prosjektplan for stad2020 · 0 vedtaksorgan: fellesnemnda for eid og selje saks nr: 017/17 dato:...

0

Vedtaksorgan: Fellesnemnda for Eid og Selje Saks nr: 017/17 Dato: 21.09.2017

Prosjektplan for Stad2020

000000000000000000000000000

1

Innhald 1. Innleiing .......................................................................................................................... 2

1.1. Framtidsbildet .................................................................................................................... 2

2. Mål og rammer for prosjektet ......................................................................................... 3

2.1. Mål .................................................................................................................................... 3

2.2. Dit vi ikkje vil ...................................................................................................................... 4

2.3. Rammer og avgrensing ....................................................................................................... 4

3. Grunnleggande verdiar for prosjektet.............................................................................. 5 Likeverd ................................................................................................................................................................ 5 Nærdemokrati ...................................................................................................................................................... 6 Identitet og stadtilhøyrsle .................................................................................................................................... 6 Myndiggjering....................................................................................................................................................... 7 Ein solid grunnstruktur ......................................................................................................................................... 8 Tenke globalt – handle lokalt ............................................................................................................................... 9

4. Kva må til for å lykkast? ................................................................................................ 10

4.1. Omtale av dei valde suksesskriterium ............................................................................... 10 Bli kjent ............................................................................................................................................................... 10 Felles visjon og verdiar ....................................................................................................................................... 10 Gode relasjonar og gode strukturar - frå samhandling til samarbeid ................................................................ 11 God prosjektstyring ............................................................................................................................................ 11 Endringsleiing ..................................................................................................................................................... 11 Medverknad og riktig informasjon til riktig tid ................................................................................................... 13 Innovasjon og digitalisering ................................................................................................................................ 13

5. Prosjektorganisering ..................................................................................................... 14

5.1. Prosjektgruppa ................................................................................................................. 14

5.2. Delprosjekta ..................................................................................................................... 14 Stad 2020 - Den heilskaplege kommune ............................................................................................................ 16 Å bu i Stad 2020 .................................................................................................................................................. 16 Stad 2020 som tilretteleggar for samfunnsutvikling .......................................................................................... 17 Å få sosial og fagleg utvikling og opplæring i Stad 2020 .................................................................................... 17 Å ha sitt helse- og omsorgstilbod i Stad 2020 .................................................................................................... 17 Å ha eit meiningsfult og aktivt liv i Stad 2020 .................................................................................................... 17 Stad 2020 som organisasjon og arbeidsgjevar .................................................................................................. 17

6. Med hjerne og hjerte..................................................................................................... 17

2

1. Innleiing Eid og Selje kommunar vil frå 1. januar 2020 bli ein kommune, og namnet på den nye kommunen skal vere Stad kommune.

Ei kommunesamanslåing er meir enn ei samanslåing av to kommuneadministrasjonar eller ei oppheving av kommunegrenser og etablering av nye. Ei kommunesamanslåing er ein planlagt endringsprosess, som påverkar både samfunns- og organisasjonsstrukturane og aktørane som inngår i desse strukturane. Koplinga mellom aktør og struktur blir viktig gjennom heile samanslåingsprosessen, fordi det er aktørane som lagar strukturane, og strukturane påverkar på si side aktørane1. I samanslåingsprosessen må ein såleis ha fokus på meir enn berre den driftsmessige og tenestemessige sida av ei kommunesamanslåing. Å ta omsyn til aktørane si identitetsmessige orientering, og tilrettelegging for etablering av ein ny identitet vert vel så viktig2.

Kommunesamanslåinga skal organiserast som eit prosjekt der resultatmålet er at Stad kommune skal vere i drift 1. januar 2020. Eit viktig prinsipp for gevinstrealiseringa i gjennomføringsfasen er likevel at dei enkelte tenestene for den nye kommunen vert samordna så snart ein har ein modell og ein organisasjon som er klar til å ta på seg oppgåvene.

Prosjektplanen bygger på dei vedtekne målsettingane i intensjonsavtalen3 og i prosjektbeskrivinga4. Detaljane rundt korleis vi må arbeide for å nå målsettinga med prosjektet og den nye kommunestrukturen, må relevante aktørar kome fram til i fellesskap. Det må difor i prosjektfasen utarbeidast fleire typar styringsdokument, som då vil supplere og utdjupe prosjektplanen. Følgjande styringsdokument veit vi allereie no må utarbeidast:

Budsjett for prosjektet Stad 2020 Møteplan for fellesnemnd og partssamansett utval Reglement for møtegodtgjersle Omstillingsdokument Informasjon – og kommunikasjonsstrategi for Stad 2020 Detaljert milepelsplan Rammer for arbeid i delprosjekt Overordna strategi for digitalisering Styringsdokument for personalpolitikk

Prosjektplanen skal elles reviderast jamleg og skal knytast opp mot styringsverktyet Prosjektportalen.

1.1. Framtidsbildet Intensjonsavtalen mellom Eid og Selje ligg til grunn for vedtaka om kommunesamanslåing, og denne skildrar kva ein vil oppnå ved å gå saman i ein ny kommune.

1 Professor, dr. agric. Roar Amdam. Planleggingsteoriar og planleggingsformer. Forelesing IPA311K, 2 Roar Amdam. Planleggingsteoriar og planleggingsformer. Førelesing IPA311K 3 Intensjonsavtale for nye Eid/Selje kommune, datert 6. januar 2017 4 Prosjektbeskriving for samanslåing av kommunane Eid – Selje frå 01.01.2017, godkjent 22.06.2017

3

2. Mål og rammer for prosjektet 2.1. Mål

Eit mål er ei beskriving av ein ønskt framtidig tilstand.

At målet med prosjektet er at Stad kommune skal vere i drift frå 1. januar 2020, er eit såkalla resultatmål, som seier noko om kva som skal vere oppnådd når prosjektet er ferdig og som er med på å gje omgjevnadane eit bilete av kva ein faktisk arbeider for5.

Effektmål er ei beskriving av dei langsiktige effektane eller gevinstane som ein søker å oppnå ved å nyttegjere seg av resultatet frå prosjektet. Ein form for effektmål er prosessmål, som beskriver den effekten prosjektet skal ha på dei som er involvert i prosjektet.

5 Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik (2013). Hvordan organisasjoner fungerer. Oslo: Fagbokforlaget

Hovudmål

Sikre gode og føreseielege tenester for innbyggarane Vere ein attraktiv lokaliseringsstad for ny næringsverksemd, fylkeskommunale og

statlege arbeidsplassar. Den nye kommunen skal ha særleg fokus på å utvikle sterke kompetansemiljø og størst mulig ringverknader knytt til havrommet, vekstpostensialet i kystnæringane, reiseliv og ny fornybar energi.

Sterkare gjennomslagskraft i samferdslespørsmål og andre regionale saker Ha ein folketalsvekst i den nye kommunen på eller over landssnittet, for å sikre inntekter

og kommuneøkonomi til å gje gode tenester til alle innbyggarane

Vi skal

Utvikle desentraliserte tenestetilbod folk treng i kvardagen - som skular, sjukeheimar, helse, barnehagar og kulturtilbod - i alle deler av kommunen. Bli blant dei beste kommunane i Noreg innanfor skule/utdanning og kultur Vere ein aktiv samfunns- og næringsutviklar og etablere møteplassar, partnarskap og

samhandling. Det skal leggast til rette for å kunne bu, arbeide og ha tilgang til fritidstilbod i alle deler av

kommunen Vere ein utviklande og attraktiv arbeidsplass. Skape større og sterkare fagmiljø som gjev

betre grunnlag for rekruttering og kompetanseutvikling. Sørgje for ein effektiv tenesteproduksjon der tenester folk treng i kvardagen blir gitt nær der

folk bur, medan forvaltingstenester og administrasjon blir effektivisert og digitalisert i så stor grad som råd er.

4

Resultatmål: Stad kommune skal vere i drift 1. januar 2020

Effektmål:

Ein organisasjon med høg grad av rolleklarheit Ein lærande organisasjon Løyser samfunnsoppdraget på bakgrunn av ein digital transformasjon Myndiggjorde arbeidstakarar Styrka identitet og stadtilhøyrsle knytt til stad kommune

2.2. Dit vi ikkje vil Vel så viktig som å planlegge for dit vi skal, er å gjere det klart kvar vi ikkje vil. Det fins ikkje ein fasit for korleis vi planlegger og gjennomfører ei kommunesamanslåing, og der er mange fallgruver på vegen. Eit godt utgangspunkt for å navigere gjennom prosessen, kan vere å ta utgangspunkt i kva vi fryktar skal skje eller vere resultatet når prosjektet er avslutta:

«Alle vil ha endring – men ingen vil endre seg» At vi ikkje har gjennomføringsevne – går raskt tilbake i gamle spor Endrar oss teknologisk men ikkje organisatorisk Høg turnover som følgje av usikkerheit knytt til det som skal skje Ny identitet og stadtilhøyrsle «taper kampen» mot eksisterande identitetar- «Vi mot dei» Manglande samhandling og kommunikasjonsflyt mellom administrative og operative einingar

2.3. Rammer og avgrensing Sentrale lover for ei kommunesamanslåing er inndelingslova, kommunelova og arbeidsmiljølova. Særskilde grunnlagsdokument er intensjonsavtalen mellom Eid og Selje og prosjektbeskrivinga vedteken juni 2017 av begge kommunestyra. Det formelle utgangspunktet er at Eid og Selje kommunar skal bestå inntil dei formelt er slegne saman 1. januar 2017. Dette inneber at politikkutforming fram til då normalt skjer i dei to kommunane, medan fellesnemnda har som oppgåve å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga, jf. Inndelingslova § 26. Unntak frå dette prinsippet kan tenkjast, men bør då skje etter oppdrag frå dei to kommunestyra.

Prosjektbeskrivinga er elles eit samla styringsdokument for gjennomføring av samanslåing av Eid og Selje kommunar og ligg til grunn for alle aktivitetane frå starten av prosjektet til gjennomføringa er fullført 1. januar 2020. I prosjektbeskrivinga punkt 3.3. er det sagt at prosjektleiaren skal ha det administrative ansvaret for gjennomføring av prosjektet, med følgjande oppgåver: Gjennomføre eit kartleggingsarbeid, som tek for seg område for område, og finne ut korleis

ulike tenester og arbeidsoperasjonar er organiserte, IKT-programvare/infrastruktur, ressursinnsats og standard på tenester, behov for endringar, eigarskapsinteresser, inngåtte avtalar, interkommunale samarbeid, personalpolitiske retningsliner m.v

5

Utarbeide bemanningsplan for den nye kommunen Prioritere å få på plass toppleiarstillingane slik at dei kan delta aktivt i utforminga av den nye

kommunen Utarbeide framlegg til lokalisering av funksjonar/stillingar med utgangspunkt i den vedtekne

intensjonsavtalen mellom dei to kommunane Ha administrativt hovudansvar for arbeidet med omstilling og samanslåing av Eid og Selje

Ha hovudansvar for utforming av prosjektplan, utarbeiding av tidsplan for arbeidet og syte for at

prosjektet med samanslåing blir gjennomført

Arbeidet kan skisserast slik:

3. Grunnleggande verdiar for prosjektet Verdiar seier noko om kva som er ynskjeleg og godt, noko som ein verdset og som ein er opptatt av å ivareta og fremje6. I denne prosjektplanen vert det trekt fram nokre få viktige fellesverdiar for prosjektet.

Likeverd Den nye kommunen skal etablerast på bakgrunn av eit likeverdig samarbeid mellom kommunane. Prosessen skal bygge på grunntanken om eit arbeidsfellesskap med positive tankar om kvarande. Likeverd oppnår ein gjennom respekt og interesse for andre uavhengig av alt som skil ein. Då må ein la fare førestillingar om bakgrunn, utdanning, erfaring, verdisett og liknande som kan skape ulikskap og setje grenser7.

6 Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik (2013) Hvordan organisasjoner fungerer. Oslo: Fagbokforlaget. 7 Jan Spurkeland (2013). Relasjonsledelse. Oslo: Universitetsforlaget

Fase 1.

Bli kjent og få innsikt i kvar vi skal og kvar

vi er

Fase 2. Korleis skal vi kome dit

vi skal?

Fase 3.

Iverksetting av endring - hente ut gevinsten

Fase 4 Evaluere, justere og

drifte

6

Nærdemokrati Demokrati er ein av kjerneverdiane i samfunnet vårt og må også vere eit grunnleggande prinsipp ved etableringa av den nye kommunen. Innbyggarane har kunnskap som er viktig i utviklinga av lokaldemokratiet i den nye kommunen, og både i hovudprosjektet og i delprosjekta må ein ta stilling til korleis mangfaldet av innbyggarar, frivillige og næringsliv skal involverast. Det vert difor forventa at arbeidsgruppene gjer ei interessentkartlegging og også gjer ei vurdering av behovet for brukarundersøking og andre typar høyringar, undersøkingar eller kartleggingar av tenesteytinga. Det må ved utarbeiding av rutinar og arbeidsmetodar takast omsyn til behovet for nærdemokratiske ordningar og prinsippet om styrking av lokaldemokrati.

