risikovurdering og tiltaksplan for geilo skytebane · miljødirektoratets veileder 99:01 (sft,...

DESEMBER 2016

GEILO 770 AS

RISIKOVURDERING OG

TILTAKSPLAN FOR

GEILO SKYTEBANE

DESEMBER 2016

GEILO 770 AS

RISIKOVURDERING OG

TILTAKSPLAN FOR GEILO SKYTEBANE

ADRESSE COWI AS

Kobberslagerstredet 2

Kråkerøy

Postboks 123

1601 Fredrikstad

TLF +47 02694

WWW cowi.no

OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR.

A088996

VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

1 13.12.2016 Risikovurdering og tiltaksplan

skytebane

Øyvind Weholt og

Roger M Konieczny

Jan Raymond

Sundell

Håkon Dalen

RISIKOVURDERING OG TILTAKSPLAN FOR GEILO SKYTEBANE 5

http://projects.cowiportal.com/ps/A088996/Documents/03 Prosjektdokumenter/Risikovurdering og tiltaksplan - COWI/Risikovurdering og tiltaksplan Geilo skytebane 161213.docx

INNHOLD 1 Bakgrunn 7 1.1 Kort om området 7 1.2 Type forurensninger 9

1.3 Fremtidig arealbruk 10

2 Risikovurdering 11 2.1 Kilde og arealanalyse 11

2.2 Miljømål og akseptverdier/kriterier 11 2.3 Eksponeringsanalyse 12 2.4 Miljøanalyse 17

2.5 Spredningsanalyse 18 2.6 Oppsummering risikovurderinger 19

3 Vurdering av risikoreduserende tiltak 20 3.1 Fjerne all forurenset masse som ikke

tilfredsstiller akseptverdiene og transportere disse til godkjent eksternt mottak 20

3.2 Tildekke områder helt eller delvis med renere masser der forurensninger overskrider akseptverdiene i toppjord 20

3.3 Omdisponering av masser internt på området 21 3.4 Sammenstilling av vurderinger 23

4 Tiltaksplan 24 4.1 Tiltaksområder 24

4.2 Oppgraving av masser 25 4.3 Massedisponering 25

4.4 Mellomlagring av masser 26 4.5 Kontroll under tiltak 26 4.6 Gjennomføring 27

4.7 Dokumentasjon 27

5 Kilder 29 6 Vedlegg 30



1 Bakgrunn

Forsvarsbygg har gjennomført en miljøteknisk kartlegging av Geilo skytebane i perioden

høsten 2014-sommeren 2015. Kartleggingen er utført i forbindelse med planlagt

utbygging av fritidsbebyggelse og ulike fritidsaktiviteter/arealbruk knyttet til utbyggingen.

COWI gjennomførte en supplerende kartlegging i november 2016 på arealet som er

avsatt til fremtidig parkeringsareal. Resultater og bakgrunn for kartleggingen er beskrevet

i følgende dokumenter:

Geilo skytebane og Leirduebane, Hol kommune. Miljøkartlegging av forurenset

grunn. Rapport 2014/641. Forsvarsbygg (Vedlegg C).

Geilo skytebane og Leirduebane, Hol kommune. Supplerende miljøkartlegging av

forurenset grunn. Rapport 2015/803. Forsvarsbygg (Vedlegg D).

Supplerende prøvetaking på planlagt parkeringsareal ved Geilo skytebane. Notat.

COWI AS. 17.11.2106 (Vedlegg E).

Kartleggingen har vist at planområdet stedvis har høye forurensninger, spesielt av bly, fra

den tidligere skyteaktiviteten. Området er således forurenset, noe som iht. kap. 2 i

forurensingsforskriften innebærer krav til utarbeidelse av en risikovurdering og en

tiltaksplan for håndtering av forurenset masse før et terrenginngrep i området kan bli

tillatt.

Basert på de nevnte kartleggingsrapportene er det i det følgende gjennomført en

risikovurdering og utarbeidet en tiltaksplan som skal ivareta kravet i

forurensningsforskriftens kapittel 2.

1.1 Kort om området

Området er lokalisert ca. 1 km sør-vest for Geilo sentrum. Se figur 1. Skytebanene

omfatter en sivil 100–300 m riflebane, leirduebane og en 100–600 m bane. Figur 2

illustrerer plassering av banene. En mer detaljert beskrivelse er gitt i

kartleggingsrapportene til Forsvarsbygg.

8 RISIKOVURDERING OG TILTAKSPLAN FOR GEILO SKYTEBANE


Terrenget heller svakt mot nord. Avrenning fra området drenerer i nordlig retning og ut i

Veslefjorden via Usteåne før det munner ut i Hallingdalselva med resipient Krøderen.

Banene ligger til dels på våte områder som kan karakteriseres som myrområder.

Figur 1. Lokalisering av planområdet. Skytebanene indikert med rødt, blått og svart.

Figur 2. Plassering av skytebaner og voller.



1.2 Type forurensninger

I samsvar med praksis for kartlegging av skytebaner er det tatt jordprøver som er

analysert for bly, kobber, sink og antimon. Det er registrert høye verdier i skivevoller,

kulefang og ved forhøyninger i terrenget som er tydeligvis skutt på. Høye verdier er det

også der det har vært plassert selvanvisere midt i baneløpet og ved oppskutte områder

med stein.

Kartleggingen har vist at det er bly som vil være styrende parameter for vurdering av

risiko og tiltak. En sammenstilling av analyseresultater er vist i Vedlegg A. Disse er

illustrert på figur 3 med fargekoder som tilsvarer tilstandsklasser slik de er angitt i

Veileder 2553/2009.

Vannprøvetaking i 2014 og 2015 viser en lav spredning av bly og kobber fra området.

