reguleringsplan paradis sentrum - ros-analyse¸d kategori = høy risiko medfører uakseptabel...

NOTAT

Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks 24 - 1300 Sandvika - Tlf 67525200 - Faks 67525299 asplanviak.no

Oppdragsgiver: Bergen Kommune, Lønns- og regnskapssenteret

Oppdrag: 522215 – Reguleringsplan for Paradis sentrum

Del:

Dato: 2011-11-08

Skrevet av: Kjersti M Subba

Kvalitetskontroll: TW

REGULERINGSPLAN PARADIS SENTRUM - ROS-ANALYSE

INNHOLD

1 Bakgrunn .........................................................................................................................2

2 Metode ............................................................................................................................2

2.1 Overordnet metodikk ................................................................................................2

2.2 Gjennomføring av analysen ......................................................................................3

2.3 Akseptkriterier for risiko ............................................................................................4

3 Gjennomgang av sjekklisten / analyseskjemaet ..............................................................6

4 Risikobilde og avbøtende tiltak ......................................................................................13

4.1 Naturrisiko ..............................................................................................................13

4.2 Sårbare naturområder og kulturmiljøer ...................................................................14

4.3 Teknisk og sosial infrastruktur ................................................................................15

4.4 Virksomhetsrisiko ...................................................................................................16

5 Kilder .............................................................................................................................16

6 Vedlegg .........................................................................................................................17

NOTAT

Reguleringsplan Paradis sentrum - ROS-analyse 2

1 BAKGRUNN

I følge plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for

utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal

vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet,

og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.

Formålet med analysen er å gi et oversiktlig risikobilde, og peke på hvilke tiltak som er

nødvendig for at risikoen i planområdet og som følge av tiltaket blir så lav som mulig (ALARP

– As low as reasonable practicable).

For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen.

Asplan Viak AS har utarbeidet planforslag og gjennomført ROS-analyse på oppdrag fra

Bergen kommune. Oppdragsleder er Torhild Wiklund, og analysen er gjennomført av Kjersti

Møllerup Subba.

2 METODE

2.1 Overordnet metodikk

Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og

bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008.

I følge NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og

konsekvensen av en uønsket hendelse. Sannsynlighet kan defineres som i hvilken grad

det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe, og konsekvensen er mulig følge av en

uønsket hendelse. Uønsket hendelse er en hendelse som kan medføre tap av verdier.

Dette kan gjelde for eksempel liv/helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier

eller omdømme.

Risikoakseptkriteriene er en beskrivelse av hvilken risiko som blir akseptert innenfor

kommunen, og disse må minst reflektere de krav som blir stilt i ulike sektorlover og

forskrifter, for eksempel byggteknisk forskrift. Risikoakseptkriteriene kan uttrykkes med ord

eller være tallfestet, eller ved en kombinasjon av disse, for eksempel som ulike soner i en

risikomatrise.

ROS-analyser for reguleringsplaner bør ta utgangspunkt i risikoakseptkriterier som er vedtatt

i den enkelte kommune. Bergen kommune har foreløpig ikke vedtatt slike

risikoakseptkriterier.

For denne ROS-analysen har vi tatt utgangspunkt i en 5x5 risikomatrise. Vi har lagt til grunn

sannsynlighets- og konsekvensklassifisering i samsvar med Fjell kommune sin ROS-analyse

utarbeidet i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel 2006 - 2017.

NOTAT


2.2 Gjennomføring av analysen

Prosessen med ROS-analyse er beskrevet i FylkesROS (2009):

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB1, og GIS i

samfunnssikkerhet og arealplanlegging Vestlands-prosjektet. Sjekklisten lister opp alle

tenkelige hendelser/farer som teoretisk kan gi negativ konsekvens. Det er gjort vurderinger

av hendelser som kan skje innenfor planområdet på grunn av omgivelsene / miljøet, og

hendelser som kan skje utenfor planområdet, som følge av tiltakene i planen.