Identitet og stadtilhøyrsle Norsk senter for bygdeforskning har i prosjektet ”Identitet og tilhørighet i kommunen”8 sett nærare på kva betyding identitet og kjensle av tilhøyrsle har i kommunesamanslåingsprosessar og korleis identitet og denne kjensla av tilhøyrsle kan bli moglegheitsberarar for nye kommunestrukturar. Det vert peika på at all identitet er danna på grunnlag av sosiale, kulturelle og /eller fysiske skiljer mellom «oss» og «dei andre». Identitet står slik i sentrum for vår kjensle av tilhøyrsle, i ei befolkning eller i eit område.

I rapporten vert omgrepet interkommunal identitet lansert som fundamentet for alle vellykka kommunesamanslåingar. Omgrepet viser til at innbyggarar i kommunar som skal slå seg saman, føler at dei er i same båt og føler at dei høyrer saman – trass i kommunegrensene mellom dei. Kommunar som delar ein interkommunal identitet er identitetsmessig modne for å slå seg saman, medan kommunar der den interkommunale identiteten er fråverande eller svak ikkje er det.

Bygdeforskning finn at interkommunal identitet kan byggast, og veks fram som følgje av samhandling på tvers av kommunar som skal slå seg saman. Bygdeforskning snakkar då om «Identitetens tre i-er», og peikar på at interaksjon, identifikasjon og institusjonalisering refererer til tre prosessar som heng tett saman for å forstå

Interaksjon – gjentekne handlingsmønster skapar tilhøyrsle Identifikasjon – symbol, naturlige og kulturelle element som signaliserer tilhøyrsle Institusjonalisering – korleis nye kommunar blir urokkelige faktum

o Danning av den territoriale forma – vedtak om samanslåing o Formuleringa av kommunen i form av omgrep og symbol o Etablering av institusjonar o Etablering av ei bevisstheit i samfunnet om den nye kommunen, både innanfor og

utanfor

I prosessen med kommunesamanslåing må ein vurdere på kva måte ein best kan legge til rette for å arbeide med identitet og kulturbygging i kommunesamanslåingsprosessen. Det vert sett av midlar i fellesnemnda sitt budsjett for slike tiltak.

8 Svein Frisvoll og Reidar Almås (2004). Kommunestruktur mellom fornuft og følelser, Betydningen av tilhørighet og identitet i spørsmål om kommunesammenslutning. Trondheim: Bygdeforskning på vegne av KS

7

Myndiggjering Fokus på samordning og gevinstrealisering før 2020 vil vere ein naturleg fylgje av samanslåingsvedtaka. Gevinstrealisering er prosessen der ein planlegger, organiserer og hentar ut forventa og eventuelle ikkje-forventa gevinstar av eit prosjekt9.

Gevinstrealiseringa for prosjektet Stad 2020 kan delast inn i to fasar; ein innleiande og førebuande fase og ein gjennomføringsfase.

I den innleiande fasen vil gevinsten fyrst og fremst vere fagleg og førebuande. Prosjektet gjer det mogleg å utvikle dei tilsette sitt handlingsrom og myndiggjere organisasjonsmedlemmane ved å overføre makt i form av tilstrekkelege ressursar og verkemiddel for refleksjon, læring og nyskaping. I forlenginga av dette, er det naturleg å sjå til den forskingsbaserte medarbeidarundersøkinga frå Kommunenes sentralforbund (KS), omtalt som 10-FAKTOR. 10-FAKTOR er i bruk i Eid og Selje kommunar i dag. Gjennom ti utvalde faktorar måler ein dels medarbeidarane sine oppfatningar av viktige forhold på arbeidsplassen og dels måler faktorane medarbeidarane sine haldningar til jobben dei har.

Følgjande 10 faktorar vert sett på som avgjerande for at organisasjonane skal oppnå gode resultat:

Faktor 1 – oppgåvemotivasjon (indre jobbmotivasjon) Faktor 2 – mestringstru (tiltru til eigen kompetanse og mogleheit til å mestre utfordringar) Faktor 3 – sjølvstende (moglegheita for å jobbe sjølvstendig og gjere eigne vurderingar) Faktor 4 – bruk av kompetanse (opplevinga av å få brukt eigen jobbrelevant kompetanse) Faktor 5 – meistringsorientert leiing (leiing som legg vekt på utvikling av medarbeidaren) Faktor 6 – «rolleklarhet» (forventningane er tydeleg definert og kommunisert) Faktor 7 – relevant kompetanseutvikling (best mogleg rustar til å utføre arb.oppgåver med høg kvalitet Faktor 8 – fleksibilitetsvilje Faktor 9 – meistringsklima (motivasjon gjennom å lære, utvikle seg og gjere kvarandre gode Faktor 10 - nytteorientert motivasjon (motivasjon for å gjere noko nyttig og verdifullt for andre) Gevinsten i myndiggjering og bygging av kompetanse og kapasitet i eigen organisasjon, gjer at det bør vere eit berande prinsipp i prosjektet at dei faglege gjeremåla i størst mogleg grad vert gjennomført av organisasjonen sine eigne medlemmer, og ikkje av innleigde konsulentar som tek med seg innsikt og lærdom ut av organisasjonen når prosjektet er avslutta. Hovudprinsippet for den førebuande fasen kan på bakgrunn av dette illustrerast slik:

9 Direktoratet for økonomistyring (DVO) (2014). Gevinstrealisering – planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter. Oslo: DVO

8

Konsulentkompetanse må likevel nyttast, men først og fremst med det utgangspunkt at bistanden skal setje organisasjonen i stand til å løyse eller handtere utfordringa vidare sjølv. I den grad kommunane ikkje har føresetnad for å gjere dette, vil ein sjølvsagt måtte kjøpe den kompetanse som er nødvendig for å nå målsettinga med prosjektet.

Ein solid grunnstruktur Ein stor del av kommunen sine oppgåver er såkalla «må-oppgåver», oppgåver som kommunen er pålagt å levere til innbyggarane eller andre. Andre oppgåver kan definerast som «kan- oppgåver» og «vil-oppgåver», som heng tett saman med kommunen sine roller som tenesteytar, samfunnsutviklar og som demokratisk arena. Det er viktig å ha med seg alle desse perspektiva når ein ny kommune skal etablerast, men kriterium som tilstrekkelege kapasitet og relevant kompetanse ved utføring av dei såkalla «må-oppgåvene» blir avgjerande for å kunne yte innbyggarar, næringsliv, besøkande og andre «Det lisje ekstra» eller det unike. Å ha fokus på å få på plass ein solid grunnstruktur bør difor vere ein viktig verdi i prosjektet. Figurande under kan danne grunnlaget for slik vidare drøfting.

10

10 Maslows behovspyramide og Herzbergs motivasjonsteori (to-faktorteori)

Prosjekt-administrasjonen

Utføring: Faglege gjeremål i

prosjektet

Innsats Resultat

9

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sat i 2014 ned eit ekspertutval som skulle føreslå prinsipp og kriterium som har betyding for oppgåveløysinga i kommunane. Dei utvalde kriterium som ein landa på går fram av figuren under, og desse skal i sum ta i vare kommunen sine fire funksjonar som demokratisk arena, tenesteytar, samfunnsutviklar og forvaltar. Desse skal nyttast på lokalt, regionalt og sentralt nivå som grunnlag for ny kommunestruktur11.

Tenke globalt – handle lokalt Gjennom planlegging ynskjer vi å påverke framtida i ynskt retning gjennom langsiktig, strategisk tenking.

Dei raske omveltingane av næringsliv og samfunn vi no ser globalt, påverkar også samfunnet vårt lokalt. FN sine berekraftmål gjev ei oversikt over sentrale globale utfordringar, som vi må ta omsyn til i vår lokalsamfunnsutvikling.

11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KRD) (2014). Kriterier for god kommunestruktur, Delpport fra ekspertutvalg. Oslo: KRD

10

4. Kva må til for å lykkast? I dette kapittelet kan ein lese om kva haldningar og handlingar som ein meiner er avgjerande for å kunne lukkast med prosjektet. For dette prosjektet har ein valt følgjande :

Bli kjent og få innsikt Felles visjon og verdiar Gode relasjonar og stabile strukturar God prosjektstyring Medverknad og rett informasjon til rett tid Det digitale skiftet

4.1. Omtale av dei valde suksesskriterium

Bli kjent Under punktet «Identitet og stadtilhøyrsle» vart det lagt til grunn at interaksjon, eller samhandling, mellom menneske er ein føresetnad for å bygge ny identitet ved kommunesamanslåing. Å starte med å bli kjent har også ein stor verdi i prosjektarbeid, fordi prosjektet skal arbeide innanfor ei avgrensa tidsramme. Å tidleg lære om kvarandre sine historier, sterke og svake sider, kan vere avgjerande for ei effektiv og vellukka prosjektgjennomføring. Prosjektet ventar ikkje på at ting skal gå seg til, med beveger seg frå milepæl til milepæl. Difor startar mange prosjekt med relasjonsbyggande aktivitetar, som skal få deltakarane til å bli trygge på kvarandre og føre ein open kommunikasjon12.

Felles visjon og verdiar Å vite kva som skjer og kvifor er svært viktig for dei fleste. Å vere informert om kva retning verksemda beveger seg, og vite kva den øvste leiinga tenkjer og gjer – om deira visjonar for framtida – blir framheva som viktig i mange undersøkingar. Å utvikle eit felles bilde, som tek vare på det beste frå fortida og som samtidig gjev prioriteringar og retning for framtida, blir viktig når ein ny kommune skal byggast. Eirik J. Irgens13 peikar på at eit slikt idealbilde kan etablerast som eit resultat av:

o Ein felles plattform beståande av ein misjon og eit felles verdisett o Ei identifisering av utviklingsretning ved hjelp av t.d. ein visjon og strategiske mål o Eit sett normalt (reglar, retningslinjer, prosedyrer m.m) for setje kvalitetsstandardar på arbeidet

som skal utførast o Tilstrekkeleg makt og belønning for å skape handlingsrom som gir den enkelte moglegheit for

effektiv arbeidsutføring

12 Jan Spurkeland (2013). Relasjonsledelse. Oslo: Universitetsforlaget 13 Eirik J. Irgens (2016). Dynamiske og lærande organisasjonar, Ledelse og utvikling i eit arbeidsliv i endring. Oslo: Fagboksforlaget

11

Gode relasjonar og gode strukturar - frå samhandling til samarbeid Det bør etablerast ein struktur i prosjektet som legg til rette for at aktørane vert integrert i ein felles prosess rundt eit felles føremål, som legg til rette for drøfting av mål og risiko, endringa av perspektiv frå det autonome til det kollektive og framvekst av tillit mellom deltakarane. I teorien The three C’s (Keast, Brown og Mandell, 2007) vert det beskrive korleis samarbeidsmønster kan utvikle seg frå å vere basert på autonome enkeltaktørar, som er laust kopla til kvarandre som det eine ytterpunktet, til å bli eit sjølvstendig system der aktørane delar ressursar gjennom eit integrert samarbeid, som det andre ytterpunktet.

Når ein skal setje saman grupper for gjennomføring av delprosjekt er det også ønskjeleg at gruppa har føresetnadar for å fungere optimalt. Dr. R. Meredith Belbin (Belbins teamroller) legg til grunn at ei velfungerande gruppe består av ni teamroller, som i stor grad basert på en miks mellom kompetanse og personlige eigenskaper. Ein og same person kan inneha fleire teamroller; idéskaper, ressursinnhentar, koordinator, pådrivar, analytikar, lagspelar, iverksetjar, avsluttar, spesialisten. Dette kan være nyttig å ha med seg når leiaren for eit delprosjekt skal setje saman gruppa. I tillegg til dette vil det vere relevant å vurdere behovet for tverretatleg og tverrfagleg gruppesamansetting.

Forskingen viser også at ett individ ofte innehar to eller flere av disse rollene. På den måten vil teamet i fellesskap ha viktige egenskaper for å lykkes i alle faser av prosjektet.

God prosjektstyring I dette suksesskriteriet legg vi mellom anna følgjande: Etablere prosjektorganisasjonen med administrativ styringsgruppe og arbeidsgrupper Eit prosjekt med realiserbare delprosjekter Tydelege mandat, opplæring og god gruppedynamikk for grupper i prosjektorganisasjonen Den administrative organiseringa på plass tidleg i prosjektet Eigna planleggings- og rapporteringsverktøy Sikre føreseielege prosessar med god dialog med alle parter Ha god økonomistyring

Leiarane for delprosjekta vil få opplæring i eit felles prosjektstyringsverkty, som vert obligatorisk å nytte for alle delprosjekta. I tillegg til dette vil leiarane for delprosjekta få innføring i grunnreglane for styring og leiing av prosjekt. Det vert forventa at ein nyttar desse konsekvent og systematisk.

