program for forskningsdagene i bergen

1 Bergen 18. - 27. september

18. - 27. september 2009PROGRAM

i Bergen

10 år

1999-2009

2

Hovedsamarbeidspartnere

Samarbeidspartnere

Mediepartner Web-TV

Nera Networks


Forskningsdagene i Bergen 2008 arrangeres av: Bergen Arkitekt Skole, Christian Michelsen Research, Handelshøyskolen BI avd. Bergen, Havforskningsinstituttet, Haukeland Universitetssjukehus, Høgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Bergen, Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen og VilVite.

i Bergen

10 år i formidlingens tjeneste! Forskningsdagene i Bergen markerer i år 10-års-jubileum. Riktignok er Forskningsdagenes historie enda noe lenger enn dette, men de siste 10 årene har Forskningsdagene vært et bredt anlagt sam-arbeidsprosjekt mellom ulike fagmiljø og institu-sjoner her i byen.

Fellesnevneren for alle involverte har vært at man har ønsket å bringe forskningen ut til folket, der folket er - på kafeer, torg og i gatebildet. Dette kon-septet utgjør fremdeles grunnstammen for den bredt anlagte og stadig voksende festivalen som - like sikkert som det går mot høst - dukker opp under paraplyen Forskningsdagene i Bergen.

I løpet av noen hektiske dager i slutten av sep-tember byr vi på et særdeles spennende program vi håper kan underholde og opplyse. Hovedtema i år er evolusjon og bærekraft. Vi samler troppene lørdag 19. september når det nok en gang er duket for Kunnskapsfest på Festplassen.

I løpet av festivaluken kan du også oppleve evolusjonsteater, GPS-vandring i Darwins fot-spor, Forsknings-standup, byvandringer, før-premiere på en ny tv-serie om hjernen, om visning på Knappen avløpsanlegg, utstilling i botanisk hage, heldagsseminar på Haraldsplass diakonale høgskole, Darwin-dag på Bergen museum og

Researchers` Night på Vilvite. I tillegg til å bli under holdt, vil du garantert lære en hel masse! Og forhåpentligvis vil dette gi deg en ny opp-fatning om hva forskning er, og hvor mye forsk-ningen betyr for våre liv.

Programmet står du med i hånden. Velkommen til Forskningsdagene i Bergen 2009

Jørgen Flint Leder Forskningdagene i Bergen

4

18 19 20 21 22Fredag 18. september Lørdag 19. september Søndag 20. september Mandag 21. september Tirsdag 22. september

kl. 10.00 - 14.00

SkoledagFestplassen i Bergen sentrum s. 6

kl. 17.00

ForskningsStandUpMichelsen spisebar, Festplassen i Bergen sentrum s. 9

kl. 11.30 - 16.00

Kunnskapsfest 20 foredrag - 27 forskningsstasjoner Festplassen i Bergen sentrum s. 10-29

kl. 12.30, 13.30 & 15.00

Opplev evolusjonsteater Dårlig rettskrivning lærer viruset kunsten å overleve. Bergen off. bibliotek kl. 12.30 og 13.30.Festplassen kl. 15.00. s. 30

kl. 13.00

Byvandring i sentrumFremmøte ved Christian Michelsen-statuen på Festplassen. s. 31

kl. 11.00

Var det en tabbe å kle fjellet? Byvandring på Fløyfjellet. Fremmøte ved hovedinngangen til Fløy restauranten s. 31

kl. 13.00

Utstilling av årets grøde i Botanisk hage Botanisk hage, Mildes. 32

kl. 13.00

Knappen avløpsrenseanlegg- et moderne kjemisk renseanleggBuss fra Festplassens. 32

kl. 15.00 - 18.00

Åpen dag på Bergen arkitektskole (BAS) Sansdviksboder 59-61A s. 32

kl. 18.00 & 19.30

Byvandring med Bergen Arkitekt SkoleJernbanestasjonen kl.18.00-19.30Vågsalmenningen kl. 19.30-21.00s. 34

kl. 19.00

Formidling av hjernens mysterierFørpremiere på ny TV-serie Landmark, Rasmus Meyers allé 5 s. 33

kl. 19.15

Nanoteknologi - den nye kurenKafeen, Studentsenteret s. 32

i Bergen


24 25 26 27Torsdag 24. september Fredag 25. september Lørdag 26. september Søndag 27. september

kl. 10.00 - 15.00

Fra Gadamer til hjertestans Livsviktig forskning på HaraldsplassHaraldsplass diakonale høgskole, Ulriksdal 10 s. 34

kl. 11.15

Årets Lehmkulforelesning Siri M. KalvigAulaen, NHHs. 35

kl. 17.00 - 23.00

Researchers’ Night på VilVite Kjønnsforskjeller, biologi og kultur.Thormøhlensgt. 51s. 36

kl. 14.00 - 15.00

“Zanzibar-Olsen” — handelsmann på Zanzibar 1895-1918 Bergen museum, Muséplass 3 s. 37

kl. 11.00 - 16.00

Med Darwins blikkBergens Sjøfartsmuseum og Bergen museumDe naturhistoriske samlinger og Muséhagen s. 38

kl. 14.30

Opplev evolusjonsteater Dårlig rettskrivning lærer viruset kunsten å overleve. Bergen museums. 30

18. - 27. september 2009PROGRAM

6

18Fredag 18. september

Skoledag

Skoledagen er et tilbud til Bergens 6. klassinger, der forsknings- og utdanningsmiljøet i byen går sammen for å skape gratis opplevelsesdag på Festplassen. Målet er å vekke nysgjerrighet og interesse for kunnskap og forskning blant elevene. Derfor vil vi gi dem praktisk erfaring og uformelle møter med dagens forskere. Del-tagelse, eksperimenter og demonstrasjoner står sentralt på forskningsstasjonene.

I forkant av skoledagen vil en rekke klasser gjennom føre et forskningsprosjekt sammen med forskere. Disse klassene presenterer sine funn for andre elever i foredragsteltene på Fest-plassen. Les mer om de 10 ulike skole prosjektene på www.forskningsdagene.no/bergen

Skoledagen fredag 18. september er kun for påmeldte skoler.!

Tid: Fredag 18. september kl. 10.00 - 14.00Sted: Festplassen, Bergen sentrum

På Forskningsdagenes SkoleBlogg blogger elevene om sine funn i arbeidet med skoleprosjektene. SkoleBlogg fi nner du på www.forskningsdagene.no/bergen

7 Bergen 18. - 27. septemberBe 27. septem

Besøk følgende spennende forskningsstasjoner på Skoledagen:Forvirr en venn

Den sovende hjernen

Jorden trenger din hjelp

Wikipedia = Fakta?

Lege for en dag

Hvorfor er det så farlig å bli kald?

Hvordan henger klima, krise og økonomi sammen?

Hva er det i laksens matpakke?

Skitt fi ske!

Bli med på eksperiment – lag gigantiske såpebobler

Lek og skriv!

Brenselceller for MF Vågen

Unikt liv funnet på den dype havbunnen i Norskehavet

Fysikkens spennende verden

Byutvikling? Visjoner om fremtidige byrom og bygninger i Bergen

Et værvarsel blir til

Kan stråling fra mobiltelefoner være farlig, og på sikt føre til sykdom?

Interaktive eksperimenter fra VilVite!

Prøv deg på aksjespill!

Rent vann og rent slam. Bare tiss og bæsj og dopapir i do!

Vannhjul i motbakke, bygg din egen vindmølle

Hvor normalt er det å ha helseplager?

Språkets makt / Ta kontroll over kroppen

Prøv deg som TV-stjerne

IlluStrasound - et MedViz-prosjekt

Klimautfordringer og energirealiteter

Fargekarusell – spinn en helt ny farge

Hva er Parkinson?

Program for Skole dagen 18. september

kl. 10.00 ÅpningsshowEllevilt show med vitensenterprofessorene Krankenkopf og McMistake fra VilVite. Professorene vil med glede vise sine ferdigheter innen fysikk og kjemi og bl.a. demon-strere den siste versjonen av hydrogen gassbomben.

kl. 10. 15 Forsknings-stasjonene åpnerBesøk over 25 spennende forskningsstasjoner der du selv får være med og delta. Fra kl 10.15 – 14.00

kl. 10. 30 Presentasjon av skoleprosjekter De elevene som har deltatt på skoleprosjekter i forkant presenterer dette i foredrags-teltene på Festplassen. Les mer om skoleprosjektene på www.forskningsdagene.no/bergen kl. 14.00 AvslutningSkoledagen er slutt.

b

SkoleBlogg

PÅ NETT

Forskningsdagene i Bergen arrangerer ulike forskningsprosjekter i samarbeid med en rekke skoler i Bergensområdet i løpet av høsten. Elevene som deltar blogger om sine forskningsprosjekter på www.forskningsdagene.no/bergen

Totalt har Forskningsdagene i Bergen i år 10 forskjellige forskningsprosjekter ved skolene. Prosjektene er beregnet for elever på 6. trinn og gjennom-føres fra skolestart på høsten og avsluttes med elevenes presentasjon på Skoledagen fredag 18. september.

8

DigiTur er en tur på Nygårdshøyden med utgangspunkt i den britiske naturforskeren Charles Darwins liv. Når du går løypen vil du kunne hente et ikon (bilde) med mobilen, for hver riktige post du kommer til. Du vil også få en tekst som fører deg videre til neste post. Du kan gå turen når som helst i perioden 18. – 27. september.Darwin er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien, men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi.Evolusjonslæren gjorde det mulig med en vitenskapelig teori på dyr og planters tilpasning og dets store bio logiske mangfold. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg

grunnleggende innen naturvitenskapelig forskning.For å gå løypen må du ha en mobiltelefon med GPS som støtter Java.

Mer informasjon fi nner du på www.forskningsdagene.no/bergen og www.digitur.no

DigiTur er laget av Unifob, avd. Aksis med Bjørge Næss (utvikler) og Cecilie Johanne Hansen (prosjektleder).

I Darwins fotspor

VIDEO

Bli med på byvandring med GPS

18. - 27. SEPTEMBER

KONKURRANSEUtfordring 1Hvor kommer mennesket fra? Lag din egen versjon av menneskets opprinnelse og kunsten å overleve!

Utfordring 2"Mitt miljøtips. Hva skal til for en grønnere jord. Gi de voksne klar melding!"

Mobilvidoekonkurranse for ungdom - kort og godt om evolusjon og miljø på 60 sekunder

Innsendingsperide. 24. august – 24. september.