Bergen kommune gjør et kontinuerlig arbeid med risikokartlegging i kommunen. Kommunen

har blant annet kartlagt risikoen for flom, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme

nedbørsmengder og skredfare i Bergen. I den grad de er relevante, har disse kartleggingene

vært lagt til grunn i analysen.

1 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Systematisk samfunnssikkerhets- og

beredskapsarbeid i kommunene (2001), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2010).

NOTAT


2.3 Akseptkriterier for risiko

Vurdering av sannsynligheten for uønskede hendelser er delt i:

Sannsynlighet Definisjon

5 - Svært sannsynlig En hendelse pr. år eller oftere eller forhold som er kontinuerlig tilstede i området

4 - Mye sannsynlig En hendelse pr. 10. år

3 - Sannsynlig En hendelse pr. 10 – 100 år

2 - Mindre sannsynlig En hendelse pr. 100 år eller sjeldnere

1 - Lite sannsylig Sjeldnere enn en hendelse pr. 1000 år

Kriterier for å vurdere konsekvenser for uønskede hendelser:

Konsekvens Menneske (liv og helse) Ytre miljø (luft, jord, vann)

Materielle verdier

5 – Katastrofalt

Mer enn 5 døde, eller 25 alvorlig skadde

Varig større skade på ytre miljø

Skader for mer enn kr. 50.000.000,-

4 – Kritisk Inntil 5 døde, eller fare for inntil 25 alvorlig skadde

Alvorlig skade av mindre omfang på ytre miljø, eller mindre alvorlig skade av stort omfang på ytre miljø

Skader mellom kr. 5.000.000 - 50.000.000,-

3 – Alvorlig Inntil 10 alvorlige personskader, eller mange mindre personskader, men med sykefravær. Vesentlige helseplager og ubehag

Store skader på ytre miljø, men som vil utbedres på sikt

Skader mellom kr. 500.000 - 5.000.000,-

2 – En viss fare

Mindre skader som trenger medisinsk behandling, evt. kortere sykefravær

Mindre skader på ytre miljø, men som naturen selv utbedrer på kort tid

Skader mellom kr. 50.000 – 500.000,-

1 – Ufarlig Ingen eller små personskader Ingen eller ubetydelig skade på ytre miljø

Skader for inntil kr. 50.000,-

NOTAT


Risikomatrise:

Konsekvens:

Sannsynleghet:

1. Ufarlig 2. En viss

fare

3. Alvorlig 4. Kritisk 5.

Katastrofalt

5. Svært sannsynlig

4. Mye sannsynlig

3. Sannsynleg

2. Mindre sannsynlig

1. Lite sannsynlig

Rød kategori = høy risiko

Medfører uakseptabel risiko. Her skal

risikoreduserende tiltak gjennomføres.

Gul sone = middels risiko ALARP-sone, dvs. tiltak skal

gjennomføres for å redusere risikoen

så mye som mulig. (ALARP = As Low

As Reasonable Practicable).

Grønn sone = lav risiko I utgangspunktet akseptabel risiko,

men opplagte risikoreduserende tiltak

kan settes inn.

Tiltak kan innarbeides som krav i reguleringsbestemmelsene eller som hensynssoner på

plankartet. Tiltak som reduserer sannsynligheten skal vurderes først. Om dette ikke gir effekt

eller er mulig, skal tiltak som avgrenser konsekvensene vurderes.

NOTAT


3 GJENNOMGANG AV SJEKKLISTEN / ANALYSESKJEMAET

Hendelse/Situasjon

Ak

tue

lt?

Sa

nn

s.

Ko

ns

.

Ris

iko

Kilde/Kommentar/Tiltak

Naturrisiko

Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for:

1 Masseras/-skred Ja 2 3 Det er ikke registrert

skredhendelser i området, jfr.

