prosjekt bod...forord ”prosjekt bod” ble initiert av byråd for klima, miljø og byutvikling,...

- PROSJEKT BOD -

Statusrapport september 2008

Byantikvaren

Forord

”Prosjekt Bod” ble initiert av byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen sommeren 2007. Målet hennes var å rette et spesielt fokus på sjøbodene i Sandviken/Skuteviken som gruppe. Prosjektet er et delprosjekt under ”Prosjekt Sandviken” som er tildelt budsjettmidler for perioden 2006-2010. Prosjektene er forankret hos Byantikvaren som er kommunens antikvariske faginstans og skal se til at kulturminnvern og historisk kulturlandskap ivaretas i Bergen. Byantikvaren har i en årrekke uttrykt bekymring for bodenes skjebne og er glad for denne muligheten til å rette fokus mot disse sårbare og umistelige kulturminnene gjennom ”Prosjekt Bod”. Flere av bodene er eldre enn havnebebyggelsen på Bryggen, og står i en sterk historisk sammenheng med aktivitetene der. Det er derfor tatt til orde for at de som kulturmiljø bør inngå i en utvidelse av verdensarvstedet. Det foreliggende er en statusrapport – eller ”underveisrapport”. En del arbeid og kvalitetssikring gjenstår. Det skal også gjøres oppfølging i forhold til løsninger og videre fremdrift før prosjektet kan avsluttes. Tragisk nok har 5 av bodene brent i løpet av september 2008. Allerede før brannene var det etablert tett samarbeid mellom kommunale etater med sikte på sikring og bevaring av den verneverdige bygningsmassen i Bergen. Dette er selvsagt intensivert og gitt topp prioritet hos alle berørte etater etter brannene. Statusrapporten kan gi et oppdatert faglig grunnlag for en god forvaltning av bodene og kulturmiljøene. Sjøbodene er en del av Bergens identitet og egenart og kommunen er forpliktet til å ivareta denne bygningsarven på en god måte gjennom de muligheter og virkemidler kommunen besitter. De fleste sjøbodene er i tillegg fredet som enkeltobjekt. De regnes derfor også som en del av den nasjonale kulturarven som forvaltes gjennom kulturminneloven. Vi håper derfor prosjektet og denne rapporten kan komme til nytte også for andre. Prosjektleder for prosjekt Bod er rådgiver Johanne Gillow. Rådgiver Marianne Knutsen er prosjektleder for prosjekt Sandviken og har, sammen med rådgiverne Rigmor Huus og Jonatan Krzywinski, medvirket i dette arbeidet. Prosjektet er ikke avsluttet. Vårt engasjement i denne bygningsarven vil heller ikke avsluttes når sluttrapport er levert.

Bergen, 21.september 2008

Siri Myrvoll

byantikvar

”Prosjekt Bod” – delprosjekt i Prosjekt Sandviken. Statusrapport fra Byantikvaren september 2008 3

Innhold Innledning Tidligere Rapporter fra Byantikvaren Historie/ bakgrunn

• Historikk • Den trondhjemske postvei

Sjøbodene, kulturminneobjekter og del av kulturmiljø

• Typologi • Bodenes alder • Tilstand • Autentisitet • Sjøbodene – én for én:

Sandviksbodene o Skuteviksbodene o Nordnesbodene o Andre boder

Kart med beskrivelser Lovverk og virkemidler

• Kulturminneloven • Plan-og bygningsloven

Tiltak og føringer

• Kulturminnefaglige vurderinger ved nye tiltak • Kulturminnefaglige vurderinger ved eksisterende bebyggelse, tiltak

• Grundig tilstandsvurdering med plan for istandsetting • Pålegg om sikring og vedlikehold hjemlet i plan- og bygningsloven • Nøyaktige dateringer • Brannsikring • Langtidleiekontrakter? • Pilotprosjekt • Åpne Areal

Prosjekt Bod - videre arbeid


Innledning ”Prosjekt Bod” ble initiert av byråd Lisbeth Iversen i 2007. Prosjektet har som formål å holde et spesielt fokus på sjøbodene i Sandviken/Skuteviken og de problemstillinger som reises rundt vern og bruk av disse. Prosjektet er organisert som et delprosjekt under Prosjekt Sandviken – Bergen kommunes verdiskapningsprosjekt for Sandviken der samspill mellom kulturminnevern og by- og næringsutvikling skal utvikles. I denne statusrapporten for prosjekt bod er fokuset kun sjøbodene. De tilliggende bygninger og miljøer er ikke vurdert. De gjenværende sjøbodene, eller pakkbodene, betraktes som så vesentlige objekter i kulturmiljøet Sandviken at de ble løftet ut som et eget delprosjekt. Det er dermed ikke sagt at andre element av kulturmiljøet ikke er viktige for opplevelsen av Sandviken, men bodene som gruppe er, ved sin beliggenhet, sin størrelse og sin karakter, i større grad en ”truet art”, sett fra kulturminnevernets side. Historisk sett er de samtidig restene av den mest fremtredende bygningsmassen rundt Sandviksbukten. Bodene representerer samlet et havneteknisk kulturminne av stor nasjonal og internasjonal verdi. Da havneaktiviteten i Sandviken nådde sitt høydepunkt rundt midten av 1800-tallet, fantes det ca 250 slike boder langs strekket Skuteviken – Hægreneset. I tillegg var det, inntil bybrannen i 1916, tett med boder på Strandsiden. (Nåværende strandkaien og videre ut til Nordnes) og på Nøstet. De som ikke strøk med i branner eller eksplosjonsulykken i 1944 har gradvis forsvunnet gjennom saneringer, slik at vi i dag kun har fire boder igjen på Nordnes, hvorav tre har hatt relativt omfattende ombygginger. Vi kjenner også til to boder på Nøstet, hvorav den ene er ombygget. Den andre er relativt intakt. Også ved Store Lungegårdsvann finner vi to bygg som trolig var sjøboder, men som i dag er sterkt ombygget. Den ene kommer i konflikt med den planlagte jernbaneutbyggingen. Den andre er med i et planområde hvor det nettopp er meldt oppstart. I Prosjekt Bod vil det være Sandviksbodene og Skuteviksbodene som står i fokus. Byantikvaren har i en årrekke uttrykt bekymring for bodenes skjebne og er glad for denne muligheten til å rette fokus mot disse sårbare og umistelige kulturminnene. Gjennom Prosjekt Bod ønsker vi å gjennomføre en oppsummering og oppdatering av tidligere registreringer som er gjort, blant annet hos Byantikvaren og ved tidligere kulturvernkonsulent i Bergen kommune. Gjennom disse tidligere arbeidene og vårt saksarkiv besitter vi et godt kildemateriale. Mye av dette går langt tilbake i tid og vi har i dag også langt bedre tilgang til andre kilder som er digitalisert og tilgjengeliggjort på internett. Andre har også gjort beundringsverdig registrerings- og dokumentasjonsarbeid knyttet til sjøbodene i Sandviken og Skuteviken. Vi vil gjennom prosjektet også referere til dette. Hensikten er å sette dette i sammenheng og derigjennom bidra til formidling av en unik kultur- og bygningshistorisk arv. På grunnlag av dette ønsker vi å bidra til en god og kunnskapsbasert forvaltning av disse kulturminnene. Historisk kunnskap, sammen med kulturminnefaglige analyser av bodene og kulturmiljøet, vil kunne gi premisser for en ønsket byutvikling i området. Byantikvarens oppgave, som antikvarisk fagetat under Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling, er å ivareta det historiske kulturlandskapet og kulturminnevernet i Bergen kommune. En del av bodene er fredet i henhold til kulturminnelovens §15 og det er i tillegg meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20 i kulturminneloven for et område som også omfatter disse sjøbodene. Kulturminnemyndighetene har forvaltningsansvar for disse og er derfor en naturlig


samarbeidspart i diskusjonen rundt muligheter og begrensninger, spesielt for de fredete objektene. Bergen er en by i vekst som på grunn av blant annet topografiske begrensninger og tett historisk bebyggelse, har spesielle utfordringer i byutviklingen. Dette er også medvirkende til at områder tett på bykjernen får et særlig høyt press. Dette er også tilfellet i Sandviken. Prosjekt Sandviken, med delprosjektet ”Prosjekt Bod”, har som mål å bidra til gode og konstruktive løsninger for Sandviken og de gjenstående bodene slik at vår kulturarv blir forvaltet på en god måte. Kilder - Bakgrunnsmaterialet for denne rapporten er hentet i ulike kilder. Først og fremst nye registreringer, men også tidligere rapporter og kildemateriale hos Byantikvaren. En rekke andre kilder er nå blitt digitalt tilgjengelig og er benyttet for å kvalitetssikre dataene.

• Kulturminnegrunnlag for Sandviken –Fjellsiden Nord, 1999 • Kulturminneplan Sandviksbukten, 1996 • Sandviksbukten kulturminneområde, 1996 • Aksjon Sandviken- tiltaksplan for å synliggjøre historiske strukturer og elementer i en

levende bydel 1996 • Sandviksboder og Skuteviksboder, 1994 • Beskrivelse av bygningsmiljøet og vurdering av verneverdier i Sandviken, 1980

I tillegg: • Saksarkiv på enkeltsaker • Det Antikvarisk Register, Sone 1 Sandviken 1998 (første utgave 1968,

Fortidsminneforeningen) • SEFRAK registreringer med tilleggsmapper • En rekke rapporter fra analyser av området i forbindelse med arbeidet med bl.a.

kommunedelplanen. • Registreringer og dokumentasjonsrapporter av enkeltobjekter. • Riksantikvarens arkiv • Digitale arkiver


Historie/ bakgrunn Allerede i middelalderen var Bergen en viktig havneby med sydende aktivitet. Bryggen, med røtter tilbake til 1100-tallet, var byens havnekvarter. Fra 1300-tallet ble det også det eneste norske kontoret til hanseatene. Da hanseatene tok over Bryggen, etablerte de lokale handelsmennene seg på Strandsiden, og utover på 1600-tallet fikk man etter hvert en tett utbygging med sjøboder og annen bebyggelse oppover åssiden mot Klosteret. Mens Bryggen lå som en jevn rekke mot kaien, var det på Strandsiden nødvendig med hoper mellom bodene. Dette var rene pakkboder for lagring av varer, mens Bryggen hadde en mer sammensatt bebyggelse. På 1600-tallet var aktiviteten blitt så stor at det var behov for en utvidelse av havnen. Denne utvidelsen kom naturlig nok i Sandviksbukten. Først i Skuteviken like nordøst for Skoltegrunnen og Bontelabo. Stapelhavnen vokste så hurtig til et travelt og stort havneområde som strakk seg helt nord til Hægreneset. Med boder langs stranden, på skjær og holmer og ut i sjøen på bolverk, var lagerkapasiteten og aktiviteten stor. Bergen var på denne tiden en viktig internasjonal havn og stor i nordeuropeisk sammenheng. Denne sjørettede næringsvirksomheten; sjøfart, handel, reperbaner og mølledrift, har siden preget de sjønære områdene i Skuteviken/Sandviken. Området betraktes som en viktig historisk havne- og næringsstruktur og må ses i nær sammenheng med verdensarvstedet Bryggen. Sjøbodene i Sandviken og Skuteviken og de gjenværende reperbanene er de synlige sporene etter tidligere virksomhet. Likeså de bakenforliggende grendene som også har klare paralleller til de vestlandske klyngetun. Historiske kart viser en kontinuerlig og rask utbygging av området fra 1600-tallet. Veksten kulminerte de første tiår etter 1900 og endret karakter etter dette. På det meste hadde Sandviken/Skuteviken/Stølen ca 250 sjøboder og 6 reperbaner. Fra en vekst hvor videreføring av tradisjonelle strukturer, konstruksjoner og byggemetoder var enerådende, skjedde det en endring mot nye store prosjekter som innebar større strukturelle og arkitektoniske endringer, f.eks med byggingen av slaktehusanlegget (1919) ved Småmøllen og anleggelsen av Sjøgaten (vedtatt 1949). I etterkant av dette kom også reguleringer på 1950-tallet med ”sanering” av området som mål. Etterkrigstiden har i Sandviken, som så mange andre steder, satt sine tydelige spor. Mye av den gamle sjøbodbebyggelsen ble revet siste halvdel av 1900-tallet og erstattet av større næringsbygg, fremdeles med tilkomst til sjø som viktig forutsetning for virksomhetene. Bebyggelsesstrukturen ble dramatisk endret. Slik det vurderes i dag, besitter likevel også noen av disse anleggene klart arkitektoniske kvaliteter. De er gode eksempler fra sin tid og har kulturminneverdi. De kan likevel ikke regnes som svært sårbare sett i sammenheng med de gjenværende førindustrielle bygningene i området. Arkitektoniske kulturminneverdier fra flere perioder er like fullt identitetsskapende. Bevaring av de fremste blant disse 1900-tallsbygningene vil derfor bidra til synliggjøring av en kontinuerlig utviklingshistorie i et dynamisk urbant område. Den Trondhjemske postvei Den trondhjemske postvei ble anlagt i 1780-årene og går gjennom hele området. Trolig var dette en viderføring av middelalderske veier. Postveiene representerte en forbedring av infrastruktur og var av vesentlig samfunnsnytte. Postveien var ikke kjørbar alle steder, men skulle holdes vedlike


