pp-tjenesten i nord-norge...77 prosent av de fagansatte i nord-norge vurderer at de er...

Tommy StrømBent-Cato Hustad

NF-notat nr. 1001/2014

PP-tjenesten i Nord-NorgeKompetansekartlegging i Nordland, Troms og Finnmark

30 år 1979–2009

30 år 1979–2009

3

FORORD

Det foreliggende arbeidsnotatet er utviklet på oppdrag fra Statped nord, Fylkesmannen i

Finnmark, Troms og Nordland. Statped nord har hatt ansvar for koordinering av

oppdragsgivernes bestilling.

Forskningsrapporten er skrevet av Tommy Strøm og Bent-Cato Hustad. Tommy Strøm har vært

prosjektleder for oppdraget. Forskerne er ansatt ved Nordlandsforsknings forskningsavdeling

for velferd, arbeid og oppvekst.

Vi benytter anledningen til å takke de mange PP-lederne, fagansatte og skolefaglig ansvarlige

i Nord-Norge som har tatt seg til å svare på Nordlandsforsknings nasjonale kartlegging av

kompetansen i PP-tjenesten. Uten deres bidrag har det ikke vært mulig å presentere data som

kan bidra inn mot Strategien for etter- og videreutdanning for tilsatte i PP-tjenesten. Vi vil

takke for et konstruktivt samarbeid med Håvar Grøttland i forhold til utforming og prioritering

av arbeidsnotatets innhold. Vi vil også takke Utdanningsdirektoratet for det fine samarbeidet

vi har hatt i forbindelse med gjennomføringen av den nasjonale kompetansekartleggingen av

PP-tjenesten.

Bodø, 27. januar 2014

4

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD ........................................................................................................................................................... 3

TABELLER ......................................................................................................................................................... 5

FIGURER ........................................................................................................................................................... 6

OPPSUMMERING ............................................................................................................................................. 7

1. FORMÅL ................................................................................................................................................. 12

2. PROBLEMSTILLINGER ............................................................................................................................. 14

3. INNSAMLING OG BEHANDLING AV DATA ............................................................................................... 14

4. VURDERINGER AV DATAENES REPRESENTATIVITET ............................................................................... 15

5. ORGANISERING AV PP-TJENESTEN I NORD-NORGE ................................................................................ 16

6. HVEM JOBBER I PP-TJENESTEN? ............................................................................................................. 16

6.1. PP-lederen: Alder, kjønn og erfaring ......................................................................... 16

6.2. Fagansattes alder, kjønn og erfaring ......................................................................... 17

6.3. Fagansattes utdanningsbakgrunn i PP-tjenesten ...................................................... 18

7. FAGANSATTES ETTERUTDANNING ......................................................................................................... 20

8. FAGANSATTES VIDEREUTDANNING ....................................................................................................... 21

9. FAGANSATTES EGENVURDERING AV KOMPETANSE I PP-TJENESTEN ..................................................... 21

9.1. Fagansattes vurdering av kunnskap om lover og forskrifter ..................................... 22

9.2. Fagansattes vurdering av kunnskap om skolens- og barnehagens planverk ............ 23

9.3. Fagansattes vurdering av kunnskap om rettigheter ................................................. 25

9.4. Fagansattes vurdering av kunnskap om rettigheter til videregående opplæring ..... 26

10. VURDERING AV EGEN KUNNSKAP PÅ RELEVANTE FAGOMRÅDER ..................................................... 28

11. FAGANSATTE OM SAMARBEID OG KUNNSKAPSDELING..................................................................... 28

12. KLARER PP-TJENESTEN Å IVARETA DE STATLIGE FORVENTNINGENE? ................................................ 29

13. VURDERING AV TID TIL DELTAKELSE, OG EGNEDE KOMPETANSEMILJØER I EN STRATEGI FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING: ................................................................................................................................ 30

14. KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITET ............................................................................................. 33

14.1. Hvordan bør en strategi for etter- og videreutdanning organiseres? ................... 33

14.2. Hvilken oppfatning har skoleeierne i Nord-Norge av PP-tjenesten og PP-tjenestens rolle? 34

REFERANSER .................................................................................................................................................. 40

5

TABELLER

Tabell 1 Geografisk representativitet – fagansatte i PP-tjenesten. ....................................... 15

Tabell 2 Fagansattes alderssammensetning ........................................................................... 17

Tabell 3 De fagansattes erfaring i PP-tjenesten (i prosent) ................................................... 17

Tabell 4 De fagansattes høyeste fullførte utdanning per i dag (i prosent) ........................... 18

Tabell 5 Antallet studiepoeng ut over høyeste fullførte utdanningsnivå per i dag .............. 21

Tabell 6 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Opplæringsloven (i prosent) ........... 22

Tabell 7 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Barnehageloven (i prosent) ............ 22

Tabell 8 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Forvaltningsloven (i prosent) ......... 22

Tabell 9 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Andre etaters lovverk (i prosent) ... 23

Tabell 10 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Skolens læreplanverk (i prosent) . 23

Tabell 11 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte (i prosent) ........................................................................................................ 23

Tabell 12 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Kunnskapsløftet - samisk (i prosent) ........................................................................................................................................... 24

Tabell 13 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Vurdering for læring (i prosent) ... 24

Tabell 14 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rammeplan for barnehagen (i prosent) ............................................................................................................................ 24

Tabell 15 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Voksnes rett til spesialundervisning § 4A-2 (i prosent) .............................................................................................................. 25

Tabell 16 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rettigheter til ASK (i prosent) ...... 25

Tabell 17 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, § 5-7 (i prosent) ........................................................................ 25

Tabell 18 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til spesialundervisning, § 5-1 (i prosent) ............................................................................................................................ 26

Tabell 19 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til inntak på prioritert utdanningsprogram i vg.opplæring, forskr. § 6-20 (i prosent) ....................................... 26

Tabell 20 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til inntak etter individuell vurdering, forskr. § 6,15c (i prosent) ............................................................................... 26

Tabell 21 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til 4. og 5. år i videregående opplæring, § 3-1, femte ledd (i prosent) ......................................................................... 27

Tabell 22 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rettigheter i lærlingeløp og lærekandidatordningen (i prosent) ................................................................................. 27

Tabell 23 Fagansatte: Tid/kapasitet til å delta i etter- og videreutdanning (i prosent, n = 114). ........................................................................................................................................... 30

6

FIGURER

Figur 1 Fagansattes utdanningsbakgrunn (n = 114) ............................................................... 18

Figur 2 Fagansattes utdanningsnivå (n = 114) ........................................................................ 19

Figur 3 Fagansattes deltakelse i etterutdanning om følgende tema (n = 114) ..................... 20

Figur 4 Fagansattes vurdering av kunnskap om ulike fagområder (n = 114) ........................ 28

Figur 5 Fagansatte: I hvilken grad svarer din PP-tjeneste til de fire forventningene i Meld. St. 18 - i prosent (n=114) ....................................................................................................... 29

Figur 6 Fagansatte: Hvor egnet er kompetanseprofilen til følgende miljøer for PP-tjenestens fagområder? (n =114). ...................................................................................................... 31

Figur 7 Fagansatte: Hvor stort er behovet for Statpeds fagområder? (n = 114) ................... 31

Figur 8 Fagansatte: Hvor stort er behovet for nasjonale sentres fagområder for din PP-tjeneste? (n = 114) ............................................................................................................ 32

Figur 9 Fagansatte: En strategi for etter- og videreutdanning for PP-tjeneste bør organiseres som: (n = 114) ................................................................................................................... 33

Figur 10 Skolefaglig ansvarlig: Rollen til PP-tjenesten innebærer at de skal: ....................... 35

7

OPPSUMMERING

Formalkompetanse i PP-tjenestene i Nord-Norge:

86 prosent av de fagansatte i de tre nordligste fylkene har pedagogisk/spesialpedagogisk utdanningsbakgrunn. Det er seks prosent som har psykologifaglig bakgrunn, og fire prosent har sosialfaglig bakgrunn.

64 prosent av de fagansatte i Nord-Norge har utdannelse på mastergradsnivå, eller høyere. Dette ligger noe under det nasjonale gjennomsnittet, som er på rundt 70 prosent.

50 prosent av PP-lederne i Nord-Norge har formell lederutdanning. Dette er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, hvor cirka 33 prosent av lederne rapporterer at de har formell lederutdanning.

79 prosent av de fagansatte i de tre nordligste fylkene har studiepoeng over deres høyeste utdanningsgrad. En av fire fagansatte har mer enn 2 års videreutdanning ut over høyeste utdanningsgrad. Dette er noe over det nasjonale gjennomsnittet.

De fagansatte har videreutdanning på et vidt spekter av fagområder. Vanligst er det likevel med videreutdanning i spesialpedagogikk/tilpasset opplæring hvor nesten 60 prosent har tatt studiepoeng. Nesten en av tre fagansatte har også videreutdanning i veiledningspedagogikk/rådgivning.

PP-tjenestenes kompetansebehov på fagområder:

De største utfordringene i Nord-Norge, som nasjonalt, omhandler tospråklighet

og flerkulturalitet. Her vurderer henholdsvis 67 og 64 prosent av de fagansatte

egen kunnskap som mangelfull.

Sansemotorikk avdekkes også som et område med mangelfull kunnskap, og

totalt 63 prosent havner i denne kategorien.

Noe mer oppsiktsvekkende er at et sentralt område som matematikk kommer

dårlig ut. Blant fagansatte i Nord-Norge er det 52 prosent som vurderer at de

har mangelfull kunnskap om matematikkvansker.

PP-tjenestens kompetansebehov knyttet til de fire nye forventningene i Meld. St.

18 Læring og fellesskap:

77 prosent av de fagansatte i Nord-Norge vurderer at de er tilgjengelige, og 67

prosent mener at PP-tjenesten bidrar til helhet og sammenheng.

59 prosent mener at PP-tjenesten i liten grad, eller ikke i det hele tatt, makter

å arbeide forebyggende.

37 prosent vurderer derimot at tjenesten i høy- eller svært høy grad arbeider

forebyggende.

