referansegruppemøte nr. 3 · 2020. 5. 11. · referansegruppemøte nr. 3 innføring av...

Referansegruppemøte nr. 3Innføring av EU-forordning for tilknytning av produksjon (NC-RfG)

Oslo, 2016-06-15

Agenda

• Innledning 11:45-12:15

• Reaktiv støtte fra produksjonsenheter 12:15-13:00

• Pause 13:00-13:15

• Ansvar og roller 13:15-14:00

• Kostnad-nytteanalyser 14:00-14:15

• Pause 14:15-14:30

• Krav til frekvensstabilitet 14:30-15:30

Fremtiden er elektrisk

Innledning

• Status aksjonspunkter

• Gjennomgang av viktigere synspunkter og kommentarer på

tidligere diskuterte tema

• "Ferdigstilte" leveranser


Status aksjonspunkter (fra møte 1)

• Undersøk mulighetene for å gjennomføre kostnad/nytteanalyser og å etablere

markedsløsninger for å beholde egenskaper for oppstart fra spenningsløst

nett og egenskaper for separatdrift hos produksjonsanlegg, der det er

nødvendig.

Status: Et oppdrag som sannsynligvis vil settes ut eksternt er til store deler

formulert.

• Finn ut om det finnes eksisterende kartlegging av hvordan andre land sikrer

seg egenskaper for oppstart fra spenningsløst nett og egenskaper for

separatdrift.

Status: Fortsatt åpen.


Status aksjonspunkter (fra møte 2)

• Komplettere liste over hva som kan være aktuelt å vurdere som "vesentlige

endringer" i eksisterende produksjonsanlegg.

Status: Noen tillegg under måter å gjennomføre effektøkninger er meldt inn.

• Finn ut om lagringsenheter som batterier omfattes av EU-forordningene for

tilknytning av produksjon eller forbruk.

Status: Disse lagringsenheter omfattes ikke av EU-forordningene, se § 3 i de

begge forordningene. Pumpekraftverk er den eneste typen av lagrings-

enheter som omfattes av forordningene.

• Ansvar og roller – synspunkter og kommentarer

Status: Vi kommer tilbake til dette senere i møtet.


Status aksjonspunkter (fra møte 2), forts.

• Redegjør for hvilke mekanismer som finnes, i eksisterende regelverk og i RfG, for å håndtere produksjonsenheter som blir idriftsatt og senere viser seg å forårsake betydelige forstyrrelser i nettet.

Status:̶ Uavklart om § 3 i RfG gir generell hjemmel til å gripe inn etter

idriftsettelsen dersom en produksjonsenhet forårsaker forstyrelser av slik karakter at noen av kravene i RfG ikke overholdes.

̶ NVE kan oppheve innvilgede unntak med hjemmel i § 63 ledd 11 i RfG, dersom en forstyrrelse har opprinnelse i et innvilget unntak.

̶ Iht. § 70 tredje ledd i RfG kan en produksjonsenhet av type A som har blitt tilknyttet nettet klassifisert som ny teknologi, og dermed er unntatt fra kravene i RfG, bli nødt å tilpasses til kravene dersom en kostnad-nytteanalyse viser at det er formålstjenlig.

̶ Dersom forstyrrelsen er av slik karakter at FoL ikke overholdes inneholder § 2 første ledd i FoL krav til at anlegget som forårsaker forstyrrelsen skal utbedres.


Viktigere synspunkter og kommentarer

på tidligere diskuterte tema

• Spørsmål om utstyrssertifikat og sertifisering:

• Hensikt?

Svar Statnett: Forenkle prosessen med å påvise kravetterlevelse.

• Når påkrevet?

Svar Statnett: Aldri påkrevet, men et bra alternativ til mer omstendelige

måter å vise på kravetterlevelse.

• Kostnadsmessig forsvarlig?

Svar Statnett: Ja, dersom den totale arbeidsmengden blir mindre med

standardisering bør det på en konkurranseutsatt marked være gunstig

for alle involverte parter.

• Hvem godkjenner sertifiseringsorgan?

Svar Statnett: Den nasjonale grenen av European Cooperation for

Accreditation, dvs. Norsk Akkreditering, står for godkjenningen.



på tidligere diskuterte tema, forts.

Spørsmål til datainnsamling og simuleringsmodeller:

• Hvordan skal datainnsamling skje og hvem skal være ansvarlig for den?

Statnetts svar: I utgangspunktet skal datainnsamling skje iht. system-

ansvarliges/aktuelt nettselskaps spesifikasjoner og i første hånd er det

aktuelt nettselskap som er ansvarlig for dette.

• Når kan data leveres?

Statnetts svar: For større produksjonsenheter (type D) er det lagt opp til

at data kan/skal oppdateres i de ulike trinnene i godkjenningsprosessen.

For øvrige produksjonsenheter forutsettes det at systemansvarlig/aktuelt

nettselskap spesifiserer noe hensiktsmessig.

• Hvem skal stå for simuleringsmodellene?