som god ridevei. Vedlikeholdsplikt var knyttet til roder i byområdene og var felles ansvar for bønder i landområdene. En veiinstruks fra 1794 definerer veibredde: ”De 2de andre Post-Veye, nemlig: fra Bergen til stavanger, og fra Bergen til Molde, samt alle alfare Lande-veye, skal være 6 Alne brede, foruden Grøfte;dog, hvor Veyene anlægges over Myrer o alle Udmarker, skal de gjøres 1 Alen bredere, enn som foran er anført.” For deler av traséen ser det ut til at også veibredde er bevart fram til i dag. Spesielt ser vi dette ved Strandens grend og videre mot Gamle Bergen. Også reperbanen i Sandviksveien 62 og vertshusene, har sin plassering definert av denne historiske kommunikasjonsåren. I Strandens grend er det en klar sammenheng mellom veien og plasseringen av bebyggelsen på begge sider. Denne sammenhengen representerer store kulturminneverdier som det er vesentlig å bevare. Dette impliserer også at veibelastningen gjennom grenden ikke kan øke, men heller bør søkes redusert. Postveien er en svært sårbar struktur som er avgjørende for forståelsen av helheten og sammenhengene i området. Sjøbodene, kulturminneobjekter og del av kulturmiljø Hva er en sjøbod, og hva kjennetegnes den ved? Sjøbodene i Bergen har alle hatt individuelle kvaliteter, men har vært variasjoner over et tema. De har variert i størrelse, møneretning, detaljer og planløsning. Dette har delvis vært funksjonsbestemt, delvis økonomisk og delvis ut ifra skiftende arkitektoniske idealer. Bodene var først og fremst pakkboder; lagerboder for oppbevaring av handelsvarer. Den viktigste handelsvaren var tørrfisk fra Nord-Norge som hovedsakelig ble solgt til markeder i Sør-Europa. Boder var også arbeidsplasser. For alle dem som håndterte varene og klargjorde for videre transport, og for forberedelser til sjøreiser osv. Store mengder varer skulle losses og lastes ut og inn av bodene og de ble derfor plassert slik at man både hadde tilstrekkelige dybdeforhold for skutene ved lastelukene og helst le for vind og vær. Resultatet i Sandviken var at boder lå både på langs og tvers av strandlinjen. Hvor det var grunt lå de ute i sjøen på bolverk med sjø på alle sider, eller delvis på holmer, skjær og grunner. Bodene på Kristiansholm, Måseskjæret og Svineryggen er eksempler på dette (se generalkart fra 1880). Samtidig lå bodene høyt i forhold til flomål. Lagervarene skulle holdes tørre. Disse trekkene skiller sjøboder fra f.eks naust. Naustene skal huse båter og redskaper og har derfor tradisjonelt alltid kortsiden mot sjøen, de har gjerne en slipp og ligger lavt i forhold til flomål for å lette inn- og utsetting av båter.


Typologi Det store flertallet av sjøbodene i Sandviken som vi kjenner, hadde en enkel planløsning. De er i hovedsak ulike sammensetninger av lagerboder og åpne trafikkareal med kombinasjoner av laftede tømmerkjerner og stolpekonstruksjoner. Noen boder har også laftede, bærende yttervegger. Det vanligste var flere identiske etasjer med tømrede lukkede lagerrom på rekke bundet sammen med en svalgang i stolpeverk på langs av bodene. Svalgangen var trafikksonen i bygningen med flere lasteluker/boddører og vinduer som gav dagslys til virksomheten. Boder med gavl mot sjøen har som regel hatt svalgang også på kortsiden og gjerne tømmerkjerner mot begge langvegger med passasje i midten (f.eks Sandviksboder 69). De største bodene, og boder med sjøtilkomst fra flere sider kunne også ha de tømrede lagerrommene midt i bygget med svalganger på alle sider. En del boder har etasjer hvor åpne rom med stolpeverk dominerer. Konstruksjonsmessig preges bodene av svært solide


konstruksjoner – de var beregnet for store vektbelastninger. Alle bodene er kledd med liggende panel, som tradisjonen på Vestlandet tilsier. Disse planløsningene endret seg lite fra de eldste bodene bygget på 1600-tallet til de yngste bodene fra 1800-tallet. Den store boden på Måseskjæret hadde planløsningen med doble sentrale kjerner. I for eksempel Skuteviksboder 9 er denne planløsningen fremdeles intakt i 2. og 3.etasje. Lehmkuhlboden som brente 12.09.2008, hadde i sin 2. og 3.etasje en rekke med tømmerkjerner inntil den nordlige langvekken med en bred svalgang mot sør. 1.etasje var et stort åpent rom med bærende stolper. I mange av bodene har det også vært forseggjorte detaljer og dekorerte rom. Disse ble brukt til

kontor og trolig delvis beboelse for eiere sommerstid. Det har vært gjort flere systematiske registreringer av dekoren i sjøbodene. Noen allerede så tidlig som 1950-tallet. Mye av det som ble registrert da, er gått tapt og denne dokumentasjonen er derfor ekstra verdifull. Av nyere arbeider vil vi spesielt fremheve det store arbeidet som er gjort av Marco Trebbi ved Hanseatisk museum. Senest i 2007 ble dekor gjenoppdaget i Sandviksboder 3-4(se bilde). Denne ble registrert på 50-

tallet, men man trodde dette var gått tapt. Dekoren var typisk for 1600-tallets barokk. Tømmeret ble i 2007 også datert til 1649 ved dendrokronologi. Dette er dermed boden med den eldste dateringen så langt. Bodenes tradisjonelle konstruksjonsmåter gjør at det bare er gjennom små detaljer som tømmerets utforming og dimensjon, listverk og dekor, at man kan datere dem. I tillegg til dette brukes kart og skriftlige kilder, som for eksempel pantebøker og branntakster.


Bodenes alder Som nevnt, har vi bare sikre dateringer for noen få av bodene. Bodene dateres ut fra historiske kart, skriftlige kilder, typologi, materialbruk og håndverksteknikker og ikke minst malt dekor og detaljer som lister, portaler osv. I tabellen nedenfor vises en oversikt over bodene fordelt på alder. Det knytter seg variabel usikkerhet til dateringene. Se også alderskart. Flere av bodene er sammenbygde av flere boder og byggetrinn. Her har vi systematisk latt den eldste dateringen bestemme gruppering. Antall boder er et spørsmål om hvordan man teller fordi boder flere steder er sammenbygd og gruppert. Boder fra 1600-tallet

Boder fra 1700-tallet



13 (12) av 54 25 (24) av 54 14 av 54 4 av 54 Sa15, Sa3-4, Sk18, Sk16, Sk14, Sk13(brent), Sk11, Sk10, Sk9, Sk7-8, Nø32, Nø82, SL2

Sa82 , Hollenderboden, San78a, Sa78b, Sa76a (Lehmkuhl), Sa73a, Sa72, Sa70, Sa71, Sa69, Sa65b, Sa63a, Sa21, Sa19a, Sa19b, Sa16, Sa17, Sa12(brent), Sa11, Sa8, Sa5, Sk24, Sk19, Sk12, SL1,

Masteboden, Sa80, Sa81, Sa71a, Sa67a, Sa68a, Bod Sandvikstorget, Sa23, Sa24, Sk17, No4. No5, No7-8, (No20??)

Sa68, Sa20, Sa9-10, No3,

Fordeling av boder etter alder:

Datering av bodene

1600-tallet23 %

1700-tallet45 %

1800-tallet25 %

1900-tallet7 %


Tilstand Det er gjort en svært foreløpig gjennomgang av bodenes tilstand i forbindelse med prosjektarbeidet. Noen av bodene kjenner vi godt og kan vurdere ut fra det, andre boder er i tilsynelatende god stand men kan ha skjulte skader. Disse er foreløpig registrert som å være i god stand. Også disse trenger selvsagt jevnt vedlikehold. Dette gjelder langt de fleste bodene, noe som er svært positivt. En del boder har behov for et alminnelig vedlikehold, som f.eks maling etc. Ca en fjerdedel av bodene trenger mer omfattende sikrings- og vedlikeholdsarbeider. For disse haster det med tiltak da forfallet akselererer. De sterkt brannskadde Skuteviksboder 11 og 14 er blant disse, da det ikke er avklart hvorvidt disse regnes som totalskadd ennå. For én bod (Sandviksboder 82, Hægreneset) er det allerede utført omfattende sikringsarbeid men en del skallsikring gjenstår. I oversikten under sies ingenting om bodenes autentisitet. Tilstandsvurderingen er også uavhengig av alder. Vurderinger av tilstand og grad av autentisitet er noe som vil bli undersøkt nærmere i fortsettelsen av Prosjekt Bod. Tilstand god Behov for vedlikehold Behov for en del

vedlikehold/sikring Behov for omfattende sikring og vedlikehold

30 10 1 12

Tilstandsvurdering

God tilstand

Behov for vedlikehold

Behov for noe vedlikehold/sikring

Behov for omfattende

sikring/vedlikehold


Autentisitet Graden av autentisitet er sterkt varierende, fra boder med opprinnelige konstruksjoner og detaljer til nybygg. Videre i Prosjekt Bod vil autentisitet bli nærmere undersøkt og vurdert. Det er likevel viktig å presisere allerede nå at alle bodene, inkludert de nye kopiene, er viktige for forståelsen av den historiske bebyggelsesstrukturen. Men boder med liten autentisitet vil nødvendigvis være mindre sårbare for mindre endringer, mens de autentiske bodene er svært sårbare. Ut fra det bildet vi sitter med nå, er det dessverre slik at sammenhengen mellom autentisitet og tilstand er omvendt proporsjonal: bodene i god stand er nesten uten unntak ombygget eller nybygg, mens de autentiske bodene er i stort flertall blant dem som trenger omfattende sikring og vedlikehold. Dette representerer en utfordring i arbeidet med å sikre de gjenværende bodene uten at autentisitet går tapt. Sjøbodene – én for én. Det følgende er en summarisk gjennomgang av de enkelte bodene i Bergen med datering og vurdering av tilstand og autentisitet. Bodene er presentert fra nord til sør. Arbeidet med å gjennomgå bodene som enkeltobjekt er ikke avsluttet i skrivende stund og nedenstående vil derfor bli supplert og utdypet i sluttrapporten fra Prosjekt Bod.

Sandviksbodene Hægreneset Valsemølle, (Sandviksboder 82) ligger ytterst på Hegreneset. Anlegget på Hegreneset er et viktig teknisk-industrielt kulturminne og et landemerke ved innseilingen til Bergen by. Det sammenbygde anlegget er blitt til over en periode på drøyt 200 år, og forteller en viktig historie om næringsutviklingen som har funnet sted i Sandviken. Den eldste pakkboden kan trolig dateres til før 1760-tallet og var opprinnelig en tradisjonell sjøbod plassert med sjø på flere sider, typisk for bebyggelsen langs Sandviksbukten. Den øvrige bygningsmassen er bygget i forbindelse med mølledriften som foregikk fram til 1990-tallet (Nye pakkhus 1860, Gamle mølle 1860, Nye mølle 1970, mellombygg fra mellomkrigstiden). Bygningsmassen utgjør i dag et tett sammenbygd konglomerat av bygninger som spenner fra den eldste pakkboden i laft og stolpeverk til moderne industribygg fra 1970-tallet. Deler av anlegget er midlertidig fredet (juni 2006). Byantikvaren begrunnet vedtaket om midlertidig fredning med at det er ett av de ytterst få gjenværende autentiske sporene etter næringsvirksomhet fra Sandvikens historiske periode. I tillegg til Sandvikens funksjoner som stapelhavn knyttet til Bergen som handels- og havneby, har mølledrift vært en viktig næringsvirksomhet. På Hegreneset er både den tradisjonelle sjøboden og


mølledriften representert i bygninger som har bevart sin autentisitet. Anlegget blir godt tatt vare på og sikringsarbeid har pågått i lengre tid. ”Hollenderboden” ligger i dag innebygget i trelastvirksomheten til Paal Kaars. Sjøen gikk tidligere inn helt hit. Boden er dokumentert av Erlend Hofstad i forbindelse med den planlagte Nyhavnsutbyggingen. Boden dateres sikkert til1700-tallet gjennom skriftlige kilder, men deler er trolig eldre enn dette. Boden er sterkt desimert, men det som er igjen er i god stand så vidt vi kjenner til. Det er planer om å flytte boden nærmere sjøen i forbindelse med utbyggingen av Nyhavn. Masteboden, Gamle Bergen museum Dateres til 1800. Denne erstattet eller forlenget en tidligere bygning. Boden fikk sitt navn etter at den ble brukt til å reparere mastene og baugspydet på et russisk marinefartøy. Dette arbeidet tok to-tre år og i denne perioden bosatte det russiske mannskapet på 700 mann seg her. Masteboden ligger innenfor museumsområdet til Gamle Bergen museum og er også innenfor området hvor det er varslet kulturmiljøfredning. Sandviksboder 78 a-b, ”Holmefjordsboden” og ”Grønlandsboden”(Grønlandsnaustet) Begge disse bodene dateres til 1700-tallet. Grønlandsboden (1797) er ombygget til kontorformål på 1990-tallet, mens Holmefjordsboden er en av de ytterst få autentiske bodene uten særlig endringer. Holmefjordsboden var den siste boden som gikk ut av bruk som tørrfisklager. Boden har den tradisjonelle sammensetningen av stolpeverk og laft. Ingen malt dekor. Det forelå en byggetillatelse for omgjøring til kontorformål, men eier har valgt å ikke benytte denne, men heller leie ut boden slik den står til mer ideelle formål. Rammetillatelsen er nå utgått. Begge bodene er i god stand og godt vedlikeholdt. I rapport fra 1994 karakteriseres tilstanden som ”middels bra”. Lehmkuhlboden, Sandviksboder 76c (brent 12.09.2008) Denne boden var en av de få gjenværende autentiske bodene. Boden var datert til 1788 ut fra skriftlige kart og dokumenter. Den kan ha vært eldre enn dette. Boden hadde blant annet enkelte barokke arkitektoniske trekk. Boden hadde noen mer forseggjorte malte rom i 2.etasje. Det kan ha skjult seg dekormaling under de malte flatene, som heller ikke var av ny dato. Boden brente 12.september 2008. Boden er trolig totalskadd og det er ikke kjent i skrivende stund hvorvidt boden vil bli krevd gjenoppbygd. Denne avgjørelsen ligger hos Hordaland fylkeskommune. Navnet Lehmkuhlboden på denne boden er ikke riktig, men er nå innarbeidet. Måseskjæret, Sandviksboder 80 og 81 Ute på Måseskjæret var det tidligere 5 boder. 3 av disse ble vedtatt revet og erstattet av et boligkompleks gjennom en reguleringsplan i 1997. Den ”lille boden” ble omgjort til bolig i 2003. Det var lite igjen av autentiske deler på det tidspunkt. Boden var også yngre enn den store og bygget med to etasjer i stolpeverk. Boden dateres til før 1825. Den store boden dateres til 1802. I