Forskningsdagene i Bergen vil utfordre ungdom til å assosiere fritt og utrykke seg visuelt

rundt det som er hovedtema for Forskningsdagene 2009; evolusjon, bærekraft og miljø.Du står fritt til å løse en eller begge av oppgavene etter beste kreative evne - bruk gjerne humor. De beste bidragene blir vist på våre hjemmesider fortløpende.

Et utvalg av de beste fi lmene blir vist under Reaschersers Night på VilVite fredag 25. september.Fine premier: 1. premie er et videokamera.

Send fi lmene til: [email protected]

9 Bergen 18. - 27. september9 Bergen 18. - 27. september27

18Fredag 18. september

Forsknings

Fredag 18. september blir det forskningsformidling med en noe løsere snipp på Michelsen spisebar på Festplassen. Vi samler et knippe forskere innen ulike fagfelt som hver får 10 min til rådighet for å fortelle hva de driver med til daglig, og ikke minst hvorfor. Opplev formidlingsglede i en garantert PowerPointfri sone.

StandUpen starter kl. 17.00 og vil være et godt valg for en tur ut etter jobben denne ettermiddagen.

- løst og ledig, kort fortaltTid: Fredag 18. september kl. 17.00Sted: Michelsen spisebar, Festplassen

Amtørene inntar scenen: Visuell crowd-sourcing i journalistikkenOm hvordan journalistikken både tjener på – og trues av – amatørens bidrag som kilder i dekningen av store nyheter.Helle Sjøvaag er stipendiat ved Institutt for infor ma-sjons- og medievitenskap ved UiB. Der forsker hun på journalistisk ideologi i det digitale nyhetsmarkedet.

Mikrobene slår tilbakeDet uventede og uforutsigbare, epide-mier som forskningsfelt.Nina Langeland er seksjonsoverlege ved infeksjonsmedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling, på Haukeland universitetssykehus og professor ved seksjon for infeksjonssykdommer, Institutt for indremedisin,Universitetet i Bergen.

Drømmer om miljøvennligbrenselcelletur over VågenOm ikke lenge vil du kanskje selv kunne ta en tur med Norges første brenselcelledrevne passasjerbåt?Helge Weydahl er forsker ved Prototech, et selskap i CMR-gruppen. Der arbeider han med å utvikle brensel-cellesystemer både for båter og satellitter.

Er felles-europeiske parti mulig?Om utviklingen av Europartia og konsekvenser dette har hatt og kan få for norske parti.Bjarte Folkestad er stipendiat ved Institutt for sammen-liknende politikk ved UiB. Han er også med i forskings-prosjektet Eurosphere ved Unifob global.

Problemer vi ikke kan regne ut!Hvorfor kan vi beskrive noen fysiske prosesser matematisk, men ofte ikke andre?Jan M. Nordbotten er 1. amanuensis ved Matematisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Trøtte tenåringerOm ungdommer som forsover seg om morgenen. Ingvild West Saxvig (fysiolog) og Ane Wilhelmsen-Langeland (psykolog). Begge er stipendiater ved institutt for samfunnsmedisin-ske fag og forsker på døgnrytme, UiB

Konferansier: Selda Ekiz, fysikkstudent og stand-up komiker.

10

PROGRAMPå kunnskapsfesten i år kan du oppleve 28 interaktive forskningsstasjoner, over 20 populærvitenskapelige foredrag, samt et forykende show med Solveig Hareide. Kunnskaps-festen i Bergen er blant de største enkeltarrangementene under Forskningsdagene og er i år større enn noen gang.

Tid: Lørdag 19. september kl. 11.30 - 16.00Sted: Festplassen i Bergen sentrum

Program for Kunnskapsfesten Lørdag 19. september

kl. 11.30 Åpningsshow med Solveig Hareide

kl. 12.00 – 16.00 Besøk forskningsstasjoner og hør populærvitenskapelige foredrag.

ProgrLørda

kl. 11.300

kl. 12.00 –

19Lørdag 19. september

Lørdag 19. september kl. 11.30 på Festplassen

Solveig Hareide er kjent fra “Newton” på NRK.

Forrykende åpningsshow med Solveig Hareide

FRI ENTRÉ

Kunnskapsfest


www.forskningsdagene.no/bergen

20 FOREDRAG

FESTPLASSEN I BERGEN

LØRDAG 19. SEPTEMBER 2009

28 FORSKNINGSSTASJONER

12


Foredrag Kunnskapsfest

TID DARWIN BÆREKRAFT FREMTID

12.00 Darwins siste idéBjarte Hannisdal, UiB

Bærekraftig havbruk – også på fi skens premisser?Rune Waagbø, NIFES

De håpløse foreldreneLinda Helen Munkvold, Unifob

12.30 Når oppstod livet på jorden?Lise Øvreås, UiB

Økotopia?Knut Ims, NHH

”Si meg hva du leser og jeg skal si deg hvem du er!”Morten William Knudsen, Handelshøyskolen BI

13.00 Intelligent designPer Thorvaldsen, Nera

Hvordan få økonomisk vekst i utviklingsland?Kjetil Bjorvatn, NHH

Second Hand StoriesCaroline Slotte, KhiB

13.30 Myten om kulturell evolus-jon – råtner Vesten på rot?Egil H. Olsvik, UiB

Offshore vindkraftAsbjørn Strand, CMR

Fra motorsag til gitarer i verdensklasse!Egil Haugland, Høgskolen i Bergen

14.00 Bruk og misbruk av Darwin i kjærlighetslivetFrode Thuen, Høgskolen i Bergen

Bli kjent med HywindBernt Karsten Lyngvær, StatoilHydro

Kan arealplanlegging gi oss bedre levekår og helse?Carolyn Ahmer, Høgskolen i Bergen

14.30 Hvorfor blir vi syke? Om kreft, diabetes og evolusjonAnders Molven, UiB

Byen og bilenMarianne Skjulhaug, BAS

Hjertet svikter på grunn av livsstilen vårEva Gerdts, Haukeland universitetssykehus

15.00 Evolusjonsteater Henriette Christie Ertsås, UiB

Nå eller aldri for Vosso-laksen Bjørn Torgeir Barlaup, Unifob

De ørsmå kjempeneTrond Markestad, Hauke-land universitetssykehus

FRI ENTRÉ

Lørdag 19. september kan du få med deg over 20 populær-vitenskapelige foredrag på Festplassen. For enkel navigering har vi fordelt de ulike foredragene i telt kalt "DARWIN", "BÆREKRAFT" og "FREMTID".

På de påfølgende sidene kan du lese mer om de ulike foredragene. Og som på alle gode festivaler; skal det være vanskelig å velge blant de parallelle foredragene.

Lykke til!


19 ForedragKunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 19. september

Lørdag 19. september

BÆREKRAFT FREMTID

kl. 12.00

DARWIN

Darwins siste idé

Charles Darwin brukte sine siste leveår på å skrive en bok om meitemarken, en bok som har levd i skyggen av hans mer berømte verk om evolusjon. Det tok over hundre år før forskere innså at Darwin i sin siste bok hadde beskrevet en prosess som fundamentalt har endret jordens kjemi, klima, landskap og evolusjon, og som kanskje kan hjelpe oss å fi nne liv på andre planeter.

Bjarte Hannisdal er forsker ved Institutt for geovitenskap og Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen. Han interesserer seg blant annet for koblingen mellom geologiske og biologiske endringer, evolusjon og statistiske metoder.

Bærekraftig havbruk – også på fi skens premisser?

FAO skriver i sin rapport om verdens fi skeri og akvakultur fra 2008 at en milepæl kan være nær: akvakultur bidrar for første gang med halv-parten av den fi sken som går til menneskemat. Større produksjon av oppdrettsfi sk gir utfordringer i forhold til hva oppdrettsfi sken skal spise. En bærekraftig utvikling forutsetter at vi tar i bruk alternative råvarer til fôr. I dag fôres oppdrettslaks med stadig mer planteråvarer. Vil laksen trives med sitt nye fôr?

Rune Waagbø er forsker i program for akva-kulturernæring ved NIFES. Han har doktorgrad i ernæring og fi skehelse og arbeider i dag med fl ere problemstillinger innenfor temaet. Dette gjelder spesielt lidelser i bein, øye og hjerte hos oppdrettslaks, hvor man antar at fi skens ernæring har betydning.

De håpløse foreldrene

Det er mange myter knyttet til hvorfor barn utvikler atferds-vansker. Foreldre i tidsklemma, mangel på struktur i skolen og tilsetningsstoffer i maten er noen forklaringer, men bildet er mer nyansert. Utagerende atferd hos barn og ungdom er en stor belastning for samfunnet og for familien. Psykolog Linda Helen Munkvold ønsker å nyansere forestillingene om hvorfor barn har adferdsvansker ved å fortelle om aktuell forskning på området.

Linda Helen Munkvold arbeider med doktorgrads prosjektet Developmental patterns and comorbidity of behavior problems og er tilknyttet Unifob helse gjennom Barn i Bergen prosjektet. Hun er utdannet cand.psychol. ved UiB og arbeider som psykolog i barne- og ungdomspsykiatrien.

Linda Helen MunkvoldBjarte Hannisdal Rune Waagbø

14



kl. 12.30

Når oppstod livet på jorden?Jorden er den eneste av planetene i vårt solsystem hvor det i dag eksisterer liv. Vi vet at jordens alder er nærmere 4.6 milliarder år, men når og under hvilke forhold oppstod det liv? Kanskje levde det ørsmå organismer i havet allerede for fi re milliarder år siden?

Lise Øvreås er professor i geomikrobiologi ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen, og er en av de tematiske lederne ved Senter for geobiologi. Hennes forskningsinteresser omfatter mikrobiell diversitet, evolusjon og økologi, med spesielt fokus på mikroorganismenes evne til å leve under ekstreme miljøbetingelser.

Økotopia?

Er ønsket om et bærekraftig samspill mellom mennesket og naturen bare en drøm? Hvilke forpliktelser ligger det egentlig i det populære ordet økologi? I sitt foredrag forklarer professor Knut Ims hvordan man gjennom dypøkologi kan fi nne en balanse mellom økosofi , økologi og økonomi - ved å ta personlig ansvar!

Knut Ims er professor i næringslivsetikk ved Norges Han-delshøyskole (NHH). Han arbeider for tiden med problem-stillinger knyttet til “Rettferdig handel”, selvbegrepet og den økonomiske krisen, dypøkologi, samt lykkeforskning. Han er en aktiv forfatter og har bidratt i ulike internasjonale tidsskrift og bøker.

