prop. 87 l (2018–2019) - regjeringen.no · 2019-04-09 · prop. 87 l (2018 – 2019) proposisjon...

Prop. 87 L(2018 – 2019)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Pro

p. 8

7 L (2

01

8 –2

01

9)

Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover

(ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor)

Endringer i lov om

Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 04/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Prop. 87 L(2018–2019)




Innhold

1 Proposisjonens hovedinnhold .. 7

2 Bakgrunn for lovforslagene ...... 92.1 Innledning ....................................... 92.2 Endringene i folketrygden ............ 102.3 Lønnsoppgjøret 2009 og

tilpasningene i offentlig tjeneste-pensjon fra 2011 .............................. 10

2.4 Tilpasningene i offentlig tjeneste-pensjon for årskull som får ny alderspensjon fra folketrygden ..... 12

2.5 Prosess om en ny offentlig tjenestepensjon ............................... 12

2.6 Framforhandlet avtale om tjeneste-pensjon for ansatte i offentlig sektor ............................................... 13

2.7 Avtale om midlertidige regler om alderspensjon til personer med særaldersgrense ............................. 13

3 Dagens pensjonssystem for offentlig ansatte ........................... 15

3.1 Innledning ....................................... 153.2 Alderspensjon ................................. 153.3 Pensjonsrettigheter til personer

med særaldersgrense .................... 153.4 AFP .................................................. 163.5 Uførepensjon .................................. 163.6 Etterlattepensjon ............................ 16

4 Høringsnotatet fra 17. oktober 2018 ............................................... 18

4.1 Forslagene i høringsnotatet .......... 184.2 Høringsinstansene ......................... 194.3 Generelle inntrykk fra høringen ... 20

5 Temaer som ikke er knyttet til det materielle innholdet i lovforslagene .............................. 22

5.1 Innledning og sammendrag .......... 225.2 Utformingen av tjenestepensjons-

lovene .............................................. 235.3 Om overføringsavtalen .................. 235.4 Om alderspensjon til uføre ............ 255.5 Om ny AFP ...................................... 275.6 Om behovet for informasjon og

statistikk .......................................... 285.7 Om begrepsbruken ........................ 295.8 Om økonomiske konsekvenser .... 305.9 Fleksibilitet for eldre årskull ......... 315.10 Om konkurranse i markedet ......... 31

6 Pensjonsordninger som omfattes av lovforslaget ............ 33

6.1 Statens pensjonskasse ................... 336.2 Pensjonsordning for

apotekvirksomhet mv. ................... 336.3 Pensjonsordning for sykepleiere ... 346.4 Pensjonsordning for ballett-

dansere, sangsolister og kor-sangere ved Den Norske Opera & Ballett .......................................... 34

6.5 Kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger ........... 34

6.6 Pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune 34

6.7 Pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen og pensjonsordning for høyesteretts-dommere ........................................ 35

6.7.1 Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen .................................. 35

6.7.2 Lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasse ................................ 35

7 Ny alderspensjon – Påslags-pensjon ........................................... 37

7.1 Innledning og sammendrag ......... 377.2 Opptjening av pensjon ................... 377.2.1 Pensjonsavtalen og forslagene

i høringsnotatet .............................. 377.2.2 Høringsinstansenes syn ................ 387.2.3 Departementets vurdering og

forslag ............................................. 417.2.4 De enkelte lovforslagene .............. 467.3 Uttak av påslagspensjon ................ 477.3.1 Pensjonsavtalen og forslagene


forslag ............................................. 507.3.4 De enkelte lovforslagene .............. 547.4 Regulering av pensjon og påslags-

beholdning ..................................... 567.4.1 Pensjonsavtalen og forslagene


forslag ............................................. 567.4.4 De enkelte lovforslagene .............. 577.5 Barnetillegg til påslagspensjon .... 587.5.1 Pensjonsavtalen og forslagene

i høringsnotatet .............................. 58

7.5.2 Høringsinstansenes syn ................ 587.5.3 Departementets vurdering og

forslag .............................................. 59

8 Betinget tjenestepensjon ........... 608.1 Innledning og sammendrag .......... 608.2 Betingelser for rett til betinget

tjenestepensjon ............................... 608.2.1 Pensjonsavtalen og forslagene


forslag .............................................. 628.2.4 De enkelte lovforslagene ............... 628.3 Beregnings- og uttaksregler for

betinget tjenestepensjon ................ 628.3.1 Pensjonsavtalen og forslagene


forslag .............................................. 648.3.4 De enkelte lovforslagene ............... 658.4 Regulering av betinget tjeneste-

pensjon ............................................ 668.4.1 Pensjonsavtalen og forslagene

i høringsnotatet .............................. 668.4.2 Departementets vurdering og

forslag .............................................. 668.4.3 De enkelte lovforslagene ............... 67

9 Overgangstillegg .......................... 689.1 Innledning og sammendrag .......... 689.2 Pensjonsavtalen og forslagene

i høringsnotatet .............................. 689.2.1 Betingelser for rett til overgangs-

tillegg ............................................... 689.2.2 Beregning av overgangstillegg ..... 689.2.3 Tidspunkt for uttak og opphør ...... 689.3 Høringsinstansenes syn ................ 699.3.1 Betingelser for rett til overgangs-

tillegg ............................................... 699.3.2 Beregning av overgangstillegg ..... 699.3.3 Tidspunkt for uttak og opphør ...... 699.4 Departementets vurdering og

forslag .............................................. 699.5 De enkelte lovforslagene ............... 709.5.1 Innledning ....................................... 709.5.2 Lov om Statens pensjonskasse ..... 719.5.3 Lov om pensjonsordning for

sykepleiere ...................................... 71

10 Tillegg til personer med opptjening før 2011 (2011-tillegg) ............................... 72

10.1 Innledning og sammendrag .......... 72

10.2 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet .............................. 72

10.2.1 Beregning av 2011-tillegget .......... 7210.2.2 Uttak av 2011-tillegget ................... 7210.2.3 Regulering av 2011-tillegget ......... 7210.3 Høringsinstansenes syn ................ 7310.3.1 Beregning av tillegget ................... 7310.3.2 Uttak av tillegget ............................ 7310.3.3 Regulering av 2011-tillegget ......... 7410.4 Departementets vurdering og

forslag ............................................. 7410.5 De enkelte lovforslagene .............. 7510.5.1 Innledning ...................................... 7510.5.2 Lov om Statens pensjonskasse ..... 7510.5.3 Lov om pensjonsordning for

sykepleiere ..................................... 76

11 Alderspensjon opptjent før 2020 .............................................. 77

11.1 Innledning og sammendrag ......... 7711.2 Konvertering av opptjente

rettigheter før 2020 med varighet under tre år ..................................... 77

11.2.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet .............................. 77


forslag ............................................. 7911.3 Beregning av oppsatt pensjonsrett 8011.3.1 Pensjonsavtalen og forslagene


forslag ............................................. 8111.3.4 De enkelte lovforslagene .............. 8311.4 Levealdersjustering og uttak av

alderspensjon opptjent etter gjeldende regler ............................. 83



forslag ............................................. 8411.4.4 De enkelte lovforslagene .............. 8511.5 Samordning av oppsatt brutto-

pensjon og omregning ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon ....................................... 86



forslag ............................................. 8911.5.4 De enkelte lovforslagene .............. 92

12 Alderspensjon til personer med særaldersgrense ................ 93

12.1 Innledning og sammendrag .......... 9312.2 Pensjonsavtalen og omtalen

i høringsnotatet .............................. 9312.3 Høringsinstansenes syn ................ 9312.4 Prosessen ........................................ 9312.5 Forslagene i notat av 14. februar

2019 .................................................. 9412.6 Tilbakemeldinger på notatet av

14. februar 2019 .............................. 9412.7 Departementets vurdering og


sykepleiere ...................................... 96

13 Utfasing av individuell garanti for årskullene 1959–1962 ...... 97

13.1 Innledning og sammendrag .......... 9713.2 Pensjonsavtalen og forslagene

i høringsnotatet .............................. 9713.3 Høringsinstansenes syn ................ 9713.4 Departementets vurdering og


sykepleiere ...................................... 9813.5.4 Lov om pensjonsordning for

apotekvirksomhet mv. ................... 9913.5.5 Lov om pensjonsordning for

Stortingets ombudsmann for forvaltningen ................................... 99

13.5.6 Lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasse ................................. 99

13.5.7 Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ................... 99

14 Økonomiske effekter for den enkelte ............................................. 100

14.1 Innledning ....................................... 10014.2 Egenskaper ved forslagene

illustrert med typeeksempler ........ 10014.2.1 Innledning ....................................... 10014.2.2 Pensjon med utgangs-

forutsetninger ................................. 10114.2.3 Variasjon i opptjeningstid .............. 10414.2.4 Variasjon i pensjonsgrunnlaget –

deltidsarbeid ................................... 109

14.2.5 Variasjon i forholdet mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn .... 113

14.3 Egenskaper ved forslagene illustrert med faktisk opptjening for medlemmer født i 1945 ............ 118

14.4 Eksempler på beregning av pensjon ............................................ 119

14.4.1 Fullt ut innfaset nye ordninger ..... 12014.4.2 Betinget tjenestepensjon ............... 12114.4.3 Fleksibelt uttak av bruttopensjon .. 12214.4.4 Overgangstillegg ........................... 12414.4.5 Tillegg for opptjening før 2011

(2011-tillegg) .................................. 12414.4.6 Utfasing av individuell garanti ...... 125

15 Effekten av pensjonsreformen for offentlig ansatte...................... 128

15.1 Innledning ...................................... 12815.2 Levealdersjustering ....................... 12915.2.1 Begrunnelsen for levealders-

justering .......................................... 12915.2.2 Teknisk gjennomføring av leve-

aldersjusteringen ........................... 13115.3 Levealdersjustering av offentlig

tjenestepensjon .............................. 13315.3.1 Offentlig ansatte født i 1963 eller

senere .............................................. 13315.3.2 Offentlig ansatte født 1954–1962 .. 13415.4 Forhold utover effekten av leve-

aldersjusteringen ........................... 13515.4.1 Offentlig ansatte født 1954–1962 .. 13615.4.2 Overgangen til nye pensjons-

ordninger for offentlig ansatte født i 1963 eller senere .................. 136

15.5 Nærmere om nødvendig pensjoneringsalder for offentlig ansatte ............................................. 137

15.6 Samlet effekt av pensjonsreformen illustrert med faktisk opptjening for medlemmer født i 1945 ............ 140

15.7 Oppsummering .............................. 141

16 Økonomiske og administrative konsekvenser. Likestillings-messige konsekvenser. Ikrafttredelse ................................ 142

16.1 Innledning ...................................... 14216.2 Anslag på økonomiske

konsekvenser ................................. 14216.2.1 Innledning ...................................... 14216.2.2 Simuleringsmodell og

forutsetninger ................................ 14316.2.3 Framskrivinger av løpende

pensjonsutgifter ............................. 144

16.3 Økonomiske konsekvenser for kommunene .................................... 146

16.3.1 Innledning og sammendrag .......... 14616.3.2 Kommunenes pensjonspremier .... 14616.3.3 Kommunenes pensjonskostnader 14716.3.4 Resultater ........................................ 14816.4 Økonomiske konsekvenser for

arbeidsgivere .................................. 14916.5 Administrative konsekvenser ....... 14916.6 Likestillingsmessige

konsekvenser .................................. 15016.7 Ikrafttredelse .................................. 150

17 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.... 151

17.1 Til endringene i lov om Statens pensjonskasse ................................. 151

17.2 Til endringene i lov om pensjons-ordning for apotekvirksomhet mv. 155

17.3 Til endringene i samordnings-loven ................................................ 155

17.4 Til endringene i lov om pensjons-ordning for sykepleiere ................. 156

17.5 Til endringen i lov om pensjons-ordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen .... 157

17.6 Til endringen i lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasse ...... 158

17.7 Til endringene i lov om pensjons-ordning for ballettdansere, sang-solister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett ........ 158

17.8 Til endringene i lov om pensjons-ordning for stortings-representanter og regjerings-medlemmer .................................... 158

Forslag til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordnings-loven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor) .......................................... 159

Vedlegg1 Framforhandlet løsning. Avtale

om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor ............................. 170

2 Alderspensjon til personer med særaldersgrense. Avtale om midlertidige regler ......................... 180

3 Alderspensjon til personer med særaldersgrense. Prosessavtale for det videre arbeidet ................... 181

Prop. 87 L(2018–2019)




Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet 10. april 2019, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Proposisjonens hovedinnhold

Arbeids- og sosialdepartementet legger i denneproposisjonen fram forslag til endringer i følgendelover:– lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjons-

kasse– lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for

apotekvirksomhet mv.– lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pen-

sjons- og trygdeytelser– lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for

sykepleiere– lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortin-

gets ombudsmann for forvaltningen– lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli

1949 om Statens pensjonskasse– lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning

for ballettdansere, sangsolister og korsangereved Den Norske Opera & Ballett

– lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsord-ning for stortingsrepresentanter og regjerings-medlemmer

Forslagene i proposisjonen her følger opp avtalensom ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- ogsosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademi-kerne, KS og Spekter om tjenestepensjon foransatte i offentlig sektor.

Det foreslås nye regler for opptjening og uttakav alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsord-ning for personer født fra og med 1963. Opptje-ning etter de nye opptjeningsreglene skal skje fra1. januar 2020. Den nye alderspensjonsordningenomtales heretter som påslagspensjon. Departe-mentet foreslår at opptjeningen til påslagspensjonskal være 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opptil 12 G og i tillegg 18,1 prosent av pensjonsgrunn-lag mellom 7,1 og 12 G. Det foreslås også at det

8 Prop. 87 L 2018–2019Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover


skal gis opptjening i visse andre tilfeller, blantannet der et medlem har fratrådt med uførepen-sjon. Det foreslås at opptjeningen skal akkumule-res i en beholdning som danner grunnlaget for åberegne årlig pensjon. Det foreslås at påslagspen-sjon skal kunne tas ut fleksibelt mellom 62 og 75år. Ved uttak deles beholdningen med folketryg-dens delingstall som reflekterer forventet utbeta-lingstid. Det foreslås at påslagspensjon skal kunnekombineres med arbeid uten at pensjonen bliravkortet. Se nærmere beskrivelse av påslagspen-sjon i kapittel 7.

Det foreslås regler for en ytelse som omtalessom betinget tjenestepensjon for personer født fraog med 1963. Opptjening av betinget tjenestepen-sjon skal skje fra 1. januar 2020. Betinget tjeneste-pensjon skal være et tillegg til alderspensjonen fordem som ikke kvalifiserer for ny AFP. Det foreslåsat betinget tjenestepensjon skal tjenes opp medtre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G iår med medlemskap i en offentlig tjenestepen-sjonsordning fram til fylte 62 år. Betinget tjeneste-pensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.Ved uttak beregnes den årlige pensjonen ved ådele den betingede beholdningen med folke-trygdens delingstall. Se nærmere beskrivelse avbetinget tjenestepensjon i kapittel 8.

Det foreslås regler for et overgangstillegg somskal gjelde for årskullene 1963–1970. Overgangs-tillegget utgjør 0,15 G for 1963-kullet, og tilleggettrappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvertpåfølgende årskull etter 1963-kullet. Tillegget skalgis i alderen fra 62 til 67 år til dem som fratrer framedlemspliktig stilling før 67 år. Tillegget skalikke levealdersjusteres eller avkortes motarbeidsinntekt. Se nærmere beskrivelse av over-gangstillegget i kapittel 9.

Det foreslås regler for et tillegg til pensjonenfor årskullene 1963–1967 som har opptjening før2011. Dette tillegget omtales heretter som 2011-til-legg. Det foreslås at et fullt 2011-tillegg skal

utgjøre 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for denoppsatte bruttopensjonen multiplisert med enbrøk hvor opptjeningstid før 2011 er telleren og 30år er nevneren. Tillegget skal trappes ned medårskull slik at 1963-kullet får 100 prosent av et fullttillegg, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kul-let får 20 prosent av et fullt tillegg. Det foreslås attillegget ikke skal levealdersjusteres, men det skalkorrigeres for uttaksalder. Det foreslås at tilleggetutbetales samtidig med oppsatt bruttopensjon. Senærmere beskrivelse av 2011-tillegget i kapittel10.

Det foreslås justeringer i reglene for å beregnepensjon fra dagens ordning for personer født fraog med 1963. Det foreslås at opptjening som harskjedd fram til 1. januar 2020 skal beregnes somen oppsatt pensjon. Det foreslås regler for sam-ordning og fleksibelt uttak fra 62 år. Se nærmerebeskrivelse av alderspensjon opptjent før 2020 ikapittel 11.

Det foreslås regler for en tidligpensjon til per-soner født fra og med 1963 som fratrer stillingmed lavere aldersgrense enn den alminneligealdersgrensen (heretter omtalt som særalders-grense). Tidligpensjonen gis i perioden fram til ogmed 67 år. Se nærmere beskrivelse av tidligpen-sjon i kapittel 12.

Det foreslås regler for individuell garanti forårskullene 1959–1962. Det foreslås at det videre-føres en individuell garanti for disse årskulleneved at disse får en andel av det garantitilleggetsom er gitt til og med 1958-kullet. Andelenebestemmes av forholdet mellom opptjeningstid itjenestepensjonsordningen før 2011 og samletopptjeningstid. Garantitilleggene skal trappes nedmed årskull, slik at 1959-kullet får 90 prosent,1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 pro-sent og 1962-kullet får 60 prosent av tillegget. Senærmere beskrivelse av utfasingen av den indivi-duelle garantien i kapittel 13.

2018–2019 Prop. 87 L 9Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover


2 Bakgrunn for lovforslagene

2.1 Innledning

Det ble den 3. mars 2018 inngått en avtale mellomArbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS,Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjonfor ansatte i offentlig sektor. Avtalen innebærer atoffentlig tjenestepensjon og AFP for offentligansatte skal legges om til livsvarige påslagsord-ninger som kommer i tillegg til folketrygden.Arbeidstakerorganisasjonene har forankret avta-len blant sine medlemmer, og den har fått bred til-slutning.

Avtalen inngår som et ledd i pensjonsrefor-men. Arbeidet med pensjonsreformen har pågåttsiden 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsattePensjonskommisjonen. Reformen omfatter alledeler av pensjonssystemet, både i og utenfor fol-ketrygden. Bakgrunnen for reformen er at enøkende andel eldre, og høyere gjennomsnittligepensjoner, fører til en vesentlig økning i pensjons-utgiftene. Samtidig vil det i framtiden bli færreyrkesaktive til å betale for pensjonene. Nye reglerfor alderspensjon fra folketrygden ble vedtatt vedlov 5. juni 2009 nr. 32. Loven trådte i kraft 1. januar2010, men mange av de vedtatte endringene blegitt virkning først fra 1. januar 2011.

Tariffpartene i offentlig sektor avtalte våren2009 at dagjeldende regler for tjenestepensjon ogAFP for offentlig ansatte skulle videreføres, menmed nødvendige tilpasninger til de vedtatteendringene i folketrygden. For de lovfestedeoffentlige ordningene, blant annet i Statens pen-sjonskasse, ble avtalen fulgt opp gjennom lover25. juni 2010 nr. 28 og 29. Stortingets lovvedtak ganødvendige regler for å beregne offentlig tjeneste-pensjon og AFP i offentlig sektor for personersom i sin helhet får alderspensjonen fra folke-trygden beregnet med gamle opptjeningsregler.De tariffestede ordningene i kommunal sektor oghelseforetakene ble avtalt justert tilsvarende itariffoppgjøret våren 2010.

Tariffpartene i privat sektor ble våren 2008enige om en ny AFP-ordning som er utformetetter de samme opptjenings- og uttaksprinsippene

som ny alderspensjon i folketrygden. De nær-mere reglene følger av lov 19. februar 2010 nr. 5om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtale-festet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).

Det har i lengre tid vært arbeidet med å til-passe offentlig tjenestepensjon til pensjonsrefor-men for øvrig, blant annet for å gi offentlig ansattebedre muligheter til å kompensere for effekten avlevealdersjusteringen og for å bygge ned mobili-tetshindre mellom offentlig og privat sektor. Høs-ten 2017 tok arbeids- og sosialministeren initiativtil en avsluttende prosess med partene i arbeidsli-vet med mål om å komme fram til enighet om enny tjenestepensjonsordning. 1. desember 2017 bledet inngått en prosessavtale for det videre arbei-det, og 3. mars 2018 ble det inngått en avtale mel-lom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjeneste-pensjon for ansatte i offentlig sektor. 17. oktober2018 sendte Arbeids- og sosialdepartementet påhøring et lovforslag som følger opp avtalen somble inngått 3. mars 2018.

I Prop. 61 L (2017–2018) Endringer i lov omStatens pensjonskasse, lov om samordning av pen-sjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (til-pasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepen-sjonsordning til alderspensjon fra folketrygdenopptjent etter nye regler – levealdersjustering ogsamordning) ble det lagt fram nødvendige reglerfor beregning og samordning av offentlig tjeneste-pensjon for personer som helt eller delvis fåralderspensjonen fra folketrygden beregnet mednye opptjeningsregler. Deler av det som ble avtalt3. mars 2018, er tatt inn i Prop. 61 L (2017–2018),jf. avtalens punkt 8. Endringene framgår av lov 15.juni 2018 nr. 30.

Den 12. desember 2018 ble det inngått enavtale mellom Arbeids- og sosialdepartementet,LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter ommidlertidige regler for tjenestepensjon til perso-ner i offentlig sektor med særaldersgrense. Lov-forslag som følger opp avtalen på dette punkt, blesendt avtalepartene 15. februar 2019.



2.2 Endringene i folketrygden

Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folke-trygdloven (ny alderspensjon) ble det blant annetinnført nye opptjeningsregler, levealdersjusteringog fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år. Detble også innført nye regler for regulering av alders-pensjon fra folketrygden. De vedtatte endringenebygger på to brede forlik i Stortinget i 2005 og2007, som ble fulgt opp ved Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (nyalderspensjon). De nye reglene om fleksibeltuttak, levealdersjustering og regulering gjelderbåde pensjon beregnet etter gamle opptjeningsre-gler og pensjon beregnet etter nye opptjeningsre-gler. Reglene er gitt virkning fra 1. januar 2011.

I ny alderspensjon fra folketrygden skal inn-tektspensjonen opptjenes gjennom den enkeltesinntekt over livet, og alle opptjeningsår skal tellemed. Pensjonsopptjeningen tilsvarer 18,1 prosentav inntekten fra første krone opp til 7,1 ganger fol-ketrygdens grunnbeløp. Den årlige pensjonsopp-tjeningen bygger opp en pensjonsbeholdning. Per-soner med liten eller ingen opptjening skal samti-dig sikres gjennom en garantipensjon. Garanti-pensjonen avkortes med 80 prosent av opptjentinntektspensjon, slik at alle som har vært yrkesak-tive får en pensjon utover minstenivået.

De nye reglene om opptjening av alderspen-sjon i folketrygden gjelder fullt ut fra og med1963-kullet. Årskullene fram til og med 1953-kullettjener opp hele pensjonen som en ytelse etter tidli-gere opptjeningsregler. Nye opptjeningsregler ifolketrygden fases gradvis inn for årskullene1954–1962. Alderspensjonen for disse årskulleneberegnes dermed dels etter gamle opptjeningsre-gler og dels etter nye.

De fleksible uttaksreglene innebærer at alders-pensjonen kan tas ut helt eller delvis fra 62 årunder forutsetning av at årlig pensjon fra 67 årminst tilsvarer minste pensjonsnivå. Pensjonenkan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. Itillegg kan en arbeide så mye en vil uten at pensjo-nen avkortes.

Levealdersjusteringen ble innført fra 2011 forpersoner født i 1943 eller senere, og betyr at enmå arbeide lenger enn tidligere for å få sammepensjon når befolkningens levealder øker. Ved engitt uttaksalder innebærer levealdersjusteringendermed at årlig alderspensjon reduseres ved øktlevealder i befolkningen.

I ny alderspensjon gjennomføres levealders-justeringen ved at opptjent pensjonsbeholdningdivideres med et delingstall som reflekterer for-ventet gjenstående levetid for årskullet på uttaks-

tidspunktet. Delingstallene er fastsatt slik at for-ventet nåverdi av samlede pensjonsutbetalingervil være om lag uavhengig av uttakstidspunkt, dvs.at uttaket er nøytralt, noe som innebærer at årligpensjon blir høyere jo senere den tas ut.

Alderspensjon for personer som får pensjonenberegnet etter de tidligere opptjeningsreglene,skal levealdersjusteres ved at opptjent årlig pen-sjon divideres med et forholdstall. På samme måtesom for alderspensjon opptjent etter nye regler,avhenger forholdstallene av endringer i levealderog uttakstidspunkt. Forholdstallene er imidlertidfastsatt på et noe annet grunnlag enn delingstal-lene, blant annet fases effekten av levealdersjuste-ringen gradvis inn. Dette får betydning for alleårskullene som får pensjonen helt eller delvis leve-aldersjustert ved forholdstall. Forholdstallene erlikevel fastsatt slik at forventet nåverdi av samledepensjonsutbetalinger vil være om lag uavhengigav uttakstidspunkt.

De nye reglene for regulering som er innførtfra 2011, gjelder for alle alderspensjonister. Alders-pensjon under utbetaling skal reguleres medlønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.Faktoren på 0,75 prosent forventes å gi om lagsamme resultat over tid som å regulere med gjen-nomsnittet av lønns- og prisveksten. Pensjonunder opptjening skal fortsatt reguleres i takt medlønnsveksten. Reguleringen skjer med virkningfra 1. mai hvert år. Med lønnsveksten meneslønnsveksten som er fastsatt i tråd med forskrift 6.mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsvekstensom skal benyttes ved regulering av grunnbeløpetog alderspensjon i folketrygden.

2.3 Lønnsoppgjøret 2009 og tilpasningene i offentlig tjenestepensjon fra 2011

I tariffoppgjøret våren 2009 ble det avtalt atdagens regler for offentlig tjenestepensjon (brut-toordningen) og AFP i offentlig sektor skulle vide-reføres, men med nødvendige tilpasninger til devedtatte endringene i folketrygden. Avtalen lyder:

«Dagens regler for offentlig tjenestepensjon(bruttoordningen) og AFP i offentlig sektorvidereføres med nødvendige tilpasninger tilinnføring av fleksibel alderspensjon i folketryg-den fra 2011 og med de tilpasninger som følgerav Stortingets vedtak fra mai 2005.

I tråd med Stortingets vedtak skal alders-pensjon fra offentlige tjenestepensjonsordnin-ger levealdersjusteres og reguleres etter nye



regler på samme måte og fra samme tidspunktsom alderspensjon fra folketrygden.

Levealdersjustering i dagens offentlige tje-nestepensjon gjennomføres slik at grunn-lovsvernet ivaretas. Det gis en individuellgaranti for opptjente rettigheter i tjenestepen-sjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrerat medlemmer av offentlige tjenestepensjons-ordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 årer sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved67 år etter 30 års opptjening.

Personer som velger å ta ut alderspensjonfra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta utfolketrygd- eller tjenestepensjonsberegnetAFP.

Beregning av tjenestepensjon – herundersamordning med alderspensjon i folketrygden– skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvir-kes av når den nye fleksible alderspensjonenfra folketrygden tas ut. Det gis anledning til åkompensere for levealdersjusteringen av tje-nestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.

Det vises til at Fornyings- og administra-sjonsdepartementet har en pågående prosess isamarbeid med partene i arbeidslivet for vur-dering av særaldersgrensene og fratreden veddisse. Det avtales ikke endringer i gjeldendesæraldersgrenser i forbindelse med lønnsopp-gjøret 2009.»

Avtalen innebærer at offentlig tjenestepensjon blevidereført som en samordningspliktig bruttopen-sjonsordning, og at offentlig AFP ble videreførtsom en tidligpensjonsordning.

For de lovfestede offentlige ordningene bleavtalen fulgt opp med nødvendige lovvedtak 25.juni 2010, jf. Prop. 107 L (2009–2010) og Innst.360 L (2009–2010). Ved lov 25. juni 2010 nr. 28 omavtalefestet pensjon for medlemmer av Statenspensjonskasse ble gjeldende regler for AFP i stat-lig sektor videreført, men likevel slik at AFP fra2011 har blitt regulert etter de nye prinsippene foralderspensjon. Personer som velger å ta ut alders-pensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke samti-dig motta offentlig AFP. AFP-ordningen i statligsektor er også regulert i hovedtariffavtalen i sta-ten. Avtalen fra tariffoppgjøret 2009 er også fulgtopp med nødvendige endringer i blant annet lov28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, lov22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for syke-pleiere og lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsord-ning for apotekvirksomhet mv., jf. endringslov 25.juni 2010 nr. 29. De aktuelle lovendringene trådte ikraft 1. januar 2011.

Pensjonsregelverket i kommunal sektor og ihelseforetakene tilsvarer i all hovedsak regel-verket i Statens pensjonskasse. I tariffoppgjøretvåren 2010 ble det avtalt at regelverket for tjenes-tepensjon og AFP i kommunal sektor og helse-foretakene skal justeres tilsvarende de end-ringene som er vedtatt for statlig sektor.

Endringslov 25. juni 2010 nr. 29 omfatter ogsånødvendige tilpasninger i samordningsloven (lov6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- ogtrygdeytelser) til innføring av levealdersjusteringog fleksibelt uttak av alderspensjon i folketryg-den. Disse endringene får virkning for alle tjenes-tepensjonsordninger som omfattes av samord-ningsloven, dvs. både de lovfestede ordningenefor blant andre statens ansatte og de tariffestedeordningene i kommuner og helseforetak.

De vedtatte lovendringene i de lovfestedeoffentlige tjenestepensjonsordningene og samord-ningsloven innebærer at både alderspensjon fraoffentlige tjenestepensjonsordninger (bruttopen-sjonen) og samordningsfradraget for alderspen-sjon fra folketrygden opptjent etter gamle reglerskal levealdersjusteres ved å bruke forholdstal-lene i folketrygden.

Levealdersjustering og samordning skal skjetidligst fra 67 år. For personer som kan ta ut tje-nestepensjon før 67 år fordi stillingen har særal-dersgrense, for eksempel 60 år, skal tjenestepen-sjonen ikke levealdersjusteres og samordnes medalderspensjon fra folketrygden før ved 67 år. I til-feller der alderspensjon fra folketrygden er tatt uttidligere enn 67 år, skal samordningen skje somom folketrygden var tatt ut ved 67 år. Brutto tje-nestepensjon kan økes ved å arbeide etter 67 år,men ikke mer enn til en har kompensert for effek-ten av levealdersjusteringen, det vil si inntil pen-sjonen ved full opptjeningstid utgjør 66 prosent avpensjonsgrunnlaget.

En individuell garanti for årskullene til og med1958-kullet sikrer personer med full opptjenings-tid en pensjon på minst 66 prosent av pensjons-grunnlaget ved 67 år. Det vil si at samlet pensjonfra folketrygden og tjenestepensjonsordningen,etter levealdersjustering og samordning, skalutgjøre minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget,under forutsetning om at pensjonene er tatt utsamtidig. Blir samlet pensjon lavere enn detgaranterte nivået, skal det utbetales et garantitil-legg fra tjenestepensjonsordningen som sikrer atsamlet pensjon blir lik det garanterte nivået. Forpersoner med mindre enn full opptjeningstid, skalden individuelle garantien gjelde forholdsmessig.Garantien gjelder, ifølge avtalen fra tariffoppgjøret2009, medlemmer som pr. 1. januar 2011 hadde 15



år eller mindre igjen til 67 år, det vil si som er fødti 1958 eller tidligere.

Lovendringene innebærer videre at regulerin-gen av offentlige tjenestepensjoner er endret.Alderspensjon og AFP under utbetaling reguleresmed lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pro-sent. Oppsatte rettigheter, det vil si pensjonsrettig-heter for personer som fratrer sin stilling uten åha rett til pensjon, reguleres med lønnsvekstenfram til uttakstidspunktet. For medlemmer somhar mottatt alderspensjon etter særaldersgrenseeller AFP før 67 år, skal pensjonsgrunnlagetomregnes ved 67 år ved at det oppreguleres medlønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og framtil 67 år.

2.4 Tilpasningene i offentlig tjenestepensjon for årskull som får ny alderspensjon fra folketrygden

Endringene i de offentlige tjenestepensjonsord-ningene fra 1. januar 2011 var første etappe i til-pasningen av offentlig tjenestepensjon tilendringene i folketrygden fra 2011.

I Prop. 61 L (2017–2018), jf. Innst. 343 L(2017–2018), ble det foreslått regler for samord-ning av alderspensjon fra offentlig tjenestepen-sjonsordning med alderspensjon fra folketrygdenfor årskullene fra og med 1954-kullet. Det ble ogsåforeslått regler for hvordan tjenestepensjonenskal levealdersjusteres i disse tilfellene. Proposi-sjonen ble lagt fram og behandlet etter at parteneinngikk avtale om en ny offentlig tjenestepensjon.Deler av avtalen er således fulgt opp gjennomProp. 61 L (2017–2018). Endringene, som er isamsvar med departementets forslag, framgår avlov 15. juni 2018 nr. 30.

De nye opptjeningsreglene i folketrygdeninnebærer at pensjonsopptjeningen akkumuleres ien pensjonsbeholdning. De nye reglene for sam-ordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepen-sjonsordning med alderspensjon fra folketrygdener tilpasset disse nye opptjeningsreglene. De nyesamordningsreglene gjelder delvis for årskullene1954–1962, som får alderspensjon fra folketrygdenetter både nye opptjeningsregler (folketrygdlovenkapittel 20) og gamle regler (folketrygdlovenkapittel 19). For årskull fra og med 1963-kulletgjelder de nye samordningsreglene fullt ut for allopptjening av tjenestepensjon i dagens bruttoord-ning.

Sentrale prinsipper som er nedfelt i regelverketfor de eldre årskullene, er videreført også foryngre årskull. Samordning og levealdersjustering

skal tidligst skje fra fylte 67 år. Dersom alderspen-sjonen fra folketrygden er tatt ut tidligere enn tje-nestepensjonen, skal det samordnes som om pen-sjonene er tatt ut samtidig, slik at tjenestepensjo-nen ikke kompenserer for tidlig uttak av alders-pensjon fra folketrygden.

Det er videreført samordningsfordeler ogsåfor yngre årskull ved at deler av beholdningen frafolketrygden er fritatt fra samordning. Det gisogså et tillegg til tjenestepensjonen (netto krone-beløp) som sikrer at alle som får samordnet alders-pensjonen fra tjenestepensjonsordningen medalderspensjon fra folketrygden, får utbetalt tjenes-tepensjon.

Offentlig tjenestepensjon som skal samordnesmed alderspensjon fra folketrygden opptjent etternye regler, skal levealdersjusteres med delings-tall. Dette sikrer at levealdersjusteringen avoffentlig tjenestepensjon får samme effekt somlevealdersjusteringen av folketrygden. Det tashensyn til at ny alderspensjon fra folketrygdenopptjenes i en beholdning, mens tjenestepensjo-nen tjenes opp som en årlig ytelse.

Med en ny offentlig tjenestepensjonsordningfor dem som er født i 1963 eller senere, vil det påsikt ikke være behov for de samordningsreglenesom ble vedtatt gjennom Stortingets behandlingav Prop. 61 L (2017–2018), jf. lov 15. juni 2018 nr.30. Samordningsreglene blir imidlertid en viktigdel av beregningsreglene for årskull som skalomfattes av ny offentlig tjenestepensjon, men somallerede har tjent opp rettigheter i dagens brutto-modell. Samordningsreglene er også nødvendigefor å beregne tjenestepensjonen til årskull somhar få år igjen til pensjonering, og som fullt ut skalbeholde dagens bruttoberegnede tjenestepensjon.

2.5 Prosess om en ny offentlig tjenestepensjon

Endringene i folketrygden og i de private tjeneste-pensjonsordningene betyr at den økonomiskegevinsten ved å fortsette i arbeid har økt markert iprivat sektor. I offentlig sektor er gevinstene klartmindre. Offentlig ansatte har hatt gode pensjons-ordninger som har sikret mange både en god tid-ligpensjon fra 62 år og en god livsvarig alderspen-sjon fra 67 år. For yngre ansatte i offentlig sektorer pensjonsordningene mindre gunstige. Leveal-dersjustering innebærer at pensjonsnivået fra 67år blir gradvis lavere når levealderen øker.

Det har derfor i lengre tid vært arbeidet med åtilpasse offentlig tjenestepensjon til pensjonsrefor-men for øvrig, blant annet for å gi offentlig ansatte



bedre muligheter til å kompensere for effekten avlevealdersjusteringen og bygge ned mobilitetshin-dre mellom offentlig og privat sektor.

Tidligere arbeids- og sosialminister RobertEriksson hadde før sommeren 2015 to møter medpartene i arbeidslivet for å avklare om det vargrunnlag for å starte en prosess med sikte på åfinne en ny pensjonsløsning for offentlig ansatte.På møtet 12. juni 2015 ble det klart at departemen-tet i første omgang skulle utarbeide en rapport omnye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sek-tor, samt overgangsordninger.

En arbeidsgruppe i departementet ferdigstilte17. desember 2015 rapporten «Nye pensjonsord-ninger i offentlig sektor». Rapporten beskriver etmulighetsrom som en ny ordning kan utformesinnenfor. Rapporten beskriver en pensjonsmodellder tjenestepensjonen beregnes uavhengig av fol-ketrygden.

Høsten 2017 tok arbeids- og sosialministereninitiativ til en avsluttende prosess med partene iarbeidslivet med mål om å oppnå enighet om enny tjenestepensjonsordning. 1. desember 2017 bledet inngått en prosessavtale for det videre arbei-det, som slår fast at en ny pensjonsløsning foransatte i offentlig sektor skal bygge på rapportenfra 2015.

Det ble den 3. mars 2018 inngått en avtale mel-lom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjeneste-pensjon for ansatte i offentlig sektor. Arbeidsta-kerorganisasjonene har forankret avtalen blantsine medlemmer, og den har fått bred tilslutning.

I henhold til prosessavtalen skal regjeringenutarbeide et lovforslag om ny pensjonsløsning itråd med den løsningen som det er enighet om.Denne proposisjonen følger opp prosessavtalen,og det foreslås lovbestemmelser i tråd med avta-len fra 3. mars 2018.

2.6 Framforhandlet avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018 mel-lom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,YS, Akademikerne, KS og Spekter, beskriver enny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektorsamt overgangsordninger. Avtalen er gjengitt i sinhelhet i vedlegg 1.

Den nye løsningen innebærer at det fortsattskal være et enhetlig pensjonssystem i offentligsektor, med livsvarig pensjon og like regler forkvinner og menn.

Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentligansatte skal legges om til livsvarige påslagsord-ninger som kommer i tillegg til folketrygden. Alleår i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Pensjonenskal som hovedregel kunne tas ut helt eller delvisfra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt utenat pensjonen blir avkortet. De som skal tjene oppalderspensjon i de nye ordningene, skal beholdeopptjeningen i bruttoordningen før 2020.

De nye ordningene skal gjelde for dem som erfødt i 1963 eller senere. Eldre årskull beholderdagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp pen-sjon i dagens bruttoordning.

De nye ordningene vil gi offentlig ansattebedre uttelling av å stå lenger i arbeid. Offentligansatte vil ha samme mulighet som ansatte i privatsektor til å opprettholde pensjonsnivåene når leve-alderen øker.

Det skal innføres et nytt pensjonselement –betinget tjenestepensjon. Den vil gi økt sikkerhetfor den framtidige pensjonen for dem som ikkekvalifiserer for AFP. Betinget tjenestepensjon skalkunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

Det skal gis et overgangstillegg til årskullene1963–1970. Overgangstillegget gis i alderen fra 62til 67 år.

Det skal videreføres en individuell garanti forårskullene 1959–1962 ved at disse årskullene fåren andel av det garantitillegget som er gitt til ogmed 1958-kullet. Den individuelle garantien sikrerdem som har full opptjening og er født senest i1958 en samlet pensjon på 66 prosent av pensjons-grunnlaget etter levealdersjustering og samord-ning under forutsetning av at pensjonene er tatt utsamtidig.

Også til medlemmer i årskullene 1963–1967skal det gis et tillegg til pensjonen for dem somhar opptjening før 2011.

Avtalen har også formuleringer om alderspen-sjon til uføre og alderspensjon til personer medsæraldersgrense.

2.7 Avtale om midlertidige regler om alderspensjon til personer med særaldersgrense

I pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018,står det at regelverket for personer med særal-dersgrenser som er født i 1963 eller senere, må til-passes påslagsmodellen. Det går videre fram atpartene skal utrede og avtale løsninger for perso-ner som har særaldersgrense og opptjening ipåslagsmodellen, og at løsningene skal kunnevirke fra 2020.



Partene har som mål å avtale en langsiktigpensjonsløsning for personer med særalders-grense senest 1. november 2019. Den 12. desem-ber 2018 ble det inngått en avtale om midlertidigeregler for alderspensjon til personer med særal-dersgrense. Avtalen slår fast at det i påvente av enendelig avtale om pensjon til personer med særal-

dersgrense, skal videreføres en tidligpensjonsord-ning for personer med særaldersgrense for årenefram til fylte 67 år. Tidligpensjonen skal beregnespå samme måte som i dag, dvs. som 66 prosent avpensjonsgrunnlaget justert for tjenestetid, og inn-vilges etter samme regler som i dag. Avtalen ergjengitt i sin helhet i vedlegg 2.



3 Dagens pensjonssystem for offentlig ansatte

3.1 Innledning

De offentlige tjenestepensjonsordningene er delslovfestede og dels avtale- og vedtektsfestede. Denviktigste lovfestede ordningen er regulert i lov 28.juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse. Dettekapitlet beskriver hovedtrekkene i dagens ordnin-ger.

3.2 Alderspensjon

Alderspensjonen fra de offentlige tjenestepen-sjonsordningene er i dag brutto, samordningsplik-tige pensjoner. Bruttopensjonen definerer hvorhøy samlet pensjon ordningen garanterer, ogbidraget fra tjenestepensjonen beregnes ved atdet gjøres et fradrag (samordning) for alderspen-sjon fra folketrygden. For en gitt bruttopensjon,blir bidraget fra tjenestepensjonen lavere jo merman får fra folketrygden, og omvendt. Det gjøresikke fradrag for hele folketrygden, noe som gjørat samlet pensjon i de aller fleste tilfeller er høyereenn bruttopensjonen. At deler av folketrygdenholdes utenom samordningen, kalles gjerne sam-ordningsfordeler.

Bruttopensjonen før levealdersjustering utgjør66 prosent av den årslønnen man har når man tarut pensjon. Det kreves minst 30 opptjeningsår i enoffentlig tjenestepensjonsordning for å få full brut-topensjon, og dersom man har færre enn 30 årsmedlemstid, reduseres bruttopensjonen forholds-messig. Dersom man ikke lenger er medlem av enoffentlig tjenestepensjonsordning når man tar utpensjon (oppsatt pensjon), kan kravet til full opp-tjening være høyere enn 30 år, men maksimalt 40år. Medlemstid ut over full opptjeningstid gir ikkeøkt bruttopensjon.

Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordnin-gen kan normalt tidligst tas ut fra 67 år, men tidli-gere for stillinger med særaldersgrenser. Offent-lig ansatte kan imidlertid ta ut avtalefestet pensjon(AFP) fra 62 år. Alderspensjon fra tjenestepen-sjonsordningen samordnes med folketrygdensalderspensjon tidligst fra fylte 67 år.

Som følge av Stortingets pensjonsforlik 26.mai 2005 og avtalen i lønnsoppgjøret i 2009, er detfra 1. januar 2011 innført levealdersjustering avalderspensjonen fra offentlige tjenestepensjons-ordninger. Videre er samordningsreglene tilpas-set slik at alderspensjon fra folketrygden kan tasut fleksibelt fra 62 år, med nøytrale uttaksregler oglevealdersjustering. Også nye reguleringsbestem-melser er innført for offentlig tjenestepensjon, ogalderspensjon under utbetaling reguleres påsamme måte som alderspensjon fra folketrygden.

Det er gitt en individuell garanti til personerfødt i 1958 eller tidligere. For personer med fullopptjeningstid innebærer garantien at samlet pen-sjon ikke blir lavere enn 66 prosent av pensjons-grunnlaget etter levealdersjustering og samord-ning når pensjonen tas ut ved 67 år eller senere.

3.3 Pensjonsrettigheter til personer med særaldersgrense

Mange stillinger i ulike tjenesteområder i offentligsektor har i dag særaldersgrense. Aldersgrensenefor medlemmer i Statens pensjonskasse er regu-lert i aldersgrenseloven, jf. lov 21. desember 1956nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemennm.fl. Loven fastslår at den alminnelige aldersgren-sen er 70 år, men det kan fastsettes lavere alders-grenser; 65, 63 eller 60 år.

Det kan fastsettes lavere aldersgrense enn 70år for stillinger hvor:a. Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psy-

kisk belastning på tjenestemennene slik at denormalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvar-lig til fylte 70 år.

b. Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske ellerpsykiske egenskaper, som normalt blir ster-kere svekket før fylte 70 år enn det en forsvar-lig utføring av tjenesten tilsier.

For enkelte grupper, blant annet sykepleiere ogmilitært tilsatte, er særaldersgrensen fastsatt iegne lover og forskrifter. Det er videre fastsatt iforskrift til kommuneloven at aldersgrensene ikommunesektoren ikke må være lavere enn i sta-



ten. Aldersgrensene i kommunesektoren følger avdagens hovedtariffavtale der det i punkt 2.1.5heter at «Fastsettelse av aldersgrenser og reglerom rett til å ta ut alderspensjon før nådd alders-grense skal følge de samme prinsipper som gjel-der i Statens pensjonskasse».

Ifølge aldersgrenseloven § 2 har man plikt til åfratre ved aldersgrensen. Tilsettingsmyndighetenkan bestemme at den ansatte kan fortsette etteraldersgrensen, maksimalt inntil fem år, dersomvedkommende fyller de kravene som stillingenforutsetter. I KS-området har arbeidstakere medsæraldersgrense som ikke har full opptjeningstid itjenestepensjonsordningen, rett til å fortsette inn-til fylte 67 år.

Personer med særaldersgrense har rett til tje-nestepensjon fra aldersgrensen. Dersom sum-men av tjenestetid og alder er minst 85 år, kan tje-nestepensjonen tas ut inntil tre år før aldersgren-sen (85-årsregelen).

Personer med særaldersgrense mottar enbruttoberegnet, ikke levealdersjustert ‘særalders-pensjon’ fram til de fyller 67 år, og deretter en tje-nestepensjon fra bruttoordningen som blir leveal-dersjustert og samordnet med alderspensjon frafolketrygden etter ordinære regler.

3.4 AFP

Dagens AFP i offentlig sektor er en ren tidligpen-sjonsordning som, etter særskilte regler, utbetalesi alderen 62–67 år. AFP gis bare til dem som gårav før fylte 67 år.

For å ha rett til offentlig AFP, må en væreansatt i en offentlig virksomhet når pensjonen skaltas ut. I kommunal sektor må arbeidstakeren havært tilsatt hos samme arbeidsgiver, eller annenarbeidsgiver innen offentlig sektor, minst de sistetre årene, hvorav det siste året i sammenheng-ende tjeneste. I statlig sektor er det ikke noe mini-mumskrav til ansettelsestid for å kunne ta ut AFP.

Offentlig AFP utbetales fram til fylte 67 år, ogerstattes da av offentlig tjenestepensjon. Regelver-ket i AFP-ordningene i offentlig sektor er stortsett likt.

Offentlig AFP før 65 år omtales gjerne som‘folketrygdberegnet AFP’. FolketrygdberegnetAFP tilsvarer ugradert uførepensjon etter reglenei folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16.desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdlo-ven trådte i kraft, pluss et AFP-tillegg på 20 400kroner.

Fra 65 år beregnes AFP på samme måte sombrutto alderspensjon. Ytelsen skal likevel minst til-svare folketrygdberegnet AFP.

AFP avkortes dersom arbeidsinntekten over-stiger 15 000 kroner. I kommunal sektor avkortesAFP for arbeidsinntekt fra 65 år som for bruttoalderspensjon.

3.5 Uførepensjon

Fra og med 2015 ble det innført ny uføretrygd ifolketrygden, og skattereglene for uføreytelserble lagt om. Samtidig ble det innført en ny uføre-ordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjo-nen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er ennettoordning der ytelsen beregnes uavhengig avuføretrygden fra folketrygden.

Full uførepensjon består av et beløp som eruavhengig av tidligere inntekt og som utgjør 25prosent av folketrygdens grunnbeløp (G), begren-set til seks prosent av pensjonsgrunnlaget. I til-legg utgjør full uførepensjon tre prosent av pen-sjonsgrunnlaget opp til 6 G og 69 prosent av dendelen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og12 G, og som det ikke ytes uføretrygd ellerarbeidsavklaringspenger for i folketrygden.

Reglene for avkorting av uførepensjon motarbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjel-der for uføretrygd fra folketrygden.

De som mottok uførepensjon fra folketrygdenog uførepensjon fra offentlige tjenestepensjons-ordninger da ny uførepensjon trådte i kraft i 2015,har fått beholde den samme uføreytelsen fra tje-nestepensjonsordningen, før skatt, som de haddeetter de gamle reglene.

3.6 Etterlattepensjon

I 2001 ble etterlatteytelsene i de offentlige tjenes-tepensjonsordningene lagt om fra en bruttoord-ning, tilsvarende 39,6 prosent av avdødes pen-sjonsgrunnlag til enker og enkemenn, til en netto-ordning som ikke avkortes mot inntekt eller sam-ordnes med ytelser fra folketrygden. Full årlignetto enke- eller enkemannspensjon utgjør ni pro-sent av avdødes pensjonsgrunnlag. Nettoordnin-gene fases gradvis inn. Selv om reglene ble endretallerede i 2001, får de fleste gjenlevende ektefelleri dag fortsatt utbetaling etter bruttoordningen.Barnepensjon fra offentlige tjenestepensjonsord-ninger utbetales fram til barnet fyller 20 år. Netto-beregnet barnepensjon gjelder for dødsfall etter 1.januar 2001, slik at for barnepensjon vil den nye



ordningen om få år være fullt innfaset. Barnepen-sjonen utgjør etter de nye reglene 15 prosent avpensjonsgrunnlaget til avdøde.

Brutto enke- eller enkemannspensjon samord-nes med ytelser fra folketrygden. Bruttopensjo-nene er enten behovsprøvde eller ikke-behovs-prøvde. Behovsprøvde pensjoner avkortes både

med enkens/enkemannens arbeidsinntekt og egentjenestepensjon. Ikke-behovsprøvde pensjonergjelder tilfeller der avdøde var medlem av tjenes-tepensjonsordningen før 1. oktober 1976, og vide-refører gunstige regler som opprinnelig gjaldt itjenestepensjonsordningene da familiemønsteretvar annerledes enn i dag.



4 Høringsnotatet fra 17. oktober 2018

4.1 Forslagene i høringsnotatet

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 17. okto-ber 2018 på høring et lovforslag som følger oppavtalen fra 3. mars 2018 om tjenestepensjon foransatte i offentlig sektor.

I høringsnotatet ble det foreslått regler for enny alderspensjon. Den nye alderspensjonsordnin-gen blir omtalt som påslagspensjon. Det ble fore-slått at påslagspensjonen skal ta utgangspunkt i enpåslagsbeholdning. Påslagsbeholdningen byggesopp ved at 5,7 prosent av pensjonsgrunnlag opp til12 G og i tillegg 18,1 prosent av pensjonsgrunnlagmellom 7,1 og 12 G tilføres beholdningen. Det bleforeslått at det skal gis opptjening i visse andre til-feller, blant annet der et medlem har fratrådt meduførepensjon. Det ble videre foreslått at påslags-pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt mellom 62og 75 år. Ved uttak divideres påslagsbeholdningenmed et delingstall som reflekterer forventet tidsom pensjonist. Delingstallene som er fastsatt ifolketrygden benyttes. Det ble foreslått at påslags-pensjonen skal kunne kombineres med arbeiduten at pensjonen avkortes. I høringsnotatet bledet videre foreslått at pensjonsopptjening somskjer etter at det er tatt ut hel alderspensjon, skallegges til påslagsbeholdningen og regnes om tilårlig pensjon med virkning fra året etter at opptje-ningen har skjedd. Ved gradert uttak av pensjon,omregnes den nye pensjonsopptjeningen til pen-sjon når uttaksgraden endres. Utover det som føl-ger direkte av avtalen, ble det foreslått regler forhvilket pensjonsgrunnlag som skal gjelde ogregler for hvordan opptjeningen skal tilførespåslagsbeholdningen. Det ble også foreslått atreglene for fleksibelt uttak av påslagspensjon skalbygge på tilsvarende regler som gjelder for nyalderspensjon fra folketrygden.

I høringsnotatet ble det foreslått regler for enbetinget tjenestepensjon. Betinget tjenestepensjonskal være et tillegg til alderspensjonen for demsom ikke kvalifiserer for ny AFP. I høringsnotatetble det foreslått at betinget tjenestepensjon skaltjenes opp med tre prosent av pensjonsgrunnlagetopp til 7,1 G i år med medlemskap i en offentligtjenestepensjonsordning fram til 62 år. Det ble

foreslått at betinget tjenestepensjon skal kunnetas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Ved uttak beregnesden årlige pensjonen ved å dividere den betingedebeholdningen med folketrygdens delingstall.Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i til-legg til ny AFP, men vil gi økt sikkerhet for denframtidige pensjonen for dem som ikke kvalifise-rer for ny AFP.

I høringsnotatet ble det foreslått regler for etovergangstillegg som skal gjelde for årskullene1963–1970. Det ble foreslått at overgangstilleggetskal utgjøre 0,15 G for 1963-kullet, og at tilleggetskal trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvertpåfølgende årskull etter 1963-kullet. Tillegget skalgis i alderen fra 62 til 67 år til dem som fratrer framedlemspliktig stilling før 67 år.

I høringsnotatet ble det foreslått regler for ettillegg til pensjonen for årskullene 1963–1967 somhar opptjening før 2011. Tillegget ble kalt 2011-til-legg. Det ble foreslått at et fullt 2011-tillegg skalutgjøre 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for denoppsatte bruttopensjonen multiplisert med enbrøk hvor opptjeningstid før 2011 er telleren ogkravet til full opptjeningstid som den oppsattebruttopensjonen er beregnet etter, er nevneren.Det ble foreslått at tillegget skal trappes ned medårskull slik at 1963-kullet får 100 prosent av et fullttillegg, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kul-let får 20 prosent av et fullt tillegg. Videre ble detforeslått at tillegget skal kunne tas ut etter nøy-trale uttaksregler fra 62 år. Tillegget skal ikkelevealdersjusteres, men justeres for uttaksalder.

I høringsnotatet ble det foreslått regler forhåndtering av pensjon opptjent etter dagens reglerfor dem som har rettigheter opptjent før de nyeordningene trer i kraft. Departementet foresloregler for beregning av oppsatt pensjon fra dagensordning når medlemmer starter å tjene opp pens-jonsrettigheter i påslagsordningen. Det ble fore-slått at dagens regler for å beregne en oppsattpensjon videreføres med marginale justeringer.Videre ble det foreslått regler for samordning ogfleksibelt uttak av alderspensjon fra bruttoordnin-gen fra 62 år. Departementet foreslo også at opp-



tjeningstid i bruttoordningen med en varighetunder tre år skal konverteres til påslagspensjon.

I høringsnotatet ble det foreslått regler forutfasing av individuell garanti for årskullene1959–1962. Det ble foreslått at det videreføres enindividuell garanti for disse årskullene ved at defår en andel av det garantitillegget som er gitt tilog med 1958-kullet. Andelene bestemmes av for-holdet mellom opptjeningstid i tjenestepensjons-ordningen før 2011 og samlet opptjeningstid.Departementet foreslo at garantitilleggene skaltrappes ned med årskull, slik at 1959-kullet får 90prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent.

I høringsnotatet ble det presentert forslag tilendringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pen-sjonskasse og i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samord-ning av pensjons- og trygdeytelser. Høringsnota-tet inneholdt også forslag til endringer i lov 26.juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotek-virksomhet mv., lov 22. juni 1962 nr. 12 om pen-sjonsordning for sykepleiere og lov 21. august1998 nr. 65 om pensjonsordning for ballettdan-sere, sangsolister og korsangere ved Den NorskeOpera & Ballett.

4.2 Høringsinstansene

Høringsnotatet ble offentliggjort på departemen-tets hjemmesider 17. oktober 2018, slik at det varallment tilgjengelig. Fristen for merknader ble satttil 9. januar 2019.

Høringsnotatet ble dessuten sendt direkte tilfølgende instanser:Alle departementerArbeids- og velferdsdirektoratetFinanstilsynetStatens pensjonskasseStatens SeniorrådStatistisk sentralbyråTrygderettenAkademikerneArbeidsgiverforeningen SpekterDen norske aktuarforeningFinans NorgeForsvarets seniorforbundFunksjonshemmedes FellesorganisasjonGablerKommunal LandspensjonskasseKSKS BedriftLandsforbundet for offentlige pensjonisterLandsorganisasjonen i NorgeLO Kommune

LO StatNorges Ingeniør- og TeknologorganisasjonNorsk Pensjon ASNæringslivets HovedorganisasjonOslo Pensjonsforsikring ASPensjonistforbundetPensjonskasseforeningenPensjonskontoretPensjonsordningen for apotekvirksomhetPensjonsordningen for sykepleierePensjonstrygden for sjømennPensjonstrygden for fiskereSamarbeidsforumet av funksjonshemmedes

organisasjonerSeniorenes fellesorganisasjonSeniorsakenSenter for seniorpolitikkUføres LandsorganisasjonUnioVirkeYrkesorganisasjonenes sentralforbund

Følgende instanser har hatt realitetsmerknader tilforslagene som ble sendt på høring:ForsvarsdepartementetJustis- og beredskapsdepartementetArbeids- og velferdsdirektoratetStatens pensjonskasseStatistisk sentralbyråAkademikerneApotekforeningenArbeidsgiverforeningen SpekterCreo – forbundet for kunst og kulturDen norske aktuarforeningDNB LivsforsikringFarmasiforbundetFinans NorgeForsvar offentlig pensjonForsvarets seniorforbundGablerKommunal LandspensjonskasseKSLandsforbundet for offentlige pensjonisterLO KommuneLO StatNorges Ingeniør- og TeknologorganisasjonNorsk Pensjon ASNæringslivets HovedorganisasjonOslo Pensjonsforsikring ASOslo kommunePensjonistforbundetLånekassenStorebrand LivsforsikringStyret i Pensjonsordningen for sykepleiereUnio



VirkeYrkesorganisasjonenes sentralforbund

Til sammen har 33 instanser og 6 privatpersoneravgitt merknader til høringsnotatet. LO Kom-mune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne (i detvidere omtalt som Arbeidstakerorganisasjonene)har levert en felles høringsuttalelse.

4.3 Generelle inntrykk fra høringen

I dette avsnittet gis det en overordnet oversiktover høringsinstansenes syn på forslagene ihøringsnotatet. Høringsinstansenes synspunkterpå de enkelte lovforslagene blir presentert underomtalen i kapitlene 7 til 13.

Høringsnotatet inneholdt også en omtale avenkelte temaer og problemstillinger som ikke vardirekte knyttet til det materielle innholdet i lovfor-slagene. Høringsinstansenes synspunkter vedrø-rende disse temaene presenteres i kapittel 5.

Mange instanser er positive. Statens pensjons-kasse (SPK) gir uttrykk for at de er svært fornøydmed at avtalen om ny offentlig tjenestepensjon,som ble inngått mellom partene i arbeidslivet,innebærer en offentlig tjenestepensjon bedre til-passet pensjonsreformens formål. KommunalLandspensjonskasse (KLP) og Oslo pensjonsforsik-ring (OPF) gir uttrykk for lignende synspunkter.

SPK uttaler for øvrig:

«Samtidig ser vi at kompleksiteten i regelver-ket, med overgangsregler og kombinasjon avgammel og ny ordning i lang tid framover, erstor. Både planlegging og implementering isystemer, samt kommunikasjon med kunderog medlemmer blir utfordrende. Det er derforviktig og ønskelig med avklaringer så tidligsom mulig, og at regelverket i størst mulig gradendres på samme tidspunkt.»

Videre påpeker SPK at det er viktig at regel-verksavklaringene er klare minst 18 måneder føriverksettelse for at de skal være sikre på at de kanimplementere nytt regelverk i sine systemer. SPKhar forståelse for at det fortsatt er pågående pro-sesser som vil ha betydning for det endelige regel-verket, og at høringsnotatet eksempelvis ikkeskisserer forslag til regelverk for ny AFP.

KLP viser til at ny ordning vil bestå av mangenye elementer og stor grad av fleksibilitet, samti-dig som opptjening i dagens bruttoordning vilbestå som oppsatte rettigheter. De ansatte i offent-lig sektor vil derfor i framtiden måtte ta flere pen-

sjonsvalg enn i dag, og pensjonsleverandørene måher kunne veilede sine medlemmer på en god ogeffektiv måte. KLP uttaler at dette vil kreve størregrad av digital informasjonsutveksling mellompensjonsleverandørene og med Arbeids- og vel-ferdsetaten.

OPF påpeker at Oslo kommune ikke er part iavtalen fra 3. mars 2018 og således ikke er bundetav den, men viser samtidig til at departementet ihøringsnotatet har lagt til grunn av lovendringeneogså blir fulgt opp i regelverket for kommunale ogfylkeskommunale tjenestepensjonsordninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) støtter på fagliggrunnlag opp om hovedtrekkene i utformingen avforslagene. NHO er også fornøyd med at partenehar blitt enige om en ny modell som gjør at pens-jonsreformen nå gjennomføres fullt ut også ioffentlig sektor, men merker seg at man i offentligsektor har avtalt å legge seg på et pensjonsnivåsom svært få bedrifter i privat sektor kan unneseg. Finans Norge er bekymret over at det kun erkort tid igjen til ny pensjonsløsning skal imple-menteres hos pensjonsleverandørene og uttalerellers:

«Både i et forbrukerperspektiv og med henvis-ning til behovet for å sikre god mobilitet avarbeidskraft mellom privat og offentlig sektor,vurderer Finans Norge forslagene til over-gangsordninger i høringsnotatet som sværtkomplekse. Det er mange valg den enkelte skalta stilling til og behovet for informasjon og til-strekkelig rådgivning til arbeidstakerne øker.»

Gabler påpeker at den framforhandlede avtalenogså får betydning for en rekke virksomheterutenfor de statlige og kommunale tariffområdersom i dag har lukkede eller aktive offentlige tje-nestepensjonsordninger. Gabler mener at det forslike foretak bør vurderes å åpne for å omgjøreoppsatte rettigheter til fripoliser, og at foretaketgis adgang til å fri seg fra framtidig reguleringsan-svar for tidligere opptjente rettigheter gjennom enengangsbetaling.

Hovedorganisasjonen Virke uttaler at man dess-verre har falt ned på en løsning som er uegnet foralle andre arbeidsgivere enn offentlig forvaltning.Forslaget skaper dermed store utfordringer for enbetydelig andel av Virkes medlemsvirksomhetersom har offentlig eller en «offentlig lik» tjeneste-pensjonsordning i dag.

Forsvar offentlig pensjon mener på sin side atdet er store svakheter ved hele omleggingen avoffentlig tjenestepensjon, og at de prinsipielle



endringene er så store at det bør være et mål åreetablere en ny offentlig tjenestepensjon.

Flere høringsinstanser skriver at det leggesopp til en svært stor grad av fleksibilitet når detgjelder uttak av de ulike elementene i den nyepensjonsordningen. Det vises til at mange årskullvil ha en rekke komponenter i sin pensjon:påslagspensjon, oppsatt bruttopensjon, AFP/betinget tjenestepensjon, overgangstillegg og2011-tillegg. Slik lovforslagene er i høringsnotatet,

kan de ulike elementene i teorien tas ut på uliketidspunkt og uavhengig av hverandre. Det pekespå at dette vil være krevende å håndtere og med-føre kompliserte pensjonsberegninger. Det vilogså være utfordrende å gi medlemmene korrektinformasjon om hvilke valgmuligheter som finnes.Flere høringsinstanser ber derfor departementetvurdere å begrense fleksibiliteten noe, samt omdet skal kreves samme uttaksgrad for alle/flere avelementene.



5 Temaer som ikke er knyttet til det materielle innholdet i lovforslagene

5.1 Innledning og sammendrag

Proposisjonen inneholder i første rekke konkreteforslag til endringer i de lovfestede offentlige tje-nestepensjonsordningene når det gjelder reglerfor beregning av alderspensjoner. Forslageneinnebærer en radikal endring i pensjonsreglenefor offentlig ansatte og vil påvirke en rekke for-hold som ikke er lovregulert, men som likevel harstor betydning. Dette kapitlet presenterer syns-punkter som har kommet fram i høringen somikke berører det materielle innholdet i lovforsla-gene, og det redegjøres for departementets vurde-ring av disse.

Avsnitt 5.2 omhandler departementets forslagom ny nummerering av paragrafene i tjenestepen-sjonslovene. Selv om departementet mener at enny nummerering ville vært en fordel, vurdererdepartementet at de administrative hensynene til-sier at dette ikke bør foreslås nå.

I avsnitt 5.3 presenteres høringsinstansenessyn på overføringsavtalens framtidige rolle i denye pensjonsordningene. Departementet slår fastat overføringsavtalen vil ha en viktig rolle å spilleogså i de nye ordningene, og at det er naturlig atoverføringsavtalen skal ha en koordinerendefunksjon ved utbetaling av all pensjon. I tilfellerder det skal utbetales en påslagspensjon og enoppsatt alderspensjon for opptjeningstid før 2020,er det nærliggende at det er regelverket dermedlemmet sist var ansatt før 2020 som skalgjelde for beregning av oppsatt alderspensjon og2011-tillegget. Selv om overføringsavtalen ikke ernødvendig for å beregne samlet pensjon i de nyeordningene med alleårsopptjening, ser departe-mentet at det likevel er behov for en overførings-avtale for å fastslå retten til oppsatt alderspensjonog overgangstillegg, og for å sikre rettigheter tilmedlemmer der arbeidsgiver ikke lenger kanbetale framtidig premie.

Avsnitt 5.4 omhandler alderspensjon til uføreog viser til at avtalen fra 3. mars 2018 slår fast atspørsmålene om hvor lenge uføre skal tjene oppalderspensjon i påslagsordningen og om de skal få

betinget tjenestepensjon, utsettes til etter at Stor-tinget har vurdert reglene i folketrygden. Depar-tementet peker videre på at som følge av at inn-gangsvilkårene i uføreordningene i tjenestepen-sjonsordningene og i folketrygden er ulike, harovergangen fra en brutto- til en nettoordning kon-sekvenser for opptjeningen til alderspensjon foruføre som ikke fyller vilkårene i folketrygden.

Avtalen fra 3. mars 2018 sier at AFP i offentligsektor fra og med 1963-kullet skal legges om ettermønster av ny AFP i privat sektor. Departementetviste i høringsnotatet til at det er nødvendig medvidere utredning før et konkret lovforslag utfor-mes. Avsnitt 5.5 presenterer høringsinstansenessynspunkter om ny AFP. Departementet vil tadisse innspillene med seg i det videre arbeidetmed å utforme konkrete lovforslag om ny AFP ioffentlig sektor.

Avsnitt 5.6 presenterer høringsinstansenesuttalelser om behovet for informasjon. Departe-mentet mener det er viktig at det gis god informa-sjon slik at den enkelte kan ta veloverveide beslut-ninger og peker på behovet for systemer som sik-rer god informasjonsutveksling mellom leveran-dører, en klar og tydelig ansvarsfordeling mellomulike aktører og systemer som bidrar til god infor-masjon til enkeltmedlemmer og medlemsbedrif-ter.

Flere høringsinstanser har hatt merknader tilbegrepsbruken i høringsnotatet. Disse synspunk-tene presenteres i avsnitt 5.7. Departementet erenig i at det er viktig med en entydig og konse-kvent begrepsbruk og presiserer at når eksi-sterende begreper ikke er nærmere presisert ihøringsnotatet, betyr det at dagens definisjonervidereføres.

Enkelte høringsinstanser har kritiske merkna-der til at høringsnotatet ikke belyste kostnader forarbeidsgivere. I avsnitt 5.8 presenteres høringsin-stansenes synspunkter om dette. Departementetviser til kapittel 16 der det gis en redegjørelse forde økonomiske konsekvensene for kommuner ogøvrige arbeidsgivere med offentlig tjenestepen-sjon.



De nye pensjonsordningene som skal gjeldefor offentlig ansatte født i 1963 eller senere, girlangt større uttelling for å stå lenge i arbeid enndagens ordninger. I avsnitt 5.9 presenteres syns-punktene i høringsrunden om at offentlig ansattefødt før 1963 har mindre igjen for å stå lenger iarbeid, blant annet som følge av reglene for sam-ordning av alderspensjon fra dagens offentlige tje-nestepensjonsordning. Departementet viser til atdette var tema i prosessen med partene i offentligsektor som ledet fram til avtalen 3. mars 2018, ogat lovforslag som fulgte opp avtalens punkter ombedre uttelling for årskull født i 1954–1962 blefremmet våren 2018 og ble vedtatt i Stortinget ijuni 2018, jf. lov 15. juni 2018 nr. 30, jf. Prop. 61 L(2017–2018).

Avsnitt 5.10 omhandler høringsinstansenessynspunkter på konkurransen i markedet foroffentlig tjenestepensjon. Departementet viser tilat regulering av konkurranse i markedet foroffentlig tjenestepensjon ikke er en naturlig del avdepartementets oppfølging av avtalen 3. mars2018.

5.2 Utformingen av tjenestepensjons-lovene

Departementet foreslo i høringsnotatet en nynummerering av paragrafene i tjenestepensjonslo-vene, slik at paragrafene i hvert kapittel startermed kapittelnummeret. For eksempel villebestemmelsene i nytt kapittel 6 i lov om Statenspensjonskasse tas inn som § 6-1, § 6-2, osv. Detteer i tråd med nummereringen i blant annet folke-trygdloven og tjenestepensjonslovene som gjelderi privat sektor.

Forslaget har i hovedsak blitt positivt mottatt.KLP, OPF, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Nor-ges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) støt-ter forslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet støtter imid-lertid ikke en slik omnummerering:

«Etter vårt syn bør det ikkje gjerast ei slikomnummerering av desse lovene. Dette byg-gjer for det fyrste på det omfattande arbeidet eislik omnummerering vil føre med seg. Alle til-visingar til lovene i andre lover og forskrifter vilmåtte endrast, og det vil òg vera behov for opp-datering av mykje av rettleiingsmaterialet påområdet. Samla sett omfattar dette sværtmange tilvisingar, og det vil krevja mykjearbeid å få dette på plass.

Vidare vil ei slik nummerering ikkje vera isamsvar med føringane i heftet «Lovteknikk oglovforberedelse», jf. punkt 5.3.2 på side 61 til63. Desse aktuelle pensjonslovene kan ikkjereknast som «store lover», og det er hellerikkje tale om lover der brukarane berre vil ellerkan halde seg til eitt eller nokre få kapittel ilova.»

SPK mener at den beste lovtekniske løsningen erå endre alle paragrafene i loven slik departemen-tet foreslo, men er skeptisk til å endre utformin-gen av lov om Statens pensjonskasse på det nåvæ-rende tidspunkt, og de uttaler:

«En endring av nummereringen av hele loven,vil medføre at vi må gjennomgå alle brev, ruti-ner, oppslagsverk og saksbehandlingssys-temet slik at de henviser og beregner etter rik-tige paragrafer. Dette er kostnadskrevende ogdet vil være svært utfordrende å måtte hånd-tere dette samtidig med innføring av det nyeregelverket. Vi avviser derfor en slik løsning.»

Departementet mener at en ny nummerering avparagrafene i tjenestepensjonslovene ville gittleseren bedre veiledning i å fastslå hvilket temabestemmelsen knytter seg til og bemerker at defleste høringsinstansene er av samme oppfatning.Departementet har likevel kommet til at de admi-nistrative hensynene tilsier at en ny nummereringikke bør foreslås nå. En ny nummerering av heleloven nå vil være svært utfordrende å håndteresamtidig med innføringen av det nye regelverket.Departementet har derfor kommet til at de nyelovbestemmelsene skal bygge videre på det somvar siste paragraf i det foregående kapitlet. For lovom Statens pensjonskasses del er det § 26. De nyeparagrafene i det nye kapitlet blir da § 26 a, § 26 bosv. Se nærmere omtale i kapittel 17.

Departementet vil på et senere tidspunkt, etterat de nye ordningene er implementert, vurdere nynummerering av paragrafene i tjenestepensjonslo-vene.

5.3 Om overføringsavtalen

Overføringsavtalen som ble inngått på starten av1970-tallet, skal sikre at arbeidstakere som harvært medlem av flere offentlige tjenestepensjons-ordninger, får pensjon som om de har vært med-lem av en og samme pensjonsordning. Prinsippeter at siste pensjonsordning som medlemmethadde pensjonsopptjening i, utbetaler samlet pen-



sjon basert på summen av opptjeningstiden i deenkelte pensjonsordningene.

I høringsnotatet viste departementet til at det iavtalen 3. mars 2018, punkt 11, slås fast at overfø-ringsavtalen skal videreføres og ha en koordine-rende funksjon ved utbetaling av pensjon til perso-ner med opptjente rettigheter fra en offentlig tje-nestepensjonsordning. Departementet vistevidere til at det ved utformingen av lovforslagetom påslagspensjonen var lagt vekt på at det ikkeskal ha betydning for samlet tjenestepensjon omopptjeningen har skjedd i en eller flere ordninger.Departementet ga uttrykk for at det i ny påslags-pensjon derfor ikke vil være behov for at overfø-ringsavtalen koordinerer opptjening mellom ord-ninger. Departementet så imidlertid at det kanvære hensiktsmessig at overføringsavtalen får enfunksjon ved beregningen av enkelte av over-gangsordningene som er en del av avtalen.

Arbeidstakerorganisasjonene gir uttrykk for atdet må tydeliggjøres i all omtale at det fortsattdreier seg om én offentlig tjenestepensjon, og atoverføringsavtalen brukes til alle relevante for-hold. Arbeidstakerorganisasjonene understrekerat de i tråd med avtalen forutsetter at overførings-avtalen skal videreføres og ha en sentral plass forkoordinering i det nye, samlede tjenestepensjons-systemet.

KLP uttaler at overføringsavtalen er til delsuklart omtalt i høringsnotatet, men har tolket avta-len 3. mars 2018 slik at dagens formål og prinsip-per i overføringsavtalen også skal legges til grunni ny ordning. Også SPK gir uttrykk for at det eruklart i høringsnotatet hvilken rolle overførings-avtalen skal ha for ny opptjening i offentlig tjenes-tepensjon, men uttaler at overføringsavtalen fort-satt har stor betydning for opptjening av brutto-pensjon. I tillegg må pensjonsordningene koordi-nere opptjeningen med de nye elementene over-gangstillegg og 2011-tillegg.

Gabler antar at

«departementet mener at opptjent påslagspen-sjon kan utbetales separat fra de ordningerhvor pensjonen er opptjent. (…) Gabler erenige i at påslagspensjon kan utbetales separatfra hver enkelt ordning. Vi vil imidlertid anta atkravet til ett års opptjening for oppsatt rett ipåslagsordningen ikke skal gjelde for hverenkelt ordning hver for seg, men samlet. (…)Gabler vil her bemerke at dersom det skalutbetales separat fra hver ordning, kan det i såfall gi meget lave pensjonsutbetalinger. (…)Gabler vil imidlertid påpeke at det ikke nødven-digvis vil fremstå som et gode for pensjonisten

å få et ubetydelig beløp utbetalt livsvarig iste-denfor å motta et høyere beløp i et kortere tids-rom. Forøvrig antar Gabler, i likhet med depar-tementet, at partene i Overføringsavtalen selvkan komme frem til gode praktiske løsningernår det gjelder 2011-tillegg og overgangstil-legg.»

NITO er opptatt av overføringsavtalens funksjonsom et bidrag til bedre oversikt for arbeidsta-kerne, og også av fordelen ved at de med overfø-ringsavtalen kan fremme sitt pensjonskrav hossiste arbeidsgivers pensjonsleverandør. NITOviser til at det står i avtalen at overføringsavtalenskal videreføres og ha en koordinerende funksjonved utbetaling av pensjon til personer med opp-tjente rettigheter fra en offentlig tjenestepensjons-ordning. NITO gir videre uttrykk for at det synessom om departementet legger opp til at overfø-ringsavtalen skal ha en mer begrenset rolle.

DNB uttaler at gjeldende overføringsavtaleikke vil være nødvendig for det nye tjenestepen-sjonsproduktet. DNB mener at det vil være uhel-dig og konkurransehemmende å forvente at en nypensjonsleverandør skal måtte tilby både ny oggammel tjenestepensjon som en pakkeløsning. Iså fall vil det bli så store etableringshindre atKLPs monopol i det forsikrede kommunale tjenes-tepensjonsmarkedet forventes å sementeres imange tiår framover.

Departementet er enig i at overføringsavtalenspiller en viktig rolle etter gjeldende rett ved atden sikrer at all opptjening ses samlet. Slik overfø-ringsavtalen fungerer i dagens ordninger, bereg-ner siste ordning samlet pensjon som ommedlemmet har vært medlem av denne pensjons-ordningen i hele opptjeningstiden. Det er sisteordnings regelverk som legges til grunn for åberegne all pensjon, uavhengig av om deler avopptjeningen har skjedd i en annen ordning. Sisteordning er videre ansvarlig for de framtidige for-pliktelsene og betaler ut pensjonen, og ordningenmottar refusjoner fra andre ordninger der med-lemmene har opptjening.

I ny offentlig tjenestepensjon kan påslagspen-sjonen beregnes separat hos hver leverandør utenat dette påvirker samlet pensjonsnivå. Det måimidlertid skje en koordinering mellom leveran-dørene for å avklare om det foreligger rett til å fåutbetalt pensjon, for eksempel om kravet omminst ett års samlet opptjening for å få rett til opp-satt påslagspensjon er oppfylt. Dette er modellensom gjelder for den nordiske overføringsavtalen.Pensjonsopptjening i en statlig tjenestepensjons-ordning i et nordisk land teller med ved vurderin-



gen av om det foreligger rett til pensjon fra etannet nordisk land.

Det er mulig å tenke seg flere avtaler. Én somgjelder tjenestetidsbasert pensjon, og én som gjel-der alleårsopptjent pensjon. Dette blir imidlertidmer komplisert. Det virker derfor mest hensikts-messig at koordineringsbehovet mellom pen-sjonsleverandørene løses gjennom én avtale.

Det vil være en fordel for medlemmene at énleverandør står for samlet utbetaling av alderspen-sjon som er opptjent etter ny opptjeningsmodell.Etter departementets vurdering er en naturligtolkning av pensjonsavtalen at overføringsavtalenskal ha en koordinerende funksjon ved utbetalingav all pensjon, også påslagspensjon og betingettjenestepensjon.

Selv om all pensjon skal utbetales av siste ord-ning også etter innføring av påslagspensjon, er detetter departementets syn ikke gitt at det er sisteordnings regelverk som skal legges til grunn for åberegne både oppsatt alderspensjon for opptje-ningstid før 2020 og påslagspensjon. Når det bådeskal utbetales påslagspensjon og en oppsattalderspensjon for opptjeningstid før 2020, kan detvære nærliggende at det er regelverket hvormedlemmet sist var ansatt før 2020 som skalgjelde for beregning av oppsatt alderspensjon opp-tjent før 2020 og for 2011-tillegget. Det kan ogsåvære nærliggende at det er ordningen hvormedlemmet har den oppsatte rettigheten fra somer ansvarlig for forpliktelsene fra bruttoordningenog 2011-tillegget.

For kommunale tjenestepensjonsordningergjelder i dag Sikringsordningen. Den gir sikker-het for at pensjonsrettighetene reguleres både iopptjeningsperioden og i utbetalingsperioden.Alle virksomheter tilknyttet kommunal tjeneste-pensjonsordning, dvs. alle virksomheter som eromfattet av kapittel 4 i forsikringsvirksomhetslo-ven, betaler inn et årlig tilskudd til Sikringsordnin-gen. I den grad en virksomhet ikke lenger kanbetale reguleringspremie og premie for ikke-for-sikringsbare ytelser, vil Sikringsordningen betaleslik pensjonspremie til pensjonsleverandøren.Ikke-forsikringsbare ytelser knytter seg til tidlig-pensjonsuttak, bruttogaranti og økte kostnadersom følge av regelverksendringer.

Dersom overføringsavtalen ikke skulle gjeldefor den nye alderspensjonsordningen, vil sikker-heten som ligger i Sikringsordningen opphøre fordenne delen. Da må arbeidsgiveren dekke nød-vendig premie for å opprettholde det pensjonsni-vået regelverket tilsier.

DNB mener at gjeldende overføringsavtaleikke vil være nødvendig for det nye tjenestepen-

sjonsproduktet. Selv om behovet for overførings-avtale er mindre med det nye tjenestepensjonspro-duktet, er departementet uenig i at overføringsav-talen er unødvendig. For eksempel vil det somfølge av fortsatt tjenestetidsbasert uførepensjonog pensjon til gjenlevende, være behov for overfø-ringsavtale knyttet til slik pensjonsberegning. Deter også koordineringsbehov for å fastslå retten tiloppsatt alderspensjon og overgangstillegg. Enoverføringsavtale vil dessuten sikre rettigheter formedlemmene i tilfeller der arbeidsgiver med kom-munal tjenestepensjonsordning ikke kan betalenødvendig premie.

I en videreført overføringsavtale er det nød-vendig å avklare hvordan kostnadene til de nyepensjonselementene skal fordeles mellom leve-randørene. Departementet legger til grunn at par-tene i overføringsavtalen finner hensiktsmessigeløsninger både for refusjon og for fordeling avansvar.

5.4 Om alderspensjon til uføre

Uføre kan ikke kompensere for virkningen avlevealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb, slikarbeidsføre kan. I høringsnotatet uttalte departe-mentet at siktemålet med regelverket for alders-pensjon til uføre må være at uføres alderspensjonskal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alders-pensjon. Det ble vist til at avtalen 3. mars 2018 slårfast at uføre skal sikres en god alderspensjon.Videre at uføre født til og med 1962, som skal fort-sette å tjene opp alderspensjon i bruttoordningen,skal få alderspensjonen beregnet etter dagensregler, og at uføre født i 1963 eller senere skaltjene opp rett til påslagspensjon fra 2020. Grunnla-get for opptjeningen som ufør i påslagsmodellenskal være den inntekten de hadde da de ble uføre.Uføre skal gå over på alderspensjon ved sammealder som i folketrygden, altså ved fylte 67 år.

Departementet viste til at uføre født senest i1951 har fått en delvis skjerming for virkningen avlevealdersjustering av alderspensjon fra folke-trygden, og at skjermingsordningen utvides fra 1.januar 2019 til å omfatte uføre til og med 1953-kul-let. Stortinget skal senere ta stilling til en langsik-tig løsning for, og eventuell videre skjerming av,uføres alderspensjon i folketrygden. For øvrig slåravtalen fast at den endelige utformingen av uføresalderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsord-ningene skal tilpasses folketrygden på en slikmåte at det oppnås et godt samlet pensjonsnivå fra67 år i forhold til arbeidsføres alderspensjon.Spørsmålene om hvor lenge uføre skal tjene opp



påslagspensjon og om de skal få betinget tjeneste-pensjon, skal avklares etter at Stortinget haravklart reglene i folketrygden.

I høringsnotatet ble det videre vist til at uførefødt fra og med 1963 skal tjene opp pensjon i nyeordninger fra og med 2020. Dersom uføre skal fåbetinget tjenestepensjon, kan det være uheldig atberegningsreglene ikke er på plass innen 2020.Departementet viste til at de fonderte ordningeneda kan ha satt av for lite midler, og det kan kommestørre engangspremier i etterkant. Det ble derforforeslått beregningsregler for betinget tjeneste-pensjon for uføre. Men departementet presiserte,i tråd med avtalen, at hvorvidt uføre skal få utbe-talt betinget tjenestepensjon, skal avklares etter atStortinget har vedtatt reglene i folketrygden.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at depar-tementet i høringsnotatet presiserer at hvorvidtuføre skal få utbetalt betinget tjenestepensjon,skal avklares etter at Stortinget har vedtattreglene i folketrygden. Det framheves at ordlydenfra pensjonsavtalen er at denne vurderingen skalgjøres i samråd med partene i pensjonsavtalen.Organisasjonene peker ellers på at uføre født i1963 med aldersgrense 60 år, fyller 60 år i 2023, ogat reglene må være på plass i god tid før dette.

Forsvar offentlig pensjon peker på athøringsnotatet behandler usikkerheten rundt ufø-res alderspensjon som også er et resultat av atStortinget ikke har ferdigbehandlet en langsiktigløsning for uføres alderspensjon i folketrygden.Forsvar offentlig pensjon uttaler videre:

«Vi vil peke på at dette ikke bare dreier seg omhvordan levealdersjustering skal, eller ikkeskal implementeres, som eksempel ved dendelvise skjermingen som er vedtatt for uførefødt i 1953 eller tidligere. Minst like viktig somutslagene av skjermingsreglene, er deendringene som er vedtatt i folketrygden derdet er bestemt at uføres opptjening av alders-pensjon i folketrygden med alleårsregelen skalstanse ved 62 år. Sammen med at uføre ikkekan få AFP vil dette medføre at svært storegrupper uføre vil få en vesentlig dårligerealderspensjon enn tidligere. Denne effektenblir ytterligere forsterket ved at gammel offent-lig tjenestepensjon, med prinsippet om brutto-pensjon, ville kompensert for manglende opp-tjening i folketrygden. Denne kompensasjonenvil nå forsvinne med nettoordningen.»

SPK viser til at hvor lenge uføre skal tjene opp retttil påslagspensjon vil ha betydning for avsetning tilpremiefritak for alderspensjon, og at avklaringen

derfor bør komme så snart som mulig. Landsfor-bundet for offentlige pensjonister (LOP) og Gablerunderstreker også at det er viktig at dette spørs-målet avklares raskt.

Departementet viser til at alderspensjon frafolketrygden utgjør størstedelen av alderspensjo-nen, også for uføre med offentlig tjenestepensjon.Så lenge Stortinget ikke har tatt stilling til en lang-siktig løsning for, og eventuell videre skjermingav, uføres alderspensjon i folketrygden, menerdepartementet at endelig avklaring av uføresalderspensjon fra tjenestepensjonsordningen måavventes. Dette gjelder, som presisert i avtalen,spørsmålene om hvor lenge uføre skal tjene opppåslagspensjon og om de skal få betinget tjeneste-pensjon. Dette arbeidet skal utføres i samarbeidmed partene i avtalen.