50 prosent av de fagansatte vurderer at PP-tjenesten bidrar til dette, mens 45

prosent mener de i liten grad eller ikke i det hele tatt bidrar til tidlig innsats.

Forventningene til at PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste, oppnår best

oppslutning blant de fagansatte. 86 prosent av de fagansatte mener at man i

8

høy- eller svært høy grad er faglig kompetent. 11 prosent mener at PP-

tjenesten i liten grad er faglig kompetent.

Ønsket for organiseringsform for kommende Strategi for etter- og videreutdanning

i PP-tjenesten:

I spørreundersøkelsen blant fagansatte stilte de seg veldig positivt til de fleste

forslag om organisering for en etter- og videreutdanningsstrategi. Omtrent

samtlige fagansatte i Nord-Norge var delvis- eller helt enig i at man måtte få

tilbud om kurs som sertifiserte for ulike utredningstester som er relevante for

PP-tjenesten.

95 prosent av de fagansatte var helt- eller delvis enig i at PP-tjenesten kunne

heve sin kompetanse gjennom seminarrekker, kurs eller konferanser på viktige

kunnskapsområder.

Lavest oppslutning var det for FoU-prosjekter for praksisforbedring. 7 prosent

var uenig i at dette bør være en sentral del av strategien, mens 33 prosent var

usikre, og valgte kategorien "vet ikke".

Kompetansebehovet på Statpeds fagområder i PP-tjenesten i Nord-Norge:

Fagansatte i PP-tjenesten vurderer jevnt over et godt behov for Statped sine

tjenester. Resultatene fra kartleggingen i Nord-Norge viser at 45 prosent

vurderer behovet for bistand i forhold til døvblindhet som lite. Støtte i forhold

til fagområder som ervervet hjerneskade og samisk pedagogisk støtte (SEAD)

er det 34 prosent av de fagansatte som mener de har lite behov for. Med tanke

på at Statped nettopp har til oppgave å støtte kommuner og PP-tjenester

omkring barn og elever med lavfrekvente vansker, vil innmelding av behov

variere med den aktuelle forekomsten av slike vansker ved den enkelte PP-

tjenesten/kommunen. Et lavt gjennomsnittlig behov på fylkesnivå kan derfor

kunne stå i sterk kontrast til et stort lokalt behov ved enkelte tjenester.

Oversikt over rapportert behov for Statpeds tjenester i forhold til følgende

fagområder:

Hørsel: 34 prosent av de fagansatte melder om et stort behov for bistand fra

Statped. 51 prosent vurderer behovet som middels.

Lærevansker: 39 prosent vurderer et stort behov for Statpeds tjenester i

forhold til lærevansker, og den samme andelen vurderer behovet til å være

middels.

Sosiale og emosjonelle vansker: 43 prosent vurderer et stort behov for bistand

fra Statpeds vedrørende sosiale- og emosjonelle vansker. 34 prosent vurderer

behovet som middels.

Syn: 25 prosent vurderer et stort behov for Statpeds tjenester i forhold til

synsvansker, mens 48 prosent melder om et middels behov.

9

Språk-/talevansker: Nesten halvparten (48 prosent) av de fagansatte i Nord-

Norge melder at de har stort behov fra Statped angående språk-/talevansker,

mens 42 prosent vurderer de har et middels behov

Hvilke institusjoner har en egnet kompetanseprofil for PP-tjenestens fagområder?

Statped, universiteter- og høyskoler og de nasjonale sentrene for best

oppslutning i forhold som relevante kompetansetilbydere for PP-tjenesten på

de fleste fagområder i Nord-Norge.

R-BUP og Fylkesmennene vurderes sammen med private kurstilbydere som

relevante kompetansetilbyder på noen av PP-tjenestens fagområder.

Skoleeiernes forståelse av PP-tjenestens rolle og arbeidsoppgaver:

Skoleeierne om forebygging:

Alle skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge sier seg enig eller helt enig i at PP-

tjenestens rolle innebærer at de skal gi skolene/barnehagene kunnskap om

lærevansker.

96,4 prosent mener at PPT skal være oppdatert på den nyeste

spesialpedagogiske forskningen.

Cirka 84 prosent mener at PP-tjenesten er et redskap for skoleeiers skole- og

barnehageutvikling, mens 16 prosent sier seg uenig i samme påstand.

78,6 prosent sier seg enig eller helt enig i at PP-tjenesten skal bidra til å øke

kvaliteten på de ordinære opplæringstilbudene.

For Nord-Norge sier hele 98,2 prosent av de skolefaglig ansvarlige seg enig eller

helt enig i at PP-tjenesten skal jobbe forebyggende. På landsbasis er det 88,3

prosent som mener det samme. Bare en skoleeier sier seg helt uenig i dette.

Skoleeierne om veiledning:

Over 90 prosent av de skolefaglig ansvarlige i kommunene/fylkeskommunene

sier seg enige om at PP-tjenesten forventes å være i tett dialog med

lærere/barnehagelærere om tiltak (92,8 prosent) og veilede lærere om

inkluderende undervisning (92,9 prosent). Tallene er nær identiske med

nasjonale tall, både for skolefaglig ansvarlige og PP-tjenesten.

Når det gjelder påstand om at PP-rollen innebærer å gi råd om lærings- og

klasseledelse er det 64,3 prosent som sier seg enige eller helt enig i påstanden.

På landsbasis er det imidlertid over 80 prosent som har positive forventinger til

at PP-tjenestens oppgave er å gi råd om lærings- og klasseledelse.

Flertallet av skoleeierne stiller seg positive til PP-tjenestens funksjon som en

råd- og veiledningsinstans "tett på" lærerne slik det forventes fra

Midtlyngutvalget (Kunnskapsdepartementet 2009) og i Meld. St. 18 Læring og

fellesskap (Kunnskapsdepartementet 2011: 93).

10

58,9 prosent av de skolefaglig ansvarlige sier seg enig i at PP-tjenestens rolle

innebærer å veilede lærere/barnehagelærer i valg av undervisningsstoff. Bare

16,1 prosent av de skolefaglig ansvarlige anser veiledning av nyutdannede

lærere/barnehagelærere som en del av PPT-rollen.

Skoleeierne om PP-tjenestens rolle som sakkyndig instans:

98,2 prosent av de skolefaglig ansvarlige seg enig i at PP-tjenestens arbeid

innebærer skriving av sakkyndige vurderinger.

92,9 prosent sier seg enig i at PP-tjenesten sin rolle innebærer å anbefale tiltak

som er realistiske å gjennomføre.

91,1 prosent som er enig i at PP-tjenesten skal være en faglig og selvstendig

uavhengig instans og 92,8 prosent som er enig i at PP-tjenesten skal bidra til at

andelen av spesialundervisning går ned.

75 prosent av skoleeierne sier seg enige i påstanden om at PP-tjenestens rolle

innebærer å tilrå lærertimer for å muliggjøre

spesialundervisning/spesialpedagogiske tiltak og 80,4 prosent som sier seg enig

i påstanden om at rollen til PP-tjenesten innebærer å avgjøre rett til

spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp.

16,1 prosent sier seg enig i at PP-tjenesten skal ha oversikt over

skolenes/barnehagenes personal- og ressurssituasjon. Det er sammenfallende

med PP-tjenestens rolleoppfatning på dette området.

Skoleeiere om PP-tjenestens rolle i skole-hjem-samarbeid:

94,3 prosent er enig i at PP-tjenestens rolle innebærer veiledning av foresatte.

I overkant av halvparten (58,9 prosent) av de skolefaglig ansvarlige sier at PP-

tjenestens rolle innebærer å støtte foresatte dersom deres barn og foreldre

mottar mangelfulle tiltak i opplæringa.

Påstanden om at rollen til PP-tjenestens innebærer å være bindeledd mellom

barnehage/skole og foresatte er det 53,6 prosent som sier seg enig i.

Skoleeierne om tverretatlig samarbeid:

Halvparten (50 prosent) av skoleeierne i Nord-Norge er enige i påstanden om

at PP-tjenesten har ansvar for overganger i opplæringsløpet for barn med

særlige behov, mot 40 prosent på landsbasis.

I likhet med PP-lederne og fagansatte, er også de skolefaglig ansvarlige noe delt

i sitt syn om PP-tjenesten skal koordinere tverretatlig samarbeid. 60,7 prosent

sier seg enig i dette, mens 37,5 prosent sier seg uenig. Delte meninger om

dette, kan også bero på ulike ordninger i de ulike

kommunene/fylkeskommunene. 26,8 prosent av de skolefaglig ansvarlige i

Nord-Norge anser det som en del av PP-tjenestens rolle å skrive og koordinere

arbeid med individuelle planer (IP). En lav andel på denne påstanden, indikerer

11

at skoleeierne i hovedsak anser arbeid med IP å ligge til noen andre enn PP-

tjenesten.

46,4 prosent sier seg enig i at PP-tjenesten skal sikre helhet mellom

opplæringstilbud og hjemme-/fritidstilbud.

Skoleeierne om rolle i skjæringspunktet med spesialisthelsetjenestene:

Andelen skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge som sier seg enig i at rollen til PP-

tjenesten innebærer oppfølging av barn med psykiske vansker gjennom

terapisamtaler er 26,8 prosent. 60,7 prosent av sier seg uenig i den samme

påstanden.

Andelen skolefaglig ansvarlige som sier seg enig i påstanden om at PP-

tjenestens rolle innebærer diagnostisering av lærevansker hos barn og unge er

94,6 prosent. Til sammenligning er det på landsbasis 79,3 prosent av PP-

lederne og 75,4 prosent av de fagansatte i PP-tjenesten som sier det samme.

44,6 prosent sier seg enig i påstanden om at helsesektoren bør håndtere

diagnostiseringsoppgaver. En større andel av skoleeierne har forventninger til

at PPT-rollen innebærer diagnostisering av barn og unges lærevansker enn de

som jobber i PP-tjenesten.