Figur 3 viser en oversikt over alle prøvepunkter, visualisert med fargekoder som viser

tilstandsklasser iht. veileder 2553/2009. En mer detaljert beskrivelse er gitt i

kartleggingsrapportene til Forsvarsbygg (2014 og 2015) og notat fra COWI AS (2016).



Figur 3. Kart som viser prøvepunkter og forurensningsgrad.

1.3 Fremtidig arealbruk

Området brukt som leirduebane og 100–600 m bane er tenkt brukt som parkeringsplass,

fritidsbebyggelse, skitrekk, parkstruktur og trafikk areal. 100–300 m-banen er planlagt til

fritidsbebyggelse og grøntareal.



2 Risikovurdering

Risikovurderingen er gjennomført for å beregne hvilke forurensingsnivåer som kan

aksepteres uten at det medfører en helse- eller spredningsrisiko (miljørisiko) ved aktuelt

arealbruk. Nivået av forurensning som gjennom risikovurderingen er ansett som

akseptabelt, blir betegnet som akseptverdier. Det kan være ulike akseptverdier innenfor

samme planområde avhengig av arealbruk.

Med planlagt arealbruk vil det ut fra dagens kunnskap være helserisiko som er styrende

for å fastsette akseptverdier. Saneringstiltak bør dimensjoneres etter planlagt arealbruk

og akseptverdier beregnet i risikovurderingen.

En stedsspesifikk helsebasert risikovurdering hensyntar lokale naturforhold og reelt

eksponeringsnivå (oppholdstid for mennesker på lokaliteten).

2.1 Kilde og arealanalyse

Aktiviteter fra bruk av skytebanene er eneste kilde til de påviste forurensningene.

Arealene består av torv og myr samt skogsområder. Tykt morenelag med sand og grus

finnes i sørenden av 100–300 m-banen, men det er hovedsakelig myr og torv som

dominerer. Arealene anses ikke som spesielt attraktive turområder om sommeren. Deler

av området blir derimot brukt som skiløyper vinterstid. Det er ikke registrert viktige

biotoper eller rødlistede arter i området. Området anses ikke å representere viktige

verdier mht. dyreliv.

2.2 Miljømål og akseptverdier/kriterier

Risikovurderingen har som overordnet målsetting å tilfredsstille følgende overordnede

mål:

Med utgangspunkt i planlagt arealbruk skal utbyggingen ivareta akseptabel risiko

knytte til menneskelig aktivitet og helserisiko.

Følgende miljømål er definert:

Miljømål 1: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv eller annen menneskelig

aktivitet i området hvor skyteaktivitet har forekommet.

Miljømål 2: Det skal legges til rette for en gjennomføring av utbyggingen slik at den

begrenser risiko knyttet til spredning av forurensning via vann og forurensede

jordmasser.

Siden det kun er skyteaktivitet som har forårsaket forurensning, er akseptverdier

begrenset til bly, kobber, sink og antimon.

Vanligvis brukes tilstandsklasser angitt i veileder 2553/2009 for å bestemme

akseptverdier for ulike arealbrukskategorier. Siden veilederen ikke er tilpasset arealbruk

og eksponeringstider for den aktuelle utbyggingen, er det relevant å gjennomføre

stedsspesifikke risikovurderinger knyttet til arealbruk og eksponeringstider som anses



som realistiske etter utbygging. Siden prosjektet angår fritidsbebyggelse, vil

eksponeringstider være kortere enn de som er forutsatt i 2553/2009 for boligområder.

Veilederen har også angitt at den ikke omfatter fritidsbebyggelse og heller ikke denne

type fritidsområder. FFIs veileder (november 2010) for avhending av skytebaner har

inkludert "friluftsområder", men har forutsatt eksponeringstider som er ansett høyere enn

det som er realistisk for utbyggingen på Geilo.

For å beregne akseptverdier for helserisiko er derfor også beregningsverktøyet i

Miljødirektoratets veileder 99:01 (SFT, 1999) benyttet. Denne modellen differensierer

ikke på toppmasser og dypereliggende masser, mens dette gjøres i veileder 2553/2009

og FFIs veileder. Der dette er relevant for risikovurderingen, er veileder 2553/2009 også

benytte i vurderingen.

Detaljer som viser risikovurdering iht. veileder 99:01 er vist i Vedlegg B.

Tabell 1 viser helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn for de aktuelle metallene

slik de er gitt i veileder 2553/2009. I denne sammenheng er "farlig avfall" definert som

masser med verdier som overskrider TKL 5.

Tabell 1. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Konsentrasjoner i mg/kg TS.

TKL

Stoff 1.

Meget

god

2. God

3. Moderat

4. Dårlig

5. Svært dårlig

Farlig avfall

Bly (Pb) <60 60-100 100-300 300-700

700-2500 >2500

Kobber (Cu) <100 100-200

200-1000 1000-8500

8500-25000 >25000

Sink (Zn) <200 200-500

500-1000 1000-5000

5000-25000 >25000

2.3 Eksponeringsanalyse

2.3.1 Miljømål 1: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv eller annen menneskelig aktivitet i området hvor skyteaktivitet har forekommet.

På grunnlag av de ulike planlagte arealbrukskategorier er det utarbeidet akseptverdier for

ulike arealbrukskategori. Arealbrukskategoriene er tilpasset de betegnelser som er

anvendt i veileder 2553/2009. I veilederen er det samme krav til tilstandsklasse (TKL)

for "boligbebyggelse, grøntstruktur og park". Parkeringsplasser har noe strengere krav til

toppjord enn trafikkarealer, mens det er samme krav til dypereliggende jord.

Sammenheng mellom planlagt arealbruk og tilstandsklasser i ulike dyp er vist i tabell 2.

Følgende arealbrukskategorier er derfor ansett som relevante å vurdere særskilt i

risikovurderingen:

Fritidsbebyggelse/grøntstruktur rundt fritidsbebyggelse Parkeringsareal/gangvei/forretninger/næring Trafikkareal/kjørevei|

Friluftsområder



En grov illustrasjon av de ulike arealbruk innenfor det forurensende området er vist på figur 4.