En problemstilling som ikke er omtalt i avta-len, og som heller ingen av høringsinstansene harpekt på, er uføre som mottar uførepensjon fraoffentlig tjenestepensjon med lav uføregrad, ogsom derfor ikke mottar uføretrygd eller arbeids-avklaringspenger (AAP) fra folketrygden. Dennegruppen får kun opptjening til alderspensjon i fol-ketrygden fra reststillingen, og ikke opptjening ifolketrygden for uføredelen. Dette er et resultatav at inngangsvilkåret for folketrygdytelsen er atinntektsevnen må være nedsatt med minst 50 pro-sent (for uføretrygd må inntektsevnen være ned-satt med minst 40 prosent dersom en tidligere harmottatt AAP), mens inngangsvilkåret i tjeneste-pensjonsordningen er at inntektsevnen er nedsattmed minst 20 prosent. Med dagens bruttoordningkompenserer tjenestepensjonen for manglendefolketrygdopptjening. Dette vil ikke være tilfellemed påslagspensjon.

Også uførepensjonsordningene i privat sektorkan ha lavere inngangsvilkår enn folketrygden, ogingen av uføreordningene eller tjenestepensjons-ordningene i privat sektor er bruttoordninger.Dette betyr at uføre med lav uføregrad i privat sek-tor kun får opptjening i tjenestepensjonsordnin-gen for uføredelen, og ikke i folketrygden. Dettegjelder også personer i privat sektor uten uføre-dekning, som hverken får kompensert inntekts-nedgangen i arbeidsfør alder eller får opptjeningtil alderspensjon, dersom de må redusere stillings-prosenten sin på grunn av sykdom.

En harmonisering av inngangsvilkårene foruføreytelser fra folketrygden og fra tjenestepen-sjonsordningene vil sikre at de som mottar uføre-pensjon fra tjenestepensjonsordningen får opptje-ning til alderspensjon både for reststillingen og foruføredelen, både i folketrygden og i tjenestepen-sjonsordningene. Departementet vil vurdere



behovet for en harmonisering av inngangsvilkå-rene.

For dem som allerede mottar uførepensjon fratjenestepensjonsordningen med lav uføregrad, vilen framtidig harmonisering av inngangsvilkåreneikke løse problemet. Uten særregler vil «man-glende opptjening» for uføredelen i folketrygdenikke kompenseres av tjenestepensjonsordningen.Departementet vil vurdere om det er behov forsærordninger for personer med lav uføregrad somhar fått innvilget uførepensjon før 2020, altså uføresom har fått innvilget uførepensjon før alderspen-sjonen blir lagt om til påslagspensjon.

Departementet viser til at delvis uføre tidligstvil få utbetalt påslagspensjon i 2025, og reglene foralderspensjon til uføre fra tjenestepensjonsordnin-gen må da være avklart. Dette gjelder både spørs-målene om hvor lenge uføre skal tjene opppåslagspensjon, om de skal få betinget tjeneste-pensjon og eventuelle særregler for gradert uføreuten folketrygdytelse. Helt uføre vil først kunne taut påslagspensjon i 2030.

Uføre med særaldersgrense mottar alderspen-sjon fra tjenestepensjonsordningen fra aldersgren-sen. 1963-kullet med 60 års aldersgrense går overfra uførepensjon til alderspensjon fra tjenestepen-sjonsordningen i 2023. I kapittel 12 foreslås det entidligpensjonsordning for personer med særal-dersgrense som sikrer retten til tidligpensjon frasamme alder og på samme nivå som etter gjel-dende regler. Dette innebærer at også uføre medsæraldersgrense vil være sikret en tidligpensjonfra samme alder og på samme nivå som etter gjel-dende regler.

5.5 Om ny AFP

Det ble i høringsnotatet vist til at det er avtalt atAFP for ansatte i offentlig sektor skal legges omfra en tidligpensjonsordning til en livsvarigpåslagsordning som kommer i tillegg til alders-pensjon fra folketrygden. Personer som er født i1962 eller tidligere, skal beholde dagens AFP-ord-ning, mens årskull fra og med 1963 skal få den nyeAFP-ordningen. Det er videre avtalt at den nyeAFP-ordningen skal utformes etter mønster avden nye AFP-ordningen i privat sektor. Departe-mentet viste til at det er mange uavklarte spørs-mål når det gjelder organisering av ny offentligAFP og forholdet til AFP i privat sektor, spørsmålsom må utredes nærmere. 1963-kullet fyller 62 år i2025, slik at det er mer enn fem år til det tidligstskal utbetales ny offentlig AFP. Departementet ga

uttrykk for at det derfor er rom for videre utred-ning før et konkret lovforslag utformes.

Mange av høringsinstansene har kommentertbeskrivelsen av ny AFP i høringsnotatet. Landsfor-bundet for offentlige pensjonister (LOP) viser tiltredje avsnitt i avtalens punkt 3 om ny AFP, derdet heter at ny AFP-ordning «er utformet ettermønster av AFP-ordningen i privat sektor». LOPuttaler at dette ikke betyr at reglene alltid skalvære identiske, noe høringsforslaget baserer segpå. LOP gir uttrykk for at det ikke er opplagt atreglene skal være identiske og mener at dette børdiskuteres videre mellom avtalepartene og pensjo-nistorganisasjonene.

Arbeidstakerorganisasjonene mener departe-mentet snarest må følge opp med lovfesting av nyAFP. De uttaler at det ikke er en holdbar situasjonhvis det samlede regelverket for AFP ikke eravklart innen kort tid. Organisasjonene viser til atdet er viktig med regelverksavklaringer som sik-rer at mobiliteten mellom offentlig og privat sek-tor med AFP er fullt ut ivaretatt fra 1. januar 2020,og at det ikke oppstår usikkerhet om dette. For-svar offentlig pensjon har forståelse for at en ikkenå legger opp til endelig regelverk når det gjelderutformingen av AFP, men uttaler at det er sværtviktig at dette kommer på plass i god tid før års-skiftet 2019/2020.

Finans Norge støtter at man får et system medstørre likhet mellom offentlig og privat sektor,noe som forventes å være mobilitetsfremmende,men uttaler at det er uheldig for den enkeltearbeidstaker at reglene om offentlig AFP ikke vilvære endelige før AFP i privat sektor er endeligavklart. Finans Norge uttaler at selv om det erflere år til ny AFP kommer til utbetaling, vil detvære en fordel å kunne starte finansieringen avden betingede delen allerede fra 2020. Gjennomvidere koordinering og harmonisering av disseregelverkene for AFP, forventer Finans Norge atdet oppnås et pensjonssystem som sikrer størregrad av mobilitet av arbeidskraft mellom privat ogoffentlig sektor.

SPK viser til at de uavklarte spørsmålene omorganiseringen av ny AFP og forholdet til privatsektor må avklares så fort som mulig, slik at tje-nestepensjonsordningene kan planlegge og imple-mentere endringer. 1963-årskullet kan ta ut AFPfra 2025. Det kan virke lenge til 2025, men det erbehov for så tidlig avklaring som mulig. Videremå finansieringen av den nye AFP-ytelsen avkla-res. Dette er en kvalifikasjonsordning, og det opp-tjenes i dag ingen rettighet som forsikres på tradi-sjonell måte. SPK peker på at det må avklareshvordan ny AFP skal administreres gjennom over-



føringsavtalen. Dersom ny AFP skal være en delav overføringsavtalen, må SPK ha informasjon fraandre leverandører, både innenfor offentlig og pri-vat sektor, for å kunne vurdere retten til AFP.Videre må de ha tilgang til pensjonsgivende inn-tekt i folketrygden for å kunne administrere AFP-ordningen, gi medlemmene prognoser m.m.Dette er informasjon de i dag ikke har. Det erogså behov for prinsipper for fordeling av kostna-der mellom de berørte ordningene.

KLP konstaterer at spørsmålet om forvaltningav den nye AFP-ordningen ikke er omtalt ihøringsnotatet, og legger til grunn at AFP ogsåetter 2020 skal forvaltes av tjenestepensjonsleve-randørene. KLP antar at overføringsavtalen får enfunksjon for ny AFP, noe som sammen med deøvrige elementene vil bidra til et enhetlig systemfor medlemmer av offentlig tjenestepensjonsord-ning.

OPF understreker at det er viktig at nærmereregler for ny offentlig AFP kommer på plass såsnart som mulig, slik at det skapes forutsigbarhetfor ansatte i offentlig sektor. Å avklare dissereglene er også viktig for arbeidsgivere og tjenes-tepensjonsleverandører i offentlig sektor. For tje-nestepensjonsleverandørenes vedkommende erdet viktig med rask avklaring av hvordan ny AFPskal finansieres. I denne forbindelse registrererOPF at avslutningen av det pågående arbeidetmed å utrede mulige endringer i AFP i privat sek-tor er utsatt til høsten 2019. Dette vanskeliggjørplanlegging, kommunikasjon og arbeid med nyoffentlig AFP.

NITO uttaler at det er viktig at reglene er påplass såpass tidlig at forutberegneligheten for deaktuelle årskull ivaretas. NITO viser til at i avtalenmed Akademikerne heter det at «Ansatte født i1963 eller senere skal ha en ny AFP-ordning som erutformet etter mønster av AFP-ordningen i privatsektor». Med det som utgangspunktet uttalerNITO at det er vanskelig å forstå at departementetikke nå har fremmet forslag til regler.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at det ipraksis er mulig å si fra seg AFP i privat sektoretter at den er igangsatt, for eksempel i tilfellerder bruker får innvilget uføretrygd etter at AFP erigangsatt. Det er imidlertid ikke mulig å sette AFPi gang igjen etter at den er stanset. Frasigelseinnebærer derfor at ytelsen opphører for godt.

Pensjonistforbundet viser til at krav om uttak avfolketrygd for å kunne motta AFP vil kunne føretil at mange påvirkes til å starte uttaket av alders-pensjon fra folketrygden tidligere enn de ellersville gjort for å være sikker på å motta AFP. Det vilbety at personer med en andel av tjenestepensjo-

nen opptjent før 2020 i bruttoordningen vil få ensamordningsbeholdning som er større enn denbeholdningen som faktisk ligger til grunn forberegningen av alderspensjonen fra folketrygden.Vilkårene for uttak av AFP i offentlig sektor børikke innrettes slik at det ytterligere stimulerer til åta ut folketrygden tidlig.

Departementet viser til vurderingen ihøringsnotatet og går i proposisjonen her ikkenærmere inn på kvalifikasjonsregler eller bereg-ningsregler for ny AFP i offentlig sektor. Departe-mentet har forståelse for den utålmodigheten somer kommet fram i høringen og vil ta høringsinstan-senes innspill med seg i det videre arbeidet med åutforme konkrete lovforslag om ny AFP i offentligsektor.

I kapitlene 14, 15 og 16, som belyser effekteneav å legge om offentlig tjenestepensjon, er det lagttil grunn at ny offentlig AFP utformes slik den erbeskrevet i avtalen fra 3. mars 2018 og i hørings-notatet.

5.6 Om behovet for informasjon og statistikk

Arbeidstakerorganisasjonene gir uttrykk for at deter behov for offisiell statistikk og relevante analy-ser av god kvalitet om konsekvensene av denoffentlige tjenestepensjonsordningen. Det må der-for utarbeides offisiell statistikk og legges til rettefor registerdata av god kvalitet til forskningsfor-mål. Dette innebærer at pensjonsinnretningenemå utlevere individdata om individuelle rettighe-ter.

Den Norske Aktuarforening er opptatt av infor-masjonsutveksling som gjør at den enkelte lett fårtilgang på framtidige pensjonsutbetalinger, her-under pensjonsopptjening i både gammel og nyordning, i de pensjonskalkulatorene som finnes imarkedet, for eksempel via løsningen i NorskPensjon. For kunden blir det viktig å få relevanteog like pensjonsprognoser uavhengig av hvorman henvender seg.

Finans Norge skriver at vi nå beveger oss overi en verden hvor det er et sterkt økende behov ogvoksende interesse for å synliggjøre prognoser forsamlet framtidig pensjon underveis i yrkeskarrie-ren. Dette er en følge av pensjonsreformen sommedfører at den enkelte har fått større ansvar foregen pensjon, og det er ikke lenger tilstrekkeligfor arbeidstakere å få vite hva man får i pensjonved tidspunktet for uttak av pensjon. Dette fordrergod og forståelig informasjon. Finans Norge skri-ver at det et er en målsetting at Norsk Pensjon



skal kunne gi prognoser som inkluderer pensjons-rettigheter fra offentlig tjenestepensjon på enoversiktlig og god måte, på samme måte som forrettigheter fra privat tjenestepensjon. FinansNorge mener departementet må prioritere å leggetil rette for at Norsk Pensjon kan innhente med-lemsinformasjon fra offentlige tjenestepensjons-ordninger. Finans Norge anfører videre at det erviktig at departementet i det videre arbeidet medlovforslagene legger stor vekt på å avklare ogfinne løsninger som gir den enkelte arbeidstakermulighet til å ta gode og veloverveide valg. Det erogså viktig at det tas høyde for og legges til rettefor digitalt førstevalg.

Norsk Pensjon er opptatt av å øke befolknin-gens forståelse for og innsikt i egne pensjonsret-tigheter opptjent i både privat og offentlig sektor.For å kunne gi den enkelte en fullstendig pensjons-oversikt, er det viktig at også offentlig tjeneste-pensjon vises med pensjonsprognoser. Norsk Pen-sjons pensjonsportal er tilnærmet komplett forpensjonsrettigheter opptjent i privat sektor, menfor offentlig sektor har de fortsatt mye igjen.Fordi forslaget til ny offentlig tjenestepensjonåpner for økt fleksibilitet og sterkere belønningved forlenget yrkeskarriere, er muligheten til åvise opptjening og å beregne framtidig pensjonsvært viktig også for offentlig tjenestepensjon.Norsk Pensjon mener at arbeidet med å sikresamme løsninger for offentlige som privat ansatteer viktig og må prioriteres. Norsk Pensjon ønskerat departementet skal bidra til å legge til rette forat Norsk Pensjon kan vise offentlige tjenestepen-sjonsrettigheter og gi fullstendige pensjonsprog-noser.

Departementet viser til at det i ny tjenestepen-sjon for offentlig ansatte vil være behov for infor-masjonsutveksling mellom leverandører både forå vurdere om et medlem har rett på pensjon og forå beregne samlet tjenestetid. Det er samlet tjenes-tetid hos forskjellige arbeidsgivere/ordningersom legges til grunn ved vurderingen av om ettårs-kravet for å få en oppsatt rett til påslagspensjon ogbetinget tjenestepensjon er oppfylt. Videre er detsamlet tjenestetid i medlemspliktig stilling somskal legges til grunn for å vurdere om et medlemhar rett på, og for å beregne, overgangstillegg og2011-tillegg. Det er også samlet tjenestetid somskal legges til grunn ved vurderingen av om treårs-kravet for å få en oppsatt rett til alderspensjon opp-tjent før 2020, er innfridd.

Flere høringsinstanser peker på at det totaleomfanget av fleksibilitet og valgmuligheter i nyoffentlig tjenestepensjon fordrer at den enkeltegis god informasjon og veiledning. Departementet

støtter høringsinstansenes syn og mener det erviktig at det gis god informasjon slik at denenkelte skal kunne ta veloverveide beslutninger.Når det gjelder informasjon om hvordan nivået påden utbetalte pensjonen påvirkes av valgene denenkelte tar, som for eksempel tidspunktet foruttreden av arbeidslivet, peker flere av høringsin-stansene på at det allerede i dag finnes gode pen-sjonskalkulatorer som gir den enkelte prognoserfor framtidig pensjonsutbetaling avhengig av gitteindividuelle forutsetninger og valg. Videre menerflere at det vil være forenklende om all pensjons-opptjening, dvs. opptjening fra både privat ogoffentlig sektor, er tilgjengelig i samme kalkulator,noe som ikke er tilfellet i dag.

Departementets mener at det vil være behovfor systemer som sikrer god informasjonsutveks-ling. Videre må det foreligge en klar og tydeligansvarsfordeling mellom aktørene. Departemen-tet forutsetter at det vil være på plass hensikts-messige IKT-systemer som sikrer rett utbetalingav pensjon til rett tid, og at premiene fastsettes oginnkreves til rett tid. Videre må systemene bidratil god informasjon til enkeltmedlemmer og med-lemsvirksomheter.

5.7 Om begrepsbruken

Finans Norge uttaler at det er viktig av hensyn tilarbeidstakerne at sentrale begreper som har storbetydning for den enkeltes pensjonsrettigheter,har en tydelig definisjon slik at begrepene ikketolkes ulikt. Finans Norge legger til grunn atbegreper som ikke er nærmere omtalt eller presi-sert i høringsforslaget, viderefører dagens defini-sjoner.

SPK viser til at det ikke er konsekvent bruk avbegrepene pensjonsgrunnlag, lønn og inntekt, ogat det i tillegg er innført et nytt begrep i kapittel 8– «beregningsgrunnlag». SPK viser til at en forut-setning for kunne å kunne tilrettelegge for øktdigitalisering, er at man bruker ett og sammebegrep om det som i utgangspunktet er detsamme. God, konsekvent begrepsbruk gjør atman unngår misforståelser i dialogen med sam-handlere, og bidrar til bedre kommunikasjon medkunder og medlemmer.

OFP viser til at både avtalen og høringsnotateti stor grad benytter begrepene bruttoordning ogpåslagsordning eller varianter av disse. EtterOPFs oppfatning kan bruken av begrepet «ord-ning» være egnet til å skape en viss usikkerhetmed hensyn til om det fra partene og departemen-tets side er ment at bruttopensjonen og påslags-



pensjonen i offentlige tjenestepensjonsordningerer å anse som forskjellige pensjonsordninger. SlikOPF leser avtalen gir «bruttopensjon» og «påslags-pensjon» kun anvisning på to forskjellige modellerfor opptjening av alderspensjon innenfor de eksi-sterende offentlige tjenestepensjonsordningene.Disse pensjonsordningene gir også rett til andreytelser, blant annet etterlattepensjoner og uføre-pensjon. Således mener OPF det blir upresist åbenytte begrepene «ordninger» når det er tale omforskjellige opptjeningsmåter.

Departementet er enig i at det er viktig med enentydig og konsekvent begrepsbruk. Når eksi-sterende begreper ikke er nærmere presisert,betyr det at dagens definisjoner videreføres. Detbetyr også at eventuelle forskjeller mellom hvor-dan pensjonsleverandørene har operasjonalisertbegrepene kan videreføres.

Når departementet har benyttet begrepet«beregningsgrunnlag» i kapittel 8 i høringsnotatetom betinget tjenestepensjon, er det ikke for å inn-føre et nytt begrep i pensjonsreglene. Det gårfram av utkastet til lovtekst i høringsnotatet at detder er benyttet begrepet «pensjonsgrunnlag».Dette har vært brukt i regelverket for offentlig tje-nestepensjon siden loven av 1917. Begrepet er nådefinert i kapittel 3 i lov om Statens pensjons-kasse. Det går der fram av § 11 at pensjonsgrunn-laget nå er et løpende inntektsbegrep, mens detgår fram av § 15 at det ved pensjonering skal fast-settes et «gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag» nårbruttopensjonen skal beregnes. Departementetmener begrepet pensjonsgrunnlag er godt egnetfor å benyttes på beregningsgrunnlaget både forpåslagspensjon og betinget tjenestepensjon.

Begrepet «pensjonsordning» har ingen enty-dig definisjon. Det brukes i dag i litt ulike betyd-ninger som alle er godt innarbeidet. «Pensjons-ordning» benyttes dels som en samlebetegnelsepå de forsikringene ved alder, uførhet mv. som envirksomhet har. En offentlig tjenestepensjonsord-ning, i denne betydningen, skal omfatte alderspen-sjon, uførepensjon og ytelser til etterlatte. Menbegrepet brukes også om de enkelte ytelsene –alderspensjonsordning, uførepensjonsordning,mv. – der begrepet gir informasjon om hvilke til-feller ordningen dekker, men ikke nødvendigvisom hvordan dekningen er utformet. I tilleggbenyttes begrepet også som betegnelse på ulikeutforminger av de enkelte ytelsene. For alders-pensjon har begrepene bruttoordning og påslags-ordning vært benyttet om alderspensjon fraoffentlige tjenestepensjonsordninger, og begre-pet ordning benyttes også i pensjonslovene i pri-vat sektor. For eksempel benyttes begrepet «inn-

skuddspensjonsordning» i innskuddspensjons-loven.

5.8 Om økonomiske konsekvenser

Hovedorganisasjonen Virke viser til at det ihøringsnotatet varsles det at en i lovforslaget vilkomme med analyser av de økonomiske konse-kvensene for arbeidsgivere. Virke mener at det erlite tilfredsstillende at dette ikke er sett på ihøringsnotatet. Det er ikke redegjort for likvidi-tetsmessige eller regnskapsmessige konsekven-ser, som trolig vil variere mellom ulike virksomhe-ter som har offentlig eller «offentlig lik» tjeneste-pensjon, avhengig av «medlemsbestand». Virkeuttaler videre at forslaget ikke er en «sparere-form», da den nye pensjonsordningen er raus oginnebærer fortsatt høye kostnader. Forslaget inne-bærer en lang og komplisert overgangsperiode.Slik Virke vurderer det, trekker overgangsordnin-gene som foreslås (med blant annet kvalifiseringfor AFP, individuell garanti, overgangstillegg) iretning av økte kostnader i noen år, mens over-gang til oppsatt pensjonsrett trolig frigjør pen-sjonsmidler i mange virksomheter i året for innfø-ring (2020). Virke er således bekymret overhøringsnotatets manglende beskrivelse av kostna-der for arbeidsgivere – både kostnadene på kort,mellomlang og lang sikt. For Virkes medlemmersom skal fortsette med offentlig tjenestepensjon,forutsettes det at ekstra kostnader som følger avovergangsordningene dekkes av det offentlige.Samtidig gir den manglende innsikt i kostnadsni-vået med en ny offentlig tjenestepensjon en usik-kerhet for virksomheter som vurderer alternativepensjonsløsninger.

NHO viser til at selv om avtalepartene harpåpekt at den nye modellen for offentlig tjeneste-pensjon ikke skal være en «sparereform», er detviktig at ny modell er bærekraftig. NHO savnet inotatet grundigere beregninger og prognoser avde økonomiske konsekvensene for arbeidsgivere.Det er vanskelig å ta stilling til kostnadene all dentid det ikke er gjort beregninger. Ser man hen tilpensjonsordninger som omfattes av forslaget,utover Statens pensjonskasse, er det ingen infor-masjon eller vurdering av hva kostnadene forbedriftene, kommunene og institusjonene er.NHO mener det er viktig å få informasjon om hvasom er den reelle kostnaden for offentlig tjeneste-pensjon. NHO viser til at siden pensjonsforpliktel-sene for statlige virksomheter ikke fonderes, og atdet derfor ikke foretas noe forsikringsteknisk opp-gjør, kan det ikke fastlås om pensjonspremien på



14 prosent som statlige virksomheter fra og med2017 betaler, er tilstrekkelig.

Departementet viser til kapittel 16 for en nær-mere redegjørelse for de økonomiske konsekven-sene for arbeidsgivere, herunder konsekvensenefor kommunene.

5.9 Fleksibilitet for eldre årskull

Arbeidstakerorganisasjonene imøteser at det sna-rest innføres fleksibilitet også for personer somskal beholde dagens pensjonsordninger, og atdisse som et minimum bør få mulighet til å kombi-nere videre arbeid med uttak av tjenestepensjonfra 67 år. Dette kan etter organisasjonenes meningenkelt gjennomføres ved at fleksibiliteten for brut-topensjon som skal gjelde fra 1963-kullet etter 67år, også gis virkning for tidligere årskull. Arbeids-takerorganisasjonene påpeker videre at det ikkeforeslås endringer i samordningsreglene for demsom er født i 1962 eller tidligere og som står i jobbtil etter at forholdstall/justeringstall 1 er nådd.Organisasjonene uttaler at dette er sterkt urimeligog imøteser at dette løses i det videre arbeidet, nåsom det er klarlagt at 1962-kullet er det siste kulletsom vil rammes av denne samordningsregelen.

Lånekassen mener at årskullene 1959–1962 mågis en gradvis rett til å kombinere pensjon medmer arbeidsinntekt enn i nåværende ordning ogminst lik den reduksjonen i ytelse som skjer vedutfasing av garantitillegget. Forsvar offentlig pen-sjon peker på at det er urimelig at departementetikke foreslår endringer i samordningsregleneetter at man har nådd forholdstall/justeringstall 1for dem som er født i 1962 eller tidligere. En pri-vatperson uttaler at det er urimelig at årskullene1959–1962 ikke skal omfattes av de nye ordnin-gene. Vedkommende mener forslaget om at denye ordningene kun skal omfatte årskull født fraog med 1963 innebærer helt urimelig forskjellsbe-handling mellom årskull.

Departementet viser til at justeringer i sam-ordningsregelverket for dem som er født etter1953 var et tema i prosessen med partene i offent-lig sektor som ledet fram til avtalen 3. mars 2018.Det ble enighet om flere justeringer i forslaget tilnye samordningsregler som hadde vært påhøring, jf. punkt 8 i avtalen. Dette inkluderer enendring i reglene for levealdersjustering av brutto-pensjon som skal samordnes med alderspensjonfra folketrygden opptjent etter nye regler, noesom vil gi bedre pensjonsuttelling for dem somstår i arbeid etter 67 år. Dette punktet i avtalen blefulgt opp i Prop. 61 L (2017–2018), og nye regler

ble vedtatt av Stortinget i juni 2018, jf. lov 15. juni2018 nr. 30.

Arbeidstakerorganisasjonene krevde ytterli-gere økt fleksibilitet i prosessen som ledet til avta-len 3. mars 2018. Departementet konstaterer atorganisasjonene valgte å prioritere andre grupper,slik at dette ikke ble en del av avtalen.

Et representantforslag om endringer i samord-ningsloven ble behandlet i Stortinget 12. mars2019, jf. Dokument 8:46 L (2018–2019). Forslagetinnebar å begrense samordningsfradraget foralderspensjon fra folketrygden ved at det ikkeskal benyttes et lavere forholdstall enn 1,000 påsamordningsfradraget slik at tjenestepensjonenikke blir redusert for dem som står i jobb etter atde har kompensert for levealdersjusteringen. For-slaget fikk ikke flertall i Stortinget.

5.10 Om konkurranse i markedet

Finans Norge mener regelverket for ny pensjons-løsning må legge til rette for at Finans Norgesmedlemmer kan levere offentlig tjenestepensjonogså etter overgangen til nytt regelverk, i et mar-ked med konkurranse.

DNB Livsforsikring stiller seg bak høringsut-talelsen fra Finans Norge. Da saken er av storbetydning for DNBs rammebetingelser, har DNBen egen høringsuttalelse som i første rekke dreierseg om hvordan man kan sikre tilfredsstillendekonkurranse og et velfungerende marked. DNBviser til at KLP i dag er monopolist når det gjeldertilbud av forsikret offentlig tjenestepensjon. DNBer opptatt av at konkurransesituasjonen kan endreseg dersom det er vilje og evne til å gjøre nødven-dige tilpasninger i lov og regelverk som stimule-rer til nye aktører og konkurranse. Etter DNBssyn vil konkurranse være til fordel for både kom-munene og de ansatte i offentlig sektor, og det erbåde mulig og fornuftig å gjøre slike tilpasningerved innføringen av det nye tjenestepensjonspro-duktet fra 2020. DNB mener at det vil være uhel-dig og konkurransehemmende å forvente at en nypensjonsleverandør skal måtte tilby både ny oggammel tjenestepensjon som en pakkeløsning.

Storebrand Livsforsikring AS viser til at de til-bød forsikret kommunal tjenestepensjon fram til2012. De erfarte et ikke-fungerende marked, hvorkommunenes pensjonsanskaffelser bare unntaks-vis ble satt på anbud, og hovedregelen var ateksisterende avtaler med KLP ble videreført utenanbudskonkurranse. Storebrand uttaler at innfø-ringen av ny offentlig tjenestepensjon i 2020 kanlegge til rette for ny konkurranse i markedet for



forsikret kommunal tjenestepensjon. Det nye pro-duktet (påslagsmodellen) er betydelig enklereenn den gamle bruttoordningen, og på mangemåter mer lik ordningene som tilbys i privat sek-tor. Storebrand mener at innføringen av en ny ord-ning innebærer, både i seg selv og sett sammenmed endringene i 2011, en vesentlig endring avkommunenes kontrakter med KLP. Dermed utlø-ses plikt for kommunene til å gjennomføre offent-lige anbud etter anskaffelsesregelverket.

Departementet viser til at lovforslagene somfremmes i denne proposisjonen ikke har reglerom hvem som skal kunne tilby offentlig tjeneste-pensjon eller hvordan konkurransen i markedetskal eller bør reguleres. Departementet legger tilgrunn at kommunene selv velger sin pensjonsle-verandør innenfor rammen av hovedtariffavtalenog anskaffelsesregelverket.



6 Pensjonsordninger som omfattes av lovforslaget

6.1 Statens pensjonskasse

Lovforslagene gjelder blant annet lov 28. juli 1949nr. 26 om Statens pensjonskasse. Når det vises tillovforslag, er det lov om Statens pensjonskassedet siktes til. Som det framgår av punktene neden-for, vil lovforslaget også gjelde andre lovfestedetjenestepensjonsordninger. Disse forslagene vil iutgangspunktet være tilsvarende som etter lov omStatens pensjonskasse med mindre noe annetframgår.

6.2 Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

I høringsnotatet viste departementet til at parteneinnen apotekbransjen, Parat/Farmasiforbundet,Norges Farmaceutiske Forening, Spekter ogVirke, sammen med Apotekforeningen, var i dia-log om utfordringer ved dagens tjenestepensjons-ordning. Partene inngikk en avtale i mars 2018 ompartssamarbeid for å vurdere alternativer tildagens ordning og konsekvenser av en eventuellavvikling av lov om pensjonsordning for apotek-virksomhet mv. og aktuelle overgangsordninger iden forbindelse. I påvente av en avslutning pådenne prosessen, foreslo departementet i hørings-notatet endringer i lov om pensjonsordning forapotekvirksomhet mv. som tilsvarer det som bleforeslått av endringer i lov om Statens pensjons-kasse. Høringsnotatet viste imidlertid til at det kankomme justeringer i lovforslaget som ivaretar detpartene kommer fram til.

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser i sinhøringsuttalelse til at en samlet arbeidsgiverside iapoteksektoren avviser innføring av påslagspen-sjon i pensjonsordning for apotekvirksomhet mv(POA). Spekter påpeker i en felles uttalelse medApotekforeningen og Hovedorganisasjonen Virkeblant annet følgende:

«Apotekvirksomheter er ikke en del av offent-lig sektor og kommer derfor heller ikke innunder denne avtalen, med unntak av noen få

sykehusapotek som utgjør en liten del av apotek-virksomhetene.

Arbeidsgiversiden vil også ved denneanledning, som ved en rekke tidligere anled-ninger, påpeke at dagens pensjonsordning ikkeer tilpasset rammevilkårene apotekene i daghar. (…) Fra 2001 er apotekene en del av et frittmarked med fri etablering hvor det også erkonkurranse fra tilgrensende handelsvirksom-heter. (…)

Bl.a. som følge av dette er det nå helt nød-vendig at den særskilte pensjonsordningen forapotek oppheves og erstattes av den domine-rende pensjonsordningen i privat sektor somer innskuddspensjon.

Partene i apoteksektoren – Apotekforenin-gen, Spekter, Virke, Farmaceutene og Parat/Farmasiforbundet – har vært i konstruktivtsamarbeid om endring av tjenestepensjonsord-ningen (POA) det siste året. Partene er langt påvei enige om utfordringene knyttet til dagenspensjonsordning (POA), og om hva som kanvære gode alternativ. Partene har ikke vært istand til å avslutte det partssammensatte arbei-det, og er enige om å fortsette arbeidet ogsåinn i 2019.»

Norges Farmaceutiske Forening og Farmasiforbun-det/Parat gir på sin side uttrykk for at en omleg-ging av POA til en livsvarig påslagsordning, samtny AFP, løser utfordringene ved dagens pensjons-ordning og gir apotekansatte en trygg og god pen-sjonsordning også i framtiden. Organisasjonenemener også at en fortsatt felles pensjonsordningfor apoteksektoren sikrer mobilitet for arbeidsta-kerne og forhindrer muligheten for svekkede pen-sjonsrettigheter som følge av konkurranse.

Departementet viser til at partene ikke harkommet til enighet om en framtidig pensjonsløs-ning. Å innføre påslagspensjon nå, vil etter depar-tementets vurdering lett kunne sementere pen-sjonsordningen og oppfattes som at departemen-tet «velger» en løsning. Det foreslås derfor atdagens pensjonsordning videreføres inntil par-tene er kommet til enighet, det vil si at departe-



mentet ikke foreslår å innføre påslagspensjon ipensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Det foreslås imidlertid at bestemmelsene omutfasing av individuell garanti for årskullene1959–1962 inngår som § 8 d i loven, og at begrens-ningen som i dag gjelder for å kunne bli medlemav ordningen i § 2, blir opphevet.

6.3 Pensjonsordning for sykepleiere

Departementet foreslår endringer i lov 22. juni1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleieresom tilsvarer det som foreslås av endringer i lovom Statens pensjonskasse.

I sin høringsuttalelse viser Arbeidsgiverforenin-gen Spekter til at alle arbeidstakere i dag er omfat-tet av en tjenestepensjonsordning og kan ikke seat det lenger er argumenter for at sykepleiere skalha en annen pensjonsordning enn de øvrigeansatte i virksomheten har. Dette tilsier, etterSpekters oppfatning, at sykepleierpensjonslovennå oppheves. Storebrand Livsforsikring AS ber omat departementet i forbindelse med det viderearbeidet med å tilpasse sykepleierordningen til nyoffentlig tjenestepensjon, også tar hensyn til dekonkurransemessige aspektene når det gjeldervidere organisering av sykepleierordningen.

Departementet viser til at endringer i pen-sjonsordningen for sykepleiere ut over det somfølger av avtalen 3. mars 2018, ikke har vært temai denne høringsrunden og ligger for øvrig utenfordet foreliggende lovforslaget.

6.4 Pensjonsordning for ballett-dansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett

I høringsnotatet viste departementet til at de lavealdersgrensene som gjelder ved Den NorskeOpera & Ballett, tilsier at den nye påslagspensjo-nen ikke bør innføres for medlemmer av ope-rapensjonsordningen fra 2020. Det ble ihøringsnotatet foreslått at dagens tjenestepen-sjonsordning videreføres inntil videre. Høringsno-tatet viste til at siden loven i dag viser til lov omStatens pensjonskasse, kreves det en lovteknisktilpasning. Et forslag om en slik lovteknisk tilpas-ning inngår i lovforslaget.

Creo – forbundet for kunst og kultur støtterdepartementets forslag om at denne særskilte tje-nestepensjonsordningen videreføres inntil videre,og som en konsekvens av dette at påslagsmodel-

len ikke innføres for medlemmer av operapen-sjonsordningen fra 2020. ArbeidsgiverforeningenSpekter er også av den oppfatning at påslagsord-ningen ikke bør innføres i operapensjonsloven, ogat ny ordning for arbeidstakere som er omfattet avdenne loven, innføres etter at prosessen som eriverksatt av Kulturdepartementet er avsluttet.

Departementet registrerer at det ikke harkommet innvendinger mot forslaget om å videre-føre dagens ordning for ballettdansere, sangsolis-ter og korsangere ved Den Norske Opera & Bal-lett inntil videre. Så lenge det ikke er klart hva eteventuelt alternativ til dagens tjenestepensjons-ordning blir, legger Arbeids- og sosialdeparte-mentet til grunn at dagens lovfestede tjenestepen-sjonsordning skal videreføres.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for ballettdansere, sangsolister og korsan-gere ved Den Norske Opera & Ballett § 4 førsteledd.

Et medlem kan ha krav på et garantert pen-sjonsnivå etter lov om Statens pensjonskasse§ 24 b, likevel med særskilte krav til full tjeneste-tid. Departementet foreslår at utfasingen av detgaranterte pensjonsnivået for årskullene 1959–1962 som foreslås i lov om Statens pensjonskasse§ 24 c, jf. kapittel 13, også skal gjelde for dem somomfattes av operapensjonsordningen, se lovforsla-get § 4 tredje ledd.

6.5 Kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger

Reglene for kommunale og fylkeskommunale tje-nestepensjonsordninger framgår av tariffavtaleeller vedtekter. Det legges til grunn at lov-endringene som vedtas av Stortinget, følges opp iregelverket som gjelder for disse ordningene.

6.6 Pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune

Departementet viser til at det for folkevalgte ikommuner og fylkeskommuner kan opprettes enegen pensjonsordning i tråd med forskrift 22. april1997 nr. 375 om pensjonsordninger for folkevalgtei kommune eller fylkeskommune, gitt med hjem-mel i kommuneloven (lov 25. september 1992 nr.107 om kommuner og fylkeskommuner). Slikeordninger ble ikke omtalt i høringsnotatet. En slikpensjonsordning skal, dersom den opprettes,omfatte alle folkevalgte med verv av en viss stør-relse og være i samsvar med forskriften. Alders-



pensjon kan ikke være basert på en høyere opptje-ningsprosent eller være av annen art enn det somfølger av lov 16. desember 2011 nr. 60 om pen-sjonsordning for stortingsrepresentanter og regje-ringsmedlemmer (stortings- og regjeringspen-sjonsloven) kapittel 2. Uførepensjon og etterlatte-pensjon kan ikke være høyere eller av annen artenn det som følger av stortings- og regjeringspen-sjonsloven kapittel 5 og 6. Alternativet til en sær-skilt pensjonsordning for folkevalgte i samsvarmed forskriften, er den ordinære tjenestepen-sjonsordningen som kommunens eller fylkeskom-munens ansatte er omfattet av.

Gabler er den eneste av høringsinstansenesom viser til slike ordninger og påpeker at kom-muner og fylkeskommuner for sine folkevalgte fra2014 kan velge mellom en påslagsordning som erutformet i tråd med stortings- og regjeringspen-sjonsordningen eller kommunens ordinære tje-nestepensjonsordning. For dem som har valgtsistnevnte alternativ, antar Gabler at de folke-valgte skal behandles på samme måte som kom-munens ansatte fra og med 2020, ved at personerfødt før 1963 blir stående i bruttoordningen, menspersoner født etter 1962 skal over i påslagsordnin-gen. Fra 1. januar 2020 vil det dermed være toalternative påslagsordninger for folkevalgte medulike satser. Gabler ber departementet vurdereom det er behov for å foreta endringer i pensjons-ordningen for folkevalgte i kommuner og fylkes-kommuner.

Det er paralleller mellom pensjonsordningenesom gjelder folkevalgte i kommuner og fylkes-kommuner, og pensjonsordningen som gjelder forstortingsrepresentanter og regjeringsmedlem-mer. Denne likheten tilsier at det ikke gjøres inn-holdsmessige endringer i forskriften. Kommu-nene og fylkeskommunene står fritt til å velgeenten en særordning for folkevalgte eller den ordi-nære tjenestepensjonsordningen som kommu-nens eller fylkeskommunens ansatte er omfattetav. Departementet vurderer denne fleksibilitetensom hensiktsmessig. Departementet vil vurderenærmere eventuelle endringsbehov dersom kom-munesektoren anmoder om dette.

6.7 Pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen og pensjonsordning for høyesteretts-dommere

6.7.1 Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Lov om pensjonsordning for Stortingets ombuds-mann for forvaltningen omfatter dem som erutnevnt til stilling som Stortingets ombudsmannfor forvaltningen før 1. januar 2011. Et medlem avordningen kan ha krav på et garantert pensjons-nivå etter reglene i lov om Statens pensjonskasse§ 24 b, men likevel slik at for ombudsmenn somhar fire års tjenestetid, utgjør det garanterte pen-sjonsnivået 44 prosent av pensjonsgrunnlaget. Forhvert tjenesteår utover 4, til og med 8 tjenesteår,økes nevnte prosentsats med 3,5.

I høringsnotatet ble det ikke fremmet forslagom endringer i loven. Departementet foreslårimidlertid at utfasingen av det garanterte pen-sjonsnivået for årskullene 1959–1962 som foreslåsi lov om Statens pensjonskasse § 24 c, se kapittel13, også skal gjelde for dem som omfattes av lovom pensjonsordning for Stortingets ombudsmannfor forvaltningen. Ingen av dem som er omfattetav ordningen, er født i 1963 eller senere, og det erderfor ikke behov for andre endringer av loven.

6.7.2 Lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasse

Lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasseomfatter dem som er utnevnt til medlem av Høy-esterett før 1. januar 2011. Loven har særskiltebestemmelser om pensjon til disse dommerne.Blant annet følger det av § 2 at tjenestetiden vedpensjonsberegningen etter lov om Statens pen-sjonskasse forhøyes med inntil 15 år nårmedlemmet av Høyesterett fratrer sitt embeteetter fylte 67 år. Det følger også av loven at et med-lem av Høyesterett kan ha rett til garantert pen-sjonsnivå etter lov om Statens pensjonskasse § 24b, men likevel slik at det garanterte pensjonsni-vået for medlemmer med full tjenestetid er 57 pro-sent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlageter den fastsatte årlige godtgjørelsen.

I høringsnotatet ble det ikke fremmet forslagom endringer i loven. På samme måte som i lovom pensjonsordning for Stortingets ombudsmannfor forvaltningen, foreslås det at lov om Statenspensjonskasse § 24 c om utfasing av det garan-terte pensjonsnivået for årskullene 1959–1962, se



kapittel 13, også skal gjelde for dem som omfattesav høyesterettspensjonsloven.

Siden ordningen er opphevet for dem som erutnevnt til høyesterettsdommer etter 2010, er deten begrenset gruppe dommere som er født i 1963eller senere som ble utnevnt før 2011. Høyesteretthar opplyst at det er tre personer dette gjelder.Det er behov for å avklare nærmere hvordan til-leggsloven skal tilpasses for disse tre. Uten en til-pasning, er det uklart om de tre skal følge reglenefor bruttopensjon eller reglene for påslagspen-sjon.

Det er flere alternative løsninger. En løsninger å la de tre personene fortsette i bruttoordnin-gen på tilsvarende måte som for dem som er født i

1962 eller tidligere. En annen løsning er at de føl-ger reglene for påslagspensjon fra 2020. De sær-ordningene som gjelder i dag, vil da kunne inngåenten i beregningen av oppsatt bruttoberegnetalderspensjon for tiden før 2020 eller i beregnin-gen av påslagspensjon for tiden fra og med 2020.Det er fordeler og ulemper med de aktuelle alter-nativene. Departementet fremmer ikke et lovfor-slag nå. Saken vil bli ytterligere utredet og lagtfram for Stortinget senere. Det er nødvendig åendre loven for dem som er født i 1963 ellersenere, siden loven bygger på lov om Statens pen-sjonskasse. Departementet legger til grunn atendringen gis virkning fra 1. januar 2020.



7 Ny alderspensjon – Påslagspensjon


Det går fram av pensjonsavtalen av 3. mars 2018 atdagens bruttoordning skal erstattes av en påslags-ordning. Ordningen skal innføres fra 2020 foransatte som er født i 1963 eller senere. Det gårvidere fram at den nye ordningen skal ha følgenderegler:– Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopp-

tjening.– Påslagspensjon skal tjenes opp med en grunn-

sats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inn-tektsintervallet 0–12 G og en tilleggssats på18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1–12 G.

– Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjeningakkumuleres i en beholdning.

– Påslagspensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombine-res med arbeidsinntekt uten at pensjonen bliravkortet.

– Ved uttak av påslagspensjon, beregnes årligpensjon ved at beholdningen divideres med fol-ketrygdens delingstall.

– De som har minst ett års samlet tjenestetid, fåren oppsatt rett til påslagspensjon.

– Påslagspensjonen skal reguleres på sammemåte som alderspensjon fra folketrygden.

Departementet foreslår i punkt 7.2.3 opptjenings-regler for påslagspensjon. Det foreslås at påslags-pensjon tjenes opp med en grunnsats på 5,7 pro-sent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 ganger fol-ketrygdens grunnbeløp og en tilleggssats på 18,1prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12ganger grunnbeløpet. Departementet foreslår atdet er gjeldende grunnbeløp som skal legges tilgrunn. Ved deltidsstilling skal opptjeningenutgjøre en forholdsmessig del av opptjeningen foren fulltidsstilling. Departementet foreslår at opp-tjeningen skal skje løpende. Det foreslås også atdet skal gis opptjening i visse andre tilfeller, blantannet der et medlem har fratrådt med uførepen-sjon. Det foreslås at det gis pensjonsopptjeningfram til og med den måneden medlemmet fyller75 år og at opptjeningen akkumuleres i en påslags-beholdning.

Departementet foreslår i punkt 7.3.3 uttaks-regler for påslagspensjon. Det foreslås at påslags-pensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Det foreslåsat årlig påslagspensjon fastsettes på grunnlag avpåslagsbeholdningen på uttakstidspunktet ved atbeholdningen divideres med delingstallet påuttakstidspunktet for pensjonen. Dersom pen-sjonen ikke er tatt ut innen 75 år, foreslås det atpensjonen utbetales fra og med måneden etterfylte 75 år.

Det foreslås at påslagspensjon kan tas ut helteller delvis. Pensjonen graderes med 20, 40, 50,60, 80 eller 100 prosent. For å unngå lave utbeta-linger, foreslås det at årlig påslagspensjon minstmå utgjøre 30 prosent av folketrygdens grunnbe-løp for at det gis mulighet for gradert uttak. Der-som medlemmet mottar uførepensjon eller mid-lertidig uførepensjon, kan summen av uføregradog uttaksgraden for påslagspensjon ikke overstige100 prosent. Det foreslås at pensjonsgraden kanendres en gang i året, og at det ellers gis mulighettil å ta ut full pensjon og til å stanse uttaket. Detforeslås at reglene for omregning ved endring ipensjonsgrad eller stans av pensjon knyttes til til-svarende regler for alderspensjon fra folketryg-den. Det samme gjelder omregning av påslags-pensjon ved opptjening etter pensjonsuttak.

Departementet foreslår i punkt 7.4.3 regler forregulering av påslagspensjon i tråd med reguler-ing av alderspensjon fra folketrygden.

7.2 Opptjening av pensjon

7.2.1 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

Påslagsbeholdning

I avtalen går det fram at den enkelte arbeidstakerspensjonsopptjening skal akkumuleres i en behold-ning. Dette tilsvarer utformingen av ny alderspen-sjon i folketrygden.

I høringsnotatet ble det foreslått at en påslags-beholdning skal danne grunnlaget for å beregneårlig påslagspensjon. Det ble videre foreslått atpåslagsbeholdningen skal bygges opp ved sum-



men av all pensjonsopptjening i påslagsordningen.I høringsnotatet ble det videre foreslått at detteskal skje ved at pensjonsgrunnlaget multipliseresmed fastsatte opptjeningsprosenter og tilførespåslagsbeholdningen. Det ble foreslått at pen-sjonsopptjeningen skal tilføres påslagsbehold-ningen årlig.

Opptjeningssatsene

I en påslagsordning skjer pensjonsopptjeningenved at et opptjeningsgrunnlag multipliseres medfastsatte opptjeningssatser og tilføres behold-ningen. I avtalen fra 3. mars går det fram atopptjeningssatsene i påslagsordningen skal væreen grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunn-laget i inntektsintervallet 0–12 G og en tilleggssatspå 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1–12 G.

Pensjonsgrunnlag

Definisjonen av pensjonsgrunnlaget endres ikke,og departementet foreslo i høringsnotatet at pen-sjonsgrunnlaget fortsatt skal være den fastearbeidsinntekten i det arbeidsforholdet som girrett til medlemskap. Dette innebærer at bestem-melsene som framgår av kapittel 3 i lov om Sta-tens pensjonskasse også vil gjelde for påslagsord-ningen, med unntak av § 15 og § 14 andre ledd.

Opptjening gjennom året

I høringsnotatet pekte departementet på at detikke går fram av avtalen hvordan opptjeningenskal skje for medlemmer som har endringer i pen-sjonsgrunnlaget i løpet av året, for medlemmersom jobber deltid eller for medlemmer som kunjobber deler av et kalenderår. For medlemmersom i løpet av et kalenderår får endret pensjons-grunnlag, jobber deltid, bytter stilling eller jobberi offentlig sektor kun deler av året, vil pensjons-opptjeningen for et gitt kalenderår være avhengigav hvordan opptjeningen gjennom året skjer.Dette skyldes tilleggssatsen for inntekt i interval-let 7,1–12 G som gjør at samlet opptjeningssats erlavere for pensjonsgrunnlag opp til 7,1 G enn forpensjonsgrunnlag i inntektsintervallet 7,1–12 G.

Departementet foreslo i høringsnotatet at opp-tjeningen skal skje løpende. Departementet fore-slo at opptjeningen for en periode med uforandretpensjonsgrunnlag skal fastsettes som det opptjen-ingen ville ha vært dersom vedkommende haddehatt dette grunnlaget et helt kalenderår, dividertpå 365 og multiplisert med antall dager i perioden.Departementet foreslo videre at for medlemmer

med deltidsstilling skal den løpende opptjeningenutgjøre en forholdsmessig del av det opptjeningenville vært dersom medlemmet hadde hatt fulltids-stilling.

Videre foreslo departementet, i tråd med avta-len, at det gis opptjening til påslagspensjon fram til75 år.

Opptjening på grunnlag av uførepensjon

I høringsnotatet foreslo departementet at uføreskal tjene opp påslagspensjon på grunnlag av pen-sjonsgrunnlaget for uførepensjonen, justert foruførepensjonens utbetalingsgrad.

I avtalen fra 3. mars går det fram at spørsmåletom hvor lenge uføre skal tjene opp påslagspen-sjon, utsettes til etter at Stortinget har vedtattreglene i folketrygden. Det ble vist til at departe-mentet vil komme tilbake med forslag om hvorlenge uføre skal tjene opp rett til påslagspensjon.

Pensjonsopptjening ved ulønnet permisjon

Departementet la i høringsnotatet til grunn at per-misjon uten lønn som gir rett til pensjonsgivendetjenestetid med hjemmel i lov om Statens pen-sjonskasse § 20 første ledd bokstav d, også skal gipensjonsopptjening i påslagsordningen, men vistetil at reglene teknisk må tilpasses at alderspen-sjonsordningen legges om.

Departementet foreslo at det gis opptjening tilpåslagspensjon ved ulønnet permisjon ved at pen-sjonsgrunnlaget i stillingen legges til grunn somopptjeningsgrunnlag i permisjonstiden. Ved delvispermisjon foreslo departementet at pensjons-grunnlaget skal justeres forholdsmessig. Departe-mentet foreslo også en justering av dagens lov-tekst gjennom at ordene «tjenestemenneneshovedsammenslutninger» erstattes av «hoved-sammenslutningene». Forslaget til endring er enspråklig oppdatering og innebærer ingen realitets-endring.

7.2.2 Høringsinstansenes syn

Innmelding og medlemskap

KLP viser til at det både etter avtalen og etter for-slaget i høringsnotatet gis pensjonsopptjeningfram til og med 75 år. Samtidig er det uttalt atdagens innmeldingsregler i offentlig tjenestepen-sjon ikke skal endres. KLP peker på at det i dag erregler som unntar personer fra medlemskap ioffentlig tjenestepensjonsordning. Både i lov omStatens pensjonskasse (§ 8) og lov om pensjons-



ordningen for sykepleiere (§ 3 a) er det krav om åoppnå fem års tjenestetid fram til aldersgrensenfor å bli innmeldt. Tilsvarende krav i kommunalsektor er tre år. Dette betyr at personer som fallerinn under nevnte unntaksregler, ikke vil ha mulig-heten til å tjene opp påslagspensjon. Når det i nyordning foreslås regler om minstekrav på ett årfor oppsatt påslagspensjon, mener KLP at departe-mentet bør vurdere om dagens unntaksregler formedlemskap bør endres.

SPK er av samme oppfatning og viser til at ensom starter å jobbe i medlemspliktig stilling etter65 år, uansett ikke vil få rett til alderspensjon selvom han står i stilling til 75 år. SPK mener at det ergrunn til å se på den øvre, alminnelige aldersgren-sen på 70 år. Alternativt kan kravet endres til tre årfor bruttopensjon og ett år for påslagspensjon.

Påslagsbeholdning og opptjeningssatsene

Høringsinstansene har i liten grad uttalt seg omopptjeningssatsene og forslaget om at opptje-ningen skal akkumuleres i en pensjonsbeholdning.NHO uttaler imidlertid at man i offentlig sektorhar avtalt å legge seg på et pensjonsnivå som sværtfå bedrifter i privat sektor kan unne seg.

Pensjonsgrunnlag

Selv om det i høringsnotatet er slått fast at detikke er lagt opp til endringer i innholdet i begre-pet «pensjonsgrunnlag», er det mange høringsin-stanser som har kommentert dette og også påpektulike problemstillinger knyttet til begrepet. Noentar til orde for en ny vurdering av hva som skalinngå i pensjonsgrunnlaget.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det ikkeer avtalt å endre hvordan pensjonsgrunnlaget skalfastsettes. Etter organisasjonenes oppfatning, erikke omtalen i høringsnotatet helt beskrivende forgjeldende regler, da en rekke faste og variable til-legg gjennom tariffavtaler er gjort pensjonsgi-vende. De viser til at det er ulike regler i staten ogoffentlig sektor for øvrig. Organisasjonene uttalerat beskrivelsen om at pensjonsgrunnlaget skalvære den faste arbeidsinntekten i det arbeidsfor-holdet som gir rett til medlemskap står i motstridtil avtaler og praksis og lett kan misoppfattes slikdet står i høringsnotatet. Organisasjonene viserellers til at partene i hovedtariffavtalen i staten harsatt ned en partssammensatt arbeidsgruppe for åvurdere pensjonsgrunnlaget i staten.

SPK viser til at de med dagens regelverk harutfordringer knyttet til hva som skal være pen-sjonsgivende tillegg. Spesielt gjelder dette virk-

somhetenes rapportering av faste og variable pen-sjonsgivende tillegg. Så lenge definisjonen av pen-sjonsgrunnlaget ikke endres, er det derfor etønske om at SPK får et tydeligere regelverk forhva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Alterna-tivt ser SPK fram til en ny vurdering av hva somskal inngå i pensjonsgrunnlaget, for eksempel iutgangspunktet etter samme modell som i folke-trygden.

KLP viser til at det i dag er lov/tariffavtalersom regulerer hva som er pensjonsgivende til-legg. Dette gjelder i både statlig og kommunalsektor. KLP legger til grunn at samme inntektsom i dag er pensjonsgivende i tjenestepensjons-ordningen skal gi opptjening i påslagsordningen.KLP bemerker at når det i lovforslaget § 6-2 førsteledd vises til at § 14 andre ledd i lov om Statenspensjonskasse ikke skal gjelde for påslagsbehold-ningen, betyr dette at begrensningen om samletpensjonsgrunnlag på 12 G i påslagsordningenikke vil gjelde dersom man har to eller flerearbeidsgivere. KLP registrerer at dette er en utvi-delse av dagens regler om maksimalt 12 G somsamlet pensjonsgrunnlag.

NITO viser til at bruken av begrepet «pen-sjonsgrunnlag» i forslaget til § 6-2 ikke bidrar tilnoen entydig begrepsbruk, fordi samme begrepda brukes i helt forskjellige sammenhenger.NITO foreslår at man i stedet bør bruke betegnel-sen «opptjeningsgrunnlag».

Forsvar offentlig pensjon peker på at spørs-målet om pensjonsgivende tillegg ikke er berørt ipensjonsavtalen, men at det bør tas opp mellompartene for å komme fram til en løsning der allefaste tillegg blir pensjonsgivende også i offentligsektor.

Pensjonistforbundet peker på det samme nårdet gjelder variable tillegg, og mener det bør vur-deres å endre hvordan pensjonsgrunnlaget skaldefineres, eller eventuelt andre tiltak som sikreren pensjonsopptjening som står i forhold til deninntekten arbeidstakeren faktisk har mottatt.


SPK støtter departementets forslag om løpendeopptjening og mener dette er en fornuftig løsning.SPK viser til at høringsnotatet foreslår at opptjenin-gen skal skje løpende, men legges til beholdningenen gang i året. SPK mener at formuleringen her børvære: «opptjeningen skal skje løpende og legges tilbeholdningen». Med hvilken frekvens den enkeltepensjonsleverandøren ønsker å oppdatere behold-ningen, bør være valgfritt, ifølge SPK. Nærmereregelverk bør eventuelt fastsettes i forskrift.



KLP støtter også denne løsningen da den sik-rer at dagens modell for premie- og reservebereg-ning og finansieringsmodell kan videreføres. KLPuttaler imidlertid at hvis pensjonen skal tjenes oppkontinuerlig, kan ikke pensjonsbeholdningen opp-dateres årlig etterskuddsvis. KLP legger derfor tilgrunn at siste setning i § 6-2 femte ledd ikke knyt-ter seg til pensjonsopptjeningen, men til denårlige justeringen av påslagspensjonen etter uttakav pensjon. KLP mener at denne etterskuddsvisejusteringen er ivaretatt av lovforslagets § 6-5, ogsiste setning i § 6-2 femte ledd kan derfor fjernes.

Også OPF støtter departementets forslag tilløsning for opptjening gjennom året, og menerdette er den mest hensiktsmessige måten å gjøreopptjeningen på. OPF ser likevel grunn til åpåpeke følgende:

«I forslag til ny § 6-2 femte ledd i lov om Statenspensjonskasse er det foreslått at opptjeningenfor hver periode med uforandret pensjons-grunnlag fastsettes ved at pensjonsgrunnlagetmultipliseres med antall dager i perioden ogdivideres med 365. OPF mener det ikke er nød-vendig å presisere i regelverket hvilket antalldager året skal deles inn i. Dette fordi tjeneste-pensjonsleverandørene opererer med forskjel-lige periodiseringsfaktorer for et år. Således vilen konkret angivelse av antall dager kunne føretil dyptgripende systemtekniske endringer ogresultatet for medlemmet vil uansett ikke bliendret.»

KS, Finans Norge og Gabler gir uttrykk for detsamme. KS påpeker at det er flere viktige hensynsom må ligge til grunn for hvordan opptjeningenperiodiseres. De viktigste hensynene er å unngåurimelige utslag for enkeltindividers pensjonsret-tigheter, samt at beregningsreglene ikke må med-føre uforholdsmessige administrative byrder forarbeidsgiver. Gjeldende praksis for periodiseringav opptjening er et resultat av en avveining mel-lom ulike hensyn, og er ikke omstridt. Bestem-melsen om løpende opptjening som departemen-tet foreslår, vil kunne gi opphav til usikkerhet medhensyn til hvilken periodisering som skal gjeldefor timelønnede, korte vikariater og merarbeidutover fast avtalt arbeidstid. KS mener på dennebakgrunnen at periodiseringen av opptjeningenikke er egnet for lov- eller forskriftsregulering, ogat forslaget om løpende opptjening derfor bør fra-falles. For øvrig støtter KS forslaget om at opptje-ning i en deltidsstilling utgjør en forholdsmessig

del av opptjeningen for en fulltidsstilling, da enslik detaljering er nødvendig for å unngå urime-lige utslag for enkeltindividers pensjonsopptje-ning.


Arbeidstakerorganisasjonene uttaler at det må pre-siseres at grunnlaget for opptjening av påslags-pensjon skal reguleres årlig med lønnsveksten,noe som etter deres oppfatning ikke er tydelig ihøringsnotatet.

SPK viser til at departementet vil komme til-bake med forslag om hvor lenge uføre skal tjeneopp rett til alderspensjon i påslagspensjonen. Medtanke på implementering og betjening av medlem-mer, bør dette, etter SPKs syn, være avklart innen2021.

KLP legger til grunn at delvis uføre som fårøkt uføregrad, får med seg opptjening ut fra pen-sjonsgrunnlaget i reststillingen som den sistedelen av uførepensjonen er beregnet ut fra. KLPstøtter at opptjeningen skal reduseres for demsom er delvis uføre og har inntekt ved siden avpensjonen. I lovteksten er dette uttrykt gjennomhenvisning til både uføregrad og utbetalingsgrad.Begrepet «uføregrad» er etter KLPs syn overflø-dig ved siden av utbetalingsgraden, og bør derforfjernes i § 6-2 andre ledd. KLP påpeker videre atutbetalingsgraden sier hva størrelsen på utbetal-ingen av uførepensjon er, og er ikke alltid etuttrykk for pensjonistens faktiske inntektstap.Inntektsgrensen i uføreordningen inneholder etfribeløp (0,4 G) for dem som har uføretrygd frafolketrygden. Mange uførepensjonister har ogsårett til en økt inntektsgrense på grunn av karriere-utvikling. Når inntektsgrensen er økt på grunn avdisse elementene, påvirker dette utbetalingsgra-den og dermed også opptjeningen til alderspen-sjon. På denne måten vil en uførepensjonist få opp-tjening til alderspensjon også ut fra selve fribelø-pet og karriereutviklingen som ligger i inntekts-grensen. Noen uførepensjonister vil dermedkunne få en bedre opptjening til alderspensjon,enn om de ikke hadde et fribeløp eller karriereut-vikling. De vil også kunne få en bedre opptjeningenn personer som ikke er uføre. KLP viser til atberegning og utbetaling av uførepensjonen erbasert på hva pensjonisten forventes å tjene. Opp-tjeningen til alderspensjon må derfor justeres iforbindelse med etteroppgjøret av uførepensjon,det vil si når en vet hva riktig pensjonsutbetalingble i det foregående kalenderåret.



Opptjening ved ulønnet permisjon

Arbeidstakerorganisasjonene støtter forslaget omat pensjonsopptjening ved ulønnet permisjon iutgangspunktet vil være pensjonsgrunnlaget i stil-lingen ved permisjonstidspunktet. Organisasjo-nene kan imidlertid ikke se at lovforslaget har iva-retatt enigheten i pensjonsavtalens punkt 2, sisteledd om at ulønnet utdanningspermisjon gir pen-sjonsopptjening i påslagsordningen når arbeidsgi-ver vurderer at utdanningen er relevant for sittkompetansebehov.

KLP registrerer at lovforslaget er i overen-stemmelse med hvordan reglene er i statlig sektori dag. Samtidig bemerkes det at lovforslaget inne-bærer en utvidelse av avtalen, som har spesifisertat det er ulønnet utdanningspermisjon som skal giopptjening. KLP støtter ellers forslaget om at deter pensjonsgrunnlaget i stillingen som med-lemmet har permisjon fra som legges til grunn forpensjonsopptjening.

OPF legger til grunn at den avtalte permisjons-bestemmelsen, etter ordlyden i avtalen, også skalgjelde i kommunal sektor.

SPK skriver at det ikke framkommer hvordanopptjeningsgrunnlaget ved ulønnet permisjon skalreguleres. Det bør tydeliggjøres hvorvidt det skalvære likt for alle opptjeningsårene, eller om detved ulønnet permisjon skal reguleres medlønnsveksten.

Styret i pensjonsordningen for sykepleiere uttalerat lovforslaget etter deres mening ikke gjenspeilerdet som er avtalt mellom partene i denne ordnin-gen, hvor rett til pensjonsopptjening under permi-sjon er begrenset til utdanningspermisjon. Samti-dig er det ikke i avtalen uttrykt noen forutsetningom at rett til opptjening under permisjon må værefastsatt i en tariffavtale. Styret reiser derfor spørs-mål om hvorfor dette forutsettes i lovforslaget.Når loven åpner for at partene i tariffavtale kanbeslutte at tid under ulønnet permisjon skal kunnegi pensjonsopptjening, framstår det etter styretssyn som merkelig at en slik avtale må aksepteresav styret.

7.2.3 Departementets vurdering og forslag

Innmelding og medlemskap

For å bli medlem av Statens pensjonskasse, er deti dag et krav at det er minst fem år igjen til alders-grensen. Det er en tilsvarende bestemmelse forsykepleierpensjonsloven og i pensjonsordning forapotekvirksomhet mv. I KS-området er arbeidsta-kere som ved aldersgrensen ikke vil få en samlet

pensjonsgivende tjenestetid på minst tre år unn-tatt fra medlemskap.

I høringsnotatet ble det ikke foreslått endrin-ger i disse bestemmelsene. Både SPK og KLP beri sine høringssvar departementet om å vurdere åendre dagens unntaksregler for medlemskap foreldre arbeidstakere. Det vises til at det er avtalt atdet skal gis pensjonsopptjening fram til 75 år, og atdet da er uheldig å knytte innmeldingsreglene tilaldersgrensen. Det vises også til at det er avtalt etminstekrav på ett år for å rett til oppsatt påslags-pensjon.

Departementet deler SPK og KLPs syn om atdagens unntaksregler for medlemskap framstårsom urimelige, særlig når det for påslagspensjongis pensjonsopptjening fram til 75 år. Departemen-tet foreslår derfor at dagens unntaksregler formedlemskap for personer med kort tid til alders-grensen oppheves. Det foreslås at bestemmelsenogså oppheves i sykepleierpensjonsordningen og ipensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Departementet opprettholder forslaget frahøringen om å justere dagens lovtekst i § 20 førsteledd bokstav d gjennom at ordene «tjenestemen-nenes hovedsammenslutninger» erstattes av«hovedsammenslutningene». I tillegg foreslås til-svarende endring i § 11 første ledd andre punk-tum. Forslaget til endring er en språklig oppdate-ring og innebærer ingen realitetsendring.

Se punkt 7.2.4 om utformingen av lov-endringer.

Påslagsbeholdning

Høringsinstansene har i liten grad uttalt seg omforslaget om at opptjeningen skal akkumuleres ien pensjonsbeholdning og at pensjonsopptjen-ingen skjer ved at pensjonsgrunnlaget multiplise-res med fastsatte opptjeningsprosenter og tilførespåslagsbeholdningen.

I høringsnotatet foreslo departementet at pen-sjonsopptjeningen skal tilføres påslagsbehold-ningen årlig. SPK mener det bør være valgfritt forden enkelte pensjonsleverandøren hvor hyppig deønsker å oppdatere beholdningen. KLP skriver atdersom opptjeningen skal skje løpende, bør ogsåpensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbehold-ningen løpende.

Departementets forslag i høringsnotatet om atpensjonsopptjeningen skal tilføres påslagsbehold-ningen årlig var ment å regulere med hvilken fre-kvens påslagspensjonen skal justeres etter uttak.Departementet ser, slik også KLP påpeker, atdette er ivaretatt gjennom lovforslagene for uttakav påslagspensjon, og ser derfor ingen grunn til å



lovfeste hvor hyppig ny pensjonsopptjening skaltilføres påslagsbeholdningen. Departementetforeslår derfor at påslagsbeholdningen skal dannegrunnlaget for å beregne årlig påslagspensjon ogat påslagsbeholdningen er summen av all pen-sjonsopptjening i påslagsordningen.


Opptjeningssatsene

I høringsnotatet viste departementet til at opptje-ningssatsene går fram av pensjonsavtalen fra 3.mars og foreslo i lovforslaget at opptjeningssat-sene settes til 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget iinntektsintervallet 0–12 G og en tilleggssats på18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1–12 G.

De fleste høringssvarene har ikke kommen-tert forslagene om opptjeningssatser, og departe-mentet opprettholder forslagene fra høringsnota-tet om en opptjeningssats på 5,7 prosent av pen-sjonsgrunnlaget opp til 12 ganger folketrygdensgrunnbeløp og en tilleggssats på 18,1 prosent avpensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 gangergrunnbeløpet. Departementet foreslår at det ergjeldende grunnbeløp som skal legges til grunn.


Pensjonsgrunnlag

Selv om det i høringsnotatet ble slått fast at inn-holdet i begrepet pensjonsgrunnlag ikke skalendres, har mange høringsinstanser likevel kom-mentert dette. I lovforslaget ble det foreslått atpensjonsgrunnlaget for påslagspensjon skal fast-settes etter kapittel 3 i lov om Statens pensjons-kasse, unntatt bestemmelsene i § 14 andre leddom samlet pensjonsgrunnlag ved flere arbeidsfor-hold og § 15 om beregning av gjennomsnitts-grunnlag.

Arbeidstakerorganisasjonene mener at omtaleni høringsnotatet ikke er dekkende for gjeldenderegler, da en rekke faste og variable tillegg gjen-nom tariffavtaler er gjort pensjonsgivende. Depar-tementet leser uttalelsen fra Arbeidstaker-organisasjonene dithen at dette gjelder omtalen avpensjonsgrunnlag i høringsnotatet og ikke selvelovforslaget.

Departementet ser at formuleringen ihøringsnotatet om at pensjonsgrunnlaget fortsattskal være den faste arbeidsinntekten i det arbeids-forholdet som gir rett til medlemskap, kan lesessom at departementet foreslår en innsnevring av

hva som skal være pensjonsgivende. Dette harikke vært departementets intensjon med formu-leringen. Departementet har ikke ment å så tvilom at de faste og variable tilleggene som gjennomtariffavtaler er gjort pensjonsgivende også skalgjelde for påslagspensjon. Departementet presise-rer derfor at det er samme inntekt som i dag erpensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen,som skal gi opptjening til påslagspensjon.

KLP viser til at departementets forslag om at§ 14 andre ledd i lov om Statens pensjonskasseikke skal gjelde for påslagsbeholdningen betyr atbegrensningen om samlet pensjonsgrunnlag på12 G ikke vil gjelde dersom man har to eller flerearbeidsgivere. KLP registrerer at dette er en utvi-delse av dagens regler. Departementet er innfor-stått med at dette kan være en utvidelse sammen-lignet med dagens regler for dem som samtidighar to eller flere arbeidsgivere i offentlig sektor,men ikke for tilfeller hvor et medlem har en stil-ling i offentlig sektor parallelt med en stilling i pri-vat sektor. Prinsipielt mener departementet atbegrensningen om at det ikke gis opptjening forpensjonsgrunnlag som samlet overstiger 12 Gdersom man har to eller flere arbeidsgivere, ogsåburde gjelde for påslagspensjon. Dette vil imidler-tid være administrativt krevende ved at årlig opp-tjening da må koordineres gjennom overførings-avtalen. Departementet viser til at en slik begren-sning vil omfatte få personer både fordi de flestekun har én arbeidsgiver og at de fleste har inntek-ter som er klart lavere enn 12 G. Departementetmener derfor at det administrative merarbeidettaler klart mot å ha en begrensning om at samletpensjonsgrunnlag ikke kan overstige 12 G for per-soner som har to eller flere arbeidsgivere medoffentlig tjenestepensjon.

§ 15 inneholder bestemmelser om fastsettelseav gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag ved varier-ende arbeidstid samt bestemmelser om hvordanpensjonsgrunnlaget skal fastsettes når arbeidsta-ker tidligere har hatt høyere pensjonsgrunnlagenn på pensjoneringstidspunktet. § 14 andre leddinneholder bestemmelser om summering av pen-sjonsgrunnlag ved flere, samtidige arbeidsfor-hold. Departementet viser til at disse bestemmel-sene blir overflødige for påslagspensjon. Departe-mentet opprettholder derfor forslaget frahøringsnotatet om at bestemmelsene som fram-går av kapittel 3 i lov om Statens pensjonskasseogså skal gjelde for påslagsordningen, med unn-tak av § 15 og § 14 andre ledd.





I høringsnotatet viste departementet til at det ikkegår fram av avtalen hvordan opptjeningen skalskje for medlemmer som har endringer i pen-sjonsgrunnlaget i løpet av året, for medlemmersom jobber deltid eller for medlemmer som kunjobber deler av et kalenderår. I høringsnotatetviste departementet til at opptjeningen enten kanskje koordinert eller isolert for hvert enkelt stil-lingsforhold.

I høringsnotatet skrev departementet at detble lagt vekt på følgende forhold:– at samlet opptjening som offentlig ansatt skal

være uavhengig av om opptjeningen har skjeddi en eller flere ulike ordninger.

– at verdien av opptjening i en offentlig ordningskal være uavhengig av om annen opptjeninghar skjedd i en offentlig eller i en privat tjenes-tepensjonsordning.

– at regelverket bør utformes slik at det ikke blirnødvendig med koordinering mellom ulikeordninger.

De fleste høringsinstansene støtter departemen-tets forslag om løpende opptjening. Enkelte harimidlertid pekt på at tjenestepensjonsleverandør-ene opererer med forskjellige periodiseringsfakto-rer for et år og at en konkret angivelse av antalldager i et år vil kunne føre til dyptgripende sys-temtekniske endringer.

KS påpeker at beregningsreglene ikke måmedføre uforholdsmessige administrative byrderfor arbeidsgiver, og viser til at gjeldende praksisfor periodisering av opptjening er et resultat av enavveining mellom ulike hensyn, og er derfor ikkeomstridt. KS er av den oppfatning at departemen-tets forslag om løpende opptjening, vil kunne giopphav til usikkerhet med hensyn til hvilken peri-odisering som skal gjelde for timelønnede, kortevikariater og merarbeid utover fast avtalt arbeids-tid.

Departementet ser at det gjennom detaljer-ingsgraden i lovforslaget kan stilles spørsmål omregelverket er ment å føre til endringer med hen-syn til hvordan pensjonsgrunnlaget for arbeidsta-kere uten fast avtalt arbeidstid, korte vikariatereller for merarbeid ut over fast avtalt arbeidstid,skal fastsettes og rapporteres. Departementet harikke hatt til hensikt å endre hvordan arbeidsgi-vere skal melde inn ansatte i pensjonsordningene.Departementet har heller ikke hatt til hensikt åendre hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes ograpporteres for arbeidstakere uten fast avtalt

arbeidstid, korte vikariater eller for merarbeid utover fast avtalt arbeidstid. For timelønnede, vika-rer og fast ansatte som arbeider utover den fastestillingen, legger departementet til grunn at med-lemskapet oppdateres etterskuddsvis og med denperiodiseringen som praktiseres i dag.

Departementets vurdering er at detaljerings-graden som ble foreslått i høringsnotatet er unød-vendig. Departementet foreslår derfor at opptje-ningen skal skje løpende og at endring av pen-sjonsgrunnlag skal gis effekt fra virkningstids-punktet. Sammenlignet med forslaget i høringsno-tatet, innebærer dette forslaget ingen endringerfor ansatte med en fast avtalt arbeidstid. Opptje-ningen for en periode med uforandret pensjons-grunnlag, vil da være det opptjeningen ville havært dersom vedkommende hadde hatt dettegrunnlaget et helt kalenderår vektet med hvorstor del av året vedkommende har hatt dettegrunnlaget.

Departementet legger til grunn at for arbeids-takere uten fast avtalt arbeidstid («timelønnede»),med korte vikariater eller med merarbeid ut overfast avtalt arbeidstid, gis endringer effekt etter-skuddsvis når medlemskapet oppdateres, medden periodiseringen som praktiseres i dag.

Departementet registrerer at høringsinstan-sene er positive til forslaget om at den løpendeopptjeningen for medlemmer med deltidsstillingskal utgjøre en forholdsmessig del av det opptjen-ingen ville vært dersom medlemmet hadde hattfulltidsstilling, og departementet opprettholderforslaget fra høringsnotatet.

KLP tolker ordlyden i lovforslaget § 26 b førsteledd slik at opptjeningen på grunnlag av fast lønnog variable tillegg skal behandles likt for personermed deltidsstilling og ber departementet klar-gjøre om dette er en riktig tolkning. Departemen-tet kan bekrefte at KLPs tolkning er riktig. Slikdepartementet ser det, følger dette av formuler-ingen i høringsnotatet om at opptjening ved deltidskal utgjøre en forholdsmessig del av opptjenin-gen for en fulltidsstilling. Forslaget må ses på bak-grunn av at påslagsordningen har alleårsopptje-ning slik at de variable tilleggene vil stå i forholdtil stillingsandelen.

Høringsinstansene har ikke hatt synspunkterpå forslaget om at det gis opptjening til påslags-pensjon fram til 75 år. Departementet oppretthol-der forslaget fra høringsnotatet om at det gis opp-tjening til påslagspensjon fram til og med denmåneden en fyller 75 år.





I høringsnotatet foreslo departementet at uføreskal tjene opp påslagspensjon på grunnlag av pen-sjonsgrunnlaget for uførepensjonen. Departemen-tet foreslo videre at opptjeningen skal reduseresforholdsmessig når uføregraden eller utbetalings-graden er lavere enn 100 prosent.

KLP har pekt på at inntektsgrensen i uførepen-sjonen inneholder et fribeløp for dem som haruføretrygd fra folketrygden og at forslaget ihøringsnotatet vil gi opptjening til alderspensjonogså ut fra selve fribeløpet. Noen uførepensjonis-ter vil dermed kunne få en bedre opptjening tilalderspensjon enn om de ikke hadde et fribeløp,og noen vil kunne få en bedre opptjening enn per-soner som ikke er uføre. KLP peker også på atberegning og utbetaling av uførepensjon er basertpå hva pensjonisten forventes å tjene. Dette betyr,med departementets forslag i høringsnotatet, atopptjeningen til alderspensjon må justeres i for-bindelse med etteroppgjøret, det vil si når en vethva riktig pensjonsutbetaling ble i det foregåendekalenderåret.

Departementet ser at lovforslaget i høringsno-tatet har noen utilsiktede effekter, jf. merknadenefra KLP. Departement har sett hen til hvordanopptjeningen til alderspensjon for uføre er utfor-met i folketrygden. Departementet ser at opptje-ningen både blir enklere (en slipper etterskudds-vis endring i forbindelse med etteroppgjøret) ogmer rettferdig (en får likebehandling av personermed og uten fribeløp) dersom opptjeningen skjeruten å ta hensyn til utbetalingsgraden.

Departementet foreslår derfor at opptjeningved mottak av uførepensjon skal skje på grunnlagav pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen erberegnet av. For å unngå at fribeløpet i seg selv giropptjening til påslagspensjon og at opptjeningenmå korrigeres i forbindelse med etteroppgjøret,foreslår departementet at for perioder hvor etmedlem har hatt annen opptjening enn opptjeningved mottak av uførepensjon, skal opptjening pågrunnlag av uførepensjonen reduseres medannen opptjening. Opptjening på grunnlag avuførepensjon skal også reduseres ved annen opp-tjening av påslagspensjon i andre offentlige tjenes-tepensjonsordninger. Dersom uføregraden erlavere enn 100 prosent, skal opptjening på grunn-lag av uførepensjonen ikke overstige opptjeningpå grunnlag av pensjonsgrunnlaget for uføre-pensjonen, justert for den faktiske uføregraden.

Arbeidstakerorganisasjonene har uttalt at detmå presiseres at grunnlaget for opptjening avpåslagspensjon skal reguleres årlig med

lønnsveksten, noe som etter deres oppfatningikke er tydelig i høringsnotatet. Slik departemen-tet ser det, følger det av lovforslaget at pensjons-grunnlaget skal reguleres med lønnsveksten,ettersom pensjonsgrunnlaget som uførepen-sjonen er beregnet av reguleres med lønns-veksten.


Opptjening ved ulønnet permisjon

Departementet la i høringsnotatet til grunn at per-misjon uten lønn, som gir rett til pensjonsgivendetjenestetid etter dagens regler i Statens pensjons-kasse, også skal gi pensjonsopptjening i påslags-ordningen. I lovforslaget for lov om Statens pen-sjonskasse var dette formulert ved at det gis pen-sjonsopptjening for den tid medlemmet har permi-sjon uten lønn, eller på annen måte midlertidighar fratrådt tjenesten, og hvor det ved tariffavtalemellom staten og hovedsammenslutningene erbestemt at tiden skal gi pensjonsopptjening.

KLP registrerer at lovforslaget er i overen-stemmelse med hvordan reglene er i statlig sektori dag, men har bemerket at lovforslaget innebæreren utvidelse av avtalen, som spesifiserer at det erulønnet utdanningspermisjon som skal gi opptje-ning. Departementet er enig med KLP i at lovfor-slaget innebærer pensjonsopptjening også forandre permisjoner enn utdanningspermisjon, ogat avtalen kun omhandler utdanningspermisjon.Departementet vurderer imidlertid ikke at detteer en utvidelse av intensjonen i avtalens formu-lering om utdanningspermisjon. Slik departemen-tet ser det, er pensjonsavtalens punkt 2 siste leddment å utvide hvilke permisjoner som gir rett tilpensjonsopptjening sammenlignet med dagensregler, ikke begrense hvilke permisjoner som girrett til pensjonsopptjening.

Departementet legger til grunn at pensjonsav-talens punkt 2 siste ledd følges opp i regelverketsom gjelder for kommunale og fylkeskommunaletjenestepensjonsordninger.

Lovforslaget som gjaldt pensjonsordning forsykepleiere var i høringsnotatet utformet ettermønster av lov om Statens pensjonskasse. Det varlagt inn en forutsetning om at tariffavtalen vargodkjent av styret i pensjonsordningen.

Styret i pensjonsordningen for sykepleiere uttalerat lovforslaget etter deres mening ikke gjenspeilerdet som er avtalt mellom partene, hvor rett til pen-sjonsopptjening under permisjon er begrenset tilutdanningspermisjon. Samtidig er det ikke i avta-len uttrykt noen forutsetning om at rett til opptje-



ning under permisjon må være fastsatt i en tariff-avtale. Styret reiser derfor spørsmål om hvorfordette forutsettes i lovforslaget. Når loven åpnerfor at partene i tariffavtale kan beslutte at tidunder ulønnet permisjon skal kunne gi pensjons-opptjening, framstår det etter styrets syn sommerkelig at en slik avtale må aksepteres av styret.

Departementet foreslår for Statens pensjons-kasses del at det gis opptjening av påslagspensjonfor den tid medlemmet har ulønnet utdannings-permisjon når arbeidsgiver vurderer at utdannin-gen er relevant for stillingen, og for tid i ulønnetpermisjon, eller som midlertidig fratrådt, for tilfel-ler hvor dette følger av tariffavtale inngått medhovedsammenslutningene. For pensjonsord-ningen for sykepleiere er lovforslaget begrensettil ulønnet utdanningspermisjon som arbeidsgi-ver vurderer er relevant for stillingen. I samsvarmed uttalelsen fra styret i pensjonsordningen forsykepleiere, er den delen av høringsforslaget somgjaldt pensjonsopptjening for tid med ulønnet per-misjon eller som midlertidig fratrådt som følge avtariffavtale tatt ut av lovforslaget.

Det har ikke kommet innvendinger mot for-slaget om at opptjeningen i påslagsordningen vedulønnet permisjon gis ved at pensjonsgrunnlaget istillingen skal være opptjeningsgrunnlag i permi-sjonstiden. SPK mener at det ikke framkommerhvordan opptjeningsgrunnlaget i ulønnet permi-sjon skal reguleres. Departementet viser til at der-som pensjonsgrunnlaget i stillingen et medlemhar permisjon fra øker, for eksempel gjennom sen-trale lønnsforhandlinger, skal det økte pensjons-grunnlaget legges til grunn, på lik linje med med-lemmer som ikke er i permisjon, og at det derforikke er behov for en egen bestemmelse for regule-ring av pensjonsgrunnlaget i ulønnet permisjon.Departementet opprettholder derfor forslaget omat opptjeningen av påslagspensjon skal skje pågrunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen sommedlemmet har permisjon fra eller har midler-tidig fratrådt. Departementet foreslår videre atved delvis permisjon skal opptjeningen utgjøre enforholdsmessig del av opptjeningen ved hel per-misjon.


Uførepensjon og pensjon til etterlatte barn og ekte-feller

Både uførepensjon, enke- eller enkemannspen-sjon og barnepensjon beregnes i dag med

utgangspunkt i pensjonsgrunnlag og tjenestetid.Pensjonsgrunnlag er beskrevet i kapittel 3 i lovom Statens pensjonskasse og tjenestetid erbeskrevet i kapittel 4. Departementet kan ikke seat innføringen av ny alderspensjon gjør det nød-vendig å justere lovene for uførepensjon, enke-eller enkemannspensjon eller barnepensjon, medett unntak.

§ 35 i lov om Statens pensjonskasse inne-holder en begrensningsregel for dem som mottaregen alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonog samtidig har rett til bruttoberegnet enke- ellerenkemannspensjon som reduseres ved inntekt(såkalt behovsprøvd enke- eller enkemanns-pensjon). Begrensningsregelen innebærer at pen-sjonene ikke skal overstige et beløp som svarer til60 prosent av summen av den gjenlevendes ogden avdødes alderspensjoner. Avdødes alders-pensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag ogtjenestetid som er lagt til grunn for enke- ellerenkemannspensjonen. Det overskytende beløpetskal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjo-nen.

60-prosentbegrensningen tar ikke utgangs-punkt i hvor mye alderspensjon som blir utbetaltfra tjenestepensjonsordningen, men i bruttoalderspensjon før fradrag for alderspensjon fra fol-ketrygden. I påslagspensjonsordningen blir utbe-talingen fra tjenestepensjonsordningen beregnetuavhengig av folketrygden, og er derfor vesentliglavere enn dagens brutto alderspensjon. Entilsvarende 60-prosentbegrensning for påslags-pensjon vil derfor ikke være like begrensende.Departementet ser at dette gjør det nødvendig ågjøre lovtekniske endringer eller presiseringer forberegning av enke- eller enkemannspensjon forårskull født fra og med 1963 for dem som mottaregen alderspensjon og som i tillegg har rett tilbruttoberegnet enke- eller enkemannspensjon.

Departementet kommer tilbake med lovfor-slag for beregning av enke- og enkemannspensjoni disse tilfellene.

Det er også behov for regler om samordningav enke- og enkemannspensjon fra offentlige tje-nestepensjonsordninger med alderspensjon frafolketrygden etter nye regler. Departementetkommer tilbake med forslag til nødvendige lov-endringer.

Departementet foreslår at det presiseres i § 35at alderspensjon er alderspensjon beregnet etterbruttopensjonsreglene, det vil si etter kapittel 5.




7.2.4 De enkelte lovforslagene

7.2.4.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer ide lovfestede offentlige tjenestepensjonsordning-ene i tråd med forslagene i punkt 7.2.3. Endringeri lov om Statens pensjonskasse og lov om pen-sjonsordning for sykepleiere behandles i punk-tene 7.2.4.2 og 7.2.4.3. Når det gjelder pensjons-ordning for apotekvirksomhet mv. vises det tilpunkt 7.2.4.4 og til avsnitt 6.2 foran.