Statnetts svar: Systemansvarlig/aktuelt nettselskap har rett å kreve at

et produksjonsanleggs konsesjonær leverer simuleringsmodeller som er

verifisert opp mot prøver ved idriftsettelse for produksjonsenheter av

type C og D.



på tidligere diskuterte tema, forts.

Spørsmål til behovet av å faststille krav i den enkelte nettilknytningen:

• Er ikke alt definert etter den nasjonale implementeringen av RfG?

• Er det ikke tilstrekkelig at en tilknytningsavtale viser til at en

produksjonsenhet skal overholde kravene i RfG?

Statnetts svar:

• Mye i RfG bør være mulig å definere endelig ved nasjonal

implementering og for de minste produksjonsenhetene må vi prøve å

definere alt.

• For større produksjonsenheter vil det bli noen krav som skal avtales i

den enkelte tilknytningen (etter lokale forhold), men for en stor del av

kravene bør det kunne refereres til RfG.


"Ferdigstilte" leveranser

• Ingen vesentlige endringer i leveransen som gjelder del V – Unntak

siden forrige møte.

• Leveransen som gjelder del VI – Overgangsordninger for nye

teknologier har i hovedsak kun blitt komplettert med beregning av

samlet tillatt merkeeffekt hos produksjonsenheter som klassifiseres

som ny teknologi siden forrige møte. Den tillatte effekten av slike

produksjonsenheter i Norge er 25,0 MW.

• Dersom det ikke er skarpe innvendinger så betrakter Statnett disse

leveranser som avsluttet, bortsett fra en planlagt endelig

gjennomgang av totalleveransen.


Agenda



• Pause 13:00-13:15



• Pause 14:15-14:30



Reaktiv støtte fra generatorer

cos(φ), dynamisk reserve og generatorers kjøremønster

15. juni 2016

Agenda

• Våre analyser

• Spenningsregulering• Høye spenninger i nettet

• Generatorenes bidrag til spenningsregulering

• Effektfaktor• Reaktiv dynamisk reserve

• Stabilitet ved endret cos(φ)


Våre analyse

• Situasjonen i dag vs. forventet situasjon i fremtiden

• Reaktiv spenningsstøtte• Hvilke komponenter bidrar mest/minst

• Hvor er det behov for mer kompensering

• Reaktiv dynamisk reserve• Hvor mye reaktiv dynamisk reserve er nødvendig, og hvor

mye har vi?

• Kan vi utnytte den reaktive dynamiske reserven?


Analysene er basert på estimerte

verdier fra SPIDER(EMS)

• Vi har hentet ut ett øyeblikksbilde per time fra

februar 2013 til februar 2016

• Hovedfokus på 300- og 420 kV-nivå, der vi har gode

data


Vi har delt nettet i 12 deler


SPENNINGSREGULERING


Det er høye spenninger i

de fleste områder


Stor variasjon i reaktivt kjøremønster


Hovedobservasjoner

Mange kraftverk har veldig varierende spenningssettpunkt

Disse kan være uheldige for nettdriften

De fleste av kraftverkene har statikk

Statikken utnytter ikke hele cos(φ) kravet

En del av kraftverkene har ikke åpenbare mønster i spenningsreguleringen

De fleste kraftverkene bidrar svært lite reaktivt

De fleste kraftverkene har veldig lite induktivt bidrag


Prinsipiell ønsket virkning


Qmax Qmin

V

390 kV

420 kV

Vref, innfasing

Vref

1 2

Ønsket Vmaks

Ønsket Vmin

Spenning før innfasing

Spenning etter innfasing

Eksempel på observert reaktiv

effektkarakteristikk og spenningssettpunkt (1)


Eksempel på observert reaktiv

effektkarakteristikk og spenningssettpunkt (2)


Den reaktive kapasiteten til

generatorene utnyttes dårlig

Høy reaktiv karakteristikk gjør at det ikke er mulig å

utnytte den reaktive kapasiteten til generatorene

Ugunstige settpunkt gjør at enda mindre induktiv eller

kapasitiv kapasitet blir tilgjengelig

Vi har inntrykk av at begrensere mange steder slår

inn for tidlig

Liten vilje hos produsentene til å produsere reaktiv

effekt


EFFEKTFAKTOR


Krav til cos(φ)

• FIKS stiller krav til nominell cos(φ)• Kapasitiv 0,86

• Induktiv 0,95

• Usikker innvirkning på stabilitet og reaktiv dynamisk

reserve

• Flere kraftverk har fått godkjent å øke Pmaks, altså å

redusere nominell reaktiv kapasitet

• Skiller mellom transient stabilitet og vinkelstabilitet,

og spenningsstabilitet


Vinkel- og transient stabilitet

• Vi har sett på innvirkningen effektfaktor har på

stabilitetsegenskapene til generator

• Vi har IKKE vurdert hvilke krav som bør stilles, bare

på kvalitativ effekt av endring.

• Krav til cos(φ) er ikke godt egnet for å sikre

stabilitet!