Figur 4. Forurenset område (svart linje) og planlagt arealbruk. Prikket linje viser

området for planlagt utsprengning.



Tabell 2. Sammenheng mellom arealbrukskategorier tilstandsklasser for toppjord og dypereliggende

masser slik de er definert i veileder 2553/2009. Tilstandsklasser for friluftsområder etter FFI-

veileder, 2010.

Regulert/ planlagt arealbruk

Tilstandsklasse

(TKL) i toppjord

(< 1m)

Tilstandsklasse (TKL) i

dypereliggende jord

(> 1m)

Fritidsbebyggelse/ grøntstruktur rundt

fritidsbebyggelse TKL 2 eller lavere TKL 3 eller lavere

Parkeringsareal/gangvei/forretninger/næring TKL 3 eller lavere

TKL 3 eller lavere

TKL 4 Forutsatt at det

gjennomføres en

risikovurdering som viser

at det ikke er risiko for

spredning


gjennomføres en



helse og spredning

Trafikkareal/kjørevei

TKL 3 eller lavere

TKL 4 Forutsatt at

det gjennomføres

en risikovurdering

som viser at det

ikke er risiko

spredning

TKL 3 eller lavere


gjennomføres en



spredning


gjennomføres en



helse og spredning

Friluftsområder

TKL 3 eller lavere

TKL 4 Forutsatt at

det gjennomføres

en risikovurdering

som viser at det

ikke er risiko

spredning

TKL 5 Forutsatt at

det gjennomføres

en risikovurdering

som viser at det

ikke er risiko for

helse og spredning

TKL 3 eller lavere


gjennomføres en


at det ikke er risiko

spredning


gjennomføres en



helse og spredning

Fritidsbebyggelse/grøntstruktur rundt fritidsbebyggelse

Deler av 100–300 m-banen og 10–600 m-banen ligger på arealer som er planlagt

anvendt som fritidsbebyggelse. I veileder 2553/2009 er ikke fritidsbebyggelse definert

under de aktuelle arealbrukskategoriene. Vi har imidlertid tatt utgangspunkt i at

fritidsbebyggelse kan sammenlignes med arealbrukskategori "Boligområder" i 2553/2009,

men, siden eksponering vil være lavere for fritidsbebyggelse enn for helårsboliger, at

justering av akseptverdier kan gjøres ved å benytte risikomodellen i veileder 99:01.

Benyttelse av bygningen vil være begrenset til ferietider og helgebesøk. I risikomodellen



er det forutsatt at området benyttes slik at samme person blir eksponert gjennomsnittlig

90 ganger i sesongen når arealet ikke er tildekket av snø, og at personen hver gang

oppholder seg 8 timer på området. Eksponering vil ikke skje gjennom konsum av

grunnvann eller grønnsaker fra området.

Beregning av akseptverdier for helserisiko er vist i tabell 3.

Tabell 3. Beregnede akseptverdier for helserisiko iht. Veileder 99:01 (verdier i mg/kg TS).

Bly Kobber Sink

399 16211 72575

Beregningen viser at det er bly som er dimensjonerende for akseptverdien. Verdien

tilsvarer det nedre området i TKL 4 i veileder 2553/2009. Verdien beregnet for sink og

kobber er så høye at de representere farlig avfall, noe som anses som uakseptabelt. Hvis

akseptverdi skal defineres iht. tilstandsklasser, er det ansett som rimelig at disse settes til

TKL 3 i toppjord og TKL 4 i dypereliggende masser.

Tabell 4. Anbefalte akseptverdier for helserisiko for arealer med fritidsbebyggelse og grøntstruktur

rundt fritidsbebyggelse (verdier i mg/kg TS).

Dybde Bly Kobber Sink

<1m 300 1000 1000

>1m 700 8500 5000

Parkeringsarealer/gangvei/forretninger/næring

Deler av leirduebanen og 100–600 m-skytebanen ligger på arealer som er planlagt

benyttet som parkeringsareal. Parkeringsarealer inngår som en del av

arealbrukskategorien "sentrumsområder, kontor og forretninger" i veileder 2553/2009. I

denne veilederen tillates TKL 3 i toppjord, mens TKL 4 og 5 kan godtas i dypereliggende

jord forutsatt at en risikovurdering viser akseptabel risiko for spredning (miljø). For TKLn

5 vil, i tillegg til spredningsrisiko, også risiko knyttet til helse måtte være akseptabel.

Områdene vil ha tett dekke, og det kan vanskelig sees at det skal være en fare for

eksponering av brukere av områdene. Et alternativ er dessuten å heve terrenget med

oppfylling av stedegne masser.

Akseptverdier er beregnet med forutsetning at det ikke vil være tett dekke eller oppfylling

av området med renere masser. Beregnede akseptverdier må derfor betraktes som

konservative og med god margin i forhold til reell sprednings- og helserisiko.

Ved bruk av risikomodellen i veileder 99.01 er det forutsatt at området benyttes av

samme person som blir eksponert gjennomsnittlig 85 ganger i perioden når arealene ikke

er tildekket med snø, og at det skjer gjennomsnittlig 0,5 t pr. dag.




Tabell 5. Beregnede modellerte akseptverdier for helserisiko iht. Veileder 99:01 (verdier i mg/kg TS).

Bly Kobber Sink

754089 6,61E+09 3,97E+09

Beregningen viser at helserisiko knyttet til bruk av parkeringsarealer og gangveier er

ubetydelig, selv uten tett dekke eller oppfylling med rene masser.

Iht. veileder 2553/2009 aksepteres det derimot ikke konsentrasjoner av bly over 2500

mg/kg, dvs. som er definert som "farlig avfall". Hvis akseptverdi skal defineres iht.

