plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, og ... · sikre ei plan- og målstyrd utbygging...

22
1 PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG UTBYGGINGSPLAN FOR LOKALE KULTURBYGG 2011-2014 Hyllestad kommune Vedteken i Hyllestad kommunestyre 9.12.10.

Upload: others

Post on 27-Jan-2020

7 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

1

PLAN

FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG

FYSISK AKTIVITET, OG

UTBYGGINGSPLAN FOR LOKALE

KULTURBYGG

2011-2014

Hyllestad kommune

Vedteken i Hyllestad kommunestyre 9.12.10.

Page 2: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

2

FORORD:

Idrett og fysisk aktivitet er dei områda som engasjerer flest menneske i fritida. Fysisk aktivitet

er viktig både i forhold til den enkelte si oppleving av glede og velvære og i forhold til dei

positive effektane trening har for den mentale og fysiske helse. Friluftsliv er helsefremjande,

trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og ute i naturen

I Hyllestad kommune er dette forankra i kommuneplanen der ”Eit godt liv” er eit hovudmål.

Fysisk aktivitet har særleg betyding for barn sine motoriske ferdigheiter – og gjennom staten

sine føringar har me eit særleg ansvar for gruppene barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Når

det gjeld ungdom er det eit mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdomen sin trong for

utfordringar og variasjon. Ungdom må gjevast høve til å medverke i utforminga av anlegg.

Anlegga bør fungere som gode sosiale møteplassar i lokalsamfunna. Det er ikkje berre

tilrettelegging av anlegg som er viktig, men også korleis ein stimulerer til deltaking i idrett og

friluftsliv.

SAMANDRAG:

Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er eit måldokument for korleis ein

vil at utbygging av anlegg skal vera dei neste fire åra. Det er freista å laga eit dokument som

er realistisk og mogeleg å gjennomføre i den neste perioden utan å vera visjonslaust.

Hyllestad har gode føresetnadar for at innbyggarane og tilreisande kan vera fysisk aktiv, fordi

ein har ein natur som innbyr til aktivitet og utforsking. Samtidig ser ein at ein må ta nokre

grep for å gjera denne naturen meir tilgjengeleg for alle. Merking og rydding av stiar, og gode

turkart er viktige element.

I tillegg ynskjer ein å ta nokon grep som gjer at dei anlegga ein har vert meir funksjonelle og

som gjev ein bruksmessig standardheving, døme på dette er kunstgrasbana på Hyllestad,

innandørs miniatyrskytebane og utbygginga av Åfjorddalen Bygdehus.

Kommunedelplanen handlar ikkje berre om fysiske anlegg og tiltak, men også korleis ein kan

stimulera til deltaking i idrett og friluftsliv, samarbeid med skule og barnehage og korleis

kommunen i samarbeid med lag/organisasjonar kan samarbeida om drift og vedlikehald.

Gjennom å ha satt i gang prosessen med å skriva ein kommunedelplan for idrett, friluftsliv og

fysisk aktivitet synest me at me har løfta fram feltet på ein gode måte med dialog med

lag/organisasjonar og enkeltpersonar. Det er kome gode innspel til arbeidet og me vonar at

dette resulterer i meir fokus på dette viktige aktivitetsfeltet og eit målretta arbeid i tida

framover.

Page 3: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

3

Plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

INNHALD:

1. Bakgrunn 1.1 Bakgrunn for planen

1.2 Føremålet med planen

1.3 Organisering av planarbeidet i kommunen

1.4 Plangrunnlag

1.5 Planperiode

1.6 Samordning med andre planar

1.7 Definisjonar

1.8 Kort om dei ymse stønadsordningane

2. Status og utfordringar 2.1 Generelle utvilingstrekk i samfunnet

2.2 Generelle utvilingstrekk i kommunen

2.3 Fysisk fostring og forsking

2.4 Idretten og friluftslivet si rolle i samfunnet

2.5 Idrett og friluftsliv sin eigenverdi

2.6 Idrett og friluftsliv som førebyggjande faktor for helsa

2.7 Idrett og friluftsliv sin verdi for livsstil og helse.

2.8 Det offentlege sitt ansvar

3. Kommunen sin politikk innan idrett, fysisk aktivitet og

friluftsliv- overordna mål og delmål 3.1 Kommunedelplanen 2011-2020

3.2 Overordna mål

3.3 Delmål

4. Fylkeskommunen sine prioriteringar 4.1 Fylkesplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og helse.

5. Evaluering av førre plan 5.1 Nærmiljøanlegg

5.2 Ordinære anlegg

6. Analyse av behov for aktivitet og anlegg 6.1 Prioritert for 2011-2014

6.2 Nærmiljøanlegg

6.3 Ordinære anlegg

6.4 Handlingsplan for anlegg 2011-2014

6.5 Tiltak i langtidsplanen

Page 4: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

4

1. BAKGRUNN

1.1 Bakgrunn for planen

Anleggsutbygginga innan norsk idrett har sidan 1980-åra utvikla seg mykje, og bruken av

statlege spelemidlar har breidd om seg. Frå tidleg på 1990- talet ynskte Kulturdepartementet i

større grad å bidra til ei styrt utvikling av utbyggingane, og det vart satt fram krav om ein

kommunedelplan for anlegg og område for idrett og friluftsliv(rundskriv V-35/93).

Denne meldinga er laga på bakgrunn av at det er viktig med samfunnsplanlegging som tek i

vare interessene til idrett og fysisk aktivitet i arealforvaltninga. Det er også ein føresetnad for

å få spelemidlar frå staten at anlegg er prioritert i ein kommuneplan.

Ein kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er eit styringsreiskap for å oppnå

kommunen sine målsettingar på feltet. Det er difor naturleg å sjå denne planen i samband med

Kommuneplanen for 2009-2020.

Denne planen er ein vidareføring av Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

2006-2010. Planen skal utarbeidast som kommunedelplan etter krav i Plan- og bygningslova..

Vedteken fylkesplan gjev innspel til kommunedelplanarbeidet.

