prosessplan - gatebruksplan for midtbyen · i siste del av dette arbeidet vil vi starte arbeidet...

PROSESSPLAN - GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN APRIL 2018 Prinsipplan for gatebruk i Midtbyen

2

Innhold

Forord 3

Bakgrunn, mandat og mål for planarbeidet 4

Bakgrunn 4

Mandat 5

Mål 5

Dagens situasjon og viktige utfordringer 7

Geografisk avgrensning av planområdet 7

Dagens situasjon 8

Viktige utfordringer 8

Planstatus og andre føringer 9

Kunnskaps- og utredningsbehov 14

Utarbeiding av planutkast 16

Medvirkning, framdrift og organisering 17

Medvirkning 17

Framdrift og milepæler 20

Organisering av plan for sentrumsutvikling 27

3

Forord Rådmannen startet opp arbeidet med planprogram for Plan for sentrumsutvikling i januar 2017, med utgangspunkt i vedtaket om planstrategien og tidligere vedtak om revidering av midtbyplanen og gjeldende Gatebruksplan for Midtbyen fra 2007. Parallelt med Gatebruksplan for Midtbyen startes det opp et arbeid med Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen og Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi. Til sammen utgjør disse planene Plan for sentrumsutvikling. Arbeidet med Plan for sentrumsutvikling skal koordineres med de to strategiske planene Byutviklingsstrategi - strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050 og Tematisk kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkter når det gjelder kommunikasjon, medvirkning og kunnskapsinnhenting. Arbeidet med Gatebruksplan for Midtbyen vil og foregå i nært samarbeid med Områdeplan for Kjøpmannsgata, Metrobuss og prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate. Rådmannen forventer at arbeidet med Plan for sentrumsutvikling vil kunne skape et diskusjonsgrunnlag for hva Trondheim sentrum skal være i framtida og at planen vil kunne gi nye rammer for en positiv sentrumsutvikling. Gatebruksplan for Midtbyen skal legge til rette for en utvikling i tråd med nullvekstmålet og målsettingen om et attraktivt og levende bysentrum. Denne prosessplanen beskriver hensikten og målet med Gatebruksplan for Midtbyen, dagens situasjon, viktige utfordringer og forslag til hvordan det videre arbeidet med gatebruksplanen skal foregå. Prosessplanen inneholder og forslag til kunnskaps- og utredningsbehov, medvirkning, framdrift og organisering av arbeidet. Prosessplanen lå ute på høring fra 23. desember 2017 til 10. februar 2018. Rådmannen mottok 15 innspill, som er besvart og innarbeidet i denne prosessplanen. Trondheim, april 2018

Einar Aassved Hansen

kommunaldirektør

Ragna Fagerli

byplansjef

Mari Hage Basberg

prosjektleder

4

Bakgrunn, mandat og mål for planarbeidet

Bakgrunn

Midtbyen er en identitetsbærer for hele Trondheims befolkning, og regionens viktigste handels- og kultursentrum. Midtbyen har viktige verneverdier i den lave trehusbebyggelsen, bryggene, og de historiske byrommene med det finmaskede systemet av veiter fra middelalderen som er overlappet av Cicignons barokke byplan fra 1681 og de senere rutenettplanene fra 1800-tallet. Til sammen utgjør dette et unikt byplangrep der gaterommene spiller en vesentlig rolle. Trondheim kommune har en felles visjon med byens næringsliv om et enda mer attraktivt og levende bysentrum, og da må vi få flere folk i sentrum. Byen blir bedre for alle hvis flere bor i, jobber i og besøker sentrum, hvis flere oppholder seg i sentrum lengre, og langt flere går, sykler og reiser kollektivt i stedet for å kjøre til og i sentrum. For å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken i Trondheim må fremkommeligheten for gående, syklende, kollektivreisende og vare- og servicetransport bedres. Det må tilrettelegges for attraktive alternativer til privatbilen og følgende prioriteringspyramide for transportmiddel i Midtbyen bør legges til grunn: gange øverst, så sykkel, kollektiv, næringstrafikk, og privatbil nederst (se figur 1). Figuren viser de overordnede prinsippene for prioritering av trafikantgrupper i Midtbyen. Ikke alle trafikantgrupper (f eks kollektiv) finnes i hver gate, og gatenes ulike karakter vil avgjøre om en trafikantgruppe i noen gater skal prioriteres høyere opp. De fleste er fotgjengere, også de som reiser med kollektivtransport. Dette er den viktigste gruppen å legge til rette for i Midtbyen.

Figur 1: Prioriteringspyramiden viser hovedprinsippene for hvordan vi ønsker at de ulike trafikantgruppene skal prioriteres i Midtbyen.

Gatebruksplan for Midtbyen skal skape bedre rammer for opphold og bedre fremkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Gatebruksplanen skal vise hvordan prioriteringen av alle disse brukergruppene skal gjenspeiles i bruken av arealene i sentrum. Resultatet av arbeidet skal bli et temakart og en prinsipplan som er veiledende, men ikke juridisk bindende. Gatebruksplanen legges til grunn for framtidige investeringsprosjekter og ved utarbeidelse og behandling av planer etter Plan- og bygningsloven. Rådmannen planlegger i første omgang å lage en prinsipplan for gatebruk på kort sikt (Gatebruksplan for Midtbyen 2019–2025), parallelt med forslag til gatebruk i enkeltgater og en plan for midlertidige tiltak for Metrobuss. I siste del av dette arbeidet vil vi starte arbeidet med gatebruksplan på lang sikt (Gatebruksplan for Midtbyen 2025-2050), som vil kunne bli et viktig

5

grunnlag for rullering av kommuneplanens arealdel.

Mandat

Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember 2016 Kommunal planstrategi 2016-2019. Der er Plan for sentrumsutvikling en av planene kommunalområde byutvikling skal utarbeide innenfor gjeldende bystyreperiode (2016-2019). I tillegg vedtok de: «Bystyret ber rådmannen i tillegg til de foreslåtte planene følge opp politiske vedtak om revidering av Midtbyplanen og Gatebruksplan for Midtbyen som en del av plan for sentrumsutvikling». Formannskapet vedtok 7. november 2017 at Plan for sentrumsutvikling skal omfatte følgende tre planer: 1. Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi 2. Gatebruksplan for Midtbyen 3. Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen I tillegg vedtok formannskapet: “Gatebruksplan for Midtbyen prioriteres. Formannskapet ber

rådmannen fremskynde dette arbeidet”.

Bystyret vedtok 16. november 2017 hovedprinsipper for utforming av gatene i kollektivbuen: “I

kollektivbuen er det et mål å redusere gjennomgangstrafikk med bil og prioritere gang-, sykkel- og

kollektivtrafikk, om nødvendig ved å redusere fart og framkommelighet for personbiltrafikken”.

Miljøgate i Olav Tryggvasons gate ble vedtatt som prøveordning. Dette innebærer at Olav

Tryggvasons gate stenges for gjennomgangstrafikk med bil, og at ett kjørefelt inn til byen over Bakke

bro skal gjøres om til sykkelveg. Det skal og utredes en helhetlig sykkelløsning over Bakke bro og

gjennom Olav Tryggvasons gate. Videre understreker Bystyret i vedtaket at det i tillegg til

framkommelighet og trafikkavvikling skal legges vekt på kriterier for hvor mange folk som bruker

Midtbyen og endringer i omsetning i prøveprosjektene. I vedtaket står det og at Kongens gate skal

ha et felt for biltrafikk inn mot sentrum og to sidestilte felt for buss og trikk, slik som i dag.

