I denne utgave

Bedre bymiljø

Hytter

Strandsonen

Sikkerhet i planleggingen

Aktuelle plansaker

Ap

ril 2

00

2

InnholdLeder 1

Tema: Bymiljø

Bedre miljø i by og tettsteder 2

Bedre miljø for de myke 4

Tema: Hytter

Ny rapport om hyttebyging i fjellet 6

Hytte-Norge ser behov for vegledning 8

Fakta om hytteplanlegging 10

Raskere behandling av reguleringsplaner 11

Konferansekalender 12

Tema: Strandsonen

Ønsker kommunal forvaltning som ivaretar strandsonen 14

Rapportering av dispensasjoner i 100-metersbeltet 16

Satser videre på miljørevisjon 17

Oppslagstavle 18

Dårlig planlegging kan bli millionsluk 20

Aktuelle plansaker 22

FOTO

:SV

EIN

MA

GN

E FR

EDRI

KSE

N

LederBedre miljø i byer og tettsteder

Plannytt 1

Miljø er pekt ut som ett av regjeringens hovedsatsingsområder. Vi vil gjøre dette decennium til «miljøets tiår»!Det har vi allerede startet med i våre prioriteringer i statsbudsjettet for 2002. Bedre miljø i byer og tettsteder erett av de tema som regjeringen vil legge størst vekt på i miljøpolitikken.

I løpet av våren vil jeg legge fram en egen stortingsmelding om miljøutfordringene i byer og tettsteder. Hensik-ten er å tydeliggjøre miljøutfordringene gjennom en nasjonal bypolitikk. Vi skal ha en bypolitikk som fremmerhelse og trivsel for befolkningen, og gir gode rammebetingelser for næringslivet. Bymeldingen skal være hand-lingsrettet.

Miljøverndepartementet har i de senere årene utarbeidet prinsipper og forutsetninger for et godt fysisk miljøi byer og tettsteder. Dette har skjedd i samarbeid med byene, blant annet i Miljøbyprogrammet, Samarbeids-forumet for storbyene og i det pågående programmet om miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene.Min ambisjon er at disse prinsippene skal være styrende og premissgivende for politikkutvikling innen andresektorer. De skal også gi klare føringer for det pågående arbeidet med kollektivmelding og storbymelding.

Lesere av «Plannytt» er kjent med miljøutfordringene i våre byer og tettsteder. Stikkord her er økt arealforbrukmed press på rekreasjons- og lekearealer, jordbruksarealer og det biologiske mangfold. Andre utfordringer erbiltrafikk, energiforbruk og klimautslipp. Ifølge World Watch Institute er byspredningen en av de størsteklimatruslene i global målestokk. Bebyggelsen i mindre byer og tettsteder er ofte svært spredt med langeavstander mellom viktige funksjoner. Det er også store utfordringer knyttet til bevaring av kulturmiljøene, pleieav omgivelsene og vedlikehold av den eldre bygningsmassen. Mangel på helhetlig planlegging har ført til myetilfeldig bebyggelse.

I meldingen vil vi legge vekt på følgende: Hva er hovedutfordringene og hvilke muligheter har vi til forbe-dringer? Utbyggingsmønster og transportstrukturer skal gradvis omdannes og utvikles i en miljøvennligretning. Tettsteder og byenes delområder skal utvikle egne kulturmiljøer, romme mangfold og ha nærhet tildaglige funksjoner. Nye modeller for initiativ, drift og vedlikehold i byer og tettsteder skal utvikles. Med dennye stortingsmeldingen skal vi utforme en tydeligere statlig politikk for byer og tettsteder.

Børge Brende

Omtrent halvparten av alle nordmenn er nå bosatti våre ti største byregioner og hele 77 prosent avbefolkningen bor i byer og tettsteder. De store ogmellomstore byene vokser sterkest, men ogsåmange mindre byer og tettsteder har betydeligvekst. En vesentlig forskjell fra tidligere tider er atdagens byboere har lyst til å leve i byen.

Parallelt med flyttingen til byer og tettsteder hardet skjedd en sentralisering av næringslivet. Etterhvert som teknologisk og økonomisk utvikling har

De største utfordringene ser ut til å være knyttet til for-tetting av sentrumsområder, utbygging langs trafik-kerte veger og lokalisering av støyende industri ogannen virksomhet nær boliger, institusjoner og frilufts-arealer. Samordning av transport og utbygging medsikte på å begrense transportomfanget kan gå påbekostning av støyhensyn og andre lokale miljøhensyn.

Referanse: TØI-rapport 546/2001

Arealplaner med støy

En fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt ogMiljøakustikk AS viser at støyhensyn ikke blir godt nokivaretatt i den kommunale arealplanleggingen. Detteblir ikke bedre av at det er mangelfull kunnskap, infor-masjon og vegledning om temaet.

Rapporten viser at kommunene sjelden omtaler støy ioverordnete planer. Verken kommuner eller regionalemyndigheter legger vekt på å bruke arealplanleggingtil å forebygge støyproblemer.

Tema: Bymiljø

2 Bymiljø

Regjeringen legger fram stortingsmeldin-

gen «Bedre miljø i byer og tettsteder» i

løpet av våren. Verdiskaping, kulturminner,

grønnstruktur, trygg ferdsel, støy og for-

urensning er noen av de temaene som tas

opp.

Bedre miljø i byerog tettsteder

endret næringsgrunnlaget har også bosettingsmøn-steret endret seg. I byer og tettsteder får næringsli-vet best tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

Regjeringen ønsker å satse på miljøvennlig utvik-ling av byene og tettstedene, og i løpet av våren vilmiljøvernminister Børge Brende legge fram enstortingsmelding om temaet.

Målet er at byene skal gi kommende generasjonergode oppvekstvilkår med et mangfold av tilbud omaktiviteter og opplevelser. Samtidig skal næringsli-vet ha gode betingelser for verdiskaping og vekst.Vi skal kunne ferdes og oppholde oss trygt uten åbli utsatt for helsefarlig støy eller forurensing.

Bymiljø 3

Akeføre i Bergen gir uvanlige aktivitetstilbud

FOTO

:SVEIN

MA

GN

E FREDRIK

SEN

4 Bymiljø

De beveger seg begge utendørs, lenge, hver

enste dag, syklisten i Oslo og moren med de

to små barna i Askim. De har begge forslag

til et bedre tilrettelagt miljø i den store og

den lille byen, og ønsker nasjonalt vedtatte

forbedringer velkommen.

Av Kari Kristofferstuen

– Jeg går fram og tilbake til barnehagen hver dag.Et barn ligger i barnevogn og treåringen som skal ibarnehagen står på rullebrettet som hektes påvogna, forklarer Anne Borger Mysen i Askim. Forbihuset der familien bor er det en fin gangveg, mennår de tre begynner å nærme seg barnehagen måde gjennom et industriområde i Askim som ikke ersikret med gangveg. Her passerer tungtrafikkenforbi. Anne Borger Mysen er opptatt av at man børtenke på vegnett og atkomst til barnehager, for deter ytterst få som går til barnehagen med barna.Selv har familien valgt å bosette seg innenfor etområde der de kan nå sentrum med togavgang ogbarnehage til fots. Dette fører til at bilen stort settstår parkert i garasjen på hverdagene.

Bedre miljø for de myke

– Selv i små byer som Askim er det få som går, ogdette gjør noe med miljøet mennesker i mellom,og det virker også inn på støy- og luftforholdene,mener Borger Mysen. Hun tror at mer bebyggelsei gangavstand til sentrum vil kunne være med på åendre dette bildet.

