Din virksomhet er også en opera-en dirigents bekjennelser

Bjørn Sund

Advansia-etablert 2001

•Ble etablert for å utnytte sin tunge kompetanse på store, komplekse prosjekter•Har dokumentert gjennomføringskraft og leveringskultur•Har medarbeidere/nettverk som har hatt hovedroller i •Har medarbeidere/nettverk som har hatt hovedroller i bygging av OL,Flyplass,Telenor m.m.•Jobber nå med nye, store prosjekter som sykehuset Nye Ahus ,Bjørvika Utvikling i Oslo, Østlandsterminalen Posten, Munchmuseet/Deichman, Utvidelse av Oslo Lufthavn Gardemoen, m.m.

Lillehammer O L

•Totalt O L budsjett 7 milliarder kr.•Bygge og investeringsbudsjett 3 milliarder•Ferdig til rett tid med rett kvalitet•Levert under budsjett

•Etablert som konsern med morselskap og tre •Etablert som konsern med morselskap og tre datterselskap: arrangement, utbygging og etterbruk

•Egne selskap for alpinsentre i Kvitfjell og Hafjell, Olympiaparken i Lillehammer, Vikingskip og OL – amfi i Hamar, samt fjellhallen i Gjøvik•Etterbruksfond på ca. 600 mill. kr. 1994

Lillehammer O L

•Etterbruksselskapene deltok i planlegging, prosjektering og bygging, og fikk påvirke innholdselementer•Anleggene fikk ved dette investeringer som innenfor rimelighetens grenser var tilpasset etterbruksperiodeetterbruksperiode•Hotellene ble gitt ansvarlige lån for å øke sin kapasitet•Overnattingskapasitet ut over fremtidig kommersiell ramme ble leid inn/etablert midlertidig

Lillehammer O L

•Mange etterbruksselskaper og ”lokal konkurranse” mellom kommunene har redusert mulighetene for et innlandsløft•Turistnæringen har heller ikke greid å samle seg, eller utnytte markedsførings-effekten av Lillehammer O Leffekten av Lillehammer O L•Lillehammer er ikke alene- få O L- byer har greid å få til varige effekter

•Et unntak er Barcelona- sommer O L i 1992

Oslo Lufthavn AS 1993-1998

•Budsjett 11 milliarder kr.•Levert rett-tidig, under budsjett og med angitt kvalitet•Klart til drift 8.10.1998•Undertegnede hadde et totalansvar og var adm.dir. både for utbyggingsprosjektet og for driftsorganisasjonen på flyplassene

OSL Vitale mål

Reguleringsområde; 13 km2

Rullebaner; 2.950 og 3.600 meter

Avstand mellom rullebanene; Avstand mellom rullebanene; 2.100 meter

Terminal; 137.000 m2

Kontrolltårn; ca. 90 meter

Driftsbygg OSL ; 18.000 m2

Samlede næringsarealer; 2.700 dekar

OSL Presentasjon 11/96

OSL God adkomst

19 minutter fra Oslo med høyhastighetstog

Direkte intercity- og fjerntog-forbindelser

Godt fjernbusstilbud Godt fjernbusstilbud

Fire- og seksfelts motorvei fra Oslo

Tofelts motorvei fra Mjøsregionen

Ny tverrforbindelse fra Hadeland, åpnet i 2004

OSL Presentasjon 11/96

OSL Suksesskriterier

– sikkerhet

– effektivitet

– brukervennlighet

OSL Presentasjon 05/97

− miljøtilpasning

− lønnsomhet

Oslo Lufthavn AS

•Har siden åpningen vært blant de beste flyplassene i Europa mht. regularitet•Har hatt god og stabil trafikkvekst fra ca. 10 mill. pax i 1998 til 18 mill. pax i 2010•Har hatt god økonomi, gitt god avkastning på investert kapital og muliggjort store løpende årlige utbytter til eier, Avinor AS

Oslo Lufthavn AS-utvidelse 2010-2016

•Advansia er gitt oppdraget med prosjekt/byggeledelse med en utvidelse•Kapasiteten skal heves fra ca. 20 mill. pax. pr. år til 30 mill. pax. pr. årpax. pr. år til 30 mill. pax. pr. år•Utvidelsen skal skje med minimale drifts-og service-forstyrrelser•Safety og security skal opprettholdes på dagens høye nivå i gjennomføringsperioden

•Nytt hovedkvarter

for Telenor på

Fornebu

Telenor Fornebu 1999-2003

Fornebu

•Levert på tid, til

avtalt kvalitet og 10%

lavere enn budsjett

(4,4 milliarder kr.)