• Mer hensiktsmessig å stille egne stabilitetskrav


Varighetsdiagrammer

for dynamisk reserve


Foreløpige konklusjoner

Generatorene bidrar i dag lite til spenningsregulering

Generatorenes installerte reaktive ytelse utnyttes

dårlig

Settpunkt settes i dag mer eller mindre vilkårlig.

Dette fører til at enkelte generatorer motvirker andre

komponenter i systemet.


Agenda



• Pause 13:00-13:15



• Pause 14:15-14:30



Tema

• Videre prosess og mål for diskusjonen i referansegruppa

• Dagens systemansvar og mulige strukturendringer

• Kort oppsummering av notatet

• Statnetts foreløpige vurdering

• Innspill fra referansegruppen


Diskusjon om ansvar/roller ved

tilknytning

• Kort presentasjon i referansegruppemøte i januar• Noen kommentarer i etterkant

• Nytt notat med Statnetts foreløpige anbefalinger• Ønsker tilbakemeldinger

• Planen videre• Sende oppdatert notat med anbefaling til NVE –

september?

• Forventer at NVE tar dette opp i bransjeforum

• Ønsker en foreløpig avklaring før jul


Kun én utøver systemansvar, mens alle

konsesjonærer er ansvarlig for drift

DRIVE NETT

Nett bygges, eies og drives i medhold av en konsesjon etter

energiloven

Beredskapsforskriften

Forskrift om leveringskvalitet

DSB forskrifter for sikkerhet og elektriske forsyningsanlegg

SYSTEMANSVAR

Sikre momentan balanse til enhver tid

Vedtakskompetanse

Lydighetsplikt i operativ drift

Regulerer produksjon og har myndighet til å koble ut forbruk

Samordner og koordinerer nettselskapene

Vedtak om idriftsettelse (utforming og krav til nye

anlegg)

Nåværende

eierskap/

struktur

Framtidig

struktur eierskap

/ operatør

Sentraln

ett

Regionalnet

t

Distribusjonsn

ett

TSO

Samarbeid og

avtaler med

DSO selskapsmessig

og funksjonelt

skille

Vedtak og

grensesnitt -

enkeltaktører

tilknyttet

regionalnett

St prp 35 L. Transmisjonsnettets

utstrekning og hjemmel til å utpeke en

koordinerende operatør av

distribusjonssystem.

Ansvarsfordeling – dagens situasjon

• Systemansvarlig er ansvarlig for vurdere

idriftsettelse for anlegg i regional- og

sentralnettet:• Vi har en sjeldent brukt hjemmel til å fatte vedtak om

anlegg i distribusjonsnett.

• Alle tilknytninger har nettilknytningsavtaler.─ I distribusjonsnett er det vanlig å avtale tekniske

krav iht. RENs retningslinjer i disse avtalene.


Aktuelle ansvarsoppgaver og plikter

Følgende ansvarsoppgaver og plikter er aktuelle både iht. fos § 14 og de nye

EU-forordningene:

1. Avtale (vedta) tekniske funksjonskrav

2. Godkjenne idriftsettelse

3. Følge opp kravetterlevelse

4. Innvilge unntak fra tekniske funksjonskrav


Kun NVE kan gi

unntak fra krav post

RfG

Strengere krav til dette enn i dag-

betydelig ressursbruk

Omfang av anlegg som omfattes av hhv.

dagens regelverk og de nye EU-forordningene


- Nettanlegg i regional- og

sentralnettet generelt

- Nettanlegg som kobler

sammen regional- og

sentralnettet

- HVDC-anlegg som tilknyttes

regional- og sentralnettet

- Produksjonsanlegg som

tilknyttes regional- og

sentralnettet

- Produksjonsanlegg i

distribusjonsnettet

- Forbruk

Endringer i EU-forordningene etter at

ekstern juridisk betenkning ble levert

"Where the requirements under this Regulation are to be established by a

relevant system operator that is not a TSO, Member States may provide that

instead the TSO be responsible for establishing the relevant requirements."

• Hva kan legges i ordlyden "å etablere krav"?

• Nasjonal tilpasning (juridisk vurdering) – hva finner OED/NVE

hensiktsmessig?

• Statnetts anbefaling er basert på at det er mulig med tilpasning og hva som

hensiktsmessig


Andel av norske produksjonsanlegg som er

tilknyttet forskjellige nettnivåer

Vannkraft Tilknyttet nettnivå Type A Type B Type C Type D Alle typer

Antall anlegg

Sentralnettet NA NA NA 216 216

Regional- og

distribusjonsnettet812 667 203 130 1812

Sum installert

effekt i MW


Regional- og



Vindkraft Tilknyttet nettnivå Type A Type B Type C Type D Alle typer

Antall anlegg


Regional- og


Sum installert

effekt i MW


Regional- og


Forhold til EU-forordning for

transmisjonssystemdrift (SO GL)

• Det er tre områder der vi ser at kravene i EU-forordningene for tilknytning har

ett tett sammenheng med kravene i SO GL:

─ Reaktiv dimensjonering og spenningsregulering

─ Data-/informasjonsutveksling

─ Frekvensregulering

• Sammenhengen mellom regelverkene har ikke avgjørende betydning for

tilpasninger på ansvarsfordelingen i regelverkene.