SYKLISTEN

Han framsetter ikke de store miljøkravene, FinnDalheim, som daglig sykler strekningen Bygdøy-Oslo sentrum tur-retur til og fra jobb. En strek-ning han har beveget seg på i over 20 år, først somjoggende, så som syklende, og således innsett atde store miljømessige framskrittene tar tid elleruteblir. Men for en syklist er det mange små tingsom kan gjøre hverdagen bedre.

– Biler i sykkelfeltet er et problem, og er faktisk etstørre irritasjonsmoment enn trafikken på E18. Ågjøre noe med all trafikken på motorvegen er etstørre inngrep som koster mye penger. Dette harjeg vennet meg til, og jeg irriterer meg derfor ikkeover trafikken lenger.

Syklist Dalheim mener at sykkelveger har værtfor lite prioritert i Oslo by. Det samme med syk-kelparkeringer, og brøyting av de sykkelvegenesom finnes vinterstid. Han slår samtidig et slagfor piggekk på sykkel. – Mange mindre miljømes-sige forbedringer vil gi stor effekt, mener han.Han lar også bilen stå uka igjennom og brukerbuss de gangene han har for mye bagasje forsykkelen.

Finn Dalheim bruker sykkelen sommer som vinter til og fra jobb.

Han ønsker seg bedre sykkelveger og sykkelparkeringsplasser, og

tror at slike små framskritt vil bedre miljøet i storbyen. En omleg-

ging av E18 er å kreve for mye, mener han.

Anne Borger Mysen beveger seg mye hver dag med små barn til

og fra barnehage og andre gjøremål i Askim sentrum. Gangveger

til og fra barnehagen vil være godt for miljøet, mener hun.

FOTO

:KA

RI KRISTO

FFERSTUEN

FOTO

:KA

RI K

RIST

OFF

ERST

UEN

Bymiljø 5

FOTO

:SVEIN

MA

GN

E FREDRIK

SEN

Skiturer i Bergens fjellveier kan være en utfordring for de minste av de myke

Disse og andre spørsmål blir tatt opp i rapporten«Hyttebygging i Norge – en oppsummering ogvurdering av ulike miljø- og samfunnsmessigeeffekter av hyttebygging i fjell – og skogtraktene iSør-Norge.» Rapporten er utarbeidet av NINA-NILU, Oppland fylkeskommune, Østlandsforsk-ning og Energiråd Øst på oppdrag fra Miljøvernde-partementet.

ØKT HYTTEBYGGING – ØKT STANDARD

Tallet på fritidsboliger i Norge nærmer seg 360 000.Antallet ferdigstilte hytter pr. år øker gradvis, fra2 500 hytter i 1995 til over 4 000 hytter i 2000.Gjennomsnittsstørrelsen har i denne perioden øktfra 65 m2 til 75 m2. Grovt regnet er ca. halvparten avhyttene i fjell- og dalområdene. Fjellfylkene Opplandog Buskerud er de to største hyttefylkene, medsnart 40 000 hytter i hver av dem. Mange av destore hytteprosjektene, der det er lagt opp til høystandard og store hytter, ligger også i fjellområdene.

Det finnes i dag ingen samlet oversikt overomfanget av planlagte hytter i kommunene.

I rapporten tilrås det etablert et hytteregister til-knyttet AREALIS, der omfang, lokalisering, stan-

dard, størrelse, energiforhold osv. registreres.Det samme gjelder hvilke natur- og landskapsty-per som berøres. En slik registrering bør ses isammenheng med arbeidet om et generelt planre-gister, og tilrås lagt til fylkeskommunene.

HYTTEFORSKNING

Hytter og fritid er viktige elementer i folks livskva-litet, og svingninger i hyttemarkedet gjenspeiler

Tema: Hytter

6 Hytter

Mye av hyttebyggingen skjer i fjell- og dal-

områdene, og mange steder er dette en vik-

tig næringsveg med mange ringvirkninger.

Men vet vi nok om de samlede virkningene

av den økende hyttebyggingen? Har vi lang-

siktig nok planlegging – eller blir kommu-

nenes planer preget av bit-for-bit-utbygging?

Ny rapport om hytte-bygging i fjellet

svingninger i samfunnsutviklingen. I forhold tilden store betydningen hyttene har i samfunnet,foregår det relativt liten forskning og datainnsam-ling. Rapporten tilrår derfor økt forskningsinnsatsbåde på hyttenes posisjon i samfunnet, endrings-prosesser, aksept for ulike typer standard og stør-relse og hvilke faktiske og latente konflikter somligger i økt hyttebygging.

VEGLEDNING OG KOMPETANSE

Rapporten tilrår at det utarbeides en konkret, allsi-dig vegleder for planlegging av hyttebygging, ogeksempelsamling med gode eksempler. Norge erstort, og det trengs ulike typer planprosesser ogløsninger i ulike deler – dette må gjenspeiles i veg-leder og eksempelsamling.

Kommunenes planleggingskompetanse og -kapa-

Hytter 7

FOTO

:SVEIN

MA

GN

E FREDRIK

SEN

8 Hytter

sitet er begrenset, og oppfølgingen av private hyt-teplaner kan derfor bli dårligere enn ønskelig. I endel tilfeller ser vi at for dårlig planlegging gir dår-lige løsninger. Rapporten tilrår at det lages rikspo-litiske retningslinjer for kulturmiljøhensyn i hytte-bygging, og at kommunenes og fylkeskommu-nenes kapasitet og kompetanse styrkes.

RINGVIRKNINGER AV HYTTEBYGGING

Vi mangler gode, oppdaterte undersøkelser omtotale lokaløkonomiske effekter av hytteturisme –for kommunal økonomi, tjenestetilbud, infrastruk-tur osv. Også her tilrås det utarbeidet bedre veg-ledning.

HYTTER OG ENERGI

Rapporten tilrår at plan- og bygningsloven børutvikles til verktøy for å utvikle kommunal energi-politikk, bl. a. på bakgrunn av kommunale klima-og energiplaner. Det bør lages nasjonal plan ellerretningslinje som definerer områder som holdesstengt for hytte- og infrastrukturutbygging. Kart-legging av påvirkningssoner fra hytter inn i f eksleveområder for rein bør utvikles videre.

Ny vegleder om fritidsbebyggelsefra Miljøverndepartementet

Departementet tar sikte på å utgi en vegleder om fri-tidsbebyggelse rettet inn mot alle som utarbeider,behandler og vedtar hytteplaner. Utgangspunktet ersituasjonen i fjell og skog.

Foruten en gjennomgang av plansystem og gode plan-rutiner, vil det være behov for å ta opp gjerder, beiting,fortetting, hyttestørrelser, estetikk, teknisk infrastruktur,landskapstilpassing, bevaring av fellesarealer osv.

I mange kommuner er hyttebygging en viktig nærings-veg, og det vil også være nyttig å se nærmere på hvor-dan kommunene gjennom sin planlegging kan få enbedre styring – både for å øke de positive virkningene,og for å redusere negative miljøeffekter og konflikter.

Departementets målsetting er å få til en mer langsiktig,helhetlig hytteplanlegging, og høyere kvalitet både påbygninger og anlegg. For mange kommuner vil utvi-delser, standardheving eller fortetting i eksisterendeområder vær aktuelt, noe som stiller store krav til plan-prosessen.

Hytte-Norge ser behov for vegledning

Bedre vegledning om hyttebygging vil være

et verdifullt bidrag til økt bevissthet og

kunnskap, mener ordførerne i to av Norges

største hyttekommuner. – Alt som diskute-

res og tenkes er bra for å få hyttebyggingen

best mulig, mener ordfører Anders A. Fret-

heim i Ringebu kommune.

Av Kari Kristofferstuen

Ordfører Ove Skaret i Øystre Slidre kommunemener at nasjonale bestemmelser og veglendendenormer er det eneste som kan bidra til endretpraksis for hyttebygging på områder der manmåtte se det som påkrevet.