NGUs skreddatabase. Det er

brattere partier i området, som har

helningsgrader over 28 grader, jfr.

bratthetskart (se vedlegg 1). Slike

områder kan ha potensiale for

jordskred. Gjelder området

skråningen øst for Paradisleitet og

videre innover mot Kollen, og

området mellom Storetveitvegen

og Statsminister Michelsens veg. I

database for løsmassegeologi

(NGU) er det registrert bart fjell,

stedvis tynt dekke. For videre

kommentar se kap. 4.

2 Steinsprang Ja 2 3 Det er ikke registrert

steinspranghendelser i området, jfr.

NGUs skreddatabase. Det er

brattere partier i området, som har

helningsgrader over 45 grader, jfr.

helningskart (se vedlegg 1). Slike

områder kan ha potensiale for

steinsprang. Gjelder området

skråningen øst for Paradisleitet og

videre innover mot Kollen, og

området mellom Storetveitvegen

og Statsminister Michelsens veg.

I kommunens ROS-arbeid er det i

forbindelse med grovkartlegging

NOTAT


Hendelse/Situasjon

Ak

tue

lt?

Sa

nn

s.

Ko

ns

.

Ris

iko


gjort undersøkelser ved Kollen 8 og

10, Paradisleitet 5, Statsminister

Michelsensveg 69b og 70. Her skal

det gjøres nærmere undersøkelser

vedr. fare for steinsprang, bl.a. pga

oppsprukket fjell. For videre


3 Snø-/isras Nei Det er ikke registrert hendelser

knyttet til snøras eller isnedfall i

området, jfr. NGUs skreddatabase.

NGUs aktsomhetskart for snøskred

viser heller ikke potensiell

snøskredfare i området.

4 Flomskred Nei Ingen vassdrag

5 Kvikkleire Nei Det er ikke registrert fare eller

risiko knyttet til kvikkleire i NGUs

skreddatabase.

6 Elveflom Ingen vassdrag

7 Tidevannsflom; stormflo Nei Ikke relevant

8 Havnivåstigning Nei Ikke relevant

9 Radongass Nei Bygninger for varig opphold vil bli

bygget med radonsperre i henhold

til teknisk forskrift.

10 Vindutsatt Nei Det er i forbindelse med

kommunens ROS-arbeid gjort

undersøkelser knyttet til

ekstremvind i Bergen.

Paradisområdet ligger på

grunnverdien (50-årsverdi for 3 s

vindkast) i Bergen som er 40 m/s.

11 Nedbørutsatt Nei

12 Naturlige

terrengformasjoner som

Ja 1 2 Noen stup i de bratteste områdene.

NOTAT


Hendelse/Situasjon

Ak

tue

lt?

Sa

nn

s.

Ko

ns

.

Ris

iko


utgjør spesiell fare (stup

etc)

13 Annen naturrisiko

(spesifiser)

Nei

Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm

Medfører planen/tiltaket fare for skade på:

14 Sårbar flora Nei Ingen registreringer i

Artsdatabanken, Naturbasen eller

Bergen kommunes

naturtypekartlegging

15 Sårbar fauna/fisk Ja 1 2 I følge Artsdatabanken er det

registrert tyrkerdue både ved

Paradisleitet og Eikåsen. Arten har

rødlistekategori VU (sårbar) Ved

Eikåsen er det i tillegg registrert

tårnseiler, hønsehauk og vipe som

har rødlistekategori NT (nær truet).

Ingen registreringer i Bergen

kommunes viltkartlegging.

Eikåsen blir i liten grad berørt av

planforslaget.

16 Naturvernområder Nei Ingen registreringer i naturbasen

17 Vassdragsområder Nei

18 Automatisk fredete

kulturminner

Nei Ingen registreringer på

www.kulturminnesok.no

19 Nyere tids kulturminne/-

miljø

Ja 3 2 Det er utarbeidet

kulturminnedokumentasjon i

forbindelse med planarbeidet. Det

er tre områder som blir anbefalt

regulert til bevaring og 4 bygg som

NOTAT


Hendelse/Situasjon

Ak

tue

lt?