12

1. FORMÅL

Dette arbeidsnotatet er utviklet på oppdrag fra Statped nord og Fylkesmennene i Finnmark,

Troms og Nordland. Prosjektet har til formål å utvikle en oversikt over kompetansen i PP-

tjenesten i Nord-Norge. Fremstillingene vil primært bli presentert som fylkesoversikter, eller

at fylkesresultatene blir sammenslått til felles tall for Nord-Norge. Hensikten er å skaffe til veie

data for å målrette innsatsen i kommende etter- og videreutdanningsstrategi for PP-tjenesten

i de tre nordligste fylkene. Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte er et av tre

hovedstrategier for Meld. St. 18 Læring og Fellesskap. Arbeidsnotatet benytter seg av empirisk

materialet samlet inn i forbindelse med Nordlandsforsknings nasjonale kartlegging av PP-

tjenestens kompetanse (Hustad, Strøm & Strømsvik 2013). Den nasjonale undersøkelsen var

et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og skulle danne et av grunnlagsdokumentene for

etter- og videreutdanningsstrategi for PP-tjenesten.

I samarbeid med oppdragsgiver er det avtalt at dette arbeidsnotatet begrenser seg til å utvikle

tallmateriale for noen utvalgte problemstillinger, og at hovedhensikten med arbeidsnotatet

er å utvikle enkle tabeller og figurer fra det nordnorske tallmaterialet. Tabellene vil derfor kun

unntaksvis være kommentert i tekstlig form. Leseren av dette arbeidsnotatet vil måtte avlese

tabellinformasjon selv i noe større grad selv sammenlignet med forskningsrapporter i

Nordlandsforsknings vanlige rapportformat.

Utdanningsdirektoratet har utviklet en Strategi for etter- og videreutdanning for tilsatte i PP-

tjenesten med fire hovedmål. Målet er å stimulere PP-tjenesten til å arbeide mer systemrettet

gjennom å øke kompetansen på veiledning, endringsledelse, organisasjonskunnskap og

organisasjonsutvikling (Utdanningsdirektoratet 2013: 1). Strategien sier også at PP-tjenestens

kompetanseutvikling skal legges opp ut i fra de regionale behovene (Utdanningsdirektoratet

2013: 6). I strategien heter det blant annet at de nasjonale myndighetene skal:

"Samarbeide med fylkesmannsembeta og Statped for å informere og motivere for

deltakinga i ordninga (…)

Samarbeide med universitets- og høgskolesektoren, Statped og nasjonale sentre om

utvikling, gjennomføring og oppfølging av etter- og videreutdanningstilboda (…)

Gjennom oppdrag syte for at Statped og nasjonale senter bruker sin spisskompetanse

for å støtte satsinga" (Utdanningsdirektoratet 2013: 8).

Statped og fylkesmennene har med andre ord til oppgave å støtte opp om skoleeiers ansvar

for PP-tjenesten. Statped nord skisseres også å inngå som kompetansetilbyder til PP-

tjenestene. Dette arbeidsnotatet er i så henseende et bidrag til å belyse det regionale

kompetansebehovet i Nord-Norge. Strategien for etter- og videreutdanning for tilsatte i PP-

tjenesten er statens bidrag til å heve kompetansen til PP-tjenestens tilsatte i kommunenes og

fylkeskommunenes. Som skoleeiere er det kommunene/fylkeskommunene som har ansvar for

13

å legge til rette for fleksible løsninger for å gjennomføre etter- og videreutdanning for sine

PPT-ansatte.

PP-tjenesten er en lovpålagt kommunal virksomhet hjemlet i opplæringslovens § 5-6. Hver

kommune og fylkeskommune skal ha en PP-tjeneste, men er gitt stor lokal frihet til å

bestemme tjenestens kapasitet, bemanningens kompetansenivå, faglige sammensetning,

samt organisering av tjenesten. Den enkelte kommune kan blant annet velge å samarbeide

med andre kommuner/fylkeskommuner, men kan ikke basere seg utelukkende på kjøp av slike

tjenester.

Som skoleeiere er kommunene ansvarlige for at de juridiske kravene i opplæringsloven blir

fulgt, jfr. opplæringslovens § 13-10. Et kompetanseutviklingssystem må derfor rettes mot de

forventninger som er gitt i lover og forskrifter fra nasjonale myndigheter, samtidig som

skoleeier står fritt i forhold til også å gi PP-tjenesten tilleggsoppgaver. I § 10-8 i opplæringslova

heter det at: "Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda.

Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med

særoppgåver høve til nødvendig kompetanseutvikling". Ved siden av at

kommunene/fylkeskommunene som skoleeiere må ha en PP-tjeneste, har de også en plikt til

å sørge for nødvendig kompetanseutvikling for personalet i PP-tjenesten. Kommunene er også

lokal barnehagemyndighet. I barnehageloven § 8 heter det: "Kommunen er lokal

barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar

med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under

opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen".

De nasjonale myndighetene krever at kommunene og fylkeskommunene som deltar i satsinga

skal:

"Forankre strategien for etter- og viareutdanning i eigen organisasjon.

Kartlegge lokale behov for kompetanseutvikling i PP-tenesta.

Utarbeide plan for kompetanseutvikling for tilsatte i PP-tenesta der statleg finansierte

tiltak inngår. Planen skal forankrast politisk.

Delta i satsinga gjennom å leggje til rette for deltaking, dekkje ein del.

Bidra med å frigjere tid til at deltakarane kan delta på vidareutdanning.

Samarbeide med statlege utdanningsmyndigheiter og arbeidstakar- og

arbeidsgivarorganisasjonane for å kartleggje kvalitet, relevans, tilrettelegging og

tilpassing av tilboda.

Gjere nødvendige evalueringar av gjennomføring av lokale planar i samarbeid med

arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane" (Utdanningsdirektoratet 2013: 8).

Det ligger med andre ord et betydelig ansvar på skoleeierne for å forankre strategien på det

lokale nivået. Denne vektleggingen på god forankring hos skoleeier er begrunnet med

erfaringer fra tidligere satsinger på kompetanseutvikling i PP-tjenesten. Evaluering av Samtak-

14

programmet mellom 2000 og 2003 fastslo at man ikke klarte å trekke målgruppen godt nok

med i kompetansesatsinga og at satsinga framsto som topptung (Lie et al. 2003: vi). Prosjektet

Faglig løft for PPT i Midt-Norge har utviklet en modell for kompetanseutvikling for PP-

tjenesten i regionen. Modellprosjektet bottom-up forankring anses som et av prosjektets

suksesskriterium for å lykkes med en praksisrelevant kompetanseutvikling i PP-tjenesten

(Hustad & Fylling, 2012: 153).

2. PROBLEMSTILLINGER

Nordlandsforskning har i samarbeid med Statped nord utviklet noen problemstillinger som

arbeidsnotatets datamateriale skal ta for seg. Arbeidsnotatet ønsker å belyse følgende:

Hvilken formalkompetanse er det i PP-tjenestene i Nord-Norge?

Hvilket kompetansebehov har PP-tjenestene på fagområder i Nord-Norge?

Har PP-tjenesten kompetansebehov knyttet til de fire nye forventningene i Meld. St.

18 Læring og fellesskap?

Hvilke institusjoner har bidratt i etterutdanning av PP-tjenesten i Nord-Norge

tidligere?

Hvilke organiseringsformer ønskes for kommende Strategi for etter- og

videreutdanning i PP-tjenesten?

Hvor stort er kompetansebehovet på Statpeds fagområder i PP-tjenesten I Nord-

Norge?

Hvor godt egnet er kompetanseprofilen til ulike institusjoner for PP-tjenestens

fagområder?

Hvilken forståelse har skoleeierne av PP-tjenestens rolle og arbeidsoppgaver?

3. INNSAMLING OG BEHANDLING AV DATA

Arbeidsnotatets tabeller og figurer er utviklet på grunnlag av Nordlandsforsknings nasjonale

kartlegging av kompetanse i PP-tjenesten (Hustad, Strøm & Strømsvik 2013).

Datainnsamlingen ble gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013. I tillegg ble det, vinteren

2013, gjennomført gruppeintervju blant både skolefaglig ansvarlige og PP-ledere. Vi har valgt

å presentere tabeller og figurer som belyser de ovennevnte problemstillingene. I tabellen

fremstilles dataene fylkesvis eller samlet for Nord-Norge.

15

4. VURDERINGER AV DATAENES REPRESENTATIVITET

For å se om det er systematiske skjevheter i datamaterialet til denne undersøkelsen, har vi

gjort undersøkelser av representativiteten av vårt materiale. Ved å se på ulike kjennetegn ved

populasjonen, som har besvart spørreskjemaene, og sammenligne dem med kjente størrelser

eller tidligere undersøkelser, gir det oss mulighet til å vurdere om datamaterialet er

representativt. For å sjekke den geografiske representativiteten for fagansatte i PP-tjenesten,

har vi tatt utgangspunkt i registerdata fra grunnskolens informasjonssystem (GSI). GSI-tallene

gir oversikt over antall fagårsverk for hvert fylke og på landsbasis, og er basert på skoler og

kommuners egen innrapportering. Fylkesmannen er ansvarlig for oppfølging av at

kommunene rapporterer inn dataene. Vår utregning av svarprosent forutsetter at

kommunene har gjennomført dette, og eventuelle upresise tall vil derfor skyldes mangelfull

innrapportering. I tabell 1 presenterer vi den geografiske representativiteten etter fylkesvis

fordeling.

Tabell 1 Geografisk representativitet – fagansatte i PP-tjenesten.

Fylkesvis representativitet - fagansatte

Frekvens Fagårsverk (GSI-tall)

Prosent

Finnmark 31 55 56,4 Troms 33 63,5 51,9 Nordland 50 63,5 78,7

Nord-Trøndelag 30 54 55,6 Sør-Trøndelag 42 100 42,0 Møre og Romsdal 46 109 42,2 Sogn og Fjordane 23 39 59,0 Hordaland 68 165 41,2 Rogaland 48 163,5 29,4 Aust-Agder 26 36 72,2 Vest-Agder 31 55 56,4 Telemark 39 64 60,9 Vestfold 50 68 73,5 Buskerud 51 94,5 54,0 Oppland 41 71,5 57,3 Hedmark 34 56,5 60,2 Akershus 99 206 48,1 Østfold 44 74 59,5 Oslo 40 152 26,2 Totalt 826 1690 48,9

Svarprosenten blant fagansatte i PP-tjenesten i Nord-Norge er på 56,4 prosent for Finnmark,

51,9 prosent for Troms og 78,7 prosent for Nordland.

