Bakgrunnen for forsøket med arbeidslivsfaget

• Forsøk med utprøving av et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet har sitt utgangspunkt i NOU 18:2008 – Fagopplæring for framtida

• Dette ble fulgt opp i St. meld. Nr 44 (2008-2009) – utdanningslinja – kap. 2.3.2: ”Et mer variert og praktisk ungdomstrinn”

• Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag ansvaret for å gjennomføre forsøk med arbeidslivsfag (oppdragsbrev nr. 26-09)

Hvorfor arbeidslivsfag?

• Økende antall umotiverte elever på ungdomstrinnet• Lærere på ungdomstrinnet rapporterer om ”mentalt

frafall” blant enkelte elever• Tilbakemeldinger fra sektoren tyder på at mange

elever opplever alternativene til fremmedspråk på ungdomstrinnet, norsk/samisk og engelsk fordypning, som særlig problematiske

• Et praktisk fag på ungdomstrinnet har lenge vært etterspurt

Hva er arbeidslivsfag?

• Forsøksordning med et nytt praktisk fag på ungdomstrinnet

• Et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning

• Faget tar utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på videregående, men undervisningen er tilpasset ungdomstrinnet

• ”Praktisk arbeid” med utvikling av tjenester og produkter utgjør den sentrale arbeidsformen

• Planlegging, utførelse og dokumentasjon av arbeidet og refleksjon knyttet til egne arbeidsprosesser er også sentrale deler i opplæringen

Formålet med arbeidslivsfaget

• Faget skal bidra til å skape et ungdomstrinn som tar bedre hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere elever

• Opplæringen skal stimulere elevenes interesser og gi motivasjon, arbeidsglede og opplevelse av mestring gjennom arbeid med tjenester og produkter

Oppdraget

• Utprøving 2009 - 2013• Utarbeide forsøkslæreplan og

veiledning for faget• Evaluere forsøk med arbeidslivsfag• Forsøket er godt forankret hos

departementet og i direktoratet, hvor flere avdelinger er involvert (læreplan, vurdering, skoleutvikling, juridisk m.m.)

Forsøkets oppstart og utvidelseTrinn 1 – ”Oppstart” (2009/2010)• 5 pilotforsøkskommuner - 16

skoler• Ingen læreplan• Elevene fritatt fra karakterer

Fase 2 – ”Utvidelse” (2010-2013)• 80 kommuner – 136 skoler *• Forsøkslæreplan fastsatt• Karakterer teller ved inntak til

vgs

(* Enorm interesse for å være med i forsøksordingen)

Arbeidslivsfag versus andre praktiske estetiske fag og utdanningsvalg:

• Egne kompetansemål• Utdanningsvalg gir i større

grad rom for informasjon i forhold til valg av utdanning/yrke, mens arbeidslivsfag skal gi erfaring med de praktiske ferdighetene som tilhører de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

Status i arbeidslivsfag september 2010

• Forsøkslæreplanen i faget er klar til skolestart høsten 2010

• Veiledningen til læreplanen er klar i september 2010• Evalueringsrapport av de første 16 skolene som

deltok i forsøket ble offentliggjort i september 2010

Forsøket med arbeidslivsfaget skal evalueres

• Evaluere hvordan arbeidslivsfaget fungerer på forsøksskolene og om tiltaket bidrar til å oppfylle de definerte målsetningene for faget

• Resultatene skal brukes som grunnlag for å utvikle og forbedre arbeidslivsfaget

• Dersom forsøket gir gode resultater, tar regjeringen sikte på at faget skal innføres som en permanent ordning i skolen

Ekstern evaluering av arbeidslivsfaget i to trinn

Fase 1) Kartlegging av oppstart - våren 2010Kartlegging av prosessen rundt etablering av

arbeidslivsfaget på de 16 første ”pilotforsøksskolene” (Evalueringsmiljø: Uni Rokkansenteret)

Fase 2) Treårig følgeevaluering (2010 – 2013)Evalueringen igangsettes når forsøket utvides høsten

2010. Evalueringen skal følge kommuner/ skoler/ elever som er med i forsøket over en periode på tre år (Evalueringsmiljø: NOVA)