ENERGIFORBRUK

Nye hytteområder og utallige hyttekvadratmetreetableres både i Ringebu og Øystre Slidre kom-mune. Eksempelvis har Ringebu allerede 3 000hytter og flere skal bygges. I Øystre Slidre er Bei-tostølen et ekspansivt hytteområde. Store hytterog energiforbruk er en problemstilling som opptarbegge ordførere.

– Dersom det skal lages restriksjoner, må det skjepå landsbasis. Skal det for eksempel være et kravat ei hytte på mer enn 150 kvadratmeter må fyresopp med bioenergi, må dette være bestemmelsersom skjer nasjonalt, sier Anders A. Fretheim.

Ordfører Skaret i Øystre Slidre er av samme opp-fatning.

– Hvis man skal legge energiforbruk til grunn forregulering er det kun de sentrale myndighetersom kan gjøre dette, sier han. Plan- og bygningslo-ven har ikke hjemler som fastsetter bestemmelserfor begrensning av inntak eller forbruk av energi.Energiloven kan gi ubyggerne pålegg om å lageenergiplaner.

Hytter 9

KONKURRANSE

Tilvekst av hytter har blitt en konkurransefaktorog en stor næring i distrikts-Norge. Ordfører Ska-ret i Øystre Slidre påpeker at det er konkurransekommuner i mellom om å kapre «kunder» til hytte-Norge. Velger en kommune å legge restriksjonerpå etablering av hytter, kan hyttebyggeren velge åse seg om etter et annet område å etablere seg i.Nok en gang mener Skaret at det er sentralt gittebestemmelser som må til dersom man skal endrerammevilkår for hyttebygging.

FYLKESMANNEN

Ordfører Fretheim i Ringebu mener at kommunenhar mye kompetanse på området hytteutbygging, ogat fylkesmannen som statens forlengede arm følgerplanlegging og etablering av hytteområder nøye.

– I Ringebu har vi hatt konflikter med fylkesman-nens miljøvernavdeling,og noen saker har ogsåendt i Miljøverndepartementet, sier Anders A.Fretheim. Han trekker fram dette som eksempelpå at regulering av hytteområder krever omfat-

tende behandling før en godkjenning foreligger.Han mener at kommunen evner å ivareta innbyg-gernes interesser såvel som villreinens når nyehytteområder skal etableres.

URBANE UTFORDRINGER

Når urbane mennesker tar med seg sin levemåteopp i fjellheimen kan det skape utfordringer fordistriktene En vegleder for hyttebygging vil neppekunne løse alle aspekter ved denne utviklingen.Hva skjer når hytteeiere ønsker å omregulere tilfast bolig?

– Dette vil kanskje bli en sak som må løses. Vedstor etterspørsel av kommunale tjenester fra hytte-folk, må hyttekommuner tilføres midler, menerordfører Fretheim i Ringebu. Kommunen har hattprinsippdiskusjon omkring dette, og har i ett til-felle hatt bruksendring av en hytteeiendom tilbehandling i kommunen.

Tendensen går i retning av større komfort i hytte-Norge. I for eksempel Kvitfjell-området kan du finne hytter på 400 kvadratmeter. Skal man

i framtida kunne kreve miljøvennlig oppvarming av så store hytter? Ordfører Anders A. Fretheim i Ringebu ønsker ny vegleder velkommen.

FOTO

:TOR H

ALV

ORSEN

10 Hytter

Fakta om hytteplanleggingNedenfor følger en oversikt over prosjekter og sat-singsområder der departementet har engasjert seg.Status og erfaringer fra prosjektene formidles etterhvert som de kommer fram.

ØKT KUNNSKAP om fritidsbebyggelsen i Norge:Omfang og trender, bruk, planleggingspraksis, nærings-og miljøeffekt, sosiale og kulturelle virkninger. Vekt påinnlandet/fjellområdene – strandsonen er eget sat-singsområde.

• Rapporten «Hyttebygging i Norge – en oppsummeringog vurdering av de ulike miljø- og samfunnsmessigeeffekter av hyttebygging i fjell- og skogtraktene i Sør-Norge.» NINA 2001. Oppdrag fra MD. Sendt til fylkes-kommuner og fylkesmenn oktober 2001. Se artikkeleni dette nummeret av Plannytt!

• Hyttekart. Landsdekkende kart over eksisterende fri-tidsbebyggelse. Grunnlag for fylkes- og kommune-planlegging m.v. MD/Statens kartverk. I arbeid.

MILJØVENNLIG FRITIDSBEBYGGELSE: Konkret utprø-ving av planleggings- og utbyggingsmetoder, alternativenergi og ENØK.

• Energi- og miljøriktig fritids- og turistutbygging – idé-samling og veileder, situasjonskartlegging, energi- og

effektmåling, pilotområder. Energiråd ØST AS, støttetav MD, NVE, Buskerud, Hedmark og Oppland fylkes-kommuner. I arbeid.

• Verksted for fremtidens fritidsbebyggelse – Trysils øko-logiske fotspor, erfaringsrapport foreligger, oppføl-ging av konkrete prosjekter i gang. NABU, ICG. Støttetav MD, Trysil kommune, Trysilfjell utmarkslag BA m fl.Gjennomført 2001.

• Miljøvennlige fritidsboliger – evaluering og presenta-sjon av planområde og planprosess, Lemonsjøen iVågå kommune. Østlandsforsking. Støttet av Statskog,Vågå kommune, MD. Gjennomføres 2001/2002.

FORMIDLING AV KUNNSKAP OM GODE EKSEMPLER OGRESULTATER: Eksempelsamlinger, formidling, vegledning

• Vegleder om fritidsbebyggelse rettet inn mot alle somutarbeider, behandler og vedtar hytteplaner.

• Eksempelsamling – miljøvennlig fritidsbebyggelse– gode hytteprosjekter. Norske Arkitekters Landsfor-bund. Forprosjekt ferdig. Hovedprosjekt vurderes i2002.

FOTO

:ASB

JØRN

NY

BA

KK

EN

Raskere behandling av reguleringsplaner

Plannytt 11

sess. Også i vernesaker kan fris-ter ha positive virkninger. Særligvil det gjelde i de tilfellene deren er avhengig av å gjennomføretiltak for å ivareta miljøet – foreksempel opparbeide grøntom-råder, flytte forurensende virk-somhet, fjerne trafikk eller påannen måte legge til rette forvern. Det er altså tunge sam-funnsmessige hensyn som liggerbak lovforslaget.

Det er mange dyktige personersom jobber med plansaker idette landet. Lovforslaget vilbidra til en mer strukturertarbeidssituasjon, slik at sam-funnet til fulle kan dra nytte avderes kunnskaper.

Høringssaken:http://odin.dep.no/md/norsk/aktuelt/hoeringssaker/frist

Utbyggere og offentlige myndigheter kan

spare milliarder ved raskere plan- og bygge-

saksprosesser. Det viser flere rapporter. Mil-

jøverndepartementet har derfor foreslått

konkrete tidsfrister for behandling av

reguleringssaker. Lovforslaget er nå sendt

på høring.

– Ved dette endringsforslaget legger vi til rette forat utbyggingstakten kan øke. Vi kan dermed fåfortgang i boligbygging, barnehageutbygging ogopprusting av skolene. Dessuten kan viktige sam-ferdselstiltak gjennomføres raskere, sier miljø-vernminister Børge Brende.

Konkret innebærer den foreslåtte lovendringen atdet settes frister for kommunenes behandling avreguleringsforslag på ulike trinn i planprosessen,og frist for innsigelse fra berørte myndigheter.Forslagene betyr at saksbehandlingen må organi-seres bedre. Hensikten er å oppnå samfunnsmes-sige besparelser ved at planbehandlingen blir mereffektiv og forutsigbar, uten at det går på bekost-ning av kvalitet og grundighet i prosessen.