7.2.4.2 Lov om Statens pensjonskasse

Bestemmelsene om medlemskap i lov 28. juli 1949nr. 26 om Statens pensjonskasse har begrens-ninger i retten til medlemskap for den som ved til-settingen har kort tid igjen aldersgrensen for stil-lingen. Det følger av § 8 første ledd at den som harmindre enn fem år i igjen til aldersgrensen ikkeblir medlem av Pensjonskassen, med mindre ved-kommende har vært medlem tidligere, slik atsamlet medlemskap overstiger minstegrensen.Departementet foreslår at bestemmelsen opphe-ves.

Departementet foreslår at ordene «tjenes-temennenes hovedsammenslutninger» erstattesav «hovedsammenslutningene» i § 20 første leddbokstav d. Tilsvarende endring foreslås i § 11 før-ste ledd andre punktum. Forslaget til endring eren språklig oppdatering og innebærer ingen reali-tetsendring.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 8 første ledd og § 20 første ledd bok-stav d.

Departementet foreslår enkelte endringer ibestemmelsene om pensjonsgrunnlag i kapittel 3.Det foreslås å erstatte «Den pensjonsgivende inn-tekt» i § 14 første ledd med «Pensjonsgrunn-laget», samtidig som det tas inn en bestemmelseom begrensning i pensjonsgrunnlaget for betingettjenestepensjon. Videre foreslås det å presisere atbegrensningen i pensjonsgrunnlaget på 12 G vedflere stillinger ikke skal gjelde pensjon etter kapit-tel 5 a, med unntak av oppsatt pensjon for tjeneste-tid før 2020. Det foreslås også at de særskiltebestemmelsene i § 15 om fastsetting av pensjons-grunnlaget når medlemmet har hatt varierendearbeidstid, tidligere har hatt høyere pensjons-grunnlag eller når medlemmet har hatt flere stil-linger samtidig, ikke skal gjelde pensjon etterkapittel 5 a, med unntak av oppsatt pensjon for tje-nestetid før 2020.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse §§ 14 og 15.

Departementet foreslår for øvrig at bestem-melsene om ny offentlig tjenestepensjon tas inn inytt kapittel 5 a i lov om Statens pensjonskasse, ogat kapitlet får overskriften «Alderspensjon –påslagspensjon mv.». I § 26 a om virkeområdetslås det fast at kapitlet gjelder for medlemmer fødti 1963 eller senere. Dagens alderspensjonsregler,som fortsatt skal gjelde for medlemmer født i 1962eller tidligere, framgår av kapittel 5. Det foreslåsat dette kapitlet får overskriften «Alderspensjon –bruttopensjon.».

Reglene om opptjening av ny alderspensjon(påslagspensjon) foreslås gitt i § 26 b. Pensjonenskal tjenes opp i en påslagsbeholdning, og det mågis nærmere regler for hvordan opptjeningen skalskje. Det er lønnen i medlemspliktig stilling (pen-sjonsgrunnlaget) som danner grunnlaget for opp-tjening, og det følger av forslaget til hovedregeleni første ledd at alderspensjon tjenes opp med engrunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlagetopp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp og entilleggssats på 18,1 prosent av pensjonsgrunnlagetmellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Det gispensjonsopptjening fram til og med månedenmedlemmet fyller 75 år. Videre presiseres det atdet er gjeldende grunnbeløp som legges til grunn,og at opptjeningen ved deltidsstilling utgjør en for-holdsmessig del av opptjeningen for en fulltidsstil-ling.

Pensjonsopptjening på annet grunnlag ennetter hovedregelen følger av bestemmelsene i § 26b andre og tredje ledd. I andre ledd videreføresprinsippet om at tid med midlertidig uførepensjoneller uførepensjon skal gi pensjonsopptjening, detvil si på grunnlag av pensjonsgrunnlaget som ufø-repensjonen er beregnet av. Det presiseres at opp-tjeningen reduseres forholdsmessig når uføre-graden er lavere enn 100 prosent, og at slik opp-tjening skal reduseres med eventuell annen sam-tidig opptjening. Etter § 26 b tredje ledd gis detopptjening for den tid medlemmet har ulønnetutdanningspermisjon, når arbeidsgiver vurdererat utdanningen er relevant for stillingen. Videregis det etter samme ledd pensjonsopptjening forden tid medlemmet har annen permisjon utenlønn eller på annen måte midlertidig har fratrådttjenesten og hvor det ved tariffavtale inngått medhovedsammenslutningene er bestemt at tiden skalgi pensjonsopptjening. Det er pensjonsgrunnlageti stillingen som medlemmet har permisjon fraeller midlertidig har fratrådt, som legges til grunnfor slik opptjening. Det går videre fram av lovfor-slaget at opptjeningen skal skje forholdsmessigved delvis permisjon.



Endelig følger det av forslaget til § 26 b fjerdeledd at opptjeningen skal skje løpende, slik atendringer gis effekt fra virkningstidspunktet og atpensjonsopptjeningen akkumuleres i en påslags-beholdning.

Departementet foreslår også at ordet «kapitel»i kapitteloverskriftene erstattes med ordet «kapit-tel».

Innføringen av påslagspensjon gjør det ogsånødvendig med en justering av § 35 som gir reglerom den øvre grensen for summen av egen alders-pensjon eller uførepensjon i kombinasjon medenke- eller enkemannspensjon. I andre ledd fram-går det at summen av alderspensjon og ektefelle-pensjon ikke skal overstige et beløp som svarer til60 prosent av summen av den gjenlevendes ogden avdødes alderspensjoner. I forslaget til lov-endring blir det presisert at alderspensjon i dennesammenheng er alderspensjon beregnet etterbruttopensjonsreglene, det vil si etter kapittel 5.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse kapitteloverskriftene, § 26 a, § 26 b og§ 35 første ledd.

7.2.4.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert ilov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i storetrekk sammenfallende med reglene i lov om Sta-tens pensjonskasse. Departementet foreslår at til-svarende bestemmelser som foreslått for Statenspensjonskasse i punkt 7.2.4.2, så langt de passer,gjøres i lov om pensjonsordning for sykepleiere.Det presiseres at opptjening ved ulønnet permi-sjon her er begrenset til utdanningspermisjon.

I tråd med dette foreslås det at bestemmelseneom ny offentlig tjenestepensjon tas inn i nytt kapit-tel 4 a i lov om pensjonsordning for sykepleiere.Kapitlet vil gjelde for medlemmer født i 1963 ellersenere.

Departementet foreslår også at romertallene ikapitteloverskriftene gjennomgående erstattes avarabiske (vanlige) tall.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere kapitteloverskriftene, § 3 før-ste ledd bokstav a, § 11 a, § 11 b og § 20 førsteledd bokstav a.

7.2.4.4 Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. erregulert i lov 26. juni 1953 nr. 11. Regelverket er istore trekk sammenfallende med reglene i lov omStatens pensjonskasse. Departementet foreslår at

tilsvarende endring som er foreslått i lov om Sta-tens pensjonskasse § 8 første ledd gjøres i lov ompensjonsordning for apotekvirksomhet mv. Depar-tementet foreslår også at romertallene i kapittel-overskriftene gjennomgående erstattes av ara-biske (vanlige) tall, og at ordet «kapitel» i kapittel-overskriftene erstattes med ordet «kapittel». For-slaget omfatter også en språklig oppdatering av§ 26 første ledd første punktum ved at «lov om fol-ketrygd» erstattes med «folketrygdloven». Forøvrig vises til avsnitt 6.2 foran.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for apotekvirksomhet mv. § 2 første ledd,§ 26 første ledd første punktum og kapittelover-skriftene.

7.3 Uttak av påslagspensjon


Krav til medlemstid for rett til alderspensjon

Det går fram av avtalen fra 3. mars 2018, at de somhar minst ett års samlet tjenestetid skal få en opp-satt rett til påslagspensjon. Det er i dag et minste-krav til opptjeningstid på tre år for å få rett til pen-sjon dersom et medlem fratrer stillingen før pen-sjonering. Dersom et medlem pensjoneres framedlemspliktig stilling, er det ikke noe minste-krav til tjenestetid.

Departementet foreslo i høringsnotatet at min-stekravet til opptjeningstid for å få rett til en opp-satt pensjonsrett fra den nye ordningen settes tilett år. Departementet foreslo videre at det ikkeskal være noe minstekrav til tjenestetid for å fåpensjon når et medlem tar ut pensjon fra en med-lemspliktig stilling.

I høringsnotatet presiserte departementet atreduksjonen i kravet til opptjeningstid for å få retttil oppsatt påslagspensjon ikke skal medføre enutvidet rett til oppsatt uførepensjon.

Fleksibelt uttak av alderspensjon

I høringsnotatet foreslo departementet at alders-pensjon fra den nye ordningen skal kunne tas utfleksibelt fra 62 år etter samme prinsipp som forden fleksible alderspensjonen fra folketrygden.Det innebærer blant annet at den enkelte selv kanvelge når pensjonen skal tas ut etter 62 år. Depar-tementet foreslo at årlig alderspensjon skal fram-komme ved å dividere påslagsbeholdningen medfolketrygdens delingstall ved uttaksalder. Detteinnebærer at årlig pensjon blir høyere jo senere



den tas ut, og at opptjente pensjonsrettigheter girom lag lik samlet alderspensjon over utbetalings-perioden, uavhengig av når den enkelte velger å taut pensjonen. Bruken av folketrygdens delingstallinnebærer også at påslagspensjonen blir leveal-dersjustert: økende levealder i befolkningen girlavere årlig pensjon for gitt uttaksalder.

Pensjonsavtalen inneholder ingen nærmerekonkretisering av rammene for fleksibilitet iuttaksreglene, men departementet viste ihøringsnotatet til at alderspensjon fra offentlig tje-nestepensjon er et supplement til alderspensjonfra folketrygden og at behovet for fleksibilitet vilvære godt ivaretatt dersom påslagspensjonen kantas ut med samme fleksibilitet som folketrygden.Departementet foreslo derfor at alderspensjon fraden nye ordningen skal kunne tas ut med 20, 40,50, 60, 80 eller 100 prosent. Departementet fore-slo videre at uttaksgraden kan endres én gang iåret, det vil si med tolv måneders mellomrom, ogat det ellers gis mulighet til å ta ut full pensjon ogtil å stanse uttaket på samme måte som i folke-trygdens alderspensjon. Departementet foresloogså at påslagspensjonen automatisk utbetalesmed 100 prosent fra og med måneden etter fylte75 år.

I høringsnotatet foreslo departementet atpåslagspensjon ikke skal kunne tas ut når manmottar en 100 prosent uførepensjon, men atpåslagspensjon kan tas ut så lenge summen avuføregraden og uttaksgraden av påslagspensjonikke overstiger 100 prosent.

Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon

For folketrygdens alderspensjon gis pensjonentidligst fra måneden etter den måneden da kravetble satt fram. Departementet foreslo i høringsno-tatet at tilsvarende regler skal gjelde for den nyealderspensjonen, ved at påslagspensjonen gis tid-ligst fra og med måneden etter melding om uttakav pensjon ble gitt. Alderspensjonen kan tidligsttas ut med virkning fra måneden etter at et med-lem har fylt 62 år.

Etter dagens regler løper pensjonen utmåneden etter dødsmåneden. Dersom avdødeetterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligereen måned. Når et medlem dør uten at alderspen-sjonen er begynt å løpe og vedkommende veddødsfallet heller ikke mottok midlertidig uførepen-sjon eller uførepensjon, skal det etter gjeldenderegler, dersom medlemmet etterlater seg ektefelle,utbetales et beløp svarende til en måneds alders-pensjon regnet som om avdøde med uforandretgrunnlag hadde stått i tjenesten til 67 år.

I høringsnotatet argumenterte departementetmot å videreføre prinsippet om at tjenestepen-sjonen skal utbetales lenger for dem som etter-later seg ektefeller og viste til at offentlig tjeneste-pensjon har egne ordninger for gjenlevende ekte-feller, enke- og enkemannspensjon, som skal iva-reta inntektssikringen for gjenlevende. Departe-mentet foreslo at påslagspensjon skal løpe utmåneden etter dødsmåneden. Departementetforeslo heller ikke særregler i tilfeller der et med-lem dør uten at alderspensjonen er begynt å løpe.

Omregning ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon

I høringsnotatet argumenterte departementet forat det kan være hensiktsmessig at reglene foromregning av pensjonen ved endring av pensjons-grad og stans av pensjon knyttes til tilsvarenderegler for alderspensjon fra folketrygden. Depar-tementet foreslo at dersom pensjonsgradenendres, skal pensjon under utbetaling først leggestilbake i påslagsbeholdningen. Dette gjøres ved åmultiplisere pensjonen med delingstallet påendringstidspunktet. Deretter beregnes ny pen-sjon ut fra en andel av samlet påslagsbeholdningsom tilsvarer den nye uttaksgraden.

Omregning av alderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak

I høringsnotatet viste departementet til at det kanvære hensiktsmessig at reglene for påslagspen-sjonen, også når det gjelder omregning av alder-spensjon ved opptjening etter pensjonsuttak, base-res på tilsvarende regler som gjelder for alders-pensjon fra folketrygden. Departementet foresloat personer som har tatt ut hel alderspensjon, fårny opptjening tillagt den løpende pensjonen. Pen-sjonsopptjening etter uttak av hel alderspensjonregnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstal-let på omregningstidspunktet, og legges til pen-sjonen som allerede løper. Omregninger foretasmed virkning fra 1. januar året etter at ny opptje-ning har skjedd.

Departementet foreslo videre at opptjeningetter uttak av delvis alderspensjon tilføres påslags-beholdningen. Forslaget innebærer at pensjons-opptjening etter uttak av gradert pensjon kommertil utbetaling dersom uttaksgraden endres, foreksempel i forbindelse med overgangen fra delvistil hel pensjon. Den nye opptjeningen vil da tilleg-ges årlig pensjon ved å benytte delingstallet påtidspunktet for gradsendringen.




Avrunding av tjenestetid

Høringsnotatet vurderte ikke hvilke avrundings-regler for tjenestetid som skal gjelde for minste-kravet til tjenestetid for å få rett til oppsatt påslags-pensjon. Flere høringsinstanser har påpekt at detbør presiseres hvilke avrundingsregler som skalgjelde, eventuelt om minstekravet gjelder abso-lutt.


KLP legger til grunn at overføringsavtalen mågjelde både ved utbetaling av samlet pensjon, ogved vurderingen av oppfyllelse av vilkår for tjenes-tetid der det er aktuelt. For å sikre et enhetligregelverk og pensjonssystem for alle elementene iny påslagsordning, mener KLP derfor at overfø-ringsavtalen også må gjelde ved vurdering av ett-årskravet for oppsatt alderspensjon. Det betyr atdet er samlet tjenestetid hos forskjellige arbeidsgi-vere/ordninger som må ligge til grunn ved vurde-ringene av om ettårskravet er oppfylt, og at lovtek-sten derfor bør endres.

Arbeidstakerorganisasjonene, Gabler og NITOgir uttrykk for det samme. Arbeidstakerorganisa-sjonene viser for øvrig til at det i høringsnotatet erlagt til grunn at kravet til medlemstid for å få retttil oppsatt uføre- og etterlattepensjon skal videre-føres med tre år. Organisasjonene kan ikke se atdette er en naturlig oppfølging av avtalen, ogmener kravet til ett års tjenestetid også skal gjeldefor retten til oppsatt uføre- og etterlattepensjon.De uttaler at det virker uhensiktsmessig å ha ulikekrav til opptjeningstid i ulike ytelser.

Fleksibelt uttak av alderspensjon

Flere av høringsinstansene uttrykker en vissskepsis til den store graden av fleksibilitet somdet er lagt opp til. Blant annet uttaler Gabler:

«Gabler vil innledningsvis bemerke at det leg-ges opp til en svært stor grad av fleksibilitet nårdet gjelder uttak av de ulike elementene i dennye pensjonsordningen. Påslagspensjon ogoppsatt bruttopensjon kan tas ut gradert påsamme måte som i NAV, dvs. i 20 prosentsintervaller samt i 50 prosent. Pensjonen kan itillegg stanses etter uttak og startes på nyttsenere. Videre har ikke lovforslaget noenbestemmelser om at noen av de ulike elemen-tene må tas ut samtidig. Det vises til at mangeårskull vil ha en rekke komponenter i sin pen-

sjon: Påslagspensjon, oppsatt bruttopensjon,AFP/betinget tjenestepensjon, overgangstil-legg og 2011-tillegg. En person med rett til 5 avdisse elementene vil iht. det foreliggende lov-forslag kunne ta ut hvert enkeltelement påulike tidspunkt. Dette vil være krevende åhåndtere og medføre kompliserte pensjonsbe-regninger, og det vil også være utfordrende å gimedlemmene korrekt informasjon om hvilkevalgmuligheter som finnes. Gabler ber depar-tementet vurdere å begrense fleksibilitetennoe.»

Gabler viser ellers til at lave uttaksgrader kan gisvært lave pensjonsutbetalinger, og mener det børvurderes om det skal settes en nedre grense forhvor lav pensjonen kan bli ved gradert uttak. Detsamme påpeker Statens pensjonskasse og mener atdet derfor bør fastsettes regler for når påslagsbe-holdningen kan utbetales som et engangsbeløp,samt eventuelt regler for omregning til en kortereutbetalingsperiode.

Oslo kommune stiller også spørsmål ved fleksi-biliteten, og Den Norske Aktuarforening mener påsin side at reglene for fleksibelt uttak av alders-pensjon bør være like i offentlig og privat sektor.KLP påpeker at for at en enklere skal kunne hånd-tere en samlet utbetaling, er det nødvendig medendringer i det foreslåtte regelverket. KLP menerdepartementet bør vurdere å stille krav om samti-dig uttak av alle alderspensjonsytelsene (påslags-pensjon, bruttopensjon, betinget tjenestepensjonog 2011-tillegget) og ha lik fleksibilitet i uttaksgra-der for alle alderspensjonsytelser, etter sammeregler som i folketrygden. KLP spør hvorfor detskal være en begrensning på 100 prosent vedkombinasjon av uførepensjon og påslagspensjon ioffentlig tjenestepensjon og uttaler videre:

«KLP viser også til at det å kunne ta ut pensjo-nen før 67 år gir økt fleksibilitet for den enkelte.Blant yrkesaktive er det mange som tar utalderspensjon i folketrygden før 67 år, noe somviser at denne muligheten er verdsatt. Verdienav å ha denne muligheten vil trolig være størrefor uføre ettersom de i gjennomsnitt har lavereforventet levealder enn de yrkesaktive.»

Pensjonistforbundet er av samme oppfatning ogkan ikke se noen gode argumenter for at uføreskal få redusert sine muligheter for uttak sam-menlignet med hva andre har.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) peker på at deter viss forskjell i den foreslåtte fleksibilitetenavhengig av hvilket pensjonselement det er tale



om, noe som etter OPFs oppfatning er uheldig, dadet skaper mye kompleksitet og gjør det vanskeli-gere for det enkelte medlem i tjenestepensjons-ordningen å orientere seg om sine rettigheter.OPF mener derfor det bør kreves likt uttak av deforskjellige pensjonselementene den enkelte harrett til. OPF er enig i at det bør være anledning tilå kombinere uttak av alderspensjon fra tjeneste-pensjonsordningen med uførepensjon fra tjeneste-pensjonsordningen, men gir uttrykk for at det måstilles krav til at det samlede uttaket er 100 pro-sent.

Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon – utbe-talingsperiode

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at innstram-mingen av hvor lenge alderspensjon utbetales veddødsfall ikke var en del av forhandlingene, ogmener at reglene må videreføres som i dag. Deskriver at forslaget kniper inn en måneds pen-sjonsutbetaling til svært mange offentlig ansatteog er en innstramming de ikke aksepterer.Ytelsen er et viktig bidrag til omstilling ved tap avektefelle i en husholdning. Det presiseres atdenne rettigheten i dagens ordning er en brutto-ytelse, som også i framtidig påslagsordning måivaretas for ikke å reduseres i verdi. Forsvaroffentlig pensjon og NITO er av samme oppfatning.

SPK og Gabler påpeker de praktiske konse-kvensene av at ulike ytelser opphører til ulik tid,og SPK viser til at dette vil komplisere implemen-teringen i systemet og kommunikasjonen om pen-sjon til ektefelle, arvinger eller dødsbo.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver videre atforslaget i høringsnotatet vil innebære en ytterli-gere innstramming når det gjelder starttidspunk-tet for pensjonen, ved at pensjonen først kan løpefra måneden etter man har meldt uttak av pensjonog etter fylte 62 år. Organisasjonene uttaler at deter vanskelig å akseptere at pensjonen ikke lengerskal løpe fra den dagen man fyller 62, slik dagensregler tilsier og som gir rett til pensjon fra det tids-punkt man ikke lenger oppebærer lønn. Arbeids-takerorganisasjonene mener at det er sterke argu-menter for at pensjonsytelsen følger tidspunktetfor fratreden selv om nytt pensjonssystem åpnerfor uttak av pensjon uavhengig av fratreden. Erman født tidlig i en måned, risikerer man å ståuten inntekt eller pensjon fram til neste måned.Arbeidstakerorganisasjonene kan ikke støtte etforslag som innebærer at medlemmer kan ståuten inntekt i en så lang periode. Deres kommen-tarer gjelder også tidspunktet for uttak og opphør

av AFP, overgangstillegg mv. Forsvar offentlig pen-sjon er av samme mening.

Omregning ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon og omregning ved opptjening etter pensjons-uttak

Få høringsinstanser har uttalt seg om dette.Gabler påpeker at de offentlige tjenestepensjons-ordningene tilsynelatende skal legge ny opptje-ning til løpende pensjon i januar året etter at opp-tjeningen har skjedd, mens dette etter folketrygd-loven § 20-17 tredje ledd skal skje i januar åretetter at inntekten er lignet, som er året etter atinntekten ble opptjent. Gabler viser i denne forbin-delse til at den store fleksibiliteten som det leggesopp til, vil kreve betydelige investeringer i system-utvikling for å kunne omregne løpende pensjonerog oppdatere påslagsbeholdningene maskinelt.

SPK viser til forslaget til lov om Statens pen-sjonskasse § 6-5 andre ledd om at ny opptjeningetter uttak av delvis pensjon vil bli lagt til pensjo-nen først ved endring av uttaksgrad. Det vises tilfolketrygdloven § 20-17 andre ledd, der det gårfram at opptjente rettigheter i slike tilfeller ogsåkan tillegges pensjonen dersom medlemmet selvber om det. SPK ser behov for tilsvarende reglerfor påslagspensjon.


Avrunding av tjenestetid

Høringsnotatet har ikke omtalt hvilke avrundings-regler for tjenestetid som skal gjelde for minste-krav til tjenestetid for rett til oppsatt påslagspen-sjon. Flere høringsinstanser har påpekt at det børpresiseres hvilke avrundingsregler som skalgjelde, eventuelt om minstekravet skal gjeldeabsolutt slik som i dagens ordning.

Departementet er enig i at det bør presisereshvilke avrundingsregler som skal gjelde og fore-slår at tjenestetid etter kapittel 5 a måles i år ogfastsettes med én desimal. En arbeidstaker somhar vært medlem i for eksempel 350 dager vil dafå fastsatt tjenestetiden til 1,0 år. Departementetmener det er hensiktsmessig med ett mål på tje-nestetid og foreslår derfor at minstekravet til tje-nestetid skal gjelde tjenestetid etter avrunding.Departementet foreslår ingen endring i hvordantjenestetiden skal fastsettes for bruk i dagens ord-ninger.





Departementet foreslo i høringsnotatet at minste-kravet til opptjeningstid for å få rett til en oppsattpensjonsrett fra den nye ordningen settes til ett år.Flere høringsinstanser har kommentert at de for-utsetter at det er samlet opptjeningstid hos for-skjellige arbeidsgivere/ordninger som må avgjørehvorvidt kravet om ett års opptjeningstid er opp-fylt.

Departementets intensjon med lovforslaget erat tjenestetid skal forstås som samlet tjenestetid,dvs. samlet tid hos forskjellige arbeidsgivere/ord-ninger. Departementet foreslår at det går ekspli-sitt fram av lovforslaget at samlet tjenestetid måvære minst ett år for å få rett på oppsatt påslags-pensjon og betinget tjenestepensjon.

I høringsnotatet presiserte departementet atreduksjonen i kravet til opptjeningstid for å få retttil oppsatt påslagspensjon ikke skal medføre enutvidet rett til oppsatt uførepensjon for dem somomfattes av påslagspensjon. Arbeidstakerorganisa-sjonene har uttrykt at dette ikke er en naturlig opp-følging av avtalen og mener krav til ett års tjenes-tetid også skal gjelde for rett til oppsatt uføre- ogetterlattepensjon.

Avtalens punkt om ett års krav til oppsatt pen-sjon lyder: «De som har minst ett års samlet tje-nestetid, får en oppsatt rett til alderspensjon frapåslagsordningen.» Slik departementet ser det,går det tydelig fram av avtalen at punktet gjelderpåslagspensjon og ikke en utvidet rett til oppsattpensjon av andre ytelser. Departementet opprett-holder lovforslaget som presiserer at ettårskravetikke gjelder for oppsatt rett til uførepensjon.

Departementet viser til Stortingets vedtak nr.108, punkt 47, 5. desember 2016, der Stortingetber regjeringen fremme en sak med vurdering avå oppheve reglene som gjør at man må ha værtmedlem av Statens pensjonskasse i tre år for å fårett til pensjon. Departementet presiserer at lovom Statens pensjonskasse § 23 ikke innebærer etminstekrav for opptjening for utbetaling av pen-sjon for personer som står i aktiv stilling når pen-sjonen skal tas ut. Det foreslås heller ikke et sliktminstekrav i de nye ordningene. Det er bare i til-feller der personen har fratrådt stilling før pen-sjonsalder at det er et krav om at tjenestetiden erminst tre år for at man har rett på oppsatt alders-pensjon. Departementet viser videre til at treårs-kravet i § 23 gjennom overføringsavtalen, jf. lovom Statens pensjonskasse § 20 første ledd bokstavf, i dag er knyttet til samlet medlemstid i offentligetjenestepensjonsordninger. Dersom man foreksempel bare har to års medlemstid i Statens

pensjonskasse, men minst ett ytterligere år i enannen offentlig tjenestepensjonsordning, vil manderfor ha rett på å få utbetalt pensjon, også der-som man ikke står i stilling når pensjonen kan tasut.

Departementet viser til punkt 11.2.3 der depar-tementet presiserer at medlemmer født i 1963eller senere med tjenestetid før 2020, får en opp-satt pensjonsrett for tiden før 2020 dersom samletopptjeningstid, dvs. både tid før og etter 2020, erminst tre år. Dagens krav om minst tre års tjenes-tetid vil derfor fortsatt bare ha betydning for per-soner som ikke er medlem i en offentlig tjeneste-pensjonsordning ved pensjonsalder og som sam-let sett har hatt kortere enn tre år i offentlig sek-tor. Det vil derfor være snakk om svært lav opptje-ningstid, som skal samordnes med alderspensjonfra folketrygden og som derfor ville gitt svært lavepensjonsnivåer. Det er i dag regler i privat tjenes-tepensjon som gjør at man ikke får opptjening vedkortvarige arbeidsforhold, men ingen regler somsier at samlet opptjening minst må være tre år forat man har rett på en oppsatt pensjon. I privat sek-tor er det imidlertid ingen garantert regulering avrettighetene etter fratreden, administrasjonskost-nadene ved forvaltningene av pensjonsmidleneskal dekkes av avkastningene på midlene og deter ingen overføringsavtale som gjør at det er sam-let opptjening i privat sektor som er av betydning.Kortvarige arbeidsforhold gir av den grunn litenopptjening også i privat sektor.

Departementet viser videre til at personer somsamlet har hatt mindre enn tre års opptjening ioffentlig sektor har vært dekket av uføre- og etter-latteordningene mens de var medlem av en offent-lig tjenestepensjonsordning. Videre vil alle offent-lig ansatte som er født i 1963 eller senere, etterforslagene i proposisjonen her, tjene opp rett tilalderspensjon etter nye regler, der dagens treårs-regel ikke har betydning. Det vises også til atdagens minstekrav for å bli medlem av pensjons-ordningen foreslås opphevet i punkt 7.2.3, noesom vil innebære at alle som står i aktiv stillingved pensjonsalder, vil få rett til pensjon. På detgrunnlaget, og som følge av at avtalen fra 3. mars2018 ikke inneholder noen punkter om endringeri treårskravet i dagens ordninger, vil departemen-tet ikke fremme forslag om å oppheve kravet omtre års tjenestetid i lov om Statens pensjonskasse§ 23.

Departementet foreslår her, i tråd med avtalen3. mars, at man har rett til oppsatt påslagspensjondersom samlet tjenestetid er minst ett år.




Fleksibelt uttak av påslagspensjon

Det har ikke kommet innvendinger mot forslagetom at årlig påslagspensjon skal framkomme ved ådividere påslagsbeholdningen med folketrygdensdelingstall ved uttaksalder. Departementet visertil at dette er tilsvarende som for alderspensjon frafolketrygden, og at dette vil ivareta både leveal-dersjusteringen av påslagspensjon og nøytraleuttaksregler. Nøytrale uttaksregler sikrer at årligpensjon blir høyere jo senere den tas ut og er enforutsetning for at påslagspensjon fritt kan kombi-neres med arbeidsinntekt. Departementet viservidere til at delingstallene i folketrygden gjelderbåde for kvinner og menn og at forslaget dermedogså sikrer kjønnsnøytrale utbetalingsregler.Departementet opprettholder på den bakgrunnenforslaget om at årlig påslagspensjon skal fram-komme ved å dividere påslagsbeholdningen medfolketrygdens delingstall på uttakstidspunktet, ogat påslagspensjon kan kombineres med arbeids-inntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Flere av høringsinstansene har uttrykt skepsistil den store graden av fleksibilitet det er lagt opptil når det gjelder uttak av de ulike pensjonsele-mentene, og har bedt departementet om åbegrense fleksibiliteten noe.

Departementet ser at høringsnotatet har lagtopp til svært stor grad av valgfrihet og fleksibilitet,og deler høringsinstansenes syn om at fleksibilite-ten bør begrenses noe. Departementets vurderinger at det vil være mest hensiktsmessig å begrensefleksibiliteten noe for overgangsordningene, menopprettholde mye av fleksibiliteten for påslagspen-sjon.

Når det gjelder forholdet til de private tjeneste-pensjonsordningene, deler departementet syns-punktene til de høringsinstansene som har argu-mentert for en viss harmonisering. I tjenestepen-sjonsloven åpnes det for at pensjonsuttaket kanvære gradert, graden av uttak kan likevel ikkevære mindre enn det som er nødvendig for at sam-let årlig pensjon utgjør om lag 30 prosent av folke-trygdens grunnbeløp. I innskuddspensjonslovengis det også adgang til å ta ut mindre enn fullalderspensjon. Etter lov om innskuddspensjonkan graden av uttak ikke være mindre enn detsom er nødvendig for at årlig alderspensjon utgjørom lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Departementet ser at det kan være hensikts-messig at det også for påslagspensjon kreves etvisst nivå på årlig pensjon for at pensjonen skalkunne tas ut gradert. Departementet foreslår atpåslagspensjonen skal kunne tas ut med 20, 40,50, 60, 80, eller 100 prosent, men at påslagspensjo-

nen bare kan tas ut gradert dersom årlig påslags-pensjon minst utgjør 30 prosent av folketrygdensgrunnbeløp.

I tjenestepensjonsloven kan uttaksgraden påethvert tidspunkt etter uttak endres til fullt uttak.Det gis også adgang til å endre uttaksgraden vedfylte 67 år. Det samme gjelder i lov om inn-skuddspensjon. Høringsnotatets forslag om atuttaksgraden for påslagspensjon kan endres engang i året, er altså noe mer fleksibelt enn det somgjelder i de private tjenestepensjonsordningene.Ettersom påslagspensjon for de fleste utbetalesparallelt med folketrygdens alderspensjon, menerdepartementet fortsatt at det er naturlig å se hentil folketrygdens regler for endring av uttaksgrad.Departementet opprettholder derfor forslaget omat uttaksgraden kan endres med tolv månedersmellomrom, og at det ellers gis mulighet til å ta utfull pensjon og til å stanse uttaket.

I høringsnotatet foreslo departementet atpåslagspensjon ikke skal kunne tas ut når manmottar en 100 prosent uførepensjon, men atpåslagspensjon kan tas ut så lenge summen avuføregraden og uttaksgraden av påslagspensjonikke overstiger 100 prosent. KLP har stilt spørs-mål om hvorfor det skal være en begrensning på100 prosent ved kombinasjon av uførepensjon ogpåslagspensjon og viste til at verdien av å hamulighet til full fleksibilitet vil være minst like storfor uføre som for arbeidsføre. Pensjonistforbundeter av samme oppfatning. Arbeidstakerorganisasjo-nene har bedt departementet se nærmere på ombegrensningen om at uføregraden og uttaksgra-den for påslagspensjon ikke kan overstige 100prosent kan skape noen utfordringer ved at uføre-graden ikke nødvendigvis er de samme prosent-andelene som forslaget om uttaksgrad.

Departementet kan ikke se at det det oppstårstørre utfordringer knyttet til forslaget om at sum-men av uføregraden og uttaksgraden for påslags-pensjon ikke kan overstige 100 prosent, da et klartflertall har en uføregrad på 100 prosent eller 50prosent. I lovforslaget i høringsnotatet var formu-leringen om hvorvidt det var mulig å ta ut påslags-pensjon, knyttet til utbetalingsgraden for uføre-pensjonen. Departementet kan ikke se at det ernødvendig å knytte vilkåret til utbetalingsgradenog foreslår at vilkåret i stedet knyttes til uføregra-den. Hvorvidt utbetalingsgraden avviker fra uføre-graden, dvs. om uførepensjonen blir avkortet forinntekt eller ikke, vil da ikke påvirke uttaksmulig-hetene for påslagspensjon. Departementet fore-slår derfor at medlemmer som mottar gradert ufø-repensjon kan ta ut gradert påslagspensjon, menat uttaksgraden for påslagspensjon begrenses slik



at summen av uføregraden og uttaksgraden forpåslagspensjon ikke kan overstige 100 prosent.

SPK har pekt på at det ikke er beskrevet noeom forholdet mellom arbeidsavklaringspenger frafolketrygden (AAP) og påslagspensjon. AAP ytesfullt ut uten reduksjon i alderspensjon fra folke-trygden, og SPK uttaler at det må avklares omSPK trenger en hjemmel for dette i tjenestepen-sjonsordningene. Departementet kan ikke se atdet er behov for noen slik hjemmel ettersomuttaksgraden for påslagspensjon ikke er knyttet tilfolketrygden, hverken alderspensjon, uføretrygdeller AAP, men til uføregraden i tjenestepensjons-ordningen.

Det har ikke kommet motforestillinger motforslaget om at påslagspensjon automatisk utbeta-les med 100 prosent fra og med måneden etterfylte 75 år, og departementet opprettholder detteforslaget.


Tidspunkt for uttak og opphør av påslagspensjon

Departementet foreslo i høringsnotatet at påslags-pensjonen gis tidligst fra og med måneden ettermelding om uttak av pensjon ble gitt, likevel tid-ligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Arbeids-takerorganisasjonene omtaler dette som en inn-stramming og mener retten til pensjon må gjeldefra det tidspunktet man ikke lenger mottar lønn.

Departementet mener at når uttaket av alders-pensjon frikobles fra fratreden, kan ikke utbetalin-gen automatisk knyttes til fratreden. Uttak avalderspensjon må knyttes til melding om uttak.Alderspensjon fra folketrygden kommer tidligst tilutbetaling fra måneden etter fylte 62 år. Etterdepartementets vurdering vil det være naturlig attilsvarende gjelder for påslagspensjon. Påslags-pensjon skal være et supplement til alderspensjo-nen fra folketrygden; ytelsen er ikke dimensjo-nert slik at den alene gir en tilstrekkelig inntekts-sikring. Departementet kan derfor ikke se at deter tungtveiende grunner til at påslagspensjon skalkunne utbetales en måned tidligere enn alders-pensjon fra folketrygden. For dem som må slutteved en gitt alder pga. særaldersgrense, foreslårdepartementet at disse skal kunne motta en tidlig-pensjon fram til 67 år, se kapittel 12. Dette betyr atde som må slutte før 62 år pga. særaldersgrense,ikke vil stå uten noen ytelse. Departementet opp-rettholder derfor forslaget om at påslagspensjontidligst kan tas ut fra måneden etter fylte 62 år.

I høringsnotatet foreslo departementet atpåslagspensjon skal løpe ut måneden etter døds-

måneden. Det ble altså ikke foreslått bestemmel-ser om at påslagspensjon skal utbetales i ytterli-gere en måned dersom avdøde etterlater seg ekte-felle eller særregler i tilfeller der et medlem døruten at alderspensjonen er begynt å løpe. Flere avhøringsinstansene er kritiske til forslaget ihøringsnotatet. Arbeidstakerorganisasjonene visertil at dette ikke var en del av forhandlingene, ogmener at reglene må videreføres som i dag. SPK,KLP og Gabler peker på administrative utfordrin-ger knyttet til implementering og utfordringerknyttet til kommunikasjonen med ektefelle, arv-inger eller dødsbo ved at ulike ytelser har uliktopphørstidspunkt.

Departementet viser til at alderspensjon frafolketrygden utbetales ut dødsmåneden, menslovforslaget i høringsnotatet innebærer at påslags-pensjonen utbetales i ytterligere én måned. Ogsåalderspensjon etter tjenestepensjonsloven, somgir livsvarig pensjon i likhet med påslagspensjon,opphører ved død, og det er ingen forlenget utbe-talingsperiode til eventuell gjenlevende ektefelle.Departementet mener dette taler for at det hellerikke i påslagspensjon bør være forlenget utbeta-ling til gjenlevende ektefelle.

I dag er det bruttopensjonen, uten fratrekk forfolketrygden, som utbetales i måneden(e) etterdødsmåneden. Påslagspensjon er betydelig lavereenn en usamordnet bruttopensjon, særlig for per-soner med pensjonsgrunnlag under 7,1 G. Forden enkelte gjenlevende vil derfor en ekstra utbe-talingsmåned med påslagspensjon i liten gradvære en reell inntektssikring. Det vises til atoffentlig tjenestepensjon har ektefellepensjon somutbetales som en livsvarig ytelse til gjenlevendeektefelle når et medlem dør. Enke- og enkemanns-pensjonen løper fra og med den måneden med-lemmet dør og til og med måneden etter enkenseller enkemannens død. Departementet opprett-holder forslaget fra høringsnotatet om at påslags-pensjon skal løpe ut måneden etter dødsmåneden.



I høringsnotatet argumenterte departementet forat det kan være hensiktsmessig at reglene foromregning ved endring i pensjonsgrad eller stansav pensjon tilsvarer reglene for alderspensjon frafolketrygden. Det har ikke kommet innvendingermot dette.

Departementet foreslår at dersom pensjons-graden endres, skal påslagspensjon under utbeta-



ling først legges tilbake i påslagsbeholdningen.Dette gjøres ved å multiplisere pensjonen meddelingstallet på endringstidspunktet. Deretterberegnes ny pensjon ut fra en andel av samletpåslagsbeholdning som tilsvarer den nye uttaks-graden.


Omregning av alderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak

I høringsnotatet viste departementet til at det kanvære hensiktsmessig at reglene for omregning avalderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttakbaseres på tilsvarende regler som for alderspen-sjon fra folketrygden. Departementet kan ikke seat det har kommet innvendinger mot forslaget omat personer som har tatt ut hel alderspensjon, fårny opptjening tillagt den løpende pensjonen.Gabler har påpekt at de offentlige tjenestepen-sjonsordningene tilsynelatende skal legge ny opp-tjening til løpende pensjon i januar året etter atopptjeningen har skjedd, mens dette etter folke-trygdloven § 20-17 tredje ledd skal skje i januaråret etter at inntekten er lignet. Ettersom opptje-ning av påslagspensjon ikke er avhengig av lig-ningsopplysninger, ser ikke departementet at deter nødvendig at omregningen av offentlig tjeneste-pensjon knyttes til når inntekten er lignet.

Departementet opprettholder forslaget om atpensjonsopptjening etter uttak av hel alderspen-sjon regnes om til årlig pensjon ved hjelp avdelingstallet på omregningstidspunktet, og leggestil pensjonen som allerede løper. Departementetforeslår at omregninger foretas med virkning fra1. januar året etter at ny opptjening har skjedd.

SPK har vist til at det ved delvis uttak i folke-trygden er mulig at opptjente rettigheter tilleggespensjonen dersom medlemmet selv ber om dette.SPK ser behov for et tilsvarende regelverk forpåslagspensjon. Arbeidstakerorganisasjonene haretterspurt hvorfor ikke opptjening etter uttak avgradert påslagspensjon kan komme til utbetalingfortløpende.

Departementet ser at det kan være hensikts-messig at det gis anledning til at opptjening etteruttak av gradert påslagspensjon kan komme tilutbetaling, dersom et medlem ønsker dette.Departementet viser til at man kan få tillagt videreopptjening ved delvis uttak ved å stanse uttaket ogigangsette med samme uttaksgrad, dvs. ved å opp-datere uttaksgraden. Denne muligheten vil væreivaretatt dersom det presiseres i loven at opptje-ning etter uttak av delvis alderspensjon tilføres

påslagsbeholdningen og kommer til utbetalingnår uttaksgraden endres eller oppdateres.

Departementet foreslår derfor at pensjonsopp-tjening etter gradert uttak skal tilføres påslagsbe-holdningen og omregnes til pensjon når uttaks-graden endres eller oppdateres, og at det gishjemmel i loven for å fastsette detaljerte regler omopptjening etter pensjonsuttak i forskrift.



7.3.4.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer ide lovfestede offentlige tjenestepensjonsordnin-gene i tråd med forslagene i punkt 7.3.3.Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lovom pensjonsordning for sykepleiere behandles ipunktene 7.3.4.2 og 7.3.4.3.


Bestemmelsene om tjenestetid og avrunding avtjenestetid følger av § 19. Forslag til endringer i§ 19 første ledd første punktum innebærer en pre-sisering av hva som regnes som tjenestetid nårtiden inngår i beregningen av pensjon. I forslagettil andre ledd videreføres bestemmelsene i nåvæ-rende første ledd tredje og fjerde punktum omavrunding av tjenestetiden, og det presiseres sam-tidig at bestemmelsene gjelder ved beregning avpensjon etter kapittel 5, 6 og 7. Det foreslås i nytttredje ledd avrundingsregler for tjenestetid etterkapittel 5 a. I tredje ledd går det fram at tjenestetidbenyttet i kapittel 5 a skal fastsettes i antall år,avrundet til én desimal.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 19.

Reglene om uttak av alderspensjon (påslags-pensjon) foreslås gitt i ny § 26 c. Første ledd girregler om tidligste og seneste uttakstidspunkt.Det går det fram at pensjonen tidligst gis fra ogmed måneden etter den måneden melding omuttak av pensjon blir gitt, likevel tidligst fra ogmed måneden etter fylte 62 år. Dersom pensjonenikke er tatt ut innen fylte 75 år, skal pensjonenutbetales fra og med måneden etter fylte 75 år.

Andre ledd gir regler for hvordan årlig pensjonskal beregnes ved uttak. Det går fram at alders-pensjonen skal fastsettes på grunnlag av påslags-beholdningen på uttakstidspunktet ved at behold-ningen divideres med delingstallet på uttakstids-punktet for pensjonen.



Det følger av tredje ledd at alderspensjonenkan tas ut helt eller delvis med gradene 20, 40, 50,60, 80, eller 100 prosent. I andre punktum stillesdet som krav at årlig påslagspensjon minst måutgjøre 30 prosent av folketrygdens grunnbeløppå uttakstidspunktet for at pensjonen kan tas utgradert. I tredje punktum går det fram at dersomet medlem mottar midlertidig uførepensjon elleruførepensjon, kan ikke summen av uføregrad oguttaksgrad etter denne paragrafen overstige 100prosent.

Av forslaget til § 26 c fjerde ledd følger det atpensjonsgraden kan endres eller oppdateres nårdet har gått ett år fra uttakstidspunktet eller ett årfra tidspunktet da uttaksgraden sist ble endreteller oppdatert. I andre punktum presiseres det atmedlemmet likevel kan ta ut full pensjon ellerstanse pensjonen uavhengig av bestemmelsene iførste punktum. Endelig i tredje punktum presise-res det at ved fylte 75 år utbetales full pensjon.

Av forslaget til § 26 c femte ledd går det framat dersom pensjonsgraden endres eller oppdate-res, skal pensjonen gjøres om til en beholdningved å multiplisere pensjonen med delingstallet påendringspunktet. Dette beløpet skal leggessammen med eventuell beholdning som ikke ertatt ut. I tredje punktum går det fram at pensjonenderetter skal beregnes etter bestemmelsene idenne paragrafen.

Endelig går det fram av forslaget til § 26 csjette ledd at pensjonen kan kombineres medarbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Reglene om ny opptjening etter uttak foreslåsgitt i ny § 26 d. Første ledd gir regler om videreopptjening etter uttak av hel alderspensjon. Detgår fram at ved uttak av hel alderspensjon skalpensjonsopptjening som tilføres påslagsbehold-ningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon vedhjelp av delingstallet på uttakstidspunktet, og leg-ges til pensjonen som allerede løper. I andre punk-tum presiseres det at omregningen skal foretasmed virkning fra 1. januar året etter at opptjen-ingen fant sted. Andre ledd gir regler om videreopptjening etter uttak av gradert alderspensjon.Det går fram at ved uttak av gradert alderspensjonskal pensjonsopptjening som tilføres påslagsbe-holdningen etter uttak omregnes til pensjon etter§ 26 c femte ledd når uttaksgraden endres elleroppdateres. I tredje ledd gis det en hjemmel til åfastsette forskrift om gjennomføring av denneparagrafen.

Det foreslås at bestemmelser om oppsatt pen-sjon for tjenestetid etter 2019 gis i ny § 26 g. Detfølger av bestemmelsene at et medlem som fratrerstillingen med minst ett års samlet tjenestetid uten

rett til straks løpende pensjon, har rett til oppsattpåslagspensjon og oppsatt betinget tjenestepen-sjon etter reglene i kapittel 5 a.

Reglene om fastsetting av delingstall foreslåsgitt i ny § 26 k. Det går fram at det skal benyttesdelingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirekto-ratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13.

Videre foreslås det bestemmelser om opphørav pensjon i ny § 26 l, der det i første ledd slås fastat påslagspensjon opphører ved utgangen avmåneden etter måneden medlemmet døde.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse §§ 26 c, 26 d, 26 g, 26 k og 26 l førsteledd.

Departementet viser til at det i høringsnotatetble presisert at reduksjonen i kravet til opptje-ningstid for å få rett til oppsatt påslagspensjon, jf.§ 26 g, ikke skal medføre en utvidet rett til oppsattuførepensjon. Bestemmelsen om oppsatt uføre-pensjon i lov om Statens pensjonskasse § 27 femteledd foreslås derfor endret slik at det går fram atmedlemmet må ha fratrådt stillingen med minsttre års samlet tjenestetid for å få rett til oppsattuførepensjon.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 27 femte ledd.

Departementet viser til at de lovfestede tjenes-tepensjonsordningene kan sette som vilkår forrett til pensjon at medlemmet samtidig setter framkrav om ytelser fra folketrygden. Dette følgerblant annet av lov om Statens pensjonskasse § 44tiende ledd. Departementet foreslår at bestem-melsen endres, slik at dette ikke skal gjelde forpensjon etter kapittel 5 a, med unntak av oppsattpensjon etter § 26 h.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 44 tiende ledd.


Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert ilov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i storetrekk sammenfallende med reglene i lov om Sta-tens pensjonskasse. Departementet foreslår at til-svarende bestemmelser som foreslått for Statenspensjonskasse i punkt 7.3.4.2, gjøres i lov om pen-sjonsordning for sykepleiere. I tillegg blir det pre-sisert i § 19 a første ledd at det kreves minst treårs samlet tjenestetid for å få rett til oppsatt enke-eller enkemannspensjon.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere §§ 5, 11 c, 11 d, 11 g, 11 k og11 l første ledd, samt § 12 femte ledd, § 19 a førsteledd og § 36 tredje ledd.



7.3.4.4 Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Pensjonsordning for apotekvirksomhet er regu-lert i lov 26. juni 1953 nr. 11. Regelverket er i storetrekk sammenfallende med reglene i lov om Sta-tens pensjonskasse. Selv om det i proposisjonenher ikke foreslås å innføre påslagspensjon i pen-sjonsordning for apotekvirksomhet mv, foreslårdepartementet at en tilsvarende endring som fore-slått i lov om Statens pensjonskasse § 27 femteledd, jf. punkt 7.3.4.2, gjøres i lov om pensjonsord-ning for apotekvirksomhet mv.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for apotekvirksomhet § 10 femte ledd.

7.4 Regulering av pensjon og påslagsbeholdning


Departementet foreslo at reguleringen av pensjonunder utbetaling skal skje årlig fra 1. mai i sam-svar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75prosent. Dersom pensjonen tas ut i månedenejuni–april, foreslo departementet at fratrekket vedførste regulering skal settes forholdsmessig nedut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Depar-tementet viste til at tilsvarende bestemmelser gjel-der for dagens alderspensjon.

Med den nye alderspensjonsordningen oppar-beider den enkelte pensjonsrettigheter i form aven påslagsbeholdning. Regulering av pensjonunder opptjening vil dermed skje gjennom atpåslagsbeholdningen reguleres, i motsetning til idagens regler der pensjonsgrunnlaget følgerutviklingen i den enkeltes lønnsnivå. Det framgårav pensjonsavtalen at beholdningen skal regulerespå samme måte som alderspensjon fra folke-trygden. Opptjente alderspensjonsrettigheter i fol-ketrygden reguleres ved at pensjonsbeholdnin-gen årlig oppjusteres i takt med lønnsveksten medvirkning fra 1. mai. I høringsnotatet foreslo depar-tementet at påslagsbeholdningen skal reguleresårlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten.


Det er få høringsinstanser som har uttalt seg omregulering. SPK påpeker at det er behov for åtydeliggjøre hvordan reguleringen av beholdnin-gen ved start, stopp og endring av påslagspensjonskal håndteres. SPK kan ikke se at det er direkteomtalt hvordan økt pensjonsopptjening som er til-

ført beholdningene etter uttak med virkning fra 1.januar, skal reguleres første gang. SPK antar imid-lertid at en her skal følge samme prinsipper som ifolketrygden, og legger til grunn at økt opptjeningskal reguleres på samme måte som resten avbeholdningen under utbetaling. Gabler viser til atdet ikke kommer tydelig fram av høringsnotatethvordan en skal behandle pensjonsopptjeninghhv. før og etter G-reguleringen 1. mai. I folke-valgtordningen implementeres dette ved at opptje-ning fra og med 1. mai året før til og med 30. april iinneværende år reguleres opp med grunnbeløpetfra 1. mai i inneværende år. Gabler ser ingen godeargumenter for at det skal være annerledes ipåslagsordningen.


Det har ikke kommet innsigelser i høringen på atpåslagsbeholdningen med virkning fra 1. maireguleres med lønnsveksten og at påslagspensjonunder utbetaling reguleres med virkning fra 1.mai med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent, ogdepartementet opprettholder forslaget.

Reguleringen skal fortsatt gjennomføres ved åbenytte de reguleringsfaktorene som blir fastsattfor regulering av alderspensjon fra folketrygden,og departementet foreslår at dette også skalgjelde regulering av påslagsbeholdningen ogpåslagspensjonen.

Departementet ser at det i høringsnotatet iliten grad er tydeliggjort hvordan reguleringenskal håndteres ved start, stopp og endring av pen-sjon. Departementet har lagt til grunn at detteskal følge de samme prinsippene som i folketryg-den, og foreslår derfor at reguleringen i slike til-feller skal ta hensyn til når på året endringen fantsted.

Forslagene innebærer at påslagsbeholdningsom ikke er omregnet til årlig pensjon skal regule-res i samsvar med lønnsveksten med virkning fra 1.mai. Dette gjelder både den delen av beholdningensom ikke er omregnet til årlig ytelse ved delvisuttak, og opptjening som har skjedd etter helt uttakog som ikke har blitt omregnet til årlig pensjon.

Kapittel 8 i forskrift 22. desember 2009 nr.1810 om alderspensjon fra folketrygden inne-holder detaljerte bestemmelser om regulering avalderspensjon ved endring av pensjonsgrad. Vedreduksjon av uttaksgrad eller stans av pensjon, tarreguleringen hensyn til når på året endringen fantsted. Er uttaksgraden pr. 1. mai lavere enn gjen-nomsnittlig uttaksgrad siste tolv måneder, sier § 8-3 at beholdningsstørrelser skal reguleres medlønnsvekst og deretter fratrekkes en faktor f1 lik:



Ved førstegangsuttak, og ved økning av uttaks-grad, skal reguleringen ta hensyn til når på åretuttaket eller gradsendringen fant sted. Er uttaks-graden pr. 1. mai høyere enn gjennomsnittlig

uttaksgrad siste tolv måneder, sier § 8-4 at pensjonunder utbetaling skal reguleres med lønnsvekstog fratrekkes deretter en faktor f2 lik:

Departementet mener at tilsvarende regler skalgjelde også for påslagspensjon og foreslår at detgis hjemmel i loven for at nærmere regler omdette fastsettes i forskrift.



7.4.4.1 Innledning



Bestemmelsene om regulering av pensjon følger idag av lov om Statens pensjonskasse § 42, og detforeslås en rekke endringer i paragrafen. Forsla-gene om regulering av påslagsbeholdning ogbetingetbeholdning tas inn § 42 første ledd, derdet slås fast at påslagsbeholdningen etter § 26 bog betingetbeholdning etter § 26 e, se punkt 8.4,skal reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Iannet punktum presiseres det at ved reduksjon avuttaksgrad eller stans av pensjon skal regulerin-gen ta hensyn til når på året endringen fant sted.

Nåværende første ledd blir andre ledd.Bestemmelsen gjelder regulering av alderspen-sjon. Det går fram at regulering av alderspensjonetter kapittel 5 under utbetaling, skal foretas vedat pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai isamsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter0,75 prosent. Andre punktum gjelder reguleringav alderspensjon etter kapittel 5 a. Det går fram atregulering av alderspensjon etter kapittel 5 aunder utbetaling, foretas ved at pensjonen regule-res årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og

fratrekkes deretter 0,75 prosent, men likevel slikat alderspensjon etter § 26 h reguleres etter førstepunktum. Det presiseres at ved førstegangsuttakog ved økning av uttaksgrad, skal reguleringen tahensyn til når i året uttaket eller gradsendringenfant sted. Fjerde punktum gjelder regulering avovergangstillegg etter § 26 j. Det går fram at tilleg-get skal beregnes av det til enhver tid gjeldendegrunnbeløpet i folketrygden, jf. punkt 9.4 neden-for.

Forslaget som gjelder nytt fjerde ledd førstepunktum, presiserer at oppreguleringen av pen-sjonsgrunnlaget ved 67 år gjelder bruttoberegnetalderspensjon etter kapittel 5. Bestemmelsen fast-slår i dag at pensjonsgrunnlaget for medlemmersom fratrer sin stilling med alderspensjon elleravtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnes framåneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleresmed lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet ogfram til omregningstidspunktet. Denne bestem-melsen gjelder ikke for alderspensjon fra påslags-ordningen.

I nytt femte ledd er det gitt regler om regule-ring av oppsatt pensjon. Det går fram at pensjons-grunnlaget for medlemmer som fratrer sin stillinguten rett til straks å få pensjon etter loven her ellerlov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Sta-tens pensjonskasse, jf. § 23, skal reguleres medlønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjonetter loven her. I andre punktum presiseres det atdet samme skal gjelde for oppsatt alderspensjonetter § 26 h før pensjonen tas ut. I tredje punktumgår det fram at når en arbeidstaker har gått overfra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunn-lag, jf. § 15 annet ledd, skal det tidligere grunnla-get som har betydning for pensjonsberegningenreguleres tilsvarende.

Sjette ledd gjelder hvilken reguleringsfaktorsom skal benyttes. Det går fram av sjette ledd atved regulering av beholdninger, pensjoner og pen-sjonsgrunnlag etter første til femte ledd benyttesde reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter fol-

f1 0,0075 gjennomsnittlig uttaksgrad siste år uttaksgrad pr. 1. mai–100 % uttaksgrad pr. 1. mai–

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------=

f2 0,0075 gjennomsnittlig uttaksgrad siste åruttaksgrad pr. 1. mai

-----------------------------------------------------------------------------------------=



ketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18åttende ledd.

I nytt sjuende ledd gis det en hjemmel til å fast-sette forskrift om gjennomføring av denne para-grafen.



Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert ilov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i storetrekk sammenfallende med reglene i lov om Sta-tens pensjonskasse. Departementet foreslår at til-svarende bestemmelser som foreslått for Statenspensjonskasse i punkt 7.4.4.2, gjøres i lov om pen-sjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere § 39.

7.5 Barnetillegg til påslagspensjon


Etter dagens regler gis det et tillegg til alderspen-sjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning forpensjonister som forsørger barn under 18 år. Forhvert barn ytes det et barnetillegg på 10 prosentav brutto alderspensjon etter levealdersjustering.Alderspensjonen med barnetillegg kan likevelikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlagetetter levealdersjustering. Beregningen av barnetil-legget tar utgangspunkt i bruttopensjonen, dvs.pensjonen før samordning.

Det ble ikke avtalt barnetillegg til påslagspen-sjonen i pensjonsavtalen, og departementet fore-slo i høringsnotatet at det ikke skal gis barnetil-legg i påslagsordningen. Dersom det ikke gis bar-netillegg i påslagsordningen, vil barnetillegg tilalderspensjonen i offentlig tjenestepensjon blifaset ut med bruttoordningen. De første årskul-lene som omfattes av nye ordninger vil ha storedeler av sin tjenestepensjon opptjent i bruttoord-ningen og vil følgelig få barnetillegg knyttet tildenne delen. Det innebærer en gradvis utfasing avbarnetillegget over tid, slik at det ikke blir storeforskjeller mellom påfølgende årskull.


Arbeidstakerorganisasjonene er mot at barnetil-legg til alderspensjon ikke skal videreføres oguttaler:

«Arbeidstakerorganisasjonene viser til at fjer-ning av barnetillegg til alderspensjon var ikkeen del av forhandlingene, og mener at ytelses-nivået må videreføres som i dag. At avtalen fra3. mars ikke omtaler barnetillegg er etterarbeidstakerorganisasjonenes syn et megetsvakt argument for å fjerne ordningen med bar-netillegg. Tvert imot taler dette etter arbeidsta-kerorganisasjonenes syn for at barnetilleggbør videreføres på samme nivå som tidligere.Arbeidstakerorganisasjonene mener departe-mentet må legge fram forslag for Stortinget omutformingen av et barnetillegg tilpassetpåslagsordningen. (…) Arbeidstakerorganisa-sjonene viser til at barnetillegg i dag er en delav alderspensjonen for offentlig ansatte, og atbarnetillegget er en rettighet som bør væregjenstand for forhandlinger. De viser videre tilat omfanget av barnetillegg til alderspensjonis-ter er relativt beskjedent, og at kostnadene vedå videreføre barnetillegg i påslagsordningen vilikke være store. De viser til at en fjerning avbarnetillegg vil ha stor betydning for de alders-pensjonister som mister tillegget. Blant dem erdet mange som mottar alderspensjon med sær-aldersgrense som skal sikres ordninger somgjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvisdagens regler videreføres.»

Forsvar offentlig pensjon anfører at når dette bareberører relativt få alderspensjonister, og hellerikke er nevnt i avtalen, er det snarere et argumentfor å beholde barnetillegget, med nødvendig tek-niske endringer for å tilpasse beregningsmeto-dikk i ny offentlig tjenestepensjon. LOP uttaler atdersom partene ønsket å fjerne barnetillegget,ville dette stått nedfelt. LOP mener at det er uhel-dig å tolke en ren unnlatelse som at ordningenønskes bort. Oslo kommune stiller spørsmål omdet ikke burde ha framgått av pensjonsavtalen atdet ikke skal være barnetillegg til påslagspensjo-nen.

Arbeidsgiverforeningen Spekter er enig meddepartementet i at ordningen med barnetillegg tilalderspensjonen fases ut. De viser til at det er fåpensjonister med rett til slikt tillegg og til at et vik-tig element i arbeidet med endring av offentlig tje-nestepensjon var å få større likhet i pensjonsord-ningene i privat og offentlig sektor. NHO støtterogså forslaget om å fjerne barnetillegget i alders-pensjonen.

SPK på sin side viser til konsekvensene forimplementeringen av barnetillegget at det ikkeskal gis barnetillegg i påslagsordningen, men atdet videreføres i bruttoordningen. SPK uttaler



videre at for dem som mottar en uførepensjon, vildette innebære at de ved overgang fra uførepen-sjon til alderspensjon vil få en reduksjon ellerbortfall av barnetillegget, dersom det ikke ertenkt overgangsordning for denne gruppen.Gabler tar ikke stilling til om det skal være barne-tillegg til påslagspensjonen, men påpeker atbegrunnelsen for å fjerne barnetillegget framstårsom såpass svak at det bør innhentes statistikkover hvor mange som mottar barnetillegg tilalderspensjon i dagens ordning, og hvor mye bar-netillegget for disse personene utgjør av samletytelse. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdereom det er behov for å videreføre barnetillegget.


Departementet viser til at barnetillegget i dagensbruttoordning beregnes med utgangspunkt i brut-topensjonen. Dersom det skal gis barnetillegg tilpåslagspensjonen, må dette derfor utformes somet helt nytt tillegg.

En del av formålet med omleggingen av offent-lig tjenestepensjon er å skape større likhet mel-lom ordningene i privat og offentlig sektor. Det erikke barnetillegg til alderspensjonen i hverkeninnskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonslo-ven. For å gi økt likhet mellom de private pen-sjonsordningene og ny offentlig tjenestepensjon,ble det foreslått at påslagspensjon gis uten barne-tillegg. Departementet legger også vekt på at detpå prinsipielt grunnlag ikke er ønskelig å videre-føre forskjellsbehandlingen av mottakere av pen-sjon basert på om de har valgt å få barn sent ellertidlig i livet.

Når det gjelder omfanget av barnetillegg tilalderspensjon i dagens ordning, var det 856 motta-kere av barnetillegg i SPK i desember 2018,hvorav 99 prosent var menn. I KLP var det 174som mottok barnetillegg, hvorav 97 prosent varmenn. Halvparten av mottakerne i SPK, og syv avti mottakere i KLP, var 68 år eller eldre. For motta-kerne i SPK varierte gjennomsnittlig pensjons-grunnlag fra 598 000 til 772 000 kroner, og det varde yngste aldersgruppene, dvs. personer medsæraldersgrense, som hadde høyest gjennom-snittlig pensjonsgrunnlag.1 For mottakerne i KLPvarierte gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag fra410 000 til 643 000 kroner, og gjennomsnittet varhøyest for dem som var 68 år og eldre. Gjennom-snittlig månedlig utbetalt barnetillegg var rundt3 600 kroner både i SPK og KLP.

Departementet kan ikke se at det har fram-kommet informasjon som tilsier at det bør gis bar-netillegg til påslagspensjonen og foreslår at detikke gis barnetillegg i påslagspensjonen.

Departementet viser for øvrig til at det i avta-len 12. desember 2018 om midlertidige regler forsæralderspensjon går fram at personer med særal-dersgrense fra 2020 skal sikres en tidligpensjonfør 67 år på samme nivå som i dag. Slik departe-mentet tolker avtalen, innebærer dette at barnetil-legget skal videreføres i tidligpensjonen, se kapit-tel 12. Gjennom avtalen om midlertidige regler vildenne gruppen fortsatt motta barnetillegg fram til67 år, eventuelt fram til partene blir enige om enlangsiktig løsning for personer med særalders-grense.

1 Gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag er beregnet for hvertalderstrinn for mottakere under 68 år og samlet for alders-gruppen 68 år og over. Dette gjelder både SPK og KLP.



8 Betinget tjenestepensjon


Det går fram av pensjonsavtalen at det skal innfø-res en ordning med betinget tjenestepensjon.Betinget tjenestepensjon skal være et tillegg tilalderspensjonen for dem som ikke kvalifiserer forny AFP. Betinget tjenestepensjon skal innføres fra2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere.

Det går videre fram av pensjonsavtalen atbetinget tjenestepensjon skal tjenes opp med 3,0prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i årmed medlemskap i en offentlig tjenestepensjons-ordning fram til og med det året en fyller 61 år.Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksi-belt fra 62 til 70 år.

Departementet foreslår i punkt 8.2.3betingelser for å ha rett til betinget tjenestepen-sjon. Det foreslås at medlemmer som ikke har retttil privat eller offentlig AFP, gis betinget tjeneste-pensjon som et tillegg til alderspensjonen.

Departementet foreslår i 8.3.3 beregningsre-gler for betinget tjenestepensjon. Det foreslås atpensjonen tjenes opp med en sats på tre prosentav pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folke-trygdens grunnbeløp. Departementet foreslår atdet er gjeldende grunnbeløp som skal legges tilgrunn. Ved deltidsstilling skal opptjeningenutgjøre en forholdsmessig del av opptjeningen foren fulltidsstilling. Departementet foreslår at opp-tjeningen skal skje løpende. Det foreslås også atdet skal gis opptjening når et medlem mottar ufø-repensjon. Det foreslås at det gis pensjonsopptje-ning fram til fylte 62 år, og at opptjeningen akku-muleres i en beholdning. Det foreslås at betingettjenestepensjon kan tas ut fleksibelt fra 62 år. Detforeslås at årlig betinget tjenestepensjon fastsettesved at beholdningen på uttakstidspunktet divide-res med folketrygdens delingstall på uttakstids-punktet. Ved uttak av betinget tjenestepensjonetter 70 år, legges delingstallet ved 70 år til grunn.Det foreslås at betinget tjenestepensjon ikke kantas ut gradert eller stanses etter uttak.

Departementet foreslår i punkt 8.4.2 regler forregulering av betinget tjenestepensjon i tråd medregulering av alderspensjon fra folketrygden.

8.2 Betingelser for rett til betinget tjenestepensjon


I pensjonsavtalen fra 3. mars går det fram at betin-get tjenestepensjon skal være et tillegg til alders-pensjonen for dem som ikke kvalifiserer for nyAFP. Betinget tjenestepensjon skal altså ikkekomme i tillegg til AFP.

Departementet foreslo i høringsnotatet atbetinget tjenestepensjon ikke skal komme til utbe-taling for personer som oppfyller betingelsene forAFP fra privat eller offentlig sektor. Departemen-tet foreslo at de som får utbetalt betinget tjeneste-pensjon ikke på et senere tidspunkt kan få utbetaltordinær AFP. Departementet ba om høringsin-stansenes syn på om det må foreligge avslag påsøknad om ordinær AFP for å kunne få betingettjenestepensjon.


Mange av høringsinstansene har kommentert deforeslåtte betingelsene for rett til betinget tjenes-tepensjon. Det er en utbredt holdning at det måforeligge avslag på søknad om ordinær AFP for åkunne få betinget tjenestepensjon, men noen harimidlertid en mer nyansert tilnærming. Arbeidsta-kerorganisasjonene påpeker at dersom betinget tje-nestepensjon skulle utelukke muligheten forsenere ordinær AFP, vil betinget tjenestepensjonbli en pensjonsfelle for gruppen som fyller ansien-nitetsvilkåret for ordinær AFP ved fylte 62 år, mensom ikke (ennå) oppfyller vilkår relatert til uttaks-tidspunktet. Organisasjonene uttaler videre:

«For enkelte i denne gruppen vil det heller ikkemed sikkerhet kunne fastslås at de ikke fyllervilkårene for AFP før de har fylt 70 år. Det erderfor uheldig å knytte vilkår for betinget tje-nestepensjon til avslag på søknad om ordinærAFP, og uheldig om betinget tjenestepensjonstenger for rett til ordinær AFP. Organisasjo-nene mener løsningen bør være at betinget tje-



nestepensjon skal kunne utbetales til alle sompå søknadstidspunktet ikke har rett til AFP. Forgruppen som ikke fyller ansiennitetsvilkåretved 62, og som heller ikke senere kan fylle vil-kår for AFP, oppstår det ingen spesielle pro-blemstillinger. For gruppen som fyller ansien-nitetsvilkåret ved 62, men som ikke fyller vilkårknyttet til uttakstidspunktet, må det lagesregler for overgang fra betinget tjenestepen-sjon til AFP. Allerede utbetalt betinget tjeneste-pensjon kan komme til fradrag i den samledeutbetalingen av AFP. Dermed unngås den pen-sjonsfellen som departementets løsningsfor-slag åpner for, ved at mottakere av betinget tje-nestepensjon ikke senere kan motta ordinærAFP.»

NITO viser til at høringsnotatet foreslår at utbeta-ling av betinget tjenestepensjon skal være til hin-der for senere uttak av AFP. NITO mener det ervanskelig å se begrunnelsen for en avskjæring avAFP og foreslår at utbetalt betinget tjenestepen-sjon heller burde avkortes mot AFP dersom detsenere oppstår rett til dette. NITO kan ikke se atavtalen om ny offentlig tjenestepensjon forutsetterat man ikke skal kunne få AFP om betinget tjeneste-pensjon har vært utbetalt.

Pensjonistforbundet påpeker at departemen-tets forslag kan ha store økonomiske konsekven-ser for en som velger å ta ut betinget tjenestepen-sjon, dersom vedkommende kan fylle vilkårenefor ordinær AFP på et senere tidspunkt. Forbun-det mener derfor at det ved søknad om uttak avbetinget tjenestepensjon må undersøkes om per-sonen har mulighet til å ta ut AFP og samtidigundersøkes om vedkommende på et senere tids-punkt vil kunne oppfylle kravene for AFP. Dersomdet er mulig å oppfylle kravene om AFP på etsenere tidspunkt bør personen varsles om dettefra pensjonsleverandøren, og uttaket av betingettjenestepensjon bør holdes i bero inntil personenhar gitt tilbakemelding om uttaket fortsatt erønskelig. Pensjonsleverandøren bør i slike tilfellerinformere kunden om hvilke vilkår som må opp-fylles for å senere kunne motta AFP. Det bør sam-tidig informeres om differansen i forventet utbeta-ling fra betinget tjenestepensjon og AFP. En alter-nativ løsning kan, etter Pensjonistforbundets opp-fatning, være å fjerne vilkåret om at AFP ikke kantas ut dersom man har mottatt betinget tjeneste-pensjon.

Tjenestepensjonsleverandørene peker påutfordringer knyttet til informasjon og rådgivningoverfor det enkelte medlem i slike saker. OPFregistrerer at det oppstilles en ny informasjons-

plikt for tjenestepensjonsleverandørene, slik atdisse plikter å opplyse om at mottak av betingettjenestepensjon innebærer at ordinær AFP ikkekan innvilges, og uttaler videre:

«OPF mener at det vil kunne oppstå krevendekommunikasjonssituasjoner mellom detenkelte medlem og tjenestepensjonsleverandø-ren rundt valgmulighetene medlemmet har igitte situasjoner.»

KLP mener det knytter seg så stor usikkerhet tilhvordan det endelige regelverket for ny AFP vilbli, at et forbud mot stans av betinget tjenestepen-sjon kan få urimelige konsekvenser for denenkelte. Det vil blant annet medføre en klar inn-skrenkning i fleksibiliteten for pensjonistene. KLPber på denne bakgrunnen departementet om åvurdere hvorvidt et slikt forbud er i samsvar medde hensynene man ønsker å ivareta ved innføringav ny offentlig tjenestepensjon. Det vises til atdepartementet i høringsnotatet uttaler at tjeneste-pensjonsleverandørene plikter å opplyse om atmottak av betinget tjenestepensjon innebærer atordinær AFP ikke kan innvilges. KLP mener detbør gis noen føringer på omfanget av informa-sjonsplikten og at departementet bør gi retnings-linjer for omfanget av opplysningsplikten. Når detgjelder minstekravet til opptjeningstid på ett åruttaler KLP:

«I lovforslagets § 6-8 fjerde ledd fremgår det atminstekravet til opptjeningstid for rett til betin-get tjenestepensjon skal være ett år. Det er ikkeen tilsvarende bestemmelse for minstekrav tilopptjeningstid for påslagspensjonen. For med-lemmene vil det på dette området være enklereå forholde seg til ett regelverk som behandlerden betingede tjenestepensjonen og påslags-pensjonen likt. Det vil også være enklere forpensjonsleverandørene å informere og gi rådtil medlemmene om regelverket er likt. KLPber departementet vurdere like regler for min-stekrav i påslagspensjon og betinget tjeneste-pensjon.»

Finans Norge mener det er viktig å ta hensyn til atuttak av betinget tjenestepensjon utelukker even-tuelt senere ønske om uttak av ny AFP, og at betin-get tjenestepensjon som regel vil være lavere ennny AFP. For å unngå uheldige tilfeller, med evt.mangelfull eller feilaktig rådgivning og informa-sjon til rettighetshavere, er det viktig at regelver-ket tydeliggjøres. Arbeids- og velferdsdirektoratethar påpekt at forslaget kan ha administrative kon-



sekvenser for Arbeids- og velferdsetaten. Direkto-ratet viser til at hvis all saksbehandling og utbeta-ling av AFP i offentlig sektor skal foretas av tjenes-tepensjonsordningene, vil etaten i liten grad blirpåvirket av forslaget. Dersom søknadsprosessenblir tilsvarende som for AFP i privat sektor, vilArbeids- og velferdsetaten derimot bli involvert ibåde innsending av søknad, vilkårsprøving ogvedtak.


Departementet ser at det kan være enkelte utfor-dringer knyttet til forholdet mellom betinget tje-nestepensjon og ny AFP, ved at det ikke alltid vilvære avklart på ønsket uttakstidspunkt hvorvidten på et senere tidspunkt vil kunne fylle vilkårenefor AFP. Slik departementet ser det, dreier detteseg i hovedsak om betingelser for å kunne mottany AFP. Departementet vil komme tilbake til for-holdet mellom betinget tjenestepensjon og nyAFP i forbindelse med lovforslag for ny offentligAFP. Departementet viser til at utbetaling av betin-get tjenestepensjon tidligst vil skje i 2025. Innenden tid vil det foreligge lovregler for ny AFP i deoffentlige tjenestepensjonsordningene. Somomtalt i høringsnotatet, må lovforslaget om reglerfor betinget tjenestepensjon vurderes på nytt i lysav et framtidig lovforslag om ny AFP. Departe-mentet tar med seg innspillene som har framkom-met i høringssvarene, i arbeidet med lovutkast forny offentlig AFP.

Det er likevel viktig at opptjeningsreglene oguttaksreglene for betinget tjenestepensjon vedtas igod tid før 2020, slik at det blir betalt premier fra2020.

Departementet foreslår at det skal være et vil-kår for å få utbetalt betinget tjenestepensjon at detikke foreligger rett til privat eller offentlig avtale-festet pensjon (AFP) på uttakstidspunktet.



8.2.4.1 Innledning



Vilkårene for rett til betinget tjenestepensjon fore-slås gitt i ny § 26 e første ledd. Der går det fram atmedlemmer som ikke har rett til privat elleroffentlig avtalefestet pensjon (AFP), gis betingettjenestepensjon som et tillegg til alderspensjonen.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 26 e første ledd.



Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere § 11 e første ledd.

8.3 Beregnings- og uttaksregler for betinget tjenestepensjon


I høringsnotatet foreslo departementet at enbetingetbeholdning skal danne grunnlag forberegning av betinget tjenestepensjon. Beholdnin-gen er summen av den årlige opptjeningen.Departementet foreslo at opptjeningen beregnesved å multiplisere et beregningsgrunnlag med enfastsatt opptjeningsprosent og at pensjonsgrunnla-get skal være beregningsgrunnlag for opptjenin-gen. Departementet foreslo at den betingedebeholdningen skal oppdateres årlig.

Departementet foreslo videre at opptjenings-satsen for betinget tjenestepensjon settes til 3,0prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsinterval-let 0–7,1 G. Dette er i tråd med pensjonsavtalen fra3. mars.

Departementet foreslo at pensjonsgrunnlaget imedlemspliktig stilling skal danne grunnlaget forå beregne betinget tjenestepensjon. Betinget tje-nestepensjon skal baseres på opptjeningstiden fraog med 2020 og fram til og med medlemmet fyller62 år.

Departementet foreslo i høringsnotatet at ogsåopptjeningen av betinget tjenestepensjon skal skjeløpende: Opptjeningen for en periode skal fastset-tes som det opptjeningen ville ha vært dersomvedkommende hadde hatt uforandret pensjons-grunnlag et helt kalenderår, delt på 365 og multi-



plisert med antall dager i perioden. Departemen-tet foreslo videre at for medlemmer med deltids-stilling skal den løpende opptjeningen utgjøre enforholdsmessig del av det opptjeningen ville værtdersom medlemmet hadde hatt fulltidsstilling.

I avtalen fra 3. mars 2018 går det fram at spørs-målet om hvorvidt uføre skal få utbetalt betingettjenestepensjon skal avklares etter at Stortingethar vedtatt reglene for alderspensjon til uføre i fol-ketrygden. I høringsnotatet viste departementettil at det ikke kan utelukkes at utfallet kan bli atuføre skal ha betinget pensjon. Departementetforeslo derfor beregningsregler for betinget tje-nestepensjon for uføre, men presiserte, i tråd medavtalen, at hvorvidt uføre skal få utbetalt betingettjenestepensjon eller ikke skal avklares etter atStortinget har vedtatt reglene i folketrygden.

Departementet foreslo at medlemmer som bliruføre i en medlemspliktig stilling skal tjene oppbetinget tjenestepensjon mens de mottar uføre-pensjon. Pensjonsgrunnlaget som uførepensjonener beregnet etter skal benyttes for å beregne opp-tjeningen.

Det går fram av pensjonsavtalen fra 3. mars atdet skal gis opptjening for betinget tjenestepen-sjon til og med det året en fyller 61 år. Pensjons-opptjeningen er foreslått fastsatt løpende, ogdepartementet foreslo derfor i høringsnotatet atpensjonsopptjeningen skal skje til og med denmåneden medlemmet fyller 62 år.

Departementet foreslo at betinget tjenestepen-sjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år ettersamme prinsipper som gjelder for alderspensjo-nen fra folketrygden. Departementet foreslo imid-lertid at det ikke skal gis mulighet for uttak av gra-dert betinget tjenestepensjon. Departementetforeslo videre at uttak av betinget tjenestepensjonheller ikke kan stanses. Dette er tilsvarenderegler som for ny AFP i privat sektor.

Departementet foreslo at det ikke skal stilleskrav om uttak av folketrygdens alderspensjon forå kunne motta betinget tjenestepensjon.

I høringsnotatet foreslo departementet at årligbetinget tjenestepensjon skal beregnes ved at denbetingede beholdningen divideres med folketryg-dens delingstall som gjelder for årskullet veduttaksalderen. Delingstallene reflekterer i hoved-sak forventet gjenstående levetid på uttakstids-punktet. Delingstallene for det enkelte årskulletivaretar dermed både nøytraliteten og levealders-justeringen av betinget tjenestepensjon.

Tilsvarende som for ny AFP, foreslo departe-mentet at delingstallet ved fylte 70 år legges tilgrunn ved uttak etter fylte 70 år.

I høringsnotatet foreslo departementet tilsva-rende regler for tidligste uttakstidspunkt av betin-get tjenestepensjon som for påslagspensjon ved atpensjonen gis tidligst fra og med måneden etterden måneden melding om uttak av pensjon blegitt. Departementet foreslo videre at betinget tje-nestepensjon tidligst kan tas ut med virkning framåneden etter at et medlem har fylt 62 år og atbetinget tjenestepensjon, som privat AFP, skalutbetales ut dødsmåneden.


Flere av høringsinstansene har påpekt at forslageti høringsnotatet ikke er entydig med hensyn tilhvor lenge det gis opptjening til betinget tjeneste-pensjon.

Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP)viser til at det første kullet som får betinget tjenes-tepensjon bare har fem års opptjening, noe somgjør at dette blir en svært beskjeden ytelse. Deskriver at formålet med betinget tjenestepensjon,å kompensere de som ikke fyller AFP-kravene,derfor ikke blir oppfylt annet enn helt på et paro-disk minimum for de som er født de første tiåreneetter 1963. LOP viser videre til at det ikke står noepresist om dette i avtaleteksten, og at det er grunntil å tro at en fra forhandlernes side må ha tenkt atbetinget tjenestepensjon skulle bli reelt effektuertallerede fra starten av. LOP uttaler videre at detbare er da betinget tjenestepensjon blir et reeltalternativ til dem som ikke fyller AFP-kravene,siden en for AFPs del tar hensyn til tidligere inn-tekter.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonenemener at betinget tjenestepensjon må beregnesmed bakgrunn i all inntekt fra medlemspliktig stil-ling mellom 13 og 62 år, og ikke være begrenset tilinntekt fra og med 2020.

Arbeidstakerorganisasjonene peker på at betin-get tjenestepensjon er viktig og nødvendig for åsikre at uføre får et godt samlet pensjonsnivå ved67 år, sammenlignet med arbeidsføres alderspen-sjon.

KLP viser til forslaget om at det er delingstalletved fylte 70 år som skal legges til grunn ved uttaketter fylte 70 år. KLP stiller spørsmål ved hvorforpensjonen ikke skal øke dersom man utsetter utta-ket av betinget tjenestepensjon til etter 70 år. Selvom dagens AFP-ordning i privat sektor har en slikregel, ser KLP ingen grunn til at ikke delingstalletpå uttakstidspunktet kan benyttes ved uttak avbetinget tjenestepensjon, på samme måte som ipåslagspensjonen. Dersom ikke pensjonen blirhøyere ved å utsette uttaket etter 70 år, bør pen-



sjonen senest komme til utbetaling ved dennealderen.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) støtter iutgangspunktet at det ikke gis mulighet for grade-ring av betinget tjenestepensjon, samt at ytelsenikke kan stanses. OPF mener imidlertid at det børvære likhet mellom de forskjellige pensjonsele-mentene med hensyn til fleksibiliteten.

Flere høringsinstanser viser til at departemen-tet foreslår at betinget tjenestepensjon skal utbeta-les ut dødsmåneden, noe som er ulikt påslagspen-sjonen som utbetales til og med måneden etterdødsfall. De påpeker at dette er en unødvendigkomplikasjon som er krevende både å kommuni-sere og administrere. Arbeidstakerorganisasjo-nene skriver at dette er en innstramming i forholdtil de regler som gjelder for AFP i offentlig sektori dag, der gjenlevende ektefelle får utbetalt tomåneders pensjon utover dødsmåneden. Genereltmener de at alle ytelser fra offentlig tjenestepen-sjon bør opphøre samtidig, ved utgangen av måne-den etter måneden medlemmet døde, og enda enmåned senere for pensjonister som etterlater segektefelle eller samboer.

OPF mener at betinget tjenestepensjon skaltelle med ved vurderingen om garantipensjonsni-vået er nådd ved fylte 67 år. De argumenterer forat dette bør gjelde ny offentlig AFP og mener atdet ikke bør skilles mellom AFP og betinget tje-nestepensjon på dette punktet.


Ingen høringsinstanser har hatt merknader til atopptjeningssatsen for betinget tjenestepensjonsettes til 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget i inn-tektsintervallet 0–7,1 G. Det har heller ikke kom-met merknader til at opptjeningen skal gjennom-føres på samme måte som for påslagspensjon, detvil si ved at det skal benyttes samme pensjons-grunnlag som for påslagspensjon, at årlig opptje-ning akkumuleres i en beholdning og at opptje-ning ved deltidsstilling skal utgjøre en forholds-messig del av opptjeningen for en fulltidsstilling.

Det vises til punkt 7.2.3 der det framkommerat enkelte høringsinstanser har hatt merknader tilforslagene om opptjening av påslagspensjon gjen-nom året. Departementet har konkludert med atdet vil være tilstrekkelig å fastslå at opptjeningenav påslagspensjon skal skje løpende og atendringer i opptjeningen gis effekt fra virknings-tidspunktet. Departementet mener tilsvarendebør gjelde for betinget tjenestepensjon.

Departementet foreslår derfor at betinget tje-nestepensjon skal tjenes opp med 3,0 prosent av

pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 ganger grunnbelø-pet, målt i gjeldende grunnbeløp, at opptjeningenskjer løpende slik at endringer gis effekt fra vir-kningstidspunktet og at årlig opptjening akkumu-leres i en beholdning. Departementet foreslårogså at opptjening ved deltidsstilling skal utgjøreen forholdsmessig del av opptjeningen for en full-tidsstilling.

Ingen høringsinstanser har hatt merknader tilat reglene for uttak av betinget tjenestepensjon ihovedsak følger de samme prinsipper som forpåslagspensjon, dvs. at pensjonen kan tas ut fra 62år og at folketrygdens delingstall benyttes for åivareta både levealdersjustering og nøytraleuttaksregler. Dette er en forutsetning for at ogsåbetinget tjenestepensjon fritt skal kunne kombine-res med arbeidsinntekt, uten at pensjonen avkor-tes.

Departementet foreslår at betinget tjeneste-pensjon kan tas ut fra måneden etter melding omuttak blir gitt, men tidligst fra og med månedenetter fylte 62 år, at årlig pensjon framkommer vedat beholdningen divideres på folketrygdensdelingstall på uttakstidspunktet og at betinget tje-nestepensjon kan kombineres med arbeidsinntektuten at pensjonen blir avkortet.

Ingen høringsinstanser har hatt innvendingermot forslagene i høringsnotatet om at betinget tje-nestepensjon hverken kan tas ut gradert ellerstanses. Flere høringsinstanser har tvert imot tatttil ordet for at det totalt sett var lagt opp til et forstort omfang av fleksibilitet. Departementet opp-rettholder derfor forslaget.

OPF mener at betinget tjenestepensjon skalinngå i vilkåret for uttak av alderspensjon fra fol-ketrygden før 67 år. De argumenterer for at dettebør gjelde ny offentlig AFP og mener at det ikkebør skilles mellom AFP og betinget tjenestepen-sjon på dette punktet. Departementet mener atbetinget tjenestepensjon bør likestilles medpåslagspensjon på dette punktet, og vil ikkefremme forslag om at betinget tjenestepensjonskal inngå i vilkåret for uttak av alderspensjon frafolketrygden før 67 år.

Flere av høringsinstansene har påpekt at for-slaget i høringsnotatet ikke er entydig med hen-syn til hvor lenge det skal tjenes opp betinget tje-nestepensjon. Departementet ser at det er eninkurie i omtalen av opptjeningstid i høringsnota-tet. Departementet viser til at betinget tjeneste-pensjon skal tjenes opp løpende og ikke på bak-grunn av årlig inntekt og at den kan tas ut framåneden etter fylte 62 år og foreslår at det gisopptjening for betinget tjenestepensjon fram tilfylte 62 år.