• Skal systemansvarlig håndtere ansvarsoppgaver og plikter ved tilknytning i

annen konsesjonærs nett så blir informasjonsflyt viktig


Inndeling av produksjonsanlegg i typer iht.

EU-forordning for produksjon


A < 110 kV 0,8 kW

B < 110 kV 1,5 MW

C < 110 kV 10 MW

D

< 110 kV 30 MW

≥ 110 kV Alle

Økte kravDagens

FIKS

Statnetts foreløpige vurdering

1. Systemansvarlig håndterer ansvarsoppgaver og plikter i EU-forordningene for tilknytning for alle anlegg som er tilknyttet eller skal tilknyttes regional-eller sentralnettet (som i dag).

+ Enklere å oppnå likebehandling av aktører når én konsesjonær (systemansvarlig) er ansvarlig i stedet for mange ulike aktører.

+ Statnett håndterer grensesnitt og koordinerer på vegne av flere- men er klar "eier" av vurdering og vedtak

+ Enklere å opprettholde kompetanse på disse ansvarsoppgaver og plikter på et sted enn hos alle aktuelle nettselskap.

– Lokal kunnskap om driftsforhold

! Likt som i dag - vedtak fra Statnett og tilknytningsavtale med netteier som dekker andre forhold

2. Nettselskapene (DSO) håndterer tilknytninger i anlegg som tilknyttes anlegg bygget i medhold av områdekonsesjon (hovedsak under 22 kV)

+ Norsk forskriftsfesting av RfG vil tilføre rammer til tilknytningsavtalene


Innspill

• Aktuelt nettselskap bør håndtere godkjenning av

produksjonsenheter som vil knyttet seg til nett opp

til og med 132 kV

• Grense på 30 MW

• Ønsker mulighet for å utforme kravene i henhold til

distribusjonssystemets behov

• Er det et mulig alternativ at TSO/Statnett kan være

"overdommer" og fatte endelig beslutning ved

uenighet mellom produsent og aktuelt nettselskap


Agenda



• Pause 13:00-13:15



• Pause 14:15-14:30



Oversikt

§ Innhold

38 Identifisering av kostnader og nytte med å stille krav til

eksisterende produksjonsenheter

39 Prinsipper for kostnad-nytteanalyser


• Bestemmelsene er relevante for produksjonsenheter av

Type A til D.

• Bestemmelsene er fullstendig definert i EU-forordningene.

Formål med bestemmelsene

• Sikre at TSO-en stiller krav som er samfunnsøkonomisk

rasjonelle.

• Klargjøre hva som skal til når det gjelder kostnad-nytte-

analyser for å kunne stille krav til eksisterende produksjons-

enheter og for å innvilge unntak fra forordningen.

• Detaljere kravene til prosessen som skal gjennomgås før noen

av kravene i EU-forordningen kan stilles til eksisterende

produksjonsenheter, forutsatt at disse produksjonsenhetene

ikke gjennomgår vesentlige endringer.

• Tydeliggjøre hvordan kvantitative kostnad-nytteanalyser skal

gjennomføres.


Øvrig

• RfG er utarbeidet med utgangspunktet at bestemmelsene er

samfunnsøkonomisk rasjonelle for nye produksjonsenheter. Dersom

denne forutsetning fravikes er det rimelig at dette vises være

rasjonelt.

• Å legge til rette for samfunnsrasjonell utvikling og utnyttelse av

kraftsystemet er hovedformål med energiloven og forskrift om

systemansvaret i kraftsystemet (fos).

• Nettmeldingen har tydeliggjort at samfunnsmessig rasjonell betyr det

samme som samfunnsøkonomisk lønnsom.

• Dagens regelverk og veiledningsmateriale til samfunnsøkonomiske

analyser (utgitt av DFØ og NVE) er lite konkret med hva dette betyr

med hensyn til kostnad-nytteanalyser for produksjonsenheter i

sammenligning med RfG.


Agenda



• Pause 13:00-13:15



• Pause 14:15-14:30



Forbehold

• Vi presenterer Statnetts foreløpige anbefalinger til

bestemmelsene.

• Felles frekvens i det nordiske synkronområdet betyr at flertallet

av bestemmelsene skal/bør avtales på nordisk nivå.

• Ikke sikkert at Statnetts anbefalinger blir førende i Norden på

alle områder.

• Viktig at dere benytter anledningen til å føre frem de

synspunkter som vi skal stå hardt på i de nordiske

diskusjonene.