Tilstandsklasser, er det ansett som rimelig at disse settes til TKL 5 både i toppjord og i

dypereliggende masser.

Tabell 6. Anbefalte akseptverdier for helserisiko for arealer med parkeringsarealer/

gangveier/forretning/næring (verdier i mg/kg TS).


<1m 2500 25000 25000

>1m 2500 25000 25000

Trafikkarealer/kjørevei

Trafikkarealer inngår som egen arealbrukskategori i veileder 2553/2009. I denne

veilederen tillates TKL 3 i toppjord, eventuelt 4 hvis risiko knyttet til spredning kan

aksepteres. TKL 4 og 5 kan godtas i dypereliggende jord avhengig av at en

risikovurdering viser at dette er akseptabelt. For TKL 5 må, i tillegg til spredningsrisiko,

også risiko knyttet til helse være akseptabel. Helserisiko vil kunne reduseres hvis

arealene får tett dekke eller ved at terrenget heves med oppfylling av masser som

tilfredsstiller akseptverdiene.

Akseptverdier er beregnet med forutsetning at det ikke vil være tett dekke eller oppfylling

av området med renere masser.

Ved bruk av risikomodellen i veileder 99:01 er det forutsatt at eksponeringstiden er den

samme som for parkeringsarealer, dvs. at området benyttes av samme person som blir

eksponert gjennomsnittlig 85 ganger i perioden når arealene ikke er tildekket med snø,

og at det skjer gjennomsnittlig 0,5 t pr. dag.




Tabell 7. Beregnede akseptverdier for helserisiko iht. Veileder 99:01 (verdier i mg/kg TS).

Bly Kobber Sink

754089 6,61E+09 3,97E+09

Beregningen viser at helserisiko knyttet til bruk av trafikkarealer er ubetydelig, selv uten

tett dekke eller oppfylling med rene masser.

Iht. veileder 2553/2009 aksepteres det derimot ikke konsentrasjoner av bly over 2500

mg/kg, dvs. som er definert som "farlig avfall". Hvis akseptverdi skal defineres iht.

tilstandsklasser, er det ansett som rimelig at disse settes til TKL 5 både i toppjord og i

dypereliggende masser.

Tabell 8. Anbefalte akseptverdier for helserisiko for arealer med trafikkarealer/kjørevei (verdier i

mg/kg TS).


<1m 2500 25000 25000

>1m 2500 25000 25000

Friluftsområder

I FFIs veileder er friluftsområder vurdert på samme måte som trafikkarealer, bortsett fra

at det TKL 5 kan aksepteres også i dypereliggende masser etter en risikovurdering av

helse og spredning. Eksponering er vurdert å kunne sammenlignes med de forutsetninger

som er gjort for forretninger og næring. Akseptverdien blir derfor de samme som for

denne kategorien arealbruk.

Tabell 9. Anbefalte akseptverdier for helserisiko for arealer med friluftsområder (verdier i mg/kg TS).


<1m 2500 25000 25000

>1m 2500 25000 25000

2.4 Miljøanalyse

I denne situasjonen er det avklart at området skal bebygges. Det vil derfor være inngrep i

naturmiljøet uavhengig av grunnforurensningen på området. Hensynet til miljø er derfor

ikke relevant i en vurdering av hvilken risiko forurensningene har for det eksisterende

biologiske mangfold. Miljørisiko er i dette tilfelle begrenset til en potensiell

forurensningsspredning fra området.



2.5 Spredningsanalyse

2.5.1 Miljømål 2: Det skal legges til rette for en gjennomføring av utbyggingen slik at den begrenser risiko knyttet til

spredning av forurensning via vann og forurensede jordmasser.

Eksisterende situasjon

Den nedre delen av skytebaneområdet ligger i forholdsvis flatt terreng med liten helning

mort nord. Siden forurensingene ligger i overflaten vil avrenning fra skytebanen

hovedsakelig skje til bekk som renner gjennom baneløpet og spres videre til Veslefjorden

via Usteåne før den munner ut i Hallingdalselva ned resipient Krøderen. Det er ca. 270 m

fra standplass ved 100-300 m banen til Veslefjorden. Usteåne har flere påvirkninger

knyttet til forurensning som ukontrollerte utslipp fra renseanlegg, avløp fra spredt

bebyggelse. Usteåne er fiskeførende.

Det er ingen forekomster av overflatevann lokalisert ved skytebaneområdet. Bekken ned

til Veslefjorden er ikke ansett å ha spesiell miljøverdi og er kun et mindre bekkeløp. Det

er ikke registrert drikkevannsbrønner i skytebaneområdet eller nedstrøms dette. Uttak av

grunnvann til drikkevann er ikke aktuelt. Det er ingen fiskelokaliteter eller fiskeinteresser

i selve området hvor banen er lokalisert. Det kan således konkluderes med at det ikke er

spesielt sårbare områder som kan knyttet til spredning av forurensninger fra

skytebanene.

Vannforskriften har satt miljøkvalitetsstandarder i vann. For ferskvann er et årlig

gjennomsnitt for bly og blyforbindelser satt til 1,2 µg/l, målt som biotilgjengelig

konsentrasjon. Denne verdien er ikke uten videre relevant for bekken ut fra skytebanene

på Geilo, men kan allikevel tas som utgangspunkt for å vurdere spredningsrisiko.

Vannprøver tatt i 2014 og 2015 påviste lave konsentrasjoner av bly. Det var ingen av

prøvene som overskred standarden for bly. Blykonsentrasjonen i rennende vann varierte

mellom <0,2-0,94 µg/l. Analysene har vist at kobberkonsentrasjonene ligger mellom

0,71-2,4 µg/l.