Flere har uttalt at betinget tjenestepensjon måberegnes med bakgrunn i all inntekt fra medlem-spliktig stilling mellom 13 og 62 år og ikke fra ogmed 2020. Departementet viser til at det går klartfram av avtalen at betinget tjenestepensjon skalinnføres samtidig med ny påslagsordning, dvs. fraog med 2020. Det var kjent og akseptert av avtale-partene at departementet foreslår at bestemmel-sen om betinget tjenestepensjon, som påslagspen-sjon, trer i kraft fra 1. januar 2020. Departementetviser videre til at de første årskullene som omfat-tes av nye ordninger vil ha størstedelen av opptje-ningen sin i bruttoordningen. Bruttopensjonen erdimensjonert uten AFP som bidrag til livsvarigpensjon. Dette taler etter departementets syn forat opptjening av betinget tjenestepensjon skal skjeparallelt med opptjening av påslagspensjon.

Departementet ser at det er naturlig å stillespørsmål ved hvorfor betingelsene for uttak avbetinget tjenestepensjon og påslagspensjon etter70 år ikke er tilsvarende. At delingstallet ved fylte70 år legges til grunn ved uttak av betinget tjenes-tepensjon etter fylte 70 år har sammenheng medat dette tilsvarer reglene for AFP. Departementetviser til at det går tydelig fram av avtalen at betin-get tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra62 til 70 år og opprettholder forslaget frahøringsnotatet.

Når det gjelder forslaget fra KLP om at betin-get tjenestepensjon senest skal komme til utbeta-ling ved 70 år, er dette noe departementet menerbør vurderes. Da det på det nåværende tidspunk-tet fortsatt er uavklarte spørsmål knyttet til nyAFP, inkludert om det må foreligge avslag på AFPfor å få betinget tjenestepensjon og om mottak avbetinget tjenestepensjon ekskluderer mottak avAFP, vil ikke departementet foreslå dette nå.Departementet vil komme tilbake med en ny vur-dering når reglene for ny AFP er avklart.

Flere høringsinstanser viser til at departemen-tet foreslår at betinget tjenestepensjon skal utbeta-les ut dødsmåneden, noe som er ulikt påslagspen-sjon som utbetales til og med måneden etter døds-fall. Arbeidstakerorganisasjonene har argumentertfor at begge ytelsene bør utbetales ut månedenetter dødsmåneden og i ytterligere en måned der-som avdøde etterlater seg ektefelle. Leverandø-rene peker på at ulike opphørstidspunkt både erkrevende å administrere og utfordrende å kom-munisere. Departementet støtter høringsinstanse-nes syn på at det vil være forenklende om utbeta-lingsperioden for betinget tjenestepensjon er til-svarende som for påslagspensjon, og foreslår der-for en harmonisering av utbetalingsperiodene.

Departementet foreslår på den bakgrunnen atbetinget tjenestepensjon skal utbetales til og medmåneden etter dødsmåneden.

Det har ikke kommet innvendinger mot forsla-get i høringsnotatet om beregningsregler forbetinget tjenestepensjon for uføre. Departementethar merket seg at arbeidstakerorganisasjonenemener at betinget tjenestepensjon er nødvendigfor å sikre at uføre får et godt samlet pensjonsnivåved 67 år. Departementet foreslår at medlemmersom blir uføre i en medlemspliktig stilling skaltjene opp betinget tjenestepensjon mens de mottaruførepensjon. Departementet foreslår at opptje-ningen skal skje på grunnlag av pensjonsgrunnla-get som uførepensjonen er beregnet etter. Depar-tementet viser til at hvorvidt uføre skal få utbetaltbetinget tjenestepensjon eller ikke skal avklaresetter at Stortinget har vedtatt reglene i folketryg-den.

Departementet viser til 7.2.3 der det vises til atKLP har pekt på at forslaget i høringsnotatet vil giopptjening til alderspensjon også ut fra selve fribe-løpet, og at noen uførepensjonister dermed vilkunne få en bedre opptjening til alderspensjonenn personer som ikke er uføre. Departementetlegger til grunn at dette synspunktet også gjelderbetinget tjenestepensjon, og at dette kan løses påtilsvarende måte som for påslagspensjon.

Departementet foreslår derfor at opptjening avbetinget tjenestepensjon ved mottak av uførepen-sjon skal skje på grunnlag av pensjonsgrunnlagetsom uførepensjonen er beregnet av. For perioderhvor et medlem har hatt annen opptjening ennopptjening ved mottak av uførepensjon, skal opp-tjening på grunnlag av uførepensjonen reduseresmed annen opptjening. Dersom uføregraden erlavere enn 100 prosent, skal opptjening på grunn-lag av uførepensjonen ikke overstige opptjeningpå grunnlag av pensjonsgrunnlaget for uførepen-sjonen, justert for den faktiske uføregraden.



8.3.4.1 Innledning





Departementet foreslår at reglene om opptjeningav betinget tjenestepensjon blir gitt i ny § 26 eandre til fjerde ledd. Pensjonen skal tjenes opp ien betingetbeholdning, og det må gis nærmereregler for hvordan opptjeningen skal skje. Det erlønnen i medlemspliktig stilling (pensjonsgrunn-laget) som danner grunnlaget for opptjeningen,og det følger av forslaget til hovedregelen i andreledd at alderspensjon tjenes opp med en sats på3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 gan-ger folketrygdens grunnbeløp. Det gis pensjons-opptjening fram til og med måneden medlemmetfyller 62 år. Videre presiseres det at det er gjel-dende grunnbeløp som skal legges til grunn, og atopptjeningen ved deltidsstilling utgjør en forholds-messig del av opptjeningen for en fulltidsstilling.Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 3,unntatt bestemmelsene i § 14 andre ledd om sam-let pensjonsgrunnlag ved flere arbeidsforhold og§ 15 om beregning av gjennomsnittsgrunnlag.

Pensjonsopptjening på annet grunnlag ennetter hovedregelen følger av bestemmelsene i § 26e tredje ledd. I tredje ledd videreføres prinsippetom at tid med midlertidig uførepensjon eller ufø-repensjon skal gi pensjonsopptjening. Det gårfram at opptjeningen skjer på grunnlag av pen-sjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnetav. Det presiseres at for perioder hvor et medlemhar hatt annen opptjening etter andre ledd, skalopptjening på grunnlag av uførepensjonen reduse-res med annen opptjening. Dersom uføregradener lavere enn 100 prosent, skal opptjening pågrunnlag av dette leddet ikke overstige opptjeningpå grunnlag av pensjonsgrunnlaget som uførepen-sjonen er beregnet av, justert for uføregraden

Endelig følger det av forslaget til § 26 e fjerdeledd at opptjeningen skal skje løpende, slik atendringer gis effekt fra virkningstidspunktet og atpensjonsopptjeningen skal akkumuleres i enbetingetbeholdning.

Reglene om uttak av betinget tjenestepensjonforeslås gitt i ny § 26 f. Første ledd gir regler omtidligste uttakstidspunkt. Det går det fram at pen-sjonen tidligst gis fra og med måneden etter denmåneden melding om uttak av pensjon blir gitt,likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62år. Det presiseres at dersom pensjonen tas ut etter70 år, så skal årlig pensjon beregnes som om utta-ket skjedde ved 70 år. Pensjonen opphører vedutgangen av måneden etter måneden medlemmetdøde, se forslaget i § 26 l første ledd.

§ 26 f andre ledd gir regler for hvordan årligpensjon skal beregnes ved uttak. Det går fram at

den årlige pensjonen skal fastsettes på grunnlagav den betingede beholdningen på uttakstids-punktet ved at beholdningen divideres med folke-trygdens delingstall på uttakstidspunktet for pen-sjonen.

Det følger av tredje ledd at pensjonen ikke kantas ut gradert eller stanses og at pensjonen kankombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonenblir avkortet.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 26 e andre til fjerde ledd, § 26 f og§ 26 l første ledd.



Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere § 11 e andre til fjerde ledd,§ 11 f og § 11 l første ledd.

8.4 Regulering av betinget tjenestepensjon


Departementet foreslo at betinget tjenestepensjonunder utbetaling skal reguleres som alderspen-sjon fra folketrygden ved at reguleringen skal skjeårlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten ogderetter fratrekkes 0,75 prosent. Departementetforeslo videre at ved pensjonsuttak i månedene frajuni til april, så skal fratrekket ved første regu-leringstidspunkt settes forholdsmessig ned ut franår i perioden pensjonen ble tatt ut.

Betinget tjenestepensjon skal opparbeides iform av en betingetbeholdning. Departementetforeslo i høringsnotatet at den betingede behold-ningen skal reguleres årlig fra 1. mai i samsvarmed lønnsveksten.


Departementet legger til grunn at de høringsut-talelsene som gjelder regulering av påslagspen-sjon også gjør seg gjeldende for regulering avbetinget tjenestepensjon, jf. punkt 7.4.3.

Departementet viser til at det foreslås at betin-get tjenestepensjon ikke kan tas ut gradert og at



uttaket ikke kan stanses. Det er derfor ikke nød-vendig å regulere stans eller endret gradering.

Departementet foreslår at betingetbeholdningsom ikke er omregnet til årlig pensjon skal regule-res i samsvar med lønnsveksten og at betinget tje-nestepensjon under utbetaling skal reguleres medlønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.Reguleringen skal gjøres med virkning fra 1. mai.Ved første regulering etter uttak foreslår departe-mentet at det ved reguleringen skal tas hensyn tilnår på året uttaket fant sted.



8.4.3.1 Innledning



Departementet viser til punkt 7.4.4 der det gårfram at bestemmelser om regulering av påslags-beholdning og betingetbeholdning foreslås tattinn § 42 nytt første ledd. Det framgår av førsteledd første punktum at disse beholdningene skalreguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Iannet punktum presiseres det at ved reduksjon avuttaksgrad eller stans av pensjon skal regulerin-gen ta hensyn til når på året endringen fant sted.Annet punktum er ikke relevant for betinget tje-nestepensjon ettersom den ikke ytes gradert ellerkan stanses. Departementet viser ellers til omta-len av de øvrige forslagene til endringer i regule-ringsbestemmelsene i punkt 7.4.4.



Departementet foreslår at tilsvarende bestemmel-ser som foreslått for Statens pensjonskasse ipunkt 8.4.3.2, gjøres i lov om pensjonsordning forsykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere § 39.



9 Overgangstillegg


Det går fram av pensjonsavtalen at årskullene1963–1970 skal få et overgangstillegg. For 1963-kullet skal overgangstillegget utgjøre 0,15 G. Forhvert påfølgende årskull etter 1963-kullet, skal til-legget trappes ned med 12,5 prosentpoeng. Tilleg-get skal gis i alderen fra 62 til 67 år til dem somfratrer fra medlemspliktig stilling før 67 år. For åfå et fullt tillegg kreves det 40 års tjenestetid, ogfor å få et delvis tillegg kreves det minst 15 års tje-nestetid. For personer med tjenestetid mellom 40og 15 år gis tillegget forholdsmessig, og det skaljusteres for gjennomsnittlig stillingsandel. Tilleg-get skal ikke levealdersjusteres eller avkortes motarbeidsinntekt.

I avsnitt 9.4 foreslås det at det skal krevesminst 15 års tjenestetid for å få rett til overgangs-tillegg. Det foreslås videre at en må fratre helt framedlemspliktig stilling for å kunne motta over-gangstillegg. Det foreslås at overgangstilleggetskal utgjøre 0,15 G for 1963-kullet. Tillegget skaltrappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvertpåfølgende årskull etter 1963-kullet. Det foreslåsat ved tjenestetid mellom 40 og 15 år så skal detgis et forholdsmessig tillegg ved at fullt tilleggmultipliseres med en brøk hvor tjenestetid er tel-leren og 40 år er nevneren. Overgangstillegget gistidligst fra 62 år og utbetales fram til fylte 67 år,forutsatt at en ikke gjeninntrer i medlemspliktigstilling.

9.2 Pensjonsavtalen og forslagene i høringsnotatet

9.2.1 Betingelser for rett til overgangstillegg

Det følger av avtalen at det kreves minst 15 års tje-nestetid for å få rett på overgangstillegg. Viderekreves det at en fratrer helt fra medlemspliktigstilling.

Departementet la i høringsnotatet til grunn atkravet om å fratre helt fra medlemspliktig stillingmå innebære at overgangstillegg bare kan gis tilpersoner som står i medlemspliktig stilling påuttakstidspunktet. Departementet foreslo i

høringsnotatet at det skal være et vilkår for rett tilovergangstillegg at medlemmet fratrer den med-lemspliktige stillingen helt. Departementet fore-slo videre at tillegget opphører ved gjeninntredeni medlemspliktig stilling og senest måneden etterat medlemmet fyller 67 år.

9.2.2 Beregning av overgangstillegg

Det framgår av avtalen at det skal kreves 40 årstjenestetid for et fullt tillegg. For personer med tje-nestetid mellom 40 og 15 år, beregnes tilleggetforholdsmessig ved at fullt tillegg multipliseresmed en brøk hvor tjenestetid er telleren og 40 årer nevneren. Tillegget justeres for gjennomsnittligstillingsandel.

Departementet foreslo i høringsnotatet atgjennomsnittlig stillingsandel skal beregnes medutgangspunkt i alle år som medlem av en offentligtjenestepensjonsordning, men dersom samletopptjeningstid er over 40 år, skal gjennomsnittligstillingsandel beregnes med utgangspunkt i de 40årene med høyest stillingsandel.

Det framgår av avtalen at fullt tillegg utgjør0,15 G for 1963-kullet. Tillegget skal trappes nedmed 12,5 prosentpoeng for hvert påfølgende års-kull etter 1963-kullet, slik at et fullt tillegg for1964-kullet utgjør 87,5 prosent av 0,15 G, fullt til-legg for 1965-kullet utgjør 75 prosent av 0,15 G,osv. 1970-kullet blir det yngste årskullet som kanmotta overgangstillegg, og et fullt tillegg for dettekullet utgjør 12,5 prosent av 0,15 G. Det gis ikkeovergangstillegg for personer født fra og med1971.

Departementet foreslo i høringsnotatet atovergangstillegget ikke skal levealdersjusteres,og det skal ikke avkortes mot eventuell arbeids-inntekt.

9.2.3 Tidspunkt for uttak og opphør

Departementet foreslo at overgangstillegget tid-ligst kan innvilges fra 62 år og at det utbetales fraog med måneden etter den måneden melding omuttak ble gitt. Departementet foreslo videre atovergangstillegget skal løpe ut måneden etter at



et medlem fyller 67 år, forutsatt at en ikke gjeninn-trer i medlemspliktig stilling. Dersom en gjeninn-trer helt eller delvis i medlemspliktig stilling, fal-ler overgangstillegget bort.

9.3 Høringsinstansenes syn

9.3.1 Betingelser for rett til overgangstillegg

Gabler viser til at det kreves 15 års tjenestetid for åkvalifisere til overgangstillegg og spør om 15 år eren absolutt grense, eller om for eksempel 14 år og6 måneder vil være tilstrekkelig.

KLP legger til grunn at departementet menerman i vurderingen av om 15-årsvilkåret er oppfyltskal se på samlet medlemstid innenfor områdetfor overføringsavtalen, og at det ikke er krav omat opptjeningen må ha skjedd i samme stilling.KLP ber departementet vurdere om ordlyden ilovutkastets § 6-7 første ledd bør tydeliggjøre at«minst 15 års tjenestetid» betyr samlet tjenestetidinnenfor overføringsavtalens område.

OPF støtter at overgangstillegget kun kan gistil personer som står i medlemspliktig stilling påuttakstidspunktet.

Flere leverandører viser til at det i lovforslagetstår at overgangstillegget opphører ved gjeninn-treden i medlemspliktig stilling og ber departe-mentet presisere hvorvidt dette gjelder sammestilling som pensjonisten opprinnelig fratrådte datillegget kom til utbetaling eller enhver medlem-spliktig stilling i en offentlig tjenestepensjonsord-ning, om overgangstillegget kan tas ut på nytt vedny fratreden etter gjeninntreden i medlemspliktigstilling, og om det i så fall må framsettes en nysøknad.

Gabler viser til at innmeldingsgrensen er fjer-net i KS-området. De påpeker at innmelding isvært lav stillingsprosent kan medføre at tilleggetfaller bort slik lovforslaget er formulert, og atdette vil kunne oppleves som urimelig.

9.3.2 Beregning av overgangstillegg

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det kreves40 års tjenestetid for fullt tillegg og at det her ernødvendig med koordinering av samlet tjenestetidi offentlig tjenestepensjon. De viser videre til sinekommentarer til overføringsavtalen.

9.3.3 Tidspunkt for uttak og opphør

KLP kan ikke se at departementet har tatt stillingtil om overgangstillegget gjelder for medlemmermed aldersgrense 60 år som fratrer før 62 år. KLP

ber departementet om å ta stilling til om over-gangstillegget i så fall skal komme til utbetalingautomatisk ved fylte 62 år.

SPK uttaler at formuleringen om når tilleggetskal utbetales fra, bør endres til «måneden ettersluttmelding er mottatt». Dersom dette ikkeendres, vil medlemmet alltid få etterbetalt for peri-oden fra sluttmeldingen gjelder til de får startetpensjonen. SPK anser dette som administrativt litehensiktsmessig, og opplyser at dersom dette ikkeendres, må SPK opprettholde behovet for pen-sjonsmelding kun for dette tillegget.

Gabler påpeker at det ikke går fram av lovfor-slaget hvilken ordning som skal utbetale over-gangstillegget dersom en person har to stillingersom er tilknyttet hver sin pensjonsordning og fra-tre begge stillingene samtidig. Videre påpekerGabler at det ikke framkommer om utbetalendeordning kan rette krav om refusjon mot tidligereordninger som rettighetshaver har vært medlemav. Gabler mener det ikke er åpenbart hvordankostnadene i så fall skal fordeles, og legger tilgrunn at disse spørsmålene kan løses innenforrammene av overføringsavtalen.

9.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslo, i tråd med pensjonsavta-len, at medlemmer født i årene 1963–1970, og somhar minst 15 års tjenestetid, kan få et overgangstil-legg. I tråd med avtalen, ble det foreslått at tilleggkan mottas ved fratreden fra medlemspliktig stil-ling mellom fylte 62 og 67 år og at tillegget opphø-rer ved fylte 67 år.

Gabler har stilt spørsmål om kravet om minst15 års tjenestetid for å motta overgangstillegg eret absolutt krav. Departementet viser til reglenefor å fastsette tjenestetid som er omtalt i punkt7.3.3. Det foreslås der at tjenestetid skal avrundestil én desimal. Minstekravet på 15 års tjenestetidgjelder etter at tjenestetiden er avrundet.

Departementet presiserer at det er samlet tje-nestetid i medlemspliktig stilling som skal leggestil grunn, både når det skal vurderes om kravetom minst 15 års tjenestetid er oppfylt og ved utmå-ling av ytelsen. Det er således ikke et krav at tje-nestetiden er knyttet til en og samme stilling. Somarbeidstakerorganisasjonene påpeker, innebærerdette at det er behov for koordinering mellom ord-ninger for å beregne samlet tjenestetid i medlems-pliktig stilling. Som Gabler påpeker, framkommerdet ikke av lovforslaget hvilken ordning som skalutbetale overgangstillegg dersom en person sam-



tidig fratrer stillinger tilknyttet ulike pensjonsord-ninger eller om utbetalende ordning kan retterefusjonskrav mot tidligere ordninger. Departe-mentet viser til omtalen av overføringsavtalen, jf.avsnitt 5.3, og legger til grunn at eventuelleendringer i overføringsavtalen håndteres etterordinære regler. Departementet legger til grunnat partene i overføringsavtalen finner hensikts-messige løsninger for koordinering av tjenestetidmellom ordninger.

I høringsnotatet foreslo departementet at over-gangstillegg kan mottas fra og med måneden etterden måneden melding om uttak blir gitt. SPKpeker på at denne formuleringen vil innebære atmedlemmet vil få etterbetalt for perioden fra slutt-meldingen gjelder til de får startet pensjonen og atdette er lite hensiktsmessig. Departementets støt-ter SPKs syn og foreslår at tillegget kan mottas fraog med måneden etter den måneden medlemmetfratrer.

Flere høringsinstanser spør om retten til over-gangstillegg i situasjoner der en person gjeninn-trer i medlemspliktig stilling, slik at overgangstil-legget opphører, og deretter fratrer en medlem-spliktig stilling på nytt. Departementet presisererat overgangstillegget kan gis når et medlem fra-trer stilling, også i tilfeller der det tidligere er gittovergangstillegg som er stanset på grunn avgjeninntreden i medlemspliktig stilling.

Gabler viser til at innmelding i svært lav stil-lingsprosent kan føre til at overgangstillegget fal-ler bort og at dette kan oppleves som urimelig.Departementet viser til at det er et vilkår for retttil overgangstillegg at medlemmet fratrer helt fraden medlemspliktige stillingen. Et medlem somdelvis fratrer stillingen har derfor ikke rett påovergangstillegg, uavhengig av hvor lav stillings-prosenten er etter delvis fratreden. Etter departe-mentets syn, er det derfor ikke urimelig at over-gangstillegget faller bort ved gjeninntreden i stil-ling med lav stillingsprosent.

KLP spør om medlemmer med aldersgrense60 år som fratrer før 62 år, er berettiget til over-gangstillegg. Departementet viser til at over-gangstillegget gis i alderen fra 62 til 67 år og at deter et vilkår at medlemmet fratrer en medlemsplik-tig stilling. Medlemmer som fratrer sin stilling før62 år, fyller derfor ikke vilkårene for overgangstil-legget. Videre viser departementet til avsnitt 12.7der det foreslås, i tråd med avtalen av 12. desem-ber 2018, at medlemmer som fratrer med særal-dersgrense kan motta en særskilt særalderspen-sjon fram til 67 år. Medlemmer som fratrer en stil-ling med særaldersgrense har derfor ikke behov

for overgangstillegg. Det presiseres i lovforslagetat medlemmer som mottar særalderspensjon ikkekan motta overgangstillegg.

Departementet foreslår at medlemmer født iårene 1963–1970 som fratrer medlemspliktig stil-ling helt mellom 62 og 67 år, og som har minst 15års samlet tjenestetid, kan motta overgangstilleggfra og med måneden etter den månedenmedlemmet fratrer. Departementet foreslårvidere at tillegget opphører ved gjeninntreden imedlemspliktig stilling og senest måneden etterfylte 67 år.

Det har ikke kommet innvendinger mot forsla-get i høringsnotatet om hvordan overgangstilleg-get skal beregnes. Departementet foreslår derforat det skal kreves 40 års samlet tjenestetid for etfullt tillegg, og at tillegget beregnes forholdsmes-sig ved samlet tjenestetid mellom 15 og 40 år.Departementet foreslår videre at tillegget skal jus-teres for gjennomsnittlig stillingsandel for alle årsom medlem av en offentlig tjenestepensjonsord-ning, og at ved flere enn 40 års opptjeningstid skalde 40 årene med høyest stillingsandel benyttes.

Departementet foreslår at et fullt tillegg skalutgjøre 0,15 G for 1963-kullet, og at tillegget trap-pes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert påføl-gende årskull etter 1963-kullet.

Departementet presiserer at overgangstilleg-get hverken skal levealdersjusteres eller avkortesmot arbeidsinntekt.

Departementet viser til at det i punkt 7.3.3 og8.4.2 foreslås at henholdsvis påslagspensjon ogbetinget tjenestepensjon opphører ved utgangenav måneden etter måneden medlemmet døde.Departementet foreslår at tilsvarende skal gjeldefor overgangstillegget, men likevel ikke ettermåneden etter at medlemmet ville fylt 67 år.

Det har ikke kommet innvendinger mot forsla-get om at overgangstillegget fra 1. mai hvert årskal reguleres i takt med grunnbeløpet. Departe-mentet opprettholder derfor forslaget.

Se avsnitt 9.5 om utformingen av lovendringer.

9.5 De enkelte lovforslagene

9.5.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer ide lovfestede offentlige tjenestepensjonsordnin-gene i tråd med forslagene i avsnitt 9.4. Endringeri lov om Statens pensjonskasse og lov om pen-sjonsordning for sykepleiere behandles i punk-tene 9.5.2 og 9.5.3.



9.5.2 Lov om Statens pensjonskasse

Departementet foreslår at bestemmelsene omovergangstillegg for årskullene 1963–1970 gis i§ 26 j. I første ledd gis det bestemmelser om vilkårfor å motta overgangstillegg og utbetalingsperi-ode for tillegget. I første ledd første punktum gårdet fram at overgangstillegget gis til årskullene1963–1970 som fratrer helt fra medlemspliktig stil-ling mellom fylte 62 og 67 år, og som har minst 15års samlet tjenestetid. Det går videre fram at til-legget gis fra og med måneden etter den månedenmedlemmet fratrer. I andre punktum går det framat tillegget opphører ved gjeninntreden i medlem-spliktig stilling, mens tredje punktum sier at tilleg-get kan mottas på nytt ved senere hel fratreden.Av fjerde punktum går det fram at tillegget opphø-rer senest måneden etter at medlemmet fyller 67år. Ved dødsfall før 67 år, opphører overgangstil-legget ved utgangen av måneden etter månedenmedlemmet døde, se forslaget i § 26 l første ledd.

§ 26 j andre ledd har bestemmelser om hvor-dan overgangstillegget skal beregnes. I førstepunktum går det fram at et fullt overgangstillegger 0,15 ganger folketrygdens grunnbeløp og ytestil medlemmer født i 1963. I andre punktum presi-seres det at tillegget beregnes forholdsmessig formedlemmer med tjenestetid kortere enn 40 år ogfor gjennomsnittlig stillingsandel lavere enn 100prosent. I siste punktum presiseres det at gjen-

nomsnittlig stillingsandel skal beregnes medutgangspunkt i de 40 årene med høyest stillings-andel, dersom samlet tjenestetid er over 40 år.

Det foreslås i tredje ledd bestemmelser omnedtrapping av overgangstillegget. Det går framat 1964-kullet får 87,5 prosent av overgangstilleg-get som 1963-kullet får, 1965-kullet får 75 prosentosv. til 1970-kullet som får 12,5 prosent av tilleg-get. Det gis ikke overgangstillegg til personer fødtfra og med 1971.

I § 26 j fjerde ledd presiseres det at overgangs-tillegget ikke skal levealdersjusteres eller avkor-tes mot arbeidsinntekt fra stilling som ikke ermedlemspliktig og at tillegget ikke kan tas ut gra-dert.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 26 j og § 26 l.

9.5.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert ilov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i storetrekk sammenfallende med reglene i lov om Sta-tens pensjonskasse. Departementet foreslår at til-svarende bestemmelser som foreslått for Statenspensjonskasse i punkt 9.5.2, gjøres i lov om pen-sjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere § 11 j og § 11 l.



10 Tillegg til personer med opptjening før 2011 (2011-tillegg)


Det går fram av pensjonsavtalen at årskullene1963–1967 skal få et tillegg til pensjonen dersomde har opptjening før 2011. Dette tillegget ble ihøringsnotatet omtalt som «2011-tillegg». Tilleg-get skal utformes nøytralt, slik at årlig utbetalingblir lavere ved uttak før 67 år og høyere ved uttaketter 67 år. Tillegget skal utgjøre 1,5 prosent avpensjonsgrunnlaget for den oppsatte bruttopen-sjonen justert for forholdet mellom opptjeningstidfør 2011 og til kravet til full opptjening. 1963-kulletskal få 100 prosent av et fullt tillegg og tilleggetskal trappes ned med 20 prosentpoeng for hvertpåfølgende årskull etter 1963-kullet. Tillegget skalkunne tas ut etter nøytrale uttaksregler fra 62 år.Tillegget skal ikke levealdersjusteres, men skaljusteres for uttaksalder.

I avsnitt 10.4 foreslås det at årskullene 1963–1967 gis et tillegg til alderspensjonen for tjeneste-tid før 2011. Det foreslås at tillegget skal utgjøre1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den opp-satte bruttopensjonen, se punkt 11.3.3, justertmed forholdet mellom tjenestetid før 2011 og 30år. Det foreslås at tillegget trappes ned med 20prosentpoeng fra 1963-kullet slik at 1963-kullet får100 prosent, 1964-kullet får 80 prosent, osv. Detforeslås at tillegget kommer til utbetaling samti-dig med uttak av den oppsatte bruttopensjonen.Det foreslås at tillegget skal justeres for uttaksal-der ved at tillegget multipliseres med delingstalletved 67 år og divideres med delingstallet på uttaks-tidspunktet.


10.2.1 Beregning av 2011-tillegget

Det går fram av pensjonsavtalen at årskullene1963–1967 skal gis et tillegg til pensjonen for desom har opptjening før 2011. Tillegget skalutgjøre 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for denoppsatte bruttopensjonen, justert med en brøkhvor opptjeningstid før 2011 er telleren og kravettil full opptjening er nevneren. Det framgår videre

av avtalen at tillegget skal trappes ned med årskullslik at 1963-kullet får 100 prosent, 1964-kullet får80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kulletfår 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent.

Departementet foreslo i høringsnotatet at stil-lingsstørrelse etter 2011 ikke skal påvirke størrel-sen på tillegget og foreslo at tillegget skal bereg-nes med utgangspunkt i gjennomsnittlig stillings-størrelse før 2011. I høringsnotatet foreslo depar-tementet videre at kravet til full opptjening skalsettes lik det kravet den oppsatte bruttopensjonener beregnet etter.

10.2.2 Uttak av 2011-tillegget

Ifølge pensjonsavtalen skal tillegget utformes nøy-tralt, slik at årlig utbetaling blir lavere ved uttakfør 67 år og høyere ved uttak etter 67 år. Tilleggetskal ikke levealdersjusteres, men justeres foruttaksalder. Departementet foreslo i høringsnota-tet at dette skal gjennomføres ved at tillegget mul-tipliseres med en brøk hvor delingstallet ved 67 årer telleren og delingstallet på uttakstidspunktet ernevneren. Videre arbeid i medlemspliktig stillingskal fritt kunne kombineres med uttak av tilleg-get. Uttak kan også kombineres med annen inn-tekt.

I høringsnotatet foreslo departementet at til-legget ikke skal kunne tas ut gradert. Det ble hel-ler ikke foreslått regler for stans av tillegget.Departementet la til grunn at det ikke skal stilleskrav om at folketrygdens alderspensjon er tatt utfor å kunne ta ut 2011-tillegget. Departementetforeslo videre at det skal innføres en regel omautomatisk utbetaling av tillegget fra og medmåneden etter fylte 75 år.

10.2.3 Regulering av 2011-tillegget

Departementet foreslo at 2011-tillegg under utbe-taling skal reguleres som alderspensjon i folke-trygden. Dvs. at reguleringen skal skje årlig fra 1.mai i samsvar med lønnsveksten og deretter fra-trekkes 0,75 prosent. Ved første reguleringstids-punkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april



settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når iperioden pensjonen ble tatt ut.


10.3.1 Beregning av tillegget

SPK uttaler at beregningsreglene for 2011-tilleg-get er komplekse og gjelder kun for en relativtliten gruppe. De påpeker at slike spesialberegnin-ger er administrativt kostbare da dette må tas hen-syn til ved vedtak av pensjon, premieberegning ogbetjening.

Aktuarforeningen tar ikke stilling til forslagetom at tillegget skal beregnes med utgangspunkt igjennomsnittlig stillingsstørrelse før 2011, menpåpeker viktigheten og utfordringene med åutveksle data for å beregne gjennomsnittlig stil-lingsstørrelse før 2011.

OPF ser at det framstår som logisk at tilleggetikke bør påvirkes av stillingsstørrelse etter 2011,men påpeker at dette er kompliserende for bereg-ningen av ytelsen da det fordrer utvikling av sær-skilt funksjonalitet i tjenestepensjonsleverandøre-nes systemløsninger. De mener også at dette erkomplisert å kommunisere. Etter OPFs syn, villedet vært enklere å gi tillegget for all opptjenings-tid fram til 2020, med gjennomsnittlig deltid perdette tidspunktet, og deretter trappe det ned medden årskullsspesifikke prosentandelen. OPF berdepartementet vurdere muligheten for å beregneden gjennomsnittlige deltiden per 2020 i stedet forper 2011.

KLP mener 2011-tillegget bør gjenspeile denopptjening man har før 2011, både med hensyn tilopptjeningstid, deltid og pensjonsgrunnlag. KLPber derfor departementet vurdere om 2011-tilleg-get bør beregnes av det pensjonsgrunnlag en harved inngangen til 2011 (per 31.12.2010), og atdette pensjonsgrunnlaget reguleres opp til31.12.2019 etter den alminnelige lønnsveksten (G-regulering). Arbeidstakerorganisasjonene støtterforslaget om at 2011-tillegget skal beregnes ut fragjennomsnittlig stillingsstørrelse ved inngangentil 2011.

KLP viser til at man ved fastsetting av stillings-størrelse før 2011 vil få en del tilfeller der opptjenttid enten rundes opp eller ned. KLP mener at allopptjent tid skal brukes i beregningen av gjen-nomsnittlig stillingsstørrelse dersom tiden er run-det opp, men at det ses bort fra tid med lavest del-tid som ikke er benyttet dersom tiden er rundetned.

Gabler ber departementet presisere hvordandeltid skal spille inn i beregningen. De stiller

spørsmål ved om pensjonsgrunnlaget, som dan-ner utgangspunkt for 2011-tillegget, skal beregnessom sluttlønn tilsvarende 100 prosent stilling, ogderetter multipliseres med deltidsfaktoren pr.31.12.2010, før pensjonsgivende tillegg legges til.SPK forstår det slik at tillegget skal beregnes utfra pensjonsgrunnlaget omregnet til 100 prosentstilling på overgangstidspunktet, 1.1.2020, som såjusteres med gjennomsnittlig deltid begrensetoppad til 100 prosent pr. 31.12.2010.

KLP mener at slik lovforslaget er utformet,fører dette til en dobbeltavkorting for deltid, fordipensjonsgrunnlaget allerede er deltidsavkortet.KLP legger derfor til grunn at departementet harment at det er pensjonsgrunnlag i 100 prosent stil-ling som skal justeres hvis gjennomsnittlig stil-lingsstørrelse før 2011 er lavere enn 100 prosentog påpeker at dette bør presiseres i lovteksten.

KLP mener det bør presiseres i lovteksten hvasom menes med justering med forholdet mellomtjenestetid før 2011 og full tjenestetid.

Arbeidstakerorganisasjonene mener at det skalbenyttes et krav til full opptjening på 30 år når2011-tillegget beregnes. De uttaler at deres klareforståelse under forhandlingene var at tilleggetvar basert på 30 år, slik at 30 år før 2011 gir et uav-kortet tillegg.

SPK antar at eventuell nedgang i lønn før1.1.2020 skal tas hensyn til når pensjonsgrunnla-get fastsettes.

10.3.2 Uttak av tillegget

Gabler mener at den innretningen som betaler ut2011-tillegget må kunne kreve at tillegget tas utsamtidig med oppsatt bruttopensjon og denpåslagspensjonen som denne innretningen utbeta-ler. OPF mener det er naturlig at det kreves uttakav bruttopensjonen fra tjenestepensjonsordningensiden 2011-tillegget er såpass tett knyttet til brutto-pensjonen. SPK anbefaler at det stilles krav omsamtidig uttak av 2011-tillegg og bruttopensjon.KLP forutsetter at det er et krav for å få 2011-tilleg-get at den oppsatte alderspensjonen fra bruttoord-ningen tas ut, og ber om at departementet tydelig-gjør bestemmelsen dersom dette ikke er riktig.Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene menerdet virker unødvendig at noen skal ha behov for åta ut 2011-tillegget på et annet tidspunkt enn veduttakstidspunktet av den øvrige offentlige tjenes-tepensjonen, og foreslår at 2011-tillegget automa-tisk utbetales fullt ut fra og med første uttak avoffentlig tjenestepensjon uavhengig av pensjons-grad.



KLP peker på at dersom uttak av 2011-tilleggetforutsetter uttak av oppsatte alderspensjon frabruttoordningen, reiser det noen problemstillin-ger da den oppsatte alderspensjonen både kan tasut gradert og stanses, mens dette ikke er tilfelletfor 2011-tillegget. KLP legger til grunn at det ikkehar vært forutsetningen at man skal begrensefleksibelt uttak av alderspensjon selv om man tarut 2011-tillegget. KLP ber departementet presi-sere om alderspensjonen må tas ut med 100 pro-sent grad for at 2011-tillegget skal komme til utbe-taling, eller om det er tilstrekkelig med et gradertuttak, og om 2011-tillegget fortsatt skal utbetalesdersom graden på alderspensjonen redusereseller settes til null etter uttak.

Gabler og OPF støtter forslaget om at 2011-til-legg ikke skal kunne tas ut gradert eller stanses.KLP påpeker at det går klart fram av ordlyden i§ 6-6 at 2011-tillegget ikke skal kunne graderes,men at lovteksten bør tydeliggjøres slik at detogså går klart fram at tillegget heller ikke kanstanses.

KLP peker på at det i høringsnotatet ikke eromtalt hvilken ordning som skal utbetale 2011-til-legget. KLP forutsetter at den ordningen som skalutbetale den oppsatte bruttopensjonen, altså denordningen en sist hadde medlemskap i ved inn-gangen til 2020, også skal utbetale 2011-tillegget.

10.3.3 Regulering av 2011-tillegget

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader tildette punktet.


Departementet foreslo, i tråd med pensjonsavta-len, at de i årskullene 1963–1967 som har opptje-ning før 2011 skal gis et tillegg til pensjonen. Detble foreslått at 1963-kullet gis tillegget 100 pro-sent, og at tillegget trappes ned med 20 prosentpo-eng for hvert påfølgende årskull. Det har ikkekommet innvendinger mot dette og departemen-tet opprettholder forslagene.

Departementet viser til at det er samlet tjenes-tetid i medlemspliktig stilling før 2011 som skallegges til grunn. Det er således ikke et krav at tje-nestetiden er knyttet til en og samme stilling. Somfor overgangstillegget, jf. avsnitt 9.4, innebærerdette at det er behov for koordinering mellom ord-ninger for å beregne samlet tjenestetid i medlems-pliktig stilling. KLP peker på at det i høringsnota-tet ikke er omtalt hvilken ordning som skal utbe-

tale 2011-tillegget og forutsetter at den ordningensom skal utbetale den oppsatte bruttopensjonenogså skal utbetale 2011-tillegget. Departementetviser til omtalen av overføringsavtalen, jf. avsnitt5.3, og legger til grunn at eventuelle endringer ioverføringsavtalen, som følge av innføring avovergangstillegg, skal håndteres etter ordinæreregler. Departementet legger til grunn at partenei overføringsavtalen finner hensiktsmessige løs-ninger for koordinering av tjenestetid mellom ord-ninger.

Flere høringsinstanser påpeker at beregnings-reglene for 2011-tillegget er komplekse og admi-nistrativt krevende. Særlig pekes det på at det erkompliserende at beregningene skal ta utgangs-punkt i gjennomsnittlig stillingsstørrelse før 2011.Det stilles også spørsmål om hvilket pensjons-grunnlag som skal legges til grunn ved deltid.Departementet ser at det vil være administrativtenklere, særlig tatt hensyn til nødvendigheten avå utveksle informasjon mellom flere ordninger,dersom tillegget beregnes med utgangspunkt ipensjonsgrunnlaget for den oppsatte bruttopen-sjonen, uten særregler for å fastsette pensjons-grunnlaget ved deltid.

Departementet viser til punkt 11.3.3 hvordepartementet foreslår at det presiseres atbestemmelsen om nedgang i lønn i § 15 også skalgjelde for pensjonsgrunnlaget for den oppsattebruttopensjonen. Det går videre fram at departe-mentet foreslår at dersom tjenestetiden før 2020er lenger enn 30 år, skal gjennomsnittlig stillings-andel beregnes med utgangspunkt i de 30 årenemed høyest stillingsandel. Departementet presise-rer at det følger av departements forslag om åbenytte pensjonsgrunnlaget til den oppsatte brutto-pensjonen at disse bestemmelsene også vil gjeldefor 2011-tillegget. Departementet foreslår derforat tillegget skal utgjøre 1,5 prosent av pensjons-grunnlaget for den oppsatte bruttopensjonen.

I høringsnotatet la departementet til grunn atkravet til full opptjening settes lik kravet til fullopptjening for den oppsatte bruttopensjonen.Departementet ser at formuleringen i avtalen omfull opptjening ikke nødvendigvis må forstås slik.Videre viser departementet til at kravet til full opp-tjening for den oppsatte bruttopensjonen varierermed tidspunktet for første gangs innmelding i enoffentlig tjenestepensjonsordning. Departementmener at kravet til full opptjening for 2011-tilleg-get bør være likt for alle og foreslår derfor at til-legget beregnes forholdsmessig dersom tjeneste-tid før 2011 er lavere enn 30 år.

Det har ikke kommet innvendinger mot depar-tementets forslag i høringsnotatet om nedtrapping



av tillegget for årskullene 1963–1967, og departe-mentet foreslår at tillegget trappes ned med års-kull slik at 1963-kullet får 100 prosent, 1964-kulletfår 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kul-let får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent.

I høringsnotatet foreslo departementet at2011-tillegget ikke skal kunne tas ut gradert ellerstanses, noe som fikk støtte fra flere høringsin-stanser. Flere høringsinstanser mener at det ogsåbør kreves uttak av oppsatt bruttopensjon for åkunne ta ut 2011-tillegg. Departementet ser atdette vil være forenklende og ikke vil ha betyd-ning for den enkeltes samlede utbetalinger av2011-tillegg. Videre viser departementet til omta-len av uttak av oppsatt bruttopensjon i punkt11.4.3, der det foreslås at oppsatt bruttopensjonikke skal kunne tas ut gradert eller stanses. Detvil innebære at reglene for 2011-tillegget og opp-satt bruttopensjon er like på dette punktet. Depar-tementet foreslår derfor at tillegget kommer tilutbetaling ved uttak av oppsatt bruttopensjon ogat det ikke kan graderes eller stanses.

Departementet viser til at det i punkt 7.3.3foreslås at påslagspensjon opphører ved utgangenav måneden etter måneden medlemmet døde. Idagens bruttoordning er det bestemmelser om atpensjonen løper ytterligere én måned dersomavdøde etterlater seg ektefelle. Departementetforeslår i punkt 11.4.3 at denne bestemmelsenogså skal gjelde for pensjon opptjent i dagens ord-ning før 2020 for medlemmer født i 1963 ellersenere. Departementet viser til at når 2011-tilleg-get skal betales ut sammen med oppsatt brutto-pensjon, er det hensiktsmessig at disse ytelsenopphører fra samme tidspunkt. Departementetforeslår derfor at også 2011-tillegget skal løpeytterligere én måned dersom avdøde etterlaterseg ektefelle.

Ingen høringsinstanser har hatt merknader tilforslagene om at uttaksreglene for 2011-tilleggetutformes nøytralt og at tillegget fritt kan kombine-res med arbeidsinntekt uten at tillegget avkortes.Departementet foreslår derfor at tillegget veduttak skal multipliseres med delingstallet ved 67år og divideres med delingstallet på uttakstids-punktet og at det ikke skal avkortes mot arbeids-inntekt.

Departementet legger til grunn at de hørings-uttalelsene som gjelder regulering av påslagspen-sjon også gjelder for regulering av 2011-tillegget,jf. punkt 7.4.3.

Departementet viser til at det foreslås at 2011-tillegget ikke skal kunne tas ut gradert, at uttaketikke kan stanses og at det skal utbetales samtidigmed den oppsatte bruttopensjonen. Videre fore-

slås det at tillegget skal utmåles som en prosent-andel av pensjonsgrunnlaget for den oppsattebruttopensjonen. Tillegget vil dermed følge regu-leringen av den oppsatte bruttopensjonen og deter derfor ikke nødvendig med egne regler forregulering av tillegget.

Se avsnitt 10.5 om utformingen av lov-endringer.


10.5.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer ide lovfestede offentlige tjenestepensjonsordnin-gene i tråd med forslagene i avsnitt 10.4.Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lovom pensjonsordning for sykepleiere behandles ipunktene 10.5.2 og 10.5.3.


Det foreslås at bestemmelser om et 2011-tillegg tilårskullene 1963–1967 blir tatt inn i § 26 i. I førsteledd gis det bestemmelser om hvem som gis til-legget og beregning av tillegget. I første ledd før-ste punktum går det fram at tillegget gis til med-lemmer født i årene 1963–1967, og som har opptje-ning før 2011 som gir rett til oppsatt alderspensjonetter § 26 h. I andre punktum gis det bestemmel-ser om størrelsen på et fullt tillegg. Det går framat et fullt tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjons-grunnlaget for den oppsatte alderspensjonen. Itredje punktum gis det bestemmelser om hvordantillegget skal beregnes for de som har kortere enn30 års tjenestetid før 2011. Det presiseres at der-som tjenestetiden før 2011 er kortere enn 30 år, såskal tillegget beregnes forholdsmessig. Sistepunktum gir bestemmelser om nedtrapping av til-legget. Det går fram at 1963-kullet får 100 prosentav tillegget, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kulletfår 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget.

§ 26 i andre ledd gir bestemmelser om utbeta-ling av tillegget og bestemmelser om hvordan til-legget skal justeres for utbetalingstidspunkt. Iandre ledd første punktum går det fram at tilleg-get kommer til utbetaling ved uttak av oppsattalderspensjon etter § 26 h. I andre punktum presi-seres det at tillegget ikke kan graderes eller stan-ses. I siste punktum går det fram at tillegget veduttak skal multipliseres med delingstallet ved 67år og divideres med delingstallet på uttakstids-punktet.



Det presiseres i § 26 i tredje ledd at tilleggetkan kombineres med arbeidsinntekt uten at tilleg-get blir avkortet.

Etter forslaget i § 26 l opphører 2011-tilleggetved utgangen av måneden etter månedenmedlemmet døde, men ytterligere én måned der-som avdøde etterlater seg ektefelle.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 26 i og § 26 l.



Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere § 11 i og § 11 l.



11 Alderspensjon opptjent før 2020


Det går fram av pensjonsavtalen av 3. mars 2018 atde som er født i 1963 eller senere og som har opp-tjening i bruttoordningen, skal få en oppsatt pen-sjon fra denne ordningen når de starter å tjeneopp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. Detgår videre fram at de som er født i 1963 ellersenere skal kunne ta ut den oppsatte bruttopen-sjonen fleksibelt fra 62 år. Ved uttak av oppsattbruttopensjon før 67 år, skal det skje en foreløpigsamordning. Det skal ikke samordnes med opptje-ning i folketrygden etter 67 år. Det går også framav avtalen at dersom opptjeningen i bruttoordnin-gen samlet er tre år eller mindre, skal rettighe-tene overføres til påslagsordningen.

I punkt 11.2.3 foreslås det at det ikke overføresnoen rettigheter fra bruttoordningen til påslags-ordningen, men at all opptjening før 2020 ivaretassom en oppsatt bruttopensjon.

I punkt 11.3.3 foreslås det at opptjening før2020 beregnes som en oppsatt pensjon. Det fore-slås at det er gjennomsnittlig stillingsandel i de 30årene før 2020 med høyest stillingsandel som skalinngå for å beregne pensjonsgrunnlaget dersomtjenestetiden før 2020 er lenger enn 30 år.

I punkt 11.4.3 foreslås det at oppsatt brutto-pensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år, menat oppsatt bruttopensjon ikke kan tas ut graderteller stanses etter uttak. Ved uttak skal justerings-tallet på uttakstidspunktet legges til grunn. Detforeslås at uttak av oppsatt bruttopensjon forutset-ter uttak av alderspensjon fra folketrygden.

I punkt 11.5.3 foreslås det regler for samord-ning av oppsatt bruttopensjon. Det foreslås at flek-sibelt uttak av bruttopensjon skal gjennomføresved at det skjer en foreløpig samordning dersomuttaket skjer før 67 år. Ved uttak av bruttopensjonfør 67 år, skal årlig pensjon beregnes på nytt fra 67år, og det skal foretas et samordningsoppgjør. Detforeslås at det ikke skal samordnes med alders-pensjon fra folketrygden som er opptjent etterfylte 67 år.

11.2 Konvertering av opptjente rettigheter før 2020 med varighet under tre år


I pensjonsavtalen går det fram at opptjente rettig-heter i bruttoordningen med en samlet opptje-ningstid under tre år skal konverteres (overføres)til påslagsordningen. I høringsnotatet foreslodepartementet at for medlemmer som har opptje-ning av påslagspensjon og opptjening før 2020som ikke gir rett til oppsatt alderspensjon, skaltiden før 2020 gi opptjening av påslagspensjon der-som samlet opptjeningstid er minst ett år. Depar-tementet foreslo at opptjening av påslagspensjonskal skje på grunnlag av pensjonsgrunnlaget 31.desember 2019, omgjort til pensjonsgrunnlag ihel stilling, korrigert for opptjeningstid før 2020og for gjennomsnittlig stillingsandel.

I høringsnotatet skisserte departementet ogsåen alternativ tilnærming hvor hver pensjonsinn-retning ved utgangen av 2019 konverterer rettig-heter med varighet under tre år for aktive med-lemmer. Departementet ba særskilt om høringsin-stansenes syn på hvordan opptjening i bruttoord-ningen med varighet under tre år best kan ivare-tas ved overgang til påslagsordningen.


De fleste av høringsinstansene som uttaler seg omforslaget viser til at det er samlet opptjeningstidsom må ligge til grunn for å avgjøre om tjenesteti-den i bruttoordningen er under tre år, dvs. at deavviser departementets alternative tilnærminghvor hver pensjonsinnretning ved utgangen av2019 konverterer rettigheter med varighet undertre år.

Arbeidstakerorganisasjonene understreker atdet er samlet opptjening under tre år som skalkonverteres. De tolker pensjonsavtalen dithen atogså personer som ikke er ansatt per 31.12.2019skal få opptjening i bruttoordningen med samletvarighet under tre år konvertert til påslagspen-



sjon dersom de senere får opptjening i påslagsord-ningen. De mener konverteringen i slike tilfellerkan baseres på pensjonsgrunnlaget ved siste fra-treden før 1.1.2020, oppregulert medlønnsveksten fram til tidspunktet for konverte-ring. Organisasjonene mener at konvertering ikkekan gjennomføres før det er avklart at samlet tje-nestetid i bruttoordningen er mindre enn tre år,og kun i slike tilfeller. De skriver at dette medfø-rer at det må være en samkjøring mellom alleleverandørene av offentlig tjenestepensjon gjen-nom overføringsavtalen før konvertering kangjennomføres.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at avtale-punktet om konvertering er tatt inn for å sikre atopptjening ikke går tapt ved overgang til opptje-ning i påslagsordningen. De skriver:

«Dette kan løses som avtalt gjennom konverte-ring til opptjening i påslagsordningen, elleralternativt, ved å endre nedre grense for opptje-ningstid i bruttoordningen slik at også opptje-ning under 3 år gir en pensjonsrett i bruttoord-ningen.»

Arbeidstakerorganisasjonene mener videre atsamlet opptjening i bruttoordningen med varighetunder tre år kan konverteres til påslagspensjonforutsatt en reservasjonsrett eller garanti. Demener at det enten kan gis en reservasjonsrettmed konsekvens at opptjening i bruttoordningenkommer til utbetaling som en oppsatt bruttorettig-het også ved kortere opptjeningstid enn tre år,eller at det etableres en garanti for dem som står istilling fram til 62 år i form av et tillegg til pen-sjonsbeholdningen dersom bruttorettigheter medkort opptjeningstid ville gitt høyere pensjon ennkonvertert opptjening.

De legger til grunn at pensjonsbeholdningsom er konvertert fra bruttoordningen, skal regu-leres på samme måte som annen påslagskapital.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at depar-tementet ikke er tydelig på hva som menes med«opptjeningstiden før 2020» når det gjelder kon-vertering. De viser til at dagens regelverk for sam-let tjenestetid inneholder avrundingsregler tilhele år, jf. §19 i lov om Statens pensjonskasse. Deter arbeidstakerorganisasjonenes oppfatning atopptjeningstid må regnes i dager.

KS mener det er nødvendig at opptjeningen ibruttoordningen koordineres. De viser til atdenne koordineringen først kan skje på pensjo-neringstidspunktet. De skriver at koordinering påpensjoneringstidspunktet, hvor samlet opptje-ningstid både i bruttoordningen og påslagsordnin-

gen avgjør hvorvidt det utbetales pensjon fra enoppsatt rett, sikrer at opptjeningstid før 2020 medvarighet under tre år ikke faller bort.

KS skriver:

«Dersom koordinering skjer på pensjonerings-tidspunktet, kan det i noen grad oppleves somforenklende for arbeidstakeren at rettighetenblir konvertert til en påslagsbeholdning. Dettehensynet må veies mot de kostnader som måpåregnes for nødvendige systemløsninger ogadministrative rutiner for å foreta konverte-ring. Vi er derfor kommet til at slik konverte-ring ikke bør foretas.»

Også Spekter uttaler at konvertering ikke bør fore-tas, gitt de administrative kostnadene knyttet tilen slik konvertering.

Gabler oppfatter at det ikke ligger tunge poli-tiske føringer bak akkurat dette punktet i avtalen,og at det er et ønske om administrativ forenklingsom ligger til grunn. Etter Gablers mening, fram-går det imidlertid nokså tydelig av høringsnotatetat denne konverteringen ikke innebærer noen for-enkling.

SPK viser til at et alternativ til konverteringkan være at all opptjening før 2020 beregnes somen oppsatt bruttopensjon. SPK skriver:

«Et alternativ kan være at all opptjening før2020 beregnes som en oppsatt bruttopensjon. Iså fall må medlemmer som har mindre enn treårs opptjening før 2020, men som også har opp-tjening etter 2020 slik at samlet tjenestetid blirmer enn tre år, få beregnet oppsatt bruttopen-sjon selv om tjenestetiden som skal inngå iberegningen er mindre enn tre år. Dette børkunne håndteres på en administrativt godmåte.»

KLP skriver følgende om konvertering:

«Etter KLPs oppfatning vil en konvertering avkun aktiv rett i 2020 ikke være en forenkling,snarere tvert imot. Korrekt og oppdatert pen-sjonsgrunnlag per 31. desember 2019 vil ennåikke være registrert ved årsskiftet 2019/2020.Ajourholdsrutinene innebærer et visst etter-slep her. Det samme gjelder for innmeldingerog utmeldinger, herunder for de som skifterarbeidsgiver på overgangstidspunktet. Å gjen-nomføre en konvertering ved 2020 gir såledesikke et fullverdig resultat. Det betyr at omreg-ningen må gjøres på nytt på et senere tids-punkt, som for eksempel ved uttak av pensjon.



[…]KLP skisserer her en alternativ løsning,

hvor opptjening i bruttoordningen ikke skalkonverteres. Det vil si at all opptjening i brutto-ordningen, uavhengig av lengde, skal bliværende registrert i bruttoordningen.

Det foreslås videre at retten til oppsatt pen-sjon fra bruttoordningen og påslagsordningenvurderes ved pensjoneringstidspunktet. Vedvurdering av rett til oppsatt pensjon fra brutto-ordningen, legges samlet tjenestetid i brutto-ordningen og i påslagsordningen til grunn vedvurdering av om vilkåret om minst tre års opp-tjening i bruttoordningen er oppfylt. Det betyrat et medlem med to år i bruttoordningen, ogett år i påslagsordningen, vil få utbetalt to årmed oppsatt bruttopensjon, og ett år medpåslagspensjon. Koordinering av opptjenings-tid på pensjoneringstidspunktet vil her kunnegjøres gjennom overføringsavtalens system.

[…]Denne løsningen ivaretar også Avtalens for-

utsetning om at det er samlet opptjening i brut-toordningen som er avgjørende.

Forslaget fra KLP vil være nøytralt i den for-stand at det ikke gir bedre rettigheter i forholdtil dagens regelverk for oppsatt bruttopensjon,samtidig som forslaget vil ivareta opptjente ret-tigheter.»

Også Finans Norge anbefaler en løsning hvor opp-tjente rettigheter under tre år før 2020 blir lig-gende i bruttoordningen, i stedet for å overførestil påslagsordningen, samt at disse rettigheteneblir stående som en opptjent rett som samordnesmed folketrygden på pensjoneringstidspunktet.

NITO ser det som mest hensiktsmessig, og isamsvar med avtalen, at man ser på samlet med-lemstid i ordninger som omfattes av overførings-avtalen. Dette sikrer at de som samlet har undertre års medlemstid i offentlige ordninger pr. 1.januar 2020 får pensjonsopptjeningen konvertertinn i påslagsordningen. Øvrige medlemmer får enoppsatt pensjonsrett fra bruttoordningen. OgsåNITO viser til at et alternativ er å gi oppsatt pen-sjonsrett fra bruttoordningen også om samlet med-lemstid er under tre år. NITO skriver at en slik løs-ning betinger en avklaring overfor avtalepartene.

Oslo kommune vurderer det som forenklendeog fordelaktig om konvertering avventes til pen-sjoneringstilfellet inntreffer.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til at pen-sjonsavtalen ikke benytter begrepet «konverte-ring» men at det i stedet sies at opptjening som ermindre enn tre år, skal «overføres» til påslagspen-

sjonen. OPF mener at disse begrepene ikke ersynonymer. OPF ser at å overføre rettigheter frabruttopensjon til påslagspensjon er komplekst ogmener at vurderingsstandarden for løsningen børvære den som er enklest å gjennomføre i praksis.

NHO viser til at det legges opp til en lang over-gangsperiode og støtter at departementet enkeltesteder foreslår å gjennomføre nytt regelverk på enslik måte at overgangsperioden kan reduseres.

Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjoneneuttaler at det er uklart hva departementet ser forseg skal skje med rettigheter med varighet undertre år for dem som har sluttet før 2020.Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene skri-ver:

«Hvis disse personene da mister sine pensjons-rettigheter opptjent før 2020 så er forslaget helturimelig. Vi foreslår at personer med under treår tjenestetid og som har fratrådt før 2020 fårpensjonsopptjeningen fra bruttoordningenkonvertert til påslagsordningen fra 1.1.2020.»

Når det gjelder tidspunktet for konvertering avrettigheter fra bruttoordningen til påslagsordnin-gen, mener Pensjonistforbundet og SAKO-organi-sasjonene at dette bør gjøres så tidlig som mulig.


Departementet mener at formuleringen i avtalenom konvertering har to formål; For det første åsikre at opptjeningstid før 2020 med varighetunder tre år ikke faller bort som følge av at kravetom minst tre års tjenestetid for å få utbetalt pen-sjon fra en oppsatt pensjonsrett ikke er oppfyltfordi det tjenes opp påslagspensjon fra 2020. Fordet andre å forenkle pensjonsberegningen fordem med kort opptjeningstid i bruttoordningen.Flere av høringsinstansene mener at forslaget ihøringsnotatet ikke vil være en forenkling, mentvert imot bidra til ytterligere kompleksitet.

Departementet ser at formålet om å sikre atopptjeningstid med varighet under tre år ikke fal-ler bort kan ivaretas gjennom at samlet opptje-ningstid i bruttoordningen og påslagsordningenlegges til grunn for å avgjøre om treårskravet eroppfylt. Dette vil sikre at de som ville fått utbetaltbruttopensjon etter gjeldende regler, også vil fåutbetalt bruttopensjon etter innføring av påslags-pensjon. Det vil også sikre likebehandling av opp-tjente rettigheter før 2020, uavhengig av hvorvidten står i jobb ved inngangen til 2020 eller ikke.

Departementet viser til at Arbeidstakerorgani-sasjonene skriver at avtalepunktet om konverte-



ring er tatt inn for å sikre at opptjening ikke gårtapt ved overgang til opptjening i påslagsordnin-gen og at dette alternativt kan ivaretas ved å endrenedre grense for opptjeningstid i bruttoordningenslik at også opptjening under tre år gir en pen-sjonsrett i bruttoordningen.

Departementet mener at det bør være førendefor valg av løsning å sikre at opptjente rettigheterikke faller bort som følge av omleggingen. Slikdepartementet ser det, vil den enkleste løsningen,som både sikrer likebehandling og at opptjenterettigheter med varighet under tre år ikke fallerbort som følge av omleggingen, være å ikke over-føre noen rettigheter fra bruttoordningen tilpåslagsordningen. Ved denne løsningen må detpresiseres at det er samlet opptjeningstid, i brutto-ordningen og påslagsordningen, som skal leggestil grunn for å avgjøre om det skal utbetales pen-sjon fra oppsatte rettigheter for tiden før 2020.

Departementet foreslår derfor at det ikkeoverføres noen rettigheter fra bruttoordningen tilpåslagsordningen, men at all opptjening før 2020ivaretas som en oppsatt bruttopensjon. Departe-mentet foreslår at det presiseres at medlemmermed tjenestetid før 2020 får en oppsatt pensjons-rett for tiden før 2020 dersom samlet opptjenings-tid, dvs. både tid før og etter 2020, er minst tre år.Departementet vil senere vurdere om rettigheterkan overføres fra bruttoordningen til påslagsord-ningen for dem som har kort opptjeningstid i brut-toordningen.

Når det gjelder avrundingsregler for tjeneste-tid, vises det til punkt 7.3.3 hvor det foreslås at tje-nestetid skal fastsettes med én desimal.

Se punkt 11.3.4 om utformingen av lovforslag.

11.3 Beregning av oppsatt pensjonsrett


I pensjonsavtalen går det fram at opptjente rettig-heter i bruttoordningen før 2020, som ikke kon-verteres til påslagsordningen, skal ivaretas ved enoppsatt pensjonsrett. Personer som har sluttet ioffentlig sektor før 2020 har allerede oppsatte ret-tigheter for tidligere opptjening.

I høringsnotatet foreslo departementet at forpersoner som står i medlemspliktig stilling vedinngangen til 2020 skal opptjeningen i bruttoord-ningen omgjøres til en oppsatt rettighet etter ordi-nære regler. Pensjonsgrunnlaget pr. 31. desember2019 skal legges til grunn for den oppsatte rettig-heten. Departementet foreslo videre at gjennom-

snittlig stillingsprosent skal beregnes medutgangspunkt i de 30 årene med høyest stillings-prosent dersom samlet opptjeningstid før 2020 erover 30 år.


Flere av høringsinstansene mener at departemen-tets forslag i høringsnotatet vil kunne gi uheldigeutslag for personer som overføres til ny pensjons-ordning, men som ikke har vært sammenheng-ende ansatt i offentlig sektor i perioden før 2020.Flere peker på at Oslo Pensjonsforsikring (OPF)har en annen praksis enn SPK og KLP når det gjel-der å fastsette nevneren i tjenestetidsbrøken foroppsatte pensjoner, og enkelte argumenterer forat OPFs praksis bør legges til grunn.

Arbeidstakerorganisasjonene hevder at det kanbli urimelige utslag av å tvinge personer som står ien aktiv stilling til å følge regelverket for oppsatterettigheter ved at skjæringstidspunktet settes til 1.januar 2020. Arbeidstakerorganisasjonene skriver:

«Personer født i 1963 er da 57 år og vil ikke daha gjennomført en full yrkeskarriere. Sværtmange av disse har forventet å avslutteyrkeskarrieren i offentlig sektor og dermed enberettiget forventning om en pensjonsrett med30 års opptjeningstid. Konsekvensene av åfølge regelverket for oppsatt rett slavisk bleikke utredet før eller under forhandlingene, ogdet er grunnlag for å vurdere om enkelte juste-ringer kan løse noen av utslagene.»

Organisasjonene skriver at offentlig ansatte somstartet i offentlig sektor i ung alder, men som der-etter har vært i privat sektor en lengre periode førgjeninntreden i offentlig sektor, kommer skjevt utved å bruke dagens regler for oppsatte pensjoner.De peker på at i mange tilfeller vil tjenestetid knyt-tet til en tidlig innmelding bidra til lavere pensjon.Arbeidstakerorganisasjonene mener at detteåpenbart er urimelig i en situasjon der oppsattpensjon skyldes omleggingen i 2020.

Arbeidstakerorganisasjonene støtter forslagetom at stillingsprosent beregnes med de 30 årenemed høyest stillingsprosent dersom samlet opptje-ningstid er over 30 år.

Arbeidstakerorganisasjonene viser til at det iinnledningen til pensjonsavtalen av 3. mars 2018er tatt inn følgende formulering «De som skaltjene opp alderspensjon i den nye ordningenbeholder opptjeningen i bruttoordningen.»Arbeidstakerorganisasjonene skriver:



«Med utgangspunkt i avtalen og et rettslig vernav opptjente rettigheter mener vi det er proble-matisk om videre opptjening i ny pensjonsord-ning avskjærer ansatte med rettigheter somom de fratrer uten noen form for sikring. Detbør etter vårt syn etableres en garanti for opp-tjent pensjon i bruttoordningen som skal gjeldefor alle som fratrer etter fylte 62 år, og som der-med står i stilling når de kan begynne å ta utpensjon. Garantien skal sikre en samlet tjenes-tepensjon inkl. AFP/betinget tjenestepensjonminst på nivå med opptjent bruttopensjonberegnet med et krav til full opptjening på 30år.»

KLP peker på at medlemmer som i ung alder bleinnmeldt i bruttoordningen, som følge av at de foreksempel hadde sommerjobb, får beregnet sinoppsatte pensjon etter 40-deler, mens medlemmersom først ble innmeldt i pensjonsordningen etterendt skolegang, kan få sin pensjon beregnet etteren lavere nevner som gir høyere pensjon.

Gabler forutsetter at nevner i oppsatt rett skalberegnes på vanlig måte, dvs. etter reglene i pen-sjonskasseloven § 23 andre ledd (maksimert til40). Gabler skriver:

«Dersom denne forståelsen er riktig vil detkunne oppstå til dels store forskjeller mellomarbeidstakere som har like mye opptjening ioffentlig sektor, ettersom nevner i den oppsatterettigheten vil være bestemt av når man førstegang ble meldt inn i en offentlig ordning.»

[…]«En mulig løsning som kan hindre slike

utslag er at nevner i oppsatt rett pr. 31.12.2019for medlemmer som på dette tidspunkt eraktive og som har avbrudd i opptjeningen før2020 beregnes etter «utetidsregelen». Etterhva Gabler kjenner til benyttes denne metodenav blant andre Oslo Pensjonsforsikring.»

Gabler ber departementet presisere om bestem-melsen om nedgang i lønn i pensjonskasseloven§ 15 andre ledd skal gjelde for grunnlaget i denoppsatte rettigheten.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) peker på at det ide offentlige tjenestepensjonsordningene er for-skjellige måter å regne ut nevneren i tjenestetids-brøken for oppsatte pensjoner. OPF bemerker atdepartementet ikke har omtalt disse forskjellene ihøringsnotatet. OPF legger likevel til grunn atpersoner som har oppsatte rettigheter i dag, skalha disse beregnet i henhold til det regelverketsom i dag gjelder for disse rettighetene. De viser

til at det således også etter innføringen av nypåslagspensjon vil kunne være personer som fårberegnet en oppsatt alderspensjon fra bruttopen-sjonen med 30-deler.

OPF uttaler at de ser rimeligheten i departe-mentets forslag om å basere gjennomsnittlig stil-lingsandel på de 30 årene med høyest stillingsan-del. De mener likevel at det er grunn til å påpekeat den foreslåtte deltidsberegningen vil kunne gimer kompliserte pensjonsberegninger enn hva til-fellet ville vært dersom man hadde lagt til grunngjeldende beregningsregler for oppsatt pensjon.

Også to privatpersoner peker på det de menerer uheldige utslag for personer med hull i opptje-ningshistorikken og argumenterer for at OPFspraksis bør legges til grunn. En høringsuttalelsebemerker at forslaget i høringsnotatet om at opp-tjeningen i bruttoordningen skal beregnes som enoppsatt rett for mange vil innebære en lavere utbe-talt pensjon fra bruttoordningen, sammenlignetmed hva de ville ha fått for den tilsvarende opptje-ningstiden ved en videreføring av gjeldende regel-verk og med hva de har hatt grunn til å forvente.Det hevdes at det er nærliggende å reise spørsmålom dette kan være i strid med tilbakevirkningsfor-budet i Grunnloven § 97. Denne privatpersonenssyn er at forslaget i høringsnotatet, om å anvenderegelen om oppsatt rett i SPK-loven § 23 annetledd ved beregningen av aktive medlemmers alle-rede opptjente rettigheter fra bruttoordningen,innebærer «urettferdig og vilkårlig tilbake-virkning». Vedkommendes oppfatning er at prak-sis i tidligere store omlegginger av pensjonsord-ninger har vært at overgangsregler utformes utfra en rimelighetsbetraktning slik at en med godmargin går «klar av» Grunnlovens tilbakevir-kningsforbud.

SPK skriver at det ikke framgår av høringen atkravet til full tjenestetid skal følge dagens reglerfor oppsatt pensjon. For at det ikke skal være tvil,mener SPK at det bør framkomme at dagensregler skal gjelde.

SPK forutsetter at reglene ved nedgang i lønnskal videreføres.


Det har ikke kommet innvendinger mot at oppsattpensjonsrett for tjenestetid før 2020 skal beregnesmed utgangspunkt i 66 prosent av det pensjons-grunnlaget medlemmet har 31. desember 2019 ogat det er gjennomsnittlig stillingsandel i de 30årene før 2020 med høyest stillingsandel som skalinngå i pensjonsgrunnlaget. Departementet opp-rettholder derfor forslaget og foreslår at bestem-



melsen om nedgang i lønn § 15 andre ledd ogsåskal gjelde for pensjonsgrunnlaget for alderspen-sjon opptjent før 2020 for medlemmer født i 1963eller senere.

Flere høringsinstanser har hatt merknader tilhvordan kravet til full opptjening skal fastsettesfor alderspensjon opptjent før 2020. Departemen-tet viser til at det går klart fram av avtalen at desom har opptjening i bruttoordningen skal få enoppsatt pensjon fra denne ordningen når de star-ter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsord-ningen. Det er ikke avtalt at det skal være sær-skilte regler for å beregne den oppsatte retten.Avtalepartene har vært klar over at kravet til fullopptjening normalt øker med inntil ti år, fra 30 årtil 40 år, når pensjonen beregnes som en oppsattrett. At enkelte får et krav til full opptjening som erlavere enn 40 år, pga. dagens regler for å beregneoppsatte pensjoner, er ikke etter departementetsvurdering et tilstrekkelig argument for at alle skalfå gunstigere regler.

Det eldste årskullet som får tjenestetid før2020 omgjort til en oppsatt pensjon, 1963-kullet,vil få 13 år med opptjening av påslagspensjon der-som de står i jobb fram til aldersgrensen og ti årdersom de står i jobb til 67 år. Departementetmener at det derfor ikke er urimelig at kravet tilfull opptjening for bruttopensjonen øker med inn-til ti år, og mener at samlet nivå for bruttopensjonog påslagspensjon vil gi en pensjon på nivå meddet den enkelte har hatt grunn til å forvente.

Departementet viser til at privatpersoner ihøringen har stilt spørsmål ved om forslaget kanvære innenfor rammene i Grunnloven § 97, atlover ikke kan gis med tilbakevirkende kraft, spe-sielt for ansatte som ikke har hatt sammenheng-ende tjenestetid i offentlig sektor siden førstegangs innmelding. Departementet ser at forslagetom at allerede opptjente rettigheter skal ivaretassom en oppsatt rett etter gjeldende regler vilkunne gi en annen pensjonsberegning enn detmange medlemmer ville ha fått dersom pensjons-ordningene ikke ble lagt om. Departementet visertil at dette gjelder generelt for alle som er født i1963 eller senere, både som følge av at alleredeopptjente rettigheter beregnes som en oppsattrett, men i vel så stor grad av de grunnleggendeomleggingene knyttet til at reglene for opptjeningog uttak av pensjon endres. Departementet kanikke se at forslaget om at allerede opptjente rettig-heter skal beregnes som en oppsatt rett inne-bærer en urimelig tilbakevirkning, hverken gene-relt eller spesielt for gruppen som ikke har sam-

menhengende opptjening i offentlig sektor. Der-som omleggingen av pensjonsordningen skullegjennomføres på en slik måte at pensjonsutbeta-lingene skulle være tilsvarende som det en kunneforvente dersom en ble videreført i dagens ord-ninger, måtte, etter departementets syn, langtflere årskull blitt videreført i dagens ordninger.Departementet viser til at omleggingen av ordnin-gen anses som helt nødvendig for å sikre offentligansatte en god pensjonsordning tilpasset pen-sjonsreformen. Omleggingen vil også gjøre detlettere for offentlig ansatte å innrette seg slik at manved å stå lenger i arbeid kan opprettholde godepensjonsnivåer. Det vises også til at denne over-gangsordningen gjelder generelt for private virk-somheter som går fra å ha offentlig tjenestepen-sjonsordning for sine ansatte til privat tjenestepen-sjonsordning. Da regnes opptjente pensjonsrettig-heter i den offentlige tjenestepensjonsordningensom oppsatte rettigheter.

Når det gjelder arbeidstakerorganisasjoneneskrav om en garanti for samlet pensjon, viserdepartementet til at det ikke står noe i avtalen omgaranti for samlet tjenestepensjon. Slik departe-mentet ser det, blir avtalens formulering om at desom skal tjene opp påslagspensjon beholder opp-tjeningen i bruttoordningen ivaretatt gjennomoppsatt pensjon for opptjeningstid før 2020.

På prinsipielt grunnlag mener departementetat opptjening fra bruttoordningen før 2020 burdeha 40 år som krav til full tjenestetid, ettersom inn-føring av ny ordning muliggjør mer enn ti års opp-tjening av påslagspensjon. Dette ville sikret like-behandling av opptjeningstid i bruttoordningen.Departementet ser at dette vil være i strid medavtalen, som tydelig sier at opptjeningstid skalberegnes som en oppsatt pensjon. Departementetopprettholder derfor forslaget fra høringsnotatetom at opptjening før 2020 beregnes som en opp-satt pensjon etter ordinære regler for å fastsettetjenestetidsbrøken. Departementet foreslår pådenne bakgrunnen at det presiseres i loven at kra-vet til full tjenestetid settes til den tjenestetidenmedlemmet ville hatt fra den dagen vedkom-mende ble medlem av en offentlig tjenestepen-sjonsordning og fram til aldersgrensen, men atkravet ikke kan settes høyere enn 40 år og ikkelavere enn 30 år. Departementet foreslår videre atalderspensjonen avkortes forholdsmessig der-som man ikke har full opptjening.





11.3.4.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer ide lovfestede offentlige tjenestepensjonsordnin-gene i tråd med forslagene i 11.2.3 og punkt11.3.3. Endringer i lov om Statens pensjonskasseog lov om pensjonsordning for sykepleierebehandles i punktene 11.3.4.2 og 11.3.4.3.


Bestemmelsen om beregning av oppsatt pensjonfor tjenestetid før 2020 foreslås regulert i ny § 26h, første til fjerde ledd, som skal ivareta at pensjo-nen blir beregnet som en oppsatt rett på sammemåte som etter § 23, men for tjenestetid og pen-sjonsgrunnlag per 31. desember 2019.

I første ledd gis det bestemmelser om betin-gelsene for å motta en oppsatt pensjon for tjenes-tetid før 2020. Første ledd sier at medlemmer medtjenestetid før 2020 har rett til oppsatt alderspen-sjon dersom samlet tjenestetid er minst tre år. Nårleddet presiserer at det er samlet tjenestetid somavgjør hvorvidt det gis rett til oppsatt pensjon,viser dette til at både tid før og etter 2020 inngårfor å fastslå om treårskravet er oppfylt.

I andre ledd går det fram hvilket pensjons-grunnlag som skal benyttes for å beregne denoppsatte pensjonen. I første punktum går det framat pensjonen skal beregnes av medlemmets pen-sjonsgrunnlag 31. desember 2019. Før pensjonsut-tak skal pensjonsgrunnlaget reguleres årlig i sam-svar med den generelle lønnsveksten. I andrepunktum presiseres det at dersom medlemmetper 31. desember 2019 har lengre tjenestetid enn30 år, skal gjennomsnittlig stillingsandel beregnesmed utgangspunkt i de 30 årene med høyest stil-lingsandel.

Bestemmelsene om beregning av den oppsattepensjonen går fram av tredje ledd. I bokstav a gisbestemmelser om hvordan pensjonen skal bereg-nes dersom medlemmet har full tjenestetid. Detpresiseres at full tjenestetid er den tjenestetidenmedlemmet ville hatt fra den dagen vedkom-mende ble medlem og fram til aldersgrensen, like-vel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.Ved full tjenestetid skal pensjonen utgjøre 66 pro-sent av pensjonsgrunnlaget. Bokstav b girbestemmelser om hvordan pensjonen skal bereg-nes dersom medlemmet ikke har full tjenestetid.Det går fram at dersom medlemmet per 31.desember 2019 ikke har full tjenestetid, skalmedlemmet ha en avkortet alderspensjon somutgjør en så stor andel av full pensjon som tjenes-

tetiden 31. desember 2019 utgjør av full tjeneste-tid.

I fjerde ledd er det bestemmelser om barnetil-legg til alderspensjonen for medlemmer som for-sørger barn under 18 år. Det går fram at det skalytes barnetillegg på 10 prosent av alderspensjo-nen for hvert barn. I andre punktum presiseresdet at alderspensjon med barnetillegg likevel ikkekan overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlagetetter levealdersjustering når pensjonen er bereg-net etter full tjenestetid. Siste punktum harbestemmelser om hvordan begrensingen skalskje for dem som har kortere enn full tjenestetid.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 26 h første til fjerde ledd.


Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert ilov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i storetrekk sammenfallende med reglene i lov om Sta-tens pensjonskasse. Departementet foreslår at til-svarende bestemmelser som foreslått for Statenspensjonskasse i punkt 11.3.4.2 gjøres i lov om pen-sjonsordning for sykepleiere, så langt de passer.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere § 11 h første til fjerde ledd.

11.4 Levealdersjustering og uttak av alderspensjon opptjent etter gjeldende regler


Etter gjeldende regler skjer levealdersjusteringenpå uttakstidspunktet, men tidligst fra 67 år. Forpersoner født fra og med 1963, som får anledningtil å ta ut bruttopensjonen fleksibelt fra 62 år, skalbruttopensjonen levealdersjusteres på uttakstids-punktet. Departementet foreslo i høringsnotatetat bruttopensjonen for personer født fra og med1963 skal levealdersjusteres med justeringstall, ogat justeringstallet på uttakstidspunktet legges tilgrunn. I avtalen heter det at årlig pensjon opptjenti bruttoordningen skal være høyere desto senereden tas ut etter 67 år. For å sikre dette, foreslodepartementet at det ikke skal være noen nedregrense på justeringstallet som benyttes ved leveal-dersjustering av bruttopensjon for personer fødtfra og med 1963.

Etter dagens regler må en fratre helt eller del-vis fra medlemspliktig stilling for å kunne ta utpensjon fra bruttoordningen. Uttaksgraden erknyttet til fratredelsesgraden; ved overgang til en



60-prosentstilling kan en ta ut 40 prosent alders-pensjon. For personer som er født fra og med1963, skal oppsatt bruttopensjon kunne tas ut flek-sibelt fra 62 år, dvs. at det ikke lenger skal være etkrav om å fratre stillingen for å kunne ta ut pen-sjon. Det må derfor bestemmes eksplisitt hvilkengrad av fleksibilitet det skal være til å motta gra-derte ytelser og til å endre uttaksgrad.

Departementet viste i høringsnotatet til atalderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er etsupplement til alderspensjon fra folketrygden ogargumenterte for at behovet for fleksibilitet vilvære godt ivaretatt dersom oppsatt bruttopensjonkan tas ut med samme fleksibilitet som folketryg-den. Departementet foreslo at oppsatt bruttopen-sjon skal kunne tas ut med 20, 40, 50, 60, 80 eller100 prosent. Departementet foreslo videre atuttaksgraden kan endres én gang i året, medminst tolv måneders mellomrom, og at det ellersgis mulighet til å ta ut full pensjon og til å stanseuttaket. Departementet foreslo at ved fylte 75 år,skal uttaket alltid utgjøre fullt uttak. For medlem-mer som mottar gradert uførepensjon, foreslodepartementet at summen av uføregraden og gra-den av alderspensjon ikke kan overstige 100 pro-sent.

Departementet la i høringsnotatet til grunn atdet ikke skal stilles krav om at alderspensjon frafolketrygden må tas ut for å kunne ta ut oppsattbruttopensjon. Dette tilsvarer det som gjelder irammelovene for private tjenestepensjonsordnin-ger.


Arbeidstakerorganisasjonene skriver at de er usi-kre på hvor mange som faktisk kommer til åbenytte seg av den fleksibiliteten som foreslås ihøringsnotatet.

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) viser til sinekommentarer til spørsmålet om gradering av ogfleksibilitet for påslagspensjonen. OPF mener atdet ikke bør være anledning til gradert uttak avoppsatt bruttopensjon, men at denne kun skalkunne tas ut fullt. De skriver at dette vil gjøre detlettere å beregne den foreløpige samordningen ogsamordningsoppgjøret ved ordinær samordning.OPF mener det heller ikke bør være anledning tilå stanse uttaket etter dette er påbegynt.

OPF støtter departementets forslag om leveal-dersjustering og skriver at det framstår som natur-lig å levealdersjustere en alderspensjon som kantas ut fleksibelt på uttakstidspunktet for ytelsen,selv om dette er før fylte 67 år. Videre ser OPF atdet er gode grunner som taler for at det ikke skal

gjelde noen nedre grense for justeringstallet forpersoner født fra og med 1963, da dette vil under-støtte arbeidslinjen.

Gabler mener at muligheten for gradert uttakav oppsatt bruttopensjon bør begrenses.

Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at detfor å kunne beregne garantipensjonsbeholdningmå fastsettes trygdetid etter folketrygdloven § 20-10. Dette krever i en del tilfeller manuell saksbe-handling. Direktoratet skriver at fastsetting ogvedlikehold av trygdetid uten at det foreligger etkrav om alderspensjon fra folketrygden vil gi mer-arbeid, og vil kreve systemutvikling og koordine-ring som ikke er nødvendig hvis oppsatt brutto-pensjon må tas ut sammen med alderspensjon frafolketrygden. Arbeids- og velferdsdirektoratetmener det derfor bør vurderes om samordnings-reglene som gjelder for tilfeller der det ikke fore-ligger søknad om alderspensjon fra folketrygden,kan utformes på en slik måte at det ikke er nød-vendig å fastsette reell trygdetid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet påpeker atden foreslåtte regelen om automatisk utbetalingav oppsatt bruttopensjon ved 75 år, også vil kunneføre til at oppsatt bruttopensjon utbetales uten atdet samtidig utbetales alderspensjon fra folketryg-den. De viser til at alderspensjon fra folketrygdenikke utbetales automatisk.

SPK viser til at det ikke foreslås at det skal stil-les krav til uttak av alderspensjon etter sammegrad for å kunne ta ut oppsatt bruttopensjon. SPKskriver:

«Forskrift 1711 «Forskrift om vilkår for rett tilytelser etter lov om Statens pensjonskasse ogetter enkelte andre lover når det foreligger retttil ytelser etter folketrygdloven» stiller som vil-kår for å motta alderspensjon fra 67 år at detsettes fram krav om uttak av alderspensjon i fol-ketrygden etter minst samme uttaksgrad. SPKforutsetter at dette kravet også skal gjelde foroppsatt bruttopensjon. Dette bør presiseres.»


Det har ikke kommet merknader til forslagene omat årlig pensjon fra en oppsatt bruttopensjon fram-kommer ved å dividere pensjonen på et justerings-tall og at justeringstallene fastsettes ved å dividerefolketrygdens delingstall på uttakstidspunktet på13,42. Departementet viser til at dette vil ivaretabåde levealdersjustering av alderspensjon opp-tjent før 2020 og at uttaksreglene er nøytralt utfor-met. Nøytrale uttaksregler er en forutsetning forat alderspensjonen fritt skal kunne kombineres



med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes.Departementet opprettholder derfor forslaget.

I høringsnotatet foreslo departementet at opp-satt bruttopensjon kan tas ut fra fylte 62 år, helteller gradert, og at man skal kunne endre grad ogstanse pensjonen etter uttak. Departementet serat gradert uttak av oppsatt bruttopensjon vil føretil særdeles kompliserte regler ettersom ytelsenskal samordnes med folketrygden med en for-skuttert beregning før 67 år og med et oppgjør fra67 år. Dersom det åpnes for gradert uttak, medmulighet for stopp og endring av grad, vil detmåtte foretas flere forskutterte samordningsbe-regninger med tilhørende reberegninger. Dettevil nødvendigvis bli svært komplisert.

Departementet mener at behovet for fleksibili-tet i uttak av pensjon er tilstrekkelig ivaretatt vedat alderspensjon fra folketrygden og påslagspen-sjon kan tas ut gradert. Departementet foreslårderfor at oppsatt bruttopensjon kan tas ut tidligstfra måneden etter fylte 62 år, men at den ikke kantas ut gradert eller stanses.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har vist til atfastsetting og vedlikehold av trygdetid uten at detforeligger et krav om alderspensjon fra folketryg-den vil gi merarbeid, og vil kreve systemutviklingog koordinering som ikke er nødvendig hvis opp-satt bruttopensjon må tas ut sammen med alders-pensjon fra folketrygden. Departementet ser atforslaget i høringsnotatet vil være administrativtkrevende. Ettersom bruttopensjonen skal samord-nes med alderspensjon fra folketrygden, menerdepartementet at det kan være naturlig å knytteuttak av oppsatt bruttopensjon til uttak av alders-pensjon fra folketrygden, men at det ikke bør stil-les som krav at folketrygden tas ut med sammegrad som den oppsatte bruttopensjonen. Departe-mentet foreslår på denne bakgrunnen at alders-pensjon fra folketrygden må være tatt ut, helt ellerdelvis, for at man skal kunne ta ut oppsatt brutto-pensjon.

Departementet viser til at personer som mot-tar uføretrygd med en uføregrad på 100 prosent,ikke har rett til å ta ut alderspensjon fra folketryg-den, og etter forslaget da heller ikke vil ha rett til åta ut oppsatt bruttopensjon før 67 år. Departemen-tet viser til at disse mottar en fullverdig inntekts-sikring fram til 67 år og av den grunn ikke harbehov for å ta ut alderspensjon tidlig. Gradertuføre vil imidlertid kunne ta ut ugradert brutto-pensjon fra 62 år.

Departementet viser til at årlig pensjon ikkeøker ved utsatt uttak etter 75 år og at det på bak-grunn av dette foreslås i punkt 7.3.3 at påslagspen-sjon automatisk utbetales med 100 prosent fra og

med måneden etter fylte 75 år. Departementetforeslår at tilsvarende skal gjelde for oppsatt brutto-pensjon, forutsatt uttak av folketrygden.

