prepress publikasjoner

79
P O R T F O L I O 2 : 3 2. Prepress publikasjoner GRAFISK UTFORMING AV BØKER, RAPPORTER O.L. | PRODUKSJON (SIDEOMBREKKING, BILDEVALG/-UTSNITT/-JUSTERING/-SKANNING) Illustrasjon og figurer FRIHÅNDSTEGNING | VEKTORBASERT ILLUSTRASJON | FIGURTILRETTELEGGING Profilering Havforskningsinstituttet GRAFISK PROFIL BEDRIFT | VISUELL KOMMUNIKASJON | GRAFISK DESIGN visuell kommunikasjon | grafisk design | illustrasjon portfolio: www.issuu.com/haralde.torresen billedkunst: www.haraldtorresen.net epost: [email protected] HARALD E. TØRRESEN

Upload: harald-e-torresen

Post on 23-Mar-2016

250 views

Category:

Documents


4 download

DESCRIPTION

Portfolio grafisk design — for Havforskningsinstituttet, Bryggens museum og frilans. Grafisk form, sideombrekking, bildebehandling, - skanning, figurdesign, fotografering m.m.

TRANSCRIPT

Page 1: Prepress publikasjoner

t

po r t f o l i o 2 : 3

2.

prepress publikasjonergrafisk utforming av bøker, rapporter o.l. | produksjon (sideombrekking, bildevalg/-utsnitt/-justering/-skanning)

illustrasjon og figurer frihåndstegning | vektorbasert illustrasjon | figurtilrettelegging

profilering Havforskningsinstituttetgrafisk profil bedrift | visuell kommunikasjon | grafisk design

visuell kommunikasjon | grafisk design | illustrasjon

portfolio: www.issuu.com/haralde.torresen

billedkunst: www.haraldtorresen.net

epost: [email protected]

H a r a l d E . Tø r r E s E n

Page 2: Prepress publikasjoner

Bergensfjordene– natur og bruk

Per Johannessen, Roald Sætre, Håkon Kryvi og Hogne Hjelle

Havforskningsinstitut te t 2010H

• Bergensfjordene − natur og bruk• Grafisk design bok, 192 s.• Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking, redigering

Page 3: Prepress publikasjoner

I N N l E D N I N G1 0

gen var en tollkasserer, en farmasøyt og et telegrafbud. Dette forklarer, i alle fall delvis, hvorfor Nansen fikk jobben. Brunchorst skriver videre: “Nansen var ingenlunde en saa god museumsmand som Jensen (hans forgjenger) havde været. Det meget rutinemæssige detalj-arbeide, som følger med en samlings ordning, vedlikehold og katalogisering, havde han ikke

den tilstrækkelige taalmodighet til at interes-sere sig for. Derimod var hans videnskabelige interesser overordentlig vaagne og intense, og han begynte meget snart sin videnskabelige production.”

En annen som har et kjent navn i Bergen, er Herman Friele (1838–1921), oldefar til Bergens “borgermester” 2002–2007 med samme navn.

Fridtjof Nansen på sitt arbeidsrom ved Bergens Museum i 1880-årene.

Foto: Billedsamlingen, U

niversitetet i Bergen

En av de viktigste begivenheter i norsk

havforskning var Nordhavsekpedisjonen

til Norskehavet med DS Vøringen somrene

1876–78. Forskerne fra Bergens Museum gjorde

her en solid innsats. Bildet viser deltakerne på toktet i 1877 eller

1878. Bak fra venstre G.O. Sars, H. Mohn,

marinekapteinPetersen, Joachim Grieg

og Herculus Tornøe. Foran fra venstre: kom.

kaptein C. Wille, F.W. Schiertz, D.C. Danielsen

og Herman Friele.

Foto: Billedsamlingen, U

niversitetet i Bergen

1 1I N N l E D N I N G

Friele var en dyktig kjøpmann og en meget kompetent amatørzoolog. Han hadde stor in-teresse for fugler, snegler og muslinger (skjell) som var hans spesialfelt.

I eldre tider var det ingen lovregler som skulle beskytte sjøområdene mot forurensning. De første kjente reguleringer på dette området tok sikte på å beskytte havnene slik at ikke tømming av avfall gjorde at de ble grunnere. Fyllmassene under kaifundamentene i middel-alderens Bergen besto vesentlig av forskjellige typer avfall. Det minsket fundamentdybden, og derved kunne man spare tømmer. Samtidig skapte det problemer for skipstrafikken da dybden foran kaiene var beskjeden. I 1248 var den ikke mer enn en knapp meter ved middel-vannstand. Det er derfor lett å forstå forbudet i byvedtekter fra 1282 mot å bære avfall og skitt utfor bryggene. Middelalderens skoma-kere garvet selv sine huder, først og fremst ved hjelp av bark. Det ble mye avfall fra garvingen, og i de nye byvedtektene fikk skomakerne i Vågsbunnen innskjerpet et forbud fra kong Magnus lagabøte mot å bære barkavfall fra garvingen i Hugaå:

“Det skal fremdeles gjelde om Hugaå slik den ærverdige kong Magnus skipet. At der skal det ikke bæres bark i, men den skal bæres ut fra Vågen, og her ble fastsatt en halv mark i sekt,… Og hver den som bærer bark ut i Hugaå og ikke lar det føre bort, skal svare en halv mark i sekt slik det da var skipet og ikke føre den dit senere. Avfall og saur fra bygårdene skal ikke bæres ut for bryggene, og sekt skal svares om båret blir.”

Det er noe uklart hvor løpet til elven Hugaå gikk, men den har sannsynligvis munnet ut gjennom eller like ved skomakernes område som strakte seg fra et stykke sør for Vetrlids-allmenningen og inn til Skostredet.

I tiden før vannklosettene ble tatt i bruk var det kagger som gjaldt. Det var egne stasjoner flere steder i bergensområdet hvor kaggene ble tømt for videre transport med båt. Den gangen ble innholdet i kaggene sett på som en ressurs for gjødsling av bondens aker. Innholdet ble kalt kaup, og i fjordene rundt Bergen var det kaupkaier mange steder hvor bøndene kunne hente den edle varen. Så verdifull var denne kaupen at den ble transportert fra Bergen til en egen kaupkai i Sandnes og brukt som gjødsel på Jæren. En liten øyeblikksbeskrivelse fra den tiden som viser hvordan bonden så på verdien av den varen han hadde fått i tønnene på kjer-ren. Bonden hadde fylt opp sine tønner, men så oppdager han at der henger en stor brun en på tønnekanten som er i ferd med å gli utenfor. Da tar han resolutt, med bare hender, og vipper den opp i tønnen og redder verdifull gjødsel.

Fra midten av 1860-årene hadde Bergen et avløpssystem, men

dette var for dårlig til å ta imot avføring. I 1881 ble det derfor

innført et “kaggesysten” som en del av en offentlig renovasjons-

ordning. Denne var den første av sitt slag i Norden, og først i 1997

ble dette systemet avviklet.

6 6 l I V E T I F J O R D E N E

andre svømmer mellom algene eller kryper på bunnen, som for eksempel små krepsdyr og krabber. I sjøen er det mange bytteetere, og små dyr lever i stadig fare for å bli spist av de større. Vi ser at mange dyr har utviklet beskyttelsesfarge og -mønster, dette er egentlig et uttrykk for at de løper en stor risiko for å bli spist. Innimellom bentosalgenes små blader og greiner lever det derfor mange små dyr som her kan finne gjemmesteder. På denne måten skaper bentosalgevegetasjonen et levested for myriader av andre arter, blant andre de som kan

omsette primærproduksjonen videre til det rike næringsnettet i kystsonen.

I tidligere tider visste man å utnytte den ressursen som tang og tare er, til dyrefôr eller gjødsel. I Øygarden for eksempel brukte man “skråma” (samlenavn for tare) til å fôre kyr med. Man vet ikke om tare og bentosalger også var vanlig som menneskeføde i Norge, men fra Island og Irland kjenner man godt tradisjonen med å spise søl fra vikingtiden av. Sannsynligvis gjorde man også det i Norge. Søl er en karakteristisk rødalge som gjerne vokser

Sauetang er den algen som best tåler tørrlegging. Den kan ligge tørrlagt i flere dager om høyvannet ikke går langt nok opp. Om sommeren kan den tørke helt ut, men når neste flo kommer, trekker den til seg vann og er like fin.

Foto: E. Heggøy

Søl (Palmariapalmata), er en

bladformet rødalge som kan vokse rike-

lig på tarestilker.

Foto: Kjersti Sjøtun

6 7l I V E T I F J O R D E N E

på stilken til fingertare eller stortare langs strendene i de ytre delene av bergensfjordene. Søl er spesielt rik på mineraler og vitamin A, og om vinteren kan opptil 20–30 % av tørrvekten bestå av proteiner.

Dersom man vil forsøke å spise søl bør man samle algene om vinteren eller tidlig på våren. Da finner man som regel rikelig med søl, den ser ren og delikat mørkerød ut, og har også høyest næringsinnhold. Søl kan man tørke og oppbevare i en lukket beholder. Man kan spise den tørket, fersk eller oppbløtt og oppkuttet i salat, eller steke den. Butare er en annen alge som godt kan benyttes i salater. Best egnet er de fruktbare strukturene nederst på planten. Smaken kan karakteriseres som svakt nøtteaktig. Denne algen stiller strenge krav til bølgeeksponering.

De eneste bentosalgene som blir utnyttet kommersielt i Norge i dag er stortare og grise-tang. Grisetang blir brukt til framstilling av tangmel, og stortare til produksjon av alginat. På Vestlandet er det for små forekomster av grisetang til at man høster tang for tangmel-produksjon, men stortare blir regelmessig høstet utenfor Sotra. Alginatet fra stortare har den egenskapen at det danner en tykk og jevn konsistens ved tilsetting i alle vesker, noe som er en verdifull egenskap i mange produkter framstilt i matindustrien. Alginat har også et utall andre anvendelsesområder, fra farmasi-produkter til at det blir brukt i prosessen med stofftrykk for å få jevne kanter på fargetrykk.

Også andre alger inneholder verdifulle stoffer. Ved Eggholmene utenfor Hjellestad kan man finne noen små rødalger som dan-ner tette matter på fjellet på én til to meters dyp. Dette er rødalgen bred agaralge (Gelidiumspinosum), som i flere land blir høstet til pro-duksjon av agar. Agar kan brukes i nærings-

middelsindustrien omtrent på samme måte som alginat. Et hovedbruksområde er på laboratorier, som medium for å dyrke bakte-rier. I mudderet innenfor Bergen Seilforenings marina i Kviturdikspollen finnes en annen agarofytt som heter pollris (Gracilaria gracilis). Forekomstene av både bred agaralge og pollris er imidlertid for små i Norge til at man kan utnytte disse algene kommersielt her.

DyRePlanKton

Dyreplankton er dyr som svever fritt i vannet og som har så liten svømmeevne at de ikke kan ta seg fram mot strøm i sjøen. Dyreplanktonet består av mange forskjellige dyregrupper og larver av bunnlevende dyr og fisk. En del arter er planktoniske (lever fritt i vannsøylen) i alle stadier av livet, andre er planktoniske bare i en periode av livet. I fjordene våre har omtrent halvparten av bunndyrene planktoniske egg- og larvestadier.

Det finnes en mengde forskjellige plank-tonarter. Å gi et entydig svar på hvilke grupper eller arter som er viktige, er ikke mulig. Noen er viktige som føde for andre dyr, andre er viktige fordi de ødelegger fødegrunnlaget for verdifull fisk. Den tallmessig største grup-pen i dyreplanktonet i våre fjorder er ikke nødvendigvis den viktigste gruppen. Best utgangspunkt er hvilken rolle en gruppe el-ler art har i fjordens økosystem. Har gruppen

Foto: VivianHusa

Rødalgen (Hypoglossumhypoglossoides) ble

første gang funnet i Norge i 2005 i Korsfjorden.

Havforskningsinstitut te t 2010

• Bergensfjordene − natur og bruk• Grafisk design bok, 192 s.• Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking, redigering

Page 4: Prepress publikasjoner

8 4 l I V E T I F J O R D E N E

FlatfiskKveite (Hippoglossus hippoglossus) finnes langs hele Norskekysten, og kan være ganske tallrik i fjordene på Vestlandet. Kveita finnes på allslags bunn, men ser ut til å foretrekke sand- og bløtbunn. Den finnes på dypere vann enn de andre flyndrefiskene. Voksen kveite ser ut til å trives best på dyp større enn 200 m, men småkveita kan finnes grunnere, av og til helt opp til 10 m. Merking av kveite med såkalte data- eller satellittmerker (kan registrere dyp og temperatur hvert 2. minutt) har vist at kveite går veldig dypt i gyte-perioden desember–februar. Resultat fra Vestlandet viser fra 600 meter og ned til dyp større enn 1000 meter, hvor den oppholder seg i flere uker i strekk. Fra mars til juli er kveita svært aktiv og utfører daglige vertikale vandringer mellom 500 meter og nesten opp til overflaten. Den er på fødevandring og søker opp til den delen av vannsøylen der den kan finne mat. I denne tiden vil kveita være ekstra tilgjengelig for garn, og store distanser kan tilbakelegges.

En kveite kan bli 3,5 m lang og veie 300 kg, men slike eksemplarer er svært sjeldne. Hunnkveite blir kjønnsmoden når totallengden er omkring 110–120 cm. Hannene modner ved en total-lengde på 60–100 cm.

Kveita er en utpreget rovfisk som helst tar andre fiskeslag, men den kan også ta krepsdyr og blekksprut. Den bruker synet for å finne bytte, men luktesansen har også en viss betyd-ning. Kveita spiser lite i gytetiden. Minstemålet er på 60 cm for fangst av kveite, men dette anbefales økt til 80 cm for at en større del av kveita skal bli kjønnsmoden før den fiskes.

FlyndrerGår vi på en sandstrand vil vi ofte se små flyndrer pile av sted. Når de lig-ger i ro, er det nesten umulig å få øye på dem. Flyndre har en utrolig evne til å skifte farge etter omgivelsene. Fanger vi en flyndre på sandbunn, er den oftest lys. legger vi den over i et mørkt akvarium, vil den bli mørkere i løpet av et par timer. Flytter vi den

til et akvarium med flekket bunn, vil noen arter også kunne etterligne det. I tillegg til å ha kamuflasjefarge, graver de seg ned i sanden slik at bare øynene stikker opp.

De flyndrene vi finner i fjæra er oftest unge eksemplarer av arter som lever mesteparten av sitt liv på dypere vann. Mange av flyndrene våre har yngel som vokser opp i strandsonen. De vi oftest støter på er kanskje rød-spette (Pleuronectes platessa), sandflyn-dre (Limanda limanda) og skrubbe(Platichthys flesus). Skrubba har særlig tilhold ved elveutløp. Rødspetta deri-mot krever rent saltvann, mens sand-flyndrene gjerne tåler noe brakkvann.

Rødspette (Pleuronectes platessa) fin-nes langs hele Norskekysten, særlig på sandbunn og på skjellbanker fra 10 meters dyp og nedover. De yngste årsklassene finnes grunnest, mens de voksne holder seg på litt dypere vann. En rødspette kan bli opptil en meter lang og veie 7 kg, men de vi vanligvis fanger kan være mellom 20 og 40 cm.

Foto: B. Nygård

Kveite

8 5l I V E T I F J O R D E N E

Piggvar

Rødspetta har en svært variert diett. Den spiser mark, muslinger, krepsdyr, snegler og mye annet. Av og til kan den også ta fisk. Rødspetta spiser helst om dagen. Den bruker syn, luktesans og sidelinje for å finne bytte, men synet er trolig viktigst. Flertallet av de dyra rødspetta spiser lever på bunnen eller delvis nedgravd i den.

Lomre (Microstomus kitt) er skjønnhe-ten blant flyndrene våre. Oversiden er marmorert i rødbrunt og gulbrunt, og undersiden er lysende hvit. Den er utpreget oval, og som det latinske navnet sier, Microstomus (micro = liten, stomus =munn), har den svært liten munn. Har vi først sett et bilde av en lomre er det lett å skille den fra alle de andre flyndrene våre.

lomra kalles gjerne bergflyndre eller hummerflyndre, og som det siste navnet antyder er den en meget fin matfisk. likevel er den lite brukt i

Norge. I Storbritannia og lenger sør i Europa er den derimot svært populær.

lomra kan bli opptil 65 cm lang og veie 1 kg. Den er ganske tallrik langs hele Norskekysten på dyp fra omkring 10 til 250 m. De største eksemplarene står oftest dypest, men selv stor lomre kan komme inn på ganske grunt vann om sommeren. Ellers vandrer lomra lite. En hannlomre blir gytemoden når den er 3–4 år gammel eller omkring 25 cm lang. Hunnene blir modne et år eller to senere. Gytingen foregår i sommerhalvåret på dyp omkring 40–100 m.

lomra lever hovedsakelig av bør-stemark som den finner på bunnen, men den kan også ta en del slange-stjerner, skjell og krepsdyr. lomra er mest aktiv om natta, også når det gjelder jakten på mat.

Piggvar (Scophtalmus maximus) fin-nes langs Norskekysten nordover

til Troms, men den er vanligst i Sør-Norge. Den finnes på allslags bunn fra fjæra og nedover til ca. 80 m dyp. De store piggvarene står dypere enn de små, bortsett fra om våren og forsom-meren når de kjønnsmodne fiskene kommer opp for å gyte. Gytingen foregår helst på sand- eller grusbunn.

Piggvaren kan bli opptil én meter lang og veie 25 kg, men det er for-holdsvis sjelden å få fisk som måler mer enn 50 cm. Piggvaren er en glupsk rovfisk som mest lever av fisk, men spesielt unge individer tar også kreps-dyr og andre dyr fra bunnen.

Stor og sterk i kjeftenBreiflabben (Lophius piscatorius) med sitt veldige hode og slanke, runde kropp, kan neppe forveksles med noen annen norsk fisk. Verdens største registrerte breiflabb kommer fra Osterfjorden nord for Bergen. I begynnelsen av februar 2010 fikk hob-

Lomre

Rødspette

Illus

tras

jone

r: Th

orol

v Ra

smus

sen

6 8 l I V E T I F J O R D E N E

kysten. Dette vannet er rikt på planktonarter og står for et betydelig tilskudd til biomassen i fjordene. For den indre arm av Fensfjorden, Masfjorden, er mengden dyreplankton som pumpes inn utenfra, mange ganger så stor som den lokale dyreplanktonproduksjon.

Krepsdyr er en viktig dyreplanktongruppe i fjordene, og av disse er hoppekrepsen den vanligste. Det finnes over hundre arter plank-toniske hoppekreps. Den viktigste er raudåte (Calanus finmarchicus). Raudåta lever av plan-teplankton, og en voksen hunn kan bli 5 mm lang, mens en hann bare blir 3,6 mm. Raudåta foretar vertikalvandring i vannsøylen og er vanlig i de øvre lag om natten fra tidlig på våren. Den slutter vertikalvandringen og søker ned på dypt vann på sensommeren eller tidlig på høs-ten. Raudåte er av fiskeri- og marinbiologer ofte omtalt som Norges viktigste marine dyreart fordi den har en helt sentral plass i nærings-kjeden i våre farvann. De fleste av våre verdifulle fiskearter er avhengig av raudåte på en eller annen måte.

Av lyskreps eller krill er det fem–seks arter som er vanlige i fjordene. Den viktigste, både tallmessig og økologisk, synes å være den opptil 40 mm lange krillen Meganyctiphanes norvegica. Krillen lyser om natten, og dens latin-ske navn betyr nettopp det. Krill er en viktig del av føden for mange torskefisk, spesielt kolmule og sei.

I fjordplanktonet finnes også noen pela-giske reker. Skarlagensreken Sergestes arcticus er vanlig på dypt vann. Den er gjennomsiktig med røde pigmentflekker og er opptil 10 cm lang. Glassreken Pasiphaea multidentata er vanligst. Den er hvitaktig, gjennomsiktig og kan bli 10 cm lang. Den er ofte bifangst i fangster av vanlig reke. lyr er den torskefisk som spiser mest av disse to planktoniske rekene.

eller arten en hovedrolle, eller er den bare en statist? Kronemaneten Periphylla periphylla har en hovedrolle i lurefjorden, men er en statist i Masfjorden.

En stor del av planktonet er larver av planktondyr eller av vanlige bunndyr og fisk. Eksempler på slike er larver av svamp, børste-mark, muslinger, snegler, krepsdyr, mosdyr, pigghuder og fisk. Artssammensetningen endret seg gjennom året. I våre områder vil arter som har en nordlig utbredelse, ha larver i planktonet tidlig på våren, og arter med sørlig utbredelse først i august/september.

Dype fjorder som Korsfjorden, Osterfjorden og Fensfjorden, har et meget stort artsmang-fold i dyreplanktonet. Antall arter varierer mellom 200 og 300 og er blant de høyeste for norske fjorder. Grunnen til dette er at fjordene omkring Bergen periodevis har stor innstrøm-ming av atlantisk vann med planktonarter som egentlig hører hjemme i sørlige farvann. I fjorder med stor tilførsel av ferskvann in-nerst i fjorden (Masfjorden, Osterfjorden og Samnangerfjorden) vil den estuarine sirkula-sjon føre til at sjøvann nærmest suges inn fra

I Norge er det funnet 12 krillarter. Her er bilde av den største i våre farvann, Meganyctiphanesnorvegica. Denne er sammen med raudåte et viktig ledd i næringskjeden. Den kalles også lyskreps da den har en rekke lysorgan som sender ut tydelige lysglimt.Krill utgjør for øvrig en stor del av maten for bardehvalene.

Raudåte (Calanus finmarchicus) er en av de vanligste hoppekrepsene i våre farvann. Den er meget viktig føde for større dyr. Raudåten og de andre plaktoniske hoppekrepsene utgjør et sentralt ledd i næringskjeden i havet.

Foto: Havforskningsinstituttet

Foto: Havforskningsinstituttet

6 9l I V E T I F J O R D E N E

Pilormene er større, og i våre fjorder finnes det minst fire vanlige arter. De er alle rovdyr og spiller en viktig rolle i økosystemet fordi de eter annet dyreplankton som hoppekreps og fiskelarver.

Maneter er en spesiell gruppe dyr som alle som ferdes på sjøen kjenner. Det er flere grup-per av maneter. En gruppe har små meduser som lever i kolonier, og ofte henger de sammen etter hverandre i lange lenker. En sørlig art som kom inn i fjordene våre høsten 2001, har navnet Apolemia uvaria. Den forårsaket massedød av oppdrettsfisk ved at den tettet noten og derved stoppet den nødvendige vanngjennomstrøm-ningen i merden.

Glassmaneten Aurelia aurita er den vanligste av større maneter i våre fjorder. Vi kan også treffe på den blå brennmaneten Cyanea lamarcki.Glassmaneten sett ovenfra kjennes lett igjen på

Periphylla periphylla.

Periphylla periphyllaI SEIMSFJORdEN, SOM ER ENforlengelse av Lurefjorden mot sørøst, gjorde Per Johannesen, en av redaktørene av denne boken, og hans kollega Arne Ervik en overraskende observa­sjon. I forbindelse med en resipientundersøkelse for Lindås kommune i 1980 skulle de ta et reketråltrekk på et gammelt rekefelt i Seimsfjorden. Trekket ble tatt på ca. 250 meters dyp. datrålen kom opp bak båten, kom trålposen opp i overflaten, stor og rød. de trodde at de hadde tatt århundrets trekk. Trålen inneholdt fire planktoniske reker utenom flere hundre kilo av en dypvannsmanet, en kronemanet som heter Periphylla periphylla.

dette er en stor art som kan bli nesten 50 cm høy og veie opptil 1,5 kg. Arten finnes også i andre dype fjorder rundt Bergen, men ikke i slike mengder. Forekomsten i Lurefjorden har vært undersøkt av norske og internasjonale forskere ved flere anledninger etter 1980. Årsaken til den store kon­sentrasjonen av maneten akkurat i denne lokaliteten er fortsatt et åpent spørsmål. Smak litt på det latinske navnet og del det opp med tanke på norsk uttale og at han som var ansvarlig for undersøkelsene heter Per og er avholdsmann. Per i fylla, gjett om det har gitt opp­hav til vennskapelig “mobbing”.

Her ser du en planktonisk børstemark (Tomopteris sp). Denne er ikke uvanlig hos oss, men den er helt glassklar og vanskelig å få øye på. Rovdyr er avhengig av å kunne komme usett inn på byttet. Derfor er det en fordel å være gjennomsiktig for ikke å bli sett. Børstemark er en tallrik gruppe som med få unntak lever på bunnen, noen er frittlevende og noen bygger rør.