Formannskapet vedtok 20. mars 2018 at prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate kan starte opp i juli

2018. Føringer for prøveprosjektet er blant annet en reduksjon fra fire til to kjørefelt, etablering av

sykkelfelt, utvidelse av fortau og omgjøring av et bilfelt til sykkelfelt over Bakke bru. Det ble forutsatt

at større endringer i kjøremønster skal avgjøres i gatebruksplanen, og ikke inngå i prøveprosjektet.

Mål

Formål Langt flere skal gå, sykle og reise kollektivt i Trondheim og Midtbyen skal være attraktiv, levende og tilgjengelig. De tre delene av Plan for sentrumsutvikling skal sammen styrke sentrumsområdene i Trondheim gjennom å legge bedre til rette for at flere bor og jobber i sentrum, og at flere besøker og oppholder seg lengre i sentrum. De skal også legge bedre til rette for at flere går, sykler og tar kollektivtransport, og at færre kjører personbil i sentrum.

6

Delmål

- Bedre framkommeligheten for gående, syklende og kollektivreisende - God tilgjengelighet for alle trafikantgrupper - Redusere gjennomkjøring i Midtbyen - Fornøyde beboere, besøkende og næringsdrivende - Effektiv varelevering og bylogistikk - Flere bilfrie områder for opphold, gange og sykling - Bedre trafikksikkerhet og økt trygghetsfølelse for alle brukergrupper - Avklare parkeringsstrategi for Midtbyen - Øke antall sykkelparkeringsplasser i Midtbyen - Redusere arbeidsparkering i Midtbyen - Tilrettelegge for møblering og aktivitet

Endringene i gatebruken skal bidra til å styrke Midtbyen som Trøndelagsregionens identitetsbærer og viktigste handels- og kultursentrum, og legge til rette for tiltak som ikke forringer gatenettets og byrommenes historiske betydning og unike kvaliteter. Indikatorer for måloppnåelse

- Reisemiddelfordeling - Automatiske og manuelle tellinger av opphold, gående og syklende - Automatiske og manuelle tellinger av trafikken før og etter nytt kjøremønster, for å

registrere reisemiddelfordeling, trafikkmengder og trafikkavvikling. - Målinger av handelsomsetning i Midtbyen, og av hvordan de som handler reiser - Registrere antall ulykker og ulykkestyper - Beregne endring i støy og luftkvalitet - Spørreundersøkelser/omdømmeundersøkelser

Resultatmål Plan for sentrumsutvikling skal være et styringsverktøy og gi nye strategiske rammer for utviklingen av Trondheim sentrum fram mot 2050. Leveransen av planarbeidet er todelt. Den ene leveransen er at vi har fått vedtatt tre plandokumenter: Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi, Gatebruksplan for Midtbyen og Områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen. Den andre leveransen er at vi har vært koordinert når det gjelder kunnskapsinnhenting, kommunikasjon og medvirkning. Resultatmål for Gatebruksplan for Midtbyen 2019-2025 er at kommunen vedtar:

- Et nytt temaplankart over hele Midtbyen (Gatebruksplan for Midtbyen) innen juni 2019. Gatebruksplanen skal prioritere og legge til rette for at flere velger å gå, sykle eller reise kollektivt framfor å velge bilen.

- En prinsipplan som skal være et godt verktøy for gjennomføring av Metrobuss i Midtbyen og videre detaljerte planer, som Områdeplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen.

- Gateutforming og gatetverrsnitt for hovedtraseer for gående, syklende, kollektivreisende og kjørende.

- En ny parkeringsstrategi for Midtbyen, inkludert plassering av parkeringsplasser for sykkel, MC, HC og bil.

Resultatmål for planprosessen er at kommunen:

- Bruker aktiv medvirkning og kommunikasjon for å komme fram til gatebruksplanen. - Samarbeider tett med offentlige aktører, handels- og næringslivet og beboere i Midtbyen, og

prioriterer mellom ulike hensyn og mål.

7

- Tar kunnskapsbaserte, etterprøvbare og forståelige valg og er tydelige på eventuelle usikkerheter.

- Avklarer planer i rett tid som sikrer forutsigbarhet for innføring av Metrobuss og annen ny rutestruktur for buss i 2019.

Dagens situasjon og viktige utfordringer

Geografisk avgrensning av planområdet

Planområdet for gatebruksplanen avgrenses av Voldgata i vest, Elgeseter bru i sør, Gamle bybro og Bakke bru i øst og Jernbanebrua og Brattørbrua i nord (se figur 2). Dette betyr at bruken av gatene innenfor den geografiske avgrensningen skal utredes detaljert. Trafikksystemet utenfor avgrensningen, innfartsårer og viktige gater utenfor Midtbyen skal tas med i de trafikale vurderingene. Brattøra, Trondheim stasjonssenter og Innherredsveien vil være en viktig del av utredningene. Planområdet omfatter gatenettet og byrom i Midtbyen (se figur 3). Planområdets avgrensning følger gatenes og byrommenes utforming og går hovedsakelig fra vegg til vegg i gatetverrsnittet. Fasader, bygg og gårdsrom omfattes ikke av planen.

Figur 2: Avgrensning av gatebruksplanens Figur 3: Gater og veiter innenfor planområde. planavgrensningen og markert i rosa i kartet omfattes av gatebruksplanen. I tillegg inngår byrom og torg innenfor

planavgrensningen i gatebruksplanen

8

Dagens situasjon

Midtbyen preges av det finmaskede systemet av veiter fra middelalderen, de historiske gatene og byrommene i Cicignons byplan fra 1681, og de senere rutenettplanene fra 1800-tallet og. Dagens gatenett ble fastlagt av general Cicignon i 1681, gjennom en ny og radikal reguleringsplan etter en bybrann samme år. Dette var en barokk plan med brede gater og store kvartaler, der Munkegata, Kongens gate, Dronningens gate og Kjøpmannsgata var byens paradegater. Gatenettet og kvartalsstrukturen er derfor i seg selv et betydningsfullt kulturminne. Midtbyplanen stadfestet i 1981 at den 300 år gamle gate- og kvartalsstrukturen fortsatt skal være gjeldende plan. Når det gjelder gatebruk består gatenettet i Midtbyen både av gågater, gatetun, kollektivgater og enveis- og toveis bilgater. Nordre gate, Thomas Angells gate, Jomfrugata, Kongens gate og Munkegata utgjør sammen med byens viktigste byrom, Torvet, gågatenettet i Midtbyen. Prinsens gate, Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Søndre gate er de viktigste kollektivgatene. Kjøpmannsgata og Bispegata er spesielt tilrettelagt for sykkel med røde sykkelfelt og hovedsakelig enveiskjøring for bil. Det øvrige gatenettet har stort sett gatesnitt med asfaltert kjørebane (enveis og toveis) for bil, kantparkering, og tosidig fortau opparbeidet med asfalt eller betongheller, som er adskilt med kantstein. Elgeseter gate, Prinsens gate, Sandgata, Olav Tryggvasons gate og deler av Søndre gate, Kongens gate og Kjøpmannsgata er fylkesveger. Det betyr at fylkeskommunen eier disse veiene. Statens vegvesen forvalter i dag fylkesvegene. Brattørbrua er riksveg og eies av

Statens Vegvesen. En god kilde til faktakunnskap om dagens trafikksituasjon i Midtbyen er de siste tre års Midtbyregnskap, utarbeidet av Trondheim kommune, Miljøpakken, Midtbyen management og Næringsforeningen i Trondheimsregionen i fellesskap. I Midtbyregnskapet finner du også tall for bosatte, ansatte, reisende, turister, arrangement og handel. Hele Midtbyregnskap 2017 kan du lese hvis du trykker på denne lenken. Det er en betydelig høyere andel av grønne reiser i Midtbyen enn i resten av byen, og særlig blant arbeidsreisende. I dag er cirka 44 % av alle reiser til Midtbyen med bil, cirka 33 % er med kollektivtransport, cirka 9 % er med sykkel, cirka 11 % er til fots, og ca. 2 % er med moped, mc eller andre reisemidler. 2016 var det første året flere enn 50 % gikk, syklet eller reiste kollektivt til jobb i Midtbyen. Tallene har endret seg noe fra 2016 til 2017. Det er en liten nedgang i antallet som går, sykler eller reiser kollektivt, og en liten økning i antallet som reiser med bil til

Midtbyen. Av de som skal handle kjører nærmere 25 % med bil og cirka 75 % reiser kollektivt, går eller sykler.