16

5. ORGANISERING AV PP-TJENESTEN I NORD-NORGE

Spørreskjemaundersøkelsen blant PP-ledere i Nord-Norge viser at 80 prosent rapporterer at de jobber i egen kommunal/fylkeskommunal tjeneste, mens ca. 30 prosent av PP-ledere i Nordland og Troms melder om den samme organiseringen. Organiseringsformen som forekommer hyppigst er tjenester som er organisert som eget PPT-kontor, eller samlokalisert med andre kommunale tjenester. Blant de som har interkommunal tjeneste, viser resultatene at i Finnmark er det kommunesamarbeid uten fylkeskommune. I Nordland er det flest gjennomgående tjeneste, og i Troms er det primært kommunesamarbeid uten fylkeskommune.

6. HVEM JOBBER I PP-TJENESTEN?

6.1. PP-LEDEREN: ALDER, KJØNN OG ERFARING

Vårt datamateriale for Nord-Norge viser at to av tre PP-ledere kvinner. I forhold til aldersspredning viser undersøkelsen at 9 prosent av lederne under 40 år, 41 prosent mellom 40 og 49, 27 prosent mellom 50 og 59 år, mens nesten 23 prosent er over 60 år. Halvparten av PP-lederne har hatt stillingen mellom 4 og 10 år, 36 prosent har vært leder under 3 år, mens de resterende 14 har sittet som leder i 11 år eller mer. Stillingsprosenten som leder avspeiler også variasjonen i kontorstørrelsen blant PP-tjenestene i nord. Halvparten av lederne har mellom 80 til 100 prosent stilling som leder. 27 prosent har mellom 41 og 60 prosent stilling som leder, 4 prosent har mellom 21 og 40 prosent stilling, mens 18 prosent har mellom 1-20 prosent stilling som PP-leder. Noe av det samme mønsteret ser vi på de nasjonale tallene for PP-lederne. 50 prosent av PP-lederne i Nord-Norge har formell lederutdanning. Dette tallet er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, hvor cirka 33 prosent av lederne rapporterer at de har formell lederutdanning.

17

6.2. FAGANSATTES ALDER, KJØNN OG ERFARING

Tabell 2 Fagansattes alderssammensetning

Alderssammensetning Nordland Troms Finnmark Norge

< 30 år 0,0 0,0 6,5 8,6 30-39 år 6,0 21,2 6,5 19,1 40-49 år 30,0 30,3 32,2 35,0 50-59 år 56,0 24,2 32,2 27,4 > 60 år 8,0 24,2 22,6 9,9 Sum 100,0 99,9 100,0 100,0 N 50 33 31 826

Tabell 2 viser at nesten to av tre fagansatte i PP-tjenesten i Nordland er over 50 år. 30 prosent er mellom 40 og 49 år, mens kun seks prosent er under 40 år. I Troms er 21 prosent av de fagansatte under 40 år, 30 prosent er mellom 40 og 49 år, og den resterende halvparten er over 50 år. Verdt å merke seg er at 24 prosent av de fagansatte i Troms er over 60 år. I Finnmark er nesten 23 prosent av de fagansatte over 60 år. 13 prosent er under 40 år, 32 prosent er mellom 40 og 49 år, og den samme andelen er mellom 50 og 59 år. Undersøkelsen viser videre at kjønnsfordelingen blant de fagansatte på landsbasis er ca. 17 prosent menn og 83 prosent kvinner. Denne skjeve kjønnsfordelingen ser man også i Nordland, Troms og Finnmark, med henholdsvis 14, 24 og 16 prosent menn. Tabell 3 De fagansattes erfaring i PP-tjenesten (i prosent)

Erfaring Nordland Troms Finnmark Norge

< 1 år 4,0 9,1 16,1 8,6 1 – 3 år 7,0 6,1 16,1 19,1 4 – 10 år 40,0 39,4 35,5 35,0 11 – 20 år 34,0 30,3 29,0 27,4 > 20 år 8,0 15,0 3,2 9,9 Sum 100,0 100,0 99,9 100,0 N 50 33 31 826

Fagansattes erfaring er også i samsvar med nasjonale tall. Dette viser at man har meget rutinerte fagansatte, men indikerer også et behov for jevnlig nyrekruttering de neste årene. Spørreundersøkelsen har ikke tatt stilling til hvor attraktivt PP-ledere eller fagansatte vurderer det er å jobbe i PP-tjenesten.

18

6.3. FAGANSATTES UTDANNINGSBAKGRUNN I PP-TJENESTEN

Tabell 4 De fagansattes høyeste fullførte utdanning per i dag (i prosent)

Utdanning Nordland Troms Finnmark Norge

Cand.Psychol. 0,0 9,1 0,0 9,1 Cand.Polit. i psykologi 2,0 3,0 0,0 2,1 Mastergrad i psykologi 4,0 0,0 0,0 1,8 Cand.Paed./Cand.Ed. 6,0 6,1 6,5 10,4 Cand.Paed.Spec. 8,0 0,0 9,7 5,6 Cand.Polit. i pedagogikk/spesialpedagogikk 14,0 24,2 0,0 9,8 Mastergrad i pedagogikk/spesialpedagogikk 38,0 27,3 22,6 29,3 Cand.Polit./Mastergrad i andre samfunnsvitenskapelige fag 0,0 0,0 0,0 1,7 Erfaringsbasert mastergrad 0,0 3,0 3,2 0,6 Sosionomutdanning 0,0 3,0 3,2 1,5 Barnevernspedagogutdanning 0,0 0,0 9,7 1,1 Vernepleierutdanning 0,0 0,0 0,0 0,5 Lærer/førskolelærer m/spesialpedagogikk 1. avdeling 0,0 0,0 6,5 1,3 Lærer/førskolelærer m/spesialpedagogikk 2. avdeling 14,0 0,0 32,2 14,2 Lærer/førskolelærer m/annen tilleggsutdanning 8,0 12,1 3,2 6,8 Lærer/førskolelærerutdanning (grunnutdanning) 0,0 9,1 0,0 0,6 Annet 6,0 3,0 3,2 3,6 Totalt 100,0 99,9 100,0 100,0 N 50 33 31 826

Den vanligste utdanningsbakgrunnen hos de fagansatte i Nord-Norge er mastergrad i pedagogikk/spesialpedagogikk. Nesten 30 prosent har denne utdanningsbakgrunnen. Figur 1 Fagansattes utdanningsbakgrunn (n = 114)

86 prosent av de fagansatte i de tre nordligste fylkene har pedagogisk/spesialpedagogisk utdanningsbakgrunn. Det er seks prosent som har psykologifaglig bakgrunn, fire prosent har

Spesialpedagogisk/pedagogisk

86 %

Psykologfaglig6 %

Sosialfaglig4 %

Annet4 %

Fagansatte: Utdanningsbakgrunn (n=114)

19

sosialfaglig bakgrunn, mens fire prosent har valgt kategorien "annen". Opprinnelig var det flere som valgte denne kategorien, men i de aller fleste tilfellene var det mulig å omkode svarene inn i eksisterende kategorier. Et eksempel på respondenter som har valgt kategorien "annen", er at de har beskrevet at de har to mastergrader innenfor pedagogikk. I tilfeller hvor det for eksempel er svart klinisk videreutdanning uten videre definering av grunnutdanning, har vi valgt å plassere respondentene under "annen"-kategorien. Til sammenlikning viser de nasjonale tallene noe av det samme bildet. Nasjonalt er det 78 prosent av de fagansatte som har spesialpedagogisk/pedagogisk utdanningsbakgrunn, 13 prosent psykologifaglig, tre prosent sosialfaglig bakgrunn, og 6 prosent med annen fagbakgrunn. I Nord-Norge er prosentandelen av ansatte med psykologifaglig utdanningsbakgrunn 7 prosentpoeng lavere enn på landsbasis. Figur 2 Fagansattes utdanningsnivå (n = 114)

Oppsummert er det 64 prosent av de fagansatte i Nord-Norge som har utdannelse på mastergradsnivå eller høyere. Dette ligger litt under det nasjonale gjennomsnittet, som er på rundt 70 prosent.

Mastergrad eller tilsvarende 64 %

Lavere univ.- eller høgskole-grad 36 %

Fagansattes utdanningsnivå (N=114)

20

7. FAGANSATTES ETTERUTDANNING

Figur 3 Fagansattes deltakelse i etterutdanning om følgende tema (n = 114)

I figur 3 over fremstilles hvilke områder PP-tjenesten i høy grad har deltatt på med de grønne søylene til høyre, mens de røde søylene til venstre viser andelen fagansatte i PPT som sier de ikke har deltatt i etterutdanning på de aktuelle områdene.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Opplæringsloven

Barnehageloven

Lovverk om videregående opplæring

Skolens læreplanverk

Barnehagens rammeplan

Vurdering for læring

Relasjonskompetanse

Kognitiv terapi

Sansemotoriske vansker

Utviklingsforstyrrelser

Atferds-/samspills-/psykososiale vansker

Psykisk helse

Spesifikke språkvansker/dysleksi

Spesifikke matematikkvansker

Utviklingshemming/multifunksjonshemming

Digitale hjelpemidler/IKT

Sjeldne diagnoser/ervervet hjerneskade

Anti-mobbetiltak

Testing og testkompetanse

Flerkultur forståelse

Tospråklighet

Barnesamtaler

Skoleledelse/ledelse

Klasseledelse/læringsledelse

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Ikke deltatt I liten grad I høy grad