Flere rapporter har vist at det er betydelige beløpå spare. For eksempel viser en fersk utredning fraKanEnergi AS et innsparingspotensiale på 3,5 mrd.kroner ved mer effektiv plan- og byggesakspro-

FOTO

:SV

EIN

MA

GN

E FR

EDRI

KSE

N

Dette er en ikke uttømmende oversikt over konferanser og seminar med lokal,

regional og sentral forvaltning som hovedmålgruppe. Vi har ikke samlet inn

oversikt over arrangementer i regi av regionale myndigheter.

April

3.–5.

Kurs: Urbanisme 3: Byforming-

prosjekter og prosjektlegitime-

ring, Oslo

Arrangør: NAL i samarbeid med

Arkitekthøgskolen Oslo

10.–11.

Bedre byplanlegging, bykultur

og bytransformasjon: Slik lyk-

kes du med helhetlig byutvik-

ling, Oslo

Arrangør: Confex Kompetanse

16.–18.

Digital kommune, Lillehammer.

Arrangør: Foreningen GEOLOK

16.–18.

Landskonferanse for tettsted-

sutvikling, Steinkjer

Arrangør: Miljøverndeparte-

mentet og N-Trøndelag fylkes-

kommune

22.–24.

Byutvikling 2002 Stavanger-

Newcastle-Stavanger

Arrangør: NITO

23.

Seminar på «Selvstendig liv-

handikap 2002», Sjølyst

Universell utforming- fysisk

planlegging med likestilling

som målsetting. Arrangør:

Norges Handikapforbund

24.–25.

Fylkesplansamling

Arrangør: Miljøvern-

departementet

Målgruppe: Arkitekter og andre som vil

ha etterutdanning i byforming/urban

design. Kontaktperson: Karl Otto Ellefsen.

Mer info: http://www.mnal.no/Akade-

miet/frames/kurs2002/urb3.htm

Målgruppe: Byplanleggere, arkitekter,

ingeniører, arealplanleggere, rådgivere

og entrepenører. Kontaktperson: Sissi P.

Solberg

Målgruppe: Interesserte i kommuner og

privat sektor. Kontaktperson:Narvin Tan-

gen, geolok. Mer info:

http://www.geolok.no/

Målgruppe: Fylkeskommuner, fylkesmenn

og vegkontor samt kommuner som er

med i tettstedsprogrammet. Kontaktper-

son: Liv Eli Rønning, MD

Målgruppe: Folk med interesse i byutvik-

ling og byutviklingsprosjekt. Kontaktper-

son: Anne Norum, NITO. Mer info:

http://www.nif.no

Målgruppe: Fagfolk, myndigheter, bru-

kere og andre interesserte. Mer info:

www.nhf.no/messe

Målgruppe: Fylkeskommunene og

berørte departementer. Kontaktperson:

Hans Jacob Neumann, MD

Mai

22.–23.

Planseminar i Stavanger

Arrangør: Miljøverndeparte-

mentet og Landbruks-

departementet

Juni

7.–9.

Partnersøk i Interreg IIIB

(Østersjøprogrammet), Tromsø

Arrangør: Sekretariatet i sam-

arbeid med KRD og Østlands-

samarbeidet

6.–8.

Anleggskonferansen,

Kristiansand

Arrangør: KKD/Norges

Idresttsforbund

September

4.–6.

Landskonferanse for plan-

og bygningslovsjurister,

Kristiansand. Arrangør: KRD

i samarbeid med MD

16.–17.

Nordisk konferanse om

bærekraftig byutvikling Oslo

Arrangør: Norsk institutt for

by- og regionforskning (NIBR),

Norsk samfunnsvitenskapelig

bolit- og byforskningssamar-

beid (NSBB)

26.

Dagskonferanse: Utbyggings-

avtaler, Oslo. Arrangør: NIF

28.–29.

Plan 2002, Gardermoen

Arrangør: NIF

Målgruppe: Fylkeskommuner og fylkes-

menn. Kontaktperson: Margrethe Tvi-

berg, MD

Målgruppe: Interesserte prosjektdelta-

kere innen Østersjøområdet

Målgruppe: Alle tilknyttet planlegging og

saksbehandling av idrettsanlegg

September

Målgruppe: Jurister hos fylkesmannen og

andre som arbeider med plan- og byg-

ningslovsjuss. Kontaktperson:Nina Sun-

dell, KRD

Målgruppe: Relevante fagmiljøer innen

forskning og forvaltning i Norden

Kontaktperson: Eva Falleth, NIBR

Mer info: http://ww.nibr.no

Målgruppe: Planleggere i offentlig og pri-

vat sektor. Kontaktperson: Åse Fjellby, NIF

Mer info: http://www.nif.no

Målgruppe: Planleggere i offentlig og pri-

vat sektor. Kontaktperson: Åse Fjellby, NIF

Mer info: http://www.nif.no

Konferansekalender

12 Konferansekalender

Oppdatert Konferansekalender ligger på

www.planlegging.no/aktuelt

Plannytt 13FO

TO:SV

EIN M

AG

NE FRED

RIKSEN

– Kyst- og strandstrekningene er svært attraktivefor allmennhetens ferdsel og friluftsliv. Områdeneer også viktige av hensyn til naturverdier, land-skap og kulturminner – noe som må gjenspeiles ikommunenes forvaltning av disse områdene, siermiljøvernminister Børge Brende.

Brevet fra miljøvernministeren er en påminnelsetil kommunene om det regelverket som gjelder.Statsråden vil påse at områdene får den beskyt-telse som Stortinget har forutsatt.

I brevet understreker han kommunenes ansvar forå forvalte områdene i tråd med nasjonale interes-ser. Fylkesmennene og fylkeskommunene må ogsåsørge for at de nasjonale retningslinjene følges.

Lovens forbud mot bygging i 100-metersbeltet gjel-der ikke i områder som omfattes av reguleringsplaneller i områder som er lagt ut til byggeområder ikommuneplanen. Det er imidlertid forutsatt at byg-geforbudet skal fungere som en retningslinje forkommunenes planlegging. Ved planleggingen avstrandområdene må kommunen ta hensyn til det.

Kommunene har adgang til å gi dispensasjon frabyggeforbudet når særlige grunner taler for det.Det skal vises stor varsomhet med å gi dispensa-sjon i 100-metersbeltet, ifølge brevet.

Det nye strandsonebrevet er tilgjengelig på:http://www.planlegging.no/regelverk

Tema: Strandsonen

14 Strandsonen

Ønsker kommunalforvaltning som ivaretarstrandsonen

Miljøvernministeren har sendt ut nye ret-

ningslinjer for planpraksis og dispensa-

sjonspraksis i strandområdene til kystkom-

munene, fylkeskommunene og fylkesmen-

nene. Brevet er en oppfølging av Riksrevi-

sjonens rapport om forvaltning av strandso-

nen, som stiller spørsmål ved om kommu-

nene i tilstrekkelig grad ivaretar vernet av

100-metersbeltet.

Fakta om strandsonen

• Planpraksis og dispensasjonspraksis i strandsonen bleinnskjerpet i november 1999.

• Samtidig ble det etablert et nytt rapporteringssystem.• Et strandsoneprosjekt i Direktoratet for naturforvaltning

arbeider med informasjon og arealdokumentasjon.• Fylkesmennene fra svenskegrensen til og med Roga-

land samarbeider om bedre og mer ensartet forvalt-ning i et kystsonenettverk.

• Forslag til rikspolitiske retningslinjer for Agderkystener under arbeid.

• Planlovutvalget har foreslått endringer i plan- og byg-ningsloven. Miljøverndepartementet vurderer dette.