Plan

• Gjennomgang av paragrafene• Tolkning

• Bakgrunn til valg

• Valg

• Diskusjonspunkter


§13-1a – Frekvensbånd


Synkronområde Frekvensområde Tidsintervall for drift

Norden

47.5 Hz – 48.5 Hz 30 minutter

48.5 Hz – 49.0 HzSkal spesifiseres av hver systemansvarlig, men ikke

kortere enn 30 minutter

49.0 Hz – 51.0 Hz Ubegrenset

51.0 Hz – 51.5 Hz 30 minutter

Ubegrenset

Ubegrenset

Ubegrenset

Ubegrenset

>30 min

>30 min

>30 min

>30 min >30 min +

> 20 sek

> 20 sek

>30

min

>30

min

> 20 sek > 10 sek

> 20 sek

>30

min

Vann

Vind

Termisk

RfG

FIK

S

A, B, C, D

§13-1a – fort.

• Statnetts anbefaling:

For å harmonere med FIKS i størst mulig grad velges det at

produksjonsenheter skal holde inne i minimum 30 sekunder i

intervallet 48,5 til 49,0 Hz

• Diskusjonspunkter:

• Både frekvensområde og RoCoF-krav må diskuteres for

anlegg som skal ha separatdriftsegenskaper.

• Er frekvensbåndet tilstrekkelig bredt nok for å sikre

forsyningssikkerheten?

A, B, C, D

§13-1b – Rate of Change of Frequency

Frevensendringshastighet

• "Med hensyn til evne til å tåle frekvensendringer skal en produksjonsenhet være i stand til å forbli tilkoblet opp til en gitt frekvensendringshastighet som spesifiseres av systemansvarlig, med mindre frakoblingen skyldes utfall utløst av vern som detekterer øydrift ved å måle frekvensendringshastigheten. Systemansvarlig eller aktuelt nettselskap i samarbeid med systemansvarlig skal spesifisere hvordan slike vern skal stilles inn . "

• Valg: • Frekvensendringshastighets-/ROCOF-verdi produksjonsanlegg skal overholde• Øydriftsvernfilosofi

• Spørsmål:• Hvilke problemstillinger har man mht. ROCOF?

• I samkjøring• I øydrift• Mekaniske begrensninger?• Elektromekaniske begrensninger?

• Hvor aktuell er bruken av øydriftsvern i Norge?


A, B, C, D

§13-1b – Statnetts anbefaling

• Bakgrunn:• Dimensjonerende utfall i Norden ROCOF 0,1 Hz/s (simulert)

• Øydrifter, for eksempel Indre Sogn, kan gi ROCOF opp mot 1,5 Hz/s (målinger

pluss antagelser )

• FIKSs overgang til separatdrift-krav for et gjennomsnittlig vannkraftverk (H=2,75 s)

gir ROCOF=6-7 Hz/s

• HVDC-koden krever 2,5 Hz/s for likestrømsoverføringer, og presiserer at dette

kravet skal være strengere enn for produksjonsanlegg.

• Anbefaling: • Alle produksjonsanlegg skal klare 1,5 Hz/s

• Aktuelt med utfyllende krav for produksjonsenheter med øydriftsegenskaper


A, B, C, D

§15-2d – FSM – Frequency Sensitivity Mode

• "Vanlig" frekvensregulering

• Valg: • Statikkinnstillinger

• Tillatt dødbånd

• Tillatt unøyaktighet• Effektområde, DP

• Tillatt tidsforsinkelse


C, D

§15-2d – fort.


Ikke grunnlag til å gi anbefaling ennå


̶ Hvilke synspunkter har bransjen i

forhold til tillatt: Unøyaktighet?

Dødbånd for effekt-/frekvensrespons?

Maksimalt tillatt tidsforsinkelse (gjelder

produksjonsenheter uten treghets-

moment)?

̶ Hvilke begrensninger har ulike

teknologier?


C, D

§13-2 – LFSM-O

Limited Frequency Sensitivity Mode - Overfrequency

• Forskriftskrav:

̶ Produksjonsenheter skal ha evne

å redusere levert aktiv effekt ved

overfrekvens iht. figuren til høyre.

̶ Frekvensnivået for effekt-

reduksjon skal være satt til en

verdi i området 50,2-50,5 Hz.

̶ Frekvensstatikken skal være satt

til en verdi mellom 2 % og 12 %.

• Hensikt:

̶ Bidrag fra "alle" i kritiske

driftssituasjoner.

̶ Stabilisere frekvensen og

forhindre systemkollaps.


• Valg:

̶ Frekvensnivå for effektreduksjon?

̶ Statikk?

̶ Hva skal skje når minimum effekt

nås?

A, B, C, D

§13-2 – LFSM-U

Limited Frequency Sensitivity Mode - Underfrequency

• Forskriftskrav:

̶ Produksjonsenheter skal ha evne til å aktivere effekt-/frekvens-respons ved underfrekvens iht. figuren til høyre.

̶ Frekvensnivået for oppregulering skal være satt til en verdi i området 49,5-49,8 Hz.

̶ Frekvensstatikken skal være satt til en verdi mellom 2 % og 12 %.

