prosjektbeskrivelser 2016 · title: microsoft word - prosjektbeskrivelser_2016.docx created date:...

1

Norsk Vann Prosjektforslag 2016

2

Norsk Vann Prosjekt

PRIORITERING AV PROSJEKTER 2016

Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for 2016. Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de nye prioriteringskriteriene (se side 4), herunder om forslagene bygger opp under viktige mål i strategiplanen for 2015-18. Vedlagt bakerst i dette dokumentet finnes en samlet oversikt over prosjektforslagene med direktørens forslag til prioritering og vurdering av de enkelte prosjektforslagene opp mot prioriteringskriteriene. Ved vurdering av enkeltprosjektene er det også tatt høyde for eventuell overlapping mot andre pågående prosjekter og arbeider.

Prioriteringskriteriene gir også føringer for å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2016, se side 6.

Mulige rammer Vi forventer å få inn ca 9,5 mill kroner i prosjektmidler i 2016. Av dette budsjetteres ca 0,4 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2015 ble det bundet opp 0,86 mill av 2016-midlene. Disponibelt beløp til nye prosjekter i 2016 er da ca 8,1 mill kroner.

Høring Forslag til prosjektprioritering blir lagt ut på norskvann.no innen 03.11.15, og samtidig sendt til de grupper som er representert i prosjektutvalget (PU). Høringsfrist for å sende kommentarer til forslaget til prosjektprioritering er 01.12.15.

Behandling i PU På bakgrunn av de innsendte kommentarene i høringsrunden utarbeider direktøren et revidert forslag til prioritering til behandling i PU-møte 6. januar 2016.

Kategorier Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier:

• Gjennomføres i 2016 • Utsettes til ny vurdering i 2017 • Avslås

Hamar, 30.10.15

Toril Hofshagen og Fred Ivar Aasand

Norsk Vann

3

Innholdsfortegnelse Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem 2016-19 ..................................................... 4Samlet vurdering ...................................................................................................................................................................... 6B-9: Behandling av drikkevann – læremateriell for driftsoperatørkursene .............................................................. 7B-12: Kurs i vann- og avløpsrett .......................................................................................................................................... 11D-20: Mobil avvanning ......................................................................................................................................................... 151-2016 Valg av ledningsmateriale – praktiske råd ......................................................................................................... 192-2016 Revisjon av rørinspeksjonsmanualer ................................................................................................................. 223-2016 MEMiNOR – Membranfiltrering av Nordiske NOM-holdige overflatevann ........................................... 264-2016 Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi - Hovedprosjekt ...................................................... 305-2016 Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena ............................................................................................ 336-2016 Revisjon av rapport 99/1999 - Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen .............. 367-2016 Revisjon av rapport 149/2006 – Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett .................... 398-2016 Finansieringsbehov i vannbransjen ................................................................................................................... 429-2016 Fysisk sikring av vannforsyning .......................................................................................................................... 45B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU ............................................................................................................... 48B-13: Trainee Vann - gjennomføring av pilot ................................................................................................................. 53D-1-15 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter ..................................... 56D-9-15: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet ................................................................................................. 58A-9: Frostproblematikk ledningsanlegg .......................................................................................................................... 59A-12: Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger .................................................................................. 64C-11: Effekt av ”grønne” overvannsløsninger ................................................................................................................. 68C-22: Styrt flushing av innløpstunnel – metoder og potensial .................................................................................. 73D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata .................................................................................................... 78D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS ................................................................................................................................. 82D-21: Dovett og fettvett på TV .......................................................................................................................................... 8710-2016 Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger <1000 mm og avløpskummer og trykkprøving av PE-ledninger med stort volum .............................................................................................................. 9111-2016 Hvordan forbedret drift kan redusere investeringsbehovet ....................................................................... 9512-2016 Bærekraftig vannbransje – mål, organisering og suksesskriterier i andre land .................................... 9813-2016 Håndbok for overvann i arealplaner og byggesak ....................................................................................... 10114-2016 Forenkling av datafangst .................................................................................................................................. 104Arbeidsplan for Norsk Vann prosjekt 2015 .................................................................................................................. 107Samlet prosjektoversikt med prioriteringskriterier og økonomi ............................................................................. 108

Prioriteringskriterier

4

Kriterier for prioritering av prosjekter i Norsk Vanns prosjektsystem 2016-19 (Vedtatt av årsmøtet 2015)

Kriterium 1:

Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

el ler

Løser prosjektet nye behov som ikke var forutsett når strategiplanen ble laget?

Beskrivelse: I prosjektforslaget bør det begrunnes hvorfor prosjektet bygger opp under strategiplanen, subsidiært hvorfor prosjektet løser nye behov. Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %.

Begrunnelse: Det er hensiktsmessig å koordinere satsinger i programperioden med hovedutfordringene identifisert i Norsk Vanns strategiplan for samme periode. Dette gir større gjennomføringskapasitet og tyngde i arbeidet med å løse disse utfordringene.

Kriterium 2:

Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

Tekniske vei ledninger/rapporter Forvaltningsveiledninger/-rapporter Strategiske prosjekter/utredningsprosjekter

Beskrivelse: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %. Med «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» forstås veiledninger/rapporter som omhandler kommunenes forvaltningsoppgaver på vann- og avløpsområdet, både innenfor eierrollen/kundeforhold og innenfor myndighetsansvaret som kommunene er delegert. Veiledningene/rapportene vil være knyttet til korrekt og beste praksis, og anbefalingene avklares i størst mulig grad med statlige myndigheter på området.

Begrunnelse: Kategorisering av prosjektene er ønskelig for å skape en bevisst holdning til type prosjekt og ha mulighet til å mene noe om fordeling av prosjektmidlene mellom kategoriene. Dermed unngås uklarheter omkring fordeling av prosjektmidlene.

Kriterium 3:

Er prosjektet egnet t i l å løse utfordringer for ul ike medlemskategorier?

Små kommuner

Store kommuner

Selskaper

Beskrivelse: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet.

Begrunnelse: Ulike typer medlemskategorier har ulike utfordringer. Et hovedskille går mellom store og små kommuner, og mellom kommuner og selskaper. For at de ulike behovene skal gjenspeiles i prosjektporteføljen, blir dette vektlagt som et kriterium.

Kriterium 4:

Fører prosjektet t i l utvikl ing av nye vei ledninger/verktøy?


5

el ler

Fører prosjektet t i l revisjon av gamle vei ledninger/verktøy?

Beskrivelse: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy.

Begrunnelse: I Norsk Vanns rapportserie er det utgitt over 200 rapporter. En systematisk gjennomgang og oppdatering av rapportene er nødvendig. Følgelig er det viktig å vektlegge dette i kommende programperiode.

Kriterium 5:

Er prosjektet t i lstrekkelig stort t i l å gi et t i l fredssti l lende resultat?

Beskrivelse: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet.

Begrunnelse: Det har gjentatte ganger vist seg å være for knappe økonomiske rammer til å få et godt resultat av prosjektet uten å måtte subsidiere det over driftsbudsjettet til Norsk Vann og gjennom ubetalt innsats fra rådgiver i prosjektet. Det bør prioriteres prosjekter der kostnadsrammen gir trygghet for et godt resultat. Videre medfører små prosjekter at en uforholdsmessig stor andel av prosjektmidlene går til prosjektledelse/-administrasjon, og det vil gi lavere administrative kostnader jo større og færre prosjekter som gjennomføres. Større prosjekter gir også mulighet til å løse utfordringer i vannbransjen på en mer helhetlig måte, hvor oppdatering av relevante eldre rapporter kan inngå, synergier med andre fagområder kan utdypes og tilgrensende problemstillinger kan behandles. Følgelig kan flere rapporter og/eller andre produkter produseres i ett og samme prosjekt.

Kriterium 6:

Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne mil jøer t i l prosjektet?

Beskrivelse: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet.

Begrunnelse: Ved å samarbeide med andre organisasjoner, myndigheter eller liknende, vil man får mer ut av prosjektmidlene tilgjengelig i prosjektsystemet.

Samlet vurdering

6

Samlet vurdering Prioriteringskriteriene gir føringer for å vurdere det enkelte prosjekt samt å vurdere den totale porteføljen av prosjekter. Etter at prosjektene er vurdert individuelt, er det derfor gjort en samlet vurdering av forslag til prioriterte prosjekter for 2016.

En samlet oversikt over prioriteringskriteriene for de enkelte prosjektene er gitt i vedlegg bakerst i dette dokumentet.

Kriterium 1:

Føring: Over 4-års perioden bør ikke prosjekter som ikke støtter strategiplanen, utgjøre mer enn maks. 25 %.

Vurdering: Av de tolv innstilte prosjektene er det ett prosjekt som ikke støtter strategiplanen. Dette er i overenstemmelse med kriterium 1.

Kriterium 2:

Føring: Prosjektkategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter» bør utgjøre minimum 60 %.

Vurdering: Av de tolv innstilte prosjektene er det åtte prosjekter som er i kategoriene «Tekniske veiledninger/rapporter» og «Forvaltningsveiledninger/-rapporter». Dette tilsvarer 67 %. Dette er i overenstemmelse med kriterium 2.

Kriterium 3:

Føring: I prioriteringen av prosjekter bør det tilstrebes en balanse mellom de ulike medlemskategorienes behov i sum over 4-årsperioden. Prosjekter som dekker alle medlemmers behov bør gis høy prioritet.

Vurdering: Av de tolv innstilte prosjektene har ti prosjekter blitt vurdert til å dekke alle de angitte medlemskategoriene. De to resterende prosjektene dekker to kategorier hver. Dette er i overenstemmelse med kriterium 3.

Kriterium 4:

Føring: Det bør i gjennomsnitt være minst ett prosjekt årlig som sørger for oppdatering av tidligere utgitte veiledninger/verktøy.

Vurdering: Fire av de tolv prosjektene er vurdert til helt eller delvis å oppdatere tidligere utgitte veiledninger/verktøy. Dette er i overenstemmelse med kriterium 4.

Kriterium 5:

Føring: Kompleksitet og omfang av prosjektet skal gjenspeiles i budsjettrammen. Prosjektets størrelse bør være slik at administrative kostnader ikke utgjør en uforholdsmessig stor andel av prosjektet.

Vurdering: De ulike forslagsstillerene har vurdert sine prosjekter til å ha tilstrekkelig budsjettramme. I de innstilte prosjektene er det ikke funnet grunn til å bedømme dette annerledes.

Kriterium 6:

Føring: Foreligger det forpliktende tilsagn om økonomisk støtte til prosjektet fra andre, er dette et tilleggsargument for å prioritere prosjektet.

Vurdering: Av fire prosjekter med eksterne bidrag er tre innstilt til gjennomføring i 2016.

Prosjektbeskrivelser

7

B-9: Behandling av drikkevann – læremateriell for driftsoperatørkursene Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann

Målsetting Målet med prosjektet er å utarbeide en praktisk rettet lærebok for driftsoperatører som tar Norsk Vanns 3-ukerskurs i Vannbehandling. Læreboka i Vannbehandling skal dekke alt som gjennomgås på dette ene 3-ukerskurset i vannbehandling. Læreboka vil også bli en praktisk og nyttig håndbok i vannbehandling for andre som jobber i bransjen og for ”VA-elever” på videregående skoler og teknisk fagskoler.

Ut fra erfaringene med dette prosjektet, vil det bli utarbeidet prosjektforslag til tilsvarende læremateriell for avløpsrensing og transportsystemer senere.


Kriterier Behandling av drikkevann - lærermateriell 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet samsvarer med strategiplanens hovedpunkt om ”Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10% per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører…”, samt strategiplanens virksomhetsområde ”Kompetanseutvikling og –formidling” der målsettingen sier ”…utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte” og videre med kulepunkt ”Formidle kompetanse gjennom kurs…”.

2) Er prosjektet innenfor en av følgende prosjektkategorier?

Læremateriellet vil være en blanding av ”teknisk veiledning” og ”forvaltningaveiledning”.

3) Er prosjektet egnet til å løse utfordringer for ulike medlemskategorier?

Læremateriellet, gjennom driftsoperatørkursene, vil være til nytte for alle kommuner og selskaper som bygger og/eller drifter VA-anlegg, dvs både små, mellomstore og store kommuner og selskaper.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy?

Nei. Revisjon av eksisterende. Prosjektet vil i hovedsak innebære en revidering av eksisterende materiell, men det må i tillegg skrives en del nytt stoff og tegnes nye illustrasjoner.

5) Er prosjektet tilstrekkelig stort til å gi et tilfredsstillende resultat?

Ja. Det foreslåtte prosjektbudsjettet ansees tilstrekkelig til å lage oppdatert og pedagogisk læremateriell med et helhetlig, moderne design.

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra eksterne miljøer til prosjektet?

Nei.

Bakgrunn I Norsk Vanns 3-ukers kurs for vannbehandlingsanlegg benyttes i dag en egenutviklet (av kursleder Trond Kaulum) kursperm og en lærebok med tittel Behandling av drikkevann. Universitetsforlaget AS 1987 skrevet av Kjell Tore Lindkjenn og Leif Sigvaldsen. Denne boka er gammel og mye av innholdet er derfor utdatert og bør oppdateres. Kurspermen oppdateres jevnlig av kursleder (løsbladsystem), men materiellet blir lite ensartet og spesielt illustrasjoner kan være utydelige og bære preg av litt ”sliten kopiering”. I tillegg er kurspermen i et uhensiktsmessig/lite brukervennlig format og med en kostbar og tidkrevende produksjonsprosess (kopiering

Det bør derfor lages en oppdatert lærebok i et hendig format som inneholder alt en driftsoperatør bør kunne om vannbehandling. Lærboka skal være skrevet på en praktisk og enkel måte for den aktuelle målgruppen. Sammenlignet med den nye læreboka for universiteter og høgskoler, vil boka inneholde langt mindre teori og mer praktiske problemstillinger.


8

Et avgjørende punkt i prioriteringen av prosjektet bør bygge på ett av fem prioriterte resultatmål i Norsk Vanns strategiplan (ref s ide 3i strategiplanen): ”Utvik le innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for dr i ftsoperatører og nye i bransjen:”

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Forslaget går ut på å hente det mest oppdaterte og relevante stoffet fra Norsk Vanns rapporter innen feltet vannbehandling fra læreboka Vann- og avløpsteknikk, fra dagens kursperm for 3-ukerskurset i vannbehandling, fra e-læringskursene osv., og sammenstille dette i en praktisk, pedagogisk og hendig lærebok/håndbok for driftsoperatører.

Fokus må være på målgruppen og det er avgjørende for resultatet at innhenting av stoffet gjøres av en eller flere med inngående kunnskap om hva som er relevant for målgruppen og at det blir presentert pedagogisk på og riktig nivå.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:

• Opprette en håndplukket redaksjonskomite og avholde oppstartsmøte for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder fremdrift og økonomi.

• Utarbeide detaljert innholdsfortegnelse • Hente inn oppdatert og relevant stoff fra ulike kilder for å ”fylle” innholdsfortegnelsen • Sammenstille det innhentede stoffet i ett dokument og redigere • Diskutere utkast til innhold i redaksjonskomitéen (diskuter også format, opplag og ev. pris) • Hente inn og/eller få tegnet nødvendige illustrasjoner • Levere komplett, språkvasket dokument og alle illustrasjoner til oppsett hos typograf • Korrekturrunder • Trykk og ferdiggjøring • Ev. salg og distribusjon utover bruk i 3-ukerskursene må avklares • Markedsføre

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en håndplukket redaksjonskomité bestående av bl.a dagens kursleder, en prosjektleder fra Norsk Vann, med representanter fra Norsk Vanns medlemmer som har inngående kunnskap om driftsoperatørens hverdag og gjøremål. Hvis behov kan det opprettes en referansegruppe med medlemmer foreslått av redaksjonskomitéen. Referansegruppen blir invitert til å gi innspill til innholdet i boka underveis i prosessen.

Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 750 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader

Faglig utredning og rapportering 320 000

Møter styrings-/referansegrupper 30 000

Trykking og formidling 250 000

Prosjektadministrasjon 100 000

Uforutsett 50 000

Totalt 750 000


9

Finansiering

Norsk Vann prosjekt 750 000

Ekstern -

Totalt 750 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte En effektiv opplæring avhenger av et godt læremateriell. Norsk Vann har årlig 60-90 deltagere på 3-ukerkursene, så materialet vil bli tatt i bruk umiddelbart og nytteverdien vil være stor.

I tillegg vil det ligge en betydelig økonomisk gevinst ved å på sikt fase ut å produsere kurspermen til hver enkelt kursdeltaker (her ligger kostnaden i dag i overkant av 1000,- kr/perm).

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og ferdig bok på lager inn 1. januar 2016.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en lærebok/håndbok. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Læreboka og arbeidet med den presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VVS-aktuelt, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger

Fred Ivar Aasand, 19.09.14 (sist revidert: 01.10.15)

Direktørens forslag til prioritering for 2015:

Prosjektet foreslås prioritert i 2015.

Oppdatert læremateriell er viktig for å opprettholde kvaliteten på driftsoperatørkursene og gjøre kursene enda mer attraktive. Et viktig ledd i å nå resultatmålet ”Utvikle innhold og øke deltakelsen med 10 % per år på Norsk Vanns kurs for driftsoperatører og nye i bransjen” .

Innspill fra høringsrunden

Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Flere har mottatt signaler på at det er ønskelig med mer enn et løsbladsystem (permer) fra kursdeltagere i egen organisasjon.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å prioritere prosjektet i 2015.

Samfunnsutviklingskomitéen Komiteen støtter direktørens innstilling, men det bør vurdere om hele eller deler av kostnadene kan dekkes over kursavgiften.

VASK Ingen kommentar til direktørens anbefaling.


10

IKS Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Driftsassistansene Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Direktørens innstilling til PU

Gjennomføres i 2015. Samfunnsutviklingskomiteens innspill om å dekke utvikling av læremateriellet gjennom økt kursavgift, tas med i det videre arbeidet med kursstrategi og budsjettarbeid i Norsk Vann for 2016.

Utfall av behandling i PU-møte 7. januar 2015

B-9 utsettes til 2016 for ny vurdering fordi det ikke er et akutt behov, og da det bør vurderes å dekkes dels av økt kursavgift. PU mener at prosjektet ikke er avgjørende for å oppnå økt deltakelse på kursene.

Direktørens innstilling til styret

Prosjekt B-9 utsettes og vurderes på nytt i 2016.


Prosjektet gjennomføres i 2016. Det er av avgjørende betydning å få oppdatert kursmateriellet til driftsoperatørkursene for å opprettholde rekrutteringen til kursene og styrke kvaliteten på innholdet.

Det arbeides med ny kursstrategi i Norsk Vann, og på sikt skal kursutvikling finansieres av kursinntekter.


11

B-12: Kurs i vann- og avløpsrett Forslagsstiller Samfunnsutviklingskomiteen/Sekretariatet

Målsetting Målet med prosjektet er å utvikle et opplæringstilbud til ansatte som arbeider med rettslige problemstillinger i vannbransjen uten å ha tilstrekkelig juridisk kompetanse.


Kriterier Kurs i vann- og avløpsrett 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Kurset innfrir strategiplanens mål om å tilby Norsk Vanns medlemmer juridisk kompetansestøtte


Forvaltningsveiledning


Ja, for alle kategorier.


Ja.


Ja


Nei

Bakgrunn Mange ansatte i vannbransjen møter jevnlig problemstillinger som krever kjennskap til lover og forskrifter og forståelse for hvordan disse skal tolkes. Ulike regelverk griper inn i det daglige virke som eier/drifter av VA-anlegg, eksempelvis vass- og avløpsanleggsloven, forurensingsloven, matloven, plan- og bygningsloven, vannressursloven, naturmangfoldsloven, naboloven, vegloven og sivilbeskyttelsesloven med tilhørende forskrifter og retningslinjer. Arbeidet krever både forståelse for inngåelse og håndheving av privatrettslige avtaler med tilhørende krav/vilkår og rammebetingelser, og oversikt over det øvrige rammeverket.

Ansatte i kommunen har ofte fått delegert mange ulike roller, og operer dermed i et særlig vanskelig juridisk terreng. I tillegg til å være eiere og driftere av vann- og avløpsanlegg har mange fått deleger myndighetsoppgaver som:

Forurensningsmyndighet

Plan- og bygningsmyndighet

Vannressursmyndighet

Beredskapsmyndighet

Ingen statlig myndighet har ansvaret for å gi kommuner og selskap opplæring, råd og veiledning for utførelsen av arbeidet som eier og drifter av vann- og avløpsanlegg. Dette håndheves primært etter privatrettslige regler. Veiledning til kommunen som myndighetsutøver er spredt på ulike statlige myndigheter, det er med andre ord ikke er en myndighet som har det totale ansvaret. Intern juridisk opplæring i kommunen er ikke alltid relevant, siden rammebetingelsene er vesensforskjellig for de ulike etatene i kommunen og selv om en del kommuner har egne jurister, har de ikke alltid kompetanse på vann- og avløpsrett.


12

Myndighetsutøvelse innebærer en annen tilnærming enn håndheving av et eierskap og det kan være krevende å være tilstrekkelig bevisst på hvilken «hatt man har på hodet» til enhver tid.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:

Utpeke referansegruppe med deltakere fra minst et selskap, en stor, en mellomstor og en mindre kommune

Avholde oppstartsmøte med referansegruppen for å kartlegge hvilke behov selskap og kommuner har for kurset og drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses

Utarbeide forslag til innhold i kurs

Gjennomføre et prøvekurs med evaluering for justering av innholdet

Revidere innholdet

Avholde avslutningsmøte med referansegruppen

Markedsføre kurset

Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av jurist i Norsk Vann.

Deltakerne i Norsk Vanns VA-jus nettverk vil tilbys å bidra med innspill til prosjektet gjennom en workshop og for øvrig via e-post.

Prosjektet styres av en styringsgruppe med representanter fra kommuner og selskap.

Deltakerne i Norsk Vanns VA-jus nettverk vil tilbys å bidra med innspill til prosjektet gjennom en workshop og for øvrig via e-post.


Kostnader


Møter styringsgruppe/workshop 100 000

Prøvekurs 50 000


Uforutsett 50 000

Totalt 400 000

Finansiering


Ekstern

Totalt 400 000


13

Prosjektet skal gjennomføres av Norsk Vanns jurist.

Kost/nytte Det er rasjonelt å utvikle og gjennomføre felles kurs fremfor at hver enkelt selskap og kommune skal lære opp sine ansatte internt. Mange kommuner som ikke har hatt fokus på de juridiske rammebetingelsene vil gjennom kurset få mulighet til kompetanseheving. Kurset vil bidra til at Norsk Vann vil kunne jobbe videre med forhold som tas opp av deltakerne og som oppleves som uklare eller lite hensiktsmessig regulert.

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en 2-sider der kursinnhold og ramme rundt kurset beskrives.

Informasjonsstrategi Evaluering av prøvekurs og planer og resultater etter at kurset er ferdig utviklet vil bli meddelt medlemmene gjennom Norsk Vann bulletin og norskvann.no. I tillegg vil mer detaljert beskrivelse av kursopplegget legges ut under Kompetanse på norskvann.no. Opplæringstilbudet vil det bli markedsført overfor kommuner og selskaper gjennom fagtreff og andre arenaer.