Sa

nn

s.

Ko

ns

.

Ris

iko


blir ansett som fredningsverdige

bygg eller monumentalbygg. Et av

disse ligger innenfor planområdet.

(Sandbrekkevegen 3). For videre


20 Viktige

landbruksområder (både

jord-/skogressurser og

kulturlandskap)

Nei Planområdet er i databasen

«Kilden» (instututt for skog og

anlegg) angitt som bebygd.

21 Parker og friluftsområder Ja 2 2 Grøntdrag ved Paradisleitet/Kollen

blir noe berørt.

22 Andre sårbare områder: Nei

Teknisk og sosial infrastruktur

Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner:

23 Vei, bru, knutepunkt Ja 2 2 Paradis er et viktig

transportknutepunkt, med bl.a.

bybanestopp. Kapasiteten på

vegnettet skal opprettholdes.

Kryssutforming er dimensjonert i

forhold til dagens trafikkmengde.

24 Havn, kaianlegg, farleder Nei

25 Sykehus/-hjem, andre

inst.

Ja 1 2 Det ligger flere skoler like utenfor

planområdet, Paradis skole, Fana

gymnas og Montessori-

grunnskolen i Bergen. Planen vil gi

bedrede trafikksikkerhetsmessige

forhold.

26 Brann/politi/ambulanse/

sivilforsvar (utrykningstid

mm)

Ja 2 2 Fana brannstasjon ligger like

utenfor planområdet. Her vil ikke bli

noen større endring i forhold til

tidligere, men en «oppstramming»

av vegnettet/vegutformingen vil

NOTAT


Hendelse/Situasjon

Ak

tue

lt?

Sa

nn

s.

Ko

ns

.

Ris

iko


kunne gi en mer oversiktelig

situasjon

27 Kraftforsyning Nei

28 Vannforsyning Nei

29 Forsvarsområde Nei

30 Tilfluktsrom Nei

31 Annen infrastruktur

(spesifiser)

Nei

Virksomhetsrisiko

Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for:

32 Kilder til akutt

forurensning i/ved

planområdet

Nei

33 Tiltak i planområdet som

medfører fare for akutt

forurensning

Nei

34 Kilder til permanent

forurensning i/ved

planområdet

Nei Evt. forurensning fra trafikk

35 Tiltak i planområdet som

medfører fare for

forurensning til grunn

eller sjø/vassdrag

Nei

36 Forurenset grunn Ja 4 2 Tidligere næringsvirksomhet, bl.a

bensinstasjon.

37 Kilder til støybelastning

i/ved planområdet (inkl

trafikk)

Ja 5 1 Trafikkstøy.

NOTAT


Hendelse/Situasjon

Ak

tue

lt?

Sa

nn

s.

Ko

ns

.

Ris

iko


38 Planen/tiltaket medfører

økt støybelastning

Nei

39 Høyspentlinje

(elektromagnetisk

stråling)

Nei

40 Skog-/lyngbrann Nei

41 Dambrudd Nei

42 Regulerte

vannmagasiner, med

spesiell fare for usikker

is, endringer i vannstand

mm

Nei

43 Gruver, åpne sjakter,

steintipper etc

Nei

44 Risikofylt industri mm

(kjemikalier/eksplosiver

osv)

Nei

45 Område for

avfallsbehandling

Nei

46 Oljekatastrofeområde Nei

47 Ulykke med farlig gods

til/fra eller ved

planområdet

Ja 1 2 Nasjonal vegdatabank har

registrert 3 ulykker med lettere

skader i krysset Nesttunvegen /

Sandbrekkevegen i tidsrommet

2005 – 2007. Det er også registrert

flere ulykker både langs

Sandbrekkevegen og

Nesttunvegen. Anser likevel

sannsynligheten for ulykke med

farlig gods som liten pga bl.a.

fartsbegrensning.

