlaug Lilleengen.

Menighetsbladet for Sndre Land 11

HOV KIRKE, 27. MAIAndersen, Line ChristineBekkelien, IdaBergum, AnetteBjrgo, Line RolandBorgan, Lisa MyhreBredesen, KatrineEidstuen, KjerstiGranheim, Silje HaugerHagen, Lina ElisabethHagen, MartinHaugen, Kine MarieHuse, Henning SrengIngvaldsen, Tord EmilKristiansen, Carina Vifl atLigodt, MalinLihagen, MarenLillesolberg, MartheMagnussen, Andrea BergumNordsj, Silje ThereseOlsen, AlexanderOlsen, Marius AndrRostad, Synne Marie JohannessenSagbakken, Sina BekkelundSagstuen, JeanetteSandberg, Maren NessetSkaug, Markus MidtengSrensen, Simen WiikSteffensen, AxelStorsveen, AndersTrillerud, Stig AndrVaslien, Dag HenrikVillanueva, Jun Chrisian

Volden, MariVollen, TorbjrnWiik, ChristofferWolla, Andreas

SKUTE KIRKE, 27. MAIAskvig, ysteinSkogen, LisaSrum, Susann Stenslette

FLUBERG KIRKE, 3. JUNIBerg, Thomas LkkenBredesen, AndreasEvensen, Jens VarpstuenHagen, rjanHaugerud, ToreHgberget, MagnusLindalen, IneLomundal, Kenneth TomteLomundal, Erik Andr JoplassenMenkerud, KjetilNoreng, AndersNybakke, Stine SrmoenRingstad, CatoSlttsveen, JoakimSveum, Marianne KollevollSthre, Solveigdegrd, Andreas Fallingen

LANDSBYGDA KAPELL, 10. JUNILund, Rune

Slekters gangSlekters gang

BETALINGSSATSER FOR BRUK AV KIRKENE OG KIRKELIGE HANDLINGER I SNDRE LAND PRESTEGJELD Avgiftene er vedtatt med hjemmel i Kirkelovens 20. 2.ledd ogGravferdslovens 6.2.ledd og 21.2.ledd.

FESTEAVGIFT pr. grav gjeldende f.o.m. 2007 Kr. 130,- pr. r. Betales for 6 r om gangen. Friperiode for enkeltgrav er 20 r. Dersom en nsker dobbeltgrav, betaler en for den reserverte graven fra ret den reserveres. (Innbyggere i Skute sokn har fritak for avgift ogs etter friperiodens utlp.)

AVGIFTER FOR UTENBYGDSBOENDEAVGIFT FOR VIGSEL - kr. 2000,- inkl. organist og kirketjener. (Dersom en eller begge er dpt eller konfi rmert i prestegjeldet og bor utenbygds, gjres fritak).AVGIFT FOR BEGRAVELSER : kr. 2.000,- inkl. organist og kirketjener.I tillegg betales for: Kistegrav: kr. 1.000,- Urnegrav : kr. 500,-

Leie av kirka: til ikke-medlemmer av DNK: kr. 1.500,- pr. seremoni + bruk av personell kr. 180,- pr. time + overtid og reiseutg.

Til konserter: 10% av bill.innt./kollekt + bruk av personell etter min kr. 1.500,- samme sats som ovenfor.

Bruk av kirka til andre seremonier: kr. 600 + bruk av personell etter samme sats som ovenfor. Til korvelser m.m. (ikke egne kor) kr. 600,- + bruk av personell etter samme sats som ovenfor. Kirkevergen

rets konfi rmanter

Arvid Islandsmoen ble oppfordret av menighetsbladet til skrive om Gam-leskolen, noe han velvillig gjorde. Og skulle det vre noen som kjenner historien til Gamleskolen i Ringelia godt, ja s m det vel nettopp vre ekteparet Islandsmoen. De har vrt ildsjeler i arbeidet med redde og ta vare p den gamle, opprinnelige skolebygningen i Ringelia, samt om-sorgsfullt tatt vare p den, sammen med alle gode krefter i Gamleskolens venner.

Red.