Andre opplysninger Elin Riise, september 2014

Direktørens forslag til prioritering

Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016.

Under kurset for nytilsatte og i andre sammenhenger har det vært etterspørsel etter mer opplæring i vann- og avløpsrett. Kursutviklingen kan imidlertid med fordel utsettes et år, slik at innholdet i kurset kan ta høyde for eventuelle lovendringer som kommer i kjølvannet av lovutvalgets arbeid.


Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å utsette prosjektet til ny vurdering i 2016.

Samfunnsutviklingskomitéen Stort behov, men kapasiteten bør prioriteres på lovarbeidet overvann.

Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering.

VASK Kommentar til prosjekt B12: Rekruttering til vannbransjen skjer i stor grad ved at det ansettes medarbeidere uten særlig VA-kompetanse – som må læres opp. Opplæringsinstitusjonene legger vel heller ikke særlig vekt på dette temaet. Av denne grunn synes Stavanger kommune at ideen om et kurs innen vann- og avløpsrett er god og bør prioriteres så snart som mulig etter at resultatet av lovutvalgets arbeid er klart.




14


Utsettes til ny vurdering i 2016.


PU støtter direktørens innstilling.


Prosjekt B-12 utsettes og vurderes på nytt i 2016.

Direktørens forslag til prioritering 2016

Prosjektet gjennomføres i 2016. Lovutvalgets arbeid har kommet så langt at anbefalinger og betydningene av disse dels kan innarbeides i kurset. Kurset innfrir strategiplanens mål om å tilby Norsk Vanns medlemmer juridisk kompetansestøtte, samtidig som kurset vil være en viktig brikke i Norsk Vanns kursportefølje.

Det arbeides med ny kursstrategi i Norsk Vann, og på sikt skal kursutvikling finansieres av kursinntekter.


15

D-20: Mobil avvanning Forslagsstiller Avløpskomiteen står også bak forslaget. Forslaget er basert på Norconsult AS sitt forslag fra i fjor. Revidert og vesentlig endret, med innspill fra en rekke andre fagpersoner. En prosjektide fra Driftsassistansene på denne problemstillingen er innkommet til Norsk Vann, uten at denne er jobbet videre med.

Målsetting Økt kunnskap og bevisstgjøring hos kommunens saksbehandlere er en viktig målsetting i prosjektet. Øke kunnskapen om bruk av mobil avvanning og hvilke effekter dette har pa ̊ avløpsrenseanlegg og vannmiljø er en annen.

Sammenligning med tradisjonell slamtømming bør gjennomføres for å skaffe mer kunnskap. Hvilke fordeler og ulemper har de ulike tømmeordningene, hvilke hensyn ma ̊ tas, økonomi og hensyn til avløpsrenseanlegg og vannmiljø skal blant annet inngå i sammenligningen.

Innsamling av eksisterende fagstoff og rede grunnen for behovet for videre arbeid med mobil avvanning er også sentralt i prosjektet.


Kriterier Mobil avvanning 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet samsvarer med strategiplanens punkt om: legge til rette for at kommunen skal opptre juridisk korrekt og med god service ovenfor kundene. Prosjektet skal avdekke at kommunens kontrakt om slamtømming ikke skader eller reduserer levetiden til kundens anlegg og vil derfor bidra til kvalitetssikring og bedre service ovenfor kundene.


Teknisk veiledning og forvaltningsveiledning.


Prosjektet vil være nyttig for alle medlemmer, både små og store og for selskapene, som mottar restproduktet fra slamtømmingen


Ja. Her finnes det praktisk talt ikke faglitteratur som medlemmene kan støtte seg på. Det har vært jobbet svært lite med disse utfordringene. Prosjektet vil derfor i høyeste grad bidra til et nytt og nyttig verktøy for medlemmene.


Det er vurdert at det foreslåtte budsjettet er tilstrekkelig til å produsere en veiledning som svarer opp for prosjektets målsettinger. Vurderingene er gjort på bakgrunn erfaring med lignende prosjekter.


Det er ingen naturlige samarbeidspartnere til dette prosjektet. Norsk Vann vil finansiere det i sin helhet

Bakgrunn Sikring av gode tømmerutiner er viktig for å sikre et godt vannmiljø. Flere kommuner bruker mobil avvanning i forbindelse med slamtømming på små og store slamavskillere. Det er usikkert hvor mange, men et estimert anslag vi har fått fra en av leverandørene som leverer slike tjenester, er at så mange som 200-250 kommuner kan benytte seg av mobil avvanning. Vi er overrasket over dette høye antallet og det kan være fornuftig å gjøre en mer sikker kartlegging av dette.

Det kan synes som om det er tilfeldigheter som avgjør hvilke teknikk som velges for slamtømming rundt om i kommunene. Dersom det ikke er gitt særskilte krav om bruk av teknologi i konkurransegrunnlaget, ser vi at det fort kan bli slik. Økt kunnskap og bevisstgjøring hos kommunene er derfor en viktig


16

Det finnes lite veiledningsmateriell pa ̊ omra ̊det. Prosjektrapport 45/86 fra NTNF (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsra ̊d) fra 1986 ser ut til a ̊ være det eneste grunnlaget, utgitt fra sentralt hold. Det er derfor behov for a ̊ beskrive hva denne ordningen ga ̊r ut pa ̊ og sammenligne den med tradisjonell slamtømming. fordeler og ulemper ved en slik tømmeordning, hvilke hensyn ma ̊ tas og økonomi er blant annet relevante spørsma ̊l.

Er det sentrale vilkår som er viktig for kommunen å stille til leverandøren av slike tjenester? For eksempel kan dette dreie seg om kvalitet på slam, bruk av kjemikaleier/polymer med mer.

Det vil alltid være restkjemikalie/polymer i rejektvannet som føres tilbake i slamavskiller. Noe av dette blir sannsynligvis ført videre til utslipp eller minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg og videre til resipient. Hvordan virker restkjemikalier og organisk materiale pa ̊ infiltrasjonsanlegg og på renseprosesser i minirenseanlegg? Har det konsekvenser for det kommunale renseanlegget som tar i mot restproduktet? Hvordan påvirkes vannmiljøet av kjemikaliene. Er mobil avvanning en egnet teknologi som kommunene bør benytte, eller er det negative konsekvenser for renseanleggene eller miljøet som tilsier at kommunene bør unngå denne teknsologien?

Tømming av slamavskillere gir sannsynligvis noe mindre energiforbruk enn konvensjonell innsamling og sentral avvanning av slammet. Det blir mindre kjøring, men bilene bruker tomgang/turtall til pumper mv pa ̊ avvanningsbilene. I den grad det foreligger dokumentasjon på dette, bør dette vurderes. Er mobil avvanning en energisbesparende slamtømming som bør prioriteres i kommunes miljøarbeid?


• - Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og ra ̊dgiver for prosjektet for a ̊ drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan

• - Kartlegge aktuell faglitteratur fra Norge og våre skandinaviske naboer, samt nyttige erfaringer fra kommuner som har en slik ordning

• -Utarbeide forslag til rapport som svarer på målsettingen og den faglige bakgrunnen som beskrevet ovenfor. - Sørge for god dialog med styringsgruppen

• -Gjennomføre workshop • -Revidere rapport • -Gjennomføre høring av revidert rapportforslag • -Utarbeide endelig rapport • -Avholde avslutningsmøte • -Markedsføre og implementere resulatene

Organisering/deltagere Prosjektet blir en tradisjonell Norsk Vann rapport og gjennomføres med ei styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomite ́. Styringsgruppen vil foresla ̊ deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til a ̊ gi innspill til rapporten.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 820 000 og finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader





17


Uforutsett 80 000

Totalt 820 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 820 000


Kost/nytte I lys av vannforskriften er det viktig a ̊ øke kunnskapen om eksisterende avløpsordninger for spredt bebyggelse, inkludert ha ̊ndtering av slam. Dette for a ̊ oppna ̊ god vannkvalitet. Dette prosjektet kan bidra til økt kunnskap og forsta ̊else. Rapporten vil bli nyttig kompetanseheving for va ̊re medlemmer.

Tidsplan Igangsetting høsten 2016 og sluttføring høsten 2017

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene pa ̊ konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og pa ̊ norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger

Gjertrud Eid, 01.10.14, revidert 22.10.15


Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering.

Av prosjektforslag på området spredt avløp, er prosjektet «Privat avløp (A: Kurs- og kompetansesenter, B: Minirenseanlegg, C: Kurs i tilsyn)» foreslått prioritert i 2015, da det anses å haste mer for Norsk Vanns medlemmer. I tillegg er det behov for mer tid til dialog, utforming og gjennomarbeiding av dette prosjektforslaget.


Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Prosjektet er absolutt interessant og bør vurderes på nytt i 2016.


18

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens anbefaling om å utsette dette til ny vurdering i 2016.

Samfunnsutviklingskomitéen Samfunnskomiteen støtter direktørens vurdering.







PU støtter direktørens innstilling, men ber avløpskomiteen foretar en nærmere vurdering av prosjektforslaget, jf. bl.a. forurensninger i rejektvann.


Prosjekt D-20 utsettes til ny vurdering i 2016. (Jf. PUs kommentar ovenfor.)


Prosjektet gjennomføres i 2016. Prosjektbeskrivelsen er omarbeidet utfra innspill fra flere hold. Gjennom innspillene har det kommet forsterket argumentasjon om at dette er en uløst/uavklart problemstilling for svært mange av Norsk Vanns medlemmer.


19

1-2016 Valg av ledningsmateriale – praktiske råd Forslagsstiller Vannkomitéen

Målsetting Prosjektet skal øke kunnskapen om valg og bruk av ulike rørmaterialer, og drøfte riktig bruk av rørmaterialer i ulike prosjekter.


Kriterier Valg av ledningsmateriale – praktiske råd 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Gjennomføre fornyelse av infrastruktur».


Tekniske veiledninger


Ja. Prosjektet vil bidra til økt kompetanse for både små, mellomstore og store kommuner.


Ja. Prosjektet fører til utarbeidelse av en ny veileder som bygger på eksisterende rapporter.


Ja. 800 000 kroner ansees tilstrekkelig til å lage den overbyggende rapporten for valg av ledningsmateriale. Rapporten vil bygge på allerede utarbeidede rapporter.


Nei

Bakgrunn Norsk Vann har utarbeidet veiledninger for ulike ledningsmaterialer. Det vises bl.a. til rapport 158; Termoplastrør i Norge – før og nå, rapport 173; Veiledning for bruk av støpejernsrør, Veiledning i valg og bruk av plastrør (under sluttføring), og Veiledning i bruk av betongrør og kummer (under oppstart).

Det stilles ofte spørsmål om hvilke rør en bør velge, og i det foreslåtte prosjektet er det meningen å binde ovennevnte rapporter sammen, og gi praktiske råd om valg av rørmateriale sett i forhold til bruksområder, belastningsforhold, grunnforhold med mer.

I mange tilfeller kan det være alternative rørmaterialer som egner seg, og ulike systemvalg som kan være aktuelle. Ledningseier har derfor en viss valgfrihet mht. løsninger som velges, hvor forhold som lagerhold, hvilket sikkerhetsnivå en skal legge seg på mv. kan være blant forhold som vurderes.

I prosjektet er hensikten at en beskriver de ulike rørenes egenskaper, slik at en på en oversiktlig måte får et grunnlag for valg. Eventuelle forhold som kan skade eller redusere levetiden på rørene bør også tas med.


• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan

• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport


20

• Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten

• Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vann- og avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe eller arbeidsgruppe.



Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 800 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 800 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.

Kost/nytte Bedre kunnskap om ledningsmaterialer, bruksområder og riktig utførelse, noe som vil medvirke til lang levetid og kostnadseffektive løsninger,

Tidsplan Arbeidet utføres i 2016, og rapporteres innen 01.02.2017.


Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Trond Andersen, 28.09.2015, revidert 29.10.2015


21


Prosjektet gjennomføres i 2016. En veiledning med praktiske råd om valg av rørmateriale vil være et viktig og nyttig verktøy for alle Norsk Vanns medlemmer, være et kostnadseffektivt tiltak med tanke på de store investeringene som skal skje i infrastrukturen, samt bidra til kompetanseoverføring på et sentralt fagområde innen bransjen.


22

2-2016 Revisjon av rørinspeksjonsmanualer Forslagsstiller Rørinspeksjon Norge (RIN)/Vannkomitéen

Målsetting Oppdatering og utvidelse av eksisterende rørinspeksjonsmanualer for avløpsledninger og hovedvannledninger og slå disse sammen til en rapport for å ivareta både nye og gamle anlegg. Inspeksjonsmanualen skal sikre lik utførelse på rapportering. Det skal også utarbeides en rutine for fallmålinger i avløpsledninger som inkluderes i rapporten.


Kriterier Revisjon av rørinspeksjonsmanualer 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Gjennomføre fornyelse av infrastruktur». Det er viktig med enhetlig og god rapportering fra rørinspeksjon- dette er nødvendig for å vurdere tilstand og nødvendige tiltak. Kostnader til ledningsfornyelse er svært høye og riktige valg basert på kunnskap vil medvirke til at det gjøres investeringer på rett måte.

2) Prosjektkategori? Tekniske veiledninger/rapporter


Prosjektet vil være nyttig for alle kommuner, men det er nok primært store og mellomstore kommuner som bruker rørinspeksjon av større omfang. Det er viktig også for våre tilknyttede foreninger som RIN at det finnes veiledning for rørinspeksjon – det vil sikre enhetlig rapportering uavhengig av hvem som utfører jobben.

4) Fører prosjektet til utvikling av nye veiledninger/verktøy? eller Revisjon av gamle veiledninger/verktøy?

Prosjekter er både en oppdatering av eksisterende veiledere og utarbeidelse av ny. Fallmålinger er ikke tidligere tatt med i veilederen.


Ja. 1 100 000 kroner ansees tilstrekkelig til å oppdatere de to veilederne og inkludere utarbeidelsen av ny for fallmålinger.


Det er forutsatt at 200 000 kroner av prosjektbudsjettet finansieres av RIN. RIN vil også kunne bidra med praktisk tilrettelegging for fallmålingene, inkl. nødvendig utstyr og bemanning, anslått til kr 80.000,-. Forpliktende tilsagn antas å foreligge i løpet av høsten 2015.

Bakgrunn Rapport 145 ble utgitt i 2005, og bygget på et felles nordisk prosjekt. Bakgrunnen for det nordiske samarbeidet var å få til felles beskrivelser og rapportering, som nasjonale bilag, og som bygget på europastandarden NS-EN 13508-2. Erfaringene fra bruk av inspeksjonsmanualen de 10 årene den har vært i bruk tilsier at det nå er behov for en grundig revisjon.

Rørinspeksjon Norge (RIN), som er forslagsstiller, har kommet med noen eksempler på revisjonsbehov:

• Det er i dag for dårlig mulighet for rapportering av nyanlegg, så det er behov for en omarbeiding for å ivareta både nye og gamle anlegg

• Det bør også inkluderes ledninger som er rehabilitert, særlig når det gjelder strømpeprodukter. Flere observasjonstyper og forbedrede graderinger av feil på strømperenoverte ledninger bør utarbeides.

• Deformasjon «DF» må også kunne rapporteres for stive rør (betong/glasserte leirrør). Spesielt er dette viktig for å vurdere muligheten for etterfølgende strømperenovering.

• Forskjøvet skjøt «FS» feilrapporteres på grunn av forskjeller i leggeanvisning for den enkelte rørtype.


23

Fallmålinger på ledningsnettet utføres i dag ofte i tilknytning til ordinær rørinspeksjon. Nøyaktigheten på denne type fallmålinger er ofte ikke god nok, og kan anses som en indikasjon. Det skal utarbeides én kravspesifikasjon for måling av nøyaktig fall, og én beskrivelse for indikasjon på fall. Nøyaktig fallmåling er et viktig hjelpemiddel ved kontroll av nyanlegg.

Rutinene for fallmåling skal inneholde følgende punkter:

• Sette krav til kalibrering (unøyaktig inndata gir unøyaktige resultater) • Vurdere libellene i rørinspeksjonskameraene vs. software. • Vurdere hvordan ulike kriterier påvirker fallmålingen: Hastighet, viktigheten av jevn hastighet, stopp/start,

måling på frem- eller tilbakeveien, osv. • Grunnlag for målingen: Er nøyaktigheten i digitale kart god nok / Kreves det innmåling av kumlokk? • Svanker: Kreves kontinuerlig spyling av ledninger med etterfylling av vann mens fallmålingen foretas? • Utarbeide sjekkliste for operatøren

Det er også behov for å innarbeide rapport 129 ”Rørinspeksjon med videokamera. Veiledning/rapportering hovedvannledninger” i den nye rapporten, enten som vedlegg eller som eget kapittel. Layout og detaljeringsnivå tilsier også revisjon av denne rapporten. Veilederdelen av rapport 83 bør også innarbeides.

Danmark (DANVA) har revidert sin manual og denne kan brukes som bakgrunn for revideringen i dette prosjektet. Rapportforslaget bør også sendes på høring til de nordiske vannorganisasjoner. DANVA har også utgitt en egen rapport om «acceptkriterier». Dette er et forhold som ofte kan skape diskusjoner, og vi vil derfor anbefale at en ser nærmere på hva som bør settes som akseptkriterier, og at dette innarbeides i rapporten.



• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide tester for kalibrering osv. • Utarbeide forslag til rapport og rutine. • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport inkludert rutine for

fallmåling • Revidere rapport og rutine • Gjennomføre høring av revidert rapport- og rutineforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre

oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Vannkomité og Avløpskomité. I styringsgruppen skal det også sitte representanter fra Rørinspeksjon Norge (RIN).

Styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og øvrig kommunikasjon er per mail/telefon/nettmøter. For eventuelle tester avklares det underveis i prosjektet hvem som evt. bør delta/bidra. Eventuelle arbeidsmøter ut over dette vil avhenge av økonomi og hensiktsmessig fremdrift, og avtales eventuelt spesielt. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



24

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 1.100 000,- og finansieres av Norsk Vann prosjekt og Rørinspeksjon Norge. Andelen fra Norsk Vann prosjekt er 900.000,-. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 1 100 000

Finansiering


Rørinspeksjon Norge* 200 000

Totalt 1 100 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maksimal ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.

*) RINs medlemmer vil kunne bidra i prosjektet med kompetanse, tid og utstyr i forbindelse med praktiske testinger i felt i tillegg til kontaktbidraget, anslått til kr 80.000,-.

Kost/nytte En enhetlig og god rapportering fra rørinspeksjoner er nødvendig for å vurdere tilstand og nødvendige tiltak på avløpsnettet. En oppdatert rapport vil være et viktig verktøy i dette arbeidet, og vil effektivisere arbeidet med å vurdere behovet for ledningsnettfornyelse. Kostnadene for ledningsnettfornyelse er svært høye, og riktige valg av tiltak kan derfor medvirke til at investeringene gjøres på rett måte.

Omforente rutiner for fallmåling vil bidra til enhetlig utførelse og til leveranser som er i henhold til det nivået ledningseier har bestilt og forventer.




Andre opplysninger Tilskuddet fra Rørinspeksjon Norge betinger at rapporten er fritt nedlastbar for RINs medlemmer.

Trond Andersen/Martina Bergh Svedahl for Rørinspeksjon Norge, 29.09.2015/(sist oppdatert av Arnhild Krogh 28.10.15)


25


Prosjektet gjennomføres i 2016. Revisjon av rapport 145 og 129 har vært ønsket lenge siden disse er svært sentrale ved rørinspeksjon. Nøyaktig og riktig klassifisering av feil er viktig for vurdering av tiltak og behov for rehabilitering av ledningsnettet.


26

3-2016 MEMiNOR – Membranfiltrering av Nordiske NOM-holdige overflatevann MEMiNOR er planlagt som et spleiselag mellom deltakende vannverk, Norsk Vann og Svenskt Vatten etter samme prinsipp som i prosjektet NOMiNOR (2012-2016). Dette prosjektforslaget gir en oppsummering av MEMiNOR og beskriver hvilke ressurser som omsøkes av Norsk Vann. Detaljert informasjon finnes i den vedlagte engelske utgaven av prosjektforslaget.

Forslagsstiller IVAR v/Karl Olav Gjerstad

Målsetting MEMiNOR har følgende hovedmålsettinger:

Identifisere beste driftspraksis med hensyn på fjerning av løst organisk stoff fra Nordiske råvann ved bruk av membranfiltreringsanlegg i Skottland, Sverige og Norge. Dette vil primært baseres på innsamling og sammensti l l ing av informasjon fra eksisterende vannverk vedrørende anleggsdesign, membrantype, membrankarakteristikk, og forbehandlingstrinn, i tillegg til data og erfaringer knyttet til drift og vedlikehold.

Legge til rette for en direkte sammenligning av relevante resultater mellom vannverk ved å benytte samme diagnostiseringssett på vannprøver for å beskrive NOM karakteristikk og membran fouling (begroing).

Utveksle erfaringer og kunnskap mellom deltakende vannverk med tanke på å danne et grunnlag for mer relevant og skreddersydd optimalisering av membrananlegg i Norden.

Styrke den konseptuelle forståelsen av sammenhengen mellom NOM karakteristikk og fouling-kontroll i forhold til fjerning av NOM ved membranfiltrering, noe som er en forutsetning for å forbedre ytelsen til membrananleggene.


Kriterier MEMiNOR 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om

kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Tilpasninger til klimaendringer».


Strategiske prosjekter (evt tekniske rapporter)


Aktuelt for både små og store kommuner


1) MEMiNOR søker å standardisere et sett med analyser for å karakterisere NOM holdig vann.

2) De samme analysene vil også bli anvendt på foulingbelegg på membranene for bedre å forstå hvilke fraksjoner av NOM som reagere med membranen.

3) Nye teknikker vil bli testet for i) detektere lukt/smak komponenter, ii) bestemme begroingspotentsialet for og etter behandling, og, iii) alternativ karakterisering av NOM


MEMiNOR ansees å være tilstrekkelig stort. I tillegg er R&D partnerne godt samkjørt fra det pågående prosjektet NOMiNOR

6) Er det sannsynlig med økonomiske bidrag fra MEMiNOR er organisert som et spleiselag mellom


27

eksterne miljøer til prosjektet? deltagende vannverk, Norsk Vann og Svenkt Vatten. Norsk Vanns bidrag utgjør ca.14 % av den totale budsjettrammen

Bakgrunn Overflatevann er mye brukt som drikkevannskilde i de nordiske landene og Skottland. I overflatevann varierer konsentrasjonen og de fysiokjemiske egenskapene til NOM betydelig både i tid og sted og er dermed unike for hvert vannverk. De senere år har overflatevann i Skottland og de sørlige delene av Sverige og Norge opplevd en signifikant økning i både konsentrasjon og sesongvariasjon av NOM, noe som tilskrives klimaendringer og redusert sur nedbør. Det økende nivået av NOM krever driftsoptimalisering og tilpassing av renseprosessene ved de ulike vannverkene, for eksempel ved at vannverkene må bruke økte koagulantdoser for å oppnå en tilfredsstillende fjerning av NOM. Videre kan økende mengder NOM og økende sesongvariasjon medføre behov for ytterligere rensetrinn og tilhørende utfordringer i forhold til prosesskontroll og styring.