48 Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 2 Nasjonal vegdatabank har

registrert 3 ulykker med lettere

NOTAT


Hendelse/Situasjon

Ak

tue

lt?

Sa

nn

s.

Ko

ns

.

Ris

iko


skader i krysset Nesttunvegen /

Sandbrekkevegen i tidsrommet

2002 – 2007. Utbedring og

sanering av avkjørsler vil gi et noe

bedret trafikkbilde.

49 Ulykke med

gående/syklende

Ja 2 2 Trafikkbildet vil bli mer oversiktlig i

ny plan. Overganger er lagt der de

naturlige gangforbindelsene er.

50 Andre ulykkespunkter

langs veg eller bane

Ja 2 2 Bybanen: Det vil bli et bredere

krysningspunkt enn tidligere. Ved

utførelse av regulert gangbro over

Bybanen vil det bli færre kryssinger

av gående som ikke er reisende

med Bybanen, bl.a. skolebarn.

51 Er tiltaket i seg selv et

sabotasje-/terrormål?

Nei

52 Er det potensielle

sabotasje-/terrormål i

nærheten?

Nei

53 Annen virksomhetsrisiko

(spesifiser)

Nei

NOTAT


4 RISIKOBILDE OG AVBØTENDE TILTAK

Det generelle risikobildet er lav til middels risiko. Ingen hendelser gir høy risiko innenfor

planområdet.

Hendelsene med middels risiko er kommentert nedenfor, og det er vist til hvordan disse

utfordringene er håndtert i planen.

Konsekvens:

Sannsynleghet:

1. Ufarlig 2. En viss

fare

3. Alvorlig 4. Kritisk 5.

Katastrofalt

5. Svært sannsynlig 37

4. Mye sannsynlig 36

3. Sannsynleg 19

2. Mindre sannsynlig 21,23,26,48,

49,50

1,2

1. Lite sannsynlig 12,15,25,47

Figur 1 Aktuelle hendelser fra analysen over er her inntatt i risikomatrisen

4.1 Naturrisiko

Gul risiko:

Innenfor hendelsene 1. Masseskred og 2. Steinsprang er det avdekket risiko innen «ALARP-

sone», dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som mulig. Det er

brattere partier i området, som har helningsgrader over 28 grader (se vedlegg 1). Slike

områder kan ha potensiale for jordskred. Det er videre også partier som har helningsgrad

over 45 grader, og slike områder kan ha potensiale for steinsprang. Gjelder området

skråningen øst for Paradisleitet og videre innover mot Kollen, og området mellom

Storetveitvegen og Statsminister Michelsens veg.

Det må gjennomføres en nærmere vurdering og kvantifisering av faregraden innenfor

planområdet, med sikte på å vurdere om det er behov for iverksetting av sikkerhetsstiltak.

NOTAT


Dersom undersøkelser av stabiliteten av skrentområdene viser at skred kan forekomme, må

området utredes nærmere. Det må utføres en farevurdering for å vurdere om kravene til

sikkerhet i følge plan- og bygningsloven er sikret. Dersom farevurderingen viser at det er

behov for sikringstiltak må det vurderes tiltak både i utløsnings- og utløpsområdet. Tiltaket

må planlegges og dimensjoneres av kompetente fagfolk.

Det er tatt inn krav i reguleringsbestemmelsene om nærmere geologiske undersøkelser i

forbindelse med detaljreguleringen av de utsatte områdene.

Figur 2 Utsnitt fra helningskart. Rød farge viser områder med helningsgrad brattere enn 46 gr., oransje farge viser områder med helningsgrad mellom 37 - 46 gr. Og grønn farge viser helningsgrad mellom 28 – 37 gr.

4.2 Sårbare naturområder og kulturmiljøer

Gul risiko:

Hendelse 19 Nyere tids kulturminne/-miljø

Det er utarbeidet kulturminnedokumentasjon i forbindelse med planarbeidet. Det er tre

områder som blir anbefalt regulert til bevaring og 4 bygg som blir ansett som

fredningsverdige bygg eller monumentalbygg. Et av disse ligger innenfor planområdet.