reguleringen var det forutsatt at den store boden skulle restaureres og brukes til næring og offentlig/allmennnyttig formål. Den ble regulert til spesialområde bevaring. Etter en lang prosess og flere eiere, ble boden omregulert til bolig og næring i 2005. Boden var da i svært dårlig forfatning med umiddelbar fare for sammenrasing. Boden ble igjen solgt like etter dette. I samarbeid med Byantikvaren har nåværende eiere med stor innsats og ved hjelp av svært dyktige håndverkere og arkitekt, pietetsfullt reddet og restaurert boden utvendig. De mest karakteristiske arealene i interiøret er også i stor grad bevart intakte og restaurert med små tilpasninger og brukes til næring eller fellesareal. Deler av dette vil være offentlig tilgjengelig. Det ble meldt oppstart fredning av boden i 2001, men den ble først midlertidig fredet og fikk formelt vern hjemlet i kulturminneloven i 2005. Tilstanden ble i 1994 vurdert som ”bra”. Boden var da fremdeles tørrfisklager. Sandviksboder 73a Boden er opprinnelig fra 1796(1799), men er i dag sterkt ombygd innvendig og på fasadene i 1.etasje. Spesielt på fasade mot sjø finnes fremdeles autentiske detaljer. Boden har en spesiell plantype, da den er bygget rundt en lysgård. Bodens tilstand ble i 1994 vurdert som: ”bra. Helt rehabilitert. Fremstår som ny, helt uten gamle materialer”. Tilstanden er fremdeles bra, men vi vil påpeke nødvendigheten av at de nevnte autentiske detaljene bevares. Boden er ikke fredet eller regulert til spesialområde. Den ligger innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 71a, 72 og 70 Disse bodene er sammenbygd innvendig. Bodene står i dag tomme (lager). Det pågår et planarbeid for disse bodene sammen med Sandviksboder 71 og 69, hvor eierne ønsker regulering hovedsakelig til bolig. Sandviksboder 72 omtales i panteregisteret allerede i 1797. Vi har ikke en mer nøyaktig datering, men rester etter innvendig dekor kan tilsi en eldre datering enn dette med typisk barokke farger og dekorrester. Bodene er i dag i svært dårlig stand, spesielt gjelder dette 72 og 70 hvor takarker står i fare for å rase ut. Det er også ellers spor etter store lekkasjer og delvis råte. Det er gjort midlertidig sikring sommeren 2007 med presenninger og avstemplinger for å hindre videre lekkasjer, men dette er etter Byantikvarens vurdering ikke tilstrekkelig og det haster med utbedringer. Byantikvaren var med på tilsyn i bodene den 18.09.2008 sammen med tilsyn fra Etat for byggesak og private planer og Brannvesenet. Bodens tilstand ble i 1994 vurdert som ”middels bra”. Byantikvaren vurderer det som mulig å redde boden dersom det gjøres umiddelbare grep. Bodene ble midlertidig fredet i 2006. Sandviksboder 71 Sandviksboder 71 er et sammenbygd anlegg bestående av en mindre bod og et tidligere naust. Vi har ikke sikker datering, men begge er fra før 1850. Det er naturlig å anta at naustet som ligger innerst er det eldste, men dette trenger ikke være tilfelle. Flere steder i Sandviken ser vi at de eldste bodene er de ytterste. Naustet er sterkt ombygget allerede tidlig på 1900-tallet. Boden i nr 71 er autentisk og har detaljer som tilsier en 1700-talls datering eller eldre, men dette er ikke bekreftet. Boden er delvis høytrykkspylt innvendig i 2006 og dette har gitt kraftige skader på tømmerveggene. Sandviksboder 71 er i svært dårlig forfatning. Tilstanden er kraftig forverret de siste årene. I 1994 ble tilstanden vurdert som middels bra. Sandviksboder 71 ble midlertidig fredet i 2006. I 2007 ble eier anmodet om sikring av boden og det ble gjort noe midlertidig sikring med plast og presenninger. Byantikvaren var med på tilsyn i bodene den 18.09.2008


sammen med tilsyn fra Etat for byggesak og private planer og Brannvesenet. Byantikvaren vurderer det som mulig å redde boden dersom det gjøres umiddelbare grep. Sandviksboder 69 Sandviksboder 69 er også blant de svært autentiske bodene og har derfor svært høy verneverdi. Finnes i panteregister fra 1792. Boden er i tre etasjer pluss loft. Den har svalgang med lasteluker i alle etasjer mot sjøen og midtgang med to tømmerkjerner på sidene bakenfor. Boden hviler fremdeles på bolverk, som en av de få. Det ble inngått en vern- og vedlikeholdsavtale mellom eier og Riksantikvaren i 1985. Denne er tinglyst på eiendommen. Like fullt er eiendommen i svært dårlig forfatning i dag med store setninger, råteskader og skader etter langvarige lekkasjer. I tillegg er også denne boden delvis høytrykkspylt i 2006, og verdifulle spor gikk tapt. Bodens tilstand ble i 1994 vurdert som middels god. Boden ble midlertidig fredet i 2006. I 2007 ble eier anmodet om sikring av boden og det ble gjort noe midlertidig sikring med plast og presenninger samt at noen takstein ble skiftet. Byantikvaren var med på tilsyn i bodene den 18.09.2008 sammen med tilsyn byggesak og brannvesenet. Sjøboden har store skader men Byantikvaren vurderer det som mulig å redde den dersom det gjøres umiddelbare grep. Sandviksboder 68 ( tidligere 67a, 68, 68a) Den opprinnelige Sandviksbod 68 ble datert til 1766. Bod 67a er fra 1845 og 68a fra 1899. Bodene ble rapportert å være i svært dårlig stand i 1994 og Sandviksboder 68 (ytterst mot sjøen) ble vurdert å være i så dårlig stand at den måtte rives. Bod 68 ble revet i April 1996, nybygg påbegynt. Renovering av 67a og 68a startet samtidig. I 1997 ble fundamenter og bærekonstruksjoner fornyet, nye gulv ble laget, fasader og tak ble reparert og delvis fornyet. Bod 68a ble refundamentert med peling. Nytt mellombygg mellom 67a og 68a ble etablert. Arbeidene ble avsluttet i 1998. Bodene har ikke formelt vern, men er innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 65b (168/1907) Denne boden er ombygget til kontorformål og er i god stand. Boden er nevnt i panteregisteret allerede i 1779, og eksisterte således allerede på det tidspunkt. Vi har ikke en mer nøyaktig datering på denne. Bodens størrelse og beliggenhet samsvarer med de historiske kartene og har også beholdt mye av sin karakter som sjøbod. Boden har ikke formelt vern, men er innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 63a Den lille bygningen med adresse Sandviksboder 63a er sterkt ombygget i dag. Den skal opprinnelig ikke ha vært en sjøbod i tradisjonell forstand, men omtales som naustet tilhørende Møllersalen på andre siden av Sandviksveien. Vi har ikke en datering på den, men Møllersalen dateres til 1700-tallet. Tilstanden vurderes som bra i 1994, og vurderes fremdeles slik nå. Ikke formelt vern, men innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandvikstorget, bod Sandvikstorget 11. Gnr 168/ bnr 345 Sterkt ombygget, men bygningen har fremdeles karakteristiske vindarker mot sjøgaten. Før utfyllinger i forbindelse med anleggelse av sjøgaten, gikk sjøen inn hit. Boden er viktig fordi den forteller nettopp denne historien. Boden finnes på kart fra 1880, da inntegnet som en dobbelbod.


Bygningen har ikke et formelt vern, men den ligger innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 23-24 Bodene er eid av Bergen kommune. Vi har foreløpig lite nøyaktig datering på disse bodene. De dateres i rapporten fra 1994 til henholdsvis før 1873 og før 1869. Vi har grunn til å tro at de er eldre enn dette, og vil undersøke det nøyere. Bodene huser i dag Fiskerimuseet. Det er planer om tilpasninger til museumsbruk. Midlertidig fredet i 1992. I rapport fra 1994 karakteriseres tilstanden som svært dårlig. Bodene er siden den gang restaurert, og er i svært god stand men har behov for noe alminnelig utvendig vedlikehold. Sandviksboder 21 Dateres til 1700-tallet men ble sterkt restaurert tidlig på 1990-tallet. Brukes til lager og kontor. I god stand, men behov for litt alminnelig vedlikehold. Midlertidig fredet 1992. Sandviksboder 20 Boden gjenoppbygget i 1908. Sandviksboder 20 er en svalgangsbod. Opprinnelig bod kan dateres tilbake til i hvert fall 1801. Boden var i 1994 bolig, men omgjøres nå til kontor for Fiskerimuseet som også holder til i nr 23 og 24. Sandviksboder 19+19b Dateres til henholdsvis før 1766 og før 1778. Også disse ble restaurert på 1990-tallet. Brukes som privat bolig. Boden ser ut til å være i god stand, men bolverket er dårlig med behov for reparasjon eller forsterkninger. Behov for litt alminnelig vedlikehold. Midlertidig fredet i 1992. Sandviksboder 15, 16 og 17 Sandviksboder 15 dateres til 1799, men har detaljer fra 1600-tallet. Vi har ikke en mer nøyaktig datering av boden. Sandviksboder 16 dateres til 1766 (gjenreist etter ”haveri” i 1943), mens nr 17 dateres til 1764. Disse bodene tilhører også Bergen kommune. I likhet med nabobodene ble de midlertidig fredet i 1992. I 1994 vurderes tilstanden som bra. Bilder viser dog at de er svært slitt på det tidspunkt. De er etter dette blitt restaurert, sammen med 19-24, og fremstår som boder i god stand. Også her er det behov for alminnelig vedlikehold. Bodene huser i dag Kystkultursenteret hvor en rekke ideelle kystrelaterte organisasjoner og lag holder til. Sandviksboder12(12-13) Sandviksboder 12 er i dag sammenbygd med nybygg (ikke datert) som erstatter de gamle Sandviksboder nr 13 /14. Rørlegger Grevstad holder til her i dag. Sandviksboder 12 er datert til før 1766, finnes i panteregister tilbake til 1794. I noen skriftlige kilder fremgår det at boden ble revet og gjenoppbygd/slått sammen med nr 13 og 14 i 1892. Dette er noe som må undersøkes nærmere. Arkitektoniske trekk peker mer i retning av opprinnelig datering. Boden er i god stand vurdert ut fra utvendig befaring. Boden har ikke formelt vern, men ligger innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 9-10 Bodene er sammenbygd i et nybygg, bygget som eksteriørmessig kopi av opprinnelige boder (byggeår ikke kjent p.t.). De opprinnelige bodene var fra henholdsvis 1798 og 1782. Boden har


ikke formelt vern, men ligger innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 11 Denne boden dateres til 1798, men er sterkt modernisert. Boden er i god stand. Brukes som kontor/lager/bolig. Boden har ikke et formelt vern, men ligger innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 8 Det fremgår av panteboken at Sandviksboder 8 er eldre enn 1782. Tilstanden ble i 1994 karakterisert som svært dårlig, men boden var uendret på det tidspunkt. Boden er i dag ombygget til boligformål og er relativt sterkt endret. Den gamle bodens karakteristika kan likevel fremdeles gjenkjennes. Boden er i god stand. Boden har ikke et formelt vern, men ligger innenfor området hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 5 Boden omtales som gjenreist i 1799 i våre kilder. Ifølge panteregister kan den spores sikkert til 1834. I 1994 fremgår det at mye av interiøret er bevart innenfor et noe endret og nytt eksteriør. Verneverdien vurderes som høy i 1990. Boden har ikke formelt vern, men ligger innenfor området hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Sandviksboder 3-4 Haukedalsboden Ifølge skriftlige kilder dateres boden til 1799, men sterkt ombygget siden det, både på 1800-tallet og 1900-tallet. Boden ble regulert revet i ny reguleringsplan. Det ble stilt krav om dokumentasjon og at det skulle meldes om det dukket opp mer opprinnelige bygningsdeler bak nye lag. Sommeren 2007 startet rivingsarbeidet og gammelt laft kom til syne. Byantikvaren ble varslet og var tilstede under videre riving. Da også dekor som ble antatt å være 1600-talls ble avdekket ble rivearbeidet stoppet og boden midlertidig fredet. Flere eksperter på sjøbod-dekor vurderte funnene og alle kom til den konklusjon at dette kunne være 1600-talls med stor sannsynlighet. Grensen for automatisk fredning av stående byggverk er 1650. Eier bekostet, sammen med Riksantikvaren en dendrokronologisk undersøkelse. Denne viste en datering til 1649, altså innenfor tidsrammen for automatisk fredning. Dette viser jo også hvor usikre dateringene av disse gamle bygningene er. Det er lite igjen av den opprinnelige boden og eier ønsker derfor likevel å rive. Forslaget er å inkorporere det gamle laftet i nybygget på et synlig og tilgjengelig sted. Byantikvaren har anbefalt denne løsningen. Riksantikvaren deler Byantikvarens vurdering og har derfor ikke erklært bygningen for automatisk fredet, da dette kun gjelder stående bygninger og ikke vil sikre gjenoppbygging slik en vedtaksfredning kan gjøre. Saken er oversendt Hordaland fylkeskommune som vil kunne fremme sak om vedtaksfredning. Vedtak fattes av Riksantikvaren. Boden ligger også innenfor området hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20.