21

8. FAGANSATTES VIDEREUTDANNING

Videreutdanning ble i den gjennomførte spørreundersøkelsen presisert til å være studiepoenggivende formalutdanning ut over høyeste utdanningsgrad. 79 prosent av de fagansatte i de tre nordligste fylkene har studiepoeng over høyeste utdanningsgrad. En av fire fagansatte har mer enn 2 års videreutdanning ut over høyeste utdanningsgrad. Det er litt over det nasjonale gjennomsnittet. De fagansatte har videreutdanning på et vidt spekter av fagområder. Vanligst er det likevel med videreutdanning i spesialpedagogikk/tilpasset opplæring hvor nesten 60 prosent har tatt studiepoeng. Nesten en av tre fagansatte har også videreutdanning i veiledningspedagogikk/rådgivning. Tabell 5 Antallet studiepoeng ut over høyeste fullførte utdanningsnivå per i dag

Antall studiepoeng Nordland Troms Finnmark Norge

0 studiepoeng (har ikke videreutdanning) 18,0 30,3 16,1 32,9 1-30 studiepoeng (inntil ½ års studietid) 24,0 9,1 19,2 16,6 31-60 studiepoeng (inntil 1 års studietid) 22,0 12,1 9,7 14,6 61-120 studiepoeng (inntil 2 års studietid) 18,0 27,3 16,1 15,5 > 120 studiepoeng (over 2 års studietid) 18,0 21,2 38,7 20,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N 50 33 31 826

9. FAGANSATTES EGENVURDERING AV KOMPETANSE I PP-TJENESTEN

Forskning viser at det er store variasjoner mellom PP-tjenestene når det gjelder organisering,

kontorstørrelse (Hustad, Strøm & Strømsnes 2013, Hustad & Fylling 2010, Fylling & Handegård

2009), og det påvises også variasjoner i PP-tjenestens kompetanse (Hustad, Strøm &

Strømsnes 2013b). Videre vil trolig også den fagansattes vurdering av egenkompetanse bli

påvirket av det generelle kompetansenivået i skolene/barnehagene, og de som skal benytte

seg av PP-tjenesten. Avhengig av hvilken organisering man har valgt i den enkelte PP-tjeneste

har også de ansatte ulike arbeidsoppgaver. I noen små tjenester må de fagansatte i større grad

være generalister som jobber med ulike aldersgrupper, og et bredt spekter av fagområder. I

større tjenester kan eksempelvis arbeidsoppgavene være inndelt etter alder på brukerne eller

fagområder. En slik organiseringsform gjør at den enkelte fagansatte ikke nødvendigvis må ha

spisskompetanse på alt. Dette er et viktig moment å ha med seg med tanke på en strategi for

etter- og videreutdanning. Man skal på den ene siden sikre en basiskompetanse for alle

ansatte i PP-tjenesten innenfor en rekke relevante fagområder for PP-tjenesten, og samtidig

ivareta den enkeltes behov for å gå i dybden innenfor sitt eller sine ansvarsområde(r).

22

Noen fagområder må derimot anses som viktigere enn andre, og et av disse omhandler

juridiske områder. Først i dette kapittelet kommer derfor nettopp en gjennomgang av ulike

juridiske områder, og etter dette presenteres resultatene fra de 11 ulike fagområder med

relevans for tjenesten. Fremstillingen i dette kapittelet er i prosent1.

9.1. FAGANSATTES VURDERING AV KUNNSKAP OM LOVER OG FORSKRIFTER

Tabell 6 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Opplæringsloven (i prosent)

Opplæringsloven Total

Noe mangelfull God Svært god

Finnmark 13 58 29 100

Nordland 20 66 14 100

Troms 27 55 18 100

Nasjonalt gjennomsnitt 18 56 25 99

Tabell 7 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Barnehageloven (i prosent)

Barnehageloven Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 10 35 35 17 3 100

Nordland 16 26 28 6 24 100

Troms 18 33 21 6 21 99

Nasjonalt gjennomsnitt 16 35 26 6 16 99

Tabell 8 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Forvaltningsloven (i prosent)

Forvaltningsloven Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 13 45 29 13 0 100

Nordland 12 48 30 8 2 100

Troms 9 55 30 3 3 100


1 Totalt er N=114. Finnmark: N=31, Troms: N=33, Nordland: N=50, Nasjonalt gjennomsnitt: N=826.

23

Tabell 9 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Andre etaters lovverk (i prosent)

Andre etaters lovverk Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 52 32 16 0 0 100

Nordland 34 42 10 2 12 100

Troms 48 42 3 0 6 99


9.2. FAGANSATTES VURDERING AV KUNNSKAP OM SKOLENS- OG BARNEHAGENS PLANVERK

Tabell 10 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Skolens læreplanverk (i prosent)

Skolens læreplanverk Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 3 26 45 26 0 100

Nordland 2 28 50 18 2 100

Troms 3 39 42 15 0 99


Tabell 11 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte (i prosent)

Kunnskapsløftet for døve og sterkt tunghørte Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 55 26 16 0 3 100

Nordland 34 40 18 0 8 100

Troms 48 27 9 6 9 99


24

Tabell 12 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Kunnskapsløftet - samisk (i prosent)

Kunnskapsløftet - samisk Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 64 6 23 6 0 99

Nordland 64 16 2 0 18 100

Troms 54 30 0 0 15 99


Tabell 13 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Vurdering for læring (i prosent)

Vurdering for læring Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 23 45 29 3 0 100

Nordland 16 46 28 4 6 100

Troms 30 39 18 3 9 99


Tabell 14 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rammeplan for barnehagen (i prosent)

Rammeplan for barnehagen Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 13 39 35 10 3 100

Nordland 20 28 16 10 26 100

Troms 21 33 18 6 21 99


25

9.3. FAGANSATTES VURDERING AV KUNNSKAP OM RETTIGHETER

Tabell 15 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Voksnes rett til spesialundervisning § 4A-2 (i prosent)

Voksnes rett til spesialundervisning § 4A-2 Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 6 39 39 10 6 100

Nordland 20 28 28 8 16 100

Troms 27 52 0 3 18 100


Tabell 16 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rettigheter til ASK (i prosent)

Rettigheter til ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon) Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært god Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 35 35 26 3 0 99

Nordland 32 34 22 6 6 100

Troms 24 61 9 3 3 100


Tabell 17 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, § 5-7 (i

prosent)

Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, § 5-7 Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull


for min

stilling

Finnmark 0 16 32 45 6 99

Nordland 6 22 34 26 12 100

Troms 6 24 30 27 12 99


26

Tabell 18 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til spesialundervisning, § 5-1 (i prosent)

Rett til spesialundervisning, § 5-1 Total

Noe mangelfull God Svært god Ikke aktuelt for

min stilling

Finnmark 0 35 61 3 99

Nordland 4 38 58 0 100

Troms 6 30 64 0 100

Nasjonalt gjennomsnitt 3 35 61 2 101

9.4. FAGANSATTES VURDERING AV KUNNSKAP OM RETTIGHETER TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Tabell 19 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til inntak på prioritert utdanningsprogram i vg.opplæring,

forskr. § 6-20 (i prosent)

Rett til inntak på prioritert utdanningsprogram i vg.opplæring, forskr.

§ 6-20

Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull


for min

stilling

Finnmark 13 35 26 16 10 100

Nordland 12 10 32 34 12 100

Troms 15 15 42 21 6 99


Tabell 20 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til inntak etter individuell vurdering, forskr. § 6,15c (i

prosent)

Rett til inntak etter individuell vurdering, forskr. § 6,15c Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull


for min

stilling

Finnmark 13 35 32 10 10 100

Nordland 12 12 28 36 12 100

Troms 15 30 27 21 6 99


27

Tabell 21 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rett til 4. og 5. år i videregående opplæring, § 3-1, femte ledd (i

prosent)

Rett til 4. og 5. år i videregående opplæring, § 3-1, femte ledd Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull


for min

stilling

Finnmark 13 35 35 6 10 99

Nordland 18 6 34 30 12 100

Troms 18 24 27 21 9 99


Tabell 22 Fagansattes egenvurdering av kunnskap om: Rettigheter i lærlingeløp og lærekandidatordningen (i prosent)

Rettigheter i lærlingeløp og lærekandidatordningen Total

Svært

mangelfull

Noe

mangelfull

God Svært

god

Ikke aktuelt

for min

stilling

Finnmark 13 58 19 3 6 99

Nordland 18 22 32 16 12 100

Troms 21 42 24 3 9 99


28

10. VURDERING AV EGEN KUNNSKAP PÅ RELEVANTE FAGOMRÅDER

Figur 4 Fagansattes vurdering av kunnskap om ulike fagområder (n = 114)

I undersøkelsen ble fagansatte bedt om å gjøre en vurdering av egen kunnskap om aktuelle

fagområder innenfor kategoriene "svært-" eller "noe mangelfull", "god" eller "svært god". De

kunne også velge at fagområdet "ikke var aktuelt for mitt arbeidsområde". I den visuelle

fremstillingen i figur 4 er kategoriene slått sammen for å si noe om kunnskapen er vurdert som

mangelfull eller god. Besvarelser i kategorien "god" eller "svært god" er markert med grønt og

kan tolkes som at de fagansatte mener at de har tilfredsstillende kompetanse på fagområdet.

Kategorien "ikke aktuelt" er utelatt fra fremstillingen da denne i liten grad ble benyttet.

Fagansattes egenvurdering gir et tilnærmet likt bilde som det nasjonale resultatet, men jevnt

over vurderer de egen kunnskap å ligge noe under det nasjonale gjennomsnittet.

11. FAGANSATTE OM SAMARBEID OG KUNNSKAPSDELING

I spørreundersøkelsen gjorde vi en kartlegging av i hvilken grad de fagansatte brukte ulike

møtearenaer til kunnskaps- og erfaringsdeling. Resultatene fra de tre nordligste fylkene gav

resultater som ligger tett opp mot det nasjonale gjennomsnittet. Den vanligste formen for

kunnskaps og erfaringsdeling er gjennom kontormøter. Tallene fra Nord-Norge er for øvrig

noe lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, og dette skyldes at kategorien "ikke aktuelt for

vår tjeneste" er hyppigere brukt blant fagansatte i landsdelen. En nærliggende forklaring kan

være at det i Nord-Norge er en betydelig andel tjenester som består av enkeltpersoner eller

få ansatte. Disse vil da naturlig nok ikke ha muligheter til å organisere seg etter eksempelvis

team basert på inndeling etter fagområder, utredningsteam, osv.

