rettleiar - matmerk · 2016. 10. 5. · rettleiar 1 - generelle krav til garden foto:...

KSL-STANDARDVersjon 12, oktober 2016 – nynorsk

KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

RETTLEIAR 1 - Generelle krav til garden

Foto: Animalia/Grethe RingdalFoto: Nordsveenfoto

2 1 - Generelle krav til garden

KSL-standardenKSL-standarden

Slik skal eigenrevisjon utførast

Eigenrevisjonen er gjennomført når du har gått gjennom og fylt ut dei sjekklistene som er aktuelle for din gard. Det er viktig å syte for at dei avvika som blir funne og notert blir lukka innanfor den fristen som er sett.

Utfylte sjekklister for eigenrevisjon skal vere tilgjengelege på garden, anten elektronisk på KSL sin bondeweb (ksl.no) eller på utfylt skjema.

Informasjon om KSL-status for garden er tilgjengeleg for varmot-takarar, Mattilsynet og KSL-revisorane.

Tilbakemelding om utført eigenrevisjonGjennomført eigenrevisjon skal meldast tilbake til Matmerk. Bruk ksl.no (pålogging ”Logg inn KSL”). Bruk eventuelt skjemaet Tilbake-melding til Matmerk om utført egenrevisjon.

Eigenrevisjon skal gjerast ein gong pr. 12. månad. Du bestem-mer sjølv når på året det skal skje. Enkelte varemottakarar innanfor frukt og grønt ønskjer at eigenrevisjonen skal gjennomførast i vekstsesongen.

Eigenrevisjonen gjer ein enklast på KSL sin bondeweb ”Din egen gard” (pålogging ksl.no - ”Logg inn KSL”).

Sjekklistene for standardane 1 Generelle krav til garden og 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) er obligatoriske, i tillegg hukar du av sjekklistene for kvar produksjon som du har.

Gå gjennom ”dine” sjekklister og kryss av på alle spørsmåla. Er svaret på spørsmålet ”Ja” eller ”Ikkje aktuelt” går du vidare til neste spørsmål. Er svaret ”Nei” noterar du kva du har tenkt å gjera for å rette opp avviket du har, og når det skal vere ferdigi tiltaksplanen som står etter sjekklista. Fristen som blir sett bør vere ”fornuftig” ut frå type avvik, slik at ein rekk å gjen-nomføre det arbeidet som må gjerast for å utbetre avviket. Når avviket er lukka, noterast også det i tiltaksplanen.

KSL- standarden består av sjekklister og rettleiarar knytte til garden, HMS og aktuelle produksjonar.

1 Generelle krav til garden 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) 3 Grovfôr, korn, oljefrø, erter og frødyrking 4 Poteter 5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus 6 Drøvtyggarar 7 Mjølk 8 Svin 9 Fjørfe10 Honning11 Inn på tunet12 Hest i næring Standardane 1 og 2 gjeld for alle produsentar.

KSL-standarden er bygd opp slik at den på ein enkel og over-siktleg måte synleggjer dei offentlege krava og næringa sine tileggskrav til primærproduksjon. Det er lagt vekt på korleis norsk landbruk skal stå fram overfor forbrukar, og at du som produsent skal ha eit aktivt kvalitetssystem som bidreg til ut-vikling av produksjonen, at arbeidsplassen er sikker og at kravet om internkontroll er teken vare på.

Mattilsynet og Arbeidstilsynet har anerkjent KSL-standarden

som bransjestandard for høvesvis primærproduksjonen og helse, miljø og tryggleik. Med dette forenklar KSL eit aktivt forhold til gjeldande regelverk.

KSL-standarden er utarbeidd, halden ved lag og oppdatert av Matmerk i samarbeid med faglaga, varemottakarane, Animalia, Norsk Landbruksrådgiving, NIBIO, Arbeidstilsynet og Mattilsynet.

TO TYPAR KRAVKrava i sjekklistene er delte i to ulike typar: Krav til drift og Krav til dokumentasjon. Kravtypane er skilt ved ulike bakgrunnsfargar i sjekklistene. Dokumentasjonskrava krev at det ligg føre skriftleg dokumentasjon, mens dette ikkje trengs for driftskrava.

Rettleiarane til sjekklistene er ein viktig del av KSL-standarden. Rettleiarane bør derfor vere tilgjengeleg når ein gjennomfører eigenrevisjon. Ved bruk av web-løysinga er rettleiinga integrert.

REGISTRERING AV FØRETAKAlle landbruksføretak skal vere registrerte hos Mattilsynet. Føre-tak som søkjer produksjonstilskot, eller som har registrert husdyr i eit av husdyrregistra, blir automatisk registrerte. Andre føretak må sjølv registrere seg. Dette gjeld også registrering av pakkeri, salsbuer og liknande som er knytt til garden, også om sjølve garden alt er registrert.

NYT NOREG - BONDENS EIGE MERKENYT NOREG er ei merkeordning for norsk mat og har som formål å styrkje norsk landbruk og norsk matproduksjon. Alle produsentar som leverer råvarer og produkt til matvarer som skal merkjast med NYT NOREG, må ha KSL.

1 - Generelle krav til garden 3

1.0 MÅL FOR DRIFTA

Målsetting er viktig for å utvikle drifta. Sett konkrete mål for kva du vil oppnå, og bruk kvalitetssystemet til å evaluere om måla er oppnådd.

1.0.1 Aktivt bruk av eit kvalitetssystem inneber at ein sett seg mål for produksjonen og arbeidet på garden. Bruk eigne registreringar for å vurdere eiga drift og utvikling i forhold til eigne mål.

Eksemplar på produksjonsmål:• avdrått• grovfôrandel• avlingsnivå• kvalitetsnivå• bruk av innsatsfaktorar

1.1 OVERSIKT OVER DOKUMENTASJONEN

1.1.1 Einskalhaoversiktoveraktuelldokumentasjonslikatdeterpraktiskmoglegåfinneframisys-temet. Oversikta treng ikkje vere detaljert. For dokument som er viktige for den daglege drifta børdetfinnasteiskriftlegoversiktslikatandrepersonaridriftakanfinnedeinårdettrengst.

Offentlege tilsynsrapportar skal takast vare på slik at ein kan dokumentere eventuelle tilsyns-besøk. Har du hatt offentleg tilsyn utan at det er påvist avvik eller manglar, skal du likevel krevje å få skriftleg rapport for å kunne dokumentere tilsynet.

