pust - forside · 2019. 11. 13. · 6 menighetsbladet pust nr 2 2014 hjelpeprosjektetintervjuet...

Menighetsbladet Pust nr 2 2014 1

BARN OG UNGE: F2 med spesielt inviterte deltagere side 2-3

BLI KJENT MED KYRKJA: Einaste kyrkje med dåpsbasseng side 4-5

INTERVJU: Sørlendingen som har satt sitt preg på bygden side 6-7

pustJu

ni N

r. 2

201

4

13. å

rgan

g

ww

w.fo

k.no

ÅRETS KONFIRMANTERSTOR FOTOMONTASJE

side 8-9

2 Menighetsbladet Pust nr 2 2014

Målsetningen for FOK sitt hjelpe – og misjonsprosjekt i Ukraina har de siste 12 mnd vært innsamling av 140 000,- til opparbeidelse av et leirområde til barn og unge. Dette målet kommer til å bli nådd i forbindelse med søndagens gudstjeneste og grillfest den 8. juni.

I tillegg har FOK samlet inn kr 43 000,- til generell nødhjelp i Ukraina i vår. House of Mercy har i en periode tatt seg av 75 barnehjemsbarn som måtte flykte fra Krim, samt at de gir akutt nødhjelp til et stort antall fattige familier som har flyktet fra øst Ukraina.

Etter annekteringen av Krim har Ukrai-na mistet 118 leirsteder/institusjoner som før ble brukt til rekreasjon/feriesteder for barn og unge i statlig regi. Den planlagte leirplassen vil derfor bli av uvurderlig betydning, og en utvidelse av leirområdet er allerede under planlegging!

NYTT FRA MENIGHETEN

Innsamlingsmålet nås, nye muligheter står i kø!

F2 med spesielt inviterte deltagere


For noen år siden kjøpte jeg en t-skjorte. På framsiden hadde den et bilde med fisker. Mange sorte fisker som svømte til venstre og en rød fisk som svømte til høyre. Bak på t-skjorta stod teksten: Ikke følg strømmen – Følg drømmen! Dette har siden blitt et motto for livet mitt.

Det får meg til å tenke på historien om froskeungene.

Det var en gang en gjeng med froske-unger som skulle arrangere en løpe-konkurranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn. Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med løpet og heie på utøverne. Så gikk starten.

Det var ingen av tilskuerne som trodde på at froskeungene skulle klare å nå opp til toppen på tårnet.Man hørte slike uttalelser som: «Åh, så krevende!!! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem.» «Ikke en sjanse å lykkes, tårnet er altfor høyt!»

Froskeungene begynte å avbryte, én etter én. Folkemengden fortsatte å rope: «Det er altfor krevende!!! Ingen vil klare det!» Flere froskeunger ble trøtte og ga opp. Til slutt hadde alle gitt opp klatringa, unntatt en frosk, som etter stor innsats nådde toppen som den eneste!

Nå ville naturlig nok de andre utø-verne vite hvordan han egentlig klarte det! En utøver spurte frosken hvordan han hadde klart å utføre en slik presta-sjon og nådd målet. Da viste det seg at...vinneren var DØV!!!!

Lærdommen av denne fortellingen er:Lytt aldri til folk som har en tendens til å alltid være negative og pessimister....fordi de tar fra Deg Dine vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte!

Tenk alltid over ordenes kraft, fordi alt du hører og leser påvirker dine hand-linger!

Derfor: Vær ALLTID POSITIV!

Og fremfor alt: Vær rett og slett DØV, når noen sier til Deg at DU ikke kan fullføre Dine drømmer!

Tenk alltid: DU kan klare det!

Følg drømmen

MED EGNEORD

F2 med spesielt inviterte deltagere

GEIR ÅDNE VESTVIker driftsleiar i Frøyland ogOrstad kyrkjelyd

Er du klar over at du kan høyre søndags-preika på nytt? Gå inn på nettsida vår, www.fok.no. På topplinja må du velge Ressursar og deretter Taler. I arkivet der finn du mange av talane tilbake frå 2010 og framover. Til vanlig er talen på plass på nettsida i løpet av mandagen.

Vil du høyre søndagspreika på nytt?

Fredag 23. mai var alle som går i 4. trinn og 7. trinn spesielt inviterte til F2. 4. klassingene skulle få være med på F2 for første gang og de som går i 7.klasse fikk være med på både F2 og LysVåken – FOKUS utover kvelden med overnatting til lørdagen.