• Hensikt: ̶ Bidrag fra "alle" i kritiske

driftssituasjoner.̶ Stabilisere frekvensen og

forhindre systemkollaps.


• Valg:

̶ Frekvensnivå for oppregulering?

̶ Statikk?

C, D

§13-2 og 15-2b – LFSM-O/U

Statnetts anbefaling:

LFSM-O

• For produksjonsenheter av type A og B:̶ Frekvensnivå for nedregulering skal være på 50,2 Hz.̶ Statikkinnstilling skal være på 4 %.

• For produksjonsenheter av type C og D:̶ Frekvensnivå for nedregulering samt statikkinnstilling skal kunne innstilles

til vilkårlige verdier mellom hhv. 50,2 og 50,5 Hz samt 2 og 12 %.

• Når en produksjonsenhet er i ferd med å regulere til minimum effekt skal produksjonsenheten ytterligere kunne redusere effektproduksjonen (slås av).

LFSM-U

• For produksjonsenheter av type C og D:̶ Frekvensnivå for oppregulering samt statikkinnstilling skal kunne innstilles

til vilkårlige verdier mellom hhv. 49,5 og 49,8 Hz samt 2 og 12 %.


A, B (C, D)

§13-2 og 15-2b – fort.

Presiseringer til Statnetts anbefaling:

• Statnett ønsker at systemansvarlig får hjemmel å regelmessig vedta aktuelle

frekvensnivåer for opp- og nedregulering samt statikkinnstillinger for type C og

D produksjonsenheter.

• Det er foretrukket at frekvensnivåene og tilhørende statikkinnstillinger kan

innstilles fra driftsentral, men det er ikke en absolutt nødvendighet.

• Pref i figurene bør også for kraftparkmoduler refereres merkeeffekt.

• Statnett utgangspunkt er at dimensjonerende utfall (oppregulering) fortsatt

skal håndteres med innkjøp av reserver.


A, B (C, D)

§13-2 og §15-2b fort.

Diskusjonspunkter

• Er det i det hele tatt mulig å ikke ha faste frekvensnivåer og statikk-

innstillinger om verdiene skal koordineres med øvrige nordiske land?

• Vil funksjonaliteten "krasje" med normale reserveinnkjøp?

̶ FCR-N-leveranse innenfor 50,0 ± 0,1 Hz og FCR-D-leveranse fra

49,9 til 49,5 Hz.

̶ Markedsløsningene for leveranse av reserver er i endring, FCP-

prosjekt i Statnett.

• Vil det bli "europeiske standardinnstillinger" for de minste produksjons-

enhetene som vi bør benytte også i Norge?


A, B (C, D)

§15-2e – Sekundær- og tertiærregulering

• Forskriftstekst:

"Produksjonsenheter av type C skal overholde følgende krav til

frekvensstabilitet:

med hensyn til sekundær- og tertiærregulering, skal produksjonsenheten,

ha funksjonalitet i henhold til spesifikasjoner gitt av systemansvarlig, med

hensikt å gjenopprette nominell frekvens eller å holde kraftflyten på

forbindelser til andre land på deres planlagte verdier;"

• Formål:

Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at produksjons-

enheter skal være i stand til å bidra med sekundær- og tertiær-

regulering (FRR-A og FRR-M).


C, D

§15-2e – fort.


̶ Vi betrakter bestemmelsen som entydig definert i RfG.

̶ Bestemmelsen gir systemansvarlig rett å kreve at produksjons-

enheter skal ha funksjonalitet for sekundær- og tertiærregulering.

̶ EU-forordning for transmisjonssystemdrift tydeliggjør hvordan:

Vilkår for sekundær- og tertiærregulering skal fastsettes.

Det faktiske behovet for denne funksjonalitet hos produksjonsenheter

skal fastsettes.


C, D

§13-7 – Automatisk gjeninnkobling


"Systemansvarlig skal spesifisere under hvilke forhold en

produksjonsenhet automatisk skal kunne tilkobles nettet. De

spesifiserte forhold skal inkludere:

a) frekvensområder hvor automatisk tilkobling er tillatt, med

tilhørende tidsforsinkelse, og

b) maksimal tillatt gradient for økning av aktiv effektproduksjon.

Automatisk tilkobling er tillatt med mindre annet spesifiseres av

aktuelt nettselskap i samarbeid med systemansvarlig."


A, B, C

§13-7 – fort.

• Formål:

̶ Siden de minste produksjonsenhetene som regel tilkobles uten

en sentral godkjenning, er det nødvendig å ha kontroll på under

hvilke forhold produksjonsenhetene kan tilkobles.

̶ "50,2 Hz"-problematikken har også betydning.

• Valg:

̶ Frekvensområde og tidsforsinkelse der automatisk tilkobling er

tillatt.

̶ Maksimalt tillatt gradient for øking av effekt/rampinghastighet.


A, B, C

§13-7 – fort.