•Tilfredse og trygge

brukere med ny

avansert teknologi

Nordens fremste arbeidsplass for nyskapende virksomhet

Viktige mål for prosjektet

• Bygget skal stimulere til nytenking og innovasjon• Respektere den enkelte arbeidstakers individualitet og

integritet• Funksjonell fleksibilitet• Økt avkastning på selskapets intellektuelle kapital• Økt avkastning på selskapets intellektuelle kapital• Reduserte driftskostnader• Miljøansvar• Høy estetisk kvalitet

Grunnpilarene i visjonenGrunnpilarene i visjonenGrunnpilarene i visjonenGrunnpilarene i visjonen

• Teknologiplattform/IKT– Mobilitet i IT og taleløsninger

(eRAF)– eDok dokumentstyring og

arkivsanering

• Arbeidsplassen– Åpne løsninger hvor det er gøy å

jobbe, lett å lære og lett å dele jobbe, lett å lære og lett å dele informasjon

– Fleksible fysiske rammer– Mange valgmuligheter

• Organisasjonsutvikling– Brukermedvirkning og forankring– Pilotprosjekter– Nye arbeidsformer/mer mobilitet– Få faste plasser

Sammenhenger

ArbeidsformerTeknologi

Fysisk

arbeidsplassutforming

• WWW = work whereever whenever• Arbeid og fritid flyter over i hverandre• Innovasjon og nytenking• Kunnskaps- og informasjonsdeling

Fremtidens arbeidsplass

• Idéutveksling• Møteplasser

Nye arbeidsformer og arbeidsmåter

• Mobilitet • Fleksibilitet• Kunnskapsdeling

• Sammenhengen mellom arbeidsformer, arbeidsplassutforming og teknologi

• Uttrykke bedriftens identitet gjennom arbeidsplassutforming

• Fysiske og psykiske HMS-faktorer

Pilotprosjekter

Arbeid

Arbeids-plassen

VerktøyetIndividet• Fysiske og psykiske HMS-faktorer • Arealbruk• Bygningstekniske løsninger, materialvalg, møbler osv.• Hvordan gjennomføre brukermedvirkning og motivere

medarbeidere for nye arbeidsplassløsninger • Samarbeid mellom ulike aktører (IARK, IDT, TE m.fl.)

• Prøve ut ulike arbeidsplassløsninger i ulike Telenormiljø i praksis

• Ledelsesmiljø i Telenor Bedrift AS• Salgsmiljø i Gule sider i Telenor Media AS

Piloter i Fornebuprosjektet

• Utviklingsmiljø i Telenor Mobil AS

Telenor Bedrift Telenor MobilTelenor Media

Brukermedvirkning

• Faggrupper

• Brukergrupper

• Overordnet brukerforum

(ledelsesnivå)

• Tillitsvalgte• Tillitsvalgte

• PUB-prosjektet

PUB

•Prosjekt Utvikling og Brukermedvirkning ved utforming av arbeidsplasser på Fornebu•Prosjektet var forankret i linjen og prosjektleder rapporterte til linjeledelse (ledergruppe i hvert FO)(ledergruppe i hvert FO)•Telenor brukte ekstern hjelp i prosessering og gjennomføring av programmene•Regelmessig rapportering og oppfølging av avvik

PUBs oppgaver

• Motivere til nytenkning• Sikre vellykket arealinnplassering

av enhetene av enhetene • Arbeidsplassutforming• Sikre spesialtilpasninger der det er

nødvendig

• Fase 1:

– Forprosjekt innplassering– Teknisk forprosjekt

• Fase 2:

– Arbeidsplassutforming• Fase 3:

PUB faser

• Fase 3:

– Læring,motivasjon og forankring• Fase 4:

– Logistikk, implementering og innflytting• Fase 5

– Drift, etterakst, videreutvikling

Nytt sykehus – Universitetssykehuset i Akershus 2004-2009

•Totalt investerings-budsjett 8,8 milliarder kr. •Byggestart 1.3.2004•Byggestart 1.3.2004•Ferdig 1.10.2008 •Leveres med avansert ny teknologi og logistikk•Tett samarbeid med brukerne•Levert 1 år tidligere enn planlagt og 0,6 milliarder lavere enn investeringsbudsjett

Målhierarki

Samfunns-perspektiv

Bruker-perspektiv

Effektmål

Sam funnsmål

Prosjekteiersmål

Samfunns-perspektiv

Bruker-perspektiv

Effektmål

Sam funnsmål

Prosjekteiersmål

perspektiv

Prosjekt-perspektiv

Suksessfaktor Suksessfaktor Suksessfaktor

Resultatmål Resultatmål Resultatmål

perspektiv

Prosjekt-perspektiv

Suksessfaktor Suksessfaktor Suksessfaktor

Resultatmål Resultatmål Resultatmål

Samfunnsmål

• Sikre spesialisthelsetjenester av tilstrekkelig omfang og kvalitet til den delen av befolkningen som sykehuset er gitt ansvaret for

• Tilrettelegge for et behandlingstilbud og en driftsform som muliggjør en klar dreining av tjenestetilbudet mot behandling som ikke krever innleggelse

• Gi vesentlig lavere behandlingskostnader sammenliknet med • Gi vesentlig lavere behandlingskostnader sammenliknet med dagens nivå

• Produsere og formidle ny kunnskap innen forebyggende, diagnostisk og terapeutisk medisin, slik at den sikrer kvaliteten på helsetjenestene i eget sykehus og bidrar til å øke kunnskapsnivået om helse i befolkningen

• Være et universitetssykehus som bidrar til et attraktivt fagmiljø, og godt rekrutteringsgrunnlag i helseregionen

Effektmål

•Levere tjenester av ønsket art, kvalitet og mengde til 340.000 mennesker

som lokal- og sentralsykehus

•Ikke ha korridorpasienter og det skal ikke være ventetid som påfører

pasienten unødig smerte, lidelse eller forverrer sykdomstilstanden

•Være det mest driftseffektive universitetssykehus i Norge og ett av de tre

mest driftseffektive sentralsykehusene. Målestokken er ”Kostnadsindeks

for norske sykehus” i SINTEF Unimeds SAMDATA-rapporter

•Fremstå som ett av de mest pasientorienterte sykehus i landet,

kjennetegnet av service, kvalitet og god behandling i et nært samarbeid

med primærhelsetjenesten

Resultatmål

• Resultatmål ytelse / funksjonalitet: Prosjektet skal leveres i henhold til ytelse, HMS-krav og funksjonalitet definert i godkjent forprosjekt med senere godkjente endringer.

• Resultatmål fremdrift er gitt i kapitel 12 Gjennomføring av prosjektet (opprinnelig 1.10.2009, endret til 1.10.2008)

• Resultatmål økonomi er gitt i kapitel 14 Investeringsanalyse (P50,økonomisk styringsmål for utførerorganisasjon, 8,3 milliarder (P50,økonomisk styringsmål for utførerorganisasjon, 8,3 milliarder 2009-kr., P85,total kostnadsramme for eier Helse Sør-øst, 8,9 milliarder 2009-kr.)

• Resultatmål helse, miljø og sikkerhet (HMS): Utbyggingsarbeidene skal planlegges og gjennomføres uten alvorlige ulykker, skader, eller tap på person, materiell eller miljø.( H= 2,0 eller bedre)

• Utbyggingen skal skje med den nødvendige aktsomhet i forhold til den løpende sykehusdrift ved nåværende Ahus og på en slik måte at pasientbehandlingen kan skje uavkortet og uten forringet kvalitet.