Ved KSL-revisjon skal all nødvendig dokumentasjon vere lett tilgjengeleg, same kva for dokumen-tasjonssystemsomerbrukt.AlledokumentasjonskraverspesifiktførteoppiKSL-standarden.

For dokumentasjonskrav er hovudregelen at dokumenta skal oppbevarast så lenge dei er aktuelle ogharbetydingfordrifta.Fornokreavkravaerdetdefinertkorlengedokumentaskalarkiverast,og dette er da beskrive i rettleiinga til dei sjekklistepunkta det gjeld.

Eksempel på aktuell dokumentasjon:• gjødslingsplan/jordprøvar• tilsynsrapportar• el-kontroll

1.2 REVISJON OG AVVIK

1.2.1 Avvik som blir påviste, skal lukkast innan fristen som er sett. Lukking av avvik som er påviste ved KSL-revisjon, skal meldast til Matmerk.

Dersom ein ikkje får lukka avviket innan fristen som er sett, kan ein få utsetjing. Gjeld det avvik

ved eigenrevisjon, skal årsaka til at avviket ikkje er lukka, noterast i tiltaksplanen på sjekklista, og det skal setjast ny frist. Gjeld det avvik påvist ved KSL-revisjon, skal Matmerk kontaktast for å få utsett frist. Utsetjing må grunngivast.

1.3 SPORING

Rekneskapssystemet kan vere basis for sporing, både ved kjøp og ved sal. Dersom ein bruker rekneskapen til dette må rekneskapen vere lett tilgjengeleg.

1.3.1 Det skal vere mogleg å spore kvar driftsmiddel (for eksempel gjødsel, fôr og plantevernmiddel) er kjøpt. Dette kan gjerast ved hjelp av fakturaer i rekneskapssystemet. Så langt det er praktisk mogleg, skal ein også kunne spore kvar på garden innkjøpte driftsmiddel er brukte, for eksempel handelsgjødsel som er brukt på ulike skifte, og innkjøpt fôr som er brukt til ulike dyr/dyreslag.

Det skal vere mogleg å spore kven ein sel produkta til. Ved direkte sal skal produkt eller fôr vere

Rettleiing til sjekklista


hensiktsmessigmerktelleridentifisertforågjeredeilettareåspore. Krav til sporing av dyr er omtalt i dei delane av KSL-standarden som handlar om dei ulike dyre-

artane. Det generelle kravet er at ein skal kunne spore eitt ledd fram og eitt tilbake.

Opplysningane skal særleg medverke til:• å sikre rask og målretta tilbaketrekking av fôr- og matvarer som ikkje er trygge• å gi grunnlag for målretta og nøyaktig informasjon til forbrukarane om maten• å setje tilsynsmyndigheitene i stand til å vurdere og eventuelt handtere risikoar som verk-

semdene ikkje kan handtere på eiga hand Lover og forskrifter:

- Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskrifta) - Lov om bokføring (bokføringslova)

1.4 SKIFTEPLAN OG GH (GARTNERHALLEN)-DOKUMENTASJON

Skifteplan og GH-dokumentasjon er nyttige verktøy for planlegging, gjennomføring og doku-mentasjon av planteproduksjonane. Matmerk har som mål at desse programma skal bli integrert i eigenrevisjonen. Når dette er på plass vil gyldig gjødslingsplan, skiftekart og skiftenoteringar i plantevernjournal føre til at tilsvarande sjekklistepunkt i standarden går ut.

1.5 GJØDSLINGSPLAN

1.5.1 Alle føretak som tek i mot produksjonstilskot i jordbruket, skal ha utarbeidd ein gjødslingsplan før kvar vekstsesong. Dette gjeld også for Debio-godkjende føretak. Dersom drifta er enkel eller ekstensiv og gjødslingsbehovet for dei enkelte skifta varierer lite frå år til år, kan kommunen godkjenne at gjødslingsplanen varer inntil 5 år.

Landbruksmyndigheitene sine reaksjonar ved manglande gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon:• areal- og kulturlandskapstilskotet blir redusert med 20 %, 40 % dersom begge manglar• kryssar ein av «Ja» når ein søkjer om produksjonstilskot utan at føretaket har gjødslingsplan

og/eller planteverndokumentasjon, blir det i tillegg ei avkorting på grunn av feilopplysning• regionalt miljøtilskot blir avslått

Landbruksmyndigheitene sine reaksjonar ved mangelfull gjødslingsplan og/eller

planteverndokumentasjon:• regionalt miljøtilskot blir avkorta inntil 50 % for mangelfull gjødslingsplan, inntil 25 % for

mangelfull planteverndokumentasjon og inntil 75 % dersom begge er mangelfulle

SkjemaforsøknadomproduksjonstilskotfinndupånettsidatilLandbruksdirektoratet.

Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som føretaket disponerer i vekstsesongen. Han skal innehalde eit skiftekart/feltkart med oppgitt målestokk som tydeleg viser skifteinndelinga. Planen skal setjast opp skiftevis, basert på blant anna resultat av jordprøver.

Skiftekart/feltkart skal vise skifteinndeling med tilvising til gjødslingsplan og plantevernjournal.

Kartet skal også vise eventuelle funn av meldepliktig ugras. Andre aktuelle område ein kan ta med er grøfter, miljøregistreringar, erosjonsrisiko osv.

1.5.2 Gjødselmengda skal avpassast etter næringstilstanden i jorda, veksten som skal dyrkast der, og forventa avlingsnivå for veksten. Dersom vekstforholda utviklar seg annleis enn det er føresett i gjødslingsplanen, må det takast omsyn til dette ved gjødslinga.

Lover og forskrifter: - Forskrift om gjødslingsplanlegging - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (forskrift om organisk gjødsel) - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) - Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. - Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) - Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel - Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket


1.6 LAGRING OG BRUK AV HUSDYRGJØDSEL

1.6.1 Husdyrgjødsel skal berre spreiast på godkjent spreieareal. Føretak med husdyr skal disponere stortnokarealforspreiingavhusdyrgjødsel,normaltminstfiredekarfulldyrkajordpr. gjødseldyreining (GDE). Kommunen kan etter søknad godkjenne innmarksbeite som spreieareal. Utmarksareal kan ikkje godkjennast som spreieareal.

