resolusjonshefte til elevparlamentet ved mandal ... komité for aktiv dødshjelp (soskom) 14.20...

Resolusjonshefte til Elevparlamentet ved Mandal videregående skole 2016

Det femte ordentlige Elevparlament ved

Mandal videregående skole samlet

4. februar 2016

Forslag til uttalelser som kunngjøres til offentligheten.

Elevparlamentet ved Mandal videregående skole 2016

2 Elevparlamentet 2016

2

Forretningsorden for Elevparlamentet ved Mandal videregående skole

Noen praktiske og viktige detaljer for gjennomføring av første plenumsmøte ved

Elevparlamentet ved Mandal videregående skole

Forarbeidet.

Komiteene vil i god tid før Elevparlamentet få utdelt resolusjonshefte der samtlige komiteers

resolusjonsforslag er kopiert. Heftet er utgangspunkt for FORBEREDELSE FØR PLENUM. Det er en

forutsetning at komiteene leser og diskuterer de ulike resolusjonene i løpet av de tre første dagene.

Hver komité skal ha representanter med hovedansvar for å forsøke å angripe/opponere mot samtlige

andre komiteers resolusjonsforslag. I tillegg er det selvsagt også mulig å forberede støttetaler til de

foreslåtte resolusjoner. Det vil derfor obligatorisk at alle delegatene har lagd seg et notat der deres

argumenter er notert. Det blir ikke tid til å finpusse resolusjonen under selve debatten.

Hver resolusjon vil ha en total behandlingstid på ca 20- 25 minutter. Det settes av ett minutt til

avstemning for hver resolusjon.

Plenum er en debatt der alle komiteene fremlegger sin resolusjon. Denne blir presentert for forsamlingen

og blir forsvart av den fremleggende komiteen, og angrepet av andre komiteer. Deretter blir resolusjonen

debattert i ca 20 minutter i plenum. Etter debatten er det avstemning. Om resolusjonen passerer eller ikke

har ingen betydning for evalueringen av elevene.

I denne delen av programmet vil elevene få bruk for generell kunnskap om alle de ulike komitétemaene.

Kleskoden er formell. Det vil si dress og slips for guttene, med tilsvarende for jentene. Lærere trenger

ikke å stille i dress, men vi oppfordrer dere til å holde en formell stil som ikke skiller seg for mye ut fra

delegatene.

Organisering av debatten

Komiteene sitter gruppevis på allerede oppmerkede seter/ bord.

Det er et presidentskap som består av tre elever fra vg2 og vg3. Disse leder debatten, og holder orden på

talerlista.

Ved plenums start åpner de sesjonen og gjennomgår reglementet for dagen. Presidentskapet inviterer

deretter komiteene til å legge fram sine resolusjonsforslag i bestemt rekkefølge.

Presentasjon og debatt gjennomføres slik:

Framleggende komité går til talerstolen og leser opp sin resolusjon, i tillegg skal en (evt. to) representant

begrunne resolusjonen. Total taletid er inntil 4 minutter. Deretter åpnes det for angrepstale fra talerstol

med inntil to minutter.



3

Det skal brukes et formelt språk under hele debatten. Alle innlegg fra talerstolen skal åpnes med følgende

frase: ”President, ærede forsamling” / ”Presidenter, ærede representanter” / ”President, distinguished

delegates.”

Banneord, nedverdigende karikeringer etc. vil ikke aksepteres. Målet er å øve inn sivilisert debattform.

Etter innlegg fra talerstolen åpnes det for debattinnlegg med et minutts taletid. Saksopplysninger / point of

information gis 30 sekunders taletid.

Presidentskapet setter strek for debattinnlegg når de ser at tidsrammen kan brytes. Det settes av tid til ett

minutts appell/ forsvarstale fra hver komité før resolusjonen går til avstemning.

DE SOM BER OM ORDET UNDER PLENUM SKAL FØRST GI TEGN TIL SIN KOMITÉLEDER,

SOM IGJEN BER OM ORDET TIL PRESIDENTSKAPET.

Komitélederne får tre plakater som angir innlegg til debatt, replikk og saksopplysning. Presidentskapet

kan avbryte debattinnlegg saksopplysningsinnlegg dersom disse ikke tilfører saken noe nytt.

Resolusjoner som blir vedtatt sendes til myndigheter/media.

