E-post: simon@aftenposten.noAdressen er Aftenpostenpostboks 1, 0051 Oslo.Merk konvolutten På skråss

26 REISE SIMON Lørdag 29. september 2007

FASE

YTRET

FRUKT

FUGLER

LUR

KRYSTE

VALU

TA

FUGL

SVÆR

USKIKKE-LIGFISK

IDRETT I BLOMST

FESTERÅTE

LAND

STYKKE FRAKTERSTRØM

Kryssordløsningen finner du på siste side.

Johanne fikk aldri se dagens lysHei Simon. Tanta mi hadde vært gravidlenge. Det var kun to uker til terminen.Jeg gledet meg veldig til hun skulle fåbarn. En dag mamma kom hjem frajobb, sa hun det mest forferdelige somkunne skje. Solveig (tanta mi) haddemistet barnet. Hun og onkel hadde værtpå ultralyd og fått vite at barnet der in-ne var dødt. Det var en jente.

Vi reiste opp til Nord-Norge i begrav-else. Det var en fin begravelse, den bleholdt i kapellet på sykehuset. Så kjørtevi i følge opp til Kvæfjord kirke der hunskulle gravlegges. De hadde bestemt athun skulle legges over bestefar. Tobiassom skulle bli storebror, hadde lagt enbamseløve ned i kisten hennes. Stak-kars, han var bare 3 1/2 år. Han somhadde gledet seg sånn til å bli storebror.

I kapellet leste presten et fint dikt, jeghusker kun starten: du lille barn somaldri fikk se dagens lys eller noe sånt vardet. Etter jordfestelsen dro vi opp til be-stemor sitt hus og drakk kaffe og spistekaker.

Det er gått en stund siden dette hend-te. Nå i sommer giftet onkel og tanteseg. Egentlig skulle det vært bryllup ogdåp. Jeg spurte henne om hun skulletørke brudebuketten, men hun ville leg-ge den på graven. De første ukene etterbegravelsen orket ikke tante å gå til gra-ven, men nå er hun der ofte og setterblomster. I dag fikk jeg vite at tante Sol-veig var gravid igjen. Hun har termin imars/april. Jeg håper det går bra.

Jeg leker ofte med Tobias når jeg serat tante Solveig er sliten eller lei seg. Jegtror hun tenker ofte på det som skjedde.

Det var en ting jeg lurte på. Jeg følerpå en måte at jeg savner Johanne selvom jeg aldri har lekt med henne ellernoe. Hvordan kan en savne en som aldrihar sett dagens lys?

HILSEN EN JENTE PÅ 13 SOM BLE LEI SEG

Du forteller så fint om det som skjedde,dette er noe du vil huske hele livet. Der-for er det godt at du har opplevd noesom var godt, midt i det triste. En fin be-gravelse, et fint dikt, et bryllup og etnytt håp om et barn som skal bli født tilvåren. Tobias kan glede seg til å bli sto-rebror. Det var fint av ham å legge bam-seløven i kisten til søsteren som han ald-ri fikk leke med.

Du har nok gledet deg til det barnetsom tanten og onkelen din skulle få.Kanskje du har sett for deg hvordan duskulle få være sammen med henne, hol-de henne og leke med henne. Jeg kangodt forstå at du savner henne; det somdu skulle ha sammen med henne, ble detikke noe av. Da er det naturlig at dukjenner et savn, og at du tenker på hen-ne.

Før sommeren hadde vi noen brev pådenne siden om barn som døde før de blefødt. Det viste seg at det var noen somhadde sådd tvil – de mente at dødfødtebarn ikke ville komme til Himmelen.Det kom brev fra flere prester, og de had-de den samme vissheten som jeg har:disse barna har en plass i Himmelen, ogforeldrene vil møte dem igjen der.

SIMON

OverbeskyttelseHei Simon. Vi er helt fortvilet! Vi får ikke lov til å holde eller bære vår fetter/nevøpå et halvt år, enda vi er 13 og 11 år. Foreldrene er redde for ham, de sier til ogmed noe så utrolig at det er 20 års grense for å holde ham. Når vi passer ham,skal han ligge i vognen eller leke i grinden, og vi skal holde ham med selskap.Men hva når han skriker og de ikke er til stede? Da føler vi oss helt hjelpeløse.

Vi vil så gjerne bli kjent med ham og bli glad i ham, men hvordan kan vi det,når vi knapt får ta på ham? Vi vil bli tatt på alvor, men vi vet ikke hva vi skal gjørefor å bli tatt på alvor.