Bruk av husdyrgjødsel skal gå fram av gjødslingsplanen. Eit føretak som ved hjelp av nærings-balanserekneskap kan dokumentere at det har underskot av tilført næringsstoff på jordbruks-arealet det disponerer, kan søkje kommunen om å få eit lågare krav til spreieareal. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen stille krav til større spreie-areal. For leigd areal, ved avtale om spreiing på føretak i nærleiken og ved sal av husdyrgjødsel, må det normalt liggje føre ein skriftleg avtale som gjeld for minst fem år.

Enkelte føretak disponerer ingen eller for små areal for spreiing av husdyrgjødsel. For å sikre ei forsvarleg disponering av husdyrgjødsla på slike føretak, skal det liggje føre ein plan for handter-ing av gjødsla og avtale med mottakaren av gjødsla.

ForområdesomerdefinertesomsårbareetterEUsnitratdirektiviforskrift om organisk gjødsel, skal tilførsel av husdyrgjødsel ikkje overstige 17 kg total nitrogen pr. dekar.1)

1) Dette gjeld område med avrenning til Glommavassdraget, medrekna Lågen og Vorma, Haldenvass-draget og andre område med avrenning til Oslofjorden mellom svenskegrensa og Strømtangen fyr og til indre Oslofjord (innanfor Drøbak-terskelen).

1.6.2 Husdyrgjødsel skal så langt det er mogleg spreiast i vekstsesongen, i perioden frå våronnstart til 1. september, og helst om våren når planteveksten tek til. Om ein spreier husdyrgjødsel utan nedmolding eller nedfelling i jorda, bør det gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er høve til mykje gjenvekst som kan haustast eller beitast. Gjødsla skal vere spreidd innan 1. september, dersom kommunen ikkje har bestemt noko anna. Med nedmolding eller nedfelling er det tillate å spreie husdyrgjødsel fram til og med 1. november. I område med alvorleg forureining eller fare for alvorleg forureining kan kommunen fastsetje at det ikkje er tillate å spreie husdyrgjødsel med nedmolding eller nedfelling i heile eller delar av perioden 2. september – 1. november.

1.6.3 Husdyrgjødsel som blir spreidd på open åker, skal nedmoldast straks og seinast innan 18 timar etter spreiinga. Ved spreiing av husdyrgjødsel i nærleiken av bustader skal det takast rimeleg omsyn til luktulemper og ulemper som følgje av partikkelspreiing.

1.6.4 I perioden 2. november – 14. februar er det ikkje tillate å spreie husdyrgjødsel. Det er ikkje tillate å spreie husdyrgjødsel på snødekt eller frosen mark.

1.6.5 Føretaket skal jamleg kontrollere at gjødselanlegget fungerer som føresett, og at det er fritt for lekkasjar.

Lagerforflytandegjødselvareskalhatettekonstruksjonarigolv,vegger,portarogsåvidare.Landkummarskalitillegghatakellerflytandedekke.Gjødseldammarskalhatettbotn.Igjødsel-grop for sau, gjødselrenne for pelsdyr og liknande skal botn, sider og port vere tette.

For nye og større anlegg for svine- og fjørfehald er det krav om å bruke innreiingssystem for husdyr som reduserer ammoniakkutsleppet.

Faststrøblandagjødselvaresomharflytandeoverskot,detvilseiemindreenn25%tørrstoff,skal lagrast på tett botnplate og skjermast med tette kantar. Botnplata skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for sig frå gjødselvara.

1.6.6 Lagringskapasitet må vurderast i forhold til at husdyrgjødsel så langt det er mogleg skal spreiast i vekstsesong, i perioden frå våronnstart til 1. september. Kommunen kan bestemme at det ikkje er lov å spreie husdyrgjødsel med nedmolding eller nedfelling i heile eller delar av perioden 2. september - 1. november.

1.6.7 Gjødselvare med meir enn 25 % tørrstoff og som blir omdanna under lagringsperioden, kan lagrastdirektepåbakken.Slikehaugarskalskjermastmotoverflatevatn.Kommunenkanstillekrav om skjerming mot nedbør.

1.6.8 Utandørs drift på talle eller luftegardar må innrettast slik at gjødsel kan fjernast på ein enkel måtefråfôringsplassar,kvileplassarogeventuelletrafikkarealmellomdesse.Væskeoverskot


skal samlast opp og lagrast dersom det kan medføre fare for forureining. Gjødsel frå luftegardar og pelsdyrhald skal fjernast regelmessig, og minst éin gong i året, og fjerning inneber her at gjødsla blir spreidd eller lagra på ein tilfredsstillande måte.

1.6.9 Drukning Gjødselkummar og dammar skal ha tilstrekkeleg heilårssikring. Gjødselkummar med vegg som

når mindre enn 1,5 m over terrenget, og alle gjødseldammar, skal ha gjerde slik at samla høgd frå terrenget til toppen av gjerdet er minst 1,5 m. Ein kumvegg som når meir enn 1,5 m over terrenget, skal ha klatreavvisar på toppen.

1.6.10 Kummen skal utstyrast med innvendige stigtrinn eller andre redningsinnretningar. Lover og forskrifter:

- Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (forskrift om organisk gjødsel) - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) - Forskrift om tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

1.7 BRUK AV AVLØPSSLAM, KOMPOST, BIOREST ELLER ANDRE GJØDSELVARER BASERT PÅ ORGANISK AVFALL

1.7.1 Biorest er den massen som blir igjen etter at gassane er fjerna i eit biogassanlegg.

For gjødselvarer som er baserte på organisk avfall, er det visse bruksavgrensingar, blant anna når det gjeld kva for areal varene kan brukast på, og i kor store mengder. Dette skal redusere smittefaren for plantar, dyr og menneske. Avgrensingane er avhengige av kva for avfall produkta er baserte på, og av kvaliteten på dei ferdige varene. Tilsvarande som for andre gjødselvarer skal slike produkt vere registrerte hos Mattilsynet. Det er spesielt viktig å vere merksam på dette i samband med avfall frå næringsmiddelindustrien. Spesielle opplysningar om bruk, lagring og handtering av slike produkt skal gå fram av varedeklarasjonen eller følgjedokumenta til vara. Dette kan gjelde gjødsel, jordforbetringsmiddel, dyrkingsmedium, komposteringspreparat og vekststoff som inneheld råmateriale, for eksempel næringsmiddelavfall, planterestar, slakteri-avfall,kjøtbeinmjøl,fiskeavfalloghushalds-ellerstorkjøkenavfall.