• Miljøvernminister Børge Brende har i brev 8. mars2002 bedt fylkesmennene om å følge med i plansa-kene og om nødvendig benytte seg av den statligeinnsigelsesretten.

Strandsonen 15

FOTO

:SVEIN

MA

GN

E FREDRIK

SEN

16 Strandsonen

Rapportering avdispensasjoner i100-metersbeltet

I forbindelse med at Miljøverndepartemen-

tet de siste par årene har satt et særlig fokus

på strandsonen, er det også etablert et nytt

rapporteringssystem for dispensasjoner i

100-metersbeltet langs sjøen

Det gjelder områder som ikke er avsatt til bygge-områder i godkjent plan, i praksis vil det si områ-der som er angitt som landbruks-, natur- og fri-luftsområder i kommuneplanens arealdel. Kommu-nene rapporterer til fylkesmennene, som gir ensammenfatning til departementet. Rapporteringenskjer hvert halvår med frist til departementet1. april og 15. oktober.

Miljøverndepartementets sammenstilling av dennetredje rapporteringsrunden er sendt fylkesmen-

Oversikt over søknader og dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet

Fylke Antall søknader Innvilget Avslått

1. halvår 2. halvår 1. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår2001 2000 2000 2001 2000 2000 2001 2000 2000

Østfold 31 28 49 28 22 23 3 6 26

Oslo og Akershus 2 6 18 0 2 11 2 4 7

Buskerud 5 9 7 3 2 3 2 7 4

Vestfold 75 50 60 51 28 33 24 22 27

Telemark 77 44 59 60 31 40 17 13 19

Aust-Agder 105 87 91 82 57 68 23 30 23

Vest-Agder 66 57 99 44 33 63 22 24 36

Rogaland 95 65 82 61 37 47 34 28 35

Hordaland 172 234 159 129 194 120 43 40 39

Sogn og Fjordane 80 78 92 63 64 84 17 14 8

Møre og Romsdal 71 88 81 62 71 63 9 17 18

Sør-Trøndelag 61 44 66 54 41 63 7 3 3

Nord-Trøndelag 36 39 55 30 32 54 6 7 1

Nordland 53 60 55 47 48 50 6 12 5

Troms 36 3 10 34 3 6 2 0 4

Finnmark 18 5 13 17 5 6 1 0 7

Totalt 983 897 996 765 670 734 218 227 262

nene ved brev 7. februar i år. Tabellen under visertallene for første halvår 2001, samt første og andrehalvår 2000.

Som det framgår ble det på landsbasis registrertnærmere 1 000 søknader om dispensasjon for byg-ging i 100-metersbeltet første halvår i fjor, ogomtrent 75 % av søknadene ble innvilget. Bådeantall søknader og dispensasjoner har gått noe oppved siste rapportering.

Det knytter seg fortsatt en del feilkilder til rappor-teringen, og tallene fra de tre periodene er hellerikke helt sammenlignbare. Rapporteringen girlikevel en viss indikasjon på utviklingen, uten å gidet totale bildet. Det dokumenteres at det stadiger et press på strandsonen, og at det foregår enbetydelig privatisering.

Rapporteringen viser også denne gangen at det erstore ulikheter mellom kommuner og fylker, og atdet er ulike typer tiltak som skjuler seg bak tal-lene. Langs Oslofjorden og Sørlandskysten domi-nerer de mindre tiltakene, mens det lenger vestog nord gis tillatelse til flere nye bygg. Vanligebegrunnelser er at området er bebygd fra før, ogat tiltaket ikke er til hinder for allmenn ferdsel/fri-luftsliv.

Strandsonen 17

Satser videre påmiljørevisjon

Denne våren behandler Stortinget Riksrevi-

sjonens undersøkelse om bygging i 100-

meters beltet. – Vi har flere miljøprosjekter på

gang, sier avdelingsdirektør Jens Gunvaldsen.

Av Eivind Kristensen

I fjor tok Riksrevisjonen for seg utbyggingen i stran-dområdene i Oslofjordregionen og Aust-Agder iperioden 1982 til 1999. Formålet var å avdekke hvor-dan kystkommunene, fylkesmenn og Miljøvernde-partementet forvalter plan- og bygningslovens for-bud mot bygging i 100-metersbeltet.

– Vi jobber med områder som det er stor politiskinteresse for og hvor det ofte er mange penger invol-vert. Samtidig er miljørevisjon et av satsingsområ-dene våre, sier Jens Gunvaldsen, avdelingsdirektør iRiksrevisjonen. Han mener det nå er kommet framinformasjon som ikke har vært kjent tidligere.

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

– I dag er opp mot halvparten av 100-metersbeltetbebygd i pressområdene Oslofjordregionen (RPR-O)og det østligste Agder-fylket. Men det er dermedikke sagt at de ubebygde områdene er tilgjengeligefor alle. Dette er nemlig ofte områder som ligger ibratt og ulendt terreng, sier Gunvaldsen.

– Kommunale planer legger beslag på strandsonen, mener Jens

Gunvaldsen i Riksrevisjonen.

Det er andre gang Riksrevisjonen ser nærmere påforvaltningen av plan- og bygningsloven. Tidligereer det kommet en rapport om konsekvensanalyse iforbindelse med utbygging. Gunvaldsen kan fore-løpig ikke si om det blir ytterligere revisjon av for-valtningen av denne loven.

– Men i likhet med riksrevisjoner i de fleste andreland satser som nevnt, også vi på miljørevisjon. Vijobber kontinuerlig med miljøprosjekter. I vår skalStortinget også behandle vår rapport om sikringav atominstallasjoner i nordområdene.

YTTERLIGERE NEDBYGGING

Riksrevisjonen mener de kommunale planene truerallmennhetens tilgang til strandsonen. Flere kom-muner la inn hytteområder ved sjøen i planer på‘70-og ‘80-tallet. Samtidig viser undersøkelsen at 28av 32 kommuner i områdene som er med i undersø-kelsen har lagt ut nye arealer til nye byggeområder

– Det betyr at vi forventer en ytterligere nedbyg-ging av strandsonen i årene som kommer. En planspiser mye mer av arealene enn enkeltbygg, sierGunvaldsen.

Fylkesmennene Riksrevisjonen har snakket medmener de har gode nok virkemidler for å ivareta

nasjonale interesser ved utforming av utbyggings-planer.

– Men det er ofte en høy terskel for å bruke innsi-gelser, av hensyn til prinsippet om lokalt selvstyre,påpeker Gunvaldsen.

Likevel mener han fylkesmennene gjør en stor ogviktig jobb med å føre kontinuerlig dialog medkommunene.

– Og det viser seg også at de fleste kommuneneetterkommer en fraråding fra fylkesmennene.

På toppen av forvaltningspyramiden troner depar-tementet. Riksrevisjonen mener meldingene derfratil dels har vært uklare.

– Kommunene har nok ikke alltid oppfattet tydelighva departementet vil. En del henviser til «ja-rund-skrivet» fra 1982 hvor det ble gitt signaler om at hyt-tesaker ble behandlet for strengt, sier Gunvaldsen.

Han ser positivt på signaler som er kommet om atMiljøverndepartementet er villig til å ta innoverseg revisjonens kritikk.

FOTO

:EIV

IND

KRI

STEN

SEN

18 Oppslagstavle

Bedre tilgang til kulturminner

Funksjonshemmede bør ha bedre tilgang til bygg og anlegg med

arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. En ny vegleder gir råd til kom-

muner og fylkeskommuner.

– Det kan ofte være vanskelig for funksjonshemmede å ta seg fram i

gamle bygninger eller på andre steder hvor vi finner kulturminner.