Store deler av terrenget utgjøres av myr, noe som kan fungere som en buffer mot

spredning av partikulær forurensning og binder metallene til organisk materiale. Bekken

ned til Vetlefjorden er liten og representere ikke en sårbar resipient. I Veslefjorden er det

en betydelig fortynning, slik at påvirkningen fra skytebaneområdet ikke vil være målbar.

Det er således ansett at den eksisterende avrenning fra skytebanene ikke utgjør en

uakseptabel risiko for resipientsystemet.

Under og etter utbygging

Ved inngrep i området kan det ikke sees bort fra at dette vil kunne mobilisere

forurensninger og føre til en noe økt spredning, spesielt ved inngrep i myrområdene. For

å redusere fare for økt spredning bør masser som skal omdisponeres plasseres slik at de



ikke vil ligge i grunnvannssonen. I sanerings- og utbyggingsfasen kan det være aktuelt

med forebyggende tiltak kombinert med overvåkning av vannkvaliteten i bekken, samt

utarbeide en beredskapsplan hvis det skulle skje uakseptabel endring i spredning over tid.

Etter at tiltaket er gjennomført vil det kunne ta tid før avrenningen stabiliserer seg.

Eventuell overvåking i en periode etter gjennomført tiltak kan derfor være aktuelt.

Hvis masser skulle i klasse 4 eller 5 skulle ligge dypere enn 1 m, er det ansett som lite

sannsynlig at dette vil kunne medføre en uakseptabel spredning. De lave

konsentrasjonene som er målt i bekken tilsier at selv en grense på 1,2 µg Pb/l vil kunne

overholdes som en årlig gjennomsnittsverdi.

Med bakgrunn i resipientsystemets lave sårbarhet, anses det ut fra en risikobetraktning

heller ikke som problematisk om det i en periode skulle forekomme en viss overskridelse

av 1,2 µg Pb/l i bekken.

Risikovurdering har konkludert med at masser i TKL 4 og 5, og som skulle bli liggende

dypere enn 1 m, ikke vil innebære en helserisiko.

2.6 Oppsummering risikovurderinger

Resultatet av undersøkelsene sammenholdt med risikovurderingen viser at det er

konsentrasjonen av bly som vil være dimensjonerende for tiltak på Geilo skytebaner. Det

skal presiseres at det i de beregnete akseptverdiene ikke er tatt hensyn til spesielle tiltak

som vil redusere faren for eksponering, som tildekking av rene eller mindre forurensede

masser.

For å beregne helserisiko ved planlagt arealbruk er det anvendt beregningsmodellen i

Miljødirektoratets veileder 99:01 i kombinasjon med veileder 2553/2009.

Spredningsrisiko ved dagens arealbruk er ansett som akseptabel. Spredningsrisiko knyttet

til gjennomføring og etterbruk anses også som akseptabel, men det kan være aktuelt

med en overvåking av vannkvaliteten i anleggsperioden og i en periode etter at

utbyggingen er ferdig.

Tabell 10 viser en oppsummering av akseptverdier for de ulike arealbrukskategorier.

Tabell 10. Oppsummering av akseptverdier for de ulike arealbrukskategorier.

Arealbruk Dybde Bly Kobber Sink

Fritidsbebyggelse/grøntstruktur rundt

fritidsbebyggelse <1 m 300 1000 1000

>1m 700 8500 5000

Parkeringsarealer/gangvei/forretning/

næring < 1m 2500 25000 25000

>1m 2500 25000 25000

Trafikkarealer/kjørevei <1m 2500 25000 25000

>1m 2500 25000 25000

Friluftsområder

<1m 2500 25000 25000

>1m 2500 25000 25000



3 Vurdering av risikoreduserende tiltak

Det er lagt som et premiss at alle maser som overskrider TKL 5, og som er forutsatt å

være farlig avfall, skal fjernes og leveres eksternt mottak. Tiltakene som er beskrevet

under gjelder derfor kun masser i TKL 4 og 5.

Det er vurdert følgende tiltak for å redusere risiko:

1. Fjerne all forurenset masse som ikke tilfredsstiller akseptverdiene og transportere

disse til godkjent eksternt mottak.

2. Tildekke områder helt eller delvis hvor forurensninger som overskrider

akseptverdiene i toppjord.

3. Omdisponere masser internt på området slik at masser benyttes på arealer med

et arealbruk tilpasset akseptverdiene. Forurenset overskuddsmasse som brukes til

oppfylling av fjellgrop hvor det er vært uttak av stein for bruk i utbygging av

området.

Risikovurderingen har vist at det aksepteres masser i TKL 4 og 5 for alle

arealbrukskategorier bortsett fra det som er kalt fritidsbeboliger og grøntarealer rundt

fritidsbebyggelse.

TKL3-masser som eventuelt skal fjernes kan brukes hvor som helst på området, men ikke

der det fra før er masser i TKL1 og 2. TKL2-masser anses å kunne brukes fritt på

området, men ikke der det fra før er TKL1.

3.1 Fjerne all forurenset masse som ikke tilfredsstiller akseptverdiene og transportere disse til godkjent eksternt mottak

Dette innebærer at alle masse i tilstandsklass 4 og 5 fra arealer der disse ikke kan ligge

må kjøres til eksternt mottak. Dette vil være masser fra områder hvor det er planlagt

fritidsbebyggelse og grøntstruktur rundt fritidsbebyggelse.

Denne løsningen vil kostnadsmessig være ugunstig, men miljømessig god.

3.2 Tildekke områder helt eller delvis med renere masser der forurensninger overskrider akseptverdiene i toppjord

Dette kan være aktuelt for de områder der dypereliggende masser (<1m) tilfredsstiller

akseptverdiene, men ikke for toppjord (>1m). Løsningen er da oppfylling og

terrengheving minst 1 m med stedegne masser som tilfredsstiller akseptverdiene i

toppjord. Alternativt kan eksterne masser benyttes, men disse må da tilfredsstille TKL1.