Ved bruk av kjøtbeinmjøl: Kjøtbeinmjøl skal oppbevarast slik at husdyr ikkje får tilgang til det og kan ete av det. Det er ikkje

tillate å bruke ublanda kjøtbeinmjøl (eller andre tilarbeidde animalske protein) på eng. Det er heller ikkje tillate å bruke organisk gjødsel og jordforbetringsmiddel som inneheld kjøtbeinmjøl (eller andre tilarbeidde animalske protein) på eng og beiteområde dersom grøda som blir dyrka, skal brukast som fôr til produksjonsdyr før det har gått 21 dagar. Forbodet og avgrensingane gjeld ikkje husdyrgjødsel. Forbodet gjeld heller ikkje bruk av organisk gjødsel og jordforbetrings-middel som inneheld kjøtbeinmjøl på areal der produksjonsdyr ikkje har tilgang, eller der det ikkje blir hausta fôr før 21 dagar etter spreiinga.

Brukaren skal oppbevare protokoll for:• mengd, dato og spreieområde der det er tilført kjøtbeinmjøl eller andre tilarbeidde protein• haustedato for gras eller andre fôrvekstar, eller datoen for utslepp av dyr på beite der desse

produkta er spreidde

Protokollen skal oppbevarast i minst to år etter spreiinga av kjøtbeinmjøl eller andre tilarbeidde animalske protein.

1.7.2 Føretaket skal melde frå til kommunen om bruk av avløpsslam, seinast 2 veker før første levering. Meldinga skal blant anna innehalde ei vurdering av alle forhold som kan ha innverknad på agrono-miske, forureiningsmessige, tryggleiksmessige, helsemessige og hygieniske forhold ved bruken.

1.7.3 Leverandørar av avløpsslam har ansvar for å dokumentere at slammet er fritt for smittestoff, og at tungmetallinnhaldet ikkje er over gitte grenseverdiar. Ved levering vil du få ein varedeklarasjon som fortel om gjødslingseigenskapane til slammet og eventuell kalkverknad. Varedeklarasjonen skal også opplyse om bruksavgrensingane for slammet. Avhengig av kvalitetsklasse kan ein bruke totalt inntil 2 eller 4 tonn slamtørrstoff pr. dekar over ein periode på 10 år. Mattilsynet kan gjere unntak frå desse mengdeavgrensingane. Bruk av slam skal vere ein del av gjødslingsplanen.

Avløpsslam kan ikkje spreiast på areal der det blir dyrka grønsaker, poteter, bær eller frukt.

Desse vekstane kan først dyrkast 3 år etter siste dato for spreiing av slam på arealet (frukt og bær kan ikkje haustast før det har gått 3 år frå spreiedatoen). Slam må heller ikkje spreiast i eng


eller brukast i gartneri.

Slam må ikkje spreiast på snødekt eller frosen mark, og i alle høve ikkje i perioden 2. november – 14. februar. Etter spreiing skal slammet nedmoldast straks og seinast innan 18 timar. Som ved bruk av husdyrgjødsel, skal luktulemper avgrensast. Brukaren må føre oversikt over kor store mengder og på kva areal slammet er spreidd.

Brukaren skal oppbevare protokoll for:• mengd, dato og spreieområde der det er tilført avløpsslam• haustedato for gras eller andre fôrvekstar, eller dato for utslepp av dyr på beite der desse

produkta er spreidde

Protokollen skal oppbevarast i minst 4 år.

Vitenskapskomiteensirisikovurderingvedbrukavslamfinndupå vkm.no.

Lover og forskrifter: - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (forskrift om organisk gjødsel) - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) - Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. - Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta)

1.8 LAGRING OG BRUK AV PLANTEVERNMIDDEL

Landbruksmyndigheitene sine reaksjonar ved manglande gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon:

• areal- og kulturlandskapstilskotet blir redusert med 20 % - 40 % dersom begge manglar• kryssar ein av «Ja» utan at føretaket har gjødslingsplan og/eller planteverndokumentasjon,

blir det i tillegg ei avkorting på grunn av feilopplysning• regionalt miljøtilskot blir avslått

Landbruksmyndigheitene sine reaksjonar ved mangelfull gjødslingsplan og/eller

planteverndokumentasjon:

• regionalt miljøtilskot blir avkorta inntil 50 % for mangelfull gjødslingsplan, inntil 25 % for mangelfull planteverndokumentasjon og inntil 75 % dersom begge er mangelfulle

1.8.1 Plantevernmiddel kan berre brukast av personar som har autorisasjon. Med bruk meiner ein både blanding og spreiing/påføring av plantevernmiddel. Det er unntak for preparat som er godkjende for bruk i hobbyhagar og på stoveplantar. Autorisasjonen er gyldig i ti år frå greidd prøve.

1.8.2 For bruk av plantevernmiddel i yrkessamanheng skal det førast plantevernjournal. Den skal in-nehalde opplysningar om kva for skifte og kva for kulturar som er sprøytte, skadegjerar, preparat, dosering, kven som har sprøyta og tidspunkt for sprøyting. Kartutsnitt over areal som er omfatta av plantevernjournalen, skal vise skifteinndeling. I tråd med krava til integrert plantevern skal det journalførast kva for alternativ som er vurdert før eventuell bruk av kjemikaliar. Eigaren av føre-taket er også ansvarleg for at det blir ført plantevernjournal dersom det er andre som sprøyter.

Kravet om å føre plantevernjournal gjeld også for bruk av beisemiddel for setjepoteter og ved bruk av nyttedyr og mikroorganismar. Det skal førast journal for planteekstraktar og andre plantevernmiddel som blir nytta i økologisk landbruk. Kravet gjeld uavhengig av om preparatet er i handel, eller om brukaren har laga det sjølv.

I plantevernjournalen skal det førast opp kven som har utført sprøytinga.

Norsk Landbruksrådgiving har i samarbeid med NIBIO utarbeidd rettleiarar som konkretiserer korleis dei åtte IPV-prinsippa kan brukast i utvalde kulturar. Dei gir ein oversikt over tiltak som har betydning for plantevern, og har også med ei kort grunngjeving og lenker til meir informasjon. Ikkje alle foreslåtte tiltak vil passe for alle eller overalt, og rettleiarande er derfor ikkje meint som ei liste med krav, men som ei hjelp og inspirasjon til å følgje forskrift om plangevernmiddel som kom i 2015.

Malforplantevernjournalogdeikulturspesifikkerettleiaranefinndupå nlr.no.