I Skottland er det ca. 100 membrananlegg i drift, mens det er omtrent like mange i Norge (ca. 120). I Sverige er det færre anlegg i drift, men antallet er økende. Majoriteten av anleggene er nanofiltreringsanlegg, men en del ultrafiltreringsanlegg finnes også, både med og uten koagulering. Begroing av membranen (fouling) forekommer i de fleste membrananlegg. Dette resulterer i redusert ytelse og økte kostnader knyttet til drift og vedlikehold, der spesielt avsetning av NOM på membranens overflate er antatt å ha stor betydning for kapasitetsreduksjonen når NOM-holdig vann filtreres over membranen. Dette innebærer at membrananlegg krever regelmessig vedlikehold og vask.

En sammenstilling av driftsdata fra membrananlegg på tvers av leverandør, råvannskvalitet, membrantype og driftsregime finnes ikke, og det finnes heller ingen systematisk gjennomgang av ytelse, observert fouling og hvilke andre erfaringer de ulike vannverkene har, som for eksempel, økt begroing på ledningsnettet og lukt/smak problematikk.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) MEMiNOR vil sammenstille erfaringer knyttet til design og drift av ulike membrananlegg for fjerning av NOM. Som en del av dette vil MEMiNOR generere en database som beskriver NOM karakteristikken i råvannet og karakteristikken og forekomsten av NOM-belegg på membranene (fouling) ved å benytte det samme settet med analyser på alle deltakende vannverk. Ved å benytte de samme analyseteknikker på alle deltakende vannverk vil forskjellige resultater kunne knyttes direkte til råvannskvalitet og behandlingstrinn. Det er planlagt å ta ut 4 sett med vannprøver (vår, sommer, høst og vinter) fra hvert vannverk der hvert sett inneholder 5 prøveuttakspunkt. Prøveuttakningspunktene vil inkludere prøve av råvannskilde, prøver tatt ved ulike rensetrinn og prøve tatt fra ledningsnettet. I tillegg vil det bli utført en autopsi av et membranelement fra hvert anlegg, der tilsmussingsbelegget vil bli samlet opp og analysert med de samme analyseteknikkene som vannprøvene. En vil da kunne øke kunnskapen om hvilke NOM-fraksjoner som er spesielt ugunstige med tanke på membranfouling, noe som vil være nyttig bl.a. med tanke på valg av renseprosess for en gitt råvannskvalitet.

MEMiNOR vil også knytte til seg en eller flere Master studenter ved Universitet i Oslo for å utvikle nye metoder for å karakterisere NOM med tanke på å gi informasjon som vil være viktig for design og drift av vannbehandlingsanlegg. Videre vil MEMiNOR gi finansiell støttet til en PhD-student ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) for å utvikle og analysere prøver med fluorosens eksitasjons – emisjons spektra (FEEM).

Et sentralt element i prosjektet er erfaringsutveksling og formidling av forskningsresultatene. Det er derfor planlagt 3 workshops i løpet av prosjektperioden (1 hvert år), der deltagende vannverk og øvrige prosjektpartnere møtes for å dele erfaringer og diskutere resultater.

Prosjektet er delt inn i følgende arbeidspakker (en mer detaljert beskrivelse finnes i vedlegget):

• AP1 Innsamling av vannprøver og analyse (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF) • AP2 Nye NOM karakteriseringsmetoder (ledet av R.D. Vogt, UiO) • AP3 Driftserfaring og karakterisering av foulingbelegg (ledet av E. Sivertsen, SINTEF) • AP4 Analyse og bearbeiding av resultater (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF) • AP5 MEMiNOR-workshops (ledet av E. Sivertsen, SINTEF) • AP6 Sluttrapport (ledet av B. Eikebrokk, SINTEF)


28

• AP7 Prosjektledelse (ledet av E. Sivertsen, SINTEF)

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med en deltaker fra hver av de finansierende partnerne, dvs. 1 representant fra hvert vannverk, samt 1 representant fra Norsk Vann og 1 representant fra Svenskt Vatten. Styringsgruppen vil møtes 2 ganger de to første årene, samt 1 gang det siste året. Øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. SINTEF vil utføre prosjektledelsen der seniorforsker Edvard Sivertsen vil være prosjektleder og sjefsforsker Bjørnar Eikebrokk vil være faglig ansvarlig.

Følgende vannverk/vannverkseiere har bekreftet deltakelse:

• Scottish Water (Skottland), kontaktperson: Paul Weir. Scottish Water deltar med 3 vannverk. • VIVAB (Sverige), kontaktperson: Alexander Keucken • IVAR (Norge), kontaktperson: Karl Olav Gjerstad • Åfjord (Norge), kontaktperson: Magne Silseth • Lackarebäck (Sverige), kontaktperson: Olof Bergstedt. Lackarebäck bidrar med erfaringer, driftsdata, mm.

Forespurt deltakelse fra følgende vannforeninger:

• Norwegian Water/Norsk Vann, kontaktperson: Kjetil Furuberg • Swedish Water/Svenskt Vatten, kontaktpersoner: Gullvy Hedenberg/Daniel Hellström

Følgende forskningspartnere har bekreftet deltakelse:

• SINTEF med følgende personer: Bjørnar Eikebrokk, Edvard Sivertsen, Willy R. Thelin, Gema Raspati, Kamal Azrague, Gøril Thorvaldsen/Trine Haarstad, Kolbjørn Zahlsen, Gunhild Hageskal

• UiO ved Rolf D. Vogt • UCRAN ved Peter Jarvis og S. Judd • Swedish University of Agricultural Sciences (SLU) ved Stefan Köhler • Lund University ved Kenneth M. Persson

Kostnader/finansiering P.t. har 6 vannverk bekreftet deltagelse, noe som gir en total kostnadsramme i størrelsesorden 5.3 millioner NOK fordelt over 3 år. Det søkes Norsk Vann om støtte på 250 000 NOK per år i 3 år, totalt 750 000 NOK. Det søkes om et tilsvarende beløp fra Svenskt Vatten Utveckling (SVU).

Finansiering


Ekstern 4 575 000

Totalt 5 325 000

Kost/nytte Økt kunnskap om endring av sammensetning og mengde av NOM som følge av klimaendringer, vil styrke VA-sektoren og kommunes evne til å kunne håndtere konsekvensene av klimaendringene. Dette er spesielt viktig for vannverk som benytter membrananlegg i vannbehandlingen, siden disse anleggene er følsomme for sammensetning og mengde NOM. Videre vil en sammenstilling av eksisterende driftserfaringer på tvers av leverandør, membrantype, membrankarakteristikk og råvannskvalitet være viktig for å styrke forståelsen av sammenhengen mellom NOM karakteristikk og fouling-kontroll som igjen vil være viktig når man skal skreddersy optimale membrananlegg enten ved nyinvesteringer eller oppgraderinger av eksisterende anlegg.

Tidsplan Prosjektet vil løpe fra 2016 til 2018 og ha en tentativ framdriftsplan som angitt i tabellen under.


29

Arbeidspakker 2016 2017 2018 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4

AP1 Innsamling av vannprøver og analyser

AP2 Nye NOM karakteriseringsteknikker

AP3 Driftserfaring og karakterisering av foulingbelegg

AP4 Analyse og bearbeiding av resultater

AP5 MEMiNOR workshops

AP6 Sluttrapport

AP7 Prosjektledelse

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en felles Norsk Vann/Svenskt Vatten rapport. Deltakerne i prosjektet mottar et eksemplar av rapporten. Til markedsføring av resultatene utarbeides et 2-siders informasjonsark for promotering av prosjektet og resultater i forbindelse med konferanser, etc.

Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger Se vedlagte engelske versjon av det fullstendige prosjektforslaget for mer detaljert beskrivelse av prosjektinnhold og gjennomføring.


Prosjektet gjennomføres i 2016 under forutsetning av at eksterne midler kommer på plass. Et begrenset bidrag fra Norsk Vann prosjekt utløser prosjektaktivitet på fire til fem millioner kroner.


30

4-2016 Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi - Hovedprosjekt Forslagsstiller Styringsgruppen for etablering av nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi v/Oslo kommune VAV.

Målsetting for prosjektet Målet med prosjektet er å utrede og beskrive etablering av vannbransjens nasjonale kompetansesenter for forskning, utvikling, utprøving og opplæring i fremtidsrettet ledningsteknologi i tilknytning til NMBU på Ås. Kompetansesenteret skal bidra til et tettere samarbeid mellom kommuner/VA-selskaper, leverandører, rådgivere og undervisningsinstitusjoner/kursholdere om teknologiutvikling og kompetanseformidling.


Kriterier Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi - Hovedprosjekt

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet samsvarer med strategiplanens punkter om utdanning, rekruttering, kompetanseutvikling og –formidling. Et kompetansesenter vil være et sentralt virkemiddel for å oppfylle to av fem prioriterte resultatmål i strategiplanen:

• Utvikle innhold og øke deltakelsen i utdanning av driftsoperatører

• Utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen

2) Prosjektkategori? Utredningen gjelder en strategisk etablering med stor betydning for om vannbransjen i fremtiden vil ha nødvendig kompetanse og evne til å utvikle og ta i bruk egnet teknologi.


Behovet for fagkompetanse og bruk av ny teknologi er viktig for alle Norsk Vanns medlemskategorier


Kompetansesenteret vil være en nyvinning som ikke er beskrevet i tidligere Norsk Vann rapporter


1,0 million kroner ansees tilstrekkelig til å utrede og beskrive det planlagte kompetansesenteret


Det er forutsatt at halvparten av prosjektbudsjettet finansieres av leverandørindustrien. Forpliktende tilsagn antas å foreligge i løpet av høsten 2015. Norsk Vann vil arbeide for statlig investeringstilskudd til realisering av kompetansesenteret.

Bakgrunn Norsk Vann rapport B17/2013 viser at det er behov for enorme investeringer i ledningsnettet framover for å møte utfordringer som befolkningsvekst, sentralisering, vedlikeholdsetterslep og klimaendringer. Nøkkelen til en langsiktig og bærekraftig forvaltning av ledningsnettet ligger i kompetanse og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Verdikjeden består av en rekke aktører med ulike funksjoner: Kommuner/VA-selskaper, rådgivere, entreprenører, leverandører samt FoU- og undervisningsinstitusjoner. For å møte framtidige krav og utfordringer må alle aktører utvikle robuste kompetansemiljøer og disse miljøene må samarbeide. Dagens mange små og fragmenterte kurs- og opplæringsmoduler klarer ikke å tilfredsstille det samlede nasjonale kompetansebehov uten å være en del av et større og mer robust fagmiljø. Målet med vannbransjens nasjonale kompetansesenter for ledningsteknologi er å videreutvikle og formidle kompetanse som er helt


31

nødvendig for å møte teknologiske endringer og opprettholde funksjonen i VA-transportsystemet gjennom å samle ressurser og innovativt potensiale.

Grunnlaget for prosjektet er et forprosjekt som beskriver behov, interesse, aktuelle lokaliseringsalternativ samt mulig organisering, ledelse og finansiering av kompetansesenteret. Forprosjektrapporten ble drøftet under Norsk Vanns årskonferanse i Kristiansand 2. september 2015. Deltakerne på møtet var positive til ideen om å videreføre utredningen gjennom et prosjektforslag i Norsk Vanns prosjektsystem.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Det planlagte hovedprosjektet vil videreføre arbeidet som er utført i forprosjektet. Forprosjektet viser at ledelse og styring av kompetansesenteret er et viktig element for å bygge tillit og troverdighet. Behovsundersøkelsen tyder på at interessen for å bruke senteret er stor nok til å finansiere driftsutgiftene. Investeringskostnaden må imidlertid finansieres uten å belaste driften med kapitalkostnader. Å kartlegge aktuelle finansieringskilder blir derfor en viktig del av hovedprosjektet. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter

• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å drøfte nærmere hva prosjektet bør kartlegge og avklare, og hvordan dette mest effektivt kan gjøres. Møteplan avtales.

• Gjennomgå rapporten fra forprosjektet og vurdere hvilke grunnlagsopplysninger som må suppleres • Utarbeide rapport med utkast til modell for kompetansesenteret med bl.a. begrunnet forslag til

o oppbygging / design av testfeltet og trenings/kurs/undervisningstilbud o lokalisering o utbyggingstrinn / moduler / framdrift o eierskap o organisasjonsmodell inkl. ledelse og styring o finansiering av investeringer o driftsbudsjett, økonomiplan og utbyttehåndtering

• Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport som sendes på bred høring • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle innkomne merknader og • utarbeide endelig rapport • Plan for markedsføring Forankring hos, og intensjonsavtaler med, aktuelle aktører • Innsalg for finansieringsbidrag i statsbudsjettet 2017/2018 • Forslag til handlingsplan for å etablere og drifte senteret • Forslag til tiltaksliste for driftsorganisasjonen

Organisering/deltakere Det foreslås at prosjektet styres av en styringsgruppe med 9 representanter. 5 av medlemmene (inkl leder) representerer sluttbrukerne, dvs kommuner, VA-selskaper og Norsk Vann. De øvrige 4 medlemmer bør være representanter for hhv leverandører, undervisningsinstitusjoner, FoU-institusjoner og rådgivere. Styringsgruppen foreslår deltakere i referansegruppen. Det forutsettes at referansegruppen spiller en aktiv rolle i prosjektet og bidrar til god forankring. Det vil bli gjennomført direkteanskaffelse av egnet rådgiver. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking og markedsføring.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til 1,0 mill. kroner med følgende budsjettposter:

Kostnader






32

Forankring, innsalg, markedsføring, avtaler 100 000

Totalt 1 000 000

Finansiering


Ekstern 500 000

Totalt 1 000 000


Kost/nytte Økt kompetanse og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi er helt avgjørende for en framtidig bærekraftig forvaltning av VA-ledningsnettet. Spørsmålet er hvordan denne kompetansebyggingen og teknologiutviklingen og –formidlingen mest effektivt kan skje. Et nasjonalt kompetansesenter hvor alle aktører samarbeider og drar lasset sammen, antas å være den den mest kost-effektive modellen.

Tidsplan Prosjektet starter opp våren 2016 og rapporteres innen 31.12.2017. Utredning og rapportering vil i hovedsak skje i løpet av 2016. Arbeidet med forankring, innsalg, markedsføring og avtaler vil fortsette i 2017.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Oslo, 30. september 2015 (sist oppdatert 20.10.2015)

Sigurd Grande, sign (leder styringsgruppe forprosjekt)


Prosjektet gjennomføres i 2016. Økt kompetanse og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi er helt avgjørende for en framtidig bærekraftig forvaltning av ledningsnettet. Et nasjonalt kompetansesenter vil være en viktig brikke i en slik utvikling.


33

5-2016 Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena Forslagsstiller Samfunnsutviklingskomiteen

Målsetting for prosjektet Rekruttering er en av vannbransjens viktige satsingsområder. Rekruttering er en av fire viktige målområder i Norsk Vanns strategiplan. Det jobbes på mange områder med rekruttering til bransjen. Prosjektet skal gi kommuner og selskaper konkrete råd til hvordan vannbransjen kan bli flinkere til å være en kompetanseutviklingsarena, og hvordan bransjen kan bli flinkere til å ta i mot og jobbe med nyutdannede studenter, sommervikarer, lærlinger, traineer og doktorgradskandidater – med mål om å øke rekrutteringen. Det finnes allerede mange gode råd, tips og verktøy for at kommunene og selskapene aktivt kan jobbe med rekruttering. Målsettingen for prosjektet er å få Norsk Vanns medlemmer til å aktivt jobbe med problemstillingen og ta verktøyene i bruk.


Kriterier Vannbransjen som kompetanseutviklingsarena 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektforslaget er i samsvar med strategiplanens punkt om rekruttering og utdanning.

2) Prosjektkategori? Strategisk prosjekt/utredningsprosjekt, med mål om konkrete forslag.


Prosjektet vil løse utfordringer i små og store kommuner og selskaper. Det største potensialet er å hjelpe de minste kommunene med sine rekrutteringsutfordringer. Store kommuner og selskaper jobber i større grad med tematikken.


Prosjektet fører frem til en ny veiledning, men baserer seg på alt det gode arbeidet som er lagt ned i rekrutteringsarbeidet de senere år.


Prosjektet er tilstrekkelig stort for å løse problemstillingen.


Her kan det være mulighet for ekstern finansiering dersom vi går sammen med andre aktører i gjennomføringen av prosjektet.

Bakgrunn Norsk Vann og vannbransjen har de senere årene hatt stort fokus på rekruttering og utdanning. Vi har de siste årene hatt interne arbeidsgrupper på rekruttering og utdanning og på kommunikasjon og synlighet. Norsk Vann har deltatt i et eget omdømmeprosjekt sammen med andre aktører i bransjen. Norsk Vann har også rekruttering til bransjen som et av fire hovedmål i strategiplanen 2015 – 2018. Dette har resultert i utvikling av forskjellige nettportaler som vannkunnskap.no og jobbmedvann.no. I den siste tiden har det blitt utviklet flere rekrutteringsfilmer med ulike målgrupper, både barn og unge og studenter. Norsk Vann oppfordrer alle medlemmer, kommuner og selskaper, samt andre firma til å ansette flere sommervikarer og traineer. Det jobbes mot utdanningssektoren for å øke rekruttering og bedre innholdet på studietilbudene. Bransjen har gått sammen om å utdanne en doktorgradskandidat ved NTNU.

Det gjøres et stort og godt stykke arbeid i vannbransjen for å øke rekrutteringen til yrket.


34

I dette prosjektforslaget foreslås det å sammenfatte all denne informasjonen slik at kommuner, selskaper og andre firma lett kan finne veiledning, tips og råd til hvordan de selv kan bidra med å ansette sommervikarer, traineer, lærlinger og ha fokus på rekruttering.

I prosjektet kan det inngås samarbeid med bl.a. RIF og studentorganisasjonene for å komme frem til konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til bransjen. NITO Studentene og Teknastudentene lanserte 10 råd for å hindre en kommunekrise under Arendalsuka 2015.

Kommunene må styrke rådgivningstjenesten i grunnopplæringen

Kommunene må bli flinkere til å profilere seg selv

Kommunene må styrke det faglige miljøet

Kommunene må utvise tillit til profesjonsutøverne

Kommunene må bemanne i forhold til det reelle kompetansebehovet

Kommunene må sikre at kompetansen utvikles og beholdes der de store oppgavene innen helse, utdanning og infrastruktur skal løses

Kommunene må prioritere de økonomiske midlene slik at velferdstilbudene opprettholdes

Kommunene må utvikle et samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å rekruttere relevant arbeidskraft

Kommunene må jobbe aktivt for å bedre kjønnsbalansen innenfor yrker med veldig ujevn kjønnsbalanse

Kommunene må gi alle nyutdannede og nytilsatte veiledningsordninger som sikrer god overgang fra utdanning til yrke

Er kommune-Norge beredt til å svare opp studentenes råd? Hvordan kan kommunene og selskapene blir bedre på rekruttering? Hvordan kan allerede eksisterende prosjekter, nettportaler, verktøy og annet materiell tas i bruk hos den enkelte kommune og selskap for å øke rekrutteringen? Dette er viktige spørsmål i prosjektet.


Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre

oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnutviklingskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader



35




Uforutsett 40 000

Totalt 600 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 600 000


Kost/nytte En gjennomgang av alt som eksisterer av materiell og verktøy for rekruttering, slik at dette kan strømlinjeformes ut mot den enkelte kommune og selskap for økt rekruttering anses å ha stor nytteverdi. Mange av ideene, rådene, og verktøyene har vi, og vi trenger målrettede tiltak for å iverksette dette rekrutteringsarbeidet i den enkelte kommunene og selskapene.

Tidsplan Prosjektet starter opp i mars 2016 og rapporteres innen desember 2016.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Rapportens form kan være en ny og oppdatert papir- og/eller elektronisk brosjyre/verktøykasse som gjør arbeidet lettere i kommunene og selskapene.

Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.


Andre opplysninger

Thomas Langeland Jørgensen, 25. september 2015 (sist oppdatert dato)


Prosjektet gjennomføres i 2016. Rekruttering til bransjen er fortsatt en av våre største utfordringer. Å tilrettelegge for arbeid med rekruttering ute i kommunene er svært viktig. Prosjektet tar tak i sentrale utfordringer i strategiplanen og vil være nyttig for store deler av Norsk Vanns medlemmer.


36

6-2016 Revisjon av rapport 99/1999 - Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen Forslagsstiller Norsk Vanns avløpskomité v/Hermann Christoph Bräuer og Frode Hult

Målsetting for prosjektet Revidert rapport for å dokumentere utslipp fra avløpssystemet med de krav som stilles (se "Bakgrunn")

Kriterier Revisjon rapport 99/1999 «Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen»


Ja, det er i samsvar med strategiplanen da den skal svare på det å innfri økte krav til kvalitet og sikkerhet.



Ja, den egner seg til å løse utfordringer for både små og store kommuner, samt selskaper.


Ja, prosjektet fører til revisjon av gamle veiledninger/verktøy (rapport 99/1999).


Ja, prosjektet er stort nok til å gi et tilfredsstillende resultat.


Ikke planlagt eksterne bidrag i dette prosjektet.

Bakgrunn Siden rapport 99/1999 ble publisert har det skjedd mye i avløpsbransjen. Rammevilkårene har endret seg betydelig. Vi har fått vannforskriften, ny forurensningsforskrift, et nytt og endret fokus på vannkvalitet ved rekreasjon/byutvikling/badevannskrav, og vi har fått ny utslippstillatelse som også har krav til ledningsnett og ikke bare renseanlegg. De siste 16 årene har det også vært en stor produktutvikling (IKT, FDV, kart, instrumentering, bedre værdata m.m.), og mange kommuner har arbeidet med ny metodikk. Det er et stort behov for en oppdatering av denne rapporten for å dokumentere helhetlig utslipp fra avløpssystemet.

En revisjon av rapport 99/1999 innebærer gjennomgang av metodikk for:

• Utslipp fra bebyggelse ikke tilknyttet renseanlegg (spredt avløp/ikke-tilknyttet tettbebyggelse) • Utslipp av spillvann via overvannsledninger • Akuttutslipp via felleskummer spillvann/overvann med åpne renner • Utslipp fra stikkledninger (direkte feilkoblinger til offentlige overvannsledninger, og stikkledninger som

lekker til private overvannsledninger) • Utslipp fra ledningsnett til grunnen (og videre til resipienter) • Utslipp fra renseanlegg • Utslipp fra industri (etter påslipp til offentlig ledningsnett først) • Beregning av utslipp som følge av ekstremnedbør når normal målemetodikk ikke er egnet


37

Det er under oppstart prosjekt C-19 –Instrumentering av avløpsnett og overløp som skal se på avløpsstrømmene i systemet for kontroll og planlegging, hvor målet er driftsoptimalisering og tiltaksplanlegging. De to prosjektene tilsammen vil bidra til at kommunene får bedre kontroll på avløpsstrømmene og at de kan dokumentere sine utslipp på en enhetlig måte.



• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, herunder utrede hvilke endrings- og/eller forbedringsmuligheter som finnes

• Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport (gjøres mer kortfattet og brukervennlig enn rapport 99/1999) • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre


Prosjektet bør ta utgangspunkt i rapport 99/1999 og revidere denne med ny kunnskap og teknologi, nye temaer, hvilke muligheter som i dag finnes i kommunene for kartlegging, dokumentasjon og oppfølging av utslipp, og med nye krav som rammevilkår.

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes tre ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



Kostnader





Uforutsett 50 000 Totalt 600 000

Finansiering


Ekstern 0 * Totalt 600 000



38

* Det kan være aktuelt med ekstern finansiering fra Miljødirektoratet slik rapport 99/1999 i sin tid ble av SFT

Kost/nytte Kommuner og myndigheter har økt fokus på dokumentasjon og oppfølging av tap fra avløpsanleggene, spesielt avløpstransportsystemet. I kravene fra vannforskriften, forurensningsforskriften, mal for nye utslippstillatelser (med egne ledningsnettkrav) og et nytt og endret fokus på vannkvalitet ved rekreasjon/byutvikling/badevannskrav, vil denne rapporten hjelpe små, mellomstore og store kommuner og selskaper til å møte disse kravene med god dokumentasjon på utslipp. Brukerne får et godt verktøy som kan anvendes for forbedret og mer effektiv kontroll og oppfølging av utslipp fra avløpsanlegg.

Tidsplan Prosjektet startes opp 01.03.2016 og rapporteres innen 31.12.2016



Avløpskomitéen v/Hermann Christoph Bräuer (sign.) og Frode Hult (sign.), 29.10.2015 (revidert prosjektforslag)


Prosjektet gjennomføres i 2016. God kunnskap om og enhetlige systemer for dokumentasjon av utslipp fra avløpssystemet er sentralt for bransjen og de enkelte virksomhetene.


39

7-2016 Revisjon av rapport 149/2006 – Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett Forslagsstiller Vannassistansen i Vest-Agder.

Målsetting for prosjektet Målsettingen for prosjektet med oppdatering av veilederen fra 2006 er at kommunene skal velge den beste løsningen for å håndtere påslipp på sitt avløpsnett. Foreliggende veileder er ikke klar nok på hvordan kommunene bør gripe dette an på en best mulig måte. Videre er det viktig at veilederen er oppdatert med henvisninger til fagstoff som er til god hjelp i denne forbindelse. Det er skjedd mye siden 2006.


Kriterier Oppdatering av Prosjektrapport 149/2006 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektforslaget er i samsvar med strategiplanen blant annet når det gjelder å tilby meldemmene juridisk kompetansestøtte.

2) Prosjektkategori? Er oppfylt ved å være en teknisk og forvaltningsmessig veiledning.


Vil løse problem både for store og spesielt mindre kommuner.


Oppfyller kriterium 4 ved å være en oppdatering av en gammel veiledning.


Ja. Ved å velge de rette prosjektdeltakerne vil en gjennom disse få nok faglige innspill til prosjektet.


Ikke vurdert som aktuelt for dette prosjektet.

Bakgrunn Bakgrunn for forslaget er at driftsassistansene i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark holdt et felles fagmøte 25.03.15 i Lillesand om påslipp til kommunalt nett. Det ble da blant annet presentert erfaringer fra Kristiansand og Lillesand kommuner om arbeid med håndtering av denne type saker. Det kom da fram at veilederen fra Norsk Vann var nyttig med hensyn til praktisk informasjon og tekniske tiltak, men var ikke tydelig nok på kommunens rolle som forurensingsmyndighet i denne forbindelse. Det er en betydelig forskjell på når kommunen opptrer som forurensingsmyndighet og når slike saker håndteres på privatrettslig grunnlag. Referansene til nyttig fagstoff i veilederen var også i stor grad gått ut på dato.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Vi tror at mye kan gjøres ved at representanter fra kommuner som har arbeidet med påslipp til kommunalt nett kommer sammen og utveksler erfaringer. Spesielt Tore Magnussen i Kristiansand kommune har jobber mye med disse problemstillingene og har gått grundig gjennom foreliggende grunnlagsmateriale om påslipp. Han har også laget egne maler som brukes i saksbehandling ved påslipp til kommunalt nett. Også Ingwild H Wangen i Lillesand kommune jobber med denne type saker og har god kontakt med Tore Magnussen i denne forbindelse.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan

prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven


40

• Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre


Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader vil i stor grad være utgifter til møter med utveksling av erfaringer og utgifter til rapportering. Det vil ikke bli behov for faglige utredninger, da oppdateringen i sin helhet vil være utveksling av erfaring som prosjektdeltakerne har gjennom sitt arbeid med veilederen.

Det antas i sin helhet å bli finansiert av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter

Kostnader





Uforutsett 60 000

Totalt 620 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 620 000


Kost/nytte Det er viktig at Norsk Vann sine veiledninger er oppdaterte. Mange kommuner bruker disse som sitt primære grunnlag for faglig arbeid. Særlig i forbindelse med handlingsplaner etter vannforskriften er det fokus på kommunens rolle som forurensingsmyndighet. Det at kommunene griper dette an på en rasjonell og effektiv måte er av stor betydning. Dersom arbeid med påslipp til kommunalt nett munner ut i private søksmål og rettssaker, vil dette arbeidet kunne stoppe helt opp og bli vanskelig å få i gang igjen. Dette gjelder både på det politiske og det administrative området.

Tidsplan Prosjektet foreslås startet opp februar 2016 og rapporteres innen desember 2016.


41

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av en oppdatert Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.


Andre opplysninger

Lars Bergh-Christensen , 01.10.2015


Prosjektet gjennomføres i 2016. Påslippsveilederen har vært og er et viktig verktøy for kommunene i sitt arbeid med å sikre korrekte avtaler med industrikunder, men har i henhold til forslagsstillerene et stort behov for revisjon.


42

8-2016 Finansieringsbehov i vannbransjen Forslagsstiller Norsk Vanns sekretariat

Målsetting for prosjektet Det skal utarbeides en rekke økonomiske nøkkeltall for vannbransjen, herunder også ulike investeringsbehov for vannbransjen frem til 2040, som bl.a. Norsk Vanns medlemmer, politikere, myndigheter og presse erfaringsmessig etterspør. Det skal videre utredes hvordan de økonomiske konsekvensene blir fremover for ulike kategorier kommuner/foretak/selskaper og deres kunder og drøftes om det er behov for incentiver som ikke ligger innenfor dagens finansieringsmuligheter.


Kriterier Finansieringsbehov i vannbransjen 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet er i samsvar med flere av strategiplanens mål og tiltak innen samfunnskontakt og omdømme samt innen påvirkning av rammebetingelser.

2) Prosjektkategori? Prosjektet er primært et utredningsprosjekt av strategisk karakter, men bidrar også med faktainformasjon til Norsk Vanns medlemmer som vil være til hjelp i deres forvaltningsoppgaver.


Prosjektet vil ha lik nytteverdi for alle Norsk Vanns medlemskategorier.


Prosjektet vil gi noen oppdaterte, men primært mest nye tall for ulike typer investeringsbehov i vannbransjen, sett i forhold til rapport B17/2013. Prosjektet vil i tillegg fremskaffe andre økonomiske nøkkeltall samt utrede finansieringsmuligheter og –behov, som ikke er dekket av rapport B17.


I dette prosjektet vil man i stor grad bygge på eksisterende statistikk og kunnskapsgrunnlag til å foreta nye beregninger og analyser. Det er derfor mulig å få et tilfredsstillende resultat gjennom det omsøkte beløp.


Prosjektforslaget er i utgangspunktet foreslått at skal finansieres i sin helhet av Norsk Vanns prosjektsystem, men det vil i løpet av høsten bli sjekket ut med organisasjonene i «Nasjonalt brukerforum for vannbransjen» om noen av de vil bidra økonomisk.

Bakgrunn Relevant faktagrunnlag og statistikk er helt avgjørende for at vannbransjen kan få oppmerksomhet om sine utfordringer og behov overfor politikere, befolkning og presse. Rapport B17/2013 om investeringsbehov i vann- og avløpsanleggene har vist seg svært nyttig i Norsk Vanns dialog med presse og politikere og har også vært brukt som kilde av en rekke kommuner/selskaper, myndigheter, presse, andre organisasjoner mv. I 2015 gjennomføres prosjektet «Videreutvikling av beregningsmetodikk for investeringsbehov», som vil gi mer grunnlag primært når det gjelder modeller for ledningsfornyelsesbehov. I forbindelse med utgivelse av budskapsarket «Norsk Vann mener» om «Organisering og finansiering av vannbransjen» til Arendalsuka i


43

august 2015 ble det gjort beregninger av samlet årsproduksjon i bransjen samt hvor stor andel av produksjonen som ble benyttet til kjøp av varer og tjenester i markedet.

Men det vil fortsatt være behov for å produsere en rekke andre sentrale nøkkeltall og analyser på det økonomiske området, for å kunne sette agenda og påvirke den offentlige debatten om vannbransjens utfordringer og behov. Eksempler på tall som er etterspurt, men der vannbransjen i dag ikke har gode svar, er hva det vil koste å følge anbefalinger om fornyelsestakt på ledningsnettet frem til 2040, kostnader for ulike typer klimatilpasningstiltak, kostnader ved separering av gjenværende fellessystemer, kostnader for å få innfridd rensekravene på avløpsrenseanlegg som i dag overskrider konsesjonskravene, kostnader ved å innfri kvalitetskravene på drikkevannsområdet, kostander til arbeidet med sikkerhet og beredskap etc. etc.

Det er videre et behov for å analysere hvordan de økonomiske konsekvensene blir fremover for ulike kategorier kommuner/foretak/selskaper og deres kunder og drøftes om det er behov for incentiver som ikke ligger innenfor dagens finansieringsmuligheter. Det er som del av den analysen behov for å kunne gi svar om hva nødvendig gebyrutvikling blir frem til 2040 for kunder i ulike deler av landet (by versus land, innland versus kyst), og også sett i sammenheng med huseiers behov for å gjennomføre tiltak på egne stikkledninger.

Det er videre et behov for å evaluere det som nå rapporteres av økonomiske data gjennom KOSTRA og bedreVANN og se hvordan dette kan gjøres på en enda mer målrettet og nyttig måte for vannbransjen, med sikte på å kunne produsere årlig statistikk på det økonomiske området.

Norsk Vann ønsker å involvere styret og de tre komiteene i arbeidet med å definere hva som er ønskede økonomiske nøkkeltall og analyser i dette prosjektet og som del av rapporteringen i årene fremover. De nye tallene som produseres i prosjektet skal lanseres under Arendalsuka 2016 og brukes til å få politisk oppmerksomhet om vannbransjens behov og utfordringer inn mot statsbudsjettet og lokale budsjettprosesser for 2017 og fremover.


• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder møteplan, hvilke økonomiske nøkkeltall og investeringsbehov prosjektet skal fremskaffe tall for og hvordan analysen om finansieringsbehov og –muligheter konkret skal legges opp

• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven, herunder bruk av offentlig statistikk og mer skreddersydde spørreskjemaer til utvalgte grupper

• Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre


Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, med én representant oppnevnt av hhv. styret, vannkomiteen, avløpskomiteen og samfunnsutviklingskomiteen. Som rådgiver benyttes Kinei AS (direkteanskaffelse under terskelverdi), med den begrunnelse at prosjektet i stor grad vil basere seg på data fra KOSTRA og bedreVANN, som Kinei har spesialkompetanse på. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 650.000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:


44

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 650 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 650 000


Kost/nytte Gode økonomiske analyser og nøkkeltall vil bidra til nødvendig oppmerksomhet om utfordringer i vannbransjen, gi argumentasjon for evt. statlige incentivordninger samt bidra til aksept for gebyrøkninger hos ulike målgrupper som abonnenter, politikere, presse og myndigheter. Prosjektet vil gi viktige grunnlagsdata for Norsk Vanns dialog på nasjonalt nivå med Stortinget, statlige myndigheter, presse og andre interesseorganisasjoner. Prosjektet vil gi Norsk Vanns medlemmer viktige nøkkeltall og «nasjonal ryggdekning» i sitt arbeid med planer, tiltak, budsjetter og gebyrregulativer.

Tidsplan Prosjektet starter opp i februar 2016, rapporteres i løpet av juli 2016 og lanseres under Arendalsuka i august 2016.


Resultatene lanseres for politikere og presse under Arendalsuka i august. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger

Toril Hofshagen, 30.09.2015 (sist oppdatert 14.10.2015)


Prosjektet gjennomføres i 2016. Prosjektet vil gi helt nødvendige nøkkeltall for bransjens arbeid nasjonalt og lokalt med rammebetingelser, omdømme, informasjon om utfordringer, behov for statlige midler med videre.


45

9-2016 Fysisk sikring av vannforsyning Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting Utarbeide en veiledning som skal gi vannverkseier en - beskrivelse av hvordan fastsette trusselnivå og - være en konkret veileder for hvordan fysisk sikre vannverk utfra aktuelt trusselnivå.


Kriterier Fysisk sikring av vannforsyning 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Innfri økt krav til kvalitet og sikkerhet er beskrevet

som en av fire hovedutfordringer i strategiplanen. Prosjektet går inn under følgende mål: «Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en effektiv måte».


Teknisk veileder


Aktuelt for både små og store kommuner og selskaper


Ja


Ja


Nei

Bakgrunn Gjennom intervjuer med vannverk i Norsk Vann prosjektet «Sikkerhetsstyring i vannbransjen» kom det frem at vannverkene i mindre grad hadde arbeidet med tiltak mot villede hendelser. Det var innen dette området at de følte størst usikkerhet. Både knyttet til trusselvurdering og nivå for sikringstiltak. Slike vurderinger skal gjøres lokalt av vannverkseier i samarbeid med lokalt politi. Imidlertid viser det seg at vurderingene er vanskelige fordi det i begrenset grad er mulig å få støtte til trusselvurderingene, og følgelig er det vanskelig å fastsette riktig nivå på sikringstiltakene.

Forsvarsbygg og andre miljøer på sikkerhet har utgitt veiledninger knyttet til fysisk sikring av bygg. Videre er standarder for dette tilgjengelig. Erfaringsmessig er det ikke enkelt å «oversette» disse veiledningene til sikring av vannverk uten en mer inngående kjennskap til sikkerhetsfaget. En veiledning vil være til stor hjelp for vannverk i deres arbeid med å vurdere hvilket nivå av sikring som er nødvendig, og hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres.

Krav til sikring av vannforsyning knyttet til risikoabonnenter er et område hvor det i liten grad foreligger veiledninger og sammenstilling av erfaringer. Mattilsynet har satt krav om at risikoabonnenter skal vurderes spesielt. Men det er uklart hva som forventes av vannverkene. En gjennomgang av området med formål om å synliggjøre god praksis, komme frem til anbefalinger om hvilke krav vannverkene bør stille (formuleringer i abonnementsvilkår, hvilke bedrifter skal inngå) og samle erfaringer med system for oppfølging av risikoabonnenter, er ønskelig.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) 1. Innhenting av erfaring gjennom dialog med et utvalg vannverk som har arbeidet med, og gjennomført

fysisk sikring av sine anlegg. Hvilke problemer har disse vannverkene støtt på? Hvilke problemstillinger er spesielle for vannverkssektoren?


46

2. Vurdering av om dagens system for fastsettelse av trusselnivå er funksjonelt. Dialog med sentrale aktører som deltar i fastsettelsen av trusselvurdering og erfaringer fra punkt 1 over (dialog med vannverkene). Forslag til hvordan dagens rutiner for fastsettelse av trusselnivå eventuelt kan forbedres.

3. Veiledning i hvordan vannverkene kan jobbe seg frem (beskrivelse av prosedyre/best practice utfra punktene 1 og 2 over) til fastsettelse av nødvendig sikringsnivå.

4. Systematisering av foreliggende informasjon om fysisk sikring (fra Forsvarsbygg veiledere, andre retningslinjer og normer/standarder). Målsettingen er å forenkles informasjonen (gjerne i tabeller eller tilsvarende) slik at vannverkseier på en enkel måte kan ha forståelse for hvilke krav som skal stilles ved de ulike nivåer av sikring. Og deretter kunne følge opp og kvalitetssikre de sikringstiltakene som gjennomføres.

5. Innhente og gjennomgå erfaringer med håndtering av risikoabonnenter i dialog med utvalgte vannverk, Vannkomiteen i Norsk Vann og Mattilsyn. Utfra dette foreslå rutiner for håndtering av risikoabonnenter.


• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre


Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 700.000 og skal i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 700 000

Finansiering


Ekstern -


47

Kost/nytte Lik referanseramme for vurdering av fysisk sikring av egen vannforsyning vil være nyttig for kommunene. Videre vil en forenklet oversikt gjøre det lettere å komme i gang med arbeidet med å vurdere sikring av egne anlegg.

Tidsplan Prosjektet avsluttes 1. kvartal 2017.



Andre opplysninger

Kjetil Furuberg, Hamar 30.09.2015


Prosjektet gjennomføres i 2016. Det er stort behov for tilpasset veiledningsmateriale om fysisk sikring av den kritiske infrastrukturen for drikkevann. Jf. også pågående avklaringsprosesser om nødvendig objektsikring.


48

B-6 Doktorgradsstipendiat (PhD) ved NTNU Forslagsstiller Arbeidsutvalget i VASK

Målsetting NTNU har tatt initiativ til et doktorgradsstipendiat som i hovedsak skal finansieres av Norsk Vann og kommuner. NTNU skriver i sin henvendelse: «Norsk VA bransje trenger personer med doktorgradskompetanse og derigjennom forskningskompetanse. Dette er særlig viktig for å sikre langsiktig rekruttering til lærestedene, men også for evne til innovasjon og fornyelse i de store kommunene og konsulentselskapene. Vi mener at Norsk Vann og de store kommunene bør ha en sterk egeninteresse av langsiktig kompetanseutvikling innen VA i Norge på dette nivået.»

Målet med prosjektet er å øke vannbransjens synlighet i studentmiljøet og motivere studenter til å ta VA-utdanning. Dermed kan prosjektet bidra til langsiktig kompetanseøkning innen VA-feltet i Norge. At kommuner og VA-selskaper støtter et doktorgradsstipend vil også bidra positivt til bransjens omdømme.

Bakgrunn Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingenørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager både på NTNU og andre undervisningsinstitusjoner. Lærebok i vann- og avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse På kort sikt er doktorgradsarbeider viktige som rollemodeller for rekruttering av nye studenter til masterprogrammene og for å sikre god kvalitet på gjennomføringen av disse programmene. Doktorgradsstudenter deltar som øvingslærere for studentene og bidrar derved til bedre oppfølging og bedre kvalitet på undervisningen.

For at kommunenes målsetting med prosjektet skal kunne nås, er det noen viktige forutsetninger som må oppfylles:

• Kandidaten som engasjeres må være norsktalende, ha gode sosiale evner og skape god kontakt mellom NTNU, kommunene og vannbransjen forøvrig

• Kandidaten må ha gode formidlingsevner, kunne gjøre VA-faget spennende og bidra til å løfte interessen for VA-studier ved NTNU

• Valgt tema for doktorgradsarbeidet må være dagsaktuelt for norske kommuner

Prosjektet vil pågå i 4 år. Det vil si to år utover nåværende prosjektperiode i prosjektsystemet i Norsk Vann. Det antas imidlertid at bransjen vil ha rekrutteringsutfordringer også i et lengre perspektiv, og at rekruttering vil være like aktuelt i neste prosjektperiode.

Norsk Vann og kommunenes forpliktelser ved å gå inn i prosjektet begrenser seg til 4 år. En eventuell ny periode med doktorgradsstipendiat må besluttes på fritt grunnlag avhengig av erfaringer og nytte av første periode.

Som del av prosjektet har Norsk Vann, NTNU og Trondheim kommune (som representant for VASK) sendt inn søknad om offentlig PhD til Norges Forskningsråd. Søknadsfristen var 1. september 2014. I slutten av oktover 2014 fikk vi svar på at søknaden var godkjent. Det betyr at vi får finansiell støtte fra Forskningsrådet på deler av kostnadene knyttet til gjennomføringen av 75 % av doktorgradsarbeidet. De siste 25 % må kommunene og Norsk Vann dekke selv. I tillegg til at det er sendt søknad for en doktorgradsstipendiat på vegne av Norsk Vann, har også Trondheim kommune sendt søknad for egen kandidat, denne er også godkjent i Forskningsrådet.. Dermed blir det oppstart på to doktorgradsarbeider i 2015.

Organisering/deltagere NTNU vil forestå den praktiske organiseringen av prosjektet. Det bør etableres en styringsgruppe med representanter for de deltakende kommuner og selskaper. Styringsgruppen skal være kontaktpunktet mellom


49

kommunene og NTNU og bidra med «brukerkompetanse» inn i prosjektet. Norsk Vann er sekretær for styringsgruppen og bistår med det praktiske arbeidet fra brukersiden.

Kostnader/finansiering Det er foreslått at VASK-kommunene bidrar med inntil 50.000,- kroner hver per år. For å iverksette prosjektet forutsettes minimum 10 enkeltbidrag av denne størrelsen. Det bør åpnes for mindre bidrag fra andre kommuner. Videre foreslås at prosjektsystemet i Norsk Vann bevilger inntil 500.000,- per år i 4 år. Beløpet reduseres hvis spleiselaget mellom kommuner og selskaper bidrar med mer enn 500.000,- årlig.

Prosjektkostnader finansiert av Norsk Vann prosjekt er kr 500 000 per år i fire år (2014 og 2015 under ett) Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader 2014 2015 2016 2017 2018

Bidrag til PhD - 393 000 451 000 429 000 450 000

Prosjektadministrasjon 50 000 57 000 49 000 71 000 50 000

Totalt 50 000 450 000 500 000 500 000 500 000

Finansiering

Norsk Vann prosjekt 50 000 450 000 500 000 500 000 500 000

Ekstern -

Totalt 50 000 450 000 500 000 500 000 500 000

I tillegg kommer bidragene fra VASK-kommunene. Disse bidragene er fremforhandlet i egen samarbeidsavtale mellom Trondheim kommune og Norsk Vann. Under følger utdrag fra samarbeidsavtalen som omhandler det økonomiske bidraget:

Norsk Vann, gjennom finansiering fra VASK og prosjektsystemet, og med støtte fra Norges forskningsråd skal finansiere doktorgraden i 75% stilling. Dette skal inkludere reisekostnader knyttet til samme stillingsbrøk. Samarbeidet har en varighet på 4 år fra 1. januar 2015 til 31. desember 2018.