Endringsleiing Utdrag frå Eirik J Irgens, kan danne utgangspunktet for prosjektets filosofi for endringsleiing: «En arbeidsorganisasjon er noe mer enn summen av de ansatte. Dette «noe» handler blant annet om hva vi skaper sammen, og hvilken mening vi skaper av det vi skaper sammen».

Samspelet mellom menneska i ein organisasjon vert då avgjerande for å kunne utnytte den moglegheita å kunne bygge ein ny kommune gjev. Ferdigheiter, evner kunnskapar og haldningar som etablerer,

12

utviklar, vedlikeheld og reparerer relasjonar mellom menneske, såkalla relasjonskompetansen14 vil vere vesentleg for eit godt samspel. Jan Spurkeland avgrensar relasjonskompetansens kjerne til 13 enkeltdimensjonar, som vist i figuren under.

I endringstider er det også viktig, spesielt for leiarar, å kunne tolke dei situasjonane som oppstår i organisasjonen mest mogleg rett, og det før det går for lang tid, før ein set i verk handling.15 Å setje leiarane inn i teknikkar og arbeidsmåtar utan å samtidig lære seg å tolke dei situasjonane der desse skal nyttast, er i følgjer Eirik J. Irgens direkte skadeleg. Å utvikle medarbeidarane sine evner til å tolke og «sjå» må såleis bli ein viktig del av endringsleiinga.

I tillegg til ovannemnde, er det viktig å framheve følgjande føresetnadar i ein endringsprosess: Legge til rette for riktig kompetanse og tilstrekkelege ressursar for å ivareta arbeidsgjevarspørsmål

og omstillingsarbeidet i organisasjonen Identifisere og erkjenne kulturelle skilnadar og arbeide for å skape ein ny felles kultur Legge til rette for medverknad og brei deltaking i organisasjonen, med så små driftsforstyrringar

som mogleg Omstilling til beste praksis Redusere usikkerheit og misforståingar Legge til rette for ei god omstilling av personell

14 Jan Spurkeland, utdrag frå innlegg på Tilsett-treff i Operahuset Nordfjord, september 2017 15 Eirik J. Irgens (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner, Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget

13

Medverknad og riktig informasjon til riktig tid Det let seg vanskeleg gjere å finne fram til tilsette sine forventningar og kapasitet når det gjeld informasjon og medverknad, utan ein eller anna form for analyse blir gjort. Eirik J. Irgens16 legg til grunn at ein god måte å imøtekome tilsette sine forventningar og kapasitet når det gjeld informasjon og medverknad, er å utforme ein endringsprosess som har ei fleksibel form og som er realistisk i den situasjonen organisasjonen er i: «Siktemålet blir da å gi ansatte anledning til å engasjere seg og til å innhente informasjon ut fra eget valg og behov». Ved utarbeidinga prosjektet sin informasjon- og kommunikasjonsstrategi, må ein ta omsyn til dette.

I prosjektet vert følgjande også viktig: Kommunikasjon prega av openheit, respekt og truverde God og balansert involvering av tilsette Rett informasjon til rett tid til den rette interessegruppa Innbyggarmedverknad Vektlegging av det frivillige organisasjonsarbeidet i det identitetsskapande arbeidet Klarspråk - korrekt, klart og brukartilpassa språk

Innovasjon og digitalisering Endringane i samanslåingsprosessen vil skje i skjeringspunktet mellom menneske, organisasjon og teknologi, og ikkje kvar for seg17. Det er viktig å sjå desse samanhengane for å legge til rette for ei vellykka samanslåing. Det blir viktig å ha ein god prosess for digital samanslåing for å oppnå sikker drift og utnytte moglegheitene som samanslåinga gjev. I prosjektet blir det viktig å:

Sørgje for at tilsette vert myndiggjorde til å nytte dei IKT- løysingane som allereie eksisterer i dag – og som bør nyttast i den nye organisasjonen

Oppgradere eksisterande IKT-løysingar som kommunane allereie har – og som framleis skal nyttast

Ta stilling til val av løysingar og programvare som kan forenkle tenesteytinga for både tilsette og brukarane

Auke forståinga for behovet for omstilling som følgje av digitaliseringa i kommunen Premissane for desse utgangspunkta må greiast ut både som eit eige overordna prosjekt og er elles eit gjennomgåande tema for alle arbeidsgrupper. Det overordna prinsippet må vere at ein digitaliserer for å:

o levere tenester på nye måtar, ved hjelp av teknologi o forenkle tenesteproduksjonen til det beste for organisasjonen og for innbyggarane o effektivisere

16 Eirik J. Irgens (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner, Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Oslo: 17 PA Consulting Group på oppdrag frå KS (2016). Digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing, FoU-prosjekt nr. 154005. Oslo: PA Consulting Group

14

5. Prosjektorganisering I prosjektbeskrivinga er hovudstrukturen for prosjektorganiseringa lagt. I denne er det vidare sagt at det skal etablerast sju delprosjekt og at inndelinga av desse skal gå fram av prosjektplanen. Figuren under viser tidlegare godkjent prosjektorganisering, men no med namngjevne delprosjekt. Politiske delprosjekt er ikkje særskilt spesifisert, men politiske delprosjekt vil bli oppretta ved behov.

Hovudstrukturen for prosjektorganiseringa er vist i figuren under.

5.1. Prosjektgruppa Prosjektgruppa blir sett saman av prosjektleiar, prosjektkoordinator, prosjektmedarbeidar med ansvar for informasjon og kommunikasjon, leiarane for delprosjekt og tillitsvalde.

5.2. Delprosjekta Delprosjekta sine roller er kort sagt å gje Stad kommune eit innhald. Dei overordna rammene er lagt, Stad kommune skal som dagens kommunar ha følgjande roller:

Fellesnemnda 12 medlemmer

Prosjektleiar

Administrativ styringsgruppe

Prosjektgruppe

Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt

Partsamansett utval

15

Sjølv om hovudstrukturen for kommunane er lagt, så er det likevel eit stort handlingsrom når det gjeld organisering, val av satsingsområde i gitte periodar og så vidare.

Inndelinga av delprosjekta, som er vist i figuren nedanfor, følgjer ikkje den standardiserte sektorinndelinga som kjenneteiknar kommunane i dag, og det er ein årsak til det. Arbeidsdelinga som sektorinndelinga gjev har sine fordelar ved at komplekse og store oppgåver blir delt inn i handterlege deloppgåver. På den andre sida så ønskjer mottakarane av dei kommunale tenestene det heilskaplege produktet fordi det er summen av alle nødvendige offentlege tenester som gjer at eit lokalsamfunn vert opplevd som attraktivt og trygt i alle livsfasar og ved ulikt hjelpebehov. Skal tenesta bli heilskapleg må delane fungere saman, og ein organisasjon sin effektivitet kjem då ikkje berre an på kor godt den spesialiserer, men også kor godt den samhandlar18. Å nytte andre omgrep enn dei standardiserte sektoromgrepa, skal hjelpe oss med å løfte blikket og setje dei ulike tenestene inn i ein større samanheng, fordi «alt heng saman med alt».

Ved å ta med årstalet 2020 signaliserer vi at ikkje skal planlegge organisasjonen ut frå den verda vi kjenner i dag – men at vi skal ha visjonar, vere kreative og tore å planlegge for nyskaping og endring.

18 Jacobsen, D.I. (2004). Hvorfor er samarbeid så vanskelig? Tverretatlig samarbeid i et organisasjonsteoretisk perspektiv. I: P. Repstad (Red.), Dugnadsånd og forsvarsverker. Tverretatlig samarbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

16

Rammene for arbeidet i delprosjekta inngår som ein del av prosjektet Stad 2020, og det endelege styringsdokumentet vil inngå som ein del av prosjektplanen når det er vedteke. Det vil bli ein del av oppdraget til arbeidsgruppene å gje endeleg innhald til delprosjekta, men det er likevel føremålstenleg å gje ei viss retning for kva tematikk og tenester som er tenkt å sortere under dei enkelte delprosjekta. Endeleg val av innhald må gjerast ved utforminga av rammene for delprosjekta.

Stad 2020 - Den heilskaplege kommune Kan omfattar overordna system- og infrastrukturløysingar – slik som overordna strategiutvikling og overordna planarbeid, digitalisering (IKT/breiband), informasjon- og kommunikasjon og arkiv- og dokumenthandtering.

Å bu i Stad 2020 Kva er «heime» og kva er heimen sin viktigaste funksjon er aktuelle tema for dette delprosjektet. Å vere «heime» kan vere ein stad ein bur i lag med familien nærast heile livet, eller det kan vere ein stad ein bur for ein kort periode åleine eller saman med andre – som i ein institusjon, ein hybel, i eit kollektiv. Fellesnemnaren er at ein uansett er eit menneske – med ulike behov gjennom heile livet. Å få lagt til rette for god samhandling og eit godt samarbeid mellom ulike kommunale einingar som leverer tenester til ein og same familie eller eit enkelt menneske i ein heim, bør vere eit overordna mål for dette delprosjektet.

(1) Stad 2020

Den heilskaplege

kommune

(7) Stad 2020 som organisasjon og arbeidsgjevar

(2) Å bu i Stad

2020

(3) Stad 2020 som tilretteleggar for samfunns-

utvikling

(4) Å få sosial og

fagleg utvikling og opplæring i

Stad 2020

(5) Å ha sitt helse-

og omsorgstilbod i

Stad 2020

(6) Å ha eit

meiningsfult og aktivt liv i Stad

2020

17

Stad 2020 som tilretteleggar for samfunnsutvikling Tema for dette delprosjektet er kommunen si rolle som samfunnsutviklar og som forvaltar/tenesteytar for reguleringsplanarbeid, byggesak, kart og oppmåling, teknisk infrastruktur som veg, vatn og kloakk.

Å få sosial og fagleg utvikling og opplæring i Stad 2020 Innanfor dette delprosjektet er det aktuelt å kople barnehage, skule- og skulefritidsordning, vaksenopplæring og andre område der sosial og fagleg utvikling står i fokus. Korleis skal desse tenestene organiserast i den nye kommunen og korleis kan ein samhandle og samarbeide for å gje eit best mogleg tilbod til innbyggarane, er aktuelle spørsmål i dette delprosjektet.

Å ha sitt helse- og omsorgstilbod i Stad 2020 Hovudtemaet for dette delprosjektet kan knytast til kva som skal vere innhaldet i innbyggarane sitt helse- og omsorgstilbod i Stad 2020.

Å ha eit meiningsfult og aktivt liv i Stad 2020 Stikkord for dette delprosjektet kan vere kultur og kulturtilbod, idrett og friluftsliv, frivilligpolitikk og eldsjeler, handel og servicetilbod. Korleis gå frå laust kopla aktørar til integrert samarbeid?.

Stad 2020 som organisasjon og arbeidsgjevar Dette delprosjektet kan omhandle alle aktivitetar som gjeld planlegging, anskaffing, utvikling, omstilling m.m. av menneskelige ressursar i den nye kommunen.

6. Med hjerne og hjerte Stat, fylkeskommune, kommunane med politikarar og dei tilsette, innbyggjarane, lag- og organisasjonar, næringsliv, besøkande og så vidare, er alle viktige aktørar i prosessen med å bygge ein ny kommune. Prosessen må leiast med hjerne og hjerte, og ut frå fastlagde verdiar for kommunesamanslåinga. Hjartet er difor sett i sentrum for interessentanalysen.

Eid kommune Selje kommune

Møteprotokoll

Utval: Fellesnemnd for Eid og Selje Møtestad: Bergen Dato: 24.08.2017 Tid: Kl. 15:00 - 17:00 Følgjande medlem møtte: Alfred Bjørlo Arild Krogh Nøstdal Eli Førde Aarskog Geir Årvik Gunn Sande Jan Vidar Smenes Judith Kvåle Sigurd Reksnes Siri Sandvik Stein Robert Osdal Ståle Sandal Anfinn Sjåstad Andre som møtte: Ørnulf Lillestøl Åslaug Krogsæter, Fellesnemnd for Eid og Selje Ole Starheim, Fellesnemnd for Eid og Selje Kristine Dahl, Fellesnemnd for Eid og Selje Elin Paulsen, Fellesnemnd for Eid og Selje Underskrifter:

Side 2

Side 3

Saksliste Sak nr. Sakstittel Gradering 001/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 002/17 Godkjenning av møteprotokoll 003/17 Referatsaker 004/17 Konstituering, val av leiar og nestleiar 005/17 Tilsetjing av prosjektleiar og rådmann i ny kommune 006/17 Delegering frå fellesnemnda 007/17 Oppretting av prosjektsekreteriat 008/17 Møteplan hausten 2017 009/17 Orientering frå leiar av fellesnemnda - 24.08.2017 010/17 Orientering frå prosjektleiar - 24.08.2017

Side 4

001/17: Godkjenning av innkalling og sakliste RÅDMANNEN SI TILRÅDING:

Innkalling og sakliste vert godkjent. Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: FEN- 001/17 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent.