1.8.3 All oppbevaring av yrkespreparat skal skje på følgjande måte:


• yrkespreparat skal oppbevarast i samsvar med merkinga på preparatet i skap eller rom som er tett og låst, og som er tydeleg merka med giftmerket og ordet «GIFT»

• skapet eller rommet skal haldast reint, og dersom dei aktuelle preparata krev det vere effektivt og kontinuerleg ventilert til friluft

• det må ikkje oppbevarast anna enn plantevernmiddel og eventuelt andre kjemikaliar, inkludertflytandegjødselblandingar,iskapetellerrommet

• opne pakningar skal oppbevarast i lukka eller tett behaldar 1.8.4 Plantevernmiddel skal berre brukast i samsvar med bruksrettleiinga som er ført opp på godkjend

etikett, slik at ein unngår risiko for menneske og dyr. I tråd med avviklingsregelen kan plantevern-middel brukast og lagrast i inntil 18 månader frå godkjenninga går ut.

Det er forbode å bruke preparatet i strid med godkjent bruksområde eller å gå over den tillatne maksimale doseringa/konsentrasjonen. Dei som bruker plantevernmiddel, skal følgje avviklingsreglar for bruk av preparat som ikkje lenger er godkjende, og avviklingsreglar for preparat med gammal etikett (sjå produktkatalogar og mattilsynet.no).

1.8.5 Deterikkjelovåspreieplantevernmiddelfråbakkennærareenn3meterfråoverflatevatnog50meter frå drikkevassbasseng (jf. § 20 i forksrift om plantevernmiddel).

Restar i sprøytetanken skal fortynnast (helst minst 5 gonger) og sprøytast ut på den sprøytte kulturen. Fylling og vasking av spreieutstyret, og reingjering av tom emballasje skal skje på ein stad der vaskevatnet ikkje forureinar jord eller vatn. Alle nye sprøyter som er selde etter 01.01.2001 og med større tank enn 600 liter, skal ha skyljetank og skyljedyse.

1.8.6 Den som utfører spreiing av plantevernmiddel på areal som er opne for allmenn ferdsel, har plikt

til å informere offentlegheita om dette.

Dei skal sørgje for at areal som er behandla med plantevernmiddel blir merkt med plakatar i samsvar med Mattilsynet sin mal. Det same gjeld vegar eller stiar som fører inn i arealet. Plakatane skal stå i minimum sju dagar, og fjernast seinast tre veker etter avslutta spreiing, med mindre det er gitt ein annan frist på etikett.

Dei som har spesielle interesser i eller inntil sprøytefeltet, slik som birøktarar, reineigarar eller nokon som har beiterett, skal underrettast om spreiing i god tid før sprøytinga skal utførast.

Malforslikplakatfinndupåmattilsynet.no.

1.8.7 Bruk av plantevernmiddel i yrkessamanheng skal skje med spreieutstyr som tilfredsstiller tekniske krav til funksjonstest, jf. vedlegg til forskrift om plantevernmiddel. Alle delar og komponentar skal vere fri for lekkasjar. Testen er gyldig i fem år frå testdatoen. Eigaren/brukaren av spreieutstyret er ansvarleg for at det er funksjonstesta og har registreringsmerke.

Les meir om funksjonstesting av spreieutstyr på mattilsynet.no.

1.8.8 Det er krav om å notere haustetidspunkt der det er brukt kjemiske plantevernmiddel. Ein skal rette seg etter behandlingsfristen på brukarrettleiinga for siste tillatne sprøyting. Dersom det er brukt kjemiske plantevernmiddel på beitet, gjeld også kravet om behandlingsfrist for beiteslepp.

Lover og forskrifter:

- Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) - Forskrift om plantevernmiddel

1.9 LAGRING AV DRIFTSMIDDEL, PUNKTUTSLEPP OG AVFALLSHANDTERING

Alt avfall som ikkje blir brukt på nytt eller vunne att på garden, skal leverast til eit godkjent mottak. Det er forbode å tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet.

1.9.1 Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver har strenge krav til oppbevaring av mineralgjødsel med 16 % eller meir nitrogen (N) frå ammoniumnitrat (NH4NO3). For mineral-gjødsel med over 28 % N frå NH4NO3 gjelder ikkje følgjande unntak frå kravet om innlåsing.

Jordbrukar sin oppbevaring av gjødsel mellom 16 og 28 % N frå NH4NO3 Ammoniumnitrat er ein viktig bestanddel i gjødsel som blir brukt i landbruket. Forskrift om hand-


tering av utgangsstoff for eksplosiv stiller sikringskrav ved oppbevaring av ammoniumnitrat. For jordbrukarar er det gjort særskilte unntak frå hovudregelen. Er det uforholdsmessig byrdefullt for ein jordbrukar å oppbevare gjødsel med 16 til 28 vektprosent nitrogen frå ammoniumnitrat på ein måte som nemnt i § 14 i forskrifta skal gjødsla som minimum oppbevarast på éin av følgande måtar:

• under dagleg oppsyn på eit område som er skjerma frå offentleg veg, og som ikkje er lett synleg eller tilgjengeleg for uvedkomande

• under jamleg oppsyn i eigna bygning som kan låsast av og som ikkje er tilgjengeleg for uvedkomande

• under jamleg oppsyn på eit omdråde som er låst av, og som ikkje er lett tilgjengeleg for uvedkomande

• under jamleg oppsyn i ei anna eigna innretning som kan låsast av, og som ikkje er lett tilgjengeleg for uvedkomande

Kva skal til for å oppfylle desse krava? Dagleg oppsyn vil her seie at personar knytt til verksemda oppheld seg i nærleiken av oppbevar-

inga/lageret, og har dagleg visuelt oppsyn med dette.

Med jamleg oppsyn forstår ein her at oppbevaringa/lageret av gjødsel minimum blir kontrollert kvar veke. Dersom risikovurderinga til jordbrukaren viser det skal kontroll gjennomførast oftare. Jamleg oppsyn må ein sjå i samanheng med kor raskt jordbrukar vil kunne oppdage gjødsel som er borte.

Med eigna bygning meiner ein bygning som tek tilstrekkeleg hand om både tryggleik og sikring.

Anna eigna innretning som kan låsast av kan til dømes vere ein presenning av robust materiale som kan låsast.

Det er ikkje eit krav at jordbrukaren sjølv føretek jamleg oppsyn. Det kan også utførast av andre personar dersom dette er mest hensiktsmessig. Slik avtale skal dokumenterast skriftleg.

