rise fire research - forside - sintef rapport...etter prøvingsreglene skal det benyttes vedpinner...

SINTEF RAPPORTTITTEL

FYRINGSMØNSTER FOR VEDFYRTE ILDSTEDER

FORFATTER(E)

Finn H. Hansen, Torstein Hjelmeland, Asbjørn Østnor

OPPDRAGSGIVER(E)

Statens bygningstekniske etat

RAPPORTNR

STF22 A98830GRADERING

ÅpenOPPDRAGSGIVERS REF.

Wiran BjørkmannGRADERING 1. SIDE

ÅpenISBN

82-595-9025-5PROSJEKTNR.

846129.00ANTALL SIDER OG BILAG

42ELEKTRONISK ARKIVKODE

I:\PRO\846129\RAPPORT5.docPROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.)

Asbjørn ØstnorVERIFISERT AV (NAVN, SIGN.)

Finn H. HansenARKIVKODE

846129.00DATO

1998-02-13GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.)

Kjell Schmidt PedersenSAMMENDRAG

Dette prosjektet er igangsatt av de sentrale myndigheter for å verifisere hvor kraftig en normert prøve er iforhold til det som beskrives som et vanlig norsk fyringsmønster.

I prosjektet er det gjennomført en spørreundersøkelse angående fyringsmønster til folk i forskjellige delerav Norge. I tillegg er det foretatt en feltmåling av det oppgitte fyringsmønster.

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser en stor likhet med det fyringsmønsteret som benyttes iprøvingsreglene.

Fyringsmønsteret som benyttes ute vurderes til å ligge under de belastningene som påføres omgivelseneetter prøvingsreglene. Norges branntekniske laboratorium kan på bakgrunn av spørreundersøkelsen ogfeltmålingene derfor anbefale at reglene opprettholdes i nåværende form.

STIKKORD NORSK ENGELSK

GRUPPE 1 Brann FireGRUPPE 2 Fyring HeatingEGENVALGTE Vedfyrte ildsted Solid fuel roomheaters

Fyringsmønster Heating methodeRisiko Risk

SINTEF Bygg og miljøteknikkNorges branntekniske laboratorium

Postadresse: 7034 TrondheimBesøksadresse: Tiller bru, TillerTelefon: 73 59 10 78Telefax: 73 59 10 44

Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. SAMMENDRAG ............................................................................................................................................3

2. INNLEDNING ................................................................................................................................................3

2.1 BAKGRUNN...................................................................................................................................................32.2 MÅLSETNING ................................................................................................................................................4

3. KARTLEGGINGSMETODIKK...................................................................................................................4

3.1 BAKGRUNN FOR VALG AV METODIKK ...........................................................................................................43.2 GJENNOMFØRING/INNSAMLING AV DATA ......................................................................................................53.3 GJENNOMFØRING AV MÅLINGER ...................................................................................................................5

4. RESULTATER ...............................................................................................................................................6

4.1 RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSE....................................................................................................64.2 RESULTATER FRA FUKTMÅLINGER ..............................................................................................................134.3 RESULTATER FRA TEMPERATURMÅLINGER .................................................................................................144.4 RESULTATER FRA TREKKMÅLINGER............................................................................................................204.5 SAMMENLIGNING AV RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN I FORHOLD TIL PRØVINGSREGLENE.........22

5. KONKLUSJONER.......................................................................................................................................23

REFERANSER.......................................................................................................................................................24

VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA FOR KARTLEGGING AV FYRINGSMØNSTER FOR VEDFYRTE ILDSTEDER I NORGE ...........25VEDLEGG 2: RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN..........................................................................................28VEDLEGG 3: PROSEDYRE FOR FELTMÅLINGER I ELVERUM ........................................................................................31VEDLEGG 4: RESULTATER FRA FELTMÅLINGER I ELVERUM ......................................................................................32VEDLEGG 5: BILDER FRA FELTMÅLINGER I ELVERUM ...............................................................................................33

3

1. SammendragDette prosjektet er igangsatt av de sentrale myndigheter for å verifisere hvor kraftig en normertprøve er i forhold til det som beskrives som et vanlig norsk fyringsmønster.

Det ble nedsatt en styringskommite for prosjektet ledet av Statens bygningstekniske etat (BE),med medlemmer fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), FeiermestrenesLandsforening, Gjensidige Forsikring, Dovre a.s., Jøtul ASA og Norges branntekniskelaboratorium (NBL).