84 glade og livlige tweens fikk oppleve vrimling Nere, flott lovsang av det yngste lovsangsbandet vårt, tale av Morgan Fjelde og en kjekk quiz. Etterfulgt av snoping i kiosken og mer vrimling, spill og lek Nere til slutt.

Litt over kl 21.00 sa vi god natt til alle under 12 år og 22 lysvåkne 7. klassinger var klare for resten av kvelden og overnatting sammen med 9 spreke ledere fra FOKUS og undertegnede. Disse dro i gang kjekke leker og en forkortet utgave av FOKUS – samlingen etterpå slik at alle fikk en god forsmak på hvordan det er å være med på dette. Tema for kvelden var hvordan vi kan være lysvåkne for hverandre, for verden og for Jesus.

Takket være Harald Vaage og Kjetil Fylling fra F2 -lederteamet som ble igjen og laget taco fikk vi alle knallgod kveldsmat. Etter mer lek og nattkino var

det på tide for alle å finne en plass å sove i kirken. Det hadde gått rykter om «døg-ning» tidligere på kvelden, men en 2-3 timer inn i den nye dagen var det likevel ganske så fredelig i alle rom.

Lederne hadde utfordret de unge overnatterene på at ekte ungdommer sover frampå når de kan, så planen var å vekke dem med frokost tidligst klokka halv ni. Utfordringen ble tatt på ordet, og lederne fikk til sin store fryd ta i bruk grytelokkene for å få gjengen opp. Varme rundstykker og nystekte vafler falt i smak til frokost – og den flotte gjengen var fortsatt i kjempehumør, om enn muligens litt mindre lysvåkne enn kvelden før. Vi håper å se alle igjen på FOKUS resten av våren og videre til høsten !

Stor takk til Ida Austerå , Sara Reilstad, Camilla Kleiveland, Ingrid Lending, Nikolai Andreassen, Philip Arthur Nessa Sæther, Sindre Åtland , Rikard Reilstad og Ole Martin Sandland fra FOKUS som var med som ledere – utro-lig sporty og flinke!

Tekst: Ingunn MatreFoto: Ingrid Nese Veen


BLI KJENT MED KYRKJA

Einaste kyrkje med dåpsbasseng


Hausten 1994 starta vi med gudstenester i Frøyland og Orstad kyrkjelyd. Då var døypefont på plass og ungar vart døypte og presten auste vatn over hovudet slik som i alle andre kyrkjer i Norge. På ei gudsteneste på Samfunnshuset fekk vi være med på at ei lita jente vart døypt i dåpsbasseng. Då lånte vi dåpsbassenget som IMI-kyrkja bruker. Kanskje dette var med på å forme tanken om at når vi skulle bygge kyrkje, så kunne vi også ha dåpsbasseng.

Ernst Baasland var biskop i Stavanger når vi starta planlegginga av kyrkja. Han var ganske mykje involvert i prosessen med godkjenning av bygget. Søndag 4. mai i år var han på gudsteneste i kyrkja og fortalde litt om møtet med byggeko-miteen då tankane om dåpsbasseng vart drøfta første gongen.

– Ein dag kom presten, leiaren for Stiltelsen Frøyland og Orstad kyrkje og andre til kontoret mitt. Dei hadde ei bekymra mine og sa: «Vi vil gjerne ha dåpsbasseng i kyrkja». Dei var kanskje litt usikre og venta eit nei. Men eg svara: «Sjå på kyrkjene frå oldtida. Sjå korleis det vart gjort der. Gjer dykk slik, så skal dykk få lov.»

Dette var utfordringa som kunstnaren, Per Odd Aarrestad, fekk når døypefonten skulle formast. Etter kvart kom han fram til løysinga der døypefronten står i dåps-bassenget og vatnet renn frå døypefonten og ned i bassenget.

Då kyrkja vart vigsla rett før jul 2008, forklarte soknepresten Arnt Askildsen korleis dåpen heng saman med det som skjedde når Jesus døydde og stod opp igjen og sona alle syndene våre.

− Når vi bruker dåpsbassenget, ser vi denne samanhengen: Vi går ned trappa og blir dukka under i vatnet. Jesu død gjeld for den som blir døypt. Men så blir vi tatt opp igjen og går opp på den andre sida. Jesu oppstandelse gjeld for oss.