“Si meg hva du leser og jeg skal si deg hvem du er!”Litterær smak er, som alle andre former for smak, underlagt ulike former for makt. Vi vil her se på det litterære feltet som et bestemt sosialt felt, der ulike former for symbolsk makt gjør seg gjeldende og er med på å bestemme ulike smaks formers hierarkiske posisjon. Ved hjelp av Pierre Bourdieus smaksanalyser vil man prøve å plassere Hamsun som distinksjonsmarkør innenfor det litterære feltet, men også mer generelt innenfor det sosiale rommet.

Høyskolelektor Morten William Knudsen underviser ved Handels høyskolen BI og Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB). Han arbeider særlig med problemstillinger relatert til forbruk og ga i 2007 ut boken ”Forbrukersosiologi - Tegn, makt og mening i forbrukersamfunnet”.

DARWIN BÆREKRAFT FREMTID Morten William KnudsenKnut ImsLise Øvreås




kl. 13.00

Second Hand Stories

Det er en økende trend innen fl ere kunstfelt å ta utgangspunkt i eksisterende arbeider, være seg innenfor musikk, mote eller fotografi . Mange kunstnere og artister omarbeider og videre-utvikler i stedet for å skape selv.

Kunststipendiat ved Kunsthøgskolen i Bergen, Caroline Slotte, bruker også denne tilnærmingen som utgangspunkt i sin egen kunst.I tillegg utforsker hun bruken av second hand-objekt innenfor dagens ma-terialbaserte kunst. Hun fascineres av hvordan men-nesker forholder seg til ulike keramiske gjenstander - og knytter minner og følelser til dem.

Caroline Slotte

Intelligent design

Utvikling av høyteknologisk utstyr må gå raskt. Kunnskapsutveksling fra generasjon til generasjon i form av MEMer (ideer) sørger for kontinuerlige forbedringer. I tillegg er innovasjon helt avhengig av paradigme skifter hvor gammel kanonisert kunnskap forkastes av ny. Med Nera Networks som eksempel vil det bli vist hvordan Intelligent design er med på å forme våre høyteknologiske liv.

Ifølge Richard Dawkins og andre, er Per Thorvaldsen kun sine geners transportkasse. Heldigvis sørget velferdsstaten for at han fi kk utdannelse i tillegg og dermed ble satt i stand til også å videreføre kunnskap (såkalte MEMer). Disse har han i fl ere tiår satt til disposisjon for Nera Networks. Faglig interesserer han seg mest for bølgeforplantning. Per Thorvaldsen under-viser også på Høgskolen i Bergen i faget Trådløs Teknologi.

Hvordan få økonomisk vekst i utviklingsland?

I utviklingsland som Tanzania utgjør småskala-entreprenører den største delen av landets økonomiske aktivitet. Disse er tiltaksfulle mennesker som får til mye under vanskelige rammevilkår, men veksten for denne gruppen entreprenører er likevel lav. Noen av utfordringene ligger i å få tak i rimelig kreditt og nok kunnskap. Spørsmålet professor Kjetil Bjorvatn stiller er i hvilken grad opplæring innenfor fi nans, investerings analyse og regnskap kan stimulere til større og mer lønnsomme investeringer.

Kjetil Bjorvatn er professor ved Institutt for samfunns-økonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han arbeider med problemstillinger knyttet til fattigdom og utvikling. For tiden arbeider han med et forsknings-prosjekt i Tanzania.

Kjetil BjorvatnDARWIN BÆREKRAFT FREMTIDPer Thorvaldsen

16



kl. 13.30

Fra motorsag til gitarer i verdensklasse!Som utøvende gitarist har jeg alltid vært fascinert av klangkvaliteten i en gitar. Hva er det som gjør at gitarer har så ulik klang-kvalitet? Sommeren 2001 dro jeg til Spania for å gå i lære hos verdens beste gitarbyggere, José Luis Ro-manillos og Liam Romanillos. Gjennom å bygge gitarer fra bunnen av har jeg undersøkt hvordan ulike kombinasjoner av tresorter som for eksempel alpegran, cubansk mahogni, østindisk palisander og furu fra Ølve i Hardanger påvirker klangen i instrumentet.

Egil Haugland er 1.amanuensis og tilsatt ved Høgskolen i Bergen, musikkseksjonen, Avdeling for lærerutdanning. Han har lang erfaring som klassisk gitarist og har erfaring fra de fl este musikkinstitusjoner i Norge og internasjonalt som for eksempel ved Den Norske Opera, Festspillene i Bergen, Sheffi eld Contemporary Music Festival, Cambridge International Guitar Festival og Cannington international guitar summer school som gjestesolist. Han har medvirket i fl ere TV/radioproduksjoner i tillegg til CD-utgivelser med f.eks. Herborg Kråkevik og Christine Guldbrandsen. I 1997 gav han også ut solo-CD med tittel ”Recital”.

Egil Haugland

Offshore vindkraft

Eksisterende kommersielle løsninger for kraftproduksjon fra vind offshore er basert på tradisjonelle, landbaserte vindturbinkonsept. Disse er montert på havbunnen i relativt nære og grunne kystområder. Flytende løsninger for større havdyp er under utvikling, men er fremdeles i utforskningsfasen. NORCOWE er et senter der sentrale norske industriaktører og forskningsmiljøer går sammen med ledende danske og internasjonale aktører. Christian Michelsen Research (CMR) er vert for senteret der Unifob, Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Stavanger (UiS) og Aalborg Universitetet (AAU) er medeiere. Senterets virksomhet vil legge vekt på teknologiske og miljømessige utfordringer innen vind- og havmodellering, teknologi og nye konsepter, utplassering og drift, vindparkoptimalisering, sikkerhet og miljø.

Asbjørn Strand er Dr. Scient ved Prototoch, et selskap i forsknings konsernet Christian Michelsen Research (CMR). Han er avdelingsleder i selskapet og har tidligere også jobbet i bussbransjen. Asbjørn jobber med utvikling av ulike typer ny teknologi og er i tillegg leder for ett av hovedforskningsfeltene innen offshore vindkraft ved CMR sitt FME-senter NORCOWE.

Myten om kulturell evolusjon - råtner Vesten på rot?

Er modernitetens fore-stillinger om sammenheng mellom vitenskapelig utvikling og bedring av samfunns vilkår direkte feil-aktige – en illusjon? En av de som gikk lengst i å formulere en slik kulturpessimisme var Oswald Spengler (1880-1936). Spengler er berømt for utsagnet ”optimisme er pessimisme”. I sitt store verk om Aftenlandets undergang fra 1919, argumenterer han for at alle store sivilisasjoner (Egypt, Romerriket osv.) har gått til grunne — og det vil også den vestlige. Vesten vil råtne på rot, korrumpert av sin stadig mer kunstferdige livsform. Kan vi gi ham rett i dette?

Egil H. Olsvik er førstelektor ved Institutt for fi losofi - og første semesterstudier, Universitetet i Bergen. Hans spesialfelt er psykiatriens fi losofi ske grunnlags problemer og psyko logiens historie. Olsvik arbeider også med evolusjons tenkning i et historisk perspektiv. Målet er å forstå indre sammenhenger mellom ulike tiders syn på verden, menneske syn, etikk og politikk.

Egil H. OlsvikDARWIN BÆREKRAFT FREMTIDAsbjørn Strand




kl. 14.00

Kan arealplanlegging gi oss bedre levekår og helse?

Det blir stadig mer fokus på folkehelse i Norge. I den nye planloven er helse blant de perspektiver som skal vektlegges. Hvordan kan arealplanleggingen bidra til bedre levekår og helse for alle - og hvordan kan vi sikre brukermedvirkning i planpros-essen?

Carolyn Ahmer er førsteamanuensis ved Institutt for bygg- og jordskiftefag ved Høgskolen i Bergen. Hun er sivilarkitekt MNAL og dr. ing. fra NTNU. Carolyn Ahmer har arbeidet innen privat og offentlig virksomhet og drevet egen arkitekt-praksis.

Carolyn Ahmer

Bruk og misbruk av Darwin i kjærlighetslivet

Darwin og evolusjonslæren har blitt fl ittig brukt som svar på spørsmål om kjærlighet, seksu-alitet og samliv. For eksempel: Hvorfor blir vi mennesker sjalu? Hvorfor har kvinner og menn ofte har ulike seksuelle behov? Er vi monogame eller polygame fra naturens side? Både fagfolk forskere, og den vanlige mann og kvinne griper ofte til evolusjonslæren når slike og lignende spørsmål stilles. Noen ganger er det på sin plass, mens andre ganger kan Darwin bidra til å tåkelegge og bortforklare, heller enn til å forstå oss selv.

Frode Thuen er psykolog og professor ved Senter for kunnskaps-basert praksis ved Høgskolen i Bergen. Gjennom sin forskning, kliniske praksis og utstrakte formidlingsvirksomhet er han en av landets fremste samlivseksperter. Han er blant annet ansvarlig for Nordens eneste offi sielle videreutdanning i parterapi, og har ukentlig samlivsspalte i Aftenposten. Hans siste bok; ”All you need is love – og viljen til å kjempe for den” kom ut i vår.

Bli kjent med Hywind

StatoilHydro har som første selskap i verden utviklet og bygget en fullskala fl ytende vind-turbin, Hywind. Pilotprosjektet kombinerer teknologier fra både vind-, olje- og gassindustrien og utnytter ekspertisen som StatoilHydro har opparbeidet seg gjennom sin mangeårige erfaring innen offshore. Hywind ble denne sommeren sammenstilt i Stavanger, slept til havs og installert vest for Karmøy. Den vil settes i drift i høst.

Virtuell verden og 3D-simulatorteknikk har lenge vært brukt i StatoilHydros forskning innenfor marine operasjoner og feltutbygging. Presentasjonen vil være en reise i en slik simulator. I en virtuell verden blir vi tatt med gjennom sammenstilling og drift av verdens første fl ytende vind-turbin.

Bernt Karsten Lyngvær er forsker ved StatoilHydros forsknings-senter i Bergen, sivilingeniør kybernetikk, ansatt i avdeling for utbyggingsteknologi og jobber med visualisering og simulering av marine operasjoner.

Bernt Karsten LyngværDARWIN BÆREKRAFT FREMTIDFrode Thuen

18



kl. 14.30

Hvorfor blir vi syke? Om kreft, diabetes og evolusjonSykdom skyldes vanligvis en kombinasjon av arv og miljø. Noen ganger kan feil i ett eneste gen være nok, men som oftest er mange gener og miljøfaktorer involvert når sykdom oppstår. I dette foredraget diskuteres kreft og diabetes i lys av årets Darwin-jubileum. Kan evolusjonslæren si oss noe om årsaken til disse sykdommene og forklare hvorfor forekomsten av dem stadig øker?

