rettssosiologi jus4122 rett, politikk og samfunn · •rettens påvirkning av politikken...
TRANSCRIPT
Rettssosiologi JUS4122
Rett, politikk og samfunn
Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning
9. februar 2016
Problemstilling
Politikk Retten Samfunn
Forholdet mellom politikk, retten og samfunn
Oversikt
• Politikk, retten og samfunn
– Begrepene «politikk» og «retten»
– Teoretiske forståelser av rett og politikk
– Grensene mellom politikk og rett
– Forholdet mellom politikk, rett og samfunn
• Rettsliggjøring
• Lovers virkning
Begrepet «politikk»
• «… et kompleks av verdier, idealer eller
ideologier (av økonomisk, sosial eller
moralsk natur), samt den rekken av
prosesser for disse verdiene blir
implementert av offentlige autoritative
apparat for å gjelde hele samfunnet, via
skapelsen av rettsregler.»
Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013
Begrepet «retten»
• «Det samlede system av formelt vedtatte
regler i et samfunn, de institusjoner som i
siste instans har ansvaret for utøvelsen av
disse reglene eller kontrollen med at de blir
fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på
såkalt sedvanerett»
Mathiesen 2011
Grensen og skillet mellom rett og
politikk
• Rettens rolle i politikken
• Politikkens rolle i retten
Rett og politikk som system
Rett
Økonomi
Politikk
Religion
Kunst
Teknologi
Masse-media
Kjærlighet
Systemteori
• Samfunnssystemer med funksjonell
differensiering
– Systemer avsondret fra samfunnet
– Systemer som kommunikasjon
– Systemets programmer og binære kode
– Systemer som autopoiesiske og selv-
reproduserende
– Kognitivt åpne og operasjonelt lukkede
– Interaksjon mellom system: irritasjon, ikke-kausalt
– Forholdet mellom systemene: strukturelle
koblinger og systemets ytelser
Habermas
• Politikken «innleiret» i retten
– Tette bånd mellom rett og politikk
– Vanskelig å skille rett og politikk fra hverandre
– Dog: rettslig autonomi, som særpreger retten
• Skiller den fra politiske diskurser
• Rett som integrert del av maktutøvelse
• Rett som et maktspørsmål
• Rettens påvirkning av politikken
• Legitimitet og rett
Grensen og skillet mellom rett og
politikk
• Politikkens rolle i retten
– Rett som uttrykk for makt
– Skjønn ved tolkning og rettsanvendelse
– Rettens fleksibilitet overfor politikk
– Utydelige skiller mellom politiske
lovgivningsprosesser og retten
• Rettens rolle i politikken
– Rettens rolle i politikken
– Rettslige aktørers rolle i politikken
– Rettsutvikling som politikk
Forholdet mellom politikk, rett og
samfunn
• Forutsetninger for hverandre
• Funksjonsforskjeller
• Interagerer
• I et spenningsforhold med hverandre
Rettsliggjøring
• Om Makt- og demokratiutredningen
• Begrepet «rettsliggjøring»
• Beskrivelsen av rettsliggjøring i Makt- og
demokratiutredningen
• Kritikken av maktutredningen fra Kristian
Andenæs
– Faktiske beskrivelse
– Normativ og teoretisk forståelse
Makt- og demokratiutredningen
• Mandat: «(…) vilkårene for det norske
folkestyret og endringene i disse.»
• Maktforståelse
• Demokratiforståelse
• «Folkestyrets forvitring»
Demokratiforståelse
• Demokrati som statsform
• Demokrati som rettigheter og rettsstatlige
garantier
• Demokrati som samtale og deltagelse
• Demokrati som verdigrunnlag
Om Makt- og demokratiutredningen
• Minskende deltagelse i og interesse for
politiske prosesser
• Endring i partistrukturen
• Mindretallsparlamentarisme
• Fragmentering av statlig sektor –
statskapitalisme
• Forfeilet likestillingsarbeid
• Rettsliggjøring
Begrepet «rettsliggjøring» i MDU
• Stadig flere områder i samfunnet blir regulert
gjennom lover. Domstolers og andre
rettsorganer får økende betydning på
bekostning av folkevalgt myndighet.
– Internasjonaliseringen binder Norge til
overnasjonalt regelverk og overnasjonale
domstolers fortolkning
– Nasjonal rettighetsfesting
– Politiske interesser blir formulert som rettskrav
• Rettsliggjøring fører til maktforskyvning.