− Når vi bruker døypefonten er ikkje sym-bolikken like tydelig, men når vi tar vatn på hovudet, så er det eit uttrykk for at vatnet er heilt over.

Som Arnt presiserte, så er det ikkje noko skilnad på dåp i døypefonten eller i dåps-bassenget. Dåpen er å bli innlemma i den kristne kyrkja og vi brukar gjerne ordet sakrament eller heilag handlig om dette.

Når det er dåp i gudstenesta, blir foreldre og fadrar minna om at dei har eit heilagt ansvar: be for og saman med borna, la dei få møte Guds ord og vere med i den heilage nattverden, vise omsorg for dei og hjelpe dei å leve og vekse i den kristne trua. Kyrkjelyden er gjennom arbeidet for barn og unge med og støttar foreldre og fadrar i denne oppgåva.

Døypefont og dåpsbasseng er eit stykke brukskunst som hjelper oss å forstå kva livet som kristne er.

Tekst: Asbjørn UelandFoto: Steinar Barmen

Frøyland og Orstad kyrkje bruker, som den einaste kyrkja i Den norske kyrkja, både døypefont og dåpsbasseng. Eit raskt søk på nettet bekreftar dette. Kva er historia om denne litt spesielle løysinga?


HJELPEPROSJEKTETINTERVJUET

Sørlendingen som har satt sitt preg på bygden Leiv Fredrik Knutzen (79)

nUtdannelse: Gartner med administrasjon og ledelse. Jobbet som kommunegartner og kultursjef inkludert kirkevergenEgenskaper iflg datter og barnebarn: Medgjørlig, grei, hjelpsom, sosial og glad i menneskernFamilie: kone, 3 barn og 11 barnebarnnBosted: Oppvokst i Holum utenfor Mandal. Bor på OrstadnAktuell som: PUST-portrett


Hei Helga! Leiv Fredrik smiler når han åpner døren. Han ser meg ikke tydelig lenger, men han vet jeg kommer. Han har alltid nevnt meg med navn og sett meg , helt siden han var søndagskolelæren min. Det har betydd ufattelig mye for meg. Men hva vet jeg om denne mannen? Vi setter oss ned i stuen og Leiv Fredrik forteller.

– Da jeg var 2 år døde far, og mor ble alene med 6 barn. Eldstemann var 14 år og minstemann var ikke født. Vi fikk derfor tidlig ansvar hjemme og samhol-det ble godt. Det var jo nødt til å fungere.

– Da jeg var 21 år døde mor. Jeg hadde akkurat blitt myndig, så det var en tøff opplevelse. Plutselig var vi foreldreløse.Leiv Fredrik forteller videre at han i oppveksten fikk arbeid på en planteskole, noe som ble utslagsgivende for valg av yrket. Men når jeg spør om hvordan han traff sin kone Elbjørg, er opplysningene heller sparsomme.

– Hun kom fra samme kommune, og vi ble kjent i ungdomstiden. Ellers ingen dramatikk. Leiv Fredrik ler sin gjenkjen-nelige, gode latter.

Om yrkeskarrieren forteller han litt mer. Han jobbet nemlig 5 år i parkvesenet i Stavanger før han dro til Ørsta sammen med kone og en baby. Her var han kommunegartner noen år.

– Vi stortrivdes i Ørsta sammen med et romslig folkeslag. Her var jeg med å bygge bedehus.

Etter noen år fikk han tilbud om samme jobb i Klepp. Familien flyttet ned hit og bygde seg hus. Etter hvert ble han kultursjef, noe som også innebar å være kirkeverge.

Har du alltid vært kristen?– Jeg har vokst opp i et hjem hvor troen

har vært viktig. Det var en naturlig del av livet, og min mor var nøye når det gjaldt

daglige andakter. Da jeg var i slutten av tenårene var det vekkelse i Mandal. Da tok jeg et bevisst valg om å være kristen, et valg som har fått betydning for mitt engasjement på fritiden blant annet som søndagskoleleder, konfirmantgruppele-der og som formann i Våre Hjem.

Våre Hjem må du fortelle mer om! – Vi ønsket å skape et sosialt samvær

med en kristen forankring for unge familier som gjerne ikke var så veldig kirkevante. Det var nemlig en god del tilflytting i området, så vi inviterte til mø-ter, turer og fester. I begynnelsen holdt vi til på skolen, men etter hvert bygde vi Orstad barnehage i 1981, som også ble benyttet som samlingssted for Våre hjem.