En vakker, planktonisk snegl, Clione limacina. Dette er en av de få planktoniske sneglene i Norge. Denne er uten skall og kalles hvalåte på norsk.

Foto

: E. S

vens

en

Foto

: E. S

vens

en

Foto

: Hav

fors

knin

gsin

stit

utte

t

Havforskningsinstitut te t 2010

• Bergensfjordene − natur og bruk• Grafisk design bok, 192 s.• Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking, redigering

Page 5: Prepress publikasjoner

1 7 9N O R D Å S V A N N E T – S l I K J E G H A R S E T T D E T

betyr at i den tiden kunne ikke Frants Beyer og Edvard Grieg, og senere Christian Michelsen, fiske sin torskemiddag i Nordåsvannet dypere enn 15 meter.

Også i det ytre bassenget var det perioder med stagnerende bunnvann, men det var bare korte perioder. Her ble bunnvannet skiftet ut hver vinter. Utskiftninger om sommeren var heller ikke så sjeldne. I dette området skvulpet det fra tid til annen råttent H2S-holdig vann fra det indre bassenget som la seg i ca. 15 meters dyp, før det ble fanget opp av vannmassene rundt og transportert ut av Nordåsvannet.

Ordfører Arne Næss sa en gang til meg da jeg holdt et foredrag om Nordåsvannet; “Hva med overflaten? Jeg bader ikke på 10 til 15 meters dyp.” Og det er rett, de som bor rundt Nordåsvannet har alltid vært og er interessert i bading. Badevannskvaliteten ble etter hvert dårligere ettersom utbyggingen i området økte kraftig utover i 1960-årene. Vannet ble mer og mer grumset både av økt algevekst og partikler tilført fra kloakk og annen avrenning. En av fordelene i Nordåsvannet er lagdelingen i vannet. Det vil si at det er flere vannlag med lavere saltholdigheter oppå hverandre og et brakkvannslag øverst. Dette betyr at vann-massene er stabile. Når sommeren gjør sitt inntog, blir overflatelaget hurtig oppvarmet, og temperaturen i overflaten kan lett komme over 20 grader. Den som har badet her har jo

også kjent at det kan være betydelig kaldere bare et kort stykke under overflaten. Denne skarpe lagdelingen av vannmassene har også en vesentlig betydning om vinteren. Dette gjør at det fryser is på Nordåsvannet tidligere enn på ferskvannene i nærheten. Det har å gjøre med sirkulasjon i vannmassene. Før ferskvannene fryser må alt vannet kjøles ned til 4 grader. I stille vær er imidlertid lagdelingen i Nordåsvannet så markert at dypere vannlag er nesten som en bunn, og avkjølingen går bare noen få centimeter ned i vannet før isen dan-nes på overflaten. Gjennom årene har denne isen vært arena for aktiviteter som skøyteløp, isfiske, billøp og hesteveddeløp. De to siste

Frants Beyer og Edvard Grieg klar for en tur på Nordåsvannet.

Christian Michelsen og Klaus Hansen med fruer i seksæring på Nordåsvannet ved Fjøsanger.

Foto

: Ate

lier K

K, u

tlån

t av

UBB

Foto

utl

ånt a

v U

BB

1 7 8 N O R D Å S V A N N E T – S l I K J E G H A R S E T T D E T

dette i en avisartikkel. Det gjorde at vi kom i et dårlig lys hos kommunen. Overraskelsen var stor da jeg et par måneder etterpå fikk telefon fra kommunen med spøsmål om vi allikevel kunne gjøre en jobb for dem i Nordåsvannet. Dette var startskuddet for min karriere med miljøundersøkelser og oppdragsforskning.

HydRogRafi, oKSygen og næRingSSalteR

Nordåsvannet har vært av interesse gjennom flere generasjoner. Nærheten til Bergen og den store aktiviteten i byen fra rundt 1900 gjorde at Nordåsvannet var et område som også ble brukt i vitenskapelige undersøkelser.

Gaarder (1916) besøkte Nordåsvannet åtte ganger i perioden august 1912 til mai 1914. Han konsentrerte seg om oksygen-forholdene i vannet, og han fant råttent bunnvann i det innerste bassenget. Han karakteriserte Nordåsvannet som en typisk poll etter disse undersøkelsene. Også Strøm (1936) fant råttent (oksygenfritt) bunnvann i juni 1932. Viktige kjennetegn for en poll er den grunne terskelen ytterst mot fjordsyste-mene utenfor og et dypbasseng innenfor. I Nordåsvannet er denne terskelen ved Strømme bro. Nordåsvannet har flere basseng med

terskler imellom. Den viktigste terskelen inne i vannet er den mellom Kyrkjetangen og Søvikneset. Denne terskelen er 10 meter dyp og skiller Nordåsvannet i to hovedbasseng, et ytre og et indre. Det ytterste bassenget har et maksimumsdyp på 54 meter og det indre et maksimumsdyp på 90 meter.

Poller med grunn terskel gir periodevis stil-lestående (stagnerende) bunnvann, og i disse periodene forbrukes oksygenet i vannet under nedbrytningen av organisk materiale. Hvis alt oksygenet brukes opp og nedbrytningen fortsetter, dannes det “råttent” bunnvann som inneholder hydrogensulfid (H2S). Dette lukter som råtne egg.

Utskiftningen av bunnvannet skjer i de pe-riodene tyngre vann kan komme over terskelen og trenge ned i det stillestående bunnvannet. Det skjer når brakkvannslaget på overflaten er tynt. Dette er tilfelle først og fremst sen høst og tidlig vinter når det meste av nedbøren er bundet i is og snø, slik at ferskvannstilførselen til overflatelagene er liten. Det samme kan en sjelden gang skje om sommeren i ekstra tørre perioder og under spesielle vindforhold.

Naturtilstanden i det indre bassenget, altså slik vannet var uten menneskelig påvirkning, var et nokså permanent råttent vann fra ca. 10–15 meters dyp og helt til bunns på 90 me-ter. Bunnvannet hadde en saltholdighet på litt over 31 og en temperatur på vanligvis 5 grader Celcius. Vannutskiftingene gikk sjelden helt til bunns på 90 meter. Det foreligger en rekke målinger i perioden 1900–1970, og det er bare registrert totalutskiftning av bunnvannet to ganger, nemlig i de kalde vintrene i 1941–42 (Wiborg 1944) og sommeren 1913 (Gaarder 1916). Etter 1970 er det ikke registrert noen totalutskiftning av bunnvannet, men som vi se-nere skal se, har spennende ting skjedd. Dette

Sans for proporsjoner. Innlegg i BT 24. februar 1970.

1 3 4 P Å V I R K N I N G O G B R U K A V F J O R D E N E

skjell, slangestjerner og makk. Her har forhol-dene vært stabile og gode i hele undersøkelses-perioden. Det samme kan sies om forholdene på den grunnere stasjonen Sture 2.

På stasjonene 8 og 9 i Sturevågen har for-holdene vært noe mer variable. På Sture 9 har tilstandsklassen vært God/mindre god. På Sture 8 har tilstandsklassen variert fra God til Megetdårlig. Vannmålingene viser at det fra tid til annen er lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Lavt oksygeninnhold gir med en gang utslag på bunnfaunaen ved at tallet på arter og individer blir redusert. Artene som dominerer faunaen på Sture 8 er arter som overlever perioder med lavt oksygeninnhold, i første rekke noen arter makk (bl.a. Pectinaria koreni, Spiochaetopterus typicus) og skjell (bl.a. Thyasira sarsi).

Undersøkelsene i strandsonen har ikke avdekket større endringer i forekomsten av de

enkelte artene. Antall arter har variert noe fra år til år. Endringene er naturlige svingninger og er ikke blitt knyttet opp til driften av terminalen. Stasjonene i strandsonen er lagt til områder hvor det er grisetang. Dette er en art som har en stabil utbredelse over lang tid. Dette fører til et mer stabilt miljø og vekstbetingelser for andre arter. Grisetangplantene er forholdsvis lange og kan dekke et stort område ved fjære sjø. De ligger da over og beskytter andre alger og dyr mot uttørking, direkte sollys, predatorer etc. Når det blir flo sjø flyter grisetangplantene opp, og slipper ned lys til algene under.

Blåskjell er en art som har vist seg godt egnet for analyser av ulike forurensingskom-ponenter. De filtrerer vannet og vil samle opp de ulike typer miljøgifter som er i vannet. I strandsonen ved terminalområdet er det ikke naturlige bestander av store nok skjell til at

Ved oljeterminalen på Sture er strandsonen undersøkt ved hjelp

av ruteanalyse. Innenfor ruter på

50x50 cm blir alle dyr og alger >1 mm

registrert. For å lettere kvantifisere mengden

av de enkelte artene blir det benyttet en

rute som er delt inn i 25 mindre ruter.

Blåskjell tar opp næring ved å filtrere ut partikler fra vannet. Det er ikke bare mat som blir tatt opp, men også kjemiske stoffer som er i vannet. Blåskjell er derfor ofte brukt for å avdekke om det er forurensning i et område. Det er imidlertid ikke alle steder det vokser blåskjell. Skjell kan da bli satt ut i bur i strandsonen. På bildet ser en et bur som blir satt ut i strandsonen ved Stureterminalen i Øygarden.

I 2002 ble det hengt ut CD-plater i ulike dyp ved Ågotnes, Rong og Sture i Øygarden. Hensikten var å teste ut om CD-plater var et egnet substrat for å fange opp arter som hadde kommet med ballastvannet i tankbåtene til Stureterminalen. Det ble imidlertid ikke funnet arter som ikke allerede var kjent fra før i Norge, men CD-ene viste seg å være egnet til dette formålet.

1 3 5P Å V I R K N I N G O G B R U K A V F J O R D E N E

de kan analyseres for innhold av miljøgifter. I 1991 ble det derfor satt ut bur i strandsonen med skjell som ble hentet fra andre naturlige bestander i området.

De siste årene er det også blitt søkt etter in-troduserte arter som kan ha kommet med bal-lastvannet. Deler av dette arbeidet har bestått i å sette ut CD plater i ulike dyp, for å se hvile arter som festet seg til platene. Ved å sette ut platene er det ledig substrat til eventuelle intro-duserte arter som kommer med ballastvannet. Det er også blitt søkt etter introduserte arter i strandsonen. Så langt er det ikke funnet noen arter som ikke allerede forekommer i Norge.

KonklusjonUndersøkelsene har vist at terminaldriften på Sture ikke har gitt varige skader på miljøet.

I byggefasen av de store lagerhallene i fjellet ble det registrert en viss påvirkning i Sturevågen av steinstøvet fra sprengningsarbeidet. Kort tid etter at dette arbeidet var fullført var imidlertid forholdene tilbake til det normale. Heller ikke blåskjellene har fanget opp oljekomponenter som kan tilbakeføres til terminaldriften. Dette betyr at de som har driftet Stureterminalen, har hatt en god hånd med anlegget. Derfor er også de prøvene vi har samlet i området et godt referansemateriale fra de ytre fjordene i Hordaland.

Fiskeredskap som mistes er et stort problem da de kan fortsette å fiske i mange år. Tapte garn kalles spøkelsesgarn og er godt kjent fra våre kyster. På bildet ser du en fiskeruse, men den er nok sluttet å fange fisk.

Krabbeteiner er også lett å miste, og her et

eksempel på dette.

Foto

: Erl

ing

Sven

sen

Foto

: Erl

ing

Sven

sen

Havforskningsinstitut te t 2010

• Bergensfjordene − natur og bruk• Grafisk design bok, 192 s.• Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking, redigering

Page 6: Prepress publikasjoner

NorwegiaN SpriNg-SpawNiNg HerriNg& NortHeaSt arctic cod

100 Years of Research and Management

Edited by Odd Nakken

Havforskningsinstitut te t 2008

• Norwegian Spring-spawnig Herring & Northeast Arctic Cod,• Grafisk design, bok 182 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking

Page 7: Prepress publikasjoner

23F R O M F I S H E R I E S R E S E A R C H TO F I S H E R I E S S C I E N C E , 1 9 0 0 – 1 9 4 0 23

The most important achievement of ICES in these early years was the organi-zation of the cooperative international investigations through the Committees, later called Commissions.

Hjort was elected chairman of Committee A which had representatives from

1902 (ICES 1903), he proposed that work in the North Sea should be undertaken

surveys on the banks in summer and winter, combined in winter with plankton

of the spawning grounds. Special survey efforts would have to be aimed at the young stages. In a progress report in 1905 (ICES 1905), Hjort refers to particu-larly good material on the young stages of Gadoids in the North Sea obtained from research vessel surveys, with German and Danish vessels operating in the southern North Sea and “Michael Sars” in the northern part.

2.4 The introduction of stock age compositions in ICES

There was some uncertainty regarding how long the Committees were to func-1907

proposals were made for further extensions. By this time the Bergen group had

Johan Hjort on board “Michael Sars” in 1902.

22 F R O M F I S H E R I E S R E S E A R C H TO F I S H E R I E S S C I E N C E , 1 9 0 0 – 1 9 4 0

For the second preparatory conference in Kristiania, Hjort contributed a conference document (ICES 1901) that described two main problem areas: 1) the

2) the causes of the periodic occurrence

the ICES Committees A and B. His proposals and plans for the international investigations were a description of the survey programme already started by the

A further demonstration of Hjort’s attempts to have his new approach to

demonstrated by recommendation D of the Protocol of the Kristiania Conference: “The Conference considers it absolutely indispensable that each of the countries

stemmed from the promising results of the start of the “Michael Sars” opera-tions. This methodical approach is interesting in a historical perspective since programmes based on surveys came to be the most important element of IMR’s resources research from 1950 onwards. By that time, however, the prominent use of this expensive research method was hardly a choice by tradition, but rather related to the special characteristics of Norway’s cod and herring resources, stocks which migrated over large expanses of the sea.

At the inaugural meeting of ICES in Copenhagen in 1902, Hjort announced that according to the proceedings of the Norwegian Storting, the grant-in-aid for the international study of the sea was made for the express purpose of obtaining practical results, and that he believed this was the case also for the contributions of some other countries. In view of these limitations it appeared to be neces-sary to concentrate attention on a few important problems of practical interest. These were later adopted in nearly identical form as the terms of reference for Committees A and B, and are thus worth quoting:

biology of these and other allied species.

The committees were to conduct their investigations over a three-year period

In the process of the creation of the International Council for the Exploration of the Sea several nations had, as noted above, stated their views that practical

territorial limits also representing the limits of coastal state jurisdiction over

the Committees were doubtless keenly anticipated, but we can now see that 30to 50 years, depending on the standards set for advice, would pass before ICESwould start to function in an advisory capacity with respect to the regulation of

Havforskningsinstitut te t 2008

• Norwegian Spring-spawnig Herring & Northeast Arctic Cod,• Grafisk design, bok 182 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking

Page 8: Prepress publikasjoner

Havforskningsinstitut te t 2007

• The Norwegian Coastal Current• Grafisk design, bok 164 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking

Page 9: Prepress publikasjoner

skomvær lighthouse

moholmen lighthouse

svenner lighthousegjeslingan lighthouse

andenes lighthouse

torbjørnskjær lighthouse

oksøy lighthouse

obrestad lighthouse homborsund lighthouse

træna lighthouse

skrova lighthouse

bastøy lighthouse

fruholmen lighthouse

slettnes lighthouse

fÆrder lighthouse

åsvÆr lighthouse

fugløykalven lighthouse

jomfruland lighthouse

landegode lighthouse

gullholmen lighthouse

lighthouse

lindesnes lighthouse

14 Introduction

the Skagerrak, the North Sea, the Norwegian Sea and the Barents Sea, have -

-WFD

a

of the management of the marine environment and its resources. The term “an

-plex of plant, animal and micro-organism communities and their non-living environment, interacting as a functional unit”. In simpler terms, an ecosystem

-ment and with each other. The physical environment is an important part of

where they can live.

Figure 1.6 Aerial view of the Vega Archipelago.

Photo: Torild Wika

The Norwegian oceanic margin consists of the continental shelf, the continental slope and the continental rise. On the shelf there are several shallow banks separated by deeper channels. The coast is protected by a barrier island system and on the adjacent

land area minor coastal plains backed by mountain ranges are quite common. The continental slope is rather steep and falls away into the deep oceanic water. Fjords that reach depths of up to 1300 m are a characteristic fea-ture of the Norwegian coast. The

fjords are submerged U-shaped valleys carved out by the thick glaciers that once covered the country. Rivers have frequently created deltas at the head of the fjord and such deltas are often the only place on the fjord where vil-lages and farms can be established.

Box 1.1 Coastal areas – oCeaniC margins

Brackish water

RiverNTW

Shelf

Coastal Plain

Slope

Deep Sea

Submarine Canyon

Rise

IslandsFjord

Sketch of a typical Norwegian oceanic margin.

15Introduction

Havforskningsinstitut te t 2007

• The Norwegian Coastal Current• Grafisk design, bok 164 s. • Bildebehandling, grafer/grafikk, sideombrekking

Page 10: Prepress publikasjoner

Fisken og havet, særnummer 1–2010

Havforskningsrapporten  2010

Havforskningsinstitut te t 2010−d.d.

• Havforskningsrapporten, Fisken og havet særnummer, årlig publ.• Grafisk design, ny design 2010. Bildebehandling og grafikk• Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Page 11: Prepress publikasjoner

128 h av f o r s k n i n g s r a p p o r t e n | r e s s u r s e r

Lodde Barentshavet

Lodde – Mallotus villosusAndre norske namn: Hannfisk vert kalla

faks­lodde og hofisk sil­loddeFamilie: Loddefamilien OsmeridaeMaks storleik: Sjeldan over 20 cm og 50 gramLevetid: Sjeldan meir enn 5 årLeveområde: BarentshavetHovudgyteområde: Kystnært ved Troms,

Finnmark og KolahalvøyaGytetidspunkt: Mars–aprilFøde: PlanktonSærtrekk: Namnet har lodda fått fordi hannen får

ei stripe av hårete skjel langs sida i gytetida

Nøkkeltal:SISTE ÅRS KVOTE: Totalkvoten var på 390 000 tonn,

av dette 10 000 tonn forskingsfangstSISTE ÅRS FANGST: Totalfangsten er på 306 000

tonn (Russland tok ikkje heile kvoten)

Status og rådEtter ein oppgang i 2005–2008 har loddebestanden no stagnert, og målinga hausten 2009 viste ein liten nedgang i høve til året før. Men den er stor nok til at det kan skast kommersielt, og kvoten for vinteren 2010 vart sett til 360 000 tonn, ein nedgang på 30 000 tonn i høve til vinteren 2009. Som i 2009 er 10 000 tonn sett av til forskingsføremål.Sidan systematiske målingar av bestanden tok til i 1972 har det vore

tre bestandssamanbrot. Samanbrota er knytte til dei store årsklassane 1983, 1998–1999, 2002 og 2004 av norsk vårgytande sild i Barentshavet. Rekrutteringa til loddebestanden, målt om hausten som 0-gruppe og 1-gruppe, har vore god dei siste åra. Den siste sterke årsklassen av norsk vårgytande sild (2004) er no ute av Barentshavet, og rekrutteringsutsik-tene for lodda er dei næraste åra gode. Bestandsmålinga i september 2009 resulterte i eit overslag over

totalmengda på 3,8 millionar tonn, der om lag 2,3 millionar tonn var modnande sk som vil gyta våren 2010. Den blanda norsk-russiske skeri kommisjon har vedteke ein forvaltingsregel som går ut på at det skal vera mindre enn 5 prosent risiko for at gytebestanden skal koma under 200 000 tonn ved gytetidspunktet. ICES gjev sine råd om lod-deforvaltinga ut frå denne regelen. I 2010 er gytebestanden rekna ut til å verta 517 000 tonn dersom heile

kvoten på 360 000 tonn vert teken.

Fiskeri2009 var det første året med kommersielt ske sidan 2003. I løpet av dei siste 20 åra har loddesket vore stoppa tre gonger på grunn av store endringar i bestandsstorleiken. Loddekvotane vert delte mellom Noreg og Russland i høvet 60/40. I den tida sket var på topp, vart det ska i to sesongar; ein om vinteren og ein om hausten. Vintersket er på lodde som er på veg inn for å gyta, medan sket om hausten føregjekk i beiteområda nord i Barentshavet. I seinare år har det berre vore ska om vinteren. Fisket på norsk side er hovudsakleg eit ringnotske, men når lodda kjem nær land før gyting, vert det også ska ein del med ytetrål. Russiske skarar skar hovudsakleg med trål. Noko av kvoten kan bli sett av til tredjeland i byte for annan sk, så det har tradisjonelt vore innslag av båtar frå Færøyane og andre land i loddesket.

Kontaktperson: Sigurd Tjelmeland | [email protected]

Utvikling av rapportert fangst av lodde i Barentshavet.

Fakta om bestanden:Lodda er ein liten laksefisk som lever heile sitt korte liv i Barentshavet. Det finst også andre lodde­bestandar på den nordlege halvkula. Dei viktigaste held til ved Island, ved Newfoundland og i Bering­havet. Bestanden i Barentshavet er jamt over den største. Lodda lever som stimfisk i dei frie vassmas­sane og lever først og fremst av raudåte. Frå dei er ca. 10–12 cm et dei også mykje krill. Lodda er ein sentral organisme i økosystemet, og mange preda­torar har lodda som viktig føde. Først og fremst et torsken mykje lodde, men også grønlandssel, ulike kvalartar, sjøfugl og annan fisk har lodde på menyen.

Dei fleste individa døyr etter å ha gytt første gongen, vanlegvis når dei er fire år gamle.

Lodda beitar over store delar av Barentshavet, først og fremst langs polarfronten og lenger nord og aust. Utpå seinhausten vandrar fisken sørover, og om vinteren held bestanden seg sør for polarfronten og iskanten. Den modnande delen av bestanden, som består av fisk som er 3–5 år gamal og lengre enn ca. 14 cm, vandrar mot kysten, og når gjerne land i byrjinga av mars. Gytinga føregår ved botnen, for det meste på djup frå 20–60 m, der det finst sand, grus og singel. Egga klistrar seg til botn og ligg der til dei klekkar etter ein månads tid. Larvane kjem opp i dei øvre vasslaga og driv med straumen ut frå kysten og austetter, og om sommaren er dei spreidde over store deler av det sentrale og austlege Barents­havet. Utbreiinga og vandringane er påverka både av storleiken på bestanden og av klimaet i Barentshavet.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

Fan

gstk

vant

um (

tuse

n to

nn)

Lodde i Barentshavet

1965

1967

1969

1971

1973

1975

1977

1979

1981

1983

1985

1987

1989

1991

1993

1995

1997

1999

2001

2003

2005

2007

2009

Andre land

Noreg

BA

RE

NT

SH

AV

ET

Ressurser i åpne vannmasser

Foto

: Tho

mas de Lange W

enneck

129r e s s u r s e r | h av f o r s k n i n g s r a p p o r t e n

Lodde ved island/øst-grønland/jan mayen

Fakta om bestanden:Gyteområdene til denne bestanden finnes på sør- og vestkysten av Island, mens oppvekstområdet er vest og nord av Island. Områdene mellom Nord-Island, Grønland og Jan Mayen benyttes som beiteområder. Lodda blir kjønnsmoden 3–4 år gammel. Den blir sjelden mer enn 20 cm lang og eldre enn 5 år. Navnet har lodda fått fordi hannen får en stripe av hårete skjell langs siden i gytetiden, da kalles den gjerne fakslodde. Hunnen er uten denne stripen og kalles sil-lodde. Det meste av lodda dør etter å ha gytt første gang. Lodda gyter eggene på bunnen, der eggene limer seg fast til sand og grus. De klekker etter om lag en måned, og larvene driver med klokken rundt Island. Før den er 10–12 cm spiser lodda mest raudåte, men krill blir en viktigere del av dietten jo større lodda blir. Rekrutteringen påvirkes av svingninger i klimaet, men også av predasjon fra torsk, annen fisk, hval og fugl. Torskebestanden er svært avhengig av lodda for vekst og reproduksjon.