Datagrunnlag fra den første rapporten

• Skriftlig dokumentasjon fra skolene• Telefonintervjuer med alle skoleledere• Spørreskjemaundersøkelse til alle lærere og elever på

arbeidslivsfag• Casestudier i hver av forsøkskommunene i form av skolebesøk

og intervju med lærere og elever

Begrensing:

Undersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse av et lite utvalg skoler (totalt 16 skoler har deltatt i forsøket skoleåret 2009/2010)

Spørsmål som belyses i kartleggingen:

• Hvordan har skolene utformet undervisningstilbudet?• Hvilken kompetanse har lærerne som underviser i

arbeidslivfaget?• Hvilke utdanningsprogram tilbys ved skolene? • Hvilke læremidler tar skolene i bruk i undervisningen?• Har skolene kontakt med fylkeskommune og

videregående skoler?• Har skolene kontakt med lokalt

næringsliv/arbeidsplasser? • Hvilke erfaringer har elever, lærere og skoleledere med

arbeidslivsfaget?• Hva kjennetegner elevene som velger arbeidslivsfaget?

Noen hovedfunn

- Organisering- Praktisk arbeid vektlagt (tavleundervisning er lite brukt)- Undervisningsopplegget er ofte en kombinasjon av ulike

yrkesfaglige utdanningsprogram- F. eks ”Byggeplassen” en kombinasjon av (BA, EL)

- Vanligste undervisningstilbud:- Restaurant og matfag, Bygg og anleggsteknikk og

Design og håndverk- Variert organisering av undervisningen:

- ”Smakebiter” av alle utdanningsprogram vs. fordypning i ett/to fag

- Rullerende grupper vs. fast gruppe hele skoleåret

Noen hovedfunn forts.- Alle skolene har hatt kontakt /

samarbeid med videregående skoler

- Noen har også kontakt med næringslivet/ bedrifter (men dette blir mer aktuelt på 9. og 10. trinn)

Kjennetegn ved elever – hvem velger arbeidslivsfag?

- 25 prosent av elevene har valgt arbeidslivsfag

- Flest gutter (64 %)- Har noe lavere karakterer i

teoretiske fag

Erfaringer med arbeidslivsfaget

- Rapporten viser svært tilfredse arbeidslivsfagselever !!

- Nesten 70 prosent av elevene svarer at arbeidslivsfaget har gjort skolehverdagen bedre

- Et klart flertall av lærerne svarer også at arbeidslivsfaget har hatt positiv innvirkning på elevene

Utfordringer og betingelserUtfordringer ” et ressurskrevende fag”• Kompetanse - tilstrekkelig kvalifiserte lærere• Gruppestørrelse - små grupper fungerer best• Egnede undervisningslokaler:

– økt etterspørsel etter spesialrom• Utgifter til læremidler og utstyr• Timeplanlegging - arbeidslivsfaget forutsetter dobbelttimer

for å fungere

Forutsetninger for å lykkes med arbeidslivsfaget• Faget må være prioritert både av ledelsen og av lærerne• Krever vilje og engasjement• Tilstrekkelig med tid til planlegging av

undervisningsopplegget (dvs. sette seg inn i læreplanene til yrkesfaglige utdanningsprogram)

Rapporten oppsummert

Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer

motivert??

Videre evaluering• Treåring følgeevaluering 2010 – 2013 (Nova)

To delrapporter• 01.03.11: Første delrapport for arbeidslivsfaget og

sluttrapporten for kartleggingen av de språklige fordypningsalternativene norsk/samisk og engelsk (telefonintervjuer med skoleledere + registerdata for elever fra utvalgte skoler)

• Delrapport 2 skal foreligge 01.10.2012, • Statusrapport 01.02 2012• Sluttrapport, ca oktober 1.10.2013• Vi trenger deres erfaringer i evalueringen, og

håper de som blir forespurt er positive til å delta!

Forsøkslæreplanen i arbeidslivsfaget

• Faget henter oppgaver fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skole, tilpasset ungdomsskolens premisser og nivå

• Faget skal være av praktisk art• Elevene skal få mulighet til å se et produkt eller

en tjeneste utvikle seg fra planleggingsstadiet til ferdig produkt eller tjeneste

Læreplanen

Målene er få, men dekker et stort område/arbeid

De grunnleggende ferdighetene skal integreres i

kompetansemålene

To hovedområder:• Tjenester og produkter• Yrkesetikk og arbeidsmiljø

Målene i læreplanenEtter 10. årstrinn

Tjenester og produkter• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• Planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter

kvalitetskrav• Velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester• Utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte• Ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr • Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter,

samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre – også digitalt

• Bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene

• Bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet• Dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp

av digitale verktøy

Målene i læreplanen, forts.