I rundskriv V-7/93 fastsette Kulturdepartementet krav om at det fireårige prioriterte

handlingsprogrammet skal rullerast kvart år. Departementet uttalte i skriv av 11.03.96 at det

som følgje av revisjon kan vere nødvendig å rullere kommunedelplanen kvart år. Med

revisjon meiner departementet ei fullstendig sakshandsaming etter plan og bygningslova. Med

rullering vert meint mindre vesentlege endringar. Vesentlege endringar vil seie at nye prosjekt

vert tekne inn i handlingsprogrammet eller at gamle vert tekne ut, t.d prosjekt frå

langtidsprogrammet vert tekne med i handlingsprogrammet. Vesentlege endringar skal

handsamast på same måte som ei revisjon av planen.

Planen skal vidare knytast opp mot kommuneplanen sin arealdel for å få juridisk heimel. Det

er sett følgjande minstekrav til planen:

- mål for kommunen si satsing på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

- mål for anleggsutbygging og sikring av areal for idrett og friluftsliv

- resultatvurdering av førre plan med statusoversikt

- analyse av langsiktige og kortsiktige behov for både anlegg og aktivitet

- det skal gjerast greie for samanhengen med andre kommunale planar

- prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg

- økonomiplan knytt til drift og vedlikhald av eksisterande og planlagde anlegg

- uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg

- kart som syner lokalisering av eksisterande anlegg, område for friluftsliv og

arealbehov for planlagde anlegg og friluftsområde

1.2 Føremålet med planen

Få ei reell vurdering av kva vi treng av anlegg og område for idrett fysisk aktivitet og

friluftsliv og rehabilitering av desse.

Vurdera kven av desse anlegga som bør prioriterast frå kommunen si sida når det gjeld

spelemidlar.

Page 5: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

5

Vere til hjelp for organisasjonane si planlegging og prioritering.

Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av

område for idrett og friluftsliv.

Styrke grunnlaget for finansiering av utbyggingskostnader.

Vere grunnlag for budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen – både administrativt og

politisk.

Utvikle gode opplegg for drift og vedlikehald.

Få fram grunnlag for planlegging i fylkeskommunen.

Planen vil omhandle følgjande anleggstypar:

ordinære anlegg

nærmiljøanlegg

nasjonale anlegg

anlegg for friluftsliv

Alle anlegg som ein kan søkja om spelemidlar til, skal takast med i planen. Alle anlegg i

kommunen er registrerte i eit anleggsregister; KRISS. Desse er og kartfesta med koordinatar.

Registeret vert oppdatert årleg. Nye anlegg vert registrerte etter kvart som dei søkjer om

spelemidlar.

Ein slik plan skal byggje på dokumentert behov. Vi har difor sendt skriv med informasjon om

planarbeidet til lag og organisasjonar med skjema for registrering av framtidige anleggsbehov.

1.3 Organisering av planarbeidet i kommunen

Formannskapet vedtok i F-sak 16/10 oppstart av arbeidet med rullering av

kommunedelplanen i Hyllestad. Det vart gjort følgjande vedtak:

1. I samsvar med Plan og utbyggingslova startar Hyllestad kommune arbeidet med

Revisjon(rullering) av kommuneplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet & utbyggingsplan

for lokale kulturbygg for perioden 2011-2014. Oppstarten vert å varsle i samsvar med

Plan og bygningslova sine reglar.

2. Arbeidet med planen må avklare legging av nytt kunstgrasdekke på fotballbana.

3. Som grunnlag for innspel til planarbeidet vert det starta eit utgreiingsarbeid for å

vurdere om bassenget på Hyllestad skule skal avviklast og om bassenglokalet evtuelt

kan nyttast som innandørs skytebane.

4. Arbeidet med planen må avklare vidare framdrift for nytt idrettsbygg.

5. Hyllestad kommune ser positivt på planane for vidare utbygging/rehabilitering

av Åfjorddalen Bygdehus og vil ta del i det vidare planarbeidet.

Oppstarten vart varsla i lokalavisa og i brev datert 20.4.10 til aktuelle lag og organisasjonar.

Det vart halde informasjonsmøte 3. mai i kommunestyresalen.

Bakgrunnstoff har vore samla inn ved å få opplysningar direkte frå

lag/organisasjonar gjennom infomøter, ved innhenting av informasjon frå kommunale

instansar, og ved å gå gjennom tidlegare planar og utkast.

Det vart sendt brev til lag/org. om innspel til planarbeidet 16.6.10 med frist 15. juli.

Det kom innspel frå Dalane Indremisjon vedk. Løland bedehus, Bøfjorden UL vedk.

ungdomshuset Ljosheim og frå Øen Grendalag.

I F-sak 25/10 av 3. juni vart det sett ned ei plangruppe for planlegging av idrettsbygg og

kunstgrasbane.

Det vart halde 3 møter.

Page 6: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

6

Offentleg utlegging: I F-sak 56/10 vart planframlegget lagt ut til offentleg ettersyn med frist

for innspel til 25.10.10.

Det kom inn merknader frå følgjande høyringsinstansar:

-Utdanningsforbundet

-Øen Grendalag

-Dalane Indremisjon

-Kystarven

-Skor Grendalag

-Mary Holmeseth

-Hyllestad skyttarlag

-Sogn og Fj. Fylkeskommune

-Uteområdegruppa ved Hyllestad skule

-Hyllestad husmorlag

-Prosjektgruppa for prosjektering av kunstgrasbane

Godkjenning av planen: Hyllestad godkjende kommunedelplanen i K-sak 60/10 i møtet

9.12.10.

1.4 Plangrunnlag har vore:

- Kommunedelplan for anlegg til idrett og friluftsliv 2006-10

- KRISS

- Rundskriv frå kulturdepartementet

- Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, 2010-2013

- Rettleiar, Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet

- Vedtak i F-sak 16/10.

1.5 Planperiode

Den nye planen erstattar Kommunedelplan Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2006-2010, og

gjeld for perioden 2011-2014.

Planen har ein tidshorisont på 12 år (uprioritert liste over langsiktige behov) og ein kortsiktig

del på 4 år (prioriterte tiltak). Kulturdepartementet føreset revisjon(mindre endringar) av

handlingsprogrammet kvart år og rullering kvart 4. år.

1.6 Samordning med anna planarbeid

Planen er vurdert i samanheng med arealdelen i kommuneplanen for Hyllestad.