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Matematikkvansker

Utviklings-/mulitifunksjonshemming/

Psykisk helse

Samspills-/atferdsvansker

Lese- og skrivevansker

Språkvansker/språksvikt

Sansemotorikk

Læringsmiljø og læringsledelse

Utviklingsforstyrrelser

Flerkulturalitet

Tospråklighet

Mangelfull kunnskap God kunnskap

29

12. KLARER PP-TJENESTEN Å IVARETA DE STATLIGE FORVENTNINGENE?

Fagansatte ble bedt om å vurdere i hvilken grad deres PP-tjeneste ivaretar de statlige

forventningene som ligger til PP-tjenesten. Meld. St. 18 (2010-2011) – Læring og fellesskap,

introduserer 4 forventninger til PPT. Disse er: 1) å være tilgjengelig og bidra til helhet og

sammenheng, 2) å arbeide forebyggende, 3) å bidra til tidlig innsats i barnehage og skole, og

4) å være en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner. I våre spørsmål

til fagansatte ble forventning nr. 1 delt opp i to kategorier fordi det ligger to ulike

innholdselementer i den første forventningen. Dermed vil de fire forventningene fremstå

gjennom fem kategorier, og undersøkelsen ga følgende resultat:

Figur 5 Fagansatte: I hvilken grad svarer din PP-tjeneste til de fire forventningene i Meld. St. 18 - i prosent (n=114)

77 prosent av de fagansatte i Nord-Norge vurderer at de er tilgjengelige, og 67 prosent mener

at PP-tjenesten bidrar til helhet og sammenheng.

Den største utfordringen i å realisere forventningene handler om å arbeide forebyggende. 59

prosent mener at PP-tjenesten i liten grad, eller ikke i det hele tatt, makter å arbeide

forebyggende. 37 prosent mener derimot at tjenesten i høy- eller svært høy grad arbeider

forebyggende. Noe av det samme bildet tegner seg i forhold til å bidra til tidlig innsats i

barnehage og skole. 50 prosent av de fagansatte vurderer at PP-tjenesten bidrar til dette,

mens 45 prosent mener de i liten grad eller ikke i det hele tatt bidrar til tidlig innsats.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Væretilgjengelig

Bidra til helhetog

sammenheng

Arbeideforebyggende

Bidra til tidliginnsats

Være fagligkompetent

Ikke i det hele tatt I liten grad I høy grad I svært høy grad vet ikke

30

Forventningene til at PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste, er forventningen som

oppnår best oppslutning blant de fagansatte. 86 prosent av de fagansatte mener at man i høy-

eller svært høy grad er faglig kompetent. 11 prosent mener at PP-tjenesten i liten grad er faglig

kompetent.

Dette resultatet samsvarer forholdsvis godt med PP-ledernes vurdering, og er også rimelig i

samsvar med det nasjonale gjennomsnittet Resultatet peker på at PP-tjenesten har

utfordringer med å arbeide forebyggende, og til dels å bidra til tidlig innsats, mens man mener

at det er en meget faglig kompetent tjeneste.

13. VURDERING AV TID TIL DELTAKELSE, OG EGNEDE KOMPETANSEMILJØER I EN STRATEGI FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING:

Tabell 23 Fagansatte: Tid/kapasitet til å delta i etter- og videreutdanning (i prosent, n = 114).

Fagansattes har tid og kapasitet til å delta på etter- og videreutdanning:

I høy grad

I noen grad

I liten grad

Ikke i det hele tatt

… uten at det går ut over løpende arbeidsoppgaver

4 29 37 30

... som nødvendig for å følge utviklingen i skolen/barnehage

15 55 29 1

… som utvikler og fornyer PP-tjenestens faglige kompetanse

18 55 26 1

31

Figur 6 Fagansatte: Hvor egnet er kompetanseprofilen til følgende miljøer for PP-tjenestens fagområder? (n =114).

Statped, universiteter- og høyskoler og de nasjonale sentrene for best oppslutning i forhold

som relevante kompetansetilbydere for PP-tjenesten på de fleste fagområder i Nord-Norge.

R-BUP og Fylkesmennene vurderes sammen med private kurstilbydere som relevante

kompetansetilbyder på noen av PP-tjenestens fagområder. Figur 7 Fagansatte: Hvor stort er behovet for Statpeds fagområder? (n = 114)

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

KS

Fagforeninger

Interesseforeninger (F.eks. NFU)

Private kursbydere

Fylkesmannen

Lærings- og mestringssentre

Bufetat

R-BUP

De nasjonale sentrene

Universiteter og høgskoler

Statped

Alle fagområder De fleste fagområder Noen fagområder

Ingen fagområder Vet ikke

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Andre vansker

Samisk spes.ped.støtte (SEAD)

Sosiale og emosj. Vansker

Lærevansker

Språk-/talevansker

Syn

Hørsel

Erhvervet hjerneskade

Døvblindhet

Lite behov Middels behov Stort behov Ikke aktuelt/vet ikke

32

Figur 8 Fagansatte: Hvor stort er behovet for nasjonale sentres fagområder for din PP-tjeneste? (n = 114)

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Skrivesenteret

Matematikksenteret

Lesesenteret

Lite behov Middels behov Stort behov Ikke aktuelt/vet ikke

33

14. KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITET

14.1. HVORDAN BØR EN STRATEGI FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING ORGANISERES?

Figur 9 Fagansatte: En strategi for etter- og videreutdanning for PP-tjeneste bør organiseres som: (n = 114)

En del av den nasjonale kartleggingen til Nordlandsforskning omhandlet fokusgruppeintervju

av PP-ledere. Under disse ytret PP-lederne ønske om en videreutdanning for ledere av

tjenesten, og denne måtte være skreddersydd oppgaver som ligger til å lede en PP-tjeneste. I

Faglig løft for PPT ble det også fremmet ønske om en egen videreutdanning for ledere, men

prosjektet la opp til et regionalt lederforum for ledere (Hustad og Fylling 2012).

I spørreundersøkelsen blant fagansatte ble de utfordret til å ta stilling til hvilken form en etter-

og videreutdanningsstrategi bør ha. I spørreskjemaet fikk de presentert en rekke ulike måter

å løse dette på. De fagansatte svarer veldig positivt i forhold til de fleste forslagene. Omtrent

samtlige fagansatte i Nord-Norge var delvis- eller helt enig i at man måtte få tilbud om kurs

som sertifiserte for ulike utredningstester som er relevante for PP-tjenesten. Dette var ikke en

uventet respons. En helt sentral del av PP-tjenestens arbeid er å gjøre kartlegginger og tester,

og det er derfor viktig at de ansatte læres grundig opp i både gjennomføring av testene, det

teoretiske grunnlaget, og forståelsen av resultatene. Sistnevnte må spesielt ses på i forhold til

0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 %100 %

FoU-prosjekter for praksisforbedring

Hospitering i Statped

Hospiteringer i andre PP-tjenester

Tverretatelig kompetansesatsinger i kommunen

Nasjonalt kompetansehevingsprogram

Videreutdanninger ved Høgskoler/Universitet

Temabaserte kurs, konferanser, o.l.

Egen videreutdanning for PPT

Seminarrekker på viktige kunnskapsområder

Sertifiseringskurs

Helt enig Delvis enig Uenig Vet ikke

34

tjenestens vurdering av mangel på kunnskap om barn og unge med utfordringer knyttet til

tospråklighet, og minoritetsspråklige elever. Pihl (2010) er en av bidragsyterne som har påpekt

viktigheten av dette. Man skal som sakkyndig være svært bevisst på elevens kulturelle og

språklig bakgrunn før man setter i verk standardiserte tester fra den vestlige verden, og

hvordan kan man forstå resultatene, og ikke minst hvilke konklusjoner kan man gjøre av disse.

Videre var 95 prosent av de fagansatte helt eller delvis enig i at PP-tjenesten kunne heve sin kompetanse gjennom seminarrekker, kurs eller konferanser på viktige kunnskapsområder. Lavest oppslutning var det for FoU-prosjekter for praksisforbedring. 7 prosent var uenig i at dette bør være en sentral del av strategien, mens 33 prosent var usikre, og valgte kategorien "vet ikke". Vi ser med andre ord at kurs, seminarer og konferanser gis oppslutning i hvordan PP-tjenestene forventer organiseringen av kompetanseutvikling, mens de fagansatte i PP-tjenesten i langt mindre grad ser for seg FoU-prosjekter for å forbedre praksis.

14.2. HVILKEN OPPFATNING HAR SKOLEEIERNE I NORD-NORGE AV PP-TJENESTEN OG PP-TJENESTENS ROLLE?

Med hensyn til å sikre og ivareta riktig kompetanse i PP-tjenesten, har skoleeier ansvaret for

dette. I opplæringslovas § 10-8 heter det: "Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig

kompetanse for verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale,

skoleleiarar og personale med særoppgåver høve til nødvendig kompetanseutvikling". PP-

tjenesten inngår her som personale med særoppgaver.

Hvilken oppfatning skoleeier har av PP-tjenesten og PP-tjenestens rolle og arbeidsoppgaver er

av interessant siden det viser hvilke forventninger skoleeier har til PP-tjenesten. I

spørreskjemaet ble skoleeierne presentert en rekke påstander om PP-tjenestens rolle. De

skolefaglig ansvarlige ble bedt om å ta stilling til i hvilken grad de var uenig eller enig i de

nevnte påstandene. I de Nordnorske fylkene er det 56 skoleeiere som har svart på spørsmålet.

Svarprosenten er henholdsvis 50 prosent for Finnmark, 58 prosent for Troms og 69 prosent

for Nordland. I det kvalitative datamaterialet

35

Figur 10 Skolefaglig ansvarlig: Rollen til PP-tjenesten innebærer at de skal:

I den første bolken ble de skolefaglig ansvarlige presentert påstander knyttet til forebygging.