Anders Molven er professor ved Gades institutt, Universitetet i Bergen. Han arbeider også som spesialingeniør ved Avdeling for patologi, Haukeland universitetssykehus. Molvens forskning dreier seg om gener som årsak til sykdom, og han interesserer seg spesielt for diabetes, kreft i bukspyttkjertelen og arvelig føfl ekkreft.

Anders Molven

Hjertet svikter på grunn av livsstilen vårFedmeepidemien er kommet også til Norge, og 20 prosent av den voksne befolkningen er nå fete. Økende kroppsvekt fører til høyt blodtrykk, diabetes og hjertesvikt. Mens færre menn røyker, røyker mange overvektige kvinner for å kon-trollere vekten – en helsefarlig kombinasjon. I dette foredraget forteller hjertespesialist Eva Gerdts om nyere viten om livsstil og hjertesykdom og om forskning innenfor dette feltet som foregår i Bergen.

Eva Gerdts er medisinsk leder for Enhet for noninvasiv billeddiagnostikk ved Hjerteavdelingen, Haukeland uni versitetssykehus, og professor dr. med. ved Universitet i Bergen. Gerdts er spesialist i indremedisin og hjerte-sykdommer. Hennes forskning omhandler ultralyddiagno-stikk av hjertefunksjon og hjertesykdom ved høyt blodtrykk, overvekt og aortastenose. Hun har mottatt fl ere nasjonale forskningspriser, er en hyppig foreleser på internasjonale fagkongresser og har hittil publisert ca. 100 artikler i inter-nasjonale fagtidsskrifter.

Eva Gerdts

Byen og bilen

Bilens inntog i byene og historien har hatt enorm betydning for byens form. Det snakkes mye om at bilen forurenser og skaper utrygghet, men altfor lite om byens bilbaserte strukturer som opprettholder en lite holdbar byutvikling. Bilen er svært arealkrevende. Kjøpesenteret og eneboligen er strukturer som opprettholder bilens nødvendighet. I hele forrige århundre har vi latt oss begeistre og blinde av bilen. En nødvendig reduksjon av bilbruken handler om å gjøre nye prioriteringer og å se på byutviklingen i et helhetlig perspektiv.

Arkitekt Marianne Skjulhaug ble rektor på Bergen Arkitekt Skole (BAS) i 2007. Hun er undervisende rektor, sitter i Europan Norge og har de siste årene arbeidet for å inkludere og forske rundt begrepet HOLDBAR arkitektur. Da Marianne ble ansatt som rektor på BAS kom hun fra arkitektkontoret Norconsult der hun spesielt arbeidet med byplan.

Marianne SkjulhaugDARWIN BÆREKRAFT FREMTID




kl. 15.00

De ørsmå kjempene

I Norge fødes det hvert år ca. 4000 barn for tidlig, det vil si mer enn tre uker før termin. I dag overlever barn som er født inntil 16-17 uker før termin, men de minste barna krever avansert intensivmedisin for å overleve og for å begrense risikoen for skader. I foredraget beskriver barnelege Trond Markestad hva intensivbehandling av for tidlig fødte barn består i, hvilke risikoer det innebærer å bli født for tidlig og hvilke utfordringer familiene opplever.

Trond Markestad er barnelege, forskningskoordinator ved Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, professor i barnesykdommer ved Universitetet i Bergen og leder av Rådet for legeetikk i Den norske legeforening. Han har i mange år ledet Nyfødtavdelingen ved Barneklinikken, og han har ledet fl ere forskningsprosjekter om behandling av for tidlig fødte barn og om hvordan disse barna klarer seg senere i livet. Han har nylig gitt ut boken “Å være foreldre til et for tidlig født barn”.

Trond Markestad

Nå eller aldri for Vosso-laksenVossolaksen regnes som utryddet i na-turen - i dag fi nnes den opprinnelige villaksen fra Vosso bare i genbanken i Eidfjord. Vossolak-sen får nå ”kunstig åndedrett” gjennom fl ere kultiveringstiltak. Voss Klekkeri produserer laksesmolt av rogn fra genbanken som deretter blir slept i tank ut mot kysten der den slippes fri. Bjørn Barlaup forteller om redningsaksjonen som er satt i gang og om utfordringene man møter underveis. Er det håp for Vossolaksen?

Bjørn Torgeir Barlaup er forskningsleder ved Unifob miljøforskning og FoU-koordinator for Vossoprosjektet. Han er utdannet Dr.scient. og har hovedfag i zoologi fra UiB. Barlaup har lang er-faring med arbeid for å motvirke skadelige effekter av menneskelige inngrep på laksefi sk.

Bjørn Torgeir BarlaupBÆREKRAFT FREMTID

Evolusjonsteater i DARWIN kl. 15.00.

Se s. 30

WEB-TVSe enkelte foredrag direkte på www.forskningsdagene.no/bergen kl. 12.00 - 15.30

20


Forskningsstasjoner Kunnskapsfest

Jorden trenger din hjelp

Den sovende hjernen

Hvordan henger klima, krise og økonomi sammen?

Hva er det i laksens matpakke?

Brenselceller for MF Vågen

Et værvarsel blir tilPrøv deg som tv-stjerne!

Hva er Parkinsons sykdom?

Lek og skriv

Bli med på et eksperiment – lag gigantiske såpebobler

Fysikkens spennende verden

Unikt liv funnet på den dype havbunnen i Norskehavet

Forvirr en vennVannhjul i motbakke Prøv deg på aksjespill!


Rent vann og rent slam. Bare tiss og bæsj og dopapir i do!

Interaktive eksperimenter fra VilVite!

Lege for en dag

Skitt fi ske!Språkets maktKan stråling fra mobiltelefoner være farlig, og på sikt føre til sykdom?


Wikipedia = Fakta?Ta kontroll over kroppen

Klimautfordringer og energirealiteter

Fargekarusell – spinn en helt ny fargeIlluStrasound – et MedViz prosjekt


19 ForskningsstasjonerKunnskapsfest på Festplassen i Bergen lørdag 19. september


kl. 12.00 - 16.00

Vannhjul i motbakkeVi inviterer alle nysgjerrige og engasjerte forskerspirer til å bli nærmere kjent med vannet som energikilde. På BKKs forskningsstasjon kan du bygge og teste ditt eget vannhjul. Når du setter hjulet i en vannrenne vil du se at det vandrer oppover, mot vannstrømmen. Underlig!

Bygg din egen vindmølleDu lager først en enkel vindmølle som består av fi re rotorblader som du bretter og fester til en aksling. Til akslingen fester du en liten snor med en krok i enden. Når du har bygget ferdig vindturbinen din tester du den ved hjelp av en vifte som skaffer deg en passelig mengde vind. Kanskje du blir overrasket over hvilke krefter det er i vinden? Både vannhjulet og vindmøllen kan du ta med deg hjem når du har bygget dem ferdig.

BKK

Forvirr en vennNår man prater med en annen person tar samtalen form som et samspill der man skifter på å føre samtalen eller lytte. I vårt laboratorium kan du oppleve hvor vanskelig det er å holde samtalen i gang når samspillet ikke fungerer. Sett deg ned med en venn og prøv å holde en samtale gående via en skjerm. Samspillet blir styrt slik at skjermbildet varierer mellom syn-kron og usynkron. Metoden kalles dobbel-video og er utviklet for å studere ansikt-til-ansikt samspill mellom foreldre og barn.

RBUP-Vest, Unifob helse

Foto: Pål Bentdal

Lek og skriv! Høgskolen i Bergen inviterer deg til å skrive om det du opplever på forskningsstasjonen vår. Vi vil nemlig gjerne fi nne ut hva som inspirerer barn og unge til å skrive! Alle som skriver, trenger inspirasjon. Det kan være noe de ser, hører, opplever eller lurer på. På Høgskolens inspirasjonsstasjon kan du prøve et kostyme, studere en gjenstand, lese, se og ta på noe. Du velger selv om du vil skrive dikt, eventyr, tegneserie, brev, vits, gåte, faktatekst eller spørsmål og svar. Teksten du skriver, blir med i en konkurranse der vinneren får en god bok.

Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning

22

Den sovende hjernenAlle trenger søvn, og vi vet hvor viktig det er å sove godt. Men visste du at vi kan studere søvnen din ved å se på hjernebølgene om natten? Ved denne forskningsstasjonen får du se hvordan vi kan måle hjernens aktivitet ved å feste elektroder til hodet. Vi viser deg også hvordan hjerneaktiviteten endrer seg i de forskjellige søvnstadiene. En våken hjerne er aktiv med raske bølger mens bølgene er langsomme når du sover dypt. Du får elektroder klistret til hodet og studere dine egne hjernebølger – og skulle du føle for å ta deg en lur er du hjertelig velkommen til det.

Søvnforskerne vil også svare på spørsmål fra nys-gjerrige besøkende. Hvorfor må jeg legge meg når jeg ikke er trøtt? Og hvorfor er det så vanskelig å komme seg opp om morgenen?

Institutt for samfunnsmedisinske fag, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB, i samarbeid med Søvnlaboratoriet ved Det psykologiske fakultet og Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOVno) ved Haukeland universitetssjukehus

Wikipedia = Fakta? Wikipedia har på kort tid vokst seg stor, og er i dag et av verdens mest besøkte nettsteder. Bruker du Wiki-pedia? Hvordan bruker du nettleksikonet – og i hvor stor grad bearbeider du den informasjonen du fi nner der? Er det slik at all informasjon du fi nner i Wikipedia er sann? Finnes det forskjeller i hvordan gutter og jenter bruker Wikipedia?

Noen mener at skoleelever i dag bruker Wikipedia alt for mye og for ofte. Fire gutter fra Langhaugen videregående skole i Bergen fi kk 1. pris i Holbergprisen i skolen 2008 etter å ha forsket på bruken av Wiki-pedia i den videregående skole. Elevene fant ut at nesten alle elevene bruker Wiki-pedia i skolearbeidet. Guttene er med på Forskningsdagene, hvor de vil intervjue deg om hvordan du bruker Wikipedia. På denne forskningsstasjonen får du en ene-stående mulighet til å være med i en ny undersøkelse om kildekritikk. Resultatene av undersøkelsen blir publisert på internett i ettertid. Følg med hos www.voxpublica.no og www.holberg-prisen.no.

Holbergprisen i skolen og Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.

Husk ForskningsStandUp på Michelsen spisebar, Festplassen fredag 18. september kl. 17.00.