1.7 Definisjonar

Omgrepsavklaringar henta frå St. Meld. Nr. 14 (1999-2000) ”Idrettslivet i endring” og frå

Miljøverndepartementet si St.meld. nr. 40 (1986-87) ”Om friluftslivet”

Idrett: Aktivitet i form av konkurranse, eller trening i den organiserte idretten.

Fysisk aktivitet: Eigenorganiserte trenings; og mosjonsaktivitetar, under dette ligg friluftsliv

og meir leikprega aktivitetar. Ein kan også skildra det som ”all kroppsleg rørsle produsert av

skjelettmuskulatur som resulterer i ei vesentleg auke av energiforbruk utover kvilenivå”

Page 7: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

7

Friluftsliv: Opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøforandring og

naturopplevingar.

Omgrepa fysisk aktivitet og friluftsliv kan i stor grad gå i kvarandre.

Idrettsanlegg: I spelmiddelfordelinga opererer departementet med fylgjande klassifisering

av anlegg:

- Nærmiljøanlegg – anlegg eller område tilrettelagt for eigenorganisert fysisk aktivitet,

hovudsakleg knytt til bu eller opphaldsområde. Skal ikkje utformast for å dekke

behovet for anlegg for organisert idrettsleg aktivitet.

- Ordinære anlegg – er knytt opp til konkurranse- og treningsverksemd for den

organiserte idretten.

Friluftsområde og friområde: Fellesnemning på grøne område som er tilgjengelege for

allmenta si frie ferdsle.

1.8 Kort om dei ymse stønadsordningane:

Spelemidlar:

Kultur og kyrkjedepartementet har tre forskjellige stønadsordningar til anlegg i kommunane.

Stønadsordningane blir forvalta av fylkeskommunen.

1. Tilskot til ordinære idretts- og friluftslivsanlegg.

2. Tilskot til ordinære nærmiljøanlegg.

3. Tilskot til mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg.

For dei to fyrste tilskotsordningane er det eit vilkår at anlegga er prioriterte i

kommunedelplanen for å få søknadsrett.

Nærmiljøanlegg med total kostnad under kr. 400 000 kan takast inn i kommunedelplanen ved

den årlege rulleringa av planen. Alle andre anlegg kan berre takast inn i kommunedelplanen

når den vert revidert, normalt kvart 4. år.

For den tredje stønadsordninga er det ikkje krav om at desse anlegga skal prioriterast i

kommunedelplanen. Øvre kostnadsgrense for anlegga er kr. 80 000 og det kan gjevast inntil

50% tilskot.

Friluftsmidlar:

Det fins også støtteordningar for friluftslivet som statlege friluftsmidlar til sikring og

tilrettelegging av sikra friluftsområde. Det vurderast også ordningar til friluftsaktivitetar.

2. STATUS OG UTFORDRINGAR

2.1. Generelle utviklingstrekk i samfunnet

(Henta frå ”Sammen for fysisk aktivitet – handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009” frå 8

ulike departement)

Det er sterke haldepunkt for at befolkninga sin livsstil går i ein meir passiv retning, dette

mykje grunna at samfunnsutviklinga har medført at kravet til dagleg fysisk aktivitet er

redusert.

Page 8: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

8

I løpet av relativt kort tid har samfunnet gjennomgått store endringar med omsyn til daglege

krav til fysisk aktivitet. Mange av dei opplevingane, utfordringane og ferdigheitene ein

tidlegare fekk som ein del av kvardagen, må me no aktivt oppsøkje og prioritere.

Undersøkingar syner at den store endringa i mosjonsvanar, og livsstil, skjer i perioden 15-25

år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Det er også

ein tendens til at den aktive gruppa vert meir aktiv, samtidig som den heilt inaktive gruppa

vert stadig større.

Born (6-12 år)

Barn sin kvardag er i aukande grad dominert av vaksenstyrte aktivitetar med

mindre tid til fri leik, og leiken er i større grad flytta innandørs.

Allsidig fysisk aktivitet i barne og ungdomsåra er nødvendig for god helse i

oppveksten, for å beskytta mot sjukdomsutvikling og plagar seinare i livet og

for å etablera regelmessige aktivitetsvanar som gjev varig aktivitetsglede.

Born som er aktive i eit mangfaldig utemiljø tilegner seg teoretisk lærdom

lettare

Ungdom (13-19 år)

Barn og ungdom i alderen 11-16 år sit stille og ser på TV, PC eller gjer lekser i

gjennomsnitt 40 timar per veke utanom skuletid.

Undersøkingar indikerer ei meir negativ utvikling blant jenter enn blant gutar

når det gjeld fysisk aktivitet

Ny forsking syner at det skal mindre ”doser” fysisk aktivitet enn tidlegare anteke for å oppnå

helsegevinst. Det er difor viktig å gje mogelegheiter for kvardagsaktivitetar for alle, anten den

er organisert eller uorganisert.

Barrierar for utøving av fysisk aktivitet:

Hovudgrunnane til at barn og ungdom (8-15 år) sluttar å trene/konkurrere i idrettslag er at

aktiviteten er kjedeleg.

For vaksne er det mangel på tid, lyst, overskot og sosial støtte som er viktige hindringar.

Utfordringa er å motivere inaktive til aktivitet ved å legga tilhøva godt til rette.

2.2 Generelle utviklingstrekk i kommunen

Befolkning

Grunnlaget i kommuneplanen viser over tid ei negativ utvikling i folketal og alderssamansetning.

Det er kome så langt at skal denne utviklinga stoppast må tilflyttinga til kommunen auke og då

helst av yngre produktive personar / familiar.

For å medvirke til ei positiv utvikling vil kommunen satse sterkt på å utvikle vidare sine tenester

i kvalitet og breidde, og då spesielt for ungdom og kvinner.

Page 9: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

9

Idrettsanlegg og gode mogelegheiter for å driva fysisk aktivitet og friluftsliv kan vera ein

dimensjon det er viktig å ivareta både for å få tilflyttarar til kommune, men også for å halde på

dei som allereie bur her.

Barn og Ungdom

Skulen, skulefritidsordninga og barnehagen er sentrale for å fremje rørsle og fysisk aktivitet.

Bevisstgjeringa kring verdien av friluftsliv i kvardagen har auka, og særleg gjeld dette skular

og barnehagar.