Leiv Fredrik forteller videre at motivasjo-nen for å være med som leder i søndags-skolen og konfirmantarbeidet var å gi barn og unge et kristent tilbud.

– De mest rampete konfirmantguttene ble helt rolige da de fikk boller og fikk høre spennende bibelhistorier. Det er noe spesielt med Guds ord.

Din tipp- tipp oldefar bygde Mandal kirke, og det ble kirkebygging på deg også. Hvorfor engasjerte du deg?

– Jeg hadde jo vært kirkeverge i over 20 år, så jeg måtte jo bli med å bygge kirken som hadde vært planlagt så lenge her på Orstad og Frøyland. Ellers var jo motivasjonen min den samme som alt an-net kristent arbeid jeg var engasjert i, at andre skal få høre om Jesus.

Hva har vært din største glede i livet?– Det må være at jeg har en god familie

med kone, barn og barnebarn.

Hva har vært din største sorg?– Det var et slag da min mor døde, og

jeg ble foreldreløs. Det var en tung tid.

Du har i de siste årene blitt rammet av sykdom og mistet store deler av synet. Hva betyr troen for deg når livet stormer som verst?

– Det er utrolig godt å ha et sted å gå med alt og hvor jeg kan søke hjelp. Jeg har en visshet om at Gud alltid er der, selv om det ikke alltid føles slik.

På spørsmål om han har et livsvers som har vært viktig i ulike faser i livet, kom-mer salmen «Guds menighet er jordens største under».

– Det er mange slitesterke salmer som har betydd mye for meg, og sang er viktig. Det bidrar til å bygge fellesskap. Det er vel derfor Arbeiderpartiet synger når de møtes! Men jeg skulle ønske at sangen i menigheten her var slik som på Sunnmøre.

Helt avslutningsvis - har du et råd til ungdommer og unge familier.

– Styrk det sosiale mellom dere, få med andre, og ta vare på og styrk den kristne tro.

Da jeg setter meg i bilen etter denne praten kjenner jeg på en enorm takknem-lighet for at jeg fikk være en av de ungdommene som Leiv Fredrik har sett og brukt tid sammen med.

Tekst og foto: Helga Fykse Foto: Ann Iren Knutzen Sægrov

Sørlendingen som har satt sitt preg på bygden Tipp-tipp oldefaren bygde Mandal kirke. Selv har han vært med å bygge både bede-hus, barnehage og kirke. Det å bidra til å bygge trygge og gode fellesskap for unge familier, samt styrke barn og unges tro, har stått sentralt i 79 åringens liv.

«– Det er utrolig godt å ha et sted å gå med alt og hvor jeg kan søke hjelp. Jeg har en visshet om at Gud alltid er der, selv om

det ikke alltid føles slik.

Brillenese: Leiv Fredrik har alltid vært flink med hendene. Denne brilleholderen har han produsert mange av.


HJELPEPROSJEKTETÅRETS KONFIRMANTER


Konfirmant 2014/2015?Påmelding til neste års konfirmantopplegg skjer via våre hjemmesider www.fok.no.

Påmeldingsfrist er 15 juni.

Foto: Steinar Barmen og Asbjørn Ueland


LITEN GRUPPE TOK ANSVAR

MORGANFJELDEsoknepresti Frøyland og Orstad kyrkjelyd

Aldri før i historien har vi vært så rike, hatt så mange fritidstilbud, hatt så god tilgang på mat, kunnet reise så mye, vært så tilgjengelige og hatt så mye teknologi til rådighet. Listen over alt det gode vi har kunne blitt ganske så lang.

For det er ikke tvil om vi har veldig mye. Når julen skal feires er det mange som ikke vet hva de skal kjøpe fordi barn, ektefelle, søsken, foreldre osv har alt. Materielt sett så har vi det utrolig bra, og lever på livets grønne gren. Sammenlignet med hvordan de fleste hadde det i Norge for 100 år siden, så lever vi i en fantasiverden.

Men midt i denne fantasiverdenen så er det mange utfordrende trekk. Selv om vi aldri har hatt så mye fritid som i vår tid, har vi aldri hatt det så travelt som nå. Enkelte forskere mener vi sover i gjennomsnitt to timer mindre pr døgn nå enn for 100 år siden.