Miljømessig vil løsningen være forsvarlig og tilfredsstille kravet i kapittel 2.



3.3 Omdisponering av masser internt på området

3.3.1 Omdisponering internt på ulike arealtyper

Dette innebærer at forurenset masse som må fjernes fra noen arealer kan benyttes på

andre arealer hvor den forurensede massenes tilstandsklasse aksepteres.

Det kan være aktuelt å benytte masser med TKL 3 og TKL4 på arealer med arealbruk

hvor det tillates TKL3, TKL4 og TKL5. Et eksempel er parkeringsområdet hvor det kan

benyttes masser i TKL3-TKL5 for oppfylling etter at massene som er karakterisert som

farlig avfall er fjernet.

Alternativet er kostnadsmessig gunstig sammenlignet med å transportere masser til

eksternt mottak, og anses som miljømessig akseptabelt og oppfylle kravet i kap. 2.

3.3.2 Omdisponering internt av masser i fjellgrop

Utbygger planlegger å ta ut stein fra fjellparti som ligger innenfor området som er

påvirket av skyteaktiviteten. Dette vil resultere i en grop på ca. 40 000 m³ der stein er

sprengt ut. Det vil bygges en skikulvert for vei under en alpintrase i området som vil ta

en betydelig del av volumet. Etter utbygging skal resterende volum etter at kulvert er lagt

fylles opp og området planeres. Det er ønskelig at for dette formålet kan bruke forurenset

masse som det ikke er hensiktsmessig å omdisponere på andre arealer. Det skal

presiseres at dette ikke gjelder masser som kan karakteriseres som farlig avfall.

Den forurensede massen kan f.eks. deles etter TKL 4 og 5 og legges på hver side av den

gjennomløpende skikulverten, som kan fungere som en avskjærende barriere. På den

måten har man i ettertid kontroll på hvor de to massekategoriene er plassert, dersom

utvidete tiltak skulle bli nødvendig. Massene plasseres dypere enn 1,0 m under fremtidig

terreng.

Før massene legges inn kan det være aktuelt med etablering av en spredningshindrende

bunn- og sidetetting i fjellgropa. Dette kan bestå av enten en tett membran, tette masser

eller helst et absorberende materiale. En effektivt løsning for å fange opp metaller i

vannfase, kan være et lag av kalkholdig vasket steinmel (0-4 mm).

Det kan ikke sees bort fra at massene vil kunne komme i kontakt med grunnvann, noe

som kan medføre en viss spredning av metaller til omgivelsene. Selv om slik spredning

antas å være svært begrenset, vil det likevel bli vurdert å etablere tiltak mot inntrengning

av vann, dvs. både grunnvann og infiltrasjon via nedbør. Vi anser ikke at det vil bli behov

for en fullstendig tetning som isolerer de forurensede massene fra omgivelsene.

Inntrengning av grunnvann kan effektivt hindres ved å samle og lede en eventuell

grunnvannstrøm utenom fjellgropa, f.eks. langs skikulverten og ut i terreng. Infiltrasjon

kan hindres ved at forurenset masse i fjellgropa overlagres med en horisontal barriere,

ikke nødvendigvis en tett membran, men et absorberende og/eller pH-regulerende

materiale (kalk, torv, olivin o.l.). Det kan vurderes å etablere en multi-funksjonell

overlagring som reduserer infiltrasjon av vann, hindrer utlekking og transport og binder

mobiliserte forurensninger.



Som toppmasse i fjellgropa bør det benyttes masser som binder fuktighet og gir gode

vekstegenskaper (slamkompost, vermikulitt osv.). Etter oppfylling vil toppmassene

tilfredsstille akseptverdiene for helserisiko ved etterbruk av området som friluftsområde.

Et ytterligere tiltak vil kunne være en tidsbegrenset overvåking av spredning gjennom

grunnvannet. Dette kan gjennomføres ved implementering av 1–3 strategiske

miljøbrønner i fjellgropa.

Figur 5 viser er enkel skisse som illustrerer gropa med kulvert og hvordan masser kan

legges inn, drenering og miljøbrønner etableres.

Figur 5. Skjematisk utforming av fjellgrop for omplassering av forurenset masse.

TKL 4

TKL 5



3.4 Sammenstilling av vurderinger

Tabell 11 vise en kvalitativ vurdering av hvordan de ulike alternativ har for miljø, økonomi

og gjenbruksverdi. Gjenbruksverdi er vurdert som nytten av at massene kan anvendes

som en ressurs for utbyggingen av området.

Alternativ Miljø Økonomi Gjenbruksverdi

Transport til eksternt

mottak av masse i

TKL4 og 5

++ - -

Tildekking på stedet + + 0

Omdisponere internt

på andre arealer + + +

Redeponering internt i

fjellgrop + ++? ++



4 Tiltaksplan

Resultatene fra kartleggingen viser grunnen på områder er forurenset, og at det er

overskridelser av akseptverdier som har fremkommet i risikovurderingen. Det er derfor

påkrevet å utarbeide en tiltaksplan som beskriver hvordan massen kan fjernes eller

disponeres slik at risiko er akseptabel for arealbruken på området. Som vist i

risikovurderingen vil kravet til opprydding kunne variere med arealbruken.

For å ivareta kravet til risiko er det lagt til grunn følgende prinsipielle løsninger:

Alle masser som overskrider TKL 5 skal fjernes og leveres til eksternt mottak.

Masser som er forurenset i klasse 2-5 kan gjenbrukes og disponeres innenfor

området på arealer hvor risikovurdering har vist at dette er akseptabelt. Dette

betyr i praksis at massene må tilfredsstille akseptverdiene i tabell 10 for ulike

arealbrukskategorier.

Der akseptverdien i toppmasser er overskredet, vil disse kunne tildekkes med

mindre forurenset masse forutsatt at nye toppmasser har en mektighet på mist 1

m, og både nye toppmasser og underliggende masser tilfredsstiller

akseptverdiene i tabell 10.