I bruttoordningen gis det barnetillegg til alders-pensjonen for dem som forsørger barn under 18år. Etter gjeldende regler, kommer barnetilleggtidligst til utbetaling fra 65 år, når AFP beregnessom en tjenestepensjon, for dem med ordinæraldersgrense. Departementet foreslår at det fort-satt skal gis barnetillegg til alderspensjon etterdagens regler. Det foreslås derfor at dette presise-res i bestemmelsene om alderspensjon opptjentfør 2020, og at barnetillegg til den oppsatte brutto-pensjonen tidligst utbetales fra måneden etterfylte 65 år.

Departementet viser til at de som mottar sær-alderspensjon har barnetillegg knyttet til særal-derspensjonen, se punkt 12.7.

Departementet viser til at det i punkt 7.3.3foreslås at påslagspensjon opphører ved utgangenav måneden etter måneden medlemmet døde. Til-svarende bestemmelser foreslås for betinget tje-nestepensjon og overgangstillegg. I dagens brut-toordning er det bestemmelser om at pensjonenløper ytterligere én måned dersom avdøde etterla-ter seg ektefelle. Departementet mener at dennebestemmelsen også skal gjelde for pensjon opp-tjent i dagens ordning før 2020 for medlemmerfødt i 1963 eller senere og foreslår at dette presise-res i loven. Departementet viser videre til at det idagens regelverk er bestemmelser om at det skalutbetales én måneds pensjon til ektefelle dersommedlemmet dør før pensjonen har begynt å løpe.Det foreslås ikke at tilsvarende bestemmelser skalgjelde for de nye ordningene, men departementetmener denne bestemmelsen også skal gjelde forpensjon opptjent i dagens ordning før 2020 formedlemmer født i 1963 eller senere. Departemen-tet foreslår at det presiseres i loven at beløpet somda skal betales ut er én måneds pensjon av oppsattbruttopensjon, og at det skal benyttes et jus-teringstall lik 1,000. Ettersom det ikke utbetalesalderspensjon fra folketrygden etter dødsmåne-den, utbetales bruttopensjonen usamordnet.

Se punkt 11.4.4 om utformingen av lovforslag.


11.4.4.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer ide lovfestede offentlige tjenestepensjonsordnin-gene i tråd med forslagene i punkt 11.4.3.Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lov



om pensjonsordning for sykepleiere behandles ipunktene 11.4.4.2 og 11.4.4.3.


Bestemmelsen om levealdersjustering og uttak avoppsatt pensjon for tjenestetid før 2020 foreslåsregulert i ny § 26 h femte til sjuende ledd.

§ 26 h femte ledd gir bestemmelser om leveal-dersjustering av pensjonen. Det går fram at pen-sjonen skal levealdersjusteres ved hjelp av jus-teringstall fastsatt med utgangspunkt i delingstallfastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. fol-ketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Det presiseres atjusteringstallet framkommer ved å divideredelingstallene med 13,42, og at det er justerings-tallet ved uttak som skal legges til grunn.

Sjette ledd gir bestemmelser om tidligste ogseneste uttakstidspunkt for pensjonen samt vilkårfor å få utbetalt pensjonen. Første og andre punk-tum sier at pensjonen tidligst kan tas ut fra og medmåneden etter den måneden melding om uttakblir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etterfylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innenmedlemmet fyller 75 år, skal pensjonen uansettutbetales fra og med måneden etter fylte 75 år. Itredje punktum går det fram at det er et vilkår foruttak, at medlemmet mottar alderspensjon fra fol-ketrygden på uttakstidspunktet. Fjerde punktumpresiserer at pensjonen ikke kan tas ut graderteller stanses. Siste punktum inneholder et unntakfra hovedregelen om at pensjonen tidligst kan tasut fra 62 år. Unntaket gjelder for barnetilleggetsom tidligst gis fra og med måneden etter fylte 65år.

I forslaget til § 26 h sjuende ledd presiseresdet at pensjonen kan kombineres med arbeidsinn-tekt uten at pensjonen blir avkortet.

Det framgår av § 26 l første ledd at pensjonenopphører ved utgangen av måneden etter måne-den medlemmet døde, men at pensjonen løper iytterligere én måned dersom avdøde etterlaterseg ektefelle. Det følger av forslaget til andre leddat det skal utbetales én måneds pensjon etter § 26h, beregnet med et justeringstall lik 1,000, til gjen-levende ektefelle, dersom medlemmet dør uten atpensjon etter § 26 h har begynt å løpe eller haddemidlertidig uførepensjon eller uførepensjon veddødsfallet, på samme måte som etter nåværende§ 26 andre ledd.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse § 26 h, femte til sjuende ledd og § 26 l.


Pensjonsordningen for sykepleiere er regulert ilov 22. juni 1962 nr. 12. Regelverket er i storetrekk sammenfallende med reglene i lov om Sta-tens pensjonskasse. Departementet foreslår at til-svarende bestemmelser som foreslått for Statenspensjonskasse i punkt 11.4.4.2 gjøres i lov om pen-sjonsordning for sykepleiere.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere § 11 h, femte til sjuende leddog § 11 l.

11.5 Samordning av oppsatt bruttopensjon og omregning ved endring i pensjonsgrad eller stans av pensjon


Samordning før 67 år

I høringsnotatet foreslo departementet, i tråd medavtalen, at fleksibelt uttak av bruttopensjon skalgjennomføres ved at det skjer en foreløpig sam-ordning dersom uttaket skjer før 67 år. Departe-mentet foreslo at ved uttak av bruttopensjon før 67år, skal det fastsettes en foreløpig samordningsbe-holdning. Departementet foreslo videre at denforeløpige samordningsbeholdningen fastsettessom den ordinære samordningsbeholdningen påuttakstidspunktet, tillagt folketrygdopptjeningfram til 67 år med utgangspunkt i et pensjons-grunnlag på 7,1 G, dvs. det som maksimalt kan tje-nes opp i folketrygden fram til 67 år.

Departementet foreslo videre at det foreløpigesamordningsfradraget fastsettes ved å dividereden foreløpige samordningsbeholdningen meddelingstallet fastsatt etter folketrygdloven § 20-13,og at det er delingstallet på uttakstidspunktet forbruttopensjonen som skal legges til grunn.

Samordning fra og med 67 år

I høringsnotatet foreslo departementet at veduttak av bruttopensjon før 67 år skal årlig pensjonberegnes på nytt fra 67 år. Departementet foresloat samordningsfradraget da skal fastsettes på bak-grunn av den ordinære samordningsbeholdnin-gen. Departementet foreslo videre at dersom denordinære samordningsbeholdningen er lavereenn den foreløpige beholdningen, skal årlig pen-sjon fra bruttoordningen økes.



Departementet foreslo videre at førstegangs-uttak av bruttopensjon fra og med 67 år skal sam-ordnes med den ordinære samordningsbehold-ningen.

Departementet foreslo videre, i tråd med pen-sjonsavtalen, at det ikke skal samordnes medeventuell opptjening i folketrygden som skjeretter 67 år.


Departementet foreslo i høringsnotatet at dersompensjonsgraden økes før 67 år, skal det økte delut-taket beregnes som et nytt uttak etter ordinæreregler. Dersom pensjonsgraden reduseres før 67år, skal årlig pensjon reberegnes ved å divideremed den opprinnelige uttaksgraden og multipli-sere med den nye uttaksgraden.

Departementet foreslo videre at dersom pen-sjonsgraden endres etter 67 år, skal pensjon underutbetaling omgjøres til en beholdning ved at denårlige pensjonen multipliseres med delingstalletpå endringstidspunktet. Deretter skal det bereg-nes ny årlig pensjon ved å dividere med delingstal-let på endringstidspunktet, multiplisert med nyuttaksgrad.


Mange av høringsinstansene uttaler seg samletom samordning hhv. før og fra og med 67 år, samtomregning ved eventuell endring i pensjonsgradeller stans av pensjon. Det virker også som ommange av høringsinstansene mener at hvordansamordningen skjer før 67 år påvirker synet påhvordan samordningen bør skje fra og med 67 år.Departementet gjengir derfor høringsinstanse-nes syn på samordning og reberegning av pensjonsamlet.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver at det ergrunn til å anta at mange av dem som vil benytteadgangen til tidlig uttak av pensjon, og faktisk fra-tre, er grupper som i dag i stor grad har benyttetAFP-ordningen. Organisasjonene skriver atmange av disse jobber i yrker og har et utdan-ningsnivå som statistisk har lavere forventet leve-alder enn gjennomsnittet, noe som vil kunne med-føre at den livsvarige pensjonsytelsen ikke vilkompensere for streng samordning mellom uttakog 67 år.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver:

«Departementet diskuterer hvordan potensiellinntekt etter pensjonsuttak skal behandles i

den foreløpige samordningen, og ender oppmed å foreslå at det skal legges til grunn at allehar maksimal pensjonsgivende inntekt, 7,1 G,helt frem til 67 år. Dette fører at samordnings-fradraget fra uttak til 67 år for de fleste blir rela-tivt høyt, slik at utbetalt pensjon før 67 år blirrelativt lav.»

[…]«For de fleste vil det være lite sannsynlig at

de vil få en kraftig inntektsvekst etter fylte 62år. Det er derfor grunn til å tro at det vil væresvært få av de som før uttak har lavere inntektenn 7,1 G faktisk vil få så høy pensjonsgivendeinntekt som departementet foreslår å legge tilgrunn. Et alternativ kan være å bruke den fak-tiske inntekten den enkelte har like før uttak,eventuelt gjennomsnittet av de 3-5 siste årenefør uttak. Et annet alternativ kan være å spørreden enkelte om hva de regner med å ha i inn-tekt, og legge dette til grunn.

[…]Departementet foreslår at dersom faktisk

inntekt fra uttak til 67 år har vært lavere enn detsom ble lagt til grunn i den foreløpige samord-ningen, skal for lite utbetalt pensjon utbetalesfra 67 år fordelt over forventet gjenståendelevealder. En slik løsning vil favorisere perso-ner som lever lenge. Personer som lever kor-tere enn forventet levealder vil ikke få utbetalthele pensjonen som ble for lite utbetalt før 67år. De som har kort forventet levealder er langtpå vei blant «taperne» etter pensjonsreformen.Den foreslåtte løsningen kan derfor sies åytterligere bygge opp under en uheldig forde-lingseffekt i pensjonssystemet.

[…]Vi ber departementet gjøre en fornyet vur-

dering om det finnes andre løsninger som ermer treffsikre, f.eks. innrapportert årlig egen-vurdert inntekt, legge til grunn siste års inn-tekt, evt. med et påslag som en sikkerhetsmar-gin e.l. Dette vil kunne gi en bedre profil, sam-tidig som forskjellene før og etter 67 år vil bliakseptable.»

Arbeidstakerorganisasjonene viser videre til at deter avtalt at opptjening i folketrygden etter 67 årikke skal være samordningspliktig. Departemen-tet foreslår at opptjening i folketrygden det kalen-deråret en fyller 67 år likevel skal være samord-ningspliktig. Organisasjonene mener dette ikke eri samsvar med avtalen. For å oppfylle avtalenmener de opptjening det året en fyller 66 år er detsiste opptjeningsåret som skal tas med i samord-ningen. Organisasjonene legger til grunn at pen-



sjonsgrunnlaget (som er fastsatt før 2020) regule-res med lønnsveksten fram til uttak.

Arbeidstakerorganisasjonene skriver videre athvordan pensjonen skal beregnes dersom en per-son ønsker å endre pensjonsuttaket er svært kort-fattet beskrevet i høringsnotatet.

Gabler mener at forslaget om å forskutteremaksimal folketrygdopptjening må revurderes.De viser til at departementets begrunnelse er atman ønsker å unngå en reduksjon av pensjonenfra 67 år. Gabler oppfatter dette som et svakt argu-ment. Gabler mener at dersom man har samord-net for lite før 67 år, kan det heller gjøres et fra-drag i pensjonen fra 67 år. Gabler betviler sterkt ateventuelle endringer i pensjonen fra 67 år vil blisjokkartede med en slik framgangsmåte. Gablerskriver at et alternativt forslag er at man ved tidlig-uttak samordner med en fiktiv beholdning derframtidig opptjening i folketrygden forskutteresved at man framskriver siste lignede pensjonsgi-vende inntekt fram til 67 år. Gabler skriver videreat å samordne med faktisk beholdning i folketryg-den til enhver tid også er en mulighet, men atulempen med denne framgangsmåten er at manmå foreta mange samordningsberegninger.

Hvis det er forskuttert for høy folketrygdopp-tjening før 67 år, mener Gabler at det som er sam-ordnet for mye før 67 år, bør etterbetales fra 67 årsom en engangsutbetaling, og ikke fordeles livsva-rig ved hjelp av delingstallet.

Gabler påpeker at den foreslåtte formelen forreberegning av pensjon ved 67 år er upresis ogviser til at regelverket vil bli svært komplisert.Gabler skriver:

«I tidsrommet før 67 år kan pensjonen ha værttatt ut gradert. Uttaksgradene kan ha værtendret underveis, og pensjonen kan også havært stanset og restartet. Korreksjonen av fra-draget og det livsvarige tillegget fra 67 år måderfor også ta høyde for dette. Det skal også til-legges at «fasiten» på personens folketrygd-pensjon ved 67 år ikke foreligger før i det åretpersonen fyller 69.

[…]Det synes klart at den foreløpige samord-

ningen kan gi svært kompliserte beregninger.Det vises til at det vil kunne være tilfeller derdet tas ut flere tjenestepensjoner samtidig før67 år som ikke er omfattet av Overføringsavta-len. Disse vil kunne tas ut gradert, kanskjeogså i forskjellige grader, og tjenestepensjo-nene skal først samordnes innbyrdes ettersamordningsloven § 7, hvoretter (de forelø-

pige) samordningsfradragene for folketrygdenskal fordeles mellom tjenestepensjonene iht.vanskelig tilgjengelige forskrifter, hvor manaltså legger til grunn forskuttert maksimal opp-tjening. Å finne ut hvor mye man har samord-net for mye før 67 år når man får «fasiten» frafolketrygden blir i slike saker ingen triviell reg-neøvelse. Fra et leverandørsynspunkt haddedet vært ønskelig med et enklere regelverk,eksempelvis med sjablongberegnede fradrag,men dette vil innebære at man gir slipp på noeav «millimeterrettferdighets»-prinsippet som ialle år har innhyllet samordningsregelverket.(Det skal tillegges at dette prinsippet har værtimplementert på en måte som har gitt lite milli-meterpresisjon, men til gjengjeld det antageligmest kompliserte regelverk i norsk rett). Denforeslåtte løsning vil legge ytterligere et lag avkomplikasjoner oppå et fra før bortimot ufrem-kommelig stillas av innviklede samordningsre-gler, som dessuten ikke vil bli avviklet før ombortimot hundre år.»

Gabler forutsetter at det gis egne regler for sam-ordning av oppsatt bruttopensjon opptjent i stil-ling med særaldersgrense.

Også SPK peker på kompleksiteten rundt denforskutterte samordningen. De skriver:

«Slik lovhjemmelen i § 24 c, andre ledd i sam-ordningsloven, og høringsnotatet, er formulertrundt samordningen av oppsatt bruttopensjonfør 67 år, ser vi utfordringer ved hvordan tje-nestepensjonsordningene kan håndtere dette.

Det legges opp til at vi skal beregne enbeholdning der det er forskuttert opp til 7,1ganger grunnbeløpet frem til 67 år. Den «fore-løpige beholdningen» er en beholdning tjenes-tepensjonsordningene må håndtere ogberegne i tillegg til faktisk folketrygdbehold-ning ved uttak. Denne vil også kunne avvike fraden ordinære folketrygdbeholdningen.

I faktisk folketrygdbeholdning inngår inn-tekten som er kjent på uttakstidspunktet. Dettemedfører at det kan bli lagt til en tilvekst ibeholdningen inntil tre år etter uttak når inn-tekten blir kjent. Etter at det er foretatt enberegning ved fylte 67 år, kan derfor samord-ningen endre seg etter at tillegget er beregnet,som følge av at tilvekst er lagt til når faktisk inn-tekt er kjent. Det er ikke sagt noe i høringsno-tatet om endringer i samordningsbeholdnin-gen i slike tilfeller skal medføre endringer iberegningen av dette tillegget.»



SPK viser til at omregning ved stans av pensjoneller endring i uttaksgrad vil trenge egne system-løsninger, og vil være svært komplisert å kommu-nisere til deres medlemmer. Det vil også kunnepåvirke premien.

LOP er imot forslaget i høringsnotatet om for-skuttert samordning for dem som tar ut brutto-pensjon før 67 år, og Forsvar offentlig pensjon skri-ver at de «motsetter seg at en ved foreløpig sam-ordning av pensjon baserer seg på noe annet ennden folketrygden som rent faktisk også er opp-tjent ved uttak før 67 år.»

Den Norske Aktuarforeningen skriver at depar-tementets forslag i høringsnotatet kan få negativeffekt for personer som går av tidlig. De skriver atdepartementets forslag til regler for samordningav oppsatt bruttopensjon før 67 år vil medføre atmedlemmer som dør tidlig, især dem som dør før67 år, ikke får utbetalt sin rettmessige andel avpensjonen.

KLP uttaler at de har flere synspunkter påhvordan den foreløpige samordning og rebereg-ning/etteroppgjør ved 67 år kan gjennomføres ipraksis, og at de vil komme tilbake med merkna-der om dette når forskrift blir sendt på høring.

KLP bemerker imidlertid noen punkter vedlovforslaget og uttaler blant annet:

«KLP ser behovet for at det må foretas en fore-løpig samordning ved uttak av oppsatt brutto-pensjon før 67 år, men registrerer at det å for-skuttere en folketrygdopptjening på 7,1 G formange vil medføre en lavere utbetaling før 67år, enn om faktisk folketrygdopptjening haddevært kjent.

[…]Departementet foreslår at for lav utbetaling

av oppsatt bruttopensjon før 67 år skal fordelespå fremtidige pensjonsutbetalinger fra og med67 år. KLP vil i stedet foreslå at det som er utbe-talt for lite i bruttopensjon før 67 år, blir utbetaltsom en engangssum. Dette vil være en admi-nistrativ forenkling, og vil dessuten sikre atetterbetalingen av for lite utbetalt pensjon kom-mer pensjonisten til gode så tidlig som mulig.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet forstår det slik atdet er selve grunnlaget for samordningsbehold-ningen det skal tas utgangspunkt i, og at den for-skutterte opptjeningen skal tillegges den bereg-nede pensjonsbeholdningen som er beskrevet isamordningsloven § 24 a nr. 1 andre punktum, ogsom tilsvarer pensjonsbeholdningen etter folke-trygdloven § 20-4. De viser til at dette i så fall

måtte utføres av Arbeids- og velferdsetaten, og vilkreve noe systemutvikling.

OPF skriver at de ser at når det nå åpnes forfleksibelt uttak av oppsatt bruttopensjon, må detgjøres en eller annen form for samordning ogsåfør fylte 67 år. De uttaler at den foreslåtte løsnin-gen i høringsnotatet framstår som en relativtenkel måte å gjøre den foreløpige samordningenpå, noe som i utgangspunktet må sies å være vel-komment i et pensjonsregime som ellers er altannet enn enkelt. OPF skriver at det kan opplevessom urimelig for personer med relativt lav folke-trygdopptjening at det legges til grunn en framti-dig inntekt de aldri tidligere har hatt. OPF skriverat når det i tillegg kan være en større del av perso-ner med lavere forventet levealder i denne grup-pen, kan det hevdes at den foreslåtte samordnin-gen slår for sterkt ut for denne gruppen pensjons-mottakere.

For øvrig legger OPF til grunn at oppsatt brut-topensjon som tas ut fleksibelt forut før fylte 67 år,vil kunne bli samordnet med uføretrygd og/ellerarbeidsavklaringspenger fra folketrygden, samttjenestepensjon som ikke er omfattet av overfø-ringsavtalen, på vanlig måte.

OPF mener at en eventuell differanse mellomutbetalt pensjon og korrekt pensjon ved 67 år børutbetales som et engangsbeløp. De skriver atdette ville vært forenklende, og det ville også for-hindret negative effekter av at personer som harfått for lav pensjon i perioden forut for 67 år, dørfør de når den forventede levealder som ligger idelingstallet ved fylte 67 år.

OPF ser for øvrig grunn til å påpeke at pen-sjonsgivende inntekt først er kjent opptil to åretter det kalenderåret den har blitt opptjent. Dettebetyr at det i prinsippet ikke kan gjøres en endeligsamordningsberegning ved fylte 67 år, da det ikkevil være de endelige tallene som vil kunne benyt-tes på dette tidspunktet. OPF stiller spørsmål omdet skal foretas en endelig samordning ut frakjente tall ved fylte 67 år, eller om det igjen skalgjøres en foreløpig samordning som deretter jus-teres påfølgende år. OPF ber om departementetsvurdering av dette spørsmålet.


Departementet viser til at bruttoordningenslogikk, for et gitt pensjonsgrunnlag, er at utbetalttjenestepensjon blir høyere jo lavere folketrygdener. Det vil si at jo tidligere pensjonen tas ut ogsamordnes, jo høyere blir netto tjenestepensjon. Idag er dette løst ved at tjenestepensjonen tidligstkommer til utbetaling ved 67 år, uttak av tjeneste-



pensjon er koblet til avgang fra medlemspliktigstilling og tjenestepensjonen samordnes som omfolketrygden tas ut samtidig. Personer som hartatt ut folketrygden tidlig, får dermed ikke høyerenetto tjenestepensjon som følge av at folketrygdener lav på grunn av tidliguttak.

Når bruttopensjon kan tas ut fra 62 år og fri-kobles fra fratreden, må samordningsregleneutformes slik at tidliguttak ikke gir høyere samletutbetaling. Reglene for samordning ved uttak før67 år må ta hensyn til at den enkelte kan fortsetteå tjene opp alderspensjon fra folketrygden etteruttak av bruttopensjonen. I høringsnotatet foreslodepartementet, i tråd med avtalen, at fleksibeltuttak av bruttopensjon gjennomføres ved at detskjer en foreløpig samordning dersom uttaketskjer før 67 år. Ved uttak av bruttopensjon før 67år, skal det fastsettes en foreløpig samordningsbe-holdning. I høringsnotatet foreslo departementetat den foreløpige samordningsbeholdningen skalta utgangspunkt i den ordinære samordningsbe-holdningen tillagt maksimal folketrygdopptjeningfra uttak og fram til 67 år.

Flere av høringsinstansene har argumentertfor at forskuttert samordning vil komplisere regel-verket. Dersom bruttopensjonen først kom tilutbetaling fra 67 år, ville dette gitt et enklere regel-verk. Departementet viser til at det er avtalt atbruttopensjonen skal kunne tas ut fleksibelt, og atdette nødvendigvis må medføre noe kompleksitet.En forutsetning for fleksibelt uttak av bruttopen-sjon fra 62 år er at tidlig uttak ikke gir høyere sam-let bruttopensjon. Dette betyr at regelverket må tahensyn til opptjening etter uttak. En fordel med åforskuttere opptjening er at det begrenser hvormye pensjonen må nedjusteres i etterkant for demsom fortsetter i jobb etter uttak. Departementetopprettholder forslaget om at det skal gjøres enforeløpig samordning ved uttak før 67 år, og at detskal forskutteres folketrygdopptjening i det fore-løpige samordningsfradraget. Departementetviser til punkt 11.4.3 hvor det foreslås at oppsattbruttopensjon ikke kan tas ut gradert eller stansesetter uttak. Dette reduserer kompleksitetenvesentlig sammenlignet med forslagene ihøringsnotatet.

Departementet ser at de fleste høringsinstan-sene mener at den foreløpige samordningen for-skutterer for høy opptjening i folketrygden. Flerehøringsinstanser, inkludert arbeidstakerorganisa-sjonene, har pekt på at å forskuttere maksimalopptjening i folketrygden vil kunne gi så lav pen-sjon i perioden før 67 år at det kan hindre en reellmulighet til tidligavgang. Høringsinstanseneaksepterer at det skal forskutteres noe opptjening,

men de mener at nivået er for høyt. Det pekesogså på at de som slutter tidlig kan ha lavere for-ventet levealder enn andre, og dermed ikke får til-bakebetalt sin rettmessige pensjon når denne for-deles over gjenstående levetid.

I høringsnotatet viste departementet til at vedå forskuttere opptjening basert på en inntekt på7,1 G, ville en være sikret mot at pensjonen måsettes ned fra 67 år på grunn av opptjening etteruttak. Departementet ser at dette hensynet kan hablitt tillagt for stor vekt i høringsnotatet og støtterhøringsuttalelsene om at pensjonsnivået før 67 årogså er viktig.

Departementet viser til at flere høringsinstan-ser har kommentert kompleksiteten som følger avforslaget i høringsnotatet, og vektlegger at hensyntil pensjonsnivået før 67 år ikke bør komplisereregelverket ytterligere. Departementet vil derforikke foreslå at forskuttert opptjening fastsettesindividuelt, f.eks. ut fra den enkeltes tidligere inn-tekt. Spørsmålet er, etter departementets syn,hvilket nivå på den forskutterte inntekten som girden beste avveiingen mellom å ivareta pensjonsni-vået før 67 år for dem som faktisk går av før 67 år,og å unngå for stor nedgang i pensjon fra 67 år fordem som har tatt ut pensjonen tidlig, men har fort-satt i arbeid.

Departementet mener en rimelig avveiing avdisse hensynene tilsier at det skal forskutteresopptjening fra pensjonsuttak og fram til 67 år, menat slik opptjening skal baseres på en inntekt lavereenn 7,1 G.

I høringsnotatet ble det foreslått at dersomden faktiske opptjeningen fra uttakstidspunktet til67 år var lavere enn den forskutterte opptjenin-gen, skulle dette korrigeres for i form av et påslagtil årlig pensjon fra 67 år. Departementet viser tilat flere av høringsinstansene har argumentert forat for lite utbetalt pensjon i perioden før 67 år børbetales ut som et engangsbeløp. Departementetser at et engangsbeløp kan være administrativtenklere.

Dersom det forskutteres opptjening i folke-trygden basert på en lavere inntekt enn 7,1 G, vildet være tilfeller hvor det er betalt for høy brutto-pensjon i perioden før 67 år, som da må kreves innsom et engangsbeløp. Departementet mener atnivået på den forskutterte inntekten derfor ikkekan settes for lav. Med en forskuttert årlig inntektpå 5 G, vil det engangsbeløpet som skal kreves innmaksimalt bli på rundt 40 000 kroner. Dette vilgjelde for personer som tar ut bruttopensjonen fra62 år og fortsetter i full stilling fram til 67 år, medet pensjonsgrunnlag på 7,1 G eller høyere. Etengangsbeløp i denne størrelsesorden anses der-



for å være håndterbart. Dersom man forskuttererbasert på en lavere inntekt enn 5 G, vil beløpet blihøyere.

Departementet foreslår på den bakgrunn atden foreløpige samordningsbeholdningen fastset-tes med utgangspunkt i beholdningene etter folke-trygdloven §§ 20-4, 20-11 og 20-20 på uttakstids-punktet, tillagt folketrygdopptjening fram til 67 årmed utgangspunkt i et pensjonsgrunnlag på 5 G.Departementet foreslår at det foreløpige samord-ningsfradraget fastsettes ved å dividere den fore-løpige samordningsbeholdningen med delingstal-let på uttakstidspunktet. Det skal ikke samordnesmed ytelser som opphører ved 67 år, som utføre-trygd og arbeidsavklaringspenger fra folketryg-den.

Etter gjeldende regler skal fradraget beregnessom om alderspensjonen fra folketrygden er tattut samtidig med tjenestepensjonen og medsamme uttaksgrad. Departementet foreslår ipunkt 11.4.3 at den oppsatte bruttopensjonen ikkekan tas ut gradert. Det skal derfor samordnessom om alderspensjonen fra folketrygden tas utugradert og fra samme tidspunkt som uttak avden oppsatte bruttopensjonen, også i tilfeller deruttaksgraden for alderspensjonen fra folketryg-den er lavere enn 100 prosent og/eller i tilfellerder alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut førtjenestepensjonen. Departementet foreslår videreat ved uttak av bruttopensjon før 67 år, skal årligpensjon beregnes på nytt fra 67 år. Dersom for-skuttert opptjening overstiger faktisk opptjening,skal pensjonen settes opp. Dersom forskuttertopptjening er lavere enn faktisk opptjening, skalpensjonen settes ned. Samordningsfradraget ved67 år skal fastsettes på bakgrunn av den ordinæresamordningsbeholdningen, dividert med delings-tallet på uttakstidspunktet og hensyntatt regule-ring fra uttak og fram til 67 år.

Departementet foreslår at det i tillegg skal gjø-res et samordningsoppgjør ved 67 år. Samord-ningsoppgjøret skal korrigere for at utbetalt brutto-pensjon før 67 år har blitt beregnet basert på etforeløpig samordningsfradrag. Dersom forskut-tert opptjening overstiger faktisk opptjening, skaldet utbetales et engangsbeløp. Dersom forskut-tert opptjening er lavere enn faktisk opptjening,skal det kreves inn et engangsbeløp. Se eksempelpå beregning av bruttopensjon ved uttak 62 år ipunkt 14.4.3.

Departementet foreslår at engangsbeløpet set-tes lik endring i månedlig utbetaling av bruttopen-sjon etter samordning fra 67 år multiplisert medantall måneder med mottak av en foreløpig sam-ordnet bruttopensjon.

Departementet understreker at samordnings-oppgjøret, med tilhørende engangsutbetaling ellerinnkreving, ikke skal betraktes som en korrek-sjon for feilutbetaling. Alternativet til forskuttertsamordning og reberegning ved 67 år er at brutto-pensjonen først kommer til utbetaling fra 67 årsom i dag. Fordelen med å gjennomføre samord-ningsoppgjøret i form av et engangsbeløp er atdette blir administrativt enklere for leverandøreneog mer hensiktsmessig for mottaker. Dette inne-bærer at det ikke skal foretas noe samordnings-oppgjør dersom et medlem dør før 67 år.

Departementet legger videre til grunn atengangsbeløpet vil være en ordinær pensjonsinn-tekt som skal skattlegges i utbetalingsåret, even-tuelt komme til fradrag i pensjonsinntekt i innkre-vingsåret. Departementet ser at marginalskattenpå resultatet av samordningsoppgjøret kan påvir-kes av om oppgjøret gjennomføres som etengangsbeløp eller som en justering i månedligpensjon. Departementet mener imidlertid at utsla-gene av en slik effekt blir begrensede og ikke kansies å være et argument mot at oppgjøret gjen-nomføres som et engangsbeløp.

Departementet foreslår at det gis hjemmel iloven for at det i forskrift fastsettes detaljerteregler for utbetaling og innkreving av resultatet avsamordningsoppgjøret.

Departementet kan ikke se at det har kommetmotforestillinger mot at førstegangsuttak av brutto-pensjon fra og med 67 år skal samordnes med denordinære samordningsbeholdningen og opprett-holder forslaget.

I høringsnotatet foreslo departementet at detikke skal samordnes med eventuell alderspensjonfra folketrygden som er opptjent etter fylte 67 år.Arbeidstakerorganisasjonene har kritisert dettepunktet og argumentert for at opptjening det åreten fyller 66 år er det siste opptjeningsåret somskal tas med i samordningen. Departementetviser til at å ikke samordne med opptjening i folke-trygden etter 67 år er klart gunstigere enn detsom følger av dagens regler, hvor all opptjeningetter 67 år går til samordning for dem som helteller delvis fortsetter i medlemspliktig stilling.Også de som har fratrådt helt fra medlemspliktigstilling, får etter dagens regler samordnet opptje-ning i folketrygden til og med det året de fyller 67år. Se samordningsloven § 24 a nr. 10. Departe-mentets vurdering er at forslaget i høringsnotateter i tråd med avtalen som sier at det ikke skal sam-ordnes med eventuell opptjening i folketrygdenetter 67 år. Departementet opprettholder forslagetfra høringsnotatet.



Flere høringsinstanser har pekt på at det kanvære flere år med inntekt som ikke er ferdiglignetved 67 år, men som vil bli godskrevet i folketryg-den på et senere tidspunkt. Høringsinstansenehar stilt spørsmål om hvordan dette skal påvirkesamordningen. Departementet viser til samord-ningsloven § 24 a nr. 9 der det framgår at det skalforetas en ny samordningsberegning når opptje-ning i folketrygden, for årene til og med det årettjenestepensjonen ble tatt ut, senere legges tilutbetalt alderspensjon fra folketrygden. Departe-mentet foreslår at tilsvarende skal gjelde for opp-tjening i folketrygden til og med det åretmedlemmet fyller 67 år. Det innebærer at det skalforetas en ny samordningsberegning når opptje-ning i folketrygden, for årene til og med det åretmedlemmet fyller 67 år, senere legges til utbetaltalderspensjon fra folketrygden.

Departementet viser til punkt 11.4.3 hvor detforeslås at det ikke gis anledning til gradert uttakeller stans av uttak av den oppsatte bruttopensjo-nen. Departementet viser til at dette innebærer athøringsnotatets forslag om regler for omregningved endring av pensjonsgrad bortfaller. Viderereduseres kompleksiteten ved høringsnotatetsforslag om samordning av oppsatt bruttopensjonbetydelig, spesielt ved uttak før 67 år.



I dette punktet foreslår departementet endringer isamordningsloven i tråd med forslagene i punkt11.5.3. Det må også gjøres enkelte endringer ilovens omfangsbestemmelser.

Samordningsloven § 3 hører under lovensomfangsbestemmelser, og det foreslås et nytt før-ste ledd der det gis regler om hvilke alderspensjo-ner etter lov om Statens pensjonskasse og andretjenestepensjonsordninger som omfattes av deenkelte delene av samordningsloven. Det presise-res at oppsatt alderspensjon for tjenestetid før2020 for medlemmer født i 1963 og senere, etterlov om Statens pensjonskasse § 26 h omfattes, ogat det samme gjelder tilsvarende pensjoner fraandre tjenestepensjonsordninger.

Departementet foreslår at bestemmelser omsamordning som nevnt i punkt 11.5.3 tas inn i ny§ 24 c, det vil si under kapittel VII om samordningmed pensjon fra folketrygden og avtalefestet pen-sjon i privat sektor fra 1. januar 2011. Bestemmel-

sen er utformet etter mønster av samordningslo-ven § 24 a. § 24 a gjelder samordning av alders-pensjon fra tjenestepensjonsordning med alders-pensjon fra folketrygden etter folketrygdlovenkapittel 20. For å skille § 24 a fra § 24 c er det fore-slått en justering av overskriften til § 24 a. Det blirder presisert at bestemmelsen gjelder for med-lemmer født i 1962 eller tidligere. Overskriften til§ 24 c fastslår at bestemmelsen gjelder for med-lemmer født i 1963 eller senere, og at den gjeldersamordning av oppsatt alderspensjon fra tjeneste-pensjonsordning med alderspensjon fra folketryg-den. Den oppsatte alderspensjonen er beregnetetter lov om Statens pensjonskasse § 26 h ellerannen tilsvarende tjenestepensjon, mens alders-pensjonen fra folketrygden er beregnet etterfolketrygdloven kapittel 20.

Det følger av forslaget til § 24 c nr. 1 at det veduttak av pensjon før fylte 67 år skal foretas en fore-løpig samordning med alderspensjon fra folke-trygden, og det gis regler om hvordan slik forelø-pig samordning skal foretas. Bestemmelsene omat det skal foretas ny samordning ved fylte 67 år,og at det da skal gjennomføres et samordnings-oppgjør, foreslås tatt inn i nr. 2 og nr. 3. Nr. 4 harregler for uttak av pensjon ved eller etter fylte 67år, mens det i nr. 5 gis regler om ny samordningnår opptjening i folketrygden legges til utbetaltalderspensjon. Ellers er det presisert at det ikkeskal samordnes med alderspensjon fra folketryg-den som er opptjent fra og med året etter fylte 67år. I nr. 6 presiseres det at tillegg til alderspensjonetter folketrygdloven § 20-18 femte ledd skal gå tilfradrag i alderspensjonen fra tjenestepensjonsord-ningen. Det framgår av nr. 7 at det skal gis et til-legg til tjenestepensjonen på 2,5 ganger folketryg-dens grunnbeløp dividert med folketrygdensdelingstall på uttakstidspunktet. Etter nr. 8 skalsamordningsfradragene og tillegget etter nr. 7begrenses forholdsmessig dersom pensjonistenikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordnin-gen. Nr. 9 har bestemmelser om hva som skjernår folketrygden er tatt ut gradert. Da skal detlegges til grunn en ugradert alderspensjon i sam-ordningsberegningen. Nr. 10 har bestemmelserom regulering av samordningsfradraget etter nr. 1til nr. 4 og tillegget etter nr. 7. I nr. 11 er det fore-slått en forskriftshjemmel slik at det kan gis nær-mere regler om samordningen i slike tilfeller.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven§§ 3 og ny § 24 c.



12 Alderspensjon til personer med særaldersgrense


Hverken pensjonsavtalen av 3. mars 2018 ellerhøringsnotatet av 17. oktober inneholdt særreglerfor å beregne pensjon for personer med særal-dersgrenser som er født i 1963 eller senere. I trådmed pensjonsavtalen, har det imidlertid vært enprosess med partene om slike regler siden august2018, og 12. desember ble det inngått en avtale ommidlertidige regler for alderspensjon til personermed særaldersgrense som er født i 1963 ellersenere. Departementet fulgte opp avtalen av 12.desember med et notat 14. februar 2019 om hvor-dan avtalen kan nedfelles i loven.

I avsnitt 12.7 foreslår departementet at det inn-føres en tidligpensjonsordning for personer medsæraldersgrense som sikrer retten til tidligpen-sjon fra samme alder og på samme nivå som ettergjeldende regler.

12.2 Pensjonsavtalen og omtalen i høringsnotatet

Punkt 10 i pensjonsavtalen av 3. mars 2018 gjelderalderspensjon til personer med aldersgrense 60,63 eller 65 år. Det går fram at personer født til ogmed 1962 skal beholde dagens regler, dvs. særal-dersgrensen og retten til særalderspensjon framtil 67 år. Reglene for personer med særaldersgren-ser som er født i 1963 eller senere, må tilpassespåslagsmodellen. Ifølge avtalen skal partene«utrede og avtale løsninger for personer som harsæraldersgrense og opptjening i påslagsmodel-len». Denne prosessen skal bygge på gjeldendealdersgrenser. Ifølge avtalen skal løsningene«kunne virke fra 2020».

Departementet tok sikte på at tilpasninger ireglene for personer med særaldersgrenserskulle avklares med partene, slik at de endringenesom skal gjelde fra 2020, kan bli vedtatt av Stortin-get før sommeren 2019. Lovforslagene ihøringsnotatet 17. oktober 2018 ble utformet somom de skal omfatte alle, uavhengig av alders-grense. Det ble ikke foreslått særregler for perso-ner med særaldersgrense.


Arbeidstakerorganisasjonene understreker at deter viktig at det videre arbeidet med særalders-grenser starter opp snarest mulig, slik at reglerkan gjelde fra 2020.

KLP påpeker at eventuelle nye løsninger foropptjening av alderspensjon for ansatte med sær-aldersgrenser må være besluttet i løpet av førstehalvår 2019 dersom KLP skal ha systemløsningerpå plass fra 1. januar 2020.

12.4 Prosessen

Departementet har forståelse for at både arbeids-takerne og leverandørene raskt ønsker å avklarepensjonsreglene for personer med særalders-grense. Departementet viser til at prosessen medpartene om pensjonsregler for personer med sær-aldersgrense startet i august 2018.

Problemstillingen er komplisert, og det bleetter hvert klart at det ikke var mulig å avklarealle spørsmål knyttet til en langsiktig løsning forpensjonsregler for personer med særaldersgrenseslik at nye regler kunne tre i kraft fra 2020. Den29. november 2018 ble det derfor inngått en pro-sessavtale, jf. vedlegg 3, der det går fram at måletmed arbeidet er «å avtale en langsiktig pensjons-løsning for personer med særaldersgrense» og atprosessen skal avsluttes senest 1. november 2019.For å sikre at personer født i 1963 med særalders-grense 60 år skal kunne ta ut tidligpensjon i 2020,heter det i prosessavtalen at nødvendige reglerskal avtales innen 15. desember 2018.

Prosessavtalen ble fulgt opp i en avtale 12.desember 2018 om midlertidige regler for alders-pensjon til personer med særaldersgrense, jf. ved-legg 2. Formålet med avtalen var å sikre at perso-ner med særaldersgrense kan ta ut pensjon frasamme tidspunkt som etter dagens regler også fra2020. Avtalen innebærer at det skal videreføres entidligpensjonsordning for personer med særal-dersgrense fram til fylte 67 år, og tidligpensjonenskal beregnes på samme måte som i dag.



I notat 14. februar 2019 presenterte departe-mentet et forslag til lovteknisk løsning som følgeropp avtalen av 12. desember 2018. Forslaget blelagt ut på regjeringen.no og det ble åpnet forskriftlige tilbakemeldinger senest 1. mars, medsikte på at forslaget kunne tas inn i denne proposi-sjonen. Samtidig ble partene innkalt til møte 25.februar for en gjennomgang av forslagene i nota-tet.

Departementet viser til at Stortinget i vedtaknr. 42, 4. desember 2017, har bedt regjeringen vur-dere, i samråd med partene i arbeidslivet, omdagens system med særaldersgrenser for ansatte istaten og statlige virksomheter bør endres i trådmed utviklingen i samfunns- og yrkesliv. Departe-mentet viser til at det går fram av avtalen 3. mars2018 at disse spørsmålene må avklares i en senereprosess, etter at det er avtalt en langsiktig pen-sjonsløsning for personer med særaldersgrense.

12.5 Forslagene i notat av 14. februar 2019

Det går fram av avtalen 12. desember 2018 at«Tidligpensjonen skal beregnes på samme måtesom i dag, dvs. som 66 prosent av pensjonsgrunn-laget justert for tjenestetid og innvilges ettersamme regler som i dag». For å sikre dette, måpensjonsgrunnlaget for tidligpensjonen fastsettessom om bruttoordningen hadde blitt videreført.Pensjonsgrunnlaget må dermed fastsettes slik:– Ta utgangspunkt i pensjonsgrunnlaget i full

stilling ved pensjonering, dvs. ut fra pensjons-grunnlaget som gir opptjening i påslagsmodel-len.

– Korrigere for gjennomsnittlig stillingsandel ihele medlemstiden, dvs. både i perioder medopptjening i bruttoordningen og i perioder medopptjening i påslagsordningen.

Tjenestetiden som benyttes når en skal beregnetidligpensjonen må være summen av medlemstidmed opptjening i brutto- og påslagsordningen, ogkravet til full opptjeningstid må settes til 30 årsiden tidligpensjonen skal tas ut som en straksløpende pensjon.

Tidligpensjonen vil sikre personer med særal-dersgrense en pensjon før 67 år på samme nivåsom i dag. Det er derfor ikke naturlig at tidligpen-sjonen skal kunne kombineres med andre alders-pensjonsytelser fra tjenestepensjonsordningen før67 år. De som tar ut tidligpensjonen i 2020, vilbåde kunne ha en rett til oppsatt pensjon fra brut-toordningen og ha opptjening i påslagsordningen.

Departementet foreslo at denne pensjonen ikkeskal kunne tas ut av dem som mottar tidligpensjo-nen. Dette vil bidra til å sikre det samlede pen-sjonsnivået fra 67 år.

Personer født i årene 1963–1970 kan ha rett tilet «overgangstillegg». Overgangstillegget økerdet samlede pensjonsnivået i alderen 62–67 år forpersoner som slutter i en stilling med offentlig tje-nestepensjon. For personer med særaldersgrense,vil pensjonsnivået i denne alderen være sikret avtidligpensjonen, og departementet mente derforat de som mottar tidligpensjon, ikke bør ha rett tilovergangstillegg.

Tidligpensjonen skal kunne tas ut helt ellerdelvis og fritt kombineres med inntekt fra arbeidsom ikke innebærer medlemskap i en offentlig tje-nestepensjonsordning, på samme måte som i dag.Ved delvis uttak skal tidligpensjonen kunne kom-bineres med fortsatt arbeid i offentlig sektor, menslik at tidligpensjonen blir redusert, på sammemåte som i dag.

Det er mulig å kombinere to deltidsstillingermed ulik aldersgrense. Etter dagens regler kan enførst ta ut pensjon fra stillingen med lavest alders-grense basert på opptjeningen i denne stillingen.Dersom stillingsandelen i den andre stillingenøker, vil pensjonen fra den første stillingen bliravkortet. Departementet foreslo å videreføredette.

I dag er det videre slik at når en etter å ha mot-tatt pensjon fra stillingen med lavest aldersgrenseogså slutter i stillingen med høyest aldersgrense,vil en få én pensjon som er beregnet med utgangs-punkt i opptjeningen i begge stillinger. Fra 2020må reglene tilpasses den ‘nye’ tidligpensjonen.For å gjøre regelverket enklest mulig, mentedepartementet at det ikke bør være mulig å kom-binere tidligpensjonen fra stillingen med lavestaldersgrense med uttak av pensjon fra bruttoord-ningen og påslagsordningen. Forslaget innebærerdermed at opptjent pensjon i brutto- og påslags-ordningen tidligst vil kunne utbetales fra 67 år.Årlig pensjon blir da høyere, og samlet utbetalingfra tjenestepensjonsordningen over livsløpet blirikke redusert. Det vil være mulig å ta ut folketryg-den helt eller delvis fra 62 år, og dette bør sikre til-strekkelig fleksibilitet dersom også stillingen medden høyeste aldersgrensen fratres før 67 år.

12.6 Tilbakemeldinger på notatet av 14. februar 2019

Departementet har mottatt tilbakemeldinger pånotatet fra arbeidstakerorganisasjonene og KLP.



Arbeidstakerorganisasjonene peker på at nota-tet er «ment å fremme lovtekniske tilpasningerknyttet til avtalen av 12.12.2018» og de understre-ker at det er viktig at forslaget «ikke omfatter flereforhold enn det som er nødvendig». Organisasjo-nene synes å mene at lovforslaget bør avgrensestil personer som er født i 1963 og har aldersgrense60 år, og mener derfor også at departementet ikkebør foreslå endringer i lov om pensjonsordningfor sykepleiere siden ingen medlemmer i denneordningen kan ta ut pensjon før i 2025. Arbeidsta-kerorganisasjonene mener samtidig at § 21 A i lovom Statens pensjonskasse må videreføres for per-soner født i 1963 eller senere. Paragrafen sikrer atpersoner som tidligere har hatt en stilling medsæraldersgrense under visse vilkår, har rett tilpensjon som om de fortsatt hadde lavere alders-grense. Arbeidstakerorganisasjonene menervidere at det ikke er akseptabelt at personer medparallelle stillinger med ulik aldersgrense ikkekan ta ut annen pensjon fra tjenestepensjonsord-ningen parallelt med tidligpensjonen fra stillingenmed særaldersgrense.

KLP ber departementet tydeliggjøre hvilke kri-terier som må være oppfylt for å omfattes av for-slaget i notatet. KLP peker her på at lovforslageter utformet slik at det ikke er noe krav til å stå istilling med særaldersgrense 1. januar 2020 for åfå rett til tidligpensjonen, mens de mener avtaleneav 3. mars og 12. desember kan tolkes slik at detteskal være et krav. KLP peker videre på at lovfor-slaget ikke sikrer at personer med ulike stillinger ietterfølgende medlemskap får beregnet tidligpen-sjonen på samme måte som i dag, slik avtalen fra12. desember forutsetter. Om de økonomiske ogadministrative konsekvensene skriver KLP:

«Hverken pensjonspremien eller avsatt premi-ereserve knyttet til særalderspensjonen til per-soner med særaldersgrenser vil bli påvirketved overgangstidspunktet (1.1.2020). På dennemåten unngås svingninger og uforutsigbarhetfor kommuner og helseforetak i påvente av atendelige regler kommer på plass.

Ettersom pensjonsrettighetene i forslageter uforandret fra i dag, vil det være begrensedeadministrative konsekvenser for pensjonsleve-randørene.»


Avtalen 12. desember 2018 om midlertidige pen-sjonsregler for personer med særaldersgrense

innebærer at alle som er født i 1963 eller senere,også de som har særaldersgrense, skal få en opp-satt pensjon fra bruttoordningen ved utgangen av2019 og tjene opp alderspensjon i den nye påslags-ordningen fra 2020. Det vil gjøre det enklere åbytte mellom jobber med ulik aldersgrense nåralle tjener opp alderspensjon i den samme opptje-ningsmodellen. Det vil også kunne gjøre det merlønnsomt å fortsette i en stilling med offentlig tje-nestepensjon etter fratreden fra en stilling medsæraldersgrense. Samtidig vil det også bety at per-soner med særaldersgrense vil kunne ha opptje-ning både i bruttoordningen og i påslagsordnin-gen.

Departementet viser til at høringsnotatet 17.oktober 2018 ikke omfattet noen særregler forpersoner med særaldersgrense. Arbeidstakeror-ganisasjonene hadde ingen merknader til dette ihøringssvaret. Avtalen om midlertidige pensjons-regler av 12. desember inneholder bare forslagetom en ny tidligpensjonsordning for personer medsæraldersgrense; ingen nye forslag om innstram-minger slik arbeidstakerorganisasjonene påstår.

Det går klart fram av avtalen av 12. desemberat tidligpensjonsordningen skal gjelde «for perso-ner med særaldersgrense for årene fram til fylte67 år». Det er ingen avgrensning til personer født i1963 med aldersgrense 60 år. Når lovforslagetikke avgrenses til denne gruppen, vil det gi størretrygghet for framtidig pensjon for dem som harsæraldersgrense, og «hverken pensjonspremieneller avsatt premiereserve knyttet til særalders-pensjonen til personer med særaldersgrenser vilbli påvirket ved overgangstidspunktet», slik KLPskriver. Departementet opprettholder derfor for-slagene om at reglene for tidligpensjonen skalutformes generelt, og at retten til tidligpensjonogså tas inn i lov om pensjonsordning for sykeplei-ere.

Departementet understreker at dette er en mid-lertidig løsning. Prosessen fram mot 1. novemberhar som mål å avtale både en langsiktig løsning ogsupplerende eller alternative regler for de eldsteårskullene. Partene har avtalt at det livsvarige kom-pensasjonsnivået for årskullene fra og med 1963-kullet skal avtales i 2019.

Når det gjelder § 21 A i lov om Statens pen-sjonskasse om rett til pensjon fra særaldersgren-sen for personer som tidligere har hatt en stillingmed særaldersgrense, så minner departementetom at denne paragrafen i all hovedsak gjelder per-soner med aldersgrense 65 år, og de av disse somer født i 1963 kan tidligst ta ut pensjon i 2025. Detgår dessuten fram av avtalen 12. desember at tid-ligpensjonen skal omfatte de som har særalders-



grense, mens de som tidligere har hatt særalders-grense ikke er nevnt. Departementet oppretthol-der derfor forslaget.

Departementet er ikke enig med arbeidstaker-organisasjonene i at personer med parallelle stil-linger med ulik aldersgrense vil få «hull» i pen-sjonsutbetalingen dersom de ikke kan ta ut annenpensjon fra tjenestepensjonsordningen paralleltmed tidligpensjonen fra stillingen med særalders-grense. Det er riktig at muligheten til å ta ut tje-nestepensjonen før 67 blir mer begrenset enn idag, men til gjengjeld blir tjenestepensjon fra 67 århøyere enn den ellers ville blitt. Siden samlet pen-sjonsnivå før 67 år kan sikres ved å ta ut deler avalderspensjonen fra folketrygden, er konsekven-sen av departementets forslag bare at fordelingenmellom tjenestepensjonen og folketrygdenendres. Å lage særregler for en relativt litengruppe vil komplisere regelverket unødig, ogdepartementet opprettholder derfor forslaget.

Departementet er enig med KLP i at lovforsla-get i notatet er utformet slik at det ikke er noekrav til å stå i stilling med særaldersgrense 1.januar 2020 for å få rett til tidligpensjonen. Dettehar imidlertid ingen praktisk betydning i 2020pga. karensreglene: Ved overgang til stilling medlavere aldersgrense må det gå minst tre år formedlemmer av SPK før den lavere aldersgrensenlegges til grunn for pensjonsberegningen, jf. § 44 iloven. I KS-området er karensperioden på ett år, jf.§ 6-1 i vedlegg 5 til hovedtariffavtalen. Departe-mentet opprettholder derfor forslaget.

Departementet er enig med KLP i at forslaget inotatet 14. februar 2019 ikke sikrer at personermed ulike stillinger i etterfølgende medlemskapfår beregnet tidligpensjonen på samme måte som idag. Forslaget er derfor justert slik at dette blirivaretatt.

Se avsnitt 12.8 om utformingen av lov-endringer.


12.8.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer ide lovfestede offentlige tjenestepensjonsordnin-gene i tråd med forslagene i avsnitt 12.7.Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lovom pensjonsordning for sykepleiere behandles ipunktene 12.8.2 og 12.8.3.


Departementet viser til forslaget til ny § 20 a, somi utgangspunktet skal angi virkeområdet for kapit-tel 5 Alderspensjon – bruttopensjon, det vil si atdet gjelder for medlemmer født i 1962 eller tidli-gere, jf. første ledd. Departementet foreslår at deti andre ledd tas inn en bestemmelse om at ogsåmedlemmer født i 1963 eller senere som fratrerstilling med særaldersgrense med rett til pensjon,skal ha rett til å få alderspensjon etter kapitlet. Detpresiseres også at alderspensjonen faller bort veduttak av pensjon etter kapittel 5 a før fylte 67 år.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse ny § 20 a.



Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere ny § 6 a.



13 Utfasing av individuell garanti for årskullene 1959–1962


I pensjonsavtalen 3. mars 2018 ble det avtalt at detskal videreføres en individuell garanti for årskul-lene 1959–1962.

I avsnitt 13.4 foreslås det utfasing av individu-ell garanti for årskullene 1959–1962 ved at disseårskullene får en andel av det garantitillegget somer gitt til og med 1958-kullet. I tråd med avtalenforeslås det at andelene bestemmes av forholdetmellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordnin-gen før 2011 og samlet opptjeningstid. Det fore-slås at garantitilleggene skal trappes ned med års-kull, slik at 1959-kullet får 90 prosent av tillegget,1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 pro-sent og 1962-kullet får 60 prosent av tillegget.


I tråd med avtalen foreslo departementet ihøringsnotatet at årskullene 1959–1962 skal gis etgarantitillegg. Departementet foreslo at garantitil-legget skal beregnes på samme måte som garanti-tillegget til personer født til og med 1958, menmultipliseres med produktet av:a. Forholdet mellom tjenestetid i tjenestepen-

sjonsordningen før 2011 og samlet tjenestetid,maksimalt kravet til full opptjeningstid.

b. En årskullspesifikk faktor som er 9/10 for1959-kullet, 8/10 for 1960-kullet, 7/10 for 1961-kullet og 6/10 for 1962-kullet.

I høringsnotatet foreslo departementet en juste-ring av bestemmelsen om hvem som omfattes avdagens garanti. Det ble foreslått å presisere atbestemmelsen gjelder medlemmer som er født i1958 eller tidligere.


Flertallet av høringssvarene har ikke hatt merkna-der til lovforslagene i høringsnotatet om utfasingav individuell garanti.

Arbeidstakerorganisasjonene viser imidlertid tilarbeidstakersammenslutningenes merknad i avta-len av 3. mars.

«LO, Unio, YS og Akademikerne forutsetter atdenne avtale ikke kan påberopes i senere indi-viduelle søksmål, der enkeltpersoner vil prøverettslig hvorvidt endringene griper inn i ved-kommende sine rettigheter etter Grunnlovensbestemmelser. Det vises til HTA i KS-områdetkapittel 2 punkt 2.0, 3. ledd.»

KLP viser til sin høringsuttalelse av 17. oktober2018 (om nye samordningsregler), hvor de stillerspørsmål knyttet til beregningen av garantitilleg-get ved gradert uttak av tjenestepensjonen, her-under tilfeller der et medlem har tatt ut høyerepensjonsgrad i folketrygden enn i tjenestepen-sjonsordningen. De viser til at spørsmålet også errelevant for 1959–1962-kullene. KLP konstatererat pensjonsavtalen og lovforslaget i høringsnotatetgir en lavere verdi på den individuelle garantienfor 1959–1962-kullene enn for de foregående kul-lene, selv om man før 2011 har full tjenestetid, detvil si full opptjent pensjon. KLP ber departementetklargjøre hvordan nevneren for tillegget skalberegnes. De forutsetter at tjenestetid før 2011skal avrundes etter vanlige avrundingsregler, slikat seks måneders medlemstid avrundes opp til ethelt år.

OPF uttaler at det er kompliserende å benytteopptjeningstid forut for 2011 som et skjærings-punkt i beregningen.

En privatperson uttaler at begrepet «garantitil-legg» er misvisende og foreslår å heller brukebegrepet avkortet kompensasjonstillegg. Privat-personen uttaler at tillegget er avhengig av fød-selsår og gir ikke vern for verdien av den oppar-beidede tjenestepensjonen som sådan.


Når det gjelder KLPs uttalelse om at det bør presi-seres hvordan man skal beregne garantitillegget



dersom et medlem har tatt ut høyere pensjons-grad i folketrygden enn i tjenestepensjonsordnin-gen, ser departementet at det kan være behov forå klargjøre garantibestemmelsen på dette punkt.Etter departementet vurdering må bestemmelsenforstås slik at det ved gradert uttak av tjenestepen-sjon først må gjøres en garantiberegning som omtjenestepensjonen var ugradert. Dersom et med-lem ville fått et garantitillegg ved ugradert uttakav alderspensjon, skal det utbetales et gradertgarantitillegg tilsvarende uttaksgraden for tjenes-tepensjonen. Departementet foreslår at det tas innen presisering om dette i gjeldende garantibe-stemmelse. Når et medlem på et senere tidspunktøker uttaksgraden, skal det foretas en ny garanti-beregning for det nye deluttaket uten å ta hensyntil garantitillegget som løper fra det første delutta-ket. Departementet legger videre til grunn atgarantibestemmelsen ikke forutsetter at pensjo-nisten ved gradert uttak av folketrygdens alders-pensjon oppdaterer denne pensjonen for ny opp-tjening. Det vil si at garantitillegget ikke skalberegnes på nytt med mindre vedkommende fak-tisk har oppdatert pensjonen.

KLP ber departementet klargjøre hvilkeavrundingsreglene som skal benyttes for åberegne tjenestetid før 2011 og samlet tjenestetid.Departementet viser til punkt 7.2.3 hvor avrun-dingsreglene for tjenestetid presiseres.

Departementet foreslår at årskullene 1959–1962 skal gis et garantitillegg. Garantitillegget fordisse årskullene skal gis som en andel av tillegggitt til personer født før 1959, men der det tas hen-syn til hvor stor andel av full opptjeningstid som ertjent opp før 2011. Departementet foreslår derforat garantitillegget skal beregnes på samme måtesom garantitillegget til personer født til og med1958, men multipliseres med produktet av:a. forholdet mellom tjenestetid i tjenestepen-

sjonsordningen før 2011 og samlet tjenestetid,maksimalt kravet til full opptjeningstid.

b. En årskullspesifikk faktor som er 9/10 for1959-kullet, 8/10 for 1960-kullet, 7/10 for 1961-kullet og 6/10 for 1962-kullet.

Se avsnitt 13.5 om utformingen av lovendringer.


13.5.1 Innledning

I dette punktet foreslår departementet endringer ide lovfestede offentlige tjenestepensjonsordnin-gene i tråd med forslagene i avsnitt 13.4.

Endringer i lov om Statens pensjonskasse og lovom pensjonsordning for sykepleiere behandles ipunktene 13.5.2 og 13.5.3. Videre foreslås det ipunkt 13.5.4, 13.5.6 og 13.5.7 mindre endringer iandre tjenestepensjonsordninger.


Bestemmelsene om individuell garanti følger av§ 24 b. I forslag til endring i § 24 b første ledd fore-slås det at medlemmer som er født i 1958 eller tid-ligere, skal ha et garantert pensjonsnivå etterreglene i denne paragrafen. Endringene i § 24 bførste ledd er kun en språklig endring, ved at«Medlemmer som 1. januar 2011 hadde 15 år ellermindre igjen til fylte 67 år» erstattes med «Med-lemmer som er født i 1958 eller tidligere», og inne-bærer således ingen realitetsendring.

Forslag til § 24 b sjette ledd innebærer en klar-gjøring av hvordan garantitillegget skal beregnesved gradert pensjonsuttak. Det presiseres at vedgradert uttak av tjenestepensjon skal garantitilleg-get beregnes som om tjenestepensjonen var ugra-dert. Garantitillegget skal deretter graderes tilsva-rende uttaksgraden for tjenestepensjonen. Nåvæ-rende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.

Bestemmelsene om utfasing individuellgaranti foreslås tatt inn i ny § 24 c. I § 24 c førstepunktum går det fram at medlemmer som er født i1959, 1960, 1961 eller 1962, får en andel av garanti-tillegget som er gitt til medlemmer født i 1958eller tidligere etter § 24 b. Andre punktum sier atandelene bestemmes av forholdet mellom tjenes-tetid før 2011 og samlet tjenestetid, begge begren-set til full tjenestetid. I tredje punktum går detfram at 1959-kullet får 90 prosent av tillegget,1960-kullet får 80 prosent, 1961-kullet får 70 pro-sent og 1962-kullet får 60 prosent av tillegget.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pen-sjonskasse §§ 24 b og 24 c.



Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for sykepleiere §§ 10 c og 10 d.



13.5.4 Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. erregulert i lov 26. juni 1953 nr. 11. Regelverket er istore trekk sammenfallende med reglene i lov omStatens pensjonskasse. Departementet foreslår attilsvarende bestemmelser som foreslått for Sta-tens pensjonskasse i punkt 13.5.2, gjøres i lov ompensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for apotekvirksomhet §§ 8 c og 8 d.

13.5.5 Lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Lov om pensjonsordning for Stortingets ombuds-mann for forvaltningen omfatter dem som erutnevnt til stilling som Stortingets ombudsmannfor forvaltningen før 1. januar 2011. Et medlem avordningen kan ha krav på et garantert pensjons-nivå etter reglene i lov om Statens pensjonskasse§ 24 b. Endringer i garantibestemmelsen i form avny § 24 c innebærer derfor at henvisningene i lovom pensjonsordning for Stortingets ombudsmannfor forvaltningen må justeres tilsvarende. Detforeslås derfor at det i § 2 femte ledd, nytt tredjepunktum i tas inn en bestemmelse om at garantertpensjonsnivå etter lov om Statens pensjonskasse§ 24 c skal gjelde tilsvarende.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for Stortingets ombudsmann for forvaltnin-gen § 2 femte ledd.

13.5.6 Lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasse

Lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasseomfatter dem som er utnevnt til medlem av Høy-esterett før 1. januar 2011. Loven har særskiltebestemmelser om pensjon til disse dommerne.Blant annet følger det av loven at et medlem avHøyesterett kan ha rett til individuell garanti etterlov om Statens pensjonskasse. Endringer igarantibestemmelsen i form av ny § 24 c inne-bærer derfor at henvisningene i tilleggsloven tillov om Statens pensjonskasse må endres. Detforeslås derfor at det i nytt andre punktum i til-leggsloven § 3 tredje ledd tas inn en bestemmelseom at garantert pensjonsnivå etter lov om Statenspensjonskasse § 24 c skal gjelde tilsvarende.

Det vises til lovforslaget, lov om tillegg til lov28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 3tredje ledd.

13.5.7 Lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Også i denne loven vises det til lov om Statenspensjonskasse når det gjelder garantert pensjons-nivå, det vil si individuell garanti etter § 24 b. I trådmed endringen i garantibestemmelsen i form avny § 24 c i lov om Statens pensjonskasse, foreslåsdet at det i lov om pensjonsordning for storingsre-presentanter og regjeringsmedlemmer også visestil denne bestemmelsen.

Det vises til lovforslaget, lov om pensjonsord-ning for storingsrepresentanter og regjerings-medlemmer § 3-6 andre ledd første punktum og§ 4-6 andre ledd første punktum.



14 Økonomiske effekter for den enkelte

14.1 Innledning

De foreslåtte reglene for den nye offentlige tjenes-tepensjonsordningen har stor betydning foroffentlig ansatte, for arbeidsgivere med ansattesom har offentlig tjenestepensjon, for offentligefinanser og for samfunnet. Forslagene til ny pen-sjonsordning vil slå ulikt ut for ulike årskull. Detteskyldes både at påslagspensjon fases gradvis inn,og at de første årskullene er omfattet av enkelteovergangsordninger. Departementet har derforvalgt å belyse effektene for årskull som berøres avde foreslåtte reglene ved ulike innfallsvinkler idette kapitlet.

I avsnitt 14.2 illustreres egenskapene medutvalgte forutsetninger, dvs. som typeeksempler,slik at det rendyrkes hvordan ulike forutsetningerslår ut med henholdsvis dagens regler og forsla-get til nye regler. I avsnitt 14.3 illustreres egenska-pene med dagens og nye ordninger med bereg-ninger basert på faktisk opptjening for et utvalgmedlemmer av Statens pensjonskasse. I avsnitt14.4 vises eksempler på hvordan pensjonen skalberegnes.

14.2 Egenskaper ved forslagene illustrert med typeeksempler

14.2.1 Innledning

Dette avsnittet belyser konsekvensene av dagensordning og forslaget til ny ordning for utvalgteårskull ved noen typeeksempler der pensjonsnivå-ene beregnes med utgangspunkt i stiliserte forut-setninger om blant annet inntektsutvikling, leng-den på yrkeskarrieren og stillingsprosent. Type-eksempler er godt egnet til å vise hvordan engrunnleggende omlegging av pensjonsordningenpåvirker pensjonsnivåene for ulike grupper avoffentlig ansatte. Formålet med typeeksempleneer å sammenligne pensjonsnivåene som følger avpensjonsavtalen inngått 3. mars 2018, og som føl-ges opp gjennom forslagene i denne proposisjo-nen, med hva pensjonsnivåene ville vært dersomordningen ikke legges om.

Ettersom de som tar ut pensjon før 67 år meddagens ordninger kan få endret pensjonsnivåetbåde ved 65 og 67 år, illustreres typeeksemplenemed to ulike figurtyper: først vises pensjonen påuttakstidspunktet, altså pensjon ved første gangsuttak. Dernest vises nivået på den livsvarige pen-sjonen, målt ved pensjonen ved 70 eller 72 år forulike uttakstidspunkt.

Typeeksemplene omfatter pensjonsberegnin-ger for årskullene 1963 og 1993. I figurene somviser nye ordninger, er det tatt hensyn til at opptje-ningen i bruttoordningen etter forslagene skalstanses ved inngangen til 2020 og at det gis opp-satte rettigheter etter ordinære regler for den opp-tjeningen som er skjedd før 2020. I figurene somviser dagens ordninger, er det forutsatt at brutto-ordningen videreføres og alderspensjonen ettergjeldende regler skal samordnes med ny alders-pensjon fra folketrygden.

Befolkningens levealder har i lang tid værtøkende, og ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB)befolkningsframskrivinger forventes den å økevidere framover. Med SSBs middelalternativ økerframskrevet forventet levealder ved 67 år fra 19,2år i 2017 til 20,9 år i 2030 og 24,1 år i 2060. Ansla-gene på delingstall som er benyttet i beregnin-gene i dette kapitlet er Arbeids- og velferds-direktoratets prognoser som er basert på middel-alternativet i SSBs befolkningsframskrivinger.

De som er født i 1993, og som fyller 67 år i2060, forventes altså å ha mer enn tre års lengregjenstående levetid ved 67 år enn dem som er fødti 1963. Ved den samme uttaksalderen, blir derforårlig pensjon betraktelig lavere for 1993-kullet ennfor 1963-kullet, og det må forventes at hele ellerdeler av økningen i levetid vil gi utslag i høyereuttaksalder. I figurene er det derfor lagt til grunnat 1993-kullet typisk vil ta ut pensjon to år senereenn 1963-kullet. Der figurene for 1963-kullet viserpensjon ved uttaksalder 62–70 år, viser figurenefor 1993-kullet pensjon ved uttaksalder 64–72 år.

For å kunne illustrere hvordan ulike faktorerpåvirker pensjonsnivåene i dagens og nye ordnin-ger, presenteres først beregninger med utgangs-punkt i et sett med utgangsforutsetninger omblant annet opptjeningstid og inntektsprofil. Der-



etter varieres forutsetningene, og det illustrereshvordan dette påvirker sammenlikningen avdagens og nye ordninger. Formålet med å visetypeeksempler med partielle variasjoner i forut-setningene er å få et inntrykk av hvordan ulikeforutsetninger isolert sett påvirker pensjonsnivå-ene med dagens ordninger og med forslaget tilnye ordninger.

14.2.2 Pensjon med utgangsforutsetninger

Som utgangsforutsetninger legges det til grunn:– 35 opptjeningsår i folketrygden ved 62 år– 35 års tjenestetid i offentlig tjenestepensjon

ved 62 år– fulltid– jevn inntekt på 6 G

I alle eksemplene er det forutsatt at personen erenslig og har full trygdetid. Dette har bare betyd-ning i eksemplene der det gis garantipensjon ialderspensjonen fra folketrygden (figur 14.13 tilfigur 14.16).

Formålet med typeeksemplene er å belysehvordan 1963- og 1993-årskullene faktisk vilkomme ut, og beregningene viser derfor pensjo-nen etter levealdersjustering. Levealdersjusteringinnebærer at man må stå lenger i arbeid for å fålike høy årlig pensjon, målt som andel av lønn,som årskull med lavere forventet levealder. Hvormye uttaket må utsettes, avhenger av hvor myebefolkningens levealder øker. Arbeids- og vel-ferdsdirektoratet beregner nødvendig uttaksalderfor å kompensere for levealdersjusteringen, mendisse beregningene tar bare hensyn til alderspen-sjon fra folketrygden. For gitte forutsetninger omopptjening og basert på Arbeids- og velferdsdirek-toratets prognoser på delingstall, er det imidlertidmulig å gjøre tilsvarende beregninger som ogsåtar hensyn til nye ordninger for offentlig ansatte.

Tabell 14.1 viser hvor lenge utvalgte årskull,med nye ordninger, må stå i jobb for å kompenserefor effekten av levealdersjusteringen, dvs. for å fådet pensjonsnivået 1943-kullet ville ha fått ved 67år, dersom de hadde fått pensjonen beregnet medde nye ordningene, basert på utgangsforutsetning-ene.

Nye ordninger foreslås innført fra 2020. Detteinnebærer, med utgangsforutsetningene, at enperson født i 1963 vil ha 30 opptjeningsår i brutto-ordningen. En person født i 1993 vil kun ha opptje-ning i nye ordninger.

Med ny offentlig tjenestepensjonsordning ogny offentlig AFP, vil samlet pensjon for en personfødt i 1963 bestå av folketrygd, ny AFP, påslags-pensjon, bruttopensjon og 2011-tillegg. Vedavgang før 67 år kan det også gis et overgangstil-legg fram til 67 år. Både folketrygden, påslagspen-sjonen, AFP og 2011-tillegget øker med avgangsal-der. I folketrygden og påslagspensjonen er det toeffekter som bidrar til økt pensjonsnivå ved høy-ere avgangsalder – uttakseffekt og opptjenings-effekt. Uttakseffekten bidrar til høyere årlig pen-sjon ved at pensjonsopptjeningen skal fordeles påfærre år, og opptjeningseffekten bidrar til økt årligpensjon ved at pensjonsopptjeningen øker. I AFP-ordningen er det ingen opptjening etter 62 år, ogdet er derfor kun uttakseffekten som bidrar til øktårlig pensjon. Det er heller ingen opptjenings-effekt for 2011-tillegget, men uttakseffekten bidrartil at årlig pensjon øker med uttaksalder. Over-gangstillegget øker ikke dersom det tas ut senere,og fordi det opphører ved 67 år, bidrar det hellerikke til nivået på livsvarig pensjon.

Figur 14.1 illustrerer hvordan pensjonen påuttakstidspunktet varierer med uttaksalder, ogfigur 14.2 illustrerer nivået på den livsvarige pen-sjonen målt ved 70 år for 1963-kullet. Som figu-rene illustrerer, er det livsvarige nivået med nyeordninger noe lavere enn nivået på uttakstids-punktet for dem som slutter ved 62 år. Dette skyl-des at overgangstillegget faller bort fra 67 år. Ipunkt 11.5.3 foreslås det at ved uttak av alderspen-sjon opptjent i bruttoordningen før 67 år, skal pen-sjonen justeres fra 67 år. En konsekvens av deforeslåtte reglene er at dem som tar ut pensjon ogslutter i arbeid før 67 år, vil få økt pensjon fra brut-toordningen fra 67 år. Ved avgang fra 62 år opp-veier ikke økningen i bruttopensjonen fullt utbortfallet av overgangstillegg fra 67 år.

Tabell 14.2 viser hvor mye som vil bli utbetalt isamordningsoppgjøret ved 67 år etter avgangsal-der. Samordningsoppgjøret er avhengig avavgangsalder, tjenestetidsbrøken for den oppsattebruttopensjonen og hvorvidt det gis garantitillegg

Tabell 14.1 Hvor lenge utvalgte årskull må stå i jobb med nye ordninger for å oppnå samme pensjonsnivå som 1943-kullet ville fått ved 67 år

1963-kullet 1973-kullet 1983-kullet 1993-kullet

69 år og 9 mnd. 71 år og 0 mnd. 72 år og 0 mnd. 73 år og 0 mnd.



i alderspensjonen fra folketrygden (se punkt14.4.3 for eksempel på beregning av samordnings-oppgjør).

Pensjonsnivåene måles i prosent av tidligerelønn målt i fast G. Alderspensjon under utbetalingreguleres lavere enn veksten i G. Dette er grun-nen til at når pensjonen tas ut før 70 år, så utgjørlivsvarig pensjon ved 70 år en lavere andel av løn-

nen enn på uttakstidspunktet. Det gjelder bådemed nye ordninger og i dagens ordninger veduttak fra 67 år.

Med dagens ordninger er pensjonen i alderen62–64 år en folketrygdberegnet AFP, i alderen65–66 år er det en tjenestepensjonsberegnet AFPog fra 67 år er det en samordnet tjenestepensjon ikombinasjon med alderspensjon fra folketrygden.

Figur 14.1 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. 1963-kullet

Forutsetninger: Jevn inntekt på 6 G, fulltid, 35 opptjeningsår i folketrygden og OfTP ved 62 år, enslig.

52 55 58 62 66 6873

7985

54 54 54

66 6658 61 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70

Nye ordninger Dagens ordninger

Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder

FT AFP Brutto Påslag 2011-tillegg Overgangstillegg

Figur 14.2 Livsvarig pensjon ved 70 år i prosent av sluttlønn. 1963-kullet


49 52 55 58 62 6772

7885

56 56 56 56 56 56 60 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder

FT AFP Brutto Påslag 2011-tillegg

Tabellen viser samordningsoppgjøret for figur 14.1 og figur 14.2.

Tabell 14.2 Samordningsoppgjør ved 67 år etter avgangsalder. 1963-kullet

62 år 63 år 64 år 65 år 66 år

79 200 kr 52 800 kr 31 000 kr 14 400 kr 3 800 kr



Fordi AFP er en opphørende ytelse, er det litensammenheng mellom livsvarig pensjon ved 70 årog pensjon på uttakstidspunktet ved uttak før 67år.

Med dagens ordninger øker livsvarig pensjonmed avgangsalder kun ved uttak etter 67 år fordem som har full opptjeningstid ved 62 år. Arbeidetter 62 år gir økt opptjening av alderspensjon frafolketrygden, men dette vil, i all hovedsak, bidratil økt samordningsfradrag slik at samlet pensjonikke øker. Alderspensjon fra tjenestepensjonsord-ningen samordnes og utbetales tidligst fra 67 år.Ved utsatt avgangsalder etter 67 år, øker folke-trygden både gjennom opptjeningseffekten oguttakseffekten. Tjenestepensjonen øker gjennom

en uttakseffekt fram til effekten av levealdersjus-teringen er fullt ut kompensert. Samtidig bidrarøkningen av alderspensjon fra folketrygden til atsamordningsfradraget øker. Samlet livsvarig pen-sjon øker derfor med utsatt avgang etter 67 år,men klart mindre enn det som er tilfellet med nyeordninger.

Livsvarig pensjon er høyere med nye ordnin-ger enn med dagens ordninger ved uttak etter 64år for eksempelpersonen født i 1963. Ved tidligereuttak gir dagens ordninger høyere nivå.

Figur 14.3 illustrerer hvordan pensjonen påuttakstidspunktet varierer med uttaksalder for1993-kullet, mens figur 14.4 illustrerer nivået påden livsvarige pensjonen. Med ny offentlig tjenes-

Figur 14.3 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. 1993-kullet


46 49 52 55 59 6367 72

76

52

66 66

47 49 52 54 57 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder

FT AFP Brutto Påslag

Figur 14.4 Livsvarig pensjon ved 72 år i prosent av sluttlønn. 1993-kullet


43 46 50 53 5761

6671

76

46 46 46 46 48 51 53 56 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




tepensjonsordning og ny offentlig AFP, vil samletpensjon for en person født i 1993 bestå av folke-trygd, ny AFP og påslagspensjon.

Dagens AFP levealdersjusteres ikke. Nivået påpensjonen på uttakstidspunktet ved uttak før 67 årer derfor i hovedsak det samme for 1993- og 1963-kullet med dagens ordninger. Kronetillegget idagens AFP i alderen 62–64 år er imidlertid nomi-nelt, noe som innebærer at det utgjør en lavereandel av lønnsnivået for 1993-kullet. Alderspensjo-nen fra 67 år, og dermed også livsvarig pensjon,blir imidlertid fullt ut omfattet av levealdersjuste-ringen, også med dagens ordninger. Selv omdagens tidligpensjonsordning gir om lag like høyeytelser som tidligere, får den likevel relativt setten lavere verdi. Dette skyldes både at en gradvisøkende levealder vil føre til at utbetalingsperiodenfor AFP vil utgjøre en relativt sett kortere periodeav pensjonsperioden, og at det livsvarige pensjons-nivået gradvis blir lavere. En lavere livsvarig pen-sjon må i tillegg ses i sammenheng med at forven-tet periode med mottak av alderspensjon fra 67 årblir gradvis lengre over tid.

Levealdersjusteringen innebærer at samletårlig pensjon for gitt uttaksalder er klart høyerefor 1963-kullet enn for 1993-kullet, både meddagens ordninger og med nye ordninger. Sidenforventet periode med utbetaling av pensjon erom lag tre år lengre for 1993-kullet enn for 1963-kullet, er likevel ikke samlet pensjonsutbetalingover livsløpet lavere.

Det er ikke bare levealdersjustering som påvir-ker forskjellen i pensjonsnivå med nye ordningermellom 1963- og 1993-kullet for en gitt uttaksalder.For alderspensjonen fra folketrygden og ny AFPer det bare levealdersjusteringen som påvirkernivåene, men påslaget fra de ulike elementene itjenestepensjonsordningen påvirkes også avandre forhold. Personer i født i 1963 som har opp-tjening før 2011, får blant annet et 2011-tillegg, noepersoner født i 1993 ikke vil få. 1993-kullet harbare opptjening i påslagsmodellen, mens 1963-kul-let også har opptjening i dagens bruttomodell.

Pensjon opptjent i bruttomodellen samordnesmed alderspensjon fra folketrygden og blir derforhøyere jo lavere opptjening man har i folketryg-den. Dette trekker isolert sett i retning av høyerepensjon fra bruttoordningen ved tidlig avgang oglavere pensjon fra bruttoordningen ved senavgang. Den gradvise innfasingen av påslagspen-sjonen bidrar dermed til at økningen i årlig pen-sjon, som følge av utsatt uttak, blir lavere enn der-som nye ordninger hadde vært fullt ut innfaset fraog med 1963-kullet.

Årlig livsvarig pensjon er høyere med nye ord-ninger enn med dagens ordninger ved uttak fra 65år for eksempelpersonen født i 1993. Ved uttak tid-ligere gir dagens ordninger et høyere livsvarignivå.

14.2.3 Variasjon i opptjeningstid

Dette punktet viser hvordan lengden på tjenesteti-den påvirker pensjonsberegningene med hhv.dagens og nye ordninger. I foregående punkt bledet forutsatt 35 års tjenestetid ved 62 år. Figur14.5 og figur 14.6 illustrerer pensjonsnivåene for1963-kullet dersom tjenestetiden ved 62 år er 30år, mens figur 14.7 og figur 14.8 illustrerer tilsva-rende for 1993-kullet.

I eksemplet er det forutsatt sammenhengendetjenestetid i offentlig sektor fram til pensjonering.En person som har 30 opptjeningsår ved 62 år vilda ha startet i offentlig sektor ved 32 år. Tjeneste-tidsbrøken for den oppsatte bruttopensjonen erderfor 25/38 deler for en som er født i 1963, mensen som er født i 1993 ikke vil ha opptjening i brutto-ordningen.

Tabell 14.3 viser hvor mye som vil bli utbetalt isamordningsoppgjøret ved 67 år etter avgangsal-der for 1963-kullet.

Ettersom tjenestetidsbrøken for den oppsattebruttopensjonen er lavere for en person som star-ter i offentlig sektor ved 32 år, vil også beløpene isamordningsoppgjøret være lavere enn i utgangs-eksemplet.



Tilsvarende som i figurene for 1963-kullet,illustrerer figur 14.7 og figur 14.8 pensjon ved 30års tjenestetid ved 62 år for 1993-kullet.

Figur 14.5 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. 30 opptjeningsår i tjenestepensjons-ordningen. 1963-kullet

Forutsetninger: Jevn inntekt på 6 G, fulltid, 35 opptjeningsår i folketrygden ved 62 år, 30 opptjeningsår i OfTP ved 62 år, enslig.

50 53 57 60 64 6671

7783

54 54 54

66 6658 61 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.6 Livsvarig pensjon ved 70 år i prosent av sluttlønn. 30 opptjeningsår i tjenestepensjonsordningen. 1963-kullet


47 50 53 57 61 6570

7683

56 56 56 56 56 56 60 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




62 år 63 år 64 år 65 år 66 år

69 400 kr 46 300 kr 27 200 kr 12 600 kr 3 300 kr



Figur 14.9 og figur 14.10 illustrerer pensjonsni-våene for 1963-kullet dersom tjenestetiden ved 62år er 40 år, mens figur 14.11 og figur 14.12 illustre-rer tilsvarende for 1993-kullet.

En person som har 40 opptjeningsår ved 62 årvil ha startet i offentlig sektor ved 22 år. Tjeneste-tidsbrøken for den oppsatte bruttopensjonen vilda være 35/40-deler for 1963-kullet. En personfødt i 1993 med 40 opptjeningsår ved 62 år vil hafem opptjeningsår i bruttoordningen og tjeneste-tidsbrøken vil være 5/40-deler.

Med dagens ordninger er samlet pensjon til-nærmet upåvirket av om tjenestetiden er 30, 35eller 40 år. Sammensetningen av pensjonen erimidlertid avhengig av antall opptjeningsår. Ved40 års tjenestetid ved 62 år, er opptjeningen i fol-ketrygden høyere, noe som gir et høyere samord-ningsfradrag og dermed en lavere tjeneste-pensjon.

Med nye ordninger øker samlet pensjon medantall opptjeningsår i tjenestepensjonsordningensiden påslagsordningen har alleårsopptjening



45 48 51 54 57 6166 70

75

52

66 66

47 49 52 54 57 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




42 45 48 52 5660

6569

75

46 46 46 46 48 51 53 56 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




uten et opptjeningstak på 30 år. Dette betyr at kortopptjeningstid i tjenestepensjonsordningen girlavere pensjon enn lang opptjeningstid. Med 40års tjenestetid, som innebærer 40 opptjeningsår ifolketrygden, øker også folketrygden og ny AFP.For 1963-kullet, som har store deler av opptjeningeni bruttoordningen, samordnes deler av den øktefolketrygdopptjeningen, men for 1993-kullet, somhar størstedelen av sin opptjening i påslagsmodel-len, slår økt folketrygd direkte ut i høyere samletpensjon. Konsekvensene av å ha hhv. kort og lang

opptjening er derfor sterkere med nye ordningerfor 1993-kullet enn for 1963-kullet.

Tilsvarende som i figurene for 1963-kullet,illustrerer figur 14.11 og figur 14.12 pensjon ved40 års tjenestetid ved 62 år for 1993-kullet.

Tabell 14.4 viser hvor mye som vil bli utbetalt isamordningsoppgjøret ved 67 år etter avgangsal-der for 1963-kullet og tabell 14.5 viser hvor myesom vil bli utbetalt i samordningsoppgjøret ved 67år for 1993-kullet.



55 58 62 66 70 7277

8390

54 54 54

66 6658 61 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




53 55 59 62 66 7076

8390

56 57 57 57 57 57 60 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder






52 55 58 62 66 7075

7984

52

66 66

47 50 52 54 57 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




49 52 56 5964

6873

7984

46 46 46 46 48 51 53 57 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




62 år 63 år 64 år 65 år 66 år

92 400 kr 61 600 kr 36 100 kr 16 800 kr 4 400 kr



62 år 63 år 64 år 65 år 66 år

11 200 kr 7 400 kr 4 300 kr 2 000 kr 500 kr



14.2.4 Variasjon i pensjonsgrunnlaget – deltidsarbeid

Dette punktet ser på hvordan pensjonsgrunnlagetpåvirker pensjonsberegningene med hhv. dagensog nye ordninger.

Figur 14.13 illustrerer samlet pensjon påuttakstidspunktet, og figur 14.14 illustrerer nivåetpå livsvarig pensjon med en stillingsandel på 75

prosent og et pensjonsgrunnlag på 4,5 G, dvs. enlønn i full stilling på 6 G for 1963-kullet. Tabell 14.6viser hvor mye som vil bli utbetalt i samordnings-oppgjøret ved 67 år etter avgangsalder for 1963-kullet.

Tidligere kunne personer som har jobbet del-tid få høyere samlet alderspensjon på grunn av ensærskilt deltidsfordel når tjenestepensjonen blesamordnet med alderspensjon fra folketrygden. I

Figur 14.13 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. Pensjonsgrunnlag 4,5 G. 1963-kullet

Forutsetninger: Jevn inntekt på 4,5 G, 75 % stilling, 35 opptjeningsår i folketrygden og OfTP ved 62 år, enslig.