Vi kan kommunisere med hverandre på mange måter. Elektronikken hjelper oss. Vi har aldri hatt

så store hus, så gode stoler, så god mat å servere og dele med hverandre som nå. Men antall ensomme er økende. Fellesskap er vanskelig for stadig flere. Den gode kveldsdrøsen med god mat og drikke kommer sjeldnere. Vi har aldri vært så tilgjengelige som nå, men kanskje heller ikke vært så lite tilstede.

Slik kunne vi fortatt med å se på paradoksene. Men løsningen ligger ikke i å forbanne mørket, men heller tenne et lys.

Gud sier vi er skapt til fellesskap med han og hverandre. Fellesskapet med Gud får vi gjennom Jesus. Fellesskapet med hverandre får vi gjennom tid, prat og kanskje litt mat. Men begge fellesskap krever vår oppmerksomhet. Den krever at vi er tilstede.

Og hvem vet – kanskje vi vil oppdage mye spennende i relasjonene til Gud og andre mennesker. Du skal ikke se bort fra at det er verdt et forsøk…..

Ole Paus skal ha sagt: Vi har alt, men det er og alt vi har.

PUSTEROM

Gud sier vi er skapt til fellesskap med han og hverandre.


Kids Zone

Her om dagen var det Kristi

Himmefartsdag, og da var

jeg sikker på at jeg skulle

treffe Jesus på vei til him-

melen, men så skjønte jeg jo

at det hadde skjedd for noen

år siden. Stakkers vennene til

Jesus– plutselig ble de helt alene

igjen. Det er ikke noe kjekt å være

alene. Men Jesus hadde jo sagt at de

ikke skulle være alene. Den hellige Ånd skulle

komme til dem og være med dem og hjelpe dem til å

forstå ting. Det skjedde i pinsen. Kanskje jeg treffer Den Hellige Ånd

på min neste flytur? Nå er det jo pinse! Da slipper jeg også å være alene, og

så kan han jo hjelpe meg til å forstå mer av dette med Jesus.

Pinsehilsen fra Jungeldyret

JUNGELGJENGEN

Hugs at det er eige opplegg i kyrkja

for alle barn kvar søndag det er guds-

teneste. Frå klokka 11. (Sjå side 16)

n For 5.-7. klassen Fredager kl. 19-21(oddetalsuker)n I kyrkja – NEREn Kiosk (Salg av brus, snop, pølser o.l.)n Playstation, bordtennis, luftgeværskyting, osvn Andakt, filmn Konkurranser

Går du i 5,6 eller 7 klasse gleder vi oss til å treffe deg på F2!!

Alle barna hadde rene og pene bukser,

unntatt Finn, han tisset i motvind.

- Johannes Risa Fylling

«Hva blir elefanter når det regner?»

«Våte»- Sondre Høllen

«Jeg har gått av fem kilo.»

«Å, tok du av sminken?»

- Miriam Ree

«Jeg kan ikke gå på skolen, jeg er

dårlig.»«Hvor er du dårlig?»

«På skolen.»- Lea Runanin

Du trenger til 1 person:n 1 ss vaniljeiskremn 1 ss honningn 1,5 dl melkn ¾ dl yoghurt naturelln 1 banan

Skjær opp bananen i skiver, ha alt i en hurtigmikser, legg på lokk og miks i ca 1 min.

Sommerfristelse: BANANSHAKE

Kids Zone var innom F2, og fikk med seg noen

VITSER OG GÅTER:

Fakta om F2FAKTA OM F2

HEI på DEG :)


Tekst: Nils Olav ØstremKlepp underrepresentert i 1814

12

To frå Klepp og ti frå RennesøyFrå andre prestegjeld i Rogaland blei det ofte vald to personar frå kvart kyrkjesokn. Rennesøy prestegjeld hadde for eksempel fem kyrkjesokn og valde difor i alt ti utsendingar. Kanskje gjorde det sitt til at den eine av utsendingane til Eidsvoll frå landdistrikta i Rogaland kom frå nettopp Rennesøy: sokneprest Lars Andreas Oftedahl.

Presten i Klepp forstod valreglementet slik at pålegget om val av to utsendingar frå «Menigheden», betydde to frå heile prestegjeldet hans.