Masser til og med TKL5 kan gjenbrukes i utsprengt fjellgrop hvor det skal tas ut

stein for bruk i utviklingen av området.

4.1 Tiltaksområder

4.1.1 Skivevoll og kulefang (100–300 m-bane)

Arealet hvor 100–300 m skivevoll og kulefang ligger er avsatt til fritidsbebyggelse.

Kulefang er forurenset med bly i TKL 5 og høyere (farlig avfall). Det er påvist farlig avfall

ned til 1 m i 100 m kulefang og til 20 cm i 300 m kulefang. På 20–50 cm dyp lå massene i

klasse 4, mens på 1 m dyp ble påvist TKL 5. Dette kan tyde på at vollen har blitt

overdekket med nyere masser.

Nivået i skivevollen er ansett som akseptabelt.

Masser i kulefang må fjernes og eventuelt sorters slik at masser i klasse 5 blir levert til

eksternt mottak, og arealene for øvrig må rehabiliteres slik at de tilfredsstiller

akseptverdiene for aktuelt arealbruk.

4.1.2 Skivevoll (100–600 m bane)

Arealene på 100–600 m-banen er avsatt til ulike arealformål som grøntarealer,

parkarealer, trafikkareal og fritidsbebyggelse. Undersøkelsen har vist at skivevoll 300 m

er forurenset av bly og overskrider 300 mg/kg. Nærmere sortering av masser i vollen må

gjøres under saneringen.



Forurensningen på de andre skivevollene er ansett som akseptabel. Tiltak er imidlertid

nødvendig hvis det uansett skal gjennomføres gravearbeid i disse.

4.1.3 Leirduebane

Arealet er avsatt til parkeringsplass og grøntbelte mellom trafikkarealer. Kartleggingen

har vist bly i TKL 5 og høyere foran standplass for leirdueskyting mot øst, og i sektor på

ca. 150–200 m mot sør-øst. På arealet som er planlagt til parkeringsplass er det påvist

konsentrasjoner som tilsvarer farlig avfall. Disse massene må fjernes og leveres ekstern

mottak. Øvrige masser kan disponeres innenfor området så lenge kravene til

akseptverdier i tabell 9 blir overholdt.

4.1.4 Baneløp (100-300 m og 100-600 m bane)

For 100–300 m-banen ligger forurensningen over 300 mg/kg i store deler av baneløpet.

Dette gjelder spesielt områder i baneløpet hvor det har stått selvanviser, forhøyninger i

terrenget og områder med en del stein i terrenget. Forurensningen er påvist i de øvre 15–

20 cm.

4.2 Oppgraving av masser

Før gravearbeidet starter opp må det foretas oppmerking i felt av områdene som

omfattes av tiltaket. Dette vil kreve en mer nøyaktig kartlegging og oppmåling i

forbindelse med tiltaket. Det bør utarbeides kart som klart viser områder med ulike

Tilstandsklasser knyttet til planlagt arealbruk. Det vil være aktuelt med noe sortering

under oppgravingen, men det er forutsatt at kvalitet på massene er definert ut fra det

som er påvist i kartleggingen.

4.3 Massedisponering

Før arbeidene start opp må det utarbeides en massedisponeringsplan/marksikringsplan

som viser hvor forurenset masse må fjernes og hvor massene skal disponeres innenfor

området. Planen skal vise de ulike planlagte arealbrukskategorier med tilhørende

akseptverdier. Det skal også utarbeides en massebalanse med beregning av hvor store

mengder forurenset masse som må omdisponeres innenfor tiltaksområdet, inklusiv det

som skal fylles opp i fjellgropa.

Før det graves i masser som kan disponeres innenfor området, skal alle masser som

overskrider klasse 5 fjernes. Disse skal leveres til eksternt godkjent mottak for forurenset

masse.

Alle masser i klasse 2 og 3 kan ligge, eller de kan disponeres fritt innenfor området på

arealer i klasse 4 og 5.

Forsvarsbygg har anslått at minst 1200 m³ masser vil være farlig avfall med høy TOC.

Mengde masser som kan disponeres innenfor området vil først kunne vurderes etter at

det er utarbeidet en massedisponeringsplan. Basert på estimater fra Forsvarsbygg kan



det dreie seg om 10000–15000 m³. Mengden må beregnes mer nøyaktig i forbindelse

med utarbeidelse av en massedisponeringsplan.

4.4 Mellomlagring av masser

Det vil være behov for mellomlagring av masser. Dette gjelder både masser som skal

redisponeres på området og masser som skal transporteres ut av området. Det skal være

særskilte lagre for masser i TKL 4 (300–700 mg Pb/kg), TKL 5 (700–2500 mg Pb/kg) og

masser som overskrider TKL 5 (farlig avfall). Det vil dessuten være aktuelt å separere

masser med høy TOC-innhold som skal fraktes til eksternt mottak. Dette vil være

avhengig av krav fra mottaket.

Mellomlagrene skal konstrueres med fiberduk i bunnen som skiller massene fra

underliggende masser. For å redusere risiko for spredning skal massene være overdekket

ved langvarig nedbør. Rundt lagrene skal det i tillegg etableres en voll som fanger opp

eventuell forurenset vann.

4.5 Kontroll under tiltak

4.5.1 Kontroll av sanerte arealer

Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse.

Følgende trinn definerer kontrollen av sanerte arealer:

Masser som fjernes fra arealene forutsettes å være forurenset i samme TKL som

er påvist under kartleggingen. Ytterligere kartlegging av massene anses derfor

som unødvendig.

Etter avgraving av masser til det forutsatte dyp (20–30 cm) vil det avgravde

området kontrolleres (etterkontroll). Området deles i polygoner som hvert er ca.