002/17: Godkjenning av møteprotokoll RÅDMANNEN SI TILRÅDING:

Møteprotokollen frå sist møte vert godkjent. Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: FEN- 002/17 Vedtak: Det ligg ikkje føre møteprotokoll, konstituerande møte i fellesnemnda.

003/17: Referatsaker RÅDMANNEN SI TILRÅDING:

Referete saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: FEN- 003/17 Vedtak:

Side 5

Referete saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

004/17: Konstituering, val av leiar og nestleiar Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. ………………. blir valt som leiar av fellesnemnda for etablering av ny kommune for Eid og Selje

2. ………………. blir valt som nestleiar av fellesnemnda for etablering av ny kommune for Eid og Selje

Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: Handsaming: Alfred Bjørlo, V, la fram følgjande framlegg:

1. Stein Robert Osdal vert valt som leiar av fellesnemnda for etablering av ny kommune for Eid og Selje

2. Alfred Bjørlo blir valt som nestleiar av fellesnemnda for etablering av ny kommune for Eid og Selje

Jan Vidar Smenes, Tvp, la fram følgjande framlegg:

1. Alfred Bjørlo vert valt som leiar av fellesnemnda for etablering av ny kommune for Eid og Selje

2. Stein Robert Osdal blir valt som nestleiar av fellesnemnda for etablering av ny kommune for Eid og Selje

Det vart røysta skriftleg over framlegga.

Framlegget frå Jan Vidar Smenes, Tvp, fekk 1 stemme.

Framlegget frå Alfred Bjørlo, V, fekk 11 stemmer og vart vedteke.

Side 6

FEN- 004/17 Vedtak: 1. Stein Robert Osdal blir valt som leiar av fellesnemnda for etablering av ny kommune for Eid og Selje

2. Alfred Bjørlo blir valt som nestleiar av fellesnemnda for etablering av ny kommune for Eid og Selje

005/17: Tilsetjing av prosjektleiar og rådmann i ny kommune Ordførarane sitt framlegg til vedtak:

1. Åslaug Krogsæter vert tilsett som prosjektleiar for kommunesamanslåinga fram til ny kommune er etablert. 2. Prosjektleiar vert rådmann i den nye kommunen. 3. Prosjektleiar vert tilsett i 50% stilling frå og med 1. september 2017, med same løns- og arbeidsvilkår som ligg til dagens stilling som rådmann i Eid. Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: Handsaming: FEN- 005/17 Vedtak:

1. Åslaug Krogsæter vert tilsett som prosjektleiar for kommunesamanslåinga fram til ny kommune er etablert. 2. Prosjektleiar vert rådmann i den nye kommunen. 3. Prosjektleiar vert tilsett i 50% stilling frå og med 1. september 2017, med same løns- og arbeidsvilkår som ligg til dagens stilling som rådmann i Eid. 006/17: Delegering frå fellesnemnda Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Framlegg til delegeringsreglement vert godkjent slik det ligg føre.

Side 7

Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: Handsaming: FEN- 006/17 Vedtak: Framlegg til delegeringsreglement vert godkjent slik det ligg føre.

007/17: Oppretting av prosjektsekreteriat Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Det blir etablert ein prosjektorganisajon i tråd med prosjektbeskrivinga vedteke i kommunestyra 22.06.2017

2. Prosjektleiar får fullmakt til å bemanne opp ein organisasjon med inntil 4,3 årsverk

3. Vedtaket gjeld for perioden 01.09.2017-31.08.2018. Det må gjerast ei ny vurdering av ressursbehov for perioden 01.09.2018-31.12.2019 innan 31.05.18.

Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: Handsaming: FEN- 007/17 Vedtak: 1. Det blir etablert ein prosjektorganisajon i tråd med prosjektbeskrivinga vedteke i kommunestyra 22.06.2017

2. Prosjektleiar får fullmakt til å bemanne opp ein organisasjon med inntil 4,3 årsverk

3. Vedtaket gjeld for perioden 01.09.2017-31.08.2018. Det må gjerast ei ny vurdering av ressursbehov for perioden 01.09.2018-31.12.2019 innan 31.05.18.

008/17: Møteplan hausten 2017 Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

Side 8

Møteplan for hausten 2017:

· 24.-25.08.17 – konstituerande møte i Bergen · 21.09.17 – møte i Selje · 09.11.17 – møte i Eid · 07.12.17 – møte i Selje

Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: Handsaming: FEN- 008/17 Vedtak: Møteplan for hausten 2017:

· 24.-25.08.17 – konstituerande møte i Bergen · 21.09.17 – møte i Eid · 09.11.17 – møte i Selje · 07.12.17 – møte i Selje

009/17: Orientering frå leiar av fellesnemnda - 24.08.2017 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: Handsaming: Tilleggsorientering.

Punkt 2. Stein Robert Osdal orienterte om ekstraordinær generalforsamling i Nordfjord Vekst AS 27. september 2017. Tema for den ekstraordinære generalforsamlinga er avvikling av selskapet.

FEN- 009/17 Vedtak:

Side 9

Orienteringa med følgjande tilleggspunkt 2 vert teken til vitande:

Punkt 2. Stein Robert Osdal orienterte om ekstraordinær generalforsamling i Nordfjord Vekst AS 27. september 2017. Tema for den ekstraordinære generalforsamlinga er avvikling av selskapet.

010/17: Orientering frå prosjektleiar - 24.08.2017 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Fellesnemnd for Eid og Selje 24.08.2017: Handsaming: FEN- 010/17 Vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Eid kommune

Møteprotokoll

Utval: Fellesnemnd for Eid og Selje Møtestad: Eid Dato: 21.09.2017 Tid: Kl. 12:00 - 14:00 Følgjande medlem møtte Arnfinn Sjåstad Gunn Sande Jan Vidar Smenes Judith Kvåle Siri Sandvik Eli Førde Aarskog Sigurd Reksnes Ståle Sandal Alfred Bjørlo Arild Krogh Nøstdal Forfall meldt frå følgjande medl. Følgjande varamedlem møtte Geir Årvik Åge Lundebrekke Stein Robert Osdal Underskrifter:

Side 2

Saksliste Sak nr. Sakstittel Gradering 011/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 012/17 Godkjenning av møteprotokoll 013/17 Referatsaker 014/17 Orienteringssak frå prosjektleiar til fellesnemnda - 21.09.2017 015/17 Orienteringssaker frå leiar til fellesnemnda - 21.09.2017 016/17 Godkjenning av reglement - Kommunale tillitsverv - Fellesnemnd

for Eid og Selje

017/17 Godkjenning av prosjektplan - Fellesnemnd for Eid og Selje 018/17 Budsjett - Fellesnemnd Eid og Selje

Side 3


Innkalling og sakliste vert godkjent. Fellesnemnd for Eid og Selje 21.09.2017: Handsaming:

FEN- 011/17 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent.


Møteprotokollen frå sist møte vert godkjent. Fellesnemnd for Eid og Selje 21.09.2017: Handsaming: FEN- 012/17 Vedtak: Møteprotokollen frå sist møte vert godkjent.


Referete saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Fellesnemnd for Eid og Selje 21.09.2017: Handsaming: FEN- 013/17 Vedtak:

Side 4

Referete saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

014/17: Orienteringssak frå prosjektleiar til fellesnemnda - 21.09.2017 Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Fellesnemnd for Eid og Selje 21.09.2017: Handsaming: Det vart orientert om følgjane saker:

1. Kyrkjeleg fellesråd – søknad om midlar v/Kristen Hundeide 2. Framdrift og midlar til arbeidet med kommunevåpen

FEN- 014/17 Vedtak: 1. Orienteringa frå rådmann og Kyrkjeleg fellesråd vert teken til vitande.

2. Fristen for ferdigsstilling av arbeidet med kommunvåpen blir utsett. Fellesnemnda ber om at det vert lagt fram ei sak om korleis dei vidare arbeidet med kommunevåpen bør organiserast

015/17: Orienteringssaker frå leiar til fellesnemnda - 21.09.2017 Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak:

Side 5

Fellesnemnd for Eid og Selje 21.09.2017: Handsaming:

FEN- 015/17 Vedtak: Inga orientering.

016/17: Godkjenning av reglement - Kommunale tillitsverv - Fellesnemnd for Eid og Selje Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje godkjenner framlagt reglementet for godtgjering av kommunalt tillitsverv i samband med kommunesamanslåinga, jf. kommunelova §§ 41 og 42.

Partssamansett utval 21.09.2017: Handsaming: PAU- 005/17 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje godkjenner framlagt reglementet for godtgjering av kommunalt tillitsverv i samband med kommunesamanslåinga, jf. kommunelova §§ 41 og 42, med følgjande endring: Varaordførar får møtegodtgjersle på lik linje med dei andre medlemmane i fellesnemnda. Fellesnemnd for Eid og Selje 21.09.2017: Handsaming: FEN- 016/17 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje godkjenner framlagt reglementet for godtgjering av kommunalt tillitsverv i samband med kommunesamanslåinga, jf. kommunelova §§ 41 og 42, med følgjande endring: Varaordførar får møtegodtgjersle på lik linje med dei andre medlemmane i fellesnemnda.

Side 6

017/17: Godkjenning av prosjektplan - Fellesnemnd for Eid og Selje Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje godkjenner prosjektplanen for prosjektet Stad 2020, slik den ligg føre.

Partssamansett utval 21.09.2017: Handsaming: PAU- 006/17 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje godkjenner prosjektplanen for prosjektet Stad 2020, slik den ligg føre.

Fellesnemnd for Eid og Selje 21.09.2017: Handsaming: FEN- 017/17 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje godkjenner prosjektplanen for prosjektet Stad 2020, slik den ligg føre.

018/17: Budsjett - Fellesnemnd Eid og Selje

Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Budsjett for Fellesnemnd Eid og Selje vert godkjent slik det ligg føre, jf. inndelingslova § 26.

Partssamansett utval 21.09.2017: Handsaming: Fellesframlegg frå PSU:

Side 7

Budsjett for Fellesnemnd Eid og Selje vert godkjent slik det ligg føre, men med følgjande endring:

1. Det bli sett av midlar til Kyrkjeleg fellesråd i samsvar med endra søknad lagt fram i møte

2. Prosjektadministrasjonen får i oppdrag å legge fram i eiga sak om arbeid knytt til Stad skipstunnell i neste møte

3. Budsjett for fellesnemnda vert lagt fram for revisjon i desember 2017

Fellesframlegget frå PSU vart einstemmig vedteke. Rådmannen sitt framlegg til vedtak fall.

PAU- 007/17 Vedtak: Budsjett for Fellesnemnd Eid og Selje vert godkjent slik det ligg føre, jf. inndelingslova § 26, med følgjande endring: 1. Det bli sett av midlar til Kyrkjeleg fellesråd i samsvar med endra søknad lagt fram i møte

2. Prosjektadministrasjonen får i oppdrag å legge fram i eiga sak om arbeid knytt til Stad skipstunnell i neste møte

3. Budsjett for fellesnemnda vert lagt fram for revisjon i desember 2017

Fellesnemnd for Eid og Selje 21.09.2017: Handsaming: FEN- 018/17 Vedtak: Budsjett for Fellesnemnd Eid og Selje vert godkjent slik det ligg føre, jf. inndelingslova § 26, med følgjande endring: 1. Det bli sett av midlar til Kyrkjeleg fellesråd i samsvar med endra søknad lagt fram i møte 2. Prosjektadministrasjonen får i oppdrag å legge fram i eiga sak om arbeid knytt til Stad skipstunnell i neste møte 3. Budsjett for fellesnemnda vert lagt fram for revisjon i desember 2017

Fellesnemnd for Eid og Selje

Møteprotokoll

Utval: Fellesnemnd for Eid og Selje Møtestad: Møtestart etter møte i partssamansett utval Dato: 09.11.2017 Tid: Kl. 09:00 - 12:00 Følgjande medlem møtte Parti Arnfinn Sjåstad Gunn Sande - SP Jan Vidar Smenes - TVP Judith Kvåle - TVP Stein Robert Osdal Ståle Sandal SP Alfred Bjørlo V Arild Krogh Nøstdal V Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Geir Årvik - H Siri Sandvik A Hans Petter Gilleshammer A Eli Førde Aarskog H Jostein Huneide H Underskrifter:

Side 2

Saksliste Sak nr. Sakstittel Gradering 019/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 020/17 Godkjenning av møteprotokoll 021/17 Referatsaker 022/17 Orienteringssak frå leiar til fellesnemnd 023/17 Orienteringssak frå prosjektleiar til fellesnemnd 024/17 Oppstart av arbeid med samanslåing av avdelingar i Eid og Selje

kommunar - Drøftingssak

025/17 Oppstart av utviklingsprogram for Stad2020 026/17 Kommunikasjonsstragi/ -plan - Stad 2020

Side 3


Innkalling og sakliste vert godkjent. Fellesnemnd for Eid og Selje 09.11.2017: Handsaming: FEN- 019/17 Vedtak: Følgjande merknadar til innkalling og sakliste vart lagt fram:

1. Jan Vidar Smene har merknad til sak PS 012/17: Ber om at Eid og Selje kommunar sine investeringsplanar vert fast orienteringssak for PSU og Fellesnemnda.