I prosjektet er det gjennomført en spørreundersøkelse angående fyringsmønster til folk iforskjellige deler av Norge. I tillegg er det foretatt en feltmåling av det oppgitte fyringsmønsterhos 10 boliger i Elverum for å korrigere spørreundersøkelsen.

Resultatene fra spørreundersøkelsen viser en stor likhet med det fyringsmønsteret som benyttesi prøvingsreglene. Ut i fra denne vil det være naturlig å opprettholde regelverket.

Feltmålingene som er utført viser at det fyringsmønsteret som fremkommer ispørreundersøkelsen ikke stemmer helt overens med det som faktisk benyttes. Det somfremkommer her er at det fyres 2-3 overbelastninger før en går over til normal fyring.Temperaturene ute ligger lavere enn det som er tilfellet iht. prøvingsreglene, men varigheten påoverbelastningsfasen ute er lengre pga. at det i prøvingsreglene kjøres kun en overbelastning.Etter prøvingsreglene skal det benyttes vedpinner med mål 49 mm x 49 mm som legges med 10mm mellomrom, og som spikres sammen med 2 stk. 13 mm x 25 mm lister. Denneoppbygningen av veden fører til at det blir større overflate pr. vektenhet, noe som fører til enraskere og mer effektiv forbrenning enn fyring med vanlige vedkubber. I tillegg gir slikestandardiserte bål en bedre repeterbarhet.

Fyringsmønsteret som benyttes ute vurderes til å ligge under de belastningene som påføresomgivelsene etter prøvingsreglene. Norges branntekniske laboratorium anbefaler derfor atreglene opprettholdes i nåværende form.

2. Innledning

2.1 BakgrunnBakgrunnen for dette prosjektet er den løpende diskusjon innen fagområdet skorsteiner ogildsteder. Divergerende kunnskaper kan illustreres ved en manglende forståelse for hvor kraftigen normert prøve er i forhold til det som beskrives som et vanlig norsk fyringsmønster.

Dagens regelverk er basert på resultater fra ”Ved som energikilde i husholdninger på Harestua,fyringssesongen 1982/83” /5/.

Når det fra enkelte hold påstås at fyringsintensiteten iht. prøvingsreglene ikke er kraftig nokrelatert til praksis, og derfor for "snill" , må dette dokumenteres/avklares. De sentralemyndigheter har derfor initiert dette prosjektet.

4

Styringskommiteen for prosjektet ble ledet av Wiran Bjørkmann fra Statens bygningstekniskeetat (BE) og besto av følgende medlemmer:

Anders Sandberg, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE)Tor Eigil Prøven, Feiermestrenes LandsforeningOdd A. Rød, Gjensidige ForsikringNils Peder Viberg, Dovre a.s.Olav Bergheim, Jøtul ASAFinn H. Hansen, Norges branntekniske laboratorium (NBL)Harald Landrø, NBLAsbjørn Østnor, NBL

2.2 MålsetningMålsettingen for prosjektet er å gjennomføre en nødvendig kartlegging av fyringsmønsteretvedrørende bruk av vedfyrte ildsteder til boligoppvarming i Norge. Deretter å gjennomføre envurdering av hvordan dette fyringsmønsteret svarer til reglene/prosedyrene for branntekniskprøving som grunnlag for godkjenning og produktvurdering.

Kartleggingen og den påfølgende sammenligning har som mål å gi grunnlag for verifikasjon ogeventuell revisjon av prøvingsreglene.

3. Kartleggingsmetodikk

3.1 Bakgrunn for valg av metodikkDet ble etablert en metode for å kartlegge dagens fyringsmønster, basert på følgende faktorer:

• Hvilke typer ildsteder som skal inngå (godkjent/ikke godkjent)• Geografisk spredning

- Indre Østland (Østerdalen/Gausdal)- Nord-Norge- Sør-/Vest-landet- Oslo-området

• Det ble valgt 1-2 kommuner i hvert område, hvor det ble gitt verdifull bistand fra detkommunale brann-/feiervesen.