Med bakgrunn i at mange av ungdomane i Hyllestad går på vidaregåande skule i Fjaler bur

dei heime til dei er ferdig med vidaregåande.Dette medfører at Hyllestad kommune må ha

særskilt fokus på denne gruppa.

God infrastruktur, transport til og frå aktivitetar og at det fins tilrettelagte møtestader der

ungdommar kan møtast for fysisk aktivitet er viktige faktorar for at ungdommar framleis er

fysisk aktive.

Fysisk aktivitet handlar om verdiar, livsstil og sosial tilhøyre, noko som er spesielt viktig for

ungdom i denne fasen av livet.

Det er alltid ei utfordring å etablere møteplassar for ungdom som fungerer.

Frivillige lag og organisasjonar

Kommunen har eit mangfald av lag og organisasjonar som jobbar for at befolkninga skal ha

ulike aktivitetar å ta i bruk. Det er arbeidet gjennom desse laga som skapar aktivitet. Det er

viktig at desse laga vert stimulerte til å drive sine aktivitetar. Det kan kommunen gjere

gjennom gode planverk og støtteformer, men ikkje minst gjennom god dialog.

OVERSIKT OVER FORENIGNAR/LAG

Forening, lag Tal

medl.

Aktivitetar Aldersgrup

pe

brukbare

lokale

Evt. krins

el.l.

Kommentar

Bø pensjonistlag 30 møter 62- J

Bø helselag 50 eldrefest, basar, skulefrukost, utleige alle J

av sikkerhetsutstyr for born

Bøfjord ungdomslag 20 kurs, bingo, basar, , 15- J

ungdomskveldar,

Blandakoret Fjordklang 20 songkor 20-70 J

Dalane indremisjon møte, festar, basar alle J

Friskis og Svettis Hyllestad 85 trening 12- J

Hornedalen bedehus 7 møter og basar J

Barnas Turlag 30 turar 0-15

Hyllestad grendalag Basar, ulike arr. alle J

Hyllestad idrettslag 283 fotball, biljard, herretrim, barne- 6 til 80 J

idrettskule, fjelltrim

Hyllestad jakt og fiskelag jakt, fiske, kurs, aktivitetar for

born/unge

12 til 70

Hyllestad kvinne og familielag 10 møte, kurs 40- J

Hyllestad lag av NHF møter, turar, kurs variabelt J

Page 10: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

10

Hyllestad musikklag 20 korpsspeling 10 -40 J

Hyllestad og Høyanger

husflidslag

kurs, møter, utstilling 15- N

Hyllestad og Lavik

trekkspelklubb

9 dansespeling, opplæring 40-64 J

Hyllestad pensjonistlag 20 lagsmøte,medl.treff over 60 år J

Hyllestad røde kors

hjelpekorps

35 beredskap, øvingar, møte vaksne J

Hyllestad skyttarlag 30 Skyting, stemne 12- J

Lauvsprett 4H 30 styremøte, medl.møte, haustfest m.m. 8 til 18 J

Lifjorden bygdelag 30 søndagskafe J

basar, datakveldar, bygdeutvikling alle

Leirvik tysdagsklubb 20 barneklubb 5 til 12 J

Sørbøvåg sundagsskule 11 barneklubb 1 til

6.klasse

J

Skifjord grendalag 70 * 17. mai, Skifjorddag, ulike arr. for

grenda, bygdeutvikling

heile grenda J * husstandar

Skor grunneigarlag 21 div. møter, basar heile grenda j

Sørbøvåg brigdeklubb 15 brigde alle J

Øen bondekvinnelag 15 medlemsmøter 29-93 J

Øen indremisjon 15 Medlemsmøte, festar, basar

Øen grendalag 30 kino, fest, julebord, 10-100 J

Åfjorddal bondekvinnelag 13 studieringar, bygdekveldar m/tema alle J

Åfjorddal ungdomslag 50 teater, dans, bingo,arr 17.mai, ulike

arrangement gjennom året.

15 - J

2.3 Fysisk fostring og forsking

Menneskekroppen er skapt for aktivitet, og det å få bruka kroppen sin kan sjåast på som eit av

primærbehova. Regelmessig fysisk aktivitet er naudsynt for normal vekst hjå born og unge,

og for utviklinga av funksjonelle kvalitetar. Fysisk aktivitet fremjar både fysisk og

psykososial helse. Motorisk kompetanse blant born er viktig for sjølvbilete generelt og gjev

meistring av praktiske oppgåver i kvardagen.

Dette er tilsynelatande eit paradoks i eit moderne samfunn som er prega av eit forrykande

tempo samstundes som kvardagen for einskildmennesket ber preg av eit stadig meir

stillesitjande og inaktivt liv. I dag er fysisk aktivitet ein mangel i alle aldersgrupper.

Vi har i aukande grad ein livsstil som er i konflikt med det vi er skapt for. Konsekvensane av

ei slik utvikling kan gje store helseproblem for den einskilde og bli svært kostbart for

samfunnet. Samfunnet må leggja til rett for at flest mogleg held seg aktive og friske. Idrett og

friluftsliv er heilt sentralt i arbeidet med å betra folkehelsa.

2.4 Idretten og friluftslivet si rolle i samfunnet

Folk si fritid har auka i fleire tiår. Samfunnet har ansvar for å leggja til rette for fornuftige og

nyttige aktivitetar for folk flest. For mange er idrett og friluftsliv i dag viktig i kvardagen. Ӂ

gå tur” er mykje eit norsk særpreg samanlikna med andre land.

Page 11: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

11

Det er vanskeleg å finna eit aktivitetsområde som mobiliserer så mange, og som engasjerer så

sterkt på tvers av etablerte strukturar og kulturelle skiljeliner som det fysisk aktivitet gjer.

Men forsking viser, at vi har fått sosiale skilnader i våre helsevanar, inkludert fysisk fostring.

Det er difor ei utfordring å leggje til rette for fysisk fostring på ulikt nivå. Eit tankekors her er

at studiar viser at born rører seg dobbelt så mykje når dei er utan vaksne, medan mykje av

fritida no vert brukt på organisert og vaksenstyrt aktivitet i idrettshallar.