Status og rådLoddebestanden har vist en nedgang de siste årene. Bestands-vurderingen skjer vanligvis på grunnlag av tre ulike tokt i august, oktober–november og januar. Fullstendig bilde av bestanden mangler ved starten av skesesongen, som starter i juli og varer til gytingen i februar-mars. Det blir derfor benyttet modeller til å fremskrive bestan-den, og gitt en foreløpig kvote (2/3 av antatt endelig kvote) basert på fremskrivingen. Kvoten blir justert når resultatene fra undersøkelsene om høsten og vinteren er tilgjengelige. Fisket blir regnet som bære-kraftig fordi en lar det være igjen 400 000 tonn lodde som får gyte. Hittil har en stort sett oppnådd dette forvaltningsmålet. I 2009 ble det imidlertid registrert mindre enn 400 000 tonn lodde på gytefeltene. De siste årene har det av forskjellige årsaker vært vanskelig å kartlegge bestanden om sommeren og høsten. Sommeren og høsten 2009 var det umulig å få et mål på gytebestand og umoden lodde. ICES har anbefalt at det ikke blir åpnet for loddeske i sesongen 2009/2010 før det eventuelt foreligger ny informasjon om bestanden. Island har utført tokt i januar 2010, og registrert en gyte bestand på 530 000 tonn. På bakgrunn av dette er det satt en totalkvote på 130 000 tonn. Den norske andelen av totalkvoten er 28 431 tonn.

FiskeriLoddesket ved Island, Øst-Grønland og Jan Mayen foregår i hoved-sak med ringnot. Fisket på denne bestanden er blitt redusert de siste årene (gur). På grunn av det lave gytebestandsestimatet ble det ikke åpnet for ske i sesongen 2008/2009. For sesongen 2009/2010 er det som nevnt ovenfor åpnet for et ske på 130 000 tonn.

Kontaktperson: Bente Røttingen | [email protected]

Lodde – Mallotus villosusAndre norske navn: Hannfisk kalles faks-lodde og hunnfisk sil-loddeFamilie: Loddefamilien (Osmeridae)Maks størrelse: Sjelden over 20 cmLevetid: 5 årLeveområde: Vest og nord av Island,

inn mot Grønland og Jan MayenHovedgyteområde: Langs sør- og vestkysten

av IslandGytetidspunkt: Februar–marsFøde: PlanktonSærtrekk: Navnet har lodda fått fordi hannen får

en stripe av hårete skjell langs siden i gytetiden

Nøkkeltall:KVOTERÅD 2009/2010: Ingen kvoteråd før ny

informa sjon om bestanden er tilgjengeligKVOTE 2008/2009: Kvoten satt til 0 tonnTOTALFANGST 2008/2009: 15 100 tonn,

norsk andel: 0 tonnNORSK FANGSTVERDI 2008: 65 mill. kroner

Utvikling av rapportert fangst av lodde ved Island, Øst-Grønland og Jan Mayen (blå linje totalfangst, rød linje norsk fangst).

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

1978

1981

1984

1987

1990

1993

1996

1999

2002

2005

2008

Fan

gst

(tus

en t

onn

)

Fangst av lodde

NO

RS

KE

HA

VE

T

Ressurser i åpne vannmasser

104 h av F O r S k N I N G S r a P P O r t E N | a k va k u lt u rh av F O r S k N I N G S r a P P O r t E N | a k va k u lt u r

viser en nervøs atferd i fangenskap. De har territorial opp-førsel og behov for skjul. I en oppdrettssituasjon kan dette føre til kronisk stress, som resulterer i redusert helsestatus og påfølgende sykdomsutbrudd. Dette støtter opp under erfaringene fra praktisk bruk av leppesk i merdene, og viser at det er viktig å ta hensyn til artenes spesielle behov for å få bruken til å fungere.I en nyere undersøkelse av grønngylt og berggylt brukt

som rensesk i Møre og Romsdal, fant vi at mange indi-vider var bærere av Vibrio-bakterier. Hyppigst isolert var V. splendidus-liknende stammer og V. tapetis. Dette er bakterier som sannsynligvis ikke representerer noen trussel mot laksen. Leppeskene har også sine egne parasitter, som ikke deles med laksesk. Noen av disse, f.eks. Trichodina spp., kan imidlertid være involvert i vinterdødelighet hos leppesk. Mikrosporidieparasitten Ichthyosporidium gi-gantum kan forårsake store byller og svulster på grønngylt, og da mikrosporidier oftest smitter direkte mellom sk, representerer parasitten et potensielt problem i et eventuelt grønngyltoppdrett.

Vibriose hos grønngyltGrønngylten er tallrik på vestlandskysten, og den brukes derfor mye som lusebeiter i dette området. I 2004 og 2005

utførte vi en serie forsøk hvor et stort antall villfangede grønngylt ble smittet med ulike stammer av Vibrio tapetis. Resultatene bekreftet tidligere funn av V. tapetis i den ville bestanden og viste at en spesiell stamme av denne bakterien, opprinnelig isolert fra grønngylt i Hordaland, kan gi sykdom hos grønngylten. I tillegg ble bakterien V. splendidus funnet hos mange syke sk. Det ble også påvist Vibrio sp. som ikke tidligere er beskrevet hos leppesk. Dødelighetsdataene viser at det er tre til re ganger så

høy dødelighet av hunner som av hanner midt på sommeren. Det kan skyldes stress som følge av aggressiv atferd i forbindelse med grønngyltens gyteperiode, og det ser ut som om dødsårsaken hovedsakelig er vibriose forårsaket av de nevnte Vibrio-artene. For å redusere tapet av leppesk de første ukene etter fangst, bør sket kanskje foregå bare vår og høst.

Sykdomsproblemer hos oppdrettet berggylt Berggylten er både en effektiv lusebeiter og en relativt robust art. Det er imidlertid vanskelig å få tak i vill berggylt med rett størrelse. For å sikre stabil tilgang på leppesk av denert størrelse og kvalitet, er det nå etablert oppdrett av berggylt, blant annet ved Havforskningsinstituttet, Austevoll, i samarbeid med Villa Miljølaks AS og Marine Harvest Labrus. I den innledende fasen har det vært proble-mer med dødelighet av yngel, som antas å være forårsaket av bakterieinfeksjoner. Det er imidlertid ikke stilt en presis diagnose, og det er et klart behov for å studere disse pro-blemene i kommende sesonger.

Bruk av leppefiskDet ligger store muligheter i å bruke leppesk i bekjempel-sen av lakselus. På grunn av tapene av leppesk er dagens praksis i mange anlegg ikke akseptabel. Skal vi bruke leppesk må vi arbeide videre med å kartlegge problemene, legge en strategi for å få kontroll med dødeligheten og eta-blere driftsmodeller med akseptabel velferd for leppesken.

Foto

: Per Gunnar Espedal

Foto

: Anne B

erit Skiftesvik

105a k va k u lt u r | h av F O r S k N I N G S r a P P O r t E Na k va k u lt u r | h av F O r S k N I N G S r a P P O r t E N

Sykdom og smittespredning

Parvicapsulose ble først oppdaget i 2002 hos oppdrettslaks i sjø i Troms og Finnmark, i forbindelse med omfattende dødelighet. Siden da har parasitten blitt påvist i oppdrettslaks i alle områder med oppdrett i Norge. Parvicapsulose repre-senterer et betydelig sykdomsproblem, med økende alvorlighetsgrad nordover. Infeksjonene kan gi dødelighet, men den vanligste konsekvensen er nedsatt vekst og “produksjon” av tapersk (gur 1).Parasittene i gruppen Myxosporea

gjennomgår en oppformering i kroppen hos sk som kulminerer i dannelse av ercellede sporer, myxosporer, med en fast form og oppbygging. Påvisning og diagnose av infeksjoner har tradisjonelt blitt basert på funn av myxosporene ved mikroskopi, men i dag brukes i økende grad også molekylære metoder for påvis-ning. Med molekylære metoder kan vi påvise selv små mengder av parasitten, også før sporene dannes. Disse parasit-tene har en komplisert livssyklus som involverer enda en vert, en børstemakk. I makken dannes en helt annen type sporer, aktinosporer. Disse frigjøres i vannet og kan smitte sk. Myxosporene smitter kun børstemakk-verten, ikke sk.

ParvicapsuloseFisk med alvorlig parvicapsulose kan være tynn, sløv og mørk på farge. Utvendig ses i tillegg karakteristiske øyeblødninger (gur 2), og det kan være et økt innslag av katarakt og utstående øyne. Hos opp-drettslaks danner Parvicapsula-parasitten sporer i pseudobrankiene, et par organ plassert på undersiden av gjellelokkene, som regnes som tilbakedannede gjeller (navnet betyr falske gjeller). Cellene i pseudobrankiene invaderes av tidlige parasittstadier og det dannes sporer (gu-rene 4 og 5). Ved omfattende infeksjoner ødelegges organets struktur, det svulmer opp og dekkes ofte av hvitaktig puss (gur 3). Slike masser med sporer og betennel-sesvev kan bli frigjort direkte til vannet, da man kan nne sk hvor det bare er et sår igjen og mye av pseudobrankien er

Parvicapsulose hos oppdrettslaks

EGIL KARLSBAKK1 ([email protected]), ANDERS JØRGENSEN2, VIDAR NIKOLAISEN3, SVEIN ALEXANDERSEN4, KARL F. OTTEM5, ARE NYLUND6

1. Havforskningsinstituttet, 2. Veterinærinstituttet, 3. Lerøy Aurora AS, 4. PHARMAQ AS, 5. Mainstream Norway AS, 6. Universitetet i Bergen

Sykdommen parvicapsulose hos laks forårsakes av en mikroskopisk parasitt, Parvicapsula pseudo-branchicola, fra en svært spesiell gruppe parasitter som kalles slimsporedyr (Myxozoa, Myxosporea). Det nnes mer enn 125 arter slike parasitter hos våre marine sk, og et stort antall også i ferskvann.

ødelagt. Parasitten kan også danne sporer i gjellene, leveren og nyrene. Et uavklart spørsmål er i hvilken grad infeksjon i disse forskjellige organene bidrar til sporefri-gjøring fra sk til miljøet. Siden øynene forsynes med oksygen-

rikt blod via pseudobrankiene, er det blitt foreslått at ødeleggelser i dette organet kan medføre redusert blod- og oksygen-tilgang til øynene, og dermed nedsatt syn eller blindhet. Alvorlig angrepet sk kan oppføre seg som om den er blind. Iblant er leveren karrigul på farge, og marmorert eller med hvite striper. De lyse områdene inneholder store mengder Parvicapsula-sporer. Parvicapsula-infeksjon kan ha betyd-

ning ved utbrudd av andre sykdommer. Blant andre er virussykdommene IPN og PD ofte assosiert med parvicapsulose, og det er mulig parasitten svekker sken slik at andre infeksjoner blir mer alvorlige.

Parvicapsulose rammer både vår- og høst-utsatt laks, men høstutsatt sk er særlig utsatt. Fisk satt ut i august–september utvikler sykdommen gjennom vinteren,

Figur 1. Parvicapsulose produserer taperfisk i merdene.

Foto

: Per Anto

n Sæther, M

arin Helse A

S

Figur 2. Øyeblødninger er typisk ved parvicapsulose.

Foto

: Per

Ant

on

Sæth

er, M

arin

Hel

se A

S

og sporer påvises i pseudobrankiene i februar–mai. Utbrudd med dødelighet er vanligst i mars. Fisk satt ut i april–juni utvikler parvicapsulose i september–ok-tober. I tillegg er det i samme anlegg observert at sk satt ut i september er blitt smittet, mens sk satt ut i oktober unngår smitte. Disse observasjonene fra

Havforskningsinstitut te t 2010−d.d.

• Havforskningsrapporten, Fisken og havet særnummer, årlig publ.• Grafisk design, ny design 2010. Bildebehandling og grafikk• Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Page 12: Prepress publikasjoner

Fisken og havet, særnummer 1–2008

Havets ressurser og miljø 2008

Havforskningsinstitut te t 2005−2009

• Havets ressurser og miljø, Fisken og havet særnr. 1, årlig publ.• Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk• Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Page 13: Prepress publikasjoner

1616

Sam

men

drag

Tilstanden i økosystem Nordsjøen og Skagerrak

De siste fem–seks årene har det værtdårlig rekruttering til bestandene avtobis, øyepål, torsk og sild i Nordsjøen.Dette skyldes i hovedsak endringer ifysiske og biologiske betingelser, menstorske- og tobisbestanden også har liddunder overfiske. Ulovlige, urapporterte og uregulerte fangster samt dumping avfisk gjør det dessuten vanskelig å beregne størrelsen på enkelte bestander, spesieltmakrell og torsk.

Else [email protected] av forsknings- og rådgivningsprogrammet for Nordsjøen

Flere sørlige dyreplanktonarterDe varme forholdene fra 2006 fortsatte inn i 2007,og de høye temperaturene holdt seg frem til høsten.Modellberegninger viser at innstrømningen av atlan-tisk vann til Nordsjøen var rekordlav i 2007, sam-tidig som vinteravkjølingen har vært langt svakereenn vanlig. Utviklingen i planteplanktonproduksjo-nen i Skagerrak (norskekysten) i 2007 var stort settslik vi har sett de senere årene. Våroppblomstringenstartet ca. én måned tidligere enn normalt, med en ny oppblomstring senere på våren. De siste tjue åreneer det observert endringer i mengde, artssammen-setning og sesongsykluser av dyreplankton. Øktetemperaturer har skjøvet utbredelsesområdet forflere arter nordover, og mer sørlige arter har økt overlevelse i Nordsjøen. Kaldtvannskopepodenraudåte (Calanus finmarchicus) er i tilbakegang ogerstattes bare delvis av den mer varmekjære artenC. helgolandicus.

Store oljeutslippI 2007 var det to større hendelser i Nordsjøen sommedførte store utslipp av olje: havariet av MS Ser-ver ved Fedje i januar og utslippet på Statfjord A idesember. Prøver av sjøvann og fisk er samlet inn og

delvis analysert. Prøvetakingen i desember ble sterkthindret av dårlig vær.

Fortsatt dårlig rekrutteringTobis har en sentral rolle i økosystemet i Nordsjøen.Den er viktig føde for flere fiskearter og for hval. Etter flere år med redusert gytebestand var det en bedring i 2007. Torsk, hyse og nordsjøsild har hattdårlig rekruttering i de siste fem–seks årene, noesom antas skyldes endringer i fysiske og biologiskebetingelser. Spesielt for tobis og torsk skyldes detogså at det har vært fisket for mye. Fisket etter torsk i Nordsjøen skulle vært stoppet for flere år siden. Gytebestandene av hyse, makrell og brisling er i relativt god forfatning. Nordsjøsilda, derimot, harredusert reproduksjonsevne, og gytebestanden står ifare for å komme under føre-var-nivået.

Det er store problemer med å beregne størrelsenpå flere viktige bestander på grunn av upålitelig fangstatistikk. Spesielt problematisk er det for torskog makrell, da relativt store mengder av disse landesillegalt og/eller dumpes.

Fisk og sjøpattedyr fra sør Sardin og ansjos ser ut til å ha hatt større utbredelsei Nordsjøen i 2007 enn tidligere og ble tatt i fisket sammen med brisling fra den sentrale Nordsjøen.Innstrømning av varmt vann har også ført til at mervarmekjære delfinarter som vanlig delfin, stripedelfin og rissodelfin har dukket opp som tilfeldige gjester i området. Ellers er Nordsjøen dominert av tre hval-arter: vågehval, nise og springer. Antall individer avdisse synes å ha vært stabilt de siste ti årene.

BunndyrHavforskningsinstituttet har ikke hatt noen aktivitetpå bunnfaunaen i Nordsjøen siden 2005. Internasjo-nale studier for å sammenlikne utviklingen i bunn-dyrsamfunn fra 1986 til 2000 har vist ubetydeligeendringer. Noen arter har variert i antall på grunn avhøyere overflatetemperatur og lokal endring i sedi-mentet.

17

Nordsjøen – et økosystem i endring? Foto: Trond Thangstad

The North Sea – a changing ecosystem?

Havforskningsinstitut te t 2005−2009

• Havets ressurser og miljø, Fisken og havet særnr. 1, årlig publ.• Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk• Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Page 14: Prepress publikasjoner

Fisken og havet, særnummer 2 – 2006

Kyst og havbruk 2006

Havforskningsinstitut te t 2005−2009

• Kyst og havbruk, Fisken og havet særnr. 2, årlig publ. serie• Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk• Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Page 15: Prepress publikasjoner

Kan plankton brukes som fiskefôr?3.1Marin plankton som krill ograudåte utgjør en betydelig bio-masse. Flere forsøk har vist atdet kan være gunstig å benyttedem som ingredienser i fiskefôr. Ikke bare er de betydelige kilderfor marint fett og protein, mende kan også redusere mengdenmiljøgifter som finnes i enkelte marine produkter i dag. Det erimidlertid også utfordringer knyt-tet til bruk av disse råstoffene.Dette gjelder spesielt innholdet avfluor og tungmetaller, hvor både effekter og opptak må undersøkesog dokumenteres. Videre må bio-masse og bestander dokumenteresfor å få best mulige anbefalingerom uttak.

Rolf Erik [email protected]

Mari [email protected]

Tor [email protected]

Gro-Ingunn Hemre,[email protected]

Produksjonen i fiskeoppdrett har økt så mye i løpet av de siste to tiårene, at mannå begynner å få problemer med å skaffetil veie tilstrekkelig med fiskemel og fis-keolje som er de viktigste bestanddelenei fôret. Selv om det er vanskelig å spå om fremtiden, regner de fleste eksperter med at det vil bli mangel på en eller begge avdisse fôringrediensene i løpet av de nær-meste 5–15 årene. For å bøte på denne situ-asjonen, har man over lengre tid forsøkt åskifte ut fiskemel og olje med ulike plan-teprodukter. Dette har i en viss grad værtvellykket. Spesielt i laks er det nå mulig åerstatte store deler av fiskemelet med plan-temel uten at man ser noen klare negative

effekter. Men ved høye utskiftinger får fis-ken problemer. Spesielt er det mage-tarm-systemet det går utover, slik at man kanfinne ulike former for betennelsesreaksjo-ner. Det er også mulig å bruke store meng-der med planteoljer til laks uten at den serut til å lide av det. Men dersom man bru-ker slike oljer, vil innholdet av de såkaltemarine n-3-fettsyrene bli lavt i kjøttet. Deter disse fettsyrene som er spesielt gunstigeå innta dersom man vil unngå problemermed hjerte-karsykdommer.

Behov for alternative fôrkilderDersom man ønsker tilførsel av mermarint protein og fett, er det derfor nød-vendig å finne alternative kilder fra det marine miljø. De eneste store ressursenesom nå er tilgjengelige i havene, er de somfinnes i lavere trofiske nivåer, altså i ulike former for krill og plankton. I Antarktishar det lenge vært stor interesse for fiske på antarktisk krill, først og fremst artenEuphausia superba. I Nordatlanteren fin-nes også store mengder av krill og plank-ton som har potensial som råstoffkilderfor både fett og protein. Her er det førstog fremst amfipoder (Themisto libellu-

Figur 3.1.1Krill (Meganyctiphanes norvegica).

Krill (Meganyctiphanes norvegica).

Foto

: Line Anfinsen, H

avforskningsinstituttet

95KaPITTEL 3 HavBRUK KYST oG HavBRUK 2006

la), krill (Thysanoessa inermis og Mega-nyctiphanes norvegica) (Se Figur 3.1.1)samt raudåte (Calanus finmarchichus)man har konsentrert seg om. Dersom dissekan brukes i stedet for fiskebaserte råstof-fer, kan man forsyne oppdrettsnæringenmed råstoffer langt inn i dette århundret.

Etter hvert har man vist i flere fõringsfor-søk på arter som laks, torsk og kveite atdisse har potensial som fôrkilder. Selv om det ennå foregår forsøk, tyder alle resulta-ter så langt på at fisken vokser like godt, eller i noen tilfeller bedre, når inntil 60 %av fiskemelet erstattes med krillmel (Figur 3.1.2). Det samme gjelder når fiskeolje erstattes med olje som kommer fra raudåte(Figur 3.1.3). Det som er interessant i dettetilfellet, er at raudåteolje inneholder fetteti form av voksestre, som ikke er egnet somoljekilde for mennesker. Så det fisken gjør, er at den omformer fett som er “usunt” foross, til sunt fett som vi kan få i oss når vispiser laksen.

En annen fordel med å hente fett fra laveretrofiske nivåer er at mengden miljøgifter er langt mindre. Mange av disse miljøgiftenehar den egenskapen av de akkumulereshver gang de spises av fisk eller plank-ton som er høyere opp i næringskjeden.Og siden fisk befinner seg høyt oppe, kan man finne fisk hvor mengden av slike stof-fer er relativt høyt. Dersom man så hop-per over dette trinnet og gir oppdrettsfisk dietter som er basert på plankton, vil der-for innholdet av miljøgifter være vesentliglavere.

Ulike utfordringerMen det er også flere utfordringer for-bundet ved bruk av organismer fra laveretrofiske nivåer. Ett velkjent problem er at mange inneholder store mengder fluor, som først og fremst kommer fra skalleneder fluor inngår i en kjemisk struktur som gjør skallet hardere (Ca5(PO4)3F). Tidli-gere arbeid for å finne nytteverdi av krill stanset opp på slutten av 1970-tallet, da detviste seg at regnbueørret tok opp fluor når de ble gitt fôr som inneholdt krill. Dette var fisk som gikk i fersk- eller brakkvann. Fluor i fôr til saltvannsfisk har vist seg å være et mindre problem. Vi har gitt kveite,torsk og laks fôr hvor inntil 100 % av meletvar krillmel. Det ble ikke observert noenøkning av fluornivå i verken bein, muskel, gjelle, nyre eller skinn/skjell, sammenlik-net med fisk som var gitt et fôr laget av fis-kemel (Figur 3.1.4, fluor i prøver fra laks).

Dessuten kan enkelte krillarter inneholderelativt høye mengder av uønskede metal-ler, og dette er til dels reflektert i melene (Tabell 3.1.1). For eksempel finner man høye kadmiummengder i mel produsertfra arktiske amfipoder. For enkelte kril-

0

2

4

6

0 % krill 20 % krill 60 % krill 100 % krill 150 mg F-

Mengde krillprotein eller ren fluor

Fluor i kjøtt og bein hos laks foret med krill eller ren fluor

MuskelBein

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

Dag

ligtil

veks

t(%

)

Daglig tilvekst hos laks over 140 dager fôret pådietter tilsatt fiskeolje eller raudåteolje.

Fiskeolje

Raudåte olje

Figur 3.1.2Gjennomsnittlig daglig tilvekst hos laks på dietter hvor om lag 50 % av fiskemelet er erstattet med mel fra krill eller amfipoder.Average daily growth in Atlantic salmon on diets where 50 % of the fishmeal was substituted with meals from amphipods or various krill species.

Figur 3.1.4Innhold av fluor (mg per kilo vev av våtvekten) i prøver fra laksemuskel og laksebein. Økende mengde krill i fôret gir ikke signifikant økning av fluor i bein- eller muskelprøver. Fôr tilsatt fluor i form av NaF ga heller ikke økte fluornivåer, sammenliknet med gruppen som hadde fått vanlig fiskemelsbasert fôr. Content of fluoride (mg per kg tissue wet weight) in muscle or bone tissue from Atlantic salmon. Increased amounts of krill in the diets do not increase the level of fluoride in the tissues. Diets added pure NaF do affect tissue fluoride levels compared with fish fed on fishmeal-based diets.

Figur 3.1.3Gjennomsnittlig daglig tilvekst hos laks på dietter tilsatt fett fra raudåte eller fiskeolje.Average daily growth in Atlantic salmon on diets containing fish oil or oil from copepods.

0,1

0,3

0,5

0,7

0,9

Dag

ligtil

veks

t(%

)

Daglig tilvekst i laks over 160 dager fôretpå krill og amfipoder

Fiskemel

50 % Arktisk krill

50 % Antarktisk krill

50 % Amfipode

Kystsel2.1Kystselene havert og steinkobbeer utbredt langs hele norske-kysten, og begge artene beskattesi kvoteregulert jakt. Resultaterfra landsdekkende undersøkelseri 2001–2003 indikerte en havert-bestand på 5000–6200 dyr (ettår og eldre) basert på en årligproduksjon av rundt 1200 unger.Landsdekkende tellinger, basertpå flyfotograferinger av stein-kobbe under hårfellingsperiodeni 2003–2005, resulterte i et mini-mumsestimat på ca. 5800 stein-kobber.