Viktige utfordringer

Viktige utfordringer i planarbeidet er: - Prioritering av trafikantgrupper i trange gatetverrsnitt. - Prioritere og tilrettelegge for sikre, effektive og hyggelige løsninger for de gående. - Etablere et helhetlig og tett sykkelnett i hele Midtbyen, som fører til viktige målpunkt. - Sikre framkommelighet i ny metrobusstrasé og optimalisere plasseringen av stasjoner. - Sikre gode forhold for varelevering, taxi og øvrig bylogistikk. (Det må blant annet sees på

9

avstanden fra laste- og lossesoner til stedet varen skal leveres). - Tilrettelegge for gode trafikkløsninger i Midtbyen, samtidig som det skal være gode utemiljø

for boliger med tanke på støy og luftforurensing. - Hindre fortsatt vekst i personbilandelen til Midtbyen (handel, fritidsreiser og jobbreiser). - Sørge for at Midtbyen oppleves tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Nytt kjøremønster og

tilgang til parkeringsplasser og parkeringshus må være forståelig og lesbart.

Planstatus og andre føringer

Gatebruksplan for Midtbyen (2007)

Figur 4: Resultatet av arbeidet med gjeldende gatebruksplan fra 2007

Gatebruksplanen fra 2007 er en prinsipplan for den nye trafikksituasjonen i Midtbyen etter utbyggingen av Nordre Avlastningsveg i 2009 (se kart i figur 4). Avlastningsvegen ga både rom for endret gatebruk og krevde nye trafikkløsninger for å sikre at biltrafikken velger den nye vegen i tilstrekkelig grad. Dette ble sikret gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplanen for Nordre avlastningsveg om at Nordre avlastningsveg ikke kunne tas i bruk før kapasiteten på eksisterende hovedgatenett for bil gjennom Midtbyen var redusert med to kjørefelt i øst-vestlig retning for å hindre gjennomkjøring. Forutsetningene har endret seg siden den gang: Planen baserte seg blant annet på en tovegs bilring rundt Midtbyen, og det skulle være enkelt å kjøre rundt bykjernen. Arkeologiske forhold kompliserte etablering av tovegs trafikk i Kjøpmannsgata sammen med en god sykkelløsning, og eksisterende kjøremønster med envegs trafikk i deler av Kjøpmannsgata ble derfor videreført. Inngrep i vollen ble ikke tillatt av riksantikvaren på grunn av områdets historiske betydning.

10

Siden den gang er bussene fjernet fra byens viktigste byrom, Torvet. Metrobuss er valgt som konsept for kollektivtrafikken lokalt i Trondheim, og ny hovedtrasé gjennom Midtbyen vil bli lagt i Prinsens gate og Olav Tryggvasons gate. Prinsenkrysset har blitt ny kollektivterminal, men har fortsatt mye biltrafikk, selv om gata er stengt for bil inn mot Prinsenkrysset fra vest (se figur 5). Det er redusert fra fire til to kjørefelt for bil til og fra Ila, og det er etablert sammenhengende kollektivfelt fra Ila til Hospitalskirka. Gjeldende gatebruksplan peker på at Sandgata skal bli park, og at all trafikk til og fra Ila samles i Kongens gate. Et økt fokus på sammenhengende kollektivfelt var den viktigste årsaken til at kommunen gikk bort fra planene om å flytte trafikken fra Sandgata til Kongens gate. Dårlige grunnforhold og store setninger rundt trikkesporene spilte også inn. Et kjørefelt i Sandgata ble derfor politisk besluttet holdt åpent for trafikk mot vest. Høsten 2016 fikk vi også politisk avklaring på at det ikke blir parkeringskjeller under Torvet. Det er ikke avklart om det skal bygges parkeringskjeller under vestre deler av Olav Tryggvasons gate, og det foreligger innsigelse til planen om grunnvannstand-utredning for at planen eventuelt kan egengodkjennes. I tillegg er gamle Bybro stengt for biltrafikk. Hurtigbåt-terminalen er flyttet nærmere det som er kommunens viktigste kollektivknutepunkt, Trondheim stasjonssenter. Byromsstrategi for Trondheim sentrum ”Byrom i sentrum” ble vedtatt i bystyret 9.12. 2016 og peker på ti byrom som bør prioriteres. I disse inngikk også byens paradegater Munkegata,Kongens gate og Kjøpmannsgata. Gjeldende gatebruksplan viser hvordan endret bruk av gater og vegareal som blir avlastet for biltransport, kan brukes til andre byformål, som utvidet gågatenett, sykkelvegsystem og prioritering av kollektivtrafikk. Visjonen var vitalisering og foredling av Midtbyen, med gode vilkår for næring, handel, administrasjon og kultur. Transportsystemet skal utvikles med vekt på trygghet, trivsel og god tilgjengelighet.

Figur 5: Deler av den gjeldende Gatebruksplanen er gjennomført, blant annet ny kollektivterminal i Prinsenkrysset (2013) og at Torvet ble stengt for både biler og busser.

11

Andre relevante samferdselsplaner Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune (2012-2016) Transportplan for Trondheim (2006-2015) Trafikknettanalyse for Trondheim (under arbeid) Overordnede rammer for framtidig gatebruk i Trondheim sentrum Internasjonale utviklingstrender Et særtrekk med verden i dag er nettverkssamfunnet, der vi går fra å eie til å leie (delingsøkonomi) og fra å kjøpe produkter til å kjøpe tjenester og service. Et annet særtrekk er kunnskapssamfunnet og demokratiseringen av informasjon og individualisering av mediene, samtidig som den teknologiske utviklingen stadig går raskere. Det kommer stadig nye teknologiske løsninger som endrer måter vi reiser på, og måter vi kan dele på ulike transportmidler. Innenfor transport går vi fra privateide kjøretøyer med forbrenningsmotorer med diesel og bensin til lav- og nullutslippskjøretøy med hydrogen og elektrisitet som drivstoff, og førerløse biler og busser som vi deler med andre. Innenfor bylogistikk er det også fokus på lav- og nullutslippskjøretøy og innovative løsninger. Målet verden over er et bærekraftig lavutslippssamfunn. Parisavtalen, den internasjonale klimaavtalen fra 2015, består av bestemmelser for blant annet reduksjoner i utslipp av drivhusgasser, klimatilpasning og støtte til omstilling i utviklingsland. Nasjonale og regionale føringer En viktig ramme for planarbeidet er disse nasjonale føringene for planlegging av framtidig sentrumsutvikling:

● Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) ● Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) ● Nasjonal transportplan (2018-2029) ● Bymiljøavtalen (2016-2023): Bymiljøavtalen for transport er et virkemiddel for å nå målet i

Nasjonal transportplan om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange (nullvekstmålet)

● Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) ● Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (1995)

Tilsvarende regionale føringer: ● Regional strategi for arealbruk (2014-2024) ● Fylkesdelplan arealbruk og transport i Trondheimsregionene, NY GIV (2003) ● Interkommunal arealplan for Trondheimsregionene, IKAP (2015)