25 m², og målingen gjøres på en blandprøve som består av 12 delprøver.

Etterkontrollen kan være basert på bruk av XRF-instrument. I de tilfeller der

måleresultatene anses som usikre for å oppnå god nok dokumentasjon, vil det bli

tatt prøver som sendes laboratorium for analyse.

Dersom arealet fortsatt ikke tilfredsstiller akseptverdiene, foreta ytterligere av

graving med etterfølgende kontroll med XRF. Dette gjentas helt til arealet

tilfredsstiller akseptverdiene. Det blir samtidig kontrollert at utstrekning av

arealet som saneres er tilstrekkelig.

Når området er ansett å tilfredsstille akseptverdiene, utføres en sluttkontroll. Det

blir da tatt ut prøver av polygoner som hver er ca. 100 m² (sluttkontroll). Som for

etterkontrollen skal hver prøve bestå av en blandprøve basert på 12 delprøver.

Prøvene sendes til laboratorium for analyse. Hvis analyseresultatene skulle vise at

arealene fortsatt overskrider akseptverdiene, vil det bli foretatt ytterligere

avgraving og ny sluttkontroll.



4.5.2 Tilførsel av dekkmasser

For områder der det er aktuelt å tildekke områdene med interne dekkmasser skal

dekkmassene kontrolleres slik det kan dokumenteres at de tilfredsstiller

akseptkravet i toppmasser (se tabell 10). Hvis masser skal hentes utenfra

området må disse tilfredsstille kravet til rene masser (TKL 1).

4.5.3 Kontroll av resipient

Tiltaksfasen

Det er ikke registrert sårbare vannresipienter ved baneområdene. Det skal allikevel være

en overvåking av bekker som kan bli påvirket av avrenning fra skytebanene. Dette vil

være spesielt viktig ved drenering/grøfting. Det skal derfor etableres tiltak som kan

redusere spredning til omgivelsene. Det er aktuelt å anlegge en fangdam/

sedimenteringsdam nedstrøms skytebanene som skal redusere utslipp av partikulært

stoff. Fangdammen kan også suppleres med siltgardin. Det skal være regelmessige

prøvetaking av resipienten, slik at det kan settes inn ytterligere tiltak hvis

konsentrasjonene skulle vise seg å være spesielt høye over lengre tid.

Etter tiltaksfasen

Selv om det er fjernet masser som er sterkt forurenset, kan det ikke sees bort fra at

avrenningen vil vise forhøyede konsentrasjoner i en periode etter at saneringen er

gjennomført. Et kan derfor være aktuelt å ha kontroll med dette ved at det i en periode

etter at tiltaket er ferdig tas prøver av resipienten. Normalt vil dette kunne dreie seg om

en periode på 2–3 år og at det tas prøver 2 ganger pr. år.

4.5.4 Beredskapsplan

Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan som omfatter tiltak og varslingsrutiner

ved uforutsette forurensninger i grunnen eller ved akutt fare for spredning. Det gjelder

også forurensninger som måtte oppstå fra uhell under saneringen.

4.6 Gjennomføring

Det foreligger ikke detaljert plan for gjennomføring av utbyggingen. Det er planlagt at

sanering av forurensete områder skal gjennomføres i 2017. Den videre fremdriften vil

avklares senere, men det kan bekreftes at de videre arbeider vil starte innen en periode

på 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent, slik det er forutsatt i §2-9 i kapittel 2 i

forurensningsforskriften.

4.7 Dokumentasjon

Det vil bli ført loggbok over alle avgravinger og lagring av masser på de ulike

mellomlagrene. Entreprenøren vil også føre oversikt over hvor massene blir disponert

innenfor området. Alle analyser fra sluttkontrollen skal foreligge og vil være

dokumentasjon som skal inngå i sluttrapporten til myndighetene.



Veiesedler eller annen dokumentasjon på mengde og type masser som er levert eksternt

mottak skal foreligge etter at tiltaket er gjennomført. Dette er dokumentasjon som skal

legges ved sluttrapporten.



5 Kilder Risikovurdering av forurenset grunn. SFT-veileder 99:01. TA-nummer 1629/99. 1999, 103 s. www.miljødirektoratet.no

Helsebaserte Tilstandsklasser for forurenset grunn, SFT-veileder TA2553/2009. Voie, Ø. m.fl. Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), 5. november 2010 (siste utgave).

http://www.miljødirektoratet.no/



6 Vedlegg Vedlegg A: Analyseresultater fra Geilo skytebane. 4 s. Se nedenfor. Vedlegg B: Risikomodellering iht. veileder 99:01. 3 s. Se nedenfor.

Vedlegg C: Geilo skytebane og Leirduebane, Hol kommune. Miljøkartlegging av forurenset grunn. Rapport 2014/641. Forsvarsbygg. 84 s. Se egen fil. Vedlegg D: Geilo skytebane og Leirduebane, Hol kommune. Supplerende miljøkartlegging av forurenset grunn. Rapport 2015/803. Forsvarsbygg (Vedlegg D). Supplerende prøvetaking på planlagt parkeringsareal ved Geilo skytebane. Notat. COWI

AS. 17.11.2106. 66 s. Se egen fil.

Vedlegg E: Supplerende prøvetaking på planlagt parkeringsareal ved Geilo skytebane. Notat. COWI AS. 17.11.2106. 14 s. Se egen fil.



Vedlegg A. Analyseresultater

Kartlegging utført av Forsvarsbygg



Kartlegging av planlagt parkeringsareal. Utført av COWI AS, 2016.



VEDLEGG B. Risikomodellering iht. veileder 99:01.

Risikoberegning: Fritidsbbebyggelse/grøntarealer rundt fritidsbebyggelse



Risikoberegning:

Parkeringsarealer/gangveier/forretning/næring/friluftsområder



Risikovurdering: Trafikkarealer/kjøreveier