57 59 62 66 69 70 7478

84

58 58 5866 66

59 62 65 69

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.14 Livsvarig pensjon ved 70 år i prosent av sluttlønn. Pensjonsgrunnlag 4,5 G. 1963-kullet


51 54 57 60 64 6873

7884

57 57 57 57 57 57 61 65 69

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




62 år 63 år 64 år 65 år 66 år

15 800 kr 10 600 kr 6 200 kr 2 900 kr 800 kr



de samordningsreglene som nå er vedtatt å gjeldefullt ut for personer født i 1963 eller senere, er detingen særskilt deltidsfordel. Heller ikke i de nyeordningene har stillingsandelen en selvstendigbetydning for størrelsen på pensjonen så lengelønnen i full stilling er under 7,1 G. Imidlertid vilpensjonsgrunnlaget være lavere for personer medstillingsandel under 100 prosent. En person somjobber i 75 prosent stilling, som ved full stilling giren årlig inntekt på 6 G, vil ha et pensjonsgrunnlagog en årlig opptjening av alderspensjon fra folke-trygden på 4,5 G. Eksemplene som illustrerereffekten av et lavere pensjonsgrunnlag enn 6 Gviser derfor også effekten av en lavere stillingsan-del enn 100 prosent.

Med en inntekt på 4,5 G vil det bli utbetaltgarantipensjon fra folketrygden. Dette gjør atbeløpene i samordningsoppgjøret blir klart lavereenn i utgangseksemplet. Når folketrygden ogsåyter garantipensjon, vil differansen mellom detforeløpige samordningsfradraget og samord-ningsfradraget fra 67 år være mindre enn når detikke utbetales garantipensjon. Dette skyldes atgarantipensjonen avkortes mot inntektspensjo-nen. Når det forskutteres inntektspensjon i detforeløpige samordningsfradraget, vil garantipen-sjonen bli avkortet mot økningen i inntektspen-sjonsbeholdningen. Dette reduserer differansenmellom den foreløpige samordningsbeholdningenog samordningsbeholdningen ved 67 år.

Figur 14.15 og figur 14.16 illustrerer tilsvar-ende figurer for 1993-kullet.

Med dagens ordninger er kompensasjonsgra-den på uttakstidspunktet høyere for personer medlav sluttlønn enn i utgangseksemplet. Unntaket ertjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år som ibegge tilfellene er 66 prosent av sluttlønn. En

framskriving av satsene for garantipensjon fram til2030 innebærer at en årlig inntekt på 4,5 G i 35 årvil gi garantipensjon fra folketrygden, noe som giren høyere folketrygd som andel av lønn enneksemplene med en årlig inntekt på 6 G. Meddagens ordninger resulterer dette i hovedsak ihøyere samordningsfradrag og da en tilsvarendelavere tjenestepensjon. Samordningsfordeleneutgjør imidlertid en større andel av samlet pen-sjon for lavtlønte, slik at kompensasjonsgraden erhøyere enn ved et inntektsnivå på 6 G. Vi ser like-vel at samlet pensjon fra 67 år med dagens ordnin-ger øker mindre enn økningen i folketrygden,sammenlignet med utgangseksemplet. Dettekommer av at økningen i folketrygdens bidrag tiløkt kompensasjonsgrad for lavere lønnsnivå i allhovedsak går til samordning. Dagens folketrygd-beregnede AFP bygger på folketrygdens gamleregler med en grunnpensjon og opptjening av til-leggspensjon for inntekter utover 1 G, og utgjørderfor også en høyere andel av lønn ved lav inn-tekt enn ved høy inntekt.

Sammenlignet med utgangseksemplet, ser viat kompensasjonsnivået på uttakstidspunktet mednye ordninger er høyere ved en sluttlønn på 4,5 Genn på 6 G. Dette gjelder for alle uttaksaldre, mensærlig for uttak før 67 år. Dette skyldes at over-gangstillegget utgjør en større andel av pensjons-grunnlaget ved 4,5 G. Videre skyldes dette at fol-ketrygden, på grunn av garantipensjonen, utgjøren høyere andel av lønnen for lavtlønte. Både nyAFP, påslagspensjon og inntektspensjonen i folke-trygden er proporsjonal med inntekt opp til 7,1 G.

Årlig livsvarig pensjon er høyere med nye ord-ninger enn med dagens ordninger ved uttak fraom lag 64 år. Ved uttak tidligere gir dagens ord-ninger høyere nivå.



Figur 14.17 illustrerer samlet pensjon påuttakstidspunktet, og figur 14.18 illustrerer nivåetpå livsvarig pensjon med et pensjonsgrunnlag på

10 G for 1963-kullet. Figur 14.19 og figur 14.20viser tilsvarende for 1993-kullet.

Figur 14.15 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. Pensjonsgrunnlag 4,5 G. 1993-kullet


50 53 55 58 61 64 68 7276

5666 66

48 50 52 55 58 61

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.16 Livsvarig pensjon ved 72 år i prosent av sluttlønn. Pensjonsgrunnlag 4,5 G. 1993-kullet


48 50 53 56 59 63 67 7176

46 46 46 46 49 51 54 57 61

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




Tilsvarende som i figurene for 1963-kullet,illustrerer figur 14.19 og figur 14.20 pensjon for etpensjonsgrunnlag på 10 G for 1993-kullet.

Samordningsoppgjøret blir identisk som iutgangseksemplet ettersom folketrygden ikkebestår av garantipensjon og tjenestetidsbrøken forden oppsatte bruttopensjonen er lik.

Sammenlignet med utgangseksemplet, gir nyeordninger lavere kompensasjonsgrader ved høytpensjonsgrunnlag. Dette kommer av at ny AFPkun gir opptjening for inntekt opp til 7,1 G, og til-leggssatsen i påslagsordningen kompenserer ikkefor dette. Med dagens ordninger er det liten for-

skjell i livsvarig pensjon mellom utgangseksem-plet og eksemplene med høyt pensjonsgrunnlag.Dette skyldes at bruttoordningen fullt ut kompen-serer for folketrygden. Den eneste forskjellen isamlet livsvarig pensjon mellom utgangseksem-plet og eksemplene med høyt pensjonsgrunnlag,er at samordningsfordelene utgjør en mindreandel av pensjonsgrunnlaget ved høye inntekter.

Livsvarig pensjon er høyere med nye ordningerenn med dagens ordninger ved uttak fra om lag 65år for både 1963 og 1993-kullet. Ved uttak tidligeregir dagens ordninger høyere nivå.

Figur 14.17 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. Pensjonsgrunnlag 10 G. 1963-kullet


48 51 54 58 62 6469

7581

38 38 38

66 6657 59 63 66

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.18 Livsvarig pensjon ved 70 år i prosent av sluttlønn. Pensjonsgrunnlag 10 G. 1963-kullet


45 48 51 55 5963

6874

81

55 55 55 55 55 55 59 62 66

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




14.2.5 Variasjon i forholdet mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn

Utgangsforutsetningen er jevn inntekt slik at slutt-lønn er lik gjennomsnittslønn. Dette punktet serpå hvordan variasjoner i forholdet mellom slutt-lønn og gjennomsnittslønn påvirker pensjonsbe-regningene med dagens og nye ordninger.

Figur 14.21 til figur 14.24 illustrerer effektenav at sluttlønnen er høyere enn gjennomsnitts-lønnen for 1963- og 1993-kullet. Figur 14.25 tilfigur 14.28 illustrerer effekten av at sluttlønnen erlavere enn gjennomsnittslønnen. Det er lagt tilgrunn henholdsvis en jevnt stigende lønn og enjevnt fallende lønn.

Så lenge inntekten er under 7,1 G, som detmaksimalt gis opptjening for i folketrygden, er for-løpet på inntekten uten betydning for opptjenin-gen med nye ordninger. For 1963-kullet, som harstørstedelen av opptjeningen i bruttoordningen,vil likevel forløpet på inntekten gi noe utslag i pen-sjonen fra bruttoordningen som følge av at detpåvirker pensjonsgrunnlaget for den oppsattebruttopensjonen.

Sammenlignet med utgangseksemplet, blirkompensasjonsnivavåene, målt som andel av slutt-lønn, lavere i ny modell når sluttlønnen er høyereenn gjennomsnittslønnen. For 1963-kullet har detteimidlertid begrenset effekt ettersom størstedelenav tjenestepensjonen er opptjent i bruttoordningen.

Figur 14.19 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. Pensjonsgrunnlag 10 G. 1993-kullet


44 47 50 53 57 6165 69

74

37

66 66

46 48 51 53 56 58

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.20 Livsvarig pensjon ved 72 år i prosent av sluttlønn. Pensjonsgrunnlag 10 G. 1993-kullet


42 45 48 51 5559

6469

74

45 45 45 45 47 49 52 55 58

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




I dagens ordninger avhenger samlet pensjonikke bare av samlet inntekt over yrkeskarrieren,men også av hvordan inntekten har utviklet segover tid. Hvis man sammenligner to personer somhar hatt like høy samlet inntekt gjennom karrie-ren, vil den som har den høyeste inntekten nårpensjonen tas ut få høyest pensjon. Med de nyeordningene vil de to få like høy pensjon. Dettepensjonsnivået utgjør imidlertid en lavere andel avsluttlønnen, jo høyere sluttlønnen er.

I dagens ordning blir folketrygden en lavereandel av sluttlønn når sluttlønnen er høyere enngjennomsnittslønnen. Bruttomodellen fører imid-lertid til at reduksjonen i folketrygden kompense-res gjennom økt tjenestepensjon. Fordelingen avpensjon mellom folketrygden og tjenestepensjo-nen endres noe ved at tjenestepensjonen kompen-serer for at opptjeningen i folketrygden er lavere.

Figur 14.21 og figur 14.22 illustrerer effektenav at sluttlønnen er høyere enn gjennomsnittsløn-nen for 1963-kullet.

Figur 14.21 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. 6 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. 1963-kullet

Forutsetninger: 6 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, 6 G i inntekt ved 62 år, fulltid, 35 opptjeningsår i folketrygden ogOfTP ved 62 år, enslig.

50 53 57 60 64 6671

7783

54 54 54

66 6658 61 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.22 Livsvarig pensjon ved 70 år i prosent av sluttlønn. 6 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. 1963-kullet


48 51 54 57 61 6570

7683

56 56 56 56 56 56 60 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




Figur 14.23 og figur 14.24 illustrerer effektenav at sluttlønnen er høyere enn gjennomsnittsløn-nen for 1993-kullet.

Figur 14.23 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. 6 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. 1993-kullet


43 46 49 52 56 6064 68

73

52

66 66

47 49 52 54 57 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.24 Livsvarig pensjon ved 72 år i prosent av sluttlønn. 6 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. 1993-kullet


41 44 47 51 5458

6368

73

46 46 46 46 48 50 53 56 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




Figur 14.25 og figur 14.26 illustrerer effektenav at sluttlønnen er lavere enn gjennomsnittsløn-nen for 1963-kullet.

Figur 14.25 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. 6 prosent lavere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. 1963-kullet

Forutsetninger: 6 prosent lavere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, 6 G i inntekt ved 62 år, fulltid, 35 opptjeningsår i folketrygden ogOfTP ved 62 år, enslig.

53 56 60 64 68 7075

8187

54 54 54

66 6658 61 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.26 Livsvarig pensjon ved 70 år i prosent av sluttlønn. 6 prosent lavere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. 1963-kullet


50 53 56 60 64 6874

8087

56 56 56 56 57 57 60 64 68

0102030405060708090

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




Figur 14.27 og figur 14.28 illustrerer effektenav at sluttlønnen er lavere enn gjennomsnitts-lønnen for 1993-kullet.

Når sluttlønnen er lavere enn gjennomsnitts-lønnen, øker kompensasjonsgradene med nyeordninger når kompensasjonsgraden måles i pro-sent av sluttlønn. For 1963-kullet har dette imidler-tid begrenset effekt ettersom størstedelen av tje-nestepensjonen er opptjent i bruttomodellen. Idagens ordning blir folketrygden en høyere andelav sluttlønn når sluttlønnen er høyere enn gjen-

nomsnittslønnen. Samordningen fører imidlertidtil en tilsvarende reduksjon i tjenestepensjonen.Fordelingen av pensjon mellom folketrygden ogtjenestepensjonen endres derfor noe.

Samordningsoppgjøret blir identisk som iutgangseksemplet, både i eksemplet med sti-gende lønn og avtagende lønn, ettersom folke-trygden ikke inneholder garantipensjon og tjenes-tetidsbrøken for den oppsatte bruttopensjonen erlik.

Figur 14.27 Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn. 6 prosent lavere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. 1993-kullet


49 52 55 58 62 6670

7580

52

66 66

47 49 52 54 57 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder


Figur 14.28 Livsvarig pensjon ved 72 år i prosent av sluttlønn. 6 prosent lavere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. 1993-kullet


46 49 52 56 6065

6974

80

46 46 46 46 48 51 53 56 60

0102030405060708090

100

64 65 66 67 68 69 70 71 72 64 65 66 67 68 69 70 71 72


Pro

sent

av

slut

tlønn

Avgangsalder




14.3 Egenskaper ved forslagene illustrert med faktisk opptjening for medlemmer født i 1945

Typeeksemplene i forrige avsnitt viser hvordanpartielle variasjoner i enkeltforutsetninger påvir-ker sammenligningen av dagens og nye ordnin-ger. I mange tilfeller har samvariasjonen i enkelt-forutsetninger avgjørende betydning for resulta-tet. Det er umulig å belyse alle samvariasjonenemed typeeksempler. Det er en svært stor mengdemed mulige kombinasjoner av forutsetninger, oghvert opptjeningsforløp er et mulig typeeksempel.Istedenfor å ha et stort antall typeeksempler medforskjellige forutsetninger, har Statens pensjons-kasse (SPK) gjort pensjonsberegninger på faktiskopptjening.

SPK har beregnet samlet pensjon og sammen-setningen av samlet pensjon for et utvalg av alders-pensjonister i staten og skolen bestående av 4 205alderspensjonister. Beregningene er gjort på1945-kullet, for de som mottar alderspensjon ellerAFP som første pensjonsprodukt, dvs. at uføre ogpersoner med særaldersgrense ikke er inkludert.

Det som illustreres og sammenliknes i detteavsnittet er beregninger av:a. ny folketrygd, dagens AFP og dagens brutto-

ordning, ogb. ny folketrygd, påslagspensjon og ny AFP.

Dette er dermed en sammenlikning av virknin-gene når nye ordninger er fullt innfaset, altså pålang sikt.

I typeeksemplene ble dagens ordninger ognye ordninger sammenlignet med to ulike figurer.En figur som illustrerte pensjon ved uttak, og enannen figur som illustrerte livsvarig pensjon. Enmåte å slå sammen informasjonen fra de to figu-rene på, er å illustrere hva som utbetales i samletpensjon i utbetalingsperioden. Slike størrelseromtales gjerne som nåverdier, og måler verdien idag av framtidige utbetalinger. For å beregnenåverdiene av pensjonsutbetalingene, må det gjø-res forutsetninger om forventet levetid. I bereg-ningene er det antatt en forventet levetid på 85 år.

Alle beregningene er videre gjort uten leveal-dersjustering, det vil si ved å forutsette at delings-tallene er fastsatt ut fra levealderen til 1943-kullet.

Resultatene av beregningene må tolkes medforsiktighet. For eksempel er det uklart hvorrepresentative dagens alderspensjonister er forframtidens alderspensjonister. Beregningenebygger på inntektshistorikken til et utvalg avdagens alderspensjonister. Beregningene under-vurderer derfor trolig den framtidige yrkesdel-takelsen for kvinner og dermed pensjonsopptje-ningen til de framtidige alderspensjonistene.Dette betyr at uttellingen med nye ordninger medalleårsopptjening undervurderes.

Figur 14.29 illustrerer gjennomsnittlig samletutbetalt pensjon over livsløpet i millioner kroner(nåverdi) etter avgangsalder. Beregningene erbasert på faktisk opptjening og inneholder allefaktiske variasjoner og samvariasjoner i de rele-vante variablene. Det er derfor ikke rett fram åtolke resultatene.

Figur 14.29 Gjennomsnittlig samlet pensjon over livsløpet etter avgangsalder. Nåverdi i millioner 2018-kroner

Kilde: Statens pensjonskasse.

8,1 8,3 8,59,1 9,4 9,2

9,9 10,2 10,4

9,0 8,7 8,5 8,6 8,4 8,08,6 8,9 8,9

0

2

4

6

8

10

12

62 63 64 65 66 67 68 69 70 62 63 64 65 66 67 68 69 70


Mill

ione

r kro

ner

Avgangsalder




Med dagens ordninger er samlet pensjonsut-betaling i liten grad avhengig av avgangsalder.Gjennomsnittlig folketrygd øker med avgangsal-der. Dette skyldes for det første høyere opptjeningfor dem som fortsetter i jobb. Det skyldes troligogså en sammensetningseffekt ved at høytløn-nede i større grad en lavtlønnede står lenge i jobb.AFP-utbetalingene reduseres med uttaksaldersiden de som står i jobb til 67 år eller lenger ikkefår AFP etter dagens regler. Gjennomsnittlig utbe-talt tjenestepensjon reduseres med uttaksalderfram til 67 år og øker igjen for uttak etter 67 år.Dette forklares trolig av at folketrygden øker vedutsatt uttak, mens bruttopensjonen i mange tilfel-ler ikke øker ved videre arbeid mellom 62 og 67år. For dem som står i jobb etter 67 år, øker ogsåbruttopensjonen slik at nettopensjonen ikke redu-seres ved utsatt uttak. At tjenestepensjonen økermed økt avgangsalder etter 67 år, forklares troligogså delvis av at høytlønnede i større grad ennlavtlønnede står i jobb etter 67 år.

Med nye ordninger øker samlet utbetalt pen-sjon med uttaksalder. Folketrygden øker fortsattmed avgangsalder, men avviker noe fra beregning-ene av videreført bruttomodell ved at den har ennoe annen periodisering. Ved videreført bruttokommer folketrygden først til utbetaling fra 67 årmens den kommer til utbetaling fra avgangsalde-ren for de som omfattes av nye ordninger. I ogmed at det er nåverdiberegninger, og folketryg-den har nøytrale uttaksregler, har ulik periodiser-ing liten effekt.

AFP-utbetalingene er mer eller mindre upåvir-ket av avgangsalderen. Dette skyldes trolig at detikke er noen opptjeningseffekt i AFP-ordningenetter 62 år. I den grad det er systematikk mellomlønn avgangsalder, slår dette ikke særlig ut i AFP-beregningene. Dette kan trolig delvis forklares avat AFP-ordningen ikke gir uttelling for inntektover 7,1 G. Påslagspensjonen øker, ikke overras-kende, med avgangsalder. Overgang til påslags-pensjon med alleårsopptjening bidrar til å øke tje-nestepensjonen ved utsatt uttak. Den positivesammenhengen mellom utbetalt tjenestepensjonog avgangsalder forklares trolig også av at høyt-lønte står lenger i jobb enn lavtlønte.

Vi ser at ved avgang etter 64 år gir nye ordnin-ger høyere samlet utbetalt pensjon enn dagensordninger.

Tabell 14.7 viser prosentvis endring i samletutbetalt pensjon med nye ordninger sammenlig-net med dagens ordninger.

Folketrygden blir først utbetalt fra 67 år meddagens ordninger, mens den blir utbetalt fra

avgangsalderen med nye ordninger. Uttaksreg-lene for folketrygden er i utgangspunktet nøy-trale, slik at uttakstidspunkt ikke har betydningfor samlet utbetaling. I beregningene er det imid-lertid lagt til grunn at pensjonen utbetales til 85 år.Dette er lenger enn det som ligger i delingstalletfor 1943-kullet. Derfor gir tidliguttak lavere samletutbetaling av folketrygd.

Samlet utbetaling fra SPK er i gjennomsnittlavere med nye ordninger enn med dagens ord-ninger for dem som slutter før eller ved 63 år. Forde som står i jobb lenger enn til 63 år, er samletgjennomsnittlig utbetaling fra SPK høyere mednye ordninger. Den prosentvise endringen økerklart med avgangsalder.

Samlet pensjon fra folketrygden og SPK erhøyere med nye ordninger for dem som står i jobbetter 64 år, og den prosentvise endringen økerklart med avgangsalder.

14.4 Eksempler på beregning av pensjon

Dette avsnittet belyser hvordan pensjonen skalberegnes under ulike forutsetninger om uttaks-alder, avgangsalder, fødselsår osv. Eksemplene erbegrenset til de årskullene som omfattes av lovfor-slagene, det vil si i hovedsak årskull fra og med

Gjennomsnittstallene er korrigert for endringene i uttaksmøn-steret fra 1945-kullet til 2016.

Tabell 14.7 Prosentvis endring i gjennomsnittlig pensjon (nåverdi) med nye ordninger sammenlignet med dagens ordninger

Avgangsalder FT SPKSamlet

pensjon

62 år -2,4 -21,3 -9,5

63 år -1,8 -10,8 -4,9

64 år -1,3 1,5 -0,4

65 år -0,7 19,0 5,1

66 år -0,1 49,2 12,1

67 år 0,0 65,8 14,7

68 år 0,0 67,5 15,2

69 år 0,0 61,3 15,0

70 år 0,0 78,6 18,0

Gjennomsnitt -0,9 15,3 4,7



1963-kullet. I tillegg belyses effekten av utfasin-gen av den individuelle garantien for 1959-kullet.

I alle beregningseksempelene er det forutsattat personene er enslige. Sivilstand påvirker ihovedsak ikke beregningene. Det er bare ieksemplene i punkt 14.4.3, der det gis garanti-pensjon fra folketrygden, og i eksemplene i punkt14.4.6, der alderspensjonen i folketrygden er del-vis opptjent etter gamle regler, at sivilstand harbetydning for pensjonsnivåene.

I alle beregningseksemplene benyttes grunn-beløpet i folketrygden fra 1. mai 2018, altså 96 883kroner.

14.4.1 Fullt ut innfaset nye ordninger

For å illustrere hvordan pensjonen beregnes nårnye ordninger er fullt ut innfaset, vises det til type-eksempel Silje. Forutsetningene om pensjonsopp-tjening for Silje går fram av boks 14.1.

Tabell 14.8 illustrerer hvordan pensjonenberegnes dersom Silje tar ut hel alderspensjonhhv. ved 62, 65, 67, 70 og 72 år.

Ved 62 år har Silje en pensjonsbeholdning ifolketrygden på (35×0,181×581 298 kroner)3 682 523 kroner. Anslaget på delingstallet ved 62år er 23,93. Årlig alderspensjon fra folketrygdenved uttak 62 år blir da (3 682 523 kroner/23,93)153 887 kroner. Pensjonsbeholdningen fra påslags-ordningen er (35×0,057×581 298 kroner) 1 159 690kroner. Årlig påslagspensjon blir da (1 159 690/23,93) 48 462 kroner. Dersom Silje står i jobb til 62år, har Silje også rett til ny AFP. AFP-beholdnin-gen er (35×0,0421×581 298 kroner) 856 543 kronerog årlig AFP-ytelse ved 62 år er (856 543/23,93)35 794 kroner.

Dersom Silje venter tre år med å ta ut pensjonog fortsetter i jobb i tre år, øker pensjonsbehold-ningene fra folketrygden og fra påslagsordningen.AFP-beholdningen øker ikke etter 62 år, mendelingstallet ved uttak fra 65 år er lavere enn veduttak ved 62 år. Anslag på delingstall ved 65 år er

Boks 14.1 Forutsetninger Silje

Fødselsår: 1993Grunnbeløp: 96 883 kroner Opptjening i folketrygden

– 35 opptjeningsår i folketrygden ved 62 år– Gjennomsnittlig inntekt i folketrygden på 6 G

(581 298 kroner)

Opptjening i of fentlig tjenestepensjon

– 35 opptjeningsår i påslagsordningen ved 62 år

– Gjennomsnittlig inntekt i offentlig stilling på 6 G (581 298 kroner)

Anslag på delingstall

62 år 65 år 67 år 70 år 72 år

23,93 21,51 19,87 17,42 15,78

Tabell 14.8 Beregning av pensjon ved førstegangsuttak av pensjon ved 62, 65, 67, 70 og 72 år. Pensjon i kroner. Silje

Avgangsalder 62 år 65 år 67 år 70 år 72 år

Alderspensjon fra folketrygden

153 8873 682 523/23,93

185 8753 998 168/21,51

211 8074 208 598/19,87

259 7154 524 242/17,42

300 0434 734 672/15,78

Påslagspensjon 48 4621 159 690/23,93

58 5351 259 091/21,51

66 7021 325 359/19,87

81 7891 424 761/17,42

94 4891 491 029/15,78

AFP 35 794856 543/23,93

39 821856 543/21,51

43 107856 543/19,87

49 170856 543/17,42

49 170856 543/17,42

Samlet pensjon 238 143 284 231 321 615 390 674 443 701

Kompensasjonsgrad 41,0 prosent 48,9 prosent 55,3 prosent 67,2 prosent 76,3 prosent



21,51. Årlig alderspensjon fra folketrygden veduttak 65 år blir da (3 998 168 kroner/21,51)185 875 kroner, årlig påslagspensjon blir(1 259 091 kroner/21,51) 58 535 kroner og årligAFP ytelse blir (856 543 kroner/21,51) 39 821 kro-ner.

Ved å fortsette i arbeid og utsette uttaket i 10år, fra 62 år til 72 år, øker samlet kompensasjons-grad med om lag 35 prosentpoeng.

14.4.2 Betinget tjenestepensjon

For å illustrere hvordan betinget tjenestepensjonberegnes når den nye ordningen er fullt ut innfaset,vises det til typeeksempel Line. Forutsetningene ompensjonsopptjening for Line går fram av boks 14.2.

Tabell 14.9 illustrerer hvordan pensjonenberegnes dersom Line tar ut hel alderspensjonhhv. ved 62, 65, 67, 70 og 72 år.

Line har den samme opptjeningen i folketryg-den som Silje i punkt 14.4.1 og årlig alderspensjonfra folketrygden ved uttak 62 år er 153 887 kroner.Line har færre år med opptjening i påslags-ordningen enn Silje. Påslagsbeholdningen er(31×0,057×581 298 kroner) 1 027 154 kroner. Årligpåslagspensjon blir da (1 027 154/23,93) 42 923kroner. Line står i jobb i offentlig sektor ved 62 år,men siden hun jobbet som selvstendig nærings-drivende fra 54 år til og med 57 år, tilfredsstillerhun ikke kravet om at hun ved 62 år i sju av desiste ni årene må ha vært arbeidstaker i en virk-somhet som er omfattet av en AFP-ordning. Line

Boks 14.2 Forutsetninger Line

Fødselsår: 1993Grunnbeløp: 96 883 kroner Opptjening i folketrygden

– 35 opptjeningsår i folketrygden ved 62 år– Gjennomsnittlig inntekt i folketrygden på 6 G

(581 298 kroner)


– Opptjening i offentlig tjenestepensjon gjen-nom hele karrieren bortsett fra fire år somselvstendig næringsdrivende fra 54 år til ogmed 57 år

– 31 opptjeningsår i påslagsordningen ved62 år

– Gjennomsnittlig inntekt i offentlig stilling på6 G (581 298 kroner)

Anslag på delingstall

62 år 65 år 67 år 70 år 72 år

23,93 21,51 19,87 17,42 15,78

Tabell 14.9 Beregning av pensjon ved førstegangsuttak av pensjon ved 62, 65, 67, 70 og 72 år. Pensjon i kroner. Line

Avgangsalder 62 år 65 år 67 år 70 år 72 år

Alderspensjon fra folketrygden

153 8873 682 523/23,93

185 8753 998 168/21,51

211 8074 208 598/19,87

259 7154 524 242/17,42

300 0434 734 672/15,78

Påslagspensjon 42 9231 027 154/23,93

52 3741 126 556/21,51

60 0311 192 823/19,87

74 1811 292 225/17,42

86 0901 358 493/15,78

AFP 0 0 0 0 0

Betinget tjenestepensjon 22 591540 607/23,93

25 133540 607/21,51

27 207540 607/19,87

31 034540 607/17,42

31 034540 607/17,42

Samlet pensjon 219 402 263 381 299 045 364 930 417 166

Kompensasjonsgrad 37,7 prosent 45,3 prosent 51,4 prosent 62,8 prosent 71,8 prosent



vil derimot ha rett til betinget tjenestepensjon.Beholdningen for betinget tjenestepensjon er(31×0,03×581 298 kroner) 540 607 kroner og årligbetinget tjenestepensjon ved 62 år er (540 607/23,93) 22 591 kroner.

Dersom Line venter tre år med å ta ut pensjonog fortsetter i jobb til 65 år, øker pensjonsbehold-ningene fra folketrygden og fra påslagsordningen.Beholdningen for betinget tjenestepensjon økerikke etter 62 år, men delingstallet ved uttak etter62 år er lavere enn ved uttak ved 62 år. Anslag pådelingstall ved 65 år er 21,51.

Ved uttak etter fylte 70 år, legges delingstalletved 70 år til grunn. Årlig alderspensjon fra folke-trygden ved uttak 65 år blir da (3 998 168 kroner/21,51) 185 875 kroner, årlig påslagspensjon blir(1 126 556 kroner/21,51) 52 374 kroner og årligbetinget tjenestepensjon blir (540 607 kroner/21,51) 25 133 kroner.

Ved å stå i jobb og utsette uttaket i 10 år, fra 62år til 72 år, øker samlet kompensasjonsgrad forLine med om lag 34 prosentpoeng.

14.4.3 Fleksibelt uttak av bruttopensjon

For å illustrere hvordan fleksibelt uttak av brutto-pensjon beregnes, vises det til typeeksempel Dag.Eksemplet her illustrerer kun hvordan brutto-pensjonen beregnes. Dag vil i tillegg få påslags-pensjon, AFP, 2011-tillegg og overgangstillegg.Forutsetningene om pensjonsopptjening for Daggår fram av boks 14.3

Dag er født i 1963 og har 30 opptjeningsår ibruttoordningen før 2020. Opptjeningen i brutto-ordningen ivaretas ved en oppsatt rettighet medutgangspunkt i pensjonsgrunnlaget i 2020. Dagfår en oppsatt bruttopensjon som utgjør

(387 532×0,66×30/40) 191 828 kroner før leveal-dersjustering.

Tabell 14.10 og tabell 14.11 illustrerer hvordanpensjonen beregnes dersom Dag slutter i jobb ogtar ut bruttopensjon ved 62 år. Tabell 14.10 viserhvordan pensjonen beregnes ved uttak og tabell14.11 viser hvordan pensjonen reberegnes ved 67år.

Dag vil ved 62 år ha tjent opp en inntekts-pensjonsbeholdning i folketrygden på 2 455 015kroner. I punkt 11.5.3 foreslås det at ved samord-ning av pensjon tatt ut fra 62 år, skal det legges tilfem år med opptjening basert på en inntekt på 5 G.Inntektspensjonsbeholdningen blir da 2 893 411kroner. Som enslig vil Dag ha rett på garantipen-sjon etter høy sats. Garantipensjonsbeholdningenved 67 år vil etter avkorting mot 80 prosent av inn-tektspensjonen være (2 783 095–0,8×2 893 411)468 366 kroner.1 Summen av garantipensjonsbe-holdningen og inntektspensjonsbeholdningen blirda 3 361 777 kroner. Den foreløpige samordnings-beholdningen blir da (3 361 777×0,98) 3 294 541kroner.

Det foreløpige samordningsfradraget utgjørden foreløpige samordningsbeholdningen, justertfor tjenestetidsbrøken, dividert på delingstalletved 62 år. Bruttopensjonen minus det foreløpigesamordningsfradraget blir da 5 116 kroner.

I tillegg gis det et tillegg etter samordning på2,5 G, justert for tjenestetidsbrøken, dividert på

1 I beregningen av garantipensjonsbeholdningen er det tattutgangspunkt i gjeldende høy sats på 185 939 kroner.Nivået er justert med endringer i forholdstall og delingstall,slik at nivået for 1963-kullet er 170 742 kroner. Garantipen-sjonsbeholdningen før avkorting mot inntektspensjon er likgarantipensjonsnivået for 1963-kullet multiplisert meddelingstallet for 1963-kullet ved 67 år.

Boks 14.3 Forutsetninger Dag

Sivilstand: EnsligFødselsår: 1963Grunnbeløp: 96 883 kroner

Anslag på garantipensjon høy sats i 2030:170 742 kroner

Opptjening i folketrygden

– 35 år i folketrygden ved 62 år– Gjennomsnittlig inntekt i folketrygden på 4 G

(387 532 kroner)


– 30 år i bruttoordningen før 2020– Jevn inntekt i offentlig stilling på 4 G (387 532

kroner)

Anslag på delingstall og justeringstall

62 år 67 år

Delingstall 20,35 16,30

Justeringstall 1,516 1,215



delingstallet ved 62 år. Nettopensjonen fra brutto-ordningen ved 62 år blir 14 043 kroner.

Ettersom Dag slutter i jobb ved 62 år, vil sam-ordningsbeholdningen ved 67 år være det som varopptjent ved 62 år. Summen av inntektspensjons-beholdningen (2 455 015) og garantipensjons-beholdningen (2 783 095–0,8×2 455 015) ved 67 årer 3 274 098 kroner. Den ordinære samordnings-beholdningen ved 67 år er (3 274 098×0,98)3 208 616 kroner. Den ordinære samordnings-beholdningen er lavere enn den foreløpige sam-ordningsbeholdningen og bruttopensjonen skalsettes opp fra 67 år. Legg merke til at forskjellenmellom samordningsbeholdningen og den fore-

løpige samordningsbeholdningen er mindre ennfem års inntektspensjon i folketrygden. Grunnener at økt inntektspensjon reduserer garantipen-sjonsbeholdningen. Samordningsbeholdningen erbåde garantipensjonsbeholdning og inntektspen-sjonsbeholdning.

Differansen mellom den ordinære samord-ningsberegningen og den foreløpige samord-ningsberegningen danner grunnlaget for juste-ring av årlig pensjon fra bruttoordningen fra 67 år.Årlig pensjon fra bruttoordningen settes opp med3 166 kroner fra 67 år. I tillegg gis det en engangs-utbetaling i samordningsoppgjøret ved 67 år på(3 166×5) 15 830 kroner.

Tabell 14.10 Beregning av pensjon fra bruttoordningen ved 62 år. Dag

Bruttopensjon 126 536 kroner

Foreløpig samordningsfradrag 121 420 kroner

Bruttopensjon minus foreløpig samordningsfradrag 5 116 kroner

Tillegg etter samordning 8 927 kroner

Nettopensjon fra brutto-ordningen 14 043 kroner

387 532 0,66 3040------

1,516------------------------------------------------------

3 294 541 3040------

20,35------------------------------------

387 532 0,66 3040------

1,516------------------------------------------------------

3 294 541 3040------

20,35------------------------------------–

242 208 3040------

20,35--------------------------------

387 532 0,66 3040------

1,516------------------------------------------------------

3 294 541 3040------

20,35------------------------------------

242 298 3040------

20,35--------------------------------+–

Tabell 14.11 Reberegning av pensjon fra bruttoordningen ved 67 år. Dag

Bruttopensjon minus ordinært samordningsfradrag 8 282 kroner

Bruttopensjon minus foreløpig samordningsfradrag 5 116 kroner

Økning i årlig bruttopensjon ved 67 år 3 166 kroner

Engangsutbetaling ved 67 år 3 166×5 15 830 kroner

387 532 0,66 3040------

1,516------------------------------------------------------

3 208 616 3040------

20,35------------------------------------–

387 532 0,66 3040------

1,516------------------------------------------------------

3 294 541 3040------

20,35------------------------------------–



14.4.4 Overgangstillegg

For å illustrere hvordan overgangstillegget bereg-nes, vises det til tabell 14.12 der overgangstilleg-get er beregnet for 1963-, 1965-, 1967- og 1970-kul-let ved fratreden fra medlemspliktig stilling før 67år med hhv. 40, 35, 30, 25, 20 og 15 års tjenestetid.Et fullt tillegg utgjør 0,15 G (14 532 kroner).

Det framgår av tabellen at for hvert årskull blirtillegget gradvis lavere jo lavere tjenestetiden er.Dersom tjenestetiden er lavere enn 15 år, gis detikke noe tillegg. Videre framgår det at for gitt tje-nestetid, blir tillegget lavere for årskull født etter1963, det vil si for årskull som har lengre tid igjentil de kan ta ut pensjon.

14.4.5 Tillegg for opptjening før 2011 (2011-tillegg)

Det går fram av pensjonsavtalen at årskullene1963–1967 skal få et tillegg til pensjonen dersomde har opptjening før 2011. Tillegget utgjør 1,5prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte

bruttopensjonen, justert med opptjeningstid før2011 som andel av kravet til full opptjening som er30 år. Tillegget skal utformes nøytralt, slik at årligutbetaling blir lavere ved uttak før 67 år og høyereved uttak etter 67 år.

Det framgår videre av avtalen at tillegget skaltrappes ned med årskull slik at 1963-kullet får 100

Tabell 14.12 Beregning av overgangstillegget for kullene 1963, 1965, 1967 og 1970. Pensjon i kroner.

1963-kullet 1965-kullet 1967-kullet 1970-kullet

40 års tjenestetid 14 532 kroner14532 × 40/40 × 100 %

10 899 kroner14532 × 40/40 × 75 %

7 266 kroner14532 × 40/40 × 50 %

1 817 kroner14532 × 40/40 × 12,5 %


9 537 kroner14532 × 35/40 × 75 %

6 358 kroner14532 × 35/40 × 50 %

1 589 kroner14532 × 35/40 × 12,5 %


8 175 kroner14532 × 30/40 × 75 %

5 450 kroner14532 × 30/40 × 50 %

1 362 kroner14532 × 30/40 × 12,5 %


6 812 kroner14532 × 25/40 × 75 %

4 541 kroner14532 × 25/40 × 50 %

1 135 kroner14532 × 25/40 × 12,5 %


5 450 kroner14532 × 20/40 × 75 %

3 633 kroner14532 × 20/40 × 50 %

908 kroner14532 × 20/40 × 12,5 %


4 087 kroner14532 × 15/40 × 75 %

2 725 kroner14532 × 15/40 × 50 %

681 kroner14532 × 15/40 × 12,5 %

Boks 14.4 Forutsetninger 2011-tillegg

Fødselsår: 1963–1967Grunnbeløp: 96 883 kronerPensjonsgrunnlag for oppsatt bruttopensjon: 5 G (484 415 kroner)Gjennomsnittlig stillingsandel før 2011: 100 prosentKrav til full opptjening: 30 årAlder for oppstart av jobb i offentlig sektor: 27 år

Opptjeningstid før 2011:

1963 1964 1965 1966 1967

21 år 20 år 19 år 18 år 17 år

Anslag på delingstall:

62 år 65 år 67 år 70 år 72 år

1963 20,35 17,92 16,30 13,90 12,32

1964 20,48 18,04 16,42 14,02 12,44

1965 20,61 18,17 16,55 14,14 12,56

1966 20,75 18,31 16,69 14,28 12,69

1967 20,88 18,45 16,83 14,41 12,82



prosent, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kul-let får 20 prosent av et fullt tillegg.

Boks 14.4 viser forutsetningene for beregnin-gene av 2011-tillegget, mens tabell 14.13 illustre-rer hvordan 2011-tillegget skal beregnes for 1963–1967-kullene ved uttak ved 62, 65, 67, 70 og 72 år.

2011-tillegget beregnes som 1,5 prosent avpensjonsgrunnlaget for den oppsatte brutto-pensjonen, som i dette tilfellet er 484 415 kroner.Tillegget justeres med opptjeningstid før 2011, ogtrappes ned med årskull, slik at tillegget utgjørhhv. 100 prosent, 80 prosent, 60 prosent, 40 pro-sent og 20 prosent for årskullene 1963–1967.

Tillegget er utformet nøytralt, slik at årligutbetaling blir lavere ved uttak før 67 år og høyereved uttak etter 67 år. For 1963-kullet beregnesårlig utbetaling fra 62 år ved å multiplisere tilleg-get med brøken 16,30/20,35 (=0,80). Årlig utbeta-ling av 2011-tillegget ved uttaksalder 62 år blir da(0,015 × 484 415 kroner × 21/30 × 100 % av fullt til-legg × 16,30/20,35) 4 074 kroner. Dersom ved-kommende venter med uttak til 70 år, vil delings-tallet på uttakstidspunktet for 1963-kullet være13,90, og årlig utbetaling beregnes ved å multipli-sere tillegget med brøken 16,30/13,90 (=1,17).Årlig utbetaling av 2011-tillegget ved uttaksalder70 år blir da 5 965 kroner.

14.4.6 Utfasing av individuell garanti

For å illustrere hvordan den individuelle garantienskal beregnes for de årskullene som omfattes avnedtrappingen, vises det til typeeksempel Knut.Forutsetningene om pensjonsopptjening for Knutgår fram av boks 14.5.

Tabell 14.14 viser pensjonsberegningen der-som Knut tar ut full alderspensjon fra folketryg-den og tjenestepensjon ved 67 år. Knut er født i1959 og har derfor 4/10 av alderspensjonen frafolketrygden opptjent med gammel folketrygd og6/10 opptjent med ny folketrygd. Dette betyr atbruttopensjonen skal levealdersjusteres både medjusteringstall som er avledet av forholdstall (idette tilfellet er justeringstallet lik forholdstallet)og med justeringstall som er avledet av delings-tall.

Videre skal samordningsfradraget både bereg-nes etter reglene for samordning med gammelalderspensjon fra folketrygden og etter de nyesamordningsreglene. Samordningsfradraget somberegnes etter gamle regler levealdersjusteresmed forholdstall og samordningsfradraget somberegnes etter de nye samordningsreglene leve-aldersjusteres med delingstall. Dette gir to netto-pensjoner – en beregnet etter dagens regler og enberegnet etter nye regler. Disse to nettopensjo-nene vektes sammen, og vektene er andelene avfolketrygden som er opptjent i henholdsvis gam-mel og ny modell. Faktisk alderspensjon fra folke-trygden består også av to deler, en del opptjent i

Tabell 14.13 Beregning av 2011-tillegget for årskullene 1963–1967 ved uttaksalder 62, 65, 67, 70 og 72 år. Pensjon i kroner

62 år 65 år 67 år 70 år 72 år

1963 4 074 kroner0,015 × 484 415 × 21/30 ×

100 % × 16,30/20,35

4 627 kroner0,015 × 484 415 × 21/30 ×

100 % × 16,30/17,92

5 086 kroner0,015 × 484 415 × 21/30 ×

100 % × 16,30/16,30

5 965 kroner0,015 × 484 415 × 21/30 ×

100 % × 16,30/13,90

6 730 kroner0,015 × 484 415 × 21/30 ×

100 % × 16,30/12,32

1964 3 107 kroner0,015 × 484 415 × 20/30 ×

80 % × 16,42/20,48

3 527 kroner0,015 × 484 415 × 20/30 ×

80 % × 16,42/18,04

3 875 kroner0,015 × 484 415 × 20/30 ×

80 % × 16,42/16,42

4 539 kroner0,015 × 484 415 × 20/30 ×

80 % × 16,42/14,02

5 115 kroner0,015 × 484 415 × 20/30 ×

80 % × 16,42/12,44

1965 2 217 kroner0,015 × 484 415 × 19/30 ×

60 % × 16,55/20,61

2 515 kroner0,015 × 484 415 × 19/30 ×

60 % × 16,55/18,17

2 761 kroner0,015 × 484 415 × 19/30 ×

60 % × 16,55/16,55

3 232 kroner0,015 × 484 415 × 19/30 ×

60 % × 16,55/14,14

3 638 kroner0,015 × 484 415 × 19/30 ×

60 % × 16,55/12,56

1966 1 403 kroner0,015 × 484 415 × 18/30 ×

40 % × 16,69/20,75

1 590 kroner0,015 × 484 415 × 18/30 ×

40 % × 16,69/18,31

1 744 kroner0,015 × 484 415 × 18/30 ×

40 % × 16,69/16,69

2 038 kroner0,015 × 484 415 × 18/30 ×

40 % × 16,69/14,28

2 294 kroner0,015 × 484 415 × 18/30 ×

40 % × 16,69/12,69

1967 664 kroner0,015 × 484 415 × 17/30 ×

20 % × 16,83/20,88

751 kroner0,015 × 484 415 × 17/30 ×

20 % × 16,83/18,45

824 kroner0,015 × 484 415 × 17/30 ×

2 0 % × 16,83/16,83

962 kroner0,015 × 484 415 × 17/30 ×

20 % × 16,83/14,41

1 081 kroner0,015 × 484 415 × 17/30 ×

20 % × 16,83/12,82



gammel opptjeningsmodell og en del opptjent i nyopptjeningsmodell.

Resultatet blir ett samordningsfradrag som ersammensatt av to deler: en del som er beregnetetter gamle regler og vektet med andelen av folke-trygden som er opptjent etter gammel opptje-ningsmodell og en del som er beregnet etter nyeregler og vektet med andelen av folketrygdensom er opptjent etter ny opptjeningsmodell.

Knut er født i 1959 og omfattes av utfasingenav den individuelle garantien. Det framgår avtabell 14.14, at ved uttak av full tjenestepensjon ogalderspensjon fra folketrygden ved 67 år, får Knuten årlig pensjon etter levealdersjustering på413 858 kroner. Dette utgjør 61,02 prosent av pen-sjonsgrunnlaget. Et fullt garantitillegg utgjør (66

prosent av sluttlønn minus 413 858 kroner) 33 741kroner. Knut får en andel av et fullt garantitilleggved at et fullt garantitillegg vektes med forholdetmellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordnin-gen før 2011 og samlet opptjeningstid og multipli-seres med en årskullspesifikk faktor som er 9/10for 1959-kullet. For Knut multipliseres et fulltgarantitillegg med to brøker: 25/30 (forholdetmellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordnin-gen før 2011 og samlet opptjeningstid) og 9/10(1959-kullets årskullspesifikke faktor). Garantitil-legget utgjør 25 306 kroner og samlet pensjon,inkludert garantitillegget, blir 439 164 kroner.Samlet kompensasjonsgrad, inkludert garantitil-legget, blir da 64,76 prosent.

Boks 14.5 Forutsetninger Knut

Sivilstand: EnsligFødselsår: 1959Grunnbeløp: 96 883 kroner


– Opptjeningsmodell i folketrygden: 4/10 gammel og 6/10 ny opptjeningsmodell

– Opptjeningsår: 40 år ved 67 år– Gjennomsnittlig inntekt ved 67 år: 7 G

(678 181 kroner)– Sluttpoengtall: 5,33– Pensjonsprosent: 42,5

Opptjening i folketrygden

– Full opptjening i bruttoordningen– Opptjeningstid før 2011: 25 år– Jevn inntekt i offentlig stilling på 7 G

(678 181 kroner)– Gjennomsnittlig stillingsandel: 100 prosent

Anslag på forholdstall, delingstall og justeringstall ved 67 år

Forholdstall 1,099

Delingstall 15,73

Justeringstall avledet av forholdstall 1,099

Justeringstall avledet av delingstall 1,172



Tabell 14.14 Utfasing av individuell garanti. Samtidig uttak av full tjenestepensjon og folketrygd ved 67 år. Kroner. Knut

Pensjonsbeholdning ved 67 år: 4 910 030

Samordningsbeholdning ved 67 år: 4 811 830

Gammel folketrygdog dagens samordning

Ny folketrygdog ny samordning

Brutto tjenestepensjon

– Samordningsfradrag

+ Tillegg etter samordning

= Netto tjenestepensjon før vekting 141 468 91 407

Samlet pensjonetter vekting

Netto tjenestepensjon etter vekting 111 431

Folketrygd 302 427

= Samlet pensjon 413 858

Kompensasjonsgrad (pst.) uten garanti 61,02

Garantitillegg 25 306

Samlet pensjon 439 164

Kompensasjonsgrad (pst.) 64,76

447 5991,099------------------- 407 279=

447 5991,172------------------- 381 911=

292 1261,099------------------- 265 811=

4 811 83015,73

------------------------ 305 901=

242 20815,73------------------- 15 398=

141 468 410------ 91 407 6

10------+

316 3471,099------------------- 4

10------ 4 910 030

15,73------------------------ 6

10------+

33 741 2530------ 9

10------



15 Effekten av pensjonsreformen for offentlig ansatte

15.1 Innledning

Forslagene om en ny offentlig tjenestepensjon idenne proposisjonen er en del av arbeidet med åreformere pensjonssystemet. For offentlig sektorinnebærer forslagene at man fullfører et arbeidsom har pågått siden regjeringen Stoltenberg Ioppnevnte Pensjonskommisjonen 30. mars 2001.Pensjonskommisjonen ble gitt et mandat somblant annet slo fast at et framtidig pensjonssystemmå ivareta hensynet til langsiktighet, stabilitet ogoversiktlighet, og bidra til å møte utfordringerknyttet til en aldrende befolkning og tiltakendetidligpensjonering. Pensjonskommisjonen bleledet av Sigbjørn Johnsen og var sammensatt avmedlemmer fra samtlige politiske partier som varrepresentert på Stortinget.

Pensjonskommisjonen la 13. januar 2004 framsin utredning NOU 2004:1 Modernisert folketrygd– Bærekraftig pensjon for framtida. Kommisjonenslo fast at vår velferdsmodell bygger på et solida-risk felleskap mellom grupper og generasjoner,der vi stiller opp for hverandre ved ulike hendel-ser og faser i livet. Kommisjonen viste videre til atden sterke økningen i antall eldre i årene fram-over setter denne modellen under press, og menteat det blir nødvendig å innrette seg slik at det ikkeoppstår en konflikt mellom generasjonene om for-delingen av goder og byrder til viktige formål isamfunnet. Et bredt flertall i kommisjonen samletseg om 14 hovedpunkter for et reformert pen-sjonssystem.

Etter en bred høring av Pensjonskommisjo-nens forslag, la Regjeringen Bondevik II framSt.meld. nr. 12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygg-het for pensjonene. I forbindelse med behandlingenav denne meldingen, ble det 26. mai 2005 fattet etvedtak i Stortinget der det vises til avtalen om pen-sjonsreform inngått mellom Arbeiderpartiet,Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Ven-stre og der det legges en rekke prinsipper tilgrunn for et reformert pensjonssystem som i storgrad bygget på Pensjonskommisjonens forslag.

Som en oppfølging av Stortingets vedtak av 26.mai 2005, la regjeringen Stoltenberg II 20. oktober2006 fram St.meld. nr. 5 (2006–2007) Opptjening

og uttak av alderspensjon i folketrygden. Meldingendannet grunnlag for et nytt bredt flertallsvedtak iStortinget, vedtak nr. 406. I vedtaket ble det vist tilavtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpar-tiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Fol-keparti, Senterpartiet og Venstre der disse parti-ene sluttet seg til hovedpunktene i meldingen,men med enkelte presiseringer.

Stortingets to pensjonsforlik ble konkretisertved lovforslag om ny alderspensjon i folketrygdeni Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer ifolketrygdloven (ny alderspensjon). I proposisjonenvises det til at et bærekraftig pensjonssystem inne-bærer at det over tid ikke medfører for stor økono-misk belastning for de yrkesaktive og at det moti-verer til arbeid, noe som er spesielt viktig med enaldrende befolkning. Pensjonsreformen styrkerbærekraften både ved at veksten i utgiftene tilalderspensjon begrenses og gjennom at styrkedeinsentiver til arbeid vil øke arbeidsstyrken og der-med også pensjonssystemets finansieringsgrunn-lag.

For å sikre økonomisk bærekraft i velferdssys-temet og et robust og forutsigbart pensjonssys-tem, må hovedprinsippene i pensjonsreformenligge fast over tid. Forslagene i denne proposisjo-nen innebærer at også offentlig sektor fullt ut vilvære omfattet av pensjonsreformen. En ny, viktigdel av pensjonsreformen er dermed fullført. Lov-forslagene fremmes av Regjeringen Solberg, sam-mensatt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre ogKristelig folkeparti, 18 år etter at regjeringen Stol-tenberg I oppnevnte Pensjonskommisjonen ogetter fire ulike regjeringer bestående av sju for-skjellige politiske partier i ulike sammensetnin-ger. Dette viser viktigheten av brede politiske for-lik som kan stå seg over tid.

Stortingets vedtak av 26. mai 2005 slår blantannet fast at:

«Etter at det er vedtatt en ny modell for folke-trygdens alderspensjon, må de offentlige tje-nestepensjonsordningene tilpasses den nye fol-ketrygdmodellen, uten at dette svekker deoffentlige tjenestepensjonene, men slik at deogså omfattes av delingstall og ny indeksering.



Den endelige tilpasningen skal skje gjen-nom forhandlinger mellom partene i offentligsektor.»

Med forslagene i denne proposisjonen er offentligtjenestepensjon fullt ut tilpasset den nye folke-trygdmodellen. Tilpasningen har skjedd i flereomganger. Ved Stortingets lovvedtak 85 og 86(2009–2010), jf. Prop. 107 L (2009–2010) og Innst.360 L (2009–2010), ble reglene for samordning avalderspensjon fra de offentlige tjenestepensjons-ordningene fra 2011 tilpasset, slik at alderspen-sjon fra folketrygden kan tas ut fleksibelt og frittkombineres med arbeidsinntekt i alderen 62–75år. Videre ble det innført levealdersjustering ogregulering av alderspensjon under utbetaling medlønnsveksten og deretter fratrukket 0,75 prosent,også for alderspensjon fra de offentlige tjeneste-pensjonsordningene. Ved Stortingets lovvedtak 67(2017–2018), jf. Prop. 61 L (2017–2018) og Innst.343 L (2017–2018), ble bruttoordningen i deoffentlige tjenestepensjonsordningene tilpasset denye opptjeningsreglene i folketrygden, med juste-ringer i reglene for levealdersjustering og samord-ning. I denne proposisjonen foreslås det lov-endringer som følger opp avtalen 3. mars 2018 omen omlegging av tjenestepensjonsordningene ogAFP i offentlig sektor slik at pensjonssystemet tiloffentlig ansatte fullt ut er tilpasset den nye folke-trygdmodellen, slik det er forutsatt i Stortingetsvedtak av 26. mai 2005.

Etter Stortingets behandling av forslagene idenne proposisjonen, vil tilpasningen av offentligtjenestepensjon ha skjedd i flere omganger gjen-nom behandling av tre forskjellige lovforslag overen periode på vel ni år. Det kan derfor være kre-vende å få en samlet oversikt over omleggingen avde offentlige tjenestepensjonsordningene somfølge av pensjonsreformen. Når alle omleggin-gene har trådt i kraft, vil offentlig ansattes sam-lede pensjonsnivå ha blitt endret som følge avlevealdersjustering, ny regulering, nye opptje-ningsregler i folketrygden, nye samordningsre-gler, omlegging av tjenestepensjonen fra en brut-tomodell til en påslagsmodell og en omlegging avAFP i offentlig sektor. I tillegg er det gitt over-gangsregler som også påvirker pensjonsnivåene.

For å gi en helhetlig presentasjon av de sam-lede endringene i de offentlige tjenestepensjons-ordningene som følge av pensjonsreformen, vil deulike elementene bli belyst i dette kapitlet. Detvises i den sammenheng til Stortingets vedtak nr.818, 4. juni 2018:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette foren helhetlig presentasjon/gjennomgang avfremtidig levealdersjustering og samordningfor personer med tjenestepensjon fra offentligsektor i forbindelse med fremleggelsen av nød-vendige lovendringer som følge av avtalen omny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sek-tor.»

I avsnitt 15.2 redegjøres det for bakgrunnen forinnføring av levealdersjustering i pensjonssys-temet og hvilke mekanismer levealdersjusterin-gen virker gjennom. Det redegjøres også for noenforskjeller mellom de ulike mekanismene og ele-menter som i noen grad har skjermet de eldsteårskullene for virkningen av levealdersjusterin-gen.

Deretter, i avsnitt 15.3, redegjøres det nær-mere for hvordan levealdersjusteringen virker foroffentlig ansatte.

I avsnitt 15.4 vises det hvordan andre forholdenn levealdersjusteringen, som innfasing av nyeopptjeningsmodeller og omlegging av AFP ioffentlig sektor, vil påvirke offentlige ansattes pen-sjonsnivåer.

Avsnitt 15.5 ser nærmere på nødvendig pensjo-neringsalder og pensjonsnivåer for gitt avgangs-alder tatt hensyn til innføringen av de nye ordnin-gene.

Avsnitt 15.6 illustrerer den samlede effektenav pensjonsreformen for offentlige ansatte ved åse på faktisk opptjening for SPK-medlemmer født i1945. Avsnitt 15.7 oppsummerer.

De økonomiske, likestillingsmessige og admi-nistrative konsekvensene av lovforslagene i denneproposisjonen, redegjøres for i kapittel 16.

15.2 Levealdersjustering

15.2.1 Begrunnelsen for levealdersjustering

I Pensjonskommisjonens mandat heter det at etframtidig pensjonssystem må bidra til å møteutfordringer knyttet til en aldrende befolkning.Det sentrale forslaget for å møte disse utfordrin-gene var innføring av levealdersjustering som enautomatisk stabiliseringsfaktor. Denne jevner utkonsekvenser av at levealderen i befolkningenøker over tid. Forslagene om levealdersjusteringble konkretisert i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). I pro-posisjonen vises det til at levealdersjusteringensikrer at folketrygdens utgifter til alderspensjonpå lang sikt blir om lag upåvirket av endringer ilevealderen. Det vises videre til at levealdersjuste-ringen er det viktigste enkelttiltaket for å gjøre



pensjonssystemet bærekraftig. I proposisjonenble det vist til at det er viktig at pensjonssystemetmotiverer til arbeid. Levealdersjusteringen hen-ger nøye sammen med innføringen av fleksibiliteti alderspensjonen, noe som innebærer at årligpensjon blir høyere jo senere den tas ut. Leveal-dersjustering kombinert med fleksibelt uttak avalderspensjon gir den enkelte valget mellom åutsette uttaket av pensjon noe eller kombinere heleller delvis pensjon med fortsatt arbeid. Alterna-tivt kan man ta ut en lavere årlig pensjon over enlengre periode. Levealdersjusteringen og fleksi-belt uttak vil sammen begrense veksten i utgiftenetil alderspensjon, stimulere til forlengede arbeids-liv og gjøre det mulig å opprettholde nivået påårlig alderspensjon for yngre årskull.

I proposisjonen ble det vist til beregninger fraStatistisk sentralbyrå som viser at pensjonsrefor-men vil innebære en langt svakere vekst i utgif-tene til alderspensjon enn dersom pensjonsrefor-men ikke ble gjennomført. Reformen ble ogsåanslått å gi en sterkere vekst i arbeidsstyrken.Uten pensjonsreform ble arbeidsstyrken anslått åøke med 29 prosent fram til 2050, mens vekstenble anslått til 38 prosent med forslagene i proposi-sjonen. Pensjonsreformens bidrag til økt arbeids-styrke gjennom sterkere insentiver til å stå iarbeid, bidrar derfor vesentlig til økt bærekraft.Aldringen av befolkningen vil likevel bidra til at enstadig større andel av verdiskapingen i samfunnetvil måtte gå til å finansiere alderspensjonen fra fol-ketrygden. I St.meld. nr. 5 (2005–2006) Opptjeningog uttak av alderspensjon i folketrygden ble det visttil at utgiftene til alderspensjon ville økt fra seksprosent av fastlands-BNP i 2001 til 15 prosent i2050 uten en pensjonsreform. I Ot.prp. nr. 37(2008–2009) ble denne andelen anslått til 11 pro-sent i 2050 med pensjonsreformen.

For å illustrere utfordringene med å finansierefolketrygden framover, ble det i St.meld. nr. 5(2006–2007) beregnet en såkalt bidragsrate.Bidragsraten tilsvarer den skattesatsen som ernødvendig for å finansiere utbetalingene av alders-pensjon fra folketrygden dersom finansieringenlegges utelukkende på arbeids- og pensjonsinn-tekter i samme år. I denne beregningen er det lagttil grunn at pensjonsinntekter da skattlegges medhalvparten av skattesatsen for arbeidsinntekter.Høyere arbeidstilbud vil bidra til større verdiska-ping og høyere skatteinntekter. Økte skatteinntek-ter vil styrke de offentlige finansene, og dermedgrunnlaget for velferdsstaten. Høyere arbeidstil-bud vil imidlertid også gi høyere pensjoner påsikt. Den beregnede bidragsraten som de yrkes-aktive må betale for å finansiere folketrygdens

utgifter til alderspensjon over tid, er derfor ikke såsterkt påvirket av forutsetninger om arbeidstilbu-det for de yrkesaktive.

I St.meld. nr. 5 (2005–2006) ble bidragsratenanslått å øke fra vel 11 prosent i 2010 til 21,8 pro-sent i 2050 uten en pensjonsreform. I lovforslagetom ny alderspensjon i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)ble beregningene oppdatert og bidragsraten bleberegnet til å øke til 21,0 prosent i 2050 uten enpensjonsreform. Bidragsraten ble anslått å blibegrenset til 16,6 prosent i 2050 som følge av lov-forslagene i proposisjonen.

Det har nå gått ti år siden lovforslagene om nyalderspensjon ble sendt til Stortinget, og Statistisksentralbyrå (SSB) har i forbindelse med denneproposisjonen oppdatert beregninger av utviklin-gen av bidragsratene med og uten en pensjonsre-form. De oppdaterte beregningene er gjort ut frade seneste befolkningsframskrivingene til SSB.Videre er det tatt høyde for at mange tar ut alders-pensjon fra folketrygden før de slutter i arbeid,ved at uttaksmønsteret som er observert til nå erframskrevet videre. Beregningene omfatter barealderspensjon fra folketrygden og utviklingen ibidragsraten er presentert i figur 15.1.

Bidragsraten er nå beregnet til å øke til 24,0prosent i 2050 uten en pensjonsreform og videretil 29,3 prosent i 2100. Dersom økte årlige utbeta-linger av alderspensjon fra folketrygden skullefinansieres utelukkende gjennom skatt på arbeids-og pensjonsinntekter i det samme året, ville skat-tesatsen altså måtte mer enn dobles fra 2010 til2050, og nesten tredobles fram til 2100. Kraftigerevekst i forventet levealder i tiårene framover erhovedforklaringen på at veksten i bidragsraten nåanslås å bli høyere enn i beregningene for ti årsiden.

Figuren illustrerer tydelig at pensjonsrefor-men gir en vesentlig lavere vekst i bidragsraten.Den øker til 18,3 prosent i 2050, men vil så flate utog utgjøre 18,4 prosent i 2100. Det blir altsåenklere å møte utfordringene med å finansierealderspensjon fra folketrygden som følge av pen-sjonsreformen, men økningen i bidragsraten villikevel innebære en betydelig utfordring i tidenframover.

I figuren ligger bidragsraten med pensjonsre-formen høyere enn uten pensjonsreform fram tilog med 2020. Dette skyldes at det fra 2011 varmulig å fritt kombinere uttak av alderspensjon fra62 år med arbeidsinntekt uten at pensjonen bleavkortet. Mange har benyttet seg av dette, og dethar gitt en kraftigere vekst i utgifter til alderspen-sjon enn hva tilfellet hadde blitt uten en pensjons-reform. Reglene for uttak av alderspensjon er



imidlertid nøytralt utformet, slik at tidlig uttak girlavere årlig pensjon. Dette trekker i retning av atårlige utgifter til alderspensjon blir lavere på len-gre sikt. Beregninger viser at årlige utgifter tilalderspensjon med en videreføring av dagensuttaksmønster fra 2044 vil være lavere enn der-som alle hadde tatt ut alderspensjon fra det tids-punktet de slutter i jobb.

Det er særlig levealdersjusteringen som bidrartil at utfordringene med å finansiere alderspensjonfra folketrygden kommer til å øke mindre drastiskframover. Dersom levealdersjusteringen ikkehadde blitt innført, ville utgifter til alderspensjonnødvendiggjort kraftige skatteøkninger i kombi-nasjon med store kutt i utgifter til andre formål.Levealdersjusteringens effekt på utgiftsvekstenletter finansieringsbyrden for yngre generasjonerog vil med det bidra til å innfri målet om en rime-lig fordeling av byrder og goder mellom genera-sjoner.

Utviklingen i norsk økonomi etter Stortingetsvedtak om ny alderspensjon fra folketrygden har istore trekk vært god, og de siste tiårene har værten gyllen periode for norsk økonomi og også foroffentlige finanser. Som pekt på i Meld. St. 29(2016–2017) Perspektivmeldingen 2017, brytes nåtrendene. Statens pensjonsfond utland vil ikkefortsette å vokse like raskt. Avkastningen anslåslavere enn før, og vi kan ikke basere oss på likehøye oljepriser som vi har sett tidligere. En eldrebefolkning fører til at en mindre del av befolknin-gen jobber og betaler skatt, og utgifter til pensjo-ner og helse- og omsorgstjenester vil øke. De

neste 10–15 årene vil dermed handlingsrommet ifinanspolitikken være langt mindre enn vi er blittvant til. Når tidsperspektivet forlenges, blir pres-set på offentlige finanser enda sterkere. Inntek-tene må økes eller utgiftene reduseres. Pensjons-reformen bidrar til at presset på de offentligefinansene blir langt lavere enn dersom pensjons-systemet ikke hadde blitt reformert, men det villikevel bli betydelige utfordringer i årene fram-over.

15.2.2 Teknisk gjennomføring av levealdersjusteringen

Ny alderspensjon fra folketrygden blir levealders-justert med delingstall. Som vist i Ot.prp. nr. 37(2008–2009) sikrer levealdersjustering meddelingstall en konsekvent levealdersjustering hvorendringer i dødelighet i hele livsløpet inngår, bådei yrkesaktiv alder og som pensjonist. Alderspen-sjonssystemet blir dermed robust mot økninger ilevealderen både i perioden pensjonsrettighetenetjenes opp og i perioden de betales ut. Det er imid-lertid bare observert endring i dødelighet før tid-ligst mulige tidspunkt for uttak av pensjon sompåvirker levealdersjustering for den enkelte:delingstallene for hvert enkelt årskull blir fastsattpå grunnlag av offisiell statistikk i det kalender-året årskullet fyller 61 år. Dette gjør at delingstal-lene for hvert enkelt årskull kan fastsettes medendelig virkning før det er mulig å ta ut alderspen-sjon.

Figur 15.1 Bidragsrate alderspensjon. Prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

10

12

14

16

18

20

22

24

26

28

30

10

12

14

16

18

20

22

24

26

28

30

2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100

Uten reform Med reform



Ny alderspensjon fases gradvis inn fra og med1954-kullet og gjelder fullt ut for alle som er født i1963 eller senere. I motsetning til gammel alder-spensjon, gir alle år med inntekt høyere opptje-ning i ny alderspensjon, noe som gjør det lettere åkompensere for effekten av levealdersjusteringenved å stå lenger i arbeid. Årskullene født i 1944–1962 har hele eller deler av opptjeningen med degamle reglene. Alderspensjon opptjent ettergamle regler levealdersjusteres ikke med delings-tall, men med forholdstall. I motsetning til delings-tall, inngår ikke dødelighet i yrkesaktiv alder i for-holdstallene. Dette gir en noe mildere levealders-justering enn det som følger av delingstallene.Forskjellene reduseres imidlertid over tid, sidendødeligheten i yrkesaktiv alder er lav. Fordi for-holdstallene ikke tar hensyn til at økningen ibefolkningens levealder delvis skyldes redusertdødelighet i yrkesaktiv alder, trekker dette i ret-ning av en kraftigere vekst i utgiftene til alders-pensjon. Deler av finansieringsansvaret for enøkende levealder i befolkningen med opptjening igammel opptjeningsmodell flyttes dermed tilyngre generasjoner.

På bakgrunn av at gammel opptjeningsmodelli liten grad gir økt opptjening for de som står len-ger i arbeid og at de eldste årskullene hadde litentid til å tilpasse seg levealdersjusteringen, ble det iOt.prp. nr. 37 (2008–2009) foreslått at levealders-justeringen skulle fases gradvis inn. Den gradviseinnfasingen gir en lavere vekst i forholdstallene,men påvirker ikke delingstallene. Den gradvis inn-fasingen gjør at virkningen av levealdersjustering

for alle født før 1963, og som har opptjening i gam-mel alderspensjon, er betydelig lavere enn detsom følger av økningen i forventet gjenståendelevetid som pensjonist.

Årskullene 1954–1962 har en gradvis høyereandel av alderspensjonen opptjent etter nyeregler. Levealdersjusteringen skjer dermed i sta-dig større grad gjennom delingstall. Særlig somfølge av skjermingen som er gitt ved den gradviseinnfasingen av levealdersjusteringen gjennom for-holdstall, er effekten av levealdersjusteringen fraet årskull til det neste spesielt sterk for disse års-kullene. Dette skyldes at disse årskullene har fåtten mildere levealdersjustering enn det senere års-kull får, men at denne fordelen fases gradvis ut.

Ulik effekt av levealdersjustering gjennomdelingstall og forholdstall er belyst i figur 15.2.Figuren belyser også hva effekten av levealders-justering gjennom forholdstall hadde vært utenden gradvise innfasingen. Videre belyser figurenden gradvise overgangen til delingstall. Figurenviser den isolerte effekten av levealdersjustering,målt som hvor stor andel av pensjonsnivået førpensjonsreformen ulike årskull vil få.

Figuren viser at det særlig er den gradvise inn-fasingen av levealdersjusteringen i forholdstallenesom gjør at levealdersjusteringen er mildere vedbruk av forholdstall. Den gradvise overgangen tildelingstall for årskullene 1954–1963 gir en sterkutvikling i levealdersjusteringen. Dette skyldesførst og fremst skjermingen for levealdersjusterin-gen som ligger i forholdstallene.

Figur 15.2 Effekten av levealdersjusteringen. Pensjonsnivå ved uttak 67 år for årskullene 1943–1980 som andel av pensjonsnivå før pensjonsreformen. Prosent

70

80

90

100

1943 1948 1953 1958 1963 1968 1973 1978

Delingstall Forholdstall Forholdstall uten gradvis innfasing Innfasing av delingstall



Alle årskullene 1944–1962 får altså en milderelevealdersjustering enn det som følger av delings-tallene, og bærer dermed bare deler av den kost-naden økende levealder innebærer, mens yngregenerasjoner bærer den resterende andelen. Deter dermed først fra og med 1963-kullet at man fulltut oppnår målet om at kostnaden av et årskullsøkende levealder bæres av årskullet selv.

15.3 Levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon

15.3.1 Offentlig ansatte født i 1963 eller senere

Stortingets lovvedtak 4. juni 2018, jf. Prop. 61 L(2017–2018) og Innst. 343 (2017–2018) innebærerat offentlig tjenestepensjon opptjent i dagens brut-tomodell fullt ut skal levealdersjusteres meddelingstall for alle født i 1963 eller senere, jf. lov15. juni 2018 nr. 30. I tråd med avtalen 3. mars2018, foreslås det i denne proposisjonen at disseårskullene fra og med 2020 skal tjene opp tjeneste-pensjon i en ny påslagsmodell. Her tjener manårlig opp rettigheter i en påslagsbeholdning ogårlig ytelse framkommer ved å dividere dennebeholdningen på folketrygdens delingstall påuttakstidspunktet. Det er videre avtalt, og lagt tilgrunn i denne proposisjonen, at disse årskullenevil kunne ha rett til en ny AFP i offentlig sektor,eventuelt en betinget tjenestepensjon, som utmå-les etter samme prinsipper. Alle ytelser beregnesuavhengig av alderspensjon fra folketrygden ogkommer som tillegg til denne.

Levealdersjusteringen vil dermed gjennomfø-res på nøyaktig samme måte i alle pensjonskom-ponenter for offentlig ansatte født i 1963 ellersenere. En konsekvent levealdersjustering der detbåde tas hensyn til utviklingen av dødelighet iyrkesaktiv alder og som pensjonist, og der denobserverte endringen i dødelighet fullt ut reflekte-res i endringen i delingstallene, sikrer at finansier-ingen av økende levealder ikke belastes yngregenerasjoner, fullt ut i tråd med forutsetningenefor pensjonsreformen. Det vil imidlertid fortsattvære slik at det bare er observerte endringer framtil et årskull fyller 61 år som vil påvirke delingstal-lene, slik at de kan beregnes med endelig virkningfør man kan ta ut alderspensjon.

Offentlig ansatte født i 1963 eller senere viletter forslagene i proposisjonen her kunne opp-rettholde gode pensjonsnivåer ved å stå lenger iarbeid. Pensjonsordningene vil bestå av ulike ele-menter, men der alle er utformet etter sammeprinsipper. Pensjonen kan tas ut fleksibelt og fritt

kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonenavkortes. Hvis man står lenger i arbeid, kan manimidlertid også utsette uttaket av pensjon. Nøy-trale uttaksregler i folketrygden, AFP og i offent-lig tjenestepensjon vil da gi høyere årlige pen-sjonsnivå. Videre vil alle år i arbeid fram til 75 år gihøyere opptjening, både i folketrygden og i tjenes-tepensjonen. Både de nøytrale uttaksreglene ogalleårsopptjeningen bidrar dermed til å motvirkeeffekten av levealdersjustering ved å stå lenger iarbeid. At flere står lenger i arbeid vil videre gi øktverdiskaping og styrke finansieringsgrunnlagetfor pensjonssystemet og de øvrige velferdsordnin-gene.

Figur 15.3 viser utviklingen i nødvendig pen-sjoneringsalder. Dette er et mål på hvor mye len-ger yngre årskull må stå i jobb for å få sammeårlige pensjon som eldre årskull med lik opptje-ning. Det er altså et alternativt mål på effekten avlevealdersjusteringen. Figuren tar bare hensyn tilalderspensjon fra folketrygden, og tar hensyn tilat senere pensjonering gir høyere opptjening foralle årskull som er omfattet av ny opptjeningsmo-dell.

Det framgår av figuren at nødvendig pensjone-ringsalder stiger jevnt over tid, i takt med øknin-gen i levealder. Nødvendig levealder stiger ikkevesentlig kraftigere for årskullene som får fasetinn en kraftigere levealdersjustering gjennomdelingstallene, jf. figur 15.2. Dette skyldes at ster-kere levealdersjustering motvirkes av at man i sta-dig større grad får uttelling i form av en opp-

Figur 15.3 Nødvendig pensjoneringsalder for å kompensere for levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon. Årskullene 1943–2000

Kilde: Nav

67

68

69

70

71

72

73

74

1943

1946

1949

1952

1955

1958

1961

1964

1967

1970

1973

1976

1979

1982

1985

1988

1991

1994

1997

2000

Årskull



tjeningseffekt i ny alderspensjon ved å stå i arbeidetter 67 år.

Offentlig ansatte født i 1963 eller senere vil haden samme utviklingen i nødvendig pensjone-ringsalder. Levealdersjusteringen vil kunne mot-virkes ved å stå lenger i arbeid. De nøytraleuttaksreglene, og at folketrygden og tjenestepen-sjonen gir økt opptjening for alle år i arbeid, bidrartil høyere årlig pensjon jo lenger man er i arbeid.Deler av pensjonsnivået til offentlig ansatte i disseårskullene kommer imidlertid fra AFP-ordnin-gen, som ikke gir opptjening etter fylte 62 år.Dette gjør at utviklingen ikke nødvendigvis blirhelt parallell. De nye pensjonsordningene foroffentlig ansatte vil imidlertid gi langt større uttel-ling enn dagens ordninger av å stå i jobb til 67 år.Overgangen til nye ordninger vil derfor isolertsett også kunne bidra til å motvirke levealdersjus-tering og dermed opprettholde årlig pensjonsnivå,se nærmere diskusjon i avsnitt 15.5.

Lignende mekanismer vil også gjelde foransatte i privat sektor. Den klart dominerende tje-nestepensjonsmodellen i privat sektor er inn-skuddsordninger med opphørende ytelser. I slikeordninger blir ikke pensjonsnivået levealdersjus-tert, men økende levealder vil, for gitt uttaksalder,innebære en økende andel av tiden som pensjo-nist etter opphør av utbetaling av innskuddspen-sjon. Dette kan motvirkes ved å stå lenger i arbeidog utsette uttak av innskuddspensjon. Kostnadeneved økende levealder vil på den måten bæres avden enkelte. I såkalte hybridordninger etter lovom tjenestepensjon er hovedregelen livsvarigeytelser. Ytelser fra disse ordningene levealdersjus-teres med en dødelighetstariff. Denne tariffen tarutgangspunkt i dødeligheten i forsikringsbestan-den, i motsetning til delingstallene som tarutgangspunkt i dødeligheten til hele befolknin-gen. Videre har Finanstilsynet fastsatt en mini-mumstariff som også inneholder noen sikkerhets-marginer. Nivået på tariffen ligger, blant annet pågrunn av dette, høyere enn delingstallene, men vilpå samme måte som delingstallene reflektereutvikling i levealder.

15.3.2 Offentlig ansatte født 1954–1962

Offentlig ansatte født i 1954–1962 har alderspen-sjon fra folketrygden dels opptjent etter nye reglerog dels etter gamle regler. Som følge av dette erlevealdersjusteringen delvis gjennomført meddelingstall og delvis med forholdstall. Disse års-kullene blir ikke omfattet av den nye påslagspen-sjonen, men fortsetter å tjene opp rettigheter i

dagens bruttomodell også etter 2019. Disse års-kullene beholder også dagens AFP-ordning somen ren tidligpensjonsordning. Hverken dagensAFP-ordning eller pensjon fra dagens bruttomo-dell kan fritt kombineres med arbeidsinntekt.Dagens AFP avkortes hvis man har arbeidsinn-tekt over 15 000 kroner årlig. Tjenestepensjon fradagens bruttoordning kan bare mottas hvis manhelt eller delvis fratrer stilling i offentlig sektor.

Stortingets vedtak 4. juni 2018, jf. Prop. 61 L(2017–2018) og Innst. 343 L (2017–2018), inne-bærer at alderspensjon fra offentlig tjenestepen-sjon for disse årskullene skal levealdersjusteresmed delingstall etter hvor stor andel av folketryg-dens alderspensjon som er tjent opp etter nyeregler. Endringene framgår av lov 15. juni 2018 nr.30. Disse årskullene vil dermed få den samme inn-fasingen av delingstall som i folketrygden. Detsikrer en jevn overgang til en mer konsekventlevealdersjustering også for offentlig ansatte, deren like stor andel av tjenestepensjonen som folke-trygden skal levealdersjusteres med delingstall.

En stadig økende levealder gjør at levealders-justeringen får gradvis større effekt. For en gittuttaksalder vil derfor pensjonen utgjøre en grad-vis lavere andel av tidligere inntekt. I tillegg tileffekten av økende levealder, reflekterer utviklin-gen også at man gradvis faser inn den mer konse-kvente metoden for levealdersjustering gjennomdelingstall, jf. omtalen over. Offentlig ansatte somi 2010 hadde kort tid igjen til pensjonsalderen harfått en individuell garanti som gir en delvis skjer-ming for levealdersjusteringen. I denne proposi-sjonen er det i tråd med avtalen 3. mars 2018 fore-slått en gradvis utfasing av denne, se avsnitt 13.4.Videre er det i avsnitt 10.4 foreslått et tillegg tiloffentlig ansatte født i 1963–1967 som har opptje-ning før 2011.

Den rene effekten av levealdersjustering foroffentlig ansatte blir dermed bestemt av utviklin-gen i befolkningens levealder, men likevel i enbegrenset grad på grunn av at:– forholdstallene reflekterer ikke utviklingen i

dødelighet i yrkesaktiv alder– veksten i forholdstallene er lavere enn reduk-

sjonen i dødelighet i perioden som pensjonisttilsier, som følge av den gradvise innfasingenav levealdersjusteringen

– den individuelle garantien gitt til offentligansatte født i 1958 eller tidligere sikrer at sam-let pensjon etter levealdersjustering og sam-ordning minst utgjør 66 prosent av sluttlønn,gitt full opptjening

– offentlig ansatte født i 1959–1962 foreslås i pro-posisjonen her å få en avtagende andel av



garantien gitt til offentlig ansatte født i 1958eller tidligere, i tråd med avtalen 3. mars 2018.

– offentlig ansatte født i 1963–1967 med opptje-ning før 2011 foreslås i proposisjonen her å få ettillegg i pensjonen, i tråd med avtalen 3. mars2018.

Figur 15.4 illustrerer effekten av levealdersjuste-ring for offentlig ansatte født 1943–1980, hensyn-tatt disse forholdene.

Som i figur 15.2, viser figuren effekten av leve-aldersjustering gjennom delingstall og forholds-tall (med den gradvise innfasingen av levealders-justeringen) og effekten av den gradvise overgan-gen til delingstall. Videre viser den effekten av atoffentlig ansatte er gitt en individuell garanti forårskullene 1944–1962 og 2011-tillegg for årskul-lene 1963–1967.

Samordningsfordeler gjør at samlet pensjonfor offentlig ansatte klart overstiger 66 prosent avpensjonsgrunnlaget før levealdersjustering. Denindividuelle garantien har først betydning dersomsamlet pensjon etter levealdersjustering blirlavere enn 66 prosent. Garantien får dermed førsteffekt når effekten av levealdersjusteringen over-stiger samordningsfordelene. I figuren er det lagttil grunn en opptjeningshistorie der dette førstskjer fra og med 1954-kullet. Videre er det lagt tilgrunn at utfasingen av den individuelle garantienfor årskullene 1959–1962, og 2011-tillegg for års-kullene 1963–1967, gir en gradvis lavere skjer-ming for effekten av levealdersjusteringen.

Figuren viser at effekten av levealdersjuste-ring for offentlig ansatte fra og med 1968-kullet vilvære sammenfallende med effekten i folketryg-dens alderspensjon. Endringen i levealdersjuste-ringen er da fullt ut bestemt av endringen i obser-vert dødelighet. Levealdersjusteringen for disseårskullene reflekterer fullt ut endringen i leve-alder, og framtidige generasjoner vil ikke bæredeler av finansieringsansvaret for økende leve-alder. Offentlig ansatte født i 1953 eller tidligereoppnår med forutsetningene her en samlet pen-sjon på minst 66 prosent av sluttlønn uten denindividuelle garantien. Disse årskullene blir der-med omfattet av levealdersjustering i samme gradsom i folketrygden. De blir dermed i like storgrad skjermet for deler av virkningen av økendelevealder i befolkningen. Årskullene 1954–1967får en skjerming for levealdersjusteringen, gjen-nom den individuelle garantien og 2011-tillegget,som overgår skjermingen i folketrygden. Skjer-mingen tiltar fram til og med 1958-kullet og vilderetter avta jevnt fram til og med 1967-kullet.

15.4 Forhold utover effekten av levealdersjusteringen

Andre forhold enn levealdersjusteringen påvirkerogså pensjonsnivåene for offentlig ansatte. Utvik-ling i yrkesaktivitet påvirker generelt gjennom-snittlig opptjening av alderspensjon og dermedogså gjennomsnittlig pensjonsnivå. Spesielt en

Figur 15.4 Effekten av levealdersjusteringen. Pensjonsnivå ved uttak 67 år for årskullene 1943–1980 som andel av pensjonsnivå før pensjonsreformen. Alderspensjon fra folketrygden og fra offentlig tjenestepensjon. Prosent

70

80

90

100

1943 1948 1953 1958 1963 1968 1973 1978

Delingstall Forholdstall Innfasing av delingstall Offentlig tjenestepensjon



gradvis økende yrkesaktivitet blant kvinner bidrartil økende pensjonsnivåer, men også endringer iutdanningsmønster påvirker typisk gjennomsnitt-lig opptjening. Dette gås det ikke nærmere innpåher, men det påvirker framskrivingene av utgiftertil alderspensjon i punkt 16.2.3. I dette avsnittetredegjøres det for hvilken påvirkning de nye pen-sjonsreglene i folketrygden og i tjenestepensjons-ordningene har på offentlig ansattes pensjonsni-våer, i samspill med effekten av levealdersjusterin-gen.

15.4.1 Offentlig ansatte født 1954–1962

Nye opptjeningsregler i folketrygden fases grad-vis inn fra og med 1954-kullet. Dette har innvirk-ning på pensjonsnivåene for offentlig ansatte,også de årskullene som i tråd med avtalen 3. marsog forslagene i proposisjonen her, skal videreføresi dagens bruttoordning. Ny alderspensjon fra fol-ketrygden er en alleårsmodell der alle år i arbeidgir høyere opptjening og der alle år har sammebetydning for samlet opptjening. For en gitt inn-tektshistorie kan den nye modellen både gi høy-ere og lavere opptjening enn gammel opptjenings-modell. Innfasingen av den nye opptjeningsmodel-len kan derfor enten forsterke eller moderereeffekten av levealdersjusteringen.

Innfasingen av den nye opptjeningsmodellen ifolketrygden blir i all hovedsak motvirket av sam-ordningen i dagens bruttomodell i offentlig tjenes-tepensjon. Utviklingen av offentlig ansattes sam-lede pensjonsnivå reflekter derfor i all hovedsakden isolerte effekten av levealdersjusteringen.

Nye samordningsregler kan også gi utslag påsamlet pensjon slik at utviklingen i samlet pensjonavviker fra effekten av levealdersjusteringen.Utslagene av samordningsreglene vil imidlertidtypisk gi langt mindre utslag enn utslagene av nyopptjeningsmodell i folketrygden, og i forutsetnin-gene som er lagt til grunn for figur 15.5 gir dettehelt neglisjerbare utslag. I enkelttilfeller vil detimidlertid kunne bli betydelige utslag også avsamordningsreglene, noe som både kan delvismotvirke og forsterke effekten av levealdersjuste-ringen.

15.4.2 Overgangen til nye pensjonsordninger for offentlig ansatte født i 1963 eller senere

Offentlig ansatte født i 1963 eller senere vil i trådmed avtalen 3. mars 2018 bli omfattet av en nyAFP i offentlig sektor og ny offentlig tjenestepen-sjon. Opptjening i ny påslagsmodell skjer fra 2020,

mens rettigheter opptjent i dagens bruttomodellfør 2020 vil bli videreført som en oppsatt rett tilalderspensjon. Påslagspensjonen beregnes heltuavhengig av alderspensjon fra folketrygden ogmotvirker derfor ikke eventuelle effekter av opp-tjeningsreglene, slik som er tilfellet for bruttomo-dellen, jf. omtale over.

På kort sikt er det særlig omleggingen av AFPsom vil ha stor effekt på pensjonsnivåene. For per-soner som står lenge i arbeid, trekker AFP klart iretning av å motvirke effekten av levealdersjuste-ringen. For personer som går av tidlig, og somfølge av de nøytrale uttaksreglene får lavere årligpensjon, forsterker dette effekten av levealders-justeringen. Effektene av overgangsreglene harogså betydning.