Det viktige er at eventuelt tjuveri eller svinn oppdagast så tidleg som mogleg og raskt blir rapportert til KRIPOS på telefon 23 20 8010 eller tips.kripos.no.

Dersom risikovurderinga tyder på det, skal jordbrukaren innføre ytterlegere sikring, til dømes kameraovervaking, vakthald, alarm eller ekstra innbrotssikring.

Merk: Oppbevarer ein jordbrukar gjødsel som inneheld meir enn 28 vektprosent nitrogen frå ammoniumnitrat, gjeld sikringskrava gitt i § 14 i forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver.

Dersomfleirekjøpergjødselsamanmådetopplysasttilseljarkvensomskalhatilgangtilgjødsla.Dersom ikkje dette blir oppgitt plikter den som står for innkjøp å registrere seg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) sin database over forhandlarar av mineralgjødsel (sjå dsb.no).

Meiromreglaroggodetipsknytttillagringogoppbevaringavgjødselfinndupådsb.no.

1.9.2 Føresegnene i forskrift om organisk gjødsel omfattar både lagring og bruk av silopressaft. Føre-segnene gjeld for alle former for ensilering, både siloanlegg, rundballar og anna. Silopressaft skal samlast opp, lagrast og brukast slik at ho ikkje forureinar.

Landbruks- og matdepartementet har fastsett tekniske retningslinjer for oppsamling og dispon-ering av pressaft. Ved nybygg, utviding og utbetring av siloanlegg skal desse følgjast. Planane må vere godkjende av kommunen før arbeidet kan gjennomførast. I særlege tilfelle kan kommunen gjere unntak frå dei tekniske retningslinjene. Før anlegget blir teke i bruk, skal det vere kon-trollert og godkjent av kommunen.

Forskrift om organisk gjødsel gjeld også for bruk av rundballar. Rundballar bør helst lagrast på

markderavrenningavsaftkaninfiltrerastigrunnen,ogkoravrenningkankontrollerastgjennomdrenering.Terrengetbørveremestmuligflatt,ogrundballarbørlagrastigodavstandfråvass-drag, brønn eller anna vassforsyningssystem. Ein eigen lagerplass med tett dekke og oppsamling av pressaft kan vere nødvendig dersom lagring direkte på bakken fører til forureining. Rundballar måikkjelagrastpåflomutsetteareal.


1.9.3 Dette er avfall som det ikkje er føremålstenleg å behandle saman med anna forbruksavfall, fordi det kan føre til alvorlege forureiningar eller fare for skade på menneske eller dyr. Eksempel på farleg avfall er plantevernmiddelrestar, oljerestar, spillolje, målings- og lakkrestar, elektrisk og elektronisk avfall og bly- eller nikkelkadmiumholdige batteri.

Restar av plantevernmiddel som det ikkje er aktuelt å bruke, og tom emballasje som ikkje er reingjord, er farleg avfall. Det skal leverast til den etablerte mottaksordninga for farleg avfall i kommunen. Det er årleg leveringsplikt dersom den totale mengda farleg avfall (av alle slag) utgjer meir enn 1 kilo. Restar av biologiske preparat skal destruerast i samsvar med etiketten. Emballasje som er reingjord i tråd med rettleiinga på etiketten, skal kunne leverast saman med anna avfall.

Farleg avfall skal handterast forsvarleg. Alle som oppbevarer, transporterer eller handterer farleg avfall, skal sørgje for nødvendige tiltak for å unngå fare for forureining eller skade på menneske eller dyr. Farleg avfall skal ikkje blandast med anna avfall. Ulike typar farleg avfall skal ikkje blandast saman dersom det kan føre til fare for forureining eller skape problem for den vidare handteringa.

Alle som har meir enn 1 kg farleg avfall, skal levere det til eit godkjent mottak minst éin gong pr. år. Enkelte stader er det ordningar med avtale om henting av farleg avfall.

Les meir om sortering av el-avfall hos Renas (renas.no).

1.9.4 Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlate, tømt eller oppbevart produksjonsavfall slik at det kan verke skjemmande eller vere til skade eller ulempe for miljøet, skal fjerne det og rydde opp innan ein viss frist, eller dekkje rimelege utgifter til fjerning eller opprydding av avfallet.

Eksempel på avfall frå produksjonen er landbruksplast, metall, papir, papp, bildekk og traktor-dekk.

Det er forbode å brenne slikt avfall (det gjeld for eksempel bygg- og anleggsavfall) ope eller i småomnar.

1.9.5 Kompost-ellerlagerplassfororganiskavfallbørskjermastmotoverflatevatnogplasserastslikat mogleg sigevatn ikkje når vassførekomstar.

Det er ikkje tillate å samle avfall frå gardsdrifta eller hushaldet i gardsfyllingar.

Ved kompostering av avfall frå andre hushald eller gardsbruk, må det liggje føre løyve frå fylkes-mannen. For å sikre at anlegget ikkje skal føre til hygieniske eller miljømessige ulemper, blir det då stilt visse krav til kompostplassen og komposteringsprosessen. Kompostplassen må ha støypt botnoginokretilfelleogsåeitenkelttak.Itilleggerdetkravtilkorleisoverflatevatnogsigevatnskal handterast.

Dersom årleg produksjon av kompost overstig eitt tonn tørrstoff, og komposten blir brukt på areal der ein dyrkar vekstar for sal, er komposten registreringspliktig hos Mattilsynet. Skal komposteringsanlegget brukast til behandling av slakteriavfall som animalsk avfall med låg risiko, animalsk industriavfall og kasserte vareparti, skal det godkjennast av Mattilsynet.

Kommunen har mynde til å leggje ned lokalt forbod mot open brenning av halmstubb på jordet og bråtebrenning (treavfall, kvist og gras). På areal der det blir gitt tilskot til endra jordarbeiding, kan det vere eit vilkår at halmen ikkje blir brend om hausten. Brenning av oppsamla halm og fôrrestar er forbode.

Landbrukskontoret har oversikt over eventuelle lokale reglar.

1.9.6 Leverandørar vil gå fram av vedlegg til rekneskapen. Ved førespurnad skal leverandørar kunne dokumentere medlemskap i Grønt Punkt Norge AS. Medlemmene i Grønt Punkt betaler eit ved-erlag som blir brukt til ulike innsamlings- og gjenvinningsordningar for landbruksplast og annan emballasje. Medlemskapen sikrar gode gjenvinningsordningar og minst mogleg forureining og forsøpling frå landbruket.