Det vil bli foretatt evaluering av deltakerne.

For ordens skyld minner vi om at muntlig framføring og argumentasjon er et læringsmål i norsk og

engelsk. Videre er alle temaene samfunnsfaglige, og utmerkede for vurdering i samfunnsfag. Elever som

utmerker seg positivt og engasjerte på fagdagen – og i forarbeidet ble og blir lagt merke til.



4

Program

Klokken

08.00 Komiteene møtes og forbereder presentasjon av egen resolusjon.

08.30 PLENUM.

Åpning ved presidentskap og rektor. Hilsningstale til Elevparlamentet ved Mandals

varaordfører Ingvild Thorsvik

08.45 Komité mot nettmobbing (MOBBKOM)

09.10 Komité vedrørende fraværsreglene (UTKOM I)

09.35 Komité for Miljøvennlig transport (SAMKOM)

09.50 Pause

10.10 Komité vedrørende oppvekst (OPPKOM)

10.35 Komité vedrørende dødstraff (JURKOM II)

11.00 Pause

11.50 Samling til plenum

12.00 Komité vedrørende leksefri skole (UTKOM II)

12.25 Komité for legalisering av høydehus (IDKOM)

12.45 Komité for sikkerhet (SIKKOM)

13.10 Pause

13.30 Komité for bevæpning av politi (JURKOM I)

13.55 Komité for aktiv dødshjelp (SOSKOM)

14.20 Formell avslutning

14.35 Rydding og komitefotografering

15.00 Slutt



5

MOBBKOM (KOMITE MOT NETTMOBBING)

Medlemmer: Jesper Backstrøm, Sandra Mørk Holte, Thea Dovland, Håkon Udø Thomassen, Valeriya

Leshchuk, Lene Olsen, Oda Holte Torstensen, Silje Smedsland, Mats Galdal Rugland, Charlotte Lind,

Stine Homme og Julie Hennestad.

Hva er mobbing? Mobbing er når en eller flere personer trakasserer fysisk eller psykisk, vanligvis mot

personer som har det vanskelig for å forsvare seg. Den mest normale måten å mobbe på er å sende

krenkende meldinger. Bilder er ofte en del av disse meldingene. Det er et stort problem, bilder er en lett

måte å tiltrekke oppmerksomhet og har en høy risiko for å spres blant klasser og trinn. Hva som

defineres som mobbing bestemmes av mobbeofferet.

Norske barn bruker internettet mye, og forskning viser at mobberne ofte er mobbeoffer selv.

Måten et mobbeoffer kan blir påvirket av nettmobbing er blant annet nedsatt selvfølelse, mindre

sosialkompetanse, frykt for å gå ut å sosialisere seg, og større sjanser for selvforakt som også kan føre til

selvskading. En nylig undersøkelse viste at over 75 personer ved Mandal VGS følte seg mobbet opptil

flere ganger i løpet av uken i 14/15, og det utgjør over 10%, det vil si hver 10ende person, eller ca. 3

personer pr. klasse, hvor den største delen av mobbingen skjer på nettet.

Elevparlamentet ved Mandal videregående skole ser med bekymring på:

A. at nettmobbing er en alvorlig sak, hvor vi må stille folk til ansvar. Selve mobberen eller skolen

og eventuelt kommunen hvis de ikke klarer Å ta tak i saken på en ordentlig måte.

B. at mobbeofre ikke får den oppfølgingen de trenger av helsesøster og/eller skolepsykolog, slik

skolens støtte apparat legger til rettefor i dag

C. at sosiale medier er så lett tilgjengelige i skoletiden, til tross for at det er arenaen for nettmobbing

Elevparlamentet ved Mandal VGS foreslår:

1. at vi får en lovendring i den norske lov om hva skolen skal gjøre om de oppdager mobbing, og at

de skolene og kommunene som ikke klarer å følge opp mobbingen skal straffes, for eksempel

økonomisk.

2. at vi forbedrer skolens helsetjeneste, i dag på Mandal VGS har helsesøsteren for mye å gjøre og

for lite tid. vi ønsker dermed å få satt inn en heltids psykolog i tillegg.

3. at vi endrer skolereglementet slik at tilgangen til sosiale medier som for eksempel facebook,

snapchat, jodel og instagram blir blokkert. Det vil forhåpentligvis få ned nettmobbing på skolen

slik at elever kan føle seg trygge i skoletiden.