2. Hovudtillitsvalde har merknadar til sak PS 13/17. Merknad: Det må leggast til rette for drøftingar utanfor politiske organ, og desse møtearenaene må inn i ein møteplan.

3. Alfred Bjørlo har merknad til sak PS 011/17: Ber om at det vert orientert om arbeidet med ny organisering av Eid frivilligsentral.




Side 4

Referete saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Fellesnemnd for Eid og Selje 09.11.2017: Handsaming: FEN- 021/17 Vedtak: Referete saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

022/17: Orienteringssak frå leiar til fellesnemnd Leiar sitt framlegg til vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Fellesnemnd for Eid og Selje 09.11.2017: Handsaming: FEN- 022/17 Vedtak:

Orienteringa vert teken til vitande.

023/17: Orienteringssak frå prosjektleiar til fellesnemnd Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak:

Orienteringa vert teken til vitande. Fellesnemnd for Eid og Selje 09.11.2017: Handsaming: Gunn Sande la fram følgjande forslag til vedtak:

Side 5

Fellesnemnda oppmodar kommunestyra i Eid og Selje om at det i desember 2017 vert gjort vedtak om felles førstelinjeteneste og felles kommunalt næringsfond i 2018.

Det vart røysta om forslaget. Forslaget vart samrøystes vedtatt.

FEN- 023/17 Vedtak: Orienteringa vert teken til vidtande.

Fellesnemnda oppmodar kommunestyra i Eid og Selje om at det i desember 2017 vert gjort vedtak om felles førstelinjeteneste og felles kommunalt næringsfond i 2018.

024/17: Oppstart av arbeid med samanslåing av avdelingar i Eid og Selje kommunar - Drøftingssak Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnda i Eid og Selje ber om mynde frå Eid og Selje kommunestyre til å snarleg starte arbeidet med samanslåing i tråd med kommunelova sine reglar. Målsettinga er å realisere samanslåinga våren 2018 på følgjande tenesteområde:

· plan- og utvikling · brann og beredskap

Fellesnemnd for Eid og Selje 09.11.2017: Handsaming: FEN- 024/17 Vedtak: Fellesnemnda i Eid og Selje ber om mynde frå Eid og Selje kommunestyre til å snarleg starte arbeidet med samanslåing i tråd med kommunelova sine reglar. Målsettinga er å realisere samanslåinga våren 2018 på følgjande tenesteområde:

• plan- og utvikling

• brann og beredskap

Det må leggast til rette for drøftingar utanfor politiske organ, og desse møtearenaene må inn i ein møteplan.

Side 6

025/17: Oppstart av utviklingsprogram for Stad2020 Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: 1. Fellesnemnda for Eid og Selje vedtek å starta opp eit samfunnsutviklingsprogrammet for Stad 2020 i samsvar med saksutgreiinga frå prosjektleiar, og med tilhøyrande prosjekt som omtalt i pkt 2-4 under. 2. Fellesnemnda for Eid og Selje ber om at det vert starta opp eit prosjekt for Stad skipstunnell, med sikte på å følgje opp føringane i intensjonsavtalen mellom Eid og Selje. Fellesnemnda ber om at det vert lagt fram ei sak for kommunestyret i Selje, der kommunestyret gjev fellesnemnda si støtte til eit slikt prosjekt. Kommunestyret i Selje må også ta stilling til i kva grad prosjektet skal delta eller ta ansvar for planlegging og gjennomføring av nødvendige og/eller planlagde reguleringsplanprosessar etter plan- og bygningslova i Selje kommune. Etter avklaringa frå Selje kommunestyre, må prosjektadministrasjonen må kome tilbake til fellesnemnda med eit forslag til mål og aktivitetar i prosjektet og eit kostnadsoverslag, før det blir teke stilling til finansiering.

3. Fellesnemnda for Eid og Selje ber om at det vert sendt ein førespurnad til Eid og Selje kommunestyre om det er ynskjeleg at Fellesnemnda for Eid og Selje sett i gang eit arbeid med ein felles kommunedelplan for strategisk utvikling i Eid og Selje, som tek opp i seg det påbegynte arbeidet med ein kommunedelplan for strategisk utvikling i Eid. Overordna tema er vil vere å bu, besøke og drive næring i Eid og Selje kommunar og framtidige Stad kommune. Inn under dette skal det starta opp eit tettstadprosjekt i samsvar med prosjektleiar si saksutgreiing. Prosjektadministrasjonen må kome tilbake til fellesnemnda med eit forslag til mål og aktivitetar i prosjektet og eit kostnadsoverslag, før det blir teke stilling til finansiering.

4. Prosjekta i pkt 2-4 skal vere gjennomført før 1.1.2020. Nærare tidsplan for kvart prosjekt vert å kome attende til i fellesnemnda.

Fellesnemnd for Eid og Selje 09.11.2017: Handsaming: FEN- 025/17 Vedtak: 1. Fellesnemnda for Eid og Selje vedtek å starta opp eit samfunnsutviklingsprogrammet for Stad 2020 i samsvar med saksutgreiinga frå prosjektleiar, og med tilhøyrande prosjekt som omtalt i pkt 2-4 under.

2. Fellesnemnda for Eid og Selje ber om at det vert starta opp eit prosjekt for Stad skipstunnell, med sikte på å følgje opp føringane i intensjonsavtalen mellom Eid og Selje. Fellesnemnda ber om at det vert lagt fram ei sak for kommunestyret i Selje, der kommunestyret gjev fellesnemnda si støtte til eit slikt prosjekt. Kommunestyret i Selje må også ta stilling til i kva grad prosjektet skal delta eller ta ansvar for planlegging og gjennomføring av nødvendige og/eller planlagde reguleringsplanprosessar etter plan- og bygningslova i Selje kommune. Etter avklaringa frå Selje kommunestyre, må prosjektadministrasjonen må kome tilbake til fellesnemnda med eit forslag til mål og

Side 7

aktivitetar i prosjektet og eit kostnadsoverslag, før det blir teke stilling til finansiering.

3. Fellesnemnda for Eid og Selje ber om at det vert sendt ein førespurnad til Eid og Selje kommunestyre om det er ynskjeleg at Fellesnemnda for Eid og Selje sett i gang eit arbeid med ein felles kommunedelplan for strategisk utvikling i Eid og Selje, som tek opp i seg det påbegynte arbeidet med ein kommunedelplan for strategisk utvikling i Eid. Overordna tema er vil vere å bu, besøke og drive næring i Eid og Selje kommunar og framtidige Stad kommune. Inn under dette skal det starta opp eit tettstadprosjekt i samsvar med prosjektleiar si saksutgreiing. Prosjektadministrasjonen må kome tilbake til fellesnemnda med eit forslag til mål og aktivitetar i prosjektet og eit kostnadsoverslag, før det blir teke stilling til finansiering.

4. Prosjekta i pkt 2-4 skal vere gjennomført før 1.1.2020. Nærare tidsplan for kvart prosjekt vert å kome attende til i fellesnemnda.

026/17: Kommunikasjonsstragi/ -plan - Stad 2020 Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Kommunikasjonsstrategi /-plan vert godkjend slik den ligg føre.

Vedtaks som innstilling frå Partssamansett utval - 09.11.2017 Kommunikasjonsstrategi /-plan vert godkjend, med følgjande endring under pkt 7.1 om Internkommunaikasjon og tillitsvalde: Tillitsvalde og venetenesta har ei fristilt rolle for å ivareta sine oppgåver. Samarbeid med prosjektleiar også på kommunikasjonsområdet, må vere basert på tillit og gjensidig forståing for kvarandre sine roller. Tidleg involvering, god kommunikasjon og gode arena for medverknad er viktig for at alle partar best kan ta i vare sine roller


Side 8

Kommunikasjonsstrategi /-plan vert godkjend, med følgjande endring under pkt 7.1 om Internkommunaikasjon og tillitsvalde: Tillitsvalde og venetenesta har ei fristilt rolle for å ivareta sine oppgåver. Samarbeid med prosjektleiar også på kommunikasjonsområdet, må vere basert på tillit og gjensidig forståing for kvarandre sine roller. Tidleg involvering, god kommunikasjon og gode arena for medverknad er viktig for at alle partar best kan ta i vare sine roller


Møteprotokoll

Utval: Fellesnemnd for Eid og Selje Møtestad: UniformPartner AS avd Selje Dato: 07.12.2017 Tid: Kl. 10:30 - 13:30 Følgjande medlem møtte Parti Anfinn Sjåstad - Frp Geir Årvik - H Gunn Sande - SP Judith Kvåle - TVP Stein Robert Osdal - Krf Siri Sandvik A Ståle Sandal SP Alfred Bjørlo V Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Jan Vidar Smenes - TVP Åge Lundebrekke - AP Eli Førde Aarskog H Jostein Huneide H Sigurd Reksnes SP Arild Krogh Nøstdal V Sissel Helen Ommedal KRF Underskrifter:

Side 2

Saksliste Sak nr. Sakstittel Gradering 027/17 Godkjenning av innkalling og sakliste 028/17 Godkjenning av møteprotokoll 029/17 Referatsaker 030/17 Orienteringssak frå leiar til fellesnemnd for Eid og Selje -

07.12.2018

031/17 Orienteringssak frå prosjektleiar til fellesnemnd for Eid og Selje - 07.12.2017

032/17 Godkjenning av møteplan - Fellesnemnd for Eid og Selje 033/17 Grensejustering og tilhøvet til fellesnemnd for Eid og Selje 034/17 Deltaking i finansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt 035/17 Søknad om unntak frå fristen til å gjennomføre taksering og

utskriving av samordna eigedomsskatt

036/17 Grensejustering og skulestruktur

Side 3


Innkalling og sakliste vert godkjent. Fellesnemnd for Eid og Selje 07.12.2017: Handsaming: Gunn Sande viste til utsendt pressemelding om grensejustering og tilhøvet til Bryggja skule. Sande bad om at det vart løfta opp ei sak om grensejustering og skulestruktur i møtet. Alfred Bjørlo viste til at det på heimesida til Stad2020 låg inne feil møtestad for partssamansett utval og fellesnemnd for Eid og Selje. FEN- 027/17 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent, med tillegg til ny sak 036/17 Bryggja skule.




Referete saker vert tekne til vitande slik dei ligg føre.

Side 4

Fellesnemnd for Eid og Selje 07.12.2017: Handsaming: FEN- 029/17 Vedtak: Referete saker vert tekne til vitande slik dei ligg føre.

030/17: Orienteringssak frå leiar til fellesnemnd for Eid og Selje - 07.12.2018 Leiar sitt framlegg til vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Fellesnemnd for Eid og Selje 07.12.2017: Handsaming: Det vart orientert om følgjande saker:

1. Orientering om innkome innspel til politisk prosjekt, jf. vedlegg. 2. Orientering om vedtak om grensejustering for Bryggja.

Forslag frå Stein Robert Osdal til orienteringssak nr. 1:

· Det vert sett ned ei politisk arbeidsgruppe for å arbeide med eit politisk prosjekt for å få betre kvinne-representasjon i politikken i den nye kommunen, med sikte på å ha eit arrangement om temaet våren 2018.

· Leiar i fellesnemnd, samt medlem Siri Sandvik og ein frå prosjektadministrasjon får fullmakt til å jobbe vidare med prosjektet og vil i neste møte legge fram eit opplegg med eit kostnadsoversikt som fellesnemnda skal handsame.

· Arbeidsgruppa kan supplere med andre ressurspersonar om nødvendig i utarbeiding og gjennomføring av prosjektet.

FEN- 030/17 Vedtak: Vedtak i orienteringssak nr. 2:

· Det vert sett ned ei politisk arbeidsgruppe for å arbeide med eit politisk prosjekt for å få betre kvinne-representasjon i politikken i den nye kommunen, med sikte på å ha eit arrangement om temaet våren 2018.

· Leiar i fellesnemnd, samt medlem Siri Sandvik og ein frå prosjektadministrasjon får

Side 5

fullmakt til å jobbe vidare med prosjektet og vil i neste møte legge fram eit opplegg med eit kostnadsoversikt som fellesnemnda skal handsame.

· Arbeidsgruppa kan supplere med andre ressurspersonar om nødvendig i utarbeiding og gjennomføring av prosjektet.

Orienteringa i sak 1 og 3 vert teken til vitande.

031/17: Orienteringssak frå prosjektleiar til fellesnemnd for Eid og Selje - 07.12.2017 Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.