OversiktovermedlemmeriGrøntPunktNorgeASfinstpågrontpunkt.no.

Lover og forskrifter: - Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (forskrift om organisk gjødsel)


- Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskrifta) - Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver

1.10 KLIMATILTAK

Kva kan landbruket gjera for å bidra til å nå viktige klimamål sett gjennom internasjonale forhandlingar? Mange element spiller inn, og innsikt og kjennskap til desse kan vere greitt å ha med i planlegginga av drifta. Alt påverkar alt, men for å starte kan det vere greitt å plukke ut enkeltelement i sin produksjon som verkar positivt både i forhold til klima og produksjons-resultat.

1.10.1 Godt grøfta jord legg grunnlag for høgare avlingar med betre kvalitet, og gode grøfter er eit viktig tiltak i forhold til integrert plantevern.

Grøfting er også eit viktig klimatiltak. I Klimakur 2020-utgreiinga fant ein at ein ved forbetra

drenering på kornareal kan spare utslepp av lystgass tilsvarande 0,35 kg CO2-ekvivalentar pr. kg korn, medan ein på eng kan spare utslepp tilsvarande 0,5 kg CO2-ekvivalentar pr. kg grastørrstoff.

1.10.2 Regelmessig ettersyn og vedlikehald er viktig for at hydrotekniske anlegg skal fungere tilfreds-stillande. For planerte areal er dette eit forskriftskrav.

Ettersyn inneber å passe på at anlegget fungerer tilfredsstillande ved for eksempel å sjå til at inntak i rør og kummar ikkje går tett. I tillegg bør det kontrollerast om det er jorderosjon langs anlegget eller ved utløpet. Ettersyn er spesielt viktig etter periodar med stor vassføring.

Vedlikehald inneber at skadar blir utbetra så snart ein oppdagar dei, og før konsekvensane blir for store.

Lover og forskrifter: - Forskrift om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta)

1.11 KULTURMINNE, KULTURLANDSKAP OG BIOLOGISK MANGFALD, OG REGIONALE OG LOKALE MILJØFØRESEGNER

Føretak som mottar produksjonstilskot i jordbruket, kan ikkje gjere inngrep som har negativ innverknad på kulturlandskapet. Det er likevel høve til å gi løyve til slike inngrep. Punkt 1.11.3 nedanfor gjeld tiltak som kan vere uheldige for kulturlandskapet. Inngrep som må reknast som normal røkt av eigedommen, er tillatne.

1.11.1 Kulturminne og område som er viktige for det biologiske mangfaldet, skal vere kartfesta og beskrivne.

Kart kan lastast ned frå nibio.no.

1.11.2 Mot vassdrag med årssikker vassføring og mot kanalar utan årssikker vassføring skal det setjast igjen ei vegetasjonssone på minst 2 meter, målt horisontalt, rekna ved normalvassføring. Denne vegetasjonssona kan ikkje jordarbeidast. Vegetasjonssona skal heller ikkje behandlast med plantevernmiddel med mindre dette er eit ledd i røkta av kulturlandskapet. Kravet om jordarbei-dinggjeldikkjemotkanalarsomblirnyttapåprofilerteareal,dådetteeråreknesomeindelavprofileringa.

Ver merksam på at for ein del plantevernmiddel er det krav om ei breiare sikkerheitssone enn 3 meter mot vatn og vassdrag. Dette går fram av bruksetiketten for dei aktuelle plantevernmidla.

1.11.3 Kapittel 4 i forureiningsforskrifta omfattar anlegg, drift og vedlikehald av planeringsfelt. Før det blir sett i gang planlegging av slike tiltak, skal føretaket sende ein forenkla søknad med kart til kommunen. Planering er ikkje tillate utan plan godkjend av kommunen.

Bruk og handtering av plantevernmiddel må gå føre seg slik at ikkje noko plantevernmiddel kjem til grunnvatn og vassdrag (bekker, elvar og vatn). Kantsoner og åkerholmar skal ikkje behandlast med plantevernmiddel, med mindre det er eit planlagt røktetiltak i kulturlandskapet. Løyve må i så fall innhentast frå kommunen.

1.11.4 Ingen må utan førehandsløyve setje i gang tiltak som kan skade eller øydeleggje automatisk


fredakulturminne.Deterikkjetillateågraveut,flytte,endre,dekkjetil,skjuleellerpåannanmåte skjemme automatisk freda kulturminne. Marka over eit automatisk freda kulturminne kan framleis nyttast til beite eller innmark dersom ho har vore brukt til dette tidlegare, og dersom kulturminnestyresmaktene2) ikkje fastset noko anna. Pløying og jordarbeiding til same djupn som tidlegare er tillate.

Alle fysiske automatisk freda kulturminne er omgitt av ei sikringssone for vern mot inngrep. Sikringssona er eit minst fem meter breitt belte rekna frå den synlege eller kjende ytterkanten av kulturminnet.

Ivaretaking av freda bygningar inneber forsvarleg røkt og vedlikehald.

2) Regional kulturminneforvaltning, dvs. kulturminneforvaltninga i fylkeskommunen og Sametingets miljø- og kulturvernavdeling.

1.11.5 Formålet med forskriftene som regulerer bakkeplanering, nydyrking og bygging av landbruks-vegar, er å sikre at planlegging og gjennomføring av denne typen tiltak skjer på ein måte som gir landbruksfagleg gode heilskapsløysingar. Samtidig skal det leggjast vekt på omsynet til miljø-verdiar som biologisk mangfald, kulturminne, friluftsliv og landskapsbilete.

Bakkeplanering, nydyrking og bygging eller ombygging av landbruksvegar kan berre skje etter ein plan godkjend av kommunen. Planen skal utarbeidast av den som ønskjer å gjennomføre tiltaket.Meirinformasjonomdettefinstikapittel4Anlegg,driftogvedlikehaldavplaneringsfelti forureiningsforskrifta, forskrift om nydyrking og forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier.

1.11.6 Dersom jorda på ein landbrukseigedom som føretaket disponerer, ligg i eit område med erosjonsfare og innanfor nedbørsfeltet til eit sårbart vassdrag eller eit sårbart kystområde, kan fylkesmannen fastsetje at føretaket må følgje visse rutinar for jordarbeiding eller gjennomføre liknande tiltak som for eksempel grasdekte vassvegar eller vegetasjonssoner. Fylkesmannen kan fastsetje tiltaka i forskrift eller som enkeltvedtak.