Se s. 9

Wikipedia = Fakta? k d h k d k d



Hvordan henger klima, krise og økonomi sammen?Hvordan har økonomien utviklet seg gjennom histo-rien? Kan historiske hendelser forandre økonomien vår? Påvirker for eksempel industriell utvikling og krig økonomiske forhold som arbeid og handel? Og hvilken betydning har olje hatt for norsk økonomi?

Økonomien har bidratt til å utvikle samfunnet slik vi kjenner det i dag, men hvordan henger egentlig økonomi sammen med kriser og klimaproblemer? På NHHs forskningsstasjon kan du få testet kunn-skapene dine om fi nanskrise og klima. Her kan du også ved hjelp av bilder og tekst lære mer om hvor-dan økonomi er en del av historien og avgjørende for å kunne fi nne klimaløsninger.

NHH

ormasjon du fi nnernes det forskjeller i bruker Wikipedia?

ever i dag bruker og for ofte. Fireideregående skolebergprisen i skolenpå bruken av Wiki-de skole. Eleveneevene bruker Wiki-uttene er med på

r de vil intervjueuker Wikipedia. Påen får du en ene-ære med i enldekritikk.kelsentt i

stitutt for informasjons-tetet i Bergen.


Bli med på eksperiment – lag gigantiske såpeboblerHer kan du få boltre deg med kjemikerens leketøy. Det blir klissete og spektakulært, lærerikt og moro. Du kan lage ekkelt slim i forskjellige farger. Og med forskjellig viskositet. Vet du hva slimet består av? Det lærer du her. Såpebobler har du sikkert lagd før. Nå kan du lage gigantiske såpebobler, hva med en boble å være inne i? Slimbobler høres rart og litt sleipt ut. Du fi nner ut om det er mulig å lage slimbobler når du kommer til denne forskningsstasjonen.

Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniørutdanning

Unikt liv funnet på den dype havbunnen i NorskehavetSommeren 2008 oppdaget forskere i Bergen ved Senter for geobiologi verdens nordligste varmekilde på 2400 meters dyp, 300 km vest for Bjørnøya. Varmekilden er en oase av liv, omgitt av bakterier og større organismer som befi nner seg på toppen av en undersjøisk vulkan. På denne forskningsstasjonen vil vi vise unike fi lmer og bilder fra funnstedet, tatt ved hjelp av en undervannsrobot. Publikum vil også kunne få studere noen av mikroorganismene i et lysmikroskop.

Universitetet i Bergen, Senter for geobiologi

Fysikkens spennende verdenVi fi nner stadig nye og bedre måter å utvikle vår teknologiske verden på uten å skade naturen mer enn nødvendig. Vi fi nner smartere og mer effektive måter å produsere elektrisk energi, utnytte denne energien maksimalt, lagre CO2, transportere varer og mennesker og mye mer. Til alt dette trengs mange realister også i fremtiden. Men hvorfor skal da fysikk og matematikk i skolen være så kjedelig? Det ser vi ingen grunn til og vi vil derfor vise hvor mye morsomt og spennende det er i fysikkens verden. Det blir lyd, lys, røyk og smell når vi viser hva fysikken virkelig består av!

Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

kl. 12.00 - 16.00

24

Hvorfor er det så farlig å bli kald?På denne stasjonen kan du lære mer om hvor viktig det er å unngå nedkjøling, enten man har gått seg bort på fjellet eller man er syk eller skadet. Her kan du få kjenne forskjell på hva som gir stort og lite varmetap ved å ta på metall, isopor og vann, samt kjenne effekten av vind både når man er tørr og våt på hendene. Du kan også få teste ut ulike metoder for å holde på varmen når det er kaldt eller vått.

Akuttmedisinsk seksjon, Haukeland universitetssykehus

Hva er det i laks-ens matpakke? Oppdrettslaks får maten ferdig servert, men hva spiser den egentlig? Kan laksen en dag bli vegetarianer? Kom til NIFES forskningsstasjon og gjett hva fi skefôret inneholder, og hør mer om hvordan innholdet i matpakka påvirker den fi sken vi skal spise.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Skitt fi ske! Det rykker i fi skestangen gang på gang. Du rekker knapt å hive sluken uti sjøen igjen før det biter. Dette er drømmen for mang en fi sker. Men hva om du får langt mer fi sk enn det du har plass til både i mage og fryse-boks? Problemstillingen er lik – men skala en helt annen – når det gjelder forvaltning av hele fi skebestander. På Havforskningsinstituttets stasjon kan du prøve deg som forvalter av en fi skebestand over fl ere år. Vi har laget en tidsmaskin som gjør at årene fl yr. Målet er å fi ske nok til å fylle magene, samtidig som det bør være nok fi sk igjen i havet til å sørge for en tallrik generasjon året etter.

Havforskningsinstituttet

Lege for en dagHer får du prøve deg som lege. For eksempel kan du øve deg på å legge inn venefl on, et tynt plastrør som brukes for å kunne gi medisiner rett i blodet. Du kan også prøve deg som hobbykirurg ved å sy igjen et sår. Du kan lære å redde liv med hjertestarter. På en brystkreftmodell kan jenter/kvinner lære å kjenne etter kuler.

Ferdighetssenteret, Haukeland universitetssykehus


Lege for en dag




Brenselceller for MF VågenPrototech, et selskap i forskningskonsernet Christian Michelsen Research (CMR), tester i disse dager ut et brenselcellesystem som skal installeres på MF Vågen, den lille passasjerfergen som går mellom Fisketorget og Nordnes i Bergen. Hvordan fungerer et slikt system og hvilke fordeler har det? Om ikke lenge vil du kanskje selv kunne ta en tur med Norges første brenselcelledrevne passasjerbåt. På denne forsknings stasjonen har vi en modell av MF Vågen og et båtracebasseng med energioverføring som tema.

CMR

Byutvikling? Visjoner om fremtidige byrom og bygninger i BergenProsjekter av ferske unge arkitekter fra Bergen Arkitekt Skole. Kom og se en Road Movie der BAS-studentene Pekka Ljas, Gaute Aas, Ina Bakka Sem-Olsen og Tord Knapstad på masterkurset F antastic Studio har brukt fi lmverktøyet som redskap for å bli kjent med og kartlegge Fjell kommune på Sotra.

Bergen Arkitekt Skole (BAS)

Interaktive eksperimenter fra VilVite!På VilVite-stasjonen kan du løse forskjellige oppgaver ved hjelp av interaktive eksperimenter som tar for seg spennende tema innen realfagene. Eksperi-mentene er utviklet og laget av VilVite og brukes når “VilVite på hjul” besøker skoler i Hordaland og Sogn og Fjordane.

VilVite

Byutvikling? Visjoner omfremtidige byrom og bygninger

kl. 12.00 - 16.00

26

Hvor normalt er det å ha helseplager?Mange hevder at vanlige helse-plager som for eksempel hodepine, stiv nakke eller mageknip er et resultat av vår moderne og stress-ende livsstil. For å teste dette har forskere fra Unifob helse målt helseplager blant folk i Norge, urfolk på Filippinene og Masaier, samt gruvearbeidere på Svalbard og folk som overvinter i Antarktis.

Har urfolk i Asia og Afrika like mye helseplager som det vi har i den vestlige verden? Hva med gruve arbeiderne som jobber 12 timers skift? Hvor normalt er det egentlig å ha helseplager? På forsknings stasjonen kan du lære mer om forsk ning på helseplager og teste deg selv for hvordan dine helseplager er sammenlignet med andres.

Forskningsenhet for stress, helse og rehabilitering, Unifob helse




Prøv deg som tv-stjerne! Nera Networks rigger opp et TV-stdio på Festplassen. Her kan du få prøve deg foran kamera i “live-opptak”. Ved hjelp av link og Nera sin trådløse teknologi sendes tv bildene til rediger-ing et annet sted, før de igjen retunerer til Festplassen ferdig redigert og klippet til. Spent på resultatet? Alt skjer mens du venter.

Nera Networks og Apeltun skole

Fargekarusell – spinn en helt ny farge Alle vet at man kan blande farger for å få nye farger. Men visste du at dette også kan gjøres ved å ”snurre” farger sammen? Ved KHiB sin forskningsstasjon kan du bygge din egen fargekarusell og teste ut ulike fargekombinasjoner.

Kunsthøgskolen i Bergen


kl. 12.00 - 16.00

Jorden trenger din hjelpEr jordkloden levende? Er miljøkrisen et tegn på at planeten Jorden har blitt syk? Kan vi mennesker gjøre den frisk igjen?

Vi inviterer deg inn i jordens indre hvor du møter fi lo-sofer som presenterer deg for ulike valg i livet. Skal du sykle til trening, eller be mamma eller pappa om å kjøre deg? Trenger du ny mobiltelefon, eller holder den gamle en stund til? Her skal vi prøve å fi nne ut av hva som skjer med Jorden og andre mennesker som bor på kloden, når du velger mellom ulike alterna tiver. Kan absolutt alle de små valgene du selv tar i hverdagen, få konsekvenser for andre menne-sker? Er du klok nok til å forstå miljøkoden? Kan vi endre fremtiden ved å forstå bedre? Eller kanskje du bare ikke bryr deg?

Institutt for fi losofi og førstesemesterstudier, Det humanistiske fakultet, UiB.

IlluStrasound – et MedViz prosjektUltralyd er en utbredt og ufarlig undersøkelses-metode som gjør det mulig for legene å kikke inn i kroppen til pasientene. For vanlige mennesker kan det være vanskelig å forstå hva som vises på et ultra-lydbilde og hvor i kroppen bildene kommer fra.

For å øke forståelsen av hva en ultralydunder-søkelse er, plasserer vi ultralydbildet inn i en større sammen heng ved å bruke et kamera som tar video av personen som undersøkes, samtidig som vi regi strerer posisjonen og orienteringen til ultraly-dproben. Videobildene fra kameraet blir forenklet slik at de bare viser en skisse av personen. Så blir ultralydbildet blandet inn i videobildet. Dette gjør det enklere å forstå hvor i kroppen det todimensjonale ultralydbildet kommer fra og hva som avbildes inne i kroppen. Hovedformålet med dette er å hjelpe til med tolkningen av bildene fra en ultralydunder-søkelse og bedre forståelsen av inn holdet for både leger og pasienter.På forskningsstasjonen vil du møte leger og forskere fra MedViz som forklarer og demonstrerer IlluStrasound prosjektet. Her får du også muligheten til å bli undersøkt med ultralyd og se bilder som viser innsiden av din egen kropp.