Kjell Tormod Nilssen [email protected]

Undersøkelser av bestandsstørrelseSteinkobbe kartlegges ved flyfotografe-ring i hårfellingstiden (august–septem-ber), som er en periode da dyrene liggermye på land og dermed er tilgjengelige forfotografering. Alle kjente lokaliteter blirundersøkt, og flygingene gjennomføres på en tid på døgnet (særlig i forhold til flo–fjære) da det antas at flest sel ligger oppe. Siden det alltid vil være sel som ikke liggerpå land, kreves det spesielle undersøkel-ser av dyrenes adferd i koloniene for at dentotale populasjonsstørrelsen skal kunneberegnes basert på flytellingene. Slike data er innsamlet ved bruk av radiomerking ogvisuelle observasjoner av steinkobbe, mener foreløpig under analysering. Der sted-egne forhold gjør flyging vanskelig, må det suppleres med visuelle tellinger.

Ungeproduksjonen til havert estimeres pågrunnlag av tellinger, stadiebestemmel-ser og merkinger av havertunger gjennombåtbaserte feltundersøkelser i alle haver-tens kastekolonier langs norskekysten.Ved å bruke observerte årlige vekstraterpå 6.4–12 % for havertbestander i andreområder, ble det estimert faktorer (4.28–5.35) for omregning mellom årlig unge-produksjon og bestanden av ett år og eldredyr (1+).

Bestandstallene for kystsel langs norske-kysten er minimumsanslag. Først når detforeligger tidsserier for bestandsestimate-ne, vil det være mulig å utvikle bestands-modeller hvor også fangst blir inkludert.Slike modeller kan brukes til å beregne

fangstkvoter, og til evaluering av hvor-dan forskjellige fangstnivåer vil påvirkebestandenes utvikling.

Status for kystselbestandeneDet ble innført nye forskrifter for forvalt-ning av kystsel i 1996, uten at bestands-situasjonen for steinkobbe og havert varkartlagt. Forvaltningen av kystsel er basertpåatdetskalgjennomføres landsdekkendetellinger av steinkobbe og havert omtrenthvert femte år.

Steinkobbe forvaltes fylkesvis, men detforeligger ingen genetiske undersøkel-ser av steinkobbe som kan avklare om deter flere bestander langs norskekysten. I andre land er det funnet at bestander harutbredelsesområder på 300–500 km. Mer-keforsøk langs norskekysten kan indikereat utbredelsesområdene for steinkobbe iNorge kan være av samme størrelse. Det erimidlertid nødvendig å gjennomføre gene-tiske studier for å avklare om det er egnebestander langs norskekysten.

Havert blir forvaltet regionalt innenforområdene Lista–Stad, Stad–Lofoten ogVesterålen–Varanger. Foreløpige resulta-ter fra DNA-undersøkelsene hos haverti de tre nåværende forvaltningsområderviser en sterk genetisk differensieringmellom alle tre områdene.

I 1994–1998 ble kystselbestandene kart-lagt, basert på flyfotografering og i noen områder båtbaserte visuelle tellinger.Undersøkelsene resulterte i minimumses-timater på henholdsvis 7700 steinkobberog 4400 havert langs norskekysten. Disseanslagene var 90 % høyere for steinkobbeog 40 % høyere for havert enn tidligerelandsdekkende tellinger i 1960-årene.De høyere tallene skyldes sannsynligvisen kombinasjon av bedre tellemetoder ogfaktisk vekst i bestandene.

I2001–2003bledetgjennomførtbåtbaserteundersøkelser av havertens kasteområderog ungeproduksjon langs hele kysten fraFinnmark til Rogaland. Dette resulterte iet estimat for totalbestanden på 5000–6200ett år og eldre havert (1+) basert på en årligproduksjon av nesten 1200 havertunger.

I 2003–2005 ble det gjennomført flyfoto-graferinger og visuelle tellinger av stein-kobbe under hårfellingsperioden langshele norskekysten. Undersøkelsene resul-

HavertHalichoerus grypus

Havert er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Europa finnes den fra Biscaya i sør til kysten av Kola i nord, inkludert i Østersjøen. Langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark, holder den vanligvis til på de ytterste og mest værharde holmer og skjær. Haverten er lett kjennelig med sitt hestelignende hode og sin lange snute. Arten er flokkdyr som danner kolonier, særlig i forbindelse med ungekas-ting (fødsel) og parring (septem-ber–desember) og hårfelling (februar–april). Den er en utpreget fiskespiser med en rekke kystnære arter på menyen, særlig steinbit, torsk, sei og hyse, og er hovedvert for parasitten torskekveis som er et betydelig problem i kystfisket. Havert kan også skape problemer for fiskeoppdrettere ved at den kan spesialisere seg på å hente mat i merdene. Hannene kan bli 2,3 m lange, og veie over 300 kg, hunnene er betydelig mindre, opp til 1,9 m og 190 kg. Alder ved kjønnsmod-ning er 5–7 år, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle.

KaPITTEL 2 KySTRESSURSER KyST oG HavBRUK 2006

terte i et nytt foreløpig minimumsestimatpå ca. 5800 steinkobber.

Reguleringer og fangstSom følge av sterk beskatning og fare forutryddelse av kystsel i noen områder, bledet i 1973 innført totalfredning av kystselfrasvenskegrensentilogmedSognogFjor-dane, og fredning fra 1. mai–30. novemberfra Møre og Romsdal til Finnmark. Det varimidlertid ingen reguleringer i antall dyrsom kunne fanges i det nordlige området.Som en oppfølging av “Landsplan for for-valtning av kystsel” (NOU 1990: 12), bledet 6. mai 1996 vedtatt en ny forskrift forforvaltning av sel på norskekysten. For-målet med den er å sikre livskraftige sel-bestander langs kysten. Innenfor dennerammen kan selene beskattes som en for-nybar ressurs, og bestandene reguleres utfra økologiske og samfunnsmessige hen-syn. Forskriften gjelder sel av alle artersom opptrer langs norskekysten, men erspesielt rettet mot havert og steinkobbe.Fra og med 1997 ble det innført kvoter forfangst av kystsel langs norskekysten.

Havforskningsinstituttet har anbefaltfangstkvoter på 5 % av bestandsanslage-ne, med mulighet for inntil 30 % økning avden anbefalte kvoten i områder hvor tett-heten av kystsel er størst og hvor det kanvære konflikter mellom sel og fiskerier. Det anbefales at lokale forekomster underet visst minimumsantall (50 dyr) ikkebeskattes. Kvotene blir bestemt av Fiske-ridirektøren, som også innhenter råd frafiskerinæringen og andre næringsaktører gjennom Sjøpattedyrrådet. Fordelingenav kvotene delegeres til Fiskeridirektora-tets regiondirektører. Det er tillatt å jaktepå steinkobbe i tiden 2. januar–30. april og1. august–30. september. Havert kan jaktesfra 1. februar–30. september i områdenesør for Stad, og fra 2. januar–15. septem-ber nord for Stad.

I perioden 1997–2002 var det bra sam-svar mellom anbefalte og fastsatte kvoter.Rapporterte fangster i denne perioden varpå 26–93 % av steinkobbekvotene, mens14–35 % av havertkvotene ble tatt (seTabell 2.1.1). Fiskeridirektoratet bestemteat kvotene for 2003 skulle økes betydelig

Steinkobbe HavertAnbefalt

kvoteFastsatt

kvote Fangst Anbefaltkvote

Fastsattkvote Fangst

1997 230 230 60 260 260 361998 242 242 83 267 319 341999 288 370 308 268 373 1302000 380 438 359 625 625 1762001 473 508 466 285 625 1052002 504 508 412 285 355 1102003 511 949 457 355 1186 3532004 511 949 549 368 1186 3022005 550 989 614 400 1216 379

Tabell 2.1.1Kvoter og fangst av steinkobbe og havert langs

norskekysten i 1997–2005. Kvotene anbefales av Havforskningsinstituttet

(Fiskeriforskning i 2001–2003) og fastsettes av Fiskeridirektoratet.

Quotas and catches of harbour and grey seals along the Norwegian coast in 1997–2005. The

quotas are recommended by the Institute of Marine Research (Norwegian Institute of

Fisheries and Aquaculture in 2001–2003) and de-termined by the Directorate of Fisheries.

SteinkobbePhoca vitulina

Steinkobbe er utbredt i det nord-lige Stillehavet og atlanterhavet, med kolonier langs norskekysten, den nordlige kysten av Kola og Forlandet på Svalbard. arten opp-holder seg helst på litt beskyttede lokaliteter i skjærgården (skjær og sandbanker som tørrlegges ved fjære sjø). Den er et utpre-get flokkdyr, kolonier dannes særlig i forbindelse med kasting og parring (juni/juli) og hårfelling (august/september). Steinkobben er fiskespiser, med sei og sild som viktig mat. Enkeltindivider kan lære seg å hente mat i oppdrettsanlegg, og det hender at steinkobber svømmer langt opp i laksevassdrag. Steinkobbe bidrar også til å spre torskekveis. Hannene blir inntil 1,5 m lange og kan veie over 100 kg, hunnene blir noe mindre. Kjønns-modning inntrer i 4-årsalderen, og dyrene kan bli rundt 35 år gamle.

Coastal sealsCoastal seals (grey and harbour seals) areexploited along most of the Norwegiancoast by local hunters. Combined aerialphotographic surveys and visual count-ings indicated a minimum stock size inNorway of about 7700 harbour seals and4400 grey seals in 1996–1998. Ship basedinvestigations resulted in a total estimateof 5000–6200 one year and older (1+)grey seals based on an annual productionof about 1200 pups in 2001–2003. Aerialphotographic surveys and visual count-ings resulted in a minimum stock size ofabout 5800 harbour seals in Norwegianwaters in 2003–2005.

Recommended regional quotas are usu-ally set at approximately 5 % of the avail-able abundance estimates. However,the Directorate of Fisheries decided toincrease the quotas for 2003 to about 13% and 25 % of the abundance estimatesfor harbour and grey seals, respectively.These quota levels were prolonged for2004, 2005 and 2006. The increased quo-tas and bounty paid for grey seals in allareas and for harbour seals in Troms andFinnmark counties resulted in increasedcatches, however, approximately withinthe levels recommended by the Instituteof Marine Research (see Table 2.1.1).

i forhold til tidligere år. Etter anbefalingfra Sjøpattedyrrådet ble fangstkvoten forsteinkobbe satt til 13 % av bestandsesti-matet i områder hvor arten er mest tallrik,mens kvotene for havert ble satt til 25 % avbestandsanslaget for alle områder. Dissekvotenivåene ble videreført i 2004, 2005og 2006. I tillegg ble det innført skuddpre-mie på havert langs hele utbredelsesområ-det og på steinkobbe i Troms og Finnmark.Dette har ført til en økning i fangsten påbegge arter, men likevel noenlunde innen-for nivåene for Havforskningsinstituttetsanbefalte kvoter (se Tabell 2.1.1). Hav-forskningsinstituttet har påpekt at dersomden fastsatte fangstkvoten på 25 % av esti-mert bestandsstørrelse av havert blir tatt,så kan det i verste fall medføre en alvorligdesimering av bestanden, særlig dersomuttaket i vesentlig grad består av kjønns-modne hunner. Denne vurderingen delesogså av Vitenskapskomiteen i NAMMCO(North Atlantic Marine Mammal Com-mission).

65

Havforskningsinstitut te t 2005−2009

• Kyst og havbruk, Fisken og havet særnr. 2, årlig publ. serie• Grafisk design, ny design 2005. Bildebehandling og grafikk• Malformatering for andre brukere. Hefte, ca. 180 s.

Page 16: Prepress publikasjoner

1

The MAREANO programme(Marine AREA database for NOrwegian waters)

Revealing the secrets of

1–2011m

ar

in

e

re

se

ar

ch

T

OP

ic

s

Havforskningsinstitut te t 1995

• Havforskningstema, fordypningshefte• Sideombrekking, grafikk og bildebehandling • Oppr. grafisk design og malformatering ved “Reine linjer”

Page 17: Prepress publikasjoner

8

-

-MAREANO

The continental shelf off Lofoten, Vesterålen and Troms

Coral reefs consist of both living and dead corals. The living corals are mainly found on the side of the reef facing the current, where there is best access to nutrients. In the rest of the reef, there are mainly dead corals, providing a three-dimensional “home” for a variety of small creatures.

Hola off Vesterålen. One of the world’s biggest cold-water coral systems. The largest individual reefs are up to 400 metres long and 30–40 metres high.

9

Map of shallows and basins off Lofoten, Vesterålen and Troms. Note that the colour scale from red to

blue only extends from 0 to 500 metres, in order to highlight the structures on the continental shelf.

The hard basement rock protrudes through the sea

floor at Jennegghøgda, so organisms that like

hard sea bottoms thrive there.

Plaice(Pleuronectes platessa).

-

-

-

RB RøstbankenR RibbanJH JennegghøgdaEG EggagrunnenH HolaNG Nordgrunnen

LG LangenesgrunnenAFR AndfjordrennaBD Bleiksdjupet

SG SveinsgrunnenMD MalangsdjupetMG MalangsgrunnenRD Rebbenesdjupet

The Norwegian Petroleum Directorate’s names for some of the areas being mapped in the MAREANO programme.

Havforskningsinstitut te t 1995

• Havforskningstema, fordypningshefte• Sideombrekking, grafikk og bildebehandling • Oppr. grafisk design og malformatering ved “Reine linjer”

11

A deep-water sea cucumber (Elpidia sp). In Norwegian

it is often referred to as a “sea pig”.

-

-

Bleiksdjupet off Andøya is up to 1,000 metres deep, or four times as deep as Jutulhogget, a canyon between the Østerdalen and Rendalen valleys in Hedmark. Source for Jutulhogget: Wikimedia.

Swimming sea lily at a depth of

2,311 metres.

-

MAREANO

The deep sea off Lofoten, Vesterålen and Troms

As you approach depths of 3,000 metres, there is little access to food from shallower areas, and the water is cold. As a result, there is generally little fauna.

Towards the bottom of the conti-nental slope, i.e. at water depths of 1,000–2,400 metres, where the water temperature is below 0 °C, typical species include stalked sea lilies (pictured), starfish, glass sponges and sea cucumbers. Tube anemones are one of the most common groups of animals below 1,300 metres.

The continental slope is rich in fauna, often being dominated by dense colonies of deepwater soft corals, gorgon’s heads and sponges. There is less biodiversity in the middle part of the slope.

In some places we have found holes on the sea floor. Bacterial

coatings on stones in the vicinity suggest that they may

have been created by gases or liquids from deeper layers

seeping out the sea floor.

Page 18: Prepress publikasjoner

NR. 10 - 2006

www.imr.no

HA V

F ORS K

NI N

GS N

y tt

Kysttorskens  egg  blir  i  fjordeneAV HAlVOR KNutSeN

Hver vinter foretar skreien lange vandringer fra oppvekstområdene i Barentshavet til gyte­områdene i Lofoten. Derfra driver eggene og larvene nordover med strømmen og inn i Barents­havet. Til sammenligning har lokale bestander av kysttorsk liten geografisk utbredelse, og grovt sett ser det ut til at hver fjord kan ha sin egen torskebestand.

Figur 1:Eggfordeling i 20 fjorder ble undersøkt, ni på Vest-landet, åtte i Nordland og tre på Sørlandet.

Nye undersøkelser viser at egg fra kysttorsk stort sett blir i den fjorden de er gytt. Dette er en av mekanismene bak de genetiske forskjellene mellom torskepopulasjonene fra fjord til fjord og bør få konsekvenser for hvordan kysttorsken forvaltes.

Mekanismene bak opprettholdelsen av slike lokale bestander kan være flere: fisken vandrer lite, den kommer tilbake til sitt eget opphavssted for å gyte, og/eller gytingen foregår i beskyttede områder med lite kyststrøm, f.eks. langt inne i fjordene. Mens flere studier har vist at kysttorsken er stasjonær, er det gjort få undersøkelser av fordelingen av egg i fjordsystem for å finne ut om det er mulig at torskeeggene holdes igjen i fjordene.

Ny studieLokale fiskere forteller at kysttorsken gjerne gyter langt inne i fjordene, og dette bekreftes av en ny studie av fordeling av torskeegg i utvalgte sørnorske, vestnorske og nordnorske fjorder (Figur 1): torskeeggene står tettest innerst i fjordene og i lavere konsentrasjon lenger utover. Ikke minst ser det ut til at konsentrasjonen av egg synker klart når man passerer fjordens terskel (Figur 2), som er et grunnere område et stykke ut i fjorden. Eggene til kysttorsk flyter ikke i overflaten, men “svever” et titalls meter under overflata, og er dermed beskyttet mot den

Havforskningsinstitut te t 2004—d.d.

• Havforskningsnytt , tosidig nyhetsbulletin • Sideombrekking, grafikk og bildebehandling • Grafisk design og malformatering ved “Reine linjer”

Page 19: Prepress publikasjoner

Kan  vi  bruke  fiskens  

atferd  til  å  overvåke

stressnivå  og  fiskevelferd  i  oppdrettsa

nleggene?

Fisk i oppdrett utsettes for en rekke

stressfaktorer som kan på­virke

fiskens helse og velferd. Disse kan

være akutte og kortvarige, som for

eksempel trenging i forbindelse med

notskift eller transport, eller de kan

være kroniske, som for eksempel at

høy fisketetthet og lav vannutskiftings­

rate fører til høyt innhold av fiskens

avfallsstoffer i vannet. Hvordan

fisken påvirkes varierer med art, alder

og utviklingsstadium, og også med

hvilke miljøforhold de har vært vant

til å leve i.

Fiskens atferd er et resultat av ytre og indre stimuli.

Hvordan fisken svømmer, hvor den oppholder

seg i karet eller hvordan den reagerer på fôring,

kan fortelle oss mye om fiskens tilstand dersom

vi lærer oss å tolke fiskens “kroppsspråk”. Er

den mett og fornøyd, sulten, skremt, stresset,

eller syk? Fiskeoppdretterne overvåker fiskens

atferd daglig for å vurdere fiskens appetitt og

helsetilstand. På grunn av store enheter og høye

fisketettheter er det imidlertid bare en liten del av

populasjonen som kan observeres fra merdkanten

eller med et kamera. Observasjoner av atferd er

også ofte kortvarig og tolkingen basert på egne

erfaringer og teorier og sjelden på vitenskapelig

validerte metoder. I de fleste tilfeller blir få

atferdsobservasjoner arkivert, og miljøforholdene

i anlegget er også ofte mangelfullt dokumentert.

Dette gjør det vanskelig å oppdage sammenhenger

mellom oppdrettsmiljø og fiskens vekst, stressnivå

og helsetilstand, noe som også gjør det vanskelig­

ere å lære av tidligere erfaringer. Det er derfor et

opplagt behov for en forbedring og validering av

disse metodene.

AV  tore  S.  KriStiAnSen

Postsmolt i forsøk med akutt og kronisk stress.

NR. 8 - 2006

www.imr.no

HAV

ForSK

nin

GSn

ytt

Alle fo

to: Fro

de Oppedal

Fraden

nye

miljøhallen i Matre.

NR. 6 - 2006

www.imr.no

Forskere har undersøkt miljø- og dyreliv i elleve fjorder langs skagerrakkysten og funnet at de fleste av dem har hatt en nedgang i oksygennivået i vannmassene nær bunnen. Økt tilførsel av langtransporterte næringssalter og organisk materiale til området etter 1980 har ført til at oksygenforbruket i de nærliggende fjordene har økt med 50−60 %. Langesundsfjorden og Groosefjorden har i tillegg hatt en lokal forurensning som har bidratt ytterlig til høyere oksygenforbruk.

Av  Anette  KArlsen

HAv

FOrsK

nIn

Gsn

ytt

Etter 1980 har oksygennivået i fjorder på skagerrakkysten blitt betraktelig dårligere, og mange fjorder har mistet arter som følge av dette. Nedgangen i fjordenes oksygennivå skyldes hovedsakelig økt tilførsel av næringssalter og organisk materiale til Skagerrak.

lite  oksygen  gir  færre  arter  i  sørlandsfjorder

Frisk fjordbunn. Gråholmdypet, 194 m dyp.

A. Bløt bunn med mange sjøpinnsvin og gravespor.

B. Sjørose med reker under.

Fjordbunn med lite oksygen. Nordfjorden, 113 m dyp. A. Reke på et teppe av bakterier.B. Børstemark (innfelt) er en indikator på dårlige oksygenforhold.

A b

Oversiktskart over fjordbassengene som ble studert i prosjektet. Bassengene er valgt slik at de representerer tre miljøkategorier : 1. Fjordbasseng med dårlige oksygenforhold (O2 < 2ml/l)2. Fjordbasseng med dårlige oksygenforhold (O2 : 2–3 ml/l)3. Fjorder med gode oksygenforhold (> 3 ml/l)

A

b

NR. 4 - 2006

Unik dokumentasjon fra havets bunnHvor høye er fjellene? Hvor dype er dalene? Hvilke planter og dyr trives hvor? Kjennskap om dette tar vi som en selvfølge på landjorda. Men hva med havet? Havet har også sine fjell og daler, sine planter og dyr, men vi har forbausende dårlig oversikt over hvordan landskapet under vann ser ut.

www.imr.no

hull som arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet har avdekket, og som MAREANO er utpekt til å dekke. Lofoten og Tromsøfl aket er det høyest prioriterte området, og kartleggingsarbeidet der er i gang. Etter feltarbeid i fjor høst har Statens kartverk utarbeidet detaljerte kart over havbunnen på deler av Tromsøfl aket, og i mai og juni i år var geologer fra NGU og biologer fra Havforskningsinstituttet på tokt sammen for å hente inn data om grunnforhold og det biologiske mangfoldet i samme område. I tillegg var det kjemikere med fra begge institusjoner for å dokumentere eventuell forurensning i sedimentene.

Slik er det meningen at MAREANO-arbeidet skal foregå i årene framover: først kartlegging av

AV YVONNE ROBBERSTAD

HA V

F ORS K

NI N

GS N

Y TT

Solstjerne

Stei

nbit

Rød

pølse

Gjennom MAREANO-programmet skal Statens kartverk, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet samle inn informasjon om dybdeforhold, grunnforhold og dyrelivet på havets bunn. Dette er kunnskaps-

En eremittkreps med en sjøanemone på skallet.

Havforskningsinstitut te t 2004—d.d.

• Havforskningsnytt , tosidig nyhetsbulletin • Sideombrekking, grafikk og bildebehandling • Grafisk design og malformatering ved “Reine linjer”

NO. 2 - 2006Namibia  –  a  success  storyNorwegian bilateral assistance to Namibia in the fisheries sector started in 1990, the same year as Namibia became independent, and went on until 2005. Norway has contributed about NOK 400 million to this work, and a recent independent review concludes that the cooperation between Namibia and Norway has been largely successful. IMR and Centre for Development Co-operation in Fisheries have played a key role in this work.

Namibia has some of the richest fish resources

in the world, but before Independence in 1990,

www.imr.no

these resources had been over-exploited and

become depleted because of unregulated fishing.

On attaining Independence, the new Government

called upon Norway to assist in establishing an

Exclusive Economic Zone, a system of fisheries

research, appropriate legislation and a monitoring,

control and surveillance system.The “insTiTuTional memory” of namibian

fisheriesThrough the Nansen Programme, the Norwegian

research vessel “Dr. Fridtjof Nansen” started

mapping Namibian fish resources in January

1990, about two months prior to Independence.

Close collaboration with IMR scientists and

crew throughout the years has enabled Namibian

scientists to obtain unique hands-on experience of

fisheries research relevant to the country’s needs,

particularly in stock assessment and the use of

facilities on research vessels. The country is now

basically self-supported in fisheries research. The

by yvoNNe robberstad

Close collaboration with IMR scientists and crew throughout the years has enabled Namibian scientists

to obtain unique hands-on experience of fisheries research relevant to the country’s needs.

Pho

to: O

ddge

ir A

lvhe

im

ma r

i Ne

r es e

a rc h

Ne w

s

Page 20: Prepress publikasjoner

2006

3

Med over 700 tilsette er Havforskingsinstituttet det største marine forskings miljøet i Noreg. Hovudansvaret vårt er å forske for å kunne gi råd til det offentlege om havbruk og om økosystema i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsona. Derfor er rundt halv-parten av verksemda vår finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet.

Havforskingsinstituttet har hovudkontor i Bergen, men viktige delar av aktivitetane føregår på avdelinga vår i Tromsø, på forskingsstasjonane i Matre, Austevoll og Flødevigen og på fartøya våre, som til saman er på havet nær 2000 døgn i året.

Instituttet har òg ein stor bistandsretta aktivitet gjennom Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid.

Forsking og råd frå Havforskingsinstituttet skal vere med å leggje grunn-laget for at samfunnet også i framtida skal kunne hauste av dei store verdiane i havet og på kysten.

DEt tE ER HAVfOR Sk INg S IN S t I tu t tE t

Foto

: Har

ald

E. T

ørre

sen

2 V I S J ON

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde.