• Kartleggingen i praksis- Tilstrekkelig antall objekter til å utgjøre en tilfredsstillende statistisk grunnlag.- Spørreundersøkelse ved hjelp av skjema som er kvalitetssikret eksternt av

NTNU Sikkerhet og pålitelighet.• Bistand fra ulike aktører (brannvesen, feiervesen etc.)• Bruken av ildsted

- type brensel inkl. lagring- ileggsmønster- fyringsperiode- trekkforhold

• Installasjoner/montering• Gjennomføring av temperaturmålinger etc.• Forholdet sikkerhet/miljø

5

3.2 Gjennomføring/innsamling av dataDet ble gjort utvalg av kommuner/husstander som skulle inngå i kartleggingen.

T. Hjelmeland (NBL) og T. E. Prøven (Feiermestrenes Landsforening) ga representantene frakommunene informasjon om skjemaet, og opplæring i riktig spørreteknikk.

Representanter fra kommunene gjennomførte innsamling av data i sin kommune ved hjelp avspørreskjemaet. Se vedlegg 1.

3.3 Gjennomføring av temperatur- og trekkmålingerMåling av temperatur og trekk er utført iht. vedlegg 3. Målingene ble utført hos utvalgtehusstander i Elverum av T. Hjelmeland (NBL) med bistand fra feiermester H. Rønningstad iElverum kommune.

Fyringsmønsteret som er benyttet hos hver husstand er hentet i fra spørreundersøkelsen forvedkommende husstand. Se vedlegg 1 og 2.

Fuktmålinger er foretatt hos 5 husstander i Elverum i forbindelse med spørreundersøkelsen. Itillegg er det foretatt fuktmålinger hos de 10 husstandene som inngikk i feltmålingen iElverum.

6

4. Resultater

4.1 Resultater fra spørreundersøkelseFor nærmere detaljer om spørreundersøkelsen, se vedlegg 2.

Alder på ildsted i år

0,50 1,00 0,50 1,00 1,50 0,50

27,00

44,00

35,00

100,00

30,00

100,00

11,95

19,4313,58

21,15

10,6416,13

0,00

20,00

40,00

60,00

80,00

100,00

120,00

Tromsø Årdal Elverum Grimstad Ski Totalt

Ant

all å

r år, min.

år, maks.

år, snitt

Ildsted med typegodkjenning/produktvurdering

64

11

2

6

29

5

18

10

7

1

41

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45


Ant

all ja

nei

7

Vedforbruk i m3 pr år

0,3

1,5

32,4 2,4

0,3

12 12

18

7,2

12

18

3,07

5

10,75

4,78 4,8

6,42

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20


m3

m3, min.

m3, maks.

m3, snitt

Brukes ildstedet døgnkontinuerlig

2

73

129

22

15

10

4

60

0

10

20

30

40

50

60

70


Ant

all ja

nei

8

I Årdal er det ikke vanlig med ilegg om kvelden.

Fyringstid pr døgn, timer

5

2,5 2

8

4

2

12

15,5

18 18

15

18

7,64

9,1710,11

13,05

8,20

9,79

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20


timer

timer, min.

timer, maks.

timer, snitt

Ildstedets oppfyllingsgrad ved siste ilegg for kvelden

1

45

8 8

2

4

22

0

5

10

15

20

25


Ant

all fullt

halvfullt

litt

9

Trekkregulering etter siste ilegg for kvelden

23

5

2

8

5

24

3

1

7

2

13

1

34

9

0

5

10

15

20

25

30


Ant

all

full åpning

halvfull åpning

liten åpning

lukket

Er ildstedets dør åpen under opptenning?

8

11 12

75

43

3

11 10

3 2

29

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50


Ant

all ja

nei

10

Trekkregulering i opptenningsfasen

7

18 18

9

1

53

2 2 31

6

14

2 2 1

5

0

10

20

30

40

50

60


Ant

all full åpning

halvfull åpning

liten åpning

Ildstedets oppfyllingsgrad ved opptenning

12

42

9

4

1011

4

29

6

10

7

3

7

33

0

5

10

15

20

25

30

35


Ant

all fullt

halvfullt

litt

11

Ildstedets oppfyllingsgrad i driftsfasen

3 31 1

89

11

15

42

32

1

8

45

4

21

0

5

10

15

20

25

30

35


Ant

all fullt

halvfullt

litt

Trekkregulering i driftsfasen

1

53

9

3

910

7 7

36

4

79

3

23

2 2

0

5

10

15

20

25

30

35

40


Ant

all

full åpning

halvfull åpning

liten åpning

lukket

12

Ileggingsfrekvens under driftsfasen

12

33 32 2

12

3

1

20

1

43

8

43

76

1

21

4

8

12

0

5

10

15

20

25


Ant

all

30 minutter

45 minutter

1 time

1,5 timer

2 timer og mer

ved behov

13

4.2 Resultater fra fuktmålinger

Kravet i prøvingsreglene er at vedens fuktinnhold skal ligge mellom 16-20% på våt basis.