Skuteviksbodene Skuteviksbodene har, som Sandviksbodene, skiftet adresse flere ganger gjennom historien. Dette kan skape forvirring i forhold til historiske skriftlige kilder, og representerer derfor en feilkilde ved datering. I denne sammenheng er det viktig å få fram den lange historien i forhold til sjøboder og aktivitet knyttet til disse. Feilkildene betraktes derfor som akseptable. Skuteviksboder 7-19 ble fredet samlet i 1983. I fredningsdokumentene kan vi lese at en rekke av bodene lar seg datere på dokumentarisk grunnlag til 1600-tallet. Dateringene bekreftes i bodene av grovt tømmer og detaljer som konkavt ovale laftehoder……Fortidsminnesmerkeforeningen karakteriserte bodene som fredningsobjekt i 1975.…Bodene må sikres mot utfylling på sjøsiden. Boligområdet bak bør reguleres til spesialområde. Begrunnelse for vedtaket er Alders- og sjeldenhetsverdi, betydning for bybildet og bygningenes utsatte situasjon (taket på bod nr 12 er i ferd med å rase ned). Fredningsforslaget ble lagt frem i oktober 1980. Med unntak av Skuteviksboder 9 og de brente bodene, er alle i god stand. I løpet av 1970-og 80 tallet gjennomgikk de alle en rehabilitering og nyttes i dag hovedsakelig til kontorformål, småindustri, butikker og noe bolig. Vi har foreløpig ikke undersøkt dateringer på når de ulike bodene ble endret. Det antas derfor inntil videre 1980-tall på de fleste. Skuteviksboder 24, Ludeboden. Boden dateres til 1700-tallet og har sitt navn eller Lude-familien som eide boden i en periode. Vi har ikke sikre dateringer, men boden nevnes i skriftlige kilder i 1777 og vises også med nåværende grunnflate på kart fra 1819. Boden ble påbegynt ombygget og rehabilitert på slutten av 1990-tallet. Arbeidet ble fullført etter 2001. Boden har i dag et større antall vinduer enn opprinnelig men har beholdt mye av bodpreget, selv om det har vært et tap i autentisitet også her. Boden har ikke et formelt vern som objekt, men ligger innenfor området hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Skuteviksboder 19 Denne boden ble trolig oppført ca 1790 av agent Hans Krohn. I løpet av 1990-tallet har boden gjennomgått en rehabilitering med tilpasning til ny bruk og har derigjennom tapt noe av sin autentisitet. Boden er til gjengjeld i god stand og godt vedlikeholdt, i likhet med den øvrige rekken sør til Bontelabo. Skuteviksboder 7-19 ble fredet samlet i 1983. Bodene ligger innenfor området hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Skuteviksboder 18- opprinnelig bod nr 26 A


Skuteviksboder 18 er tidligere datert til 1790-tallet, med byggherre Hans Krohn. Ny gjennomgang av kilder viser at boden trolig er oppført allerede før 1700, med den eldste kjente eier som Joachim von der Lippe (1707). I likhet med de andre Skuteviksbodene har boden gjennomgått en rehabilitering og opprusting til ny bruk på 1980-tallet. Dette har resultert i innsetting av en del takvindu og glassflater som erstatning for boddørene. Boden fremstår i dag som i god stand med mye av sitt opprinnelige uttrykk. Skuteviksboder 7-19 ble fredet samlet i 1983. Bodene ligger innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Skuteviksboder 17 Denne boden er blant de yngste i Skuteviken med en datering til 1870. Den ble bygget av Petter von Tangen. Som de andre Skuteviksbodene har boden gjennomgått en rehabilitering og opprusting til ny bruk på 1980-tallet med innsetting av en del takvindu og glassflater som erstatning for boddørene. Boden fremstår i dag som i god stand med mye av sitt opprinnelige uttrykk. Skuteviksboder 7-19 ble fredet samlet i 1983. Bodene ligger også innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Skuteviksboder 16 Denne boden var, inntil dendrodateringen av Sandviksboder 3-4, regnet som den eldste av sjøbodene i Bergen med sin datering til 1655. Byggherre var Christopher Cordt. Boden er en av dem som har dekor i interiøret og verneverdien er svært høy. Også denne boden har fått noen tilpasninger til ny bruk på 1980-tallet. Boden fremstår i dag som i god stand med mye av sitt opprinnelige uttrykk. Skuteviksboder 7-19 ble fredet samlet i 1983. Bodene ligger innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Skuteviksboder 14 – opprinnelig bod nr 23 (brent 6.09.2008) Skuteviksboder 15 (1655) er trolig slått sammen med Skuteviksboder 14. Skuteviksboder 15 hadde samme byggherre som Skuteviksboder 16, Christopher Cordt. Skuteviksboder 14 var blant de eldste med sin datering til 1685. Den eldste kjente eier er Hans Schultz, 1747. Boden hvilte tidligere på bolverk, men har i dag betongfundamenter. Boden hadde også en hovedombygging på 1920-tallet. Det er i skrivende stund uklart hvor omfattende brannskadene på boden er. Skuteviksboder 13 – opprinnelig bod nr 22 (brent 06.09.2008, totalskadd) Skuteviksboder 13 kunne dateres til 1685, med Johan Bohneberg som byggherre. Boden stod på bolverk med pæler som forsterkning ytterst. Boden hadde delvis stolpekonstruksjon mellom etasjene og bærende laftede yttervegger og noen laftede tømmerkjerner på sjøsiden i andre og tredje etasje. Brannen startet i denne boden og bygningen ble totalskadd i brannen. Skuteviksboder 12 – opprinnelig bod nr 21 (brent 06.09.2008, totalskadd?) Boden lå midt i rekken av sjøboder. Bod 12 var antagelig bygget i 1768 eller 1769, og var en to-etasjes bod. Tilbygget mot Sjøgaten ble antagelig oppført noe senere, mellom 1808 og 1820. I 1914 ble bod 12 og bod 13 slått sammen til en bod, i 1935 ble bod 12 igjen skilt ut som egen eiendom. Det er ingen passasje utvendig mellom bod 12 og 13, men mellom bod 12 og bod 11 er det en ca 100cm bred passasje helt frem til sjøen. Innvendige vegger var av laftetømmer.


Skuteviksboder 11 – opprinnelig bod nr 20 (brent 06.09.2008) Også Skuteviksboder 11 er datert til 1655. Dette er en 3-etasjers sjøbod, delvis i laftetømmer og delvis med stolpekonstruksjon. I likhet med de andre bodene i rekken er den delvis fundamentert på bolverk og delvis på støpte fundamenter. I 1970 ble ca en tredjedel av 2.etg (langs søndre langvegg) innredet til kontorer, samt at det i 1.etasje ble laget ny inngang og trapperom. Boden fikk samtidig flere vinduer. For øvrig er boden lite endret. (1982). Boden ble fredet sammen med de andre Skuteviksbodene i 1983. Boden ligger også innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Skuteviksboder 10 Denne boden dateres ifølge skriftlige kilder til 1670. Boden har en noe uvanlig og sammensatt form. Den har både stolpekonstruksjoner og laftevegger. Boden har rankedekor. Skuteviksboder 10 brukes i dag til kontorformål. Boden ble fredet sammen med de andre Skuteviksbodene i 1983. Boden ligger også innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Skuteviksboder 9 Skuteviksboder 9 var opprinnelig en dobbeltbod kalt Skuteviksboder 17 og 18. Trolig oppført allerede i 1660 av Cort von Wida. Bodene ble slått sammen til en bod en gang før 1787. Boden ble sterkt skadet under eksplosjonen på Vågen i 1944 og fikk ved reparasjonen et nytt lavere tak. Første etasje av boden er sterkt ombygget, men deler av det opprinnelige laftetømmeret kan finnes bak nye betongvegger. Det har i mange år vært et røkeri i bodens førsteetasje, dette ble nedlagt for få år siden. Boden har siden stått tom, men har skiftet eiere flere ganger. Det foreligger planer for en rekonstruksjon av taket etter eldre fotografier, innredning til bolig på loft og næring i de øvrige etasjer. Boden er foreløpig i relativt brukbar stand, men har en del setninger og trenger omfattende sikring og vedlikehold. Tak og vegger er stort sett tette. I to av tømmerkjernene er det rankedekor, trolig fra 1600-tallet. Boden har tømmerkjerner sentralt plassert og svalganger på begge sider av disse. Et par gamle vinduer og lasteluker, mens kledning og de fleste vinduer er av nyere dato. Byantikvaren er bekymret for boden ettersom den står tom og da erfaringsmessig fort kan forfalle ytterligere. Boden ble fredet sammen med de andre Skuteviksbodene i 1983. Boden ligger også innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20. Skuteviksboder 7-8 Dette var opprinnelig fire selvstendige boder, tidligere nr 13 – 16. For daværende Skuteviksboder 13 finnes et målebrev fra 1671, mens bodens eldste sikre eier finnes i 1768. Skuteviksboder 14 har en datering til før 1766, nr 15 datering til før 1700 og Skuteviksboder 16 til før 1766. 14-16 ble samlet under ett tak i 1844 av Berent Friele, og i 1897 ble også nr 13 innlemmet. Disse bodene utgjør i dag Skuteviksboder 7-8. Boden kalles ”Prefa-boden” og er i god stand. Skuteviksboder 7-8 ble fredet i 1983. Boden ligger også innenfor område hvor det er meldt oppstart kulturmiljøfredning etter §20.


Nordnesbodene Også utover på Nordneshalvøyen lå bodene tett. Sanering, branner og eksplosjonsulykken har alle gjort sitt til at de fleste av disse er borte. Vestsiden av Vågen viser i dag et lappeteppe av arkitektur hvor hele det 20. århundre er representert. Bakenfor ligger enklaver av trehusbebyggelse som har ”overlevd”, og Nordnessiden har i dag en blandingsbebyggelse som er typisk for Bergen. Ytterst på Nordnes har noen få sjøboder fra 1800-tallet fått stå, delvis endret men svært synlige og markante ved innseilingen til Bergen. Nordnesboder 3 Nordnesboder 3 var opprinnelig en bod fra tidlig 1800-tall. Den brente den 26.06.1993 og ble erstattet av et nybygg i 1994. Nybygget har samme grunnflate som den opprinnelige boden og har også tatt opp i seg typiske trekk ved de bergenske sjøbodene. Området er regulert til bevaring. Nordnesboder 4 Denne boden dateres til 1801. Det ble søkt om riving av boden i 1996, da boden var i dårlig stand. Søknaden ble avslått og i 2002 ble boden ombygget til lager og kontorbygg. Boden har relativt store endringer, men mange av dem kan dokumenteres som tilbakeføringer til tidligere utgaver av boden. Boden er i god stand. Den er sammenbygget med Nordnesboder 5 med et mellombygg. Området er regulert til bevaring. Nordnesboder 5 Boden dateres til før 1823. Også denne ble brannskadet i 1989. Loft og 3.etasje ble gjenoppbygget i moderne konstruksjoner og også 1. og 2. etasje ble endret. Mye av det autentiske er likevel bevart. Boden er i god stand. Området er regulert til bevaring. (Nordnesboder 6 er borte. Det arbeides med planer om nybygg så vidt vi kjenner til, men ingen konkret søknad er inne) Nordnesboder 7-8 På tross av store ombygginger innvendig og på bod 7 på 1950-tallet, er dette, (nr 8) de mest autentiske bodene på Nordnes. Også disse dateres til før 1823. Der har vært en omregulering hvor også bolig inngår som formål, men det er ikke gjort bygningsmessige endringer så langt. Bodene er i relativ dårlig forfatning, da spesielt Nordnesboder 8, men et godt utvendig vedlikehold vil sikre bodene videre. Nordnesboder 20 (??) Vi har ikke datering på denne. Den er i dag ombygget til bolig. I god stand.