Under følger oversikt over budsjett for doktorgradsarbeidet, jf. tilsagn fra Norges forskningsråd datert 7. november 2014. Tall i 1000 kr:

Budsjett (tall i tusen) 2015 2016 2017 2018 Sum

Veiledning NTNU 69 72 75 78 294

Indirekte kostnad NTNU 205 223 241 261 930

Driftskostnader feltanalyser 30 30 30 30 120

Dr.kostn. konferanser, reiser 20 100 20 20 160

Lønnskostnader PhD 600 621 643 665 2.529

Sum utgifter/kostnader 924 1.046 1.009 1.054 4.033

Forskningsrådets bidrag 364 377 390 401 1.532


50

Rest til fordeling 560 669 619 653 2.501

50%bidrag fra NV-prosjekt 280 335 309 327 1.251

50% VASK-kommunene 280 335 309 327 1.251

Pr VASK-kommune 28 33 31 33 125

Hver av de 10 VASK-kommunenes andel blir følgelig:

År 2015: 28.000 kr.

År 2016: 33.000 kr.

År 2017: 31.000 kr.

År 2018: 33.000 kr.

VASK-kommunene og prosjektsystemet i Norsk Vann skal videre finansiere den stillingsandelen som ikke inngår i doktorgraden i samme 4 års periode; dvs. 25% stilling. Denne stillingsandelen skal benyttes til undervisning på utvalgte høgskoler, samt til å styrke undervisnings- og veiledningskapasiteten på NTNU, knyttet til vannbransjefaget. Dette gjelder også reiseutgifter knyttet til samme stillingsbrøk.

Budsjett (tall i tusen) 2015 2016 2017 2018 Sum

Dr.kostn. Reiser/undervisning 25 25 25 25 100

Lønnskostnader 25% 200 207 214 222 843

Sum utgifter/kostnader 225 232 239 247 943

50%bidrag fra NV-prosjekt 113 116 120 123 472

50% VASK-kommunene 113 116 120 123 472


Hver av de 10 VASK-kommunenes andel blir følgelig:

År 2015: 11.000 kr.

År 2016: 12.000 kr.

År 2017: 12.000 kr.

År 2018: 12.000 kr.

Oppsummert:

Finansiering (tall i tusen) 2015 2016 2017 2018 Sum

Bidrag fra prosjektsystemet 393 451 429 450 1.722


Kost/nytte Forutsatt at målsettingen oppnås, vil prosjektet ha stor nytte for kommuner og VA-selskaper.


51

Manglende kompetanse på et samfunnsområde som forvalter så store verdier, representerer en stor risiko for feilinvesteringer og unødig høye kostnader.

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden fra 2014 til 2018.

Rapportering Status for prosjektet og oppnådde resultater rapporteres årlig til deltakende kommuner, selskaper og Norsk Vann. Prosjektet omtales regelmessig i Norsk Vann Bulletin.

Trondheim, 11.09.13, revidert 16.12.14

Anne Kristine Misund / Thomas Langeland Jørgensen


Viktig «pilot» som kan løfte arbeidet med rekruttering til vannbransjen. Bør gjennomføres i 2014 – 2018.


Samfunnsutviklingskomitéen

Samfunnskomiteen støtter prosjektet, men er generelt uenig i å bruke prosjektsystemet til generell utdanningsstøtte.


Vannkomitéen Diskusjon om en klarer å nå målsettingen (krav til å beherske norsk skriftlig og muntlig?). Bør VA-bransjen utfordres til å bidra økonomisk slik at bidraget fra Norsk Vann reduseres.

Avløpskomitéen

Forslaget støttes.

VASK

Følgende fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig: Trondheim, Bærum


Driftsassistansene

Ingen kommentar til dette prosjektet.


Dette er et kostbart tiltak som går over 4 år. Flere har med rette stilt spørsmål ved om dette bør være en prioritert oppgave for prosjektsystemet i Norsk Vann. En forutsetning for å støtte doktorgradsstipendiatet er at det får en form og innhold som kommuner og VA-virksomheter er tjent med. Det bør oppnevnes en styringsgruppe som får mandat til å forhandle fram en spesifisert avtale med NTNU. Prosjektbevilgningen gis under forutsetning av at det oppnås en tilfredsstillende avtale. Prosjektet gjennomføres i 2014 – 2018.

Behandling i PU januar 2014:


Kommentar: I løpet av 4-årsperioden bør det vurderes alternative finansieringsmetoder/kilder, og også hvordan støtten eventuelt skal fordeles mellom flere undervisningsinstitusjoner.

Direktørens innstilling til styret:


52

Prosjektet gjennomføres i 2014.

Styrets vedtak i møte 29. januar 2104:

Prosjektet gjennomføres i 2014.

___________________________


Prosjektet foreslås prioritert for 2015 iht. bindinger fra behandlingen i 2014.


Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å prioritere prosjektet i 2015.

Samfunnsutviklingskomitéen Allerede besluttet.





Gjennomføres i 2015. Prosjektbeskrivelsen er revidert i desember iht. bevilgningen fra Norges forskningsråd samt avklaringer med NTNU, Trondheim kommune og VASK om finansieringsplanen.




Prosjekt B-6 gjennomføres i henhold til tidligere bevilgning og plan for gjennomføring.


Prosjektet gjennomføres i 2016 iht. bindinger fra behandlingen i 2014 og 2015.


53

B-13: Trainee Vann - gjennomføring av pilot Forslagsstiller Styringsgruppen i prosjektet B-7 Trainee Vann

Målsetting

Videreføre prosjekt B-7 Trainee Vann ved å gjennomføre driften av en pilot basert på det grunnlaget som er utarbeidet i prosjektet B-7 Trainee Vann. Piloten blir forsøkt drevet ved to lokasjoner i Norge: Innlandet og Nord, med 6 traineer fordelt på de to stedene. I løpet av de følgende 5 årene utvides ordningen til å omfatte 6 steder/områder og 20 traineer.

Bakgrunn

Årsmøtet i Norsk Vann 2013 har, gjennom strategiplanen, vedtatt at Norsk Vann skal tilby en traineeordning. Dette har startet med et hovedprosjekt B-7, som gjennomføres høst 2014-vår 2015. Det nevnte hovedprosjektet (B-7) var ment å gå fram til en nasjonal traineeordning er oppe og går høsten 2015. B-7 tar ikke imidlertid ikke høyde for økonomien i driften av en eventuell traineeordning og at man derfor ikke har et godt nok økonomisk fundament til å gjennomføre en ordning i praksis.

Styringsgruppa for B-7 ønsker at bransjen i en oppstartsfase selv skal ha en sterk hånd på driften av traineeprogrammet, for å sikre kvalitet i utvelgelse, kompetanseprogram og generell gjennomføring. Det er derfor ikke ønskelig å overlate driften av programmet til en ekstern leverandør.

Prosjektforslaget innebærer organisering og ledelse av trainee-ordningen for første traineekull, inklusive overlevering til en ordinær driftsansvarlig (som kan være ekstern aktør med styre oppnevnt av bransjen). Dette krever en tilleggsfinansiering til prosjekt B-7 og en forlenget varighet fram til vår 2017.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Traineene Vann rekrutteres vinteren 2014/15 (gjennom prosjekt B-7) og starter høsten 2015. De blir ansatt i sin egen praksisbedrift, men vil ha et felles kontaktnett gjennom Trainee Vann. Trainee Vann bør etableres som en hensiktsmessig organisasjonsmodell med eget styre oppnevnt av bransjen, og egnet til å drifte ordningen etter at prosjektet er avsluttet. Siden traineene vil veksle mellom privat og offentlig næring kreves det en ekstern person/organisasjon som kan følge opp og sikre at den enkelte trainee får de fulgt opp de behov den enkelte har- behov som ikke dekkes av den enkelte bedrift. Dette være seg koordinering i forhold til kompetanseprogrammet, kontaktperson ved eventuelle konflikter, praktisk rundt det med inn- og utmelding av pensjonsordninger, praktisk tilrettelegging opp mot samlinger osv.

Det antas en minimum 50% stilling til oppfølging av traineene, antall fordelt mellom en prosjektleder (Norsk Vann) og øvrige merkantilt ansatte i Norsk Vann. Dette løper frem til traineeordningen er selvbærende økonomisk (antas slutten av 2019)

Den enkelte trainee vil ha en hovedkontakt i den bedriften traineen til enhver tid er ansatt. I tillegg vil traineen ha en ekstern mentor til hjelp ved faglige spørsmål. Både hovedkontakten og mentoren stilles «gratis» til rådighet av den enkelte deltagerbedrift.

Traineene skal igjennom et 18 mnd løp fordelt på 3 ulike bedrifter. I tillegg til vil det være et 10-15dagers kompetanseprogram inneholdende både faglig og personlig utvikling.

Organisering/deltagere

Norsk Vann har prosjektlederansvaret for gjennomføring av piloten. I samarbeid med styringsgruppa for prosjekt B-7 må det vurderes hvor mye av den praktiske oppfølgingen av traineene som kan overlates til en ekstern tilbyder.

Det kjøpes inn ekstern erfaren kunnskap til kompetanseprogrammet. En aktuell aktør er Frisk Kompetanse.

Det kjøpes inn ekstern erfaren kunnskap til det faglige kompetanseprogrammet. En aktuell aktør er en større kommune, høyskolemiljøet eller et konsulentselskap.


54

Kostnader/finansiering

Prosjektkostnader anslås til kr 770 000 (2015) og et noe lavere beløp for 2016 (antatt reduserte utgifter til grunnlaget for kompetanseprogrammet). Dette inkluderer rekruttering, etablering og administrasjon av praksisbedrifter i 2 separate geografiske regioner, kontrahering av ekstern leverandør av kompetanseprogram, utvikling av bransjefaglig del av kompetanseprogrammet samt etablering av en organisasjon for ordinær drift av programmet videre.

Ordningen vil ikke være selvbærende økonomisk i første traineekullår (piloten høst 2015-vår 2017), og finansieres derfor av Norsk Vann prosjektsystem i tillegg til medlemsavgifter fra bedrifter som deltar i ordningen. Det vil bli en overlapp mellom kull 1 og 2, men selve traineeordningen må uansett sikre at kull 1 gjennomføres fullt ut, derfor legges det inn prosjektmidler for hele perioden. Om inntektsgrunnlaget øker (i antall traineer og medlemsbedrifter) reduseres prosjektmidlene tilsvarende.

Fra Kull 2 (start høst 2016) må ordningen forutsettes å være selvbærende gitt en naturlig vekst i antall traineer.

Kostnader 2015 2016 (anslått)

Eksternt kompetanseprogram 350 000 300 000

Møter i styrings/referansegrupper 50 000 50 000

Trykking og rekrutteringskostnader 150 000 150 000

Prosjektadministrasjon 150 000 150 000

Uforutsett 70 000 70 000

Totalt 770 000 720 000

Finansiering

Norsk Vann prosjekt 500 000 360 000

Medlemsavgift fra trainee-bedrifter 270 000 360 000

Totalt 770 000 720 000

Kost/nytte

Bransjen er i stor knipe for rekruttering. En traineeordning anses som et positivt bidrag til å få unge inn i bransjen. Traineeordningen bør på banen snarest for å kunne skape seg en rekrutteringsplattform for fremtiden. For hvert år man venter vil det ta lenger tid å få flere inn i bransjen. Prosjekt B-7 har ikke økonomisk rom for å drive en traineeordning. I tillegg er det for få aktører på banen som kan få en økonomisk fundament for ordningen. Det er også sterkt behov for bransjen å ha et eget ben i driften av ordningen.

Tidsplan

Løpende overgang mellom B-7 og Pilotprosjektet våren 2015. Full drift på pilotprosjektet fra mai 2015 og ut traineeperioden for kull 1 (vår 2017). Deretter bør traineeordningen være selvfinansierende med det antall traineer som til enhver tid er innom.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en årlig årsrapport. Resultatet av prosjektet er det til enhver antall traineeplasser vi har tilgjengelig, samt søkertallet til traineeordningen.


55

Informasjonsstrategi

Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av prosjektet. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Ingrid Holøyen Skjærbakken og Ynge Wold, 24.09.14, revidert 30.10.14


Prosjektet gjennomføres i 2016 iht. bindinger fra behandlingen i 2014 og 2015.


56

D-1-15 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om vann- og avløpsprosjekter Forslagsstiller Sekretariatet i Norsk Vann

Målsetting Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond, andre aktuelle forskningsaktiviteter samt prioritert standardiseringsarbeid.

Bakgrunn Gjennom arbeidet med VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike vannprosjekter knyttet til offentlige FoU–programmer. De regionale forskningsfondene har utlyst midler spesielt rettet inn mot vann og avløpssektoren. Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. Innen klimaforskning er det sterk fokus på klimaendringenes betydning for vannbransjen. Det åpner seg stadig nye muligheter for forskningsstøtte. Frist for å sende inn søknader etter utlysningen er lagt ut er typisk 4 til 6 mnd., men noen ganger kortere enn dette. Det kan også være aktuelt for Norsk Vann å bidra med mindre beløp i relevante prosjekter med andre finansieringskilder og i prioritert standardiseringsarbeid i regi av Norsk Standard.

Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok.

Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Det avsettes en rund sum på kr. 200.000,- som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet. Bruk av midlene avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret.

Organisering. Deltagere Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk.

Kostnader. Finansiering Det avsettes en rund sum på kr. 200.000,- for 2016.

Kost/nytte Behovet for økt FoU-innsats på vannområdet er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen vann og avløp med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres.

Tidsplan Bidra inn i forskningsprosjekter utfra utlysninger som kommer i de ulike forskningsprogrammene i 2016.

Rapportering Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling.

Informasjonsstrategi Resultatene fra prosjektene vil bli publisert gjennom Kommunalteknikk, Bulletin, www.norskvann.no, VANN og andre formidlingskanaler for vannverksbransjen i Norge. Prosjektet vil også bli presentert på ulike nasjonale konferanser og fagtreff hvor dette er relevant.


57

Hamar, 30.09.15

Kjetil Furuberg

Direktørens forslag til prioritering:

Prosjektet gjennomføres i 2016. Det har vist seg viktig å ha et mindre beløp til å kunne delta i andres prosjekter som er aktuelle for vannbransjen, da det kan være utløsende for en større satsing i regi av andre.


58

D-9-15: Dynamikk og fleksibilitet i prosjektsystemet Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting Øke dynamikken og fleksibiliteten i prosjektsystemet ved at det settes av en pott som kan benyttes enten til å styrke vurderingsgrunnlaget for nye prosjekter når en av fagkomiteene i Norsk Vann finner det nødvendig, eller til å styrke vedtatte enkeltprosjekter når styringsgruppen finner det nødvendig.

Bakgrunn Norsk Vanns prosjektsystem skal utrede aktuelle problemstillinger innen vannfaglige og relevante samfunnsorienterte tema. Systemet er langsiktig og har en solid brukerforankring som sikrer en nyttig innretning og god prioritering. Normalt tar det 1 – 2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk.

Beskrivelse En pott som kan disponeres til å vurdere grunnlaget for nye prosjektforslag eller undervegs i gjennomføringen for vedtatte prosjekter vil øke fleksibiliteten. Det må foreligge en konkret søknad fra en fagkomite eller styringsgruppe med en kort begrunnelse og vurdering av nytten av en slik bevilgning. Søknaden avgjøres av direktøren med rapportering til prosjektutvalget og styret.

Kostnader/finansiering

Finansiering


Ekstern -

Totalt 400 000

Kost/nytte Verdien av noen spesielle prosjekter kan økes betydelig ved at grunnlaget vurderes bedre på forhånd eller at prosjektet utvides og justeres undervegs når det avdekkes behov.

Hamar, 30.09.15

Kjetil Furuberg

Direktørens forslag til prioritering:

Prosjektet gjennomføres i 2016. Den totale verdien av prosjektaktiviteten økes ved at noen få utvalgte prosjekter ved behov styrkes med bedre forhåndsvurdering av utredningsbehov eller justering av prosjektet undervegs.


59

A-9: Frostproblematikk ledningsanlegg Forslagsstiller Vannkomiteen

Målsetting Utarbeide en veiledning som på en oversiktlig måte gir råd om hvordan en best kan forebygge frostproblemer. Dette gjelder både driftsstopp pga. frosne ledninger og skader på rør pga. økte belastninger ved teleforhold.


Kriterier Frostproblematikk ledningsanlegg 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Aktuell problemstilling hvor det er nødvendig å

utvikle kompetanse.


Teknisk veiledning


Små og store kommuner og selskaper


Ja


Vannkomiteen mener at problemstillingen er mer omfattende og bør løses i samarbeid med FoU-miljøer


Det er ikke planlagt med ekstern finansiering av dette prosjektet

Bakgrunn Problemer forårsaket av frost vil variere fra år til år, og det er ikke bare frostmengdene i seg selv som er årsaken til dette, men også snøforhold, grunnforhold og hvordan ledningene er utført og driftes har betydning. Under kalde vintre for noen år siden var det mye frostproblemer, inkludert på sjøledninger.

Skader på ledninger i frostperioder har kanskje heller ikke vært så påaktet, men trykkforholdene ved ledninger i bakken kan øke mye under teleforhold, selv om ikke telen går helt ned, og det er rapportert flere steder at det er langt flere ledningsbrudd om vinteren (under teleforhold).

Det er tidligere utgitt rapporter som omhandler frost i jord, men disse rapportene er ikke så lett tilgjengelige i dag. Det er derfor behov for en rapport som tar for seg dette tema, og som tar med essensen fra tidligere rapporter, erfaringer og dagens kunnskap.

Prosjektet er ment som en praktisk veiledning som vil gå noe dypere inn i problemstillinger enn eksisterende VA/Miljø-blad 109 fra 2013.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse Prosjektet bør bl.a. ta med følgende hovedpunkter:

Dimensjonerende frostmengder

Grunnforhold i forhold til frostnedtrengning

Snøforhold/markoverflatens betydning

«Kulda slår seg» (mange ledninger fryser i slutten av mars måned)

Sjøledninger og frost

Ferskvann (innsjøer/elver)


60

Saltvann – spesielle utfordringer ved lavere frysepunkt, ulike fjordsituasjoner (ferskvann/saltvann)

Driftsforhold

Belastninger på ledninger ved frost i jord

Råd om dimensjonering, teknisk utførelse og drift



• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og

avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten.


Prosjektet gjennomføres som en prosess der medlemmene inviteres til å komme med innspill, slik at det er aksept for anbefalingene som fremmes.


Kostnader





Uforutsett 70 000

Totalt 750 000

Finansiering


Ekstern -


61

Totalt 750 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.

Kost/nytte Forebygge driftsstopp forårsaket av frost, enten det gjelder leverings-/driftssikkerhet eller reparasjon av ledninger/provisoriske driftsløsninger under krevende forhold.

Tidsplan Mai 2016 - april 2017

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Hamar, 1. oktober 2013, revidert 29.10.2015

Trond Andersen, Norsk Vann


Prosjektet bør utsettes til en ser resultatet av det vedtatte prosjektet «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg» som vil bli rapportert høsten 2014. Da vil også veiledning for bruk av plastrør foreligge. Bør utsettes og vurderes på nytt i 2015.



Vannkomitéen

Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling.

Avløpskomitéen

Avløpskomitèen støtter direktørens anbefaling.

VASK Ingen fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig.

IKS

Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Driftsassistansene



62


Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i 2015.



Kommentar: Det må undersøkes hva som finnes av eksisterende litteratur, standarder, datablader etc.





________________________________________


Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Prosjektene «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg» og «Veiledning for bruk av plastrør» er under sluttføring høsten 2015, og et ev. nytt prosjekt om frostproblematikk bør ta utgangspunkt i resultatene fra disse og annen eksisterende litteratur etc. Videre er et annet ledningsnettprosjekt ”Veiledning i bruk av betongrør og kummer” foreslått prioritert fremfor dette for 2015, for å få på plass siste veiledning for materialteknologi på ledningsnettområdet.



Avløpskomitéen Avløpskomitèen støtter direktørens anbefaling om å ta dette opp til ny vurdering neste år.








PU støtter direktørens innstilling


Prosjekt A-9 utsettes til ny vurdering i 2016 (jf. kommentar i ”direktørens forslag til prioritering for 2015).


63


Prosjektet avslås utfra ny vurdering fra forslagsstiller, som følger:

«Vannkomiteen er av den oppfatning at frostproblematikk er tilstrekkelig beskrevet i foreliggende veiledninger til å kunne følge dagens «best pratice». Imidlertid ser komiteen at det er et reelt behov for en grundig gjennomgang av dagens retningslinjer. Dette er et større prosjekt som trolig vil inkludere forskning/uttesting, og bør gjøres av en forskingsinsitusjon (NTNU/NMBU).»


64

A-12: Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger Forslagsstiller Vannkomitéen

Målsetting Gi råd om prosjektering inklusive forundersøkelser og bygging av ledninger under vann for å sikre kvaliteten på disse, og gi råd om dimensjonering og de spesielle driftsmessige utfordringer knyttet til sjøledninger.


Kriterier Sikkerhet, drift og vedlikehold av undervannsledninger

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? Ja. Aktuell problemstilling hvor det er nødvendig å utvikle kompetanse.


Teknisk veiledning


Små og store kommuner og selskaper


Ja


Ja


Det er ikke planlagt med ekstern finansiering av dette prosjektet

Bakgrunn Undervannsledninger er i stor grad brukt som overføringsledninger, både for vannforsyning og som pumpeledninger for avløpsvann. I tillegg anvendes undervannsledninger som utslippsledninger for avløpsvann til resipienten, samt som inntaksledninger for vannforsyning.

Det har vært tilfeller hvor det har oppstått brudd på slike ledninger, enten forårsaket av forhold knyttet til aldring, men også brudd som følge av undersjøiske ras, ankring, eller andre belastninger slike ledninger kan bli utsatt for. Ledningene blir også utsatt for store belastninger i installasjonsfasen.

Når ledningsbrudd eller skader oppstår vil det ofte ta lang tid å få reparert skaden, siden det ofte er komplisert å få reparert disse. Mange av ledningene ligger også på store dyp som gjør at de ikke er tilgjengelig for dykkere.

Slike forhold vil kunne være kritiske i forhold til forsyningssikkerhet for vann.

For avløpsledninger kan skader på ledninger medføre forurensningsutslipp, både som følge av utslipp før skade blir oppdaget, og som følge av utslipp i reparasjonsperioden, dersom det ikke er mulig å transportere alt avløpsvannet alternative veier fram til renseanlegg eller transportanlegg.

Undervannsledninger kan derfor være sårbare hvis de ikke prosjekteres og installeres på en teknisk optimal måte. Det har vært reist spørsmål om det eksempelvis bør vurderes dublering av slike ledninger. Slike forhold, sammen med de spesielle forhold omkring drift og vedlikehold som gjelder ledninger under vann, bør derfor drøftes i prosjektet.

Driftsmessige forhold kan eksempelvis være forringelse av drikkevannskvalitet i vannledninger, eller gassdannelse i avløpspumpeledninger som følge av lange oppholdstider (som ofte kan være tilfelle i slike ledninger).

Det er viktig å ta utgangspunkt i kjente skader og problemer som har oppstått på undervannsledninger og analysere disse med hensyn på å øke sikkerheten ved fremtidige installasjoner.