Men sokneprest Tønnes Lund hadde derimot misforstått når han i helsingsa-dressa frå Klepp skreiv at dei to valde representantane herifrå skulle møta direkte på Eidsvoll 10. april. Det rette var

at Jon Gruda og Tore Orre skulle reisa til Stavanger og vera med på valet der av tre utsendingar frå Rogaland utanom Stavanger by. Dei to andre Eidsvolls-mennene i tillegg til Oftedahl blei kjøp-mannen Christen Mølbach frå Egersund og bonden Asgaut Reilstad frå Finnøy. Frå Stavanger sende byborgarane der kjøpmannen Peder Valentin Rosenkilde.

«Kin vil du ha med deg?»Det er lite kjent om korleis vala i 1814 gjekk føre seg. Dei var dei første demo-kratiske vala gjennomførde i landet. Og gjennomføringa bar preg av det. Frå Talgje sokn på Finnøy blir det fortalt at presten spurde Kristoffer Ystebø: «Kin vil du ha med deg, Kristoffer?». Og han svara: «Endre Gard». Dermed var heile valforretningen over i Talgje – presten kåra første utsendingen og den utkåra «valde» sjølv kven han ville ha med seg som andre utsendingen.

«Regjeringsform for den Norske Na-tion»Kanskje gjekk valet i Klepp føre seg om lag som på Talgje. Det var i alle fall ei nøktern og kortfatta helsing Klepp sende til prins Christian Fredrik. Kleppsbuen hadde derimot klart for seg at det var den framtidige regjeringsforma som skulle avgjerast på Eidsvoll. Det dreidde seg om forfatning og Grunnlov.

Danskekongen hadde ikkje lov til å av-stå Noreg til Sverige i 1814. Kong Fredrik den 6. gjorde det altså urettmessig og i strid med statsretten og statsvitskapen både på den tid og seinare. Landavstå-inga skjedde ved Kieltraktaten som tidleg på året 1814 avslutta Napoleonskrigane og igjen skapte fred i Europa.

Folket fekk suvereniteten tilbake i 1814. Difor måtte Christian Fredrik henta støtte i folket for å gjennomføra Eidsvolls-forsamlinga, få vedtatt Grunnlova der og til slutt bli vald som norsk konge. «Den suvereniteten som var gitt tilbake til fol-ket, gav folket aldri frå seg igjen», skriv

rettshistorikaren og leiaren for 1814-jubi-leet Ola Mestad.

Fleire val i 1814Folket kan aldri gi frå seg suvereniteten endeleg. Det som skjedde på Eidsvoll i 1814 sprang difor ut frå folkemakt og demokrati – difor kan demokratiet feirast ved Grunnlovsjubileet 2014. Dette var også grunnlaget for at Grunnlova av 17. mai kunne overleva krigen med Sverige og kapitulasjonen som følgde etterpå. Hausten 1814 var det nye val til det ekstraordinære og første Stortinget som 4. november 1814 greidde å sikra at Grunnlova frå 17. mai overlevde.

Heller ikkje til Stortinget hausten 1814 blei det vald nokon frå Klepp. Men Jon Gruda og Tore Orre var igjen begge to med når dei første stortingsmennene frå Rogaland-bygdene skulle veljast: Bønde-ne Nils Bru frå Rennesøy og Rasmus Vi-land frå Vikedal forutan sorenskrivaren Hans Nansen og militærkapteinen Ellev Todthammer. Dei blei valde i det glade håp om at dei hadde ekte fedrelandssinn og høyrde med mellom «Norges ægte Sønner» som ville hevda sjølvstende for landet. Stortingsrepresentantane frå Ro-galand viste seg kloke nok til å akseptera kongefellesskap og union med Sverige. Carl Johan blei også konge i Noreg.

Litteratur og kjelder: Artikkel av Ola Mestad i Historisk tidsskrift nr. 1-2014. Digitalarkivet om 1814. Statsarkivet i Stavanger: Utsendingsfullmakt hausten 1814. Munnleg tradisjon ved Berner Meling, Finnøy.

Eidsvolls-mennene frå Rogaland blei valde på eit møte i Stavanger 24. mars 1814. Seks dagar før hadde dei lokale utsendingane frå klepp til dette Stavanger-møtet blitt valde på den ekstraordinære bededagen fredag 18. mars. Berre to mann blei valde frå klepp prestegjeld: Jon Ingebretson Gruda og Tore Isakson Orre.