MedViz. MedViz er en forskningsklynge som består av forskere fra Universitetet i Bergen, Haukeland universitetessykehus og Christian Michelsen Research

Kan stråling fra mobiltelefoner være farlig, og på sikt føre til sykdom? På denne stasjonen møter du vinnerne av Kreft-foreningens helsepris i Årets Nysgjerrigper 2009, elever fra Haus skule på Osterøy. Alle har mobil-telefon, og mobilstråling er noe mange er opptatt av. Temaet i forskningsprosjektet angår derfor veldig mange. Ut fra hva vi vet i dag er det ikke sammen-heng mellom bruk av mobiltelefon og kreft, men vi bør være føre var og ha gode mobiltelefonvaner. Elevene fant ut at de ville bruke funnene sine til å tipse barn og voksne om gode mobilvaner. De har laget en tøff og informativ brosjyre ved hjelp av midler fra Nysgjerrigperfondet. De 20 elevene i sjette klasse ved Haus skule har brukt enkle vitenskapelige metoder på en utmerket måte (nysgjerrigperme-toden). Funnene til elevene er helt på linje med det Statens strålevern og Kreftforeningen informerer om på nettsidene sine.

Har du spørsmål om stråling frå mobiltelefoner eller er du nysgjerrig på hvordan det er å forske? Kjenner du til hva gode mobilvaner er? På Kreftforeningens stand kan du snakke med og stille spørsmål til elevene ved Haus skule.

Kreftforeningen og Haus skule

28

Rent vann og rent slam. Bare tiss og bæsj og dopapir i do! Når vi renser avløpsvann, slippes det rensede vannet ut i havet eller fjorden igjen. Det stoffet som blir igjen etter at avløpsvannet er renset, kaller vi slam. Slammet kan være en verdifull ressurs dersom vi renser det skikkelig. Målet er å resirkulere mest mulig av avløpsslammet slik at det kan brukes til gjødsel eller jordforbedringsmiddel for jordbruksareal, i parker og på andre grøntarealer.

På Vann- og avløpsetatens stasjon vil vi vise hvordan vi renser avløpsvannet og hvordan vi skiller vannet fra slammet. Vi vil også illustrere hvor ødeleggende det er for kretsløpet at det blir kastet tungmetaller, medisiner med hormoner eller kjemiske stoffer, malingsrester og liknende, i avløpet. Dersom vi skal få utnyttet våre ressurser best mulig er vi avhengige av rent slam. En stor del av miljøgiftene som kom-mer med avløpsvannet, ender opp i slammet og vil kunne sette begrensninger for bruk av slammet til nyttige formål.Det rensede avløpsvannet som går ut i fjorden fra avløpsrenseanleggene våre bør heller ikke in-neholde tungmetaller og miljøgifter. Tungmetaller og miljøgifter blir tatt opp i kretsløpet gjennom planter, organismer og fi sk, og vil til slutt tas opp i men-nesker. Det er svært uheldig.

Vann og avløpsetaten, Bergen kommune

Rent vann og rent slam. Baretiss og bæsj og dopapir i do!



Et værvarsel blir til

Metrologisk institutt, Vervarslinga på Vestlandet

Alle har vi et forhold til været. Vi kler oss annerledes når det er sol og 25 grader, enn når høststormene presser seg på og sender mengder med nedbør inn over oss værbitte vestlendinger. Varslene om regn og ruskevær er en naturlig del av vår hverdag, men har du noen gang lurt på hva som ligger bak disse varslene? Da bør du ta deg en tur innom vår stasjon under årets forsknings-dager.

Her treffer du meteorologer og meteorologikonsulenter

som vil lede deg gjennom den spennende og arbeids-krevende prosessen som skjuler seg bak værvarslene. Vi vil også ha en egen værstasjon stående utenfor teltet slik at vi til en hver tid får inn ferske observasjoner av vind og temperatur på Festplassen. Du vil få anledning til å lære mer om nettsiden vår yr.no, og har du andre spørsmål om vær og klima svarer vi gjerne på det.

I tillegg kan du delta i vår spørrekonkurranse og det vil også være fl ere væreksperimenter du kan prøve deg på.

Prøv deg på aksjespill!Test dine kunnskaper om aksjer! BI lanserer kunnskapsspill om aksjemarkedet. Finanskrisen herjer, og tvinger frem omstilling. Kunsten å overleve preger også næringslivet. De svakeste faller fra. Mens de mest omstillingsdyktige kommer styrket ut av krisen. Børsene og aksjemarkedene spiller en sentral rolle i den økonomiske næringskjeden. Her skapes store formuer. Andre taper alt de eier. Handelshøyskolen BI lanserer et kunnskapsspill om aksjemarkedet som du selv kan teste under forskningsdagene. Spillet passer for alle fra 12 til 100 år.

Handelshøyskolen BI, Bergen


kl. 12.00 - 16.00

Ta kontroll over kroppenVi startet alle som en enslig liten celle som begynte å dele seg. Har du tenkt over hvordan denne lille cellen kunne bli til armer, øyne, lever eller blod? Stamceller er celler som kan bli alle mulige celler. Forskere jobber for å få stamcellene fra vår egen kropp til å lage nytt vev som erstatning for sykt eller skadet vev. Ved å gi cellene de samme forholdene utenfor kroppen som de har inni kroppen, kan vi lykkes i å etterligne kroppens egne prosesser. Hos oss kan du se hvordan det ser ut i mikroskop når celler vokser sammen og blir til vev. Hvilke organer tror du vi vil være i stand til å erstatte om noen år?

Språkets maktVi går på to, har en stor hjerne, kan tenke kompli-serte tanker og legge vidtrekkende planer og har evnen til å snakke sammen om det vi tenker. En langsom evolusjon gjennom millioner av år har brakt oss dit vi er i dag. Dyr kommuniserer også, men kan de mimre om fortid og diskutere fremtid, legge planer og snakke om abstrakte ting? Neppe. Vårt kompliserte språk bygger på noen kroppslige forutsetninger, men hvilke er egentlig disse? Hos oss kan du studere forskjeller mellom hodeskaller hos våre nærmeste slektninger. Høy panne, stor kjeve, pene tenner - hva er egentlig viktigst for språkevnen?

Norges forskningsråd

Hva er Parkinsons sykdom?Parkinsons sykdom er en vanlig hjernesykdom der nerveceller i enkelte områder av hjernen av ulike årsaker dør for tidlig. Dette fører til svikt i ulike motoriske system og de symptomdene man vanligvis observerer hos pasienter med Parkinson sykkdom; skjelving, langsomme bevegelser, ustø gange osv.Parkvest er et forskningsprosjekt der vi har fulgt cirka 200 nydiagnostiserte Parkinson-pasienter for å se på forekomst og utvikling av sykdommen over tid. Besøk vår forskningsstasjon for å lære mer om Parkinsons sykdom, behandling av sykdommen og prøv deg på testene vi bruker i forskningsprosjektet vårt.

ParkVest, Institutt for klinisk medisin, Det medisinsk odontologiske fakultet, Det psykologiske fakultet, UiB, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetsjukehus og Forskningsrådet v/NevroNor.

Klimautfordringer og energirealiteterPå StatoilHydros stand vil vi presentere ulike sider av vår virksomhet sett i lys av det store dilemmaet som vår industri står ovenfor: Å fi nne den bærekraftige balansen mellom tilbud og etterspørsel etter energi, og effekten det har på klimaet.På standen vår kan du fi nne ut mer om hva disse utfordringene handler om og hvordan vi kan være med

å løse dem. Vi vil vise fi lmer og en modell av Hywind og fortelle om verdens første fullskala fl ytende vindmøllepark. I tillegg vil vi vise hvordan vi fi nner og utvinner olje og gass fra havbunnen. Det vil også bli anledning til å se og ta på steiner og kjerneprøver fra havbunnen, fossiler, og olje. Kanskje blir det også noen spennende eksperimenter å utføre?

3030

FRI ENTRÉ

19. SEPTEMBER

Bergen Offentlige bibliotek kl. 12.30 og 13.30 og Festplassen kl. 15.00Forestillingen spilles også på Bergen Museum 27. september kl. kl 14:30

I perioden 18. – 27. september kan skoleklasser bestille stykket direkte til skolen sin. For bestilling ta kontakt med [email protected]

Varighet ca 40 min. Passer fra barn fra 11 år og oppover.

Du tenker kanskje på evolusjon som en prosess som tar millioner av år og som skjedde en gang i en fjern fortid da det første mennesket oppstod fra apen? Men evolusjonen foregår hele tiden, og før du vet ordet av det har du selv vært med på å utvikle en ny organisme.Når du tar en pille mot en virussykdom gjør du det utrivelig for de normale virusene, men i den store virusfamilien fi nnes gjerne en mutant som klarer seg utmerket til tross for pillen. Mutantvirusene kan overvinne de normale virusene, og vips så virker ikke

medisinen din lenger. I dette evolusjonsdramaet deltar et virus med alvorlig dysleksi, en general som mister ansikt og en gruppe utspekulerte legemidler. Grunnet dårlig rettskriving fi nnes det mange ulike mutantvirus, og cellen som angripes av viruset må ha hjelp fra stadig nye legemidler for å unngå å bli fortært. Du kan delta i kampen for tilværelsen i rollen som legemiddel eller virus, og oppleve evolusjon på nært hold. Kan hende blir du selveste sjefsmutanten som står igjen til slutt.

Henriette Christie Ertsås er molekylærbiolog på Institutt for biomedisin der hun forsker på kreft. Hun har skrevet hovedfag om HIV behandling og er glødende begeistret for smarte virus. Hun har dessuten skuespillerutdannelse og anser seg dermed kompetent til å fortelle historien om den forunderlige biologien.

Opplev evolusjonsteaterDårlig rettskrivning lærer viruset kunsten å overleve


Årets byvandring vil foregå i de sentrale delene av byen. På turen vil vi stoppe ved et antall tradisjonelle og utradisjonelle kulturminner som til sammen forteller en historie om byutvikling og byliv gjennom fl ere hundre år.

Ved Egil Ertresvaag, førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Bergen.

rgen 18.

entrale stoppe ved

disjonelle men fortelle

g byliv gje

ørsteamanen.

ndring vil foreen. På tur

onell

oregå i dturen v

elle ogm til s

yutvikl

resvaakolen i

. - 27. septembe

m fl e

s i hved H

rie ome år

ultusto

FRI ENTRÉ

BYVANDRING BYVANDRING19. SEPTEMBER 20. SEPTEMBER

Byvandring i sentrum Var det en tabbe å kle fjellet?