2.5 Idrett og frilufsliv sin eigenverdi

Det sentrale ved fysisk aktivitet er den opplevinga dette gjev, denne opplevinga er ein verdi i

seg sjølv. Den gleda kvar einskild kjenner ved å driva med fysisk aktivitet er viktig. Gjennom

idrett og kroppsøving får vi høve til å vera ”leikande menneske”. Dette er særs viktig i ein

kvardag som elles ofte er prega av krav, plikter og ansvar. Gjennom aktivitet i friluft vil vi i

tillegg få naturopplevingar og auka kunnskap om natur og miljø.

Gleda ved opplevinga av meistring, er det sentrale motiv for dei fleste som driv med fysisk

aktivitet, uansett kva nivå ein er på, om ein er medaljevinnar i dei olympiske leikane eller

friluftsmenneske.

2.6 Idrett og friluftsliv som førebyggjande faktor for helsa

Fysisk aktivitet synest å vera den viktigaste helsefremjande faktor vi kjenner (Hjort, 1984-

sem. rapport). Det har vist seg at fysisk aktivitet i barne- og ungdomsåra har stor innverknad

på helsa seinare i livet.

Omfattande granskingar syner at fysisk inaktivitet kan isolerast som ein sjølvstendig

risikofaktor på same nivå som høgt blodtrykk, høgt kolesterolnivå i blodet og røyking.

Vidare syner undersøkingar at det skal relativt lite til av regelbunden fysisk aktivitet før

risikoen for sjukdom og tidleg død minkar (St.meld. 41, s. 53). Nokre få timar med

regelbunden mosjon i veka har dokumentert førebyggjande verknad på helsetilstanden.

Stoda i dag er at fysisk aktivitet spelar ei stor rolle for den einskilde si helse, men altfor lita

rolle for folkehelsa. Skal fysisk aktivitet få avgjerande effekt på den totale folkehelsa, må den

drivast av mange – helst alle. Den største helsegevinsten ved fysisk aktivitet får ein frå ingen

fysisk aktivitet, til fysisk aktivitet med låg intensitet, dvs. 30 minutt dageleg fysisk aktivitet.

(Lena Klasson Heggebø, Norges idrettshøgskule).

Ein ser i dag at meir og meir av den organiserte aktiviteten er knytt til innandørs anlegg og

øvingsrom. Det bør vera ei viktig oppgåve å stimulera til at idrettar som kombinerer fysisk

aktivitet med natur og opplevingar i friluft, får best mogleg vilkår. Særleg må skuleverket si

undervising i kroppsøving leggja stor vekt på dette.

2.7 Idrett og friluftsliv sin verdi for livsstil og helse

Railo og Ommundsen (1983) går så langt som å hevda at idretten spelar ei viktigare

psykososial og kulturell rolle enn den somatiske rolla. Dette gjeld også for friluftslivet.

Forskinga viser også at idrettsaktive unge er representantar for ein meir helsefremjande

livsstil enn inaktive born og unge.

Idrett og friluftsliv er vidare berarar av eit sterkt ibuande spennings- og utfordringspotensiale.

Dette er viktig i ei tid då ein gjerne snakkar om jakta på spenning i eit gjennomregulert

Page 12: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

12

samfunn, og der ein m.a. dei unge sitt rusmiddelforbruk delvis kan førast tilbake til ei søking

etter og og trong for å oppleva spenning.

2.8 Det offentlege sitt ansvar

Det er ingen spesiell lovheimel som stadfestar det offentlege sitt ansvar for å leggja til rette

for fysisk aktivitet som ein førebyggjande helsefaktor. Det er likevel sterke føringar på at

staten ser dette som viktig. I St.meld. nr. 4(1999-2000) Idrettslivet i endring.

3. KOMMUNEN SIN POLITIKK INNAN IDRETT OG FYSISK

AKTIVITET OG FRILUFTSLIV – OVERORDNA MÅL OG

DELMÅL 3.1. Kommuneplanen 2009-2020

Ein har plukka ut følgjande mål og tiltak frå kommuneplanen for Hyllestad kommune 2009-

2020 som i stor grad heng saman med denne meldinga:

Hovudmål(Visjon): Hyllestad skal vere ein god kommune å leve i for alle. Delmål: Skape identitet og trivsel.

3.2 Overordna mål

Sikra at innbyggjarane i Hyllestad kommune får gode tilhøve for friluftsliv, fysisk aktivitet og

idrettsaktivitet slik at dei kan utvikle seg ut frå eigne interesser og føresetnader, samt å

motivere innbyggarane til å nytta desse.

3.3 Delmål

Driva haldningsskapande arbeid som stimulerer til fysisk aktivitet.

Sikre høg kvalitet og fleksibilitet på anlegg slik at ein får langsiktig bruk og fleire

brukargrupper.

Ivareta landskapsvern, miljømessige og estetiske tilhøve ved utbygging og rehabilitering

av anlegg

Sikre alle i kommunen høve til eigenorganisert aktivitet i sitt nærmiljø

Sikre at ungdom som ikkje deltek i organisert idrett får høve til å utfalde seg fysisk.

Sikre at det ved idrettsaktivitetar for born vert teke særleg omsyn til føresetnadane heller

enn prestasjonsytinga

Utvikle leiarar med gode haldningar i organisasjonane

Medverke til årlege kontaktmøte med lag og organisasjonar der idrett og friluftsliv er

tema.

Stimulere til samarbeid om aktivitetar og drøfting av organisasjonsstrukturen til frivillige

lag og organisasjonar.

Vidareutvikle prosjektet ”Aktiv på dagtid”.

Page 13: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

13

4. FYLKESKOMMUNEN SINE PRIORITERINGAR

4.1 Fylkesplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og helse

Fylkesplan for 2010-2013 for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse har spesielle

satsingsområde i 4-årsperioden.

Rehabilitering og ombygging av eldre idrettsanlegg saman med nærmiljøanlegg, vil ha høgste

prioritet. Fylkeskommunen vil prioritere betre planlegging av nærmiljøanlegg. Det er viktig

med ei heilskapleg planlegging for få trivelege og gode uteområde som innbyr til allmenn

bruk. Kjende anleggstypar kan samlast til ein heilskap, eller bindast saman med nye tiltak som

t.d. sikre og spanande skulevegar.