CAROLINE 11 OG SUZANNAH 13

Dere har tegnet og malt, og illustrasjonen er dramatisk nok. Hvis det dere fortel-ler virkelig er sant, synes jeg det er på tide at foreldrene til gutten snakker alvor-lig med noen som har troverdig kunnskap om hva som er forsvarlig når det gjel-der omgang med små barn. Det er godt at foreldre beskytter barna sine, men herer det snakk om overbeskyttelse. Hvis de fortsetter slik fremover, er jeg redd hanfår en håpløs barndom. Gi dem et godt råd fra meg: Snakk med helsesøster, hunvet hva barn tåler.

SIMON

Morfaren minskal snart døKjære Simon. Morfaren min er snek-ker, og det har han vært lenge. Menplutselig ble han sliten bare han så enoppoverbakke. Han gikk til legen ogble lagt inn på sykehus. Så fant de ut athan hadde vann i lungene, men de fantikke ut hva det var eller hvordan detkom dit. For noen dager siden, da hanhadde ligget der veeeeldig lenge, fikkjeg høre at han hadde fått kreft, og hankommer til å dø om mellom 1/2 og 1 ½år.

Vi besøker ham så mye vi kan, menpå en måte er jeg ikke så lei meg. Kan-skje fordi de endelig har funnet ut hvasom feiler ham, eller fordi jeg vet hanvil ha det bra i Himmelen. Jeg vet ikkehvorfor jeg ikke gråter så mye. Kan dusende meg to 4K-nåler? En til morfarog en til venninnen min som ofte serskumle syner om kvelden.

HILSEN MONICA 10 ÅRJeg håper 4K-nålene er kommet fremtil deg nå, og at du har gitt den ene tilmorfaren din. Da har du sikkert for-talt ham at dette er et symbol på venn-skap og kjærlighet. For en som er såsyk som morfaren din er nå, er det godtå vite at det er noen som er glad i ham.Det ville ikke være noen hjelp for hamom du gråt. Det som er godt for ham, erat han vet at du er glad i ham og at duhar håp og gode ønsker for ham.

Til venninnen din som ser skumlesyner om kvelden, kan du si at det harjeg også gjort. Jeg ser ikke skumle tingi mørket lenger. Det tror jeg kommer avat jeg torde snakke om det til noen somjeg stolte på. Det beste du kan gjøre forhenne, er å vise henne at hun kansnakke trygt med deg om det som erskummelt og skremmende. Vis henneat du tar henne på alvor, selv om duikke tror at de skumle synene er virke-lige.

SIMON

Et festeKjære Simon! I den bar-negruppen som jeg ersammen med i kirken,ser vi barn som vi ikkefår tak på. De møterikke blikket, de er unn-vikende, de flyter lik-som som sanden. De erikke festet. Jeg tenkte atdet er ikke rart. Å værefestet er ikke noe somkommer som en gave påmorgenkvisten. Å være11 år uten feste, er somå være sand. Hele tideni bevegelse. Det du ser,er ikke det du ser. Deter mange barn som ikkeer festet.

Jeg vil være en voksenhvor barn kan finne fes-te. Ro. Kanskje finnesitt eget feste.

ELISABETH

LysskjæretKjære Simon! Plutselig tenkte jeg atmitt liv er faktisk ganske bra, selv omjeg får vite at jeg har den vonde syk-dommen. I går på toget bannet jeg innimeg da jeg tenkte på det å bli syk. Gudhørte på. Gud sa ingenting. Da jeg gikkut av toget, så jeg det flotte lysskjæretpå himmelen. Da sa Gud sitt.

-BOO

Å være troJeg tror det viktigste vi mennesker gjører å stå opp hver dag og være tro motdagen uansett. Å være tro mot dagen erå se. Se seg selv og se andre mennesker,se naturen og lytte. Det er å være tromot dagen

-BETH

Det umisteligeIngen kutt, ingensykdom, bare denstadige dårlige sam-vittigheten. Som omnoen andre fortjenermin plass i Norgemer enn meg. Jeggjør mitt, jeg jobbermed solidaritet ogveldedighet, og jegvil ha en høy utdan-nelse som kan hjelpeandre mennesker og-så.

Utdannelse kaningen ta fra deg.

-C.

Verdens-mesterHei du Simon! Farenmin er kanskje ver-densmester uten atingen vet det. For påsøndag spiste han tokilo gulrøtter på endag. Det var for hanville vise meg at detikke er farlig. For jegliker ikke gulrøtter.

MATS (8)Godt gjort! Men holdøye med ham i dage-ne fremover. Se etterom han blir ganskegul i fjeset. Det ersterkt fargestoff i gul-røtter. Det er ikkefarlig, men det ersynlig.

SIMON

ErklæringKjære Simon! Jeg erglad i deg selv om duer veldig gammel.Faktisk. Er du glad imeg?

VERONICA (7)Ja. Faktisk.

SIMON