Andre boder Bergen har flere sjøboder langs kystlinjen sin, men de faller utenfor dette prosjektet i denne omgang. Byantikvaren arbeider med et kommunedekkende kulturminnegrunnlag og intensjonen er å fange resterende kystrelatert historisk bebyggelse opp i det arbeidet. Det ser vi fram til. De omtalte sjøbodene er del av en stolt og funksjonsbestemt kystnær bygningshistorie, og viser noe av det regionale særpreget som vi også finner utenfor sentrum. Utover de omtalte bodene har vi et fåtall enkeltstående boder også andre steder i sentrum. Nøsteboden, Nøstegaten 32 Dateres trolig til midt på 1600-tallet og er dermed på alder med de eldste bodene i Skuteviken. Boden er de siste årene blitt restaurert i nært samarbeid med Byantikvaren og fremstår nå som en bod i god stand etter en tilstand med truende forfall. Boden eies av Bergen kommune, men det er inngått en langtidsleiekontrakt. Boden brukes i dag til servering og kulturformål. Bod, Nøstegaten 82 Historiske bilder viser at bodene lå tett i hele Nøstebukten. Også her har branner og saneringer medført at det meste har gått tapt. Lenger ute i Nøstegaten finnes likevel en bod til. Denne er sterkt ombygd og vi har lite data på den foreløpig. Boden er i tilsynelatende relativt god stand. Boder ved Store Lungegårdsvann De siste årene har dokumentasjonsarbeid som er gjort avdekket at det trolig er to boder til som er bevart ved Store Lungegårdsvann. Begge sterkt ombygd. Vi har ikke nøyaktig datering, men det kan se ut til at de er fra 16-1700-tallet disse også. Dessverre er begge disse bodene truet av riving; den ene i forbindelse med jernbaneutbygging i Fløen og den andre inngår i en reguleringsplan som nylig har hatt oppstart. Kart med beskrivelser Sjøboder i Bergen sentrum. Kart med alle omtalte sjøboder avmerket Vernestatus Utskrift av området fra Grunnkart Bergen, kommunens kartverktøy. regulering til spesialområde er ikke merket. Kartet vil bli oppdatert på dette. Alderskart Kart med de omtalte sjøbodene fordelt på aldersgrupperinger; 1600-1699, 1700-1799, 1800-1899 og 1900- Tilstand og autentisitet En generell oversikt hvor bodene er gruppert etter beskaffenhet. Sårbare kulturmiljø Viser en oversikt over svært sårbare kjerneområder og små kulturmiljø.


Eierforhold Viser eierforhold fordelt på offentlige og private eiere. Historisk kart Generalkart fra 1880 med dagens strukturer lagt på.


Lovverk og virkemidler Av lovverk som kan være aktuelle for å ivareta bevaringsverdier, er det først og fremst plan-og bygningsloven (pbl) og kulturminneloven (kml) som er anvendbare. I tillegg vil en rekke forskrifter og lovverk kunne ha konsekvenser for bevaringsverdige bygninger, f.eks teknisk forskrift, brannvernforskrift etc. I denne sammenheng ser vi først og fremst på mulighetene innenfor plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Kulturminneloven (Lov om Kulturminner, 1978) For kulturminner fredet i henhold til kulturminneloven gjelder dennes bestemmelser. Kulturminneloven er sektorovergripende og vil derfor gå foran f.eks plan- og bygningsloven. Det er §§ 15 – 18 som først og fremst gjelder bygg og anlegg. §15 fredning av bygg og anlegg er det sterkeste vernet vi har på en bygning etter norsk lovgivning. En vedtaksfredning etter §15 vil kunne gi bestemmelser om vern av både eksteriør og interiør. Det er kun anledning til å gi dispensasjon fra fredningen i særlige tilfelle for mindre vesentlige endringer (§15a). Forvaltning av fredete bygninger i Bergen kommune ligger i dag hos Hordaland fylkeskommune. §16 Pålegg om utbedring etter skade på fredet bygg eller anlegg og §17 Vedlikehold av fredet byggverk gir mulighet til å pålegge eier å føre kulturminnet tilbake til tidligere stand innen tidsfrist. Dette vil likevel kun gjelde til tilstand i fredningsøyeblikket. §18 Skade ved brann gir mulighet for å avgjøre hvorvidt et fredet kulturminne skal gjenreises etter en brann eller ulykke. Fristen for denne avgjørelsen er 6 uker. I Sandviken er denne nå svært aktuell i forhold til en avgjørelse på Skuteviksboder 11-14 som brant 7. september 2008 og Lehmkuhlboden, Sandviksboder 76c, som brant 12. september 2008. For å frede et område rundt fredet kulturminne kan §19 benyttes. Dette for å sikre omgivelsene til et fredet kulturminne. §20 fredning av kulturmiljø brukes for å frede et sammenhengende kulturmiljø. Vedtak fattes av kongen i statsråd. Dette vil kun innebære en eksteriørfredning av bygningene innenfor området. Bergen kommune meldte oppstart fredning av kulturmiljøet Sandviken i 2007. Det ble samtidig meldt oppstart av rullering av deler av kommunedelplan for Sandviken og Fjellsiden Nord. Bergen kommune var på det tidspunkt både planmyndighet og kulturminnemyndighet og man så muligheten for gode synergier og å føre en felles prosess og forvaltningsplan for fredning og kommunedelplan. Plan- og bygningsloven Vern gjennom plan- og bygningsloven ligger først og fremst i mulighetene for regulering til spesialområde bevaring etter pbl §25.6. I tillegg kan man gi bestemmelser i kommuneplanens arealdel og i kommunedelplaner. På bygningsnivå gir pbl §89 Vedlikehold og utbedring en viss mulighet for å pålegge sikring og vedlikehold ved forfall. Denne er likevel så langt hovedsakelig praktisert med henblikk på å sikre at bygg holdes i en slik stand at fare for skade eller vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Det siste punktet er ikke er et kriterium i seg selv men må sees i sammenheng med fare for skade. I Oslo har man siden 2007 hatt et prosjekt hvor man har sett på anvendelsen av pbl §89 for å pålegge


sikring og helt nødvendig vedlikehold av verneverdig bebyggelse. Prosjektet er i en tidlig fase, men det er høstet gode erfaringer så langt. Bergen kommune har derfor sommeren 2008 igangsatt et lignende prosjekt hvor man systematisk vil gjennomgå verneverdig bebyggelse i sentrale områder. Med utgangspunkt i situasjonen for flere av sjøbodene og andre viktige kulturminner har Sandviken blitt et naturlig startpunkt for denne gjennomgangen og arbeidet har startet opp. I forhold til utforming av nye tiltak og oppussing av fasade sier §92 at kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til byggets ytre, så vidt mulig blir bevart. Heri ligger også en mulighet for ivaretagelse av verneverdig bebyggelse. Der kan ligge muligheter for et styrket vern gjennom ulike utbedringsprogram og utbyggingsavtaler. En del av det videre arbeidet med Prosjekt Bod vil være å se nærmere på hvilke muligheter som ligger innenfor dagens lover, forskrifter og andre virkemidler. Bygningsloven er under revisjon og det antas at ny lov vil tre i kraft juli 2009.


Tiltak og føringer kulturminnefaglige vurderinger ved nye tiltak Området langs sjøfronten i Sandviksbukten preges av at endringskrefter er sterke samtidig som man allerede har en trafikkbelastet situasjon. Spesielt ser vi dette ved reperbanen, Sandviksveien 60-62 og Sandviksboder 68-73 som allerede er trafikkmessig overbelastet i forhold til ivaretakelse av kulturminneverdiene der. Gjennom prosjekt Bod er Byantikvaren bedt om å gi noen kulturminnefaglige vurderinger og innspill for å bidra til gode løsninger for området. Det er tidligere levert et notat til Byrådsavdeling for klima, miljø og utvikling (BKSAK 200505840-8, juni 2008). Vi tar her ikke stilling til konkrete forslag, men gjør noen generelle betraktninger. I notatet har Byantikvaren kommet med en oppsummering og poengtering av kulturminneverdiene i den bestående bebyggelsen og de historiske strukturene for området Elsesro til Kristiansholm. Dette er pr i dag området med størst konfliktpotensial. Mye av de historiske verdier er gått tapt allerede. Bevaring av det bestående er derfor viktig for forståelsen av Sandviken. Dette medfører at også endringer i mindre sårbare strukturer og nyere bebyggelse må ha de gjenværende kulturminnene som førende for tiltak. Den trondhjemske postvei er en vesentlig historisk struktur som etter Byantikvarens vurdering ikke kan belastes ytterligere uten forringelse og i verste fall tap av kulturminneverdier. Også Strandens grend, med sin tilknytning til sjønæring og postvei, får konsekvenser for ønsker om utbygging nord i området. Det er etter samråd med Riksantikvaren varslet oppstart kulturmiljøfredning i området. Dette viser at det her er tale om kulturminneinteresser som går utover den lokale interessesfæren. Dersom kulturmiljøfredningen gjennomføres i det omfang som er varslet og diskutert med sentrale kulturminnemyndigheter, vil det bli den største kulturmiljøfredningen i landet i urbane områder. Kulturmiljøfredning er omfattende og brukes kun i forbindelse med kulturmiljø av nasjonal verdi. Også internasjonalt har kulturminnene i Sandviken vekket oppsikt og det arbeides for at man skal få en utvidelse av verdensarvstedet Bryggen til også å omfatte Skuteviken og Sandviken. Etter Byantikvarens vurdering er dette indikasjoner på at ansvaret for å forvalte disse kulturminnene er stort. Sandviken er samtidig en viktig bydel i Bergen hvor det er ønske om dynamisk utvikling, aktivitet og verdiskaping. De høye kulturminneverdiene i området krever, etter vårt syn, alternative løsninger dersom det skal gjennomføres utbygging eller andre tiltak som øker trafikkpresset. For at kulturmiljøene her nevnt skal kunne gis et forsvarlig vern, må restriksjoner på trafikken i de viktigste kjerneområdene vurderes. Gangsoner/miljøgater (veier) kan være en mulig løsning som reduserer konflikten med kulturminnene. Sandviken er i dag et urbant område, og mye av utbyggingen som planlegges pr i dag er knyttet til kontorarbeidsplasser og boligprosjekter. I sentrum av det historiske Bergen er det en aksept for at man ikke kan kjøre eller parkere alle steder. Det legges opp til kollektive løsninger eller eventuelt parkering i parkeringshus i randsonen med sentrale parkeringsanlegg, i fjell eller under bakken, og at man går til fots eller tar ”gratisbuss” derfra. Dersom det skal finnes løsninger som åpner for fortsatt positiv utvikling i Sandviken uten at kulturminneverdier går tapt, ber Byantikvaren om at slike trafikkløsninger vurderes videre også i de mest sårbare deler av Sandviken. Historisk har også sjøveis transport til sentrum vært vanlig.


Hurtigbåt kan derfor også være et godt og historisk velprøvd kollektivt tiltak. For nye bygg i området må skala, historisk struktur og omkringliggende kulturminner være førende. Nye tiltak må innordne seg det eksisterende og samtidig bidra positivt til en videreføring av Sandvikens utvikling. Ut fra en historisk tilknytning til sjø i området, er det viktig at kontakten med sjøen forsterkes og eventuelt reetableres – både fysisk og visuelt. Eksisterende bevaringsverdig bebyggelse bør endres minst mulig, og eventuelle mulige tilpassinger til ny bruk må skje på kulturminnets premisser. Kulturminnefaglige vurderinger ved eksisterende bebyggelse Utover de generelle betraktninger anbefaler også Byantikvaren konkrete tiltak i regi av Prosjekt Bod:

• Grundig tilstandsvurdering med plan for istandsetting Vi ønsker en grundig og profesjonell teknisk tilstandsvurdering av bodene som er i dårlig stand, sammen med en plan for istandsetting. Bodene det gjelder er fredet. Riksantikvaren har initiert en tilstandsvurdering av alle fredete bygninger som et ledd i målet om å nå et generelt vedlikeholdsnivå for alle de fredete byggene innen 2020. Så langt har det ikke inkludert midlertidig fredete eller saker hvor fredningsvedtak ennå ikke foreligger. Bortsett fra Skuteviksbodene vil derfor de omtalte bodene her falle utenfor. Det er også en relativt overflatisk tilstandsvurdering det der er snakk om med ytre besiktigelse som hovedregel.

• Pålegg om sikring og vedlikehold hjemlet i plan- og bygningsloven

I sammenheng med punktet over ønsker vi at det skal vurderes å gi pålegg om sikring, istandsetting og vedlikehold med hjemmel i plan-og bygningsloven i den grad det er mulig. Jevnfør ”SUV-prosjektet” som har pågått i Oslo siden 2007, og som nå har startet opp som et samarbeid mellom Byantikvaren, Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling og etat for byggesak og private planer, Byrådsavdeling for byggesaker og bydeler i Bergen. SUV (Sikring, Utbedring og Vedlikehold) i Oslo er tilsvarende et samarbeid mellom Byantikvaren og plan-og bygningsetaten i Oslo. For de fredete bygningen vil vi også be om at Hordaland fylkeskommune vurderer behovet for pålegg etter §17 i kulturminneloven. Etter de tragiske brannene er det enighet mellom Hordaland fylke ved fylkeskonservatoren og berørte etater i Bergen kommune, at man skal se på mulighetene for felles innsats rundt disse spørsmålene. Byantikvaren har forventninger til at dette kan medvirke til at de gjenværende bodene reddes for ettertiden.

• Nøyaktige dateringer

Vi er ikke ferdig med å gjennomgå skriftlige kilder med tanke på datering. For et utvalg av bodene kan en datering basert på dendrokronologi være svært nyttig. Dette er en svært nøyaktig dateringsmetode for trebygninger, basert på snitt av tømmeret og analyse av årringsmønster. Jo flere bygninger i vår region som blir datert over tid, jo bedre grunnlag vil forskerne få for nøyaktighet i dateringene. En dendrokronologisk datering av en bygning kommer på ca 20.000Kr, inkludert prøvetaking, analyser og rapporter.