I 1889 startet byggingen av Sndre Lands andre, faste skolehus i Ringe-lia p Vestsida. Skolen fi kk navnet Fredheim. Fr den tid hadde bygda hatt omgangsskole. N ble skolen etter hvert ogs et sentrum for kul-turell aktivitet og foreningsliv.

Alt var nesten ved det gamle da jeg kom i hit i 1964. Det var ingen bru i Fluberg, men det gikk ferge Brager Holmen sommerhalvret. Hver vr og hst var forbindelsen med stsida brutt av drlig og farlig is. Skulle en til Hov, da mtte en kjre om Dokka med buss, biler var det ikke s man-ge som hadde. Hver vinter ble det la-get isveg over fjorden, her i Ringelia var den ved Brager. Det er fortalt at

dersom de mtte hente doktor eller jordmor nr isen var utrygg, satte de bten p en slede og dro den med seg. Slik hadde de noe redde seg oppi dersom isen brast under dem.

Det ble store omveltninger i 1966! Flubergbrua og Vestsida skole ble bygget. Skolesentraliseringa var gjennomfrt. De gamle, rverdige skolene ble lagt ned og solgt, men Gamleskolen i Ringelia skulle rives. Heldigvis ble den reddet i tolvte time! N str den slik den gjorde ved innvielsen i 1880, 127 r gammel. Den har hatt mye si for bygdefolket i Ringelia. Her begynte skoledagen alltid med salmesang og Fader vr. Grunnloven hang p veggen. Den slo fast at religionen vr skulle vre den Lutherske evangeliske lre, og skolen hadde en kristen formlspa-ragraf.

I Ringelia var det tre misjonsfo-reninger, Ytre og Indremisjonen og Misjonssambandet. Barneforening og sndagsskole var det ogs. Alle mtene ble holdt p skolen. Der hadde sangkoret sine velser, ung-domslaget og Rde Kors sine mter. Juletrefest og Rde Kors-basar var rlige hgdepunkt, og slik som 17. maifeiring, alt knytta til skolen. Noe av dette var i gang til utp 1960-tal-

let, men det dabbet av fordi de som var ildsjeler ble for gamle og nye kom ikke til. Rde Kors var ei srs aktiv forening. De holdt stangen med sine rlige basarer til etter at nysko-len kom. Men de mtte ogs gi opp til slutt.

N str Gamleskolen der og mim-rer om gamle dager. I blant fr den besk av skoleelever fra hele Sndre Land som vil oppleve en skoledag i gamle dager. Da pner vi med sal-mesang og Fader vr!

Foreningen Gamleskolens ven-ner tar vare p Gamleskolen og hol-der juletrefest og rsmte tjugende-dag jul. Siden Gamleskolen ble bygd i unionstida med Sverige, markerer Gamleskolens venner 7. juni hver r, vi feirer unionsopplsningen i 1905. Ellers sttter Bygdekvinnelaget Gamleskolen med holde mtene sine der. Til og med menighetsrdet holdt noen mter der p nittitallet, og i 1994 ble konfi rmantfesten lagt til Gamleskolen. Hvert r rundt 20. juni gr det turmarsj fra Gamleskolen til Amundstuen, der har vi hatt besk av sognepresten som holdt andakt, et r deltok han til og med i skuespil-let i Amundstuen!

Jeg hper at Gamleskolen fr minst like mange r heretter som den har hatt. Ta omsorgsfullt vare p den!

Arvid

12 Menighetsbladet for Sndre Land

Gamleskolen i Ringelien

Menighetsbladet for Sndre Land 13

For en stund siden ga rektor ved Nord-Odal ungdomsskole, Bjarne Haug Thesen, meg en album til gjen-nomsyn. Albumen inneholdt et utall gamle postkort, og han lurte p om jeg ville gjre meg noen betraktnin-ger om kommunikasjon mellom men-nesker fr og n.

Tanker ved en album med gam-le brevkort

Dette skulle egentlig bli noen be-traktninger om tid, - god og drlig tid, om venting og forventning, om det langsomme i vente, om skrive et postkort rundt forrige rhundreskif-te, gleden ved skrive det, sende det og vente og vite at snart kom kortet fram og skapte glede hos for eksempel en kvinne ved navn Marie Thesen, kanskje ei uke senere.

Langsom tid kan vre god tid -Slik hadde jeg tenkt det, men Ma-

rie gjorde meg nysgjerrig..