Derfor må tilgjengeligheten bedres, sier avdelingsdirektør Jarle Jen-

sen i Miljøverndepartementets planavdeling. – En må finne hensikts-

messige løsninger som samtidig ivaretar vernehensynene.

Departementet har sendt ut heftet «Ingen hindring» til alle kommu-

ner og fylkeskommuner. I heftet gis det en innføring i hvordan til-

gjengeligheten kan bedres når en bevarer eldre bygninger, anlegg

og andre typer kulturminner. Stoffet er illustrert med en rekke

eksempler fra inn- og utland.

Publikasjonen kan være nyttig lesing for byggforvaltere, arkitekter,

brukere og vernemyndigheter. Miljøverndepartementet har vært

med på å finansiere heftet som er utarbeidet av SINTEF.

Miljøverndepartementet legger ut deler av sitt fotoarkiv på Internett

Miljøverndepartementet ønsker å utnytte mulighetene som verdens-

veven gir som informasjonskanal. Nettstedet for planleggere på

www.planlegging.no er et av tiltakene for å formidle bruksaktuell

informasjon.

Evaluering av trafikken på enkelte av departementets nettsteder

viser at fotopresentasjoner med korte beskrivelser er informasjon

som mange søker. Det er derfor utviklet et fotoarkiv under nettstedet

«Planlegging for alle» for å høste mer erfaring med nettopp denne

formen. Bildene kan kopieres ned og kan fritt brukes i presentasjo-

ner, publikasjoner mv. Fotoarkivet vil bli løpende utvidet og det er

åpent for å publisere relevante bilder fra andre. Arkivet ligger på

www.miljo.no/pfa. Velg Fotoarkiv på menyen.

Oppslagstavle

Aktuell forskning 19

Senter for Plan og KU

Senter for Plan og KU på NIBR er et nasjonalt informasjons- og nett-

verkssenter for planforskning og forskning på konsekvensutred-

ninger (KU) etter plan- og bygningsloven. Nettverket består av rundt

600 personer fra forsknings- og utviklingsmiljøene, ulike organisasjo-

ner og forvaltningen. Senteret gir annet hvert år ut en oversikt over

relevant plan- og KU-forskning.

I løpet av kort tid vil en oppdatert versjon av oversikten legges ut på

senterets hjemmeside: www.nibr.no. Rapporten inneholder en alfabe-

tisk og en tematisk liste over de fleste publikasjoner om pbl-forsk-

ning utgitt etter 1993. Det foreligger også sammendrag fra enkelte

publikasjoner. Alle i senterets nettverk vil motta denne rapporten i

løpet av vinter/vår 2002. Senteret sender også ut et meldingsblad til

nettverket to ganger i året. Meldingsbladet gir en god oversikt over

forskning og ulike aktiviteter på plan- og KU –feltet.

Du kan bli en del av senterets nettverk ved å gi melding til

eva.falleth@nibr.no eller ringe 22 95 89 85.

Forskning i regi av Norsk forskningsråd

Forskningsprogrammet: «Rammebetingelser, styringsmuligheter og

virkemidler for en bærekraftig utvikling» (RAMBU) hadde sin første

utlysning med søknadsfrist for prosjektforslag 1. februar 2002. Pro-

grammet fokuserer på forutsetninger og strategier for en bærekraftig

forvaltning av miljø- og naturressurser, evaluering og utvikling av vir-

kemidler for en bærekraftig utvikling, kultur, hverdagsliv og bære-

kraftig praksis. Programmet er foreløpig planlagt for en femårsperi-

ode med en ramme på 100 millioner. Mer om programmet finnes på

Forskningsrådets hjemmeside: www.forskningsradet.no

Miljøverndepartementet delfinansierer dessuten i samarbeid med

andre departementer flere planforskningsrelaterte programmer som

går i regi av Forskningsrådet; Forskningsprogram om byutvikling-

drivkrefter og planleggingsutfordringer, forskningsprogram om kom-

muneloven, forskningsprogram om bolig og levekår og forsknings-

program om regional utvikling. To av disse forskningsprogrammene

går ut i 2002, mens det tredje fases ut i 2003.

Planavdelingen i Miljøverndepartementet har tatt initiativ til en

gjennomgang av kunnskapsbehovet innen planleggingsfeltet i sam-

arbeid med Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepar-

tementet, Nærings- og handelsdepartementet og Vegdirektoratet.

Hensikten er å få fram en samlet status og oversikt over kunnskaps-

behovet på feltet og på det grunnlag vurdere mulighetene for utfor-

ming av et nytt planforskningsprogram i samarbeid med området

Kultur og Samfunn i Forskningsrådet.

Mer informasjon:

rådgiver Asle Moltumyr, tlf. 22 24 59 32,

e-post: asle.moltumyr@md.dep.no

Aktuell forskning

i planarbeidet i kommunene, sier Odd Kirkeby,samfunnsplanlegger i Direktoratet for sivilt bered-skap. På nettstedet www.beredskapsnett.no kankommuner finne verdifull informasjon rundt sik-kerhet og planlegging. I mange tilfeller må kom-muner trekke inn ekspertise for å få planleggingenså god og sikker som mulig.

Kirkeby understreker dessuten at de ønsker atplan- og bygningsloven skal ha et innhold som girkommunene det ansvar de skal ha. Etter plan- ogbygningsloven kan ikke en kommune tillate hus-bygging på rasutsatte områder eller andre områ-der som har andre truende elementer i seg somflom.

FYLKESMANNEN

– Nabokommuner, fylkeskommunen og fylkesman-nen kan rette innsigelse mot kommunale arealpla-ner, men her svikter det nok en del. Fylkesman-nen har ansvar for å informere, veglede og påvirkekommunene. Oppfattes ikke dette av kommunen,kan fylkesmannen benytte innsigelsesretten. Deter opp til fylkesmannen, som oftest gjennomberedskapsavdeling, å etterse og etterprøve dette,sier Kirkeby.

Dårlig planlegging kan bli millionsluk

20 Plannytt

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)

ønsker at kommunene skal bli flinkere til å

tenke sikkerhet i sitt planarbeid. Dette er

god samfunnsøkonomi. Unnlatelser på

dette området kan føre til erstatningsansvar

i millionklassen for kommunene.

Av Kari Kristofferstuen

Sakene er blitt mange etter hvert i kommune-Norge, der boligområder er rammet av ras ellerandre naturkatastrofer, og kommunene i sisteinstans blir stilt økonomisk ansvarlig fordi planar-beidet har vært mangelfullt. En kommune som girtillatelse til å bygge en bolig i et område som viserseg å være jord- eller snørasutsatt, eller i områderder det kan bli flom, kan bli stående igjen medregningen når forsikringssummen er utbetalt. Enboligeier som har sin forsikring i orden vil få sinerstatning, men viser det seg at kommunen hargitt en byggetillatelse de ikke burde, blir kommu-nen stilt økonomisk ansvarlig.

EKSPERTISE

– Samfunnssikkerhet må være med som et elementi all planlegging. Mange kommuner har gjort risiko-og sårbarhetsanalyser, og disse må implementeres

Odd Kirkeby, samfunnsplanlegger i Direktoratet for sivilt

beredskap

FOTO

:OD

D S

KA

RBO

MY

R

Plannytt 21

– Hva skjer om et hus blir tatt av ras i et områdeder det aldri skulle vært tillatt å bygge hus?

– I forhold til den enkelte eier oppfyller forsik-ringsselskapet sitt ansvar. Dersom det viser seg atkommunen har handlet uaktsomt, det vil si ikketatt de nødvendige hensyn før byggetillatelsen blegitt, er det kommunens ansvar å dekke skadene.Kirkeby understreker at det finnes en rekke sakerhvor kommunene er blitt kjent erstatningspliktigeved mangelfulle planleggingsprosesser.

