reportasjer - portretter - reiser - kultur...

www.spaniasbeste.com 1

REPORTASJER - PORTRETTER - REISER - KULTUR - HELSE - GASTRONOMI - KUNST - SPANIA

GRATIS

mai2017

borgerkrigensbunkeReblir museer

praktverket pålA molAinspirert av Gaudí

livsviktig vitaminbombecITRuSfRukTårsaken til colombus feilede erobring

Valencia

novelda

Helse og historie

2 www.spaniasbeste.com


ALBIRHelsekostenCosta Blanca KlinikkenRestaurante Country RibsCentro QuiropracticoKirkesenteretSalus Centro MedicoBokkafeenMendoza SupermercadoCosta Blanca PhysiotherapyWipzonaRestaurante Tulipan BlauHotel KaktusDen norske bokhandel/Casa Lis

ALFAZ DEL PIMendoza SupermercadoDen norske klubbenForumSupermercado Costa BlancaAlfaz del Sol Servicecenter

ALTEACasa VitalBærumshjemmetRestaurante Juan AbrilChocolatería ValorLa TerazzaCafé Katanga

BENIDORMHospital LevanteClinica Benidorm

LA NUCÍASupermercado La NucíaEurocarsDialprix

VILLAJOYOSASolgårdenLe Cabanonl´EscenariRestaurante Sai RamMaharajaVistamarChurrería JoyaMajaPapelería CrisolBar La PlazaBodega HandelandHotel RosalAllonis InmobiliariaLa Teula NegraHogar del Pescador restauranteCafetería La IbenseEl DragoFarmácia La BarberaBienvenido, alquiler de bicicletasCafetería Centre PerkAlfa La CasabankHotel AllonCa MartaZercaTuristkontoret

TORREVIEJADet skandinaviske senterBar VikingLa Siesta kioskenSjømannskirken Bar CarlosMas AmigosDen Norske KlubbenKvikkbarenTorremarina SenterBodils Service CenterCentro Medico VillagolfRestaurante PiccolinoRestaurante México

VILLAMARTINSuper JumercaPetra Honig InmobiliariaCentro Medico VillagolfInmobiliaria Olé

LA ZENIALibrería Santos Ochoa “CC La Zenia”

NORUEGATrondhjem: Marianne ToursOslo: Nasjonalbiblioteket, La Sangría, Spansk Handelskammer, Spansk Turistk-ontor, Serrano´s Bodega.

AEROPUERTO EL ALTET

UTgIVERSpanias BesteApto de Correos 23003580 Alfaz del [email protected] OPPLAg8000 eks. per utgivelse, 11 utgivelser i året

REDAKTøRBente [email protected]

DISTRIBUSJONSpanias Beste

DESIgN Og LAYOUTSpanias Beste

ANNONSERINg+34 605827474

The Yellow Kid

Sorollas samling

Vinterpalasset

Helsenytt

Livsviktig c-vitamin

Spansk skinke

La Mola

Calpe

Bunkermuseum

4

8

10

12

18

26

30

34

40

18

40

Nr. 5, årgang 10, løp.nr. 105, utgivelse mai 2017

DISTRIBUSJONSLISTE

innhold


The Yellow Kid verdens første tegneserie TEKST: BENTE PUIg

KILDE: WIKIPEDIA

Verden er full av superhelter. Tegneseriene er littera-turens avstikker, grafikken blir stadig bedre og buds-kapet sterkere. Hvor lang tid tilbake kan tegneseriene dateres? langt, langt tilbake!

Noen mener at den første tegneserien var Velislavs bibel. Dette er et manuskrift fra det 14. århundret med 747 illustrasjoner som forteller det gamle tes-tamentet. grunnen til at denne boken ble laget, var den utbredte analfabetismen på den tiden. Og for å kunne forkynne det gamle testamentet på enklest mulig måte, valgte de å gjøre det i form av teg-ninger.

De mer moderne teg-neseriene så sitt lys i New York i 1895, da

New Yorker World pub-liserte en serie illus-trasjoner på den ameri-kanske markedet. Det var Richard F. Outcault som tegnet serien som ble trykket med navnet “At the Circus in Hogan´s Alley”. Se-rien besto av en rekke karismatiske figurer, hvorav hovedpersonen var en ung asiatisk jen-te med blå kjole.Det gule barnet“The Yellow Kid” ble neste tegneseriestripe til å se dagens lys i mu-lighetenes land. I 1896 lanserte New York Journal “The Yellow

Kid” av Willam Ran-dolph Hearst. Historien i denne tegneserien var basert på datidens fattigdom i USA, der en gutt levde i kummerlige kår i en storby preget av materialismens og forbrukets makt. Se-rien ble tatt godt i mot i New York, og det ble nærmest startet en bevegelse mot den negative utviklingen. Det er her uttrykket “gul presse” oppstod, et uttrykk som referer-er til den nedsettende sensasjonspressen. Historien om den fat-tige gutten fikk en brå


Orson Welles film Citizen kane er inspirert av Hearst, en film Hearst forgjeves forsøkte å stoppe ettersom han ble fremstilt som en hensynsløs maktperson.


slutt i 1898 da forfat-teren bestemte seg for å legge tegneserien tilside og gjøre andre ting. Han blir regnet som den moderne teg-neseriens far, der kri-tikk og illustrasjonens makt er viktige punkter i verdens informasjons- og nyhetsbilde. Wil-liam Randolph Hearst (29. april 1863 i San Francisco – 14. august 1951) var en amerikan-sk journalist og avisfor-legger. Han var fra en rik familie, hvis formue stammet fra minedrift. I 1887 begynte William å kjøpe opp store aviser. Først kjøpte han opp

San Francisco Exam-iner, deretter New York Morning Journal, som han endret til en sen-sasjonsavis med slad-der og nasjonalistisk kampanjejournalistikk der han blant annet agiterte for den spansk-amerikanske krigen om Cuba. Uttrykket “gul presse” har sin oprin-nelse fra denne avisen fargelagte tegneserie “The Yellow Kid”.

Hearst brukte sitt pres-seimperium til at få innflytelse i det ameri-kanske samfunnet, først fra et liberalt de-mokratisk ståsted, se-

nere i 1935 helte han i sterk konservativ ret-ning. Hans politiske ambisjoner førte til to perioder i USAs kon-gress, men ble hindret fra å settes inn som borgermester i New York City.

Hearsts rykte som et ekstremt hensynsløst maktmenneske stam-mer ikke minst fra Orson Welles-filmen Citizen Kane, der hovedperson Charles Foster Kane er inspirert av Hearst. Forgjeves prøvde han å forhindre filmens distribusjon.


Sorollas samlingpå nett TEKST: BENTE PUIg

KILDE: 20MINUTOS

Joaquín Sorolla (Valencia, 1863 - cercedilla, madrid, 1923) var en av Spanias største kunstmalere. med over 4000 katalogiserte malerier, er hans verker ettertrakt-ede objekter til nasjonale og internasjonale utstillinger. og interessen for hans person er også økende. Hans lidenskap for fotografiet, blir nå vist for publikum.


Fra og med juni vil 6608 private fotos av kunst-neren være disponible på nettsidene til Museo So-rolla i Madrid. Bildene er omhyggelig katalogisert siden 2001, kan museets direktør melde, Consuelo Luca de Tena. Prosjektet er et samarbeide mel-lom museet, kunstnerens oldebarn Blanca Pons Sorolla, president ved Fundación Barrié María Arias og andre samar-beidspartnere.