Kjre frken Marie Thesen p Strm!

N m jeg endelig f skrevet til deg. Takk for at jeg ved en tilfeldig-het ble litt kjent med deg, noen r av ditt liv n over hundre r etter, gjen-nom ditt album med noen hndkolo-rerte postkort og mange i svart-hvitt fra rene 1904 - 1908.

Kortene du har ftt har motiv fra byer som Trondhjem og Christia-nia, Bergen, Mandal Christiansand, Stavanger og Molde, men ogs fra Skottland, Danmark og England. Framsida av kortene er dekket med nsker og hilsen i sirlig hndskrift, for der fem-res porto var satt, og med god plass til skrive, var streng beskjed: P denne side skrives kun Adressen, og din var

Haga stasjonNs p RomerikeKongsvingerbanen

Hva fi kk jeg vite om deg, du ukjen-te kvinne p Strm?

Din utstrakte korrespondanse vit-ner om omsorg og skrivetrang, om holde kontakt med familie og en stor vennekrets med muligheter og lyst til reise. Med mor og far vokste du opp med ssknene Gubrand, Sigurd, Ingrid og Theoline nr Glomma ved Haga stasjon. Var du kan hende eldst i sskenfl okken, og hadde du kanskje fl ere ssken? Sik-kert er det at du det meste av denne ti-den bodde hjemme, hadde bursdag 3. september og noen

mneder p sommeren og hsten 1904 hadde et opphold p Lyster sa-natorium i Sogn.

Var det tuberkulosen som hadde tatt tak i deg? Hadde du ftt tring som sstera di, Theoline, som ogs hadde et opphold p samme plass hst og vinter 1908.

Ellers hadde du mange venninner, og den beste av dem var nok Gudrun, eller fru Nafstad, som du beskte i Storgaden 49 i Christiania en tid fr jul i 1907.

Hadde du kanskje et nske om bo p et strre sted, komme ut, ta utdannelse som sster Ingrid som i juni 1905 tok eksamen p en skole i Christiania med karakteren t i de

fl este fag, men oppndde m i tysk, norsk og historie.

Kortene dine forteller en historie om mange gode nsker om God be-dring og haaber alt er vel og Gl-delig jul! Godt nyt aar!. Noen f har litt kryptiske hilsener som gjr meg ekstra nysgjerrig og pirrer fan-tasien:

Kjre veninde! Du maa unnskylde at jeg ikke kunde snakke med dig da du ringte, men B var tilstede og ikke blid. Med kjrlig hilsen Din Gu-drun.

Hvem var B, og hvorfor likte han ikke at dere snakket sammen? Det kunne det nok vre mange grunner til.

Og din sster Ingrid skriver p et

kort da skolen er slutt: Du skulde bare vide hvor glad jeg

er nu da den herlighet er over.Hvor godt har hun likt seg p sko-

len? Visst kunne jeg ha prvd fi nne

ut mer om deg og ditt liv, kanskje funnet et bilde som viste hvordan du s ut, hvor gammel du var i disse re-ne, hvor gammel du ble, om du ble gift og om du ble boende p Strm resten av ditt liv. Dette er sprsml som lett kan besvares hvis en setter inn p det, men for meg blir en al-bum med gamle postkort mitt mte med deg. Gjennom det fi kk jeg et lite innblikk i livet ditt, slik som det blir med de fl este mter i livet ellers. Vi mtes og skilles, og hvor godt kjen-ner vi egentlig hverandre?

Takk for mitt mte med deg, og hva tanken og fantasien ellers fyller ut, fr bli mellom oss, Marie.

Med vennlig hilsen fra Hans Ludvig Fredheim

Trautskogen

Betraktninger fra butrppaav Hans Ludvig

Fredheim

14 Menighetsbladet for Sndre Land

Nordlysterapi og massasje. Kurs og terapi.Lrdagsseminarer med spennende temaer velge i: Kreativ kommunikasjon Massasje til hjemmebruk Pust og selvutvikling Finn rom til egen kreativitet o.a.Meld din interesse.Tlf. 61 12 68 55 - 950 65 838 www.snekkerhaugen.no

SNEKKERHAUGEN I LANDSBYGDA

Coop HovSentrumsveien 6, 2860 HovTlf: 61 12 99 50

pent 9 20 (18)Godt vi har hverandre!