1. Oppfølging av vedtak i fellesnemnd for Eid og Selje og gjennomgang av vedtaksliste, jf. vedlegg

2. Orientering om arbeidet i Stad2020 3. Orientering frå møte i rådmannsgruppa i november 2017 4. Orientering om arbeidet med omstillingsavtale 5. Orientering om lokaldemokratiundersøking 6. Orientering samfunns næringsutvikling ved fylkesdirektør Jan Heggheim

(Fellesnemnda ca. kl. 11)

FEN- 031/17 Vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

032/17: Godkjenning av møteplan - Fellesnemnd for Eid og Selje

Side 6

Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje vedtek følgjande møteplan for 2018: - 18. januar 2018 - 01. mars 2018 (ev. studietur 28.02-02.03.2018) - 12. april 2018 - 03. mai 2018 - 07. juni 2018 (reservetid) - 23. august 2018 - 20. september 2018 - 25. oktober 2018

Fellesnemnd for Eid og Selje 07.12.2017: Handsaming: Gunn Sande orienterte om at møte sett opp 25. oktober kjem i konflikt med møte i fylkestinget.

Møteplan for fellesnemnda for Eid og Selje 2018 vert vedteken slik den ligg føre, med følgjande tillegg:

Det skal leggast til eit møte 6. desember 2018.

FEN- 032/17 Vedtak: Møteplan for fellesnemnda i Eid og Seje 2018:

· 18. januar 2018 · 01. mars 2018 (ev. studietur 28.02-02.03.2018) · 12. april 2018 · 03. mai 2018 · 07. juni 2018 (reservetid) · 23. august 2018 · 20. september 2018 · 25. oktober 2018 · 6. desember 2018

Side 7

033/17: Grensejustering og tilhøvet til fellesnemnd for Eid og Selje Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje tilbyr to representantar for Arbeidsgruppa på Bryggja møte- og talerett i fellesnemnda sine møte.

Fellesnemnd for Eid og Selje 07.12.2017: Handsaming: Einar O. Mitbø orienterte i saka. Det vart orientert om at følgjande er valt som representantar for Bryggja utviklingslag:

1. Solveig Midtbø

2. Sverre Solibakke

FEN- 033/17 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje tilbyr to representantar for Arbeidsgruppa på Bryggja møte- og talerett i fellesnemnda sine møte.

Fellesnemnda tek orienteringa frå Einar O. Midtbø til vitande.

034/17: Deltaking i finansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

1. Fellesnemnda for Eid og Selje vedtek med dette at både Eid kommune og Selje kommune skal melde seg på finansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt

2. Eingongsutgifta på om lag kr 180.000,- (kr 20,- pr innbyggjar) vert dekt over fellesnemnda sitt budsjett for digitalisering


1. Fellesnemnda for Eid og Selje vedtek med dette at både Eid kommune og Selje kommune skal melde seg på finansieringsordninga for digitaliseringsprosjekt

2. Eingongsutgifta på om lag kr 180.000,- (kr 20,- pr innbyggjar) vert dekt over fellesnemnda sitt budsjett for digitalisering

Side 8

035/17: Søknad om unntak frå fristen til å gjennomføre taksering og utskriving av samordna eigedomsskatt Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnda for Eid og Selje vedtek med dette å søkje om fråvik frå lover og reglar for utskriving av eigedomsskatt med utsett frist for samordning av eigedomsskatten til 01.01.2022. Innsendt søknad datert 24.10.2017 blir med dette stadfesta av fellesnemnda. Fellesnemnd for Eid og Selje 07.12.2017: Handsaming: FEN- 035/17 Vedtak: Fellesnemnda for Eid og Selje vedtek med dette å søkje om fråvik frå lover og reglar for utskriving av eigedomsskatt med utsett frist for samordning av eigedomsskatten til 01.01.2022. Innsendt søknad datert 24.10.2017 blir med dette stadfesta av fellesnemnda. 036/17: Grensejustering og skulestruktur Fellesframlegg: Leiar og nestleiar i fellesnemnda og prosjektleiar får mandat til å innleie samtalar med fylkesmannen/departemenet og Vågsøy kommune om situasjonen rundt skulen på Bryggja, og framtida til elevane ved denne skulen. Målsettinga med desse drøftingane må vere å setje borna i sentrum og sjå om vi kan finne løysingar som gjer at skulen kan oppretthaldast fram til Stad kommune er etablert i 2020. Det er og vårt ynskje at Bryggja krins får stille med ein person som observatør i desse samtalene. Dette er ikkje å sjå som ei freding av Bryggja skule. Bryggja skule vert å bli sett i samanheng med ein samla skulebruksplan i den nye Stad kommune.


Side 9

Det vart røysta over fellesframlegget, som vart samøystes vedteke.

FEN- 036/17 Vedtak: Leiar og nestleiar i fellesnemnda og prosjektleiar får mandat til å innleie samtalar med fylkesmannen/departemenet og Vågsøy kommune om situasjonen rundt skulen på Bryggja, og framtida til elevane ved denne skulen. Målsettinga med desse drøftingane må vere å setje borna i sentrum og sjå om vi kan finne løysingar som gjer at skulen kan oppretthaldast fram til Stad kommune er etablert i 2020. Det er og vårt ynskje at Bryggja krins får stille med ein person som observatør i desse samtalene. Dette er ikkje å sjå som ei freding av Bryggja skule. Bryggja skule vert å bli sett i samanheng med ein samla skulebruksplan i den nye Stad kommune.


Møteprotokoll

Utval: Fellesnemnd for Eid og Selje Møtestad: Nordfjord Hotell Dato: 18.01.2018 Tid: Kl. 09:00 - 15:00 Følgjande medlem møtte Parti Anfinn Sjåstad - Frp Geir Årvik - H Gunn Sande - SP Judith Kvåle - TVP Stein Robert Osdal - Krf Siri Sandvik A Sigurd Reksnes SP Arild Krogh Nøstdal V Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Jan Vidar Smenes - TVP Raymond Myren Eli Førde Aarskog H Jostein Huneide H Ståle Sandal SP Vigdis Heimdal Reksnes SV Alfred Bjørlo V Lars-Svein Drabløs FRP Andre som møtte: Elin Paulsen Kristine Dahl Ole Starheim Ørnulf Lillestøl Åslaug Krogsæter Møtenotater: I tillegg møtte følgjande:

· Knut Bårdsen; BDO/konsulent for Stad2020 · Jan Høegh; BDO/konsulent for Stad2020 · Olav Hjelle; Stad2020 · Ingrid Stave; prosjektleiar Stad2020 · Trond Haavik; Nordfjordeid Næringshage/Segel AS

Side 2

Underskrifter:

Side 3

Saksliste Sak nr. Sakstittel Gradering 001/18 Godkjenning av innkalling og sakliste 002/18 Godkjenning av møteprotokoll 003/18 Referatsaker 004/18 Orienteringssak frå leiar til partssamansett utval og fellesnemnd

for Eid og Selje - 18. januar 2018

005/18 Orienteringssak frå prosjektleiar til partssamansett utval og fellesnemnd for Eid og Selje - 18.01.2018

006/18 Nytt kommunevåpen (heraldikk) for Stad kommune - prosessplan 007/18 Fråsegn til kommunane sine budsjett og økonomiplanar 008/18 Godkjenning av reglement for godtgjersle og observatørstatus i

PSU - Bryggja utviklingslag

009/18 Forankring av programorganisering - Stad2020 010/18 Plan og tiltak for ekstern kulturbygging 011/18 Lokaldemokrati; fornying og utvikling i nye Stad kommune 012/18 Oppstart av strategisk utviklingsplan - Prioritering av

satsingsområde - Stad2020

Side 4


Innkalling og sakliste vert godkjent. Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: FEN- 001/18 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent.




Referete saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: Sigurd Reksnes, Sp, ber om at e-postar som vert sendt til fellesnemnda sine medlemer vert journalført i kommunane sitt saksarkiv og offentleggjorde.

Side 5

FEN- 003/18 Vedtak: Referete saker inkludert Sigurd Reksnes sin merknad vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

004/18: Orienteringssak frå leiar til partssamansett utval og fellesnemnd for Eid og Selje - 18. januar 2018 Leiar sitt framlegg til vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming: 1. Orientering om status i arbeidet med grensejustering for Bryggja. 2. Orientering om status i saka om tilsetting av rådmann i Selje. 3. Orientering om oppretting av kommunalsjefstillingar i Selje kommune.

PAU- 004/18 Vedtak: Orienteringa med tilleggspunkt 2 og 3 vert teken til vitande.

Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: 1. Orientering om status i arbeidet med grensejustering for Bryggja.

2. Orientering om status i saka om tilsetting av rådmann i Selje.

3. Orientering om oppretting av kommunalsjefstillingar i Selje kommune.

FEN- 004/18 Vedtak: Orienteringa med tilleggspunkt 2 og 3 vert teken til vitande.

Side 6

005/18: Orienteringssak frå prosjektleiar til partssamansett utval og fellesnemnd for Eid og Selje - 18.01.2018 Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming: 1. Orientering om status i arbeidet med kommunesamanslåing – «Sidan sist» 2. Status for oppfølging av vedtak i fellesnemnda, jf. vedlagd dokument. 3. Status for arbeidet med omstillingsavtale.

PAU- 005/18 Vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: FEN- 005/18 Vedtak: Orienteringa vert teken til vitande.

006/18: Nytt kommunevåpen (heraldikk) for Stad kommune - prosessplan Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnda vedtek namnenemnda sitt framlegg til prosjektplan slik den går fram av

Side 7

saksutgreiinga.

Fellesnemnda skal vedta den nye kommunevåpenet, og ønskjer ei brei deltaking frå innbyggjarane for å få eit så godt grunnlag som mogleg for å velje tema på kommunevåpen/heraldikk for Stad kommune.

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming: PAU- 006/18 Vedtak: Fellesnemnda vedtek namnenemnda sitt framlegg til prosjektplan slik den går fram av saksutgreiinga.


Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: FEN- 006/18 Vedtak: Fellesnemnda vedtek namnenemnda sitt framlegg til prosjektplan slik den går fram av saksutgreiinga.


007/18: Fråsegn til kommunane sine budsjett og økonomiplanar Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saksutgreiinga i denne saka vert vedteken som fellesnemnda si fråsegn til kommunane sine budsjett 2018 og økonomiplanar 2018-2021. Fråsegna vert sendt til fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming:

Side 8

PAU- 007/18 Vedtak: Saksutgreiinga i denne saka vert vedteken som fellesnemnda si fråsegn til kommunane sine budsjett 2018 og økonomiplanar 2018-2021. Fråsegna vert sendt til fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: FEN- 007/18 Vedtak: Saksutgreiinga i denne saka vert vedteken som fellesnemnda si fråsegn til kommunane sine budsjett 2018 og økonomiplanar 2018-2021. Fråsegna vert sendt til fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

008/18: Godkjenning av reglement for godtgjersle og observatørstatus i PSU - Bryggja utviklingslag Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak:

Fellesnemnd for Eid og Selje gjer følgjande vedtak:

1. Reglement for møtegodtgjersle for to representantar frå Bryggja utviklingsplan vert godkjent slik det ligg føre.

2. Bryggja utviklingslag vert tilbydd to representantar med møte- og talerett i partssamansett utval sine møte.

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming: PAU- 008/18 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje gjer følgjande vedtak:

Side 9



Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: FEN- 008/18 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje gjer følgjande vedtak:



009/18: Forankring av programorganisering - Stad2020 Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje gjer følgjande vedtak knytt til vidare arbeid med kommunesamanslåinga for Eid og Selje:

1. Det vidare arbeidet med kommunesamanslåing vert organisert som eit program.

2. Følgjande samfunnsmål vert sett for programmet: «Stad er eit livskraftig samfunn der alle gode krefter dreg i lag».

3. Følgjande strategiar skal vidareutviklast for å nå samfunnsmålet: · Ei dør inn – Livskraftig ved å gje innbyggarar og næringsliv gode og

effektive tenester · Livskraftig økonomisk sett gjennom innflytting av arbeidsføre familiar · Livskraftig ved å la bu og leve stå i sentrum · Livskraftig ved at alle gode krefter dreg i lag · Livskraftig gjennom samordna medskaping

Side 10

4. Følgjande politiske hovudprosjekt vert fastsett i programmet:

a) Lokaldemokrati – fornying og utvikling, med særleg fokus på auke kvinnerepresentasjon

b) Felles kultur, identitet og symbol

c) Førebuing til val 2019

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming: Fellesframlegg til samfunnsmål frå partssamansett utval:

Stad er eit livskraftig og trygt samfunn der vi alle dreg i lag.