Størsteparten av samlin-gen er en donasjon fra Sorollas enke, Clotilde garcia del Castillo. Den består av gamle positi-ver, en rekke trykkeplater av glass og filmruller. De viktigste fotoene er de som Sorolla selv samlet

på. Han var en ivrig fotos-amler, men fotograferte ikke selv. Han lot seg dog avfotografere i alle type settinger, i studio, i da-gliglivet og i landskaper over hele Spania. Sære-genheten i fotografiene er som i hans malerier: lyset. Han var en lysets maler og en lysets fotos-amler.

I samlingen finnes også en rekke bilder donert av kunstnerens sønn, Joaquín Sorolla. Bildene er fra perioden 1931 til 1948, og består av bilder av venner og fra museet, som åpnet for publikum 11. juni 1932. Her kan man se bilder av Sorolla i arbeide i museet.

“Det må understrekes at svigerfaren til Sorolla, Antonio garcía Peris, var en anerkjent fotograf i Valencia som Sorolla stiftet bekjentskap med allerede som ungdom via studiekameraten José Antonio garcía del Cas-tillo, sønn av fotografen”, uttaler Luca de Tena. So-rolla begynte å arbeide i fotografens studio, og ble der betatt av fotografiets verden. Sorolla sto mod-ell for mange av de store fotografene, blant annet den danske Christian Franzen som hadde stu-dio i Madrid. Den danske fotografen foreviget også andre kjente personer, som José Demaría López, venn av Sorolla og direktør i avisen Mun-do Gráfico.


Vinterpalasset i St.Petersburg

TEKST: TORE M. BRODTKORB

Jeg har blitt fortalt så mange ganger, - “det er så enkelt for deg, du kan bare sitte der og skrive noe, eller bare reise et sted i verden og filme eller ta et foto, - og så tjener du penger”.

For såvidt en riktig observasjon, men det tok meg tross alt 40 år å komme dit .

Så nå mine damer og herrer, - være mine gjester til dette bildet, - tatt en sen sommerkveld foran Hermitagen, Vinterpalasset i St. Petersburg, Russland.

Vinterpalasset ble bygget mellom 1754 og 1762 for keiserinne Elizabeth, datter av Pe-ter den store. Elizabeth døde desverre før pal-asset ble ferdigstillet.

I dag sammen med fire andre bygninger ar-rangert side om side langs elvebredden, huser disse de omfat-tende samlingene i Her-mitagen.

Samlingen i Eremitas-jen ble påbegynt i 1764, da Katarina den store ( min yngste datter er forøvrig oppkalt etter henne) - kjøpte mer

enn 250 malerier i Eu-ropa. Russiske ambas-sadører i utlandet fikk beskjed om å kjøpe inn de beste samlingene som ble lagt ut for salg, og Katarinas samling vokste seg etterhvert meget stor.

Hun kalte kunstgalleriet sitt for «min eremitas-je», ettersom svært få mennesker fikk slippe inn for å se på skattene. I et brev påsto hun at «kun mus og meg selv kan beundre alt dette».

Hermitagen er det største kunstgalleri i Russland og er blant

de største og mest anerkjente kunstmu-seer i verden.

Hermitagens samlinger omfatter verker av Leonardo da Vinci, Mi-chelangelo, Raphael og Titian, en unik samling av Rembrandts og Ru-bens, - mange franske impresjonistiske verker av Renoir, Cezanne, Manet, Monet og Pis-sarro, mange lerreter av Van gogh, Matisse, Gaugin og flere skulp-turer av Rodin.

Samlingen er både enorm og variert og er et viktig stoppested for


Vinterpalasset i St.Petersburg

Les mer i bloggen:

“Et spenstig liv også etter 50”

og hør Tores radiosendinger på

https://www.nova-nordic.com/

alle som er interessert i kunst og historie.

Hvis du skulle bruke et minutt å se på hver utstillingsgjenstand ville du bruke 11 år før du hadde sett dem alle.

Derfor anbefales det at du velger en guidet tur i stedet!


Søvnkvalitet- og kvantitet reduseres ettersom man blir eldre

Etter hvert som man blir eldre, sover man mindre og søvnen avbrytes hyp-pigere. Endringen i søvnmønsteret har sin mørke side. Fagtidsskriftet “Neuron” publiserte nylig en studie som avslørte at eldre kan miste kapasiteten til dyp og reparerende søvn i tillegg til at det kan føre til psykiske og fysiske problemer.

“Søvnmønsteret endres når man blir eldre, og det kan igjen føre til raskere aldring”, uttaler leder av studiet Mat-thew Walker, som leder søvnlabo-ratoriet ved Berkeley universitetet i California.

“Alle sykdommene som forårsaker tidlig død i den vestlige verden, som diabetes, overvekt, kreft og Alzheim-er, kan alle settes i sammenheng med søvnmangel”.

Søvnmangel hos eldre skyldes ikke en tett agenda eller at man sim-pelthen trenger mindre søvn. Etter hvert som hjernen eldes, forringes nevronene og banene som regul-erer søvnen. Dette resulterer i en svak nedgang dyp søvn. Den dype søvnen spiller en viktig kognitiv rolle i hjernen, og den bidrar til å vedlike-holde hukommelsen. Når man mister den dype søvnen, kan dette få store følger. Forskerne mener at søvn-mangel kan føre til neurodegenera-tive sykdommer som Alzheimer.

“At eldre trenger mindre søvn er en pågående debatt, men sannheten er at eldre ikke klarer å generere nødvendig søvn”.

Medleder i studien, Bryce Mander fra Berkeley, uttaler at “søvnen blir mer fragmentert etter som man blir eldre. Hver etappe i søvnen blir kortere, og spesielt den dype søvnen. Etappeovergangen blir uforutsigbar og uorganisert”.

Søvnmangel hos eldre er et tema det er forsket en del på. I spør-reundersøkelser melder de fleste eldre at de ikke føler at de får for lite søvn. Dette er mest sannsyn-lig fordi hjernen er vant til å få lite søvn. Ved nærmere undersøkelse av hjernebølgene finner forskerne ofte brudd i de lange bølgene og de dype søvnbølgene.

Det mest urovekkende er kan-skje at søvnmønsteret begynner å endre seg mye tidligere enn folk er klar over. Allerede i midten av 30-årene begynner den dype søvnen å forringes uten av man selv kanskje merker noe spesielt til det. De vanligste tegnene er av-brutt søvn, at man våkner opptil flere ganger om natten.


helsenyttMer frukt, grønt og fiskDe siste to årene er det registrert en økning i forbruket av frukt, grønnsaker og fisk blant den spanske befolkningen. Samtidig har forbruket av bakervarer, desserter og brus gått ned. Dette viser en rapport publisert i magasinet “OCU-Compra Maestra”. Det er Organización de consumidores y usuarios (OCU) som står bak undersøkelsen, der 1259 for-brukere mellom 25 og 74 år deltok. For-målet var å kartlegge forbrukernes mat-vareinnkjøp, og om de har endret seg de siste årene til fordel for mer ansvarsbe-visste og kvalitetsbevisste matinnkjøp. Resultatet viste at 84% av forbrukerne handler jevnlig på supermarked, mens 39% handler på nærbutikken, 24% på tradisjonelle markeder og 4% i butikker med organisk og økologisk mat eller di-rekte fra produsent, mens 1% han-dler på bensinstasjonen. Rapporten viser også at 70% av spanjolene velger butikk etter prisnivå, mens 66% synes ut-valget er viktig, 59% for best utvalg av hygieneprodukter, 41% for varenes ferskhet, 36% for godt utvalg av rimeli-ge merkevarer og 23% for kvalitet.