Henholdsvis at PPT-rollen innebærer at de skal: 1) være oppdatert på det nyeste i

spesialpedagogisk forskning, 2) gi skoler og barnehager kunnskap om lærevansker, 3) vurdere

organisatoriske/strukturelle endringer som kan ivareta tilpasset opplæring, 4) arbeide med

tiltak i en førtilmeldingsfase, 5) være et redskap for skoleeier for å forbedre

opplæringstilbudet i barnehager og skoler, 6) øke kvaliteten på det ordinære

opplæringstilbudet, samt 7) jobbe forebyggende med barn og elever det er bekymring for.

Alle skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge sier seg enig eller helt enig i at PP-tjenestens rolle

innebærer at de skal gi skolene/barnehagene kunnskap om lærevansker. 96,4 prosent mener

at PPT skal være oppdatert på den nyeste spesialpedagogiske forskningen. 5 av 6 mener at PP-

tjenesten er et redskap for skoleeiers skole- og barnehageutvikling (83,9 prosent), mens 1 av

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %

31) Terapeutiske samtaler med barn m. psyk.vansker30) Gjøre forarbeid for henv. spesielisthelsetj.29) La helsesektoren håndtere diagnostisering

28) Diagnostisere barn og unges lærevansker

27) Koordinere tverretatl. samarbeid26) Skrive/koord. arb. m. IP (ind.plan)

25) Sikre helhet i opp.tilbud og hjemme/fritidstilbud24) Ha ansvar for overgangene i opplæringsløpet

23) Veilede foresatte22) Være bindeledd m. bh/skole og foresatte

21) Støtte foreldre hvis tiltak har vært mangelfulle

20) Skrive sakkyndige vurderinger19) Avgjøre rett til spes.u./spes.ped.hj.

18) Bidra til at andelen spes.und. går ned17) Være faglig selvstendig i sakkyndighetsarb.

16) Tilrå ress. som muliggjør spes.und.15) Anbefale tiltak som er realistiske å gj.føre

14) Ha oversikt over skolenes personal/ressursdisp.

13) Gi råd om læringsledelse/kl.ledelse12) Veilede i anti-mobbearbeid

11) Veilede lærere om inkl. undervisning10) Veilede lærere i valg av underv.stoff

9) Veilede nyutdannede lærere8) Ha tett dialog med lærere om tiltak

7) Jobbe forebyggende6) Øke kval. på ord. oppl.tilbud

5) Redskap for skoleeiers forbedring av oppl.4) Arb. med tiltak i førtilmeldingsfase

3) Vurdere org.endring for tilp.oppl.2) Gi skole/bh. kunnskap om lærevansker

1) Være oppdatert på nyeste spes.ped. forskning

Helt enig Enig Uenig Helt uenig Vet ikke

36

6 sier seg uenig i samme påstand. Tilsvarende tall finner vi også for vedrørende påstanden om

at PP-tjenesten skal vurdere organisatoriske endringer for tilpasset opplæring. 78,6 prosent

sier seg enig eller helt enig i at PP-tjenesten skal bidra til å øke kvaliteten på de ordinære

opplæringstilbudene. For Nord-Norge sier hele 98,2 prosent av de skolefaglig ansvarlige seg

enig eller helt enig i at PP-tjenesten skal jobbe forebyggende. På landsbasis er det 88,3 prosent

som mener det samme. Bare en skoleeier sier seg helt uenig i dette. Grunnlaget for å få til mer

forebyggende arbeid i PP-tjenestene i Nord-Norge synes derfor å vært godt på det

intensjonelle planet. I praksis fins det imidlertid barrierer i forhold til å få til mer forebyggende

arbeid. Hustad & Fylling (2012) har tidligere påpekt hvordan tydelige juridiske forpliktelser

bidrar til at sakkyndighetsarbeidet vinner kampen om tiden (Hustad & Fylling 2012: 168). I

forhold til påstanden om at PP-tjenesten skal arbeide med tiltak i førtilmeldingsfasen, er det

50 prosent av de skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge som sier seg enig i dette mot 59,3 prosent

på landsbasis. Skoleeierne er splittet vedrørende om PP-tjenesten skal arbeide med tiltak i

førtilmeldingsfasen. På landsbasis mener imidlertid 79,9 prosent av PP-lederne og 72,2

prosent av fagansatte i PP-tjenesten at arbeid med tiltak før tilmelding inngår som en del av

PPT-rollen.

I den andre bolken i figuren, vises påstander om veiledning. Skolefaglig ansvarlige ble bedt om

å ta stilling til påstander om at rollen til PP-tjenesten innebærer å: 8) ha tett dialog med

barnehagelærere/lærere om valg av tiltak, 9) være veiledere for nyutdannede lærere, 10)

veilede barnehagelærere/lærere i valg av undervisningsstoff, 11) veilede lærere om

inkluderende undervisningsmetoder, 12) veilede barnehagene/skolene i anti-mobbearbeid og

13) gi råd om læringsledelse/klasseledelse.

Over 90 prosent av de skolefaglig ansvarlige i kommunene/fylkeskommunene sier seg enige

om at PP-tjenesten forventes å være i tett dialog med lærere/barnehagelærere om tiltak (92,8

prosent) og veilede lærere om inkluderende undervisning (92,9 prosent). Tallene er nær

identiske med nasjonale tall, både for skolefaglig ansvarlige og PP-tjenesten. Når det gjelder

påstand om at PP-rollen innebærer å gi råd om lærings- og klasseledelse er det 64,3 prosent

som sier seg enige eller helt enig i påstanden. På landsbasis er det imidlertid over 80 prosent

som har positive forventinger til at PP-tjenestens oppgave er å gi råd om lærings- og

klasseledelse. 62,5 prosent sier seg enig eller helt enig i at PPT-rollen innebærer veiledning i

anti-mobbearbeid. Størstedelen av skoleeierne synes å være enige om at PP-tjenenesten

forventes å være i tett dialog med lærere og barnehagelærere og veilede i forhold til

inkluderende undervisning, mens cirka en tredel sier seg uenig eller helt uenig i at PPT skal

veilede i anti-mobbearbeid og gi råd om lærings- og klasseledelse. Flertallet av skoleeierne

stiller seg altså positive til PP-tjenestens funksjon som en råd- og veiledningsinstans "tett på"

lærerne slik det forventes fra Midtlyngutvalget (Kunnskapsdepartementet 2009) og i Meld. St.

18 Læring og fellesskap (Kunnskapsdepartementet 2011: 93). En mulig forklaring på at det er

færre som sier seg enige i dette, kan skyldes at PP-tjenesten ikke har kompetanse på det

lærings-/klasseledelse og anti-mobbearbeid. 58,9 prosent av de skolefaglig ansvarlige sier seg

37

enig i at PP-tjenestens rolle innebærer å veilede lærere/barnehagelærer i valg av

undervisningsstoff. Bare 16,1 prosent av de skolefaglig ansvarlige anser veiledning av

nyutdannede lærere/barnehagelærere som en del av PPT-rollen.

I bolk tre presenterer vi påstander om PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid.

Kommunenes/fylkeskommunenes skolefaglig ansvarlige har her tatt stilling til følgende

påstander om PP-tjenestens rolle: 14) at de skal ha full oversikt over skolenes personal- og

ressursdisponeringer, 15) skal anbefale tiltak som er realistiske å gjennomføre for

skolen/barnehagen, 16) tilrå ressurser som gir lærer mulighet til å gjennomføre

spesialpedagogiske tiltak, 17) skal være en faglig selvstendig og uavhengig instans i

sakkyndighetsarbeidet, 18) skal bidra til at andelen spesialundervisning går ned, 19) skal

avgjøre rett til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp og 20) skrive sakkyndige

vurderinger.

Ikke overraskende, sier 98,2 prosent av de skolefaglig ansvarlige seg enig i at PP-tjenestens

arbeid innebærer skriving av sakkyndige vurderinger. 92,9 prosent sier seg enig i at PP-

tjenesten sin rolle innebærer å anbefale tiltak som er realistiske å gjennomføre. Videre er det

91,1 prosent som er enig i at PP-tjenesten skal være en faglig og selvstendig uavhengig instans

og 92,8 prosent som er enig i at PP-tjenesten skal bidra til at andelen av spesialundervisning

går ned. Blant de skolefaglige ansvarlige er det 75 prosent som sier seg enige i påstanden om

at PP-tjenestens rolle innebærer å tilrå lærertimer for å muliggjøre

spesialundervisning/spesialpedagogiske tiltak og 80,4 prosent som sier seg enig i påstanden

om at rollen til PP-tjenesten innebærer å avgjøre rett til

spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. Et fåtall (16,1 prosent) sier seg enig i at PP-

tjenesten skal ha oversikt over skolenes/barnehagenes personal- og ressurssituasjon. Det er

sammenfallende med PP-tjenestens rolleoppfatning på dette området. Med bakgrunn i at

sakkyndige vurderinger krever både vurderinger barnet/elevens læreforutsetninger og

vurderinger av sentrale forhold knyttet til opplæringstilbudet, hadde vi forventet at flere

skolefaglig ansvarlige, fagansatte og PP-ledere sa seg enig i at PPT-rollen innebærer oversikt

over skolenes/barnehagenes personal- og ressursdisponeringer, jfr. "Veileder om

spesialundervisning" (Utdanningsdirektoratet 2009: 29-30). I veilederen om

spesialundervisning sies det eksplisitt at antall lærere er et punkt PP-tjenesten må vurdere i

forbindelse med karlegging av forhold ved det ordinære opplæringstilbudet

(Utdanningsdirektoratet 2009: 30).

Den fjerde bolken av påstander handler om veiledning av foresatte. De skolefaglig ansvarlige

ble bedt om å ta stilling til påstander om at rollen til PP-tjenesten innebærer å: 21) støtte

foresatte dersom skolens/barnehagens tiltak har vært mangelfulle, 22) fungere som

bindeledd mellom skole/barnehage og 23) foresatte og veilede foresatte.