Eksisterende:- Elektroniskpasientjournal- Lønn og Pers.- Avdelings visespes. og fag-systemer

Nye systemer:- Økonomi og forsyningssyst.- Digital diktering- Turnus/arb.plan- LAB rekv & svar- Bildearkiver

Nye IKT løsn:- Pasient portal- Pasient term- Telefoni- Pasient signal- TV/radio distr.- AV-anlegg

Tekniske:- Adgangskontroll- AGV- Heiser- Automasjon- Brannvarsling- Rørpost

MTU:- Operasjonsutst.- Anestesi og pasient overvåk.- Infusjonsutstyr- Analyse instr.- Utstyr for billed-

IKT plan 2008

Nye AhusAhus

systemer- Saks- / arkiv- Ekstern komm.- m.fl

- Bildearkiver- EPJ nye moduler- m.fl

- AV-anlegg- IKT drift- Talegjenkj.- Integrasjon

- Rørpost- Sugeanlegg- m.fl

- Utstyr for billed-diagnostikk - Ultralyd- m.fl

6751 IKT-Infrastruktur (datanett, IKT sikkerhetsarkitektur, katalogtjenester, fil, print, e-post m.m.)

6752 IKT-kabling

Student Professor

PasientsignalPasientportal

TV distribusjonAV-anlegg

KatalogIdM/SSO

6781 Rammeavtaler

6753 IKT systemer

-SAN løsning

-MA/logistikk system

-Bildetjenester/arkivsystem

Tiltransporterte kontrakter

én IKT leverandør -gir homogene IKT løsninger

Pasient

Syke-

pleier

Lege

Hjelpe

pleier

Bio-Ing.

Adminmedarbeider

Driftssystemer/Verktøy

NettverkFast/trådløs

NorskHelsenett

Meldingstjener

EksterneenheterUIO/DMF

IP TelefoniFast/trådløs

Andre IKT systemer:• PAS/EPJ • RIS/PACS• Saksbehandling• Arbeidsplansystem• Nytt Økonomi system• OpenView• WAN• Terminalservere• SAN/ Backup• Fil / e-post• diverse systemer

-Andre systemer

6752 IKT kabling

IKT-Infrastruktur består av

• Datanett med trådløst nett og nettverkssikkerhet

• Telefoni (IP basert og trådløs)• Meldingstjener og

pasientsignal• Audiovisuelle løsninger

• Infrastrukturintegrasjon

(dvs sørge for at felles-løsninger

benyttes tverrgående)

• Driftsplattform og -løsninger

• Katalogtjenester e-post • Audiovisuelle løsninger• Program (TV) distribusjon• Utarbeidelse av

migreringsplan med opsjon på gjennomføring

• Pasientportal (programvaren for pasientterminalen)

• Katalogtjenester e-post

og fil- / print- håndtering

• Grensesnitt

• Prosjektgjennomføring

• Drift ut 2008

Pasientportal

• Inn og utgående telefoni basert på programvare (IP softphone) med mulighet for bildeoverføring

• Pasientportalen skal ha funksjonalitet for pålogging / avlogging for å sikre tilordning og ”medflytting” av telefonnummer når pasienten flytter til nytt rom.

• Portalen skal for klinisk personell gi tilgang til sykehusapplikasjoner ved bruk av smartkort innlogging til sykehusapplikasjoner ved bruk av smartkort innlogging til sykehusets terminalserver.

• Slå på/av lys på rommet via web –tjeneste fra SD-anlegget / romkontrollanlegget

• Generell internett bruk• Tilgang til Ahus Informasjonssider

for pasienter• TV- og Radioprogrammer• Programvare for CD- og DVD-avspilling

Fast billeddannende utstyr-Brilliance CT

”Europas mest moderne laboratorium”

- Kvalitetssikker prøvehåndtering - Raskere (utnyttelsesgrad ↑) og større tilgjengelighet

på forskjellige prøverpå forskjellige prøver- Konsoliderer tidligere atskilte lab.disipliner - Personellbesparende - automatisering av manuelle

prosesser !”- HMS på laboratoriet

Rørpost - vitalt for sykehusets distribusjon av livsviktig medisin

• Endosene fraktes via rørpost ut til pasienten.

• Et av Europas største. • Dekker hele sykehusområdet og

kravet til pålitelighet er 99,6%. • Bringer prøver fra postene og frem • Bringer prøver fra postene og frem

til det sentrale prøvemottaket i laboratoriet.