• Brannsikring

Brannsikring er dessverre blitt svært aktuelt. Et av delprosjektene i Prosjekt Bryggen har helt fra igangsetting av prosjektet vært ”prosjekt Brannvern”. Dette prosjektet er et samarbeid med brannvesenet og er et arbeid vi ønsker å prioritere høyt fremover. I 1998 ble det laget en


gjennomgang av brannvernet og sprinkling for alle bodene i Sandviken og Skuteviken. Rapporten fra dette vil danne et viktig grunnlag for videre arbeid. Brannvesenet er allerede langt fremme i brannvernarbeid nasjonalt og Byantikvaren ønsker å bidra med det vi har av kompetanse og tilgjengelige prosjektmidler. Vi vil også, i samråd med andre aktuelle etater og byrådsavdelingen, se på om vi kan fremme forslag om nye støtteordninger som kan være insentiver for brannsikring av privat eiendom – f.eks fritak av kommunale skatter og avgifter, subsidiert tilkobling, at kommuen tar en del av utgiftene som f.eks arbeidet med vann til husvegg, samarbeid med forsikringsselskap om redusert forsikringspremie, informasjon om fond som det kan søkes støtte fra osv. Dette er foreløpig bare ideer som skal følges opp videre i delprosjektet Prosjekt Brannvern.

• Langtidsleiekontrakter? Byantikvaren ønsker at man skal se på muligheter for at offentlige leietakere kan gå inn med langtidskontrakter i sjøbodene. Slik kan man sikre et trygt finansielt grunnlag for istandsetting og samtidig løse offentlige oppgaver og arealbehov. Andre formål enn bolig og kontor vil ofte bety at bodenes autentisitet i større grad kan ivaretas, samtidig som det kan sikre tilgjengelighet til kulturminnene. Eksempler på steder hvor dette er gjort med suksess lokalt er Shoddyfabrikken i Strusshamn på Askøy. ”Møllebyen” i Moss er et annet eksempel som har fått svært gode skussmål.

• Pilotprosjekt

Byantikvaren ønsker et pilotprosjekt innefor prosjekt Sandviken og prosjekt Bod. Vi ønsker å fremme en sak hvor de historiske bygningene på Hegreneset blir et pilotprosjekt for vern gjennom bruk og samspillet mellom næring og kulturminnevern. Dette er definert som et av prosjekt Sandvikens hovedmål. Eier har tidligere skissert en bruk og et ombyggingsprosjekt på Hegreneset som sammenfaller med Byantikvarens ønsker. Prosjektet er på idéstadiet men vurderes som et prosjekt med stort potensiale både i forhold til beliggenhet, historiske verdier og behov i området. Samtidig møter også dette prosjektet store utfordringer i forhold til andre viktige samfunnshensyn og regelverk. Det er derfor velegnet som pilotprosjekt. Eier har uttrykt sitt bifall til et slikt samarbeidsprosjekt og er åpen i forhold til resultat, både når det gjelder det bygningsmessige og bruken. Prosjektet vil berøre også andre kommunale etater og fylkeskommunen (deler av bygningsmassen er midlertidig fredet) og vil slik være en god prøvesten også på det å finne gode løsninger i fellesskap for et vanskelig prosjekt. Åpne Areal I prosjekt Sandviken er det også opprettet en gruppe med representanter fra ulike berørte etater og aktører som skal se spesielt på de åpne og offentlige arealene i Sandviken og bruken av disse. Dette vil også ha konsekvenser for bodene all den tid mange av disse arealene er knyttet til kulturmiljøer hvor boder og områdene rundt dem er i fokus.


Prosjekt Bod - videre arbeid Etablering av Prosjektgruppe En prosjektgruppe etableres for Prosjekt Bod i regi av Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling, verdiskapningsprosjektet Prosjekt Sandviken. Prosjektgruppen etableres for forvaltning og oppfølging av enkeltobjekt og vil være et samarbeid mellom private og offentlige instanser, herunder ulike kompetansemiljø og forvaltningsnivå. Pilotprosjektet vil være en prioritert oppgave. En rekke problemstillinger og oppgaver knyttet til Prosjekt Bod er berørt i denne statusrapporten. Noe kan avklares raskt, mens andre krever mer oppfølging av ulik karakter. Registreringsarbeidet er ikke fullstendig ennå, og heller ikke gjennomgang og kvalitetssikring av kilder. Videre er det viktig å følge opp arbeidet mot de mål som er satt for prosjektet. Prosjektet vil derfor fortsette som et delprosjekt i Prosjekt Sandviken trolig inntil dette avsluttes (2010). Det ligger prosjektmidler i prosjekt Sandviken frem til 2010. Det vil bli levert sluttrapport fra prosjektet og flere statusrapporter underveis ved behov.


¯¯¯̄¯̄

¯¯

¯̄ ¯¯

¯¯

¯¯

¯

¯¯¯

¯¯¯

¯̄¯

¯

¯

¯

¯

¯

¯ ¯¯ ¯̄¯̄¯

¯

¯

Munkebotsdalen

Munkebotn

Sjøflyhavnen

Kristiansholm

Måseskjæret

Svineryggen

Småmøllen

Gunhildsbrekka

2

Ladegårdsterrassen

82

10

311

51

2 6

9

56

2

2

1

6473

1

24

1426

32

1

27

63

14

1591

17

2

108

1A

15

22

2

5233

38

2

81B

51

5

64

5636

2

612

1 8

2

51

11512

2501

1

57

84

301

18

42

33

27

31

30

1a

4138 35219

1525

21

10

1

41

2358

12

41 22

26

6

3933

4265

2 1

131

841110

11

15 28t

50

27

2925

24

35

3455

3350

2

1 547

10

1a

59

614

19

20

59

32

77A

15

23

12 4652

37 1031

2

53

8

12

1

11

87d

66.

63

28

3

1a

15

18a1 6

17

5

191

15a

213a

22a16

1325

8221

5

5

810

201228181

11

37

2

14

2

1

12

2

2

11

2

110

21317

2

281

16

43

4935

1041

44

49a

2858

11

8

2526

3229

44

3

7

18

55

61

514

11

29

15

47

49

23

21

4

1

1

415a

51

3

24

16

3

27

2

2

6

1

10162 1

149

7

21

17a

6

20

16

1

6571

4

7

1517

13

9a

186

35 30 31

45

34

1013

11

7215

171631

50

6272

3854

64

49

110

163a114

20

10

5

2a

6

29

55

41

33

32

39

44G

14

102

41

18

22

AB

Bontelabo

Skoltegrunnskaien

V.Mulelvsm.

Mulebk.

Prah

ls ve

i

Kirke

gatenSa

ndvik

sveie

n

Nye Sandviksveien

Breistølsv.

Egedes g.

Absa lo n Beyers gate

Ladegårdsg.

J.Rolfsens g.

Lamberts v.

Sophus Pi hls gate

Tarta rg aten

Gjeble Pederssøns gate

Øvre Sand

viksve

ienMartin Vahls gate

Hans Hauges g.Repslagergaten

Rotthaugsg.

Nye Sandviksveien

Skute

viksto

rget

Per senbakken

Gutenbergsveien

Absalon Beyers gate

Edvardsens g.

Rotthaugsg.

Søndre Allm.

Rosesm.Johan Mohrs gate

Sudmanns v.

Formanns vei

Amalie Skrams v.

Sandviksveien

Form

anns

vei

Ekrebakken

Ekre

gaten

Chr istine gård

Aad Gjelles gate

Gørbitz' gate

San dv ik sv ei en

Garmanns gate

HeienØvre Heien

Sand

viksto

rget

Heien

Uren

Munkebotn

JægermyrenBreiviksveien

Nyhavnsbk.Nyhavnssv.

Hegre

nesv

eien

Åsaneveien

Nyhavnsveien

Moldbakken

Sudmanns v.

Amalie Skrams vei

Fjellveien

Sandvikslien

Sandviksveien

Helleveien

Munkebotn

Sandviksveien

Fjellveien

Amalie Skrams v.

Måseskjæret

Sjøboder omtalt i tekst

Kulturminne flate

Kulturminne/Fornminne

Kulturminne punktKulturminne¯Fornminne¬

Kulturminne linjeKulturminne/Fornminne

Fredet område

Kart 1 Sjøboder

1:5000N

��

��

��

� ��

�

��

��

�

� �

� �

��

�

�

��

��

��

�

�

��

�

�

�

�

�

�

��

��

��

�

�

�

�

��

��

��

��

��

� ��

�

�

��

�

�

�

�

��

�

��

��

��

��

��

��

�

�

��

�

�

��

��

��

��

��

�

� � �

��

��

� ��

��

�

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

��

��

��

�

�

�

�

��

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

�

�

��

��

�

��

�

��

��

��

��

�

�

��

�

��

�

��

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

�

��

��

�

��

��

��

�

��

�

��

��

��

�

�

��

�

��

��

��

�

��

� �

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

�

�

��

�

�

�

�

�

��

�

�

�

�

��

��

��

�

��

�

��

�

��

��

�

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

�

�

��

��

�

�

� ��

�

�

�

�

�

�

��

��

�

��

� ��

�

��

�

�

��

��

��

��

�

��

��

�

� �

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

�

�

�

��

�

�

��

�

� �

� �

��

��

�

��

�

�

� � ��

�

��

�

��

�

�

��

�

�

��

��

�

��

��

��

�

��

��

��

��

�

�

�

�

�

��

��

�

��

�

�

�

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

�

�

�

�

��

�

�

�

�

��

�

�

��

� �

�

�

��

��

�

�

��

��

�

�

��

��

� ��

��

�

��

��

� �

��

��

��

�

��

�

�

�

��

��

�

��

��

��

��

� �

��

��

�

� �

��

�

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

� ��

��

� ��

��

�

� ��

��

�

�

��

��

��

��

��

��

��

�

�

��

��

��

�

�

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

�

��

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

�

�

��

��

�

��

��

��

�

�

�

�

�

�

��

��

��

��

�

��

�

��

��

�

��

�

�

��

��

��

��

�� ! ��

"�� #�

��$��#��

�%&&��'��#��

(�!��)�

�)&��!��

*�#��%#��

�&�+��,�%)

��

(&��

-��.��

(&��

"�.�& ��

&&)�

-/��#&�

.�#��

��

��%��

(�)��%� �##��

-#��

*��&&��

-/��

�!��

��

�!��

,��%#� ��

(&��0�+��

-��0��

��&�� #�1�&& ��&&)�

.�& ��

&&)�

-��

�/#%�#�

�&&)�

�/#%�

#�#�

%��

��%��

-��

.�+��%��

� �&��

�

.�+��%��

��

�##�

�

��

��-+��

��&� �

-#�&��+��#�%��

-��#�%��

-��

,��+�

��

*��-

)!��

"�&#��2��'+��&&)

�

"��&&)�

��#��

"�1��

�

-��

��

��1��

��

�0�%��%

��

��

1��

��

3&��(/��

��

��

��0&��+��

"��#��&��

'��+

��

��

-%�+��

��

��+)��

4��+$

-��0+��

"�%��

5��

5��

-)��

��

'��#��%��

1��$&�

"�&#��0�%��%��'%60�&��

1��

&&)��

�%��

��

(�%��

4��0+��

"��&%�� )

��-�!&��

-�!&��

�%�#� �%��

�/��-��%#��

(��#��

2��7��&&)�

��&��

.�&��

,%��

��%��$$��

4��#��8��

�%#�&�%#%�#��&&)�

2��

��/��

7��

��&&

)��%�

��

-&��

�� #��

-��

��

�� -��%�# �&&��

��-+��

(%�#�

��-�

��%#

��%�

�

�/��-��%#��%��

��

*�4�&��

��##��

��) ��

'��%��"�0&� �

.��.�+��4�$�&��

4��0�+��

�/��-��%#��%��

-#+��%#

��

�

� ��&��/��

5��

4��0�+��

*�0��'�0��

�##��

"��'+��&&)

�

'+�#

� �/�

��

.�& �

��#

�%��

��(��#%�#�

(�:% ��

$&��

1%��)��

��

�+��

4��0

+��

*�#��%#� �##��

7��)�1�� 9��

�##�

�

7�##��%��

�&��/��

�%��%��

.�#��0��

"��

��1��

��

4��

3&��(/��

��

��

-/��$&�

-/��0�+��

;��

2/��%��

-%�+��

��

'��

��

��

4��)+��'�/��&&<

��.

��

��0�%

��%��

��

"%� �� 5��%��$&��

2��3&��+&&��$&� (��3&��"��$&� ��3&��+&&��$&�

7�##��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

¯¯¯̄¯̄

¯¯

¯̄ ¯¯

¯¯

¯¯

¯

¯¯¯

¯¯¯

¯̄¯

¯

¯

¯

¯

¯

¯ ¯¯ ¯̄¯̄¯

¯

¯

Munkebotsdalen

Munkebotn

Sjøflyhavnen

Kristiansholm

Måseskjæret

Svineryggen

Småmøllen

Gunhildsbrekka

2

Ladegårdsterrassen

82

10

311

51

2 6

9

56

2

2

1

6473

1

24

1426

32

1

27

63

14

1591

17

2

108

1A

15

22

2

5233

38

2

81B

51

5

64

5636

2

612

1 8

2

51

11512

2501

1

57

84

301

18

42

33

27

31

30

1a

4138 35219

1525

21

10

1

41

2358

12

41 22

26

6

3933

4265

2 1

131

841110

11

15 28t

50

27

2925

35

3455

3350

2

1 547

10

1a

59

614

19

20

59

32

77A

15

23

12 4652

37 1031

2

53

8

12

1

11

87d

66.