Figur 15.5 søker å illustrere effekten av over-gang til nye ordninger fra og med 1963-kullet. Nyeordninger gir langt bedre uttelling for å stå lengeri arbeid, mens tidlig avgang i gamle ordninger harsmå konsekvenser for livsvarig pensjon. Det erderfor valgt å belyse systemomleggingen ved ålegge til grunn en avgangsalder på 65 år. Ved enavgangsalder på 65 år, gir de to modellene om laglike pensjonsnivåer før levealdersjustering. Figu-ren viser utviklingen i samlet pensjonsnivå forulike årskull som alle har en opptjening av alders-pensjon fra folketrygden (FT) basert på jevn inn-tekt på 6 G fra fylte 25 år sammenhengende framtil fylte 65 år. Det er videre lagt til grunn at all inn-tekt er tjent opp i en stilling som gir rett til offent-lig tjenestepensjon (TP). Det gjør det mulig å pre-sist beregne størrelsen på alle pensjonskompo-nenter, også garantitillegg (GT) for årskullene1944–1962 og 2011-tillegg (2011-T) for årskullene1963–1967. Figuren viser pensjonsnivå ved 67 årog tar dermed høyde for at pensjoner tatt ut ved65 år ved 67 år har blitt regulert lavere ennlønnsveksten.

For årskull født før 1962 består samlet pensjonav alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjonog eventuelt garantitillegg. Ved avgang fra 65 årvil man med dagens ordninger motta en tjeneste-pensjonsberegnet AFP, men den opphører fra 67år og framgår dermed ikke av figuren. Alderspen-sjon fra folketrygden tas først ut fra 67 år, og erdermed høyere enn hva den ville vært dersomden ble tatt ut fra 65 år.

Fra og med 1963-kullet består samlet pensjonav alderspensjon fra folketrygden, ny AFP (som eret livsvarig påslag), tjenestepensjon (som er sum-men av pensjon opptjent i dagens bruttomodell ogpåslagspensjon) og et 2011-tillegg for personerfødt i 1963–1967 som har opptjening før 2011. Pen-sjonen er tatt ut fra 65 år og løper livet ut, men



reguleres lavere enn lønnsveksten og vil ved 67 årda utgjøre en noe lavere andel av sluttlønn.

I figuren reduserer levealdersjusteringenalderspensjon fra folketrygden og fra tjenestepen-sjonsordningen gradvis og like mye for årskullene1945–1953. For årskullet 1954 er effekten av leve-aldersjusteringen blitt så stor at den er større ennsamordningsfordelene, gitt forutsetningene idette eksemplet. Det gis derfor et garantitilleggsom gjør at samlet pensjonsnivå blir 66 prosent avsluttlønn. Ytterligere levealdersjustering for depåfølgende årskullene fram til og med 1958-kulletmotsvares av en tilsvarende økning i garantitilleg-get slik at samlet pensjon opprettholdes på 66 pro-sent. For årskullene 1959–1962 trappes garantini-vået gradvis ned, men siden levealdersjusteringensamtidig blir gradvis sterkere, vil likevel garantitil-legget ikke reduseres. Samlet pensjonsnivå fallerimidlertid gradvis.

Fra og med 1963-kullet blir folketrygdensalderspensjon lavere som følge av at omleggingenav AFP gjør at en som går av ved 65 år må ta utalderspensjonen fra folketrygden og tjenestepen-sjonen før 67 år. Samtidig bidrar ny AFP til nivåetpå livsvarig pensjon. Tjenestepensjonen er noelavere for 1963-kullet, men summen av alderspen-sjon fra folketrygden, ny AFP og tjenestepensjoner noe høyere enn alderspensjon fra folketrygdenog tjenestepensjon i gammel ordning. 2011-tilleg-get er dimensjonert for dette og er derfor etvesentlig lavere tillegg enn garantitillegget vedavgang 65 år. Effekten av ytterligere levealdersjus-tering, nedtrapping av 2011-tillegget og en gradvis

innfasing av påslagspensjonen gir deretter engradvis nedgang i samlet pensjonsnivå for uendretuttaksalder.

15.5 Nærmere om nødvendig pensjoneringsalder for offentlig ansatte

Helt fra Pensjonskommisjonens innstilling i 2004har levealdersjusteringen blitt sett i sammenhengmed muligheten for fleksibel pensjonering slik atden enkelte ved å jobbe lenger kan motvirke virk-ningen av levealdersjusteringen. Gjennom Stortin-gets vedtak 15. mai 2009, 14. juni 2010, og 4. juni2018, jf. hhv. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), Prop, 107 L(2009–2010) og Prop. 61 L (2017–2018), er dettekonkretisert gjennom nøytrale uttaksregler somgir høyere årlig pensjon jo senere pensjonen tasut. Dette er operasjonalisert gjennom folketryg-dens forholds- og delingstall.

I proposisjonen her er det, i tråd med avtalen3. mars 2018, foreslått at dette også skal gjelde ide nye pensjonsordningene. I tillegg til de nøy-trale uttaksreglene, innvirker økt pensjonsopptje-ning på mulighetene til å kompensere for leveal-dersjusteringen. Ny alderspensjon fra folketryg-den og ny påslagspensjon i offentlig tjenestepen-sjon er utformet slik at alle år i arbeid gir økt opp-tjening. I gammel folketrygd og gammeltjenestepensjon er det en øvre grense på opptje-ningen, slik at det bare er i de tilfellene der detikke allerede er full opptjening at økt opptjening

Figur 15.5 Pensjon som andel av sluttlønn for årskullene 1945–1970 med innføring av nye ordninger fra og med 1963-kullet. Avgang ved 65 år. Prosent

69 69 69 68 68 68 67 67 67 66 66 66 66 66 65 64 63 62 61 61 60 60 59 58 58 58

0

10

20

30

40

50

60

70

0

10

20

30

40

50

60

70

1945

1946

1947

1948

1949

1950

1951

1952

1953

1954

1955

1956

1957

1958

1959

1960

1961

1962

1963

1964

1965

1966

1967

1968

1969

1970

FT AFP TP GT/2011-T



kan bidra til å kompensere for effekten av leveal-dersjusteringen.

Dagens AFP i offentlig sektor er en ren tidlig-pensjonsordning som bare gis til de som slutter ijobb i alderen 62–67 år. Ytelsen opphører ved 67år og bidrar ikke til nivået på livsvarig pensjon.Videre er ikke uttaksreglene nøytrale, slik atutsatt uttak ikke gir høyere årlig pensjon. DagensAFP er dermed ikke tilpasset at man skal kunnemotvirke effekten av levealdersjusteringen ved åstå lenger i jobb. En person som allerede har 30års opptjening i tjenestepensjonsordningen ved 62år får ikke høyere livsvarig pensjon selv om maner ytterligere fem år i arbeid etter fylte 62 år. Meddagens utforming av pensjonsytelser til offentligansatte, er det bare ved å stå i jobb etter 67 år atman kan motvirke effekten av levealdersjusterin-gen.

Utformingen av dagens pensjonsordninger eraltså i liten grad til fordel for de som står lenge iarbeid. Offentlig ansatte som går av tidlig kom-mer imidlertid godt ut av dagens ordninger, sidentidlig uttak i langt mindre grad gir lavere livsvarigpensjon i gammel modell enn i ny modell. Idagens modell, uten nøytrale uttaksregler, er detikke forskjell på livsvarig pensjonsnivå dersomman går av ved 65 år sammenlignet med 67 år.Offentlig ansatte som ønsker en lang periode sompensjonist, oppnår derfor lettere ønsket pensjons-nivå i dagens modell enn i ny modell. Levealders-justeringen gir imidlertid over tid en lavere årligpensjon. Dersom man heller ønsker et høyereårlig pensjonsnivå utbetalt over en kortere peri-ode som pensjonist, er dette tilsvarende lettere åoppnå i ny modell, der utsatt avgang gir langt høy-ere pensjonsmessig uttelling enn i dag. Dette erbelyst i figur 15.6.

Figuren viser nødvendig pensjoneringsalderfor ulike årskull for å oppnå to gitte pensjonsni-våer: minst 60 prosent av sluttlønn og minst 66prosent av sluttlønn. Med dagens modell er perso-ner født i 1958 eller tidligere sikret et samlet nivåpå 66 prosent av sluttlønn hvis man har full opptje-ning. For alle født i 1958 eller tidligere, som harminst 30 opptjeningsår ved 62 år, er derfor 62 årnødvendig pensjoneringsalder for å nå et livsvarigpensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønn. Fra ogmed 1959-kullet trappes garantitillegget ned, ogdet er nødvendig å stå lenger i arbeid for å oppnå66 prosent samlet pensjon. Å stå i arbeid utover 62år gir imidlertid ikke økning av årlig AFP-utbeta-ling. Videre innebærer høyere opptjening i folke-trygden at man samtidig får høyere samordnings-fradrag i tjenestepensjonen. Man må derfor stå ijobb utover 67 år for at bruttopensjonen skal øke,

og dermed også tjenestepensjon, etter samord-ning. Økning av samlet pensjon motvirkes imidler-tid av et høyere samordningsfradrag og et laveregarantitillegg, og for 1959-kullet er det først ved 68år man oppnår 66 prosent av sluttlønn i samletpensjon. Nødvendig pensjoneringsalder for å nå66 prosent samlet pensjon stiger så i takt medlevealdersjusteringen til og med 1962-kullet.

Nødvendig pensjoneringsalder for å oppnå 60prosent samlet pensjon er 62 år for alle årskullfram til og med 1962-kullet. Levealdersjusteringbidrar riktignok til gradvis lavere pensjon, mensiden dagens AFP-ordning gjør at man kan utsetteuttaket av alderspensjon fra folketrygden og tje-nestepensjon til 67 år, at manglende opptjening ifolketrygden etter 62 år kompenseres for gjen-nom dagens bruttomodell og at personer i disseårskullene som har opptjening før 2011 får enandel av garantitillegget, overstiger samlet pen-sjon 60 prosent av sluttlønn selv for personer født i1962 som går av ved 62 år.

Overgangen til nye pensjonsordninger girstore endringer i nødvendig pensjoneringsalder.Nødvendig alder for å oppnå 66 prosent av slutt-lønn faller markert fra og med 1963-kullet. Somnevnt er det særlig omleggingen av AFP sombidrar til en lavere nødvendig pensjoneringsalderfor å oppnå 66 prosent samlet pensjon. Opptjeningav alderspensjon fra folketrygden og påslagspen-sjon for alle år i arbeid, også etter 62 år, bidrarimidlertid også til at effekten av levealdersjuste-

Figur 15.6 Nødvendig pensjoneringsalder for å nå et livsvarig pensjonsnivå på 60 og 66 prosent av sluttlønn. Årskullene 1948–1970

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

1948

1950

1952

1954

1956

1958

1960

1962

1964

1966

1968

1970

60 prosent 66 prosent



ringen lettere kan motvirkes ved å stå lenger iarbeid.

Nye pensjonsordninger innebærer imidlertidikke entydig et fall i nødvendig pensjoneringsal-der. Nødvendig alder for å oppnå 60 prosent i sam-let pensjon øker markert fra og med 1963-kullet.Det er særlig bortfallet av AFP som en tidligpen-sjonsordning som bidrar til en høyere nødvendigpensjoneringsalder. Med dagens AFP kan manutsette uttaket av alderspensjon fra folketrygdenog tjenestepensjonsordningen til fylte 67 år, noesom gir høyere årlig pensjon. Med ny AFP måman ta ut livsvarig pensjon tidligere, og da gjør denøytrale uttaksreglene at årlig ytelse blir lavere.Dette illustrer hovedpoenget med omleggingen avpensjonsordningene for offentlig ansatte: pen-sjonsordningene gir økt uttelling av å stå lenger ijobb. Dette er en helt avgjørende tilpasning – nårvi lever stadig lengre, må vi også jobbe lengre.Skal økningen i levealder tas ut i en lengre pensjo-nisttilværelse, vil dette medføre en lavere årligytelse.

Systemomleggingen kan også belyses ved å sepå hvordan kompensasjonsgraden for gittuttaksalder utvikler seg mellom årskull. Figur15.7 viser pensjon som andel av tidligere inntektved avgang og uttak ved 62, 65, 67 og 70 år for års-kullene 1950–1970.

Levealdersjusteringen gir i hovedsak et laverepensjonsnivå jo yngre årskull vi ser på. Flereandre elementer påvirker imidlertid også utviklin-gen. For de som har full opptjening ved 62 år og

som omfattes av dagens offentlige tjenestepensjonog dagens AFP, blir nivået på livsvarig pensjonikke påvirket av om pensjonen tas ut ved 67 åreller tidligere. Med de forutsetningene som liggertil grunn i figuren, er samordningsfordelenestørre enn effekten av levealdersjusteringen framtil og med 1953-kullet. Pensjonsnivået er derforhøyere enn 66 prosent, også etter levealdersjuste-ring. Fra og med 1954-kullet dominerer imidlertideffekten av levealdersjustering, men den individu-elle garantien, som er gitt for alle årskull født i1958 eller tidligere, sikrer at samlet pensjonsnivåer 66 prosent av lønnsnivået, gitt at folketrygdenikke tas ut før man slutter i stilling.

Fra og med 1959-kullet fases den individuellegarantien ut. Garantitillegget bidrar til et høyerepensjonsnivå, men utfasingen bidrar til et laverenivå for yngre årskull.

Offentlig ansatte født før 1954 har fullt ut kom-pensert for effekten av levealdersjusteringen der-som de står i jobb til 70 år. Samlet pensjonsnivå,gitt at folketrygden ikke tas ut før man slutter ijobb, er det samme som før pensjonsreformen,det vil si 66 prosent av sluttlønnen tillagt verdienav samordningsfordelene, til sammen 71 prosent ifiguren her.

Fra og med 1954-kullet blir tjenestepensjonendelvis samordnet med ny alderspensjon fra folke-trygden. Den delen av tjenestepensjonen somsamordnes med ny alderspensjon skal levealders-justeres med delingstall, på samme måte som nyalderspensjon fra folketrygden. I tråd med avtalen3. mars 2018, og som vedtatt av Stortinget 4. juni2018, jf. Prop. 61 L (2017–2018), vil bruttopensjo-nen øke fram til levealdersjusteringen er fullt utkompensert for i den delen av bruttopensjonensom skal samordnes med ny alderspensjon fra fol-ketrygden. Det innebærer at bruttopensjonensom skal samordnes med gammel alderspensjonblir høyere enn 66 prosent hvis man står i jobb til70 år, jf. punkt 7.4.1 i Prop. 61 L (2017–2018).Kompensasjonsgraden blir derfor høyere for1954-kullet, og deretter gradvis lavere i takt medeffekten av levealdersjusteringen for årskullenefram til og med 1962-kullet.

For offentlig ansatte født i 1963 eller senere girny offentlig tjenestepensjon og ny AFP storeendringer i beregningen av pensjon. Disse årskul-lene får fullt fleksible pensjonsordninger fra 62 år,der tidligere uttak gir lavere årlig pensjon, og enny AFP som også gir utbetaling til de som stårlenge i arbeid. Den nye påslagspensjonen bereg-nes uavhengig av folketrygden og blir også høy-ere jo lenger man står i arbeid. De nye ordningenegir, i tråd med arbeidslinja, høyere årlig pensjon til

Figur 15.7 Livsvarig pensjon som andel av tidligere inntekt for gitt uttaksalder. Avgang og uttak ved 62, 65, 67 og 70 år. Årskullene 1950–1970. Prosent

45

50

55

60

65

70

75

80

85

1950

1952

1954

1956

1958

1960

1962

1964

1966

1968

1970

62 år 65 år 67 år 70 år



de som står lenge i arbeid og lavere årlig pensjontil de som går av tidlig. Figuren viser tydelig atomleggingen er en klar fordel for de som står ijobb til 67 eller 70 år, både som følge av at tjeneste-pensjonen er nøytralt utformet, men ikke minstsom følge av at det gis ny AFP også til de som stårlenge i jobb.

I dagens ordninger mottar offentlig ansattesom går av før 67 år en AFP som er utformet somen ren tidligpensjonsordning. AFP gjør at de kanvente med å ta ut alderspensjon fra folketrygdenog offentlig tjenestepensjon. Med ny utforming avAFP vil den pensjonen man mottar før 67 år værelivsvarige ytelser, der årlig pensjon blir lavere jotidligere den tas ut. Fra og med 1963-kullet inne-bærer en avgangsalder på 65 år isolert sett enlavere årlig pensjon. Samtidig bidrar ny AFP ibetydelig grad til et godt livsvarig pensjonsnivå.Den samlede effekten ved avgang 65 år er at pen-sjonsnivået blir om lag likt for 1962- og 1963-kul-lene. Figuren viser også tydelig at offentligansatte født i 1963 får vesentlig lavere livsvarigpensjon ved avgang 62 år enn tilsvarende for 62-kullet.

Også dette illustrerer hovedpoenget medomleggingen av pensjonsordningene for offentligansatte: pensjonsordningene gir økt utbytte av åstå lenger i jobb. Det å stå lengre i jobb er en heltavgjørende tilpasning til at vi lever stadig lengre.Dersom pensjonsnivåene skal opprettholdes kanaltså ikke økningen i levealder utelukkende tas uti en lengre pensjonisttilværelse.

15.6 Samlet effekt av pensjonsreformen illustrert med faktisk opptjening for medlemmer født i 1945

Figurene i avsnittene over er basert på stiliserteforutsetninger. For den enkelte kan lønnsutvik-ling, opptjeningshistorikk, stillingsandeler osv. hastor effekt på hvordan pensjonsreformen påvirkerpensjonsnivåene. Også samvariasjonen i enkelt-forutsetninger kan ha avgjørende betydning forresultatet. For å illustrere hvordan faktisk opptje-ning påvirker resultatene, har Statens pensjons-kasse (SPK) gjort pensjonsberegninger på faktiskopptjening.

Som beskrevet i avsnitt 14.3, har SPK bereg-net samlet pensjon og sammensetningen av sam-let pensjon for et utvalg av alderspensjonister i sta-ten og skolen bestående av 4 205 alderspensjonis-ter. Beregningene er gjort på 1945-kullet, for desom mottar alderspensjon eller AFP som første

pensjonsprodukt, dvs. at uføre og personer medsæraldersgrense ikke er inkludert.

For å illustrere hvordan omleggingen samlethar påvirket pensjonsnivåene til offentlig ansatte,er beregningene gjort ved å sammenligne:a) gammel folketrygd, dagens AFP og dagens

bruttoordning, ogb) ny folketrygd, påslagspensjon og ny AFP.

Merk at nye ordninger her sammenlignes med engammel folketrygd, i motsetning til i avsnitt 14.3der sammenligningen var med ny folketrygd. Iavsnitt 14.3 sammenlignes nye ordninger med ensituasjon der alderspensjonen fra folketrygden erlagt om, men der AFP og tjenestepensjon videre-føres som i dag. Beregningene her sammenligneri stedet nye ordninger med en situasjon der hellerikke alderspensjonen fra folketrygden er lagt om.Dette er dermed en sammenlikning av hvordannytt regelverk vil virke når det er fullt innfasetmed hvordan gammelt regelverk ville virket påakkurat den samme opptjeningshistorikken.

Dagens AFP er en tidsbegrenset ytelse i alde-ren 62–67 år, mens de andre ytelsene utbetaleslivsvarig. For å kunne sammenligne utbetalingenemellom ordningene er de alternative regelsettenederfor illustrert med hva som utbetales i samletpensjon i utbetalingsperioden. Slike størrelseromtales gjerne som nåverdier, og måler verdien idag av framtidige utbetalinger. For å beregnenåverdiene av pensjonsutbetalingene, må det gjø-res forutsetninger om forventet levetid. I bereg-ningene er det antatt en forventet levetid på 85 år.Alle beregningene er videre gjort uten levealders-justering, det vil si ved å forutsette at delingstal-lene er fastsatt ut fra levealderen til 1943-kullet.

Merk at beregningene ikke viser hva offent-lige ansatte vil få i pensjon når nye ordninger erinnfaset, men illustrerer forskjellene ved å benytteseg av en kjent opptjeningshistorikk for et årskullsom allerede har blitt alderspensjonister. Dissealderspensjonistene er neppe representative forframtidens alderspensjonister. Blant annet vilframtidig yrkesdeltakelse for kvinner og utdan-ningsnivået for offentlig ansatte trolig være under-vurdert.

Tabell 15.1 presenterer resultatene av disseberegningene og viser prosentvis endring i nåver-dien av nye ordninger sammenlignet med degamle ordningene for ulike avgangsaldre.

Tabellen viser at samlet pensjon i gjennom-snitt blir 7,6 prosent høyere med de nye ordnin-gene, hovedsakelig fordi utbetalingene fra folke-trygden blir 11 prosent høyere, men også somfølge av økt samlet utbetaling av AFP og tjeneste-



pensjon. Det er store forskjeller mellom de ulikeavgangsaldrene, der nye ordninger er klart gun-stigere jo lenger man står i arbeid, mens de nyeordningene i gjennomsnitt gir lavere utbetalingerved avgang 62–64 år.

15.7 Oppsummering

«Pensjonsløftet – Statlige tjenestepensjoner gjen-nom 200 år» av historiker Harald Espeli beskriverutviklingen av Norges statlige tjenestepensjonerfra den spede begynnelsen den 20. mars 1814, dakronprinsregenten Christian Frederik etablerteden norske Enkekasse, og fram til i dag. Om lag100 år senere, 1. juli 1917, ble Statens pensjons-kasse etablert, med en statlig tjenestepensjons-ordning der hovedprinsippene i hovedsak har lig-get fast i de vel 100 årene som har gått siden.Espeli beskriver en utvikling fra en enkekasseopprettet for en stat med knappe 2000 embets-menn til 2015 da om lag 300 000 personer mottokstatlig tjenestepensjon, fra en situasjon der tjenes-tepensjon var et strengt regulert gode for ensvært liten gruppe, til å bli en rett for alle offentligansatte. I de 200 årene som har gått har forventetlevetid for menn ved 60 år økt fra 15 til 25 år, ogStatistisk sentralbyrås framskrivinger anslår atden vil øke ytterligere til 35 år i de neste 100årene.

I denne proposisjonen foreslås det regler forhelt nye pensjonsordninger for offentlig ansatte,som bryter med sentrale elementer i utformingensom har ligget fast i over 100 år. Hovedtrekkene iomleggingen er i tråd med Pensjonskommisjonshovedkonklusjoner i NOU 2004: 1 Modernisert fol-ketrygd – Bærekraftig pensjon for framtida. Kommi-sjonen gikk inn for at «offentlig tjenestepensjonlegges om slik at den blir et direkte (netto) tilleggtil folketrygden.» De sentrale tilpasningene harskjedd gjennom to avtaler med partene i offentligsektor, 4. juni 2009 og 3. mars 2018, og gjennomlovvedtak i Stortinget i tre omganger: 14. juni 2009(lovvedtak 85 og 86 (2009–2010), jf. Prop. 107 L(2009–2010) og Innst. 360 L (2009–2010)), 4. juni2018, (lovvedtak 67 (2017–2018), jf. Prop. 61 L(2017–2018) og Innst. 343 L (2017–2018)), og vedbehandling av forslagene i denne proposisjon.

Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentligsektor vil med dette være godt tilpasset ny alders-pensjon fra folketrygden. Ordningene er utformetslik at de ikke vil medføre utilbørlig finansierings-ansvar for framtidige generasjoner. Videre gir deuttelling for å stå lenger i arbeid. At flere står len-ger i arbeid, bidrar til et sterkere finansierings-grunnlag for vår felles velferd og gjør i tillegg atman kan opprettholde gode pensjonsnivåer foroffentlig ansatte også framover.

1 Gjennomsnittstallene er korrigert for endringene i avgangsmønsteret fra 1945-kullet til 2016Kilde: Statens pensjonskasse

Tabell 15.1 Prosentvis endring i gjennomsnittlig pensjon (nåverdi) med nye ordninger sammenlignet med gamle ordninger. Etter avgangsalder og gjennomsnitt

Avgangsalder Alderspensjon fra folketrygden AFP og tjenestepensjon Samlet pensjon

62 år -1,8 % -26,1 % -11,4 %

63 år 1,1 % -19,0 % -6,5 %

64 år 3,7 % -11,3 % -1,6 %

65 år 7,7 % -1,7 % 4,4 %

66 år 10,0 % 12,1 % 10,7 %

67 år 14,3 % 27,1 % 18,2 %

68 år 25,6 % 32,4 % 27,7 %

69 år 35,9 % 38,0 % 36,6 %

70 år 36,3 % 47,0 % 39,8 %

Gjennomsnitt1 11,0 % 1,3 % 7,6 %



16 Økonomiske og administrative konsekvenser. Likestillingsmessige konsekvenser. Ikrafttredelse

16.1 Innledning

Dette kapitlet belyser økonomiske og administra-tive virkninger av forslagene til ny pensjonsord-ning for offentlig ansatte. Avsnitt 16.2 gir anslagpå de totale økonomiske virkningene av lovforsla-gene. Avsnitt 16.3 gir anslag på de økonomiskekonsekvensene for kommunene og avsnitt 16.4diskuterer de økonomiske konsekvensene forandre arbeidsgivere. Avsnitt 16.5 diskuterer deadministrative konsekvensene. I avsnitt 16.6 omta-les likestillingsmessige konsekvenser. Forslag tillovens ikrafttredelse omtales i avsnitt 16.7.

16.2 Anslag på økonomiske konsekvenser

16.2.1 Innledning

Finansieringen av offentlig ansattes pensjonsord-ninger er ulik for ulike arbeidsgivere, der hoved-skillet er om alderspensjonen er fondert, dvs. for-håndsfinansiert, eller ikke. Hovedregelen harvært at alderspensjonen er løpende finansiert nården betales ut i staten, mens den forhåndsfinansi-eres ved forsikringstekniske premier i kommu-nene og for øvrige arbeidsgivere.

I desember 2016 vedtok Stortinget å innførepremiebetaling også for statlige virksomheter,vedtaket fikk virkning fra 2017. Statlige virksom-heter betaler fra og med 2017 en pensjonspremiepå 14 prosent av pensjonsgivende lønn: tolv pro-sent arbeidsgiverandel og to prosent medlemsan-del. Pensjonsforpliktelsene for statlige virksomhe-ter fonderes ikke, og det foretas ikke noe forsik-ringsteknisk oppgjør for å avregne hvorvidt det erbetalt tilstrekkelig pensjonspremie til å dekke for-pliktelsene. Enkelte av SPKs kunder betaler forsi-kringstekniske premier og har såkalte «fiktivefond».

AFP er finansiert på litt ulike måter – løpendefinansiering, engangspremier og forhåndsfinansi-ering.

Det er ikke trivielt å vurdere de økonomiskekonsekvensene av en omlegging av pensjonsord-ningene i offentlig sektor. Det er krevende nok åberegne utgiftene knyttet til avtalen fra 3. mars.En enda større utfordring er at det ikke er åpen-bart hvordan disse utgiftene kan sammenlignesmed kostnadene knyttet til de ordningene somgjelder nå.

De viktigste innsparingstiltakene – levealders-justering og nye regler for årlig regulering av pen-sjon – er allerede innført i de offentlige tjeneste-pensjonsordningene. Kombinert med videreførin-gen av AFP som tidligpensjon og bruttoordningenmed tak på antall opptjeningsår, trekker dettekostnadene ved å videreføre dagens ordningerned. Veksten i utbetalingene av offentlig tjeneste-pensjon og AFP i offentlig sektor vil med en vide-reføring av dagens regelverk, derfor bli langtlavere enn aldringen av befolkningen skulle tilsi.En videreføring av dagens ordninger er ikke noefullgodt sammenligningsalternativ for utgifteneknyttet til forslagene. Pensjonsutgiftene slik deville vært uten pensjonsreform (både i folketryg-den og offentlig tjenestepensjon) er heller ikkenoe fullgodt sammenligningsalternativ, ettersomdet klart ville overvurdert konsekvensene av detsom nå foreslås.

Med avtalen fra 3. mars vil offentlig tjeneste-pensjon være fullt ut tilpasset pensjonsreformen.Dersom denne tilpassningen hadde skjedd samti-dig med endringene i folketrygden, ville de øko-nomiske konsekvensene vært forskjellen i utgif-tene med full reform og uten reform. Med avtalenfra 3. mars har offentlig tjenestepensjon blitt til-passet pensjonsreformen i to etapper. En første-etappe i 2009 hvor alle innsparingstiltakene bleinnført, og en andreetappe med avtalen som ogsågir fleksibilitet og bedre muligheter til å kompen-sere for virkningen av levealdersjusteringen.

I dette avsnittet har departementet valgt åbelyse de økonomiske konsekvensene med å sam-menligne utgiftene med to alternativer. For detførste sammenligner vi utgiftene med en viderefø-ring av vedtatte regler. I tillegg sammenlikner vi



med en kontrafaktisk bane som viser utviklingendersom pensjonsreformen i 2011 ikke hadde fun-net sted. Dette vil gi en indikasjon på den trinnviseomleggingen av offentlig tjenestepensjon, og sam-let gir det en indikasjon på de økonomiske konse-kvensene av lovforslagene i denne proposisjonen.

Sammenligningene vil ikke rendyrke effek-tene av avtalen fra 3. mars. Dette skyldes at de nyesamordningsreglene og levealdersjustering avbruttopensjon som skal samordnes med ny folke-trygd også var en del av avtalen fra 3. mars. Disseendringene er vedtatt og inngår derfor i utgifteneved en videreføring av vedtatte regler. Hvordansamordningsreglene og levealdersjustering avbruttopensjonen ville blitt uten avtalen, er usik-kert.

Utfasing av individuell garanti for årskullene1959–1962 var også en del av avtalen. Dette punk-tet fra avtalen er imidlertid ikke vedtatt, men fore-slås i denne proposisjonen. Utfasing av individuellgaranti er derfor ikke med i utgiftene ved en vide-reføring av vedtatte regler. I Prop. 107 L (2009–2010), der det blant annet ble foreslått en individu-ell garanti til personer som er født senest i 1958,ble det sagt at det ville bli foretatt en særskilt vur-dering av behovet for eventuelle justeringer for deførste årskullene fra 1959-kullet som ikke omfat-tes av den individuelle garantien. Det kunne der-for blitt en utfasing av den individuelle garantien,også uten avtalen fra 3. mars.

Sammenligningen rendyrker altså tre alterna-tiver: ingen pensjonsreform, tidligere vedtatteregler og full reform definert som regelverketsom følger av denne proposisjonen pluss ny AFPslik den er beskrevet i avtalen fra 3. mars.

De økonomiske konsekvensene blir belyst vedå bruke Statistisk sentralbyrås mikrosimulerings-modell Mosart. Modellen inneholder det detal-jerte regelverket for pensjonssystemet, historiskeog framskrevne inntektshistorier for hvert individ,samt informasjon om hvordan den yrkesaktivekarrieren er fordelt mellom privat og offentlig sek-tor. Modellen er godt egnet til å analysere virknin-ger av regelendringer fordi den inneholder detal-jert informasjon om pensjonsrettigheter for hvertindivid.

Departementet viser til at årlige pensjonsutgif-ter, slik de blir belyst i avsnittet her, ikke er detsamme som årlige premier eller kostnader forarbeidsgiverne. Årlige pensjonsutgifter, slik deblir belyst her, viser hvor mye som årlig utbetalesi pensjon. I den grad pensjonen er helt eller delvisforhåndsfinansiert, vil kostnadene for arbeidsgi-verne påløpe tidligere enn utbetalingene. Detvises til avsnittene 16.3 og 16.4 for informasjon om

de økonomiske konsekvensene for ulike arbeids-givere, herunder konsekvensene for kommunene.

Punkt 16.2.2 gir en kort beskrivelse av Mosart-modellen og forutsetningene som er lagt tilgrunn, og punkt 16.2.3 presenterer framskrivin-ger av pensjonsutgiftene.

16.2.2 Simuleringsmodell og forutsetninger

Statistisk sentralbyrås dynamiske mikrosimuler-ingsmodell Mosart tar utgangspunkt i individdatafor hele den norske befolkningen med et omfat-tende sett av kjennetegn. Basert på detaljerte opp-lysninger fra et utgangsår, simulerer modellen detvidere livsløpet for alle individer som inngår.Sannsynligheter for overganger mellom ulike ‘til-stander’ er avhengig av individuelle karakteristikaog er estimert på grunnlag av tidligere observa-sjoner. Begivenheter som er inkludert i modellener fødsel, død, inn- og utvandring, husholdnings-dannelse og oppløsning, utdanningsaktiviteter,yrkesdeltaking, pensjonering, inntekter og for-mue. Pensjonsytelsene i modellen består av alders-pensjon, uføretrygd og etterlatteytelser fra folke-trygden. I tillegg inngår offentlig tjenestepensjonog AFP i offentlig og privat sektor. Ytelsene bereg-nes med utgangspunkt i observerte og simulertearbeidsinntekter, andre relevante kjennetegn vedindividene og en detaljert beskrivelse av regelver-ket for de ulike pensjonsordningene.

Bruken av Mosart tar normalt utgangspunkt ien referansebane som legger til grunn en rimeligutvikling i de ulike overgangssannsynlighetene ogdet regelverket som skal ligge til grunn for bereg-ningen av pensjonsytelsene. Virkningsberegning-ene tar utgangspunkt i denne referansebanen, ogbelyser virkningen av å endre på en eller flerepensjonsregler.

Referansebanen i beregningene i dette avsnitteter en videreføring av allerede vedtatt regelverk.Pensjonsreformen er implementert i referanseba-nen slik at offentlig tjenestepensjon blir levealders-justert og regulert som alderspensjonen i folke-trygden, inkludert visse muligheter til å kompen-sere for levealdersjusteringen ved å utsette pensjo-neringen utover 67 år. Viktige elementer som livs-løpsopptjening og aktuariell nøytralitet før 67 år erikke innført, og AFP i offentlig sektor er videreførtsom en tidligpensjonsordning.

Det har vært en vesentlig økning i yrkes-deltakingen blant eldre arbeidstakere i de senereårene, spesielt blant ansatte i privat sektor medAFP. Økningen er trolig i vesentlig grad forårsaketav pensjonsreformen, og denne endringen ivare-tas og videreføres i framskrivingen. Spesielt leg-



ges det til grunn at ønsket pensjoneringsaldervokser med 66 prosent av veksten i levealderenfor dem som er fullt ut omfattet av ny fleksibelpensjon. Dette er om lag like lenge man må jobbefor å kompensere for effekten av levealdersjuste-ringen. Det er ikke lagt inn noen nedgang i uttaketav AFP etter gjeldende regler, men offentligansatte som velger bort AFP, vil være like tilbøye-lige som andre til å utsette pensjoneringen videreutover 67 år. Uttaksratene for dagens offentligeAFP har gått ned etter pensjonsreformen, selv omoffentlig ansatte ikke har hatt livsløpsopptjeningog nøytrale uttaksregler. Dersom denne trendenhadde fortsatt, selv uten omleggingen av offentligtjenestepensjon, ville utgiftene ved å videreførevedtatte regler blitt lavere enn det som framgår avreferansebanen.

Utgiftene som følger av forslagene i denne pro-posisjonen, der det i tillegg legges til grunn atAFP i offentlig sektor blir lagt om i tråd med avta-len 3. mars, synliggjøres i en bane der bruttopen-sjonen og dagens offentlige AFP-ordning avvikles,og erstattes med påslagspensjon og en AFP-ytelseetter mønster av privat AFP. Denne banen omtalessom full reform. Også overgangsordningene i avta-len fra 3. mars (overgangstillegg og 2011-tillegg)er innarbeidet i denne utgiftsbanen. Det legges tilgrunn at offentlig ansatte vil ha samme ønskedepensjoneringsalder som i privat sektor. For øvrigdet er det ingen forskjeller i yrkesdeltaking ellerpensjoneringsmønstre sammenlignet med refe-ransebanen. Som en forenkling er det forutsatt atuttaket av tjenestepensjon starter samtidig med atman slutter å jobbe. AFP er forutsatt tatt ut samti-dig som alderspensjon fra folketrygden, og herligger det inne en estimert tilbøyelighet til uttakfør avgang.

Utgiftene med full reform sammenlignes ogsåmed en kontrafaktisk bane som viser utviklingendersom pensjonsreformen i 2011 ikke hadde fun-net sted. Denne banen omtales som ingen reform.Her er ingen av elementene i pensjonsreformenimplementert.

SSB har ikke informasjon om hvem som harsæraldersgrenser. De framtidige pensjonsutgif-tene til personer med særaldersgrense er det der-for ikke mulig å framskrive. Pensjonsutgiftene tildem som har særaldersgrenser beregnes som omde har samme regler, aldersgrense og uttaksmøn-ster som andre offentlige ansatte.1 Hvorvidt dette

overvurderer eller undervurderer pensjonsutgif-tene i utgiftsbanen med full reform, vil først væremulig å anslå når pensjonssystemet for personermed særaldersgrenser er tilpasset påslagsordnin-gen, se omtale i kapittel 12.

Selv om Mosart er den klart mest velegnedesimuleringsmodellen for å anslå økonomiske kon-sekvenser av endringer i pensjonsregelverket, vilframskrivinger av pensjonsutgiftene mange tiårfram i tid alltid være usikre. Slik dagens offentligetjenestepensjon er utformet, er denne usikker-heten større enn normalt. Bakgrunnen er at brutto-pensjonen er knyttet opp mot en relativt frittstå-ende parameter, sluttlønn, og at den utbetalteytelsen fra tjenestepensjonsordningen er en diffe-ranse mellom to størrelser. I tillegg kommer atMosart opprinnelig er utviklet for analyser av fol-ketrygden, og dermed i mindre grad er utformetfor å gi gode anslag på de størrelsene som er vik-tige i tjenestepensjonen slik den er utformet i dag.

16.2.3 Framskrivinger av løpende pensjonsutgifter

En enkel målvariabel for pensjonsutgifter er årligeutgifter i milliarder kroner. Denne størrelsen sierhvor store utgifter som skal finansieres. Alle kro-nebeløp i framskrivingene er deflatert med lønns-nivået i 2017, også kjent som å framskrive pen-sjonsutbetalingene i ‘fast grunnbeløp’. Gjennom-snittlig grunnbeløp var på 93 281 kroner i 2017.

Figur 16.1 viser utviklingen i utgiftene tilalderspensjon og AFP fra 2000 til 2100. Framskri-vingene omfatter tre utgiftsbaner – referanse-banen, full reform og ingen reform. Referanse-banen gir utrykk for pensjonsutgiftene ved gjel-dende regler for offentlig tjenestepensjon, fullreform gir utrykk for pensjonsutgiftene som følgerav forslagene i denne lovproposisjonen (pluss nyAFP) og ingen reform er en kontrafaktisk banesom viser utviklingen dersom pensjonsreformen i2011 ikke hadde funnet sted.

Figur 16.1 omfatter alle ytelser som utbetalessom følge av medlemskap i en offentlig tjeneste-pensjonsordning: bruttopensjon, dagens og nyAFP, påslagspensjon, betinget tjenestepensjon,individuell garanti, 2011-tillegg og overgangstil-legg. I figuren er alle ytelsene slått sammen. Poen-get med å slå sammen disse ytelsene, er at omleg-gingen forskyver mange av utbetalingene mellomordningene, men alle er i siste instans ytelser tilpersoner som har gått ut av arbeidslivet på grunnav alder.

Uten reform ville pensjonsutgiftene i 2100 blittnesten tre ganger så høye som i dag. I referanse-

1 Det er noen unøyaktigheter i overgangen mellom histo-riske år og simuleringen, og utgiftsnivået i referansebanenligger muligens opp mot 0,5 mrd. kroner for lavt sammen-lignet med tilsvarende beskrivelse av alternativet «fullreform».



banen og med full reform begrenses utgifts-veksten betydelig, nær en halvering.

Over tid øker pensjonsutgiftene sterkere medfull reform enn i referansebanen. Det må ses i sam-menheng med at pensjoneringsalderen forutset-tes å øke mer med full reform enn i referanseba-nen, noe som isolert sett gir høyere pensjonsopp-tjening. Videre vil de nye ordningene gi høyeresamlet pensjon jo lenger man står i jobb, mensdagens tjenestepensjonsordninger for offentligansatte gir svært liten uttelling for dette.

Det vil ta svært lang tid før de nye pensjons-ordningene er fullt ut innfaset, og først mot sluttenav århundret vil all pensjonsutbetaling skje påbakgrunn av de nye ordningene. I 2100 er utgif-tene med full reform om lag 5,4 milliarder kronerhøyere enn i referansebanen.

Utgiftsøkningen må imidlertid ses i sammen-heng med innstrammingene i de offentlige tjenes-tepensjonsordningene som ble innført fra 2011:levealdersjustering og ny regulering av alderspen-sjon under utbetaling. Omleggingen av tjeneste-pensjonsordningene for offentlig ansatte begren-ser innstrammingene i offentlig tjenestepensjonfra om lag 57,8 milliarder kroner i 2100 med envidereføring av gjeldende regelverk til om lag 52,4milliarder kroner med avtalen fra 3. mars. Depar-tementet viser til at levealdersjustering og nyregulering for alderspensjon under utbetalinggjelder for alle som omfattes av det norske pen-sjonssystemet, mens offentlig ansatte til nå harhatt tjenestepensjonsordninger som har begren-set muligheten for å kompensere for levealders-justeringen ved å stå lenger i arbeid. Et slikt sys-

tem kunne derfor vanskelig opprettholdes overtid.

Forslagene i proposisjonen her og omlegg-ingen av AFP i offentlig sektor i tråd med avtalen3. mars, innebærer både at ytelsene blir utbetaltved et annet tidspunkt, at de omfordeles mellomgrupper og reelt sett endrer nivå. Det er vanskeligå skille disse effektene når man bruker aggre-gerte tall.

Det går fram at utgiftene med full reform enperiode er lavere enn i referansebanen. Dette er etuttrykk for at pensjonsutgiftene forskyves i tid.Fra og med 1963-kullet erstattes gammel AFPmed et livsvarig AFP-tillegg til alderspensjonen,tilsvarende endringen av AFP i privat sektor i2011. I beregningene er det antatt at den nye AFP-ordningen vil gi om lag to års senere uttak av pen-sjon. Videre blir gammel AFP utbetalt over maksi-malt fem år, mens det livsvarige AFP-tillegget blirutbetalt over kanskje 15–25 år. Departementetviser til at utbetalingene av AFP i privat sektor i enovergangsperiode ble redusert i forbindelse medat AFP ble lagt om i 2011.

Når AFP gjøres om til et livsvarig påslag tilfleksibel alderspensjon fra folketrygden, må detforventes at antall offentlig ansatte som mottaralderspensjon fra folketrygden før 67 år vil øke,siden de som i dag tar ut AFP ikke samtidig kan taut alderspensjon fra folketrygden. Dette vil i enovergangsperiode fra 2025 gi høyere vekst i utgif-tene til alderspensjon fra folketrygden.

Først etter 2060, når det livsvarige AFP-tilleg-get er fullt innfaset (1963-kullet har kommet opp i90-årene), stabiliseres utgiftene.

Figur 16.1 Utgifter til offentlig tjenestepensjon (alderspensjon og AFP)

Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

20

40

60

80

100

120

2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100

Mrd

kro

ner (

2017

-gru

nnbe

løp)

År

Ingen reform Referansebanen Full reform



Utgiftsbanene i denne proposisjonen er noeendret sammenlignet med utgiftsbanene i hørings-notatet. Dette skyldes flere forhold:

For det første er utgiftene oppdatert fra 2015til 2017-kroner. Dette bidrar isolert sett til å flyttealle kurvene oppover.

For det andre er forutsetningene om uttaks-mønster endret. De nye ordningene er i all hoved-sak utformet slik at pensjonen fritt kan kombine-res med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkor-tes, som alderspensjon fra folketrygden og nyAFP i privat sektor. Årlig pensjon blir høyere josenere den tas ut. I hvilken grad pensjonen tas utfør man slutter å jobbe vil derfor hovedsakelig for-skyve ytelsene i tid og liten grad påvirke samledepensjonsytelser over livet. I framskrivingene ihøringsnotatet ble det forutsatt at alle tok utalderspensjonen når de sluttet å jobbe. For åbelyse utviklingen i faktiske utgifter, er det nå lagttil grunn faktisk forventet uttaksmønster for nyAFP. Dette endrer forløpet på pensjonsutgiftenemed full reform sammenlignet med beregningenei høringsnotatet.

For det tredje var utenlandsboende alderspen-sjonister ikke inkludert i framskrivingene av utgif-ter i høringsnotatet, mens disse er inkludert iberegningene som er presentert over.

For det fjerde er veksten i levealder høyere iberegningene over enn i framskrivingene ihøringsnotatet. Over de 3–4 første tiårene bidrardette til at det blir det flere eldre, og forventetlevealder blir på lang sikt liggende om lag ett århøyere enn i de forrige framskrivingene. Dettebidrar til flere alderspensjonister. Virkningen påpensjonsutgiftene av høyere levealder dempes aven tilsvarende økning i delingstallet. På lengresikt vil lavere innvandring, slik det er forutsatt i denye befolkningsframskrivingene, bidra betydeligtil at det blir færre alderspensjonister og lavereutgifter enn anslått i høringsnotatet.

16.3 Økonomiske konsekvenser for kommunene

16.3.1 Innledning og sammendrag

KLP har, på oppdrag fra Kommunal- og moderni-seringsdepartementet, vurdert de økonomiskekonsekvensene for kommunene av forslaget tilnye pensjonsregler for ansatte i offentlig sektor.2

Beregningene omfatter blant annet en framskri-ving av kommunenes årlige pensjonspremier fram

til 2040 med nye pensjonsregler og ved en videre-føring av dagens regler. Hovedkonklusjonen er atpensjonspremien med nye regler på lang sikt erom lag som ved en videreføring av dagens regler,men det vil bli noen midlertidige forskjeller når denye ordningene fases inn. Premieforløpet for denye ordningene vil avhenge av flere spørsmål somikke er avklart, blant annet hvordan AFP skalfinansieres. KLP har også anslått hvordan de nyepensjonsreglene vil påvirke kommunenes pen-sjonskostnader. Hovedkonklusjonen er at kostna-dene vil bli liggende på et noe lavere nivå.

16.3.2 Kommunenes pensjonspremier

Alderspensjon fra de kommunale tjenestepen-sjonsordningene er fonderte, dvs. forhåndsfinan-sierte. Prinsippet er at kommunene skal betalepremie for de framtidige utbetalingene av pensjonnår forpliktelsene oppstår, slik at det alltid eravsatt tilstrekkelige reserver til å dekke disse for-pliktelsene. Pensjonspremien er den likviditets-messige belastningen for kommunene av pen-sjonsordningen.

Det er imidlertid noen unntak fra prinsippetom forhåndsfinansiering. Forhold som vurderessom ‘ikke forsikringsbare’ skal ikke forhåndsfi-nansieres, men betales for når forpliktelsen erkjent, enten i form av en engangspremie ellerløpende (pay-as-you-go). For eksempel har AFP ikommunal sektor i hovedsak blitt finansiert vedengangspremier når et medlem tar ut AFP.

For kommunene er normalt den årlige regule-ringen av pensjonene den kvantitativt viktigsteikke-forsikringsbare komponenten av premien.Årsaken til at reguleringen ikke er forsikringsbar,er at dagens pensjonsordning er sluttlønnsbasertog garanterer en samlet pensjon på 66 prosent avsluttlønnen for de som har full opptjeningstid. Detbetyr at utviklingen i anslaget på verdien avalderspensjonsforpliktelsen avhenger av den indi-viduelle lønnsutviklingen. Den årlige økningen ipensjonsforpliktelsen på grunn av individuelllønnsvekst betaler kommunene løpende regule-ringspremie for.

Ved pensjonering spiller et annet forhold inn idagens ordning: Siden dagens alderspensjonsord-ning garanterer et samlet pensjonsnivå fra tjenes-tepensjonsordningen og folketrygden, er størrel-sen på det som skal betales ut fra tjenestepen-sjonsordningen avhengig av hvor mye folketryg-den betaler ut. I opptjeningsperioden gjør pen-sjonsinnretningene et anslag på hvor myefolketrygd den enkelte vil få; såkalt ‘beregnet fol-ketrygd’. Ved pensjonering er det i gjennomsnitt

2 Se «Pensjonskostnader i kommunesektoren». Arbeids-grupperapport mars 2019.



normalt et lite, positivt avvik mellom den faktiskefolketrygden og det som er lagt til grunn i opptje-ningsperioden. Dette avviket må kommunenebetale en såkalt «bruttogarantipremie» for.

Det er et vurderingsspørsmål hva som er for-sikringsbart. De fleste framtidige økonomiskestørrelser er usikre; det er blant annet graden avusikkerhet som må avgjøre hva som er for-sikringsbart og ikke forsikringsbart. For denframtidige premien knyttet til dagens bruttopen-sjonsordning er det en etablert praksis for premie-beregning, men for elementene knyttet til de nyeelementene i tjenestepensjonsordningen finnesdet ingen endelig avklaring av hvordan premienfor disse elementene skal beregnes. De elemen-tene som er av størst betydning for premien erpåslagspensjon, betinget tjenestepensjon og nyAFP.

Påslagspensjonen har mange fellestrekk meddagens bruttopensjonsordning ved at det årlig tje-nes opp rett til en usikker framtidig ytelse, og opp-tjeningen har garantert årlig regulering. For pre-mien betyr dette at det fortsatt må betales en pre-mie for årlig opptjening og en årlig regulerings-premie. Det er ikke tvil om at påslagspensjonenmå forhåndsfinansieres, og de største premieele-mentene vil trolig bli beregnet på tilsvarende måtesom i dagens bruttoordning. Til forskjell fra brut-toordningen blir det ingen bruttogarantipremieved pensjonering, men det vil kunne bli engangs-premier ved endringer i anslagene på folketryg-dens delingstall og i selskapenes tariffer.

Påslagspensjonen skal tjenes opp fra 2020 forpersoner født i 1963 eller senere. Premien forårets opptjening av påslagspensjon vil øke gradvisfra 2020 i takt med at en stadig større andel av deansatte tjener opp påslagspensjon, og regulerings-premien knyttet til opptjente rettigheter vil økeenda mer i takt med at akkumulerte rettigheter iordningen vokser. Til gjengjeld vil opptjeningenav pensjon i bruttoordningen gradvis avta og detsamme vil veksten i reguleringspremien som erknyttet til denne ordningen.

Betinget tjenestepensjon har mange fellestrekkmed påslagspensjonen. Den må dermed forhånds-finansieres, og premien vil med stor sannsynlig-het måtte regnes på tilsvarende måte som pre-mien for påslagspensjon. Det vil da bli beregneten premie for årets opptjening fra 2020, og dennevil i utgangspunktet øke gradvis i takt med at flereansatte blir omfattet av ordningen og ved at deakkumulerte forpliktelsene øker.

Det er foreløpig ikke foreslått lovregler for nyAFP i offentlig sektor. I tråd med avtalen fra 3.mars 2018, legger departementet i denne proposi-

sjonen til grunn at det skal innføres en AFP-ord-ning i offentlig sektor som beskrevet i avtalen og ihøringsnotatet av 17. oktober 2018. Ny AFP ioffentlig sektor skal da gjelde for de som er født i1963 eller senere. Det betyr at de første utbetalin-gene fra ordningen vil komme i 2025, da 1963-kul-let fyller 62 år. Hvert år deretter kommer et nyttårskull inn i ordningen, og siden ny AFP er en livs-varig ytelse, vil ikke ordningen være fullt innfasetfør rundt år 2050.

Det er ikke opplagt hvordan ny AFP skal finan-sieres. Det er en kvalifikasjonsordning, og det vilikke være avklart før AFP tas ut om kvalifikasjons-reglene er oppfylt. Et nærliggende alternativ erderfor at AFP i hovedsak finansieres når AFP tasut ved engangspremier som dekker AFP i heleutbetalingsperioden. Dersom vi ser bort fra betin-get tjenestepensjon og reguleringspremie, vil da‘brutto AFP-premie’ utvikle seg i takt med antallnye AFP-pensjonister.

Forholdet mellom ny AFP og betinget tjeneste-pensjon er ikke avklart. Betinget tjenestepensjonskal utbetales til dem som ikke kvalifiserer for nyAFP, men det vil være satt av midler til betingettjenestepensjon også for dem som tar ut AFP.Disse midlene kan benyttes til å delfinansiere nyAFP, og for offentlig sektor som helhet blir i så fall‘netto AFP-premie’ bruttopremien fratrukket detsom er satt av til betinget tjenestepensjon for demsom får ny AFP. De første årene fra 2020 vil detvære avsatt lite betinget tjenestepensjon, menetter hvert som avsetningen blir større vil pre-mien for ny AFP bli noe lavere.

Dagens AFP i offentlig sektor skal fases utmed 1962-kullet. Disse fyller 67 år i 2029, og desom har tatt ut AFP vil da gå over på alderspen-sjon. Premien for dagens AFP vil falle markertetter 2024, og fra 2030 vil det ikke lenger væreutbetaling av dagens AFP.

Nye samordningsregler er ikke innarbeidet ide kommunale tjenestepensjonsordningene. Hit-til har premieberegningen skjedd som om all fol-ketrygd er opptjent med gamle regler. Over-gangen til nye samordningsregler for de årskul-lene som helt eller delvis har folketrygden opp-tjent med nye regler vil sannsynligvis reduserebehovet for avsetninger. De frigjorte midlene kanbenyttes til å redusere pensjonspremiene. Detteer det i hovedsak ikke tatt hensyn til i beregnin-gene under.

16.3.3 Kommunenes pensjonskostnader

Regnskapsføringen av pensjonskostnader i kom-munene er regulert i forskrift 15.12.2000 nr. 1424



om årsregnskap og årsberetning for kommunerog fylkeskommuner § 13. Pensjonskostnadene erikke lik pensjonspremiene. Det skyldes blantannet at det legges litt ulike forutsetninger tilgrunn for beregningene. Normalt varierer pen-sjonskostnadene mindre fra år til år enn pensjons-premiene.

Forskjellen mellom de utgiftsførte pensjons-premiene og den beregnede pensjonskostnadenkalles premieavvik. Når premien er høyere ennkostnadene skal premieavviket føres som en inn-tekt i driftsregnskapet. Samtidig skal det føres ettilsvarende beløp i balansen som en kortsiktig for-dring. Fordringen må utgiftsføres over en periodesom nå er på inntil sju år. Denne såkalte «amorti-seringskostnaden» for et år vil dermed avhenge avpremieavvikene i flere tidligere år. Den samledepensjonskostnaden er lik summen av årets pen-sjonskostnad og årets amortiseringskostnad.Dette systemet sikrer at kommunenes pensjons-kostnader er mer stabile fra år til år enn pensjons-premiene.

16.3.4 Resultater

KLP har framskrevet premien i fellesordningenfor kommuner og bedrifter for perioden 2020–2040. Framskrivingen tar utgangspunkt i dagensmedlemsmasse og det er generelt forutsatt uen-dret adferdsmønster. For eksempel er det lagt tilgrunn at avgangsratene ikke endrer seg og atnytilgangen følger tilsettingsmønsteret i KLP desiste årene. Beregningen er gjort med fast grunn-

beløp, slik at det ikke påløper reguleringspremiepga. generell lønnsvekst.

Figur 16.2 viser forløpet for samlet premiemed ny OfTP og dagens OfTP. Det går fram atkurvene for ny og gammel OfTP krysser hver-andre to ganger og gradvis nærmer seg hver-andre fram mot 2040. De nye ordningene vil ikkevære fullt innfaset i 2040 siden det bare vil være 20år med opptjening av påslagspensjon og betingettjenestepensjon. Siden ny AFP er forutsatt finansi-ert ved engangspremier, vil premien for ny AFPbli lavere etter 2040. Det er derfor grunn til tro atkurvene ville ligget enda nærmere hverandre der-som beregningene hadde gått lengre fram i tid.Samlet tyder beregningene på at det på lang siktikke vil være vesentlig forskjeller på premiene vedgammel og ny ordning. Merk at den vertikaleaksen starter på 12,0 prosent slik at den relativeforskjellen mellom de to kurvene kan virke størreenn den faktisk er.

De første årene fra 2020 ligger premien for nyoffentlig tjenestepensjon (OfTP) litt høyere ennfor gammel OfTP. Dette skyldes blant annet at deti disse årene betales full premie både for betingettjenestepensjon og for gammel AFP. Det går framav figuren at premien for gammel OfTP øker noede første årene, noe som skyldes at gjennom-snittsalderen på de ansatte øker med de forutset-ningene om tilgang og avgang som er lagt tilgrunn, og dette har størst effekt i gammel ord-ning. I tillegg øker premien for den individuellegarantien.

Figur 16.2 Prognoser for samlet premienivå med ny og gammel OfTP

12,0 %

12,5 %

13,0 %

13,5 %

14,0 %

14,5 %

15,0 %

15,5 %

2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040

Ny OfTP Gammel OfTP



Figur 16.2 viser at premien for ny OfTP redu-seres fra 2024 til 2028. Dette skyldes at gammelAFP fases gradvis ut fra 2025, mens ny AFP fasesgradvis inn fra samme år. Utfasingen av gammelAFP skjer imidlertid raskere enn innfasing av nyAFP, og dette gir en midlertidig reduksjon i sam-let premie. Fra 2028 til 2030 øker premien for nyOfTP fordi uttaket av ny AFP øker og dette økerAFP-premien. I 2030 fyller 1963-kullet 67 år, og desom ikke har tatt ut pensjon tidligere, er da bereg-ningsteknisk forutsatt å ta ut pensjonen, inklusiveny AFP. Dette bidrar til at premien for ny AFP blirlavere i de etterfølgende årene.

Samlet mener departementet at beregningenesom KLP har gjort tyder på at pensjonspremienfor kommunene for ny offentlig tjenestepensjonpå lang sikt vil være på linje med premienivået veden videreføring av dagens ordninger. I innfasings-perioden kan det imidlertid bli noen svingninger ipremien, særlig avhengig av uttaksmønsteret forAFP.

KLP har også beregnet virkningen av nye pen-sjonsregler for kommunenes pensjonskostnader.Med uendrede økonomiske forutsetninger ogikke vesentlige endringer i pensjonsuttak, nyan-settelser mv., konkluderes det med at pensjons-kostnadene vil få et skift nedover i 2020 og værerelativ stabil på det lavere nivået i årene framover.Variasjoner i pensjonskostnadene inngår i grunn-laget for regjeringens årlige forslag til vekst i kom-munenes frie inntekter.

16.4 Økonomiske konsekvenser for arbeidsgivere

Påslagspensjon og betinget tjenestepensjon vil haflere likhetstrekk med dagens ytelsesordning.Pensjonsrettighetene skal tjenes opp på en måtesom gjør at det vil være krav om balanseføring, oggarantert regulering vil innebære at det fortsatt vilbli reguleringspremier. Disse forholdene gjør atde årlige pensjonskostnadene vil svinge mer ogvære mer uforutsigbare enn premiene for privatebedrifter med innskuddspensjon eller pensjonetter tjenestepensjonsloven (hybridordning). Forde som konkurrerer med virksomheter som harprivat tjenestepensjon, kan dette gjøre ny offentligtjenestepensjon mindre attraktiv.

Enkelte private virksomheter, og virksomheteri grenselandet mellom privat og offentlig sektor,har i dag offentlig tjenestepensjon eller «offentliglik» tjenestepensjon. Departementet legger tilgrunn at disse virksomhetene selv tar ansvar for åvelge hvilken pensjonsløsning de skal ha.

16.5 Administrative konsekvenser

På lang sikt er de nye pensjonsordningene klartenklere enn dagens regler, som innebærer relativtkomplisert samordning. Dette er en klar fordel forpersoner som utelukkende skal få pensjonen sinberegnet med de nye ordningene. For personersom både skal få beregnet pensjonen sin ettergjeldende regler og etter de nye beregnings-reglene, blir derimot regelverket samlet mer kom-plisert. For disse årskullene kommer nye regler itillegg til dagens regler.

Tilpasningene i regelverket for de offentligetjenestepensjonsordningene vil kreve betydeligetilpasninger i pensjonsleverandørenes administra-tive systemer. Blant annet må IKT-systemene til-passes endringene i regelverket. Det gjelder bådekalkulatorene som benyttes til å gi anslag på fram-tidig pensjonsutbetalinger og systemene som fak-tisk beregner pensjonen når den skal betales ut.

Det er for tidlig å gi et kvalifisert anslag påkostnadene knyttet til systemtilpasninger. Selv omde nye reglene også administrativt sett vil væreenklere å håndtere enn dagens samordningsre-gler, vil leverandørene i mange tiår framovermåtte håndtere flere parallelle regelverk. Det vilinnebære betydelige utviklingskostnader, samtdrifts- og vedlikeholdskostnader.

Statens pensjonskasse skal utarbeide et sty-ringsdokument for IKT-løsningene. Styringsdoku-mentet skal legges fram for hensiktsmessigekstern kvalitetssikring av kostnadsestimater,usikkerhet mv. Det samlede opplegget for IKT-løsningene vil bli framlagt for Stortinget til orien-tering og med forslag til nødvendige budsjettbe-vilgninger. Statens pensjonskasses IKT-systemerskal bidra til at virksomheten når sine mål; somrett utbetaling av pensjon til rett tid samt fastset-ting og innkreving av rett premie til rett tid.Videre skal systemene bidra til god informasjon tilenkeltmedlemmer og medlemsvirksomheter, ogsørge for effektiv drift. Nye IKT-løsninger skalogså sikre god informasjonsutveksling mellomSPK, Arbeids- og velferdsdirektoratet og de andreoffentlige tjenestepensjonsleverandørene.

For øvrig vil departementet påpeke behovetfor systemer som sikrer god informasjonsutveks-ling mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet ogde offentlige tjenestepensjonsordningene og enklar og tydelig ansvarsfordeling mellom aktørene.Det må legges vekt på at løsningene skal væreeffektive. Departementet vil, i samråd medArbeids- og velferdsdirektoratet, vurdere hvorvidtdet er behov for å justere gjeldende regelverk forå legge til rette for slik informasjonsutveksling.



16.6 Likestillingsmessige konsekvenser

Både dagens regelverk og forslaget til nytt regel-verk for offentlig tjenestepensjon er kjønnsnøy-tralt. Det innebærer at pensjonen beregnes påsamme måte for begge kjønn, og at kvinner ogmenn med samme opptjeningshistorikk fårsamme årlige pensjon. Departementets lovforslagi denne proposisjonen innebærer ingen endringeri dette prinsippet.

Kjønnsnøytrale opptjeningssatser og kjønns-nøytrale delingstall sikrer at kvinner og mennmed samme opptjeningshistorikk får sammeårlige pensjon. Forskjeller i yrkesaktivitet og lønnmellom kjønnene vil selvfølgelig kunne gi ulikpensjon, og forskjeller mellom kjønnene kan slåforskjellig ut med dagens ordninger og forslagettil nye ordninger.

Selv om regelverket for å beregne pensjon erkjønnsnøytralt, er gjennomsnittlig utbetalt pen-sjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningenehøyere for menn enn for kvinner. I praksis giraltså det likestilte regelverket ikke lik pensjon.Dette skyldes primært faktorer utenfor pensjons-systemet, slik som forskjeller i lønnsnivå, forskjel-ler i tjenestetid, forskjeller i stillingsprosent og for-skjeller i avgangsalder. Pensjonsytelsene er livsva-rige. Siden kvinner i gjennomsnitt lever lengerenn menn, vil de samlede pensjonsutbetalingeneover perioden med utbetaling av alderspensjon blilikere for kvinner og menn enn de årlige utbetal-ingene. Dette gjør isolert sett offentlig tjeneste-pensjon mer gunstig for kvinner enn ordningersom er opphørende; dvs. innskuddspensjonsord-ninger.

Hva som er gode likestillingsegenskaper veden pensjonsordning, er ikke åpenbart. Enkelte vilmene at en pensjonsordning har gode likestil-lingsegenskaper dersom det gir likhet i resultaterpå tross av forskjeller i arbeidsdeltakelse, lønn,avgangsalder, uformelt omsorgsarbeid osv. Andrevil mene at et pensjonssystem har gode likestil-lingsegenskaper dersom det stimulerer til likede-ling av arbeidsmarkedsdeltakelse, lik lønn, lik del-takelse i uformelt omsorgsarbeid osv.

Folketrygden har elementer som bidrar til lik-het mellom kjønnene på tross av forskjeller i

arbeidsdeltakelse, lønn og omsorgsarbeid. Detteskjer gjennom minstenivåer, knekkpunkt,omsorgsopptjening og etterlatteytelser. Dagensoffentlige tjenestepensjon har også en del elemen-ter som jevner ut pensjonsnivåer på tross av for-skjeller i yrkesdeltakelse, for eksempel gunstigesamordningsregler for deltidsansatte og lavtløn-nede, premiefritak for uførhet og etterlatteytelser.Dagens ordning har også elementer som virkermotsatt vei, altså reverserer folketrygdens utjev-ning gjennom bruttomodellen.

Gjennom typeeksemplene i avsnitt 14.2 går detklart fram at pensjonsnivåene med nye ordningervil påvirkes av hvor lang tjenestetid offentligansatte har, hvilket lønnsnivå de har, hvilken stil-lingsprosent de har jobbet i, hvor lenge de jobberog forholdet mellom sluttlønn og gjennomsnitts-lønn. Vi vet at det er systematiske forskjeller langsdisse dimensjonene mellom pensjonerte kvinnerog menn. Typeeksemplene i avsnitt 14.2 viserogså at disse faktorene påvirker pensjonsnivåeneulikt med dagens ordninger og med forslaget tilnye ordninger. Den samlede effekten for kvinnersammenlignet med menn er usikker da de ulikeeffektene trekker i ulik retning.

De eldste årskullene som omfattes av lovfor-slagene om en ny pensjonsløsning for offentligansatte vil få størstedelen av sin alderspensjonberegnet med dagens regler. I lang tid framovervil egenskapene til både dagens pensjonsordningog den nye pensjonsordningen påvirke pensjonentil den enkelte. De som fullt ut får beregnet pen-sjon etter forslagene om nye ordninger, er relativtunge i dag. Kjønnsforskjellene i yrkesaktivitet,lønnsnivå, deltid, avgangsalder osv. har falt overtid og er mindre for dagens yrkesaktive enn blantdagens pensjonister.

16.7 Ikrafttredelse

I samsvar med vanlig praksis er lovforslaget utfor-met slik at ikrafttredelsen bestemmes av Kongen.Departementet legger til grunn at forslagene kantre i kraft fra 1. januar 2020.



17 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

17.1 Til endringene i lov om Statens pensjonskasse

Til kapitteloverskriftene

Endringen innebærer at ordet «kapitel» i kapittel-overskriftene endres til «kapittel». Det vises tilpunkt 7.2.4.2.

Til § 8 første ledd

Paragrafen hører inn under bestemmelsene ommedlemskap. Forslaget til endring innebærer atleddet oppheves, slik at det ikke lenger stilles kravtil minste tjenestetid for rett til medlemskap forden som begynner i stilling i høy alder. Nåvæ-rende andre ledd blir § 8.

Det vises til punkt 7.2.3 og 7.2.4.2.


Endringen i § 11 første ledd andre punktum inne-bærer at begrepet «tjenestemennenes hovedsam-menslutninger» endres til «hovedsammenslutnin-gene».



Bestemmelsen gjelder begrensningen i pensjons-givende inntekt på 12 ganger folketrygdensgrunnbeløp (G). Ved endringen i første punktumendres «Den pensjonsgivende inntekt» til«Pensjonsgrunnlaget». Forslaget til nytt andrepunktum innebærer en begrensning i pensjons-grunnlaget på 7,1 G ved beregning av betinget tje-nestepensjon.


Til § 14 andre ledd

Det følger av forslaget til nytt tredje punktum atleddet ikke gjelder pensjon etter kapittel 5 a, medunntak av oppsatt pensjon for tjenestetid før 2020.


Til § 15

Paragrafen har særskilte bestemmelser om fast-setting av pensjonsgrunnlaget i ulike situasjoner:når medlemmet har hatt varierende arbeidstid,når medlemmet tidligere har hatt et høyere pen-sjonsgrunnlag eller når medlemmet har hatt flerestillinger samtidig. I forslaget til nytt fjerde leddslås det fast at paragrafen ikke gjelder pensjonetter kapittel 5 a, med unntak av oppsatt pensjonfor tjenestetid før 2020, og pensjon etter kapittel 6.


Til § 19

Bestemmelsen gjelder hva som regnes som tje-nestetid. Endringen i første ledd første punktuminnebærer en presisering av hva som regnes somtjenestetid når tiden inngår i beregningen av pen-sjon. I forslaget til andre ledd videreføres bestem-melsene i nåværende første ledd tredje og fjerdepunktum om avrunding av tjenestetiden, og detpresiseres samtidig at bestemmelsene gjelder vedberegning av pensjon etter kapittel 5, 6 og 7. Detforeslås i nytt tredje ledd avrundingsregler for tje-nestetid ved beregning av pensjon etter kapittel 5a. Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.


Til § 20

Endringen i første ledd bokstav d innebærer atbegrepet «tjenestemennenes hovedsammenslutnin-ger» endres til «hovedsammenslutningene».


Til kapittel 5 – overskriften

Endringen i overskriften innebærer en nødvendigavgrensning mot nytt kapittel 5 a.

Det vises til punkt 7.2.4.2.

Til ny § 20 a

Bestemmelsen i første ledd angir virkeområdet forkapittel 5, som gjelder for medlemmer født i 1962



eller tidligere. Det følger av forslaget til andre leddat kapittel 5 også skal gjelde for medlemmer somer født i 1963 eller senere, som fratrer stilling medsæraldersgrense med rett til pensjon. Det presise-res at alderspensjonen faller bort fra og medmåneden etter fylte 67 år og ved uttak av pensjonetter kapittel 5 a før fylte 67 år.

Det vises til punkt 12.7 og 12.8.2.

Til § 24 b

Paragrafen har bestemmelser om garantert pen-sjonsnivå (individuell garanti) for årskull til ogmed 1958-kullet. Endringen i første ledd innebæreren mindre omformulering, som tydeliggjør og for-enkler bestemmelsen med hensyn til hvem somer omfattet av garantien. I sjette ledd tas det inn enbestemmelse som klargjør beregningen av garan-titillegg ved gradert uttak av tjenestepensjonen.Nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.


Til ny § 24 c

I forslaget gis det en garantibestemmelse for års-kullene 1959–1962. Etter bestemmelsen får med-lemmer i disse årskullene en andel av den garan-tien som gjelder for eldre årskull, og bestemmel-sen innebærer en utfasing av den individuellegarantien etter § 24 b.


Til nytt kapittel 5 a – overskriften

I overskriften angis en nødvendig avgrensningmot nåværende kapittel 5, det vil si at kapitlet gjel-der påslagspensjon mv.

Det vises til punkt 7.2.4.2.

Til ny § 26 a

Bestemmelsen angir virkeområdet for kapittel 5 a,som gjelder for medlemmer født i 1963 ellersenere.


Til ny § 26 b

Paragrafen har bestemmelser om opptjening avalderspensjon (påslagspensjon). Hovedregelenfor opptjening går fram av første ledd, herundergrunnlaget for opptjeningen og opptjeningssat-sene, og at det gis opptjening fram til fylte 75 år.Det blir presisert at opptjening basert på en del-tidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av

opptjeningen for en fulltidsstilling. I andre ledd erdet gitt bestemmelser om opptjening for tid medhel eller gradert midlertidig uførepensjon elleruførepensjon, der det også presiseres at i periodermed annen samtidig opptjening, skal opptjeningenpå grunnlag av uførepensjonen reduseres medannen opptjening. Det går fram av tredje ledd atdet også gis opptjening under ulike ulønnede,hele eller delvise permisjoner. Opptjening etterandre og tredje ledd skjer ut fra henholdsvis detpensjonsgrunnlaget som uførepensjonen erberegnet av eller pensjonsgrunnlaget i den stillin-gen medlemmet har permisjon fra. Det følger avfjerde ledd at opptjeningen skal skje løpende, og atpensjonsopptjeningen akkumuleres i en påslags-beholdning.


Til ny § 26 c

Bestemmelsen gjelder uttak av alderspensjon.Første ledd angir når alderspensjonen kan tas ut,og det går fram av andre ledd at årlig pensjon fast-settes ved at påslagsbeholdningen divideres medfolketrygdens delingstall på uttakstidspunktet.Tredje ledd har bestemmelser om en utstraktadgang til å ta ut gradert pensjon, men angir like-vel et minimumsnivå på uttakstidspunktet for årligutbetalt påslagspensjon på 30 prosent av folke-trygdens grunnbeløp. Videre presiseres det her atfor medlemmer med gradert midlertidig uføre-pensjon eller uførepensjon kan summen av uføre-grad og uttaksgrad i alderspensjonen ikke over-stige 100 prosent. Fleksibelt uttak av alderspensjo-nen er ytterligere regulert i fjerde ledd, der detførst slås fast at det må ha gått ett år fra førstegangs uttak eller et senere endringstidspunkt førpensjonen kan endres eller oppdateres.Medlemmet selv må sette fram eventuelt krav omoppdatering av gradert pensjon, slik at pensjonenberegnes på nytt, men uten at pensjonsgradenendres. Hvis medlemmet ikke krever oppdate-ring, vil ny opptjening legges til pensjonsbehold-ningen på vanlig måte, og den graderte pensjonenunder utbetaling endres ikke. Ellers er det herbestemt at medlemmet når som helst kan ta ut fullpensjon eller stanse pensjonen, og at full pensjonuansett utbetales ved fylte 75 år. Femte ledd harnærmere bestemmelser om selve beregningen avpensjonen ved endring eller oppdatering av pen-sjonsgrad, og det følger av sjette ledd at pensjonenikke blir avkortet hvis medlemmet har arbeidsinn-tekt ved siden av pensjonen.




Til ny § 26 d

Paragrafen har bestemmelser om omregning avny opptjening til årlig pensjon, herunder tids-punktet for slik omregning. Bestemmelsene iførste ledd gjelder opptjening etter uttak av helalderspensjon, mens andre ledd gjelder ved gra-dert uttak av pensjon. Bestemmelsen i andre leddinnebærer at pensjonsopptjeningen ikke omreg-nes til pensjon med mindre uttaksgraden endreseller medlemmet krever at pensjonen skal oppda-teres, jf. § 26 c fjerde og femte ledd. Tredje ledd eren forskriftshjemmel.


Til ny § 26 e

Bestemmelsen gjelder opptjening av betinget tje-nestepensjon. I første ledd slås det fast at målgrup-pen er medlemmer som ikke har rett til AFP, og atbetinget tjenestepensjon skal være et tillegg tilalderspensjonen. Andre ledd har regler om grunn-laget for opptjeningen og opptjeningssatsen, og atdet gis opptjening fram til og med den månedenmedlemmet fyller 62 år. Det blir presisert at opp-tjening basert på en deltidsstilling skal utgjøre enforholdsmessig del av opptjeningen for en fulltids-stilling. I tredje ledd er det gitt bestemmelser omopptjening for tid med hel eller gradert midlerti-dig uførepensjon eller uførepensjon, der det ogsåpresiseres at i perioder med annen samtidig opp-tjening, skal opptjeningen på grunnlag av uføre-pensjonen reduseres med annen opptjening. Detfølger av fjerde ledd at opptjeningen skal skjeløpende, og at pensjonsopptjeningen akkumuleresi en betingetbeholdning.

Det vises til punkt 8.2.3 og 8.2.4.2, 8.3.3 og8.3.4.2.

Til ny § 26 f

I paragrafen her er det foreslått regler om uttak avbetinget tjenestepensjon. Første ledd angir nåralderspensjonen kan tas ut, og det er gitt en sær-skilt bestemmelse for de tilfellene betinget tjenes-tepensjon innvilges etter at et medlem er fylt 70 år.Videre slås det fast at uttak av påslagspensjon eret vilkår for rett til betinget tjenestepensjon. Detgår fram av andre ledd at årlig pensjon fastsettesved at betingetbeholdningen divideres meddelingstallet på uttakstidspunktet. Tredje ledd harbestemmelser om at pensjonen verken kan tas utgradert eller stanses, og at pensjonen fritt kankombineres med arbeidsinntekt.


Til ny § 26 g

Bestemmelsen gjelder oppsatt alderspensjon(påslagspensjon) for tjenestetid etter 2019, og detpresiseres at det kreves minst ett års samlet tje-nestetid for å ha rett til slik oppsatt pensjon.


Til ny § 26 h

Paragrafen har bestemmelser om oppsatt alders-pensjon (bruttopensjon) for tjenestetid før 2020.Det følger av første ledd at det kreves minst tre årssamlet tjenestetid for å ha rett til oppsatt pensjonetter denne paragrafen. Bestemmelser om bereg-ning av pensjonen framgår av andre og tredje ledd.Pensjonsgrunnlaget per 31. desember 2019 og tje-nestetiden samme dato er sentrale elementer iberegningen av slik oppsatt pensjon. Pensjons-grunnlaget reguleres med lønnsveksten fram tilpensjonen tas ut, jf. § 42 femte ledd andre punk-tum. Det er i andre ledd presisert at gjennomsnitt-lig stillingsprosent skal beregnes med utgangs-punkt i de 30 årene med høyest stillingsandel i detilfellene medlemmet har en tjenestetid på merenn 30 år. Ellers tilsvarer beregningsreglene her istore trekk de tilsvarende reglene i §§ 22 og 23.Det følger av tredje ledd bokstav a at den som harfull tjenestetid eller mer, får full pensjon, og «fulltjenestetid» er nærmere definert her, i tråd medbestemmelsene i § 23 andre ledd. Tredje ledd bok-stav b har regler om medlemmer som ikke har fulltjenestetid. I fjerde ledd er det gitt bestemmelserom barnetillegg, tilsvarende bestemmelsene i § 22fjerde ledd. Bestemmelser om levealdersjusteringgår fram av femte ledd. I sjette ledd er gitt nærmereregler om uttak av oppsatt pensjon, herunder nårhenholdsvis pensjon og barnetillegg tidligst kantas ut, og at det er en forutsetning at medlemmethar tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folke-trygden. Det er ellers presisert at pensjonen ver-ken kan tas ut gradert eller stanses. Ellers følgerdet av sjuende ledd at pensjonen fritt kan kombine-res med arbeidsinntekt.


Til ny § 26 i

Bestemmelsen gjelder 2011-tillegg for medlem-mer født i årene 1963–1967. Første ledd har nær-mere bestemmelser om hvem som har rett til2011-tillegg og hvordan tillegget beregnes, her-under grunnlaget for beregningen og opptjenings-satsen. 2011-tillegg kan gis til medlemmer født i



årene 1963–1967 som har opptjening før 2011 somgir rett til oppsatt alderspensjon for tjenestetid før2020. Fullt tillegg forutsetter 30 års tjenestetid før2011. Det følger av bestemmelsene at tilleggettrappes gradvis ned slik at medlemmer i 1963-kul-let får 100 prosent tillegg, mens medlemmer i1967-kullet får 20 prosent tillegg. Bestemmelserom utbetaling er tatt inn i andre ledd. Tillegget kanikke graderes eller stanses, men kan etter tredjeledd fritt kombineres med arbeidsinntekt.


Til ny § 26 j

Paragrafen har bestemmelser om overgangstil-legg for medlemmer født i årene 1963–1970. Iførste ledd er det gitt nærmere bestemmelser omhvem som har rett til overgangstillegg, og omutbetalingen av tillegget. Det er et vilkår atmedlemmet fratrer stillingen helt. Beregningsre-glene følger av andre ledd, der det blant annet pre-siseres at tillegget skal beregnes forholdsmessigfor den som har mindre enn 40 års tjenestetid, oghvis gjennomsnittlig stillingsandel er lavere enn100 prosent. Tredje ledd er en nedtrappingsbe-stemmelse som innebærer at medlemmer i 1963-kullet får 100 prosent overgangstillegg, mensmedlemmer i 1970-kullet får 12,5 prosent av tilleg-get. Ellers følger det av fjerde ledd at overgangstil-legg ikke skal levealdersjusteres, og at det ikkekan tas ut gradert.


Til ny § 26 k

Bestemmelsen gjelder levealdersjustering av pen-sjonen, som skal gjennomføres ved hjelp avdelingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirekto-ratet.


Til ny § 26 l

Bestemmelsen i første ledd gjelder opphør av pen-sjon når medlemmet dør. Det slås fast at pensjonetter kapittel 5 a opphører ved utgangen av måne-den etter den måneden medlemmet døde, medunntak av pensjon etter §§ 26 h og 26 i som utbeta-les ytterligere en måned dersom medlemmetetterlater seg ektefelle. Andre ledd har en tilsva-rende bestemmelse som i § 26 andre ledd for såvidt gjelder pensjon etter § 26 h, for de tilfellene etmedlem dør uten at pensjonen er begynt å løpe.

Det vises til punkt 7.3.4.2 for påslagspensjon,punkt 8.3.4.2 for betinget tjenestepensjon, punkt

9.5.2 for overgangstillegg, punkt 10.5.2 for 2011-til-legg og punkt 11.4.4.2 for alderspensjon opptjentfør 2020.

Til § 27 femte ledd

Bestemmelsen gjelder oppsatt uførepensjon, ogved endringen i første punktum presiseres det atretten til slik pensjon forutsetter at medlemmethar minst tre års tjenestetid.



§ 35 gir regler om den øvre grensen for summenav egen alderspensjon eller uførepensjon i kombi-nasjon med enke- eller enkemannspensjon. Detpåpekes i andre ledd at summen av alderspensjonog ektefellepensjon ikke skal overstige et beløpsom svarer til 60 prosent av summen av den gjen-levendes og den avdødes alderspensjoner. I forsla-get til lovendring blir det presisert at alderspen-sjon i denne sammenheng er alderspensjon bereg-net etter bruttopensjonsreglene, det vil si etterkapittel 5.

Det vises til punkt 7.2.3 og punkt 7.2.4.2.

Til § 42

Paragrafen har bestemmelser om regulering avpensjon under opptjening og pensjon under utbe-taling. Gjennomgående er det slik at alderspen-sjon under opptjening reguleres i samsvar medlønnsveksten, mens alderspensjon under utbeta-ling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fra-trekkes deretter 0,75 prosent. Med lønnsveksten idenne sammenheng menes lønnsvekst fastsatt itråd med forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om bereg-ning av lønnsveksten som skal benyttes ved regu-lering av grunnbeløpet og alderspensjon i folke-trygden. I første ledd er det foreslått bestemmelserom at påslagsbeholdningen og betingetbeholdnin-gen reguleres i samsvar med lønnsveksten. Detpresiseres i andre punktum at ved reduksjon avuttaksgrad eller stans av påslagspensjon skalreguleringen av påslagsbeholdningen ta hensyntil når på året endringen fant sted. Andre punktumer ikke relevant for betinget tjenestepensjon etter-som den ikke ytes gradert eller kan stanses.Endringene i andre ledd innebærer en presiseringav reguleringsreglene for pensjon etter henholds-vis kapittel 5 og kapittel 5 a, der det også slås fastat overgangstillegg ikke reguleres på vanlig måte,men skal beregnes av det til enhver tid gjeldendegrunnbeløpet. Forslaget som gjelder fjerde ledd



første punktum, presiserer at oppreguleringen avpensjonsgrunnlaget ved 67 år gjelder bruttobe-regnet alderspensjon etter kapittel 5. I femte leddandre punktum presiseres det at pensjonsgrunnla-get for oppsatt alderspensjon etter § 26 h skalreguleres med lønnsveksten fram til pensjonen tasut. Endringen i sjette ledd innebærer en utvidelseav bestemmelsen til også å gjelde beholdninger,og at det også henvises til forskriftshjemmelen ifolketrygdloven § 20-18 åttende ledd. Nytt sjuendeledd er en forskriftshjemmel.


Til § 44 tiende ledd

Bestemmelsen gjelder forholdet til ytelser fra fol-ketrygden, det vil si at Statens pensjonskasse kansette som vilkår for å innvilge ytelser atmedlemmet setter fram krav om ytelser fra folke-trygden. Etter bestemmelsen i andre punktumgjelder dette ikke for pensjon etter kapittel 5 a,med unntak av oppsatt pensjon etter § 26 h.


17.2 Til endringene i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.


Endringen innebærer at ordet «Kapitel» i kapittel-overskriftene endres til «Kapittel», og at romertal-lene i kapitteloverskriftene gjennomgående erstat-tes av arabiske (vanlige) tall. Det vises til punkt7.2.4.4.

Til § 2 første ledd bokstav b

Bestemmelsen foreslås opphevet. Den tilsvarerlov om Statens pensjonskasse § 8 første ledd. Detvises til merknadene til denne bestemmelsen.Endringen innebærer ellers at innholdet i nåvæ-rende bokstav a inngår i første ledd.

Til § 8 c første ledd

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 24 b første ledd. Det vises til merknadenetil den bestemmelsen.

Til § 8 c sjette ledd

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 24 b sjette ledd. Det vises til merknadenetil den bestemmelsen.

Til ny § 8 d

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 24 c. Det vises til merknadene til denbestemmelsen.

Til § 10 femte ledd første punktum

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 27 femte ledd første punktum. Det vises tilmerknadene til den bestemmelsen.

Til § 26

Bestemmelsen gjelder forholdet til ytelser fra fol-ketrygden, det vil si at pensjonsordningen kansette som vilkår for tilståelse av ytelser atmedlemmet setter fram krav om ytelser fra folke-trygden. Endringen i første punktum er bare enspråklig oppretting.

17.3 Til endringene i samordningsloven

Til § 3

Paragrafen hører under lovens omfangsbestem-melser. I forslaget til første ledd gis det regler omhvilke alderspensjoner etter lov om Statens pen-sjonskasse og tilsvarende pensjoner fra andre tje-nestepensjonsordninger som omfattes av samord-ningsloven. Endringen innebærer ellers at nåvæ-rende første til fjerde ledd blir andre til femteledd.

Det vises til punkt 11.5.3 og 11.5.4.

Til kapitteloverskriften i § 24 a

Samordningsloven § 24 a gjelder samordning avalderspensjon fra tjenestepensjonsordning medalderspensjon fra folketrygden etter folketrygd-loven kapittel 20. For å skille § 24 a fra § 24 c blirdet presisert at bestemmelsen gjelder for med-lemmer født i 1962 eller tidligere.