45% av de forespurte melder at de of-tere enn før kjøper produkter som ikke er merkevarer, såkalte marca blanca. 39% melder at de kjøper mer frukt og grønt, 27% at de kjøper mer fisk, 19% mer ko-rnprodukter og 18% organisk mat. 63% melder også at de ikke lenger kjøper like mye bakervarer, desserter og brus, mens 30% kjøper ikke lenger så mye kjøtt.Studien avslører også at 64% av for-brukerne leser innholdsfortegnelsen på produktene, mens 5% overser den totalt. 96% leser utløpsdato, 57% op-prinnelsesland, 56% næringsinnhold, 55% tillagingsmetoden og 48% tilset-ningsstoffer.


33% av befolkningen er allergiskeAllergier rammer 33% av befolkningen. I størst grad rammes luftveiene forårsaket av pollen, støv, dyrepels og sopp som følge av fuktighet. Spesialist i allergier, Es-ther Velázquez Amor ved Quirón Sagrado Corazón, understreker at de fremste symptom-ene på allergi er plager i øynene som rødhet og kløe, tett nese med kløe og nysing, astmabronkitt (hoste, piping i lungene og tung pust), utslett i huden, hevelse og eksem. Personer som jobber i friluft er mer ut-satt (jordbrukere, gart-

nere, bygningsarbeidere etc.), samt barn som ofte tilbringer mye tid i sko-legården og i parken.

“Paradoksalt nok er det større hyppighet av pol-lenallergi i byene enn på landet. I byene er foru-rensningen større og gjør at plantenes pollen blir mer “aggressivt”. Des-suten har man de siste årene begynt å plante mer allergifremkallende planter i byene, som for eksempel plátano-som-bra”, uttaler eksperten.

Hun understreker at kunnskap, miljøvern-

tiltak og medisinering, samt vaksinering, er grunnleggende i behan-dlingen av luftveisaller-gier. Eksperten anbe-faler også å følge med på målingene av pollen-nivået i luften, holde vin-duene lukket om natten, redusere uteaktivitetene tidlig om morgenen og etter kl. 19.00, kjøre med vinduene lukket, ikke henge klær ute til tørk, ikke klippe gresset, bruke solbriller, holde seg så mye som mulig inne når pollennivået er som verst og følge legens råd om medisinering.

Røykeslutt gir mindre fraværSocietat Catalana de Me-dicina Familiar i Comuni-taria (Camfic) har utført et pionerstudie som viser at røykeslutt reduserer fraværet med 80%. Stud-iet ble gjennomført i peri-oden 2009 til 2015 med 450 deltakende pasienter fra L´Hospitalet de Llo-bregat i Barcelona. Blant pasientene var én gruppe røykere, én gruppe som hadde sluttet å røyke for tre år siden og én gruppe ikke-røykere.

gjennomsnitts fravær hos røykere var 80% høyere enn hos de som hadde sluttet å røyke. 64% av de som hadde sluttet å røyke hadde ingen fravær, mens 53% av røykerne hadde fravær.

Lederen av studiet, Dr. Josep Lluís Ballvé, uttaler at røyking har sammen-heng med luftveissykdom-mer på kort sikt, slik som forkjølelse, lungebeten-nelse og bronkitt, samt kreft og hjerte- og karsyk-

dommer på lang sikt.Han mener videre at røykesluttbehandlinger bør finansieres av det of-fentlige, da nedgang i fravær og økt produktivitet vil spare staten for hel-seutgifter.

I følge en rapport utar-beidet av Salud de Cata-luÑa (Esca), røkte 23,5% av befolkningen over 15 år daglig i 2014, 2,4% røkte sjelden, 20,4% hadde sluttet å røyke og 53,9% hadde aldri røkt.


Mer LøNNESIRUP mindre antibiotika

Antibiotika tar knekken på bakteriene som forårsaker infeksjon, men høye doser tar også knekken på de gode bakteriene, sam-tidig som den bidrar til dannelsen av “su-perbakterier” som ikke lar seg knekke. Et amerikansk forskerteam kan ha funnet en naturlig løsning på problemet. Lønnesirup skal ha en effekt som gjør at antibiotika virker sterkere, slik at man kan redusere bruken av antibiotika.

“De innfødte i Kanada har opp gjennom tidene brukt lønnesirup for å behandle in-feksjoner. Jeg har alltid vært interessert i vitenskapen bak naturmedisin”, uttaler Na-thalie Tufenkij fra Mcgill University i Mon-treal.

Opprinnelsen til forskningsprosjektet star-tet da Tufenkij, som hadde studert virknin-gen av antimikrober fra blåbær, fikk kjenns-kap til de kreftforebyggende egenskapene til lønnesirup. “Det ga meg ideen til å stu-dere dens antimikrobielle aktivitet”.

Etter å kartlagt at lønnesirup ikke hadde særlig virkning på infeksjoner, bestemte Tufenkij å teste om sirupen kunne ha ef-fekt på virkningen av antibiotika. Det viste seg at lønnesirupen hadde en synergief-fekt som økte den antimikrobielle effekten til de vanligste antibiotikamedisinene. Ved å blande lønnesirup med antibiotika, kan man redusere dosen av antibiotika med 90% og oppnå like stor effekt. Metoden vir-ket på de fleste bakterier, inkludert E. Coli.

Flere velger bort glutenEksperter melder at stadig flere, spesielt unge kvin-ner, velger bort gluten fra kostholdet til tross for at de ikke lider av glutenallergi eller cøliaki. Sykepleier og undervisningsansvarlig for ll’AIFiCC i Cataluña uttaler at: “et kosthold uten glu-ten for personer som ikke lider av cøliaki eller glute-nintoleranse er helt uprob-lematisk, men det er ikke nødvendigvis sunnere enn M idde lhavskos tho l de t , som ernæringsmessig er svært likt”.

Hun understreker at det er viktig med informasjon til pasienter som valgfritt har kuttet ut gluten. Cøliaki er en autoimmun sykdom som kan gi utslag i barn-dommen eller i voksen al-der. Sykdommen rammer tynntarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra glu-tenholdig mat. Man regner at 1% av befolkningen i Cataluña lider av cøliaki. Europagjennomsnittet er på 1-2%. Sykdommen er hyppigere blant kvinner enn blant menn.


Nutriplato mot BARNEFEDME

Hospital Sant Joan de Déu og matprodusenten Nestlé samarbeider om underv isningst i lbudet kalt Nutriplato, som skal forebygge barnefedme. Formålet er å forbedre matvanene hos barna via tilbudet som rettes mot foreldre, lærere og barna. Tilbudet inklud-erer en didaktisk rett kalt Nutriplato, samt et hefte med kostholdsråd.