1.11.7 I område med spesielle miljøproblem, for eksempel dersom drikkevasskjelder er forureina eller stårifareforåblidet,kankommunenfastsetjelokaleføresegner.Spørsmålomdetfinstlokalemiljøføresegner knytte til jordbruksdrift, kan kommunen svare på.

Eksempel på lokale føresegner kan vere:• kommunal forskrift om forbod mot bakkeplanering• kommunal forskrift om avgrensing av spreieperiode for husdyrgjødsel• kommunal forskrift om (forbod mot) open brenning og brenning av avfall i småomnar

Lover og forskrifter:

- Forskrift om plantevernmiddel - forskrift om begrensning av forurensning (forureiningsforskrifta) - Lov om kulturminner (kulturminnelova) - Forskrift om nydyrking - Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier

1.12 MELDEPLIKTIG UGRAS OG PLANTESKADEGJERARAR

Bruk av leigejord, leigekøyring og maskinsamarbeid kan føre til spreiing av ugras og planteskade-gjerarar dersom ein ikkje tek gode forholdsreglar. Reingjering av reiskapane er svært viktig i denne samanhengen.

1.12.1 Dersomeinharkjennskaptil,ellermistankeom,atdetfinstmeldepliktigugrasogplanteskade-gjerarar på eigedommen, skal dette alltid meldast til Mattilsynet.

1.12.2 Der det er maskinsamarbeid mellom smitta og ikkje smitta driftseiningar, kan påvising av ein meldepliktig skadegjerar medføre at begge driftseiningane blir pålagde restriksjonar.

1.12.3 Kvasomermeldepliktigugrasogplanteskadegjerararkandufinneiforskrift om floghavre og vedlegg 1 og 2 til forskrift om plantehelse. Det er viktig å ha gode rutinar for å hindre spreiing og reduseremengdaavfloghavreogplanteskadegjerarar.Isommetilfelleervekstskifteeitviktigtiltak.Brukavsamereiskappåfleiregardarereiavdeivanlegasteårsakenetilspreiingav planteskadegjerarar. Bruk av leigejord, leigekøyring og maskinsamarbeid kan lett føre til spreiing av ugras og planteskadegjerarar dersom ein ikkje tek gode forholdsreglar. Gode reinhaldsrutinar


for maskiner og utstyr er derfor viktig.

1.12.4 Skal ein kunne nedkjempe planteskadegjerarar, er det svært viktig å skaffe god oversikt over kvardeifinst.Dettegjereinbestveddokumentasjonpåskiftekartellervedkoordinatfastsetjing.

1.12.5 Vedtaksbrev er brev som pålegg brukaren å gjennomføre aktuelle tiltak i samsvar med funn av meldepliktig ugras og planteskadegjerarar. Eit vedtaksbrev frå Mattilsynet saman med aktuelle analyseresultat knytte til vedtaket skal ein alltid ta vare på.

Lover og forskrifter: - Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) - Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskrifta) - Forskrift om floghavre

1.13 SMITTEFØREBYGGING VED IMPORT AV BRUKT UTSTYR

1.13.1 Import av brukt utstyr til husdyr- og planteproduksjon kan utgjere ein risiko for spreiing av dyresjukdomar eller planteskadegjerarar. Dette gjeld jordarbeiding- og hausteutstyr, alle typar innreiing, mjølkeutstyr, fôringsutstyr, utstyr til handtering av gjødsel og anna utstyr som har vore i kontakt med jord, dyr eller avføring frå dyr i andre land.

For å redusere risikoen for å få inn smittestoff og planteskadegjerarar, skal alt slikt utstyr vere reingjortogeventueltdesinfisertmedakseptertemetodaroggodkjendedesinfeksjonsmiddelfør det blir sendt til Noreg.

For at vask og desinfeksjon skal vere effektivt, må utstyr som AMS (mjølkerobot) demonterast først.Utstyretskalvaskastogdesinfiserastpånyttetterframkomsthosmottakaren,deretterskal det stå tørt i minimum 14 dagar før det blir teke i bruk.

Kravomdesinfiseringogtørroppbevaringi14dagar,gjeldikkjeforutstyrtilplanteproduksjon.

Dokumentasjon/sertifikatpåvaskogdesinfeksjonskalfølgjeutstyretnårdetkjemtilmottak-aren i Noreg.

Lover og forskrifter: - Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) - Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer - Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskrifta) - Forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander

1.14 SKADEGJERARAR I HUSDYRROM, LAGER, SORTERINGS- OG FOREDLINGSROM

1.14.1 Det skal drivast systematisk førebyggjande arbeid mot skadegjerarar. Dersom ein likevel har problem med skadedyr (for eksempel mus, rotter eller fuglar) som kan påverke mattryggleiken el-ler produktkvaliteten, skal det noterast kva problemet er, kvar problemet er, og kva som blir gjort for å løyse det. I næringsmiddelhygieneforskrifta er dette kravet spesielt teke med når det gjeld planteprodukt.

1.14.2 Dersom det oppstår skadedyrproblematikk ut over det som dei ordinære tiltaka skal ivareta og som kan ha negativ påverknad på mattryggleiken, skal det vere ei rutine for registrering og iverksetting av tiltak som raskt og effektivt får bukt med problemet.

1.14.3 Det skal dokumenterast kva slags åtemiddel som er brukt, og kvar dei er plasserte. Dette kan gjerast på kart eller ved ei enkel skisse.

Lover og forskrifter: - Forskrift om skadedyrbekjempelse - Forskrift om fôrvarer - Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) - Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid)

1.15 HELSE OG HYGIENE

1.15.1 Dersom det er grunn til mistanke om helseskadelege næringsmiddel skal produsenten straks


varsle Mattilsynet og varemottakarane sine. Vidare skal produsenten stanse omsetning eller trekkje tilbake varer frå marknaden for å førebyggje eller redusere eventuelle skadeverknader.

Lover og forskrifter: - Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) - Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) - Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplass-forskrifta)

1.16 REKLAMASJONAR

1.16.1 Ved reklamasjonar og/eller kvalitetstrekk på produkt, er det viktig å arbeide for å rette opp påviste feil og manglar slik at ein unngår desse i framtida. Kvalitetsavviket og korleis dette er retta opp, skal dokumenterast.

MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 – Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 83 00 [email protected] ksl.no

rettleiar - matmerk · 2016. 10. 5. · rettleiar 1 - generelle krav til garden foto:...

Documents