AMB I S JON

Vi skal vere internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

VERD I AR

Alt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt.

Havforskningsinstitut te t 2003—d.d.

• Brosjyreserie, presentasjon av Havforskningsinstituttet, 20 s.• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking

Page 21: Prepress publikasjoner

I N S T I T U T E O F M A R I N E R E S E A R C H

2006

2008

2009

Havforskningsinstitut te t 2003—d.d.

• Brosjyreserie, presentasjon av Havforskningsinstituttet, 20 s.• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking

Page 22: Prepress publikasjoner

1

Årsmelding 2008

Havforskningsinstitut te t 2003—2009

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s.• Grafisk design, malformatering for andre brukere• Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

Page 23: Prepress publikasjoner

8

Oppdrett av laks ved høg sjøtemperaturDei siste åra har oppdrettarane på Vestlandet opplevd periodar med høge sjøtemperaturar på seinsommaren. Klimaprognosar tilseier at sjøtemperaturen langs norskekysten vil stige, og vi vil oftare få periodar med høge sjøtemperaturar både i sør og lenger nord. Saman med NIFES og AKVAForSK har instituttet derfor inngått eit samarbeid med Marine Harvest og Skretting AS om prosjektet “oppdrett av laks ved høg sjøtemperatur”.

Massivt innsig av gyteklar NVG-sildPå tokt med “Libas” frå 31. januar til 15. februar vart ut­breiinga av norsk vårgytande sild (NVG) på gytevandring langs norskekysten dekka med eit akustisk kursnett og trålprøver. Silda var utbreidd over eit stort område mellom 63ºN og 70ºN, med størst tettleik i sør.

3

Med kurs mot FalklandsøyaneDå er vi i gang med toktet i Sørishavet. Vi starta i Montevideo i Uruguay og går no mot Falklands­øyane. Som det framgår av tittelen på ekspedisjonen “Antarctic Krill and Ecosystem Studies”, er antarktisk krill, Euphausia superba, og dens omgjevnader, sentrale i undersøkingane. E. superba er den største krillarten i verda.

Bergen marine forskingsklynge etablertSaman med sju partnarar frå forskingsmiljøet i Bergen har Havforskingsinstituttet under­teikna ei avtale om eit forplik­tande samarbeid under namnet Bergen marine forskingsklynge. Partnarane ser på avtala som eit nytt steg i jobben for å realisere visjonen om Bergen – ein europeisk marin hovudstad.

Året i glimt

1

4

2

Foto: Bergen r

eiselivslag/Jan M. Lillebø

9

Reduserer bifangst i rognkjeksfiskeFiskarane i Finnmark sliter med store mengder kongekrabbe som bifangst i rognkjeksgarna, og mange har gitt opp fisket på grunn av dette. No viser det seg at ved å montere eit 70 centimeter høgt, finmaska panel av notlin nedst på rognkjeksgarna, blir bifangsten av kongekrabbe betydeleg redusert. Det går fram av eit forsøk Havforskingsinstituttet har gjennomført i Varangerfjorden saman med Fiskeridirektoratet.

Norsk-indisk forskings-prosjekt på fiskevaksinarSaman med Noregs fiskerihøg­skole, NOFIMA, Noregs veteri­nærhøgskole, Høgskolen i Bodø og vaksineselskapet PHARMAQ AS har Havforskingsinstituttet fått innvilga 44 millionar kroner til eit stort norsk­indisk forskingsprosjekt som skal utvikle nye vaksinar til fisk og reke. Prosjektet skal gå over fire år.

6

8

5

Klimakonferanse På vegne av Fiskeri­ og kyst­departementet, Nordisk Ministerråd og EU­kommisjonen arrangerte Havforskingsinstituttet ein klimakonferanse om fiskeri­forvalting og klimaendringar i Nord­Atlanteren, Nordsjøen, Barentshavet og Austersjøen. Konferansen vart arrangert på SAS­hotellet i Bergen 17.–18. april og opna av fiskeri­ og kystminister Helga Pedersen og generalsekretær i Nordisk Ministerråd, Halldor Ásgrimsson.

7

COST “Training School”Andre veka i mars arrangerte Havforskingsinstituttet og Universitetet i Bergen eit fem dagars kurs i “Methodological Advancements in Applied Fish Reproductive Biology” med 26 deltakarar frå ulike land i Europa, dei fleste doktorgradstudentar. Fleire utanlandske foredrags­haldarar (Europa, California og Canada) var òg til stades.

26 27

Kystsona dekkjer eit areal som tilsvarar 1/3 av Fastlands-Noreg. Dei store skebe-standane har gytefelt og oppvekst-område på kysten og i fjordane. Meir enn 95 % av dei levande marine organismane har tilknyting til kystsona. Dette gjer den til eit nøkkelområde i den marine verda. Miljøovervakinga har dokumentert eit

klimaskifte på kysten. I løpet av dei neste hundre åra kan middeltemperaturen i sjøen stige med ca. 2 oC og nedbøren auke med 30 %. I tillegg kan havnivået stige med opptil 80 cm. Endringane kan føre til at mange artar endrar utbreiingsområdet sitt.Det rike mangfaldet av marine

naturtypar og artar i norske kystområde skal ivaretakast. Vi kan støtte oss til systematiske observasjonar frå delar av kysten tilbake til 1920, og dekkjer i dag kyst- og fjordområde frå svenskegrensa til grensa mot Russland. Skagerrakkysten er mest utsett for menneskeleg påverknad og har den mest omfattande overvakinga. Her utfører vi også overvaking nansiert av SFT og Fagrådet for Ytre Oslofjord. Fleire gyte- og oppvekstområde er trua.

Tareskogen i Porsangerfjorden er nedbeita av kråkebollar, og brislingsbestanden har gått ned i Haardangerfjorden. Desse to fjordane er utvalde som “laboratorium” i det strategiske instituttprogrammet Epigraph.Vi har samla data om, og bidrege med

råd på følgjande ressursar i kystsona: sjøpattedyr, kysttorsk, kongekrabbe, sei, sild, brisling, breiabb, hum-mer, ål, kveite, rognkjeks, kamskjel, haneskjel, taskekrabbe og stortare. Programmet har òg omfatta aktuelle for-

valtingstema som kartlegging av biologisk mangfald (naturtyper), introduserte artar,

Forskings- og rådgivingsprogram økosystem kystsonePROGRAMLEIAR: EINAR DAHL

betydninga av turistske og rådgivingsarbeid knytta til innføring av EUs vassramedirektiv. Gjennom EU-prosjektet SPICOSA søkjer vi å leggje til rette kunnskap og metodikk for ein heilskapleg kystsoneforvalting.

• Årsakene til dei seinare års tilbakegang av

sukker tare i område langs sørlandskysten tyder på at temperaturauke, nedslam­ming av sjøbotnen og oppblomstring av trådforma alger har bidrege til å for­ringa arten sine levevilkår.

• Gjennom overvaking av hummerbestanden har instituttet bidrege til ny forvaltingsplan og reguleringsbestemmingar for hummerfisket.

• Tilsvarande har vi bidrege til forslag til nye regulerings­bestemmingar for ål

• Kongekrabbelarven ser ut til å overleve ved langt høgare temperaturar enn tidlegare vist. Det kan ha innverknad på kor den kan etablere seg.

• Bestandsberekningane av kysttorsk nord for 62oN i regi av ICES viser framleis ingen teikn til særleg oppbygging av bestanden.

• Kart i GIS­format over verdi­klassifiserte utbreiingsområ­de for utvalde naturtypar er levert for delar av kystsona.

• Vi overvakar introduserte artar. Vi deltek i internasjo­nale arbeidsgrupper og vert brukt som rådgivarar av Direktoratet for naturfor­valtning og Artsdatabanken.

VIKTIGE RESULTAT I 2008

Havforskningsinstitut te t 2003—2009

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s.• Grafisk design, malformatering for andre brukere• Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

Page 24: Prepress publikasjoner

Årsmelding 2005

Havforskningsinstitut te t 2003—2009

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s.• Grafisk design, malformatering for andre brukere• Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

Page 25: Prepress publikasjoner

35

skal gruppa drive økosystemforsking i desse havområda. Målet med forskinga er å betre grunnlaget for ei berekraftig forvalting av dei levande ressursane samt å gi råd om tilstanden til økosystema.

Ø KO S Y S T E M I K Y S T S O N A

FORSKINGSGRUPPELEIAR: EINAR DAHL

Gruppa si oppgåve er å drive økosystembasert forsking og overvaking knytt til forvalting av ressursar, miljø og havbruk i kystsona. Gruppa skal betre kunnskapen om økosystem i kystsona, med vekt på deira struktur, verkemåte, variabilitet og tålegrenser. Vi skal vere kunnskapsleverandør for ei heilskapleg forvalting og langsiktig verdiskaping gjennom ansvarleg bruk av kystens marine miljø og levande ressursar.

Høgdepunkt i 2005: Dei siste åra har vi studert dyregruppa hyperbentos i fl eire fjordbasseng med ulike oksygenforhold i djupet på Sørlandet. Hyperbentos er namnet på organismar, i stor grad ulike krepsdyr, som lever på eller nær botnen, ikkje nede i sedimenta. Resultata viser at desse dyra reagerer raskt på endringar i oksygenforholda i djupet og førekomstar av hyperbentos kan dermed bli eit nyttig økologisk kvalitetsmål ved forvalting av Vassdirektivet og Marint biologisk mangfald.

O S E A N O G R A F I O G K L I M A

FORSKINGSGRUPPELEIAR: HARALD LOENG

Gruppa har som oppgåve å drive forsking på og overvaking av fysiske og klimatiske prosessar som påverkar dynamikken i dei marine økosystema. Gruppa skal kartleggje og varsle oseanografi sk variabilitet og endringar i havklimaet. Målet er å kunne forstå og kvantifi sere kva tyding variasjon og endringar i havklimaet har for produksjon, utbreiing og åtferd hos marine organismar.

Lysprikkfi sk (Myctophidae)

34

vi blir i stand til å gjennomføre eksperimentelle studium under kontrollerte miljøtilhøve. Det nye merdlaboratoriet er operativt, og vi har fått resultat som viser at miljøet i oppdrettsmerdar i periodar ikkje er godt nok.

Tematiske satsingarHausten 2004 vart det vedteke at tre nye treårige interne strategiprosjekt skulle starta:• økologiske effektar av akvakultur som omfattar prosjekt på spreiing av lakselus og andre patogen, rømt fi sk –

økologiske og genetiske interaksjonar, kontroll av kjønnsmodning og steril fi sk, lokalisering av oppdrettsanlegg og økologiske effektar av havbeite

• velferd hos marine organismar som omfattar prosjekt på velferdsindikatorar og forsøksmetodikk, åtferd, fysiologiske stressresponsar, morfologisk utvikling og produksjonsskadar, velferd samt produksjonsmiljø og strategiar

• fi skegenombiologi som omfattar prosjekt på kvalitativ genetikk/populasjonsgenetikk, funksjonell genomforsking, genetiske interaksjonar, økologiske adaptasjonar, genbankar og biologiske mekanismar som har innverknad på akvakultur, havbeite og fi ske

RådgivingsoppgåverProgrammet har i 2005 utført rådgivingsoppgåver for Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og andre offentlege instansar innanfor områda:sjukdom og spreiing av sjukdom, driftsforhold og -avgrensingar, havbeite av skjel og hummar, nye marine fôrressursar, lokalisering av oppdrettsanlegg, marine oppdrettsorganismar, marin genomforsking og genmodifi serte organismar, rømt laks og lus samt dyrevelferd.

Forskingsgrupper F I S K E B E S TA N D A R O G Ø KO S Y S T E M - B A R E N T S H AV E T

FORSKINGSGRUPPELEIAR: HARALD GJØSÆTER

Gruppa si oppgåve er å gi råd om forvalting av dei fornybare ressursane i Barentshavet, og å skaffe fram og formidle kunnskap som stør opp under slik rådgiving. Gruppa skal gjere overslag over storleiken på dei viktigaste fi skebestandane som lever i Barentshavet, utvikle kunnskap om korleis desse bestandane inngår i ein større økologisk samanheng og utvikle forvaltingsstrategiar og reglar. Forskingsgruppa skal bidra til å auke instituttet sin kompetanse innan økosystembasert forsking og rådgiving, og vidareutvikle indikatorar og referanseverdiar for å overvake tilstanden i økosystemet.

Høgdepunkt i 2005: Gjennom eit samarbeidsprosjekt med PINRO i Murmansk er det avdekka at blåkveita ved Svalbard og i Barentshavet er ein eigen bestand, genetisk skilt frå blåkveita lenger sør og vest. Vi har òg kome fram til at den metoden vi til no har brukt for å lese alder ikkje er korrekt, og at blåkveita veks seinare og blir eldre enn vi før har rekna med. Desse funna vil bidra til ei sikrare bestandsvurdering og vere grunnlag for betre forvaltingstiltak i framtida.

F I S K E B E S TA N D A R O G Ø KO S Y S T E M – N O R S K E H AV E T O G N O R D S J Ø E N

FORSKINGSGRUPPELEIAR: REIDAR TORESEN

Gruppa skal drive økosystembasert ressursforsking og overvaking i Norskehavet og Nordsjøen. Gruppa skal halde ved like og forbetre den tradisjonelle bestandsvurderinga og forsking på fi skebestandar i Norskehavet og Nordsjøen. I tillegg

13

Å kjenne lusa på nettetwww.lakselus.no opna i august. På desse nettsidene presenterer Havforskingsinstituttet si forsking på lakselus. Her fi nn du pågåande prosjekt, sluttrap-portar og presentasjon av forskarane som jobbar med problemstillingar rundt lakselus. Her er ein eigen bildebase og det er muleg å stille spørsmål direkte til forskarane.

På nett med forskarane i Barentshavet“G.O. Sars”, “Johan Hjort” og “Jan Mayen” la ut på økosystemtokt i Barentshavet i august. Samstundes opna Havforskingsinstituttet sin nye nettportal for Barentshavet der alle vart bedne med som toktdeltakarar – virtuelt, vel og merke. På www.imr.no/Barentshavet kunne ein lese dagbok frå forskarane i Barentshavet, følgje fartøya sine posisjonar, sjå kor mykje torsk dei fanga, og kva dei elles fann. Det viste seg at mange nytta høvet til å følgje med, noko som mellom anna gav ei rekkje oppslag i media.

AUGUST SEPTEMBER

Europeisk ungdom på Johan HjortI skuleprosjektet “We and the water” deltek elevar frå fem europeiske land, og i september var mange av dei samla i Vesterålen. For unge europearar frå innland og storbyar som knapt hadde vore på ein båt før, vart det ei oppleving for livet å dra på tur med “Johan Hjort”.Elevar og lærarar fekk omvising, orientering og oppleve bruk av CTD, planktonhåv og trålhal. Med 1. styrmann Svein-Roger Fredheim som lokal kjentmann på brua vart det ein strålande dag i nordnorsk natur.

Forskar for ein dag i FlødevigenI Arendal fekk 60 biologistudentar frå dei vidare-gåande skulane i Agder prøve seg som forskarar for ein dag. Elevane fekk mellom anna bruke fjernstyrt undervasskamera, gjere DNA-analyser, bruke ulike mikroskopteknikkar og kaste not. Saman med forskarar søkte elevane svar på spørsmål om livet i havet, mellom anna desse:– Er torsken i Arendal i “familie” med torsken i Tvedestrand? – Kor mangfaldig er dyre- og planteli-vet i strandsona? og – Kva fi nnest i 1 liter sjøvatn?

– Veit du at fi sken kan snakke? Ååh, det høres ut som ei motorsag! 800 elleville 6. klassingar og mange tusen forskingsinteresserte var innom forskingsdagane i Bergen.Elevane var kjempebegeistra når dei høyrde torsk, hyse og brosme som “snakka”. Den lange og intense knurringa til brosma vart samanlikna med både motorsag og motorsykkellyd. – Kva er det, sa ein liten gut og peikte på den enorme levera. Er det symjeblæra? Fisken sine tenner, auge og skinn vart også nøye studert.

Lyd og lys i Tromsø På forskingstorget i Tromsø viste havforskarane korleis dei ser ned i havet. Her fekk dei nysgjerrige mellom anna sjå korleis vi brukar video til å måle blåkveite på 600 meters djup og til å avsløre korleis kongekrabben vandrar. Dei fekk sjå korleis ein tel sel frå fl y og helikopter og korleis vi brukar trål og ekkolodd til å måle fi sk.

12

Kyst og havbruk 2005

Fisken og havet, særnummer 2 – 2005

F IS K

E N O

G HA V

E T

HAVFOR SKN ING S IN S T I TU T TE T

I N S T I T U T E O F M A R I N E R E S E A R C H

JUNI

Norsk leiar i IWCArne Bjørge vart vald til leiar av Vitskapskomitéen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC). Valet gjeld for ein treårsperiode og Bjørge er andre nordmann i dette vervet. I Vitskapskomitéen møter om lag 200 av verdas fremste kvalforskarar frå over 30 nasjonar. Vitskapskomiteen har 13 underkomitear og ei rekkje arbeidsgrupper. I tillegg til dei årlege møtene, gir komiteen ut ein eigen vitskapeleg journal med tre årlege hefte og Vitskaps komitéen sin årlege rapport.

Produksjonsrekord av torskeyngelI 2005 vart det produsert over 500 000 torske-yngel ved feltstasjonen i Parisvatnet. Dette er det beste resultatet ein har hatt i Parisvatnet sidan pollproduksjon av torskeyngel starta her i 1986. Det gode resultatet skuldast mellom anna at vassforsyninga er forbetra og at ein starta tidleg med startfôring. Driftsleiar Jan Pedersen er svært fornøgd med årets yngelproduksjon i Parisvatnet.

Kyst og havbruk 2005 Havforskingsinstituttet sine statusrapportar kom i ny form i 2005 som følgje av dei organisatoriske endringane med fokus på dei marine økosystema i instituttet. Målet er å styrke kunnskapen om saman-hengane mellom bestandar, mellom dei forskjellige nivåa i næringskjeda og mellom de biologiske, kjemiske og fysiske mekanismane i havet. Kyst og havbruk 2005 kom ut 12. mai og i den kunne ein mellom anna lese om: Kvifor kysten er viktig, om kystressursar og kysten som vår viktigaste åker, laksefi sk, marin fi sk, skaldyr og havbeite.

Tsunami-tokt utanfor IndonesiaKva øydeleggingar gjorde jordskjelvet og den påfølgj-ande tsunamien på det marine livet, til dømes på fi ske-bestandar og oppvekstområde for fi sk? Store delar av fi skefl åten blei øydelagt og ein frykta at det marine øko-systemet var sterkt skada. For å undersøke dette samla ein 35 forskarar, seks av dei frå Havforskingsinstituttet, for å kartlegge havbotnen utanfor Indonesia. Forskarane brukte to indonesiske forskingsfartøy, mellom anna RV Baruna Jaya VIII som vart bygd i Noreg og levert til Indonesia i 1998. Toktet kosta 10 millionar og var fi nansiert av Noreg, med støtte frå Verdsbanken.

Ny rapportserie om dei fysiske miljøtilhøva i NordsjøenEndringar i havstraumane og variasjonar i rekrut-teringa til fi skebestandar i Nordsjøen heng saman. Gjennom NORSEPP (North Sea Pilot Project) skal det no lagast kvartalsvise rapportar om straumane og vassmassene i Nordsjøen. Kvartalsrapportane skal gi oppdatert informasjon som kan brukast i arbeidet med å vurdere fi skebestandar og tilrå fi skekvoter. Etterkvart som samanhengar mellom havstraumar og fi skebestandar blir betre kartlagt, ventar vi at rapportane vil bidra til betre prognoser.

JULIMAI

Økosystemtokt i Norskehavet6. mai gjekk “Johan Hjort” og “G.O. Sars” på økosystemtoktet i Norskehavet saman med fartøy frå Island, Færøyane, Danmark (EU) og Russland. - Denne toktserien har gått sidan 1996, men det er første gong toktet involverer heile økosystemet med parallelle undersøkingar av sjøfugl og sjøpat-tedyr. Vi skal måle utbreiinga av dei ulike artane. Det blir interessant å sjå dei i samanheng, og kor dei er utbreidd med tanke på predasjon, som predatorar og byttedyr. På denne måten vil vi få meir heilskapleg forståing for dette havområdet, fortalde Jens Christian Holst, som var toktleiar ombord på FF “G.O. Sars”.

Havforskningsinstitut te t 2003—2009

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s.• Grafisk design, malformatering for andre brukere• Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

Page 26: Prepress publikasjoner

I N S T I T U T E O F M A R I N E R E S E A R C H

Årsmelding 2006

Va n l i g u e r Se b a S t e S m a r inuS

Fl e k k s t e i n b i t an a r h i c h a S m i n o r

gapeFlyndr e hi p p o g l o S S o i d e S p l at e S S o i d e S

sto r h o d e t å l e b r o s m e ly c o d e S S e m i n u d u S

po l a rt o r s k bo r e o g a d u S S a i d a

Årsmelding 2004

Havforskningsinstitut te t 2003—2009

• Årsmeldinger, serie 2003–2008, hefte, ca. 100 s.• Grafisk design, malformatering for andre brukere• Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

Page 27: Prepress publikasjoner

Årsmelding 2002

HAVFOR SKN ING S IN S T I TU T TE T

Havforskningsinstitut te t 2003

• Årsmelding, hefte 78 s.• Grafisk design• Bildebehandling, bildeutvalg, sideombrekking

Page 28: Prepress publikasjoner

1

Annual Report 2012

Havforskningsinstitut te t 2013

• Årsmelding for forskningsprosjektet CRISP• Grafisk design, bildebehandling, sideombrekking • Hefte 28 s.

Page 29: Prepress publikasjoner

2

CRISP, the Centre for Research-based Innovation in

AS AS-

-

--

In this second --

--

focus areas of

--

-

1. Summary

3

-

-

--

the FS

-

-

-

-

been tested in

-

-

has been one focus area in

14

Background

-

-

-

activities

-

then tested in June onboard the research vessel

been carried out on four sea trials onboard research

-

-

onboard

Figure 5.9. 2 m2 2 (lower

results

-

-

--

15

-

-

-

--

-

-

Havforskningsinstitut te t 2013

• Årsmelding for forskningsprosjektet CRISP• Grafisk design, bildebehandling, sideombrekking • Hefte 28 s.

Page 30: Prepress publikasjoner

Interactions between human activity and the Hardangerfjord ecosystem, with emphasis on the causes of the decline in macroalgal vegetation, sprat and anadromous fish species

BackgroundThe Hardangerfjord has many functions and

recreation, transportation routes for people and goods, recipient for industrial wastes, sewage from households, and runoff from road construction and from agriculture. The region also has extensive hydroelectric power production with the potential to

Thirteen municipalities with 70 000 inhabitants surround the fjord, which has been a pantry for the human population for about 8000 years. Due to the rapid expansion in human activities, and in order to increase existing knowledge about sustainable use, in 2008 the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs launched a research programme called Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord (E P I G R A P H ).

Some results (Submitted and published manuscripts)Asplin L., Aure J., Sandvik A.D., Albretsen J., Sundfjord

V., Johnsen I.A, & Boxaspen K.K. Fluctuations in the physical climate of the Hardangerfjord,

Bjelland O., K. Ferter, & R. Wienerroither. Changes

Western Norway, in a 50 year perspective. Buhl-Mortensen P. & Buhl-Mortensen L. Diverse and

sensitive deep-water habitats of the Hardangerfjord. Børretzen Fjørtoft H., Borgstrøm R. & Skaala Ø.

Different responses in growth of postsmolt of sea trout Salmo trutta and Atlantic salmon Salmo salar from the River Etne during a 25 year period – an effect of increased temperature and sea lice infection?

Falkenhaug T. & Dalpadado P. Diet composition and food selectivity of sprat (Sprattussprattus) in Hardangerfjord, Norway.

Glover K.A., Skaala Ø., Limborg M., Kvamme C., & Torstensen E. Microsatellite DNA reveals population genetic differentiation among sprat (Sprattus sprattus) sampled throughout the Northeast Atlantic, including Norwegian fjords. ICES Journal of Marine Science (2011), 68(10), 2145–2151.

Husa V., Kutti T., Ervik A., Sjøtun K., Hansen P.K., Aure J. Assessing water quality and benthic ecological status in a salmon-producing deep Norwegian fjord.

Husa V., Steen H., & Sjøtun K. Historical changes in macroalgal communities in the Hardangerfjord.