Kommunens overordnete mål og strategier for Trondheim sentrum Gatebruksplan for Midtbyen skal bidra til å nå de overordnede målene for Trondheim sentrum og Midtbyen. Midtbyen er strategisk viktig for både Trondheim, Trondheimsregionen og Norge. Nasjonale, regionale og overordnede kommunale retningslinjer kan oppsummeres slik: En attraktiv, levende og tilgjengelig Midtby, med gode forhold for næringsliv, beboere og besøkende, med god arealutnytting og som er en identitetsbærer for hele byens befolkning. Fem temaer er viktig i de overordnete målene: Boliger, arbeidsplasser, handel, reiser og kulturminner. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel (2009-2020) setter mange viktige premisser for planarbeidet, blant annet disse målene: I 2020 har Trondheim et levende sentrum, og i 2020 er Trondheim er bærekraftig by hvor det er lett å leve miljøvennlig. Det er et mål at den videre byutviklingen skal føre til redusert transportbehov, bedre byluft og redusert støybelastning. Transportsystemet skal

12

videreutvikles til et miljøvennlig og effektivt system, med god kollektivtransport og gode løsninger for gående og syklende. Kommuneplanens arealdel Et annet viktig premiss for planarbeidet er kommuneplanens arealdel (2012-2024). I bestemmelsene til arealdelen har hensynssonen Midtbyen en egen retningslinje om at gatestrukturen fra Cicignons byplan skal bevares. I planbeskrivelsen (en utdypende del knyttet til plankart og bestemmelser) til arealdelen er det flere relevante mål for gatebruksplanen: - Satsingen på kollektiv-, gang- og sykkeltransport skal økes. - Flere boliger og arbeids- og besøksintensive virksomheter skal lokaliseres i områder med god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Det er og et mål med et bredere tilbud av varer og tjenester i disse tilgjengelige områdene, spesielt i Midtbyen. - For å nå ambisjonen om en “levende og attraktiv by” er det blant annet viktig å øke tilgjengeligheten til Midtbyen, og utarbeide en plan for parkering. Nullvekstmålet og Metrobuss All vekst i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing («nullvekstmålet»). Nullvekstmålet beskrives både i Nasjonal transportplan og i Bymiljøavtalen mellom staten, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune: «Satsing på kollektivtransport, sykkel og gåing, inkludert superbuss, skal være med å sikre at nullvekstmålet kan oppnås. Gjennom høy arealutnyttelse, reguleringstiltak og restriktive tiltak skal partene sørge for at ønsket trafikkutvikling oppnås. Den kommende byutviklingsavtalen for Trondheimsregionen skal inneholde spesifikke arealrettede tiltak for å oppnå nullvekstmålet». Et nytt metrobussystem (tidligere kalt superbuss) er altså statens viktigste investering i Trondheim gjennom bymiljøavtalen (se figur 6). Ny busstruktur med tre nye metrobusslinjer blir etablert fra og med august 2019, og holdeplassene i kollektivbuen er midlertidige.

Figur 6: Noe av det viktigste vi gjør for å nå nullvekstmålet er etableringen av Metrobuss i Trondheim. Miljøpakken får 1,7 milliarder kroner fra staten til å etablere det nye kollektivsystemet.

Bymiljøavtale og nye forhandlinger I Byutviklingsavtalen, som skal følge opp gjeldende bymiljøavtale, forplikter kommunen seg til å utvikle sentrum til en mer miljø- og menneskevennlig bydel og til å utarbeide en Plan for sentrumsutvikling. Kommunen forplikter seg også til å ha en parkeringspolitikk som stimulerer til en betydelig økning i andelen miljøvennlige reiser, utarbeide geografisk differensierte støy- og miljøkrav, og til å utarbeide mulighetsstudier som viser alternativer for transformasjon.

13

Europas mest attraktive by Planarbeidet, spesielt sentrumsstrategien, skal bidra til å nå målene i interpellasjonen Europas mest attraktive by (vedtatt i bystyret 18.02.16): «Bystyret ønsker å utvikle miljøbyen Trondheim ved å åpne for en offensiv satsing på boliger i sentrum. En miljø- og klimavennlig urbanisering vil vitalisere Midtbyen, redusere veitrafikken og realisere visjonen om byen som møter vannet». Attraktivt og levende bysentrum Næringsforeningen i Trondheim og Trondheim kommune etablerte i 2008 et prosjekt i «Framtidens byer» om god miljømessig og økonomisk vital utvikling av sentrum. Et resultat av sentrumsprosjektet og et viktig premiss for gatebruksplanen, er visjonen som bystyret vedtok i 2011: Trondheim har et attraktivt og levende bysentrum. Andre vedtatte planer, veiledere og strategidokument:

● Plan for areal til offentlige tjenester (2017-2050) ● Plan for friluftsliv og grønne områder (2017) ● Byromsstrategien “Byrom i sentrum” (2016) ● Sykkelstrategi for Trondheim (2014-2025) ● Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (2013-2025) ● Veileder for byform og arkitektur i plan- og byggesaker (2013) ● Hovedplan avløp og vannmiljø (2013-2024) ● Designprogram for Midtbyen (2008) ● Veilederen “Høyhus i Trondheim” (2007)

Pågående større planarbeid i Trondheim sentrum

● Framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi ● Områdereguleringsplan for nordøstre kvadrant i Midtbyen ● Områdereguleringsplan Kjøpmannsgata ● NTNU Campus Gløshaugen ● Brattøra ● Trondheim stasjonssenter ● Nyhavna ● Reina ● Jarlheimsletta ● Lade allé ● Reguleringsplan for Innherredsveien ● Reguleringsplan for Elgeseter gate

Andre pågående og større prosjekter i Trondheim sentrum

● Miljøpakken: Metrobuss og gateprosjekter, sykkelveier og snarveier, prøveprosjekt Olav Tryggvasons gate

● Vitalisering av veiter og gårdsrom i Midtbyen ● Visuell veileder for uteservering i Midtbyen ● En blå tråd, oppfølging av byromsstrategi og Hjertepromenade ● Trondheim bylab: Økt kunnskap og bedre verktøy for en framtidsrettet, attraktiv og

bærekraftig byutvikling ● Oppgradering av byens viktigste byrom; Torvet

14

Kunnskaps- og utredningsbehov Rådmannen har mye eksisterende kunnskap om Trondheim sentrum. Mye oppdatert forsknings- og kunnskapsgrunnlag om byutvikling er samlet i den nylig lanserte TØI-rapporten “Areal- og transportutvikling for attraktive og klimavennlige byer” (2017). Kunnskapen Rådmannen har fått fra Byutredningen for Trondheimsområdet (2017), i regi av Statens vegvesen, er et viktig utgangspunkt for arbeidet med Gatebruksplanen for Midtbyen. Byutredningen er et omforent faglig grunnlag for reforhandling av bymiljøavtale i 2018 og et bidrag til arbeidet med neste revisjon av Nasjonal transportplan (2022-2033). Fram mot 2030 forventes befolkningen i Trondheimsområdet å øke med cirka 40 000 innbyggere. En slik økning i befolkningen tilsier også en økning i transportbehovet. Byutredningen belyser hvilke tiltak som er nødvendige for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken; at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtrafikk, sykling og gåing. Byutredningen gir samtidig en beskrivelse av dagens situasjon, forventet utvikling og utfordringer når det gjelder trafikk, klimagassutslipp, arealutvikling, luftforurensning og trafikksikkerhet. Det er gjennomført analyser av effekten av tre virkemiddelpakker. Virkemiddelpakkene har ulik sammensetning av sykkeltiltak, kollektivtiltak, bilregulerende tiltak og infrastrukturinvesteringer, og med en ambisjon om at nullvekstmålet skal oppnås. Resultatet viser at det er kombinasjoner av ulike virkemiddel som har størst effekt, og det er i tillegg en forutsetning at restriktive tiltak, som bomavgifter og parkeringsavgifter, innføres. Det er også nødvendig med omfattende tilretteleggingstiltak for gående, syklende og kollektivtransport for å håndtere omfanget av transport som blir overført fra persontransport med bil. Varelevering/bylogistikk er ikke et tema i byutredningen, og vil derfor være viktig å se nærmere på. Byutredningen nevner noen virkemidler som ikke er håndtert av transportmodellene: Bedre samordning mellom transportører, bedre koordinering i varemottak, flere laste- og lossesoner i Midtbyen og parkeringsmuligheter for håndverkere og offentlige tjenesteytere. I tillegg har Rådmannen behov for følgende kunnskap og utredninger for viktige miljø- og samfunnsforhold for å utarbeide gatebruksplan for Midtbyen: Alle utredningene skal sammenlignes med dagens situasjon, 0-alternativet.