Helsingsbrevet frå klepp til prins Christian Fredrik og Eidsvoll-forsamlinga i 1814.

Menighetsbladet Pust nr 2 2014


ODDNYSSTREK

Illustrasjon: Oddny Hetland


Tlf: 52 97 31 50Besøksadr.: Orstadbakken 33 Postadr.: Boks 43, 4356 KvernalandEpost-adresse: [email protected]: 3290.07.79088Gjevarteneste kyrkjelyd: 3290.60.44179Gjevarteneste kyrkjebygg: 3325.25.09270Kontortid: Tysdag kl. 11-15, torsdag–fredag kl. 09-15

Dagleg leiarIngunn Matre, [email protected] tlf. 52 97 31 50 (928 05 942)SokneprestMorgan Fjelde, [email protected]. 52 97 31 51 (489 97 108)BarnepastorSolveig G. Kindervaag, [email protected]. 52 97 31 55 DriftsleiarGeir Ådne Vestvik, [email protected]. 52 97 31 54 (928 56 689)UngdomsarbeidararVikar ut juni: Helga Fykse [email protected] tlf. 997 46 130Steinar Severson, [email protected]. 995 97 414Utleige-nummertlf. 52 97 31 59 (svarar med voicemail til [email protected]).DiakonHenny Lie Sandve [email protected]. 51 78 95 56

SoknerådetJon Lende (leiar), Tor Arne Laland, Helga Fykse (permisjon), Sigve Klakegg, Astrid Judith Møller, Ragnhild Helene Vaage, Karl Inge Lygre, Helen Hetland Mori (1. vara) samt sokneprest Morgan Fjelde.

Forsidefoto: Steinar BarmenRedaksjonskomite: Asbjørn Ueland (ansv. redaktør), Helga Fykse, Steinar Barmen, Ingrid Lending og Ingrid Nese Veen.Bidrag? Har du kunngjøringer, tips til reportasjar eller reaksjonar på noko du har lese i Pust, ta kontakt med ein i redaksjonskomiteen eller på [email protected] nummer: Kjem i september

pust nr 2 2014

Til tjeneste for andre10-12 staute mannfolk har alt funnet mat og praten går rundt borda i speiderhuset. Det er tydelig at dette er en gjeng som kjenner hverandre og trives i hverandres selskap. Sigbjørn Nordmark er for tiden leder i klubben og har tittelen president. Sammen med Njaal Fykse, som nå overtar lederansvaret, forteller de ivrig om hva klubben er og har fått utrettet for bygda.

I 1984 begynte en del av oss å snakke om hvordan vi kunne følge opp den arven vi hadde fått med oss fra vår egen tid i

Y’s Men Club har som formål å gi økonomisk støtte til barne- og ungdomsarbeid i lokalmil-jøet. Men klubben har også et blikk for verden utenfor vårt lokalsamfunn. Hver andre tirsdag i måneden møtes de til kveldsmat på speiderhuset like ved bueskytterbanen og tema for kvelden var grunnlovens 200-års jubileum når Pust nylig var innom for en prat.

13. aprilSola Estelle Heskje, Thea Åreskjold, Frøya Anda Vigre 21. april Herman Fosså 4. maiElise Fugelsnes, Joar Fugelsnes, Jarle Dalva

Døypte

Vigde

28. marsAtle Friestad og Elin Søyland

6. aprilHanna Kjøllesdal og Sven Fjelde

12. aprilSilje Evertsen Aasland og Victor Robert Webster

3. maiGunn Myklebust og Andreas Haugen

31. maiHege Nygård og Reimund Jr Engedal

Marianne Brekken og Stian Haugland

24. juni - Jonsok kl. 18.00

Frammøte på Tusenårsplassen ved Obrestad Hamn, går derfrå til Kristkrossen på Njærheim og tilbake til utgangspunktet via «Stille rom» i Obrestad fyr. Leiar: Andreas Haarr.

29. juli - Olsok kl. 16.30

Frammøte pÂ Tusenårsplassen ved Obrestad Hamn. Går sørover til Varhaug gamle kyrkjegard, og sluttar seg til friluftsgudstenesta der kl. 19.00. Leiar: Stein Ødegård

Pilegrimsvandringar på Jæren sommaren 2014

>>>

1. juniArna Gauvik, Tomas Knoph, Gregar Totland-Løvås, Arna Sandvik, Johanne Landa Thorkildsen, Emilie Dorga Aase

Begravelser 15. maiEinar Lønne


KFUM. Tankene om en klubb for voksne menn begynte å modnes og vi utfordret venner og kjente til å bli med. Planen var en «kara-klubb» for menn over 40 år, men allerede ved oppstarten måtte vi gjøre unntak på den regelen siden den yngste av oss var 39. Våren 1998 valgte vi å endre klubben til en Y’s Men Club.