PAU- 009/18 Vedtak: 1. Det vidare arbeidet med kommunesamanslåing vert organisert som eit program. 2. Følgjande samfunnsmål vert sett for programmet: «Stad er eit livskraftig og trygt samfunn der vi alle dreg i lag». 3. Følgjande strategiar skal vidareutviklast for å nå samfunnsmålet: - Ei dør inn – Livskraftig ved å gje innbyggarar og næringsliv gode og effektive tenester - Livskraftig økonomisk sett gjennom innflytting av arbeidsføre familiar - Livskraftig ved å la bu og leve stå i sentrum - Livskraftig ved at alle gode krefter dreg i lag - Livskraftig gjennom samordna medskaping 4. Følgjande politiske hovudprosjekt vert fastsett i programmet: a) Lokaldemokrati – fornying og utvikling, med særleg fokus på auke kvinnerepresentasjon b) Felles kultur, identitet og symbol c) Førebuing til val 2019

Side 11

Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: FEN- 009/18 Vedtak: 1. Det vidare arbeidet med kommunesamanslåing vert organisert som eit program.

2. Følgjande samfunnsmål vert sett for programmet: «Stad er eit livskraftig og trygt samfunn der vi alle dreg i lag».

3. Følgjande strategiar skal vidareutviklast for å nå samfunnsmålet:

- Ei dør inn – Livskraftig ved å gje innbyggarar og næringsliv gode og effektive tenester

- Livskraftig økonomisk sett gjennom innflytting av arbeidsføre familiar

- Livskraftig ved å la bu og leve stå i sentrum

- Livskraftig ved at alle gode krefter dreg i lag

- Livskraftig gjennom samordna medskaping

4. Følgjande politiske hovudprosjekt vert fastsett i programmet:

a) Lokaldemokrati – fornying og utvikling, med særleg fokus på auke kvinnerepresentasjon

b) Felles kultur, identitet og symbol

c) Førebuing til val 2019

010/18: Plan og tiltak for ekstern kulturbygging

1. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Med bakgrunn i utkast til mandat for delprosjektet «Kultur og identitet: Plan/tiltak for ekstern kulturbygging for Stad kommune» vedtek fellesnemnda å sette ned ei tema-/arbeidsgruppe for å utarbeide framlegg til ein plan for eit felles kultur- og aktivitetsprogram for kommunen sine innbyggjarar frå og med 2018.

Gruppa vert beden om å kome med framlegg om evt. bruk av administrativ ressurs frå programkontoret, budsjett for planen samt tildelingskriterier for kultur/«bli-kjent»-fondet.

Gruppa skal ha repr. frå begge kommunane og bør bestå av repr. frå kultursektoren,

Side 12

frivilligsentral, ungdomsråd, folkevalde - og etter behov knytte til ressurspersonar, lag og org. og næringsliv i arbeidet med å utforme idear og gjennomføre tiltak. Det er naturleg å også ta omsyn til Bryggja krins i dette arbeidet.

2. Lag og org. som ila kort tid ønskjer å setje i gang felles «bli-kjende» tiltak (før tildelingskriterier er vedtekne) vert gjevne eit beløp på inntil kr 5.000,-. Prosjektleiar for STAD 2020 vil ha tildelingsmynde for dette.

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming: PAU- 010/18 Vedtak:

1. Med bakgrunn i utkast til mandat for delprosjektet «Kultur og identitet: Plan/tiltak for ekstern kulturbygging for Stad kommune» vedtek fellesnemnda å sette ned ei tema-/arbeidsgruppe for å utarbeide framlegg til ein plan for eit felles kultur- og aktivitetsprogram for kommunen sine innbyggjarar frå og med 2018. Gruppa vert beden om å kome med framlegg om evt. bruk av administrativ ressurs frå programkontoret, budsjett for planen samt tildelingskriterier for kultur/«bli-kjent»-fondet. Gruppa skal ha repr. frå begge kommunane og bør bestå av repr. frå kultursektoren, frivilligsentral, ungdomsråd, folkevalde - og etter behov knytte til ressurspersonar, lag og org. og næringsliv i arbeidet med å utforme idear og gjennomføre tiltak. Det er naturleg å også ta omsyn til Bryggja krins i dette arbeidet.



1. Med bakgrunn i utkast til mandat for delprosjektet «Kultur og identitet: Plan/tiltak for ekstern kulturbygging for Stad kommune» vedtek fellesnemnda å sette ned ei tema-/arbeidsgruppe for å utarbeide framlegg til ein plan for eit felles kultur- og aktivitetsprogram for kommunen sine innbyggjarar frå og med 2018. Gruppa vert beden om å kome med framlegg om evt. bruk av administrativ ressurs frå programkontoret, budsjett for planen samt tildelingskriterier for kultur/«bli-kjent»-fondet. Gruppa skal ha repr. frå begge kommunane og bør bestå av repr. frå kultursektoren, frivilligsentral, ungdomsråd, folkevalde - og etter behov knytte til ressurspersonar, lag og org. og næringsliv i arbeidet med å utforme idear og gjennomføre tiltak. Det er naturleg å også ta omsyn til Bryggja krins i dette arbeidet.

Side 13


011/18: Lokaldemokrati; fornying og utvikling i nye Stad kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Fellesnemnda godkjenn at kick-off vert finansiert gjennom fondet for ekstern

kulturbygging. 2. Fellesnemnda for Eid og Selje vedtek å starta opp arbeid med utarbeiding av mandat

for delprosjektet politisk organisering. Prosjektet skal basert på dette følgje opp arbeidet med politisk organisering og struktur for ny kommune. Dette med nødvendig samarbeid og støtte frå programkontoret.

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming: PAU- 011/18 Vedtak: 1. Fellesnemnda godkjenn at kick-off vert finansiert gjennom fondet for ekstern



Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: FEN- 011/18 Vedtak: 1. Fellesnemnda godkjenn at kick-off vert finansiert gjennom fondet for ekstern



Side 14

012/18: Oppstart av strategisk utviklingsplan - Prioritering av satsingsområde - Stad2020 Prosjektleiar sitt framlegg til vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje fastset overordna satsingsområde med delprosjekt for strategisk utviklingsplan:

· Bustadattraktivitet, med delprosjekt for tettstadutviklingsprosjekt inkl. idrett og friluftsliv

· Besøksattraktivitet, med delprosjekt for reiseliv og kultur, og overordna «masteplan» · Næringsattraktivitet, med delprosjekt for næringsvennlig kommune og Stad

skipstunnell (synergiar og tilrettelegging for næringsareal)

Partssamansett utval 18.01.2018: Handsaming: PAU- 012/18 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje fastset overordna satsingsområde med delprosjekt for strategisk utviklingsplan:


· Besøksattraktivitet, med delprosjekt for reiseliv og kultur, og overordna «masteplan»

· Næringsattraktivitet, med delprosjekt for næringsvennlig kommune og Stad skipstunnell (synergiar og tilrettelegging for næringsareal)

Fellesnemnd for Eid og Selje 18.01.2018: Handsaming: FEN- 012/18 Vedtak: Fellesnemnd for Eid og Selje fastset overordna satsingsområde med delprosjekt for strategisk utviklingsplan:


· Besøksattraktivitet, med delprosjekt for reiseliv og kultur, og overordna «masteplan»

· Næringsattraktivitet, med delprosjekt for næringsvennlig kommune og Stad skipstunnell (synergiar og tilrettelegging for næringsareal)

Side 15

Intensjonsavtale for nye Eid/Selje kommune

Nordfjordeid/Selje 6. januar 2017 Versjon: 01

Innleiing Selje og Eid kommune tek sikte på å slå seg saman til éin kommune frå 01.01.2020. Denne intensjonsavtalen skildrar kva ein vil oppnå med å gå saman i ei ny kommune og korleis samanslåinga skal skje. Dersom Stortinget vedtek samanslåing av kommunane, skal det opprettast ei Fellesnemnd (Inndelingslova § 26). Fellesnemnda skal ha tilnærma likt tal medlemmer frå kvar kommune, og ha ansvar for å styre og følgje opp samanslåingsprosessen i perioden fram til samanslåinga vert sett i verk. Det operative arbeidet skal utførast av ein prosjektorganisasjon og vere beskrive i ein eigen plan. Politikarar, administrasjon og tillitsvalde skal ha definerte roller i prosjektorganisasjonen.

1. Mål - kva skal vi oppnå? Den nye kommunen vil få ca 9.000 innbyggjarar, og med det bli den største kommunen i Nordfjord og av dei 3-4 største i Sogn og Fjordane. Kommunen vil få ein bu- og arbeidsmarknad rundt seg på 40-50.000 menneske i Nordfjord og på Sunnmøre, og vil bli ein langt sterkare og meir slagkraftig aktør inn mot regionale og nasjonale styresmakter enn kvar av kommunane er i dag. Selje og Eid er samde om at hovudmåla med samanslåinga er å: Sikre gode, føreseielege tenester for innbyggarane Vere ein attraktiv lokaliseringsstad for ny næringsverksemd, fylkeskommunale og statlege

arbeidsplassar. Den nye kommunen skal ha særleg fokus på å utvikle sterke kompetansemiljø og størst mulig ringverknader knytt til havrommet, vekstpotensialet i kystnæringane, reiseliv og ny fornybar energi

Sterkare gjennomslagskraft i samferdslespørsmål og andre regionale saker Ha ein folketalsvekst i den nye kommunen på eller over landssnittet, for å sikre inntekter og

kommuneøkonomi til å gje gode tenester til alle innbyggjarane Den nye kommunen vil nytte den nye posisjonen til å arbeide målretta for å styrke og utvikle utdanningstilboda i kommunen i vidaregåande utdanning og utvikle nye tilbod på høgskulenivå, for betre samferdsle m a gjennom realisering av Kystvegen og bru Anda-Lote som ferjeavløysingsprosjekt, og etablering av nye statlege arbeidsplassar i den nye kommunen (sjå utdjuping i pkt 10).

2. Nye oppgåver til ein ny kommune Vi er samde om å sikre at den nye kommunen er i stand til å ta på seg nye oppgåver frå sentral og regional stat og frå fylkeskommunen, og på den måten flytte makt, oppgåver og arbeidsplassar nedover frå stat/fylke til den nye kommunen. Første prioritet har oppgåver som kan leggast inn i eksisterande organisasjon og som er tenlege for innbyggarane.

3. Gode tenester - organisering og lokalisering Den nye kommunen skal gi innbyggjarane gode tenester ut frå tilgjengelege økonomiske ressursar. Vi skal: Utvikle desentraliserte tenestetilbod folk treng i kvardagen - som skular, sjukeheimar, helse,

barnehagar og kulturtilbod - i alle deler av kommunen. Bli blant dei beste kommunane i Noreg innanfor skule/utdanning og kultur Vere ein aktiv samfunns- og næringsutviklar og etablere møteplassar, partnarskap og

samhandling. Det skal leggast til rette for å kunne bu, arbeide og ha tilgang til fritidstilbod i alle deler av kommunen

Vere ein utviklande og attraktiv arbeidsplass. Skape større og sterkare fagmiljø som gjev betre grunnlag for rekruttering og kompetanseutvikling.

Sørgje for ein effektiv tenesteproduksjon der tenester folk treng i kvardagen blir gitt nær der folk bur, medan forvaltingstenester og administrasjon blir effektivisert og digitalisert i så stor grad som råd er.

Kommunen skal lokalisere og fordele stillingar knytt til administrasjon og leiing i dagens rådhus med stor grad av samhandling på tvers. Korte avstandar og bruk av video/digital samhandling muliggjer dette. Ein er samde om å fordele sentrale strategiske funksjonar i den nye kommunen på ein mest mulig balansert måte etter følgjande prinsipp: Ordførar og rådmann med strategiske leiingsfunksjonar blir lokalisert med Eid som base.

Nordfjordeid får status som kommunesenter Nærings-, utviklings- og planavdeling blir lokalisert med Selje som base

Øvrige oppgåver og funksjonar i kommuneadministrasjonen blir fordelt etter nærare avtale, slik at det blir ei god fordeling som sikrar effektiv utnytting av dagens kontorplassar i rådhusa utan å utløyse behov for nye utbyggingar. Det er viktig å presisere at denne fordelinga gjeld dei administrative funksjonane på kvart område. Dei operative tenestene (skular, barnehagar, heimehjelp, kulturskule etc) skal skje desentralisert som i dag. Det skal leggast til rette for at spesialiserte fagfunksjonar (t.d. barnevern) kan ha ambulerande utefunksjonar som vert ytt der basistenestene vert ytt. Vi skal legge til rette for stor grad av fleksibilitet i jobbkvardagen for tilsette som ynskjer det - men med samla fagmiljø under éi felles leiing på kvart fagområde slik at ein ikkje bygger opp "parallelle organisasjonar" i kvart rådhus. Både Selje og Nordfjordeid skal ha publikumsretta tenester der folk lett kan kome i kontakt med sakshandsamarar uansett kvar dei sit (t d ved bruk av videomøte). Den nye kommunen skal vere langt framme når det gjeld å utvikle og ta i bruk nye digitale løysingar i kontakt med innbyggjarane, næringslivet og omverda. Målet må vere at ein gjennom godt utbygde publikumsretta tenester og auka bruk av digitale løysingar kjem dit at ein innbyggjar eller ei bedrift kvar som helst i den nye kommunen kjem lettare i kontakt med og får hjelp av kommunen enn i dag.