1. Byliv

Utredningstema Hva skal undersøkes? Metode

Sentrumsutvikling i Midtbyen

Er planen i tråd med nasjonale og lokale mål og retningslinjer? Hvordan påvirker gatebruksplanen nullvekstmålet om at all vekst skal skje med gange, sykkel og kollektiv?

Beskrive planens overensstemmelse med nasjonale og lokale mål og retningslinjer. Beskrive planens konsekvenser for overordnede mål og planer.

Byliv, opphold og kvalitet

Hvordan legger planen til rette for økt byliv, opphold og kvalitet for alle brukergrupper, gjennom hele året? Hvordan vektlegger planen barn og unge, eldre, universell utforming, folkehelse og trygghet?

Vurdere dagens, framtidige og endrede behov. Temakart over byliv. Medvirkning med ulike brukergrupper. Samarbeid med Byantikvaren sitt vitaliseringsprosjektet for veiter og gårdsrom.

2.Handel og næring

15


Bylogistikk Hvordan legger planen til rette for god logistikk for varelevering, renovasjon og utrykningskjøretøy?

Kartlegge dagens situasjon og vurdere framtidige og endrede behov.

Forholdet mellom gatebruk og handels- og næringsliv

Hvilken konsekvens vil endret gatebruk ha for handels- og næringslivet?

Vurdere parkeringsdekning og konsekvensene av planforslaget når det gjelder parkering. Det skal sees på sykkel-, boligsone-, privat og offentlig parkering, og parkeringshus. Det skal sees på varelevering og renovasjon, og muligheter for sambruk (f eks taxi, parkering, varelevering). Tellinger og omdømmeundersøkelser.

3. Konsekvenser for ulike trafikantgrupper


Tilgjengelighet og framkommelighet

Hvilke konsekvenser vil gatebruksplanen ha for tilgjengelighet og framkommelighet for de ulike trafikantgruppene? Hvordan ivareta tilgjengeligheten til hele Midtbyen?

Kartlegge dagens situasjon og vurdere framtidige og endrede behov for alle trafikantgrupper (gange, sykkel, personbil, varelevering og utrykningskjøretøy). Illustrasjoner og kart.

Endret gatebruk Hvilke konsekvenser vil endret gatebruk ha for ulike trafikantgrupper?

Kjøremønster - kart Trafikkberegninger. Evaluere prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate, som grunnlag for framtidige permanente tiltak for endret gatebruk. Vurdere prøveprosjekt i andre gater. Utrede lavutslippssoner / bilfrie soner (bestilling i Handlingsprogram for Energi og klima 2017-2020).

4.Miljø (bymiljø, kulturmiljø m.m.)


Miljøkonsekvenser (støy og luftforurensning)

Hvilke konsekvenser har endret gatebruk for støy og luftforurensning?

Utføre beregninger og beskrive konsekvenser for støy og luftforurensing. Vurdere tiltak. Temakart.

Kulturminner og kulturmiljø

Hvordan ivaretar planen kulturminner og kulturmiljø i Midtbyen?

Kartlegge dagens situasjon. Samordne gatebruksplanen med planer i Midtbyen, som reguleringsplan for Kjøpmannsgata. Redegjøre for forholdet til Cicignons byplan og dens akser og

16

symmetriske gatesnitt.

Blågrønn struktur Hvordan skal planen legge til rette for å bevare, og forsterke blågrønne strukturer?

Kartlegge dagens situasjon og vurdere framtidige og endrede behov. Temakart

Klimaendringer Hvordan skal planen ivareta hensynet til overvannshåndtering og flomsikring?

Beskrive hvordan overvannshåndtering og flomsikring skal håndteres. Temakart.

5.Samfunnssikkerhet


Samfunnssikkerhet Hvordan skal planen ivareta sikkerhets- og beredskapsmessige interesser?

Kartlegge dagens situasjon og vurdere framtidige og endrede behov og konsekvenser.

Utarbeiding av planutkast Det skal utarbeides et utkast til gatebruksplan raskt og ved hjelp av interne og eksterne ressurser. Ulike enheter i Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen, politiet, Miljøpakken, Næringsforeningen i Trondheim, Syklistenes Landsforening med flere er invitert med i arbeidsgrupper og ressursgrupper. Ulike tema skal jobbes med i forskjellige arbeidsgrupper. De aktørene det er relevant for vil bli invitert inn i arbeidet i de ulike gruppene. Hovedgruppene vil være inndelt slik: 1) gange, sykling og byliv 2) kjøremønster 3) bylogistikk, parkering og utrykningskjøretøy 4) kollektiv 5) landskap, kultur og miljø. Vi skal sammen komme fram til flere temakart og en tekstdel, et utkast til ny gatebruksplan. Før utkastet sendes på høring skal konsekvensene vurderes.

Figur 7: Nidelva og kanalen avgrenser planområdet.

17

Medvirkning, framdrift og organisering Denne delen beskriver medvirkning, hovedfasene i planprosessen, framdrift og milepæler, og organisering av Gatebruksplan for Midtbyen.

Medvirkning

Et bredt spekter av ulike aktører er engasjert i byutvikling av Trondheim sentrum. Alt fra beboere, interesseorganisasjoner, tomteeiere, berørte myndigheter og folk som har tilhørighet til sentrumsområdene vil ha meninger om gatebruksplanen. En god sentrumsutvikling forutsetter at mange krefter trekker i samme retning: Det vil bli viktig å sikre lokal forankring, innhente lokal og tematisk kunnskap og samarbeide godt rundt prosessene for å lykkes med gatebruksplanen. Rådmannen vil derfor gjennom hele planprosessen legge opp til bred og aktiv medvirkning. Rådmannen ønsker en åpen planprosess der prosjektet inviterer bredt til å være med i prosessen. Trondheim kommune har en satsing på innovativ innbyggermedvirkning gjennom prosjektet «Aktiv innbygger». I tråd med satsingen vil gatebruksplanen teste ut flere nye former for medvirkning. Arbeidet med sentrumsplanen vil ha tre hovedfaser. Medvirkningsopplegget vil bli tilpasset de ulike fasene: 1) I programfasen innhentes kunnskap, innspill, og rådmannen setter agenda og velger plantema gjennom blant annet idéverksteder. 2) I planfasen utredes og utarbeides nye planer og gjennomføres medvirkningsaktiviteter tilpasset plantema. 3) I høringsfasen informer rådmannen om planforslaget og får innspill gjennom blant annet informasjons- og debattmøter. Prosessplan Prosessplanen skal bidra til å fortelle befolkningen og private og offentlige aktører om formålet med Gatebruksplan for Midtbyen, hvordan arbeidet skal foregå, hva gatebruksplanen skal inneholde, utredningsmetoder og analyser, organisering av arbeidet, framdrift og medvirkning. Innspillene til høringsfasen for prosessplanen ligger i vedlegg I. Testing av gatebruk i Midtbyen Rådmannen ønsker å bruke midlertidige fysiske tiltak og aktiviteter i det offentlige rom, i egen regi og i samarbeid med andre, som en måte å fremme aktiv dialog og medvirkning. Metrobussystemet krever endret gatebruk i Midtbyen, og dette vil påvirke og engasjere hele byen. Uttesting, slik som prøveprosjektet i Innherredsveien, vil være et virkemiddel for å sikre god gjennomføring av de store endringene som vil skje som følge av den nye busstrukturen i Trondheim. Rådmannen ønsker å utfordre etablerte holdninger om hva som er fungerende gatebruk, og hvordan det påvirker tilgjengeligheten i byen. Blant annet vil rådmannen planlegge og gjennomføre uttesting av gatebrukstiltak, og evaluere effekten av disse som grunnlag for framtidige permanente tiltak for endret gatebruk. Digitale og sosiale medier For å spre informasjon og engasjement vil rådmannen skrive artikler om Plan for sentrumsutvikling til kommunens eget nettmagasin om byutvikling, Trondheim 2030, og skrive artikler, debattinnlegg og presentere idéskisser til NRK Trøndelag, Adressa og trondheim24. Rådmannen vil bruke nye funksjoner i kommunens kartverktøy, og digitale og sosiale medier for å komme i dialog med befolkningen, og for å gjøre prosjektet åpent og tilgjengelig. Arenaer for medvirkning Rådmannen vurderer å etablere en fast medvirkningsarena, et sentrumskontor på bakkeplan i Midtbyen. Dette kan skape oppmerksomhet og diskusjon rundt alternativene i gatebruksplanen, og