• Statnetts anbefalinger:

̶ I tilfelle at systemansvarlig/aktuelt nettselskap manuelt kobler ut en

produksjonsenhet skal ikke gjeninnkobling av produksjonsenheten være

tillat med mindre enn at systemansvarlig/ aktuelt nettselskap samtykker

til (gir beskjed om) dette.

̶ I andre tilfeller er automatisk innkobling av en produksjonsenhet tillatt

tidligst 60 sekunder etter at spenningen i tilknytningspunktet kontinuerlig

er innenfor området 47,50-50,15 Hz.

̶ Maksimalt tillatt gradient for økning av aktiv effektproduksjon etter

automatisk tilkobling er 10 % av produksjonsenhetens merkeeffekt per

minutt.


̶ Vil det være aktuelt med europeiske standardinnstillinger?


A, B, C

§13-4 – Tillatt effektreduksjon ved underfrekvens

• Forskrift:

"Systemansvarlig skal spesifisere tillatt reduksjon av aktiv effektproduksjon

hos produksjonsenheter ved underfrekvens… "

• Eks.: forbrenning med akseldrevet luftkompressor hvor lavere frekvens gir

mindre oksygen til forbrenning og dermed lavere effekt


maxP

P

f [Hz]5049.54948.548

5%

10%

A, B, C, D

§13-4 – fort.

• Bakgrunn:• Et krav som er lite aktuelt i Norge pga lite termisk kraft

• Vanskelig å forutsi hvilke omliggende forhold som skal tillate slik

karakteristikk

• Statnetts anbefaling:• Implementere den mildeste grensen iht RfG da det er en lite

aktuell problemstilling i Norge.

• Vurdering fra sak til sak om det er rimelig grunn til å tillate

redusert effekt ved underfrekvens


A, B, C, D

§13-5 – Presiseringer til §13-4


maxP

P

f [Hz]5049.54948.548

5%

10%

"Den tillatte reduksjonen av aktiv effektproduksjon, fra

merkeeffekt, skal:

a) tydelig reflektere aktuelle omliggende forhold,

b) ta høyde for de tekniske egenskapene til

produksjonsenheter."

A, B, C, D

§13-5 – fort.

• Valg:• Definere "aktuelle omliggende forhold".

• Definere "tekniske egenskaper" som omfattes av kravet.

• Spørsmål:• Hva innebærer "aktuelle omliggende forhold?

• Er det realistisk/hensiktsmessig å definere dette i

implementeringen ("norsk versjon" av RfG)?


• Vanskelig å identifisere alle produksjonsteknologier med behovet.

• Vanskelig å identifisere aktuelle omliggende forhold som gir behovet.

• Statnett ønsker derfor ikke å komme med ytterligere anbefalinger til

bestemmelsen.


A, B, C, D

§15-2f – Frakobling av last pga underfrekvens


"Produksjonsenheter av type C skal overholde følgende krav til frekvensstabilitet:

(f) Produksjonsanlegg som også kan fungere som last, inkludert pumpekraft, skal kunne koble ut lasten ved underfrekvens. Dette kravet gjelder ikke anleggets hjelpekraftforsyning."

• Formål:

Bidra til at konsekvensene av større hendelser som gir underfrekvens begrenses gjennom at produksjonsanlegg som også fungerer som last kobles ut ved forutbestemte frekvens-verdier.


C, D

§15-2f – fort.


Statnett betrakter bestemmelsen som entydig definert i EU-

forordningen. Det følger derfor ingen anbefaling til denne

bestemmelsen.

Det presiseres at krav stilt av "Commission Regulation of establishing

a network code on electricity emergency and restoration" også er

førende.


C, D

Fjernstyring og

informasjonsutveksling


§13-6 - Fjernstyring

Forskriftstekst:

"The power generating module shall be equipped with a logic interface

(input port) in order to cease active power output within five seconds

following an instruction being received at the input port. The relevant

system operator shall have the right to specify requirements for

equipment to make this facility operable remotely."


A, B

§13-6 – fort.

• Bakgrunn:

Legge til rette for styrbarhet av effektproduksjonen, opphøre


Dersom systemansvarlig/aktuelt nettselskap spesifiserer krav til utstyr

før for å kunne fjernstyre anlegget anbefaler Statnett at utstyret skal

kommunisere med kommunikasjonsstandard IEC 60870-6/TASE.2.

• Diskusjonspunkt:

Hvilket detaljnivå skal Statnetts anbefaling ha?


A, B,

§14-2 – fort.


"Produksjonsenheter av type B skal overholde følgende krav til frekvensstabilitet:

(a) for å kunne regulere aktiv effektproduksjon skal en produksjonsenhet være utrustet med en logisk inngangsport som gjør det mulig å redusere effektproduksjonen som følge av et styringssignal til inngangsporten, og

(b) systemansvarlig/aktuelt nettselskap skal ha rett til å stille krav til ytterligere utstyr som muliggjør at produksjonsenhetens aktive effektproduksjon kan fjernstyres."

• Bakgrunn:

Legge til rette for styrbarhet av effektproduksjonen, redusere og/eller opphøre produksjon


B, C

§14-2 – fort.