• Alle typer smågods med vekt inntil 5 kilo som passer inn i rørpostpatronen.

• 4 km rør, 5 m/s, 100 stasjoner, 450 patroner,

• 1.300 transporter i døgnet

AGV - Automatic Guided Vehicles

• AGV-ene finner veien selv, tar heisen alene, stopper og ber deg høflig om å flytte deg om du står i veien for den.

• Varer, sengetøy, gasbind, latexhansker, kanyler og utallige latexhansker, kanyler og utallige andre artikler og mat.

• 20 stk vogner• Kan transportere 500 kg. • 700 transporter pr. døgn • ca 10 – 15 min, avhengig av

adresse

Talegjenkjenning – sykehus uten skrivestuer

• Talegjenkjenning skjer ved at diktering ved sykehuset gjenkjennes automatisk til tekst og som overføres til journalsystemet.

• Talegjenkjenning gir:– Mindre totaltid, raskere oppdatering og ajourhold

av elektronisk pasientjournal medfører kortere av elektronisk pasientjournal medfører kortere epikrisetid og raskere elektronisk svarsendelse.

– Frigjøring av ressurser for skrivetjenesten og derav mindre arealbehov.

– Høyere kvalitet fordi journal ferdigstilles med en gang.

– Minimaliserer behov for egen skrivetjeneste og dermed ressurser for og areal for dette.

Diktering:

Arbeidsprosesser og funksjonalitet

Talegjenkjenning

EFS

Ekstern forsyning med EFS

Leverandører

Leverandør-1

Leverandør-2

Helseforetak

HF-1

HF-2

(AHUS)

VAREMOTTAK SENTRALLAGER AVD/POST

HF-1

HF-1HF-1

HF-1Etterfylling

Varemottak

Grovlager

Sterillager

Ordrehåndtering

Pukking, pakking

OrdreOrdre/

etter-

fylling

HF-1HF-2

Terminal /

Crossdocking

skaffevarer

Leverandør-3

Leverandør-n

HF-3

HF-nSkaffe

varer

Direkte pakker/

hasteleveranser

HF-n

Pukking, pakking

transport HF-1HF-1

Ordre

Gevinstmuligheter med felles, ekstern forsyningsstruktur

• Bedre pris/betingelser fra leverandør

– Større volum på hver artikkel gir større markedsmakt– Større volum fra hver leverandør– Enklere ordre-/leveringsfunksjon for leverandør, færre bestillere

og færre leveringssteder• Stort gevinstpotensial med ekstern forsyningsstruktur:

– Kostnadsreduksjon på leverandørpriser: 10-30 %– Kostnadsreduksjon på leverandørpriser: 10-30 %– Kostnadspåslag for EFS-tjenesten.

• Fremtvinger bedre struktur og systematikk internt i innkjøp

– Færre leverandører å forholde seg til– Standardisering av varesortiment, felles varekatalog– Større utvalg av lagervarer, mindre bruk av skaffevarer– Fullmaktshierarki– E-handel for alle varer– Bedre statistikk og styringsdata– Direkte import mulig for enkelte varer i fremtiden

Organisasjonsutvikling og IKT

Forbedringer gjennom:• Omorganisering - ny

arbeidsflyt • Omstilling - nye rutiner

Bygg

• Omstilling - nye rutiner• Nytt bygg, ny logistikk

og nye IKT løsninger• Effektivisering og

kvalitetsforbedring både for ansatte ogpasienter

OUIKT

Dagens utfordringer ved MTU-systemer

Generelle utfordringera. Dobbelregistreringer

b. Svært dårlig datakvalitet

c. Tidkrevende og manuelle prosesser

for registrering av pasient

Registrering av undersøkelse i DIPSRegistrering pasient

Pasient ankomst

Prosess (undersøkelse):

demografiskedata

d. Mangelende automatisering

e. Manglende samhandling

f. Problem ift forskrifter / lover

(personvern og opplysninger)

pasient demografiske dataProsedyre utføring Eksaminasjon

Rapport utarbeidelseRapport registreringi DIPS

Løsning

• Identifisere gevinstområder1. Pasient demografiskedata hentes fra

EPJ eller folkeregister2. ”Work list” innføres for egnede MTU-

systemer3. Undersøkelse/svar rapporten fra hvert

enkelt MTU-system legges i EPJenkelt MTU-system legges i EPJ

• Etablere en integrasjons- og standardiseringsstrategi

• Kartlegging av ”alle” MTU-system i forhold til leverandør, integrasjon nivå, og prioritering