65

Prosjektopplegg Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:




Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vann- og avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 750 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 750 000


Kost/nytte Økt kunnskap om planlegging, utførelse og drift av ledninger under vann vil bedre driftssikkerheten på slike anlegg og medvirke til optimalisering av utførelse i forhold til økonomi.


66




Andre opplysninger

Trond Andersen, 30.09.14, revidert 13.10.2015


Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Videre er et annet ledningsnettprosjekt ”Veiledning i bruk av betongrør og kummer” foreslått prioritert fremfor dette i 2015, for å få på plass siste veiledning for materialteknologi på ledningsnettområdet.


Vannkomitéen Et viktig prosjekt men beskrivelsen bør bearbeides noe mer. Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling om ny vurdering i 2016, men da av en bearbeidet utgave.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å ta dette prosjektet opp til ny vurdering neste år.










Prosjekt A-12 utsettes og vurderes på nytt i 2016.


67


Prosjektet avslås utfra ny vurdering fra forslagsstiller, som følger:

«Vannkomiteen ønsker å starte med å samle inn erfaring fra drift av sjøledninger gjennom en workshop lagt til et fagtreff. På workshopen inviteres vannbransjen (kommuner med erfaring fra drift av sjøledninger), servicefirmaer (dykkerbransjen) og oljesektoren. Utfra det som fremkommer på workshopen vurderes og bearbeides prosjektbeskrivelsen knyttet til drift av sjøledninger. Ny beskrivelse fremmes i 2016 hvis vurderingen etter workshopen tilsier dette.»


68

C-11: Effekt av ”grønne” overvannsløsninger Forslagsstiller Norsk Vanns avløpskomitè

Målsetting Forventede klimaendringer og byfortetting er med og øker belastningene på eksisterende fellessystem i etablerte byområder og overvannssystemet i nyere utbyggingsområder.

Flere og flere kommuner setter i dag krav til tillatte påslippsmengder av overvann, dimensjoner på tilkoblingsledninger eller volum på fordrøyningsmagasiner.

Rapporten fra prosjektet skal være et hjelpemiddel for en kommune som ønsker å planlegge og vurdere effekten av blå-grønne løsninger for overvann.


Kriterier Effekt av ”grønne” overvannsløsninger 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Klimatilpasning er en hovedutfording. Utvikle kompetanse innenfor dette området er i tråd med strategiplanen.


Teknisk veileder


Små og store kommuner


Ja.


Nei


Nei.

Bakgrunn Kommunene er i ferd med å etablere en strategi på å la overvannet fordrøyes/forsinkes ved kilden eller behandles lokalt. Ingeniørmetoden er fordrøyning vha plastkassetter, store rør etc. Gjerne kombinert med infiltrasjon der forholdene ligger til rette for det. Ved disse løsningene har en relativt god kontroll på videreførte vannmengder vha kontrollenheter som virvelkammer etc.

Alternative såkalte ”grønne” metoder er mange:

• Grønne tak • Regnbed • Åpne renner og kanaler inne i et utbyggingsområde • Takvann til rennestein (gate) i byområder • Vegvann til grøfter, ”swales”

Disse løsningene har mange positive sider mht bymiljø, lokalklima, biologisk mangfold etc. Effekten med tanke på årsavrenning er også ofte dokumentert da dette er relativt lett å måle mens andre effekter er mer usikre.

Effekt under følgende forhold bør diskuteres:

• Dimensjonerende situasjon (f. eks. 20-årsregn) • Gjennomsnittlig flom (2-årsregn) • Årsavrenning • Vinter/sommer


69

Spesielt driftssikkerhet om vinteren blir problematisert av mange. Hvor driftskrevende er løsningene?

Hvordan er effekten av disse løsningene sammenliknet med mer tradisjonelle fordrøyningsbassenger? Hvor mye ”overvannsrabatt” en utbygger som foreslår slike løsninger skal få er VA-ingeniørens utfordring.

Prosjektopplegg/kort beskrivelse Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver:

Sammenlikning og evaluering av ulike måter å stille krav til overvannshåndtering.

Hvordan skal krav til videreført vannmengde fastsettes. Sammenligning av praksis i ulike kommuner i Norge samt utvalgte europeiske land.

Effekt på avløpssystemet under dimensjonerende forhold, spesielt effekten av de ”grønne” løsningene. Effekten av forhåndsregn/oppbløting før ekstremregnet. Vintereffekter. Litteratursøk.

Driftsutfordringer og driftserfaringer med ”grønne” løsninger under vinterforhold tilsvarende de en finner i Norge, kanskje skal en skille mellom kystklimaforhold og innlandsklimaforhold.

Utarbeide rapport og 2-siders presentasjon av prosjektet.

Organisering/deltagere Det bør etableres en styringsgruppe og en referansegruppe. Avløpskomiteen kan være representert. I tillegg må det engasjeres en konsulent med god erfaring mht overvannshåndtering.


Kostnader





Uforutsett 40 000

Totalt 400 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 400 000


Kost/nytte Resultatet fra denne rapporten vil gi et godt grunnlag for de vurderinger som må gjøres om det er samfunnsmessig mulig og riktig å anbefale ”grønne” overvannsløsninger i stor skala.


70

Tidsplan Prosjektet gjennomføres i perioden mars 2014-mars 2015

Rapportering Prosjektet rapporteres som Vedlegg 9 til Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, Norsk Vann Rapport 162 – 2008, samt 2-siders informasjonsark.

Informasjonsstrategi Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten.

Andre opplysninger Hamar, 01.10.12, revidert 21.10.13

Arne Haarr, Norsk Vann


Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014. Dette er et område med stor aktivitet og flere av spørsmålsstillingene må forventes behandlet i pågående arbeid og prosjekter i regi av andre. I løpet av 2014 vil det, i regi av Fremtidens byer, trolig være etablert grønne løsninger med prosjektmidler fra statsbudsjettet. Prosjektet bør derfor utsettes enda en gang, til ny vurdering i 2015.



Vannkomitéen

Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling.

Avløpskomitéen

Ønsker å prioritere C-11.

For at norske kommuner skal kunne møte klimautfordringene på en god måte er vi helt avhengige av å benytte oss av "grønne" overvannsløsninger. Tradisjonelle løsninger som større rør og bassenger løser ikke denne utfordringen alene. Vann må i mye større grad håndteres lokalt. Vi trenger å vite erfaringene med de ulike grønne løsningene. Spesielt gjelder dette i Norges kalde klima. Her finnes det svært lite som er kartlagt. Det vil være svært samfunnsøkonomisk ved å optimalisere de grønne løsningene hvis mange skader kan forhindres. Da trenger vi kartlegging og erfaringer med dette.

VASK Følgende fra VASK har prioritert dette/ansett prosjektet som spesielt viktig:

Trondheim

Sandnes

IKS

Ingen kommentar til direktørens anbefaling.

Driftsassistansene





71



Kommentar: Norsk Vann bør ta kontakt med Svenskt Vatten for mer informasjon om relevante prosjekter. Det bør også sjekkes hva som skjer på området i regi av Fremtidens Byer.





_________________________________________


Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Samtidig bør prosjektet ses i sammenheng med hva som blir realisert av doktorgradsarbeid ved NTNU på området samt budsjettmuligheter over statsbudsjettet 2015/2016 på klimatilpasningsområdet som kommer som «erstatning» for Fremtidens Byer.

Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Men mener at prosjektet bør tas opp igjen om et par år når pågående arbeider har kommet noe lengre.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens anbefaling.

Samfunnsutviklingskomitéen Prosjektet burde vært i åpen klasse.


VASK Sandnes kommune beklager at overvannsprosjektene C11 og C16 er prioritert ned/tatt ut. Stavanger kommune støtter kommentaren til Sandnes kommune.




Utsettes til ny vurdering i 2016. Prosjektet må ses i sammenheng med igangsatt doktorgradsarbeid fra januar 2015 ved NTNU og Trondheim kommune om «Bruk av grønne tak for reduksjon av overvannsavrenning i kaldt klima».




Prosjekt C-11 utsettes til ny vurdering i 2016.


72


Prosjektet avslås. Avløpskomitéen har signalisert at de trolig ønsker å fremme dette som prosjekt om 3-4 år, når vi har en del erfaringer nasjonalt. SFI Klima 2050, hvor tilpasning av bygninger og overvann er et sentralt tema, har startet opp denne høsten. Følgelig anbefales prosjektet avslått i nåværende form.


73

C-22: Styrt flushing av innløpstunnel – metoder og potensial Forslagsstiller Trondheim kommunalteknikk, Trondheim Bydrift/Høvringen renseanlegg med bistand fra Norconsult.

Målsetting Målet med prosjektet er å kartlegge potensialet og beskrive metoder for styrt spyling («flushing») av avløpstunneler.

Flushing av sedimentert slam i innløpstunneler vil gi økt energiutnyttelse for avløpsrenseanlegg med biogassproduksjon ved å hindre opphopning og utilsiktede utråtning av biologisk material i tunnelene.

En jevnere tilførsel av slam til renseanleggene vil også redusere risiko for overløp av slam ved kraftig nedbør etter tørrværsperioder, en viktig klimatilpasning ved en mer ekstrem værsituasjon i fremtiden.


Kriterier Styrt flushing av innløpstunnel – metoder og potensial

1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Klimatilpasning og utvikling av bærekraftige avløpsløsninger er en hovedutfording. Utvikle kompetanse innenfor dette området er i tråd med strategiplanen.


Teknisk veileder


Store kommuner og selskaper


Ja.


Ja


Nei. Trondheim kommune bidrar med egeninnsats.

Bakgrunn I forbindelse med vårt engasjement ved Høvringen Renseanlegg i Trondheim, hvor vi blant annet ser på effektive energitiltak for anlegget, har vi kommet borti en problemstilling som er gjeldende for flere renseanlegg i landet.

Ved flere av Norges renseanlegg har man følgende problemstilling; slam sedimenterer i tilløpstuneller i løpet av tørrværsperioder fordi det ikke er nok volumstrøm av vann for at slammet blir revet med til renseanlegget. Dette fører til at organisk materiale råtner ukontrollert i disse store overføringstunelene istedenfor at det skjer gjennom en kontrollert utråtning ved renseanlegget. Når regnskyll endelig kommer, vil det oppsamlede slammet komme brått inn i renseanlegg og skape driftsforstyrrelser i alle prosesstrinn. Noen ganger er flombølgen av slam så stor at slam må sendes til overløp pga manglende bufferkapasitet i renseanlegg.

Konsekvensene av sedimentering av slam i tilløpstunnelen er derfor:

Lavere biogassproduksjon ved renseanleggene, spesielt i tørrværsperioder.

Store svingninger i slamtilførsel ved varierende nedbørsmengder, som betyr ujevn drift med lavere utnyttelse av produsert biogass

Metanutslipp til atmosfæren som følge av ukontrollert utråtning i tunnel.


74

Tiltak for å forhindre sedimentering i tunnel og utilsiktede utråtning vil altså gi store miljømessige gevinster samtidig som man vil få en del økonomiske fordeler av dette tiltaket som følge av økt biogassproduksjon.

Tiltak for å forhindre sedimentering i tunnel er også en viktig klimatilpasning fordi dette vil redusere belastning på renseanleggene når store regnskyll kommer.

Et forsøk med kortvarig manuell manipulering av noen avløpspumpestasjoner i Trondheim under tørrværsperiode i sept. 2013 viser en vannbølge-effekt i vannføring ved innløp til Høvringen renseanlegg. Flommen av slam inn til renseanlegget øker. Prøvene viste at det er den uorganiske delen som øker, mens flommen av organisk materiale er ganske konstant. Resultatene fra forsøket var lovende, men effekter var små pga for lav volumstrøm og vannhastigheter.

Arbeid i dette prosjektforslag inkluderer nye testforsøk, målinger og simuleringer basert på avløpsnett til Høvringen renseanlegg i Trondheim. Dette arbeidet vil tallfeste den nødvendige volumstrømmen og kartlegge energipotensialet ved et system for kontrollert flushing.

Prosjektopplegg Vi ønsker å se på forskjellige metoder for å renske tilløpstunnelen for biologisk materiale i tørrværsperioder. Felles for disse er at de skal kunne styres sentralt og at man benytter vann for å "flushe" tunnelen ren. Det er spesielt to faktorer som vil styre når man bør flushe tunnelen:

Flushing i forkant av forventet nedbør for å sørge for at man har minst mulig organisk materiale (slam) i tunnelen. Ved store nedbørsmengder som vil føre til overløp vil man da redusere utslippet av organisk materialet til fjorden/resipient.

Flushing i tørrværsperioder basert på målinger av mengde biologisk materiale i tunnelen. Dette kan enten være mengdemålere, slamnivåmålere eller metanmålere. Ved metanmålere vil man kunne sette grenseverdier som gjør at man flusher tunnelen når man får ukontrollert utråtning og metanansamling i tunnelen.

Forskjellige metoder for flushing som skal utredes:

1. Flushing med vann fra avløpspumpesumper hvor man benytter eksisterende avløpspumper til å flushe tunnelen med avløpsvann. Denne metoden innebærer en automatisering av spylesekvens, basert på tunnelavstander og hastigheter, og krever kun minimal investering i oppgradering av gamle pumpestasjoner med automatikkfunksjoner. Størrelsen av spylebølge vil være avhengig av kapasitet i pumpesump, pumpestørrelser.

2. Flushing med ekstra vann fra nærliggende elv; vannet hentes med nye pumper eller føres til eksisterende pumpesumper. Her kan eksisterende overløp benyttes ved at man legger pumpeledning her. Denne metoden krever noe investering i ledninger og pumper, men kan gi en større og mer langvarig volumstrøm enn den første metoden.

3. Flushing med vann direkte fra nærliggende elv hvor elvevann kan benyttes direkte uten pumpekraft. Denne metoden er aktuell, men fører til store mengder fremmedvann blir ført inn i systemet og skal utredes i mindre detalj.

Prosjektet vil ta utgangspunkt i Høvringen sitt anlegg, men problemstillingen vil være aktuell for flere renseanlegg i Norge, og metodikken som benyttes vil kunne overføres til disse. Arbeidet vil i all hovedsak være en teoretisk studie knyttet opp mot Høvringen, men det vil hentes inn relevant måledata og gjennomføres forsøk på pumpemanipulering for å kunne hente ut relevante data.


• Oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan, roller og arbeidsfordeling.

• Innhente nødvendig anleggsinformasjon for å besvare oppgaven bla.a tunnelavstander, størrelser, og historiske data for tilrenning per pumpestasjon (9 pumpestasjoner for Høvringen)

• Innhente tidligere publisert artikler om sedimentering/spyling i tunneler, både i vann- og avløpsnett • Utarbeide forslag til rapport, etter analysearbeid inkl modellering av spylebølgen fra de forskjellige

metodene. • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport, hvor man også planlegger

utførelse av målinger og testprosedyrer for å validere modellen. • Revidere rapport


75

• Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte med styringsgruppe for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging • Markedsføre og implementere resultatene; dette inkluderer presentasjon ved Norsk Vann seminar, og

innledende teknisk bistand til kommunen i innkjøp av nødvendig utstyr. Rapporten vil utrede og anbefale en eller flere metoder for flushing, estimere både kostnader og netto energiresultat, og beregne lønnsomhet. En modell for sedimentering og transport av avløpsvann skal utvikles for nettet inn til Høvringen, og skal brukes for å simulere spylebølgens volumflyt og hastighet ved forskjellige metoder for flushing.

Rapporten vil generalisere resultatene slik at de kan i større grad benyttes for andre renseanlegg, og kanskje også for rengjøring av ledninger ifm vann-nettet.



Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000.

Høvringen RA og Trondheim kommune kommunalteknikk vil også bidra med egne ressurser til styringsgruppen og ved gjennomføring av tester ved Høvringen RA. Disse kostnadene vil ikke vises i budsjettet, da tidsforbruk til representanter fra Høvringen RA og Trondheim kommunalteknikk ikke vil faktureres; dette er blitt avtalt med kommunen. De resterende kostnadene ønskes finansiert av Norsk Vann prosjekt.

Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader





Uforutsett 30 000

Totalt 600 000

Finansiering


Ekstern – egeninnsats Trondheim kommune. Ikke prissatt. 0

Totalt 600 000



76

Kost/nytte Problemet med opphopning av organisk materiale i tørrværsperioder gjelder for de fleste renseanlegg med store og lange overføringstunneler. Å jevne ut strømmen av organisk materiale til renseanlegget vil føre til en mer effektiv og mer forutsigbar biogassproduksjon, som igjen vil kunne optimalisere utnyttelsen av denne. Den samme løsningen vil kunne benyttes til å redusere mengden organisk materiale som sendes ut i fjorden ved overløp i flomperioder. Ved flushing av innløpstunnel vil man på en rimelig og kontrollert måte kunne øke biogassproduksjonen samtidig som man reduserer overløp av organisk materiale til fjorden.

Tidsplan Arbeidene utføres ila. 2015. Fram til sommeren utredes de forskjellige løsningene for flushing av innløpstunnel. Det gjøres beregninger i forhold til hvilke mengder som er nødvendig, samt at man vil se på selve gjennomføringen av flushingen. Man vil gjennomgå måleutstyret som er tilknyttet renseanlegget for å sikre seg at man kan få ut nødvendige måledata. Sommeren 2015 vil det gjennomføres en til to tester. Man vil da benytte eksisterende pumpearrangement for å flushe tunnelen i en tørrværsperiode. Måledata fra testen vil deretter bearbeides ila. høsten og presenteres i rapportform.



Andre opplysninger Styringsgruppen har her en veiledende funksjon for å styre prosjektet til å oppnå ønsket resultat. Norconsult vil ha prosjekt og økonomiansvaret for gjennomføringen av prosjektet med de midlene det søkes om.

Robert Martinez, Norconsult for Trondheim kommune, 01.10.14, Fred Ivar Aasand, sist revidert 28.10.15




Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling om utsettelse. Prosjektet er også vurdert tatt inn i EU-prosjektet Bright 2.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens innstilling om å ta dette prosjektet opp til ny vurdering i 2016.

Samfunnsutviklingskomitéen Prosjektet burde vært i åpen klasse.





77



Utsettes til ny vurdering i 2016. Forholdet til EU-prosjektet Bright 2 må vurderes før neste prosjektrunde.




Prosjekt C-22 utsettes til ny vurdering i 2016.


Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2017. Trondheim kommune opplyser at Bright 2 har kommet videre til neste vurderingsrunde i søknadsløpet som avgjøres våren 2016. Enkelte deler av problemstillingene beskrevet i prosjektforslaget over, er også dekket av Bright 2, men trolig i begrenset grad. Uansett vil det være hensiktsmessig å avvente endelig beslutning, for deretter å se på synergier mellom Bright 2 og foreliggende prosjektforslag.


78

D-17: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata Forslagsstiller Vannkomitéen

Målsetting Anbefale en bransjenorm for registrering av driftsdata med henblikk på å få fram historiske driftsdata som kan brukes i forbindelse med planlegging/prosjektering og drift.


Kriterier Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Faller ikke direkte inn under målene i strategiplanen, men vil kunne bidra til at driftsdata blir lettere tilgjengelige, eksempelvis i forhold til prosjektering/endringer mv.


Teknisk veileder


Prosjektet vil være nyttig for alle kommuner


Ja. Prosjektet tar sikte på å utvikle en bransjenorm for innsamling av driftsdata.


Ja


Nei.

Bakgrunn Det finnes ulike systemer for generering av driftsdata fra behandlingsanlegg og transportsystemer.

For å kunne dra nytte av slike data for dimensjonering mv. i forbindelse med planlegging eller prosjektering er det viktig at data fra ulike systemer er sammenlignbare, og at en kommer fram til en anbefaling (norm) av hva som bør registreres.

Dette kan sikre mer enhetlige registreringer, og være til hjelp for leverandører av instrumenter og IT-løsninger.

I forbindelse med driften er det også viktig at en har gode og sammenlignbare data.






79

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns Vannkomité og Avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 600 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 600 000


Kost/nytte Medvirke til å få fram sammenlignbare data fra driften, som kan benyttes for å få optimale løsninger mht. dimensjonering og utforming av anlegg, og som er til nytte ved driften.



Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet


80

presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger

Trond Andersen 30.09.2014, revidert 29.10.2015




Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling. Intensjonen i prosjektet er god, men beskrivelsen bør bearbeides ytterligere.

Avløpskomitéen Avløpskomiteen støtter direktørens anbefaling om å utsette dette til ny vurdering i 2016. Avløpskomiteen bidrar gjerne til en forbedret prosjektbeskrivelse.

Samfunnsutviklingskomitéen Enhetlig instrumentering og dokumentasjon er viktig i forhold til å sikre best mulig oversikt, beslutningsgrunnlag og ressursutnyttelse (Se bærekraft og ressurseffektivisering). Det er viktig å se prosjektet sammen med databehovet i Bedre VA og KOSTRA.

Prosjektet burde ligge under Bærekraft.

Samfunnskomiteen ønsker at dette prosjektet prioriteres.


IKS VEAS: Kravspesifikasjon til innsamling av driftsdata. Vurdering av forslaget er utsatt. Vi mener kvalitet på data er et viktig område med potensiale for forbedringer, både for driften, ved planlegging og beslutninger og ikke minst for rapportering, bla gjennom KOSTRA. Vi håper derfor at forslaget kommer bedre ut i 2015.



Utsettes til ny vurdering i 2016. Innspillene som har kommet til prosjektforslaget i denne høringsrunden vektlegges i arbeidet med en revidert prosjektbeskrivelse for 2016.


PU støtter direktørens innstilling, men understreker behovet for nærmere konkretisering av prosjektet og en avklaring av forholdet til prosjekt C-19.


Prosjekt D-17 utsettes og tas opp til ny vurdering i 2016. (Jf. kommentarer med forbedringsinnspill ovenfor.)


81


Prosjektet utsettes til ny vurdering for 2017, da det har vist seg å være behov for en egen arbeidsgruppe som kan jobbe mer i dybden når det gjelder dataflyt i vannbransjen, og som kan vurdere foreliggende prosjektforslag på området i en større helhet.

Ny arbeidsguppe om dataflyt i vannbransjen foreslås opprettet fra 1. januar 2016, med forbehold om styrets behandling.


82

D-19: Fra prosjekteringsdata til GIS Forslagsstiller Arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen

Målsetting Prosjektet skal beskrive utvikling av effektiv flyt av data med god kvalitet for VA-transportsystemer. Målet er å etablere en base med prosjekteringsdata som konverteres til GIS data for ferdig anlegg.


Kriterier Fra prosjekteringsdata til GIS 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Prosjektet samsvarer med strategiplanens punkter om kompetanse, bærekraft samt å utvikle og ta i bruk egnet teknologi i vannbransjen


Teknisk veiledning


Prosjektet vil være til nytte for alle kommuner og selskaper som bygger VA-anlegg, dvs både små, mellomstore og store kommuner.


Prosjektet omhandler et tema som tidligere ikke er beskrevet i Norsk Vann rapporter.


Det foreslåtte prosjektbudsjettet ansees tilstrekkelig til å lage en god veiledning, og anbefaling til programvareleverandørene.