5. EVALUERING AV FØRRE PLAN

Nærmiljøanlegga er i stor grad gjennomførte. Prosjekta har motteke spelemidlar og er

fullfinansierte. Unnataket er rydding og merking av stiar i Hyllestad gjennom Kystarven som

av praktiske grunnar er lagt eit år fram i tid for søknad om spelemidlar.

I forhold til prioritert handlingsplan for utbygging og tilrettelegging av ordinære anlegg har

ein ikkje klart å få gjennomføre prosjekta. Årsaka her er i hovudsak manglande økonomiske

og administrative ressursar.

Men ein har også hatt vanskar med å få fram semje om eigna planløysingar.

5.1 Nærmiljøanlegg

Ballbinge i Skifjord

Prosjektet har fått tilført spelemidlar og ballbingen er under oppføring. Ferdigstilling haust-

10.

Nordsjøløypa

Prosjektet har fått tilført spelemidlar. I tillegg er det sett av fondsmidlar til utbetring av

rasskader. Prosjeket skal avsluttast haust 2010.

Tett på kysten i Skifjorden

Prosjektet har motteke spelemidlar i 2010. Prosjektet er godt i gang og er venta ferdig i 2011.

Rydding og merking av stiar i Hyllestad kommune

Dette prosjektet inngår i Kystarven. Føresett søknad om spelemidlar i 2011. Kommunal

finansiering på plass. Prosjektet ferdig i 2011.

5.2 Ordinære anlegg:

Idrettshall(Fleirbrukshall)

Prosjektet ligg inn i Fylkesplanen med løyving etter 2015.

Prosjekteringarbeid ikkje gjennomført. Ny prosjektgruppe nedsett i 2010.08.

Miniatyrskytebane

Gjort mange freistnader på å finne ei løysing knytta mot Hyllestad skule. Ståande vedtak om

sambruk av Kjellarlokalet. Vedtaket ikkje gjennomført.

Rehabilitering symjehall:

Prosjekteringsarbeid ikkje gjennomført. Vurderer no nedlegging.

Page 14: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

14

6. ANALYSE AV BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG

6.1 Prioritert for 2011-2014

Me ser det som ei viktig oppgåve å auka tilbodet og leggja betre til rette også for den

uorganiserte aktiviteten i den komande perioden. I tillegg ynskjer me å ta vare på dei

eksisterande anlegga slik at dei vert meir funksjonelle og får ein standardheving til dagens

etterspurnad.

6.2 Nærmiljøanlegg:

1. Rydding og merking av stiar i Hyllestad

2. Nærmiljøanlegg Åfjorddalen

3. Skor Grendalag-balløkke

4. Nærmiljøanlegg Hyllestad skule

5. Øen Grendalag-ymse nærmiljøtiltak

Rydding og merking av turstiar i Hyllestad:

Dette prosjektet er starta opp og har fått kommunal finansiering. Søknad om spelemidlar i

2011. Prosjektet avsluttast 2012.

Nærmiljøanlegg Åfjorddalen:

Dette er prosjektet er spela inn i samband med planprosessen. Prosjektet må få ei nærare

utgreiing/detaljplanlegging før det er grunnlag før søknad om spelemidlar.

Prosjektet har bakgrunn i manglande aktivitetsområde på Åfjorddalen.

Skor Grendalag-balløkke:

Har lege på is ei stund. Vert no lagt inn i handlingsprogrammet som balløkke.

Nærmiljøanlegg Hyllestad skule:

Lagt inn for realisering i planperioden. Kommunal delløyving gjeve.

Øen Grendalag – div. nærmiljøtiltak

Ligg inne i planperioden sjølv om tiltaka er lite konkrete.

6.3 Ordinære anlegg

1. Innandørs skytebane

2. Kunstgras Hyllestad(rehabilitering)

3. Delanlegg for friidrett-toppdekke

4. Stikart knytta til 100 stiar i HAFS

5. Liten fleirbrukshall

6. Rehabilitering symjehall

Innandørs skytebane:

Dette er eit prosjekt som har lege i planverket lenge. Det er freista finne løysingar på eit

anlegg i tilknytning til Hyllestad skule. Ein går for at vedtaket frå 2008 vert følgt opp og at

Hyllestad skyttarlag får nytte Kjellarlokalet ved Hyllestad skule.

Kunstgras Hyllestad- rehabilitering av kunstgrasbana:

Kunstgraset på Hyllestad stadion er no 10 år. Anlegget er utslite og bør fornyast. Det er no

mogeleg å oppnå spelemidlar til rehabilitering av banedekket.

Page 15: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

15

Ei plannemd har planlagt og kostnadsrekna nytt kunstgrasdekke.

Delanlegg for friidrett-toppdekke:

Det er kome innspel på å legge toppdekke på delanlegget for friidrett. Dette kan på ein god

måte samordnast med nytt kunstgrasdekke.

Stikart knytta til 100 stiar i HAFS:

Dette er eit fellesprosjekt mellom dei 5 HAFS-kommunane og må ligge inne i

handlingsplanen.

Liten fleirbrukshall:

Sjølv om ein ikkje har gjort mykje planarbeid legg ein inn ein liten fleirbrukshall i

handlingsplanen. Dette for om mogeleg å kome i posisjon for spelemidlar i perioden 2013-

2017.

Rehabilitering av symjehallen:

Rehabilitering av symjebassenget ligg inne i påvente av endeleg kommunal handsaming i

perioden, slikat ein kan komme i posisjon for spelemidlar i planperioden, om dette vert det

endelege vedtaket.

6.4 Handlingsplan 2011-2014

Økonomisk medverknad frå kommunen føreset innarbeiding i framtidige budsjett og

økonomiplanar. Dette vil verte gjort etterkvart og i den grad det vert tilpasse dei økonomiske

rammene I økonomiplan for 2007 – 2010 vart det for 2010 og 2011 lagt inn kr. 200.000,-

som kommunalt bidrag til nærmiljøtiltak ved Hyllestad skule. Vidare er det løyvd kr.

140.000,- til prosjektet ”Rydding og merking av stiar i Hyllestad kommune”.

I perioden er tiltak knytta til idrettsanlegget på Hyllestad prioritert med nytt kunstgrasdekke

og toppdekke på friidrettsanlegget.

Til private tiltak er det lagt prioritet til rehabiliteringa av Åfjorddalen Bygdehus.