“Vårt mål er å bedre livskvaliteten og bidra til en sunnere fremtid ved å forebygge barnefedme. For Manel del Castillo, direktør ved Hospital Sant Joan de Déu, er tiltak som Nutriplato helt grunnleggende i fore-byggingen av barnefed-

me og andre fremtidige helseproblemer som følge av barnefedme”, uttaler generaldirektør ved Nestlé i Spania, Laurent Dereux.

Nutriplato viser på en grafisk og attraktiv måte hvilken propors-jon grønnsaker skal ha (50%), etterfulgt av 25% kjøtt, fisk, egg og belgfrukter, 25% korn og 25% rotgrønnsaker i hvert måltid.

Heftet som følger retten er ment som en orien-tering til foreldrene om hvor mye barnet skal spise av hver matgruppe etter alder, og gir også praktiske ideer til sam-mensetting av et måltid.

Informasjonsmaterialet er utarbeidet av Nestlé i samarbeid med et ernæringsteam fra gas-troenterología ved Hos-pital Sant Joan de Déu.

I første omgang vil Nu-triplato og informasjons-materiellet deles ut til pasienter ved Unidad de nutrición clínica y dieté-tica ved Hospital Sant Joan de Déu, for å vur-dere om pilotprosjektet har sin tiltenkte funksjon for å forebygge fedme og tilhørende sykdom-mer. I fase nummer to skal Nutriplato med in-formasjon deles ut til samtlige pasienter ved sykehuset. Deretter til barneskoler.


KOSTHOLD& ernæring

Spaltist Rolf Johnsen

Avfallsstoffer skilles ut og forlater kroppen via nyrer, lever og hud. Kroppen består av rundt ¾ vann, og vannet er bærer av både næringsstoffer og avfall. Hvis utskillelsen av slaggst-offer ikke er effektiv nok, kan de hope seg opp og forsure kroppen. I en slik situasjon vil vi ha en ten-dens til å holde på vann og få hevelser.Den som holder på vann vil ofte føle seg tung, trett og uopplagt. Stivhet, hevelser og smerter i kroppen føl-ger ofte med sammen med nummenhet. Armer og ben har lett for å dovne bort, og mange får følelsen av å gå på puter. Det er også økt tendens til senestrekk og kramper.

Mange har hørt om lymfe-drenasje ved lymfeødem i etterkant av kreftbehan-dling. Det mange ikke vet er at også de som har vann i kroppen av andre årsa-ker kan ha stor nytte av lymfemassasje. En går da over armer, ben og torso med spesielle, lette grep og risteteknikker som virker bevegende på væske som står i vevet.

Lymfemassasje anbefales også ved stress, søvnprob-lemer, svekket immunfors-var, fibromyalgi, overvekt og cellulitter. De som får lymfemassasje forteller ofte at de får overskudd og føler seg mer bevegelige og let-tere i kroppen.

Moderne, fornuftige kostholdsråd handler for en stor del om å bruke råvarer som demper beten-nelsesnivået i kroppen. Det innebærer mye grønnsaker og fargerik frukt og bær, sunne oljer og moderat inntak av animalske matva-rer, samt fokus på å holde inntaket av sukker så lavt som mulig. Kroppen holder på væske ved betennels-estilstander, og overvekt og vann i kroppen går hånd i hånd. Det kan derfor også være viktig å kartlegge eventuelle matvareallergier ved vedvarende problemer med vann i kroppen. Ha en fin dag!

Rolf Johnsen er sivilagronom, ernæringste-rapeut, akupunktør og massør/muskelbe-

handler ved Dønn Sliten i Norge

VANN I KROPPEN? - LYMFEMASSASJE


TEKST: BENTE PUIg

Ordet appelsin er hen-tet fra det tyske ordet Apfelsin, og har bety-dningen kinesisk eple. Appelsinen var en hyp-pig handelsvare i Asia og oppnådde høye priser. De første store appelsinplantasjene i Europa ble opprettet i Spania på 1790 tal-let av en katolsk prest. Han anla de første plantasjene i Valen-ciaområdet, som raskt vokste til å bli en stor handels og eksport-vare.

I dag er Spania en av de største eksportørene av appelsiner, etter Brazil. Appelsiner er kjent for å ha en helse-bringende effekt, på grunn av sine vitamin-er og antioksidanter. I gamle dager ble appel-sinen også regnet for å være lykkebringende. I dag benyttes den mye

innen aromaterapi og hudpleie.

Midt på 1800-tallet kom appelsinen til Norge, men ble mer eller min-dre borte igjen under andre verdenskrig, for deretter å komme til-bake etter krigen. At appelsinen også spilte en politisk rolle etter andre verdenskrig er mindre kjent. Siden USA ikke kunne yte Marshallhjelpen til Fin-land grunnet forhold-et til Sovjetunionen, måtte andre metoder benyttes for å bekjem-pe kommunismen. Mer enn 250 tonn ap-pelsiner ble sendt fra Midtøsten til Finland, betalt av militære et-ter re tn ingst jenester og sendt som en gave fra Oslo Samvirkelag. Appelsinene ble solgt til finske forbrukere og fortjenesten gikk

til Finlands Sosialde-mokratiske parti.

Den Nye Verden1500 mann erobret et område i den domini-kanske republikk i 1493 da Cristopher Colum-bus dannet den første europeiske byen på det amerikanske kon-tinent, eller “Den Nye Verden” som de kalte det. La Isabela var en festningsby med alle datidens fasiliteter, men Columbus´ menn forble i byen bare fire år. Hva var årsaken til at de forsvant? Dårlige avlinger, mangel på gull, sykdom? De aller fleste døde nemlig i lø-pet av disse fire årene og ble gravlagt ved den lokale kirken.

Artikler, rapporter og studier tar for seg fremtidens problemer for astronauter på

Livsviktig C-vitamin-bombe

CITRUSFRUKT


Det er ingen sikre kilder på hvor langt tilbake appelsinen skriver seg fra, men man har klart å spore den så langt tilbake som 4000 år før Kristus. De første store appelsinplantasjene i Europa ble opprettet i Spania på 1790 tallet av en katolsk prest. Han anla de første plan-tasjene i Valenciaområdet, og frukten ble raskt en stor handels og eksportvare. Appelsiner er kjent for å ha en helsebringende effekt, på grunn av sine vitaminer og antioksidanter. I gamle dager ble ap-pelsinen også regnet for å være lykkebringende, også av sjømen-nene i Den nye Verden.

lange romfartsturer. Ett av problemene er feilernæring, noe som også historien kan bekrefte. gjennom århundrer har pioner-er som la ut på store sjøreiser gått under for den dødelige syk-dommen skjørbuk, en sykdom som skyldes kronisk mangel på C-vitamin. Inntil begynnelsen av det 20. århundre, visste man ikke hva denne syk-dommen kom av.

Sjømennene livnærte seg på frø, tørrfisk og tørket kjøtt. Mange fikk “sjøsykdom” som startet med trøtthet og uvelhet, for så å utvikle seg til blød-ninger fra t a n n k j ø t t og slimhin-ner, flekker og sår på huden, puste-


vansker, bevegelse-shemninger, feber, skjelvinger og død. Sykdommen er doku-mentert helt tilbake til egypternes tid, og i skrifter fra Hipocrates, medisinens far.