Tid: kl. 13.00 (turen varer ca. 1½ time)Møteplass: Christian Michelsen-statuen, Festplassen

Tid: kl. 11.00 (turen varer 1½-2 timer)Møteplass: Hovedinngangen til Fløyrestauranten – turen går innover Fløyfjellet

Skogen langs Fjellveien og på Fløyen består hovedsakelig av trær som ble plantet på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. ’Kle landet med skog’ var et slagord fra nasjonalromantikken på 1800-tallet da store deler av kysten og kystfjellene var skogløse. Mange fremmede trær som bøk, sitkagran, busk- og bergfuru ble plantet.

FN fremhever spredning av fremmede arter som en av de største truslene mot artsmang-foldet. Vi spør om de introduserte trærne representerer en positiv tilvekst til vår ellers

fattige trefl ora, eller er de en trussel for den lokale biodiversiteten. Vi tar debatten, mens vi vandrer langs fjellsiden.

Ole R. Vetaas er spesialist på artsmangfold og forsker ved Unifob global. Han forsker på skog og biodiversitet både i Norge og tropiske strøk. Tette skyggefulle skoger eller plantasjer er bra for noen organismer men er ikke alltid det beste for biodiversiteten generelt.

FRI ENTRÉ

32

21. SEPTEMBER

22. SEPTEMBER

20. SEPTEMBER

Åpen dag Biblioteket Bergen Arkitekt Skole, forelesning og visning av biblioteket BAS

Nanoteknologi – den nye kuren?

Utstilling av årets grøde i Botanisk hage

Tid: Mandag 21. september kl. 15.00 – 18.00 Sted: Sandviksboder 59-61a. Bergen Arkitekt Skole ligger i Sandviken,”den gamle møllen til NKI”

Sted: Kafeen, Studentsenteret Tid: Tirsdag 22. september kl. 19.15I samarbeid med Studentersamfunnet

Tid: Søndag 20. september kl. 13.00Sted: Buss fra Festplassen

Tid: Søndag 20. september kl 13.00Sted: Botanisk hage, Milde

“Evolusjon av ein by”- eksempel Urban village Shi Pai, i byen Guangzhou, i storby-området Pearl River, Sør-Kina.

Forelesning ved prof. BAS, sivilarkitekt Svein HatløyTid: Kl 16.00-17.00Sted: Store auditoriumet Bergen Arkitekt Skole.

Som leder av BAF, Bergen Arkitekt Forening startet Svein Hatløy BAS ,Bergen Arkitekt Skole i 1986. Han var rektor til 2007, professor ved BAS i fagområda APP (arkitektur og planlegging) og DAV (den andreverda/kunsten i personen). Fra 2007 dekan for videreutvikling og forskning BAS. Prakti serende sivilarkitekt MNAL. Svein Hatløy har gitt ut fl ere bøker og underviser fremdeles på BAS.

Vann- og avløpsetaten arrangerer omvisning på Knappen avløpsrenseanlegg.

Bergen har alltid vært avhengig av, og stolt av sin tilknytning til sjøen. For å unngå uønsket forurensing i Grimstadfjorden, benytter Knappen renseanlegg moderne rensemetoder og kjemiske prosesser i et lokaltilpasset fjellanlegg.

Tenk deg at du krympet for en dag. Du ville se verden på en helt ny måte. Du kunne klatre på en edderkopptråd eller krype inn i en celle. Det er nettopp dette nanoteknologi handler om. Man studerer og manipulerer materialer helt ned på atomnivå. Dermed åpner det seg en hel verden av nye muligheter.

I Botanisk hage på Milde ligger det en nytteveksthage der det er stilt ut planter som er eller har vært brukt til mat og medisin. Nytteveksthagen inneholder både historiske og moderne planter med mange ulike bruksområder. Noen av plantene er norske og godt kjent for de fl este, mens andre er mer eksotiske og kommer fra fjerne himmelstrøk.

Nytteveksthagen er delt inn i avdelinger som for eksempel kvanngard, salat- og grønnsakhage, krydderhage, potetåker, erter og belgvekster. Vi har som mål-setting å vise variasjonen som ligger i

begrepet nyttevekster, og høsten er tid for å se nærmere på mangfoldet. Om ikke mengdene er så store, er vi opptatt av å vise variasjonen i hva som kan høstes fra Nytteveksthagen.

Søndag 20. september stiller vi ut nyttevekster i Tepaviljongen (Japan-hagen), med informasjon om plantene; bruksområder, kulturhistorie etc. Det blir også servert smaksprøver.

Arboretet og Botanisk hage er en avdeling av Bergen museum (Universitetet i Bergen).

Knappen avløpsrenseanlegg - et moderne kjemisk renseanlegg

(Inngang 20 kr + medlemskort i Studentersamfunnet 30 kr)

Innledere: Bodil Holst, førsteamanuensis, Institutt for fysikk og teknologi og Mihaela Roxana Cimpan, førsteamanuensis, Institutt for klinisk odontologi, ved UiB.

FRI ENTRÉ

FRI ENTRÉ

FRI ENTRÉ

33 Bergen 18. - 27. september33 Bergen 18. - 27. september

22. SEPTEMBER

Formidling av hjernens mysterier- førpremiere på ny tv-serie

Tid: Tirsdag 22. september kl 19.00Sted: Landmark, Bergen Kunsthall, Rasmus Meyers allé 5

Rett over jul presenterer TV2 en ny dokumentarserie om hjernen med Troy Gulbrandsen som programleder. Program-serien er på seks programmer, hvor Troy i hvert enkelt program møter én person med et bestemt problem relatert til hjernen. Noen av temaene vi er innom er språk, hukommelse, stress og frykt. Hva har utfordringene vært i denne produksjonen? Hvordan formidle avansert forskning på en folkelig og bred måte? Og hva er seerne egentlig interessert i? Vil de helst lære mest mulig om hjernen, eller er det den personlige, sterke historie som er viktigst?”

FRI ENTRÉ

FØRPREMIERE

Foto: Frø fi lm &

media

Foto: Frø fi lm &

media

PaneldiskusjonEtter visningen blir det paneldiskusjon med blant andre:André Marton, manusforfatter og regissør, Frø fi lm & mediaKenneth Hugdahl, professor, Det psykologiske fakultet, UiBRagnhild Mølster, dr. polit i medieviteskap

Ordstyrer er Håkon Tveit, universitetslektor ved UiB og ansvarlig for debatter og skolevisninger på Bergen internasjonale fi lmfestival (BiFF).

34

Byvandring 1Tid: kl 18.00 – 19.30Sted: Oppmøte utenfor Jernbanestasjonen

Fra Jernbanen til Hotel Terminus, Marken, Leprahospitalet, Politihuset og Vågs-almenningen med Asbjørn Andresen, Prof. Svein Hatløy og Bertram Brochman. Byvandringen er en bred samtale mellom de tre, om bykvaliteter og situasjoner som fi nnes i denne mikrourbanistiske situasjonen.

Byvandring 2Tid: kl 19.30 – 21.00Sted: Oppmøte Vågsallmenningen

Byvandring fra Vågsallmenningen, den blå stenen, Kong Olav 5s plass, med Asbjørn Andresen, Prof. Svein Hatløy, og Bertram Brochman. Andresen er skulptøren bak “Den blå stenen”. Byvandringen er en bred samtale mellom de tre om bykvaliteter og situasjoner som fi nnes i denne mikrourbanistiske situasjonen.

FRI ENTRÉ

Fra Gadamer til hjertestansLivsviktig forskning på Haraldsplass

Tid: Torsdag 24. september kl. 10.00 – 15.00 Sted: Haraldsplass diakonale høgskole (HDH), Ulriksdal 10 (til h., bak sykehuset), Auditorium 1. etasje

PROGRAMTid: kl. 10.00 – 12.10Sted: Haraldsplass diakonale høgskole (HDH), Ulriksdal 10 (til h., bak sykehuset), Auditorium 1. etasje

Kl. 10.00 – 10.20 Gadamers forståelsesbegrep anvendt i veiledningEr vitenskapsfi losofen Gadamers begreper fruktbare i etter-refl eksjon i veiledning?Ved Berit Bårdsen, høgskolelektor og gestalt-veileder ved Senter for relasjonsutvikling, Haraldsplass diakonale høgskole

Kl. 10.25 – 10.45Bachelorstudenten og forskning: muligheter og fallgruverI hvor stor grad og på hvilke nivå bør bachelorstudenter introduseres for og ta del i forskning i løpet av studiet?Ved Oddvar Førland, førsteamanuensis Haraldsplass diakonale høgskole

Kl. 10.50 – 11.10Matløyse gir motløyseKartlegging og oppfølging av pasienter ved sykehusetVed Kristin Kyte og Heidi Scott Minne, begge geriatriske sykepleiere ved Haraldsplass diakonale sykehus

Kl. 11.30 – 11.50Usikkerheten er det verste!Å være innlagt på sykehus til utredningVed Tove Giske, førsteamanuensis, forsk-nings og fagutviklingssykepleier Harald-splass diakonale høgskole og Haraldsplass diakonale sykehus, medisinsk klinikk

Kl. 11.50 – 12.10Opplæring i hjerte-lungeredningTidlig hjerte-lungeredning og tidlig bruk av hjertestarter redder fl ere liv. Rett teknikk og utholdenhet kan læres av alle!Ved Kari Å. Estensen, fagutviklingssykepleier ved Haraldsplass diakonale sykehus og Linda Øye, høgskolelektor ved Haraldsplass diakonale høgskole

24. SEPTEMBER24.22. SEPTEMBER

Byvandring med Bergen Arkitekt SkoleTid: Tirsdag 22.september kl. 18.00-19.30 og 19.30-21.00

BYVANDRING

Svein Hatløy, som leder av BAF skipa BAS 1986, rektor til 2007, professor ved BAS i fagområda APP (arkitektur og planlegging) og DAV (den andre verda/kunsten i personen). Fra 2007 dekan for utvikling og forskning BAS. Praktiserende sivilarkitekt MNAL.

Asbjørn Andresen, skulptør, kunstner , lærer på Bergen Arkitekt Skole i DAV, i fl ere år pro.rektor på BAS, bosatt i Sverige. Leder for Stenakad-emiet og mannen bak “Den blå stenen” på Torg almenningen.

Bertram Brochmann, Prakti-serende sivilarkitekt MNAL og lærer APP Bergen Arkitekt Skole. Har som arkitekt på kontoret Cubus vært med å tegnet fl ere av skolene i Bergens område bl.a Loddefjord skole i 1975 sammen med Svein Hatløy og Helge Borgen.