6

UTKOM I (Fravær i videregående skole)

Medlemmer: Alessandra Uggerud, Oliver W. Schulze, Edvard Solgaard, Sunniva Sanne, Emilie T.

Eikenes, Magnus M. Vagle, Jens Arvid Forgård, Maria Lund, Lina Christensen, Elisabeth Wilhelmsen,

John Lauvdal Jr., Camilla W. Gåseland, Fillip Kvalheim, Thorin Midling-Jensen, Daniel Dahl, Nora R.

Fjell

Skulking i den videregående skolen er et stort problem og det viser seg at antallet elever som skulker er

større enn man kanskje skulle tro. En undersøkelse utført av NTNU og SINTEF i 2013/2014 viser at ut

av 6000 elever skulker halvparten. Det vil si at vi på landsbasis kan anslå at omtrent 100 000 elever i den

videregående skole har skulket obligatoriske undervisningstimer.

Per dags dato er ikke de umiddelbare følgene av skulk det man kan kalle strenge. Gjentatt skulking vil

ikke ha umiddelbare følger utenom fraværet som eventuelt blir ført på vitnemålet, noe som på sikt

selvsagt kan føre til at man blir mindre attraktiv på arbeidsmarkedet.

Regjeringen har valgt å iverksette et tiltak som gjør at skulk ikke skal bli tolerert til den graden det gjør i

dag. Fra og med skoleåret 2016 vil fraværsgrensen være et faktum. Fraværsgrensen setter et

maksimumsantall for timer med ugyldig fravær i hvert enkelt fag på 10%. Det vil si at om en elev er

borte i mer enn 10% av timene til et fag, vil læreren i det faget ikke ha karaktergrunnlag for eleven ved

slutten av året. Dette gjelder ugyldig fravær, som betyr at gyldig fravær ikke vil bli regnet med som igjen

betyr at det bare er de som skulker dette vil gå ut over.

Elevparlamentet ved Mandal VGS ser med bekymring på:

A. at skulk kan medføre at man mister dyrebar undervisningstid noe som på sikt kan føre til hull i

kompetansen.

B. at gjentatt skulking kan føre til lite karaktergrunnlag for eleven når læreren skal sette

standpunktskarakter ved slutten av året.

C. at skulk kan føre til dårlige rutiner og nedsatt motivasjon som er negative egenskaper også i

arbeidslivet.

D. at skulk kan gi skolen mye ekstraarbeid.

E. at skulk kan bli en samfunnskostnad.

Elevparlamentet ved Mandal VGS foreslår :

1. at skulk skal ikke ramme medelever.

2. at skolen skal gi tydelig informasjon angående viktigheten av å møte til timene.

3. at skolen skal gi god oppfølging til elever som har mye fravær.

4. at fraværsgrensa skal ramme dem som skulker fordi det vil forbedre læringsmiljøet drastisk.

5. at fraværsgrensa vil føre til mindre skulk og bedre læringsmiljø. Dette vil føre til at flere

gjennomfører skolen og kommer ut i arbeid, og dette vil føre til mindre arbeidsledighet som igjen

fører til mindre samfunnskostnad.



7

SAMKOM (KOM FOR MILJØVENNLIG TRANSPORT)

Medlemmer: Vegard Torland, Stian Helleren, Josef Njerve, Inger M. Nilsen, Elliot Trædal, Maren

Fjelldal Hansen, Auron Krasniqi, Mathias Regevik, Serina Thorsen, Elias Buø, Sander Nilsen, Emma

Kristensen, Silja Dahl

Utslippet av fossilt brennstoff i Norge har steget fra 38 000 til 56 000 (målt i 1000 tonn) fra år 2000 til

2010. Det økte utslippet er ikke bærekraftig for fremtiden. Hvis alle mennesker på jorden skulle ha

samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge ville vi trenge 2,7 jordkloder. Selv om

utslippet har steget betraktelig de siste årene, er det blitt tatt i bruk transport drevet av elektrisitet. Dette

har ikke vært med på å senke det økende forbruket, grunnet de elektrisitet drevne bilene. Elektrisiteten

har ikke kommet fra fornybare energikilder.