Men generelt sett har ikkje kommunen mykje midlar til å gå inn med eigenandel ved bygging

og rehabilitering av anlegg, og er avhengig å få frivillige lag og organisasjonar til å ta initiativ

og gjennomføra desse. Også ved finansieringa av kommunale anlegg går private inn og tek

det største løftet.

Det er vidare ein føresetnad for å kunne søke om spelemidlar at tiltaka er prioriterte i

handlingsplanen og at førehandsgodkjenning av planane er gjeven.

Ansvaret med førehandsgodkjenning er ved dette høve delegert frå Kulturdepartementet til

kommunane. For Hyllestad sitt vedkomande vil det seie Plan og utviklingsavdelinga.

6.5 Tiltak som ikkje ligg inne i handlingsplanane for 2011-2014.

Ei slik liste over anlegg er basert på registrerte planer frå lag og organisasjonar og kommunale

anlegg, samt tiltak som har kome fram i samband med planarbeidet.

Det ligg ikkje slike tiltak inne i lista.

Page 16: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

16

Handlingsplan for idrettesanlegg i Hyllestad kommune 2011-2014 i 1000 kr

Anlegg

Kostnad

i 1000

kr

ANLEGGSSTART – FINANSIERING

2011

2012

2013

2014

K

ST

PR

K

ST

PR

K

ST

PR

K

ST

PR

Innandørs

skytebane

900

150

(1)

300

450

Rehabilitering

kunstgrasbane

2.450

700

950

800

Toppdekke

friidrettanlegg

800

300

266

234

Kart-100 stiar i

HAFS

760

125

(2)

253

382

Liten

fleirbrukshall

12000

2000

800

1000

Rydding og

merking av

stiar.

400

200

(3)

200

Nærmiljø-

anlegg-

Åfjorddalen

380

50

175

130

25

Balløkke-Skor

80

40

30

10

Nærmiljø-

anlegg-

Sørbøvåg

80

40

30

10

Nærmiljø-

anlegg-

Hyllestad skule

1200

200

(4)

200

200

200

200

200

Rehabilitering

symjebasseng.

8500

3000

500

1) Føresett finansiert med fond.

2) Bidrag frå 5 kommunar

3) Kommunal delfinansiering

4) 3 nærmiljøanlegg i samla plan.

Page 17: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

17

Samleskjema for årlege driftsutgifter og inntekter for idrettsanlegg i

Hyllestad kommune 2011-2014 i 1000 kr

Anleggsoppgåver

Utgifter

Utbyggings-

kostnad

Driftsutlegg Driftstilskot

eigen org.

Driftstilskot

kommune

Sum

Inntekter

Innandørs

skytebane

900

30

30

30

Rehabilitering

kunstgras

2400

150

150

150

Toppdekke

friidrett.

800

50

50

50

Kart-100 stiar i

HAFS

760

20

20

20

Liten

fleirbrukshall

12000

500

500

500

Rydding og

merking av stiar.

400

50

50

50

Nærmiljø-anlegg-

Åfjorddalen

380

30

30

30

Balløkke-

Skor

80

20

20

20

Nærmiljø-

anlegg-Sørbøvåg

80

20

20

20

Nærmiljø-anlegg-

Hyllestad skule

1200

50

50

50

Rehabilitering

symjebasseng.

8500

800

800

800

Page 18: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

18

UTBYGGINGSPLAN FOR LOKALE KULTURBYGG

Innhald

1. Planhistorie

2. Evaluering av førre plan

3. Analyse og behov for kulturbygg

4. Oversyn over kulturbygg

5. Ynskje om utbyggingstiltak

1. KORT PLANHISTORIE

Frå og med 1.juli 2001 har Sogn og Fjordane fylkeskommune ikkje lenger krav om eigen

kommunal utbyggingsplan for kulturbygg. For kulturbygg som det vert søkt om midlar til skal

likevel prioriterast av kommunen.

Kommunal utbyggingsplan for lokale kulturbygg i Hyllestad kommune vart første gong

vedteken i 2001. I samband med revisjon av Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk

aktivitet vert også utbyggingsplanen og kulturbygg også revidert. Ein har no funne det

hensiktsmessig at sistnemnde plan er eit eige kapittel i Kommunedelplanen.

2. EVALUERING AV FØRRE PLAN

I gjeldande plan var det 3 kulturbygg som vart prioritert:

Åfjorddalen bygdehus. Arbeidet er avslutta. Tildelt spelemidlar Kommunalt

tilskot. Kostnad om lag 1.5 mill.

Løland bedehus (nytt tak) Arbeidet er ikkje byrja. Kommunalt tilskot ikkje

søkt.

Sørbøvåg bedehus Arbeid ikkje byrja. Ikkje søkt kommunalt tilskot.

3. ANALYSE OG BEHOV FOR KULTURBYGG

Det er mange kulturbygg i kommunen Desse er eigd både av frivillige organisajonar og

kommunen. Dei kommunale bygningane er i hovudsak skulehus. Då storparten av desse

bygningane vart bygde var desse å sjå på som grendehus/skular. Bygningane fekk ein storleik

som var tilpassa bygda/grenda. Aktivitetane i desse husa har såleis vore mykje lik. I

ungdomshusa har ein t.d. drive med same aktivitetane i alle husa i kommunen. Det same gjeld

for bedehusa.

I dag ser vi at mange av desse husa er lite brukt. I tillegg er alle husa om lag av same storleik

og alder. Fleire av forsamlingshusa har små moglegheiter for utviding av hus og

parkeringstilhøve.

Utvidinga av Åfjorddalen bygdehus imøtekjem no i stor grad behovet for scenetekniske

løysingar i samband med ulike arrangement i kommunen. Storleiken og standarden på huset

Page 19: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

19

er no i ferd med å bli heva elles også. Det står att div. rehabiliteringstiltak knytta til toalett,

møtelokalitetar og sceneopning.

Det er sannsynleg langt fram før ein får på plass ei ”storstove” i kommunen med dei store

driftskostnadene det vil medføre.

For forsamlingshusa vil det heile tida vere behov for vedlikehald, og manglande midlar til

eigarane kan medføra at hus forfell. Sannsynlegvis er det ikkje mogleg å ”ta vare” på alle

kulturbygga i kommunen. Ein må føreta ei prioritering. Ein bør nok gå så langt at ein føretek

sanering/sal av forsamlingslokale.