– Vi mener at det er god samfunnsøkonomi i ågjøre et godt forarbeid i all planlegging og tenkesamfunnssikkerhet.

INFORMASJON

Kommunene har mottatt mye informasjon omhvilke forhold de skal være oppmerksomme på iplanlegging av boligområder og annen infrastruk-tur.

– De må ta et klart ansvar for at planprosesseneblir best mulig og ivaretar alle nødvendige hensyn,deriblant samfunnssikkeret. Odd Kirkeby sier deter DSBs målsetning at den kommunale planleg-gingen skal være så grundig at man unngår deverste tabbene. Kommunene må forholde seg tilretningslinjene for fylkesmannens bruk av innsi-gelser i plansaker etter plan- og bygningsloven.

En kommune som gir tillatelse til å bygge en bolig i et område som viser seg å være jord- eller snørasutsatt, eller i områder der det kan

bli flom, kan bli stående igjen med regningen når forsikringssummen er utbetalt.

FOTO

:FRM

Plansakene på Internett

For å gi bedre innsyn i saksbehandlingen vil Miljøverndepartementet

legge ut mer informasjon om plansakene på Internett.

– Departementet har fått teknologi som gjør det mulig å digitalisere

flere dokumenter i saksbehandlingen. Vi ønsker nå å gi publikum

bedre service og praktisere meroffentlighet ved å gjøre denne infor-

masjonen tilgjengelig, sier ekspedisjonssjef Tom Hoel i planavdelingen.

Miljøverndepartementet behandler fylkesplaner og innsigelser til

kommunale planer. Tidligere har departementet lagt ut avgjørelses-

brevet i sakene. Nå skannes også innkomne dokumenter. Det vil gi en

mer komplett saksframstilling på Internett.

Nettadresse: www.planlegging.no

Betre styring på vindkraft i Hordaland

Miljøvernministeren har godkjend fylkesdelplan for vindkraft i Hor-

daland. Planen er den første i sitt slag. Den gir betre kontroll med kor

ein kan byggje vindmøller langs kysten.

– Det er viktig at vi plasserer vindkraftverk på arealer der konfliktane

med andre miljø- og utbyggingsomsyn er lågast mogleg. Eg vil sti-

mulere til at det blir utarbeidd fleire slike regionale planar for vind-

kraft, seier Børge Brende.

HOVUDPUNKTA I PLANEN ER:• Kommunane bør gjennom si planlegging ta inn vindkraft som tema.

• Vindkraftanlegg bør plasserast der vindressursen er best, og slik at

ein nyttar areala best mogleg.

• Ein bør i størst mogleg grad samle arealinngrep.

• Ein bør planleggje vindkraftverk der konfliktane med verdifulle

natur- , kultur-, og friluftsområde er minst mogleg. Vindmøller må

ikkje plasserast i område som er verna eller slik at dei kan truge vik-

tig biologisk mangfald.

• Vindmøller må plasserast slik at dei ikkje gjev problem med støy og

visuell forstyrring for bustader.

• Vindmøller og tilhøyrande infrastruktur må tilpassast landskapet og

terrenget.

Det er utarbeidd kart som syner kor ein kan starte å leite etter gode

vindkraftarealar. Dette er første gong ein nyttar fylkesdelplan på

denne måten.

Fylkesdelplanen er laga i samarbeid mellom regionale og lokale

aktørar, fylkeskommunen og kommunane. Planen gjeld for perioden

fram til 2012.

Ein bør planleggje vindkraftverk der konfliktane er minst mogleg, etter

fylkesdelplan i Hordaland.

Aktuelle plansaker

22 Aktuelle plansakerFO

TO:SV

EIN M

AG

NE FRED

RIKSEN

Aktuelle plansaker 23

Regjeringen går inn for nye tunneler i Nordland og Rogaland.

«Mjøsbyen» blir innlandshovedstad

Fylkesplan for Hedmark er godkjent. Hamar skal i framtiden ha større

vekst enn Oslo. Innlandsuniversitet og bedre opplæringstilbud skal

bidra til denne utviklingen.

– Regjeringen mener det er riktig å satse på byene rundt Mjøsa.

«Mjøsbyen» skal danne en motvekt til Oslo-regionen. Kompetanse,

nyskaping og entreprenørskap blir viktig i denne sammenheng, sier

miljøvernminister Børge Brende.

Kunnskap vil være nøkkelen til utvikling og nyskaping i Hedmark

framover. Næringslivet og offentlige myndigheter skal sikres tilgang

til kompetanse.

Ifølge planen blir det derfor nødvendig å utvikle høgskolene i Gjøvik,

Hedmark og Lillehammer til et innlandsuniversitet. Hamar-regionen

har hatt en svakere befolknings- og sysselsettingsutvikling enn ellers

i landet. Hedmark har i dag en lavere andel studenter og disse stude-

rer kortere tid enn landsgjennomsnittet. Dette skal nå endres.

Fylkesplanen inneholder en klar strategi for hvordan boliger, handel

og service skal utvikles i byene og tettstedene.

Planen går også inn for å sikre friområder og grøntstruktur og tilret-

telegger for mer bruk av sykkel. Regjeringen sier den vil styrke fri-

luftslivet og prioritere utbygging av gang- og sykkelvegnettet.

Bedre transportsystem i Ryfylke – to nye tunneler

Miljøvernministeren har godkjent fylkesdelplan for areal og transport

i Ryfylke i Rogaland. Forslagene om undersjøisk tunnel fra Stavanger

til Strand og fastlandsforbindelse for Finnøy har fått tilslutning.

– Vegforbindelsene vil korte ned reisetiden til Stavanger merkbart og

samtidig sikre bosettingen i kommunene. Tunnelene vil føre til at

næringslivet får lettere tilgang til markedene, sier miljøvernminister

Børge Brende

Godkjenningen innebærer at detaljplanleggingen nå kan starte.

Finansieringsmodell må vurderes videre, men ifølge planen kan en se

nærmere på bompenger og bruk av det statlige tilskuddet til ferje-

drift. Endelig finansiering må vedtas av Stortinget.

Miljøvernministeren legger også vekt på at det må utvikles gode kol-

lektivløsninger i regionen.

Regjeringen stadfester Rana kommuneskommunedelplan: Tunnel gjennomUmskaret sikrer nøkkelbedrift i Mo

Miljøvernministeren har nå avgjort innsigelse mot kommunedelplan

for E12 Raudvatnet – riksgrensen i Rana kommune. Kommunens for-

slag om tunnel er stadfestet. Dermed sikres arbeidsplasser hos stål-

gjenvinningsbedriften Fundia.

Tunnelalternativet koster 100 millioner kroner mer enn en veg over

fjellet, men vil redusere antallet vegstenginger om vinteren med 50

%. Utgiftene til tunnel dekkes over statsbudsjettet, gjennom kom-

pensasjonsmidlene som ble innført etter differensiert arbeidsgiverav-

gift bortfalt for enkelte næringer. Industrien i Rana ble særlig hardt

rammet da arbeidsgiveravgiften økte.

– En tunnel gir bedre tilgang til markedene og vil bidra til positiv

næringsutvikling i Nordland. Tunnelalternativet vil også gi positive

virkninger for friluftsliv, natur, landskap og reindrift, sier miljøvernmi-

nister Børge Brende.

– Løsningen vil gi bedre framkommelighet om vinteren og sikre

transporten til og fra bedriftene, sier samferdselsminister Torild

Skogsholm.

– Det har vært Stortingets forutsetning at kompensasjonsmidlene

skal brukes i tråd med de lokale ønskene. I denne saken har det vært

samstemte signaler fra lokalt næringsliv, kommunen, fylkeskommu-

nen og fylkesmannen., sier kommunal- og regionalminister Erna Sol-

berg.