• Bakgrunn:

Legge til rette for styrbarhet av effektproduksjonen, redusere


Dersom systemansvarlig/aktuelt nettselskap spesifiserer krav til utstyr

før for å kunne fjernstyre anlegget anbefaler Statnett at utstyret skal

kommunisere med kommunikasjonsstandard IEC 60870-6/TASE.2.

• Diskusjonspunkt:

Hvilket detaljnivå skal Statnetts anbefaling ha?


B, C

§15-2a – Krav til aktiv effektrespons når nytt settpunkt gis

• Innhold:• Krav til justering settpunkt på instruksjon fra aktuelt nettselskap eller

systemansvarlig.

• Krav til hvor raskt nytt settpunkt skal nås.

• Aktuelle krav skal meldes til NVE.

• Hensikt:

Bestemmelsen skal legge til rette for styrbarhet i effektproduksjonen

hos produksjonsenheter.


C, D

§15-2a – fort.

• Statnetts anbefaling:• For type C og D skal settpunkt for aktiv effektproduksjon kunne

justeres fra døgnbemannet driftsentral iht. instruksjoner fra

aktuelt nettselskap eller systemansvarlig.

• Kommunikasjonsstandard IEC 60870-6/TASE.2.

• Settpunkt skal kunne innstilles til en vilkårlig verdi innenfor

produksjonsenhetens hele arbeidsområde (effektområde)

forutsatt at primær energikilde er tilgjengelig.


C, D

§15-2a – fort.

• Tiden for effektproduksjonen å nå den forespurte effektsettpunktet

skal ikke overstige de verdier som er gitt av minimum

reguleringshastighetene i tabellen under.

• Toleransenivået for aktiv effektproduksjon skal være maksimalt ± 2 %

av angitt effektsett-punkt eller maksimalt ± 0,5 % av

produksjonsenhetens merkeeffekt, der det høyeste toleransenivået

av disse begge verdier er tillatt.


C, D

§15-2a – fort.


Kommentar – 30 sekunder reguleringstid til nytt settpunkt

• Aktuelt å tydeliggjøre hvilke karakteristikker som tillater lengre tid i underlaget.

• Referert til FIKS

• FIKS: 30 sekunder til stasjonært frekvensavvik (øydriftskravet)

• SOA – FCR-N skal aktiveres ila 3 minutter

– FCR-D: 50% ila 5 sekunder, 100% ila 30 sekunder


C, D

§15-2b – Fjernstyring


"Type C power generating modules shall fulfil the following requirements relating to frequency stability:

(b) manual, local measures shall be allowed in cases where the automatic remote control devices are out of service."

• Hensikt:

Bestemmelsen skal legge til rette for drift av produksjonsenheter også da fjernstyring kortvarig er ute av drift. Ut over dette er behovet at styrbarhet i effektproduksjonen tilsvarende som i § 15 annet ledd bokstav a.


Anser kravet som endelig definert. Ønskelig å presisere at fjernstyring ute av drift må rettes snarest.


C, D

§15-2g – Overvåkning av frekvensreguleringsmodus


"Produksjonsenheter av type C skal overholde følgende krav til frekvensstabilitet:

(g) Med hensyn til sanntidsovervåkning av frekvensreguleringsmodus:

(i) Produksjonsanlegget skal være utrustet med kommunikasjonsgrensesnitt for å kunne sende sanntidssignaler på en sikker måte, for overvåking av effekt-/frekvensresponsen. Signaler skal sendes til systemansvarlig eller aktuelt nettselskap på forespørsel, og skal inneholde minst følgende:

• - Statussignal for frekvensreguleringsmodus (av/på)• - Planlagt produksjon• - Faktisk produksjon• - Innstilte parametere for effekt-/frekvensresponsen• - Statikk og dødbånd

(ii) aktuelt nettselskap og systemansvarlig skal spesifisere ytterligere signaler fra produksjonsanleggets overvåkings- og kontrollanlegg som skal gjøres tilgjengelige for å kunne verifisere effekt-/frekvensrespons fra de deltagende produksjonsenhetene."


C, D

§15-2g – fort.

• Formål:

Legge til rette for systemansvarliges/aktuelt nettselskaps oppfølging

(overvåkning) av levert effekt-/frekvensrespons fra produksjonsenheter.


• Overføringen av sanntidssignaler skal kunne skje per produksjonsenhet.

• I tillegg til de signaler som er nevnte i paragrafens første ledd så er Statnetts

vurdering i dag at det vil være behov for å benytte paragrafens andre ledd for å kreve

at sanntidssignal for aktuell (tilgjengelig) maksimum aktiv effektproduksjon skal

kunne overføres for enhver produksjonsenhet.

• Overføring av sanntidssignaler skal kunne skje med kommunikasjonsstandard IEC

60870-6/TASE.2.


C, D

referansegruppemøte nr. 3 · 2020. 5. 11. · referansegruppemøte nr. 3 innføring av...

Documents