63

28

3

1a

15

18a1 6

17

5

191

15a

213a

22a16

1325

8221

5

5

810

201228181

11

37

2

14

2

1

12

2

2

11

2

110

21317

2

281

16

43

4935

1041

44

49a

2858

11

8

2526

3229

44

3

7

18

55

61

514

11

29

15

47

49

23

21

4

1

1

415a

51

3

24

16

3

27

2

2

6

1

10162 1

149

7

21

17a

6

20

16

1

6571

4

7

1517

13

9a

186

35 30 31

45

34

1013

11

7215

171631

50

6272

3854

64

49

110

163a114

20

10

5

2a

6

29

55

41

33

32

39

44G

14

102

41

18

22

AB

Bontelabo

Skoltegrunnskaien

V.Mulelvsm.

Mulebk.

Prah

ls ve

i

Kirke

gatenSa

ndvik

sveie

n

Nye Sandviksveien

Breistølsv.

Egedes g.

Absa lo n Beyers gate

Ladegårdsg.

J.Rolfsens g.

Lamberts v.

Sophus Pi hls gate

Tarta rg aten


Øvre Sand

viksve



Rotthaugsg.

Nye Sandviksveien

Skute

viksto

rget

Per senbakken

Gutenbergsveien

Absalon Beyers gate

Edvardsens g.

Rotthaugsg.

Søndre Allm.


Sudmanns v.

Formanns vei

Amalie Skrams v.

Sandviksveien

Form

anns

vei

Ekrebakken

Ekre

gaten

Chr istine gård

Aad Gjelles gate

Gørbitz' gate

San dv ik sv ei en

Garmanns gate

HeienØvre Heien

Sand

viksto

rget

Heien

Uren

Munkebotn



Hegre

nesv

eien

Åsaneveien

Nyhavnsveien

Moldbakken

Sudmanns v.

Amalie Skrams vei

Fjellveien

Sandvikslien

Sandviksveien

Helleveien

Munkebotn

Sandviksveien

Fjellveien

Amalie Skrams v.

Måseskjæret

Kulturminne flate




Fredet område

Kart 1 Tidsperiode

1:5000N

1600-16991700-17991800-18991900-2000

��

��

��

� ��

�

��

��

� ��

� �

� �

��

�

�

��

��

��

�

�

��

�

�

�

�

�

�

��

��

��

�

�

�

�

��

��

��

��

��

��

� ��

�

�

��

�

�

�

�

��

�

��

��

��

��

��

��

�

�

��

�

�

��

��

��

��

��

�

� � �

��

��

� ��

��

�

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

��

��

�

�

�

�

��

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

��

��

�

��

�

��

��

��

��

�

�

��

�

��

�

��

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

�

��

��

�

��

��

��

�

��

�

��

��

��

�

�

��

�

��

��

��

�

��

� �

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

�

�

��

�

�

�

�

�

��

�

��

�

�

��

��

��

�

��

�

��

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

�

�

��

��

�

�

� ��

�

�

�

�

�

�

��

��

�

��

� ��

�

��

�

�

��

��

��

��

�

��

��

�

� �

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

�

�

�

��

�

�

��

�

� �

� �

��

��

�

��

�

�

�

� ��

�

��

�

��

�

�

��

�

�

��

��

�

��

��

��

�

��

��

��

��

�

�

�

�

�

��

��

�

��

�

�

�

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

�

��

�

�

�

�

��

�

�

��

� �

�

�

��

��

�

�

��

��

�

�

��

��

� ��

��

�

��

��

� �

��

��

��

�

��

�

�

�

��

��

�

��

��

��

��

� �

��

��

�

� �

��

�

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

� ��

��

� ��

��

�

� ��

��

�

�

��

��

��

��

��

��

��

�

�

��

��

��

�

�

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

�

��

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

�

�

��

��

�

��

��

��

�

�

�

�

�

�

��

��

��

��

�

��

�

��

��

�

��

�

�

��

��

��

��

�� ! ��

"�� #�

��$��#��

�%&&��'��#��

(�!��)�

�)&��!��

*�#��%#��

�&�+��,�%)

��

�

(&��

-��.��

(&��

"�.�& ��

&&)�

-/��#&�

.�#��

��

��%��

(�)��%� �##��

-#��

*��&&��

-/��

�!��

��

�!��

,��%#� ��

(&��0�+��

-��0��

��&�� #�1�&& ��&&)�

.�& ��

��&&)

�

-��

�/#%�#�

�&&)�

�/#%�

#�#�

%��

��%��

-��

.�+��%��

� �&��

.�+��%��

��

�##��

��

��-+��

��&� �

-#�&��+��#�%��

-��#�%��

-��

,��+�

��

*��-

)!��

"�&#��2��'+��&&)

�

"��&&)�

��#��

"�1��

-��

��

��1��

��

�0�%��%

��

��

1��

��

3&��(/��

��

��

��0&��+��

"��#��&��

'��+

��

��

-%�+��

��

��+)��

4��+$&�

-��0+��

"�%��

5��

�5��

-)��

��

'��#��%��

1��$&�

"�&#��0�%��%��'%60�&��

1��

&&)��

�%��

��

(�%��

4��0+��

"��&%��&&)

��-�!&��

-�!&��

�%�#� �%��

�/��-��%#��

(��#��

2��7��&&)�

��&��

.�&��

,%��

��%��$$��

4��#��8��

�%#�&�%#%�#��&&)�

2��

��/��

7��

��&&

)��%�

��

-&��

�� #��

-��

��

�� -��%�# �&&��

��-+��

(%�#�

��-�

��%#

��%�

�

�/��-��%#��%��

��

*�4�&��

��##��

��) ��

'��%��"�0&��

.��.�+��4�$�&��

4��0�+��

�/��-��%#��%��

-#+��%#

��

�

� ��&��/��

5��

4��0�+��

*�0��'�0��

�##��

"��'+��&&)

�

'+�#

� �/�

��

.�& �

��#

�%��

��(��#%�#��

(�:% ��

$&��

1%��)��

��

�+��

4��0

+��

*�#��%#� �##��

7��)�1�� 9��

�##�

�

7�##��%��

�&��/��

�%��%��

.�#��0��

"��

��1��

��

4��

3&��(/��

��

��

-/��$&�

-/��0�+��

;��

2/��%��

-%�+��

��

'��

��

��

4��)+��'�/��&&<

��.

��

��0�%

��%��

��

"%� �� 5��%��$&��

2��3&��+&&��$&� (��3&��"��$&� ��3&��+&&��$&�

7�##��

��

��

��

��

��

��

�� !

��

Kart over Sandviken år 1880med dagens bebyggelse

¯¯¯̄¯̄

¯¯

¯̄ ¯¯

¯¯

¯¯

¯

¯¯¯

¯¯¯

¯̄¯

¯

¯

¯

¯

¯

¯ ¯¯ ¯̄¯̄¯

¯

¯

Munkebotsdalen

Munkebotn

Sjøflyhavnen

Kristiansholm

Måseskjæret

Svineryggen

Småmøllen

Gunhildsbrekka

2

Ladegårdsterrassen

82

10

311

51

2 6

9

56

2

2

1

6473

1

24

1426

32

1

27

14

1591

17

2

108

1A

15

22

2

5233

38

2

8

51

5

64

562

612

1 8

2

51

11512

2501

1

57

84

301

18

42

33

27

31

30

1a

4138 35219

1525

21

10

1

41

2358

12

41 22

26

6

3933

4265

2 1

131

841110

11

15 28t

50

27

2925

35

3455

3350

2

1 547

10

1a

59

614

19

20

59

32

77A

15

23

12 4652

37 1031

2

53

8

12

1

11

87d

66.

63

28

3

1a

15

18a1 6

17

5

191

15a

213a

22a16

1325

8221

5

5

810

201228181

11

37

2

14

2

1

12

2

2

11

2

110

21317

2

281

16

43

4935

1041

44

49a

2858

11

8

2526

3229

44

3

7

18

55

61

514

11

29

15

47

49

23

21

4

1

1

415a

51

3

24

16

3

27

2

2

6

1

10162 1

149

7

21

17a

6

20

16

1

65

4

7

1517

13

9a

186

35 30 31

45

34

1013

11

7215

171631

50

6272

3854

64

49

110

163a114

20

10

5

2a

6

29

55

41

33

32

39

44G

14

102

41

18

22

AB

Bontelabo

Skoltegrunnskaien

V.Mulelvsm.

Mulebk.

Prah

ls ve

i

Kirke

gatenSa

ndvik

sveie

n

Nye Sandviksveien

Breistølsv.

Egedes g.

Absa lon Beyer s gat e

Ladegårdsg.

J.Rolfsens g.

Lamberts v.

Sophus Pihls gat e

Tarta rg aten


Øvre Sand

viksve



Rotthaugsg.

Nye Sandviksveien

Skute

viksto

rget

Per senbakken

Gutenbergsveien

Absalon Beyers gate

Edvardsens g.

Rotthaugsg.

Søndre Allm.


Sudmanns v.

Formanns vei

Amalie Skrams v.

Sandviksveien

Form

anns

vei

Ekrebakken

Ekre

gaten

Chr istinegård

Aad Gjelles gate

Gørbitz' gate

Sand v iks ve ie n

Garmanns gate

HeienØvre Heien

Sand

viksto

rget

Heien

Uren

Munkebotn



Hegre

nesv

eien

Åsaneveien

Nyhavnsveien

Moldbakken

Sudmanns v.

Amalie Skrams vei

Fjellveien

Sandvikslien

Sandviksveien

Helleveien

Munkebotn

Sandviksveien

Fjellveien

Amalie Skrams v.

Måseskjæret

Kulturminne flate




Fredet område

Kart 1 Tilstand og autensitet

1:5000N

Autentisk kjerne, kan flyttesAutentisk, sårbar, delvis dårlig standNybygg, opprinnelig grunnform, "kopi"Ombygget, i god stand, i brukRestaurert, lite endret, god stand

¯¯¯̄¯̄

¯¯

¯¯̄̄

¯ ¯̄¯̄̄

¯

¯¯¯̄

¯̄¯̄̄

¯ ¯̄¯

¯ ¯

¯ ¯

¯̄

¯

¯

¯¯¯

¯¯

¯¯

¯

¯

¯¯

¯

¯

¯

¯

¯

¬

¬¬

¬¬

¬¬¬

¬

¬

¬

¬

Puddefjorden

Vågen

Jekteviken

Smålungeren

Småmøllen

2a

2 2728

1

1

36

21

2

1

2211

1

21

19

161

23

126

171

1

2

11815

2

2

32 34

2332

23

109

13

1

3 2 2

119

27

50 13

18 35

43

1

37

11

12

10

1

221

21

152.

19.

20 9.

135

20

21 43

5 42

1

5345

1085

1116 15

65

1

50

60

41

4144

11

96

35.198.

9.

45

17

13

19 15.

41.48.

1.

4.

9.

51

57

50201

20921434

25

2238

1

2a.

225

218

39422

15

1

11

2

19

2

2023

24

4

28.

66

335

35a40

51

1. 2.1.3.

9. 1.

230

35.

21 64

1b

30

91

27

29

58

23

36

2

12 1 2

212

12

7

5

2520

8

23

5352

22

1

1

418 2 1 2 3

41

1a 1

16

81

14

122

2 1

393239

9

9.

8.

28A25.23. 4.

27.30

2.3.

16.

3.

16.11

.20.

35

21

15.

1

4

3

18

41

2

3

3

2b

12 128

4

25

89

4

1

9

11.

14.

13.

1

10 3

4

2

10

2

30

2.

86

32

14

9. 1.2.

102.

1.

2.5

7. 2.

5.6.

11.

14.

2

3.1. 3

61.

2.

4.

5.

1a2

72a

1

7

9 127

3

9

3

3

3

42

2a

1a

5

1

10

6 33

3

81

1

7

16 9

22

1721 1 40

28

6

16

414a121

1

3 2

81

420

11

13

19

4

101a

22

2a19

19

3

25

9

6

3

4

1

121

41

3

29

2

1 2

14 2

2a

817

8

11 2

1

3

1 6 2C

50

26

2

20

7

2

2a

14

2

9.

202

1

18

13

20

45

1

1581

3323

1a

2a

1

1

4 3

47

1

27

Ladegårdsterrassen

1

6473

1

24

1

27

2120

203

2

29

10

10

2546

1A

272

33

38

2

4B

8

35

1B2

51

5

64

56

1

36

2

2

612

1 8

2

51

11512

2501

1

1a219

21

1

41

2358

12

41 22

26

6

3933

4265

2 1

131

841110

11

3455

3350

2

1 5

47

10

1a

59

614

19

20

1a

1 6

17

5

85

8211

7

15 24

36

1

221316

101 2

21

271

78 5

291

21

2

9.

11

1 2.2

4

71

3 12

2847

3

9 12

2a

1

15

28 3

16

11.

1.

42.

13.

3539

1

2

3.

32

18 17

25

57

3027

22

13

44

27.

11.

6.2.29

.

18.32.33.

18.

11

1

2112

14

21

2.

33

26

1

11.

33

10.

13

2

8

7.

3.

3

1.

212

1931

1

15

4 6

47

9

29

6A

23

16

2

11

8

12

104

2

19

6

7

5

30

10

5

28

Georgernes verft

Nordnes sjøbad

Verftsbk.

Nordnesparken

Lille Markev.