Joker Landsbygda

Tlf: 61 12 68 22

Gjr handelen lokalt!

Malia HovHus og Hjem Hov ASTlf: 61 12 22 90pent: Man-Fre 9-17 Lr 9-14

Gjlberg- BKER- PAPIR - LEKER - MUSIKK - FILM

Bondlitorget - 2870 DOKKA

Tlf: 61 11 19 52 Fax: 61 11 06 69

Bergfossenterethar over 19 butikker du kan handle i.

Mteplassen p Dokka!

Sigrun Balavoine

E l - f o r s y n i n g o g E l - i n s t a l l a s j o nTlf: 61 11 27 00 Dokkaw w w. v o k k s . n o

STATOIL SERVICE HOVTlf: 61 12 22 10

PENT TIL 22.00 BILVASK

Sndre LandTlf: 03 000

pningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Hunnsveien 52821 Gjvik

Tlf: 61 18 04 16Faks: 61 18 05 84

AROMATERAPEUT RITA NERAKERSentrumsveien 2, 2860 HovTimebestilling:Mobilnr: 957 99 321Mandager kl. 09-10 treffes jeg p tlf: 61 12 27 33

www.treninga.no tlf:61123077-TRENINGA

Gjr som Pastor Wang, - ta vare p legemet hos:

AdvokatKNUT ERLING NYHEIMMedlem av den norske advokatforening

Telefon 61 12 31 48 - 2860 HOV

Menighetsbladet for Sndre Land 15

2829 ODNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01Din lokale tmmerkjper

Vi utfrer leieskur - kort ventetid

BEKA A/ S

2863 OdnesTlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

KafeteriaSelskapslokalerCateringOvernatting

Landsvegen 7472861 LandsbygdaSentralbord: 61 12 40 00

DOKKA BILSALGJevnakerveien 4, 2870 DokkaTlf: 61 11 17 00E-post: post@dokka-bilsalg.noDin Suzuki-forhandler!Vi forhandler ogs BK-hengeren!

Hov SolstudioSentrumsveien 18,2860 HovTlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Land BegravelsesbyrInnehaver Norvald b

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner- Gravmonumenter, skrifthugging,- Blomser og kranser, bredekorasjonerOgs utenfor distriktet Dgnvakt: 61 12 60 17Vi nsker bidra til en verdig gravferd 2864 Fall

Landaasen Rehabiliteringssenter

REMA 1000 HOVHovsbakken 2, 2860 Hov

Tlf: 61 12 20 12bare lave priser p varer du kjenner

Begravelsesbyret forNordre Land, Sndre Land og Etnedal eller hvor det mtt e vre bruk for oss ...Ordner alt vedrrende begravelser og kremasjoner.Kranser, blomster og bredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter

D o k k a B e g r a v e l s e s b y r Asle, Gret he, Elin og Endre Rustaden Mobil: 992 25 239/ 952 36 954

DGNVAKT 2870 DOKKA

61 11 20 00

SKO GLASS PARFYMEGRETTEGUTUA 1, 2860 HOV

TLF: 61 12 25 10

DokkaNye Hus og Hjem A/SSchee MbelsenterJevnakerveien 16, PB 64, 2882 DokkaTlf: 61 11 00 07, Fax: 61 11 01 02

SNES A/SSNES A/SGULL SLV GAVER

BONDLIDTORGET - TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKA

ge VikenAnleggsgartner2864 FallTlf: 61 12 81 67

Sndre Land prestegjeldMenighetskontoret Oppistua, 2860 HovTlf. 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71

Sogneprest Ole Kirsebom, tlf. 61 12 52 45E-post: fl ubergm@frisurf.nokontortid: tirsdag 17.00-18.00fredag 09.00-11.00Sokneprestens fridag: onsdag

Sogneprest ystein Wang, tlf 61 12 66 73, E-mail: wango@online.no

Diakon Liv Anne Rd LarsenTlf. 61 12 66 75, E-mail: liv.anne.rod.lar-sen@sondre-land.kommune.no

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf. 61 12 66 74Kontortid: Hver dag 09.00-14.00