Prioriteringa er sett opp ut frå innkomne innspel etter at laga var orientert om at planen skulle

reviderast, samt innspel til gjeldande plan.

4. OVERSYN OVER KULTURBYGG

N

r

Husets

namn

Adresse Aktivitetar Golvf

l.

Bygge

-

Teknis

k

Ant.

g.

pr.

mnd

.

Kommentar

ar

Eigar Skulekri

ns

(Evt.

brukargrupp

e)

m2 år tilstan

d

dag kvel

d

1 Gamleskule

n Hyllestad

Hyllestad

Hyllestad

kvinne &

fam.lag

Hyllestad møtelokale 60 1895 Huser er i

bruk 2 g. pr.

mnd.

2 Hornedalen

bedehus

Sørbøvåg

Øen

indremisjon

Øen møter og

basar

ca 60 1918 Ganske

bra

Huset er i

bruk ca 4

gonger årleg

3 Hyllestad

fleirbruksh

us

Hyllestad

Hyllestad

IL,

Hyllestad

Grendalag,

Hyllestad

Røde Kors

Hyllestad Eigarane/div.

lag

2004 God Huset er i

bruk 2-3

gonger pr.

veke.

4 Hyllestad

skule,

gymsal

Hyllestad

Hyllestad

kommune

Hyllestad Eigar/div. lag 200 1973 Er i dagleg

bruk.

5 Kantine,

Kværner

Leirvik

Leirvik God

Kværner

LeirvikA/S

Leirvik Er i dagleg

bruk.

Page 20: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

20

6 Klubbhus Øen

Sørbøvåg

MC-klubb

Sørbøvåg Eigar

7 Leirvik

barnehage,

gymsal

Leirvik

Hyllestad

kommune

Leirvik Eigar/div. lag 84 1960 God

8 Lifjorden

ungdomshu

s

Hyllestad

Lifjorden

bygdelag

Hyllestad Eigar 130 1947 God Huset er i

bruk 1-2 g.

pr. mnd.

9 Ljosheim Leirvik

Bøfjord

ungdomslag

Leirvik Eigar 101? 1930-

32

Bra

10 Løland

bedehus

Leirvik

Dalane

indremisjon

Hyllestad møte, festar,

basar

120 ca

1920

God

11 Skifjord

bedehus

Sørbøvåg

Øen

indremisjon

Øen Øen

indremisjon

12 Skifjord

skule

Sørbøvåg Huset er i

bruk 1-2 g.

pr. veke.

Hyllestad

kommune

Øen Skifjord

grendalag

60 1957

13 Skor

skulehus

Leirvik

Hyllestad

kommune

Hyllestad Skor

grendelag

130 1911 Huset er i

bruk 1-2 g.

pr. mnd.

14 Skyttarhus Sørbøvåg

Hyllestad

skyttarlag

Sørbøvåg Eigar Bra

15 Skyttarhus Leirvik

Skor

skyttarlag

Hyllestad Eigar

16 Sørbøvåg

bedehus

Sørbøvåg Huset blir

brukt til

møte,

juletrefest,

søndagsskule

, basar

Page 21: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

21

Øen

indremisjon

Øen 108 1933 Bra 2

17 Vonheim Sørbøvåg Huset er i

bruk 1-2 g.

pr. veke.

Øen

grendalag

Øen 300 1950-

60

1 12

18 Øn

barnehage

Sørbøvåg

Hyllestad

kommune

Øen Eigar 1978 God

19 Åfjorddal

bygdehus

Hyllestad

Åfjorddal

ungdomslag

Leirvik Eigar 450 1970 God 10

5. YNSKJE OM UTBYGGINGSTILTAK

Åfjordalen Bygdehus- 3. byggjesteg-

Åfjorddalen Ungdomslag har føreteke ombygging, tilbygging og rehabilitering av

Åfjorddalen Bygdehus i 2 byggjetrinn. Det er gjeve tilskot frå spelemidlane til tiltaket(a)

Det er no laga plan for eit 3. byggjetrinn der dei fleste tiltaka er innvendige tiltak.

Prosjektet no er på 850.000,-. Totalt har då Åfjorddalen Bygdehus fått ei standardheving til

ein kostnad på ca. 2.3 mill. Prosjektet har vore drøfta i samarbeid med Hyllestad kommune,

ref. F-sak 16/10.

Løland Bedehus – nytt tak

Det er spele inn plan for skifte av taket på Løland bedehus. Dette tiltaket er å sjå som eit

vedlikehaldsprosjekt og vil såleis ikkje få tildelt spelemidlar. Det er likevel mogeleg for

Hyllestad kommune å støtte tiltaket, men då over ”frie” kulturmidlar.

Ljosheim-Bøfjord ungdomshus– div. bygningsmessige tiltak

I planprosessen har Bøfjorden UL spela inn behov for div. utbetringstiltak på ungdomshuset

”Ljosheim”. Til no er dette ei opplisting av ynskje. Kostnadsråma er om lag 500.000,-. Før

prosjektet evt. kan vurderast med tilskot frå spelemidlane må det føretakast ei grundig

planlegging.

Vonheim-Sørbøvåg – div. utbetr.tiltak

Øen Grendalag har spela inn ynskje om div. tiltak knytta til ungdomshuset ”Vonheim”.

Slik prosjektet ligg no synes det som om tiltaka gjeld inventar og utstyr. Dette gjev ikkje

grunnlag for tilskot frå spelemidlane. Hyllestad kommune kan sjølvsagt yte tilskot frå ”frie”

kulturmidlar.

Prioriterte tiltak lokale kulturbygg

Kulturb.

Tiltak Kostnad Årstal Fylkeskom.t Komm.t. Eigend.

Åfjorddalen

Bygdehus

Div.

rehabiliteringstiltak

850 2011/2012 262 100 538

Page 22: PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET, OG ... · Sikre ei plan- og målstyrd utbygging og rehabilitering av anlegg og tilrettelegging av område for idrett og friluftsliv

22

Uprioritert liste

Kulturb.

Tiltak Kostnad Årstal Fylkeskom.t Komm.t. Eigend.

Løland

Bedehus

Skifte tak 143

Ljosheim Div. utbt. 500

Vonheim Div. utbt. ----