Knøsesm.

Gml.Nøsteg.

Jekteviksv.

Claus F

riman

ns g.

Klosterg.

St.Hansstr.

Klosteret

V.Holb

ergsa

llm.

Sydneskl.

Håkonsgaten

Bane

veien

Komediebakken

Skottegaten

Jonsvollsgaten

Sydnesgaten

Nøste

gaten

Nøstegaten

Fredriksbergsg.

Klosterhaugen

Strangehagen

Galgebk.Tollbodallm.

Holbe

rgsallm

.

Strandgaten

Nykirke

allm.

Nykir

keka

ien

Nordnesveien

Strandgaten

Haugeveien

Abels

g.

Haugeveien

Nordn

esba

kken

Nordnesg.

C. Sundts gate

Bontelabo

Skoltegrunnskaien

Strandkaien

Strandgaten

Fortu

nen

Jon S

mørs

g.

Valkendorfsg.Ø. Mura

llm.

Vågsallm.

Bankg.

V.Torg

g.

Sverr

es ga

teTe

aterga

ten

Chris

ties g

ate

Torgg

aten

Olav

Kyrre

s gate

Nordahl Bruns g.

Vaskerelven

Magnu

s Barf

ots g.

Sigurd

s g.

Neumanns gate

Rådstupl.

Starvhusgaten

Veite

n

Enge

nEngen

Småstrandgaten

Gartnerg.

Markeveien

Tårnpl.

Valkendorfsg.Christian Michelsens g.

Torga

llmen

ninge

n.

Kaigaten

Rådhusgaten

Vetrlidsallm.

N.Stølen

Støleg.

Birkebeinerg.

Nye Sandviksv.

Kroken

Øvre Dreggsallm.

Baglerg

aten

Helgesens gate

Finnegårdsg.

Lodin Lepps g.

Rosenkrantzg.

Nikolaikirkeallm.

Øvregaten

Bryggen

Dreg

gsall

menn

ingen

Slottsgaten

Bradbenken

Sand

broga

ten Steinkjellerg.

C.Sundts gate

Kirke

gatenSa

ndvik

sveie

n

Nye Sandviksveien

Ladegårdsg.

J.Rolfsens g.

Bakkeg.

Lamberts v.

Martin Vahls gate


Rotthaugsg.

Nye Sandviksveien

Skute

viksto

rget

Absalon Beyers gate

Edvardsens g.

Rotthaugsg.


Ekrebakken

Gørbitz' gate

V. Mura

llm.

Munk

ebryg

gen

Holbe

rgsk

aien

Ned.Korskirkeallm.

K.Wibergs

plass

Tidemands gt.

Nordnesbodene

Bugårde

n

Rådh

usg.

Jekteviksbakken

Dragesm.Torborg Nedreaas'gate

Dokkeskjærskaien

Dokk

ebak

ken

Dokkeveien

Gl.Nygårdsv.

Nina Griegs g.

HåkonsgatenBohrs g.

Vestr

e Torg

gaten

Rosenbergsgaten

Olav

Kyrre

s gate

Sydnespl.

Sydneshaugen

Ivar Aasens gate

Øysteins gate

Sigurd

s gate

Magn.B

arfots

g.

Rasmus Meyers allé

Lars Hilles gate

Herm

an Fo

ss' g

ate

Hans

Holm

boes

gate

Prof.

Keys

ers g.Ch

ristie

s gate

Vinjes

g.

Haak

on Sh

etelig

s pl.

Edvard Griegs plass

Øv.OleBulls pl. Kng OlavVs pl. Ne.OleBulls pl.

Dokken

Kulturminne flate




Fredet område

Kart 2 Tilstand og autensitet

1:5000N

Autentisk kjerne, kan flyttesAutentisk, sårbar, delvis dårlig standNybygg, opprinnelig grunnform, "kopi"Ombygget, i god stand, i brukRestaurert, lite endret, god stand

��

��

��

��

��

�

�

��

��

�

�

�

�

�

� ��

�

�

��

��

��

��

��

��

�

��

�

�

�

�

�

�

�

��

�

��

��

��

�

��

�

��

��

��

� ��

��

��

��

��

��

��

�

��

�

��

��

�

��

�

�

��

�

��

�

�

��

�

�

��

� �

�

�

��

� ��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

� �

��

��

�

��

��

��

��

��

�

��

��

� �

��

��

��

� ��

�

��

��

�

�

��

��

��

�

��

��

��

�

��

��

�

��

��

��

�

��

�

��

��

��

��

�

��

�

��

��

� �

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

�

�

��

�

�

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

�

�

�

��

�

�

��

��

�

�

�

�

��

��

�

��

��

�

�

�

�

� ��

��

� ��

�

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

!��"�#$��

%��$��$��

&'�#��

$��$��

%��

��(�$

�

)��#��

�� #� �'�� #� ��

��

*�+��,��#��

��

��-��#$�

.� ��

�/ �� #!� ��( �# ��

0$��#��$��$��

�#1�"�#��

�

2��#2��#��+�3��

+�"��

��

&'�#��$��$��

��$��

��#��'��#��

)�$��#��

+�"��

�(��#��-�

+��-�*�"��# �"�#��

��-��# $�

4��-�� #$��

�-��#��-#$�

��$��$��

4��-��#$��

)��

)��

��#�/��#��

�(��56#��

�� $�� $��

��-��#��

��$� ��

2��

7��

��

�

*8��-'��

2��$��

9��$��

&'"�$�$��

��-��#$�

�-��#��-#$��

4/ ��$��

��$��

��$��$��

2��$��

��

��$��$��

4/��$��

�-��#��-#$�

��/8��

��

��

��

��

��

��

��

¯¯¯̄¯̄

¯¯

¯̄ ¯¯

¯¯

¯¯

¯

¯¯¯

¯¯¯

¯̄¯

¯

¯

¯

¯

¯

¯ ¯¯ ¯̄¯̄¯

¯

¯

Munkebotsdalen

Munkebotn

Sjøflyhavnen

Kristiansholm

Måseskjæret

Svineryggen

Småmøllen

Gunhildsbrekka

2

Ladegårdsterrassen

82

10

311

51

2 6

9

56

2

2

1

6473

1

24

1426

32

1

27

14

1591

17

2

108

1A

15

22

2

5233

38

2

81B

51

5

64

562

612

1 8

2

51

11512

2501

1

57

84

301

18

42

33

27

31

30

1a

4138 35219

1525

21

10

1

41

2358

12

41 22

26

6

3933

4265

2 1

131

841110

11

15 28t

50

27

2925

35

3455

3350

2

1 547

10

1a

59

614

19

20

59

32

77A

15

23

12 4652

37 1031

2

53

8

12

1

11

87d

66.

63

28

3

1a

15

18a1 6

17

5

191

15a

213a

22a16

1325

8221

5

5

810

201228181

11

37

2

14

2

1

12

2

2

11

2

110

21317

2

281

16

43

4935

1041

44

49a

2858

11

8

2526

3229

44

3

7

18

55

61

514

11

29

15

47

49

23

21

4

1

1

415a

51

3

24

16

3

27

2

2

6

1

10162 1

149

7

21

17a

6

20

16

1

6571

4

7

1517

13

9a

186

35 30 31

45

34

1013

11

7215

171631

50

6272

3854

64

49

110

163a114

20

10

5

2a

6

29

55

41

33

32

39

44G

14

102

41

18

22

AB

Bontelabo

Skoltegrunnskaien

V.Mulelvsm.

Mulebk.

Prah

ls ve

i

Kirke

gatenSa

ndvik

sveie

n

Nye Sandviksveien

Breistølsv.

Egedes g.

Absa lon Beyer s gat e

Ladegårdsg.

J.Rolfsens g.

Lamberts v.

Sophus Pihls gat e

Tarta rg aten


Øvre Sand

viksve



Rotthaugsg.

Nye Sandviksveien

Skute

viksto

rget

Per senbakken

Gutenbergsveien

Absalon Beyers gate

Edvardsens g.

Rotthaugsg.

Søndre Allm.


Sudmanns v.

Formanns vei

Amalie Skrams v.

Sandviksveien

Form

anns

vei

Ekrebakken

Ekre

gaten

Chr istinegård

Aad Gjelles gate

Gørbitz' gate

Sand v iks ve ie n

Garmanns gate

HeienØvre Heien

Sand

viksto

rget

Heien

Uren

Munkebotn



Hegre

nesv

eien

Åsaneveien

Nyhavnsveien

Moldbakken

Sudmanns v.

Amalie Skrams vei

Fjellveien

Sandvikslien

Sandviksveien

Helleveien

Munkebotn

Sandviksveien

Fjellveien

Amalie Skrams v.

Måseskjæret

Kulturminne flate




Fredet område

Kart 1 Eierforhold

1:5000N

Boder_off_eie_priv_fester.shp

Offentlig eie

Privat eie

��

��

��

� ��

�

��

��

� ��

� �

� �

��

�

�

��

��

��

�

�

��

�

�

�

�

�

�

��

��

��

�

�

�

�

��

��

��

��

��

� ��

�

�

��

��

�

�

��

�

��

��

��

��

��

��

�

�

��

�

�

��

��

��

��

��

�

� � �

��

��

� ��

��

�

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

��

��

�

�

�

�

��

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

�

�

��

��

�

��

�

��

��

��

��

�

�

��

�

��

�

��

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

��

�

��

��

��

��

�

��

��

�

��

��

��

�

��

�

��

��

��

�

�

��

�

��

��

��

�

��

� �

��

�

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

�

�

��

�

�

�

�

�

��

�

�

�

�

��

��

��

�

��

�

��

�

��

��

�

�

�

��

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

�

�

��

��

��

�

�

� ��

�

�

�

�

�

�

��

��

�

��

� ��

�

��

�

�

��

��

��

��

�

��

��

�

� �

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

�

�

�

��

�

�

��

�

� �

� �

��

��

�

��

�

�

� � ��

�

��

�

��

�

�

��

�

�

��

��

�

��

��

��

�

��

��

��

��

�

�

�

�

�

��

��

�

��

�

�

�

��

��

��

�

�

��

��

��

��

��

��

��

�

�

�

�

��

�

�

�

�

��

�

�

��

� �

�

�

��

��

�

�

��

��

�

�

��

��

� ��

��

�

��

��

� �

��

��

��

�

��

�

�

�

��

��

�

��

��

��

��

� �

��

�

��

�

� �

��

�

��

��

��

��

��

��

��

�

��

��

� ��

��

� ��

��

�

� ��

��

�

�

��

��

��

��

��

��

��

�

�

��

��

��

�

�

��

��

��

��

��

��

�

��

��

��

�

��

�

��

��

��

��

�

��

��

��

��

�

�

��

��

�

��

��

��

�

�

�

�

�

�

��

��

��

��

�

��

�

��

��

�

��

�

�

��

��

��

��

�� ! ��

"�� #�

��$��#��

�%&&��'��#��

(�!��)�

�)&��!��

*�#��%#��

�&�+��,�%)

��

(&��

-��.��

(&��

"�.�& ��

&&)�

-/��#&�

.�#��

��

��%��

(�)��%� �##��

-#��

*��&&��

-/��

�!��

��

�!��

,��%#� ��

(&��0�+��

-��0��

��&�� #�1�&& ��&&)�

.�& ��

&&)�

-��

�/#%�#�

�&&)�

�/#%�

#�#�

%��

��%��

-��

.�+��%��

� �&��

.�+��%��

��

�##��

��

��-+��

��&� �

-#�&��+��#�%��

-��#�%��

-��

,��+

��

*��-

)!��

"�&#��2��'+��&&)

�

"��&&)�

��#��

"�1��

�

-��

��

��1��

��

�0�%��%

��

��

1��

��

3&��(/��

��

��

��0&��+��

"��#��&��

'��+

��

��

-%�+��

��

��+)��

4��+$&�

-��0+��

"�%��

5��

5��

-)��

��

'��#��%��

1��$&�

"�&#��0�%��%��'%60�&��

1��

&&)��

�%��

��

(�%��

4��0+��

"��&%��&&)

��-�!&��

-�!&��

�%�#� �%��

�/��-��%#��

(��#��

2��7��&&)�

��&��

.�&��

,%��

��%��$$��

4��#��8��

�%#�&�%#%�#��&&)�

2��

��/��

7��

��&&

)��%�

��

-&��

�� #��

-��

��

�� -��%�# �&&��

��-+��

(%�#�

��-�

��%#

��%�

�

�/��-��%#��%��

��

*�4�&��

��##��

��) ��

'��%��"�0&��

.��.�+��4�$�&��

4��0�+��

�/��-��%#��%��

-#+��

%#��

��

� ��&��/��

5��

4��0�+��

*�0��'�0��

�##��

"��'+��&&)

�

'+�#

� �/�

��

.�& �

��#

�%��

��(��#%�#��

(�:% ��

$&��

1%��)��

��

�+��

4��0

+��

*�#��%#� �##��

7��)�1�� 9��

7�## �##�

�

7�##��%��

�&��/��

�%��%��

.�#��0��

"��

��1��

��

4��

3&��(/��

��

��

-/��$&�

-/��0�+��

<��

2/��%��

-%�+��

��

'��

��

��

4��)+��'�/��&&=

��.

��

��0�%

��%��

��

"%� �� 5��%��$&��

2��3&��+&&��$&� (��3&��"��$&� ��3&��+&&��$&�

7�##��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�

prosjekt bod...forord ”prosjekt bod” ble initiert av byråd for klima, miljø og byutvikling,...

Documents