Skaala Ø., Kålås S., & Borgstrøm R. Evidence of salmon lice-induced mortality of sea trout (Salmo trutta) in the Hardangerfjord, Norway.

Skaala Ø., Glover K.A., Barlaup B., & Borgstrøm R. Microsatellite DNA used for parentage

(Salmo salar) juveniles through non-destructive diet sampling in salmonids (Salmonidae).

Skaala Ø., Johnsen G.H., Lo H., Borgstrøm R., Wennevik V., Hansen M.M., Merz J.E., Glover K.A. & Barlaup B.T. A conservation plan for Atlantic salmon (Salmo salar) and anadromous brown trout (S. trutta) in the Hardangerfjord, a region with intensive industrial use of aquatic habitats.

Skiftesvik A.B., Blom G., Harkestad L.S., Agnalt A.-L.,

in salmonid aquaculture – The Hardanger fjord as a case study and background for the establishment

Torstensen E., Kvamme C., Aure J., Asplin L., & Sandvik A.D. Sprat (Sprattus sprattus, L. 1758) in fjords in southern Norway; Acoustic abundance and growth of sprat in a historical perspective.

Vollset K.W., Skoglund H., Pulg U., Wiers T., Gabrielsen S-E., Lehmann G.B., Barlaup B.T. Spatial and temporal patterns in abundance of sea trout, Atlantic salmon and escaped farmed salmon in the Hardangerfjord: Is location within a fjord important for river?

AcknowledgementsThe project was funded by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs and the Norwegian Research Council of Norway: Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord, E P I G R A P H . (N R C project no: 188955/130)

EPIGRAPH-Hardangerfjord (2008–2012) includes work packages on the following topics

Physical oceanography and its importance for fjord ecology

Macroalgal vegetation in the intertidal and shallow subtidal zonesMapping of vulnerable and valuable habitats, including corals Zooplankton and sprat dietFish resources and predation The genetic relationship between sprat from the fjord and open water Interactions between wild and farmed salmonidsKnowledge dissemination and communication

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t 2012

• Ni postere for Epigraph-prosjektet• Grafisk design, bildebehandling og grafikk

Page 31: Prepress publikasjoner

Tone Falkenhaug1, Padmini Dalpadado2

1: Institute of Marine Research, Research station Flødevigen, NO-4817 His, Norway, tone. [email protected]: Institute of Marine Research, PO Box 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway, [email protected]

ConclusionsMethodsCruises:

Prey field:

Fish:

Stomachs:

What do sprat eat in the Hardangerfjord?

Introduction Sprattus sprattus

S. sprattus

Results

Microsetella norvegica

Oithona Acartia

Seasonal variation:

Spatial variation:

M. norvegica

Microsetella norvegica

Relative composition of prey in stomachs (by weight).

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t 2012

• Ni postere for Epigraph-prosjektet• Grafisk design, bildebehandling og grafikk

Page 32: Prepress publikasjoner

IntroductionHigh numbers of domesticated salmon escape every year and many native Atlantic salmon populations have experienced large numbers of escapees on the spawning

salmon have been more abundant than wild in some

about to what extent the genetic composition of wild

Kevin A. Glover1*, María Quintela2, Vidar Wennevik1, François Besnier1, Anne G. E. Sørvik1, Øystein Skaala1

1: Section of Population Genetics and Ecology, Institute of Marine Research, PO box 1870, Nordnes N-5817 Bergen, Norway2: Dept of Animal Biology, Plant Biology and Ecology, Faculty of Science, University of A Coruña, E-15008 A Coruña, Spain* corresponding author: [email protected]

Three decades of Atlantic salmon (Salmo salar)farmed escapees in the wild: evidence of genetic impact on Norwegian populations

Rivers

WIThIN-SAMPlE DIVERSITy TEMPORAl STABIlITy

historical ContemporaryFST historical vs. contemporary

Exclusion from hist. <0.001 Temporal

change?lD hW AR Ne (95% CI) lD hW AR Ne (95% CI) 22 loci 14 loci 22 loci 14 loci

Neiden 22 0 201 430 (296-760) 7 1 203 Inf (3179-Inf) 0.0009 0.0011 6% 3% No

V. Jakobselv 85 9 190 79 (71-91) 32 0 200 169 (148-196) 0.0064** 0.0076** 16% 7% Yes

Alta 5 2 187 Inf (990-Inf) 13 1 190 4860 (856-Inf) -0.0002 0.0010 2% 1% No

Reisa 11 2 185 272 (180-533) 61 1 179 80 (69-94) 0.0041* 0.0020 15% 10% No

Målselv 10 2 199 Inf (-1361-Inf) 3 0 207 411332# (322-Inf) -0.0026 -0.0011 13% 7% No

Roksdalsvass. 9 0 205 516 (241-Inf) 66 2 206 384 (291-554) 0.0014 0.0023 20% 12% No

Namsen 10 0 208 3526 (835-Inf) 14 1 209 914 (549-2550) 0.0013* -0.0012 9% 3% No

GaulaST 4 0 206 Inf (2162-Inf) 10 1 208 24753 (1358-Inf) 0.0012 0.0018 12% 14% No

Surna 9 0 203 1530# (252-Inf) 11 1 216 Inf (965-Inf) 0.0025 0.0035 34% 17% No

Eira 11 2 209 378 (196-3201) 11 0 211 498 (293-1519) 0.0005 0.0000 14% 10% No

Bondalselva 9 0 209 1283 (418-Inf) 12 3 NC. 34# (26-47) 0.0043 0.0017 6% 0% No

Ørstaelva 6 1 214 3678 (450-Inf) 17 0 210 400 (202-6501) 0.0003 -0.0013 0% 0% No

GaulaSF 7 3 211 1193 (371-Inf) 19 2 205 439 (311-727) 0.0001 0.0008 17% 1% No

Lærdalselva 8 1 193 Inf (-506-Inf) 13 2 200 333 (216-698) 0.0015 0.0010 15% 6% No

Vosso 14 1 175 Inf (-304-Inf) 8 4 202 189 (138-294) 0.0179** 0.0213** 76% 67% Yes

Loneelva 17 5 176 984 (348-Inf) 8 2 200 241 (172-390) 0.0120** 0.0116** 52% 29% Yes

Opo 10 1 166 Inf# (-14-Inf) 58 1 184 68 (60-76) 0.0258** 0.0279** 100% 90% Yes

Etne 25 1 209 752 (439-2405) 12 3 209 917 (507-4135) 0.0006 0.0000 5% 5% No

Figgjo 9 1 204 Inf (-1638-Inf) 14 2 210 Inf (1070-Inf) 0.0048** 0.0058** 38% 4% Yes

Numedalslågen 9 1 194 Inf (1194-Inf) 14 1 210 653 (383-2050) 0.0032* 0.0051* 29% 18% No

Berbyelva 19 0 156 81 (67-101) 19 4 166 245 (194-327) 0.0053** 0.0071** 16% 7% Yes

Within samples: LD = observed number of deviations from linkage disequilibrium (231 pair-wise tests per population, 211 tests for Opo) at 0.05, HW = observed deviations from Hardy Weinberg Equilibrium (22 tests per population, 21 tests for Opo) at 0.05, AR = allelic richness computed using re-sample size of 25 (note Opo samples only computed with 21 loci therefore not directly comparable to other populations), Ne = effective population size as computed from LD method in LDNE Inf = Infinity suggesting that the population is “relatively large” (i.e., >200), # = harmonic mean sample size less than 30 and therefore estimated Ne not to be trusted. Between temporal samples: * = FST significant at 0.05, ** = FST significant at 0.001 (and following Bonferroni), NC = not computed, Exclusion from hist. = percentage of fish from the contemporary population that are excluded from the historical population profile in the program Geneclass at a cut off of 0.001, temporal change ? = whether significant temporal genetic change is reported within rivers at 0.001 based upon pair-wise FST for both sets of microsatellites.

Materials and Methods

contemporary samples from the 21 populations (Fig 1)

ResultsBased upon various genetic parameters such as FST

temporary samples for the rivers Vosso and Opo were excluded from their respective historical samples at P=

was observed among the 21 populations (Table 2) in the historical (global FST(global FST

P

Conclusions

that have been observed in native populations for

Figure 1. historical and contemporary samples of Atlantic salmon populations were collected from 21 rivers.

2

Figure 2. Sample size (n) and time span for historic, intermediate (when applies), and contemporary samples. Inferred ancestry of individuals was calculated with STRUCTURE v.2.3.3 for a data set of 22 microsatellite.

Population and samples (n) STRUCTURE barplot all markers

River V. Jakobselv1: 1989–1991 (96)2: 2007–2008 (101)

River Vosso1: 1980 (49)2: 1993–1996 (66)3: 2007–2008 (48)4: 2008 (42)

River loneelv1: 1986–1993 (60)2: 2001–2007 (51)

River Opo1: 1971–1973 (54)2: 2000 (46)3: 2010 (60)

River Etneelv1: 1983 (88)2: 1997–98 (76)3: 2006–2008 (99)

Table 1. Effective population size, within-sample genetic diversity estimates, and temporal genetic stability between historical and contemporary samples within 21 Atlantic salmon rivers located throughout Norway.

Acknowledgement

A large number of people have been involved in

who provided access to many of the historical scales for

1

Populations

COMPARISON FST BETWEEN GROUPS (historical vs. contemporary)

TOTAl lOCI NEUTRAl lOCI

FST

histor.FST

contemp.P value

FST

history.FST

contemp.P value

All 21 populations 0.038 0.030 0.008 0.038 0.028 0.001

6 populations with temporal changes 0.058 0.039 0.006 0.057 0.032 0.001

6 populations with strongest stability 0.027 0.028 0.550 0.027 0.026 0.470

Table 2. Summary of global FST estimates, and, P values indicating whether the global FST estimates are significantly different between the historical and contemporary samples. All global FST estimates were significant at 0.001.

www.imr.no

1

IntroductionThe Hardangerfjord, western Norway (Fig 1), is an area with high concentration of salmon farms, and one of the areas in Norway where anadromous trout are particularly strongly infected by salmon louse (Lepeophtheirussalmonis) (Bjørn et al. 2011). Populations of anadromous

pressure in the sea. The aim of the present study was to assess the marine survival rate of anadromous trout in parts of the Hardangerfjord, and to test the hypothesis that anadromous trout populations in the Hardanger­fjord are depressed by salmon lice infection.

ResultsA total of 11,388 smolts were recorded from 2001 to 2011. The results show a survival rate in the sea of only 0.58­3.41% for tagged smolts, which is extremely low. There was a downward trend in number of escending trout (Fig 3). The highest survival rates appeared in the years with the lowest recordings of salmon lice in spring (Fig 4). The survival rate of Substance EX­treated smolts was nearly doubled compared with the untreated group (3.41 vs. 1.76%; Chi­square = 4.49, df = 1, P = 0.034). Infection levels are generally high on anadromous trout in the central part of the Hardangerfjord and a major part of trout returning from sea migration has severely damaged

Conclusion

is an important contributor to the high mortality of anadromous trout populations in the Hardangerfjord.

ReferencesBjørn PA, Sivertsgard R, Finstad B, Nilsen R,

Serra­Llinares RM, Kristoffersen R. 2011a. Area protection may reduce salmon louse infection risk to wild salmonids. Aquaculture Environment Interactions 1:233­44.

AcknowledgementThe project was funded by the Ministry of Fisheries and Coastal Affairs and the Norwegian Research Council (Ecological Processes and Impacts Governing the Resilience and Alternations in the Porsangerfjord and the Hardangerfjord, EPIGRAPH, project no. 188955/130).

Materials and MethodsIn 2001­2011, all descending smolts (Fig 2) and trout returning from the sea migration (Fig 3), were captured

Research in River Guddalselva located in the central region of the fjord. All captured smolts and ascending

weight measurements, markings, and inspection. After recovery, the smolts were released in the pool below

100 m above the smolt trap. In 2004 and 2005, smolts, captured by the Wolf trap, were divided in two groups, of which one group (n = 704) was dip­treated for 30 minutes with Substance EX (Alpharma, Oslo, Norway), to prevent sea lice infection, while the rest (n = 1306) were used as controls. From 2007 to 2010, all smolts (n = 3557) were also tagged with individual passive implant transponders, PIT tags. Infection levels were obtained through the national monitoring programme.

Figure 1. The Hardangerfjord basin has numerous rivers with anadromous trout populations. The Institute of Marine Research field station is located in River Guddalselva in the central part of the fjord.

Øystein Skaala1*, Steinar Kålås2 & Reidar Borgstrøm3

1: Section of Population Genetics and Ecology, Institute of Marine Research, P.O. Box 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway. *Corresponding author: [email protected] 2: Rådgivende biologer Bredsgården, NO-5003 Bergen. [email protected]: Department of Ecology and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences, P.O. Box 5003, NO-1432 Ås, Norway. [email protected]

2

3 4

Figure 4. Recaptures of adipose fin-clipped smolts after control of ascending sea trout in the river Guddalselva (bars), and median salmon lice numbers on anadromous trout controlled in four estuaries in the Hardangerfjord (circles and line). No data on infection on prematurely returning trout in 2008 due to failing funding.

5

Evidence of salmon lice-induced mortality of anadromous brown trout (Salmo trutta)in the Hardangerfjord, Norway

6

Figure 6. Dorsal fin injuries (%) of controlled anadromous trout after ascendance to the river, Guddalselva, during the years 2002-2011.

Figurez 2. Annual, cumulative smolt descendance in the river Guddalselva, recorded by capture in the Wolf trap during the years 2001-2011

Figure 3. a) Most of the ascending anadromous trout in River Guddal will return from sea migration from medio June to medio October. b) The numbers of ascending trout displayed a declining, trend (linear regression, F = 4.68, P = 0.056).

Figure 5. a) High number of salmon lice on ventral side of an anadromous trout b) another trout heavily infected with salmon lice, c) dorsal fin of anadromous trout severely damaged due to salmon lice infection. Photos a) and b): Rosa Maria Serra Llinares, photo c): Helen Petersen

a

b

c

a

b

www.imr.no

Vivian Husa1, Henning Steen2, Kjersti Sjøtun3

1: Institute of Marine Research, Nordnesgaten 50, NO–5817 Bergen2: Institute of Marine Research, Flødevigen Research Station, Nye Flødevigveien 20, NO–4817 His 3: University of Bergen, Department of Biology, P.O. Box 7803, NO–5020 Bergen

Historical changes in macroalgal communities in Hardangerfjorden

3

Methods

Hardangerfjorden, a fjord situated at the western coast of Norway, material were collected at 22 sites previously

as in the previous studies, hand collection in the intertidal

Additionally ROV video-recordings were performed at 21

ResultsTemporal differences in the macroalgal communities were increasing with distance to the fjord head and were most

at stations had a high similarity with the recordings in Laminaria Saccharina

latissima

sporadic occurrence towards the innermost part of the fjord

Echinus acutus

1

Figure 1. Stations in Hardangerfjorden, where the macroalgal communities were studied in 1955-1960 and reinvestigated in 2008-2009 and 2010 (videotran-sect only). The termographic station of IMR is located at Ytre Utsira. I= outer fjord area, II= intermediate fjord area, III= inner fjord area, IV= fjord branches.

Mean seawater temperatures recorded at 10 m at Ytre Utsira in August (warmest month) in the period 1955–2009. Normal seawater temperatures in August (shown as dotted line) are mean seawater temperature in the period 1936-1993 (Aure & Strand 2001).

Figure 7. Echinus acutus in Hardangerfjorden. Photo: Erling Svensen

5

Figure 5. Estimated abundance of Laminaria spp. at depth down to 10 m at 20 stations. Solid columns show data compiled from Fig. 27 in Jorde & Klavestad (1963), and hatched columns represent results from the present investigation. Distribution data of L. hyperborea and L. digitata from Figure 27 in Jorde and Klavestad (1963) are combined. Dark blue represents dense occurrence of Laminaria spp. and light blue scattered occurrence. White boxes represent depth intervals without observations. The stations are ranked from outer to inner part of Hardangerfjorden, with Stn. 3 being the outermost one.

Figure 6. Estimated abundance of Saccharina latissima in depth intervals to 10 m at 20 stations. Solid columns show data compiled from Fig. 27 in Jorde & Klavestad (1963), and hatched columns represent results from the present investigation. Dark blue represents dense occurrence of S. latis-sima and light blue represents scattered kelps. White boxes represent depth intervals without observations. The stations are ranked from outer to inner part of Hardangerfjorden, with Stn. 3 being the outermost one.

Figure 4. Number of taxa recorded at stations in Hardangerfjorden in 1955-1960 and 2008-2009. The stations are organized going inwards the fjord from the left. The figure also shows distribution of taxa in algal groups in the respective studies. Red area = red algal taxa, brown area= brown algal taxa, green area = green algal taxa. The stations are ranked from outer fjord area (Stn 64) to inner part of fjord branches (Stn 33).

Figure 2. Two-dimensional MDS (non-parametric multi-dimensional scaling) ordination showing Bray-Curtis similarities for 22 sites where the macro algal community in Hardangerfjorden where investigated by intertidal sampling and dredging in 1955-1960 and in 2008-2009. Filled shapes = 1955-1960, open shapes = 2008-2009. Squares = outer fjord area diamond = intermediate fjord area, circle = inner fjord area, triangle = fjord branches.

2

Rare southern species1 with increased abundance in the

Hardangerfjord, Acrothrix gracilis. Photo: Vivian Husa

Figure 3. Number of southern species (yellow) and pan-sectorial species2 (grey) on stations registered in 1955-1960 and in 2008–2009. The stations are ranked from outer fjord area (Stn 64) to inner part of fjord branches (Stn 33).

Phycodrys rubens, red alga with increased geographical

abundance in inner and middle part of the fjord.

1) Southern species: Species with a southern distribution at the Norwegian coast2) Pan-sectorial species: species occuring along the entire Norwegian coast

www.imr.no

Fig 1. The River Guddalselva is located in the central part of the Hardangerfjord, a major salmon farming region.

Performance of farm, hybrid and wild Atlantic salmon (Salmo salar) families in a natural river environmentØystein Skaala1, Kevin A. Glover1, Bjørn T. Barlaup2, Terje Svåsand1, Francois Besnier1, Michael M. Hansen3, Reidar Borgstrøm4

1: Section of Population Genetics and Ecology, Institute of Marine Research, P.Box 1870 Nordnes, N-5817 Bergen, Norway2: Uni Research, Thor Møhlensgt 49b, N-5006 Bergen, Norway3: Department of Biosciences, Aarhus University, Ny Munkegade 114-116, DK-8000 Aarhus C, Denmark4: Department of Ecology and Natural Resource Management, The Norwegian University of Life Sciences P.O.Box 5003, N-1432 Aas, NorwaCorresponding author: Øystein Skaala; Institute of Marine Research, Pbox 1870 Nordnes, N-5817 Bergen, Norway, E-mail:[email protected], Phone: +47 47627878

IntroductionThe annual numbers of reported escapees in Norway during the period 2004-2010 have varied from 111,000

proportion of escapees has been as high as that of wild salmon in some years. However, there is still limited information about the performance of offspring of farmed salmon and crosses between farmed and wild salmon in nature and the variation among families. The aim of our study was to quantify genetic differences in performance between farm, hybrid and wild Atlantic salmon families in a natural river habitat.

Results and discussionSurvival varied considerably, from 0.17 % to 6.4 %,

survival of farm families compared to their hybrid halfsib families fell from 0.86 in the second cohort to

the observed survival varied strongly among the 69 families, a statistical model was developed to describe the variation in survival according to the available parameters

due to egg size was corrected for, the results show that

survival was also controlled for by pairwise comparison of halfsib families with identical, farmed dam sired with

halfsib families sired with wild males survived better than

and farm and hybrid progeny therefore will reduce the river’s capacity for production of wild salmon.

Fig 3. Survival rate (%) from the eyed egg to the smolt stage for farm (red), hybrid (light blue) and wild (blue) families in the three cohorts 2003, 2004 and 2005.

ReferencesR Development Core Team. 2010. R: A language

and environment for statistical computing. R Foundation for Statistical Computing,Vienna, Austria.

in Atlantic salmon (Salmo salarof dinucleotide and tetranucleotide microsatellites.

salmon, Salmo salar, microsatellites at the

loci. Animal Genetics 26: 281-282.

Acknowledgement

Coastal Affairs and the Norwegian Research Council Survival, growth and disease resistance of farmed, and wild salmon and their hybrids, and Ecological Processes

.

Materials and Methods

wild salmon and their crosses, were planted out above

Ssa85, Ssa202, Ssa197 (O´Reilly et al. SSOSL85

Fig 2. All individuals that survived until the smolt stage were captured in a Wolf trap, and identified to one of the 69 experimental families.

1 2 3

4

Fig 6. Mean number of prey items of Ephemerothera, Plecoptera, Trichoptera, Chironomidae and Simuliidae eaten by farm, hybrid and wild 0+ (a) and 1+ (b) parr. Vertical bars represent 2 SE.

Fig 5. On average, farm smolts were heavier at age than hybrids and wild smolts.

Fig 4. Survival from eyed eggs to smolt for halfsib families with identical dam in the 2004 and 2005 cohorts. Black dots: families with farm male, open dots: families with wild male.

6

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t 2012

• Ni postere for Epigraph-prosjektet• Grafisk design, bildebehandling og grafikk

Page 33: Prepress publikasjoner

1

IntroductionSalmo

salar Salmo trutta

Lepeophtheirus salmonis

Results

Freshwater growth

Marine growth

References

Salmo truttaLepeophtheirus salmonis

Methods

Figure 1: The River Etneelva is located in the outer part of the Hardangerfjord basin on the west coast of Norway.

Helene Børretzen Fjørtoft1, Reidar Borgstrøm1 & Øystein Skaala2

1: Department of Ecology and Natural Resource Management, Norwegian University of Life Sciences, P.O. Box 5003, NO-1432 Ås, Norway2: Institute of Marine Research, P.O. Box 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway

Conclusions

Figure 2: Mean summer temperatures (June-August) in Etneelva (circles), the fjord (squares) and the sea (triangles), in 1976-1982 and 2000-2007.

Figure 3: Mean back-calculated length increment of cohorts of 1+ parr of sea trout (open circles) and Atlantic salmon (filled circles), based on fish captured in the river Etne in 1983 and 2008. Vertical lines indicate standard deviation.

Figure 4: Mean length increment (mm) of sea trout (open circles) and Atlantic salmon (filled circles) post smolt, back-calculated from scales of fish captured in the River Etne in 1983 and 2008. Vertical lines indicate standard deviation.

Different responses in growth of post-smolts of sea trout Salmo trutta and Atlantic salmon Salmo salarfrom the River Etne during a 25-year period; effects of climate change and sea-lice infection?

The River Etneelva. Photos: Frode Pedersen.

Figure 5: The relationship between length increment (mm) of 1+ sea trout parr and the length of 1+ Atlantic salmon parr at the beginning of the growth season in Etneelva, based on lengths back-calculated from scales of fish captured in Etneelva in 1983 and 2008.

www.imr.no

1

Discussion

affects on the populations of wrasse since their life histories are so different. Goldsinny, for example, grow slowly (Fig. 6) and can have a lifespan of more than 20 years whereas the faster growing corkwing wrasse (Fig. 7) has a life expectancy of 9 years.

The relative abundance of the different wrasses varies greatly from location to location.

Earlier studies on Goldsinny demonstrate that populations are genetically different. This argues against the transport of wrasses over long distances.

There is a loss of wrasses in the net pens, due to predation, handling, escapes and disease. The relative importance of these factors is currently unknown but requires additional research. The corkwing wrasse is particularly vulnerable to bacterial infections, leading to high mortalities after release into the net pens.

A high mortality rate inside the sea cages drives a

spawning season (the survival rate of wrasses kept in tanks in June was much lower than the survival rate in September – after the spawning season).

the Norwegian Directorate of Fisheries, and

IntroductionSalmon lice (Lepeophtheirus salmonis) infestations are a serious problem in salmon aquaculture. Four of the six wrasse species found in Norway are used as cleaner

goldsinny wrasse (Ctenolabris rupestris), corkwing wrasse (Symphodus melops), rock cook (Centrolabrus exoletus) and juvenile ballan wrasse (Labrus bergylta).Salmon lice resistance to the chemotherapeutics that have been used to control them triggered an increased

wrasse have been transported from other regions. Here,

the Hardangerfjord region and present some conclusions

Anne Berit Skiftesvik1, Geir Blom2, Ann-Lisbeth Agnalt1, Caroline MF Durif1, Howard I Browman1, Reidun M Bjelland1, Lisbeth S Harkestad1,Eva Farestveit1, Ole Ingar Paulsen1, Merete Fauske2, Trond Havelin2, Knut Johnsen2, Stein Mortensen1

1: Institute of Marine Research, 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway2: The Norwegian Directorate of Fisheries, PO Box 185 Sentrum, NO-5804 Bergen, NorwayContact: Anne Berit Skiftesvik (e-mail: [email protected])

2

5

Fishing wrasse (Labridae) for use as cleaner fish in salmonid aquaculture in the Hardangerfjord

6

Figure 6. Age and length for goldsinny wrasse (Ctenolabris rupestris) at the three locations Mundheim, Solesnes and Tysnes in Hardangerfjord region in 2011. Goldsinny has the slowest growth of the wrasses in this study, and do not reach the minimum commercial catch size (11 cm) before they are 4–5 years old. Very few goldsinny caught were over that size.