A. at det økende utslippet av CO2 fører til global oppvarming.

B. at for mye transport går på ikke-fornybare kilder.

C. at kollektivtransporten er for dyr og ikke går ofte nok.

D. at fly overtar mer av persontrafikken.


1. at avgiftene på CO2-utslipp burde øke.

2. at transport i fremtiden må bruke fornybare kilder som drivstoff.

3. at kollektivtransporten må bli billigere og lettere tilgjengelig.

4. at det må bli dyrere å fly korte distanser slik at kollektivtransport blir mer attraktivt.



8

OPPKOM (BARN OG UNGE – OPPVEKST)

Medlemmer: Maren Lundevik, Sara Helene Soteland, Elise Røiseland Strømme, Oda Krågeland, Lina

Regevik, Ida Sandø Larsen, Sondre Gumpen, Sarah Fredriksen Løken, Marita Lundevik Drange,

Sebastian Berrefjord, Stine Narum, Cathrine Mjåland, Loreta Spahija, Sigrid Larsen, Malene

Gandrudbakken

I dagens samfunn er det stort press på ungdom. Både skole, venner, jobb, familie setter store krav og

sloss om å få de unges tid og oppmerksomhet. Som elev på videregående skole er det vanskelig å

prestere på alle disse arenaene samtidig, og noe ender opp med å bli nedprioritert.

Press fra samfunnet, omgivelser og skolen fører til at flere unge (særlig jenter) sliter med søvnvansker,

depressive tanker og tristhet.

Barnepsykologer mener presset på ungdommene er mye større nå enn det var for bare en generasjon

siden. Dette presset kan føre til alvorlige sykdommer. I følge eksperter og nye rapporter fra blant annet

NTNU og forskningssenteret NOVA, vises det at 1 av 4 jenter melder om depressive symptomer.

Psykiske helseplager for jenter har økt over tid og det er 1 av 6 jenter fra videregående skoler som

melder fra om selvmordstanker. Dette må tas på alvor, og tiltak må iverksettes.


a) at ungdommene utsettes for et stort press fra skole og det sosiale.

b) at kravene har økt på alle nivåer og det forventes at karakterer og utseende skal være over

gjennomsnittet.

c) at barn fra ganske tidlig alder opplever et utseende- og motepress som ikke er sunt.

d) at kroppspresset har mye makt over ungdommen.

e) at psykiske helseplager for jenter og gutter har økt over tid.


1. at foreldre bør få informasjon om mobbing og motepress i tidlig alder. De må være

oppmerksomme på hva de utstyrer ungene med. Dette kan vi sette større fokus på gjennom

foreldremøtene.

2. at helsesøster og helsebror skal være mer tilgjengelig på ungdomskoler og videregående skole.

3. at det må tilrettelegges for jevnlige informasjonsmøter, slik at psykiske helseplager hos både

jenter og gutter forhåpentligvis kan reduseres.

4. å unngå karakterer på barneskolen, slik at karakterpresset ikke kommer i tidlig alder.

5. å innføre av skoleuniform som prøveordning.



9

JURKOM II (GJENINNFØRING AV DØDSSTRAFF - FOR TERROR)

Medlemmer: Magnus Udland, Rasmus Oftedal, Amalie Noddeland, Magnus F. Skofteland, Sara Tryland,

Anna Johanne Basilier Øydna, Yordanos Tesfamicael, Emily Berg Pedersen, Marcus Veiset, Nora Elise

Lilletveit Vollen, Hilde Mari Vindsetmo, Marte Yri Adriaenssens, Victor Moland, Marie Vigeland

Wilhelmsen, og Cesine Skeie.

Terror er straffbare handlinger utført for å fremme et budskap. I Norge kan man få 21års fengsel for

terrorhandlinger, eventuelt 30år for grove terrorhandlinger. Mange er skeptiske til straffen terrorister får,

men fortsatt er omtrent 70% av befolkningen i Norge imot dødsstraff. Argumenter for dette er at den

norske grunnloven sier at «et hvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.» I tillegg er

dette imot menneskerettighetene.

Terrortrusselen mot Norge har økt drastisk de siste årene. I tillegg har tilslutninger til terrorgrupper som

Boko Haram, IS og Al Qaida økt.


A) at terrorisme har økt drastisk de siste årene.

B) at terror er mer tilstedeværende i media.

C) at det har blitt lettere å kommunisere for terrorister via nett og det er også lettere å rekruttere nye

personer.