Årsaken til sykdom-men var diffus, men man hadde en mistan-ke om at feilernæring kunne være årsaken. På 15-1600 tallet op-

pdaget sjømennene at sykdommen kunne kureres med citrus-frukter. Sjømennene ble anbefalt å drikke frisk juice av appelsin og sitron for å forebyg-ge sykdommen under sjøfarten. Årsaken til sykdommen ble bek-reftet i 1747 da skotten James Lind utarbeidet det første kliniske studiet i medisinsk his-torie. Studiet foregikk

ombord på skuta Salis-bury. Flere av manns-kapet var syke med skjørbuk. Han delte det syke mannskapet inn i seks grupper og ga hver gruppe for-skjellig behandling. Han ville sammenligne resultatene. Den ene gruppen fikk cider, en annen fikk en blanding av kanel, alkohol og svovelsyre, den tredje fikk eddik, den fjerde


Appelsinsmoothie1 kopp so jamelk3/4 kopp vanil je is1 kopp frossen presset appelsinjuice1 ss honning1/2 ts rå vanil je12 isbiterAlt kjøres i mikseren ti l isbitene er f inhakket .

fikk sjøvann, den femte fikk en blanding av krydder og hvitløk og den sjette gruppen fikk appelsiner og sitron. Seks dager senere var de som fikk sitrusfruk-ter friske nok til å gå tilbake til jobben. Etter dette forsøket lastet man alltid opp skipene med sitrusfrukter.

Det fantes dog en del motstridende teo-rier da det viste seg at citrusjuice i mange tilfeller ikke kurerte sykdommen, samt at det i enkelte samfunn som for eksempel hos eskimoene, som kun livnærte seg på kjøtt og fisk, ikke hadde forekomst av skjørbuk. Noen mente sykdom-men kom av fordervet mat. Det var ikke før i 1932 man med sik-kerhet kunne fastslå at årsaken til sykdom-men var mangel på en

kjemisk forbindelse kalt askorbinsyre, bed-re kjent som vitamin C. Man fant da ut at men-neskekroppen pro-duserer C-vitamin. År-saken til at eskimoene ikke led av skjørbuk var at de fikk C-vitamin fra fisk og animalsk innmat. Det at mange sjømenn døde av skjørbuk til tross for at de drakk citrusjuice skyldtes simpelthen at citrusjuicen ble op-pbevart i åpne kar slik at C-vitaminet oksid-erte i kontakt med luft.

La IsabelaEt forskerteam ved Yucatan i Mexico har analysert beinrester av sjømennene som bodde i La Isabela. Christopher Columbus dannet byen La Isa-bela i 1493, den første europeiske byen i Amerika, ved elvemun-ningen til Bajabonico i

dagens Puerto Plata i Den Dominikanske Re-publikk. La Isabela var en festningsby med offentlige bygninger i sten og private boliger laget av palmetrær der det bodde rundt 1500 mennesker. Kun fire år etter var byen forlatt. Teoriene er mange om årsaken: dårlig admin-istrasjon, mangel på gull og dårlige avlinger. Men sannheten er at de færreste emigrerte, de fleste ble syke og døde og ble gravlagt bak den lokale kirken. Malaria, forkjølelse og kopper kan også ha hatt en innvirkning, men forskerteamet ved Yucatan mener at befolkningen var sve-kket av en skjult syk-dom: skjørbuk.

Utgravningene ved La Isabela på slut-ten av 1900-tallet avslørte skjeletter fra


sjømmennene. Ben-restene befinner seg nå på Museo del Hombre Dominicano i Santo Domingo. For-skerne har undersøkt skjelettet til 27 menn, og avslørt at 20 av dem hadde beinskader typ-isk for skjørbuk. På 15 av skjelettene fant de skader på begge sider av skjelettet, noe som tyder på at de hadde in-feksjon i skjelettet. For-skerteamet utelukker

andre sykdommer som syfilis, som også skaper beinskader, da den sek-suelt smittsomme syk-dommen oppsto lenge etter Colombus første bosetning i Amerika. På skjelettene ble det også funnet tegn til arrdan-nelse i beina, noe som tyder på C-vitaminets kurerende effekt på skjørbuk.

I og med at sykdom-mens symptomer først opptrer en til tre måned-er etter at C-vitaminet mangler i kostholdet, mener forskerne at Co-lumbus´ menn bar med seg sykdommen og utviklet alvorlige syk-domssymptomer etter at de ankom La Isabela. Forskerne mener det finnes bevis på at men-nene ikke spiste den lo-kale frukten, som jo er rik på C-vitamin, og det tok bare noen måneder før feilernæring og ut-mattelse førte til en kollektiv død hos den spanske bosetningen i “Den Nye Verden” og Colombus feilede ero-bring var et faktum.

NæRINgSINNHOLD pr. 100 grEnergi kJ 157 kJEnergi kcal 37 kcalFett 0,1 gHerav mettede fettsyrer 0 gKarbohydrater 7,2 gHerav sukkerarter 7,2 gKostfiber 1,8 gProtein 0,9 gSalt 0 gVitamin C 51 mg (63% )

Kilde: Matvaretabellen 2014


Spansk Skinke godt for hjertet TEKST: BENTE PUIg

KILDE: 20MINUTOS

Den helsemessige konklusjonen er basert på studien av 106 friske personer i al-deren 25 til 55 år, som i åtte uker spiste 40 gram Cinco Jotas skin-ke hver dag. Deretter fortsatte samme grup-pe i nye åtte uker med sitt vanlige kosthold for å kartlegge eventuelle endringer i helsetil-standen. Leder av stu-dien, Emilio Márquez Contreras, kan bek-refte at det ble regis-

trert helsefordeler ved daglig inntak av skinke, da det hadde merkbar innflytelse på urinsyren og fettstoffer i kroppen. Det ble også registrert høyere konsentrasjon av det gode kolestero-let, og en nedgang i det dårlige, med bedre effekt enn enkelte re-septbelagte kolesterol-medisiner.

Studien avkrefter også myten om at skinke er fetende, da ingen av

deltakerne gikk opp i vekt under studiet. Også de som har for høyt urinsyrenivå i blodet, kan ha godt av å spise 100% bel-lota-skinke, da det ble registrert en betydelig nedgang i urinsyren hos deltakerne.

SkinketyperI Spania finnes et enor-mt utvalg av spansk skinke. De varierer både i pris og størrelse. Det er ikke alltid like


en klinisk studie konkluderer med at 100% bellota-skinke er godt for hjertet, da den bidrar til høyere konsentrasjon av det gode koles-terolet og betydelig senker det dårlige kolesterolet. Det er hospital Juan Ramón Jiménez i Huelva som står bak studien, sammen med Distriktshelserådet Distrito Sanitario Atención Primaria Huelva-costa og skinkeprodusenten cinco Jotas.

enkelt å vite hva man skal velge. Derfor kan det være lurt å kjøpe skinken i kjøttdisken, så man får litt veiled-ning. Her er en over-sikt over de forskjel-lige typene av spansk skinke.

Jamón Serrano eller Jamón de BodegaDette er en skinketype laget av hvitt svin. De mest vanlige rasene er Landrace, Large White og Duroc-Jersey. De beste skinkene av denne type svin lages i Treveléz og Teruel.

Jamón ibérico og jamón ibérico puroDenne typen skin-ke lages av det ekte spanske svinet “cerdo ibérico”, som er i fami-lie med villsvinet. For å lage jamón ibérico bruker man enten

helt ren rase og får en “ibérico puro” eller ibérico blandet med annen rase for å få en “ibérico”.