18

gjøre det enkelt for innbyggere å få informasjon og gi sine synspunkter. Sentrumskontoret kan også være en fast arena for møter, seminarer og aktiviteter i planprosessen og i regi av Byplankontoret. Dette vil vurderes senere i planprosessen. Medvirkning med barn og unge Barnetråkk/folketråkk, trafikkagenten (app laget i regi av Bymiljøetaten i Oslo), demokrati i praksis ved en ungdomsskole i sentrumsområdet og ungdommens bystyre er arenaer for medvirkning med barn og unge. Trondheim folkebibliotek kan være en medvirkningsarena med en bymodell for barn, som utgangspunkt for diskusjon om bruk av byen og om sentrumsutviklingen. Interessenter og målgrupper Et bredt spekter av ulike aktører er engasjert i byutvikling av Trondheim sentrum. Alt fra beboere, interesseorganisasjoner, store tomteeiere, berørte myndigheter og folk som kjenner på tilhørighet og eierskap til sentrumsområdene vil ha sine meninger om hvordan utviklingen skal foregå. Samtidig forutsetter en god sentrumsutvikling at mange krefter trekker i samme retning: Det vil komme til å bli helt nødvendig å sikre lokal forankring, godt samarbeid og bred medvirkning for å få til gode prosesser og å lykkes med byutviklingsprosjekter i Trondheim sentrum. Tabellen under viser aktører, deres rolle i prosessen og involvering:

AKTØRER ROLLE I

PROSESSEN

GRAD AV

MEDVIRKNING

HVORDAN INVOLVERE

F

A

G

L

I

G

Ø

K

O

N

O

M

I

S

K

E

M

P

I

R

I

S

K

I

N

F

O

R

M

E

R

E

S

I

N

V

O

L

V

E

R

E

S

F

I

N

A

N

S

I

E

R

E

R

K

O

M

M

E

N

T

A

R

Bystyret i Trondheim kommune,

bygningsråd/

formannskap, Ungdommens

bystyre, seniorråd, kommunalt råd

for mennesker med nedsatt

funksjonsevne, mangfoldsråd

x x x x Informasjon underveis.

Vedtak av planer.

Kommunaldepartementet x x x Informasjon

Tilskuddsmidler

Innsigelsesmyndighet

Enheter på kommunalområde

byutvikling og kultur/næring

x x x x x x Faglig bistand / innspill

Trondheim Parkering x x x Faglig bistand / innspill

19

Politiet x x x Faglig bistand / innspill

Trøndelag brann- og

redningstjeneste

x x x Faglig bistand / innspill

AtB (Kollektivselskap) x x x Faglig bistand / innspill

Trøndelag fylkeskommune x x Faglig bistand / innspill

Regionalt planforum

Fylkesmannen i Trøndelag x x x Faglig bistand / innspill

Innovasjonsmidler

Riksantikvaren i Trøndelag x x x Faglig bistand / innspill

Statens vegvesen Region Midt x x x x Faglig bistand / innspill

Bane NOR x x Faglig bistand / innspill

NTNU og Sintef x x x x Faglig bistand / innspill

Masterkurs,

masteroppgaver,

doktorgrader og forskning

Midtbyen management

(Sentrumsforening)

x (x) x x Faglig bistand / innspill

Grunneiere og eiendomsutviklere

utenfor foreningene

x Innspill

Taxinæringen x x Faglig bistand / innspill

Transportører og varemottakere x x x Faglig bistand / innspill

Næringsforeningen i

Trondheimsregionen

x x x Faglig bistand / innspill

Fagråd Handel og fagråd

Eiendom

Handikapforbundet,

Blindeforbundet, Syklistenes

Landsforbund, Idrettsrådet i

Trondheim med flere

x x Informasjon og innspill

Arrangementsforum x Informasjon og innspill

Folk flest x x Informasjon og innspill

20

Barn og unge x x x x Informasjon og innspill

Ungdommens bystyre

Valgfaget demokrati i praksis

Visit Trondheim x x Informasjon og innspill

Media: Adresseavisen, NRK,

Trondheim24, Bydelsavisa

x Informasjon til innbyggere

Framdrift og milepæler

Rådmannen vil i arbeidet med gatebruksplanen følge disse hovedfasene: 1) Programfasen der vi definerer dagens situasjon og beskriver viktige mål og utfordringer. 2) Planfasen der vi utreder ulike tema og etterpå utarbeider et planforslag. 3) Høringsfasen og sluttbehandlingen der innspillene fra høringsperioden samles inn og vurderes, planforslaget justeres og rådmannen kommer fram til et endelig planforslag.

Figur 8: Overordnet framdriftsplan med viktige milepæler for alle delaktivitetene i Plan for sentrumsutvikling.

Figuren over viser en overordnet framdriftsplan med milepæler, for de ulike planene i Plan for sentrumsutvikling. Et mål for alle planene i sentrumsplanen er å bli ferdig innen inneværende bystyreperiode, høsten 2019. Vi skal koordinere medvirkningsarbeid, konsulentbruk og kunnskapsinnhenting i Plan for sentrumsutvikling, Byutviklingsstrategien og Tematisk kommunedelplan for lokale sentrum og knutepunkter. Det skal imidlertid være en svært

21

strømlinjeformet prosess uten uforutsette hendelser for å klare en slik tidsplan. Framdriften til planarbeidet avhenger av omfanget av medvirkning og utredninger, diskusjonsklimaet, mengden innspill, antallet høringer og bemanning (interne og eksterne ressurser). Gatebruksplan for Midtbyen haster på grunn av Metrobuss som skal kjøre gjennom Olav Tryggvasons gate fra 3. august 2019. Hensikten i første omgang er å legge til rette for at Metrobussene kan kjøre gjennom Midtbyen fra og med sommeren 2019. Hovedfaser Gatebruksplan for Midtbyen Rådmannen vil i arbeidet med gatebruksplanen følge disse hovedfasene:

1) Programfase I den første forberedende fasen har innhenting og sammenstilling av eksisterende kunnskap vært viktig. Det første halve året etter at rådmannen fikk bestillingen om Plan for sentrumsutvikling, gjennom planstrategien i desember 2016, har rådmannen brukt til å definere hensikten med sentrumsplanen, konkretisere oppgaven og lage et planprogram. Rådmannen har sett på andre sentrumsplaner i Norge, fått oversikt over hva kommunen allerede har av planer, strategier og vedtak i Trondheim sentrum i dag, og sett på hva kommunen trenger av ny kunnskap og nye planer for å oppnå vedtatte mål for sentrum. Rådmannen har også sett på alternative strategier og plantyper, både juridiske og ikke-juridiske, som kan svare ut bestillingen. Resultatet var at Rådmannen ønsket å dele planen i tre deler; en strategi for hele sentrum, en områdeplan for Nordøstre kvadrant og gatebruksplanen. Det fikk rådmannen tilslutning til i formannskapet 7. november 2017. I arbeidet med prosessplanen har det vært viktig å hente innspill for å sette agenda og velge plantema. Det har vi gjort gjennom “speed dater” (15-20 minutters møter med faste spørsmål) i kommunen, interne idéverksteder, innspillsmøter med eksterne ressurspersoner og informasjons- og innspillsmøter hos Næringsforeningen i Trondhjem, Trondhjems Arkitektforening/Trondheim bolig- og byplanforening. Rådmannen har også vært på erfaringsutveksling hos Stavanger kommune våren 2017, der de har laget områdeplan for sentrum og kommunedelplan med trafikknotat, tilsvarende gatebruksplan for Midtbyen.

22

Figur 9: Trondheim kommune besøkte Stavanger kommune i mai, og rådmannen fikk lære lære om områdereguleringen av Stavanger sentrum, kommunedelplan for Stavanger sentrum inkludert trafikknotatet (tilsvarende gatebruksplanen for Midtbyen.)

2) Planfase I planfasen går det viktigste arbeidet ut på å utrede ulike tema. Planfasen vil inneholde kartlegging og utredninger av gatebruken i sentrum i dag og framtidige og endrede behov for de ulike temaene. Det skal jobbes i faglige arbeidsgrupper, med interne og eksterne deltakere. Det vil bli utarbeidet ulike alternativ, for eksempel for kjøremønster. 3) Høringsfase og sluttbehandling Når prosessen er kommet til høringsfasen foreligger det mye kunnskap, og det er utarbeidet forslag til endret gatebruk i Midtbyen. Det vil utarbeides ulike alternativ som vises i temakart. Formålet med medvirkning i denne fasen er å gjøre materialet tilgjengelig for et så bredt publikum som mulig, invitere til debatt, og få synspunkter og tilbakemeldinger på de alternativene som foreligger. Etter at høringsfasen er over gjennomgår og vurderer rådmannen alle innspill og synspunkter kommunen har mottatt i høringsfasen. Rådmannen lager merknadshefte med kommentarer til alle synspunkter og innspill fra høringen, og gjør videre vurderinger og justeringer i planforslaget. Formannskapet behandler forslag til endelig plan før den går til byutviklingskomiteen og sluttbehandling i bystyret.

23

Kommunikasjons- og medvirkningsplan for plan for sentrumsutvikling med milepæler

Aktivitet Metode Aktører Tidsrom

Milepæl 1 : Vedtak om kommunal planstrategi inkludert plan for sentrumsutvikling

Kunnskapsinnhenting og innsiktsarbeid

Innhente og sammenstille eksisterende kunnskap Konkretisere oppgaven og lage et planprogram. Se på andre sentrumsplaner i Norge, få oversikt over hva vi allerede har av planer, strategier og vedtak i Trondheim sentrum i dag, og se på hva vi trenger av ny kunnskap og nye planer for å oppnå det vi ønsker i sentrum. Kartlegge interessenter og målgrupper

Byplankontoret Januar–juni 2017

Få interne innspill til planarbeidet

Hente inn innspill til arbeidet med planprogrammet for å sette agenda og velge av plantema. Speed dater (15-20 minutters møter med faste spørsmål). Interne idéverksteder med temaet «Mål, målgrupper og kunnskapsbehov».

Enkeltpersoner og grupper på kommunalområde byutvikling i Trondheim kommune. Byutviklingskomiteen

Januar–februar 2017

Få eksterne innspill til planarbeidet

Innspillsmøter med eksterne ressurspersoner. Større informasjons- og innspillsmøter.

Eksterne ressurspersoner Næringsforeningen i Trondheimsregionen Trondhjems Arkitektforening Trondheim bolig- og byplanforening

Mars-juni 2017

Erfaringsutveksling med andre sentrumsplaner

Erfaringsutveksling hos Stavanger kommune, der de har laget områdeplan for sentrum og kommunedelplan med trafikknotat, tilsvarende gatebruksplan for Midtbyen.

Stavanger kommune Stavanger sentrum AS

Mai 2017

Vurdere ulike plantyper Se på alternative strategier og plantyper, både juridiske og ikke-juridiske, som kan svare ut bestillingen til plan for sentrumsutvikling i kommunal planstrategi

Byplankontoret Januar–juni 2017

24

Søke eksterne midler Søke tilskuddsmidler til prosjektene barn i by, byutviklingsvisjoner, og gatebruk i sentrum i de to utlysningene til programmet «Plansatsingen mot store byer»

Kommunal- og moderniserings- departementet

Juni 2017 og oktober 2017

Milepæl 2: Legge ut prosessplaner/planprogram på høring

Planoppstart og høring av prosessplaner/ planprogram, og få innspill fra berørte parter

Sende ut brev med informasjon om oppstart og høring, og legge ut informasjon på nettsidene.

Beboere Næringsaktører Faste høringsparter

19.12.2017 –10.02.2018

Informere og få innspill fra folk flest

Etablere nettside og facebookside. Skrive og spre sak om innbyggerpanel og gjestebud i kommunalt nettmagasin om byutvikling, Trondheim2030.

Prosjektleder Innbyggere

Januar 2018

Informere og få innspill fra regionale offentlige aktører

Presentere for regionalt planforum

Statens vegvesen Trøndelag fylkeskommune Statsbygg Fylkesmannen

November 2017– januar 2018

Informere og få innspill fra politiske råd

Presentere i faste rådsmøter Ungdommens bystyre, seniorrådet, KFU, mangfoldsrådet

Januar 2018

Informere og få innspill fra aktører, lag og organisasjoner

Etablere ekstern ressursgruppe

Statens vegvesen AtB Kirkelig fellesråd NTNU Blindeforbund Handicap- forbund Syklistenes landsforbund

Januar 2018

Informere og få innspill fra andre enheter i kommunen

Etablere intern ressursgruppe Enheter på kommunalområde byutvikling og kultur/næring i kommunen

Januar 2018

Etablere prosjektgruppe internt

Etablere sentrumsplan- gruppe på Indre by. Utlyse og ansette prosjektleder gatebruksplan og prosjekt- medarbeider plan for sentrumsutvikling

Avdeling Indre by, byplan Kandidater med erfaring og under utdanning

Januar–februar 2018

Fastsette kostnads- og finansieringsplan

Søke midler eksternt. Budsjettmøte internt.