FOTO

:SVEIN

MA

GN

E FREDRIK

SEN

Miljøvennleg veg i Sør-Fron

Ny E6 skal ta omsyn til kulturlandskap, landskapsbilete, naturmiljø og

friluftsliv. Kommunen sitt forslag til trasé er stadfesta av Børge

Brende.

Vegsjefen i Oppland har ikkje nådd fram med motsegnene sine til

kommunedelplanar for ny E6 i Sør-Fron kommune. Miljøvernministe-

ren har bestemt at vegen skal byggjast slik kommunen ønskjer, til

tross for at dette koster 16 millioner kroner meir.

– Valet av vegtrasé vil endre landskapet her i fleire generasjonar

framover. Derfor må utbygginga skje mest mogleg varsamt og miljø-

vennleg, seier Brende. Han minner om at dagens E6 følgjer ein 1000

år gamal trasé.

Vedtaket inneber at befolkninga i Sør-Fron blir skjerma for gjennom-

gangstrafikk. Vegen vil ligge langs jernbanen på strekninga frå Prest-

moen ved Hundorp mot Harpefoss, før den kryssar Lågen og ligg lite

eksponert fram til Nord-Fron grense. I dag går E6 gjennom kommu-

nesentret Hundorp. Det er tidlegare vedtatt byggjing av miljøtunnel

under det historisk viktige kulturmiljøet ved Hundorp – Dalegud-

brands gard.

Nytt idrettsanlegg i Arna

Miljøvernministeren har avgjort innsigelse til reguleringsplan for

Arna bydel i Bergen. Kommunens forslag om nytt idrettsanlegg for

barn og unge har fått tilslutning.

– Et nytt idrettsanlegg på Seimsmyrane vil være viktig for oppvekst-

vilkårene i Indre Arna. Nå kan kommunen bygge den planlagte fot-

ballbanen med løpebane og treningsbane, sier miljøvernminister

Børge Brende.

Det har vært stor tilstrømming av barn og unge til idrettsaktiviteter i

bydelen, noe som har ført til kapasitetsmangel. Det planlagte idretts-

anlegget er lokalisert til et landbruksareal som ikke har vært holdt i

hevd de siste årene, og departementet kan ikke se at landbruksinte-

ressene har en slik tyngde at det er grunnlag for å sette kommunens

vedtak til side.

Avgjørelsen innebærer at fylkeslandbruksstyret ikke har nådd fram

med sin innsigelse.

24 Aktuelle plansaker

Buskerud skal lindre vekstsmerteri Oslo, Asker og Bærum

Kongen har i Statsråd godkjent fylkesplan for Buskerud. Regjeringen

vil at Drammen, Kongsberg og Hønefoss – byene i Buskerud – skal

avlaste hovedstadsområdet. Spredningen av Oslos forsteder skal

stoppes med et grønt belte. Gode samferdselsløsninger er viktig.

Regjeringen ønsker bedre framkommelighet og mer effektive trans-

portkorridorer i Buskerud. I godkjenningen av fylkesplanen er det

understreket at det må arbeides videre med dette spørsmålet.

– Dersom Buskerud virkelig skal avlaste Oslo-området, må transport-

behovet i de sentrale delene av fylket løses, understreker miljøvern-

minister Børge Brende. – God kommunikasjon er viktig for nærings-

utvikling og verdiskaping. Dessuten gir det miljøgevinst.

Oslos forstadsbebyggelse eser utover med ca. 1km i året. Ifølge fyl-

kesplanen skal spredningen stoppes ved å beholde Lier og Hole som

en grønn buffersone, og ved å satse mer på byenes senterfunksjoner.

Planen tar ikke standpunkt til om Hurum og Røyken skal bli en del av

Stor-Oslo eller ha mer begrenset boligvekst.

Fylkeskommunens ønske om mer liberal arealpolitikk ved hyttebyg-

ging har ikke fått gjennomslag i regjeringen. Den enkelte plan må

fremdeles vurderes konkret utfra nasjonale og regionale mål.

Gode samferdselsløsninger er viktig om Buskerud skal avlaste Oslo-

området.

FOTO

:SV

EIN

MA

GN

E FR

EDRI

KSE

N

Aktuelle plansaker

Havet skal gi næringsvekst i Møre og Romsdal

Moderne havbruk, nye oppdrettsarter, vindmøller, olje og gass skal gi

auka aktivitet på Nordvestlandet. Regjeringa går inn for at ressursar i

havet nyttast betre. Forsking står sentralt. Næringslivet sitt behov for

transport vil framleis ha høg prioritet. Breiband skal ein bygge ut ved

hjelp av interkommunalt samarbeid. Alt dette framgår av fylkespla-

nen, som er godkjend i Statsråd.

– Havet kan gi meir mat og miljøvennleg energi. Ved å satse på marin

forsking, nye slag havbruk og vindkraft, forventar regjeringa auka

sysselsetting i denne regionen, seier miljøvernminister Børge Brende.

Fylket kan få eige universitet, etter ein fagleg vurdering.

Regjeringa ser det som positivt og ønskjeleg at «Ormen Lange»-

prosjektet også kjem Møre og Romsdal til gode. Ilandføring av olje

og gass blir ikkje utelukka. Spørsmålet vil bli framlagt for Stortinget.

Moderne havbruk skal vera med på å gi auka aktivitet på Nordvestlandet.

Fleire arbeidsplassar og meirturisme i kystsona

Miljøvernministeren har godkjend fylkesdelplan for strand- og kyst-

sona i Møre og Romsdal. Etter planen skal ein leggje til rette for auka

produksjon av laks og aure, nye oppdrettsarter, eksklusivt havbeite i

enkelte område og betre strandvern – mellom anna for å sikre turis-

men. Planen er retningsgivande for kommunene i fylket.

– Sjøen kan gi meir mat og auka sysselsetjing. Ved å dele kystareala

inn i område for vern og område for endring, kan ein sikre både fri-

luftsinteresser og arbeidsplassar. Betre vern av friluftsområder og

strendene i Møre og Romsdal er naudsynt for å sikre turismen og

rekreasjon, seier miljøvernminister Børge Brende.

Planen seier at ein må snu fokus i arealplanlegginga mot dei areala

som ein ønskjer å halde uendra. Samstundes må ein tillate meir flek-

sibel arealforvalting i andre areal som er viktige for næringslivet. Ved

lokalisering av næringsverksemd i 100-metersbeltet langs sjøen må

behovet for sjøkontakt vurderast.

Det er eit mål å utnytte fornybare ressursar i kystsona slik at økonomi

og velferd i lokalsamfunna vert sikra for framtidige generasjonar.

FOTO

:SV

EIN

MA

GN

E FR

EDRI

KSE

N

Utgiver: Miljøverndepartementet, Avdeling for regional planlegging

Flere eksemplarer av denne publikasjonenkan bestilles fra:Statens forurensningstilsyn (SFT), Strømsveien 96, Postboks 8100 Dep. 0032 OSLO. Telefon 22 57 34 00Telefax 22 67 67 06www.sft.no/skjema.html

Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Tom HoelRedaksjon: Avdelingsdirektør Jarle Jensen,rådgiver Bjørn Casper Horgen, rådgiver AsleMoltumyr, rådgiver Marit Tofte, rådgiverMargrethe Tviberg, rådgiver Harald T.Endresen (MD).Omslagsfoto: Rådgiver Svein Magne Fredriksen, Produksjon, design og layout: GazetteTrykk: www.kursiv.noOpplag: 6000

Publikasjonen finnes på Internett:www.planlegging.no/publikasjoner/plannytt

Denne publikasjonen er trykt på Munken Lynxpapir.

Nr.1/2002ISSN 1502-1467T-1401