Målingene som er utført viser at 8 av 15 målinger ligger innenfor kravene til prøvingsreglene.

5 av de 7 målingene utenfor kravet ligger mindre eller lik 3% utenfor kravet. Ser vi bort i fraden ene målingen med et fuktinnhold på 35% er snittet på målingene 17,8 %. Dette viser atkravet i prøvingsreglene representerer de faktiske forhold ute.

Fuktinnhold i ved for hver måling, Elverum

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Alle utførte m ålinger (gjennom snitt på 19,0 %)

Rel

ativ

fukt

ighe

t, %

14

4.3 Resultater fra temperaturmålinger

Temperaturkrav i prøvingsreglene sier at røykgassene ikke skal overstige 500 ºC ioverbelastningsfasen og 350 ºC i normalbelastningsfasen. Prosedyre for målinger, se vedlegg 3.

Temperaturer i objekt nr. 19, Elverum

0

50

100

150

200

250

300

350

400

1 39 75 115

155

195

235

275

315

355

395

435

475

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC) 1 m fra topp

1 m over røykinnføringI røykrøretRomtemperatur


0

100

200

300

400

500

600

20 50 80 110

140

170

200

230

260

290

320

350

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)

1 m fra topp1 m over røykinnføringI røykrøretRomtemperatur

15

Merk: Her er temperaturen av praktiske hensyn målt 1 m opp i selve røykrøret og ikke 1 mover røykinnføring (i skorstein).


0

100

200

300

400

500

600

7004 34 64 94 124

154

184

214

244

274

304

334

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)



0

100

200

300

400

500

600

700

800

0 30 60 90 120

150

180

210

240

270

300

330

360

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)

1 m fra topp1 m opp i røykrøretI røykrøretRomtemperatur

16


0

100

200

300

400

500

600

700

1 8 15 22 29 36 43 50 57 64 71 78 85

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)



0

50

100150

200

250

300350

400

450

3 33 51 76 106

136

166

196

226

256

286

316

346

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)


17


0

100

200

300

400

500

600

0 30 60 90 120

150

180

210

240

270

300

330

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)



0

100

200

300

400

500

600

700

11 41 71 101

131

161

191

221

251

281

311

341

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)


18

Temperaturer i objekt nr. 13

0

100

200

300

400

500

600

1 31 61 91 121

151

181

211

241

271

301

331

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)



0

100

200

300

400

500

600

0 30 58 88 118

148

178

208

238

268

298

328

358

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)


19

Temperaturmåling utført på samme ovn ved NBL etter prøvingsreglene og i Elverum etterspørreundersøkelsen:

I besvarelsene fra spørreundersøkelsen er det generelt anslått for store mengder med vedinnleggog for rask ileggsfrekvens i forhold til oppgitt trekkregulering på ovnen etter at normalromtemperatur er oppnådd. Temperaturene som er målt under kjøringene vil derfor ligge noeover de reelle temperaturer ved normal kjøring for husstandene.

For å justere for dette kan en tenke seg at en går over til normalfasen ved en oppnåddromtemperatur på 25 ºC. Av huseierne som var tilstede gikk det fram at det fyringsmønsteretsom var oppgitt i spørreundersøkelsen var noe feilaktig, og at de regulerte ned på trekkenog/eller la litt mindre mengder ved i ovnen når det var blitt god romtemperatur. Antallkjøringer med overbelastning (ilegg/trekkregulering tilnærmet lik overbelastningsfasen iht.prøvingsreglene) for hvert av husstandene var:

Objekt 19 Objekt 10 Objekt 12 Objekt 17 Objekt 11 Objekt 14 Objekt 22 Objekt 6 Objekt 3 Objekt 13Antalloverbelast-ninger

1 3 2 2 5 2 4 3 2 2

Temperaturene som ble målt i undersøkelsen viser at det blir kjørt 2 til 3 overbelastningsfaserfør normal romtemperatur oppnås og driftsfasen begynner.