Yrkesetikk og arbeidsmiljø • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne• Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og

retningslinjer• Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler • Holde orden på arbeidsplassen• Yte service og gjøre rede for betydningen av service i

arbeidslivet • Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon

Hovedområdene i arbeidslivsfag

Tjenester og produkter:• Planlegging – forarbeid• Gjennomføring• Dokumentasjon –

etterarbeid

Yrkesetikk og arbeidsmiljø:• Omhandler rettigheter og

plikter i arbeidslivet

Grunnleggende ferdigheter i fagetGrunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I arbeidslivsfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:

• Å kunne uttrykke seg muntlig i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere, begrunne og forklare eget arbeid.

• Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeidslivsfag innebærer å planlegge, presentere og beskrive eget arbeid.

• Å kunne lese i arbeidslivsfag innebærer å lese og forstå tegninger, tabeller, bruksanvisninger produkt- og arbeidsbeskrivelser

• Å kunne regne i arbeidslivsfag innebærer å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta enkle kostnads- og mengdeberegninger.

• Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere og dokumentere, å finne, velge ut og bearbeide informasjon.

Vurdering:

• Underveisvurdering og sluttvurdering på lik linje med andre fag

• Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag

• Karakteren teller ved inntak til videregående skole

Mal for planlegging av undervisningsopplegg – eks. fra en skole

1. Gjør et utvalg av kompetansemålene fra læreplanen.

2. Beskriv undervisningsopplegg (aktivitet/utstyr/lokaler)

3. Formuler vurderingskriterier som hører til aktiviteten (Vurderingskriterier = beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid/oppgave)

4. Formuler kjennetegn på måloppnåelse (Kjennetegn på måloppnåelse = beskrivelse av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetanse)

5. Evaluering av undervisningsopplegger

”Verksted for SFO og barnehage – 8. trinn”

Kompetansemål fra læreplanen

Beskrivelse av oppleggetLærerne i arbeidslivsfag tar kontakt med SFO og/eller

barnehager i nærområdet og tilbyr de et praktisk opplegg for barna, ledet av elevene på design og handverk og bygg og anlegg. Gjestene vil også få enkel servering fra

restaurant og matfagsgruppa.Gjestene blir invitert til å komme to ganger: på høsten og

vinteren. Barna blir delt i to grupper der den ene gruppa får leke med trespill som elevene har laget på bygg og anlegg, mens den andre får lage bokomslag på skrivebøker på design og handverk. Ved andre besøk bytter gruppene aktivitet.

 

Veiledningen til læreplanen• Gir en innføring i hvordan

læreplanen i arbeidslivsfag kan tolkes

• Erfaringsdeling:

Forsøksskolene gir tips og råd gjennom praktiske eksempler i forhold til organisering av opplæringen, arbeidet med lokale planer, vurdering og undervisningsopplegg

• Eksemplene er foreløpig for 8. trinn• Veilederen vil oppdateres framover

med nye gode, lokale ideer til organisering og praktiske oppgaver etter hvert som man skaffer oss flere erfaringer

Tilskudd til kommunene

• Fast tilskudd til kommunene per år uavhengig av størrelse + elevfaktor - tilskudd per elev

• 25.000,- per skole som fast tilskudd + ca 2500,- per elev per år (maks 20% av elevene)

• Utbetales etter innrapporterte tall• Medio september 2010, etter innrapporterte tall• Medio Januar 2011, 2012, 2013

Veien videre• Utprøving i praksis på alle de 136 skolene• Videreutvikling av veilederen• To samlinger for forsøksskolene i året:

En nasjonal - og en fylkesvissamling per år• Følgeforskning: Evaluering av prosjektet

• Første landssamling for skoleeiere/skoleledere

31. mars 2011

www.udir.no/arbeidslivsfag

Lykke til med gjennomføringen av arbeidslivsfaget!

– Bildet er fra nettsiden ”vurdering for læring”, Udir