Figure 2. Catch per unit effort (fyke net hauled) in 2006, 2010 and 2011 for the 29 species captured in the central part on the southern coast of the fjord from Svåsand to Herand in 2006, and from Svåsand to Jondal in 2010 and 2011in late September and early October. Goldsinny wrasse dominated the samples in late September 2006 with an average of 15 fish captured per fyke net. Although some corkwing wrasse were recorded, capture rates were low (1.1 per net haul). Goldsinny wrasse also dominated samples collected in late September 2010, with an average of about 23 fish captured per net. The corkwing wrasse ranked as second with 6.2, fish captured per net.The following year, in early October 2011, goldsinny wrasse had dropped to 5.5 per net haul, closely followed by corkwing wrasse at 4.1 fish per net.

Figure 5. Species composition of wrasses (Labridae) at the three locations Mundheim, Solesnes and Tysnes in Hardangerfjord region in 2011 from unbaited fyke nets. The relative proportion of species between the different locations was significantly different (Chi-Square test, p<0.001). Corkwing wrasse was the dominant species at Mundheim and Tysnes, and goldinny had the highest number at Solesnes. Mundheim was the only locality where rock cook was captured. Ballan wrasse and cuckoo wrasse were captured in very small numbers at all three locations.

7

8

Figure 8. Cumulative mortality of two groups of approximately 60 wrasses caught in the Hardanger fjord (Mundheim June 14th and Solesnes September 14th) 2011 and kept in tanks with flow-through seawater at 15°C, and mortality was recorded daily. In the batch caught on the 14th of June, mortality reached 75% 35 days after capture. In the batch caught at the 14th of September, only 3 fish (5%) died during a captivity period of 48 days.

Figure 1. Mean annual biomass of farmed Atlantic salmon (Salmo salar)and rainbow trout (Oncorhynchus mykiss) in numbers and estimated annual use of wrasses in numbers on salmon and rainbow trout farms in the Hardangerfjord area during 2002–2010. Data are from the official catch statistics compiled annually by the Norwegian Directorate of Fisheries. The number of salmon and rainbow trout reported in fish farms located in the Hardangerfjord area were based on the regular monthly biomass reports made to the Norwegian Directorate of Fisheries by salmon farmers during 2002–2010. The annual official statistics of numbers of labrids used by fish farmers are presented by county.

Figure 7. Age and length for corkwing wrasse (Symphodusmelops) at the three locations Mundheim, Solesnes and Tysnes in Hardangerfjord region in 2011. Corkwing grows much faster than goldsinny, and reach commercial size in 1–2 years.

3

4

Figure 3. Length frequency (total length) of goldsinny wrasse (Ctenolabrisrupestris) captured in September/October at one location in Hardangerfjord, 2010 and 2011. The length of the goldsinny wrasse sampled in 2010 ranged from 8 to 15 cm in total length, with a peak around 10.5 to 11 cm. Another peak was identified at around 12 cm in total length. In 2011 less fish were captured but the length range was similar, from 9 to 17 cm in total length. Peaks were observed at 10, 11 and 12.5–13 cm in total length. A higher percentage of goldsinny wrasse captured in 2011 were above 10 cm in total length compared with 2010.

Figure 4. Length frequency (total length) of corkwing wrasse (Symphodusmelops) captured in September/October at one location in Hardangerfjord, 2010 and 2011. The length of corkwing wrasse captured in 2010 ranged from 9 to 20 cm in total length, with several peaks (10, 12.5 and 14.5 cm total length). Less corkwing wrasse were captured in 2011, and they ranged in size from 10 to 18 cm in total length.

www.imr.no

1ResultsFor salmon, there was an inverse log-linear relationship between density in the river and migration distance to coast, with a higher density in rivers with shorter migration distance. For sea trout there was no evident relationship with location within the fjord. A median number of 3.5 salmon × ha-1 and 14.9 sea trout × ha-1 were observed in the rivers. Farmed salmon were observed in all rivers and made up an average of 23.3 % of the total number of salmon observed. Neither physical alteration, the presence of a glacier in the watershed nor changes in discharge due

IntroductionThe rivers that drain into the Hardangerfjord were historically known to have numerous populations of both sea trout (Salmo trutta) and Atlantic salmon (Salmo salar).After a decline in catches during the last decades many

we use snorkelling observations from rivers and catch statistics from 2004-2011 to describe the current situation and analyse the patterns of density of wild salmon, sea trout and escaped farmed salmon in the Hardangerfjord rivers. We hypothesise that some of the variance in density of salmon and trout can be explained by the

with a longer fjord exposure having a lower density.

Knut W. Vollset, Helge Skoglund, Bjørn T. Barlaup, Ulrich Pulg, Sven-Erik Gabrielsen, Tore Wiers, Bjørnar Skår, Gunnar B. Lehmann Knut Wiik Vollset, PhD, Senior Researcher, Tel.: +47 55 58 47 23, [email protected], uni.no/miljo/lfi

Can river location within a fjord explain the density of Atlantic salmon and sea trout?

3

Figure 3. Salmon per hectar versus distance to coast. Grey names denote rivers where a significant part of the water discharge has been reduced. For rivers codes, see Table 1. Etne is in some cases out of scale and the values are denoted in the upper right corner. Both the linear mixed effect model with (dashed line) and without (solid line) data from Etneelva is plotted is indicated in each graph.

Figure 1. Map of the Hardangerfjord and study rivers (preliminary). Note the arrow from which the distance from the fjord outlet to the river was measured.

River

Kinso

Eidfjord-vassdraget

Sima

OsaGranvinselva

Øysteseelva

UskedalselvaOmvikedalselva

Hattebergselva

Æneselva

BondhuselvaAustrepollelva

Bergen

Øyreselva

Jondalselva

Etneelva

Inner Hardangerfjord

OuterHard

ange

rfjordN

orw

egia

nco

ast

Distance to fjord outlet

Norweg

ianse

a

Norway

Steinsdalselva

Strandedalselva

Opo

2

Figure 2. Total number of observed farmed salmon and estimated percent farmed salmon in spawning populations.

ConclusionsThe results suggest that for salmon there is a strong fjord-related mortality during the years of observations. A number of mechanisms could explain the increase in density of salmon with decreasing length to fjord outlet, such as infection by salmon lice (Lepeophtheirussalmonis), other diseases, predation and prey abundance. The Hardangerfjord hosts a high density of salmon farms, with a total production of about 80 000 tonnes in 2011. Also, this is one of the areas in Norway with particularly high infection levels of salmon lice (Bjørn et al 2011). The density of salmon lice has been related

Therefore, while the different sources of mortality cannot be disentangled, salmon lice infections most likely contribute to the observed differences in mortality.

Sea trout are known to stay within the fjord system during their marine phase, while salmon migrate quickly seawards to reach the open ocean. We therefore suggest that the spatial patterns observed in salmon and trout can be related to the species differences in habitat use within the fjord system.

Materials and methodsThe study is based on data from 18 rivers that drain into the Hardangerfjord on the west coast of Norway (Fig. 1). All originate in alpine regions and descend along a steep gradient to a slower running and anadromous lower part. The sizes of the anadromous areas range from 1.8 ha (0.9 km length, River Øysteseelva) to 28.9 ha (12.2 km length, River Etneelva). Drift snorkelling observations were performed according to Orell et al (2011) and references therein, who conducted their studies in similar-sized rivers. Fish density was estimated by dividing the pre-

river area, estimated by calculating the area of river polygons from digital maps using ArcGis© (1: 50 000).A linear mixed effect model with river as random effect was used to study the spatial and temporal pattern of density of salmon and sea trout. Explanatory variables were year, distance to coast, river regulation, the presence of a glacier in the watershed and physical alteration.

References

langs Norskekysten 2010. Sluttrapport til Mattilsynet. Rapport fra Havforskningen Nr 13-2010.

Aldrin M, Stien A. 2012. Sea lice as a density-dependent

Royal Society B-Biological Sciences 279: 2330-38.

snorkelling counts in assessing spawning stock of Atlantic salmon, Salmo salarradio-tagging and underwater video monitoring. Fisheries Management and Ecology 18: 392-99.

www.imr.no

Havforskningsinstitut te t 2012

• Ni postere for Epigraph-prosjektet• Grafisk design, bildebehandling og grafikk

Page 34: Prepress publikasjoner

Faglig strategi 2013–2017

6

KompetansebeHoV

Havforskningsinstituttet har kompetanse nærmest innen alle fagområder relevant for å studere de marine økosystemene.

Kompetansen må kontinuerlig vurderes opp mot institut-tets samfunnsoppdrag, mål og satsingsområder.

Instituttets kompetansemessige utfordringer er å kunne levere forskning av særlig god kvalitet innen følgende sentrale områder:

populasjonsdynamikk for havets ressurser bestandsmodelleringmarin økologi og økosystemmodelleringobservasjonsmetodikk, akustisk mengdeberegning havets og kystens helse

For å omsette denne kunnskapen til råd som har høy troverdig-het og legitimitet, er det viktig at kunnskapen viser kvantitative sammenhenger og at den er publisert. Disse aspektene er viktige for all vår kunnskapsoppbygging og innenfor alle områder der vi har forventninger om å bli hørt som rådgiver. Instituttet vil

-petanse. For å få en bedre økologisk forståelse vil instituttet også trenge mer kompetanse innen økologi, økologisk model-lering og planktondynamikk (både plante- og dyreplankton).

7

Havforskningsinstitut te t 2013

• Brosjyre strategidokument• Grafisk design• Bildeutvalg, bildebehandling, sideombrekking

Page 35: Prepress publikasjoner

Havforskningsinstituttets forskningsplan 2013–2017

4

HovedSatSIngSområder

For å oppnå en god utvikling av de strategiske målene har instituttet

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av hav- og kystområder

Utfordringer for havområdene

Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Polhavet og langs kysten. Samtidig er det et generelt behov for å kunne forstå og beskrive økosystemenes dyna-mikk, knyttet til de viktigste menneskeskapte og naturlige pådriv.

Hovedutfordringen i Nordsjøensvært vanskelig på grunn av utkastproblematikken i EU-farvann. Det er derfor

i bestandsberegningene. I Nordsjøen er det også behov for en innsats for å forstå

at dette skyldes endringer i planktonsammensetningen grunnet klimaendringer.

I Norskehavetog norsk vårgytende sild samt raudåte. Disse varierer betydelig i mengde og utbredelse, men det er uklart hva som styrer de naturlige variasjonene. Ved å få mer kunnskap om disse bestandenes rekruttering, vil forståelsen av deres dyna-mikk komme tydeligere frem og rådgivingen vil bli bedre. Det er også behov for en bedre forståelse av økosystemets bæreevne knyttet til forholdet mel-lom planktonproduksjonen

I Barentshavet

1Forskning

HovedSatSIngSområde

5

dekningsområdet og det er svakheter ved selve observasjonsmetodikken. Videre

bør derfor dreie seg om å utvikle gode analytiske bestandsvurderingsverk-tøy, bedre overvåkingsstrategier og en utvidet økosystemforståelse.

Utfordringen i Polhavet er at havisen smelter og stadig større havområ-der blir isfrie deler av året. Dette vil medføre betydelig endret grunnlag for

bør baseres på overvåking av havets miljø, planktonproduksjon og fore-

og varsle utviklingen, direkte eller ved hjelp av modeller. Havforskningsinstituttet har lang tradisjon og evne til å samle data av høy kvalitet, men vi må utvikle en

rett innsats og med kjent grad av usikkerhet. Videre bør instituttet sette inn forsk-ningsinnsats for å forstå hva som styrer endringene/variasjonene i økosystemenes

og forskning på mekanismer i laboratorier og fasiliteter for mesokosmos-studier.

Mål for forskningen i havområdene:

av variasjoner i klima og forsuring. -

ger på enkeltindivider, populasjoner og økosystemer.1.5 Videreutvikle modeller for bedre kvantitativ forstå-

else av økosystemenes dynamikk og funksjon.

Havforskningsinstitut te t 2013

• Brosjyre strategidokument• Grafisk design• Bildeutvalg, bildebehandling, sideombrekking

Page 36: Prepress publikasjoner

Satsingsnotat for konkretisering av Havforskningsinstituttets strategi

Utarbeidet høsten 2008

2

Forord

En videreføring av Havforskningsinstituttet som et internasjonalt ledende, rådgivende forsk­ningsinstitutt krever en utvikling i henhold til overordnete mål, og til de muligheter som forsk­ningspolitiske føringer tilsier. Instituttet skal ha et forvaltningsrettet fokus. Klimaendringene, bærekraftig næringsutvikling til havs og langs kysten, økende behov for sjømat, og bruk av havet og havets ressurser, gjør at instituttet har betydelige muligheter til å fremstå og befeste posisjonen som internasjonalt anerkjent kunnskapsleverandør. Instituttet vil og være den sentrale nasjonale rådgivningsinstitusjon for forvaltning av ressursene i de marine økosystemene.

Havforskningsinstituttet har et eierskap og forpliktelse til helhetlig integrert overvåking, forsk­ning, vurdering og rådgivning av tilstanden til og fremtidige endringer i våre fjord­, kyst­ og havområder, til beste for verdiskaping, bærekraftig utnyttelse og bevaring av sunne økosystem. Instituttet er et rådgivende forskningsinstitutt, er eid av Fiskeri­ og kystdepartementet (FKD),og rapporterer til et styre som er oppnevnt av FKD. Instituttet har det nasjonale hovedansvaret for rådgivning til forvaltningen og er tillagt betydelige overvåkings­ og kartleggingsoppgaver. All rådgivning skal være basert på oppdatert, relevant kvantitativ kunnskap om de marine økosystemene og akvakultur.

Havforskningsinstituttet har en internasjonalt ledende kompetanse på flere felt og har en særlig sterk posisjon innen følgende områder:

Interaksjon mellom havets fysiske miljø og marine organismer • Feltbasert overvåking av marint miljø og marine organismer• Metodikk for kvantifisering av marine organismer og havdynamikk • Bestandsvurdering og prognoser• Utforming og evaluering av forvaltningsplaner og høstings­• regler for kommersielle fiskebestander Miljøvirkninger av havbruk• Fiskeatferd og fiskeriteknologi • Reproduksjonsbiologi, tidlige livsstadier og rekruttering• Helse og velferd til fisk i oppdrett •

Havforskningsinstituttet vil videreutvikle og befeste den internasjonalt ledende posisjo­nen innen disse fagområdene, og har et ønske om å bli bedre for å oppfylle instituttets hovedmålsettinger.

3

1 Visjon

Havforskningsinstituttets visjon er

Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder

Havforskningsinstitut te t 2008

• Brosjyre strategidokument• Grafisk design• Bildeutvalg, bildebehandling, sideombrekking

Page 37: Prepress publikasjoner

Strategi 2006 – 2011

2

ViSjon

Kunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde.

AMBiSjon

Vi skal være internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving.

VERDiAR

Alt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt.

HAVFORSKINGSINSTITUTTET er eit nasjonalt, rådgivande forskings­

institutt, eigd av Fiskeri­ og kystdepartementet. Instituttet driv

forsking og rådgiving knytt til marine økosystem og akvakultur.

Havforskingsinstituttet er det største marine forskingsmiljøet

i Noreg. Instituttet har ein høgt kvalifisert vitskapleg stab,

høgteknologiske forskingsstasjonar og laboratorium i Austevoll,

Bergen, Flødevigen og Matre, avdeling i Tromsø og fleire

forskingsfartøy. Instituttet har hovudkontor i Bergen.

Havforskingsinstituttet sitt hovudansvar er å levere råd til

styresmakter, samfunn og næring i spørsmål knytt til økosystema i

Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen, den norske kystsona og innan

akvakultur. Instituttet har ein stor bistandsretta aktivitet gjennom

Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid.

Forsking og råd frå Havforskingsinstituttet skal vere med og leggje

grunnlaget for at samfunnet også i framtida skal kunne hauste av

dei store verdiane i havet og på kysten.

Havforskningsinstitut te t 2006

• Brosjyre strategidokument• Grafisk design•v Bildebehandling, sideombrekking

Page 38: Prepress publikasjoner

R I T A   M A R H A U G

FRIT ID

Fra

serien

“Ves

tlan

d 2

00

0”,

try

kk o

g t

egn

ing

, b

ilde

fors

ide

11

4 x

15

2 c

m,

inn

felt

bild

e in

nsi

de

11

4 x

22

8 c

m

Gra

fisk

form

: H

aral

d E

. Tø

rres

en /

Arn

e St

een

s O

ffse

ttry

kker

i

frilans 2007

• Invitasjonsfolder til separatutstillingen “Fritid”• Oppdragsgiver: Rita Marhaug• Grafisk design og produksjon

Page 39: Prepress publikasjoner

R I T A   M A R H A U G

FRIT ID

Fra

serien

“Ves

tlan

d 2

00

0”,

try

kk o

g t

egn

ing

, b

ilde

fors

ide

11

4 x

15

2 c

m,

inn

felt

bild

e in

nsi

de

11

4 x

22

8 c

m

Gra

fisk

form

: H

aral

d E

. Tø

rres

en /

Arn

e St

een

s O

ffse

ttry

kker

i

FRITIDBecause we don’t know when we will die

we get to think of life as an inexhaustible well.

Yet everything happens only a certain

number of times.

And a very small number, really.

How many more times will you remember

a certain afternoon of your childhood,

some afternoon that so deeply a part of your being

that you can’t even conceal your life without it?

Perhaps four or five times more,

perhaps not even that.

How many times will you watch

the full moon rise?

Perhaps twenty.

And yet it all seems limitless.

Som en inngang til bildene som vises i utstillingen Fritid, har Rita Marhaug valgt ut en tekst, en melankolsk monolog fra Bernardo Bertoluccis film “The Sheltering Sky” – som bygger på en roman av Paul Bowls. Med en poetisk undertone reflekterer denne teksten over hvordan livet, som vanligvis fram-står som “en uuttømmelig brønn” av tid og muligheter, i realiteten bare består av et svært begrenset antall meningsfylte eller pregnante øyeblikk. Når Marhaug i tillegg har gitt utstillingen tittelen Fritid, inviterer hun nettopp betrakteren til å nærme seg bildene med utgangspunkt i våre forestillinger om temporalitet og tid. Denne tittelen kan jo slik forstås på flere vis.

Fritid kan på den ene side leses som fritid i betydning avkobling, organi-serte aktiviteter etter arbeids- og skoletid, familiesamvær, ferietur i Syden osv - slik vi for eksempel finner det klisjémessig beskrevet i en IKEA katalog. Og i et av de utstilte arbeider projiseres slike brokker av intimiserende og forsert løssluppent “IKEA-språk” – som handler om livsstil, om verdier og om tid – opp mot scener fra kunstnerens eget hjem. Samtidig kontrasteres dette mot en annen tids livstils- estetikk og familiekultur, slik vi møter dette i Diego Velasquez’ iscenesettelse av den spanske kongefamilien fra 1656.

Men fritid kan jo også forstås nettopp som fri tid – altså den usynlige ikke-tiden som monologen fra Bertolucci-filmen tematiserer. Det er dette som er utstillingens tematiske tyngdepunkt – livet som tid og livet som en reise i tiden. I dette blir bildene erindringsbilder. Noen øyeblikk framtrer med større tydelighet enn andre – andre glir bare umerkelig forbi. Og i Marhaugs bilder er familien konteksten for reisen. Familien, men også kroppen – for disse bildene understreker kroppen som det fysiske utgangspunkt for sanseopple-velser. Vi følger det skiftende synsfeltet: hånden på rattet, landskapet som forsvinner bak i speilet, skiften-de landskap utenfor – vekslende glimt av vestlandsk landskap med speilblank fjord, bergvegger, bygnin-ger, trær og en rasteplass. Tette blikk på ansikter og kropper som døsig glir med i reisen og tiden. Men også et stopp ved en gravstein. Sanseinntrykkene, bil, natur, inne og ute, flyter sammen og blir ett og samme bilde. Marhaug blander også billedmedienes ulike “tidligheter” ved at hun lar svart/hvitt, fargefotografi og blyanttegnin-ger i ulike fargetoner smelte sammen. Bildene blir en konfrontasjon mellom erindring, representasjon, virkelighet og fiksjon. De sier slik noe om erindrin-gens kompleksitet og om tiden som en relativ størrelse.

Sigrid LienTeksten er tatt fra Bernardo Bertoluccis film “The Sheltering Sky”. Basert på en roman av Paul Bowls

frilans 2007

• Invitasjonsfolder til separatutstillingen “Fritid”• Oppdragsgiver: Rita Marhaug• Grafisk design og produksjon

Page 40: Prepress publikasjoner

Det skjer aldri ingentingAv kunsthistoriker Eva Furseth, Kunstkontoret AS

Mens en ekspresjonistisk kunstner maler seg selv inn i bildene, hvor man ser spor etter tilblivelsen og aner kunstnerens lynne i penselstrøkene, har Harald Tørresen lagt seg til et kjølig og kontrollert uttrykk. Han bruker lang tid på arbeidene, og dét med perfeksjonistens blikk. Han tilstreber en ren, nærmest plakataktig enkelhet som nettopp krever at alle elementer sitter. Gjennom kunsthistorien har penselstrøkene hatt liten egenverdi og derfor vært usynlige, og dermed redusert til noe man “ser gjen­nom”. Denne tradisjonen har Tørresen videreført inn i sin realistiske stil – men hans verden er likevel av noe annet. For det er vanskelig å bevege seg gjennom hans malte verden – så mistenkelig lik vår egen – og likevel annerledes.

Man kan få fornemmelsen av å stå foran et prosjekt for å fiksere eller fastholde tiden – som uvegerlig glir mellom fingrene våre. Det er likevel malerienes retro­spektive karakter som virker mest uttalt. Mennesket er avhengig av ettertenksom­heten, som Søren Kierkegaard så treffende har uttalt må livet leves forlengs, men kan bare forstås baklengs.

Ved utstillinger fordeler Tørresen verkene slik at de spiller sammen, snakker med hverandre, og inviterer oss til å danne våre egne, personlige tankerekker. Likefullt blir man nysgjerrig på hva kunstneren selv har tenkt omkring verkene. For hva handler de egentlig om? Maleriene virker på en underlig måte så tause. Det en kjensgjerning at det er umulig ikke å kommunisere, med andre ord; det skjer aldri ingenting. Med eller mot vår vilje vil vi alltid inngå i kulturelle og mellommenneskelige sammenhenger, også når vi tier. Desto mer urovekkende er det faktum at det sjelden er klart nøyaktig hva som kommuniseres.

Innen teknologi bruker man begrepet black box om et lukket system, hvor vi utelukkende har kjennskap til det som går inn og kommer ut, men ikke vet hva som skjer i feltet mellom inngangen og utgangen. Vi har også black box teorien innen psykologien, som ser på hjernen som en boks vi ikke har tilgang til innholdet av, noe vi kan bare få kjennskap til ved å teste ut hvilke respons man får av å tilføre forskjellige stimuli. I møtet med Tørresens arbeider er det som om vi får en direkte glipe inn i det som er skjult for oss, dypt inne i det egentlige. På denne måten blir ikke disse tablåene den synlige responsen av stimuli – men det som faktisk foregår i den svarte boksen. Men vil vi i så fall forstå hva vi ser?

FragmenterVi kjenner igjen fragmenter fra et levd liv, ikke bare de tingene som vi kan anta kunstneren hadde i sine nære omgivelser, men også bilder vi kjenner igjen fra medias

dekning av alvorlige begivenheter. Også de kan føles like nære som våre fysiske omgi­velser; det er gjerne på hjemmebane man får verden deisende i fanget; gjennom aviser, TV og Internett.