Temperatur 1,0 m over røykinnføring

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

30 65 100

135

170

205

240

275

310

345

380

415

450

485

520

Minutter

Tem

pera

tur (

ºC)

NBL - Jøtul 4Elverum - Jøtul 4

20

4.4 Resultater fra trekkmålinger

Prøvingsreglene fastsetter ingen krav til trekk i skorsteinen. Disse målingene er tatt med for åfå et innblikk i hvordan skorsteinen på de utvalgte husstander fungerte i forhold til NBLsprøvestand. Prosedyre for målinger, se vedlegg 3.

Trykk i skorsteiner ved opptenning

-4,5

-4

-3,5

-3

-2,5

-2

-1,5

-1

-0,5

0

0,5

1Elverum 19 Elverum 10 Elverum 12 Elverum 17 Elverum 11 Elverum 14 Elverum 22 Elverum 6 Elverum 3 Elverum 13 Snit t

Tryk

k (m

mVS

)

Trykk 1,0 m fra topp

Trykk 1,0 m over røykinnføring

I røykrøret

Trykk i skorsteiner under driftsfasen

-4,5

-4

-3,5

-3

-2,5

-2

-1,5

-1

-0,5

0

0,5

1Elverum 19 Elverum 10 Elverum 12 Elverum 17 Elverum 11 Elverum 14 Elverum 22 Elverum 6 Elverum 3 Elverum 13 Snit t

Tryk

k (m

mVS

) Trykk 1,0 m fra toppTrykk 1,0 m over røykinnføringI røykrøret

21

Trekkmålinger utført ca. 1 meter over røykinnføring i NBLs prøvestand ligger i området 1,8 –2,5 mm VS ved overbelastning. Dette viser at trekken i NBLs laboratorium er bedre enn detsom er tilfellet ute i praksis.

Høyere trekk i skorsteinen fører til raskere forbrenning av veden og høyere temperatur irøykgassen. Prøvinger som utføres i NBLs laboratorium ligger dermed på riktig side når detgjelder sikkerhet.

Trykk i skorsteiner under siste ilegg for kvelden

-3,5

-3

-2,5

-2

-1,5

-1

-0,5

0

0,5Elverum 19 Elverum 10 Elverum 12 Elverum 17 Elverum 11 Elverum 14 Elverum 22 Elverum 6 Elverum 3 Elverum 13 Snit t

Tryk

k (m

mVS

)

Trykk 1,0 m fra toppTrykk 1,0 m over røykinnføringI røykrøret

22

4.5 Sammenligning av resultater fra spørreundersøkelsen i forhold til prøvingsreglenea) Opptenningsfasen

♦ Etter prøvingsreglene skal ventiler stå åpne.53 av 72 har ventilene åpne under opptenning.

♦ Prøvingsreglene sier at 2/3 av bunnarealet skal dekkes med ved og antennes medparafin/twist.33 har litt og 29 har halvfullt ildsted under opptenning.

Det er stort samsvar mellom prøvingsreglene og spørreundersøkelsen.

b) Overbelastningsfasen♦ Prøvingsreglene sier at 2/3 av bunnarealet skal dekkes med ved og stables i høyde med

overkant av ileggsåpning for ildsteder med horisontalt magasin, mens det for ildstedermed vertikalt magasin skal stables i høyde med underkant av ileggsåpning.33 har litt og 29 har halvfullt ildsted under opptenning.

Overbelastningsfasen er ikke kommentert/besvart i spørreundersøkelsen.

c) Normalbelastningsfasen♦ Prøvingsreglene sier at det skal legges inn et vedstykke som dekker 1/3 av bunnarealet

ca. hvert 20. minutt.32 har halvfullt ildsted under driftsfasen, 21 har litt og 8 har fullt ildsted.49 har en ileggingsfrekvens fra 1 time til over 2 timer.

Dette viser at prøvingsreglene har en hyppigere ileggsfrekvens og en mindre vedmengdeen det som kommer frem i spørreundersøkelsen.