D) at folk blir informert for lite om hva terror er og konsekvenser av det. I dag blir det allikevel

informert om terror på skoler, men da kun rettet mot visse grupper som man tror kan ende opp i en

terrorgruppe.

E) at terrorister kan komme usett med flyktningstrømmen til Norge.


1. at Norge skal fortsette å være imot dødsstraff fordi vi mener at det er verre for en terrorist å måtte

sone resten av livet i fengsel enn å bare bli drept med en gang

2. at det vurderes livstid for terrorister uten prøveløslatelse.

3. økt sikkerhet for terrorister i fengsel og full isolasjon. De skal ikke ha noe kontakt med personer

utenfor fengselet og skal ikke ha tilgang til internett og andre former for kommunikasjon. Unntak

kan være besøk fra personer som er utdannet innenfor kommunikasjon med kriminelle.

4. å gjøre befolkningen obs på hva terror er og konsekvenser av det for alle fra ung alder.

5. å jobbe mot terrorisme blant flyktninger.



10

UTKOM II (Komite vedrørende leksefri skole)

Medlemmer i komiteen: Tone Haven Hægeland, Marith Salvesen, Roya Noori, Tuva Cecilie Eikaas,

Lukas Freimontas, Mari Helgeland Thorsen, Juni Møll Vårdal, Emran Shirzad, Malikyar Safi, David

Omdal, Marta Nunes, Frida Søyland, Jan Simon Einarsmo, Eirik Jorstad og Ingvild Heddeland.

Lekser er og har alltid vært en del av skolen. De aller fleste skolene i dag gir en eller annen form for

lekser. Lekser er oppgaver som elever får tildelt som skal gjøres hjemme. De fleste elever får

anmerkning hvis de ikke gjør leksene, i hvert fall på ungdomsskolen. Hensikten med lekser er at du skal

få repetert fagstoffet og være forberedt til både timer og prøver.

I disse dager foregår det en debatt om man skal kutte ut leksene. Noen få skoler har prøvd ut denne

ideen, men det er for det meste snakk om små skoler, som f. eks Digermulen skole i Lofoten, som bare

har 15 elever.

Når man hører begrepet leksefri skole, så tenker kanskje mange at det er snakk om at man er helt ferdig

med skolearbeidet på skolen, men det er ikke nødvendigvis riktig. Digermulen skole gir fortsatt lekser til

de som ikke henger med, og til de aller minste. I tillegg vil leksefri skole bety at den enkelte elev selv må

ta ansvar for å repetere og å øve hjemme. En leksefri skole vil dermed ikke frigjøre eleven for alt

hjemmearbeid.


A) at hvis leksene fjernes, vil dårligere studierutiner føre til dårligere struktur i elevenes hverdag.

B) at det ikke er nok repetisjon i leksene, hvilket resulterer i at elevene ikke er nok forberedt til de

kommende timer.

C) at leksene ikke blir gjennomført ordentlig.

D) at det ikke er ordentlig tilrettelagt leksehjelp på skolen for de som ikke kan gjøre dette hjemme.

E) at leksene ikke er tilpasset elvenes ferdighetsnivå.

Elevparlament ved Mandal VGS foreslår:

1) at leksene må være jevnt fordelt sånn at elevene ikke får overbelastning av lekser på en dag.

2) at lekser som blir gitt må være relevante i forhold til timen

3) at grundig gjennomgang av lekser er en viktig faktor for at elevene skal gjøre leksene ordentlig.

4) at leksehjelp bør være et tilbud som elevene kan benytte seg av minst to ganger i uken. Flertall

av elever foretrekker at tilbudet kan brukes i midten av uken.

5) at fagorienterte lærere er en viktig faktor for at leksehjelpen skal fungere.

6) at elever som sliter med for eksempel konsentrasjon eller generelt med forskjellige fag burde få

et tilbud om enten lettere lekser eller ekstrahjelp under leksehjelptimene.



11

IDKOM (LEGALISER HØYDEHUS)

Medlemmer: Ferdinand, Sander, Ricardo, Behrouz, Thawng, Harris, Jonas, Bjørnar, Rafee, Ihab,

Theodor, Salim, Jan Thomas, Jorune, Jonas.