Internasjonalisering
• Internasjonale handelsavtaler og EU-/EØS-
rett
– Utvikling av regler – «lex mercantoria»
– Internasjonal lovgivnings- og
avgjørelseskompetanse
• Internasjonale menneskerettigheter
– Internasjonal avgjørelseskompetanse
– Utvidet rettighetsvern
Nasjonal rettighetslovgivning
• Rettighetslovgivning
– Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse,
rett til barnehageplass
• Grupperettigheter
– Eksempelvis urfolksrettigheter,
likestillingsrettigheter og rettigheter for kulturelle
minoriteter
Interesser som rettskrav
• Avveininger mellom rettigheter foretas av
domstoler
• Interessekamp som rettskrav
Virkning av rettsliggjøring
• Maktforsyvning fra politikk til retten
– Innskrenkning av politisk handlingsrom
– Båndleggelse av lokalt selvstyre
– Utilsiktede former for ulikhet
– Økt etterspørsel etter advokattjenester
– Avgjørelser i «lukkede rettsrom»
Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese
• Kritikk av det empiriske grunnlaget
– Domstolenes virksomhet har ikke økt
– Juristene har mindre innflytelsesrike stillinger
innen forvaltningen, og mer i næringslivet
– Rettsliggjøring i form av rettighetslovgivning har
lite effekt
– Rettsliggjøring innebærer ikke faktisk forflytning
av makt fra politikere til retten, men fra
profesjoner til politikken
Domstolenes virksomhet
ÅR Sivile dommer i HR pr år
1900 – 1935 200-450
1950-tallet 90-140
1960-tallet 90-110
1970-tallet 70-90
1980-tallet 60
1992 97
2002 61
Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese
• Kritikk av det normative og teoretiske
grunnlaget
– Normativ forståelse av demokrati
– Forståelse av forholdet mellom rett og politikk
• Teoretisk
• Faktisk
– Praktisk deltagelse i lovgivningsprosesser
– Økt kompleksitet i samfunnet
– Håndheving av lovgivning
Kritikk av kritikken av MDU
• Forståelsen av maktforskyvelse
• Betydningen av domstolsprøving
• Ulikhet ved regelhåndhevelse
– Rettighetsfesting
– Fragmentering av lovgivningen
Alternative forståelser av
rettsliggjøring
• Habermas: rettsliggjøring
– rettslig regulering av flere livsområder
– stadig mer tett og detaljert utformet lovgivning
– Rettsliggjøringens faser
– Rettsliggjøringens virkning
• Hammerslev (bygget på Cotterrell):
– Rettsliggjøring som spesialisering
– Skiller rett og politikk
Oppsummering rettsliggjøring
• Hva er rettsliggjøring
• Kritikken av rettsliggjøringstesen
• Forholdet mellom rettsliggjøring og øvrige
teorier om politikk, rett og samfunn
Lovers virkning
• Hvordan virker lover i samfunnet?
• Historisk bakgrunn
• Sentrale undersøkelser
• Konkrete elementer av betydning for lovers
virkning
Hushjelplovundersøkelsen
• Hushjelploven av 1948
• Representativ intervjuundersøkelse
• Aubert, Eckhoff, Sveri 1952
• Funn
– Lite kunnskap om loven
– Loven endret i liten grad praksis mellom partene.
– Mange kjente reglene, men ikke loven
– Svak sammenheng mellom kunnskap om loven
og etterlevelse av den
Hushjelplovundersøkelsen (forts.)
• Årsaker til manglende etterlevelse
– Fordel ved manglende etterlevelse for begge
parter
– Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og
praktiske forhold
– Svake sanksjonsmuligheter
– Lovens symbolske funksjon viktigst ved
vedtagelsen
Rettshjelpsundersøkelser
• Undersøkelser av «udekket
rettshjelpsbehov»
• Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert
med forskning
– Oslo – Eskeland/Finne Rettshjelp 1971
– Troms – Johnsen Retten til juridisk bistand 1987
– Oslo – Rettshjelp 1991
– Oslo – Rettshjelp 2001
Rettshjelpsundersøkelser (forts.)
• Funn
– Stort, udekket rettshjelpsbehov
– Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper
– Latent behov
– Begrenset effekt av juridisk bistand – kunne ikke
håndtere underliggende sosiale problemer
Om lovers virkning
• Loven, dens innhold og form
• Lovens rettslige kontekst
• Myndigheters håndhevelse
• Individers holdning til loven
• Lovprosessen
• Formidling av loven
• Strukturelle forhold ved lovers virkning
Oppsummering
• Forhold rett og politikk
• Rettsliggjøring
• Lovers virkning