Menighetssekretr Arnhild Hagenborg tlf. 61 12 66 70

Organist Gudbrand Tandberg, tlf. 61 12 66 76Mobil 980 13 117

Organist/korleder (deltidsstilling):Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Kirketjener i Fluberg og Landsbygda:istein Sveum, tlf. 61 12 54 00treffes best kl. 11.00-11.30

Kirketjener i Hov og Enger:Steinar Hagen, tlf. 61 12 20 43,

Kirketjener i Skute:Ole Andreas Bredviken, tlf. 61 12 70 09

Fellesrdet: Iver ksne, leder2860 Hov, tlf. 61 12 71 55

Fluberg menighetsrdHildur Holen Westrum, leder

Sndre Land menighetsrdAnders Kleven, leder.

Skute menighetsrdTorgeir Sfferud, leder

PRISER FOR UTLEIE AV HOVLAND:1.For hele Hovland, inkl. vask kr. 500,-Uten vask kr. 400,2.For kjkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,3.For kjkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,-

Bjrg Solum er utpekt som kontaktperson for utleie av huset. Telefon: privat. 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hosHestholms Trykkeri, 1483 Skytta.

16 Menighetsbladet for Sndre Land

GUDSTJENESTERSndag 25. marsMaria budskapsdagFluberg kirke kl. 11, Kirsebom. Kon-fi rmantsamtale. Kirkekaffe.Hov kirke kl. 11, WangFamiliegudstjeneste. Barnegospel deltar. rsmte p Hovland etter gudstjenesten. Enkel middag

Sndag 1. aprilPalmesndagLandsbygda kapell kl. 11, Kirsebom

Torsdag 5. aprilSkjrtorsdagFluberg kirke kl. 11, Kirsebom.NattverdHovli kl. 17, Wang. Nattverd.Hov kirke kl. 19, WangNattverd og kveldsmat.

Fredag 6. aprilLangfredagHov kirke kl. 11, Wang

Sndag 8. aprilPskedagFluberg kirke kl. 11, Hytidsgudstjeneste. KirsebomHov kirke kl. 11 Hytidsgudstjeneste, Wang

Mandag 9. aprilAndre pskedagSkute kirke kl. 11,Hytidsgudstjeneste KirsebomEnger kirke kl. 11, Hytidsgudstjeneste, Wang

Sndag 15. april1. s. e. pskeHov kirke kl. 11, Familiegudstjenes-te, Wang.Barnegospel deltar

Sndag 22. april2. s. e. pskeLandsbygda kapell kl. 11, Kirse-bom

Sndag 29. april3. s. e. pskeSkute kirke kl. 11, Kirsebom

Tirsdag 1. maiFluberg kirke kl. 11, Kirsebom

Sndag 6. mai4. s. e. pskeHov kirke kl. 18, WangKonfi rmantsamtale.

Sndag 13. mai5. s. e. pskeFluberg kirke kl. 11, KirsebomTrevatn Samfunnshus kl. 11, Wang

Torsdag 17. mai/Kristi himmelfartsdag Hov kirke kl. 09, WangFluberg kirke kl. 09.30, KirsebomLandsbygda kapell kl. 11, Kirsebom Enger kirke kl. 11, WangSkute kirke kl. 12.30, Kirsebom

Sndag 27. maiPinsedagHov kirke kl. 11, WangKonfi rmasjonsgudstjenesteHov kirke kl. 13, WangKonfi rmasjonsgudstjenesteSkute kl. 11, KirsebomKonfi rmasjonsgudstjeneste

Mandag 28. maiAndre pinsedagEnger kirke kl. 11, Hytidsgudstjeneste,Wang

Sndag 3. juniTreenighetssndagFluberg kirke kl. 11, Kirsebom Konfi rmasjonsgudstjeneste

Sndag 10. juni2. s. e. pinseLandsbygda kapell kl. 11, Kirse-bom. Konfi rmasjonsgudstjenesteHov kirke kl. 13, Wang

Sndag 17. juni3. s. e. pinseFriluftsgudstjeneste Hov.

Sndag 24. juni4. s. e. pinse / JonsokFriluftsgudstjeneste, Bjrnen.

Se fredagsannonser i OA for evt. endringer.