Tørresen maler de utvalgte objektene mot en bakgrunnsflate; enten ensfarget eller med stormønstret tapet. Her pensles de ut nøkternt og granskende i myke og bleke toner. Valøren holdes igjen, slik at lyset tar over, noe som forsterker assosiasjonene til bleknende drømmer så vel som årenes filter.

Bildene preges av orden og harmoni, ikke minst gjennom bruken av komposi­sjonelle virkemidler som det gylne snitt, som med sine proporsjoner på en naturlig måte tiltaler øye så vel som sinn. På samme tid er det som om den nøkterne, nærmest objektive holdningen bare er en tynn hinne, og vi aner dypere følelser under. Verkene kan nærme seg melankolien så vel som lyriske stemninger – men aldri det sentimen­tale. Verkene stritter mot en videre romantisk tilnærming, og lokker oss heller i andre retninger. I dette feltet er han på linje med pianisten Charlotte Andergast i Ingmar Bergmans film Höstsonaten (1978), når hun sier “Det er en avgrunn mellom følelser og sentimentalitet”.

Kanskje er Tørresens malerier ikke tause, snarere en billedgjøring av stillhet. Still­heten kommer bokstavelig talt til syne i bildenes knapphet på informasjon. Alt peker hen i mot det som ikke er med – den ubetegnede eller ubeskrevne åpning som skal fylles. Tar man vekk all forstyrrelse blir det ikke tomhet – men kanskje det egentlige. Friedrich Nietzsche har skrevet i Human, All Too Human (1878) at “Vår tids sivilisasjon løper ut i et nytt barbari – av mangel på ro.” Samtidig er det som om det går en stille puls gjennom verkene, især gjennom tapetenes rytmiske oppbygninger. Disse gjenta­kende konstruksjonene antyder noe om hvordan et minne lagrer seg i kroppen uten at dette er noe vi får satt ord på. Rytmene i bildene minner om hvordan livet er strukturert i tid og rom, som hjerterytmen og blodets regelmessige sus forbi ørene, hvordan sekundviserens taktfaste slag fordeler livet vårt i timer og dager, år og generasjoner. Denne uopphørlige gjentakelsen er den verdenen som vi kjenner til. Rent biologisk har vi innebygd en grunnleggende sans for orden, og bruken av rytmer er et vesentlig mid­del til avgrensing og struktur. Det forutsigbare er trygt, samtidig nesten hypnotisk og suggererende, noe vi underkaster oss nesten uten å tenke over. Men i Tørresens verk utfordres disse rytmene med uventede elementer som røsker oss ut av transen, ut av de monotone taktslagene. På denne måten får vi et spill mellom orden og kaos – struktur og fri flyt – og ikke minst mellom det strenge og det lekne.

Det som karakteriserer Tørresens malerier er stilsikkerheten, det solide håndverket og de treffsikre komposisjonene. Arbeidene beretter om en meget selvkritisk kunstner. Det er kanskje nettopp dette brennpunktet mellom dristighet og det som holder igjen som gir et stemningsmettet inntrykk.Va

riasj

oner

— v

iew

mas

ter,

olje

lerr

et,

2010

Varia

sjon

er —

ces

sna,

olje

lerr

et,

2010

Varia

sjon

er —

dra

ban

t, o

lje p

å le

rret

, 20

10

Variasjoner — m

usiccassette, olje på lerret, 2010

pen

del

mal

erie

r

Harald E. Tørresen

SugetAv Annette Mattsson

Å kjenne suget, at det trekker i deg.

Malstrøm. Minutter. Sekunder. Tingenes brøl. Vannets kraft.

Der du er nå: Maktesløs på kjøkkenet. Du holder deg fast i stolens lykke, respatexbordets skinnende blanke smil. Gulvet skal ikke tråkkes på.

Du sitter ved det numne vinduet, og du ser deg selv i det. Ansiktet ditt, den åpne munnen. Og du skriker deg selv, uten en lyd.

Du kjenner bygninger rase sammen inni deg. Ryggrad, ribbein og hofter knuses mot asfalten. En beinsky brer seg. Lik gift.

Magesekkens malstrømmer, smadrer, splintrer, sprenger. Suger kraft.

Du har ingenting å gjøre med dette. Et tappert smil av blod er det du klarer i en verden av metall.

Flyet du aner venter på deg, et sted. Blodløst, metallisk, bunnløst. Og du vet, du må være på vei, du må ut av kjøkkenet, bort fra tablettenes numne rasling i lommene dine.

Du skal kjempe, du skal tro. Du skal kjenne at du blir lagt merke til, hvor du enn beveger deg. I rom, i sammenraste bygninger, i druknete biler. Der du går omkring i din verden av mat, musikk, marker, menn, mødre.

Du sammenligner deg selv med en sjøhest, du beveger deg dit strømningene fører deg.

Viljeløst?

Du venter på at noen skal komme.

Du venter på en rød anorakk. En rygg som bærer.

Kontakt?

Rekonstruksjoner, olje på treplater, 2010

Harald E. tørrEsEn 2011

• Folder for separatutstilling Haugesund Kunstforening• Tekster av Annette Mattson og kunsthistoriker Eva Furseth• Falset som trekkspill, 17 cm x 100 cm

Page 41: Prepress publikasjoner

Det skjer aldri ingentingAv kunsthistoriker Eva Furseth, Kunstkontoret AS

Mens en ekspresjonistisk kunstner maler seg selv inn i bildene, hvor man ser spor etter tilblivelsen og aner kunstnerens lynne i penselstrøkene, har Harald Tørresen lagt seg til et kjølig og kontrollert uttrykk. Han bruker lang tid på arbeidene, og dét med perfeksjonistens blikk. Han tilstreber en ren, nærmest plakataktig enkelhet som nettopp krever at alle elementer sitter. Gjennom kunsthistorien har penselstrøkene hatt liten egenverdi og derfor vært usynlige, og dermed redusert til noe man “ser gjen­nom”. Denne tradisjonen har Tørresen videreført inn i sin realistiske stil – men hans verden er likevel av noe annet. For det er vanskelig å bevege seg gjennom hans malte verden – så mistenkelig lik vår egen – og likevel annerledes.

Man kan få fornemmelsen av å stå foran et prosjekt for å fiksere eller fastholde tiden – som uvegerlig glir mellom fingrene våre. Det er likevel malerienes retro­spektive karakter som virker mest uttalt. Mennesket er avhengig av ettertenksom­heten, som Søren Kierkegaard så treffende har uttalt må livet leves forlengs, men kan bare forstås baklengs.

Ved utstillinger fordeler Tørresen verkene slik at de spiller sammen, snakker med hverandre, og inviterer oss til å danne våre egne, personlige tankerekker. Likefullt blir man nysgjerrig på hva kunstneren selv har tenkt omkring verkene. For hva handler de egentlig om? Maleriene virker på en underlig måte så tause. Det en kjensgjerning at det er umulig ikke å kommunisere, med andre ord; det skjer aldri ingenting. Med eller mot vår vilje vil vi alltid inngå i kulturelle og mellommenneskelige sammenhenger, også når vi tier. Desto mer urovekkende er det faktum at det sjelden er klart nøyaktig hva som kommuniseres.

Innen teknologi bruker man begrepet black box om et lukket system, hvor vi utelukkende har kjennskap til det som går inn og kommer ut, men ikke vet hva som skjer i feltet mellom inngangen og utgangen. Vi har også black box teorien innen psykologien, som ser på hjernen som en boks vi ikke har tilgang til innholdet av, noe vi kan bare få kjennskap til ved å teste ut hvilke respons man får av å tilføre forskjellige stimuli. I møtet med Tørresens arbeider er det som om vi får en direkte glipe inn i det som er skjult for oss, dypt inne i det egentlige. På denne måten blir ikke disse tablåene den synlige responsen av stimuli – men det som faktisk foregår i den svarte boksen. Men vil vi i så fall forstå hva vi ser?

FragmenterVi kjenner igjen fragmenter fra et levd liv, ikke bare de tingene som vi kan anta kunstneren hadde i sine nære omgivelser, men også bilder vi kjenner igjen fra medias

dekning av alvorlige begivenheter. Også de kan føles like nære som våre fysiske omgi­velser; det er gjerne på hjemmebane man får verden deisende i fanget; gjennom aviser, TV og Internett.

Tørresen maler de utvalgte objektene mot en bakgrunnsflate; enten ensfarget eller med stormønstret tapet. Her pensles de ut nøkternt og granskende i myke og bleke toner. Valøren holdes igjen, slik at lyset tar over, noe som forsterker assosiasjonene til bleknende drømmer så vel som årenes filter.

Bildene preges av orden og harmoni, ikke minst gjennom bruken av komposi­sjonelle virkemidler som det gylne snitt, som med sine proporsjoner på en naturlig måte tiltaler øye så vel som sinn. På samme tid er det som om den nøkterne, nærmest objektive holdningen bare er en tynn hinne, og vi aner dypere følelser under. Verkene kan nærme seg melankolien så vel som lyriske stemninger – men aldri det sentimen­tale. Verkene stritter mot en videre romantisk tilnærming, og lokker oss heller i andre retninger. I dette feltet er han på linje med pianisten Charlotte Andergast i Ingmar Bergmans film Höstsonaten (1978), når hun sier “Det er en avgrunn mellom følelser og sentimentalitet”.

Kanskje er Tørresens malerier ikke tause, snarere en billedgjøring av stillhet. Still­heten kommer bokstavelig talt til syne i bildenes knapphet på informasjon. Alt peker hen i mot det som ikke er med – den ubetegnede eller ubeskrevne åpning som skal fylles. Tar man vekk all forstyrrelse blir det ikke tomhet – men kanskje det egentlige. Friedrich Nietzsche har skrevet i Human, All Too Human (1878) at “Vår tids sivilisasjon løper ut i et nytt barbari – av mangel på ro.” Samtidig er det som om det går en stille puls gjennom verkene, især gjennom tapetenes rytmiske oppbygninger. Disse gjenta­kende konstruksjonene antyder noe om hvordan et minne lagrer seg i kroppen uten at dette er noe vi får satt ord på. Rytmene i bildene minner om hvordan livet er strukturert i tid og rom, som hjerterytmen og blodets regelmessige sus forbi ørene, hvordan sekundviserens taktfaste slag fordeler livet vårt i timer og dager, år og generasjoner. Denne uopphørlige gjentakelsen er den verdenen som vi kjenner til. Rent biologisk har vi innebygd en grunnleggende sans for orden, og bruken av rytmer er et vesentlig mid­del til avgrensing og struktur. Det forutsigbare er trygt, samtidig nesten hypnotisk og suggererende, noe vi underkaster oss nesten uten å tenke over. Men i Tørresens verk utfordres disse rytmene med uventede elementer som røsker oss ut av transen, ut av de monotone taktslagene. På denne måten får vi et spill mellom orden og kaos – struktur og fri flyt – og ikke minst mellom det strenge og det lekne.

Det som karakteriserer Tørresens malerier er stilsikkerheten, det solide håndverket og de treffsikre komposisjonene. Arbeidene beretter om en meget selvkritisk kunstner. Det er kanskje nettopp dette brennpunktet mellom dristighet og det som holder igjen som gir et stemningsmettet inntrykk.Va

riasj

oner

— v

iew

mas

ter,

olje

lerr

et,

2010

Varia

sjon

er —

ces

sna,

olje

lerr

et,

2010

Varia

sjon

er —

dra

ban

t, o

lje p

å le

rret

, 20

10

Variasjoner — m

usiccassette, olje på lerret, 2010

pen

del

mal

erie

r

Harald E. Tørresen

SugetAv Annette Mattsson

Å kjenne suget, at det trekker i deg.

Malstrøm. Minutter. Sekunder. Tingenes brøl. Vannets kraft.

Der du er nå: Maktesløs på kjøkkenet. Du holder deg fast i stolens lykke, respatexbordets skinnende blanke smil. Gulvet skal ikke tråkkes på.

Du sitter ved det numne vinduet, og du ser deg selv i det. Ansiktet ditt, den åpne munnen. Og du skriker deg selv, uten en lyd.

Du kjenner bygninger rase sammen inni deg. Ryggrad, ribbein og hofter knuses mot asfalten. En beinsky brer seg. Lik gift.

Magesekkens malstrømmer, smadrer, splintrer, sprenger. Suger kraft.

Du har ingenting å gjøre med dette. Et tappert smil av blod er det du klarer i en verden av metall.

Flyet du aner venter på deg, et sted. Blodløst, metallisk, bunnløst. Og du vet, du må være på vei, du må ut av kjøkkenet, bort fra tablettenes numne rasling i lommene dine.

Du skal kjempe, du skal tro. Du skal kjenne at du blir lagt merke til, hvor du enn beveger deg. I rom, i sammenraste bygninger, i druknete biler. Der du går omkring i din verden av mat, musikk, marker, menn, mødre.

Du sammenligner deg selv med en sjøhest, du beveger deg dit strømningene fører deg.

Viljeløst?

Du venter på at noen skal komme.

Du venter på en rød anorakk. En rygg som bærer.

Kontakt?

Rekonstruksjoner, olje på treplater, 2010

Harald E. tørrEsEn 2011

• Folder for separatutstilling Haugesund Kunstforening• Tekster av Annette Mattson og kunsthistoriker Eva Furseth• Falset som trekkspill, 17 cm x 100 cm

Page 42: Prepress publikasjoner

Harald E. tørrEsEn 2005

• Utstillingskatalog for separatutstilling USF Verftet, Bergen• Tekster av Nora Simonhjell og kunsthistoriker Eli Okkenhaug• Hefte 24 s., 16 x 14,5 cm.

Page 43: Prepress publikasjoner

Harald E. tørrEsEn 2005

• Utstillingskatalog for separatutstilling USF Verftet, Bergen• Tekster av Nora Simonhjell og kunsthistoriker Eli Okkenhaug• Hefte 24 s., 16 x 14,5 cm.

Page 44: Prepress publikasjoner

Harald E. TørrEsEn

Harald E. tørrEsEn 2001

• Utstillingskatalog for separatutstilling Hordaland Kunstsenter• Tekst av Øystein Hauge• Hefte 28 s., 25 x 21 cm

Page 45: Prepress publikasjoner

TørrEsEns TaVLEr (virkelige eller innbilte)

En halvt vitenskapelig fabel forteller at hvis vi kan få en frosk

til å sitte stille i en åpen kasserolle med kaldt vann og så varmer

opp vannet jevnt og langsomt, ja så vil frosken bli kokt levende.

Kunststykket ligger i selve oppvarmingen. Den må skje uten at det

forekommer noe øyeblikk som markeres som et øyeblikk da frosken

bør ta til vettet og hoppe ut. Ved helt jevn oppvarming vil frosken

aldri hoppe.

Jeg ser en frosk på et av Harald Tørresens tidlige malerier

("Storyboard“) og jeg ser et glass vann og en kvist og et fat og en

TørrEsEn’s boards (fact or fiction)

A semi-scientific fable tells us that if we can get a frog to sit still

in an open casserole of cold water, while we gradually and steadily

heat up the water, then the frog will be cooked alive. The art is

in the heating of the water. It must happen without a moment

that can be recognised as a moment, so that the frog will not real-

ise and leap out. With a perfectly steady heat the frog will never

leap.

I see a frog in one of Harald Tørresen’s earlier paintings

(“Storyboard”) and I see a glass of water, a twig and a plate, and 2 Storyboard 1 (III)

7 Odyssey 8 Hunting

"Kloke mennesker ser konturer, og derfor tegner de dem, skrev

dikterfilosofen William Blake i "Catalogue for the Year 1810".

Blake var som kjent opptatt av sanselige erfaringer. Bilder er

uoppfattelige hvis vi ikke beveger oss i forhold til dem, mente

han. Vi tror vi kan se noe som ikke er i endring, men sannheten er

at staver og tapper på innsiden av øye-eplene våre vibrerer i noen

få buesekunder hver gang et optisk bilde treffer netthinnen. Vi ser

noe som ligner en stillestående tom tavle med noen konturer. I

virkeligheten drar vi sondringer mellom dem, trekker krittstrekene

frem ved hjelp av synets sanseorganer. De sondringer som ikke

trekkes frem, finnes ikke.

“Wise people see contours, and therefore they draw them,”

wrote the poet-philosopher William Blake in “Catalogue for the

year 1810”. As we know, Blake was engaged by sensual experience.

Blake believed that pictures are incomprehensible if we do not

move in relation to them. We think we can see something that is

not in change, but the truth is that rods and pins on the insides of

our eyeballs vibrate a while every time an optical image meets the

retina. We see something that resembles a stationary, empty board

containing a few contours. In actuality we explore between them

and pull the marks out with our sight-sense organs. Those explora-

tions that do not come forward do not exist.

15

Harald E. tørrEsEn 2001

• Utstillingskatalog for separatutstilling Hordaland Kunstsenter• Tekst av Øystein Hauge• Hefte 28 s., 25 x 21 cm

Page 46: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1992—1999

• Bokserien “Onsdagskvelder i Bryggens museum”, illustrert• Ny grafisk design 1992, malformatering for andre brukere• Hefte, ca 110 s. Bildeskanning og -behandling, sideombrekking

Page 47: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1992—1999

• Bokserien “Onsdagskvelder i Bryggens museum”, illustrert• Ny grafisk design 1992, malformatering for andre brukere• Hefte, ca 110 s. Bildeskanning og -behandling, sideombrekking

Page 48: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1992—1999

• Bokserien “Onsdagskvelder i Bryggens museum”, illustrert• Ny grafisk design 1992, malformatering for andre brukere• Hefte, ca 110 s. Bildeskanning og -behandling, sideombrekking

Page 49: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1992—1999

• Bokserien “Onsdagskvelder i Bryggens museum”, illustrert• Ny grafisk design 1992, malformatering for andre brukere• Hefte, ca 110 s. Bildeskanning og -behandling, sideombrekking

Page 50: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998—2000

• Høst-, vår- og sommerprogrammer, serie• Grafisk deisgn og produksjon, folder falset som trekkspill • Egne foto i serien for ulike forsider

Page 51: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998—2000

• Høst-, vår- og sommerprogrammer, serie• Grafisk deisgn og produksjon, folder falset som trekkspill • Egne foto i serien for ulike forsider

Page 52: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 2000

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Bare boss?”• Grafisk design, skanning, bildebehandling og sideombrekking • Utstillingselementer/-bilder/-tekster, plakat, invitasjonskort

Page 53: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 2000

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Bare boss?”• Grafisk design, skanning, bildebehandling og sideombrekking • Katalog trykket på resirkulert papir, hefte 36 s.

Page 54: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1999

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Med døden som følge”• Grafisk design og produksjon, utformet som minnebok, hefte 60 s.• Forsidemotiv gravert i marmor. Utstillingselementer, plakat m.m.

Page 55: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1999

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Med døden som følge”• Grafisk design og produksjon, utformet som minnebok, hefte 60 s.• Forsidemotiv gravert i marmor. Utstillingselementer, plakat m.m.

Page 56: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1999

• Foto fra temautstillingen “Med døden som følge”• Grafisk design utstillingstekster/-bilder, steintavle• Utstillingskatalog, plakat, invitasjonskort

Page 57: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1999

• Foto fra temautstillingen “Med døden som følge”• Grafisk design utstillingstekster/-bilder, steintavle• Utstillingskatalog, plakat, invitasjonskort

Page 58: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1999

• Foto fra temautstillingen “Med døden som følge”• Grafisk design utstillingstekster/-bilder, steintavle• Utstillingskatalog, plakat, invitasjonskort

Page 59: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1999

• Foto fra temautstillingen “Med døden som følge”• Grafisk design utstillingstekster/-bilder, steintavle• Utstillingskatalog, plakat, invitasjonskort

Page 60: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998

• Utstillingskatalog for fast utstilling i Rosenkrantztårnet• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking• Hefte 56 s.

Page 61: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998

• Utstillingskatalog for fast utstilling i Rosenkrantztårnet• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking• Hefte 56 s.

Page 62: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998

• Undervisningshefte for fast utstilling i Rosenkrantztårnet• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking• Hefte 40 s.

Page 63: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998

• Undervisningshefte for fast utstilling i Rosenkrantztårnet• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking• Hefte 40 s.

Page 64: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Skipet som symbol”• Grafisk design og produksjon, bildeskanning, hefte 30 s.• Utstillingstekster/-bilder, montering, invitasjon, løpesedler

Page 65: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998

• Utstillingskatalog for temautstillingen “skipet som symbol”• Grafisk design og produksjon, bildeskanning, hefte 30 s.• Utstillingstekster/-bilder, montering, invitasjon, løpesedler

Page 66: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1991

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Farge på byen”• Grafisk design og produksjon brosjyre, plakat, invitasjonskort• Utstillingselemnter/-tekster

Page 67: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1991

• Utstillingskatalog for temautstillingen “Farge på byen”• Grafisk design og produksjon brosjyre, plakat, invitasjonskort• Utstillingselemnter/-tekster

Page 68: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 2000

• Årsmelding-serie• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Illustrert med egne foto

Page 69: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1999

• Årsmelding-serie• Grafisk design, bildebehandling og sideombrekking • Illustrert med egne foto

Page 70: Prepress publikasjoner

Guillerm

o Kuitca (1961): «Strasbourg» 1991, Akryl på lerret, 180 x 180 cm

argentinsk kunst inspirert av latinamerikansk poesi

Malin Barth og Stiftelsen 3,14 presenterer

2. oktober - 31. oktober 1999

Horisonten kommer stadig ti skritt nærmere

I samarbeid med

Nora Correas Fernando Fazzolari Leon Ferrari Daniel Garcia Guillermo Kuitca Matilde Marin Liliana Porter Res Oscar Sierra Lucia Warck-MeisterNora Correas Fernando Fazzolari Leon Ferrari Daniel Garcia Guillermo Kuitca Matilde Marin Liliana Porter Res Oscar Sierra Lucia Warck-Meister

Bryggens museum 1999

• Plakat for kunstutstilling• Montering av malerier• Invitasjonskort

Page 71: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1997

• Plakat for kunstutstilling• Invitasjonskort

Page 72: Prepress publikasjoner

PANDORAS ESKER

SYLVIE CATYB o k o g p a p i r k u n s t f r a B a s s e - No r ma nd i e

2 4 . j A N u A R - 1 . m A R S 1 9 9 8

Bryggens museum 1998

• Plakat for kunstutstilling• Utstillingstekster• Invitasjonskort

Page 73: Prepress publikasjoner

max Friedländer hevder at kunsthistorikere som betrakter et kunstverk som et dokument, har rett

til å motsette seg enhver Form For re-staurering som går videre enn konser-vering og det å Fjer-ne senere tillegg:

“han ønsker å se tydelig det som måtte være igjen av originalen; han ønsker ikke at det som ikke len-ger Finnes, skal Framstilles som om: slik var det”. men et kunstverk kan ikke bare betraktes som et origi-nalt dokument som skal bevares kun For spesialis-ter. bildet skal også være til glede For et stort pub-likum, som ikke vil Få den rette opplevelsen hvis konserveringen bare skul-

le begrense seg til å bevare den originale, Fysis-ke overFlaten.

fotoutstilling om restaurering av malerier

18. september - 1. november 1998

kunst på kunst

Bryggens museum 1998

• Plakat for utstilling om restaurering av billedkunst• Utstillingselementer tekst og bildefrise• Invitasjonskort

Page 74: Prepress publikasjoner

11. desember 1999 – 6. februar 2000

Bryggens museum 1999

• Plakat for temautstilling• Utstillingstekster/-elementer, montering

Page 75: Prepress publikasjoner

ung kunstskoleelever og grafikk

støttet av Norsk Kulturråd og Bergen Kommune

Zink ans v/ Trond Knutli og Roger Gjerstad

12 - 29 november

1998

Bryggens museum 1998

• Plakat for temautstilling

Page 76: Prepress publikasjoner

Argentinsk sAmtidskunst:

Jorge demirjiánCarlos gorriarena

Luis Felipe noé30. januar - 14. mars 1999

Luis Felipe noé: «Y aqui andamos» (og her går vi), blandet teknikk, 145 x 145 cm, 1997

Bryggens museum 1999

• Plakat for kunstutstilling

Page 77: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1998

• Plakat for temautstilling • Utstillingstekster/-elementer• Invitasjonskort, julekort

Page 78: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1991

• Brosjyrer for Bergenhus (Rosenkrantztårnet og Håkonshallen)• Tolv varianter, hver brosjyre på seks språk• Grafisk design og produksjon. Delvis egne foto

Page 79: Prepress publikasjoner

Bryggens museum 1991

• Brosjyrer for Bergenhus (Rosenkrantztårnet og Håkonshallen)• Tolv varianter, hver brosjyre på seks språk• Grafisk design og produksjon. Delvis egne foto