23

5. KonklusjonerSpørreundersøkelsen som er gjennomført viser at det er brukbar likhet mellomfyringsmønsteret i prøvingsreglene og i praksis. Ulikheten er stort sett at det i prøvingsregleneblir lagt inn brensel litt oftere og med mindre mengde i normalfasen. Ser vi på testbrenselet,som er spikret med god lufting mellom hver vedpinne, er det også naturlig at dette har enraskere forbrenning enn vedkubber. Overbelastningsfasen vil av denne grunn også bli avkortere varighet ved bruk av testbrensel. Ut i fra tidligere sammenlikninger av testbrensel ogvanlige vedkubber /4/ vises det at testbrenselet gir høyere temperaturer i røykgassen ennvedkubber. En vurdering som kun baseres på sammenlikning av prøvingsreglene ogspørreundersøkelsen viser at prøvingsreglene er konservative.

Feltmålingene som er gjennomført viser at det fyringsmønsteret som var oppgitt ispørreundersøkelsen var noe upresise, og at ovnene ble regulerte ned på trekken og/eller at detble lagt inn litt mindre vedmengder i ovnen når det var blitt god romtemperatur.

Trekkmålingene som er blitt utført viser at skorsteinene ute har en noe lavere trekk ennprøvestanden til NBL. Dette kan skyldes at det suges inn falsk luft ved røykinnføringer,feierluker eller at andre ildsteder som er tilknyttet samme skorstein er utette. Dette vil ikke hanoen innvirkning på selve prøvingsreglene, men dette er et moment som kan føre til lavetemperatur i pipen med fare for kondens av røykgassene med avsetning av sot og tjæreinnvendig i skorsteinen som resultat. Trekken i NBLs laboratorium er bedre enn det som ertilfellet ute i praksis. Høyere trekk i skorsteinen fører til raskere forbrenning av veden oghøyere temperatur i røykgassen. Prøvinger som utføres i NBLs laboratorium ligger dermed påriktig side når det gjelder sikkerhet.

Temperaturer i røykgassene viser at fyringsmønsteret som benyttes hos de enkelte husstandeneute ligger under kravene i prøvingsreglene. Her er kravet at temperaturen i røykgassen skalligge under 500 ºC ved overbelastning og 350 ºC ved normalbelastning. Ser vi påtemperaturene som er målt i skorsteinene 1 meter over røykinnføring er det langt under dissekravene.Resultatene i fra feltmålingene i Elverum viser at det er en markant forskjell på temperaturen ielementskorsteiner og teglsteinskorsteiner, hvor teglsteinskorsteiner har lavere temperaturer.

Temperaturene målt utvendig på skorsteinene viser at disse, for de undersøkte husstander,ligger godt under dagens krav.

Fyringsmønsteret som blir benyttet ute tilsier at det etter opptenning blir kjørt 2-3overbelastninger, slik at romtemperaturen stiger raskt, før en går over til normal fyring.Temperaturene i overbelastningene ute hos husstandene ligger under kriteriene, men de er av enstørre varighet enn det som er reelt for prøvingsreglene. Om dette vil føre til en større termiskpåkjenning på brennbart materiale bak brannmur er usikkert.

NBL er imidlertid av den formening at oppvarming av brennbart materiale bak brannmur ikkeøkes vesentlig, eller på kritisk måte, ved slik fyring i forhold til fyring etter prøvingsreglene.For å få fastslått og dokumentert størrelsen på denne oppvarmingen foreslår NBL at detteutprøves i laboratoriet, f.eks. i forbindelse med en sikkerhetstest av et vedfyrt ildsted.

24

Referanser

/1/ Prøvingsreler for vedfyrte ildsteder beregnet for romoppvarming.Utarbeidet av Statens branninspeksjon 19.08.1983 og revidert av Statens bygningstekniske etat17.09.1993.

/2/ NS 3909 – Brannteknisk prøving. Laboratoriemessige prøvingsmetoder for små skorsteiner.

/3/ NS 3918 – Branntekniske krav. Små skorsteiner.

/4/ SINTEF-rapport nr. STF84 A97626.Sprekker i innerforinger på tresjikts elementpiper – undersøkelser med hensyn til vurdering avfremtidig brannrisiko og funksjon.

/5/ Ved som energikilde i husholdninger på Harestua, fyringssesongen 1982/83.Rådet for natur- og miljøfag, Universitetet i Oslo, skrifter nr. 9/1984.