38

94,3 prosent er enig i at PP-tjenestens rolle innebærer veiledning av foresatte. I overkant av

halvparten (58,9 prosent) av de skolefaglig ansvarlige sier at PP-tjenestens rolle innebærer å

støtte foresatte dersom deres barn og foreldre mottar mangelfulle tiltak i opplæringa. En

større andel av PP-tjenesten enn skoleeiere definerer at PP-tjenesten skal støtte foresatte når

barn/elever mottar mangelfulle opplæringstilbud. Påstanden om at rollen til PP-tjenestens

innebærer å være bindeledd mellom barnehage/skole og foresatte er det 53,6 prosent som

sier seg enig i.

Bolk fem handler om PP-tjenestens rolle i tilknytning tverretatlig samarbeid.

Kommunenes/fylkeskommunenes skolefaglig ansvarlige ble bedt om å ta stilling til hvorvidt

rollen til PP-tjenesten innebærer å: 24) ha ansvar for overgangene i opplæringsløpet, 25) sikre

helhet mellom opplæringstilbudet og hjemme-/fritidstilbud, 26) skrive og koordinere arbeid

med individuelle planer (IP) og 27) koordinere tverretatlig samarbeid rundt barn og unge.

Halvparten (50 prosent) av skoleeierne i Nord-Norge er enige i påstanden om at PP-tjenesten

har ansvar for overganger i opplæringsløpet for barn med særlige behov, mot 40 prosent på

landsbasis. En lavere andel av skoleeierne tilskriver PP-tjenesten ansvar for overganger enn

PP-tjenesten selv. Med andre ord, ser flere skoleeierne på overganger som

barnehagens/skolens ansvar. I likhet med PP-lederne og fagansatte, er også de skolefaglig

ansvarlige noe delt i sitt syn om PP-tjenesten skal koordinere tverretatlig samarbeid. 60,7

prosent sier seg enig i dette, mens 37,5 prosent sier seg uenig. Delte meninger om dette, kan

også bero på ulike ordninger i de ulike kommunene/fylkeskommunene. 26,8 prosent av de

skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge anser det som en del av PP-tjenestens rolle å skrive og

koordinere arbeid med individuelle planer (IP). En lav andel på denne påstanden, indikerer at

skoleeierne i hovedsak anser arbeid med IP å ligge til noen andre enn PP-tjenesten. 46,4

prosent sier seg enig i at PP-tjenesten skal sikre helhet mellom opplæringstilbud og hjemme-

/fritidstilbud.

Bolk seks består av påstander knyttet til arbeidsoppgaver som befinner seg i skjæringspunktet

med spesialisthelsetjenestene. I denne bolken ble kommunenes/fylkeskommunenes

skolefaglig ansvarlige bedt om å gi deres vurdering om rollen til PP-tjenesten innebærer å: 28)

diagnostisere barn og unges lærevansker, 29) la helsesektoren håndtere diagnostisering, 30)

gjøre forarbeid for videre henvisning til spesialisthelsetjenestene og 31) følge opp psykiske

vansker med terapeutiske samtaler.

Andelen skolefaglig ansvarlige i Nord-Norge som sier seg enig i at rollen til PP-tjenesten

innebærer oppfølging av barn med psykiske vansker gjennom terapisamtaler er 26,8 prosent.

60,7 prosent av sier seg uenig i den samme påstanden. Det kan tyde på at flertallet av

skoleeierne anser oppgaven å tilhøre noen andre enn PP-tjenesten. Årsakene til dette kan

være at mange kommuner/fylkeskommuner tilbyr lavterskeltilbud for barn med psykiske

vansker fra andre kommunale/fylkeskommunale instanser enn PP-tjenesten. Det kan også

være kommunale/fylkeskommunale organiseringer hvor andre profesjonsgrupper som tilbyr

39

slike tjenester. Eventuelt kan det også være slik at skoleeierne mener at slike samtaler tilhører

behandlingstilbudet til spesialisthelsetjenesten.

Andelen skolefaglig ansvarlige som sier seg enig i påstanden om at PP-tjenestens rolle

innebærer diagnostisering av lærevansker hos barn og unge er 94,6 prosent. Til

sammenligning er det på landsbasis 79,3 prosent av PP-lederne og 75,4 prosent av de

fagansatte i PP-tjenesten som sier det samme. 44,6 prosent sier seg enig i påstanden om at

helsesektoren bør håndtere diagnostiseringsoppgaver. En større andel av skoleeierne har

forventninger til at PPT-rollen innebærer diagnostisering av barn og unges lærevansker enn

de som jobber i PP-tjenesten. I lys av skoleeiers ansvar for å gi barn og unge opplæring i forhold

til deres egne behov, er avdekking av læreforutsetninger noe som bidrar til å synliggjøre hvilke

elever og barn som har behov for tiltak. Uoppdagede behov hos barn og elever kan i ytterste

konsekvens medføre i mangelfull opplæring og kommuner og fylkeskommuner kan bli stilt

rettslig ansvarlig for forhold de burde ha oppdaget og gjort noe med, jfr. utvise uaktsomhet

(Renslo & Sandsmark 2013: 48-54). Fra en skoleeiers ståsted vil det være i deres interesse at

PP-tjenesten diagnostiserer læreforutsetningene for barn det er bekymring rundt, og som

rettslig ansvarlig vil de nok ønske å få diagnostiske vurderinger av elevenes

læreforutsetninger, slik at kommunen/fylkeskommunen kan få synliggjøre sin innsats i forhold

til behovene. En kan snakke om både pedagogiske diagnoser og medisinske diagnoser.

Pedagogiske diagnoser har til hensikt å utrede barn og elevers læreforutsetninger med hensikt

på deres pedagogiske ståsted. De pedagogiske vurderingene av barns pedagogiske ståsted er

det som ligger til grunn for PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid. Medisinske diagnoser har på

sin side til hensikt å avdekke barns medisinske behandlingsbehov. Når det gjelder påstanden

om at helsesektoren bør håndtere diagnostiseringsarbeidet, antar vi PP-tjenesten i noe større

grad enn de skolefaglig ansvarlige har lagt til grunn det medisinske diagnosebegrepet, mens

en større andel av skolefaglig ansvarlige kan har lagt til grunn et pedagogisk diagnosebegrep.

40

REFERANSER

Fylling, I. og Handegård, T.L. (2009). Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av

PP-tjenesten. Bodø: NF-rapport nr. 5/2009.

Hustad, B-C. & Fylling, I. (2010). Bære staur eller løfte i flokk? Evaluering av modellprosjektet

Faglig løft for PPT. Bodø: NF-rapport nr. 15/2010.

Hustad, B-C. & Fylling, I. (2012). Innovasjon gjennom samhandling. Sluttevaluering av Faglig

løft for PPT. Bodø: NF-rapport nr. 16/2012.

Hustad, B-C., Strøm, T. & Strømsnes, C.L. (2013). Kompetanse i PP-tjenesten – til de nye

forventningene? Bodø: NF-rapport nr. 2/2013.

Hustad, B-C., Strøm, T. & Strømsnes, C.L. (2013b). Variasjoner i PP-tjenestens kompetanse:

Ansatser til noen forklaringer. Bodø: NF-notat nr. 1004/2013.

Kunnskapsdepartementet (2009). NOU 2009: 18 Rett til læring.

Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastet ned 04. juni 2012 fra:

http://www.regjeringen.no/pages/2213608/PDFS/NOU200920090018000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet (2011). Meld. St. 18 (2011-2012). Læring og felleskap.

Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastet ned 04. juni 2012 fra:

http://www.regjeringen.no/pages/16246827/PDFS/STM201020110018000DDDPDFS.pdf

Lie, T., Tharaldsen, J., Nesvåg, S., Olsen, E. & Befring, O. (2003). På fruktene skal treet kjennes

– Evaluering av Samtak. Rapport FR – 2003/028. . Stavanger: Rogalandsforskning.

Pihl, J. (2010): Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket. 2. utgave. Oslo:

Universitetsforlaget.

Renslo, Ø. & Sandsmark, J. (2013). Skolejusskurs. (pwerpointpresentasjon 03.04.13 i Førde).

Lastet ned 28. mai 2013 fra:

http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/-

Barnehage%20og%20oppl%C3%A6ring/UO%20m%C3%B8te%20april%202013/jusskurs.pdf

Utdanningsdirektoratet (2009). Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om

spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2013). Strategi for etter- og videreutdanning for tilsette i PP-

tenesta. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

http://www.regjeringen.no/pages/2213608/PDFS/NOU200920090018000DDDPDFS.pdf

http://www.regjeringen.no/pages/16246827/PDFS/STM201020110018000DDDPDFS.pdf

http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Barnehage%20og%20oppl%C3%A6ring/UO%20m%C3%B8te%20april%202013/jusskurs.pdf

http://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Barnehage%20og%20oppl%C3%A6ring/UO%20m%C3%B8te%20april%202013/jusskurs.pdf

41

Utdannings- og forskningsdepartementet (2003). NOU 2003: 16 I første rekke.

Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Utdannings- og

forskningsdepartementet.

Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for

læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.

Nordlandsforskning utfører forskning innenfor samfunnsvitenskapelige og økonomiskefagområder, blant annet knyttet til områder som velferd, skole, næringsliv, kultur, natur,klima og miljø. Våre forskningsoppdrag finansieres av Norges forskningsråd, nasjonal oginternasjonal forvaltning og næringsliv. Instituttet holder til i Bodø, som en del av randsonen til Universitetet i Nordland.

The Nordland Research Institute is a private non-profit research organization. We doresearch into economic, public and social issues, such as welfare, education, business,culture, nature, climate and environmental issues. Our research activity is financed byregional, national and international contractors. About one half of our income is derivedfrom the Research Council of Norway. The institute is located in Bodø, Northern Norway.

P.O.Box 1490N-8049 BODØ

Tel.: +47 75 51 76 00Fax: +47 75 51 72 34

E-mail: [email protected]

Grafisk Produksjon/trykk: Trykkeriet, Universitetet i Nordland

30 år 1979–2009

30 år 1979–2009