Y’s Man klubbene har som formål å være en støtteforening til barne- og ungdoms-arbeid. I vår klubb har det vært naturlig å ha fokus på speiderarbeid og på arbeidet som skjer i regi av menigheten. For å kunne bidra med midler til dette, tar vi på oss oppgaver der medlemmene bidrar med dugnad og midlene går til klubben.

Vi har nå i mange år hatt en avtale med NSB om passasjertelling på Jærbanen.

Selve jobben har endret seg litt i løpet av årene. Nå stiller vi opp tre dager vår og høst og teller alle som går på og av på hver stasjon. Dette er et arbeid som vi deler med andre klubber i distriktet, men det er vår klubb som administrerer jobben. Vi får også med oss en del frivillige fra menigheten på disse jobbene og det resulterer i midler direkte til menighetsarbeidet.

Dugnadsarbeid bygger fellesskap, men for oss i klubben er møtene en gang i måneden en viktig del av dette fellesska-pet. Vi møtes og spiser kveldsmat sammen og har med oss noen som har foredrag, planlegger og diskuterer klubbsaker. Temaene varierer mye, og nå på møtet i mai var temaet «200-års jubileum for grunnloven». Noen ganger

inviterer vi også med oss ektefelle/ledsager til våre møter og sosiale samvær.

Siden vi er en del av en internasjonal bevegelse, er det hyggelig å ha kontakt med andre klubber. Vi har en vennskaps-klubb, Ansager i Danmark. Vi besøker hverandre annet hvert år. For noen år siden var de på besøk hos oss og fikk oppleve vår 17. mai feiring. Samtidig fikk vi også vise fram kirken vår.

Vi som nå er Frøyland og Orstad Y’s Men opplever at det er meningsfullt å være med her, og klubben vil gjerne ha med flere menn som vil være en del av vårt fellesskap. Ta kontakt med oss, du finner mail og telefonnummer her i faktaruta, avslutter Sigbjørn og Njaal.

Tekst og foto: Asbjørn Ueland

Y'S MEN CLUB

n Møtedag: Andre tirsdag i måneden kl 19:30 – 22:00n kontakt: Njaal Fykse, tlf 900 25 984 / e-post: [email protected] Sigbjørn Nordmark, tlf 476 79 291 / e-post: [email protected]

Navnet Y’s Men’s Club kommer fra det engelske ordet for KFUM - YMCA. Det er en internasjonal bevegelse og er åpen for alle mennesker uansett livssyn. De jobber for barn og unge - for en bedre fremtid.

1. juniArna Gauvik, Tomas Knoph, Gregar Totland-Løvås, Arna Sandvik, Johanne Landa Thorkildsen, Emilie Dorga Aase


KYRKJELYDENS VISJONVi vil sjå menneske kome til tru på Jesus og bli frimodige etterfylgjarar Returadresse:

Frøyland og Orstad kyrkjelydBoks 43, 4356 KVERNALAND

pust

Gudstenesteri Frøylandog Orstad kyrkje

n Søndag 8. juni kl. 10.30 Gudsteneste, Nattverd n Søndag 15. juni kl. 10.30 Gudsteneste, Nattverd

n Søndag 29. juni kl. 10.30 Gudsteneste, Dåp

n Søndag 17. august kl. 10.30 Gudsteneste, Nattverd n Søndag 24. august kl. 10.30 Gudsteneste, Dåp

n Søndag 7. september kl. 10.30 Gudsteneste, Nattverd

n Søndag 14. september kl. 10.30 Gudsteneste, Konfirmantpresentasjon n Søndag 21. september kl. 10.30 Gudsteneste, Dåp

n Søndag 28. september kl. 10.30 Gudsteneste, Nattverd

Returadresse: Frøyland og Orstad kyrkjelydBoks 43, 4356 KVERNALAND

pust

pust - forside · 2019. 11. 13. · 6 menighetsbladet pust nr 2 2014 hjelpeprosjektetintervjuet...

Documents