• Valg av plattform/verktøy for integrasjonen

• Implementering plan & strategi

Målarkitektur (integrasjon MTU-systemer)

DIPS(Pasientjournal)

INTEGRASJONSPLATTFORM

HL7 broker

DICOM broker

AndreAdapters

MTU-sytemer

MTU SYSTEM

#n

MTUSYSTEM

#1

Revidert Prosess (undersøkelse)

Registrering av undersøkelse i DIPSRegistrering

Pasient ankomst

Dagens situasjon

Pasient status i WL

Registrering av undersøkelse i DIPSPasient demografiske

Morgendagens situasjon

pasient demografiske dataProsedyre utføring Eksaminasjon

Rapport utarbeidelse

Rapport registreringi DIPS

demografiske data ligger i work listProsedyre utføring Eksaminasjon

Rapport utarbeidelse

Rapport registreringi DIPS

Gevinster

1. Forbedret datakvalitet (pasient data)

1. Tilgjengelighet

2. Pålitelighet

3. Integritet

4. Sikkerhet

2. Tidsbesparelse i mange ledd

3. Økt produksjon ved klinikkene

4. Positiv opplevelse for pasienten

5. Tilrettelegger samhandling eksternt/ internt

6. Motiverende for brukere

Brukermedvirkning

• Faggrupper

• Brukergrupper

• Overordnet brukerforum

(ledelsesnivå)(ledelsesnivå)

• Tillitsvalgte

Ledelsesinvolvering (1)

• Felles integrasjonsprosjekt utb.prosjekt/sykehus

• Samlet plan for avsluttende utbygging/tekniske

leveranse og forberedelse og idriftssettelse

• Felles suksesskriterier

• Over 30 store OU-prosjekter

• Detaljerte eierskifteprosesser fra utbygging til

drift

• Innarbeidelse av gevinstuttak i arbeidsprosesser,

planer og budsjetter

Ledelsesinvolvering (2)

• Sterke grep mht. omorganisering

• Annen disponering av resurser- multibruk

• Opplæring og treningsløp mot driftsstart

• Driftsstart i 4 trinn

• ”Big bang” ved trinn 4 ble vanskelig

Erfaringer fra Ahus

• Brukerrepresentanter, superbrukere, faddere, m.m. kjempemotiverte og dyktige (utgjør 10%)

• Den ”passive” 90% andelen må aktiviseres, • Den ”passive” 90% andelen må aktiviseres, motiveres og erklære seg/bli erklært stridsdyktige

• Ledere som ikke holder avtaler må skiftes ut / fjernes• Profesjonskamp er vanskelig å unngå på sykehus• Det er problematisk å legge mer IKT/adm.innsats på

legene selv om det gir bedre kvalitet, totaleffektivitet og økonomi

Oppsummering/råd (1)

• Definer mål og gevinstuttak så klart som mulig (kvantitet, kvalitet)

• Etabler planer for gevinstuttak med fremdrift og effekter, følg opp og korriger avvik i forhold til planene

• Gevinstuttak skal være en del av daglig drift, og ansvaret for oppfølging og resulter ligger i linjen

• Løpende rapportering til adm.enhets ansvarlige leder min. en gang pr. måned. Videre rapportering agreggeres til høyeste nivå i organisasjonen

• En person i ledergruppen bør ha et særskilt ansvar for å følge opp

Oppsummering/råd (2)

• Det bør etableres et utvalg som passer på de valgte konsepters fysiske og tekniske innhold

• Det skal være ”vanskelig” å gjøre tilpasninger/endringer det første året før innarbeiding og tilvenning har funnet sted

• Slik akklimatisering tar ofte lenger tid enn planlagt, særlig i en bedrift med mye deltidsinnsats og skift-ordninger

• Fadderordninger og superbrukerinnsats må vare lenge nok til at alle er trygge mht. nye omgivelser/teknisk utstyr og roller