25

Vedlegg 1: Spørreskjema for kartlegging av fyringsmønster for vedfyrte ildsteder i Norge

Bakgrunnen for dette prosjektet er den løpende diskusjon innen fagområdet piper og ildsteder.Divergerende kunnskaper kan illustreres ved en manglende forståelse for hvor kraftig ennormert prøve er i forhold til det som beskrives som et vanlig norsk fyringsmønster.

Når det fra enkelte hold påstås at fyringsintensiteten iht prøvingsreglene ikke er kraftig nokrelatert til praksis, og derfor for "snill", må dette dokumenteres/avklares. De sentralemyndigheter har derfor initiert dette prosjektet.

For å kunne kartlegge hvordan vedfyrte ildsteder benyttes og belastes, sett i relasjon tilgjeldende regler for sikkerhetsprøving, ønsker en svar på så mange som mulig av nedenståendespørsmål.

Det lokale brann- og feiervesen vil gå gjennom spørreskjemaet i forbindelse med individuellebesøk.

1. a) Boligadresse: _____________________________________________

b) Type bolig: _______________________________________________

c) Type beboer: Utearbeidende: � Hjemmeværende: � Yngre/eldre: �

Eventuelle kommentarer: __________________________________________

_______________________________________________________________

2. Data for ildstedet

a) Type: ____________________________________________________

b) Typegodkjent/Produktvurdering: Ja:� Nei:�

c) Alder: ___________________________________________________


_______________________________________________________________

26

3. Installasjon/montering

a) Godkjent/meldt installasjon: Ja: � Nei: �

b) Overensstemmelse med monteringsveiledning: Ja: � Nei: �

c) Type skorstein: ____________________________________________


_______________________________________________________________

_______________________________________________________________

4. Bruk av ildstedet

a) Eneste oppvarmingskilde: Ja: � Nei: �

- hvis nei, angi alternativ oppvarming: __________________________

b) Type ved (inkl. lagring): _ _________________________________

- angi også om det i perioden har vært benyttet annen type brensel enn

ved: _____________________________________________________

c) Antatt vedforbruk pr. sesong: ____ __________________________

- hvis store variasjoner, kommenter: ____________________________

_________________________________________________________

d) Antall uker fyringssesong: ___________________________________

e) Døgnkontinuerlig fyring: Ja: � Nei: �

- hvis nei, angi fyringstid: ____________________________________ (om mulig også klokkeslett)- hvis ja, fyllingsgrad ved siste ilegg for kvelden: Fullt kammer: � Halvfullt: �

Trekkregulering etter siste ilegg for kvelden:Full åpning: � Middels åpning: � Liten åpning: � Lukket: �


_______________________________________________________________

_______________________________________________________________

27

5) Ileggsmønster

a) Opptenningsfasen (inntil stabil drift):

- åpen dør: Ja: � Nei:�

- trekkregulering: Full åpning: � Middels åpning: � Liten åpning: � Lukket: �

- fyllingsgrad: Fullt kammer: � Halvfullt: � Lite oppfylt: �

b) Driftsfasen:

- fyllingsgrad: Fullt kammer: � Halvfullt: � Lite oppfylt: �

- trekkregulering: Full åpning: � Middels åpning: � Liten åpning: � Lukket:�

- beskriv ileggsfrekvens:_____________________________________

_________________________________________________________


_______________________________________________________________

_______________________________________________________________

28

Vedlegg 2: Resultater fra spørreundersøkelsen

Elverum:

29

Grimstad:

Ski:

30

Tromsø:

Årdal:

31

Vedlegg 3: Prosedyre for feltmålinger i Elverum

Til plassering av temp. og trekkmålere skal det bores hull i skorsteinen til de aktuelle.

Trekkmålingene må avleses manuelt.

Temperaturmålerne kan avleses manuelt eller logges på bærbar PC.

Tid for gjennomføring på hver skorstein vil være ca. 8-10 timer.

32

Vedlegg 4: Resultater fra feltmålinger i Elverum

33

Vedlegg 5: Bilder fra feltmålinger i Elverum

Objekt 19, Elverum

34

Objekt 10, Elverum

35

Objekt 12, Elverum

36

Objekt 17, Elverum

37

Objekt 11, Elverum

38

Objekt 14, Elverum

39

Objekt 22, Elverum

40

Objekt 6, Elverum

41

Objekt 3, Elverum

42

Objekt 13, Elverum

rise fire research - forside - sintef rapport...etter prøvingsreglene skal det benyttes vedpinner...

Documents