Norge har som eneste land i hele verden et forbud mot bruk av høydehus. Dette er noe som har vært

debattert veldig lenge, men hvorfor i alle dager skal bare Norge ha det forbudet? Er det ikke feil at

Norge, som ENESTE land i HELE verden skal ha et forbud mot dette? Alle har lov til å bruke dette, sier

WADA som er verdens antidopingorganisasjon.

Det spesielle ved dette «huset» er at man kan senke oksygen nivået i lufta. Dette gjør da at kroppen

produserer flere røde blodceller, når man da får flere røde blodceller vil man mye lettere transportere

oksygen, når man igjen da kommer ut og får oksygenrikt luft. Er det rettferdig?

Høydehus har en bevist effekt på at det vil øke mengden med røde blodceller med 4-6 prosent. Og når vi

snakker om idrett i dag teller hver eneste lille detalj fra sekunder til vekt og prosenter. Hvorfor skal vi da

stille på startstreken å vite at man allerede etter forutsetningene ligger bak. Høydehus ble brukt før i

Norge. Flere av Norges store helter som Bjørn Dæhlie, Dag Otto Lauritzen og Ole Einar Bjørndalen

brukte dette. Men i 2003 kom det et forbud mot dette ved 77 mot 73 stemmer. Derfor mener vi at tiden

er moden for å endre dette lovforslaget og i hvert fall få det opp til ny diskusjon.

Elevparlamentet ved Mandal Videregående skole er bekymret for:

A. at andre utøvere vil ha et kjempefortinn ved dette, både med prestasjon og med tid

B. at det blir for dyrt å reise til fjell i Alpene eller andre høytliggende områder . Man sparer opptil

flere uker på å bruke høydehus i sitt lokale miljø.

C. at man presterer også mye bedre og har et fortinn i forhold til de norske utøverne som med dette

hjelpemiddelet kunne ha muligens slått disse.

Elevparlamentet ved Mandal videregående skole foreslår:

1. å oppheve loven mot høydehus slik at vi får like rettigheter slik som alle andre i hele verden.

2. å se om igjen på synspunktet man har med nye folk, slik at man i det minste kan få lov til å bruke

dette under kontrollerte omgivelser for Norges toppidrettsutøvere.



12

SIKKOM (KOMITE FOR NASJONAL SIKKERHET)

Medlemmer: Lene Jakobsen, Norhan El Asbah, Malin Klauset, Bertine Kvinen-Lindland, Danielle

Akselsen, Benjamin Knutsen, John Egil Fabrizio Høgsås, Emil Ekornrød, Ingeborg Langeland, Daniel

Arntzen, Erika Dahl, Amalie Holen, Silje Christensen og Simen Askeland.

Norge har tatt inn om lag 31 000 (tall fra 23.12.15) flyktninger i 2015, hvorav 30% fra Syria. Dette vil

koste Norge 430 milliarder kr og UDI melder at det vil komme mellom 10 000 og 100 000 til i løpet av

2016. Som vil si at vi ikke har nok kapasitet til å slippe inn de som ikke er i nød, lykkejegerne. Vi

definerer lykkejegere her som asylsøkere, som har fått oppholdstillatelse i et land med lavere velferd enn

Norge.

Slik situasjonen er i dag har vi ikke plass til å huse ekstra asylsøkere. Vi vil hjelpe mennesker i nød, men

ikke mennesker som vil utnytte Norges velferdssystem. Problemet ved lykkejegerne er mest utsatt oppe i

nord ved grensa til Storskog. Dette er grensa over til Russland.


A) at lykkejegere skal få oppholdstillatelse i Norge.

B) at Norges økonomi kan risikere å bli utsatt for utnyttelse.

C) at Norge ikke får hjulpet de som virkelig er i nød.

D) at Norge ikke vil opprettholde strenge kontroller ved grensene.

Elevparlamentet ved Mandal VGS foreslår at:

1) det stilles strengere krav til asylsøkere.

a. Krav om gyldig bevis for at de er nødstilte.

b. Strengere krav om deltakelse i de norske samfunn, (etter de har fått asyl).

2) at Norge skal jobbe aktivt for å forbedre forholdet til Russland.

3) at det etableres strengere kontroll for å hindre terrorister og andre kriminelle.

4) at Norge bør legge bedre til for integrering, samtidig som (1) kravene til flyktningen skjerpes.

5) at Norge opprettholder de strenge kontrollene ved de utsatte grensene, til det er tydelige

endringer i flyktningsituasjonen.