I de tilfellene det brukes blandingsrase, er det et minimum-skrav til iberisk rase. Rasen skal altså ikke være for “utblandet”. I denne kategorien finnes fire underkate-gorier som har med la-gringsperiode og typen føde svinet har fått. I tillegg er det viktig at svinet får mosjon for at kjøttet skal bli saftig. Derfor skiller man på oppdrettssvin og fritt-gående svin.

Jamón ibérico de bel-lota eller terminado en montaneraDenne skinketypen lages av frittgående iberisk svin, som har

beitet i skogsområder vest i Spania. Svinet har beitet i hovedsak eikenøtter (bellota) og urter, noe som gir en helt utsøkt smak på skinken. Dette er den aller beste skinken på markedet, og også den dyreste.

Jamón ibérico de rece-boSkinken lages av frit-tgående oppdrettssvin, som har beitet eikenøt-ter, urter og i siste fase tørrfor. Deretter finnes jamón ibérico de cebo de campo som er lag-et av frittgående op-pdrettssvin foret kun med tørrfor.

Jamón de cebo er skinke laget på iberisk oppdrettssvin på gård, altså ikke frittgående, og som er blitt foret kun med tørrfor.


Kjenn din skinkeDe virkelige skinkekjen-nerne har egne metod-er for å kjenne om skinken er god eller ikke, og gjør gjerne en trykktest på skinken før den havner i handle-kurven. Før du kjøper

en skinke er det viktig å vite omtrent hvor lenge skinken vil bli stående på kjøkkenet. Dersom skinken skal spises samme dagen eller dagen etter, må det være en skinke som er “moden” over det hele.

Skal den spises i løpet av en måned, må du velge en skinke som er “moden” og tørr/fast på den tynne siden, i og med at det er der man begynner å skjære. Den tykke delen skal være litt myk, for etter


hvert som vi skjærer den tynne delen vil den tykke delen modnes.

Utseende har også noe å si for kvaliteten. Jo lengre og slan-kere skinken er, desto større sjanse er det for at kvaliteten er høy. At skinken er lang og slank betyr at svinet har fått nok mosjon i jakten på eikebær og urter ute i skogen, og at den derfor har en god kombinasjon av muskler og fett.

Pata negra (svart fot) betyr ikke nødvendig-vis at skinken er laget av iberisk svin, slik mange tror. Og ikke all iberisk svin har svart negl. Det iberiske svi-net finnes i mange toner, også neglene. Misforståelsen har vært så stor at enkelte produsenter har malt

neglen svart for å sel-ge skinken som jamón ibérico. Altså skal man ikke gå etter fargen på neglen når man velger skinke.

En skinke veier mel-lom 6 og 8 kilo, forbena (paletilla) 4 til 6 kilo. 40 prosent av skinken er fett og bein. På for-bena er prosentandel-en 50. Fettet på siden av skinken skal være skinnende og så fet at fingeren bare glir over uten motstand.

Du skal kunne trykke fingeren så vidt inn i dette fettet, og lage et avtrykk. Går fingeren langt inn tyder det på at skinken er for fet. En skin-ke skal ha fett, men ikke for mye. Forbena har alltid mer fett enn bakbe-

na. Innsiden av skink-en skal være gulaktig og litt ujevn. Hvis vi før-er fingeren over med et middels trykk, og dette fører til et dypt avtrykk, er dette mest sannsyn-lig en bellota (et svin som har spist eikenøt-ter). Skinkene som går under kategorien cebo eller recebo har et har-dere fettlag, og vil ikke lage avtrykk slik som på en bellota.


La Molai Novelda TEKST: BENTE PUIg


På La Mola-høyden utenfor bykjernen av Novelda, midt i Vinalopó-dalen, finner vi et underlig byggverk av en kirke. Med sin jugendstil og krukkeformede fasong er den enestående av sitt slag, og har mange likhetstrekk med la Sagrada familia i barcelona.

Jugensstilen, eller Art Noveau-stilen, er en stilart innen kunst og arkitektur som ble utviklet på slutten av attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundre. Overdådig interiør preger stilen, der mennesket søker tilbake til naturen. Det fundamentale er buede, grasiøse og myke former hentet fra plantelivet og kvin-neskikkelsen. Den mest kjente arkitekten innen Jugensstil er den katalanske Antoni gaudí som tegnet La Sagrada Familia i Barcelona. Han var forbildet for José Sala Sala da han tegnet Den Hellige María Magdalena Kirke i Novelda.

José Sala Sala er en lokal arki-tekt i Novelda, som studerte kunst i Catalunya og dermed stiftet godt bekjentskap med gaudís verker. Kirken sto fer-dig for førti år siden, og tok hele tretti år å bygge. Den er kon-struert av materialer fra Novelda


og omegn. Keramikk, murstein, stein og fliser i alle regnbuens farger danner et de-taljert mønster man sjelden finner maken til. Den symbolske konstruksjonen i kruk-keform gjør tempelet til et unikt byggverk i den europeiske ju-gensbevegelsen. Sala Sala fikk bygget kirken til ære for María Mag-dalena, som i dag er et av byggverkene som representerer byen Novelda. Kirke-

bygget kunne ikke hatt bedre beliggenhet, 360 meter over havet med utsikt over hele Vinalopó-dalen.

På samme område lig-ger La Mola Festning og Santa Magdalena Nonnekloster. Fest-ningen er et arabisk byggverk konstruert på slutten av 1100-tal-let. Tidens tann preger festningen, som nå kun består av de ytre murene og et tårn. Festningen utgjorde

en del av en gruppe festninger som sam-let hadde kontroll over dalen som forbandt innlands-Spania med Middelhavet. På slut-ten av trettenhundre-tallet ble landet gjen-vunnet av de kristne, og festningens struktur ble renovert. Blant an-net ble det bygget et trekantet tårn, til dags dato det eneste av sitt slag i Spania. Tårnet er vel bevart, og man kan se at hjørner og vinkler er laget med

La Mola festning med sitt trekantede tårn


nøyaktighet og stor fa-glig kunnskap. I 1931 ble festningen erklært verneverdig kultur-minne av den spanske stat.

Nonneklosteret, som ligger på samme høyde, var bebodd for inntil fem år siden, da nonnene flyttet ut. I dag er det kun møte-salen som er åpen for publikum, der en kan få kjøpt noe å drik-ke og spise. I en til-hørende sal kan man

beskue en modell av kirkens nye orgel som er under konstruks-jon. Orgelet lages av marmor, og er det en-este av sitt slag i hele verden. Etter regjer-ingsskiftet i 2011, ble det stillstand i ar-beidet. Siden da har foreningen “Sonido de la piedra” arbeidet aktivt for å gjenoppta arbeidet, og ønsker med donasjoner fra turistene å gjenoppta arbeidet snarest mu-lig. Orgelet konstru-

eres av Iván Larrea og lages av lokal mar-mor. Når det er ferdig vil det være 704 piper, det vil være 11 meter høyt, 6 meter bredt og veie 40 tonn.