4. Prinsipp for politisk styring Den nye kommunen skal ha formannskapsmodellen etter Kommunelova §8 som styringsform. Kommunestyret skal ha 33 medlemmer. Formannskapet skal ha 9 medlemmer og det skal vere faste politiske utval (hovudutval). Fellesnemnda tek ut over dette avgjerd om struktur for råd og utval i den nye kommunen. Vi skal veksle på stad for dei politiske møta etter ein samla årsplan der ca halvparten av møta i råd og utval blir lagt kvar stad. Kommunestyra vil oppmode dei politiske partia i Eid og Selje til raskast råd å starte samarbeid og felles prosessar for å skape ein vi-kultur i den nye kommunen.

5. Kommunenamn, kommunevåpen og målform. Namn på den nye kommunen og kommunevåpen blir fastsett etter ein open prosess der innbyggjarane blir invitert inn til å kome med idear og framlegg. Prosessen blir starta straks etter at Stortinget har gjort vedtak om ny kommunestruktur våren 2017. Endeleg vedtak om namn og kommunevåpen blir gjort av kommunestyra i Eid og Selje. Målforma i den nye kommunen vert nynorsk.

6. Kommuneøkonomi Den nye kommunen vil gjennom inntektssystemet få økonomiske rammevilkår som er betre enn kvar av kommunane ville ha fått ved å stå åleine. Det blir lagt til grunn at den nye kommunen vil kome inn under den nye ordninga med Regionsentertilskot til nye samanslåtte kommunar med over 9.000 innbyggjarar. Det er semje om at positive økonomiske effektar av ein ny kommune skal kome innbyggjarane til gode i form av gode kommunale tenester - og ikkje brukast til å redusere ambisjonane for effektivisering og administrative innsparingar. Den nye kommunen vil få ei eingongsstøtte på 20 mill kr og ei reformstøtte på 5 mill kr. Eingongsstøtten blir utbetalt allereie i 2017 dersom Stortinget fattar vedtak om samanslåing. Reformstøtten skal gå til å dekke kostnader i samband med overgangen til ny kommune. Eingongsstøtten skal nyttast til tiltak som kan styrke samhandlinga i den nye kommunen. Det er også sett av 150 mill kr over statsbudsjettet i 2017 til infrastruktur-tiltak i nye samanslåtte kommunar. Nye Eid/Selje kommune vil søke midlar frå denne ordninga. Eit prioritert område skal då vere å få midlar til forsert utbygging av fiber-breiband i den nye kommunen. Full breibandsdekning er avgjerande for å redusere avstandsulemper og få god kommunal service til alle innbyggarar og bedrifter.

7. Interkommunale selskap/samarbeid Selje og Eid deltek i dag i mange interkommunale selskap og samarbeid som i all hovudsak omfattar fleire enn våre kommunar, som oftast heile Nordfjord. Ny kommunestruktur gjer det nødvendig at Fellesnemnda går gjennom dagens samarbeid, og ser særskilt på dei samarbeid/selskap der berre éin av kommunane i dag deltek.

8. Samordning av planverk Vi er samde om at alle juridisk bindande planar vert overført til den nye kommunen og gjort gjeldande. Planane vert samla og gjennomgått i tida fram til den nye kommunen er formelt skipa. Kommunane skal mellom anna utarbeide ei samla investerings-analyse for den nye kommunen ut frå dagens behov og ein felles planstrategi for den nye kommunen gjeldande frå 2020.

Eid og Selje skal frå og med vedteken intensjonsavtale fram til den nye kommunen vert skipa:

Orientere kvarandre om komande investeringar slik dei ligg i vedteke budsjett og økonomiplan per 2017

Orientere kvarandre om viktige planlagde nye investerings- og driftstiltak Kommunane sine risikoanalysar og beredskapsplanar skal vere samordna og reviderte ved etableringa av den nye kommunen. Det er lagt eit godt grunnlag for dette gjennom felles ROS-analyse for Selje/Vågsøy/Eid.

9. Arbeidsgjevarpolitikk Vi er samde om å etablere ein arbeidsgjevarpolitikk som bidrar til å samle og utvikle arbeidstakarane i den nye kommunen, og som skapar gode relasjonar mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarar. Det føreset høg grad av medverknad både på lokalt og sentralt nivå, både under etablering av den nye kommunen og etter at den er etablert. Det betyr at: Tilsette sine noverande rettar vert aksepterte i ein ny kommune i samsvar med lov- og avtaleverk Alle tilsette vil få tilbod om stilling i den nye kommunen i tilsvarande storleik og tidsperiode som

ein har i noverande kommune. Dersom det blir overtallige, vil den nye kommunen gje tilbod om annan passande arbeid

Dei tilsette vil framleis vere sikra pensjonsordning gjennom KLP. Det partsamansette utvalet (PSU, Inndelingslova §26) skal lage eit omstillingsdokument som:

Harmoniserer ulike reglement (tilsettingsreglement, permisjonsreglement m.m.) Utarbeider ein felles lønspolitikk for alle tilsette Harmoniserer lønsskilnader over tid

10. Samfunns- og næringsutvikling Den nye kommunen vil få ca 9.000 innbyggjarar, og med det den største i Nordfjord og mellom dei 3-4 største i Sogn og Fjordane. Eit viktig mål med samanslåinga er å nytte den nye posisjonen som regionalt tyngdepunkt til å sikre sterkare vekst i folketal og arbeidsplassar - minst på line med snittet i landet. a. Samferdsle Den nye kommunen vil arbeide for at Kystvegen Bergen-Ålesund raskast mogleg blir prioritert over offentlege vegbudsjett. Traséen må leggast slik at han får størst mogleg regional nytte for å knyte saman større bu- og arbeidsmarknader på tvers av dagens fylkesgrenser. Det inneber at Kystveg-traséen over Nordfjorden må planleggast over Bryggja-Otteren og inkludere Rovdefjordsambandet. Den nye kommunen vil vidareføre arbeidet for opprusting av flaskehalsar på dagens E39-trasé Byrkjelo-Nordfjordeid og bru Lote-Anda som ferjeavløysingsprosjekt. Brua Lote-Anda og kystvegen er viktige og samfunnsøkonomisk gode prosjekt for å skape større regional bu- og arbeidsmarknad Vi føreset at fylke og stat vil samarbeide med den nye kommunen og næringslivet for å realisere betre kommunikasjonar som legg til rette for vekst i den nye kommunen. Innanfor fylkesvegar vil dei største utfordringane i den nye kommunen vere vegnettet i og til Selje. Den nye kommunen vil opp mot fylkeskommunen prioritere vegutbetring for å knyte Selje sterkare saman internt og mot nabokommunane, med Fv 620 Årsheimstranda som felles fyrsteprioritet. Den nye kommunen vil bli vertskapskommune for Stad skipstunnell. Ei prioritert sak for den nye kommunen vil bli å arbeide for størst mogleg ringverknader av den nye tunnellen, både i form av nye næringsetableringar, nye båtruter, utvikling av reiseliv etc. Kommunen vil arbeide for fleirbrukshamn på Leikanger og industrietablering som fylgje av bruk av massar frå tunnellen. b. Statlege arbeidsplassar Nordfjord har i dag eit sterkt underskot på statlege kompetansearbeidsplassar, og har blitt tappa for slike dei siste 10 åra. Den nye kommunen vil med som den største kommunen i Nordfjord og eit omland på 40-50.000 vere ein like naturleg stad for lokalisering av nye statlege arbeidsplassar som Førde og Sogndal/Leikanger er i dag. Den nye kommunen vil ta mål av seg til å få lokalisert minst éi større statleg etatseining til kommunen innan 2021, og ein samla vekst i statlege arbeidsplassar på minst 50. c. Vidaregåande skule Ungdom i den nye kommunen har i dag to vidaregåande skular som er nytta særleg mykje - Måløy og Eid - med ca 700 elevar samla. Dei to skulane utfyller kvarandre godt, vil etter planlagt totalrenovering av Måløy vgs ha moderne og gode fasilitetar utan større nye utbyggingsbehov og gir til saman eit svært breitt og godt utdanningstilbod. Skulane har også fleire fylkesdekkande linjer. Det er eit mål for den nye kommunen å skape eitt samla kompetansemiljø med felles fagmiljø innanfor vidaregåande skule som del av eit samla skulefagleg miljø for den nye kommunen - med vidareutvikling av Måløy og Nordfjordeid som skulestader for vidaregåande skule og nye tilbod innanfor desentralisert høgare utdanning. Med det vil den nye kommunen ta ein posisjon som eitt av tre senter for utdanning i Sogn og Fjordane, saman med Førde og Sogndal.

d. Spesialisthelsetenester Nordfjord sjukehus, Nordfjord Psykiatrisenter og Nordfjord BUP er det største samla statlege kompetansemiljøet i Nordfjord med ca 250 tilsette og breitt tilbod av spesialisthelsetenester. Den nye kommunen vil samarbeide nært med Helse Førde om å utvikle desse institusjonane vidare, også med etablering av nye tenester og meir aktivitet i samspel mellom helseføretak og kommunane i Nordfjord. e. Miljø og klima Kommunen skal ha høge klimamål for sitt arbeid. I samarbeid med næringslivet skal kommunen halde fram med å byggje opp sterke kompetansemiljø på fornybar energi og grøn industri, og vere i framkant med å bruke fornybar energi både til å dekke lokale energibehov og til ny næringsutvikling. Klima- og miljøspørsmål skal vere ei gjennomgåande satsing i barnehage og skule i den nye kommunen. f. Næringsutvikling Eid og Selje har til saman eit sterkt og variert næringsliv, med store utviklingsmulegheiter innanfor den nye grøne økonomien. Den nye kommunen skal drive eit offensivt næringsutviklingsarbeid i samspel med bedriftene, med spesielt blikk på verdiskapingspotensialet knytt til kystnæringane, fornybar energi og reiseliv. Tenester frå kommunen retta inn mot næringslivet skal ha høg kvalitet og rask sakshandsaming. Den nye kommunen skal styrke næringskompetansen/ kapasiteten til næringslivsretta arbeid og ligge i forkant med areal og planverk som legg til rette for ny næringsaktivitet. g. Bustad- og tettstadsutvikling Den nye kommunen skal legge til rette for at tilflyttarar og andre har valmoglegheitar når dei skal busetje seg. Alle bygdelag/krinsar bør ha tilgang til tenlege bustadtomter, samtidig som ein fører ein ekspansiv bustadpolitikk i dei sentrumsnære områda. Det skal til ei kvar tid vere god tilgang til utleigebustader, mellom anna gjennom samarbeid mellom kommune og private aktørar. h. Integrering Den nye kommunen skal føre ein aktiv integreringspolitikk, som del av ei samla satsing på å legge til rette for tilflytting og folketalsvekst i den nye kommunen. Kommunen skal vere eit regionalt senter for opplæring i norsk som framandspråk, og ein føregangskommune for opplæringstilbod for flyktningar. Kommunen skal vere aktiv i å legge til rette for språkpraksisplassar. i. Kultur-, fritids- og aktivitetstilbod Den nye kommunen vil ha eit stort mangfald av frivillige lag og organisasjonar, festivalar og arrangement, og skal ha gode fasilitetar og anlegg for idrett og kulturliv. I den nye kommunen vil ein byggje på og utvikle vidare det gode samspelet mellom kommune, frivillegheit, kultur og idrett som ein har i dagens kommunar. Gjennom å sjå og utvikle dette tilbodet samla, vil den nye kommunen kunne bli ein endå meir attraktiv stad for å leve eit godt liv også utanom arbeids- og skuletid.

11. Opning for andre kommunar til å tre inn i avtalen Selje og Eid er positive til at andre kommunar i regionen kan gå inn i den nye kommunen som no blir danna. Hovudmåla som er sette for den nye kommunen i pkt 1, 3 og 10 vil då ligge til grunn, samt avgjerdene som no er tatt om Nordfjordeid som kommunesenter/plassering av strategisk leiing og at plan/næring/utvikling blir lagt til Selje. Ut over dette vil Selje og Eid saman vere innstilt på å gå i forhandlingar med andre kommunar om tilpassingar av avtalen. Dersom fleire kommunar går inn i avtalen vil det også utløyse auka økonomiske ressursar til den nye kommunen både i form av auka eingongsstøtte, auka regionsenter-tilskot og auka årlege statlege overføringar gjennom inntektssystemet. Avtalen er forhandla fram og godkjent av Forhandlingsutvala i Eid og Selje på bakgrunn av sams kommunestyrevedtak i Eid og Selje 16. desember 2016. Avtalen skal opp til handsaming på felles formannskapsmøte 19. januar 2017, og i kommunestyra i Eid og Selje 26. januar 2017.

prosjektplan for stad2020 · 0 vedtaksorgan: fellesnemnda for eid og selje saks nr: 017/17 dato:...

Documents