FRI ENTRÉ

Årets LehmkuhlforelesningSiri M. Kalvig

Tid: Fredag 25. september, kl. 11.15Sted: Aulaen, NHH

Historien om værselskapet Storm er his-torien om hvordan bryte fordommer og monopoler og hvordan det er å være en liten utfordrer i et etablert miljø. Sam-tidig handler det om respekten for tidlig-ere værhistorie og viktigheten av å bringe arven videre. Bergen har ikke bare mye vær men byen har også en rik værtradisjon som Storm høster fruktene av.

Siri Kalvig er utdannet innen fysikk, matematikk og astronomi fra Universitetet i Oslo, og har hovedfag i meteorologi fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Takket være bijobb som værpre-sentatør på TV2 ble meteorologistudenten rikskjendis i 1992.

I 1997 grunnla Kalvig Skandinavias første private værselskap, Storm Weather Center. Selskapet har i dag 60 ansatte, kontorer i Bergen, Stavanger, Oslo, København og Stockholm, og kunder over hele verden.

Kalvig er engasjert i klima- og miljøsaker, og samarbeider blant annet med miljøvern-departementet.

I tillegg til diverse lederverv i Storm har Kalvig hatt, og har, fl ere styreverv, blant annet i Hovedstyret i Norges Forsknings-råd, Sandnes Sparebank, Storm og ved Universitetet i Stavanger.

FRI ENTRÉ

Å

25. SEPTEMBER

Fra liten bris til full Storm

PROGRAMTid: kl. 12.40 – 15.00Sted: Haraldsplass diakonale sykehus, Audioriumet i SMU-bygget, 3.etasje.

Kl. 12.40 – 13.00Demensforskning på Haraldsplass.Billeddiagnostikk i demensutredning. Hvor-dan kan vi stille en tidlig diagnose?Ved Mala Naik, overlege og stipendiat, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli forskningssenter for aldring og demens

Kl. 13.00 – 13.20 Skulderen av ledd!Hva vil det si å få skulderen ut av ledd og hva kan man gjøre med det?Ved Jesper Blomquist, spesialist i ortopedisk kirurgi og overlege ved ortopedisk seksjon, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Kl. 13.20 – 13.40Halting, sjangling og skyfl ingAlders- og sykdomsrelaterte endringer i gange og balanse.Ved Bård Bogen, fysioterapeut, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Kl. 14.00 – 14.20Trening som en del av lindrende behandling for kreftpasienterVed Marit Seppola Kjærvik, prosjekt-medarbeider og fysioterapeut, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Kl. 14.20 – 14.40 Søvn- og døgnrytmeforstyrrelser hos eldreVed Ståle Pallesen, professor i psykologi, gruppe for behandlingsforskning, UiB og Nasjonalt kompetansesenter for søvn-sykdommer.

Kl. 14.40 – 15.00 For frisk for sykehus, for syk for hjemmetSpesialiserte sykehjem kan være løsningen.Ved Marit Bakken, lege i spesialisering og stipendiat, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen kommune og Kavli forskningssenter for aldring og demens.

3636

Kjente personer fra norske forskermiljøer vil holde foredrag med ulike vinklinger spesielt rettet mot ungdom og voksne. I etterkant av hvert foredrag kan du kunne stille spørsmål til foredragsholder og et panel bestående av studenter fra ulike studieretninger. Det blir

også tid til å besøke vandreutstillingen “Det store kjønnseksperimentet” med 40 interaktive eksperimenter. Her kan du fi nne ut hva jenter kan gjøre bedre enn gutter og oppdage hvor mye ”gutt” det er i jenter og omvendt.

Researchers’ Night på VilViteKjønnsforskjeller, biologi og kultur

Program

FRI ENTRÉ

På VilVite kan du kjenne på sentrifugalkreftene på

Researchers’ Night

Researchers’NightpåVilViteer

25. SEPTEMBER

Tid: Fredag 25. september 2009 fra kl. 17.00Sted: VilVite, Thormøhlensgt. 51, Marineholmen

kl. 17.00 Velkommen til VilVite. kl. 17.30 Kjemikalier, hormoner og kjønnsforskjellerForedrag v/ professor dr.scient Anders Goksøyr, Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen.Studenter i paneldiskusjon sammen med publikum

kl. 19.00 Utvikling av kjønnsapparateneForedrag v/ professor emeritus, cand.real Bjørn Berland, Universitetet i Bergen.Studenter i paneldiskusjon sammen med publikum.

kl. 21.30 Ungdom og kjæresteri i ulike kultursammenhengerForedrag v/Dr. polit og FoU-konsulent Heidi Skramstad, Høgskolen i Bergen.Studenter i paneldiskusjon sammen med publikum.

kl. 23.00 Avslutning.

Foredragene holdes i Vitenteateret.Det er gratis adgang og VilSpise (kafe) og VilFinne (butikken) er åpen.

Arrangementene er en del av et europeisk prosjekt der forskere og forskning i hele Europa formidler sine aktiviteter til publikum.

Researchers’ Night

FRI ENTRÉ


FRA 16. SEPTEMBER

Dette er en interaktiv temautstilling om forskjeller mellom kjønnene. Hva er jenter fl inkere til enn gutter og hva er gutter fl inkere til enn jenter? Utstillingen består av over 40 eksperimenter, 28 er integrert i et registreringssystem som kan gi deg dine resultater. På engelsk heter

utstillingen ”the gender Experi-ment” og kommer fra vitensenteret Technopolis i Belgia.

Kan oppleves allerede fra 16. september på VilVite.

www.vilvite.no

Har kvinner og menn forskjellig rytmesans?

Kan du håndtere en kirurgisk

laser på avstand mens du ser på

skjermen?

Kan du identifi sere kjønnet bare ved å se på skjelettene?

Oppdag om kvinner og menn

klassifi serer lukt på samme måte.

26. SEPTEMBER

“Zanzibar-Olsen” – en norsk handelsmann på Zanzibar 1895 -1918

Tid: Lørdag 26. september kl. 1400-1500Sted: I utstillingen “Kolonitid” på Bergen Museums naturhistoriske samlinger, Musèplass 3

Oscar Christian Olsen (f. 1857) var i sin hjemby Halden kjent som “Zanzibar-Olsen”. I perioden 1894-1919 var han agent for norsk trelast på Zanzibar i Øst-Afrika. På Olsens tid var Zanzibar et kosmopolitisk senter for handel i det Indiske hav. Hans historie handler om tilpasning til nye kulturelle normer. Hvorfor ble det et norsk handels eventyr i Øst-Afrika og hvordan var det å leve på Zanzibar på begynnelsen av 1900-tallet?

Anne K. Bang er forskningsleder ved Unifob global og førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap ved UiB. Hun er historiker og har arbeidet med spredning av ulike former for islamske reformbevegelser i det Indiske hav, særlig med islamsk historie i Øst- Afrika. I tillegg har hun arbeidet med norsk historisk til-stedeværelse i de samme områdene.

FRI ENTRÉ

38

27. SEPTEMBER

Med Darwins blikkTid: Søndag 27. september kl. 11.00 – 16.00Sted: Bergen Sjøfartsmuseum, Bergen Museum, De naturhistoriske samlinger og Muséhagen

FRI ENTRÉ

Se nærmere på hvordan ulike livsformer og dyr har utviklet seg! Følg Darwin på hans oppdagelsesreise med fartøyet Beagle! Opp lev populærvitenskapelig teater om både evolusjon og om “Vilde Virus”! Finn ut hvordan du velger din drømmepartner!

Dette er bare noen av det du kan ta del i når Bergen Museum og Bergens Sjøfarts-museum inviterer til stor publikumsdag på Nygaardshøyden i Bergen 27. september. Det handler nemlig om å se, observere, “ha blikk for”, eksperimentere og oppleve natur og miljø for å forstå hvordan vi og livet har utviklet seg.

Denne dagen kan du blant annet møte forskere og studere evolusjonen nærmere i de naturhistoriske samlingene, vandre i Musé hagen, følge Darwins reise med Beagle i Sjøfartsmuseet, oppleve ut-stillinger, teater, kunstprosjekter, foredrag og ta del i en rekke aktiviteter og eksperi-menter.Muséhagen og de to bygningene knyttes bokstavelig talt sammen med “Livets tre”.

Her er noe av det du kan oppleve:

Darwins blikk Vandringer til utvalgte deler og eksempler i de naturhistoriske samlinger og med ” Darwin på tur” i Muséhagen. “På reise med Beagle”: Den nye utstillingen i Bergens Sjøfartsmuseum om Darwins legen dariske reise.

Darwin live Populærvitenskapelig teater om evolusjonen av mutanter med lure løsninger og om den skikkelige urettferdige kampen for tilværelsen. Vi presenterer Vilde Virus for de yngste, og for de litt eldre en maktesløs general i immunforsvaret.

Evolusjon, utvelgelse og utvikling både sett fra et naturhistorisk og et kulturhistorisk ståsted.

Skap din drømmepartner- om utvelgelse og adferd og en rekke andre spennende aktiv-iteter og eksperimenter for store og små.

Livets tre viser livets utvikling, der du selv kan tegne deg inn på stammen av livets utvikling.

Alle aktivitetene denne dagen retter seg mot barn og voksne i alle aldre.


Forskningsdagene i Bergen arrangeres av:

Bergen Arkitekt Skole Christian Michelsen Research Handelshøyskolen BI, avdeling BergenHaukeland UniversitetssjukehusHavforskningsinstituttet Høgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Bergen Nasjonalt instituttfor ernæring og sjømatforskning Norges Handelshøyskole Universitetet i Bergen VilVite

I 2008 og 2009 har Haukeland universitetssjukehus vertskapsansvaret for og administrerer Forskningsdagene i Bergen.

LederJørgen FlintE-post: joergen.fl [email protected]: 55 97 47 57

Forskningsdagene i BergenKommunikasjonsavdelingenHaukeland universitetssjukehusJonas Liesvei 655021 Bergen


Katalogdesign: Ole-Christian Amundsen, Haukeland Universitetssjukehus

i Bergen

40

Hovedsamarbeidspartnere

18. - 27. september 2009


Forskningsdagene i Bergen 2009 arrangeres av: Bergen Arkitekt Skole, , Christian Michelsen Research, Handelshøyskolen BI Avdeling Bergen, Havforskningsinstituttet,

Haukeland universitetssjukehus, Høgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Bergen, Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen og VilVite.

program for forskningsdagene i bergen

Documents

visning p knappen avlpsanlegg

dag p bergen museum

botanisk hage botanisk

handelshyskolen bi avd

nsket bringe forskningen

stadig voksende festivalen

srdeles spennende program

ogs oppleve evolusjonsteater