Som de fleste andre byer langs kys-ten, var også Calpe en liten søvnig fiskerlandsby i gamledager. I dag har byen vokst seg stor i både omfang og innbyggertall. Siden 1970 har innbyg-gertallet tidoblet seg. Siste telling i 2010 viste nesten 30 000 innbyggere, hvorav 60 prosent var utenlandske. Calpe er tyskernes paradis, og slik har det vært i flere tiår. Tyskerne ut-gjør hele 13% av den utenlandske be-folkningen i byen. Det er allment kjent at gamle nasister etter andre verden-skrig tilbragte sin alderdom i denne kystkommunen, deriblant også den grusomme Aribert Heim, bedre kjent som «Doctor Death». Enda større enn den tyske kolonien er den engelsk som utgjør 15% av den utenlandske befolkningen. Dette er engelskmenn som søker annet enn sine lands-menns iver etter natteliv i Benidorm.

Vi velger å starte vår utflukt i sentrum av Calpe. gatene er få, og det er en-kelt å orientere seg. Følger man skil-tene til sentrum, kan en ikke ta feil. Sentrumsgatene er som sentrums-gater flest med et yrende folkeliv og trafikkstøy der duften av vaskemiddel fusjoneres med stekeolje og eksos.

cAlPefra fiskelandsby til turistdestinasjon

TEKST Og FOTO: BENTE PUIg


Peñón de Ifach er symbolet på Calpe. Den ses fra alle kanter og høyder i byen, og markerer et visuelt skille mel-lom langstrakte strender og fiskehavnen. Men byen har mer å by på i form av historie og en koselig gamleby.

calpe er et dykkerparadis

Her finnes flere dykkerskoler


Hvert gatehjørne byr på nye sensasjoner og sanseinntrykk. Bare fem minutters gange unna ligger gamlebyen som en motpol til det hek-tiske bylivet. De trange smugene maner til fred og ro. Idylliske inngang-spartier med blomster-kledde vindusposter er den reneste idyll. På hvert et hjørne ven-ter nye overraskelser, det ene trange smuget vakrere enn det forrige. På et lite hjørne er det laget et vakkert torg til ære for den valensian-ske maleren Francisco Llopis. Torget er om-kranset av vakre buer

med en hovedportal som bærer kunstnerens navn. Innenfor finnes beplantning, benker og bord som ofte brukes til brettspill blant byens in-nbyggere.

StrandpromenadenDen flott anlagte gangveien langs stran-den er ikke til å unngå for en komplett opp-levelse av Calpe. Små og store strandbutikker ligger på rekke og rad langs promenaden, med restauranter og barer som sedvanlig følge. Rent estetisk er strand-promenaden som ved en hvilken som helst an-

nen badeby, mens hel-hetsinntrykket åpner for mer sødmefyllt liv uten overdøyvende musikk-barer og ungdomslarm. Livet er bedagelig her langspromenaden. Det er stort sett kun godt voksne mennesker å se, av utenlandsk opprin-nelse, voksne par som nyter solen fra prom-enadens barer. Trenden med chillout salonger har også inntatt Calpe. Store terrasser byr på behagelige sofaer vendt mot havet og stranden, perfekt setting for et avbrekk i hverdagen. Når vi besøker byen er det godt ut i oktober,

calpe har 30 000 innbyggere

over halvparten er utlendinger


og badelivet er fortsatt i gang. Den lange stran-den er av finkornet sand, og utstyrt med alle fasci-liteter som keves for at den har fått kvalitetss-tempelet «blått flagg».

Helt i nordenden av promenaden ligger fiskehavnen, like un-der klippens føtter. Her går fiskerlivet sin vante gang. Fiskerne bøter fortsatt sine nett her, noe som i disse dager nest-en er en severdighet i seg selv. Bak innheg-ningen med fiskegarn ligger fiskerestauranter på rekke og rad. Alle har de store fiskedisker ute

på promenaden. Dette er restauranter som har eksistert i mange tiår, og er ikke typiske turis-trestauranter med mid-delmådig mat. Nivået på disse restaurantene er høyt. Liker man sjømat og paella er dette stedet å spise.

Utenfor restaurantene, langs promenaden, eksisterer fortsatt sal-gsbodene som «alltid» har vært der. Dog er gamledagers sjøproduk-ter som skjellkledde smykkeskrin, smykker av skjell etc. gradvis byttet ut med plastikkle-ker fra Kina. Innimellom

Dora Exploradora og Sponge Bob, kan man fortsatt finne enkelte autentiske konkylier og skjell-produkter, men som sagt så er det ikke disse som utmerker seg lenger ved salgsbodene.Her i havnen kan man også bli med på rund-tur med båt. Dette tar 45 minutter. Da får man se Calpe fra sjøsiden. Det er også her båten fra Benidorm ankom-mer med et titalls turister flere ganger om dagen.

Byens stolthetDa har vi kommet til byens stolthet, Peñon de Ifach. En kan ikke


besøke Calpe uten å beundre den iøynefall-ende klippen 252 meter over havet. Dette er et naturreservat på hele 50 000 kvadratmeter, og en yndet boltreplass for fjellklatrere. Helt opp til middelalderen var klip-pen en viktig vaktpost, og funn viser at det her fantes ett av tolv vakttårn som omkranset Calpe. Klippen har også vært årsak til kamp mellom kongerikene Aragón og Castilla. Etter middelal-deren var klippen i privat eie. I 1862 ble klippen kjøpt av en privatperson fra Valencia, som se-nere solgte den til Don gregorio gonzález Au-sina fra Altea for 6000 realer. I 1915 ble klippen

kjøpt av Señor Vicente París Morla fra gandía for 5000 realer. Han be-gynte straks å bygge sitt hjem «Casa París» her. Tre år senere bygget han en 40 meter lang tunnel som fører opp til 180 meters høyde over havet for å få tilgang til klippens sydøstre del. På den måten unngikk man også folks hasardiøse forsøk på å bestige klippens fjellveg-ger. I 1951 solgte París´ arvinger klippen til Don José Más Capó fra Va-lencia. Han ble klippens siste private eier før den ble overført til Valencia-regionen i 1987, og erklært naturreservat samme år. Siden den gang har «Casa París»

blitt omgjort til besøks-senter. Her finnes en permanent utstilling over flora og fauna på Peñon de Ifach.

Videre på andre siden av klippen, retning nor-dover, finnes mange små usjenerte viker og bukter. Disse er stort sett med sten og rul-lesten, og mange av dem er naturiststrender. Lett oppsummert må man nok fastslå at Calpe er byen som har alt, fra gamleby til strandliv og fiskehavn. Fellesnev-neren må nok bli: sød-me, fred og ro!


Terra Natura er en dyrepark i Benidorm som blant annet arbeider for bevaring av truede arter. I hvert nummer av Spa-

nias Beste vil de fortelle litt om parken og deres aktiviteter.

TERRA NATURABenidorm

Spaltist Terra Natura Benidorm

Evig ung albino amfibium Parken har fått fire ajolotes, en art som uthever seg for sin regenerering av vev. Studier utføres for å produsere organer med metoden in vitro.