(Sandbrekkevegen 3).

NOTAT


Figur 3 Temakart kulturminnegrunnlag: Områdenes tålegrense for endring i arealutnytting vurdert i forhold til kulturminnemiljø og landskap.

Figuren ovenfor viser tålegrensene for endring i arealutnytting sett i forhold til

kulturminnemiljø og landskap. Områdene som er anbefalt bevart, er delvis ivaretatt i

planforslaget.

Området ved Tunvegen er i planforslaget satt av til boligformål i to delfelt BB2 og FK3. De to

delfeltene har krav til felles planlegging, der reguleringsbestemmelsene setter krav til at det i

detaljreguleringsplanen skal vurderes nærmere om deler av eksisterende eldre

bygningsmiljø skal ivaretas.

Området ved Kollen ligger delvis inne i planforslaget, og er vist med hensynssone bevaring

kulturmiljø.

Den vestligste delen av området ved Jacob Kjødes veg, vest for vegen, er vist med

hensynssone bevaring. Den østlige delen vil bli bygd ut med blokkbebyggelse.

4.3 Teknisk og sosial infrastruktur

Ingen hendelser registrert med middels eller høy risiko.

NOTAT


4.4 Virksomhetsrisiko

Gul risiko:

Hendelse 36 - Forurenset grunn

På grunn av tidligere bensinstasjonsvirksomhet i området vest for bybanestoppet, må en

anta at det kan være forurenset grunn her. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til

nærmere undersøkelser i forbindelse med utbygging av området F/K1.

Hendelse 37 - Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk)

Det er gjort støyundersøkelser som er lagt inn som hensynssoner i plankartet.

Reguleringsbestemmelsene setter krav til håndtering av støy i forbindelse med utarbeiding

av detaljreguleringsplaner.

5 KILDER

1. NS 5814:2008 – Krav til risikovurderinger

2. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret

(sivilbeskyttelsesloven)

3. Plan- og bygningsloven

4. NGU (Norges geologiske undersøkelser) sin skreddatabase:

http://www.ngu.no/kart/skrednett/

5. Nasjonal kunnskapskilde for biologisk mangfold: www.artsdatabanken.no

6. Naturbasen - Direktoratet for naturforvaltning - http://www.dirnat.no/kart/naturbase/

7. Bergen kommune 2002 – Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune

8. Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 – Kartlegging av viltet i Bergen

9. Byantikvaren 2008 – Kulturminnegrunnlag for Paradis senterområde (S15)

10. Riksantikvaren: www.kulturminnesok.no

11. Institutt for skog og landskap: http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp

12. Bergen kommune 2008: Paradis og Wergeland. Trafikkvurdering. (Helge Hopen)

13. NGU 2006 - Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune. Delrapport 1

(Rapport nr.2006.043)

http://www.ngu.no/kart/skrednett/

http://www.artsdatabanken.no/

http://www.dirnat.no/kart/naturbase/

http://www.kulturminnesok.no/

http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp

NOTAT


14. NGU – løsmasseregister: http://www.ngu.no/kart/losmasse/

15. Norges Meteorologisk institutt 2006 (Knut Harstveit) – Kartlegging av ekstreme

vindforhold i Bergen kommune

6 VEDLEGG

Vedlegg 1: Helningskart, datert 01.08.11

Vedlegg 2: Kartvedlegg fra kulturminnegrunnlag for Paradis knutepunktutvikling:

- Områdenes tålegrense for endring i arealutnytting vurdert i forhold til

kulturminnemiljø og landskap

- Fredningsverdige bygg og monumentalbygg

http://www.ngu.no/kart/losmasse/

NOTAT


Vedlegg 1

NOTAT


Vedlegg 2

reguleringsplan paradis sentrum - ros-analyse¸d kategori = høy risiko medfører uakseptabel...

Documents