Til ny § 24 c

Paragrafen hører under kapittel VII om samord-ning med pensjon fra folketrygden og avtalefestetpensjon i privat sektor fra 1. januar 2011. Overskrif-



ten angir når bestemmelsen kommer til anven-delse, det vil si ved uttak av oppsatt alderspensjonetter lov om Statens pensjonskasse § 26 h ogannen tilsvarende tjenestepensjon for medlemmerfødt i 1963 eller senere. Det følger av nr. 1 at detved uttak av pensjon før fylte 67 år skal foretas enforeløpig samordning med alderspensjon fra fol-ketrygden, og det gis regler om hvordan slik fore-løpig samordning skal foretas. I nr. 2 og nr. 3 erdet gitt bestemmelser om ny samordning ved fylte67 år, og om gjennomføringen av det samord-ningsoppgjøret som da skal foretas. Nr. 4 harregler for uttak av pensjon ved eller etter fylte 67år, mens nr. 5 har regler om ny samordning nåropptjening i folketrygden legges til utbetaltalderspensjon. Det presiseres også at det ikkeskal samordnes med alderspensjon fra folketryg-den som er opptjent fra og med året etter fylte 67år. I nr. 6 presiseres det at tillegg til alderspensjonetter folketrygdloven § 20-18 femte ledd skal gå tilfradrag i alderspensjonen fra tjenestepensjonsord-ningen. Det framgår av nr. 7 at det skal gis et til-legg til tjenestepensjonen på 2,5 ganger folketryg-dens grunnbeløp dividert med folketrygdensdelingstall på uttakstidspunktet. Etter nr. 8 skalsamordningsfradragene og tillegget etter nr. 7begrenses forholdsmessig dersom pensjonistenikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordnin-gen. Nr. 9 har bestemmelser om hva som skjernår folketrygden er tatt ut gradert. Da skal detlegges til grunn en ugradert alderspensjon i sam-ordningsberegningen. Nr. 10 har bestemmelserom regulering av samordningsfradraget etter nr. 1til nr. 4 og tillegget etter nr. 7. Nr. 11 er en for-skriftshjemmel.

Det vises til punkt 11.5.3 og 11.5.4.

17.4 Til endringene i lov om pensjonsordning for sykepleiere


Endringen innebærer at romertallene i kapittel-overskriftene gjennomgående erstattes av ara-biske (vanlige) tall.

Til § 3 første ledd bokstav a

Bestemmelsen foreslås opphevet. Den tilsvarerlov om Statens pensjonskasse § 8 første ledd. Detvises til merknadene til denne bestemmelsen.Endringen innebærer ellers at nåværende bokstavb og c blir bokstav a og b.

Til § 5

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 19. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til kapittel 4 – overskriften

Overskriften tilsvarer overskriften til lov om Sta-tens pensjonskasse kapittel 5. Det vises tilmerknadene til denne overskriften.

Til ny § 6 a

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 20 a. Eneste forskjell er at laveste alders-grense i pensjonsordningen for sykepleiere er 65år. Det vises til merknadene til denne bestemmel-sen.

Til § 10 c

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 24 b. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 10 d

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 24 c. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til nytt kapittel 4 a – overskriften

Overskriften tilsvarer overskriften til lov om Sta-tens pensjonskasse kapittel 5 a. Det vises tilmerknadene til denne overskriften.

Til ny § 11 a

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 a. Det vises til merknaden til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 b

Bestemmelsen tilsvarer i hovedsak lov om Statenspensjonskasse § 26 b. Det vises til merknadene tildenne bestemmelsen. Det er likevel slik at opptje-ningen under ulønnede permisjoner etter tredjeledd her er begrenset til utdanningspermisjon.



Til ny § 11 c

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 c. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 d

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 d. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 e

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 e. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 f

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 f. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 g

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 g. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 h

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 h. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 i

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 i. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 j

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 j. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 k

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 k. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til ny § 11 l

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 26 l. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

Til § 12 femte ledd første punktum

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 27 femte ledd første punktum. Det vises tilmerknadene til denne bestemmelsen.

Til § 19 a første ledd tredje punktum

Det presiseres at retten til oppsatt ektefellepen-sjon krever minst tre års samlet tjenestetid.

Til § 20 første ledd bokstav a

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 35 første ledd. Det vises til merknadene tildenne bestemmelsen.

Til § 36 tredje ledd

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 44 tiende ledd. Det vises til merknadenetil denne bestemmelsen.

Til § 39

Bestemmelsen tilsvarer lov om Statens pensjons-kasse § 42. Det vises til merknadene til dennebestemmelsen.

17.5 Til endringen i lov om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Til § 2 femte ledd

Bestemmelsen gjelder garantert pensjonsnivåetter lov om Statens pensjonskasse § 24 b, medvisse tilpasninger. Ved endringen i form av nytttredje punktum slås det fast at garantert pensjons-nivå etter lov om Statens pensjonskasse § 24 cgjelder tilsvarende. Bestemmelsen gjelder for års-kullene 1959–1962.




17.6 Til endringen i lov om tillegg til lov om Statens pensjonskasse

Til § 3 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder blant annet beregning avpensjonen og den individuelle garantien. I tredjeledd nytt andre punktum slås det fast at garantertpensjonsnivå etter lov om Statens pensjonskasse§ 24 c gjelder tilsvarende.


17.7 Til endringene i lov om pensjonsordning for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Norske Opera & Ballett

Til § 4

Bestemmelsen gjelder beregning av pensjon. Vedendringen i første ledd presiseres det at alderspen-sjon beregnes etter lov om Statens pensjonskassekapittel 5. I tredje ledd fastslås det at garantire-glene etter lov om Statens pensjonskasse § 24 cfor årskullene 1959–1962 også skal gjelde.Endringene er for øvrig rene omformuleringer.

Det vises til punkt 6.4.

17.8 Til endringene i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Til § 3-6 andre ledd

Bestemmelsen gjelder levealdersjustering oggarantert pensjonsnivå. Endringen i første punk-tum innebærer at det også henvises til lov om Sta-tens pensjonskasse § 24 c.


Til § 4-6 andre ledd

Bestemmelsen gjelder levealdersjustering oggarantert pensjonsnivå. Endringen i første punk-tum innebærer at det også henvises til lov om Sta-tens pensjonskasse § 24 c.


Arbeids- og sosialdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriverunder et framlagt forslag til proposisjon til Stortin-get om endringer i lov om Statens pensjonskasse,samordningsloven og enkelte andre lover (nytjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor).

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samord-ningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor) i samsvar med et ved-lagt forslag.



Forslag

til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover


I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskassegjøres følgende endringer:

I kapitteloverskriftene endres ordet «Kapitel» til«Kapittel».

§ 8 første ledd oppheves.

Nåværende andre ledd blir § 8.

§ 11 første ledd andre punktum skal lyde:Ved tariffavtale mellom staten og hovedsammen-slutningene kan det bestemmes at også annen fastarbeidsinntekt skal regnes med i pensjonsgrunn-laget.

§ 14 første ledd skal lyde:Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger

folketrygdens grunnbeløp. Pensjonsgrunnlaget forberegning av betinget tjenestepensjon etter § 26 ebegrenses til 7,1 ganger grunnbeløpet.

§ 14 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:Leddet her gjelder ikke pensjon etter kapittel 5 a,med unntak av pensjon etter § 26 h.

§ 15 nytt fjerde ledd skal lyde:Paragrafen her gjelder ikke pensjon etter kapittel

5 a og kapittel 6 med unntak av pensjon etter § 26h.

§ 19 første ledd skal lyde:Når tjenestetid inngår i beregningen av pen-

sjon, skal den tiden arbeidstakeren har vært med-lem av Pensjonskassen legges til grunn. Det kanfastsettes ved tariffavtale at kortere tjenesteperio-der ikke skal regnes med.

Nåværende første ledd tredje og fjerde punktumblir andre ledd og skal lyde:

Ved beregning av pensjon etter kapittel 5, 6 og 7avrundes samlet tjenestetid slik at brøkdel av et år

mindre enn en halv ikke regnes med. En størrebrøkdel regnes som et helt år.

§ 19 nytt tredje ledd skal lyde:Tjenestetid benyttet i kapittel 5 a fastsettes i

antall år, avrundet til én desimal.

Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 20 første ledd bokstav d skal lyde:d) har permisjon uten lønn eller på annen måte

midlertidig har fratrådt tjenesten og hvor detved tariffavtale mellom staten og hovedsam-menslutningene er bestemt at tjenestetidenskal regnes med,

Kapittel 5 overskriften skal lyde:

Kapittel 5. Alderspensjon – bruttopensjon.

Ny § 20 a i kapittel 5 skal lyde:Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1962

eller tidligere.Kapitlet gjelder også for medlemmer født i

1963 eller senere som fratrer stilling med laverealdersgrense enn den alminnelige aldersgrensenmed rett til pensjon, i perioden fram til og medmåneden medlemmet fyller 67 år. Alderspensjo-nen faller bort ved uttak av pensjon etter kapittel 5a før fylte 67 år.

§ 24 b første ledd skal lyde:Medlemmer som er født i 1958 eller tidligere,

skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene iparagrafen her.

§ 24 b sjette ledd skal lyde:Ved gradert uttak av alderspensjon skal garanti-

tillegget beregnes som om tjenestepensjonen varugradert. Garantitillegget skal deretter graderes til-svarende uttaksgraden for tjenestepensjonen.



Nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.

Ny § 24 c skal lyde:Medlemmer som er født i 1959, 1960, 1961

eller 1962, får en andel av garantitillegget som ergitt til medlemmer født i 1958 eller tidligere etter§ 24 b. Andelene bestemmes av forholdet mellomtjenestetid før 2011 og samlet tjenestetid, beggebegrenset til full tjenestetid. 1959-kullet får 90 pro-sent av tillegget, 1960-kullet får 80 prosent av til-legget, 1961-kullet får 70 prosent av tillegget og1962-kullet får 60 prosent av tillegget.

Nytt kapittel 5 a skal lyde:

Kapittel 5 a. Alderspensjon – påslagspensjon mv.

§ 26 a VirkeområdeKapitlet gjelder for medlemmer født i 1963

eller senere.

§ 26 b Opptjening av alderspensjon – påslagsbe-holdning

Alderspensjon tjenes opp fra og med 1. januar2020 med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjons-grunnlaget opp til 12 ganger folketrygdens grunn-beløp og en tilleggssats på 18,1 prosent av pen-sjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunn-beløpet. Det er gjeldende grunnbeløp som leggestil grunn. Ved deltidsstilling utgjør opptjeningenen forholdsmessig del av opptjeningen for en full-tidsstilling. Det gis pensjonsopptjening fram til ogmed måneden medlemmet fyller 75 år.

Det gis pensjonsopptjening for tiden med mid-lertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapit-tel 6. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjons-grunnlaget som uførepensjonen er beregnet av.For perioder hvor et medlem har hatt annen opp-tjening etter første og tredje ledd, skal opptjeningpå grunnlag av uførepensjonen reduseres medslik opptjening. Dersom uføregraden er lavereenn 100 prosent, skal opptjening etter dette leddetikke overstige opptjening basert på pensjons-grunnlaget uførepensjonen er beregnet av, justertfor uføregraden.

Det gis pensjonsopptjening for den tidenmedlemmet har ulønnet utdanningspermisjonsom arbeidsgiver vurderer er relevant for stillin-gen. Det gis også pensjonsopptjening for dentiden medlemmet har annen permisjon uten lønn,eller på annen måte midlertidig har fratrådt tje-nesten, og hvor det ved tariffavtale inngått medhovedsammenslutningene er bestemt at tiden skal

gi pensjonsopptjening. Opptjeningen skjer pågrunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen sommedlemmet har permisjon fra eller midlertidighar fratrådt. Ved delvis permisjon skjer opptjenin-gen forholdsmessig.

Opptjeningen skjer løpende, slik at endringerfår effekt fra virkningstidspunktet. Pensjonsopp-tjeningen akkumuleres i en påslagsbeholdning.

§ 26 c Uttak av alderspensjonAlderspensjon gis tidligst fra og med måneden

etter den måneden melding om uttak av pensjonblir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etterfylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innenmedlemmet fyller 75 år, utbetales pensjonen fraog med måneden etter fylte 75 år.

Alderspensjonen fastsettes på grunnlag avpåslagsbeholdningen på uttakstidspunktet.Beholdningen gjøres om til årlig pensjon ved ådividere med delingstallet på uttakstidspunktet forpensjonen, jf. § 26 k.

Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis.Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller100 prosent. Årlig pensjon må på uttakstidspunk-tet minst utgjøre 30 prosent av folketrygdensgrunnbeløp for at pensjonen kan tas ut gradert.Dersom medlemmet mottar midlertidig uførepen-sjon eller uførepensjon, kan ikke summen av ufø-regrad og uttaksgrad for alderspensjon overstige100 prosent.

Pensjonsgraden kan endres eller oppdateresnår det har gått ett år fra uttakstidspunktet ellerett år fra tidspunktet da uttaksgraden sist bleendret eller oppdatert. Medlemmet kan likevel taut full pensjon eller stanse pensjonen uavhengigav bestemmelsene i første punktum. Ved fylte 75år utbetales full pensjon.

Dersom pensjonsgraden endres eller oppdate-res, skal pensjonen gjøres om til en beholdningved å multiplisere pensjonen med delingstallet påendrings- eller oppdateringstidspunktet. Dettebeløpet legges sammen med eventuell beholdningsom ikke er tatt ut. Pensjonen beregnes deretteretter bestemmelsene i paragrafen her.

Pensjonen kan kombineres med arbeidsinn-tekt uten at pensjonen blir avkortet.

§ 26 d Ny opptjeningVed uttak av hel alderspensjon skal pensjons-

opptjening som tilføres påslagsbeholdningen etteruttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp avdelingstallet på omregningstidspunktet, og leggestil pensjonen som allerede er tatt ut. Omregningenforetas med virkning fra 1. januar året etter at opp-tjeningen fant sted.



Ved gradert uttak av pensjon skal pensjons-opptjening som tilføres påslagsbeholdningen etteruttak, omregnes til pensjon etter § 26 c femte leddnår uttaksgraden endres eller oppdateres.

Departementet kan gi forskrift om gjennomfø-ringen av denne paragrafen.

§ 26 e Betinget tjenestepensjon – opptjeningMedlemmer som ikke har rett til privat eller

offentlig avtalefestet pensjon (AFP), gis betingettjenestepensjon som et tillegg til alderspensjonen.

Betinget tjenestepensjon tjenes opp fra og med1. januar 2020 med 3,0 prosent av pensjonsgrunn-laget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp.Det er gjeldende grunnbeløp som legges tilgrunn. Ved deltidsstilling utgjør opptjeningen enforholdsmessig del av opptjeningen for en fulltids-stilling. Det gis pensjonsopptjening fram til ogmed måneden medlemmet fyller 62 år.

Det gis pensjonsopptjening for tid med midler-tidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel6. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjons-grunnlaget som uførepensjonen er beregnet av.For perioder hvor et medlem har hatt annen opp-tjening etter andre ledd, skal opptjening på grunn-lag av uførepensjonen reduseres med slik opptje-ning. Dersom uføregraden er lavere enn 100 pro-sent, skal opptjening etter dette leddet ikke over-stige opptjening basert på pensjonsgrunnlagetuførepensjonen er beregnet av, justert for uføre-graden.

Opptjeningen skjer løpende, slik at endringerfår effekt fra virkningstidspunktet. Opptjening avbetinget tjenestepensjon akkumuleres i en betin-getbeholdning.

§ 26 f Betinget tjenestepensjon – uttakBetinget tjenestepensjon gis tidligst fra og

med måneden etter den måneden melding omuttak blir gitt, likevel tidligst fra og med månedenetter fylte 62 år. Dersom det innvilges betinget tje-nestepensjon etter at et medlem har fylt 70 år, skalårlig pensjon beregnes som om uttaket skjeddeved 70 år.

Betingetbeholdningen gjøres om til årlig pen-sjon ved å dividere med delingstallet på uttakstids-punktet for pensjonen.

Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gra-dert eller stanses. Pensjonen kan kombineresmed arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkor-tet.

§ 26 g Oppsatt pensjon for tjenestetid etter 2019Fratrer et medlem sin stilling med minst ett

års samlet tjenestetid, men uten rett til straks å få

pensjon etter dette kapitlet, har medlemmet rett tiloppsatt påslagspensjon og oppsatt betinget tjenes-tepensjon. Pensjonen beregnes etter reglene ikapitlet her.

§ 26 h Oppsatt pensjon for tjenestetid før 2020Medlemmer med tjenestetid før 2020 har rett

til oppsatt alderspensjon dersom samlet tjeneste-tid er minst tre år.

Pensjonen beregnes av medlemmets pensjons-grunnlag 31. desember 2019. Har medlemmet 31.desember 2019 lenger tjenestetid enn 30 år, skalgjennomsnittlig stillingsandel beregnes medutgangspunkt i de 30 årene med høyest stillings-andel.

Den årlige alderspensjonen beregnes slik:a) Har medlemmet 31. desember 2019 full tjenes-

tetid, eller mer, får medlemmet full alderspen-sjon. Full tjenestetid er den tjenestetidenmedlemmet ville hatt fra den dagen vedkom-mende ble medlem av Pensjonskassen og framtil aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år ogikke mindre enn 30 år. Pensjonen skal utgjøre66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

b) Har medlemmet 31. desember 2019 ikke fulltjenestetid, skal medlemmet ha en avkortetalderspensjon som utgjør en så stor andel avfull pensjon som tjenestetiden 31. desember2019 utgjør av full tjenestetid.Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal

det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 pro-sent av alderspensjonen etter levealdersjustering.Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikkeoverstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etterlevealdersjustering når pensjonen er beregnetetter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet etterkortere enn full tjenestetid, skal det foretas en for-holdsmessig avkorting. Barnetillegg betales utden måneden barnet fyller 18 år eller i tilfellemåneden etter barnets død.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres vedhjelp av justeringstall fastsatt med utgangspunkt idelingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirekto-ratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Jus-teringstallet framkommer ved å dividere delings-tallene med 13,42. Justeringstallet ved uttak avpensjonen legges til grunn.

Alderspensjonen gis tidligst fra og med måne-den etter den måneden melding om uttak blir gitt,likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innenmedlemmet fyller 75 år, utbetales pensjonen fraog med måneden etter fylte 75 år. Det er et vilkårat medlemmet mottar alderspensjon fra folketryg-den på uttakstidspunktet. Pensjonen kan ikke tas



ut gradert eller stanses. Barnetillegg etter tredjeledd gis tidligst fra måneden etter fylte 65 år.

Alderspensjonen kan kombineres medarbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

§ 26 i Tillegg for opptjening før 2011Medlem født i årene 1963–1967, og som har

opptjening før 2011 som gir rett til oppsatt alders-pensjon etter § 26 h, gis et tillegg til alderspensjo-nen. Fullt tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjons-grunnlaget for den oppsatte alderspensjonen. Til-legget beregnes forholdsmessig dersom tjeneste-tiden før 2011 er kortere enn 30 år. 1963-kullet får100 prosent av tillegget, 1964-kullet får 80 prosent,1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 pro-sent og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget.

Tillegget kommer til utbetaling ved uttak avoppsatt alderspensjon etter § 26 h. Tillegget kanikke graderes eller stanses. Ved uttak multiplise-res tillegget med delingstallet ved 67 år og divide-res med delingstallet på uttakstidspunktet.

Tillegget kan kombineres med arbeidsinntektuten at tillegget blir avkortet.

§ 26 j OvergangstilleggMedlem født i årene 1963–1970 som fratrer

medlemspliktig stilling helt i perioden mellomfylte 62 og 67 år, og som har minst 15 års samlettjenestetid, gis et overgangstillegg fra og medmåneden etter den måneden medlemmet fratrer.Tillegget opphører ved gjeninntreden i medlem-spliktig stilling. Medlemmet gis tillegget på nyttved senere hel fratreden. Tillegget opphørersenest måneden etter at medlemmet fyller 67 år.

Fullt overgangstillegg er 0,15 ganger folke-trygdens grunnbeløp og ytes til medlem født i1963. Tillegget beregnes forholdsmessig for med-lemmer med tjenestetid mindre enn 40 år og forgjennomsnittlig stillingsandel lavere enn 100 pro-sent. Dersom samlet tjenestetid er over 40 år, skalgjennomsnittlig stillingsandel beregnes medutgangspunkt i de 40 årene med høyest stillings-andel.

1964-kullet får 87,5 prosent av overgangstilleg-get som 1963-kullet får, 1965-kullet får 75 prosentosv. til 1970-kullet, som får 12,5 prosent av tilleg-get.

Tillegget skal ikke levealdersjusteres. Detavkortes ikke mot arbeidsinntekt fra stilling somikke er medlemspliktig. Tillegget kan ikke tas utgradert.

§ 26 k LevealdersjusteringLevealdersjustering skjer ved hjelp av delings-

tall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf.folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13.

§ 26 l Opphør av pensjonPensjon etter kapitlet her opphører ved utgan-

gen av måneden etter måneden medlemmet døde.Pensjon etter §§ 26 h og 26 i, løper ytterligere enmåned dersom avdøde etterlater seg ektefelle.

Dersom et medlem dør uten at pensjon etter§ 26 h er begynt å løpe, og medlemmet ved døds-fallet heller ikke hadde midlertidig uførepensjoneller uførepensjon, skal det, dersom medlemmetetterlater seg ektefelle, utbetales et beløp sva-rende til en måneds pensjon etter § 26 h, beregnetmed et justeringstall lik 1,000.

§ 27 femte ledd første punktum skal lyde:Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også

den som har minst tre års samlet tjenestetid og harfratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett tiloppsatt alderspensjon, og som senere blir innvil-get uføretrygd fra folketrygden.

§ 35 første ledd skal lyde:Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig

har alderspensjon etter kapittel 5, midlertidig ufø-repensjon eller uførepensjon fra Pensjonskasseneller fra en annen tjenestepensjonsordning, skalenke- eller enkemannspensjonen fra Pensjonskas-sen reduseres etter bestemmelsene her.

§ 42 første ledd skal lyde:Påslagsbeholdningen etter § 26 b og betingetbe-

holdningen etter § 26 e reguleres årlig fra 1. mai isamsvar med lønnsveksten. Ved reduksjon av uttaks-grad eller stans av påslagspensjon skal reguleringenav påslagsbeholdningen ta hensyn til når i året end-ringen fant sted.

Nåværende første ledd blir andre ledd og skallyde:

Regulering av alderspensjon etter kapittel 5under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnla-get reguleres årlig fra 1. mai i samsvar medlønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.Regulering av alderspensjon etter kapittel 5 a underutbetaling foretas ved at pensjonen reguleres årligfra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkesderetter 0,75 prosent, likevel slik at alderspensjonetter § 26 h reguleres etter første punktum. Ved før-stegangsuttak og ved økning av uttaksgrad skalreguleringen ta hensyn til når i året uttaket eller



gradsendringen fant sted. Overgangstillegg etter§ 26 j beregnes av det til enhver tid gjeldendegrunnbeløpet i folketrygden.

Nåværende andre ledd blir tredje ledd. Tredjeledd tredje punktum skal lyde:Bestemmelsen i andre ledd tredje punktum gjel-der tilsvarende ved første regulering etter 67 år.

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd og skallyde:

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fra-trer sin stilling med alderspensjon etter kapittel 5eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnesfra måneden etter fylte 67 år ved at det oppregule-res med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktetog fram til omregningstidspunktet. Pensjons-grunnlaget for medlemmer som etter § 21 fjerdeledd får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omreg-nes på tilsvarende måte. Bestemmelsen i andreledd tredje punktum gjelder tilsvarende ved førsteregulering etter at pensjonsgrunnlaget er omreg-net. Dersom medlemmet dør før omregningstids-punktet ved 65 eller 67 år, skal pensjonsgrunnla-get ved beregningen av enke- eller enkemanns-pensjon og barnepensjon etter kapittel 7 omreg-nes ved at det oppreguleres med lønnsveksten frafratredelsestidspunktet og fram til virkningstids-punktet for pensjonen.

Nåværende fjerde ledd blir femte ledd og skallyde:

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fra-trer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etterloven her eller lov om avtalefestet pensjon formedlemmer av Statens pensjonskasse, jf. § 23,reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktetdet ytes pensjon etter loven her. Det samme gjelderpensjonsgrunnlaget for oppsatt alderspensjon etter§ 26 h før pensjonen tas ut. Når en arbeidstakerhar gått over fra et høyere til et lavere samlet pen-sjonsgrunnlag, jf. § 15 andre ledd, skal det tidli-gere grunnlaget som har betydning for pensjons-beregningen reguleres tilsvarende.

Nåværende femte ledd blir sjette ledd og skallyde:

Ved regulering av beholdninger, pensjoner ogpensjonsgrunnlag etter første til femte ledd benyt-tes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etterfolketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18åttende ledd.

Nytt sjuende ledd skal lyde:Departementet kan gi forskrift om gjennomfø-

ringen av denne paragrafen.

§ 44 tiende ledd skal lyde:Pensjonskassen kan sette som vilkår for tilstå-

else av ytelser at vedkommende samtidig setterfram krav om ytelser etter folketrygdloven. Dettegjelder ikke for pensjon etter kapittel 5 a, med unn-tak av pensjon etter § 26 h. Departementet fastset-ter nærmere regler om dette.

II

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning forapotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:

I kapittel I til XI endres kapitteloverskriften inn-ledningen fra «Kapitel I.» til «Kapittel 1.» , «KapitelII.» til «Kapittel 2.» osv.

§ 2 første ledd skal lyde:Unntatt fra pensjonsordningen er personer som

utfører praktisk tjeneste ved apotek for å kunneavlegge apotekereksamen.

§ 8 c første ledd skal lyde:Medlemmer som er født i 1958 eller tidligere,


§ 8 c sjette ledd skal lyde:Ved gradert uttak av alderspensjon skal garanti-



Ny § 8 d skal lyde:Medlemmer som er født i 1959, 1960, 1961

eller 1962, får en andel av garantitillegget som ergitt til medlemmer født i 1958 eller tidligere etter§ 8 c. Andelene bestemmes av forholdet mellomtjenestetid før 2011 og samlet tjenestetid, beggebegrenset til full tjenestetid. 1959-kullet får 90 pro-sent av tillegget, 1960-kullet får 80 prosent av til-legget, 1961-kullet får 70 prosent av tillegget og1962-kullet får 60 prosent av tillegget.


den som har minst tre års samlet tjenestetid og harfratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett til



oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvil-get uføretrygd fra folketrygden.

§ 26 første ledd første punktum skal lyde:Pensjonsordningen kan sette som vilkår for til-

ståelse av ytelser at vedkommende samtidig setterfram krav om ytelser etter folketrygdloven.

III

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pen-sjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:Loven omfatter alderspensjon etter lov 28. juli

1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse kapittel 5(alderspensjon – bruttopensjon) og § 26 h (oppsattalderspensjon for tjenestetid før 2020 for medlem-mer født i 1963 eller senere). Det samme gjelder til-svarende pensjoner fra andre tjenestepensjonsord-ninger.

Nåværende første til fjerde ledd blir andre tilfjerde og nytt femte ledd.

§ 24 a overskriften skal lyde:Samordning av alderspensjon fra tjenestepen-

sjonsordning med alderspensjon etter folketrygd-loven kapittel 20 for medlemmer født i 1962 ellertidligere

Ny § 24 c skal lyde:§ 24 c Samordning av oppsatt alderspensjon

fra tjenestepensjonsordning med alderspensjonfra folketrygden for medlemmer født i 1963 ellersenere

1. Ved uttak av oppsatt alderspensjon før fylte 67år skal det gjøres en foreløpig samordningmed alderspensjon fra folketrygden. Det fast-settes da en foreløpig samordningsbeholdningmed utgangspunkt i pensjonsbeholdningenetter folketrygdloven § 20-4, garantipensjons-beholdningen etter folketrygdloven § 20-11 oggaranti for opptjente rettigheter etter folke-trygdloven § 20-20. Er alderspensjonen fra fol-ketrygden tatt ut samtidig som tjenestepensjo-nen, tas det utgangspunkt i beholdningene påuttakstidspunktet. Er alderspensjonen fra fol-ketrygden tatt ut på et tidligere tidspunkt enntjenestepensjonen, tas det utgangspunkt ibeholdningene som pensjonisten ville hatt retttil dersom pensjonene var tatt ut samtidig. Ibeholdningene inngår også en forskuttert opp-tjening basert på 5 ganger folketrygdens

grunnbeløp årlig fram til 67 år. Den foreløpigesamordningsbeholdningen er 98 prosent avbeholdningene. Samordningsfradraget fastset-tes ved å dividere den foreløpige samordnings-beholdningen med delingstallet på uttakstids-punktet for tjenestepensjonen. Delingstalletfastsettes etter folketrygdloven § 20-13.

2. Når oppsatt alderspensjon er tatt ut før fylte 67år, skal det foretas ny samordning fra måne-den etter fylte 67 år. Det tas da utgangspunkt ibeholdningene etter folketrygdloven §§ 20-4,20-11 og 20-20 slik de ville ha vært ved uttakved 67 år. Samordningsbeholdningen er 98prosent av beholdningene. Samordningsfra-draget skal likevel beregnes med delingstalletpå uttakstidspunktet for tjenestepensjonen, ogdet skal tas hensyn til regulering fra uttaks-tidspunktet fram til 67 år.

3. Ved den nye samordningen ved 67 år skal detforetas et samordningsoppgjør. Samordnings-oppgjøret settes lik endring i månedlig utbeta-ling av oppsatt alderspensjon, multiplisert medantall måneder med mottak av slik alderspen-sjon. Dersom månedlig pensjon økes, skal detutbetales et engangsbeløp. Dersom månedligpensjon reduseres, skal det innkreves etengangsbeløp.

4. Ved uttak av oppsatt alderspensjon ved elleretter fylte 67 år tas det utgangspunkt i behold-ningene etter folketrygdloven §§ 20-4, 20-11 og20-20 som pensjonisten ville hatt rett til der-som alderspensjonen fra folketrygden og tje-nestepensjonen var tatt ut samtidig, men like-vel bare opptjening til og med året pensjonis-ten fyller 67 år. Samordningsfradraget fastset-tes ved å dividere samordningsbeholdningenmed delingstallet på uttakstidspunktet.Delingstallet fastsettes etter folketrygdloven§ 20-13.

5. Det samordnes ikke med alderspensjon fra fol-ketrygden som er opptjent fra og med åretetter fylte 67 år. Når opptjeningen i folketryg-den for årene til og med det året pensjonistenfyller 67 år senere legges til utbetalt alderspen-sjon fra folketrygden, skal det foretas en nysamordningsberegning fra samme tidspunktsom folketrygden omregnes, se folketrygdlo-ven § 20-17.

6. Tillegg til alderspensjon etter folketrygdloven§ 20-18 femte ledd skal gå til fradrag i alders-pensjon fra tjenestepensjonsordning.

7. Det gis et tillegg til tjenestepensjonen som til-svarer 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp,dividert med delingstallet på uttakstidspunktetfastsatt etter folketrygdloven § 20-13.



8. Samordningsfradrag etter bestemmelsen herog tillegg etter nr. 7 skal begrenses forholds-messig hvis pensjonisten ikke har full tjeneste-tid i tjenestepensjonsordningen.

9. Er alderspensjonen fra folketrygden gradert,skal det ved beregningen av samordningsfra-draget legges til grunn en ugradert alderspen-sjon.

10. Samordningsfradrag etter nr. 1 til nr. 4 skalreguleres etter folketrygdloven § 20-18 andre,fjerde og sjuende ledd. Tillegg etter nr. 7 skalreguleres på samme måte.

11. Departementet kan gi forskrift om gjennom-føringen av denne paragrafen.

IV

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning forsykepleiere gjøres følgende endringer:

I kapittel I til XI endres kapitteloverskriften inn-ledningen fra «Kapittel I.» til «Kapittel 1.», «Kapi-tel II.» til «Kapittel 2.» osv.

§ 3 første ledd bokstav a oppheves.

Nåværende første ledd bokstav b og bokstav c blirbokstav a og b.

§ 5 første ledd andre og tredje punktum blir andre ledd og skal lyde:

Ved beregning av pensjon etter kapittel 4, 5 og 6avrundes samlet tjenestetid slik at brøkdel av et årmindre enn en halv ikke regnes med. En størrebrøkdel regnes som et helt år.

§ 5 tredje ledd skal lyde:Tjenestetid benyttet i kapittel 4 a fastsettes i

antall år, avrundet til én desimal.

Nåværende andre og tredje ledd blir fjerde og nyttfemte ledd.

Kapittel 4 overskriften skal lyde:

Kapittel 4. Alderspensjon – bruttopensjon.

Ny § 6 a i kapittel 4 skal lyde:Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1962

eller tidligere.Kapitlet gjelder også for medlemmer født i

1963 eller senere som fratrer stilling med 65 årsaldersgrense med rett til pensjon, i perioden framtil og med måneden medlemmet fyller 67 år.

Alderspensjonen faller bort ved uttak av pensjonetter kapittel 4 a før fylte 67 år.

§ 10 c første ledd skal lyde:Medlemmer som er født i 1958 eller tidligere,


§ 10 c sjette ledd skal lyde:Ved gradert uttak av alderspensjon skal garanti-



Ny § 10 d skal lyde:Medlemmer som er født i 1959, 1960, 1961

eller 1962, får en andel av garantitillegget som ergitt til medlemmer født i 1958 eller tidligere etter§ 10 c. Andelene bestemmes av forholdet mellomtjenestetid før 2011 og samlet tjenestetid, beggebegrenset til full tjenestetid. 1959-kullet får 90 pro-sent av tillegget, 1960-kullet får 80 prosent av til-legget, 1961-kullet får 70 prosent av tillegget og1962-kullet får 60 prosent av tillegget.

Nytt kapittel 4 a skal lyde:

Kapittel 4 a. Alderspensjon – påslagspensjon

§ 11 a VirkeområdeKapitlet gjelder for medlemmer født i 1963

eller senere.

§ 11 b Opptjening av alderspensjon – påslagsbe-holdning

Alderspensjon tjenes opp fra og med 1. januar2020 med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjons-grunnlaget opp til 12 ganger folketrygdens grunn-beløp og en tilleggssats på 18,1 prosent av pen-sjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunn-beløpet. Det er gjeldende grunnbeløp som leggestil grunn. Ved deltidsstilling utgjør opptjeningenen forholdsmessig del av opptjeningen for en full-tidsstilling. Det gis pensjonsopptjening fram til ogmed måneden medlemmet fyller 75 år.

Det gis pensjonsopptjening for tiden med mid-lertidig uførepensjon og uførepensjon etter kapit-tel 5. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjons-grunnlaget som uførepensjonen er beregnet av.For perioder hvor et medlem har hatt annen opp-tjening etter første og tredje ledd, skal opptjeningpå grunnlag av uførepensjonen reduseres medslik opptjening. Dersom uføregraden er lavere



enn 100 prosent, skal opptjening etter dette leddetikke overstige opptjening basert på pensjons-grunnlaget uførepensjonen er beregnet av, justertfor uføregraden.

Det gis pensjonsopptjening for den tidenmedlemmet har ulønnet utdanningspermisjonsom arbeidsgiver vurderer er relevant for stillin-gen. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjons-grunnlaget i stillingen som medlemmet har permi-sjon fra eller midlertidig har fratrådt. Ved delvispermisjon skjer opptjeningen forholdsmessig.

Opptjeningen skjer løpende, slik at endringerfår effekt fra virkningstidspunktet. Pensjonsopp-tjeningen akkumuleres i en påslagsbeholdning.

§ 11 c Uttak av alderspensjonAlderspensjon gis tidligst fra og med måneden

etter den måneden melding om uttak av pensjonblir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etterfylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innenmedlemmet fyller 75 år, utbetales pensjonen fraog med måneden etter fylte 75 år.

Alderspensjonen fastsettes på grunnlag avpåslagsbeholdningen på uttakstidspunktet.Beholdningen gjøres om til årlig pensjon ved ådividere med delingstallet på uttakstidspunktet forpensjonen, jf. § 11 k.

Alderspensjonen kan tas ut helt eller delvis.Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller100 prosent. Årlig pensjon må på uttakstidspunk-tet minst utgjøre 30 prosent av folketrygdensgrunnbeløp for at pensjonen kan tas ut gradert.Dersom medlemmet mottar midlertidig uførepen-sjon eller uførepensjon, kan ikke summen av ufø-regrad og uttaksgrad for alderspensjon overstige100 prosent.

Pensjonsgraden kan endres eller oppdateresnår det har gått ett år fra uttakstidspunktet ellerett år fra tidspunktet da uttaksgraden sist bleendret eller oppdatert. Medlemmet kan likevel taut full pensjon eller stanse pensjonen uavhengigav bestemmelsene i første punktum. Ved fylte 75år utbetales full pensjon.

Dersom pensjonsgraden endres eller oppdate-res, skal pensjonen gjøres om til en beholdningved å multiplisere pensjonen med delingstallet påendrings- eller oppdateringstidspunktet. Dettebeløpet legges sammen med eventuell beholdningsom ikke er tatt ut. Pensjonen beregnes deretteretter bestemmelsene i paragrafen her.

Pensjonen kan kombineres med arbeidsinn-tekt uten at pensjonen blir avkortet.

§ 11 d Ny opptjeningVed uttak av hel alderspensjon skal pensjons-

opptjening som tilføres påslagsbeholdningen etteruttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp avdelingstallet på omregningstidspunktet, og leggestil pensjonen som allerede er tatt ut. Omregningenforetas med virkning fra 1. januar året etter at opp-tjeningen fant sted.

Ved gradert uttak av pensjon skal pensjons-opptjening som tilføres påslagsbeholdningen etteruttak, omregnes til pensjon etter § 11 c femte leddnår uttaksgraden endres eller oppdateres.

Departementet kan gi forskrift om gjennomfø-ringen av denne paragrafen.

§ 11 e Betinget tjenestepensjon – opptjeningMedlemmer som ikke har rett til privat eller

offentlig avtalefestet pensjon (AFP), gis betingettjenestepensjon som et tillegg til alderspensjonen.

Betinget tjenestepensjon tjenes opp fra og med1. januar 2020 med 3,0 prosent av pensjonsgrunn-laget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp.Det er gjeldende grunnbeløp som legges tilgrunn. Ved deltidsstilling utgjør opptjeningen enforholdsmessig del av opptjeningen for en fulltids-stilling. Det gis pensjonsopptjening fram til ogmed måneden medlemmet fyller 62 år.

Det gis pensjonsopptjening for tid med midler-tidig uførepensjon og uførepensjon etter kapittel5. Opptjeningen skjer på grunnlag av pensjons-grunnlaget som uførepensjonen er beregnet av.For perioder hvor et medlem har hatt annen opp-tjening etter andre ledd, skal opptjening på grunn-lag av uførepensjonen reduseres med slik opptje-ning. Dersom uføregraden er lavere enn 100 pro-sent, skal opptjening etter dette leddet ikke over-stige opptjening basert på pensjonsgrunnlagetuførepensjonen er beregnet av, justert for uføre-graden.

Opptjeningen skjer løpende, slik at endringerfår effekt fra virkningstidspunktet. Opptjening avbetinget tjenestepensjon akkumuleres i en betin-getbeholdning.

§ 11 f Betinget tjenestepensjon – uttakBetinget tjenestepensjon gis tidligst fra og

med måneden etter den måneden melding omuttak blir gitt, likevel tidligst fra og med månedenetter fylte 62 år. Dersom det innvilges betinget tje-nestepensjon etter at et medlem har fylt 70 år, skalårlig pensjon beregnes som om uttaket skjeddeved 70 år.



Betingetbeholdningen gjøres om til årlig pen-sjon ved å dividere med delingstallet på uttakstids-punktet for pensjonen.

Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gra-dert eller stanses. Pensjonen kan kombineresmed arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkor-tet.

§ 11 g Oppsatt pensjon for tjenestetid etter 2019Fratrer et medlem sin stilling med minst ett

års samlet tjenestetid, men uten rett til straks å fåpensjon etter dette kapitlet, har medlemmet rett tiloppsatt påslagspensjon og oppsatt betinget tjenes-tepensjon. Pensjonen beregnes etter reglene ikapitlet her.

§ 11 h Oppsatt pensjon for tjenestetid før 2020Medlemmer med tjenestetid før 2020 har rett

til oppsatt alderspensjon dersom samlet tjeneste-tid er minst tre år.

Pensjonen beregnes av medlemmets pensjons-grunnlag 31. desember 2019. Har medlemmet 31.desember 2019 lenger tjenestetid enn 30 år, skalgjennomsnittlig stillingsandel beregnes medutgangspunkt i de 30 årene med høyest stillings-andel.

Den årlige alderspensjonen beregnes slik:a) Har medlemmet 31. desember 2019 full tjenes-

tetid, eller mer, får medlemmet full alderspen-sjon. Full tjenestetid er den tjenestetidenmedlemmet ville hatt fra den dagen vedkom-mende ble medlem av pensjonsordningen ogfram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40år og ikke mindre enn 30 år. Pensjonen skalutgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

b) Har medlemmet 31. desember 2019 ikke fulltjenestetid, skal medlemmet ha en avkortetalderspensjon som utgjør en så stor andel avfull pensjon som tjenestetiden 31. desember2019 utgjør av full tjenestetid.Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal

det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 pro-sent av alderspensjonen etter levealdersjustering.Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikkeoverstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etterlevealdersjustering når pensjonen er beregnetetter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet etterkortere enn full tjenestetid, skal det foretas en for-holdsmessig avkorting. Barnetillegg betales utden måneden barnet fyller 18 år eller i tilfellemåneden etter barnets død.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres vedhjelp av justeringstall fastsatt med utgangspunkt idelingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirekto-ratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Jus-

teringstallet framkommer ved å dividere delings-tallene med 13,42. Justeringstallet ved uttak avpensjonen legges til grunn.

Alderspensjonen gis tidligst fra og med måne-den etter den måneden melding om uttak blir gitt,likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innenmedlemmet fyller 75 år, utbetales pensjonen fraog med måneden etter fylte 75 år. Det er et vilkårat medlemmet mottar alderspensjon fra folketryg-den på uttakstidspunktet. Pensjonen kan ikke tasut gradert eller stanses. Barnetillegg etter tredjeledd gis tidligst fra måneden etter fylte 65 år.

Alderspensjonen kan kombineres medarbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

§ 11 i Tillegg for opptjening før 2011Medlem født i årene 1963–1967, og som har

opptjening før 2011 som gir rett til oppsatt alders-pensjon etter § 11 h, gis et tillegg til alderspensjo-nen. Fullt tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjons-grunnlaget for den oppsatte alderspensjonen. Til-legget beregnes forholdsmessig dersom tjeneste-tiden før 2011 er kortere enn 30 år. 1963-kullet får100 prosent av tillegget, 1964-kullet får 80 prosent,1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 pro-sent, og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget.

Tillegget kommer til utbetaling ved uttak avoppsatt alderspensjon etter § 11 h. Tillegget kanikke graderes eller stanses. Ved uttak multiplise-res tillegget med delingstallet ved 67 år og divide-res med delingstallet på uttakstidspunktet.

Tillegget kan kombineres med arbeidsinntektuten at tillegget blir avkortet.

§ 11 j OvergangstilleggMedlem født i årene 1963–1970 som fratrer

medlemspliktig stilling helt i perioden mellomfylte 62 og 67 år, og som har minst 15 års samlettjenestetid, gis et overgangstillegg fra og medmåneden etter den måneden medlemmet fratrer.Tillegget opphører ved gjeninntreden i medlem-spliktig stilling. Medlemmet gis tillegget på nyttved senere hel fratreden. Tillegget opphørersenest måneden etter at medlemmet fyller 67 år.

Fullt overgangstillegg er 0,15 ganger folke-trygdens grunnbeløp og ytes til medlem født i1963. Tillegget beregnes forholdsmessig for med-lemmer med tjenestetid mindre enn 40 år og forgjennomsnittlig stillingsandel lavere enn 100 pro-sent. Dersom samlet tjenestetid er over 40 år, skalgjennomsnittlig stillingsandel beregnes medutgangspunkt i de 40 årene med høyest stillings-andel.



1964-kullet får 87,5 prosent av overgangstilleg-get som 1963-kullet får, 1965-kullet får 75 prosentosv. til 1970-kullet som får 12,5 prosent av tilleg-get.

Tillegget skal ikke levealdersjusteres. Detavkortes ikke mot arbeidsinntekt fra stilling somikke er medlemspliktig. Tillegget kan ikke tas utgradert.

§ 11 k LevealdersjusteringLevealdersjustering skjer ved hjelp av delings-

tall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf.folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13.

§ 11 l Opphør av pensjonPensjon etter kapitlet her opphører ved utgan-

gen av måneden etter måneden medlemmet døde.Pensjon etter §§ 11 h og 11 i, løper ytterligere enmåned dersom avdøde etterlater seg ektefelle.

Dersom et medlem dør uten at pensjon etter§ 11 h er begynt å løpe, og medlemmet ved døds-fallet heller ikke hadde midlertidig uførepensjoneller uførepensjon, skal det, dersom medlemmetetterlater seg ektefelle, utbetales et beløp sva-rende til en måneds pensjon etter § 11 h, beregnetmed et justeringstall lik 1,000.


den som har minst tre års samlet tjenestetid og harfratrådt stillingen etter 1. januar 1967 med rett tiloppsatt alderspensjon, og som senere blir innvil-get uføretrygd fra folketrygden.

§ 13 tredje ledd andre punktum skal lyde:Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter kapittel 4,unntatt bestemmelsene i § 8 femte til sjuende leddom beregning av gjennomsnittsgrunnlag.

§ 19 a første ledd tredje punktum skal lyde:Ektefelle etter sykepleier med minst tre års samlettjenestetid og rett til oppsatt alderspensjon har retttil oppsatt ektefellepensjon.

§ 20 første ledd bokstav a skal lyde:a) Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig

har alderspensjon etter kapittel 4, midlertidiguførepensjon eller uførepensjon fra denneeller fra en annen tjenestepensjonsordning,skal enke- eller enkemannspensjonen fradenne pensjonsordningen reduseres etterbestemmelsene her.

§ 36 tredje ledd skal lyde:Pensjonsordningen kan sette som vilkår for til-

ståelse av ytelser at vedkommende samtidig setterfram krav om ytelser etter folketrygdloven. Dettegjelder ikke for pensjon etter kapittel 4 a, med unn-tak av pensjon etter § 11 h. Departementet kan giforskrift om dette.

§ 39 første ledd skal lyde:Påslagsbeholdningen etter § 11 b og betingetbe-

holdningen etter § 11 e reguleres årlig fra 1. mai isamsvar med lønnsveksten. Ved reduksjon av uttaks-grad eller stans av påslagspensjon skal reguleringenav påslagsbeholdningen ta hensyn til når i året end-ringen fant sted.

Nåværende første ledd blir andre ledd og skallyde:

Regulering av alderspensjon etter kapittel 4under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnla-get reguleres årlig fra 1. mai i samsvar medlønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.Regulering av alderspensjon etter kapittel 4 a underutbetaling foretas ved at pensjonen reguleres årligfra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkesderetter 0,75 prosent, likevel slik at alderspensjonetter § 11 h reguleres etter første punktum. Ved før-stegangsuttak og ved økning av uttaksgrad skalreguleringen ta hensyn til når i året uttaket ellergradsendringen fant sted. Overgangstillegg etter§ 11 j beregnes av det til enhver tid gjeldendegrunnbeløpet i folketrygden.

Nåværende andre ledd blir tredje ledd. Tredjeledd tredje punktum skal lyde:Bestemmelsen i andre ledd tredje punktum gjel-der tilsvarende ved første regulering etter 67 år.

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd og skallyde:

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fra-trer sin stilling med alderspensjon etter kapittel 4eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnesfra måneden etter fylte 67 år ved at det oppregule-res med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktetog fram til omregningstidspunktet. Pensjons-grunnlaget for medlemmer som etter § 7 tredjeledd andre punktum får alderspensjon fra fylte 65år, skal omregnes på tilsvarende måte. Bestem-melsen i andre ledd tredje punktum gjelder tilsva-rende ved første regulering etter at pensjons-grunnlaget er omregnet. Dersom medlemmet dørfør omregningstidspunktet ved 65 eller 67 år, skalpensjonsgrunnlaget ved beregningen av ektefelle-



pensjon etter kapittel 6 og barnepensjon etterkapittel 7 omregnes ved at det oppreguleres medlønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og framtil virkningstidspunktet for pensjonen.

Nåværende fjerde ledd blir femte ledd og skallyde:

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fra-trer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etterdenne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgi-ver, jf. § 10, reguleres med lønnsveksten fram tiltidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Detsamme gjelder pensjonsgrunnlaget for oppsattalderspensjon etter § 11 h før pensjonen tas ut. Nåren arbeidstaker har gått over fra et høyere til etlavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 8 tredje ledd,skal det tidligere grunnlaget som har betydningfor pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.

Nåværende femte ledd blir sjette ledd og skallyde:

Ved regulering av beholdninger, pensjoner ogpensjonsgrunnlag etter første til femte ledd benyt-tes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etterfolketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18åttende ledd.

§ 39 nytt sjuende ledd skal lyde:Departementet kan gi forskrift om gjennomfø-

ringen av denne paragrafen.

V

I lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortin-gets ombudsmann for forvaltningen skal § 2 femteledd nytt tredje punktum lyde:Garantert pensjonsnivå etter lov 28. juli 1949 nr.26 om Statens pensjonskasse § 24 c gjelder tilsva-rende.

VI

I lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli1949 om Statens pensjonskasse skal § 3 tredjeledd nytt andre punktum lyde:Garantert pensjonsnivå etter lov 28. juli 1949 nr.26 om Statens pensjonskasse § 24 c gjelder tilsva-rende.

VII

I lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordningfor ballettdansere, sangsolister og korsangere vedDen Norske Opera & Ballett gjøres følgendeendringer:

§ 4 første ledd skal lyde:Beregning av pensjon skal skje etter reglene i

lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse,med unntak av kapittel 5 a. Alderspensjon beregnesetter kapittel 5. Kravet til tjenestetid for rett til fullpensjon for den som står i stilling ved pensjone-ring, er 20 år for ballettdansere og 23 år forsangsolister og korsangere.

§ 4 tredje ledd skal lyde:Et medlem kan ha krav på et garantert pen-

sjonsnivå etter reglene i lov 28. juli 1949 nr. 26om Statens pensjonskasse §§ 24 b og 24 c, likevelslik at kravet til full tjenestetid fastsettes etter før-ste og andre ledd i bestemmelsen her.

VIII

I lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsord-ning for stortingsrepresentanter og regjerings-medlemmer gjøres følgende endringer:

§ 3-6 andre ledd første punktum skal lyde:Reglene om levealdersjustering og garantert

pensjonsnivå i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statenspensjonskasse §§ 24, 24 a, 24 b og 24 c gjelder til-svarende fra fylte 67 år.

§ 4-6 andre ledd første punktum skal lyde:Reglene om levealdersjustering og garantert

pensjonsnivå i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statenspensjonskasse §§ 24, 24 a, 24 b og 24 c gjelder til-svarende fra fylte 67 år.

IX

IkrafttredelseLoven trer i kraft fra den tiden Kongen bestem-mer.



Vedlegg 1

Framforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor1

3.3.2018

1 Innledning

Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsningfor ansatte i offentlig sektor samt overgangsord-ninger. Den nye løsningen innebærer at det fort-satt skal være et enhetlig pensjonssystem i offent-lig sektor, med livsvarig pensjon og like regler forkvinner og menn.1

Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentligansatte legges om til livsvarige påslagsordningersom kommer i tillegg til folketrygden. Alle år iarbeid skal gi pensjonsopptjening. Pensjonen skalsom hovedregel kunne tas ut helt eller delvis fra62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten atpensjonen blir avkortet. De som skal tjene oppalderspensjon i de nye ordningene, beholder opp-tjeningen i bruttoordningen.

De nye ordningene skal gjelde for de som erfødt i 1963 eller senere. Eldre årskull beholderdagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp pen-sjon i dagens ordning.


Det innføres et nytt pensjonselement – betin-get tjenestepensjon. Den vil gi økt sikkerhet forden framtidige pensjonen for de som ikke kvalifi-serer for AFP. Betinget tjenestepensjon skalkunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

De nye ordningene gjør at man ikke misteropptjente rettigheter ved bytte av jobb. Overfø-ringsavtalen videreføres og legger til rette for fort-satt god mobilitet innad i offentlig sektor.

Denne avtalen innebærer ikke endringer ireglene i de offentlige tjenestepensjonsordnin-gene for uførepensjon eller pensjon til etterlattebarn og ektefeller.

2 Ny alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger

Det er enighet om en påslagsmodell for alderspen-sjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene.Ordningen innføres fra 2020 for ansatte som erfødt i 1963 eller senere.

Den nye pensjonsordningen skal ha følgenderegler:– Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopp-

tjening.– Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunn-


– Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjeningakkumuleres i en beholdning som i opptje-ningsperioden skal reguleres med lønns-veksten i samfunnet.

– Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombine-res med arbeidsinntekt uten at pensjonen bliravkortet.

– Ved uttak av alderspensjon beregnes årligalderspensjon ved at pensjonsbeholdningendivideres med folketrygdens delingstall.

– Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordnin-gen skal reguleres på samme måte som alders-pensjon fra folketrygden.

– De som har minst ett års samlet tjenestetid, fåren oppsatt rett til alderspensjon fra påslagsord-ningen.

1 Avtalen finnes i to versjoner. De er like, med unntak av avta-lens punkt 13 om svarfrist, som har litt ulik formulering.Datoen for svarfrist er den samme i begge avtalene. Beggeavtalene følger fortløpende etter hverandre i vedlegget her.



Partene er enig om at ulønnet utdanningspermi-sjon gir pensjonsopptjening i ny offentlig tjeneste-pensjon når arbeidsgiver vurderer at utdanningener relevant for sitt kompetansebehov, i de områ-dene der slik opptjening ikke er avtalt i dag.

3 Ny AFP i offentlig sektor

AFP for ansatte i offentlig sektor legges om fra entidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsord-ning som kommer i tillegg til folketrygden.

De som er født i 1962 eller tidligere skalbeholde dagens AFP-ordning.

Ansatte født i 1963 eller senere skal ha en nyAFP-ordning som er utformet etter mønster avAFP-ordningen i privat sektor. Det forutsettes atdet etableres systemer for medregning av kvalifi-kasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningenei offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstidfra privat sektor kan medregnes i offentlig sektorog omvendt.

Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvisinn. Ansatte født 1963–1966 som på uttakstids-punktet ikke fyller vilkårene for ny AFP, kan like-vel innvilges ny AFP i offentlig sektor dersom tje-nestetiden er minst ti år og vedkommende harvært ansatt i en virksomhet med offentlig AFP:

Ansatte født i 1967 eller senere har ordinære kvali-fikasjonsregler, altså sju av siste ni år.

AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 pro-sent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 Gi alderen 13–61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibeltfra 62 til 70 år som en livsvarig ytelse. Ved uttakberegnes årlig AFP ved å benytte folketrygdensdelingstall. Ny AFP skal reguleres på samme måtesom alderspensjon fra folketrygden.

4 Overgangstillegg for årskullene 1963–1970

Det gis et overgangstillegg på 0,15 G til 1963-kul-let som er det første årskullet som mister dagensAFP-ordning. Tillegget gis i alderen fra 62 til 67 år.Tillegget forutsetter at en fratrer fra en medlems-

pliktig stilling. For å få et fullt tillegg kreves det40 års tjenestetid, og for å få et delvis tillegg kre-ves det minst 15 års tjenestetid. Tillegget gis for-holdsmessig for personer med tjenestetid mellom40 og 15 år og justeres for gjennomsnittlig stil-lingsandel. Tillegget trappes ned med 12,5 pro-sentpoeng for hvert påfølgende årskull etter 1963-kullet. Tillegget levealdersjusteres ikke, og avkor-tes ikke mot arbeidsinntekt.


Det innføres en ordning med betinget tjeneste-pensjon. Betinget tjenestepensjon vil være et til-legg til alderspensjonen for de som ikke kvalifise-rer for ny AFP, herunder oppsatte rettigheter.

Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i årmed medlemskap i en offentlig tjenestepensjons-ordning fram til og med det året en fyller 61 år.Ordningen innføres samtidig med ny påslagsord-ning for personer født i 1963 eller senere.

Betinget tjenestepensjon skal kunne tas utfleksibelt fra 62 til 70 år. Ved uttak beregnes denårlige pensjonen ved å dividere med folketryg-dens delingstall.

Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i til-legg til ny AFP, men vil gi økt sikkerhet for denframtidige pensjonen for de som ikke kvalifisererfor ny AFP.

6 Innfasing av nye ordninger

Personer født i 1962 eller tidligere skal beholdedagens AFP-ordning og fortsette å tjene opp alder-spensjon i bruttoordningen. De vil dermed fort-satt ha mulighet til å kombinere delvis AFP elleralderspensjon fra tjenestepensjonsordningen meden deltidsstilling, men vil ikke kunne ta ut alder-spensjonen fullt fleksibelt.

De som er født i 1963 eller senere skal få nyAFP og skal tjene opp rett til alderspensjon i dennye påslagsordningen for alderspensjon fra 2020.

De som har opptjening i bruttoordningen skalfå en oppsatt pensjon fra denne ordningen når destarter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslags-ordningen. Dersom opptjeningen i bruttoordnin-gen samlet er tre år eller mindre, skal rettighe-tene overføres til påslagsordningen.

De som er født i 1963 eller senere og har opp-tjening i bruttoordningen, skal kunne ta ut opp-tjent bruttopensjon fleksibelt. Dette skal skje vedat det ikke skal samordnes med eventuell opptje-

Årskull Kvalifikasjonskrav

1963 3 av 5 siste år






ning i folketrygden etter 67 år. Årlig pensjon opp-tjent i bruttoordningen skal være høyere destosenere den tas ut etter 67 år.

Bruttopensjonen skal kunne tas ut fra 62 år forde som er født i 1963 eller senere. Ved uttak før 67år skal det gjøres en foreløpig samordning.

7 Individuell garanti

Personer født senest i 1958 har fått en individuellgaranti som sikrer dem 66 prosent samlet pensjonetter levealdersjustering og samordning, gitt fullopptjeningstid. Garantien oppfylles ved at det giset garantitillegg til alderspensjonen.

Det videreføres en individuell garanti for års-kullene 1959–1962 ved at disse årskullene får enandel av det garantitillegget som er gitt til og med1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdetmellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordnin-gen før 2011 og samlet opptjeningstid, maksimaltkravet til full opptjeningstid. Garantitilleggenetrappes også ned med årskull, slik at 1959-kulletfår 90 prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kul-let får 70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent.

Også årskullene 1963–1967 gis et tillegg tilpensjonen dersom de har opptjening før 2011. Til-legget skal være 1,5 prosent av pensjonsgrunnla-get for den oppsatte bruttopensjonen, justert medforholdet mellom opptjeningstid før 2011 og kra-vet til full opptjening. Tillegget trappes ned medårskull slik at 1963-kullet får 100 prosent, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent,1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 pro-sent. Tillegget utformes nøytralt, slik at årlig utbe-taling blir lavere ved uttak før 67 år og høyere veduttak etter 67 år.

8 Nye samordningsregler og levealdersjustering av bruttopensjon

Dette punktet gjelder samordning av alderspen-sjon opptjent i bruttoordningen med alderspen-sjon fra folketrygden opptjent etter nye regler,altså personer født i 1954 eller senere.

Sentrale prinsipper i dagens samordningsre-gler videreføres for de som er født senest i 1962ved at offentlig tjenestepensjon skal samordnestidligst fra fylte 67 år og samordningen skal skjesom om folketrygd og tjenestepensjon tas ut sam-tidig. De som er født i 1963 eller senere skal få enmer fleksibel bruttopensjon, jf. punkt 6 over.

Ny folketrygd opparbeides i en pensjonsbe-holdning og samordningsreglene må tilpassesdette. Samordningsfordeler videreføres ved at toprosent av pensjonsbeholdningen i folketrygdenholdes utenom samordningen. For å sikre at allefår utbetalt tjenestepensjon, gis det i tillegg et kro-nebeløp på 2,5 G, dividert med folketrygdensdelingstall på uttakstidspunktet. Tillegget justeresmed tjenestetid og stillingsandel.

For å gi bedre pensjonsuttelling for de somstår i arbeid etter 67 år, endres reglene for leveal-dersjustering av bruttopensjon som skal samord-nes med gammel folketrygd slik at bruttopensjo-nen kan bli høyere enn 66 prosent. Dette skjer vedat nedre grense for forholdstallet reduseres vedutsatt uttak helt til delingstallet er 13,42.

Alderspensjon fra bruttoordningen for de somer født i 1963 eller senere skal ikke samordnesmed ny AFP i offentlig eller privat sektor.

Den vedtatte innfasingen av strengere samord-ning av offentlig tjenestepensjon med ny, privatAFP for årskullene 1954–1962 gjennomføres ikke.For disse årskullene skal samordningen skje påsamme måte som for de som er født før 1954, slikat det bare gjøres fradrag i bruttopensjonen formaksimalt 15 prosent av privat AFP.

9 Alderspensjon til uføre

Uføre skal sikres en god alderspensjon. Siktemå-let for regelverket for alderspensjon til uføre måvære at uføres alderspensjon skal stå i et rimeligforhold til arbeidsføres alderspensjon. Uføre kanikke kompensere for virkningen av levealdersjus-teringen ved å stå lenger i jobb, slik arbeidsførekan.

Uføre født til og med 1962, som skal fortsette åtjene opp alderspensjon i bruttoordningen, skal fåalderspensjonen beregnet etter dagens regler.

Uføre født i 1963 eller senere skal tjene opprett til alderspensjon fra påslagsordningen fra2020. Grunnlaget for opptjeningen som ufør ipåslagsmodellen skal være den inntekten dehadde da de ble uføre. Uføre skal gå over påalderspensjon ved samme alder som i folketryg-den, altså ved fylte 67 år.

Alderspensjon fra folketrygden er størstedelenav alderspensjonen, også for uføre med offentligtjenestepensjon. Uføre født senest i 1951 har fåtten delvis skjerming for virkningen av levealders-justering av alderspensjon fra folketrygden. Stor-tinget skal ta stilling til langsiktig løsning for, ogeventuell skjerming av, uføres alderspensjon i fol-ketrygden.



Den endelige utformingen av uføres alder-spensjon i de offentlige tjenestepensjonsordnin-gene skal tilpasses folketrygden på en slik måte atdet oppnås et godt samlet pensjonsnivå ved 67 år iforhold til arbeidsføres alderspensjon. Spørsmå-lene om hvor lenge uføre skal tjene opp alderspen-sjon i påslagsordningen og om de skal få betingettjenestepensjon, utsettes til etter at Stortinget harvedtatt reglene i folketrygden. Dette arbeidet utfø-res i samarbeid med partene i denne avtalen.


Dette punktet gjelder alderspensjon til personermed aldersgrenser 60, 63 eller 65 år.

Samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhetog belastning tilsier at det også i framtiden vilvære behov for at stillinger i offentlig sektor skalha særaldersgrense. Personer som forlaterarbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenserskal ikke komme urimelig ut sammenlignet medandre grupper.

De som har særaldersgrenser etter dagensregler, skal sikres nødvendig forutsigbarhet.

Aldersgrenser

Pensjonsavtalen regulerer ikke hvilke stillingersom i framtiden skal ha særaldersgrense ellerhvilke aldersgrenser som skal gjelde. Dette måavklares i en senere prosess. Dersom det skjerendringer i aldersgrensen, skal personer som pådet tidspunktet er ansatt i en stilling med særal-dersgrense og som har ti eller færre år igjen tilden tidligere aldersgrensen, beholde de ordnin-ger som da gjelder.

Personer født før 1963

Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrensesom er født før 1963, beholder dagens regler, dvs.særaldersgrensen og retten til særalderspensjonfram til 67 år.

Tilpasninger for personer født i 1963 eller senere

Regelverket for personer med særaldersgrensersom er født i 1963 eller senere må tilpassespåslagsmodellen.

Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år tilsæraldersgrensen, skal sikres ordninger som gjørat de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagensregler, inkl. 85-årsregelen, videreføres.

Personer som har mer enn ti år til særalders-grensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivåetog ikke innebærer økte kostnader sammenlignetmed dagens regler. Mulige tilpasninger kan foreksempel være en forhøyet opptjeningssats, vide-reføring i bruttoordningen med mer. Ulike årskullog ulike aldersgrenser kan ha ulike regler.

Partene skal på dette grunnlaget, snarest etterinngåelsen av denne avtalen, utrede og avtale løs-ninger for personer som har særaldersgrense ogopptjening i påslagsmodellen. Løsningene skalkunne virke fra 2020. Partene er enige om at dettearbeidet ikke gir føringer for det senere arbeidetmed å vurdere hvilke stillinger som i framtidenskal ha særaldersgrense, jf. avsnittet om alders-grenser over.

Målet med utredningsarbeidet er en enighetmellom partene om modell for og elementer i nød-vendige tilpasninger. Regjeringen vil utarbeide etlovforslag i tråd med den løsningen det er opp-nådd enighet om.

11 Overføringsavtalen

Overføringsavtalen skal videreføres og ha enkoordinerende funksjon ved utbetaling av pensjontil personer med opptjente rettigheter fra enoffentlig tjenestepensjonsordning.

12 Oppfølging og evaluering av pensjonsavtalen

Implementeringen av pensjonsavtalen skal følgesav partene gjennom Arbeidslivs- og pensjonspoli-tisk råd.

Dersom det skjer store, uforutsette endringeri forutsetningene for pensjonsavtalen, kan parteneendre avtalen. Endringer som kan utløse dette, erfor eksempel endringer i AFP-ordningen i privatsektor.

De nye pensjonsordningene i offentlig sektorskal evalueres innen 1.1.2030.

13 Svarfrist

Det vises til prosessavtalen hvor det framgår at«Organisasjonene skal kunne forankre den enig-heten som oppnås om pensjon blant organisasjo-nens medlemmer. Frist for tilbakemelding er1. juli 2018.»



Vedrørende punkt 7:LO, Unio, YS og Akademikerne forutsetter at

denne avtale ikke kan påberopes i senere individu-elle søksmål, der enkeltpersoner vil prøve rettslig

hvorvidt endringene griper inn i vedkommendesine rettigheter etter Grunnlovens bestemmelser.Det vises til HTA i KS- området kap. 2 pkt 2.0, 3ledd.



Vedlegg 2

Framforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

3.3.2018

1 Innledning

Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsningfor ansatte i offentlig sektor samt overgangsord-ninger. Den nye løsningen innebærer at det fort-satt skal være et enhetlig pensjonssystem i offent-lig sektor, med livsvarig pensjon og like regler forkvinner og menn.

Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentligansatte legges om til livsvarige påslagsordningersom kommer i tillegg til folketrygden. Alle år iarbeid skal gi pensjonsopptjening. Pensjonen skalsom hovedregel kunne tas ut helt eller delvis fra62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten atpensjonen blir avkortet. De som skal tjene oppalderspensjon i de nye ordningene, beholder opp-tjeningen i bruttoordningen.

De nye ordningene skal gjelde for de som erfødt i 1963 eller senere. Eldre årskull beholderdagens AFP-ordning og fortsetter å tjene opp pen-sjon i dagens ordning.


Det innføres et nytt pensjonselement – betin-get tjenestepensjon. Den vil gi økt sikkerhet forden framtidige pensjonen for de som ikke kvalifi-serer for AFP. Betinget tjenestepensjon skalkunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.

De nye ordningene gjør at man ikke misteropptjente rettigheter ved bytte av jobb. Overfø-ringsavtalen videreføres og legger til rette for fort-satt god mobilitet innad i offentlig sektor.

Denne avtalen innebærer ikke endringer ireglene i de offentlige tjenestepensjonsordnin-gene for uførepensjon eller pensjon til etterlattebarn og ektefeller.

2 Ny alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger

Det er enighet om en påslagsmodell for alderspen-sjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene.Ordningen innføres fra 2020 for ansatte som erfødt i 1963 eller senere.

Den nye pensjonsordningen skal ha følgenderegler:– Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopp-

tjening.– Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunn-


– Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjeningakkumuleres i en beholdning som i opptje-ningsperioden skal reguleres med lønns-veksten i samfunnet.

– Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombine-res med arbeidsinntekt uten at pensjonen bliravkortet.

– Ved uttak av alderspensjon beregnes årligalderspensjon ved at pensjonsbeholdningendivideres med folketrygdens delingstall.

– Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordnin-gen skal reguleres på samme måte som alders-pensjon fra folketrygden.

– De som har minst ett års samlet tjenestetid, fåren oppsatt rett til alderspensjon fra påslagsord-ningen.

Partene er enig om at ulønnet utdanningspermi-sjon gir pensjonsopptjening i ny offentlig tjeneste-pensjon når arbeidsgiver vurderer at utdanningener relevant for sitt kompetansebehov, i de områ-dene der slik opptjening ikke er avtalt i dag.



3 Ny AFP i offentlig sektor

AFP for ansatte i offentlig sektor legges om fra entidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsord-ning som kommer i tillegg til folketrygden.

De som er født i 1962 eller tidligere skalbeholde dagens AFP-ordning.

Ansatte født i 1963 eller senere skal ha en nyAFP-ordning som er utformet etter mønster avAFP-ordningen i privat sektor. Det forutsettes atdet etableres systemer for medregning av kvalifi-kasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningenei offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstidfra privat sektor kan medregnes i offentlig sektorog omvendt.

Kvalifikasjonsreglene for ny AFP fases gradvisinn. Ansatte født 1963–1966 som på uttakstids-punktet ikke fyller vilkårene for ny AFP, kan like-vel innvilges ny AFP i offentlig sektor dersom tje-nestetiden er minst ti år og vedkommende harvært ansatt i en virksomhet med offentlig AFP:

Ansatte født i 1967 eller senere har ordinære kvali-fikasjonsregler, altså sju av siste ni år.

AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 pro-sent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 Gi alderen 13–61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibeltfra 62 til 70 år som en livsvarig ytelse. Ved uttakberegnes årlig AFP ved å benytte folketrygdensdelingstall. Ny AFP skal reguleres på samme måtesom alderspensjon fra folketrygden.

4 Overgangstillegg for årskullene 1963–1970

Det gis et overgangstillegg på 0,15 G til 1963-kul-let som er det første årskullet som mister dagensAFP-ordning. Tillegget gis i alderen fra 62 til 67 år.Tillegget forutsetter at en fratrer fra en medlem-spliktig stilling. For å få et fullt tillegg kreves det40 års tjenestetid, og for å få et delvis tillegg kre-ves det minst 15 års tjenestetid. Tillegget gis for-holdsmessig for personer med tjenestetid mellom40 og 15 år og justeres for gjennomsnittlig stil-lingsandel. Tillegget trappes ned med 12,5 pro-sentpoeng for hvert påfølgende årskull etter 1963-

kullet. Tillegget levealdersjusteres ikke, og avkor-tes ikke mot arbeidsinntekt.


Det innføres en ordning med betinget tjeneste-pensjon. Betinget tjenestepensjon vil være et til-legg til alderspensjonen for de som ikke kvalifise-rer for ny AFP, herunder oppsatte rettigheter.

Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i årmed medlemskap i en offentlig tjenestepensjons-ordning fram til og med det året en fyller 61 år.Ordningen innføres samtidig med ny påslagsord-ning for personer født i 1963 eller senere.

Betinget tjenestepensjon skal kunne tas utfleksibelt fra 62 til 70 år. Ved uttak beregnes denårlige pensjonen ved å dividere med folketryg-dens delingstall.

Betinget tjenestepensjon skal ikke komme i til-legg til ny AFP, men vil gi økt sikkerhet for denframtidige pensjonen for de som ikke kvalifisererfor ny AFP.

6 Innfasing av nye ordninger

Personer født i 1962 eller tidligere skal beholdedagens AFP-ordning og fortsette å tjene opp alder-spensjon i bruttoordningen. De vil dermed fort-satt ha mulighet til å kombinere delvis AFP elleralderspensjon fra tjenestepensjonsordningen meden deltidsstilling, men vil ikke kunne ta ut alder-spensjonen fullt fleksibelt.

De som er født i 1963 eller senere skal få nyAFP og skal tjene opp rett til alderspensjon i dennye påslagsordningen for alderspensjon fra 2020.

De som har opptjening i bruttoordningen skalfå en oppsatt pensjon fra denne ordningen når destarter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslags-ordningen. Dersom opptjeningen i bruttoordnin-gen samlet er tre år eller mindre, skal rettighe-tene overføres til påslagsordningen.

De som er født i 1963 eller senere og har opp-tjening i bruttoordningen, skal kunne ta ut opp-tjent bruttopensjon fleksibelt. Dette skal skje vedat det ikke skal samordnes med eventuell opptje-ning i folketrygden etter 67 år. Årlig pensjon opp-tjent i bruttoordningen skal være høyere destosenere den tas ut etter 67 år.

Bruttopensjonen skal kunne tas ut fra 62 år forde som er født i 1963 eller senere. Ved uttak før 67år skal det gjøres en foreløpig samordning.

Årskull Kvalifikasjonskrav







7 Individuell garanti

Personer født senest i 1958 har fått en individuellgaranti som sikrer dem 66 prosent samlet pensjonetter levealdersjustering og samordning, gitt fullopptjeningstid. Garantien oppfylles ved at det giset garantitillegg til alderspensjonen.

Det videreføres en individuell garanti for års-kullene 1959–1962 ved at disse årskullene får enandel av det garantitillegget som er gitt til og med1958-kullet. Andelene bestemmes av forholdetmellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordnin-gen før 2011 og samlet opptjeningstid, maksimaltkravet til full opptjeningstid. Garantitilleggenetrappes også ned med årskull, slik at 1959-kulletfår 90 prosent, 1960-kullet får 80 prosent, 1961-kul-let får 70 prosent og 1962-kullet får 60 prosent.

Også årskullene 1963–1967 gis et tillegg tilpensjonen dersom de har opptjening før 2011. Til-legget skal være 1,5 prosent av pensjonsgrunnla-get for den oppsatte bruttopensjonen, justert medforholdet mellom opptjeningstid før 2011 og kra-vet til full opptjening. Tillegget trappes ned medårskull slik at 1963-kullet får 100 prosent, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent,1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 pro-sent. Tillegget utformes nøytralt, slik at årlig utbe-taling blir lavere ved uttak før 67 år og høyere veduttak etter 67 år.

8 Nye samordningsregler og levealdersjustering av bruttopensjon

Dette punktet gjelder samordning av alderspen-sjon opptjent i bruttoordningen med alderspen-sjon fra folketrygden opptjent etter nye regler,altså personer født i 1954 eller senere.

Sentrale prinsipper i dagens samordningsre-gler videreføres for de som er født senest i 1962ved at offentlig tjenestepensjon skal samordnestidligst fra fylte 67 år og samordningen skal skjesom om folketrygd og tjenestepensjon tas ut sam-tidig. De som er født i 1963 eller senere skal få enmer fleksibel bruttopensjon, jf. punkt 6 over.

Ny folketrygd opparbeides i en pensjonsbe-holdning og samordningsreglene må tilpassesdette. Samordningsfordeler videreføres ved at toprosent av pensjonsbeholdningen i folketrygdenholdes utenom samordningen. For å sikre at allefår utbetalt tjenestepensjon, gis det i tillegg et kro-nebeløp på 2,5 G, dividert med folketrygdensdelingstall på uttakstidspunktet. Tillegget justeresmed tjenestetid og stillingsandel.

For å gi bedre pensjonsuttelling for de somstår i arbeid etter 67 år, endres reglene for leveal-dersjustering av bruttopensjon som skal samord-nes med gammel folketrygd slik at bruttopensjo-nen kan bli høyere enn 66 prosent. Dette skjer vedat nedre grense for forholdstallet reduseres vedutsatt uttak helt til delingstallet er 13,42.

Alderspensjon fra bruttoordningen for de somer født i 1963 eller senere skal ikke samordnesmed ny AFP i offentlig eller privat sektor.

Den vedtatte innfasingen av strengere samord-ning av offentlig tjenestepensjon med ny, privatAFP for årskullene 1954–1962 gjennomføres ikke.For disse årskullene skal samordningen skje påsamme måte som for de som er født før 1954, slikat det bare gjøres fradrag i bruttopensjonen formaksimalt 15 prosent av privat AFP.

9 Alderspensjon til uføre

Uføre skal sikres en god alderspensjon. Siktemå-let for regelverket for alderspensjon til uføre måvære at uføres alderspensjon skal stå i et rimeligforhold til arbeidsføres alderspensjon. Uføre kanikke kompensere for virkningen av levealdersjus-teringen ved å stå lenger i jobb, slik arbeidsførekan.

Uføre født til og med 1962, som skal fortsette åtjene opp alderspensjon i bruttoordningen, skal fåalderspensjonen beregnet etter dagens regler.

Uføre født i 1963 eller senere skal tjene opprett til alderspensjon fra påslagsordningen fra2020. Grunnlaget for opptjeningen som ufør ipåslagsmodellen skal være den inntekten dehadde da de ble uføre. Uføre skal gå over på alder-spensjon ved samme alder som i folketrygden,altså ved fylte 67 år.

Alderspensjon fra folketrygden er størstedelenav alderspensjonen, også for uføre med offentligtjenestepensjon. Uføre født senest i 1951 har fåtten delvis skjerming for virkningen av levealders-justering av alderspensjon fra folketrygden. Stor-tinget skal ta stilling til langsiktig løsning for, ogeventuell skjerming av, uføres alderspensjon i fol-ketrygden.

Den endelige utformingen av uføres alders-pensjon i de offentlige tjenestepensjonsordnin-gene skal tilpasses folketrygden på en slik måte atdet oppnås et godt samlet pensjonsnivå ved 67 år iforhold til arbeidsføres alderspensjon. Spørsmå-lene om hvor lenge uføre skal tjene opp alderspen-sjon i påslagsordningen og om de skal få betingettjenestepensjon, utsettes til etter at Stortinget har



vedtatt reglene i folketrygden. Dette arbeidet utfø-res i samarbeid med partene i denne avtalen.


Dette punktet gjelder alderspensjon til personermed aldersgrenser 60, 63 eller 65 år.

Samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhetog belastning tilsier at det også i framtiden vilvære behov for at stillinger i offentlig sektor skalha særaldersgrense. Personer som forlaterarbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenserskal ikke komme urimelig ut sammenlignet medandre grupper.

De som har særaldersgrenser etter dagensregler, skal sikres nødvendig forutsigbarhet.

Aldersgrenser

Pensjonsavtalen regulerer ikke hvilke stillingersom i framtiden skal ha særaldersgrense ellerhvilke aldersgrenser som skal gjelde. Dette måavklares i en senere prosess. Dersom det skjerendringer i aldersgrensen, skal personer som pådet tidspunktet er ansatt i en stilling med særal-dersgrense og som har ti eller færre år igjen tilden tidligere aldersgrensen, beholde de ordnin-ger som da gjelder.

Personer født før 1963

Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrensesom er født før 1963, beholder dagens regler, dvs.særaldersgrensen og retten til særalderspensjonfram til 67 år.

Tilpasninger for personer født i 1963 eller senere

Regelverket for personer med særaldersgrensersom er født i 1963 eller senere må tilpassespåslagsmodellen.

Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år tilsæraldersgrensen, skal sikres ordninger som gjørat de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagensregler, inkl. 85-årsregelen, videreføres.

Personer som har mer enn ti år til særalders-grensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivåetog ikke innebærer økte kostnader sammenlignet

med dagens regler. Mulige tilpasninger kan foreksempel være en forhøyet opptjeningssats, vide-reføring i bruttoordningen med mer. Ulike årskullog ulike aldersgrenser kan ha ulike regler.

Partene skal på dette grunnlaget, snarest etterinngåelsen av denne avtalen, utrede og avtale løs-ninger for personer som har særaldersgrense ogopptjening i påslagsmodellen. Løsningene skalkunne virke fra 2020. Partene er enige om at dettearbeidet ikke gir føringer for det senere arbeidetmed å vurdere hvilke stillinger som i framtidenskal ha særaldersgrense, jf. avsnittet om alders-grenser over.

Målet med utredningsarbeidet er en enighetmellom partene om modell for og elementer i nød-vendige tilpasninger. Regjeringen vil utarbeide etlovforslag i tråd med den løsningen det er opp-nådd enighet om.

11 Overføringsavtalen

Overføringsavtalen skal videreføres og ha enkoordinerende funksjon ved utbetaling av pensjontil personer med opptjente rettigheter fra enoffentlig tjenestepensjonsordning.

12 Oppfølging og evaluering av pensjonsavtalen

Implementeringen av pensjonsavtalen skal følgesav partene gjennom Arbeidslivs- og pensjonspoli-tisk råd.

Dersom det skjer store, uforutsette endringeri forutsetningene for pensjonsavtalen, kan parteneendre avtalen. Endringer som kan utløse dette, erfor eksempel endringer i AFP-ordningen i privatsektor.

De nye pensjonsordningene i offentlig sektorskal evalueres innen 1.1.2030.

13 Svarfrist

Det vises til prosessavtalen hvor det framgår at«Organisasjonene skal kunne forankre den enig-heten som oppnås om pensjon blant organisasjo-nens medlemmer. Frist for tilbakemelding er 1.juli 2018.»



Vedrørende punkt 7:LO, Unio, YS og Akademikerne forutsetter at

denne avtale ikke kan påberopes i senere individu-elle søksmål, der enkeltpersoner vil prøve rettslig

hvorvidt endringene griper inn i vedkommendesine rettigheter etter Grunnlovens bestemmelser.Det vises til HTA i KS- området kap. 2 pkt 2.0, 3ledd.



Vedlegg 2

Alderspensjon til personer med særaldersgrense. Avtale om midlertidige regler

Partene – Arbeids- og sosialdepartementet, LO,Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter – viser tilpensjonsavtalen inngått 3. mars 2018 og proses-savtalen av 29. november 2018. Denne avtaleninnebærer ingen endringer i disse avtalene.

Ifølge prosessavtalen om alderspensjon til per-soner med særaldersgrense har partene som målå avtale en langsiktig pensjonsløsning for perso-ner med særaldersgrense, samt gjenstående sik-rings- og overgangsbestemmelser senest 1.november 2019.

I pensjonsavtalen av 3. mars heter det at «Per-soner som 1.1.2020 har ti eller færre år til særal-dersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at deikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler,inkl. 85-årsregelen, videreføres».

I påvente av en endelig avtale, videreføres deten tidligpensjonsordning for personer med særal-

dersgrense for årene fram til fylte 67 år. Tidligpen-sjonen skal beregnes på samme måte som i dag,dvs. som 66 prosent av pensjonsgrunnlaget justertfor tjenestetid og innvilges etter samme reglersom i dag.

For at personer født i 1963 som har alders-grense 60 år skal kunne ta ut pensjon etter 85-års-regelen i 2020, må det vedtas regler som sikrerdette. For å sikre at Stortinget behandler et lovfor-slag før sommeren 2019, må proposisjonen leggesfram senest 10. april 2019.

De midlertidige reglene vil sikre at personermed aldersgrense 60 år kan ta ut pensjon i 2020 påsamme nivå som i dag.

Det livsvarige kompensasjonsnivået for årskul-lene fra og med 1963-kullet avtales i 2019.

Oslo 12. desember 2018



Vedlegg 3

Alderspensjon til personer med særaldersgrense. Prosessavtale for det videre arbeidet

Partene – Arbeids- og sosialdepartementet, LO,Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter – viser tilpensjonsavtalen inngått 3. mars 2018. Denne pro-sessavtalen innebærer ingen endringer i denneavtalen.

Bakgrunn

Den 3. mars ble det inngått en avtale om ny tjenes-tepensjon og AFP for offentlig ansatte. De nyepensjonsløsningene skal gjelde fra 2020 for årskullfødt fra og med 1963.

Pensjonsavtalen slår fast at regelverket for per-soner med særaldersgrenser som er født i 1963eller senere må tilpasses påslagsmodellen. Desom er født tidligere skal beholde dagens regler.Det heter videre at:

«Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år tilsæraldersgrensen, skal sikres ordninger somgjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvisdagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres.

Personer som har mer enn ti år til særal-dersgrensen skal ha regler som sikrer pen-sjonsnivået og ikke innebærer økte kostnadersammenlignet med dagens regler. Mulige til-pasninger kan for eksempel være en forhøyetopptjeningssats, videreføring i bruttoordnin-gen med mer. Ulike årskull og ulike alders-grenser kan ha ulike regler.»

For at 1963-årskullet med 60 års aldersgrense,som i utgangspunktet skal omfattes av påslagsmo-dellen, skal kunne ta ut pensjon etter 85-årsrege-len i 2020 må det vedtas regler som sikrer dette.For å sikre at Stortinget behandler et lovforslagfør sommeren 2019, må proposisjonen leggesfram senest 10. april 2019.

Formål

Formålet med denne prosessavtalen er å sikreden nødvendige fremdriften i arbeidet knyttet til å

oppfylle avtalen av 3. mars 2018 angående særal-dersgrenser.

Prosessavtalen angir omfanget av arbeidet,arbeidets rekkefølge og tidsfrister.

Omfang

Partene er enige om å gjennomføre en prosessmed sikte på å komme fram til enighet om pens-jonsreglene for personer med særaldersgrensesom er født i 1963 eller senere. Partene skal bådefinne løsninger som kan virke på lang sikt og løs-ninger som sikrer pensjonsnivået til de eldste års-kullene med særaldersgrense. Regjeringen vilutarbeide et lovforslag i tråd med de løsningenedet er oppnådd enighet om.

Partene er enige om at arbeidet ikke skal giføringer for hvilke stillinger/oppgaver som i frem-tiden skal ha særaldersgrense eller hvilke alders-grenser som skal gjelde. Dette må avklares i ensenere prosess.

Arbeidets rekkefølge og tidsfrister

Det tas sikte på at regelverket for beregning avpensjon som skal gjelde for de eldste årskullenesom i utgangspunktet skal omfattes av påslagsord-ningen, skal avtales innen 15. desember 2018.

Det legges opp til en todelt prosess for denlangsiktige løsningen og for gjenstående sikrings-og overgangsregler. Første fase skal være enutredningsfase som utarbeider et grunnlag for enavtale mellom partene. Første fase skal avsluttesinnen 1. oktober 2019.

Andre fase skal ha som mål å avtale en langsik-tig pensjonsløsning for personer med særalders-grense, samt gjenstående sikrings- og overgangs-bestemmelser senest 1. november 2019.

Andre fase skal ledes av arbeids- og sosialmi-nisteren. Partene i avtalen deltar i arbeidet. Oslokommune inviteres til å delta som observatør.Hver av organisasjonene kan delta med tre repre-sentanter.



Regjeringen vil utarbeide et lovforslag i trådmed den løsningen det er oppnådd enighet om.De nye pensjonsløsningene skal, i tråd med det

som er avtalt 3. mars 2018, kunne virke fra1.1.2020.

Oslo 29. november 2018

Prop. 87 L(2018 – 2019)


Pro

p. 8

7 L (2

01

8 –2

01

9)



Endringer i lov om

Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 04/2019

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

prop. 87 l (2018–2019) - regjeringen.no · 2019-04-09 · prop. 87 l (2018 – 2019) proposisjon...

Documents