Terra Natura Benidorm har inkorporert fire albino ajolotes (ambystoma mexicanum) i sin biologiske samling. Arten holder seg evig ung da den beholder larvestadiet fra den blir født til den dør. Dens kapasitet til regenerering av vev har gjort den til et emne for viten-skapelige studier, da kunnskapen om dens genome natur (genom er hele den arvemes-sige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA) kan gi en rask fremgang i utviklingen av organer in vitro, og på den måten brukes ved enkelte typer kreft. Ajolotes er utstilt i området med dunkel belysning, som inngår i den permanente utstillin-gen av giftige kryp, da de liker seg best i mørket. De nye beboerne lever i et akvarium med et tilpasset miljø likt deres naturlige habitat. Til tross for at de har larveform fra de blir født til de dør, kan situasjoner som temperaturfo-randring, tørke og vannforurensning gjøre at de gjennomgår en metamorfose for å tilpasse seg miljøet og på den måten overleve ved å forandre seg til å ligne på salamander.

På verdensbasis er ajolotes en av de mest studerte dyreartene grunnet sin kapasitet til re-generering av kroppens ekstremiteter, samt organer som hjerte, hjerne, retina og lever etc.

Arten kommer fra sentrale deler av Mexico, lever rundt 20 år og blir omlag 30 centimeter lang. Den lever på mark, larver og insekter. Ajolotes er amfibier med hale, og dens navn betyr “vannmonster”. Hunnen legger rundt 500 egg, som klekkes på bare 15 dager.

Terra Natura Benidorm er en natur- og dyrepark for familier, med over 1500 dyr av 200 forskjellige arter (50 av dem utrydningstruet). Parken er delt i fire områder som represen-terer kontinentene Amerika, Asia og Europa, samt området Pangea inspirert av jordens opprinnelse. Ved besøk i parken får de besøkende oppleve konseptet “Zoo-immersion”.


bunkermuseumI VALENCIA TEKST: BENTE PUIg

KILDE: PASEANDOPORVALENCIA.COM

Under borgerkrigen bygget myndighetene og private rundt 200 bun-kere i Valencia. Eksakte tall er usikkert da flere ble bygget i privat og udo-kumentert regi. Noen av dem restaureres og skal åpnes for publikum. Bun-keren under skolegården er intakt og er nå tilrette-lagt for besøkende. Via plansjer får besøkende innsikt i livet i bunkeren og herjingene under den skjebnesvangre som-mermåneden i 1938. De italienske styrkene sto bak 26 bombeangrep på Valencia. Tyskerne hadde også fått angrepsordre, men deres ødeleggelser var ikke i like stor grad. Kystens vaktstyrker ga beskjed om flyene til kom-munikasjonssentralen, som befant seg i Micalet-tårnet i katedralen i Valen-cia. I samme øyeblikk gikk flyalarmen. 25 sirener var utplassert i hele byen, og befolkningen søkte tilf-lukt i bunkere. 700 barn fra IES Lluis Vives ble evakuert og ført til deres

egen underjordiske bun-ker. Nå, 79 år etter, er bunkeren et historisk mu-seum åpent for publikum. Her får besøkende kjen-nskap til livet i bunkeren, historien og detaljene omkring bombingen av Valencia der man regner at rundt 800 mennesker mistet livet.

Kulturrådet i Valencia, gloria Tello, forklarer at målet med prosjektet er å vedlikeholde et viktig historisk område som har vært stengt for publikum over lengre tid. Hun un-derstreker også at en del av de originale element-ene, som trapper, benker og luftesystem, ble fjernet på 50- og 60-tallet, og at bunkeren derfor ikke er i full original stand. Bun-keren ble bygget i peri-oden januar til juli 1938 under ledelse av arki-tekten José Luis Testor, og var ment som et tilf-luktssted for skolebarna ved IES Lluis Vives. Bun-keren har to innganger og fem parallelle saler

med bueganger av bet-ong. I den ene enden var et rom med toaletter. Alle salene var utstyrt med benker som barna kunne sitte på. Bunkeren hadde også innlagt strøm med kobbertråder og lyspærer som hang fra taket.

Restaureringsarbeidet startet i april 2016. Teknisk etat utførte på forhånd studier av bun-keren og gjennomgikk all skriftlig informasjon om den. Deretter foretok de prøver av de originale fargene som indikerte far-enivåene i forhold til bom-beangrep. Blå maling ble brukt i salene, og rød ved inngangspartiene. Pros-jektet har kostet 212.000 euro.

Bunkeren er kun åpen for grupper på minimum 25 personer ved forhånds-bestilling. Kontaktinfor-masjon: [email protected] eller concejalía de turismo i rådhuset i Va-lencia: www.turisme.gva.es/.


bunkermuseumI VALENCIA

Juni 1938 ble en skjebnesvanger måned i borgerkrigens Valen-cia. Spanske myndigheter hadde tatt sine forholdsregler når italienske og tyske bombefly bombet byen og drepte 800 av Valencias innbyggere. Skolen IeS lluis Vives i calle San Pablo 4 var en av de statlige institusjonene som hadde bygget en bunker. under skolengården ligger bunkeren intakt og er nå åpnet for publikum.

IeS lluis Vives bunker fra

borgerkrigen har blitt museum


Wenche Hartweg Kaspersen driver Den Norske Bokhandelen i Albir. I hver utgave av Spanias Beste byr hun på bokanmeldel-ser av dagens mest aktuelle forfattere.

Santa Montefiore (født 2. februar 1970), er en britisk forfatter. Hun har siden 2002 utgitt om lag en roman årlig. Fire av romanene har handling lagt til Argen-tina, et land hun i 1989 bodde i. I Norge har hun solgt 75000 bøker og hadde i 2015 suksess med romanen Birøkterens datter.

Spaltist: Den Norske Bokhandelen i Albir

måneDenS bøkeR

2015- En glemt hage og et hus fullt av hemmeligheter Mi-randa og ektemannen David flytter fra London til en vakker herregård på landet med en magisk, men forsømt hage. De flytter i håp om et mindre hektisk liv, men David drar stadig inn til byen og barna sitter som klistret foran dataskjermen. Vakker roman som gir leseren en historie om lidenskap, tap og kjærlighetens lindrende kraft.

2016- grace har flyttet fra sin barndom på en britisk her-regård til et enkelt liv i Massachusetts, USA. Med seg har hun sin fars lidenskap for bier, men hun bærer også på en dyp-kjærlighetssorg som ikke slipper tak. En vakker og ektefølt roman om fortidens bånd og en kjærlighet som overlever

2017- Slottskrøniker nr 1. - Tre kvinner, tre skjebner: Følg familien Deverill gjennom generasjoner, kjærlighet, begjær og krig Året er 1910. Tre svært ulike jenter deler en idyllisk oppvekst på slottet Deverill. Men livene deres og godset de elsker står i fare når de irske uavhengighetskampene bryter ut. Krigen ogkjærligheten tvinger kvinnene fra hverandre og fører dem til forskjellige kanter av verden.

2016- Ti år gamle Floriana drømmer om et liv i storslåtte Vil-la Magdalena, en herskapelig eiendom i den lille toskanske landsbyen hun bor i. En varm sommerdag blir hun bedt inn av husets sønn og arving. en rørende historie om sterk kjær-lighet og et gripende oppgjør med fortiden.


Avda País Valenciano num 15L'Alfàs del Pi

Tel: 667 61 20 67

DameklærSko

BijouteriTilbehør

Generell fotpleieKontroll for diabetessårHelse & velvære for føtterInngrodde tåneglerCorns - hard hudFotsoneterapiSirkulasjonsmassasje for Sirkulasjonsmassasje for føtter og benKorrigerende silikon

reportasjer - portretter - reiser - kultur...

Documents