13

JURKOM I (BEVÆPNING AV POLITI)

Medlemmer i komiteen: Amalie Idland Barseth, Richard Fredrik Seyffarth Bentsen, Gustav Eikaas,

Maren Fløystøl, Arjuna Leander Holmesland, Kine Håvik Johnsen, Mantas Karulaitis, Sandra Lunde

Lie, Daniel Lindalen, Beth Myking, Kristian Stalsberg Møll, Hanne Tjomsland, Ingrid Udø, Karen

Sodeland Øksendal.

Den globale terrortrusselen øker i hele verden. Man trenger ikke å se langt utenfor de norske grensene

for å merke seg at terroren kommer nærmere Norge. Terrorangrepet i Paris viser at verden er i

forandring, og blir mindre trygg. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer fortløpende trusselnivået. I

november 2014 ble det innført politibevæpning på midlertidig grunnlag. På grunn av terrorhandlinger

den siste tiden, ble prøveordningen med bevæpnet politi videreført.

PST har informert regjeringen om at det er mellom 60 og 90 prosent sjanse for at Norge blir utsatt for et

terrorangrep i løpet av det neste året.

Statistikk utført av InFact viser at folk flest føler seg tryggere med bevæpnet politi. Politiet selv føler

større psykisk trygghet og mer makt, noe som fører til at kriminelle behandler politiet med mer respekt.

Elevparlamentet ved Mandal VGS er bekymret for:

A) at ubevæpnet politi vil føre til nedsatt beskyttelsesevne av sivile, og offentlige tjenestemenn.

B) at det tar for lang tid å skaffe våpen i farlige situasjoner når politiet ikke er bevæpnet.

C) at ubevæpnet politi vil skape utrygghet blant folk flest i dagens situasjon.


1) at ordningen om bevæpnet politi skal bli permanent.

2) at studentene på politihøyskolen får grundigere våpentrening, både fysisk og psykisk.

3) at politiet har regelmessig våpentrening og sertifisering.

4) at politiets våpen skal bæres skjult, og uten rekkevidde for sivile og kriminelle,



14

SOSKOM (KOMITE VEDR. AKTIV DØDSHJELP)

Medlemmer: Nora Hommen, Annika Løvslett, Frida Tønnesen, Helena Sijka, Rorshika Gahri, Maria

Heierdal Nordby, Ingrid Færevaag Skaar, Tina Aukland, Malin Bakke, Emma Skjelten Daasvatn, Sara

Jordal Pedersen, Emilie Giltvedt Langeland, Mathilde Vetnes Syvertsen, Thea Haven og Daniel

Johannessen.

Definisjonen av aktiv dødshjelp er da en person, i de fleste tilfeller en lege, ut i fra pasientens ønske,

hjelper pasienten med å ta eget liv. 74% av norske leger oppgir at de ikke ønsker å gjennomføre aktiv

dødshjelp. Når det kommer til den norske befolkningen har 52,5 prosent sagt at de er for dette, 35,5

prosent sier nei til aktiv dødshjelp og 11,2 prosent har ingen mening om saken.

Det finnes to ulike former aktiv dødshjelp. Eutanasi og assistert selvmord. Eutanasi er da legen gir

pasienten en dødelig injeksjon. Assistert selvmord er da legen utstyrer pasienten med en dødelig dose

medisin pasienten selv kan velge å innta.

Når pasienten ikke dør der og da er det ikke aktiv dødshjelp. Om en pasient avslutter en kur eller

pasienten ikke tar imot en kår som kunne være livsforlengende.

Elevparlamentet ved Mandal videregående skole ser med bekymring på:

A. at det blir sett som mord

B. at legene kan føle seg presset til å utføre aktiv dødshjelp

C. at det kan bli misbrukt

D. at det kan gå i mot religion

Elevparlamentet ved Mandal videregående skole foreslår

1. at aktiv dødshjelp skal bli lovlig på norske sykehus.

2. pasienten må være over 16 år.

3. pasienten skal ha gjennomført en prøveperiode over en viss tid

4. legen som utfører aktiv dødshjelp skal ikke bli tvunget til dette, men skal selv ha valgt

5. pasienten skal være mentalt frisk.

resolusjonshefte til elevparlamentet ved mandal ... komité for aktiv dødshjelp (soskom) 14.20...

Documents