Det foreligger ikke tilsagn om eksterne støtte til prosjektet. Programleverandører bør forespørres om å bidra med kompetanse og økonomi

Bakgrunn Effektiv forvaltning og drift av VA-transportsystemer krever et ledningskartverk som løpende er oppdatert. En viktig forutsetning er at data for nye anlegg er tilgjengelig straks anlegget er fullført på en form som er egnet til direkte import i kommunens GIS-system (ledningskart). Dagens rutiner for datahåndtering er normalt slik:

1. Rådgivere utarbeider prosjekteringsgrunnlag. For VA som oftest, som CAD tegninger i 2D 2. Entreprenør / landmåler utarbeider utstikningsdata som selvstendige SOSI filer. 3. Rådgivere utarbeider «As Built» materiale, på bakgrunn av prosjekteringstegninger og

endringsmeldinger fra entreprenør og landmåler. 4. På bakgrunn av «As Built materialet og egne innmålinger registrerer kommunens GIS medarbeider

VA anlegget i GIS systemet. Denne prosessen er vanligvis manuell.

Punkt 2 & 3 får ofte ikke tilstrekkelig oppmerksomhet i prosjektet. Resultatet er at både innmålinger og «As built» tegninger kommer lenge etter at prosjektet er ferdigstilt, hvis de kommer, og ofte ikke har tilstrekkelig kvalitet. Mange kommuner har forsøkt seg med «innmålingsinstrukser», i et forsøk på å stille krav til innmålingsprosess og datakvalitet, uten at det har hatt ønsket effekt.

Teknologisk har det vært en stor utvikling innen IKT, datautveksling, CAD/BIM og GIS:

• Rådgiverne benytter i dag prosjekteringsverktøy som arbeider både med 3D og tilnærmet «reelle» objekter. Dette gjør det mulig å lage mere «ferdige» prosjekteringstegninger, hvor sammenhenger i transportsystemene lettere lar seg kontrollere, og egenskaper for objekter kan tilføyes på et tidlig tidspunkt i prosjekteringsfasen.

• Ny og mere komplett SOSI standard er etablert. Dette gir bedre mulighet for utveksling av komplette systemer med ønskede egenskaper. Supplert med såkalte «tjenester» finns det i dag datasystemer som


83

legger til rette for mye mere effektiv datautveksling enn tidligere • GIS systemene utvikles og får nye muligheter, flere objekter og generelt større fleksibilitet

Den teknologiske utvikling gjør det nå er mulig å etablere en helkjede-løsning hvor dataflyten fra rådgivernes prosjektering til kommunens GIS systemer automatiseres. Objekter og egenskaper som rådgiver etablerer i prosjekteringen kan utveksles sømløst med de datasystemer som entreprenør, produsenter og landmålere bruker. Disse kan da foreta endringer og suppleringer i datamaterialet med objekter og egenskaper for anlegget. Herfra vil det være mulig å utveksle datamaterialet videre til kommunens GIS systemer. At dette ikke skjer i dag, tyder på at det finnes en rekke flaskehalser. Prosjektet skal identifisere disse flaskehalser, og peke på nødvendige tiltak for mer effektiv dataflyt.

Norsk Vann deltar i et nasjonalt nettverk for samordning av ledninger i grunnen. Nettverket arbeider bl.a. for at ledningseiere skal etablere gode ledningskart og systemer for effektiv utveksling av ledningsdata.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet bør inneholde følgende hovedelementer:

1. Beskrivelse av behovet for en mer effektiv og strømlinjeformet datastrøm fra prosjektering via innmåling av ferdig anlegg til direkte import i kommunens ledningskartverk (GIS-system).

2. Eksempler og erfaringer fra etablerte løsninger for helhetlig datahåndtering 3. Beskrivelse av mulige løsninger og innspill til programleverandører som ønsker å utvikle slike

løsninger



• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre





Kostnader




84



Uforutsett 50 000

Totalt 700 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 700 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og evt. biomkostninger.

Det foreligger ikke tilsagn om eksterne støtte til prosjektet. Programleverandører bør forespørres om å bidra med kompetanse og økonomi. I så fall kan bidraget fra Norsk Vann reduseres tilsvarende. Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og evt. biomkostninger.

Kost/nytte En «helkjedeløsning» for datahåndtering vil bidra til at kommunene får et oppdatert ledningskart med bedre datakvalitet til lavere kostnad enn det som følger av dagens dobbeltarbeid.

Tidsplan Arbeidet startes primo 2016, og rapporteres innen årets utgang.



Hamar, 30. september 2014, revidert 22.oktober 2015

Einar Melheim, Norsk Vann




Vannkomitéen Vannkomitéen anbefaler at prosjektet avslås. Det finnes løsninger som kan benyttes.



85


VASK Stavanger: Prosjekt D19: Foreslås avslått. Slik prosjektet er beskrevet mener vi dette i liten grad beskriver situasjonen. Innmålingsdata legges ikke inn manuelt, men overføres digitalt via sosi-standarder oa.

Oslo VAV: Det er ønskelig at prosjekt D19 «Fra prosjekteringsdata til GIS» gjennomføres i 2015.

Det pågår flere prosesser, bl.a. arbeid med nye standarder for avstandskrav og kostnadsfordeling og i Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG), som belyser viktigheten av godt kartgrunnlag for å kunne samarbeide i grøfta.

IKS Glitrevannverket: Prosjekt D19 «Fra prosjekteringsdata til GIS» er foreslått utsatt til fornyet vurdering neste år. Vi synes dette er uklokt fordi:

Glitrevannverket er deltager i og vertskap for 9-kommunesamarbeidet «Godt Vann Drammensregionen». De 10 partene er både større og mindre VA-organisasjoner og har antagelig en viss representativitet i forhold til resten av VA-norge. Ut fra denne erfaringsplattformen er det grunn til å anta at vannbransjen har for dårlig kvalitet i sin planlegging. Dette skyldes blant annet manglende vilje til å prioritere utvikling av effektiv fangst av tilstandsdata og kvalitet i analyser av disse datatene som grunnlag for å prioritere ressursbruken optimalt. Utvikling av de geografiske informasjonssystemene (GIS) er i denne sammenheng et helt sentralt virkemiddel i den verktøykassen VA-bransjen må ha til rådighet i fremtiden.

Det er behov for innovasjon i denne delen av vår virksomhetskjede. Innovasjon krever samspill mellom kommunene og selskapene som forvalter VA-infrastrukturen og relevante aktører i privat sektor. En av forutsetningene er at vannbransjen makter å klargjøre sine behov for utvikling slik at innovasjonsarbeidet blir målrettet.

Det har pågått arbeid i dette «landskapet» gjennom lengre tid blant annet gjennom arbeidet i arbeidsgruppen for «Samordning av ledninger i grunnen» og ny SOSI-standard for ledninger.

Vi ser på prosjekt D19 som en målrettet kontinuerlig videreføring av dette arbeidet som passer inn i forhold til andre aktiviteter der det skjer mye nå. Bør derfor ikke bør utsettes.


Andre kommuner Rana kommunes VA-avdeling har en kommentar til D-19 på prioriteringslisten for Prosjektforslag 2015:

Fra Rana kommune ser vi en mulighet med dette prosjektet å få en god beskrivelse på hvordan dataflyten fra prosjektering til anlegg til kommunens GIS-system skal være. Ikke alle kommuner har utarbeidet kravspesifikasjon for hvordan entreprenøren skal dokumentere anlegget. Mange entreprenører jobber i flere kommuner med ulike krav. En felles mal som kommunene kan bruke vil være til stor hjelp for både oppdragsgiver og entreprenør. Det er stort behov for å få orden på disse data som det i dag brukes store ressurser på. KMD’s Samarbeidsforum for ledninger i grunnen, SLG, har visjon «Orden på ledninger – et felles ansvar».

Prosjektforslaget D-19 «Fra prosjekteringsdata til GIS», bør absolutt sees på i sammenheng med KMD’s arbeid SLG og bør flyttes fra Ny vurdering 2016 til Gjennomføres i 2015.

Tilknyttde organisasjoner og andre BA-Nettverket mener videre at det foreslåtte prosjektet D19 - "Fra prosjekteringsdata til GIS" er et viktig prosjekt som bør prioriteres allerede i år (2014-2015).

Se ytterligere kommentar under ”Innspill i høringsrunden”.



86

Utsettes til ny vurdering i 2016. Basert på alle kommentarene som har kommet til dette prosjektet og som dels er av divergerende karakter, er det behov for at forslagsstilleren «Arbeidsgruppe for samordning av ledninger» foretar en grundig diskusjon og evt. justering av prosjektbeskrivelsen, sett også opp imot pågående arbeider i det nasjonale nettverket «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen».


PU støtter direktørens innstilling, men understreker behovet for en mer konkret prosjektbeskrivelse.


Prosjektet utsettes og tas opp til ny vurdering i 2016. (Jf. kommentarer om forbedringer ovenfor.)





87

D-21: Dovett og fettvett på TV Forslagsstiller Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet.

Målsetting Målsettingen med prosjektet er å få finansiert og utarbeidet en reklamefilm som kan vises på nasjonal TV i høytidsdagene (ikke-kommersiell TV-reklame). Reklamefilmen skal skape synlighet for vannbransjen i Norge.

Ved å øke bevisstheten rundt fettvett og dovett kan det på sikt medføre besparelser for anleggseiere og ledningseiere ved mindre behov for vedlikehold og reparasjon. Reklamefilmen vil føre til større bevissthet hos befolkningen rundt temaet. Det langsiktige målet er å få færre tilfeller av tette rør, uønskede gjenstander i avløpsrørene og redusere mengden av mat til gnagere.

Det vil også være en målsetting med reklamefilmen å vise den via sosiale medier, nettsider og at kommunene og vannselskapene kan bruke den ovenfor egne kunder.


Kriterier Dovett og fettvett på TV 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen?

Ja. Utvikle gode informasjonsstrategier lokalt.


Forvaltningsveiledning.


Ja både små og store og for selskapene.


Nei (i liten grad)


Ja


Nei

Bakgrunn Arbeidsgruppa for kommunikasjon og synlighet har blitt nedsatt av styret i Norsk Vann med funksjonstid på 2 år. Arbeidsgruppa skal blant annet ”gi innspill til Norsk Vanns løpende arbeid med informasjon og mediehåndtering” og ”gi innspill i arbeidet med å avklare retning og ambisjonsnivå på omdømmesatsningen”. Som et resultat av mandatet foreslår arbeidsgruppa et prosjekt som omhandler dovett/fettvett i form av en reklamefilm som kan sendes på nasjonal TV på høytidsdager (ikke-kommersiell reklame) og som kan selges til lokale kinoer.

Det må sjekkes med TV-kanalene/distributør om hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik reklame. Dovett/fettvett er mer aktuelt ved julehøytid enn ved påskehøytid. Reklamen må være litt spektakulær/fengende for publikum, slik at den huskes.

Vi må også se til resultatet fra filmprosjektet i Omdømme-prosjektet.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Dette prosjektet vil ikke resultere i en rapport, slik de fleste andre prosjekter gjør. Prosjektet skal ende opp med en reklamefilm som vises på TV, sosiale medier og eventuelt kinoer. Norsk Vann må ut i et annet marked enn vanlig for å finne aktuelle kandidater som kan produsere reklamefilm. Ulike produksjonsselskaper og reklamebyrå er målgruppen for en konkurranse i markedet for å lage denne reklamefilmen.



88


• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av reklamefilm • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig reklamefilm og

avtale videre oppfølging av prosjektet • Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnsutviklingskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til reklamefilmen.



Kostnader





Uforutsett 30 000

Totalt 500 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 500 000


Kost/nytte Prosjektet vil bidra til økt bevissthet rundt temaene do/fettvett hos brukerne. Dette vil gi god nytteverdig både i befolkningen, men også hos kommunene og vannselskapene som eier og drifter anlegg og ledningsnett. Det er også ønskelig at kommunene og selskapene skal kunne bruke reklamefilmen i egen kommunikasjon med kundene sine.

Det finnes allerede flere kortfilmer om dovett og fettvett. Det må sees til disse når ny reklamefilm skal utarbeides.


89

Tidsplan Arbeidet utføres i 2015, og rapporteres innen 1. desember 2015.

Reklamefilmen på TV vises i julehøytiden 2015.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av filmen. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi Reklamefilmen skal vises på høytidsdager i julen på reklamefinansiert TV. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar en 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Reklamefilmen fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no.

Andre opplysninger

Thomas Langeland Jørgensen, 30.09.14, revidert 31.10.14


Prosjektet foreslås utsatt til ny vurdering i 2016, grunnet behovet for stram prioritering. Rekrutteringsfilmer som utvikles gjennom et felles omdømmeprosjekt i 2014-15 vil gi verdifull erfaring fra slik produksjon og gi grunnlag for revisjon av prosjektbeskrivelsen.


Vannkomitéen Vannkomitéen støtter direktørens anbefaling, men det presiseres at prosjektet er viktig. Kommunene trenger hjelp til å nå ut med informasjon. Prosjektet må derfor tas opp igjen i 2016.











Prosjekt D-21 utsettes til ny vurdering i 2016.


90


Prosjektet avslås, basert på vurdering av Samfunnsutviklingskomiteen og Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet. Det er allerede utarbeidet mange videoer og TV-reportasjer som formidler budskapet om dovett på en pedagogisk og god måte.


91

10-2016 Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger <1000 mm og avløpskummer og trykkprøving av PE-ledninger med stort volum Forslagsstiller Rørinspeksjon Norge (RIN). Det er opprinnelig foreslått som to separate prosjekt, men er her slått sammen til ett felles prosjekt med samme styringsgruppe og referansegruppe. Det planlegges at disse to prosjektene kan kjøres parallelt.


Kriterier Norm for tetthetsprøving med undertrykk av avløpsledninger 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Ja. Prosjektet er forankret i strategiplanens mål om kompetanseutvikling og formidling for å dekke følgende hovedutfordring; «Gjennomføre fornyelse av infrastruktur». Det vil være viktig for å kunne bidra til å heve kvaliteten på nyanlegg som er viktig for at vannbransjen skal løse sine utfordringer knyttet til kvalitet og fornyelse av infrastrukturen.



Prosjektet vil være nyttig for alle kommuner, både små og store. Det er viktig at vi utarbeider felles normer og retningslinjer for gjennomføring av testing av nyanlegg.


Prosjektet fører til utarbeidelse av nye normer for testing av ledningsanlegg både på vann og avløp. Det er viktig for en branje som står overfor store investeringer på ledningssiden framover. Ved å utarbeide gode normer for testing av anleggene sørger vi for at kommunene overtar anlegg som oppfyller gjeldende krav til tetthet.


950 000 kroner ansees tilstrekkelig til å utarbeide normer for tettthetsprøving av avløpsledninger og kummer og trykkprøving av store PE-ledninger. Utarbeidelse av de to normene slås sammen for å redusere administrasjonskostnadene til prosjektet. Det vil være samme fagmiljø som bidrar med kompetanse til begge prosjektene.


Det er forutsatt at RIN bidrar med egeninnsats og utstyr beregnet til ca. 200 000 kroner. I tillegg har Pipelife sagt seg villig til å bistå med PE-rør til testingen.

Norm for tetthetsprøving med undertrykk (vakuum) av avløpsledninger < 1000 mm og avløpskummer

Målsetting Utarbeide nasjonal norm for tetthetsprøving med undertrykk (vakuum), både for avløpsledninger med dimensjon < 1000 mm og for avløpskummer. Normen skal sikre bransjen lik utførelse.

Bakgrunn Tetthetsprøving av avløpsledninger og avløpskummer foregår i dag primært ved bruk av vann eller luft.

Tetthetsprøving av avløpsledninger og kummer med undertrykk (vakuum) er et meget godt alternativ til test med vann eller luft, men er i Norge primært benyttet for ledninger med dimensjon > 1000 mm, utført i henhold til VA/Miljøblad nr. 24 «Tetthetsprøving av trykkløse ledninger».

For avløpsledninger med dimensjon < 1000 mm og for avløpskummer finnes det ingen nasjonal beskrivelse for hvordan dette skal utføres. RIN-operatører som benytter undertrykk ved tetthetsprøving på ledninger mindre enn 1000 mm og i avløpskummer baserer utførelsen bl.a. på en europeisk standard (tysk og særegen


92

for Bayern), det finnes også en amerikansk standard. For å gjøre metoden mer kjent og brukt i markedet, samt sikre enhetlig utførelse, skal det utarbeides en nasjonal beskrivelse/norm for metoden.

Følgende prosess foreslås for å utarbeide en nasjonal beskrivelse som sikrer enhetlig utførelse:

• Det må utføres spesifiserte, fysiske og etterprøvbare tester som dokumentasjonsgrunnlag for arbeidet med å definere en nasjonal arbeidsprosedyre.

• Kontakte rør- og rørdelsprodusenter for å finne godkjent undertrykk, slik at rør/deler/kummer ikke skades som følge av undertrykkstestingen.

• Spesifikasjon av normkrav for utførelsen; krav til utstyr, krav til forarbeider, godkjent undertrykk for de enkelte rør/rørdeler/kummer, kondisjonering, prøvetid, definere hva som er akseptabelt luftinnsig i prøvetiden for å kunne godkjenne prøven, samt krav til dokumentasjon av arbeidet.

• Gjennomgang av dagens beskrivelse i VA/Miljøblad nr. 24; RIN anbefaler maks undertrykk på -100 mB til -200mB og tilatt stigning på 11-15 mB i prøvetiden. Dette samsvarer ikke med anbefalingene i VA/Miljøblad.

• Operatører fra Rørinspeksjon Norge og Den norske Plastrørgruppen bør involveres i arbeidet.

Trykkprøving av PE-ledninger med stort volum

Målsetting NS-EN-805 er ikke tilpasset trykkprøving av PE-ledninger med stort volum. Målet er å utarbeide en nasjonal beskrivelse som sikrer enhetlig utførelse.

Bakgrunn NS-EN-805 «Vannforsyning - Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger» erstatter tidligere NS-EN-3551 «Selvfallsledninger, kummer og trykkledninger». Rørinspeksjon Norges (RINs) operatører erfarer at trykkprøving av PE-ledninger med stort volum ikke lar seg gjennomføre slik 805-standarden beskriver. Problematikken omfatter PE-ledninger med stort volum, eksempelvis både svært lange PE-ledninger eller PE-ledninger med stor dimensjon. Hovedutfordringen med NS-EN-805 er at metoden krever raskere uttapping av ledningen enn hva som er fysisk gjennomførbart.

For å kunne kontrollere PE-rørets tetthet vil RINs operatører i praksis måtte avvike fra 805-standarden. For å kunne trykkprøve PE-ledninger med stort volum må hver enkelt operatør tilpasse utførelsen for å kunne teste om ledningen er tett. Samtidig vil ledningseier være prisgitt operatørens utførelse/metode, samt resultatet av om ledningen er godkjent eller ei, eventuelt kreve utførelse iht. gammel standard NS-EN 3551.

Følgende prosess foreslås for å utarbeide en nasjonal beskrivelse som sikrer enhetlig utførelse:

• Det skal utføres spesifiserte, fysiske og etterprøvbare tester som dokumentasjonsgrunnlag for arbeidet med å definere en nasjonal arbeidsprosedyre.

• Pipelife i Stathelle har sagt seg villig til å bistå med testingen. Pipelife produserer PE-rør i ulike dimensjoner og lengder som føres direkte fra produksjonslokalet og ut i sjøen, PE-ledningene som benyttes i testen vil med andre ord kunne tilpasses behovet.

• Spesifikasjon av hvilke ledninger som inngår i begrepet «PE-ledninger med stort volum» for å spesifisere når arbeidsprosedyren skal benyttes.

• Definisjon av påkrevet tid for uttapping av vann avhengig av ledningens volum. • Operatører fra Rørinspeksjon Norge og NPG Norge bør involveres i arbeidet. Det samme gjelder Svensk

Vatten v/Hans Beckmann.

Felles for begge prosjektene

Prosjektopplegg (kort beskrivelse). Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter:

• Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan.

• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven. • Gjennomføre nødvendige tester med dokumentasjon av testresultat. • Utarbeide forslag til nasjonal beskrivelse / norm.


93

• Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av nasjonal beskrivelse / norm. • Revidere nasjonal beskrivelse / norm. • Gjennomføre høring av revidert forslag til nasjonal beskrivelse / norm i styrings- og referansegruppen. • Utarbeide endelig nasjonal beskrivelse / norm. • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre

oppfølging av nasjonal beskrivelse / norm. • Etter foreslåtte prosjektarbeid vil det være naturlig å innarbeide resultatet i et revidert VA/Miljøblad nr. 24.

«Tetthetsprøving av trykkløse ledninger» og nr. 63 «Tetthetsprøving av kum». VA/Miljøblad nr. 25 «Trykkprøving av trykkledninger» er å anse som vårt nasjonale tillegg til 805-standarden. Etter foreslåtte prosjektarbeid vil det være naturlig å innarbeide resultatet i et revidert VA/Miljøblad nr. 25.

• Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektene styres av en styringsgruppe med representanter fra Norsk Vanns medlemmer, representanter fra Den norske plastrørgruppen, NPG Norge og representanter fra Rørinspeksjon Norge (RIN).

Styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og øvrig kommunikasjon er per mail/telefon/nettmøter. Eventuelle arbeidsmøter ut over dette vil avhenge av økonomi og hensiktsmessig fremdrift, og avtales eventuelt spesielt. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til den nasjonale beskrivelsen/normen.


Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 950 000 og finansieres av Norsk Vann prosjekt og Rørinspeksjon Norge. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader

Faglig utredning, testing og rapportering tetthetsprøving 300 000

Faglig utredning og rapportering trykkprøving PE 400 000




Uforutsett 50 000

Totalt 950 000

Finansiering


Rørinspeksjon Norge **)

Totalt 950 000 **) RINs medlemmer vil kunne bidra i prosjektet med kompetanse, tid og utstyr i forbindelse med praktiske testinger i felt. Pipelife vil også bidra med PE-rør i forbindelse med testingen.

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maksimal ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.


94

Kost/nytte En nasjonal beskrivelse for tetthetsprøving med undertrykk (vakuum), både for avløpsledninger < 1000 mm og for avløpskummer, vil være et viktig verktøy for å sikre enhetlig utførelse i bransjen og resultater basert på dette. Ledningseier vil med dette kunne kontrollere at utførelsen er gjort iht. en fast beskrevet metode.

En nasjonal beskrivelse for trykkprøving av PE-ledninger med stort volum vil være et viktig verktøy for å sikre enhetlig utførelse i bransjen og resultater basert på dette. Ledningseier vil med dette kunne kontrollere at utførelsen er gjort iht. en fast beskrevet metode.

Det kreves store investeringer i forbindelse med fornyelse av ledningsnettet, det er avgjørende at det ved sluttkontroll kan bekreftes at kvaliteten er i henhold til det ledningseier har bestilt.


Rapportering Prosjektet rapporteres i form av fornyet tekst til VA/Miljøblad nr. 24, 25 og 63. I tillegg skal det utarbeides en sluttrapport/anbefaling fra prosjektet. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

Informasjonsstrategi Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et 2-siders informasjonsark som benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Norsk Vanns Bulletin, på www.norskvann.no og på www.rin-norge.no via publisering av nyhetssaker og nyhetsbrev.