Kommunal- departementet

Februar 2018

25

Fylkesmannen Enhetsledelse

Fastsette prosessplaner og

planprogram

Samle innspill, justere

prosessplan og vedta

prosessplaner

Formannskapet/

bygningsrådet

24.04.2018

Milepæl 3: Fastsette prosessplaner/planprogram

Verksted varelevering Beskrivelse av dagens

situasjon og innspill til

framtidig situasjon på

varelevering i Trondheim

Næringsaktører

Transportører

Varemottakere

Byplanleggere

Forskere

Mars 2018

Kunnskapsheftet

“Byutvikling for alle”

Ferdigstille heftet slik at vi

kan bruke det som felles

kunnskapsgrunnlag med de vi

skal medvirke med

Alle aktører April 2018

Arrangere gjestebud og

digitalt innbyggerpanel

Innspill på relevante

byutviklingstema fra folk flest

som har meldt seg frivillig

Byens befolkning og

Byplankontoret

April 2018

Vedtak av løsning for

parkering og kjøremønster

Sørge for offentlig, politisk

vedtatte milepæler på ulike

deltema underveis

Byutviklingskomiteen

og Formannskapet

April 2018

Presentere alternativer/

vedtatte løsninger parking

og kjøremønster

Nettside + facebook

Kartverktøy

Prosjektledelse

Kart- og oppmåling

Byens befolkning

April 2018

Månedlige møter med

intern og ekstern

ressursgruppe

Faglige innspill på prosess og

aktuelle tema

Offentlige etater og

myndigheter

Lag og foreninger

Interesse-

organisasjoner

Januar–juni 2018

Møter i overordnet

arbeidsgruppe og faglige

arbeidsgrupper

gatebruksplan

Faglige innspill og bidrag på

aktuelle tema. Utarbeide

alternativer for sykkel og

varelevering

Statens vegvesen

Miljøpakken

AtB

Politiet

Februar til juni

2018

Konsulentarbeid Be om forståelige,

pedagogiske og visuelt

framstilte rapporter -

eventuelt bearbeide før

ekstern formidling

Prosjektledelse

Konsulenter

Mars til mai 2018

Presentere utkast

gatebruksplan

Ferdigstille og presentere

ulike alternativer

Prosjektledelse

Formannskapet

Oktober 2018

26

Milepæl 4: Utkast gatebruksplan i Midtbyen

Høring utkast

gatebruksplan

Legge ut på høring og be om

innspill på alternativene.

Nettside + facebook.

Regionalt planforum

Politiske råd

Innbyggerpanel

Oktober–

desember 2018

Sentrumskontor Etablere prosjektkontor på

gateplan i

Midtbyen/sentrum, alternativ

på kjøpesenter, for å være

tilgjengelig for spørsmål og

innspill.

Prosjektledelse

Byens befolkning

Oktober–

desember 2018

Ferdigstille gatebruksplan Samle innspill og justere

planen

Prosjektledelse

Arbeidsgrupper og

ressursgrupper

November 2018

–april 2019

Gjennomføre steds- og

fortettingsanalyse

Steds- og fortettingsanalyse

Trondheim sentrum

Prosjektledelse Mars–juni 2018

Framtidsbilder Trondheim

sentrum 2050

Utlyse og arrangere parallelle

oppdrag. Tredimensjonal

visualisering, i kart og på

video

Prosjektledelse og

konsulenter

Sept 2018

Presentere utkast

framtidsbilder Trondheim

sentrum 2050 med

sentrumsstrategi

Lage framtidsbilder og

strategi

Prosjektledelse

Formannskap

Oktober 2018

–mars 2019

Milepæl 5: Utkast framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi

Høring utkast


sentrum 2050 med

sentrumsstrategi

Legge ut på høring og be om

innspill på alternativene.


Regionalt planforum

Politiske råd

Innbyggerpanel

April–mai 2019


gateplan i sentrum, alternativ

på kjøpesenter, for å være

tilgjengelig for spørsmål og

innspill.

Prosjektledelse

Byens befolkning

April–mai 2019

Ferdigstille framtidsbilder

Trondheim sentrum 2050

med sentrumsstrategi

Samle innspill og justere

planen

Prosjektledelse

Arbeidsgrupper og

ressursgrupper

Mai–september

2019

Politisk vedtak av

gatebruksplanen

Lage endelig versjon av

gatebruksplanen

Bystyret Juni 2019

Milepæl 6: Vedtak gatebruksplan i Midtbyen

27

Politisk vedtak av


sentrum 2050 med

sentrumsstrategi



sentrum 2050 med

sentrumsstrategi

Bystyret Oktober 2019

Milepæl 7: Vedtak framtidsbilder Trondheim sentrum 2050 med sentrumsstrategi

Presentere utkast

områdeplanen

Lage høringsutkast av

områdeplanen

Bygningsrådet April 2020

Milepæl 8: Utkast områdeplan nordøstre kvadrant i Midtbyen

Høring utkast

områdeplanen

Legge områdeplan ut på

høring og be om innspill.


Regionalt planforum

Politiske råd

Innbyggerpanel

Januar–februar

2020


gateplan i sentrum, for å

være tilgjengelig for spørsmål

og innspill.

Prosjektledelse

Januar–februar

2020

Ferdigstille områdeplanen Samle innspill og justere

områdeplanen

Prosjektledelse

Arbeidsgrupper og

ressursgrupper

Februar–mars

2020

Politisk vedtak av

områdeplanen


områdeplanen

Bystyret Oktober 2020

Milepæl 9: Vedtak områdeplan nordøstre kvadrant i Midtbyen

28

Organisering av plan for sentrumsutvikling

Rollebeskrivelse

● Oppdragsgiver: Bystyret i Trondheim kommune bestilte Plan for sentrumsutvikling gjennom

Kommunal planstrategi i desember 2016. Bystyret skal sluttbehandle og vedta de tre planene i plan

for sentrumsutvikling. Bygningsråd og formannskap skal behandle høringsutkast av prosessplaner og

planer, behandle alternativer av deltema og førstegangsbehandle planene.

● Prosjekteier: Kommunaldirektør for byutvikling er ansvarlig for prosjektet hos rådmannen.

● Styringsgruppe: Ledergruppen på kommunalområde byutvikling tar overordnede, strategiske

avgjørelser i forbindelse med gjennomføring, framdrift og ressursbruk i prosjektarbeidet.

● Prosjektkoordinator: Prosjektkoordinator for plan for sentrumsutvikling skal lede prosjektgruppa og

koordinere arbeidet med de tre planene i plan for sentrumsutvikling, og med de to andre strategiske

planene på byplankontoret; byutviklingsstrategi og kommunedelplan lokale sentra og knutepunkt.

Prosjektkoordinatoren skal og følge opp ressursbruk og framdrift, i tillegg til felles nettside og

facebook.

● Koordineringsgruppe: Koordineringsgruppen for de strategiske planer inkluderer de tre delene av

plan for sentrumsutvikling, kommunedelplan for lokale sentra og knutepunkt og byutviklingsstrategi.

Arbeidet med alle de strategiske planene skal koordineres når det gjelder medvirkning,

kommunikasjon og kunnskapsinnhenting.

29

● Prosjektgruppe: Sentrumsplangruppa på avdeling Indre by, byplankontoret, sørger for framdrift

innenfor gitte rammer, og har en faglig utførende rolle. Prosjektdeltakerne/medarbeiderne forholder

seg aktivt til hverandres faglige bidrag, bidrar til felles løsninger, og felles konsulent- og

kunnskapsinnhenting, informerer aktuelle aktører om prosjektets status og støtter prosjektlederne i å

utøve sin oppgave.

● Prosjektledere: Prosjektlederne for de tre planene har overordnet ansvar for framdrift og

ressursbruk, gode rammer for samarbeid og godt faglig innhold. De skal sørge for å arrangere og

koordinere møter, og få gode innspill fra ulike aktører og ressurspersoner, internt og eksternt.

Prosjektlederne har og ansvar for at prosjektets mål blir nådd i størst mulig grad.

● Referansegruppene: Intern og ekstern ressursgruppe er et rådgivende organ som gir faglige innspill til

Byplankontoret og informerer aktuelle aktører om prosjektets status.

● Arbeidsgrupper: Arbeidsgruppene skal levere faglige bidrag inn til prosjektene på ulike deltema.

● Linjelederrolle: Avdelingsleder Indre by på byplankontoret informeres om framdrift og status i

prosjektene, og inviteres som frivillig deltaker inn i prosjektgruppa.

prosessplan - gatebruksplan for midtbyen · i siste del av dette arbeidet vil vi starte arbeidet...

Documents