En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Martina Bergh Svedahl for Rørinspeksjon Norge, 29.09.2015

(sist oppdatert, 28.10.15 av Arnhild Krogh)


Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2017 grunnet behov for stram prioritering. Av samarbeidsprosjekter med RIN i 2016 er prosjektet «Revisjon av rørinspeksjonsmanualer» prioritert fremfor dette.


95

11-2016 Hvordan forbedret drift kan redusere investeringsbehovet Forslagsstiller Samfunnsutviklingskomiteen

Målsetting for prosjektet Prosjektet skal gi konkrete forslag til hvordan kommuner og selskaper kan drifte og vedlikeholde sine anlegg og ledningsnett på en bedre måte, som vil redusere investeringsbehovet. Vannbransjen har hatt mye fokus på investeringsbehov og nytt, men ikke diskutert drift og vedlikehold av det vi allerede har som del av problemstillingen på samme måte. Bedre drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og ledningsnett er viktig også for å få en mer bærekraftig vannbransje.


Kriterier Hvordan forbedret drift kan redusere investeringsbehovet


Prosjektet er i tråd med samfunnets forventinger til vannbransjen slik de er beskrevet i strategiplanen. Prosjektet har som formål å ha en kostnadseffektiv og bærekraftig forvaltning og produksjon. Prosjektet svarer også opp to av hovedutfordringene i strategiplanen for perioden, å utvikle vann- og avløpstjenestene i bærekraftig retning og å gjennomføre fornyelse av infrastrukturen.

2) Prosjektkategori? Prosjektet vil være en teknisk veileder for drift og vedlikehold av anlegg og ledningsnett. Dersom det er slik at drift og vedlikehold i dag ikke får riktig fokus så vil prosjektet være like mye holdningsskapende som en teknisk veileder.


Prosjektet vil løse utfordringer for både små og store kommuner og selskaper.


Prosjektet vil utvikle nye veiledninger.


Ja. Prosjektet er gjennomsnittlig stort vektet mot andre tilsvarende prosjekter i Norsk Vann.


I dette prosjektet er det ikke vurdert hensiktsmessig med eksterne økonomiske bidrag.

Bakgrunn Vannbransjen har stort fokus på investeringsbehovet i anlegg og ledningsnett. I 2013 kom rapporten B-17 ”Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren”. Denne rapporten anslår beregnet gjenanskaffelsesverdi og fremtidig investeringsbehov. Rapporten blir etterfulgt av en ny rapport ultimo 2015 ”Videreutvikling av beregningsmetodikk for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov” som i hovedsak utvikler et digitalt verktøy for å gjøre egne beregninger på investeringsbehovet. I perioden 2014 – 2018 foregår det også et doktorgradsarbeid i regi av VASK/Norsk Vann og NTNU med tema investeringsbehov i ledningsnettet.

Samfunnsutviklingskomiteen ønsker å videreføre arbeidet med investeringsbehov i bransjen ved å se på et nytt element. Kan forbedret drift og vedlikehold redusere investeringsbehovet?


96

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Prosjektet skal ende opp med en ny Norsk Vann rapport som beskriver hvilke muligheter vannbransjen har for å forbedre drift og vedlikehold som reduserer investeringsbehovet. Rapporten skal gi konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres.

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere

hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre

oppfølging av rapporten Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltakere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnutviklingskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



Kostnader





Uforutsett 40 000

Totalt 600 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 600 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte I et bærekraftperspektiv kan det gi økt kost/nytte for kommuner og selskaper å øke bevisstheten og få gode råd for å forbedre drift og vedlikehold, og redusere investeringskostnadene.

Tidsplan Prosjektet starter opp i mars 2016 og rapporteres innen desember 2016.


97



Andre opplysninger

Thomas Langeland Jørgensen, 29. september 2015 (sist oppdatert dato)


Utsettes til ny vurdering i 2017. Viktig problemstilling som samsvarer med strategiplanen, men prosjektbeskrivelsen er lite konkret og bør videreutvikles.


98

12-2016 Bærekraftig vannbransje – mål, organisering og suksesskriterier i andre land Forslagsstiller Sekretariatet

Målsetting Målet med prosjektet er å skaffe en oversikt over hvordan vann- og avløpstjenestene er organisert i andre land, med henblikk på bærekraft, innovasjon, kvalitet og effektivitet av VA-tjenestene. Hensikten er å ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag til den videre prosess med å etablere en bærekraftstrategi for vannbransjen i Norge, samt en bakgrunn for diskusjoner og regelverksarbeid som gjelder organisering og finansiering av vann- og avløpstjenestene i Norge.


Kriterier Bærekraftig vannbransje – mål, organisering og suksesskriterier i andre land


Prosjektet vil inngå som en del av arbeidet knyttet til bærekraftstrategien, som inngår i den vedtatte strategiplanen for Norsk Vann 2015-2018

2) Prosjektkategori? Utredningsrapport.


Utredning knyttet til organisering kan ha betydning for alle medlemskategorier.


Nei


Ja


Nei

Bakgrunn En bærekraftig vannbransje må være organisert på en måte som stimulerer til bærekraft. I Norsk Vann rapport 205 Bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene er det vist til at en større vektlegging av bærekraft kan gi positive ringvirkninger som bedre omdømme, økt rekruttering, nytenking og innovasjon, effektivisering av og økt kvalitet på VA-tjenestene.

Norsk vannbransje er lovregulert til primært å ha offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene, med unntak for samvirker eid av abonnentene. Innenfor lovverket er det ulike eksempler på hvordan kommunene kan organisere vann- og avløpsvirksomheten. Det vanligste er gjennom en kommunal enhet, gjennom kommunalt foretak, gjennom kommunalt AS eller gjennom interkommunalt selskap

I dag er vann- og avløpstjenestene i all hovedsak finansiert av gebyrer fra abonnentene gjennom selvkost, og med begrensninger på hvilke aktiviteter som kan finansieres gjennom gebyrinntektene. Kommunestyrene vedtar gebyrnivå og budsjetter, og kommunerevisjonen påser at midlene brukes korrekt.

Årlige data om vann- og avløpstjenestene gjennom KOSTRA og bedreVANN er et viktig grunnlag for styring og prioritering av innsatsen, for sammenlikning med andre virksomheter og for å se hvordan utviklingen går i egen virksomhet.

I prosjektet skal en kartlegge hvordan bransjen er organisert i andre land, med henblikk på å sikre de forhold som er nevnt ovenfor: omdømme, økt rekruttering, nytenking og innovasjon, effektivisering av og økt kvalitet på VA-tjenestene. Hvilke land som skal inngå i kartleggingen avgjøres av styringsgruppen, men skal minst


99

omfatte Sverige, Danmark og Skottland. Kartleggingen gjennomføres ved kontakt med sentrale bransjeaktører i respektive land, ved hjelp av telefonintervjuer og elektronisk kontakt.



• Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre


Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer. Rådgiver engasjeres etter konkurranse blant de som har rammeavtale på dette området i Norsk Vanns prosjektsystem. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.



Kostnader





Uforutsett 50 000

Totalt 600 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 600 000


Kost/nytte Prosjektet vil være et viktig bidrag i arbeidet med etableringen av nasjonal bærekraftstrategi, som er en satsing i Norsk Vanns strategiplan 2015-18. I tillegg vil informasjonen være nyttig som grunnlag og bakgrunn for diskusjoner og regelverksarbeid som gjelder organisering og finansiering av vann- og avløpstjenestene i Norge.


100

Tidsplan Arbeidet utføres i 2016, og rapporteres i desember 2017.

Rapportering Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

Andre opplysninger

Hamar, 29. september 2015

Arne Haarr


Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2017 grunnet behov for stram prioritering.


101

13-2016 Håndbok for overvann i arealplaner og byggesak Forslagsstiller Norsk Vanns arbeidsgruppe for VA i kommunal planlegging med innspill fra Ringsaker kommune

Målsetting Målet er å gi kommunene en praktisk veileder/håndbok som de kan benytte for å sikre godt beslutningsgrunnlag for reguleringsplaner og søknader om tiltak og sikre riktige beregninger og dimensjonering av overvann og fordrøyning som ledd i klimatilpasning. Målet er et forslag til standard for hvilke krav kommunene skal stille.

Håndboka bør:

• Gi råd om praktisk samhandling mellom fagområdene internt i kommunene • og være egnet for konsulenter som skal levere grunnlagsmateriale til reguleringsplaner og søknader om

tiltak.


Kriterier Håndbok for overvann i arealplaner og byggesak 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Prosjektet samsvarer med strategiplanens punkt om kompetanseutvikling- og formidling: Utvikling og formidling av kompetanse i Norsk Vanns prosjektsystem.

2) Prosjektkategori? Prosjektet vil falle inn under prosjektkategorien forvaltningsveiledning.


Prosjektet vil være nyttig for små og mellomstore medlemmer.


Prosjektet vil bidra til et nytt og nyttig verktøy for medlemmene, da det finnes lite veiledning om dette fra før.


Det er vurdert at det foreslåtte budsjettet er tilstrekkelig til å produsere en veiledning som svarer opp for prosjektets målsettinger. Vurderingene er gjort på bakgrunn erfaring med lignende prosjekter.


Det har ikke vært dialog med andre samarbeidspartnere til dette prosjektet.

Bakgrunn Erfaring viser at forslagsstillers/tiltakshavers konsulenter kommer med beregninger basert på korttidsnedbør og at erfaringer med klimaendringer og økt nedbør synes å være mangelfullt ivaretatt.

NVE har et faktablad om «Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen» . Denne viser til Norsk Vann sine veiledere 162/2008 «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» og 190/2012 «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer».(se s 45 mm) Anbefalte prinsipper om at ulike avrenningssituasjoner (inkludert langvarig nedbør på våt eller frossen mark) må beregnes og analyseres, følges ikke opp.

Det er behov for å videreføre og konkretisere føringer fra faktaark og veiledere til et mer konkret grunnlag for arealplanlegging og byggesaksbehandling.


102

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Lage en praktisk håndbok som beskrive konkret ulike tilnærminger og framgangsmåter og gir råd mht hvilke rammebetingelser som skal legges til grunn / som kommunen ska l kreve for at klimatilpasning ivaretas i aktuelle tiltak:

• beregning av overvann/avrenning, • dimensjonering for overvann, fordrøyning mm. • vurdering av infiltrasjonsevne ved lokal infiltrasjon, • langvarig nedbørs (klimaendringer) innvirkning på etablerte normer for beregning for bistå i møte med

etablerte normer. • formidling/presentasjon av VA inkl. overvann ( VA-rammeplan e.l.) i reguleringsplanforslag og søknader om

tiltak. Det er viktig at håndboka (eller deler av den) gis en slik form (retningslinjer el) som kan brukes direkte i saksbehandling / gis til aktuelle konsulenter og/eller brukes som grunnlag for krav.. Og at den fortrinnsvis kan være åpen/offentlig tilgjengelig. (Altså ikke bare til intern kommunal bruk for NV-medlemmer eller andre som har kjøpt veiledningen)

Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: - Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan

prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan - Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven - Utarbeide forslag til rapport - Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport - Revidere rapport - Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen - Utarbeide endelig rapport - Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre

oppfølging av rapporten - Markedsføre og implementere resultatene

Organisering/deltagere Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.


Kompetanse: Den konsulenten/gruppen som engasjeres må ha:

• kompetanse på masternivå/høyere utdanning og relevant erfaring innenfor flomhydrologi, hydraulikk og flomavledning.

• Kompetanse og relevant erfaring innen VA og overvannshåndtering. • kjennskap til arealplanlegging og byggesak. • Kunne framstille materialet på en god og brukervennlig måte


Kostnader





103


Uforutsett 50 000

Totalt 700 000

Finansiering


Ekstern -

Totalt 700 000


Kost/nytte Mer intens nedbør og større tette flater forårsaker raskere avrenning som forårsaker betydelige skader på privat og offentlig eiendom.

Manglende presisjon i veiledningsmateriell og ulik praksis i ulike kommunen oppleves som uforutsigbart for utbygger. En brukervennlig håndbok vil gjøre kommunene bedre i stand til å stille hensiktsmessige krav og avklare riktige parametre for beregning av avløpsmengder i ulike avrenningssituasjoner og dermed kunne dimensjonere riktigere for å forebygge klimaskader.

Tidsplan Arbeidet startes opp i 2016.



Johanne Sørum, Ringsaker kommune og Gjertrud Eid, Norsk Vann 15.09.15 (sist oppdatert, dato)


Prosjektet utsettes til ny vurdering i 2017, da dette blant annet vil være delvis omhandlet i NOU fra lovutvalg for overvann m.m., som legges frem i desember 2015 og følges opp i 2016.


104

14-2016 Forenkling av datafangst Forslagsstiller Jonas Dahl, GIVAS

Målsetting for prosjektet Forenkle innhenting av driftsdata og overføring av datafangst til statlige rapporteringssystemer, samt sikre at dataene som blir rapportert inn er riktige. I tillegg er det viktig med fokus på presentasjon av dataene.


Kriterier Finansieringsbehov i vannbransjen 1) Er prosjektet i samsvar med strategiplanen? eller Løser det nye behov

Styrker virksomhetsområde Samfunnskontakt og omdømme gjennom en satsing på bedreVANN.

2) Prosjektkategori? Bør forenkle arbeidet innen forvaltningsveileder siden innrapporteringen er noe som årlig krever mye tid.


Løser utfordringene for alle medlemskategorier siden alle rapporterer inn driftsdata til ulike hold.


Videreutvikling av eksisterende verktøy.


Vi vet erfaringsmessig at å utvikle bedreVANN koster, så prosjektets økonomi må speile dette. Brukes imidlertid eksisterende rapporteringssystemer kan kostnadene muligens tas gjennom utviklingsrammene hos det enkelte firma.


Ingen

Bakgrunn Årlig rapporteres det inn data fra kommunene til KOSTRA og MATS. Dataene er dessverre ikke alltid kvalitetssikret før innsendelse og dette medfører at statistikken som blir ført på bakgrunn av innrapporterete data også blir feil. I tillegg medfører innrapporteringen en god del punching fra kommunenes side siden de manuelt må legge inn analyseresultater m.m.

De samme dataene rapporteres videre til bedreVANN og her går en god del konsulenttid til å dobbeltsjekke data.

Prosjektopplegg (kort beskrivelse) Inngå samarbeid med eksisterende modulære fagsystemer som bransjen kan ha nytte av og utvikle disse videre sett i forhold til bransjens behov og ønsker. Dette er enklere enn å sette opp en nasjonal kravspesifikasjon og få det utviklet av et eksternt selskap. Viktige her er at bransjen hele tiden er på og sikrer at verktøyet blir så brukervennlig og tilgjengelig at alle tar det i bruk.

En mulighet er å innrapportere via bedreVANN, slik at man sikrer at dataene som innsendes er ”riktige”.

Det må være et tett samarbeid hele tiden mellom firma/konsulent og testere slik at vi kontinuerlig får tilpasset de ulike moduler til den faktiske bruken.

Resultatet av prosjektet synliggjøres gjennom bedreVANN og nyttiggjøringen av dette rapporteringsverktøyet.


105

Norsk Vann har allerede vært i møter med Gurusoft- som er et firma spesialisert på datafangst. De er ivrige på å tilpasse sine systemer til bedreVANN, en gjensidig nyttigjøring for begge parter.

Organisering/deltakere Prosjektets styringsgruppe foreslås å være samme styringsgruppe som for bedreVANN. Konsulentens kunnskaper må vurderes opp mot mulighetene gjennom bedreVANN.

Kostnader/finansiering Prosjektkostnader er anslått til kr 1300 000. Det anslås at halvparten finansieres av Norsk Vann prosjekt, mens det øvrige finansieres gjennom egeninnsats hos eksisterende firmaer/ innrapporteringssystemer. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader



Formidling 100 000


Uforutsett 100 000

Totalt 1300 000

Finansiering


Ekstern (egeninnsats) 600 000

Totalt 1300 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

Kost/nytte Innrapportering av data er nødvendig og nyttig, men tungvint å gjennomføre. Årlig krever innrapporteringen mye tid, og spesielt opp mot fristene for rapporteringen. Dette medfører at innrapporterte data ikke alltid er verifisert, noe som igjen medfører ekstraarbeid med verifisering før statistikk gjennomføres.

Gjennom dette prosjektet mener vi at det selve datafangsten skal gå mer digitalt, fra laboratorieresultater, til daglig innrapportering fra drift.

Tidsplan Prosjektet starter opp våren 2016 og går over en 2 års periode parallelt med arbeidet i bedreVANN. Ferdigstilles høsten 2018 slik at alt er klart fra nyttår 2019.

Rapportering og informasjon Prosjektet rapporteres i form av moduler for datafangstløsninger for den enkelte kommune/IKS.

Informasjon skjer gjennom samlinger i driftsassistanseregi, samt regionale og sentrale treffpunkt.

Andre opplysninger Ingrid Skjaerbakken, 01.10.15


106




Arbeidsplan 2015

107

Arbeidsplan for Norsk Vann prosjekt 2015

FRIST AKTIVITET

7. januar PU-møte 1-2015 27. januar Styremøte. Bevilgning 2015 Etter styremøtet Meddele vedtak og konsekvenser til komitesekretærene Februar og utover Komiteene oppnevner representanter i styrings-/referansegrupper (løpende etter som

prosjektene vedtas/startes) 11. mars Møte i PU ang. nye satsingsområder Medio juni Sende henvendelse til komiteene/medlemmene om konkrete prosjektforslag for neste år

med bl.a. konkretisering av tidligere prosjektforslag/skisser. • Frist for å fremme forslag: 1. oktober • Presisere for komiteene at dette gjelder prosjekter innenfor eget fagområde

1. september Årsmøte

• Ev. prinsippspørsmål knyttet til Norsk Vann prosjekt tas opp. Innen 30. september Andelseierne/komiteene/Norsk Vanns administrasjon beskriver aktuelle prosjekter for

neste år. Oktober Systematisering/sammenstilling og supplering av prosjektforslagene. 1. november Prosjektforslag klare for høring. 1. november Oversikt prosjektforslag neste år sendes til PU samt legges ut på www.norskvann.no

• Norsk Vann varsler driftsassistansene om dette • Norsk Vann informerer på norskvann.no med invitasjon til innspill fra medlemmene. • Norsk Vann presisere for komiteene at de nå skal kommentere/prioritere alle

prosjektforslag (se helheten) 1. november PUs medlemmer kontakter dem de er oppnevnt av 17. og 18. november Fellesmøte mellom styret, komiteene og sekretariatet i Norsk Vann 1. nov - 1. des Prosjektforslagene ligger ute på www.norskvann.no. Frist for tilbakemeldinger fra

deltagerne i Norsk Vann prosjekt er 1. desember November Sende prosjektskisser for neste år til sekretariatet i Svensk Vatten Utveckling Høsten Presentasjon av aktuelle prosjekter i Nasjonalt brukerforum 1. desember Frist for tilbakemelding fra PUs medlemmer til sekretariatet 6. januar 2016 Møte i PU

Ultimo januar 2016 Styret bevilger midler for 2016

Kriterier

Kriteriu

m1

Kriteriu

m2

Kriteriu

m3

Kriteriu

m4

Prosjektforslag2016

Kriteriu

m5

Kriteriu

m6

Kriteriu

m1

Kriteriu

m2

Kriteriu

m3

Kriteriu

m4

Prioritert2016 Avslås/utsettesBundeti2016avtidlbevilgn

Bevilgn2017el.senere

Eksternetilskudd

Ihhtstrategi-plan

Løsernyebehov

Teknveiledn

Forvaltnveiledn

Strateg/utredn

Småkomm.

Storekomm. Selskap

Utvnyeverktøy

Revgmlverktøy

Tilstrek.størrelse

Eksternebidrag

B-9 Behandlingavdrikkevann–læremateriellfordriftsoperatørkursene kr750000 X X X X X X XB-12 Kursivann-ogavløpsrett kr400000 X X X X X X (X)D-20 Mobilavvanning kr820000 X X X X X X X X1-2016 Ledningsnett-overbyggenderapport kr800000 X X X X X X X2-2016 Revisjonavrørinspeksjonsmanualer kr900000 200000kr X X X X X X X X X3-2016 MEMiNOR–MembranfiltreringavNordiskeNOM-holdigeoverflatevann kr250000 kr500000 4575000kr X X X X X X X4-2016 Nasjonaltkompetansesenterforledningsteknologi-Hovedprosjekt kr500000 500000kr X X X X X X X X

5-2016 Vannbransjensomkompetanseutviklingsarena kr600000 X X X X X (X) X6-2016 RevisjonNorskVannrapport99/1999«Veiledningfordokumentasjonavutslippfrabefolkningen» kr700000 X X X X X X X

7-2016 OppdateringavProsjektrapport149/2006–Tilførselavindustrieltavløpsvanntilkommunaltnett kr620000 X X X X X X X

8-2016 Finansieringsbehovivannbransjen kr650000 X X X X X X X9-2016 Fysisksikringavvannforsyningen kr650000 X X X X X X XB-6 Ph.DstipendiatvedNTNU kr500000 500000kr X — — — — — — — — — — — —B-13 TraineeVann kr360000 -kr X — — — — — — — — — — — —D-1-16 MidlertilegeninnsatsfordeltakelseisøknaderomVA-prosjekter kr200000D-9-16 Dynamikkogfleksibelitetiprosjektsystemet kr400000

Administrasjonavprosjektsystemet kr400000SUM: kr8640000 kr-kr860000 kr1000000 kr5275000

SUMinklbundnemidler: kr9500000Rammeforprosjektsystemet: kr9500000

Balanse: kr-

A-9 Frostproblematikkledningsanlegg kr750000 X X X X x X

A-12 Sikkerhet,driftogvedlikeholdavundervannsledninger kr750000 X X X X X X XC-11 Effektav”grønne”overvannsløsninger kr400000 X X X X X XC-22 Styrtflushingavinnløpstunnel–metoderogpotensial kr550000 X X X X X X

D-17 Kravspesifikasjontilinnsamlingavdriftsdata kr600000 X X X X X X

D-19 FraprosjekteringsdatatilGIS kr700000 X X X X X X XD-21 DovettogfettvettpåTV kr500000 X X X X X X

10-2016Normfortetthetsprøvingmedundertrykk(vakuum)avavløpsledninger<1000mmogavløpskummerogTrykkprøvingavPE-ledningermedstortvolum kr950000 X X X X X X X X

11-2016 Hvordanforbedretdriftkanredusereinvesteringsbehovet kr600000 X X X X X X X

12-2016 Bærekraftigvannbransje–organiseringogsuksesskriterieriandreland kr600000 X X X X X X X

13-2016 Håndbokforovervanniarealplanerogbyggesak kr700000 X X X X X X

14-2016 Forenklingavdatafangst kr700000 600000kr(X) (X) X X X (x) X

SUM: kr-kr7800000 kr- kr-kr600000

prosjektbeskrivelser 2016 · title: microsoft word - prosjektbeskrivelser_2016.docx created date:...

Documents